Del 1
Innledende del

1 Regjeringens nærings-, fiskeri- og havpolitikk

Hovedmålet for regjeringens næringspolitikk er å styrke konkurransekraften til norsk økonomi. Gode og trygge arbeidsplasser som bidrar til verdiskaping er viktig for den enkelte som har en jobb og gå til, men også for velferdssamfunnet Norge.

Rivalisering mellom stormaktene preger verdensøkonomien. Et mer aggressivt Russland, et USA preget av skiftende politiske prioriteringer, økonomisk dominans fra Kina og en teknologisk utvikling i et forrykende tempo skaper geopolitiske spenninger. Krigene i Midtøsten og Ukraina bidrar til økte energipriser og råvarepriser og skaper usikkerhet i globale verdikjeder. I tillegg fører global oppvarming til mer ekstremvær, som igjen kan føre til skade på viktig infrastruktur og råvareproduksjon. Klimaendringene påvirker også havet og alt som lever i det. Klimaendringene fører til at økosystemene er i endring, og kan gi endrede forutsetninger for fiskeri og havbruk. Verdikjeder har blitt forstyrret, priser har økt og usikkerheten er høyere enn før. Disse utfordringene setter næringslivet på prøve.

Det regelstyrte handelsregimet er under press. Dette skjer både gjennom økt bruk av statsstøtte og uforutsigbare endringer i tollsatser og andre proteksjonistiske tiltak. For en liten, åpen økonomi som den norske merkes global uro ekstra godt. Handel med andre land utgjør en stor andel av vår økonomiske aktivitet, og vi er avhengige av internasjonale markeder både for å eksportere våre egne produkter, og for å få tilgang til varer og tjenester vi ikke produserer selv.

Når usikkerheten øker for næringslivet, blir det enda viktigere med god omstillingsevne for å opprettholde og styrke norsk næringslivs konkurransekraft. Økte spenninger i verden er en av årsakene til at regjeringen har satt ned en omstillingskommisjon for å få mer kunnskap om hvordan Norge best kan bruke knappe ressurser som arbeidskraft, energi og natur, samt drøfte årsaker til lav produktivitetsvekst.

Det er også bakgrunnen for at regjeringens overordnede mål for næringspolitikken er å styrke konkurransekraften til norsk økonomi. Med styrket konkurransekraft styrker vi også vår økonomiske sikkerhet og dermed vår evne til å stå imot økonomiske utfordringer utenfra.

Regjeringen har satt ned en omstillingskommisjon for å utarbeide en strategi for å sikre Norges evne til bærekraftig omstilling, verdiskaping og konkurransekraft. Strategien skal leveres våren 2027. Samtidig pågår regjeringens innsats for å styrke konkurransekraften på tvers av sektorer.

Siden Regjeringens plan for Norge 2025–2029 ble lansert har regjeringen mottatt Skattekommisjonens forslag til ny skatteprofil. Forslaget er nå til vurdering hos finansministeren. Regjeringens mål er et bredt skatteforlik som bidrar til forutsigbare rammebetingelser for næringslivet.

Regjeringen har lagt fram en kraftpakke som skal sørge for fortgang på kraft- og nettutbyggingen. Raskere konsesjonsprosesser skal halvere ledetiden på nettutbygging sammenlignet med 2021. Mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering og -sparing er viktig for at lave kraftpriser fortsatt skal være et av Norges konkurransefortrinn.

Kampen om arbeidskraft tiltar. Det vil bli færre sysselsatte per pensjonist, og behovet for kvalifisert arbeidskraft øker i både privat og offentlig sektor. Regjeringen vil derfor for første gang legge fram Kompetansebudsjettet, som skal være et styrings- og prioriteringsverktøy for å legge til rette for kompetansen Norge trenger. Evnen til å rekruttere, beholde og utvikle kompetanse blir en stadig viktigere konkurransefaktor for norske virksomheter. Regjeringen har blant annet lansert nye grep som skal bidra til redusert sykefravær, satt i gang en gjennomgang av behovet for arbeidsinnvandring og styrket arbeidsinsentivene.

Næringsministerens viktigste bidrag for å styrke konkurransekraften er tredelt:

• 1. Jobbe for økt markedsadgang

• 2. Legge til rette for mer innovativ vekstkapital

• 3. Forenkle og redusere regelbyrden for norsk næringsliv

Disse tre prioriteringene gjenspeiles også i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Når regelbasert handel svekkes, øker behovet for aktivt arbeid med å fremme norsk næringsliv internasjonalt. Regjeringen vil styrke og tydeliggjøre dette arbeidet og har samlet ansvar for virkemidlene under næringsministeren. Regjeringen foreslår 395 mill. kroner til Innovasjon Norges eksport- og næringsfremmearbeid i 2027, nå under nytt navn: Business Norway. Dette skal bidra til økt gjenkjennelighet av norsk kvalitet i utlandet. Regjeringen foreslår videre at drifts- og tilskuddsmidler til utenrikstjenestens arbeid med næringsfremme flyttes fra Utenriksdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Tilskuddet til stiftelsen NORWEP foreslås også videreført i 2027 med en bevilgning på 40 mill. kroner. I tillegg tydeliggjør vi målsettingen til Eksportfinansiering Norge (Eksfin), som nå er å hjelpe bedrifter i Norge med å produsere mer for eksport og vinne flere eksportkontrakter.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026 ble det gjort endringer gjennom å åpne for fond-i-fond-investeringer under Investinors direkteinvesteringsmandat. Det vil si at Investinor investerer i tidligfasefond. I tillegg har regjeringen åpnet for mer samarbeid med pensjonskasser og opphevet øremerkinger. Endringene bidrar til frigjøring av over 1 mrd. kroner til nye investeringer i innovative vekstselskaper. Regjeringen fortsetter å legge til rette for mer privat vekstkapital i forslag til statsbudsjett for 2027. Regjeringen foreslår å åpne for at frigjorte midler fra Investinors såkornordninger også kan investeres i nye fond. Dette kan fortløpende frigjøre ytterligere 940 mill. kroner til nye investeringer i innovative vekstselskaper de kommende årene.

Regjeringen vil at bedrifter skal bruke mindre tid på rapportering og byråkrati hos det offentlige og mer tid på verdiskaping. Derfor la regjeringen frem en forenklingsstrategi i juni 2026 med tiltak som skal forenkle rapportering, redusere unødvendige administrative byrder og legge til rette for bedre gjenbruk og deling av data på tvers av offentlig sektor. Frem mot 2027 vil regjeringen gjennomgå områder der regelverket kan forenkles og byrdene for næringslivet reduseres. Et sentralt element i dette arbeidet er satsingen på «Kun én gang»-prinsippet, som skal bidra til mindre dobbeltarbeid, økt gjenbruk av data, mer sammenhengende digitale tjenester og redusert behov for at virksomheter må gi de samme opplysningene til det offentlige flere ganger.

Regjeringen omprioriterer midler fra det næringsrettede virkemiddelapparatet til andre formål på statsbudsjettet, herunder betydelig satsing på forsvar og beredskap.

Regjeringen har flere virkemidler for å kutte klimagassutslipp og redusere negativ miljøpåvirkning. Klima- og energifondet forventes å være på 36 mrd. kroner neste år, inkludert overføring og ny bevilgning, og har derfor stort økonomisk handlingsrom. CO₂-kompensasjonsordningen for industrien bidrar også til omstilling, hvor mottakere plikter å bruke 40 prosent av utbetalingene på utslippsreduksjon eller energieffektivisering. Dette er viktig klimaarbeid i industrien som må fortsette. For å effektivisere ressursbruken til klima- og miljøformål foreslår regjeringen derimot å avvikle Miljøteknologiordningen. I tillegg foreslår regjeringen å ta ett års pause i tildelingene til nye prosjekter gjennom Grønn plattform, i påvente av resultatene fra en pågående evaluering av plattformen.

Regjeringen beholder ordninger som støtter nyetableringer og innovasjon. Det foreslås for eksempel 2,5 mrd. kroner til Innovasjon Norge under Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2027. Innovative miljøprosjekter kan fremdeles søke på eksisterende ordninger.

Regjeringen er opptatt av at vi skal få mest mulig ut av den offentlige innsatsen for forskning, innovasjon og verdiskapning i næringslivet, og setter derfor i gang en reform av virkemiddelapparatet. Formålet med reformen er blant annet å legge til rette for mer privat kapital i innovative vekstselskaper og vurdere effektiviserende strukturendringer i virkemiddelapparatet.

Fiskeri-, hav- og maritimpolitikk

Norge er verdens ledende sjømat- og havnasjon. Vi har en langstrakt kyst, rike naturressurser i havet, dyktige arbeidsfolk og sterke fagmiljøer innen forskning og forvaltning. Regjeringen har store ambisjoner for verdiskaping, arbeidsplasser og lokale ringvirkninger langs kysten. Vår kystlinje er en av verdens lengste, og vi råder over havareal som er mer enn fem ganger større enn vårt landareal. Regjeringen vil gjennom Nærings- og fiskeridepartementet føre en fremtidsrettet fiskeri-, hav- og maritimpolitikk. Det er viktig at vi forvalter våre ressurser på en bærekraftig måte, slik at også fremtidige generasjoner kan få nytte av våre rike havområder. Nærings- og fiskeridepartementet er også et matdepartement med ansvar for de akvatiske matsystemene, blant annet sjømatproduksjon, sjømattrygghet og fiskehelse og -velferd. Havnæringene er i tillegg en viktig forutsetning for bosetting og verdiskaping langs kysten.

Svingninger i havets produktivitet har alltid vært normalen i fiskerinæringen. Næringen er derfor vant til å tilpasse og omstille seg. Nå er imidlertid flere av de mest verdifulle fiskebestandene på et historisk lavt nivå og næringen har det svært krevende. Lave kvoter er ikke bare utfordrende for fiskerne og fangstleddet, som får mindre kvantum å fangste på, det medfører også høyere press og økt konkurranse om tilgjengelig råstoff for landindustrien. Mindre råstoff til industrien svekker verdiskaping i næringen, sysselsetting og aktivitet og i noen tilfeller legges fiskeindustribedrifter ned. En slik utvikling truer grunnlaget for både kystflåten og levende lokalsamfunn langs kysten. Særlig alvorlig er det for kystsamfunn som har fiskerinæringen som en viktig bærebjelke.

Regjeringen vil derfor styrke samfunnskontrakten i fiskeriene; at ressursene i havet, som i generasjoner har gitt mat, inntekter, arbeidsplasser og bosetting langs kysten, fortsatt skal gjøre det, og at verdiene fra norske marine ressurser skal bidra til mer aktivitet og arbeidsplasser her hjemme. Fiskeri- og havministeren har igangsatt flere tiltak for å styrke landindustrien.

Havbruksnæringen har også stor betydning for verdiskaping, sysselsetting, aktivitet og bosetting langs kysten. Som i næringspolitikken for øvrig skal vi ha en havbrukspolitikk som bidrar til størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Ettersom dagens havbruksregulering bidrar til å bremse verdiskaping, innovasjonen og teknologiutvikling, la regjeringen fram Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk våren 2025. Regjeringen vil legge til rette for at næringen også i framtiden kan skape verdier fra havet og danne grunnlag for levende lokalsamfunn langs kysten. Regjeringen vil ha en mer effektiv regulering som bygger på målbar miljøpåvirkning, være innrettet med individuelle insentiver for havbruksselskapene og der også fastsatte målsetninger om bedre fiskevelferd og redusert dødelighet er sentralt.

Vi vil også fortsette utviklingen av havbruk til havs.

Maritim sektor er en av Norges største næringer og består av rederier, verft, tjenesteleverandører og utstyrsleverandører. Næringen har en sentral posisjon i norsk økonomi, samfunn og sikkerhet og Norge er en av verdens ledende maritime nasjoner. Maritim næring er derfor sentral i regjeringens arbeid knyttet til Regjeringens plan for Norge. Regjeringen arbeider nå med en maritim strategi som skal omfatte hele den maritime klyngen og maritim infrastruktur. Regjeringen vil legge til rette for at maritim næring skal kunne møte utfordringer og langsiktige utviklingstrekk for en ny tid.

Sentrale tema i strategien vil være rekruttering og kompetanse, maritim industri, grønn omstilling og ny teknologi, det globale handelsbildet og maritim infrastruktur. Sikkerhet og beredskap vil være et gjennomgående tema i strategien. Regjeringen vil bevare norsk maritim kompetanse og opprettholde et høyt antall sjøfolk og skip under norsk flagg.

God og sikker fremkommelighet i farledene, egnet havneinfrastruktur og gode koblinger mellom sjø og land, er viktig for kystsamfunn og næringslivet langs hele kysten. Derfor prioriterer regjeringen vedlikehold av navigasjonsinfrastrukturen og fremkommelighet i farvannet, i tråd med prioriteringene i Nasjonal transportplan 2025–2036. Fiskerinæringen har behov for oppgraderte havner tilpasset dagens kystflåte. Derfor foreslår vi å sette av midler til oppstart og gjennomføring av flere fiskerihavneprosjekter, særlig i de nordligste fylkene.

Satellittbasert maritim overvåkning er viktig for å legge til rette for sikker, miljøvennlig og effektiv ferdsel i farledene og i norske havområder, og for å hindre og avgrense miljøskade ved akutt forurensing. Mange kritiske samfunnsfunksjoner og grunnleggende nasjonale funksjoner er avhengige av satellittbaserte PNT-tjenester (posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse), og er sårbare ved svikt i tjenestene. Regjeringen har innhentet flere utredninger av samfunnets avhengighet av satellittbaserte PNT-tjenester, sårbarhet ved svikt i tjenestene og mulige tiltak. Regjeringen vil derfor i 2027 vurdere om det er behov for ytterligere tiltak på nasjonalt nivå og oppdatere PNT-strategien.

2 Nærings- og fiskeridepartementets hovedprioriteringer

Det overordnede målet for Nærings- og fiskeridepartementet er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Kapitlet gjør rede for regjeringens prioriteringer for 2027 på Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde og hvordan disse følges opp.

2.1 Styrke konkurransekraften i næringslivet

Norsk økonomi står sterkt, med høy sysselsetting, et næringsliv som investerer for fremtiden og robuste statsfinanser. Samtidig er det behov for kontinuerlig omstilling i møte med endringer i arbeidslivet, teknologisk utvikling, klima- og miljøendringer og mer proteksjonisme internasjonalt, for å opprettholde konkurransekraft og vekst også i fremtiden.

Styrket konkurransekraft er viktig for norsk næringsliv. Regjeringens ambisjon er at Norge fortsatt skal være et av verdens beste land å skape jobber i, etablere bedrifter i og utvikle nye næringer. Høy produktivitet, innovasjon, gode institusjoner, tillit og lav ulikhet er eksempler på faktorer som bidrar til dette. Forutsetningene til Norge er gode, og det går godt i norsk økonomi.

Samtidig skaper den internasjonale utviklingen stor usikkerhet i næringslivet. Draghi-rapporten fra 2024 satte søkelyset på behovet for Europa til å styrke konkurransekraften. Regjeringen prioriterer derfor arbeidet med å styrke konkurransekraften i næringslivet. Skal bedrifter lykkes, må de ha tilgang på arbeidskraft med riktig kompetanse. Effektiv ressursbruk er sentralt, og næringslivet bør bruke mesteparten av sin tid på verdiskaping og minst mulig tid på rapportering og unødvendig byråkrati. Et godt virkemiddelapparat er en sentral del av den aktive næringspolitikken til regjeringen. Norge trenger mer kraft og strømnett for å trygge eksisterende arbeidsplasser i norsk industri, etablere nye bedrifter og kutte utslipp i Norge.

En enklere hverdag for næringslivet er viktig for å styrke norsk konkurransekraft. Unødvendig rapportering, dokumentasjon og kompliserte regelverk binder opp tid og ressurser som ellers kunne vært brukt til verdiskaping, innovasjon og vekst. Forenkling er derfor et viktig virkemiddel for å styrke produktiviteten og konkurransekraften i norsk næringsliv, særlig for små og mellomstore bedrifter som ofte har begrensede administrative ressurser.

For å følge opp dette la regjeringen i juni 2026 fram en strategi for forenklinger for næringslivet. Strategien skal bidra til å redusere næringslivets administrative belastning gjennom enklere regelverk, færre og mer målrettede rapporteringskrav, bedre digitale løsninger og økt gjenbruk av data. Regjeringen vil derfor legge frem en norsk «omnibus-pakke» som gir en samlet oversikt over regelverk der det kan være hensiktsmessig å innføre eller justere terskelverdier for rapporteringsplikt. Målet er at virksomhetene skal bruke mindre tid på byråkrati og mer tid på å utvikle og drive virksomheten sin, noe som legger til rette for økt produktivitet og konkurransekraft.

Offentlige anskaffelser utgjør over 15 prosent av BNP i Norge, om lag 864 mrd. kroner i 2025. Det er viktig at anskaffelsesprosesser ikke er vanskeligere enn nødvendig for det offentlige. I tillegg skal det være enkelt for leverandørene å delta, også små, lokale bedrifter. Derfor er en av regjeringens mest sentrale målsetninger for anskaffelsesregelverket forenkling og kutt i transaksjonskostnader. Innslagspunktet i anskaffelsesregelverket ble hevet til 500 000 kroner fra 1. juli 2026. Endringen er en forenkling for både oppdragsgivere og leverandører, når mindre kontakter inngås.

Tilgang på privat vekstkapital er en sentral rammebetingelse for omstilling og verdiskaping i næringslivet. Produktivitetsvekst og omstilling i økonomien avhenger blant annet av at nye virksomheter med vekstpotensial kan utvikle og skalere lønnsomme forretningsmodeller. For mange slike bedrifter er tilgang på risikokapital viktig for å finansiere vekst i faser der egen inntjening ennå er begrenset.

Internasjonale sammenligninger viser at investeringer fra venturekapitalfond er lavere i Norge enn i våre nordiske naboland. Årsakene til dette er sammensatte. Sverige, Finland og Danmark har større innslag av teknologi- og forskningsintensive næringer, som tradisjonelt tiltrekker seg mer venturekapital. Samtidig peker Nordisk ministerråd på at disse landene har mer utviklede private investormiljøer med erfaring og kompetanse. Lav tilgang på vekstkapital kan begrense finansieringen av lønnsomme vekstprosjekter, som igjen kan svekke omstillingsevnen og den langsiktige produktivitetsveksten i økonomien.

Regjeringen vil legge til rette for økt privat vekstkapital i norsk økonomi. Dette er bakgrunnen for at regjeringen det siste året blant annet har justert føringene for Investinor. Investinor tilfører private tidligfasefond både kapital og kompetanse. De skal investere fra pre-såkornfasen til ekspansjonsfasen gjennom to ulike hovedmandater. I tillegg kan de bidra til at utenlandske fond investerer mer i Norge og kan samarbeide med private investorer og utenlandske virkemiddelaktører om fond-i-fond-initiativer. Regjeringen ga Investinor mer handlingsrom til å prioritere fondsinvesteringer i revidert nasjonalbudsjett 2026. Endringene innebærer blant annet at Investinors direkteinvesteringsmandat nå er utvidet slik at selskapet også kan investere i private fond under mandatet, herunder gjennom fond-i-fond-konstruksjoner, sammen med private investorer, for eksempel pensjonskasser, og nordiske og europeiske virkemiddelaktører.

Investeringer gjennom fond bidrar til at det bygges opp kompetanse på tidligfaseinvesteringer innen flere bransjer og i ulike deler av landet. Bedriftene får mer kompetent oppfølging, og det utløser mer privat risikokapital til norske vekstbedrifter. I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen at realiserte tapsfond fra såkornfondene, samt realiseringer fra Koinvesteringsfondet for Nord-Norge kan benyttes i nye tilførsler av kapital til mandatet for Fonds- og matchinginvesteringer. Sammen med realiseringer fra pre-såkornfondordningen kan dette bidra til en ytterligere styrking av Investinor på om lag 1 mrd. kroner i de kommende årene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette i de årlige budsjettproposisjonene.

Det næringsrettede virkemiddelapparatet er viktig for økte investeringer, men også generelle rammevilkår er av betydning for investeringsviljen i norsk økonomi. Regjeringen, ved næringsministeren og finansministeren, vil derfor invitere sentrale aktører fra næringslivet til en felles innsats for å legge til rette for bedre tilgang på privat vekstkapital i Norge. Regjeringen ønsker å komme frem til en felles ambisjon for vekstkapital sammen med næringslivet, og vil samarbeide tett med næringslivet for å nå denne ambisjonen. Fra regjeringens side kan det derfor bli aktuelt å foreslå tiltak knyttet til blant annet skatt, offentlige innkjøp, forenklinger for næringslivet og annen relevant regulering.

I budsjettforslaget for 2027 omprioriterer regjeringen midler fra det næringsrettede virkemiddelapparatet til andre formål på statsbudsjettet, herunder betydelig satsing på forsvar og beredskap. Samtidig er regjeringen opptatt av at vi skal få mest mulig ut av den offentlige innsatsen for forskning, innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og setter derfor i gang en reform av virkemiddelapparatet. Formålet med reformen er blant annet å legge til rette for mer privat kapital i innovative vekstselskaper og vurdere effektiviserende strukturendringer i virkemiddelapparatet.

Forskning og innovasjon er avgjørende for et omstillingsdyktig næringsliv. Forskning og utvikling (FoU) er avgjørende innsatsfaktorer for å fremstille og omsette kunnskap til innovasjon og høyere produktivitet. I 2024 gikk næringslivets FoU-investeringer ned etter flere år med vekst. Fall i FoU-investeringene innebærer at tilgangen på forskningsbasert kunnskap vil bli redusert i årene som kommer, og kan innebære at foretakenes evne til å tilegne seg ny kunnskap og lære fra de beste i Norge og utlandet avtar.

FoU i næringslivet er sentralt for å bedre omstillingsevnen og øke verdiskapingen fremover. I tillegg til endringene i det næringsrettede virkemiddelapparatet som omtales ovenfor, vil regjeringen arbeide med aktuelle tiltak for å effektivisere virkemidlene for FoU i næringslivet. Regjeringen vil også sette i gang et arbeid for å se på mulige tiltak for å øke kommersialiseringen av offentlig finansiert forskning.

Et næringsliv som baserer seg på, og utnytter, teknologi på en kunnskapsbasert, ansvarlig og innovativ måte vil ha gode forutsetninger for å etablere seg i nye markeder og være konkurransedyktig. Når norske teknologibedrifter lykkes, er det bra for norsk verdiskaping og norske arbeidsplasser, og derfor har regjeringen høye ambisjoner for Norge som teknologinasjon. Norge trenger flere bedrifter som vokser og som benytter seg av avansert teknologi i årene fremover for å skape økonomisk vekst også i fremtiden. I tråd med disse ambisjonene har regjeringen etablert et dialogforum med næringslivet for oppfølging av veikartet for det teknologibaserte næringslivet.

Konkurransen i dagligvarebransjen er viktig for forbrukerne. Regjeringen jobber derfor med tiltak som skal bidra til bedre konkurranse i dagligvarebransjen, slik at forbrukerne kan få et bedre dagligvaretilbud.

Regjeringen har satt i gang flere tiltak. I 2024 innførte regjeringen forskrift mot å bruke negative servitutter for å begrense bruken av lokaler aktørene ikke selv eier til dagligvarevirksomhet. Dette bidrar til å senke etableringshindringene i dagligvarebransjen, ved å gjøre det lettere å få tilgang til egnede butikklokaler.

Regjeringen har gitt Konkurransetilsynet i oppgave å håndheve lov om god handelsskikk, blant annet for å sørge for en mer effektiv håndheving av loven. I tillegg har regjeringen foreslått endringer i loven som skal gjøre regelverket tydeligere og mer treffsikkert opp mot utfordringene i dagligvarebransjen. Konkurransetilsynet har videre fått i oppgave å foreta årlige kartlegginger av utviklingen i markedsandeler, andelen egne merkevarer m.m. Dette gir verdifull informasjon om hvordan dagligvarebransjen endrer seg over tid, og gjør myndighetene bedre i stand til å føre tilsyn med bransjen.

Regjeringen har nylig sendt på høring forslag om regulering av tilgang til fullsortimentsgrossisttjenester. Forslaget har til hensikt å gjøre det lettere for mindre aktører å få tilgang til de store dagligvareaktørenes grossisttjenester.

Reiselivet bidrar til verdiskaping, arbeidsplasser og stedsutvikling over hele landet. Internasjonal turisme er i sterk vekst, og Innovasjon Norges reisebarometer våren 2026 viser at det er rekordhøy interesse for å reise til Norge. Dette skaper muligheter for den norske reiselivsnæringen, men med sterk vekst kan det også følge utfordringer som belastning på klima, natur og lokalsamfunn.

Regjeringen vil bidra til en mer bærekraftig og lønnsom reiselivsnæring, som skaper helårs arbeidsplasser og bidrar til bærekraftige og attraktive lokalsamfunn og reisemål. For å oppnå dette er det behov for en samlet innsats på tvers av departementer, som legger grunnlag for en mer helhetlig reiselivspolitikk.

Regjeringen viderefører reiselivsoppdraget til Innovasjon Norge, som et sentralt virkemiddel i reiselivspolitikken. Arbeidet for å gi kommunene mulighet til å innføre et besøksbidrag på overnatting og cruisevirksomhet fortsetter, med mål om at kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet kan starte innkreving i løpet av første halvår 2027. Videre er det igangsatt flere nye tiltak for å legge til rette for en bærekraftig utvikling i reiselivet. Det skal utarbeides en handlingsplan for reiselivet som skal oppdateres årlig, i tett samarbeid med alle berørte departementer og næringslivet. I sammenheng med dette skal det også arrangeres en årlig kontaktkonferanse med reiselivsnæringen. Det er satt ned en innsatsgruppe som skal gjennomgå reguleringer innen opplevelsesbasert reiseliv for å sikre like konkurransevilkår, seriøsitet i bransjen og ordnede arbeidsvilkår. Regjeringen prioriterer utfordringene knyttet til korttidsutleie, og Kommunal- og distriktsdepartementet vurderer flere grep for å gjøre det enklere for kommunene å regulere og følge opp ulovlig korttidsutleie.

2.2 God markedsadgang for norsk næringsliv

Norsk næringsliv er tett knyttet til internasjonal handel, og forutsigbar tilgang til internasjonale markeder er avgjørende for norsk økonomi. Målet er derfor at norsk næringsliv skal ha best mulig markedsadgang, særlig i de markedene som har stor betydning for Norge.

Norge er en liten, åpen økonomi som nyter godt av internasjonal handel. Vi selger varer og tjenester vi selv produserer effektivt, og bruker inntektene til å kjøpe varer og tjenester det ville vært svært ressurskrevende å produsere selv. I tillegg bidrar handel til strukturomstilling og produktivitetsvekst i næringslivet. Eksport legger grunnlaget for en betydelig andel av norske arbeidsplasser, både gjennom direkte og indirekte sysselsetting. Åpenheten er viktig for norsk verdiskapning, men gjør oss også sårbare. At økonomien er «liten», betyr at vi i stor grad må ta både priser og forhold på verdensmarkedet for gitt. I en situasjon preget av økte geopolitiske og handelspolitiske spenninger er det særlig viktig å ivareta norske næringslivsinteresser internasjonalt og legge til rette for at norske bedrifter har tilgang til innsatsfaktorer, verdikjeder og markeder. Regjeringen er derfor opptatt av å gi bedriftene gode og forutsigbare rammebetingelser.

Europa er viktig for Norge. EU er vårt største og viktigste marked. EØS-avtalen gir Norge tilgang til EUs indre marked samtidig som den forplikter Norge til å gjennomføre relevant EU-regelverk. Kjernen i EØS-avtalen er at bedriftene i det indre marked skal ha like vilkår. EUs fokus på økonomisk sikkerhet og tiltak for å beskytte det indre marked setter imidlertid Norges deltakelse i det indre marked under press. Stadig flere EU-regelverk har elementer som er innenfor og elementer som er utenfor EØS-avtalen. Regjeringen vil arbeide for at norsk næringsliv fortsatt skal ha like vilkår i det indre marked som sine europeiske konkurrenter, og være en garantist for EØS-avtalen. Det gis høy prioritet til innlemmelse av nytt EU-regelverk i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett.

For å sikre god markedsadgang må myndighetene både følge opp eksisterende handelshindre og legge til rette for nye muligheter. Departementet følger opp dette gjennom myndighetsdialog, økonomiske kommisjoner og strategiske nærings- og industripartnerskap. Formålet med disse partnerskapene er å styrke det økonomiske samarbeidet mellom Norge og andre land innenfor sektorer som er av særskilt betydning. Samtidig er det elementer knyttet til økonomisk sikkerhet og beredskap i flere av disse partnerskapene. Dette er nærmere omtalt under 2.5 Styrke Norges beredskap og økonomiske sikkerhet.

Innsatsen for å fremme norsk næringsliv i utlandet blir enda viktigere fremover i lys av utfordringene norske bedrifter møter i en krevende handelspolitisk og geopolitisk situasjon. Regjeringen har derfor besluttet å styrke og samle arbeidet med næringsfremme og internasjonalisering av norsk næringsliv i Nærings- og fiskeridepartementet. Ansvaret for statens tilskudd til Norwegian Energy Partners (Norwep) er flyttet fra Energidepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Videre er statens midler til næringslivsaktiviteter ved norske utenriksstasjoner samlet i Nærings- og fiskeridepartementet gjennom flytting av ressurser fra Utenriksdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Gjennom dette grepet er ansvaret for de eksportrettede virkemiddelaktørene og utenriksstasjonenes næringsfremmearbeid samlet i ett departement.

Regjeringen vil målrette innsatsen i det eksportrettede virkemiddelapparatet mot markeder som er særlig betydningsfulle for norsk næringsliv. Norsk næringsliv som satser internasjonalt, kan få støtte fra virkemiddelapparatet. Samtidig, og i tråd med prinsippet om at bedrifter drives for egen risiko og regning, må bedriftene selv ha vilje og evne til å satse internasjonalt dersom de ønsker å eksportere. Myndighetene kan på sin side bidra med kompetanse og rådgivningstjenester for å redusere risiko og de inngangsbarrierene som bedriftene møter når de skal ta steget ut, eller ved å operere i utlandet. Regjeringen ønsker også å legge til rette for tett samarbeid og god dialog mellom virkemiddelapparatet og næringslivet for å sikre at tjenestene er mest mulig relevante for bedriftene.

Et næringsliv som evner å omstille seg og opptre ansvarlig i internasjonale markeder og verdikjeder, er en forutsetning for norsk verdiskaping og velferd over tid. Regjeringen gir høy prioritet til at regelverket i Norge tilrettelegger for ansvarlig eksport og import. Som en liten, åpen økonomi er Norge avhengig av felles spilleregler som gir forutsigbarhet, og regjeringen prioriterer arbeidet for et regelbasert handelssystem. Ansvaret for Norges arbeid i WTO og handelsavtalene er nå samlet i Utenriksdepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet skal fortsatt ivareta hensynet til samlet verdiskaping og norske næringslivsinteresser i dette arbeidet.

2.3 En fremtidsrettet sjømatnæring

Sjømat er viktig for Norge. Å styrke sjømatnæringens posisjon som matproduserende næring i framtidens bærekraftige matsystemer er viktig, både i et matsikkerhets- og beredskapsperspektiv. Regjeringen la høsten 2026 frem Veikart for bærekraftige akvatiske matsystemer. Bærekraftige akvatiske matsystemer skal spille en enda tydeligere rolle i arbeid med bærekraftige matsystemer og matsikkerhet. Matsikkerhet innebærer å ha tilgang til nok, sunn og trygg mat som møter våre ernæringsmessige behov og matpreferanser. Matsystemer knytter faktorer som klima, miljø, infrastruktur og institusjoner sammen med verdikjeden for mat og omfatter alle aktører.

Et bærekraftig akvatisk matsystem handler, i tillegg til matsikkerhet, også blant annet om å redusere miljøbelastningen, ta vare på naturen, ivareta dyrevelferd og sikre arbeidsplasser og aktivitet langs kysten.

Regjeringen har en helhetlig tilnærming for å fortsette arbeidet med å sikre at mat fra havet er integrert i arbeidet med bærekraftige matsystemer, inkludert i nasjonalt og internasjonalt arbeid relatert til bærekraftig forvaltning av hav, akvakultur og fiskeri, matsikkerhet og ernæring. Bærekraftig sjømat må bli det enkle og attraktive valget i tråd med kostrådene, for bedre helse, ernæring og klima.

Norge skal forvalte naturressursene på en ansvarlig måte. De marine ressursene tilhører det norske folket i fellesskap. Regjeringen vil opprettholde nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene våre og forvalte disse til det beste for dagens og framtidige generasjoner. I en krevende geopolitisk situasjon legger regjeringen stor vekt på å få på plass ansvarlige avtaler som ivaretar en bærekraftig forvaltning av bestander vi deler med andre land, gir Norge en rettferdig del av kvotefordelingen og sørger for tilfredsstillende kontroll og håndheving.

Regjeringen vil sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til økt aktivitet, økt verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Fangst- og landingsmønsteret fra fiskeflåten skal i størst mulig grad bidra til at sjømatindustrien har stabil tilgang på råstoff. Regjeringen vil derfor legge til rette for at de årlige fiskerireguleringene i større grad innrettes slik at de sikrer industrien tilgang på råstoff. Regjeringen har satt ned et partssammensatt utvalg som nå gjennomgår pliktsystemet, som regjeringen mener i for liten grad oppfyller sitt formål om å sikre fiskeindustrien stabil råstofftilgang.

I 2026 har regjeringen innført en rekke fiskeritiltak i Oslofjorden, herunder tre store nullfiskeområder, som skal bidra til å styrke fiskebestandene og økosystemet i fjorden. Det er viktig med god oppfølging av tiltakene gjennom forskning og håndhevelse, slik at vi kan høste erfaringer med nullfiskeområder som verktøy i fiskeriforvaltningen.

Havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping. Regjeringen vil legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping, innenfor bærekraftige rammer. Det er nødvendig å endre dagens forvaltning av havbruk for å sikre bærekraft og verdiskaping i dag og i fremtiden. Fremtidig regulering av havbruk skal bygge på faktisk og målbar miljøpåvirkning og være innrettet med individuelle insentiver for havbruksselskapene, samtidig som reguleringen må bidra til at vi når fastsatte målsetninger for miljø, bedre fiskevelferd og redusert dødelighet. Regjeringen arbeider med å utrede hvordan vi utslipp av lakselus kan reguleres mest mulig effektivt. Videre vil det utredes hva en akvakulturtillatelse skal inneholde og hensiktsmessige forvaltningsstrukturer. Et viktig spørsmål er hvilke krav og begrensninger man bør ha i den enkelte tillatelse.

Vi vil også fortsette utviklingen av havbruk til havs.

Sjømatnæringen omfatter hele verdikjeden fra fangst og produksjon til konsum. Regjeringen ønsker en fremtidsrettet og konkurransedyktig sjømatindustri som bidrar til verdiskaping, attraktive arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunnene. Som ledd i dette ønsker regjeringen mer innenlands bearbeiding av sjømat, slik at mer av verdiene fra Norges fiskeressurser skapes i Norge.

Det jobbes langs flere spor langs hele verdikjeden å oppnå dette. I tillegg til det partssammensatte utvalget som gjennomgår pliktsystemet, har regjeringen satt ned et ekspertutvalg som skal foreslå tiltak som kan bidra til økt kvalitet og verdi på råstoffet som landes.

Regjeringen ønsker en velfungerende markedsplass med like konkurransevilkår. Derfor vil regjeringen videreutvikle og modernisere markedsplassen for fisk. Omsetningen av villfanget fisk reguleres gjennom fiskesalgslagslova med røtter tilbake til 1938, og loven gir fem fiskereide salgslag enerett på all førstehåndsomsetning. Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte i 2025 en etterkontroll av fiskesalslagslova som et ledd i arbeidet med å modernisere og styrke førstehåndsomsetningen.

Videre vil regjeringen styrke hjemmemarkedet gjennom å øke sjømatkonsumet i Norge, i tråd med kostrådene. Regjeringen etablerer derfor et sjømatnettverk som samler aktører på tvers av verdikjeden. Disse skal gi forvaltningen råd om hvordan en kan øke sjømatkonsumet. Sjømatens omdømme er viktig for tillit i markedet og hos forbrukerne. Godt tilsyn og gode overvåkingsprogrammer er avgjørende for at fisken vi selger, er trygg og sunn.

Fiskerikontroll er viktig for en bærekraftig fiskeriforvaltning. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forbedre ressurskontrollen og forebygge fiskerikriminalitet, slik at konkurransen i næringen blir rettferdig og bærekraften ivaretas på lang sikt. Et viktig tiltak er innføringen av nye krav til automatiske veiesystemer ved fiskemottak, som vil forbedre dokumentasjonen av ressursuttaket.

Marin forskning er viktig for forvaltningen av marine ressurser og sjømat. Regjeringen har som mål å øke bearbeiding av sjømat i Norge og dermed styrke grunnlaget for sysselsetting langs kysten basert på marine næringer. For å utnytte potensialet i høsting og produksjon av marine ressurser gir, er det en forutsetning å ha et godt kunnskapsgrunnlag.

Økosystemene endres raskere enn før som følge av klimaendringer. Forvalting av havnæringer og marine økosystem krever derfor ny og mer oppdatert kunnskap enn tidligere. Innfasing av nye og mer effektive metoder for kunnskapsproduksjon er derfor en viktig prioritering for Havforskningsinstituttet. For å kunne utnytte potensialet i fiskeriene må det utvikles mer kunnskap om datafattige bestander. Videre er det behov for å utvikle kunnskapsgrunnlaget for havbruksnæringen som en del av oppfølgingen av Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd og Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk. Det vil også bli gjort en utredning om framtidig innretning av overvåkings- og kartleggingsprogrammene på sjømatområdet.

Regjeringen vil fortsatt følge opp det målrettede samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr. Samfunnsoppdraget har som mål at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge.

Ulike næringer og interesser skal kunne sameksistere til havs. Maritim næring understøtter de øvrige havnæringene, og påvirkes derfor av næringsutviklingen til havs generelt. Regjeringen legger vekt på god sameksistens mellom næringene til havs som grunnlag for en bærekraftig utvikling av havområdene, blant annet gjennom oppfølgingen av strategien Næringsplan for norske havområder. Norge deltar i Greater North Sea Basin Initiative (GNSBI), et frivillig samarbeid mellom ni land rundt Nordsjøen om bærekraftig bruk av havet. Norge overtar formannskapet i GNSBI sammen med Danmark i 2027.

Norge er verdens nest største sjømateksportør. Sjømat er Norges største fastlandseksport og eksporteres til over 150 land. God markedsadgang er avgjørende for å sikre vekst, verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Arbeidet med markedsadgang er en kontinuerlig og prioritert oppgave. I en tid preget geopolitisk usikkerhet, proteksjonisme og tøff konkurranse i markedet, må Norge styrke innsatsen for å opprettholde og bedre markedsvilkårene for norsk sjømat.

2.4 En maritim politikk for en ny tid

Den maritime verdikjeden og industrien er viktig for norsk næringsliv. Næringen er en hjørnestein i mange lokalsamfunn som skaper verdier i hele landet. Styrken til den maritime næringen ligger i de norske sjøfolkenes maritime kompetanse og en helhetlig verdikjede bestående av norske rederier, verft, utstyrs- og tjenesteleverandører og havner. Politikken skal bidra til gode vilkår for norske sjøfolk og virksomheter, og legge til rette for aktivitet i hele den maritime verdikjeden. 90 prosent av alt gods som transporteres mellom Norge og utlandet går sjøveien. Grunnleggende for en trygg og konkurransedyktig norsk skipsfartsnæring er sikkerhet til sjøs, og dette krever både et oppdatert maritimt regelverk og effektivt tilsynsarbeid. Velfungerende havner er viktige for både eksportinntekter, import av varer og forsyningssikkerhet. I krise eller krig vil allierte forsterkninger i stor grad komme sjøveien, og havnene vil håndtere styrker, materiell og forsyninger for videre transport.

Den urolige sikkerhetssituasjonen i verden påvirker internasjonale sjøruter, norske skip og sjøfolk. Norge er en forkjemper for et åpent, regulert og forutsigbart skipsfartsmarked, og aktiv norsk deltakelse i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) er høyt prioritert. I tråd med Stortingets behandling av Prop. 87 S (2023–2024) Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, jf. Innst. 426 S (2023–2024), er regjeringens ambisjon å anskaffe inntil 28 standardiserte fartøy til Sjøforsvaret. Målet er at investeringen skal skape mest mulig aktivitet innenlands, både ved utvikling, bygging og vedlikehold av fartøyene. Regjeringen har derfor besluttet at bygging av fartøyene skal baseres på nasjonal konkurranse. Anskaffelsen vil derfor kunne bidra til å skape betydelig aktivitet i norsk maritim industri. Prosjektet planlegges lagt frem for Stortinget innen utløpet av 2026. Det er også en ambisjon om at flere allierte nasjoner anskaffer samme fartøy, som vil kunne gi ytterligere aktivitet i norsk maritim næring.

Regjeringen planlegger å legge frem en maritim strategi ved årsskiftet 2026/2027. Strategien vil legge vekt på sentrale temaer i den maritime politikken: rekruttering og kompetanse, maritim industri, det globale handelsbildet, maritim infrastruktur og grønn omstilling og ny teknologi. I tillegg vil den vil ha et gjennomgående fokus på sikkerhet og beredskap.

Norsk maritim næring er avhengig av gode vilkår for internasjonal handel. Skipsfart er en av Norges viktigste tjenestenæringer, og samtidig er den en forutsetning for varehandelen. Maritim næring hadde verdiskaping på om lag 115 mrd. kroner i 2023. Foreløpige tall for 2024 viser en verdiskaping på om lag 98 mrd. kroner. I følge SSB eksporterte maritim næring varer og tjenester for 193 mrd. kroner i 20231. USA, EU, Storbritannia, og Kina utgjør de viktigste eksportmarkedene for norsk maritim næring. Norge har myndighetsdialog med blant annet India, Kina, USA, EU, Storbritannia, Sør-Korea, Japan, Singapore og de nordiske landene. Økt geopolitisk og handelspolitisk uro har rettet oppmerksomheten mot sårbarhet i verdikjedene. Norsk maritim næring er eksponert mot de fleste internasjonale markeder og må løpende tilpasse seg endringer i markedsforholdene og politisk risiko. Regjeringen vil legge til rette for bredde i markedstilstedeværelse for å redusere sårbarheten for endringer i enkeltmarkeder.

Som en handels- og skipsfartsnasjon er det i Norges interesse å sikre åpne markeder, navigasjonsfrihet og trygg ferdsel for skip og mannskap, og opprettholde globale forsyningslinjer. Norge har som mål å være et foregangsland for sikker og miljøvennlig skipstrafikk, og har en viktig pådriverrolle i utviklingen av nytt internasjonalt regelverk ved FNs Sjøfartsorganisasjon (IMO).

Skipsfarten påvirkes av geopolitisk uro, for eksempel situasjonen rundt Hormuzstredet knyttet til krigen mellom USA og Iran, Svartehavet som følge av Russlands invasjon av Ukraina, og Rødehavet som følge av konfliktene i Midtøsten. Videre er det økt piratvirksomhet utenfor Somalia og vestlige del av Indiahavet. Når et behov for alternative seilingsruter tvinger seg fram, tar transporten som regel lengre tid, som igjen kan øke kostnader i verdikjeden og/eller i sluttmarkedene. Skyggeflåten er samtidig blitt et vedvarende trekk ved verdensflåten. Den utgjør en sikkerhets- og miljørisiko og er en trussel mot det internasjonalt etablerte ansvars- og erstatningsregimet. Regjeringen arbeider politisk og diplomatisk for å skjerpe tiltakene mot skyggeflåten, har tett dialog med andre flagg- og havnestater, overvåker aktiviteten i norske havområder og innhenter forsikringsopplysninger fra utenlandsflaggede oljetankskip i norsk økonomisk sone.

Tilgang på kompetanse er viktig for utviklingen av norsk maritim næring. Regjeringen har nedsatt et offentlig lovutvalg som skal evaluere og revidere det maritime regelverket, som omfatter skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven, NIS-loven og deler av sjøloven. Målet med arbeidet er å sikre at regelverket fungerer etter sin hensikt, er tilpasset utviklingen i næringen og samfunnet, og bidrar til trygge og seriøse arbeidsplasser. Regelverket skal forebygge ulykker, beskytte klima og miljø, og samtidig legge til rette for næringsvirksomhet. Utvalget skal levere sitt arbeid i form av en NOU i september 2027.

Tilgang til maritim kompetanse er en forutsetning for næringens konkurranseevne. Digital kompetanse og operasjonell erfaring fra sjøen er særlig etterspurt. Maritime fagskoler kan søke om midler gjennom tilskuddsordningen for utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning, som Kunnskapsdepartementet finansierer. Prosjekter rettet mot blant annet maritim utdanning blir prioritert i vurdering av søknadene. Regjeringen foreslår å styrke kapasiteten i maritim utdanning med 30 nye studieplasser, jf. Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet, kategori 07.60.

Som en del av oppfølgingen av regjeringens maritime likestillingsstrategi inngikk regjeringen i 2025 en samarbeidserklæring med relevante aktører i næringen. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i maritim næring.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et viktig virkemiddel for å legge til rette for norsk maritim virksomhet. Ordningen skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av sjøfolk og bidra til å sikre sjøfolks konkurranseevne og skipsfarten som beredskapsressurs. Regjeringen foreslår å videreføre og notifisere tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk med lik innretning som dagens ordning jf. omtale under kap. 909. Arbeidet gjøres i samråd med den partssammensatte arbeidsgruppen i maritim næring.

Grønn og teknologisk omstilling gir muligheter og utfordringer for maritim næring. I årene som kommer, skal maritim næring kutte klimagassutslipp fra skipsfarten og øke digitaliseringen. Politikken for grønn skipsfart har bidratt til at Norge i dag leder an i grønn omstilling av fartøyer og utbygging av landstrøm. Spesielt i fergesegmentet og på offshorefartøyer har opptaket av batterier vært høyt. Utslippet av klimagasser fra innenriks sjøfart og fiske er imidlertid fortsatt høyt på 3,9 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i 2024, dette utgjør cirka 8,4 prosenter av Norges totale klimagassutslipp. Det arbeides med å innføre krav for ulike fartøyssegmenter og implementering av relevant EØS-regelverk for skipsfarten, jf. omtale i del III, kap. 7. Med mål om å øke omstillingstakten, har regjeringen inngått et maritimt klimapartnerskap med næringsorganisasjonene i sjøtransport og fiskeflåten på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Klimapartnerskapet er en plattform for samarbeid hvor partene kan diskutere muligheter, utfordringer og løsninger knyttet til den grønne omstillingen til havs.

En mulig kompensasjonsordning for CO₂-avgiften for innenriks sjøfart er utredet jf. omtale av vedtak nr. 58 i kapittel 4.2. Det anbefales ikke å opprette en kompensasjonsordning, men heller utrede tiltak og virkemidler for energieffektivisering. Mulige tiltak knyttet til energieffektivisering av skip i fartøyssegmenter der nullutslippsteknologi ligger langt fram skal derfor utredes. Utredningen gjøres med innspill fra det maritime klimapartnerskapet.

I 2027 vil regjeringen også sette i gang arbeid for å sikre at det ikke er regulatoriske begrensninger på norske havners arbeid med å redusere utslipp fra sjøtransporten.

God maritim infrastruktur og sjøsikkerhet er viktig for norsk sjøfart. Regjeringen følger opp prioriteringene i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036. Et høyt nivå på drift, vedlikehold og fornying av navigasjonsinfrastruktur og -tjenester er med på å opprettholde sjøtransportens høye sikkerhetsnivå, mens tiltak i farled og havner styrker sjøtransportens framkommelighet og effektivitet.

Et geografisk spredt havnetilbud gir nærhet mellom bedrift og havn og bidrar til å øke sjøtransportens konkurranseevne. Regjeringen vil legge til rette for at sjøtransporten utvikler sine fortrinn samtidig som skadevirkninger reduseres.

Moderne fiskerihavner tilpasset dagens kystflåte er viktig for å sikre den videre utviklingen av fiskeriavhengige samfunn. I tillegg til å være viktige for næringsaktivitet langs kysten er fiskerihavnene viktige i samfunnssikkerhetsperspektiv. Gjennom å bidra til bosetting og arbeidsplasser legger fiskerihavnene til rette for suverenitetshevdelse, særlig i nordområdene, og understøtter nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser. Regjeringen vil fortsette satsingen på fiskerihavnetiltak og på tilskuddsordningen for fiskerihavneanlegg.

Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om bygging av Stad skipstunnel. Det vil kreve 1 050 mill. kroner til byggearbeid i 2027 og betydelige bevilgninger også i påfølgende år. Prioritering av prosjektet vil medføre forsinkelse i oppstart av andre planlagte prosjekter. Vedlikehold og rasjonell framdrift i igangsatte prosjekter prioriteres. Prosjektet vil redusere ventetiden, bedre regulariteten og gi sikrere seilas for fartøy som passerer Stadhavet i dårlig vær. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2032.

Regjeringen har som mål å følge opp den etablerte nullvisjonen om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøyer og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Direktoratet har utarbeidet en nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet.

Regjeringen har også vedtatt en nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet, som er fulgt opp av en handlingsplan. Handlingsplanen har som formål å styrke den nasjonale innsatsen, fremme bevisstheten og bygge en kultur for trygghet i, og nær, vann.

2.5 Styrke Norges beredskap og økonomiske sikkerhet

Norge står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Krigen i Europa, konflikt og spenninger i Midtøsten, stormaktsrivalisering og akselererende klimaendringer utgjør alvorlige og sammensatte utfordringer globalt. I tillegg fortsetter demografiske endringer og teknologiutvikling å påvirke alle deler av det norske samfunnet.

Samlet bidrar disse utviklingstrekkene til usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen, internasjonalt samarbeid og global stabilitet. Utviklingstrekkene bidrar til å synliggjøre både nasjonale og internasjonale sårbarheter. Våre viktigste handelspartnere og allierte i Europa og USA tar nå mer hensyn til sikkerhet i utformingen av den økonomiske politikken. Dette får også konsekvenser for Norge. Et nytt og skjerpet trussel- og risikobilde gjør at arbeidet med sikkerhet og beredskap må styrkes og gis økt prioritet på flere områder.

Regjeringen lanserte 8. mai 2025 Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi. Bakteppet for strategien er den mest alvorlige og uforutsigbare sikkerhetssituasjonen i Europa siden andre verdenskrig. Strategien løfter frem tre prioriteringer: raskt styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig og styrke vår økonomiske sikkerhet.

Økonomisk åpenhet og samarbeid med andre land er noe som tjener norsk økonomi godt. Samtidig kan en slik åpenhet innebære risiko og sårbarheter som må håndteres og reduseres. En sterk økonomi og et omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende for norsk sikkerhet. Vi må sikre robuste forsyningskjeder, ha forutsigbar markedsadgang og øke motstandskraft i møte med økende geopolitisk og geoøkonomisk uro.

Sivil forsyningssikkerhet inngår i Norges beredskap. Verden preges av raske og dramatiske geopolitiske endringer. Dette krever en ytterligere skjerpet situasjonsforståelse og kompetent risikoledelse for å forstå og håndtere både økonomisk og politisk uro. Vi må derfor, i tillegg til å forsøke å legge til rette for forutsigbarhet for norsk næringsliv og en regelbasert internasjonal orden, ha fleksible og gjennomtenkte strategier for rask respons skulle forsyninger til Norge utfordres. Dette inkluderer at vi hurtig og dynamisk kan endre nasjonale rammebetingelser, slik at norsk næringsliv unngår konkurransemessige ulemper og mister konkurranseevnen og -kraft.

Norge er avhengig av stabile forsyninger av varer og tjenester for å opprettholde et velfungerende samfunn. Som en liten, åpen økonomi er vi sårbare for hendelser utenfor våre grenser. Dermed er arbeid for å sikre et åpent og velregulert globalt handelssystem spesielt viktig for Norge.

Forsyningssituasjonen i Norge er god, ikke minst fordi vi har et godt og tett samarbeid med næringslivet og gode relasjoner med våre viktigste handelspartnere. Norge har gode systemer for forsyning av varer og tjenester, og dette erfarte vi gjennom både pandemien og krigen i Ukraina. Samtidig aktualiserer en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon at vi må styrke forsyningssikkerhetsarbeidet, blant annet ved å sørge for at tverrsektorielle problemstillinger blir håndtert på en god måte. Næringsministeren har det overordnede ansvaret for at forsyningssikkerheten på tvers av sektorer er koordinert. Dette skal bidra til at sektorene arbeider i samme retning og at forsyningssikkerhet får en styrket og tydeligere plass i det samlede samfunnssikkerhetsarbeidet.

Den strategiske koordineringsrollen for forsyningssikkerhet er i 2026 styrket ved at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) understøtter Næring- og fiskeridepartementets arbeid. Departementet arbeider videre med etablering av sivile planforutsetninger som skal bidra til en mer samordnet og tilstrekkelig dimensjonert beredskap på tvers av sektorer. Departementet utreder også muligheten for flere forsyningsberedskapsavtaler med utvalgte handelspartnere og allierte land.

En del av arbeidet med koordineringsrollen innebærer også å utvikle et kunnskapsgrunnlag som kan danne utgangspunkt for prioriteringer og tiltak på tvers av sektorer. På oppdrag fra departementet har Forsvarets forskningsinstitutt gjennomført en analyse av forsyningsmessige konsekvenser ved et mulig krigsutbrudd i Norge. Rapporten ble ferdigstilt i mars 2026 og følges nå opp i departementet. Regjeringen ønsker å styrke forsyningssikkerhet for drivstoff. Som ledd i dette arbeidet utarbeidet Oslo Economics en rapport i juli 2026 om hvordan den fremtidige drivstoffberedskapen bør innrettes. Som oppfølging av rapporten vil Nærings- og fiskeridepartementet sende forslag til revidert forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt på høring, hvor det foreslås å øke lagringsplikten fra 20 til 40-45 dagers innenlands forbruk. Departementet tar sikte på å sende forslaget på høring innen utgangen av november 2026.

Styrke Norges økonomiske sikkerhet. I tråd med Regjeringens plan for Norge 2025–2029 og Nasjonal sikkerhetsstrategi arbeider departementet for å redusere sårbarheter overfor land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, og for å styrke det økonomiske samarbeidet med allierte og partnere, særlig EU. Departementet utvikler også nytt regelverk for investeringskontroll som skal ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og samtidig bidra til at Norge forblir et attraktivt land for utenlandske investeringer. Dialogen med næringslivet om økonomisk sikkerhet er styrket, blant annet gjennom opprettelsen av et eget forum.

Økonomiske og teknologiske avhengigheter kan utgjøre sårbarheter for Norge. Norge er en åpen økonomi og avhengig av å handle med andre land for å importere varer og tjenester vi har behov for. Når økonomiske avhengigheter er konsentrert rundt få teknologier, leverandører eller land, og gjelder varer og tjenester som er viktige for samfunnet i bredt, kan det utgjøre sårbarhet. Hendelser langt unna Norge kan ramme vår økonomi. Skiftet fra tiår med økonomisk globalisering til en situasjon med økt geopolitisk konkurranse har aktualisert økonomiske og teknologiske avhengigheter internasjonalt.

Det er i hovedsak næringslivet selv som må vurdere hvordan de skal forholde seg til ev. avhengigheter i sine verdikjeder og om det er behov for tiltak.

Tilgang til kritiske råmaterialer er av stor betydning for europeisk økonomi og sikkerhet. Norge er i europeisk sammenheng en betydelig produsent av kritiske råmaterialer gjennom prosessindustrien og mineralnæringen. Videreutvikling av norsk aktivitet i verdikjedene for kritiske råmaterialer kan utgjøre bidrag til å styrke europeisk og vestlig selvforsyning.

Romvirksomhet har strategisk betydning for Norges økonomiske sikkerhet. Romindustrien blir i økende grad ansett som en strategisk viktig verdikjede, som bidrar med avgjørende teknologi for mange sektorer. Norge har fortrinn som har gjort den norske romsektoren verdensledende på flere områder, og den norske verdikjeden på rom er styrket de siste årene. Vi kan både produsere satellitter, skyte dem opp, og lese og videreforedle data. Evne til oppskyting anses som en forutsetning for europeisk strategisk autonomi.

Romvirksomhet er en forutsetning for at det moderne samfunnet skal fungere og har vesentlig betydning for nasjonal sikkerhet, hvordan vi møter utfordringer i nordområdene og kunnskap om klimaendringer. Satellitter understøtter alt fra kommunikasjon og navigasjon til overvåking og klimaarbeid. Rombaserte tjenester benyttes i hele samfunnet, fra landbruk, fiske, ressursforvaltning, transport og kraftforsyning til nødetater, søk og redning, overvåking av naturfarer eller iskanten. Samtidig skjerpes den geopolitiske konkurransen i rommet, som en refleksjon av utviklingen på bakken.

Ambisjonene for rompolitikken er at Norge skal være best på situasjonsforståelse i Arktis, Andøya skal være et av de mest attraktive stedene i verden for å skyte opp satellitter, og vi skal være i front innen sivil-militær romvirksomhet.

Årets forslag til statsbudsjett inneholder flere viktige tiltak som skal bidra til at norsk romsatsing videreutvikles. Videreutviklingen av Andøya Spaceport skal bidra til utviklingen av en konkurransedyktig norsk oppskytingsvirksomhet, understøtte norsk egenevne i romdomenet, og bidra til egen og alliertes sikkerhet. Ved å jobbe for muligheten for full norsk deltakelse i EUs nye romprogram, bidrar regjeringen til at norsk industri får tilgang til europeiske markeder, og at norske myndigheter får innflytelse og innsikt i samfunnskritisk infrastruktur.

Kritisk infrastruktur må utvikles og sikres. Romvirksomhet understøtter en rekke samfunnskritiske tjenester på de fleste samfunnsområder. Dette øker sårbarhet og krever tydeligere satsing på romsikkerhet. I kombinasjon med rask teknologisk utvikling og den sikkerhetspolitiske situasjonen øker omfanget av oppgaver knyttet til romsikkerhet. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for tre romrelaterte grunnleggende nasjonale funksjoner:

• posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT)

• romovervåking

• satellittbasert overvåking og jordobservasjon

Nukleær opprydding inngår i statens forpliktelser. Institutt for energiteknikk (IFE) besluttet å stenge ned Haldenreaktoren i 2018 og Jeep II-reaktoren på Kjeller i 2019. Etter IFEs nedstengninger gikk den norske nukleære virksomheten over i en ny fase. Planleggingen og gjennomføringen av oppryddingen er krevende med betydelige kostnader og et langt tidsperspektiv. Arbeidet er komplekst også i en internasjonal sammenheng, på grunn av typen av brensel, tilstanden på noen av dagens lagre og beliggenheten til atomanleggene. Det langsiktige arbeidet stiller derfor særskilte krav til god planlegging og gode politiske prosesser. Prinsipper for oppryddingen er fastsatt i Meld. St. 8 (2020–2021) Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall og Innst. 293 S (2020–2021). Staten har påtatt seg finansieringsansvaret for oppryddingen etter den nukleære virksomheten ved IFE. IFE er konsesjonsinnehaver av atomanleggene på Kjeller og Kombinert lager og deponi for lavt og middelaktivt radioaktivt avfall (KLDRA) i Himdalen. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) har siden 1. april 2025 vært konsesjonsinnehaver av atomanlegget i Halden. Samtidig er det igangsatt prosesser for at atomanlegget på Kjeller og KLDRA skal overføres til NND så raskt som mulig. Det er en forutsetning for både drift og opprydding at arbeidet foregår på en sikker, trygg og forsvarlig måte. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet fører tilsyn og kontroll med oppryddingen.

Kostnadene knyttet til oppryddingen vil være særlig avhengig av hvilke løsninger som velges for håndtering av radioaktivt avfall (inkludert det brukte brenselet), oppstart og varighet av den fysiske nedbyggingen av anleggene og etablering av nye atomanlegg for behandling, lagring og deponering av radioaktivt avfall. NND har utarbeidet en prognose for de samlede kostnadene i perioden 2018–2060. På grunn av stor usikkerhet er prognosen oppgitt i kostnadsspenn. Totale kostnader er anslått å ligge mellom 34 og 58 mrd. kroner (2026-kroner). Kostnadsbildet viser at oppryddingsarbeidet vil ta lenger tid og er mer komplisert enn tidligere forutsatt. I tillegg omfatter prognosen drift av atomanleggene fram til og under nedbyggingen og drift av nødvendige nye atomanlegg fram til driftsettelse av deponi for radioaktivt avfall.

3 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

Ordinære utgiftsbevilgninger dekker drift av statlige virksomheter, tilskuddsordninger o.l., og budsjetteres i postgruppene 01–89, se utgiftstabellen fordelt på postgrupper i kap. 3.1 nedenfor. Det er disse bevilgningene som utgjør den reelle utgiftsrammen for departementet, såkalte «over streken»-midler.

Forslaget til ordinære, reelle utgiftsbevilgninger på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett utgjør om lag 61,8 mrd. kroner for 2027. Dette er om lag 250 mill. kroner lavere sammenlignet med saldert budsjett 2026. I statsbudsjettet for 2027 foreslås det å redusere bevilgningene til virkemiddelapparatet gjennom å avvikle Innovasjon Norges miljøteknologiordning, ikke gjennomføre utlysning under Grønn plattform i 2027 og avvikle tilskuddet til Design og arkitektur Norge (Doga). I tillegg foreslås det et utbytte fra Nysnø på 102,7 mill. kroner. Videre reduseres tilskuddet til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS til arbeidet med energiforsyningen i Longyearbyen i tråd med framdriftsplan. Forslag til investeringer i statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er foreslått redusert med 1,1 mrd. kroner. Bevilgninger til næringsfremmetiltak og midler til Stad skipstunnel bidrar til å forklare økningen under programområdene sammenlignet med saldert budsjett 2026.

En betydelig del av utgiftsbevilgningene på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett omfatter lån under Innovasjon Norge, Siva og Eksportfinansiering Norge. Bevilgningene gis på poster i postgruppe 90–99, såkalte «under streken»-midler. Det legges opp til lavere låneaktivitet i 2027.

Budsjettfremlegget for 2027 innebærer utgiftsforslag på totalt 133,8 mrd. kroner. Det er en nedgang på om lag 9,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2026. I tillegg til endringene nevnt over er det andre og mindre, men fortsatt betydelige endringer fra 2026 til 2027 under enkelte av budsjettkapitlene på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Figur 3.1 gir oversikt over den ordinære utgiftsrammen, dvs. eksklusiv poster i postgruppe 90–99 og eksklusiv utgifter knyttet til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), fordelt på hovedområder.

3.1 Oversikt over forslag til utgiftsbevilgninger

Utgifter fordelt på kapitler

Utgifter fordelt på postgrupper

3.2 Oversikt over forslag til inntektsbevilgninger

Inntekter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på postgrupper

3.3 Fordeling av statsrådenes konstitusjonelle ansvar

Fiskeri- og havministerens ansvar

Næringsministerens ansvar

Delt ansvar

3.4 Oversikt over bestillings- og tilsagnsfullmakter

Det vises til nærmere omtale av de enkelte fullmaktene under de berørte budsjettpostene og forslag til vedtak VIII for bestillingsfullmakter og IX for tilsagnsfullmakter.

3.5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

Det vises til nærmere omtale av de enkelte garantifullmaktene under kap. 2421 Innovasjon Norge og kap. 2460 Eksportfinansiering Norge og forslag til vedtak X.

Nærmere om garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) har som formål å framskynde overgangen til åpne markedsorienterte økonomier og fremme utviklingen av en konkurransedyktig privat sektor i bankens operasjonsland. Banken eies av 77 land. Den europeiske investeringsbanken (EIB) og Europakommisjonen. Norges eierandel er 1,26 pst. Norges tegningskapital utgjorde 425,6 mill. euro per mai 2026, hvorav 296,92 mill. euro er garantikapital og det resterende er innbetalt kapital.

EBRD har tatt en ledende rolle i Ukraina etter Russlands fullskalainvasjon, og banken er en viktig kanal for norsk sivil støtte. EBRD har brukt mer enn 9,1 mrd. euro i Ukraina siden februar 2022, særlig på energisikkerhet, infrastruktur og støtte til å opprettholde privat sektor. I 2023 vedtok bankens eiere en kapitalutvidelse på 4 mrd. euro i innbetalt kapital, for å styrke innsatsen i Ukraina ytterligere. Norge har deltatt i kapitaløkningen. Norges andel av økningen er på 50,42 mill. euro som skal betales inn over fem år (2025–2029). Beløpet finansieres over Nansen-programmet for Ukraina.

Andre garantiliknende ordninger

Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

Pariskonvensjonen fra 1960 utgjør sammen med Brüsselkonvensjonen fra 1963 det internasjonale regimet for erstatningsansvar for atomskade som gjelder i de fleste vesteuropeiske land, deriblant Norge. To endringsprotokoller fra 2004 til Pariskonvensjonen og Brüsselkonvensjonen trådte i kraft 1. januar 2022. Norges folkerettslige forpliktelser knyttet til atomansvar etter Pariskonvensjonen og Brüsselkonvensjonen er hovedsakelig gjennomført i kapittel III i atomenergiloven.

De norske atomanleggene ble ved kongelig resolusjon av februar 2009 vedtatt å falle innenfor definisjonen lavrisikoanlegg, og IFEs og Statsbyggs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende statsgaranti ble satt til 80 mill. euro med praktisk virkning fra det tidspunkt endringsprotokollen 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft.

Statsgarantien for innehaverens samlede ansvar for atomskade som følge av en og samme atomulykke foreslås satt til 80 mill. euro, i tråd med ansvarsbeløpet som ble vedtatt ved kongelig resolusjon i februar 2009.

Det er satt i gang prosesser for å vurdere overføring av konsesjonene for atomanleggene på Kjeller og Kombinert lager og deponi for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall (KLDRA) til NND så tidlig som mulig. Siden overføring av konsesjonene foreløpig ikke er besluttet, vil det være nødvendig å gi garanti til IFE og Statsbygg også for 2027. Det vises til forslag til vedtak XII, 1.

Returgaranti for eksport av brukt atombrensel til Sverige

Institutt for energiteknikk (IFE) inngikk i 2021 en avtale med svenske Studsvik Waste Management Technology AB og Studsvik Nuclear AB om inspeksjon, forbehandling og mellomlagring av om lag tre tonn brukt atombrensel (metallisk uran) fra driften av Jeep I-reaktoren i perioden 1951–1967. Brenselet er i dag lagret i den såkalte Stavbrønnen på Kjeller. Lageret er i dårlig stand, og brenselet kan ikke plasseres tilbake etter at det tas ut for behandling ved Studsvik i Sverige. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) vil overta avtalen med Studsvik ved overføring av atomanlegget på Kjeller fra IFE til NND, nærmere omtalt under kap. 908.

En statlig returgaranti må utstedes for at svenske myndigheter skal kunne behandle en søknad fra Studsvik om import av Jeep I-brenselet fra Norge. Garantien innebærer en forpliktelse om at det eksporterte atombrenselet kan returneres til Norge innen 2055. Norge har per i dag ikke kapasitet til å kunne ta brenselet i retur, men denne kapasiteten må etableres uavhengig av om brenselet eksporteres eller ikke. Norge må også garantere for at brensel under transport kan tas tilbake til enhver tid, i tilfelle noe uforutsett skulle oppstå før forsendelsen ankommer Studsvik. Returkapasitet for brensel under transport må være på plass før første uttransport av brenselet kan skje.

En ev. innvilget svensk importtillatelse vil danne grunnlag for IFE/NNDs eksportsøknad og DSAs behandling av denne. Det kreves også tillatelser etter annet lovverk. At Stortinget godkjenner en statlig returgaranti er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for at atombrenselet blir eksportert.

På denne bakgrunn foreslås det at Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2027 kan garantere at atombrensel fra Jeep I Stavbrønn på Kjeller som planlegges eksportert til Sverige kan returneres til Norge senest innen 1. januar 2055, og at brensel under transport til Sverige kan tas tilbake til Norge til enhver tid dersom dette skulle bli nødvendig. Det vises til forslag til vedtak X, 8.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2014. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket av premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 mrd. kroner foreslås videreført i 2027, jf. forslag til vedtak XII, 2.

Statlig miljøgaranti på Raufoss

Staten påtok seg i 2004 ansvar for å dekke kostnader knyttet til opprydding av forurensning etter den tidligere virksomheten til Raufoss Ammunisjonsfabrikker AS, som var 100 pst. eid av staten, og Raufoss ASA, hvor statens eierandel var 50,3 pst. Ved behandlingen av St.prp. nr. 40 (2003 2004) Statlig miljøansvar på Raufoss, jf. Innst. S. nr. 147, fattet Stortinget 23. mars 2004 følgende vedtak:

«Stortinget samtykker i at staten ved Nærings- og handelsdepartementet kan utstede garantier for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følger av offentligrettslig miljøpålegg oppad begrenset til 50 mill. kroner.»

Bakgrunnen for vedtaket var at juridiske vurderinger viste at staten kunne holdes ansvarlig for eventuelle miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning på Raufoss-området, samt deponering av ammunisjon m.m. i Mjøsa. Utbetalinger under fullmakten skjer på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for kostnader ved tiltak som omfattes av rettskraftige pålegg fra Miljødirektoratet. Garantien skal bare dekke kostnader knyttet til historisk forurensning. Rammen for garantiene har blitt utvidet flere ganger og utgjør nå 207 mill. kroner. Omtale av aktiviteter knyttet til garantiforpliktelsene og forslag om fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljø tiltak Raufoss.

For 2026 er gjeldende bevilgning 6,5 mill. kroner og den dekker refusjon av kostnader i forbindelse med de statlige garantiene for miljø- og forurensningsansvar på Raufoss. Det foreslås en bevilgning på 12 mill. kroner for 2027. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmakts ramme for garantiforpliktelsene. Per 1. juli 2026 var det utbetalt til sammen om lag 161 mill. kroner siden staten påtok seg garantiforpliktelsene. Garantirammen foreslås prisomregnet, fra 207 mill. kroner til 208,5 mill. kroner. Det foreslås å videreføre fullmakten til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme på 208,5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1.

Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier over 98 pst. av all grunn på Svalbard. Utleie av grunn til private er regulert av en standardavtale.

Stortinget vedtok i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017), å ta inn en bestemmelse om en lånesikringsordning i standardavtalen. Dette innebærer at staten, dersom den sier opp en avtale eller nekter overføring av leieretten til ny leietaker, kan bli forpliktet til å innfri eksisterende lån med tinglyst pant i bygninger på grunnen som omfattes av avtalen. Ordningen er foreløpig ikke tatt i bruk, og dens mange begrensninger gjør at det er svært liten sannsynlighet for at den noen gang vil bli tatt i bruk. Ordningen vil likevel gi økt forutsigbarhet for långivere og dermed kunne legge til rette for ny næringsvirksomhet på Svalbard uten at dette går på bekostning av statens kontroll over grunnen.

Det foreslås å videreføre fullmakten til å gi garantier for lån i 2027 innenfor en samlet garantiramme for nye og gamle avtaler på 25 mill. kroner, og til å kunne utgiftsføre uten bevilgning utbetalinger innenfor en ramme på 10 mill. kroner under kap. 900, post 86, jf. forslag til vedtak XI.

3.6 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Nærings- og fiskeridepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

• Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

• Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2027 må helt eller delvis kunne foretas i 2028 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnene er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og fiskeridepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Nærings- og fiskeridepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2025–2026, og de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 125 S (2025–2026) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

4.1 Stortingssesjon 2025–2026

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Stad skipstunnel – forhandlinger med utvalgte leverandører

Vedtak nr. 6, 14. oktober 2025

«Stortinget ber regjeringa sikre at Kystverket held fram og fullfører dei pågåande forhandlingane med dei utvalde entreprenørane i arbeidet med Stad skipstunnel for å få fram ein endeleg pris, samt jobbe fram kostnadsreduserande tiltak.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 14. oktober 2025.

I RNB 2026 ble det fattet vedtak om kostnadsramme for prosjektet, og Kystverket har inngått avtale med entreprenør om gjennomføring av prosjektet. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Fiskeforbud i Oslofjorden – ivaretakelse av berørte fiskere

Vedtak nr. 45, 4. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen om en redegjørelse innen utgangen av januar 2026 om regjeringens arbeid med å ivareta fiskerne som rammes av fiskeforbudet som innføres 1. januar 2026.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om fortsatt fiske i Oslofjorden, jf. Dokument 8:13 S (2025–2026), Innst. 36 S (2025–2026).

Fiskeri- og havministeren holdt i Stortingets møte 27. januar 2026 redegjørelse om ivaretakelse av fiskere i Oslofjorden.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

CO₂-avgift – kompensasjon sjøfart

Vedtak nr. 58, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede en kompensasjonsordning for CO2-avgiften og eventuelle andre tiltak for å styrke norsk innenriks sjøfarts konkurranseevne, og komme tilbake seinest i budsjettet for 2027.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Finansinnstillingen – nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026, jf. Meld. St. 1 (2025–2026), Innst. 2 S (2025–2026). I forbindelse med vedtaket har en embetsgruppe bestående av Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Finansdepartementet utredet vedtaket nærmere. Kystverket har gitt større bidrag til utredningen, i tillegg til at Kystrederiene som organiserer mye av innenriks sjøfart har bidratt med informasjon fra sine medlemmer.

Utredningen finner at konkurranseevnen til innenriks sjøfart er sammensatt av en rekke faktorer. Det fremgår videre av analysen at en liten andel av norsk innenriks sjøfart opplever risiko for substitusjon fra fartøy som bunkrer utenriks og operer på de samme strekningene. Utredningen peker imidlertid i retning av at deler av godssegmentet som bunkrer i Norge er utsatt for konkurranse fra aktører som normalt bunkrer i utlandet. Andre segmenter som passasjertransport og havbruk er i liten grad utsatt. Drivstoff er for rederier med normalt antall seilingsdøgn den høyeste årlige driftskostnaden. Drivstoffkostnadene er høyere i Norge enn sammenlignbare europeiske land. Likevel finner rapporten at seilingsmønster er den viktigste årsaken til bunkring utenriks, og at målrettede seilaser med hensikt å bunkre utenriks i liten grad forekommer. CO₂-avgiften som en enkeltstående faktor fører således ikke til en direkte konkurranseulempe for norsk innenriks sjøfart.

På grunnlag av analysene anbefales det ikke en CO₂-kompensasjonsordning for norsk innenriks sjøfart, men at det kan vurderes andre tiltak. Utredningen peker i forlengelsen av dette på at energieffektivisering som tar ned drivstofforbruket bør undersøkes nærmere. Energieffektiviseringstiltak skal bidra til kortsiktige utslippskutt uten å undergrave de langsiktige strukturelle endringene som skal til for å nå netto null. Virkemidlene må derfor utformes slik at de styrker, eller i det minste ikke svekker, etterspørselsgrunnlaget for nullutslippsdrivstoff og insentivene for å investere i tilhørende infrastruktur. Tiltak og virkemidler rettet mot energieffektivisering i flåten skal utredes. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget, i forbindelse med utredning av tiltak og virkemidler for energieffektivisering i flåten, på egnet måte.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

U-864 – planlagt tokt og konsekvenser for senere heving eller fjerning

Vedtak nr. 533, 12. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at det planlagte toktet på ubåt U-864 gjennomføres på en måte som ikke umuliggjør en eventuell heving eller fjerning av ubåtvraket med last, eller fjerning av torpedoer.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om håndtering av kvikksølv og torpedoer ved U-864, jf. Dokument 8:72 S (2025–2026), Innst. 107 S (2025–2026).

Det omtalte toktet ble gjennomført i juni 2026 på en måte som ikke umuliggjør en eventuell heving eller fjerning av ubåtvraket med last, eller fjerning av torpedoer.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

U-864 – tilleggsutredning om heving eller fjerning etter at Kystverket har levert rapport

Vedtak nr. 534, 12. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen bestille en tilleggsutredning fra Kystverket om heving av ubåten U-864 med last, og/eller fjerning av torpedoer, etter at Kystverket har ferdigstilt de pågående undersøkelsene og levert rapport med sine funn og anbefalinger. Utredningene skal kvalitetssikres.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om håndtering av kvikksølv og torpedoer ved U-864, jf. Dokument 8:72 S (2025–2026), Innst. 107 S (2025–2026).

Kystverket har ferdigstilt sine undersøkelser og leverte rapport 28. august 2026. Bestilling om tilleggsutredning er sendt Kystverket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Satellittnavigasjon – risiko og sårbarhet

Vedtak nr. 608, 9. april 2026

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en risikovurdering sammen med brukere av GNSS, og komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man kan redusere risiko og sårbarhet i samfunnet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon, jf. Dokument 8:76 S (2025–2026), Innst. 197 S (2025–2026).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppdrettsfisk – krav til tett emballasje ved pakking og transporttett emballasje

Vedtak nr. 710, 12. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede krav til bruk av tett emballasje ved pakking og transport av oppdrettsfisk.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om å stanse innføring av overtredelsesgebyr ved avrenning fra kjøretøy, jf. Dokument 8:159 S (2025–2026), Innst. 245 S (2025–2026).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket gjennom en bestilling til Mattilsynet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stans i liberalisering av farledsbevisordningen og helhetlig risikoanalyse

Vedtak nr. 811, 28. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen stanse arbeidet med forskriftsendringer som innebærer en vesentlig liberalisering av farledsbevisordningen, herunder den modellen som er omtalt som alternativ 2 i Nærings- og fiskeridepartementets bestilling til Kystverket av 2. februar 2026, samt gjennomføre en helhetlig risiko- og sikkerhetsanalyse av lospliktordningen og farledsbevisordningen i samarbeid med relevante myndigheter, herunder nasjonale sikkerhetsmyndigheter og forsvarssektoren, før eventuelle nye endringer vurderes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om å stanse liberaliseringen av lospliktforskriften og farledsbevisordningen, jf. Dokument 8:234 S (2025–2026), Innst. 303 S (2025–2026).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stans i redusert servicegrad i lostjenesten

Vedtak nr. 812, 28. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen stanse forsøksprosjekter som innebærer redusert servicegrad i lostjenesten, som nattestengte losstasjoner og losformidlinger, dersom dette kan svekke statlig beredskap og situasjonsforståelse i norske farvann.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om å stanse liberaliseringen av lospliktforskriften og farledsbevisordningen, jf. Dokument 8:234 S (2025–2026), Innst. 303 S (2025–2026).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilskuddsordningen for sjøfolk – hensynet til nasjonal sikkerhet, beredskap, forsyningssikkerhet og maritim kompetanse

Vedtak nr. 1010, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen i den videre dialogen og prosessen med ESA arbeide for at hensynet til nasjonal sikkerhet, beredskap, forsyningssikkerhet og maritim kompetanse tillegges avgjørende vekt ved vurderingen av ordningen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. Prop. 84 L (2025–2026), Innst. 439 L (2025–2026), Lovvedtak 89 (2025–2026).

Det vises til omtale under Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk, Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilskuddsordningen for sjøfolk – den partssammensatte arbeidsgruppen

Vedtak nr. 1011, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen videreføre den partssammensatte arbeidsgruppen fram til notifikasjonen av ordningen for nye ti år er endelig gjennomført, og på egnet måte orientere Stortinget om gruppens vurderinger av konsekvenser for norsk flagg, norske sjøfolk, maritim kompetanse og beredskap.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. Prop. 84 L (2025–2026), Innst. 439 L (2025–2026), Lovvedtak 89 (2025–2026).

Det vises til omtale under Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk, Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilskuddsordningen for sjøfolk – midlertidig forlengelse av den eksisterende ordningen

Vedtak nr. 1012, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen så fort som mulig sikre en midlertidig forlengelse av den eksisterende tilskuddsordningen for sjøfolk hos ESA, i tråd med nødvendig tid for behandling av den formelle notifikasjonen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. Prop. 84 L (2025–2026), Innst. 439 L (2025–2026), Lovvedtak 89 (2025–2026).

Det vises til omtale under Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk, Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilskuddsordningen for sjøfolk – formell ESA-notifikasjon

Vedtak nr. 1013, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen arbeide for å videreføre dagens tilskuddsordning for sjøfolk gjennom formell notifikasjonsprosess med ESA og vektlegge ordningens betydning for nasjonal beredskap, sikkerhet og tilgang på norsk maritim kompetanse.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. Prop. 84 L (2025–2026), Innst. 439 L (2025–2026), Lovvedtak 89 (2025–2026).

Det vises til omtale under Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk, Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilskuddsordningen for sjøfolk – orientering om notifikasjonsprosessen til Stortinget

Vedtak nr. 1014, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en orientering om utfallet av dialogen og den formelle notifikasjonsprosessen med ESA, herunder en vurdering av konsekvenser for norsk flagg, norske sjøfolk, maritim kompetanse og beredskap.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. Prop. 84 L (2025–2026), Innst. 439 L (2025–2026), Lovvedtak 89 (2025–2026).

Det vises til omtale under Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk, Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilskuddsordningen for sjøfolk – sikkerhet og beredskap i utforming av ordningen

Vedtak nr. 1015, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utforme den framtidige tilskuddsordningen slik at skip registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR) og Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) samlet sett ivaretar Norges sikkerhet og beredskap.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. Prop. 84 L (2025–2026), Innst. 439 L (2025–2026), Lovvedtak 89 (2025–2026).

Det vises til omtale under Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk, Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilskuddsordningen for sjøfolk – krav til norsk tilknytning

Vedtak nr. 1016, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen videreføre krav om vesentlig norsk tilknytning for mottakere av tilskudd, herunder krav om norsk foretak, norsk skatteplikt, rett til norsk sjømannsfradrag og medlemskap i Maritim pensjonskasse.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. Prop. 84 L (2025–2026), Innst. 439 L (2025–2026), Lovvedtak 89 (2025–2026).

Det vises til omtale under Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk, Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Siva – avvente utsalg

Vedtak nr. 62, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen avvente utsalget av innovasjonsselskapene i Siva, gå i dialog med de andre eierne, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Finansinnstillingen – nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2026, jf. Meld. St. 1 (2025–2026), Innst. 2 S (2025–2026).

Regjeringen har med bistand fra Siva gjennomført en ny utredning av hva som bør gjøres med Sivas eierandeler i innovasjonsselskapene. Arbeidet inkluderte dialog med både de andre eierne av innovasjonsselskapene og selskapene selv. Siva vurderer at det er rom for et mer strategisk og konsolidert eierskap. Regjeringen anbefaler at Siva fortsatt skal ha mandat til å ha eierandeler i innovasjonsselskaper og videreutvikle eierskapet i sammenheng med Sivas mandat. Dette er ikke til hinder for at Siva kan gjøre endringer i sin portefølje der selskapet vurderer dette som hensiktsmessig, slik de har mulighet til i dag. Siva har i dag en policy for eierskapet, og regjeringen vil be Siva om å videreutvikle denne for å avklare roller og kriterier.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Anskaffelser – samarbeid mellom kommuner

Vedtak nr. 434, 29. januar 2026

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvordan offentlige anskaffelser av tjenester og teknologiske løsninger i kommunesektoren i større grad kan gjennomføres av flere kommuner sammen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.), jf. Prop. 147 L (2024–2025), Innst. 38 L (2025–2026), Lovvedtak 26 (2025–2026).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anskaffelser – innslagspunktmodell

Vedtak nr. 435, 29. januar 2026

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til modell for justering av anskaffelseslovens innslagspunkt for blant annet prisvekst hvert tredje år.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.), jf. Prop. 147 L (2024–2025), Innst. 38 L (2025–2026), Lovvedtak 26 (2025–2026).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anskaffelser – bestillerkompetanse

Vedtak nr. 436, 29. januar 2026

«Stortinget ber regjeringen arbeide for å øke bestillerkompetansen i offentlig sektor.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.), jf. Prop. 147 L (2024–2025), Innst. 38 L (2025–2026), Lovvedtak 26 (2025–2026).

Tiltak for å øke bestillerkompetanse følges i hovedsak opp i DFØ gjennom vanlig drift.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anskaffelser – SMB-tilgang

Vedtak nr. 437, 29. januar 2026

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at små og mellomstore bedrifter får bedre mulighet til å delta i offentlige konkurranser, og sikre utnyttelse av handlingsrommet i regelverket.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.), jf. Prop. 147 L (2024–2025), Innst. 38 L (2025–2026), Lovvedtak 26 (2025–2026).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Makspris drosje – rullestol

Vedtak nr. 495, 26. februar 2026

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om makspriser for drosjebilkjøring slik at øvre grense for påslag ved rullestol gjelder i alle kommuner. Endringen skal evalueres etter to år for å sikre at drosjetilbudet ikke svekkes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om å endre forskrift om makspriser for drosjebilkjøring, slik at øvre grense for påslag for rullestol gjelder i alle kommuner, jf. Dokument 8:46 S (2025–2026), Innst. 131 S (2025–2026).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forenkling – rapportering én gang

Vedtak nr. 497, 4. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at samme opplysning bare rapporteres inn til offentlige myndigheter én gang, slik at opplysningsplikten ikke kan pålegges når opplysninger allerede er rapportert inn til andre offentlige registre.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om å gjennomføre forenklingstiltak for næringslivet for minst 12 mrd. kroner de neste fire årene, jf. Dokument 8:29 S (2025–2026), Innst. 123 S (2025–2026).

Regjeringen deler målsettingen om at næringslivet i størst mulig grad ikke skal måtte rapportere de samme opplysningene flere ganger. Dette er et sentralt mål i regjeringens strategi for forenklinger for næringslivet fra juni 2026, hvor økt datadeling, gjenbruk av opplysninger og enklere rapportering står sentralt.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Drivstoffberedskap – dialog med naboland om produksjon og lagring

Vedtak nr. 785, 26. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med våre nærmeste naboland, for eksempel i Norden og Storbritannia, om mulighetene for tettere samarbeid rundt beredskap for produksjon og lagring av drivstoff.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om beredskapslagring av diesel og flybensin, jf. Dokument 8:178 S (2025–2026), Innst. 295 S (2025–2026).

Regjeringen har signert en nordisk felleserklæring om forsyningssikkerhet og beredskapssamarbeid. Initiativet skal sikre bedre tilgang på varer og tjenester i kriser og krig, og vil bli fulgt opp av konkrete tiltak innenfor rammene av Nordic Supplies Network. Tiltakene omfatter både felles utredninger, privat-offentlig dialog og diskusjoner rundt mer forpliktende samarbeidsavtaler.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Drivstoffberedskap – tiltak for produksjon av diesel og flybensin i Norge

Vedtak nr. 786, 26. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å sikre produksjon av diesel og flybensin i Norge og komme tilbake til Stortinget senest høsten 2026 med forslag om dette for å sikre den nasjonale beredskapen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om beredskapslagring av diesel og flybensin, jf. Dokument 8:178 S (2025–2026), Innst. 295 S (2025–2026).

Equinors raffineri på Mongstad produserer i dag både bensin, diesel, flydrivstoff og marine gassoljer. Produkter og produksjonsvolumer fastsettes ut fra kommersielle vurderinger og markedsforhold, innenfor rammene av anleggets tekniske utforming og kapasitet. Norge er i dag selvforsynt med bensin, men er i varierende grad avhengig av import av øvrige produkter. Under blokkaden av Hormuz økte selvforsyningen betraktelig ved å produsere på maksimal kapasitet.

Regjeringen har regelmessig dialog med Rådet for drivstoffberedskap om markedsutviklingen for drivstoff i Norge. Der deltar flere aktører i næringen, herunder Equinor som eier og drifter raffinertiet på Mongstad. Dialogen handler om produksjonsevne, forsyningssikkerhet og relevante beredskapsspørsmål og bidrar til å fange opp utviklingstrekk som kan påvirke den nasjonale produksjonskapasiteten generelt og produksjonen av diesel og flydrivstoff spesielt. Dersom det identifiseres forhold av vesentlig betydning, vil departementet kunne vurdere behovet for nærmere oppfølging og eventuelle tiltak.

Behovet for å sikre innenlands drivstoffproduksjon av beredskapshensyn må vurderes opp mot fleksibiliteten på tilbudssiden i nærliggende områder og hensyn til andre næringspolitiske mål slik om effektiv konkurranse og samfunnsøkonomisk ressursbruk. Innenlands produksjon og beredskapslagre utgjør videre to sentrale elementer i den nasjonale drivstoffberedskapen. Kapasiteten i det ene påvirker behovet for det andre, og må derfor vurderes samlet ved utforming av ev. tiltak for å sikre en tilstrekkelig drivstoffberedskap. Departementet vurderer derfor at oppfølgingen av dette vedtaket må ses i sammenheng med oppfølging av vedtak nr. 787 av 26. mai 2026 om økning av beredskapslager for drivstoff.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Drivstoffberedskap – økte ambisjoner for lagerkapasitet av diesel og flydrivstoff i Norge

Vedtak nr. 787, 26. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen foreslå økte ambisjoner for styrket lagerkapasitet av diesel og flydrivstoff i Norge, herunder utrede alternativer for 61 og 90 dager lagerkapasitet, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om beredskapslagring av diesel og flybensin, jf. Dokument 8:178 S (2025–2026), Innst. 295 S (2025–2026).

Regjeringen har som ambisjon å styrke den nasjonale drivstoffberedskapen ved å øke beredskapslagrene for drivstoff. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor fått gjennomført en ekstern utredning av ulike nivåer og innretninger for Norges fremtidige drivstoffberedskapslagring. Utredningen er gjennomført av Oslo Economics og er avgrenset til sivil beredskap. Utredningen har vurdert tre ulike nivåer for beredskapslagring:

1. 40–45 dager innenlands forbruk

2. 61 dagers innenlands forbruk

3. 90 dagers innenlands import

EU stiller krav om at medlemslandene holder beredskapslager av petroleum tilsvarende enten 61 dagers forbruk eller 90 dagers nettoimport, avhengig av hvilket volum som er størst. For Norge, som nettoeksportør av petroleum, er 61 dagers innenlands forbruk det relevante og største volumet. Et forbruksbasert krav vil også bedre reflektere samfunnets samlede drivstoffbehov i en beredskapssituasjon, uavhengig av hvordan markedet til enhver tid organiserer forsyningen. Alle nivåene er vurdert både med og uten utenlandslagring. Utredningen vurderer også ulike finansieringsløsninger, herunder byrdefordelingen mellom staten og private aktører. Oslo Economics anbefaler å øke beredskapslagerkravet til 40–45 dagers innenlands forbruk innenfor dagens regelverk for beredskapslagring, med sikte på en senere økning til 61 dager forutsatt adgang til utenlandslagring. Oslo Economics anslår at dagens nasjonale infrastruktur kan håndtere et krav på 40–45 dager gitt at fleksibiliteten i lagringssystemet opprettholdes. Lagring utover dette må lagres i utlandet, med mindre det gjøres større investeringer i ny infrastruktur.

Nærings- og fiskeridepartementet planlegger å sende et forslag om revisjon av forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt på offentlig høring innen utgangen av november 2026. I første omgang vil høringsforslaget omfatte forslag om å øke lagerkravet fra 20 til 40–45 dagers innenlands forbruk. Regjeringen vil i høringen særlig be om innspill til de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget, herunder til en eventuell senere økning til 61 dager dersom utenlandslagring muliggjøres for krav over 40–45 dager og en innfasingsperiode på tre år etter at revidert forskrift trer i kraft.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sikkerhet og eierskapskontroll i mineralforvaltningen

Vedtak nr. 847, 2. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at forskriftene til mineralloven og annet relevant regelverk gir nødvendige verktøy for å ivareta norske sikkerhetspolitiske interesser, herunder god kontroll med eierskap ved forvaltningen av tillatelser for kritiske mineraler.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om et statlig mineralselskap, jf. Dokument 8:148 S (2025–2026), Innst. 376 S (2025–2026).

Vi har et regelverk som samlet gir en god regulatorisk ramme som ivaretar nasjonal kontroll og sikkerhet og som reduserer risikoen knyttet til uønskede utenlandske investeringer. Ny minerallov fra 2025 inneholder lovhjemmel til å ivareta nasjonal sikkerhet, som vil bli nærmere regulert i forskrift (se også anmodningsvedtak 848). En ny lov om investeringskontroll skal etter planen sendes på høring høsten 2026. Denne loven skal gi bredere og mer forutsigbar kontroll med utenlandske investeringer. Sikkerhetsloven gir allerede i dag Kongen i statsråd myndighet til å stanse aktivitet som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Høring av forskrifter om nasjonal sikkerhet i mineralloven

Vedtak nr. 848, 2. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 sende på høring de varslede forskriftene om nasjonal sikkerhet i mineralloven.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om et statlig mineralselskap, jf. Dokument 8:148 S (2025–2026), Innst. 376 S (2025–2026).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Statlig rolle i utvikling av mineralprosjekter

Vedtak nr. 849, 2. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om hvordan staten kan bidra ytterligere i etablering og utvikling av mineralprosjekter og best mulig ressursutnyttelse, herunder vurdere tiltak for effektive planprosesser samt opprettelsen av et statlig mineraleselskap eller et mineralfond. Regjeringen bes rapportere tilbake om status i arbeidet i kommende budsjettproposisjoner.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om et statlig mineralselskap, jf. Dokument 8:148 S (2025–2026), Innst. 376 S (2025–2026).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp tiltaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kartlegging av verdikjeden for kritiske mineraler

Vedtak nr. 850, 2. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig kartlegging og gjennomgang av verdikjeden for kritiske mineraler i Norge, fra forskning og utvikling, planlegging, utvinning og prosessering, massehåndtering og gjenvinning for å identifisere flaskehalser og mulige tiltak for å få flere bærekraftige og samfunnsnyttige mineralprosjekter i Norge.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om et statlig mineralselskap, jf. Dokument 8:148 S (2025–2026), Innst. 376 S (2025–2026).

Det ble i juni 2026 lagt frem en kartlegging av norske verdikjeder for kritiske råmaterialer utført av Prosess 21 og Norges Forskningsråd. Kartleggingen gir en oversikt over verdikjeden for kritiske råmaterialer i Norge i mineralnæringen og industrien. Kartleggingen inkluderer ikke FoU, planlegging, massehåndtering og gjenvinning og inneholder ikke forslag til tiltak for å få flere bærekraftige og samfunnsnyttige mineralprosjekter.

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp tiltaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppfølging av EUs råmaterialforordning

Vedtak nr. 851, 2. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan Norge skal bidra til å oppfylle målene i EUs forordning om kritiske råmaterialer om økt gjenvinning av kritiske råmaterialer, utvikling av sirkulære verdikjeder og styrket kartlegging av mineralressurser.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen, jf. Dokument 8:183 S (2025–2026), Innst. 376 S (2025–2026).

EU har i forordningen Critical Raw Materials Act (CRMA) fastsatt overordnede mål på EU-nivå for utvinning, produksjon og gjenvinning av kritiske råmaterialer (utvalgte metaller og mineraler). Målene er ikke bindende for medlemslandene. For å nå disse målene inneholder forordningen en rekke tiltak, herunder pålegg om raskere prosesser for offentlige tillatelser på området, utpeking av strategiske råvareprosjekter, og nasjonal kartlegging av mineralressurser.

Både Norge og EU anser CRMA som EØS-relevant og en del av arbeidet med økonomisk sikkerhet. Regjeringen prioriterer arbeidet med å ta inn CRMA i EØS-avtalen høyt. Dette innebærer at tiltakene i CRMA skal gjennomføres også i norsk rett, noe som vil legge til rette for økt næringsaktivitet innenfor produksjon og gjenvinning av kritiske råvarer i Norge. Også norske råvareprosjekter kan utpekes til strategiske prosjekter under CRMA, noe som blant annet vil gi dem prioritert status for finansiering fra EU.

Utover dette vurderer regjeringen løpende behovet for ytterligere tiltak på området, både nasjonalt og som del av internasjonale avtaler. Bl.a. er det i ny minerallov, som trådte i kraft 1. juli 2026, innført et krav om samordning av saksbehandling som går ut på at myndighetene skal sørge for at prosesser for behandling av planer og søknader om tillatelser som kreves for mineralvirksomhet, samordnes på en effektiv og hensiktsmessig måte. Regjeringen vil også følge opp revideringen av CRMA, som er ventet vedtatt i EU høsten 2026, og vurdere deltakelse i gjennomføringen av andre deler av EUs handlingsplan for kritiske råmaterialer, ReSourceEU.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Beredskapslagre for innsatsfaktorer til matproduksjon

Vedtak nr. 877, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan det kan etableres beredskapslagre med kritiske innsatsfaktorer til matproduksjon etter den finske modellen i Norge.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om styrking av Norges matberedskap, jf. Dokument 8:266 S (2025–2026), Innst. 392 S (2025–2026).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Etablering av nasjonale beredskapslagre for mat

Vedtak nr. 878, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utarbeide avtaler med dagligvarekjedene, kommunene og Forsvaret om hvordan man kan etablere beredskapslagre for mat i hele Norge.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om styrking av Norges matberedskap, jf. Dokument 8:266 S (2025–2026), Innst. 392 S (2025–2026).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Økt bruk av norsk og lokal mat i offentlige anskaffelser

Vedtak nr. 880, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at handlingsrommet i den nye anskaffelsesloven utnyttes maksimalt til å øke andelen norsk- og lokalprodusert mat som kjøpes inn til det offentlige, blant annet gjennom å sørge for at det nye handlingsrommet blir godt kjent.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i støtteprosessloven (registreringsplikt), jf. Prop. 91 L (2025–2026), Innst. 441 L (2025–2026), Lovvedtak 88 (2025–2026).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Støtteprosessloven – rapportering i sentralforvaltningen

Vedtak nr. 1008, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen implementere endringene i støtteprosessloven slik at økt rapporteringsbyrde kun legges på sentralforvaltningen, og at dette løses gjennom smartere digitale løsninger for å unngå økning i byråkrati.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i støtteprosessloven (registreringsplikt), jf. Prop. 91 L (2025–2026), Innst. 441 L (2025–2026), Lovvedtak 88 (2025–2026).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Støtteprosessloven – rapportering for bedrifter

Vedtak nr. 1009, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen implementere endringene i støtteprosessloven i tråd med Stortingets vedtak nr. 497 av 3. mars 2026, slik at bedrifter ikke skal behøve å rapportere en opplysning mer enn én gang.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i støtteprosessloven (registreringsplikt), jf. Prop. 91 L (2025–2026), Innst. 441 L (2025–2026), Lovvedtak 88 (2025–2026).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

4.2 Stortingssesjon 2024–2025

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Oppdrett – utvidelse av forbud mot utslipp av behandlingsvann

Vedtak nr. 100, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag om en utvidelse av dagens forbud mot utslipp av behandlingsvann til nye områder som er viktig for fiskeriaktivitet, ut over der det er et spesifikt forbud i dag, med sikte på utvidelse av forbudet i løpet av 2025.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Statsbudsjettet 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), Innst. 2 S (2024–2025).

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025, jf. Innst. 125 S (2025–2026), uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne , viser til mindretallets uttalelse i fagkomiteen fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Flertallet mener vedtaket ikke kan utkvitteres på nåværende tidspunkt.»

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med nå å utarbeide et høringsforslag.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Modell for matsikkerhet som inkluderer sjømat, fiskeri og havbruk

Vedtak nr. 643, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen foreslå en modell for matsikkerhet der sjømat, fiskeri og havbruk er inkludert.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Plan for bemanning av norske skip i krig

Vedtak nr. 644, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen skaffe oversikt over og lage en plan for bemanning av norske skip i krig, og involvere partene i arbeidslivet i arbeidet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet har igangsatt en utredning for å kartlegge eventuelle risikoer tilknyttet bemanning av norske skip i krig. Departementet har gjennomført oppstartsamtaler med partene i arbeidslivet og tar sikte på å ferdigstille et førsteutkast til utredningen innen utgangen av 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredning av reguleringssystem for havbruksnæringen

Vedtak nr. 1039, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for fremtidig regulering av havbruksnæringen basert på faktisk miljøpåvirkning og innrettet med individuelle insentiver, inkludert regjeringens foreslåtte modell, havbruksutvalgets forslag og dagens rammeverk. Utredningene skal sendes på offentlig høring, og valg av reguleringsmodell skal legges frem for Stortinget til endelig behandling.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet jobber med å utrede ulike modeller for fremtidig regulering av havbruksnæringen, i tråd med Stortingets ønske.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av datagrunnlag for miljøpåvirkning i havbruk

Vedtak nr. 1040, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen styrke det tekniske og biologiske datagrunnlaget for vurdering av miljøpåvirkning, inkludert overvåkning av lakselus, villfisk og fiskevelferd, med bruk av ny teknologi og automatisert datainnsamling.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Helhetlig kunnskapsgrunnlag om havbrukets miljøpåvirkning

Vedtak nr. 1041, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles et mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning, herunder næringens faktiske og relative påvirkning på den norske villaksbestanden. I dette arbeidet skal det delta et bredt sammensett utvalg av forskere og fagfolk, og det skal fortsatt være åpenhet om metoder og modeller.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Bruk av trafikklysevaluering i videre havbruksregulering

Vedtak nr. 1042, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet skal brukes til å forbedre beslutningsgrunnlaget, og støtte utviklingen av en eventuell ny regulering. Dette gjelder blant annet at forskning og overvåkning knyttet til grenseverdier for villfiskdødelighet, effekter av lusepåslag på villaksbestander og bestandsvurderinger av gytebestandsmål mv. forsterkes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Evalueringen av trafikklyssystemet har medført endringer i hvordan ekspertgruppen som trafikklysreguleringen bygger på gjør sine vurderinger. Regjeringen jobber kontinuerlig med å forbedre beslutningsgrunnlaget, og vil vurdere hvordan erfaringene fra trafikklyssystemet bør inngå i oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 1039.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdere utvalg for dialog og samspill mellom aktørene innen havbruket

Vedtak nr. 1043, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere et utvalg av relevante aktører som kan bidra til bedre dialog og samspill mellom de ulike aktørene knyttet til norsk havbruk.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Raskere behandling av lokalitetssøknader i havbruk

Vedtak nr. 1044, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak som sikrer raskere og mer samordnet behandling av lokalitetssøknader, blant annet gjennom statlige planretningslinjer og tydeligere myndighetsansvar.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdering av et fiskeri- og havbruksdirektorat

Vedtak nr. 1045, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere å samle det overordnede ansvaret for koordinering av havbruksforvaltningen i et Fiskeri- og havbruksdirektorat, med myndighet til lokalitetsavklaringer og -tildelinger. Direktoratet skal også ha ansvar for oppfølgingen av kommunene i deres arealplanlegging i kystnære sjøområder.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Videreutvikling av havbruksfondet

Vedtak nr. 1046, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle havbruksfondet for å sikre og opprettholde stabile og forutsigbare inntekter til vertskommuner, vertsfylker og lokalsamfunn.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Rammevilkår for akvakulturnæringen

Vedtak nr. 1048, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at et nytt reguleringssystem for akvakulturnæringen legger til rette for rammevilkår som også ivaretar små og mellomstore aktører, og at det er strukturnøytralt.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Opprettholdelse av artsbegrensning i akvakulturtillatelser

Vedtak nr. 1049, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen om ikke å oppheve artsbegrensing i akvakulturtillatelser.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen tar Stortingets ønske til etterretning, og legger dette til grunn i arbeidet med oppfølgingen av havbruksmeldingen.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Lokal foredling av oppdrettsfisk

Vedtak nr. 1050, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for større andel lokal foredling av oppdrettsfisken.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sirkulærøkonomi i havbruket basert på slam og avfallsstrømmer

Vedtak nr. 1051, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen, i løpet av 2026, legge frem en vurdering av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, inkludert muligheter for gjenvinning, bruk i jordbruk og energi, samt utvikling av en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi i havbruket»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tiltak for dødelighet under 5 prosent i akvakultur

Vedtak nr. 1052, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med tiltak for å nå målsettingen satt i dyrevelferdsmeldingen om en dødelighet for alle fiskearter i akvakultur ned mot 5 pst.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen utreder en avgift på tapt fisk for å styrke velferden i oppdrettsnæringen. Videre har regjeringen foreslått krav om kontinuerlig forbedring av sentrale driftsparametre, i forbindelse med høring av ny forskrift om styring av akvakultur.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Teknologinøytral miljøteknologiordning for nullutslippsanlegg i røde områder

Vedtak nr. 1053, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen innføre en teknologinøytral miljøteknologiordning i havbruksnæringen fra høsten 2025, der nedtrukket kapasitet i røde områder kan tas i bruk i anlegg med nullutslipp.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Den 10. oktober 2025 ble det innført en ordning som lar selskap som har fått nedtrukket kapasitet som følge av uakseptabel miljøpåvirkning etter trafikklyssystemet likevel kan utnytte slik kapasitet dersom den utnyttes i produksjonsanlegg uten utslipp av lus og med mulighet for oppsamling av slam og fôrrester.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Ny ordning for lavutslippsteknologi i trafikklyssystemet

Vedtak nr. 1054, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning som også omfatter lavutslippsløsninger, når det foreligger tilstrekkelig datagrunnlag og teknologisk verifikasjon – herunder automatisert lusetelling. Dette forutsetter utredning og høring, og ny ordning skal senest tre i kraft i løpet av 2026. Ordningen skal erstatte dagens unntaksregel i trafikklyssystemet og innrettes slik at effekt på lusereduksjon og styrke på insentiv henger sammen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Videreføring av hensyn bak særtillatelser i ny regulering

Vedtak nr. 1055, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at hensynet bak særtillatelser videreføres i ny reguleringsstruktur, og det skal utredes hvordan hensynene kan inkluderes i ny innretning.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

HMS i havbruk

Vedtak nr. 1056, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen, i det videre arbeidet med havbruksmeldingen og de utredninger som skal gjøres, vurdere forholdet til den vedtatt nullvisjonen for hardt skadde og omkomne yrkesaktive på sjøen og HMS i havbruksnæringen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av lavtrofisk akvakultur og makroalgedyrking

Vedtak nr. 1057, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur, herunder makroalge-dyrking, med mål om å legge til rette for bærekraftig vekst og økt verdiskaping innen produksjon av lavtrofiske arter, inkludert arealtilgang.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ekstern kvalitetssikring (KS2) for Borg havn

Vedtak nr. 1246, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre KS2 for prosjektet Borg havn og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Meld. St. 2 (2024–2025), Innst. 540 S (2024–2025).

I tråd med ordlyden i vedtaket ble det i Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 gjort rede for gjennomføringen av den eksterne kvalitetssikringen (KS2) av prosjektet innseiling Borg havn. I samme omtale opplyses det at regjeringen vil komme tilbake til prosjektet i statsbudsjettet for 2027, jf. kap. 916 Kystverket, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold i Prop. 1 S (2026–2027) for Nærings- og fiskeridepartementet. Redegjørelsen på side 90–91 må leses i sammenheng med rettebrev av 14. september 2026.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Immaterielle verdier – kreative næringer

Vedtak nr. 465, 13. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for immaterielle verdier innenfor kreative næringer med mål om bedre sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer, jf. Dokument 8:20 S (2024–2025), Innst. 121 S (2024–2025).

Regjeringen la 22. november 2024 fram «Veikart for kreativ næring». Der har regjeringen beskrevet tilgjengelige virkemidler og rammevilkår for næringen. Målet med veikartet var å legge til rette for at kreativ næring kan lykkes i internasjonal konkurranse og øke sin eksport, øke sin lønnsomhet og bidra til nyskaping og innovative løsninger, bidra til et mangfold av opplevelser og kreative uttrykk og skape bærekraftige arbeidsplasser over hele landet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Inntekter til kommunene fra mineraler

Vedtak nr. 529, 25. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommunene kan sitte igjen med en større del av verdiskapingen knyttet til mineralvirksomhet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om opprettelse av et statlig mineralselskap, jf. Dokument 8:50 S (2024–2025), Innst. 171 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nordisk samarbeid om mineraler

Vedtak nr. 530, 25. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen se på muligheten for økt nordisk samarbeid om utvinning og foredling av mineraler og forskning og utvikling for å begrense miljøutfordringene.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om opprettelse av et statlig mineralselskap, jf. Dokument 8:50 S (2024–2025), Innst. 171 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Beredskapsbutikker etter finsk modell i dagligvarehandelen

Vedtak nr. 646, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede etablering av beredskapsbutikker tilsvarende ordningen i Finland og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Integrering av romsektoren i totalforsvaret

Vedtak nr. 649, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen integrere romsektoren bedre i totalforsvaret, med vekt på samarbeid mellom sivile og militære aktører, for å sikre operative evner under kriser og i væpnede konflikter.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Satellittløsninger for kommunikasjon og overvåking

Vedtak nr. 650, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte se på hvordan totalberedskapen kan styrkes ved å sikre robuste satellittløsninger for kommunikasjon og overvåking, særlig knyttet til forsvar, samfunnssikkerhet og nordområdene.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av kontrollen av verdikjeder i romsektoren

Vedtak nr. 651, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen forsterke kontrollen over verdikjeder innen romsektoren og legge frem en plan for å redusere sårbarhet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Samordning for forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) i norske virksomheter

Vedtak nr. 735, 26. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen legge frem en konkret plan for Stortinget våren 2026 med forslag til hvordan man kan sikre bedre samordning for å styrke norske virksomheter innen forskning, utvikling og innovasjon (FOUi).»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Sikker kunnskap i en usikker verden, jf. Meld. St. 14 (2024–2025), Innst. 290 S (2024–2025).

Regjeringen vil invitere sentrale aktører fra næringslivet til en felles innsats knyttet til tilgang på privat vekstkapital i Norge. Fra regjeringens side vil det i denne sammenheng bli aktuelt å foreslå endringer på mange ulike områder, inkludert strukturendringer i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Tiltak knyttet til private investeringer i forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet vil være en sentral del av arbeidet. Arbeidet er beskrevet nærmere i kap. 2 og programkategori 17.20.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Statlig eierskap og statlige investeringsfond for økt FoU-intensitet i næringslivet

Vedtak nr. 736, 26. mai 2025

«Stortinget ber regjeringa vurdera korleis statleg eigarskap i verksemder og investeringar gjennom statlege investeringsfond kan fremja FoU-intensitet i norsk næringsliv, og koma tilbake til Stortinget med forslag til korleis dette kan gjerast.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Sikker kunnskap i en usikker verden, jf. Meld. St. 14 (2024–2025), Innst. 290 S (2024–2025).

Evne til omstilling, nyskaping og innovasjon kan være avgjørende for fremtidig utvikling og måloppnåelse for selskaper med statlig eierandel. Staten som eier forventer at selskapene utarbeider og implementerer ambisjoner og tydelige mål og strategier. Staten som eier er opptatt av at selskapene har en FoU-intensitet som er tilpasset selskapets egenart, størrelse, risiko og hva som er vesentlig for det enkelte selskap, og som bygger opp under statens mål som eier – enten høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer (selskaper i kategori 1) eller bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål (selskaper i kategori 2). Dette følges opp i den ordinære eierutøvelsen slik den er beskrevet i eierskapsmeldingen, Meld. St. 6 (2022–2023). Videre er det et viktig prinsipp i statens eierutøvelse er at statens eierrolle skilles fra statens øvrige roller. Det innebærer blant annet at eierskapet som sådan ikke skal brukes som et virkemiddel for å fremme økt FoU-intensitet i norsk næringsliv.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026, ble Stortinget orientert om endringer for Investinor. Stortinget hadde ikke merknader til endringene, jf. Innst. 450 S (2025–2026). Endringene innebærer blant annet at Investinors direkteinvesteringsmandatet nå er utvidet slik at selskapet også kan investere i private fond under mandatet, herunder gjennom fond-i-fond konstruksjoner, sammen med private investorer og nordiske og europeiske virkemiddelaktører. I tillegg er flere øremerkinger fjernet. Endringene er en del av regjeringens innsats for å forbedre det næringsrettede virkemiddelapparatet, og for å legge til rette for forskning, innovasjon, omstilling og vekst i næringslivet og økt tilgang på kapital for unge vekstbedrifter.

Endringene i Investinor vurderes å være et effektivt grep for å tilgjengeliggjøre mer investeringskapital i blant annet FoU-intensive selskaper fra tidlig fase til ekspansjonsfasen. Investinors fondsportefølje inkluderer flere FoU-intensive fokusområder, blant annet helse, «life sience» og «deep tech». Fondsinvesteringer fra Investinor skal utløse privat kapital og legge til rette for at det bygges opp et mangfold av investeringsmiljøer og -kompetanse i ulike deler av landet. Regjeringen redegjør også for flere tiltak for å videreutvikle Investinor og virkemiddelbruken i statsbudsjettet for 2027.

Regjeringen vil fortsette oppfølgingen av vedtaket fremover og komme tilbake til Stortinget om saken.

Norsk næringsliv og ESAs programmer

Vedtak nr. 761, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan norsk næringsliv i større grad kan nyttiggjøre seg programmene til ESA.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Samarbeid mellom forskningsinstitutter og romindustrien

Vedtak nr. 762, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere incentivene for samarbeid mellom forskningsinstitutter og romindustrien og identifisere hindringer for samarbeid og kunnskapsutveksling.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Arbeids- og ansvarsavklaring mellom romvirksomhetene i Norge

Vedtak nr. 763, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte vurdere hvordan det kan legges bedre til rette for arbeids- og ansvarsavklaring mellom romvirksomhetene i Norge.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Virkemidler for små og mellomstore selskaper i romsektoren

Vedtak nr. 764, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte se på hvordan virkemiddelapparatet bør tilpasses for å gi de mindre selskapene flere muligheter som underleverandører.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Langsiktig strategi for norsk romsektor

Vedtak nr. 765, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å utarbeide en ny langsiktig nasjonal romstrategi som skal legge føringer for hva Norge har som mål å utvikle og anskaffe innen romkapasiteter.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Langsiktig plan for Direktoratet for romvirksomhet og nasjonale følgemidler

Vedtak nr. 767, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen legge en langsiktig plan for styrking av Norsk romsenter og nasjonale følgemidler med mål om økt gevinstrealisering og verdiskaping i næringen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innsynsportal – seriøsitet

Vedtak nr. 803, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen etablere en innsynsportal for seriøsitet som samler informasjon fra etablerte registre, slik at bedrifter og privatpersoner enkelt kan sjekke om bedrifter innfrir kriterier for seriøsitet, og komme tilbake til Stortinget senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i arbeidsmiljøloven mv. (Arbeidstilsynets virkemidler), jf. Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025), Lovvedtak 74 (2024–2025).

Stortinget ba i vedtak nr. 803 (2024–2025) regjeringen om å etablere en innsynsportal for seriøsitet som samler informasjon fra etablerte registre, slik at bedrifter og privatpersoner enkelt kan sjekke om bedrifter innfrir kriterier for seriøsitet, og komme tilbake til Stortinget senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026.

En egen innsynsportal for seriøsitet vurderes ikke som formålstjenlig. En slik løsning vil være tung å etablere, drifte og vedlikeholde, og erfaringer fra lignende løsninger i markedet (som Startbank) viser at dette blir både kostbart og ressurskrevende. I tillegg vil en portal kreve avansert tilgangsstyring og samtykkeløsninger knyttet til deling av data fra ulike etater, som for eksempel Skatteetaten. Dette gjør modellen lite egnet sammenlignet med mer fleksible og sikre løsninger som baserer seg på standardiserte datautvekslinger og digitale lommebøker.

Det pågår allerede et arbeid med å utvikle løsninger for deling av data gjennom bruk av digitale lommebøker og digitale bevis. Arbeidet er forankret i EUs regelverk under eIDAS2-forordningen, som er bindende for Norge gjennom EØS-avtalen. Digitaliseringsdirektoratet, i samarbeid med Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Oslo kommune og flere private aktører, har etablert en sandkasse for utprøving av slike løsninger med skarpe data. Dette tiltaket er forankret i regjeringens nye handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som ble lagt fram 1. august 2025.

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom en mer formålstjenlig og fremtidsrettet innretning enn etablering av en egen innsynsportal. Arbeidet har som mål å legge til rette for sikre og effektive løsninger for deling og tilgjengeliggjøring av seriøsitetsinformasjon om virksomheter, i samsvar med Stortingets intensjon.

Stortinget har i vedtaket, i tillegg til å angi et formål, også pekt på et bestemt virkemiddel som ikke lenger vurderes som hensiktsmessig.

Regjeringen anser på bakgrunn av redegjørelsen for oppfølgingen at intensjonen i anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Industrivekstavtaler om kraftprosjekter

Vedtak nr. 988, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere modeller for «industrivekstavtaler» der industri, kraftprodusenter, kommune, fylkeskommunen og stat går sammen om å legge til rette for videre industriutvikling i kommuner som bidrar til å utvikle nye kraftprosjekter i årene som kommer.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Meld. St. 25 (2024–2025), Innst. 520 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Modell for fordeling av urfolksvederlag

Vedtak nr. 1060, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en modell om fordeling av urfolksvederlaget. Blant modellene som skal utredes, er en modell som sikrer at urfolksvederlaget forvaltes lokalt til fordel for samisk kultur-, nærings- og samfunnsliv og gjennom en organisering der representanter for ulike samiske interesser i området er representert.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven), jf. Prop. 71 L (2024–2025), Innst. 521 L (2024–2025), Lovvedtak 130 (2024–2025), Lovanmerkning 3 (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Norgespris for bedrifter og frivillighet

Vedtak nr. 1092, 16. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede en «Norgespris for bedrifter og frivilligheten» og komme tilbake til Stortinget om dette så snart som mulig.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger, jf. Prop. 148 L (2024–2025), Innst. 535 L (2024–2025), Lovvedtak 135 (2024–2025).

Vedtaket omfatter både Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), der delen av vedtaket som omhandler frivilligheten følges opp av KUD, og den delen som gjelder bedrifter følges opp av NFD.

Nærings- og fiskeridepartementet har utredet en Norgespris for bedrifter, dvs. en statlig finansiert ordning som skulle gi norske bedrifter en fast, lav strømpris hele året, uavhengig av prisområde og med et forbrukstak, tilsvarende innretningen av Norgespris for husholdninger.

Utredningen finner at det å tilby Norgespris til bedrifter kan være i strid med EØS-avtalens statsstøtteregler, som forbyr tildeling av selektive økonomiske fordeler til foretak som kan vri konkurransen og påvirke samhandelen innenfor EØS. Det finnes unntak fra støtteforbudet, men det gjeldende Clean Industrial Deal rammeverket (CISAF) kan ikke hjemle en bred og generell strømstøtteordning som en Norgespris for bedrifter, og norsk økonomi befinner seg heller ikke i en «alvorlig forstyrrelse» i EØS-rettslig forstand, som ellers kunne åpnet for å gjøre unntak fra støtteforbudet.

Utredningen finner også at det er svake samfunnsøkonomiske argumenter til støtte for å subsidiere bedrifters strømpris. En slik ordning vil blant annet kunne vri ressursallokeringen i økonomien slik at samlet verdiskaping i norsk økonomi reduseres. Prissignalene som kraftmarkedet er avhengig av for å balansere tilbud og etterspørsel vil også svekkes. Ettersom næringslivet står for en stor del av strømforbruket i Norge vil en støtte til bedrifter kunne påvirke markedet i større grad enn støtte til husholdningene.

På denne bakgrunn anbefaler utredningen at det ikke innføres en Norgespris for bedrifter. Regjeringen slutter seg til denne vurderingen. Regjeringen er opptatt av å sørge for tilgang på ren og rimelig energi over hele landet, og har de siste årene tatt en rekke grep for å sørge for raskere utbygging av mer kraft og nett. Regjeringen har blant annet styrket energimyndighetene, og foreslår nå færre utredningskrav, enklere prosesser og fjerning av statsforvalterens innsigelsesrett. Tiltakene regjeringen lanserte i august vil bidra til at vi raskere får på plass mer kraft. Det er viktig for å bevare et kraftoverskudd som gir oss lavere kraftpriser enn i landene rundt oss, noe som er et viktig konkurransefortrinn for norsk næringsliv.

I april 2022 etablerte Kultur- og likestillingsdepartementet en søknadsbasert strømstøtteordning for frivillig sektor. Ordningen har siden etableringen hatt kvartalsvise søknadsrunder, der søkerne må registrere og dokumentere strømforbruk per måned. I strømstønadsordningen for husholdninger har strømstøtten vært utregnet automatisk på fakturaen til kundene. Automatisk beregning av strømstøtte til frivillige organisasjoner lar seg ikke gjøre, ettersom «frivillig organisasjon» ikke er en egen sluttbrukergruppe i nettselskapenes systemer. Det vil være svært ressurskrevende for nettselskapene å innføre tekniske løsninger for dette.

Norgespris-løsningen benytter også en automatisk utregning av strømstøtten. På grunn av manglende funksjonalitet er det derfor vanskelig å tilby Norgespris til frivillig sektor. Det legges ikke opp til endringer i strømstøtteordningen for frivillig sektor nå. ]

Vedtaket er gjennomført innenfor både den delen av vedtaket som omhandler frivilligheten og den delen som gjelder bedrifter.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Felles nordisk matberedskapsplan

Vedtak nr. 1119, 18. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen etablere en felles nordisk matberedskapsplan som inkluderer strategisk samarbeid om lagring og tilgang på viktige innsatsfaktorer.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025), jf. Prop. 149 S (2024–2025), Innst. 534 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Helhetlig evaluering av lov om besøksbidrag

Vedtak nr. 1260, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig evaluering av lov om besøksbidrag senest tre år etter at loven har trådt i kraft. Evalueringen skal omfatte kommunenes bruk av ordningen, effektene for reiselivsnæringen, forvaltningen av reiselivsrelaterte fellesgoder og måloppnåelsen i tråd med lovens formål.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Lov om besøksbidrag, Prop. 96 L (2024–2025), Innst. 452 L (2024–2025), Lovvedtak 110 (2024–2025).

Loven trådte i kraft 1. juli 2026 og loven bør virke noen år før det gjennomføres en evaluering. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

4.3 Stortingssesjon 2023–2024

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Eierskapsbegrensninger i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader

Vedtak 586, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen innføre eierskapsbegrensninger i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord slik at eier og minoritetseier gjennom person, selskap eller sammenslutning maksimalt kan eie 1,5 pst. av den relevante gruppekvoten.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Fiskeridirektoratet gjennomførte høsten 2024 på bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet en høring av forskriftsbestemmelser om relevante eierskapsbegrensninger. På bakgrunn av høringsinnspillene har departementet besluttet at det skal foretas en ny vurdering av hvordan følge opp vedtaket etter at spørsmålet om fordeling av strukturgevinst er avklart, jf. vedtak 592, 30. april 2024.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Eierskapsbegrensninger i kystfisket etter andre arter enn torsk, hyse og sei nord for 62 grader

Vedtak nr. 587, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen innføre eierskapsbegrensninger i kystfisket etter andre arter enn torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord i tråd med Meld. St. 7 (2023–2024).»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Meld. St. 7 (2023–2024), Innst. 264 S (2023–2024).

Fiskeridirektoratet gjennomførte høsten 2024 på bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet en høring av forskriftsbestemmelser om relevante eierskapsbegrensninger. På bakgrunn av høringsinnspillene har departementet besluttet at det skal foretas en ny vurdering av hvordan følge opp vedtaket etter at spørsmålet om fordeling av strukturgevinst er avklart, jf. vedtak 592, 30. april 2024.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Særskilte regler om eierskapsbegrensninger for kystgruppen

Vedtak nr. 588, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen utarbeide særskilte regler i forbindelse med innføring av eierskapsbegrensninger for kystgruppen som blant annet sikrer at de som lå over på dato for fremleggelse av Meld. St. 7 (2023–2024), kan beholde eierandel med nødvendig fleksibilitet. Reglene skal også inneholde tidsbegrensninger for hvor lenge man kan ha redusert andel før denne gjøres gjeldende som ny maksimalgrense.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Meld. St. 7 (2023–2024), Innst. 264 S (2023–2024).

Fiskeridirektoratet gjennomførte høsten 2024 på bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet en høring av forskriftsbestemmelser om relevante eierskapsbegrensninger. På bakgrunn av høringsinnspillene har departementet besluttet at det skal foretas en ny vurdering av hvordan følge opp vedtaket etter at spørsmålet om fordeling av strukturgevinst er avklart, jf. vedtak 592, 30. april 2024.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ny vurdering av leiefartøyordningen

Vedtak nr. 589, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ny vurdering av leiefartøyordningen med sikte på å gjøre den bedre og enklere av hensyn til utvikling og bygging av nye og mer miljøvennlige fartøy, herunder ta hensyn til ulike fartøyklasser.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Meld. St. 7 (2023–2024), Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Det tas sikte på at Fiskeridirektoratet gjennomfører en høring av saken i løpet av andre halvår 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdering av strukturkvoteordningen

Vedtak nr. 591, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere om innretningen av dagens strukturkvoteordning bør endres eller tilpasses for å legge til rette for verdiskaping og grønn omstilling, og for å sikre at den ivaretar hensynet til fiskeflåtens betydning for sysselsetting og bosetning i kystkommunene.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Meld. St. 7 (2023–2024), Innst. 264 S (2023–2024).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Fordeling av strukturgevinst når strukturkvoter utløper

Vedtak nr. 592, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen fordele strukturgevinsten som oppstår når tidsbegrensede strukturkvoter utløper med full effekt på grunnkvoter og halv effekt til gjenværende strukturkvoter (modell X), etter opprinnelig hjemmelslengde.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Meld. St. 7 (2023–2024), Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Fiskeridirektoratet har sommeren 2026 gjennomført høring av forslag til relevant regelverk. Det tas sikte på at departementet fastsetter relevant regelverk i rimelig tid før de første tidsbegrensningene i strukturkvoteordningene utløper ved årsskiftet 2026–2027.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sammenslåingsordning for pelagiske fartøy under 11 meter

Vedtak nr. 594, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere innføring av sammenslåingsordning som også omfatter fartøy som fisker i pelagiske fiskerier under 11 meters hjemmelslengde (13 meter for fiske etter makrell med kystnot).»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Meld. St. 7 (2023–2024), Innst. 264 S (2023–2024).

Sammenslåingsordningen for pelagiske fartøy ble innført i desember 2025 med virkning fra 1. januar 2026, etter at det var gjennomført en skriftlig høring.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Gjennomgang av åpen gruppe

Vedtak nr. 599, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av formålet med åpen gruppe i fiskeriene, og vurdere innretningen og tiltak som i større grad bidrar til at åpen gruppe fungerer etter intensjonen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Meld. St. 7 (2023–2024), Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Det er blitt satt ned en arbeidsgruppe som foretar en gjennomgang av åpen gruppe og vurderer innretning og tiltak. Arbeidsgruppen leverte sin rapport sommeren 2026 og rapporten ble deretter sendt på alminnelig høring.

Regjeringen vil etter høringen vurdere forslagene til tiltak og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Etterkontroll av fiskesalslagslova

Vedtak nr. 602, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen i en etterkontroll av fiskesalslagslovas bestemmelser også kontrollere om samfunnet har tilstrekkelig innsyn i og kontroll med fiskesalgslagenes utøvelse av sin myndighet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Meld. St. 7 (2023–2024), Innst. 264 S (2023–2024).

Rapporten fra etterkontrollen av fiskesalslagslova ble publisert 18. november 2025, og sendt på høring med frist for innspill 27. februar 2026.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning for havbruk

Vedtak nr. 606, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 fremme forslag om en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning som ivaretar anbefalingene fra Havbruksutvalget (NOU 2023: 23).

Stortinget ber regjeringen legge følgende prinsipper til grunn for arbeidet med en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning for havbruk:

• Ordningen må være teknologinøytral for å sikre utvikling og innovasjon

• Ordningen må bidra til å redusere næringens miljøavtrykk

• Ordningen må bidra til å redusere lusepresset på både oppdretts- og villfisk

• Ordningen bør gjennom insentiver sikre at det tas i bruk lav- og nullutslippsteknologi i områder hvor det er nødvendig å redusere utslippene

• Ordningen bør omfatte alle eksisterende og framtidige tillatelser

• Ordningen bør kunne benyttes på det produksjonsvolum som er trukket inn som følge av rødt trafikklys i et produksjonsområde. Det vil i de tilfellene ikke være mulig å eventuelt konvertere tilbake til tradisjonell teknologi før dette volumet er retildelt som følge av grønt trafikklys. Dette må gjøres i tråd med intensjonen bak trafikklyssystemet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om en rask omstilling av en oppdrettsnæring i krise, jf. Dokument 8:85 S (2023–2024), Innst. 261 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet har innført en ordning som lar selskap som har fått nedjustert tillatelseskapasitet som følge av uakseptabel miljøpåvirkning etter trafikklyssystemet likevel få bruke denne kapasiteten i et anlegg med null utslipp av lakselus.

Denne ordningen ivaretar ikke alle prinsippene Stortinget skisserer, men må ses i sammenheng med Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden og oppfølgingen av denne.

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025, jf. Innst. 125 S (2025–2026), uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne , viser til mindretallet i fagkomiteens uttalelse fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Flertallet mener vedtaket ikke kan utkvitteres på nåværende tidspunkt.»

Regjeringen tar prinsippene Stortinget skisserer for en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning med videre i oppfølgingen av Meld. St. 24 (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Restaurering av norsk tareskog

Vedtak nr. 789, 14. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan og foreslå tiltak for å systematisk restaurere norsk tareskog langs kysten for å bedre det marine miljø.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak, jf. Meld. St. 21 (2023–2024), Innst. 375 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet følger opp vedtaket i samarbeid med klima- og miljødepartementet. Det er gitt et oppdrag til Havforskningsinstituttet i tildelingsbrevet for 2026, som skal løses i samarbeid med Fiskeridirektoratet. Miljødirektoratet er gitt tilsvarende oppdrag. En arbeidsgruppe nedsatt av Havforskningsinstituttet leverte en statusrapport om tareskog, restaurering og forvaltning i Norge i juni 2025. Denne danner grunnlag for en egen rapport 2 som vil inneholde forslag til plan for restaurering som grunnlag for tilrådning. En egen utvidet ekspertgruppe er nedsatt for dette arbeidet. Rapporten skal etter planen ferdigstilles innen utgangen av 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Restriksjoner på bunntrål og snurrevad i det kystnære fisket

Vedtak nr. 912, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2025 utrede å innføre nye restriksjoner på bunntrål og snurrevad for å sikre kystflåten økt forrang i det kystnære fisket, særlig i områder med stor naturverdi.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024), Innst. 447 S (2023–2024).

Fiskeridirektoratet har i brev av 16. april 2025 analysert overlapp mellom fiskeriaktivitet og kystområder med stor naturverdi. Analysen viser at det er lite overlapp for fiske med større fartøy som bruker snurrevad, og disse områdene.

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025, jf. Innst. 125 S (2025–2026), uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne , viser til vedtak nr. 912, 21. juni 2024. Flertallet viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet er ikke enig i at regjeringen kan avslutte rapportering av vedtaket på nåværende tidspunkt.»

Nærings- og fiskeridepartementet mener det er behov for en nærmere utredning av problemstillingen. Departementet har bedt Fiskeridirektoratet om å bygge videre på disse vurderingene som ble gjort i 2025, og levere en bredere utredning av problemstillingen og om det er behov for å innføre strengere restriksjoner på bruk av bunntrål og snurrevad i det kystnære fisket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Innretning av det næringsrettede virkemiddelapparatet i samsvar med Parisavtalen

Vedtak nr. 78, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen innrette det næringsrettede virkemiddelapparatet slik at prosjekter som får støtte skal være i tråd med Parisavtalen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Nasjonalbudsjettet 2024, jf. Meld. St. 1 (2023–2024), Innst. 2 S (2023–2024).

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025, jf. Innst. 125 S (2025–2026), uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne , viser til vedtak nr. 78 av 4. desember 2023. Flertallet viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet er enige om regjeringen fortsatt skal arbeide med å følge opp vedtaket»

Regjeringen har innført et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Hovedprinsippet gjelder i utgangspunktet for hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Med dette menes alle vesentlige næringsrettede bevilgninger til Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva, Design og arkitektur Norge, Eksportfinansiering Norge, Enova, Gassnova og Bionova. Hovedprinsippet gjelder også for Investinor og Nysnø, og anses for disse aktørene å være ivaretatt i forventningene som er lagt i eierskapspolitikken. Virkemiddelapparatet skal utløse gode prosjekter som bidrar til omstilling og verdiskaping i næringslivet.

For å dokumentere og følge opp den grønne dreiningen av virkemiddelapparatet, ble virkemiddelaktørene i 2022 bedt om å etablere sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold. Virkemiddelaktørene har fra 1. januar 2024 implementert klassifisering av prosjekter med potensiell positiv effekt på klima og miljø, og leverte i mai 2024 et forslag til løsning for rapportering på «do no significant harm-prinsippet». Fra og med 1. januar 2025 har alle virkemiddelaktørene implementert klassifisering av prosjekter med potensial for positiv effekt på klima og miljø og prosjekter med potensial for å gjøre vesentlig skade. Rapporteringssystemet er innført som en pilot.

Det legges opp til en dynamisk utvikling av rapporteringssystemet og det kan oppstå behov for justeringer, for eksempel basert på erfaringer med bruk av systemet eller utvikling på området. Første komplette rapportering på piloten for grønn prosjektklassifisering og rapportering, inkludert nøytrale prosjekter og prosjekter som kan gjøre vesentlig skade, skulle etter planen være klar i 2026. Dette er et system under utvikling, og datakvaliteten er på det nåværende tidspunktet ikke vurdert som god nok til bruk i ekstern kommunikasjon.

For å sikre at den grønne prosjektklassifiseringen og rapporteringen gir best mulig balanse mellom datakvalitet og administrasjonsbyrde (herunder rapporteringsbyrde) for virkemiddelaktørene og næringslivet, ble det høsten 2025 igangsatt en ekstern følgeevaluering av implementeringen av piloten for grønn prosjektklassifisering og rapportering. Sluttrapport fra evaluator ble levert i mars 2026, og er nå til vurdering og oppfølging i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med rapportering så snart datakvaliteten på den grønne prosjektklassifiseringen og rapporteringen er vurdert som god nok til bruk i ekstern kommunikasjon.

Se også omtale under programkategori 17.20.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Forskrift om innsyn i aksjeeierboken og regler om rapportering av eierskapsendringer i aksjeselskaper

Vedtak nr. 85, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen innen revidert budsjett for 2024 gjøre endringer i forskrifter for å bedre innsyn i eierskap til norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper og å innen revidert budsjett 2025 komme tilbake til Stortinget med forslag til regelendringer som innebærer at norske aksjeselskaper skal rapportere endringer i eierskap til aksjer på en måte som kan gjøre dem tilgjengelig for allmennheten.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Nasjonalbudsjettet 2024, jf. Meld. St. 1 (2023–2024), Innst. 2 S (2023–2024).

Vedtaket må ses i sammenheng med vedtak nr. 521 av 14. mars 2024. Andre del av anmodningsvedtak nr. 85 dekker det samme som anmodningsvedtak nr. 521.

Et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde ved behandlingen av Meld. St. 4 (2024–2025) følgende merknader til omtalen av vedtak nr. 85 (2023–2024), jf. Innst. 216 S (2024–2025) side 8 til 9:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt , viser til tidligere vedtak om et offentlig oppdatert aksjeeierregister i sanntid (vedtak 496 (2013–2014) og 521 (2023–2024)) og vil påpeke at dette arbeidet har tatt lang tid. Flertallet ber regjeringen få et offentlig og løpende oppdatert aksjeeierregister på plass innen utgangen av stortingsperioden.

Flertallet ber derfor regjeringen i løpet av denne stortingsperioden gjennomføre nødvendige avklaringer og etablere et slikt åpent tilgjengelig aksjeeierregister. Disse avklaringene bør bygge på rapporten fra arbeidsgruppen nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet våren 2024: «Større åpenhet om aksjeeierskap». Flertallet ber regjeringen utvikle en teknisk løsning for dette, som kan være på plass og tilgjengelig innen utløpet av denne stortingsperioden.»

Forskrift 17. november 2024 nr. 2804 om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregistrerte aksjer trådte i kraft 1. februar 2025. Forskriften innebærer at Stortingets vedtak om at det skal gis innsyn i eierskap gjennom forvalterregistrerte aksjer er fulgt opp.

Forskriften betyr at aksjeselskaper skal utlevere informasjon om hvem som eier aksjene i selskapet til den som ber om innsyn innen tre dager. Det kan ikke kreves betaling for å gi ut informasjon. Tilsvarende skal verdipapirregister gi ut informasjonen på vegne av allmennaksjeselskaper de er registerfører for. Gjennom forskriften gis dermed allmennheten rett til kostnadsfritt, digitalt innsyn i aksjeeierboken og aksjeeierregisteret. Forskriften åpner samtidig for at det kan kreves innsyn i hvem som eier forvalterregistrerte aksjer.

Allmennhetens tilgang til aksjeeierinformasjon fra myndighetene gjennom året avhenger av at myndighetene har oppdaterte opplysninger. Det er ikke situasjonen i dag. I desember 2024 leverte Skatteetaten og Brønnøysundregistrene en konseptvalgutredning med ulike forslag til ulike alternativer for å sammenstille aksjeeierinformasjon. Sammenstillingen er ment å erstatte innrapporteringssystemet som Skatteetaten har i dag, og skal også danne grunnlag for andre myndigheters behov for sammenstilte opplysninger om aksjeeierskap. Rapporten ble sendt på høring i mars 2025, og har etter det vært til ekstern kvalitetssikring (KS1). I juli 2025 mottok etatene et oppdragsbrev om å gjennomføre et forprosjekt for etablering av en løpende oppdatert oversikt over aksjeeierskap. Skatteetaten og Brønnøysundregistrene leverte i januar 2026 et sentralt styringsdokument for utviklingen av løsningen. Styringsdokumentet har vært til ekstern kvalitetssikring (KS2). Utviklingen av løsningen og lovarbeidet vil etter planen ha prosjektoppstart i 2027, med planlagt ferdigstillelse i 2031.

Denne løsningen skal åpne for at andre enn myndighetene skal kunne få innsyn. Regjeringens intensjon er å åpne for at allmennheten får innsyn så snart slik informasjon er tilgjengelig.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider parallelt med å vurdere mulige løsninger for å oppnå større åpenhet om aksjeeiere i forbindelse med prosjektet. Næringsministeren mottok i juni 2024 en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av departementet som har gitt anbefalinger knyttet til en mulig løsning, og departementet arbeider videre med sikte på å gi Stortinget en anbefaling om endringer i dagens struktur.

Rapportering kan avsluttes for første del av anmodningsvedtaket. Rapportering avsluttes ikke for andre del av vedtaket knyttet til rapportering av eierskapsendringer.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Samarbeidsavtale med USA om mineraler

Vedtak nr. 698, 5. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen jobbe for en bred samarbeidsavtale med USA om verdikjeder for mineraler hvor det inngår et unntak fra Inflation Reduction Act (IRA) for mineraler fra Norge til batteriproduksjon.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi, jf. Dokument 8:125 S (2023–2024), Innst. 388 S (2023–2024).

Det ble gitt en foreløpig rapportering om oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2024–2025) og Prop. 1 S (2025–2026). Den amerikanske støtteordningen for elbiler for privat eie under Inflation Reduction Act (IRA) er opphevet og de tidligere ordningene knyttet til skattelette er ikke lenger gjeldende for kjøp av elbiler. Videre er det ikke aktuelt for dagens amerikanske administrasjon å inngå mineralavtaler som kan gi unntak fra kravene om lokalt innhold for mineraler fra Norge til batteriproduksjon, slik Stortinget har anmodet om. Regjeringen har derimot styrket mineralsamarbeid med USA blant annet gjennom tiltredelse til Pax Silica. På denne bakgrunn anser regjeringen anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Offentlig-privat samhandling om overskuddsmasser

Vedtak nr. 699, 5. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette for samhandling mellom private og offentlige aktører for å utnytte overskuddsmasser og redusere deponibehov. Dette kan for eksempel gjelde ved bruk av byggavfall som fyllmasse i byggeprosjekter, og kan blant annet gjennomføres ved å stille krav til ombruk av avgangsmasser i offentlige anbud.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi, jf. Dokument 8:125 S (2023–2024), Innst. 388 S (2023–2024).

Stortinget vedtok før sommeren 2025 ny minerallov og loven trådte i kraft. 1.juli 2026. I denne loven er det tatt inn et nytt krav om rapportering ved større uttak av steinmasser også der formålet ikke er mineralvirksomhet som ellers reguleres av mineralloven. Rapporteringsplikten vil gi bedre oversikt over, og kunnskap om overskuddsmassene, som igjen er en forutsetning for å utrede videre tiltak og virkemidler for å håndtere slike masser på en ressurseffektiv og samfunnsøkonomisk lønnsom måte. Utformingen av rapporteringskravet skal vurderes nærmere i arbeidet med utarbeidelse av en forskrift for mineralloven.

Regjeringen vedtok endringer i anskaffelsesregelverket fra 1. januar 2024 som innebærer at klima og miljø som hovedregel skal vektes med minimum 30 pst. i offentlige anskaffelser. Offentlige oppdragsgivere kan i dag stille krav om utnytting av overskuddsmasser eller krav for å redusere deponibehov i offentlige anskaffelser.

Det er ikke vurdert å innføre nye krav i regelverket for offentlige anskaffelser eller i plan- og bygningsloven med formål om å øke bruk av ikke forurensede overskuddsmasser i bygge- og anleggsprosjekter.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Prosjektgruppe for overskuddsmasser fra gruver

Vedtak nr. 700, 5. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sammen med mineralnæringen etablere en prosjektgruppe som skal finne nye måter å benytte overskuddsmasser fra gruver inn i andre verdikjeder på.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi, jf. Dokument 8:125 S (2023–2024), Innst. 388 S (2023–2024).

Ett av tiltakene i regjeringens mineralstrategi er at det skal oppnevnes en ekspertgruppe for å vurdere håndtering av overskuddsmasser og muligheter for alternativ bruk, regelverksendringer mv. Nærings- og fiskeridepartementet har arbeidet med forberedelse av en ekspertgruppe og dette arbeidet pågår.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

4.4 Stortingssesjon 2022–2023

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Krav om nullutslipp for alle nye servicefartøy i havbruksnæringen fra 1. juli 2024

Vedtak nr. 933, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om krav om nullutslipp for alle nye servicefartøy i havbruksnæringen fra 1. juli 2024. Det må tas hensyn til at lokale forhold knyttet til energiforsyning kan vanskeliggjøre nullutslipp.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Meld. St. 2 (2022–2023), Innst. 490 S (2022–2023).

Klima- og miljødepartementet mottok i april 2025 en utredning fra DNV som kartlegger muligheten for elektrifisering av fartøy i havbruk. Denne samt tidligere underlagsrapport fra Sjøfartsdirektoratet om lav- og nullutslippskrav for servicefartøy i havbruksnæringen legges til grunn for den videre prosessen med å stille krav til servicefartøy i havbruksnæringen.

På bakgrunn de gjennomførte utredningene har Klima- og miljødepartementet, i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet, bedt Sjøfartsdirektoratet utarbeide et forslag til hvordan klimakrav til servicefartøy i havbruksnæringen kan gjennomføres og innrettes. Sjøfartsdirektoratet sendte et forslag på høring, med høringsfrist 8. januar 2026. Klima- og miljødepartementet arbeider med å følge opp høringen.

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025, jf. Innst. 125 S (2025–2026), uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne , viser til vedtak nr. 933, 16. juni 2023. Flertallet viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2025–2026). Flertallet er enige om at forslaget ikke kan anses for fulgt opp nå.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne var enige om at ny frist for innføring er mai 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommune og boligbyggelag

Vedtak nr. 68, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan hjemmel for oppløsning av stiftelser som er etablert av kommune eller fylkeskommune sammen med boligbyggelag, kan utformes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i stiftelsesloven (opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommuner), jf. Prop. 135 L (2021–2022), Innst. 73 L (2022–2023).

Regjeringen vil utrede hvordan regler om opphevelse av boligstiftelser hvor et privat rettssubjekt er blant oppretterne kan utformes i samsvar med norsk rett. Det er gjennomført en kartlegging av hvor mange stiftelser en eventuell lovhjemmel vil gjelde for og hvilken rolle boligbyggelagene hadde ved opprettelsen. Det er også innhentet en juridisk utredning om hvordan en hjemmel om opphevelse kan utformes, og av forholdet til Grunnloven og den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Den juridiske utredningen ble publisert på regjeringen.no den 7. desember 2023. Trondheim Boligstiftelse har saksøkt staten i forbindelse med at Trondheim kommune besluttet oppløsning etter de midlertidige reglene om oppløsning av boligstiftelser etablert av kommunene. Saksøker vant ikke frem i tingretten og lagmannsretten. Ankeforhandling for Høyesterett er berammet i januar 2027. Utfallet kan påvirke handlingsrommet Stortinget har til en slik utvidelse, og departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at resultatet av Høyesteretts behandling er klar.

4.5 Stortingssesjon 2021–2022

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Dagligvare – felles merkeordning for kjedenes egne merkevarer (EMV)

Vedtak nr. 606, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som pålegger kjedene en felles merkeordning for EMV, med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland, slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om å sikre like konkurransevilkår mellom uavhengige merkevarer og kjedenes egne merkevarer (EMV) i dagligvaremarkedet, jf. Dokument 8:161 S (2021–2022), Innst. 322 S (2021–2022).

Det ble gitt en foreløpig rapportering om oppfølging av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2024–2025). Det framgikk at de tre største dagligvarekjedene har opplyst til Nærings- og fiskeridepartementet om at de i all hovedsak merker EMV med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland slik anmodningsvedtaket ber om. Det er noen få unntak, blant annet av hensyn til kostnader og miljøet, for å unngå hyppige emballasjeendringer og at emballasje må kasseres. Videre ble det gitt en foreløpig vurdering av hvilke muligheter regelverket for næringsmidler gir for merking av egne merkevarer, og vist til at Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ville avklare saken videre og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet utredet saken nærmere, og ga en oppdatert rapportering i Prop. 1 S (2025–2026). Ettersom utredningen viste at det ikke vil være i tråd med det EØS-baserte regelverket å innføre en egen obligatorisk merkeordning slik det bes om i anmodningsvedtaket, har ikke regjeringen anledning til å utarbeide et regelverk i tråd med anmodningsvedtaket. Siden kjedene i all hovedsak merker EMV-produkter med det som etterspørres i anmodningsvedtaket, vurderte regjeringen likevel at denne merkingen oppfyller intensjonen i anmodningsvedtaket, og at rapporteringen kunne avsluttes. Anmodningsvedtaket ble derfor foreslått opphevet.

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025, jf. Innst. 125 S (2025–2026), sluttet et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen seg til merknaden fra flertallet i fagkomiteen og mente at vedtaket ikke kunne utkvitteres på nåværende tidspunkt.

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025, jf. Innst. 125 S (2025–2026), uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne , viser til mindretallet i fagkomiteens uttalelse fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Flertallet mener vedtaket ikke kan utkvitteres på nåværende tidspunkt.»

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distribusjonsleddet

Vedtak nr. 610, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Representantforslag om å sikre like konkurransevilkår mellom uavhengige merkevarer og kjedenes egne merkevarer (EMV) i dagligvaremarkedet, jf. Dokument 8:161 S (2021–2022), Innst. 322 S (2021–2022).

Regjeringen har nylig sendt på høring forslag til forskrift om fullsortimentsgrossister i dagligvarebransjen, hjemlet i konkurranseloven § 14. I forskriften foreslås det at detaljister med markedsandel på mindre enn fem prosent i dagligvaremarkedet skal ha rett til tilgang til tjenester fra fullsortimentsgrossister på ikke-diskriminerende og rimelige vilkår. Hvis det ikke gis tilgang, foreslås det at detaljisten skal kunne klage til Konkurransetilsynet. En fullsortimentsgrossist defineres i forskriften som en grossist som tilbyr et bredt varesortiment og eies av en dagligvarekjede med over 20 prosent markedsandel. Et bredt varesortiment vil ifølge forslaget til forskrift inkludere egne merkevarer. Bakgrunnen er at det i dag kun er kjedenes grossister som er i stand til å tilby et bredt varesortiment, og at dersom EMV ekskluderes vil sortimentet som tilbys bli betydelig smalere. Videre foreslås det et forbud mot at dagligvarekjedenes grossister kan favorisere EMV på en konkurranseskadelig måte. Dette er allerede forbudt etter gjeldende rett, dersom aktøren har en dominerende stilling, men det nye forbudet vil omfatte alle de tre kjedenes grossister, uavhengig av om de har en dominerende stilling.

Etter departementets vurdering kan den foreslåtte reguleringen senke etableringshindringene i dagligvaremarkedet ved at detaljister under fem prosent markedsandel får tilgang på å kjøpe et bredt varesortiment fra dagligvarekjedenes fullsortimentsgrossister, inkludert kjedenes EMV. At mindre detaljister gis tilgang til grossisttjenester på rimelige og ikke-diskriminerende vilkår, kan redusere risikoen ved å etablere dagligvarevirksomhet, og gjøre det lettere for mindre aktører å konkurrere mot de store dagligvarekjedene. Samlet kan dette føre til bedre konkurranse blant detaljister i dagligvarebransjen. Videre kan forslaget legge bedre til rette for konkurranse på like vilkår mellom leverandører, da kjedene vil forbys fra å kunne bruke grossistleddet til å favorisere EMV på en konkurranseskadelig måte og på den måten gi EMV fordeler i konkurransen med leverandørenes merkevarer.

Forslaget til forskrift åpner for at Konkurransetilsynet kan føre tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester ved mistanke om priser til detaljister som ikke er ikke-diskriminerende og rimelige eller ved mistanke om priser som fører til en konkurranseskadelig favorisering av EMV.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

4.6 Stortingssesjon 2020–2021

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Styrke og lovfeste tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

Vedtak nr. 839, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til at tilskuddsordningen for norske sjøfolk styrkes og blir mer forutsigbar gjennom lovfesting.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Meld. St. 10 (2020–2021), Innst. 338 S (2020–2021).

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk ble lovfestet i 2017. Den nærmere innretning av ordningen er fastsatt i forskrift.

Tilskuddsordningens støttenivå følger av Stortinget årlige budsjettvedtak. Eventuelle endringer i ordningens støttenivå vil være gjenstand for behandling i budsjettprosessene.

Det vises til omtale under Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk, Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Dagligvaremarkedet – regnskaps- og funksjonsmessig skille mellom leddene

Vedtak nr. 573, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen stille krav om regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden i dagligvarebransjen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Meld. St. 27 (2019–2020), Innst. 185 S (2020–2021).

Bakgrunnen for vedtaket var at et flertall i Stortingets næringskomité mente at det var behov for mer åpenhet rundt prisdannelsen i verdikjeden for mat og dagligvarer for å sikre bedre konkurranse. Foreløpige rapporteringer om oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Nærings- og fiskeridepartementets tidligere budsjettproposisjoner.

Menon Economics AS har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet utredet om regnskapsmessige og funksjonsmessige skiller kan gi mer åpenhet og mer effektivt tilsyn i dagligvarebransjen. Rapporten forelå 15. januar 2026. Utredningen viser blant annet at funksjonelt eller regnskapsmessig skille benyttes i andre sektorer (f.eks. meieri, energi og ekom) som tilleggsvirkemidler for å understøtte et annet virkemiddel, og alene ikke er tilstrekkelig til å avhjelpe konkurranseproblemer. Nærings- og fiskeridepartementet har mottatt 15 høringsuttalelser om rapporten fra Menon.

Utredningen viser at skiller mellom regnskaper og funksjoner alene ikke tilstrekkelig for å bedre konkurransen i verdikjeden for mat og dagligvarer. Regnskaps- og funksjonsmessig skiller brukes som regel til støtte for annen regulering, f.eks. tilgangsregulering på ikke-diskriminerende vilkår. Å innføre slike skiller for å øke åpenheten om priser, kan imidlertid virke mot sin hensikt. Mer åpenhet om priser i dagligvarebransjen, der det er få aktører og svekket konkurranse, kan føre til økte matvarepriser som følge av mer priskoordinering mellom aktørene.

Dagligvarekjedene har regnskapsmessige skiller gjennom sin konsernstruktur, og for at nye skiller skal bidra til bedre tilsyn, må informasjonen være på et mer detaljert nivå. Nye krav om regnskapsessige eller funksjonelle skiller vil være inngripende og reiser spørsmål om forholdsmessighet. Slik anmodningsvedtaket er utformet, vil et krav ikke kun gjelde de store dagligvarekjedene, men hele verdikjeden. Særlig for små og mellomstore aktører kan krav til slike skiller være svært krevende å etterleve. Konkurransetilsynet innhenter allerede i dag detaljert informasjon, f.eks. gjennom undersøkelsene av marginer og lønnsomhet i dagligvarebransjen. Videre kan tilsynet pålegge regnskaps- og/eller funksjonelle skiller ifm. markedsetterforskning, dersom tilsynet vurderer at dette er nødvendig. Dette kan tale for at innføring av ytterligere, generelle krav om regnskaps- og funksjonsmessig skille ikke er forholdsmessig eller nødvendig.

På denne bakgrunn er det naturlig å vurdere eventuelle nye krav om regnskapsmessige eller funksjonelle skiller i verdikjeden for mat og dagligvarer i kombinasjon med andre virkemidler for å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen, der det er relevant.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – rabatter skal i større grad følge varen

Vedtak nr. 574, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak med forslag om hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Meld. St. 27 (2019–2020), Innst. 185 S (2020–2021).

Foreløpige vurderinger av oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Nærings- og fiskeridepartementets tidligere budsjettproposisjoner.

Nærings- og fiskeridepartementet har nylig lagt fram Prop. 112 L (2025–2026) Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden mv. (presiseringer i god handelsskikk-standarden mv.) for Stortinget. Flere av forslagene i proposisjonen kan ha betydning for dagligvarekjedenes bruk av rabatter. Blant annet foreslås det krav om et rimelig forhold mellom betalinger for tjenesteleveranser og verdien av leveransen. Det foreslås også strengere krav til skriftlighet når aktørene avtaler andre forhold enn varepris, for eksempel om felles markedsføring. Disse forslagene strammer inn mulighetene til å bruke rabatter som ikke er knyttet til en vare, for eksempel betalinger for tjenester og faste betalinger. Dette kan føre til mer bruk av rabatter som følger varen.

En viktig måte å bidra til at rabatter kommer forbrukere til gode, er å legge til rette for effektiv konkurranse. I velfungerende markeder vil detaljistkjeder som ikke viderefører rabattene til forbrukere, stå i fare for å tape kundenes gunst. Mangel på konkurranse kan på sin side medføre at bedriftene blir mindre effektive og innovative, og at forbrukerne opplever høyere priser og dårligere utvalg. Regjeringens andre tiltak for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen, vil dermed kunne bidra til at rabatter i større grad følger varen, i tråd med anmodningsvedtakets formål.

Regjeringen vurderer at forslagene til endringer i lov om god handelsskikk, og regjeringens tiltak for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen, vil bidra til å tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.