Del 3
Andre saker

5 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd

Norsk Tipping AS (særlovselskap), heretter Norsk Tipping, har enerett på å tilby en rekke pengespill i Norge i medhold av lov 18. mars 2022 nr. 12 om pengespill (pengespilloven).

Norsk Tipping skal avholde og formidle pengespill i trygge former under offentlig kontroll, for å forebygge negative konsekvenser av pengespill. Samtidig skal selskapet gjennom rasjonell drift legge til rette for at mest mulig av overskuddet fra spillene kan gå til samfunnsnyttige formål.

5.1 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd – totalt

Fordelingen av overskuddet fra Norsk Tippings pengespill er regulert i pengespilloven. Midler fra Norsk Tippings overskudd omtales som spillemidler. Midler fra overskuddet i ett kalenderår fordeles om våren i følgende kalenderår.

Fordelingen framgår av pengespilloven § 12. Overskuddet fra Norsk Tippings pengespill fordeles av selskapets generalforsamling i følgende rekkefølge:

• 1. Overskuddet fra Norsk Tippings bingoterminaler fordeles etter forskrift om fordelingen.

• 2. Minimum 0,5 pst. av selskapets overskudd settes av til tiltak mot spilleproblemer.

• 3. Midler settes ved behov av til annen egenkapital.

• 4. 6,4 pst. av resten av overskuddet fordeles til helse- og rehabiliteringsformål.

• 5. Det gjenværende beløpet fordeles med 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner.

Årsresultatet til Norsk Tipping i 2024 til fordeling i 2025 var 8 038 mill. kroner. Dette er 951 mill. kroner mer enn det som ble fordelt til formålene i 2024. Grasrotandelen, jf. pengespilloven § 13, inngår i årsresultatet.

Ifølge de seneste regnskapsprognosene fra Norsk Tipping fra august 2025, ligger det an til at årsresultatet for 2025 kan bli noe lavere enn i 2024. Overskuddet til fordeling i 2026 blir kjent etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping er avholdt og regnskapet for 2025 er godkjent.

5.2 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til kulturformål

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 5 framgår det at fordelingen til kulturformål er 18 pst. av Norsk Tippings overskudd etter fordeling som fastsatt i nr. 1–4.

Hovedfordelingen av spillemidler til kulturformål fastsettes i Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping er avholdt. Overskuddet i 2024 til kulturformål i 2025 var 1 196,5 mill. kroner. Fordelingen for 2025 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 9. mai 2025.

Departementet er gitt fullmakt til å disponere ufordelte midler, ikke utbetalte midler og opptjente renter av innestående spillemidler til kulturformål.

Nedenfor følger omtale av tiltakene det er tildelt midler til i 2025, jf. tabellen over.

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som sørger for at alle skoleelever i Norge får oppleve profesjonell kunst og kultur hvert år. DKS er et samarbeid mellom flere aktører på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, herunder Kultur- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, fylkeskommuner og kommuner.

Tilskuddet til Den kulturelle skolesekken (DKS) forvaltes av Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge, heretter Kulturtanken. Tilskuddet fordeles videre til fylkeskommuner og kommuner i DKS-ordningen etter en fordelingsnøkkel som tar hensyn til elevtall i grunnskole og videregående skole, geografiske avstander og infrastruktur.

Kulturtanken har, i enighet med fylkeskommunene, tatt ansvar for å forhandle og inngå avtaler med opphavsrettsorganisasjoner for hele DKS-ordningen. Kostnadene til vederlag, og en del av kostnadene til markeder og visningsarenaer dekkes av DKS-tilskuddet. Det resterende, dvs. mesteparten av tilskuddsmidlene til DKS, fordeles videre til fylkeskommunene og kommunene. I tilskuddet til DKS inngår nå også midler til litteraturtiltak i DKS, som oppfølging av regjeringens strategi, Sammen om lesing. Leselyststrategien 2024–2030.

De nasjonale målene for DKS, som Stortinget sluttet seg til i behandling av Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge, jf. vedtak av 8. juni 2021 i sak 29, videreføres.

Frifond

Formålet med Frifond er å stimulere barn og unges lokale aktivitet og deltakelse, og å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Frifondmidlene skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag.

Departementet gir tilskudd til paraplyorganisasjonene Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk musikkråd, som fordeler midlene videre til lokal aktivitet gjennom Frifond. Den største andelen av midlene fordeles gjennom ordningen Frifond organisasjon til lokale lag gjennom sentralleddet til landsdekkende, frivillige og demokratiske organisasjoner med barne- og ungdomsaktivitet. I tillegg fordeler paraplyorganisasjonene midler direkte til frittstående grupper i ordningene Frifond barn og unge og Frifond musikk.

Regionale kulturbygg – desentralisert ordning

Gjennom tilskuddsordningen Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg gis det tilskudd til kulturhus, flerbrukslokaler eller spesiallokaler for kunst og kultur. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering av kulturbyggene, men ikke til vedlikehold eller drift. Midlene fordeles til fylkeskommunene etter en nærmere fastsatt fordelingsnøkkel. Søknader fremmes gjennom kommunen der bygget skal ligge. Tilskudd kan utgjøre inntil 1/3 av godkjente prosjektkostnader for kulturbygget.

Kulturrom

Tilskuddet til Kulturrom går til øvingslokaler og gode tekniske vilkår for fremføring av musikk, dans og teater over hele landet. Kulturrom fordeler tilskudd til teknisk utstyr, tilskudd til lokaler og tilskudd til grønnere investeringer.

Bibliotektiltak

Nasjonalbiblioteket forvalter prosjekt- og utviklingsmidler som skal stimulere til utvikling av norske folke- og fagbibliotek. Midlene skal gå til oppfølging av tiltak i Rom for demokrati og dannelse. Utvidet nasjonal bibliotekstrategi – ut 2025, blant annet for å skape gode leselysttiltak og litteraturformidling i bibliotek rettet mot barn og unge i hele landet. Midlene skal også nyttes til utvikling og drift av infrastruktur og fellestjenester for alle bibliotek i regi av Nasjonalbiblioteket, jf. omtale under Del II, kap. 326.

Amatørteatertiltak

Kulturdirektoratet forvalter midler til tilskuddsordninger på amatørteaterfeltet – en ordning for driftstilskudd, en ordning for aktivitet i grupper og ordningen Historiske spel.

Nasjonale musikkorganisasjoner

Norsk musikkråd viderefordeler tilskudd gjennom ordningen Tilskudd til nasjonale musikkorganisasjoner. Ordningen sikrer drift av og aktiviteter i frivillige, demokratiske nasjonale musikkorganisasjoner i hele landet.

Museumstiltak

Kulturdirektoratet forvalter midlene som er avsatt til museumsfeltet. Midlene fordeles til sikringstiltak og utviklingsprogrammer for museumssektoren. Programmene skal stimulere til kompetanseheving, samordning og metodeutvikling i museene. For perioden 2024–2026 utlyses både et treårig program og et årlig program med ulikt tema for hvert år. Programmer i denne perioden:

• Aktiv samhandling – treårige prosjekter

• Tilgjengelige museer – ettårig program i 2024

• Gode museer for bedre lokale samfunn – ettårig program i 2025

Instrumentfondet

Instrumentfondet er en tilskuddsordning for kjøp av instrumenter for skolekorps og orkester. Formålet med ordningen er å stimulere til rekruttering og inkludering i barne- og ungdomsorkester, samt å gi orkestrene mulighet til å anskaffe kvalitetsinstrumenter av mer varig karakter. Norges Musikkorps Forbund og De Unges Orkesterforbund (UNOF) fordeler midler gjennom Instrumentfondet.

Arkivtiltak

Arkivverket forvalter tilskudd til prosjekter og utviklingstiltak på arkivfeltet som styrker sikring og tilgjengeliggjøring av samfunnets arkiver. Tilskuddene kan gå til enkeltprosjekter, til landsomfattende eller regionale samarbeidstiltak og til utvikling av digitale løsninger som kan brukes av flere aktører.

Leselyststrategi og litteratur

Midlene skal nyttes til tiltak i regjeringens strategi, Sammen om lesing. Leselyststrategien 2024–2030. Dette skal bidra til å få flere til å lese og gjøre litteraturen mer tilgjengelig for folk i hele landet. Gjennom arbeidet ønsker regjeringen å skape en kultur for lesing slik at lesing blir noe som kan gi glede gjennom hele livet. Kulturdirektoratet, Nasjonalbiblioteket og Kulturtanken har mottatt midler til oppfølging av leselyststrategien.

Ungdom og Fritid

Tilskuddet til Ungdom og Fritid – Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus skal fordeles videre til de lokale medlemsklubbene etter søknad gjennom Ungdom og Fritids Fond. Tilskuddsmidlene skal brukes til å styrke ungdommers egne initiativer og aktiviteter slik at flere skal ha tilgang til et fritidstilbud uten kostnader. I tillegg til fondsmidler, får Ungdom og Fritid tilskudd til tiltak for inkluderende datakultur.

UKM – Ung Kultur Møtes

UKM er et breddetiltak med åpne møteplasser for ung kultur som stimulerer og synliggjør ungdomskultur lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom UKM får ungdom bruke kunst, kultur og kreativitet til å ytre seg, utøve, medvirke og lære.

Tilskudd til barne- og ungdomstiltak

Departementet gir tilskudd til barne- og ungdomstiltak innen orkester, kunst, teater og musikk, film og spill. Tilskuddene forvaltes både av Kulturtanken og departementet.

Sang og kor

En rekke kortiltak mottar tilskudd fra spillemidler til kulturformål. Tilskuddene gis til paraplyorganisasjoner som bidrar til å utvikle og styrke koraktiviteten i hele landet. Organisasjonene dekker bredden av koraktivitet, herunder barne- og ungdomskor, dirigenter og amatørkor.

Spillemidler til sang og kor fordeles til:

• Norges Korforbund, til tilskuddsordninger for kor, ordningene Konsertstøtte og Produksjons- og driftsstøtte

• Krafttak for sang, til utvikling av kurs, programmer, ressursportaler og verktøy som skal gjøre det enklere å synge mer i hverdagen

• Foreningen norske kordirigenter, en ideell organisasjon for kordirigenter og andre engasjerte i musikkfaglig korarbeid, til ordninger for kordirigenter – dirigentkurs og mentorordninger

Inkludering i kulturliv

Kulturtanken fordeler midler gjennom tilskuddsordningen Inkludering i kulturliv. Formålet med tilskuddsordningen er å skape møteplasser og gi flere barn og unge mulighet til å delta i felles kulturaktiviteter på tvers av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonshindringer, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted.

Scenekunsttiltak

Kulturdirektoratet forvalter midlene til scenekunsttiltak gjennom

• ordninger i Norsk kulturfond som ivaretar etablering av nye formidlings- og visningsarenaer for scenekunst

• ordninger i Norsk kulturfond som ivaretar formidling, gjestespill og arrangørstøtte på scenekunstfeltet

• ordningen for tidsskrift og kritikk i Norsk kulturfond

Talent Norge får tilskudd til talentutviklingsprogrammet Scenekunstløftet.

Rekruttering og deltakelse – korps og orkester

Det ble i 2023 opprettet en tilskuddsordning for korps og orkester for at flere barn og unge skal delta. Ordningen administreres av Norsk musikkråd. Midlene fordeles lokalt, til tiltak som kan bidra til økt rekruttering og deltakelse i musikkaktiviteter. Tilskuddet fordeles i tråd med antall barn og unge mellom 6 og 19 år i hvert fylke.

Akademier

Folkeakademienes Landsforbund og Norske kirkeakademier mottar tilskudd til arbeidet med kunnskap og kulturopplevelser i vid forstand.

Insentivordning for ny dramatikk

Det ble i 2025 opprettet en insentivordning for ny dramatikk. Ordningen er todelt og rettet både mot institusjonene og det frie scenekunstfeltet. Den delen av ordningen som retter seg mot scenekunstinstitusjonene er forskriftsfestet og forvaltes av Kulturdirektoratet. Den delen av ordningen som rettes mot det frie scenekunstfeltet er innarbeidet i allerede eksisterende ordninger i Norsk kulturfond.

Kulturstøtta

Kulturstøtta er en ordning for prosjekttilskudd til nye kulturprosjekter i barne- og ungdomsorganisasjoner. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) fordeler midlene.

Særskilte tiltak

I 2025 er det tildelt tilskudd til skværriggerne (Christian Radich, Statsraad Lemkuhl og Sørlandet), til ulike tegnspråktiltak og Nynorsk bedriftsforum (språktiltak), til FNs tiårsmarkering for personer av afrikansk opprinnelse og til et forprosjekt for Jon Fosse-senteret i Strandebarm.

Tiltak for å følge opp kulturfrivillighetsstrategien

Som oppfølging av Rom for deltakelse – regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023–2025) er det avsatt midler til utvikling av regionale kulturkretser og utvikling av regional samordning av kulturvernfeltet.

Midler til fordeling senere i 2025

I hovedfordelingen ble det avsatt midler til senere fordeling. Departementet har gjennom kongelig resolusjon fått fullmakt til å fordele midlene. Midlene vil, etter nærmere vurdering, fordeles til ulike tiltak innenfor kulturformål.

Annet om spillemidler til kulturformål

Forskrift om fordeling av Norsk Tippings overskudd til kulturformål

Departementet har sendt på høring et forslag til forskrift om fordeling av spillemidler til kulturformål. Forslaget er utarbeidet med utgangspunkt i gjeldende praksis og legger til grunn at fordelingen skal være i samsvar med pengespilloven og den til enhver tid gjeldende pengespillpolitikken. Forslaget tydeliggjør at spillemidler til kulturformål i hovedsak skal benyttes til å støtte kulturfrivillighet, kulturtiltak rettet mot barn og unge og kulturarenaer og utstyr.

Foreslåtte endringer i 2026

Som ledd i arbeidet med forskriften har departementet forutsatt at enkelte tiltak rettet mot barn og unge og kulturfrivillighet finansieres av spillemidler til kulturformål i stedet for over statsbudsjettet fra 2026. Dette gjelder tiltak som i 2025 ble bevilget på kap. 315, post 78, kap. 325, post 78, kap. 334, post 50 og kap. 335 post 73, jf. omtale i Del II under de enkelte budsjettkapitlene. Det legges opp til at tilskuddene skal kunne videreføres på om lag samme nivå som i 2025. I tillegg er det lagt til grunn at Kulturrådets skolebibliotekordning og innkjøpsordning for ny norsk sakprosa for barn og unge skal videreføres med finansiering fra spillemidlene til kulturformål i 2026. Kulturrådets øvrige tilskuddsordninger forutsettes dekket av bevilgningen på kap. 320, post 55, jf. omtale i Del II.

Tilsvarende foreslås det at tiltak som nå finansieres av spillemidlene, blir finansiert over statsbudsjettet fra 2026. Dette gjelder Insentivordning for ny dramatikk, som foreslås finansiert på kap. 320, post 55 og post 75, og Arkivtiltak, tilskuddordningen for prosjekt- og utviklingstiltak på arkivfeltet, som foreslås finansiert på kap. 329, post 78, jf. omtale i Del II under de enkelte budsjettpostene.

5.3 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til idrettsformål

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 5 framgår det at fordelingen til idrettsformål er 64 pst. av Norsk Tippings overskudd etter fordeling som fastsatt i nr. 1–4.

Hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål fastsettes i Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping er avholdt. Overskuddet i 2024 til idrettsformål i 2025 var 4 254 mill. kroner. Fordelingen for 2025 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 9. mai 2025.

Departementet er gitt fullmakt til å disponere ufordelte midler, ikke utbetalte midler og opptjente renter av innestående spillemidler til idrettsformål. Det er gitt tilskudd av slike midler til ulike tiltak i 2025.

Nedenfor følger omtale av tiltakene det er tildelt midler til i 2025, jf. tabellen over.

Idrettsanlegg – tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Idrettsanlegg i kommunene

Statens viktigste virkemiddel for å bidra til idrett og fysisk aktivitet for alle er tilskudd til idrettsanlegg. Tilskuddene delfinansierer bygging og rehabilitering av anlegg for organisert og egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, samt friluftsliv – fra større konkurranseanlegg til mindre anlegg i barn og unges nærmiljø. Barn og unge (6–19 år) er hovedmålgruppen. Tilskuddene skal også legge til rette for at personer med funksjonsnedsettelse kan delta på lik linje med andre, og at inaktive kan komme i gang med aktivitet.

Det er fylkeskommunene som foretar detaljfordelingen av tilskudd til idrettsanlegg i kommunene. Som hovedregel kan det søkes om tilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad til bygging og rehabilitering av ordinære anlegg.

Løypetiltak i fjellet og overnattingshytter

Det gis tilskudd til bygging og rehabilitering av overnattingshytter i fjellet, i lavlandet og ved sjøen. I tillegg gis det tilskudd til løypetiltak i fjellet, blant annet til opparbeiding og remerking av løyper og tilskudd til broer mv. Den Norske Turistforening (DNT), Friluftsrådenes Landsforbund og Norsk Friluftsliv har ansvar for fordelingen av tilskuddene.

Utstyr

Det gis tilskudd til utstyr via Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), både til den ordinære utstyrsordningen, hvor særforbundene kan søke om tilskudd til godkjent utstyr, og til en egen ordning for rekrutteringsutstyr for personer med funksjonsnedsettelse.

I tillegg gis det tilskudd til utstyr via Norges Bilsportforbund.

Nasjonalanlegg/spesielle anlegg

Nasjonalanlegg skal brukes til presentasjon av internasjonal eliteidrett og skal kunne være arenaer for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge. Det er videre et mål at nasjonalanleggene skal fungere som sentre for de respektive særidrettene. Tilskudd gis til investeringer i form av utbygging, ombygging eller rehabilitering. I 2025 er det avsatt midler til Hafjell (alpine tekniske disipliner), Kvitfjell (alpine fartsdisipliner) og Ullevaal Stadion (fotball).

Tilskudd til spesielle anlegg gis etter særskilt vurdering fra departementet. I 2025 er det avsatt midler til anlegg i forbindelse med VM i alpint i Narvik 2029, til Bardufosstun og til Toppidrettssenteret.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Idrettsforskning er en forutsetning for en kunnskapsbasert utvikling på idrettsområdet og for den statlige idrettspolitikken. Avsetningen skal blant annet dekke tilskudd til fire forskningssentre: Senter for idrettsskadeforskning og Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole, og Senter for idrettsanlegg og teknologi og Senter for toppidrettsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Tilskudd til drift og utvikling av Anleggsregisteret, som forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, og Gode idrettsanlegg, som forvaltes av NTNU, dekkes også av avsetningen til forsknings- og utviklingsarbeid.

Spesielle aktiviteter

Antidopingarbeid mv.

Det avsettes midler til nasjonalt og internasjonalt antidopingarbeid. Nasjonale tilskudd gis til Stiftelsen Antidoping Norge (ADNO) og til Norges laboratorium for dopinganalyse.

Gjennom UNESCOs antidopingkonvensjon (International Convention against Doping in Sport) og Europarådets antidopingkonvensjon (The Anti-Doping Convention) har Norge internasjonale forpliktelser på antidopingområdet. Internasjonale tilskudd er Norges bidrag til World Anti-Doping Agency (WADA) og bidrag til UNESCOs antidopingfond.

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

Det fordeles midler til tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag. Ordningen skal bidra til å inkludere nye grupper i idrettslagenes aktivitetstilbud ved å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som hindrer deltakelse. Midlene skal gå til tiltak for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, særlig jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne.

I tillegg fordeles midler til tiltak innenfor paraidrett, blant annet til arrangementer. Det gis også tilskudd til opprettholdelse og videreføring av tradisjonelle samiske idrettsaktiviteter.

Friluftstiltak for barn og ungdom

Friluftsliv, særlig i form av lavterskeltilbud i nærområdene, er viktig for å nå mål om økt fysisk aktivitet. Tilskuddet skal primært stimulere barn og ungdom mellom 6 og 19 år til å drive friluftsliv.

Mesteparten av midlene til friluftstiltak for barn og ungdom fordeles til Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund og går blant annet til nærmiljøanlegg, friluftsskoler, friluftsdager, Barnas turlag og bynært friluftsliv. Det gis også tilskudd til Stolpejakten.

Egenorganisert fysisk aktivitet

Selv om det er et mål at flest mulig skal få muligheten til å delta i idrettsaktivitet, vet vi at ikke alle ønsker å drive med organisert idrett. Det er viktig å legge til rette for aktivitet også for denne gruppen. Det fordeles midler gjennom tilskuddsordningen Frifond barn og unge til slik aktivitet. Barn og ungdom som driver egenorganisert fysisk aktivitet utenfor rammene av den organiserte idretten, kan søke om tilskudd til aktiviteten sin fra denne ordningen.

Det gis også tilskudd til Tverga, ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge. Senteret skal legge til rette for aktivitet i hele landet og ivareta interessene for barn og unge som står utenfor den organiserte idretten. Tverga skal også gi bistand og fremme kunnskap og kompetanse om egenorganisertes erfaringer og behov.

Arrangementstilskudd

Dette er en tilskuddsordning der aktører med begrensede kommersielle inntektsmuligheter kan søke om tilskudd til å arrangere europa- eller verdensmesterskap for seniorer innenfor idrett eller annen fysisk aktivitet. Ordningen er forbeholdt frivillige, medlemsbaserte organisasjoner eller arrangementsselskap som er majoritetseid av slike organisasjoner, og som kan dokumentere at de oppfyller nærmere fastsatte kriterier.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)

Statens overordnede mål for tilskuddet til NIF er å

• bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon

• bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene er arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap

Tilskuddet til NIF skal bidra til at norsk idrett har gode og stabile rammebetingelser som gir grunnlag for et godt og omfattende aktivitetstilbud. Det er idrettslagenes aktivitetstilbud som i første rekke legitimerer tilskuddet. NIF har et spesielt ansvar for å legge til rette for deltakelse for alle, uavhengig av for eksempel kjønn, alder, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og/eller kulturell, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted. Arbeidet med å forebygge rasisme, seksuell trakassering og overgrep i idretten er viktig. Det samme gjelder arbeidet mot spiseforstyrrelser og kroppspress i idretten.

Tilskuddet for 2025 skal blant annet bidra til at NIF kan styrke arbeidet med å inkludere barn og ungdom mellom 6 og 19 år som faller utenfor, eller som står i fare for å falle utenfor, på grunn av sosial ulikhet og sosioøkonomiske årsaker. Tilskuddet skal også bidra til videreføring av NIFs innsats for mangfold og inkludering, herunder arbeidet for bedre kjønnsbalanse, arbeidet mot rasisme i idretten og satsingen på paraidrett.

NIF formulerer selv konkrete mål og prioriteringer for bruken av spillemidler innenfor de fire tilskuddspostene grunnstøtte til NIF sentralt og regionalt, grunnstøtte til særforbund, tilskudd til barn, ungdom og bredde og tilskudd til toppidrett. Målene og prioriteringene skal reflektere behovene blant medlemmer og medlemsorganisasjoner.

Tilskudd til lokale lag og foreninger

Tilskudd til lokale lag og foreninger, også kalt lokale aktivitetsmidler (LAM), er midler til lokalidretten i Norge og på Svalbard. Fordelingen er basert på antall 6–19-åringer i kommunene og på Svalbard. Midlene går i sin helhet til idrettslag og foreninger og skal bidra til økt aktivitetstilbud og til å holde kostnadene i lagene nede. LAM-ordningen er en grunnstøtteordning som gir store rom for lokale tilpasninger og prioriteringer.

Mangfold og inkludering

Det gis tilskudd til områdesatsing i Oslo, delprogram nærmiljø, til tiltak som bidrar til fysisk aktivitet og idrett. Midlene er opprinnelig avsatt til satsingen i Oslo indre øst, men Oslo kommune kan benytte tilskuddet innenfor andre områdesatsinger i Oslo ved behov.

Ekstrainnsats for deltakelse – deltakelse i idrettslag

Tilskuddsmidlene skal bidra til at alle barn og ungdom mellom 6 og 19 år får like muligheter til å delta i medlemsbaserte lag og foreninger som driver idrett eller fysisk aktivitet. Midlene fordeles over hele landet til geografiske områder der de sosioøkonomiske forskjellene er store. Fordelingen er basert på SSBs statistikk for antall og andel barn i familier med vedvarende lavinntekt. Tilskuddsmidlene skal bidra til å holde foreldrebetalingen og aktiviteter som er kostnadsdrivende nede.

5.4 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 5 framgår det at fordelingen til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner er 18 pst. av Norsk Tippings overskudd etter fordeling som fastsatt i nr. 1–4.

Midlene til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fordeles av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Fordelingen til organisasjonene følger av forskrift 5. desember 2022 nr. 2123 om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping. Tre beredskapsorganisasjoner mottar en andel av samlet tilskudd, uten søknad: Røde Kors 31,6 pst., Redningsselskapet 19,5 pst. og Norsk Folkehjelp 2,4 pst. Øvrige landsdekkende organisasjoner som fyller kriterier i henhold til forskriften, kan søke om tilskudd fra resten av beløpet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.

Ordningen skal bidra til å trygge viktige samfunnsoppgaver på områdene helse, sosiale tjenester, krisehjelp, støttearbeid, natur- og miljøvern og dyrevern, i tillegg til å sikre at sentrale rednings- og beredskapsoppgaver videreføres.

Overskuddet fra Norsk Tipping i 2024 til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2025 var 1 196,5 mill. kroner. I tillegg er det benyttet 16,1 mill. kroner av opptjente renter fra tidligere år, slik at det totale beløpet til fordeling i 2025 er 1 212,6 mill. kroner.

5.5 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til helse- og rehabiliteringsformål

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 4 framgår det at fordelingen til helse- og rehabiliteringsformål er 6,4 pst. av Norsk Tippings overskudd etter fordeling som fastsatt i nr. 1–3.

Midlene til helse- og rehabiliteringsformål fordeles av Stiftelsen Dam. Stiftelsen mottar en tredjedel av forventet overskudd til helse- og rehabiliteringsformål som forskudd i januar. Resten av beløpet overføres i mai når kongelig resolusjon om fordelingen er vedtatt.

Spillemidlene til helse- og rehabiliteringsformål går til forskning og helseprosjekter, drevet fram av frivillige helseorganisasjoner, som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for den norske befolkningen.

Norsk Tippings overskudd i 2024 til helse- og rehabiliteringsformål i 2025 var 454,5 mill. kroner.

5.6 Fordelingen av overskudd fra Norsk Tippings bingoterminaler

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 1 framgår det at overskuddet fra Norsk Tippings bingoterminaler fordeles etter forskrift om fordelingen.

Fordelingen av overskuddet fra Norsk Tippings bingoterminaler følger av kapittel 11 i forskrift 17. november 2022 nr. 1978 om pengespill.

Overskuddet i 2024 til fordeling i 2025 var 38 mill. kroner.

5.7 Fordelingen til tiltak mot spilleproblemer

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 2 framgår det at minst 0,5 pst. av Norsk Tippings overskudd settes av til tiltak mot spilleproblemer.

Av Norsk Tippings overskudd i 2024 ble det avsatt 40,2 mill. kroner til tiltak mot spilleproblemer.

Midlene til tiltak mot spilleproblemer fordeles til forskning, informasjon, forebygging og behandling i tilknytning til spilleavhengighet. Midlene går til tiltak i regi av blant annet Medietilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Helsedirektoratet og Norges forskningsråd, i tråd med Handlingsplan mot spilleproblemer 2022–2025. Regjeringen arbeider med en ny handlingsplan, som etter planen skal legges fram innen utgangen av 2025.

5.8 Grasrotandelen

I pengespilloven § 13 første ledd framgår det at den som spiller noen av Norsk Tippings pengespill, kan gi en andel av innsatsbeløpet som grasrotandel. Med grasrotandel menes at andelen skal gå direkte til en frivillig organisasjon som spilleren selv velger, og som driver aktivitet på regionalt eller lokalt nivå. Organisasjonen skal være registrert i Frivillighetsregisteret som deltaker i grasrotandelen.

I 2024 ble det regnskapsført 858,4 mill. kroner i grasrotandel. Grasrotmidlene utbetales direkte fra Norsk Tipping til mottakerne. Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn med ordningen. Rammene for grasrotandelen følger av forskrift 5. desember 2022 nr. 2124 om grasrotandel.

Grasrotmidlene går i hovedsak til små organisasjoner og er en viktig inntektskilde for lag og foreninger i hele Norge. At midlene er frie, bidrar til å fremme lokal frivillighet.

6 Frivillighetspolitikken

Frivillighetspolitikken er forankret i Stortingets behandling av Innst. 254 S (2018–2019), jf. Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig – Den statlege frivilligheitspolitikken, som hadde bred oppslutning.

Frivillige organisasjoner er en integrert del av det norske samfunnet og har stor verdi for enkeltmennesker, samtidig som de spiller en avgjørende rolle i å løse samfunnets utfordringer. I en urolig tid må vi styrke og bygge videre på de institusjonene som øker vår motstandskraft. Frivilligheten viser hva som finnes av kraft i fellesskapet og den enkeltes vilje, både i holdning, innstilling og engasjement. Et mangfoldig og levende sivilsamfunn sikrer representasjon, deltakelse og åpenhet i det offentlige liv og bygger demokratisk motstandskraft. Det er gjennom deltakelse i organisasjonslivet mange lærer om de viktigste spillereglene i et demokrati, blant annet knyttet til medbestemmelse, flertallsbeslutninger og en åpen og tolerant ytringskultur. Frivillige organisasjoner bidrar også til å formidle kunnskap, informasjon og synspunkter om saker som er viktige i det norske samfunnet. Frivillige organisasjoner er ytringsarenaer som fungerer som bindeledd mellom enkeltmennesker, grupper og storsamfunnet. Samtidig skaper de aktivitet som gir folk i alle aldre, med ulike interesser og erfaringer, en mulighet til å delta og bidra i meningsfulle fellesskap med andre.

Frivilligheten bygger på menneskers engasjement og frivillige innsats. Kreativitet, pågangsmot og kraft til å ta i et tak der det trengs er grunnleggende kjennetegn. For å utløse frivillighetens fulle potensial er det avgjørende at offentlige myndigheter har en god dialog og samspill med frivillige organisasjoner. Frivillig aktivitet foregår i stor grad lokalt og kommunene er viktige bidragsytere til frivilligheten. Regjeringen anerkjenner det viktige arbeidet som KS-Kommunesektorens organisasjon og Frivillighet Norge gjør for å styrke og videreutvikle samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor.

Målene for frivillighetspolitikken

Kultur- og likestillingsdepartementet samordner den statlige frivillighetspolitikken, mens det enkelte departement har ansvar for virkemidler og tiltak som berører frivillige organisasjoner i sin sektor. Hovedmålene for frivillighetspolitikken er

• bred deltakelse og aktivitet i hele landet

• gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor

• enkle regelverk og tilskuddsordninger

• en samordnet frivillighetspolitikk

Dette er overordnede mål som ligger til grunn for de samlede statlige bevilgningene til frivillig sektor og for regjeringens prioriteringer, noe som utdypes videre i beskrivelsen av de fire målene under. For en mer utfyllende beskrivelse av virkemidler og tiltak på ulike samfunnsområder, vises det til omtale i de enkelte departementenes budsjettproposisjoner. På Kultur- og likestillingsdepartementets område omtales virkemidler og tiltak for 2026 i programkategori 08.15, kap. 315, programkategori 08.20, kap. 325 og programkategori 08.45, kap. 351 og 352.

Bred deltakelse og aktivitet i hele landet

Deltakelse i fritidsaktiviteter gir store gevinster, både for den enkelte og for samfunnet. Regjeringen har et overordnet mål om at alle som ønsker det, skal ha muligheten til å delta i frivillige organisasjoner og i frivillig arbeid.

Både den statlige frivillighetspolitikken og frivilligheten selv legger til grunn at frivillige organisasjoner skal være inkluderende, mangfoldige og representative. Dette betyr at det skal gis like muligheter for deltakelse for alle i befolkningen, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og sosioøkonomisk bakgrunn.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har i nyere undersøkelser brukt opplysninger fra Frivillighetsregisteret for å beskrive det norske frivillige organisasjonslandskapets omfang og sammensetning.1 Frivillighetsregisteret dekker i stadig større grad hele den frivillige sektoren i Norge. I midten av 2025 er over 72 000 frivillige og ideelle organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret, og antall organisasjoner øker jevnt hver måned. Det store flertallet av organisasjonene i det norske organisasjonslandskapet er lag og foreninger som har sin tilhørighet og kjernevirksomhet i lokalsamfunnet. Antallet organisasjoner med nasjonalt omfang er av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor estimert til rundt 3 300 i 2023.

Forskningsrapporten Tilbake til normalen? Frivillig engasjement i Norge 1998–2023, viser at andelen som har utført frivillig arbeid i Norge er på et stabilt høyt nivå, og at deltakelsen i stor grad er tilbake på de samme nivåene som før koronapandemien.2 63 pst. av befolkningen oppgir i denne undersøkelsen at de i 2023 har utført frivillig arbeid for minst én organisasjon i løpet av det siste året, en like stor andel som i 2017. 37 pst. oppga at de hadde utført slik innsats i løpet av den siste måneden, marginalt lavere enn i 2017 og 2014, men høyere enn i alle undersøkelser før den tid.

Frivillig sektor i Norge er i stor grad aktivitets- og lokalsamfunnsorientert, med kultur og fritid som dominerende felt. Undersøkelser fra senteret viser at det har vært en økning i organisasjoner som arbeider for å ivareta interessene til ulike grupper og bidra til å løse samfunnsutfordringer. Denne utviklingen reflekterer frivillighetens viktige rolle og betydning.

Senke terskler for barn og unges deltakelse

Frivillige organisasjoner som har aktiviteter for barn og unge utgjør rundt halvparten av organisasjonene som er registrert i Frivillighetsregisteret. Idrett, som er det største aktivitetsområdet, skiller seg ut med en høyere bevissthet knyttet til inkluderingstiltak.3 Samtidig arbeider også mange andre typer organisasjoner direkte eller indirekte med å inkludere barn og unge.

Ifølge FNs barnekonvensjon og norsk lov har alle barn og unge rett til å delta i fritidsaktiviteter, kulturliv og kunstnerisk virksomhet.4 Fritidserklæringen er en intensjonsavtale mellom regjeringen, KS og frivillige organisasjoner. Den har som mål at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre barn. Fritidserklæringen er et viktig rammeverk og samarbeid for å oppnå barns rett til deltakelse, både nasjonalt og lokalt.

Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn

Stortingsmeldingen Tro på framtida – uansett bakgrunn bygger på regjeringens arbeid med å utjevne sosiale forskjeller og legge til rette for like muligheter gjennom oppveksten. Når det gjelder organiserte fritidsaktiviteter er de aller fleste barn og unge innom en eller flere aktiviteter gjennom oppveksten, men det er systematiske forskjeller i deltakelse.5 Sosioøkonomisk status og faktorer som kjønn, innvandrerbakgrunn, funksjonsnedsettelser og geografi påvirker hvordan barn og unge bruker fritiden sin. Det er ofte en sammenheng mellom ulike barrierer for deltakelse, og det er derfor behov for ulike former for tiltak for å inkludere flere. De viktigste tiltakene er reduserte kostnader, lavterskeltilbud, balanse mellom sosiale og ferdighetsorienterte tilbud, informasjon til familier med innvandrerbakgrunn, mangfoldskompetanse og universell tilrettelegging, jf. Meld. St. 28 (2024–2025).

Skolen er et viktig sted for å formidle informasjon om fritidsaktiviteter til både barn og foreldre, og den kan bidra til å gi flere mulighet til å delta og oppleve mestring gjennom idrett og kulturaktiviteter. I 2025 oppretter Kunnskapsdepartementet en tilskuddsordning på 20 mill. kroner, for blant annet å styrke samarbeidet mellom skole/SFO, kulturskolen og idrettslag. Regjeringen er også tydelig på at gratisprinsippet og reklameforbudet i skolen ikke er til hinder for å informere om lokale fritidsaktiviteter uten kommersielle interesser.

Alle inkludert! Handlingsplan for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter 2024–2026

Handlingsplanen Alle inkludert! inneholder tiltak som bidrar til å senke priser, skape flere tilbud, øke samarbeid og medvirkning, dele kunnskap og spre informasjon. Siden 2023 har regjeringen styrket innsatsen for å inkludere enda flere barn og unge i kultur-, idretts- og friluftlivsaktiviteter med over 800 mill. kroner i ekstra bevilgninger. Det er blant annet etablert en målrettet tilskuddsordning for idrettslag i områder med mange barn i lavinntektsfamilier, som i 2025 er økt til 150 mill. kroner og gjøres permanent. De generelle tilskuddssatsene er også økt betydelig for idrettsanlegg, og ventetiden for tilskudd går ned fra rundt tre til ett år i gjennomsnitt. Regjeringen understreker samtidig at økonomiske tiltak må følges opp av innsats fra både offentlige og frivillige aktører for å sikre bred deltakelse.

Transport og avstand trekkes fram både av kommunene og barn og unge selv som én av de viktigste barrierene for deltakelse i fritidsaktiviteter, særlig i distriktene. I Alle inkludert! er det et eget tiltak om å samle og dele erfaringer om transporttiltak i regi av kommuner, fylkeskommuner og andre for å fjerne barrierer og sikre at barn og unge får delta på fritidsaktiviteter. Arbeidet gjøres sammen med aktører som KS og Frivillighet Norge. En annen utfordring er tilgangen på informasjon om eksisterende aktivitetstilbud for barn og unge. KS har fått midler til å kartlegge dagens situasjon og behov for en nasjonal fellesløsning for digital informasjon om lokale aktivitetstilbud.

Samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge

Ungt utenforskap er en kompleks samfunnsutfordring som har vist seg vanskelig å løse, til tross for betydelig innsats over tid. Målrettede samfunnsoppdrag er en ny metode for å ta tak i slike samfunnsutfordringer. Regjeringen har i 2025 satt i gang et slikt samfunnsoppdrag for inkludering av barn og unge.6 Det overordnede målet er å redusere utenforskap blant barn og unge betydelig innen 2035, jf. Meld. St. 28 (2024–2025). Ett av delmålene i dette arbeidet er å øke andelen ungdom som deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Samfunnsoppdraget skal være et arbeid som mobiliserer til bred innsats og nye samarbeid blant aktører i stat, kommune, frivillighet, arbeidslivets parter, stiftelser og forskningsinstitusjoner. Det skal også være et arbeid som går på tvers av tradisjonelle sektorgrenser, og som bidrar til å samordne virkemidler rettet mot målgruppen. For å legge til rette for samarbeid og dialog om hvordan man sammen kan nå målene, er det etablert en ny partnerskapsgruppe med KS, Frivillighet Norge, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), samt representanter for partene i arbeidslivet. Regjeringen ønsker også å bruke eksisterende samarbeidsstrukturer, som Fritidserklæringen, til å engasjere frivillige organisasjoner og andre til innsats mot utenforskap blant barn og unge.

Frivillig innsats på ulike samfunnsområder

Beregninger gjort av Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at den samlede frivillige innsatsen i Norge har økt de siste årene, fra 78 mrd. kroner i 2018 til 107 mrd. kroner i 2023. Det ble brukt rundt 280 mill. timeverk i 2023, mens beregninger for året 2018 viste at det ble brukt 241 mill. timer. Det er innenfor kultur, kunst og idrett det brukes mest tid. Disse kategoriene omfatter aktivitet innen blant annet skolekorps og idrettslag, og gjenspeiler arbeidet som gjøres for å tilby og ivareta et variert og mangfoldig fritidstilbud for barn og unge over hele landet.

Målet om bred deltakelse i hele landet er også bærende for andre av regjeringens satsinger. I 2025 er det Friluftslivets år. Norsk Friluftsliv er prosjektleder og prosjekteier for året, og støttes over Klima- og miljødepartementets budsjett. Friluftslivets år 2025 skal gi økt oppmerksomhet om friluftsliv og øke deltakelsen i friluftslivet i alle deler av befolkningen. Verdien av frivillighet i friluftslivet, og hvordan flere kan bidra som frivillig, skal også løftes fram.

Frivilligheten bidrar i samfunnet på forskjellige måter og innenfor ulike områder. Flere frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i å understøtte det offentlige tjenestetilbudet. Det betyr likevel ikke at de er underlagt offentlig styring. På helse- og velferdsfeltet er for eksempel bruker- og pårørendeorganisasjoner sentrale i utviklingen av gode velferdstilbud. På arbeids- og inkluderingsområdet yter frivillige organisasjoner viktige bidrag for eksempel i arbeidet med å utvikle og ta i bruk nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige problemer, som et viktig supplement til det offentlige velferdstilbudet. Flere kommuner benytter frivillig norsktrening som supplement til norskopplæring for voksne innvandrere. Frivillige organisasjoner jobber også med å tilby språktrening, møteplasser, kurs og fritidsaktiviteter innen kultur, idrett og friluftsliv, både i asylmottak og i lokalsamfunnet.

Beredskapsarbeid

Frivilligheten spiller også en avgjørende rolle i den norske totalberedskapen. På justis- og beredskapsfeltet er frivillige i redningstjenesten en integrert del av den norske beredskapsmodellen. Koronapandemien viste også at frivilligheten er en viktig del av helse- og omsorgsberedskapen, og frivillige organisasjoner kan ha en avgjørende rolle og betydning for å gi psykososial støtte og styrke befolkningens motstandskraft i krisesituasjoner. Frivilligheten mobiliserer og organiserer befolkningen til frivillig innsats og har tilgang på ressurser og lokalkunnskap som er avgjørende i beredskapsarbeid. Dette er noe som gjenspeiles i regjeringens totalberedskapsmelding og i helseberedskapsmeldingen, blant annet gjennom forslagene om kommunale beredskapsråd, økt økonomisk støtte til frivillige redningsorganisasjoner og større vektlegging av samordning mellom frivillighet, myndigheter og næringsliv.7 Tilstedeværelse av frivillige organisasjoner i hele landet er derfor viktig for Norges beredskap.

Totalforsvaret

Frivilligheten, som inkluderer en rekke organisasjoner og individuell innsats, spiller en viktig rolle i totalforsvaret. Erfaringer fra Ukraina viser hvordan frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet for øvrig kan bidra til å øke samfunnets motstandskraft.

Frivilligheten utgjør også en ressurs i møte med sammensatte trusler. Både nasjonalt og lokalt kan frivillige fellesskap styrke samfunnssolidariteten og motvirke polarisering og desinformasjon. Frivillige organisasjoner kan blant annet bidra med opplæring og kunnskapsformidling, og gjennom dette styrke grunnberedskapen mot påvirkning. Frivillighetens rolle må samtidig ses i lys av at medlemmer i frivilligheten kan ha tjenesteplikt i Forsvaret eller ha en sentral funksjon i virksomheter som ivaretar eller understøtter samfunnets kritiske funksjoner.

Forsvarsdepartementet tildeler tilskudd til frivillige organisasjoner med det formål å stimulere til at samfunnet bidrar til og støtter opp om Forsvarets mål og virksomhet, samt bidrar til økt kunnskap om, og forståelse for, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Helse og livskvalitet

Frivillig innsats er i seg selv viktig for helse og livskvalitet. Det gir utløp for engasjement og interesser og mulighet for sosialt samvær. Innenfor folkehelsearbeidet er det flere tiltak som skal sikre frivillig innsats. Helsedirektoratet, i samarbeid med Frivillighet Norge, arrangerer Møteplass folkehelse to ganger årlig, blant annet med søkelys på kommunens ansvar for medvirkning og innsats fra frivillig sektor. Helsedirektoratet forvalter også tilskudd der frivillige organisasjoner kan søke om støtte, blant annet til å mobilisere mot ensomhet og utenforskap i skolen, til bruker- og pårørendeorganisasjoner og rusmiddel- og spillavhengighetsforebyggende innsats.

I program for et aldersvennlig Norge 2030, som er en del av Bo trygt hjemme-reformen, inngår samarbeid med Frivillighet Norge om å få flere eldre innbyggere med i frivillige aktiviteter. Deltakelse i frivilligheten bidrar til en mer aktiv alderdom, bedre helse, trivsel og høyere livskvalitet. Det er et stort potensial i kapasiteten og innsatsen til eldre, noe som kan være nyttig for frivillige organisasjoner. Aldersdiskriminering og sosioøkonomiske forskjeller er løftet fram som barrierer mot eldres deltakelse i frivilligheten.8 I tiårene som kommer blir det derfor svært viktig å legge forholdene bedre til rette for eldres deltakelse i frivillig aktivitet.

Kulturfrivillighet

Med Rom for deltakelse – regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023–2025) har regjeringen etablert kulturfrivillighet som et selvstendig politikkområde. Kulturfrivilligheten utgjør en sentral del av det samlede frivillighets- og kulturlivet, og bidrar til måloppnåelse både i frivillighets- og kulturpolitikken. Samtidig har det vært nødvendig å synliggjøre feltets særegne behov og utfordringer, og legge til rette for kulturfrivilligheten på egne premisser.

Regjeringen har i strategiperioden utviklet ordninger for at kulturfrivilligheten kan inkludere flere barn og unge i frivillig kulturaktivitet, styrket samspillet mellom frivillig og profesjonell kultur, forbedret rammebetingelsene for frivillig kulturaktivitet og arbeidet for at kulturfrivilligheten skal ha bedre tilgang på egnede lokaler. I 2024 er innsatsen for kulturfrivilligheten ytterligere styrket gjennom målrettede tiltak og økte bevilgninger til sentrale ordninger for feltet.

Gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor

Frivilligheten er uavhengig, og de frivillige organisasjonene setter selv mål for sin virksomhet og utvikling. For å utløse frivillighetens potensial og kraft er det viktig å få til et godt samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivilligheten.

Gode rammevilkår er regjeringens viktigste virkemiddel for å understøtte en mangfoldig frivillig sektor. Gode rammevilkår for frivillig sektor innebærer blant annet forutsigbar finansiering, enkle regelverk og ordninger, samt tilgang til egnede lokaler. Tilskudd.no gir god innsikt i statlige tilskuddsordninger og fordelingen av midler til frivillige og ideelle organisasjoner. Samlet fordeles det rundt 15 mrd. kroner i årlige tilskudd fra staten til frivillige og ideelle organisasjoner. For 2024 er det på tilskudd.no registrert opplysninger om 126 søkbare tilskuddsordninger og 330 enkelttilskudd. Informasjon og data som tilgjengeliggjøres på tilskudd.no registreres og lastes inn av departementer, forvaltere og andre som fordeler tilskudd til frivillig sektor på vegne av staten. Til sammen omfatter dette rundt 50 ulike forvaltere, som fordeler midler til over 60 000 mottakere. Tilskudd.no sammenstiller informasjon fra alle disse forvalterne og viser også hva hver mottaker mottar samlet av statlige tilskudd. Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og spillemiddelfinansierte ordninger, som lokale aktivitetsmidler til idretten, grasrotandelen og Frifond, er store og viktige ordninger for frivilligheten. Disse ordningene har hatt en jevn og solid vekst de siste årene. Overskuddet i Norsk Tipping har gitt rekordhøye beløp som fordeles til ulike formål, og spillemidlene utgjør størsteparten av Kultur- og likestillingsdepartementets finansiering til frivillig sektor. I statsbudsjettet prioriterer regjeringen særlig de generelle og universelle ordningene som når ut til hele bredden av frivilligheten. De brede ordningene sikrer frivilligheten forutsigbar finansiering og fleksibilitet. Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er den største av disse ordningene. Over 25 000 lag og foreninger mottar støtte fra ordningen. Selv med en betydelig vekst i ordningen har regjeringen sikret full merverdiavgiftskompensasjon i alle årene siden den tiltrådte. Forslag til endringer i ordningen som vil gjøre den enda enklere og mer forutsigbar, har vært på høring med frist 15. oktober 2025.

Enkle regelverk og tilskuddsordninger

Forenklingsarbeidet handler i stor grad om digitalisering. Digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor, og ett av målene er at flere oppgaver løses digitalt og som sammenhengende tjenester. Regjeringen la høsten 2024 fram en ny nasjonal digitaliseringsstrategi: Vi bygger og trygger fremtidens digitale Norge – Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030.

Frivillig sektor er en bærebjelke i det norske samfunnet og har en viktig rolle på alle samfunnsarenaer. Regjeringen viderefører og bygger videre på innsatsen for bedre og sammenhengende tjenester for frivillig sektor gjennom livshendelsen «Starte og drive en frivillig organisasjon».

Det skal være enkelt å engasjere seg i frivillig arbeid. Forenklingsarbeidet skal legge til rette for at frivillige kan bruke mer tid på aktivitet og mindre tid på administrasjon, og understøtter dermed målene om bred deltakelse og aktivitet i hele landet. Regjeringen ønsker derfor å legge til rette for at tilskuddsordningene som etableres for frivilligheten skal være enkle og tilgjengelige.

Flere ulike grep bidrar til forenkling. Forskriftsfesting av tilskuddsordninger, flerårige tilskudd og økt bruk av Frivillighetsregisteret som inngangskriterium i ordninger beregnet for frivillig sektor er alle eksempler på viktige grep i denne sammenhengen. Kultur- og likestillingsdepartementet digitaliserte i 2025 veilederen for forenkling av tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner, et viktig virkemiddel for å få på plass felles føringer og forenkling for statlig tilskudd rettet mot sektoren. Mye av innholdet er videreført fra den tidligere veilederen, men den inneholder også nyheter. For eksempel foreslås det å øke grensen for når det stilles krav om revisorattestert regnskap til 500 000 kroner. Veilederen løfter også fram betydningen av klarspråk i regelverk og forskrifter, aktiv bruk av Frivillighetsregisteret som inngangskriterium og gjenbruk av informasjon, slik at frivillige organisasjoner ikke skal trenge å levere samme informasjon til det offentlige mer enn en gang.

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner ble fastsatt i forskrift som trådte i kraft januar 2024. Ordningen gir blant annet mulighet for flerårige tilskudd med forenklede krav til søknad og rapportering. En annen ordning som har åpnet opp for flerårige tilskudd i 2024 er tilskuddsordningen Inkludering i kulturliv.

Økt bruk av frivillighetsregisteret i offentlig forvaltning er et sentralt mål for den pågående gjennomgangen av Lov om register for frivillig virksomhet. Sentrale spørsmål som vil bli berørt er registreringsrett i Frivillighetsregisteret og hvordan registeret kan bidra til forenkling og bedre samordning i forvaltningen. En arbeidsgruppe med deltakelse fra Brønnøysundregistrene, Lotteri- og stiftelsestilsynet og frivillig sektor har bidratt med innspill til arbeidet. Videreutvikling av frivillighetsregisteret må også ses i sammenheng med oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak nummer 558, 559 og 560 (2022–2023). Anmodningsvedtakene peker på at Frivillighetsregisteret skal ha en mer sentral rolle i statlig forvaltning av tilskudd til frivillig sektor, og at registreringsrett i Frivillighetsregisteret skal benyttes som definisjon på frivillig organisasjon.

Tilgang på lokaler

Frivillige organisasjoner er avhengige av lokaler for å kunne skape aktivitet. Lokal kulturaktivitet er et godt grunnlag for bærekraftige samfunn, og regjeringen har som mål at flere skal kunne delta i og oppleve kunst og kultur uansett hvor i landet man bor.

Statens viktigste bidrag til idrett og fysisk aktivitet er tilskudd til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og aktivitet. Regjeringen har derfor en betydelig satsing på slike anlegg. Av nær 4,3 mrd. kroner i spillemidler til idrettsformål i 2025 er 2,4 mrd. kroner tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet.

Regjeringen har prioritert å redusere det såkalte «etterslepet» i tilskuddsordningen slik at idrettslag og andre som bygger anlegg kan få tildelt spillemiddeltilskuddet raskere. I tillegg bidrar regjeringen til anleggsbygging ved å legge til rette for full merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg.

Å sørge for at nye skoler har egnede lokaler for kulturaktiviteter, har vist seg å være en egnet måte å sikre at barn og unge får tilgang til kulturdeltakelse. Det er behov for å øke kunnskapen om hvordan man kan utvikle egnede kulturlokaler i kommunale og fylkeskommunale byggeprosjekter, blant annet skoler. På mange skoler er det allerede mye aktivitet på ettermiddagstid ved at idrettslag, korps, kor og organisasjoner låner eller leier skolens lokaler. Noen skoler tar en mer aktiv rolle og har tilbud til elever etter skoletid i regi av skolen, blant annet åpne skolebibliotek, fritidsklubb og ulike fritidsaktiviteter. Regjeringen har gitt Kulturrom et nytt mandat om å bidra med mer rådgivning og utarbeide veiledningsmateriell, herunder en Håndbok for utvikling av lokaler til kulturformål i eksisterende bygg.9 Arbeidet skal løfte kompetansen hos kulturaktører, kommuner og eiendomsutviklere, og er et ledd i å utvikle Kulturroms rolle som rådgiver og kunnskapsnav for utvikling av kulturlokaler. Når det er vedtatt at man skal bygge en ny skole, som også skal være lokal kulturarena, er det viktig at resultatet blir en skole som også fungerer godt for dem som skal utøve eller oppleve kultur der. Regjeringen vil vurdere et forslag om en nasjonal veileder for hvordan nye skolebygg (og eventuelt andre offentlige bygg) kan bygges for også å være lokal kulturarena. En slik veileder kan være et godt hjelpemiddel for kommuner som planlegger nybygg.

Samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivilligheten

Undersøkelser fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viser at det har blitt større forventninger til at frivilligheten skal bidra til å løse samfunnsutfordringer, eksempelvis på områder som arbeid og velferd, utdanning, integrering og barn og ungdom. Samtidig er man opptatt av at dette ikke skal gå på bekostning av frivillig sektors selvstendighet ved at organisasjonene blir avhengige av offentlig finansiering eller ved at de blir bundet av sektorpolitiske målsettinger.10

Det er viktig å understreke at hovedandelen av inntektene til frivilligheten genereres av organisasjonene selv gjennom medlemsaktiviteter, frivillig innsats og pengeinnsamlinger. Statlige og kommunale tilskudd utgjør til sammen rundt 25 pst. av inntektene, mens andre inntekter utgjør hovedandelen innenfor de fleste virksomhets- og kategoriområdene.11

Samarbeid mellom kommunal og frivillig sektor er avgjørende for å sikre gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor. KS og Frivillighet Norge har siden 2011 stått sammen om en plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor. For å legge til rette for økt deltakelse og samhandling har Frivillighet Norge i 2025 utarbeidet Samhandlingskoden for utvikling av lokal frivillighetspolitikk og en veileder for økt deltakelse i frivilligheten som er tilpasset ulike målgrupper.

Frivillig aktivitet drives der mennesker bor, og frivilligsentralene som finnes i nesten alle kommuner har et stort potensial i den lokale frivillighetspolitikken. Sentralene skal stimulere til frivillig innsats og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor. Regjeringen vil styrke frivilligsentralenes mulighet til å bli et godt virkemiddel i kommunenes frivillighetspolitikk ved å støtte regionale kompetanseplattformer og øke kunnskapen om lokal frivillighetspolitikk. Norges frivilligsentraler har fått tilskudd til å lede et pilotprosjekt i 2024–2026 der målet er å styrke frivilligsentralenes kompetanse som bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor.

Regjeringen har i Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn foreslått å utrede organiseringen av og rollen til ikke-kommunale fritidsklubber. Målet er blant annet å få mer kunnskap om samhandlingen med kommunen om ikke-kommunale og frivillig drevne åpne møteplasser for ungdom. Fritidsklubbene har de siste årene blitt trukket fram som et viktig tjenestetilbud for ungdom på tvers av flere sektorer. I handlingsplanen Alle inkludert! varslet regjeringen at den vil bidra til et kvalitetsløft i fritidsklubber lokalt, blant annet ved å videreutvikle kulturell og digital infrastruktur i fritidsklubber.

En samordnet frivillighetspolitikk

Kultur- og likestillingsdepartementet har et koordinerings- og samordningsansvar for regjeringens frivillighetspolitiske mål. Utover dette er frivillighetspolitikken et ansvar på tvers av departementer og følger sektorprinsippet.

En viktig prioritering for Kultur- og likestillingsdepartementet er å samordne og forenkle forvaltningen av tilskudd til frivillig sektor. Kultur- og likestillingsdepartementet har opprettet en tverrdepartemental samarbeidsgruppe med frivillighetspolitikk som tema. Samarbeidsgruppen tar blant annet for seg felles føringer i tilskuddsforvaltningen, utveksling av kunnskap og oppdatert forskning om frivillig sektor.

En annen prioritering er å sørge for jevnlig og åpen dialog med frivillig sektor. Dette er avgjørende for å skape et godt beslutningsgrunnlag i saker av betydning for sektoren. Årlig støtte til frivillige organisasjoners interesse- og samarbeidsorgan, Frivillighet Norge, må også ses i denne sammenhengen.

Alle aspekter av frivillighetspolitikken fordrer oppdatert kunnskap om hele bredden av frivillig sektor. Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for og samordner forskningspolitikken på feltet sivilsamfunn og frivillig sektor gjennom forskningsprogrammer i Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Formålet med forskningen er å

• øke og utvikle kunnskapen om frivillig sektors betydning og rolle i samfunnet

• utvikle frivillighetspolitikken

• styrke frivillig sektor gjennom forskningsbasert kunnskap

• utforske samhandlingen mellom det offentlige, frivilligheten og andre relevante aktører

Forskningen ved senteret er basert på et samarbeid med flere departementer og med innspill fra frivillig sektor. En ny femårig forskningsavtale ble inngått i 2025 og har varighet til og med 2029. Forskningen kretser rundt fire programområder:

• perspektiver på deltakelse

• frivillige organisasjoners rammevilkår

• endringer i frivillig sektor og organisasjonslandskap

• frivillighetens samfunnseffekter

Resultatene fra forskningen er åpent tilgjengelige på nettstedet sivilsamfunn.no.

7 Samfunnssikkerhet og beredskap

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for egen beredskap og for å være klar til å delta i sentral håndtering ved nasjonale kriser. I Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen) er det stilt krav til departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kultur- og likestillingsdepartementet skal gjennom et godt egnet beredskapsplanverk, hensiktsmessig organisering og deltakelse i relevante øvelser være forberedt på å møte alle typer kriser i egen sektor.

Kultur- og likestillingsdepartementet har også ansvar for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon. Kombinasjonen av en mer anspent sikkerhetspolitisk situasjon, et mer fragmentert medielandskap og en rask teknologisk utvikling gjør det nødvendig å forberede samfunnet på en langvarig situasjon der befolkningen i økende grad blir utsatt for forsøk på påvirkning og spredning av desinformasjon. Motstandskraften skal styrkes gjennom en bred satsing på kunnskap, forskning og redaktørstyrte medier. Regjeringens virkemidler og tiltak er nærmere beskrevet i Strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon (2025–2030)

Virksomhetene i kultursektoren er svært forskjellige med hensyn til omfang, ansvarsområder og tilknytning/eierskap, og vil ha ulike roller og ansvar i en større krise. Hver enkelt virksomhet må dimensjonere sine planer, øvelser, kapasiteter og kompetanse opp mot samfunnsoppdrag, ansvar og rolle innen samfunnssikkerhet og forebyggende sikkerhet. Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp de underliggende virksomhetene gjennom styringsdialogen. Departementet stiller krav om at virksomhetene har oversikt over sine verdier og kartlegger risiko og sårbarhet på egne ansvarsområder, inklusive gjensidige avhengigheter til andre virksomheter og sektorer der dette er aktuelt. Virksomhetene skal ha oppdaterte beredskapsplaner og delta i eller selv gjennomføre beredskapsøvelser. Øvelser og uønskede hendelser skal evalueres og følges opp. Virksomhetens internkontroll og risikostyring på informasjonssikkerhetsområdet skal være en integrert del av virksomhetens styring og skal basere seg på gjeldende regler, anerkjente standarder og vurderinger av trusselbildet. Vesentlige hendelser som truer eller kompromitterer informasjonssikkerheten skal varsles til departementet.

Norsk rikskringkasting AS (NRK) er i en særstilling innenfor kultursektoren i kraft av sine nasjonale beredskapsforpliktelser. NRK er pålagt beredskap for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen over kringkastingsnettene under beredskap og i krig. Departementet er i nær dialog med NRK for å sikre at de oppfyller denne forpliktelsen. Det er inngått en egen avtale mellom Kultur- og likestillingsdepartementet og NRK som beskriver NRKs plikt til å stille mobil teknisk kapasitet til rådighet for regjeringen. NRKs beredskapsforpliktelser inngår i den kritiske samfunnsfunksjonen Styring og kriseledelse, jf. Prop. 1 S for Justis- og beredskapsdepartementet og budsjettinnstillingen i Stortinget og med utgangspunkt i rapporten Samfunnets kritiske funksjoner fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I tillegg har NRK inngått en avtale med Norsk Lokalradioforbund om å benytte lokalradioene for å komme ut med krisekommunikasjon. Avtalen regulerer forholdet mellom NRK og lokale radiostasjoner til oppfyllelse av forpliktelser etter gjeldende lover og forskrifter.

Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) trådte i kraft 1. januar 2019, og alle sektorer arbeider med å implementere loven. Formålet med loven er å trygge de nasjonale sikkerhetsinteressene våre og å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene blir beskyttet ved at departementene identifiserer grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innenfor sine ansvarsområder, virksomheter av avgjørende betydning for GNF underlegges sikkerhetsloven, og nødvendige sikringstiltak for skjermingsverdige verdier gjennomføres. For å ivareta lovens formål, vil GNF-prosessen være en kontinuerlig prosess. Denne prosessen kan føre til endringer når det gjelder identifiserte funksjoner og skjermingsverdige verdier, hvilke virksomheter som er av vesentlig og avgjørende betydning, og i hvilken grad en virksomhet er avhengig av eksterne ressurser (andre virksomheter). Hva som kreves for å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå, kan også bli endret.

Kultur- og likestillingsdepartementet har fastsatt følgende grunnleggende nasjonale funksjoner i egen sektor:

• KUD GNF 1: Kultur- og likestillingsdepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet, omfatter departementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse, utøvelse av myndighet, og styring og oppfølging av underliggende virksomheter.

• KUD GNF 2: Krisekommunikasjon til befolkningen, er knyttet til NRKs pålagte beredskap for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen over kringkastingsnettene under beredskap og i krig.

Kultur- og likestillingsdepartementet har identifisert virksomheter som er av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF. Identifiserte GNF er meldt inn til sikkerhetsmyndigheten.

8 Likestilling i budsjettet og oppfølging av aktivitets- og redegjørelsespliktene

8.1 Kultur- og likestillingsdepartementets likestillingsarbeid som offentlig myndighet

Plikten til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering tar utgangspunkt i at det ikke er rimelig å overlate til enkeltpersoner som diskrimineres, å peke på forskjellsbehandling. Derfor må beslutningstakere jobbe med dette på eget initiativ.

Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider aktivt og målrettet for å fremme likestilling og hindre diskriminering som offentlig myndighet, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 24. Likestillings- og diskrimineringshensyn skal innlemmes i alle departementets ansvarsområder, både internt og i de enkelte sektorområdene.

Departementet har utarbeidet en likestillingspolicy for det aktive likestillingsarbeidet:

Kultur- og likestillingsdepartementet skal bidra til et mer likestilt samfunn med bred og mangfoldig deltakelse uavhengig av hvem folk er, deres bakgrunn, etnisitet, kjønn, seksuell orientering, religion og livssyn, funksjonsevne eller alder, i kultursektoren, idretten og i frivilligheten. Dette skal sikres gjennom forvaltningen av ressurser og styring av underliggende etater.

Rollen som koordinerende departement innebærer ansvar for å utvikle den overordnede likestillingspolitikken og bidra til at likestillingsperspektivet også integreres og synliggjøres i politikkutformingen og beslutningene som tas på andre statsråders ansvarsområder.

Arbeidet for å fremme likestilling og hindre diskriminering er en integrert del i all virksomheten i Kultur- og likestillingsdepartementet. Arbeidet skal være godt forankret på alle nivåer.

Prinsippene som ligger til grunn

Likestilling og ikke-diskriminering er integrert i egen virksomhet

Likestilling, inkludering og deltakelse er integrert i utvikling av politikken på alle departementets ansvarsområder, som kulturpolitikk, mediepolitikk, idrettspolitikk og frivillighetsfeltet. Når vi henter inn ny kunnskap, gjennomfører evalueringer og utformer tilskuddsordninger skal departementet kjenne til mulige diskriminerende forhold og ta nødvendige skritt for å sikre at hensynet til likestilling er ivaretatt.

Kultur- og likestillingsdepartementet har som mål å være tilgjengelig og gjenspeile hele befolkningen, i utforming av ny politikk, ved å sikre universell utforming av fysiske lokaler, digitale plattformer og i departementets kommunikasjon. Departementet sørger for tilrettelegging i forbindelse med arrangementer, ved bruk av blant annet tegnspråktolk og synstolking.

Likestilling og ikke-diskriminering er integrert i underliggende virksomheters arbeid

De underliggende virksomhetene er blant regjeringens viktigste verktøy for å sette politikk ut i praksis. Det krever at de arbeider aktivt for å fremme likestilling og hindre diskriminering i sitt arbeid. Aktivt likestillingsarbeid skal være tema i styringsdialogen med underliggende virksomheter.

Likestilling og ikke-diskriminering er integrert i sektordepartementenes arbeid

Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer den statlige politikken for likestilling og mot diskriminering. Departementet bidrar til at andre departement arbeider aktivt med å fremme likestilling og hindre diskriminering, blant annet gjennom å synliggjøre likestillingsperspektivet i politikkutformingen og beslutningene på andre statsråders ansvarsområder.

Hvilke områder har vært særlig prioritert i 2024?

I 2024 har departementet videreført arbeidet med å gjennomgå og utvikle forventninger og krav til underliggende virksomheter i tildelingsbrev og instruks. I tillegg har departementet systematisert arbeidet for at likestillingsperspektivet ivaretas i all regjeringens politikkutforming, gjennom dialog med andre sektordepartementer.

Hvordan vurderer departementet arbeidet og hva prioriteres framover?

Arbeidet med å sikre en enhetlig praksis for å integrere likestillingshensyn i alle deler av departementets ansvarsområder, er en kontinuerlig prosess. Departementet vil videreføre arbeidet med en systematisk tilnærming for å innarbeide likestillingshensynene i konkrete tiltak.

Departementet vil følge opp underliggende virksomheters redegjørelser etter likestillings- og diskrimineringslovens § 24 i etatsstyringen.

Nedenfor følger en kort omtale av noen av de prioriterte politikkområdene der likestillingshensynene er integrert. For beskrivelse av regjeringens likestillingspolitikk, se kap. 351 og 352.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten – veiledning og tilsyn

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er gitt ansvar for å følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten. Bufdir gir veiledning og råd til virksomheter. LDO følger i tillegg opp om virksomheter etterlever aktivitets- og redegjørelsesplikten. Bufdir og LDO samarbeider med de regionale likestillingssentrene og arbeidslivets parter om arbeidet.

Arbeidet med likestilling, deltakelse og mangfold i kultur, frivillighet og idrett

Kultur- og likestillingsdepartementet har de siste årene arbeidet aktivt med å fremme likestilling, deltakelse og mangfold i kultur, frivillighet og idrett. Målet er at kunst- og kulturlivet, frivilligheten og idretten oppleves som inkluderende, mangfoldig, representativ og med like muligheter for alle i befolkningen.

Kulturdirektoratet har rollen som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren. Kunst- og kulturinstitusjonene har likevel selv ansvar for å skape et representativt og tilgjengelig kulturliv. Institusjonene forventes å utvikle egne strategier for å medvirke til økt relevans og representativitet i kulturlivet.

Kultur- og likestillingsdepartementets overordnede ansvar for regjeringens likestillingsinnsats

I 2024 utarbeidet Kultur- og likestillingsdepartementet en rekke handlingsplaner, en strategi og en stortingsmelding med tydelig politikk for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerte regjeringens arbeid med handlingsplanene mot antisemittisme (lagt fram av Kommunal- og distriktsdepartementet), mot muslimfiendtlighet og mot diskriminering og hets av samer.

Mannsutvalgets rapport NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg, ble overlevert kultur- og likestillingsministeren i april 2024.

Regjeringens ambisjoner om en styrket innsats i arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn framgår av Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030, og melding til Stortinget om seksuell trakassering, jf. Innst. 223 S (2024–2025), og Meld. St. 7 (2024–2025) Om seksuell trakassering, som ble lansert desember 2024.

Regjeringen har lagt fram melding til Stortinget om forebygging av ekstremisme (Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme – Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft). Meldingen ble behandlet av Stortinget 3. juni 2025, jf. Innst. 490 S (2024–2025). Meldingen følger opp Ekstremismekommisjonens rapport som ble lagt fram for regjeringen i mars 2024.

Kultur- og likestillingsdepartementet samarbeider tett med Utenriksdepartementet om Norges internasjonale innsats for likestilling og kvinners rettigheter. Departementet deltar på sentrale internasjonale arenaer for å løfte viktige likestillingsspørsmål, og påvirke utviklingen.

8.2 Kultur- og likestillingsdepartementets likestillingsarbeid som arbeidsgiver

Departementet arbeider målrettet i samarbeid med tillitsvalgte for å fremme likestilling og hindre diskriminering som arbeidsgiver, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 26. Departementets interne handlingsplan for inkludering og mangfold i Kultur- og likestillingsdepartementet følges opp i departementets samarbeidsutvalg.

Tilstanden for kjønnslikestilling i Kultur- og likestillingsdepartementet, og de underliggende virksomhetene presenteres i tabellene 8.1 og 8.2. Tabellene presenterer tilstanden per 31. desember 2024.

Likestilling og mangfold i Kultur- og likestillingsdepartementet

Tilstand for kjønnslikestilling i departementet

Tabell 8.2 viser kjønnsbalansen i Kultur- og likestillingsdepartementet, og kvinners lønn i prosent av menns lønn, totalt og for de ulike stillingskategoriene i departementet.

I 2024 var kjønnsfordelingen i departementet 69 pst. kvinner og 31 pst. menn, en økning i kvinneandelen fra 2023. I toppledergruppen var kjønnsfordelingen uendret fra året før, med 43 pst. kvinner og 57 pst. menn.

Departementet har et mål om å oppnå jevn kjønnsfordeling og å gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er iverksatt flere tiltak i forbindelse med rekrutteringsarbeidet for å motvirke skjev kjønnsbalanse.

Departementet arbeider kontinuerlig for å redusere lønnsforskjeller mellom kjønnene. I 2024 tjente kvinner i gjennomsnitt 92 pst. av det menn tjente, en nedgang på tre prosentpoeng fra 2023. Samtidig viser oversikten at det er tilnærmet likelønn i alle stillingskategoriene med mer enn tre ansatte.

Bruken av midlertidige stillinger evalueres årlig i samarbeid med de ansattes representanter. Departementet følger målsettingen om å begrense bruken av både deltids- og midlertidige stillinger. Andelen midlertidig ansatte har gått ned siden 2023, mens andelen deltidsstillinger er uendret.

I løpet av 2024 tok ni ansatte ut foreldrepermisjon, åtte kvinner og én mann.

Departementets arbeid for likestilling og mot diskriminering

Kultur- og likestillingsdepartementet skal være en likestilt og inkluderende arbeidsplass, der ulikheter og mangfold verdsettes. Organisasjonskulturen skal være preget av åpenhet og raushet.

Likestillingsarbeidet er forankret i departementets verdigrunnlag, personalpolitikk og lønnspolitikk, som revideres jevnlig. Hensynet til likestilling og ikke-diskriminering ivaretas også i øvrige HR-prosesser i departementet.

Arbeidet med likestilling og mangfold skjer i samarbeid mellom arbeidsgiver og de ansattes representanter i Samarbeidsutvalget. En arbeidsgruppe med representanter fra arbeidsgiver og ansatte har kartlagt mulige risikoer for diskriminering og utarbeidet tiltak. Kartleggingen avdekket ingen områder med kjente risikoer som krever umiddelbare tiltak. Arbeidet med aktivitets- og redegjørelsesplikten er samlet i en intern handlingsplan som behandles fast to ganger i året. Samarbeidsutvalget involveres i relevante prosesser knyttet til dette arbeidet.

Nedenfor omtales områder som har vært særlig prioritert i 2024.

Rekruttering

Det er et mål for departementet å rekruttere og ivareta ansatte med ulik bakgrunn. Rekrutteringsprosessen er forankret i en oppdatert rutine, der interne rådgivere deltar i alle faser, inkludert intervjuene.

I 2024 ble det innført standardiserte kandidattester for alle faste stillinger, samt elektronisk referanseinnhenting. Tiltakene bidrar til å sikre likebehandling av søkere, etterlevelse av kvalifikasjonsprinsippet og ivaretakelse av mangfoldsperspektivet. For å nå et bredere og mer mangfoldig søkergrunnlag er det iverksatt tiltak for mer inkluderende språk og bildebruk i stillingsannonser. I tillegg har lederne styrket sin kompetanse om mangfoldsledelse og inkluderende rekruttering.

Det har vært en positiv utvikling i mangfoldet blant søkerne i 2024. Sammenlignet med 2023 har andelen søkere som oppgir nedsatt funksjonsevne eller innvandrerbakgrunn økt, og en større andel av disse har blitt innkalt til intervju. Dette kan tyde på at flere kvalifiserte kandidater med mangfoldig bakgrunn søker på stillingene, og at tiltakene som ble iverksatt i 2024 har hatt ønsket effekt. Samtidig har andelen søkere som oppgir hull i CV-en, gått ned.

Lønns- og arbeidsvilkår

Et sentralt mål i departementets lønnspolitikk er å sikre likelønn og hindre diskriminering. Lønnspolitikken skal bidra til en åpen og forutsigbar prosess for lønnsfastsettelse, og sikre at lønn og karrieremuligheter ikke påvirkes av kjønn, alder, etnisitet, funksjonsnedsettelse, religion, livssyn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, politisk syn eller livsfase.

Departementet arbeider systematisk for å identifisere og rette opp utilsiktede forskjeller og skjevheter i lønns- og arbeidsvilkår. Ansatte i foreldrepermisjon skal for eksempel få like muligheter til å delta i lønnsutvikling og karriereprogresjon.

Karrieremuligheter

Kultur- og likestillingsdepartementet ønsker å tilby like muligheter for utvikling for alle ansatte, uavhengig av livsfase eller livssituasjon. Alle medarbeidere tilbys mål- og utviklingssamtale med nærmeste leder, hvor det utarbeides en individuell utviklingsplan. Samtalene skal også inkludere dialog om livsfase og karrieremuligheter.

Utviklings- og karrieremuligheter vurderes likt for alle – også for ansatte i foreldrepermisjon, i senkarrieren eller i andre livssituasjoner som kan påvirke arbeidshverdagen. For ansatte i senkarrieren legges det til rette for videre faglig utvikling, intern mobilitet og mentorvirksomhet.

Tilrettelegging

Departementet legger til rette for at ansatte med behov for tilrettelegging skal kunne opprettholde arbeidsforholdet sitt. Ved behov samarbeider departementet med NAV og bedriftshelsetjenesten. Målet er å sikre hensiktsmessig tilrettelegging, blant annet for ansatte med nedsatt funksjonsevne, slik at de kan fortsette i arbeid helt eller delvis. Det tilrettelegges ved ansettelse og ved endrede behov.

For å sikre et inkluderende arbeidsmiljø er det etablert rutiner for universell utforming og individuelle behov ved sosiale arrangementer, inkludert hensyn til dietetiske og religiøse forhold. Det er tilrettelagt for bønnerom og feiring av religiøse høytider. Bygget tilpasses kontinuerlig med tanke på universell utforming, og det gjennomføres årlige vernerunder.

Tilrettelegging omfatter tilpasninger knyttet til livsfaser som småbarnsperioder, omsorgsansvar, helseutfordringer og senkarriere. For å støtte ansatte i disse fasene, legger departementet til rette for balanse mellom arbeids- og familieliv gjennom tiltak som fleksitidsordning, mulighet for hjemmekontor og forskjøvet kjernetid ved behov. Ledere skal være åpne for tilretteleggingsbehov gjennom hele yrkesløpet. Tiltak kan omfatte fleksible arbeidsformer, oppgavejustering, behandling i arbeidstid og permisjoner.

Arbeidsmiljø

Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider aktivt for å sikre et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Det er nulltoleranse for mobbing, trakassering og seksuell trakassering. Arbeidsmiljøet følges opp gjennom regelmessige medarbeiderundersøkelser, HMS-runder, mål- og utviklingssamtaler og ledersamtaler.

Forebygging er en viktig del av dette arbeidet, og det er iverksatt en rekke tiltak som skal bidra til trivsel, åpenhet og god dialog i organisasjonen. Departementet gjennomførte en medarbeiderundersøkelse i løpet av 2024. Tilbakemeldingene fra medarbeiderne er overordnet svært positive. Støttende og målorientert ledelse utmerket seg særlig. I tillegg ble balansen mellom arbeid og privatliv – et satsingsområde i 2023 – vurdert som svært god i 2024.

Det er høy deltakelse på sosiale arrangementer og aktiviteter som er viktig i arbeidet med å sikre et trygt og godt arbeidsmiljø.

8.3 Underliggende virksomheters likestillingsarbeid

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Som offentlig myndighet

Hensynet til likestilling, likeverd og ikke-diskriminering er forankret i Bufdirs og Bufetats samfunnsoppdrag, en felles likestillingspolicy og virksomhetsstrategien. Policyen synliggjør ansvar og oppfølging og skal sikre helhetlig innsats for likestilling, ikke-diskriminering og universell utforming i direktoratets og etatens oppgaver. Virksomhetsstrategien har fokus på likestilling, likeverdige tjenester og prinsippet om at brukernes behov skal settes i sentrum. Basert på en analyse av likestillingsutfordringer på etatens og direktoratets fagområder er det fastsatt prioriteringer for arbeidet ut 2025.

Bufdir koordinerer innsats og implementering av likestillingspolitikken på tvers av sektorer. Bufdir har ansvar for å følge opp og veilede om aktivitets- og redegjørelsesplikten på likestillingsområdet, og skal være en rollemodell for arbeidsgivere og offentlige myndigheter.

Kunnskap og analyse, samt systemer for styring og kontroll er viktige verktøy i arbeidet. Bufdir vurderer at fokuset på likestilling, inkludering og mangfold i styringen har bidratt til at dette i større grad har blitt satt på dagsorden og prioritert på tvers av organisasjonen og i etaten.

Som arbeidsgiver

Bufdir redegjør for likestillingsarbeidet som arbeidsgiver i Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon.

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Som offentlig myndighet

Likestillings- og diskrimineringsombudet har en ambisjon om å være synlig og nyttig for befolkningen, og mottar hvert år over 2 000 veiledningssaker der publikum tar kontakt for å få svar på spørsmål om diskriminering. Det er mulig å kontakte ombudet både muntlig og skriftlig, og man kan også avtale møter. Ombudet tilbyr tolk og skjermtolk når det er behov for det. Målet er at de som tar kontakt, skal få rask og tilpasset veiledning.

Ombudet holder kurs og foredrag for ulike målgrupper, både dem som selv opplever diskriminering, instanser som hjelper dem som opplever diskriminering, og dem som kan stå i fare for å diskriminere. For å sikre god informasjon har ombudet egne veiledningssider på www.ldo.no. Her gis det enkel innføring i hva pliktene innebærer, og om hvordan virksomhetene kan gå frem for å oppfylle dem.

I 2024 har ombudet fortsatt arbeidet med å styrke kompetansen på hvordan offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt kan etterleves i praksis. Ombudet har særlig jobbet overfor utvalgte kommuner, som Oslo og Bergen, gjennom blant annet webinarer og kurs for ledere og ansatte, samt for ledere og ansatte ved Institutt for lærerutdanning ved Universitetet i Trondheim. Som medlem i statens mangfoldsnettverk har ombudet bidratt til at nettverket har bevissthet om plikten til aktivt likestillingsarbeid i statlig sektor.

Ombudet har deltatt i et panel om likeverdige tjenester under Oslo Pride, og holdt workshops for menneskerettighetsaktivister under Oslo Pride og i Bergen. Målet var å øke kunnskapen om aktivitetsplikten for å fremme dialog med offentlige myndigheter.

Som arbeidsgiver

Kartleggingen av kjønnsfordeling og lønn i ombudet viser at det fremdeles er sterk overvekt av kvinner. Det er imidlertid små lønnsforskjeller. Lønnspolitikken legger vekt på at alle medarbeidere skal ha like muligheter for lønn og karriereutvikling. Det er utarbeidet en kompetansestrategi for mer planmessig og effektivt arbeid med kompetanse og utvikling.

Ombudet har i 2024 i samarbeid med tillitsvalgte revidert Tilpasningsavtalen til Hovedavtalen. Rutinene for hvordan partene skal være involvert i ARP-arbeidet, er tydeliggjort.

Ombudet arbeider aktivt for å sikre et større mangfold blant kvalifiserte søkere til LDO, slik at medarbeiderne i størst mulig grad speiler befolkning. Ombudet har vurdert ulike tiltak som kan bidra til en mer mangfoldig søkermasse, som blant annet å vurdere om en stillingsprosent kan tilpasses for kandidater med nedsatt funksjonsevne, som kan jobbe redusert. Ombudet har klare rutiner for tilrettelegging for medarbeidere som har behov for det.

Diskrimineringsnemnda

Som offentlig myndighet

Diskrimineringsnemndas strategi for likestilling og mangfold skisserer langsiktige og overordnede mål og strategier for nemnda som offentlig myndighetsorgan. Strategien er et styringsverktøy i arbeidet, og konkretiseres i årshjulet og de årlige handlingsplanene.

Det er gratis å få en diskrimineringssak behandlet i nemnda, og det er ikke krav til at partene må benytte juridisk bistand. Personer som ønsker å klage et forhold inn for nemnda, kan få veiledning, og hvis nødvendig, bistand til å utforme klagen. All informasjon er tilrettelagt, både med hensyn til tilgjengelighet og språk.

Nemndas tjenestetilbud, både klagesaksbehandlingen og nettsiden, skal være et tilgjengelig og likeverdig tilbud for alle. Dette sikres gjennom kortest mulig saksbehandlingstid, skrivehjelp i klageprosessen for dem som trenger det, gjennom en oppdatert hjemmeside med gode søkeverktøy for avgjørelser og statistikk, og gjennom deltakelse på ulike arrangementer.

Diskrimineringsnemnda jobber aktivt for å gjøre tjenestetilbud og avgjørelser godt kjent blant folk flest. Dette gjøres gjennom promoteringskampanjer, nettsiden, deltakelse og møter med ulike aktører på området, månedlige nyhetsbrev og gjennom informasjon om avgjørelser til media og relevante interesseorganisasjoner.

Som arbeidsgiver

Diskrimineringsnemnda er oppdelt i en nemnd og et sekretariat. Nemndsmedlemmene oppnevnes av Kultur- og likestillingsdepartementet og er ikke ansatt i Diskrimineringsnemnda. Det var i 2024 totalt ti nemndmedlemmer, fem ledere og seks varamedlemmer. Blant disse var det åtte menn og 13 kvinner per 31. desember 2024.

For å følge opp arbeidsgivers aktivitetsplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven har nemnda gjennomført en risikokartlegging av de ulike diskrimineringsgrunnlagene på ulike personalområder. Nemnda har analysert virksomhetens lønnsstatistikk og eventuelle forskjeller. Statistikk, medarbeidersamtaler, medarbeiderundersøkelser og erfaringer benyttes som grunnlag for risikovurderingen. Basert på risikovurderingen blir det fastsatt nye mål og tiltak i handlingsplaner som virksomheten jobber videre med gjennom året.

Kulturdirektoratet

Som offentlig myndighet

I 2024 har Kulturdirektoratet i kraft av sin rolle som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kunst- og kultursektoren, videreført og forsterket arbeidet for inkludering og representativitet i sektoren. Arbeidet følger en egen mangfoldsplan med ulike tiltak for samarbeid, mobilisering, kompetansedeling og handling med mål om styrket mangfold, inkludering og deltakelse i kunst- og kultursektoren. Målet er et mangfold blant publikum, mangfold i uttrykksformer og mangfold i deltakelse.

Et eget kunnskapsprosjekt er blant annet gjennomført for å kartlegge arbeidet med samisk kunst og kultur i kulturvirksomhetene i Norge.

Ett av de to satsningsområdene til det kollegiale organet Kulturrådet for perioden 2021–2024, var Mangfold – flere stemmer, uttrykk og estetiske praksiser. Styret for Fond for lyd og bilde har i sin strategi for perioden 2021–2025 kunstnerisk kvalitet og mangfold som prioritert område. Utvalget for statens kunstnerstipend legger til rette for at enkeltkunstnere gjennom stipender skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv.

Som arbeidsgiver

Kulturdirektoratets arbeid som arbeidsgiver for likestilling og mot diskriminering i tråd med aktivitetsplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven, er forankret i retningslinjer og personalpolitikk.

I 2024 har Kulturdirektoratet blant annet hatt tiltak knyttet til stillingsutlysninger, verdsettelse av erfaringsbasert kompetanse og mangfoldsrekruttering. Direktoratet har etablert en standard for interne og eksterne arrangement for å sikre inkludering. Det er startet et arbeid med en livsfasepolitikk som skal sikre likebehandling på tvers av organisasjonen, like tilretteleggingsmuligheter, og sikre muligheten for å kombinere arbeid og privatliv.

Medietilsynet

Som offentlig myndighet

Medietilsynet har forankret arbeidet med likestilling i styringsdokumentene til virksomheten. Arbeidet med likestilling og diskriminering er en integrert del av arbeidet med flere av tilskuddsordningene tilsynet forvalter, blant annet ved at tilbud rettet mot innvandrere og språklige minoritetsgrupper er prioriterte.

Gjennom tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier kan driftstilskudd bli tildelt til lokalradio for etniske og språklige minoritetsgrupper. I 2024 tildelte Medietilsynet om lag 1 mill. kroner i driftstilskudd til ulike etniske og språklige minoritetskringkastere. I 2024 ble det tildelt tilskudd til innovasjon og utvikling i nyhets- og aktualitetsmedier på om lag 2,8 mill. kroner til prosjekter som prioriterer tjenester rettet mot personer med funksjonsnedsettelser og grupper som innvandrere og språklige minoriteter.

I tilsynsarbeidet følger Medietilsynet opp i hvilken grad kringkasterne oppfyller pliktene sine og eventuelt styrker arbeidet med å legge til rette for at de er tilgjengelige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I 2024 har Medietilsynet fulgt opp kringkasterne gjennom skriftlig rapportering og dialog.

Medietilsynet undersøker kjønnsforskjeller i mediebransjen og i mediebruk i flere av sine kartlegginger. Både alder, kjønn, utdanning og inntekt er sentrale dimensjoner for å belyse mediebruken til ulike grupper i Mediemangfoldsregnskapet for 2025. Medietilsynet er også involvert i SSBs arbeid med å utvikle mediebruksundersøkelser, der medievanene til personer med innvandrerbakgrunn ble kartlagt for første gang i 2022.

Som arbeidsgiver

Medietilsynet jobber sammen med de tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalget for å identifisere konkrete tiltak som kan fremme likestilling og hindre diskriminering, blant annet i rekrutteringsprosesser, gjennom lønnspolitikken og de ansattes muligheter for tilrettelegging.

Medietilsynet jobber for en jevnere kjønnsfordeling blant de ansatte, men har ikke lykkes i å bedre kjønnsbalansen i 2024. Dette er tema i alle ansettelsesprosesser, og det blir lagt vekt på å ha kvalifiserte kandidater av begge kjønn med i finalerundene.

Lotteri- og stiftelsestilsynet

Som offentlig myndighet

Arbeidet med likestilling er en integrert del av Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet. I 2024 har blant annet Stiftelsestilsynet arbeidet med å informere stiftelsene om nye lovkrav om kjønnssammensetning i styrene.

På pengespillområdet er hensynet til likestilling og ikke-diskriminering en del av regelverket. I 2024 har tilsynet blant annet jobbet mye med godkjenning av ikke-fortjenestebaserte organisasjoner. En organisasjon, som ifølge vedtektene begrenser mulighet for medlemskap på en måte som ikke følger naturlig av virksomheten til organisasjonen, vil ikke bli godkjent.

Som forvalter av tilskuddsordninger for frivillig sektor jobber tilsynet aktivt med å forenkle og sørge for at informasjon om tilskuddsordninger når ut til alle målgrupper.

Som arbeidsgiver

Tilsynet jobber med likestilling og mot diskriminering i tråd med lovgivning og anbefalinger. Tilsynet gjennomfører en årlig likestillings- og diskrimineringsanalyse for å avdekke risikoer for diskriminering og faktorer som kan hindre likestilling. Resultatet fra årets kartlegging var god, og danner grunnlag for å identifisere tiltak i samarbeid med de ansattes representanter.

Kjønnsfordelingen i Lotteri- og stiftelsestilsynet er relativt jevn. Kvinner og menn tjener tilnærmet det samme, med en liten økning i gjennomsnittslønnen for kvinner, sammenliknet med for menn.

I 2024 har tilsynet blant annet jobbet med å forbedre stillingsannonsene, kompetansetiltak for å gjøre interne retningslinjer bedre kjent i organisasjonen og gjennomført medarbeiderundersøkingen i staten (MUST).

Språkrådet

Som offentlig myndighet

Som offentlig myndighet arbeider Språkrådet målrettet og planmessig for likestilling og mot diskriminering på språklig grunnlag. Tilgang til fellesspråket norsk er en forutsetning for deltakelse i demokrati og samfunnsliv for innbyggerne i Norge, og dette er et av tre prioriterte områder i Språkrådets strategi. Språkrådets arbeid omfatter i tillegg å fremme mangfold og mindretallsrettigheter på språkfeltet.

Språkrådets vurdering er at offentlige virksomheter ikke alltid tar nok hensyn til mindretallsrettigheter i sitt arbeid. Likestillingsarbeidet til Språkrådet omfatter bl.a. tiltak for å sidestille nynorsk og bokmål, fremme språklig mangfold, norsk tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk, fremme klart og brukertilpasset språk, sikre at mangfold og likestilling gjenspeiles i Språkrådets og Universitetet i Bergens ordbøker og være en pådriver for at alle deler av offentlig sektor tar språkpolitisk ansvar.

Språkrådet opplever å bidra til økt bevissthet om språklig toleranse, og at Språkrådets arbeid bidrar til å redusere språklig diskriminering i samfunnet.

Som arbeidsgiver

Språkrådets likestillingsarbeid som arbeidsgiver er forankret i virksomhetens personalpolitikk og styringsdokumenter. Språkrådets ledelse arbeider målrettet og planmessig sammen med de tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalget for å fremme likestilling og hindre diskriminering, blant annet i forbindelse med medarbeiderundersøkelser, lokale lønnsforhandlinger og rekrutteringsprosesser. Det er gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2024. Vernerunder gjennomføres med jevne mellomrom.

Språkrådets lønnspolitikk har som mål å jevne ut lønnsforskjeller som ikke kan grunngis saklig. En kartlegging av lønnsforholdene i 2024 viser at det er små forskjeller i lønn til kvinnelige og mannlige ansatte. Ufrivillig deltid kartlegges i medarbeidersamtaler gjennom året. Språkrådets vurdering er at tiltakene som er iverksatt, har hatt ønsket effekt på likestillingsarbeidet i virksomheten.

Språkrådet har rutiner for personalarbeidet for å styrke mangfold og likestilling i virksomheten. I alle tilsettingsprosesser vurderer Språkrådet systematisk hvordan de kan bidra til at søkere med nedsatt funksjonsevne, innvandrerbakgrunn eller fravær fra arbeidslivet, kan tilsettes. I stillingsutlysninger går det fram at alle er velkomne til å søke jobb hos Språkrådet, uansett kjønn, alder, funksjonsevne eller kulturell bakgrunn.

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge

Som offentlig myndighet

Kulturtankens arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering er forankret i ledelsen og integrert i virksomhetens planverk og rutiner. Det er gjennomført flere tiltak for å styrke universell utforming, mangfold, inkludering og brukermedvirkning.

Oppdraget Krafttak for mangfold (2024–2026) er fulgt opp. Kulturtanken har samarbeidet med kunstnere, fylkeskommuner, kommuner og spesialpedagogiske miljøer for å sikre at DKS-tilbudet er tilgjengelig for alle elevgrupper. Et nasjonalt DKS-forum skal synliggjøre samisk og nasjonale minoriteters språk og kultur. Systematisk innhenting av tilbakemeldinger fra elever og lærere har bidratt til å belyse brukernes opplevelse av DKS-tilbudet. Arbeidet har resultert i bedre tilgjengelighet i digitale verktøy, økt bevissthet om krav til likestilling og inkludering blant samarbeidspartnere, samt økt bevissthet om utfordringer og muligheter i formidling til elever med funksjonsvariasjoner.

I 2025 vil Kulturtanken videreføre arbeidet med Krafttak for mangfold gjennom utlysning av tilskuddsmidler, nettverksarbeid og et kunnskapsprosjekt som skal identifisere tiltak som lykkes med rekruttering og inkludering av barn og unge i frivillige kulturorganisasjoner.

Som arbeidsgiver

Kulturtankens likestillingsarbeid er forankret i virksomhetens personalpolitikk og styringsdokumenter. Likestillingsarbeidet er formalisert i virksomhetens tilpasningsavtale.

Kulturtanken har som mål å ha en variert arbeidsstokk som avspeiler samfunnet vi lever i. Det innebærer å rekruttere medarbeidere med ulik kompetanse, fagkombinasjoner, livserfaring og erfaringsbakgrunn for å bidra til en bedre oppgaveløsning. For å nå dette målet har Kulturtanken flere aktiviteter og fokusområder, herunder kompetansehevende tiltak for medlemmene i ansettelsesrådet, årlig analyse for å avdekke utilsiktede lønnsforskjeller og rutiner for å hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.

Kulturtanken arbeider systematisk med likelønn i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger.

Kunst i offentlige rom

Som offentlig myndighet

KOROs likestillingsarbeid sorterer under målet Representativitet og synlighet i virksomhetens strategi for 2025–2029.

KORO vektlegger kulturelt mangfold og representativitet i fordeling av eksterne kunstner- og kulturoppdrag, og kunsten skaper fortellinger om mangfold. KORO styrker samarbeidet med grupper som bidrar til mangfold, som Balansekunst. KOROs handlingsplan for mangfold og likestilling bidrar til en kritisk praksis som løpende undersøker disse spørsmålene, iverksetter tiltak innen personale, produksjon og program, publikum og samling, gjør KORO til en relevant og attraktiv samarbeidspartner for flere aktører, og gir råd til KOROs samarbeidspartnere i spørsmål knyttet til mangfold og inkludering.

KORO vil fortsette sitt arbeid med likestilling og ikkediskriminering etter samme mal som tidligere, og KOROs handlingsplan vil være et viktig redskap for den videre innsatsen.

Som arbeidsgiver

Utviklingen fra 2023 med en reduksjon i forskjellen i gjennomsnittslønn mellom menn og kvinner, har fortsatt. Når ledernivået holdes utenfor, tjente kvinner i gjennomsnitt nær 100 pst. av gjennomsnittslønn for mennene.

KORO har ikke avdekket tilfeller av ufrivillig deltid. Deltid brukes primært for tidsavgrensede stillinger. I flere tilfeller er deltid ønsket av stillingsinnehaver slik at engasjementet i KORO kan kombineres med andre oppdrag. Omfanget av midlertidige stillinger har sammenheng med den store prosjektporteføljen til KORO.

KORO vil fortsette sitt arbeid med likestilling og å hindre diskriminering etter samme mal som tidligere.

Nasjonalbiblioteket

Som offentlig myndighet

Nasjonalbibliotekets formidlingsprogram gjenspeiler at de i kraft av mandatet er et samfunnsinstrument for å fremme mangfold. For å nå ut til flest mulig satser Nasjonalbiblioteket stort på formidling av digitalt innhold, blant annet på video, i sosiale medier og gjennom podcast. Nasjonalbiblioteket har også i oppdrag å digitalisere dokumentbasert kulturarv fra norske arkiv, bibliotek og museum, og å bidra til at kulturarven blir tilgjengelig for det norske folk.

Nasjonalbiblioteket skal medvirke til at biblioteksektoren styrkes som formidler av litteratur, kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle, uavhengige og inkluderende møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt. Utvidet nasjonal bibliotekstrategi, Rom for demokrati og dannelse, har vært styrende for mye av aktiviteten.

Nasjonalbiblioteket har ansvar for Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur (tidligere Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek). Gjennom Tibi bidrar Nasjonalbiblioteket til at personer med en funksjonsnedsettelse som medfører lesevansker, har samme tilgang til litteratur og bibliotektjenester som befolkningen for øvrig. Samarbeidet mellom Tibi og folkebibliotekene ble styrket gjennom blant annet nettkurset Tibi i verktøykassa. Arbeidet bidrar til økt samfunnsmessig likestilling for de som tilbudet gjelder for.

Som arbeidsgiver

Nasjonalbiblioteket legger vekt på å oppfylle aktivitetsplikten som arbeidsgiver. Dette gjelder innenfor alle områder som er framhevet i regelverket, herunder arbeid for å fremme integrering, mangfold og likestilling.

Nasjonalbiblioteket er opptatt av å fremme likestilling og unngå diskriminering ved alle tilsettinger. Etaten legger særlig vekt på å inkludere personer med funksjonsnedsetting og hindre diskriminering av utsatte grupper.

Kjønnsbalansen er relativt jevn, med en liten overvekt av kvinner. Lønnsmessig tjener kvinner og menn omtrent det samme. Der det er større lønnsforskjeller, er årsakene kjent, og Nasjonalbiblioteket følger opp for å utjevne forskjellene.

Nasjonalbiblioteket arbeider målrettet med analyser basert på nøkkeltall blant de ansatte for å minimere eventuelle diskrimineringsgrunnlag. Det gjøres blant annet ved hjelp av kartlegging, prosedyrer, revisjon av internkontroller og medarbeiderundersøkelser.

Norsk filminstitutt

Som offentlig myndighet

Norsk filminstitutt har arbeidet med en revidert handlingsplan for mangfold for 2024-2025. Nøkkelord i denne nye planen er mangfoldskompetanse og strukturell endring.

NFI skal fremme mangfold og talentutvikling, og bidra til både skaper-, innholds- og brukermangfold. NFI legger vekt på at ulike stemmer skal komme til uttrykk, og at det skal finnes et bredt og variert tilbud av filmer, serier og spill som oppleves som relevant og representativt i alle deler av befolkningen.

NFI har blant annet mål om kjønnsbalanse i tildelingene. Kvinneandelen i prosjekter med produksjonstilskudd fra NFI var 50 pst. i 2024. NFI jobber også aktivt for en likestilt dataspillbransje. Blant tiltakene som er gjort så langt, er å legge inn mangfold som prioriteringskriterium, opprettholde moderat kjønnskvotering og flere utviklingsprogram for filmskapere og kurs og seminarer.

Som arbeidsgiver

Norsk filminstitutt (NFI) sin strategi for mangfoldsrekruttering 2021–2025 for å utvikle en mer mangfoldig arbeidsstokk, herunder også kjønn, ligger til grunn for innsatsen som arbeidsgiver for å sikre likestilling og mangfold i ansattegruppen.

Kjønnsfordelingen i NFI er relativt jevn. Det samme er lønnsnivået fordelt på kvinner og menn.

Det er etablert en arbeidsgruppe bestående av mangfoldsombudet, hovedverneombud og representant fra HR, som skal sikre mer systematisk arbeid for å forbygge diskriminering og fremme likestilling.

I 2024 har NFI hatt spesiell oppmerksomhet på mangfold i rekrutteringsprosessene. Mangfoldsombudet involveres i alle rekrutteringsprosessene, for å bidra til å sikre at hensynet til mangfold blir ivaretatt. Det har vært en positiv utvikling i andelen ansatte med flerkulturell bakgrunn eller kompetanse. Det har vært mer krevende å nå målene om å rekruttere personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV dels fordi det er få søkere i kategoriene, og dels at de ikke har nådd opp i konkurranse med andre kandidater.

Arkivverket

Som offentlig myndighet

Arkivverket har en målsetting om at samfunnets historiske arkiv og data skal være lett tilgjengelig for alle. Arkivverket arbeider med å utvikle fellesløsningen Digitalarkivet for digital langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring av historiske arkiv og data. Arkivene tilrettelegges på en slik måte at de kan gjenfinnes uavhengig av forhåndskunnskap om hvordan offentlig forvaltning har vært og er organisert, og uavhengig av den enkeltes funksjonsevne, bosted i verden eller når på døgnet det er behov for informasjonen. Bevaringsinstitusjoner både i privat, kommunal og statlig sektor inviteres til å ta i bruk løsningen slik at et størst mulig antall og variasjon av arkivmateriale fra hele landet kan søkes i, framvises og avspilles på ett og samme sted.

Mangfold i arkivene er også en sentral målsetting; arkivene skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet, i dag og for framtida. Arkivverket har utarbeidet to bevaringsplaner – én for privatarkiver av nasjonal betydning og én for samiske arkiver, Sámi priváhtaarkiivvaid seailluhanplána. Etaten vil være en av flere aktører som skal bidra til å samle inn, bevare og tilgjengeliggjøre disse arkivene. Arkivverket koordinerer arbeidet med at regionale bevaringsplaner for privatarkiv utarbeides i alle fylker slik at også privatarkiver av særlig betydning på regionalt og lokalt plan blir sikret og bevart.

Som arbeidsgiver

Arkivverkets prinsipper for likestilling er nedfelt i sentrale personalpolitiske dokumenter som virksomhetens lønnspolitikk, livsfasepolitikk og i tilpasningsavtalen om medbestemmelse.

Kjønnsbalansen er relativt jevn, med en liten overvekt av kvinner.

Arkivverket utarbeider årlig analyser og oversikter for å vurdere om eventuelle lønnsforskjeller kan forklares i strukturelle forskjeller basert på kjønn eller andre diskrimineringsgrunnlag. Det ble i 2024 ikke avdekket slike utilsiktede forskjeller. For alle stillinger sett under ett har mannlige ansatte en høyere gjennomsnittslønn. Den lønnsmessige forskjellen er uendret siste år.

Arkivverket har stor aktivitet knyttet til rekruttering og ny kompetanse, for å sikre god kvalitet i prosessene. Det er stor variasjon i søkermassen til ledige stillinger. I rekrutteringsprosessene sikres likebehandling og at kvalifiserte søkere med hull i CV eller redusert funksjonsevne blir invitert til intervju. Individuell lønnsplassering for nye medarbeidere skjer med utgangspunkt i gjennomsnittslønn for stillingsgruppen.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR)

Som offentlig myndighet

NDR arbeider aktivt for å nå ut til nye grupper med et relevant og representativt tilbud.

I NDRs formidlingsplan, og i arbeidet med Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år, er målet å skape et publikumstilbud som engasjerer, inkluderer og utfordrer, og som på den måten motvirker utenforskap og fremmer toleranse.

NDR har sluttet seg til jubileumsplattformen for Nasjonaljubileet 2030 og vil hvert år fram mot 2030 belyse Olavsarvens påvirkning gjennom historien og hva den betyr for oss i dag gjennom tema som kulturmøte og endring, migrasjon og identitet og tilhørighet og fellesskap.

Som arbeidsgiver

Arbeidet for likestilling som arbeidsgiver er forankret i den interne handlingsplanen for likestilling (revidert i 2022), som følges opp årlig. Handlingsplanen omfatter tiltak, rutiner, prosedyrer og system knyttet til rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, utviklingsmuligheter og tilrettelegging. NDR utfører jevnlig medarbeiderundersøkelser med tilhørende oppfølgingsprosesser og handlingsplaner.

Ved rekruttering legger NDR vekt på å få en balansert kjønns- og aldersfordeling i de ulike stillingsgruppene. Virksomheten rekrutterer fra hele befolkningen og internasjonalt. Kjønnsbalansen ved NDR er god for virksomheten sett under ett. Det er ønskelig å rekruttere flere menn til publikumsavdelingen og flere kvinner til verkstedene.

NDR har fokus på lønnsvilkår og likelønn, og oppfølging av dette. Lønnsoversikter sikrer oversikt og sammenheng på tvers av organisasjonen og inngår som grunnlag i planverk og lønnsforhandlinger. Totalt sett ligger kvinners lønn noe under menns lønn.

Ufrivillig deltidsarbeid kartlegges bl.a. i medarbeidersamtaler. Ufrivillig deltid er et lite problem. Ved ledighet kartlegges interessen for utvidelse av stilling der dette lar seg praktisk gjennomføre. NDR har hovedsakelig faste deltidsstillinger knyttet til den turnusbaserte formidlingstjenesten.

Midlertidig ansatte er i hovedsak sesongbaserte tilsettinger, for eksempel til sommersesongen med utvidet bemanning av guider og publikumsverter, tilkallingsvikarer og tidsavgrensede prosjektstillinger.

Riksteatret

Som offentlig myndighet

Riksteatret forsterket i 2024 tiltak for å øke mangfoldet blant publikum; gjennom historiene som fortelles, hvordan de presenteres og hvordan publikum blir invitert inn. Historiene favner bredt blant befolkningen, med temaer som engasjerer, uavhengig av etnisitet, kjønn, livssyn mm.

Teatret har innført tiltak som Riks+ og Riksteatrets billettfond, som på sine måter bidrar til bred deltakelse, blant skoleklasser og gir muligheter til familier med lav inntekt til å besøke teatret.

Det legges til rette for å tiltrekke seg ensemble og kunstneriske team som gjenspeiler bredden i befolkningen.

Som arbeidsgiver

Riksteatrets likestillingsarbeid er forankret i teatrets strategier, verktøy og retningslinjer, som egne retningslinjer for å hindre diskriminering, trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold, og et tilhørende varslingssystem. Hensynet til likestilling og diskriminering er ellers inkludert i den øvrige personalpolitikken.

Riksteatret hadde 73 fast ansatte ved utgangen av 2024. Totalt antall årsverk var 97, inkludert 33 årsverk som var summen av ulike midlertidige ansatte, dvs. i hovedsak prosjektengasjerte frilanskunstnere.

Kjønnsbalansen blant Riksteatrets faste ansatte i 2024 var som helhet jevn. Det var noen skjevheter innenfor enkelte avdelinger, som kostyme- og lydavdelingen, som preges av tradisjonelle kjønnsrollevalg.

Riksteatret har i 2024 fulgt opp arbeidet med å identifisere risiko for diskriminering og hindre for likestilling, og har arbeidet med flere tiltak, bla. i rekrutteringsprosessene. Arbeidet med å ansette flere kvinner i kunstneriske posisjoner ble videreført i 2024. I sum har kjønnsfordelingen blitt jevnere, men det er fortsatt noe skjevfordeling mellom midlertidig ansatte kunstnere på enkelte fagområder. Det har vært en utfordring å rekruttere blant personer med nedsatt funksjonsevne og hull i CV til tekniske og administrative stillinger, særlig på grunn av turnelivet, som preger Riksteatret.

Det er ingen medarbeidere i ufrivillig deltid hos Riksteatret. Framover vil Riksteatret fortsette å særlig prioritere arbeidet for likestilling, mangfold og deltakelse rettet mot publikum, ensemble og kunstneriske team.

Institusjoner som mottar tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet

Musikk- og scenekunstinstitusjonene

I musikk- og scenekunstinstitusjonene som fikk tilskudd fra kap. 323, post 70 i 2024, var fordelingen av årsverk på kvinner og menn tilnærmet helt jevn, hhv. 49,9 pst. kvinner og 50,1 pst. menn. Andelen teater-/opera- og ballettsjefer var hhv. 44,4 pst. kvinner og 55,6 pst. menn. Institusjonenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde 51,9 pst. kvinner og 48,1 pst. menn. Andelen kvinnelige styreledere var 52 pst. De små operatiltakene er ikke medregnet her.

Museene

I museene som fikk tilskudd over kap. 328 i 2024, var andelen kvinner og menn i faste stillinger henholdsvis 58 pst. og 42 pst. Andelen kvinner i direktørstillinger var 56 pst. Museenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde følgende kjønnssammensetning: 50 pst. kvinner og 50 pst. menn. 38 pst. av styrelederne var kvinner.

Innsats for å fremme likestilling og hindre diskriminering på andre fagområder

Idrettsområdet

Jenter og gutter rekrutteres i omtrent samme grad inn i barneidretten. Samtidig faller jenter fra tidligere og raskere enn gutter, og ved overgangen til ungdomsidretten er flertallet av medlemmene gutter. Kvinneandelen blant aktive er 40,8 pst. i 2023. Det var en oppgang i kvinneandelen blant de aktive i alle aldersgrupper med unntak av 13–19 og 20–25 år i 2023.

Det er et mål at styrene i norsk idrett skal gjenspeile medlemsmassen. Kvinneandelen i styringen av norsk idrett viser en jevn oppgang de siste seks årene i alle organisasjonstyper med unntak av bedriftsidrettskretsene. I 2023 var kvinneandelen 37,2 pst. Tallene er høye i sentralleddene, men lavere i idrettslagene. På styreledernivå er menn fortsatt sterkt overrepresentert. Andelen kvinnelige administrative ledere har en svak nedgang.

Idrettsforbundet lanserte i 2022 kampanjen #Gnist som en landsdekkende satsning på kjønnsbalanse og mangfold. Som ledd i kampanjen er det utarbeidet en verktøykasse som inneholder nyttige redskap og anbefalinger for idrettslag som skal rekruttere kvinner inn i leder- og trenerverv. Målet er å gjøre det enklere for lokale lag og foreninger å oppfordre kvinner i og rundt lagene til å bidra med sin kompetanse og personlige egenskaper.

Undersøkelser viser at barn og ungdom med minoritetsbakgrunn, spesielt jenter, i mindre grad er medlemmer av idrettslag enn gjennomsnittet i befolkningen. Det er et mål at flere jenter med minoritetsbakgrunn skal delta i idrett. Inkludering av jenter med minoritetsbakgrunn i idretten prioriteres gjennom tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag.

Norsk idrett står sammen og sier #STOPP til rasisme, kjønnshets, homohets og alle andre former for diskriminering. For å tydeliggjøre idrettens klare standpunkt har NIF laget en samleside hvor alle organisasjonsledd i norsk idrett kan laste ned #STOPP-materiell til sine digitale flater.

Frivillighetsområdet

Rapporten Frivillige organisasjoners interne demokrati og samfunnsvirkninger. Kvinners og innvandreres andeler av medlemskap og styreverv mellom 2009 og 2023 presenterer for første gang data som viser den sosiale bakgrunnen til styremedlemmer og styreledere i alle organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret.

Det er generelt en økning i andelen kvinner og personer med utenlandsk bakgrunn som har styreverv, men disse er underrepresentert sammenlignet med deres andel i medlemsmassen. I 2020 var gjennomsnittet 45,7 pst. kvinnelige styremedlemmer, og 37,1 pst. kvinnelige styreledere.

Kvinner har høyere styrerepresentasjon enn menn innen helse, pleie og redning, sosiale tjenester og fremme av frivillighet, mens idrett, rekreasjon og sosiale foreninger, tro og livssyn og nærings- og arbeidsliv har de laveste andelene. Dette er forskjeller som kan gjenspeile tradisjonelle kjønnsroller.

I 2020 utgjorde personer med utenlandsk bakgrunn 12,6 pst. av styremedlemmene og 12,7 pst. av styrelederne. De høyeste andelene finnes i organisasjoner innen mangfold og inkludering, internasjonale aktiviteter og tro og livssyn, mens bo- og lokalmiljø, kultur, idrett og fritid har de laveste andelene. Personer med utenlandsk bakgrunn er fortsatt underrepresentert i organisasjonstyper der innvandrerbakgrunn, språk og kultur ikke har stor relevans.

Deltakelsesnivået for både kvinner og innvandrere er imidlertid høyt sammenlignet med mange andre samfunnsområder, og dette indikerer at frivillig sektor har samfunnsvirkninger som fremmer inkludering.

9 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

Kultur, idrett, frivillighet og likestilling som drivere for økonomisk, sosial og klima- og miljømessig bærekraft

Innledning

Kultur- og likestillingsdepartementet har koordinerende ansvar for bærekraftsmål 5 om likestilling mellom kjønnene, i tillegg til det overordnede ansvaret for regjeringens likestillingspolitikk. Flere tiltak mot diskriminering og for økt likestilling bidrar også til mål 10 om mindre ulikhet og mål 16 om rettferdighet og velfungerende institusjoner.

I arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål har departementet lagt særlig vekt på å synliggjøre hvordan kultur, idrett og frivillighet skaper fellesskap, fremmer inkludering, styrker demokratiet og bidrar til god helse og livskvalitet, samtidig som det er iverksatt tiltak for grønn omstilling, energieffektivisering og bærekraftig kulturproduksjon.

I 2022 la departementet grunnlaget for å vise hvordan kultur og frivillighet bidrar til sosial bærekraft, med særlig vekt på deltakelse, mangfold og tilgjengelighet. I 2022 ble det inngått en intensjonsavtale mellom regjeringen og kultursektoren om klimakutt, og flere virksomheter tok i bruk miljøsertifiseringer og satte i gang konkrete tiltak for å redusere sitt klimaavtrykk. Flere tiltak på området bidrar blant annet til mål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon. Museene rapporterte om økt satsing på miljøtiltak, som energisparende tiltak, kildesortering og bruk av miljøvennlige transportløsninger.

I 2023 videreutviklet departementet arbeidet med nye strategier og tiltak for å styrke kunstnerøkonomien, fremme mangfold i kulturlivet og sikre bredere representasjon. Regjeringen styrket innsatsen for å bekjempe seksuell trakassering, styrke kvinners deltakelse i arbeidslivet og redusere lønnsforskjeller. Tiltakene bidrar til mål 5 om likestilling mellom kjønnene, mål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst og mål 10 om mindre ulikhet.

I 2024 har departementet bygget videre på arbeidet. Departementet og underliggende virksomheter har videreutviklet innsatsen for bærekraft gjennom nye tiltak, strategier og initiativer. I rapporten nedenfor løfter vi frem konkrete eksempler på hvordan kultur, idrett, frivillighet og likestillingsarbeid fortsatt er sentrale faktorer i arbeidet for et mer inkluderende, grønt og bærekraftig samfunn, redusert klimautslipp, naturfotavtrykk og energibruk.

Prioriterte tiltak i 2024 som bidrar til å nå bærekraftsmål og delmål

Mål 3: God helse

Økte bevilgninger til kultur, idrett, frivillighet og likestilling støtter generelt opp under forebyggende helsearbeid og sosial inkludering. Det gir dessuten flere arenaer for mestring og fellesskap – faktorer som er dokumentert å ha positiv effekt på psykisk helse. Hele 76 pst. av norske barn i alderen 9 til 15 år deltar i organisert idrett. Norges idrettsforbund (NIF) har over 800 000 medlemmer mellom 6 og 19 år. Det gjør idretten til en helt sentral arena for inkludering av barn og unge og av stor betydning for barn og unges fysiske og psykiske helse.

Tiltakene støtter delmål 3.4, 3.5 og 3.8.

Mål 4: God utdanning

Tiltak innen språk, litteratur og leselyst, ikke minst tiltakene i leselyststrategien som ble lansert i 2024, har bidratt til å styrke utdanning og livslang læring. Tiltakene inkluderer blant annet økte midler til litteraturformidling og leselyst, og midler til Nasjonalbibliotekets arbeid med formidling og bibliotekutvikling. Nynorskordboka og Bokmålsordboka ble ferdig revidert i 2024 og gir fri tilgang til oppdaterte opplysninger om rettskriving og sentralt ordtilfang i norsk.

Den kulturelle skolesekken ble styrket i 2024 og bidrar til at alle elever får tilgang til profesjonell kunst og kultur i løpet av skolegangen, med særlig vekt på mangfold, språk og kulturell deltakelse. Ordningen fremmer livslang læring og kulturell kompetanse gjennom opplevelser og refleksjon.

Gjennom tiltak som Trenerattesten og ungdomsledersatsinger, bidrar idretten også til livslang læring og utvikling av sosial kompetanse. Gjennom plattformen Ungfritid.no har frivillig sektor bidratt til å synliggjøre fritidstilbud og redusere barrierer for deltakelse i organiserte aktiviteter for barn og unge. Samarbeid med skoler og helsesykepleiere har styrket innsatsen for livslang læring og sosial inkludering. Tiltakene støtter delmål 4.7.

Mål 5: Likestilling mellom kjønnene

Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer regjeringens likestillingspolitikk. Det omfatter oppfølging av bærekraftsmål 5. I 2024 lanserte regjeringen en ny strategi for likestilling mellom kvinner og menn og det er bevilget økte midler til likestillingsorganisasjoner og etablering av et nytt likestillingssenter. Mannsutvalget leverte sin rapport om menns likestillingsutfordringer; Likestillingens neste steg (NOU 2024: 8) til regjeringen i april 2024. Flere av anbefalingene følges nå opp. I 2024 la Kultur- og likestillingsdepartementet fram Meld. St. 7 (2024–2025) – Melding til Stortinget om seksuell trakassering. Oppfølging av handlingsplanen for kjønns- og seksualitetsmangfold er også prioritert. NIF rapporterer om økt kvinneandel blant aktive medlemmer og ledere, og har utviklet verktøy for å fremme kjønnsbalanse i styrer og trenerroller. Mangfoldsplakaten og inkluderingsprosjektet i regi av Frivillighet Norge har bidratt til økt bevissthet og konkrete tiltak for å fremme likestilling og mangfold i frivillig sektor. Internasjonalt har Norge en tydelig stemme for å styrke jenters og kvinners stilling og rettigheter. Tiltakene støtter delmål 5.1, 5.2, 5.5 og 5.c.

Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Frivillig arbeid kan fungere som en bro inn i arbeidslivet ved å gi erfaring, bygge nettverk og utvikle kompetanse. I tillegg kan det øke den enkeltes helse, trivsel og tilhørighet, som igjen kan gjøre det lettere å komme seg ut i jobb. Kunst, kultur, film og idrettsarrangementer kan bidra til økonomisk verdiskaping, lokal og regional utvikling og kan også være viktig for reiselivet.

Likestilling bidrar til økt verdiskaping i alle samfunn, gjennom at flere får tilgang til utdanning og deltar i arbeidslivet. Frivillige organisasjoner er sentrale i å levere tjenester og aktiviteter som ellers ville krevd offentlige midler, og bidro i 2023 med 107 mrd. kroner til verdiskaping gjennom ulønnet arbeid. Partnerskapet mellom frivillig sektor, næringslivet og offentlig sektor styrker samfunnets evne til å møte bærekraftsmålene på en kostnadseffektiv måte.

Regjeringen har fulgt opp kunstnermeldingen med tiltak som styrker kunstneres vilkår. Dette inkluderer bl.a. økt bevilgning til kunstnerstipender, ny støtteordning for etablerte scenekunstgrupper og styrking av utstillingsøkonomien. Regjeringen har også gitt Kulturdirektoratet i oppdrag å utarbeide verdiprinsipper for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid, og en oppfølgende strategi. Departementet har nedsatt en referansegruppe som bistår direktoratet i arbeidet.

Mål 10: Mindre ulikhet

Regjeringen har i 2024 prioritert tiltak som skal redusere sosiale forskjeller og sikre like muligheter til deltakelse. Dette inkluderer full kompensasjon for merverdiavgift til frivillige organisasjoner og ved bygging av idrettsanlegg, økt støtte til frivilligsentraler og videreføring av strømstøtteordningen for frivillig sektor. Midler er også satt av til oppfølging av ny handlingsplan for deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge – Alle inkludert! Det er bevilget over 300 mill. kroner fra statsbudsjettet og fordelt nærmere 500 mill. kroner fra spillemidlene i årene 2023–2025 til tiltak knyttet til handlingsplanen. Frivillig.no og Ungfritid.no har vært viktige verktøy for å fremme sosial inkludering og redusere ulikhet. Regjeringen la i 2024 fram Handlingsplan mot muslimfiendtlighet (2025–2030), som inngår som en del av regjeringens arbeid for å forsterke og fornye innsatsen mot rasisme. Handlingsplan mot hets og diskriminering av samer (2025–2030) ble lagt fram i januar 2025. Tiltakene støtter delmål 10.2 og 10.3.

Mål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn

Regjeringen har hatt som en hovedprioritering å gjennomføre et lokalt og regionalt kulturløft som skal komme hele landet til gode. Denne satsingen har blant annet medført økte driftstilskudd til museer og musikk- og scenekunstinstitusjoner, og nye investeringer i nasjonale kulturbygg og regionale film- og dataspilltiltak. I 2024 lanserte regjeringen strategien Mer film sammen – regjeringens strategi for kino og filmformidling, som skal styrke kinokulturen i hele landet og sikre at publikum har tilgang til et bredt og variert filmtilbud. Strategien fremmer kinoen som en inkluderende møteplass.

Som en del av oppfølgingen av Rom for deltakelse – regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023–2025), har regjeringen også gjennomført tiltak som styrker rammevilkårene for kulturfrivilligheten. Dette omfatter blant annet bedre tilgang til egnede kulturlokaler gjennom støtteordninger som Kulturrom, og økt samarbeid mellom frivillige og profesjonelle aktører. Regjeringens handlingsplan for universell utforming, Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge (2021–2025) – forlenget til 2026, skal bidra til et bærekraftig og likestilt samfunn gjennom universell utforming av fysiske og tekniske omgivelser. Dette er av særlig betydning for personer med funksjonsnedsettelse. Tiltakene støtter delmål 11.4, 11.7 og 11.a.

Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon

Innenfor musikk, teater, annen scenekunst, museer og frivilligheten, er det økende bevissthet om gjenbruk av utstyr, materialvalg og emballasje. Flere museer har etablert gjenbrukstorg eller lagre for å ta vare på utstillingsutstyr, bygningsmaterialer og overskuddsmateriell som kan gjenbrukes ved behov.

Frivilligsentraler bidrar gjennom lavforbruksaktiviteter som reparasjon, gjenbruk og deling lokalt. Frivillighet Norge har i 2024 arbeidet med bærekraftig kontordrift og bevissthet rundt miljøvennlige arrangementer. Dette inkluderer gjenbruk, grønne innkjøp og tiltak for å redusere klimaavtrykk i frivillig sektor.

Norges idrettsforbund har etablert Idrettens miljøfond og plattformen Grønt Lag, som støtter tiltak for gjenbruk, energisparing og klimareduksjon i idrettsanlegg og arrangementer. I 2024 mottok Norges idrettsforbund 22,3 mill. kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til Idrettens miljøfond, som støtter klima- og miljøtiltak i idretten. Det ble blant annet delt ut 8,3 mill. kroner til grønne tiltak i særforbund, idrettskretser og klubber, og 25 aktører fikk tilgang til verktøyet Green Producers Tool for å kartlegge klimagassutslipp.

Tilskuddsordningen Grønnere investeringer for lokaler og utstyr som er en del av tilskuddsordningen Kulturrom, bidrar til å utvikle grønnere løsninger for kulturlivets lokaler, ved å legge til rette for ombruk av lokaler og utstyr. Frivillighet Norges frivillighetspolitiske plattform (2023–2027) er bygget rundt FNs bærekraftsmål. Handlingsplanen deres for 2025–2026 slår fast at frivillig sektor må sørge for at risiko for og vurdering av miljøbelastning og klimaendringer reflekteres i planer for aktiviteter, arrangement og oppføring av bygg og anlegg. Tiltakene bidrar til delmål 12.5.

Departementet stiller konkrete krav til mottakere av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, og forutsetter at mottakere av spillemidler til slike formål følger relevant regelverk om klima- og miljørelaterte forhold. Regjeringen ønsker å bidra til at det utvikles et reelt og bærekraftig alternativ til gummigranulat. EUs omsetningsforbud trer i kraft i 2031. Det gis derfor høyere tilskudd fra spillemidlene til baner uten gummigranulat enn til dem med.

Mål 13: Stoppe klimaendringene

Bærekraftsmål 13 om å stoppe klimaendringene ligger som en overordnet føring for regjeringens klimainnsats, og departementet har trappet opp sitt klima- og miljøarbeid. Som en del av det eneste EMAS-registrerte departementsfellesskapet i verden, er departementet forpliktet til å følge et systematisk miljøstyringssystem som stiller krav til kontinuerlig forbedring og dokumentasjon. Dette innebærer at miljøhensyn er en del av den daglige driften, blant annet ved planlegging og gjennomføring av reiser, gjenvinning, energibruk, anskaffelser og forvaltning av tilskuddsordninger.

I fellesføringen for 2024 har Kultur- og likestillingsdepartementet bedt alle underliggende virksomheter om å arbeide systematisk og helhetlig for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk. Virksomhetene skal blant annet vurdere hvordan klimaendringene påvirker egen drift, kartlegge energibruk, ta i bruk lønnsomme energieffektive løsninger, og øke energifleksibiliteten. Departementet har konkretisert føringen ytterligere ved å oppfordre virksomhetene til å innlemme bærekraftsperspektivet i strategier og handlingsplaner. Flere av de underliggende virksomhetene er sertifiserte Miljøfyrtårn. Mange har utviklet egne strategier og policyer for klima- og miljøarbeidet, og har iverksatt konkrete tiltak, som rutiner for avfallshåndtering, og prosedyrer for innkjøp, anbud og prisforespørsler, reisepolicy og energibruk.

På oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet gjennomførte Kulturdirektoratet en omfattende kartlegging av bærekraftsarbeidet i kultursektoren. Direktoratet la i 2024 grunnlaget for et klima- og miljøprogram for å styrke den grønne omstillingen i kultursektoren og møte behovene for et relevant verktøy for omstilling. Programmet ble lansert i januar 2025. Museene rapporterte om økt bruk av miljøsertifiseringer, tiltak for energieffektivisering og løsninger for gjenbruk. Tiltakene bidrar også til mål 11 om bærekraftige byer. Det ble etablert en ny tilskuddsordning for grønne investeringer i kulturlokaler og utstyr gjennom Kulturrom.

Idretten har i 2024 også trappet opp sitt klimaarbeid, blant annet gjennom samarbeidsprosjekter som Energismarte idrettsanlegg og bruk av verktøy for klimaregnskap i arrangementer.

Kultur- og likestillingsdepartementet er aktiv bidragsyter i internasjonale fora, som FNs kvinnekommisjon (CSW) og FNs klimatoppmøte (COP), der innsatsen for den grønne omstillingen og betydningen for kvinner og jenter, har stor oppmerksomhet. I 2024 deltok Norge som gjesteland i G20. I arbeidsgruppen som diskuterer likestilling og kvinners rettigheter var kvinner og klimarettferdighet ett av tre temaer. I sluttdokumentet fremhevet gruppen viktigheten av å støtte og fremme full, likeverdig og meningsfull deltakelse og lederskap av alle kvinner og jenter i klimaarbeidet samt i utforming og gjennomføring av klimapolitikk. Nordisk ministerråd har forpliktet seg til å se på sammenhengen mellom klima og likestilling, og fremme Norden som ledende aktør i arbeidet med å innlemme likestilling i internasjonal klimapolitikk.

Overordnet bidrar nye tiltak, strategier og initiativer iverksatt i løpet av året, særlig til delmål 13.2 om å innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging på nasjonalt nivå.

Mål 16: Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner

Et inkluderende og demokratisk samfunn forutsetter tillit, rettssikkerhet og åpne institusjoner. Arbeidet med å styrke ytringsfrihet, rettsvern og tilgang til informasjon bidrar til å fremme rettferdighet og deltakelse.

Mediepolitikken og arbeidet for ytringsfrihet har vært sentrale innsatsområder i 2024. Oppfølging av Ytringsfrihetskommisjonens anbefalinger har vært prioritert, og regjeringen igangsatte blant annet arbeidet med to strategier: én strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale og én strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Departementet har fulgt opp de fireårige styringssignalene for NRK og mediestøtten, og har inngått ny avtale med TV 2 om kommersiell allmennkringkasting.

I tillegg ble det gjort endringer i kulturlova gjennom Prop. 6 L (2024–2025). Endringene innebærer blant annet en lovfesting av prinsippet om armlengdes avstand, en forankring av det offentlige ansvaret for kultur i Grunnlovens § 100, og en styrking av den kommunale og fylkeskommunale planleggingen på kulturfeltet. Disse endringene vil kunne bidra til å sikre en fri og mangfoldig kultursektor, og understøtter arbeidet med å fremme ytringsfrihet, rettssikkerhet og åpne institusjoner i tråd med bærekraftsmål 16.

Idretten og kulturfrivilligheten er viktige arenaer for fellesskap og tillit, og inkluderer svært mange barn og unge. Regjeringens målrettede satsing på deltakelse har styrket konkrete tiltak som gir bred tilgang til kultur- og idrettsaktiviteter over hele landet. Frivillighetens dag og samarbeid med offentlige aktører har bidratt til å synliggjøre frivillighetens rolle i å bygge fellesskap og styrke demokratiet. Tiltakene støtter delmål 16.3, 16.6 og 16.10.

10 Forskning og kunnskapsutvikling på kultur-, frivillighets- og likestillingsfeltet

Forskning og kunnskapsinnhenting inngår i mange deler av Kultur- og likestillingsdepartementets arbeid og legger grunnlaget for en kunnskapsbasert politikkutvikling, faglig utvikling, lovgivning og forvaltning.

Norsk forskningspolitikk er organisert etter sektorprinsippet. Det enkelte departement har ansvar for forskning og kunnskapsutvikling innenfor sine sektorer for å bidra til faglig utvikling og god måloppnåelse på de aktuelle områdene. Kultur- og likestillingsdepartementet har sektoransvar innenfor områdene kultur, medier, idrett, pengespill og lotteri. Kultur- og likestillingsdepartementet er også med på å stimulere til og koordinere forskning og kunnskapsutvikling på tvers av departementer og sektorer på områder departementet har et koordineringsansvar for. Dette gjelder den statlige likestillings- og diskrimineringspolitikken og frivillighetspolitikken.

I tråd med sektoransvaret skal departementet:

• ha oversikt over sektorens kunnskapsbehov

• systematisk vurdere forskning som virkemiddel for å nå sektorpolitiske mål

• bidra til forskning og kompetanseutvikling for sektoren

• sørge for forskning for politikkutforming og forvaltning

• legge til rette for høy vitenskapelig kvalitet og relevans i forskningen

• være bevisst på hvilken kanal som velges for forskningsfinansiering

• samarbeide med andre departementer

• følge opp internasjonalt forskningssamarbeid innenfor sektoren

Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp dette på ulike måter og de viktigste virkemidlene er:

• bevilgninger til Forskningsrådet

• bevilgninger til underliggende etater med FoU-ansvar

• tilskudd til forskningssentre

• tilskudd og bevilgninger til statistikkutvikling, blant annet til SSB

• fortløpende utlysninger/bestillinger av kunnskapsoppdrag, evalueringer og utredninger

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023–2032)

Et sentralt forskningspolitisk virkemiddel er langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Planen rulleres hvert fjerde år. Regjeringen la høsten 2022 fram Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Regjeringen peker ut tre overordnede mål for perioden: styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft og høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning. I tillegg til målene har regjeringen seks prioriterte tematiske områder:

• hav og kyst

• helse

• klima, miljø og energi

• muliggjørende og industrielle teknologier

• samfunnssikkerhet og beredskap

• tillit og fellesskap

Forskningen som finansieres av Kultur- og likestillingsdepartementet, bidrar særlig til den tematiske prioriteringen tillit og fellesskap, men også til det overordnede målet miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Medier og kulturliv blir i langtidsplanen omtalt som viktig infrastruktur for samfunnsdeltakelse og offentlig samtale og som en forutsetning for et demokratisk samfunn. Planen peker på behov for kunnskap om tilhørighet og mangfold og hvordan medienes, sivilsamfunnets og kulturens roller i samfunnet har stor betydning for demokrati, fellesskap, integrering og samfunnsmessig tillit. For en utdypende omtale vises det til Del III, kapittel 5 i Prop. 1 S (2025–2026) for Kunnskapsdepartementet.

Prioriterte områder

Under følger en kort presentasjon av de viktigste prioriteringene når det gjelder forskning og kunnskapsinnhenting på Kultur- og likestillingsdepartementets områder.

Idrett, sivilsamfunn og frivillighet

Kultur- og likestillingsdepartementet er med på å finansiere forskningsinnsatsen ved blant annet Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett (Norges idrettshøgskole) og ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (Institutt for samfunnsforskning/NORCE). Sistnevnte fokuserer på temaer som perspektiver på deltakelse, rammevilkår for frivilligheten, endringer i organisasjonslandskapet i frivillig sektor og frivillighetens samfunnseffekter. Et viktig felles tema ved sentrene er graden av deltakelse, både i barne- og ungdomsidretten og i frivillige organisasjoner generelt. Denne forskningen er viktig for å forstå hva som fremmer og hva som hemmer deltakelse i frivilligheten. Faktorer som sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering og funksjonsevne påvirker alle graden av deltakelse i frivillige organisasjoner. Forskningen er dermed med på å belyse sentrale ekskluderings- og inkluderingsmekanismer, og utgjør et viktig bidrag når det gjelder kunnskap om utviklingen av sosiale ferdigheter, fysisk og mental helse og inkludering i det norske samfunnet. Forskningsprogrammet ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er nå fornyet for en ny femårsperiode (2025–2029). De fire ovennevnte temaområdene er i all hovedsak videreført, noe som gir kontinuitet i kunnskapstilfanget, og gjør det mulig å følge utviklingen over tid.

Likestilling og ikke-diskriminering

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har, som Kultur- og likestillingsdepartementets fagdirektorat for likestilling og diskriminering, ansvar for å bidra til forskning og utvikling på likestillingsfeltet. En rekke forsknings- og evalueringsprosjekter gjennomføres hvert år som del av implementeringen av ulike meldinger, handlingsplaner og strategier. Direktoratet har de senere årene utviklet et indikatorsett som blant annet dekker likestilling, diskriminering og levekår blant utsatte grupper. Det gis i tillegg årlige tilskudd til CORE, kjernemiljø for forskning om likestilling, og til en likestillingskoordinator i Statistisk sentralbyrå.

Det er satt i gang en målrettet og helhetlig innsats for forskning og innovasjon på likestillings- og diskrimineringsfeltet, på tvers av samfunnssektorer og diskrimineringsgrunnlag. Forskningsrådet har i 2025 fått i oppdrag å utarbeide et kunnskapsgrunnlag som vil inngå i arbeidet med tverrsektoriell forskning og utvikling om likestilling og diskriminering. Forskningsrådet vil levere sin rapport innen utgangen av 2025. Bufdir har fått i oppdrag å utrede tiltak for å styrke forskning om likestilling og diskriminering, herunder konkrete virkemidler og strukturer som kan bidra til å fremme strategisk kunnskapsutvikling på tvers av sektorene. Bufdir er i dialog med etatene på tvers av sektorene for å løse oppdraget. Bufdir vil levere sin rapport våren 2026.

Arbeidet med tverrsektoriell forskning og utvikling er et av regjeringens tiltak i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og skal styrke kunnskapsgrunnlaget for likestillingsinnsatsen på en rekke arenaer og sektorer i flere år fremover.

Kunst, kultur og medier

Kultur- og likestillingsdepartementet kanaliserer i hovedsak midler til kultur- og medieforskning gjennom Norges forskningsråd. Forskningsrådet lyser ut midler til formålet gjennom porteføljen Velferd og utdanning. Prosjektene som finansieres, omfatter fag som medievitenskap og journalistikk, bibliotekvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, økonomi, rettsvitenskap, kulturvitenskap, kulturhistorie, filmvitenskap og musikkvitenskap. Forskningen belyser kultur- og mediepolitiske temaer knyttet til blant annet digitalisering, samfunnsrolle og offentlighet, økonomiske endringstrekk og politikkutvikling i sektorene. Det forskes også på kunst og samisk identitetspolitikk. Bevilgningene fra departementet omfatter også styrking av forskning på kulturarven innenfor museumssektoren. Regjeringen foreslår å sette av 5 mill. kroner til opprettelse av et nytt forskningssenter som skal bidra med langsiktig forskning på det offentlige ordskiftet, inkludert om polarisering og spredning av desinformasjon. Forskningssenteret er et felles tiltak i strategien for å styrke motstandskraften mot desinformasjon og strategien for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Også underliggende virksomheter som Kulturdirektoratet, Medietilsynet, Norsk filminstitutt og Kulturtanken bidrar på ulike måter til forskning og kunnskapsutvikling på det kultur- og mediepolitiske området gjennom sitt kunnskapsarbeid. Dette innbefatter blant annet ny kunnskap om kunstfeltenes utvikling, om kunstens rolle i samfunnet og om barn og unges møter med kunst og kultur.

Bevilgninger til SSB sikrer statistikk på departementets områder og ligger til grunn for analyser og forskningsarbeider utført av vitenskapelige miljøer.

Medietilsynet innhenter og formidler kunnskap om den økonomiske og markedsmessige situasjonen for norske medier. Videre rapporterer tilsynet jevnlig om status for kritisk medieforståelse i befolkningen, befolkningens tillit til mediene og utviklingen i mediemangfoldet. Medietilsynet har de seneste årene styrket arbeidet med innsikt, analyse og kommunikasjon innenfor tilsynets arbeidsområder.

Deler av kultursektoren er også en forskende sektor. Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet og gir for eksempel driftsstøtte til 61 museer i det nasjonale museumsnettverket. Kunnskapsarbeidet i disse institusjonene, samt i Nasjonalbiblioteket og Arkivverket, bidrar til ny viten om den kulturarven som disse institusjonene ivaretar. De siste tjue årene har det blitt gjennomført en storstilt digitalisering av Nasjonalbibliotekets samlinger og Arkivverkets arkiver. Tilrettelegging av de digitale samlingene som forskningsinfrastruktur, har muliggjort stordataanalyser og datadrevet forskning. Samlingene har nytteverdi for forskning om ulike tema i flere fag, bl.a. humaniora, samfunnsvitenskap, medisin og meteorologi. Nasjonalbibliotekets arbeid med språkmodeller, jf. omtale under kategori 08.20 og kap. 326, er forskningsdrevet. Både modellene og grunnlagsdata legger til rette for videre forsking på og med kunstig intelligens.