Prop. 51 L (2010–2011)

Endringer i revisorloven og enkelte andre lover (unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper)

Til innholdsfortegnelse

5 Revisjonsplikt i andre nordiske land

5.1 Innledning

Både i Danmark, Sverige og Finland er det vedtatt lettelser i revisjonsplikten for små foretak. Lettelsene i de andre nordiske landene har sammenheng med disse landenes mål om å redusere de administrative byrdene for næringslivet med 25 pst. Unntakene fra revisjonsplikt i de nordiske landene bygger på relativt lave terskelverdier, men på grunn av strukturen i næringslivet er det likevel et stort antall aksjeselskaper som omfattes av fritakene for revisjonsplikt i disse landene. Danmark har nylig besluttet å øke terskelverdiene for balansesum og omsetning.

Også de fleste andre land i Europa har innført unntak fra revisjonsplikten for enkelte foretak. Det vises til NOU 2008:12 punkt 5.3.5 for en fremstilling av revisjonspliktreformen i Storbritannia og til punkt 5.3.6 for en fremstilling av revisjonsplikten i enkelte øvrige EU-land. Her nevnes det at terskelverdiene for revisjonsplikt ligger vesentlig høyere i de europeiske landene som utvalget har omtalt, enn det som er tilfellet i de nordiske landene.

5.2 Revisjonsplikten i Danmark

Den danske årsregnskapsloven ble endret ved lov 21. mars 2006 L 50. Ved denne endringen ble det innført en adgang for mindre selskaper som oppfyller visse krav, til å velge ikke å ha revisor. Den danske ordningen krever følgelig at selskaper som oppfyller kravene til unntak, og som ikke ønsker å bli revidert, aktivt fravelger revisor etter særlige prosedyrer.

Vilkåret for å kunne fravelge revisjon var at man i to påfølgende år ikke overskrider to av følgende kriterier:

  • Nettoomsetning: 3 millioner danske kroner

  • Balanse: 1,5 millioner danske kroner

  • Antall ansatte: 12 heltidsansatte

26. april 2010 la økonomi og erhvervsministeren frem lovforslag der terskelverdiene for balansesum og nettoomsetning ble foreslått hevet til henholdsvis 4 millioner og 8 millioner kroner. Lovforslaget ble vedtatt 1. juni 2010 og resulterte i «LOV nr 720 af 25/06/2010 om ændring af årsregnskabsloven og selskabsloven» Lovendringen innebærer at virksomheter vil kunne fravelge revisjon, hvis de ikke overskrider to av tre grenser i to etterfølgende følgende regnskapsår:

  • Nettoomsetning: 8 millioner DKK

  • Balansesum: 4 millioner DKK

  • Gjennomsnittlig antall heltidsansatte i løpet av regnskapsåret: 12

Endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2011.

Beslutningen om ikke å ha revisor må vedtas på selskapets ordinære generalforsamling, og generalforsamlingen kan kun fravelge revisjon for kommende regnskapsår. Det skal fremgå av ledelsespåtegningen i regnskapet at revisjonen er fravalgt for neste regnskapsår. I en årsrapport som ikke er revidert, skal ledelsen erklære at foretaket oppfyller betingelsene for ikke å bli revidert.

Ved dom eller enkeltvedtak fra offentlige myndigheter kan foretaket pålegges revisjonsplikt i en viss tid dersom foretaket overtrer selskaps-, regnskaps- eller skatte- og avgiftsrettslige regler, eller hvis det er vesentlige feil eller mangler i årsrapporten. Vedtak kan ikke påklages administrativt, men kan bringes inn for domstolene.

Enkelte foretakstyper er avskåret fra å fravelge revisor. Dette gjelder:

  • Næringsdrivende fond (tilsvarer norske næringsdrivende stiftelser)

  • «Holdingselskaper» med betydelig innflytelse over driftsmessige eller finansielle forhold i et annet regnskapspliktig selskap. Med betydelig innflytelse siktes til at holdingselskapet eier mer enn 20 pst. av selskapet.

Etter det opprinnelige unntaket var ca. 76 000 av 186 000 aksje- og anpartsselskaper ikke lenger revisjonspliktige (ca. 41 pst.). (Anpartsselskaper er en selskapsform med begrenset ansvar for eierne, særlig tilpasset mindre foretak). Ved å heve grensene forventes det at ytterligere 17.500 mindre virksomheter kan fravelge revisjon. Hevingen av terskelverdiene vil slik det er vurdert i lovforslaget lette virksomhetenes administrative omkostninger med 450 millioner kroner årlig.1

For en omtale av den danske reformen før tersklene ble hevet vises det til NOU 2008:12 punkt 5.3.2.

Evalueringen av det danske revisjonsfritaket

Forut for det danske lovforslaget om å heve terskelverdiene la Erhvervs- og Selskabsstyrelsen den 8. desember 2009 frem en evaluering av revisjonspliktfritaket i Danmark. Evalueringen tok for seg følgende temaer:

  • Oversikt over antallet virksomheter som har fravalgt revisjon

  • Virksomhetenes bruk av revisorer til andre oppgaver enn revisjon

  • Størrelsen av de faktiske besparelser ved lempning i revisjonsplikten

  • Overholdelse av kravene for unntak fra revisjonsplikt

  • Risikoen for dårligere regnskapskvalitet

  • Ulovlige aksjonærlån

  • Virksomheter som har blitt pålagt revisjon

  • Risikoen for tap av skatteproveny ved en utvidelse av ordningen for fritak fra revisjonsplikt

  • Ressursforbruk ved skattekontroll

  • Risikoen for økt økonomisk kriminalitet

Det danske revisjonsfritaket ble vedtatt i 2006, slik at første mulighet til å fravelge revisjon var fra og med regnskapsåret 2006. Evalueringen som omtales i det følgende er basert på de observasjoner som Erhvervs- og selkabsstyrelsen har gjort for regnskapsåret 2007. Ettersom evalueringen er foretatt relativt kort tid etter at revisjonsfritaket trådte i kraft, antar departementet at evalueringen ikke nødvendigvis fanger opp alle relevante utviklingstrekk som følge av revisjonsfritaket.

Evalueringen viste at 22,8 pst. av de selskapene som hadde mulighet til å fravelge revisjon for regnskapsåret 2007 benyttet seg av denne muligheten. Av det utvalg av selskaper som Erhvervs- og Selskabsstyrelsen har gått gjennom som hadde fravalgt revisjon, hadde 30,6 pst. likevel brukt revisor til enkelte andre oppgaver, for eksempel utarbeidelse av årsrapport. Samlet sett anslo Erhvervs- og Selskabsstyrelsen at besparelsene for de selskapene som hadde fravalgt revisjon i 2007 var på 155-160 millioner danske kroner. I evalueringen ble det også gjort stikkprøver av om de selskapene som faktisk hadde valgt bort revisjon, oppfylte betingelsene for dette. Konklusjonen var at de aller fleste oppfylte betingelsene, men at flere selskaper samtidig ikke hadde overholdt de mer formelle opplysningskravene som følger ved fravelgelse av revisjon. Erhvervs- og Selskabsstyrelsen foretok en undersøkelse av i hvilket omfang selskapene overholdt regnskapsregler, og det ble konkludert med at antallet feil i regnskapene var noe høyere for selskaper som hadde fravalgt revisjon, enn for selskaper som frivillig eller på grunn av plikt hadde fått sine regnskaper revidert. Det ble imidlertid opplyst at den oppgitte forskjellen i feilprosenter med hensyn til regeletterlevelse lå innenfor det statistiske usikkerhetsintervall. Når det gjelder effektene på skattekontroll, viste evalueringen at det er litt flere feil i selvangivelsen til selskaper der årsregnskapet ikke er revidert. Statsadvokaten for særlig økonomisk Kriminalitet i Danmark (SØK) har gått gjennom straffesaker behandlet av SØK for å identifisere straffesaker knyttet til selskaper som har fravalgt revisjon. SØKs undersøkelser viste at SØK ikke har hatt straffesaker som involverer selskaper som har fravalgt revisjon i denne perioden. Innenfor SØKs område har lempninger i revisjonsplikten i følge SØK ikke ført til økt økonomisk kriminalitet.

5.3 Revisjonsplikten i Sverige

14. april 2010 la det svenske Justisdepartementet frem en proposisjon der det foreslås å oppheve revisjonsplikten for små foretak (Prop. 2009/10:204). I proposisjonen er det foreslått at aksjeselskaper unntas fra revisjonsplikt dersom de ikke overskrider to av følgende terskelverdier:

  • Nettomsetning: 3 millioner SEK

  • Balansesum: 1,5 millioner SEK

  • 3 ansatte

Terskelverdiene er redusert vesentlig sammenlignet med det som var foreslått i SOU 2008: 32 om «Avskaffande av revisionsplikten för små företak», hvor det var foreslått en opphevelse av revisjonsplikten for alle foretak som oppfyller de maksimale kriteriene i EUs fjerde selskapsdirektiv.

21. juni 2010 besluttet Riksdagen å følge opp forslagene i proposisjonen (Riksdagsbeslutning: Protokoll 2009/10:141). Lovendringene trådte i kraft 1. november 2010.

I proposisjonen gis det en utførlig gjennomgang av antatte virkninger av reformen, det vises her til Prop. 2009/10:204 kapittel 13. Reformen vil etter forslaget omfatte ca. 250 000 svenske aksjeselskap. Dette er omtrent 70 pst. av alle aksjeselskaper i Sverige. Selskap som faller inn under kriteriene, vil, om de ønsker å avvikle sin revisjonsordning, aktivt måtte velge bort revisor. Utredningens forslag om å redusere den faste mandattiden for revisorer fra fire til ett år er fulgt opp i proposisjonen.

I proposisjonen er kostnaden ved revisjon for de aktive aksjeselskapene som omfattes av unntaket, anslått til 2,5 milliarder SEK. Revisjonskostnadene for hvilende aksjeselskaper anslås til 365 millioner SEK. Til sammen vil således forslaget innebære mulige kostnadsbesparelser på i underkant av 2,9 milliarder SEK. Det antas at en del selskaper vil bruke i alle fall deler av besparelsen på å engasjere en ekstern regnskapskonsulent.

Det uttales i proposisjonen at det er vanskelig å anslå hvor stor del av aksjeselskapene som omfattes av revisjonspliktunntaket som faktisk vil benytte seg av unntaket, men det anslås at rundt 40 pst. av de aktive foretakene vil velge bort revisjon. Det antas at andelen av hvilende selskaper som velger bort revisjon og andelen av nystiftede selskaper som velger bort revisjon vil være høyere. Det bemerkes også at det vil ta noen år før andelen selskaper uten revisor blir så stor. Regjeringen antar at reformen kan lede til økt konkurranse mellom ulike kategorier av rådgivere samtidig som den vil innebære totalt sett noe lavere etterspørsel etter ulike konsulenttjenester.

Når det gjelder konsekvensene for foretakets eiere pekes det i proposisjonen på at flertallet av de aksjeselskaper som kan velge bort revisjon kun har et fåtall eiere, og at i disse selskapene anses behovet for revisjon å være begrenset. Når det gjelder større selskaper, erkjennes det at fritak fra revisjonsplikt vil gi dårligere mulighet for innsyn for eiere som ikke har en bestemmende innflytelse i selskapet. Det foreslås imidlertid at en aksjeminoritet skal kunne beslutte at det skal brukes revisor, og dette vil til en viss grad redusere følgene for eiere i større selskaper.

Regjeringen antar at unntaket fra revisjonsplikt kan lede til at banker og andre kreditorer skjerper kravene til kredittvurdering og sikkerhetsstillelse for foretak uten revisor sammenlignet med reviderte foretak, men sier samtidig at omfanget av en slik praksis er vanskelig å bedømme. I denne sammenheng pekes det på at det også bør kunne tillegges vekt om selskapets regnskaper er satt opp av en revisor eller en autorisert regnskapsfører. Kreditorer har også mulighet til å stille revisjon som et vilkår for å yte lån.

Heller ikke for selskapenes ansatte antas innskrenkningene i revisjonsplikten å få nevneverdige konsekvenser. Det påpekes at mange av selskapene som kommer til å velge bort revisjon har få eller ingen ansatte, og i større selskaper kan annet regelverk til en viss grad ivareta behovet for innsyn i selskapet.

Når det gjelder konsekvensene for skatteinntektene, uttales det at det ikke er mulig å dra noen sikre konklusjoner om hvilken betydning et unntak fra revisjonsplikt vil ha. Ut fra at det berørte skattegrunnlaget er såpass stort og enhver svekkelse av regnskapenes kvalitet blant de aktuelle foretakene kan lede til et betydelig inntekstbortfall, påpeker regjeringen i proposisjonen at det her er grunn til å vise forsiktighet. Reformen beregnes samlet sett å redusere skatteinntektene fra aksjeselskaper og handelsbolag med 1,3 milliarder SEK per år. Effektene antas å være noe lavere innledningsvis da foretakene forventes å velge bort revisjon i gradvis økende utstrekning. For å bidra til finansieringen av tapte skatteinntekter foreslår regjeringen å øke eiendomsskatten for vannkraftverk samt å øke tinglysningsavgiften for juridiske personers erverv av fast eiendom og tomt.

Regjeringen foreslår at Skattverket i Sverige får nye virkemidler for å hindre uriktig skatteberegning. Det beregnes likevel at forslaget vil medføre en kostnadsøkning for Skattverket på 40 millioner SEK per år. Det antas videre at det kan tilkomme enkelte mindre kostnader for å håndtere de nye virkemidlene til Skattverket. Etter at de nye reglene har vært i kraft en tid anbefaler regjeringen at det gjøres en vurdering av om den nye situasjonen foranlediger noen særlige satsningsområder for Skatteverket, noe som igjen kan føre til at Skatteverket har behov for ytterligere tilførsel av midler.

I proposisjonen slås det også fast at revisjonsplikten har en viss effekt for å motvirke økonomisk kriminalitet som begås med aksjeselskaper som redskap, men det sies samtidig at det ikke er mulig å forutse med sikkerhet hvor stor denne effekten er. På bakgrunn av hva som er kommet frem i Erhvervs- og Selskabsstyrelsens evaluering av den danske ordningen antas det at effekten av revisjonsplikt for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet ikke er av vesentlig betydning.

Når det gjelder konsekvensene for revisorene og regnskapsførerne, uttaler regjeringen at lovforslaget utvilsomt vil føre til et betydelig bortfall av bruttoinntekter for revisjonsbransjen som helhet. Det er usikkert i hvilken grad aksjeselskaper som velger bort revisjon vil komme til å kjøpe andre tjenester fra revisjonsfirmaene, men det antas at reformen vil gi en økt etterspørsel etter nye typer av granskningstjenester, og at dette for revisorene til en viss grad kan kompensere for bortfall av revisjonsklienter. Det antas videre at antallet kvalifiserte revisorer trolig vil gå ned som følge av forslaget, og at reformen i størst grad vil ramme små revisjonsselskaper med inntekter fra små revisjonsklienter. For regnskapsførere og andre typer konsulenter innebærer forslaget større muligheter for å konkurrere med revisjonsbransjen fordi de selskapene som velger bort revisjon, i en del tilfeller vil stå uten ekstern rådgiver i spørsmål om for eksempel regnskaps- og skatteregler. Dette er en tjeneste som kan tilbys av andre enn revisorer. Det kommer trolig til å bli økt konkurranse innen disse bransjene, og det ventes at reformen vil lede til omstruktureringer.

Den svenske regjeringen har, i likhet med den danske og finske, som mål å redusere selskapenes administrative byrder med 25 pst. Målsetningen skal nås innen utgangen av 2010. I denne forbindelse er det nedsatt flere utredninger som skal vurdere regelverket for næringsdrivende.

For mer om gjeldende rett i Sverige på tidspunktet da utredningen ble lagt frem, og for mer om forslaget og antatte virkninger av reformen slik den er foreslått i utredningen vises det til NOU 2008: 12 punkt 5.3.4.

5.4 Revisjonsplikten i Finland

Som et resultat av den finske reformprosessen ble revisjonsplikten opphevet der ikke mer enn ett av de følgende vilkår er overskredet verken i det sist avsluttede eller det nest siste regnskapsåret (Revisjonslag 13.4.2007/456):

  • Omsetning: 200.000 EUR

  • Balansesum: 100.000 EUR

  • Antall ansatte. 3

Det skal alltid velges revisor i stiftelser og i selskaper som i hovedsak eier eller håndterer verdipapirer og som har betydelig innflytelse over driftsmessige eller finansielle forhold i et annet regnskapspliktig selskap. Loven gjelder for revisjonen av regnskapsperioder som begynner 1. juli 2007 eller senere.

I Finland ble det samtidig med reglene om unntak fra revisjonsplikt innført særlige regler om minoritetsvern (Aktiebolagslag 21.7.2006/624). Eiere med en tidel av samtlige aksjer eller en tredel av de tilstedeværende på en generalforsamling kan kreve at selskapet skal velge revisor. Dersom dette ikke blir gjort, kan aksjonærene be det offentlige oppnevne revisor. Det er tilsvarende bestemmelser i annen selskapslovgivning.

Tidligere var det en adgang for mindre finske foretak til å velge såkalt «legmannsrevisjon». I forbindelse med det nye regelverket, der det åpnes for at mindre selskaper kan velge ikke å ha revisor, ble det vedtatt at ordningen med legmannsrevisorer skulle opphøre. Det gjelder imidlertid en overgangsordning til og med 2011. Selskaper som stiftes etter den nye lovens ikrafttreden, må i sin helhet forholde seg til den nye loven og kan ikke velge legmannsrevisor. Dette betyr at reformen medførte en innstramming med hensyn til hvem som kan velges som revisor for en del foretak som ikke blir omfattet av unntaket.

De nye lovreglene trådte i kraft 1. juli 2007, og det er derfor begrenset erfaring med reformen. I den svenske proposisjonen uttales det at det i Finland ved utgangen av 2008 var omtrent 6 pst. av samtlige aksjeselskaper som hadde valgt bort revisjon. Av nystiftede finske selskaper fremgår det av den svenske proposisjonen at omtrent halvparten velger bort revisjon.

Det vises til NOU 2008: 12 punkt 5.3.3 for nærmere om reformprosessen og bakgrunnen for unntaket fra revisjonsplikt i Finland.

Fotnoter

1.

Folketingets nettside med informasjon om lovforslaget: http://www.ft.dk/samling/20091/lovforslag/L190/index.htm
Til forsiden