Del 2
Nærare om budsjettforslaget

4 Nærare om budsjettforslaget

Programkategori 07.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 07.10 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 07.10 fordelte på kapittel

Kategorien omfattar løyvingar til drift av Kunnskapsdepartementet. Oppgåver og prioriteringar i Kunnskapsdepartementet følger av politikken og måla innanfor områda skule, barnehage, kompetansepolitikk, forsking, høgare utdanning, høgare yrkesfagleg utdanning og utdanningsstøtte. Dei ulike fagområda er nærare omtala under programkategoriane lenger bak i proposisjonen.

Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter, post 21 Særskilde driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Mål for 2026

Dei faglege måla for departementet er omtala i dei aktuelle fagkapitla og i kap. 1 Hovudinnleiing. Følgande mål gjeld for arbeidet i Kunnskapsdepartementet. Departementet skal

• ha eit godt kunnskapsgrunnlag for utforminga av kunnskapspolitikken

• sikre at kunnskapspolitikken blir sett i verk

• ha ein god dialog med alle relevante aktørar i samfunnet

• legge til rette for at barnehagebarn, elevar, studentar og tilsette skal vere trygge ved utdanningsverksemdene der dei oppheld seg

Kunnskapsdepartementet har formulert eit sett med verdiar som er rettesnorer for arbeidet med å nå måla:

• profesjonalitet

• openheit

• gjennomføring

Resultat i 2024

Samanhengen mellom måla for departementet og resultata i sektoren er avleia og indirekte. Det meste av innsatsen skjer i utdanningsinstitusjonar og forskingsinstitutt. Rolla departementet har, er å førebu avgjerder som Stortinget og regjeringa tek om overordna rammer, og å setje i verk dei tiltaka avgjerdene fastset. Innanfor ramma av vedtaka som Stortinget og regjeringa gjer, skal Kunnskapsdepartementet sørge for at sektoren er velfungerande.

Kunnskapsgrunnlaget om barnehage, utdanning og forsking er ganske godt. Mykje kunnskap er tilgjengeleg i forsking og offentleg statistikk. I tillegg arbeider Kunnskapsdepartementet vedvarande med å legge til rette for utdanningsforsking, jf. omtalen under kap. 201. Internasjonale undersøkingar kastar lys over kva vi oppnår i Noreg samanlikna med andre land. Gjennom kontakt med elev- og studentorganisasjonar og andre interessentar i sektoren får departementet viktig kunnskap om korleis målgruppene opplever politikken.

Underliggande verksemder set i verk mange av tiltaka i sektoren. Departementet gjennomfører vedteken politikk gjennom å styre desse verksemdene. Oversikt over dei underliggande verksemdene til departementet går fram av vedlegg 5 Underliggande verksemder o.a.

Tryggleiks- og beredskapsarbeid i kunnskapssektoren

Kunnskapsdepartementet har det overordna ansvaret for tryggleik og beredskap innanfor heile politikkområdet til departementet. Menneskeliv og helse er den fremste verdien som aktørar i sektorane under Kunnskapsdepartementet må trygge. I tillegg forvaltar aktørane store mengder informasjon, mellom anna personopplysningar, forskingsdata, kunnskap om utvikling av teknologi, vitskapeleg utstyr, vitskapelege og historiske samlingar og historiske bygningar som må tryggast. Institusjonar i sektoren har også forvaltningsoppgåver som er viktige for samfunnstryggleiken, til dømes analysekapasitet innanfor naturfarar, helse, luft og vatn.

Sektorane under Kunnskapsdepartementet arbeider med tryggleik og beredskap innanfor ulike scenario, som smittsame sjukdommar, digitale hendingar, utanlandsk etterretning, ulykker, politisk motivert og hemnmotivert vald og terror. Dei store menneskesamlingane på avgrensa område er ein viktig faktor i arbeidet med tryggleik og beredskap i sektorane. Med sektorar som tel om lag 1,6 mill. personar, hadde departementet og sektorane til dømes eit stort ansvar under covid-19-pandemien, ei erfaring som har gitt mykje læring som departementet og sektoren framleis arbeider med å følge opp.

Skule og utdanning er viktige i arbeidet med å førebygge alvorlege uønskte hendingar gjennom å motverke utanforskap og sosial ulikskap, skape oppslutning om demokratiet og lære elevar og studentar om til dømes medborgarskap og kritisk tenking.

Kunnskap, kompetanse og teknologisk utvikling spelar ei stadig viktigare rolle i internasjonal konkurranse og for nasjonal tryggleik. Den negative utviklinga i den tryggleikspolitiske situasjonen dei siste åra har bidrege til at trusselbildet norske kunnskapsmiljø står overfor, er blitt verre. I dag er kunnskapssektoren eit attraktivt mål for etterretningsverksemda til framande statar, og norske forskings- og teknologimiljø blir stadig utsette for forsøk på omgåingar av eksportkontrollregelverket. Framover er det behov for ei meir strategisk tilnærming til utveksling og vern av kunnskap, kompetanse og teknologi. Dette utfordrar mellom anna openheita som pregar akademia. Det er viktig å finne ein god balanse, slik at akademia kan vere så ope som mogleg og så trygt som nødvendig. I 2023 sette Kunnskapsdepartementet i gang eit samarbeid mellom fleire departement for å greie ut nærare kva fag- og teknologiområde som har strategisk innverknad på økonomisk konkurranseevne, nasjonal tryggleik og militær relevans. Arbeidet skal resultere i eit kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologiar. Arbeidet held fram i 2025.

Nettverk for nasjonal tryggleik i kunnskapssektoren er koordinert av Kunnskapsdepartementet for tilsette med tryggleiksansvar i verksemder i sektoren. Formålet med nettverket er å etablere ein møteplass der verksemder og relevante myndigheiter kan utveksle erfaringar og problemstillingar i arbeidet med førebyggande nasjonal tryggleik. I 2024 blei det gjennomført to møte i nettverket. Departementet har i 2024 også drive eit fagleg nettverk for personvernombod i dei underliggande verksemdene.

Kunnskapsdepartementet gjennomførte i 2024 fleire øvingar retta mot departementet sjølv. I tillegg blei varslingssystemet mellom dei underliggande verksemdene og departementet testa fleire gonger. Hausten 2024 blei det også lagt ned ein del ressursar i å planlegge ei større øving mellom departementet og sju underliggande verksemder. Øvinga blei gjennomført i mars/april 2025.

Kunnskapssektorens tryggleiks- og beredskapskonferanse blei i 2024 arrangert på Universitetet i Stavanger, organisert av Beredskapsrådet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Hovudtemaet var nye truslar mot samfunnstryggleiken og kva det vil seie for kunnskapssektoren. Om lag 100 deltakarar var samla på konferansen.

Oppfølging av tryggingslova

Lov om nasjonal sikkerhet (tryggingslova) tok til å gjelde 1. januar 2019, og alle sektorar arbeider med å implementere lova. Formålet med lova er å trygge dei nasjonale tryggingsinteresser våre og å førebygge, avdekke og motverke verksemd som truar tryggleiken. Dei nasjonale sikkerheitsinteressene blir trygga ved at departementa identifiserer grunnleggande nasjonale funksjonar (GNF) innanfor sine ansvarsområde. Vidare vert verksemder som er avgjerande viktige for GNF, underlagde tryggingslova, og nødvendige sikringstiltak for skjermingsverdige verdiar gjennomførte. For å ivareta formålet med lova vil GNF-prosessen vere kontinuerleg. Kunnskapsdepartementet har identifisert følgande grunnleggande nasjonale funksjonar i eigen sektor:

• Kunnskapsdepartementets verksemd, handlefridom og avgjerdsdyktigheit.

• Forsking og utvikling som er viktige for nasjonal tryggleik.

Sjå også programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking, der det står meir om tryggleik og beredskap i høgare utdanning og forsking.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 429,1 mill. kroner på post 01, 13,6 mill. kroner på post 21 og 3,8 mill. kroner på post 45.

Oppfølginga i Kunnskapsdepartementet av styringssystemet RETHOS, dei nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfag, har gått over frå prosjektfase til fast drift. I revidert budsjett for 2025 blei derfor 1 mill. kroner i driftsutgifter flytta frå kap. 275, post 21 til kap. 200, post 01. Departementet foreslår å gjere flyttinga permanent i 2026-budsjettet.

Tenestereiser for politisk leiing skal frå 2026 finansierast over driftsbudsjetta til dei respektive departementa og ikkje gjennom belastningsfullmakt frå Statsministerens kontor. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor å overføre 1,1 mill. kroner frå Finansdepartementets kap. 21, post 01 til kap. 200, post 01.

Departementet foreslår å overføre 0,3 mill. kroner frå kap. 200, post 01 til Utanriksdepartementets kap. 1515, post 01. Overføringa gjeld finansiering av Kunnskapsdepartementets del av forvaltning og drift av ny EØS- og Schengen-notatbase for departementa.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet skal styrke Statens innkjøpssenter hos Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), til arbeidet med felles nye innkjøpsavtalar for staten. For Kunnskapsdepartementets budsjettramme er overføringa samla på 4,4 mill. kroner, fordelte over driftsbudsjetta til verksemdene. Frå kap. 200, post 01 foreslår departementet å overføre 38 000 kroner til kap. 1605, post 01 over budsjettet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Fordeling på resten av verksemdene går fram av tabell 4.1.

Departementet foreslår at løyvinga på kap. 200, post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3200, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Kap. 3200 Kunnskapsdepartementet

Resultat i 2024

Kunnskapsdepartementet har ikkje verksemd som vanlegvis gir inntekter, men det hender at det kjem tilfeldige inntekter. Inntektene i 2024 skriv seg frå sal av utrangert IKT-utstyr og framleige av delar av kontorlokala til departementet.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 4,7 mill. kroner på kap. 3200, post 03. Løyvinga gjeld inntekter frå framleige av delar av kontorlokala departementet disponerer. For å skilje leigeinntektene frå dei tilfeldige inntektene på post 02, som etter meirinntektsfullmakt kan disponerast på kap. 200, post 01, er leigeinntektene budsjetterte på eigen post.

Kap. 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag

Utdanningsforsking

Noreg treng forsking av høg kvalitet om og for utdanningssektoren. Utdanningsforskinga skal, forutan å gi ny kunnskap og erkjenning generelt, bidra til god praksis og høgare kvalitet i barnehagane, i skulane, i høgare yrkesfagleg utdanning, i høgare utdanning og i kompetansepolitikken. Utdanningsforskinga skal òg bidra til eit solid grunnlag for politikkutvikling. Gode miljø for utdanningsforsking skal bringe fram eit godt kunnskapsgrunnlag som gir rom for ein meir opplyst debatt om innhald, læring, ressursbruk og resultat.

Departementet tek i bruk fleire verkemiddel for å følge opp dei langsiktige måla for utdanningsforskinga, inkludert porteføljar og ordningar i Forskingsrådet, FoU-innsats i underliggande etatar, departementets eigne utlysingar, og senterordningar. Saman med grunnløyvingane til forskingsinstitusjonane skal dette bidra til kontinuitet og vidare oppbygging av forskinga som Kunnskapsdepartementet har sektoransvar for.

SSBs statistikk om tema og teknologiområde for FoU (tabell 13711) viser at forskinga på barnehage, grunnopplæring, høgare yrkesfagleg utdanning, høgare utdanning, forskarutdanning og læring blant vaksne samla sett har auka i omfang over tid. Samla driftsutgifter til FoU under området utdanning auka nominelt frå om lag 0,5 mrd. kroner i 2007 til i overkant av 2,5 mrd. kroner i 2023. Etter mange år med realvekst i utgiftene til utdanningsforsking er det ein realnedgang mellom 2021 til 2023, for første gong sidan kartleggingane starta i 2007. Realnedgangen frå 2021 til 2023 er på 9 pst. Justert for lønns- og prisvekst ligg utgiftene i 2023 nær nivået frå 2019, og det kan tyde på at utgiftene til utdanningsforsking har stabilisert seg etter ein lengre periode med vekst.

I starten av 2025 la Kunnskapsdepartementet fram ein ny strategi for utdanningsforsking. Strategien gir retning for kva departementet vil prioritere innanfor utdanningsforskinga dei neste fem åra. I den fornya strategien peiker departementet ut nokre område med særskilde behov for kunnskap og utvikling i åra framover. Departementet vil særleg arbeide for at forskinga blir relevant, lett tilgjengeleg og forståeleg for brukarane, gjennom ei styrking av samspelet mellom forsking, formidling av forsking og bruk av utdanningsforskinga. Det er mellom anna behov for fleire kunnskapsoppsummeringar og betre tilgang til data og deling av data som har relevans for forsking om og for oppvekst- og utdanningssektoren. Det er òg behov for å fremje metodemangfald, styrke vitskapeleg kompetanse der forskingstradisjonane er svake, og stimulere til tverrfagleg og sektorovergripande forskarsamarbeid og til brukarmedverknad i forskinga.

Tverrfagleg forsking og samarbeid på tvers av fagdisiplinar og fagmiljø nasjonalt og internasjonalt kan framleis styrkast. I Langtidsplan for forsking og høgare utdanning 2023–2032 lanserte regjeringa eit samfunnsoppdrag for inkludering av fleire barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Eit kunnskapsbasert samfunnsoppdrag treng meir forsking om samansette problem i oppvekst- og utdanningssektoren for å få betre innsikt om barn og unge som fell utanfor. Forskinga skal gi meir kunnskap om korleis praksisar i oppvekst- og utdanningssektoren kan bli betre, og korleis dei ulike sektorane kvar for seg og saman kan bidra til mindre sosial ulikskap.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Posten finansierer aktivitetar i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir), Utdanningsdirektoratet, Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Statistisk sentralbyrå (SSB) som styrker analyse- og kunnskapsgrunnlaget om dei sektorane departementet har ansvaret for. Posten finansierer òg departementets arbeid med internasjonal statistikk og statistikkavtalar med OECD og EU, i tillegg til FoU-prosjekt som blir gjennomførte av andre aktørar.

Mål for 2026

Målet med løyvinga er eit godt kunnskapsgrunnlag for utforminga av kunnskapspolitikken og for sektorane departementet har ansvaret for.

Resultat i 2024

Kunnskapssenter for utdanning (KSU) hadde oppstart ved Universitetet i Stavanger i 2019. Senteret har høg aktivitet i tråd med mandatet. I 2024 gjennomførte eit ekspertpanel ei ekstern evaluering av KSU, på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. Evalueringa understreka den viktige rolla til KSU i å samanfatte og formidle kunnskap som grunnlag for avgjerder i norsk utdanningspolitikk og for praksisfeltet. I 2024 har KSU publisert sju systematiske kunnskapsoppsummeringar. I tillegg er ti sende inn til vitskapelege tidsskrift. KSU har òg publisert fire forskingsnotat, skrive to rapportar på oppdrag frå nasjonale utval, oppdatert den nordiske basen over barnehageforsking og oppdatert det levande kartet med oversikt over utdanningsforsking med midlar frå Forskingsrådet. Tidsskriftet som KSU etablerte i 2022, Nordic Journal of Systematic Reviews (NJSRE), blei i 2024 godkjent på nivå 1 i kanalregisteret. Dette er ei viktig anerkjenning som vil styrke arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter og setje dei inn i ein internasjonal samanheng.

Senter for læringsanalyse (SLATE) ved Universitetet i Bergen blei oppretta av departementet i 2015 og fekk særskild finansiering i perioden 2015–2024. Gjennom ei rekke aktivitetar har senteret bidrege sterkt til å styrke forskinga på og bruken av læringsanalyse i Noreg, og til den faglege utviklinga på feltet internasjonalt. SLATE har frå 2025 gått over i ein driftsfase der grunnfinansieringa frå departementet er avslutta og hovuddelen av finansieringa kjem frå Universitetet i Bergen. I 2025 fekk SLATE ei ekstra løyving på 3 mill. kroner til styrking av arbeidet med kunstig intelligens ved Universitetet i Bergen. Senteret har ei leiande og koordinerande rolle i AI LEARN, som fekk tildelt midlar gjennom regjeringas store satsing på KI-forsking våren 2025.

Kunnskapssektorens datafellesskap (KUDAF) starta i 2022 og blir leia av HK-dir. Programmet skal legge til rette for tryggare, raskare og betre deling av data mellom Kunnskapsdepartementets underliggande verksemder. Programmet har utarbeidd felles spelereglar for beskriving og deling av data, og starta utviklinga av ein digital infrastruktur. I 2024 har programmet gjennomført ein ny modnadsanalyse av arbeidet verksemdene gjer med orden i eige hus. Resultata frå analysen viser at modnaden i sektoren går sakte i riktig retning. Dei fleste av verksemdene er no involverte i programmet, og det er utvikla ei felles forståing av konseptet orden i eige hus, som mellom anna inneber at ei verksemd skal ha god oversikt over data dei handterer, ha gode beskrivingar av desse data og vite kven som både bruker og kan bruke dei. Programmet samarbeider i aukande grad med etatar og verksemder utanfor kunnskapssektoren for å styrke verdien av data som skal gjerast tilgjengelege gjennom KUDAF. 2025 er det siste året i programperioden.

Forskingsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skule starta opp i 2024, og det blei nytta 0,8 mill. kroner. Programmet har som overordna mål å utvikle ny forskingsbasert kunnskap om digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skule. Formidling av forskingsresultat er ein viktig del av arbeidet. Programmet skal ferdigstillast i 2030.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 54,7 mill. kroner på post 21. I revidert budsjett for 2025 vart 1 mill. kroner rammeoverførte til Finansdepartementets kap. 1620, post 01 som bidrag til å opprette og drifte ei rettleiingsteneste organisert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Tenesta skal legge til rette for auka bruk av forsøk i forvaltninga. Departementet foreslår å gjere rammeoverføringa på 1 mill. kroner varig i 2026. Departementet planlegg å fordele midlane på posten til tiltaka slik dei er sette opp i tabell 4.2. Tiltaka er omtala nedanfor.

Det er behov for å vidareføre arbeidet med datadeling i sektoren, og bygge på resultata frå KUDAF-programmet (2020–2025). Meir vidarebruk og gjenbruk av data skal mellom anna betre vilkåra for forsking, gi effektiviseringsgevinstar og betre grunnlaget for politiske avgjersler. Kunnskapsdepartementet foreslår å bruke midlar over posten for å halde fram arbeidet med felles spelereglar og ein digital infrastruktur som skal gjere arbeidet med datadeling enklare, i tråd med digitaliseringsstrategien til regjeringa.

Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ved Universitetet i Stavanger skal styrke forskingsgrunnlaget for praksis, politikk og forsking gjennom metodisk solide kunnskapsoppsummeringar og vere ein aktiv kunnskapsmeklar for å auke kvaliteten på og bruken av utdanningsforskinga i sektoren. Departementet foreslår å auke tildelinga til senteret i 2026, i tråd med senterets rolle i å spreie forskingskunnskap til utdanningssektoren, og i tråd med den nye strategien for utdanningsforsking.

Departementet vil òg nytte midlar for å sikre oppfølging av strategien, med særleg siktemål om ei styrking av samspelet mellom forsking, formidling av forsking og bruk av utdanningsforskinga. Departementet vil også styrke koordineringa av innsatsen innanfor forsking om og for oppvekst- og utdanningssektoren.

Det er framleis stort behov for innsikt i korleis vi kan forstå, relatere oss til, ta i bruk og utvikle kunstig intelligens i utdanning og forsking. Departementet vil også i 2026 fordele midlar gjennom SLATE ved Universitetet i Bergen for framleis å legge til rette for samarbeid på tvers av fagmiljøa og med partnarar utanfor UiB om kunstig intelligens. Departementet vil også tildele midlar til anna forsking på bruk av kunstig intelligens i utdanning og forsking. Til dømes treng vi kunnskap om korleis KI påverkar evner som kritisk tenking, kreativitet, konsentrasjon og språkleg utvikling. Feltet krev tverrfagleg innsikt, innovative metodar og ulike perspektiv – frå teknologi og pedagogikk til etikk og samfunn. Slik forsking vil gi grunnlag for ansvarleg og kunnskapsbasert bruk av KI i skulen og kunnskapssektoren elles.

HK-dir har ansvaret som oppdragsgivar for ADMOD og har saman med SSB vidareført prosjektet for fire nye år (2025–2029). Departementet finansierer prosjektet gjennom ei årleg løyving til HK-dir. Prosjektet set opp framskrivingar av langsiktige behov for og tilgang på kompetanse i Noreg. Ein styrke ved ADMOD er at modellen dekker heile arbeidsmarknaden og tek omsyn til at arbeidskraftbehovet i ei næring kan endre seg som følge av endringar i andre næringar. Prosjektet er knytt til arbeidet i Kompetansebehovsutvalet (KBU).

Det er framleis behov for å styrke kunnskapen om kva forsking og utvikling har å seie for ivaretakinga av nasjonale sikkerheitsinteresser, gjennom ei kartlegging og vurdering av moglege skjermingsverdige verdiar på området. Departementet vil prioritere dette formålet også i 2026.

Departementet planlegg òg å løyve midlar til nye analysar, forsøk og utgreiingar. Dette omfattar mellom anna eit forskingsprosjekt om korleis lærarrolla har utvikla seg over tid, og eit prosjekt som skal vurdere tiltak og verknader for å auke rekrutteringa til teknologi- og realfag. I tillegg kan det bli aktuelt å setje i gang nye prosjekt for å styrke analyse- og kunnskapsgrunnlaget innanfor dei sektorane departementet har ansvar for. Departementet vil ved behov omdisponere midlar mellom dei ulike tiltaka på posten.

Post 50 Forsking om utdanning og forsking

Posten blei avvikla i 2025-budsjettet og løyvinga flytta til ny post 70. Sjå mål og budsjettforslag under kap. 201, post 70.

Resultat i 2024

Forskingsrådets portefølje for utdanningsforsking omfattar heile utdanningsløpet frå barnehage til læring i samfunn og arbeidsliv. Det blir utført mest forsking om grunnskulen, men det er ein aukande innsats på forsking om og for barnehage og høgare utdanning. Det meste av den samla innsatsen går til fagmiljø i samfunnsvitskap, særleg innanfor pedagogiske fag. Dei siste åra har det vore noko meir forsking innanfor humaniora, og det er tydeleg at satsinga på humaniora har påverka utdanningsporteføljen. Fagområda teknologi, medisin og helsefag, pluss matematikk og naturvitskap, er representerte i porteføljen, men utgjer ein mindre del.

Det er høg kvalitet på forskingsprosjekta som får tildelt midlar i Forskingsrådet. Utlysinga retta mot forsking på effektar av tiltak for auka kvalitet i barnehage, skule og vidaregåande opplæring hadde i 2024 auka søking og høg kvalitet på søknadene. Prosjekta som blei innvilga, vil bidra med forsking på effektar av tiltak i barnehage, grunnskule, vidaregåande skule og i fag- og yrkesopplæringa knytt til spesialpedagogikk, skrivestrategiar, fråfall og kunstig intelligens.

Forskingsrådets aktivitetar retta mot utdanning og kompetanse bidreg til å styrke forskingskapasiteten og -kompetansen på sentrale område for og i utdanningssektoren der det er spesielle forskings- og innovasjonsbehov. Døme på dette er satsinga på FoU i lærarutdanningane, offentleg sektor ph.d., og effektar av tiltak for auka kvalitet i barnehage, grunnskule og vidaregåande opplæring.

Det har i 2024 vore gjennomført tre utlysingar for forsking og innovasjon i utdanningssektoren. Ei av dei var samfinansiert med midlar til arbeidslivsforsking og innretta mot kompetanse for arbeidslivet. Forskingsrådet fekk 14 søknader, og av dei var tre støtteverdige prosjekt som blei tildelt midlar. Dette er eit forskingsområde som må byggast opp over tid, gjennom blant anna føreseielege prioriteringar og rettleiing av søkarar.

Norske forskarar er svært aktive i internasjonale samarbeid om forsking for kunnskapssektoren, og dei kan vise til gode resultat på internasjonale konkurransearenaer. I 2024 tok norske forskingsaktørar innanfor utdanningsfeltet imot 21,5 mill. kroner frå EU.

Senter for spesialpedagogisk forsking og inkludering (SpedAims) blei oppretta i 2021 gjennom Noregs forskingsråd. Senteret er eit samarbeid mellom universiteta i Oslo, Bergen og Stavanger og Agder og Nord universitet. Senteret vart nyleg evaluert, og panelet konkluderte med at det i stor grad har lukkast i å nå måla for den første femårsperioden. Panelet viser til høg forskingsaktivitet, at interessante data er samla inn, og at eit variert sett med relevante forskingsspørsmål er belyste. Arbeidet representerer ei viktig plattform for den andre perioden, og for framtidig forsking på feltet i Noreg.

Post 70 Noregs forskingsråd – forsking om utdanning og forsking

Løyvinga blei flytta frå kap. 201, post 50 til post 70 i 2025-budsjettet. Sjå post 50 for rapportering på resultat i 2024.

Mål for 2026

Målet med løyvinga er eit godt kunnskapsgrunnlag for utforminga av kunnskapspolitikken.

Budsjettforslag for 2026

Post 70 blir budsjettert med ei årleg løyving og ei tilsegnsramme, med tilhøyrande tilsegnsfullmakt. Tilsegnsramma set ramma for ny aktivitet og forpliktingar som Noregs forskingsråd kan inngå i 2026. Løyvinga skal dekke forventa utbetalingar av tilsegner i det gjeldande budsjettåret som Forskingsrådet har gitt i tidlegare år, og nye tilsegner som kjem til utbetaling i budsjettåret. Posten blir budsjettert med ei tilsegnsfullmakt fordi Forskingsrådet finansierer fleirårige forskingsprosjekt og treng fullmakt frå Stortinget for å kunne forplikte staten utover gjeldande budsjettår. Tilsegnsfullmakta viser uteståande forpliktingar på posten, det vil seie den delen av gitte tilsegner som enno ikkje er utbetalte, ved utgangen av budsjettåret.

Departementet foreslår ei tilsegnsramme på 291,1 mill. kroner på post 70. Tilsegnsramma inkluderer ei øyremerkt årleg tildeling til forsking på høgare yrkesfagleg utdanning og fag- og yrkesopplæring på 25,9 mill. kroner, ei planlagd tildeling på 10 mill. kroner til forsking på forskings- og innovasjonspolitikk, som sist fekk tildeling i 2024, i tillegg til ei tildeling på 50 mill. kroner til innovasjonsprosjekt som blir lyste ut annakvart år, med neste tildeling i 2026.

Departementet foreslår å løyve 250,7 mill. kroner på post 70. Dette er ein reduksjon på 14,4 mill. kroner frå 2025. I 2026 går 90 pst. av løyvinga til å utbetale tilsegner som er gjevne i 2025 og tidlegare år.

Departementet foreslår ei tilsegnsfullmakt på 840,3 mill. kroner knytt til posten, jf. forslag til vedtak IV nr. 1.

Porteføljar og ordningar i Forskingsrådet skal fremje relevant forsking av høg kvalitet om og for utdanningssektoren og bidra til å nå måla i Kunnskapsdepartementets strategi for utdanningsforsking. Mellom anna skal midlane legge til rette for meir bruk av forskingsbasert kunnskap i utdanningssektoren, fremje design-, metode- og teoriutvikling i utdanningsforskinga, stimulere til tverrfagleg og sektorovergripande forskarsamarbeid og auke omfanget av og kvaliteten på forsking på utvalde område. Satsinga er òg ein del av arbeidet med samfunnsoppdraget om å inkludere barn og unge. Vidare gir midlane rom for å vidareføre løyvingane til dei to sentera for barnehageforsking (BARNkunne og FILIORUM) og senteret for spesialpedagogisk forsking og inkludering (SpedAims). SpedAims er nyleg evaluert, og panelet konkluderte einstemmig med at finansieringa av senteret bør vidareførast. I tråd med tilrådinga frå panelet og Forskingsrådet foreslår departementet vidare årleg tilskot på 8 mill. kroner i fem nye år.

Det er stort behov for innsikt i korleis ein kan forstå og utvikle kvalitet og relevans i forskinga, korleis ein betre kan ta i bruk forsking, på kva måte resultat og effektar av forsking oppstår, og kva som kan fremje omstillinga til ein meir berekraftig og smartare norsk økonomi. Ei eiga satsing i Forskingsrådet (FORINNPOL) har finansiert tre senter som har styrkt kunnskapsgrunnlaget for forskings- og innovasjonspolitikken. To av desse vart avslutta i 2025, medan det tredje skal avsluttast i 2026. I 2025 vart det løyvd midlar til ei ny utlysing gjennom kompetanse- og samarbeidsprosjekt som vidarefører satsinga for å styrke kunnskapsgrunnlaget for forskings- og innovasjonspolitikk til og med 2028. Seks prosjekt fekk midlar, og dei skal mellom anna forske på samspel mellom forsking og brukarar, og korleis forskings- og innovasjonssystemet kan bidra til ei berekraftig omstilling av samfunnet.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa

Utgifter under programkategori 07.20 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 07.20 fordelte på kapittel

Innleiing

Grunnopplæringa skal sikre inkludering, meistring og kvalifisering. Den norske fellesskulen skal gi elevane gode fagkunnskapar, ferdigheiter og eit breitt grunnlag for vidare utdanning, arbeid og deltaking i samfunnslivet. At barn og unge med ulik bakgrunn møter kvarandre og lærer saman i skulen, styrker fellesskapet, reduserer forskjellar og bygger opp tilliten vi har til kvarandre. Opplæringa skal bidra til eit berekraftig samfunn med små skilnader og høg tillit.

Regjeringa vil at alle barn og elevar skal ha likeverdige moglegheiter uavhengig av bakgrunn, og la våren 2025 fram Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn (oppvekstmeldinga). Meldinga viser til regjeringa sine ambisjonar om å styrke det breie laget rundt barn og unge og gi kommunane større moglegheit til å rette innsatsen der det lokale behovet er størst.

Gjennom tiltaka i Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn skal skulen bli meir praktisk, aktiv og variert, slik at fleire elevar opplever motivasjon og meistring.

Regjeringa har allereie fått mobiltelefonen ut av skulen og lagt til rette for at læraren igjen kan vere sjefen i klasserommet. Det er levert ekstraordinære løft i denne perioden for fleire fysiske skulebøker og forsterka satsing på skulebiblioteka. Å kunne lese godt er heilt avgjerande for å forstå og lære i alle fag, for vidare utdanning og arbeid og for å leve eit godt liv.

Dei overordna måla for samfunnsoppgåva til Kunnskapsdepartementet er omtala i hovudinnleiinga i del I. I tillegg har departementet ei rekke meir konkrete sektormål der følgande gjeld grunnopplæringssektoren:

• Kunnskapssektoren har tilbod av høgare kvalitet

• Sterkare felles opplærings- og utdanningsmiljø fremjar inkludering, motivasjon og meistring

• Ein meir samordna og tidlegare innsats for alle barn og unge

• Medarbeidarane i kunnskapssektoren har meir relevant kompetanse

• Opplæring og utdanning som gir fleire relevant kvalifisering

• Kompetanseheving og livslang læring er meir tilgjengeleg for alle over heile landet

Grunnopplæringa er i hovudsak finansiert av dei frie inntektene til kommunane og fylkeskommunane, det vil seie rammetilskotet og skatteinntekter. Kommunane og fylkeskommunane har eit sjølvstendig ansvar for å budsjettere midlar til grunnopplæringa etter lokale prioriteringar og behov. Dette gjeld midlar til både drift, investeringar og kvalitetsutvikling av grunnopplæringa. Fylkeskommunane gir tilskot til lærebedriftene etter satsar som er fastsette av staten.

Nedanfor følger hovudprioriteringane til departementet for 2026, deretter ein omtale av ulike tema innanfor grunnopplæringa, med både vurdering av tilstanden og tiltak for å møte utfordringane. Samla sett viser omtalen korleis tiltak i sektoren skal medverke til å nå dei overordna måla til departementet.

For statistikk og meir informasjon om ressursbruken i grunnopplæringa, sjå del III, kap. 6 Nøkkeltal for grunnopplæringa. Sjå òg omtale av relevante vedtak i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak.

Hovudprioriteringar for 2026

Regjeringa vil setje i gang eit leseløft frå 2026 med mål om at norske elevar igjen skal bli blant verdas beste lesarar. Regjeringa foreslår å bruke 1 mrd. kroner ekstra samanlikna med i dag på å styrke leseferdigheitene og auke leselysta til elevane. Satsinga er planlagd over fire år, og løyvingsforslaget for 2026 er 206,3 mill. kroner. Som ein del av dette vil regjeringa setje ned ein lesekommisjon som mellom anna skal foreslå tiltak for å styrke leseferdigheitene og auke leselysta til barn og unge, og kome med tilrådingar om kva som gir den beste leseopplæringa.

Regjeringa foreslår òg å løyve 120 mill. kroner til kommunar for innkjøp av fysiske læremiddel og å styrke tilskotet til skulebibliotek og bøker med 51,3 mill. kroner. Regjeringa foreslår i tillegg å vidareføre løyvinga til den nasjonale satsinga Tid for lesing på 18 mill. kroner i 2026.

Oppfølginga av Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn held fram i 2026. I meldinga presenterte regjeringa fleire tiltak for å snu den negative utviklinga i grunnskulen på fleire område. Tiltaka skal bidra til å styrke læringa, utviklinga, motivasjonen og meistringa til elevane, mellom anna gjennom å bidra til meir praktisk læring i skulen.

I 2024 blei det oppretta ei tilskotsordning og ei rentekompensasjonsordning for meir praktisk, variert og relevant læring for 5.–10. trinn. For 2026 foreslår regjeringa å auke tilskotsordninga for utstyr og læringsarenaer frå 160 mill. kroner til 191 mill. kroner og utvide ordninga til å omfatte 1.–4. trinn. I tillegg foreslår regjeringa å auke investeringsramma for rentekompensasjonsordninga til 3 mrd. kroner i 2026. På sikt skal denne auke til 8 mrd. kroner.

Regjeringa vil vidareføre innsatsen på grunnskular med størst skulemiljøutfordingar ved å løyve 45 mill. kroner til tilskotsordninga for skulemiljøteam. Vidare vil regjeringa støtte kommunane i ein målretta innsats mot ungdomskriminalitet og utrygge skulemiljø, slik at dei kan etablere beredskapsteam. Regjeringa foreslår 80 mill. kroner til dette i 2026. Tilskotet skal bidra til at skular og kommunar med særlege utfordringar får tett oppfølging for å styrke læringa og trivselen blant elevane.

Regjeringa vil støtte arbeidet med verdigrunnlaget i skulen og opplæringa om felles historie, kulturarv og tradisjonar. Utdanningsdirektoratet har derfor fått i oppdrag å utvikle rådgivande støttemateriell i form av innhaldslister til læreplanane til dette arbeidet i skulen.

Regjeringa har starta arbeidet med å utvikle eit nytt kvalitetsutviklingssystem for skulen som skal fremje elevanes læring, trivsel og utvikling. Skulens verdigrunnlag og breie mandat skal ligge til grunn, og departementet foreslår å løyve 30 mill. kroner i 2026 til å utvikle nye læringsstøttande prøver, ny skulemiljøundersøking og meir fleksible verktøy som skal erstatte kartleggingsprøver på 1. trinn.

Skulefritidsordninga (SFO) skal bli meir tilgjengeleg for alle elevar, og Kunnskapsdepartementet har lagt fram eit forslag om rett til 12 timar gratis SFO, jf. Prop. 160 L (2024–2025).

For å støtte kommunane og fylkeskommunane i møte med nye teknologiar, bidra til å motverke det aukande presset på barn og unge sitt personvern og ivareta den digitale kvardagen til barn, unge og elevar, vidarefører departementet midlar i 2026 til å følge opp Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole 2023–2030. Departementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å etablere felles støttetenester for personvern, informasjonstryggleik og universell utforming i digitale læremiddel, læringsressursar og plattformer. Støttetenestene vil hjelpe kommunar, fylkeskommunar og private barnehage- og skuleeigarar med å handtere utfordringar dei har med å etterleve regelverket på området. Sjå nærare omtale nedanfor og under kapittel 226, post 21 og under vedtak nr. 578 (2023–2024) i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak.

Regjeringa innfører eit nytt heilskapleg system for kompetanse- og karriereutvikling for lærarar og andre tilsette med mål om at alle barn og elevar skal få eit best mogleg grunnlag for læring, utvikling og trivsel i barnehagen og grunnopplæringa. Frå 2026 får også andre tilsette i laget rundt barna og elevane i barnehage, SFO og skule moglegheit til å delta i vidareutdanning med same vilkår som lærarar. Frå hausten 2025 er tilskotsordninga for rettleiing for nyutdanna lærarar i barnehagar og skular styrkt med 75 mill. kroner. Departementet foreslår å auke tilskotet ytterlegare med 75 mill. kroner i 2026, slik at løyvinga totalt blir på 225,8 mill. kroner.

Regjeringa vil i 2026 halde fram oppfølginga av Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning og Meld. St. 17 (2024–2025) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere. Sjå også omtale av fleire vedtak som gjeld Stortingets behandling av rapporten frå Sannings- og forsoningskommisjonen, i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak.

Regjeringa har starta arbeidet med ein handlingsplan for kvensk språk. For oppfølginga av Sannings- og rettferdskommisjonens rapport og vedtaka om kvensk, sjå omtale i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak.

Hausten 2024 tok eit av dei mest sentrale tiltaka i fullføringsreforma i vidaregåande opplæring til å gjelde, ved at elevane har rett til opplæring til dei har fullført vidaregåande opplæring. Eit øyremerkt tilskot har vore gitt for å finansiere denne retten. Regjeringa foreslår å innlemme tilskotet på 320 mill. kroner i rammetilskotet til fylkeskommunane frå 2026.

Regjeringa foreslår å løyve 20 mill. kroner til Nasjonalt senter for yrkesfag, som er ei styrking på 10 mill. kroner frå 2025. Ei styrking av Nasjonalt senter for yrkesfag skal bidra til å styrke kvalitets- og utviklingsarbeidet i fag- og yrkesopplæringa i heile det yrkesfaglege utdanningsløpet, og bidra med oppdatert kunnskap til relevante avgjerdsorgan på alle nivå. Regjeringa foreslår vidare å løyve 466 mill. kroner til tiltak for å kvalifisere og formidle fleire til læreplass og 83,2 mill. kroner til Fagbrev på jobb.

Departementet foreslår å vidareføre lærlingtilskotet på same nominelle nivå som i 2025. Tiltaket frigjer 153 mill. kroner til andre prioriterte satsingar. Rammetilskotet til fylkeskommunane blir redusert tilsvarande. Departementet foreslår òg å auke lærlingtilskotet til verneverdige tradisjonshandverksfag med 2 mill. kroner. Fleire av lærebedriftene som tilbyr verneverdige tradisjonshandverksfag er små og har relativt sett større kostnader knytt til å drive opplæring samanlikna med andre lærebedrifter. Å styrke tilskotet vil legge til rette for å vidareføre kunnskapen i desse kulturelt verdifulle faga.

Departementet foreslår å vidareføre tilskotet på 15 mill. kroner som blei løyvd i revidert budsjett for 2025 til fleksible og desentraliserte tilbod innanfor yrkesfagleg vidaregåande opplæring.

Departementet foreslår å styrke arbeidet med eksamen og vurdering med 8 mill. kroner. Den samla løyvinga til eksamen og vurdering skal bidra både til å trygge eksamensgjennomføringa og til å vidareutvikle eksamens- og vurderingsfeltet etter fagfornyinga, fullføringsreforma i vidaregåande opplæring og vurderingsformer som fremjar praktisk læring.

I oppfølginga av Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn (oppvekstmeldinga) foreslår regjeringa å flytte midlar frå fleire departement til ei ny tverrsektoriell tilskotsordning frå 2026. Gjennom denne ordninga skal kommunar få tilskot til førebyggande tiltak for barn og unge. Målet er å gi barn og unge gode oppvekstvilkår og førebygge at barn og unge fell utanfor, ved å støtte kommunane i det heilskaplege og førebyggande arbeidet deira retta mot barn og unge på tvers av ulike sektorar og tenesteområde. Sjå meir omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Barne- og familiedepartementet.

Læring, motivasjon og trivsel

Ein fellesskule for alle sørger for at elevar med ulik bakgrunn og ulike interesser møtest og lærer saman. Barn og unge lever her og no, og det er viktig å anerkjenne eigenverdien i barndommen og ungdomstida. Opplæringa skal danne heile mennesket og gi kvar og ein høve til å utvikle evnene sine og delta i samfunnet. I vidaregåande opplæring skal elevane kvalifisere seg til direkte yrkesdeltaking som fagarbeidarar eller bli førebudde for vidare studiar. Fagleg læring og sosial læring heng saman. Eit trygt og inkluderande læringsmiljø er grunnlaget for ein positiv kultur der elevane blir oppmuntra og stimulerte til fagleg og sosial utvikling. Opplæringa skal legge grunnlaget for kritisk tenking og demokratisk motstandskraft, noko som støttar opp om Noregs totalberedskap.

Dei fleste elevar og lærlingar trivst i opplæringa, men det er utfordringar i læringsmiljøet, og læringsresultata går ned

Negativ utvikling i læringsresultat

Kjelde: Figuren er ei samanstilling av alle landrapportar for dei internasjonale undersøkingane.

Læringsresultata for norske grunnskuleelevar har gått tydeleg tilbake i fleire fag og ferdigheiter. Frå 2018 til 2022 gjekk prestasjonane tilbake i lesing, matematikk og naturfag målt i PISA-undersøkinga. Tilbakegangen var stor i matematikk og lesing, og noko mindre i naturfag. Det var også betydeleg fleire elevar på dei lågaste meistringsnivåa. Nedgangen i Noreg var større enn i dei fleste andre OECD-landa. PIRLS 2021 viste òg nedgang i leseferdigheitene til norske tiåringar. Norske elevar har lågast leseglede blant alle dei 65 landa som deltok i PIRLS 2021. Resultata i matematikk og naturfag bør sjåast i samanheng med dei dalande prestasjonane til norske ungdomsskuleelevar i TIMSS 2019 og TIMSS 2023. Når SSB samanliknar resultata på den nasjonale prøven i lesing på 5. trinn frå 2022 til 2024, viser det seg at prosentdelen elevar på lågaste meistringsnivå har stige, medan prosentdelen på høgaste meistringsnivå har gått ned. Endringa er størst blant innvandrarar, der delen på lågaste meistringsnivå har auka frå 41 pst. i 2022 til 50 pst. i 2024. For norskfødde med innvandrarforeldre er auken på 7 prosenteiningar, og hos andre elevar er auken 4 prosenteiningar.

Resultata frå dei nasjonale prøvane er relativt stabile, men dei viser at elevane på både 5. og 8. trinn no gjer det litt svakare i lesing og rekning, og litt betre i engelsk, samanlikna med 2022 og 2023. Gutane presterer betre enn jentene i rekning og engelsk, medan det er motsett i lesing.

International Computer and Information Literacy Study (ICILS) 2023 er ein internasjonal komparativ studie om digital kompetanse og algoritmisk tenking blant elevar på 8. trinn (9. trinn i Noreg). Studien gir innsikt i bruken av digital teknologi i skulane og korleis skulane bruker teknologien til å utvikle den digitale kompetansen til elevane. Norske elevar presterer over gjennomsnittet i digital kompetanse og på gjennomsnittet i algoritmisk tenking. 40 pst. av elevane skårar på dei lågaste nivåa. Undersøkinga viser mellom anna at heimebakgrunnen til elevane, inkludert sosioøkonomiske forhold og tilgang til digitale ressursar, har ein klar samanheng med prestasjonane. For dei nordiske elevane har multitasking signifikant negativ samanheng med resultat på prøvane elevane gjennomførte i undersøkinga.

Grunnskulepoeng er eit mål for karaktersnittet til elevane på vitnemålet og består av både standpunkt- og eksamenskarakterar. Statistikken for avgangselevane i 2024 viser ein liten nedgang i oppnådde grunnskulepoeng samanlikna med 2023, medan oppnådde grunnskulepoeng er uendra frå 2024 til 2025.

Sjå meir statistikk om læringsresultat i del III, kap. 6 Nøkkeltal for grunnopplæringa.

Det er framleis utfordringar med mobbing, motivasjon og trivsel i skulen, men den negative utviklinga kan ha flata ut

Undersøkingar som Elevundersøkinga 2024 og Ungdata 2025 viser at dei fleste barn og unge har gode oppvekstvilkår og høg livskvalitet, og at dei opplever trivsel både på skulen og i nærmiljøet. Dei fleste er nøgde med lærarane, foreldra og vennene sine og rapporterer om eit godt læringsmiljø med faglege utfordringar og støtte frå lærarane. Undersøkingane viser samstundes at det framleis er ein betydeleg del elevar som ikkje opplever å ha eit trygt og godt skulemiljø. I Ungdata-undersøkinga var det i 2025 inga endring i skuletrivsel etter fleire år med negativ utvikling, medan Elevundersøkinga 2024 viste ei lita betring i trivsel på alle trinn. Undersøkingane viser også stabile mobbetal frå førre måling. Dette kan tyde på at den negative utviklinga i fleire trivselsmålingar dei siste åra no kanskje flatar ut. Undersøkingane gir likevel ikkje svar på kva som er årsak til utviklinga.

Figur 4.2 viser resultat frå Elevundersøkinga 2024. Etter to år med ein markant auke i prosentdelen elevar som opplever mobbing, ligg tala for 2024 omtrent på nivå med 2023. Dette inneber at det ikkje er same negative utvikling frå 2023 til 2024, men at det framleis er høge mobbetal.

Kjelde: Utdanningsdirektoratet

Lærlingundersøkinga 2024 viser at åtte av ti lærlingar trivst på arbeidsplassen og med kollegaene sine, medan 3,1 pst. svarer at dei er blitt mobba på arbeidsplassen i løpet av den siste månaden. Dette er ein nedgang frå 3,7 pst. i 2023. Ein del lærlingar rapporterer om uønskt seksuell merksemd på arbeidsplassen. Dette gjeld spesielt for jenter. I undersøkinga svarer 16,2 pst. av dei at dei er blitt utsette for uønskt seksuell merksemd. Dette er særleg ei utfordring i utdanningsprogram der jenter er i klart mindretal.

Bekymringsfullt skulefråvær

Skulefråværet har stige dei siste åra. Tala for fråvær på 10. trinn frå skuleåret 2023–24 viser at elevane er borte vesentleg fleire dagar og timar enn før pandemien. Medianfråværet på 10. trinn er to dagar og to timar meir enn i skuleåret 2018–19. Det er særleg bekymringsfullt at fleire elevar enn tidlegare har svært mykje fråvær. Prosentdelen elevar på 10. trinn med meir enn 20 dagar fråvær har auka frå 9 pst. i skuleåret 2018–19 til 17 pst. i 2023–24. Det finst ikkje nasjonal statistikk over fråvær på 1.–9. trinn i skulen, men fleire undersøkingar tyder på at fråværet har auka i heile skuleløpet. Høgare skulefråvær er ein trend i fleire andre land, både i og utanfor Norden.

Fysisk utagering, vald og truslar mot tilsette i skulen

Det er mange ulike kjelder til informasjon om omfanget av vald og truslar mot tilsette i skulen. Tala blir samla inn i ulike samanhengar, frå ulike respondentar og med ulike formål. Tala viser til dels ulikt omfang av vald og truslar i skulen. Likevel avdekker tala det same overordna bildet. Dei ulike rapportane viser at mange tilsette i skulen opplever vald og truslar som svært belastande. Omfanget av både vald og truslar fell kraftig når elevane blir eldre, og det er eit fåtal elevar som står for hendingane. Elevar i tilrettelagde opplæringstilbod er overrepresenterte, og utageringa heng ofte saman med manglande meistring, stress og frustrasjon.

Tal frå Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) frå 2024 viser at 22 pst. av grunnskulelærarane har vore utsette for vald, og at 24 pst. har vore utsette for hets eller truslar. Av grunnskulelærarane som svarte at dei har vore utsette for vald dei siste 12 månadene, var det 7,3 pst. som svarte at dei hadde opplevd dette kvar månad eller oftare.

Når det gjeld tilsette i vidaregåande skule, er talet vesentleg lågare. Blant lærarane i vidaregåande skule var det 4 pst. som svarte at dei var blitt utsette for vald og 15 pst. som rapporterte at dei hadde blitt utsette for hets eller truslar.

NIFU har på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet gjennomført ein studie av vald og truslar i skulen. NIFU finn mellom anna at 36 pst. av skuleleiarane i grunnskulen er heilt eller delvis einige i at vald og truslar frå elevar mot tilsette er ei stor utfordring på skulen. Blant skuleleiarane i vidaregåande skule er det ingen som svarer at dei er heilt einige i at det er ei stor utfordring på skulen, og 6 pst. svarer at dei er delvis einige. Det same mønsteret ser ein på spørsmålet om kor mange av elevane dette gjeld. Skuleleiarane i grunnskulen svarer at det i gjennomsnitt er 4,6 pst. av elevane som er involverte i hendingar med vald og truslar mot tilsette, medan dette gjeld i gjennomsnitt 1,1 pst. av elevane i vidaregåande skule.

Innsats for betre læring, motivasjon og trivsel

Betre leseferdigheiter og auka leselyst gjennom nasjonal satsing på lesing og styrking av skulebiblioteka

Regjeringa foreslår å bruke 1 mrd. kroner ekstra samanlikna med i dag på å styrke leseferdigheitene og auke leselysta til elevane. Satsinga er planlagt over fire år, og løyvingsforslaget for 2026 er 206,3 mill. kroner.

Gode leseferdigheiter og motivasjon for å lese er svært viktig for elevane, både her og no og for det livet dei skal leve i framtida. Å kunne lese er avgjerande for å lære i faga og for å utvikle ordforråd og kritisk tenking. Skulen skal bidra til at alle elevar, uavhengig av bakgrunn, får høve til å bli gode lesarar. Fleire undersøkingar viser at det har vore tilbakegang i elevane sine leseferdigheiter og lyst til å lese.

Regjeringa ønsker å få fleire til å lese meir og at elevane utviklar betre leseferdigheiter og auka leselyst. Våren 2024 la Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet fram ein leselyststrategi. Her lanserte regjeringa mellom anna den nasjonale lesesatsinga Tid for lesing, som skal styrke kvaliteten på arbeidet med leseopplæringa i skulen. Satsinga skal bidra til kompetanseutvikling og gi råd til og inspirasjon i arbeidet med å betre leseferdigheitene og auke leselysta til elevane. Departementet foreslår vidareføre løyvinga til det nasjonale lesesenteret på 18 mill. kroner i 2026. Senteret skal utvikle støtteressursar, materiell og faglege råd.

Kunnskapsdepartementet vil òg bidra til leselyst ved å styrke skulebiblioteka gjennom eit tilskot som skal vere med på å gjere skulebiblioteka til ein arena for leseglede for alle elevgrupper og i alle fag. For 2026 foreslår departementet å styrke tilskotet til skulebibliotek og bøker med 51,3 mill. kroner. Ordninga blir også utvida til å inkludere innkjøp av bøker. Departementet vil halde fram med å rette ein særleg innsats mot skulebibliotek i levekårsutsette område, og delar av auken er grunngitt med dette.

Departementet vil setje ned ein lesekommisjon som mellom anna skal foreslå tiltak for å styrke leseferdigheitene og auke leselysta til barn og unge, og kome med tilrådingar om kva som gir den beste leseopplæringa.

Betre balanse mellom bok og skjerm i skulen

Skjermbrukutvalet peika i NOU 2024: 20 Det digitale (i) livet – Balansert oppvekst i skjermenes tid mellom anna på at skjermbruk kan fortrenge søvn, og at eigenskapar ved sosiale medium kan medverke til dårlegare psykisk helse. Skjermbruken kan òg ha negativ innverknad på konsentrasjon og læring for barn og unge. Mellom anna kom det fram i utgreiinga at skjerm er særleg dårleg eigna til å lese lengre, samanhengande informasjonstekstar. Lesing av lengre tekstar er særleg viktig for å utvikle gode leseferdigheiter, men også for å utvikle kognitive ferdigheiter som kritisk tenking. Regjeringa er derfor oppteken av å betre balansen mellom skjerm og bok, både gjennom tilskot til lærebøker og skulebibliotek og ved å gi tilskot til utstyr som bidreg til meir praktisk og aktiv læring. Departementet foreslår å løyve 120 mill. kroner til kommunar for innkjøp av fysiske læremiddel. Departementet foreslår også å løyve 10 mill. kroner til støtte til arbeid for elevar med særlege behov, som lesevanskar/dysleksi. For omtale av at digitale einingar skal nyttast særleg varsamt og ikkje dominere som arbeidsmåte på 1.–4. trinn, sjå omtale under Trygg bruk av digitale verktøy.

Utvikling av støtte til å arbeide med verdigrunnlaget i skulen

Skulen er ein viktig arena som skal gi felles rammer, opplevingar og referansar for elevane. Samstundes har skulane og lærarane eit stort handlingsrom til å tolke korleis dei kan ivareta intensjonane i læreplanverket, og til å velje innhald og metodar i opplæringa. Lærarar fortel likevel om usikkerheit knytt til om dei bruker handlingsrommet i læreplanane rett, og at det kan vere krevjande å arbeide med verdigrunnlaget til skulen i dei ulike faga. Kunnskapsdepartementet vil utvikle rettleiande støttemateriell i form av innhaldslister til læreplanverket. Innhaldslistene skal ha ei brei tilnærming til innhaldet i læreplanverket. Dei skal både bygge på og støtte opp under verdigrunnlaget i den overordna delen av læreplanverket og kunne knytast til kompetansemål i ulike fag og på dei ulike trinna. Departementet foreslår å løyve 15 mill. kroner til utvikling av støttemateriell til lærarane i form av innhaldslister til læreplanverket og til lesekommisjonen nemnd ovanfor.

Nasjonalt program for praktisk læring

I Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn presenterte regjeringa tiltak for å snu den negative utviklinga når det gjeld fagprestasjonar, motivasjon, trivsel, skulemiljø og skulefråvær. Meldinga blei behandla av Stortinget 28. november 2024, jf. Innst. 55 S (2024–2025). Tiltaka skal bidra til betre læringsresultat, meir praktisk og variert undervisning, betre skulemiljø og mindre bekymringsfullt fråvær. Eit av hovudgrepa i meldinga er å opprette eit nasjonalt program for ein meir praktisk skule. Programmet skal støtte skulane i arbeidet med praktisk læring i alle fag og med å realisere innhaldet i læreplanane. Det skal byggast opp over tid og bestå av ulike økonomiske, pedagogiske, kompetansebyggande og rettleiande ressursar for fagleg og tverrfagleg praktisk læring. Utdanningsdirektoratet og dei nasjonale sentera fekk i 2025 i oppdrag å utvikle ressursar i det nasjonale programmet. Fleire nasjonale senter er derfor styrkte, og det blei særskilt løyvd 30 mill. kroner til Utdanningsdirektoratet for å utvikle ulike støtteressursar og kompetansetiltak og til å setje i gang utviklingsprosjekt gjennom programmet. Kunnskapsdepartementet vidarefører satsinga i 2026.

Det nasjonale programmet for meir praktisk læring omfattar ei tilskotsordning og ei rentekompensasjonsordning ved innkjøp og investering i utstyr, inventar og læringsarenaer på 5.–10. trinn. Løyvinga til tilskotsordninga var 127 mill. kroner i 2024 og blei auka til 160 mill. kroner i 2025. I 2026 foreslår departementet å auke tilskotet vidare til 191 mill. kroner, samtidig som ordninga blir utvida til å omfatte 1.–4. trinn. Rentekompensasjonsordninga er ei åtteårig ordning og blir administrert av Husbanken. I 2026 foreslår regjeringa å auke investeringsramma til 3 mrd. kroner. På sikt skal ramma auke til 8 mrd. kroner.

Utdanningsdirektoratet skal greie ut og foreslå praktiske valfag på mellomtrinnet, med mål om å innføre ei fullverdig valfagsordning frå og med skuleåret 2027–28. I tillegg har direktoratet sendt på høyring forslag om å gjere det obligatorisk å tilby arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. Utdanningsdirektoratet skal òg arrangere ei spørjing som grunnlag for å vurdere moglege endringar i reglane om framandspråk på ungdomstrinnet. Det overordna målet er at elevane skal få meir reell valfridom til å ta arbeidslivsfag og at kvaliteten på framandspråksopplæringa skal bli betre.

Styrking av kompetansen til elevane i realfag og personleg økonomi

Betring av Noregs innovasjons- og konkurransekraft, oppfølginga av berekraftsmåla og vidare teknologiutvikling krev at befolkninga har solide kunnskapar innanfor realfag. I tillegg må skulen lære barn og unge å ta gode og kloke val om personleg økonomi. Fallande resultat og svekt interesse for realfag gir grunn til bekymring. Samstundes veit vi at mange elevar har for dårlege økonomikunnskapar. Departementet vil snu den negative utviklinga og har sett i gang arbeid for at skulen skal bli meir praktisk, variert og relevant, slik at elevane blir meir motiverte og lærer meir og betre.

Trygg bruk av digitale verktøy

Dagens barn og unge møter digitalisering og ny teknologi på alle arenaer. Det gir moglegheiter, men også utfordringar som det trengst meir kunnskap om. Kunnskapsdepartementet er oppteken av ei relevant, kunnskapsbasert og ansvarleg tilnærming til bruk av digitale løysingar i barnehagar og skular, i tråd med rammeplanane for barnehagen og SFO og læreplanverket for grunnopplæringa.

Som vist ovanfor viser ICILS-undersøkinga at mange norske elevar har dårlege resultat i digital kompetanse og algoritmisk tenking, trass i at digitale verktøy er mykje brukte i opplæringa. Heimebakgrunnen til elevane, inkludert sosioøkonomiske forhold og tilgang til digitale ressursar, har ein klar samanheng med prestasjonane.

Skjermar og digitale einingar kan også vere forstyrrande for undervisninga. ICILS-undersøkinga viser at det for nordiske elevar er signifikant negativ samanheng mellom multitasking og resultat på prøvane elevane gjennomførte i undersøkinga, og at norske elevar ligg over det internasjonale gjennomsnittet når det gjeld å halde på med fleire aktivitetar samstundes som dei gjer skulearbeid (lekser). Skjermbrukutvalet peikar på at å nytte fleire medium samtidig (mediemultitasking), noko som inneber stadig å flytte merksemda mellom ulike medium, kan ha samanheng med konsentrasjonsvanskar. Mediemultitasking på skulen heng saman med dårlegare læringsutbyte og dårlegare faglege prestasjonar og er distraherande både for dei som gjer det, og for dei som er rundt.

Kunnskapsdepartementet er oppteken av at digitale læremiddel, verktøy og einingar skal nyttast på ein trygg og forsvarleg måte for å fremje læringa til elevane, og vil greie ut korleis skulen skal møte behova for digitale ferdigheiter, i lys av teknologiutviklinga, framtidige behov og kunnskap om barns digitale kvardag. Departementet har derfor bede Utdanningsdirektoratet sende på høyring endringar i læreplanverket som inneber at digitale einingar skal nyttast særleg varsamt og ikkje dominere som arbeidsmåte på 1.–4. trinn. Dessutan skal direktoratet utarbeide råd og anbefalingar for å sikre balansert bruk av digital teknologi på dei lågaste trinna i skulen med utgangspunkt i eit føre var-prinsipp. Direktoratet har også fått i oppdrag å vurdere om digitale ferdigheiter skal vere ein grunnleggande ferdigheit i læreplanverket og greie ut innføring av teknologifag i skulen. For nærare omtale av regjeringa si heilskaplege politikk for å møte barn og unges omfattande skjermbruk, sjå Prop. 1 S (2025–2026) for Barne- og familiedepartementet.

Kunnskapsdepartementet la våren 2023 fram Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole 2023–2030. Strategien er laga saman med KS og vil styrke felles forståing og effektiv ansvarsdeling mellom statleg og kommunalt nivå, i tillegg til å gi eit betre kunnskapsgrunnlag om digitalisering.

Departementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å etablere felles støttetenester for personvern, informasjonstryggleik og universell utforming i digitale læremiddel, læringsressursar og plattformer. Støttetenestene vil hjelpe kommunar, fylkeskommunar og private barnehage- og skuleeigarar med å handtere utfordringar dei har med å etterleve regelverket på området.

Som oppfølging av strategien vil departementet vidareutvikle dei digitale fellesløysingane i skulesektoren, mellom anna tenestekatalog, standardisering av digitale læremiddel og ressursar og deling av data. Tenestekatalogen blei lansert i mai 2025, og vil framover bli omtala som læremiddelkatalogen. Vidare vart den første utlysinga i forskingsprogrammet Forsking på digitalisering og utvikling av digital kompetanse i barnehage og skule publisert i 2025.

Utdanningsdirektoratet har utvikla kompetansepakkar og råd og rettleiing om digitalisering og kunstig intelligens, og desse blir stadig fornya og formidla gjennom udir.no.

Departementet foreslår å løyve 89 mill. kroner til å følge opp strategien for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skule. Inkludert i dette blir det prioritert midlar til støttetenester. Sjå nærare omtale under kap. 226, post 21 og kap. 220, post 70.

Innsats for eit trygt og godt skulemiljø

Barn og unge skal ha eit trygt og godt skulemiljø. Krenkingar som mobbing, trakassering, diskriminering, vald og utagerande oppførsel på skulen skal førebyggast og takast raskt tak i. Den viktigaste jobben skulen gjer for at elevane skal ha det bra på skulen, er det langsiktige og systematiske arbeidet med å skape trygge og gode skulemiljø. Dette arbeidet må vere ein integrert del av den daglege pedagogiske praksisen på kvar skule, i kvart klasserom og i kvart fag.

Dei analysane av Elevundersøkinga som NTNU Samfunnsforskning har gjort, viser at omfanget av mobbing på skulenivå påverkar heile læringsmiljøet – ikkje berre dei som rapporterer å ha blitt mobba. På skular med mykje mobbing er trivselen lågare, læringskulturen svekt og motivasjonen redusert. Dette gjeld både i grunnskulen og i vidaregåande skule, men er tydelegast i grunnskulen, der mobbing også er mest utbreidd. Samstundes kan høge nivå av mobbing både vere eit resultat av, og ei årsak til, eit meir anstrengt skule- og læringsmiljø. Det er viktig at skulane fangar opp og tek tak i skulemiljøutfordringar på ein god måte så tidleg som mogleg. Dette er viktig for å fremje inkludering, god læring og trivsel, og det er viktig for å førebygge at barn og unge søker mot problematiske miljø. Kommunen har ansvar for at skulane er i stand til å handtere utfordringar i skulemiljøet. Samtidig står mange skular i komplekse utfordringar som det er krevjande å handtere åleine.

Som oppfølging av i Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn er det i 2025 løyvd 45 mill. kroner til ei tilskotsordning for å gi kommunane støtte til å opprette og styrke kommunale skulemiljøteam. Departementet foreslår å løyve 45 mill. kroner til skulemiljøteam i 2026. Tilskotsordninga skal vere for kommunar med skular med særleg behov for rask og tett oppfølging. Skulemiljøteama må organiserast med utgangspunkt i lokale ressursar. Skulemiljøteama skal bestå av dedikerte ressurspersonar med relevant kompetanse som både kan støtte skulane i arbeidet med å utvikle trygge skulemiljø og førebygge mobbing, og gi skulane tett oppfølging og sikre raskare og betre innsats der skulemiljøet ikkje er trygt og godt. Teama skal ikkje overta saker frå skulane, men støtte dei i arbeidet med å handtere utfordringar, i krevjande saksbehandling og med å styrke det førebyggande arbeidet. For at kommunane skal kunne arbeide meir langsiktig med dette, får kommunane tilsegn om tilskot til skulemiljøteam for tre år av gongen. Satsinga til regjeringa skal bidra til at skular som har særlege utfordringar, får tett oppfølging, slik at elevane opplever god læring og trivsel. Arbeidet til skulemiljøteama er òg eit viktig bidrag inn i den breie innsatsen med å førebygge og hindre utanforskap, marginalisering og kriminalitet. Omtalen av innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet står lenger nede.

Reglane for skulemiljø inkluderer handhevingsordninga, som gir elevar og foreldre høve til enkelt å melde saker til statsforvaltaren dersom skulen ikkje oppfyller aktivitetsplikta. Statsforvaltarane har over fleire år opplevd ein vekst i skulemiljøsaker. Utdanningsdirektoratet opplyser i oppsummeringa si av årsrapportane frå statsforvaltarane for 2024 at det er ein tydeleg tendens til at saksmengda i handhevingsordninga har stabilisert seg, og det har vore ein nedgang i saksbehandlingstid i ordninga. Nedgangen i saksbehandlingstid kjem av at statsforvaltarane har jobba aktivt med å forenkle saksbehandlinga, i tillegg til endringar i handhevingsordninga i ny opplæringslov.

Som foreslått i meldinga om 5.–10. trinn vil regjeringa legge fram ein strategi for betre barnehage- og skulemiljø. Målet er at tilsette og leiarar i barnehage og skule får betre støtte til å bygge trygge og gode miljø, oppdage og stoppe mobbing og andre krenkingar og gjere dei ulike tiltaka meir kjende.

Det er fleire ulike nasjonale kompetansetiltak som skal gi barnehagar, skular og eigarar støtte til å bygge trygge og gode miljø og til å førebygge, avdekke og handtere krenkingar som trakassering, diskriminering eller mobbing. Til dømes finst rettleiingstilbodet Læringsmiljøprosjektet, ulike nettbaserte tilbod, vidareutdanning for skuleleiarar og tilskotsordning for kollektiv kompetanseutvikling.

I meldinga om 5.–10. trinn har regjeringa lagt fram fleire forslag til tiltak som skal redusere skulefråværet. Tiltakspakken skal bidra til å støtte det lokale arbeidet med førebygging og oppfølging av fråvær. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å setje i verk fleire av tiltaka, inkludert å vidareutvikle nasjonale støtte- og kompetanseressursar. Regjeringa har òg sett i gang eit tverrsektorielt arbeid for å utvikle nasjonale råd og for å betre samarbeidet mellom skulen og andre velferdstenester i handteringa av fråværssaker. For å få betre informasjon om fråværet i skulen, la regjeringa fram eit forslag for Stortinget om å innføre eit nasjonalt register som vil gi oversikt over fråvær på alle trinn i skulen. Forslaget blei vedteke av Stortinget våren 2025, og Kunnskapsdepartementet følger opp.

Departementet tek utfordringane med fysisk utagering, vald og truslar i skulen alvorleg. Det er arbeidsmiljølova som regulerer arbeidsmiljøet til dei tilsette i skulen, medan det er opplæringslova og privatskulelova som skal sikre at alle elevar har eit trygt og godt skulemiljø. Den nye opplæringslova og privatskulelova inneheld reglar som avklarer at tilsette på visse vilkår kan gripe inn fysisk mot elevar for å avverje skade på personar og eigedom, i tillegg til reglar om førebygging, dokumentasjon og meldeplikt. Reglane tok til å gjelde 1. august 2024. Stortinget vedtok i juni 2025 endringar i opplæringslova og privatskulelova som inneber at tilsette også skal kunne gripe inn mot elevar som krenker ein person psykisk eller vesentleg forstyrrar opplæringa til andre elevar. Desse reglane tok til å gjelde 1. august 2025.

Kunnskapsgrunnlaget viser at utfordrande åtferd ofte bygger seg opp over tid og heng saman med manglande meistring, stress og frustrasjon. Valdshendingar skjer særleg blant yngre elevar og blant elevar med behov for individuelt tilrettelagd opplæring. Ein viktig del av det førebyggande arbeidet for å hindre fysiske inngrep mot elevane, handlar dermed om å sikre alle elevar eit godt og tilpassa opplæringstilbod.

For omtale av oppmodingsvedtak nr. 625 (2022–2023) om årleg å rapportere om statistikk og utviklinga når det gjeld vald og truslar i norsk skule, sjå del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodningsvedtak.

Eit nytt kvalitetsutviklingssystem

Dagens kvalitetsvurderingssystem består av ulike prøvar, verktøy og datakjelder som er innførte på ulike tidspunkt og med ulike grunngivingar og formål. I Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn foreslo regjeringa å utvikle eit nytt kvalitetsutviklingssystem for skulen. Det nye systemet skal legge vekt på utvikling av fagleg og pedagogisk kvalitet og ikkje medverke til detaljstyring og omfattande krav om rapportering og dokumentasjon. Det er eit mål at det skal bli betre samanheng mellom dei ulike prøvane og verktøya som skal brukast i arbeidet med kvalitetsutvikling, og det samla omfanget av obligatoriske testar og prøvar skal ikkje auke.

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle nye prøvar i lesing, matematikk og engelsk på 5. og 8. trinn med eit tydeleg læringsstøttande formål. Dei nye prøvane skal vere gode pedagogiske verktøy for lærarane til å støtte læringa til elevane, og dei skal erstatte dagens nasjonale prøvar. Dei nye prøvane skal gi eit betre grunnlag for dialog, tillit og samarbeid om kvalitetsutvikling i skulen, og saman med andre verktøy i kvalitetsutviklingssystemet skal dei gi eit betre grunnlag for refleksjon og samarbeid i dei profesjonelle læringsfellesskapa. Dagens nasjonale prøvar blir ikkje avvikla før nye prøvar er klare. Det skal òg vurderast korleis nye prøvar kan gi betre informasjon om læringsutbyte hos elevar i samisk skule.

I samband med utviklinga av dei nye prøvane skal det òg greiast ut kva informasjon lokale skulemyndigheiter kan få frå kvalitetsutviklingssystemet og dei nye prøvane, utan at det påverkar utforminga til dei nye prøvane. Samstundes skal det greiast ut kva informasjon prøvane og kvalitetsutviklingssystemet kan gi til forskingsformål.

Det skal òg greiast ut om det nye prøvekonseptet kan ivareta identifiseringa av elevar som treng ekstra hjelp tidleg i opplæringa, og om prøvane kan erstatte dagens kartleggingsprøvar på 3. trinn. Regjeringa har vedteke at dagens kartleggingsprøvar i lesing og rekning på 1. trinn skal avviklast i den forma dei no har, og at dei skal erstattast med meir fleksible verktøy. Formålet med verktøya skal vere å hjelpe lærarane med å følge opp elevar som treng ekstra støtte til den tidlege lese- og rekneopplæringa.

Som ein del av utviklinga av nye prøvar, skal det òg vurderast om og korleis eksamen på 10. trinn kan gi meir standardisert informasjon om utviklinga i læringsresultata for elevane over tid enn i dag.

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide ei ny skulemiljøundersøking som skal erstatte dagens elevundersøking. Den nye undersøkinga skal gi eit betre bilde av korleis elevane opplever skulemiljøet, og ho skal i større grad tilpassast ulike behov for informasjon. Informasjonen skal primært gi skulen eit grunnlag for å utvikle tiltak og arbeide med skulemiljøet. Samstundes har både lokale og nasjonale styresmakter behov for informasjon om utviklinga i skulemiljøet til elevane over tid.

Ei skulefritidsordning der alle barn får delta

SFO er ein viktig arena for inkludering. Tilbodet kan bidra til sosial utjamning ved å gi alle barn tilgang til ein felles arena for leik og kultur- og fritidsaktivitetar. Regjeringa vil at alle barn skal ha høve til å delta i SFO uavhengig av økonomien til foreldra. Tilbod om 12 timar gratis SFO per veke er innført for alle elevar på 1.–3. trinn. Elevar på 1.–3. trinn i SFO var hausten 2024 på rekordhøge 91 pst. SFO er gratis for elevar med særlege behov på 5.–7. årstrinn.

Kommunen har i dag plikt til å ha eit tilbod om SFO for elevar på 1.–4. trinn, men elevane har ikkje rett til plass. Dagens forskriftsreglar om 12 timar gratis SFO i veka for elevar på 1.–3. trinn gjeld berre for dei som har plass i ordninga. Regjeringa la i juni 2025 fram Prop. 160 L (2024–2025) Endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn). Ei lovfesting vil styrke rettane til elevane og foreldra og sikre at alle elevar på 1.–3. trinn får 12 timar gratis SFO i veka dersom dei ønsker det.

Med fleire barn i ordninga blir det viktig å halde oppe merksemda på kvaliteten i SFO-tilbodet. Barna skal ha det godt medan dei er i SFO, dei skal få leike og oppleve omsorg, læring og vennskap. Kompetansen til dei tilsette er den viktigaste føresetnaden for kvaliteten i SFO. Regjeringa innfører eit heilskapleg system for kompetanse- og karriereutvikling der SFO inngår i målgruppa for både kollektiv kompetanseutvikling, vidareutdanning og leiarutvikling. Frå 2026 får tilsette i SFO med fagbrev eller høgare utdanning høve til å ta vidareutdanning med same vilkår som lærarar. Det er kommunen som planlegg og prioriterer kven som skal delta i kompetansetiltaka ut frå lokale behov. Sjå nærare omtale under Eit nytt heilskapleg system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skule.

Stortinget gjorde i samband med revidert nasjonalbudsjett 2024 eit oppmodingsvedtak om å kartlegge bemanningssituasjonen og andre tilhøve i SFO og identifisere relevante tiltak. Departementet har følgt opp vedtaket, jf. omtale under vedtak nr. 906 (2023–2024) i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak.

Regjeringa vidarefører tilskotet på 20 mill. kroner til å heve kvaliteten i SFO gjennom samarbeid med kulturskule, idrett og frivillige organisasjonar.

Dei yngste elevane skal få ein trygg og god skulestart der leiken har ein tydeleg plass

Regjeringa er oppteken av at dei yngste elevane skal ha ein god skulestart og ein god skulekvardag. Det er viktig at barna blir trygge på læraren sin, på medelevane sine og på elevrolla. Skulen skal legge til rette for at elevane får best mogleg utbyte av den ordinære opplæringa, og opplæringa skal vere tilpassa alder, modning og føresetnadene til elevane. Særleg for dei yngste barna i skulen er leik nødvendig for trivsel og utvikling. Dei nye læreplanane legg derfor vekt på at leiken skal ha ein særleg tydeleg plass dei første skuleåra. Undring og utforsking er òg viktig gjennom heile opplæringa. Leik inngår derfor på ulikt vis i fleire kompetansemål for dei yngste elevane i fleire fag.

Evalueringa av seksårsreforma, gjennomført mellom 2020 og 2024 av OsloMet, viser at dei fleste førsteklassingar trivst på skulen. Førsteklassingane sjølve er positive når dei snakkar om å begynne på skulen, og dei aller fleste synest at det er gøy å lære. Evalueringa finn også at elevane møter lærarar som er opptekne av vennskap og av at alle skal trivast. Elevane opplever varierte arbeidsformer, uteskule og elevaktiv læring, men det er mindre frileik – særleg inne – på skulen enn i barnehagen. På same tid rapporterer mange lærarar, skuleleiarar og skuleeigarar at dei vil ha meir leik for dei yngste elevane, og dei meiner at føringane og handlingsrommet i læreplanverket som gjeld no, er eit skritt i riktig retning for å få dette til.

Samtidig finn evalueringa at vektlegging av bokstavinnlæringa fortrenger annan aktivitet som for eksempel høgtlesing. Det er ein av grunnane til at departementet har bestemt seg for å avvikle kartleggingsprøvane på 1. trinn i den noverande forma og erstatte dei med meir fleksible verktøy, slik at elevar som treng ekstra hjelp, blir fanga opp tidleg. Dette er òg i tråd med tilrådinga frå utvalet for kvalitetsutvikling i skulen, jf. NOU 2023: 27 Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel.

Dagens kartleggingsprøvar i lesing og rekning, både på 1. og 3. trinn, er laga for å finne elevar som treng ekstra oppfølging. Det inneber at dei berre gir informasjon om rundt 20 pst. av elevane. For dei andre elevane får skulen berre vite at prøven er gjennomført. Likevel er det mange skular som lèt alle elevane gjennomføre prøvane. Samstundes er det slik at prøvane på 1. trinn kartlegg ferdigheiter som elevane etter læreplanen først skal ha etter 2. trinn. Regjeringa meiner derfor at det å avvikle prøvane i noverande form vil frigi tid og kapasitet som lærarane kan bruke til meir målretta innsats for elevane som treng det. Dessutan vil det bli meir tid til leik, høgtlesing, skriving og arbeid med sosiale og emosjonelle ferdigheiter. Avviklinga fjernar også testpress for dei yngste og gir ein mjukare overgang frå barnehagen. Det er likevel viktig at lærarane har gode verktøy som hjelper dei til å avdekke kva for elevar som treng ekstra oppfølging. Regjeringa vil derfor at det skal utviklast meir fleksible verktøy som skal erstatte dagens kartleggingsprøvar. Nye verktøy for kartlegging skal vere på plass før dei noverande prøvane blir avvikla. Desse verktøya må sjåast i samanheng med utviklinga av nye prøvar for heile grunnskulen.

Tilbodet til barn med kvensk språk skal bli betre

Sannings- og forsoningskommisjonen la i 2023 fram rapporten Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Kommisjonen har dokumentert konsekvensane fornorskingspolitikken fekk for kvenane/norskfinnane. Stortinget har bede regjeringa om å utforme forpliktande handlingsplanar for å styrke språka som blei utsette for fornorsking, jf. Prop. 1 S (2025–2026) for Kommunal- og distriktsdepartementet. I samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet starta regjeringa i mars 2025 arbeidet med ein ny handlingsplan for kvensk språk. Planen blir utvikla i dialog med kvenske fagmiljø og organisasjonar. Målet er å sikre systematisk og heilskapleg innsats for revitalisering av kvensk språk og kultur. Det blir lagt vekt på språkopplæring for alle aldersgrupper og på å auke kunnskapen om kvensk i skule og offentleg sektor.

Sjå omtale i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak, vedtak nr. 18 og nr. 20 (2024–2025). Sjå også omtale under kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa, post 67 Tilskot til opplæring i kvensk eller finsk.

Sosial utjamning og inkluderande fellesskap for ei mangfaldig elevgruppe

Ein del barn og unge har eit vanskelegare utgangspunkt enn andre

Sosioøkonomisk bakgrunn spelar framleis ei stor rolle

Den økonomiske ulikskapen i samfunnet er aukande, krava til formell kompetanse i arbeidslivet blir større, og behovet for arbeidskraft aukar i takt med at Noreg går inn i ei tid med fleire eldre og færre yrkesaktive. Utdanning medverkar til høgare deltaking i samfunns- og arbeidslivet og er derfor ein nøkkel til å løyse utfordringane samfunnet står framfor. Den norske fellesskulen rommar ei mangfaldig elevgruppe og skal gi alle elevar god opplæring same kva sosial bakgrunn dei har. Utdanningsløpet skal gi større moglegheiter for den enkelte og mindre skilnader i samfunnet. Likevel er det for mange som av ulike årsaker ikkje får godt nok utbyte av opplæringa. Sosioøkonomisk bakgrunn har i dag mykje å seie for skuleprestasjonar.

Ifølge SSB fullfører 82 pst. av alle som begynner på vidaregåande opplæring, høvesvis innan fem år etter at dei starta på studieførebuande, og innan seks år etter at dei starta på yrkesfag. I løpet av dei siste ti åra har det vore ei monaleg betring i delen som fullfører med bestått resultat. Det er særleg sterk samanheng mellom resultat i grunnskulen og det å fullføre vidaregåande opplæring. Men fullføringa blant innvandrarar er litt lågare for dei som starta vidaregåande i 2018, samanlikna med dei som starta året før. Det er òg framleis store sosiale skilnader i fullføring av vidaregåande opplæring.

Det er stor variasjon i korleis elevar med innvandrarbakgrunn gjer det på skulen. Sosial bakgrunn og manglande norskferdigheiter er to viktige forklaringar på at ein del elevar med innvandrarbakgrunn ikkje presterer på nivå med andre elevar. Det er særleg elevar som sjølve har innvandra til Noreg og har kort butid i landet, som har utfordringar med norskferdigheiter og skuleresultata. Sjå statistikk om læringsresultat i del III, kap. 6 Nøkkeltal for grunnopplæringa.

Elevar med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild språkopplæring ved behov. Retten til særskild språkopplæring gjeld fram til eleven kan norsk godt nok til å følge den vanlege opplæringa, jf. opplæringslova § 3-6 og § 6-5. Ulike kjelder viser at elevane ikkje alltid får denne opplæringa som dei treng og har rett til.

Elevar med behov for særskild tilrettelegging får ikkje alltid den støtta dei har rett på

Ifølge opplæringslova § 11-1 skal opplæringa vere tilpassa, slik at elevane kan få eit tilfredsstillande utbyte av opplæringa uavhengig av føresetnader, og alle skal få utnytta evnene sine. Elevar har rett på individuell tilrettelegging dersom dei treng dette for å kunne delta i opplæringa og få tilfredsstillande utbyte av ho. I opplæringslova er det tidlegare omgrepet spesialundervisning erstatta av samleomgrepet individuell tilrettelegging og skilt ut i tre ulike rettar. Dette er individuelt tilrettelagd opplæring (§ 11-6), personleg assistanse (§ 11-4) og fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel (§ 11-5).

I skuleåret 2024–25 fekk 8 pst. av elevane individuelt tilrettelagd opplæring. 66 pst. av desse er gutar. Tala har vore stabile dei siste ti åra. Det er omkring tre gongar så mange elevar som får spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn.

Mange elevar får ikkje tilpassa og inkluderande opplæring i samsvar med det regelverket tilseier. Fleire elevar med behov for tilrettelegging blir oppdaga for seint, og opplæringa er ikkje alltid tilpassa dei føresetnadene og behova som elevane har, jf. mellom anna Innst. 188 S (2019–2020) og Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO.

Utfordringar med koordinering av ulike offentlege velferdstenester

Det er stor variasjon mellom kommunar i korleis dei organiserer samarbeidet mellom velferdstenestene. For mange barn og foreldre opplever at tenestene ikkje snakkar saman, og at tenestene ikkje tilbyr det som familiane opplever at dei treng. Fleire offentlege utgreiingar, tilsyn og forsking viser at dei ulike velferdstenestene i mange saker ikkje samarbeider godt nok. Dette handlar om manglande struktur og systematikk, manglande oppfølging og svak koordinering av samarbeidet mellom tenestene. Utfordringane blir særleg tydelege i grenseflatene mellom tenestene og når ingen opplever at dei har eit tydeleg ansvar.

Innsats for sosial utjamning og inkluderande fellesskap for alle

Styrking av laget rundt eleven og arbeidet med tidleg innsats og inkluderande fellesskap

I Hurdalsplattforma står det at regjeringa vil styrke laget rundt eleven og den tidlege tverrfaglege innsatsen med blant anna barne- og ungdomsfagleg kompetanse, miljøterapeutar og styrkt skulehelseteneste. Dette er følgt opp i mellom anna Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. I behandlinga av meldinga gjorde Stortinget eit oppmodingsvedtak om å kome tilbake med heilskaplege og konkrete tiltak for korleis laget rundt elevane og lærarane best kan og bør styrkast. Sjå omtale i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak, vedtak nr. 64 (2024–2025).

Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderande praksis er ferdig oppbygd. Kompetanseløftet vil inngå og bli ivareteke i tilskotsordningane for kollektiv kompetanseutvikling i det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling frå 2026. Sjå nærare omtale under kap. 226, post 22. Over 280 kommunar og dei fleste fylkeskommunane deltok i kompetanseløftet i 2024–2025 og har utvikla lokale kompetansetiltak i samarbeid med universitet og høgskular. I tillegg fekk 570 barnehagelærarar og 1 420 lærarar i skulen tilbod om vidareutdanning i spesialpedagogikk.

Utdanningsdirektoratet har saman med Statped fått i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet å samanfatte status for arbeidet med tidleg innsats, tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging for barn og elevar i barnehage, skule og SFO. Direktoratet og Statped skal sjå på utfordringar på feltet og kome med forslag til tiltak for vidare oppfølging i 2026.

Skulen skal vere eit inkluderande fellesskap for ei mangfaldig elevgruppe. For omtale av nye eller oppdaterte handlingsplanar som gjeld arbeidet mot diskrimering, rasisme, antisemittisme, muslimfiendtlegheit og hets mot samar, sjå omtale i del III, kap. 8 Likestilling og arbeid mot diskriminering.

Oppvekstmeldinga om sosial utjamning og like moglegheiter blir følgd opp på mange område

Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn (oppvekstmeldinga) er eit samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. I meldinga løftar regjeringa fram fem innsatsområde:

• arbeid og økonomisk tryggleik

• ein god start på livet

• like moglegheiter gjennom utdanningsløpet, på fritidsarenaer og inn i arbeidslivet

• styrke laget rundt barn og unge

• meir kunnskap og samarbeid

Regjeringa har også sett i gang eit målretta samfunnsoppdrag for å mobilisere alle delar av samfunnet mot eit felles mål om å redusere utanforskap blant barn og unge betydeleg innan 2035. Målbildet for samfunnsoppdraget og organiseringa av arbeidet er gjort greie for i oppvekstmeldinga.

Skulen og skulefritidsordninga (SFO) er sentrale oppvekstarenaer som har stor betydning for oppvekstvilkåra til barn og unge, og som kan legge til rette for like moglegheiter uavhengig av bakgrunn. Ein sterk og inkluderande fellesskule er derfor ein viktig del av oppvekstmeldinga. I meldinga løftar også regjeringa fram arbeidet med å gjere SFO betre og meir tilgjengeleg. Skulen og SFO som ein viktig del av lokalmiljøet blir også løfta fram. For meir omtale av meldinga, sjå Prop. 1 S (2025–2026) for Barne- og familiedepartementet.

Styrking av det tverrfaglege samarbeidet mellom offentlege tenester

Betre samordning skal førebygge at barn og unge fell mellom to stolar og ikkje får dei tenestene dei både har behov for og rett til. Statsforvaltaren skal vere ein pådrivar for samarbeid på tvers av sektorane og samordning av tenestene i kommunane, slik at utsette barn og unge og familiane deira får eit samordna tenestetilbod.

Departementa etablerte i 2021 ei kjernegruppe for utsette barn og unge (KUBU). Kunnskapsdepartementet deltek i kjernegruppa saman med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Barne- og familiedepartementet (leiardepartement). Kjernegrupper er ei organisering og arbeidsform med mål om å skape system for betre samarbeid mellom departementa på særlege utfordrande samfunnsområde. Formålet til KUBU er å samordne politikkutviklinga og tenestene til utsette barn og unge betre. Det er etablert ein tilsvarande struktur på direktoratsnivå der 13 underliggande etatar inngår (etatssamarbeidet).

For å gi kommunane større moglegheit til å sjå ressursar og behov i samanheng og på tvers av sektorar til førebyggande tiltak for barn og unge der behova er størst, foreslår regjeringa å opprette ei felles tilskotsordning frå 2026. Barne- og familiedepartementet har hovudansvaret for ordninga, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Tilskotsordninga er søkbar for kommunar. Ordninga inneber ei gradvis omlegging frå eksisterande øyremerkte tilskot frå fleire sektorar retta mot barn og unge til ei felles tverrsektoriell tilskotsordning med fleirårig finansiering (programfinansiering). Kunnskapsdepartementet foreslår å bidra til den nye tilskotsordninga ved å overføre ein del av løyvinga på kap. 231, post 63 og heile løyvinga som til no har lege på kap. 231, post 66, til den nye ordninga, jf. omtale av desse postane under programkategori 07.30 Barnehagar. Sjå nærare omtale av den nye tilskotsordninga i Prop. 1 S (2025–2026) for Barne- og familiedepartementet, kap. 846, post 63 Tverrsektorielt tilskot til førebyggande tiltak for barn og unge.

DigiUng og ung.no

Barn og unge treng og etterspør kvalitetssikra informasjon, råd, rettleiing og hjelp via digitale flater. Dei ønsker tenester som er tilgjengelege her og no, på deira premissar. Det er viktig å nå ut til barn og unge med både informasjon og tenester – på tvers av sektorar. Ung.no skal vere ein brukarvennleg inngangsport til kvalitetssikra informasjon og hjelpetenester drivne av offentlege aktørar på tvers av sektorar og tenestenivå. Barn og unge skal få tilbod om lett tilgjengeleg kvalitetssikra informasjon, hjelp og rettleiing som utviklar handlingskompetansen deira og gjer dei i stand til å ta gode val og meistre eige liv.

Regjeringa bestemte i 2022 at ung.no skal vere statens primære kanal for digital informasjon, dialog og digitale tenester til barn og unge på tvers av sektorar og tenestenivå, gjennom realiseringa av DigiUng. DigiUng og ung.no er eit samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet i tillegg til Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. I 2024 blei DigiUng-samarbeidet etablert i ein varig struktur både strategisk og operativt. Det tverrsektorielle samarbeidet har allereie gitt gevinstar i form av at fleire verksemder når ut med informasjon til målgruppa, og nye tenester har blitt tilgjengelege via ung.no. Samarbeidet gjennom den nye strukturen blir vidareført i 2026.

Arbeidet med å vidareutvikle ung.no til éin felles tverrsektoriell inngang til offentlege digitale informasjons-, rettleiings- og hjelpetenester for ungdom held fram. I 2025 starta arbeidet med mellom anna integrasjonar og risikofaktorar knytte til bruk av teknologi, til dømes video og kunstig intelligens. Alle verksemder i DigiUng-samarbeidet skal få tilgang til å lage kvalitetssikra innhald på ung.no innanfor eigne fagområde. Dette arbeidet blir ført vidare i 2026.

Styrking av innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet

Departementa har i 2024 og 2025 særleg arbeidd med å koordinere innsatsen for å førebygge barne- og ungdomskriminalitet, mellom anna gjennom å finansiere tiltaket éin-til-éin-oppfølging og gjennom oppdrag til etatane om å vurdere kva førebyggande ansvar kommunen har. Kunnskapsgrunnlaget Undersøking av kommunen sitt arbeid med førebygging for gode oppvekstvilkår blei lagt fram i desember 2025. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Barne- og familiedepartementet.

For å bidra til betre og tryggare skulemiljø og førebygging av barne- og ungdomskriminalitet er det oppretta to nye tilskotsordningar. Av desse er tilskotet til skulemiljøteam omtala fleire stadar i kategoriinnleiinga. Tilskotsordninga for etablering og styrking av kommunale beredskapsteam er direkte retta mot barne- og ungdomskriminalitet. Beredskapsteama skal rette seg mot nærmiljø og skulemiljø for barn og unge i kommunen. Det skal leggast til rette for samarbeid på tvers av bydelar, kommunegrenser og skuleslag. Beredskapsteama skal arbeide tverretatleg og tverrfagleg, på gruppe- og individnivå, både i og med nærmiljøet og skulemiljøet. Utfordringar med narkotikakriminalitet blant barn og unge skal vere ein del av arbeidet, og det skal utarbeidast ein kampanje overfor elevar på ungdomsskulen og vidaregåande skular for å redusere bruken av narkotika i tråd med prinsippa om kunnskapsbasert førebyggande arbeid. I revidert budsjett for 2025 blei tilskotet til beredskapsteam styrkt med 10 mill. kroner, og regjeringa foreslår å vidareføre styrkinga og løyve 80 mill. kroner til tilskotet til beredskapsteam i 2026.

Kunnskapsdepartementet sende den 16. juni 2025 eit forslag på høyring om å utvide høvet til å dele informasjon om elevar ved skulebyte i opplæringslova og privatskulelova. Departementet foreslår at det ved skulebyte kan delast personopplysningar om elevar som er nødvendige for å ivareta skulemiljøet til medelevar og arbeidsmiljøet til tilsette. I dag er det få opplysningar som kan delast utan at eleven eller foreldra samtykker. Dette inneber at ny skule i nokre tilfelle ikkje vil vere godt nok førebudd på å ta imot enkelte elevar ved skulestart. Det kan til dømes gjelde tilfelle der skulen ikkje er kjend med valds- eller trusselhistorikken til ein elev eller konfliktar mellom ulike elevar eller elevgrupper. Forslaget gjeld for skulebyte innanfor same skuleslag og ved overgang til vidaregåande opplæring. Høyringsfristen var 10. oktober 2025.

Områdesatsingar i levekårsutsette område

Kunnskapsdepartementet deltek i områdesatsinga i Groruddalen for 2017–2026 og i Oslo sør for 2018–2026, og det er årleg blitt løyvd midlar til programområdet Oppvekst og utdanning for å prøve ut ulike ordningar i barnehage, grunnskule og vidaregåande opplæring. Målet er at vellukka utprøvingar på sikt kan inngå i ordinær verksemd og medverke til å hindre fråfallet i vidaregåande opplæring.

I samsvar med Hurdalsplattforma vil regjeringa forsterke og utvide områdesatsingane i dei store byane. Dette er eit ledd i å utjamne skilnader i levekår, sikre sosial mobilitet og førebygge barnefattigdom. For 2026 foreslår departementet å vidareføre tilskotet til auka bemanning på skular i levekårsutsette område, jf. omtalen under kap. 226, post 21. For omtale av tilskot til barnehagar i levekårsutsette område, sjå programkategori 07.30 Barnehagar og den øyremerkte tilskotsordninga under kap. 231, post 61. For meir omtale av områdesatsingar, sjå Prop. 1 S (2025–2026) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Støtte til nykomne barn og unge

Nykomne elevar som skal både starte på skule i eit nytt land og lære seg norsk på kort tid, har ei særskild utfordring i skulen. Nokre må ta igjen tapt skulegang, og nokre kan òg ha traume etter krig og tid på flukt. Både Utdanningsdirektoratet og Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring (NAFO) har tiltak for å gjere opplæringa betre for nykomne elevar. Dette kan omfatte kompetansetiltak, pedagogiske ressursar for barnehage og skule og etablering av nettverk. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) leverte sluttrapporten frå prosjektet Forskning på opplæringstilbud for nyankomne elever i juni 2024. Rapporten gir eit godt grunnlag for vidare arbeid.

Noreg har motteke mange fordrivne frå Ukraina. Tal frå Utlendingsdirektoratet viser at per 3. august 2025 har 80 280 ukrainarar gyldig opphaldsløyve gjennom mellombels kollektivt vern, og av dei om er om lag 32 pst. 19 år eller yngre. Kommunane har gjort ein stor innsats for å ta imot fordrivne barn og unge. Tilbakemeldingar frå kommunane tyder på at ein klar majoritet av ukrainske barn i alderen 0–6 år gjekk i barnehage per 1. desember 2024, og at nesten alle ukrainske barn i grunnskulealderen har eit skuletilbod som dei bruker. Dei største utfordringane for kommunane er tilgang på personell og personell med riktig kompetanse. I perioden 2022–2025 er det gjennomført ei rekke nasjonale tiltak for å støtte barnehage- og skuleeigarar i å gi eit godt barnehage- og skuletilbod til nykomne barn og unge, mellom anna gjennom utvikling av pedagogiske ressursar for barnehage og læringsressursar på ukrainsk og russisk, digitale ressursar og kompetansetiltak. Sjå nærare omtale av konkrete tiltak under kap. 226, post 21.

Kompetansen til dei tilsette i grunnopplæringa

Behov for å rekruttere, utdanne og behalde fleire kvalifiserte lærarar i heile landet

Det viktigaste for at barn og unge skal lære, føle meistring og trivast, er at dei møter kvalifiserte lærarar. Opplæringslova stiller krav til kompetansen hos lærarane. Det er framleis undervisningspersonale som ikkje oppfyller krav for tilsetjing, eller som ikkje oppfyller krava til fagleg fordjuping i undervisningsfaga sine. Det er i dag kvalitetsskilnader i tilbodet til barn og elevar og ulik tilgang på kvalifisert kompetanse i barnehage og skule.

Kvar haust per 1. oktober rapporterer skuleeigarar tal for planlagde lærartimar i Grunnskulens informasjonssystem (GSI). For 2024–25 rapporterte skuleeigarane at nærare 2 750 årsverk i grunnskulen ikkje oppfylte kompetansekrava for tilsetjing. Det er 4,8 pst. av det samla talet på årsverk til undervisning. Året før var prosentdelen 4,9. Det er geografiske variasjonar i prosentdelen av undervisningspersonalet som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing. SSB har sett på sysselsetjinga dei første sju åra for dei som fullførte lærarutdanninga i 2016. For dei med grunnskulelærarutdanning 1–7 jobba 88 pst. i skulen eitt år etter fullført utdanning, medan 84 pst. jobba i skulen sju år etter.

Totalt fekk 8 395 søkarar tilbod om studieplass ved ei lærarutdanning i 2025. 3 982 søkarar har fått tilbod om studieplass på ei grunnskulelærarutdanning. Her har talet auka med 69,3 pst. Det er 1 630 fleire enn i fjor og det høgaste talet som har fått tilbod om studieplass på ei grunnskulelærarutdanning sidan 2020. I barnehagelærarutdanninga og yrkesfaglærarutdanninga har talet på tilbod gått ned med drygt 26 pst. og 23 pst. I 2024 opna regjeringa for at institusjonane kunne søke om dispensasjon frå nivåkrava på lærarutdanningane. Dette vart det opna for i dei lokale opptaka, noko som medførte at rundt 800 ekstra studentar fekk tilbod om studieplass på ei lærarutdanning. I 2025 er også dei søkarane til lærarutdanning ved institusjonar som har fått dispensasjon frå nivåkrav for opptak, med i hovudopptaket. Dei endelege tala på frammøtte studentar for lærarutdanningane blir publiserte i Database for høgare utdanning i oktober kvart år.

Samiske barn og unge har rett til opplæring i og på samisk. Mangelen på samiskspråklege tilsette er den største utfordringa i arbeidet for å styrke og utvikle samisk språk og identitet i barnehage og skule, jf. Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning, Innst. 473 S (2022–2023) og Meld. St. 17 (2024–2025) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere, jf. Innst. 408 S (2024–2025).

Tiltak for å rekruttere, utdanne og behalde fleire lærarar

Kunnskapsdepartementet vil møte lærarmangelen dei næraste åra med ei brei satsing på å rekruttere, utdanne og behalde fleire kvalifiserte lærarar. I samarbeid med Nasjonalt forum for lærarutdanning og profesjonsutvikling har Kunnskapsdepartementet følgt opp mål og tiltak i strategien Flere lærere i barnehage og skole. Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024–2030, som blei lagd fram i 2024.

Departementet finansierer ulike tiltak med mellom anna følgande formål:

• auke talet på søkarar til lærarutdanningane

• kvalifisere tilsette som ikkje har begynt på eller fullført lærarutdanninga

• oppnå større mangfald blant lærarstudentar og lærarar i barnehage og skule

• betre rammene for læraryrket og behalde lærarar i barnehage og skule

Sjå nærare omtale av tiltaka under kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa.

Fleire universitet og høgskular har fått innvilga dispensasjon frå karakter- og poengkrava til dei femårige lærarutdanningane, men må setje inn tiltak som ivaretek dei same omsyna som karakterkrava er meint å sikre. Departementet har gitt Høgskulen på Vestlandet i oppdrag å evaluere ordninga med dispensasjon frå nivåkrava for opptak til lærarutdanningane.

Regjeringa vil halde fram oppfølginga av Meld. St. 13 (2022–2023) og Meld. St. 17 (2024–2025) om samisk språk, kultur og samfunnsliv, jf. omtalen under kap. 226, post 21, programkategori 07.30 Barnehagar, programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking, programkategori 07.80 Utdanningsstøtte og Prop. 1 S (2025–2026) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Eit nytt heilskapleg system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skule

Det er barnehage- og skuleeigarane som har ansvaret for at dei tilsette har riktig og nødvendig kompetanse for å etterleve lov og regelverk. Staten støttar opp under dette ansvaret mellom anna gjennom dei unike ordningane for etter- og vidareutdanning. I 2026 foreslår Kunnskapsdepartementet å bruke i underkant av 2,9 mrd. kroner på ulike kompetansetiltak retta mot lærarar og andre tilsette i barnehage, SFO, grunnskule, vidaregåande opplæring, PP-tenesta, opplæring for vaksne og kulturskulen.

I Prop. 1 S (2024–2025) gjorde departementet greie for den overordna innrettinga av eit nytt heilskapleg system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skule. I mai 2025 la regjeringa fram strategien System for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole. Departementet har hatt omfattande og god dialog med partane i utviklinga av systemet. Det heilskaplege systemet erstattar og bygger vidare på desse strategiane som går ut i 2025: kompetansestrategien for tilsette i barnehagen – Kompetanse for fremtidens barnehage, vidareutdanningsstrategien for lærarar i skulen – Kompetanse for kvalitet og satsinga på fag- og yrkesopplæringa – Yrkesfaglærerløftet.

Det heilskaplege systemet inkluderer alle tilsette i barnehage, grunnskule, skulefritidsordning (SFO), vidaregåande opplæring inkludert fagopplæring i bedrift, førebuande og vidaregåande opplæring for vaksne, pedagogisk-psykologisk teneste (PP-teneste) og kulturskule. Systemet skal bidra til at alle lærarar og andre tilsette i laget rundt barn, unge og vaksne skal ha gode høve til kompetanseutvikling gjennom arbeidslivet. Det skal òg styrke dei profesjonelle læringsfellesskapa i og mellom barnehagar og skular. Gode høve til kompetanse- og karriereutvikling vil kunne gjere læraryrket meir attraktivt, noko som på sikt vil kunne bidra til ein auke i rekrutteringa og gjere at fleire ønsker å bli verande i yrket.

Det heilskaplege systemet skal vere berekraftig over tid og ta høgde for kapasitetsutfordringane i barnehage og skule, i universitets- og høgskulesystemet og på fagskular. Eit system som omfattar hovuddelen av kompetansetiltaka som staten har, skal vere føreseieleg, gi høve til å sjå dei ulike kompetansetiltaka i samanheng og gi eit godt grunnlag for heilskapleg planlegging av kompetanseutvikling. Kompetansetiltaka skal bli meir brukarvennlege og fleksible, i større grad kunne tilpassast dei lokale kompetansebehova og gi fleire lærarar og andre tilsette høve til å delta i kompetanseutvikling og profesjonelle læringsfellesskap.

Hovudgrepa er at fleire yrkesgrupper i barnehage, grunnskule, SFO, vidaregåande opplæring og opplæring for vaksne skal kunne få permisjon med lønn når dei tek vidareutdanning. I tillegg skal fleire nyutdanna lærarar, både i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule, få rettleiing.

Det nye systemet inneheld desse hovudtiltaka:

• vidareutdanning

• profesjonsfagleg rettleiing for nyutdanna lærarar i barnehage og skule

• kollektiv kompetanseutvikling

• leiarutvikling

• spesialiserte roller og funksjonar

• oppfølgingsordninga

Tiltaka skal sjåast i samanheng, bygge på og forsterke kvarandre, og til saman utgjere eit heilskapleg system for kompetanse- og karriereutvikling. Å sjå dei ulike tiltaka i samanheng, vil mogleggjere synergieffektar som i endå større grad vil bidra til at barnehagane og skulane når måla i rammeplan og læreplan. Kompetanseutvikling er ein viktig del av det systematiske arbeidet med kvalitetsutvikling.

Kunnskapsdepartementet har utforma utkast til forskrifter til tre tilskotsordningar for kompetanseutvikling i barnehage, grunnskule og vidaregåande opplæring som har vore på høyring hausten 2025. Forskriftene skal gjelde frå 2026. Desse er:

• forskrift om tilskot til kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og grunnskule

• forskrift om tilskot til kollektiv kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring

• forskrift om tilskot til vidareutdanning i barnehage, grunnskule og vidaregåande opplæring

Det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling inneber større endringar i forvaltning og innretning av fleire ordningar. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å foreslå korleis det kan lagast eit godt kunnskapsgrunnlag for å følge med på og evaluere heilskapen og delane i systemet.

Under følger ein omtale av dei ulike tiltaka i systemet. Sjå også nærare omtale under kap. 226, post 22 og 61 og kap. 231, post 21.

Utvide målgruppene og forenkle ordningane for vidareutdanning

Regjeringa opnar for at fleire lærarar og andre yrkesgrupper i barnehage og grunnskule og vidaregåande opplæring får ta vidareutdanning med same vilkår.

Dagens søknadsbaserte ordningar vil frå hausten 2026 bli erstatta med ei ordning der tilskot blir fordelt mellom kommunar, fylkeskommunar og private skular. Tilskot til private barnehagar vil bli fordelt via kommunen som barnehagemyndigheit. Sjå nærare omtale under programkategori 07.30 Barnehagar.

Den nye ordninga vil legge betre til rette for langsiktig og heilskapleg planlegging hos barnehage- og skuleeigarar. I prioriteringa av deltakarar og bruk av midlane kan eigarane, i dialog med dei tilsette, bruke planar dei allereie har i arbeidet med kvalitets- og kompetanseutvikling. Det er frivillig for barnehage- og skuleeigarane om dei vil ta imot tilskotet.

Omlegginga gjer at fleire lærarar og andre tilsette får ta vidareutdanning. Omlegginga gjer det òg mogleg å styrke og utvide tilskotsordninga for rettleiing for nyutdanna lærarar, jf. omtale nedanfor og under kap. 226, post 61. 50 mill. kroner er foreslått lagt inn i rammetilskotet til kommunane for å kompensere for auka administrasjon ved at dei skal gjere ei vurdering av behovet private barnehagar har for tilskot. Samla sett vil dei økonomiske konsekvensane for kommunane vere små.

Frå hausten 2025 blir midlar til å utvikle og tilby vidareutdanning tildelte direkte til universitet og høgskular. Departementet har også lagt til rette for at det blir utvikla fleire vidareutdanningstilbod ved fagskulane, jf. omtale under programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning.

Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vidareutvikle kompetansetilbod for leiarar i barnehage, skule og kommunal og fylkeskommunal administrasjon, mellom anna med utgangspunkt i ein analyse av arbeidssituasjonen til leiarane. Betre samanheng mellom kompetansebehova til leiarane på alle nivå og betre tilpassing til lokale forhold skal takast vare på i vidareutviklinga av dagens tilbod. Partane vil vere involverte i arbeidet med å identifisere kompetansebehov og forslag til vidareutvikling av dagens tilbod.

Profesjonsfagleg rettleiing for nyutdanna lærarar

God rettleiing for nyutdanna lærarar er nødvendig for å gi den enkelte ein god overgang frå utdanninga til yrket. Nyutdanna lærarar treng støtte til å meistre arbeidssituasjonen og til å vidareutvikle profesjonskompetansen sin. Samtidig er nyutdanna lærarar ein ressurs i det profesjonsfaglege fellesskapet og i utviklinga av barnehagen og skulen. Å styrke og utvikle rettleiing for nyutdanna lærarar er også eit viktig mål og tiltak i strategien for rekruttering til lærarutdanninga og læraryrket som regjeringa og partane i arbeidslivet står saman om.

Frå hausten 2025 er tilskotsordninga for rettleiing for nyutdanna lærarar i grunnskulen utvida til også å gjelde nyutdanna lærarar i barnehagar og vidaregåande skular. I samband med dette blei ordninga styrkt med 75 mill. kroner. Departementet foreslår å styrke ordninga ytterlegare i 2026 med 75 mill. kroner, jf. omtale under kap. 226, post 61. For å bidra til eit likeverdig rettleiingstilbod av god kvalitet som del av eit heilskapleg system, har departementet i samarbeid med partane i arbeidslivet vidareutvikla Prinsipper og forpliktelser for profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede lærere i barnehage og skole.

Kollektiv kompetanseutvikling for tilsette i barnehage og skule

Tilskotsordningane for kollektiv kompetanseutvikling omfattar alle tilsette i barnehage, SFO, grunnskule, vidaregåande opplæring, opplæring for vaksne, kulturskulen og pedagogisk-psykologisk teneste (PP-teneste), og skal bidra til kompetanseutvikling på arbeidsplassen ut frå lokale behov. Gjennom kollektive kompetansetiltak skal dei tilsette utvikle praksisen sin og kvaliteten på tilbodet i partnarskap med universitet og høgskular eller i samarbeid med fagskular eller andre relevante kompetansemiljø. Partnarskap skal òg bidra til å gjere lærarutdanningane meir praksisnære og oppdaterte.

Frå 2026 blir det ei tilskotsordning for kollektiv kompetanseutvikling som gjeld tilsette i barnehage og grunnskule. Statsforvaltarane skal forvalte ordninga. Det blir òg ei eiga tilskotsordning for vidaregåande opplæring som omfattar både yrkesfaglege og studieførebuande utdanningsprogram, som fylkeskommunen får ansvaret for. Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderande praksis vil framleis vere ei viktig satsing som vil bli ivareteken og inkludert i desse to ordningane. Det er eit mål at ordningane vert enklare og gir betre høve til langsiktig planlegging og samordning. Det er utarbeidd nye forskrifter for desse to tilskotsordningane som har vore på høyring, og som vil gjelde frå 2026.

Regjeringa ønsker å styrke og samle kompetansemiljøa som arbeider med lokal kompetanseutvikling for samisk språk og kultur i barnehage og skule. Kunnskapsdepartementet har i 2025 etablert eit nasjonalt forum for samisk språk og kultur.

Utvikling av spesialiserte roller og funksjonar i barnehage og skule

Barnehage, grunnskule og vidaregåande opplæring er verksemder med behov for spesialisert kompetanse. Bruken av spesialiserte roller og funksjonar har auka i sektorane dei siste åra.

Spesialiserte roller og funksjonar kan styrke kvalitetsarbeidet og det profesjonelle læringsfellesskapet innanfor eit fag- eller arbeidsområde i barnehage og skule, i ein kommune, fylkeskommune eller region. Slike roller kan gi lærarar og andre yrkesgrupper med høgare utdanning eller fagbrev utvida ansvar og faglege utviklingsmoglegheiter, og bidra til at barnehagar og skular er attraktive arbeidsplassar.

Universitet, høgskular og fagskular kan utvikle og tilby vidareutdanning for lærarar og tilsette i andre yrkesgrupper som har ei slik rolle eller ein slik funksjon. Det kan til dømes vere vidareutdanningstilbod for å styrke kompetansen i rettleiing og i å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen, eller for å få fagleg fordjuping innanfor aktuelle utviklingsområde.

Kunnskapsdepartementet har arbeidd saman med partane i arbeidslivet for å utvikle rettleiande rammer for spesialiserte roller og funksjonar, men har førebels ikkje kome fram til noko alle kan stille seg bak. Fleire av partane står for langt frå kvarandre i diskusjonen om kva slike rammer bør innehalde. Mange av problemstillingane i arbeidet høyrer heime hos partane, og det er derfor ein føresetnad at partane kjem overeins.

Tiltak for å gi betre støtte til kommunar med utfordringar – oppfølgingsordninga

Oppfølgingsordninga gir treårig støtte til kommunar som har svake resultat på sentrale område av opplæringa over tid, slik som læringsmiljø og læringsresultat. Eksterne rettleiarar og statsforvaltaren støttar kommunane i å analysere eigne data for å finne relevante tiltak.

Departementet vil vidareutvikle ordninga for å bidra til betre heilskap og samanheng i kvalitetsarbeidet i kommunar med svake resultat over tid.

Tiltak for å auke kompetansen om korleis ein kan avdekke og førebygge vald og overgrep mot barn og unge

Utdanningsdirektoratet skal bidra til at eigarane av barnehagar, skular og SFO får oversiktleg tilgang til pedagogiske ressursar på valdsfeltet. Hensikta er å auke kompetansen hos tilsette i barnehagar, skular og SFO om å førebygge og handtere bekymringar rundt ulike former for vald og overgrep. Utdanningsdirektoratet skal gjere tilgjengeleg og eventuelt utvikle nye pedagogiske ressursar. Desse ressursane kan støtte og bidra til kompetanse for lærarar, barn og elevar rundt ulike former for vald, og informere om korleis barn og elevar kan få hjelp om dei blir utsette for vald eller seksuelle overgrep. Arbeidet skal skje i samarbeid med Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Integrerings- og mangfaldsdirektoratet. Tiltaket er ein del av oppfølginga av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) Trygghet for alle, handlingsplanen Sjef i eget liv – styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (2025–2028) og Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme. Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft.

Utdanningsdirektoratet har òg fått i oppdrag å medverke til å utvikle e-læringskurs som passar til bruk i kompetanseheving i skulen. Integrerings- og mangfaldsdirektoratet leiar dette arbeidet og involverer Utdanningsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Tillitsreforma skal gi betre tenester gjennom meir fleksibilitet i barnehagar og skular

Målet med tillitsreforma er å gi brukarar og innbyggarar betre velferd og betre tenester gjennom å la dei tilsette få betre høve til å bruke profesjonen sin til å gjere oppgåvene.

Tillitsreforma i barnehage og skule handlar om å styrke partssamarbeidet på alle nivå, auke det lokale handlingsrommet og bygge sterke faglege profesjonsfellesskap. Målet er å setje menneska som systemet er til for i sentrum, og ha større tillit til dei tilsette. I tillegg skal det vere større medvit rundt kva som skal målast, og kvifor.

Som ein del av tillitsreforma blei det i 2023 løyvd 10 mill. kroner til lokale pilotar og prosjekt i barnehagar og skular. Det blei delt ut tilskot til 40 kommunar.

Eit anna tiltak innanfor tillitsreforma er at regjeringa inviterte alle kommunar til å søke om å vere forsøkskommune. Forsøkskommunar får høve til å teste ut nye måtar å løyse oppgåver på gjennom fritak frå regelverk. På Kunnskapsdepartementets område er det godkjent forsøk, etter heimel i opplæringslova, i fire kommunar. Tema for alle fire forsøka er meir fleksibilitet i grunnopplæringa.

Nye statlege satsingar skal ha som eit utgangspunkt at dei som arbeider i direkte møte med barn og unge, skal ha metodeansvar og fagleg handlingsrom. Vidare skal det lokale sjølvstyret til kommunale myndigheiter styrkast. Eit døme er Meld. St. 34 (2024–2025) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn, der tillitsreforma låg til grunn både for sjølve arbeidet med meldinga og for korleis tiltaka er utforma. Å spele på lag med dei som arbeider i skulane var viktig i arbeidet med meldinga. Meldinga har derfor ikkje ferdige oppskrifter på korleis skulane skal arbeide, men peikar ut ei tydeleg retning og legg til rette for at kommunane og skulane kan arbeide meir praktisk og variert. Eit anna døme er System for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole, som blei lansert i 2025. Det nye systemet skal bidra til at alle lærarar og andre tilsette i laget rundt barn, unge og vaksne skal ha gode høve til kompetanseutvikling gjennom arbeidslivet.

Ei vidaregåande opplæring som kvalifiserer til utdanning og arbeid

Fleire må fullføre vidaregåande opplæring

Høg yrkesdeltaking er eit av fundamenta for det norske velferdssamfunnet. Utviklinga viser at sysselsetjinga for personar utan fullført vidaregåande opplæring går ned. Det å ikkje ha fullført vidaregåande opplæring blir ei kjelde til utanforskap og sosiale skilnader. Dette gjer at det blir endå viktigare å sikre at fleire unge fullfører vidaregåande opplæring, og at vaksne utan studie- eller yrkeskompetanse får tilgang til vidaregåande opplæring organisert for vaksne.

Tal frå SSB viser at 82 pst. av dei som starta opplæringa i 2018, hadde fullført og bestått i løpet av fem (studieførebuande utdanningsprogram) eller seks (yrkesfaglege utdanningsprogram) år. Dette er ein liten nedgang frå 82,2 pst. for det førre kullet, som hadde rekordhøg prosentdel fullført og bestått. Sjølv om det historisk sett framleis er ein høg prosentdel som fullfører og består, inneber det òg at mange tusen elevar ikkje fullfører vidaregåande opplæring kvart år. Ein del treng lengre tid på å fullføre og bestå vidaregåande opplæring, noko figur 4.3 viser.

Kjelde: SSB

Gode resultat frå grunnskulen gjer det meir sannsynleg at ein fullfører vidaregåande opplæring. Ein stor del av elevane med få grunnskulepoeng fullfører ikkje.

Over halvparten av dei som startar på vidaregåande opplæring, vel yrkesfag. Av dei som skulle starte i vidaregåande opplæring hausten 2025, var det 54 pst. som søkte på yrkesfag. Dermed er det aldri fleire som har søkt på yrkesfag enn no. Utfordringa er ikkje først og fremst at det startar for få på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma, men at for få av dei som startar, fullfører med fag- eller sveinebrev eller yrkeskompetanse. For mange av yrkesfagelevane får ikkje læreplass, og for mange fell ifrå. Det er færre som fullfører av dei som vel yrkesfag, enn av dei som vel studieførebuande på vidaregåande. Ei forklaring på forskjellig fullføringsgrad er at det er fleire elevar med høg poengsum frå grunnskulen som startar på studieførebuande, enn som startar på yrkesfag. Ei anna forklaring er at ein viss del av yrkesfagelevane på vg2 med låge karakterar og høgt fråvær ikkje blir valde til læreplass av arbeidsgivarar. Regjeringa vil at fleire skal få sjansen til å stå heile løpet ut i dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. Det er derfor viktig med tiltak i yrkesfagløpa som får fleire av dei som startar yrkesfag vg1, til å fullføre med fagbrev eller yrkeskompetanse.

Vidaregåande opplæring er i for lita grad tilpassa den mangfaldige elev- og lærlinggruppa

Mange elevar med behov for særskild tilrettelegging får lite råd og bistand ved overgangen frå grunnskulen til vidaregåande opplæring. Opplæringsløpa i vidaregåande opplæring er heller ikkje alltid godt nok tilpassa elevmangfaldet. Det same gjeld dei som har særskilde behov for råd og bistand ved overgangen frå vidaregåande opplæring til vidare utdanning eller arbeid.

Elevar i vidaregåande opplæring med funksjonsnedsetjingar er ei samansett gruppe og kan ha mange ulike utfordringar. Mange elevar, lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar med funksjonsnedsetjingar har ikkje eit godt nok tilpassa tilbod til at dei gjennomfører vidaregåande opplæring. Det er derfor behov for å utforme eit betre og meir likeverdig tilbod til alle elevar og dei som har opplæringa i bedrift, uavhengig av kva funksjonsevne dei har.

Elevar som har budd kort tid i Noreg, har ofte særskilde vanskar fordi dei har svake norskferdigheiter. Prosentdelen av innvandrarane som fullfører vidaregåande opplæring, har auka i fleire år, men vi ser no ein nedgang frå 2017-kullet til 2018-kullet. Gjennomføringa for innvandrarar er framleis klart lågare enn for norskfødde med innvandrarforeldre og andre. Sjå del III, kap. 6 Nøkkeltal for grunnopplæringa.

Elevar blir ikkje godt nok førebudde på vidare utdanning

Elevane som går ut av dei studieførebuande utdanningsprogramma, er ikkje alltid godt nok førebudde på studium i vidare utdanning. Det er ein klar samanheng mellom karakterar i vidaregåande opplæring, kor godt førebudde elevane kjenner seg, og fullføring i høgare utdanning. Det er avgrensa rom for fordjuping i dei studieførebuande utdanningsprogramma, og for enkelte er det for lite fridom til å velje vidaregåande fag etter kva dei vil studere vidare.

Fagopplæringa er ikkje godt nok tilpassa behova i arbeidslivet

Behovet for fagutdanna personar er stort, og det er venta stor mangel på fagarbeidarar i Noreg i åra framover. Fag- og yrkesopplæringa skal medverke til å dekke behovet for faglært arbeidskraft, både med nok fagarbeidarar og med arbeidarar med rett kompetanse.

Fylkeskommunane har ansvaret for å dimensjonere det vidaregåande opplæringstilbodet. Det er fleire omsyn som må takast i dimensjoneringa, inkludert kompetansebehov i samfunnet. I skuleåret 2023–24 blei det teke over 29 700 fagbrev. Det er ein liten nedgang samanlikna med året før. Det blei teikna 24 200 nye lærekontraktar skuleåret 2023–24. Meir enn åtte av ti søkarar fekk læreplass.

Likevel er det 15 pst. av søkarane som ikkje får læreplass i bedrift innan utgangen av året. Det er ei utfordring at tilgangen på læreplassar er avhengig av konjunkturutviklinga i økonomien og svingingane i etterspurnaden etter arbeidskraft i den enkelte bransjen. Tal frå 2024 viser at dei fleste som oppnår fag- eller sveinebrev er i arbeid eller utdanning eitt år etter å ha bestått fagprøva. Bygg- og anleggsteknikk hadde høgast sysselsetjingsgrad. Heile 88 pst. var i arbeid året etter fagprøva. Tilsvarande del i design og handverk var 75 pst. Ikkje alle fagbrev er verdsette i like stor grad i arbeidslivet. I fleire bransjar gir ikkje fagbrev nødvendigvis eit fortrinn framfor ufaglærte eller personar som har annan type utdanning. Det er fleire faktorar som påverkar sjansane til å bli vald til ein læreplass. Dei som har gode karakterar og lågt fråvær, har lettare for å få læreplass enn dei som ikkje har dette. Innvandrarar er overrepresenterte blant dei som ikkje får læreplass, også samanlikna med andre med same karakterar og fråvær. Mangelfullt samarbeid mellom aktørar som fylkeskommune, skule og opplæringskontor kan òg vere eit hinder for å få læreplass.

Fleire vaksne treng vidaregåande opplæring for å bli kvalifiserte til arbeidslivet

Vaksne som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, står oftare utanfor arbeidslivet enn andre, og dei kan ha vanskar med å oppfylle krav til omstilling om dei er i arbeid. Vaksne har ofte jobb- og familieforpliktingar som gjer det vanskeleg å ta utdanning på heiltid og/eller på dagtid. I tillegg manglar ein del av dei vaksne med innvandrarbakgrunn språklege føresetnader for å gjennomføre opplæringa. For dei som allereie har gjennomført delar av opplæringa, men avbrote av ulike årsaker, bør det ikkje vere nødvendig å lære det dei kan på nytt. Innhaldet og organiseringa av opplæringa for vaksne må derfor vere tilpassa livssituasjonen til vaksne. Dette er eit viktig tiltak for å mobilisere arbeidskraftreserven i Noreg.

Dei aller fleste vaksne lærer best ute i verksemder der dei kan bruke og bygge vidare på realkompetansen sin. Det er ei utfordring at mange verksemder ikkje tek sjansen på å teikne lærekontrakt med vaksne som har faglege eller sosiale utfordringar. Dette gjer at ein del vaksne får problem med å ta fagbrev og slik få ei varig tilknyting til arbeidslivet.

Tiltak for at fleire skal fullføre vidaregåande opplæring og bli kvalifiserte for læreplass, arbeid og vidare utdanning

Departementet prioriterer tiltak for å auke fullføringa i vidaregåande opplæring og kvalifisere fleire for læreplass, arbeid og vidare utdanning i statsbudsjettet for 2026. Dette gjeld både ungdom og vaksne. Vidaregåande opplæring blir i hovudsak finansiert av dei frie inntektene til fylkeskommunane gjennom rammetilskot frå staten og av skatteinntekter. Departementet forventar at den samla innsatsen frå staten og fylkeskommunane skal gi auka fullføring i vidaregåande opplæring.

Opplæringslova som tok til å gjelde 1. august 2024, inneber fleire store endringar i retten til vidaregåande opplæring. Blant dei viktigaste endringane er ein utvida rett til vidaregåande opplæring fram til ein har fullført og bestått med studie- eller yrkeskompetanse, og ein rett til yrkesfagleg rekvalifisering for dei som allereie har fullført med studie- eller yrkeskompetanse, men har behov for å rekvalifisere seg med eit fagbrev. Endringane vil gi fleire betre høve til å kvalifisere seg for vidare utdanning og arbeid. I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringa å innlemme det øyremerkte tilskotet, som legg til rette for å finansiere den utvida retten til vidaregåande opplæring, i rammetilskotet til fylkeskommunane. Andre viktige endringar for vidaregåande opplæring i den nye opplæringslova er allereie finansierte over rammetilskotet til fylkeskommunane.

Nye rammer for innhald og struktur i vidaregåande opplæring

Fagtilbodet, organiseringa og strukturen i studieførebuande opplæring har endra seg lite sidan 1990-talet. Liedutvalet (NOU 2018: 15 og NOU 2019: 25) peika på at kvardagen for lærarane og elevane er for fragmentert, noko som gjer det vanskeleg å nå måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) om djupnelæring og tverrfagleg forståing.

Utdanningsdirektoratet har derfor starta eit arbeid med å utvikle ny struktur og nytt innhald i studieførebuande opplæring. Arbeidet skal gå over fleire år og er eit ledd i oppfølginga av fullføringsreforma, og det er Kunnskapsdepartementet som har gitt direktoratet i oppdrag å gå gjennom fag- og timefordelinga for studieførebuande program. Arbeidet skal også inkludere fellesfaga i yrkesfaglege utdanningsprogram.

Tiltak for å forbetre og vidareutvikle eksamen og vurdering i grunnskule og vidaregåande opplæring

Elevar, deltakarar og lærlingar i vidaregåande opplæring skal ikkje berre fullføre, men også bli kvalifiserte til læreplass, arbeid og vidare utdanning. Arbeidslivet får informasjon om kvalifikasjonane til elevar, deltakarar og lærlingar gjennom karakterar, eksamen og vitnemål. Fagfornyinga har ført til behov for å vidareutvikle eksamens- og vurderingsfeltet i både grunnskule og vidaregåande opplæring.

Eksamensgjennomføringa har dei siste åra vist nokre uønskte veikskapar både i samband med avlysingar under pandemien og i gjennomføringa av eksamen. Den digitale utviklinga gjer det mogleg å vidareutvikle eksamensfeltet, men utviklinga av digitale løysingar, hjelpemiddel og KI-verktøy gir også utfordringar. Dette har gjort at Utdanningsdirektoratet no bruker mykje ressursar på å trygge gjennomføringa av eksamen. I tillegg bruker Utdanningsdirektoratet inntil vidare ressursar på å gjennomføre enkelte eksamenar med den gamle løysinga i fag der det er ønskeleg å vidareføre ein todelt eksamen, fordi det nye gjennomføringssystemet ikkje støttar gjennomføring av todelt eksamen.

For å trygge eksamensgjennomføringa blei det frå våren 2024 sett i verk fleire tiltak innanfor rammene av dagens regelverk. Det er gjort endringar i eksamensordninga i alle fag i grunnskulen, i fellesfag i vidaregåande opplæring, i alle fag i studieførebuande utdanningsprogram og i læreplanar for yrkesfagleg utdanningsprogram (eiga høyring), med sentralt gitt skriftleg eksamen, slik at eksamenen ikkje lenger har førebuingsdel.

Det er også sendt på høyring eit forslag til endring av tidspunkt for fastsetjing av standpunktkarakterar og tidspunkt for når elevane skal få vite om trekk til eksamen. Høyringsfristen var 20. august 2025.

Dagens og framtidas teknologi både gir moglegheiter og legg avgrensingar på utviklinga av eksamensfeltet. Dei siste åra har kostnadene for forvaltning av eksamensgjennomføringa auka. Dette har samanheng med ulike forhold, mellom anna at det framleis er behov for å regulere og kontrollere bruk av hjelpemiddel og KI, og at det manglar full funksjonalitet for dette i det nye eksamensgjennomføringssystemet.

For at eksamen framleis skal ha legitimitet som kvalifisering for vidare utdanning og arbeid, må ordninga vidareutviklast slik at ho framleis blir oppfatta som gyldig, påliteleg og rettferdig. Eksamensordningane og -formene skal passe til dagens vidaregåande opplæring, men òg kunne tilpassast vidaregåande opplæring i framtida.

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å greie ut ei sikrare og forbetra eksamensordning i vidaregåande opplæring. Målet med oppdraget er ein brei gjennomgang av eksamensordningane i vidaregåande opplæring for å kunne få sikrare, mindre komplekse og meir berekraftige eksamensordningar og eksamensformer som gir elevane godt høve til å vise kva dei har lært i faget.

Departementet foreslår derfor å styrke arbeidet med eksamen og vurdering med 8 mill. kroner i 2026. Den samla løyvinga til eksamen og vurdering skal bidra både til å trygge eksamensgjennomføringa og til å vidareutvikle eksamens- og vurderingsfeltet etter fagfornyinga, fullføringsreforma i vidaregåande opplæring og vurderingsformer som fremjar praktisk læring.

Eit løft for fag- og yrkesopplæringa

Regjeringa har sett i gang ei satsing for å få fleire ut i lære i eit trygt og godt arbeidsliv. I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringa å vidareføre tilskotet for at fleire skal få læreplass, gjennom betre kvalifisering og formidling til læreplassar i fag- og yrkesopplæringa. Målgruppa er elevar som allereie frå vg1 står i fare for ikkje å få læreplass. I tillegg er tilskotet retta mot elevar som er i vg3 i skule, og som treng læreplass. Satsinga følger opp Samfunnskontrakten for fleire læreplassar (2022–2026), som har som mål at alle elevar som er formelt kvalifiserte, skal få læreplass.

For å få fleire læreplassar og fagutdanna har regjeringa skjerpa krava til bruk av lærlingar i offentlege oppdrag. Regjeringa vidarefører kravet om minst éin lærling når bedrifter inngår kontraktar med det offentlege. I tillegg må no minst 10 pst. av arbeidet bli utført av lærlingar. I praksis betyr det at større kontraktar får krav om at fleire enn éin lærling deltek. Forskriftsendringa gjeld frå og med 1. august 2025. Departementet skal evaluere effekten av endringane.

Hausten 2025 opna Nasjonalt senter for yrkesfag. Senteret skal vere eit nytt, nasjonalt knutepunkt som skal bidra til at innhaldet og relevansen blir styrkt i utdanningane, i tett samarbeid mellom arbeidstakar- og arbeidsgivarorganisasjonane. Senteret skal vere ein pådrivar for nytenking og langsiktig strategisk arbeid. Målet er å auke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringa. I tillegg skal senteret ha som mål å styrke samarbeidet mellom fag- og yrkesopplæringa i vidaregåande opplæring og høgare yrkesfagleg utdanning. Senteret er ei eining i Utdanningsdirektoratet og ligg i Molde. I statsbudsjettet for 2026 foreslår departementet midlar til drift av senteret og forsking og utvikling, sjå kap. 226, post 21.

I revidert budsjett for 2025 løyvde Stortinget 15 mill. kroner for å opprette eit tilskot til fleksible og desentraliserte tilbod innanfor yrkesfagleg vidaregåande opplæring. Departementet foreslår å vidareføre tilskotet i 2026, jf. kap. 225, post 69.

Departementet meiner det er behov for meir langsiktig forsking på høgare yrkesfagleg utdanning og på fag- og yrkesopplæring. Dette vil på sikt kunne medverke til å auke kvaliteten i dei yrkesfaglege utdanningane. Departementet foreslår derfor midlar til forsking på desse områda og at midlane blir lyste ut gjennom Forskingsrådet. Tiltaket skal stimulere til framvekst av sjølvstendige forskingsmiljø. Sjå omtale under kap. 201, post 70 i programkategori 07.10 Administrasjon.

Betre tilrettelagd opplæring for vaksne

Modulstrukturert opplæring er hovudmodell for all opplæring for vaksne frå hausten 2024. Opplæringa skal vere fleksibel og kunne nyttast av vaksne med ulike behov. Frå hausten 2024 blei òg nye læreplanar særskilt tilpassa vaksne tekne i bruk i opplæring på nivået under vidaregåande, i utvalde lærefag i vidaregåande og i opplæring som er ein kombinasjon av dei to nivåa. Desse to tiltaka er viktige for å mobilisere den norske arbeidskraftreserven og gi tilgang til vidaregåande opplæring for alle vaksne, slik at dei kan få varig tilknyting til arbeidslivet. Ei meir fleksibel opplæring gjer at det blir enklare å bygge vidare på det den enkelte kan frå før. Ei modulisert organisering inneber òg at opplæringa kan gjennomførast på ulike arenaer, som i introduksjonsprogrammet, i arbeidsmarknadstiltak, i bedrifter og på skulen. Det blir òg enklare å gjennomføre opplæring for dei som arbeider deltid eller heiltid, men som ønsker å betre posisjonen sin på arbeidsmarknaden eller skaffe seg ny eller oppdatert kompetanse for å oppfylle krav til omstilling.

Ettersom opplæringslova sikrar alle rett til opplæring til dei har fullført vidaregåande opplæring, og rett til yrkesfagleg rekvalifisering, gir ho fleire vaksne utvida rett til vidaregåande opplæring. Dei som tidlegare har gjennomført delar av vidaregåande, i Noreg eller i eit anna land, kan på ein enklare måte få tilpassa opplæring og berre gjennomføre opplæringa som manglar i dei enkelte faga for å kunne fullføre vidaregåande opplæring. Ei fleksibel organisering av fag- og yrkesopplæringa gjer òg at vaksne som er i arbeid, kan få ny yrkesfagleg kompetanse.

I 2026 foreslår regjeringa 14,4 mill. kroner til å halde fram utprøvinga av ordninga med tilskot til bedrifter som tek inn vaksne med utfordringar slik at dei på sikt kan bli lærlingar, Læreplass-sjansen. Ordninga skal i første omgang prøvast ut i nokre få fylke. Sjå kap. 225, post 69.

Det er gjennomført eit forsøk med modulstrukturert opplæring for vaksne som er finansiert over programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring, kap. 258, post 21. Erfaringane frå forsøket er viktige når den nye opplæringa skal takast i bruk i kommunar og fylke i heile landet.

Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet har oppgåver innanfor myndigheitsutøving, vurdering, analyse, utvikling, støtte og rettleiing i barnehagesektoren og grunnopplæringssektoren. Arbeidet med digitalisering og bruk av IKT i det pedagogiske arbeidet skal vere integrert i arbeidet direktoratet gjer, og i dei statlege tiltaka som blir gjennomførte på utdanningsområdet.

Løyvingane under kap. 220 finansierer ordinære driftsoppgåver i direktoratet. I tillegg kjem oppgåver som direktoratet har ansvaret for, men som blir finansierte over andre kapittel. Det er til dømes mellombelse oppgåver som gjeld kvalitetsutvikling og kvalitetsvurdering i grunnopplæringa og barnehagen, og arbeid med digital infrastruktur i sektoren, jf. kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa og kap. 231 Barnehagar. Omtale av verksemda til direktoratet er derfor dels plassert under andre budsjettkapittel. Direktoratet er delegert myndigheit i forvaltningssaker som gjeld

• etatsstyring av statlege skular som gir grunnopplæring, jf. kap. 222

• etatsstyring av statsforvaltaren på barnehageområdet og grunnopplæringsområdet

• tilsynsarbeid som følger av barnehagelova, opplæringslova, privatskulelova og folkehøgskulelova

• tolking av og rettleiing om barnehagelova, opplæringslova, privatskulelova og folkehøgskulelova med forskrifter på nasjonalt nivå

• tilskot til styrking av norskspråkleg utvikling for minoritetsspråklege barn i barnehage, eksamensavvikling, private skular, folkehøgskular, freds- og menneskerettssenter og andre formål, jf. kap. 224, 225, 226, 227, 228, 231 og 253

Kunnskapsdepartementet har gitt Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i oppgåve å setje i gang ei evaluering av Utdanningsdirektoratet. Evalueringa skal etter planen vere ferdig på nyåret 2027.

Post 01 Driftsutgifter

Mål for 2026

Dei overordna måla for kunnskapssektoren som er omtala i hovudinnleiinga i del I, er førande for arbeidet til direktoratet.

Samfunnsoppdraget for direktoratet

Utdanningsdirektoratet har eit overordna ansvar for at utdanningspolitikken blir sett i verk i barnehage, grunnskule og vidaregåande opplæring. Direktoratets samla innsatsar skal bidra til at

• barn i barnehage får behova sine for leik, omsorg og allsidig utvikling ivaretekne

• barn, unge og vaksne lærer, meistrar og trivst i opplæringa

• barnehagar og skular bidreg til gode oppvekstmiljø

• barn, unge og vaksne blir kvalifiserte og førebudde på deltaking i arbeids- og samfunnsliv

Måla for direktoratet

• Ein barnehage som gir ein god start i livet

• Ei opplæring som gir god læring, utvikling og danning

• Trygge og gode barnehage- og skulemiljø

• Likeverdige barnehage- og opplæringstilbod

• Gode lag rundt barnet og eleven

Resultat i 2024

Rapporteringa for 2024 følger dei måla som stod i Prop. 1 S (2023–2024), og gjeld Utdanningsdirektoratets bidrag for å nå desse. For anna rapportering, sjå kategoriinnleiingane for høvesvis 07.20 Grunnopplæringa og 07.30 Barnehagar.

Barnehageeigarar, skuleeigarar og barnehagemyndigheiter ivaretek utvikling, læring og trivsel hos barn og unge i barnehagar, skular og lærebedrifter

Ifølge rammeplanen skal barnehagen, i samarbeid og forståing med heimen, ivareta barna sine behov for omsorg og leik og fremje læring og danning. Direktoratet har i oppgåve å forvalte rammeplanen og støtte opp om forståinga og bruken av rammeplanen i barnehagane.

I 2024 har direktoratet halde fram med å utvikle støttemateriell og kompetansepakkar med bakgrunn i sluttrapporten frå evalueringa av implementering av rammeplanen frå desember 2023 og andre kunnskapskjelder. Materiellet ligg tilgjengeleg i rammeplanvisninga på udir.no. Sjå nærare omtale under programkategori 07.30 Barnehagar.

I 2024 heldt direktoratet fram med å støtte innføringa av den nasjonale rammeplanen for skulefritidsordninga (SFO), som tok til å gjelde 1. august 2021. Direktoratet følgde mellom anna opp eit kompetansetilbod for leiarar i SFO.

Læreplanverket LK20 og LK20S blei innført i 2020–2023, og evalueringane viser at det er mykje positivt i det lokale arbeidet med læreplanane i grunnopplæringa. Mange lærarar og skuleleiarar støttar intensjonane i LK20, og læreplanverket er eit prioritert tema i lokal kompetanseutvikling. Samstundes er det stor variasjon i korleis arbeidet blir gjennomført og prioritert, og for mange er det krevjande å få sett av nok tid til utviklingsarbeid. Direktoratet erfarer at støtte- og rettleiingsressursar som er laga, er nyttige for og blir brukte av mange i sektoren. I 2024 heldt direktoratet fram med eit oppdrag frå departementet om å styrke det lokale arbeidet med fagfornyinga i grunnskular og vidaregåande skular i samarbeid med partane i sektoren.

I 2024 var partane i arbeidslivet via dei faglege råda involverte i utgreiingar knytte til forslag til endringar i tilbodsstruktur eller læreplanar, dette som følge av endringar i arbeidslivets kompetansebehov.

Direktoratet hadde i 2024 mange aktivitetar for å utvikle og gjennomføre eksamen i samsvar med læreplanverket og det heildigitale systemet. Sjå nærare omtale under kap. 220, post 21.

I slutten av 2023 sette direktoratet i gang arbeidet med å gjere ein gjennomgang av fag- og timefordelinga i studieførebuande utdanningsprogram og fellesfaga på yrkesfaglege utdanningsprogram, på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. Arbeidet skal resultere i eit nytt rammeverk for innhald og struktur i vidaregåande opplæring som skal erstatte dagens fag- og timefordeling. I 2024 fekk forskingsinstituttet NIFU i samarbeid med Institutt for pedagogikk ved UiO i oppdrag å utarbeide eit kunnskapsgrunnlag for Utdanningsdirektoratet til det arbeidet. Forskingsoppdraget varer frå 2024 til 2027 og har ei totalramme på 12 mill. kroner. Kunnskapsgrunnlaget som NIFU skal utarbeide, skal mellom anna belyse dilemma som obligatoriske fag versus valfridommen til elevane, og fullføring versus kvalifisering. Vidare har direktoratet i 2024 utvikla og forankra eit felles målbilde med sentrale aktørar og utarbeidd ein strategi som konkretiserer fasane i arbeidet.

Rådet for studieførebuande utdanningsprogram er ein felles arena for myndigheiter og sentrale partar. Rådet blir leia av Utdanningsdirektoratet og har representantar frå Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse, fylkeskommunane, Universitets- og høgskolerådet, Elevorganisasjonen, Norsk studentorganisasjon og lærar- og leiarorganisasjonane representerte ved Utdanningsforbundet, Norsk lektorlag, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet og Sametinget. Rådet blei evaluert i 2025 og vedteke oppretta som eit permanent råd. Dei nye medlemmane i rådet blei nemnde opp frå 1. september 2025.

Utvikling av ulike kompetansetiltak er sentralt i direktoratets arbeid for eit godt barnehage- og skulemiljø. Direktoratet har arbeidd med å følge opp og samordne tiltak for å bygge inkluderande, trygge og gode skulemiljø. Læringsmiljøprosjektet er eit tilbod til barnehagar, skular og kommunar som ønsker rettleiing i arbeidet med eit trygt og godt barnehage- og skulemiljø, der dei mellom anna får verktøy for å arbeide systematisk over tid. Nytt i 2024 er at ordninga har gått frå å rekruttere nye deltakarar annakvart år til årleg rekruttering. Dette har gjort at langt fleire barnehagar og skular får høve til å delta i prosjektet. I 2024 utarbeidde direktoratet retningslinjer for tilskot til lokale skulemiljøteam, og 23 kommunar fekk utbetalt støtte.

Direktoratet skal samarbeide med dei andre direktorata/etatane på oppvekstfeltet for å sikre betre samordning av tenester til barn og unge. Saman med dei andre velferdsetatane jobbar direktoratet med utvikling av nye arbeidsformer og tiltak for å løyse utfordringar i tverrsektorielt og tverrfagleg samarbeid i forvaltninga og tenestene, slik at barn og unge som treng hjelp frå fleire sektorar, kan få eit godt og heilskapleg tilbod. Samarbeidet i etatane støttar opp under det arbeidet departementa gjer på området, jf. omtale i kategoriinnleiinga om kjernegruppa for utsette barn og unge (KUBU).

Barnehageeigarar og skuleeigarar har tilsette med kompetanse som fremjar utvikling, læring og trivsel tilpassa behova til barn og unge

For å sikre eit godt barnehagetilbod og god opplæring er kompetansen til dei tilsette heilt avgjerande. Parallelt med satsinga på vidareutdanning har direktoratet vidareutvikla dei kollektive barnehage- og skulebaserte kompetanseutviklingstiltaka. Tilskot for lokal kompetanseutvikling omfattar regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage, desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skule, kompetanseløftet i spesialpedagogikk og tilskot til lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringa. Ordningane skal bidra til styrkt kollektiv kompetanse ut frå lokale behov og gjennom partnarskap med universitet eller høgskule.

Rapporteringa viser at nasjonale signal om prioriterte tema samsvarer med den lokale prioriteringa. Arbeid med læreplanverk, inkludering og tilrettelegging, leiing, læringsmiljø og vurderingspraksis er område som er prioriterte for kompetanseutvikling i grunnskulen. I vidaregåande opplæring er det vurderingspraksis, arbeid med læreplanverket og leiing av skulebasert kompetanseutvikling som peikar seg ut som prioriterte område. Kunnskapsgrunnlaget viser at det er ei positiv utvikling i den desentraliserte ordninga. Sjølv om ordninga blir oppfatta som kompleks og krevjande, har ho sterk støtte blant aktørane, og det er høg grad av deltaking. Årsrapporteringa frå statsforvaltarane viser at partnarskapane har utvikla seg i positiv retning.

I 2024 fekk 1 744 tilsette frå barnehagesektoren og 5 920 frå skulesektoren tilbod om vidareutdanning. Deltakarundersøkingar har i fleire år vist at deltakarane stort sett er nøgde med innhaldet i vidareutdanningstilboda og opplever eit godt læringsutbyte.

For å halde oppe god kvalitet i vidareutdanningstilbod for lærarar og leiarar i barnehage og grunnopplæring er direktoratet avhengig av å ha eit oppdatert og fornya kunnskapsgrunnlag og vere tett på ny forsking på feltet. For å sikre dette har direktoratet i 2024 gjennomført spørjingar til Barnehage- og Skule-Noreg, hatt dialog med universiteta og høgskulane (tilbydarane av vidareutdanning), delteke i eit fylkeskommunalt nettverk for fag- og yrkesopplæring og gjort analysar av data frå søkarar.

Direktoratet har utarbeidd mykje støttemateriell til arbeidet med kompetanseutvikling i barnehage, SFO og skule. Sjå også omtale under kap. 226, post 21 og 22.

Direktoratet har eit kontinuerleg og omfattande samarbeid med universitet og høgskular for å gi tilsette i barnehage og skule gode kompetanseutviklingstilbod. Direktoratet deltek i ulike referansegrupper, har observatørrolle i ulike fora og sekretariatsansvar for Fagleg råd for lærarutdanning.

Barnehageeigarar, skuleeigarar og barnehagestyresmakter forstår, formidlar og etterlever regelverket

Tidlegare erfaringar frå tilsyn, klagebehandling og rettleiing har vist at det har vore ein veg å gå for å nå målet om at eigarar forstår, formidlar og etterlever regelverket. Det viste også Proba-rapport nr. 2023-8 Kunnskapsgrunnlag om etterlevelse av opplæringsloven.

I august 2024 blei ny opplæringslov og endringar i privatskulelova innførte. I 2024 har det blitt sett inn mange ulike tiltak og mykje rettleiing, både for å innføre ny lov og for å auke regeletterlevinga der endringane ikkje har vore store, sjå kap. 226, post 21. Direktoratet har òg halde fast på regelverket som ein grunnføresetnad for læring og eit godt miljø.

Implementering og endring tek tid, og direktoratet har jobba for å setje inn fleire målretta tiltak på lengre sikt. I 2024 blei det sett i gang eit forskingsprosjekt på innføringa av ny lov. Resultat frå forsking kan både bidra til å sjå kva tiltak som treffer best, om regeletterlevinga på felta for skulemiljø, individuell tilrettelegging og særskild språkopplæring aukar, og om eit utval av dei nye reglane fungerer etter siktemålet.

Direktoratet jobbar saman med og gjennom statsforvaltarane for å oppnå betre forståing av regelverket og regeletterleving i sektoren. I årsrapportane sine trekte alle statsforvaltarane fram at stram kommuneøkonomi utfordrar regeletterlevinga i fylkeskommunar og kommunar.

Erfaringa frå både statsforvaltarane og direktoratet er at dei nye reglane om individuell tilrettelegging blir opplevde som krevjande, og at det her kjem mange spørsmål frå sektoren om rettleiing. Individuell tilrettelegging har òg vore eit prioritert område i arbeidet med støtte til innføring av ny opplæringslov i 2024.

På barnehagefeltet tek statsforvaltarane opp bemanningssituasjonen som ei stor utfordring i årsrapportane frå 2024. Dei trekker òg fram saker om barnehagemiljø som vanskelege å følge opp. Direktoratet vil ha auka merksemd på barnehagemiljø framover.

Statsforvaltarane viser til at dei har fått betre kontroll på sakshandsamingstida i skulemiljøsaker i 2024, sjå kap. 226, post 21. Inntrykket frå både statsforvaltarane og direktoratet er at forenklingane i lova kap. 12 har hatt ein positiv effekt.

I 2024 gjennomførte statsforvaltarane 148 tilsyn på barnehage- og opplæringsområdet, mot 179 i 2023. 23 tilsyn hadde ingen brot på regelverket, mot 9 i 2023. 19 tilsyn gjaldt fylkeskommunane, og dei fleste av desse gjekk på gjennomføring av eksamen. I årsrapporteringa er det tydeleg at fleire embete har prioritert rettleiing framfor tilsyn i lys av ny lov. Framover ønsker fleire embete færre planlagde tilsyn og fleire tilsyn baserte på hendingar.

I 2024 gjennomførte Utdanningsdirektoratet 53 tilsyn med private skular. Alle tema som blei kontrollerte, avdekte brot. Direktoratet gjennomførte 180 økonomiske tilsyn med private barnehagar i 2024. Det blei funne avvik i 60 pst. av tilsyna.

Barnehageeigarar og skuleeigarar arbeider kunnskapsbasert i utviklinga av eigne barnehagar og skular og overfor lærebedrifter

Utdanningsdirektoratet støttar opp om kvalitetsutvikling i barnehagar, skular og lærebedrifter. Direktoratet har arbeidd med å gjere kunnskapsgrunnlaget endå meir tilgjengeleg gjennom verktøyet analysebrettet, som viser tal og statistikk på ein meir brukarvennleg måte. Det er skuleeigarar og skuleleiarar som bruker statistikken mest, men også departement, forskarar, journalistar, foreldre og politikarar er brukarar.

I 2024 har direktoratet starta fleire forskingsprosjekt som skal gi betre kunnskap om implementeringa av den nye opplæringslova og regeletterleving og tilsyn i barnehagesektoren.

Elevundersøkinga, lærlingundersøkinga og foreldreundersøkinga i barnehagen er verktøy som skal gi eit grunnlag for barnehage- og skuleeigarar til å utvikle barnehagane og grunnopplæringa. Elevundersøkinga omfattar 450 000 elevar kvart år, og undersøkinga er viktig for at elevane skal få seie si meining om til dømes trivsel, skulemiljø og elevmedverknad. Resultata blir publiserte i Utdanningsdirektoratets statistikkbank og analysebrett.

Oppvekstprofilane er eit samarbeid mellom velferdsdirektorata som var med i 0–24-samarbeidet, og KS for å samle statistikk frå ulike sektorar på éin plass til støtte for kommunar og skular. Folkehelseinstituttet publiserer Oppvekstprofilane. Hovudtemaet i profilane for 2024 var vennskap og fellesskap med jamaldrande.

Barnehageeigarar, skuleeigarar og barnehagestyresmakter utnyttar dei moglegheitene digitaliseringa gir i læringsarbeid og administrative prosessar

Utdanningsdirektoratet arbeider kontinuerleg for å auke den digitale kompetansen hos tilsette i barnehagen og grunnopplæringa, slik at dei kan utnytte dei moglegheitene digitaliseringa gir i læringsarbeid og administrative prosessar på ein forsvarleg måte. Innsatsen gjeld mellom anna å stimulere til betre bruk av digitale læremiddel, til å utvikle dei digitale fellesløysingane i sektoren, til arbeidet med å standardisere digital læringsteknologi, til kompetansepakkar for bruk av digitale løysingar og til styrkt informasjon om personvern i sektoren.

I 2024 har det vore særskild merksemd om utviklinga av kompetanse i bruk av kunstig intelligens, personvern og universell utforming, med eigne kompetansepakkar og støtte. Arbeidet har vore forankra i Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole 2023–2030. I arbeidet med utvikling av Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) som ei sentral fellesløysing for sektoren har direktoratet mellom anna prioritert funksjonar knytte til personvern, universell utforming og utveksling av data på ein trygg måte. To sentrale aktivitetar i 2024 var etableringa av første versjon av Læremiddelkatalogen og arbeidet med utgreiing om nasjonal støtteteneste for personvern og universell utforming.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 432,7 mill. kroner på posten.

Departementet foreslår å flytte 839 000 kroner til posten frå kap. 257, post 70, for å kompensere for feil prisjustering av eit kutt i 2025.

Løyvinga på posten inkluderer ein reduksjon på 654 000 kroner som oppfølging av regjeringa sitt arbeid med meir effektive kontorleigeavtalar for statlege verksemder.

Departementet foreslår at løyvinga på posten kan overskridast med tilsvarande meirinntekter under kap. 3220, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 70

Løyvinga går til kostnader direktoratet har til utviklingsprosjekt og oppdragsverksemd, inkludert kostnader til konsulenttenester til drift og utvikling av dei store systema som direktoratet forvaltar. Hovuddelen av midlane går til å administrere sentralt gitt eksamen i grunnskulen og vidaregåande opplæring, inkludert utarbeiding av eksamensoppgåvene og materiell for rettleiing. Forvaltning av IKT-verktøy retta mot sektorane er også finansiert over denne posten.

Mål for 2026

Målet med løyvinga er å gi rom for utviklingsprosjekt og oppdragsverksemd innanfor ansvarsområdet til Utdanningsdirektoratet.

Resultat i 2024

I forkant av eksamen våren 2024 gjorde direktoratet ei rekke tiltak for å oppnå ei trygg og sikker gjennomføring av eksamen. Dette skjedde mellom anna ved tett oppfølging av statsforvaltarane og i dialog med kommunar og fylkeskommunar. Blant tiltaka var tilsyn og innhenting av kunnskap om risiko lokalt. Det vart også tilrådd tiltak på grunn av risiko for bruk av generativ KI, som auka vakthald, stikkprøver og å fjerne førebuingstid på nokre eksamenar. Resultatet var at eksamen våren 2024 i stor grad gjekk som planlagt. Førekomsten av feil var låg, og gjennomføringa hadde få avvik og konsekvensar. I etterkant av eksamen fekk direktoratet om lag 1 000 annulleringssøknader, mellom anna på grunn av feil i oppgåvesett og lokale feil som dreidde seg om manglande oppdatering av ein Office-pakke. Dei fleste av annulleringssøknadene vart innvilga.

Arbeidet med å utarbeide og gjennomføre nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar blei gjennomført som planlagt. Våren 2024 gjennomførte direktoratet frivillige kartleggingsprøvar i lesing og rekning på 1. trinn. Hausten 2024 gjennomførte direktoratet dei obligatoriske kartleggingsprøvane i lesing og rekning for 3. trinn og nasjonale prøvar for 5., 8. og 9. trinn. For omtale av resultata frå dei nasjonale prøvane, sjå del III, kap. 6 Nøkkeltal for grunnopplæringa.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 282,2 mill. kroner på posten.

Post 70 Tilskot til læremiddel o.a., kan overførast, kan nyttast under post 21

Løyvinga på posten skal medverke til at det blir utvikla og produsert læremiddel og pedagogisk barnehagemateriell på område der det ikkje er marknadsgrunnlag, dette for at elevane skal få tilgang til dei læremidla dei treng. Dette gjeld læremiddel for smale fagområde, parallelle utgåver, særskilt tilrettelagde læremiddel/pedagogisk barnehagemateriell, og læremiddel/pedagogisk barnehagemateriell for språklege minoritetar.

Mål for 2026

Målet med løyvinga er å utvikle og produsere læremiddel der det ikkje er grunnlag for kommersiell produksjon.

Resultat i 2024

Det blei i 2024 gitt midlar til totalt 48 nye prosjekt. Sjå fordelinga for 2024 i tabell 4.3, saman med fordelinga frå 2022, 2023 og 2025:

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 93,3 mill. kroner på posten.

Det blir foreslått ei tilsegnsfullmakt på 90 mill. kroner knytt til posten, jf. forslag til vedtak IV nr. 1.

Kap. 3220 Utdanningsdirektoratet

Inntektene gjeld oppdragsverksemd.

Kap. 221 Foreldreutvala for grunnopplæringa og barnehagane

Post 01 Driftsutgifter

Foreldreutvalet for barnehagar (FUB) og Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG) er sjølvstendige rådgivande organ for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

Løyvinga gjeld drift av utvala og det felles sekretariatet deira. Nye foreldreutval blei utnemnde i desember 2023 for fireårsperioden 2024–2027.

Målformuleringane til verksemda blei endra i 2025 blant anna for å skilje betre mellom måla og oppgåvene til verksemda og mellom utvala og sekretariatet sine oppgåver. Oppgåva til utvala er å gi råd og innspel til Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i saker foreldre er opptekne av. Oppgåva til sekretariatet er å legge til rette for at utvala kan utføre oppdraget sitt og gi informasjon og rettleiing til foreldre, kommunar og fylkeskommunar og til barnehagar og skular om samarbeid mellom barnehage/skule og heim. Utvala og sekretariatet samarbeider dessutan med andre relevante aktørar på barnehage- og skuleområdet.

Mål for 2026

Målet med løyvinga er at Foreldreutvalet for barnehagar og Foreldreutvalet for grunnopplæringa skal fremje eit godt samarbeid mellom barnehage/skule og heim og ivareta interessene til foreldre i barnehage- og skulesamanheng.

Resultat i 2024

Dei nye utvala hadde eit høgt aktivitetsnivå også i 2024. Dei gav mange høyringssvar, var synlege i media og fremja tydelege bodskapar både i møte med den politiske leiinga og i møte med ulike aktørar på barnehage- og skuleområdet i saker som påverkar samarbeidet mellom barnehage/skule og heim. FUB hadde særleg merksemd på bemanninga, trygt og godt miljø og kosthald i barnehagen, og ønsker blant anna å styrke bemanningsnorma og halde plantida utanfor norma. FUG hadde særleg merksemd på skuledemokrati, laget rundt eleven, nasjonalt register for skulefråvær og foreldredialogen i den digitaliserte skulen. FUG er oppteken av å oppretthalde ordninga med nasjonal foreldreundersøking om skule-heim-samarbeidet. FUB gjennomførte ei foreldreundersøking i 2024, FUG gjennomførte tre.

Den viktigaste oppgåva til sekretariatet i 2024 var å gi støtte og sikre god overgang for dei nye utvala. Sekretariatet jobba vidare med å oppdatere nettsider og digitalt fagmateriell. I tillegg kom rettleiing til foreldre, foredragsarbeid og samarbeid med utdanningsinstitusjonane om tema foreldresamarbeid.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 18 mill. kroner på posten.

Kap. 222 Statlege skular og fjernundervisningstenester

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvingane på kapittelet gjeld

• drift av Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal

• drift av Samisk vidaregåande skule i Karasjok og Samisk vidaregåande skule og reindriftsskule i Kautokeino

Etatsstyringa av dei samiske vidaregåande skulane og Sørsamisk kunnskapspark er delegert til Utdanningsdirektoratet, som òg er skuleeigar.

Mål for 2026

Målet med tilskota er å utvikle samisk identitet, språk og kultur.

Resultat i 2024

Sørsamisk kunnskapspark

Sørsamisk kunnskapspark har eit særleg ansvar for å tilby undervisning i sørsamisk gjennom samlingar og fjernundervisning. Kunnskapsparken kan ved ledig kapasitet tilby fjernundervisning og språk- og kultursamlingar i nord- og lulesamisk. Hausten 2024 var det 141 elevar som fekk samisk som fjernundervisning ved kunnskapsparken, mot 129 elevar året før. Det er ein auke i elevar i sørsamisk undervisning, og ein reduksjon i elevar i undervisning for dei andre samiske språka.

Samiske vidaregåande skular

Dei samiske vidaregåande skulane er opne for elevar frå heile landet og har både heiltids- og deltidselevar. Begge skulane har eit særleg ansvar for å gi undervisning på og i samisk. Skulane gir òg fjernundervisning i samisk.

I skuleåret 2024–25 hadde Samisk vidaregåande skule i Karasjok 87 elevar. I tillegg fekk 72 elevar fjernundervisning. Samisk vidaregåande skule og reindriftsskule i Kautokeino hadde 99 elevar i skuleåret 2024–25. I tillegg fekk 73 elevar fjernundervisning.

I statsbudsjettet for 2022 blei det gitt startløyving for å bygge eit samlokalisert bygg for Det samiske nasjonalteatret Beaivváš og Samisk vidaregåande skule og reindriftsskule i Kautokeino. Statsbygg har gjennomført prosjektet på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. Prosjektet har vore styrt etter «design-to-cost»-prinsipp (DTC) innanfor ei total ramme for bygg og brukarutstyr. Prosjektet er gjennomført innanfor DTC-ramma. Det samlokaliserte prosjektet vil ha mykje å seie for den samiske kulturen i Noreg og vil vere ein viktig del av infrastrukturen for å styrke og bevare samisk identitet, språk og kultur. Nybygget er oppført innanfor husleigeordninga i staten. Skulen overtok bygget i juni 2024, og elevane starta opp skuleåret 2024–25 i dei nye lokala. Skulen fekk i 2024 auka løyving til husleige og drift av det nye bygget.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 160,3 mill. kroner på post 01 og 2,1 mill. kroner på post 45.

Det er behov for å auke funksjonaliteten til Sørsamisk kunnskapspark, for å gi betre rammer tilpassa dagens aktivitetar og kapasitet. I løyvinga inngår midlar til ei ombygging, der kostnaden skal dekkast med ein varig auke i husleiga frå verksemda på 1,5 mill. kroner over ein periode på 10 år. Betre funksjonalitet for kunnskapsparken vil styrke samisk språk, kultur og identitet.

Departementet foreslår at løyvinga på post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3222, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Kap. 3222 Statlege skular og fjernundervisningstenester

Post 02 gjeld inntekter frå mellom anna kurs og vaksenopplæring, sal frå kantine, hybelutleige og betaling frå heimeskulane for fjernundervisning.

Kap. 223 Diamanten skole

Mål for 2026

Målet med løyvinga til Diamanten skole er å medverke til at døvblinde barn og unge har eit tilrettelagt opplæringstilbod og får sjansen til å vere aktive deltakarar i eiga læring og utvikling.

Resultat i 2024

Statped driv Diamanten skole i Oslo, som gir grunnskuleundervisning og vidaregåande opplæring til døvblinde elevar. Elevane får individuelt tilpassa læremiddel og ressursar. Skulen har eit tak på ti elevplassar og hadde ni elevar ved utgangen av 2024. Opplæringa er individuelt tilpassa føresetnadene og behova til den enkelte eleven og legg særleg vekt på kommunikasjon, informasjonstileigning og mobilitet.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 30,4 mill. kroner på post 01 og 0,4 mill. kroner på post 45. Skulen flyttar hausten 2025 frå Oppsal til Hovseter i Oslo. Omsyn til det beste for barna skal vere sentralt i flytteprosessen.

Departementet foreslår at løyvinga på post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3223, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Kap. 3223 Diamanten skole

Post 02 gjeld inntekter frå refusjonar.

Kap. 224 Tilskot til freds- og menneskerettssenter

Kunnskapsdepartementet gir tilskot til åtte freds- og menneskerettssenter. Sentera er uavhengige stiftingar.

Post 70 Freds- og menneskerettssenter

Posten omfattar driftstilskot til desse freds- og menneskerettssentera:

• Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) (Oslo)

• Falstadsenteret (Levanger)

• Arkivet freds- og menneskerettighetssenter (Kristiansand)

• Nansen Fredssenter (Lillehammer)

• Narviksenteret

• Raftostiftelsen (Bergen)

• Stiftelsen 10. august (Oslo)

Aktiviteten til sentera er mellom anna retta mot grunnopplæringa. Dei einskilde sentera har særskilde nasjonale eller regionale oppgåver som er nærare definerte i tilskotsbreva til sentera.

Løyvinga omfattar òg eit tilskot til Raftostiftelsen for utbygging og oppgradering av Raftohuset.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er dokumentering, forsking på og formidling av demokrati, fred og menneskerettar, fangehistorie og folkemord.

Resultat i 2024

Det har vore stor aktivitet ved alle sentera i 2024. Om lag 50 000 elevar frå ungdomsskular og vidaregåande skular deltok i undervisningstilboda til freds- og menneskerettssentera i 2024, tilsvarande som i 2023. Sentera rapporterer om auka etterspurnad etter tilboda deira, inkludert kurstilbodet Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske haldningar (Dembra). Det har òg vore ein auke i digitale læringstilbod ved sentera. Samla besøkte om lag 150 000 personar sentera i 2024, ein auke frå 2023.

Arbeidet med å styrke dokumentasjon, forsking og oppdatering av ulike nasjonale register blei vidareført i 2024. I tillegg til undervisningstilbod blei det gjennomført ei rekke utstillingar, arrangement og markeringar ved alle sentera, mellom anna på Den internasjonale Holocaustdagen.

HL-senteret hadde i 2024 stor aktivitet, med mange besøkande og arrangement og ei rekke nye undervisningstilbod. Undervisningsopplegget om Holocaust i Noreg har blitt tilpassa elevar på mellomtrinnet. Alle undervisningstilbod har blitt revidert til å inkludere ein kort introduksjon til folkemordet på romane. I 2024 starta òg arbeidet med ei ny Holocaust-utstilling som er planlagd opna i 2028.

Falstadsenteret hadde òg meir aktivitet retta mot ungdomsskulane, medan besøk frå vidaregåande skular er på eit stabilt høgt nivå. Senteret har auka undervisningsaktivitet i Møre og Romsdal og på Helgeland. I desse regionane er det òg stor auke i skular som ønsker å delta i Dembra. Minnestadene rundt Falstad leir er utvikla vidare.

Arkivet freds- og menneskerettssenter har hatt eit målretta arbeid mot barn og unge for å verne om eit samfunn der fridom, demokrati og menneskerettar står sterkt. I 2024 var fagdagar for vidaregåande skule eit populært tilbod. Gjennom den nye podkasten Fortid, nåtid, framtid har dei ei ny plattform for å nå ut med historia. Det digitale fangearkivet, fanger.no, vart òg utvikla vidare.

Nansen Fredssenter er eit kunnskapssenter og ein møteplass for freds- og dialogarbeid. Di-lemma i krig og fred stod sentralt i arbeidet på senteret gjennom 2024. På Nansenseminaret i juni vart det sett søkelys på temaet Beredskap for fred – kva treng vi for å sikre fred og førebygge krig.

Narviksenteret hadde i 2024 ein liten nedgang i talet på besøkande og deltakarar i undervisningsaktivitet. Senteret har arbeidd med dei samiske perspektiva som oppfølging av Sannings- og forsoningskommisjonen.

Raftostiftelsen gjennomførte mange prosjekt og hadde høgt aktivitetsnivå i 2024. Luis Manuel Otero Alcántara fekk Raftoprisen 2024. I statsbudsjettet for 2024 løyvde Stortinget 15 mill. kroner til oppstart av eit treårig prosjekt for utviding og oppgradering av Raftohuset i Bergen, jf. Innst. 12 S (2023–2024).

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 180,2 mill. kroner på posten.

I revidert budsjett for 2025 vart det løyvd 1,5 mill. kroner på posten til Stiftelsen 10. august. Departementet foreslår å vidareføre løyvinga i 2026.

I Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme – Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft varsla regjeringa at det i 2025 skal setjast i gang eit arbeid med ein ny strategi for freds- og menneskerettssentera for åra som kjem. Departementet tek sikte på å lansere ein ny strategi i løpet av hausten 2025. Regjeringa varsla i tillegg at det skal etablerast eit nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og valdeleg ekstremisme. Senteret blir lagt til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, som vil være vertskap for det nye nasjonale senteret.

Prosjektet med å utvide og oppgradere Raftohuset i Bergen har ei kostnadsramme på 85 mill. kroner. Departementet foreslår å løyve 35 mill. kroner til prosjektet i 2026. Det blir òg foreslått ei tilsegnsfullmakt på 85 mill. kroner knytt til prosjektet, jf. vedtak IV nr. 1.

Post 71 Det europeiske Wergelandsenteret

Det europeiske Wergelandsenteret (EWC) samarbeider med Europarådet om opplæring i interkulturell forståing, menneskerettar og aktivt medborgarskap, jf. Innst. S. nr. 9 (2008–2009) og St.prp. nr. 86 (2007–2008) Om samtykke til inngåelse av samarbeidsavtale av 16. september 2008 mellom Norge og Europarådet om Det europeiske ressurssenteret for opplæring i interkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er meir kjennskap på områda interkulturell forståing, menneskerettar og aktivt medborgarskap for ulike målgrupper som arbeider på utdanningsfeltet.

Resultat i 2024

Senteret hadde 21 prosjekt i 16 land og reknar at dei direkte eller indirekte har nådd over 30 000 personar i 2024. Dette talet er lågare enn tidlegare år. Det handlar om at prosjektperioden for ei rekke prosjekt senteret har fått prosjektstøtte til frå EU, nådde sluttdatoen i 2024. Blant dei viktigaste prosjekta er eit i Ukraina, der EWC frå 2013 har hatt eit stort prosjekt med å styrke demokratiske reformer på utdanningssektoren. Arbeidet er meir omfattande etter krigsutbrotet i 2022, og senteret er ei partnar i Nansen-programmet, jf. Meld. St. 8 (2023–2024) Nansen-programmet for Ukraina. Senteret har i tillegg utvikla ei demokratisk sjekkliste for førebygging av samehets, som er ein del av handlingsplanen til regjeringa mot hets og diskriminering av samar (2025–2030).

I tillegg er EWC ansvarleg for læringstilbodet om 22. juli og demokratisk medborgarskap, i samarbeid med 22. juli-senteret, Raftostiftelsen og Utøya AS. I 2024 blei det arrangert elleve samlingar for elevar og lærarar på Utøya der det deltok 282 elevar frå 88 forskjellige skular, som igjen hadde elevstyrt aktivitet som nådde rundt 12 000 personar etter at dei kom heim. I tillegg blei det arrangert kurs for lærarar og lærarstudentar. Kunnskapsdepartementet bidrog med 6,5 mill. kroner i prosjektmidlar til læringstilbodet i 2024, jf. kap. 226, post 21.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 21,5 mill. kroner på posten.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga på post 01 finansierer dei kostnadene som statsforvaltarane har ved å administrere sentralt gitt eksamen i grunnskulen og i vidaregåande opplæring, inkludert samlingar for sensorar.

Løyvinga på post 21 dekker utgifter til lærarar som har teke på seg sensoroppdrag ved sentralt gitt eksamen (sensur og klagebehandling). Statsforvaltaren utbetaler midlane.

Utarbeiding av sentralt gitt eksamen og digitale prøve- og eksamenstenester blir finansiert av løyvinga på kap. 220, post 21.

Mål for 2026

Målet med løyvingane er at det blir gjennomført sentralt gitt eksamen i grunnskulen og i vidaregåande opplæring.

Resultat i 2024

Våren 2024 vart det teke 76 700 eksamenar i grunnskulen. Av desse var 1 200 innanfor grunnskuleopplæring for vaksne. I vidaregåande opplæring vart det teke 174 100 sentralt gitte eksamenar. Av desse var 82 pst. eleveksamenar og 18 pst. var privatisteksamenar. 75 pst. vart tekne i ny gjennomføringsløysing, medan 25 pst. vart tekne i den gamle.

Hausten 2024 vart det teke til saman 34 900 sentralt gitte eksamenar i vidaregåande opplæring. 82 pst. var privatisteksamenar, medan dei andre vart tekne av elevar med rett til enten særskild, utsett eller ny eksamen. 59 pst. vart tekne i ny gjennomføringsløysing, medan 41 pst. vart tekne i den gamle.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 30,5 mill. kroner på post 01 og 146,2 mill. kroner på post 21.

Post 60 Tilskot til landslinjer

Tilskotet går til fylkeskommunar med landslinjer, til drift av landslinjene og til innkjøp av utstyr.

Landslinjeordninga omfattar eit breitt spekter av utdanningstilbod, frå særleg små tilbod som berre finst éin stad i landet, til særleg utstyrskrevjande tilbod som finst fleire stadar. Ordninga skal bidra til å dekke kompetansebehov i arbeidslivet.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er at elevar frå heile landet kan få eit nasjonalt tilbod i små og/eller kostbare kurs i vidaregåande opplæring.

Resultat i 2024

I skuleåret 2024–25 var det 1 832 heilårsplassar fordelte på 56 landslinjetilbod. Hausten 2024 brukte fylkeskommunane 78,2 pst. av kapasiteten ved alle landslinjene. Utnyttinga av kapasiteten har vore stabil dei siste åra.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 285,3 mill. kroner på posten. Det er ei nominell vidareføring av løyvinga frå 2025.

Det er sendt inn éin søknad om nytt landslinjetilbod frå hausten 2026, om etablering av tilbod i fiske og fangst i Østfold fylkeskommune. Søknaden frå Østfold fylkeskommune gjeld 20 elevplassar. Søknaden er ikkje støtta av alle fylkeskommunane. Utdanningsdirektoratet meiner søknaden er mangelfull, og tilrår etter ei heilskapleg vurdering at søknaden frå Østfold fylkeskommune ikkje blir godkjend. Departementet støttar vurderinga til direktoratet.

Post 61 Rentekompensasjon for investeringar i læringsarenaer og større utstyr som bidreg til meir praktisk og variert opplæring, kan overførast

Det er innført ei åtteårig rentekompensasjonsordning til kommunane for investeringar i læringsarenaer og større utstyr som bidreg til meir praktisk og variert opplæring. Tiltaket skal bidra til å nå hovudmålet i Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole. Betre læring, motivasjon og trivsel, og må sjåast i samanheng med tilskotet til ein meir praktisk skule på 5.–10. trinn som departementet foreslår å løyve over kap. 226, post 63. Regjeringa tek sikte på at rentekompensasjonsordninga skal ha ei total ramme på 8 mrd. kroner.

Mål for 2026

Målet med ordninga er ei meir praktisk og variert opplæring gjennom auka investeringar i læringsarenaer og større utstyr i kommunane.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 40 mill. kroner på posten. Forslaget tek utgangspunkt i innvilga søknader og prognosar for utgifter i 2026. Vidare foreslår departementet å auke investeringsramma frå 2 mrd. kroner til 3 mrd. kroner i 2026, jf. forslag til vedtak IX.

Løyvinga skal nyttast til å innfri tilsegner om rentekompensasjon som er gitt eller blir gitt i 2025 og 2026.

Post 63 Tilskot til samisk i grunnopplæringa

Under denne posten er det tre tilskotsordningar:

• tilskot til samiskopplæring i grunnskulen

• tilskot til samiskopplæring i vidaregåande opplæring

• tilskot til studiepermisjonar for vidareutdanning i samisk for lærarar i grunnopplæringa og rekrutteringsstipend for lærarstudentar

Berekningsreglane for tilskot til samiskopplæring i grunnskulen og vidaregåande opplæring er lagde om frå 2023, jf. Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er at elevar skal få samiskopplæring, i samsvar med § 3-2 og § 6-2 i opplæringslova. Målet er også at lærarar får vidareutdanning i samiske språk, og at lærarstudentar tek utdanning i samiske språk. Det er òg eit mål å styrke kompetansen i samisk for lærarar og lærarstudentar.

Resultat i 2024

Det var ein auke i talet på elevar med samisk språk i grunnskulen frå skuleåret 2023–24 til 2024–25, jf. tabell 4.5.

I tilskotsordninga til samisk i vidaregåande opplæring blei det i 2024 utbetalt tilskot for i alt 451 elevar. Det er 41 fleire enn i 2023.

I 2024 blei det utbetalt 3,8 mill. kroner til studiepermisjonar for vidareutdanning i samisk for lærarar i grunnopplæringa og til rekrutteringsstipend for lærarstudentar, mot 3 mill. kroner i 2023 og 1,2 mill. kroner i 2022.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 156,1 mill. kroner på posten.

Departementet endra utbetalingspraksisen for haustsemesteret ved at tilskotet blir utbetalt i januar, i staden for i desember, frå skuleåret 2025–26. I innføringsåret var det behov for ei eittårig nedjustering som følge av faseforskyvinga av tilskotet, og departementet foreslår derfor å auke løyvinga med 30 mill. kroner i 2026.

I løyvinga inngår ein auke på 4,6 mill. kroner som følge av at det er fleire elevar som får opplæring i samisk, og ein auke på 2 mill. kroner til studiepermisjonar for vidareutdanning i samisk og stipend for studiar i samiske språk.

Post 64 Tilskot til opplæring av barn og unge som søker opphald i Noreg

Løyvinga skal finansiere opplæring av barn og unge som søker opphald i Noreg. Dette omfattar asylsøkarar og personar som søker om familiesameining. Løyvinga inkluderer tilskot til tre grupper:

• barn og unge til og med 15 år som har rett og plikt til grunnskuleopplæring

• ungdom mellom 15 og 18 år som søker opphald, og som har rett til grunnskuleopplæring

• ungdom mellom 15 og 18 år som søker opphald, og som har rett til vidaregåande opplæring

Tilskotsordninga er avgrensa til dei som bur på mottak/omsorgssenter eller oppheld seg lovleg i landet medan dei ventar på å få avgjort søknad om opphaldsløyve. Utdanningsdirektoratet forvaltar tilskotsordninga.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er at barn og unge som søker opphald i Noreg, får grunnskuleopplæring og vidaregåande opplæring, jf. opplæringslova § 2-1 andre ledd, § 2-2 andre ledd og § 5-9.

Resultat i 2024

Tilskotet for 2024 finansierte opplæring i skuleåret 2023–24. Som eit gjennomsnitt for månadene i skuleåret 2023–24 blei det gitt grunnskuleopplæring til 2 276 barn som budde i mottak/omsorgssenter eller som budde privat, mot 1 730 i 2022–23. Auken kjem i stor grad som følge av fordrivne frå Ukraina. Skuleåret 2023–24 fekk fylkeskommunane – i gjennomsnitt for månadene i skuleåret – tilskot for 73 elevar i aldersgruppa 16–18 år som fekk vidaregåande opplæring. Det er ein auke på 41 elevar frå skuleåret 2022–23.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 273 mill. kroner på posten. Løyvinga er redusert med 102,9 mill. kroner som følge av ein venta reduksjon i talet på elevar som utløyser tilskotet.

Post 65 Rentekompensasjon for skule- og symjeanlegg

Mål for 2026

Målet med tilskotet er å innfri tilsegner om rentekompensasjon som blei gitt i perioden 2002–2016 for at kommunar og fylkeskommunar skulle bygge nye skule- og symjeanlegg og rehabilitere og ruste opp eksisterande anlegg.

Resultat i 2024

Det blei utbetalt 389,3 mill. kroner i rentekompensasjon for skule- og symjeanlegg i 2024.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 261 mill. kroner på posten.

Renteføresetnaden for ordninga i 2026 på 4 pst. er uendra frå saldert budsjett for 2025. Løyvingsbehovet er redusert med 53 mill. kroner som følge av at skule- og symjeanlegga som det blir gitt rentekompensasjon for, blir nedbetalte, slik at dei berekna låna blir mindre.

Post 66 Tilskot til skuleturar i samband med handlingsplan mot antisemittisme

Posten gjeld tilskot til skuleturar for ungdom på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring til tidlegare konsentrasjonsleirar og minnestadar frå den andre verdskrigen, innanlands eller utanlands. Tilskotsordninga er eitt av tiltaka i Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030. I samband med utarbeidinga av handlingsplanen blei det gitt eit oppdrag til Deloitte om å evaluere tilskotsordninga med tanke på likebehandling og fagleg forankring. Evalueringa kom i mai 2025. Departementet følger opp evalueringa i 2026.

Mål for 2026

Målet med tilskotsordninga er å stimulere til at skuleeigarar, skular og foreldregrupper organiserer turar til tidlegare konsentrasjonsleirar eller minnestadar frå den andre verdskrigen for elevar på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring.

Resultat i 2024

Det blei for skuleåret 2023–24 gitt tilskot til 84 ulike turarrangørar for 17 910 elevar i ungdomsskule og vidaregåande opplæring, mot 82 arrangørar og 17 853 elevar i ungdomsskulen og vidaregåande opplæring i skuleåret 2022–23. Alle søknader som fylte kriteria i tilskotsordninga, fekk tilskot. Det er i stor grad private aktørar som tilbyr denne typen turar.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 17,6 mill. kroner på posten. Det er ei nominell vidareføring av løyvinga frå 2025.

Post 67 Tilskot til opplæring i kvensk eller finsk

Under denne posten er det tre tilskotsordningar:

• tilskot til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk i grunnskulen

• tilskot til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk i vidaregåande opplæring

• tilskot til studiepermisjonar for vidareutdanning i kvensk eller finsk for lærarar i grunnopplæringa

Mål for 2026

Målet med tilskotet er

• at elevar med kvensk/norskfinsk bakgrunn i Troms og Finnmark får opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk ved kommunale og private grunnskular, i samsvar med § 3-3 i opplæringslova

• at elevar og lærlingar med kvensk/norskfinsk bakgrunn får opplæring i kvensk eller finsk ved fylkeskommunale og private vidaregåande skular

• å styrke kompetansen i kvensk og finsk for lærarar i grunnopplæringa

Resultat i 2024

Det var ein auke i talet på elevar med kvensk eller finsk som andrespråk i grunnskulen frå 2023 til 2024, jf. tabell 4.6.

I tilskotsordninga til kvensk eller finsk som andrespråk i vidaregåande opplæring blei det i 2024 utbetalt tilskot for i alt 25 elevar. Det er éin elev meir enn i 2023.

I 2024 blei det utbetalt 0,4 mill. kroner til studiepermisjonar for vidareutdanning i kvensk eller finsk for lærarar i grunnopplæringa, mot 0,6 mill. kroner i 2023 og 1,2 mill. kroner i 2022.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 10,1 mill. kroner på posten. Departementet foreslår å auke løyvinga med 0,1 mill. kroner som følge av auka elevtal.

Post 68 Tilskot til opplæring i kriminalomsorga

Innsette i fengsel har rett til opplæring under soning av straff. Tilskotet skal bidra til at dei innsette får den opplæringa dei har krav på. Fylkeskommunane har ansvaret for opplæringa i norske fengsel, og dei vidaregåande skulane står for gjennomføringa.

Fylkeskommunar med særskilde oppgåver på området får tilskot for tilbod som ungdomseiningar, oppfølgingsklassar, eining for tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning (TAFU), eining for narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) og den felles IKT-løysinga Desktop for skulen (DFS).

Mål for 2026

Målet med tilskotet er at innsette som ikkje har fullført grunnskulen eller vidaregåande opplæring, og som har rett eller plikt, og ønske om slik opplæring, får det. Målet er vidare at lauslatne kan få fullføre opplæring som er begynt under soning, i oppfølgingsklassane.

Resultat i 2024

Det er opplæringstilbod for innsette i alle fengsla i Noreg. 41 pst. av dei innsette tok del i opplæring i 2024, ein svak auke frå 2023. I hovudsak følger opplæringa læreplan-planverket for vidaregåande opplæring, i stor grad for fag i yrkesfaglege utdanningsprogram. I samarbeid med kriminalomsorga gir skulane også opplæringstilbod for å stimulere innsette til å kome i gang med grunnskule og/eller vidaregåande opplæring, kategorisert som «anna opplæring» i tabell 4.7. Skulane samarbeider med kriminalomsorga for å legge til rette for dei innsette som ønsker å ta fatt på høgare utdanning.

At innsette har tilgang til eigna IKT-verktøy, er avgjerande for å kunne oppfylle rettane innsette har til opplæring. Opplæring for innsette i fengsel kan bidra til å motverke utanforskap og ei god tilbakevending til samfunnet.

Statsforvaltaren i Vestland og Kriminalomsorgsdirektoratet samarbeider med fylkeskommunane for å betre tilgangen til digitale verktøy for opplæring i fengsel. Prosjektet Digital skule har arbeidd med å utvikle ei ny digital plattform for undervisning i norske fengsel. Piloten UTVEI blei starta våren 2023 i Mandal vidaregåande skole, avdeling Mandal fengsel. Det er nødvendig med kvalitetssikring og vidare utgreiing av piloten. Kunnskapsdepartementet vil i fellesskap med Justis- og beredskapsdepartementet vurdere korleis resultata frå piloten skal følgast opp.

Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Husbanken og Kriminalomsorgsdirektoratet har laga ein plan for oppfølging av undersøkinga til Riksrevisjonen, jf. Dokument 3:4 (2022–2023).

Omfanget av opplæring på heiltid har hatt ein nedgang frå 2023 til 2024. Det er samstundes registrert ein auke i omfanget av opplæring på deltid i 2024 samanlikna med 2023.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 391,1 mill. kroner på posten.

Det har vore ein betydeleg auke i talet på mindreårige innsette i fengsel dei siste åra. Det er mogleg å etablere nye plassar ved Ungdomsenhet øst på Eidsvoll. Departementet foreslår derfor å auke løyvinga med 4,2 mill. kroner for å dekke opplæringskostnader for seks nye plassar. Vidare foreslår departementet å auke løyvinga med 5,2 mill. kroner til utviding av Romerike fengsel. Dei første innsette vil flytte til dei nye plassane i november/desember 2025. Sjå omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Departementet foreslår òg å auke løyvinga med 6 mill. kroner til kvalitetssikring og arbeid for å finne ei digital løysing som kan gi innsette opplæring i tråd med rettane dei har.

Departementet foreslår ei tilsegnsfullmakt på posten, jf. forslag til vedtak IV nr. 2.

Post 69 Tiltak for fullføring og kvalifisering i vidaregåande opplæring

Løyvinga finansierer fleire tilskot til fylkeskommunane som skal bidra til å auke fullføringa av vidaregåande opplæring og til at fleire blir kvalifiserte for læreplass, arbeid og vidare utdanning.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er at fleire fullfører vidaregåande opplæring og er kvalifiserte for arbeid, læreplass og vidare utdanning.

Resultat i 2024

I 2024 fekk fylkeskommunane utbetalt totalt 888,1 mill. kroner til tiltak for fullføring av vidaregåande opplæring over denne posten.

Av dette blei totalt 403 mill. kroner utbetalt til følgande tilskot, som blei forvalta av Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse:

• tilskot til å bygge ut tilbodet om vidaregåande opplæring i tråd med retten til opplæring fram til ein har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse

• tilskot til Fagbrev på jobb

Fylkeskommunane kunne omprioritere mellom tilskota i tråd med ressursbehov lokalt. Dei rapporterer at midlane førte til innsats for nye målgrupper av vaksne med behov for kompetanseutvikling. Vidare har tilskota førebudd fylkeskommunane på gjennomføringa av fullføringsreforma og utviding av vaksne sin rett til vidaregåande opplæring, som gjaldt frå hausten 2024. Fylkeskommunane samarbeider med Nav, skular, vaksenopplæringssenter, karrieresenter og næringsliv.

Det blei utbetalt 485 mill. kroner for at fleire skulle få læreplass i 2024. Midlane blei forvalta av Utdanningsdirektoratet. Ein del av midlane er ikkje nytta, men det er stor variasjon mellom fylkeskommunane. Dei rapporterer at det har teke tid å utvikle og implementere gode tiltak, og at det er organisatoriske utfordringar. Fleire fylke arbeider systematisk med å styrke samarbeidet mellom skule og bedrift, mellom anna gjennom formidlingskoordinatorar, læreplassrekneskap og styrking av yrkesfagleg fordjuping (YFF). Seks fylkeskommunar har implementert lokale læreplassgarantiar.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 593,5 mill. kroner på posten.

Den nye opplæringslova tok til å gjelde hausten 2024 og inneber blant anna ein utvida rett til vidaregåande opplæring fram til ein har fullført og bestått med studie- eller yrkeskompetanse. I Prop. 1 S (2024–2025) for Kunnskapsdepartementet blei det varsla at tilskotet til å bygge ut tilbodet om vidaregåande opplæring i tråd med fullføringsretten vil halde fram som eit øyremerkt tilskot fram til 2026-budsjettet. Departementet foreslår å innlemme tilskotet i rammetilskotet til fylkeskommunane i 2026, og at 320 mill. kroner blir overførte frå posten til kap. 572 over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett i tråd med dette.

Løyvingsforslaget omfattar vidareføring av følgande tilskot til fylkeskommunane:

• 465,9 mill. kroner for å styrke arbeidet for fleire læreplassar og bidra til kvalifisering og formidling til læreplassar i fag- og yrkesopplæringa. Tilskotet blir foreslått redusert med 13 mill. kroner i høve til 2025. 10 mill. kroner av reduksjonen går til Nasjonalt senter for yrkesfag, jf. kap. 226, post 21. Ved utgangen av perioden for samfunnskontrakten for fleire læreplassar vil departementet ta stilling til om midlane skal innlemmast i rammetilskotet til fylkeskommunane. Resultata av det øyremerkte tilskotet vil vere ein del av vurderingsgrunnlaget for eventuell innlemming.

• 83,2 mill. kroner for å stimulere til auka bruk av ordninga Fagbrev på jobb.

• 15 mill. kroner til å prøve ut ulike modellar for organisering av samarbeid mellom karrieresentera og ungdomsskular og vidaregåande skular. Departementet foreslår å auke tilskotet med 7,5 mill. kroner i høve til nivået på løyvinga i 2025. Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse forvaltar tilskotsordninga. Utprøvinga skal stimulere til å utvikle nye og betre former for samarbeid og samordning i karriererettleiinga i skulen. Departementet ønsker gjennom utprøvinga å få meir kunnskap om kva former for modellar som fungerer. Departementet tek sikte på at tilskotsordninga vil halde fram til og med 2028.

• 14,4 mill. kroner til forsøksordninga med tilskot til verksemder som tek inn vaksne med ulike utfordringar i eit opplæringsløp – Læreplass-sjansen. Målet er at verksemda etter ein periode med opplæring skal inngå lærekontrakt, og at lærlingen skal klare å ta fag- eller sveinebrev. Kunnskapsdepartementet gav Utdanningsdirektoratet i oppdrag å starte forsøket i 2025. Ordninga blir prøvd ut i nokre få fylke med sikte på at det vil vare i tre år. Departementet foreslår òg å setje av midlar til evaluering av forsøket på kap. 226, post 21.

• I revidert budsjett for 2025 løyvde Stortinget 15 mill. kroner for å opprette eit tilskot til fleksible og desentraliserte tilbod innanfor yrkesfagleg vidaregåande opplæring. Departementet foreslår å vidareføre tilskotet i 2026.

Post 74 Prosjekttilskot

Tilskotet er retta inn mot prosjekt på område der departementet meiner det er eit særleg behov for at private og frivillige organisasjonar gjennomfører tidsavgrensa tiltak. I 2026 vil departementet støtte tiltak som skal betre læringsmiljøet gjennom tiltak mot mobbing, og prosjekt som stimulerer til auka leseferdigheiter og leselyst. Organisasjonane som mottek tilskotet, vil som hovudregel få innvilga tilskot i inntil tre år såframt dei oppfyller krava i tilskotsordninga. Tilskot for fleire år blir gitt med atterhald om Stortingets årlege budsjettvedtak. Utdanningsdirektoratet forvaltar tilskotsordninga.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er at organisasjonar kan setje i verk prosjekt som på ulike måtar bidreg til å nå dei måla departementet har sett for barnehagar og grunnopplæringa.

Resultat i 2024

Følgande organisasjonar fekk tildelt til saman om lag 7 mill. kroner i prosjekttilskot i 2024:

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 13,4 mill. kroner på posten.

Post 75 Grunntilskot

Ordninga med grunntilskot til frivillige organisasjonar innanfor grunnopplæringa har blitt søknadsbasert frå 2024. Det skal gjere ordninga meir gjennomsiktig og lettare å etterprøve, og det skal sikre likebehandling.

Mål for 2026

Målet med ordninga er å sikre langsiktige og stabile rammevilkår for nasjonale ressursmiljø som på ein særskild måte bidreg til å nå dei måla departementet har sett for grunnopplæringa.

Resultat i 2024

I 2024 fekk følgande 36 organisasjonar tildelt til saman 108,7 mill. kroner frå ordninga for grunntilskot til nasjonale ressursmiljø. Midlane vart fordelte på desse organisasjonane:

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 112,5 mill. kroner på posten. Dette er ei nominell vidareføring av løyvinga frå 2025. Løyvinga skal innfri tilsegner om tilskot som blei gitt frå 2024, med atterhald om Stortingets løyvingsvedtak.

Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringa

Visse innanlandske utgifter til flyktningar kan etter statistikkdirektiva frå OECD definerast som offentleg utviklingshjelp. Ein del av løyvinga på kap. 225, post 64 blir rapportert som utviklingshjelp, og refusjon frå Utanriksdepartementet blir ført på kap. 3225, post 04. Refusjon av ODA-godkjende utgifter er rekna til 176,7 mill. kroner i 2025.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

Skuleeigarane har hovudansvaret for å utvikle kvaliteten på opplæringa i skular og lærebedrifter. Regjeringa legg stor vekt på å støtte og rettleie skular og skuleeigarar gjennom kompetanse- og utviklingstiltak. Kap. 226 omfattar løyvingar til kvalitetsutvikling og kompetanseutvikling i grunnopplæringa.

Utdanningsdirektoratet har i stor grad ansvaret for å forvalte midlane og gjennomføre tiltaka. Delar av løyvingane på post 21 og 22 dekker utgifter til lønn og administrasjon i Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet og hos eventuelle andre statlege aktørar som har ansvar og delansvar for å drifte dei ulike prosjekta og tiltaka.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga på posten finansierer mellom anna tiltak for betre læringsmiljø, tiltak for å handtere digitalisering, styrking av fag- og yrkesopplæringa, utvikling av eksamen og utvikling av læreplanverket for grunnopplæringa. Løyvinga på posten dekker òg ulike verktøy, prøvar og datakjelder for kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, mellom anna internasjonale undersøkingar, brukarundersøkingar, utdanningsstatistikk, forsking og evaluering. Løyvinga dekker drift av tidsavgrensa prosjekt i den sentrale utdanningsadministrasjonen, tilskot til offentlege og eventuelle private aktørar som blir involverte i kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, og eventuelle utgifter til offentlege utval og ekspertutval som Kunnskapsdepartementet har sett ned. Løyvingar til kompetanse- og profesjonsutvikling i grunnopplæringa, medrekna yrkesfaglærarløftet, er foreslått flytta til post 22 frå 2026.

Mål for 2026

Målet med midlane er å utvikle kvaliteten på grunnopplæringstilbodet og få meir kunnskap om grunnopplæringa.

Resultat i 2024

Samla blei det brukt 1 624,3 mill. kroner over posten i 2024 for å nå dei overordna måla for grunnopplæringa som var fastsette for 2024. Tabell 4.10 viser samla rekneskap for posten i 2024, med tiltak samla for dei ulike måla for grunnopplæringa i 2024.

Fornying av innhaldet i skulen, nye læremiddel i samband med fagfornyinga og læreplanforvaltning

I 2024 blei det utbetalt 300 mill. kroner i tilskot til kommunane til innkjøp av nye trykte læremiddel i samband med fagfornyinga, for å bidra til betre balanse mellom trykte og digitale læremiddel. Sjå òg rapportering under kap. 220, post 70 om utvikling av læremiddel utan kommersielt grunnlag.

Det blei løyvd 11 mill. kroner til å styrke Sametingets utvikling og tilpassing av læremiddel på samisk. Det blei òg nytta 0,8 mill. kroner til å utvikle digitale læremiddel på samisk og 4,8 mill. kroner til å utvikle læremiddel der det ikkje er kommersielt grunnlag.

Det blei vidare nytta 6,8 mill. kroner til læreplanforvaltning i 2024. Dette blei nytta til læreplanendringar i vidaregåande opplæring, den digitale læreplanvisninga og kompetansepakkar for å støtte forståing og bruk av læreplanverket. 2 mill. kroner gjekk til vedlikehald, oppdatering og drift av språkløyper.no og realfagsløyper.no og 0,2 mill. kroner til rammeplan for SFO.

I tillegg blei om lag 6,6 mill. kroner nytta til kartleggingsverktøyet i grunnleggande norsk for språklege minoritetar i skulen. Verktøyet er digitalisert og laga som ei støtte til lærarar.

I 2024 har 1,8 mill. kroner gått til arbeidet med å utvikle og implementere regelverk, læreplanar og vurderingsordningar for modulstrukturert vidaregåande opplæring for vaksne. Etter at læreplanane tok til å gjelde 1. august 2024, har Utdanningsdirektoratet følgt implementeringa gjennom drift av nettverk, vurdert og utvikla støtte til arbeidet frå fylkeskommunane med å etablere opplæringstilbod og starta arbeidet med å utvide ordninga til fleire lærefag.

Stortinget løyvde i revidert budsjett for 2023 30 mill. kroner i støtte til arbeidet med fagfornyinga i skulane, og av dette vart 18,5 mill. kroner nytta i 2024. Denne løyvinga har gått til å lage støtte- og rettleiingsressursar og til å stimulere aktivitet i desentralisert ordning via statsforvaltarane.

Desentralisert ordning for kompetanseutvikling

Totalt 265,7 mill. kroner blei løyvd til desentralisert ordning for kompetanseutvikling i 2024. 246 mill. kroner blei fordelt til statsforvaltarane i alle fylka etter lærarårsverk og nytta til ulike kompetansetiltak etter prioritering i dei fylkesvise samarbeidsforuma. Skuleeigarar, universitet og høgskular samarbeider om innhald og organisering i partnarskapar. 17,8 mill. kroner blei nytta til administrasjonen av ordninga internt i statsforvaltarembeta. Dei resterande midlane blei nytta til samarbeid og koordinering med universitets- og høgskulesektoren og noko til administrasjon.

Kunnskapsgrunnlaget viser at det er ei positiv utvikling i ordninga. Sjølv om ordninga blir oppfatta som kompleks og krevjande, har ho sterk støtte blant aktørane, og det er høg grad av deltaking. Årsrapporteringa frå statsforvaltarane viser at partnarskapane har utvikla seg i positiv retning, sjølv om det framleis er utfordringar.

Rapporteringa viser vidare at nasjonalt prioriterte tema samsvarer med den lokale prioriteringa. Arbeid med læreplanverk, inkludering og tilrettelegging, leiing, læringsmiljø og vurderingspraksis er område som er prioriterte for kompetanseutvikling i grunnskulen. I vidaregåande opplæring er det vurderingspraksis, arbeid med nytt læreplanverk og leiing av skulebasert kompetanseutvikling som peikar seg ut som prioriterte område.

Kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkluderande praksis

Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderande praksis blei sett i gang hausten 2020 og er ei oppfølging av Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Målet er å bygge kompetanse hos tilsette i barnehagar, skular, PP-tenesta og dei andre tenestene i laget rundt barna og elevane, slik at alle barn og unge, uavhengig av føresetnader, skal få høve til utvikling, meistring, læring og trivsel.

Hovuddelen av kompetanseløftet er tilskot til lokal kompetanseutvikling med utgangspunkt i lokale behov. Kompetanseutviklinga skal skje i partnarskap med universitet eller høgskule. I 2024 blei det fordelt 150 mill. kroner til partnarskap mellom kommunar og universitet eller høgskule over denne posten, og det ble og nytta midlar over kap. 231, post 21. Over 280 kommunar tek del i partnarskapane, enten åleine eller i nettverk med andre kommunar. Partnarskapane omfattar både offentlege og private eigarar, og det er ein føresetnad at PP-tenesta er inkludert i arbeidet.

Det er etablert eit eige nettverk for universitet og høgskular for å styrke arbeidet universiteta og høgskulane gjer med å utvikle kompetansetiltak i kompetanseløftet. Etableringa av UH-nettverket har auka medvitet og engasjementet i universitets- og høgskulesektoren for å bidra i kompetanseløftet. I 2024 blei det brukt 4 mill. kroner til drift og utvikling av nettverket.

Det er også i sett i gang eit forskingsprosjekt på kompetansepakken Inkluderande praksis. Funna vil gi oppdatert kunnskap om bruken av denne kompetansepakken i partnarskapsarbeidet og kompetansepakkar generelt. I 2024 blei det brukt 1,3 mill. kroner til dette forskingsprosjektet. Endeleg sluttrapport er venta i november 2025.

Spesialpedagogikk har hatt den største auken i talet på lærarar som fekk tilbod om vidareutdanning, jf. omtale under kap. 226, post 22.

Tilskot til utstyr og læringsarenaer 5.-10 trinn

Tilskotet til utstyr og læringsarenaer som skal bidra til at skulen blir meir praktisk, variert og aktiv på 5.–10. trinn, blei oppretta i 2024. Ordninga er søknadsbasert, og i 2024 søkte og fekk 328 kommunar til saman 127 mill. kroner i tilskot.

Yrkesfaglærarløftet

Til studieåret 2024–25 kunne yrkesfaglærarar søke på 13 vidareutdanningstilbod ved fem universitet og høgskular. Totalt 301 yrkesfaglærarar fekk tilbod om å delta i studieåret 2024–25. I 2024 blei det nytta 69,4 mill. kroner til vikar- og stipendmidlar og til studieplassar.

I tilskotsordninga for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringa og yrkesfaglærar 2-ordninga blei til saman 51,5 mill. kroner fordelte til fylkeskommunane og nytta til ulike kompetansetiltak etter prioritering i dei fylkesvise samarbeidsforuma. Skuleeigarar, arbeidslivet og tilbydarane av kompetanseutvikling samarbeider om innhald og organisering. 1,1 mill. kroner av midlane blei nytta til koordinering av eit nasjonalt nettverk for fylkeskommunane i ordningane.

Forsking og undersøkingar for vurdering og utvikling av kvalitet i skulen

I 2024 gjekk det 38,4 mill. kroner til ei rekke forskings-, kartleggings- og evalueringsoppdrag. Døme på prosjekt er evaluering av fagfornyinga, evaluering av seksårsreforma og evaluering av ny kompetansemodell med desentraliserte ordningar for skule og yrkesfag. I tillegg blir det gjennomført spørjeundersøkingar i Skule-Noreg kvar vår og haust.

I 2024 blei det nytta 25,6 mill. kroner til internasjonale studiar. Noreg deltek regelmessig i desse trendstudiane, som blir gjennomførte kvart tredje, fjerde eller femte år:

• PISA – Programme for International Student Assessment

• TIMSS – Trends in International Mathematics and Science Study

• ICCS – International Civic and Citizenship Education Study

• ICILS – International Computer and Information Literacy Study

• PIRLS – Progress in International Reading Literacy Study

I tillegg deltek Noreg i TALIS – Teaching and Learning International Survey.

Utgiftene til studiane varierer frå år til år alt etter kvar i syklusen studien er. Resultata frå studiane gir høve til å følge utviklinga i skulen sett i ein internasjonal samanheng og til å følge utviklinga i viktige fag, evner og haldningar over tid.

I 2024 gjekk det 20,9 mill. kroner til å innhente data og utvikle statistikk og analysar. Midlane blir nytta til å innhente data og produsere statistikk og analysar om grunnopplæringa, til dømes statistikk om grunnskulen gjennom Grunnskulens informasjonssystem (GSI) og kjøp av statistikk frå SSB. Midlane går også til å lage analysebrett for formidling av statistikk og til samarbeid mellom fleire direktorat om oppvekstprofilar. Internasjonalt OECD-arbeid inngår òg i denne posten. 12,7 mill. kroner gjekk til å utvikle ny teknisk løysing for å innhente informasjon frå barnehage og grunnskule. Det blei nytta 10,2 mill. kroner til ulike brukarundersøkingar, som Elevundersøkinga, Lærlingundersøkinga og Foreldreundersøkinga i barnehage.

Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole 2023–2030

I 2024 blei ei rekke tiltak frå strategien iverksette. Det blei lansert nye versjonar av kompetansepakken om bruk av kunstig intelligens og utarbeidd råd og støttemateriell om god digital praksis i skulen. Samstundes blei det laga anbefalingar om både mobilbruk og ulike former for skjerming av personvernet til elevane. Direktoratet leverte også ei utgreiing om etableringa av ei nasjonal støtteteneste som skal hjelpe kommunane å vurdere digitale læremiddel og plattformer. I samarbeid med Sikt – Kunnskapssektorens tenesteleverandør blei grunnlaget for ein nasjonal læremiddelkatalog lagt med ambisjonar om lansering i 2025.

Det vart brukt 57,9 mill. kroner fordelt på kompetansetiltak og infrastrukturtiltak gjennom strategien for digital kompetanse og infrastruktur i skule og barnehage i 2024. Blant tiltaka som blei gjennomførte, inngjekk vidareutvikling av Feide (Felles Elektronisk IDEntitet), utgreiingar av nasjonal tenestekatalog for digitale læremiddel, nye kompetansepakkar i digital dømmekraft og digitalt skuleleiarskap og arbeid med standardisering.

Handhevingsordninga for skulemiljøsaker

I 2024 vart det brukt 55,4 mill. kroner på handhevingsordninga for skulemiljøsaker. Det blei meldt inn 2 235 slike saker i 2024, ein nedgang på 216 saker frå 2023. Statsforvaltaren konkluderte med at aktivitetsplikta ikkje var oppfylt i 91 pst. av sakene. Talet på saker til statsforvaltarane påverkar kor effektiv handhevingsordninga er. I 2024 har Utdanningsdirektoratet jobba med fleire tiltak for å auke effektiviteten i saksbehandlinga, og det er tilført ytterlegare ressursar til saksbehandlinga. Utdanningsdirektoratet har gjennomført ein statsforvaltarturné der dei har besøkt kvart statsforvaltarembete og hatt møte om handhevingsordninga. På møta gav Utdanningsdirektoratet tilpassa rettleiing til kvart embete, med mål om å bidra til likare, raskare og meir effektiv saksbehandling.

Eksamen og vurdering

I 2024 gjekk 52,9 mill. kroner til utprøving av endringar i eksamensordninga, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av sentralt gitt eksamen, auka forvaltningskostnader og risikoreduserande tiltak ved gjennomføring, forutan beredskap og test av IT-systema for eksamen.

Tilskot til skulebibliotek og lesestimulering

Tiltaket er forankra i Sammen om lesing – Leselyststrategien 2024–2030, og gjeld ei tilskotsordning for kommunar som vil utvikle skulebiblioteka med tanke på lesestimulering.

Utdanningsdirektoratet tildelte 45,8 mill. kroner i 2024 i tilskot til kommunar og satsingane deira på skulebibliotek og lesestimulering. Tilskotet skal brukast til personalressursar eller kompetanseutvikling og mellom anna medverke til at skulebiblioteka blir ein inkluderande arena for alle elevgrupper og i alle fag. Levekårsutsette område har blitt prioriterte.

Oppfølgingsordninga

Oppfølgingsordninga blei etablert i 2017 med bakgrunn i Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. Målet med ordninga er å gi støtte og rettleiing til kommunar som har svake resultat på sentrale område av opplæringa.

Statsforvaltarane følger opp alle kommunane som er med i ordninga. I 2024 blei det nytta 33 mill. kroner på støtte og rettleiing til dei 39 kommunane i ordninga.

Kompetanseutvikling for å skape gode barnehage- og skulemiljø

Utdanningsdirektoratet har i 2024 evaluert og vidareutvikla digitale støtteressursar. Dette gjeld til dømes kompetansepakkane om trygt og godt barnehage- og skulemiljø og trygt og godt miljø i SFO. Støtteressursane skal gi støtte til tilsette og leiarar i arbeidet med å utvikle kompetansen på det som bidreg til å fremje eit trygt og godt miljø og førebygge mistrivsel og krenkingar. Utdanningsdirektoratet arbeider med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om å skape eit trygt, godt og inkluderande læringsmiljø, og kunnskapen blir brukt til å vidareutvikle digitale støtteressursar og tiltak.

Læringsmiljøprosjektet har årleg rekruttering til nye puljar. Prosjektet er eit tilbod til barnehagar, skular og kommunar som ønsker å arbeide med eit trygt og godt skulemiljø, og som treng direkte støtte og rettleiing. I 2023 starta ein pulje med 15 kommunar med 24 barnehagar og 29 skular. Våren 2024 starta ein ny pulje opp med 14 kommunar med 27 barnehagar og 30 skular. Læringsmiljøprosjektet vert finansiert over kap. 226 og kap. 231. I 2024 gjekk det til saman 23,7 mill. kroner til arbeidet.

I 2024 fekk Utdanningsdirektoratet to oppdragsbrev om skulefråvær. Arbeidet med oppdraga er sett i gang. Det skal bidra til auka kunnskap og kompetanse om fråvær og til å utvikle kunnskapsbaserte tilrådingar. Arbeidet skal vere ferdig i 2026. Begge oppdraga skal utførast innanfor ei samla ramme på 10 mill. kroner, og det blei brukt 1,2 mill. kroner i 2024. Oppdraga bygger på tilrådingar i utgreiinga om bekymringsfullt fråvær og korleis skulemyndigheitene nasjonalt kan bremse utviklinga og utbreiinga av høgt fråvær både på kort og på lang sikt. I tillegg har Utdanningsdirektoratet delteke i eit OECD-leia prosjekt om skulefråvær som har bidrege til å styrke kunnskapsgrunnlaget.

I 2024 utarbeidde Utdanningsdirektoratet støtte til elevar, foreldre og skular om temaet inkluderande russetid. Dette er vidare arbeid frå oppdrag om å lage informasjon og støtte opp om inkluderande russe- og avgangsfeiring. Dette er også i tråd med målet til Utdanningsdirektoratet om å ha vidaregåande skule som eiga målgruppe når det gjeld skulemiljø.

4. februar 2025 delte Utdanningsdirektoratet ut Benjaminprisen, som blir administrert av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Benjaminprisen 2024 gjekk til Gjøklep ungdomsskole i Holmestrand. Prisen er ei anerkjenning av det dedikerte og systematiske arbeidet skulen gjer mot rasisme og diskriminering. Det vart i tillegg utbetalt 14,7 mill. kroner til 23 kommunar til etablering av skulemiljøteam. Kommunar med skular som har særlege utfordringar i skulemiljøet, vart prioritere i ordninga.

Styrkt tilbod for ukrainske barn, unge og vaksne

På grunn av krigen i Ukraina og mange nykomne barn og unge i Noreg fekk Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring (NAFO) ved OsloMet 17,9 mill. kroner og Utdanningsdirektoratet 3 mill. kroner i 2024. Midlane skulle nyttast til å utvikle tiltak for å gi betre bemanning og høgare kompetanse i barnehage og skule for å kunne ta hand om nykomne barn, unge og vaksne.

Utdanningsdirektoratet har i 2024 nytta 6,7 mill. kroner til utvikling av digitalt kurs for nykomne innvandrarar som ønsker å jobbe i barnehagar, skular eller SFO. Tiltaket skal bidra til auka rekruttering av fleirspråklege personar til pedagogiske roller, stillingar som assistent og liknande. Det blei også nytta midlar til å gjennomføre fire regionale samlingar om barnehage- og opplæringstilbod for nykomne barn og elevar i samarbeid med NAFO, som eit tiltak for å støtte lærarar og leiarar.

Midlane til NAFO har mellom anna gått til å vidareutvikle og utvide fjernundervisningstilbodet Fleksibel opplæring. NAFO har utvikla tospråkleg opplæring med støtte på ukrainsk for elevar frå 5. trinn til vidaregåande opplæring. Tilbodet til desse elevane består av grunnleggande norsk og matematikk med støtte på ukrainsk. Til og med våren 2025 har 1 209 elevar frå Ukraina fått tilbod om å delta i Fleksibel opplæring sidan det blei etablert hausten 2022, derav 359 elevar i skuleåret 2024–25. NAFO har utvikla ein kompetansepakke om traumereaksjonar som påverkar læring. I tillegg laga NAFO eit nettverk for lærarar som underviser nykomne elevar, og eit nettverk for tospråklege lærarar som starta opp i 2024.

Midlane er og nytta til å utvikle eit etterutdanningstilbod ved OsloMet/NAFO, som gir ei innføring i norsk barnehage og skule for personar med pedagogisk utdanning frå heimlandet. Etterutdanningstilbodet vart pilotert våren 2024. Hausten 2024 fekk 200 deltakarar moglegheita til å følge dette nyetablerte, permanente tilbodet. Tilbodet har vore populært og hatt høge søkartal. Tal frå SSB frå fjerde kvartal i 2024 viser at nesten 1 500 ukrainske fordrivne (med kortare enn fire års butid) har fått jobb i norsk barnehage eller skule. Sjå nærare omtale med fleire detaljar i kap. 6 Nøkkeltal for grunnopplæringa.

Tiltak for auka leselyst og leseferdigheiter

17,5 mill. kroner gjekk til Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger. Midlane blei nytta til kompetansetiltak og støtteressursar i samband med den nasjonale lesesatsinga Tid for lesing.

Tiltak for minoritetsspråklege elevar og nasjonale minoritetar

Det blei nytta 5,5 mill. kroner til utvikling av læremiddel i kvensk eller finsk som andrespråk og til kompetansehevingstiltak for lærarar i faget i regi av Statsforvaltaren i Troms og Finnmark.

Det blei nytta 0,4 mill. kroner til ein pilot for å utvikle læringsressursar og gjere forsøk med fjernundervisning i kvensk på læringsplattforma Digilær, og 0,2 mill. kroner blei tildelt Oslo kommune til tiltak for minoritetsspråket romanes. Vidare blei det nytta 2 mill. kroner til tiltak i grunnskuleopplæringa for romar i Lørenskog.

9 mill. kroner gjekk til Fleksibel opplæring. Tilbodet blir gitt av Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring (NAFO) ved OsloMet. NAFO leverer nettbasert tospråkleg fagopplæring i matematikk og naturfag på 8.–10. trinn på arabisk, somali og tigrinja. Målgruppa er ungdomsskuleelevar, elevar i innføringstilbod i vidaregåande opplæring, kombinasjonsklassar og vaksenopplæringa. Frå hausten 2023 blei engelsk på nybegynnarnivå etablert som eit fast tilbod på arabisk, somali og tigrinja. Fleksibel opplæring har også utvikla tilbod mynta på ukrainske fordrivne, sjå omtale under Styrkt tilbod for ukrainske barn, unge og vaksne.

Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske haldningar (Dembra)

Tiltaket omfattar rettleiing, kurs og nettbaserte ressursar for å førebygge ulike former for gruppebaserte fordommar. Dembra blir koordinert av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). 2 mill. kroner gjekk til Dembra for lærarutdanninga (Dembra LU), som omfattar kurstilbod til lærarstudentar, lærarar, skuleleiarar og andre tilsette i skulen. 12,5 mill. kroner gjekk til Dembra-arbeidet i grunnopplæringa i 2024. Læringsressursane dekker områda hatefulle ytringar, antisemittisme, rasisme, diskriminering av minoritetar og udemokratiske haldningar. I tillegg gjekk 1,2 mill. kroner til utvikling av kurs og materiell for førebygging av antisemittisme og digitale ressursar mot muslimfiendskap og 1,1 mill. kroner til FoU-satsinga om konspirasjonsteoriar.

Mobbeombod, program mot mobbing og partnarskap mot mobbing

I 2024 blei det nytta 10,1 mill. kroner til mobbeombodsordninga. Av dette gjekk 9 mill. kroner til fylkeskommunane og 1 mill. kroner til Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger for den faglege oppfølginga av mobbeombodsordninga.

I 2024 gjekk det 4 mill. kroner til antimobbe- og læringsmiljøprogram. Midlane blei fordelte til tre programeigarar: Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge, Universitetet i Stavanger og Norwegian Research Centre (NORCE).

I 2024 gjekk det 2,4 mill. kroner til Partnarskap mot mobbing. Partnarskapen består av regjeringa, Sametinget og 14 organisasjonar i oppvekst- og utdanningssektoren. Midlane har gått til å følge opp dei tiltaka som er omtala i handlingsplanen for Partnarskap mot mobbing (2022–2025).

Implementering av ny opplæringslov

Det blei sett inn mange tiltak i arbeidet med støtte til innføring av ny opplæringslov i 2024. Den nye lova har gitt ei god moglegheit til i større grad å hjelpe fylkeskommunar og kommunar i arbeidet med å forstå, formidle og etterleve regelverket. Av midlane på posten blei 11 mill. kroner brukt av statsforvaltarane til lokalt støttearbeid overfor fylkeskommunar og kommunar. Vidare gjekk 0,3 mill. kroner til å arrangere ei samling for alle embeta, 1 mill. kroner til filmar og annonsar retta mot ulike målgrupper i sektoren og 0,5 mill. kroner til oppstarten av prosjektet til NIFU og NTNU om evalueringa av innføringa av ny lov.

Samisk fjernundervisning, opptakssystemet for samisk vidaregåande opplæring og samiske læremiddel

Til samisk fjernundervisning blei det til saman nytta 4,5 mill. kroner (sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk). Midlane er tildelte statsforvaltarane i Nordland og Troms og Finnmark for å jobbe med organisering og kvalitetsutvikling av samisk fjernundervisning. Det gjekk også 1,7 mill. kroner til auka kvalitet i fjernundervisning.

I tillegg blei det nytta 2,7 mill. kroner til støttefunksjonar knytte til Samisk vidaregåande skule. Dette er støtte til dei statlege samiske skulane for å styrke rolla og kapasiteten som leverandør av fjernundervisning. Dei statlege skulane er Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal, Samisk vidaregåande skule i Karasjok og Samiske vidaregåande skule og reindriftsskule i Kautokeino.

Sametinget blei tildelt 6 mill. kroner til samiske læremiddel i fagfornyinga.

Symjeopplæring

Målet med tiltaket er å gi nykomne minoritetsspråklege barn, unge og vaksne i grunnskuleopplæringa meir og betre symjeopplæring og dermed redusere risikoen for ulykker. Ordninga kan også omfatte andre elevar som ikkje kan symje, eller som ikkje har fått delteke i den ordinære symjeundervisninga. I 2024 blei det nytta 10,1 mill. kroner.

I tillegg blei det i 2024 nytta 1 mill. kroner til å støtte symjeopplæring for elevar i grunnskulen, mellom anna til nettsida svømmedyktig.no.

Områdesatsing i Groruddalen og Oslo sør

Midlane går til prosjekt innanfor barnehage og skule i områdesatsingane i Groruddalen (10 mill. kroner) og Oslo sør (0,5 mill. kroner). Målet med områdesatsingane, som er eit samarbeid mellom stat og kommune, er å betre miljø, butilhøve og levekår i eit geografisk avgrensa område. Eit delmål på opplæringsfeltet er at fleire elevar skal gjennomføre grunnopplæringa. Områdesatsingane er vedtekne til ut 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Digilær.no – nasjonal plattform for nettbasert undervisning

10,1 mill. kroner gjekk til å utvikle og drifte digilær.no. Plattforma er vidareutvikla med ny påmeldings- og samtykkeløysing, auka sikkerheit og betre tilrettelegging for samiske språk.

Under dette tiltaket blei det finansiert tilbod om forsering i matematikk 1T. Om lag 360 deltok ved oppstart, og undervisninga blei levert av dei fylkeskommunale nettskulane, Nettskulen i Nordland og Nettskulen Vestfold. Det blei også finansiert pilotar med tilbod i kvensk, finsk, sørsamisk og lulesamisk.

Tilbodet Fleksibel opplæring blir også levert i plattforma.

I tillegg blei følgande tilbod gitt gjennom plattforma:

• tospråkleg opplæring i matematikk og grunnleggande norsk på ukrainsk

• begynnaropplæring i engelsk for arabisktalande

• engelsk på nybegynnarnivå (arabisk, tigrinja og somali)

• tospråkleg fagopplæring i naturfag og matematikk (tigrinja, arabisk, somali)

Desse tilboda er utvikla og etablerte innanfor fagområda der skuleeigaren ikkje klarer å gi denne opplæringa lokalt.

Rettleiing av nyutdanna nytilsette lærarar

I 2024 gjekk 11,7 mill. kroner til søknadsbaserte ordningar for universitet og høgskular for stimulering til rettleiing av nyutdanna nytilsette lærarar i barnehage og skule. Av dette blei det nytta 3,9 mill. kroner over kap. 231, post 21 og 7,8 mill. kroner over kap. 226 til universitet og høgskular som gav tilbod om rettleiing til barnehagar og skular. Tiltaket inkluderte òg informasjonstiltak og nettverksarbeid mellom barnehage- og skuleeigarar og lærarutdanningsinstitusjonane for at fleire nyutdanna nytilsette lærarar skulle få rettleiing.

Læringstilbod om 22. juli

Det europeiske Wergelandsenteret fekk tildelt 6,5 mill. kroner, som blei brukt til å gi fleire elevar og lærarar høve til å delta i opplæringstilbodet om 22. juli og demokratisk medborgarskap. Tilbodet er utvikla av 22. juli-senteret, Utøya AS og Wergelandsenteret. I 2024 blei tilbodet utvida med ein demokrativerkstad for elevar og lærarar med ei samling over tre dagar, eit regionalt lærarkurs og eit kurs for lærarstudentar.

Utvikling av kvalitet og kompetanse i SFO

I 2024 følgde Utdanningsdirektoratet opp eit samlingsbasert kompetansetilbod for leiarar i SFO. Tilbodet skal støtte leiarar i å leie utviklingsarbeid og implementere rammeplanen for SFO, og gjere dei betre rusta til å vurdere og utvikle kvaliteten i eigen SFO. Det blei brukt 5,7 mill. kroner i 2024 til å finansiere 100 plassar. Utdanningsdirektoratet heldt i 2024 fram med å utvikle digitale støtteressursar til arbeidet med rammeplanen og kvalitet i SFO og lanserte verktøyet Ståstedsanalysen for SFO til skulestart 2024. Utdanningsdirektoratet er i gang med eit arbeid med sikte på å utvikle eit rammeverk for grunnkompetanse i SFO.

Vidare blei det brukt 0,2 mill. kroner til forvaltning av den nasjonale rammeplanen for SFO og støtte til innføringa av rammeplanen. Utdanningsdirektoratet ser mellom anna at skular held fram med å bestille trykte rammeplanar.

Strategiplan for realfag

Utdanningsdirektoratet tildelte i 2024 3,8 mill. kroner til strategiplan for realfag. Av dette gjekk 1 mill. kroner til drift og vedlikehald av nettstaden matematikk.org, 2 mill. kroner til Forskingsrådet for å vidareføre arbeidet med å koordinere olympiadar og konkurransar i realfag og 0,8 mill. til ei nettverkssamling for kompetansemiljø som arbeider med matematikkvanskar. Matematikksenteret arrangerte ei nettverkssamling hausten 2024 for kompetansemiljø som arbeider med elevar med matematikkvanskar.

Lektor2 for realfag

Tiltaket Lektor2 for realfag er avslutta etter 2024. I 2024 brukte Naturfagsenteret tildelte midlar til å gjennomføre avsluttingssamlingar for skular og koordinatorar. I slutten av 2025 skal Naturfagsenteret levere sluttrapport for Lektor2 og revidere nettsida og ressursane for opplæringa. Totalt blei det tildelt 2 mill. kroner til Naturfagsenteret.

Skuleval

Skuleval er ein del av skulens oppdrag for å fremje demokrati og medborgarskap og oppfyller kompetansemål i læreplanen. Alle som jobbar med skulevalet, skal sikre at arbeidet skjer i samsvar med regelverket for trygt og godt skulemiljø. Direktoratet tildelte 2 mill. kroner til Sikt – Kunnskapssektorens tenesteleverandør for oppgradering og vidareutvikling av skulevalsystemet for å førebu teknisk gjennomføring av skuleval 2025. I tillegg arrangerte Utdanningsdirektoratet seminar for fylkeskommunane for å heve kompetansen om korleis vi kan bruke skuleval som ein del av demokratiopplæringa.

Fagleg råd for lærarutdanning

I 2024 gjekk 1,2 mill. kroner til å dekke Utdanningsdirektoratets sekretariatsansvar for Fagleg råd for lærarutdanningane. Midlane har gått til å dekke honorar og reise til 13 rådsmedlemmer, konferansar og kunnskapsinnhenting. Tiltaket vert også finansiert over kap. 275, post 21.

Etatssamarbeidet om betre oppfølging av utsette barn og unge

Etatssamarbeidet er eit samarbeid mellom 13 etatar om betre oppfølging av utsette barn og unge og familiane deira, gjennom betre samarbeid mellom sektorar og tenester. I 2024 har 0,6 mill. kroner gått til å drifte etatssamarbeidet. Av dette er 0,4 mill. kroner overført til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for å dekke fellesutgifter i etatssamarbeidet, medan det resterande er gått til kostnader i samband med ulike oppdrag gitt av etatssamarbeidet. Kjernegruppa for utsette barn og unge (KUBU) er oppdragsgivaren for etatssamarbeidet, jf. nærare omtale i kategoriinnleiinga i programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Pilotforsøk for meir inkluderande praksis i barnehage, skule og SFO

Som oppfølging av Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO blei det sett i gang pilotforsøk for meir inkluderande praksis i barnehage, skule og SFO. Tiltaket består av to delar, der del 1 omfatta fem kommunar som fekk midlar til eigeninitierte tiltak for meir inkluderande praksis. Sluttrapporten kom i 2023 og viste at tverrfagleg samarbeid om tidleg innsats for inkludering i barnehagar og skular kan føre til at barns behov blir raskare fanga opp, og at saker ofte blir løyste på eit lågare nivå. I 2024 blei det teke initiativ til å få gjennomført ei mindre kartlegging for å undersøke om prosjekta er blitt ein del av den daglege drifta i kommunane.

Del 2 av pilotprosjekta blir leia av NTNU Samfunnsforskning for utprøving og forsking på ein modell for meir inkluderande praksis der den pedagogisk-psykologiske tenesta (PPT) jobbar tettare på barnehagar og skular. I 2024 vart det nytta 0,5 mill. kroner til del 2. Tett på-modellen har som mål å gi alle barn eit inkluderande, likeverdig og tilpassa pedagogisk tilbod ved å utvikle samarbeidet mellom barnehage, skule og støttetenestene, med særleg merksemd på PPT. Prosjektet blir gjennomført i samarbeid med Trondheim kommune, Steinkjer kommune, Aurskog-Høland kommune, forskingsinstituttet NIFU og NTNU og bygger på eit rikt datamateriale for å følge med på endring over tid.

Diverse tiltak

Mellom anna blei det nytta midlar til rettleiing for yrkesfagleg fordjuping (YFF-faget), Nasjonalt råd for studieførebuande utdanningsprogram, arbeidsgruppe om private grunnskular, diverse utvalsarbeid og internasjonalt arbeid. Det blei også nytta midlar til auka bemanning i skular i område med levekårsutfordringar, små utdanningar innanfor spesialpedagogikk og kompetansetiltak om psykisk helse i skulen. Tilskota til støttegruppa etter 22. juli, Stiftelsen 10. august, Stiftelsen Lenken og WorldSkills Norway gjekk òg over denne posten.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 752,4 mill. kroner på posten til ulike tiltak for kvalitetsutvikling i grunnopplæringa.

Departementet foreslår følgande flyttingar av midlar til og frå posten:

• 605,8 mill. kroner frå posten til kap. 226, post 22 og kap. 231, post 21 for å samle tiltaka i det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling for lærarar og andre tilsette i barnehage og skule på færre postar

• 0,8 mill. kroner frå posten til kap. 260, post 50 og til Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet for forvaltning av nettstaden svømmedyktig.no

• 10 mill. kroner til posten frå kap. 225, post 69 for å styrke Nasjonalt senter for yrkesfag

Nedanfor følger omtale av større tiltak og viktige prioriteringar og endringar innanfor løyvingsforslaget. Departementet vil ved behov omdisponere midlar mellom dei ulike satsingane på posten.

Departementet foreslår ei tilsegnsfullmakt på 13 mill. kroner på posten, jf. forslag til vedtak IV nr. 1.

Post 22 System for kompetanse- og karriereutvikling

Det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling for lærarar og andre tilsette i barnehage og skule blir fasa inn i 2025 og 2026. Sjå nærare omtale i innleiinga til programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Løyvinga finansierer følgande tilskotsordningar i systemet for kompetanse- og karriereutvikling:

• tilskot til kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og grunnskule

• tilskot til kollektiv kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring

• tilskot til vidareutdanning i barnehage, grunnskule og vidaregåande opplæring

Kollektiv kompetanseutvikling og vidareutdanning for tilsette i barnehagane blir finansiert over kap. 231, post 21. Utkast til forskrifter for dei tre tilskotsordningane har vore på høyring og skal fastsetjast og tre i kraft frå 2026. I tillegg finansierer løyvinga midlar til universitet og høgskular for å utvikle og tilby vidareutdanning, rektorutdanning og modulbasert vidareutdanning for skuleleiarar. Løyvinga finansierer også oppfølgingsordninga og utviklingsmidlar til statsforvaltaren.

For tilsette i skulen som manglar lærarutdanning, finansierer løyvinga stipendordningar for toårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) og treårig yrkesfaglærarutdanning (YFL). Staten har også gitt stipend slik at skuleeigarar kan rekruttere personar utanfrå som ønsker å ta ei yrkesfaglærarutdanning for å jobbe i skulen, stipendordning for minoritetsspråklege lærarar og stipend for å gjere ferdig lærarutdanning som har vore avbroten tidlegare. I tillegg finansierer løyvinga tiltak for å betre rekrutteringa til lærarutdanningane og læraryrket i barnehage og skule.

Mål for 2026

Målet med løyvinga er å

• gi leiarar, lærarar og andre tilsette i barnehage og skule gode moglegheiter til kompetanse- og karriereutvikling gjennom heile arbeidslivet

• styrke dei profesjonelle læringsfellesskapa i og mellom barnehagar og skular

• gjere barnehagar og skular til attraktive arbeidsplassar som rekrutterer og beheld lærarar og andre yrkesgrupper

Resultat i 2024

Vidareutdanning for lærarar

I 2024 blei det brukt 1,5 mrd. kroner til vidareutdanning for lærarar gjennom strategien Kompetanse for kvalitet. I skuleåret 2024–25 blei det gitt tilbod om vidareutdanning til over 5 900 lærarar. I treårsperioden 2022–2024 har over 18 200 lærarar fått tilbod om vidareutdanning.

Spesialpedagogikk var eit av dei nasjonalt prioriterte faga, med eit mål om at minst 800 lærarar skulle få tilbod om vidareutdanning. Dette faget hadde flest godkjende søknader frå skuleeigarar, og søknadene vart også høgt prioriterte av eigarane. Totalt fekk 1 243 lærarar tilbod om vidareutdanning i spesialpedagogikk frå Utdanningsdirektoratet i 2024.

Praktiske og estetiske faga var også blant dei nasjonalt prioriterte faga, med eit mål om at minst 600 lærarar skulle få tilbod. Alle godkjende søknader frå skuleeigarar innanfor desse faga vart innvilga av Utdanningsdirektoratet. Totalt fekk 562 lærarar tilbod om vidareutdanning i praktiske og estetiske fag i 2024. Det var ein liten nedgang i tala samanlikna med året før.

Ved fordeling av tilbod om vidareutdanning prioriterte direktoratet matematikk, engelsk, norsk, teiknspråk og samisk, og nær alle som var godkjende av skuleeigaren, fekk tilbod. Det var ein nedgang i talet på lærarar som søkte og fekk tilbod om vidareutdanning i matematikk, engelsk og norsk. Likevel er det framleis desse faga flest lærarar får tilbod i. I 2024 fekk 668 lærarar tilbod i matematikk, 606 i engelsk og 734 i norsk.

For samiske fag var det ein liten auke. 23 lærarar fekk tilbod i 2024. For norsk teiknspråk heldt talet seg stabilt samanlikna med 2023, med 15 godkjende søknader.

Innanfor andrespråkspedagogikk og grunnleggande lese-, skrive- og matematikkopplæring var det ein auke i talet på innvilga søknader samanlikna med året før.

Rektorutdanninga og vidareutdanning for skuleleiarar

I 2024 gjekk 66,9 mill. kroner til rektorutdanninga og 30,6 mill. kroner til modulbasert vidareutdanning for skuleleiarar. 493 begynte på rektorutdanninga, og 440 begynte på den modulbaserte vidareutdanninga for skuleleiarar i 2024, ei endring frå høvesvis 511 og 434 i 2023. Evalueringar av rektorutdanninga og den modulbaserte vidareutdanninga viser at deltakarane er svært nøgde med tilboda. Dei opplever at utdanningane er relevante og har gitt stort læringsutbyte.

Tiltak for å rekruttere til lærarutdanningane og læraryrket

I 2024 gjekk 89,7 mill. kroner til kompetansetiltak for ikkje-kvalifisert undervisningspersonell. Det blei utbetalt 555 nye stipend til personar for studium på PPU, PPU-Y, YFL, studium for minoritetsspråklege lærarar og studium for å fullføre lærarutdanninga. Av desse gjekk 61 stipend til å rekruttere personar utanfor skulen. Deltakarar i YFL frå 2021 og PPU frå 2022 fekk utbetalt siste del av stipendet etter fullført studium i 2024.

I 2024 gjekk 10 mill. kroner til Høgskulen på Vestlandet (HVL) for å finansiere Nasjonalt prosjekt for lærarrekruttering. Prosjektet har ei kunnskapsbasert tilnærming og jobbar breitt med rekruttering, i samarbeid med utdanningsinstitusjonar, barnehage- og skuleeigarar og andre sentrale organisasjonar. Prosjektet har som mål at fleire får kunnskap om kva det vil seie å vere lærar, at fleire søker seg til lærarutdanningane, at fleire begynner i yrket, og at det blir større mangfald blant lærarar. I alt er prosjektet finansiert med 42 mill. kroner i perioden 2019–2024.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 2 026,2 mill. kroner på posten til ulike tiltak for kompetanseutvikling i grunnopplæringa.

Departementet foreslår å flytte 565,4 mill. kroner frå kap. 226, post 21 til posten, for å samle midlar til det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling på grunnopplæringsområdet på éin post.

Departementet foreslår følgande flyttingar av midlar frå posten:

• 75 mill. kroner frå posten til kap. 226, post 61 for å styrke tilskot til rettleiing for nyutdanna lærarar.

• 50 mill. kroner frå posten til kap. 571, post 60 for å kompensere kommunane for auka administrative kostnader ved ny vidareutdanningsordning og vurdering av behovet til dei private barnehagane.

Posten er redusert med 76,2 mill. kroner for å kunne prioritere andre tiltak. Som følge av dei stipendordningane som blir finansierte av løyvinga på posten, som inneber at delar av stipendet først blir utbetalte når utdanninga er fullført, er det behov for ei tilsegnsfullmakt på 332 mill. kroner knytt til posten, jf. forslag til vedtak IV nr. 1.

I tabell 4.12 følger omtale av større tiltak og viktige endringar innanfor løyvingsforslaget. Departementet vil ved behov omdisponere midlar mellom dei ulike satsingane på posten.

Det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling legg til rette for at alle tilsette i laget rundt barna og elevane skal få ta del i kompetansetiltaka.

Regjeringa ønsker at skulen skal bli meir praktisk og variert, at elevane lærer å lese godt, og at skulen fremjar inkludering, motivasjon og meistring. Regjeringa oppfordrar kommunar, fylkeskommunar og private skular til å vurdere om dei treng å styrke kompetansen sin på desse områda når dei skal identifisere og prioritere kompetansetiltak for dei tilsette.

Post 61 Tilskot til rettleiing for nyutdanna lærarar

Målgruppa for tilskotet er nyutdanna lærarar i barnehagen, grunnskulen og den vidaregåande skulen. Kommunar, fylkeskommunar og private barnehage- og skuleeigarar som gir rettleiing til nyutdanna lærarar, kan søke om tilskot til å planlegge og gjennomføre sjølve rettleiinga. Tilskotet skal brukast til direkte kostnader for rettleiinga.

Mål for 2026

Målet med løyvinga er både å bidra til at barnehage- og skuleeigarane følger opp ansvaret sitt for å ha rettleiingsordningar lokalt, og å styrke rettleiinga til den enkelte nyutdanna læraren. Målet med rettleiinga er at nyutdanna lærarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule får rettleiing av god kvalitet, slik at fleire får ein god overgang frå utdanninga til yrket, og at dei blir verande i barnehagen og skulen.

Resultat i 2024

I 2024 blei det innvilga 293 søknader frå kommunar og private skular, mot 242 i 2023. Dette omfatta 3 665 nyutdanna nytilsette lærarar i 223 kommunar og i 70 private skular. Satsen per lærar i 2024 blei 18 485 kroner.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 225,8 mill. kroner på posten.

Departementet foreslår å flytte 75 mill. kroner til posten frå kap. 226, post 22, for å styrke tilskotet.

Post 62 Tilskot til skulebibliotek og bøker, kan nyttast under post 21

Mål for 2026

Målet med tilskotsordninga er at skulebiblioteka gir elevane betre leseferdigheiter, auka leselyst og evne til kritisk tenking.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 103,2 mill. kroner på posten i 2026. Dette er ein auke på 51,3 mill. kroner frå 2025. Ordninga blir utvida til også å omfatte innkjøp av bøker. Innsats i levekårsutsette område blir prioritert.

Post 63 Tilskot til utstyr og læringsarenaer på 1.–10. trinn

Mål for 2026

Målet med tilskotet er meir praktisk, variert og relevant læring på 1.–10. trinn.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 190,9 mill. kroner på posten i 2026, samtidig som ordninga blir utvida til å omfatte 1.–4. trinn. Alle kommunar kan søke om tilskot. Kommunar som søker og som har ein plan for bruken av tilskotet, mottek tilskot.

Tilskotet kan brukast til

• utstyr som styrker dei praktiske sidene av dei praktiske og estetiske faga og/eller bidreg til meir praktisk, variert og relevant opplæring i andre fag

• investeringar i læringsarenaer inne eller ute som fremjar praktisk og variert læring og/eller fysisk aktivitet

• å inngå samarbeid om utstyr og læringsarenaer mellom grunnskular og vidaregåande skular, næringsliv og relevante organisasjonar

Post 65 Tilskot til skulemiljøteam og beredskapsteam

Posten var ny i 2025. For rapport om midlar til skulemiljøteam i 2024, sjå kap. 226, post 21.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er betre og tryggare skulemiljø og førebygging av barne- og ungdomskriminalitet gjennom etablering og styrking av kommunale skulemiljøteam og beredskapsteam.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 125 mill. kroner på posten i 2026. Departementet foreslår å flytte 5,7 mill. kroner til posten frå kap. 253, post 70 for å vidareføre tilskotet på same nominelle nivå som i revidert budsjett 2025.

45 mill. kroner av løyvinga skal gå til skulemiljøteam og 80 mill. kroner av løyvinga skal gå til beredskapsteam. Dette inkluderer vidareføring av styrking av beredskapsteam på 10 mill. kroner i revidert budsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025) og Prop. 146 S (2024–2025).

Regjeringa vil ta tak i narkotikakriminalitet blant barn og unge. Beredskapsteama skal ta høgde for dette i arbeidet sitt.

Post 71 Noregs forskingsråd – Tilskot til vitensenter

Vitensentera er lærings- og opplevingssenter for teknologi, naturvitskap og matematikk, der dei besøkande lærer gjennom eksperimentering og praktisk utforsking. Sentera fungerer som eit nasjonalt nettverk og tilbyr praktiske og tverrfaglege undervisningstilbod som er forankra i læreplanane.

Dei regionale vitensentera er viktige verkemiddel for å auke interesse for, og gi kunnskap om, teknologi og realfag. Dette er kompetanseområde Noreg har stort behov for. Sentera samarbeider tett med skular, kommunar og lærarutdanningar. Dei bidreg med verktøy, ressursar og fagleg støtte til lærarar i heile landet. Sentera følger opp nasjonale strategiar og tilbyr inkluderande og inspirerande læringsarenaer i og utanfor skulen.

Hausten 2025 er det 13 vitensenter i Vitensenterprogrammet i Forskingsrådet:

• Jærmuseet – Sandnes og Nærbø

• Nordnorsk vitensenter – Tromsø

• Vitensenteret i Oslo v/Norsk Teknisk Museum

• Vilvite – Bergen

• DuVerden – Porsgrunn

• Vitensenteret i Trondheim – Trondheim

• Vitensenteret Innlandet – Gjøvik

• Inspiria Science Center – Østfold

• Sørlandet vitensenter – Arendal, Kristiansand og Kvinesdal

• Vitenparken Campus Ås – Ås

• Atlanterhavsparken – Ålesund

• Vitensenter Nordland – Mo i Rana

• ViteMeir – Kaupanger

Mål for 2026

Målet med tilskotet er å auke interessa for teknologi og realfag.

Resultat i 2024

I 2024 fekk 13 regionale vitensenter midlar frå denne posten. Sentera hadde samla sett betydeleg fleire besøkande i 2024 enn i 2023. Vitensentera leverte i 2024 undervisning til om lag 366 000 elevar og lærarar. Dette er over 23 000 fleire enn året før. Totalt nådde vitensentera ut til om lag 1 350 000 besøkande i 2024. Evalueringar viser at tilboda har høg kvalitet og blir vurderte som eit verdifullt supplement til undervisninga i realfag på skulen.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 124,3 mill. kroner på posten.

Løyvinga omfattar 23,7 mill. kroner til talentsenterordninga. Tilskotet går til dei same seks sentera som har fått tilskot tidlegare. Innanfor løyvinga vil det bli gitt eit tilskot på 0,3 mill. kroner til Vitensenterforeningen. Fordelinga av tilskotet til vitensentera blir vedteken av styret i Vitensenterprogrammet. Styret blir oppnemnt av Noregs forskingsråd. I styret sit mellom anna representantar frå akademia og næringslivet.

Kap. 227 Tilskot til særskilde skular

Post 63 blir nytta når midlane går til kommunar og fylkeskommunar, medan post 78 blir nytta til tilskot til andre mottakarar.

Post 63 Tilskot til kommunar og fylkeskommunar

Mål for 2026

Målet med løyvinga er å støtte tilbod som ikkje har lovheimla rett til tilskot, men som departementet likevel ønsker å støtte fordi verksemda ved skulane dekker viktige behov.

Tilskot til vaksenopplæring i Sandefjord kommune

Stiftelsen Signo har ein institusjon og ein skule for døvblinde og personar med høyrselshemmingar i kombinasjon med funksjonsnedsetjingar. Verksemda ligg i Sandefjord kommune. Sandefjord kommune er etter opplæringslova ansvarleg for å finansiere vaksenopplæring. Tilskotet skal bidra til å dekke meirutgifter Sandefjord kommune har som følge av ansvaret for å gi vaksenopplæring til bebuarar ved Stiftelsen Signo.

Tilskot til Fjellheimen leirskule

Tilskotsmottakaren er Engerdal kommune, og tilskotet skal nyttast til å drifte Fjellheimen leirskule. Fjellheimen leirskule er ein leirskule for barn, unge og vaksne med psykisk utviklingshemming eller lærevanskar.

Tilskot til dei kommunale sameskulane i Snåsa og Målselv

Tilskotet finansierer drift av dei kommunale sameskulane i Snåsa og Målselv med tilhøyrande internat. Skulen i Snåsa gir opplæring på sørsamisk, medan skulen i Målselv gir opplæring på nordsamisk. Skulane tek opp elevar frå heile landet. Tilskotet skal også bidra til å dekke utgifter til skuleskyss for elevar ved skulen i Målselv.

Tilskot til samiske profil- og ressursskular

Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette eit tilskot til Nordland fylkeskommune (Nord-Salten vidaregåande skule, tidlegare Knut Hamsun vidaregåande skule) og Hamarøy kommune (Drag skule) på til saman 1 mill. kroner. Midlane skal gå til vidareutvikling av lulesamiske profilskular og ressursskular, og skal bidra til å:

• sikre at elevar får eit godt lulesamisk opplæringstilbod i heile grunnopplæringa

• utvikle god opplæring i lulesamisk språk og kultur

• støtte opp om arbeidet med å løfte lulesamisk språk, kultur og identitet på alle skular og særleg i Nordland fylkeskommune

Resultat i 2024

Tilskot til vaksenopplæring i Sandefjord kommune

Tilskotet kommunen fekk i 2024 gjekk til kjøp av vaksenopplæringstenester frå Stiftelsen Signo for dei 32 elevane som fekk opplæring.

Tilskot til Fjellheimen leirskule

Skulen kan ta inn opptil 1 000 deltakarar kvart år. I 2024 fekk 672 deltakarar eit opphald ved skulen, ned frå 813 personar året før.

Tilskot til dei kommunale sameskulane i Snåsa og Målselv

Sameskulen i Snåsa hadde ti elevar hausten 2024, det same talet som året før. Talet på elevar har falle dei siste åra. I tillegg fekk 31 elevar fjernundervisning, ein nedgang frå 52 i 2023.

Sameskulen i Målselv hadde 24 elevar hausten 2024, mot 22 elevar året før. I tillegg fekk 59 elevar fjernundervisning, ein nedgang frå 65 i 2023. For 2024 er det utbetalt 1,9 mill. kroner til Målselv kommune for utgifter til skuleskyss for elevar ved sameskulen.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 49 mill. kroner på posten. I løyvinga inngår ein auke på 1 mill. kroner som følge av det nye tilskotet til Nordland fylkeskommune og Hamarøy kommune. Tabell 4.14 viser fordelinga av løyvinga.

Post 78 Tilskot

Mål for 2026

Målet med løyvinga er å støtte private tilbod som ikkje har lovheimla rett til tilskot, men som departementet likevel ønsker å støtte fordi verksemda ved skulane dekker viktige behov.

Tilskot til Den franske skolen i Oslo

Tilskotet bygger på ein tosidig avtale mellom Noreg og Frankrike. Avtalen inneber at Noreg gir eit årleg tilskot til Den franske skolen i Oslo, mot at Frankrike legg til rette for opplæring av lærlingar frå Noreg i Frankrike. Tilskotet skal styrke samarbeidet med Frankrike og stillinga til det franske språket i Noreg.

Tilskot til internatdrifta ved Krokeide videregående skole og Feiring videregående skole

Krokeide videregående skole AS og Feiring videregående skole AS er godkjende etter privatskulelova § 2-1 bokstav f for å tilby særskilt tilrettelagd opplæring for elevar med dokumenterte behov. Skulane gir eit landsdekkande tilbod. Tilskotet skal bidra til drifta av internata og det sosialmedisinske hjelpeapparatet ved skulane, slik at skulane kan tilby yrkesretta vidaregåande opplæring for personar med fysiske eller psykiske utfordringar.

Tilskot til Røde Kors Nordisk United World College

United World Colleges (UWC) er ein internasjonal organisasjon som arbeider for å fremje fred og forståing gjennom utdanning. Det er i alt 18 UWC-skular i 18 land. Tilskotet går til Røde Kors Nordisk United World College i Fjaler i Vestland (RKNUWC). Skulen fører elevane fram til ein International Baccalaureate-eksamen (IB-eksamen).

Tilskot til Signo grunn- og videregående skole og Briskeby videregående skole

Målgruppene til Signo grunn- og videregående skole er døvblinde og elevar med høyrselshemming og ulike funksjonsnedsetjingar. Målgruppa til Briskeby videregående skole er elevar med nedsett høyrsel. Tilskotet skal bidra til at skulane kan halde fram med drifta på om lag same nivå som før dei blei godkjende etter privatskulelova § 2-1 bokstav f for å tilby særskilt tilrettelagd opplæring for elevar med dokumenterte behov. Tilskotet skal òg bidra til å dekke heimreisekostnader for elevane ved skulane og drift av internatet ved Signo grunn- og videregående skole.

Tilskot til opplæring i rusinstitusjonar

Tilskotet skal finansiere opplæringstilbodet som rusinstitusjonane Tyrilistiftelsen og Stiftelsen Fossumkollektivet har i Østfold og Innlandet. Tilskotet skal dekke kostnader til opplæring som ligg utanfor ramma av opplæringslova, og som derfor ikkje ligg under ansvaret til fylkeskommunane.

Tilskot til Lycée International de Saint-Germain-en-Laye

Tilskotet medverkar til at det blir gitt grunnskuleopplæring og vidaregåande opplæring til norske elevar ved den norske seksjonen ved Lycée International de Saint-Germain-en-Laye.

Resultat i 2024

Tilskot til Den franske skolen i Oslo

I skuleåret 2024–25 hadde Den franske skolen i Oslo 257 elevar på barnetrinnet, 185 elevar på ungdomstrinnet og 110 elevar i vidaregåande opplæring. Samla hadde skulen 552 elevar, mot 575 elevar i skuleåret 2023–24.

Tilskot til internatdrifta ved Krokeide videregående skole og Feiring videregående skole

I 2024 hadde Krokeide videregående skole 94 elevar på internatet om våren og 111 elevar om hausten, som er ein nedgang frå 2023. I 2024 hadde Feiring videregående skole 93 elevar på internatet om våren og 111 elevar om hausten, som er ein auke frå hausten 2023. Utnyttinga av kapasiteten på internata ved skulane er god.

Tilskot til Røde Kors Nordisk United World College

I skuleåret 2024–25 hadde skulen 204 elevar frå 89 land. 58 av elevane kom frå nordiske land. Elevtalet og fordelinga mellom regionane elevane kjem frå, har vore relativt stabile dei siste åra.

Tilskot til Signo grunn- og videregående skole og Briskeby videregående skole

Signo grunn- og videregående skole fekk våren 2024 tilskot for tolv elevar på grunnskulenivå og 18 heiltidselevar og ein deltidselev på vidaregåande nivå. Om hausten var det elleve elevar på grunnskulenivå og 18 heiltidselevar og ingen deltidselevar på vidaregåande nivå. Tilskotet til Briskeby videregående skole blei utbetalt for 40 heiltidselevar og 9 deltidselevar om våren 2024 og 39 heiltidselevar og 13 deltidselevar om hausten. Elevtalet ved dei to skulane har vore relativt stabilt dei siste åra.

Tilskot til opplæring i rusinstitusjonar

Fossumkollektivet hadde i 2024 til saman 87 elevar ved skuleavdelingane i Østfold og 23 elevar ved dei to avdelingane i Innlandet. Ved dei to verksemdene Tyrilistiftelsen har i Innlandet, har 69 bebuarar hatt eit opplæringstilbod i regi av Frankmotunet, og 101 bebuarar har delteke på ulike skuletilbod i Lillehammer.

Tilskot til Lycée International de Saint-Germain-en-Laye

Hausten 2024 var det 35 elevar i grunnskulen og 13 elevar i vidaregåande skule som fekk opplæring i den norske seksjonen ved skulen.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 225,8 mill. kroner på posten. Tabell 4.15 viser fordelinga av løyvinga.

I revidert budsjett for 2023 omtala departementet dei økonomiske utfordringane som Den franske skolen i Oslo ville få som følge av auka husleige frå skuleåret 2025–26, jf. Prop. 118 S (2022–2023). Departementet varsla at tilskotet til skulen ville bli auka med 10 mill. kroner årleg frå skuleåret 2025–26. Tiltaket fekk halvårseffekt i 2025. Departementet foreslår å auke løyvinga med ytterlegare 5,6 mill. kroner i 2026 som følge av at tiltaket får heilårseffekt.

Departementet tek sikte på å fastsetje nye retningslinjer for tilskotet til Den franske skolen i Oslo hausten 2025.

Kap. 228 Tilskot til private skular o.a.

Løyvingane over kap. 228 går i hovudsak til tilskot til private skular som er godkjende etter privatskulelova. I tillegg blir det over kapittelet gitt tilskot til mellom anna kompletterande undervisning, jf. privatskulelova § 6-4, Den tysk-norske skolen i Oslo, toppidrett og elevutveksling i utlandet. Private skular godkjende etter privatskulelova har rett til statstilskot. Til grunn for tilskotet ligg gjennomsnittlege driftsutgifter per elev i den offentlege skulen.

Offentlege skular blir i hovudsak finansierte gjennom dei frie inntektene til kommunesektoren. Sidan elevar i private skular blir direkte finansierte gjennom tilskot frå staten, blir det gjort eit trekk i rammetilskotet til kommunane og fylkeskommunane tilsvarande 80 pst. av gjennomsnittskostnaden for kvar nye elev i privat skule (trekkordninga). Ordninga tek utgangspunkt i at 20 pst. av kostnaden for ein privatskuleelev ligg igjen i kommunen. Det er ei eiga ordning som deretter korrigerer rammetilskota til den enkelte kommunen og fylkeskommunen for elevar dei har i private skular, etter årleg fastsette satsar (korreksjonsordninga).

Endringa i elevtal frå skuleåret 2023–24 til 2024–25 gir eit trekk på 97,9 mill. kroner i rammetilskotet til kommunane og 91,1 mill. kroner i rammetilskotet til fylkeskommunane gjennom trekkordninga i 2026. Tabell 4.16 viser meirutgiftene staten har for elevar i private grunnskular i Noreg. Private grunnskular i utlandet er ikkje med i oppstillinga. Det er ikkje laga ei tilsvarande oppstilling for vidaregåande opplæring.

Tabell 4.16 viser at staten har ei meirutgift på 2,1 mrd. kroner for elevar i private grunnskular i Noreg i 2026, samanlikna med om elevane hadde gått i offentleg skule. Denne meirutgifta kan i hovudsak forklarast med tre forhold:

• Private grunnskular blir kompenserte for smådriftsulemper gjennom statstilskotet, medan makrotrekket i rammetilskotet til kommunane skjer etter ein nasjonal gjennomsnittssats. Privatskulane har i hovudsak færre elevar enn offentlege skular, og gjennomsnittleg tilskot til privatskulane blir derfor høgare enn trekksatsen til kommunane. I tillegg blir kommunesektoren trekt 80 pst. av trekksatsen, medan privatskulane mottek 85 pst. av tilskotsgrunnlaget.

• I revidert budsjett for 2024 blei det innført eit særtilskot til private kombinerte skular, som får betydeleg redusert tilskot som følge av ny utrekningspraksis for desse skulane. Utrekningspraksisen blei endra hausten 2024, og blir fasa inn over fem år. Særtilskotet til kombinerte skular blir trappa gradvis opp i takt med at endringane blir fasa inn.

• Trekkordninga med eit makrotrekk i rammetilskotet vart innført i 2001. Ved innføringa av trekkordninga vart kommunesektoren trekt for dei årlege endringane i talet på elevar i private skular. Dermed vart det ikkje gjort trekk for vel 9 000 elevar som allereie gjekk i private grunnskular i 2001. Budsjetteffekten av dette er rekna til om lag 1,1 mrd. kroner.

Mål for 2026

Målet med tilskota på post 70–76 er at det kan bli oppretta og drive privatskular etter privatskulelova.

Resultat i 2024

Tabell 4.17 viser endringar i talet på elevar som gir rett på tilskot, og private skular som fekk tilskot over post 70–76 frå skuleåret 2022–23 til skuleåret 2024–25. Tabellen viser òg tal for skuleåret 2014–15. For grunnskulen gjeld tala frå elevteljinga 1. oktober. For vidaregåande skule viser tala gjennomsnittet av elevtalet frå elevteljingane 1. oktober og 1. april.

Hausten 2024 gjekk 4,7 pst. av grunnskuleelevane i private skular, mot 4,6 pst. året før. I Prop. 1 S (2024–2025) for Kunnskapsdepartementet står det at 6 pst. av grunnskuleelevane gjekk i private skular hausten 2023. Det stemmer ikkje. Det riktige er 4,6 pst.

Hausten 2024 gjekk 8,9 pst. av elevane i vidaregåande opplæring i private skular. Tala inkluderer alle elevar i private grunn- og vidaregåande skular i Noreg som er godkjende etter privatskulelova. Dei siste ti åra har det vore ein auke i delen elevar i private grunnskular og i private vidaregåande skular.

Post 70 Private grunnskular, overslagsløyving

Private grunnskular som er godkjende etter privatskulelova, får tilskot tilsvarande 85 pst. av tilskotssatsen.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 4,3 mrd. kroner på posten. I løyvinga inngår ein auke på 75,2 mill. kroner som følge av oppdaterte elevtal og ein auke på 72,5 mill. kroner som følge av nye satsar i høve til saldert budsjett for 2025. I løyvinga inngår ein reduksjon på 62,8 mill. kroner som følge av tredje år med innfasing av ny tilskotsmodell.

Ny tilskotsmodell for private grunnskular tok til å gjelde frå hausten 2024, jf. Prop. 65 L (2023–2024). Departementet viser til omtale av den nye tilskotsmodellen for private grunnskular i Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet og Prop. 104 S (2023–2024). Alle endringane i tilskotet blir fasa inn over fem år etter at dei tok til å gjelde frå hausten 2024, slik at endringane er fullt innfasa i løpet av hausten 2028. Overgangsordninga tek utgangspunkt i det tilskotet skulen fekk med ny tilskotsmodell og utrekningspraksis hausten 2024, og det tilskotet skulen ville fått om førre modell og utrekningspraksis hadde vore vidareførte.

Post 71 Private vidaregåande skular, overslagsløyving

Private vidaregåande skular som er godkjende etter privatskulelova, får tilskot tilsvarande 85 pst. av tilskotssatsen. Satsane for tilskot til private vidaregåande skular bygger på dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege skulen to år tidlegare. Det blir rekna ut ein sats for kvart utdanningsprogram. Posten omfattar òg eit særtilskot til Kongshaug Musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Oasen videregående skole.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 2,4 mrd. kroner på posten. I løyvinga inngår ein auke på 57,6 mill. kroner som følge av oppdaterte elevtal og ein auke på 9,5 mill. kroner som følge av nye satsar i høve til saldert budsjett for 2025. Departementet foreslår å løyve 14,2 mill. kroner i særtilskot til Kongshaug Musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Oasen videregående skole. Særtilskotet fordeler seg slik: Kongshaug Musikkgymnas med 5,2 mill. kroner, Oslo by steinerskole med 5,8 mill. kroner og Oasen videregående skole med 3,2 mill. kroner.

Post 72 Diverse skular som gir yrkesretta opplæring, overslagsløyving

I dag er 28 skular godkjende etter kap. 6A i privatskulelova. Desse er bibelskular, kunstskular og Norsk Yrkesdykkerskole. Satsane for tilskot til skular som er godkjende etter kap. 6A i privatskulelova, med unntak av Norsk Yrkesdykkerskole, er baserte på tre av satsane for private vidaregåande skular. Dei tre satsane er dei same som for utdanningsprogram for studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama. Skular som er godkjende etter kap. 6A i privatskulelova, får 65 pst. av tilskotssatsane.

Kunnskapsdepartementet har sett i gang ein prosess med å greie ut moglege alternative lovplasseringar og rammeføresetnader for skular godkjende etter kap. 6A. Denne utgreiinga blir gjennomført i dialog med skulane og organisasjonane deira. På bakgrunn av blant anna eigenrapportering frå skulane greier Kunnskapsdepartementet no ut vidare oppfølging, blant anna spørsmål knytt til kvalifiserings-/søknadsprosessar og finansiering ved eventuell overgang til anna lovverk.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 177,9 mill. kroner på posten. I løyvinga inngår ein auke på 5,4 mill. kroner som følge av oppdaterte elevtal og ein auke på 1,3 mill. kroner som følge av nye satsar i høve til saldert budsjett for 2025.

Post 73 Private grunnskular i utlandet, overslagsløyving

Skulane får tilskot etter same grunnlag som private grunnskular i Noreg, men satsen blir høgare fordi desse skulane ikkje er omfatta av ordninga med kompensasjon for meirverdiavgift. Posten omfattar òg avrekning mellom Noreg og Sverige for svenske elevar i norske skular i utlandet og norske elevar ved svenske private grunnskular i utlandet. I tillegg omfattar posten utgifter til spesialundervisning.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 173,6 mill. kroner på posten. I løyvinga inngår ein auke på 7 mill. kroner som følge av oppdaterte elevtal og ein auke på 3,2 mill. kroner som følge av nye satsar i høve til saldert budsjett for 2025. I løyvinga inngår ein reduksjon på 2,6 mill. kroner som følge av endringar i tilskotet for private grunnskular som tok til å gjelde hausten 2024, jf. omtale under post 70. Endringane vil bli fasa inn gradvis over fem år, slik at ny tilskotsmodell og utrekningspraksis er fullt innfasa i løpet av hausten 2028. For å kompensere for endringane er det etablert eit særtilskot for private kombinerte skular, jf. post 85. Dei private grunnskulane i utlandet er omfatta av denne ordninga.

Post 74 Private vidaregåande skular i utlandet, overslagsløyving

Skulane får tilskot etter same grunnlag som private vidaregåande skular i Noreg, men satsen blir høgare fordi desse skulane ikkje er omfatta av ordninga med kompensasjon for meirverdiavgift. Posten omfattar òg utgifter til spesialundervisning.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 27,4 mill. kroner på posten. I løyvinga inngår ein reduksjon på 1,7 mill. kroner som følge av oppdaterte elevtal og ein auke på 0,2 mill. kroner som følge av nye satsar i høve til saldert budsjett for 2025.

Post 75 Private skular med særskilt tilrettelagd opplæring for elevar med dokumenterte behov, overslagsløyving

Private grunn- og vidaregåande skular med særskilt tilrettelagd opplæring for elevar med dokumenterte behov får tilskot tilsvarande 100 pst. av ein normalsats per elev. Nokre av skulane får i tillegg statstilskot til husleigeutgifter på same nivå som i 2003, jf. Innst. O. nr. 80 (2002–2003).

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 633,6 mill. kroner på posten. I løyvinga inngår ein auke på 35,4 mill. kroner som følge av oppdaterte elevtal og ein auke på 21,6 mill. kroner som følge av nye satsar i høve til saldert budsjett for 2025.

Post 76 Andre private skular, overslagsløyving

Posten omfattar Unge Sjømenns Kristelige Forening (MS Gann) og Maritim videregående skole Sørlandet (MS Lofoten). Skulane får tilskot per elev etter satsen for utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon eller elektro. Skulane får 85 pst. av tilskotssatsen. I tillegg får skulane eit fast tilskot for ekstrakostnader ved skuledrift på skip.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 77,8 mill. kroner på posten. I løyvinga inngår ein auke på 0,2 mill. kroner som følge av oppdaterte elevtal og ein auke på 1,3 mill. kroner som følge av nye satsar i høve til saldert budsjett for 2025.

Post 77 Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsløyving

Avtalen mellom Noreg og Tyskland om Den tysk-norske skolen i Oslo blei ført vidare og godkjend av Stortinget i april 2018, jf. Innst. 337 S (2017–2018) og Prop. 78 S (2017–2018). Tilskotet blir rekna ut på same måte som tilskotet til private skular som er godkjende etter privatskulelova, men med 54,4 pst. av tilskotssatsen. I tillegg blir det gitt eit særskilt tilskot som kompensasjon for at skulen ikkje lenger får tilskot til kompletterande undervisning, og for å dekke høgare husleigekostnader til nye, større lokale for skulen.

Mål for 2026

Tilskotet skal styrke samarbeidet med Tyskland og stillinga til det tyske språket i Noreg.

Resultat i 2024

Hausten 2024 var det til saman 327 elevar ved Den tysk-norske skolen i Oslo, og av dei gjekk 266 elevar i grunnskulen og 61 elevar i vidaregåande skule. Det er noko høgare elevtal enn hausten 2023.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 45,4 mill. kroner på posten. I løyvinga inngår ein auke på 0,8 mill. kroner som følge av oppdaterte elevtal og ein auke på 0,4 mill. kroner som følge av nye satsar i høve til saldert budsjett for 2025. Forslaget vidarefører òg den auka løyvinga på 8 mill. kroner som kom i revidert budsjett for 2025.

Departementet tek sikte på å fastsetje nye retningslinjer for tilskotet til Den tysk-norske skolen i Oslo hausten 2025.

Post 78 Kompletterande undervisning

Tilskotsordninga medverkar til å finansiere kompletterande undervisning i norsk, samfunnsfag og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) for norske elevar ved utanlandske eller internasjonale grunnskular i utlandet. Tilskotsmottakarar i ordninga er to sertifiserte nettskular – Globalskolen og Norskskolen.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er at norske elevar ved internasjonale eller utanlandske grunnskular i utlandet får høve til å få nettundervisning i norsk, samfunnsfag og KRLE.

Resultat i 2024

I 2024 gav nettskulane kompletterande undervisning til i alt 1 427 elevar om våren og 1 395 elevar om hausten.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 28,5 mill. kroner på posten.

Post 79 Toppidrett

Ordninga gjeld skular som i tillegg til godkjenninga etter privatskulelova er godkjende som toppidrettsgymnas av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Løyvinga omfattar òg eit forvaltningstilskot til Olympiatoppen.

Skular med tilbod om toppidrett som er godkjende av Olympiatoppen, blir ikkje automatisk omfatta av ordninga med særskilt toppidrettstilskot.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er at private skular kan legge til rette for at toppidrettsutøvarar kan kombinere trening med vidaregåande opplæring. Målet er vidare at Olympiatoppen kan behandle søknader om kvalitetssikring av toppidrettsdelen av tilbodet ved skular som er godkjende etter privatskulelova § 2-1 andre ledd bokstav d.

Resultat i 2024

Hausten 2024 var det totalt 2 926 toppidrettselevar ved dei 13 skulane som fekk tilskot til toppidrett. Det er ein auke frå 2023.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 89,1 mill. kroner på posten. I løyvinga inngår 410 000 kroner til eit forvaltningstilskot til Olympiatoppen.

Post 80 Distriktstilskot til private grunnskular

I statsbudsjettet for 2024 blei det innført eit søknadsbasert tilskot for private grunnskular i Noreg som kan dokumentere meir enn 10 km reiseveg til næraste offentlege skule. Tilskotet var ikkje lovfesta, og det kunne bli gitt til kombinerte skular som hausten 2024 fekk redusert tilskot som følge av endra utrekningspraksis. Skulen måtte vere godkjend og i drift då ny tilskotsmodell tok til å gjelde. Målet med ordninga var å medverke til at privatskular som ligg langt unna næraste offentlege tilbod, og som fekk redusert tilskot som følge av endra utrekningspraksis for private kombinerte barne- og ungdomsskular, kunne halde fram drifta.

Resultat i 2024

Hausten 2024 var det 13 private grunnskular som søkte om distriktstilskot. Fem av desse fekk utbetalt 3 mill. kroner hausten 2024.

Tilskotsordninga vart ikkje vidareført i statsbudsjettet for 2025.

Post 81 Elevutveksling til utlandet

Tilskotsordninga gjeld utveksling til utlandet for elevar ved tre private vidaregåande skular med rett til statstilskot. Desse er Danielsen videregående skole i Bergen, Heltberg Private Gymnas i Oslo og Drottningborg videregående skole i Grimstad.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er at privatskulane kan legge til rette for elevutveksling til utlandet.

Resultat i 2024

Åtte elevar utløyste tilskot for skuleåret 2023–24, ein nedgang på 25 elevar frå skuleåret 2022–23. To skular fekk tilskot. Samla vart det utbetalt 428 320 kroner i 2024.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 2,5 mill. kroner på posten.

Post 82 Kapitaltilskot til privatskular, kapital- og husleigetilskot

Mål for 2026

Målet med tilskotet er å bidra til at private skular i Noreg skal kunne finansiere husleige og vedlikehald og rehabilitering av bygg.

Resultat i 2024

I 2024 fekk private skular 77,3 mill. kroner i kapitaltilskot. Tilskotet er ei rammestyrt ordning og blei fordelt på grunnlag av elevtal mellom dei private grunn- og vidaregåande skulane i Noreg som får driftstilskot over kap. 228, post 70 og 71.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 83,3 mill. kroner på posten.

Post 83 Tilskot til Møbelsnekkerskolen, Plus-skolen og Hjerleid Handverksskole

Møbelsnekkerskolen, Plus-skolen og Hjerleid Handverksskole har godkjenning etter privatskulelova § 2-1 andre ledd bokstav h, vidaregåande opplæring i yrkesfaglege studieprogram. Dette godkjenningsgrunnlaget blei oppheva ved lovendring som tok til å gjelde 15. juni 2022. Plus-skolen og Hjerleid Handverksskole har òg godkjenning etter privatskulelova § 2-1 andre ledd bokstav g, tradisjonshandverksfag.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er at skulane kan halde oppe tilboda innanfor tradisjonshandverksfag.

Resultat i 2024

I 2024 vart det utbetalt 5 mill. kroner i tilskot til dei tre skulane, fordelt etter godkjent elevtal.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 5,4 mill. kroner på posten. Tilskotet blir fordelt slik:

• Hjerleid Handverksskole AS: 2,3 mill. kroner

• Plus-skolen AS: 2,4 mill. kroner

• Møbelsnekkerskolen AS: 0,7 mill. kroner

Post 84 Redusert foreldrebetaling i skulefritidsordninga ved private skular

Ordninga omfattar to tilbod. Det eine tilbodet inneber at elevar på 1.–4. trinn frå familiar med låg inntekt ikkje skal betale meir for ein SFO-plass enn 6 pst. av samla personinntekt i hushaldet etter skattelova kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt. Det andre tilbodet gjeld 12 timar gratis SFO per veke for elevar på 1.–3. trinn.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er at skulefritidsordninga (SFO) ved private skular kan tilby redusert foreldrebetaling i SFO på same måte som i SFO ved offentlege skular.

Resultat i 2024

I 2024 blei det løyvd 93,3 mill. kroner for at dei private grunnskulane skulle kunne tilby 12 timar gratis SFO for elevar på 1.–3. trinn og redusert foreldrebetaling på SFO for elevar på 1.–4. trinn frå familiar med låg inntekt. Hausten 2024 kom det inn 183 søknader for SFO-året 2024–25. Det vart innvilga 12 timar gratis SFO til 5 463 elevar på 1.–3. trinn og redusert betaling for 32 elevar på 1.–4. trinn med bakgrunn i den samla inntekta i hushaldet. 83,7 mill. kroner av løyvinga blei nytta.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 148,4 mill. kroner på posten. Dette skal gå til lågare foreldrebetaling for elevar på 1.–4. trinn frå familiar med låg inntekt og til å gi 12 timar gratis SFO for elevar på 1., 2. og 3. trinn ved private skular.

Post 85 Særtilskot til private kombinerte grunnskular

Ein del private kombinerte skular får monaleg reduksjon i tilskotet som følge av den nye utrekningspraksisen for private grunnskular som tok til å gjelde frå hausten 2024. Særtilskotet skal motverke effektane av dette. Tilskotet blir utbetalt per elev i dei kombinerte skulane i intervallet 46–90 elevar. Tilskotet skal etter planen trappast opp gradvis til 300 mill. kroner (2024-kroner) i takt med innfasinga av ny tilskotsmodell og utrekningspraksis for kombinerte skular.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er å kompensere kombinerte skular som får redusert tilskot som følge av ny utrekningspraksis for desse skulane.

Resultat i 2024

Ordninga blei innført hausten 2024. Dei kombinerte grunnskulane i Noreg og utlandet er omfatta av denne ordninga. Hausten 2024 var det 145 kombinerte skular som fekk utbetalt tilskot for 20 219 elevar.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 161,3 mill. kroner på posten.

Kap. 229 22. juli-senteret

22. juli-senteret formidlar kunnskap om terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Senteret skal gjennom utstillingar, undervisning og andre pedagogiske opplegg forvalte minnet om terrorangrepet og setje det inn i både ein historisk og ein dagsaktuell kontekst.

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast, kan nyttast under post 01

Mål for 2026

Følgande mål gjeld for løyvingane til 22. juli-senteret på kap. 229, post 01 og 45:

• Elevar, lærarar og lærarstudentar lærer om og reflekterer over terrorangrepet 22. juli 2011 og tilgrensande tematikk

• Læringsressursane til 22. juli-senteret er tilgjengelege for befolkninga i heile landet

• 22. juli-senteret dokumenterer, bevarer og formidlar relevante perspektiv og gjenstandar knytte til terrorangrepet 22. juli 2011

• 22. juli-senteret skal arbeide for at eit permanent senter blir utforma slik at det blir eit godt nasjonalt minne- og læringssenter for besøkande

Resultat i 2024

Elevar og lærarar er den viktigaste målgruppa til 22. juli-senteret. I 2024 hadde senteret undervisning for 14 085 elevar, lærarar og andre grupper. Prosentdelen av elevar er auka med 13 pst. samanlikna med 2023. Senteret har i tillegg arbeidd med nytt permanent 22. juli-senter.

I 2024 opna to mellombelse utstillingar: Dine ord har betydning og Gjenklang. Senteret har i 2024 vidareutvikla filmprosjektet Historier om de vi mistet, der fokus er å dokumentere livet til offera for terrorangrepet og korleis det er å leve med konsekvensane av 22. juli for dei etterlatne.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 57,3 mill. kroner på post 01.

I statsbudsjettet for 2022 blei det gitt ei startløyving for å reetablere 22. juli-senteret permanent i tilknyting til tidlegare lokale ved Høgblokka i regjeringskvartalet. Senteret skal vere eit minne- og læringssenter. Bygget er planlagt ferdig 4. kvartal 2025, og etter planen skal senteret vere tilgjengeleg for publikum sommaren 2026. Byggeprosjektet har ei samla kostnadsramme på 570,5 mill. kroner (prisnivå per 01. juli 2026). Midlane til byggeprosjektet blir løyvde over budsjettet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, kap. 2445, post 33. Det har i tillegg over kap. 229, post 45 vore løyvd totalt 92,2 mill. kroner frå 2022 til 2025 til inventar og brukarutstyr og til å etablere utstilling.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til senteret med 6,5 mill. kroner til nødvendige sikringstiltak som følge av senterets plassering i regjeringskvartalet, forvaltning av tilskot til minne- og læringsbesøk på Utøya, og til auka undervisningskapasitet i permanent senter. Regjeringa foreslår i tillegg å auke løyvinga med 15,7 mill. kroner til husleige i 2026 i samband med at senteret overtek dei ombygde lokala 4. kvartal 2025.

Post 70 Tilskot til minne- og læringsbesøk på Utøya

I behandlinga av Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft viste Stortinget i Innst. 490 S gjennom ein fleirtalsmerknad til at finansieringa over statsbudsjettet av minne- og læringsbesøk til Utøya er uavklart og fleirtalet meiner regjeringa må inngå ein dialog med aktørane for å sikre lik finansiering av minne- og læringsbesøk med offentlege midlar på begge åstadane etter 22. juli 2011.

Regjeringa foreslår å følge opp merknaden frå Stortinget ved å opprette ei tilskotsordning på 7 mill. kroner i 2026 til minne- og læringsbesøk på Utøya over ein nyoppretta post 70, under kap. 229. Midlane skal gå til læringsarbeid gjennom Demokrativerkstedet på Utøya, og regjeringa foreslår derfor at det blir oppretta ei tilskotsordning som blir forvalta av 22. juli-senteret som har eit overordna nasjonalt ansvar for å formidle kunnskap om 22. juli. 22. juli-senteret vil få i oppdrag å følge opp tilskotet, og vil sikre at midlane blir forvalta i tråd med formålet og regelverket.

Mål for 2026

Tilskotet skal bidra til at skuleelevar og lærarar lærer om demokratiske verdiar og får auka demokratisk kompetanse med utgangspunkt i terroråtaket på Utøya 22. juli 2011.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 7 mill. kroner på posten.

Kap. 230 Statleg spesialpedagogisk teneste

Statped er ei statleg teneste som gir spesialpedagogisk støtte til kommunar og fylkeskommunar. Målet er å bidra til at barn, unge og vaksne med varige og store behov for tilrettelegging får eit godt og tilpassa tilbod i barnehage og opplæring, i eit inkluderande fellesskap. Statped har eit særskilt ansvar knytt til samiskspråklege med spesialpedagogiske behov, og arbeidet bygger på god innsikt i samisk språk og kulturutvikling.

Statped driv Diamanten skole i Oslo, som er ein grunnskule og vidaregåande skule for elevar med døvblindheit, jf. omtale under kap. 223. I tillegg fungerer Statped som alternativ opplæringsarena for elevar i og på teiknspråk.

I perioden 2020–2024 har Statped vore i ein omstillingsprosess som har gjort at verksemda no er landsdekkande. Statped har evna å omstille verksemda med ei lågare løyving og ny organisering og samstundes bevart og utvikla teneste og arbeidsmåtar.

Post 01 Driftsutgifter, post 21 Særskilde driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald

Løyvingane omfattar drift av Statped, inkludert ventelønn og lønn etter rettsvilkårsavtalen for overtalige. Over post 01 blir det òg løyvd midlar til internasjonalt samarbeid gjennom medlemskap og nasjonal koordinatorrolle for The European Agency for Special Needs and Inclusive Education. Dette er ein uavhengig organisasjon som fungerer som ei plattform for samarbeid for utdanningsdepartementa i medlemslanda. Løyvinga omfattar 50 000 kroner til dekning av utgifter til nasjonal koordinator i Utdanningsdirektoratet.

Mål for 2026

Følgande mål gjeld for Statpeds løyvingar på kap. 230, post 01, 21 og 45:

• Kommunar og fylkeskommunar får tenester og støtte til kompetanseutvikling som fremjar læring, utvikling og deltaking i eit inkluderande fellesskap for barn og elevar med varige og komplekse spesialpedagogiske behov

• Barn og elevar med rett til opplæring i og på teiknspråk er inkluderte både i eit norsk/samisk og eit norsk teiknspråkleg fellesskap

• Kommunar og fylkeskommunar har tilrettelagde læremiddel og pedagogisk materiell som fremjar læring, utvikling og deltaking for teiknspråklege, blinde og sterkt svaksynte barn og elevar i eit inkluderande fellesskap

Resultat i 2024

Statped gav støtte i enkeltsaker til 334 av 357 kommunar (93,6 pst). Statped fekk 287 søknader om kompetanse- og utviklingstenester frå kommunar og UH-sektoren, noko som var stabilt samanlikna med 2023 (277), medan søknader frå spesialisthelsetenesta auka frå 13 til 30.

Talet på kurs og konferansar auka frå 217 i 2023 til 228 i 2024. Talet på deltakarar var lågare i 2024 (8 055) samanlikna med 2023 (13 560). Tala inkluderer digitale deltakarar. Delvis reduksjon i digital deltaking er ei naturleg utvikling etter pandemien.

Statped har vore ein aktiv partnar i kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderande praksis, og samarbeider tett med kommunar, fylkeskommunar, universitet og høgskular. Statped har delteke i nettverksmøte, samlingar og konferansar i tilknyting til kompetanseløftet. Statped var representert i samarbeidsforum i alle fylke. Blant dei mest etterspurde temaa for bistand frå Statped i Kompetanseløftet i 2024 var bekymringsfullt skulefråvær innanfor fagområdet samansette lærevanskar (SLV).

Ved å vere tett på kvardagen til pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) og i klasserommet får Statped god innsikt i kva for kompetanse og kapasitet det er behov for. Spør oss-tenesta sikrar dagleg kontakt med barnehagar og skular og fremjar tidleg innsats. Tenesta gir råd anonymt og mottok over 2 700 førespurnader i 2024.

Statpeds brukarundersøking frå 2024 viser at brukarar og samarbeidspartnarar er tilfredse med tenestene Statped tilbyr.

Undersøkinga frå 2024 viser at tenestene frå Statped bidrog til at barn og elevar vart inkluderte i eit fellesskap for leik og læring. 96 pst. av PPT-kontora var nøgde med samarbeidet med Statped. Dette er same nivå som i 2022.

Dei formelle arenaene for brukarmedverknad i 2024 var det nasjonale brukarrådet, fire faglege brukarråd, ungdomsrådet og brukarkonferansen. Brukarråda hadde rådgivande funksjon for leiinga og gav innspel til fag- og tenesteutvikling. Evalueringa av arbeidet i brukarråd hausten 2024 viste høg tilfredsheit med samarbeidet og dialogen med Statped.

Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) tilbyr tenester til samiskspråklege brukarar. SEAD fekk eit eige mandat frå februar 2024. Tenestetilbodet er basert på god forståing for språk og kultur på nord-, sør- og lulesamisk og skal sikre eit likeverdig og tilpassa opplæringstilbod. SEAD utviklar òg samiskspråklege læringsressursar og deltok i 2024 i KS Samisk utviklingsnettverk. Det vart etablert samarbeid med statsforvaltaren i Troms, Finnmark og Trøndelag om barnehage og opplæring.

Teiknspråkopplæring i Statped blir definert som ein alternativ opplæringsarena og blir gitt som deltidsopplæring. Heimkommunen til elevane har ansvar for opplæringa og for at elevane har læringsutbyte. Statped og heimkommunane samarbeider om å lage ein plan for teiknspråkopplæringa til eleven, inkludert kor mange veker eleven skal delta i deltidsundervisninga.

I brukarundersøkinga fekk dei teiknspråklege tenestene gode vurderingar. Undersøkinga viste at 67 pst. av foreldra var samde i at deltidsopplæringa hadde ein positiv effekt på læringa til barnet deira. Foreldre får tilbod om kurs i teiknspråk, og 90 pst. rapporterte at kurset hjelpte dei i den daglege kommunikasjonen med eige barn. Kurstilbodet i norsk teiknspråk for søsken fekk òg svært positive tilbakemeldingar – over åtte av ti meinte at tilbodet var nyttig for familien.

Statped bidreg til at kommunar og fylkeskommunar har tilrettelagde læremiddel og pedagogisk materiell som fremjar læring, utvikling og deltaking for teiknspråklege, blinde og sterkt svaksynte barn og elevar i eit inkluderande fellesskap. Målet er at læremidla skal vere lett tilgjengelege for brukarane, og at brukarane har kompetanse til å ta dei i bruk.

Statped har arbeidd med å vidareutvikle nettportalar som synleggjer læremiddel og kompetansemål. I 2024 vart det arrangert læremiddelseminar for pedagogisk personale i barnehagar og skular. Seminara bidrog til å sikre god dialog om materiell og læremiddel utvikla for målgruppa, og fungerte som ein arena for erfaringsoverføring og nettverksbygging.

Statped bidrog òg til å utvikle relevante læremiddel gjennom tilskotsordninga som vert forvalta av Utdanningsdirektoratet.

Den ideelle organisasjonen HLF Briskeby, eigd av Hørselsforbundet (HLF) og Stiftelsen Signo, får tilskot til kompetansetenester som kompletterer tenester frå Statped. I 2024 blei det utbetalt 30,7 mill. kroner til Stiftelsen Signo og 6,9 mill. kroner til HLF Briskeby.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 629,9 mill. kroner på kap. 230, post 01. Løyvinga er auka med 4 mill. kroner for at Statped skal vidareføre og utvikle vidare elevkurs for punktskriftbrukarar og for elevar med høyrselshemming som ikkje bruker teiknspråk. Vidare er løyvinga auka med 4,5 mill. kroner til Statpeds produksjon av læremiddel, jf. oppmodingsvedtak nr. 481 (2024–2025).

Som følge av at Statped har hatt reduserte inntekter dei siste åra, foreslår departementet at inntektskravet på kap. 3230, post 02 blir redusert med 4,6 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon i løyvinga på kap. 230, post 01.

Departementet foreslår at løyvinga på post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3230, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Departementet foreslår å løyve høvesvis 29,3 og 11,8 mill. kroner på kap. 230, post 21 og post 45.

Post 70 Tilskot til kompetansetenester på høyrselsfeltet

Posten omfattar tilskot til den ideelle organisasjonen HLF Hørselspedagogene, eigd av Hørselsforbundet, og Stiftelsen Signo. Statped forvaltar tilskotsordninga for å få til god samanheng mellom Statpeds tenester og tenestene til dei to aktørane.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er å komplettere tenestene frå Statped ved at den ideelle organisasjonen HLF Hørselspedagogene og Stiftelsen Signo tilbyr kompetansetenester på høyrselsfeltet.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 40,4 mill. kroner på posten.

Kap. 3230 Statleg spesialpedagogisk teneste

Post 01 gjeld oppdragsverksemd som Statped utfører for kommunar, fylkeskommunar, høgskular, universitet og andre.

Post 02 gjeld sal av læremiddel, utleige av lokale og inntekter frå kurs. Som følge av at Statped har hatt reduserte inntekter dei siste åra, foreslår departementet at inntektskravet på post 02 blir redusert med 4,6 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon i løyvinga på kap. 230, post 01.

Programkategori 07.30 Barnehagar

Utgifter under programkategori 07.30 fordelte på kapittel

Innleiing

Regjeringa ønsker eit samfunn med mindre skilnader og betre moglegheiter for alle og vil derfor styrke moglegheitene for tidlegare innsats og sosial utjamning. Dette inneber å auke ressursane der behova er størst, mellom anna gjennom å satse meir på dei yngste barna og dei barna som har behov for særskild tilrettelegging. Alle barn skal få høve til å ta del i det fellesskapet barnehagen gir, og det er derfor viktig å halde foreldrebetalinga låg og sikre gode moderasjonsordningar. I denne regjeringsperioden har regjeringa redusert maksimalprisen til 1 200 kroner per månad, noko som er eit historisk lågt nivå. Prisen er endå lågare, 700 kroner per månad, i kommunar i sentralitetssone 5 og 6. Barnehage er blitt gratis for tredje barn i familien som går i barnehage samstundes med søsken, og også gratis for alle 1–5-åringar i kommunar i innsatssona i Nord-Troms og Finnmark.

Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og leik og fremje læring og danning. Barna skal møte trygge vaksne med god og rett kompetanse. Regjeringa vil ha fleire barnehagelærarar og barne- og ungdomsarbeidarar i barnehagen og legge til rette for at alle barnehagetilsette skal få styrkt kompetansen sin. Dei tilsette skal få tillit til å bruke tid og fagkunnskap saman med barna. Øyremerkte tilskot skal sikre god bemanning i barnehagar i levekårsutsette område, og tilskot til toppa bemanning skal styrke eller avlaste grunnbemanninga i barnehagane.

I juni 2025 vedtok fleirtalet av partia på Stortinget eit nytt lovverk for styring og finansiering av barnehagesektoren. For å følge opp lovendringane og avtalen som blei inngått mellom fleire av partia på Stortinget 14. november 2024, sende departementet før sommaren forslag til ny forskrift om tilskot til private barnehagar på høyring. Etter høyringa vil det bli vurdert kva for endringar som bør gjerast på bakgrunn av høyringsinnspela. Målet er å få på plass ein ny finansieringsmodell som gir alle barnehagar gode driftsvilkår til beste for barna, for eigarane og for dei tilsette.

Dei overordna måla for samfunnsoppgåva til Kunnskapsdepartementet er omtala i hovudinnleiinga i del I. I tillegg har departementet ei rekke konkrete sektormål der følgande gjeld barnehagesektoren:

• Sterkare felles opplærings- og utdanningsmiljø fremjar inkludering, motivasjon og meistring.

• Ein meir samordna og tidlegare innsats for alle barn og unge.

• Kunnskapssektoren har tilbod av høgare kvalitet.

• Medarbeidarane i kunnskapssektoren har meir relevant kompetanse.

Regjeringa la i 2023 fram Barnehagen for en ny tid. Nasjonal barnehagestrategi mot 2030. Gjennom strategien vil regjeringa legge til rette for at alle barn i Noreg skal få høve til å ta del i barnehagefellesskapet, og at kvaliteten i barnehagane skal bli betre og meir likeverdig over heile landet. Strategien skal mellom anna bidra til

• betre kvalitet i tilbodet til barna gjennom auka kompetanse hos dei tilsette, god leiing og tilstrekkeleg bemanning

• auka deltaking i barnehagen gjennom låg maksimalpris og gode moderasjonsordningar

• at fellesskapets ressursar går til barna gjennom betre regulering av barnehagesektoren

• eit meir likeverdig barnehagetilbod i heile landet gjennom å gi kommunane betre demokratisk styring og kontroll

Barnehagane er i hovudsak finansierte gjennom dei frie inntektene til kommunane, det vil seie rammetilskotet og skatteinntektene. I tillegg kjem foreldrebetalinga og øyremerkte tilskot. Barnehageeigaren har det overordna ansvaret for at barnehagen blir driven i samsvar med gjeldande lover og regelverk. Kommunen som barnehagemyndigheit skal gi rettleiing og sjå til at barnehagane blir drivne i samsvar med regelverket. Statsforvaltaren kan føre tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit og med enkeltbarnehagar i særskilde tilfelle. Utdanningsdirektoratet har ansvar for å føre økonomisk tilsyn med private barnehagar.

For statistikk og informasjon om ressursbruk, sjå del III, kap. 7 Nøkkeltal for barnehagesektoren. Sjå òg omtale av relevante vedtak i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak.

Hovudprioriteringar for 2026

Prisreduksjonen frå 1. august 2025 har ført til ein historisk låg maksimalpris i barnehagen, noko som bidreg til å gjere barnehage meir tilgjengeleg for alle. Regjeringa foreslår å vidareføre maksimalprisen nominelt på 1 200 kroner per månad nasjonalt, og 700 kroner per månad i kommunar i sentralitetssone 5 og 6, frå 1. januar 2026.

Regjeringa foreslår å vidareføre dei to nasjonale moderasjonsordningane for barnehage i 2026. Den eine er eit nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling som inneber at ingen skal betale meir enn 6 pst. av samla skattbar inntekt for ein barnehageplass, med maksimalprisen som øvre grense. Den andre er ordninga med 20 timar gratis kjernetid i barnehage per veke for barn i alderen 2–5 år i familiar med låg inntekt. Regjeringa foreslår å fastsetje inntektsgrensa for gratis kjernetid-ordninga til 692 465 kroner frå 1. august 2026.

Kunnskapsdepartementet har hausten 2025 sett ned ei hurtigarbeidande partssamansett arbeidsgruppe som skal greie ut kva som må til for å gjere barnehage gratis for alle barn i Noreg. Arbeidsgruppa skal etter planen levere sluttrapporten i 2026. Sjå også omtale av vedtak nr. 1228 (2024–2025) i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak.

Stortinget har bede regjeringa om å fremje lovforslag for å sikre desemberbarn rett til barnehageplass frå den månaden dei fyller eitt år, sjå nærare omtale av vedtak nr. 670 (2024–2025) i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak. Ei lovendring vil gi desemberbarna rett til barnehageplass like lenge som andre barn fødde i same årskull. Dette gir ei meir likeverdig behandling av barnefamiliar. Men ei slik lovendring vil også auke presset på bemanninga og dermed innhald og kvalitet i barnehagen. Regjeringa vil arbeide for betre bemanning, at barnehagane er attraktive arbeidsplassar, at barnehagelærarar blir i yrket og at kvaliteten blir styrka.

I oppfølginga av Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn (oppvekstmeldinga) foreslår regjeringa å flytte midlar frå fleire departement til ei ny tverrsektoriell tilskotsordning frå 2026. Gjennom denne ordninga skal kommunar få tilskot til førebyggande tiltak for barn og unge. Målet er å gi barn og unge gode oppvekstvilkår og førebygge at dei fell utanfor. Dette skal gjerast ved å støtte kommunane i det heilskaplege og førebyggande arbeidet retta mot barn og unge på tvers av ulike sektorar og tenesteområde. Kunnskapsdepartementet foreslår å bidra til den nye tilskotsordninga ved å overføre ein del av løyvinga på kap. 231, post 63 og heile løyvinga som til no har lege på kap. 231, post 66 til den nye ordninga, jf. omtalen av desse postane nedanfor. Det nye tilskotet utgjer 519,8 mill. kroner i 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026) for Barne- og familiedepartementet.

Regjeringa vil at alle som arbeider i barnehagen, skal ha god og relevant kompetanse. Hausten 2024 blei plassane i arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU) auka med 100 studieplassar. Regjeringa har styrkt tilbodet ytterlegare, slik at det kan opprettast 165 fleire studieplassar frå hausten 2025 – ein auke til totalt 365 ABLU-plassar. Regjeringa held fram med satsinga på ABLU, og frå hausten 2026 blir det lagt til rette for totalt 490 årlege ABLU-plassar.

Regjeringa la i mai 2025 fram strategien System for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole. Systemet skal gi lærarar og andre yrkesgrupper betre føresetnader for å møte krav og forventningar dei står overfor i jobben, slik at alle barn og elevar skal få eit best mogleg grunnlag for læring, utvikling og trivsel i barnehagen og grunnopplæringa. Systemet blir fasa inn i 2025 og 2026. Frå 2026 får også andre tilsette med fagbrev eller høgare utdanning i barnehage og skule høve til å delta på vidareutdanning med like vilkår som lærarar. Frå hausten 2025 er tilskotsordninga for rettleiing for nyutdanna lærarar styrkt med 75 mill. kroner, og ordninga omfattar frå denne hausten også lærarar i barnehagar og vidaregåande skular. Regjeringa foreslår å auke tilskotet med ytterlegare 75 mill. kroner i 2026 slik at løyvinga totalt blir på 225,8 mill. kroner. Sjå nærare omtale under programkategori 07.20 Grunnopplæringa og kap. 226, post 61.

Bemanningssituasjonen i barnehagane er under press, og det er behov for betre bemanning. 800 mill. kroner av veksten i frie inntekter til kommunane i 2025 vart grunngitt med behovet for auka bemanning i barnehagane. I revidert budsjett for 2025 blei det løyvd midlar til ei ordning med toppa bemanning i barnehagane gjennom eit øyremerkt tilskot på 200 mill. kroner. Regjeringa foreslår å vidareføre tilskotet i 2026, jf. omtale under kap. 231, post 60.

Det er eigarane som har ansvaret for at det er tilstrekkeleg bemanning, og Utdanningsdirektoratet har laga ein rettleiar som skal tydeleggjere forståinga og praktiseringa av bemanningsregelverket for å legge til rette for betre etterleving av regelverket. Tilskotet til auka pedagogtettleik og auka grunnbemanning i barnehagar i levekårsutsette område blir vidareført i 2026, jf. omtale under kap. 231, post 61. Departementet foreslår i tillegg 15 mill. kroner for å rekruttere unge personar utanfor arbeid til å jobbe i barnehagesektoren, og departementet vil ha dialog med partane om korleis tiltaket skal innrettast.

Tidleg språkstimulering gjennom å bli lest for og ha tilgang på bøker bidreg til god språkutvikling. Det er både viktig for barns trivsel og utvikling og har samanheng med utvikling av grunnleggande ferdigheiter i skulen. Den nasjonale lesesatsinga omfattar barnehagane, og departementet foreslår å løyve 10 mill. kroner i 2026 til innkjøp av bøker til barnehagane.

Regjeringa følger opp Meld. St. 17 (2024–2025) Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere og Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet følger opp fleire oppmodingsvedtak som gjeld samisk språkopplæring, jf. del I, kap. 3.

Det skal leggast fram ein handlingsplan for kvensk språk, der barnehage og grunnopplæring vil stå sentralt. Kunnskapsdepartementet følger opp fleire oppmodingsvedtak som gjeld tilbodet til barn med kvensk språk, jf. del I, kap. 3.

Ein barnehage med høg kvalitet der barna har det trygt og godt

Variasjonen i kvaliteten på barnehagetilbodet er for stor

Undersøkingar og forsking har gjennom fleire år vist at det er stor variasjon i kvaliteten på barnehagetilbodet, både mellom barnehagar og innanfor kvar barnehage. Dette er eit problem, både fordi ein del barn ikkje får det tilbodet dei har rett på, og fordi det er med på å auke dei sosiale skilnadene i samfunnet. Det er også eit problem at foreldre vil oppleve at dei får ulike tilbod sjølv om dei betaler det same.

Foreldre er stort sett nøgde med barnehagetilbodet, men ein liten prosentdel er ikkje nøgde. Utdanningsdirektoratet har ei årleg foreldreundersøking som for 2025 viser at 93 pst. av foreldra er svært eller ganske nøgde med barnehagetilbodet. 1,7 pst. av foreldra er ganske eller svært misnøgde med tilbodet totalt sett. 97 pst. seier at barnet deira trivst i barnehagen. Foreldre i private barnehagar og foreldre til dei yngste barna er meir nøgde enn andre totalt sett. Det er ein tydeleg auke i foreldre som ikkje er nøgde med bemanningstettleiken. Prosentdelen foreldre som ikkje er nøgde med bemanningstettleiken har auka frå 16,2 pst. i 2022 til 21 pst. i 2025. Bemanningstettleiken i ordinære barnehagar har halde seg stabil på 5,7 barn per årsverk i grunnbemanninga frå 2022 til 2024.

Barnehagane skal jobbe for at alle barn har det trygt og godt i barnehagen, og alle tilsette har plikt til å følge med på korleis barna i barnehagen har det, jf. kapittel VIII om psykososialt barnehagemiljø i barnehagelova. Dersom ein barnehagetilsett får mistanke eller kjennskap til at eit barn ikkje har eit trygt og godt barnehagemiljø skal det gjerast noko med det. Dette gjeld mellom anna dersom barnet opplever krenkingar som til dømes utestenging, vald, mobbing, diskriminering eller trakassering, jf. barnehagelova kapittel VIII.

Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger blei våren 2024 tildelt eit forskingsoppdrag om korleis barna trivst i barnehagen og opplever barnehagetilbodet. Oppdraget går over to år. Første delrapport er ei kunnskapsoversikt over eksisterande forsking og blei levert i mars 2025. Rapporten viser at barnehagemiljø der barn i stor grad trivst, er kjenneteikna blant anna av at barna får drive med variert og sjølvbestemt leik saman med kvarandre, med støtte frå personalet. Det er også viktig med eit personale som gir omsorg og emosjonell støtte, og gode relasjonar mellom personalet og føresette for at barna skal trivast i barnehagen. Sluttrapporten, som er planlagt levert i 2026, skal gi ny og betre kunnskap om barns trivsel i barnehagen, om den subjektive opplevinga deira av eigen barnehagekvardag, og om barnehagemiljøet. Evalueringa av korleis barnehagesektoren forstår, implementerer og etterlever barnehagelova kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø, viste at sjølv om dei nye reglane har bidrege til positive endringar i arbeidet med det psykososiale barnehagemiljøet, står det framleis att utfordringar når det gjeld forståinga av regelverket, at implementeringa av lovendringa framleis held på, og at det er variasjon i kor godt ulike barnehagar har implementert regelverket.

Samiske barn får ikkje alltid eit godt nok barnehagetilbod

Regjeringa viser til auka etterspurnad etter samiske barnehagetilbod i heile landet. Utviklinga i dei samiske barnehagetilboda har ikkje auka tilsvarande. Mangelen på samiskspråklege tilsette er den største utfordringa for å styrke og utvikle samiske språk og samisk identitet i barnehagen. Kommunane har ansvaret for å legge til rette barnehagetilbodet til samiske barn.

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å følge opp fire oppmodingsvedtak i samband med behandlinga av Sannings- og forsoningskommisjonen sin rapport Dokument 19 (2022–2023), jf. Innst. 30 S (2024–2025). Oppmodingsvedtaka handlar om å gjennomgå språkopplæringa i samisk og kvensk, og iverksetje tiltak for at fleire barn skal lære språka i heile opplæringsløpet.

Etter forslag frå og i samråd med Sametinget vil regjeringa opprette ei ekspertgruppe som skal vurdere korleis barnehagetilbodet til samiske barn kan bli betre. Departementet vil ha dialog med Sametinget om samansetjing av gruppa og utforming av mandatet. Sjå også omtale nedanfor under kap. 231, post 21 og under oppmodingsvedtak nr. 796 (2015–2016) i del I, kap. 3.

Kunnskapsgrunnlaget skal støtte opp om kvalitetsutviklinga

Utdanningsdirektoratet skal støtte opp om kvalitetsutviklinga i barnehagesektoren. Dette blir løyst både ved å gjere relevant kunnskapsgrunnlag tilgjengeleg gjennom ulike plattformer og ved å tilby støtte, verktøy og rettleiing. Direktoratet jobbar for å vidareutvikle kunnskapsgrunnlaget. Det gjeld både forsking, analysar og statistikk om barnehagane. Ein av føresetnadene for systematisk kvalitetsutvikling i barnehagane og i barnehagesektoren er at kunnskapsgrunnlaget blir teke i bruk aktivt som grunnlag for utviklingsprosessar. Direktoratet har derfor prioritert formidling og brukarinvolvering. Arbeidet med publikasjonen Vetuva og ekstra datainnhentingar er døme på dette.

Som ein del av oppfølginga av strategien Barnehagen for en ny tid. Nasjonal barnehagestrategi mot 2030 har departementet gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å setje i gang ein heilskapleg gjennomgang av system for kvalitet i barnehagen (KiB) i samarbeid med partane. Direktoratet skulle sjå på kva slags støtte barnehagane, barnehageeigarane og kommunen som barnehagemyndigheit treng i arbeidet med kvalitetsutvikling. Direktoratet har levert svar på dette til departementet og peikar blant anna på at barnehagane har behov for meir støtte, og at denne støtta må vere godt tilpassa. Regjeringa vurderer no anbefalingane i rapporten.

Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole 2023–2030 gir ei tydelegare retning for korleis eigarar og tilsette kan ta grep om utviklinga og få tilstrekkeleg støtte i dei vala som må gjerast. Eit viktig tiltak er oppretting av eit nytt forskingsprogram om digitalisering i barnehage og skule som skal gi betre og meir systematisk kunnskap om digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skule. Sjå omtale av digitaliseringsstrategien under programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Forskingsrådets portefølje omfattar heile utdanningsløpet frå barnehage til læring i samfunn og arbeidsliv. Departementet foreslår å vidareføre løyvingane til dei to sentera for barnehageforsking (BARNkunne og FILIORUM) og senteret for spesialpedagogisk forsking og inkludering (SpedAims). Sjå meir omtale under programkategori 07.10 Administrasjon, kap. 201, post 70.

Ein inkluderande barnehage for alle barn

Barnehagen er ein viktig arena for arbeidet med tidleg innsats og inkluderande fellesskap, men kunnskapsgrunnlaget viser at ikkje alle barn får eit godt tilpassa og inkluderande pedagogisk tilbod i barnehagen slik regelverket tilseier. Alle barn i barnehagen skal ifølge rammeplanen få eit tilpassa allmennpedagogisk tilbod etter deira eigne behov og føresetnader. Barn under opplæringspliktig alder med særleg behov for spesialpedagogisk hjelp har rett på slik hjelp etter § 31 i barnehagelova. Retten gjeld uavhengig av om barnet går i barnehage. Kommunen skal oppfylle retten, og den pedagogisk-psykologiske tenesta (PPT) er sakkunnig instans som vurderer behovet. I 2024 fekk 3,6 pst. av barna i barnehage spesialpedagogisk hjelp. Prosentdelen har vore stabil dei siste åra. Sjå meir statistikk i del III, kap. 7 Nøkkeltal for barnehagesektoren.

Eit betre tilbod til barn med behov for tilrettelegging

Regjeringa vil at alle barn, uavhengig av ulike føresetnader og behov, skal få delta i det fellesskapet barnehagen utgjer og få den oppfølginga dei treng. Departementet har fleire tiltak som skal bidra til å gi eit betre pedagogisk tilbod til alle barn, inkludert barn med behov for særskild tilrettelegging. Dette omfattar mellom anna vidareutdanning for barnehagelærarar i spesialpedagogikk, og fagskuletilbod for barne- og ungdomsarbeidarar og tilsette med minimum fem års erfaring frå arbeid med barn i barnehage, med temaet barn med behov for særskild tilrettelegging, jf. omtalen under kap. 231, post 21. Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderande praksis er ferdig oppbygd, og i 2024–2025 deltok i overkant av 280 kommunar i ordninga. Frå 2026 vil kompetanseløftet inngå i og bli ivareteke i dei kollektive tilskotsordningane for barnehage, grunnskule og vidaregåande opplæring. Desse er også omtala under programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Utdanningsdirektoratet har saman med Statped fått i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet å samanfatte kunnskap og status for arbeidet med førebygging, tidleg innsats, tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging for barn og elevar i barnehage, skule og SFO. Statusoppsummeringa skal også gi ein gjennomgang av utfordringar på feltet og forslag til tiltak for vidare oppfølging. Sjå også omtale under programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Styrking av språkarbeidet i barnehagen

Barnehagen er ein viktig arena for å legge eit så godt språkleg grunnlag som mogleg for barna. Dette gjeld særleg barn med eit anna morsmål. Fleire minoritetsspråklege barn startar seinare i barnehage enn andre barn, slik at dei har færre år der før dei kjem på skulen. Tidlegare rapportar frå områdesatsinga i Oslo viser variasjon i språkarbeidet både mellom barnehagar og mellom avdelingar i same barnehage. Årsakene kan vere mange og omfattar mellom anna kompetanse, systematikk og ressursar.

Alle barnehagar som har minoritetsspråklege barn skal i samsvar med rammeplanen støtte barna i å bruke morsmålet sitt, samstundes som barnehagen aktivt skal fremje og utvikle den norskspråklege kompetansen til barna. Regjeringa foreslår å løyve 150,3 mill. kroner til tiltak for å styrke den språklege utviklinga for minoritetsspråklege barn, jf. omtalen under kap. 231, post 63.

Vidareutdanningstilbodet for barnehagelærarar om barns språkutvikling og språklæring er eit tiltak som kan bidra til å styrke kompetanse om fleirspråklegheit i barnehagen. I tillegg tilbyr Utdanningsdirektoratet temasida Fleirspråklege barn i barnehagen på udir.no. Direktoratet har samla tilgjengelege støtte- og rettleiingsressursar i tillegg til utvikling av nytt innhald.

Tverrfagleg innsats for betre hjelp til utsette barn

Det er eit overordna samfunnsmål at utsette barn og unge får nødvendig hjelp og oppfølging uavhengig av kva teneste eller forvaltningsnivå som er ansvarleg. Samarbeid mellom dei forskjellige sektorane, tenestene og nivåa kan vere utfordrande og fungerer ikkje alltid godt nok, noko som kan føre til at barna ikkje får den hjelpa dei treng i tide, eller ikkje får hjelp i det heile teke. Sjå òg omtalen under programkategori 07.20 Grunnopplæringa. Regjeringa ønsker å styrke det universelle velferdstilbodet for barn og unge og har derfor sett i gang fleire tverrdepartementale prosessar for å sikre at alle barn og unge har ein trygg og god oppvekst.

Utdanningsdirektoratet skal samarbeide med dei andre direktorata og etatane på oppvekstfeltet for å sikre betre samordning av tenester til barn og unge. Saman med dei andre velferdsetatane jobbar direktoratet med å utvikle nye arbeidsformer og tiltak for å løyse utfordringar i tverrsektorielt og tverrfagleg samarbeid i forvaltninga og tenestene, slik at barn og unge som treng hjelp frå fleire sektorar, kan få eit godt og heilskapleg tilbod. Samarbeidet i etatane støttar opp under departementa sitt arbeid på området, jf. omtale om kjernegruppa for utsette barn og unge (KUBU) under programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Kunnskapsdepartementet er saman med andre departement i gang med oppfølginga av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) Trygghet for alle. Sjå meir omtale under programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

For å gi kommunane større moglegheit til å sjå ressursar og behov i samanheng og på tvers av sektorar til førebyggande tiltak for barn og unge der behova er størst, foreslår regjeringa å opprette ei felles tilskotsordning frå 2026, jf. Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn. Barne- og familiedepartementet har hovudansvaret for ordninga, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Tilskotsordninga er søkbar for kommunar. Ordninga inneber ei gradvis omlegging frå eksisterande øyremerkte tilskot frå fleire sektorar retta mot barn og unge til ei felles tverrsektoriell tilskotsordning med fleirårig finansiering (programfinansiering). Kunnskapsdepartementet foreslår å bidra til den nye tilskotsordninga ved å overføre ein del av løyvinga på kap. 231, post 63 og heile løyvinga som til no har lege på kap. 231, post 66 til den nye ordninga, jf. omtale av desse postane nedanfor. Sjå nærare omtale av den nye tilskotsordninga i Prop. 1 S (2025–2026) for Barne- og familiedepartementet, kap. 846, post 63 Tverrsektorielt tilskot til førebyggande tiltak for barn og unge.

Styrking av barnehagar i levekårsutsette område

Staten deltek i eit samarbeid med fleire kommunar om områdesatsingar i levekårsutsette område. Gjennom områdesatsingane i delar av Oslo med samansette levekårsutfordringar bidreg Kunnskapsdepartementet med støtte innanfor delprogrammet Oppvekst og utdanning, jf. omtalen under programkategori 07.20 Grunnopplæringa og Prop. 1 S (2025–2026) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet har eit øyremerkt tilskot til auka pedagogtettleik og auka grunnbemanning i barnehagar i levekårsutsette område. Tilskotet skal gi den enkelte barnehagen meir fleksibilitet når det gjeld kva type kompetanse som trengst, og kva for kompetanse som er tilgjengeleg lokalt. Departementet foreslår å løyve 216,6 mill. kroner til tilskotet i 2026, jf. omtalen under kap. 231, post 61. Tilskotet er eit ledd i arbeidet med å styrke satsinga på barnehagar i område med integrerings-, språk- og levekårsutfordringar, jf. omtalen i kapittelet «Kunnskap for framtida» i Hurdalsplattforma.

Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – Uansett bakgrunn

Regjeringa la våren 2025 fram Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn (oppvekstmeldinga), jf. omtale også under programkategori 07.20 Grunnopplæringa. Meldinga peikar ut vidare retning for å redusere sosiale forskjellar og bidra til like moglegheiter for barn og unge. Meldinga handlar om at barn og unge skal få ein god start på livet og ha gode oppvekstvilkår, og at dei skal få utvikle seg, lære, meistre og skape seg eit godt liv uavhengig av bakgrunn.

Meldinga er eit samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. I meldinga løftar regjeringa fram fem innsatsområde:

• arbeid og økonomisk tryggleik

• ein god start på livet

• like moglegheiter gjennom utdanningsløpet, på fritidsarenaer og inn i arbeidslivet

• styrke laget rundt barn og unge

• meir kunnskap og samarbeid

Regjeringa har også sett i gang eit målretta samfunnsoppdrag for å mobilisere alle delar av samfunnet mot eit felles mål om å redusere utanforskap blant barn og unge betydeleg innan 2035. Målbildet for samfunnsoppdraget og organiseringa av arbeidet er gjort greie for i meldinga.

Gode og tilgjengelege barnehagar er ein sentral del av å gi alle barn ein god start på livet og legg grunnlaget for at dei skal ha like moglegheiter gjennom oppveksten. I meldinga legg regjeringa vekt på tiltaka for å redusere prisen på barnehagar og betre bemanninga, som er omtala i andre delar av denne innleiinga. I tillegg varslar regjeringa nye tiltak i meldinga, mellom anna at regjeringa vil samarbeide med utvalde kommunar om å prøve ut automatisk tilbod om barnehage for å nå dei familiane som ikkje allereie har søkt om plass.

For meir omtale av Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn, sjå Prop. 1 S (2025–2026) for Barne- og familiedepartementet.

Barnehagen skal vere tilgjengeleg for alle barn

Hindringar for å delta i barnehage

Under Solberg-regjeringa steig maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehage, slik at det blei dyrare for familiar å ha barn i barnehagen. Dette er i strid med intensjonen i barnehageforliket frå 2003. Støre-regjeringa ser på barnehage som ein del av utdanningsløpet og meiner at prisen bør vere låg for alle. Tidlegare undersøkingar om barnetilsyn viser at prisen for ein barnehageplass har noko å seie for bruken av barnehage blant familiar med låg inntekt. Dei nasjonale moderasjonsordningane som er innførte dei seinare åra, blir heller ikkje nytta av alle som har rett til dei.

Minoritetsspråklege barn har framleis lågare deltaking i barnehage. 89,5 pst. av minoritetsspråklege barn i alderen 1–5 år gjekk i barnehage i 2024. I 2012 var talet 75 pst., så det har vore ei positiv utvikling det siste tiåret. Til samanlikning gjekk 94,3 pst. av andre barn i barnehage i 2024. Skilnaden i bruk av barnehage er større dess yngre barna er. For meir statistikk om minoritetsspråklege barn i barnehage, sjå del III kap. 7 Nøkkeltal for barnehagesektoren.

Minoritetsspråklege barn har i gjennomsnitt gått færre år i barnehage før dei begynner på skulen, sjølv om det store fleirtalet av minoritetsspråklege barn har gått i barnehage før skulestart. Dette kan medverke til eit svakare norskspråkleg grunnlag når dei startar på skulen, noko som kan gjere opplæringa vanskelegare. Årsakene til lågare bruk av barnehage er samansette og kan vere av økonomisk, kulturell eller praktisk art. Foreldra kan vere usikre på kva barnehagetilbodet har å seie for barna deira, til dømes når det gjeld å lære norsk i tillegg til morsmålet familien snakkar heime.

Lågare foreldrebetaling og eit meir tilgjengeleg barnehagetilbod for alle barn

I statsbudsjettet for 2023 reduserte regjeringa maksimalprisen til under nivået frå barnehageforliket, og i statsbudsjettet for 2024 vart prisen redusert ytterlegare til 2 000 kroner per månad nasjonalt og 1 500 kroner per månad i kommunar i sentralitetssone 5 og 6. Frå 1. januar 2025 blei maksimalprisen vidareført nominelt. I revidert budsjett 2025 vart maksimalprisen ytterlegare redusert med 800 kroner per månad til historisk låge 1 200 kroner nasjonalt og 700 kroner i kommunar i sentralitetssone 5 og 6 frå 1. august 2025. Regjeringa foreslår for 2026 å vidareføre maksimalprisen nominelt, slik at prisen for eit ordinært heiltidstilbod i frå 1. januar held fram med å vere 1 200 kroner nasjonalt og 700 kroner for dei mest spreiddbygde kommunane.

Regjeringa innførte frå 1. august 2023 gratis barnehage for tredje barn i familien som går i barnehage samstundes. Regjeringa har frå 1. august 2023 også innført gratis barnehage for alle 1–5-åringar i innsatssona i Finnmark og Nord-Troms. Sametinget har frå 1. august 2023 innført gratis samiskspråkleg barnehagetilbod for barn i resten av landet. Departementet foreslår å vidareføre det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling, som gjer at ingen familie må betale meir enn 6 pst. av samla skattbar inntekt for ein barnehageplass, med maksimalprisen som øvre grense. Fordi denne regjeringa prioriterer å halde maksimalprisen låg for alle, betyr det at færre har behov for særskild moderasjon.

Departementet foreslår å vidareføre den nasjonale ordninga med gratis kjernetid 20 timar per veke for barn i alderen 2–5 år frå familiar med låg inntekt. Ordninga blir vidareført på same reelle nivå, slik at inntektsgrensa blir sett til 692 465 kroner frå 1. august 2026, jf. forslag til vedtak VII nr. 2.

Frå august 2022 har kommunane hatt høve til å bruke heilautomatiserte avgjerder når dei behandlar søknader om moderasjon i foreldrebetalinga for barnehagar og for skulefritidsordningar (SFO). Dette gjer saksbehandlinga enklare og kan bidra til at familiar med låg inntekt får dei moderasjonsordningane dei har rett på.

Regjeringa ønsker å inngå samarbeid med kommunar om ei utprøving av automatisk opptak i barnehage. Formålet med forsøket er å undersøke om automatisk tilbod om plass bidreg til auka barnehagedeltaking. Dette er ei oppfølging av tiltak i Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn, og Kunnskapsdepartementet har invitert kommunar som i dag har avtalar om områdesatsingar til vidare dialog om utforminga og innretninga av forsøket. Dette vil også skje i samarbeid med SSB for å gjere forsøket eigna for evaluering av effektane av tiltaket.

For omtale av barnehagetiltak retta mot fordrivne frå Ukraina, sjå programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

For omtale av Stortingets oppmodingsvedtak om å fremje nødvendige lovforslag for å sikre at barn fødde i desember får rett til barnehageplass innan utgangen av den månaden dei fyller eitt år, sjå omtale av vedtak nr. 670, 13. mai 2025 i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak.

Betre kompetanse og bemanning i barnehagen

Behovet for betre kompetanse i barnehagane

God kompetanse hos alle tilsette er avgjerande for god kvalitet i barnehagetilbodet. Per desember 2024 var kravet om pedagogtettleik oppfylt i 65 pst. av alle ordinære barnehagar utan bruk av dispensasjon, det same som i 2023. Det manglar 2 702 årsverk for å oppfylle kravet om pedagogtettleik i alle barnehagar utan bruk av dispensasjon. 35 pst. av dei tilsette i grunnbemanninga har ikkje registrert formell barnehagefagleg kompetanse. Opptakstalet for barnehagelærarutdanninga har gått betydeleg ned dei siste åra. Talet på søkarar som har fått tilbod i 2025 er 2 078, og det har gått ned med drygt 26 pst. sidan 2024.

Nytt heilskapleg system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skule

I mai 2025 la regjeringa fram strategien for det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling for tilsette i barnehage og skule. Systemet erstattar og bygger vidare på strategiane som går ut i 2025: Kompetanse for fremtidens barnehage (kompetansestrategien for tilsette i barnehagen), Kompetanse for kvalitet (vidareutdanningsstrategien for lærarar i skulen) og Yrkesfaglærerløftet (satsinga på fag- og yrkesopplæringa). Målet er at alle barn og elevar skal få eit best mogleg grunnlag for læring, utvikling og trivsel i barnehagen og grunnopplæringa.

Frå hausten 2025 kan barnehageeigarar søke om tilskot for å gi rettleiing til nyutdanna barnehagelærarar. Regjeringa har utvida tilskotsordninga for rettleiing for nyutdanna lærarar til å gjelde barnehagelærarar og lærarar i vidaregåande skule, og tilskotet er auka med 75 mill. kroner i 2025. Regjeringa foreslår å auke tilskotet med ytterlegare 75 mill. kroner i 2026.

Frå 2026 får barnehagelærarar og andre tilsette i laget rundt barnet som har fagbrev eller høgare utdanning, høve til å delta på vidareutdanning med like vilkår som lærarar i skulen. Dagens søknadsbaserte ordning vil bli erstatta med eit tilskot der midlane blir fordelte høvesvis mellom dei kommunale og dei private barnehagane. Deretter vurderer og prioriterer kommunen kva for nokre av dei private barnehagane som får tildelt midlar ut frå det kompetansebehovet dei har meldt inn. Det er kommunen som dekker eigendelen til dei private barnehagane. 50 mill. kroner er lagt inn i rammetilskotet til kommunane for å kompensere for auka administrasjon ved at dei skal gjere ei vurdering av behovet til dei private barnehagane.

Frå 2026 vil midlane som Utdanningsdirektoratet har tildelt til fagskuletilbod for barne- og ungdomsarbeidarar og assistentar med lang erfaring i barnehage, bli overførte til ordninga for driftstilskot til fagskular som Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) forvaltar, jf. omtale under programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning, kap. 240, post 60. Fagskuletilbod i oppvekstfag inngår i helse- og velferdsfag, som er eit av dei prioriterte fagområda til regjeringa for høgare yrkesfagleg utdanning, jf. Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning og Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge.

Frå 2026 blir det ei tilskotsordning for kollektiv kompetanseutvikling for barnehage og grunnskule. Midlar som før blei nytta til å styrke grunnkompetanse i barnehagar, som mellom anna tilretteleggingsmidlar til arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU) og anna barnehagelærarutdanning på deltid, vil frå 2026 bli erstatta med ei eiga ordning der barnehageeigarar kan søke om støtte. Ordninga vil bli forvalta av Utdanningsdirektoratet og vere enkel å søke på for barnehageeigarar.

Forskrift om tilskot til vidareutdanning i barnehage, grunnskule og vidaregåande opplæring og forskrift om tilskot til kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og grunnskule tek til å gjelde frå 2026. Sjå nærare omtale av systemet under kap. 231, post 21 og programkategori 07.20 Grunnopplæringa, kap. 226, post 22 og post 61.

Regjeringa ønsker å styrke og samle kompetansemiljøa som arbeider med lokal kompetanseutvikling for samisk språk og kultur i barnehage og skule. Kunnskapsdepartementet har i 2025 etablert eit nasjonalt forum for samisk språk og kultur.

Tiltak for å rekruttere og behalde barnehagelærarar

Regjeringa vil møte lærarmangelen dei næraste åra med ei brei satsing på å rekruttere, utdanne og behalde fleire kvalifiserte barnehagelærarar. I samarbeid med Nasjonalt forum for lærarutdanning og profesjonsutvikling har Kunnskapsdepartementet følgt opp mål og tiltak i Flere lærere i barnehage og skole. Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024–2030, som blei lagd fram i 2024. Sjå nærare omtale under programkategori 07.20 Grunnopplæringa og programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking.

Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU) er eit tilbod til erfarne assistentar og barne- og ungdomsarbeidarar som ønsker å utdanne seg til barnehagelærar. Undersøkingar har vist at barnehagelærarar som har teke ABLU i større grad blir verande i yrket. ABLU bidreg også til å rekruttere studentar som ikkje ville ha valt eit heiltidsstudium. Sjølv om søkinga til barnehagelærarutdanning har gått ned, er det stor etterspurnad etter studieplassar på ABLU. Regjeringa har styrkt ABLU med 165 fleire studieplassar frå hausten 2025, til totalt 365 årlege plassar. I 2026 foreslår regjeringa å styrke satsinga på ABLU ytterlegare, slik at det hausten 2026 blir finansiert 490 ABLU-plassar. Frå 2026 er nye opptak til ABLU finansierte gjennom rammeløyvinga til universiteta og høgskulane på kap. 260.

Høg kvalitet i barnehagelærarutdanninga (BLU) er ein føresetnad for å sikre kompetansen til barnehagelærarane. Regjeringa vidarefører 50 mill. kroner til auka kvalitet i barnehagelærarutdanninga, jf. omtale under kap. 231, post 21. Gode barnehagelærarar er ein nøkkel til god pedagogisk kvalitet i barnehagane. Det er derfor viktig med ei barnehagelærarutdanning som har høg kvalitet, og som er godt forankra i forsking og nær knytt til praksisfeltet. Ei tydeleg satsing på BLU skal også bidra til betre rekruttering til utdanninga og til yrket.

Bemanningssituasjonen er under press

Fleire undersøkingar og innspel frå barnehagesektoren peikar på at arbeidspresset er høgt, og bemanningssituasjonen er krevjande fleire stadar. Sjukefråværet i barnehagane har auka dei siste åra, og det er betydeleg høgare enn i resten av arbeidslivet. Resultata frå Spørsmål til Barnehage-Norge 2023 viser at det i liten grad blir sett inn vikarar i avviklinga av plantid for barnehagelærarane. Ni av ti barnehagestyrarar svarer at barnehagen aldri reduserer opningstida på grunn av mangel på personale.

Søkarar med barnehagelærarutdanninga som førsteval har gått ned med 15,8 pst. i 2025 og er nær halvert sidan 2022. SSB har sett på overgangen frå utdanning til arbeidsliv for dei som fullførte ulike lærarutdanningar i 2016. For dei med barnehagelærarutdanning jobba 83 pst. i barnehage eitt år etter fullført utdanning, medan 69 pst. jobba i barnehage sju år etter.

Fafo har følgeevaluert to forsøksordningar med auka bemanning i nokre utvalde barnehagar i Oslo kommune med høvesvis ekstra ressurspedagog og auka grunnbemanning i 2019 og i 2021. Målet var å undersøke om auka bemanning påverka sjukefråværet og vikarbruken, korleis det påverka arbeidet barnehagane gjer med dei sårbare barna, og kvaliteten i barnehagen generelt. Forskarane finn at auka bemanning medverkar til betre barnehagetilbod i levekårsutsette område, og at auka bemanning har redusert behovet for vikarar ved korttidsfråvær. Forskarane finn også at auka bemanning har gitt betre foreldresamarbeid og tettare oppfølging av enkeltbarn, styrkt arbeidet med tidleg innsats, ført til meir stabilitet og gjort det lettare å gjennomføre kompetansehevande tiltak.

Stabilisering av bemanningssituasjonen

Det er barnehageeigarane som har ansvaret for å sikre tilstrekkeleg bemanning, men regjeringa er oppteken av å sikre best mogleg etterleving av regelverket og gode barnehagetilbod. Regjeringa ønsker å vidareføre dialogen med sektoren om korleis ein kan løyse bemanningsutfordringane på best mogleg måte.

Bemanninga i barnehagen skal vere tilstrekkeleg til at personalet kan drive ei tilfredsstillande pedagogisk verksemd, jf. barnehagelova kapittel IV. Kommunen som barnehagemyndigheit skal føre tilsyn med at alle barnehagane i kommunen har forsvarleg drift.

Utdanningsdirektoratet har på oppdrag frå departementet laga ein rettleiar som skal tydeleggjere forståinga og praktiseringa av bemanningsregelverket, for å legge til rette for betre regelverksetterleving. Rettleiaren vart publisert i mars 2025.

I juni 2024 sende partia på Stortinget eit brev til kunnskapsministeren der dei viste til at partia ønsker å legge til rette for ein betre bemanningssituasjon i barnehagane. Dei ber departementet jobbe vidare med målretta tiltak for å få ned sjukefråværet i barnehagesektoren, styrke rekrutteringa av barnehagelærarar og barne- og ungdomsarbeidarar, styrke grunnbemanninga og utforme moglege krav til når det skal setjast inn vikar. Departementet vil følge opp brevet frå partia på eigna måte.

Den krevjande bemanningssituasjonen, høgt arbeidspress og rekrutteringsvanskar i barnehagane utfordrar i aukande grad kvaliteten på tilbodet og dei langsiktige måla regjeringa har på barnehageområdet. Ein meir stabil bemanningssituasjon vil bidra til betre kvalitet i barnehagen og kan dermed ha betydning for barna si utvikling på sikt. Det vil også kunne bidra til mindre fråfall av pedagogisk personale, og gi betre vilkår for rekruttering av pedagogar. 800 mill. kroner av veksten i frie inntekter til kommunane i 2025 er grunngitt med auka bemanning i barnehagane.

I Stortingets behandling av revidert budsjett for 2025 blei det både gjort eit oppmodingsvedtak og løyvd midlar til ei ordning med toppa bemanning i barnehagane gjennom eit øyremerkt tilskot på 200 mill. kroner. Departementet har oppretta ei tilskotsordning under kap. 231, post 60 og foreslår å vidareføre tilskotet i 2026. Den toppa bemanninga skal bidra til å styrke eller avlaste grunnbemanninga. Sjå også omtale under vedtak 1242 (2024–2025) i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak.

I Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2025 blei det vedteke å doble løyvinga til IA-bransjeprogrammet for barnehage med 10 mill. kroner for å behalde fleire av dei tilsette i yrket. Bransjeprogrammet er ein del av avtalen om inkluderande arbeidsliv (IA) mellom myndigheitene, arbeidsgivarane og arbeidstakarorganisasjonane. Stortinget gjorde også eit vedtak om å opprette eit nytt bransjeprogram som går over tre år for tilsette i barnehagesektoren, jf. vedtak nr. 1251 (2024–2025) i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak.

Departementet foreslår å løyve 15 mill. kroner for å rekruttere unge personar utanfor arbeid til arbeid i barnehagesektoren, og departementet vil ha dialog med partane om korleis tiltaket skal innrettast.

Eit av formåla med endringane i regelverket for styring og finansiering av barnehagesektoren er at det skal bli enklare å tilpasse tilskota ut frå behovet til barna og barnehagane. Dette er eit tiltak som også kan vere med på å stabilisere bemanningssituasjonen på lang sikt.

Eit betre regelverk for styring og finansiering av barnehagesektoren

Det er over 20 år sidan det første barnehageforliket. Både barnehagesektoren og utfordringane sektoren står overfor har forandra seg mykje sidan den gong, og det er tverrpolitisk semje om at det er behov for endringar i regelverket. Hausten 2024 blei eit fleirtal på Stortinget einige om ein avtale om styring og finansiering av barnehagar.

På bakgrunn av barnehageforliket i Stortinget hausten 2024 la regjeringa fram forslag til nye reglar om styring og finansiering av barnehagesektoren for Stortinget våren 2025. Stortinget vedtok 6. juni 2025 endringar i barnehagelova, sjå Prop. 138 L (2024–2025) Endringer i barnehageloven (styring og finansiering av barnehagesektoren) og Innst. 510 L (2024–2025).

Det nye regelverket skal legge til rette for god barnehagedrift og for at private barnehagar skal ha føreseielege rammevilkår og ein sunn og berekraftig økonomi. Det er mellom anna vedteke nye reglar om etableringsgodkjenning med rett til tilskot og nye reglar om berekning og tildeling av tilskot til private barnehagar. Vidare er det vedteke å gi kommunen heimel til å gi lokale forskrifter om opningstid, bemanning og krav til kompetanse og maksimalt nivå for foreldrebetaling for barnehageplass. Det er også vedteke endringar i reglane for korleis private barnehagar kan bruke tilskot og foreldrebetaling, og endringar i tilsyns- og reaksjonsreglane i barnehagelova.

Endringane i reglane for korleis private barnehagar kan bruke tilskot og foreldrebetaling tok til å gjelde 1. juli 2025. Dei andre endringane trer i kraft 1. august 2026. På bakgrunn av desse endringane er det behov for nye forskriftsreglar om tilskot til private barnehagar. Regjeringa sende forslag til ny forskrift om tilskot til private barnehagar (finansieringsforskrift) på høyring 25. juni 2025 med høyringsfrist 30. september 2025. Forskrifta utfyller reglane i barnehagelova med meir detaljerte reglar om berekning av tilskot til private barnehagar. Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve 10 mill. kroner i auka rammetilskot til kommunane for å finansiere forslaget om ein særregel for tilskot til pensjon til barnehagar med historiske forpliktingar basert på avtaler om offentleg tenestepensjon.

Kap. 231 Barnehagar

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Midlane på posten skal medverke til å heve kvaliteten på barnehagetilbodet i både kommunale og private barnehagar. God kompetanse hos alle tilsette er avgjerande for god kvalitet i barnehagetilbodet. Midlane finansierer ei rekke kompetansetiltak for alle grupper tilsette i barnehagen gjennom det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling. Vidare blir midlane nytta til andre kvalitetstiltak, tilretteleggingsmidlar til barnehageeigarar som har tilsette som deltek i studietilbod, auka kunnskapsgrunnlag om barnehagen og forvaltning av ulike tiltak. Utdanningsdirektoratet har i stor grad ansvaret for å forvalte midlane og gjennomføre tiltaka. Delar av løyvingane på post 21 dekker utgifter til lønn og administrasjon i Kunnskapsdepartementet, i Utdanningsdirektoratet og hos eventuelle andre statlege aktørar som har ansvar og delansvar for å drifte dei ulike prosjekta og tiltaka.

Mål for 2026

Målet med midlane er å utvikle kvaliteten på barnehagetilbodet og få meir kunnskap om barnehagen.

Resultat i 2024

Samla blei det nytta 950,6 mill. kroner over posten i 2024. Av dette gjekk 848 mill. kroner til kompetansetiltak for tilsette i barnehagane for å følge opp strategien Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2023–2025.

Oppfølging av kompetansestrategien

Departementet legg til grunn at kompetansetiltak for alle grupper tilsette medverkar til høgare kvalitet på barnehagetilbodet, og at tiltaka er viktige verkemiddel i arbeidet med å utvikle praksisen i barnehagen i samsvar med rammeplanen. Tabell 4.19 gir ei oversikt over dei ulike kompetansetiltaka som er ein del av kompetansestrategien.

Den regionale ordninga for kompetanseutvikling

I 2024 gjekk 272,5 mill. kroner til den regionale ordninga for kompetanseutvikling som statsforvaltarembeta har ansvaret for å administrere.

Av dette blei 196 mill. kroner nytta til kollektive kompetansetiltak i barnehagen. Dei fleste barnehagane i Noreg deltek eller har delteke i slike tiltak i 2024 eller tidlegare.

Dei resterande midlane blei i hovudsak nytta til tilretteleggingsmidlar for tilsette som deltok på arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU) eller anna deltidsbarnehagelærarutdanning. I tillegg er det nytta midlar til fagbrev gjennom praksiskandidatordninga (126 deltakarar i fem fylke), kompetansehevingsstudium for assistentar og barne- og ungdomsarbeidarar (314 deltakarar i to fylke) og barnehagefagleg grunnkompetanse for assistentar utan kompetanse og erfaring frå barnehage.

Vidareutdanning for barnehagelærarar og barnehageleiarar, tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk og rettleiarutdanning for praksislærarar, inkludert tilretteleggingsmidlar

I 2024 blei det nytta 72,6 mill. kroner til studieplassar for barnehagelærarar som tek vidareutdanning. I tillegg blei det nytta 142,2 mill. kroner til tilretteleggingsmidlar til barnehageeigarar som har tilsette som tek vidareutdanning. I 2024 fekk 1 744 barnehagelærarar og andre pedagogar som søkte tilleggsutdanning for å kvalifisere seg til arbeid som pedagogisk leiar tilbod om vidareutdanning. Spesialpedagogikk var blant faga som vart prioriterte i direktoratets søknadsbehandling. 648 barnehagelærarar fekk tilbod om vidareutdanning i spesialpedagogikk. Vidare blei det nytta 12,7 mill. kroner til modulbasert vidareutdanning for barnehageleiarar. Hausten 2024 starta 202 barnehagestyrarar på modulbasert vidareutdanning. Evalueringa viser at deltakarane er svært nøgde med tilboda. Dei opplever at utdanningane er relevante og har gitt stort læringsutbyte.

Auka pedagogtettleik og grunnbemanning i utsette byområde

Kommunane Oslo, Drammen, Stavanger, Bergen, Trondheim, Indre Østfold, Halden, Gjøvik, Tromsø, Larvik, Fredrikstad, Kristiansand, Sarpsborg og Skien fekk i 2024 tilskot på til saman 205 mill. kroner for 19 824 barn. Tilskotet blei nytta til å auke prosentdelen barnehagelærarårsverk eller til å auke grunnbemanninga i barnehagane i levekårsutsette område i desse kommunane.

Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning

Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU) er eit tilbod til assistentar og barne- og ungdomsarbeidar som ønsker å utdanne seg til barnehagelærar. Tiltaket er retta mot barnehagelærarar i Rogaland, Oslo, Østfold, Buskerud og Akershus. Deltidsstudiet går over fire år, samstundes som deltakarane jobbar i barnehage. I 2024 blei det nytta 37,8 mill. kroner til studieplassar for deltakarar i ABLU via Utdanningsdirektoratets midlar forankra i kompetansestrategien. Det var 380 deltakarar fordelt på fleire kull i 2024. I tillegg blei det gitt 20 mill. kroner direkte til fem universitet og høgskular for å gjere om ledig kapasitet til 100 ABLU-plassar.

Spørsmål til Barnehage-Norge 2024 viser at dei fleste styrarar og eigarar er godt kjende med ABLU. Seks av ti styrarar og eigarar opplever at dei har gode moglegheiter for å tilby tilsette barnehagelærarutdanning på deltid, og ein tilsvarande del har dessutan oppmoda tilsette til å søke på ABLU. Svært mange styrarar er også klare over at ein kan søke om tilretteleggingsmidlar når tilsette tek ABLU, og halvparten av styrarane opplever at det i svært stor eller stor grad er tilgang på studieplassar.

Leiarutdanning for barnehagestyrarar

I 2024 blei det nytta 36,6 mill. kroner til leiarutdanning for barnehagestyrarar. Hausten 2024 starta 286 barnehagestyrarar på den nasjonale leiarutdanninga.

Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderande praksis

Tilsette i barnehagen deltek også i kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderande praksis. Rapporteringa frå partnarskapane viser at om lag 3 350 barnehagar deltok i kompetanseløftet i 2024–2025. Av desse var 1 430 private. 29,7 mill. kroner blei nytta på tiltaket over denne posten, og må sjåast i samanheng med midlar nytta over kap. 226, post 21.

Fagskuleutdanning i oppvekstfag – tre kull som går over to skuleår

Fagskuleutdanning i oppvekstfag for barnehagetilsette er ei vidareutdanning for barne- og ungdomsarbeidarar og assistentar med minimum fem års erfaring frå arbeid i barnehage. Deltidsstudiet går over to år, og studentane kan velje eitt av tre tema: tilrettelegging for barn med særskilde behov; arbeid med språk, fleirspråklegheit og kulturell kompetanse; arbeid med dei yngste barna i barnehagen. Det var 64 deltakarar i 2024.

Rettleiing av nyutdanna nytilsette lærarar

Tiltaket er samordna med rettleiing av nyutdanna nytilsette lærarar i skulen, sjå rapport om tiltaket under kap. 226, post 21.

Andre tiltak for å auke kvaliteten på barnehagetilbodet

I 2024 blei det nytta 102,6 mill. kroner på posten til andre tiltak for å auke kvaliteten på barnehagetilbodet, sjå nærare omtale i tabell 4.20 om fordelinga av midlar til andre tiltak for å auke kvaliteten på barnehagetilbodet.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 782,8 mill. kroner på posten til ulike tiltak for kvalitetsutvikling i barnehagesektoren og innhenting av kunnskap. Posten er auka med 15 mill. kroner til eit program for å rekruttere unge personar utanfor arbeid til barnehagesektoren.

Departementet foreslår følgande flyttingar av midlar frå og til posten:

• 10 mill. kroner frå posten til kap. 240, post 60 for å legge tilskot til fagskuleutdanning i oppvekstfag for barnehagetilsette inn i driftstilskotet til fagskular.

• 11,5 mill. kroner frå posten til kap. 260, post 50 for å tildele midlar til arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU) direkte til aktuelle universitet og høgskular.

• 40,4 mill. kroner frå kap. 226, post 21 til posten for delen av kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderande praksis som gjeld barnehage.

I tabell 4.21 følger omtale av større tiltak.

Det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling legg til rette for at alle tilsette i laget rundt barna og elevane skal få ta del i kompetansetiltaka. Regjeringa oppfordrar kommunane og private barnehagar til å vurdere om dei har behov for å styrke kompetansen i spesialpedagogikk, og korleis det kan leggast til rette for god språkutvikling og gode leseopplevingar når dei skal identifisere og prioritere kompetansetiltak for dei tilsette.

Midlane på posten skal nyttast til ulike tiltak i samsvar med målet for posten. Utdanningsdirektoratet får fullmakt til å vurdere disponeringa av midlane på posten i samråd med departementet, innanfor den ramma som er foreslått over, og i samsvar med tiltaka i det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling og andre prioriterte område. Departementet vil ved behov omdisponere midlar mellom dei ulike satsingane på posten.

Post 60 Toppa bemanning i barnehagane

I revidert budsjett for 2025 blei det oppretta eit tilskot på 200 mill. kroner til toppa bemanning i barnehagane, jf. omtale av vedtak 1242 (2024–2025) i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak. Tilskotet skal bidra til å styrke eller avlaste grunnbemanninga.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er å gi barnehagebarn eit betre tilbod ved å styrke bemanninga i barnehagane.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 200 mill. kroner på posten i 2026.

Post 61 Tilskot til auka pedagogtettleik og auka grunnbemanning i barnehagar i levekårsutsette område

Posten var ny i 2025. For rapport om midlane til formålet i 2024, sjå omtale under post 21.

Utdanningsdirektoratet tildeler tilskotet til kommunane som er del av statens områdesatsing, og det blir fordelt høvesvis etter talet på barn i desse områda. Ordninga gir fleksibilitet for barnehagane når det gjeld styrking av både pedagogtettleiken og grunnbemanninga generelt, sett ut frå lokale behov. Tilskotet skal også bidra til at målet om 50 pst. barnehagelærarar blir raskare nådd i utvalde område.

Mål for 2026

Målet med tilskotsordninga er å auke prosentdelen barnehagelærarar og/eller å auke grunnbemanninga i barnehagar i levekårsutsette område.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 216,6 mill. kroner på posten i 2026.

Post 63 Tilskot til tiltak for å styrke den språklege utviklinga for minoritetsspråklege barn i barnehage

Utdanningsdirektoratet tildeler tilskotet til kommunar som oppfyller følgande to kriterium: at minst 10 pst. av barnehagebarna i kommunen er definerte som minoritetsspråklege, og at dette utgjer minst 50 barn. Definisjonen omfattar barn med ein annan språk- eller kulturbakgrunn enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Kommunane står fritt til å bruke midlane slik det passar best lokalt for å nå målet for posten.

Mål for 2026

Målet med tilskotsordninga er å styrke den språklege utviklinga for minoritetsspråklege barn i barnehage.

Resultat i 2024

Kommunane som oppfyller kriteria, får tilskot. I 2024 omfatta dette 135 kommunar med 49 328 minoritetsspråklege barn i barnehage, mot 132 kommunar med 49 194 barn i 2023. Kommunane har ikkje rapporteringsplikt for bruken av tilskotet.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 150,3 mill. kroner på posten i 2026. Beløpet som blir att etter flytting av midlar til kap. 846, post 63 er vidareført nominelt.

Departementet foreslår å flytte 75,4 mill. kroner frå posten til Barne- og familiedepartementets kap. 846, post 63 Tverrsektorielt tilskot til førebyggande tiltak for barn og unge. Dette er ei ny tverrsektoriell tilskotsordning frå 2026, med bidrag frå fleire departement, og som er søkbar for kommunar. Den nye ordninga skal gi kommunane høve til i større grad å sjå ressursar og behov i samanheng og på tvers av sektorar til førebyggande tiltak for barn og unge der behova er størst. Dette er ein del av oppfølginga av Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn, jf. meir omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Barne- og familiedepartementet. Heile løyvinga på posten skal overførast til det nye tilskotet i løpet av tre år.

Post 66 Tilskot til auka barnehagedeltaking for minoritetsspråklege barn

Posten blir avvikla frå og med 2026, og departementet foreslår at 25,3 mill. kroner blir flytta frå posten til kap. 846, post 63 Tverrsektorielt tilskot til førebyggande tiltak for barn og unge. Dette er ein del av oppfølginga av Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn, jf. nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Barne- og familiedepartementet. Tilskotsordninga er søkbar for kommunar. Kommunane kan bruke midlane på tiltak retta mot barnehagedeltaking.

Løyvinga på posten har til og med 2025 gått til informasjons- og rekrutteringsarbeid i kommunar som har særlege utfordringar med å få minoritetsspråklege barn til å begynne i barnehagen. Dei kommunane som har fått midlar, har stått fritt til å bruke midlane slik det passar best lokalt for å nå målet. Kommunar med 80 eller fleire minoritetsspråklege barn som ikkje går i barnehage har fått tilbod om å søke om tilskot.

Resultat i 2024

23 kommunar oppfylte kriteriet for tilskotet, og 21 søkte om og fekk tilskot. Dei fekk innvilga tilskot for totalt 3 973 barn som ikkje gjekk i barnehage. Satsen per barn blei dermed 5 905 kroner. I 2023 fekk 20 kommunar tilskot for 4 454 barn, og satsen per barn var 5 057 kroner.

Kommunane har stått fritt til å bruke midlane slik det passar best lokalt, og det er inga detaljert rapportering om bruken av midlane. Sidan ordninga blei oppretta i 2018, har barnehagebruken blant minoritetsspråklege barn auka frå 80,3 pst. i 2017 til 89,5 pst. i 2024. På grunnlag av tala og ei tidlegare evaluering legg departementet til grunn at tilskotet har vore med på å rekruttere fleire minoritetsspråklege barn til barnehagen, sjølv om det er mange faktorar som spelar saman når foreldre vel om barnet skal gå i barnehage. Sjå meir statistikk i del III, kap. 7 Nøkkeltal for barnehagesektoren.

Post 70 Tilskot til symjing i barnehagane

Tilskotsordninga blir forvalta av statsforvaltarane og skal medverke til at kommunar, frivillige organisasjonar og barnehagar kan gjennomføre tiltak for å nå målet.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er at barnehagebarn i alderen 4–6 år skal bli trygge i vatnet, slik at dei får eit godt grunnlag for å lære å symje.

Resultat i 2024

Det blei nytta 74,6 mill. kroner til ordninga, og det blei tildelt midlar i alle fylke. Tilskotet gjorde at 39 700 barn fekk tilbod om symjeopplæring i barnehagetida i 2024, mot 37 000 barn i 2023. 20 900 av barna som fekk tilbod, gjekk i private barnehagar.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 77,5 mill. kroner på posten i 2026. Dette er same nominelle nivå som i 2025.

Programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning

Utgifter under programkategori 07.40 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 07.40 fordelte på kapittel

Innleiing

Det udekte behovet for fagfolk er ei stor utfordring i Noreg. Høgare yrkesfagleg utdanning er eit sentralt verkemiddel i utdannings- og kompetansepolitikken. Fagskulane er viktige for å tilføre arbeidslivet relevant kompetanse og gi folk i arbeid kompetanse tilpassa livssituasjonen deira. Regjeringa vil derfor vidareføre og styrke satsinga på høgare yrkesfagleg utdanning.

Følgande overordna mål er særleg relevante for løyvingane under programkategori 07.40:

• Kompetanseheving og livslang læring er meir tilgjengeleg for alle over heile landet.

• Kunnskapssektoren har tilbod av høgare kvalitet.

• Opplæring og utdanning som gir fleire relevant kvalifisering.

• Medarbeidarar i kunnskapssektoren har meir relevant kompetanse.

Regjeringa la våren 2025 fram Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Meldinga gir retning for fagskulesatsinga til regjeringa for å imøtekome kompetansebehova framover, og inneheld 29 tiltak retta mot høvesvis fylkeskommunane, fagskulane og fagskulestudentane. Meldinga er blitt godt motteken av fagskulesektoren, og Stortinget har i stor grad slutta seg til tiltaka i meldinga, jf. Innst. 266 S (2024–2025). Nokre av tiltaka er følgde opp, til dømes etablering av eit nasjonalt studentombod. Andre tiltak treng eit utgreiingsarbeid, til dømes utvikling av ei yrkesfagleg søyle med nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). I handsaminga av meldinga har Stortinget gjort fem vedtak som gjeld nemningar for fagskuleutdanning, finansiering, realkompetansevurdering og kopling av fagskuleutdanning til ECTS (European Credit Transfer and Accumulation System). Sjå omtale i kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak for omtale av dei fem vedtaka.

Hovudprioriteringar for 2026

Regjeringa vil at fleire skal ta høgare yrkesfagleg utdanning, og foreslår 41,4 mill. kroner til 900 nye studieplassar til fagskulane. I tillegg kjem utgifter til utdanningsstøtte over programkategori 07.80 Utdanningsstøtte. Vidare foreslår regjeringa å løyve totalt 106,1 mill. kroner for å vidareføre og trappe opp opptaket til 500 nye studieplassar frå 2024 og 1 000 nye studieplassar frå 2025. I tillegg blir midlane til 500 nye studieplassar i 2023 vidareførte. Samla er dette ei satsing frå regjeringa på 2 900 nye studieplassar i perioden 2023–2026.

Som del av satsinga på nye studieplassar i 2026 foreslår Kunnskapsdepartementet å auke driftsløyvinga til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) med 15 mill. kroner til arbeid med tilsyn og akkreditering i høgare yrkesfagleg utdanning, jf. omtale under programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking.

Kapasiteten i høgare yrkesfagleg utdanning

Samfunnet treng fleire fagskulekandidatar

Det er 850 000 sysselsette i alderen 15–61 år med vidaregåande opplæring som høgaste fullførte utdanning, jf. Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Av desse har om lag 660 000 yrkesfagleg kompetanse. For dei er fagskulane ein viktig arena for vidare utdanning og livslang læring. Fagskuleutdanning kan òg vere relevant for mange av dei som verken er i arbeid eller under utdanning.

Dei siste åra har det vore ein stor auke i talet på fagskulestudentar. Hausten 2024 var det meir enn 34 000 studentar i høgare yrkesfagleg utdanning, ifølge Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2025 frå Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir). Det er meir enn ei dobling i talet på fagskulestudentar sidan 2017, og frå 2023 til 2024 er det ein auke på om lag 2 500 studentar, eller 8 pst. Veksten er både i dei offentleg finansierte utdanningane og dei skulepengefinansierte utdanningane. Den største veksten har kome som følge av auken i offentleg finansiering, med over 2 100 nye fagskulestudentar frå 2023 til 2024. I same periode har det blitt om lag 400 fleire fagskulestudentar i utdanningane som er finansiert med skulepengar.

Kjelde: Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2025

I eit samfunns- og arbeidsliv i stor endring må arbeidsstokken kunne vidareutdanne og omstille seg heile livet. Ifølge Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2025 tek 70 pst. av fagskulestudentane deltidsutdanning. Dei fleksible utdanningstilboda ved fagskulane gjer at folk kan utdanne seg utan å vere borte frå jobb eller anna ansvar.

Våren 2025 er det 61 fagskular. Sidan 2017 har talet på fagskular gått ned, samstundes som talet på studiestadar ved fagskulane totalt sett har auka. Det er fleire fagskular enn før med over 1 000 studentar. Nedgangen i talet på fagskular kjem i hovudsak av at fagskular har samla seg til større einingar, jf. Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2025. Prosentdelen nettbaserte utdanningstilbod har auka frå 8 pst. i 2017 til 26 pst. i 2024. Samla sett viser dette at utdanningstilboda er blitt meir tilgjengelege, og at fagskulesektoren tilpassar seg endra behov og etterspurnaden etter høgare yrkesfagleg utdanning. Ved å bygge vidare på denne utviklinga kan fagskulane halde fram med å imøtekome skiftande kompetansebehov i heile landet.

Både bedriftsundersøkinga til Nav frå 2024 og NHOs kompetansebarometer frå 2024 viser at etterspurnaden etter fagkompetanse er stor. Ifølge Helsepersonellkommisjonen vil det framover vere størst utfordringar med mangel på personell i den kommunale omsorgstenesta, jf. NOU 2023:4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Som det kjem frem i Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning er fagskulekandidatar stadig viktigare for dei offentlege helse- og velferdstilboda. Sjå omtale i programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring for meir omtale av kompetansebehova i arbeidslivet.

Det er viktig for Kunnskapsdepartementet å støtte opp under den kompetansepolitiske rolla til fylkeskommunane og det ansvaret dei har for høgare yrkesfagleg utdanning, jf. Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Fylkeskommunane skal kartlegge regionale kompetansebehov, formidle behov til tilbydarar som mellom anna fagskular, og legge til rette for opplærings- og utdanningstiltak som er etterspurde. Fordi fylkeskommunane har denne rolla, meiner departementet at fylkeskommunane òg bør ha ansvar for å dimensjonere høgare yrkesfagleg utdanning, slik dei har i dag.

Fleire studieplassar og auka finansiering i høgare yrkesfagleg utdanning

Regjeringa vil sikre at det blir fleire fagfolk og meir kompetente fagfolk, jf. Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. I perioden 2023–2025 har Kunnskapsdepartementet tildelt midlar til 2 000 nye studieplassar til fagskulane. Regjeringa ønsker at kapasiteten i høgare yrkesfagleg utdanning skal halde fram med å vekse, og foreslår derfor midlar til 900 nye studieplassar frå hausten 2026. Midlar til nye studieplassar til fagskulane skal fordelast på bakgrunn av lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov og kapasitet i fagskulane. Som i tidlegare år skal fordelinga av studieplassar skje i eit samspel mellom arbeidsliv, fagskular og styresmakter for å sikre at nye studieplassar samsvarer best mogleg med kompetansebehova i arbeidslivet. Med 900 nye studieplassar i 2026 er oppmodingsvedtaket om nye studieplassar i høgare yrkesfagleg utdanning følgt opp. Sjå omtalen av vedtak nr. 700, 15. juni 2020 i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak.

Regjeringa vil at nokre fagområde blir prioriterte når fylkeskommunane tildeler midlane til dei nye studieplassane. Dette er tekniske fag, helse- og velferdsfag og område som er særleg viktige for det grøne skiftet, jf. Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge og Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. I samsvar med den sistnemnde meldinga til Stortinget vil regjeringa at fylkeskommunane i tillegg prioriterer utdanningar som gir kompetanse som er nødvendig for forsvar og sivil beredskap.

Prioriteringa til Kunnskapsdepartementet av helse- og velferdsfag i høgare yrkesfagleg utdanning gjeld også oppvekstfag. Det er eit mål at fleire fagarbeidarar og andre tilsette i barnehage, skule og skulefritidsordning (SFO) skal få moglegheit til å ta fagskuleutdanning i oppvekstfag, jf. strategien System for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole, som departementet har lagt fram i 2025. Frå hausten 2026 vil lærarar, andre tilsette med høgare utdanning og fagarbeidarar i barnehage, grunnskule, SFO og vidaregåande opplæring, inkludert fagopplæring i bedrift, kunne få permisjon med lønn når dei tek vidareutdanning på universitet, høgskule eller fagskule. Sjå omtale under programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Kunnskapsdepartementet vil styrke den statlege finansieringa av høgare yrkesfagleg utdanning. Dette blir gjort ved å auke satsen for nye studieplassar tildelt frå departementet med 14 pst., jf. Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Auken kjem i den resultatbaserte utteljinga for gjennomførte studiepoeng. Dette er midlar fylkeskommunane årleg får tildelt på bakgrunn av endring i gjennomførte studiepoeng ved offentleg finansierte utdanningar. Midlane er del av driftstilskotet som fylkeskommunane fordeler til fagskulane. Auka sats for resultatbasert utteljing vil ta til å gjelde for endring i gjennomførte studiepoeng frå 2024 til 2025 og får med det effekt på løyvinga til driftstilskot frå og med statsbudsjettet for 2027.

Med auka resultatbasert utteljing vil fylkeskommunane få meir midlar ved ein samla auke i gjennomførte studiepoeng ved fagskulane og tilsvarande mindre midlar ved ein nedgang i gjennomførte studiepoeng. Meir midlar som følge av auke i gjennomførte studiepoeng vil gi fylkeskommunane større handlingsrom til å styrke eller bygge ut høgare yrkesfagleg utdanning for å svare på kompetansebehova. Høgare sats for resultatbasert utteljing vil gi eit sterkare insentiv for fylkeskommunane til å forvalte tilskotsmidlane på ein måte som aukar studiepoengproduksjonen. Dette kan til dømes innebere at dei bruker midlane slik at fagskulane kan ta opp fleire studentar eller til å styrke fagskular for å betre gjennomføringa.

Kvalitet i høgare yrkesfagleg utdanning

Fagskulane må gi studentane relevant kompetanse av høg kvalitet

I behandlinga av Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning slutta Stortinget seg til forslaget om å innføre ei yrkesfagleg søyle i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Regjeringa vil innføre ei yrkesfagleg søyle for å skape fleire vidareutdanningstilbod og for å skape ein tydelegere karriereveg for fagarbeidarar.

I meldinga til Stortinget kjem det fram at tilgjengeleg kunnskapsgrunnlag tyder på at kvaliteten i høgare yrkesfagleg utdanning er god. Den store auken i studenttalet blir også trekt fram som ein mogleg indikasjon på at kvalitet og relevans i utdanningane bidreg til at høgare yrkesfagleg utdanning i aukande grad er etterspurd. Samstundes viser Studiebarometeret for fagskulestudentar og kandidatundersøkingane at det varierer mykje mellom utdanningane i kva grad studentane opplever at dei får utbytte av utdanninga.

Det er viktig at høgare yrkesfagleg utdanning er tett på arbeidslivet og held kvaliteten oppe, spesielt når fagskulesektoren er i kraftig vekst. NOKUT har ei sentral oppgåve med å føre tilsyn både med kvaliteten i høgare yrkesfagleg utdanning og med økonomien ved dei private fagskulane.

Tiltak for auka kvalitet i og kunnskap om høgare yrkesfagleg utdanning

For å bidra til at fagskulesektoren kan utvikle kvalitet i utdanninga på eigne premissar, har Kunnskapsdepartementet bestilt ei utgreiing av kvalitetsomgrepet i høgare yrkesfagleg utdanning. Ein analyse av kva kvalitet kan vere i høgare yrkesfagleg utdanning, og kva som kjenneteiknar fagskular og utdanningar av god kvalitet, skal gi betre forståing av forskjellane mellom ulike fagområde i høgare yrkesfagleg utdanning.

Høgare yrkesfagleg utdanning skal vere tilgjengeleg for den enkelte uavhengig av bustad og livssituasjon. Fleksible og tilgjengelege utdanningar ved fagskulane skal sikre at dei som ønsker det, kan oppdatere og utvikle eigen kompetanse. Moglege søkarar og arbeidsgivarar bør ha tilgang på god og kvalitetssikra informasjon om høgare yrkesfagleg utdanning, som må bli meir synleg i karriererettleiingstenestene. Det vil kunne gjere fagskulen til eit meir attraktivt utdanningsval og ein mogleg karriereveg for elevar som vurderer å ta fag- og yrkesopplæring. Derfor er eit av tiltaka i Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning å gjere høgare yrkesfagleg utdanning synleg gjennom å styrke kunnskapen om utdanninga blant rådgivarar og rettleiarar i statlege etatar, fylkeskommunar og kommunar.

Tilsyn og akkreditering i høgare yrkesfagleg utdanning

Fleire fagskular har dei siste åra fått fullmakt til å opprette og endre utdanningar sjølv. Ein fagskule som får akkreditert eit fagområde, har vist at han har nødvendig kompetanse og rutinar innanfor fagområdet til sjølv å kunne gjere dei vurderingane som NOKUT gjer i behandlinga av søknader om akkreditering av fagskuleutdanning. Fagområdeakkreditering bidreg til at fagskulane blir meir robuste, at dei får større sjølvråderett til å legge planar for vidareutvikling og til å styre ressursane, og at dei raskare kan omstille utdanningstilbodet ut frå behov i arbeidslivet. I tillegg vil dette kunne legge grunnlaget for vidare vekst i fagskulesektoren utan at kapasiteten NOKUT har til å akkreditere utdanningar blir pressa ytterlegare. Det er derfor viktig at fleire fagskular arbeider for og oppnår fagområdeakkreditering. Per 1. juni 2025 har 16 fagskular akkreditering for til saman 35 fagområde. I 2024 kom det inn 20 nye søknader om fagområdeakkreditering til NOKUT.

I 2024 opna Stortinget for at fagskular kan søke om institusjonsakkreditering. Institusjonsakkreditering gir fagskulen fullmakter til sjølv å opprette og endre utdanningar innanfor alle fagområda. Kunnskapsdepartementet fastsette vilkåra for institusjonsakkreditering i juni 2025. NOKUT må førebu seg på å kunne ta imot dei første søknadene hausten 2026. Fleire fullmakter gir fagskulane større handlingsrom og meir ansvar for å sikre kvalitet i utdanningane.

NOKUT har ansvar for å føre tilsyn med at fagskulane forvaltar fullmaktene dei har fått på ein god måte. Departementet foreslår derfor å auke driftsløyvinga til NOKUT med midlar til arbeid med tilsyn og akkreditering i høgare yrkesfagleg utdanning. Sjå omtale i programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking.

Kap. 240 Fagskular

Post 60 Driftstilskot til fagskular

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) forvaltar ordninga for driftstilskot til fagskular. Direktoratet fordeler tilskotet til fylkeskommunane, som tildeler tilskot vidare til fagskular i eige fylke. Tilskotet til fylkeskommunane blir justert årleg ut frå gjennomførte studiepoeng ved utdanningstilbod med offentleg finansiering. Tilskotsordninga omfattar øyremerkte tilskot til tolv private fagskular som mellom anna tidlegare var godkjende etter privatskulelova kap. 6A. Ordninga inkluderer òg midlar til utdanningstilbod innanfor industri- og byggrelaterte fag gjennom ordninga Industrifagskulen. Midlane til Industrifagskulen blir fordelte av HK-dir etter søknad.

Kunnskapsdepartementet følger saman med Helse- og omsorgsdepartementet utviklinga for helsefaga i høgare yrkesfagleg utdanning gjennom mellom anna den årlege tilstandsrapporten for høgare yrkesfagleg utdanning frå HK-dir. Departementa vurderer tiltak ved behov på bakgrunn av samanhengen mellom talet på fagskulekandidatar i helsefag og kompetansebehova i arbeidslivet.

Mål for 2026

Følgande mål gjeld for høgare yrkesfagleg utdanning som er omfatta av løyvinga over kap. 240, post 60:

• Høg kvalitet i høgare yrkesfagleg utdanning

• Relevant høgare yrkesfagleg utdanning som svarer på kompetansebehova i arbeidslivet

• God tilgang til høgare yrkesfagleg utdanning i heile landet

• Effektiv og veldriven fagskulesektor

Resultat i 2024

Fylkeskommunane forvalta til saman 1,3 mrd. kroner til drift av fagskular i 2024, og av dette blei 79,7 mill. kroner tildelt tolv private fagskular som øyremerkte tilskot. I tillegg blei 42,5 mill. kroner på posten tildelt utdanningstilbod i industri- og byggrelaterte fag gjennom ordninga Industrifagskulen.

Totalt fekk 44 fagskular driftstilskot over posten i 2024, fordelt på 30 private og 14 offentlege fagskular.

Tilskotet til 500 nye studieplassar i 2024 blei tildelt 16 fagskular. Åtte private fagskular fekk til saman 36 pst. av midlane til dei nye studieplassane, og åtte fylkeskommunale fagskular fekk 64 pst. av midlane. Midlane til dei nye studieplassane i 2024 har hovudsakeleg gått til tekniske fag og helse- og velferdsfag, noko som er i samsvar med føringane frå Kunnskapsdepartementet. Om lag 75 pst. av midlane til dei nye studieplassane gjekk til nettbaserte utdanningstilbod med samlingar.

Hausten 2024 var 74 pst. av fagskulestudentane tekne opp på utdanningstilbod som er heilt eller delvis offentleg finansierte, ifølge Database for statistikk om høgare yrkesfagleg utdanning (DBH-HYU). Utdanningstilbod som i DBH-HYU er rapportert som offentleg finansiert, er hovudsakleg finansiert med midlar over denne posten. Studiepoengproduksjonen ved utdanningstilbod med offentleg tilskot held fram med å auke. Frå 2023 til 2024 var auken på 6,2 pst., mot 10,4 pst. frå 2022 til 2023. Delen gjennomførte studiepoeng sett opp mot den forventa studiepoengproduksjonen var på 82 pst. i 2024 for studentar på heilt eller delvis offentleg finansierte utdanningstilbod. Det er om lag same nivå som åra før.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 1,8 mrd. kroner på posten.

I løyvinga inngår 14,7 mill. kroner i resultatbasert utteljing på bakgrunn av ein auke i studiepoeng som er oppnådde ved fagskuletilbod med offentleg tilskot i 2024. 85,5 mill. kroner av midlane på posten er øyremerkt tolv private fagskular, og 54,8 mill. kroner er øyremerkt ordninga Industrifagskulen.

For å få fleire til å ta høgare yrkesfagleg utdanning foreslår regjeringa 41,4 mill. kroner til 900 nye studieplassar til fagskulane frå hausten 2026. I tillegg kjem utgifter til utdanningsstøtte over programkategori 07.80 Utdanningsstøtte. I forslaget har departementet lagt til grunn finansiering av toårige studieplassar, og i 2026 er det lagt inn midlar til halvårseffekt for dei nye studieplassane.

Regjeringa foreslår å løyve 106,1 mill. kroner for å vidareføre og trappe opp opptaket til 500 nye studieplassar frå 2024 og 1 000 nye studieplassar frå 2025. I tillegg kjem utgifter til utdanningsstøtte over programkategori 07.80 Utdanningsstøtte.

Utdanningsdirektoratet har tidlegare inngått avtalar etter konkurranse mellom utvalde fagskular om å tilby fagskuleutdanning i oppvekstfag for barne- og ungdomsarbeidarar og assistentar i barnehage. Kunnskapsdepartementet har avvikla ordninga og foreslår å flytte 10 mill. kroner frå kap. 231, post 21 til kap. 240, post 60, slik at midlane frå 2026 blir ein del av driftstilskotet som fylkeskommunane fordeler til fagskulane.

Departementet foreslår ei tilsegnsfullmakt for midlane til ordninga Industrifagskulen på 54,8 mill. kroner på posten, jf. forslag til vedtak IV nr. 1. Desse midlane gjeld utbetaling i 2027, som er det siste året i den treårige tildelinga frå 2025.

Post 61 Utviklingsmidlar for høgare yrkesfagleg utdanning, kan overførast

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) forvaltar tilskotsordninga for utviklingsmidlar for høgare yrkesfagleg utdanning. Fagskular kan søke HK-dir om tilskot gjennom ordninga.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er høg kvalitet i utdanningstilboda og godt samsvar mellom utdanningstilboda og den kompetansen arbeidslivet etterspør.

Resultat i 2024

I 2024 blei det gjennom tilskotsordninga for utviklingsmidlar for høgare yrkesfagleg utdanning tildelt 86,5 mill. kroner til 63 prosjekt ved 21 fagskular. Gjennom ordninga har fagskulane fått midlar til

• utvikling av nye utdanningar i samarbeid med lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv

• eingongsinvesteringar i utstyr og infrastruktur

• bruk av digital teknologi i læring og undervisning for å auke læringsutbytet til studentane

• å auke kompetansen for lærarar for å sikre undervisning av høg kvalitet

I 2024 sluttførte HK-dir ein gjennomgang av tilskotsordninga. Direktoratet konkluderte med at det er formålstenleg at det er etablert ei eiga søknadsbasert tilskotsordning for utviklingsmidlar til fagskulane, og at ordninga i stor grad fungerer i samsvar med intensjonen. Ettersom fagskulesektoren er i vekst og utvikling, har det vore nokre justeringar i ordninga sidan oppstarten i 2017 for å gjere ordninga meir treffsikker. Det er mellom anna innført krav om fagområdeakkreditering for å få midlar til å utvikle utdanningar, slik at midlane ikkje bidreg til å auke køen i NOKUT for å få akkreditert nye utdanningar.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår at posten blir budsjettert med ei årleg løyving og ei tilsegnsramme med tilhøyrande tilsegnsfullmakt.

Tilsegnsramma for posten skal svare til summen av tilsegner som HK-dir kan gi i budsjettåret. Det er tilsegnsramma som definerer kor mykje midlar som kan lysast ut av HK-dir i budsjettåret, ikkje løyvinga. Departementet foreslår ei tilsegnsramme på 80,7 mill. kroner for posten.

Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve 78,3 mill. kroner på posten. Dette er ein reduksjon på 2,4 mill. kroner frå 2025. Av løyvinga på posten er 65,3 mill. kroner til nye tilsegner som venteleg kjem til utbetaling i 2026, og 12,9 mill. kroner er til å dekke tilsegner som er gitt tidlegare år, men som kjem til utbetaling i 2026.

Departementet foreslår at posten blir budsjettert med ei tilsegnsfullmakt fordi HK-dir tildeler midlar til prosjekt som går over inntil tre år, og det er nødvendig med fullmakt frå Stortinget til å kunne forplikte staten utover gjeldande budsjettår. Tilsegnsfullmakta skal vise dei uteståande forpliktingane på posten, det vil seie den delen av gitte tilsegner som enno ikkje er utbetalte, ved utgangen av budsjettåret. Departementet foreslår ei tilsegnsfullmakt på 33,3 mill. kroner på posten, jf. forslag til vedtak IV nr. 1.

Følgande prioriteringar gjeld for utviklingsmidlane i 2026:

• utvikling av utdanningar

• auka kompetanse for lærarar

• eingongsinvesteringar i utstyr og infrastruktur

• utvikling av internasjonalisering

I vurderinga av søknader skal HK-dir prioritere fagskular med fagområdeakkreditering og fagskular med maritime fag med prosjekt retta mot maritim utdanning. Når det gjeld utvikling av utdanningar, er helse- og velferdsfag og tekniske fag særskilt prioriterte.

Kap. 241 Tiltak for høgare yrkesfagleg utdanning

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Posten omfattar midlar til prosjekt for fagskulesektoren.

Mål for 2026

Målet med løyvinga er god kunnskap om fagskulesektoren, høg kvalitet i høgare yrkesfagleg utdanning og ein tilgjengeleg og synleg fagskulesektor.

Resultat i 2024

Mesteparten av midlane på posten har departementet tildelt Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir). Direktoratet har sett i gang fleire evalueringar og utgreiingsoppdrag som skal bidra til eit betre grunnlag for å nå måla for posten. Dette gjeld mellom anna utvikling av eit kunnskapsgrunnlag om ECTS (European Credit Transfer and Accumulation System) i høgare yrkesfagleg utdanning og kartlegging av pedagogisk kompetanse hos fagskulelærarar. Det skal bli levert rapportar for desse to oppdraga i oktober 2025.

I 2024 har direktoratet lansert nye nettsider for høgare yrkesfagleg utdanning på Utdanning.no.

HK-dir har kartlagt det internasjonale samarbeidet i fagskulesektoren og gitt råd om korleis fagskulane kan arbeide for å styrke samarbeidet.

På oppdrag frå HK-dir har Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) gjennomført ein studie av korleis fagskular samarbeider med arbeidslivet, og om det er ein samanheng mellom samarbeidsmetodar, relevans og overgang til arbeidslivet. I NIFU-rapporten Hvordan samarbeider fagskolene med arbeidslivet om utdanningene frå 2024 kjem det fram at det er ulik grad av formalisering av samarbeid i lokale fagråd, og at fagråda bidreg til å halde utdanningstilboda oppdaterte og relevante.

I 2024 avslutta HK-dir eit prosjekt om overgangsordningar mellom høgare yrkesfagleg utdanning og universitets- og høgskuleutdanning. Prosjektet viser at god kjennskap på tvers av utdanningsnivåa er nødvendig for å få til gode overgangar. Det kjem òg fram at det er hindringar på systemnivå som gjeld opptak og godkjenning, innplassering i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og forståinga av studiepoeng.

Løyvinga på posten har òg finansiert mellom anna utdanningskvalitetsprisen for høgare yrkesfagleg utdanning og drift av to senter for framifrå høgare yrkesfagleg utdanning.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 21,4 mill. kroner på posten. Midlane vil først og fremst gå til HK-dir for arbeid med tiltak som skal utvikle kvaliteten i høgare yrkesfagleg utdanning og kunnskapsgrunnlaget om fagskulesektoren. Direktoratet skal bidra til å følge opp nokre av tiltaka i Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning, som mellom anna arbeidet med å utvikle ei ny yrkesfagleg søyle i NKR. Departementet vil tildele midlar til NOKUT for arbeid med institusjonsakkreditering for fagskular og arbeid med bruk av kunstig intelligens (KI) i tilsyn med høgare yrkesfagleg utdanning. Midlane på posten vil i tillegg mellom anna gå til Kunnskapssektorens tenesteleverandør – Sikt for å innlemme fagskulane i vitnemålsdatabasen.

Nasjonalt studentombod for fagskulestudentar blei oppretta med verknad frå 1. august 2025, og midlane til drift av ombodet blir vidareførte og innlemma i driftsposten til HK-dir frå 2026. 3 mill. kroner til drift av nasjonalt studentombod for fagskulestudentar blir derfor flytta frå kap. 241, post 21 til kap. 256, post 01 under programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring.

Kap. 242 Noregs grøne fagskule – Vea

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på kap. 242 går til å drifte Noregs grøne fagskule – Vea. Fagskulen er akkreditert for grøne design- og miljøfag og har studentar på mellom anna gartnar-, anleggsgartnar- og interiørfaglege studieprogram. I tillegg til høgare yrkesfagleg utdanning tilbyr Vea vaksenopplæring på vidaregåande nivå for elevar frå ulike fylke når den enkelte fylkeskommunen betaler for det, jf. kap. 3242, post 61.

Mål for 2026

Noregs grøne fagskule – Vea skal arbeide etter følgande mål:

• Høg kvalitet i høgare yrkesfagleg utdanning

• Relevant høgare yrkesfagleg utdanning som svarer på kompetansebehova i arbeidslivet

• God tilgang til høgare yrkesfagleg utdanning i heile landet

• Effektiv og veldriven fagskulesektor

Resultat i 2024

Ved utgangen av 2024 hadde Vea 19 fagskuletilbod og to tilbod i vidaregåande opplæring, i tillegg til korte kurs. Hausten 2024 var det 300 studentar og elevar ved skulen, og av desse var 222 fagskulestudentar og 78 vaksne elevar i vidaregåande opplæring. Samanlikna med året før var det ein auke i talet på fagskulestudentar og ein nedgang i talet på elevar.

Frå 2023 til 2024 har talet på søkarar per studieplass ved fagskuletilboda gått ned, men det er framleis høgt samanlikna med andre fagskular. Ifølge Vea er det forventa at talet på søkarar vil variere noko frå år til år, sidan ein del av utdanningane startar annakvart år. I tillegg varierer det kor mange studieplassar som blir utlyste. Skulen har vore ein attraktiv samarbeidspartnar og jobba godt i viktige nasjonale og internasjonale prosjekt og utviklingsarbeid.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 38,9 mill. kroner på post 01 og 1,6 mill. kroner på post 45.

Departementet foreslår ein auke på 3 mill. kroner på post 01 for å styrke driftsløyvinga til Vea. Studenttalet for skulen har auka kraftig dei siste åra, og lønns- og prisjusteringsmidlane på posten har vore lågare enn veksten i kostnadene for skulen. Skulen gjennomfører samtidig ein omstillingsprosess for å sikre berekraftig utvikling, innanfor dei økonomiske rammene skulen har, slik at samfunnsoppdraget òg blir følgt opp framover.

Departementet foreslår at løyvinga på post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3242, post 02 og 61, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Kap. 3242 Noregs grøne fagskule – Vea

Post 02 gjeld inntekter frå mellom anna prosjektstøtte, semesteravgift, sal i kantine, hybelutleige og kortare kurs. Post 61 gjeld betaling frå fylkeskommunar for kjøp av opplæringsplassar ved Noregs grøne fagskule – Vea.

Departementet foreslår å løyve 8,1 mill. kroner på post 02 og 54 000 kroner på post 61.

Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring

Utgifter under programkategori 07.50 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 07.50 fordelte på kapittel

Innleiing

I ei tid prega av uro og raske endringar er det avgjerande med eit høgt og relevant kompetansenivå i befolkninga. Når kunnskapen er tilpassa behova i arbeidslivet, legg det grunnlaget for brei deltaking, nyskaping, omstilling og vekst i norsk nærings- og arbeidsliv. Dei komande åra vil rett kompetanse vere avgjerande for å møte dei store samfunnsutfordringane, jf. Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge. Særleg innanfor helse, grøn omstilling og forsvar vil kompetansebehovet vere stort. Samtidig er mangel på arbeidskraft ei av tre hovudutfordringar Noreg som samfunn står overfor, og noko vi må løyse i fellesskap dei neste åra, jf. Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024. Strukturell mangel på arbeidskraft, kombinert med udekt etterspurnad etter fleire sentrale og kritiske kompetansar, gjer det nødvendig å prioritere kva vi bør satse på. I Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge varsla regjeringa at følgande vil bli prioritert i utdannings- og kompetansepolitikken framover:

• kompetanse som er nødvendig for eit høgproduktivt og konkurransedyktig næringsliv

• kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre det grøne skiftet

• kompetanse som er nødvendig for å ha gode velferdstenester i heile landet og for å handtere den demografiske utviklinga, balansert opp mot behovet for arbeidskraft i andre sektorar i samfunnet

• å kvalifisere og mobilisere fleire av dei som står utanfor arbeidslivet

Regjeringa la våren 2025 fram Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Meldinga gir retning for fagskulesatsinga til regjeringa for å imøtekome kompetansebehova framover. Regjeringa vil prioritere tekniske fag, helse- og velferdsfag, område som er særleg viktige for det grøne skiftet og utdanningar som gir kompetanse som er nødvendig for forsvar og sivil beredskap. Sjå programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning for omtale av meldinga.

Kompetansereformutvalet la vinteren 2025 fram NOU 2025: 1 Felles ansvar, felles gevinst. I NOU-en foreslår utvalet konkrete anbefalingar for å styrke kompetanseutviklinga i arbeidslivet. Anbefalingane skal bidra til høgare sysselsetjing, motverke aukande skilnader og medverke til at arbeidslivet får nødvendig kompetanse.

Det er behov for ein heilskapleg gjennomgang av utdanningsstøtteordningane i Lånekassen, og departementet vil setje ned eit offentleg utgreiingsutval (NOU). Utgreiinga skal undersøke korleis verkemiddelbruken kan samsvare betre med samfunnsutfordringane, og slik halde oppe utdanningsstøttesystemet som ei sentral velferdsordning. I samband med utgreiinga har regjeringa valt å ikkje gå vidare med kompetanselånet, jf. programkategori 07.80 Utdanningsstøtte.

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å samordne kompetansepolitikken. Dei kompetansepolitiske verkemidla strekker seg på tvers av departement, sektorar og forvaltningsnivå og omfattar alle typar utdanning og opplæring til personar i alle aldrar. Sentrale tiltak i kompetansepolitikken er derfor også omtala under andre programkategoriar under Kunnskapsdepartementet og andre departement. Over programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring blir nokre av dei sentrale tverrsektorielle verkemidla i kompetansepolitikken finansierte, mellom anna Kompetanseprogrammet. I tillegg blir Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) og tilskot til folkehøgskulane finansierte over programkategorien.

Følgande overordna mål for Kunnskapsdepartementet er særleg relevante for løyvingane under programkategori 07.50:

• Samfunnet og arbeidslivet har tilgang på relevant kompetanse

• Kompetanseheving og livslang læring er meir tilgjengeleg for alle over heile landet

• Opplæring og utdanning som gir fleire relevant kvalifisering

Hovudprioriteringar for 2026

Ei rekke av dei viktigaste kompetansepolitiske satsingane til regjeringa for å bidra til livslang læring i heile landet blir finansierte over andre programkategoriar under Kunnskapsdepartementet:

• 83,2 mill. kroner til ordninga Fagbrev på jobb, jf. programkategori 07.20 Grunnopplæringa

• 68,3 mill. kroner til 900 nye studieplassar i høgare yrkesfagleg utdanning, jf. programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning

Regjeringa foreslår å setje ned eit offentleg utgreiingsutval (NOU) for ein heilskapleg gjennomgang av utdanningsstøtteordningane i Lånekassen, jf. programkategori 07.80 Utdanningsstøtte.

Regjeringa foreslår å vidareføre løyvinga på 25 mill. kroner til ein pilot for kompetansereform i industrien i 2026. Tiltaket skal bidra til at fleire tek etter- og vidareutdanning. Målgruppa for ordninga er i hovudsak fagarbeidarar og tilsette med låg formell kompetanse som er tilsette i bedrifter som er tilslutta industriovereinskomsten.

I revidert budsjett for 2025 vart det løyvd 7,5 mill. kroner til eit bransjeprogram for tilsette i barnehagesektoren. Løyvinga får heilårseffekt i 2026, og departementet foreslår å auke løyvinga med 15 mill. kroner i 2026.

Kompetansebehov i arbeidslivet

Mange verksemder får ikkje tak i personar med relevant kompetanse

Navs bedriftsundersøking frå 2025 viser at arbeidskraftmangelen er lågare no enn i 2024. Ifølge undersøkinga gjekk mangelen på arbeidskraft ned frå 43 600 personar i 2024 til 39 000 personar i 2025, men nedgangen er ikkje statistisk signifikant. Ser ein derimot utviklinga over tid, er nedgangen meir tydeleg. Undersøkinga viser at det framleis er størst mangel på arbeidskraft i helse- og sosialtenester. I tillegg er det mangel på fagarbeidarar med utdanning innanfor mekaniske fag og maskinfag. Det inkluderer fagarbeidarar som industrimekanikarar, anleggsmaskinførarar og sveiserar.

God tilgang på kompetanse er svært viktig for at bedrifter skal kunne skape verdiar, og for at offentlege verksemder skal kunne levere likeverdige tenester av høg kvalitet i heile landet. Det er til dels store forskjellar i utdanningsnivå mellom sentrale strøk og distrikta. Målt i absolutte tal syner bedriftsundersøkinga at mangelen på arbeidskraft er størst i Vestland, Rogaland og Oslo. Verksemdene i Nord-Noreg og særleg Troms, har likevel størst problem med å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

Utanlandsk arbeidskraft dekker 20 pst. av arbeidskraftbehovet i Noreg – og langt meir innanfor ufaglærte yrke og handverksyrke. Dei siste 20 åra har talet på arbeidsinnvandrarar blitt femdobla. Tilgangen på utanlandsk arbeidskraft i framtida er usikker, mellom anna fordi mange land i Europa har utfordringar med ei aldrande befolkning og mangel på kompetent arbeidskraft. Dessutan blir den relative fordelen med å jobbe i Noreg mindre når lønnsnivået stig i andre europeiske land.

Framover er det venta ein auka mangel på arbeidskraft som følge av endra samansetjing i befolkninga. Veksten i befolkninga vil nesten berre skje blant dei eldste aldersgruppene, samtidig som veksten i talet på personar i alderen 20–66 år er venta å stoppe etter ein lang periode med oppgang. Omsorgsoppgåvene blir fleire, men det blir ikkje fleire i yrkesaktiv alder til å utføre dei. Dette er mellom anna omtala i Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024.

Kompetansebehova endrar seg med omstilling av arbeidslivet

Den teknologiske og demografiske utviklinga endrar kompetansebehova i samfunnet. For å møte desse behova er det nødvendig med god tilgang på etter- og vidareutdanning. Digitalisering og automatisering reduserer etterspurnaden etter nokre yrke og arbeidsoppgåver, og endrar innhaldet i andre yrke. Samstundes skaper den teknologiske utviklinga nye jobbar. Høgare krav til produktivitet har dei siste tiåra ført til at arbeidslivet i større grad etterspør høgt utdanna arbeidskraft. Denne utviklinga har samstundes ført til at personar med grunnskuleutdanning og vidaregåande opplæring i større grad har blitt fortrengde frå nye jobbar skapt av teknologiutviklinga, jf. Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024. Den raske utviklinga innanfor ny teknologi, som kunstig intelligens, får konsekvensar for arbeidsmarknaden, men det er uvisst korleis utviklinga vil påverke behovet for kompetanse og arbeidskraft framover. Kompetansebehovsutvalet har fått i oppgåve å sjå på korleis dei nye teknologiane påverkar kompetansebehova i arbeidslivet, og skal levere ein rapport mot slutten av 2025.

Den demografiske utviklinga med stadig færre yrkesaktive per pensjonist, endrar òg kompetansebehova. Talet på eldre over 80 år er venta å doble seg fram mot 2050. Fleire eldre aukar behovet for helse- og omsorgstenester, særleg i distrikta, der mangelen på arbeidskraft i kommunale helse- og omsorgstenester er stor.

Det grøne skiftet inneber at kompetansen til arbeidstakarar må tilpassast omstillinga til eit lågutsleppssamfunn. Omstillinga fører til nye jobbar i nye næringar, men omstillinga påverkar særleg eksisterande næringar. Etterspurnaden etter yrkesgrupper som ingeniørar og fagarbeidarar i teknologi og handverksfag vil auke som følge av omstillinga. Det er samstundes utfordrande å føreseie kva type og kor mange jobbar som vil falle bort eller kome til med det grøne skiftet. Veksttakten innanfor nye energinæringar som havvind, batteriproduksjon, hydrogen og CO₂-fangst og -lagring er usikker. Arbeidstakarar i næringar som i størst grad må omstille seg til eit lågutsleppssamfunn, har oftare kortare utdanning og deltek i mindre grad i kompetanseutvikling, samanlikna med andre næringar.

Kompetansereform for arbeidslivet og pilot for kompetansereform i industrien

Auka kompetansekrav i arbeidslivet gjer kompetansepolitikken til eit nøkkelverktøy i møte med fleire samfunnsutfordringar. Kompetansereformutvalet la fram sin rapport i januar 2025. Utvalet, som var samansett av hovudsamanslutningane i arbeidslivet, hadde fått i oppdrag å greie ut moglegheiter og verkemiddel for læring i arbeidslivet. Rapporten foreslår tiltak som kan stimulere til at verksemder og arbeidstakarar får den kompetansen arbeidslivet treng. Utvalet tilrådde mellom anna å styrke og vidareutvikle dei kompetansepolitiske verkemidla, å utvikle partssamarbeidet og å utvikle økonomiske verkemiddel og ei nasjonal digital kompetanseplattform. NOU-en hadde høyringsfrist 1. juli 2025.

Departementet satsar på etter- og vidareutdanning og starta i 2025 ein pilot for kompetansereform i industrien. I samband med behandlinga av statsbudsjettet for 2025 blei det vedteke å løyve 25 mill. kroner til formålet. Piloten skal gå over fire år. Departementet følger opp arbeidet, og foreslår å vidareføre løyvinga på 25 mill. kroner til pilot for kompetansereform i industrien i 2026. Ordninga gjeld tilsette i industribedrifter som er omfatta av industriovereinskomsten. Målgruppa for ordninga er i hovudsak fagarbeidarar og tilsette med låg formell kompetanse.

Kompetanseprogrammet

Kompetanseprogrammet består av fleire tiltak for kompetanseutvikling i tråd med behova til arbeidslivet og blir finansiert over kap. 257. Kompetanseprogrammet har tre programområde:

• treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling

• utprøving av insentivordningar for livslang læring

• Kompetansepluss

Bransjeprogramma er eit spleiselag der staten finansierer utvikling og drift av relevante kompetansetilbod for bransjar med særleg stort behov for kompetanseutvikling. Bedriftene og dei tilsette bidreg med tida dei bruker på kompetanseutvikling.

I 2025 er det fem bransjeprogram: bransjeprogram for finansnæringa, helse- og omsorgssektoren, industri- og byggenæringa, informasjonssikkerheit- og IKT og solkraft. I revidert budsjett for 2025 vart det vedteke å opprette eit nytt bransjeprogram for tilsette i barnehagesektoren, med varigheit på tre år. Målet med bransjeprogrammet skal vere å styrke etter- og vidareutdanning i sektoren, sikre høg kvalitet i tenestene og møte dei spesifikke behova til barnehagebarn. I tråd med retningslinjene for bransjeprogram kan det vere fleire utdanningstilbydarar. Som for andre bransjeprogram, er mellom anna fagskulane viktige tilbydarar av kompetanseutvikling.

Programområdet for utprøving av insentivordningar for livslang læring skal setje i gang og finansiere utprøving av nye insentivordningar. Formålet er å innhente kunnskap om korleis slike ordningar verkar, før dei eventuelt blir innførte i større skala.

Kompetansepluss er ei tilskotsordning for arbeidslivet og frivillige organisasjonar. Målet med ordninga er å styrke dei grunnleggjande ferdigheitene til vaksne i lesing, skriving, rekning og munnlege ferdigheiter og digitale ferdigheiter, i tillegg til samisk og norsk. Ordninga skal bidra til at fleire vaksne kan ta del i vidare opplæring og utdanning og bli meir aktive i arbeids- og samfunnslivet.

Styrking av høgare yrkesfagleg utdanning

Fagskulane har ei viktig rolle i regjeringa si satsing på livslang læring. Fagskulane har praksisnære utdanningar som passar i fleire livsfasar. Fagskulane skal kunne reagere raskt på nye kompetansebehov og bidra til å tette kompetansegap i arbeidslivet. Regjeringa vil styrke høgare yrkesfagleg utdanning og foreslår midlar til 900 nye studieplassar til fagskulane.

Regjeringa la våren 2025 fram Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Meldinga gir retning for fagskulesatsinga til regjeringa for å møte kompetansebehova framover. Sjå nærare omtale i programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning.

Ei relevant utdanningsstøtte

For at utdanningsstøtta skal halde fram med å vere relevant, må ho treffe ei meir mangfaldig studentgruppe, i ulike livsfasar. Utdanningsstøtta skal også i framtida vere eit velferdspolitisk verkemiddel som treffer studentar og elevar sine behov. Det er lenge sidan førre fullstendige gjennomgang av utdanningsstøtteordningane. Det er no behov for ein heilskapleg gjennomgang av utdanningsstøtta, og departementet vil setje ned eit offentleg utgreiingsutval (NOU). I samband med utgreiinga av utdanningsstøtta har regjeringa valt å ikkje gå vidare med kompetanselånet – den varsla nye låneordninga for dei som kombinerer arbeid og kortare utdanningstilbod, jf. programkategori 07.80 Utdanningsstøtte.

Betre informasjon om utanlandsk utdanning og kompetanse

Godkjenning av utanlandsk utdanning og yrkesgodkjenning skal gi informasjon om kompetanse som personar har teke med frå utlandet, og bidra til å sikre tilgangen til kvalifisert arbeidskraft. HK-dir har opplevd ein stor auke i søknader om godkjenning av utanlandsk utdanning sidan 2023, både frå ukrainske flyktningar og frå andre søkarar, som har utfordra saksbehandlingskapasiteten i direktoratet. Direktoratet jobbar kontinuerleg for meir samanhengande tenester retta mot utanlandsk utdanna personar. I juni 2025 har HK-dir utvida tenesta for arbeidsgivarar som ønsker ei rask vurdering av høgare yrkesfagleg utdanning eller høgare utdanning frå utlandet. Nye reglar for fagleg godkjenning av utanlandsk høgare utdanning ved universiteta og høgskulane blei fastsette med verknad frå 1. august 2025. Regjeringa vil halde fram med å utvikle godkjenningsordningane for utanlandsk utdanning for å gjere det enklare å ta i bruk kompetanse frå utlandet i det norske arbeidslivet.

Med verknad frå 1. januar 2026 vil ei klagenemnd behandle klager på vedtak om godkjenning av utanlandsk utdanning og klager i saker om godkjenning som lærar i skulen og styrar og pedagogisk leiar i barnehage for personar med yrkeskvalifikasjonar frå anna land. Sekretariatet skal ligge i Klagenemndssekretariatet under Nærings- og fiskeridepartementet, jf. kap. 912, post 01.

Arbeidskraftreserven – dei som står utanfor arbeidslivet

Det blir stadig vanskelegare for dei med lite utdanning å klare seg i arbeidsmarknaden

700 000 personar mellom 20 og 66 år stod utanfor arbeid eller utdanning ved utgangen av 2024 ifølge tal frå Nav. Med minkande ungdomskull og mindre arbeidsinnvandring dei neste åra vil det norske arbeidslivet trenge at fleire vaksne som i dag står utanfor arbeid, blir kvalifiserte inn i arbeid. Kompetanse frå vidaregåande opplæring er ein sentral føresetnad for varig tilknyting til det norske arbeidslivet. Om lag halvparten av arbeidskraftreserven opplyser at helse er den største hindringa for å kome i arbeid, men nesten like mange viser til lite utdanning. Dei som ikkje har fullført utdanning utover grunnskulen, har problem med å få varig tilknyting til arbeidslivet. Dette er ei stor gruppe som utgjer 230 000 personar under 62 år. Blant dei er mange innvandrarar og unge. Det blir eit stadig skarpare skilje i arbeidsmarknaden mellom dei som har fullført vidaregåande opplæring, og dei som ikkje har gjort det.

Det er fleire barrierar som kan hindre personar i å kvalifisere seg for arbeid gjennom utdanning og kompetanseutvikling. Mange som har erfaring med ikkje å lykkast i skulen, har låg motivasjon for å kome tilbake og fullføre noko dei tidlegare har avbrote, eller for å ta meir utdanning. Det er eit problem at realkompetansevurdering blir brukt i for liten grad for å avkorte og tilpasse opplæringsløpa til vaksne i vidaregåande opplæring. For mange vaksne vil manglande ytingar til livsopphald vere eit hinder for å ta meir utdanning.

Retten til vidaregåande opplæring er utvida, og opplæringa blir betre tilpassa vaksne

Modulstrukturert opplæring er frå august 2024 hovudmodell for all opplæring for vaksne. Med ei modulorganisering av opplæringa blir det enklare å bygge vidare på den kompetansen den enkelte allereie har. Det er òg eit mål at fleire vaksne som manglar formell kompetanse, startar i opplæring eller går tilbake til ei opplæring dei tidlegare ikkje har fullført. Opplæringa skal enklare kunne tilpassast ønskt sluttkompetanse for den enkelte, vere effektiv og kunne kombinerast med arbeid, også for dei som er på arbeidsmarknadstiltak eller i introduksjonsprogram for nykomne innvandrarar.

Ny opplæringslov, som tok til å gjelde i august 2024, inneber fleire endringar som gir vaksne utvida rettar til vidaregåande opplæring. Retten til vidaregåande opplæring er utvida til den enkelte har fullført og bestått med studie- eller yrkeskompetanse. Det er òg innført ein yrkesfagleg rekvalifiseringsrett som gir alle med studie- eller yrkeskompetanse moglegheit til å ta eit nytt fagbrev. Sjå omtale under programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Nye modulstrukturerte læreplanar er tekne i bruk for nivået under vidaregåande, i utvalde lærefag og i opplæring som er ein kombinasjon av førebuande vaksenopplæring og vidaregåande opplæring. Departementet prioriterer midlar til tiltak for ei god implementering av modulstrukturert vaksenopplæring i forslaget til statsbudsjettet for 2026. Ei rekke tiltak blir sette i verk av Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) og Utdanningsdirektoratet. Det inkluderer til dømes rettleiing og kompetansepakkar for at lærarar og andre tilsette i kommunar og fylkeskommunar betre kan forstå korleis dei skal gi og organisere denne nye opplæringa med nye læreplanar særskilt utvikla for vaksne

HK-dir og Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å greie ut og kartlegge fleire sider ved bruken av realkompetansevurdering og foreslå moglege tiltak for meir effektiv, einsarta og kvalitativt god realkompetansevurdering i vidaregåande opplæring for vaksne. I dette inngår rettleiing om organisering av arbeidet og metodane, og andre typar kompetansepakkar for fagpersonar som jobbar med realkompetansevurdering i kommunar og fylkeskommunar. Arbeidet med tiltaka held fram i 2026.

Betre samarbeid på tvers av sektorar for å få fleire i arbeid

Kunnskapsdepartementet samarbeider tett med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om å kvalifisere fleire for arbeid. Mellom anna har Arbeids- og velferdsdirektoratet (AV-dir), Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi ) og HK-dir etablert eit nasjonalt nettverk mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunane som skal jobbe for at fleire ledige, permitterte og utsette grupper på arbeidsmarknaden skal fullføre vidaregåande opplæring og få varig tilknyting til arbeidslivet. Nettverket vil mellom anna samarbeide om å identifisere og spreie gode lokale modellar for karriererettleiing, realkompetansevurdering og opplæring.

Kap. 253 Folkehøgskular

Post 70 Tilskot til folkehøgskular

Folkehøgskular er eit skuleslag der den faglege, personlege og sosiale utviklinga til elevane står i sentrum. I dag er det 80 folkehøgskular fordelte på alle fylka i landet. Tilboda er hovudsakleg eittårige, og elevane bur på internat på skulen. Folkehøgskulane har fagleg og pedagogisk fridom og bestemmer sitt eige verdigrunnlag.

Folkehøgskuleutvalet la 31. oktober 2022 fram NOU 2022: 16 En folkehøgskole for alle – Vilkår for økt kvalitet og mangfold i folkehøgskolene. Utvalet gjekk gjennom heile folkehøgskulesektoren, med hovudvekt på samfunnsoppdraget til folkehøgskulane, godkjenningsvilkår, finansieringssystemet og krav til kvalitet. NOU-en har vore eit viktig grunnlag for arbeidet med ny folkehøgskulelov. Departementet sende forslag til endringar i folkehøgskulelova på høyring i juni 2024, med frist for innspel 20. oktober 2024. Målet med forslaga var å lage eit regelverk som kan ruste folkehøgskulane for framtida og legge til rette for auka kvalitet og mangfald i sektoren. Departementet fremja eit lovforslag for Stortinget våren 2025, jf. Prop. 111 L (2024–2025) Lov om folkehøgskoler (folkehøgskoleloven). Ny folkehøgskulelov blei vedteken av Stortinget i juni 2025. Departementet har fastsett forskrift til lova som blant anna inneheld ein ny tilskotsmodell for skulane.

Folkehøgskulane har samla sett opplevd ein nedgang i elevtalet dei siste åra. Særleg har enkelte av dei nyoppretta folkehøgskulane hatt få søkarar. Kunnskapsdepartementet avgjorde tidleg i 2023 at det mellombels ikkje skulle behandlast søknader om nye folkehøgskular. Bakgrunnen var at departementet ville følge opp NOU-en først, og slik kunne ta omsyn til moglege endringar i mellom anna vilkår for å godkjenne nye skular. Med verknad frå søknadsfristen 1. april 2026 vil det igjen bli opna for handsaming av søknader om godkjenning av nye folkehøgskular.

Departementet foreslår å redusere stipenddelen som elevar ved folkehøgskular kan få frå Lånekassen. Forslaget inneber at delen av lånet som kan bli gjord om til stipend, blir redusert frå 40 til 15 pst. Denne endringa vil gjelde frå hausten 2026. Tiltaket vil likestille den moglege stipenddelen elevar ved folkehøgskular kan få, med tilsvarande stipenddel som studentar som får omgjering etter beståtte studiepoeng i universitets- og høgskuleutdanning kan få. Sjå nærare omtale av tiltaket i programkategori 07.80.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er at det kan opprettast og drivast folkehøgskular i Noreg, og at dei skal fremje allmenndanning og folkeleg opplysning, aktivt medborgarskap og menneskeverd. Folkehøgskulen skal bidra til mangfald og vere open for alle.

Resultat i 2024

Tabell 4.22 viser utviklinga i talet på folkehøgskuleelevar frå 2014 til 2024. Etter at elevtalet ved folkehøgskulane auka fram mot 2019, har talet gått ned dei siste åra. I 2024 var det 6 527 elevar på folkehøgskulane som utløyste tilskot. Av eit årskull er det éin av ti som går på folkehøgskule. Fleire folkehøgskular har lagt ned drifta dei siste åra. Dei nedlagde skulane er Jeløy folkehøgskole (2022), Ringsaker folkehøgskole (2023) og Øyrekka folkehøgskole (2024). Elevtalet på folkehøgskulane har variert gjennom åra, og om ein ser på tala for elevar som utløyste tilskot for rundt ti år sidan, var også dei klart lågare enn i toppåret i 2019 (8 272 årselevar).

Elevtalet på kortvarige kurs auka med 21 pst. frå 2023 til 2024, men er framleis lågt samanlikna med tidlegare år. Årsaka til det låge elevtalet på kortkurs er i hovudsak endringa i forskrifta til folkehøgskulelova frå 2021, som førte til at berre eit fåtal av kortkursa gir rett til statstilskot.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 1 153,2 mill. kroner på posten. Det er ei nominell vidareføring av løyvinga for 2025. Inkludert i løyvinga er ein auke i ekstratilskotet til Svalbard folkehøgskole på 1,5 mill. kroner som er ei vidareføring av løyvinga frå revidert budsjett for 2025.

Post 71 Tilskot til Folkehøgskolerådet

Folkehøgskolerådet er ein interesseorganisasjon for folkehøgskulane. Rådet har eit fast sekretariat. Folkehøgskolerådet tek hand om fellesoppgåver for folkehøgskulane og koordineringsoppgåver for Utdanningsdirektoratet.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er at Folkehøgskolerådet skal fremje kunnskap om og utvikling av folkehøgskulane.

Resultat i 2024

Det blei gitt eit tilskot på 6,1 mill. kroner til Folkehøgskolerådet i 2024. Rådet hadde fellesoppgåver for folkehøgskulane og koordineringsoppgåver for Utdanningsdirektoratet. Folkehøgskolerådet fremjar utvikling av folkehøgskulane mellom anna gjennom eit godt samarbeid med departementet og andre offentlege aktørar.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 7,2 mill. kroner på posten. Departementet foreslår å auke løyvinga på posten med 0,7 mill. kroner til eit nasjonalt elevombod, som skal opprettast frå hausten 2026. Frå 2027 vil dette ha heilårseffekt.

Post 72 Tilskot til Nordiska folkhögskolan

Nordiska folkhögskolan i Kungälv blei etablert i 1947 for å fremje demokratiske verdiar og styrke samhaldet i Norden.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er drift av nordisk folkehøgskuleverksemd.

Resultat i 2024

Det blei gitt eit tilskot på 795 000 kroner til skulen i 2024 for å støtte drifta av Nordiska folkhögskolan, inkludert utgifter til norske gjestelærarar. Totalt 18 nordiske elevar tok langkurs ved skulen i 2024, mot 20 elevar i 2023.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 0,9 mill. kroner på posten.

Kap. 254 Studieforbund o.a.

Post 70 Tilskot til studieforbund

Studieforbund er ideelle organisasjonar som har vaksenopplæring som hovudformål, og som består av to eller fleire medlemsorganisasjonar. Tilskotet bidreg til å finansiere opplæring i regi av frivillig sektor og skal redusere opplæringskostnadene for deltakarane.

Etter at studieforbundsordninga vart splitta i 2021, får no tre studieforbund tilskot over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Det er Akademisk Studieforbund, Studieforbundet Livslang Læring og Studieforbundet næring og samfunn. Ti andre studieforbund får tilskot over budsjettet til Kultur- og likestillingsdepartementet. Tilskotsordningane skal evaluerast innan utgangen av 2025. Med utgangspunkt i funn frå evalueringa, vil departementa vurdere behov for endringar i tilskotsordningane.

Studieforbunda som får tilskot over budsjettet til Kunnskapsdepartementet, tilbyr kurs retta mot kompetanseheving i og for arbeidslivet, mellom anna sertifiseringskurs for ingeniørar og helsepersonell, men òg kurs for primærnæringane, fagforbund og humanitære organisasjonar.

Ein mindre del av tilskotet kan nyttast til å refundere kostnader til opplæring i samisk språk som blir gjennomført av godkjende studieforbund eller nettskular, jf. forskrift til samelova om rett til opplæring i samisk.

Sommaren 2024 gjekk studieforbundet AOF Norge konkurs. Delar av verksemda er overteken av Akademiet Utdanning AS og LO, medan to av medlemsorganisasjonane frå AOF Norge er blitt medlem i Studieforbundet næring og samfunn. I 2024 blei restmidlar fordelte på dei tre andre forbunda som fekk tilskot over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Det har ikkje kome søknad om å etablere eit nytt studieforbund. Departementet ser at det er ein fordel med robuste studieforbund, og regelverket har derfor også krav om minste aktivitetsnivå.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er å redusere utanforskap og fremje inkludering gjennom at vaksne får tilgang til fleksibel og brukartilpassa opplæring ved sida av det formelle utdanningssystemet, jf. lov om vaksenopplæring § 1.

Resultat i 2024

Tabell 4.23 viser utviklinga i talet på deltakarar, kurs og kurstimar. Aktiviteten i dei fire studieforbunda var lågare enn vanleg under covid-19-pandemien. Frå 2023 til 2024 var det, målt i talet på kurstimar, ein reduksjon i aktiviteten på 13,5 pst. Reduksjonen kjem i hovudsak av konkursen til AOF Norge i 2024. Studieforbundet Livslang Læring rapporterte om flest studietimar i 2024. I 2024 var det flest deltakarar på kurs innanfor organisasjons- og leiingsfag (30,2 pst.), estetiske fag og handverksfag (26,5 pst.) og realfag, industri og tekniske fag (14,4 pst.). Studieforbunda rapporterer at pandemien har ført til meir digitalisering og bruk av hybride løysingar i undervisninga.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 67,3 mill. kroner på posten. Departementet foreslår å redusere løyvinga med 6 mill. kroner som følge av konkursen til AOF Norge, og at det ikkje har kome søknad om å etablere eit nytt studieforbund. Departementet foreslår òg å nominelt vidareføre løyvinga.

Post 73 Tilskot til vaksenopplæringsorganisasjonar

Fleksibel utdanning Norge (FuN) er fellesorgan og interesseorganisasjon for dei offentleg godkjende nettskulane og andre institusjonar på feltet fleksibel utdanning og digitale læringsformer.

Mål for 2026

Målet med tilskotet er å spreie informasjon om utvikling og tilbod av fleksibel og nettbasert utdanning.

Resultat i 2024

I 2024 har FuN gjennomført ulike kurs og møteplassar og gitt råd og bistand til medlemmane.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 2,6 mill. kroner på posten.

Kap. 256 Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) har eit heilskapleg ansvar innanfor sektorområdet sitt. Sektorområdet er all opplæring og utdanning retta mot vaksne på kompetansefeltet, i grunnopplæringa, norsk og samfunnskunnskap for innvandrarar, høgare yrkesfagleg utdanning og høgare utdanning. På nokre område, som internasjonalisering og karriererettleiing, har direktoratet breiare verkeområde. Direktoratet har nasjonalt, tverrsektorielt systemansvar for karriererettleiing, og pådrivar- og samordningsansvar for deling av data og fellestenester innanfor forsking. HK-dir har òg ansvar for godkjenning av utanlandsk utdanning.

Løyvingane over kap. 256 finansierer ordinære driftsoppgåver i HK-dir. HK-dir har ansvaret for å forvalte tilskotsordningar og tiltak under kap. 225, 240, 241, 254, 257, 258, 270 og 272 og ordningar under budsjetta til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Mål for 2026

Gjennom følgande mål for kap. 256 skal Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse arbeide for eit berekraftig og omstillingsdyktig samfunn:

• Utdanningsinstitusjonar og opplæringstilbydarar har tilbod av høg kvalitet

• Den enkelte har god kunnskap om og tilgang til utdanning, karriererettleiing og livslang læring

• Dokumentasjon av utdanning, kompetanse og kvalifikasjonar gir den enkelte tilgang til utdanning og arbeid

• Kompetansepolitikken er godt samordna og stimulerer til kompetanseutvikling og samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning

• Styresmakter, institusjonar og aktørane i arbeidslivet har eit godt kunnskapsgrunnlag for avgjerdene sine om utdanning, forsking og kompetanseutvikling

Resultat i 2024

Utdanningsinstitusjonar og opplæringstilbydarar har tilbod av høg kvalitet

Programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking omtalar mange resultat i sektoren av arbeidet HK-dir gjer. Sjå kap. 260 for ei forklaring av korleis kvaliteten i høgare utdanning og forsking utvikla seg i 2024. Sjå også kap. 272 om internasjonalisering i høgare utdanning. Sjå programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning for omtale av resultat av arbeidet til HK-dir for å utvikle fagskulesektoren.

Ein studie frå NIFU i 2024 om lærdommar frå ordninga senter for framifrå utdanning, som er retta mot høgare utdanning, viser kva verdi sentera har for å sikre tid og ressursar til kvalitetsarbeid, styrke samarbeid og studentmedverknad, auke legitimiteten for utdanningsutvikling og skape unike moglegheiter for fagleg vekst. Studien viser også at det er eit unytta potensial for å gjere bruk av kunnskapen og kompetansen som senter for framifrå utdanning har, og at HK-dir kan gjere meir for å løfte fram arbeidet desse sentera gjer.

HK-dir har i 2024 styrkt kunnskapsgrunnlaget om universitets- og høgskulesektorens arbeid med digital omstilling gjennom ei tilstandskartlegging som gir oversikt over status for arbeidet til sektoren.

Den enkelte har god kunnskap om og tilgang til utdanning, karriererettleiing og livslang læring

Hausten 2024 har HK-dir arbeidd med ein moglegheitsstudie for å utvikle meir samanhengande individretta tenester for val av utdanning og karriere og for å dokumentere kompetanse. Framtidas opptak og nasjonalt samordna masteropptak har også vore viktig utviklingsarbeid i 2024.

Bruken av HK-dirs tenester, som utdanning.no og karriereveiledning.no, var høg også i 2024, og brukarundersøkingar viste at målgruppene var nøgde med tenestene. Ei større teknisk omlegging av utdanning.no var ei stor oppgåve i 2024, med overgang frå tradisjonelle serverar til skybaserte løysingar.

Forvaltninga av ulike tilskotsordningar gjennom HK-dir bidreg til målet, jf. omtale under kap. 257 og kap. 258.

Dokumentasjon av utdanning, kompetanse og kvalifikasjonar gir den enkelte tilgang til utdanning og arbeid

HK-dir har i 2024 behandla og godkjent fleire søknader om godkjenning av utanlandsk utdanning enn nokon gong før. Likevel har behandlingstida samla sett auka, ettersom veksten i innkomne saker har vore endå høgare. Årsaka til dette er i stor grad søknader frå ukrainarar, som utgjer ein stadig større del av søkargruppa. HK-dir har arbeidd mykje med å effektivisere og robotisere tenestene ytterlegare på godkjenningsområdet. På oppdrag frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet jobbar HK-dir for å knyte godkjenning av utanlandsk utdanning saman med karriererettleiing, for å bidra til at fleire ukrainarar kjem raskare i utdanning eller jobb.

HK-dir har omstrukturert innhaldet på hkdir.no for å gjere informasjon om godkjenning av utanlandsk utdanning lettare tilgjengeleg. I tillegg har HK-dir gjennomført 24 webinar og digitale rettleiingsøkter og laga fleire informasjonsvideoar og eit kontaktskjema med målretta informasjon for brukarane. Det er vanskeleg å måle effekten av dei enkelte tiltaka, men samla sett har det vore ein nedgang på over 50 pst. i talet på e-postar, og talet på telefonar har minka med om lag 15 pst.

Kompetansepolitikken er godt samordna og stimulerer til kompetanseutvikling og samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning

HK-dir deltek på fleire arenaer for samarbeid, som Kompetansepolitisk råd og eit samarbeidsorgan i treparts bransjeprogram. I tillegg til bransjeprogram er Industrifagskulen, Kompetansepluss og modulopplæring tilbod som HK-dir har ansvar for, der arbeidsgivarar, arbeidstakarar og staten samarbeider godt om kompetanseutvikling. I 2024 har direktoratet leia sekretariatet for arbeidet i Kompetansereformutvalet. Utvalet har levert anbefalingar for å styrke kompetanseutvikling i arbeidslivet.

I eit felles oppdrag frå Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har HK-dir sidan 2021 jobba saman med Arbeids- og velferdsdirektoratet (AV-dir) og Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) for å utvikle utdannings- og opplæringstenester for ledige og utsette grupper på arbeidsmarknaden.

I 2024 leverte HK-dir ei utgreiing om det juridiske handlingsrommet for deling av personopplysningar mellom Nav og fylkeskommunar, og direktoratet arbeider med å lage ei juridisk rettleiing. Eit nasjonalt nettverk har over tid ført til at Nav og fylkeskommunane har meir kunnskap om kvarandre når det gjeld tenester og verkemiddel, noko som lettar samarbeidet og stimulerer til å finne lokale løysingar for betre brukarforløp.

HK-dir har utvikla nye nettressursar på utdanning.no om fagopplæring og tilbod for vaksne i vidaregåande opplæring, i samarbeid med fylkeskommunane. Målet er at særleg utsette grupper enkelt skal få oversikt over tilbodet der dei bur. Ei viktig sekundærmålgruppe er rettleiarar i ulike sektorar, og HK-dir skal lansere denne ressursen i 2025.

Styresmakter, institusjonar og aktørane i arbeidslivet har eit godt kunnskapsgrunnlag for avgjerdene sine om utdanning, forsking og kompetanseutvikling

I 2024 har HK-dir heva kvaliteten i kunnskapsgrunnlaget gjennom breiare kjeldegrunnlag, meir analyse og fleire tema av politisk og samfunnsmessig relevans. Geopolitikk og internasjonalt kunnskapssamarbeid, studentsaker, kvalitet i utdanninga og kompetansebehov i arbeidslivet er belyst i rapportar og notat. Kunnskapsprat har blitt etablert som ein velkjend arena for kunnskapsutveksling i sektoren. Database om høgare utdanning (DBH) er blitt meir tilgjengeleg for forvaltninga, forskingsmiljø og eigne tilsette. Over 100 000 brukarar besøker nettsidene til DBH årleg. Henting av kanalregister- og DBH-data gjennom API-løysinga auka med 15 000 frå 2023 til 2024, til 192 000 totalt. Dataleveransar i 2024 ligg på om lag 180 tilrettelagde datauttrekk frå DBH høgare utdanning og DBH høgare yrkesfagleg utdanning (DBH-HYU).

Fagmiljøet for tryggleik og beredskap i HK-dir gjennomførte i 2024 den første samla risiko- og tilstandskartlegginga om arbeidet med tryggleik og beredskap innanfor sektoren høgare utdanning og forsking. Risikoområda som er identifiserte, er mellom anna risiko for opphald eller stans i internasjonalt samarbeid, risiko for at viktige verdiar ikkje blir tilstrekkeleg beskytta på grunn av manglande verdioversikt, og risiko for åtak med krav om løysepengar. I 2024 blei det registrert 10 pst. fleire informasjonstryggleikshendingar. Talet på personvernbrot melde til Datatilsynet har auka med 15 pst. frå året før. HK-dir har òg foreslått ei rekke risikoreduserande tiltak, mellom anna å kartlegge verdiar, å øve på å handtere tryggleikshendingar og å prioritere tekniske tryggleikstiltak.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 535,3 mill. kroner på post 01.

Fordi arbeidet med universell utforming er av varig karakter, foreslår departementet å auke post 01 med 5,2 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på post 21. I tillegg foreslår departementet å styrke dette arbeidet med ytterlegare 1 mill. kroner. Det er behov for å auke post 01 med 3 mill. kroner til drift av nasjonalt studentombod for fagskulestudentar, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 241, post 21 under programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning. Sekretariatsfunksjonen for Komité for kjønnsbalanse og mangfald i forsking (Kif-komiteen) blei flytta til HK-dir i 2025, og det er derfor behov for å auke post 01 med 6,4 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 275, post 70.

Det er bestemt at det skal opprettast ei klagenemnd for klager på vedtak om godkjenning av utanlandsk utdanning og godkjenning av yrkeskvalifikasjonar frå 1. januar 2026. Sekretariatet for nemnda skal ligge i Klagenemndssekretariatet under Nærings- og fiskeridepartementet. HK-dir førebur klagesaker om godkjenning av utanlandsk høgare utdanning i dag. Sidan oppgåva blir flytta til Klagenemndssekretariatet, foreslår Kunnskapsdepartementet å redusere kap. 256, post 01 med 0,5 mill. kroner.

I 2025 blei midlar overførte frå kap. 241, post 21 til kap. 256, post 21 for å samle driftsutgiftene som HK-dir tidlegare disponerte over prosjektposten på kap. 241. Av desse midlane er 2,5 mill. kroner faste driftsutgifter. Departementet foreslår derfor å auke kap. 256, post 01 med 2,5 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 256, post 21.

Departementet foreslår at løyvinga på kap. 256, post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3256, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga over post 21 skal dekke særskilde driftsutgifter og utgifter til oppdrag og prosjektarbeid som ikkje er vedvarande drift av verksemda.

Resultat i 2024

Det blei i 2024 ført ei mindreutgift på kap. 256, post 21 på 4,2 mill. kroner, som blir dekt av meirinntekta på kap. 3256, post 01, jf. meirinntektsfullmakta.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 17,6 mill. kroner på posten.

I 2025 blei midlar overførte frå kap. 241, post 21 til kap. 256, post 21 for å samle driftsutgiftene som HK-dir tidlegare disponerte over prosjektposten på kap. 241. Av desse midlane er 2,5 mill. kroner faste driftsutgifter. Departementet foreslår derfor å redusere kap. 256, post 21 med 2,5 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på post 01. Som følge av at arbeidet med universell utforming har blitt varig, foreslår departementet å redusere post 21 med 5,2 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på post 01.

Departementet foreslår at løyvinga på kap. 256, post 21 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3256, post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 2.

Kap. 3256 Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse

Løyvinga på post 01 gjeld inntekter Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) får frå oppdragsverksemd. Inntektene på post 02 gjeld hovudsakleg refusjon av kostnader til administrasjon av Erasmus+, EU og Nordisk ministerråd.

Resultat 2024

HK-dir hadde mindreinntekter på 1,3 mill. kroner på post 01 og meirinntekter på 1,6 mill. kroner på post 02 samanlikna med inntektsløyvinga.

Budsjettforslag for 2026

Kunnskapsdepartementet foreslår ei inntektsløyving på til saman 43,3 mill. kroner på kapittelet. Høgare inntektsløyvingar blir motsvarte av tilsvarande oppjusteringar av utgiftsløyvingane på kap. 256, post 01 og post 21.

Kap. 257 Kompetanseprogrammet

Kompetanseprogrammet omfattar ulike tiltak for kompetanseutvikling i arbeidslivet. Programområda i Kompetanseprogrammet er:

• treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling

• utprøvingar av insentivordningar for livslang læring

• Kompetansepluss

Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling

Treparts bransjeprogram er eit samarbeid mellom staten og partane i arbeidslivet. Målet med bransjeprogramma er at fleire skal delta på kurs og i vidareutdanning i dei bransjane som til kvar tid inngår i ordninga. Permitterte og ledige kan òg delta i kompetanseutvikling innanfor bransjeprogramma. Ordninga skal bidra til at bransjane får tilgang til relevant kompetanseutvikling.

Utprøvingar av insentivordningar for livslang læring

Kompetanseprogrammet legg til rette for å prøve ut ulike insentivordningar for å auke etterspurnaden etter livslang læring.

Kompetansepluss

Kompetansepluss er ei tilskotsordning for opplæring i grunnleggande ferdigheiter i lesing, skriving, rekning og munnlege ferdigheiter og digitale ferdigheiter, i tillegg til samisk og norsk. Ordninga skal bidra til at deltakarane får styrkt moglegheitene sine til å delta i arbeids- og samfunnslivet.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, og post 70 Tilskot, kan overførast

Post 21 har mellom anna finansiert utgifter til forsking på forsøket med vidareutdanningsstipend for fagarbeidarar og administrasjon av Kompetanseprogrammet i HK-dir, særleg arbeidet med bransjeprogramma. Post 70 finansierer sjølve programmet.

Mål for 2026

Målet for løyvingane på kap. 257 er at fleire lærer heile livet, slik at dei kan stå lenger i arbeid.

Resultat i 2024

Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling

Det var totalt fem bransjeprogram i 2024. Det blei gitt tilsegn på om lag 83 mill. kroner til 53 kurs og utdanningstilbod i desse bransjeprogramma. Samla utgjorde det 5 024 deltakarplassar. Studentane rapporterer gjennomgåande om høg tilfredsheit med både innhald og læringsutbytte. I 2024 blei det etablert to nye bransjeprogram, eitt retta mot solkraftbransjen og eitt innanfor helse og omsorg. Fafos evaluering av bransjeprogramma viser gode resultat og at samarbeidet mellom partane i bransjeprogrammet har fungert etter siktemålet. Programma har i stor grad nådd målgruppa med låg formell kompetanse gjennom relevante og kompetansehevande tilbod.

Utprøvingar av insentivordningar for livslang læring

Forsøket med stipend til fagarbeidarar blei initiert i 2020. Målet har vore å få auka kunnskap om korleis økonomiske insentiv påverkar deltaking i livslang læring, og stimulere til auka deltaking blant ei gruppe som deltek lite. Rapporten frå forsøket blei lansert i januar 2024. Resultatet viste at tilbod om stipend og informasjon auka opptaket til vidareutdanning noko. HK-dir følger opp forsøket med ytterlegare forsking på data for gjennomføring av utdanninga. Resultata er venta hausten 2025.

Kompetansepluss

I Kompetansepluss-utlysinga for 2024 prioriterte HK-dir søknader om kurs i grunnleggande rekneferdigheiter og dessutan opplæring planlagt i tiltakssonen Nord-Troms og Finnmark. Det blei tildelt totalt 130 mill. kroner til ordningane Kompetansepluss arbeid, Kompetansepluss frivilligheit og Kompetansepluss fagopplæring.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår at posten blir budsjettert med ei årleg løyving og ei tilsegnsramme med tilhøyrande tilsegnsfullmakt.

Tilsegnsramma for posten skal svare til summen av tilsegner som HK-dir kan gi i budsjettåret. Det er tilsegnsramma som vil definere kor mykje midlar som kan lysast ut av HK-dir i budsjettåret, ikkje løyvinga. Departementet foreslår ei tilsegnsramme på 242 mill. kroner for posten.

Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve 217,8 mill. kroner på posten. Dette er ein reduksjon på 0,1 mill. kroner frå 2025. Av løyvinga på posten er 135,2 mill. kroner til nye tilsegner som venteleg kjem til utbetaling i 2026, og 82,6 mill. kroner er til å dekke tilsegner som er gitt tidlegare år, men som kjem til utbetaling i 2026.

Departementet foreslår at posten blir budsjettert med ei tilsegnsfullmakt fordi HK-dir tildeler midlar til prosjekt som går over inntil tre år, og det er nødvendig med fullmakt frå Stortinget til å kunne forplikte staten utover gjeldande budsjettår. Tilsegnsfullmakta skal vise dei uteståande forpliktingane på posten, det vil seie den delen av gitte tilsegner som enno ikkje er utbetalte, ved utgangen av budsjettåret. Departementet foreslår ei tilsegnsfullmakt på 113,7 mill. kroner på posten, jf. forslag til vedtak IV nr. 1.

Departementet vil vidareføre programområda i Kompetanseprogrammet. HK-dir kan prioritere mellom programområda etter kva slags behov som er viktigast.

I revidert budsjett for 2025 vart det løyvd 7,5 mill. kroner til eit bransjeprogram for tilsette i barnehagesektoren. Løyvinga får heilårseffekt i 2026, og departementet foreslår derfor å auke løyvinga med 15 mill. kroner i 2026. Løyvinga på posten vart prisjustert for høgt i 2025, og departementet foreslår derfor å redusere løyvinga på posten med 0,8 mill. kroner.

Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga finansierer tiltak innanfor kompetansepolitikken, inkludert grunnopplæring for vaksne. Størstedelen av løyvinga blir tildelt Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir).

Løyvinga på posten kan òg bli nytta til å drifte tidsavgrensa arbeid i utval, departement og direktorat og til tilskot til aktørar som blir involverte i kompetansepolitikk og vaksenopplæring.

Mål for 2026

Målet for løyvinga er at fleire lærer heile livet, slik at dei kan stå lenger i arbeid.

Resultat i 2024

Rapporteringa nedanfor gjeld dei største tiltaka som det er tildelt midlar til over posten i 2024.

Modulstrukturert opplæring for vaksne

Modulstrukturert vaksenopplæring blei innført som hovudmodell frå skuleåret 2024–25 med førebuande opplæring for vaksne (FOV) på nivået under vidaregåande, og frå skuleåret 2025–26 i vidaregåande opplæring og i kombinasjonsløp i faga der læreplanane er moduliserte.

Den moduliserte opplæringa aukar kvaliteten og tilgangen, sidan opplæring som er delt i modular, er meir tilpassa dei vaksne sine ressursar og behov. Dette gjer det enklare både å tilpasse omfanget av opplæring til ein vaksen med omsorgsansvar og andre forpliktingar, og å tilby akkurat det den einskilde treng for å fullføre opplæringa. Den førebuande opplæringa for vaksne er og tilpassa minoritetsspråklege som har liten eller ingen skulebakgrunn frå tidlegare.

I 2024 bidrog HK-dir til å styrke realkompetansevurdering som ein del av fullføringsreforma. Det blei mellom anna utvikla og lansert eit kurs for fagpersonar i vidaregåande opplæring for vaksne. Kurset har blitt godt motteke og har gitt fleire av dei som arbeider med å vurdere realkompetanse, nødvendig kunnskap. Det har òg bidrege til meir einskapleg praksis for målgruppa.

Nasjonal digital karriererettleiingsteneste og nasjonalt kvalitetsrammeverk

Den nasjonale digitale karriererettleiingstenesta karriereveiledning.no består av ein nettstad med informasjon og tilgang til profesjonell rettleiing via chat, telefon og e-post. HK-dir har arbeidd målretta med å synleggjere tenesta. Talet på besøk på nettstaden auka med 62 pst. frå 2023 til 2024. For karriererettleiingstenesta på chat og telefon auka talet på førespurnader med 29 pst. frå 2023 til 2024.

Hausten 2023 blei det vedteke å flytte karreiereveiledning.no til HK-dirs miljø i Tromsø. Flyttinga skulle skje etter kvart som samarbeidsavtalane med fylka blei avslutta. Trøndelag fylkeskommune var ved utgangen av 2024 den siste fylkeskommunen som framleis var med i samarbeidet. I slutten av 2024 var det 14 karriererettleiarar i HK-dir som alle arbeidde i tenesta.

HK-dir har det nasjonale systemansvaret for offentleg karriererettleiing for unge og vaksne og forvaltar nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriererettleiing på tvers av alle sektorar. Det vart gitt midlar til utvikling av rammeverket over posten i 2024. Kvalitetsrammeverket skal støtte arbeidet med å utvikle kvalitet i karriererettleiinga, og brukarundersøkingar viser at brukarane opplever kvalitetsrammeverket som svært nyttig.

Som ledd i fullføringsreforma i vidaregåande opplæring lanserte HK-dir i 2024 kompetansestandardar for karriererettleiarar i skulen og for lærarar i faget utdanningsval, basert på det nasjonale kvalitetsrammeverket for karriererettleiing. Eit anna tiltak i fullføringsreforma er å vidareutvikle utdanningstilbodet for karriererettleiarar i skulen, og HK-dir lyste i 2024 ut midlar til utvikling og utprøving av minikvalifikasjonar i karriererettleiing.

Kompetanseutvikling for lærarar i vaksenopplæringa

I samarbeid med opplæringssentera i kommunar og fylke, universitet og høgskular fordelte statsforvaltarane i 2024 midlar til etterutdanning av lærarar som underviser vaksne etter opplæringslova.

Digitale verktøy og informasjon for vaksne som ønsker å ta fagbrev

I 2024 blei digitale verktøy for vaksne som ønsker å ta fagbrev, vidareutvikla. Utdanning.no blei utvikla til å vise tilbodet av vidaregåande opplæring for vaksne og utsette grupper på arbeidsmarknaden per fylke. Dette inkluderer tilbodet av modulstrukturert opplæring i fylka. Nye verktøy for å finne relevante jobbar og utdanningar basert på eigne ferdigheiter, interesser og føresetnader blei påbegynt, men også utviklingsprosess for å lansere tenester mot sluttbrukarar som formidlar realkompetansevurdering.

Samarbeid om gode opplæringstenester for ledige og utsette grupper

I 2024 har HK-dir vidareført samarbeidet med AV-dir og IMDi om å utvikle effektive og gode opplæringstenester for ledige og utsette grupper på arbeidsmarknaden. I 2024 leverte direktorata mellom anna ei utgreiing om det juridiske handlingsrommet for deling av personopplysningar mellom Nav og fylkeskommunar. Vidare er det ei pågåande utprøving av samarbeidsmodellar om karriererettleiing, realkompetansevurdering og opplæringsløp. På sikt forventar direktorata å kunne identifisere gode samarbeidsmodellar som kan bli spreidde til heile landet.

Budsjettforslag for 2026

Departementet foreslår å løyve 102,9 mill. kroner på posten. Under er dei største tiltaka som vil bli finansierte av løyvinga på posten omtala.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på 25 mill. kroner til pilot for kompetansereform i industrien.

Om lag 18,5 mill. kroner skal gå til implementering av modulstrukturert opplæring for vaksne.

Departementet foreslår å redusere løyvinga med 7 mill. kroner. Det har i samband med drifta av den nasjonale digitale karriererettleiingstenesta karriereveiledning.no vore tildelt tilskot til fylkeskommunar over denne posten. Samarbeidsavtalene med fylkeskommunane som har bidrege til drifta blir no utfasa, og departementet foreslår derfor å redusere tilskotet i 2026. I statsbudsjettet for 2025 vart 5,5 mill. kroner overført frå kap. 258, post 21 til kap. 256, post 01 som ein del av omlegginga av finansiering av karriereveiledning.no. Departementet foreslår at det for 2026 ikkje vert overført midlar til kap. 256, post 01 til driftsoppgåver i HK-dir.

Departementet foreslår å løyve 4 mill. kroner til Udir til å utvikle eksamen for Førebuande opplæring for vaksne (FOV) og å tilpasse eksamen til kandidatgruppa.

Departementet vil setje av midlar til samarbeidet mellom AV-dir, IMDi og HK-dir for at fleire ledige, permitterte og utsette grupper på arbeidsmarknaden skal fullføre vidaregåande opplæring og få varig tilknyting til arbeidslivet. Det omfattar digitale verktøy for vaksne som ønsker å ta fagutdanning. Vidare vil departementet setje av midlar til utvikling av godkjenningsordningane for utanlandsk utdanning og betre informasjon om utanlandsk utdanning.

Løyvinga vil òg finansiere ei rekke andre tiltak, som drift av Kompetansebehovsutvalet, kompetanseutvikling for lærarar i vaksenopplæringa, eit offentleg utgreiingsutval (NOU) for ein heilskapleg gjennomgang av utdanningsstøtteordningane i Lånekassen og utgifter til kvalitetsrammeverk for karriererettleiing. Departementet vil ved behov omdisponere midlar mellom dei ulike satsingane på posten.

Programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking

Utgifter under programkategori 07.60 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 07.60 fordelte på kapittel

Innleiing

Kompetansen i befolkninga er Noregs viktigaste ressurs. Forsking og høgare utdanning legg grunnlaget for auka kompetanse, nyskaping og omstilling, både for den enkelte og for samfunnet, som vi treng i møte med samfunnsutfordringane og for å oppretthalde verdiskapinga og velferda. Klima- og miljøutfordringar gjer at vi må utvikle og bruke kunnskap endå betre i handtering av naturressursane. Ei anna hovudutfordring er den demografiske utviklinga med lågare prosentdel i yrkesaktiv alder. Dei neste tiåra ser talet på innbyggarar i alderen 20–66 år ut å bli omtrent som i dag, for deretter å falle, medan innbyggartalet i dei eldste aldersgruppene vil auke kraftig. Talet på innbyggarar i aldersgruppa 19–25 vil gå nedover frå litt utpå 2030-talet. Den demografiske utviklinga vil gi ein stadig større mangel på kompetent arbeidskraft i fleire sektorar og yrke. Stadig raskare teknologisk utvikling krev evne til omstilling og nye kunnskapar og ferdigheiter. Den geopolitiske situasjonen med større spenningar i verda gjer òg at vi må ha kunnskapsberedskap for å handtere uventa hendingar. Det må vere god balanse mellom ein open og internasjonalt orientert høgare utdannings- og forskingssektor og behovet for meir varsemd. Løyvingane under programkategori 07.60 finansierer sentrale aktørar og verkemiddel for at vi skal ha kunnskap som legg grunnlag for demokrati, velferd og berekraft, for at samfunnet skal ha tilgang på relevant kompetanse, og for at kunnskapssektoren jamnar ut sosiale og geografiske forskjellar.

Hovudprioriteringar for 2026

Regjeringa foreslår å starte arbeidet med etablering av ein nasjonal infrastruktur for tungrekning med utgangspunkt i vidareutvikling av Sigma2 AS. Infrastrukturen skal byggast opp stegvis. For Steg 1 (2026–2027), foreslår regjeringa ei løyving på totalt 380 mill. kroner. Forslaget om 380 mill. kroner for toårsperioden kjem i tillegg til vidareføring av tidlegare års løyvingar på 50 mill. kroner årleg i basisløyving til Sigma2 og 20,7 mill. kroner årleg som blei løyvd i 2025-budsjettet for arbeidet med norske og samiske språkmodellar.

Regjeringa foreslår å løyve midlar til tre store forskingssatsingar gjennom Noregs forskingsråd. Regjeringa foreslår at 1 mrd. kroner av Kunnskapsdepartementets tilskotsmidlar til Forskingsrådet skal gå til forskingsprogrammet Polhavet 2050 fordelt over ein tiårsperiode. Regjeringa foreslår å styrke forskinga på kvanteteknologi med ytterlegare 150 mill. kroner årleg i fem år. Det kjem i tillegg til satsinga på 70 mill. kroner frå 2025-budsjettet. Vidare foreslår regjeringa 132 mill. kroner årleg til ei forskingssatsing på forsvarsevne, tryggleik og beredskap, der 75 mill. kroner er over budsjettet til Kunnskapsdepartementet og 57 mill. kroner er over budsjettet til Forsvarsdepartementet. Satsinga skal gå over fem år, med moglegheit for tre års forlenging.

Regjeringa foreslår 25 mill. kroner kvar til Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet og Universitetet i Oslo til ei forskingssatsing på framveksande teknologiar. Løyvinga vil bli trappa opp til 50 mill. kroner kvar frå og med 2027.

Regjeringa foreslår 48,2 mrd. kroner til universitet og høgskular i 2026. Det er ein auke på 57,6 mill. kroner utover prisjusteringa, tilsvarande 0,1 pst. Forslaget omfattar 20 nye studieplassar i medisin, 60 studieplassar i psykologi, 155 studieplassar i sjukepleie, 100 studieplassar i kvanteteknologi, 10 mill. kroner til å utvide kapasiteten i audiografutdanninga og 225 nye plassar i arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning.

Løyvinga til universiteta og høgskulane blir auka med 174,3 mill. kroner for å trappe opp ordinære studieplasstildelingar frå tidlegare år, og med 167,2 mill. kroner som følge av betre resultat på indikatorane for resultatbasert utteljing.

Løyvinga blir redusert med 346,2 mill. kroner for å frigjere midlar til omprioriteringar. Utfasinga av dei mellombelse midlane til studieplassar frå Utdanningsløftet 2020 utgjer 414 mill. kroner.

Regjeringa foreslår 2,5 mrd. kroner til prosjektet for Livsvitskapsbygget ved Universitetet i Oslo over budsjettet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Universitetet skal ta i bruk bygget i 2026 og regjeringa foreslår å auke løyvinga med 259,8 mill. kroner som kompensasjon for kapitalelementet i husleiga og vidare med 78 mill. kroner for å styrke rammevilkåra til UiO si satsing på livsvitskap.

Regjeringa foreslår å løyve 65 mill. kroner til forprosjekt for Noregs arktiske universitetsmuseum ved UiT som samlar museet i nye bygg i Tromsø sentrum.

Regjeringa foreslår 300 mill. kroner til nytt bygg for Griegakademiet ved Universitetet i Bergen over budsjettet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og 20 mill. kroner til utstyr til universitetet.

Overordna rammer i politikken for forsking og høgare utdanning

Langtidsplan i forsking og høgare utdanning 2023–2032

Hausten 2022 la regjeringa fram ein ny langtidsplan for forsking og høgare utdanning, jf. Innst. 170 S (2022–2023) og Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023–2032). Planen set overordna mål for politikken for forsking og høgare utdanning. Regjeringa si oppfølging av langtidsplanen blir omtala i del III, kap. 5.

Melding om forskingssystemet

Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden handlar om korleis vi rustar forskingssystemet for ei verd i endring. Ein forverra tryggleikspolitisk situasjon og gjennomgripande teknologiendringar stiller nye krav til omstilling.

Regjeringa legg til rette for at vi både kan leie an på nokre teknologifelt og tilpasse oss truslar og moglegheiter frå det digitale skiftet. Regjeringas forslag om å etablere ein nasjonal infrastruktur for tungreknekraft, styrke forskinga på kvanteteknologi og utvikle ein nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens er svar på desse utfordringane.

Verda er meir ustabil enn før, og forskingsmiljøa er særleg utsette for etterretningsverksemd og uønskt kunnskapsoverføring. Forskingstryggleiken skal styrkast, samstundes som internasjonalt samarbeid framleis skal vere høgt prioritert. Regjeringa arbeider derfor med å auke kunnskapen om ansvarleg internasjonalt samarbeid, og med å sikre at dei relevante regelverka er treffsikre og moglege å handtere i praksis.

Forskingsinstitutta spelar ei viktig rolle som kopling mellom akademia, næringslivet og offentleg sektor og kan levere raskt på behova i samfunnet. Næringslivet i Noreg satsar lite på forsking samanlikna med andre nordiske land, og finansiering frå næringslivet til instituttsektoren har falle dei siste åra. Vi treng nytenking om finansiering av forsking og utvikling (FoU). Derfor vil regjeringa greie ut nye tiltak for å auke den private finansieringa som styrker samarbeidet mellom akademia, næringslivet og offentleg sektor, og som løftar konkurranseevna til næringslivet.

Regjeringa har i Meld. St. 14 (2024–2025) varsla ein gjennomgang av samarbeidet mellom forskingsinstitutta og næringslivet, som tek opp institutta sine mål, rolle, organisering, rammevilkår og konkurranseforhold.

Endra regelverk for opptak til høgare utdanning

Regjeringa foreslo ei rekke endringar i Meld. St. 20 (2023–2024) Opptak til høgare utdanning som gjer opptaksregelverket enklare, og som bidreg til at flest mogleg kjem raskt i gang med høgare utdanning og ut i arbeid. Kunnskapsdepartementet sende i mars 2025 eit forslag til ny opptaksforskrift på høyring, og ny forskrift blei kunngjort i september 2025. Den nye forskrifta trer i kraft 1. januar 2027, men dei største endringane gjeld først frå opptaket i 2028. Dette er for å gi elevar i vidaregåande opplæring føreseielegheit. Endringane i nivåkrav for opptak til lærar- og sjukepleiarutdanningane blei innførte i lokalt opptak til studieåret 2024–25 og i ordinært opptak til studieåret 2025–26.

Utdanning og forsking i tråd med samfunnsbehova

Samfunnet treng kompetent arbeidskraft med høgare utdanning

Høg kompetanse i befolkninga og god tilgang til høgare utdanning av høg kvalitet bidreg til å løyse samfunnsutfordringane og til god omstillingsevne i norsk arbeidsliv. I Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 peikar regjeringa på at det gjennomsnittlege utdanningsnivået i befolkninga i yrkesaktiv alder vil auke, fordi høgare utdanning er meir utbreidd blant yngre enn eldre arbeidstakarar. Vidare peikar meldinga på at eit slikt høgare utdanningsnivå kan lette nødvendig omstilling i økonomien og oppretthalde høg sysselsetjing. Samtidig vil den aukande mangelen på arbeidskraft krevje meir av universiteta og høgskulane. Mellom anna må dei legge til rette for at fleire gjennomfører utdanningane dei har begynt på, og dei må prioritere utdanningstilbod som best mogleg samsvarer med dei viktigaste behova i samfunnet. Dette handlar ikkje om at nokre utdanningsområde ikkje er viktige eller ikkje trengst, men om balansen mellom ulike typar tilbod, kor mange vi treng innanfor ulike typar utdanningar, og kva som må prioriterast meir av i åra framover.

Forskingskompetanse er viktig for omstilling og verdiskaping i mange sektorar og bransjar, og det er eit mål for regjeringa at doktorgradskompetansen i Noreg er relevant for arbeidslivet, både i og utanfor akademia. Regjeringa vil derfor setje ned ei ekspertgruppe som skal vurdere dimensjoneringa av doktorgradsutdanninga. Vurderinga skal ta omsyn til samfunnets behov for kompetanse i lys av omstillingsbehov og demografiske endringar.

Styringa av universiteta og høgskulane skal utviklast vidare

Det økonomiske handlingsrommet i statsbudsjetta og den aukande mangelen på arbeidskraft i åra framover gjer det nødvendig å prioritere strengare, også i utdanningssektoren. Ein viktig føresetnad for å lykkast er at universiteta og høgskulane styrker si eiga evne til utvikling og omstilling. I lys av dette vil regjeringa i åra framover vurdera behovet for vidareutvikling og endringar i styringa av universiteta og høgskulane. Sektoren vil bli involvert i arbeidet med eventuelle endringar i styringa i åra framover, mellom anna i tråd med regjeringa si tillitsreform.

Kunnskapsdepartementet har utviklingsavtalar med dei statlege universiteta og høgskulane som gjeld for perioden 2023–2026. Avtalane har differensierte mål og styringsparametrar som omfattar institusjonane sine strategiske prioriteringar for å bidra til å nå dei nasjonale sektormåla. Arbeidet med nye utviklingsavtalar mellom Kunnskapsdepartementet og universiteta og høgskulane frå 2027 er i gang. Formålet er at dei nye avtalane skal bidra til tydelegare strategisk dialog mellom departementet og institusjonane om nasjonale prioriteringar, kunnskapsbehova i samfunnet og ambisjonane og behova til institusjonane. Avtalane skal bidra til styrkt mangfald, samarbeid og arbeidsdeling i sektoren og til vidare utvikling og god omstilling av institusjonane og sektoren. Mellom anna blir det vurdert korleis kompetansebehova i samfunnet og dimensjonering av utdanningane kan få ein sentral plass i dei nye avtalane.

Kunnskapsdepartementet har i 2025 gitt OECD i oppdrag å utarbeide ein landrapport om korleis fag- og yrkesopplæring, høgare yrkesfagleg utdanning og høgare utdanning på best mogleg vis kan bidra til styrkt innovasjon, konkurransekraft og produktivitet i norsk arbeidsliv, jf. Prop. 146 S (2024–2025) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2025. Korleis utdanningspolitikken, inkludert styring og finansiering, kan støtte opp under dette, er ein del av oppdraget.

Regjeringa held fram arbeidet med å styre lærarutdanningane meir overordna. Det er sett i gang eit arbeid med å gå frå elleve til to rammeplanar for lærarutdanninga, ein for ordinære lærarutdanningar og ein for samiske lærarutdanningar. Kunnskapsdepartementet har gitt Fagleg råd for Lærarutdanning 2025 i oppdrag å utarbeide éin felles rammeplan som erstattar dagens ordinære rammeplanar for lærarutdanninga. Departementet vil på eit seinare tidspunkt i 2025 setje ned ei eiga gruppe som skal få i oppdrag å utarbeide forslag til éin felles rammeplan for samiske lærarutdanningar.

NOU om kunstig intelligens i høgare utdanning

Regjeringa har oppnemnt eit offentleg utval som skal gi råd om korleis teknologien for kunstig intelligens (KI) kan kome studentar, universitet, høgskular og samfunnet til gode. Utvalet om kunstig intelligens i høgare utdanning skal mellom anna gi ei overordna analyse av korleis KI påverkar høgare utdanning, og gi råd om korleis universitet og høgskular best kan forhalde seg til KI. Dei skal òg gi statlege styresmakter råd om korleis dei bør utnytte moglegheitene og løyse utfordringar med KI i høgare utdanning og kva for tiltak som eventuelt bør setjast i verk. Utvalet skal legge fram utgreiinga i løpet av hausten 2026.

Kunnskap og kompetanse i eit opnare polhav – Polhavet 2050

Regjeringa foreslår å løyve 1 mrd. kroner over ti år til forskingsprogrammet Polhavet 2050, med eit gjennomsnitt på 100 mill. kroner årleg. Heile 18 norske universitet og forskingsinstitutt står bak det tiårige programmet, med forskingsfartøyet FF Kronprins Haakon som sentral infrastruktur. Av den totale ramma skal 75 pst. gå til eit kjerneprosjekt, medan 25 pst. går til to store utlysingar. Dette vil både gi programmet rom for langsiktig og føreseieleg planlegging og ta omsyn til konkurranse og fornying i løpet av tiårsperioden. Det er lagt til grunn at institusjonane legg inn tilsvarande eigne ressursar.

Polhavet 2050 vil skaffe heilt ny kunnskap om havområde som har vore dekte av massiv is og derfor ikkje har vore tilgjengelege tidlegare, kartlegge økosystem og naturressursar, utvikle ny teknologi og gi betre grunnlag for forvaltning og næringsutvikling i Arktis.

Større konkurransekraft frå teknologisk gjennombrotsforsking

For å auke produktiviteten i tilstrekkeleg grad til å sikre framtidig velferd, må vi styrke evna til å lage næring av toppforsking. For å lukkast med å skape konkurransekraft frå teknologisk gjennombrotsforsking, må grunnforsking og næringsliv utviklast parallelt og i samspel. Det teknologibaserte næringslivet må ha tilgang til forskingsmiljø i den internasjonale forskingsfronten, både når det gjeld utstyr og kompetanse, jf. regjeringas vegkart for det teknologibaserte næringslivet som nyleg vart lagt fram. Dei leiande forskingsmiljøa må ha gode og langsiktige vilkår som gjer at dei både kan drive banebrytande grunnforsking for nye teknologiar og omsetje resultata til innovative løysingar i nær kontakt med næringslivet.

Kvanteteknologi kan skape ein teknologisk revolusjon. Det er viktig at Noreg utviklar nok kompetanse til å kunne utnytte teknologien og samtidig unngå moglege skadeverknader av han. I Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden varsla regjeringa ein nasjonal strategi for kvanteteknologi som skal omfatte forsking, innovasjon, næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og tryggleik. Strategien kjem i 2026. Noregs forskingsråd, Nasjonalt tryggingsorgan og Innovasjon Noreg skal i 2025 lage ein rapport med eit kunnskapsgrunnlag for strategiarbeidet.

I løpet av 2025 skal det etablerast ein ny kvanteinfrastruktur og nye forskingssenter for å styrke grunnforsking og rekruttering. Regjeringa har auka forskingsinnsatsen på kvantefeltet med 70 mill. kroner årleg frå 2025, og satsar no stort på kvanteteknologi ved å tildele ytterlegare 150 mill. kroner årleg over fem år til ei offentleg-privat satsing på næringsretta kvanteteknologi. I tillegg foreslår regjeringa å utvide utdanningskapasiteten i kvanteteknologi med 100 nye studieplassar for å sikre framtidig kompetanse til norsk forsking og teknologibasert næringsliv.

I Norden finst det kompetansemiljø og infrastruktur som ligg langt framme internasjonalt på ulike felt innanfor kvanteteknologi, og med eit sterkare samarbeid vil desse utfylle kvarandre og styrke regionen som heilskap. Dei nordiske landa har derfor forplikta seg til å styrke samarbeidet gjennom ei felles erklæring om kvanteteknologi. Målet er mellom anna høg kvalitet i kvanteteknologisk utdanning og forsking og å trekke utanlandske selskap, investeringar og talent til Norden.

Regjeringa foreslår 25 mill. kroner kvar til Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet og Universitetet i Oslo til ei forskingssatsing på framveksande teknologiar. Løyvinga vil bli trappa opp til 50 mill. kroner kvar frå og med 2027. Desse løyvingane skal styrke nokre av dei fremste fagmiljøa innanfor framveksande teknologiar i Noreg, slik at dei kan drive framifrå forsking på nye teknologiar i nær kontakt med næringslivet. Løyvingane skal òg bidra til at desse universiteta kan bygge opp kapasitet på nye framveksande teknologiar som i dag er underdekka i Noreg.

Forskingssatsing på forsvarsevne, tryggleik og beredskap

Regjeringa foreslår 132 mill. kroner årleg i fem år, med moglegheit for tre års forlenging, til ei forskingssatsing på forsvarsevne, tryggleik og beredskap. Satsinga skal finansierast gjennom Noregs forskingsråd med 75 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett og 57 mill. kroner over Forsvarsdepartementets budsjett. Satsinga skal ha tre spor som følger dei tre strategiske hovudprioriteringane i den nasjonale tryggleiksstrategien som regjeringa lanserte tidlegare i 2025:

• styrke forsvarsevna

• gjere samfunnet meir motstandsdyktig

• styrke den økonomiske tryggleiken og konkurranseevna vår

Digitale teknologiar og infrastrukturar

Nasjonal infrastruktur for tungrekning

Reknekraft er nødvendig for at forskings- og innovasjonsmiljøa skal kunne utvikle ny kunnskap, nye produkt og nye tenester. Reknekraft er også nødvendig for at den offentlege forvaltninga skal kunne levere samfunnskritiske tenester innanfor helse, tryggleik og beredskap, kritisk infrastruktur og miljøovervaking. Vidare er reknekraft nødvendig for at privat og offentleg sektor skal kunne utnytte moglegheitene som kjem med kunstig intelligens (KI), til dømes språkbaserte KI-verktøy for meir effektive tenester og produksjon. Tilstrekkeleg kapasitet vil bidra til å halde oppe forsking av høg kvalitet, sikre samfunnskritiske tenester, bygge kompetanse og ekspertise, og styrke norsk konkurranseevne og teknologisk suverenitet.

Som varsla i Prop. 1 S (2024–2025) for Kunnskapsdepartementet, har regjeringa sett i gang ei utgreiing av ein nasjonal infrastruktur for tungrekning for forsking, offentleg forvaltning og kunstig intelligens. Saka er greidd ut og kvalitetssikra eksternt i tråd med krava i prosjektmodellen til staten. Basert på kunnskapsgrunnlaget frå utgreiinga foreslår regjeringa å starte etablering av ein nasjonal infrastruktur for tungrekning. For Steg 1 i perioden 2026–2027, foreslår regjeringa ei løyving på totalt 380 mill. kroner. Denne løyvinga kjem i tillegg til vidareføring av tidlegare års løyvingar på 50 mill. kroner årleg til grunnfinansiering av Sigma2 og 20,7 mill. kroner årleg for arbeidet med norske og samiske språkmodellar.

Nasjonal infrastruktur for sensitive persondata

Noreg har samla store mengder helsedata av høg kvalitet, med stort potensial for verdiskaping. Desse kan utnyttast i forsking og utvikling gjennom sikre infrastrukturløysingar som varetek personvernet. Tre infrastrukturløysingar som fyller denne funksjonen i dag er TSD ved Universitetet i Oslo, SAFE ved Universitetet i Bergen og HUNT Cloud ved NTNU. I Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden varsla regjeringa at ho vil greie ut korleis dei eksisterande infrastrukturløysingane kan danne ein nasjonal infrastruktur for behandling av personsensitive data. Basert på utgreiinga har Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet bestemt å etablere ein styringsmodell for infrastrukturen. Konsortiet vil bli leia av Universitetet i Oslo og inkludere Universitetet i Bergen og NTNU. Infrastrukturen blir etablert frå 1. januar 2026.

Stortinget løyvde totalt 10 mill. kroner til utvikling av denne infrastrukturen over Kunnskapsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i 2025. Regjeringa foreslår at løyvinga blir vidareført og samla på Kunnskapsdepartementets budsjett frå 2026.

Forskingstryggleik og ansvarleg internasjonalt kunnskapssamarbeid

Den tryggingspolitiske situasjonen i Europa og globalt er skjerpa, og tilgang på kunnskap, kompetanse og teknologi blir stadig viktigare i konkurransen om makt og innverknad. Regjeringa ser behov for å ruste norske høgare utdannings- og forskingsinstitusjonar til å handtere stadig meir komplekse utfordringar, og styrker derfor arbeidet med forskingstryggleik og ansvarleg internasjonalt samarbeid. Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden balanserer omsynet til tryggleik med vern av grunnleggande prinsipp som akademisk fridom og open forsking og behovet for framleis å ha ein internasjonalt orientert kunnskapssektor.

Samarbeid mellom sivil og militær forsking

Regjeringa tek grep for å samordne FoU-systema på sivil og militær side og for å legge til rette for at fleire sivile forskingsmiljø kan bidra til skjerma og gradert FoU. I møte med eit skjerpa trusselbilde er det viktig med meir tverrsektorielt samarbeid og å sjå nasjonale ressursar meir i samanheng. I Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden kom regjeringa med ei rekke forslag til endringar i forskingssystemet. Arbeidet skal bygge vidare på eksisterande funksjonar, og eit viktig grep er å gi Noregs forskingsråd ei utvida rolle som koplingsmekanisme mellom FoU-systema på sivil og militær side. Relevante aktørar i forsvarssektoren skal samarbeide tett med Forskingsrådet, inkludert hjelp med innhenting av data og innsikt om forsvarssektorens FoU-innsats. Regjeringa vil òg greie ut moglege løysingar for å utvikle eigna infrastruktur som truleg vil vere nødvendig for å etablere eit felles system for open, skjerma og gradert FoU.

Kontroll med teknologioverføring

Utanriksdepartementet arbeider med endringar i eksportkontrollregelverket for å tydeleggjere korleis regelverket omfattar teknologioverføring. Utanriksdepartementet vil også publisere ein rettleiar for eksportkontrollregelverket retta mot kunnskapssektoren. Kunnskapsdepartementet følger opp prosessane i tett dialog med sektoren. Direktoratet for eksportkontroll og sanksjonar (DEKSA) under Utanriksdepartementet blei etablert 1. januar 2025 og skal bidra til betre rettleiing og kortare saksbehandlingstid for kunnskapssektoren.

Kunnskapsutvikling, rådgiving og rettleiing

Oppdatert kunnskap er ein føresetnad for å gjere gode risikovurderingar og vite kvar det er behov for å setje inn beskyttande tiltak. Regjeringa vil utvikle ein felles kunnskapsbase for vidare arbeid med forskingstryggleik og ansvarleg internasjonalt samarbeid, og kartlegge eventuelle behov for meir koordinert rådgiving og rettleiing på tvers av departement og regelverk. I lys av den raske utviklinga på forskingsfronten, særleg på teknologiområdet, har regjeringa mellom anna teke initiativ til å utvikle eit meir systematisk kunnskapsgrunnlag om sensitive teknologiar. Ei felles forståing av kva for teknologiar som til kvar tid blir vurdert som særleg sensitive, er viktig for å kunne vurdere ulike former for risiko og innføre målretta tiltak. Arbeidet er organisert som eit felles oppdrag til Noregs forskingsråd, Nasjonalt tryggingsorgan og Forsvarets forskingsinstitutt og skal ferdigstillast innan utgangen av 2025.

Noreg har eit særskilt ansvar for å fremje berekraftig forsking i nord som tek omsyn til komplekse miljømessige, sosiale, økonomiske og tryggingspolitiske forhold. Regjeringa har derfor gitt Noregs forskingsråd og Norsk polarinstitutt i oppdrag å etablere eit forskingskontor på Svalbard. Målet for det nye kontoret er å sørge for tydeleg norsk forskingsleiing og oppfølging av mål, rammer og forventningar i norsk svalbardpolitikk. I lys av den tryggingspolitiske utviklinga ser regjeringa også behov for å tydeleggjere mål og prioriteringar for kunnskapssamarbeid med land utanfor EU/EØS, og vil derfor gjennomføre ei midtvegsevaluering av Panorama-strategien.

Internasjonalt samarbeid og utveksling

Noreg treng å ta del i internasjonalt samarbeid om forsking og utdanning

Samarbeid med leiande internasjonale kunnskapsmiljø bidreg til å auke kvaliteten i norske fagmiljø, og Noreg er avhengig av internasjonalt samarbeid og dialog på tvers av landegrensene for å handtere dei store samfunnsutfordringane. Noregs deltaking i EUs rammeprogram for forsking og innovasjon (Horisont Europa) og EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett (Erasmus+), saman med ei brei og god involvering i dei europeiske områda for utdanning (EEA) og forsking (ERA), gjer det mogleg å utvikle og samarbeide om utdanning, opplæring, forsking og innovasjon med andre land. Noreg bidreg på denne måten til å følge opp felles europeisk politikk for å styrke europeisk og norsk utdanning, forsking og innovasjon, auke samarbeidet om store samfunnsutfordringar som grønt og digitalt skifte og utvikle relevante ferdigheiter og kompetanse i befolkninga.

Noreg bidreg aktivt i det nordiske samarbeidet for å oppnå dei måla og prioriteringane som er fastsette i samarbeidsprogrammet til Nordisk ministerråd for utdanning og forsking for perioden 2025–2030. Tilgang på utdanning av høg kvalitet for alle, med ei god kopling mellom kompetansebehova og utdanningane, er eit viktig mål for perioden. Det er òg viktig å fremje Norden som ein integrert utdannings- og forskingsregion som styrker språkfellesskapet og gir ny kunnskap på strategisk viktige område. Nordplus og NordForsk er viktige verkemiddel i det nordiske utdannings- og forskingssamarbeidet.

Regjeringa er òg oppteken av å styrke samarbeidet innanfor høgare utdanning, forsking og innovasjon med strategisk viktige land utanfor EU/EØS. Gjennom Panoramastrategien (2021–2027) blir det lagt til rette for utvikling av langsiktige, gjensidige partnarskapar av framifrå kvalitet med Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA. Partnarskapsprogramma UTFORSK og INTPART er sentrale verkemiddel for å auke samarbeidet med dei prioriterte landa og fremje koplingar mellom utdanning, forsking og næringsliv.

Internasjonal rekrutteringspolitikk

Regjeringa er oppteken av at Noreg skal vere eit attraktivt land for talentfulle internasjonale studentar og forskarar i ei tid då vi ser at akademisk fridom og uavhengig forsking er under aukande press internasjonalt. Det er derfor behov for ein meir målretta og aktiv politikk for internasjonal rekruttering. Internasjonale studentar og forskarar kan spele ei viktig rolle i møte med kompetansebehova i framtida, men i dag møter både studentar og forskarar som ønsker å kome til Noreg og delta i norsk arbeidsliv fleire barrierar.

I Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden er regjeringa tydeleg på at det er nødvendig å bygge ned barrierar og utforme målretta verkemiddel for å gjere Noreg meir attraktiv som kunnskapsnasjon for internasjonale talent som kan ta i bruk kompetansen sin i Noreg etter gjennomført utdanning. Regjeringa har sett i gang ein analyse av kva barrierar internasjonale studentar og forskarar opplever for å søke arbeid i Noreg. Analysen vil vere eit viktig grunnlag for å utforme effektive tiltak for å få internasjonale talent til norsk forsking og næringsliv.

Etter innføringa av studieavgift for studentar frå land utanfor EØS og Sveits i 2023, har det vore ein kraftig nedgang i nye tredjelandsstudentar. Universiteta og høgskulane har vore tydelege på at kravet i lova om at studieavgifta minst skal dekke alle kostnadene, saman med eit generelt høgt kostnadsnivå i Noreg, gjer det krevjande å lykkast i konkurransen om å rekruttere internasjonale studentar. Regjeringa vil derfor fjerne kravet i universitets- og høgskulelova om at studieavgifta må vere kostnadsdekkande. Kunnskapsdepartementet vil legge fram eit lovforslag om å fjerne dette kravet og sender det på høyring hausten 2025. Forslaget inneber at norske universitet og høgskular framleis skal krevje studieavgift, men regjeringa vil gi institusjonane fleksibilitet til å kunne setje avgifta lågare enn i dag. Auka fleksibilitet i fastsetjinga av studieavgifta for dei ulike studieprogramma vil gi institusjonane høve til å tilpasse seg skiftande rekrutterings- og kompetansebehov både regionalt og nasjonalt. Samtidig vil dette kunne styrke konkurranseevna internasjonalt, ved at institusjonane får større handlingsrom til å justere avgiftsnivået for å tiltrekke seg dyktige studentar med ettertrakta kompetanse.

Gode norskferdigheiter er ein viktig føresetnad for at internasjonale forskarar kan integrerast i arbeidsmiljøet og i det norske samfunnet, og for å sikre at norsk fagspråk kan haldast oppe i akademia, særleg med tanke på undervisninga. Kunnskapsdepartementet har kome fram til at kravet om at stipendiatar og postdoktorar skal gjennomføre språkopplæring ikkje er rett verkemiddel for å oppnå dette. Departementet har på denne bakgrunnen oppheva plikta for stipendiatar og postdoktorar til å gjennomføre norsk språkopplæring. Institusjonane skal framleis tilby språkopplæring, men det vil vere frivillig for stipendiatane og postdoktorane å følge opplæringa.

Bygg for undervisning og forsking

Kunnskapsbygg som understøttar måloppnåinga i sektoren

Dei fysiske omgivnadene på campus påverkar læringsmiljøet og kvaliteten i forsking og utdanning. Eit godt utforma bygg kan invitere til samarbeid mellom fag og betre kommunikasjonen mellom tilsette og studentar og mellom akademia, næringslivet og lokalsamfunnet.

Universitets- og høgskulesektoren har den største byggporteføljen i statleg sivil sektor. Sektoren disponerer 3,6 mill. kvadratmeter. Av dette eig staten om lag 2,7 mill. kvadratmeter, og institusjonane leiger resten i den private marknaden. Det har vore store statlege investeringar i bygg for universitets- og høgskulesektoren dei siste åra. Fleire store prosjekt er under oppføring eller prosjektering, og legg beslag på betydelege økonomiske ressursar og personellressursar. Det vil derfor ikkje vere rom for å setje i gang mange store byggeprosjekt i sektoren i åra framover. Regjeringa forventar at universiteta og høgskulane sørger for å bruke eksisterande areal betre framfor å bygge nytt, og at dei gjer grundige vurderingar av behova for nybygg, rehabilitering, ombygging og leige av bygg.

Institusjonane må mellom anna legge til rette for effektive lokale som støttar formålet til verksemda. Det inneber til dømes å tilpasse areal til nye undervisningsformer, arbeidsmetodar og forskingsmetodar. Institusjonane har gjennom arbeidet med campusutviklingsplanar identifisert kva slags endringar og investeringar som er nødvendige for at bygga skal vere gode lokale for forsking, utdanning og formidling. Kunnskapsdepartementet har sett i gang ei kartlegging av institusjonane sine planar for arealeffektivisering. Kunnskapsdepartementet greier også ut ein modell for kapitalbelastning som skal gi betre insentiv i planlegging og gjennomføring av byggeprosjekt ved dei fem universiteta som forvaltar eigedom på vegner av staten. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka på ein eigna måte.

Studentbustadar

I statsbudsjettet for 2025 blei det gitt tilsegner om tilskot til 3 050 nye studenthyblar, ein kraftig auke samanlikna med tidlegare nivå på tilskot til nye bustadar. Samskipnadene har avgrensa med kapasitet til å sette i gang så mange fleire nye store byggeprosjekt i 2026. Dessutan er det ei utfordring å skaffe eigna tomter i dei store byane. Regjeringa foreslår derfor å redusere talet på tilsegner om tilskot mellombels til 2 000 studenthyblar i 2026, og så auke tilsegnsnivået tilbake til 3 050 i 2027.

Regjeringa har gjort fleire viktige grep for å legge til rette for bygging av fleire studentbustadar. Både tilskotssatsen og kostnadsramma er auka. Regjeringa har vidare sørgd for at studentbustadar inngår som eit eige arealformål i kart- og planforskrifta, noko som kan gi kortare saksbehandlingstid og reduserte byggesakskostnader. Det er også sett ei eiga delramme for lån til studentbustadar i Husbanken, og det gir studentsamskipnadene meir føreseieleg finansiering.

Regjeringa foreslår i 2026 å prioritere område med låg dekningsgrad av studentbustadar og høgt press i bustadmarknaden. Regjeringa foreslår også å framskunde utbetalinga av tilskota, slik at fordelinga blir endra frå 20–60–20 pst. over tre år til 20–70–10 pst. over tre år.

Kap. 260 Universitet og høgskular

Post 50 Statlege universitet og høgskular, kan nyttast under post 70, og post 70 Private høgskular, kan nyttast under post 50

Mål for 2026

Følgande overordna mål gjeld frå 2023 for universitet og høgskular som får løyving frå Kunnskapsdepartementet over kap. 260:

• høg kvalitet i utdanning og forsking

• berekraftig samfunnsutvikling, velferd og innovasjon

• god tilgang til utdanning, forsking og kompetanse i heile landet

Resultat i 2024

God tilgang til utdanning

Stabilt studenttal

Hausten 2024 var det om lag 301 000 registrerte studentar ved norske universitet og høgskular med finansiering frå Kunnskapsdepartementet. Det er omtrent på same nivå som i 2023. 16 pst. av studentane var registrerte på private høgskular. Omrekna til heiltidsekvivalentar har det vore ein auke i studenttalet frå 257 300 i 2023 til 260 600 i 2024.

Tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det var 12 400 norske gradsstudentar ved universitet og høgskular i utlandet i 2024. Det er ein liten reduksjon frå 2023. Dette talet har gått ned kvart år sidan 2014, då det var rundt 17 000.

Frå 2022 til 2024 var 37 pst. av befolkninga i alderen 19–24 år studentar i Noreg eller utlandet. For heile aldersspennet frå 19 til 29 år har delen studentar vore om lag den same sidan 2020, rundt 28 pst.

Fleire studentar har innvandringsbakgrunn

I 2024 hadde 18 pst. av studentane innvandra til Noreg eller innvandrarforeldre. Prosentdelen med slik bakgrunn var like stor blant dei uteksaminerte kandidatane, og han har auka med til saman 10 prosenteiningar sidan 2006. Auken kjem både av at denne befolkningsgruppa er blitt større, og av at fleire av dei studerer. Frå 2012 til 2024 auka studentandelen blant 19–24-åringar med 8 prosenteiningar til 23 pst. for innvandrarar og 47 pst. for norskfødde med innvandrarforeldre. For resten av befolkninga gjekk studentandelen opp med 4 prosenteiningar til 39 pst. i same perioden.

Over tid er det ein større del av studentane som har foreldre med høgare utdanning. Frå 2012 til 2024 gjekk andelen opp med nesten 10 prosenteiningar, til 56 pst. Dette kjem av at befolkningsgruppa med høgare utdanning blir større, og ikkje av at ein større del av barna deira studerer. For 19–24-åringar med foreldre med høgare utdanning varierte studentandelen mellom 48 og 50 pst. frå 2012 til 2024, medan han auka frå 22 til 25 pst. for dei andre.

Meir fleksible tilbod

Dei siste åra har auken i studenttalet vore på nettbaserte tilbod. I 2024 var det om lag 7 000 fleire nettstudentar enn i 2022, medan det var om lag 5 000 færre på andre tilbod. Dei fleksible tilboda, som nett-/samlingsbaserte utdanning og deltidsutdanning, er kjenneteikna både av at ein større del er av mindre omfang enn ordinære gradsutdanningar, og av at studentane er eldre. Dette er vist i tabell 4.24. Personar under 26 år er i klart fleirtal i dei ordinære heiltidsutdanningane, men i mindretal både i dei nettbaserte tilboda og i deltidsutdanningane. Det er 4 pst. som har nettbasert undervisning på dei gradsgivande utdanningane, medan det er 29 pst. på dei ikkje-gradsgivande utdanningane.

Dei fleksible tilboda finst både på dei ordinære campusane og desentralisert utanfor desse, til dømes ved studiesenter. I 2024 tildelte Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) 50 mill. kroner til 31 studiesenter fordelte over heile landet. Sentera samarbeider med lokalt næringsliv, kommunar og fylkeskommunar slik at dei møter regionale behov for kompetanseutvikling best mogleg. Ansvaret for ordninga er frå 2025 overført til Kommunal- og distriktsdepartementet.

I 2024 vart det flytta midlar frå tilskotsordningar og program i HK-dir til rammeløyvinga til universiteta og høgskulane. Av midlane som blei flytta til rammeløyvinga, blei 200 mill. kroner knytt til midlar for å gjere utdanning tilgjengeleg for fleire gjennom å styrke det desentraliserte og fleksible tilbodet.

Høg kvalitet i høgare utdanning og forsking

Riksrevisjonen konkluderte i Dokument 3:14 (2022−2023) med at universiteta og høgskulane ikkje har lagt godt nok til rette for at undervisarane skal kunne arbeide med kvalitetsutvikling i studieprogramma, og at det ikkje er tilfredsstillande at så mange ikkje gjennomfører studia på normert tid. Kunnskapsdepartementet slutta seg til konklusjonane og har mellom anna følgt opp med å overføre kvalitetsutviklingsmidlar frå HK-dir til rammeløyvinga til institusjonane og gitt føringar om at kvalitetsarbeidet skal styrkast. Departementet har vidare gitt NIFU i oppdrag å analysere korleis institusjonane no arbeider med kvalitetsutvikling. Rapporten kjem i løpet av 2025.

Studentar er noko meir nøgde enn før

Spørjeundersøkinga Studiebarometeret syner at i 2023 var studentane meir nøgde enn dei var i 2022, og nivået er det same i 2024 som i 2023. På spørsmålet om studentane er einige i påstanden om at dei alt i alt er nøgde med studieprogrammet sitt, har gjennomsnittet, på ein skala frå 1 til 5, gått frå 3,8 i 2022 til 4,0 i 2023 og 2024. Studentane rapporterer mellom anna at dei er like nøgde med organiseringa av studieprogramma og kontakten med arbeidslivet i 2023 og 2024, og meir nøgde enn i 2022. Relevansen for arbeidslivet er noko av det studentane over tid har vore minst nøgde med. Dei er meir nøgde med det sosiale læringsmiljøet i 2024 enn i 2023.

Strykprosenten er stabil, men fleire tek master på normert tid

Dei siste 15 åra har strykprosenten vore mellom 7 og 8 pst., bortsett frå åra 2020 og 2021 då han hamna under 6 pst. I 2024 tok kvar student omtrent like mange studiepoeng som i 2023 – 46,2 poeng per student samanlikna med 46,5 i 2023. Nivået i 2024 er det same som gjennomsnittet dei siste ti åra. Ein ganske langvarig oppgang i prosentdelen bachelorstudentar som fullfører på normert tid, snudde i 2023. Også i 2024 gjekk fullføringsgraden noko ned, og talet på 51 pst. er det same som i 2020. For toårige mastergradar var det derimot ein rekordhøg del på 59 pst. som fullførte på normert tid i 2024. Også for integrerte fem- og seksårige utdanningar var fullføringsgraden rekordhøg på 54 pst.

Gjennomførte doktorgradar

Talet på avlagde doktorgradar auka kraftig i 2024. Det vart avlagt 1 849 doktorgradar, noko som svarar til ein auke på 15 pst. frå 2023. For sektoren samla var det ein liten nedgang i gjennomføringsgrad i doktorgradsutdanninga, frå 66 pst. i 2023 til 64 pst. i 2024, men tala har vore relativt stabile over tid. Det blei avlagt flest doktorgradar i medisin og helsefag i 2024, men veksten dei siste ti åra har vore størst innanfor fagområdet teknologi, der talet på avlagde gradar er meir enn dobla sidan 2015.

Kvalitet i forsking

Det europeiske forskingsrådet (ERC) er ein finansieringsarena med stor konkurranse og vekt på framifrå vitskapeleg kvalitet. Det er eit teikn på høg kvalitet på norsk forsking når mange forskarar får finansiering frå ERC eller frå Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA). Norske universitet og høgskular fekk 1,4 pst. av det tildelte beløpet i ERC i programmet Horisont 2020 (2014–2020) og har så langt i Horisont Europa (2021–2027) fått tildelt 2,3 pst. I MSCA har prosentdelen auka frå 1,7 pst. til 2,6 pst. mellom dei to programma. Halvvegs inn i Horisont Europa har fleire norske forskarar fått tildelt ERC-stipend enn i heile Horisont 2020.

Noregs forskingsråd har evaluert fagområda matematikk, IKT og teknologi (EVALMIT) og norsk medisinsk og helsefagleg forsking (EVALMEDHELSE). Rapportane vart lagde fram våren 2025.

Rapporten frå EVALMIT viste at forskinga innanfor matematikk, IKT og teknologi samla sett er solid, at ho har ein tendens til å vere spesialisert i nasjonalt viktige område der det er eit sterkt samspel med industrien og der kvaliteten på forskinga generelt er høg. Dei sterkaste forskingsgruppene i rein matematikk og statistikk er ved dei tradisjonelle universiteta, medan forskingsinstitutta er viktige for å drive utvikling innanfor anvendt matematikk. SINTEF og NTNU har ofte leiande roller innanfor IKT-forsking, men det er òg sterke grupper ved høgskulane og ved dei nye universiteta. Andre tradisjonelle universitet fokuserer meir på naturvitskap enn på teknologi, men har likevel nokre sterke IKT-grupper. Teknologifeltet omfattar ei rekke underområde, ofte med høg relevans for viktige industrigreiner som marint, energi, olje/gass og bygg, og har gitt fleire moglegheiter for nyare universitet og høgskular. Komiteen tilrådde å gjere forskinga betre i stand til å reagere på endringar i teknologi og behov, og særskilt å styrke forskingskapasiteten på kunstig intelligens (KI). Komiteen meinte òg at det er nødvendig med eit større volum av grunnleggande forsking, ikkje minst innanfor dei matematiske vitskapane, for å oppretthalde kompetanse og kapasitet til innovasjon.

Rapporten frå EVALMEDHELSE viste at norske forskingsmiljø jamt over held god kvalitet, men at det er stor variasjon i både kvalitet og ambisjonsnivå. Noreg skil seg ut internasjonalt ved at offentleg grunnfinansiering på dette feltet utgjer heile 64 pst. av finansieringa. At internasjonal finansiering og industrifinansieringa er låg, bidreg ifølge rapporten til låg deltaking på den internasjonale forskingsarenaen og reduserte samfunnseffektar. Rapporten viser òg til at kommunikasjonen med industrien er tilfeldig og uorganisert. Det same gjeld for finansieringsinitiativ for oppstartbedrifter, og at det er mykje å hente på å styrke prosessen frå forsking til kunnskapsoverføring og implementering. Rapporten tilrår betre koordinering av forskingsfinansieringa for å auke konkurranseevna til medisinsk og helsefagleg forsking i Noreg. Rapporten trekker særleg fram verdien av dei norske helseregistera for forskinga, og at desse utgjer eit unikt potensial for forsking i eit internasjonalt perspektiv.

Deltaking i internasjonale samarbeid

Aukande studentutveksling over tid

Tilstandsrapport for høgare utdanning 2025 viser at talet på studentar som reiser på utveksling frå Noreg, var nokså stabilt i 2024 samanlikna med året før, med berre ein liten nedgang på 80 studentar. Om lag 7 800 studentar reiste på utveksling frå Noreg, det nest høgaste talet nokon gong. Om ein ser bort frå pandemiåra (2020–2021), har auken i studentutvekslinga frå Noreg vore nokså jamn det siste tiåret. Talet på studentar på utveksling til Noreg i 2024 var over 11 000, som er rekordhøgt – 44 pst. høgare enn for ti år sidan. Utveksling har høg politisk prioritet, og det er eit langsiktig mål at 50 pst. av studentane i høgare utdanning skal ha eit utanlandsopphald i løpet av studietida. Det kortsiktige målet er 20 pst. I 2024 hadde 17 pst. av dei uteksaminerte studentane hatt eit utvekslingsopphald. I tillegg kjem alle dei norske gradsstudentane i utlandet.

Ifølge Tilstandsrapport for høgare utdanning 2025 var det om lag 13 500 gradsstudentar i utlandet i 2024 – om lag 300 færre enn året før. Sidan 2016 har talet på nordmenn som tek ei grad i utlandet gått ned kvart år, med ein samla nedgang på 22. pst. Ei vesentleg årsak til endringa er at færre nordmenn studerer i Storbritannia. Det var 8 200 internasjonale heilgradsstudentar i Noreg i 2024. Det er ein nedgang på 8 pst. sidan 2023 og 28 pst. sidan 2022. 54 pst. av dei internasjonale gradsstudentane var i 2024 frå land utanfor EØS og Sveits.

Vitskapeleg publisering

Dei siste ti åra har stadig fleire av dei vitskapelege publikasjonane av forskarar ved universitet og høgskular i Noreg blitt publiserte i samarbeid med internasjonale forfattarar. Prosentdelen internasjonale sampublikasjonar har auka jamt frå 51 pst. i 2016 til 60,2 pst. i 2024.

EU-programma Horisont Europa og Erasmus+

Norske universitet og høgskular har oppnådd svært gode resultat i rammeprogrammet Horisont Europa. Resultat per april 2025 viser at norske aktørar er tildelt totalt 1,5 mrd. euro. Av dette har 32 pst. gått til norske universitet og høgskular, noko som utgjer 463 mill. euro sidan oppstarten i 2021. Totalt i perioden har universiteta og høgskulane delteke i 4 196 søknader, og av desse blei 848 innstilte til finansiering, noko som gir ein suksessrate på 20 pst.

Norske aktørar deltek òg aktivt i dei sentraliserte prestisjetiltaka under Erasmus+-programmet, der universiteta og høgskulane står for hovudvekta av den norske deltakinga. Noreg er sterkt representert i initiativet Europeiske universitet, og med deltaking i tolv universitetsalliansar per 2025 har Noreg allereie nådd måltala i Erasmus+-strategien. Målet med tiltaket er å styrke kvaliteten, attraktiviteten, nyskapinga, samfunnsansvaret og konkurranseevna i høgare utdanning i Europa. Norske institusjonar har òg vore aktive i satsinga Europeiske lærarakademi og deltek med åtte norske lærestadar. Lærarakademia skal bygge nettverk mellom tilbydarar av lærarutdanning i Europa og bidra til å heve kvaliteten på lærarutdanningane og lærarprofesjonen.

Forsking og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling

Innovasjon, verdiskaping og samspel med omverda

I Studiebarometeret 2024 svarer over halvparten av studentane at dei i nokon eller stor grad får god informasjon om korleis kompetansen deira kan nyttast i arbeidslivet, og kva bransjar som er relevante for utdanningane dei tek. 46 pst. av studentane svarer det same på spørsmål om representantar frå arbeidslivet bidreg i undervisninga, og 36 pst. svarer det same på spørsmål om det er mogleg å jobbe med prosjekt i samarbeid med arbeidslivet. Samla viser resultata at studentane er litt meir nøgde med tilknytinga til arbeidslivet enn i 2023.

Etter fleire år med vekst i prosentdelen artiklar som er opne tilgjengelege, ser det no ut til at denne delen er i ferd med å flate ut på i overkant av 80 pst.

Universiteta og høgskulane leverte 130 patentsøknader i 2024, som er 34 færre enn året før. Dei har også inngått 54 lisensavtalar til å bruke patenterte oppfinningar i 2024.

Anna bidrags- og oppdragsfinansiert verksemd kan vere ein indikator på kor godt institusjonane samarbeider med samfunnet omkring, både offentlege aktørar, næringsliv og organisasjonslivet. Av dei totale inntektene til universitet og høgskular kom 9 pst. frå slik verksemd i 2024, likt som året før, og høgare enn 7 pst. i 2014. Nesten to tredelar av dette kom frå offentlege kjelder i 2024, medan 13 pst. kom frå næringslivet, som er ein nedgang frå 22 pst. i 2014.

Universitetsmusea

Fem universitet har eit særskilt ansvar for å ta hand om vitskapelege samlingar og drive museum med publikumsutstillingar. Universitetsmusea hadde 67 000 fleire besøkande i 2024 enn i 2023. Besøkstala for dei botaniske hagane er haldne utanfor, på grunn av problem med å registrere besøkande i 2023 og 2024. Skuleklassar og barnefamiliar er viktige målgrupper for formidlinga ved universitetsmusea. Vikingskipshuset ved Kulturhistorisk museum i Oslo er stengt på grunn av nybygging. Kulturhistorisk bygg ved Universitetsmuseet i Bergen er stengt for rehabilitering med særskild vekt på brannsikring. Nokre av utstillingane blir viste i naturhistorisk bygg i mellomtida.

Forsking er grunnlaget for formidling og utstillingar ved universitetsmusea. Den vitskapelege publiseringa per fagleg tilsett har auka frå 2023 til 2024 ved dei fleste universitetsmusea, medan ho har gått litt ned ved universiteta elles.

Lærarutdanningane og helse- og sosialfagutdanningane

I 2024 blei det uteksaminert 6 926 kandidatar frå lærarutdanningane retta mot barnehage eller skule. Dette er ein nedgang på 2,3 pst. frå 2023. Dette kan kome av ein nedgang i talet på studentar som møtte til studiestart, og lågare gjennomføring. Sjå omtale under programkategori 07.20, kap. 226 om arbeidet regjeringa gjer med å rekruttere, utdanne og behalde fleire lærarar.

Frå helse- og sosialfaglege utdanningar blei det i 2024 uteksaminert totalt 9 400 kandidatar. Det er ein nedgang på 824 frå 2023, som utgjer 8 pst. Det største fallet kom i sjukepleiarutdanninga, der talet på uteksaminerte gjekk ned med 546. Det siste året har fråfallet auka, og gjennomføring på normert tid har gått noko ned i helseutdanningane.

Effektiv, mangfaldig og solid høgare utdanningssektor og forskingssystem

I perioden 2015–2024 har det blitt 40 000 fleire studentar i høgare utdanning, tilsvarande ein vekst på 15,4 pst. Samstundes har det blitt 7 000 fleire tilsette målt i talet på årsverk, tilsvarande ein vekst på 20 pst. Forholdstalet mellom faglege stillingar og administrative stillingar har auka frå 2,44 til 2,46. Det har dermed over tid vore ein større vekst i tilsette enn i studentar ved dei høgare utdanningsinstitusjonane, og det same gjeld delen faglege årsverk samanlikna med administrative årsverk.