3 Vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll etter straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd
3.1 Gjeldende rett
Straffegjennomføringsloven § 16 fikk ved lov 29. juni 2007 nr. 84 et nytt annet ledd som åpner for at domfelte kan gjennomføre hele eller deler av en ubetinget fengselsstraff utenfor fengsel når det settes vilkår om at domfelte skal være undergitt elektronisk kontroll («hjemmesoning»).
Vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll er at den idømte fengselsstraff eller resterende tid frem til forventet prøveløslatelse er inntil fire måneder, og det er hensiktsmessig for å sikre en positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet.
For domfelte under 18 år gjelder ikke vilkåret om at den idømte fengselsstraff eller resterende tid frem til forventet prøveløslatelse er inntil fire måneder. Det innebærer at kriminalomsorgen alltid skal vurdere om domfelte under 18 år oppfyller vilkårene for å gjennomføre straffen utenfor fengsel med elektronisk kontroll.
Justisdepartementet har gitt forskrift med utfyllende bestemmelser om bruk av elektronisk kontroll.
Som nevnt i pkt. 2.7.2, startet departementet 1. september 2008 utprøving av den nye straffegjennomføringsformen. I dag er straffegjennomføring med elektronisk kontroll et tilbud i elleve fylker med en total kapasitet på 221 plasser.
3.2 Forslaget i høringsnotatet
I høringsnotatet foreslår departementet to mindre justeringer i straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd:
«Et vilkår for straffegjennomføring med elektronisk kontroll er at den ‘idømte fengselsstraff’ ikke må overstige fire måneder. ‘Idømt fengselsstraff’ tolkes i dag slik at uttrykket omfatter både betinget og ubetinget fengselsstraff. Ved deldom innebærer dette at den samlede straffen ikke kan overstige fire måneder. Dette innebærer en unødvendig begrensning på bruken av ordningen.
Departementet ser det som hensiktsmessig at domfelte som er idømt ubetinget fengselsstraff på under fire måneder, kan gjennomføre fengselsstraff med elektronisk kontroll selv om dommen inneholder en betinget del. Derfor foreslår departementet å presisere loven slik at det bare er den ubetingede fengselsstraffen som ikke må overstige fire måneder.
En annen justering gjelder kravet om at domfelte må kvalifisere for prøveløslatelse før endt tid. Det følger av lovteksten at domfelte kan overføres fra fengsel til straffegjennomføring med elektronisk kontroll dersom den resterende tid frem til forventet prøveløslatelse er inntil fire måneder. I dette ligger det et krav om at domfelte må kvalifisere for prøveløslatelse før endt tid.
I tillegg er det et krav om at domfelte må ha gjennomført minimum 60 dager i fengsel for å kunne prøveløslates. Med reglene om at det må gjenstå minimum 14 dager på tidspunkt for prøveløslatelse, innebærer dette at innsatte med dom under 74 dager aldri kan overføres til straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Departementet ser imidlertid at overføring fra fengsel til straffegjennomføring med elektronisk kontroll vil være særlig egnet nettopp for innsatte som ikke kvalifiserer til prøveløslatelse. På denne måten kan innsatte få en gradvis overgang fra fengsel til frihet uten å løslates direkte fra fengsel, og kriminalomsorgen vil fortsatt ha muligheten til å kontrollere domfelte i betydelig større grad enn ved prøveløslatelse.
Departementet foreslår etter dette å erstatte uttrykket ‘prøveløslatelse’ med ‘løslatelse’ slik at bestemmelsen omfatter flere personer som er egnet for denne formen for straffegjennomføring.»
3.3 Høringsinstansenes syn
KRÅD, Kriminalomsorgsregionene sør, øst, nordøst og sørvest, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Fellesorganisasjonen, Advokatforeningen, Stine Sofies Stiftelse, Juridisk rådgivning for kvinner og For Fangers Pårørende, slutter seg til departementets forslag i høringsnotatet.
Juss-Buss slutter seg også til departementets vurdering om å endre bestemmelsen for å skille mellom ubetinget og betinget fengselsstraff. Juss-Buss er videre enig i departementets vurdering om at straffegjennomføring med elektronisk kontroll vil være særlig egnet nettopp for domfelte som ikke kvalifiserer til prøveløslatelse, og er derfor positive til forslaget om å erstatte utrykket «prøveløslatelse» med «løslatelse».
Juss-Buss peker videre på at alle innsatte bør få like muligheter til å ivareta sine sosiale og økonomiske forpliktelser. Hvilket fylke man bor i, bør ikke være avgjørende. Juss-Buss mener derfor at ordningen med elektronisk kontroll bør utvides til de resterende fylkene.
Juss-Buss mener for øvrig at ordlyden i straffegjennomføringsloven § 16 andre ledd første punktum er uheldig formulert. Lovteksten er vanskelig å forstå og kan virke forvirrende. Juss-Buss mener at en klar og tydelig ordlyd er av stor betydning for ivaretakelse av rettssikkerheten, og at dette er nødvendig for at den enkelte skal holde seg orientert om sine rettigheter. Juss-Buss etterlyser en enklere lovtekst.
Hordalandstatsadvokatembeter går imot departementets forslag og begrunner standpunktet slik:
«Mht. forslaget om å utvide omfanget av personer som skal kunne sone med elektronisk kontroll, vil en gå imot at personer som ikke kvalifiserer for prøveløslatelse, skal få sone siste del av dommen på denne måten. Vedkommende vil, om han blir værende i fengsel, ikke bli løslatt etter 2/3 tid av soningen. Ved eventuell elektronisk soning som foreslått, vil han kunne løslates tidligere enn 2/3 tid av soning. I iver etter å frigjøre fengselsplasser for andre, slippes dermed personer som skulle blitt i fengsel, løs. Dette representerer en uthuling av prinsippene i straffegjennomføringsloven § 42 fjerde ledd. Personer med grunn til å anta gjentakelsesfare for og/eller med dårlig oppførsel under soning, skal ikke prøveløslates. Dette fordi en legger til grunn at deres adferd ikke er korrigert og at det er fare for at de vil begå nye straffbare forhold om de løslates. Det er videre et element i den disiplin som forventes ved en soningsanstalt at en risikerer noe om en ikke iakttar sin oppførsel under soning. Risikoen blir vesentlig mindre om en like fullt får elektronisk soning. En vil mene at dette er et meget dårlig signal ovenfor så vel allmenheten som den enkelte lovbryter.»
3.4 Departementets vurdering
Departementet fastholder forslaget i høringsnotatet om mindre justeringer i straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd om vilkårene for bruken av elektronisk kontroll ved straffegjennomføring. Utprøvingen har vist behov for å erstatte uttrykket «prøveløslatelse» med «løslatelse» og presisere at den ubetingede fengselsstraffen ikke må overstige fire måneder. Alle høringsinstansene med unntak av Hordaland statsadvokatembeter støtter forslaget.
Prinsippene i straffegjennomføringsloven § 42 fjerde ledd om at prøveløslatelsen skal være tilrådelig, vil etter departementets syn ikke uthules med de endringene som er foreslått. Elektronisk kontroll kan tvert i mot være det nødvendige tiltaket som gjør prøveløslatelse på et senere tidspunkt tilrådelig, da det under gjennomføringen er et høyt kontrollnivå og tett oppfølging fra kriminalomsorgen. Ved straffegjennomføring med elektronisk kontroll har domfelte fått anledning til å vise mestring i samfunnet.
Høy grad av kontroll, i kombinasjon med lav terskel for overføring til fengsel etter brudd, bidrar dessuten til løsninger som ivaretar sikkerheten på en forsvarlig måte. Departementet vil også peke på at kriminalomsorgen alltid skal foreta en utilrådelighetsvurdering ved overføring til straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Videre skal kriminalomsorgen vektlegge blant annet domfeltes soningshistorikk i vurderingen.
Elektronisk kontroll kan også være et egnet tiltak for å redusere risikoen for ny kriminalitet under gjennomføringen da kriminalomsorgen har god oversikt over domfeltes hverdag med et detaljert tidsskjema.
Sammenfattet gir elektronisk kontroll således mulighet for
tett oppfølging
nødvendig korreksjon frem til løslatelse, og
en utslusing som er hensiktsmessig for å redusere risikoen for tilbakefall til kriminalitet både under og etter straffegjennomføring.
Departementet deler derfor ikke Hordaland statsadvokatembeters skepsis til de presiseringene som er foreslått i vilkårene for elektronisk kontroll. Forslaget innebærer ikke mulighet for tidligere løslatelse slik det hevdes, men mulighet for overføring til annen straffegjennomføringsform den siste tiden av lengre dom, også for den gruppen som ellers ikke ville blitt prøveløslatt.