Del 2
Nærare om budsjettforslaget

4 Nærare om budsjettforslaget

Programkategori 07.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 07.10 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 07.10 fordelte på kapittel

Kategorien omfattar løyvingar til drift av Kunnskapsdepartementet. Oppgåver og prioriteringar i Kunnskapsdepartementet følger av politikken og måla innanfor områda skule, barnehage, kompetansepolitikk, forsking, høgare utdanning, høgare yrkesfagleg utdanning og utdanningsstøtte. Dei ulike fagområda er nærare omtala under programkategoriane lenger bak i proposisjonen.

Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter, post 21 Særskilde driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Mål for 2027

Dei faglege måla for departementet er omtala i dei aktuelle fagkapitla og i Del I, kap. 1 Hovudinnleiing. Følgande mål gjeld for arbeidet i Kunnskapsdepartementet. Departementet skal

• ha eit godt kunnskapsgrunnlag for utforminga av kunnskapspolitikken

• sikre at kunnskapspolitikken blir sett i verk

• ha ein god dialog med alle relevante aktørar i samfunnet

• legge til rette for at barnehagebarn, elevar, studentar og tilsette skal vere trygge ved utdanningsverksemdene der dei oppheld seg

Kunnskapsdepartementet har formulert eit sett med verdiar som er rettesnorer for arbeidet med å nå måla:

• profesjonalitet

• openheit

• gjennomføring

Resultat i 2025

Samanhengen mellom måla for departementet og resultata i sektoren er avleia og indirekte. Det meste av innsatsen skjer i utdanningsinstitusjonar og forskingsinstitutt. Rolla departementet har, er å førebu avgjerder som Stortinget og regjeringa tek om overordna rammer, og å setje i verk dei tiltaka avgjerdene fastset. Innanfor ramma av vedtaka som Stortinget og regjeringa gjer, skal Kunnskapsdepartementet sørge for at sektoren er velfungerande.

Kunnskapsgrunnlaget om barnehage, utdanning og forsking er ganske godt. Mykje kunnskap er tilgjengeleg i forsking og offentleg statistikk. I tillegg arbeider Kunnskapsdepartementet heile tida med å legge til rette for utdanningsforsking, jf. omtale under kap. 201. Internasjonale undersøkingar kastar lys over kva vi oppnår i Noreg samanlikna med andre land. Gjennom kontakt med elev- og studentorganisasjonar og andre interessentar i sektoren får departementet viktig kunnskap om korleis målgruppene opplever politikken.

Underliggande verksemder set i verk mange av tiltaka i sektoren. Departementet gjennomfører vedteken politikk gjennom å styre desse verksemdene. Oversikt over dei underliggande verksemdene til departementet går fram av Vedlegg 5 Underliggande verksemder o.a.

Tryggleiks- og beredskapsarbeid i kunnskapssektoren

Kunnskapsdepartementet har det overordna ansvaret for tryggleik og beredskap innanfor heile politikkområdet til departementet. Menneskeliv og helse er den fremste verdien som aktørar i sektorane under Kunnskapsdepartementet må trygge. I tillegg forvaltar aktørane store mengder informasjon, mellom anna personopplysningar, forskingsdata, kunnskap om utvikling av teknologi, vitskapleg utstyr, vitskaplege og historiske samlingar og historiske bygningar som må tryggast. Institusjonar i sektoren har òg forvaltningsoppgåver som er viktige for samfunnstryggleiken, til dømes analysekapasitet innanfor naturfarar, helse, luft og vatn.

Sektorane under Kunnskapsdepartementet arbeider med tryggleik og beredskap innanfor ulike scenario, som tryggleikspolitisk krise og krig, politisk motivert og hemnmotivert vald og terror, utanlandsk etterretning, digitale hendingar, smittsame sjukdommar og ulykker. Dei store menneskesamlingane på avgrensa område er ein viktig faktor i arbeidet med tryggleik og beredskap i sektorane. Med sektorar som tel om lag 1,6 mill. personar, hadde departementet og sektorane til dømes eit stort ansvar under covid-19- pandemien. Dette er ei erfaring som har gitt mykje læring som departementet og sektoren framleis arbeider med å følge opp. Krigen i Ukraina har òg ført til eit skjerpa risikobilete for kunnskapssektoren og understreka behovet for styrkt beredskap og tryggleik.

Skule og utdanning er viktig i arbeidet med å førebygge alvorlege uønskte hendingar gjennom å motverke utanforskap og sosial ulikskap, skape oppslutning om demokratiet og lære elevar og studentar om til dømes medborgarskap og kritisk tenking.

Kunnskap, kompetanse og teknologisk utvikling spelar ei stadig viktigare rolle i internasjonal konkurranse og for nasjonal tryggleik. Den negative utviklinga i den tryggleikspolitiske situasjonen dei siste åra har bidrege til at trusselbildet norske kunnskapsmiljø står overfor, er blitt verre. I dag er kunnskapssektoren eit attraktivt mål for etterretningsverksemda til framande statar, og norske forskings- og teknologimiljø blir stadig utsette for forsøk på omgåingar av eksportkontrollregelverket. Framover er det behov for ei meir strategisk tilnærming til utveksling og vern av kunnskap, kompetanse og teknologi. Dette utfordrar mellom anna openheita som pregar akademia. Det er viktig å finne ein god balanse, slik at akademia kan vere så ope som mogleg og så trygt som nødvendig. Sjå nærare omtale av regjeringa sitt arbeid med forsking og høgare utdanning for eit trygt og motstandsdyktig Noreg i innleiinga til programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking. I 2023 starta Kunnskapsdepartementet eit samarbeid mellom fleire departement for nærare å greie ut kva fag- og teknologiområde som har strategisk innverknad på økonomisk konkurranseevne, nasjonal tryggleik og militær relevans. Arbeidet skal resultere i eit kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologiar (KVAST). Kunnskapsgrunnlaget skal brukast til å etablere eit felles grunnlag for styresmakter og verksemder til å vurdere tiltak. Målsettinga er å redusere risiko knytt til sensitive teknologiar, sikre tilstrekkeleg norsk kunnskap og kompetanse på teknologiområde som har betydning for nasjonal tryggleik, og/eller legge til rette for ansvarleg inter nasjonalt samarbeid.

Noregs forskingsråd, Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) og Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) utarbeidde ei første samla oversikt over sensitive teknologiar og ein eigen metode for å vurdere ulike former for risiko. Den første fasen blei ferdig ved utgangen av 2025. Arbeidet held fram i 2026.

Nettverk for nasjonal tryggleik i kunnskapssektoren er koordinert av Kunnskapsdepartementet for tilsette med tryggleiksansvar i verksemder i sektoren. Formålet med nettverket er å etablere ein møteplass der verksemder og relevante styresmakter kan utveksle erfaringar og problemstillingar i arbeidet med førebyggande nasjonal tryggleik. I 2025 blei det gjennomført to møte i nettverket. Departementet har i 2025 òg drive eit fagleg nettverk for personvernombod i dei underliggande verksemdene.

Kunnskapsdepartementet gjennomførte i 2025 fleire øvingar retta mot departementet sjølv og ei større øving mellom departementet og sju underliggande verksemder. I tillegg blei varslingssystemet mellom dei underliggande verksemdene og departementet testa fleire gongar. Departementet starta og opp førebuinga av totalforsvarsåret 2026.

Kunnskapssektorens tryggleiks- og beredskapskonferanse blei i 2025 arrangert på Handelshøgskulen BI i Oslo, organisert av Beredskaps rådet for kunnskapssektoren i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Hovudtemaet var tryggleikskultur i høgare utdanning, mellom anna korleis finne den rette balansen mellom tryggleik og openheit.

Oppfølging av tryggingslova

Formålet med Lov om nasjonal sikkerhet (tryggingslova) er å trygge dei nasjonale sikkerheitsinteressene våre og å førebygge, avdekke og motverke verksemd som truar sikkerheita. Dei nasjonale sikkerheitsinteressene blir mellom anna trygga ved at departementa identifiserer grunnleggande nasjonale funksjonar (GNF) innanfor sine ansvarsområde. Vidare blir verksemder som er avgjerande viktige for GNF underlagde tryggingslova, og nødvendige sikringstiltak for skjermingsverdige verdiar blir gjennomførte. For å ivareta formålet med lova vil GNF-prosessen vere kontinuerleg. Kunnskapsdepartementet har identifisert følgande grunnleggande nasjonale funksjonar i eigen sektor:

• Kunnskapsdepartementet si verksemd, handlefridom og avgjerdsdyktigheit.

• Forsking og utvikling av betydning for nasjonal tryggleik.

For meir omtale av tryggleik og beredskap i høgare utdanning og forsking, sjå programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 436,9 mill. kroner på post 01, 14,1 mill. kroner på post 21 og 3,9 mill. kroner på post 45.

I revidert budsjett for 2026 blei løyvinga på post 01 varig redusert med 2,3 mill. kroner, som følge av etableringa av fleire fellestenester i departementsfellesskapet og overføring av service- og kontorstøttetenester frå departementa til Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa (DSS) og Digitaliseringsorganisasjonen til departementa (DIO). Som heilårsjustering av endringa i revidert budsjett for 2026 foreslår departementet å redusere løyvinga på posten med 2,8 mill. kroner i 2027, mot ein tilsvarande auke på 1,9 mill. kroner på kap. 1510 Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa, post 01 Driftsutgifter og 0,9 mill. kroner på kap. 1515 Digitaliseringsorganisasjonen til departementa, post 01 Driftsutgifter.

Vidare foreslår departementet å rammeoverføre 1,1 mill. kroner frå kap. 200, post 01 til kap. 1510, post 01, i samband med etableringa av kunstforvalting som ei fellesteneste i departementsfellesskapet.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til Direktoratet for forvaltning- og økonomistyring (DFØ), for å finansiere dei auka utgiftene til direktoratet knytte til IT-tryggingstiltak og IT-infrastruktur for økonomitenestene til DFØ. Auken blir finansiert gjennom rammeoverføringar frå departementa. For Kunnskapsdepartementets budsjettramme er den samla overføringa på 5,3 mill. kroner, fordelte over driftsbudsjetta til verksemdene. Frå kap. 200, post 01 foreslår departementet å overføre 0,6 mill. kroner til kap. 1605, post 01 over budsjettet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Fordelinga på resten av verksemdene går fram av tabell 4.1.

Departementet foreslår at løyvinga på kap. 200, post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3200, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Kap. 3200 Kunnskapsdepartementet

Resultat i 2025

Kunnskapsdepartementet har ikkje verksemd som vanlegvis gir inntekter, men det hender at det kjem tilfeldige inntekter. Inntektene i 2025 skriv seg frå sal av utrangert IKT-utstyr og framleige av delar av kontorlokala til departementet.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 4,4 mill. kroner på kap. 3200, post 03. Løyvinga gjeld inntekter frå framleige av delar av kontorlokala departementet disponerer. For å skilje leigeinntektene frå dei tilfeldige inntektene på post 02, som etter meirinntektsfullmakt kan disponerast på kap. 200, post 01, er leigeinntektene budsjetterte på eigen post.

Kap. 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag

Sektorforsking på Kunnskapsdepartementet sitt område

Noreg treng forsking av høg kvalitet om og for sektorane som høyrer inn under Kunnskapsdepartementet sitt ansvarsområde. Sektorforskinga skal, i tillegg til å gi ny kunnskap og erkjenning generelt, bidra til utvikling av barnehagane, skulane, høgare yrkesfagleg utdanning, høgare utdanning og forskings- og innovasjonssystemet.

Forskinga skal òg bidra til eit solid grunnlag for politikkutvikling. Gode miljø for forsking på utdanning og forsking skal få fram eit breitt, relevant og påliteleg kunnskapsgrunnlag som gir rom for ein meir opplyst debatt om innhald, læring, forsking, og ressursbruk og resultat i heile kunnskapssektoren.

Departementet tek i bruk fleire verkemiddel for å følge opp dei langsiktige måla for sektorforskinga, inkludert porteføljar og ordningar i Noregs forskingsråd, arbeid med forsking og statistikk i underliggande etatar, departementet sine eigne utlysingar, og senterordningar. Saman med grunnløyvingane til forskingsinstitusjonane skal dette bidra til kontinuitet og vidare oppbygging av forskinga som Kunnskapsdepartementet har sektoransvar for.

Kunnskapsdepartementet sin Strategi for utdanningsforsking 2025–2029 gir retning for kva departementet vil prioritere innanfor utdanningsforskinga dei neste fire åra. I strategien peikar departementet ut nokre område med særskilde behov for kunnskap og utvikling i åra framover. Departementet vil særleg arbeide for at forskinga blir relevant, lett tilgjengeleg og forståeleg for brukarane, gjennom ei styrking av samspelet mellom forsking, formidling av forsking og bruk av utdanningsforskinga. Det er mellom anna behov for fleire kunnskapsoppsummeringar, betre tilgang til og deling av data og vidare utvikling av datagrunnlag som kan gi meir kunnskap om utviklingstrekk, årsakssamanhengar og effektar av tiltak og verkemiddel innanfor ansvarsområda til departementet.

Det er òg behov for å fremje metodemangfald, styrke vitskapleg kompetanse der forskingstradisjonane er svake, og stimulere til tverrfagleg og sektorovergripande forskarsamarbeid og til brukarmedverknad i forskinga.

Tverrfagleg forsking og samarbeid på tvers av fagdisiplinar og fagmiljø nasjonalt og inter nasjonalt kan framleis styrkast. Det er behov for meir forsking om korleis biologiske, psykologiske og sosiale tilhøve verkar saman i barn og unge si læring, utvikling og trivsel, og korleis desse føresetnadene samspeler med innhaldet i, organiseringa av og rammevilkåra for oppvekst- og utdanningssektoren. Det gjer det nødvendig å mobilisere relevante fagmiljø innanfor psykologi, nevrovitskap, medisin og andre fagområde.

Sektorforskinga skal og følge opp samfunnsoppdraget for inkludering av fleire barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv, lansert i Langtidsplan for forsking og høgare utdanning 2023–2032. Eit kunnskapsbasert samfunnsoppdrag treng meir forsking om samansette problem i oppvekst- og utdanningssektoren for å få betre innsikt om barn og unge som fell utanfor.

Departementet ser òg eit behov for meir kunnskap om korleis forskings- og innovasjonssystemet fungerer og utviklar seg, og om korleis forsking blir finansiert, organisert, vurdert, formidla og teken i bruk. Forsking om forskings- og innovasjonssystemet skal bidra til eit betre kunnskapsgrunnlag mellom anna når det gjeld kvalitet, relevans, internasjonalisering, forskingssikkerheit, teknologisk utvikling og forskinga sine samfunnseffektar.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Posten finansierer aktivitetar i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir), Utdanningsdirektoratet, Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Statistisk sentralbyrå (SSB) som styrker analyse- og kunnskapsgrunnlaget om dei sektorane departementet har ansvaret for. Posten finansierer òg arbeidet til departementet med internasjonal statistikk og statistikkavtalar med OECD og EU, i tillegg til FoU-prosjekt som blir gjennomførte av andre aktørar.

Mål for 2027

Målet med løyvinga er eit godt kunnskapsgrunnlag for utforminga av kunnskapspolitikken og for sektorane departementet har ansvaret for.

Resultat i 2025

Kunnskapssenter for utdanning (KSU) er eit nasjonalt forskingssenter som oppsummerer og formidlar forsking for å styrke kunnskapsgrunnlaget i barnehage, skule og høgare utdanning. Senteret blei etablert ved Universitetet i Stavanger i 2019. I 2024 gjennomførte eit ekspertpanel ei ekstern evaluering av KSU på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. Evalueringa understreka den viktige rolla KSU spelar i å samanfatte og formidle kunnskap som grunnlag for avgjerder i norsk utdanningspolitikk og for praksisfeltet. I tillegg til den ordinære driftsløyvinga fekk KSU i 2025 ei løyving på 1,7 mill. kroner til å gjennomføre ei kunnskapsoppsummering om skulebibliotek. Senteret har hatt høg aktivitet i tråd med mandatet, og har mellom anna produsert 14 kunnskapsoppsummeringar, 8 forskingsartiklar og 5 rapportar i 2025. I 2025 vedtok KSU nye strategiske mål som legg større vekt på rolla som bindeledd mellom brukarar og produsentar av forsking. Senteret har òg utarbeidd ein ny kommunikasjonsstrategi som gir tydelegare retning for og mål med det eksterne arbeidet. Dette er i tråd med ambisjonane i Strategi for utdanningsforsking 2025–2029, der departementet legg stor vekt på å styrke samspelet mellom produksjon, formidling og bruk av utdanningsforsking.

Senter for læringsanalyse (SLATE) ved Universitetet i Bergen (UiB) blei oppretta av departementet i 2015 og fekk særskild finansiering i perioden 2015–2024. Gjennom ei rekke aktivitetar har senteret bidrege sterkt til å styrke forskinga på og bruken av læringsanalyse i Noreg, og til den faglege utviklinga på feltet internasjonalt. SLATE har frå 2025 gått over i ein driftsfase der grunnfinansieringa frå departementet er avslutta og hovuddelen av finansieringa kjem frå UiB. I 2025 fekk SLATE ei ekstra løyving på 1 mill. kroner til to forskingsprosjekt om kunstig intelligens (KI) og læring, òg 3 mill. kroner til styrking av arbeidet med KI ved UiB. Senteret har ei leiande og koordinerande rolle i AI LEARN, som fekk tildelt midlar gjennom regjeringa si store satsing på KI-forsking våren 2025.

Kunnskapssektorens datafellesskap (KUDAF) starta i 2022, og har vore leia av HK-dir. Formålet med programmet har vore å legge til rette for tryggare, raskare og betre deling av data mellom verksemdene under Kunnskapsdepartementet. Programmet har utarbeidd felles spelereglar for skildring og deling av data, og sett i gang utviklinga av ein digital infrastruktur. Programperioden gjekk ut ved utgangen av 2025. I forkant av dette gjennomførte Menon Economics ei evaluering av programmet. Evalueringa viser at programmet har nådd mange av måla som blei sette ved oppstart, men at samfunnsvinstane så langt er avgrensa. Det er framleis ei prioritert oppgåve å få opp farten i arbeidet med å gjere data kjende og dele dei i kunnskapssektoren, og sjølv om programmet blir avslutta, skal arbeidet med kjentgjering og deling av data i sektoren førast vidare. På bakgrunn av erfaringane frå programmet og evalueringa har departementet avgjort at ansvaret for det vidare arbeidet med datadeling i kunnskapssektoren skal leggast til Sikt.

I 2025 har SSB levert ei rekke statistikkrelaterte rapportar, analysar og tabelloppdrag innanfor barnehage, grunnskule, vidaregåande opplæring, høgare yrkesfagleg utdanning og høgare utdanning. Departementet har òg finansiert fleire FoU-oppdrag med relevans for sektoren. Dette omfattar mellom anna eit prosjekt om demokratikompetanse og demokratiopplæring blant unge i vidaregåande skule, ei kunnskapsoppsummering om utviklinga i lærarrolla og ein rapport om konsekvensane av skulenedleggingar.

Budsjettforslag i 2027

Departementet foreslår å løyve 86,7 mill. kroner på post 21. Departementet planlegg å bruke midlane til analysar, utgreiingar og kunnskapsutvikling på område der departementet har sektoransvar.

I revidert budsjett for 2026 løyvde Stortinget 30 mill. kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet til ein pilotstudie om redusert arbeidstid i ti barnehagar. Oppstart av prosjektet er planlagd til 2027, ettersom ein treng tid til planlegging, førebuing og organisering for å sikre ei formålstenleg og effektiv gjennomføring. Departementet foreslår derfor at midlane til piloten heller blir løyvde i 2027-budsjettet. 2026-løyvinga vil bli justert ned i nysalderinga.

Departementet vil følge opp strategien for utdanningsforsking med særleg vekt på samspel mellom forsking, kunnskapsoppsummeringar, formidling og bruk av forskingsbasert kunnskap. Utdanningsdirektoratet, HK-dir, KSU, Noregs forskingsråd og dei nasjonale sentera har sentrale roller i dette arbeidet.

Departementet vil òg styrke kunnskapsgrunnlaget for utdanning og forsking gjennom statistikk, analysar, utgreiingar og forsking på område med særlege kunnskapsbehov. Det er mellom anna behov for meir kunnskap om effektar av tiltak og verkemiddel i utdanningssektoren, og å styrke kunnskapen om korleis KI påverkar læring, undervisning, forsking og bruk av kunnskap. Midlane skal òg bidra til samarbeid på tvers av fagmiljø og sektorar. Vidare vil departementet prioritere kunnskapsutvikling knytt til forskingstryggleik og ivaretaking av nasjonale tryggleiksinteresser.

Departementet vil ved behov omdisponere midlar mellom tiltaka på posten.

Post 70 Noregs forskingsråd – forsking om utdanning og forsking

Forsking om og for utdanningssektoren inngår i porteføljen for velferd og utdanning i Noregs forskingsråd og omfattar heile utdanningsløpet, frå barnehage til læring i samfunns- og arbeidsliv. Forskinga dekker tema som undervisning og læring, kompetanseutvikling og yrkesutøving, styring, leiing og organisering, òg kva utdanninga har å seie for individ, samfunn og arbeidsliv. Innsatsen er størst innanfor grunnskulen, etterfølgd av høgare utdanning, barnehage og vidaregåande opplæring. Forsking om vaksenopplæring, yrkesfag og høgare yrkesfagleg utdanning utgjer ein mindre del, medan forsking om fag- og yrkesopplæring er i vekst. Samfunnsvitskap er det største fagområdet, etterfølgt av humaniora, og mange prosjekt er fleir- og tverrfaglege. Prosjekta som får midlar, held jamt over høg kvalitet, og utlysingane har god oppslutning.

Porteføljar og ordningar i Noregs forskingsråd skal fremje relevant forsking av høg kvalitet om og for utdanningssektoren og bidra til å nå måla i Kunnskapsdepartementet sin strategi Strategi for utdanningsforsking 2025–2029. Mellom anna skal midlane legge til rette for meir bruk av forskingsbasert kunnskap i utdanningssektoren, fremje metode- og teoriutvikling i utdanningsforskinga, stimulere til tverrfagleg og sektorovergripande forskarsamarbeid og auke omfanget av og kvaliteten på forsking på utvalde område. Satsinga er òg ein del av arbeidet med samfunnsoppdraget om å inkludere barn og unge. Vidare gir midlane rom for å vidareføre tildelingane til to senter for barnehageforsking (BARNkunne og FILIORUM) og senteret for spesialpedagogisk forsking og inkludering (SpedAims).

Mål for 2027

Målet med løyvinga er eit godt kunnskapsgrunnlag for utforminga av kunnskapspolitikken.

Resultat i 2025

Noregs forskingsråd styrker forskingskapasitet og -kompetanse på område med særlege forskings- og innovasjonsbehov, og medverkar til betre tilrettelegging for bruk av forsking. Viktige satsingar er forsking på effektar av tiltak for auka kvalitet i barnehage, grunnskule og vidaregåande opplæring, forsking ved lærarutdanningane og offentleg sektor-ph.d. I 2025 blei det tildelt midlar til seks ulike lærarutdanningsinstitusjonar, og alle prosjekta hadde forskingssamarbeid og brukarmedverknad. Det blei òg tildelt midlar til fire offentleg sektor-ph.d.-prosjekt med forankring i utdanningssektoren. Noregs forskingsråd finansierer i tillegg Nasjonalt nettverk for offentleg sektor-ph.d. innan utdanningsfeltet (NATPRONET), som sidan 2022 har støtta kandidatar tekne opp gjennom ordninga.

I 2025 blei det gjennomført to utlysingar av midlar til forskarprosjekt for og om utdanningssektoren, der éi var open for forskarar tidleg i karrieren. Totalt blei elleve prosjekt innvilga, og tre av desse blir leia av forskarar i tidleg karrierefase. To av prosjekta er særleg relevante for fag- og yrkesopplæringa og høgare yrkesfagleg utdanning. Det var svært stor konkurranse om midlane. Utlysinga av samarbeidsprosjekt for betre inkludering av barn og unge blei gjennomført i samarbeid med fleire departement som del av regjeringa sitt samfunnsoppdrag Ingen barn og unge utanfor!. Det blei innvilga midlar til ti prosjekt som skal styrke kunnskapsbasert samarbeid på tvers av sektorar. Porteføljen for velferd og utdanning deltok i fellesutlysinga som etterspurde kunnskapsbehov identifiserte i Sannheits- og forsoningskommisjonen sin rapport. Fleire av dei innvilga prosjekta er relevante for utdanningsfeltet.

Norske forskarar har eit omfattande internasjonalt samarbeid innanfor forsking for kunnskapssektoren. Utdanningsforskarar hevdar seg òg i konkurransen om midlar gjennom Horisont Europa og NordForsk, der Noregs forskingsråd medverkar med finansiering. I 2025 mottok norske forskingsaktørar innanfor utdanningsfeltet 25,3 mill. kroner frå EU, ein auke frå året før.

Senter for spesialpedagogisk forsking og inkludering (SpedAims) blei evaluert i 2025, og evalueringspanelet tilrådde å vidareføre senteret i fem nye år.

Ei eiga satsing i Noregs forskingsråd (FORINNPOL) har finansiert tre senter som har styrkt kunnskapsgrunnlaget for forskings- og innovasjonspolitikken. To av desse blei avslutta i 2025, medan det tredje skal avsluttast i 2026. I 2025 blei det løyvd midlar til ei ny utlysing gjennom Noregs forskingsråd som vidarefører satsinga for å styrke kunnskapsgrunnlaget for forskings- og innovasjonspolitikk til og med 2028. Seks prosjekt fekk midlar, og dei skal mellom anna forske på samspel mellom forsking og brukarar, og korleis forskings- og innovasjonssystemet kan bidra til ei berekraftig omstilling av samfunnet.

Budsjettforslag for 2027

Post 70 blir budsjettert med ei årleg løyving og ei tilsegnsramme, med tilhøyrande tilsegnsfullmakt. Tilsegnsramma set ramma for ny aktivitet og forpliktingar som Noregs forskingsråd kan inngå i 2027. Løyvinga skal dekke forventa utbetalingar av tilsegner i det gjeldande budsjettåret som Noregs forskingsråd har gitt i tidlegare år, og nye tilsegner som kjem til utbetaling i budsjettåret. Posten blir budsjettert med ei tilsegnsfullmakt fordi Noregs forskingsråd finansierer fleirårige forskingsprosjekt og treng fullmakt frå Stortinget for å kunne forplikte staten utover gjeldande budsjettår. Tilsegnsfullmakta viser uteståande forpliktingar på posten, det vil seie den delen av gitte tilsegner som enno ikkje er utbetalte, ved utgangen av budsjettåret.

Departementet foreslår ei tilsegnsramme på 370,4 mill. kroner på post 70. Tilsegnsramma inkluderer ei øyremerkt årleg tildeling til forsking på høgare yrkesfagleg utdanning (HYU) og fag- og yrkesopplæring på 25,9 mill. kroner. Tilsegnsramma er vidare korrigert for syklisk aktivitet og eingongsrammer for 2026. Dette omfattar eit nedtrekk på 40 mill. kroner for finansiering av Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims). Midlane blei tildelt senteret i 2026 og skal finansiere senteret i fem år, jf. Prop. 1 S (2025–2026) for Kunnskapsdepartementet. Vidare omfattar det eit nedtrekk på 25 mill. kroner som følge av tidlegare tildeling av 50 mill. kroner annakvart år til innovasjonsprosjekt.

Samstundes foreslår departementet å auke tilsegnsramma med 10 mill. kroner som følge av forskyving av ramme frå 2026 til 2027 til ei planlagd utlysing til forsking på forskings- og innovasjons politikk. Departementet foreslår òg å auke tilsegns ramma med 16,4 mill. kroner for å bringe tilsegnsramma tilbake til tildelingsnivået i 2024, etter å ha ligge under nokre år etter overgangen til ny budsjettmodell.

Det er behov for meir forsking om korleis biologiske, psykologiske og sosiale tilhøve verkar saman i barn og unge si læring, utvikling og trivsel, og korleis desse føresetnadene samspeler med innhaldet i, organiseringa av og rammevilkåra for oppvekst- og utdanningssektoren. Det gjer det nødvendig å mobilisere relevante fagmiljø innanfor psykologi, nevrovitskap, medisin og andre fagområde. Som følge av at delar av til segns fullmakta på posten er ubrukt foreslår departementet å auke tilsegnsramma med 87,9 mill. kroner til ei særskild utlysing i Forskingsrådet. Midlane skal legge til rette for etablering av to tverrfaglege forskingssenter som skal utvikle kunnskap om samspelet mellom biologiske og psykologiske føresetnader og organisering, utforming og praksis i barnehage og skule.

Departementet foreslår å løyve 261,2 mill. kroner på posten. Dette er ein auke på 10,5 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett for 2026. Vidare har Noregs Forskingsråd tidlegare tildelt midlar til delfinansiering av eit fagblad om forskingspolitikk. Midlane til eit slikt fagblad bør ein lyse ut. Departementet foreslår derfor å flytte 1 mill. kroner frå kap. 285, post 01 til kap. 201, post 70 til ei tilskotsordning for dette formålet.

Departementet foreslår ei tilsegnsfullmakt på 959,3 mill. kroner knytt til posten, jf. forslag til vedtak IV nr. 1.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa

Utgifter under programkategori 07.20 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 07.20 fordelte på kapittel

Grunnleggande ferdigheiter og meir og betre læring

Regjeringa vil gi alle barn og unge like høve til å lære, delta og utvikle seg i ein fellesskule som gir meir og betre læring, jf. omtalen av Tryggheit for barn og unge i Regjeringens plan for Norge (2025–2029). Regjeringa vil styrke elevane sine grunnleggande ferdigheiter og motivasjon og styrke læringa om verdiar som samlar Noreg til eit samfunn. Regjeringa arbeidar for å snu den negative utviklinga i skuleresultat, og vil særleg prioritere lesing, skriving og rekning. Desse ferdigheitene utgjer eit viktig fundament for læring i dei fleste faga i skulen og er grunnleggande for demokratisk deltaking og for å oppretthalde verdiane som samlar oss.

Både læringsresultata til elevane, motivasjonen og skulemiljø har utvikla seg i feil retning dei siste åra, jf. Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn, Dokument 3:17 (2025–2026) Riksrevisjonen si undersøking av Kunnskapsdepartementet sitt arbeid for å styrkje lese-, skrive- og rekneferdigheitene hos elevane og den siste PISA-undersøkinga for 2025. Fleire elevar på lågt fagleg nivå, aukande forskjellar mellom elevar og lågare skuletrivsel er urovekkande utviklingstrekk som utfordrar skulen sitt grunnleggande oppdrag om å forberede alle elevar til vidare utdanning, arbeid og samfunnsdeltaking.

NOU 2026: 10 Fellesskolen – Bærebjelken i framtidens samfunn, som blei lagd fram i august 2026, skildrar ein skule som står overfor store utfordringar, men som framleis er ein grunnpilar i demokratiet og velferdssamfunnet. Fellesskuleutvalet peikar på at læringsresultata til elevane har gått ned dei siste åra, samstundes som trivsel og skulemiljø er svekte. Danningsoppdraget til skulen er under press, og utfordringar knytte til fellesskap, inkludering og motivasjon har blitt meir tydelege. Utvalet meiner at dette ikkje skyldast at skulen gjer ein dårlegare jobb, men at dette heng saman med omfattande samfunnsendringar som teknologiutvikling, auka individualisering, større mangfald og aukande ulikskap. Ein bodskap er at ein må styrke fellesskulen for å sikre gode læringsresultat, høg trivsel og eit trygt og inkluderande skulemiljø.

Departementet har sett i gang fleire tiltak for å snu den negative utviklinga i læringsresultata. Konsentrasjonen og motivasjonen for læring skal mellom anna styrkast gjennom meir praktisk læring, fleire bøker og mindre skjermbruk.

Departementet har sett i gang arbeidet med ein ny skulekvardag for dei yngste elevane. Dette vil innebere forslag om endringar i fag- og timefordelinga og i læreplanane. Målet er at dei yngste elevane får oppleve ein skulekvardag med større vekt på dei grunnleggande ferdigheitene i lesing, skriving og rekning, leik, fysisk aktivitet og utvikling av dei sosiale og emosjonelle ferdigheitene. Hausten 2026 er det sendt på høyring forslag om retningsval for nytt innhald og struktur for 1.–2. trinn. Det skjer parallelt med høyringa av rapporten frå Fellesskuleutvalet, som òg vil vere viktig i det vidare arbeidet.

Gjennom det nasjonale programmet for ein meir praktisk skule held departementet fram innsatsen for å gjere opplæringa meir relevant, variert og motiverande gjennom heile skuleløpet. Dette blir mellom anna følgt opp gjennom vidare styrking av tilskotsordninga for utstyr og læringsarenaer og ei planlagd opptrapping av rentekompensasjonsordninga. Departementet har òg styrka fleire av dei nasjonale sentra, slik at dei skal bidra til å opprette lokale utviklingsprosjekt i samarbeid med pilotskular. Målet er å fremje ein meir praktisk, variert og fysisk aktiv skulekvardag.

Arbeidet med å utvikle rettleiande innhaldslister til læreplanar i fleire fag i grunnskulen held fram. Listene skal bestå av fagleg innhald som kan bidra til å gi elevane felles referanserammer, og dei skal gi skulane og lærarane støtte til å arbeide med verdigrunnlaget og velje relevant innhald knytt til læreplanane og kompetansemåla i faga.

Følgeevalueringa av læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) blei sluttført i 2026 og viser stor oppslutning om læreplanverket og at intensjonane med fagfornyinga i hovudsak er følgde opp. Samstundes viser evalueringa at det kan vere ei spenning mellom handlingsrommet til lærarane og profesjonsfellesskapa på den eine sida, og behovet for støtte og styring på den andre. Det skjer òg arbeid med å få meir kunnskap om den samiske opplæringa, mellom anna korleis dei samiske parallelle læreplanane (LK20S) fungerer i den samiske skulen.

Departementet har allereie endra læreplanen i matematikk i grunnskulen, for å tydeleggjere at rekneferdigheiter er ein grunnleggande føresetnad for matematikkompetanse. Vidare ser departementet på om det er behov for endringar i læreplanane for fleire fag, som norsk og kroppsøving. Departementet vurderer òg om det er nødvendig med endringar i fag- og timefordelinga. Desse vurderingane vil bli gjort i samband med vurderinga av rapporten frå Fellesskuleutvalet, planane for innføringa av valfag på mellomtrinnet og vurderinga av eit mogleg teknologifag.

Departementet vil etablere eit nytt system for kvalitetsutvikling i grunnskulen. I dette arbeidet skal det utviklast nye læringsstøttande prøvar som skal gi meir utfyllande informasjon om elevane si læring enn dagens nasjonale prøvar, og som såleis kan styrke skulen sitt arbeid med å støtte elevane si læring. Dagens digitale kartleggingsprøvar på 1. trinn skal erstattast med meir fleksible verktøy.

For å snu den negative utviklinga i skuleresultata raskt, vil regjeringa frå 2027 setje i gang ei særskild satsing på grunnleggande ferdigheiter. Det vil bli etablert eit nytt øyremerkt tilskot til lærarressursar for å gi rom for meir undervisning i grupper med færre elevar. Regjeringa vil bruke 465 mill. kroner til dette i 2027. Midlane er til dels ei omprioritering av midlar frå leksehjelp. Departementet meiner at ressursane som i dag blir brukte til leksehjelp, vil gi større læringsutbytte dersom dei blir brukte til undervisning i smågrupper innanfor den ordinære skuledagen. Det kan styrke læringa for både dei som treng ekstra oppfølging og dei som treng større faglege utfordringar. Vurderinga handlar ikkje om at leksehjelp er utan verdi, men om at det vil vere meir treffsikkert at fleire elevar får ekstra oppfølging som ein integrert del av den ordinære undervisninga.

Smågruppeundervisning er eit tiltak for særleg å styrke begynnaropplæringa på 1. og 2. trinn, men òg opplæringa for elevane på 5. og 8. trinn.

Eit leseløft for barnehage og grunnskule

Gode leseferdigheiter er viktig for å forstå og lære i alle fag, for vidare utdanning og arbeid og såleis for å leve gode liv. Regjeringa vil at norske elevar skal bli blant verdas beste lesarar.

Både undersøkingane Programme for International Student Assessment (PISA), Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS) og dei nasjonale prøvane har dei siste åra vist ein auke i delen elevar som ikkje kan lese godt. Delen elevar som presterer på lågaste meistringsnivå har auka kvart år mellom 2022 og 2025, samstundes som delen elevar som presterer på høgaste meistringsnivå har gått ned. Elevar med låg sosioøkonomisk bakgrunn eller innvandrarbakgrunn har større utfordringar enn andre. PISA-undersøkinga frå 2025 viser at 34 pst. av elevane presterer på lågt meistringsnivå i lesing, noko som er meir enn ei dobling sidan 2015. Samstundes viser undersøkinga at kjønnsforskjellen er stor. Heile 41 pst. av gutane som deltok i PISA 2025, er lågtpresterande.

I 2026 starta regjeringa ei historisk satsing på lesing og leselyst, og leseløftet er ein del av Regjeringens plan for Norge (2026–2029). Éin mrd. kroner i ekstra løyving over fire år skal bidra til å løfte leseferdigheitene til barn og unge betrakteleg og stimulere leselysta og lesegleda deira. I tillegg til midlar til fleire bøker og tilskot til skulebibliotek og leselystprosjekt, har departementet sett ned ein lesekommisjon som skal bruke det beste av forsking og erfaring til å gi råd og hjelp til barnehagar og skular i arbeidet med å utvikle motiverte og gode lesarar. Kommisjonen skal etter planen levere tilrådingane sine i januar 2027.

I 2026 blei det sendt eit forslag om endring i opplæringslova på høyring. Forslaget inneber at kommunane skal sørge for tilgang til trykte læremiddel og læringsressursar i grunnskulen.

For 2027 foreslår regjeringa om lag 437 mill. kroner til tiltak til lesing, og tiltak som følger opp Leseløftet. Fleire bøker, både i skulen og i barnehagen, er ein viktig del av satsinga. Departementet foreslår å slå saman tilskot til fysiske lærebøker og digitale versjonar til dei med dysleksi og andre lesevanskar, tilskot til skulebibliotek og bøker og tilskot til innkjøp av bøker i barnehage til ei felles tilskotsordning under kap. 226, post 62 og styrke løyvinga i 2027. Departementet foreslår òg at deler av midlane skal brukast til å følge opp tilrådingar frå Lesekommisjonen, vidare utvikling av innhaldslister i fleire fag og utgreiing av tiltak for å styrke kvaliteten på læremiddel, inkludert utgreiing av ei godkjenningsordning for læremiddel. Midlane skal òg brukast til å vidareføre den nasjonale satsinga Tid for lesing. Vidare foreslår Kunnskapsdepartementet å styrke støtta til arbeid for elevar med særlege behov, som lesevanskar og dysleksi, òg å inkludere elevar med svake norskferdigheiter.

Tryggare digital læring

Barn og unge møter digitaliseringa og ny teknologi på alle område i kvardagen, noko som gir både moglegheiter og utfordringar. Kjende utfordringar er manglande personvern, distraksjonar i klasserommet, desinformasjon og digital mobbing. Auka bruk av generativ kunstig intelligens (KI) i skulen aukar òg risikoen for tap av læring, språkmangfald og tillitsrelasjonar mellom lærar og elev. KI utfordrar særleg skulen sitt arbeid med vurdering, prøvar og eksamen.

Regjeringa vil ha trygg digital bruk som støttar opp om læring og fremjar kritisk tenking og demokratisk motstandskraft. Departementet arbeider for at barnehagar og skular skal bruke digitale løysingar ansvarleg, formålstenleg og ut frå føreliggande kunnskap. Bruken skal òg vere i tråd med rammeplanane for barnehagen, skulefritidsordninga (SFO) og læreplanverket for grunnopplæringa. Digitale læremiddel, verktøy og einingar skal brukast trygt og forsvarleg for å fremje læringa til elevane. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å vurdere om digitale ferdigheiter framleis skal vere ein av dei fem grunnleggande ferdigheitene i grunnopplæringa.

For å redusere bruken av skjerm, har departementet endra læreplanane slik at digitale einingar berre skal brukast med særskild varsemd i undervisninga av dei yngste elevane. Utdanningsdirektoratet har saman med Sikt og KS oppretta støttetenesta Tryggare digital læring som samlar, effektiviserer og aukar kvaliteten på personvernsvurderingar av digitale læremiddel, ressursar og plattformer. Støttetenesta er retta direkte mot skuleeigarane og omfattar òg arbeid med informasjonstryggleik og universell utforming. Departementet foreslår å auke midlane til støttetenesta i 2027.

Direktoratet har laga og vidareutvikla rettleiing og kompetansepakker om trygg digital praksis i skulen, KI, vurdering og personvern. Tydelege tilrådingar og rammer for alderstilpassa bruk av KI i grunnskulen og vidaregåande opplæring inngår i dette. Gjennom oppfølginga av Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole 2023–2030 arbeider Utdanningsdirektoratet med langsiktige tiltak knytte til infrastruktur, rettleiing og kompetanseheving.

Eit trygt og inkluderande skulemiljø

Ein sterk fellesskule der alle elevar, uavhengig av bakgrunn og føresetnader, får like moglegheiter til danning og utdanning, er ein del av grunnmuren i det norske samfunnet. Skulen skal vere ein trygg arena for læring, leik og utvikling og skal legge til rette for tidleg og tilpassa innsats når det er behov for det. Elevane skal møte vaksne som ser og forstår dei, som har forventningar til dei, og som samtidig gir dei den støtta dei treng for å lære, meistre og utvikle seg.

I skuleåret 2025–26 har det vore ei positiv utvikling i elevane si oppleving av trivsel og motivasjon, og omfanget av mobbing har gått ned. Samstundes kjem dette etter ein lengre periode med negativ utvikling. Dette inneber at det framleis er mange elevar som opplever å ikkje ha eit trygt og godt skulemiljø. Bekymringsfullt skulefråvær har òg auka i åra etter covid-19-pandemien og held fram med å vere høgt. Skuleåret 2024–25 hadde 17,8 pst. av elevane på 10. trinn 20 dagar fråvær eller meir, ei dobling frå før pandemien. Levekårsundersøkinga til Statistisk sentralbyrå viser at 28,2 pst. av grunnskulelærarane blei utsette for vald, og at 25,6 pst. blei utsette for hets eller truslar i 2025 mot høvesvis 22,2 pst. og 23,8 pst. i 2022. Forskinga viser at det er eit fåtal elevar som står for desse hendingane, og at omfanget er størst blant dei yngste elevane og blant elevar i tilrettelagde opplæringstilbod.

Mangfaldet i skulen er stort, og det krev mykje frå skulane å gi alle like moglegheiter og gode fellesskap. Delen elevar som treng individuelt tilrettelagd opplæring er stabil, men mange lærarar melder om at det dei seinare åra har blitt fleire som treng ekstra oppfølging, og at det er vanskeleg å handtere det samla omfanget. Det er behov for betre kompetanse til å møte elevar med ulike utfordringar, for styrkt leiing av skulen og for å bygge eit sterkare lag rundt elevane og lærarane.

Utdanningsdirektoratet har på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet utarbeidd ein rapport om status for tidleg innsats, tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging og forslag til tiltak for å følge opp dette området vidare. Rapporten løftar fram fleire utviklingstrekk som viser at arbeidet med tidleg innsats er blitt styrkt dei siste åra. Likevel er det framleis utfordringar med kvaliteten på tilbodet, og kvaliteten varierer mykje innanfor skular, mellom skular og mellom kommunar.

For å nå målet om at elevane skal få den hjelpa dei treng for å lære og utvikle seg og hindre at elevar fell utanfor fellesskapet, er det behov for kraftfulle tiltak. Alle kommunar treng robuste og varige lokale system for førebyggande arbeid med skulemiljø og systematisk oppfølging av elevar som strevar fagleg og/eller sosialt. Skulane må få god og tilpassa støtte i arbeidet for å fremje inkludering, nærleik og trivsel og til å førebygge fråvær og mistrivsel.

I 2024 oppretta regjeringa ei ordning der kommunar kan søke om tilskot til å etablere eller styrke kommunale skulemiljøteam. I 2025 blei ordninga utvida slik at fleire kommunar fekk tilskot. Departementet foreslår å vidareføre ordninga i 2027.

Regjeringa er oppteken av at elevar med skulefråvær skal få rask og god hjelp, og Utdanningsdirektoratet har sendt på høyring ei ny nasjonal fagleg retningslinje for førebygging og oppfølging av skulefråvær. Retningslinja er utvikla i tett samarbeid med Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Statped og Folkehelseinstituttet. Målet er å bidra til likeverdige tenester av høg kvalitet, førebygge fråvær og gi elevar med bekymringsfullt fråvær rett hjelp til rett tid. Retningslinja skal støtte opp om det systematiske arbeidet i kommunane for å bidra til at barn og unge får trygge og gode oppvekstmiljø.

Departementet har utvida Læringsmiljøprosjektet og legg hausten 2026 fram ein strategi for barnehage- og skulemiljø.

Det viktigaste arbeidet mot vald og truslar i skulen er det førebyggande arbeidet. Forsking viser at utagering ofte heng saman med manglande meistring, stress og frustrasjon. Systematisk og kontinuerleg arbeid for eit trygt og godt skulemiljø og eit tilpassa opplæringstilbod for alle elevar er derfor viktig for å førebygge utfordrande åtferd. Departementet har innført fleire konkrete tiltak for å handtere vald og truslar i skulen. Frå hausten 2026 må skular på nærare vilkår dele informasjon om elevar ved skulebyte, noko som skal gjere det lettare for den nye skulen å ta imot elevar med valdshistorikk og ta vare på medelevar og tilsette. Departementet sende våren 2026 på høyring eit lovforslag om å opne for at skulane kan pålegge ein elev opplæring utanfor klassen/gruppa i visse situasjonar der eleven sin åtferd går alvorleg ut over medelevar og tilsette. Høyringsfristen var 17. juni 2026.

Både Utdanningsdirektoratet og Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring (NAFO) har tiltak for å gjere opplæringa betre for nykomne elevar. Dette omfattar mellom anna kompetansetiltak, pedagogiske ressursar for barnehage og skule og etablering av nettverk.

Betre samordning på tvers av sektorar skal sørge for at barn og unge får gode og heilskaplege tenester. Statsforvaltaren skal vere ein pådrivar for samarbeid på tvers av sektorane og for å samordne tenestene i kommunane. Kjernegruppe for utsette barn og unge (KUBU) blei oppretta i 2021, samansett av Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepar tementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Ein tilsvarande struktur er oppretta på direktoratsnivå for 13 underliggande etatar i eit etatssamarbeid. Gjennom KUBU-strukturen skal statlege aktørar i større grad sjå politikkområda i samanheng og støtte kommunane i arbeidet med å gi barn og unge tidleg, koordinert og tilpassa hjelp.

Innføringa av 12 timar gratis SFO har gjort SFO til ein tydelegare del av fellesskulen. Det er innført rett til 12 timar gratis SFO på 1.–3. trinn, og finansieringa av bemanninga i SFO er styrkt. I 2026 blei det òg innført eit tilskot til 12 timar gratis SFO for elevar på 4. trinn i område med levekårsutfordringar. SFO er innlemma i det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling for lærarar og andre tilsette. I tillegg til grunnutdanning for skulefritidspedagogar er det etablert fleire tilbod om kompetanseutvikling og vidareutdanning for tilsette i SFO.

Innsats mot utanforskap og barne- og ungdomskriminalitet

Gjennom oppfølginga av Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn skal regjeringa fremje sosial utjamning og sosial mobilitet blant barn og familiane deira. Regjeringa legg vekt på forsterka innsats på fem innsatsområde: arbeid og økonomisk tryggleik, ein god start på livet, like moglegheiter gjennom utdanningsløpet, på fritidsarenaer og inn i arbeidslivet, styrke laget rundt barn og unge og meir kunnskap og samarbeid. Regjeringa har òg starta det målretta samfunnsoppdraget Ingen barn og unge utanfor!, som skal mobilisere alle delar av samfunnet mot eit felles mål om å redusere utanforskap blant barn og unge betydeleg innan 2035.

Det har dei siste åra vore ein bekymringsfull auke av grove kriminelle handlingar utført av barn og unge. Regjeringa har derfor sett i gang ei rekke tiltak for å stanse utviklinga og redusere omfanget av slike handlingar. I 2025 og 2026 har departementa si kjernegruppe for utsette barn og unge (KUBU) særleg arbeidd med å koordinere innsatsen frå departementa for å førebygge barne- og ungdomskriminalitet. Fullføring av skulegangen er den viktigaste faktoren som beskyttar mot kriminalitet, og det blei i 2025 oppretta ei tilskotsordning for kommunane til å styrke, opprette og drifte eigne beredskapsteam for å førebygge barne- og ungdomskriminalitet og utrygge skulemiljø. Ein må sjå tiltaket i samanheng med tilskotsordninga for éin-til-éin-oppfølging av ungdom som gjer seg skyldige i gjenteken kriminalitet, eller som står i fare for å gjere seg skyldige i gjenteken og alvorleg kriminalitet, jf. Prop. 1 S (2026–2027) for Barne- og familiedepartementet.

I 2026 oppretta regjeringa ei tverrsektoriell tilskotsordning for kommunalt førebyggingsprogram for barn og unge. Målet er å gi kommunane større moglegheit til å sjå ressursar og behov i samanheng på tvers av sektorar. Barne- og familiedepartementet har hovudansvaret for ordninga i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, jf. Prop. 1 S (2026–2027) for Barne- og familiedepartementet.

Kompetente skuleleiarar og lærarar er ryggrada i skulen

Skuleleiarane og lærarane er ryggrada i skulen, og det er avgjerande med riktig og nødvendig kompetanse for å gi elevane ei opplæring av høg kvalitet. Regjeringa vil bidra til at grunnskular og vidaregåande skular er gode arbeidsplassar som gir lærarane og andre tilsette gode moglegheiter for kompetanse- og karriereutvikling gjennom heile yrkeslivet.

Undersøkingar viser at tilsette i skulen stort sett trivst og omtalar jobben sin som meiningsfull. Samstundes har både leiar- og lærarrolla blitt meir kompleks, og mange opplever høgt arbeidspress og stress i arbeidskvardagen.

Sidan 2019 har det vore ein nedgang i søkarar til lærarutdanningane, men frå 2024 til 2025 var det ein auke i søkartala til grunnskulelærarutdanningane på over 14 pst. I 2026 har tala halde seg på same nivå som i 2025.

Departementet finansierer ulike tiltak for å auke talet på søkarar til lærarutdanningane, kvalifisere tilsette som ikkje har begynt på eller fullført lærarutdanninga, oppnå større mangfald blant lærarstudentar og lærarar i barnehage og skule, og for å betre rammene for læraryrket og behalde lærarar i barnehage og skule. I samarbeid med Nasjonalt forum for lærarutdanning og profesjonsutvikling og Nasjonalt prosjekt for lærarrekruttering har departementet følgt opp mål og tiltak i strategien Flere lærere i barnehage og skole. Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024–2030.

Departementet har starta eit arbeid med nye rammeplanar for lærarutdanningane. Formålet er betre styring av lærarutdanning for å vidareutvikle utdanningane til det beste for barnehagen og skulen.

Både leiarar, lærarar og andre tilsette i skulen har behov for etter- og vidareutdanning for å møte dei utfordringane skulen har med å gi alle elevar eit trygt, godt og utviklande opplæringstilbod. Kompetansen til dei tilsette er avgjerande for å gi alle barn og elevar eit opplæringstilbod som gir meistring og læring. For å støtte kommunane, fylkeskommunane og private eigarar i å sikre at dei tilsette har tilstrekkeleg kompetanse til å møte utfordringane i barne hagane og skulane, har departementet innført eit heilskapleg system for kompetanse- og karriereutvikling (SKK). Tilskotsordningane for kollektiv kompetanseutvikling og støtte til vidareutdanning for lærarar, andre tilsette med høgare utdanning og fagarbeidarar tok til å gjelde frå januar 2026. Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderande praksis er inkludert og ivareteke i SKK. Tilskotet til profesjonsfagleg rettleiing for nyutdanna lærarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule på 225,8 mill. kroner vart innlemma i rammetilskotet til kommunane og fylkeskommunane i 2026. Prinsipper og forpliktelser for profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede lærere i barnehage og skole, som er utvikla saman med partane, ligg framleis til grunn for rettleiinga for nyutdanna lærarar.

Departementet vil følge med på bruken og utviklinga av det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling. Departementet foreslår å bruke nærare 2,9 mrd. kroner til kompetansetiltak for lærarar og andre tilsette i barnehagar og skular i 2027.

Elevane skal bli betre studieførebudde

Regjeringa vil at elevane gjennom vidaregåande opplæring skal bli betre førebudde på vidare studiar og arbeidsliv. Vidaregåande studieførebuande opplæring bør i større grad enn i dag gi elevane moglegheit for fordjuping i fag og for å velje ei tydelegare retning gjennom vidaregåande.

Fleire rapportar og utval har peikt på at elevane i studieførebuande utdanningsprogram ikkje blir tilstrekkeleg førebudde for vidare studiar. Dagens fag- og timefordeling gir for lite rom for fordjuping og relevans for vidare studiar. Mange elevar har derfor ikkje gode nok føresetnader for å kunne skrive og lese lengre tekstar og arbeide sjølvstendig, jf. NOU 2019: 25 Med rett til å mestre, kap. 5.1.2.

Departementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utvikle nye rammer for innhald og struktur i vidaregåande opplæring som skal resultere i ei ny fag- og timefordeling med auka rom for fordjuping, relevans og retning gjennom vidaregåande opplæring. Nye rammer vil vere klare for implementering i 2030.

Regjeringa vil arbeide vidare med oppdraget som alt er starta, om å utvikle nye rammer for innhald og struktur i vidaregåande opplæring. Oppdraget varer fram til 2030.

Fleire skal fullføre med fagbrev

Regjeringa fører ein aktiv politikk for å sikre at fleire fullfører vidaregåande opplæring med fag- eller sveinebrev. Dette inneber ei styrkt satsing på yrkesfag gjennom betre kvalitet i opplæringa, fleire læreplassar i tett samarbeid med arbeidslivet og tettare oppfølging av elevar i risiko for fråfall.

Ein betydeleg del av elevane i yrkesfag fullfører ikkje opplæringa. Årsakene er samansette. Ei av årsakene er at elevar ikkje får læreplass etter vg2, som er ein viktig føresetnad for å fullføre med fag- eller sveinebrev. Karakterar og fråvær er viktige faktorar som påverkar sjansen til å få læreplass. Dersom ein kontrollerer for desse variablane, har innvandrargutar 8 prosenteiningar lågare sannsyn for å få læreplass, samanlikna med gutar i resten av befolkninga. Norskfødde gutar med innvandrarforeldre har 11 prosenteiningar lågare sannsyn. I tillegg er det ei utfordring at ikkje alle utdanningsprogramma kvalifiserer til fag og kompetanse som er etterspurd i arbeidslivet.

Over fleire år er det løyvd betydelege øyremerkte tilskot til kvalifisering og formidling av læreplassar. Frå og med 2026 er tilskotet innlemma i rammetilskotet til fylkeskommunane. Dette gjer at fylkeskommunane sjølv i større grad får styre bruken av midlane ut frå lokale prioriteringar og setje i gang tiltak for at fleire skal få ein god og relevant læreplass.

For å få fleire læreplassar og fagutdanna, har regjeringa frå og med 1. august 2025 skjerpa krava til bruk av lærlingar i offentlege oppdrag. For større kontraktar er det no krav om at fleire enn ein lærling deltek i gjennomføringa av oppdraga.

Regjeringa har starta ein gjennomgang av tilbodsstrukturen på yrkesfag for å sikre at fylka kan tilby utdanningar av høg kvalitet som arbeidslivet faktisk etterspør.

Regjeringa vil òg vidareutvikle Nasjonalt senter for yrkesfag. Senteret skal vere ein pådrivar for nytenking og langsiktig strategisk arbeid for å auke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringa. I tillegg skal senteret ha som mål å styrke samarbeidet mellom fag- og yrkesopplæringa i vidaregåande opplæring og høgare yrkesfagleg utdanning.

Departementet foreslår å opprette eit nytt tilskot på 10 mill. kroner til eit pilotprosjekt som inneber at lærlingar får dekt inntil halvparten av kostnadene ved den obligatoriske køyreopplæringa til førarkort klasse B. Målet med pilotprosjektet er å undersøke om dette er eit treffsikkert og effektivt tiltak for å motivere lærlingar til fullføring.

Departementet skal evaluere effekten av endringane i lærlingklausulen. Vidare foreslår departementet å prisjustere satsane for lærlingtilskotet.

Fleire vaksne skal kvalifisere seg til arbeid

Noreg har eit stort behov for utdanna arbeidskraft som arbeidslivet etterspør, særleg fagarbeidarar. Samtidig er det forventa at talet på ungdom vil falle i heile landet frå 2027. Regjeringa vil derfor utdanne fleire vaksne fagarbeidarar og sikre at fleire vaksne fullfører vidaregåande opplæring med fag- eller sveinebrev.

Mange vaksne har ikkje fullført vidaregåande opplæring. Utdanning utover grunnskulen påverkar både deira moglegheiter for å få jobb, og kor mykje lønn dei kan tene. Årsakene er samansette. Mange har kort butid i Noreg og kjem til landet med mangelfull skulebakgrunn frå heimlandet. Andre har norskopplæring frå tidlegare eller er fødde i Noreg, men har av ulike årsaker ikkje fullført vidaregåande opplæring.

Det er etablert eit samarbeid om tiltak for ledige og utsette grupper på arbeidsmarknaden. Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gitt eit felles oppdrag til Arbeids- og velferdsdirektoratet, Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) og Integrerings- og mangfaldsdirektoratet, som blir vidareført. Lånekassen og Utdanningsdirektoratet skal òg bidra inn på sine ansvarsområde for å redusere kjende barrierar i tilgang til opplæring. Samarbeidet handlar om tilpassing av tenestene til målgruppa, og skal bidra til at tiltak som treffer målgruppa heng betre saman.

Utdanningsdirektoratet og fylkeskommunane arbeider med implementering av nye rettar for vaksne i opplæringslova, mellom anna retten til realkompetansevurdering. HK-dir utviklar eit nytt rammeverk for realkompetansevurdering. Dei har laga ei rekke ressursar for kommunar og fylkeskommunar, slik at fleire kan bli realkompetansevurderte og vurderingane får høgare kvalitet. Det kan vere krevjande for fylkeskommunane å planlegge og dimensjonere opplæringstilbodet for vaksne. Utdanningsdirektoratet har derfor fått i oppdrag å støtte fylkeskommunane i dette arbeidet. Direktoratet arbeider òg med å utvide tilbodet av moduliserte læreplanar til fleire lærefag.

Fagbrev på jobb er ei skreddarsydd ordning for vaksne utan formell kompetanse som ønsker å ta fagbrev. I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringa å vidareføre 83,2 mill. kroner til ordninga.

Nesten halvparten av innsette i norske fengsel har grunnskule som høgaste fullførte utdanningsnivå, jf. Statsforvaltaren i Vestland sin rapport Norske innsette: Utdanning før og under soning, ønske og planar frå 2022. Kunnskapsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å løyve totalt 20,9 mill. kroner for å erstatte dagens digitale løysing for opplæring i fengsel med ein ny digital løysing, Utvei. Det gamle systemet er utdatert og oppfyller ikkje dei pedagogiske krava eller tryggingsmessige behova. For å sikre eit undervisingstilbod i fengsla som gir innsette moglegheit til å kvalifisere seg for arbeid eller vidare utdanning, er det heilt nødvendig med eit nytt system.

Kunnskapsdepartementet har òg andre tiltak for at arbeidstakarar og arbeidsgivarar skal få oppdatert og formalisert kompetanse. Sjå omtale under innleiinga til programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring.

Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet har oppgåver innanfor styresmaktsutøving, vurdering, analyse, utvikling, støtte og rettleiing i barnehagesektoren og grunnopplæringssektoren. Arbeidet med digitalisering og bruk av IKT i det pedagogiske arbeidet skal vere integrert i arbeidet direktoratet gjer, og i dei statlege tiltaka som blir gjennomførte på utdanningsområdet.

Løyvingane under kap. 220 finansierer ordinære driftsoppgåver i direktoratet. I tillegg kjem oppgåver som direktoratet har ansvaret for, men som blir finansierte over andre kapittel. Det er til dømes mellombelse oppgåver som gjeld kvalitetsutvikling og kvalitetsvurdering i grunnopplæringa og barnehagen og arbeid med digital infrastruktur i sektoren, jf. kap. 226 og kap. 231. Omtale av verksemda til direktoratet er derfor dels plassert under andre budsjettkapittel. Direktoratet er delegert styresmakt i forvaltningssaker som gjeld

• etatsstyring av statlege skular som gir grunnopplæring, jf. kap. 222

• etatsstyring av statsforvaltaren på barnehageområdet og grunnopplæringsområdet

• tilsynsarbeid som følger av barnehagelova, opplæringslova, privatskulelova og folkehøgskulelova

• tolking av og rettleiing om barnehagelova, opplæringslova, privatskulelova og folkehøgskulelova med forskrifter på nasjonalt nivå

• tilskot til sensoroppdrag, private skular, folkehøgskular, freds- og menneskerettssenter og andre formål, jf. kap. 224, 225, 226, 227, 228, 231 og 253

I 2025 gav Kunnskapsdepartementet Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i oppdrag å evaluere Utdanningsdirektoratet, og DFØ leverte rapporten Et pliktoppfyllende direktorat – En evaluering av Utdanningsdirektoratet i august 2026. Hovudfunna er at direktoratet framstår som ei velfungerande og kompetent verksemd som i hovudsak leverer godt på samfunnsoppdraget sitt. Samstundes viser evalueringa behov for ei meir strategisk innretning, betre utnytting av kunnskapsgrunnlaget og tydelegare prioriteringar, både internt i direktoratet og i styringa frå departementet. Departementet vurderer vidare oppfølging av rapporten i 2026 og 2027.

Utdanningsdirektoratet har nytta eksterne leverandørar til innhaldsproduksjon og utvikling av støtte- og rettleiingsressursar for ulike målgrupper i barnehage- og skulesektoren. For å redusere avhengigheita av eksterne tenester blir det bygd opp intern kompetanse og kapasitet i direktoratet. Dette skal bidra til lågare konsulentbruk, meir kostnadseffektiv oppgåveløysing og styrkt intern gjennomføringsevne. Gevinstane vil vere både økonomiske og faglege, mellom anna gjennom betre samanheng i leveransane, auka kvalitet og ei meir heilskapleg forvaltning av arbeidsprosessane frå utvikling til spreiing og effektmåling.

Post 01 Driftsutgifter

Mål for 2027

Dei overordna måla for kunnskapssektoren som er omtala i hovudinnleiinga i Del I, er førande for arbeidet til direktoratet.

Samfunnsoppdraget for direktoratet

Utdanningsdirektoratet har eit overordna ansvar for at utdanningspolitikken blir sett i verk i barnehage, grunnskule og vidaregåande opplæring. Direktoratet sine samla innsatsar skal bidra til at

• barn i barnehage får behova sine for leik, omsorg og allsidig utvikling ivaretekne

• barn, unge og vaksne lærer, meistrar og trivst i opplæringa

• barnehagar og skular bidreg til gode oppvekstmiljø

• barn, unge og vaksne blir kvalifiserte og førebudde på deltaking i arbeids- og samfunnsliv

Måla for direktoratet

• Ein barnehage som gir ein god start i livet

• Ei opplæring som gir god læring, utvikling og danning

• Trygge og gode barnehage- og skulemiljø

• Likeverdige barnehage- og opplæringstilbod

• Gode lag rundt barnet og eleven

Resultat i 2025

Ein barnehage som gir ein god start på livet

Barnehagesektoren står overfor fleire omfattande utfordringar. Ei av dei mest kritiske er å rekruttere, behalde og utvikle kvalifisert personell. Nedgangen i søkinga til barnehagelærarutdanninga er stor. I tillegg har barnehagane høgt sjukefråvær og stor variasjon i kompetansen blant dei tilsette. Det er også slik at nesten halvparten av dei tilsette opplever ei manglande anerkjenning frå samfunnet for den avgjerande rolla dei har i livet til mange barn.

I 2025 har direktoratet sin innsats på barnehageområdet særleg vore retta mot kompetanse og kvalitet. Forsking har gitt ny kunnskap om kvalitet i barnehagen. I tillegg har direktoratet vidareutvikla verkemiddel for kompetanse, tilskot og rettleiing, og mange barnehagar tek aktivt i bruk kompetansepakkene direktoratet tilbyr. Utfordringane med bemanning og rekruttering er framleis dei største risikoane for måloppnåinga, og direktoratet har publisert ei rettleiing om bemanning i barnehagen. Prosentdelen barnehagar som må bruke dispensasjon for å oppfylle pedagognorma er framleis høg, og søkartala til barnehageutdanninga har falle mykje dei siste åra. Dette avgrensar moglegheitene for systematisk kvalitetsarbeid i barnehagen over tid. Det understrekar også at verkemiddel må vere moglege å ta i bruk sjølv der kapasiteten er låg. Direktoratet har dei siste åra arbeidd med å vurdere korleis ein kan støtte barnehagane i det lokale kvalitetsutviklingsarbeidet. Direktoratet har styrkt støtta til sektoren og gjort verkemidla meir målretta.

Samla sett vurderer departementet at arbeidet til direktoratet i 2025 har gitt viktige bidrag på området.

Ei opplæring som gir god læring, utvikling og danning

Skule og vidaregåande opplæring skal gi barn, unge og vaksne gode føresetnader for læring, utvikling og danning, i tråd med verdigrunnlaget i læreplanverket. Opplæringa skal støtte utvikling av grunnleggande ferdigheiter, fagleg kompetanse, kritisk tenking og evne til å delta aktivt i arbeidsliv og samfunn.

I 2025 er kunnskapsgrunnlaget om læring og trivsel styrkt gjennom nasjonale og internasjonale undersøkingar, evalueringar og analysar. Samla sett viser desse at læreplanverket er godt forankra i sektoren, og at lærarar og skuleleiarar i stor grad støttar intensjonane i Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Det er teikn til positiv utvikling i profesjonsfellesskapa, og fleire stadar er kvaliteten i det lokale utviklingsarbeidet styrkt. Samstundes viser kunnskapsgrunnlaget at læringsresultata til elevane er for svake. Ein aukande del elevar presterer på dei lågaste nivåa i lesing og rekning, og færre elevar når dei høgaste meistringsnivåa. Direktoratet har følgt opp utfordringsbiletet med tiltak retta mot leseopplæring, vurderingspraksis og betre støtte til lærarar i klasserommet. Det er starta arbeid med nye læringsstøttande prøver som skal gi lærarane betre verktøy for å følge med på og støtte den faglege utviklinga til elevane. Arbeidet med å styrke tryggleik, kvalitet og likebehandling i gjennomføringa av eksamen er ført vidare, og fleire risikoreduserande tiltak er sette i verk. Ein plan for å greie ut korleis eksamensordninga kan vidareutviklast er utforma og sett i gang.

Kompetansen til dei tilsette i skulen er ein avgjerande føresetnad for kvalitet i opplæringa. I 2025 har direktoratet vidareutvikla både vidareutdanningstilbod og kollektive, skulebaserte kompetanseutviklingstiltak. Ordningane for lokal kompetanseutvikling bidreg til styrkt kollektiv kompetanse basert på lokale behov, dette i partnarskap med universitet og høgskular. Deltakinga er høg, og tilbakemeldingane viser at tiltaka i stor grad blir opplevde som relevante og nyttige. Vidare har direktoratet lagt særleg vekt på arbeid med læreplanverk, vurderingspraksis, inkludering og tilrettelegging, leiing og læringsmiljø. Samstundes er kunnskapsgrunnlaget om individuelt tilrettelagd opplæring styrkt, og det er utvikla rettleiing og tiltak for å bidra til at elevar får nødvendig støtte tidleg og på rett nivå. Arbeidet med det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling er vidareført for å støtte livslang læring og profesjonsutvikling.

Utviklingstrekk i samfunnet, som rask teknologisk utvikling og aukande bruk av kunstig intelligens, stiller nye krav til opplæringa. Dette gir både moglegheiter og utfordringar for undervisning, vurdering og fagopplæring. I 2025 har direktoratet arbeidd for å styrke sektoren si evne til å møte desse endringane, mellom anna gjennom utvikling av støtteressursar og kompetansetiltak.

Samla sett vurderer departementet at arbeidet til direktoratet i 2025 har bidrege til å styrke føresetnadene for god læring, utvikling og danning i opplæringa. Samstundes er det nødvendig å halde fram arbeidet med tidleg innsats, styrking av grunnleggande ferdigheiter og utvikling av meir praksisnære og treffsikre verkemiddel for ulike målgrupper i sektoren.

Trygge og gode barnehage- og skulemiljø

Trygge og gode barnehage- og skulemiljø er ein grunnleggande føresetnad for at barn og elevar skal kunne trivst, leike, lære og utvikle seg, og for at dei skal kunne delta aktivt i fellesskap med andre. Arbeidet med barnehage- og skulemiljø skal vere systematisk, langsiktig og forankra i regelverket og i ein inkluderande praksis.

Kunnskapsgrunnlaget frå mellom anna rapportane Barns trivsel i barnehagen – delrapport 2025, Ungdata 2025 og Elevundersøkinga 2025 viser at det store fleirtalet av barn og elevar trivst godt i barnehage og skule. Resultata frå Elevundersøkinga tyder på at den negative utviklinga frå tidlegare år er i ferd med å snu. Dei siste to åra har delen elevar som trivst, er motiverte og opplever støtte frå lærarane, auka. Samstundes har delen elevar som opplever mobbing gått ned. I barnehagane er trivselen blant barna gjennomgåande høg. Samstundes viser kunnskapsgrunnlaget at det framleis er variasjon i kor godt barnehagar og skular lykkast med å skape trygge og inkluderande miljø for alle barn og elevar.

I 2025 har direktoratet prioritert innsatsen for å styrke barnehage- og skulemiljøa gjennom tydelegare råd, støtte til lokalt utviklingsarbeid og styrkt oppfølging av skulemiljøsaker og fråvær. Læringsmiljøprosjektet og ordninga med tilskot til lokale skulemiljøteam er vidareførte og vidareutvikla, og gir barnehagar, skular og kommunar støtte til systematisk arbeid over tid med relasjonar, deltaking og inkludering. Erfaringar frå Læringsmiljøprosjektet dei siste åra og frå skular som var nominerte til Dronning Sonjas skulepris i 2025, viser at målretta og heilskapleg innsats verkar når heile profesjonen arbeider systematisk med kulturbygging og elevmedverknad.

Tilsyn og erfaringar frå klagebehandlinga i 2025 viser at det framleis skjer brot på regelverket i enkelte barnehagar og skular. Slike brot kan få alvorlege konsekvensar for barn og elevar. Statsforvaltarane peikar på at barnehagar og skular etterlyser tydelegare styringssignal og praktiske støtteverktøy i det langsiktige utviklingsarbeidet. I 2025 har derfor direktoratet lagt vekt på å utvikle og formidle klarare rettleiing knytt til pliktene etter regelverket.

Bekymringsfullt skulefråvær er ei særleg utfordring. Kunnskapsgrunnlaget viser ein auke i fråvær, både på time- og dagsnivå, og ein samanheng mellom høgt fråvær og lågare faglege resultat. Bekymringsfullt fråvær kan få konsekvensar for både fagleg og sosial utvikling på kort og lang sikt. I 2025 har direktoratet utvikla rettleiing om fråværsreglane og tydelege råd om førebygging og oppfølging av bekymringsfullt skulefråvær. Innsatsen legg vekt på tidleg og systematisk oppfølging frå første fråværsdag og på tett samarbeid i laget rundt barnet og eleven.

Samla sett vurderer departementet at arbeidet til direktoratet i 2025 har bidrege til å styrke føresetnadene for trygge og gode barnehage- og skulemiljø. Samstundes er det behov for å vidareføre og forsterke den langsiktige og systematiske innsatsen slik at alle barn og elevar får oppleve eit inkluderande miljø som fremjar trivsel og læring.

Likeverdige barnehage- og opplæringstilbod

Det er store forskjellar i kva føresetnader kommunar og skular har for å gi eit likeverdig tilbod, og direktoratet peikar på at målet om likeverdige tilbod i heile landet blir utfordra av at kommunane har ulik kapasitet og tilgang til kompetanse. I 2025 har derfor direktoratet lagt særleg vekt på arbeid med differensiering av støtte, råd og rettleiing, og det er utvikla kunnskapsbaserte råd på dei områda der utfordringane er størst. Direktoratet ser at mange har teke i bruk desse råda i det lokale arbeidet sitt. Direktoratet meiner at dette har, og vil halde fram med å ha, ein positiv effekt på praksis i barnehagar og skular.

Regelverket er eit viktig verkemiddel, og arbeidet med innføring og etterleving av ny opplæringslov har vore prioritert i 2025. Direktoratet har styrkt arbeidet med rettleiing for å gjere det enklare å etterleve krava lokalt. Samtidig viser kunnskapsgrunnlaget at etterlevinga av regelverket varierer, særleg innanfor individuell tilrettelegging og særskild språkopplæring.

På bakgrunn av dette har direktoratet i 2025 styrkt arbeidet med å tilpasse verkemidla og forenkle kommunikasjonen for å bidra til å nå målet om likeverdige barnehage- og opplæringstilbod i heile landet. Erfaringar viser at verkemidla må tilpassast ulike målgrupper, vere heilskaplege, ta omsyn til lokale føresetnader og vere enkle å bruke. Samstundes må dei fungere godt saman.

Samla sett vurderer departementet at arbeidet til direktoratet i 2025 har bidratt til å gjere verkemidla tydelegare og meir brukarvennlege, men målet er framleis utfordrande å nå og krev ein brei innsats.

Gode lag rundt barnet og eleven

Målet er at barn og elevar skal møte eit heilskapleg og koordinert tenestetilbod som tek vare på behova og rettane deira, og som støttar læring, trivsel og utvikling på tvers av barnehage, SFO og skule. Gode lag rundt barnet og eleven er ein føresetnad for tidleg innsats, inkludering og førebygging av utanforskap. Kunnskapsgrunnlaget viser at tverrfagleg samarbeid og tydelege roller i laget rundt barnet og eleven, kan bidra til både betre læringsmiljø og samstundes gi lærarar betre rammer for undervisning. Direktoratet har derfor lagt vekt på å støtte utviklinga av tverrfaglege lag og betre samspel mellom ulike profesjonar og tenester på oppvekstfeltet.

I 2025 har direktoratet støtta opp om kommunane og fylkeskommunane sin innsats for at barn og elevar skal møte eit heilskapleg tenestetilbod som innfrir behova og rettane deira. Direktoratet har gjort opp status for tidleg innsats, tilpassa opplæring og individuelt tilrettelagd opplæring og utvikla forslag til tiltak som kan styrke laget rundt barna og elevane. Direktoratet har også bidrege til å vidareutvikle det heilskaplege systemet for kompetanse og karriereutvikling. Målgruppene er utvida og skal omfatte alle tilsette i barnehage, SFO og skule, i tillegg til PP-tenesta, kulturskulen og andre relevante tenester i kommunane og fylkeskommunane.

Direktoratet har eit tett og godt samarbeid med andre etatar på oppvekstfeltet for å styrke innsatsen på tvers av sektorar, slik at utsette barn, unge og familiane deira får meir heilskaplege tenester, jf. omtale av KUBU-samarbeidet og Samfunnsoppdraget i innleiinga til programkategorien. I 2025 har førebygging og oppfølging av sårbare barn, unge og familiar, mellom anna knytt til tidleg og samordna innsats, vore sentralt i arbeidet på oppvekstfeltet. Samstundes peikar DFØ-rapport 2025:6 I spenningsfeltet mellom vertikal styring og horisontal tilpasning på utfordringar knytte til kapasitet og styring i det tverrsektorielle samarbeidet, noko som kan gi risiko for manglande heilskap i tilbodet til barn og unge. Departementa i KUBU-samarbeidet vurderer i fellesskap korleis rapporten bør følgast opp.

Samla sett vurderer departementet at arbeidet til direktoratet i 2025 har styrkt føresetnadene for betre samordning og for sterkare lag rundt barnet og eleven. Det er samstundes behov for å vidareføre og forsterke det tverrfaglege og tverrsektorielle arbeidet, slik at barn og elevar får rett støtte til rett tid.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 463,9 mill. kroner på posten. Løyvinga på posten inkluderer ein reduksjon på 654 000 kroner, som oppfølging av regjeringa sitt arbeid med meir effektive kontorleigeavtalar for statlege verksemder. Løyvinga inkluderer òg ein auke på 1 mill. kroner for heilårseffekt av det nasjonale elevombodet for elevar i folkehøgskulane. Vidare inkluderer løyvinga ein auke på 9,1 mill. kroner på grunn av reduksjon i konsulentbruk over fagkapitlar, mot ein auke i fast tilsette (innkontraktering). I tillegg aukar løyvinga med 505 000 kroner for finansiering frå Noregs forskingsråd av ein doktorgrad knytt til FoU-prosjektet GenAI and Assessment in Secondary English, mot ein tilsvarande auke i inntektene på kap. 3220, post 02.

Departementet foreslår følgande flyttingar til og frå posten:

• 1,5 mill. kroner til posten frå kap. 226, post 21, slik at den faste oppgåva med kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringa inngår i direktoratet sine driftsutgifter.

• 3,5 mill. kroner til posten frå kap. 226, post 21, slik at dei faste styresmaktsoppgåvene som direktoratet har for å forvalte læreplanverket for grunnopplæringa og rammeplanen for skulefritidsordninga, og for å støtte kommunane i arbeidet med kulturskuleutvikling, inngår i direktoratet sine driftsutgifter.

• 4 mill. kroner til posten frå kap. 231, post 21, slik at direktoratet sitt arbeid med det økonomiske tilsynet med private barnehagar inngår i direktoratet sine driftsutgifter.

• 700 000 kroner til posten frå kap. 253, post 71, for riktig postbruk for direktoratet sitt arbeidsgivaransvar for nasjonalt elevombod for elevar i folkehøgskulane.

• 271 000 kroner frå posten til kap. 1540, post 23, for finansiering av kostnadsreduksjon knytt til fellesløysingar i Digitaliseringsdirektoratet.

Departementet foreslår at løyvinga på posten kan overskridast med tilsvarande meirinntekter under kap. 3220, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 70

Løyvinga går til kostnader direktoratet har til utviklingsprosjekt og oppdragsverksemd, inkludert kostnader til konsulenttenester til drift og utvikling av dei store systema som direktoratet forvaltar. Hovuddelen av midlane går til å administrere sentralt gitt eksamen i grunnskulen og vidaregåande opplæring, mellom anna utarbeiding av eksamensoppgåvene og materiell for rettleiing. Forvaltning av IKT-verktøy retta mot sektorane er også finansiert over denne posten.

Mål for 2027

Målet med løyvinga er å gi rom for utviklingsprosjekt og oppdragsverksemd innanfor ansvarsområdet som Utdanningsdirektoratet har.

Resultat i 2025

I 2025 har direktoratet gjennomført ei ny risikovurdering av ansvaret for oppgåveutvikling til eksamen og av IT-systema, som blir brukte til eksamen før våreksamen på nasjonalt nivå, og ei spørjing til kommunar og fylkeskommunar via statsforvaltarane for å kartlegge lokal risiko, og vurdere denne på nasjonalt nivå.

Direktoratet si vurdering var at det framleis var høg risiko for avvik på fleire område for gjennomføring av eksamen våren 2025, og at dette peika på behovet for ei større vidareutvikling av eksamensordninga. I forkant av eksamen våren 2025, gjorde direktoratet ei rekke tiltak for å oppnå ei trygg og sikker gjennomføring av eksamen. Dette skjedde mellom anna ved tett oppfølging av statsforvaltarane og i dialog med kommunar og fylkeskommunar. Det blei også tilrådd tiltak på grunn av risiko for bruk av generativ KI, som auka vakthald og stikkprøver. Resultatet var at eksamen våren 2025 i stor grad gjekk som planlagt. Førekomsten av feil var låg, og gjennomføringa hadde få avvik og konsekvensar. I etterkant av eksamen fekk direktoratet om lag 560 annulleringssøknader, noko som er langt lågare enn i 2024, men høgare enn før fagfornyinga som blei innført hausten 2020. Dei fleste av annulleringssøknadene vart innvilga.

I 2025 blei arbeidet med å utarbeide og gjennomføre nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar gjennomført som planlagt. Våren 2025 gjennomførte direktoratet frivillige kartleggingsprøvar i lesing og rekning på 1. trinn. Hausten 2025 gjennomførte direktoratet dei obligatoriske kartleggingsprøvane i lesing og rekning for 3. trinn og nasjonale prøvar for 5., 8. og 9. trinn. For omtale av resultata frå dei nasjonale prøvane, sjå Del III, kap. 7 Nøkkeltal for grunnopplæringa. I juni 2025 fekk direktoratet oppdrag om å utvikle nye prøvar med læringsstøttande formål. Direktoratet starta arbeidet med å undersøke korleis desse prøvane kan utformast hausten 2025.

I 2025 har forvaltning av læreplan- og kodeverksdatabasen Grep fokusert på stabil og sikker drift. Blant tiltaka var tryggleikstest og utbetring av teknisk gjeld. Når det gjeld innhald, har støtte til utvikling av modulstrukturerte læreplanar for vaksne blitt lagt til. I samarbeid med Sikt er det jobba med kodeverket for å betre automatisk kontroll av vitnemål i Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB).

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 292,7 mill. kroner på posten.

Post 70 Tilskot til læremiddel o.a., kan overførast, kan nyttast under post 21

På ei rekke område finst det ikkje eit tilfredsstillande tilbod av læremiddel eller pedagogisk barnehagemateriell fordi det ikkje er eit kundegrunnlag, og etterspurnaden etter produkta er låg. Dette gjer det lite kommersielt lønnsamt å utvikle og produsere slike produkt. Tilskotet skal bidra til at nødvendige produkt likevel blir utvikla og tilgjengelege, slik at elevane får tilgang til dei læremidla dei treng. Dette gjeld læremiddel for smale fagområde, parallelle utgåver, særskild tilrettelagde læremiddel/pedagogisk barnehagemateriell, og læremiddel/pedagogisk barnehagemateriell for språklege minoritetar.

Mål for 2027

Tilskotsordninga skal sikre utvikling av pedagogisk barnehagemateriell og læremiddel i grunnopplæringa på område der det ikkje finst eit tilfredsstillande tilbod på grunn av manglande marknadsgrunnlag.

Tilskotsordninga har som mål å syte for at pedagogisk barnehagemateriell og læremiddel blir tilgjengelege utan å vere uforholdsmessig kostbare i innkjøp.

Resultat i 2025

I 2025 blei det gitt midlar til totalt 34 nye prosjekt. Nedgangen i talet på nye prosjekt frå 2024 til 2025 og 2026 kjem i hovudsak av at det er færre prosjekt som får innvilga støtte til tilgjengeleggjering av parallellutgåver. Per i dag er det få nye prosjekt innanfor dette området, sidan dei fleste kvalifiserte prosjekta har fått innvilga støtte tidlegare. Sjå fordelinga for 2023, 2024, 2025 og 2026 i tabell 4.2.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 96,7 mill. kroner på posten. Det blir foreslått ei tilsegnsfullmakt på 96,7 mill. kroner knytt til posten, jf. forslag til vedtak IV nr. 1.

Kap. 3220 Utdanningsdirektoratet

Inntektene gjeld oppdragsverksemd. Post 02 gjeld finansiering frå Noregs forskingsråd av doktorgrad, sjå kap. 220, post 01.

Kap. 221 Foreldreutvala for grunnopplæringa og barnehagane

Post 01 Driftsutgifter

Foreldreutvalet for barnehagar (FUB) og Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG) er sjølvstendige rådgivande organ for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

Løyvinga gjeld drift av utvala og det felles sekretariatet deira.

Foreldreutvala er utnemnde for fireårsperioden 2024–2027. Utvala si oppgåve er å gi råd og innspel til Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i saker foreldre er opptekne av i barnehage- og skulesamanheng. Sekretariatet si oppgåve er å legge til rette for at utvala kan utføre oppdraget sitt og gi informasjon til foreldre, kommunar, fylkeskommunar og tilsette i barnehagar og skular om samarbeid mellom barnehage/skule og heim. Utvala og sekretariatet samarbeider med relevante aktørar på barnhage- og skuleområdet i saker som påverkar samarbeidet mellom barnehage/skule og heim.

Eit godt samarbeid mellom barnehage/skule og heim er viktig for å skape gode inkluderande miljø for barn og unge, og for fellesskapet som heilskap. Regjeringa vil styrke skulane i deira samarbeid med foreldra. Saman med samarbeidspartnarar vil utvala og sekretariatet bidra med å kartlegge god praksis og gode modellar for skule–heim-samarbeid.

Mål for 2027

Målet med løyvinga er at Foreldreutvalet for barnehagar og Foreldreutvalet for grunnopplæringa og sekretariatet deira skal fremje eit godt samarbeid mellom barnehage/skule og heim, og ta vare på interessene til foreldre i barnehage- og skulesamanheng i nasjonal politikkutvikling.

Resultat i 2025

I 2025 hadde utvala høg aktivitet, gav mange høyringssvar, gjennomførte foreldreundersøkingar og var synlege i media om korleis foreldre og utvala opplever ulike sider ved samarbeidet med skulen og barnehagen. I 2025 har FUB vore særleg oppteken av å løfte fram bemanning, trygt og godt barnehagemiljø og mat i barnehagen. FUG har særleg vore oppteken av spørsmål knytte til digitalisering, skjerm og kunstig intelligens (KI) i skulen, foreldresamarbeid i samband med elevar som har behov for særskild oppfølging, samisk opplæring og å oppretthalde ordninga med nasjonal foreldreundersøking. Utvala deltok i nasjonale prosessar og utviklingsarbeid. Til dømes deltok FUB i Nasjonalt forum for barnehagekvalitet og i den hurtigarbeidande partssamansette arbeidsgruppa som vurderte gratis barnehage, medan FUG deltok i ekspertgruppa om skulefråvær og i referansegruppa til utvalet for framtidas fellesskule.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 18,5 mill. kroner på posten.

Kap. 222 Statlege skular og fjernundervisningstenester

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvingane på kapittelet gjeld

• drift av Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal

• drift av Samisk vidaregåande skule i Karasjok og Samisk vidaregåande skule og reindriftsskule i Kautokeino

Etatsstyringa av dei samiske vidaregåande skulane og Sørsamisk kunnskapspark er delegert til Utdanningsdirektoratet, som òg er skuleeigar.

Mål for 2027

Målet med tilskota er å utvikle samisk identitet, språk og kultur.

Resultat i 2025

Sørsamisk kunnskapspark

Sørsamisk kunnskapspark har eit særleg ansvar for å tilby undervisning i sørsamisk gjennom samlingar og fjernundervisning. Kunnskapsparken kan ved ledig kapasitet tilby fjernundervisning og språk- og kultursamlingar i nord- og lulesamisk. Hausten 2025 var det 152 elevar som fekk samisk som fjernundervisning ved kunnskapsparken, mot 141 elevar i 2024.

Samiske vidaregåande skular

Dei samiske vidaregåande skulane er opne for elevar frå heile landet, og har både heiltids- og deltidselevar. Begge skulane har eit særleg ansvar for å gi undervisning på og i samisk. Skulane gir òg fjernundervisning i samisk.

Skuleåret 2025–26 hadde Samisk vidaregåande skule i Karasjok 86 elevar, mot 87 elevar i skuleåret 2024–25. I tillegg fekk 76 elevar fjernundervisning, mot 72 året før. Samisk vidaregåande skule og reindriftsskule i Kautokeino hadde 91 elevar i skuleåret 2025–26, mot 99 elevar skuleåret 2024–25. I tillegg fekk 43 elevar fjernundervisning, mot 73 året før.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 172,2 mill. kroner på post 01 og 2,1 mill. kroner på post 45.

I løyvinga inngår ein auke på 3,7 mill. kroner som følge av ein auke i elevtalet ved Sørsamisk kunnskapspark over tid.

Dei samiske verksemdene som får driftsløyving over posten, har fått auka inntekter frå fjernundervisning i samisk. Derfor foreslår departementet å auke løyvinga med 3,7 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke i inntekter på kap. 3222, post 02.

Departementet foreslår at løyvinga på post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3222, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Kap. 3222 Statlege skular og fjernundervisningstenester

Post 02 gjeld inntekter frå mellom anna kurs og vaksenopplæring, sal frå kantine, hybelutleige og betaling frå heimeskulane for fjernundervisning.

Dei samiske verksemdene har fått auka inntekter frå fjernundervisning i samisk på 3,7 mill. kroner. Samtidig er det venta ein reduksjon i salsinntektene på 1 mill. kroner som følge av at fjernundervisningslærarar skal kunne delta på språksamlingar eller besøk i heimkommunen til elevane. Departementet foreslår derfor å auke løyvinga på posten med 2,7 mill. kroner.

Kap. 223 Diamanten skole

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Statped driv Diamanten skole i Oslo, som gir grunnskuleundervisning og vidaregåande opplæring til døvblinde elevar. Elevane får individuelt tilpassa læremiddel og ressursar.

Mål for 2027

Målet med løyvinga til Diamanten skole er å medverke til at døvblinde barn og unge har eit tilrettelagt opplæringstilbod og får sjansen til å vere aktive deltakarar i eiga læring og utvikling.

Resultat i 2025

Skulen har eit tak på ti elevplassar. Ved utgangen av 2025 hadde skulen ni elevar. Opplæringa er individuelt tilpassa føresetnadene og behova til den enkelte eleven og legg særleg vekt på kommunikasjon, informasjonstileigning og mobilitet. Hausten 2025 flytta skulen frå Oppsal til Hovseter i Oslo, slik at skulen no er samlokalisert med resten av Statped si verksemd på Hovseter.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 31,2 mill. kroner på post 01 og 0,4 mill. kroner på post 45. Vidare kan løyvinga på post 01 overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3223, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Kap. 3223 Diamanten skole

Post 02 gjeld inntekter frå refusjonar.

Kap. 224 Tilskot til freds- og menneskerettssenter

Kunnskapsdepartementet gir tilskot til åtte freds- og menneskerettssenter. Sentera er uavhengige stiftingar.

Post 70 Freds- og menneskerettssenter

Posten omfattar driftstilskot til følgande freds- og menneskerettssenter:

• Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret i Oslo)

• Falstadsenteret (Levanger)

• ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter (Kristiansand)

• Nansen Fredssenter (Lillehammer)

• Narviksenteret

• Raftostiftelsen (Bergen)

• Stiftelsen 10. august (Bærum)

Dei enkelte sentera har særskilde nasjonale eller regionale oppgåver som er nærare definerte i tilskotsbreva til sentera. Aktiviteten til sentera er mellom anna retta mot grunnopplæringa.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er dokumentering, forsking på og formidling av demokrati, fred og menneskerettar, fangehistorie og folkemord.

Resultat i 2025

I 2025 har det vore stor aktivitet ved alle sentera, og bortimot 53 000 elevar, lærarar og studentar deltok i undervisningstilboda til freds- og menneskerettssentera. Sentera rapporterer om auka etterspurnad etter tilboda deira, inkludert kurstilbodet Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske haldningar (Dembra). Mange av sentera nyttar digitale flater og har vidareutvikla satsingar på digitale læringstilbod.

I 2025 vart sentera òg aktive og medverkande i arbeidet med strategien Freds- og menneskerettighetssentrene – En felles strategi for freds- og menneskerettighetssentrene (2025) gjennom skriftlege innspel og ein idéverkstad. Arbeidet med å styrke dokumentasjon, forsking og oppdatering av ulike nasjonale register blei vidareført, og i tillegg til undervisningstilbod, blei det gjennomført ei rekke utstillingar, arrangement og markeringar ved alle sentera, mellom anna på den internasjonale Holocaustdagen.

HL-senteret hadde òg mykje aktivitet, med mange besøkande og arrangement, og ei rekke nye undervisningstilbod. Det var totalt 10 936 elevar på grunnskulen og i vidaregåande opplæring som deltok på undervisninga. Dette er ein nedgang på 10,3 pst. frå året før. Dette skyldast i hovudsak andre rammevilkår for eit nytt undervisningstilbod for 2.–4. trinn som er del av senteret si satsing på yngre målgrupper. I 2025 har HL-senteret halde fram arbeidet med fornyinga av Holocaust-utstillinga, både med henting av finansiering og innhaldsutvikling.

Falstadsenteret nådde ut til om lag 7 900 elevar og studentar med sitt undervisningstilbod, ein nedgang på 11,7 pst. frå 2024. Undervisninga inkluderte reisande tilbod til Møre og Romsdal og Namdalen i Trøndelag. Senteret har òg styrkt undervisningstilbodet gjennom pedagogisk utviklingsarbeid, særleg innanfor minnestadspedagogikk.

I 2025 tok 10 134 elevar og studentar del i undervisningstilbod i regi av ARKIVET, ein auke på 21,9 pst. frå 2024. Døme på høgdepunkt i løpet av året var mellom anna markeringa av Holocaust dagen med opplegg for nærare 2 000 niandeklassingar og feiring av frigjeringsdagen med alle sjuandeklassingar i Kristiansand. ARKIVET var også på turné i Arendal med holocaustundervisning for tiandeklassingar. Arbeidet med Krigsseilerregisteret fortsette med lansering av prosjektet Krigsseilernes reiser.

Nansen Fredssenter er eit kunnskapssenter og ein møteplass for freds- og dialogarbeid. I 2025 nådde dei ut til 2 811 elevar med eit undervisningstilbod som er forankra i senteret sin dialogmetodikk, ein auke på 27 pst. frå 2024. Nansen Fredssenter var også arrangør for Dembrakonferansen 2025, og heldt fram med dialogprosjekt i utlandet.

Narviksenteret hadde òg ein auke i talet på deltakarar i undervisningsaktivitetar, med 4 431 i elevundervisning, inkludert lærarar, 2,7 pst. fleire enn i 2024. Senteret fortsette arbeidet med samiske perspektiv og samarbeidde med Det europeiske Wergelandsenteret på prosjektet Sammen mot samehets.

Emergency Response Rooms (ERR) frå Sudan fekk Raftoprisen 2025. Raftostiftelsen opplevde rekordstor deltaking i si undervisning og totalt 10 557 personar deltok i 2025, med ein særleg auke blant lærarar og lærarstudentar. I statsbudsjettet for 2025 løyvde Stortinget 35 mill. kroner til utviding og oppgradering av Raftohuset i Bergen, som del av eit treårig prosjekt som starta i 2024, jf. Innst. 12 S (2023–2024).

2025 var første året Stiftelsen 10. august fekk tildelt midlar på kap. 224, post 70. Dette har resultert i intern utvikling og ført til samarbeid med dei andre sentera. I 2025 tok stiftinga imot om lag 2 400 besøkande. Skuleklasser frå Bærum og Asker utgjer majoriteten av besøkande. Gjennom samarbeid med Hvite Busser og Voksenåsen Kultursenter har skuleklassar frå høvesvis andre stadar i landet og Sverige også delteke i undervisningstilbodet.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 146,7 mill. kroner på posten, noko som inneber ei nominell vidareføring av driftstilskota til sentera.

Departementet foreslår å auke løyvinga med 1,5 mill. kroner som del av eit prosjekttilskot på 3 mill. kroner fordelt over to år til fornyinga av Holocaust-utstillinga ved HL-senteret.

I budsjettforliket på Stortinget for 2026 fekk Antirasistisk senter 3 mill. kroner. Departementet foreslår at tilskotet til Antirasistisk senter ikkje blir vidareført i 2027. Antirasistisk senter mottek driftstilskot frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet over kap. 671, post 71.

Departementet foreslår òg å redusere løyvinga til Raftostiftelsen med 35 mill. kroner som følge av at prosjekttilskotet til utviding og oppgradering av Raftohuset i Bergen blir avslutta i 2026.

Post 71 Det europeiske Wergelandsenteret

Det europeiske Wergelandsenteret (EWC) samarbeider med Europarådet om opplæring i interkulturell forståing, menneskerettar og aktivt medborgarskap, jf. Innst. S. nr. 9 (2008–2009) og St.prp. nr. 86 (2007–2008) Om samtykke til inngåelse av samarbeidsavtale av 16. september 2008 mellom Norge og Europarådet om Det europeiske ressurssenteret for opplæring i interkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er meir kjennskap på områda interkulturell forståing, menneskerettar og aktivt medborgarskap for ulike målgrupper som arbeider på utdanningsfeltet.

Resultat i 2025

2025 var eit år prega av omstilling for senteret etter at ei rekke prosjekt nådde sluttdatoen i 2024. Ein ny strategisk plan for 2025–2030 vart vedteken i starten av året, som legg grunnlaget for senteret sitt arbeid mot demokratisk erosjon, menneskerettsbrot, sosial spenning og digital desinformasjon gjennom undervisning. I 2025 hadde senteret 11 prosjekt i 15 land. Blant dei viktigaste prosjekta var eit i Ukraina for å styrke demokratisk kultur i skulane, med over 21 000 undervisarar som deltok i prosjektet.

I tillegg er EWC ansvarleg for læringstilbodet om 22. juli og demokratisk medborgarskap i samarbeid med 22. juli-senteret, Raftostiftelsen og Utøya AS. I 2025 blei det arrangert 11 samlingar for elevar og lærarar på Utøya. Her deltok 264 elevar frå 53 skular. Etter at dei kom heim arrangerte elevane elevstyrt aktivitet, som nådde ytterlegare rundt 7 000 elevar. I tillegg blei det arrangert kurs for lærarar og lærarstudentar.

EWC var også aktivt deltakande i arbeidet med ny strategi for freds- og menneskerettssentera.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 21,5 mill. kroner på posten. Dette er ei nominell vidareføring av løyvinga.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga på post 01 har tidlegare finansiert dei kostnadene som statsforvaltarane har ved å administrere sentralt gitt eksamen i grunnskulen og i vidaregåande opplæring, inkludert samlingar for sensorar. Det blir foreslått å flytte løyvinga frå posten til driftsposten til statsforvaltarane.

Løyvinga på post 21 dekker utgifter til lærarar som har teke på seg sensoroppdrag ved sentralt gitt eksamen (sensur og klagebehandling). Statsforvaltaren utbetaler midlane.

Utarbeiding av sentralt gitt eksamen og digitale prøve- og eksamenstenester blir finansiert av løyvinga på kap. 220, post 21.

Mål for 2027

Målet med løyvinga er at det blir gjennomført sentralt gitt eksamen i grunnskulen og i vidaregåande opplæring.

Resultat i 2025

Våren 2025 blei det avlagt 75 900 eksamenar i grunnskulen, og 1 900 eksamenar i grunnskuleopplæringa for vaksne (FOV). I vidaregåande opplæring blei det avlagt 174 900 sentralt gitte eksamenar. 82 pst. var eleveksamenar, og 18 pst. var privatisteksamenar. 76 pst. av eksamenane blei avlagde i systemet for digital eksamen, medan 24 pst. blei avlagde i systemet for filopplasting.

Hausten 2025 blei det avlagt 35 eksamenar innanfor FOV. I vidaregåande opplæring blei det avlagt til saman 36 100 sentralt gitte eksamenar. 83 pst. var privatisteksamenar, medan dei andre blei avlagde av elevar med rett til enten særskild, utsett eller ny eksamen. 66 pst. av eksamenane blei avlagde i systemet for digital eksamen, medan 34 pst. blei avlagde i systemet for filopplasting.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å flytte 31,3 mill. kroner frå post 01 til driftsposten til statsforvaltarane på kap. 1520, post 01 for oppgåvene knytte til administrasjon av eksamen, og såleis inga løyving over post 01.

Departementet foreslår å løyve 151,6 mill. kroner på post 21.

Post 60 Tilskot til landslinjer

Tilskotet går til fylkeskommunar med landslinjer, til drift av landslinjene og til innkjøp av utstyr.

Landslinjeordninga omfattar eit breitt spekter av utdanningstilbod, frå særleg små tilbod som berre finst éin stad i landet, til særleg utstyrskrevjande tilbod som finst fleire stadar. Ordninga skal bidra til å dekke kompetansebehov i arbeidslivet.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er at elevar frå heile landet kan få eit nasjonalt tilbod i små og/eller kostbare kurs i vidaregåande opplæring.

Resultat i 2025

For skuleåret 2025–26 var maksimal kapasitet ved landslinjene 1 832 heilårsplassar fordelte på 56 landslinjetilbod. Hausten 2025 brukte fylkeskommunane 75,9 pst. av kapasiteten ved alle landslinjene. Utnyttinga av kapasiteten har gått noko ned dei siste åra.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 287,2 mill. kroner på posten, noko som svarar til ei nominell vidareføring.

I 2024 søkte Østfold fylkeskommune om å etablere eit nytt landslinjetilbod i flyfag. Kunnskapsdepartementet godkjende søknaden etter tilråding frå Utdanningsdirektoratet, jf. Prop. 1 S (2024–2025) for Kunnskapsdepartementet. Departementet foreslår å auke løyvinga på posten med 1,8 mill. kroner for å finansiere opprettinga av tilbodet hausten 2027, som inneber ei løyving på 6,2 mill. kroner i 2028 og ei varig løyving på 8,8 mill. kroner frå og med 2029. Auken blir motsvara av ein tilsvarande reduksjon i rammetilskotet til fylkeskommunane på kap. 572, post 60.

Post 61 Rentekompensasjon for investeringar i læringsarenaer og større utstyr som bidreg til meir praktisk og variert opplæring, kan overførast

Hausten 2024 blei det innført ei åtteårig rentekompensasjonsordning til kommunane for investeringar i læringsarenaer og større utstyr som bidreg til meir praktisk og variert opplæring. Tiltaket skal bidra til å nå hovudmålet i Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel, og må sjåast i samanheng med tilskotet til ein meir praktisk skule på 1.–10. trinn, som departementet foreslår å løyve over kap. 226, post 63. Regjeringa tek sikte på at rentekompensasjonsordninga skal ha ei total ramme på 8 mrd. kroner.

Resultat i 2025

I 2025 blei det utbetalt 6,9 mill. kroner i rentekompensasjon for investeringar i læringsarenaer og større utstyr som bidreg til meir praktisk og variert opplæring. Det blei gitt tilsegn til 68 prosjekt på 46 skular i 22 kommunar.

Mål for 2027

Målet med ordninga er ei meir praktisk og variert opplæring gjennom auka investeringar i læringsarenaer og større utstyr i kommunane.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 40 mill. kroner på posten. Forslaget tek utgangspunkt i innvilga søknader og prognosar for utgifter i 2027. Vidare foreslår departementet å auke investeringsramma frå 3 mrd. kroner til 4 mrd. kroner i 2027, jf. forslag til vedtak X. Løyvinga skal brukast til å innfri tilsegner om rentekompensasjon som allereie er gitt eller blir gitt i 2027.

Post 62 Tilskot til SFO i levekårsutsette område

Posten var ny i 2026, og tilskotsordninga blei oppretta av Stortinget gjennom budsjettforliket for 2026, jf. Innst. 2 S (2025–2026) og Innst. 12 S (2025–2026). Tiltaket gjeld frå 1. august 2026. Utdanningsdirektoratet tildeler tilskotet til kommunane som er del av staten si områdesatsing for at dei skal kunne tilby 12 timer gratis SFO til elevar på 4. trinn i levekårsutsette områder. Tilskotet blir fordelt høvesvis etter talet på barn i skular i dei aktuelle bydelane eller områda i desse kommunane. Utbetalt tilskot gjeld for eitt skuleår av gangen.

Mål for 2027

Målet med tilskotsordninga er å auke deltaking i SFO blant elevar på 4. trinn i levekårsutsette område.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 103,3 mill. kroner på posten. Løyvinga er redusert med 44,1 mill. kroner i tråd med oppdaterte tal på elevgrunnlaget i områda som kvalifiserer til å få tilskot.

Post 63 Tilskot til samisk i grunnopplæringa

Posten gjeld tre tilskotsordningar:

• tilskot til samiskopplæring i grunnskulen

• tilskot til samiskopplæring i vidaregåande opplæring

• tilskot til studiepermisjonar for vidareutdanning i samisk for lærarar i grunnopplæringa og rekrutteringsstipend for lærarstudentar

Mål for 2027

Målet med tilskotet er at elevar skal få samiskopplæring, i samsvar med § 3-2 og § 6-2 i opplæringslova. Målet er også at lærarar får vidareutdanning i samiske språk, og at lærarstudentar tek utdanning i samiske språk.

Resultat i 2025

Det var ein auke i talet på elevar med samisk språk i grunnskulen frå skuleåret 2024–25 til 2025–26, jf. tabell 4.4.

I tilskotsordninga til samisk i vidaregåande opplæring blei det i 2025 utbetalt tilskot for totalt 465 elevar. Det er 14 fleire enn i 2024.

I 2025 blei det utbetalt 2,4 mill. kroner til studiepermisjonar for vidareutdanning i samisk for lærarar i grunnopplæringa og til rekrutteringsstipend for lærarstudentar, mot 3,8 mill. kroner i 2024.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 166,1 mill. kroner på posten.

I løyvinga inngår ein auke på 4,1 mill. kroner som følge av at det er fleire elevar som får opplæring i samisk.

Post 64 Tilskot til opplæring av barn og unge som søker opphald i Noreg

Løyvinga på posten skal finansiere opplæring av barn og unge som søker opphald i Noreg. Dette omfattar asylsøkarar og personar som søker om familiesameining. Løyvinga inkluderer tilskot til tre grupper:

• barn og unge til og med 15 år som har rett og plikt til grunnskuleopplæring

• ungdom mellom 15 og 18 år som søker opphald, og som har rett til grunnskuleopplæring

• ungdom mellom 15 og 18 år som søker opphald, og som har rett til vidaregåande opplæring

Tilskotsordninga er avgrensa til dei som bur på mottak/omsorgssenter eller oppheld seg lovleg i landet medan dei ventar på å få avgjort søknad om opphaldsløyve. Utdanningsdirektoratet forvaltar tilskotsordninga.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er at barn og unge som søker opphald i Noreg, får grunnskuleopplæring og vidaregåande opplæring, jf. opplæringslova § 2-1 andre ledd, § 2-2 andre ledd og § 5-9.

Resultat i 2025

Tilskotet for 2025 finansierte opplæring i skuleåret 2024–25. I gjennomsnitt fekk 1 561 barn som budde i mottak, omsorgssenter eller som budde privat, grunnskuleopplæring kvar månad i skuleåret 2024–25, mot 2 276 barn i 2023–24. Nedgangen kjem i hovudsak av at talet på fordrivne frå Ukraina har gått ned. Fylkeskommunane fekk i gjennomsnitt tilskot til 173 elevar i aldersgruppa 16–18 år, som fekk vidaregåande opplæring i skuleåret 2024–25. Dette er 29 færre elevar enn i skuleåret 2023–24.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 238,8 mill. kroner på posten. Løyvinga er redusert med 34,2 mill. kroner i tråd med rapport frå berekningsgruppa for utlendingsforvaltninga.

Post 65 Rentekompensasjon for skule- og symjeanlegg

Mål for 2027

Målet med tilskotet er å innfri tilsegner om rentekompensasjon som blei gitt i perioden 2002–2016 for at kommunar og fylkeskommunar skulle bygge nye skule- og symjeanlegg og rehabilitere og ruste opp eksisterande anlegg.

Resultat i 2025

I 2025 ble det utbetalt 325,3 mill. kroner i rentekompensasjon for skule- og symjeanlegg.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 213 mill. kroner på posten. I 2027 er renteføresetnaden for ordninga på 4,0 pst. Denne er uendra frå saldert budsjett for 2026. Løyvingsbehovet er redusert med 48 mill. kroner som følge av at skule- og symjeanlegga som det blir gitt rentekompensasjon for blir nedbetalte, slik at dei berekna låna blir mindre.

Post 66 Tilskot til skuleturar i samband med handlingsplan mot antisemittisme

I 2027 foreslår regjeringa å innlemme tilskotet i kap. 571 Rammetilskot til kommunar, post 60 Innbyggartilskot og kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar, post 60 Innbyggartilskot, jf. Prop. 1 S (2026–2027) for Kommunal- og distriktsdepartementet, og å avvikle posten. Tilskotet blir fordelt mellom kommunar og fylkeskommunar basert på delen av elevar som har delteke frå høvesvis ungdomstrinnet og vidare gåande opplæring.

Posten har gjeldt tilskot til skuleturar for ungdom på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring til tidlegare konsentrasjonsleirar og minnestadar frå den andre verdskrigen, innanlands eller utanlands. Tilskotsordninga er eitt av tiltaka i Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030 og er formulert slik – Tiltak 12: «Gjennomgå og vurdere videreføring av nasjonal tilskuddsordning for skoleturer».

I 2025 blei tilskotsordninga evaluert av Deloitte AS på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet. Sjølv om evalueringa viser at turane kan gi eit godt fagleg læringsutbytte, vurderer Deloitte samla sett at det er uvisse rundt effekten av tilskotsordninga og kva for verknader av samfunnsmessig verdi ho har.

Deloitte tilrår at ein tek utgangspunkt i den ønskte effekten av ordninga og auka kompetanse hos elevane, og vurderer kva aktivitetar eller tiltak som i størst grad kan bidra til dette. Evalueringa viser at tilskotet for mange ikkje er avgjerande for gjennomføringa av turar. Vidare utfordrar ordninga gratisprinsippet, og kan verke ekskluderande. Turar krev ofte dugnadsinnsats frå foreldre, og dette kan vere utfordrande å organisere innanfor regelverket. Det er ein aukande tendens at fleire turar, særleg utanlands, blir arrangerte av foreldregrupper og gjennomførte som ein privat tur. Evalueringa viser at det er klart lågare elevdeltaking på private turar, og at det faglege utbyttet på desse er meir variabelt. Vidare er det ikkje alle elevar som kan eller vil delta, av økonomiske, sosiale eller andre personlege årsaker. Dette skaper utfordringar lokalt og er ikkje foreinleg med gratisprinsippet og ein inkluderande praksis. Ei tilskotsordning som legitimerer turar med slike uheldige sider er ikkje det best eigna verkemiddelet. Skular, lærarar, foreldre og elevar har ulike føresetnader, og dei lokale tilhøva varierer mykje. Det er ein klar risiko for at midlane i større grad kjem elevar med gode økonomiske og praktiske føresetnader til gode, framfor elevar som ikkje har dei same moglegheitene til å delta.

Departementet ser at ei avvikling av tilskotsordninga og innlemming av midlane i rammetilskotet til kommunane og fylkeskommunane kan bidra til at intensjonen med tiltaket i handlingsplanen mot antisemittisme blir betre følgd opp. Kunnskap om antisemittisme skal vere ein del av undervisninga i skulen. Etter 10. trinn skal elevane kunne gjere greie for årsaker til og konsekvensar av terrorhandlingar og folkemord, som Holocaust, og reflektere over korleis ein kan førebygge ekstreme haldningar og ekstreme handlingar, jf. læreplanen for samfunnsfag. Ved innlemming av midlane i kommune- og fylkeskommuneramma får skuleeigar og skuleleiar sjølve moglegheita til å vurdere kva for opplegg, tiltak eller aktivitetar som er best eigna ut frå lokale føresetnader og behov. Valet av skuletur eller andre aktivitetar som gir auka kompetanse blant elevane, blir såleis eit reelt val for alle kommunar. Innlemminga kan gi meir like moglegheiter for å kunne gjennomføre turar til tidlegare konsentrasjonsleirar.

Resultat i 2025

Skuleåret 2024–25 blei det gitt tilskot til 84 ulike turarrangørar for 16 059 elevar i ungdomsskule og 1 851 elevar i vidaregåande opplæring, til saman 17 910 elevar. Skuleåret 2023–24 blei det gitt tilskot til 82 turarrangørar for høvesvis 16 772 og 2 568 elevar i ungdomsskule og vidaregåande opplæring, til saman 19 340 elevar. Alle søknader som fylte kriteria i tilskotsordninga, fekk tilskot. Det er i stor grad private aktørar som har tilbydd denne typen turar.

Post 67 Tilskot til opplæring i kvensk eller finsk

Posten gjeld tre tilskotsordningar:

• tilskot til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk i grunnskulen

• tilskot til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk i vidaregåande opplæring

• tilskot til studiepermisjonar for vidareutdanning i kvensk eller finsk for lærarar i grunnopplæringa og rekrutteringsstipend for lærarstudentar

Mål for 2027

Målet med tilskotet er

• at elevar med kvensk/norskfinsk bakgrunn får opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk ved kommunale og private grunnskular, i samsvar med § 3-3 i opplæringslova

• at elevar og lærlingar med kvensk/norskfinsk bakgrunn får opplæring i kvensk eller finsk ved fylkeskommunale og private vidaregåande skular

• å styrke kompetansen i kvensk og finsk for lærarar i grunnopplæringa, og at lærarstudentar tek utdanning i kvensk og finsk

Resultat i 2025

Det var ein auke i talet på elevar med kvensk eller finsk som andrespråk i grunnskulen frå skuleåret 2024–25 til 2025–26, jf. tabell 4.5.

I tilskotsordninga til kvensk eller finsk som andrespråk i vidaregåande opplæring, blei det utbetalt tilskot for i alt 15 elevar i 2025. Det er 10 færre enn i 2024.

I 2025 blei det utbetalt 0,3 mill. kroner til studiepermisjonar for vidareutdanning i kvensk eller finsk for lærarar i grunnopplæringa, mot 0,4 mill. kroner i 2024.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 11,4 mill. kroner på posten. I løyvinga inngår ein reduksjon på 0,1 mill. kroner som følge av redusert elevtal i vidaregåande opplæring.

Departementet foreslår å auke løyvinga med 1 mill. kroner til å utvide tilskotsordninga til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk ved grunnskular, slik at ordninga gjeld i heile Noreg. Auken skal òg finansiere ei utviding av tilskot til studiepermisjonar for vidareutdanning i kvensk eller finsk for lærarar i grunnopplæringa, slik at midlane òg kan brukast på rekrutteringsstipend for lærarstudentar.

Post 68 Tilskot til opplæring i kriminalomsorga

Innsette i fengsel har rett til opplæring under soning av straff. Tilskotet skal bidra til at dei innsette får den opplæringa dei har krav på. Fylkeskommunane har ansvaret for opplæringa i norske fengsel, medan dei vidaregåande skulane står for gjennomføringa.

Fylkeskommunar med særskilde oppgåver på området får tilskot for tilbod som ungdomseiningar, oppfølgingsklassar, eining for tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning (TAFU), eining for narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) og IKT-løysinga Desktop for skulen (DFS).

Mål for 2027

Målet med tilskotet er at innsette som ikkje har fullført grunnskulen eller vidaregåande opplæring, og som har rett eller plikt og ønske om slik opplæring, får det. Målet er vidare at lauslatne kan få fullføre opplæring som er starta på under soning, i oppfølgingsklassane.

Resultat i 2025

Det finst opplæringstilbod for innsette i alle fengsel i Noreg. Rekna ut frå gjennomsnittleg belegg i kriminalomsorga deltok om lag 36 pst. av dei innsette i ei eller anna form for opplæringsaktivitet i regi av skulen i løpet av 2025. Det har vore ein jamn nedgang i gjennomsnittleg belegg for opplæringsaktivitet frå 58 pst. i 2014 til 31 pst. i 2021, og ein svak auke frå 2021 til 2025 på 5 prosenteiningar.

Tabell 4.6 viser ein auke i grunnskuleopplæring og fagskule frå 2022 til 2025. Det er òg ein auke i deltakinga innanfor kategorien anna opplæring, som omfattar opplæringstilbod retta mot å motivere innsette til å starte grunnopplæring i ei eller annan form. Samstundes er det ein nedgang i deltakinga innanfor vidaregåande opplæring og korte opplæringstilbod.

For å styrke tilgangen til digitale løysingar for opplæring i fengsel, samarbeider Statsforvaltaren i Vestland og Kriminalomsorgsdirektoratet med fylkeskommunane. I 2025 blei den digitale løysinga Utvei, som starta som pilot våren 2023, vidareført ved fire skuleavdelingar i tre fylke.

Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Husbanken og Kriminalomsorgsdirektoratet har halde fram arbeidet med oppfølginga av Riksrevisjonen si undersøking i 2025, jf. Dokument 3:4 (2022–2023).

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 401,7 mill. kroner på posten.

I statsbudsjettet for 2026 blei det løyvd 6 mill. kroner på posten til kvalitetssikring og arbeid for å finne ei digital løysing som kan gi innsette opplæring i tråd med rettane dei har. Av desse midlane, blir 2 mill. kroner foreslått vidareførte, og flytta frå posten til kap. 226, post 21.

Det er sett i gang eit arbeid for å erstatte Oslo fengsel i ei tredelt løysing. I statsbudsjettet for 2025 blei løyvinga på posten auka på grunn av utviding av Romerike fengsel, Ullersmo avdeling. Utvidinga av Innlandet fengsel, Ilseng avdeling starta opp i 2025, og skal inngå i den tredelte løysinga når det blir ferdig. I juni 2026 blei Oslo fengsel stengt, fordi det skal byggast eit nytt fengsel i Oslo. Det nye fengselet skal ha færre soningsplassar enn det gamle. Departementet foreslår derfor å redusere løyvinga med 9,1 mill. kroner.

Med dagens digitale løysing for opplæring i fengsel, Desktop for Skole (DFS), får ikkje innsette i fengsel ei opplæring i tråd med rettane i opplæringslova. Regjeringa foreslår derfor å erstatte DFS med Utvidet Utvei, ei ny digital løysing som er eigna til å oppfylle både pedagogiske og tryggingsmessige behov.

Vidare skal Utvei gjere elevane i stand til å nytte seg av læremiddel og andre ressursar, oppnå mål i læreplanane, og gjennomføre eksamen. Dette skal sikre eit undervisingstilbod i fengsla som gir innsette moglegheit til å kvalifisere seg for arbeid eller vidare utdanning. Regjeringa foreslår å løyve totalt 20,9 mill. kroner til den nye digitale løysinga. Dette inneber ein auke på 10,9 mill. kroner på posten, og at det blir løyvd 10 mill. kroner over budsjettet til Justis- og beredskapsdepartementet. Sjå òg omtale i Prop. 1 S (2026–2027) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Post 69 Tiltak for fullføring og kvalifisering i vidaregåande opplæring

Løyvinga finansierer fleire tilskot til fylkeskommunane som skal bidra til å auke fullføringa av vidaregåande opplæring og til at fleire blir kvalifiserte for læreplass, arbeid og vidare utdanning.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er at fleire fullfører vidaregåande opplæring og er kvalifiserte for arbeid, læreplass og vidare utdanning.

Resultat i 2025

I 2025 fekk fylkeskommunane utbetalt totalt 919 mill. kroner til tiltak for fullføring av vidaregåande opplæring over denne posten.

Av dette blei 403,2 mill. kroner utbetalt til tilskot til å bygge ut tilbodet om vidaregåande opplæring i tråd med retten til opplæring fram til ein har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse og tilskot til Fagbrev på jobb. Midlane blei forvalta av Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir). I tilskotet til Fagbrev på jobb er det sidan 2020 blitt rapportert om totalt 5 304 deltakarar. Dette inkluderer ein auke på 1 461 nye kontraktar i 2025, og viser ein framleis vekst i ordninga. Tilskotet til auka fullføring i vidaregåande opplæring har bidrege til at fylkeskommunane har utvida sitt tilbod til vaksne i tråd med fullførings reforma.

HK-dir forvaltar òg eit tilskot for utprøving av samarbeid mellom karrieresenter, ungdomsskular og vidaregåande skular om karriererettleiing i skulen. Arbeidslivet, Nav og andre aktørar kan også inkluderast i samarbeidsmodellane. I 2025 har HK-dir utvikla retningslinjer for tilskotsordninga, og lyst ut og tildelt 7,5 mill. kroner til fem fylkeskommunar, som i desember 2025 var i oppstartsfasen med prosjekta sine.

I 2025 blei det utbetalt 479 mill. kroner til fylkeskommunane for at fleire skulle få læreplass. Midlane blei forvalta av Utdanningsdirektoratet. Ein del av midlane er ikkje brukte, men det er stor variasjon mellom fylkeskommunane. Midlane er i hovudsak brukte til å styrke samarbeidet mellom skule og arbeidsliv, systematisk formidlingsarbeid og oppfølging av elevar utan læreplass. Fylkeskommunane rapporterer at det har teke tid å utvikle og implementere gode tiltak. Samstundes rapporterer dei om høg formidlingsdel på nær 87 pst. blant primærsøkarar i 2025. Det blir peikt på positive effektar av tiltaka, men også på vedvarande strukturelle og elevrelaterte utfordringar. Seks fylkeskommunar har implementert lokale læreplassgarantiar.

Det blei òg utbetalt 15 mill. kroner til å styrke desentralisert og fleksible yrkesfaglege tilbod i vidaregåande opplæring i fylkeskommunar med område med store avstandar og spreidd busetnad. Tilskotet blir fordelt basert på delen av kommunane i sentralitetsklasse 5 og 6 per fylke frå sentralitetsindeksen til Statistisk sentralbyrå. Desse 12 fylka fekk tilskot: Agder, Buskerud, Finnmark, Innlandet, Møre og Romsdal, Nordland, Rogaland, Telemark, Troms, Trøndelag, Vestland og Østfold.

Det blei også utbetalt 14,4 mill. kroner til ei forsøksordning for å auke talet på vaksne som fullfører fagbrev, ved å styrke moglegheitene deira for å kvalifisere seg til læreplass gjennom ein utprøvingsperiode i lærebedrifter. Ordninga skal teste om tilskot til bedrifter er eit effektivt verkemiddel for å mobilisere arbeidskraftreserven og møte behovet for fleire fagarbeidarar, i tråd med dei politiske målsetjingane til regjeringa. Fylka Agder, Akershus, Buskerud, Nordland, Telemark, Trøndelag, Vestfold og Vestland fekk 1,8 mill. kroner kvar til forsøket.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 137,6 mill. kroner på posten.

Departementet foreslår å opprette eit nytt tilskot på 10 mill. kroner til eit pilotprosjekt som inneber at lærlingar får dekt inntil halvparten av kostnadene ved den obligatoriske køyreopplæringa til førarkort klasse B. Målet med pilotprosjektet er å undersøke om dette er eit treffsikkert og effektivt tiltak for å motivere lærlingar til fullføring, med formål om at piloten skal halde fram til og med 2029.

Løyvingsforslaget omfattar òg følgande tilskot til fylkeskommunane:

• 83,2 mill. kroner for å stimulere til auka bruk av ordninga Fagbrev på jobb.

• 15 mill. kroner til å prøve ut ulike modellar for organisering av samarbeid mellom karrieresenter og ungdomsskular og vidaregåande skular. Departementet tek sikte på at tilskotsordninga vil halde fram til og med 2028.

• 14,4 mill. kroner til Læreplass-sjansen. Ordninga blir prøvd ut i nokre få fylke med sikte på at det vil vare i tre år, frå oppstarten i 2025.

• 15 mill. kroner til fleksible og desentraliserte tilbod innanfor yrkesfagleg vidaregåande opplæring.

Post 74 Prosjekttilskot

Tilskotet er retta inn mot prosjekt på område der departementet meiner det er eit særleg behov for at private og frivillige organisasjonar gjennomfører tidsavgrensa tiltak. I 2027 vil departementet støtte tiltak som skal betre læringsmiljøet gjennom tiltak mot mobbing, og prosjekt som stimulerer til auka leseferdigheiter og leselyst. Organisasjonane som mottek tilskotet, vil som hovudregel få innvilga tilskot i inntil tre år såframt dei oppfyller krava i tilskotsordninga. Tilskot for fleire år blir gitt med atterhald om Stortinget sitt årlege budsjettvedtak. Utdanningsdirektoratet forvaltar tilskotsordninga.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er at organisasjonar kan setje i gang prosjekt som på ulike måtar bidreg til å nå dei måla departementet har sett for barnehagar og grunnopplæringa.

Resultat i 2025

Følgande organisasjonar fekk tildelt til saman 10,2 mill. kroner i prosjekttilskot i 2025.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 13,4 mill. kroner på posten.

Post 75 Grunntilskot

Frå 2024 har ordninga med grunntilskot til frivillige organisasjonar innanfor grunnopplæringa blitt søknadsbasert. Det skal gjere ordninga meir gjennomsiktig, lettare å etterprøve og sikre likebehandling.

Mål for 2027

Målet med ordninga er å sikre langsiktige og stabile rammevilkår for nasjonale ressursmiljø som på ein særskild måte bidreg til å nå dei måla departementet har sett for grunnopplæringa.

Resultat i 2025

I 2025 fekk følgande 34 organisasjonar tildelt til saman 112,5 mill. kroner frå ordninga for grunntilskot til nasjonale ressursmiljø. Midlane vart fordelte på dei følgande organisasjonane.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 112,5 mill. kroner på posten.

Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringa

Visse innanlandske utgifter til flyktningar kan etter statistikkdirektiva frå OECD definerast som offentleg utviklingshjelp. Ein del av løyvinga på kap. 225, post 64 blir rapportert som utviklingshjelp, og refusjon frå Utanriksdepartementet blir ført på kap. 3225, post 04. Refusjon av ODA-godkjende utgifter er rekna til 153,1 mill. kroner i 2027.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

Skuleeigarane har hovudansvaret for å utvikle kvaliteten på opplæringa i skular og lærebedrifter. Regjeringa legg stor vekt på å støtte og rettleie skular og skuleeigarar gjennom kompetanse- og utviklingstiltak. Kap. 226 omfattar løyvingar til kvalitetsutvikling og kompetanseutvikling i grunnopplæringa.

Utdanningsdirektoratet har i stor grad ansvaret for å forvalte midlane og gjennomføre tiltaka. Delar av løyvingane på post 21 og 22 dekker utgifter til lønn og administrasjon i Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet og hos eventuelle andre statlege aktørar som har ansvar og delansvar for å drifte dei ulike prosjekta og tiltaka.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga på posten finansierer mellom anna tiltak for betre læringsmiljø, tiltak for å handtere digitalisering, styrking av fag- og yrkesopplæringa, utvikling av eksamen og utvikling av læreplanverket for grunnopplæringa. Løyvinga på posten dekker òg ulike verktøy, prøver og datakjelder for kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, mellom anna internasjonale undersøkingar, brukarundersøkingar, utdanningsstatistikk, forsking og evaluering. Løyvinga dekker drift av tidsavgrensa prosjekt i den sentrale utdanningsadministrasjonen, tilskot til offentlege og eventuelle private aktørar som blir involverte i kvalitetsutvikling i grunnopplæringa og eventuelle utgifter til offentlege utval og ekspertutval som Kunnskapsdepartementet har sett ned. Løyvingar til kompetanse- og profesjonsutvikling i grunnopplæringa, medrekna yrkesfaglærarløftet, blei flytta til post 22 frå og med 2026.

Mål for 2027

Målet med midlane er å utvikle kvaliteten på grunnopplæringstilbodet og få meir kunnskap om grunnopplæringa.

Resultat i 2025

I 2025 blei det samla brukt 1 132,5 mill. kroner over posten for å nå dei overordna måla for grunnopplæringa som var fastsette i budsjettet for 2025. Tabell 4.9 viser samla rekneskap for posten for dei ulike tiltaka for grunnopplæringa.

Desentralisert ordning for lokal kompetanseutvikling

I 2025 blei det totalt brukt 267,2 mill. kroner til desentralisert ordning for kompetanseutvikling.

Midlar blei fordelte til statsforvaltarane i alle fylka etter lærarårsverk. Dei brukte 246,4 mill. kroner til ulike kollektive kompetansetiltak etter prioritering i dei fylkesvise samarbeidsforuma. Skuleeigarar, universitet og høgskular samarbeider om innhald og organisering i partnarskap. 18,9 mill. kroner blei brukte til administrasjonen av ordninga i statsforvaltarembeta. Dei resterande midlane blei brukte til samarbeid og koordinering med universitets- og høgskulesektoren, og noko til administrasjon.

Kunnskapsgrunnlaget viser at det har vore ei positiv utvikling i ordninga frå ho blei innførd i 2017, til 2025. Sjølv om ordninga blir oppfatta som kompleks og krevjande, har ho sterk støtte blant aktørane, og det er høg grad av deltaking. Årsrapporteringa frå statsforvaltarane viser at partnarskapa har utvikla seg i positiv retning, sjølv om det framleis er utfordringar.

Rapporteringa viser vidare at nasjonalt prioriterte tema samsvarar med den lokale prioriteringa. Arbeid med læreplanverk, inkludering og tilrettelegging, leiing, læringsmiljø og vurderingspraksis er område som er prioriterte for kompetanseutvikling i grunnskulen. I vidaregåande opplæring er det vurderingspraksis, arbeid med nytt læreplanverk og leiing av skulebasert kompetanseutvikling som peikar seg ut som prioriterte område.

Kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkluderande praksis

I 2025 blei totalt 165 mill. kroner brukte til kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderande praksis.

Kompetanseløftet blei sett i gang hausten 2020 og er ei oppfølging av Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Målet er å bygge kompetanse hos tilsette i barnehagar, skular, PP-tenesta og dei andre tenestene i laget rundt barna og elevane, slik at alle barn og unge, uavhengig av føresetnader, skal få høve til utvikling, meistring, læring og trivsel.

Hovuddelen av kompetanseløftet har vore tilskot til lokal kompetanseutvikling med utgangspunkt i lokale behov. Kompetanseutviklinga skal skje i partnarskap med universitet eller høgskule. I 2025 blei det fordelt 160 mill. kroner til partnarskap mellom kommunar og universitet eller høgskule over denne posten. Over 280 kommunar tek del i partnarskapa, enten åleine eller i nettverk med andre kommunar. Partnarskapa omfattar både offentlege og private eigarar, og det er ein føresetnad at PP-tenesta er inkludert i arbeidet.

Det blei også sett i gang eit forskingsprosjekt på kompetansepakka Inkluderande praksis, som leverte rapporten Lokal kompetanseutvikling for inkludering i 2026. Funna frå rapporten viser at kompetansepakka blir vurdert som fagleg solid og nyttig for kompetanseheving, og bidreg til haldningsendring gjennom refleksjon og medvit om inkludering og mangfald. 70 pst. av dei som mottok tilskot gjennom kompetanseløftet tok i bruk heile eller delar av kompetansepakka.

Vidareutdanning i spesialpedagogikk har hatt den største auken i talet på lærarar som fekk tilbod om vidareutdanning, jf. omtale under kap. 226, post 22.

Yrkesfaglærarløftet

I 2025 blei totalt 123,8 mill. kroner brukte til Yrkesfaglærarløftet, og 342 yrkesfaglærarar fekk tilbod om å delta i studieåret 2025–26.

Det blei brukt 61,6 mill. kroner til vikar- og stipendmiddel og til studieplassar.

I tilskotsordninga for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringa og Yrkesfaglærar 2-ordninga vart det fordelt til saman 54,9 mill. kroner til fylkeskommunane. Midlane vart brukte til ulike kompetansetiltak, etter prioriteringane i dei fylkesvise samarbeidsforuma. Skuleeigarar, arbeidslivet og tilbydarane av kompetanseutvikling samarbeider om innhald og organisering.

Det blei vidare utbetalt 7,2 mill. kroner til høgskular og universitet til utvikling av ulike tilbod.

Forsking og undersøkingar for vurdering og utvikling av kvalitet i skulen

I 2025 gjekk det 33,2 mill. kroner til ei rekke forskings-, kartleggings- og evalueringsoppdrag. Døme på prosjekt er evaluering av fagfornyinga, den nye kompetansemodellen med desentraliserte ordningar for skule og yrkesfag og opplæringslova. I tillegg blir det gjennomført spørjeundersøkingar i skule-Noreg kvar vår og haust. Det blei òg arbeidd med nytt rammeverk for innhald og struktur i vidaregåande opplæring.

Vidare blei det brukt 32,6 mill. kroner til internasjonale studiar. Noreg deltek regelmessig i desse trendstudiane, som blir gjennomførte kvart tredje, fjerde eller femte år:

• PISA – Programme for International Student Assessment

• TIMSS – Trends in International Mathematics and Science Study

• ICCS – International Civic and Citizenship Education Study

• ICILS – International Computer and Information Literacy Study

• PIRLS – Progress in International Reading Literacy Study

I tillegg deltek Noreg i TALIS – Teaching and Learning International Survey.

Utgiftene til studiane varierer frå år til år alt etter kvar i syklusen studien er. Resultata frå studiane gir høve til å følge utviklinga i skulen sett i ein internasjonal samanheng og til å følge utviklinga i viktige fag, evner og haldningar over tid.

Det gjekk 16,8 mill. kroner til å innhente data og utvikle statistikk og analysar. Midlane blir brukte til å innhente data og produsere statistikk og analysar om grunnopplæringa, til dømes statistikk om grunnskulen gjennom Grunnskulen sitt informasjonssystem (GSI) og kjøp av statistikk frå Statistisk sentralbyrå. Midlane går òg til samarbeid mellom fleire direktorat om oppvekstprofilar. Internasjonalt OECD-arbeid inngår òg i denne posten. Det gjekk òg midlar til å utvikle ny teknisk løysing for å innhente informasjon frå barnehage og grunnskule.

Det blei òg brukt 8,9 mill. kroner til ulike brukarundersøkingar, som Elevundersøkinga, Lærlingundersøkinga og Foreldreundersøkinga i barnehage.

Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skule 2023–2030

I 2025 blei ei rekke tiltak frå strategien sette inn. Totalt 75,3 mill. kroner blei brukte til oppfølging av Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skule i 2025.

Delar av midlane finansierer vidareutvikling av Feide, ei felles løysning for digital identitet for elevar og lærarar. Det blei lansert nye versjonar av kompetansepakka om bruk av kunstig intelligens og utarbeidd råd om god digital praksis i skulen. Direktoratet starta også, i samarbeid med KS og Sikt, etableringa av ei nasjonal støtteteneste som skal hjelpe kommunane å etterleve regelverket for personvern og universell utforming i digitale læremiddel og plattformer. Støttetenesta blei lansert i 2026. I samarbeid med Sikt blei det òg lansert ein nasjonal læremiddelkatalog i 2025.

Vidare blei det starta eit større forskingsprogram om digital praksis i skule og barnehage. Programmet har fortløpande leveransar fram mot 2030.

Handhevingsordninga for skulemiljøsaker

I 2025 blei det brukt 58 mill. kroner på handhevingsordninga for skulemiljøsaker, og det blei meldt inn 2 199 slike saker, ein nedgang på 36 saker frå 2024. Talet på saker til statsforvaltarane påverkar kor effektiv handhevingsordninga er.

I 2025 var saksbehandlingstida i snitt 31 dagar. Det har hatt positiv effekt at Utdanningsdirektoratet har gjort fleire tiltak for å auke effektiviteten i saksbehandlinga, og tilført ressursar til saksbehandlinga.

Arbeid for eit trygt og godt barnehage- og skulemiljø

I 2025 blei det brukt 44,5 mill. kroner til tiltak som støttar opp under målet om at alle skal ha eit trygt og godt barnehage- og skulemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring. I tillegg blei det brukt 12 mill. kroner over kap. 231 post 21 til arbeid med barnehagemiljø.

Læringsmiljøprosjektet har årleg rekruttering til nye puljar. Prosjektet er eit tilbod til barnehagar, skular og kommunar som ønsker å arbeide med eit trygt og godt barnehage- og skulemiljø, og som treng direkte støtte og rettleiing. I 2024 starta ein pulje med 14 kommunar med 27 barnehagar og 30 skular. Våren 2025 starta ein ny pulje opp med 16 kommunar med 27 barnehagar og 27 skular. Læringsmiljøprosjektet blir finansiert over kap. 226 og kap. 231. I 2025 gjekk det til saman 23 mill. kroner til arbeidet.

25. november 2025 blei Dronning Sonjas skolepris delt ut til Skaun ungdomsskole. Skulen fekk prisen for arbeidet med likeverd og inkludering. Skuleprisen blir administrert av Utdanningsdirektoratet, og det er ein jury som kårar vinnaren. I 2025 gjekk det til saman 0,5 mill. kroner til dette arbeidet.

I 2024 fekk Utdanningsdirektoratet to oppdragsbrev om skulefråvær. Oppdraga bygger på tilrådingar i utgreiinga om bekymringsfullt fråvær og korleis skulestyresmaktene nasjonalt kan bremse utviklinga og utbreiinga av høgt fråvær både på kort og på lang sikt. Oppdraga skal bidra til auka kunnskap og kompetanse om fråvær og til å utvikle nasjonal fagleg retningslinje med kunnskapsbaserte tilrådingar. Nasjonal fagleg retningslinje blir utarbeidd i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Helsedirektoratet (Hdir), Statped og Folkehelseinstituttet (FHI). Arbeidet skal vere ferdig i 2026. Begge oppdraga skal utførast innanfor ei samla ramme på 10 mill. kroner, og det blei brukt 4,3 mill. kroner i 2025. Dette gjekk til retningslinjeutvikling, inkludert framstilling av kunnskapsgrunnlag og møte med ekstern rådgivande ekspertgruppe, innhenting av eksempel på god praksis gjennom dialog med sektor og deltaking i eit OECD-leia prosjekt om skulefråvær.

3. februar 2026 delte Utdanningsdirektoratet ut Benjaminprisen, som blir administrert av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Benjaminprisen 2025 gjekk til Sandvika videregående skole. Prisen er ei anerkjenning av det dedikerte og systematiske arbeidet skulen gjer mot rasisme og diskriminering.

I 2025 blei det brukt 9,5 mill. kroner til mobbeombodsordninga. Av dette gjekk 8,5 mill. kroner til fylkeskommunane og 1 mill. kroner til Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger for den faglege oppfølginga av mobbeombodsordninga.

Det gjekk òg 4 mill. kroner til antimobbe- og læringsmiljøprogram i form av prosjektstøtte. Midlane blei fordelte til to programeigarar: Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge og Norwegian Research Centre (NORCE).

2 mill. kroner gjekk til Partnarskap mot mobbing. Partnarskapen består av regjeringa, Sametinget og 14 organisasjonar i oppvekst- og utdanningssektoren. Midlane har gått til å følge opp dei tiltaka som er nemnde i handlingsplanen for Partnar skap mot mobbing (2022–2025).

Tiltak for å styrke barn og unge sin kompetanse i realfag

I 2025 blei Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo tildelt 10 mill. kroner til å styrke kompetansen til elevane i naturfag. Senteret har utvikla den nasjonale satsinga Naturfagløftet. Vidare fekk Matematikksenteret ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) 15 mill. kroner til å styrke kompetanse til elevane i matematikk og personleg økonomi. Senteret har utvikla den nasjonale satsinga Meiningsfull matematikk, som mellom anna består av kompetanseutviklingsprogrammet Matematikkløftet.

Det blei òg brukt 2,5 mill. kroner til strategiplan for realfag. Forskingsrådet fekk tildelt 1,7 mill. kroner for å vidareføre arbeidet med å koordinere olympiadar og konkurransar i realfag og 0,8 mill. kroner til å arrangere ei nettverkssamling for kompetansemiljø som arbeider med matematikkvanskar, medan Matematikksenteret arrangerte ei nettverkssamling hausten 2025 for kompetansemiljø som arbeider med elevar med matematikkvanskar.

Oppfølgingsordninga

Oppfølgingsordninga blei etablert i 2017 med bakgrunn i Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. Målet med ordninga er å gi støtte og rettleiing til kommunar som har svake resultat på sentrale område av opplæringa.

Statsforvaltarane følger opp alle kommunane som er med i ordninga. I 2025 blei det brukt 26,1 mill. kroner på støtte og rettleiing til kommunane som deltok i ordninga.

I 2022 starta 39 kommunar sin innsats i oppfølgingsordninga, og av desse avslutta 29 kommunar sin innsats i 2025. 10 heldt fram vidare saman med nye 32 kommunar, slik at det ved utgangen av 2025 var 42 kommunar fordelte på 9 embete som mottek støtte og rettleiing i oppfølgingsordninga.

Implementering av ny opplæringslov

I 2025 blei det brukt 20,7 mill. kroner til implementering av ny opplæringslov.

Lova har gitt ei god moglegheit til å i større grad hjelpe fylkeskommunar og kommunar i arbeidet med å forstå, formidle og etterleve regelverket. 16 mill. kroner blei brukte av statsforvaltarane til lokalt støttearbeid overfor fylkeskommunar og kommunar. Andre tiltak i 2025 er mellom anna tre dialogsamlingar om fullføringsretten, og opplæringsfilmar om ulike delar av regelverket.

Tilskot for å auke kvalitet i skulefritidsordninga (SFO)

Tildelinga skal bidra til betre implementering av ny rammeplan for SFO og til auka kompetanse blant dei tilsette i SFO. I 2025 vart det brukt 20 mill. kroner til å etablere samarbeid mellom SFO og kulturskule, idrettslag og andre frivillige organisasjonar i kommunane. 57 kommunar fekk innvilga søknaden sin. Ut ifrå søknadene skal samarbeidet særleg omfatte tiltak innanfor musikk og song, dans og rørsle, idrett og fysisk aktivitet, teater, drama og scenekunst, visuell kunst, i tillegg til forming og handverk.

Betre bemanning og høgare kompetanse i barnehage og skule for å kunne ta hand om nykomne barn, unge og vaksne frå Ukraina

På grunn av krigen i Ukraina og mange nykomne barn og unge i Noreg, fekk Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring (NAFO) ved OsloMet 18,5 mill. kroner i 2025. Midlane skulle brukast til å utvikle tiltak for å gi betre bemanning og høgare kompetanse i barnehage og skule for å kunne ta hand om nykomne barn, unge og vaksne.

Midlane til NAFO har mellom anna gått til å gi undervisning via fjernundervisningstilbodet Fleksibel opplæring, som blei etablert hausten 2022.

NAFO tilbyr tospråkleg opplæring med støtte på ukrainsk i grunnleggande norsk og matematikk for elevar frå 5. trinn til vidaregåande opplæring. Til og med våren 2026 har 1 400 elevar frå Ukraina fått tilbod om å delta i Fleksibel opplæring sidan tilbodet blei etablert, av desse 210 elevar i skuleåret 2025–26. For meir om Fleksibel opplæring, sjå Tiltak for nasjonale minoritetar og minoritetsspråklege elevar. NAFO har utvikla ei kompetansepakke om traumereaksjonar som påverkar læring, og har tilbode skular opplæring i Trygg læring som er eit traumefokusert program som lærarar kan ta i bruk. NAFO har utvikla mange digitale ressursar på ukrainsk og russisk (morsmal.no, bildetema, LEXIN), og støttemateriell for lærarar som underviser nykomne. I tillegg driv NAFO eit nettverk for lærarar som underviser nykomne elevar, og eit nettverk for tospråklege lærarar.

Midlane er òg brukte til å drifte eit etterutdanningstilbod, som er utvikla ved OsloMet og NAFO, og som gir ei innføring i norsk barnehage og skule for personar med pedagogisk utdanning frå heimlandet. Våren og hausten 2025 fekk høvesvis 87 og 107 deltakarar moglegheita til å følge dette tilbodet. Tilbodet har blitt eit populært tilbod og har hatt høge søkartal.

Tiltak for leseferdigheiter og lesemotivasjon

I 2025 blei det sett av 18 mill. kroner til betre leseferdigheiter og lesemotivasjon i samband med leselyststrategien Sammen om lesing. Midlane er brukte til å vidareutvikle den nasjonale satsinga Tid for lesing, gjennom tiltak frå Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger.

Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske haldningar (Dembra)

I 2025 blei 16,5 mill. kroner tildelt Dembra til arbeid knytt til demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske haldningar.

Tiltaket omfattar rettleiing, kurs og nettbaserte ressursar for å førebygge ulike former for gruppebaserte fordommar. Dembra blir koordinert av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), og Falstadsenteret, Nansen fredssenter, Narviksenteret, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter og Raftostiftelsen bidreg i det nasjonale tilbodet. Det blei brukt ressursar til:

• Dembra for lærarutdanninga (Dembra LU), som omfattar kurstilbod til lærarstudentar, lærarar, skuleleiarar og andre tilsette i skulen.

• Dembraarbeidet i grunnopplæringa. Læringsressursane dekker områda hatefulle ytringar, antisemittisme, rasisme, diskriminering av minoritetar og udemokratiske haldningar.

• Pilot Dembra for barnehagen

• Evalueringa av Dembra skule og lærarutdanninga

Auka bemanning på skuler i levekårsutsette område

I 2025 blei det utbetalt eit øyremerkt tilskot på 15,5 mill. kroner til Oslo kommune.

Formålet med tilskotet er ei styrka satsing på laget rundt eleven i skular i levekårsutsette område. Laget rundt eleven er i denne samanheng spesialpedagogar, sosionomar, miljøarbeidarar, miljøterapeutar, barne- og ungdomsarbeidarar og liknande som er tilsett i skulen. Det er eit mål å bidra til eit inkluderande skulemiljø der elevane trivast og dermed også legge grunnlaget for betre læring.

Tiltak for nasjonale minoritetar og minoritetsspråklege elevar

Det blei brukt 3,2 mill. kroner til utvikling av læremiddel i kvensk eller finsk som andrespråk og til kompetansehevingstiltak for lærarar i faget i regi av Statsforvaltaren i Troms og Finnmark. 2 mill. kroner blei tildelt Lørenskog kommune for tiltak i grunnskuleopplæringa for romar. Det blei òg brukt 0,3 mill. kroner til prosjektet kvensk og finsk på digilær.no, og i tillegg nokre midlar i samband med deltaking på kontaktforum for nasjonale minoritetar, møte med unge nasjonale minoritetar, med vidare.

Vidare blei det brukt 9 mill. kroner til Fleksibel opplæring. Dette er eit tilbod som blir gitt av Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring (NAFO) ved OsloMet. NAFO leverer nettbasert tospråkleg fagopplæring i matematikk og naturfag på 8.–10. trinn på arabisk, somali og tigrinja. Målgruppa er ungdomsskuleelevar, elevar i innføringstilbod i vidaregåande opplæring, kombinasjonsklassar og vaksenopplæringa. Frå hausten 2023 blei engelsk på nybegynnarnivå etablert som eit fast tilbod på arabisk, somali og tigrinja. Fleksibel opplæring har også utvikla tilbod mynta på ukrainske fordrivne, sjå omtale under Betre bemanning og høgare kompetanse i barnehage og skule for å kunne ta hand om nykomne barn, unge og vaksne frå Ukraina. Det blei òg brukt noko til informasjon og rettleiing på minoritetsfeltet.

Samisk fjernundervisning, og samiske læremiddel

Til samisk fjernundervisning blei det til saman brukt 8,4 mill. kroner (sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk) i 2025. Midlane er mellom anna tildelte statsforvaltarane i Nordland og Troms og Finnmark for å arbeide med organisering og kvalitetsutvikling av samisk fjernundervisning med fokus på kompetanseheving av fjernundervisningslærarar. Av midlane gjekk 1,6 mill. kroner til å utgreie modellar for auka kvalitet i fjernundervisning. I tillegg gjekk 6 mill. kroner til Sametinget til samiske læremiddel.

Digilær.no – nasjonal plattform for nettbasert undervisning

I 2025 blei det brukt 11,3 mill. kroner til nasjonal plattform for nettbasert undervisning.

Plattforma er oppgradert til Altinn 3.0 for påmeldings- og samtykkeløysing, og det er opna for innhenting av foreldredata frå KKR, i tillegg til auka sikkerheit.

Under dette tiltaket blei det finansiert tilbod om forsering i matematikk 1T. Om lag 360 deltok ved oppstart, og undervisninga blei levert av dei fylkeskommunale nettskulane, Nettskolen i Nordland og Nettskolen Vestfold.

Tilbodet Fleksibel opplæring blir levert i plattforma av NAFO ved OsloMet med ei rekke tilbod til minoritetsspråklege elevar, under dette tilbod på ukrainsk, arabisk, tigrinja, med fleire.

I tillegg blei følgande tilbod gitt gjennom plattforma:

• tospråkleg opplæring i matematikk og grunnleggande norsk på ukrainsk

• begynnaropplæring i engelsk for arabisktalande

• engelsk på nybegynnarnivå (arabisk, tigrinja og somali)

• tospråkleg fagopplæring i naturfag og matematikk (tigrinja, arabisk, somali)

Desse tilboda er utvikla og etablerte innanfor fagområda der skuleeigaren ikkje greier å gi denne opplæringa lokalt.

Symjeopplæring

I 2025 blei det brukt 11 mill. kroner til meir og betre symjeopplæring for nykomne minoritetsspråklege barn, unge og vaksne i grunnskuleopplæringa. Målet var å redusere risikoen for ulykker. Ordninga kan også omfatte andre elevar som ikkje kan symje, eller som ikkje har fått delteke i den ordinære symjeundervisninga. I tillegg blei det brukt 0,8 mill. kroner til drift og vidareutvikling av nettsida svømmedyktig.no for å styrke symjeopplæring for elevar i grunnskulen.

Områdesatsing i Groruddalen og Oslo sør

Midlane har gått til prosjekt innanfor barnehage og skule i områdesatsingane i Groruddalen (10 mill. kroner) og Oslo sør (0,5 mill. kroner). Målet med områdesatsingane, som er eit samarbeid mellom stat og kommune, er å betre miljø, butilhøve og levekår i eit geografisk avgrensa område. Eit delmål på opplæringsfeltet er at fleire elevar skal gjennomføre grunnopplæringa. Områdesatsingane er vedtekne å vare ut 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Auka kompetanse til å ta i bruk nye læreplanar i fagfornyinga

Det blei brukt 9,6 mill. kroner til støtteressursar til revidering av læreplanar. Det meste av ressursane gjekk til filmar og anna multimedial støtte til forståing og bruk av læreplanane, og til promotering av desse støtteressursane. Dette inkluderer støtte- og rettleiingsressursar til både den samiske og norske skulen. Ein mindre del av beløpet har gått til prosess med å justere læreplan i matematikk 1.–10. trinn (utgifter til arbeidsgruppe) og kunnskapsoversikt om matematikkdidaktikk.

Rettleiing for nyutdanna lærarar

I 2025 gjekk 7,8 mill. kroner til universitet og høgskular. Tiltaket inkluderte mellom anna informasjonstiltak og nettverksarbeid mellom barnehage- og skuleeigarar og lærarutdanningsinstitusjonane for at fleire nyutdanna lærarar skulle få rettleiing.

Skuleval

Det blir gjennomført skuleval ved offentlege og private vidaregåande skular i samband med stortings-, sametings-, kommune- og fylkestingsval. Skuleval blei arrangert 1. og 2. september 2025. I 2025 var det 367 skular som rapporterte inn stemmer for stortingsvalet, og 35 til skulevalet for sametinget.

Skuleval er ein del av skulen sitt oppdrag for å fremje demokrati og medborgarskap og oppfyller kompetansemål i læreplanen. Alle som jobbar med skulevalet, skal sikre at arbeidet skjer i samsvar med regelverket for trygt og godt skulemiljø.

Utdanningsdirektoratet tildelte 6,2 mill. kroner til Sikt – Kunnskapssektorens tenesteleverandør for oppgradering og vidareutvikling av skulevalsystemet for å førebu teknisk gjennomføring av skuleval 2025, skulevalundersøkinga og landsdekkande meiningsmåling i resten av befolkninga.

Læreplanforvaltning, språkløyper og realfagsløyper inkl. rammeplan SFO

Det blei brukt 1 mill. kroner til Matematikksenteret og Naturfagsenteret til drift og vedlikehald av realfagsløyper.no, og 1 mill. kroner til Skrivesenteret for språkløyper.no. Det gjekk òg 1,2 mill. kroner til utvikling av Europass fagskildring for uttalte yrkesfag, endringar i læreplanane for yrkesfag som følge av behov i arbeidslivet og utvikling av nye læreplanar i matematikk for økonomi og statistikk.

For læreplanar i grunnskulen, gjekk midlane i hovudsak til utvikling av rettleiande innhaldslister til læreplanverket, utgreiing av eit mogleg teknologifag i grunnskulen og digitale ferdigheiter, og oppstart av arbeid med valfag på mellomtrinnet. Det blei og brukt midlar til produksjon og etterbestilling av trykte rammeplanar for SFO.

Støttegruppa etter 22. juli

I 2025 fekk den nasjonale støttegruppa etter 22. juli tildelt 5,5 mill. kroner, som blei brukt til arbeid for å styrke fokus på og kompetanse rundt 22. juli, styrke arbeid med tidsvitne, i tillegg til internasjonalt arbeid og samarbeid.

Tilskot til skulebibliotek og lesestimulering

I statsbudsjettet for 2025 blei ordninga flytta til eigen tilskotspost; kap. 226, post 62 . Det var likevel nokre tilskotsmidlar på 21-posten som blei brukte til utbetaling av tilskot i 2025. Det blei utbetalt 4,2 mill. kroner til kommunar og satsinga deira på skulebibliotek og lesestimulering. Sjå utfyllande omtale av resultatet for tiltaket under post 62.

Internasjonalt arbeid

I 2025 gjekk 4,1 mill. kroner til internasjonalt arbeid, for å dekke mellom anna deltakaravgifter i internasjonale organisasjonar, til dømes CIDREE, SICI og European Schoolnet. I tillegg er nokre midlar brukte til reiseutgifter. Midla er òg brukte i arbeidet med OECD, IEA og Nordisk ministerråd.

Nasjonalt senter for yrkesfag

I 2025 oppretta regjeringa eit nasjonalt senter for yrkesfag som ei eining i Utdanningsdirektoratet. Senteret skal vere ein pådrivar for nytenking og langsiktig strategisk arbeid for å auke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringa. I tillegg skal senteret ha som mål å styrke samarbeidet mellom fag og yrkesopplæringa i vidaregåande opplæring og høgare yrkesfagleg utdanning.

I 2025 blei det brukt 2,2 mill. kroner til etableringa av senteret. Leiaren for senteret starta i juni. I løpet av hausten og vinteren blei ytterlegare fire ressursar rekrutterte. Det første halvåret brukte senteret tida til å skalere, forankre og gjere senteret godt kjent i eksterne miljø, i tillegg til førebuande aktivitetar knytte til senteret sine forskings-, utviklings- og samhandlingsaktivitetar.

Utvikling og innføring av modulstrukturerte læreplanar for vaksne

Det blei brukt 2 mill. kroner til tiltak i samband med utvidinga og innføringa av modulstrukturerte læreplanar. Midlane er brukte til kvartalsvise samlingar i det nasjonale nettverket for modulstrukturert opplæring i vidaregåande opplæring, der Utdanningsdirektoratet, fylkeskommunane og statsforvaltarnivået deltek. Midlane er òg brukte til ei kompetansepakke om læreplan- og vurderingsordningar, utvikla av Universitetet i Innlandet.

Diverse tiltak

Mellom anna blei det brukt 34,4 mill. kroner til:

• Stiftelsen Lenken (2 mill. kroner)

• WorldSkills Norway (4 mill. kroner)

• EU- Kids online (0,5 mill. kroner)

• Fagleg råd for lærarutdanningane

• Auka kompetanse for tilsette i SFO

• Kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæring

• Etatssamarbeidet

• Styrke tilgangen på kompetanse for å ta imot nykomne

• Nasjonalt råd for studieførebuande utdanningsprogram

• Lærarane sin vurderingskompetanse

• Haldningskampanje mot narkotika retta mot ungdom

• Designsystemet

• Kvalitetssikring av Utvei

• Valdsprosjektet

• Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av eksamen

• Meldingar og utval, mellom anna Fellesskuleutvalet

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 571,8 mill. kroner på posten. Det er inkludert eit kutt på 10 mill. kroner for mindre bruk av konsulenttenester.

Departementet foreslår følgande flyttingar av midlar til og frå posten:

• 2 mill. kroner til posten frå kap. 225, post 68 til Utdanningsdirektoratet sitt arbeid med Utvei, den digitale løysinga for opplæring i kriminalomsorga.

• 3 mill. kroner til posten frå kap. 571, post 60 under Kommunal- og distriktsdepartementet som trekk for gevinstrealisering i kommunane ved tenesta tryggare digital læring.

• 3,5 mill. kroner frå posten til kap. 220, post 01 til faste styresmaktsoppgåver Utdanningsdirektoratet har med å forvalte læreplanverket for grunnopplæringa og rammeplanen for skulefritidsordninga, i tillegg til å støtte kommunane i arbeidet med kulturskulen der det er relevant. Direktoratet skal òg støtte kommunane sitt arbeid med kulturskuleutvikling.

• 1,5 mill. kroner frå posten til kap. 220, post 01 til Utdanningsdirektoratet sitt arbeid med kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringa.

• 128 mill. kroner frå posten til kap. 226, post 62 for å slå saman tilskot til fysiske lærebøker, tilskot til skulebibliotek og bøker og tilskot til bøker i barnehage til ei felles tilskotsordning frå 2027.

• 2 mill. kroner frå posten til kap. 285, post 21 til Forskingsrådet som finansierar dei realfaglege olympiadane og konkurransane.

• 10 mill. kroner frå posten til kap. 571, post 60 under Kommunal- og distriktsdepartementet for innlemming av tilskotet til symjeopplæring for nykomne minoritetsspråklege elevar.

• 20 mill. kroner frå posten til kap. 571, post 60 under Kommunal- og distriktsdepartementet for innlemming av tilskotet til kommunar for samarbeid mellom skulefritidsordning og kulturskule, idrettslag og andre frivillige organisasjonar.

• 57,7 mill. kroner frå posten til driftsposten til statsforvaltarane på kap. 1520, post 01 under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet for statsforvaltarane sin oppgåve som handhevingsstyresmakt i skulemiljøsaker, og oppgåver i enkelte embete knytte til kompetansehevingstiltak for fjernspråklærarar i samisk og utvikling av læremiddel i kvensk og finsk som andrespråk.

Departementet foreslår å ikkje vidareføre tilskotet til Stiftelsen Lenken.

Post 22 System for kompetanse- og karriereutvikling

Det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling for lærarar og andre tilsette i barnehage og skule er fasa inn i 2025 og 2026.

Løyvinga finansierer følgande tilskotsordningar i systemet for kompetanse- og karriereutvikling:

• tilskot til kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og grunnskule

• tilskot til kollektiv kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring

• tilskot til vidareutdanning i barnehage, grunnskule, vidaregåande opplæring og vaksenopplæring

Kollektiv kompetanseutvikling og vidareutdanning for tilsette i barnehagane blir finansiert over kap. 231, post 21. Forskrifter for dei tre tilskotsordningane tok til å gjelde frå 2026. I tillegg finansierer løyvinga midlar til universitet og høgskular for å utvikle og tilby vidareutdanning, rektorutdanning og modulbasert vidareutdanning for skuleleiarar. Frå 2026 finansierer løyvinga også oppfølgingsordninga.

For tilsette i skulen som manglar lærarutdanning, finansierer løyvinga praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) og treårig yrkesfaglærarutdanning (YFL). Løyvinga finansierer òg stipend slik at skuleeigarar kan rekruttere personar utanfrå som ønsker å ta ei yrkesfaglærarutdanning for å jobbe i skulen, stipendordning for minoritetsspråklege lærarar og stipend for å gjere ferdig lærarutdanning som har vore avbroten tidlegare. I tillegg finansierer løyvinga tiltak for å betre rekrutteringa til lærarutdanningane og læraryrket i barnehage og skule.

Mål for 2027

Målet med løyvinga, er å

• gi leiarar, lærarar og andre tilsette i barnehage og skule gode moglegheiter til kompetanse- og karriereutvikling gjennom heile arbeidslivet

• styrke dei profesjonelle læringsfellesskapa i og mellom barnehagar og skular

• gjere barnehagar og skular til attraktive arbeidsplassar som rekrutterer og beheld lærarar og andre yrkesgrupper

Det heilskaplege systemet inkluderer alle tilsette i barnehage, grunnskule, skulefritidsordning (SFO), vidaregåande opplæring inkludert fagopplæring i bedrift, forberedande og vidaregåande opplæring for vaksne, pedagogisk psykologisk teneste og kulturskule.

Resultat i 2025

Vidareutdanning for lærarar

I 2025 blei det brukt 1,3 mrd. kroner til vidareutdanning for lærarar gjennom strategien Kompetanse for kvalitet. I skuleåret 2025–26 blei det gitt tilbod om vidareutdanning til over 5 800 lærarar. I perioden 2023–2025 har over 18 300 lærarar fått tilbod om vidareutdanning.

Det var ein nedgang i talet på godkjende søknader frå skuleeigarar i 2025 samanlikna med 2024. Saman med budsjettramma gav nedgangen i talet på søknader rom for å godkjenne alle søknader frå skuleeigarar som var i tråd med vilkåra for vidareutdanning.

Spesialpedagogikk var faget med flest godkjende søknader både frå skuleeigarar og Utdanningsdirektoratet i 2025. Totalt fekk 1 418 lærarar tilbod om stipend eller vikarmiddel i faget. Dette er ein auke på 175 lærarar samanlikna med 2024. Praktiske og estetiske fag var det nest mest populære fagområdet blant skuleeigarane, med 590 godkjende søknader frå skuleeigarar. Alle desse fekk tilbod om vidareutdanning i 2025, mot 560 i 2024.

Norsk, engelsk og matematikk følgde etter, med høvesvis 525, 444 og 544 godkjende søknader frå både skuleeigarar og direktoratet i 2025. Det er ein nedgang i desse faga samanlikna med året før på høvesvis 29, 27 og 19 pst.

For faga samisk og norsk teiknspråk var det ein liten auke i 2025. 23 lærarar fekk tilbod i samisk, og 19 i norsk teiknspråk.

Det var òg ein liten auke i rettleiingsutdanning. I 2025 var det 58 fleire godkjende søknader frå direktoratet, og totalt fekk 414 lærarar tilbod.

Løyvinga på posten har òg dekt studieplassar for vårsemesteret i studieåret 2024–25, refusjon av reiseutgifter til Troms og Finnmark, informasjonsarbeid og drift av søknads- og oppfølgingssystemet.

Frå hausten 2025 fekk universitet og høgskular tildelt midlar direkte frå Kunnskapsdepartementet til å utvikle og tilby vidareutdanning. Departementet har tildelt til saman 115,5 mill. kroner til dette.

Rektorutdanning og vidareutdanning for skuleleiarar

I 2025 gjekk 69,3 mill. kroner til rektorutdanninga, og 27,3 mill. kroner til modulbasert vidareutdanning for skuleleiarar. 472 begynte på rektorutdanninga, og 387 begynte på den modulbaserte vidareutdanninga for skuleleiarar, ei endring frå høvesvis 512 og 440 i 2024. Dei årlege evalueringane av rektorutdanninga og den modulbaserte vidareutdanninga utført av tilbydarane, viser at deltakarane er svært nøgde med tilboda. Dei opplever at utdanningane er relevante og har gitt stort læringsutbytte.

Tiltak for å rekruttere til lærarutdanningane og læraryrket

I 2025 gjekk 88,9 mill. kroner til kompetansetiltak for ikkje-kvalifisert undervisningspersonell. Det blei utbetalt 534 nye stipend til personar som skulle gjennomføre praktisk-pedagogisk utdanning (PPU og PPU-Y), yrkesfaglærarutdanning (YFL), studium for minoritetsspråklege lærarar og studium for å fullføre ei lærarutdanning som dei hadde starta på, men avbrote tidlegare. Av desse gjekk 60 stipend til å rekruttere personar utanfor skulen, og i alt fekk 435 deltakarar i YFL frå 2022 og PPU/PPU-Y frå 2023 utbetalt siste del av stipendet etter fullført studium i 2025.

I 2025 gjekk 10 mill. kroner til Høgskulen på Vestlandet for å finansiere Nasjonalt prosjekt for lærarrekruttering.

Forsøksordning for lærarkvalifisering

I 2025 tildelte Kunnskapsdepartementet 3,3 mill. kroner over posten til ei forsøksordning for lærarkvalifisering. Midlane skal understøtte gjennomføringa av forsøksordninga som gir personar som har starta på ei fireårig grunnskuleutdanning moglegheit til å fullføre utdanninga. Høgskulen på Vestlandet, Nord universitet, Universitetet i Innlandet og Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet fekk 0,8 mill. kroner kvar. I tillegg fekk dei 1 mill. kroner kvar over kap. 275 post 21 til det same tiltaket.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 1 965,6 mill. kroner på posten til ulike tiltak for kompetanseutvikling i grunnopplæringa. Det inkluderer ein reduksjon på 10 mill. kroner for avvikling av det tidlegare stipendet til dei som tek praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag. Departementet foreslår følgande flyttingar av midlar frå posten:

• 20,7 mill. kroner frå posten til kap. 1521, post 01 for statsforvaltaren sitt arbeid med å informere og rettleie kommunar og private eigarar om tiltaka i nytt system for kompetanse- og karriereutvikling og forvalte tilskotsordninga for kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og grunnskule.

• 5,2 mill. kroner frå posten til kap. 571, post 60 og 1,0 mill. kroner til kap. 572, post 60 som ein omprioritering av midlar til heilårsverknad av ny plikt for skulen til å dele visse personopplysningar ved skulebyte.

Som følge av dei stipendordningane som blir finansierte av løyvinga på posten, som inneber at delar av stipendet først blir utbetalte når utdanninga er fullført, er det behov for ei tilsegnsfullmakt på 151,1 mill. kroner knytt til posten, jf. forslag til vedtak IV nr. 1. I tabell 4.11 er ein omtale av større tiltak og viktige endringar innanfor løyvingsforslaget. Departementet vil ved behov omdisponere midlar mellom dei ulike tiltaka på posten.

Det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling legg til rette for at alle tilsette i laget rundt barna og elevane skal få ta del i kompetansetiltaka.

Regjeringa oppfordrar kommunar og private skular til å vurdere om dei treng å styrke kompetansen sin i lesing, skriving og rekning når dei skal identifisere og prioritere kompetansetiltak for dei tilsette i grunnskulen.

Post 60 Tilskot til smågruppeundervisning

Posten er ny i 2027. Regjeringa foreslår å opprette eit nytt øyremerkt tilskot til smågruppeundervisning. Tilskotsordninga skal bidra til at fleire elevar får meir av opplæringa i dei grunnleggande ferdigheitene lesing, skriving og rekning i mindre grupper. Departementet tek sikte på å innlemme tilskotet i rammetilskotet til kommunane frå 2030.

Mål for 2027

Målet med tilskotsordninga er å styrke dei grunnleggande ferdigheitene lesing, skriving og rekning hos elevane. Tilskotet skal bidra til at skulane i større grad enn i dag nyttar smågruppeundervisning. Tilskotet vil bli retta inn mot begynnaropplæringa på 1. og 2. trinn og mot 5. og 8. trinn som er viktige overgangar mellom hovudtrinn i skulen.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 465,4 mill. kroner på posten i 2027. Tilskotet skal gå til kommunar, og brukast på lærarar på toppen av dagens lærarnorm. Ordninga skal gjelde frå hausten 2027, og dermed skuleåret 2027–28.

Post 61 Tilskot til rettleiing for nyutdanna lærarar

Tilskotsordninga blei innlemma i rammetilskotet til kommunane i 2026. Det blir ikkje løyvd midlar på posten i 2027.

Resultat i 2025

I 2025 blei tilskotsordninga utvida til òg å gjelde for barnehagar og vidaregåande skular. Det blei innvilga 856 søknader frå kommunar, fylkeskommunar og private barnehage- og skuleeigarar. Dette omfattar 6 440 nyutdanna lærarar. Satsen per lærar var på 22 576 kroner.

Post 62 Tilskot til skulebibliotek og bøker, kan nyttast under post 21

Kommunar kan søke om tilskot til innkjøp av fysiske lærebøker til grunnskulen, til utvikling og styrking av skulebibliotek gjennom personalressursar, kompetanseutvikling og bokinnkjøp, og til innkjøp av bøker til private og kommunale barnehagar. Delar av midlane kan brukast til digitale versjonar av dei same læremidla for elevar med dysleksi eller andre lesevanskar.

Frå og med 2027 er tilskot til fysiske lærebøker, tilskot til skulebibliotek og bøker og tilskot til innkjøp av bøker til barnehage foreslått slått saman til ei felles tilskotsordning. Dette blei varsla i kommuneproposisjonen for 2027. Dei ulike formåla i dei tidlegare ordningane skal bli ivaretekne i den nye ordninga.

Mål for 2027

Målet med tilskotsordninga er å gi barn og elevar betre tilgang til bøker, fremje leseglede og leseferdigheiter, styrke evna til kritisk tenking og bidra til ein betre balanse mellom bok og skjerm i opplæringa. Vidare skal ordninga sikre at barn får gode leseopplevingar og tilgang til bøker frå tidleg alder i barnehagen.

Resultat i 2025

I 2025 fekk 52 kommunar til saman 54,4 mill. kroner i tilskot til skulebibliotek. Tilskotet blei utbetalt frå to budsjettpostar. 50 mill. kroner gjekk frå post 62 og 4,2 mill. kroner gjekk frå post 21.

Budsjettforslag for 2027

Frå 2027 foreslår departementet å slå saman tilskot til skulebibliotek og bøker, tilskot til fysiske lærebøker og tilskot til innkjøp av bøker i barnehage til ei felles tilskotsordning. 128 mill. kroner til innkjøp av fysiske lærebøker og digitale læremiddel for elevar med dysleksi blir foreslått flytta til posten frå kap. 226, post 21, og 10 mill. kroner til bøker i barnehage blir foreslått flytta til posten frå kap. 231, post 21. Departementet foreslår å løyve totalt 339,5 mill. kroner på posten i 2027. Forslaget til løyving inneber ei styrking på over 94 mill. kroner.

Post 63 Tilskot til utstyr og læringsarenaer på 1.–10. trinn

Tilskotet blir gitt til kommunar som ønsker å forbetre dei praktiske læringsarenaene sine, der målgruppa er elevar og lærarar på 1.–10. trinn i offentleg grunnskule. Frå 2026 blei ordninga utvida til å også omfatte 1.–4. trinn, i tillegg til 5.–10. trinn.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er meir praktisk, variert og relevant læring på 1.–10. trinn.

Resultat i 2025

I 2025 søkte og fekk 306 kommunar tilskot på totalt 160 mill. kroner. Kommunane søkte om tilskot til konkrete tiltak på 5.–10. trinn i sin kommune. Det er stor variasjon i kva kommunane har brukt tilskotet til. Tiltaka flest kommunar omtalar er mellom anna kjøp av musikkinstrument, utstyr til kroppsøving, verktøy til sløyd, utstyr til forsøk, utstyr til uteleik, bålpanne og gapahuk.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 208,2 mill. kroner på posten i 2027. Det er ei styrking på 10 mill. kroner. Alle kommunar kan søke om tilskot. Kommunar som søker og som har ein plan for bruken av tilskotet, får tilskot. Tilskotet kan brukast til

• utstyr som styrker dei praktiske sidene av dei praktiske og estetiske faga og/eller bidreg til meir praktisk, variert og relevant opplæring i andre fag

• investeringar i læringsarenaer inne eller ute som fremjar praktisk og variert læring og/eller fysisk aktivitet

• å inngå samarbeid om utstyr og læringsarenaer mellom grunnskular og vidaregåande skular, næringsliv og relevante organisasjonar

Post 65 Tilskot til skulemiljøteam og beredskapsteam

Tilskotet går til beredskapsteam og skulemiljøteam i utvalde kommunar. Tilskotet til beredskapsteam blir gitt til kommunar som etablerer, utvidar eller styrker eksisterande, tverrfaglege og tverretatlege beredskapsteam, for å førebygge barne- og ungdomskriminalitet og utrygge skulemiljø. I barne- og ungdomskriminalitet er medrekna mellom anna narkotikakriminalitet og valds- og vinningskrimimalitet. Teama inngår som ein del av samla kriminalitetsførebyggande innsats i kommunen.

Tilskotet til skulemiljøteam blir gitt til kommunar som etablerer, utvidar eller styrker eksisterande skulemiljøteam for å førebygge og handtere utfordringar i skulemiljøet og sikre elevane retten til eit trygt og godt skulemiljø. Kommunar med skular som har særlege utfordringar, blir prioriterte.

Mål for 2027

Målet med tilskota er betre og tryggare skulemiljø og førebygging av barne- og ungdomskriminalitet gjennom etablering og styrking av kommunale skulemiljøteam og beredskapsteam.

Resultat i 2025

I 2025 blei det tildelt 45 mill. kroner til skulemiljøteam i kommunane. 29 små kommunar fekk 364 000 kroner kvar, 20 mellomstore kommunar tok fekk 728 000 kroner kvar og 13 store kommunar fekk 1 456 000 kroner kvar, medan ein stor kommune fekk 910 000 kroner.

I 2025 blei det tildelt 80 mill. kroner til beredskapsteam. Tilskotet er ikkje søknadsbasert. 11 kommunar som oppfylte kriteria for ordninga, fekk tildelt midlar.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 129,8 mill. kroner på posten.

Post 71 Noregs forskingsråd – Tilskot til vitensenter

Vitensentera er lærings- og opplevingssenter for teknologi, naturvitskap og matematikk, der dei besøkande lærer gjennom eksperimentering og praktisk utforsking. Sentera fungerer som eit nasjonalt nettverk og tilbyr praktiske og tverrfaglege undervisningstilbod som er forankra i læreplanane.

Dei regionale vitensentera er viktige verkemiddel for å auke interesse for, og gi kunnskap om, teknologi og realfag. Dette er kompetanseområde Noreg har stort behov for. Sentera samarbeider tett med skular, kommunar og lærarutdanningar. Dei bidreg med verktøy, ressursar og fagleg støtte til lærarar i heile landet. Sentera følger opp nasjonale strategiar og tilbyr inkluderande og inspirerande læringsarenaer i og utanfor skulen.

Posten omfattar også tilskot til talentsenterordninga. Talentsenter finst ved seks av vitensentera og skal løfte og inspirere elevar med stort læringspotensial innanfor realfaga. Ordninga skal også spreie og utvikle kompetanse om denne elevgruppa innanfor skulesektoren. Frå 2024 skal talentsentera i tillegg tilby lærarkurs i korleis gi motiverande opplæring både til elevar med stort læringspotensial og til heile klassar, uavhengig av det meistringsnivået elevane har.

Hausten 2026 er det 13 vitensenter i Vitensenterprogrammet i Forskingsrådet:

• Jærmuseet – Sandnes og Nærbø

• Nordnorsk vitensenter – Tromsø

• Vitensenteret i Oslo v/Norsk Teknisk Museum

• Vilvite – Bergen

• DuVerden – Porsgrunn

• Vitensenteret i Trondheim

• Vitensenteret Innlandet – Gjøvik

• Inspiria Science Center – Sarpsborg

• Sørlandet vitensenter – Arendal, Kristiansand og Kvinesdal

• Vitenparken Campus Ås

• Atlanterhavsparken – Ålesund

• Vitensenter Nordland – Mo i Rana

• ViteMeir – Kaupanger

Mål for 2027

Målet med tilskotet er å auke interessa for teknologi og realfag.

Resultat i 2025

I 2025 fekk 13 regionale vitensenter midlar frå posten. Sentera leverte undervisning til om lag 377 000 elevar og lærarar, ein auke på 11 000 frå 2024. Totalt hadde vitensentera om lag 1 350 000 besøkande. Evalueringar viser at tilboda har høg kvalitet og blir vurderte som eit verdifullt supplement til realfagsundervisninga i skulen. Alle vitensentera arbeidde dessutan med å utvikle lærarkurs og styrke den oppsøkande verksemda.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 124,3 mill. kroner på posten.

Løyvinga omfattar 18,5 mill. kroner til talentsenterordninga. Tilskotet går til dei same seks sentera som har fått tilskot tidlegare. Innanfor løyvinga vil det bli gitt 0,3 mill. kroner til Vitensenterforeininga. Fordelinga av tilskotet til vitensentera blir vedteken av styret i Vitensenterprogrammet. Styret blir oppnemnt av Noregs forskingsråd. I styret sit mellom anna representantar frå akademia og næringslivet.

Kap. 227 Tilskot til særskilde skular

Post 63 blir brukt når midlane går til kommunar og fylkeskommunar, medan post 78 blir brukt til tilskot til andre mottakarar.

Post 63 Tilskot til kommunar og fylkeskommunar

Mål for 2027

Målet med løyvinga er å støtte tilbod som ikkje har lovheimla rett til tilskot, men som departementet likevel ønsker å støtte fordi verksemda ved skulane dekker viktige behov.

Vaksenopplæring i Sandefjord kommune

Stiftelsen Signo har ein institusjon og ein skule for døvblinde og personar med høyrselsnedsetjingar i kombinasjon med funksjonsnedsetjingar. Verksemda ligg i Sandefjord kommune. Sandefjord kommune er etter opplæringslova ansvarleg for å finansiere vaksenopplæring. Tilskotet skal bidra til å dekke meirutgifter Sandefjord kommune har som følge av ansvaret for å gi vaksenopplæring til bebuarar ved Stiftelsen Signo.

Fjellheimen leirskole

Tilskotsmottakaren er Engerdal kommune, og tilskotet skal brukast til å drifte Fjellheimen leirskole. Fjellheimen leirskole er ein leirskule for barn, unge og vaksne med psykisk funksjonsnedsetjing eller lærevanskar.

Dei kommunale sameskulane i Snåsa og Målselv

Tilskotet finansierer drift av dei kommunale sameskulane i Snåsa og Målselv med tilhøyrande internat. Skulen i Snåsa gir opplæring på sørsamisk, medan skulen i Målselv gir opplæring på nordsamisk. Skulane tek opp elevar frå heile landet. Tilskotet skal også bidra til å dekke utgifter til skuleskyss for elevar ved skulen i Målselv.

Samiske profil- og ressursskular

I 2026 oppretta Kunnskapsdepartementet eit tilskot til Nordland fylkeskommune (Nord-Salten videregående skole) og Hamarøy kommune (Drag skole). Midlane skal gå til vidareutvikling av lulesamiske profilskular og ressursskular, og skal bidra til å:

• sikre at elevar får eit godt lulesamisk opplæringstilbod i heile grunnopplæringa

• utvikle god opplæring i lulesamisk språk og kultur

• støtte opp om arbeidet med å løfte lulesamisk språk, kultur og identitet på alle skular og særleg i Nordland fylkeskommune

Resultat i 2025

Vaksenopplæring i Sandefjord kommune

I 2025 gjekk tilskotet kommunen fekk til kjøp av vaksenopplæringstenester frå Stiftelsen Signo for dei 33 elevane som fekk opplæring.

Fjellheimen leirskole

I 2025 fekk 655 deltakarar eit opphald ved skulen, ein nedgang på 17 deltakerar fra 2024. Skulen kan ta inn opptil 1 000 deltakarar kvart år.

Dei kommunale sameskulane i Snåsa og Målselv

Hausten 2025 hadde sameskulen i Snåsa ni elevar, mot ti elevar i 2024. I tillegg fekk 32 elevar fjernundervisning, ein auke frå 31 elevar i 2024.

Sameskulen i Målselv hadde 18 elevar hausten 2025, mot 24 elevar i 2024. I tillegg fekk 65 elevar fjernundervisning, ein auke frå 59 elevar i 2024. I 2025 blei det utbetalt 1,9 mill. kroner til Målselv kommune for utgifter til skuleskyss for elevar ved sameskulen.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 51,9 mill. kroner på posten. Tabell 4.13 viser fordelinga av løyvinga.

Departementet foreslår å auke løyvinga til samiske profil- og ressursskolar med 1 mill. kroner. Beløpet tilsvarer heilårseffekt av tilskotet som blei oppretta i 2026.

Departementet foreslår å senke resultatkravet til Fjellheimen leirskole frå 900 til 700 elevar og følgepersonar på grunn av lav elevtilstrøyming over flerie år. Som følge av senkinga vil ikkje skulen lenger få dispensasjon frå resultatkravet, noko dei har fått sidan 2021. Eit fråtrekk vil først kunne kome i 2028-løyvinga, dersom leirskulen ikkje når resultatkravet i 2027.

Post 78 Tilskot

Mål for 2027

Målet med løyvinga er å støtte private tilbod som ikkje har lovheimla rett til tilskot, men som departementet likevel ønsker å støtte fordi verksemda ved skulane dekker viktige behov.

Den franske skolen i Oslo

Tilskotet bygger på ein tosidig avtale mellom Noreg og Frankrike. Avtalen inneber at Noreg gir eit årleg tilskot til Den franske skolen i Oslo, mot at Frankrike legg til rette for opplæring av lærlingar frå Noreg i Frankrike. Tilskotet skal styrke samarbeidet med Frankrike og stillinga til det franske språket i Noreg. Retningslinjene for tilskotet blei oppdaterte i 2026.

Internatdrifta ved Krokeide videregående skole og Feiring videregående skole

Krokeide videregående skole AS og Feiring videregående skole AS er godkjende etter privatskulelova § 2-1 bokstav f for å tilby særskild tilrettelagd opplæring for elevar med dokumenterte behov. Skulane gir eit landsdekkande tilbod. Tilskotet skal bidra til drifta av internata og det sosialmedisinske hjelpeapparatet ved skulane, slik at skulane kan tilby yrkesretta vidaregåande opplæring for personar med fysiske eller psykiske utfordringar.

Røde Kors Nordisk United World College

United World Colleges (UWC) er ein internasjonal organisasjon som arbeider for å fremje fred og forståing gjennom utdanning. Det er totalt 18 UWC-skular i 18 land. Tilskotet går til Røde Kors Nordisk United World College i Fjaler i Vestland fylke (RKNUWC). Skulen fører elevane fram til ein International Baccalaureate-eksamen (IB-eksamen).

Signo grunn- og videregående skole og Briskeby videregående skole

Målgruppene til Signo grunn- og videregående skole er døvblinde og elevar med nedsett høyrsel og ulike funksjonsnedsetjingar. Målgruppa til Briskeby videregående skole er elevar med nedsett høyrsel. Tilskotet skal bidra til at skulane kan vidareføre drifta på om lag same nivå som før dei blei godkjende etter privatskulelova § 2-1 bokstav f for å tilby særskild tilrettelagd opplæring til elevar med dokumenterte behov. Tilskotet skal òg bidra til å dekke heimreisekostnader for elevane ved skulane og drift av internatet ved Signo grunn- og videregående skole.

Opplæring i rusinstitusjonar

Tilskotet skal finansiere opplæringstilbodet som rusinstitusjonane Tyrilistiftelsen og Stiftelsen Fossumkollektivet har i Østfold og Innlandet. Tilskotet skal dekke kostnader til opplæring som ligg utanfor ramma av opplæringslova, og som derfor ikkje ligg under ansvaret til fylkeskommunane.

Lycée International de Saint-Germain-en-Laye

Tilskotet medverkar til at det blir gitt grunnskuleopplæring og vidaregåande opplæring til norske elevar ved den norske seksjonen ved Lycée International de Saint-Germain-en-Laye.

Resultat i 2025

Den franske skolen i Oslo

I skuleåret 2025–26 hadde Den franske skolen i Oslo 268 elevar på barnetrinnet, 198 elevar på ungdomstrinnet og 97 elevar i vidaregåande opplæring. Samla hadde skulen 563 elevar, mot 552 elevar i skuleåret 2024–25.

Internatdrifta ved Krokeide videregående skole og Feiring videregående skole

Våren 2025 hadde Krokeide videregående skole 105 elevar på internatet. Hausten 2025 hadde skulen 110 elevar. Dette er ein auke frå våren 2024, og om lag same elevtal som hausten 2024. Våren 2025 hadde Feiring videregående skole 87 elevar på internatet. Hausten 2025 var det 109 elevar. Dette er ein svak nedgang frå hausten 2024. Utnyttinga av kapasiteten på internata ved skulane er god.

Røde Kors Nordisk United World College

I skuleåret 2025–26 hadde skulen 203 elevar frå 77 land. 47 av elevane kom frå nordiske land. Elevtalet og fordelinga mellom regionane elevane kjem frå, har vore relativt stabile dei siste åra.

Signo grunn- og videregående skole og Briskeby videregående skole

Våren 2025 fekk Signo grunn- og videregående skole tilskot for 11 elevar på grunnskulenivå, 18 fulltidsselevar og ingen deltidselevar på vidaregåande nivå. På hausten var det åtte elevar på grunnskulenivå, 20 fulltidsselevar og ingen deltidselevar på vidaregåande nivå. Våren 2025 blei tilskotet til Briskeby videregående skole utbetalt for 39 fulltidselevar og 13 deltidselevar. Hausten 2025 blei det utbetalt tilskot for 36 fulltidsselevar og 12 deltidselevar. Elevtalet ved dei to skulane har vore relativt stabilt dei siste åra.

Opplæring i rusinstitusjonar

Fossumkollektivet hadde i 2025 til saman 75 elevar ved skuleavdelingane i Østfold, og 19 elevar ved dei to avdelingane i Innlandet. Ved dei to verksemdene som Tyrilistiftelsen har i Innlandet, har 85 bebuarar hatt eit opplæringstilbod i regi av Frankmotunet, og 93 bebuarar har delteke på ulike skuletilbod i Lillehammer.

Lycée International de Saint-Germain-en-Laye

Hausten 2025 var det 44 elevar i grunnskulen og 14 elevar i vidaregåande skule som fekk opplæring i den norske seksjonen ved skulen.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 232,3 mill. kroner på posten. Tabell 4.14 viser fordelinga av løyvinga.

Som følge av nedlegginga av Fossumkollektivet sine avdelingar i Innlandet, blei løyvinga redusert med 1,9 mill. kroner i revidert budsjett for 2026. Reduksjonen blir vidareført i 2027.

Kap. 228 Tilskot til private skular o.a.

Løyvingane over kap. 228 går i hovudsak til tilskot til private skular som er godkjende etter privatskulelova. I tillegg blir det over kapittelet gitt tilskot til mellom anna kompletterande undervisning, jf. privatskulelova § 6-4, Den tysk-norske skolen i Oslo, toppidrett og elevutveksling i utlandet. Private skular godkjende etter privatskulelova har rett til statstilskot. Til grunn for tilskotet ligg gjennomsnittlege driftsutgifter per elev i den offentlege skulen.

Offentlege skular blir i hovudsak finansierte gjennom dei frie inntektene til kommunesektoren. Sidan elevar i private skular blir direkte finansierte gjennom tilskot frå staten, blir det gjort eit trekk i rammetilskotet til kommunane og fylkeskommunane tilsvarande 80 pst. av gjennomsnittskostnaden for kvar nye elev i privat skule (trekkordninga). Ordninga tek utgangspunkt i at 20 pst. av kostnaden for ein privatskuleelev ligg igjen i kommunen. Det er ei eiga ordning som deretter korrigerer rammetilskota til den enkelte kommunen og fylkeskommunen for elevar dei har i private skular, etter årleg fastsette satsar (korreksjonsordninga).

Endringa i elevtal frå skuleåret 2024–25 til 2025–26 gir eit trekk på 112,3 mill. kroner i rammetilskotet til kommunane og 124,4 mill. kroner i rammetilskotet til fylkeskommunane gjennom trekkordninga i 2027. Tabell 4.15 viser meirutgiftene staten har for elevar i private grunnskular i Noreg. Private grunnskular i utlandet er ikkje med i oppstillinga. Det er ikkje laga ei tilsvarande oppstilling for vidaregåande opplæring.

Tabell 4.15 viser at staten i 2027 har ei meirutgift på 2,2 mrd. kroner knytt til elevar i private grunnskular samanlikna med ein situasjon der dei same elevane hadde gått i offentleg skule. Meirutgifta skyldast i hovudsak tre tilhøve:

• Private grunnskular blir kompenserte for smådriftsulemper gjennom statstilskotet, medan makrotrekket i rammetilskotet til kommunane skjer etter ein nasjonal gjennomsnittssats. Privatskulane har i hovudsak færre elevar enn offentlege skular, og gjennomsnittleg tilskot til privatskulane blir derfor høgare enn trekksatsen til kommunane. I tillegg blir kommunesektoren trekt 80 pst. av trekksatsen, medan privatskulane mottek 85 pst. av tilskotsgrunnlaget.

• I revidert budsjett for 2024 blei det innført eit særtilskot til private kombinerte skular, som får betydeleg redusert tilskot som følge av ny utrekningspraksis for desse skulane. Utrekningspraksisen blei endra hausten 2024, og blir fasa inn over fem år. Særtilskotet til kombinerte skular blir trappa gradvis opp i takt med at endringane blir fasa inn.

• I 2001 blei trekkordninga med eit makrotrekk i rammetilskotet innført. Ved innføringa av trekkordninga blei kommunesektoren trekt for dei årlege endringane i talet på elevar i private skular. Såleis blei det ikkje gjort trekk for vel 9 000 elevar som allereie gjekk i private grunnskular i 2001. Budsjetteffekten av dette er rekna til om lag 1,1 mrd. kroner.

Mål for 2027

Målet med tilskota på post 70–76 er at det kan bli oppretta og drive privatskular etter privatskulelova.

Resultat i 2025

Tabell 4.16 viser endringar i talet på elevar som gir rett på tilskot, og private skular som fekk tilskot over post 70–76 skuleåret 2025–26. Tabellen viser òg tal for skuleåret 2015–16. For grunnskulen gjeld tala frå elevteljinga 1. oktober. For vidaregåande skule viser tala gjennomsnittet av elevtalet frå elevteljingane 1. oktober og 1. april.

Hausten 2025 gjekk 4,9 pst. av grunnskuleelevane i Noreg i private skular, mot 4,7 pst. i 2024. Hausten 2025 gjekk 9,1 pst. av elevane i vidaregåande opplæring i private skular, mot 8,9 pst. i 2024. Tala inkluderer alle elevar i private grunn- og vidaregåande skular i Noreg, som er godkjende etter privatskulelova. Dei siste ti åra har det vore ein auke i delen elevar i private grunnskular og i private vidaregåande skular.

Post 70 Private grunnskular, overslagsløyving

Private grunnskular som er godkjende etter privat skulelova, får tilskot tilsvarande 85 pst. av tilskotssatsen.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 4,5 mrd. kroner på posten. I løyvinga inngår ein auke på 84,6 mill. kroner som følge av oppdaterte elevtal og ein auke på 195,2 mill. kroner som følge av nye satsar i høve til saldert budsjett for 2026. I løyvinga inngår òg ein reduksjon på 67,1 mill. kroner som følge av fjerde år med innfasing av ny tilskotsmodell.

Ny tilskotsmodell for private grunnskular tok til å gjelde frå hausten 2024, jf. Prop. 65 L (2023–2024). Departementet viser til omtale av den nye tilskotsmodellen for private grunnskular i Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet og Prop. 104 S (2023–2024). Alle endringane i tilskotet blir fasa inn over fem år frå hausten 2024, slik at endringane er fullt innfasa i løpet av hausten 2028. Overgangsordninga tek utgangspunkt i det tilskotet skulen fekk med ny tilskotsmodell og utrekningspraksis hausten 2024, og det tilskotet skulen ville fått om førre modell og utrekningspraksis hadde vore vidareførte.

Post 71 Private vidaregåande skular, overslagsløyving

Private vidaregåande skular som er godkjende etter privatskulelova, får tilskot tilsvarande 85 pst. av tilskotssatsen. Satsane for tilskot til private vidaregåande skular bygger på dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege skulen to år tidlegare. Det blir rekna ut ein sats for kvart utdanningsprogram. Posten omfattar òg eit særtilskot til Kongshaug Musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Oasen videregående skole.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 2,5 mrd. kroner på posten. I løyvinga inngår ein auke på 115,4 mill. kroner som følge av oppdaterte elevtal og ein reduksjon på 10,6 mill. kroner som følge av nye satsar i høve til saldert budsjett for 2026. Departementet foreslår å løyve 14,7 mill. kroner i særtilskot til Kongshaug Musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Oasen videregående skole. Kongshaug Musikkgymnas mottek 5,4 mill. kroner, Oslo by steinerskole mottek 6 mill. kroner og Oasen videregående skole mottek 3,3 mill. kroner.

Post 72 Diverse skular som gir yrkesretta opplæring, overslagsløyving

Det er 28 skular godkjende etter kap. 6A i privatskulelova. Desse er bibelskular, kunstskular og Norsk Yrkesdykkerskole. Satsane for tilskot til skular som er godkjende etter kap. 6A i privatskulelova, med unntak av Norsk Yrkesdykkerskole, er baserte på tre av satsane for private vidaregåande skular. Dei tre satsane er dei same som for utdanningsprogram for studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama. Skular som er godkjende etter kap. 6A i privatskulelova, får 65 pst. av tilskotssatsane.

Departementet har sett i gang eit arbeid med å vurdere alternative lovplasseringar og rammeføresetnader for skular godkjende etter kap. 6A. Arbeidet blir gjennomført i dialog med skulane og organisasjonane deira. Med utgangspunkt i mellom anna skulane si eigenrapportering, vurderer departementet vidare oppfølging, inkludert spørsmål knytte til kvalifiserings- og søknadsprosessar og finansiering ved eventuell overgang til anna lovverk.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 172,3 mill. kroner på posten. I løyvinga inngår ein reduksjon på 6,2 mill. kroner som følge av oppdaterte elevtal og ein auke på 0,6 mill. kroner som følge av nye satsar samanlikna med saldert budsjett for 2026.

Post 73 Private grunnskular i utlandet, overslagsløyving

Skulane får tilskot etter same grunnlag som private grunnskular i Noreg, men satsen blir høgare fordi desse skulane ikkje er omfatta av ordninga med kompensasjon for meirverdiavgift. Posten omfattar òg avrekning mellom Noreg og Sverige for svenske elevar ved norske skular i utlandet og norske elevar ved svenske private grunnskular i utlandet. I tillegg omfattar posten utgifter til individuelt tilrettelagd opplæring.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 168,6 mill. kroner på posten. I løyvinga inngår ein auke på 2,9 mill. kroner som følge av oppdaterte elevtal og ein reduksjon på 4,4 mill. kroner som følge av nye satsar samanlikna med saldert budsjett for 2026. I løyvinga inngår ein reduksjon på 3,5 mill. kroner som følge av fjerde år med innfasing av ny tilskotsmodell, jf. omtale under post 70. Endringane vil bli fasa inn gradvis over fem år, slik at ny tilskotsmodell og utrekningspraksis er fullt innfasa i løpet av hausten 2028. For å kompensere for endringane er det etablert eit særtilskot for private kombinerte skular, jf. post 85. Dei private grunnskulane i utlandet er omfatta av denne ordninga.

Post 74 Private vidaregåande skular i utlandet, overslagsløyving

Skulane får tilskot etter same grunnlag som private vidaregåande skular i Noreg, men satsen blir høgare fordi desse skulane ikkje er omfatta av ordninga med kompensasjon for meirverdiavgift. Posten omfattar òg utgifter til individuelt tilrettelagd opplæring.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 28,5 mill. kroner på posten. I løyvinga inngår ein auke på 1,4 mill. kroner som følge av oppdaterte elevtal og ein reduksjon på 0,3 mill. kroner som følge av nye satsar samanlikna med saldert budsjett for 2026.

Post 75 Private skular med særskild tilrettelagd opplæring for elevar med dokumenterte behov, overslagsløyving

Private grunn- og vidaregåande skular med særskild tilrettelagd opplæring for elevar med dokumenterte behov får tilskot tilsvarande 100 pst. av ein normalsats per elev. Nokre av skulane får i tillegg statstilskot til husleigeutgifter på same nivå som i 2003, jf. Innst. O. nr. 80 (2002–2003).

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 650,5 mill. kroner på posten. I løyvinga inngår ein reduksjon på 6 mill. kroner som følge av oppdaterte elevtal og ein auke på 22,8 mill. kroner som følge av nye satsar samanlikna med saldert budsjett for 2026.

Post 76 Andre private skular, overslagsløyving

Posten omfattar Unge Sjømenns Kristelige Forening (MS Gann) og Maritim videregående skole Sørlandet (MS Lofoten). Skulane får tilskot per elev etter satsen for utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon eller elektro. Skulane får 85 pst. av tilskotssatsen. I tillegg får skulane eit fast tilskot for ekstrakostnader ved skuledrift på skip.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 84,8 mill. kroner på posten. I løyvinga inngår ein auke på 5,5 mill. kroner som følge av oppdaterte elevtal og ein auke på 1,5 mill. kroner som følge av nye satsar, samanlikna med saldert budsjett for 2026.

Post 77 Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsløyving

Avtalen mellom Noreg og Tyskland om Den tysk-norske skolen i Oslo blei ført vidare og godkjend av Stortinget i april 2018, jf. Innst. 337 S (2017–2018) og Prop. 78 S (2017–2018). Tilskotet blir rekna ut på same måte som tilskotet til private skular som er godkjende etter privatskulelova, men med 54,4 pst. av tilskotssatsen. I tillegg blir det gitt eit særskilt tilskot som ikkje følger av den tosidige avtalen.

Retningslinjene for tilskota til Den tysk-norske skolen blei oppdaterte i 2026.

Mål for 2027

Tilskotet skal styrke samarbeidet med Tyskland og stillinga til det tyske språket i Noreg.

Resultat i 2025

Hausten 2025 var det til saman 325 elevar ved Den tysk-norske skolen i Oslo, og av dei gjekk 272 elevar i grunnskulen og 53 elevar i vidaregåande skule. Det er stabilt elevtal sett opp mot hausten 2024.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 46,8 mill. kroner på posten. I løyvinga inngår ein reduksjon på 0,7 mill. kroner som følge av oppdaterte elevtal og ein auke på 2,1 mill. kroner som følge av nye satsar, samanlikna med saldert budsjett for 2026. Løyvinga omfattar òg særtilskotet som er på 21,3 mill. kroner.

Departementet har innleia dialog med tyske styresmakter for å revidere den mellomstatlege avtalen som ligg til grunn for finansieringa av skulen. Formålet er å fjerne artikkelen i avtalen som avgrensar kva skulen kan ta i skulepengar. Ei slik endring kan påverke budsjettet gjennom Lånekassen sitt stipend til skulepengar ved utanlandske og internasjonale vidaregåande skular, jf. forskrift om utdanningstøtte § 66, som blir løyvde over kap. 2410, post 71.

Post 78 Kompletterande undervisning

Tilskotsordninga medverkar til å finansiere kompletterande undervisning i norsk, samfunnsfag og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) for norske elevar ved utanlandske eller internasjonale grunnskular i utlandet. Tilskotsmottakarar i ordninga er to sertifiserte nettskular – Globalskolen og Norskskolen.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er at norske elevar ved internasjonale eller utanlandske grunnskular i utlandet får høve til å få nettundervisning i norsk, samfunnsfag og KRLE.

Resultat i 2025

I 2025 gav nettskulane kompletterande undervisning til 1 316 elevar om våren og 1 320 elevar på hausten.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 29,6 mill. kroner på posten.

Post 79 Toppidrett

Ordninga gjeld skular som i tillegg til godkjenninga etter privatskulelova er godkjende som toppidrettsgymnas av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Løyvinga omfattar òg eit forvaltningstilskot til Olympia toppen.

Skular med tilbod om toppidrett som er godkjende av Olympiatoppen, blir ikkje automatisk omfatta av ordninga med særskilt toppidrettstilskot.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er at private skular kan legge til rette for at toppidrettsutøvarar kan kombinere trening med vidaregåande opplæring. Målet er vidare at Olympiatoppen kan behandle søknader om kvalitetssikring av toppidrettsdelen av tilbodet ved skular som er godkjende etter privatskulelova § 2-1 andre ledd bokstav d.

Resultat i 2025

Hausten 2025 var det totalt 2 995 toppidrettselevar ved dei 13 skulane som fekk tilskot til toppidrett. Det er ein auke på 69 elevar frå 2024.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 92,4 mill. kroner på posten. I løyvinga inngår 425 000 kroner til eit forvaltningstilskot til Olympiatoppen.

Post 81 Elevutveksling til utlandet

Tilskotsordninga gjeld utveksling til utlandet for elevar ved tre private vidaregåande skular med rett til statstilskot. Desse er Danielsen videregående skole i Bergen, Heltberg Private Gymnas i Oslo og Drottningborg videregående skole i Grimstad.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er at privatskulane kan legge til rette for elevutveksling til utlandet.

Resultat i 2025

Ni elevar utløyste tilskot for skuleåret 2024–25, ein auke med ein elev sett opp mot skuleåret 2023–24. To skular fekk tilskot. Samla vart det utbetalt 467 241 kroner i 2025.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 2,6 mill. kroner på posten.

Post 82 Kapitaltilskot til privatskular, kapital- og husleigetilskot

Mål for 2027

Målet med tilskotet er å bidra til at private skular i Noreg skal kunne finansiere husleige, vedlikehald og rehabilitering av bygg.

Resultat i 2025

I 2025 fekk 351 private skular 80,3 mill. kroner i kapitaltilskot. Tilskotet er ei rammestyrt ordning, og blei fordelt på grunnlag av elevtal mellom dei private grunnskulane og vidaregåande skulane i Noreg som får driftstilskot over kap. 228, post 70 og 71.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 86,4 mill. kroner på posten.

Post 83 Tilskot til Møbelsnekkerskolen, Plus-skolen og Hjerleid Handverksskole

Møbelsnekkerskolen, Plus-skolen og Hjerleid Handverksskole har godkjenning etter privatskulelova § 2-1 andre ledd bokstav h, vidaregåande opplæring i yrkesfaglege studieprogram. Dette godkjenningsgrunnlaget blei oppheva ved lovendring som tok til å gjelde 15. juni 2022. Plus-skolen og Hjerleid Handverksskole har òg godkjenning etter privatskulelova § 2-1 andre ledd bokstav g, tradisjonshandverksfag.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er at skulane kan halde oppe tilboda innanfor tradisjonshandverksfag.

Resultat i 2025

I 2025 blei det utbetalt 5,2 mill. kroner i tilskot til dei tre skulane, fordelt etter godkjent elevtal.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 5,6 mill. kroner på posten. Tilskotet blir fordelt slik:

• Hjerleid Handverksskole AS: 2,4 mill. kroner

• Plus-skolen AS: 2,5 mill. kroner

• Møbelsnekkerskolen AS: 0,7 mill. kroner

Post 84 Redusert foreldrebetaling i skulefritidsordninga ved private skular

Ordninga omfattar to tilbod. Det eine tilbodet inneber at elevar på 1.–4. trinn frå familiar med låg inntekt ikkje skal betale meir for ein SFO-plass enn 6 pst. av samla personinntekt i hushaldet etter skattelova kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt. Det andre tilbodet gjeld 12 timar gratis SFO per veke for elevar på 1.–3. trinn.

Resultat i 2025

Hausten 2025 kom det inn 188 søknader for SFO-året 2025–26. Det blei innvilga 12 timar gratis SFO til 5 834 elevar på 1.–3. trinn og redusert betaling for 28 elevar på 1.–4. trinn med bakgrunn i den samla inntekta i hushaldet. 108,7 mill. kroner av løyvinga blei brukte.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 115,4 mill. kroner på posten. Løyvinga er redusert med 34,2 mill. kroner, som er berekna ubrukt løyving på posten basert på rekneskapstal for dei siste åra og anslått behov i 2027.

Post 85 Særtilskot til private kombinerte grunnskular

Ein del private kombinerte grunnskular får monaleg reduksjon i tilskotet som følge av den nye utrekningspraksisen for private grunnskular som tok til å gjelde frå hausten 2024. Særtilskotet skal motverke effektane av dette. Tilskotet blir utbetalt per elev i dei kombinerte skulane i intervallet 46–90 elevar.

Ordninga blei innført hausten 2024. Dei kombinerte grunnskulane i Noreg og utlandet er omfatta av denne ordninga.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er å kompensere kombinerte skular som får redusert tilskot som følge av ny utrekningspraksis for desse skulane.

Resultat i 2025

For 2025 var det 144 kombinerte skular og 5 449 elevar som kom innanfor intervallet på 46–90 elevar.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 234,2 mill. kroner på posten. Dette inkluderer ein auke i løyvinga på 64,5 mill. kroner i tråd med planlagd opptrapping. Tilskotet skal etter planen trappast opp gradvis til 300 mill. kroner (i 2024-kroner) i takt med innfasinga av ny tilskotsmodell og utrekningspraksis for kombinerte skular.

Kap. 229 22. juli-senteret

22. juli-senteret formidlar kunnskap om terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Senteret skal gjennom utstillingar, undervisning og andre pedagogiske opplegg forvalte minnet om terrorangrepet og sette det inn i både ein historisk og ein dagsaktuell kontekst.

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast, kan nyttast under post 01

Mål for 2027

Følgande mål gjeld for løyvingane til 22. juli-senteret på kap. 229, post 01 og 45:

• Elevar, lærarar og lærarstudentar lærer om og reflekterer over terrorangrepet 22. juli 2011 og tilgrensande tematikk

• Læringsressursane til 22. juli-senteret er tilgjengelege for befolkninga i heile landet

• 22. juli-senteret dokumenterer, bevarer og formidlar relevante perspektiv og gjenstandar knytte til terrorangrepet 22. juli 2011

Resultat i 2025

Elevar og lærarar er den viktigaste målgruppa til 22. juli-senteret. I 2025 hadde senteret undervisning for 15 111 elevar, lærarar og lærarstudentar. Dette er ein auke på 7,3 pst. frå 2024. Bruken av senteret sine digitale læringsressursar har auka markant. Senteret har i tillegg arbeidd vidare med nytt permanent 22. juli-senter som blei klart for publikum sommaren 2026.

I 2025 opna tre mellombelse utstillingar: Nasjonalt minnested i Regjeringskvartalet, Tiden leger ikke alle sår og Ordenes makt. I løpet av 2025 hadde senteret totalt 24 978 besøkande, ein auke på 6,2 pst. frå 2024.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 59 mill. kroner på posten.

Post 70 Tilskot til minne- og læringsbesøk på Utøya

Tilskotsordninga gjeld for minne- og lærings besøk på Utøya. Midlane skal gå til læringsarbeid gjennom Demokrativerkstedet på Utøya, og blir forvalta av 22. juli-senteret som har eit overordna nasjonalt ansvar for å formidle kunnskap om 22. juli.

I behandlinga av Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme – Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft viste Stortinget i Innst. 490 S gjennom ein fleirtalsmerknad til at finansieringa over statsbudsjettet av minne- og læringsbesøk til Utøya er uavklart, og fleirtalet meiner regjeringa må inngå ein dialog med aktørane for å sikre lik finansiering av minne- og læringsbesøk med offentlege midlar på begge åstadane etter 22. juli 2011. Regjeringa følgde i 2026 opp merknaden frå Stortinget ved å opprette ei tilskotsordning til minne- og læringsbesøk på Utøya over ein nyoppretta post 70, under kap. 229.

Mål for 2027

Tilskotet skal bidra til at skuleelevar og lærarar lærer om demokratiske verdiar og får auka demokratisk kompetanse med utgangspunkt i terroråtaket på Utøya 22. juli 2011.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 7 mill. kroner på posten.

Kap. 230 Statleg spesialpedagogisk teneste

Statped er ei statleg teneste som gir spesialpedagogisk støtte til kommunar og fylkeskommunar. Målet er å bidra til at barn, unge og vaksne med varige og omfattande behov for tilrettelegging får eit godt og tilpassa tilbod i barnehage og opplæring, innanfor eit inkluderande fellesskap. Statped har eit særskilt ansvar knytt til samiskspråklege med spesialpedagogiske behov, og arbeidet bygger på god innsikt i samisk språk og kultur. Statped utarbeider, tilrettelegg og produserer læremiddel for blinde, sterkt svaksynte og teiknspråklege elevar.

Statped driv Diamanten skole i Oslo, som er ein grunnskule og vidaregåande skule for elevar som er døvblinde, jf. omtale under kap. 223. I tillegg fungerer Statped som alternativ opplæringsarena for elevar som får opplæring i og på teiknspråk.

I perioden 2020–2024 har Statped vore gjennom ein omstillingsprosess som har ført til at verksemda no er landsdekkande. Statped har evna å omstille verksemda med ny organisering og ei lågare løyving, og samstundes bevart og vidareutvikla tenester og arbeidsmåtar.

Post 01 Driftsutgifter, post 21 Særskilde driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald

Løyvingane omfattar drift av Statped. Over post 01 blir det òg løyvd midlar til internasjonalt samarbeid gjennom medlemskap og nasjonal koordinatorrolle for The European Agency for Special Needs and Inclusive Education. European Agency er ein uavhengig organisasjon som fungerer som ei plattform for samarbeid mellom utdanningsdepartementa i medlemslanda.

Mål for 2027

Følgande mål gjeld for Statped sine løyvingar på kap. 230, post 01, 21 og 45:

• Kommunar og fylkeskommunar får tenester og støtte til kompetanseutvikling som fremjar læring, utvikling og deltaking i eit inkluderande fellesskap for barn og elevar med varige og komplekse spesialpedagogiske behov

• Barn og elevar med rett til opplæring i og på teiknspråk er inkluderte både i eit norsk/samisk og eit norsk teiknspråkleg fellesskap

• Kommunar og fylkeskommunar har tilrettelagde læremiddel og pedagogisk materiell som fremjar læring, utvikling og deltaking for teiknspråklege, blinde og sterkt svaksynte barn og elevar i eit inkluderande fellesskap

Resultat i 2025

I 2025 gav Statped støtte i enkeltsaker til 328 kommunar. I tillegg fekk Statped 249 søknader om systemtenester (kompetanse- og utviklingstenester). Systemsøknadene kom hovudsakeleg frå kommunar og universitets- og høgskulesektoren.

Talet på kurs og konferansar gjekk ned frå 228 i 2024 til 200 i 2025. Samstundes auka talet på deltakarar frå 8 055 i 2024 til 9 080 i 2025. Tala inkluderer digitale deltakarar.

I 2025 var Statped ein aktiv partnar i kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderande praksis, og samarbeidde tett med kommunar, fylkeskommunar, universitet og høgskular.

Evalueringa av kompetanseløftet slår fast at kommunar og fylkeskommunar har teke grep for å styrke lokal kompetanse i spesialpedagogikk. Dette er ei ønska utvikling i samsvar med omstillinga av Statped i perioden 2020–2024. Oppbygging av nødvendig kompetanse i ein lokal kontekst, inkludert dei mindre og mest sårbare fagområda, tek tid. Statped vil halde fram med å bidra til kompetansebygging i åra som kjem.

Etterspurnaden etter Statped sine tenester varierer noko frå år til år. I 2025 var det ein auke i tilvisingar frå spesialisthelsetenesta til strakstilbodet, og i talet på søknader frå den pedagogisk-psykologiske tenesta (PPT) innanfor fagområda nevro utviklingsforstyrringar og matematikk, i tillegg til på det samiske området. Nedgangen i søknader om individtenester heldt fram i 2025. Det er ein tydeleg tendens til at søknadene i aukande grad gjeld komplekse og samansette vanskar. Dette heng saman med at Statped er meir spissa mot lågfrekvente vanskeområde.

Kompetansen Statped har innanfor bekymringsfullt skulefråvær er framleis etterspurd, både nasjonalt og internasjonalt, særleg innanfor fagområdet barn med komplekse og samansette vanskar. Statped bidrog i arbeidet med retningsliner for bekymringfullt skulefråvær.

Ved å vere tett på kvardagen i PPT og i klasseromma, får Statped god innsikt i kompetanse- og kapasitetsbehova. Spør oss-tenesta sikrar dagleg kontakt med barnehagar og skular, og støttar opp under tidleg innsats. Tenesta har stabilisert seg på eit høgt tal av førespurnader. I 2025 fekk tenesta over 2 700 anonyme førespurnader, som er same nivå som i 2024.

I 2025 var dei formelle arenaene for brukarmedverknad det nasjonale brukarrådet, fire faglege brukarråd, ungdomsrådet og brukarkonferansen. Evalueringa av brukarrådsarbeidet hausten 2025 tyder på at arbeidet er prega av gjensidig respekt og tillit. Råda gav relevante, viktige innspel, og var involverte i sentrale saker.

Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) tilbyr tenester til samiskspråklege brukarar. Tenestetilbodet bygger på god kjennskap til språk og kultur innanfor nord-, sør- og lulesamisk, og medverkar til eit likeverdig og tilpassa opplæringstilbod. SEAD utviklar òg samiskspråklege læringsressursar. Det blei etablert samarbeid med statsforvaltarane i Troms, Finnmark og Trøndelag om barnehage og opplæring og utarbeidd ein strategi for SEAD. Planlegging av korleis Statped skal følge opp tiltak frå Sannheits- og forsoningskommisjonen sin rapport inngår òg i dette arbeidet.

Teiknspråkopplæringa i Statped er definert som ein alternativ opplæringsarena og blir gitt som deltidsopplæring. Statped og heimkommunane samarbeider om ein plan for teiknspråkopplæringa til eleven, inkludert omfanget av deltidsundervisninga.

Talet på elevar i deltidsopplæringa held fram med å auke, og det er stor etterspurnad etter kurstilbod til foreldre og søsken. Den enkelte eleven står i sentrum for opplæringa, og Statped har tett dialog med eleven sin bustadskule. Det er utfordrande at mange kommunar manglar lærarar med teiknspråkkompetanse, og at det finst få relevante utdanningstilbod for lærarar. Dette gjer det krevjande å utvikle gode lokale språkmiljø.

I 2025 blei Statped sitt heiltidstilbod for medfødd døvblinde, Diamanten skole, samlokalisert med resten av Statped si verksemd på Hovseter i Oslo.

Statped medverkar til at kommunar og fylkeskommunar har tilrettelagde læremiddel og pedagogisk materiell som fremjar læring, utvikling og deltaking for teiknspråklege, blinde og sterkt svaksynte barn og elevar i eit inkluderande fellesskap. Læremidla skal vere lett tilgjengelege for brukarane, og kommunane skal få rettleiing i val og bruk av læremidla.

I 2025 heldt arbeidet fram med auka innsats for å tilrettelegge læremiddel og pedagogisk materiell. Det blei utvikla nye produksjonar, anskaffa oppdatert produksjonsutstyr og delteke breitt i formidling av arbeidet, både nasjonalt og internasjonalt. Målgruppene er små, og internasjonalt samarbeid bidreg til meir effektiv ressursbruk gjennom deling av læremiddel og produksjonserfaringar. I ein rapport frå 2025 konkluderte Riksrevisjonen med at elevar med særskilde behov for tilrettelegging, ikkje har tilstrekkeleg tilgang til tilpassa læremiddel. Samstundes peikar rapporten på at læremidla Statped utviklar, blir opplevde som svært nyttige. I 2025 har Statped utarbeidd ein prosessplan for dette innsatsområdet, som blir følgd opp med ein konkret tiltaksplan i 2026.

Statped bidrog òg til utvikling av relevante læremiddel gjennom tilskotsordninga som blir forvalta av Utdanningsdirektoratet.

Sluttrapporten frå evalueringa av omstillinga i Statped blei ferdigstilt i 2025. Evalueringa har gitt positive tilbakemeldingar, men peikar òg på enkelte utfordringar. Som landsdekkande verksemd har Statped auka reiseomfanget for tilsette, sjølv om reiseverksemda blei noko redusert i 2025. Dette er krevjande både for den enkelte tilsette og for organisasjonen. Spesialpedagogisk spisskompetanse er eit knappleiksgode, og det er viktig at tilsette bruker størstedelen av arbeidstida si til spesialiserte oppgåver og til arbeid tett på praksisfeltet.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 647,1 mill. kroner på kap. 230, post 01. Departementet foreslår å flytte 250 000 kroner frå posten til kap. 1605, post 01 for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sitt system for lønnsforhandlingar og driftskostnader knytte til dei statlege rekneskapsstandardane (SRS). Løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3230, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Vidare foreslår departementet å løyve høvesvis 30,3 og 12,2 mill. kroner på kap. 230, post 21 og post 45.

Post 70 Tilskot til kompetansetenester på høyrselsfeltet

Posten omfattar tilskot til Hørselspedagogene, eigd av Hørselsforbundet, og tilskot til Signo Kompetansesenter. Statped forvaltar tilskotsordninga for å sikre god samanheng mellom Statped sine tenester og tenestene til dei to aktørane.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er å komplettere tenestene frå Statped ved at Hørselspedagogene og Signo kompetansesenter tilbyr kompetansetenester på høyrselsfeltet.

Resultat i 2025

Frå 2025 har Statped hatt ansvar for å forvalte tilskot til kompetansetenester på høyrselsfeltet til Hørselspedagogene og Signo kompetansesenter. I 2025 blei det utbetalt 7,2 mill. kroner til Hørsel pedagogene og 31,8 mill. kroner til Signo kompetansesenter.

Statped har etablert eit samarbeid med tilskotsmottakarane for å utvikle fagleg samarbeid og klare grensedragingar mellom oppdraga til dei respektive organisasjonane, med mål om gode og samanhengande tenester til brukarane.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 41,9 mill. kroner på posten.

Kap. 3230 Statleg spesialpedagogisk teneste

Post 01 gjeld oppdragsverksemd som Statped utfører for kommunar, fylkeskommunar, høgskular, universitet og andre.

Post 02 gjeld sal av læremiddel og elevprodukt, sal frå kantine, utleige av lokale og inntekter frå kurs og hjelpemiddeltilpassing.

Programkategori 07.30 Barnehagar

Utgifter under programkategori 07.30 fordelte på kapittel

Barnehagen skal vere tilgjengeleg for alle barn

Regjeringa ønsker eit samfunn med mindre skilnader og betre moglegheiter for alle. Barnehagane er ein viktig arena for tidleg innsats og sosial utjamning, og skal ivareta barna sine behov for omsorg og leik og fremje læring og danning som grunnlag for ei allsidig utvikling. Alle barn skal få høve til å ta del i fellesskapet i barnehagen, og det er derfor viktig å halde foreldrebetalinga låg og sikre gode moderasjonsordningar.

Regjeringa har prioritert å kutte maksimalprisen for foreldrebetaling, slik at ho i 2026 var på rekordlåge 1 200 kroner per månad. Familiar som ikkje brukar barnehage er ofte kjenneteikna av lågare inntekt, dei er oftare einslege forsørgarar eller mottek sosialstønad.

Eit stort fleirtal av minoritetsspråklege barn har gått i barnehage før skulestart. Samtidig har minoritetsspråklege barn framleis lågare deltaking i barnehage, og har i gjennomsnitt gått færre år i barnehage før dei begynner på skulen samanlikna med andre barn. Dette kan medverke til eit svakare norskspråkleg grunnlag når dei startar på skulen, noko som igjen kan gjere at opplæringa blir vanskelegare. Årsakene til lågare bruk av barnehage er samansette og kan vere av økonomisk, kulturell eller praktisk art.

Regjeringa har gjort ei rekke tiltak for at fleire barn skal få høve til å gå i barnehage. I perioden 2022–2026 har maksimalprisen for foreldrebetaling blitt redusert frå 3 315 til 1 200 kroner per månad. Frå 1. august 2024 blei maksimalprisen 500 kroner lågare per månad enn den nasjonale maksimalprisen for kommunar med sentralitetsindeks 5 og 6. Frå 1. august 2023 innførte regjeringa gratis barnehage for tredje barn i familien som går i barnehage samstundes og gratis barnehage for alle 1–5-åringar i innsatssona i Finnmark og Nord-Troms.

Eit nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling gjer at ingen familiar må betale meir enn 6 pst. av samla skattbar inntekt for ein barnehageplass, med maksimalprisen som øvre grense. Ei nasjonal ordning gir gratis kjernetid 20 timar per veke for barn i alderen 2–5 år frå familiar med låg inntekt.

I mai 2026 leverte ei ekstern arbeidsgruppe rapporten Lite i det store, stort i det små. Gratis barnehage for alle barn – gratisprinsippet i møte med kvalitet og sosial utjevning. Rapporten gir nyttig kunnskap om korleis ein kan innføre gratis barnehage, og departementet vil vurdere vidare oppfølging.

Departementet har vidare starta eit forsøk om å prøve ut automatisk opptak i barnehage. Formålet er å undersøke om automatisk tilbod om plass bidreg til auka barnehagedeltaking. Dette er ei oppfølging av tiltak i Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn, og departementet har invitert kommunar med avtalar om områdesatsingar til vidare dialog om forsøket.

Frå 1. august 2023 innførte Sametinget gratis samiskspråkleg barnehagetilbod for barn i heile landet. Vidare har departementet sett ned ei samisk ekspertgruppe som skal vurdere det samiske barnehagetilbodet. Ekspertgruppa skal kome med tilrådingar for å sikre eit meir likeverdig og tilgjengeleg barnehagetilbod for samiske barn, slik at fleire barn får moglegheit til å vekse opp med samisk språk og kultur som ein del av kvardagen.

I 2027 foreslår regjeringa 105,8 mill. kroner for å vidareføre maksimalprisen nominelt, slik at prisen for eit ordinært heiltidstilbod framleis vil vere 1 200 kroner per månad nasjonalt og 700 kroner per månad i dei mest spreiddbygde kommunane.

Regjeringa foreslår òg å vidareføre det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling, som gjer at ingen familiar må betale meir enn 6 pst. av samla skattbar inntekt for ein barnehageplass, med maksimalprisen som øvre grense. Fordi regjeringa prioriterer å halde maksimalprisen låg for alle, betyr det at færre har behov for særskild moderasjon.

Regjeringa foreslår å vidareføre den nasjonale ordninga med gratis kjernetid 20 timar per veke for barn i alderen 2–5 år for familiar med låg inntekt. Inntektsgrensa blir sett til 718 780 kroner frå 1. august 2027.

God bemanning er ein føresetnad for høg kvalitet i barnehagen

Regjeringa vil gi alle barn moglegheit til å lære, delta, utvikle seg og møte vaksne som ser dei, jf. Regjeringens plan for Norge (2025–2029). Barna skal få delta i det fellesskapet barnehagen utgjer og få den oppfølginga dei treng. Tilstrekkeleg bemanning er avgjerande for å sikre gode utviklingsmoglegheiter, trygge relasjonar og eit likeverdig tilbod til alle barn.

Fleire undersøkingar og innspel frå barnehagesektoren peikar på at arbeidspresset er høgt, og bemanningssituasjonen er krevjande fleire stadar. Sektoren er prega av høgt sjukefråvær og høgt personalgjennomtrekk, noko som skaper krevjande arbeidssituasjonar. Når bemanninga er pressa får det konsekvensar for kvardagen til både tilsette og barn. Undersøkingar viser at for få tilsette bidreg til dårlegare regeletterleving og kvalitet.

Deloitte og Proba sin rapport Evaluering av etterleving av barnehageloven og tilsyn på barnehageområdet frå 2026 og Deloitte sin rapport Barnehagesektorens forståelse, implementering og etterlevelse av barnehageloven kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø frå 2024 viser at det er utfordrande for barnehagesektoren å etterleve og implementere regelverket for psykososialt barnehagemiljø. Universitetet i Stavanger sin rapport Barns trivsel i barnehagen frå 2026 viser at barn generelt trivst godt i barnehagen, men at det er store variasjonar, og at det er eit sprik mellom perspektiva til dei tilsette og barna. Forskarane peikar på at låg bemanning og dårleg organisering hindrar dei tilsette i å vere emosjonelt og fysisk tilgjengelege, noko som igjen svekker den viktigaste føresetnaden for trivselen til barna.

Barnegruppene i barnehagane i Noreg blir stadig meir mangfaldige ved at delen minoritetsspråklege barn, barn frå låginntektsfamiliar og delen barn som får spesialpedagogisk hjelp, har auka over tid. Delen eittåringar i barnehagane har òg auka kraftig dei siste 20 åra. Dei yngste barna er særleg avhengige av stabile og omsorgsfulle tilsette som har tid til å følge opp behova til barna.

Regjeringa har gjennomført fleire tiltak for å sørge for tilstrekkeleg bemanning i barnehagane. Mellom anna blei kommunane sine frie inntekter styrkte i 2025, og 800 mill. kroner blei grunngitte med behovet for auka bemanning i barnehage. Same år blei det oppretta ei eiga tilskotsordning for toppa bemanning i barnehage på 200 mill. kroner og i 2026 er tilskotet auka til 1,15 mrd. kroner. Midlane er øyremerkte for å styrke eller avlaste grunnbemanninga i barnehagane utover dei lovfesta bemannings- og pedagognormene.

Vidare blei det oppretta ei eiga tilskotsordning for auka pedagogtettleik i barnehagar i levekårsutsette område i 2022. I 2024 blei tilskotet utvida til å gjelde fleire kommunar og til å kunne brukast til auka grunnbemanning.

I 2025 publiserte Utdanningsdirektoratet ei rettleiing som klargjer reglane for tilstrekkeleg bemanning i barnehagane, og som skal vere ei støtte til barnehagane si vurdering av bemanninga. Regjeringa har sett av midlar til IA-bransjeprogrammet for barnehage og erfaringar frå barnehagane som har brukt programmet viser gode resultat.

Rapportering viser at mange kommunale skule miljøteam i dag har barnehage som målgruppe. I 2025 utvida regjeringa ordninga slik at fleire kommunar fekk tilskot. Departementet har óg utvida Læringsmiljøprosjektet og legg hausten 2026 fram ein strategi for barnehage- og skulemiljø. Strategien vil skildre utfordringsbiletet, ser dei ulike tiltaka og støtteordningane i samanheng med kvarandre. Målet er å gi tilsette og leiarar i barnehage og skule betre støtte til å bygge trygge og gode miljø, til å oppdage og stoppe mobbing og andre krenkingar, og å gjere gode, kvalitetssikra tiltak betre kjende for alle målgrupper.

Både Utdanningsdirektoratet og Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring (NAFO) har utvikla kompetansetiltak og pedagogiske ressursar for å støtte nykomne innvandrarbarn og fleirspråkleg utvikling i barnehagen.

Som ein del av oppfølginga av Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn i 2026 blei det øyremerkte tilskotet til auka barnehagedeltaking for minoritetsspråklege barn og delar av det øyremerkte tilskotet til tiltak for å styrke den språklege utviklinga for minoritetsspråklege barn i barnehage overført til Barne- og familiedepartementet. Den nye tilskotsordninga Kommunalt førebyggingsprogram for barn og unge skal styrke kommunane sitt arbeid med å sikre gode oppvekstvilkår og førebygge utanforskap blant barn og unge.

I 2027 foreslår departementet å overføre dei resterande midlane i tilskotet til tiltak for å styrke den språklege utviklinga for minoritetsspråklege barn i barnehage. Samstundes foreslår departementet å løyve over 1 mrd. kroner i øyremerkt tilskot til bemanning i barnehage. Departementet vil bruke 800 mill. kroner i tilskot til toppa bemanning og vidareføre tilskotet til auka pedagogtettleik og auka grunnbemanning i barnehagar i levekårsutsette område på 224,9 mill. kroner.

Nøkkelen til god kvalitet ligg i tilsette med høg og riktig kompetanse

Regjeringa vil sikre at det er god bemanning og høg kompetanse blant dei tilsette i barnehagane. Dette er viktig for å gi barna eit pedagogisk tilbod av høg kvalitet. Barnehagane skal vere arbeidsplassar som gir barnehagelærarar og andre tilsette gode moglegheiter for kompetanse- og karriereutvikling gjennom heile yrkeslivet.

I 2025 mangla det 2 595 årsverk på nasjonalt nivå for å oppfylle pedagognorma i alle barnehagar, og det er store lokale variasjonar i tilgangen på barnehagelærarar. Det har vore fleire år med låge søkartal til barnehagelærarutdanninga, men i 2026 var det ein svak auke i talet på førstevalssøkarar. Tal frå undersøkinga TALIS viser at 9 av 10 tilsette i barnehagar trivst på jobb, men at mange tilsette opplever stress og at dei har låg status i samfunnet når det gjeld både yrket og utdanninga. Gode ordningar for kompetanseutvikling er viktig for å møte utfordringane i barnehagane, for å bidra til at barnehagelæraryrket er eit attraktivt yrkesval og for å kunne gi alle barn eit inkluderande og tilpassa pedagogisk tilbod.

I samarbeid med Nasjonalt forum for lærarutdanning og profesjonsutvikling og Nasjonalt prosjekt for lærarrekruttering har departementet følgt opp mål og tiltak i strategien Flere lærere i barnehage og skole. Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024–2030. Regjeringa har òg teke initiativ til å gå saman med Nasjonalt forum for barnehagekvalitet om ein samarbeidsavtale for felles innsats for barnehagekvalitet. Målet er å styrke profesjonsfellesskapet og gjere barnehagen til ein betre og meir attraktiv arbeidsplass gjennom felles innsatsområde og tiltak.

Departementet har auka talet på studieplassar til arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU), slik at fleire som allereie arbeider i ein barnehage får høve til å utdanne seg til barnehagelærar. Frå hausten 2026 er det lagt til rette for totalt 490 årlege ABLU-plassar, ein auke på nesten 400 plassar frå 2023. Departementet har ei ny tilskotsordning frå 2026 som barnehageeigarar kan søke om, slik at dei kan legge til rette for tilsette som tek barnehagelærarutdanning i kombinasjon med arbeid.

I 2025 ga departementet alle universitet og høgskular som tilbyr barnehagelærarutdanning, 1 mill. kroner kvar. Midlane skulle stimulere til regional innsats mellom barnehagelærarutdanningane og barnehageeigarar for å rekruttere fleire til å bli barnehagelærarar.

Kompetansen til dei tilsette i barnehagen er avgjerande for å gi alle barn eit pedagogisk tilbod slik at dei utviklar seg, lærer og trivst. Departementet har innført eit heilskapleg system for kompetanse- og karriereutvikling, som inneheld ulike kompetansetiltak som skal bidra til å støtte barnehageeigarane i å sikre at leiarar, lærarar og andre tilsette har tilstrekkeleg kompetanse til å ha eit forsvarleg pedagogisk tilbod og møte dei utfordringane barnehagane står overfor. Tilskot til profesjonsfagleg rettleiing for lærarar i barnehage og skule vart innlemma i rammetilskotet til kommunane i 2026. Departementet vil følge med på bruken og utviklinga av det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling.

I 2027 vil departementet halde fram samarbeidet med partane i Nasjonalt forum for barnehagekvalitet, og vurdere tiltak som kan betre kompetanse og bemanning og redusere sjukefråværet. Departementet foreslår vidare å bruke 112 mill. kroner på tilskotsordninga for barnehageeigarar som har tilsette som tek barnehagelærarutdanning i kombinasjon med arbeid.

Departementet foreslår å bruke nærare 2,9 mrd. kroner til kompetansetiltak for lærarar og andre tilsette i barnehagar og skular i 2027.

Ein oppdatert rammeplan som styrker pedagogisk arbeid i barnehagen

Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver er ei sentral forskrift til barnehagelova, og eit viktig pedagogisk verktøy for dei tilsette. Rammeplanen må vere oppdatert og forskingsbasert, relevant for dagens barnehagesektor og møte framtidas behov.

Ei undersøking frå 2023 viste at éin av tre barn sjeldan eller aldri blei lesne høgt for av vaksne. Høgtlesing er viktig for ordforrådet til barn, og for å stimulere til leseglede og gode lesevanar. Barnehagen er ein viktig del av Leseløftet til regjeringa, og bøker og høgtlesing skal få meir plass i barnehagen. Lesekommisjonen skal gi anbefalingar om korleis barnehagen kan bidra til å utvikle leselysta, lesegleda og språket til barna. Det vil derfor vere viktig å vurdere konsekvensane for rammeplanen av Lesekommisjonen sine komande tilrådingar.

Eit prioritert område for regjeringa er betre skjermbalanse og ein trygg digital oppvekst for barn og unge. I tråd med dette har Helsedirektoratet nyleg publisert nye skjermtilrådingar om korleis barn i barnehagealder blir påverka av eigen og andre sin skjermbruk. Tilrådingane er basert på eit oppdatert kunnskapsgrunnlag frå mellom anna skjermbrukutvalet. Helsedirektoratet tilrår at skjermbruk blir avgrensa til eit minimum for barn mellom 2 og 5 år, og blir unngått heilt for barn under 2 år.

Dagens rammeplan for innhald og oppgåver i barnehagen er frå 2017, og det trengst ei oppdatering. Departementet har derfor starta eit arbeid med å oppdatere rammeplanen for barnehage i samsvar med kunnskapsgrunnlaget og utviklinga i samfunnet, med vekt på nye råd knytte til høgtlesing, bøker og skjermbruk. Vidare skal oppdateringa sikre at rammeplanen er i tråd med endringar i barnehagelova etter 2017, særleg slik at ho utdjupar og er i tråd med kap. VIII Psykososialt barnehagemiljø.

I 2027 foreslår departementet å bruke 339,5 mill. kroner på tilskotet til skulebibliotek og bøker. Midlar frå dette tilskotet kan òg brukast til innkjøp av bøker i barnehagen.

Eit betre regelverk for styring og finansiering av barnehagesektoren

Regjeringa ønsker at barnehagesektoren skal ha føreseielege rammevilkår. Samtidig skal regelverket gi kommunane moglegheit til å styre sektoren demokratisk og ut frå nødvendige lokale prioriteringar.

Full barnehagedekning er eit resultat av samarbeid mellom offentlege og private barnehage eigarar. Det er over 20 år sidan det første barne hageforliket, og både barnehagesektoren og utfordringane sektoren står overfor har forandra seg mykje sidan då. Det har vore tverrpolitisk semje om at systemet ikkje har vore oppdatert i takt med korleis sektoren har utvikla seg. Hausten 2024 blei eit fleirtal på Stortinget samde om ein avtale om styring og finansiering av private barnehagar.

På bakgrunn av barnehageforliket i Stortinget hausten 2024 la regjeringa fram forslag til nye reglar om styring og finansiering av barnehagesektoren for Stortinget våren 2025. Stortinget vedtok 6. juni 2025 endringar i barnehagelova, jf. Prop. 138 L (2024–2025) Endringer i barnehageloven (styring og finansiering av barnehagesektoren) og Innst. 510 L (2024–2025). Frå 1. januar 2026 blei det innført ei ny søknadsordning for private barnehagar som har høgare pensjonsutgifter enn det dei får dekt gjennom det ordinære pensjonstilskotet. I mars 2026 fastsette Kunnskapsdepartementet ei ny forskrift om finansiering av private barnehagar. Forskrifta følger opp endringane i barnehagelova som blei vedteken av Stortinget 6. juni 2025.

Med dei nye reglane i lova og forskrifta er det mellom anna høve til å differensiere og gi ekstra tilskot ved særskilde behov eller satsingar. Pensjonstilskotet blir meir treffsikkert ved å differensiere tilskotet basert på faktiske pensjonsutgifter. Samstundes blir det innført ein felles sats for eigedomstilskot og ei overgangsordning som avgrensar kor mykje tilskotet kan gå ned dei første åra. Kommunen får òg høve til å prioritere ideelle barnehagar ved behandlinga av søknader om godkjenning av nye barnehagar.

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å rettleie kommunane i implementeringa av det nye regelverket. I tillegg samarbeider KS og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) om å utarbeide ein oppdatert rettleiar og utrekningsmal for å støtte kommunane i å gjennomføre korrekte, etterprøvbare og godt dokumenterte utrekningar etter det nye regelverket.

I revidert budsjett for 2026 heva Stortinget den øvre grensa i søknadsordninga for private barnehagar som har høgare pensjonsutgifter enn det dei får dekte gjennom det ordinære pensjonstilskotet, frå 13 til 16 pst. Til dette blei det løyvd 96 mill. kroner.

Endringane i driftstilskotet, det ordinære pensjonstilskotet, eigedomstilskotet og overgangsordninga tek til å gjelde frå tilskotsåret 2027. I 2027 foreslår departementet å vidareføre den øvre grensa i søknadsordninga for pensjon frå revidert budsjett for 2026 på 16 pst, og å løyve 100 mill. kroner for å sikre vidare finansiering av kommunesektoren for denne auken i grensa. Utdanningsdirektoratet skal halde fram implementeringsarbeidet i 2027. Departementet vil halde fram samarbeidet og dialogen med partane i sektoren for å sikre at implementeringa av det nye regelverket er føreseieleg og i tråd med intensjonen i forliket.

Kap. 231 Barnehagar

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvingane på posten skal medverke til å heve kvaliteten på barnehagetilbodet i både kommunale og private barnehagar. God kompetanse hos alle tilsette er avgjerande for god kvalitet i barnehagetilbodet. Løyvingane finansierer ei rekke kompetansetiltak for alle grupper tilsette i barnehagen gjennom det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling, sjå nærare omtale under kap. 226 post 22 System for kompetanse- og karriereutvikling. Vidare blir løyvingane brukte til andre kvalitetstiltak, støtte til barnehageeigarar som har tilsette som tek barnehagelærarutdanning, betre kunnskapsgrunnlag om barnehagen og forvaltning av ulike tiltak. Utdanningsdirektoratet har i stor grad ansvaret for å forvalte midlane og gjennomføre tiltaka. Delar av løyvingane på post 21 dekker utgifter til lønn og administrasjon i Kunnskapsdepartementet, i Utdanningsdirektoratet og hos eventuelle andre statlege aktørar som har ansvar og delansvar for å drifte dei ulike prosjekta og tiltaka.

Mål for 2027

Målet med midlane er å utvikle kvaliteten på barnehagetilbodet og få meir kunnskap om barnehagen.

Resultat i 2025

Samla blei det brukt 733,2 mill. kroner over posten i 2025. Av dette gjekk 624,6 mill. kroner til kompetansetiltak for tilsette i barnehagane for å følge opp strategien Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2023–2025.

Oppfølging av kompetansestrategien

Departementet legg til grunn at kompetansetiltak for alle grupper tilsette medverkar til høgare kvalitet på barnehagetilbodet, og at tiltaka er viktige verkemiddel i arbeidet med å utvikle praksisen i barnehagen i samsvar med rammeplanen. Tabell 4.18 gir ei oversikt over dei ulike kompetansetiltaka som har vore ein del av kompetansestrategien.

Regional ordning for lokal kompetanseutvikling

I 2025 gjekk 271,8 mill. kroner til den regionale ordninga for kompetanseutvikling som statsforvaltarembeta forvaltar. Midlane blei fordelte til embeta etter talet på barnehagar og barnehagetilsette i kommunane. 30 pst. av midlane kunne brukast til lokalt prioriterte kompetansetiltak, til dømes arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning og Fagbrev på jobb. Dei fylkesvise samarbeidsforuma avgjorde kva for kompetansetiltak som skulle prioriterast.

Av midlane blei 205,1 mill. kroner brukte til kollektive kompetansetiltak i barnehagen. Dei resterande midlane blei brukte på tilretteleggingsmidlar for lokal prioritering (1 452 deltakarar), barnehagefagleg grunnkompetanse (381 deltagarar), kompetansestudiar for assistentar (154 deltakarar) og fagbrev i barne- og ungdomsarbeidarfaget (79 deltagarar).

Vidare blei det brukt 11 mill. kroner til statsforvaltarane sitt arbeid med informasjon til kommunar, fylkeskommunar og private eigarar om det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling og arbeid i samband med dei nye tilskotsordningane for kollektiv kompetanseutvikling og vidareutdanning.

Utdanningsdirektoratet sitt kunnskapsgrunnlag viser at ordninga utviklar seg i positiv retning, og at dei fleste kommunale og private barnehagane deltek eller har planar om å delta i framtida. Statsforvaltaren si årlege rapportering tyder på at ordninga er i utvikling, sjølv om det er fleire utfordringar som påverkar arbeidet, særleg når det gjeld kapasitet og kompetanse i kommunane. Samla sett spenner det faglege innhaldet for arbeidet i partnarskapa over alle fagområda i rammeplanen for barnehagen. Felles for alle fylka er arbeid med barnehagen som lærande organisasjon og pedagogisk leiing av utviklingsprosessar. Utover dette er kommunikasjon, språk og tekst det fagområdet i rammeplanen det blir arbeidd mest med.

Vidareutdanning for barnehagelærarar, tilleggs utdanning i barnehagepedagogikk og rettleiar utdanning for praksislærarar, inkludert tilretteleggingsmidlar

I 2025 gjekk 237,3 mill. kroner til vidareutdanning for barnehagelærarar, tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk og rettleiarutdanning for praksislærarar, inkludert tilretteleggingsmidlar.

Av desse midlane blei 147,2 mill. kroner brukte til tilretteleggingsmidlar til barnehageeigarar som har tilsette som deltek på vidareutdanning. Vidare blei det brukt 35,1 mill. kroner til studieplassar for vårsemesteret 2025 for barnehagelærarar som tek vidareutdanning og andre pedagogar som tek tilleggsutdanning for å kvalifisere seg til arbeid som pedagogisk leiar.

Til saman fekk 1 512 barnehagelærarar og andre pedagogar som søkte tilleggsutdanning for å kvalifisere seg til arbeid som pedagogisk leiar tilbod om tilretteleggingsmidlar til å ta vidareutdanning. Alle søknader som blei godkjende av barnehageeigar og som var i tråd med vilkåra for vidareutdanningsordninga, blei godkjende av Utdanningsdirektoratet. Spesialpedagogikk var blant dei mest populære faga, og 569 barnehagelærarar fekk tilbod om tilretteleggingsmidlar til vidareutdanning i spesialpedagogikk.

Frå hausten 2025 har universitet og høgskular fått tildelt midlar direkte for å utvikle og tilby vidareutdanning for tilsette i barnehagane. Det blei brukt 49,2 mill. kroner.

Fagskuleutdanning i oppvekstfag for barnehagetilsette er ei vidareutdanning for barne- og ungdomsarbeidarar og assistentar med minimum fem års erfaring frå arbeid i barnehage. Det var 50 deltakarar i 2025, og det blei brukt 2,7 mill. kroner.

I 2025 blei det òg brukt 1,1 mill. kroner til kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderande praksis. Midlane blei brukte av statsforvaltarane i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus og Troms og Finnmark.

Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU)

Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU) er eit tilbod til assistentar og barne- og ungdomsarbeidarar som ønsker å utdanne seg til barnehagelærar i kombinasjon med jobb i barnehage. Tiltaket er retta mot søkarar til ABLU i Rogaland, Oslo, Østfold, Buskerud og Akershus. Deltidsstudiet går over fire år, samstundes som deltakarane jobbar i barnehage. I 2025 blei det brukt 41,9 mill. kroner til studieplassar for deltakarar på ABLU via Utdanningsdirektoratet sine midlar, forankra i kompetansestrategien 2023–2025. Det var 409 deltakarar fordelte på fleire kull i 2025. For omtale av ABLU-plassar finansierte direkte til universitet og høgskuler, sjå programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking, kap. 260, post 50 og 70.

Leiarutdanning for barnehagestyrarar

Til leiarutdanning for barnehagestyrarar blei det brukt 35 mill. kroner. Hausten 2025 starta 259 barnehagestyrarar på den nasjonale leiarutdanninga.

Det blei òg brukt 13,2 mill. kroner til modulbasert vidareutdanning for barnehageleiarar. Hausten 2025 starta 173 barnehagestyrarar på modulbasert vidareutdanning.

Rettleiing for nyutdanna barnehagelærarar

Det blei brukt 4,4 mill. kroner til universitet og høgskular. Tiltaket omfatta mellom anna informasjonstiltak og nettverksarbeid mellom barnehage- og skuleeigarar og lærarutdanningsinstitustjonane, for at fleire nyutdanna lærarar skulle få rettleiing.

Andre tiltak for å følge opp kompetansestrategien

Barnehagefagleg grunnkompetanse er eit interaktivt tilbod til assistentar og andre tilsette i barnehage for å styrke kompetansen. Tilbodet er gratis og lett tilgjengeleg. Talet på registrerte deltakarar i perioden 2022–2026 er 1 747. Det blei brukt 0,5 mill. kroner i 2025.

Utdanningsdirektoratet har avtale med nokre universitets- og høgskuleinstitusjonar om å ivareta oppgåver som regional koordinator for samarbeid om partnarskapsrolla og om etter- og vidareutdanning. Det blei brukt 6,7 mill. kroner til dette i 2025.

Andre tiltak for å auke kvaliteten på barnehagetilbodet

I 2025 blei det brukt 108,1 mill. kroner på posten til andre tiltak for å auke kvaliteten på barnehagetilbodet. Nærare omtale av fordelinga av midlar til andre tiltak er oppgitt i tabell 4.19.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 760,4 mill. kroner på posten til ulike tiltak for kvalitetsutvikling i barnehagesektoren og innhenting av kunnskap. Det er inkludert eit kutt på 2 mill. kroner for mindre bruk av konsulenttenester. Departementet foreslår følgande flyttingar av midlar frå posten:

• 10 mill. kroner til kap. 226, post 62 for å legge tilskot til bøker i barnehage på eit felles tilskot for skulebibliotek og bøker.

• 11,5 mill. kroner til kap. 260, post 50 og 70 for å tildele midlar til ABLU direkte til aktuelle universitet og høgskular.

• 23,5 mill. kroner til kap. 1521, post 01 for statsforvaltaren sitt arbeid med tilsyn med enkeltbarnehagar i særlege tilfelle, rolla som klageinstans for enkeltbarnehagar i særlege tilfelle, arbeid med informering og rettleing om tiltaka i nytt system for kompetanse- og karriereutvikling, forvalting av tilskot til kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og skule og Nasjonalt forum for samisk språk og kultur i barnehage og skule.

• 4 mill. kroner til kap. 220, post 01 for Utdanningsdirektoratet sitt arbeid med økonomisk tilsyn av private barnehagar.

I tabell 4.20 følger omtale av større tiltak.

Det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling legg til rette for at alle tilsette i laget rundt barna og elevane skal få ta del i kompetansetiltaka. Regjeringa oppfordrar kommunane og private barnehagar til å vurdere korleis det kan leggast til rette for god språkutvikling og gode leseopplevingar når dei skal identifisere og prioritere kompetansetiltak for dei tilsette.

Midlane på posten skal brukast til ulike tiltak i samsvar med målet for posten. Utdanningsdirektoratet får fullmakt til å vurdere disponeringa av midlane på posten i samråd med departementet, innanfor den ramma som er foreslått over, og i samsvar med tiltaka i det heilskaplege systemet for kompetanse- og karriereutvikling og andre prioriterte område. Departementet vil ved behov omdisponere midlar mellom dei ulike satsingane på posten.

Post 60 Toppa bemanning i barnehagane

I revidert budsjett for 2025 blei det oppretta eit tilskot til toppa bemanning i barnehagane, jf. omtale av oppfølginga av vedtak nr. 1242 (2024–2025) i Del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodings- og utgreiingsvedtak. Midlane kan mellom anna brukast til å tilsette ekstra personale eller til andre tiltak som styrker eller avlastar bemanninga.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er å gi barnehagebarn eit betre tilbod ved å styrke eller avlaste bemanninga i barnehagane.

Resultat i 2025

Kommunar som takka ja til å delta i tilskotsordninga, fekk tildelt tilskot. Midlane kunne brukast til tilsetjing av ekstra personale, mellom anna assistentar, fagarbeidarar eller barnehagelærarar. Tilskotet kunne òg brukast til andre tiltak som styrker eller avlastar bemanninga, til dømes kjøkkenassistentar, merkantilt personell, praktiske støttefunksjonar eller anna styrkt bemanning. I 2025 var det totalt 352 kommunar som takka ja til å delta i ordninga. Longyearbyen lokalstyre tok òg del i ordninga. Det blei brukt 200 mill. kroner på posten i 2025. Midlane blei fordelte mellom kommunane etter talet på barn i barnehagene. Med denne fordelinga blei kommunane tildelt 760 kroner per barn i barnehage i 2025.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 800 mill. kroner på posten i 2027.

Post 61 Tilskot til auka pedagogtettleik og auka grunnbemanning i barnehagar i levekårsutsette område

Utdanningsdirektoratet tildeler tilskotet til kommunane som er del av staten si områdesatsing, og det blir fordelt høvesvis etter talet på barn i desse områda. Ordninga gir fleksibilitet for barnehagane når det gjeld styrking av både pedagogtettleiken og grunnbemanninga generelt, sett ut frå lokale behov. Tilskotet skal òg bidra til at ein raskare når målet om 50 pst. barnehagelærarar i utvalde område.

Mål for 2027

Målet med tilskotsordninga er å auke prosentdelen barnehagelærarar og/eller å auke grunnbemanninga i barnehagar i levekårsutsette område.

Resultat i 2025

Det blei brukt 208,9 mill. kroner på posten i 2025. Kommunar i staten si områdesatsing, som takka ja til å delta i tilskotsordninga, fekk tildelt tilskot. Tilskotet kunne brukast til å auke delen barnehagelærarårsverk og styrke grunnbemanninga i dei aktuelle bydelane og områda, mellom anna ved å erstatte ufaglærte tilsette i barnehagane med barnehagelærarar. Tilskotet bidrog til om lag 171 nye årsverk fordelte på dei 14 kommunane som deltok i tilskotsordninga.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 224,9 mill. kroner på posten i 2027.

Post 63 Tilskot til tiltak for å styrke den språklege utviklinga for minoritetsspråklege barn i barnehage

Posten blir avvikla frå og med 2027. Departementet foreslår at dei resterande 150,3 mill. kronene blir flytta frå posten til kap. 846, post 63 Kommunalt førebyggingsprogram for barn og unge, jf. Prop. 1 S (2026–2027) for Barne- og familiedepartementet, i samband med oppfølginga av Meld. St. 28 (2024–2025) Tru på framtida – uansett bakgrunn. Den nye tilskotsordninga skal styrke kommunane sitt arbeid med å sikre gode oppvekstvilkår og førebygge utanforskap blant barn og unge. Midlane skal bidra til heilskaplege og førebyggande tiltak på tvers av tenester. Ordninga skal evaluerast i perioden 2026–2028.

Løyvinga på posten har til og med 2026 gått til å styrke den språklege utviklinga for minoritetsspråklege barn i barnehage. Dei kommunane som har fått midlar, har stått fritt til å bruke midlane slik det passar best lokalt for å nå målet for posten. Kommunar som både har hatt minst 50 barnehagebarn som er definerte som minoritetsspråklege, og samtidig at desse barna utgjorde meir enn 10 pst. av barnehagebarna i kommunen, har fått tilbod om å søke på tilskotet.

Resultat i 2025

Det blei brukt 226,6 mill. kroner på posten i 2025. I 2025 var det 139 kommunar med 49 387 minoritetsspråklege barn i barnehage som mottok tilskot.

Post 66 Tilskot til auka barnehagedeltaking for minoritetsspråklege barn

Posten blei avvikla frå og med 2026. Midlane blei flytta frå posten til kap. 846, post 63 Kommunalt førebyggingsprogram for barn og unge, jf. Prop. 1 S (2026–2027) for Barne- og familiedepartementet, i samband med oppfølginga av Meld. St. 28 (2024–2025) Tru på framtida – uansett bakgrunn.

Løyvinga på posten har til og med 2025 gått til informasjons- og rekrutteringsarbeid i kommunar som har særlege utfordringar med å få minoritetsspråklege barn til å begynne i barnehagen. Dei kommunane som har fått midlar, har stått fritt til å bruke midlane slik det passar best lokalt for å nå målet. Kommunar med 80 eller fleire minoritetsspråklege barn som ikkje gjekk i barnehage har fått tilbod om å søke om tilskot.

Resultat i 2025

Det blei brukt 24,4 mill. kroner på posten i 2025. 20 kommunar oppfylte kriteriet for tilskotet. 18 søkte om og fekk tilskot. Det blei innvilga tilskot for totalt 3 552 barn som ikkje gjekk i barnehage. Satsen per barn blei såleis 6 862 kroner. Kommunane har stått fritt til å bruke midlane slik det passar best lokalt, og det er inga detaljert rapportering om bruken av midlane.

Post 70 Tilskot til symjing i barnehagane

Posten blei avvikla frå og med 2026. Løyvinga på posten har til og med 2025 gått til tiltak for å trygge barnehagebarn i alderen 4–6 år i vatnet.

Resultat i 2025

Det blei brukt 77,6 mill. kroner på posten i 2025, og det blei tildelt midlar i alle fylke. Tilskotet gjorde at 37 919 barn fekk tilbod om symjeopplæring i barnehagetida i 2025. Av barna som fekk opplæring, gjekk 23 453 i ikkje-kommunale barnehagar.

Programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning

Utgifter under programkategori 07.40 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 07.40 fordelte på kapittel

Kapasitet og kvalitet i høgare yrkesfagleg utdanning

Regjeringa ønsker ein riktig dimensjonert fagskulesektor med god kvalitet. Høgare yrkesfagleg utdanning er viktig for å dekke kompetansebehova og for å trygge økonomien. I Regjeringens plan for Norge (2025–2029) er tryggleik for økonomien eit sentralt element. Det er mange faktorar som påverkar evna til å oppretthalde og vidareutvikle ein trygg økonomi i Noreg. Ein del av løysinga er ein brei og kvalitativt god fagskulesektor. Utdanning frå ein fagskule er avgjerande for å gi mange tilgang til praksisnær kompetanseutvikling. Det er òg ein viktig brikke for å kunne dekke kompetansebehovet i landet.

Regjeringa la våren 2025 fram Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Meldinga gir regjeringa retning for fagskulesatsinga. Ho inneheld ei rekke tiltak, og nokre av dei er allereie følgde opp. Andre tiltak blir det jobba med å realisere, som til dømes utvikling av ei yrkesfagleg søyle med nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og å styrke tilsynet med høgare yrkesfagleg utdanning.

I handsaminga av meldinga i Stortinget blei det gjort fem oppmodings- og utgreiingsvedtak, som gjeld nemningar for fagskuleutdanning, finansiering, realkompetansevurdering og kopling av fagskuleutdanning til det felles europeiske poengsystemet i høgare utdanning (ECTS), for at studiepoeng lettare kan brukast over landegrensene. Sjå Del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodings- og utgreiingsvedtak for omtale av dei fem vedtaka.

Fagskulesektoren har vore prega av stor kapasitetsvekst gjennom fleire år. Under denne regjeringa er det oppretta 2 900 nye studieplassar i fagskulane, og sidan 2020 er det oppretta totalt 5 000 nye plassar. Dette er ein betydeleg vekst i kapasiteten i sektoren. Når veksten i sektoren har vore så høg, er det òg viktig å sørge for at kvaliteten i tilboda er tilstrekkeleg god.

Det er 850 000 sysselsette i alderen 15–61 år med vidaregåande opplæring som høgaste fullførte utdanning, jf. Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Av desse har om lag 660 000 yrkesfagleg kompetanse. Fagskulane er ein viktig arena for vidare utdanning og livslang læring for denne gruppa.

Ifølge Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2026 frå Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir), var det 36 100 studentar i høgare yrkesfagleg utdanning hausten 2025. I 2025 var det over 2 000 fleire studentar enn i 2024, ein auke på 6 pst. Veksten i talet på studentar er relativt jamt fordelt mellom private og offentlege fagskular.

Samfunns- og arbeidslivet er i stor endring, og då må arbeidstakarane kunne vidareutdanne og omstille seg heile livet. Ifølge Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2026, tek tre av fire fagskulestudentar deltidsutdanning. Fagskulane har i stor utstrekning fleksible utdanningstilbod, noko som gjer at det er tilrettelagt for å utdanne seg utan å vere borte frå jobb eller anna ansvar.

Hausten 2025 var det 61 fagskular. Talet på fagskular har gått ned sidan 2017, då det var 80 fagskular. Samstundes har det vore ein auke i talet på fagskular som har meir enn ein studiestad. I 2017 var det totalt 141 studiestadar, medan talet var 188 i 2025. Det er fleire fagskular enn før med over 1 000 studentar. Nedgangen i talet på fagskular kjem i hovudsak av at fagskular har samla seg til større einingar. Prosentdelen nettbaserte utdanningstilbod har auka frå 8 pst. i 2017 til 26 pst. i 2025.

Samla sett viser dette at utdanningstilboda er blitt meir tilgjengelege, og at fagskulesektoren tilpassar seg endra behov og etterspurnad etter høgare yrkesfagleg utdanning. Ved å bygge vidare på denne utviklinga, kan fagskulane halde fram med å imøtekome skiftande kompetansebehov i heile landet.

Det er viktig for Kunnskapsdepartementet å støtte opp under den kompetansepolitiske rolla til fylkeskommunane, og det ansvaret dei har for høgare yrkesfagleg utdanning, jf. Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Fylkeskommunane skal kartlegge regionale kompetansebehov, formidle behov til tilbydarar som mellom anna fagskular og legge til rette for opplærings- og utdanningstilbod som er etterspurde.

Ressursane i samfunnet må utnyttast effektivt. Tilstrekkeleg tilgang på rett kompetanse er avgjerande for norsk konkurransekraft, verdiskaping, velferd og tryggleik i åra som kjem, og er ein føresetnad for at regjeringa skal lykkast med Regjeringens plan for Norge (2025–2029). Derfor har departementet sett i gang arbeidet med eit kompetansebudsjett, jf. Del III, kap. 5 Kompetansebudsjettet. Kompetansebudsjettet skal gjere det lettare for fagskular, fylkeskommunar, universitet og høgskular å jobbe aktivt med dimensjonering av studietilboda, arbeidsdeling og omprioriteringar.

Arbeidslivet har behov for fleire arbeidstakarar med relevant kompetanse, og samfunnet treng fleire fagskulekandidatar. Det er auka etterspurnad etter meir kompleks kompetanse, og det er skiftande behov i møte med desse utfordringane. Det er regionale forskjellar i kompetansebehova, noko det må takast omsyn til i arbeidet med dimensjonering. Mangel på rett kompetanse hemmar verdiskaping og utvikling i samfunnet.

Det er behov for meir fleksibilitet for å dekke kompetansebehova i samfunnet i åra framover. Regjeringa jobbar med ulike tiltak for å svare på utfordringane, og fagskular er ein del av løysinga. Høgare yrkesfagleg utdanning skal utviklast i tråd med lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov. Fylkeskommunane har ei avgjerande rolle som kompetansepolitisk aktør og forvaltar av driftsmidlar til fagskulane. Arbeidet med å treffe betre på tilhøvet mellom tilbod og etterspurnad blir styrkt gjennom arbeidet departementet har sett i gang med kompetansebudsjettet. Det er også viktig at samarbeidet mellom staten og fylkeskommunane er godt, med ein styrkt dialog mellom stat og fylkeskommunar.

Kunnskapsdepartementet jobbar med å opne for høgare yrkesfagleg utdanning på nivå 6 og 7 i NKR og tek sikte på å sende forslag til endringar i regelverket på høyring i 2027. Dette vil gi fagskulane meir handlingsrom til å imøtekome aukande krav til kompetanse i arbeidslivet. Innføringa av ei yrkesfagleg søyle vil bidra til å skape tydelegare karrierevegar for fagarbeidarar og fleire moglegheiter for praksisnær og arbeidslivsretta vidareutdanning.

Regjeringa har over ei årrekke prioritert midlar for å kunne bidra til vekst i fagskulesektoren. Regjeringa vil i tråd med det som er varsla i Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning prioritere auka sats for resultatbasert utteljing (RBU) i 2027-budsjettet. Ein slik auke kan til dømes brukast til å finansiere dyrare utdanningstilbod eller fleire plassar i fagskulesektoren. Dette kan også brukast til å prioritere betre kvalitet i fagskulane. Såleis er det mogleg å styrke både kvalitet og kvantitet gjennom forslaget om ein auke i satsen for resultatbasert utteljing.

Departementet jobbar med fleire tiltak som skal styrke kvaliteten i høgare yrkesfagleg utdanning. Mange av tiltaka er forankra i Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. Kunnskapsdepartementet meiner det er sentralt for utviklinga i sektoren at arbeid med kvalitet i utdanningane blir prioritert, og at kvaliteten held godt mål – særleg når fagskulesektoren har vakse så kraftig som han har gjort dei seinare åra.

Kvaliteten på utdanninga må vere god, både i etablerte og nyoppretta tilbod. Kvalitetsutvikling i fagskulesektoren er ein viktig føresetnad for at fagskuleutdanna kan dekke kompetansebehova i samfunnet på ein tilfredsstillande måte. Fagskulane må gi studentane relevant kompetanse av høg kvalitet. Den sterke veksten i fagskulesektoren dei seinare åra kan bli utfordrande for kvaliteten på tilboda. Dette krev meir systematisk arbeid med utdanningskvalitet og fleire tilsyn. Når fagskular får utvida fullmakter gjennom institusjonsakkreditering, krev det at kvalitetsarbeidet ved fagskulane blir styrkt.

Det er viktig at kvaliteten i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla på premissane til fagskulesektoren. For å bidra til eit betre grunnlag for ei felles forståing av kvalitet, bestilte departementet ei utgreiing av kvalitetsomgrepet. Ein rapport om dette blei publisert av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU) hausten 2025. Rapporten tok òg sikte på å danne grunnlag for å utvikle kvalitetsindikatorar som er tilpassa høgare yrkesfagleg utdanning. Vidare lyser Noregs forskingsråd ut opp til 25,9 mill. kroner årleg for å støtte kunnskapsutviklinga om praksisnære utdanningar, som skal bidra til å heve kvaliteten i høgare yrkesfagleg utdanning. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning fekk i 2025 finansiering frå desse midlane til prosjektet MovingSkills, som skal undersøke korleis nettbasert utdanning påverkar fagskulane og lokalsamfunna.

Det er fleire fagskular som dei seinare åra har fått fullmakt til å opprette og endre utdanningar sjølv. Fagskular som får akkreditert eit fagområde, har vist at dei har nødvendig kompetanse og rutinar innanfor fagområdet til å gjere dei vurderingane som Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga – NOKUT normalt gjer i akkrediteringssøknader. Departementet har dei siste åra prioritert auka løyvingar til NOKUT, slik at dei kan styrke arbeidet med akkreditering og tilsyn.

NOKUT har ei sentral rolle i arbeidet med å bidra til at fagskulesektoren driv i tråd med forutsetningane. Fleire tilsyn NOKUT har gjennomført gir indikasjon på at det er nødvending at NOKUT framleis prioriterer tilsyn med at fagskulane i sektoren driv slik dei skal.

Departementet har motteke ei utgreiing frå NOKUT om arbeidet dei gjer med økonomisk tilsyn med mellom anna fagskular. Bakgrunnen for dette er at departementet ønsker eit betre innblikk i omfanget av dei økonomiske tilsyna som er gjennomførte dei seinare åra. I tillegg ønsker departementet meir inngåande kunnskap om kva slags prioriteringar og risikovurderingar NOKUT gjer på området. NOKUT er òg bede om å gjere greie for kva dei meiner er til hinder for at dei kan drive eit meir effektivt tilsynsarbeid.

Kap. 240 Fagskular

Post 60 Driftstilskot til fagskular

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) forvaltar ordninga for driftstilskot til fagskular. HK-dir fordeler tilskotet til fylkeskommunane, som tildeler dette vidare til fagskular i eige fylke. Tilskotet til fylkeskommunane blir justert årleg ut frå gjennomførte studiepoeng ved utdanningstilbod med offentleg finansiering, noko som blir kalla resultatbasert utteljing (RBU). Tilskotsordninga omfattar øyremerkte tilskot til elleve private fagskular, som er éin mindre enn tidlegare, etter at Hald internasjonale skole avvikla drifta. Dette er fagskular som tidlegare mellom anna var godkjende etter privatskulelova kap. 6A. Ordninga inkluderer òg midlar til utdanningstilbod innanfor industri- og byggrelaterte fag gjennom ordninga Industrifagskulen. Midlane til Industrifagskulen blir fordelte av HK-dir etter søknad. Industrifagskulen har som overordna mål å tilby fleksible, modulbaserte og relevante tilbod for tilsette i industri- og byggenæringa. Tilbodet skal bidra til auka produktivitet og omstillingsevne, både for den enkelte arbeidstakar og for bedrifta.

Kunnskapsdepartementet følger saman med Helse- og omsorgsdepartementet utviklinga for helsefaga i høgare yrkesfagleg utdanning gjennom mellom anna den årlege tilstandsrapporten for høgare yrkesfagleg utdanning, Tilstands rapport for høgare yrkesfagleg utdanning, frå HK-dir.

Mål for 2027

Følgande mål gjeld for høgare yrkesfagleg utdanning, som er omfatta av løyvinga over kap. 240, post 60:

• Høg kvalitet i høgare yrkesfagleg utdanning

• Relevant høgare yrkesfagleg utdanning som svarar på kompetansebehova i arbeidslivet

• God tilgang til høgare yrkesfagleg utdanning i heile landet

• Effektiv og veldriven fagskulesektor

Resultat i 2025

Totalt blei det tildelt 1,6 mrd. kroner til drift av høgare yrkesfagleg utdanning på posten i 2025. Av dette var 52,9 mill. kroner øyremerkt ordninga Industrifagskulen, som blei styrkt med 100 nye studieplassar i 2025. Fylkeskommunane forvalta til saman 1,5 mrd. kroner av midlane på posten. Av dette var 82,4 mill. kroner øyremerkt tolv private fagskular. Totalt fekk 42 fagskular driftstilskot over posten i 2025, fordelt på 28 private og 14 offentlege fagskular. Av desse 42 fagskulane, var det 24 fagskular som fekk auka tilskot som følge av dei 900 nye studieplassane som blei tildelte i 2025. 11 private fagskular fekk 43 pst. av midlane til dei nye studieplassane, medan 13 offentlege fagskular fekk 57 pst. Dei 100 studieplassane i ordninga Industrifagskulen blei tildelt offentlege fagskular. Totalt blei det tildelt midlar til 1 000 nye studieplassar i 2025.

Veksten i talet på studentar på offentleg finansierte utdanningar har i hovudsak kome på helse- og velferdsfag og tekniske fag, noko som er i tråd med dei overordna politiske føringane. Det er òg ein auke i økonomi- og administrasjonsfag. Nettbaserte utdanningstilbod med fysiske samlingar aukar mest. Heilt stadbaserte utdanningstilbod er i tilbakegang.

Hausten 2025 var 78 pst. av alle fagskulestudentane knytte til utdanningstilbod som er heilt eller delvis offentleg finansierte. Utdanningstilbod som er offentleg finansierte, er hovudsakleg finansierte med midlar over denne posten. Talet på oppnådde studiepoeng ved utdanningstilbod med offentleg tilskot held fram med å auke. Frå 2024 til 2025 var auken på 10,1 pst., mot 6,2 pst. frå 2023 til 2024. Delen gjennomførte studiepoeng sett opp mot den forventa studiepoengproduksjonen var på 83 pst. i 2025 for studentar på heilt eller delvis offentleg finansierte utdanningstilbod. Det er om lag same nivå som åra før.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 2 mrd. kroner på posten.

I løyvinga inngår 26,7 mill. kroner i resultatbasert utteljing på bakgrunn av ein auke i studiepoeng som er oppnådde ved fagskuletilbod med offentleg tilskot i 2025. 83,4 mill. kroner av midlane på posten er øyremerkt elleve private fagskular, og 56,9 mill. kroner er øyremerkt ordninga Industrifagskulen.

Regjeringa vil i tråd med det som er varsla i Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning prioritere auka sats for resultatbasert utteljing (RBU) og foreslår derfor å auke løyvinga på posten med 18,6 mill. kroner. Ein slik auke kan til dømes brukast til å finansiere dyrare utdanningstilbod eller fleire plassar i fagskulesektoren. Dette kan også brukast til å prioritere betre kvalitet i fagskulane.

Regjeringa foreslår å løyve 128,9 mill. kroner for å vidareføre og trappe opp opptaket til 1 000 nye studieplassar frå 2025 og 900 nye studieplassar frå 2026. I tillegg kjem utgifter til utdanningsstøtte over programkategori 07.80 Utdanningsstøtte.

Post 61 Utviklingsmidlar for høgare yrkesfagleg utdanning, kan overførast

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) forvaltar tilskotsordninga for utviklingsmidlar for høgare yrkesfagleg utdanning. Fagskular kan søke HK-dir om tilskot gjennom ordninga.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er høg kvalitet i utdanningstilboda og godt samsvar mellom utdanningstilboda og den kompetansen arbeidslivet etterspør.

Resultat i 2025

Utviklingsmidlar til høgare yrkesfagleg utdanning er eit viktig verkemiddel for kvalitets- og utviklingsarbeidet i fagskulesektoren. I 2025 blei det tildelt 77,8 mill. kroner til 55 prosjekt ved 18 fagskular. Midlane har bidrege til konkrete kvalitetsforbetringar i utdanningstilboda. Fagskulane har brukt tilskotsordninga til å utvikle og revidere utdanningar i samarbeid med arbeidslivet. Ordninga har òg blitt brukt til å investere i utstyr og læringsarenaer som støttar praksisnær opplæring og gjennomføre kompetanseheving for lærarar for å sikre undervisning av høg kvalitet.

Tiltaka har samla sett styrkt relevansen i utdanningane, og gjort dei betre tilpassa arbeidslivet sine behov. I 2025 har fleire prosjekt vore retta mot å bygge kapasitet ved institusjonane gjennom systematisk kvalitets- og utviklingsarbeid, etablering av profesjonelle læringsfellesskap og vidareutvikling av fagmiljø.

Vidare har midlane bidrege til å styrke fagskulane sitt internasjonaliseringsarbeid, særleg gjennom nettverksbygging, kompetanseheving og utvikling av organisatoriske rammer for internasjonalt samarbeid.

Budsjettforslag for 2027

Posten blir budsjettert med ei årleg løyving og ei tilsegnsramme med tilhøyrande tilsegnsfullmakt.

Tilsegnsramma for posten skal svare til summen av tilsegner som HK-dir kan gi det gjeldande budsjettåret. Det er tilsegnsramma som definerer kor mykje midlar som kan lysast ut av HK-dir i budsjettåret, ikkje løyvinga. Departementet foreslår ei tilsegnsramme på 80,7 mill. kroner for posten. Tilsegnsramma er foreslått vidareført på same nivå som i 2026, og legg til grunn ei nominell vidareføring av tilskotet.

Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve 92,2 mill. kroner på posten. Av løyvinga på posten er 65,3 mill. kroner til nye tilsegner som venteleg kjem til utbetaling i 2027, og 26,9 mill. kroner er til å dekke tilsegner som er gitt tidlegare år, men som kjem til utbetaling i 2027.

Tilsegnsfullmakta skal vise dei uteståande forpliktingane på posten. Det vil seie den delen av gitte tilsegner som enno ikkje er utbetalt ved utgangen av budsjettåret. Departementet foreslår ei tilsegnsfullmakt på 36 mill. kroner på posten, jf. forslag til vedtak IV nr. 1.

Følgande prioriteringar gjeld for utviklings midlane i 2027:

• Utvikling av utdanningar

• Auka kompetanse for lærarar

• Eingongsinvesteringar i utstyr og infrastruktur

• Utvikling av internasjonalisering

I vurderinga av søknader skal HK-dir prioritere fagskular med fagområdeakkreditering og fagskular med maritime fag med prosjekt retta mot maritim utdanning. Når det gjeld utvikling av utdanningar, er helse- og velferdsfag og tekniske fag særskilt prioriterte.

Kap. 241 Tiltak for høgare yrkesfagleg utdanning

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Posten omfattar midlar til prosjekt for fagskulesektoren.

Mål for 2027

Målet med løyvinga er god kunnskap om fagskulesektoren, høg kvalitet i høgare yrkesfagleg utdanning og ein tilgjengeleg og synleg fagskulesektor.

Resultat i 2025

Mesteparten av midlane på posten har departementet tildelt Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir). Direktoratet har gjennomført fleire evalueringar og utgreiingsoppdrag som skal bidra til eit betre grunnlag for å nå måla for posten og støtte implementeringa av tiltak i Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. I 2025 har HK-dir mellom anna motteke kunnskapsgrunnlag om internasjonalisering, pedagogisk kompetanse og velferdstilbod for studentar i høgare yrkesfagleg utdanning.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU) har levert ei utgreiing av European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS) i høgare yrkesfagleg utdanning. Utgreiinga peikar på fleire moglege måtar å innføre det europeiske systemet for studiepoeng òg for høgare yrkesfagleg utdanning. Samstundes er rapporten klar på at alle dei ulike løysingane vil ha konsekvensar for fagskulesektoren, og at desse kan ramme fagskulane ulikt. Departementet har følgt opp rapporten med eit oppdrag til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga – NOKUT om å vurdere konsekvensar for høgare yrkesfagleg utdanning, jf. omtale av vedtak nr. 683 i Del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodings- og utgreiingsvedtak. Ideas2Evidence har undersøkt pedagogisk kompetanse hos fagskulelærarar i 2025, og fann mellom anna at det er behov for meir tilgjengeleg og betre tilpassa utdanningstilbod, og betre tilbod innanfor nett- og hybridpedagogikk.

Det er vidare gjort eit arbeid med å vidareutvikle Studiebarometeret for fagskulestudentar. NIFU har på oppdrag frå HK-dir kome med forslag til eit nytt spørjeskjema som i større grad enn tidlegare er tilrettelagt for fagskulestudentane og eigenarten til fagskulane. Vidareutviklinga skal sikre at undersøkinga er relevant for sektoren og departementet.

Arbeidet med nasjonale planar i høgare yrkesfagleg utdanning er evaluert av Ideas2Evidence i ein sluttrapport som kom i 2025.

Proba sin rapport for arbeidet med velferdstilbod for studentar på fleksible utdanningstilbod, Velferdstilbud for fleksible studenter, blei levert hausten 2025. Arbeidet viser at eksisterande ordningar i stor grad er tilpassa heiltidsstudentar med tilknyting til campus. Studentar på fleksible fagskuleutdanningar opplever tilboda som mindre relevante, men etterspør samstundes digitale tenester og betre informasjon om eksisterande tilbod. Det er derfor behov for meir og betre samarbeid mellom studentsamskipnadene, særleg med tanke på digitale tenester som kan jamne ut forskjellane mellom samskipnadene og bidra til eit meir heilskapleg og likt tilbod for alle studentar, uavhengig av tilknyting til campus eller den enkelte studentsamskipnaden.

Løyvinga på posten har finansiert drift av to senter for framifrå høgare yrkesfagleg utdanning (SFY) i 2025. Dei to sentera har arbeidd med kvalitetsutvikling som skal kome heile fagskulesektoren til gode.

Ei følgeevaluering utført av Ideas2evidence og Deloitte peikar på at det er sett i gang relevante tiltak for kvalitetsutvikling på sektornivå, men at det er for tidleg å vurdere måloppnåing. Departementet tok imot sluttrapporten for følgeevalueringa i mai 2026. Den vil vere ein del av grunnlaget for vidare vurderingar av dei samla verkemidla for kvalitetsutvikling i høgare yrkesfagleg utdanning.

Løyvinga finansier òg er den årlege utdanningskvalitetsprisen for høgare yrkesfagleg utdanning. HK-dir har òg arbeidd vidare med å heve kvaliteten på informasjonen om høgare yrkesfagleg utdanning på utdanning.no, og med kvalitet og tilgjengelegheit av data om høgare yrkesfagleg utdanning i Database for statistikk om høgare utdanning. I 2025 blei det lansert eit nytt digitalt sjølvbeteningsverktøy på utdanning.no, Fagskuleveljaren. Dette er nyttig for både den enkelte som vurderer utdanning og for rådgivarar i skulen og karriererettleiarar i alle sektorar.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 21,4 mill. kroner på posten. Midlane vil i hovudsak gå til HK-dir for arbeid med tiltak som skal utvikle kvaliteten i høgare yrkesfagleg utdanning og kunnskapsgrunnlag om fagskulesektoren. Direktoratet skal arbeide med oppfølginga av nokre av tiltaka i Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning. HK-dir skal òg arbeide med til dømes å betre datakvaliteten i fagskulesektoren og formidling av kunnskap om fagskulesektoren til karriererettleiarar. Departementet vil òg tildele midlar til NOKUT for arbeid med mellom anna institusjonsakkreditering for fagskular og arbeid med bruk av kunstig intelligens (KI) i arbeid med tilsyn og akkreditering i høgare yrkesfagleg utdanning.

Kap. 242 Noregs grøne fagskule – Vea

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på kap. 242 går til å drifte Noregs grøne fagskule – Vea. Fagskulen er akkreditert for grøne design- og miljøfag, og har studentar på mellom anna gartnar-, anleggsgartnar- og interiørfaglege studieprogram. I tillegg til høgare yrkesfagleg utdanning har Vea tidlegare gitt vaksenopplæring på vidaregåande nivå for elevar frå ulike fylke når den enkelte fylkeskommunen har betalt for det, jf. kap. 3242, post 61.

Mål for 2027

Noregs grøne fagskule – Vea skal arbeide etter følgande mål:

• Høg kvalitet i høgare yrkesfagleg utdanning

• Relevant høgare yrkesfagleg utdanning som svarar på kompetansebehova i arbeidslivet

• God tilgang til høgare yrkesfagleg utdanning i heile landet

• Effektiv og veldriven fagskulesektor

Resultat i 2025

Ved utgangen av 2025 omfatta utdanningstilbodet ved Vea 20 fagskuletilbod, 2 tilbod innanfor vidaregåande opplæring og fleire korte kurs. Hausten 2025 var det 286 studentar og elevar ved skulen, som er litt lågare enn året før.

Frå 2024 til 2025 har talet på søkarar per studieplass ved fagskuletilboda gått litt ned, men det er framleis høgt samanlikna med andre fagskular. Sidan fleire av utdanningane startar annakvart år, er det forventa at talet på søkarar vil variere noko frå år til år. I tillegg varierer det kor mange studieplassar som blir utlyste. Skulen har vore ein relevant samarbeidspartnar og jobba godt i viktige nasjonale og internasjonale prosjekt og utviklingsarbeid.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 40 mill. kroner på post 01 og 3,2 mill. kroner på post 45.

Departementet foreslår å auke løyvinga på post 45 med 1,5 mill. kroner for at skulen skal ha betre moglegheit til å gjere nødvendig vedlikehald av bygningsmassen.

Departementet foreslår at løyvinga på post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3242, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Kap. 3242 Noregs grøne fagskule – Vea

Post 02 gjeld inntekter frå mellom anna prosjektstøtte, semesteravgift, sal i kantine, hybelutleige og kortare kurs. Departementet foreslår å løyve 8,4 mill. kroner på post 02.

Post 61 gjeld betaling frå fylkeskommunar for kjøp av opplæringsplassar ved Noregs grøne fagskule – Vea. Post 61 er knytt til eit tilbod i vidaregåande opplæring som Vea ikkje lenger tilbyr. På grunn av bortfallet av tilbodet foreslår departementet å avvikle posten.

Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring

Utgifter under programkategori 07.50 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 07.50 fordelte på kapittel

Kompetansepolitikk og kompetansereform – fleire vegar inn i arbeid og utdanning

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å samordne regjeringa sin kompetansepolitikk, som skal møte arbeidslivet og samfunnet sine behov for kompetanse. Dei kompetansepolitiske verkemidla strekk seg på tvers av departement, sektorar og forvaltningsnivå og omfattar alle typar utdanning og opplæring til personar i alle aldrar. Sentrale tiltak i kompetansepolitikken er derfor også omtala under andre programkategoriar under Kunnskapsdepartementet og andre departement. I denne programkategorien blir verkemiddel som går på tvers av utdanningsnivå og sektorar, og som særleg gjeld livslang læring, omtala.

I ei tid prega av uro og raske endringar blir tilgangen på relevant kompetanse stadig viktigare. Mangel på arbeidskraft med rett kompetanse gjer det nødvendig å prioritere kva samfunnet bør satse på framover. Regjeringa har derfor etablert eit kompetansebudsjett for å sikre at utdanningssystemet utviklar den kompetansen Noreg treng. Kompetansebudsjettet er nærare omtalt i Del III, kap. 5 Kompetansebudsjettet.

Fleire må få ei varig tilknyting til arbeidslivet. Regjeringa har derfor sett i gang ei brei Kompetansereform for å styrke kompetansen i arbeidslivet. Reforma skal legge til rette for fleire vegar inn i utdanning og fleire moglegheiter for påfyll av kompetanse gjennom yrkeslivet.

Nav si bedriftsundersøking viser at arbeidskraftmangelen er lågare i 2026 enn i 2025. Norske bedrifter manglar 33 800 arbeidstakarar, ein nedgang frå 39 000 arbeidstakarar i 2025. Nedgangen er ikkje statistisk signifikant, noko som betyr at nedgangen kan kome av tilfeldige variasjonar i undersøkinga og ikkje nødvendigvis er ei reell endring. Ser ein derimot utviklinga over tid, er det ein tydelegere nedgang i mangelen på arbeidskraft. Undersøkinga viser at det framleis er størst mangel på arbeidskraft i helse- og sosialtenester. I tillegg er det særleg mangel på fagarbeidarar med utdanning innanfor industriarbeid, bygg og anlegg.

Den demografiske utviklinga, med færre yrkesaktive bak kvar pensjonist, særleg i distrikta, er venta å føre til aukande mangel på kompetent arbeidskraft i åra framover. Dette er ei av hovudutfordringane samfunnet står overfor.

Det norske arbeidslivet treng at fleire vaksne som i dag står utanfor arbeid, blir kvalifiserte inn i arbeid. Ifølge Nav var 700 000 personar i arbeidsfør alder utanfor både arbeid og utdanning ved utgangen av 2025. Av desse var 100 000 under 30 år. For mange av desse vil auka eller endra kompetanse kunne bidra til at dei kjem i arbeid.

Ein kan ikkje berre løyse mangelen på kompetent arbeidskraft gjennom å utdanne fleire. Det er òg avgjerande å legge til rette for kompetansepåfyll for dei som allereie er i arbeid, slik at fleire kan få fagleg påfyll og verksemdene får tilgang til den kompetansen dei treng.

Det grøne skiftet og digitaliseringa gjer at arbeidstakarar må tilpasse seg. Utviklinga skjer raskt og krev kontinuerleg oppdatering av kompetanse, både i utdanningane og i arbeidslivet. Etterspurnaden etter nokre yrke og arbeidsoppgåver endrar seg, samstundes som utviklinga skapar nye jobbar. I tillegg står Noreg i den mest alvorlege tryggingssituasjonen sidan den andre verdskrigen. Det er auka behov for å bygge kompetansen i Forsvaret vidare opp og forbetre beredskapen i samfunnet.

Fagskulane, som får statleg finansiering over programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning, har ei sentral rolle i regjeringa si kompetansereform. Dei tilbyr praksisnære utdanningar som passar i fleire livsfasar og bidreg til å tette kompetansegap i arbeidslivet. Siden 2021 har regjeringa oppretta 2 900 nye fagskuleplassar. Ved tildelinga av studieplassar blei tekniske fag, helse- og omsorgsfag, utdanningar som er særleg viktige for det grøne skiftet og utdanningar som styrker forsvar og sivil beredskap prioriterte.

Universiteta og høgskulane, som får statleg finansiering over programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking, har òg ei sentral rolle i å sikre kompetansen Noreg treng. Samstundes som institusjonane sjølve må omdisponere og prioritere innanfor rammeløyvinga, har regjeringa sidan 2022 prioritert å auke kapasiteten med over 2 000 nye studieplassar innanfor prioriterte fagområde.

Ordninga Fagbrev på jobb, som blir finansiert over programkategori 07.20 Grunnopplæringa, er ei skreddarsydd ordning for vaksne utan formell kompetanse som ønsker å ta fagbrev. Departementet har over tid styrkt ordninga. I 2025 var det ein auke på 1 461 nye kontraktar, som viser ein framleis vekst i deltakinga i ordninga.

I 2025 blei det starta ein pilot for kompetansereform for industrien, som skal gå over fire år. Målet med piloten er å styrke kompetansen til arbeidstakarane, slik at dei står betre rusta til omstilling og til å ta i bruk ny teknologi. Målgruppa for ordninga er fagarbeidarar og tilsette med låg formell kompetanse. Ordninga dekker delar av lønna når tilsette tek fri for å delta på relevant opplæring.

I desember 2025 utnemnde regjeringa eit offentleg utgreiingsutval som skal gjere ein heilskapleg gjennomgang av utdanningsstøtta. Utvalet skal bidra til at utdanningsstøtta også i framtida skal vere eit velferdspolitisk verkemiddel som treffer den stadig meir mangfaldige gruppa studentar. Utvalet skal etter planen levere tilrådingane sine i løpet av 2027.

Modulstrukturert opplæring er hovudmodell for all grunnopplæring for vaksne. Organiseringa skal gjere det enklare å bygge vidare på den kompetansen den enkelte allereie har, og bidra til at fleire vaksne som manglar formell kompetanse startar i opplæring eller går tilbake til ei opplæring dei tidlegare ikkje har fullført. Fleire tiltak blei sette i gang i 2026, inkludert rettleiing og kompetansepakker for at lærarar og andre tilsette i kommunar og fylkeskommunar betre kan gi og organisere opplæringa. Sjå og omtale i innleiinga til programkategori 07.20 Grunnopplæringa, under omtala av Fleire vaksne skal kvalifisere seg til arbeid.

Sidan regjeringa tiltredde i 2021, har fleire fagfolk fått moglegheit til å styrke kompetansen sin gjennom ordninga Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling. I 2025 blei bransjeprogram for industri og byggenæringa vidareført. Det blei òg vedteke å opprette eit nytt program for tilsette i barnehagesektoren og eit for tilsette i skulefritidsordninga (SFO).

Det er gjort endringar i Kompetansepolitisk råd (KPR) for å styrke trepartssamarbeidet om livslang læring. Rådet består no av partane i arbeidslivet, og mandatet er justert slik at KPR primært skal vere ein arena for å innhente synspunkt frå partane i kompetansepolitiske spørsmål. Endringane følger opp tilrådingane frå NOU 2025: 1 Felles ansvar, felles gevinst.

Departementet samarbeider tett med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om å kvalifisere fleire for arbeid. Regjeringa har mål om å få 150 000 fleire i arbeid innan 2030, og at 30 000 fleire under 30 år skal vere i arbeid. Medan Arbeids- og inkluderingsdepartementet har verkemiddel retta mot arbeidsmarknaden, bidreg Kunnskapsdepartementet gjennom utdanning og kompetansepåfyll.

Kompetansereforma skal sikre at arbeidstakarar og arbeidsgivarar får tilgang til oppdatert og formalisert kompetanse. For å nå målet om fleire i arbeid må fleire grupper inn i utdanningssystemet, enten det er i høgare utdanning, høgare yrkesfagleg utdanning eller i vidaregåande opplæring. Framover vil regjeringa gjere meir for å sikre fleire vegar inn i og gjennom utdanningssystemet. Særleg to grupper er prioriterte i kompetansereforma; unge som står utanfor arbeid og utdanning, og dei som står i jobb og har kortare utdanning frå før av.

Regjeringa vil òg styrke moglegheitene for kompetanse- og karriereutvikling for fagarbeidarar. Som ein del av denne satsinga blir det no utvikla ei yrkesfagleg søyle i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dette gjer det mogleg for fagskulane å tilby utdanningar med meir komplekst læringsutbytte der arbeidslivet har behov for det. Den yrkesfaglege søyla vil gi fagarbeidarar tydlegare karrierevegar og fleire moglegheiter for praksisnær og arbeidslivsretta vidareutdanning.

Bransjeprogramma skal bidra til at fleire arbeidstakarar får tilgang til fleksibel og arbeidslivsrelevant kompetanseutvikling. To av dagens bransjeprogram avsluttar sin treårige finansieringsperiode i 2026. Frå 2027 blir det derfor oppretta to nye bransjeprogram: eit for vatn- og avløpsbransjen og eit for vakt- og sikkerheitsbransjen. Begge bransjane dekker viktige samfunnsfunksjonar og står overfor aukande krav til kompetanse. Programma skal bidra til at tilsette i bransjane får tilgang på nødvendig kompetanseutvikling, slik at dei er betre rusta til å meistre omstillingar og kan bli ståande i arbeid.

Auka bruk av realkompetansevurderingar og modulbasert opplæring er viktige tiltak for å bidra til fleire vegar inn i utdanningssystemet. Den moduliserte opplæringa aukar både kvaliteten og tilgangen, sidan opplæringa som er delt i modular er betre tilpassa dei vaksne sine føresetnader og behov. Den førebuande opplæringa for vaksne er òg tilpassa minoritetsspråklege som har lite eller inga utdanning frå tidlegare.

Studieforbund tilbyr ikkje-formell opplæring som er arbeidslivsrelevant. Regjeringa vil sjå på ordninga opp mot evalueringa som er gjennomført, og vil kome tilbake til Stortinget seinast i Prop. 1 S (2027–2028) for Kunnskapsdepartementet.

Kap. 253 Folkehøgskular

Post 70 Tilskot til folkehøgskular

Folkehøgskular er eit skuleslag der den faglege, personlege og sosiale utviklinga til elevane står i sentrum. I dag er det 78 folkehøgskular fordelte på alle fylke i landet. Tilboda er hovudsakleg eittårige, og elevane bur på internat på skulen. Folkehøgskulane har fagleg og pedagogisk fridom og bestemmer sitt eige verdigrunnlag.

Våren 2025 fremja departementet eit lovforslag for Stortinget, jf. Prop. 111 L (2024–2025) Lov om folkehøgskoler (folkehøgskoleloven). Ny folkehøgskulelov blei vedteken av Stortinget i juni 2025 og tok til å gjelde 1. august 2025. Departementet har fastsett forskrift til lova, som mellom anna inneheld ein ny tilskotsmodell for folkehøgskulane.

Kunnskapsdepartementet avgjorde i 2023 at det mellombels ikkje skulle behandlast søknader om nye folkehøgskular. Bakgrunnen var at departementet først ville følge opp NOU 2022: 16 En folkehøgskole for alle. Frå 1. april 2026 blei det igjen opna for handsaming av søknader om godkjenning av nye folkehøgskular.

I 2024 vedtok Stortinget endringar i systemet for opptak til høgare utdanning, jf. Innst. S 378 (2023–2024). Ved opptak til studieåret 2028–29 vil tilleggspoeng for mellom anna folkehøgskule avviklast.

Departementet foreslår å redusere stipenddelen som elevar ved folkehøgskular kan få frå Lånekassen. Forslaget inneber at delen av lånet som kan gjerast om til stipend, blir redusert frå 40 til 15 pst. Denne endringa vil gjelde frå hausten 2027. Tiltaket vil likestille den moglege stipenddelen elevar ved folkehøgskular kan få, med tilsvarande stipenddel som studentar som får omgjering etter beståtte studiepoeng i universitets- og høgskuleutdanning kan få. Sjå nærare omtale av tiltaket i programkategori 07.80 Utdanningstøtte.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er at det kan opprettast og drivast folkehøgskular i Noreg, og at dei skal fremje allmenndanning, folkeleg opplysning, aktivt medborgarskap og menneskeverd. Folkehøgskulen skal bidra til mangfald og vere open for alle.

Resultat i 2025

Elevtalet på folkehøgskulane har variert gjennom åra. Tabell 4.21 viser utviklinga i talet på folkehøgskuleelevar frå 2016 til 2025. Folkehøgskulane har samla sett opplevd ein nedgang i elevtalet på 22 pst. sidan 2019. Særleg har enkelte av dei nyoppretta folkehøgskulane hatt få søkarar, og fleire folkehøgskular har lagt ned drifta. I 2025 la Setesdal folkehøgskule og Folkehøgskolen Nord-Norge ned drifta.

I 2025 gjekk 6 479 elevar på folkehøgskule og utløyste tilskot. Av eit årskull er det éin av ti som går på folkehøgskule.

Elevtalet på kortvarige kurs auka med 6 pst. frå 2024 til 2025, men er framleis lågt samanlikna med åra før 2021. Forskrifta til folkehøgskulelova blei endra i 2021 og førte til at berre eit fåtal av kortkursa gir rett til statstilskot.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 1 153,2 mill. kroner på posten. Det er ei nominell vidareføring av løyvinga for 2026.

I 2026 har departementet fått inn seks søknader om godkjenning av nye folkehøgskular, og av desse gjeld fire med oppstart hausten 2027. Regjeringa har ikkje prioritert midlar til nye folkehøgskular i 2027.

I juni 2026 sende departementet forslag til endringar i Forskrift til folkehøgskoleloven på høyring med frist for innspel 17. september 2026. Departementet foreslo i høyringsnotatet å fjerne knekkpunktet på 35 elevar i tilskotsmodellen for folkehøgskular. Målet med forslaget er å sikre ein robust folkehøgskulesektor. Departementet tek sikte på at ei eventuell endring tek til å gjelde 1. januar 2027.

Post 71 Tilskot til Folkehøgskolerådet

Folkehøgskolerådet er ein interesseorganisasjon for folkehøgskulane. Rådet har eit fast sekretariat. Folkehøgskolerådet tek hand om fellesoppgåver for folkehøgskulane og koordineringsoppgåver for Utdanningsdirektoratet.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er at Folkehøgskolerådet skal fremje kunnskap om og utvikling av folkehøgskulane.

Resultat i 2025

I 2025 blei det gitt eit tilskot på 6,3 mill. kroner til Folkehøgskolerådet. Rådet hadde fellesoppgåver for folkehøgskulane og koordineringsoppgåver for Utdanningsdirektoratet. Folkehøgskolerådet fremjar utvikling av folkehøgskulane gjennom mellom anna eit godt samarbeid med departementet og andre offentlege aktørar.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 6,5 mill. kroner på posten. I forslaget inngår ei flytting av 0,7 mill. kroner frå posten til kap. 220, post 01. I statsbudsjettet for 2026 blei løyvinga på posten auka med 0,7 mill. kroner til eit nasjonalt elevombod. Flyttinga av midlar i forslaget for 2027 følger av at Utdanningsdirektoratet har arbeidsgivaransvaret for elevombodet som er oppretta for elevar i folkehøgskulane.

Post 72 Tilskot til Nordiska folkhögskolan

Nordiska folkhögskolan i Kungälv skal fremje demokratiske verdiar og styrke samhaldet i Norden. Folkehøgskulen blei etablert i 1947.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er drift av nordisk folkehøgskuleverksemd.

Resultat i 2025

I 2025 blei det gitt eit tilskot på 825 000 kroner til Nordiska folkhögskolan for å støtte drifta av skulen, inkludert utgifter til norske gjestelærarar. Totalt 16 nordiske elevar tok langkurs ved skulen i 2025, mot 18 elevar i 2024.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 0,9 mill. kroner på posten.

Kap. 254 Studieforbund o.a.

Post 70 Tilskot til studieforbund

Tilskotet til studieforbund legg til rette for at vaksne skal få tilgang til fleksibel og brukartilpassa opplæring utanfor det formelle utdanningssystemet. Tilskotet bidreg til å finansiere opplæring i regi av frivillig sektor og skal redusere opplæringskostnadene for deltakarane.

Etter at studieforbundsordninga blei splitta i 2021, får no tre studieforbund tilskot over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Det er Akademisk Studieforbund, Studieforbundet Livslang Læring og Studieforbundet næring og samfunn. Ti andre studieforbund får tilskot over budsjettet til Kultur- og likestillingsdepartementet.

Studieforbunda som får tilskot over budsjettet til Kunnskapsdepartementet, tilbyr mellom anna kurs retta mot kompetanseheving i og for arbeidslivet som sertifiseringskurs for ingeniørar og helsepersonell, men òg kurs for primærnæringane, fagforbund og humanitære organisasjonar.

Ein mindre del av tilskotet kan nyttast til å refundere kostnader til opplæring i samisk språk, som blir gjennomført av godkjende studieforbund eller nettskular, jf. forskrift til samelova om rett til opplæring i samisk.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er å redusere utanforskap og fremje inkludering gjennom at vaksne får tilgang til fleksibel og brukartilpassa opplæring ved sidan av det formelle utdanningssystemet, jf. lov om vaksenopplæring § 1.

Resultat i 2025

Tabell 4.22 viser utviklinga i talet på deltakarar, kurs og kurstimar. Frå 2024 til 2025 gjekk talet på kurs timar ned 2,3 pst. I 2025 deltok 176 649 deltakarar på 9 501 kurs, ein nedgang på 6,8 pst. frå 2024. Reduksjonen kjem i hovudsak av konkursen til AOF Norge i 2024.

I 2025 gjennomførte Studieforbundet Livslang Læring 163 494 kurstimar fordelte på 4 951 kurs. Akademisk Studieforbund og Studieforbundet næring og samfunn gjennomførte høvesvis 32 721 og 42 481 kurstimar, fordelte på 2 472 og 2 090 kurs. Av dei om lag 176 000 deltakarane var 57 pst. kvinner og 43 pst. menn. Som i 2024 var det estetiske fag og handverksfag, og organisasjons- og leiingsfag, som hadde flest deltakarar.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 34,8 mill. kroner på posten. Løyvinga er redusert med 33,1 mill. kroner for å frigjere midlar til andre prioriteringar og for å sikre arbeidslivsretta kompetanse.

Tilskotsordningane og delinga av studieforbundsordninga mellom Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet blei evaluerte av BDO i 2025. I evalueringa kjem det frem at delar av løyvinga under Kunnskapsdepartementet har finansiert aktivitetar som i avgrensa grad treff målet om arbeidslivsretta opplæring. På bakgrunn av evalueringa vurderer departementa behovet for endringar i tilskotsordninga. Regjeringa vil sjå på ordninga opp mot evalueringa som er gjennomført, og vil kome tilbake til Stortinget seinast i Prop. 1 S (2027–2028) for Kunnskapsdepartementet.

Post 73 Tilskot til vaksenopplæringsorganisasjonar

Fleksibel utdanning Norge (FuN) er eit kompetanse- og utviklingsmiljø for fleksibel utdanning og opplæring. FuN representerer eit medlemsfellesskap av utdanningsinstitusjonar og opplæringsaktørar på tvers av nivå og sektor, inkludert høgare utdanning, høgare yrkesfagleg utdanning, nettskular og arbeidslivet sine kompetanseaktørar.

Mål for 2027

Målet med tilskotet er å spreie informasjon om utvikling og tilbod av fleksibel og nettbasert utdanning.

Resultat i 2025

I 2025 har FuN gjennomført ulike kurs, seminar og den årlege konferansen FuNKon. FuN har delteke i høyringar og samarbeid med aktørar. Netto medlemsutvikling i 2025 var to fleire medlemsorganisasjonar enn i 2024.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å avvikle tilskotet til FuN frå 2027. FuN utfører ikkje lenger oppgåver for departementet som gjer at det kan prioriterast direkte statstilskot til organisasjonen. Drifta av organisasjonen bør finansierast av medlemsorganisasjonane eller andre inntektskjelder.

Kap. 256 Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse

Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) har eit heilskapleg ansvar innanfor sektorområdet sitt. Sektorområdet er all opplæring og utdanning retta mot vaksne på kompetansefeltet, i grunnopplæringa, norsk og samfunnskunnskap for innvandrarar, høgare yrkesfagleg utdanning og høgare utdanning. På nokre område, som internasjonalisering og karriererettleiing, har direktoratet breiare verkeområde. Direktoratet har nasjonalt og tverrsektorielt systemansvar for karriererettleiing og samordningsansvar for fellestenester innanfor forsking. HK-dir har òg ansvar for godkjenning av utanlandsk utdanning.

Løyvingane over kap. 256 finansierer ordinære driftsoppgåver i HK-dir. HK-dir har ansvaret for å forvalte tilskotsordningar og tiltak under kap. 225, 240, 241, 254, 257, 258, 270 og 272, i tillegg til ordningar under budsjetta til Arbeids- og inkluderings departementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Mål for 2027

Målet med løyvinga er at HK-dir skal tilby tenester av høg kvalitet, som mellom anna gir den enkelte kunnskap om og tilgang til utdanning, karriererettleiing og livslang læring. Vidare skal direktoratet arbeide for at kompetansepolitikken er treffsikker og godt samordna og for å gi departementet og andre aktørar eit godt kunnskapsgrunnlag om utdanning, forsking og kompetanseutvikling.

Resultat i 2025

Programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking omtalar fleire resultat som HK-dir har medverka til. For ei nærare omtale av utviklinga i kvaliteten i høgare utdanning og forsking i 2025, sjå kap. 260 og kap. 272. Resultat av HK-dir sitt arbeid med å utvikle fagskulesektoren er omtala under programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning.

I 2025 har HK-dir forvalta og vidareutvikla tilskotsordningar for internasjonalt samarbeid i heile utdanningsløpet, mellom anna Erasmus+. HK-dir har òg arbeidd med å styrke informasjonsformidlinga og kompetansen for meir strategisk bruk av internasjonalt samarbeid. HK-dir har bidrege til kvalitetsutvikling i høgare utdanning gjennom å utvikle og formidle kunnskapsgrunnlag og legge til rette for erfarings- og kunnskapsdeling om sentrale tema som kunstig intelligens i utdanning, vurdering og fusk, universell utforming og tilrettelegging. HK-dir har òg inntil 2027 ansvaret for Nasjonal forskarskule i kunstnarleg utviklingsarbeid. I 2025 starta 30 nye stipendiatar og 20 disputerte med ph.d. i kunstnarleg utviklingsarbeid.

I fagskulesektoren har HK-dir bidrege til kvalitetsutvikling gjennom å forvalte drifts- og utviklingsmidlar og formidle kunnskap om sektoren. Direktoratet har følgt opp rolla med å vidareutvikle fagskulesektoren, mellom anna ved å ha dialog med, og rettleie fagskular og fylkeskommunar.

I 2025 har HK-dir utvikla meir samanhengande individretta tenester for val av utdanning og karriere. Utviklingsarbeidet med framtidas opptak har vore sentralt. HK-dir har utvikla verktøy, nettressursar, kompetansehevingstilbod for rettleiarar og kunnskapsgrunnlaget på karriererettleiingsfeltet. Det er identifisert risikofaktorar knytte til informasjonskvalitet i møte med generative KI-tenester og samordning av digitale løysingar. HK-dir samarbeider mellom anna med Nav for å styrke grunnlaget for gode utdannings- og karriereval.

I 2025 har HK-dir behandla eit høgt tal søknader om godkjenning av utanlandsk utdanning og yrkeskvalifikasjonar. Samstundes er saksbehandlingstida lang for fleire ordningar. Direktoratet har òg arbeidd med å knyte godkjenninga tettare saman med karriererettleiing, mellom anna gjennom prosjektet En god vei inn, som skal legge til rette for raskare overgang til utdanning og arbeid for flyktningar.

HK-dir forvaltar verkemiddel som Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling, Kompetansepluss og Industrifagskulen. Desse er brukte til å utvikle arbeidslivsnære opplæringstilbod basert på dokumenterte kompetansebehov. HK-dir har vidareført arbeidet med tverrsektorielt samarbeid om kvalifisering av ledige og utsette grupper, i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet (AV-dir) og Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi). Samarbeidet mellom Nav og fylkeskommunane har gitt betre kunnskap om verkemiddel på tvers av sektorar og forenkla samarbeid.

HK-dir har òg utvikla kunnskapsgrunnlag som koplar kompetansebehov i samfunnet med utdanningstilbod i universitets- og høgskulesektoren. I 2025 har HK-dir vidareutvikla kunnskapsgrunnlaget gjennom analysar, undersøkingar og statistikk på sentrale område. Gjennom studiebarometer, kandidatundersøkingar og nye analysar er det lagt til rette for eit meir heilskapleg kunnskapsgrunnlag. Det er særleg utvikla kunnskapsgrunnlag om kvalitet i utdanning, kompetansebehov og dimensjonering av utdanningstilbod, i tillegg til inkludering og internasjonalisering.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 520,7 mill. kroner på post 01.

Departementet har gått gjennom ansvarsområda og oppgåvene til HK-dir, for å klargjere, spisse og effektivisere nokre av dei. Departementet foreslår å redusere driftsløyvinga med 20 mill. kroner.

Kompetansebehovsutvalet (KBU) er lagt ned. Diskusjon av kompetansebehov med partane i arbeidslivet vil bli vidareført i Kompetansepolitisk råd. Sekretariatsmedlemmane i KBU har vore fast tilsette i direktoratet, men lønte på kap. 258, post 21. HK-dir ivaretek i dag fleire av funksjonane som låg til grunn for etableringa av KBU, og skal i 2027 overta nokon av dei resterande oppgåvene om kompetansebehov frå KBU. Det blir derfor foreslått å flytte lønnsutgiftene ved å auke løyvinga på posten med 7,2 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 258, post 21.

I 2027 skal oppgåva med å administrere Nasjonal forskarskule i kunstnarleg utviklingsarbeid og tidsskriftet VIS – Nordic Journal for Artistic Research flyttast frå HK-dir til Universitetet i Bergen. Departementet foreslår derfor å redusere posten med 5,6 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 260, post 50.

Delar av gevinstane for eit nytt IT-system for Samordna opptak skal hentast ut ved å redusere løyvinga til HK-dir. Departementet foreslår derfor å redusere løyvinga på posten med 0,6 mill. kroner.

Departementet foreslår at løyvinga på kap. 256, post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3256, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga over post 21 skal dekke særskilde driftsutgifter og utgifter til oppdrag og prosjektarbeid som ikkje er vedvarande drift av verksemda.

Resultat i 2025

I 2025 blei det ført ei mindreutgift på 0,9 mill. kroner på kap. 256, post 21, som blir dekt av meirinntekta på kap. 3256, post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 2.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 15,2 mill. kroner på posten.

I 2027 er det sett av 19,2 mill. kroner til investering i eit nytt IT-system for Samordna opptak, fordelte mellom Kunnskapssektorens tenesteleverandør – Sikt og HK-dir. Verksemdene har ønskt å endre fordelinga av midlane. Departementet foreslår derfor å redusere løyvinga på posten med 3 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 273, post 50.

Departementet foreslår at løyvinga på kap. 256, post 21 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3256, post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 2.

Kap. 3256 Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse

Løyvinga på post 01 gjeld inntekter Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) får frå oppdragsverksemd. Inntektene på post 02 gjeld hovudsakleg refusjon av kostnader til administrasjon av Erasmus+, EU og Nordisk ministerråd.

Resultat 2025

HK-dir hadde meirinntekter på 2,1 mill. kroner på post 01 og meirinntekter på 0,3 mill. kroner på post 02 samanlikna med inntektsløyvinga.

Budsjettforslag for 2027

Kunnskapsdepartementet foreslår ei inntektsløyving på til saman 44,9 mill. kroner.

Kap. 257 Kompetanseprogrammet

Kompetanseprogrammet består av ordningane Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling og Kompetansepluss.

Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling

Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling (bransjeprogram) er eit samarbeid mellom staten og partane i arbeidslivet for å styrke kompetansen i ulike bransjar. Målet er å gi vaksne arbeidstakarar, særleg dei med låg formell utdanning, tilgang til korte og fleksible utdanningstilbod som er tilpassa behova i arbeidslivet. Ordninga omfattar òg permitterte og arbeidsledige. Kompetansetilboda er gratis for deltakarane, og skal kunne kombinerast med tilnærma full jobb.

Kompetansepluss

Kompetansepluss er ei tilskotsordning for opplæring i grunnleggande ferdigheiter i lesing, skriving, rekning og munnlege og digitale ferdigheiter, i tillegg til samisk og norsk. Ordninga skal bidra til at deltakarane får styrkt moglegheitene sine til å delta i arbeids- og samfunnslivet.

Ordninga omfattar Kompetansepluss arbeid, Kompetansepluss frivilligheit og Kompetansepluss fagopplæring. Ordninga gir verksemder høve til å søke om midlar til praksisnær og relevant opplæring. Prioriterte målgrupper er vaksne med grunnskule som høgaste fullførte utdanning og vaksne innvandrarar med kompetanse på nivå med norsk grunnskule.

Post 70 Tilskot, kan overførast

Løyvinga over kap. 257, post 70 finansierer ordningane i Kompetanseprogrammet.

Mål for 2027

Målet for posten er at fleire lærer heile livet, slik at dei kan stå lenger i arbeid.

Resultat i 2025

Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling

I 2025 var det fem bransjeprogram innan for finansnæringa, informasjonstryggleik og IKT-bransjen, solkraftbransjen, industri- og byggenæringa og helse- og omsorgssektoren. Det blei gitt tilsegn på om lag 81 mill. kroner til 108 utdanningstilbod, der 67 tilbod var på fagskulenivå, 34 tilbod var på universitets- og høgskulenivå og 7 tilbod var ikkje-formelle kurs.

I 2025 blei det etablert eit nytt bransjeprogram retta mot barnehagesektoren og vedteke å opprette eit nytt bransjeprogram innanfor skulefritidsordninga (SFO).

Kompetansepluss

I 2025 blei midlar til opplæringstiltak i innsatssona i Nord-Troms og Finnmark prioriterte. Ein mindre del av midlane blei også øyremerkte prosjekt i samiske område. Det blei tildelt totalt 118,5 mill. kroner til ordningane. Ordningane hadde litt over 5 200 påmelde deltakarar til rundt 588 kurs. I Kompetansepluss arbeid og Kompetansepluss fagopplæring deltok deltakarar frå omkring 780 ulike verksemder. I ordninga Kompetansepluss frivilligheit fekk 36 frivillige organisasjonar vedtak om tilsegn på søknadene sine.

Utprøvingar av insentivordningar for livslang læring

I 2024 blei forsøket med stipend til fagarbeidarar publisert. Forsøket viste at tilbod om stipend og informasjon auka opptaket til vidareutdanning noko. I 2025 publiserte Frischsenteret, på oppdrag frå HK-dir, ei oppfølgande evaluering som undersøkte om stipend og informasjon til fagarbeidarar bidreg til at fleire melder seg opp til og fullfører etter- og vidareutdanning (EVU). Rapporten viser at betre informasjon om moglegheitene for EVU, gjer at fleire kvinner melder seg opp til og fullfører EVU. Vidare viser rapporten at stipend har ein tilleggseffekt på same gruppe. Verken stipend eller informasjon har effekt på fullføringa av EVU for menn eller innvandrarar.

Budsjettforslag for 2027

Post 70 blir budsjettert med ei årleg løyving og ei tilsegnsramme med tilhøyrande tilsegnsfullmakt. Tilsegnsramma svarar til summen av tilsegner som HK-dir kan gi i budsjettåret og definerer kor mykje midlar som kan lysast ut av HK-dir i budsjettåret. Departementet foreslår ei tilsegnsramme på 207,8 mill. kroner for posten. I det som ligg til grunn for tilsegnsramma i 2027 ligg ei vidareføring av ordningane på same nivå som i 2026.

Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve 237,9 mill. kroner på posten. Av løyvinga på posten er 129,7 mill. kroner til nye tilsegner som venteleg kjem til utbetaling i 2027, og 108,2 mill. kroner er til å dekke tilsegner som er gitte tidlegare år, men som kjem til utbetaling i 2027.

Tilsegnsfullmakta viser dei uteståande forpliktingane på posten, det vil seie den delen av gitte tilsegner som enno ikkje er utbetalte ved utgangen av budsjettåret. Departementet foreslår ei tilsegnsfullmakt på 94,4 mill. kroner på posten, jf. forslag til vedtak IV nr. 1.

Departementet foreslår i tillegg å avvikle tilskotet til Kompetansepluss frivilligheit. Som resultat blir løyvinga redusert med førsteårseffekt på 8,3 mill. kroner i 2027. Full effekt av avviklinga kjem i 2028. Tilsegnsramma er foreslått redusert med 10,4 mill. kroner i 2027, tilsvarande ordninga. Kompetansepluss frivilligheit er retta mot frivillige organisasjonar for personar utanfor arbeidsplassen og har ikkje krav om samarbeid med ei godkjend opplæringstilbydar. Departementet vurderer at tilskotet til Kompetansepluss frivilligheit er eit for lite målretta tiltak for målet om arbeidslivsrelevans, samanlikna med dei andre ordningane. Sjølv om tilskotet til frivilligheita blir avvikla, vil det framleis bli gitt tilskot til opplæring i grunnleggande ferdigheiter gjennom Kompetansepluss arbeid.

To av dagens bransjeprogram avsluttar den treårige finansieringsperioden i 2026. Frå 2027 blir det derfor oppretta to nye bransjeprogram: eit for vatn- og avløpsbransjen og eit for vakt- og sikkerheitsbransjen. Begge bransjane dekker viktige samfunnsfunksjonar og står overfor aukande krav til kompetanse.

HK-dir kan prioritere mellom tiltaka i Kompetanseprogrammet etter behov.

Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga finansierer tiltak innanfor kompetansepolitikken, inkludert grunnopplæring for vaksne. Størstedelen av løyvinga blir tildelt Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir).

Løyvinga på posten kan òg bli nytta til å drifte tidsavgrensa arbeid i utval, departement og direktorat og til tilskot til aktørar som blir involverte i kompetansepolitikk og vaksenopplæring.

Mål for 2027

Målet for løyvinga er at fleire lærer heile livet, slik at dei kan stå lenger i arbeid.

Resultat i 2025

Modulstrukturert opplæring for vaksne

Modulstrukturert vaksenopplæring blei innført som hovudmodell frå skuleåret 2024–25, med verknad frå hausten 2024 for førebuande opplæring for vaksne (FOV) og hausten 2025 i vidaregåande opplæring for vaksne (VOV) og i kombinasjonsløp i faga der læreplanane er moduliserte.

I 2025 bidrog HK-dir til samordning- og utviklingsarbeidet knytt til innføring av den nye hovudmodellen. HK-dir har utvikla ressursar i FOV som bidreg til at vaksne får eit meir fleksibelt og tilpassa opplæringstilbod, under dette eit språkuavhengig kartleggingsverktøy i matematikk for innplassering, etterutdanning i intensive lesekurs og ressursar til bruk i vurderingsarbeidet.

Digital karriererettleiing og digitale verktøy for fag utdanning

I 2025 blei heile arbeidet med karriereveiledning.no samla i HK-dir, og det fylkeskommunale bidraget blei avvikla. Talet på førespurnader på chat, telefon og e-post auka med 11 pst. frå 2024 til 2025. Statistikk og brukarinnsikt frå nær 90 000 anonymiserte og lagra rettleiingssamtaler viser høg brukartilfredsheit.

Tenesta Finnlærebedrift.no hadde 98 000 aktive brukarsesjonar i 2025. Dette er ein auke på om lag 70 pst. samanlikna med 2024. Det blei òg etablert samarbeid med fleire opplæringskontor for å hente inn data om ledige læreplassar, og dei underliggande systema i tenesta blei moderniserte.

Kompetansebehovsutvalet

I 2025 leverte Kompetansebehovsutvalet (KBU) rapporten Framtidige kompetansebehov. Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling. I rapporten peikar dei på tre sentrale mål og legg fram seks prioriteringar for eit kompetanseløft. Utvalet viser til at den digitale omstillinga må bidra til auka verdiskaping, høgare produktivitet og nasjonal kontroll og inkludering, som reduserer utanforskap og sikrar gode arbeidsvilkår for alle.

Samarbeid om gode opplæringstenester for ledige og utsette grupper

HK-dir, Arbeids- og velferdsdirektoratet (Av-dir) og Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) arbeider saman om å utvikle utdannings- og opplæringstenester for ledige og utsette grupper på arbeidsmarknaden. I 2025 leverte direktorata ei juridisk rettleiing for deling av personopplysingar innanfor samarbeid om realkompetansevurdering og følgde opp ei pågåande utprøving av samarbeidsmodellar om karriererettleiing, realkompetansevurdering og opplæringsløp for Nav sine brukarar i fylka. Ei undersøking av resultat og utbytte av samarbeidet om karriererettleiing, viser førebels gode resultat både for brukarar og for samarbeid mellom etatane.

I 2025 lanserte Utdanning.no i samarbeid med fylka første versjon av eit digitalt verktøy for vaksne som vil ta fagutdanning. Verktøyet gir oversikt over opplæringstilbod der dei bur, og rettar seg særleg mot utsette grupper i arbeidsmarknaden og vaksne utan fullført vidaregåande opplæring, inkludert innvandrarar.

Pilot for kompetansereform i industrien

Piloten for kompetansereform i industrien er etablert i samarbeid med partane i industriovereinskomsten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Ordninga gir lønnsstøtte til verksemder omfatta av industriovereinskomsten, som fristiller tilsette for opplæring. Det blei i 2025 sett i gang ei evaluering av ordninga. Evalueringa går frå 2025 til 2029, med årlege statusrapportar og leveransar undervegs.

Diverse tiltak

Mellom anna blei det løyvd midlar til:

• Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for karri e rerettleiing

• Tilskot til kompetanseutvikling for lærarar i vaksenopplæringa

• Realkompetansevurdering

• Evaluering av ordningane Kompetansepluss, Bransjeprogrammet og Industrifagskolen

• Forskingsmidlar og forskingsseminar om PIAAC

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 87,7 mill. kroner på posten. I løyvinga ligg det ein reduksjon på 11,8 mill. kroner.

Kompetansebehovsutvalet (KBU) er lagt ned. Diskusjon av kompetansebehov med partane i arbeidslivet vil bli vidareført i Kompetansepolitisk råd. Sekretariatsmedlemmane i KBU har vore fast tilsette i direktoratet, men lønte på kap. 258, post 21. HK-dir ivaretek i dag fleire av funksjonane som låg til grunn for etableringa av KBU og skal i 2027 overta nokon av dei resterande oppgåvene om kompetansebehov frå KBU. Det blir derfor foreslått å flytte lønnsutgiftene ved å redusere løyvinga på posten med 7,2 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 256, post 01.

Under er dei største tiltaka som vil bli finansierte av løyvinga på posten omtala.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga til pilot for kompetansereform i industrien på 25 mill. kroner.

Departementet foreslår 18,5 mill. kroner til modulstrukturert opplæring for vaksne. Arbeidet omfattar implementering av den modulstrukturerte opplæringa for vaksne og nykomne unge, som del av fullføringsreforma. I tillegg går løyvinga til utviklingsarbeid knytt til forvaltning av læreplanar og implementering av nasjonalt rammeverk for realkompetansevurdering.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga til arbeidet med vidareutvikling av verktøy, informasjon og digitale sjølvhjelpsressursar for vaksne som ikkje har fullført vidaregåande, og det tverrsektorielle samarbeidet for å gi fleire moglegheiten til å fullføre vidaregåande opplæring, under dette ei fagopplæring, eller anna opplæring som gir ei varig tilknyting til arbeidslivet.

Løyvinga vil også finansiere ei rekke andre tiltak, som kompetanseutvikling for lærarar i vaksenopplæringa, eit offentleg utgreiingsutval (NOU) for ein heilskapleg gjennomgang av utdanningsstøtteordningane i Lånekassen og utgifter til kvalitetsrammeverk for karriererettleiing. Departementet vil ved behov omdisponere midlar mellom dei ulike tiltaka på posten.

Programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking

Utgifter under programkategori 07.60 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 07.60 fordelte på kapittel

Utdanning og forsking av høg kvalitet legg grunnlaget for kompetanse, nyskaping og omstilling for både den enkelte og samfunnet. Høgare utdannings- og forskingssektoren er avgjerande for alle områda i Regjeringens plan for Norge (2025–2029). Sektoren er særleg viktig for å utvikle og sikre den utdanninga og forskinga Noreg treng både no og framover, for å bidra til verdiskaping, velferd og tryggleik.

Sikre kompetansen Noreg treng

Det kjem til å bli knappleik på arbeidskraft i åra framover. Samfunnet står overfor store utfordringar, med behov for satsing på helse og omsorg, forsvar, tryggleik og beredskap, konkurransekraft og omstilling, inkludert for det grøne skiftet. Samstundes får vi ei aldrande befolkning, barne- og ungdomskulla blir mindre, og arbeidsstyrken vil ikkje lenger vekse. Det gir oss eit samanfall av større behov for, og lågare tilbod av, kompetent arbeidskraft.

Knappleik på kompetanse i samfunnet gjer det nødvendig å gi tydelegare føringar til utdanningsinstitusjonane, fylkeskommunane og andre relevante aktørar om kva slags kompetanse som bør prioriterast framover. Som del av Regjeringens plan for Norge (2025–2029), vil regjeringa derfor over dei neste fire åra utvikle kompetansebudsjettet, som er nærare omtala i Del III, kap. 5 Kompetansebudsjettet.

Føringa i kompetansebudsjettet er at utdanningstilbod i realfag og teknologi og helsefag skal prioriterast tydelegare. Kompetansebudsjettet er eit prioriterings- og styringsverktøy som skal gjere det enklare for universitet, høgskular, fagskular og fylkeskommunar å jobbe aktivt med dimensjonering av studietilboda, gjennom mellom anna arbeidsdeling og omprioriteringar. Utviklingsavtalane vil vere eit viktig verktøy i dette arbeidet. Avtalane mellom Kunnskapsdepartementet og dei statlege universiteta og høgskulane er ein sentral del av styringsdialogen mellom departementet og den enkelte institusjonen. Dei er samtidig eit verkemiddel for betre koordinering i sektoren, slik at ein samla sett møter behova. Dei nye utviklingsavtalane vil gjelde for perioden 2027–2030.

I tildelingane til universiteta og høgskulane er det dei siste åra særleg peikt på at dei gjennom eigne omdisponeringar må prioritere ressursar til dei prioriterte kompetansebehova. Samtidig som institusjonane sjølve må omdisponere og prioritere tilbod i tråd med kompetansebehova, har regjeringa også tildelt midlar til fleire studieplassar innanfor desse fagområda. Desse studieplassmidlane blir vidareførte og trappa opp til dei er ferdig utbygde.

Under denne regjeringa er det prioritert å auke kapasiteten med litt over 2 000 nye studieplassar innanfor prioriterte fagområde. Det omfattar mellom anna 1 030 fleire studieplassar i helsefag, 365 fleire studieplassar i teknologiske og naturvitskaplege fag og 290 fleire studieplassar i arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning. Også i 2027 foreslår regjeringa å omprioritere midlar mellom institusjonane innanfor den samla rammeløyvinga til universiteta og høgskulane, i tråd med prioriteringane i kompetansebudsjettet. Som del av det foreslår regjeringa å utvide studiekapasiteten i prioriterte fagområde. Det omfattar 95 fleire studieplassar i helsefagutdanningar, 30 nye studieplassar i maritim utdanning og 25 nye studieplassar i kvanteteknologi. Når alle plassane er fullt opptrappa i 2030, vil det vere 45,8 mill. kroner. I tillegg kjem resultatbasert utteljing med eit anslag på 37,4 mill. kroner. Regjeringa foreslår òg 120 mill. kroner til universitet og høgskular som tilbyr treårig ingeniørutdanning for å styrke kvalitet i og rekruttering til ingeniørutdanningane.

I 2025 sette departementet ned arbeidsgrupper som fekk i oppdrag å utarbeide forslag til ein ny, felles rammeplan for lærarutdanningane, med eigne underkapittel retta mot dei ulike nivåa i utdanningsløpet. Rammeplanen skal gi meir fleksibilitet og betre styring av lærarutdanningane, og bidra til å betre utviklinga og læringa for barn og elevar. Sjå omtale under programkategori 07.20 Grunnopplæringa om arbeidet regjeringa gjer med å rekruttere, utdanne og behalde fleire lærarar.

Det er vedvarande utfordringar med rekruttering til realfag og teknologi. Undersøkingar viser at elevane si interesse for og prestasjonane deira i realfag er fallande. Samtidig er det behov for kompetanse på desse fagområda for å sikre landet verdiskaping, velferd og konkurransekraft. Regjeringa har derfor sett i gang arbeidet med ein ny nasjonal strategi for realfag og teknologi som skal leggast fram i 2027. I strategien skal regjeringa gjere greie for framtidige behov for kompetanse innanfor realfag og teknologi. Det skal vurderast tiltak i heile utdanningsløpet som kan bidra til realfagleg og teknologisk kompetanse i tråd med behovet i samfunnet.

Universitetet i Bergen (UiB) har eit stort realfagsmiljø. Dei har fleire forskingsgrupper med mange internasjonale samarbeidspartnarar og utdannar eit stort antal realfagskandidatar som er viktige for Noreg. For å kunne oppretthalde og vidareutvikle denne forskings- og utdanningsverksemda og såleis bidra til å møte det samla kompetansebehovet innanfor realfag, er det nødvendig å rehabilitere Fysikkbygget og Realfagbygget, som er 50–60 år gamle. Regjeringa har derfor gjort eit konseptval for rehabilitering av dei to bygga, kombinert med eit nybygg for å kunne oppretthalde aktiviteten i den tiårsperioden som ei rehabilitering vil ta.

I løpet av hausten 2026 skal rapporten frå avklaringsfasen for bygga på Realfagshøgda ved UiB leverast til Kunnskapsdepartementet. I 2027 foreslår regjeringa å løyve 80 mill. kroner til vidare framdrift i prosjektet.

Regjeringa foreslår òg 90 mill. kroner til Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) sin del av forprosjekt og bygging av Senter for psykisk helse i Trondheim.

Forskarutdanna arbeidstakarar både i og utanfor akademia er ein avgjerande ressurs for eit sterkt og kunnskapsbasert demokrati. Åra framover vil vere prega av behov for omstilling og knappe ressursar. Det er viktig at forskarkompetansen kjem samfunnet til gode på best mogleg vis, både i akademia og i breidda av arbeidslivet. Kunnskapsdepartementet har derfor oppretta ei ekspertgruppe i 2026 som skal vurdere korleis forskarutdanninga skal møte behovet for forskarkompetanse i samfunnet. Ekspertgruppa skal levere ein rapport innan 1. mars 2027, med tilrådingar til styresmakter, forskingsinstitusjonar og privat og offentleg arbeidsliv om tiltak som kan styrke kvalitet og relevans.

Forskingskraft – kunnskap som forandrar

For å sikre framtidig velferd, må Noreg auke produktiviteten. Det krev at vi blir betre til å skape næringsverksemd frå toppforsking. Det krev at grunnforsking og næringsliv utviklar seg parallelt og i samspel, slik at vi lykkast med å skape konkurransekraft frå banebrytande teknologifors king. Det teknologibaserte næringslivet må ha tilgang til forskingsmiljøa i den internasjonale fors kingsfronten, både når det gjeld utstyr og kompetanse. Dei leiande forskingsmiljøa må ha gode og langsiktige vilkår som gjer at dei både kan drive banebrytande grunnforsking for nye teknologiar og omsetje resultata til innovative løysingar i nær kontakt med næringslivet.

Kvanteteknologi kan skape ein teknologisk revolusjon. Det er viktig at Noreg utviklar nok kompetanse til å kunne utnytte teknologien og samtidig unngå moglege skadeverknader av han. Regjeringa arbeider med ein nasjonal strategi for kvanteteknologi som skal omfatte forsking, innovasjon, næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og tryggleik. Strategien kjem ved årsskiftet 2026–2027.

Rundt årsskiftet 2026–2027 blir dei første prosjekta i regjeringa si forskingssatsing, Kvantespranget, peikte ut. Kvantespranget inneber 750 mill. kroner over fem år, frå og med 2026, til ei offentleg og privat satsing på kvanteteknologi retta mot næringslivet. Hovudutlysinga av satsinga kjem etter planen i 2027.

I 2027 foreslår regjeringa å styrke satsinga på kvanteteknologi ytterlegare. Regjeringa foreslår 295 mill. kroner til forskingsinfrastruktur og testfasilitetar for kvanteteknologi. Midlane skal styrke tilgangen til forskings- og innovasjonsinfrastruktur for forskingsmiljø og offentlege og private verksemder, og kan bidra til etablering av eit nordisk senter for kvantesensorar.

Regjeringa foreslår vidare 333 mill. kroner til ei satsing på livsvitskap, inkludert bioteknologi, nevroteknologi og kjemi. Delar av midlane skal bidra til oppfølging av fagevalueringa av naturvitskaplege fag frå 2024 og styrke norsk kjemi forsking.

Regjeringa foreslår 10 mill. kroner kvar til NTNU, Universitetet i Oslo (UiO), UiB og Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (UiT), til ei forskings- og innovasjonssatsing på romteknologi. Løyvinga vil bli trappa opp til 20 mill. kroner til kvart av dei fire universiteta frå og med 2028.

Reknekraft er avgjerande for forsking, innovasjon, offentlege tenester og bruk av kunstig intelligens (KI). I 2026 blei første fase av etableringa av ein nasjonal infrastruktur for tungrekning for forsking, forvaltning og KI etablert med utgangspunkt i Sigma2. Første fase, som går over perioden 2026 og 2027, er retta mot forskingssektoren. Vurderinga av utviding til offentleg sektor i fase 2 vil mellom anna ta omsyn til verneverdige data, beredskapskapasitet og digital handlingsevne.

Noreg har store mengder helsedata av høg kvalitet med stort potensial for forsking og verdiskaping. 1. januar 2026 blei det etablert ein nasjonal infrastruktur for sensitive data (NORTRE), som ivaretek personvernet for sensitive data. Infrastrukturen bygger på etablerte løysingar og er organisert som eit konsortium leia av UiO, i samarbeid med UiB og NTNU. I 2026 fekk konsortiet 10,4 mill. kroner til å etablere og utvikle infrastrukturen. Regjeringa foreslår å styrke infrastrukturen med 10 mill. kroner i 2027, fordelt med 5 mill. kroner kvar frå Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Den auka løyvinga skal mellom anna bidra til å fylle krava i det europeiske helsedataområdet og gjere tenestene enklare å bruke og gi enklare tilgang til analysar og KI.

Forsking er viktig for å styrke Noreg si konkurransekraft og fornye samfunnet. I tida framover vil regjeringa satse på kunnskap, forsking og teknologiutvikling, der Noreg har særlege behov og fortrinn. Regjeringa har sett i gang arbeidet med ny langtidsplan for forsking og innovasjon, der ei endå meir systematisk kopling mellom forsking og næringsliv er eit ønske. Planen vil gi eit felles rammeverk for vidare prioriteringar og styrke koplinga til utviklinga i Europa og andre viktige samarbeidsland.

Finansdepartementet har hatt på høyring forslag om endringar i Skattefunn-ordninga, som skal redusere misbruk og uønska tilpassingar. Til saman skal forslaga gjere Skattefunn meir motstandsdyktig mot misbruk, samstundes som ordninga skal halde fram som ei enkel og tilgjengeleg finansieringsmoglegheit for forsking og utvikling i næringslivet. Endringane i skattelova § 16-40 blir lagde fram i Prop. 1 LS. Forskriftsendringane blir følgde opp i ein eigen prosess, og blir fastsett av Finansdepartementet. Sjå nærare omtale av Skattefunn i Prop. 1 LS (2025–2026).

Finansdepartementet vil i samråd med Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet greie ut endringar i Skattefunn-ordninga, med formål om at ordninga i større grad kan stimulere til auka FoU-innsats i næringslivet, mellom anna gjennom samarbeid mellom næringslivet og forskingsmiljøa. Departementa vil hente inn innspel frå næringslivet og andre partar om dei eventuelle endringane, og tek sikte på å sende moglege forslag på høyring våren 2027.

Våren 2026 har Noregs forskingsråd sett i gang eit arbeid for å utvikle ein ny politikk for immaterielle rettar knytte til forsking og innovasjon (IP-politikk). Dette er viktig for å legge til rette for gode avtalar og samspel mellom næringsliv og forskings- og utviklingsmiljø. Noregs fors kingsråd skal bidra til meir privat finansiering av forsking, og i tillegg etablere tenester som gjer det enklare for private aktørar å investere i forsking og utvikling, til dømes for stiftingar.

Våren 2026 lanserte òg Noregs forskingsråd eit nytt tilbod, Koplingsboks, som skal kople bedrifter og forskingsmiljø saman. Frå hausten 2026 kan bedrifter få dekt kostnadene for 100 timar med forskarar, utan krav om eit konkret prosjekt eller ei ferdig problemstilling. Målet er å styrke den norske konkurransekrafta.

Regjeringa varsla i Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden ein gjennomgang av rolla til forskingsinstitutta i forskingssystemet. Formålet er å vurdere moglege tiltak som kan styrke oppdragsmarknaden og koplingane mellom næringslivet, offentleg sektor og fors kingsmiljøa med tanke på omstilling og utvikling. Regjeringa meiner at den brukarinitierte oppdragsforskinga spelar ei viktig rolle i det norske forskingssystemet. Nærleiken til brukarane og vektlegginga av nye løysingar bidreg til at forskinga har tydeleg relevans.

Gjennomgangen vil omfatte institutta sine mål, roller, organisering, rammevilkår og konkurranseforhold. Gjennomgangen blir gjennomført av ei interdepartemental arbeidsgruppe leia av Kunnskapsdepartementet, og prosessen skal resultere i ein revidert strategi for ein heilskapleg instituttpolitikk med særleg merksemd på forskingsinstitutta som får grunnløyving frå Noregs forskingsråd. Strategien skal etter planen leggast fram seinhausten 2026.

Samarbeid med leiande internasjonale kunnskapsmiljø styrker kvaliteten i norske fagmiljø og er viktig for å handtere store samfunnsutfordringar. Samarbeida bidreg til å styrke Noreg si konkurransekraft. I ei tid med press på internasjonalt samarbeid og ein alvorleg tryggingspolitisk situasjon, må norske kunnskapsmiljø halde fram med å utvikle kunnskap og internasjonale relasjonar. Det norske forskingssystemet skal vere så ope som mogleg og så lukka som nødvendig. Dette er avgjerande for å sikre Noreg tilgang på kunnskap og kompetanse som er nødvendig for å nå langsiktige forskingspolitiske mål.

Deltakinga til Noreg i EU sitt rammeprogram for forsking og innovasjon (Horisont Europa) og EU sitt program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett (Erasmus+), saman med ei brei deltaking i dei europeiske områda for utdanning (EEA) og forsking (ERA), styrker utvikling av og samarbeid om utdanning, opplæring, forsking og innovasjon med andre land. Eksterne evalueringar av norsk deltaking i Horisont Europa og Erasmus+ viser at Noreg har hatt stor nytte av å delta i programma, og evalueringane tilrår vidare deltaking i neste programperiode. Kunnskapsgrunnlaget viser at deltakinga aukar kvaliteten i norsk forsking og utdanning, og gir Noreg kunnskap og kompetanse samfunnet treng for å handtere store samfunnsutfordringar.

Noreg deltek aktivt i nordisk samarbeid for å nå måla i Nordisk ministerråd sitt samarbeidsprogram for utdanning og forsking 2025–2030. Eit sentralt mål er tilgang til utdanning av høg kvalitet for alle, med god samanheng mellom kompetansebehov og utdanning. Det er òg viktig å styrke Norden som ein integrert utdannings- og forskingsregion, der programmet Nordplus og organisasjonen NordForsk er sentrale verkemiddel. I 2027 har Noreg formannskapet i Nordisk ministerråd.

Regjeringa vil styrke samarbeidet om høgare utdanning, forsking og innovasjon med strategisk viktige land utanfor EU/EØS. Fleire av dei mest forskingsintensive og innovative landa ligg utanfor EU, og regjeringa er oppteken av at norske fagmiljø skal ta del i kunnskapsutvikling og samarbeide med verdsleiande fagmiljø over heile verda. Gjennom Panoramastrategien (2021–2027) blir det lagt til rette for utvikling av langsiktige, gjensidige partnarskap av framifrå kvalitet med Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA. Som varsla av regjeringa i Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden, skal strategien evaluerast i 2026. Evalueringa skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om panoramastrategien har bidrege til eit meir heilskapleg, langsiktig og målretta høgare utdannings- og forskingssamarbeid med strategilanda.

I 2027 foreslår regjeringa å styrke forskingssamarbeidet innanfor KI med dei prioriterte samarbeidslanda Sør-Korea og Japan, gjennom ei eingongsløyving på 25 mill. kroner. Internasjonalt forskingssamarbeid med sentrale samarbeidsland innanfor framveksande teknologiar, er viktig for å styrke Noregs konkurransekraft og kvaliteten i norske fagmiljø. Midlane skal forvaltast av Noregs forskingsråd.

Forsking og høgare utdanning for eit trygt og motstandsdyktig Noreg

Forsking, innovasjon og høgare utdanning er sentrale verkemiddel for å nå måla i Nasjonal sikkerhetsstrategi. Denne har tre strategiske hovudprioriteringar dei neste åra: 1) raskt styrke forsvarsevna, 2) gjere samfunnet meir motstandsdyktig og 3) styrke den økonomiske tryggleiken vår.

Høgare utdanning og forsking bidreg til å utvikle ny kunnskap som styrker evna til å forstå og handtere eit breitt spekter av truslar. Som omtalt i Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden, vil regjeringa samordne FoU-systema på sivil og militær side og legge til rette for meir samarbeid om open, skjerma og gradert forsking. Målet er betre samordning og meir effektiv bruk av FoU på tvers av samfunnsområde og skjermingsbehov. Noregs forskingsråd har fått ei utvida rolle som koplingsmekanisme for å samordne den opne, skjerma og graderte forskinga i eitt felles system. Noregs forskingsråd sin portefølje for forsvarsevne, tryggleik og beredskap bidreg til målretta kunnskapsutvikling som styrker nasjonal evne til å førebygge og handtere truslar. Frå og med statsbudsjettet for 2026 er det sett av 132 mill. kroner årleg i fem år til ei forskingssatsing på forsvarsevne, tryggleik og beredskap. Forskingsrådet vil mellom anna bruke midla på ei større senterutlysing som skal tildelast i 2027. I 2027 foreslår regjeringa å sette av midlar til investering i og drift av eit system for data og innsikt om FoU-innsats på tvers av sivil og militær sektor, i eit samarbeid mellom Noregs forskingsråd og Forsvarets forskingsinstitutt.

Høgare utdanning og forsking spelar ei viktig rolle i å bygge motstandskraft i samfunnet gjennom å fremje kritisk tenking, demokratiske verdiar og høg tillit i befolkninga. Kjeldekritikk og forståing av komplekse samanhengar er avgjerande i møte med desinformasjon og påverknadsoperasjonar. Dette gjeld særleg i ei tid der kunstig intelligens (KI) gjer det enklare å produsere og spreie truverdige, men feilaktige framstillingar.

Universitets- og høgskulesektoren er òg eit mål for uønskt aktivitet. Sektoren har eit ansvar for å sikre eiga verksemd, samstundes som ein tek vare på den openheita som er nødvendig for å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap. Dette fordrar systematisk arbeid for å førebygge, avdekke og handtere risiko for at forsking, kunnskap, teknologi, data eller samarbeid kan utnyttast på måtar som skadar institusjonane eller norske interesser elles. Etablering av Nasjonal begrenset plattform (NBP) er eit viktig tiltak for å kunne dele trusselinformasjon med sektoren.

Kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologiar (KVAST) skal bidra til å etablere eit heilskapleg kunnskapsgrunnlag om kva for teknologiområde og konkrete teknologiar som blir vurderte som særleg sensitive. Dette skal bidra til betre og meir einsarta vurderingar på tvers av fors kings- og innovasjonsmiljø i Noreg.

Infrastrukturtiltaka nemnde over, inkludert nasjonale infrastrukturar for sensitive persondata og tungrekning, er òg sentrale for kor motstandsdyktige vi er i Noreg. I forlenginga av dette blir arbeidet med å styrke Noreg sitt digitale handlingsrom viktig. Digitalt handlingsrom handlar om korleis Noreg kan sikre evna til å handle sjølvstendig og strategisk i ei digitalisert verd, samstundes som vi er avhengige av andre. Utvikling og bruk av store KI-modellar krev enorme ressursar i form av både kompetanse og reknekraft. Derfor er det viktig at Noreg har tilstrekkeleg kapasitet til å bygge opp beredskap og redusere avhengigheita av utanlandske leverandørar. Dette vil gjere oss mindre sårbare for geopolitiske endringar og styrke den nasjonale motstandsdyktigheita.

Økonomisk tryggleik handlar om å styrke Noreg si evne til å handtere sårbarheiter i internasjonale verdikjeder og sikre tilgang til nødvendige ressursar, stabilitet og vekst. Høgare utdanning og forsking gir tilgang på strategisk viktig kunnskap og kompetanse, også evna samfunnet har til å utvikle og ta i bruk ny teknologi.

Forskings- og innovasjonssamarbeid med næringslivet er viktig for å utvikle løysingar, teknologiar og verksemder som styrker nasjonal konkurranseevne og reduserer kor avhengige vi blir av sårbare leverandørkjeder.

Satsingane omtala under overskrifta fors kingskraft, kunnskap som forandrar – til dømes teknologisamarbeid med nordiske og andre likesinna land – spelar ei viktig rolle for den økonomiske tryggleiken vår framover. Investeringane i Livsvitskapsbygget ved UiO og Realfagbygget ved UiB er viktige for å sikre tilgang på kompetent arbeidskraft, verdsleiande forsking og innovasjon som skal understøtte økonomisk tryggleik.

Internasjonalt kunnskapssamarbeid er ein føresetnad for kvalitet og relevans i norsk forsking og høgare utdanning og gir tilgang til kompetanse, infrastruktur og data. Samstundes krev eit meir krevjande tryggleikspolitisk landskap auka merksemd om risiko, til dømes knytt til uønskt kunnskapsoverføring og eksportkontroll. Regjeringa styrker kunnskapen om sensitive fagområde og teknologiar og samarbeidsland av særleg bekymring, og kartlegg behov i kunnskapssektoren for meir samordna rådgiving og rettleiing frå styresmaktene i spørsmål knytte til forskingstryggleik og ansvarleg internasjonalt kunnskapssamarbeid.

Regjeringa styrker norsk forskingsleiing på Svalbard gjennom den oppdaterte Strategien for forsking og høyere utdanning på Svalbard (2026) og etableringa av eit nytt forskingskontor. Forsking og høgare utdanning skal vere ein sentral del av norsk verksemd på Svalbard i åra framover. Noreg skal ta ei leiande fagleg rolle, særleg gjennom sterk kvalitet og tyngde i polarforskinga. Regjeringa foreslår å styrke støtteordninga Arctic Field Grant i Forskingsrådet med 5 mill. kroner, slik at fleire norske forskarar, stipendiatar og studentar kan nytte forskingsfasilitetane på Svalbard, særskilt i Ny-Ålesund.

Kap. 260 Universitet og høgskular

Post 50 Statlege universitet og høgskular, kan nyttast under post 70, og post 70 Private høgskular, kan nyttast under post 50

Mål for 2027

Følgande overordna mål gjeld frå 2023 for universitet og høgskular som får løyving frå Kunnskapsdepartementet over kap. 260:

• høg kvalitet i utdanning og forsking

• berekraftig samfunnsutvikling, velferd og innovasjon

• god tilgang til utdanning, forsking og kompetanse i heile landet

Resultat i 2025

God tilgang til utdanning i heile landet

Hausten 2025 var det 308 100 registrerte studentar ved norske universitet og høgskular med finansiering frå Kunnskapsdepartementet. Det er på same nivå som i 2024. 17 pst. av studentane var registrerte på private høgskular. Omrekna til heiltidsekvivalentar har det vore ein auke i talet studentar frå 260 600 studentar i 2024 til 266 000 studentar i 2025.

Tal frå Statistisk sentralbyrå viser at det var 12 445 norske gradstudentar ved universitet og høgskular i utlandet i 2025. Det er om lag same talet som i 2024 og det lågaste sidan 2009. Dette talet har gått ned kvart år sidan 2016, då det var i underkant av 15 800 studentar. Samtidig var det rekordmange 8 200 norske studentar som reiste på utveksling til utlandet i 2025, som er ein auke frå 7 200 norske utvekslingsstudentar i 2024.

Noreg har ein desentralisert universitets- og høgskulesektor, med 21 statlege universitet og høgskular og 15 private høgskular med finansiering frå Kunnskapsdepartementet. Desse tilbyr utdanning på om lag 120 studiestadar, og studiestadane er spreidde over heile landet. I tillegg til at nokre institusjonar er såkalla fleircampusinstitusjonar, har fleire av universiteta og høgskulane fysiske studietilbod også utanfor hovudcampusen sin. I tillegg kjem tilbod dei gir for eksempel ved eit av dei mange studiesentera, eller som nettbaserte tilbod.

Høg kvalitet i høgare utdanning

Universiteta og høgskulane har det lovpålagde ansvaret for kvaliteten i den høgare utdanninga. Kunnskapsdepartementet har bidrege ved å styrke kvalitetsarbeidet gjennom midlar til kvalitetsprogram til institusjonane, samstundes som departementet har tillit til at institusjonane sjølve vurderer kvalitetstiltak ut frå lokale behov. I 2025 leverte Nordisk institutt for studiar av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU) rapporten Sammen om kvalitet? Kvalitetsarbeid i universitets- og høyskolesektoren – lokale og nasjonale perspektiver på oppdrag frå departementet med analyse av korleis institusjonane arbeider med kvalitetsutvikling. I rapporten viser NIFU at det skjer viktig kvalitetsarbeid på fleire nivå, men at det er utfordringar med mellom anna koordinering, prioriteringar og rolleavklaringar, i tillegg til at det manglar felles omgrep og målsettingar for arbeidet. Departementet, i samarbeid med Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) og Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir), har starta arbeidet med ein strategi for betre informasjon om studiekvalitet. Universiteta og høgskulane blir involverte, og strategien skal leggast fram i første halvdel av 2027.

Studiebarometeret

Nær 28 000 studentar svarte på Studiebarometeret 2025 for universitet og høgskular. Spørjeundersøkinga viser stabile resultat frå 2024 til 2025. Den overordna tilfredsheita med studieprogramma hadde ein nedgang under pandemien, med eit gjennomsnitt på 3,8 i 2022 på ein skala frå 1 til 5. Frå 2023 til 2025 har det vore en gjennomsnittleg skår på 4.

Studiebarometeret viser at det er størst endring frå tidlegare år i studentane sin tidsbruk og bruk av kunstig intelligens. Frå 2016 til 2025 har heiltidsstudentane i gjennomsnitt redusert fagleg aktivitet frå 35,5 til 32,1 timar per veke og auka betalt arbeid frå 7 til 10,2 timar per veke. I 2025 hadde 68 pst. av heiltidsstudentane ein betalt jobb ved sidan av studia.

Delen studentar som bruker kunstig intelligens i studia, har stige frå 61 pst. i 2023 til 91 pst. i 2025. Det er store variasjonar mellom fagfelt, med høgast del på mellom 88 og 82 pst. innanfor fagområda økonomi, administrasjon, handverk og primærnæringar, og lågast del på 38 pst. innanfor humaniora og estetiske fag.

Fullføring av bachelor- og mastergradar

I 2025 tok kvar student i gjennomsnitt 46,0 studiepoeng, som er om lag det same som i 2024 og på nivå med gjennomsnittet dei siste ti åra. Fullføringsgraden for bachelorstudentar steig frå 51 pst. i 2024 til 53 pst. i 2025. Til samanlikning var denne fullføringa på 45 pst. for ti år sidan. For integrerte femårige utdanningar var fullføringsgraden 51 pst. i 2025, ned frå rekordnivået på 54 pst. i 2024, men opp frå 39 pst. i 2016. For integrerte seksårige utdanningar var fullføringsgraden 54 pst. i 2025, som er på nivå med den høgaste registrerte fullføringsgraden frå 2021, og opp frå 44 pst. i 2016. For toårige mastergradar var fullføringsgraden også rekordhøg, med 62 pst. i 2025, opp frå 59 pst. i 2024 og 49 pst. i 2016. Strykprosenten har vore stabil på mellom 7 og 8 pst. dei siste 15 åra, med unntak av i 2020 og 2021, då strykprosenten låg under 6 pst.

Gjennomførte doktorgradar

Talet på avlagde doktorgradar auka frå 1 612 i 2023 til 1 850 i 2024 og ytterlegare til 1 878 doktorgradar i 2025, noko som svarer til ein auke på 1,5 pst. frå 2024. For sektoren samla var gjennomføringsgraden i doktorgradsutdanninga den same i 2024 og 2025 med 64 pst., og tala har vore relativt stabile over tid. I 2025 blei det avlagt flest doktorgradar i medisin og helsefag, men veksten dei siste ti åra har vore størst innanfor fagområdet teknologi. Dei siste to åra har veksten innanfor teknologi flata ut, medan det innanfor samfunnsvitskap har vore ein betydeleg vekst.

Høg kvalitet i forsking

Finansiering frå internasjonale utlysingar med vekt på vitskapleg kvalitet

Det europeiske forskingsrådet (ERC) er ein finansieringsarena med hard konkurranse og stor vekt på vitskapleg kvalitet, og gjennomslag i ERC-søknader blir derfor tolka som eit godt kvalitetsteikn. Norske universitet og høgskular mottok 1,4 pst. av ERC-midlane i Horisont 2020 (2014–2020). Allereie halvvegs i Horisont Europa (2021–2027) hadde norske forskarar fått tildelt fleire ERC-stipend enn gjennom heile Horisont 2020, og så langt i perioden har delen auka til 2,2 pst. i Horisont Europa.

Forskarar ved universiteta og høgskulane i Noreg har fått om lag like mange ERC-stipend i Horisont Europa som i Finland, og færre enn i Danmark og Sverige. Deltakinga i pst. av totalen har gått ned i alle dei nordiske landa i løpet av Horisont Europa. Det heng moglegvis saman med at Storbritannia og Sveits ikkje deltok fullt ut i dei første åra av rammeprogrammet. Storbritannia gjer det spesielt godt i ERC. Held ein prosjekta frå desse to landa utanfor, har Noreg og Finland fått om lag den same delen av ERC-midlane i utlysingane for 2024–2025 som dei fekk i 2021–2023, medan Danmark og Sverige har fått ein større del. I Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA) har prosentdelen auka frå 1,7 pst. til 2,4 pst. mellom dei to programma i perioden.

Fagevalueringar frå Noregs forskingsråd

Noregs forskingsråd gjennomfører fagevalueringar med om lag ti års mellomrom. Evalueringane av helse og medisin og matematikk, informatikk og teknologi i 2025 kompletterte evalueringane av naturvitskap og biovitskap frå 2024. Samla sett peikar evalueringane på utfordringar med spreiing av innsatsen på mange, små miljø og gir råd om sterkare koordinering og strategisk styring for å styrke kvalitet og konkurranseevne på tvers av fag. Forskingsrådet vurderer at fagevalueringane gir eit solid grunnlag for målretta fag- og disiplinutvikling. Forskingsrådet har òg følgt opp evalueringane med utlysing og tildeling av midlar til nettverkstiltak og forskarskular, for å styrke samarbeidet nasjonalt, med mål om å auke konkurranseevna og attraktiviteten til fagmiljøa internasjonalt.

Deltaking i internasjonale samarbeid

Studentutveksling

Fleire norske studentar enn nokon gong tidlegare reiser på utveksling til utlandet. I 2025 drog nær 8 200 på utvekslingsopphald som varte tre månader eller meir.

Utvekslinga gjennom Erasmus+ og til fleire av Panoramalanda har auka. Utreisande norske studentar gjennom Erasmus+ har auka med 80 pst. frå 2016 til 2025. Sør-Korea har hatt ein vekst i norske utvekslingsstudentar på 181 pst. I 2025 var Australia det mest populære landet å reise til på utveksling, med nær 1 200 norske studentar. Dette er 23 pst. fleire enn for ti år sidan, men 12 pst. færre enn i 2024. Andre engelskspråklege studieland er blitt mindre populære i 2025. Talet på studentar som reiser på utveksling til USA og Storbritannia er meir enn halvert samanlikna med for ti år sidan. Fleire søreuropeiske land har hatt sterk vekst i same periode, særleg Italia, Frankrike og Spania.

I 2025 var om lag 11 600 studentar på utveksling til Noreg, noko som er ein oppgang på 500 studentar frå rekordåret 2024. Talet på internasjonale heilgradstudentar var 9 460. Desse tala viser eit markant fall i 2023, men har dei siste to åra auka gradvis igjen. Likevel er det om lag 2 000 færre internasjonale gradstudentar i Noreg i 2025 samanlikna med 2022. 36 pst. av studentane var frå land utanfor EØS og Sveits.

Vitskapleg publisering

Dei siste ti åra har stadig fleire vitskaplege publikasjonar av forskarar ved universitet og høgskular i Noreg blitt publiserte i samarbeid med internasjonale forfattarar. Prosentdelen internasjonale sampublikasjonar har auka jamt frå 51 pst. i 2016 til 60,3 pst. i 2025.

EU-programma Horisont Europa og Erasmus+

Norske universitet og høgskular har oppnådd svært gode resultat i rammeprogrammet Horisont Europa. Resultat per mai 2026, viser at norske aktørar har konkurrert seg til totalt 1,9 mrd. euro i progammet. Av dette har 33 pst. gått til norske universitet og høgskular, noko som utgjer 615 mill. euro sidan oppstarten i 2021. Totalt i perioden har universiteta og høgskulane delteke i 5 982 proskjektsøknader, og av desse blei 1 066 innstilte til finansiering. Dette gir ein suksessrate på 17,8 pst.

Norske aktørar deltek òg aktivt i dei sentraliserte prestisjetiltaka under Erasmus+-programmet, der universiteta og høgskulane står for hovudvekta av den norske deltakinga. Noreg er sterkt representert i initiativet Europeiske universitet. Med deltaking i 13 universitetsalliansar i 2026, har Noreg allereie nådd måltala i Erasmus+-strategien. Målet med initiativet er å styrke kvaliteten, attraktiviteten, nyskapinga, samfunnsansvaret og konkurranseevna i høgare utdanning i Europa. Norske institusjonar er aktive i satsinga Europeiske lærerakademi og deltek med 15 norske lærestadar. Lærarakademia skal bygge nettverk mellom tilbydarar av lærarutdanning i Europa og bidra til å heve kvaliteten på lærarutdanningane og lærarprofesjonen.

Forsking og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling

Utdanning

Ved dei statlege institusjonane er dei største fagfelta helse-, sosial- og idrettsfag og matematiske, naturvitskaplege og teknologiske fag (MNT-fag). I 2025 blei høvesvis 24 pst. og 22 pst. av studiepoenga gjennomført innanfor desse fagfelta. Ved dei private høgskulane er det største fagfeltet økonomiske og administrative fag, og for sektoren under eitt står det for nesten like mange studiepoeng som MNT-fag. Tal frå OECD over uteksaminerte kandidatar viser at Noreg, samanlikna med andre land, har ein relativt høg del kandidatar innanfor lærarutdanning, helse- og sosialfag og samfunnsfag og relativt låg del innanfor MNT-fag og økonomiske og administrative fag.

Over lang tid har det blitt utdanna fleire innanfor dei fleste fagfelt, utanom humanistiske og estetiske fag der gjennomførte studiepoeng har vore stabilt det siste tiåret. Innanfor lærarutdanning og pedagogikk var det ein auke fram til 2021, og det har deretter vore ein nedgang. Opptaket til gradsutdanningar i lærarutdanning og pedagogikk gjekk noko opp igjen i 2025, som er første år med auke sidan 2019. Sidan 2023 er det innanfor helse- og sosialfag at auken i opptaket til gradsutdanningar har vore størst. Også innanfor MNT-fag og samfunnsfag blei fleire tekne opp til gradsutdanningar i 2025 enn i 2023, medan det innanfor økonomiske og administrative fag og humanistiske og estetiske fag heldt seg stabilt.

Sjå nærare omtale av kompetansebehov og utvikling i tilbod og etterspurnad etter høgare utdanning i Del III, kap. 5 Kompetansebudsjettet.

Innovasjon, verdiskaping og samspel med omverda

Universiteta og høgskulane er sentrale for innovasjon, verdiskaping og samspel med omverda. Gjennom forsking og utdanning bidreg dei til utvikling av ny kunnskap som kan omsettast i nye produkt, tenester og løysingar i samfunnet. Samarbeidet med næringsliv, offentleg sektor og internasjonale aktørar er viktig for å sikre at forskingsresultat blir tekne i bruk og skapar verdi. Sjå meir omtale i Del III, kap. 6 Forsking og utvikling.

Frå 2019 til 2025 auka bidrags- og oppdragsinntektene frå andre kjelder enn EU, Forskingsrådet og regionale forskingsfond (RFF) frå 3,2 mrd. kroner til 5,4 mrd. kroner. Inntektene gjekk ned både i 2024 og 2025, og var då 23,2 mill. kroner lågare enn i 2023.

I 2025 blei 611 forretningsidear meldt inn ved dei statlege institusjonane. Det er 33 fleire enn i 2024, og over gjennomsnittet dei siste åra, men 173 færre enn i 2019. Det blei sendt 130 patentsøknader, som er like mange som året før, men under gjennomsnittet dei siste åra. Talet på lisensavtalar for å bruke patenterte oppfinningar gjekk opp frå 54 til 70 i 2025.

Universitetsmusea

Fem universitet har eit særskild ansvar for å ta hand om vitskaplege samlingar og drive museum med publikumsutstillingar. Universitetsmusea hadde 8 100 fleire besøkande i 2025 enn i 2024, trass i at både Vikingtidsmuseet ved Universitetet i Oslo (UiO) og Historisk museum ved Universitetet i Bergen (UiB) heldt stengt. På grunn av problem med å registrere besøkande i 2023 og 2024, er besøkstala for dei botaniske hagane haldne utanfor. Skuleklassar og barnefamiliar er viktige målgrupper for formidlinga ved universitetsmusea. Forsking er grunnlaget for formidling og utstillingar ved universitetsmusea. I 2025 og 2024 var den vitskaplege publiseringa per fagleg tilsett ved universitetsmusea på 1,5 publiseringspoeng, opp frå 1,4 i 2023, medan ho har gått litt ned ved universiteta elles.

Effektiv, mangfaldig og solid høgare utdanningssektor og forskingssystem

Trenden dei siste åra har vore at talet på studentar og studiepoengproduksjonen har auka, medan talet på årsverk har gått ned. I 2025 var det 308 100 studentar i høgare utdanning, mot 261 800 i 2016. Talet på studentar og studieaktiviteten auka under pandemien, før det gjekk noko ned i åra etter. Nedgangen snudde i 2024, og utviklinga er aukande i 2025.

I 2025 auka talet på publiseringspoeng, etter fleire år med nedgang, men ligg framleis under nivået i 2021. Samstundes held den nedgåande trenden i faglege årsverk fram etter toppnivået i 2022. Sjå tabell 4.23.

Finansiering av universitet og høgskular

For universiteta og høgskulane med finansiering over Kunnskapsdepartementet sitt budsjett vaks dei samla driftsinntektene nominelt frå 43,5 mrd. kroner i 2016 til 62,8 mrd. kroner i 2025, med ein svak realnedgang sidan 2021. Frå 2016 til 2025 har det har vore ein nominell vekst i løyvinga over kap. 260 og andre kapittel, frå 33,2 mrd. kroner til 46,9 mrd. kroner. Finansieringa frå Forskings rådet, RFF og EU har vakse nominelt frå 3,6 mrd. kroner i 2016 til 5,3 mrd. kroner i 2025. Finansieringa frå desse kjeldene hadde ein nominell topp i 2024 med 5,7 mrd. kroner. Andre bidrags- og oppdragsinntekter har vakse nominelt frå 3,0 mrd. kroner i 2016 til 5,4 mrd. kroner i 2025.

I 2025 hadde dei 21 statlege universiteta og høgskulane 57,3 mrd. kroner i samla driftsinntekter, der løyvinga over Kunnskapsdepartementets budsjett kap. 260, post 50 utgjorde 44,1 mrd. kroner (78 pst.). Frå 2024 til 2025 har løyvinga deira over kap. 260 gått opp med 2,4 pst. nominelt, medan dei har redusert andre inntekter med 3,0 pst. nominelt. Dei 15 private høgskulane med tilskot over Kunnskapsdepartementets kap. 260, post 70, hadde samla driftsinntekter på 5,6 mrd. kroner i 2025. Statstilskotet utgjorde 2,3 mrd. kroner, tilsvarande 41,4 pst. Det er ein nominell auke på 0,2 pst. i tilskot over kap. 260 og ein nominell auke på 4,9 pst. i andre driftsinntekter.

Inntektene frå Forskingsrådet, RFF og EU gjekk ned nominelt frå 5,6 mrd. kroner i 2024 til 5,3 mrd. kroner i 2025 for dei statlege institusjonane. For dei private institusjonane gjekk inntektene frå desse kjeldene ned frå 65,1 mill. kroner til 61 mill. kroner nominelt. For dei statlege institusjonane var andre bidrags- og oppdragsfinansierte inntekter om lag uendra på 5,1 mrd. kroner i 2024 og i 2025. For dei private institusjonane gjekk andre bidrags- og oppdragsfinansierte inntekter ned frå 264,7 mill. kroner i 2024 til 255,8 mill. kroner i 2025. Andre inntekter utover dette gjekk opp frå 2,8 mrd. kroner til 3,0 mrd. kroner, medan dei for det statlege institusjonane gjekk ned frå 2,4 mrd. kroner til 2,3 mrd. kroner.

Økonomisk omstilling

Mange institusjonar står i ein krevjande økonomisk situasjon og har sett i gang prosessar dei siste åra for å skaffe seg eit tilstrekkeleg økonomisk handlingsrom til å omstille og utvikle eigen institusjon. Det inneber at institusjonane òg må gjere strengare prioriteringar innanfor rammeløyvingane sine.

Rekneskapane for 2025 viser likevel at dei statlege universiteta og høgskulane generelt har solid økonomi. Frå 2024 til 2026 har dei samla sett auka avsetningane til både investeringar og andre formål. Nokre av institusjonane har eit betydeleg lågare økonomisk handlingsrom enn andre, og departementet følger med på den økonomiske utviklinga.

Rekneskapane frå 2025 viser at fleirtalet av dei private institusjonane har ei tilfredsstillande økonomisk stilling, sjølv om årsresultatet går mykje ned frå 2024. Fire av dei femten private institusjonane har svak likviditet, og departementet vil følge med på utviklinga hos desse.

Sjå Vedlegg 4 for nærare informasjon om dei statlege institusjonane.

Rekruttering, kompetanse og karriere for tilsette ved universitet og høgskular

I 2025 var det 41 200 årsverk i sektoren, og av desse var 25 300 faglege årsverk og 10 600 administrative årsverk. 77,8 pst. av årsverka i undervisnings- og forskarstillingar var stillingar som krev doktorgrad eller tilsvarande kompetanse (førstestillingskompetanse). Det er ein auke frå 77,6 pst. i 2024.

Frå 2024 til 2025 er delen mellombels tilsette i undervisnings- og forskarstillingar redusert frå 9,6 pst. til 9,4 pst. Dette er den lågaste delen mellombels tilsette dei siste åtte åra. Åremålsstillingar inngår ikkje i utrekninga. Når administrative stillingar og støttestillingar også blir inkluderte, var delen mellombels tilsette 8,8 pst. i 2025.

Bygg for forsking og undervisning

Universiteta og høgskulane skal legge til rette for effektive lokale som støttar formålet til verksemda. I 2025 leverte Vista Analyse og Ratio arkitekter, på oppdrag frå departementet, rapporten Kartlegging av planer for arealeffektivisering hos universiteter og høyskoler. Kartlegginga viser at arealeffektivisering står høgt på dagsordenen i sektoren, og at det er potensial for meir effektive løysingar gjennom endra eller redusert arealbruk. Mange universitet og høgskular arbeider aktivt med å redusere arealbruken.

Kunnskapsdepartementet har saman med Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet greidd ut ein modell for kapitalbelastning for nybygg og rehabiliteringsprosjekt ved dei fem universiteta som forvaltar eigedom på vegner av staten. Kapitalbelastning inneber at dei sjølvforvaltande universiteta betaler tilbake investeringskostnaden i byggeprosjekt, på liknande vis som i statens husleigeordning. Regjeringa vil ikkje foreslå ei slik ordning i 2027.

Livsvitskapsbygget ved Universitetet i Oslo (UiO)

Livsvitskapsbygget fekk startløyving i 2018. Bygget skal vere ferdig innan utgangen av 2026. Kostnadsauke i prosjektet førte til at det i januar 2026 blei utløyst 371 mill. kroner frå usikkerheitsavsetninga. UiO skal ta i bruk dei nye lokala trinnvis gjennom 2026, og første trinn blei overlevert frå Statsbygg til UiO i mars 2026. UiO har fått husleigekompensasjon i tråd med omtalen i statsbudsjettet for 2022.

Vikingtidsmuseet ved Universitetet i Oslo (UiO)

Prosjektet for å bygge nytt vikingtidsmuseum fekk startløyving i 2020 og skal etter planen vere ferdig i løpet av 2027. I 2025 og 2026 blei dei tre skipa og sledane flytta til nybygget. I 2022 blei prosjektet skalert ned for å få kontroll på kostnadsaukar. Den gjenståande uvissa er redusert, og rehabiliteringa av det eksisterande museumsbygget kan finansierast innanfor rammene til prosjektet. UiO har sikra finansiering til dei andre funksjonane som tidlegare blei tekne ut av prosjektet.

Campussamling ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU)

Campussamlingsprosjektet ved NTNU fekk startløyving i 2024. Planen er at også fagmiljøa som i dag held til på Dragvoll, blir samla på Gløshaugen i 2030 eller 2031. Sjå budsjettforslaget om løyving til Senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital, som også er viktig for at NTNU kan flytte frå Dragvoll.

Nytt bygg for Griegakademiet ved Universitetet i Bergen (UiB)

I revidert budsjett for 2025 gav Stortinget startløyving til nytt bygg for Griegakademiet ved UiB. Griegakademiet vil såleis bli samlokalisert med resten av fakultetet for kunst, musikk og design i Møllendal. Bygginga starta sommaren 2026.

Noregs arktiske universitetsmuseum ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (UiT)

I 2026 løyvde Stortinget 65 mill. kroner til forprosjekt for Noregs arktiske universitetsmuseum ved UiT. Konseptet som regjeringa har valt, inneber at universitetsmuseet skal samlast i nye bygg i Kulturkvartalet i Tromsø sentrum. Forprosjektet skal vere ferdig før utgangen av 2026 og skal deretter kvalitetssikrast.

Budsjettforslag for 2027

Regjeringa foreslår å løyve 50,3 mrd. kroner til universiteta og høgskulane over kap. 260, fordelte med 47,9 mrd. kroner til statlege universitet og høgskular over post 50, og 2,4 mrd. kroner til private høgskular over post 70. Det ligg til grunn ei prisjustering på 3,7 pst., tilsvarande som for andre 50- og 70-postar. Utover prisjusteringa er løyvinga på om lag same nivå som i saldert budsjett 2026. Det er ein realauke på 289,6 mill. kroner frå 2026, tilsvarande 0,6 pst.

Forslaget omfattar auka resultatbasert utteljing på 306,9 mill. kroner som følge av betre resultat på dei tre indikatorane i finansieringssystemet: studiepoeng, doktorgradar og fullføring av gradsprogram. Av dette er 256,2 mill. kroner over post 50 og 50,7 mill. kroner over post 70.

Forslaget omfattar ein reduksjon på 271,2 mill. kroner som følge av utfasing av mellombelse midlar til studieplassar frå Utdanningsløftet 2020, i tråd med føresetnaden då Stortinget løyvde midlane. Løyvinga blir også redusert med 16,2 mill. kroner fordi dei mellombelse studieplassmidlane som følge av krigen i Ukraina skal fasast heilt ut.

Forslaget omfattar vidare ein reduksjon på 477,7 mill. kroner for å frigjere midlar til omprioriteringar og nye satsingar ved enkelte institusjonar i tråd med prioriteringane i kompetansebudsjettet, som inkluderer nye studieplassar i prioriterte fagområde, kvalitet og rekruttering til ingeniørutdanning og forskingssatsing på romteknologi og framveksande teknologiar. Reduksjonen er fordelt pro rata ut frå løyvinga til institusjonane, og utgjer 454,6 mill. kroner over post 50 og 23,1 mill. kroner over post 70. Universiteta og høgskulane må gjere strategiske prioriteringar i fordelinga av reduksjonen internt, og skjerme utdanningane som det er størst behov for slik prioriteringane er i kompetansebudsjettet.

Midlar til nye studieplassar

Regjeringa foreslår til saman 150 nye studieplassar til prioriterte fagområde, jf. Del III, kap. 5 Kompetansebudsjettet. Det utgjer 8,4 mill. kroner i 2027 og 45,8 mill. kroner når studieplasstildelingane er fullt opptrappa frå og med 2030. I tillegg kjem resultatbasert utteljing med eit anslag på 37,4 mill. kroner.

95 av dei nye studieplassane er i helsefagutdanningar og følger opp Helsepersonellplan 2040. Det omfattar 20 nye studieplassar i bioingeniørutdanninga og 30 nye studieplassar i vernepleie ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), 30 nye studieplassar i sjukepleiarutdanning ved Universitetet i Søraust-Noreg (USN), 10 nye studieplassar i jordmorutdanninga ved OsloMet – storbyuniversitetet og 5 nye studieplassar i jordmorutdanninga ved USN.

30 nye studieplassar er i maskinoffiserutdanning ved HVL, og i tillegg inneber forslaget ei eingongsløyving på 10 mill. kroner i 2027 til etableringskostnader.

25 av dei nye studieplassane er i kvanteteknologi ved UiB.

Opptrapping av tidlegare tildelte studieplassar

Departementet foreslår å trappe opp tildelingane med til saman 176,2 mill. kroner for å vidareføre nye studieplassar tildelte i budsjetta for 2022 til og med 2026. Dette er studieplassar som mellom anna var tildelte innanfor helsefag, teknologi og arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning. Av opptrappinga er 159,7 mill. kroner over post 50, og 16,5 mill. kroner over post 70.

I 2023 tildelte departementet midlar til 20 nye studieplassar kvar til UiO og Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) innanfor nukleære fag. Midlane blir trappa opp over fem år. Som varsla i 2026 foreslår departementet å tildele den gjenståande opptrappinga til UiO fordi det har vore klart fleire søkarar til tilboda ved UiO enn ved NMBU.

Kvalitet og rekruttering i ingeniørutdanningane

Departementet foreslår å løyve 120 mill. kroner til tiltak for å auke kvalitet i og rekruttering til ingeniørutdanningane. Midlane skal bidra til fleire ingeniørkandidatar i tråd med mål i kompetansebudsjettet og dei nye utviklingsavtalane.

Forsking og innovasjon innanfor romteknologi

Departementet foreslår å løyve 10 mill. kvar til NTNU, UiO, UiB og UiT til ei forskings- og innovasjonssatsing på romteknologi. Løyvinga vil bli trappa opp til 20 mill. kroner til kvart av dei fire universiteta frå og med 2028. Desse løyvingane skal styrke nokre av dei fremste fagmiljøa innanfor romforsking i Noreg, slik at dei kan drive framifrå forsking på romteknologi i nær kontakt med næringslivet og relevante offentlege verksemder. Løyvingane skal òg bidra til at desse universiteta kan bygge opp kapasitet på romteknologi som i dag er underdekka i Noreg.

Forskingssatsing på framveksande teknologiar

I 2026 blei det løyvd 25 mill. kroner kvar til UiO og NTNU til ei forskingssatsing på framveksande teknologiar. Løyvinga blir trappa opp til 50 mill. kroner kvar frå og med 2027.

Fensfeltet

Departementet foreslår å løyve 15 mill. kroner til USN for kunnskaputvikling knytt til ei bærekraftig mineralnæring og utvikling av Fensfeltet.

Bygg for undervisning og forsking

Dei fleste av løyvingane til bygge- og utstyrsprosjekta i universitets- og høgskulesektoren blir foreslått på Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sitt budsjett. Sjå òg Prop. 1 S (2026–2027) for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

For å vidareføre campussamlingsprosjektet ved NTNU foreslår regjeringa å løyve 1,3 mrd. kroner til byggeprosjektet og 136 mill. kroner til utstyr i 2027.

Regjeringa foreslår òg 90 mill. kroner til NTNU sin del av forprosjekt og bygging av Senter for psykisk helse i Trondheim, med ei samla ramme for NTNU på 907 mill. kroner, gitt prisnivået 1. juli 2027. Senteret er eit samarbeid mellom St. Olavs hospital, som skal stå for 75 pst. av areala, og NTNU, som skal stå for 25 pst. av areala. Prosjektet skal realiserast innanfor helseføretaka sin prosjektmodell. Sjå òg Prop. 1 S (2026–2027) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Til prosjektet Livsvitskapsbygget ved UiO foreslår regjeringa 550 mill. kroner til bygg og 210 mill. kroner til utstyr for 2027. Vidare foreslår Kunnskapsdepartementet å auke løyvinga til UiO med 162,6 mill. kroner for å oppnå heilårsverknad for husleigekompensasjonen for Livsvitskapsbygget.

Regjeringa foreslår 325 mill. kroner til bygging og 121 mill. kroner til utstyr for å fullføre nytt vikingtidsmuseum ved UiO.

Regjeringa foreslår 330 mill. kroner over Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sitt budsjett til å vidareføre bygginga av nytt bygg for Griegakademiet ved UiB. Regjeringa foreslår óg å auke løyvinga over kap. 260, post 50 til brukarutstyrsprosjektet med 20,7 mill. kroner.

Regjeringa har gjort eit konseptval for Realfagbygget og Fysikkbygget ved UiB, som inneber rehabilitering av bygga kombinert med eit nybygg. Nybygget gjer det mogleg å oppretthalde verksemda i rehabiliteringsperioden som vil kunne vare i ti år. Rapporten frå avklaringsfasen for prosjektet skal leverast til Kunnskapsdepartementet i løpet av hausten 2026. I 2027 foreslår regjeringa å løyve 80 mill. kroner til vidare framdrift i prosjektet.

Regjeringa foreslår å redusere løyvinga til UiT med 20,7 mill. som følge av at forprosjektet for Noregs arktiske universitetsmuseum skal vere ferdig før utgangen av 2026.

Gevinstrealisering for nytt IT-system for Samordna opptak

I 2023 løyvde Stortinget midlar til å utvikle eit nytt digitalt system for gjennomføring av opptaket til høgare utdanning, og det er planlagt at den nye løysinga blir teken i bruk i 2027. Det blei lagt til grunn at delar av gevinstane for universitets- og høgskulesektoren skulle hentast ut gjennom ein reduksjon i løyvinga til universitet og høgskular i 2027, jf. Prop. 1 S (2024–2025) for Kunnskapsdepartementet. Departementet foreslår å redusere løyvinga på kap. 260 med 6,2 mill. kroner, fordelte med 5,8 mill. kroner på post 50 og 0,4 mill. kroner på post 70.

Tilskotsmidlar frå Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse

I 2024 blei det vedteke å flytte midlar frå kap. 272 og kap. 275 til rammeløyvinga til universitet og høgskular fordi fleire søknadsbaserte ordningar i HK-dir blei avvikla. Kunnskapsdepartementet tok sikte på at fleire midlar ville bli flytta til rammeløyvinga etter kvart som prosjekt blei avslutta. Det blei ikkje frigjort midlar i 2025 eller 2026. I 2027 utgjer tilskotsmiddel knytte til avvikla ordningar 93,6 mill. kroner, som blir omprioriterte innanfor regjeringa sitt samla budsjettforslag. Sjå også omtale under kap. 272, post 71 og 72.

Andre saker

Departementet foreslår å styrke løyvinga til Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo med 5 mill. kroner.

I 2026 overtok UiO ansvaret for tannteknikarutdanninga frå OsloMet – storbyuniversitetet. Løyvinga til UiO blei auka med 12,6 mill. kroner for å overta ansvaret for utdanning, styrke fagmiljøet og sikre framtidig utdanning av tannteknikarar, medan løyvinga til OsloMet blei redusert med 6,5 mill. kroner. UiO fekk også ei eingongsløyving på 25 mill. kroner til etablering av utdanninga. I 2027 foreslår departementet å trappe opp løyvinga til UiO med 6,7 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon i løyvinga til OsloMet, og å fase ut etableringsmidlane til UiO frå 2026.

Løyvinga på post 50 er redusert med 4,2 mill. kroner mot ein tilsvarande auke under kap. 1605, post 01, som følge av rammeoverføring til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) til tryggingstiltak og IT-infrastruktur for økonomitenestene til DFØ.

Ein del av tiltakspakka for kompetanseutvikling og studietilbod i Aust-Finnmark, som blei vedteke i samband med revidert budsjett for 2023 og som gjaldt for perioden 2023–2026, omfatta høgare utdanningstilbod frå Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (UiT) og Samisk høgskole (SA). I tråd med at perioden no er utløpt, blir løyvingane til UiT og SA redusert med høvesvis 1,7 mill. kroner og 1,2 mill. kroner i 2027, og er med det heilt fasa ut.

I 2027 skal oppgåva med å administrere Nasjonal forskarskule i kunstnarleg utviklingsarbeid og tidsskriftet VIS – Nordic Journal for Artistic Research flyttast frå HK-dir til UiB. Departementet foreslår derfor å auke løyvinga på post 50 med 5,6 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 256, post 01.

Frå hausten 2027 skal UiB ha ansvaret for avtalen Noregs forskingsråd har med European University Institute (EUI) i Firenze. UiB skal gradvis få auka finansiering i tråd med at universitetet tek over ansvaret for avtalen. Kunnskapsdepartemen tet foreslår derfor å flytte 4,5 mill. kroner frå kap. 285, post 72 til kap. 260, post 50. Sjå òg omtale under kap. 285, post 21 og 72.

Høgskulen i Volda inngjekk avtale med DFØ om bruk av løysing for lønn, tilsetjing og arbeidskontrakt i 2023. Avtalen er avslutta, og Kunnskapsdepartementet foreslår å auke løyvinga til høgskulen med 0,5 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på Finansdepartementet sitt budsjett, kap. 1605, post 01.

Departementet foreslår å redusere løyvinga til Noregs musikkhøgskole med 32 000 kroner som oppfølging av regjeringa sitt arbeid med avtalar om leige av meir effektive kontorareal i statlege verksemder.

Kap. 270 Studentvelferd

Post 74 Tilskot til velferdsarbeid o.a.

Posten omfattar tilskot til det generelle velferdsarbeidet til studentsamskipnadene og tilskot til landsomfattande interesseorganisasjonar for studentar. Tilskota blir forvalta av Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse på vegner av Kunnskapsdepartementet. Tilskot til interesseorganisasjonar for studentar omfattar dei landsomfattande organisasjonane, ikkje studentorganisasjonar for særskilde interessegrupper eller fagområde.

Mål for 2027

Målet for tilskotet er god studentvelferd og studentorganisasjonar som er dyktige til å fremje studentane sine interesser.

Resultat i 2025

I 2025 var det 14 studentsamskipnader, der til saman 287 000 studentar på universitet, høgskular og fagskula var medlemmar.

Studentsamskipnadene hadde samla driftsinntekter på 5,4 mrd. kroner, som i hovudsak skriv seg frå husleige, kantinedrift og offentlege tilskot. Tilskotet til det generelle velferdsarbeidet over Kunnskapsdepartementet sitt budsjett utgjorde 62,1 mill. kroner. Samtidig hadde studentsamskipnadene samla sett langsiktig gjeld på 16,2 mrd. kroner, som i all hovudsak er gjeld til Husbanken, på 11,9 mrd. kroner, og byggelån på 3,9 mrd. kroner til andre kredittinstitusjonar. Sjå òg kap. 270, post 75.

Studentsamskipnadene har ansvar for å tilby velferdstenester til alle studentar som betaler semesteravgift og såleis er medlemmar, inkludert studentar som tek nett-/samlingsbasert utdanning og deltidsutdanning. Tenester til andre enn studentar skal gå med overskot, og overskotet skal kome studentane til gode. Ifølge rapporten Velferdstilbud for fleksible studenter frå Proba samfunnsanalyse i 2025, tilbyr dei fleste studentsamskipnadene stadbundne tenester som kantine eller mattilbod på dag- og kveldstid og studentbustadar, inkludert kortidsutleige, på alle eller nokre av studiestadane. Ni av samskipnadene tilbyr studentbarnehage. Andre tenester frå samskipnadene kan leverast både digitalt og fysisk, som trening, helse- og omsorgstenester, rådgiving, sosiale arrangement, økonomisk og praktisk bistand til etablerte studentorganisasjonar eller studentaktivitetar. Dei tre største samskipnadene tilbyr helsestasjon og legeteneste, medan 12 av 14 samskipnader tilbyr psykologtenester og gruppesamtalar eller individuelle samtalar med karriererettleiar, studentprest eller annan rådgivar. Rapporten frå Proba peikar på at det ikkje er systematiske forskjellar i tilboda frå studentsamskipnadene utover at dei største har fleire tilbod enn dei minste. Vidare viser rapporten at studentar på fleksible studietilbod i prinsippet har tilgang på dei same tilboda som campusstudentar, men at dei i mindre grad bruker tilboda. I mange tilfelle bruker dei velferdstilboda i kommunen dei bur i.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 157,6 mill. kroner på posten.

I revidert budsjett for 2026 løyvde Stortinget 65 mill. kroner for å kompensere studentsamskipnader og studentbustadstiftingar for auka straumutgifter i studentbustadar med felles straummåling, jf. Prop. 96 S (2025–2026) og Innst. 450 S (2025–2026). For å skjerme studentane mot høgare husleige som følge av høge straumprisar, foreslår departementet å vidareføre den mellombelse ordninga i 2027. Tilskotet skal berre nyttast til å kompensere for høge straumkostnader slik at husleiga for studentane ikkje må setjast opp, og ikkje til andre formål. Ordninga skal berre omfatte studentbustadar eigde av studentsamskipnader og studentbustadstiftingar som kvalifiserer for tilskot til bygging av studentbustadar. På denne bakgrunnen foreslår departementet å løyve 60 mill. kroner i straumstønad til studentsamskipnader og studentbustadstiftingar i 2027.

Av løyvinga er 77,1 mill. kroner tilskot til velferdsarbeidet til studentsamskipnadene.

I tillegg kjem 0,6 mill. kroner som eit særskilt tilskot til Noregs arktiske studentsamskipnad (NAS) for å dekke meirutgifter til drift av dei tidlegare studentbustadene i Nybyen på Svalbard. Dersom brakkene ikkje kan sanerast, skal dei overdragast vederlagsfritt til ein statleg aktør.

19,9 mill. kroner er tilskot til landsomfattande studentorganisasjonar. Departementet foreslår følgande øyremerkte tilskot:

• Association of Norwegian Students Abroad: 11,9 mill. kroner

• Norsk studentorganisasjon: 4,5 mill. kroner

• Norges Fagskolestudenter: 3 mill. kroner

• Stipendiatorganisasjonene i Norge: 0,6 mill. kroner

Post 75 Tilskot til bygging av studentbustadar

Posten omfattar midlar til studentsamskipnadene, og i særskilde tilfelle studentbustadstiftingar, til kjøp, ombygging, oppføring og rehabilitering av studentbustadar. Studentbustadane skal vere eit supplement til den private bustadmarknaden. Husbanken forvaltar tilskotsordninga for bygging av studentbustadar på vegner av Kunnskapsdepartementet.

Mål for 2027

Målet for tilskotet er rimelege og tilgjengelege bustadar for studentar.

Resultat i 2025

I 2025 gav Kunnskapsdepartementet, gjennom Husbanken, tilsegn til 3 050 nye studentbustadar, inkludert rehabiliteringsprosjekt. Samstundes blei det utbetalt 1,9 mrd. kroner i tilskot til 3 463 nye og pågåande studentbustadsprosjekt, i tråd med framdrifta i prosjekta.

Det gjaldt høvesvis bygging av 2 417 nye studentbustadar og rehabilitering av 1 046 eksisterande bustadar. Av dei nye tilsegna, gjekk 69 pst. til dei største byane, der behovet for studentbustadar var størst. I 2025 blei det fullført 2 366 hybeleiningar. I tillegg var det om lag 5 000 hybeleiningar under etablering. Ifølge tal frå Database for statistikk om høgare utdanning, var det ein dekningsgrad på 16,3 pst. for landet sett under eitt, men med stor variasjon mellom dei ulike studiestadane. Tal frå Husbanken viser at dekningsgraden til dømes var mellom 12,1 og 14,5 pst. i dei største byane Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, medan den til dømes var 26,7 pst. i Tromsø.

I 2025 blei det innført ein felles tilskotssats for heile landet samstundes som satsen blei auka til 40 pst. av kostnadsramma, som gav eit tilskot på 628 520 kroner per hybeleining. Vidare blei det i låneramma til Husbanken sett av ei eiga delramme på 2,1 mrd. kroner for lån til studentbustadar. Plan- og bygningslova blei også endra slik at kommunane no kan sette av areal til studentbustadar i arealplanane sine. Kunnskapsdepartementet vurderer at dette, saman med at det har blitt gitt tilskot til fleire rehabiliteringsprosjekt, har bidrege til det høge talet på etablering av studentbustadar i 2025.

Budsjettforslag for 2027

Etter svært høg byggeaktivitet i 2025, melde studentsamskipnadene om utfordringar med å oppretthalde det høge byggenivået, og talet på nye tilsegner blei redusert til 2 000 studentbustadar i 2026. Utfordringane skyldast mangel på tomter, ein strammare marknad i bygg- og anleggsbransjen og høgare kostnader, reguleringsprosessar og rekkefølgekrav i byggeprosjekta. I løpet av 2026 vil Husbanken vurdere utfordringar med og moglege tiltak som kan bidra til å auke takta på bygging av studentbustadar. Samstundes er det viktig at dei tiltaka regjeringa allereie har fått innført, får tid til å verke.

I 2027 foreslår regjeringa å gi tilsegn til å starte bygging eller rehabilitering av 3 050 fleire studenthyblar. Pressområde med låg dekningsgrad vil framleis bli prioriterte. Løyvinga på 1 756,9 mill. kroner på posten skal dekke forventa utbetaling til oppstart av 3 050 fleire hyblar og til allereie pågåande studentbustadprosjekt. I 2027 er kostnadsramma 1 688 100 kroner for ein ny studentbustad, medan tilskotssatsen er 675 250 kroner. Kunnskapsdepartementet legg til grunn ei utbetalingstakt til studentbustadprosjekt over tre år med høvesvis 20, 70 og 10 pst.

I 2027 blir det foreslått å setje av ei delramme på 2,1 mrd. kroner av den samla låneramma til Husbanken, til lån til bygging av studentbustadar. Dersom etterspurnaden etter lån til studentbustadar blir lågare, kan midlane gå til andre låneformål i fjerde kvartal. Sjå Prop. 1 S (2026–2027) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Departementet foreslår ei tilsegnsfullmakt på 1 884,5 mrd. kroner knytt til posten, jf. forslag til vedtak IV nr. 1.

Kap. 271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfattar driftsutgifter for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT), eit statleg forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. NOKUT er fagleg uavhengig på fleire område, mellom anna når det gjeld akkreditering og tilsyn med kvaliteten i høgare utdanning og høgare yrkesfagleg utdanning. I tillegg har NOKUT forvaltningsoppgåver på vegner av departementet.

Mål for 2027

Følgande mål gjeld for NOKUT sine løyvingar på kap. 271, post 01 og 21:

• Norsk høgare utdanning og høgare yrkesfagleg utdanning har god kvalitet.

• NOKUT sine verkemiddel for ekstern kvalitetssikring er treffsikre og bidreg til utvikling.

• Samfunnet er godt informert om kvaliteten i norsk høgare utdanning og høgare yrkesfagleg utdanning.

Resultat i 2025

I 2025 behandla NOKUT ferdig 67 fleire søknader enn i 2024 om akkreditering av utdanningar og fagområde i høgare yrkesfagleg utdanning, bachelor-, master- eller doktorgradar og institusjonar i høgare utdanning. Dei fekk òg inn 36 færre søknader om akkreditering samanlikna med i 2024. Restansane i 2025 har med det blitt reduserte med 40 pst. NOKUT akkrediterte 9 nye fagområde for fagskular, 14 nye fagskuleutdanningar, 14 bachelorgradsutdanningar og 8 mastergradsutdanningar. I tillegg blei Steinerhøyskolen akkreditert som høgskule, og Universitetet i Agder fekk akkreditering for profesjonsstudiet i psykologi.

I 2025 publiserte NOKUT tre analysar frå den tredje runden av periodisk oppfølging i høgare utdanning (åra 2017–2024): om resultat for alle dei 48 universiteta og høgskulane, om funn ved høgskular utan styresmakt til sjølvakkreditering og om bruk av kunstig intelligens i analysearbeidet. I 2025 sette NOKUT i gang den fjerde runden med periodisk oppfølging i høgare utdanning.

Frå 1. januar 2025 tok eit forenkla regelverk til å gjelde, og NOKUT publiserte i løpet av året nye rettleiarar for krav til akkreditering, studieprogram og institusjonsakkreditering for høvesvis høgskular og universitet. Jamlege tilsyn med kvalitetsarbeidet ved institusjonane er viktig for å sikre tillit til kvalitetssystema og at norsk høgare utdanning har god kvalitet. NOKUT har òg fullført ei evaluering av profesjonsstudiet i medisin.

I 2025 avslutta NOKUT eitt risikobasert tilsyn med vilkår for akkreditering for ei fagskuleutdanning. Dei opna økonomisk tilsyn ved fem private fagskular, i tillegg til at dei hadde fem opne tilsyn ved fagskular ved inngangen av året. NOKUT starta òg arbeidet med å vidareutvikle metodikken for tilsyn med kvalitetsarbeidet i høgare yrkesfagleg utdanning og utvikle ein ny rettleiar som skal bidra til meir rettleiing til fagskulane og meir effektiv gjennomføring av tilsyna.

Budsjettforslag for 2027

Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve 158,5 mill. kroner på posten.

Løyvinga på posten inkluderer ein reduksjon på 95 000 kroner, som oppfølging av regjeringa sitt arbeid med meir effektive kontorleigeavtalar for statlege verksemder.

Departementet foreslår at løyvinga på post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3271, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga over post 21 skal dekke særskilde driftsutgifter og utgifter til oppdragsverksemd og prosjektarbeid.

Resultat i 2025

I 2025 blei det ført ei meirutgift på kap. 271, post 21 på 4,1 mill. kroner, som blir dekt av meirinntekta på kap. 3271, post 01, jf. meirinntektsfullmakta.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 4,8 mill. kroner på posten, og dette kan overskridast mot tilsvarande meirinntekt på kap. 3271, post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 2.

Kap. 3271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga

Løyvingane gjeld inntekter NOKUT får frå prosjektverksemd, kurs og konferansar.

Resultat i 2025

NOKUT hadde meirinntekter på 4,1 mill. kroner på post 01 og mindreinntekter på 0,2 mill. kroner på post 02 samanlikna med inntektsløyvinga.

Budsjettforslag for 2027

Kunnskapsdepartementet foreslår ei inntektsløyving på 5,2 mill. kroner.

Kap. 272 Tiltak for internasjonalisering og høgare utdanning

Post 71 Tilskot til tiltak for internasjonalisering, kan overførast

Posten blir forvalta av Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir).

Mål for 2027

Målet for løyvinga er at

• deltakinga til norske opplæringsaktørar i internasjonalt samarbeid bidreg til å oppfylle kvalitetsmål i grunnopplæringa

• norske elevar og studentar tek del i eit internasjonalt læringsmiljø

Resultat 2025

Løyvinga over posten støttar ulike tiltak knytte til internasjonalisering. Ved utgangen av 2025 var det 114 aktive prosjekt i UTFORSK som fremjar samarbeid med prioriterte samarbeidsland utanfor EU.

Prosjekta bidreg til å bygge gode fagmiljø ved norske universitet og høgskular gjennom samarbeid med framifrå fagmiljø i partnarlanda, i tillegg til å utdanne kandidatar med kompetanse på globale problemstillingar og kunnskap om land som er viktige for Noreg.

I 2025 har delar av løyvinga vore brukt til prosjektetableringsstøtte til norske miljø som ønsker å søke om dei sentraliserte midlane i Erasmus+. Dette er ambisiøse og prestisjefulle prosjekt som fremjar kvalitet i undervisning og opplæring, i tillegg til innovasjon og kopling mellom utdanning og arbeidsliv. Det er stor konkurranse om desse midlane, og prosjektetableringsstøtta gir norske søkarar moglegheit til å utvikle prosjektet sitt til ein konkurransedyktig søknad.

I 2025 har delar av løyvinga vore brukt til ordningar for mobilitet i grunnopplæringa. Ordningane er viktige for Noreg sitt samarbeid med prioriterte samarbeidsland som Frankrike og Tyskland, og dei spelar også ei sentral rolle i å stimulere til auka interesse for språkfag og styrke kvaliteten i språkopplæringa.

Løyvinga femnar både tilskotsordningar for studieopphald i utlandet og individuelle stipendordningar for vidaregåande opplæring i utlandet. Ei av desse er ordninga med franske lyceum, som gir norske elevar høve til å ta heile vidaregåande opplæring i Frankrike, og samtidig utvikle solid språk- og kulturkompetanse. Søkartala har gått noko ned dei siste åra, men kvaliteten og gjennomføringsgraden er framleis høg. Ordninga utgjer såleis eit viktig bidrag til både samarbeidet med Frankrike og til utviklinga av fransk språk- og kulturkunnskap i Noreg.

Stortinget vedtok i behandlinga av statsbudsjettet for 2025 å flytte administreringa av tilskotsordninga til Den norske UNESCO-kommisjonen for UNESCO-formål frå Kunnskapsdepartementet til HK-dir. I 2025 blei det tildelt i underkant av 4,3 mill. kroner i støtte til 37 prosjekt på tvers av satsingsområda til kommisjonen.

Stortinget har vedteke å fase ut ein del søknadsbaserte ordningar i HK-dir. I 2024 vedtok Stortinget å ikkje vidareføre støtta til Partnarskapsprogram for globalt akademisk samarbeid (NORPART), som har støtta langsiktig akademisk samarbeid og gjensidig studentutveksling mellom høgare utdanningsinstitusjonar i Noreg og utvalde partnarland i det globale sør. Ved utgangen av 2025 hadde NORPART ein portefølje på totalt 48 aktive prosjekt.

Ordninga for Noregskunnskap i utlandet støttar norsk språkundervisning i utlandet gjennom fleire tilskotsordningar. I 2025 fekk 40 universitet i 19 europeiske land støtte frå ordninga. Sjå nærare omtale av ordninga under budsjettforslaget for 2027.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår ei samla løyving for post 71 på 164,3 mill. kroner. Løyvinga går til følgande program og tiltak for internasjonalisering:

• programmet UTFORSK

• den nordiske avtalen om gjensidig tilgang til høgare utdanning

• The U.S.–Norway Fulbright Foundation for Educational Exchange: 10, 4 mill. kroner

• prosjektetableringsstøtte Erasmus+

• internasjonalt samarbeid og utveksling i grunnskulen og den vidaregåande skulen

• United World College Norge: 7,1 mill. kroner

• Det europeiske ungdomsparlamentet

• Den norske UNESCO-kommisjonen si tilskotsordning for UNESCO-formål

I 2024 blei det vedteke å flytte midlar frå kap. 272 og kap. 275 til rammeløyvinga til universitet og høgskular, som følge av avvikling av fleire søknadsbaserte ordningar i HK-dir. Kunnskapsdepartementet tok sikte på at meir midlar ville bli flytta til rammeløyvinga etter kvart som prosjekt blei avslutta. I 2027 utgjer tilskotsmidlar knytte til avvikla ordningar på posten 60,9 mill. kroner, som blir omprioriterte innanfor det samla budsjettforslaget til regjeringa. Sjå òg omtale under kap. 272, post 72.

Stortinget har vedteke å fase ut finansiering av ordninga Noregskunnskap i utlandet gradvis over to år, jf. Prop. 1 S (2025–2026) for Kunnskapsdepartementet. Frå og med 2027 blir finansieringa av ordninga på Kunnskapsdepartementets budsjett avvikla, noko som inneber ein reduksjon på posten på 5,6 mill. kroner. Utanriksdepartementet foreslår for 2027 å løyve midlar til ei ny tilskotsordning for Noregskunnskap i utlandet. Den nærare innretninga og omfanget av ordninga vil avhenge av gjeldande prioriteringar og tilgjengelege midlar. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2026–2027) for Utanriksdepartementet.

Post 72 Tilskot til tiltak for høgare utdanning, kan overførast

Posten blir forvalta av Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir).

Mål for 2027

Målet for løyvinga er at dei uteksaminerte kandidatane frå høgare utdanning er svært kompetente og dekker kompetansebehova i arbeidslivet og samfunnet.

Resultat 2025

Stortinget har vedteke å fase ut ein del søknadsbaserte ordningar i HK-dir. Ved utgangen av 2025 var det framleis aktive prosjekt med støtte frå programmet for studentaktiv læring, tiltaket for auka arbeidsrelevans og i programmet for fleksibel og desentralisert utdanning. Alle prosjekta vil bli avslutta innan 2029. Program for praksis i lærarutdanningane er også avvikla, men hadde seks aktive prosjekt i 2025. Ti senter for framifrå utdanning (SFU) var framleis aktive i 2025. Sentra skal fasast ut i løpet av 2027.

I 2025 blei det utbetalt 31,9 mill. kroner i ordninga Bu- og reisestønad for helse- og sosialfagstudentar. Utbetalingane dekte stønad til om lag 2 800 studentar som hadde praksis i distrikta og langt frå campus. Frå og med 2026 er ordninga med bu- og reisestønad lagd inn i ramma til universiteta og høgskulane under kap. 260. post 50 og 70, men midlane skal framleis brukast til same formål.

Lærebokordninga for høgare utdanning skal stimulere til utgiving av norsk- og samiskspråklege lærebøker som det er fagleg behov for på bachelor- eller masternivået, men som det ikkje er tilstrekkeleg kommersielt grunnlag for å gi ut. I 2025 gav HK-dir støtte til 70 bøker som elles ikkje ville ha kome ut. 15 av desse var på nynorsk og 1 på samisk.

Støtteordning for opne norskspråklege tidsskrift innanfor humaniora og samfunnsvitskap skal støtte opp om gratis og fri tilgang til resultat frå offentleg finansiert forsking, som hovudsakleg blir publisert på norsk eller andre skandinaviske språk. Støtta er treårig, og 42 tidsskrift har støtte i perioden 2024–2026. Sjå nærare omtale av ordninga under budsjettforslaget for 2027.

HK-dir deler ut Utdanningskvalitetsprisen for høgare utdanning, som i 2025 gjekk til prosjektet med den digitale læringsplattforma Universet ved Universitetet i Oslo.

Tilskot til drift av studiesenter blei overført frå Kunnskapsdepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet med verknad frå og med 2025. Formålet med overføringa er at distriktspolitiske omsyn skal bli vektlagde sterkare i fordelinga av midlar til studiesentera.

Aust-Finnmark kunnskapssenter har i perioden 2023–2026 fått totalt 10 mill. kroner som del av ei tiltakspakke for Aust-Finnmark. Kunnskapssenteret har jobba med å utvikle og formidle høgare yrkesfagleg utdanning for å styrke lokal og regional kompetanse, gjere utdanning meir tilgjengeleg og møte behova frå arbeidslivet.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår ei samla løyving for post 72 på 47,1 mill. kroner.

Løyvingane går til følgande program og tiltak retta mot høgare utdanning:

• lærebokordninga for høgare utdanning

• støtteordninga for opne norskspråklege tidsskrift

• utdanningskvalitetsprisen for høgare utdanning

• kompetansehevingsprogrammet for universell utforming i høgare utdanning

• forplikta utbetaling i SFU-ordninga som blei avvikla i 2024

Støtteordning for opne norskspråklege tidsskrift er frå og med utlysinga for perioden 2027–2030 utvida til å gjelde fagområda medisin og helse, realfag og teknologi, i tillegg til humaniora og samfunnsvitskap. Namnet til ordninga er av den grunn endra frå Støtteordning for opne norskspråklege tidsskrift innanfor humaniora og samfunnsvitskap til Støtteordning for opne norskspråklege tidsskrift. Utviding av ordninga følger opp Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden og strategien Frå ord til handling frå 2023. Frå 2027 foreslår departementet å styrke ordninga med 3,5 mill. kroner til 15,5 mill. kroner årleg.

I 2027 utgjer tilskotsmidlar knytte til avvikla ordningar på posten 32,7 mill. kroner. Midlane blir omprioriterte innanfor det samla budsjettforslaget til regjeringa. Sjå òg omtale under kap. 272, post 71.

Ein del av tiltakspakka for kompetanseutvikling og studietilbod i Aust-Finnmark, som var for perioden 2023–2026, omfatta tilskot til Aust-Finnmark kunnskapssenter. Posten blir dermed redusert med 2,8 mill. kroner i tråd med at tiltakspakka blir fasa ut.

Stortinget har vedteke å fase ut tilskotet til International Council for Open and Distance Education (ICDE) gradvis over to år, jf. Prop. 1 S (2025–2026) for Kunnskapsdepartementet. Frå og med 2027 blir ordninga avvikla heilt, noko som inneber ein reduksjon på posten på 1,5 mill. kroner.

Kap. 273 Kunnskapssektorens tenesteleverandør – Sikt

Post 50 Verksemdskostnader

Posten omfattar løyvinga til Kunnskapssektorens tenesteleverandør – Sikt, som er eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter under Kunnskapsdepartementet. Sikt har ansvar for felles digitale tenesteleveransar til kunnskapssektoren, legg til rette for deling og ombruk av data og arbeider for god informasjonstryggleik og personvern i kunnskapssektoren.

Mål for 2027

Følgande mål gjeld for løyvinga til Sikt på kap. 273:

• Kunnskapssektoren har god tilgang på infrastruktur og fellestenester av høg kvalitet.

• Kunnskapssektoren deler og bruker data for auka kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping.

• God digital tryggleik og beredskap i kunnskapssektoren.

Resultat i 2025

Sikt leverer fellestenester, data og digital infrastruktur til ei stor gruppe institusjonar og brukarar i kunnskapssektoren. Sikt inngår fellesavtalar og forvaltar produkt og tenester, mellom anna innanfor studieadministrasjon, undervisningsstøtte, infrastruktur, forskingsdata, bibliotek, datadeling, tryggleik og personvern. 75 pst. av inntektene til Sikt kjem frå brukarbetaling. I 2025 utgjorde fellestenester til universitets- og høgskulesektoren hovudtyngda av verksemda i Sikt, men talet på brukarar utanfor denne sektoren er òg aukande.

I 2025 har Sikt og Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) halde fram arbeidet med å modernisere det samordna opptakssystemet til grunnutdanningar ved universitet og høgskular. Arbeidet går no inn i sluttfasen, og det er planlagt at den nye løysinga blir teken i bruk i 2027.

To nye tenester blei lanserte i 2025. Dei sette i full drift Nasjonalt vitenarkiv (NVA), som samlar publikasjonar og resultata frå norsk forsking i éi løysing. Vidare har Sikt i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utvikla og lansert Læremiddelkatalogen, ei teneste som gir lærarar, skuleeigarar og andre eit samla oversyn over digitale læremiddel for grunnopplæringa.

Sikt er i sluttfasen av anskaffinga av neste generasjons forskingsnett, eit arbeid som vil legge grunnlaget for nettinfrastrukturen i sektoren dei neste 20 åra. I tillegg til anskaffingsprosessen for neste generasjons forskingsnett, har arbeidet i 2025 særleg handla om å ruste nettet for framtida.

Cybertryggleikssenteret for forsking og utdanning er drifta av Sikt. Det er ei fellesteneste for betre å avdekke, analysere og handtere truslar mot informasjonstryggleik og personvern i høgare utdanning og forsking. I 2025 vaks kapasiteten og aktiviteten ved senteret. Cybertryggleikssenteret har òg ansvaret for oppgåva som sektorvist responsmiljø (SRM), som skal dekke alle dei underliggande verksemdene til Kunnskapsdepartementet i høgare utdannings- og forsk ingssektoren, i tillegg til Utdanningsdirektoratet og Statped – statleg spesialpedagogisk teneste.

Sikt har vidare forvalta staten sitt eigarskap i Sigma2 AS, som er ansvarleg for den nasjonale infrastrukturen for berekningsvitskap i Noreg og tilbyr tenester innanfor tungrekning og datalagring for forskings- og utdanningsformål.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 237,2 mill. kroner på posten.

I 2027 er det sett av 19,2 mill. kroner til investering i eit nytt IT-system for Samordna opptak, fordelte mellom Sikt og HK-dir. Verksemdene har ønskt å endre fordeling av midlane. Departementet foreslår derfor å auke løyvinga på posten med 3 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 256, post 21.

Post 70 Infrastruktur for tungrekning, kan overførast

Posten omfattar midlar til Sigma2 AS, som er eit heileigd statleg aksjeselskap under Kunnskapssektorens tenesteleverandør – Sikt. Sigma2 har i oppdrag å tilby tungrekning og storskala datalagring til forskarar i Noreg. Sjølv om basisløyvinga til Sigma2 AS er overført frå Forskingsrådet til Sikt, skal Forskingsrådet framleis ha ansvar for oppfølging av Sigma2 AS.

Mål for 2027

Målet for løyvinga er å vidareføre arbeidet med å etablere ein sikker, fleksibel og berekraftig infrastruktur for tungrekning som mogleggjer forsking i verdsklasse. I lys av erfaringane med prosjektet vil regjeringa seinare vurdere å utvide innsatsen mot offentleg sektor.

Resultat i 2025

Tungrekning inneber bruk av kraftige datamaskiner og system for å gjere komplekse utrekningar og analysar. Nye moglegheiter innanfor kunstig intelligens (KI) aukar etterspurnaden etter tungrekning både til forsking og til utvikling av gode offentlege tenester. I 2024 leverte Noregs forskingsråd på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet rapporten Forprosjekt nasjonal infrastruktur for tungregning, med vurdering av å etablere ein nasjonal infrastruktur for tungrekning til forsking, offentleg forvaltning og KI. Utgreiinga, og den eksterne kvalitetssikringa av denne, konkluderte med at ein burde bygge vidare på den eksisterande infrastrukturen som var bygd opp gjennom Sigma2 AS.

2025 markerte ein viktig milepæl for norsk forskingsinfrastruktur med installasjonen av superdatamaskina Olivia. Maskina er eit stort teknologisk løft, og sikrar at norske forskingsmiljø har tilgang til nødvendig reknekraft for å løyse komplekse vitskaplege problem innanfor klima, helse, hav og KI. Olivia er plassert 60 meter under bakken i ei nedlagd olivingruve hos Lefdal Mine Data Centers, som no fungerer som eit av dei mest sikre og grøne datasentera i Europa.

Tilgang til tungrekning er òg avgjerande for at offentleg forvaltning skal kunne levere samfunnskritiske tenester som til dømes vurdering av ras- og flaumfare, prediksjon av ekstrem- og romvêr og nye avanserte behandlingsformer basert på persontilpassa medisin. Dette er tenester som bidreg til å halde oppe dei grunnleggande funksjonane i samfunnet og verne innbyggarane.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har saman med Kunnskapsdepartementet bede Digitaliseringsdirektoratet og Sigma2 AS om å kartlegge behov for, og vurdere organisering og finansiering av, tungrekning for utvikling og bruk av KI i offentleg sektor.

Regjeringa si investering i tungrekning er i første omgang avgrensa til 2026 og 2027, som omfattar Steg 1 av tiltaket. Digitaliseringsdirektoratet og Sigma2 AS leverte rapporten KI-regnekraft i offentlig sektor i juni 2026. Den gir eit viktig kunnskapsgrunnlag for korleis den nasjonale infrastrukturen for tungrekning kan tene offentleg sektor i Steg 2 av tiltaket frå 2028.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 164,8 mill. kroner på posten.

93,3 mill. kroner er sette av til å vidareføre arbeidet med å etablere ein sikker, fleksibel og berekraftig infrastruktur for tungrekning. 50 mill. kroner av løyvinga er øyremerkt basisløyving til Sigma2 AS. Løyvinga på posten inkluderer òg 21,5 mill. kroner til å vidareføre kapasitet for tungrekning til Nasjonalbiblioteket sitt arbeid med utvikling av norske og samiske språkmodellar.

I tillegg blir det løyvd midlar til investering i tungrekning gjennom infrastrukturordninga gjennom Noregs forskingsråd over kap. 285, post 71.

Kap. 274 Universitetssenteret på Svalbard

Post 70 Tilskot til Universitetssenteret på Svalbard

Posten omfattar tilskot til Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS), som er eit statleg aksjeselskap underlagt Kunnskapsdepartementet. UNIS blei etablert i 1993, som ein høgare utdannings- og forskingsinstitusjon for å gi utdanning på universitetsnivå i arktiske studium og bidra til å utvikle Svalbard som internasjonal forskingsplattform. I Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard blir det slått fast at UNIS skal vere den einaste institusjonen som tilbyr høgare utdanning på Svalbard.

Mål for 2027

Målet for tilskotet er høg kvalitet i utdanning og forsking knytt til at Svalbard er plassert i eit høgarktisk område.

Resultat i 2025

UNIS har studietilbod på universitetsnivå som eit supplement til den undervisninga som blir gitt ved institusjonane på fastlandet. Den geografiske plasseringa gir spesielle fortrinn gjennom bruk av naturen som laboratorium og arena for observasjonar, innsamling og analyse av data. I 2025 var det studentar frå 41 nasjonar ved UNIS. 49 pst. av studentane kom frå studieprogram ved norske universitet. Ved utgangen av 2025 var det 17 stipendiatar og 2 postdoktorar ved UNIS, og det blei utført 215 studentårsverk, som er 11 fleire enn i 2024. Det var 124 tilsette og 96,4 årsverk ved UNIS ved utgangen av 2025, som er om lag det same som i 2024.

Forskinga ved UNIS tek særleg utgangspunkt i dei tre globale krisene: klimaendringar, tap av biologisk mangfald og forureining. UNIS har vore aktivt med på å utarbeide den vitskaplege planen for forskingsprogrammet Polhavet 2050, som skal starte opp i 2026.

I 2025 har UNIS i samråd med Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet valt å starte opp ei ordning med Master of Polar Science, som legg til grunn at studentane har minst eit heilt semester ved UNIS. Målet er å utdanne arktiske ekspertar til forsking og forvaltning, og å styrke rekrutteringa til realfaga.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 200,9 mill. kroner på posten. UNIS har over noko tid opplevd stor auke i utgiftene mellom anna til straum, husleige og fiberleige. Forslaget omfattar ei eittårig tilleggsløyving på 3,1 mill. kroner for 2027.

Kap. 275 Tiltak for høgare utdanning og forsking

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70

Løyvinga til ulike tiltak og prosjekt innanfor høgare utdanning og forsking kan brukast under kap. 275, post 21 når midlane er til statlege aktørar, og under kap. 275, post 70 for tilskot til ikkje-statlege aktørar.

Delar av løyvinga kan brukast til lønn og andre utgifter for tilsette i Kunnskapsdepartementet.

Mål for 2027

Målet for løyvinga er høg kvalitet og samordning innanfor høgare utdanning og forsking.

Resultat i 2025

For Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) gav den internasjonale utviklinga i 2025 meir behov for uavhengig, forskingsbasert kunnskap om utanriks-, tryggleiks- og forsvarspolitikk. Rapporteringa viser at dei lykkast godt i konkurranseutsette arenaer og hadde omfattande kommunikasjonsaktivitet.

Det offentlege utvalet om kunstig intelligens i høgare utdanning (Malthe-Sørenssen-utvalet) greier ut kva for utfordringar og moglegheiter kunstig intelligens (KI) gir høgare utdanning og skal gi råd om korleis ein kan løyse og bruke desse. Dei har levert og publisert opent eit notat med førebelse vurderingar av sentrale problemstillingar i arbeidet. Utvalet skal legge fram NOU-en i november 2026.

1. januar 2026 blei Betre tilgang til helsedata – nasjonal infrastruktur for sensitive data (NORTRE) etablert som ein nasjonal infrastruktur for å samle eksisterande løysingar for handtering av sensitive data og styrke forsking, beredskap og innovasjon. Infrastrukturen skal mogleggjere sikker og effektiv bruk av data på tvers av sektorar, mellom anna gjennom sikre analyserom. Han bygger på samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, og blir vidareutvikla i tråd med krav frå det europeiske helsedataområdet (European Health Data Space – EHDS). I 2025 blei midlane brukte til vidareutvikling og samordning, tilpassing av tryggingsnivå og dokumentasjon, og til utvikling av funksjonar og verktøy som gir betre tilgang til data for brukarane. Sjå òg omtale av NORTRE under budsjettforslaget for 2027.

Kunnskapsdepartementet tildelte midlar til KS – Kommunesektorens organisasjon til å drifte Kommunane sin samarbeidsarena for forsking (KSF). Arenaen skal styrke utvikling, spreiing og bruk av forsking som møter behovet til kommunane for nyskaping og omstilling. Midlane til KSF blei brukte til å etablere og utvikle regionale og lokale klyngesamarbeid, som ved utgangen av 2025 involverte 170 kommunar.

Departementet tildelte 3,4 mill. kroner til arbeidet med å utforme to nye felles rammeplanar for lærarutdanningane, der ein er for samisk lærarutdanning. Dei nye rammeplanane skal gi betre styring av lærarutdanningane og auka kvalitet i tilbodet til barn og elevar. Rammeplanane skal på høyring hausten 2026, og skal fastsettast i 2027. Fagleg råd for lærarutdanning og profesjonsutvikling (FRLU) fekk i oppdrag å foreslå strukturen for og innhaldet i hovuddelen, og åtte arbeidsgrupper blir sette ned for å utforme forslag til innhald i underkapitla i den nye rammeplanen. Ei eiga arbeidsgruppe blei sett ned for å utforme forslag til ein ny felles rammeplan for dei samiske lærarutdanningane.

Departementet tildelte midlar til fleire evalueringar og utgreiingsoppdrag som har bidrege til eit betre grunnlag for å nå måla for posten, mellom anna den europeiske studentundersøkinga Eurostudent IX, OECD landrapport og samfunnsøkonomisk analyse av Erasmus+ og Horisont Europa.

Budsjettforslag for 2027

Departementet foreslår å løyve 52,9 mill. kroner på posten.

Midlane over kap. 275, post 21 skal gå til mellom anna følgande formål:

• NORTRE for å bidra til sikker bruk av og betre tilgang til helsedata for forskarar og utviklarar, styrkt helseberedskap og kunnskap i kriser og nasjonal kontroll over tilgang til data: 20,7 mill. kroner, inkludert 5 mill. kroner overførte frå budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet, sjå omtale under innleiinga til programkategorien.

• NUPI for å spreie forskingsbasert informasjon om internasjonale tilhøve, særleg til barn og unge: 6,7 mill. kroner.

• KSF for å styrke utvikling, spreiing og bruk av forsking som møter behov for nyskaping og omstilling i kommunane. I etableringsfasen (2024–2028) er KSF retta mot vidareutvikling av berekraftige kommunale helse- og omsorgstenester: 5 mill. kroner.

• Global Biodiversity Information Facility (GBIF), som er eit internasjonalt nettverk og ein forskingsinfrastruktur som tilbyr gratis og open tilgang til data om naturmangfald nasjonalt og internasjonalt. Formålet er å sikre tilgang til og kvalitet på viktige naturmangfalddata for forsking og forvaltning gjennom å oppretthalde tenesta til GBIF: 6 mill. kroner, inkludert 3 mill. kroner overførte frå budsjettet til Klima- og miljødepartementet.