Del 3
Omtale av særlege tema

5 Forsking og utvikling i statsbudsjettet

Regjeringa har høge ambisjonar for forsking og høgare utdanning. Dette er uttrykt i langtidsplanen for forsking og høgare utdanning (2023–2032) og i forslaget til statsbudsjett for 2026. Langtidsplanen inneheld regjeringa sine overordna mål og prioriteringar for tiårsperioden. Oppfølginga av planen er nærare omtala i dette kapittelet.

Det er viktig å utnytte samspelet mellom nasjonale prioriteringar og internasjonale satsingar. Noreg har eit utstrekt internasjonalt samarbeid innanfor forsking og høgare utdanning, jf. Strategi for norsk deltagelse i Horisont Europa og det europeiske forskningsområdet (2021–2027), Erasmus+ og det europeiske utdanningsområdet (2021–2027) og Panorama – strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA (2021–2027).

FoU-innsatsen i statsbudsjettet og utviklinga i FoU-innsatsen

Forsking og utvikling i statsbudsjettet for 2026

Eit førebels overslag viser at dei samla løyvingane til forsking og utvikling (FoU) i budsjettforslaget til regjeringa for 2026 er på om lag 51,3 mrd. kroner. Det utgjer 0,95 pst. av overslaget for bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2026. Dette er ein nominell auke på om lag 2,6 mrd. kroner frå saldert budsjett 2025, og det er ein realauke på 1,8 pst. Overslaget er gjort med bakgrunn i statsbudsjettanalysen for 2025 frå Statistisk sentralbyrå (SSB). Dersom ein inkluderer Skattefunn-ordninga, blir den offentlege FoU-innsatsen på om lag 55,2 mrd. kroner i 2026. Inkludert provenyeffekten av Skattefunn utgjer FoU-innsatsen 1,02 pst. av overslaget for BNP i 2026. Tabell 5.1 viser løyvingane til FoU over statsbudsjettet fordelte på departement. Overføringar til folketrygda, Statens pensjonsfond utland og brutto låne- og avdragstransaksjonar er haldne utanfor. Tala er svært usikre, og endelege tal for FoU-løyvingane vil bli lagde fram sommaren 2026.

Veksten i FoU-løyvingane over Kunnskapsdepartementets budsjett skriv seg i hovudsak frå ein auke i løyvingsbehovet til Noregs kontingent til EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, og ein auke i løyvingsbehovet over departementets tilskotspostar til Noregs forskingsråd i tråd med framdrifta i forplikta prosjekter.

Nedgangen i FoU-løyvingane over Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets budsjett skriv seg i hovudsak frå reduksjon i løyvingsbehova til byggeprosjekt i tråd med framdrifta i prosjekta.

Veksten i FoU-løyvingane over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett kjem i hovudsak av ei vidareføring av Noregs deltaking i dei industriretta programma i European Space Agency (ESA) og EASP-avtalen, og ein auke i løyvingsbehovet over departementets tilskotspostar til Noregs forskingsråd i tråd med framdrifta i forplikta prosjekter.

Nedgangen i FoU-løyvingane over Utanriksdepartementets budsjett kjem i hovudsak av reduksjon i bistandsramma.

Utvikling i dei offentlege løyvingane til FoU i statsbudsjettet

I Hurdalsplattforma skriv regjeringa at ho vil vidareføre treprosentmålet i forskingspolitikken. Tabell 5.2 syner utviklinga i løyvingane til FoU i statsbudsjettet frå 2012 til 2026. Overslaga for 2026 er usikre. FoU er berekna til 0,95 pst. av anslått BNP. Dette er ein oppgang samanlikna med siste overslag for 2025.

Figur 5.1 samanliknar tal frå FoU-statistikken og tal frå statsbudsjettanalysen. Sidan statsbudsjettanalysen tek utgangspunkt i formålet med løyvingane, kan han setjast opp tidlegare enn FoU-statistikken. SSB har anslått FoU-løyvingane i 2025 til 48,7 mrd. kroner. Det er 0,90 pst. av prognosen for BNP for 2025. I tillegg kjem støtta til FoU gjennom Skattefunn-ordninga, berekna til 3,8 mrd. kroner i 2025. FoU-løyvingane i statsbudsjettet er viste i faste prisar i det grå feltet i figur 5.1. Den heiltrekte linja i figuren viser FoU-løyvingane i pst. av BNP.

Kjelde: NIFU/SSB (FoU-statistikk og statsbudsjettanalyse)

Dei samla FoU-investeringane i Noreg

Nivået på FoU-investeringar målt som prosentdel av BNP er ein indikator på graden av kunnskapsintensitet i økonomien. Regjeringa har som mål at den totale utførte FoU-innsatsen i Noreg skal utgjere 3 pst. av BNP innan 2030, der 1 pst. skal finansierast av det offentlege og 2 pst. av næringslivet. I 2016 utgjorde dei totale FoU-utgiftene for første gong over 2 pst. av BNP. Når målet for FoU-investeringane er fastsett som ein prosentdel av BNP, må dette vurderast over tid og med utgangspunkt i ein normalsituasjon, ikkje i unntakssituasjonar som gir sterke positive eller negative utslag.

Dei samla FoU-investeringane i Noreg har hatt tilnærma kontinuerleg vekst gjennom dei siste 50 åra. Som del av BNP har FoU-utgiftene lege relativt stabilt på rundt 1,5 pst. sidan 1990-åra. Det var ein god auke i prosentdelen mellom 2014 og 2020. FoU av BNP nådde det høgaste nivået i 2020 med 2,24 pst. Dette skriv seg frå ein nedgang i BNP-overslaga på grunn av pandemien. Dei samla FoU-utgiftene i Noreg i 2023 var på totalt 94,5 mrd. kroner. Dette utgjorde 1,85 pst. av BNP, ein oppgang frå 1,55 pst. i 2022. Oppgangen kjem av ein betydeleg nedgang i BNP i 2023, etter eit høgt nivå i 2022. Justert for pris- og lønnsvekst var dei samla FoU-utgiftene tilnærma uendra frå 2022 til 2023.

Kjelde: NIFU og SSB

FoU-statistikken er basert på oppgåver frå dei sektorane som faktisk utførte FoU i Noreg. Neste samla statistikkoppdatering kjem i oktober 2025.

Noregs forskingsråd

Noregs forskingsråd spelar ei sentral rolle i det norske forskings- og innovasjonssystemet. Forskingsrådet har ei omfattande verksemd når det gjeld finansiering, rådgiving og møteplassfunksjon. Kunnskapsdepartementet har etatsstyringsansvaret for Forskingsrådet og ansvaret for at rådet når dei måla som er sette for heile verksemda. For nærare omtale av rådets verksemd, sjå programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking, kap. 285 Noregs forskingsråd.

Noregs forskingsråd får løyvingar frå alle departementa. Tildelingane frå departementa omfattar både generelle faglege tildelingar, instituttildelingar og særskilde midlar til enkelte program eller aktivitetar. Frå og med 2025 er FoU-tilskotspostar frå departementa til Forskingsrådet budsjettert med årleg løyving og ei tilsegnsramme, med tilhøyrande tilsegnsfullmakt. Løyvinga viser forventa utbetalingar av tilsegner i det gjeldande budsjettåret som Forskingsrådet har gitt i tidlegare år, og nye tilsegner som kjem til utbetaling i budsjettåret. Tilsegnsramma set ramma for nye forpliktingar som Noregs forskingsråd kan inngå i 2026. Tilsegnsfullmakta viser statens uteståande forpliktingar, det vil seie den delen av gitte tilsegner som enno ikkje er utbetalte, ved utgangen av budsjettåret.

Tabell 5.3 viser ei oversikt over forslaga til løyving og tilsegnsramme i 2026. Løyvingane i tabellen inneheld tilskot frå departementa til Forskingsrådet. Gjennomstrøymingsmidlar til forskingsinstitutta er ikkje inkludert i tala i tabellen. For ei meir detaljert framstilling av løyvingane, sjå budsjettproposisjonane for dei ulike departementa.

Langtidsplan for forsking og høgare utdanning 2023–2032

Langtidsplanen for forsking og høgare utdanning er det sentrale og retningsgivande dokumentet for regjeringa sitt arbeid med forsking og høgare utdanning. Stortinget har slutta seg til planen, jf. Innst. 170 S (2022–2023). Tre overordna mål og seks tematiske prioriteringar i planen gjeld for norsk forsking og høgare utdanning i perioden 2023–2032.

Dei tre overordna måla er

• styrkt konkurransekraft og innovasjonsevne

• miljømessig, sosial og økonomisk berekraft

• høg kvalitet og tilgjengelegheit i forsking og høgare utdanning

Dei seks tematiske prioriteringane er

• hav og kyst

• helse

• klima, miljø og energi

• mogleggjerande og industrielle teknologiar

• samfunnstryggleik og beredskap

• tillit og fellesskap

Dei forskingspolitiske og forskingsutførande aktørane som til dømes Forskingsrådet, universitet og høgskular, helseføretak og instituttsektoren følger opp planen. Oppfølgingsarbeidet blir òg gjort med løyvingar frå andre departement og av verksemder under desse. Sjå programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking for nærare omtale av løyvingsforslag under Kunnskapsdepartementet som følger opp planen. I denne delen blir det gitt ein omtale av regjeringa sitt samla arbeid med å følge opp måla og prioriteringane.

Overordna mål

Måla er formulerte på eit overordna nivå, og dei er langsiktige.

Styrkt konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsking og utvikling er avgjerande innsatsfaktorar for å framstille og omsetje kunnskap til innovasjon og høgare produktivitet. Norsk næringsliv har hatt vekst i FoU-investeringane over det siste tiåret. Likevel er dei samla investeringane lågare enn i fleire land vi samarbeider og konkurrerer med. Regjeringa meiner at ei ytterlegare styrking av FoU i næringslivet er heilt sentralt for å betre omstillingsevna og auke verdiskapinga framover. Regjeringa la derfor i april 2024 fram Strategi for å auke næringslivets investeringar i FoU. Strategien er ei oppfølging av punktet i Hurdalsplattforma om at FoU i næringslivet skal utgjere 2 pst. av BNP innan 2030. Som oppfølging av strategien blir det no laga ei utgreiing som skal identifisere barrierar mot å tiltrekke seg høgt kompetent personell, og kva som skal til for at desse skal halde fram med å bu i Noreg. Det er òg lagt fram eit vegkart for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien og eit vegkart for det teknologibaserte næringslivet, der FoU for auka konkurransekraft og innovasjonsevne har ein sentral plass.

Gjennom Grøn plattform, som er ein felles konkurransearena i regi av Noregs forskingsråd, Innovasjon Noreg og Siva, kan bedrifter og forskingsinstitutt få stønad gjennom tre år til å gjennomføre forskings- og innovasjonsdriven grøn vekst og omstilling. Det blei utlyst 1,1 mrd. kroner til treårige prosjekt under Grøn plattform i 2020, inntil 750 mill. kroner i 2022, inntil 600 mill. kroner i 2023 og inntil 823,5 mill. kroner i 2025. I 2024 var det ikkje utlysing under ordninga. Regjeringa vil vidareføre Grøn plattform i 2026. I 2025 sette regjeringa i gang ei evaluering av ordninga. Den skal ferdigstillast innan utgangen av 2026. Regjeringa legg òg vekt på å støtte næringslivet sine eigne FoU-prosjekt gjennom ordninga Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN), der bedrifter samarbeider tett med FoU-miljø for å styrke omstillings- og konkurranseevna i norsk økonomi. Forskingsrådet melder om auka søknadsmengde og auka kvalitet i søknadene. Regjeringa har òg styrkt støtta til kommersialiseringsprosjekt gjennom Forskingsrådet, for å auke den kommersielle bruken av offentleg finansiert forsking.

Deltaking i EUs rammeprogram for forsking og innovasjon er den største enkeltsatsinga frå norske myndigheiter innanfor internasjonalt forskings- og innovasjonssamarbeid, og det gir tilgang på ny kunnskap, teknologi, nettverk, marknader og infrastruktur for norske bedrifter. Per april 2025 ligg norsk returdel i Horisont Europa på 3,18 pst., som er godt over målet på 2,8 pst. Forskingsrådet og Innovasjon Noreg vil halde fram arbeidet for å mobilisere norske deltakarar og få på plass eit godt samspel mellom nasjonale verkemiddel og EU-verkemiddel.

Miljømessig, sosial og økonomisk berekraft

Berekraftsmåla spelar ei stadig viktigare rolle i det norske forskings- og innovasjonssystemet. Ny kunnskap frå ulike forskingsmiljø bidreg til at vi som samfunn kan etterkome behova for miljømessig, sosial og økonomisk berekraft. Ei rekke nasjonale og internasjonale verkemiddel på tvers av departementa bidreg til ei heilskapleg tilnærming til kunnskapsbehova.

I juni 2025 la regjeringa fram Meld. St. 35 (2024–2025) Noregs arbeid med berekraftsmåla. Status, utfordringar og vegen vidare. Stortingsmeldinga gjer greie for status, utfordringar og vegen vidare i arbeidet med berekraftsmåla. Meldinga vektlegg berekraftsmål som er særleg utfordrande for Noreg, og ser desse i samanheng med sentrale samfunnsutfordringar. Noreg ligg godt an til å nå fleire av berekraftsmåla, mellom anna SDG 4: God utdanning. Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge (utsynsmeldinga) slår fast at regjeringa framover mellom anna vil prioritere kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre det grøne skiftet, og universitets- og høgskulelova slår fast at universitet og høgskular skal «bidra til ei miljømessig, sosialt og økonomisk berekraftig utvikling». Universiteta og høgskulane har ansvar for at utdanningstilbodet og ressursbruken bidreg til å nå desse målsetjingane. Fleirtalet av institusjonane formulerer eigne mål for berekraft i utviklingsavtalane sine og bidreg gjennom den daglege verksemda med å få fram ny kunnskap og utdanne kandidatar som gjer Noreg betre rusta til å løyse berekraftsutfordringane nasjonalt og internasjonalt. Ei rekke universitet har òg gått saman og danna ein Berekraftkomité for høgare utdanning.

Internasjonalt kunnskapssamarbeid står sentralt i arbeidet med miljømessig, sosial og økonomisk berekraft. Regjeringa har som mål at samarbeid med Panoramalanda skal bidra med forskingsbasert kunnskap, utdanning og innovasjon som vil fremje berekraftige løysingar. Noreg deltek aktivt i Det europeiske forskingsområdet og i Horisont Europa, som mellom anna er med på å sikre norsk deltaking i EUs kunnskapssatsingar for den grøne og digitale omstillinga. Kunnskapssamarbeid gjennom Erasmus+ og Det europeiske utdanningsområdet er med på å fremje sosial inkludering og grøn omstilling.

Høg kvalitet og tilgjengelegheit i forsking og høgare utdanning

Norsk forsking og høgare utdanning skal ha høg kvalitet. Gjennom solid grunnløyving og stor grad av autonomi, legg regjeringa til rette for institusjonane sitt arbeid med kvalitet i fagmiljøa. Vidare stimulerer regjeringa til utvikling av særskilt framifrå forskingsmiljø. Det er dei enkelte institusjonane innanfor forsking og høgare utdanning sjølve som har ansvaret for kvaliteten.

Sentralt for forsking av høg kvalitet er at institusjonane har gode rammevilkår og gode rammeløyvingar som sikrar institusjonane handlingsrom og fagleg fridom til å utvikle forskingsmiljøa sine. Sjå nærare omtale i kap. 260, post 50 og 70. Forskingsrådet fremjar høg kvalitet i forskinga mellom anna gjennom konkurranse, kvalitetssikring av forskingsprosjekt, brukarstøtte for søkarar til EUs rammeprogram og gjennom fagevalueringar. Våren 2025 la regjeringa fram ei stortingsmelding om forskingssystemet, Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden. Meldinga legg mellom anna vekt på at fagmiljøa sine evnar til å utdanne, rekruttere og halde på dyktige forskarar er ein viktig føresetnad for forsking av høg kvalitet. Regjeringa er oppteken av å styrke arbeidsvilkåra til vitskapleg tilsette, og koplar nasjonalt og internasjonalt arbeid for mellom anna å betre rammevilkåra for forskarar tidleg i karrieren, redusere delen mellombels tilsette og utvikle gode rammer for evaluering av forsking og forskarar.

Tilgjengeleg utdanning er avgjerande for at den enkelte og samfunnet skal oppnå kompetansen vi treng for å løyse utfordringane som samfunnet står overfor. Hausten 2024 var det om lag 301 000 registrerte studentar ved norske universitet og høgskular med finansiering frå Kunnskapsdepartementet. Det er omtrent på same nivå som i 2023. Omrekna til heiltidsekvivalentar har det vore ein auke i studenttalet frå 257 300 i 2023 til 260 600 i 2024.

Det er òg viktig at utdanning er tilgjengeleg for dei som ikkje kan studere ved ein fast campus. 35 100 studentar var registrerte på nettbaserte eller desentraliserte studietilbod i 2024, mot 17 000 i 2014. Talet på studentar på deltidstilbod har stige frå 42 800 i 2015 til 47 700 i 2024. Totalt er 83 000 studentar registrert på eit fleksibelt tilbod, og det utgjer 28 pst. av alle registrerte studentar i 2024. Sjå nærare omtale i kap. 260, post 50 og 70.

I perioden 2022–2025 har regjeringa tildelt midlar til meir studiekapasitet innanfor prioriterte område. Hovudvekta av plassane har blitt fordelte på utdanningar innanfor helse- og sosialfag, inkludert sjukepleie og medisin, og IKT. Auken i studieplassar på desse områda er i tråd med dei tematiske prioriteringane i langtidsplanen og prioriteringane uttalte i utsynsmeldinga.

I 2024 og 2025 har departementet samla auka rammeløyvinga til universitet og høgskular sitt arbeid med fleksibel og desentralisert utdanning med 320 mill. kroner. Den søknadsbaserte ordninga for studiesenter på 50 mill. kroner er frå 2025 overført frå Kunnskapsdepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet.

Våren 2024 la regjeringa fram dei to stortingsmeldingane Meld. St. 20 (2023–2024) Opptak til høgare utdanning og Meld. St. 19 (2023–2024) Profesjonsnære utdanningar over heile landet. Regjeringa følger opp tiltaka i meldingane for å få fleire raskare i gang med høgare utdanning og raskare ut i jobb, og dermed medverke til betre rekruttering til viktige profesjonar.

Tematiske prioriteringar

Dei tematiske prioriteringane er utvalde område der regjeringa meiner det er særleg viktig at Noreg satsar på forsking og høgare utdanning i åra som kjem. Alle departementa bidreg gjennom sine løyvingar til oppfølging av prioriteringane. Forskingsrådet, som får tilskotsmidlar frå alle departementa, er ein sentral aktør i dette arbeidet. Sjå årsrapporten frå Forskingsrådet for ei samla oversikt over forskingsinnsats gjennom deira verksemd i 2024, fordelt på dei seks prioriteringane.

Hav og kyst

Det er lagt fram ei rekke stortingsmeldingar som har relevans for forskingsprioriteringa hav og kyst dei siste åra. Meldingar om heilskaplege havforvaltningsplanar, havvind, klimatilpassing, mineralutvinning på havbotnen, fiskekvotar, havbruk, dyrevelferd, natur og klima er lagde fram og blir følgde opp.

Vekst i havnæringar, klimaendringar og økosystem i rask endring styrker behova for kartlegging, overvaking og forsking og utvikling. Innsatsen gjennom Noregs forskingsråd innanfor hav og kyst utgjorde 2,3 mrd. kroner i 2023 og 1,6 mrd. kroner i 2024 (tal for 2024 gjeld berre for dei 10 første månadene av 2024). Tala inkluderer all innsats på temasatsinga hav og kyst over Forskingsrådets budsjett, inkludert grunnløyvingar til forskingsinstitutta. I tillegg blir det gjennomført mykje statleg FoU-innsats som ikkje går gjennom Forskingsrådet, mellom anna finansiering av kjerneoppgåvene til Havforskingsinstituttet, ulike kartleggingar og temasatsingar. Døme på dette er MAREANO-programmet, som kartlegg havbotn i norske havområde, SEAPOP-programmet, som kartlegg og overvaker sjøfuglbestand, og Framsenteret, som driv forsking for forvaltning av nordområda.

Regjeringa la hausten 2025 fram ein nordområdestrategi. Strategien peiker mellom anna på at forsking og utvikling er viktig for å utvikle arbeids- og næringslivet og for å sikre gode helse- og velferdstenester i nordområda.

Norske kunnskapsmiljø innanfor hav og kyst har òg svært god utteljing i relevante program under Horisont Europa. Norsk hav- og kystportefølje tilhøyrer først og fremst Klima, energi og mobilitet (klynge 5) og Mat, bioøkonomi, naturressursar, landbruk og miljø (klynge 6) i Horisont Europa. Returdelen frå klynge 6 på området sjø, hav og vatn er over 12,2 pst. så langt i programperioden, mot ein gjennomsnittleg returdel totalt i klynge 6 på 4,1 pst. Returdelen på dei målretta maritime utlysingane under klynge 5 er på 19 pst. så langt i perioden, mot ein gjennomsnittleg returdel på 4,5 pst. totalt i klynge 5. I samfunnsoppdraget Sunne hav og vatn er returdelen 6,9 pst. Heile 16 av dei 19 prosjekta frå den første utlysinga i EU-partnarskapen Sustainable Blue Economy (SBEP) har prosjektdeltakarar frå norske institusjonar. I tillegg har norske miljø hatt stor innverknad og delteke i nesten tre firedelar av finansierte prosjekt i BlueBio (Era-nett), som vart avslutta i 2024.

Norske forskingsmiljø deltek aktivt i FNs tiår for havforsking for berekraftig utvikling (2021–2030). I 2024 godkjende Noregs forskingsråd 21 prosjekt, noko som meir enn dobla talet på norske prosjekt i havforskingstiåret. Norske forskarar bidreg òg med sin kompetanse i ei rekke andre program og aktivitetar i regi av IOC (UNESCOs havforskingskommisjon).

I 2025 er det gjennomført naturkartlegging av område som er aktuelle for utbygging av havvind. Undersøkingane dekker naturmangfald over vatn, på sjøbotnen og i havsøyla. Regjeringa foreslår at kartlegginga held fram i 2026. I 2025 er det gjennomført ressurs- og miljøkartlegging i opningsområdet for havbotnmineral. Regjeringa foreslår å vidareføre innsatsen på ressurs- og miljøkartlegging knytt til kunnskapsgrunnlaget for mineralutvinning på havbotnen i 2026.

Helse

Samarbeid mellom helse- og omsorgstenestene og helsenæringa er viktig for å møte utfordringane innanfor helse framover. Derfor la regjeringa fram eit vegkart for helsenæringa i 2023 og ei eksportsatsing innanfor helse i februar 2024. I statsbudsjettet for 2025 blei satsinga mellom anna følgt opp med ei øyremerking på 4 mill. kroner til eit akseleratorprogram i Innovasjon Noreg.

Regjeringa la hausten 2024 fram ein kvinnehelsestrategi som bidreg til å auke merksemda på kvinnehelse og kjønnsforskjellar i helse. Helse- og omsorgsdepartementet har saman med Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet gitt ei felles føring til Forskingsrådet om å legge til rette for forsking på tvers av sektorar og fagområde innanfor mat, sjømat, ernæring, helse og miljø, der perspektivet på éi helse blir vareteke. Dette er òg viktig for å ha berekraftige matsystem.

I statsbudsjetta for 2024 og 2025 for Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er det til saman øyremerkt om lag 10 mill. kroner pr. år til vidareutvikling av Kommunanes samarbeidsarena for forsking (KSF) i KS. Ti prosjekt på til saman 150 mill. kroner fekk finansiering frå Forskingsrådet i 2024 til forsking og innovasjon for berekraftige helse- og omsorgstenester i kommunane. Eit av prosjekta vart mogleggjort med midlar frå Kreftforeninga. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider no med vidareutvikling av den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier, som etter planen skal lanserast på nyåret 2026.

Klima, miljø og energi

Prioriteringa klima, miljø og energi blir i stor grad følgd opp gjennom regjeringa sine løyvingar til Forskingsrådet, og i tildelingsbrev og styringssignal frå Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. I 2024 var den totale innsatsen i Forskingsrådet innanfor klima, miljø og energi på om lag 4,3 mrd. kroner.

Regjeringa foreslår òg å vidareføre arbeidet med nye teknologiar, blant anna utsleppsfrie løysingar, i transportsektoren gjennom Pilot-T og tilskot til utsleppsfrie anleggsplassar i 2026.

Forskingsrådet tildelte midlar til tre forskingssenter for berekraftig areal- og naturbruk i 2025 (Transport 2050). Ordninga skal gå over åtte år og blei lyst ut med midlar frå Klima- og miljødepartementet, Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Forskinga i sentera skal bidra til å møte felles utfordringar på areal- og naturområdet og styrke kunnskap og innovasjon med sikte på samfunnsnytte. Sentera skal òg levere utgreiingar til departementet i forkant av ny transportplan. Det er venta at sentera vil ha oppstart i 2026.

Regjeringa har følgt opp ein fleirtalsmerknad i Innst. 170 S (2022–2023) og vedtok i 2025 å etablere eit nytt tredje samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi, sjå omtale under Samfunnsoppdraga. Samfunnsoppdraget om berekraftig fôr, som blei sett i gang i 2024 og følgt opp med auka midlar til Forskingsrådet i 2025, vil bli vidareført i 2026.

Energidepartementet har vedteke å utvikle ein samla FoU-strategi som blir kalla Energi2050. Strategien omfattar heile verksemda i departementet. Han dekker energisystemet, petroleumsverksemda, CO₂-handtering og utvinning av mineral på havbotnen. Energidepartementet har utarbeidd eit mandat for eit nytt strategistyre som vart etablert i april 2025. Energi2050 skal erstatte Energi21 og OG21. Fram til den nye Energi2050-strategien er etablert, vil tilrådingane og prioriteringane i Energi21 og OG21 gjelde. Energi21 gir råd om tematisk og finansiell satsing på forsking og innovasjon innanfor fornybar energi og klimavennlege energiteknologiar. OG21 gir råd om prioriterte teknologiområde som vil vere avgjerande for den vidare utviklinga av petroleumsaktiviteten. Etter at åtte forskingssenter for miljøvennleg energi (FME) blei avslutta i 2024 og åtte nye blei starta opp, er det no elleve teknologisk retta FME-ar som til saman dekker ei stor fagleg breidde. Det er òg to samfunnsvitskaplege FME-ar, som skal forske på avkarbonisering og sosialt rettferdige lågutsleppssamfunn. FME-ordninga, som ligg under Noregs forskingsråd, er ein av dei viktigaste berebjelkane for norsk satsing på forsking, utvikling og innovasjon for berekraftige energisystem i framtida.

Regjeringa arbeider med å vidareutvikle eit effektivt og tilgjengeleg miljødatasystem for forsking og forvaltning. Det er òg sett i gang eit forprosjekt for oppgradering av Troll-stasjonen med mål om å vidareføre Troll-stasjonen som plattform for norsk forsking og nærvær i Antarktis.

Dei to forskingsprosjekta Arven etter Nansen og GoNorth vart avslutta med dei siste tokta i høvesvis 2024 og 2025. Prosjekta har lagt fram heilt nye funn for vitskapen og viktig kunnskap for forvaltning og næringsliv.

På grunn av klimaendringane kan Polhavet bli isfritt om somrane i løpet av dei neste 25 åra, med store konsekvensar for økosystem, ferdsel og tilgangen til ressursar. For å forstå og handtere dei store endringane treng vi meir kunnskap. Regjeringa foreslår å løyve 1 mrd. kroner over ti år til programmet Polhavet 2050 frå 2026, med eit snitt på 100 mill. kroner kvart år. Løyvinga vil gå gjennom Forskingsrådet, finansiert over Kunnskapsdepartementets budsjett. Programmet vil samle eit landslag av dei fremste polarforskarane frå 18 norske universitet og institutt og famne ei rekke fagområde og sektorar. Midlane vil bli fordelte på eit kjerneprosjekt og to store utlysingar i tiårsperioden. Isbrytaren FF Kronprins Haakon blir sentral infrastruktur. I revidert budsjett for 2025 vart det løyvd 10 mill. kroner til observasjonsbøyer og tilhøyrande kommunikasjonsteknologi i Polhavet. Bøyene vil få ei viktig rolle i programmet. Polhavet 2050 vil stadfeste Noregs rolle som ein av verdas fremste polarforskingsnasjonar. Sjå òg innleiinga til programkategori 07.60.

Mogleggjerande og industrielle teknologiar

Prioriteringa vektlegg grunnforsking på fagområde som er nødvendige for å utvikle slike teknologiar. Innsatsen legg grunnlaget for bruk av teknologiane på dei andre prioriterte områda i langtidsplanen. Prioriteringa blir i stor grad følgt opp gjennom løyvingar til Forskingsrådet frå ei rekke ulike departement.

Regjeringa har starta arbeidet med ein nasjonal strategi for kvanteteknologi, jf. Meld. St. 14 (2024–2025) og Innst. 290 S (2024–2025). I 2025 styrkte regjeringa forskinga på kvanteteknologi med 70 mill. kroner i året, fullt opptrappa. Av dette kom om lag 30 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett og 40 mill. kroner over Forsvarsdepartementets budsjett. Forskingsrådet innrettar satsinga slik at det blir bygd opp solide nasjonale fagmiljø av høg internasjonal kvalitet som vil konkurrere og lykkast på andre arenaer. Som del av satsinga har Forskingsrådet i 2025 tildelt 43 mill. kroner til forskingsutstyr for kvanteteknologisk forsking. Forskingsrådet har òg, som del av satsinga, lyst ut senter for kvanteteknologisk forsking. Etter planen skal Forskingsrådet velje ut desse sentera i desember 2025. Sjå også omtalen i innleiinga til programkategori 07.60 i denne proposisjonen og kap. 1700, post 72 i Prop. 1 S (2025–2026) for Forsvarsdepartementet.

Regjeringa foreslår frå 2026 å tildele 150 mill. kroner årleg i fem år til ei ny satsing på kvanteteknologi i næringslivet. Målet er å bygge nokre utvalde teknologifellesskap for å utvikle ny næring innanfor kvanteteknologi. Teknologifellesskapet skal bestå av forskings- og innovasjonsmiljø i bedrifter, forskingsinstitutt og universitet og høgskular. Totalt for femårsperioden 2026–2030 foreslår regjeringa ei samla ramme for satsinga på 750 mill. kroner. Sjå nærare omtale under kap. 285, post 71.

Regjeringa foreslår å starte arbeidet med etablering av ein nasjonal infrastruktur for tungrekning med utgangspunkt i vidareutvikling av Sigma2 AS. Infrastrukturen skal byggast opp stegvis. For Steg 1 (2026–2027), foreslår regjeringa ei løyving på totalt 380 mill. kroner. Dette kjem i tillegg til vidareføring av tidligere års løyvingar på 50 mill. kroner årleg i basisløyving til Sigma2 og 20,7 mill. kroner årleg for arbeidet med norske og samiske språkmodellar. Sjå nærare omtale under kap. 273, post 70.

Språkmodellane som blir leverte av dei store, internasjonale teknologiselskapa, har vesentlege manglar, blant anna når det gjeld å forstå norsk og samisk språk, kultur og samfunnsforhold. Nasjonalbiblioteket og Sigma2 fekk derfor i budsjettet for 2025 løyving på til saman 40 mill. kroner per år for å kunne trene og tilgjengeleggjere grunnmodellar som aktørar i offentleg sektor eller næringslivet kan fintrene og vidareutvikle til å utføre nærare spesifiserte oppgåver, til dømes verktøy som effektiviserer saksbehandling eller kundestøtte, eller som støttar læring i skulen. Regjeringa foreslår å løyve 45 mill. kroner til ei vederlagsordning for bruk av materiale som er verna av opphavsrett, mellom anna aviser, til trening av norske og samiske språkmodellar hos Nasjonalbiblioteket, jf. omtale under kap. 326 i Prop. 1 S (2025–2026) for Kultur- og likestillingsdepartementet. Tilgang på treningsdata av god kvalitet, som til dømes avisartiklar frå dei siste tiåra, er heilt nødvendig for å lage oppdaterte språkmodellar av høg kvalitet. Satsinga er ein del av arbeidet med å etablere ein nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens, jf. tiltaka i nasjonal digitaliseringsstrategi frå 2024.

Regjeringa har hausten 2025 lansert eit vegkart for det teknologibaserte næringslivet. Vegkartet legg vekt på såkalla «djupe teknologiar» – eit omgrep som kunstig intelligens, kvanteteknologi og nevroteknologi fell inn under. Vegkartet skal medverke til å beskrive det nye terrenget som veks fram, og korleis næringslivet, FoU-institusjonar og det offentlege saman kan navigere for å finne vegar til omstilling og verdiskaping.

I 2024-budsjettet sette regjeringa i gang ei satsing på forsking og innovasjon på framtidas databehandling – kunstig intelligens, digital tryggleik og samfunnskonsekvensar av teknologiutviklinga. Satsinga som regjeringa lanserte hadde eit omfang på minst 1 mrd. kroner over fem år. I juni 2025 oppretta Forskingsrådet seks nasjonale forskingssenter for kunstig intelligens. Sentera skal forske på korleis kunstig intelligens påverkar samfunnet, utvikle teknologien og styrke innovasjon og verdiskaping i næringsliv og offentleg sektor.

På bakgrunn av NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid har Klima- og miljødepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet fremja forslag om endringar i genteknologilova, jf. Prop. 69 L (2024–2025). Forslaga er vedtekne av Stortinget, jf. Innst. 299 L (2024–2025). Endringane vil mellom anna gjere det enklare å gjennomføre klinisk utprøving.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sende i juni 2025 på høyring eit forslag til ny lov om kunstig intelligens som gjennomfører EUs forordning om kunstig intelligens (AI Act). Forslaget omfattar òg nasjonale reglar om mellom anna bruksområde, nasjonal forvaltningsstruktur, tvangsmulkt, mishaldsgebyr og klagebehandling, og bidreg til harmonisering av reguleringane av KI i Noreg og EU. Regjeringa har òg vedteke å opprette KI Noreg – ein ny nasjonal arena for innovativ og ansvarleg KI og ei KI-sandkasse hos Digitaliseringsdirektoratet. I tillegg er Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit (Nkom) peika ut som koordinerande KI-tilsyn.

Regjeringa arbeider med eit lovforslag om deling og bruk av offentlege data og med etablering av eit nasjonalt prioriteringsråd for datadeling. Desse dataa skal òg vere tilgjengelege for forsking, og lovutvalet foreslår at akademia blir representert i eit slikt prioriteringsråd.

Samfunnstryggleik og beredskap

Prioriteringa strekker seg breitt over fagsektorar og handlar mellom anna om kunnskapsbehova knytte til globale helsetruslar, mattryggleik, drikkevatn og forsyningsrisiko, trygg energiforsyning, alvorlege naturhendingar, atomtryggleik og atomberedskap, nedkjemping av kriminalitet, og dessutan tryggingspolitikk og ansvarleg internasjonalt kunnskapssamarbeid, teknologi og digital tryggleik og kunnskap i kriser. Av aktivitetar kan det nemnast at Nasjonal éi-helse-strategi mot antimikrobiell resistens (AMR) blei lansert i 2024.

Kompetanseheving og forsking på samfunnstryggleik, nasjonal tryggleik og digital tryggleik har hatt høg prioritet i fleire år. Utviklinga i Noregs tryggingspolitiske omgivnader dei siste åra har likevel ført til eit styrkt behov for forsking med relevans for forsvar, tryggleik og beredskap. Dette er særleg forankra i den nye langtidsplanen for forsvarssektoren og Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen.

For å møte eit meir samansett trusselbilde legg regjeringa opp til eit FoU-løft med tydeleg forankra prioriteringar, der investering i infrastruktur og strukturelle tiltak for å bygge fleire bruer mellom sivil og militær sektor står sentralt. Regjeringa har òg teke grep for å styrke utdanninga av doktorgradskandidatar som kan bli sikkerheitsklarerte.

Nasjonalt tryggingsorgan (NSM), Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) og Noregs forskingsråd greidde ut i 2024 korleis eit felles forskingssystem må innrettast for å handtere skjerma og gradert forskings- og teknologisamarbeid. I Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden kom regjeringa med ei rekke forslag til endringar i forskingssystemet for å samordne FoU-systema på sivil og militær side og for å legge til rette for at fleire sivile forskingsmiljø kan bidra til skjerma og gradert FoU. Som ei oppfølging av dette, foreslår regjeringa å setje i verk investeringar i nasjonal infrastruktur for skjermingsverdig og gradert forskingssamarbeid frå 2026 på om lag 10 mill. kroner, over Forsvarsdepartementets budsjett. Sjå òg omtale under kap. 285, post 21.

Regjeringa foreslår i statsbudsjettet for 2026 ei ny forskingssatsing på totalt 132 mill. kroner på forsvarsevne, tryggleik og beredskap gjennom Forskingsrådet. Satsinga blir finansiert ved at tilsegnsramma på kap. 285, post 71 under Kunnskapsdepartementet og tilsegnsramma på kap. 1700, post 72 under Forsvarsdepartementet i 2026 blir auka med høvesvis 75 mill. kroner og 57 mill. kroner. På sikt vil dette gi ei total auke i løyvinga på 132 mill. kroner årleg samanlikna med saldert budsjett for 2025. Satsinga skal gå over fem år, med moglegheit for tre års forlenging. Satsinga skal bidra til brubyggande kunnskapsutvikling innanfor forsvarsevne, tryggleik og beredskap og å samordne forskingsinnsatsen innanfor totalforsvar og samansette truslar. Satsinga skal òg bidra til ei styrking av forskinga på eit datadrive forsvar. Det skal givast prioritet til kunnskapsutvikling om tverrsektorielle problemstillingar med særleg vekt på samansette truslar, nasjonale sårbarheiter og å sjå sivil motstandskraft i samanheng med Forsvarets operative evne. Satsinga skal ha tre overordna spor, som følger dei tre strategiske hovudprioriteringane i den nasjonale tryggleiksstrategien som regjeringa lanserte i 2025:

• styrke forsvarsevna

• gjere samfunnet meir motstandsdyktig

• styrke den økonomiske tryggleiken og konkurranseevna vår

Satsinga vil følge opp regjeringa sine prioriteringar i langtidsplanen for forsking og høgare utdanning og langtidsplanen for forsvarssektoren. Sjå også omtalen i kapittel 1700, post 72 i Prop. 1 S (2025–2026) frå Forsvarsdepartementet, samt kapittel 285, post 71.

Tillit og fellesskap

Forskingsrådet har i oppfølginga av langtidsplanen prioritert forsking som skal imøtekome kunnskapsbehov under tillit og fellesskap. I 2024 var den totale innsatsen under tillit og fellesskap på 1,2 mrd. kroner og fordelte seg på innsatsområda: demokrati, styring og forvaltning med 233 mill. kroner; kultur, sivilsamfunn og rolla til media med 281 mill. kroner; utdanning og livslang læring med 261 mill. kroner; utanforskap, inkludering, kulturmøte og migrasjon med 545 mill. kroner og velferdstenester med 167 mill. kroner. Prosjektinnsatsen er delvis overlappande, det vil seie at innsats på eitt område òg kan inngå i samla innsats på andre område.

I tillegg til løyvingane frå Forskingsrådet har mange av universiteta og høgskulane eigne satsingar på dette området. Både Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og OsloMet har til dømes større forskingssatsingar på demokrati. Når det gjeld høgare utdanning, peikar langtidsplanen på at det er behov for å styrke profesjonsutdanningar innanfor relevante område, særleg barnevern, lærarar i distrikta og lærarar med samisk språk. Regjeringa hadde ei omfattande behandling av profesjonsutdanningane i Meld. St. 19 (2023–2024) Profesjonsnære utdanningar over heile landet, som vart lagt fram våren 2024. For lærarutdanningane vart det òg arbeidd med ein eigen rekrutteringsstrategi i samarbeid med aktørane på feltet. Det er dessutan sett i verk særlege tiltak for å kvalifisere fleire samisklærarar, jf. Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv og omtale av oppfølginga under mellom anna kap. 260. Regjeringa har sett med bekymring på rekrutteringssituasjonen for lærar- og sjukepleiarutdanningane og sett i verk tiltak for å snu situasjonen. I 2025 har det vore ei betring for fleire av utdanningane.

Det er sett i gang ein målretta og heilskapleg innsats for forsking og innovasjon på likestillings- og diskrimineringsfeltet, på tvers av samfunnssektorar og diskrimineringsgrunnlag. Forskingsrådet har i 2025 fått i oppdrag å utarbeide eit kunnskapsgrunnlag som skal inngå i arbeidet med tverrsektoriell FoU om likestilling og diskriminering, og vil levere rapport om det innan utgangen av 2025. Bufdir har i 2025 fått i oppdrag å greie ut tiltak for å styrke forsking om likestilling og diskriminering, inkludert konkrete verkemiddel og strukturar som kan medverke til å fremje strategisk kunnskapsutvikling på tvers av sektorane. Bufdir er i dialog med etatane om kunnskapsbehov og verkemiddel. Bufdir vil levere sin rapport våren 2026.

Hausten 2024 lyste Forskingsrådet ut 10 mill. kroner til doktorgradsstipend i offentleg sektor (OFFPHD) innanfor likestilling og diskriminering. Formålet er å medverke til auka kompetanse på desse områda i offentleg verksemd. Det vart innvilga tre stipend i 2025, og det er rom for å lyse ut ytterlegare to stipend i 2026.

Dei siste åra har Justis- og beredskapsdepartementet løyvd midlar til Forskingsrådet til styrking av forsking på vald, overgrep og hatkriminalitet. Frå 2025 har departementet dessutan gitt Forskingsrådet i oppdrag å styrke forskinga på vald i nære relasjonar, som ei oppfølging av Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Sjå meir i Prop. 1 S (2025–2026) frå Justis- og beredskapsdepartementet.

Eit viktig tiltak innanfor prioriteringa tillit og fellesskap er samfunnsoppdraget Ingen barn og unge utanfor!, om inkludering av fleire barn og unge i utdanning og arbeids- og samfunnsliv, sjå nærare omtale under samfunnsoppdraga nedanfor.

I 2025 la regjeringa fram Strategi for å styrke motstandskrafta mot desinformasjon (2025–2030). Strategien understrekar at vitskapleg metode og kritisk tenking er sentrale verktøy for å styrke motstandskrafta i samfunnet mot desinformasjon, og framhevar kor viktig det er at forskinga blir offentleg formidla. Hausten 2025 skal Nasjonal strategi for ein open og opplyst offentleg samtale leggast fram.

Kunnskapssystemet

Eit forskingssystem for ei verd i endring

Etterprøvbar kunnskap og forsking er grunnleggande for eit ope og demokratisk samfunn der gode prosessar ligg til grunn for dei avgjerdene som blir tekne. I langtidsplanen varsla regjeringa at ho vil legge fram ei melding til Stortinget om forskingssystemet våren 2025. Etter at arbeidet med meldinga tok til, har det skjedd store endringar i verda, med auka global spenning som resultat. Vitskap, forsking og sanning blir sett under press og utfordra i stadig fleire land, medan store aktørar driv aktiv påverking og desinformasjon. Utfordringane knytte til forskingstryggleik og eigarskap til eigne data er meir akutte. Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden vart lagt fram i mars 2025 og gjer greie for korleis forskingssystemet kan rustast for å handtere desse utfordringane.

Samfunnsoppdraga

Noreg deltek aktivt i EUs fem samfunnsoppdrag. Dei fem oppdraga, som alle har mål som skal nåast innan 2030, er tilpassing til klimaendringar inkludert samfunnsendring, kreft, sunne hav, kystområde og vassdrag, klimanøytrale og smarte byar, og jordhelse.

Samfunnsoppdrag som nasjonalt verkemiddel blei lansert i Noreg i langtidsplanen, i form av to målretta nasjonale samfunnsoppdrag: berekraftig fôr og inkludere fleire barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. I behandlinga av planen bad Stortinget i ein fleirtalsmerknad regjeringa sette i gang eit tredje samfunnsoppdrag retta mot sirkulære løysingar og meir berekraftig bruk av naturen, jf. Innst. 170 S (2022–2023).

Målretta samfunnsoppdrag er nyskapande og ambisiøse prosjekt der forsking blir kopla saman med andre verkemiddel for å løyse konkrete problem innan ein gitt tidsfrist gjennom tverrsektoriell og målretta innsats. Dei nasjonale samfunnsoppdraga skal medverke til meir praktisk bruk av forskingsbasert kunnskap for å løyse krevjande og konkrete samfunnsutfordringar. Samfunnsoppdraga tek utgangspunkt i område som har høg prioritet for regjeringa, og der forskingsbasert kunnskap og kompetanse er nødvendig for å nå dei konkrete måla.

Arbeidet med samfunnsoppdraget om berekraftig fôr er godt i gang og vil halde fram i 2026. Innsatsen på området er styrkt, og det er sett ned ei styringsgruppe som skal gi strategiske råd til styresmakter og næringar om korleis ein kan nå måla som er sette for samfunnsoppdraget. Den første rapporten frå styringsgruppa er forventa hausten 2025. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Nærings- og fiskeridepartementet og Prop. 1 S (2025–2026) for Landbruks- og matdepartementet.

I Prop. 1 S (2024–2025) for Kunnskapsdepartementet varsla regjeringa at ho tok sikte på å gå vidare med samfunnsoppdraget om inkludering av fleire barn og unge i utdanning arbeids- og samfunnsliv i 2025 på grunnlag av forslag til mål og organisering frå 2024, jf. også Prop. 1 S (2024–2025) for Barne- og familiedepartementet. Arbeidet har visjonen Ingen barn og unge utanfor! og eit overordna mål om ein betydeleg reduksjon i utanforskap blant barn og unge innan 2035. Forskingsrådet vil vere vertskap for det operative arbeidet. Samfunnsoppdraget er omtala i Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn og i Prop. 1 S (2025–2026) for Barne- og familiedepartementet.

I 2025 har regjeringa vedteke å setje i gang samfunnsoppdrag om sirkulær økonomi og fastsett hovudmål, delmål og organisering. Òg i dette samfunnsoppdraget vil Forskingsrådet vere vertskap for det operative arbeidet. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Klima- og miljødepartementet.

Høgare utdanning og kompetansebehov

Høgare utdanning av god kvalitet er ein grunnleggande føresetnad for å vidareutvikle Noreg som eit demokratisk og berekraftig kunnskapssamfunn. Høgare utdanning har òg stor innverknad på eigenutviklinga til den enkelte. Sidan 2023 har regjeringa lagt fram fleire tiltak som gjeld høgare utdanning og kompetansebehov. I utsynsmeldinga, jf. Innst. 472 S (2022–2023) og Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge, peikar regjeringa på kompetanse som er nødvendig for eit høgproduktivt og konkurransedyktig næringsliv, kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre det grøne skiftet, og kompetanse som er nødvendig for å ha gode velferdstenester i heile landet.

Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen peikar på behovet for å styrke kompetansen i befolkninga for å møte framtidas utfordringar, særleg knytt til grøn omstilling og digitalisering. Dette inneber å satse på utdanning, førebygge fråfall i vidaregåande skule og legge til rette for livslang læring. Utdanningssystemet leverer kompetanse i tråd med behova og må innrettast og dimensjonerast slik at kapasiteten følger etterspurnaden frå utdanningssøkande og arbeidslivets behov, både på kortare og lengre sikt.

Med Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning vil regjeringa løfte fagskulane gjennom å styrke finansieringa, gi meir handlingsrom til fagskulane og etablere fleire karrierevegar for fagarbeidarar. Det er i stor grad tilslutning frå Stortinget til tiltaka i meldinga. Stortinget har gjort vedtak som gjeld nemningar for fagskuleutdanning, finansiering, ECTS-tilkobling for fagskuleutdanning og realkompetansevurdering, jf. Innst. 266 S (2024–2025).

Open forsking og verdien av data

Forskingsresultat må ha høg kvalitet. Funna må vere robuste, og resultata må vere tilgjengelege for alle som treng dei. Det er framleis mange i forsking og nærings- og samfunnsliv som ikkje har open tilgang til offentleg finansierte vitskapelege artiklar. Regjeringa har sett som mål at alle vitskapelege artiklar finansiert med offentlege midlar skal vere ope tilgjengelege innan 2024. Målet er ikkje fullt nådd, men over 80 pst. av artiklane er no opne, og Noreg ligg godt an internasjonalt. Utviklinga har likevel flata ut, mellom anna på grunn av utfordringar med rettar og arkivering av versjonar som ikkje kan gjerast tilgjengelege. Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i ei usikker verd understrekar at målet om full open tilgang står fast. I meldinga blir det gjort greie for korleis den vidare innsatsen bør innrettast, og at god infrastruktur og samarbeid nasjonalt og internasjonalt er viktig for å nå målet om full open tilgang.

Forskingsdata frå offentleg finansiert forsking må i all hovudsak reknast som offentleg informasjon på linje med data frå anna offentleg verksemd. Forskingsdata skal vere så opne som mogleg og så lukka som nødvendig. Omsyn til personvern, tryggleik eller forretningsløyndom gjer at ikkje alle forskingsdata kan vere opne, men dei kan likevel gjerast moglege å finne, tilgjengelege, kompatible og moglege å gjenbruke (i tråd med FAIR-prinsippa) for aktørar som har lov til å bruke dei. Stortinget har løyvd 280 mill. kroner i åra 2024–2025 til å oppgradere forskingsnettet, slik at ein kan flytte store datamengder raskt på ein sikker måte.

I Meld. St. 14 (2024–2025) varsla regjeringa at ho vil greie ut korleis dei eksisterande løysingane for personsensitive data ved UiO, UiB og NTNU kan danne ein nasjonal infrastruktur for behandling av personsensitive data. Med utgangspunkt i infrastrukturløysingane ved dei tre universiteta er det etablert eit formalisert samarbeid under namnet NORTRE (Norwegian Trusted Research Environments), og det er levert eit forslag til ein styringsmodell for etablering av ein nasjonal infrastruktur for behandling av personsensitive data til Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. I samband med behandlinga av statsbudsjettet for 2025 har Stortinget vedteke at det skal løyvast 10 mill. kroner til vidareutvikling av infrastrukturane. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har konkludert med at infrastrukturen NORTRE vil bli etablert som ein nasjonal infrastruktur frå 1. januar 2026.

6 Nøkkeltal for grunnopplæringa

Kapittelet gir informasjon om utviklinga i talet på elevar, lærlingar og lærarar og ressursbruken i grunnopplæringa.

Kommunane og fylkeskommunane er ansvarlege for drifta av høvesvis grunnskulen og vidaregåande opplæring. Grunnskulen og den vidaregåande opplæringa blir i hovudsak finansierte gjennom dei frie inntektene til kommunane og fylkeskommunane. Både i kommunane og i fylkeskommunane er opplæring ein stor og viktig sektor. Samla brutto driftsutgifter til grunnskuleopplæring var 112,9 mrd. kroner i 2024. Tilsvarande var samla brutto driftsutgifter til vidaregåande opplæring 46,8 mrd. kroner i 2024. Talet på elevar, lærlingar og lærarar er avgjerande for ressursbruken i skulen.

Ressursbruken i grunnopplæringa i Noreg har auka noko dei siste åra. Det gjeld både totale ressursar og ressursar per elev.

Elevar og lærlingar i grunnopplæringa

Tabell 6.1 viser at talet på elevar i grunnskulen har gått ned noko samanlikna med førre skuleår. 96,9 pst. av 16-åringane som avslutta grunnskulen våren 2024, var i vidaregåande opplæring same år. Av elevane som starta på 1. trinn i vidaregåande opplæring hausten 2024, var det nesten 2 300 fleire som starta på eit yrkesfagleg program enn på eit studieførebuande program.

Det har vore ein jamn auke i det samla talet på elevar, lærlingar og lærekandidatar i vidaregåande opplæring i fleire år, utanom frå 2020–21 til 2021–22. I skuleåret 2024–25 ser vi ein klar auke frå året før.

Per 1. oktober 2024 var det registrert 48 476 lærlingar og 2 078 lærekandidatar. Det er litt fleire lærlingar og lærekandidatar enn på same tidspunkt i 2023. I 2024 var det også registrert 1 817 med kontrakt gjennom tilbodet fagbrev på jobb.

Lærarårsverk

Årsverk til undervisningspersonale blir rekna ut på bakgrunn av registrerte timar per skuleår. I skuleåret 2024–25 er det berekna talet på årsverk til undervisning og andre oppgåver i grunnskulen 63 263, ein reduksjon på 167 årsverk frå året før.

Gruppestorleik

Indikatoren gjennomsnittleg gruppestorleik kjem fram når ein ser på forholdet mellom elevtimar og lærartimar. Elevtimar er det samla talet på ordinære timar til undervisning som elevane får kvart år. Lærartimar er summen av alle timane lærarane gir undervisning per år. Indikatoren gruppestorleik viser kor mange elevar ein lærar har i gjennomsnitt per undervisningstime. Gruppestorleiken bør sjåast som ein indikasjon og ikkje som eit absolutt mål. Tabell 6.5 inneheld to ulike typar gruppestorleik.

Gruppestorleik 1 omfattar timar til spesialundervisning og særskild norskopplæring for språklege minoritetar. Sidan desse timane blir inkluderte, kan det føre til at gruppestorleiken verkar lågare enn det nokre elevar og lærarar opplever i kvardagen.

Gruppestorleik 2 er ein annan måte å rekne ut gruppestorleiken på. Her er timar til spesialundervisning og til særskild norskopplæring for språklege minoritetar tekne ut av både lærartimar og elevtimar i berekninga. Denne indikatoren er ikkje i same grad som gruppestorleik 1 eigna til å måle endringar i ressursinnsats over tid, fordi endringar knytte til spesialundervisning og særskild norskopplæring vil kunne påverke indikatoren. Gruppestorleik 2 gir eit bilde av ressursinnsatsen for dei elevane som ikkje får særskilde individretta styrkingstiltak.

Hausten 2018 blei det innført ei norm for lærartettleik på skulenivå for 1.–10. trinn i offentlege skular. I skuleåret 2018–19 skulle gruppestorleik 2 maksimalt vere 16 på 1.–4. trinn og 21 på 5.–7. og 8.–10. trinn. Frå hausten 2019 blei norma skjerpa, og gruppestorleik 2 skal maksimalt vere 15 på 1.–4. trinn og 20 på 5.–7. og 8.–10. trinn. Det har vore ein stor auke i prosentdelen grunnskular som oppfyller kravet på 1.–4. trinn sidan norma vart innført. Hausten 2024 oppfylte 89 pst. av skulane lærarnorma på 1.–4. trinn. 95 pst. av skulane oppfylte norma på 5.–7. trinn, og 91 pst. av skulane oppfylte norma på 8.–10. trinn. Figur 6.1 viser utviklinga i gruppestorleik 2 fordelt på dei ulike hovudtrinna. Lærartettleiken har vore stabil dei siste fem åra. Gruppestorleiken var 13,6 på 1.–4. trinn, 16,2 på 5.–7. trinn og 17,7 på 8.–10. trinn i skuleåret 2024–25. Det vil seie at lærarnorma i gjennomsnitt var oppfylt på alle hovudtrinn.

¹ Offentlege og private grunnskular utanom spesialskular og utanlandsskular.

Kjelde: GSI (Utdanningsdirektoratet)

For vidaregåande opplæring er det vanskeleg å lage eit godt mål på forholdstalet mellom lærarar og elevar. Det finst ikkje godt nok talgrunnlag for å skilje mellom lærarar og elevar på ulike studieretningar, og dette er ein faktor som har stor innverknad på gruppestorleiken i vidaregåande opplæring.

Skulestruktur

I skuleåret 2024–25 var det 2 692 grunnskular i Noreg. Av desse var 2 409 offentlege grunnskular og 283 private grunnskular. 4,7 pst. av elevane i grunnskulen gjekk på ein privat grunnskule i skuleåret 2024–25.

Storleiken på grunnskulane i Noreg varierer frå nokre få elevar til over 1 000 elevar på dei største skulane. Figur 6.2 illustrerer fordelinga av små, mellomstore og store skular. Det har over tid vore ei utvikling i retning av fleire store og færre små skular.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

I 2024 gjekk 6 pst. av elevane i grunnskulen på skular med færre enn 100 elevar, 34 pst. gjekk på skular med mellom 100 og 299 elevar, og 60 pst. gjekk på skular med 300 eller fleire elevar. Sidan skuleåret 2002–03 har meir enn 50 pst. av elevane gått på store skular (over 300 elevar).

I skuleåret 2024–25 er det 376 færre grunnskular enn for 15 år sidan. 642 av skulane som eksisterte i skuleåret 2009–10, er no lagde ned, og sidan 2009 har det kome 266 nye skular. Tidlegare kartleggingar av skulenedleggingar har vist at den viktigaste årsaka til at skular blei lagde ned var lågt elevtal. Andre viktige faktorar var kommuneøkonomi og problem med å rekruttere kvalifiserte lærarar. I dei fleste tilfella der kommuneøkonomi blei rapportert som årsak, var dette i kombinasjon med få elevar. Hausten 2024 var det 418 vidaregåande skular i landet. Det er éin skule mindre enn året før. Av desse 418 var 102 private.

Skuleresultat

Nasjonale prøvar hausten 2024

Nasjonale prøvar skal måle ferdigheitene til elevane i lesing og rekning og i delar av engelskfaget. Resultatet skal gi skuleeigaren og skulen eit grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringa. Elevar på 5., 8. og 9. trinn deltek på nasjonale prøvar. Resultata frå nasjonale prøvar er inndelte i tre nivå på 5. trinn og fem nivå på 8. og 9. trinn.

Ifølge Utdanningsdirektoratets analysar, viser dei nasjonale prøvane i 2024 at 5. trinn presterte litt svakare i lesing og rekning og litt betre i engelsk samanlikna med 2023.

Elvane på 8. og 9. trinn gjer det noko svakare enn fjorårskullet i rekning, medan prestasjonane har endra seg lite i engelsk og lesing frå i fjor. Gutane presterer litt betre enn jenter i rekning på alle trinn, medan det er motsett i lesing. På 5. trinn presterer gutane litt betre enn jentene i engelsk, medan engelskresultata er meir jamne på 8. og 9. trinn. Forskjellane mellom kjønna har auka i rekning for 5. trinn, medan kjønnsforskjellane i lesing og rekning på ungdomstrinnet er svakare i år enn i fjor. Samanlikna med andre fylke har Oslo, på både barne- og ungdomstrinnet, ein større prosentdel elevar på dei høgaste meistringsnivåa. Når det gjelder prosentdelen elevar på lågaste meistringsnivå, er forskjellen mellom Oslo og dei andre fylka ikkje like stor.

Kjelde: Utdanningsdirektoratet

Kjelde: Utdanningsdirektoratet

Skulebidragsindikatorane

Kvar elev har med seg mange føresetnader som påverkar skuleresultata. Skulebidragsindikatorane skal vise kor mykje skulen bidreg med i resultata til elevane, og kan tolkast som forskjellen mellom dei faktiske skuleresultata til elevane og det som kan ventast ut frå føresetnadene deira. Skulebidragsindikatorane gir inga forklaring på kvifor bidraget er som det er. Dei må sjåast i samanheng med lokalt kunnskapsgrunnlag og annan tilgjengeleg informasjon, som læringsresultat og læringsmiljø.

For 1.–4. trinn blir det berre kontrollert for familiebakgrunn (utdanninga til foreldra, hushaldsinntekt og innvandringsbakgrunn), sidan det ikkje er faktiske elevresultat å kontrollere mot. På 5.–7. trinn blir det i tillegg til indikatorane for familiebakgrunn, også kontrollert for dei tidlegare resultata til elevane på nasjonale prøvar på 5. trinn. Indikatorane for 5.–7. trinn, for dei samanslåtte årgangane 2023 og 2024, viser at ein stor del av resultatskilnadene mellom skulane kan forklarast med skilnader i elevgrunnlaget.

For 64 pst. av dei offentlege skulane i landet kan ein ikkje med statistisk sikkerheit seie at elevane presterer høgare eller lågare på nasjonale prøvar på 5. trinn enn forventa ut frå foreldrebakgrunnen deira. 18 pst. av skulane har elevar som i snitt presterer signifikant høgare enn forventa, og på 18 pst. av skulane presterer elevane signifikant lågare enn forventa. Når det gjeld resultata på nasjonale prøvar på 8. trinn, kan ein for 63 pst. av skulane ikkje med sikkerheit seie at elevane presterer høgare eller lågare enn forventa på nasjonale prøvar, gitt foreldrebakgrunnen deira og prestasjonar på nasjonale prøvar på 5. trinn. På 17 pst. av skulane presterer elevane signifikant høgare enn forventa, og på 20 pst. av skulane presterer elevane signifikant lågare enn forventa.

Oslo kommune har høgast prosentdel skular som bidreg meir enn landsgjennomsnittet til resultata til elevane, både på 1.–4. trinn og på 5.–7. trinn. Ingen av skulane i Finnmark og Østfold har eit skulebidrag som er høgare enn landsgjennomsnittet på 8.–10. trinn.

Skulebidragsindikatorane er eit supplement til eksisterande informasjon om kvalitetsskilnader mellom fylke, kommunar og skular. Dei gir ein indikasjon på kor mykje den enkelte skulen bidreg med, men dei gir ikkje nødvendigvis heile bildet, sidan fleire omstende som kan ha innverknad på elevresultata, ikkje lèt seg måle.

Karakterar og grunnskulepoeng

Elevane som gjekk ut av grunnskulen våren 2025, har i snitt 42,2 grunnskulepoeng. Det er tilsvarande som for avgangskullet i 2024 og 0,2 poeng meir enn før pandemiåra (2019–20 til 2021–22). På grunn av covid-19-pandemien blei det i 2020, 2021 og 2022 ikkje gjennomført eksamen i grunnskulen. Jenter har i snitt 3,8 grunnskulepoeng meir enn gutane i 2025. Forskjellen på jenter og gutar er mindre samanlikna med 2024. I 2024 hadde jenter i snitt 4 grunnskulepoeng meir enn gutane.

Samanlikna med i fjor er det svært små endringar i dei gjennomsnittlege standpunktkarakterane i ulike fag. Berre i matematikk går snittkarakteren litt ned, frå 3,7 til 3,6. Jentene får i snitt høgare standpunktkarakterar enn gutane i alle fag utanom kroppsøving. Skilnaden er størst i kunst og handverk, der jentene i snitt får 0,7 karakterpoeng meir enn gutane.

Nokre elevar får ikkje standpunktkarakter i eitt eller fleire fag. Dei får i staden merknader om fritak eller manglande vurderingsgrunnlag i det aktuelle faget. Norsk sidemål er det faget der flest elevar er fritekne for standpunktkarakter. 24 pst. av avgangselevane hadde fritak i 2024, noko som er ein auke på 1 prosenteining frå førre skuleår. Det har vore ein auke i talet på elevar som er fritekne frå karakter i norsk sidemål dei siste åra. I 2019 og 2020 hadde i underkant av 17 pst. fritak. Delen har gått opp 6 prosentpoeng mellom 2019 og 2023. Ei årsak er truleg auken i talet på minoritetsspråklege elevar, sidan Noreg i 2022 og 2023 tok imot eit høgt tal fordrivne frå Ukraina.

Prosentdelen elevar som ikkje har vurderingsgrunnlag, har også auka dei siste åra. Auken i prosentdelen elevar utan vurderingsgrunnlag i norsk hovudmål det siste året er marginal, men dei to føregåande åra var auken relativt stor. Kva som er årsaka til at stadig fleire manglar vurderingsgrunnlag, er vanskeleg å seie. Høgare skulefråvær kan vere ei årsak. Auka innvandring kan også vere ei årsak i norsk hovudmål.

Bruk av undervisningspersonale utan godkjend utdanning

Kompetansekrava for tilsetjing i grunnskulen tilseier at ein må ha lærarutdanning eller anna godkjend utdanning for å bli fast tilsett. Tal frå Utdanningsdirektoratet viser at 4,8 pst. av årsverka til undervisning ikkje oppfylte kompetansekrava for tilsetjing i skuleåret 2024–25. Desse kan vere mellombels tilsette eller tilsette under føresetnad av at utdanning dei har begynt på, blir fullført.

Figur 6.5 viser utviklinga i prosentdelen av berekna årsverk til undervisning i grunnskulen som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing. Talet har lege på i overkant av 4 pst. dei siste åra, noko som kan kome av meir vikarbruk som følge av den statlege satsinga på vidareutdanning av lærarar og innføringa av lærarnorma. Det var ein nedgang frå skuleåret 2020–21 som kan ha samanheng med koronapandemien og lite behov for vikarbruk.

Kjelde: GSI (Utdanningsdirektoratet)

5,3 pst. av lærarane i vidaregåande skular hadde vidaregåande utdanning eller lågare i skuleåret 2024–25, medan 4,3 pst. hadde universitets-/høgskuleutdanning på lågare nivå, men ikkje pedagogisk utdanning. 3,9 pst. hadde universitets-/høgskuleutdanning på høgare nivå, men ikkje pedagogisk utdanning.

Lærarar som underviser i norsk, matematikk, norsk teiknspråk, samisk og engelsk på 1.–7. trinn, skal ha minst 30 studiepoeng i faget. På 8.–10. trinn skal lærarar som underviser i norsk, matematikk, engelsk, norsk teiknspråk, samisk og engelsk, ha minst 60 studiepoeng i undervisningsfaget. Lærarar utdanna før 2014 har dispensasjon frå dette kravet. Dei siste åra har det vore ein tydeleg nedgang i delen lærarar som manglar fordjuping i norsk, matematikk og engelsk. I skuleåret 2024–25 oppfyller ikkje 12 pst. av norsklærarane, 16 pst. av matematikklærarane og 28 pst. av engelsklærarane kompetansekravet for faga dei underviser i. Samanliknar ein med skuleåret 2021–22, har det vore en nedgang på 723 lærarar som manglar fordjuping i norsk, 1 194 lærarar som manglar fordjuping i matematikk og 675 lærarar som manglar fordjuping i engelsk.

Tilsette med innvandrarbakgrunn

Det har vore ein svak auke i prosentdelen tilsette med innvandrarbakgrunn i kommunale grunnskular og kommunale vidaregåande skular dei siste tre åra. Norskfødde med innvandrarforeldre utgjer ein liten del.

¹ Tala inkluderer både hovud- og biarbeidsforhold.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Av 19 400 studentar som utdanna seg til å bli lærar i skulen i 2024, hadde 10 pst. innvandrarbakgrunn. Prosentdelen med innvandrarbakgrunn som går på slike utdanningar, har auka litt dei siste tre åra.

¹ Allmenn-/grunnskulelærarutdanning inkludert masterutdanning for grunnskulelærarar, fag- og yrkesfaglærarutdanning, integrert masterutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Noreg har motteke mange fordrivne frå Ukraina. Tal frå Utlendingsdirektoratet viser at per 3. august 2025 har 80 280 ukrainarar gyldig løyve om mellombels kollektivt vern. Tal frå SSB frå fjerde kvartal i 2024 viser at nesten 1 500 personar frå Ukraina med kortare butid enn fire år no arbeider i norsk barnehage eller skule.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Kommunal ressursbruk

Korrigerte brutto driftsutgifter viser utgiftene kommunane har til undervisning, inkludert drift av skulelokale og skyss. Korrigerte brutto driftsutgifter per elev i grunnskulen var 161 471 kroner i 2024, ein nominell auke på 3,5 pst. frå 2023. Den kommunale pris- og lønnsauken (deflatoren) var i 2024 på 4,4 pst., som vil seie at det i snitt har vore ein realnedgang i utgifter per elev i grunnskulen sidan 2023. I vidaregåande opplæring var korrigerte brutto driftsutgifter per elev i 2024 180 932 kroner på studieførebuande program og 216 110 kroner på yrkesfaglege program.

I kommunesektoren var brutto driftsutgifter til grunnskule 17,8 pst. av totale brutto driftsutgifter i 2024. Prosentdelen av utgifter til grunnskule har gått noko ned dei siste ti åra. Lønnsutgiftene er den klart største driftskostnaden både i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Det er store kommunale skilnader i ressursbruk i skulen. I kommunar med spreidd busetnad er det fleire mindre skular. Ulik kostnadsstruktur kan forklare mykje av variasjonen mellom kommunane i kor mykje pengar dei bruker på skule. Frie inntekter i form av eigedomsskatt og kraftinntekter har òg tydeleg innverknad på utgiftsnivået. Kommunar med store inntekter bruker meir pengar på skule. Den resterande variasjonen mellom kommunar kan mellom anna kome av variasjonar i elevsamansetjinga. Spesielt for små kommunar kan elevar med behov for ekstrainnsats vere utslagsgivande. Ulikskapar kan òg kome av ulik politisk prioritering mellom kommunar.

Noreg bruker mykje ressursar på utdanning samanlikna med andre land, viser tal frå OECD (Education at a Glance 2024: OECD Indicators). Dersom ein ser på utgiftene per elev, har Noreg blant dei høgaste utgiftene til grunnskulen og vidaregåande opplæring blant OECD-landa.

Spesialundervisning

Elevar som ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbyte av det ordinære opplæringstilbodet, har krav på spesialundervisning. Prosentdelen elevar med spesialundervisning i grunnskular og spesialskular har dei siste ti åra stabilisert seg på om lag 8 pst. I skuleåret 2024–25 låg delen som fekk spesialundervisning, på 8 pst. av alle elevar i grunnskulen, litt lågare enn året før. 66 pst. av alle elevar som får spesialundervisning, er gutar.

I løpet av barnetrinnet og utover på ungdomstrinnet aukar prosentdelen av elevar med spesialundervisning, som figur 6.9 viser. I skuleåret 2024–25 hadde 3,7 pst. av elevane på 1. trinn enkeltvedtak om spesialundervisning. På 10. trinn var prosentdelen av elevar med spesialundervisning 11,2 pst. 50 547 elevar fekk vedtak om spesialundervisning med undervisningspersonale.

Kjelde: GSI (Utdanningsdirektoratet)

Elevar med innvandrarbakgrunn

Særskild språkopplæring

I opplæringslova § 3-6 (for grunnskulen) og § 6-5 (for vidaregåande opplæring) heiter det at elevar som har eit anna morsmål enn norsk og samisk, har rett på forsterka opplæring i norsk til dei har tilstrekkeleg ferdigheit i norsk til å følge den vanlege opplæringa i skulen.

I skuleåret 2024–25 fekk 49 055 elevar i grunnskulen forsterka opplæring i norsk, noko som er 1 009 fleire enn året før. Dette utgjer 7,8 pst. av elevane. 4 702 elevar på 1. trinn fekk forsterka opplæring i norsk skuleåret 2024–25, og det er 8,2 pst. av alle førsteklassingane. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg opplæring i fag eller begge delar. I skuleåret 2024–25 var det 2 253 elevar som berre fekk morsmålsopplæring, 8 724 elevar som berre fekk tospråkleg opplæring i fag, og 1 019 elevar som fekk begge delar.

Resultat i grunnskulen

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Det er små forskjellar mellom grunnskulepoenga til norskfødde med innvandrarforeldre og andre elevar. 2,4 poeng skilde desse i 2024. Avstanden mellom innvandrarar (dei som sjølve har innvandra) og andre elevar er noko større. 4,8 poeng skilde desse i 2024.

Det er vanskeleg å vurdere resultata til innvandrarelevar. Mange av dei kan ikkje vurderast ut frå ordinære læreplanar, fordi dei treng tid til å tileigne seg eit nytt språk. 22 pst. av innvandrarelevane fekk ikkje berekna grunnskulepoeng i 2024. Det er særleg dei med 0–2 års butid som ikkje har fått berekna grunnskulepoeng. 62 pst. av dei med 0–2 års butid har ikkje fått berekna grunnskulepoeng. Til samanlikning har 17 pst. av dei med 3–4 års butid og 14 pst. av dei med 5–6 års butid ikkje fått berekna grunnskulepoeng. Butida har stor innverknad på kor mange grunnskulepoeng innvandrarar har ved utgangen av 10. trinn. Det er først blant dei med meir enn 9–10 års butid at talet på grunnskulepoeng nærmar seg talet på grunnskulepoeng for norskfødde med innvandrarforeldre.

Jenter får i gjennomsnitt 4 grunnskulepoeng meir enn gutane. Norskfødde jenter med innvandrarforeldre får fleire grunnskulepoeng enn gutar utan innvandrarbakgrunn.

Prosentdelen elevar på dei to lågaste meistringsnivåa, er høgare blant innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre enn blant andre elevar. Det er størst forskjellar i lesing og minst forskjellar i engelsk. Tala må tolkast i lys av at delen som er fritekne, er høgare for innvandrarar enn for norskfødde med innvandrarforeldre og andre.

I lesing gjer jentene det betre enn gutane. I rekning gjer gutane det betre enn jentene. Desse forskjellane gjer seg gjeldande både mellom gutar og jenter med innvandrarbakgrunn og mellom andre gutar og jenter. Det er små forskjellar mellom gutar og jenter i engelsk.

Butida har mykje å seie for meistringsnivået til elevane. Dei som har budd i Noreg i 9–10 år, nærmar seg nivået til dei norskfødde med innvandrarforeldre i lesing.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Gjennomføring av vidaregåande opplæring

Dei norskfødde jentene med innvandrarforeldre fullfører og består vidaregåande opplæring i løpet av fem eller seks år i større grad enn dei andre jentene. Målepunktet er fem år for elevar på studieførebuande og seks år for elevar på yrkesfag.

65 pst. av innvandrarane som begynte i vidaregåande opplæring i skuleåret 2018–19 (2018-kullet), fullførte og bestod vidaregåande opplæring i løpet av fem eller seks år. Denne prosentdelen er betydeleg lågare enn delen norskfødde med innvandrarforeldre og andre. Kor lenge ein har budd i Noreg, har mykje å seie for fullføringsprosenten.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Læreplassar og kontraktar

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Av 21 300 søkarar (med ungdomsrett) med læreplass som førsteønske i skuleåret 2024–25, fekk 17 400 ein godkjend lærekontrakt per 31. desember 2024. I tillegg var det meir enn 1 000 lærekandidatar.

Delen som ikkje er i utdanning eller arbeid eller har gjennomført vidaregåande opplæring

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

I 2024 er 14 pst. av innvandrarar i alderen 16–25 år verken i utdanning, arbeid eller har fullført vidaregåande opplæring. Til samanlikning gjeld dette 6 pst. av norskfødde med innvandrarforeldre og 5 pst. av andre i same aldersgruppe.

Vaksne i grunnopplæringa

Vaksne som treng grunnskuleopplæring, har rett til slik opplæring dersom dei sjølve ønsker det, jf. opplæringslova § 18-2. Tal frå GSI viser at det i skuleåret 2024–25 var om lag 10 500 vaksne som fekk grunnskuleopplæring. Dette er om lag 300 fleire enn førre skuleår. Av dei som fekk slik opplæring, fekk om lag 7 700 det som ordinær grunnskuleopplæring, og 2 800 fekk opplæringa som spesialundervisning.

Dei som har fullført grunnskuleopplæring eller tilsvarande opplæring, men som ikkje har studiekompetanse eller yrkeskompetanse frå vidaregåande opplæring, har rett til vidaregåande opplæring frå det skuleåret som tek til det året dei fyller 19 år. Dette gjeld òg dei som har fullført vidaregåande opplæring i eit anna land, men som ikkje får godkjent opplæringa i Noreg, jf. opplæringslova § 18-3. Opplæringa skal vere tilpassa behova og livssituasjonen til den enkelte. Vaksne som ønsker å gjennomføre vidaregåande opplæring, kan søke om ordinært inntak og konkurrere om plassane med søkarane med ungdomsrett, eller dei kan søke om individuelt opptak basert på realkompetanse. Med dette alternativet blir undervisninga ofte komprimert og/eller avkorta. Vaksne kan òg søke vidaregåande opplæring gjennom private tilbydarar av opplæring, til dømes studieforbund, men det meste av opplæringa skjer i dei vidaregåande skulane. Dei fleste vaksne får opplæring gjennom vaksenopplæringstilbod og er ikkje ein del av den generelle søkar- og elevstatistikken for vidaregåande opplæring.

Tal frå Utdanningsdirektoratet viser at det i 2024–25 deltok om lag 15 600 vaksne i opplæring på vidaregåande skular eller vaksenopplæringssenter i heile landet. Det er 1 000 færre enn året før. Knappe 6 000 får opplæring i studieførebuande utdanningsprogram og nesten 9 700 på yrkesfaglege utdanningsprogram.

Skulefritidsordninga

Kommunar må ha eit tilbod om skulefritidsordning før og etter skuletid for 1.–4. trinn og for barn med særskilde behov på 5.–7. trinn. Talet på barn som deltek i skulefritidsordninga (SFO), heldt fram med å stige i skuleåret 2024–25. Då gjekk det 187 169 barn i SFO, noko som er ein auke på 12 765 frå året før. Den største auken frå skuleåret 2023–24 har skjedd på 3. trinn. Aukinga kan sjåast i samanheng med at ordninga med 12 timar gratis SFO per veke vart utvida til 3. trinn hausten 2024. Etter innføringa har prosentdelen elevar på 3. trinn i SFO auka frå 63 pst. i skuleåret 2023–24 til 86 pst. i skuleåret 2024–25. I skuleåret 2024–25 var det 95 pst. av barna på 1. trinn som gjekk i SFO, medan 77 pst. av barna på 1.–4. trinn gjekk i SFO. Tabell 6.6 viser at deltaking i SFO varierer mykje mellom dei ulike klassetrinna og er høgast blant dei yngste barna. I skuleåret 2024–25 var 1 999 av elevane i SFO elevar på 5.–7. trinn.

Det er ingen krav til kompetanse for tilsette i SFO. Tal frå GSI viser at 8 pst. av dei tilsette i SFO i skuleåret 2024–25 hadde godkjend lærar- eller barnehagelærarutdanning. 43 pst. hadde fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar, og 49 pst. hadde annan bakgrunn.

Kommunen kan krevje kostnadene til SFO dekte gjennom foreldrebetaling. Dette bidreg til at det er stor variasjon i foreldrebetaling i SFO mellom kommunar. Frå hausten 2022 fekk alle elevar på 1. trinn tilbod om 12 timar gratis SFO per veke, og frå hausten 2023 fekk alle elevar på 2. trinn tilbod om det same. Frå august 2024 gjaldt ordninga for 3. trinn òg. Hausten 2020 vart det innført ei nasjonal ordning med redusert foreldrebetaling i SFO for barn frå låginntektsfamiliar på 1.–2. trinn og gratis SFO for barn med behov for særskild tilrettelegging på 5.–7. trinn. Hausten 2021 vart den nasjonale ordninga med redusert foreldrebetaling i SFO utvida til å gjelde 3.–4. trinn òg. Kommunar kan i tillegg velje å tilby ytterlegare inntektsgraderte satsar, friplassar og søskenmoderasjon i SFO.

Leksehjelp

Alle elevar i grunnskulen har rett til åtte veketimar med gratis leksehjelp etter skuletid. Kommunane har ansvaret for tilbodet, og det kan organiserast slik det er mest formålstenleg ut frå lokale tilhøve. Tilbodet skal vere gratis, omfatte alle og vere frivillig for kvar einskild elev. I skuleåret 2024–25 deltok 93 043 barn på 1.–10. trinn på leksehjelp. Dette utgjer 15 pst. av elevane, om lag same nivå som året før. Det er flest elevar på 3.–7. trinn som nyttar seg av leksehjelp.

7 Nøkkeltal for barnehagesektoren

Kapittelet gir informasjon om utviklinga i talet på barn og tilsette og om ressursbruken i barnehagesektoren.

Barnehagane blir i all hovudsak finansierte gjennom dei frie inntektene til kommunane og foreldrebetalinga. Barnehagesektoren er eit av dei største tenesteområda i kommunane. Samla brutto driftsutgifter til barnehagar i 2024 var 68,6 mrd. kroner og utgjorde 10,8 pst. av driftsutgiftene i kommunane. Talgrunnlaget i kapittelet er henta frå Statistisk sentralbyrå (SSB), rapportering frå barnehagane (BASIL), KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering), Sametinget, Database for statistikk om høgare utdanning (DBH) og ulike undersøkingar som er gjennomførte på oppdrag frå departementet.

Barn i barnehage

Ved utgangen av 2024 gjekk 266 014 barn i ein ordinær barnehage eller ein familiebarnehage. Dette inkluderer barn som av ulike årsaker har fått barnehageplass før eittårsalderen, og barn som har fått utsett skulestart til det året dei fyller sju. I tillegg hadde 107 opne barnehagar kapasitet til å ta imot 3 060 barn i 2024. Departementet har ikkje statistikk for deltakinga i opne barnehagar.

Etter ein svak auke i 2022 gjekk talet på barn i barnehagen noko ned i 2023 og 2024. Nedgangen heng saman med låge fødselstal og færre barn i barnehagealder. Barn under 3 år utgjorde 37 pst. av alle barn i barnehage.

I 2024 hadde 98,5 pst. av barna heiltidsplass i barnehagen, mot 69,6 pst. i 2005. Heiltidsplass vil seie avtala opphaldstid på 41 timar i veka eller meir. Gjennomsnittleg avtala opphaldstid for barn i barnehage har i same periode auka frå 39 til 44,8 timar per veke. Dekningsgraden i 2024 for barn i alderen 1–5 år var 94,3 pst., mot 76,2 pst. i 2005. Dekningsgraden har vore stabil for dei eldre barna dei siste åra og auka for dei yngste barna.

Det samla talet på barn i barnehagar har gått ned sidan 2013. Hovudtyngda av reduksjonen i barnehageplassar har vore i offentlege barnehagar. Sidan 2020 har det vore ein auke på 208 barn med plass i offentlege barnehagar og ein nedgang på 6 458 barn med plass i private barnehagar.

I 2024 hadde om lag 51 pst. av alle barnehagebarn plass i ein offentleg barnehage og 49 pst. i ein privat barnehage. Ved utgangen av 2024 var det 5 222 barnehagar i Noreg, inkludert familiebarnehagar og opne barnehagar. Av desse var 2 562 kommunale, 12 fylkeskommunale/statlege og 2 648 private barnehagar. Frå 2008 har det vore ein stabil nedgang i talet på barnehagar, og frå 2023 til 2024 har det vore ein reduksjon på 69 private og 23 offentlege barnehagar.

Minoritetsspråklege barn er definerte ved at både barnet og dei føresette til barnet har eit anna morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. 89,5 pst. av minoritetsspråklege barn i alderen 1–5 år gjekk i barnehage i 2024. Det er ein auke på om lag 2 prosenteiningar frå 2023. Prosentdelen barn som går i barnehage, aukar med alderen til barna. For minoritetsspråklege barn er skilnaden mellom ulike aldersgrupper større enn for andre barn. For 3-, 4- og 5-åringar er prosentdelen minoritetsspråklege barn som går i barnehage nesten like høg som for andre barn. Medan for 1–2-åringar er denne delen mykje lågare enn for andre barn, særleg for 1-åringane. Minoritetsspråklege barn startar altså seinare i barnehage og har dermed i gjennomsnitt gått færre år i barnehage før dei begynner på skulen. Det store fleirtalet av minoritetsspråklege barn har gått i barnehage før skulestart.

Opne barnehagar er ikkje inkluderte i talet på barnehagar.

Kjelder: Utdanningsdirektoratet (BASIL), Statistisk sentralbyrå

Antalet barn i barnehagar med 25 barn eller færre har gått ned med 33 pst. dei siste ti åra, medan talet på barn i barnehagar med 51–75 barn har gått ned med 7 pst. i same tidsrom. Talet på barn i barnehagar med 26–50 barn har hatt ein nedgang på 7 pst., medan talet for barnehagar med 76 eller fleire barn er på omtrent same nivå. Noko av dette kan forklarast med ein reduksjon i barnetal. Figur 7.1 viser at det har vore ein svak reduksjon i prosentdelen barn i dei minste barnehagane, og ein svak auke i dei største barnehagane dei siste ti åra.

Personalet i barnehagen

Ved utgangen av 2024 var det 97 457 tilsette som utførte 77 371 årsverk i barnehagane. Skilnaden mellom talet på tilsette og talet på årsverk viser at det er mange tilsette som jobbar deltid. Skilnaden for 2024 er høgare enn tidlegare år.

Det var 63 934 årsverk i grunnbemanninga i barnehagen i 2024, altså dei som jobbar direkte med barna. 42,1 pst. av årsverka i grunnbemanninga har barnehagelærarutdanning, medan 22,6 pst. av årsverka i grunnbemanninga har fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar.

Bemanningsnorma for barnehagen tok til å gjelde frå 1. august 2018. Norma inneber at barnehagen skal ha minst éin tilsett per tre barn under 3 år og éin tilsett per seks barn over 3 år. Frå same tidspunkt blei også pedagognorma i barnehagen skjerpa, slik at barnehagen skal ha minst éin pedagogisk leiar per sju barn under 3 år og éin pedagogisk leiar per 14 barn over 3 år.

Per desember 2024 var grunnbemanninga i barnehagane på nasjonalt nivå i gjennomsnitt 5,7 barn per vaksen dersom ein korrigerer for alder og opphaldstid. Vaksne er målt i årsverka til pedagogiske leiarar og assistentar. Det har vore ein sterk reduksjon i talet på barn per vaksen sidan bemanningsnorma blei innført i 2018, og talet har vore stabil dei siste åra. 99 pst. av barnehagane oppfylte bemanningsnorma i 2024, noko som er på same nivå som året før.

65 pst. av barnehagane oppfylte den skjerpa pedagognorma utan bruk av dispensasjon per desember 2024. Det er på same nivå som året før. Prosentdelen pedagogiske leiarar med dispensasjon frå utdanningskravet har hatt ein svak nedgang på 0,2 prosenteiningar til 7,4 pst. i 2024. Totalt manglar det 2 702 årsverk for å oppfylle pedagognorma i alle barnehagar utan bruk av dispensasjon, ein auke på 120 årsverk frå 2023.

Det har tidlegare vore stor skilnad på barnehagane i dei målbare faktorane som utgjer ramma rundt barnehagekvardagen. Dei seinare åra har det vore ein sterk reduksjon i ulikskapen mellom barnehagar når det gjeld barn per årsverk i grunnbemanninga og barn per årsverk pedagogiske leiarar med godkjend utdanning. Dette må sjåast i samanheng med innføringa av bemanningsnorma og skjerpa pedagognorm i 2018.

Kjelde: Utdanningsdirektoratet

Det er berre ein liten skilnad i prosentdelen barnehagelærarar eller tilsvarande mellom kommunale og private barnehagar, medan prosentdelen barne- og ungdomsarbeidarar er nesten dobbelt så høg for dei kommunale. Private barnehagar har 10,4 prosenteiningar høgare del tilsette med annan bakgrunn i grunnbemanninga enn kommunale barnehagar.

Av alle tilsette i grunnbemanninga i barnehagen i 2024 var 11 pst. menn. Grunnbemanninga omfattar dei tilsette i barnehagen som jobbar direkte med barna. Frå 2013 til 2024 har det vore ein auke i prosentdelen menn i grunnbemanninga på om lag 0,5 prosenteining.

Kjelde: Statistisk Sentralbyrå

Tilsette med innvandrarbakgrunn utgjorde i 2024 om lag 20 pst. av personalet som arbeider direkte med barna i barnehagane, og dei aller fleste av desse har sjølv innvandra. Norskfødde med innvandrarforeldre utgjorde berre 1,5 pst. av dei tilsette. Dei siste tre åra har delen tilsette med innvandrarbakgrunn auka noko, frå 18 pst. i 2022 til 20 pst. i 2024. Auken gjeld i hovudsak kvinner.

Talet på opptak til barnehagelærarutdanning har minka dei siste åra. I 2024 omfatta opptaket på barnehagelærarutdanninga 1 985 studentar, ein svak auke sidan 2023. Talet på ferdig uteksaminerte barnehagelærarar har gått ned med 296 sidan 2023. Prosentdelen menn i opptaket har variert sidan 2019. Prosentdelen uteksaminerte menn var høgare i 2024 enn året før.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Av 5 700 studentar i 2024 utgjorde dei med innvandrarbakgrunn 22 pst., høvesvis 17 pst. som sjølve har innvandra og 5 pst. norskfødde med innvandrarforeldre.

Foreldrebetaling og moderasjonsordningar i barnehagen

Kjelde: Kunnskapsdepartementet

Regjeringa har frå 1. august 2025 redusert maksprisen i barnehage til 1 200 kroner per månad nasjonalt, og til 700 kroner i kommunar i sentralitetssone 5 og 6 i SSBs sentralitetsindeks, med unntak av kommunar alt omfatta av den eksisterande ordninga i innsatssona. Sjå meir om regjeringa sin politikk i programkategori 07.30 Barnehagar.

Det er innført to nasjonale moderasjonsordningar i barnehagen for familiar med låg inntekt. Minstekrav til redusert foreldrebetaling gjer at ingen familiar må betale meir enn 6 pst. av samla skattbar inntekt for ein barnehageplass, med maksprisen som ei øvre grense. Ordninga med gratis kjernetid gjer at barn frå familiar med inntekt under ei gitt grense har rett til 20 timar gratis opphald i barnehagen i veka. Denne ordninga gjeld for 2–5-åringar. Familiar med meir enn eitt barn i barnehage har også rett til søskenmoderasjon.

Frå 1. august 2025 har barn frå familiar med inntekt under 669 050 kroner rett til gratis kjernetid i barnehagen. Tal frå rapporteringssystemet til kommunane viser at 22 257 barn fekk innvilga gratis kjernetid i barnehage i 2024. Dette er ein reduksjon på i underkant av 30 pst. frå 2023. Nedgangen må sjåast i samanheng med reduksjon i maksimal foreldrebetaling.

I 2024 fekk totalt 28 513 barn lågare opphaldsbetaling på grunn av låg inntekt. 23 615 hushald fekk redusert opphaldsbetaling på grunn av låg inntekt.

Dersom ein familie har meir enn eitt barn i barnehage i same kommune, har familien rett til søskenmoderasjon i foreldrebetalinga. Denne ordninga gjeld uavhengig av inntekt. Reduksjonen for det andre barnet er minimum 30 pst. Frå 2023 vart det innført gratis barnehageplass frå det tredje barnet. I 2024 fekk 50 637 barn søskenmoderasjon, og det er 1 907 fleire enn i 2023. 47 953 barn fekk søskenmoderasjon som barn nummer to, medan 2 684 fekk søskenmoderasjon som barn nummer tre.

Barn med behov for særskild tilrettelegging

Barn under opplæringspliktig alder som har eit særleg behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp etter § 31 i barnehagelova. Retten gjeld uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikkje. Barn med behov for særskild tilrettelegging er ei samansett gruppe. Mange av desse barna har nedsett funksjonsevne, som kan omfatte fysiske funksjonshemmingar, utviklingshemmingar, språk- og talevanskar, åtferdsvanskar og psykiske lidingar.

Prosentdelen barn i barnehage som får spesialpedagogisk hjelp etter § 31 i barnehagelova, har auka over tid, men har halde seg stabil dei siste åra. I 2024 fekk 3,6 pst. av barna i barnehage spesialpedagogisk hjelp. 65 pst. av barna som fekk spesialpedagogisk hjelp, er gutar. Dette er ein reduksjon på 6 prosenteiningar sidan 2023. Den spesialpedagogiske hjelpa i barnehagen heng ofte saman med utfordringar med språkutvikling og åtferdsvanskar.

Barn i asylmottak som går i barnehage

Barn i asylmottak har ikkje rett til barnehageplass, men det er lagt økonomisk til rette for at dei kan få eit tilbod. Staten har finansiert heiltidsplassar for 4- og 5-åringane sidan 2011, og for 1-, 2- og 3-åringane sidan 2020. I og med at barnefamiliar i asylmottak er prioriterte for busetjing, og busetjingar kan skje året rundt, er det variasjon i tala for deltaking i barnehage i kommunar som har asylmottak. Utlendingsdirektoratet har ikkje registreringar som viser nøyaktig prosentdel barn som nyttar seg av plassane.

Kostnader i og finansiering av barnehagar

Barnehagesektoren består av om lag halvparten kommunale og halvparten private barnehagar. Private barnehagar får driftstilskot per heiltidsplass, rekna ut frå gjennomsnittlege ordinære driftsutgifter i tilsvarande kommunale barnehagar i same kommune. Prosentdelen barnehageutgifter av dei samla brutto driftsutgiftene til kommunane har vore stabil i dei seinare åra og var i 2024 på 68,6 mrd. kroner.

Det har vore ein nominell auke i dei korrigerte brutto driftsutgiftene per barn i kommunale barnehagar på om lag 2 pst. frå 2023 til 2024. Figur 7.6 viser spreiinga mellom kommunar i korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunale barnehagar og korrigerte brutto driftsutgifter per elev i grunnskulen og skulefritidsordninga. Figuren viser at det er skilnader på kor mykje dei ulike kommunane bruker på dei ulike tenestene. Skilnadene mellom kommunar kan til dømes kome av geografiske skilnader, ulikt økonomisk handlingsrom eller skilnader i prioritering av barnehagar, skule og SFO framfor andre tenestetilbod. At kostnadsnivået kan tilpassast på lokalt nivå, er eit av formåla med rammefinansiering av kommunesektoren. Figuren viser òg at variasjonen i kommunale driftsutgifter ikkje er unik for barnehagesektoren.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Barnehagane er delvis finansierte gjennom foreldrebetaling, men dei er hovudsakleg finansierte av det offentlege. 91,4 pst. av drifta i dei kommunale barnehagane var i 2024 finansiert av det offentlege, ein auke frå 2023.

Figur 7.7 viser at det over tid har vore stor spreiing i lønnsemda til ulike private aktørar. Driftsmarginen til private barnehagar var på1,8 pst. i 2023, opp frå 1,1 i 2022. Lønnsemda har òg gått noko opp blant dei ideelle barnehagane.

Kjelde: Telemarksforsking

8 Likestilling og arbeid mot diskriminering

Kunnskapsdepartementets arbeid med likestilling og mot diskriminering er eit systematisk og langsiktig haldningsarbeid som startar i barnehagen, blir vidareført i skulen og som må ligge til grunn i fagskulane, på universiteta og høgskulane og i forskinga. Målet er at alle skal ha like sjansar uavhengig av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, funksjonsevne, etnisk bakgrunn og religion. Som offentleg myndigheit er departementa forplikta til å vurdere likestillingskonsekvensar i alt arbeidet sitt, jf. likestillings- og diskrimineringslova § 24.

Arbeid for likestilling og mot diskriminering i barnehage og skule

Barnehage

Formålsparagrafen for barnehagen seier mellom anna at barnehagen skal bygge på grunnleggande verdiar som respekt for menneskeverdet, åndsfridom og likeverd, og at verksemda skal fremje demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver seier mellom anna at barnehagen skal fremje likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn.

Barnehagen skal motverke diskriminering, fordommar, stereotypiar og rasisme, fremje nestekjærleik, medverke til at kulturelt mangfald blir til glede for heile barnegruppa, synleggjere eit mangfald av familieformer og sørge for at alle barn får spegla familien sin i barnehagen. Barnehagen skal bygge verksemda på prinsippet om likestilling og ikkje-diskriminering og bidra til at barna møter og skaper eit likestilt samfunn. Alle skal ha like sjansar til å bli sett, høyrt og oppmuntra til å delta i fellesskap i alle aktivitetar i barnehagen. Personalet må reflektere over sine eigne haldningar for best mogleg å kunne formidle og fremje likeverd og likestilling.

Barnehagane skal jobbe for at alle barn har det trygt og godt i barnehagen, og alle tilsette har plikt til å følge med på korleis barna i barnehagen har det. Dersom eit barn opplever at det ikkje er trygt og godt å vere i barnehagen, skal det gjerast noko med det. Dette gjeld mellom anna dersom barnet opplever krenkingar som til dømes utestenging, vald, mobbing, diskriminering eller trakassering, jf. barnehagelova kapittel VIII.

Skule

Det følger av opplæringslova kap. 12 at alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring. Skulen skal ha nulltoleranse for krenkingar som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, og har plikt til å arbeide kontinuerleg for å sikre elevane eit trygt og godt skulemiljø.

Formålsparagrafen i opplæringslova seier mellom anna at opplæringa skal bygge på grunnleggande verdiar som respekt for menneskeverdet, åndsfridom og likeverd, at ho skal fremje demokrati og likestilling, at ho skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den enkelte si overtyding, og at alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Overordna del av læreplanverket utdjupar verdigrunnlaget i formålsparagrafen og dei overordna prinsippa for grunnopplæringa. Han gjer òg greie for det breie samfunnsoppdraget skulen har, som er både å danne og å utdanne. Den overordna delen gir retning for opplæringa i fag, og alle fag bidreg til å realisere formålet med opplæringa. Skulen skal formidle kunnskap og fremje haldningar som sikrar verdiar som det ukrenkelege menneskeverdet, likestilling og likeverd.

Læreplanane for fag gir rammer for innhald og mål i faga. Læreplanane i samfunnsfag, historie, samfunnskunnskap, norsk, musikk og KRLE har kompetansemål som bidreg til at elevane gjennom heile skuleløpet får heilskapleg kunnskap om likestilling, diskriminering, trakassering og rasisme. Heilskapen bidreg også til at dei får innsikt i demokratiske verdiar og spelereglar. Gjennom skulegangen skal elevane lære om korleis ein lever saman med ulike perspektiv, haldningar og syn på livet. Elevane skal øve seg på å tenke kritisk, ta ulike perspektiv og handtere meiningsbryting gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. I samfunnsfag er det til dømes kompetansemål som viser at elevane skal drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for demokratiet, og at dei skal utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering.

Skulen skal vere eit inkluderande fellesskap, der elevane får støtte til fagleg og sosial utvikling, både når elevane arbeider med dei ulike faga og i skulekvardagen elles. Skulen er ein stad der alle barn og unge møtest, og derfor har skulen eit stort ansvar både for livet til elevane her og no og for dei verdiane dei tek med seg vidare i livet og ut i samfunnet.

Dei tre tverrfaglege temaa i læreplanverket er folkehelse og livsmeistring, demokrati og medborgarskap og berekraftig utvikling. Dei tek utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringar. Gjennom arbeidet med temaet demokrati og medborgarskap skal elevane mellom anna få kunnskapar og ferdigheiter til å møte utfordringar i tråd med demokratiske prinsipp. Dei skal øve opp evna til å tenke kritisk, lære seg å handtere meiningsbrytingar og respektere usemje. Det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring tek for seg tema som verdival, mellommenneskelege relasjonar, seksualitet, å kunne setje grenser og å respektere grensene til andre.

Det er ein nær samanheng mellom arbeidet mot hat, rasisme og diskriminering og arbeidet med å skape trygge og gode barnehage- og skulemiljø der alle er inkluderte. Det er allereie fleire tiltak som kan hjelpe barnehagane og skulane med dette viktige arbeidet. Døme på dette er Læringsmiljøprosjektet, skulemiljøteam, beredskapsteam og ulike nettbaserte tilbod. For meir omtale, sjå del II, programkategori 07.20 Grunnopplæringa og programkategori 07.30 Barnehagar.

Støtteressursar og kompetanseheving for lærarar

Regjeringa vil bidra til at lærarar får betre kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfald, og Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med Helsedirektoratet utarbeidd ein støtteressurs for lærarar om seksualitet og kjønn.

På nettsidene til Utdanningsdirektoratet ligg det i tillegg støtte til å arbeide med læreplanverket. Det er mellom anna utvikla ein kompetansepakke med tema som verdiløftet i læreplanverket i praksis og tverrfaglege tema.

Handlingsplanar og strategiar

Det ligg føre handlingsplanar og strategiar som har relevans for det heilskaplege arbeidet for likestilling og mot diskriminering i både barnehagar og grunnopplæringa.

Regjeringa vil ha ein sterkare innsats i likestillingspolitikken og la i desember 2024 fram Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030. Gjennom strategien vil regjeringa legge rammene for likestillingspolitikken. Likestillingsstrategien har seks hovudprioriteringar:

• økonomisk sjølvstende og eit likestilt arbeidsliv

• færre kjønnsdelte utdanningsval

• eit samfunn utan vald, valdtekt, seksuell trakassering og netthets

• fridom frå negativ sosial kontroll og æresrelatert vald

• betre helse for kvinner og menn

• eit godt verkemiddelapparat for likestilling

Regjeringa ved Kultur- og likestillingsdepartementet la i desember 2024 fram Meld. St. 7 (2024–2025) Om seksuell trakassering. Meldinga gir den første samanstillinga av kunnskap om omfanget av seksuell trakassering på tvers av samfunnsområde – i arbeidslivet, utdanning og skule, kultur, fritidsaktivitetar, idrett og frivilligheit og på internett. I meldinga er det sju mål med tilhøyrande tiltak som skal gi retning for arbeidet framover:

• eit likestilt samfunn

• god og effektiv rettleiing og handheving i saker om seksuell trakassering

• eit trygt og anstendig arbeidsliv utan seksuell trakassering

• skule- og utdanningskvardag fri for seksuell trakassering

• kultur og fritidsaktivitetar, idrett og frivilligheit utan seksuell trakassering

• ein digital kvardag utan seksuell trakassering

• meir kunnskap og forsking om seksuell trakassering

Regjeringa ved Kultur- og likestillingsdepartementet er i gang med ei stortingsmelding om gutar og menns likestillingsutfordringar. Meldinga skal bygge på anbefalingane frå Mannsutvalets NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg, og vil ta for seg likestillingsutfordringar på område som oppvekst og utdanning, arbeidsliv, vald og overgrep, næringsliv, helse og internasjonal likestillingspolitikk.

Tiltak for barn og unge med funksjonsnedsetjingar

Barn og unge med funksjonsnedsetjingar har rett til eit tilpassa tilbod i barnehage og skule, jf. barnehagelova kap. VII Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m. og opplæringslova kap. 11 Tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging. Statped er ei statleg spesialpedagogisk støtteteneste for kommunar og fylkeskommunar i arbeidet for at barn, unge og vaksne, med varige og omfattande behov for særskild tilrettelegging, får gode, tilpassa barnehage- og opplæringstilbod i inkluderande fellesskap, jf. omtale i del II under kap. 230 Statleg spesialpedagogisk teneste.

Opplæringslova som tok til å gjelde 1. august 2024, vidarefører retten til opplæring i og på norsk teiknspråk. Vilkåret er at eleven har ei høyrselshemming. Reglane opnar for større fleksibilitet og inneber ei forenkling av tidlegare reglar. Regjeringa gav i 2025 Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide ein læreplan i teiknspråk som valfag på ungdomstrinnet. Eit slikt valfag kan gi auka teiknspråkkompetanse hos høyrande elevar som går på same skule som elevar med høyrselshemming, og på den måten bidra til auka inkludering. Forslag til læreplan vil bli sendt på høyring våren 2026.

Regjeringa har mål om at vidaregåande opplæring skal gi alle elevar kompetansen dei treng i arbeidslivet og i vidare utdanning og legge grunnlag for å delta i samfunnet. Fullføringsreforma skal sikre eit likeverdig tilbod til alle uavhengig av kva funksjonsevne dei har. Det er derfor viktig at alle tiltaka i reforma blir utforma på ein slik måte at dei treffer behova til elevar med funksjonsnedsetjingar. Tett dialog med brukarorganisasjonane for personar med funksjonsnedsetjingar er derfor nødvendig om ein skal løyse utfordringane elevane opplever i dag, og slik gjere tilbodet i vidaregåande opplæring betre. Utdanningsdirektoratet har derfor tett og systematisk dialog med brukarorganisasjonane.

Som ein del av arbeidet med å betre tilbodet til elevar med funksjonsnedsetjingar, har Utdanningsdirektoratet laga ein ny rettleiar for lærekandidatordninga. Målet er å gjere det tydelegare at ordninga også gjeld for personar med stort behov for tilrettelegging. I tillegg bidreg rettleiaren til ein meir lik praksis mellom fylkeskommunane.

Arbeid for likestilling og mot diskriminering i høgare utdanning

Kjønnskvoter for opptak til studium

I mange år har det underrepresenterte kjønnet fått tilleggspoeng (kjønnspoeng) ved opptak til enkelte studium ved universitet og høgskular. NOU 2022: 17 Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler foreslo i 2022 å fjerne kjønnspoeng og i staden innføre kjønnskvotar på studium. I Meld. St. 20 (2023–2024) Opptak til høgare utdanning og i Meld. St. 19 (2023–2024) Profesjonsnære utdanningar over heile landet foreslo regjeringa å avvikle ordninga med kjønnspoeng og innføre bruk av kjønnsnøytrale kvotar på aktuelle studium med stor kjønnsubalanse. Stortinget har slutta seg til forslaga i meldingane, jf. Innst. 378 S (2023–2024) og Innst. 330 S (2023–2024). Det er presisert at kvotane normalt ikkje skal setjast høgare enn at kvart kjønn skal vere representert med minst 20 pst. på studiet. Det er forventa at kjønnskvotar vil gi betre effekt for å betre kjønnsbalansen i fag med stor kjønnsubalanse. Kunnskapsdepartementet har hatt forslag til ny forskrift om opptak til høgare utdanning på høyring i 2025. Ny forskrift ble vedteke 11. september der departementet vedtok å innføre moglegheit for bruk av kjønnsnøytrale kvotar frå studieåret 2027–28, på studium der det er skeiv kjønnssamansetjing. Bruk av kjønnspoeng blir avvikla same år.

For opptak til studieåret 2025–26 får menn tilleggspoeng ved desse studia:

• profesjonsutdanning i veterinærmedisin- og dyrepleie ved Noregs miljø- og biovitskaplege universitet

• toll, vareførsel og grensekontroll ved Universitetet i Stavanger

• bioingeniør ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (UiT) og Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU)

• sjukepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole og Universitetet i Agder

• barnevernspedagogutdanning ved OsloMet – storbyuniversitetet

• profesjonsstudium i psykologi ved UiT, NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo

For opptak til studieåret 2025–26 får kvinner tilleggspoeng ved desse studia ved NTNU:

• tolv treårige ingeniørgrader

• femårige integrerte masterstudium i elektronisk systemdesign og innovasjon, Trondheim

• femårige integrerte masterstudium i maskin- og energiteknologi, Trondheim

• bachelorstudium i programmering

• bachelorstudium i infrastruktur og cybertryggleik

• bachelorstudium i musikkteknologi

Likestilling blant tilsette i høgare utdanning og forsking

Blant doktorgradsstipendiatane er det ein noko høgare prosentdel kvinner enn menn. Kvinnedelen blant stipendiatane aukar år for år; i 2024 blei 56 pst. av stipendiatårsverka utførte av kvinner.1 Blant postdoktorar er kvinnedelen 47 pst. Kvinnedelen er lågare blant dei tilsette totalt, men også her har han vore aukande over ein periode. Kvinnedelen i professorstillingar har stige frå 27 pst. i 2015 til 38 pst. i 20242. Av nye professorar ved universitet og høgskular er nesten halvparten kvinner. I 2024 utgjorde kvinner 45 pst. av nye professorar. Samtidig slår kjønnsbalansen ulikt ut for ulike fagfelt. Blant nye professorar var kvinnedelen 46 pst. i samfunnsvitskap, 52 pst. i humaniora og 25 pst. i teknologi.

Komité for kjønnsbalanse og mangfald i forsking (Kif) skal støtte opp om og gi råd om tiltak som bidreg til å integrere arbeidet med kjønnsbalanse og mangfald ved universiteta, høgskulane og forskingsinstitutta. Arbeidet skal medverke til betre kjønnsbalanse og meir mangfald blant dei tilsette og i forskinga. I Meld. St. 19 (2023–2024) Profesjonsnære utdanningar over heile landet varsla regjeringa at Kif-komiteen for neste periode skal arbeide for betre kjønnsbalanse også i utdanningane, og departementet vil endre mandatet til komiteen for neste periode, frå 2026.

Arbeid mot rasisme, antisemittisme og hatytringar

Som omtala ovanfor, er det ein nær samanheng mellom arbeidet mot hat, rasisme og diskriminering og arbeidet med å skape trygge og gode barnehage- og skulemiljø der alle er inkluderte. Det er allereie fleire tiltak som kan hjelpe barnehagane og skulane med dette viktige arbeidet. For meir omtale, sjå del II, programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Freds- og menneskerettssentera skal dokumentere, forske på og formidle om demokrati, fred og menneskerettar, fangehistorie og folkemord. 22. juli-senteret skal gjennom utstillingar, undervisning og andre pedagogiske opplegg forvalte minnet om terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 og setje det inn i både ein historisk og ein dagsaktuell kontekst. Aktiviteten ved sentera er mellom anna retta mot grunnopplæringa. For meir omtale, sjå del II under kap. 224 og kap. 229.

Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske haldningar (Dembra) er eit nasjonalt kurstilbod som gir kompetanseutvikling for lærarstudentar (Dembra LU), lærarar, skuleleiarar og andre tilsette i grunnopplæringa. Dembra dekker barneskulen, ungdomsskulen, vidaregåande opplæring og lærarutdanningane. Læringsressursane dekker områda hatefulle ytringar, antisemittisme, rasisme, ekstremisme, diskriminering av minoritetar og udemokratiske haldningar. Desse læringsressursane blir brukte i lærarutdanningane, i etterutdanningane og til skulebasert kompetanseheving. Dembra engasjerer dei nasjonale freds- og menneskerettssentera i arbeidet. Det er etablert regionale knutepunkt for Dembra-arbeidet over heile landet. Dembra-materiell finst også tilgjengeleg på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Dembra blir koordinert av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). I 2024 gjekk 2 mill. kroner til Dembra for lærarutdannarar (Dembra LU), 12,5 mill. kroner til Dembra-arbeidet i grunnopplæringa og 1,2 mill. kroner til utvikling av kurs og materiell for førebygging av antisemittisme og digitale ressursar om muslimfiendtlegheit. I tillegg gjekk 1,1 mill. kroner til FoU-satsinga om konspirasjonsteoriar. Løyvinga til Dembra i 2025 er på 16,5 mill. kroner, inkludert ei styrking på 2 mill. kroner, og av dette er 0,6 mill. kroner sett av til ei evaluering av Dembra i tidsrommet 2025–2027. Utdanningsdirektoratet har ansvaret for evalueringa, og sluttrapport og direktoratets vurderingar er venta på nyåret 2028. Sjå omtale av rapporten om bruken av midlar i 2024 og forslag til løyving til Dembra for 2026 under kap. 226, post 21.

Regjeringa har ei rekke strategiar og handlingsplanar som gjeld arbeidet mot rasisme, antisemittisme og hatytringar:

• Regjeringa la i november 2023 fram Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024–2027. Handlingsplanen skal bidra til regjeringa sitt mål om å bygge eit samfunn med sterke fellesskap og like moglegheiter for alle. Sjå meir omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

• Regjeringa la i november 2024 fram Handlingsplan mot antisemittisme (2025–2030). Planen er den tredje i rekka og ein del av regjeringa sitt arbeid med å forsterke og fornye innsatsen mot rasisme, hets og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Sjå meir omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

• Regjeringa la i desember 2024 fram Handlingsplan mot muslimfiendtlighet (2025–2030). Planen er ein del av regjeringa sitt arbeid med å forsterke og fornye innsatsen mot rasisme, hets og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Sjå meir omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Kultur- og likestillingsdepartementet.

• Regjeringa la i januar 2025 fram Handlingsplan mot hets og diskriminering av samer 2025–2030. Sjå meir omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

• Regjeringa la i mars 2025 fram Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme – trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft. Meldinga følger opp NOU 2024: 3 og har 45 tiltak som saman skal bidra til å motverke og førebygge ekstremisme. Sjå også Innst. 490 S (2024–2025) og omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Kultur- og likestillingsdepartementet.

Regjeringa la i april 2025 fram Meld. St. 17 (2024–2025) Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Kommunalt tjenestetilbud til samiske innbyggere. Dette er ei årleg framoverskodande melding der temaet varierer frå år til år. Meld. St. 17 tek for seg det kommunale ansvaret for å gi gode og likeverdige tenester til den samiske befolkninga. Sjå meir omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Likestilling og mangfald i Kunnskapsdepartementet

Det følger av likestillings- og diskrimineringslova § 26 at alle arbeidsgivarar har plikt til å arbeide aktivt, målretta og planmessig for å fremje likestilling og hindre diskriminering innanfor eiga verksemd (aktivitets- og meldeplikta). Kunnskapsdepartementet gjer her greie for tilstanden i departementet.

Aktivitets- og meldeplikta gjeld òg for verksemder og etatar under Kunnskapsdepartementet. Omtale av arbeid med likestilling og mangfald i dei ulike verksemdene og etatane utanom departementet ligg i årsrapportane frå verksemdene og etatane.

Tilstanden for likestilling mellom kjønna

Tabell 8.1 viser kjønnsbalansen i Kunnskapsdepartementet og kvinners lønn i pst. av menns lønn på bakgrunn av grunnlønnsnivå, totalt og for dei ulike stillingskategoriane i departementet. Totalen omfattar alle tilsette unnteke timelønte, lærlingar og tilsette som utfører arbeid som pensjonist. Grunnlønn er fast lønn gjord om til og berekna i heiltidsekvivalentar. Utrekninga baserer seg på eit gjennomsnitt for kvinner og menn.

Ved utgangen av 2024 var kjønnsfordelinga i Kunnskapsdepartementet 67 pst. kvinner og 33 pst. menn. Dette er ein auke i kvinnedelen frå 2023, som då var 66 pst. kvinner.

Toppleiinga i departementet speglar òg denne fordelinga. Av dei 37 leiarane med personalansvar, var 23 kvinner og 14 menn. Dette svarer til 62,1 pst. kvinnelege leiarar. Dei to lærlingane i departementet er òg kvinner.

Departementet evaluerer årleg bruken av mellombelse stillingar. Talet på mellombels tilsette har gått ned frå 2023 til 2024. Dette kjem av at færre har vore i permisjon, og at det har vore færre prosjekt som har kravd bruk av mellombelse stillingar.

Ufrivillig deltid handlar om at medarbeidarar er tilsette i deltidsstilling sjølv om dei ønsker å jobbe heiltid. Departementet kunngjer som regel berre stillingar på heiltid. Heller ikkje i 2024 er det identifisert tilsette som har arbeidd ufrivillig deltid.

Det er ein større nedgang frå 2023 til 2024 i uttaket av foreldrepermisjon for kvinner og ein auke i det same for menn. Det har òg vore ein auke i det legemelde sjukefråværet for kvinner og ein nedgang i det legemelde sjukefråværet for menn frå 2023 til 2024.

Om arbeidet med å oppfylle aktivitetsplikta

Kunnskapsdepartementets strategiar, handlingsplanar og regelverk utgjer saman med aktivitets- og meldeplikta fundamentet for departementets arbeid med likestilling og ikkje-diskriminering. Departementet er oppteke av likestillings- og ikkje-diskrimineringsperspektivet i eiga verksemd, og held fram arbeidet for at dette perspektivet blir innarbeidd som ein naturleg del i prosessar i verksemda til departementet, til dømes i personal- og lønnspolitikken.

Kunnskapsdepartementet har ei partssamansett arbeidsgruppe som arbeider med å analysere og gjennomgå tiltak for å fremje likestilling og hindre diskriminering.

Rekruttering

I 2024 tilsette Kunnskapsdepartementet 38 personar. Av desse var 29 kvinner og 9 menn. Dei 38 tilsette inkluderer tre tilsetjingar utan utlysing av stillingane. I desse stillingane vart tre kvinner tilsette. Når ein ser på kjønnsfordelinga i tilsetjingane frå utlyste stillingar, var 74 pst. kvinner og 26 pst. menn. Dette resulterte i ytterlegare skeivfordeling i kjønnsbalansen i Kunnskapsdepartementet. Departementet har kontinuerleg merksemd på dette. I 2024 rekrutterte departementet ytterlegare fire menn, men desse begynte ikkje i stillingane før i 2025. Dei er derfor ikkje med i den ovannemnde statistikken.

Gjennomsnittleg tal på søkarar per utlyste stilling har auka frå 2023 til 2024 – frå om lag 50 til 62 søkarar per stilling. Høgare søkartal betyr ikkje nødvendigvis fleire kvalifiserte søkarar. Det er òg stor variasjon i søkartalet mellom ulike stillingskategoriar. Stillingar på lågare nivå, til dømes førstekonsulent/rådgivar, får generelt fleire søkarar. Departementet opplever framleis ei overvekt av kvinnelege søkarar, og delen har auka frå 64 pst. i 2023 til 65 pst. i 2024.

Eit av måla til departementet er å oppnå jamnare kjønnsbalanse i søkarmassen, mellom anna gjennom profileringsarbeid og grundig arbeid med utlysingstekstane. Departementet skal teste screeningspørsmål i staden for ordinær søknad i rekrutteringsprosessar. Dette tiltaket kan bidra til fleire kvalifiserte søkarar og meir mangfald i søkarmassen.

HR-seksjonen i departementet følger med på og vurderer korleis stillingsutlysingane treffer målgruppene og samarbeider tett med leiarane i rekrutteringsprosessane for å sikre at dei best kvalifiserte søkarane blir kalla inn til intervju. Departementet oppmodar alle kvalifiserte kandidatar til å søke, uavhengig av alder, kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, hòl i CV-en og etnisk bakgrunn. I 2024 kom ei fellesføring frå regjeringa som krev at alle statlege verksemder skal ha ei positiv utvikling i talet på tilsetjingar av personar med funksjonsnedsetjing eller fråvær frå arbeid, utdanning eller opplæring. Departementet har i 2024 halde fram å legge vekt på mangfald og inkludering i rekrutteringa, også med særleg vekt på fellesføringa. Talet på tilsetjingar i denne målgruppa har gått frå 0 pst. i 2023 til 2,6 pst. i 2024.

Lønns- og arbeidsvilkår

Departementet har som mål at lønn og karrieremoglegheiter skal vere uavhengige av kjønn, alder og etnisk eller kulturell bakgrunn. For å minske risikoen for diskriminering er det utarbeidd retningslinjer for lønnsplassering.

I 2024 var gjennomsnittslønna for kvinner 95 pst. av menns lønn, mot 95,5 pst. i 2023. Nedgangen kan delvis forklarast med mellombelse funksjonar i høgare lønte stillingar. Lønnsauken for fast tilsette frå 2023 til 2024 var i snitt 4,7 pst. for kvinner og 4,9 pst. for menn.

Statistikken for 2024 viser at kvinner og menn i Kunnskapsdepartementet har tilnærma lik lønn i dei fleste stillingskategoriane. Kvinner har høgare gjennomsnittleg lønn enn menn i stillingskategoriane utgreiingsleiar og seniorrådgivar, som òg er stillingskategoriane med flest tilsette i departementet.

Departementet gjennomførte ei utvida lønnskartlegging i 2025 på grunnlag av kjønn. Gjennomgangen av alle stillingskategoriar, der det er teke omsyn til gjennomsnittsalder, har ikkje avdekt store lønnsskilnader mellom kjønna. Det er fleire kvinner i dei lågast lønte stillingskategoriane, noko som påverkar det totale gjennomsnittet for kvinner.

Overtidsbruken i departementet har variert frå år til år. Dei siste åra har det vore ein nedgang. I 2024 arbeidde fleire kvinner overtid enn menn, men menn som arbeidde overtid, hadde høgare gjennomsnittleg overtid. Tilsvarande forskjellar har vore observerte dei siste tre åra.

Forfremjing- og utviklingsmoglegheiter

Grunnlaget for forfremjingar blir omtala i lønnspolitikken. I 2024 har departementet arbeidd med faglege karrierevegar og bruk av funksjonstitlar. Målsetjinga har vore å gjere faglege karrieremoglegheiter for tilsette i departementet meir synlege og planfaste.

Arbeidet med oppfølging av kompetanse- og utviklingsmoglegheiter for tilsette held fram i 2025. Mellom anna vil departementet halde fram med å legge til rette for fleire møteplassar på tvers med ulike faglege tema og dele informasjon om kompetansetilbod som finst. I 2025 er det også planlagt å auke satsinga på mobilitet i departementet.

Tilrettelegging

I Kunnskapsdepartementet er det praksis for å legge til rette arbeidet og arbeidstida når tilsette har behov for det, til dømes på grunn av eiga helse. I 2024 har departementet arbeidd med å utvikle ein rutine for permisjonar ved sjukdom utover eitt år.

I 2025 planlegg departementet å sjå nærare på korleis vi best kan arbeide med førebygging og tilrettelegging ved sjukdom blant tilsette, og gjere informasjon om førebygging og tilrettelegging enkelt tilgjengeleg for alle. Om kapasiteten tillèt det, ønsker departementet å vidareutvikle arbeidet med nærvær og oppfølging av sjukefråvær.

Moglegheit for å kombinere arbeid og familieliv

Kunnskapsdepartementet ønsker å legge til rette for fleksibilitet for begge kjønn i ulike livsfasar og held fram i arbeidet med like moglegheiter for å kombinere arbeid og familieliv. I 2024 vart det gjennomført ein analyse av overtidsbruken i departementet. Departementet planlegg å sjå nærare på om det i 2025 kan vere behov for å gjere informasjon om overtidsarbeid meir tydeleg for alle tilsette.

Arbeidsmiljø

Kunnskapsdepartementet gjennomførte i 2024 ei arbeidsmiljøundersøking og utarbeidde ein oppfølgingsplan for arbeidet.

Departementet har eigne varslingsrutinar i medhald av arbeidsmiljølova og har i 2025 gått gjennom desse rutinane. Det er òg planlagt å sjå nærare på rutinen for varsling om kritikkverdige forhold ved verksemder i utdanningssektoren i løpet av 2025.

Likestilling i kunnskapssektoren

I Statens personalhandbok er det nedfelt i pkt. 1.6:

Staten skal speile mangfoldet i befolkningen når det gjelder kjønn, alder, funksjonsevne, etnisk bakgrunn, seksuell orientering mv. Mangfold i den statlige personalstyrken støtter opp under mulighetene for god måloppnåelse og bidrar til at staten kan yte gode tjenester til alle samfunnsborgere uansett bakgrunn og livserfaring.

Oversikter over prosentdelen tilsette etter kjønn og landbakgrunn fortel noko om tilstanden for likestillinga i sektoren Kunnskapsdepartementet har ansvar for.

I 10 av 13 forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet tener menn meir enn kvinner. Skilnaden er størst hos Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) (88,6 pst.), Sørsamisk kunnskapspark (90,9 pst.) og Dei nasjonale forskingsetiske komiteane (FEK) (91,0 pst.).

Tabell 8.4 viser kor mange innvandrarar som er tilsette i verksemder i kunnskapssektoren, fordelte på landgruppe 1 og 2. Landgruppe 1 omfattar Norden utanom Noreg, EU/EFTA, Storbritannia, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Landgruppe 2 omfattar Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utanom EU/EFTA og Oseania utanom Australia og New Zealand. Resten av dei tilsette er nordmenn utan innvandrarbakgrunn.

9 Oppfølging av FNs berekraftsmål

Generalforsamlinga i FN vedtok 25. september 2015 resolusjonen Transforming our World: The 2030 Agenda for Sustainable Development. Alle medlemslanda i FN er forplikta til å følge opp dei 17 berekraftsmåla i agendaen. Noreg har forplikta seg til å jobbe målretta for å nå berekraftsmåla innan 2030. Våren 2025 blei Meld. St. 35 (2024–2025) Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre lagd fram. I meldinga rapporterer regjeringa om status for Noregs oppfølging av berekraftsmåla. I Noreg har Kunnskapsdepartementet eit koordineringsansvar for berekraftsmål 4, og bidreg i tillegg også til fleire delmål under andre berekraftsmål. Desse er 9.5, 12.8 og 14 a. Hovudinnsatsen til Kunnskapsdepartementet er omtala under dei ulike måla. Meir omtale av oppfølginga av andre berekraftsmål finst i proposisjonane til andre departement.

Berekraftsmål 4:

Sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremje moglegheiter for livslang læring for alle.

Målet har 7 delmål og 3 gjennomføringsmål som dekker alle utdanningsnivåa. Noreg kan vise til gode resultat og framgang på fleire mål under berekraftsmål 4. Hovudinnsatsen til Kunnskapsdepartementet er omtala under dei ulike del- og gjennomføringsmåla. Meir omtale finst i proposisjonane til andre departement, og ein samla omtale av status finst i Meld. St. 35 (2024–2025).

Utdanninga i Noreg er av god kvalitet og tilgjengeleg for alle uavhengig av sosial bakgrunn. I 2024 er Noreg rangert som nummer 7 blant 167 land på ein uoffisiell SDG-indeks som viser utviklinga i verda på tvers av alle dei 17 berekraftsmåla. Dette er stabilt samanlikna med 2023, men ein nedgang frå 2022, då Noreg var rangert som nummer 4.

Kunnskap og utdanning skal legge grunnlag for demokrati, velferd, omstilling og berekraft. Utdanning medverkar til høgare deltaking i samfunns- og arbeidslivet, og utdanning er derfor ein nøkkel til å løyse utfordringane samfunnet står framfor. Ein sterkare fellesskule for alle skaper likeverdige moglegheiter for barn og unge uavhengig av bakgrunn. Det er ei hovudprioritering for regjeringa å få fleire til å fullføre vidaregåande opplæring, og kome seg over i vidare utdanning og arbeid. Vidare er regjeringa oppteken av å sikre god tilgang til utdanning, forsking og kompetanse i heile landet.

Kunnskapsdepartementets tilhøyrande verksemder er sentrale i arbeidet med å nå norske målsetjingar på berekraftsmål 4 og dei andre berekraftsmåla. Gjennom det daglege arbeidet i verksemdene jobbar sektoren målretta på ulike nivå med å få fram ny kunnskap og utdanne kandidatar som gjer Noreg betre rusta til å løyse berekraftsutfordringane nasjonalt og internasjonalt.

Kunnskapsdepartementet vil halde fram samarbeidet med Utanriksdepartementet om Noregs oppfølging av berekraftsmål 4 i internasjonale organisasjonar. Som ein del av oppfølginga har Noreg ratifisert UNESCOs globale konvensjon for godkjenning av høgare utdanning, som vil vere eit viktig verkemiddel for auka mobilitet av studentar og arbeidssøkande på tvers av kontinent. Konvensjonen tok til å gjelde 5. mars 2023, og han er teken inn i den nye universitets- og høgskulelova som gjeld frå 1. august 2024.

Nedanfor følger ein kort gjennomgang av status og viktige tiltak i nasjonal oppfølging av dei ulike delmåla og gjennomføringsmåla.

Delmål 4.1

Innan 2030 sikre at alle jenter og gutar fullfører gratis og likeverdig grunnskule og vidaregåande opplæring av høg kvalitet som kan gi dei relevant og reelt læringsutbyte.

I Noreg har alle barn rett og plikt til tiårig grunnskuleopplæring frå det året dei fyller seks år. 97 pst. gjekk direkte til vidaregåande opplæring frå 10. trinn i 2024.

I 2025 har Kunnskapsdepartementet halde fram med å følge opp tiltaka som blei fremja i Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Hovudmålet for meldinga var å ivareta og styrke motivasjon, meistring, læring og utvikling gjennom meir praktisk og variert læring for elevane på 5.–10. trinn. Å gjere skulen meir praktisk, utforskande og variert gjennom heile skuleløpet er avgjerande for å snu den negative utviklinga i skulen. Den fremste prioriteringa i skulepolitikken er at elevane lærer meir og betre. Hovudgrepet i meldinga er å opprette eit nasjonalt program for praktisk læring som skal innehalde økonomiske, pedagogiske og kompetansebyggande ressursar. Utdanningsdirektoratet har fått ansvar for å utvikle, koordinere og samordne det nasjonale programmet, og for å formidle innhaldet på ein einskapleg og formålstenleg måte.

Som ein del av programmet har regjeringa i 2025 styrkt både tilskotsordninga og rentekompensasjonsordninga som blei innført i 2024. Det inneber at endå fleire kommunar kan ruste opp lokale og kjøpe inn meir praktisk utstyr til opplæringa. Dei nasjonale kompetansesentera i lesing, skriving, matematikk og naturfag er styrkte i 2025 for å bidra til å utvikle ressursar som kan takast i bruk. Utdanningsdirektoratet skal utvikle ressursar og å setje i gang utviklingsprosjekt for skular som vil ha ein ekstra praktisk eller fysisk aktiv skulekvardag. Forslaget om å gjere det obligatorisk å innføre arbeidslivsfag er sendt på høyring, og endringane skal etter planen tre i kraft frå og med skuleåret 2026–27. Direktoratet har òg starta utgreiinga av ei ny valfagsordning på mellomtrinnet, og det er planlagt å innføre ei fullverdig ordning frå og med skuleåret 2027–28.

Kunnskapsdepartementet held fram med å ta nødvendige grep som skal bidra til mindre skjerm, meir leik, auka konsentrasjon og større tryggleik for dei yngste elevane. Departementet meiner det er viktig å ha ei føre-var-haldning til bruk av digitale verktøy, særleg for dei yngste elevane, og har derfor foreslått ei endring i læreplanverket som inneber at digital teknologi skal brukast varsamt og balansert på 1.–4. trinn. Elevane må kunne lese, skrive og rekne for å kunne manøvrere i den digitale verda. Då vil dei også utvikle betre digital kompetanse enn i dag. Departementet vil vidare erstatte dei kartleggingsprøvene som blir brukte i dag, med nye verktøy som er meir treffsikre mot dei elevane som treng ekstra oppfølging og støtte. Målet er også å frigjere meir tid til leik, høgtlesing, skriving og arbeid med sosiale og emosjonelle ferdigheiter. Nye verktøy for kartlegging skal vere på plass før avvikling av dei noverande prøvene. Leiken skal ha plass i skulen, og leik har ein verdi for barna i seg sjølv. Leik er samstundes viktig for trivsel og for fagleg og sosial læring og utvikling. Når elevane startar på skulen, må dei først få bli trygge på læraren sin og medelevane sine og få ein aktiv skulekvardag. I tillegg må dei tidleg få konsentrere seg om ferdigheitene som er grunnleggande for all læring – lesing, skriving og rekning.

Regjeringa jobbar òg med at skulen i større grad skal kunne bidra til at elevane får innsikt i, får felles erfaringar med og får ta del i det som sameiner oss, og at fleire kan oppleve å vere inkluderte. Skulen er ein viktig stad for å skape felles rammer, verdiar og referansar for den oppveksande generasjonen. Det som gjer at vi kjenner oss som éin nasjon, og som knyter oss saman. Det kan vere historier, tradisjonar og kulturuttrykk, både innanfor ein generasjon og på tvers av generasjonar. Evalueringa av fagfornyinga så langt viser at det er behov for å ramme inn noko av det innhaldet vi ønsker at alle elevar skal lære og som sameiner oss i Noreg. Departementet har derfor teke initiativ til å lage støttemateriell som lærarar kan hente inspirasjon frå.

Det er sett i gang fleire tiltak som skal bidra til eit meir inkluderande og tilpassa pedagogisk tilbod til alle barn og elevar og eit betre samarbeid mellom barnehagane, skulane, skulefritidsordninga (SFO) og tenestene rundt. Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderande praksis for barnehagar og skular, PP-tenesta og andre relevante tenester i kommunen vil frå 2026 bli ivareteke i det nye heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling for alle tilsette i barnehage og grunnopplæring. Systemet har mål om at alle barn og elevar skal få eit best mogleg grunnlag for læring, utvikling og trivsel i barnehagen og grunnopplæringa. Frå 2026 får også andre tilsette i laget rundt barna og elevane i barnehage, SFO og skule moglegheit til å delta i vidareutdanning med same vilkår som lærarar. Frå hausten 2025 er tilskotsordninga for rettleiing for nyutdanna lærarar i barnehagar og skular styrkt, og departementet foreslår å auke tilskotet ytterlegare i 2026. Sjå meir omtale i del II, programkategori 07.20 Grunnopplæringa. Det er òg sett i gang pilot- og forskingsoppdrag som skal betre kunnskapen om inkluderande praksis i barnehage og skule. Opplæringslova som tok til å gjelde frå 1. august 2024, inneheld òg fleire endringar og presiseringar som vil bidra til å styrke tilbodet til elevane.

Frå hausten 2022 innførte regjeringa ei ordning med 12 timar gratis SFO for elevar på første trinn. Frå hausten 2023 blei også elevar på andre trinn inkluderte i ordninga, og frå hausten 2024 tok ho til å gjelde for tredje trinn. Kunnskapsdepartementet har i juni 2025 sendt Prop. 160 L (2024–2025) til Stortinget, med forslag til endringar i opplæringslova om rett til 12 timar gratis SFO i veka for elevar på 1.–3. trinn.

Regjeringa vil setje i gang eit leseløft frå 2026 med mål om at norske elevar igjen skal bli blant verdas beste lesarar. Regjeringa foreslår å bruke 1 mrd. kroner ekstra samanlikna med i dag på å løfte leseferdigheitene til elevane. Satsinga er planlagt over fire år, og løyvingsforslaget for 2026 er 206,3 mill. kroner.

Det er ei hovudprioritering for regjeringa å få fleire til å fullføre vidaregåande opplæring og kome seg over i vidare utdanning og arbeid. 82 pst. av elevane som starta i vidaregåande opplæring i 2018, hadde fullført og bestått i løpet av fem (studieførebuande utdanningsprogram) eller seks år (yrkesfaglege utdanningsprogram). Jenter fullfører i større grad enn gutar, høvesvis 86,2 pst. og 78,2 pst.

Sjå nærare omtale i del II, programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Delmål 4.2

Innan 2030 sikre alle jenter og gutar høve til god og tidleg utvikling og omsorg og tilgang til førskule, slik at dei er førebudde på å begynne i grunnskulen.

Barnehagedekninga i Noreg er god. I 2024 gjekk 266 014 av barna i barnehage, og dekningsgraden for barn i alderen 1–5 år var 94,3 pst.

Frå 1. august 2025 er maksimalprisen i barnehage 1 200 kroner per månad. Departementet foreslår å nominelt vidareføre maksimalprisen i 2026. Frå hausten 2023 vart det innført gratis barnehage for tredje barn i familien som går i barnehage samstundes. Ei nasjonal moderasjonsordning har sikra at ingen familiar skal betale meir enn 6 pst. av inntekta for ein barnehageplass, avgrensa av ein nasjonalt fastsett maksimalpris for foreldrebetaling. I tillegg får barn i alderen 2–5 år frå låginntektsfamiliar 20 timar gratis barnehagetilbod per veke. Inntektsgrensa for ordninga med gratis kjernetid blir foreslått til 692 465 kroner frå 1. august 2026.

Regjeringa har frå 1. august 2023 innført gratis barnehage for alle 1–5-åringar i innsatssona i Finnmark og Nord-Troms. Sametinget har frå 1. august 2023 innført gratis samiskspråkleg barnehagetilbod for barn i resten av landet.

Trass i viktige reformer i barnehagesektoren som har gitt maksimalpris, rett til plass og høg barnehagedekning, viser eit oppdatert kunnskapsgrunnlag at det framleis er skilnader både i barnehagedeltakinga og i kvaliteten på og tilrettelegginga av tilbodet. Barnehagen for en ny tid er regjeringa sin strategi for kvalitet i barnehagesektoren fram mot 2030. Strategien har mål om at barnehagane skal vere inkluderande og tilgjengelege, og at barnehagane har god og relevant kompetanse og ei bemanning som medverkar til at alle barn, uavhengig av føresetnader og kvar dei bur, opplever høg og likeverdig kvalitet i barnehagetilbodet.

Sjå nærare omtale under programkategori 07.30 Barnehagar.

Delmål 4.3

Innan 2030 sikre kvinner og menn lik tilgang til god teknisk og yrkesfagleg opplæring og høgare utdanning, medrekna universitetsutdanning, til ein overkomeleg pris.

47 pst. av jentene som søkte vg1 i 2024, søkte seg til eit yrkesfagleg utdanningsprogram, mot 60 pst. av gutane. Elevane på yrkesfag vel framleis kjønnstradisjonelt, men skilnadene har vorte litt mindre dei siste ti åra. I 2015 var 5 pst. av søkarane på vg1 bygg- og anleggsteknikk jenter, og 13 pst. av elevane på vg1 teknologi- og industrifag var jenter. I 2025 er prosentdelen jenter høvesvis 11 og 17 pst.

Kjønnsfordelinga på universitet og høgskular har vore stabil dei siste 20 åra, med om lag 40 pst. menn og 60 pst. kvinner. Det er store kjønnsskilnader mellom dei ulike fagområda. Kvinnedelen er særleg stor innanfor helse-, sosial- og idrettsfag, der om lag fire av fem studentar er kvinner. Også lærar- og pedagogikkutdanningar har høg kvinnedel (73 pst.). Lågast er kvinnedelen i naturvitskapelege og tekniske fag (39 pst.).

For å betre balansen i utdanningar med svært ujamn kjønnsfordeling er det i dagens regelverk for opptak til høgare utdanning mogleg å gi ekstra poeng til søkarar av det underrepresenterte kjønnet. I Meld. St. 20 (2023–2024) Opptak til høgare utdanning foreslo regjeringa å erstatte desse poenga med kjønnsnøytrale kvotar, og Stortinget slutta seg til dette i behandlinga av meldinga. På studium med stor kjønnsubalanse vil det då kunne innførast kjønnsnøytrale kvotar for å sikre at begge kjønn blir representerte opp til eit visst nivå. Bruken av kjønnsnøytrale kvotar skal vere forholdsmessig og ikkje gi for stor forskjell i karaktergrunnlaget mellom dei som kjem inn på kvote, og dei beste som ikkje kjem inn på studiet. Forslaget har vore på høyring og ny forskrift er kunngjort. Kjønnsnøytrale kvotar vil erstatte kjønnspoeng frå og med studieåret 2028–29. Institusjonar som ønsker slike kvotar kan søke om dette frå og med 2027.

Regjeringa vil ha ein sterkare innsats i likestillingspolitikken og la i desember 2024 fram Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030. Gjennom strategien vil regjeringa legge rammene for likestillingspolitikken. Ei av hovudprioriteringane er færre kjønnsdelte utdanningsval. Sjå omtale i kap. 8 Likestilling og arbeid mot diskriminering.

Delmål 4.4

Innan 2030 oppnå ein stor auke i talet på unge og vaksne med kompetanse, mellom anna i tekniske fag og yrkesfag, som er relevant for sysselsetjing, anstendig arbeid og entreprenørskap.

Utdanning er viktig for å kunne delta aktivt i samfunnet gjennom heile livet. Fleire i arbeid og høgare kompetanse i arbeidsstyrken gir økonomisk vekst og meir velferd, og kan også gi lågare trygdeutgifter. Utvidinga av retten til vidaregåande opplæring er eit av dei viktigaste grepa i fullføringsreforma. Når alle har rett til å få opplæring til dei har bestått vidaregåande opplæring, vil også fleire kunne få opplæring som samsvarer med behova deira, og fleire vil bli kvalifiserte til læreplass og vidare utdanning og arbeid.

I skuleåret 2023–24 blei det teke over 29 700 fagbrev, ein liten nedgang frå året før. Det blei teikna 24 200 nye lærekontraktar i 2023–24, omtrent like mange som året før, og fleire enn før pandemien. Det er framleis mange søkarar som ikkje får læreplass. Innvandrarar er overrepresenterte blant dei som ikkje får læreplass, og pandemien forsterka skilnadene. I Samfunnskontrakten for fleire læreplassar (2022–2026) har partane forplikta seg til å motarbeide all diskriminering i rekrutteringa av lærlingar.

I Noreg var det i 2024 registrert om lag 300 000 studentar i høgare utdanning. Det er mellom anna lagt til rette for ein auke i studiekapasiteten i teknologi og IKT dei seinare åra. Regjeringa ventar at universitet og høgskular held fram med å styrke tilbodet på dette området. Kunnskapsdepartementet har vidareført satsinga på Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, som ligg under NTNU. Senteret skal samle, auke og spreie kunnskap om tiltak som kan styrke rekrutteringa til dei matematiske, naturvitskapelege og teknologiske faga (STEM-faga) i høgare utdanning. Senteret skal blant annet arbeide for å auke kvinnedelen til slike studium.

Delmål 4.5

Innan 2030 avskaffe kjønnsskilnader i utdanning og opplæring og sikre lik tilgang til alle nivå innanfor utdanning og yrkesfagleg opplæring for sårbare grupper, inkludert personar med nedsett funksjonsevne, urfolk og barn i utsette situasjonar.

Likeverd og likestilling er verdiar som ligg til grunn for den norske grunnopplæringa. Skular og lærebedrifter skal formidle kunnskap og fremje haldningar som sikrar desse verdiane. Elevane skal òg få likeverdige moglegheiter, slik at dei kan ta sjølvstendige val. Skulen skal ta omsyn til mangfaldet av elevar og legge til rette for at alle får oppleve tilhøyrsel i skule og samfunn. Den norske skulen er òg prega av at ein stor del av elevane går saman i den offentlege fellesskulen, og at barn og unge møtest på tvers av ulik bakgrunn. Kommunane har ansvaret for at barn og elevar har det barnehage- og opplæringstilbodet dei har krav på. Statped er ei statleg spesialpedagogisk verksemd som gir støtte og rådgiving til kommunar og fylkeskommunar når det gjeld barn og elevar med varige og omfattande behov for tilrettelegging i barnehage og skule.

Opplærings- og utdanningssektoren er underlagd krava om universell utforming av IKT i likestillings- og diskrimineringslova. I forskrift om universell utforming av IKT er desse krava utdjupa. Digitaliseringsdirektoratet, ved Tilsynet for universell utforming av IKT, gjennomførte i 2023 eit sektortilsyn med opplæringssektoren som avdekte at ingen av læremidla som blei underlagde tilsyn oppfylte minstekrava til universell utforming av IKT. Statped utviklar, legg til rette og produserer læremiddel for teiknspråklege og blinde/sterkt synshemma elevar. Regjeringa foreslår å etablere ei støtteteneste for universell utforming. Sjå omtale om tiltak i Strategi for digital kompetanse og infrastrukturi barnehage og skole 2023–2030 i del II, programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) samarbeider med Tilsynet for universell utforming om å rettleie UH-sektoren på dette området.

Oppfølginga av fullføringsreforma skal mellom anna sørge for at tilbodet til elevar med funksjonsnedsetjingar i vidaregåande opplæring skal bli betre og meir likeverdig tilbodet til andre elevar.

I 2022 blei det vedteke endringar i universitets- og høgskulelova som gjeld både universell utforming og individuell tilrettelegging. Forskrifta om universell utforming blei då oppdatert i tråd med endringane i likestillings- og diskrimineringslova, og desse føresegnene er vidareført i ny universitets- og høgskulelov som tok til å gjelde i 2024.

Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning presenterer ei rekke innsatsområde for å styrke fagmiljø og rekruttering på alle nivå i samisk utdanning. Regjeringa ønsker å styrke og samle kompetansemiljøa som arbeider med lokal kompetanseutvikling for samisk språk og kultur i barnehage og skule, og Kunnskapsdepartementet har i 2025 etablert eit nasjonalt forum for samisk språk og kultur. Etter forslag frå og i samråd med Sametinget vil regjeringa opprette ei ekspertgruppe som skal vurdere korleis barnehagetilbodet til samiske barn kan bli betre.

Delmål 4.6

Innan 2030 sikre at all ungdom og ein vesentleg prosentdel av vaksne, både kvinner og menn, lærer å lese, skrive og rekne.

Lesing, skriving og rekning er tre av dei fem grunnleggande ferdigheitene i skulen. Grunnleggande ferdigheiter er viktige føresetnader for læring og utvikling i skule, arbeid og samfunnsliv. Skulen skal legge til rette for, og trygge utviklinga av dei grunnleggande ferdigheitene gjennom heile opplæringsløpet.

TIMSS 2023 (Trends in International Mathematics and Science Study) viser ein liten tilbakegang i dei norske elevane sine prestasjonar i matematikk og naturfag på 5. trinn samanlikna med 2019. Trass i tilbakegangen ligg prestasjonane til dei norske elevane godt over gjennomsnitt i TIMSS og er på det som i undersøkinga er definert som middels høgt nivå i både matematikk og naturfag. For norske elevar på 9. trinn viser undersøkinga ingen signifikante endringar i prestasjonar i matematikk og naturfag frå 2019 til 2023. Til liks med resultata på barnetrinnet ligg dei norske resultata på det som er definert som middels høgt nivå.

I PISA (Programme for International Student Assessment) 2018 og 2022 var det ein stor tilbakegang i leseferdigheitene til norske 15-åringar. Det norske gjennomsnittsresultatet var tilbake på same nivå som i 2006, og prestasjonane var på same nivå som OECD-gjennomsnittet. Dette er det lågaste nivået som er målt så lenge undersøkinga har vore gjennomført i Noreg.

PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) 2021 viste for første gong ein nedgang i leseprestasjonane til norske 10-åringar, og nedgangen var betydeleg. Alle dei nordiske landa hadde svakare resultat i PIRLS 2021 enn tidlegare år, men nedgangen var størst i Noreg. Det er viktig å presisere at norske elevar likevel presterte godt over det internasjonale gjennomsnittet.

Resultata frå både PISA og PIRLS viste at det er store kjønnsskilnader i lesing. Det var fleire gutar enn jenter som presterte på dei lågaste nivåa, medan fleire jenter enn gutar presterte på dei høgaste nivåa.

PISA 2022 viste òg ein stor nedgang i matematikk samanlikna med PISA 2018. Norske elevar presterte i gjennomsnitt lågare i matematikk enn dei har gjort nokon gong tidlegare i PISA-undersøkinga. Det var ein stor auke av elevar på lågt nivå, og 31 pst. av elevane presterte på eit kritisk lågt nivå. Noreg var på same nivå som OECD-snittet i matematikk. I PISA 2022 gjekk OECD-snittet ned, men nedgangen for norske elevar var større enn i dei fleste OECD-landa.

PIAAC-undersøkinga (2022–2023) viser at den norske vaksenbefolkninga har gode ferdigheiter samanlikna med 30 andre land som deltok i undersøkinga. Noreg er blant dei fem landa som skårar høgast på alle dei tre ferdigheitsområda som blir målte i PIAAC: leseforståing, talforståing og adaptiv problemløysing. Kvinner har i gjennomsnitt noko betre leseferdigheiter enn menn. I den førre PIAAC-undersøkinga i 2012 hadde menn noko betre leseferdigheiter enn kvinner. Menn har i gjennomsnitt vesentleg betre talforståing enn kvinner, på nivå med kjønnsskilnadene i OECD. Rundt 10 pst. av den norske vaksenbefolkninga presterer svakt i alle dei tre ferdigheitene som blir målte (nivå 0 og 1 av 6 nivå), mot 18 pst. i OECD.

Delmål 4.7

Innan 2030 sikre at alle elevar og studentar tileignar seg den kompetansen som er nødvendig for å fremje berekraftig utvikling, mellom anna gjennom utdanning i berekraftig utvikling og livsstil, menneskerettar, likestilling, fremjing av freds- og ikkjevaldskultur, globalt borgarskap og verdsetjing av kulturelt mangfald og det bidraget kulturen gir til berekraftig utvikling.

Berekraftig utvikling er ein del av verdigrunnlaget i barnehagen og ein del av innhaldet og oppgåvene til barnehagane. I skulen er respekt for naturen og miljømedvit ein del av verdigrunnlaget, og berekraftig utvikling er prioritert som eitt av tre tverrfaglege tema i læreplanverket, saman med demokrati og medborgarskap og folkehelse og livsmeistring. Skulen skal medverke til at elevane utviklar naturglede, respekt for naturen og klima- og miljømedvit. Dei skal få oppleve naturen og sjå han som ei kjelde til nytte, glede, helse og læring. Elevane skal utvikle medvit om korleis levesettet til menneska påverkar naturen og klimaet og dermed også samfunna våre. Skulen skal medverke til at elevane utviklar vilje til å ta vare på miljøet.

Skulen har eit breitt samfunnsmandat. I overordna del av læreplanverket står det at skulen skal sørge for at menneskeverdet og verdiane som støttar opp om det, blir lagde til grunn for opplæringa og heile verksemda. Menneskerettane har grunnlag i menneskeverdet og er ein viktig del av fundamentet for rettsstaten. Dei bygger på universelle verdiar som gjeld for alle uansett kven ein er, kvar ein kjem frå, og kvar ein held til. Barnekonvensjonen er ein del av menneskerettane og gir barn og unge eit særleg vern. Opplæringa må vere i samsvar med menneskerettane, og elevane skal tileigne seg kunnskap om menneskerettane. Likeverd og likestilling er verdiar som er kjempa fram gjennom historia, og som framleis må takast vare på og styrkast. Skulen skal formidle kunnskap og fremje haldningar som sikrar desse verdiane. Skulen skal ta omsyn til mangfaldet av elevar og legge til rette for at alle får oppleve tilhøyrsel i skule og samfunn. Eit godt samfunn er tufta på eit inkluderande og mangfaldig fellesskap. Elevane skal få innsikt i korleis ein lever saman med ulike perspektiv, haldningar og syn på livet. Skulen skal støtte utviklinga av identiteten til den enkelte og gjere elevane trygge på eigen ståstad. Samstundes skal han formidle felles verdiar som trengst for å møte og delta i mangfaldet, og opne dører mot verda og framtida.

Respektlause og hatefulle ytringar er ikkje aksepterte i skulen. Elevane må øvast i å opptre omsynsfullt og utvikle medvit om eigne haldningar. Skulen skal fremje demokratiske verdiar og haldningar, som motvekt mot fordommar og diskriminering. Skulen skal òg fremje respekt for at menneske er ulike, og elevane skal lære å løyse konfliktar på ein fredeleg måte.

ICCS (International Civic and Citizenship Education Study) måler kor stor kunnskap elevane har om demokrati og medborgarskap, i tillegg til haldningar og åtferd. ICCS 2022 viste at for første gong går dei norske resultata ned når det gjeld kor stor kunnskap elevane har om demokrati, og nedgangen er betydeleg. Resultata er lågare enn då Noreg deltok første gong i 2009. Norske elevar skårar likevel framleis betre enn gjennomsnittet av deltakarlanda i ICCS. Norske elevar skårar høgast på skalaen som måler tilfredsheit med det politiske systemet i eige land, og dei uttrykker sterk støtte til demokratiet som styreform.

Naturfagkunnskap er viktig for berekraftig utvikling. Til liks med matematikk og lesing viste PISA 2022 ein tilbakegang i kompetansen til norske elevar i naturfag. Det norske gjennomsnittsresultatet var på same låge nivå som i 2006, like under OECD-gjennomsnittet. Dei norske resultata er prega av at mange fleire elevar enn tidlegare presterer på eit lågt meistringsnivå. Skilnaden i prestasjonar mellom høgt- og lågtpresterande elevar aukar i PISA 2022. TIMSS 2023 (Trends in International Mathematics and Science Study) viser også ein liten tilbakegang i norske elevars prestasjonar i naturfag på 5. trinn samanlikna med 2019, medan resultata på ungdomstrinnet var stabile.

Gjennomføringsmål 4 a

Etablere og oppgradere utdanningstilbod som er barnevennlege, og som tek omsyn til kjønnsskilnader og til personar med nedsett funksjonsevne og sikrar trygge, ikkje-valdelege, inkluderande og effektive læringsmiljø for alle.

Kjernegrupper er ei organisering og ei arbeidsform for departementa med mål om å skape tverrdepartementale system for betre samarbeid på særleg utfordrande samfunnsområde. Det er oppretta ei kjernegruppe for utsette barn og unge (KUBU) der Kunnskapsdepartementet deltek saman med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Barne- og familiedepartementet, sistnemnde leiar arbeidet. Formålet er betre samordning av politikkutvikling og tenester til utsette barn og unge. KUBU blir vidareført i 2026 og har peika ut to hovudprioriterte fagområde det skal jobbast særskilt med; psykisk helse og barne- og ungdomskriminalitet. For meir omtale, sjå Prop. 1 S (2025–2026) for Barne- og familiedepartementet.

Regelverket på utdanningsområdet er eit viktig verkemiddel for å sikre barn og unge eit trygt og likeverdig tilbod av høg kvalitet, uavhengig av kven dei er eller kvar dei bur. Barnehagelova og opplæringslova inneheld reglar som skal sikre at alle barn og elevar har det trygt og godt i barnehagen og på skulen. Å skape inkluderande og trygge fellesskap for alle og å motarbeide alle former for diskriminering, er verdiar som finst både i læreplanverket for grunnopplæringa og i rammeplanane for barnehage og SFO. Dei vaksne skal gi tillit, tryggleik og omsorg, og mangfald skal verdsetjast som ein ressurs.

Eit stort fleirtal av elevane rapporterer gjennom Elevundersøkinga at dei har eit godt læringsmiljø med høg trivsel, støtte frå lærarane, fagleg utfordring og meistring. Men ikkje alle har det trygt og godt. Frå 2021 til 2023 var det ei negativ endring i elevane si oppfatning av læringsmiljøet. I 2024 har denne negative utviklinga flata ut for både 7. trinn, 10. trinn og vg1. Dei fleste indikatorane ligg på same nivå som året før, og ingen indikatorar har bevega seg i negativ retning. Etter to år med ein markant auke i delen elevar som opplever mobbing, ligg tala for 2024 omtrent på nivå med 2023. Dette inneber at det ikkje er same negative utvikling i 2024, men at det framleis er høge mobbetal. For meir omtale av tiltak mot mobbing og for eit trygt og godt skulemiljø, sjå del II, programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Barnehagelova omtaler det psykososiale barnehagemiljøet, og lovføresegnene inneber at alle barnehagar skal arbeide systematisk for eit trygt og godt barnehagemiljø som fremjar helse, trivsel og læring for alle barn, og som skal førebygge at barn opplever at dei ikkje har dette. Barnehagane skal ha nulltoleranse for mobbing og ikkje godta krenkingar som til dømes utestenging, mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Barnehagane har ei aktivitetsplikt som skal sikre at barnehagebarn har eit trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Aktivitetsplikta inneber mellom anna at barnehagen skal følge med på korleis barna har det i barnehagen, og at barnehagen skal setje inn eigna tiltak når eit barn ikkje har eit trygt og godt barnehagemiljø.

Regjeringa har mål om at vidaregåande opplæring skal gi alle elevar kompetansen dei treng i arbeidslivet og i vidare utdanning, og legge grunnlag for å delta i samfunnet. Fullføringsreforma skal sikre eit likeverdig tilbod til alle uavhengig av kva funksjonsevne dei har. Det er derfor viktig at alle tiltaka i reforma blir utforma på ein slik måte at dei treffer behova til elevar med funksjonsnedsetjingar. Tett dialog med brukarorganisasjonane for personar med funksjonsnedsetjingar er nødvendig om vi skal løyse utfordringane elevane opplever i dag, og slik gjere tilbodet i vidaregåande opplæring betre.

Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet eit særleg ansvar for at brukarorganisasjonane for personar med funksjonsnedsetjingar blir involverte i arbeidet med å utvikle tiltaka i fullføringsreforma. Direktoratet skal ha tett og systematisk dialog med brukarorganisasjonane gjennom heile reformarbeidet. Elevar med funksjonsnedsetjingar er ei mangfaldig gruppe med ulike tilretteleggingsbehov. Det er derfor viktig at involveringa sikrar at ein får fram breidda i dei behova elevane har.

Gjennomføringsmål 4 b

Innan 2020 oppnå ein vesentleg auke globalt i talet på stipend som er tilgjengelege for studentar frå utviklingsland, særleg dei minst utvikla landa, små utviklingsøystatar og afrikanske land, for å gi dei tilgang til høgare utdanning, mellom anna yrkesfagleg opplæring og program for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, teknikk, ingeniørfag og vitskap, både i andre utviklingsland og i utvikla land.

Regjeringa innførte i samband med statsbudsjettet for 2024 ei målretta stipendordning for internasjonale studentar frå utviklingsland (ODA-mottakarland). Ordninga blir finansiert over budsjettet til Utanriksdepartementet. Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) er ansvarleg for å forvalte ordninga, som har fått namnet Norsk stipendordning for studentar frå utvalde partnarland (NORSTIP). Stipendordninga skal supplere eksisterande ordningar for akademisk samarbeid med det globale sør, og bidra til å styrke samarbeida, rekruttere til vidare forskingssamarbeid og legge til rette for meir strategiske partnarskap. Ifølge HK-dir er det planlagt opptak av 166 nye NORSTIP-studentar hausten 2025. Det blir ikkje lyst ut nye stipend for 2026. Utanriksdepartementet vil no sjå på uforminga av ordninga, og vurdere korleis ho kan sjåast i samanheng med andre ordningar innanfor høgare utdanningar.

Gjennomføringsmål 4 c

Innan 2030 oppnå ein vesentleg auke i talet på kvalifiserte lærarar, mellom anna gjennom internasjonalt samarbeid om lærarutdanning i utviklingsland, særleg i dei minst utvikla landa og i små utviklingsøystatar.

Tal frå Basil, Utdanningsdirektoratets innrapporteringssystem for barnehagar, viser at éin av tre barnehagar ikkje oppfyller pedagognorma, og til saman manglar det 2 702 barnehagelærarårsverk for å oppfylle dagens norm. Tal frå Grunnskulens informasjonssystem (GSI) viser at 4,8 pst. av årsverka til den planlagde undervisninga ikkje oppfylte kompetansekrava for tilsetjing i skuleåret 2024–25. Statistikk frå SSB viser at lærarar utan lærarutdanning utgjorde 19,8 pst. av avtalte årsverk i vidaregåande skule i 2024. Merk at tala for grunnskulen og vidaregåande skule bygger på kjelder med ulike definisjonar og derfor ikkje kan samanliknast.

Dei siste åra har søkartala til lærarutdanninga falle, og regjeringa har ei brei tilnærming med fleire verkemiddel for å rekruttere, utvikle og behalde lærarar. Regjeringa har samla partane i sektoren til ein felles innsats for å snu den negative utviklinga, og la våren 2024 fram strategien Flere lærere i barnehage og skole – strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket. Regjeringa følger opp tiltaka i rekrutteringsstrategien mellom anna ved å gjere lærarutdanningane meir fleksible og tilgjengelege, betre rammevilkåra for lærarar og styrke omdømmet til læraryrket. At barnehagar og skular er gode stadar å jobbe, er kanskje det som betyr mest. Regjeringa finansierer også eit nasjonalt prosjekt for lærarrekruttering. I 2025 har søkninga til grunnskulelærarutdanningane (1.–7. trinn og 5.–10. trinn) gått opp med over 14 pst. Det er ein nedgang på nærare 16 pst. i barnehagelærarutdanninga og yrkesfaglærarutdanninga.

Kunnskapsdepartementet har gode ordningar for sletting av studiegjeld for dei som tek lærarutdanning og arbeider i skulen etterpå. Skuleeigarar kan søke Utdanningsdirektoratet om stipend for tilsette i grunnskulen, vidaregåande opplæring og kulturskulen som tek ei lærarutdanning (utdanningsstipend). Dei kan også søke om stipend til personar som ikkje er tilsette i skulen, men som dei ønsker å rekruttere (rekrutteringsstipend).

Regjeringa held fram arbeidet med å styre lærarutdanningane meir overordna. Kunnskapsdepartementet vil utarbeide éin felles rammeplan som erstattar dagens ordinære rammeplanar for lærarutdanning. Departementet vil òg utarbeide ein rammeplan for samisk lærarutdanning etter same mal som rammeplanen for den ordinære lærarutdanninga. Meld. St. 19 (2023–2024) Profesjonsnære utdanningar over heile landet har òg tiltak som skal legge til rette for at fleire tek lærarutdanning. Til dømes å opne for forsøk med alternative organiseringar av grunnskulelærarutdanningane.

I 2024 fekk om lag 8 000 lærarar i barnehage og grunnopplæring godkjent søknaden sin om å ta vidareutdanning, medan det i 2025 blei godkjent om lag 7 700 søknader. Regjeringa har utvikla eit nytt heilskapleg system for kompetanse- og karriereutvikling for tilsette i barnehage og skule som blir fasa inn i 2025 og 2026, sjå nærare omtale lenger oppe og under programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Delmål 9.5

Styrke vitskapeleg forsking og oppgradere teknologien i næringslivssektorane i alle land, særleg i utviklingsland, mellom anna ved – innan 2030 – å stimulere til innovasjon, auke talet på tilsette (per million innbyggarar) vesentleg innanfor forskings- og utviklingsverksemd og vesentleg auke løyvingane til offentleg og privat forsking og utvikling.

Berekraftsmåla spelar ei stadig viktigare rolle i det norske forskings- og innovasjonssystemet, og universiteta og høgskulane er sentrale i arbeidet med å nå berekraftsmåla. Noreg treng både verdsleiande fagmiljø og høg kvalitet i heile breidda av forsking og høgare utdanning for å utvikle og ta i bruk ny kunnskap for verdiskaping, omstilling og berekraft. Berekraftsagendaen er teken inn i måla i langtidsplanen for forsking og høgare utdanning (2023–2032) og set tydeleg preg på dei tematiske prioriteringane, mellom anna klima, miljø og energi. Grøn omstilling er også eit viktig element i Strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling, som regjeringa la fram våren 2024. Sjå nærare omtale av nøkkeltal for forsking og utvikling (FoU) og oppfølginga av langtidsplanen i kap. 5 Forsking og utvikling i statsbudsjettet.

EU har auka satsinga på forsking og innovasjon som skal fremje grøn omstilling og berekraft på bakgrunn av overordna politiske mål og strategien for grøn giv. Satsinga skjer både gjennom rammeprogrammet for forsking og innovasjon, Horisont Europa (2021–2027), og gjennom samarbeidet om politikkutvikling og koordinering av forskingsinnsatsen i EU og dei europeiske landa gjennom Det europeiske forskingsområdet (ERA). Norske forskings- og innovasjonsaktørar deltek i Horisont Europa på lik linje med aktørar frå EUs medlemsland, og har så langt gjort det godt i utlysingar som gjeld grøn omstilling og berekraft. EU har lansert fem samfunnsoppdrag i Europa, og fire av dei er tett knytte til ambisjonane om grøn giv. Norske aktørar deltek i alle desse og har så langt fått god utteljing på område som hav, klima og landbruk.

Regjeringa har som mål at den totale innsatsen i FoU i Noreg skal utgjere 3 pst. av BNP innan 2030, 1 pst. finansiert av det offentlege og 2 pst. av næringslivet.

Som del av BNP har FoU-investeringane lege relativt stabilt på rundt 1,5 pst. sidan 1990-talet. Det var ein stor auke i prosentdelen i perioden 2014–2020, og FoU som del av BNP nådde det høgste nivået i 2020. FoU som prosentdel av BNP har sidan 2020 falle betydeleg, sidan Noregs BNP har auka langt kraftigare enn investeringane i FoU. I 2023 er FoU-utgiftene berekna å utgjere 1,85 pst. av BNP.

I 2015 utførte næringslivet FoU for om lag 27,8 mrd. kroner, og i 2023 utførte næringslivet FoU for 47 mrd. kroner. Næringslivet kjøpte også FoU-tenester for 9,8 mrd. kroner i 2022, ein vekst på 9 pst. frå 2021.

FoU-investeringane i næringslivet auka jamt frå 2005 til 2020. Men sidan BNP har auka kraftig, har FoU-investeringane i forhold til BNP falle betydeleg og ligg langt under målet om 2 pst. I tråd med veksten i investeringar i FoU over tid har talet på utførte årsverk innanfor forskings- og utviklingsarbeid per million innbyggarar auka jamt over mange år. Totalt sett blei det utført om lag 12 300 fleire årsverk innanfor forskings- og utviklingsarbeid i 2023 enn i 2015.

Delmål 12.8

Innan 2030 sikre at alle menneske i heile verda har relevant informasjon om og forståing av berekraftig utvikling og eit levesett som er i harmoni med naturen.

Skulen skal bidra til at elevane utviklar naturglede, respekt for naturen og klima- og miljømedvit. Elevane skal få oppleve naturen og sjå han som ei kjelde til nytte, glede, helse og læring. Berekraftig utvikling som tverrfagleg tema i skulen skal legge til rette for at elevane kan forstå grunnleggande dilemma og utviklingstrekk i samfunnet og korleis dei kan handterast. Berekraftig utvikling handlar om å verne om livet på jorda og sikre behova til menneske som lever i dag, utan å øydelegge moglegheitene framtidige generasjonar har til å dekke sine behov. Ei berekraftig utvikling bygger på forståinga av samanhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Levesettet og ressursbruken til menneska har konsekvensar lokalt, regionalt og globalt.

Gjennom arbeid med temaet skal elevane utvikle kompetanse som gjer dei i stand til å ta ansvarlege val og handle etisk og miljøbevisst. Elevane skal få forståing for at handlingane og vala til den enkelte betyr noko. Temaet rommar problemstillingar knytte til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressursar, konfliktar, helse, likestilling, demografi og utdanning. Elevane skal lære om samanhengen mellom dei ulike aspekta ved berekraftig utvikling.

Noreg slutta seg til Global Biodiversity Information Facility (GBIF) i 2004 og etablerte ein norsk node ved Naturhistorisk museum ved UiO i 2005. Gjennom GBIF blir digitale data delte, med informasjon om funnstad, funntidspunkt og anna. Over 800 mill. artsobservasjonar globalt er gjorde gratis tilgjengelege for alle. GBIF bidreg på denne måten til overføring av naturdata frå industrialiserte land til det globale sør. Det er lagt ned stor innsats i å digitalisere vitskapelege samlingar ved dei norske universitetsmusea gjennom mange år, men framleis er det delar av dei eldre samlingane som ikkje er digitaliserte, og dermed ikkje tilgjengelege gjennom GBIF. GBIF Noreg har per i dag gjort nesten 55 mill. observasjonar frå totalt 241 land og regionar tilgjengelege. Dei aller fleste observasjonane er frå Noreg, inkludert Svalbard og Jan Mayen.

Delmål 14 a

Styrke vitskapeleg kunnskap, bygge opp forskingskapasitet og overføre marin teknologi – og samtidig ta omsyn til kriterium og retningslinjer frå Den mellomstatlege oseanografiske kommisjonen for overføring av marin teknologi – med sikte på å betre tilstanden i havet og auke bidraget frå det marine artsmangfaldet til utviklinga i utviklingslanda, særleg i små utviklingsøystatar og dei minst utvikla landa.

Noreg er ein sterk havforskingsnasjon, og aktørar frå heile sektoren bidreg til å styrke den vitskapelege kunnskapen om havet og bygge opp forskingskapasitet på feltet. Kunnskapsdepartementet bidreg ikkje minst gjennom basisløyvinga til institusjonane. Kunnskapsdepartementet følger opp Noregs medlemskap i UNESCOs mellomstatlege havforskingskommisjon (IOC). Departementet bidreg med 1,5 mill. kroner årleg for å støtte IOC i koordineringa og gjennomføringa av FNs tiår for havforsking for ei berekraftig utvikling, noko som i stor grad kjem utviklingsland til gode.

Prosjektet Arven etter Nansen vart avslutta i 2024 etter sju års drift og har gitt ny kunnskap om fysiske og biologiske forhold i det sentrale og nordlege Barentshavet. Prosjektet GoNorth har gjennomført tokt lenger inn i Polbassenget i åra 2022–2024 og har fått finansiering til eit siste tokt i november/desember 2025. GoNorth har i større grad retta seg mot geologien langs den midtatlantiske ryggen, og det er kartlagt marine område som ikkje har vore beskrivne tidlegare. Begge prosjekta har bidrege med ei rekke nye funn for vitskapen og ny kunnskap for forvaltning og næringsliv.

Forskarar frå heile 18 norske institusjonar står bak det tiårige programmet Polhavet 2050, som får finansiering gjennom Forskingsrådet frå 2026. Polhavet 2050 vil få ei tildeling på 1 mrd. kroner over ti år, med eit snitt på 100 mill. kroner årleg. Løyvinga blir fordelt på eit kjerneprosjekt (om lag 75 pst.) og to store utlysingar (om lag 25 pst.) i løpet av tiårsperioden. Dei deltakande institusjonane vil legge inn tilsvarande ressursar.

Den nasjonale oppfølginga av havforskingstiåret har Forskingsrådets havsekretariat ansvaret for. Dette sekretariatet blei oppretta av Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.