2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Avgjørelsesmyndighet i saker om straffegjennomføring med elektronisk kontroll
Fra 1. september 2008 startet Justisdepartementet opp et prøveprosjekt i seks fylker for å teste ut en ny gjennomføringsform utenfor fengsel, straffegjennomføring med elektronisk kontroll, jf. lovendring 29. juni 2007 nr. 84. Etter gjeldende rett er det regionalt nivå som har avgjørelsesmyndighet i saker om straffegjennomføring med elektronisk kontroll, jf. straffegjennomføringsloven § 6 annet ledd, jf. § 16 annet ledd, med Kriminalomsorgens sentrale forvaltning som klageinstans.
Utgangspunktet i § 16 første ledd er at lokalt nivå i kriminalomsorgen (dvs. det enkelte fengsel eller det enkelte friomsorgskontor) treffer avgjørelser om straffegjennomføring.
Justisdepartementet sendte 3. mai 2010 høringsnotat med forslag til endringer i straffegjennomføringsloven § 6 til disse adressatene:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Tingrettene
Domstoladministrasjonen
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Politidirektoratet
ØKOKRIM
Politihøgskolen
Statens innkrevingssentral
Kriminalomsorgsregionene
Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT)
Tilsynsrådene for fengslene
Justissekretariatene (nå Statens sivilrettsforvaltning)
Sekretariatet for konfliktrådene
Toll- og avgiftsdirektoratet
Vegdirektoratet
Regjeringsadvokaten
Generaladvokaten
Sivilombudsmannen
Barneombudet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Akademikerne
Amnesty International Norge
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den Norske Fagpresses Forening
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)
Fellesorganisasjonen (FO)
Foreningen for fangers pårørende (FFP)
Forum for ytringsfrihet
Forsvarergruppen av 1977
Hovedverneombudet for kriminalomsorgen
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (UNIO)
Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO
Institutt for menneskerettigheter, UiO
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Jusshjelpa i Nord-Norge
Juss-Buss
Jussformidlinga i Bergen
Kontoret for fri rettshjelp
Kriminalomsorgens Lederforbund
Kriminalomsorgens Yrkesforbund
LO Stat
Medietilsynet
Norges Juristforbund
Norges Politilederlag
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF)
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norske kvinnelige juristers forening
Politijuristene
Politiets Fellesforbund
Rettspolitisk forening
Statsadvokatenes forening
Straffedes organisasjon i Norge (SON)
Stine Sofies Stiftelse
Støttesenteret for fornærmede i straffesaker
WayBack
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Høringsfristen var 2. august 2010. Departementet har mottatt uttalelse med merknader til høringsnotatet fra følgende instanser:
Forsvarsdepartementet
Aust-Agder tingrett
Fredrikstad tingrett
Riksadvokaten
Generaladvokaten
Hordaland statsadvokatembeter
Politidirektoratet
Romerike politidistrikt
Hordaland politidistrikt
Oslo politidistrikt
Telemark politidistrikt
Statens innkrevingssentral
Kriminalomsorgsregionene
Sekretariatet for konfliktrådene
Toll- og avgiftsdirektoratet
Barneombudet
Den Norske Advokatforening
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)
Fagrådet innen Rusfeltet i Norge
Foreningen for fangers pårørende (FFP)
Jusshjelpa i Nord-Norge
Juss-Buss
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF)
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Stine Sofies Stiftelse
Følgende instanser har svart at de ikke har kommentarer eller ikke ser noen grunn til å uttale seg om forslaget:
Arbeidsdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Finansdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Høyesterett
Domstoladministrasjonen
Statens sivilrettsforvaltning
Statens vegvesen
Regjeringsadvokaten
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Medietilsynet
Forslaget får bred tilslutning fra de høringsinstansene som har uttalt seg. Departementet kommer nærmere inn på høringsinstansenes syn ved behandlingen av forslaget i kapittel 4.
2.2 Samfunnsstraff som subsidiær straff ved bot
Høringsforslaget som departementet sendte på høring 3. mai 2010 inneholdt også forslag til endringer i straffeloven 1902 om at botlagte kan samtykke til å gjennomføre den subsidiære fengselsstraffen som samfunnsstaff, hvis boten ikke betales. Forslaget er til vurdering i departementet.
2.3 Utvidede rammer for soningsoverføring til annen stat
De siste årene har det vært en sterk økning i antall innsatte med utenlandsk statsborgerskap i norske fengsler. Per i dag er ca. 30 % av de innsatte utenlandske statsborgere. Flere av disse har ingen tilknytning til Norge, men kommer hit i den hensikt å begå kriminalitet. De aller fleste blir utvist og uttransportert til hjemlandet når soningen er gjennomført. De skal derfor ikke rehabiliteres for det norske samfunnet.
I Politisk plattform for flertallsregjeringen (7. oktober 2009) fremgår at regjeringen vil
«(…) utvide ordningen med hurtigbehandling, slik at utlendinger som begår kriminalitet pågripes, pådømmes og sendes ut av landet så raskt som mulig. Ved tilslutning til EUs soningsoverføringsavtale og flere bilaterale avtaler skal flere utenlandske kriminelle sone i hjemlandet».
I 2010 ble 41 utenlandske innsatte overført til fortsatt soning av straffen i land utenfor Norden. Det er et mål å overføre betydelig flere utenlandske domfelte til fortsatt soning i sine hjemland.
Norge har ratifisert den europeiske konvensjonen 28. mai 1970 om internasjonal gyldighet av straffedommer, den europeiske konvensjonen 21. mars 1983 om overføring av domfelte og dennes tilleggsprotokoll 18. desember 1997. Disse er Europarådskonvensjoner og er inkorporert i lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte. I tillegg har Norge en bilateral avtale om soningsoverføring med Thailand.
Norge har altså allerede i dag rettslige verktøy for å soningsoverføre mange utenlandske domfelte til sine hjemland. I praksis er konvensjonen om overføring av domfelte og tilleggsprotokollen mest brukt. 64 land har ratifisert overføringskonvensjonen, og 35 land har ratifisert tilleggsprotokollen. Overføringer er likevel en tungrodd prosess, særlig fordi det kreves endelig utvisningsvedtak dersom domfelte selv ikke samtykker i overføringen.
Hovedbegrunnelsen for å overføre utenlandske domfelte til soning i sitt eget hjemland er at det er gunstigere for den domfelte med hensyn til rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. Det er flere utenlandske innsatte som av hensyn til nærhet til familie og eget miljø selv ønsker soningsoverføring. For eksempel søkte 18 av de 30 som ble overført i 2009, selv om å få sone i hjemlandet.
En tilslutning til EUs rammeavtale og inngåelse av flere bilaterale avtaler vil medføre kortere saksbehandlingstid i overføringssaker, ivareta hensynet til domfeltes rehabilitering og frigi fengselsplasser.
Lov om overføring av domfelte 20. juli 1991 § 12 gir hjemmel til å inngå bilaterale avtaler om soningsoverføring, men annet ledd inneholder viktige skranker. Etter denne bestemmelsen kan Norge bare inngå slik avtale hvis domfelte samtykker i soningsoverføring, har rømt fra domsstaten (tilleggsprotokollen artikkel 2) eller er endelig utvist (tilleggsprotokollen artikkel 3). For å kunne inngå andre bilaterale avtaler om soningsoverføring som kan medføre at flere utenlandske innsatte lettere kan overføres, og for på sikt å nå målet om en tilslutningsavtale til EUs rammebeslutning, er det behov for å utvide hjemmelen i overføringsloven. Lovendringen er således nødvendig for å iverksette avtale om soningsoverføring mellom Norge og Romania og for å inngå liknende avtaler med andre land.
Justisdepartementet sendte 31. august 2010 høringsnotat med forslag til endringer i overføringsloven § 12 til følgende adressater:
Utenriksdepartementet
Finansdepartementet
Arbeidsdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Domstoladministrasjonen
Riksadvokaten
Politidirektoratet
ØKOKRIM
Statens innkrevingssentral
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Kriminalomsorgsregionene
Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT)
Regjeringsadvokaten
Sivilombudsmannen
Barneombudet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Amnesty International Norge
Den Norske Advokatforening
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)
Forsvarergruppen av 1977
Institutt for menneskerettigheter, UiO
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Jusshjelpa i Nord-Norge
Juss-Buss
Jussformidlinga i Bergen
Kontoret for fri rettshjelp
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Rettspolitisk forening
Høringsfristen var 15. oktober 2010. Departementet har mottatt uttalelse med kommentarer til høringsnotatet fra følgende instanser:
Riksadvokaten
Politidirektoratet
Kriminalomsorgen region nordøst, sørvest, øst og sør
Barneombudet
Juss-Buss
Følgende instanser har svart at de ikke har kommentarer eller ikke ser noen grunn til å uttale seg om høringsnotatet:
Arbeidsdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Finansdepartementet
Utenriksdepartementet
Regjeringsadvokaten
Statens innkrevingssentral
Høringsinstansene som har uttalt seg støtter forslaget, med unntak av Juss-Buss, som er svært kritisk til å fjerne kravet til utvisning eller unndragelse der samtykke ikke foreligger. Barneombudet ber departementet blant annet klargjøre at barnets beste skal være et grunnleggende prinsipp ved soningsoverføringer som gjelder barn.
Departementet kommer nærmere inn på høringsinstansenes syn ved behandlingen av forslaget i kapittel 3.
2.4 Program mot ruspåvirket kjøring
Straffeloven 2005 § 37 bokstav f har ikke som vilkår for å idømme promilleprogram at personen har et alkoholproblem. Da promilleprogrammet ved lov 29. juni 2007 nr. 84 ble utvidet til å gjelde all ruspåvirket kjøring, holdt man fast ved at ordningen fortsatt bare skal gjelde personer som har problem med alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, jf. Ot.prp. nr. 31 (2006–2007) pkt. 8.5.2. Forarbeidene til straffeloven 2005 gir heller ingen holdepunkter for å endre vilkårene for å idømme programmet. Det er derfor nødvendig med en tilføyelse i straffeloven 2005 § 37 bokstav f slik at vilkårene for å idømme programmet er i tråd med straffeloven § 53 nr. 3 bokstav e.
Forslaget har ikke vært på høring da departementet har ansett dette for åpenbart unødvendig.