Del 3
Andre saker

6 Samfunnssikkerhet og beredskap

Rammer og ansvar

I arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap legger departementet stor vekt på de systemene og funksjonene som er definert som samfunnskritiske. Dette omfatter forsyning av matvarer og drivstoff, bygg-, og anleggsressurser, sjøtransport, maritim infrastruktur og tjenester, havnevirksomhet, beredskap mot akutt forurensning, lagring av og tilgang til viktig registerinformasjon, romvirksomhet og sikring av de nukleære anleggene i Norge. Departementet stiller også krav til underliggende etaters oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Norge er avhengig av stabile forsyninger av varer og tjenester for å opprettholde et velfungerende samfunn. Dette er særlig viktig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon med krig i Europa. For Norge er det særlig viktig å arbeide for å opprettholde og styrke et åpent og velregulert handelssystem. Forsyningssituasjonen i Norge er god, ikke minst fordi vi har et godt og tett samarbeid med næringslivet og gode relasjoner med våre viktigste handelspartnere. Samtidig har erfaringene fra pandemien og krig i Europa vist at vi må styrke arbeidet, blant annet ved å sørge for at tverrsektorielle problemstillinger blir håndtert på en god måte. Næringsministeren har det overordnede ansvaret for at forsyningssikkerheten på tvers av sektorer er koordinert. Dette skal bidra til at sektorene arbeider i samme retning og at forsyningssikkerhet får en styrket og tydeligere plass i samfunnsikkerhetsarbeidet i stort.

En stor del av departementets beredskapsarbeid innebærer å legge til rette for at næringslivet kan levere de varer og tjenester samfunnet etterspør, også i kriser. Næringsberedskapsloven gir departementet et robust hjemmelsgrunnlag for å sikre tilgangen til varer og tjenester når samfunnet er utsatt for ulike former for påkjenninger. Loven er basert på samarbeid mellom myndighetene og næringslivet, samtidig som den gir myndighetene hjemmel til å iverksette særskilte tiltak ved behov.

Departementet har på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalyser og praktisk erfaring etablert formelt samarbeid med noen sentrale aktører gjennom næringsberedskapsråd. Det er etablert råd for matvareberedskap, drivstoffberedskap og bygg- og anleggsberedskap, samt Norsk transportberedskap for skip (NORTRASHIP-ledelsen). Departementet oppretter nå et råd for innkvarteringsberedskap for å blant annet å kunne bistå Utlendingsdirektoratet ved store flyktningstrømmer. Som følge av krigen i Ukraina opprettet departementet også et midlertidig råd for kjemisk prosessindustriberedskap. Rådsstrukturen kan utvides til andre deler av næringslivet ved behov. Rådene fungerer som samarbeidsorganer for departementet i beredskapsforberedelser, der departementet kan innhente informasjon og be om råd om etablering av tiltak. Ved større kriser kan rådene inngå i departementets kriseorganisasjon og pålegges mer operative oppgaver knyttet til iverksetting av tiltak.

I 2025 inngikk NFD et partnerskap med Næringslivets sikkerhetsråd (NSR). Næringsministeren og fiskeri- og havministeren bevilget i 2025 og 2026 midler til etableringen av et sektorvisresponsmiljø (SRM) for store deler av NFDs sektor hos NSR. NSR har et godt samarbeid med DSB, Forsvaret, politiet og andre myndighetsaktører om sikkerhet og beredskap, og vil være en relevant aktør å spille på ved behov for å nå ut til store deler av norsk næringsliv.

Sjøtransport er viktig for militær mobilitet, og tilpassede havneanlegg flere steder i landet er avgjørende ved mottak av allierte forsterkninger som skal transporteres videre på vei og bane. Havneberedskapsforskriften utpeker havner av særlig forsvarsmessig betydning som blant annet skal sikre Forsvaret og allierte relevant bistand og tilgang til havner og havneanlegg ved kriser og krig.

Kystverket bidrar til totalforsvaret på flere områder, blant annet gjennom sine tjenester for navigasjonsveiledning til fartøy, sivil maritim overvåking, sikring av havneanlegg og statlig beredskap mot akutt forurensning. Drift, vedlikehold og fornying av navigasjonsinnretninger og Kystverkets tjenester bidrar også til å ivareta samfunnssikkerhet og militær mobilitet. Tilsvarende gjelder for Sjøfartsdirektoratet, som har ansvar for sjøsikkerhet på norske skip og utenlandske skip i norsk farvann, og som bidrar til at næringslivet gjøres i stand til å levere de varer og tjenester samfunnet etterspør, også i kriser.

For å forebygge og hindre handlinger som kan skade havner eller skip, fastsetter Kystverket det maritime sikringsnivå for havner som mottar skip i internasjonal fart. Sjøfartsdirektoratet fastsetter sikringsnivået på norskflaggede skip i internasjonal fart.

Status og resultater

Regjeringen har i 2025 lagt fram den første nasjonale sikkerhetsstrategien for Norge. Bakteppet er den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. I en verden preget av uro og konflikt vil departementet videreføre det gode samarbeidet med andre departementer, etater og næringsliv, herunder blant annet gjennom jevnlige møter og dialog med departementets næringsberedskapsråd. Departementet følger fortsatt situasjonen nøye og prioriterer å legge til rette for at næringslivet er i stand til å levere de varer og tjenester samfunnet etterspør.

Den strategiske koordineringsrollen til departementet innen forsyningssikkerhet er i 2026 styrket. Fra 2026 understøtter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) departementet i dette arbeidet. Utviklingen av koordineringsrollen henger tett sammen med oppfølgingen av en rekke tiltak i Totalberedskapsmeldingen og krever et nært samarbeid med særlig Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet arbeider også med etablering av sivile planforutsetninger som skal bidra til en mer samordnet og tilstrekkelig dimensjonert beredskap på tvers av sektorer.

Departementet har økt oppmerksomhet på sivilt-militært samarbeid og har tett dialog med Forsvarsdepartementet om Forsvarets behov for støtte, blant annet når det gjelder matvarer, drivstoff, bygg- og anleggsressurser, havner og sivile skipsfartsressurser. Departementet deltar også løpende i det sivile beredskapsarbeidet i NATO. På oppdrag fra departementet har Forsvarets forskningsinstitutt gjennomført en analyse av forsyningsmessige konsekvenser ved et mulig krigsutbrudd i Norge. Rapporten ble ferdigstilt i mars 2026 og følges nå opp i departementet.

Regjeringen har som ambisjon å styrke den nasjonale drivstoffberedskapen ved å øke beredskapslagrene for drivstoff, og har fått gjennomført en ekstern utredning av ulike nivåer og innretninger for Norges fremtidige beredskapslagring. Med utgangspunkt i utredningen tar Nærings- og fiskeridepartementet sikte på å sende forslag til revidert forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt på høring innen utgangen av november 2026. I høringsforslaget vil det blant annet foreslås å øke beredskapslagerkravet fra 20 til 40-45 dagers innenlands forbruk.

Maritim næring er viktig for Norge. Norsk skipsfart bidrar til vekst og verdiskaping og har lange tradisjoner som en strategisk beredskapsressurs for norske myndigheter og våre allierte i NATO. Gjennom NORTRASHIP-ordningen har Norge betydelige skipsfartsressurser som ved behov kan stilles til rådighet for norske myndigheter og våre allierte. For å følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 644 av 6. mai 2025 har vi igangsatt en utredning for å kartlegge eventuelle risikoer tilknyttet bemanning av norske skip i krig.

I tildelingsbrevene til underliggende etater har departementet lagt vekt på at etatene må ha gode krise- og beredskapsplaner basert på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), at øvelser gjennomføres, at sikkerhetstilstanden vurderes og at strategi og handlingsplan for informasjonssikkerhet følges opp. I tillegg gjelder særlige krav til etater som behandler sikkerhetsgradert informasjon eller råder over skjermingsverdige verdier. Departementet har en kriseorganisasjon og krisehåndteringsverktøy for håndtering av uforutsette hendelser og gjennomfører og deltar regelmessig i øvelser.

Forebyggende sikkerhet

Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) har som formål å trygge våre nasjonale sikkerhetsinteresser, samt å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene beskyttes ved at departementene identifiserer grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innenfor sine ansvarsområder og utpeker og holder oversikt over virksomheter og skjermingsverdige verdier som har betydning for disse, slik at nødvendige sikkerhetstiltak kan gjennomføres. Arbeidet med å følge opp lovens formål er en kontinuerlig prosess.

Departementet har identifisert følgende grunnleggende nasjonale funksjoner i egen sektor:

GNF 1: Nærings- og fiskeridepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet

Funksjonen omfatter departementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse, utøvelse av myndighet og styring og oppfølging av underliggende virksomheter.

GNF 2: Drivstofforsyning

Departementet har ansvar for verdikjeden for drivstoff fra og med raffineri til og med detaljomsetningen for drivstoff. Funksjonen innebærer å dekke drivstoffbehovet til Forsvaret og sivile brukere med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser.

GNF 3: Matvareforsyning

Nærings- og fiskeridepartementet har koordineringsansvaret for forsyningsberedskapen for matvarer. Funksjonen omhandler tilstrekkelig tilgang på matvarer, og ansvaret for verdikjedene er delt mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

GNF innenfor romvirksomhet

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for tre rombaserte GNF-er. Disse er:

• satellittbasert overvåking og jordobservasjon

• romovervåking

• posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse

Arbeidet med å beskrive og avgrense disse GNF-ene pågår, og ventes ferdigstilt høsten 2026. Deretter vil beskrivelsen meldes inn til NSM.

GNF Transport

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for den delen av GNF Transport som omfatter sjøtransporten. Dette innebærer tjenester, produksjon og andre former for virksomhet innen sjøtransporten som er nødvendige for at transport av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan gjennomføres.

Prioriteringer 2027

Arbeidet med nasjonal sikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap vil bli videreført og utviklet med basis i relevante analyser, styringsdokumenter, i samarbeid med aktuelle aktører i sektoren og med øvrige departementer og virksomheter.

På sikkerhets- og beredskapsområdet prioriteres det å:

• styrke arbeidet med forsyningssikkerhet på tvers av sektorene, i samarbeid med DSB, og legge til rette for at alle sektorer inkluderer norsk næringsliv der det er relevant.

• følge opp utredning om økt beredskapslagring av drivstoff, gjennom blant annet revisjon av forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt.

• styrke forsyningssikkerheten i Nord-Norge (nord for Ofoten) og Svalbard, som anses som de mest utsatte delene av landet når det gjelder forsyningssvikt ved krig.

• etablere felles sivile planforutsetninger for forsyningssikkerhet.

• vurdere FFI-rapportens anbefalinger som grunnlag for aktuelle tiltak som kan styrke samfunnets beredskap og motstandskraft i krig.

• sende forslag til revidert forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt på høring innen utgangen av november 2026. I høringsforslaget vil det blant annet foreslås å øke beredskapslagerkravet fra 20 til 40-45 dagers innenlands forbruk.

• videreutvikle prioriteringsordninger for drivstofforsyning.

• videreutvikle norsk skipsfartsberedskap tilpasset et endret risikobilde.

• styrke arbeidet med nasjonal sikkerhet i maritim sektor.

• fortsette kartlegging og utpeking av virksomheter og verdier innen departementets ansvarsområde som har betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser.

• videreutvikle det formelle samarbeidet med næringer av betydning for samfunnskritiske eller samfunnsviktige funksjoner.

• videreutvikle samarbeidet med Næringslivets sikkerhetsråd og avklare grensedragninger mot næringsberedskapsrådene og andre beredskapsaktører i næringslivet.

• følge opp oppgaver innenfor totalforsvaret og oppgaver knyttet til det sivile beredskapsarbeidet i NATO, IEA, EU og Norden.

• utvide det bilaterale samarbeidet med andre land for å sikre tilgang til varer og tjenester også i kriser gjennomføre en oppdatert ROS-analyse på matsikkerhet samt en analyse for potensialet for omlegging av produksjon og forbruk, i samråd med Landbruks- og matdepartementet.

7 Omtale av klima- og miljøpolitikk

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en oversikt over regjeringens viktigste klima- og miljøtiltak, se del III av Klima- og miljødepartementets fagproposisjon og vedlegget til Klima- og miljødepartementets Prop. 1 S Regjeringens klimastatus og plan.

Klima-, natur og miljø, mål og utfordringer

Næringsvirksomhet kan ha påvirkning på både klima, natur og miljø. Gjennom bruk av land- og havareal, bruk av naturressurser og utslipp fra virksomhetene kan bedriftene påvirke både lokale og globale naturforhold. For å ivareta klima-, natur- og miljøhensyn i næringsvirksomhet har vi i Norge en rekke reguleringer og avgifter, i tillegg til støtteordninger, som sammen skal bidra til at vi når de overordnede klima- og naturmålene. Klima- og miljødepartementet ivaretar helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk og har hovedansvaret for lovverk som klimaloven, forurensningsloven og naturmangfoldloven, i tillegg til støtteordninger som er rettet mot næringslivet. Kommunal- og distriktsdepartementet har hovedansvaret for plan- og bygningsloven og andre rammer for fylkeskommunene og kommunenes ansvar. Finansdepartementet har hovedansvaret for skatte- og avgiftspolitikken, inkludert miljøavgifter. Nærings- og fiskeridepartementets virkemidler, regelverk og andre rammer skal også legge klima- og miljøhensyn til grunn, selv om det ikke er hovedformålet med ordningene.

Det overordnede målet for Nærings- og fiskeridepartementet er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosial, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Målet er førende for satsinger departementet har ansvar for, og for oppfølgingen av underliggende etater, virkemidler og egen virksomhet. Som ansvarlig departement for nærings- og havpolitiske spørsmål er det en rekke områder hvor dette målet gjør seg gjeldende.

Næringspolitikk og virkemidler

Rapporteringen er i hovedsak rettet mot status for miljø. Rapportering om status for klimaarbeidet (inkludert klimatilpasning) er nærmere beskrevet i regjeringens klimastatus og -plan for 2026.

Forskning, innovasjon og omstilling i næringslivet

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergripende. Miljørelevant forskning og innovasjon inngår i mange av programmene og ordningene som er finansiert over Nærings- og fiskeridepartements budsjett.

Forskning og innovasjon spiller en sentral rolle i den grønne omstillingen av næringslivet og resten av samfunnet vårt. Kompleksiteten i klimautfordringene krever innovasjons- og forskningssamarbeid på tvers av sektorer, finansieringskilder og land. Norge deltar blant annet i EUs investeringsprogram InvestEU i perioden 2021–2027. Programmet gir næringslivet tilgang til EU-omfattende finansielle instrumenter som kan komplementere nasjonale virkemidler. Minst 30 pst. av investeringene gjennom programmet skal bidra til å nå EUs klimamål.

I tillegg til internasjonale forsknings- og innovasjonsinitiativ er det en rekke ordninger i det nasjonale virkemiddelapparatet som bygger opp under grønn omstilling i næringslivet. Grønn plattform er ett av tiltakene. Plattformen er en felles konkurransearena i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Plattformen gir støtte til ambisiøse prosjekter som skal fremme grønn omstilling fra grunnleggende forskning til kommersialisering og innovasjon. Ordningen videreføres, men det legges ikke opp til en ny utlysning i 2027. Virkemiddelaktørene skal fortsette samarbeidet om ordningen og de pågående prosjektene i porteføljen.

Regjeringen har innført et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Virkemiddelapparatet skal utløse gode prosjekter som bidrar til omstilling og verdiskaping i næringslivet. Hovedprinsippet gjelder i utgangspunktet for hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Med dette menes alle vesentlige næringsrettede bevilgninger til Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva, Design og arkitektur Norge, Eksportfinansiering Norge, Enova, Gassnova og Bionova. Hovedprinsippet gjelder også for Investinor og Nysnø, og anses for disse aktørene å være ivaretatt i forventningene som er lagt i eierskapspolitikken.

Hovedprinsippet videreføres i 2027, jf. omtale av «Videre arbeid» under.

For å dokumentere og følge opp denne grønne dreiningen av virkemiddelapparatet ble virkemiddelaktørene i 2022 bedt om å etablere sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold. I mai 2024 leverte virkemiddelaktørene et forslag til løsning for rapportering på «do no significant harm-prinsippet» og iverksatte 1. januar 2025 klassifisering av prosjekter med potensial for positiv effekt på klima og miljø og prosjekter med potensial for å gjøre vesentlig skade. Rapporteringssystemet er innført som en pilot.

Det legges opp til en dynamisk utvikling av rapporteringssystemet og det kan oppstå behov for justeringer, for eksempel basert på erfaringer med bruk av systemet eller utvikling på området. Første komplette rapportering på piloten for grønn prosjektklassifisering og rapportering, inkludert nøytrale prosjekter og prosjekter som kan gjøre vesentlig skade, skulle etter planen være klar i 2026. Dette er et system under utvikling, og datakvaliteten er på det nåværende tidspunktet ikke vurdert som god nok til bruk i ekstern kommunikasjon.

For å sikre at den grønne prosjektklassifiseringen og rapporteringen gir best mulig balanse mellom datakvalitet og administrasjonsbyrde for virkemiddelaktørene og næringslivet, ble det høsten 2025 igangsatt en ekstern følgeevaluering av implementeringen av piloten for grønn prosjektklassifisering og rapportering. Sluttrapport fra evaluator ble levert i mars 2026, og er nå til vurdering og oppfølging i departementet.

Den grønne dreiningen av det næringsrettede virkemiddelapparatet er en del av den generelle innsatsen rettet mot videre utvikling av virkemiddelapparatet, jf. omtale i programkategori 17.20 Forskning og innovasjon.

Over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett gis tildelingene til klima- og miljørelevant forskning i hovedsak gjennom bevilgninger til forskningsinstituttene og gjennom ulike ordninger i Forskningsrådet. Dette inkluderer Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), kommersialiseringsprosjekter, oppfølging av Grønn plattform-prosjekter og de maritime og marine midlene, herunder innsatsen på samfunnsoppdraget om bærekaftig fôr. Gjennom Forskningsrådets ordninger kan næringslivet eksempelvis få støtte til utvikling av teknologier som begrenser forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og ressursutnyttelse og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen. Når Forskningsrådet velger ut prosjekter, vurderes også prosjektenes miljøvirkninger.

I 2025 utbetalte Forskningsrådet 636 mill. kroner til løpende prosjekter i næringslivet under området «Klima, miljø og energi». Dette utgjorde 48,9 pst. av næringslivsporteføljen i 2025. I perioden 2023–2025 er det totalt utbetalt om lag 1,9 mrd. kroner til klima-, miljø- og energirelevante prosjekter i næringslivet. Dette utgjør om lag 46 pst. av næringslivsporteføljen i perioden. Overgang fra nettobudsjettering til bruttobudsjettering for Forskningsrådet fra og med 2025 har medført behov for endringer både i regnskapsprosesser og systemoppsett. Dette førte til at fristene for regnskapsføring for 2024 ble framskyndet med om lag to måneder i forhold til tidligere praksis. Endringen medførte at utbetalinger i 2024 er betydelig lavere enn tidligere år og derfor ikke sammenlignbare. Nedgangen gjenspeiler ikke en reell nedgang i aktivitetsnivået i Forskningsrådets portefølje.

Klima- og miljørettet forskning innenfor marin sektor inkluderer forskning på hav- og kystmiljø og økosystemtilstand, miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan virksomheter innenfor disse sektorene kan drives mer effektivt, bærekraftig, sirkulært og miljøvennlig. Det bidrar også som underlag for hvilke områder det blant annet ikke skal foregå fiskeri- og havbruksaktiviteter, og som dermed gir langvarige bevaringseffekter.

Innovasjon Norge skal være en pådriver for å fremme innovasjon og utvikling av konkurransedyktige og bærekraftige nye teknologier og løsninger. Dette innebærer blant annet at bærekraft, i form av effekter på mennesker, samfunn og miljø, inkludert vurdering av klima- og naturrisiko, beskrives og vurderes i alle finansieringssaker. Bærekraftige prosjekter blir prioritert foran andre like gode prosjekter som er mindre bærekraftige. Innovasjon Norge gjennomførte en dobbel vesentlighetsanalyse i tråd med EU-direktivet Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) i 2024 og har prioritert aktiviteter i tråd med denne i 2025. Herunder ble en ny bærekraftspolicy for selskapet besluttet i 2025. I 2025 har Innovasjon Norge gjennomført opplæring av ny bærekraftspolicy for organisasjonen. Ny bærekraftspolicy gir tydeligere prioritering av bærekraft og prinsipper for Innovasjon Norges håndtering av bærekraft i finansieringssaker. Alle av Innovasjon Norges ordninger er underlagt hovedprinsippet om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Innovasjon Norge forvalter også ordninger som er direkte rettet mot grønn omstilling, herunder Grønne vekstlån.

Med en stor andel grønne prosjekter er Innovasjon Norge en vesentlig aktør for at Norge lykkes med det grønne skiftet. I 2025 ble prosjekter med vesentlig positiv miljøeffekt tildelt 1 mrd. kroner i lån og 1,3 mrd. kroner i tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Samlet utgjør dette 44 pst. av innvilgede lån og tilskudd som finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. I tillegg til å gi finansiell støtte til prosjekter med potensiell positiv miljøeffekt bidrar Innovasjon Norge med nettverksaktiviteter og kompetansetjenester i prosjekter som har miljø som hovedinnretning. Bærekraftig utvikling er et viktig mål for flere av næringsklyngene i Innovasjon Norges klyngeprogram.

Nysnø Klimainvesteringer AS (Nysnø) har som formål å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering i norske unoterte vekstbedrifter.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF) finansierer FoU-prosjekter som skal bidra til nyskaping, økt verdiskaping og bærekraft i sjømatnæringen.

Eksportfinansiering Norge (Eksfin) tilbyr eksportfinansiering til prosjekter som kan ha positive miljøeffekter. Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen Arrangement on Officially Supported Export Credits (Arrangement) legger til rette produksjon av fornybar energi og klimavennlig teknologi ved at det kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår enn for øvrige eksportkontrakter. I 2025 vedtok styret i Eksfin en oppdatert klimapolicy som forankrer prinsippene for finansieringsbeslutninger, styring av klimarisiko og årlig rapportering på direkte og indirekte utslipp. Eksfin utstedte i 2025 nye garantier klassifisert som grønne for 7,2 milliarder kroner, tilsvarende 40 prosent av nytt garantivolum. Klassifiseringen baseres på EU-taksonomien. Fra og med 2025 rapporterer Eksfin klimagassutslipp fra egen drift og fra hele porteføljen etter PCAF-standarden, og finansierte utslipp inngår for første gang i årsrapporteringen.

Videre arbeid

Regjeringen vil fortsette å fremme forskning, innovasjon og grønn omstilling i næringslivet gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet. Bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett bidrar blant annet til utviklingen av nye grønne løsninger i næringslivet.

Virkemiddelaktørene skal fortsette samarbeidet om Grønn plattform og de pågående prosjektene i porteføljen. Regjeringen vil også fortsette å tilrettelegge for at næringslivet kan nyttiggjøre seg av EUs næringsrettede programmer i omstillingsarbeidet.

Regjeringen foreslår å videreføre hovedprinsippet for grønn dreining av det næringsrettede virkemiddelapparatet i 2027.

Generelle virkemidler

Statlig eierskap

Staten er en langsiktig og ansvarlig eier. Fellesskapets verdier skal forvaltes på en måte som gir tillit hos allmennheten og bidrar til oppnåelse av statens mål som eier, som er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer eller bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål. Staten som eier stiller tydelige forventninger til selskaper med statlig eierandelers arbeid med klima og natur. Disse framkommer av Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper. Nærings- og fiskeridepartementet følger opp forventningene knyttet til klima og natur gjennom eierdialog.

Konkurransepolitikk

Effektiv konkurranse er viktig for å fremme grønn innovasjon og omstilling. Velfungerende konkurranse stimulerer til økt produktivitet, omstilling og innovasjon og er dermed en viktig driver for bærekraftig utvikling. På lengre sikt kan mer effektiv konkurranse og innovasjon gi flere og billigere klimavennlige produkter og tjenester. Dette vil kunne ha stor betydning innenfor næringer som er særlig viktige for grønn omstilling, for eksempel kraftsektoren og transportsektoren. Effektiv håndheving av konkurranseloven er viktig for å fremme målet om økt samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer, samt grønn teknologiutvikling og grønn omstilling.

Offentlige anskaffelser

Offentlig sektor er en stor innkjøper, forbruker og investor, og offentlige anskaffelser er et viktig marked for næringslivet. Ifølge Statistisk sentralbyrå kjøpte offentlig sektor inn varer og tjenester for rundt 864 milliarder kroner i 2025.1 Hvordan offentlige anskaffelser gjennomføres, har betydning for private virksomheters atferd i markedet, og påvirker utviklingen både i offentlig sektor og i næringslivet.

Våren 2026 vedtok Stortinget endringer i anskaffelsesloven om blant annet ivaretakelse av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2026. Det følger av anskaffelsesloven § 5b at oppdragsgiver skal ta hensyn til klima- og miljø i alle anskaffelser. I kunngjøringspliktige anskaffelser er hovedregelen at klima- og miljøhensyn skal vektes med minst 30 prosent. Det er unntak fra bestemmelsen blant annet dersom klima- og miljøforpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. Stortinget vedtok også en ny § 5c om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø. Bestemmelsen klargjør forholdet mellom klima- og miljøbestemmelsen i § 5b og standardiserte minimumskrav og -kriterier, og gir departementet hjemmel til å forskriftsfeste standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø.

Næringer og sektorer

Industri

Industrien sto i 2025 for om lag 24 pst. av Norges utslipp av CO₂-ekvivalenter. Utslippene økte med 1,6 pst. sammenlignet med året før. Økningen kan forklares av flere tilfeller av driftsstans i industrien i 2024 med tilhørende lavere utslipp, og at det i 2025 var mer normal drift. CO₂-ekvivalenter er en benevning som brukes for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren. Industrien var lenge den største kilden til utslipp i Norge, men utslippene er redusert med 44 pst. siden 1990. Mesteparten av nedgangen kom før 2010. Årsaken var særlig tekniske og driftsmessige tiltak som reduserte utslipp av andre klimagasser enn CO₂. Utslippene i industrien kommer i hovedsak fra metallurgisk industri (aluminium og ferrolegeringer), kjemisk industri (kunstgjødsel og petrokjemi), mineralsk industri (sement, gips og kalk), oljeraffinering, treforedling, gjæring (brød- og ølproduksjon) og kullutvinning. Selv om industrien utgjør en relativt stor andel av Norges nasjonale utslipp, er flere industriaktører i Norge blant verdens mest klimavennlige i sine bransjer. Det skyldes ikke minst at det norske kraftsystemet er tilnærmet fullt ut fornybart, mens kraftsystemet i andre land fortsatt har en stor andel fossil produksjon basert på kull og/eller gasskraft. Særlig elektrifisering, overgang til hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp, karbonfangst og -lagring (CCS), energieffektivisering og bruk av biokarbon er tiltak som kan gi betydelige utslippskutt.

Meld. St. 16 (2024–2025) Industrien – konkurransekraft for en ny tid beskriver utfordringene og mulighetene som favner hele industrien. Det vises til omtale under programkategori 17.10. Industrimeldingen trekker frem noen sentrale utviklingstrekk, som sett i sammenheng peker i retningen av en verden med betydelig usikkerhet, hvor et av disse utviklingstrekkene er klima- og miljøutfordringer. Blant regjeringens seks industripolitiske hovedprioriteringer skal regjeringen legge til rette for at industrien skal bidra til lavutslippssamfunnet. Deler av industrien står for det meste av industriens klimagassutslipp. Disse står overfor store fremtidige utslippskutt.

Klimapolitikken innebærer betydelige omlegginger av den globale økonomien. Dette får betydning for norsk industri og dens rammevilkår både nasjonalt og internasjonalt. Det kan også gi muligheter for norsk industri i markeder som etterspør bærekraftige produkter.

Industriens klimagassutslipp reguleres i hovedsak gjennom EUs kvotesystem, EU ETS. EU-kommisjonen la i juli 2026 frem et forslag til endringer i klimakvotesystemet, for perioden etter 2030. De store linjene i klimakvotedirektivet ligger fast, men EU-kommisjonen foreslår en rekke endringer i regelverket, blant annet for å lette byrden for aktørene i kvotesystemet frem mot 2040, øke investeringene i avkarbonisering av europeisk industri og energisystemer, og for å sikre et robust karbonmarked. Endringene vil gi mer rom for kvotepliktige utslipp som er vanskelige å avkarbonisere, sammenlignet med det regelverket som gjelder i dag. Støtte til teknologi gjennom Innovasjonsfondet videreføres, og EU-kommisjonen foreslår å etablere en ny Industriell avkarboniseringsbank (med 100 milliarder euro i finansiering) som skal gi støtte til oppskalering og utrulling av mer moden teknologi for energiintensiv industri. Kommisjonen foreslår fortsatt vederlagsfri tildeling til industrien ut perioden 2031–2040. I sektorer hvor CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) gradvis skal ta over som virkemiddel mot karbonlekkasje, forlenges vederlagsfri tildeling til 2038, og CO₂-kompensasjonsordningen foreslås også videreført etter 2030. For mer informasjon om EUs klimaregelverk, se Klimastatus og -plan, som er et vedlegg til Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon.

Mineralaktivitet

Norsk mineralnæring skal sikre bærekraftig mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser som legger til rette for høyest mulig samlet verdiskaping og ivareta samfunnets behov for mineraler. En bærekraftig mineralnæring forutsetter at bedriftene og næringen arbeider godt med å redusere avtrykket på natur, ressurs- og avfallshåndtering, sirkulærøkonomi, og forholdet til omgivelsene og dem som berøres.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) skal arbeide for at Norges mineralressurser blir forvaltet og utnyttet til det beste for samfunnet. Dette omfatter også forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser og å redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak.

I 2027 skal DMF prioritere å følge opp den helhetlige planen for gjennomføring av tiltak for å redusere forurensningen etter den tidligere gruvedriften i Folldal. DMF skal også prioritere arbeidet med oppfølging av revidert tiltaksplan på Løkken, for oppfylling av det siste delmålet i miljøpålegget her.

Opprydning: tidligere industri og mineralaktivitet

Løkken

Miljødirektoratet har gitt sin tilslutning til en tiltaksplan for Løkken Gruver som DMF har ansvar for å gjennomføre. På Løkken inkluderer eksisterende tiltak et helhetlig system bestående av grøfter, survannsnett, rentvannsnett, pumpestasjoner, tildekkede gruvemasser og et nøytraliseringsanlegg (renseanlegg). Resultater fra vannovervåkningen på Løkken viser at resultatene fra disse tiltakene er gode. To av tre miljømål er oppnådd, og historiske data viser at kobberkonsentrasjonene har nedadgående trend fra nøytraliseringsanlegget ble etablert i 2018, og frem til i dag. Det siste delmålet gjelder å stoppe tilførsel fra Fagerligvatnet til Bjørnlivatnet, og selv om denne tilførselen er betydelig redusert siden 2019 er den ikke stanset per i dag. Foreløpige vurderinger tilsier at full måloppnåelse kan være svært krevende både teknisk og økonomisk. DMF vil videreføre dialogen med Miljødirektoratet om hensiktsmessig videre oppfølging.

Vannkjemien i Raubekken viser høye tungmetallkonsentrasjoner. Den stedegne grenseverdien for kobber på 175 mikrogram per liter (µg/l) ble overholdt i 2025. Grenseverdien på 10 µg/l for kobber ble overholdt i 2025. Det pågår arbeid i tråd med revidert tiltaksplan for å opprettholde og ytterligere bedre miljøtilstanden.

Samlet sett er det en avtakende trend for kobberkonsentrasjonen tilknyttet Løkken Verk etter oppstart av nøytraliseringsanlegget i 2018.

Folldal

I det opprinnelige pålegget til Miljødirektoratet for gruveområdet i Folldal er målsettingen om å redusere avrenningen med 60-90 pst. sammenlignet med en kartlegging gjennomført i 1998. I februar 2024 mottok departementet følgende reviderte pålegg om tiltaksgjennomføring ved Folldal gruver fra Miljødirektoratet:

For å innfri bestemmelsene etter vannforskriften pålegger vi Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdene i Folldal slik at vannforskriftens miljømål kan nås i Folla. Miljømålene for vannkvalitet som omfattet av pålegget er:

• Kobber: 7,8 µg/liter

• Sink: 11 µg/liter

• Frist for å gjennomføre tiltak settes til 1. juni 2028.

DMF oversendte i januar 2022 en helhetlig tiltaksplan for opprydding etter gruvedriften til departementet. Planen konkluderer med at det kreves tre trinn for å oppfylle miljøpålegget:

• Grøftesystemet og survannsnettet må utbedres.

• Gruvemassene må sikres mot avrenning ved at de dekkes til.

• Det må etableres et renseanlegg med slamhåndtering.

Prosjektet er nå godt i gang. I 2025 ble første tiltak i trinn 1 ferdigstilt, med mål om å sikre god kildekontroll. Resterende tiltak i trinn 1 planlegges gjennomført i 2026–2027. Trinn 2 (tildekking) er foreløpig ikke planlagt, da trinn 1 virker å være tilstrekkelig i denne omgang. Planlegging av renseløsning i trinn 3 er påbegynt, med søknadsprosesser, markedsdialog og planlagt utlysing er i 2026. Trinn 3 planlegges som en innovativ anskaffelse. Det jobbes mot måloppnåelse innen 2028, men det er fortsatt usikkerhet i prosjektet og det er for tidlig å kunne si om nåværende planlagte tiltak er tilstrekkelig. DMF har god dialog med Folldal kommune og andre relevante myndigheter om oppfølging.

Resultater fra Folldal viser høye tungmetallkonsentrasjoner, og at elva Folla er sterkt påvirket av tidligere gruvedrift. Samlet avrenning fra gruveområdet til Folldal verk måles ved en prøvestasjon. Vannprøvene viser høye konsentrasjoner av tungmetallene kadmium, krom, nikkel, arsen, kobber og sink, med spesielt høye konsentrasjoner av kobber og sink. Referansestasjonen F5 (Folla, oppstrøms gruver) har lave konsentrasjoner av aktuelle tungmetaller og god kjemisk tilstand og god tilstand for vannregionspesifikke stoffer. I 2025 øker gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon i Folla fra 1,32 µg/l i F5 oppstrøms Folldal Verk til 17,8 µg/l i F3 nedstrøms Folldal Verk. Analyseresultatene viser dermed at elven fortsatt er svært påvirket av tidligere gruvedrift.

Sulitjelma

I 2018 ble det utarbeidet en fagrapport av Norges geotekniske institutt på oppdrag fra DMF, hvor anbefalingen var å ikke gjennomføre omfattende tiltak. Dette skyldes at tiltak kan medføre fare for spredning av forurensning ved at metaller frigjøres fra bunnsedimentene i Langvatnet og dermed virke mot sin hensikt. Overvåking på elleve målepunkter viser at det ikke er forverring av kobberkonsentrasjonen i Langvatnet. Pålegg for Sulitjelma innebærer at kobberkonsentrasjonen i Langvatnets utløp ved Hellarmo ikke skal overstige 10 µg/l. Grenseverdien for kobber var i snitt 24,7 µg/l i 2025, og grenseverdien for kobber ble dermed ikke overholdt.

Røros

I henhold til pålegg fra Miljødirektoratet fra 2016 skal miljøtilstanden i vannforekomster ved Nordgruvefeltet overvåkes årlig for å sikre at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om muligheten for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand. Nordgruvefeltet omfatter kobbergruver med driftsperiode fra 1657 til 1977, og den tidligere gruvedriften har medført at metall- og sulfidholdig gruveavfall er spredt i området rundt gruvene. Resultater fra vannovervåkingen på Røros viser at vannkjemien i Orva er sterkt påvirket av avrenning fra Nordgruvefeltet. Analyser av vannprøver fra Orva viser at gjennomsnittskonsentrasjonene av både kobber, sink og kadmium overstiger grenseverdien for årlig gjennomsnitt gitt i vannforskriften og også påvirker vannkvaliteten i Glomma. Gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon i Glomma i 2025 økte fra 1,17 µg/l før utløpet av Orva til 53 µg/l etter utløpet av Orva. Nordgruvefeltet er ikke hjemfalt til staten.

Søve

Staten har påtatt seg å bekoste og gjennomføre opprydding etter virksomheten til det tidligere statsaksjeselskapet A/S Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i perioden 1953–1965. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet ga i 2014 Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opprydding basert på departementets forslag til tiltaksplan.

Departementet kunngjorde oppryddingen i 2014 og 2016 uten at det lyktes å få på plass en egnet deponiløsning. Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 Norsk nukleær dekommisjonering (NND) i oppdrag å forberede gjennomføring og oppfølging av en løsning for Søvemassene. Anbudskonkurranse ble gjennomført i 2024, og AF Decom ble tildelt oppdraget som innebærer at radioaktive masser plasserer i en sarkofag av betong. Fase 2 skal etter planen starte når alle tillatelser er gitt, og er estimert til siste kvartal 2026.

Raufoss

Staten påtok seg i 2004 ansvar for å dekke kostnader til opprydding av forurensning etter den tidligere virksomheten til Raufoss Ammunisjonsfabrikker AS, som var 100 pst. eid av staten, og Raufoss ASA, hvor statens eierandel var 50,3 pst. Bakgrunnen var at juridiske vurderinger viste at staten kunne holdes ansvarlig for evt. miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning på Raufoss-området, samt deponering av ammunisjon i Mjøsa, jf. Innst. S. nr. 147 (2003-2004) og St.prp. nr. 40 (2003–2004). Miljøtiltakene som er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004, har ført til en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er i forbedring, og miljøbelastningen fra industriparken til omgivelsene reduseres årlig. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gitte pålegg fra Miljødirektoratet og miljømålene som er satt. Miljøtiltakene er nå konsentrert om fjerning av forurenset grunn i forbindelse med nye graveprosjekter samt miljøovervåking. Miljøovervåkingen er basert på Miljødirektoratets krav til overvåkingsprogram for Raufoss Næringspark ANS fra 2012. Miljøovervåkingsprogrammet er tiltaksrettet og har fokus på overvåking av vannkvaliteten i Hunnselva, utløp fra industriparken til Hunnselva, grunnvann, oljeutskillere og hydroksiddeponiet. I tillegg til miljøovervåking er det fortsatt behov for drift av enkelte tiltak i industriparken hvor forurenset vann pumpes opp og renses. Det kan også komme ytterligere forpliktelser under garantiene knyttet til historisk relatert forurensning i forbindelse med gravearbeider for bygg og annen infrastruktur. Garantiforpliktelsene omfatter også de latente historiske miljøforpliktelsene knyttet til dumping av ammunisjon som har vært gjort i Mjøsa, som måtte følge av offentligrettslige miljøpålegg etter forurensningslovens bestemmelser. Nærings- og fiskeridepartementet har bekreftet overfor Forsvarsdepartementet at departementet etterskuddsvis vil dekke halvparten av kostnadene som Forsvarsdepartementet pådrar seg som følge av eventuelle offentligrettslige pålegg eller erstatningsansvar etter forurensningslovens bestemmelser hva gjelder historiske forhold knyttet til ammunisjonsdeponiet i Mjøsa.

Opprydding: nukleær virksomhet

Staten har ut fra et samfunnsmessig hensyn tatt ansvar for finansieringen av oppryddingen etter den nukleære forskningsvirksomheten som Institutt for energiteknikk (IFE) har drevet i Halden og på Kjeller. Det er etablert en egen etat, Norsk nukleær dekommisjonering (NND), for å gjennomføre oppryddingen. NND har siden 1. april 2025 hatt konsesjon for å eie og drive atomanlegget i Halden. Samtidig er det igangsatt prosesser for at atomanlegget på Kjeller og det kombinerte lageret og deponiet for lavt og middelaktivt radioaktivt avfall i Himdalen, skal overføres til NND så raskt som mulig.

Meld. St. 8 (2020–2021) Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall beskriver problemstillinger og prosesser i oppryddingsarbeidet. Det vises ellers til omtale under kap. 907 og 908. Stortingsmeldingen legger forurensingsloven og avfallsforskriften til grunn som rettslige rammeverk for å ivareta klima- og miljø hensyn i arbeidet med oppryddingen etter IFEs atomreaktordrift. Oppryddingen innebærer håndtering av store menger radioaktivt avfall. Radioaktiv forurensning kan skade menneskers helse og miljø både nå og i framtiden, og det stilles derfor strenge krav til håndtering av radioaktivt avfall. Arbeidet er fortsatt i en planleggingsfase.

Maritim næring og kystområdet

Klimagassutslipp

Norsk maritim næring har lenge ledet utviklingen av nye og mer klimavennlige løsninger. Gjennom nasjonale virkemidler har næringen realisert teknologi, løsninger og forretningsmodeller som har dannet grunnlag for eksport til internasjonale markeder. Utviklingen av lav- og nullutslippsløsninger har kommet lengst innenfor ferjesektoren, og det arbeides med å stille krav til flere fartøyssegmenter de kommende årene for å bidra til utvikling og økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger.

Offentlig støtte til forsknings- og innovasjonsprosjekter bidrar til nødvendig teknologiutvikling og -implementering. Ifølge Statistisk sentralbyrå var klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske på 3,9 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i 2024. Av Norges totale klimagassutslipp utgjør dette om lag 8,4 pst.

Prising av utslipp er et av flere virkemidler i politikken for grønn skipsfart.

Fra 1. januar 2024 er skip over 5 000 BT i gods- og passasjertransport omfattet av EUs kvotehandelssystem (EU ETS), med gradvis innfasing av full kvoteplikt frem mot 2027. Deler av kvotepliktig skipsfart omfattes også av innsatsfordelingsforordningen og betaler CO₂-avgift. 1. mars 2026 ble det innført redusert CO₂-avgift for kvotepliktig innenriks sjøfart.

EU-forordningen FuelEU Maritime trådte i kraft i EU i 2025 og vil stille krav til reduksjon i klimagassintensiteten i drivstoff brukt om bord på skip, regelverket forventes å tidligst tre i kraft i Norge i 2028. Forordningen om utbygging av infrastruktur for alternative drivstoff (AFIR) er også trådt i kraft i EU. Stortinget har gitt sitt samtykke til at forordning (EU) 2023/1804 innlemmes i EØS-avtalen.

Siden 2023 har Kystverket ført klimaregnskap i samsvar med «Greenhouse Gas Protocol». I 2025 kommer om lag 54 pst. av disse utslippene fra tilbringertjenesten for los, utbyggingsprosjekter og slepebåtberedskapen i regi av Kystvakten. Kystverket stiller utslippskrav der det er hensiktsmessig på egne fartøyer og innleide transporttjenester, som tilbringertjenesten for los. Dette gjelder også ved vedlikeholdsarbeid av farleder og fiskerihavner med innleide entreprenører.

Sjøfartsdirektoratets regelverksarbeid er viktig for Norge både nasjonalt og internasjonalt. Norge har vært og er en pådriver for et strengere klima- og miljøregelverk blant annet i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO.

Miljø

Næringsorganisasjonene som er parter i miljøavtalen, har etablert Næringslivets NOx-fond. Den opprinnelige avtalen for perioden 2018–2025 er forlenget med to år og gjelder dermed til og med 2027. NOx-avtalen har vært et viktig tiltak for utvikling av norsk miljøvennlig flåte. Skipsfart har mottatt støtte til 37 prosjekter, med en samlet NOx-reduksjon på 1 387 tonn. Den totale utbetalingen til skipsfarten i 2025 er på i overkant av 528 millioner kroner. Finansdepartementet sendte 8. april på høring forslag om avvikling av NOx-avgiften med frist 10. juli. Bakgrunnen for høringen er at Norge ligger an til å sine internasjonale forpliktelser for NOx-utslipp.

Undersøkelser før farvannstiltak starter opp, avdekker ofte forurensede sedimenter fra blant annet havnevirksomhet, skipsverft, gamle avfallsfyllinger og avløp. Tiltak er gjenstand for grundig planlegging og overvåking, og gjennomføres med skånsomme metoder og avbøtende tiltak for å redusere faren to at forurensning spres. Forurensede masser fjernes på en forsvarlig måte slik at naturverdier ivaretas. Kystverket samarbeider med aktuelle kommuner og Miljødirektoratet om miljømudring i tilknytning til egne tiltak der det er aktuelt, og synergieffekter kan oppnås. Kystverket vektlegger kunnskapsinnhenting om effekten av avbøtende tiltak både innenfor forurensning og andre påvirkningsfaktorer. Dette gjelder også undersøkelser av påvirkningen fra farvannstiltak på naturen og miljøet i etterkant av farvannstiltak.

Videre arbeid

Regjeringen vil fortsette å legge til rette for grønn omstilling i maritim næring. Å satse målrettet på teknologi og løsninger som gir effektivisering, lavere energiforbruk og løsninger som tar i bruk ikke-fossile energikilder, er viktig for å gi ytterligere kraft til den grønne omstillingen i skipsfarten. Gjennom Innovasjon Norge og Forskningsrådet ble det også i 2026 gitt betydelig støtte til maritime forsknings- og innovasjonsprosjekter rettet mot grønn omstilling, digitalisering og utvikling av lav- og nullutslippsløsninger i maritim næring. Norske aktører hevder seg samtidig godt i internasjonalt forskningssamarbeid. I EUs rammeprogram Horisont Europa har norske miljøer per 2026 oppnådd en returandel på 2,96 pst., som er over regjeringens målsetting på 2,8 pst. Innenfor maritim forskning er den norske returandelen på 17,2 pst.

Det maritime klimapartnerskapet skal bidra til å identifisere barrierer og flaskehalser for grønn omstilling i maritim sektor, samt foreslå tiltak som kan øke omstillingstakten. Arbeidet er videreført i 2026, med vekt på virkemidler som kan understøtte overgang til lav- og nullutslippsløsninger og utvikling av nødvendig energi- og bunkringsinfrastruktur. Sjøfartsdirektoratet arbeider videre med regelverksutvikling som legger til rette for sikker innfasing av ny og utslippsreduserende teknologi, herunder alternative drivstoff som hydrogen og ammoniakk samt elektrifiserte løsninger. Norge deltar aktivt i det internasjonale regelverksarbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon International Maritime Organization (IMO), hvor utviklingen av globale klimakrav for internasjonal skipsfart er et prioritert område. I 2026 har IMO arbeidet videre med det internasjonale rammeverket for utslippsreduksjoner, inkludert vurdering av mer effektive og harmoniserte virkemidler på globalt nivå.

En mulig kompensasjonsordning for CO₂-avgiften for innenriks sjøfart er utredet jf. omtale av vedtak nr. 58 i kapittel 4.2. Det anbefales ikke å opprette en kompensasjonsordning, men heller utrede tiltak og virkemidler for energieffektivisering. Mulige tiltak knyttet til energieffektivisering av skip i fartøyssegmenter der nullutslippsteknologi ligger langt fram skal derfor utredes.

Sjømatnæringene og havområdene

Kartlegging av marine naturtyper

MAREANO-programmet har siden 2005 drevet kartlegging av havbunnen i norske havområder gjennom systematisk innsamling av dybdedata og data om havbunnens geologi, landskap og naturtyper, biologiske mangfold og forurensning. Formålet med kartleggingen er blant annet å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene gjennom bidrag til forvaltningsplanene for norske havområder. Kartleggingen gjennomføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk. I 2025 ble det gjennomført dybdekartlegginger på totalt 6 041 km². Det ble kartlagt i Nordsjøen i henholdsvis særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i Norskrenna. Det er videre gjennomført kartlegging og undersøkelser av geologiske, biologiske og kjemiske bunnforhold av til sammen 6 807 km² havbunn i 2025. Av kartlegging og undersøkelser gjennomført i 2025 var 5 236 km² utført på kontinentalsokkelen i Nordsjøen og 1 571 km² ble feltkartlagt på Mohnsryggen, nord for Jan Mayen.

Siden 2005 er det totalt dybdemålt ca. 310 000 km². I tillegg er det benyttet dybdedata fra andre aktører. Til og med 2025 er det totalt kartlagt 293 796 km² sjøbunn mht. geologi, biologi og kjemi. Høyoppløselige dybdekart legges inn i kartplottere for fiskefartøy. Dybdekartene er også viktig datagrunnlag for å modellere utbredelse av naturtyper og biotoper, samt identifisere sannsynlige forekomster av korallrev. Mer enn 5 000 naturlige gassoppkommer er kartlagt som kan bidra til utslipp av klimagasser. Resultater og kart fra MAREANO-programmet publiseres løpende på www.mareano.no.

I statsbudsjettet 2026 er det startet et nytt program for kartlegging av sjøbunn og økosystemer i kystsonen. Programmet gjennomføres i samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse, Kartverket og Havforskningsinstituttet, og vil gi økt kunnskap som kan legge grunnlag for næringsvirksomhet både i havbruk, fiske og nye marine næringer. I 2026 er det startet kartlegging i Varangerfjorden.

Sykdom hos viltlevende akvatiske arter

Nærings- og fiskeridepartementet har det forvaltningsmessige ansvaret for å forebygge og bekjempe sykdom hos villfisk og andre viltlevende akvatiske arter. Sykdommer som kan true en art, blir prioritert. De mest aktuelle slike sykdommer er krepsepest hos edelkreps, og parasitten Gyrodactylus salaris hos atlantisk laks.

Krepsepest kan føre til total utryddelse av edelkrepsbestanden i et vassdrag. Påvisning av miljø-DNA fra krepsepest i Dalselva i Indre Østfold indikerer et fortsatt pågående utbrudd til Hæravassdraget, mens det ikke ble gjort påvisninger ved andre overvåkede lokaliteter. Hyppige påvisninger av miljø-DNA fra edelkreps innenfor de regulerte restriksjonssonene for bekjempelse av krepsepest i Haldenvassdraget, Mossevassdraget og elvene Vrangselva og Finnsrudelva i Eidskog, tyder på tilstedeværelse av vitale edelkrepsbestander innenfor restriksjonssonene.

Gyrodactylus salaris kan føre til at hele bestander av den atlantiske villaksen i elver går tapt. Parasitten angriper ikke laksefisk i sjø. Det er fram til i dag påvist Gyrodactylus salaris på laks og røye i 54 vassdrag i Norge. Blant disse er 43 av vassdragene friskmeldt etter behandling. I tillegg er det fem vassdrag i Drivaregionen i Møre og Romsdal som venter på bekreftelse på utryddelse av Gyrodactylus salaris, etter at behandling ble fullført i 2024.

Beskyttede områder

Norge har med hjemmel i havressursloven iverksatt en rekke tiltak for å unngå skadelig fiskeriaktivitet. Totalt er rundt 40 pst. av norske havområder omfattet av områdebaserte fiskerireguleringer som bidrar til en miljømessig bærekraftig forvaltning, og til beskyttelse av bunnhabitatene. Tiltakene er også i tråd med FN-resolusjoner, FN-avtalen om fiske på det åpne hav og FAOs retningslinjer. Særlig omfattende er det generelle forbudet mot bruk av bunnslepte redskap i områder dypere enn 1 000 meter sør for Bjørnøya. Nord for Bjørnøya er det større forekomster av andre arter enn lengre sør. For å sørge for bedre beskyttelse av bløtkoraller, svamp og andre sårbare arter i disse områdene, ble det i 2019 innført strengere regler der. Dybdegrensen i det generelle forbudet mot bunnslepte redskaper ble satt til 800 meter. I tillegg ble ti områder stengt for alt bunnfiske. For øvrig har vi i norske havområder 18 områder med dypvannskorallforekomster som er beskyttet mot all bunnberørende fiskeriaktivitet. Det er opprettet flere hummerfredningsområder på Skagerrakkysten der bunnberørende fiskeriaktivitet er begrenset, og 11 nye slike områder er opprettet i 2025.

Videre er det fra 1. januar 2026 opprettet tre nullfiskeområder i Oslofjorden, der alt fiske er forbudt i ti år. Forbudet gjelder både yrkesfiske og fritidsfiske, og tiltaket skal bidra til å styrke fiskebestandene og økosystemet i Oslofjorden. Totalt forbud mot fiske i dette omfanget er et nytt virkemiddel i norsk fiskeriforvaltning, og det vil bli viktig å følge tiltaket tett for å kartlegge effektene i årene fremover. Nærings- og fiskeridepartementet er involvert i arbeidet med bevaring av marine områder under Konvensjonen om vern av havmiljøet i det nordøstlige atlanterhavsområdet (OSPAR), FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD), gjennom flere regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner, gjennom FAOs fiskeriarbeid, og i oppfølging av FNs bærekraftsmål. Fiskeriforvaltningstiltakene som er hjemlet i havressursloven, regulerer den aktiviteten med størst påvirkning på marin natur, og vil være et vesentlig bidrag til å nå globale mål om bevaring av 30 pst. av de globale havområdene innen 2030.

Marin restaurering

Tareskog utgjør viktige leveområder for et stort mangfold av marine arter, og stortare høstes også bærekraftig i de områdene hvor tilstanden er god, særlig langs kysten av Rogaland og nordover til Nordland. Fra stortaren utvinnes alginat, som blant annet benyttes til viktige medisinske produkter. Andre steder langs norskekysten er tareskogen kraftig redusert eller helt forsvunnet, og Stortinget har vedtatt at det skal utarbeides en plan for å systematisk restaurere denne. Havforskningsinstituttet har fått i oppdrag fra NFD og KLD å utarbeide et forslag til plan for restaurering av tareskog i Norge, i samarbeid med Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet. Forslaget skal etter planen leveres innen utgangen av 2026.

Fiskeri

Norge har lovfestet at forvaltningen av fiskeriressursene skal være bærekraftig og basert på beste tilgjengelige kunnskap. Fiskerimyndighetene vurderer jevnlig bestandssituasjonen og behovene for å fastsette forvaltningstiltak i de ulike fiskeriene for å sikre bærekraftig høsting. Riktig kvotefastsetting, andre reguleringstiltak og kontroll med at reguleringene følges er viktig for å unngå overbeskatning.

For de kommersielt viktigste fiskebestandene har forvaltningen et godt kunnskapsgrunnlag, som blir oppdatert årlig. Opp mot 90 pst. av fisken vi fisker, er fra bestander vi deler med andre land. For en systematisk gjennomgang av tilstanden til våre viktigste fiskebestander og de vitenskapelige rådene om hvordan bestandene bør reguleres, se Meld. St. 5 (2025–2026) Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025.

Utviklingen i gytebestanden for de økonomisk viktigste fiskeriene de siste tretti årene har vist en god balanse mellom høsting og beskyttelse. I Barentshavet har de kommersielt viktige bestandene hatt god utvikling etter at et mer bærekraftig fiske ble innført, men i de siste årene har det vært nedgang i flere av de kommersielt viktigste bestandene. Gytebestanden for nordøstarktisk torsk (skrei) er nå under føre-var-nivået, og kvoterådet for 2027 er 10% pst. høyere enn kvoten i 2026. For enkelte bestander som makrell og nvg-sild, har fiskepresset vært høyere enn de vitenskapelige rådene for bærekraftig forvaltning, grunnet utfordringer med å komme til enighet om internasjonale fiskeriavtaler.

Gjenoppbygging av bl.a. snabeluer, tobis, pigghå og makrellstørje viser at restaurering virker. For 2027 anbefaler ICES også en kvote for direktefiske på vanlig uer, for første gang på flere tiår. Langsiktige høstingsregler har sammen med vern av yngel og småfisk gjennom områdebegrensninger, tekniske reguleringer, selektive redskap og utkastforbud, vist seg å være effektive tiltak som har gitt en positiv utvikling. Fiskeridirektoratets årsrapport gir en nærmere gjennomgang av prioriteringer av arter og konkrete tiltak i arbeidet med en økosystembasert fiskeriforvaltning.

Tapte fiskeredskaper kan forårsake spøkelsesfiske, og havressursloven pålegger fiskere å søke etter tapte redskaper og rapportere dersom redskapen likevel går tapt. I tillegg til forebyggende arbeid har Fiskeridirektoratet de siste årene forsterket sin oppryddingsinnsats. Lokale opprenskningstokt langs kysten har avdekket betydelige funn av redskap som stammer fra fritidsfiske. Det er nå krav om å merke teiner og ruser i fritidsfiske, og allmennheten oppfordres til å rapportere tapte fiskeredskap i fritidsfiskeappen. Fiskeridirektoratet fikk i 2025 lovhjemmel til å beslaglegge og destruere eller avhende umerket fiskeredskap.

Fiskeriforvaltningen arbeider for et mest mulig klima- og miljøvennlig fiske. Å begrense skade på bunnhabitat og redusere fiskeflåtens energiforbruk er viktige mål i tillegg til å regulere fiskeriene slik at utkast av fisk og uønsket bifangst reduseres mest mulig. Kunnskap om klimaendringenes påvirkning på økosystemer og fiskebestander blir også stadig viktigere for arbeidet med økosystembasert fiskeriforvaltning.

Villfanget fisk har i utgangspunktet et lavt klima- og miljøavtrykk. Det legges vekt på ytterligere å redusere dette ved bruk av ny teknologi og tilrettelegging for et effektivt fiske. Bunntråling kan medføre utslipp av organisk karbon, men det er betydelig usikkerhet knyttet til størrelsen på slike utslipp. Gjennom Mareano-programmet samles det inn bunnprøver som kan bidra til økt kunnskap om dette.

Fra 2026 skal vurderinger av klimaeffekter i større grad tas inn i Fiskeridirektoratets forslag til nasjonale reguleringer. En arbeidsgruppe med representanter fra forvaltningen og næringen arbeider med å identifisere områder innenfor fiskeriregelverket som påvirker næringens klimagassutslipp, og skal gi forvaltningen et bedre grunnlag for å ta klimahensynet inn i arbeidet med de nasjonale reguleringene. Nærings- og fiskeridepartementet har også dialog med næringen om grønn omstilling gjennom Maritimt Klimapartnerskap.

Norske fiskerier er underlagt økonomiske virkemidler for omstilling og utslippsreduksjoner, herunder CO₂-avgift på fossilt drivstoff, omsetningskrav for biodrivstoff og CO₂-kompensasjonsordningen for fiskeflåten. I fiskerisektoren har mange fartøyeiere muligheten til å omgå prisvirkningene av høyere CO₂-avgift og økt innblanding av biodrivstoff ved å bunkre i utlandet eller bunkre med fritaket for utenriks sjøfart. Kompensasjonsordningens innretning skal gi insentiver for mer drivstoffeffektivt fiske. Fiskeflåten har begrensede alternativer til fossilt drivstoff, og er krevende å omstille. Dagens virkemiddelbruk har foreløpig ikke vært tilstrekkelig til å utløse utslippsreduksjoner. Regjeringen vil derfor nedsette et ekspertutvalg for å vurdere muligheter og insentiver for klimaomstilling av fiskeflåten.

Havbruk

Rømming

Havbruksnæringen påvirker miljøet blant annet gjennom genetisk innblanding av rømt oppdrettsfisk blant villfisk. Derfor er det strenge regler for utforming og drift av akvakulturanlegg. Dersom rømming likevel skjer, er målet å redusere den genetiske interaksjonen med ville bestander.

Til tross for at forebygging av rømming er en prioritet både for næringen og forvaltningen, er rømmingshendelser fortsatt en utfordring. Det er imidlertid vanskelig å fastslå faktiske rømmingstall siden det har vært stor usikkerhet knyttet til innrapporterte rømmingstall. Fra januar 2026 har Fiskeridirektoratet endret innrapporteringen av rømmingstall, slik at det bare er de tilfellene der omfang er avklart ved telling eller at man på annen måte vet omfanget, oppdretter skal innrapportere. I resterende saker skal man krysse av for antatt omfang i intervallform.

Rømmingshendelsene skjer ofte i forbindelse med arbeidsoperasjoner og håndtering av fisk (som for eksempel avlusningsoperasjoner). Andre årsaker er blant annet uvær og eksterne påkjenninger, eksempelvis at predatorer som sel og hval ødelegger nøtene.

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks i vassdrag har tallfestet innslagene av rømt fisk i 215 vassdrag i 2025. Av disse ble til sammen 88,8 pst. vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 pst.), 6,5 pst. ble vurdert til å ha moderat innslag (mellom 4 og 10 pst.), mens 4,7 pst. ble vurdert til å ha et høyt innslag (mer enn 10 pst.) av rømt oppdrettslaks. Antall og andel elver med middels eller høyt innslag i 2025 var noe lavere enn i 2024, om lag på nivå med 2023.

Havbruksnæringen er gjennom forskrift pålagt å organisere og finansiere utfisking i vassdrag med et for høyt innslag av rømt oppdrettsfisk. Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO) tok ut rømt oppdrettslaks i 49 laksevassdrag over hele landet i 2025. I tillegg kommer utfisking i regi av Fiskeridirektoratet.

Lakselus

Grensene for hvor mye lus det kan være på oppdrettsfisk er satt lavt for å beskytte viltlevende laksefisk. Økende resistens mot lakselusmidler har ført til at den generelle bruken av medikamentell behandling er redusert, og ført til utvikling og utstrakt bruk av andre bekjempelsesmetoder. I Veterinærinstituttets fiskehelserapport for 2025 blir mekaniske skader i forbindelse med medikamentfrie avlusninger oppgitt å vær den viktigste velferdsutfordringen i sjøfasen for oppdrettslaks. I 2025 ble det rapportert det høyeste antallet medikamentfrie avlusningsuker noen gang, med en økning på 24 pst. fra 2024.

Utslipp fra havbruksanleggene

Fiskeoppdrett medfører utslipp av organisk materiale og næringssalter. Miljøovervåking av bunnen under og rundt oppdrettsanlegg skjer i samsvar med norsk standard NS 9410. Undersøkelser fra 2024 og 2025 viser at over 90 % av anleggene har «meget god» eller «god» miljøtilstand i anleggssonen. Havforskningsinstituttets risikorapport for norsk fiskeoppdrett 2026 viser at risikoen for overgjødsling som følge av utslipp av næringssalter er vurdert som lav i alle produksjonsområdene.

Elektrifisering av havbruksnæringen

Det pågår en betydelig elektrifisering av havbruksnæringen. Om lag 70 pst. av fôrflåtene er koblet til landstrøm i tillegg til at det stadig bygges nye fullelektriske eller hybridelektriske arbeidsbåter i havbruksnæringen. På vegne av Klima- og miljødepartementet hadde Sjøfartsdirektoratet høsten 2025 på høring et forslag om klimakrav til havbruksfartøy. Forslaget var basert på en utredning fra DNV som vurderte muligheten for elektrifisering av fartøyer i havbruk samt tidligere underlagsrapport fra Sjøfartsdirektoratet om lav- og nullutslippskrav for servicefartøyer i havbruksnæringen. Høringsinnspillene og videre prosess er nå til vurdering hos Klima- og miljødepartementet.

Veien videre

Regjeringen ønsker å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping fra havbruk innenfor bærekraftige rammer. I desember 2024 la regjeringen fram Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd som presenterte en målsetting om at dødeligheten i akvakultur skal ned mot 5 pst. Stortinget sluttet seg til målsettingen. Regjeringen vil framover prioritere tiltak som kan føre til en planmessig nedgang i dødeligheten og bedre velferd for fisken.

Regjeringen la i 2025 fram en stortingsmelding om havbruk – Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk – som presenterte et nytt og mer helhetlig forvaltningssystem for akvakulturnæringen. Stortinget sluttet seg til prinsippene som meldingen la fram om at framtidig regulering av akvakulturnæringen skal bygge på faktisk miljøpåvirkning og være innrettet med individuelle insentiver for akvakulturselskapene, også for å nå målsettingene om akseptabel miljøpåvirkning og redusert dødelighet. Regjeringen vil prioritere å følge opp Stortingets vedtak.

Regjeringen prioriterer også å legge til rette for velfungerende sameksistens mellom havnæringene. Det er behov for økt kunnskap for å kunne legge til rette for best mulig lokalisering av havvind og havbruk til havs og for å øke kunnskapen om effekter for økosystemene og andre næringer.

Sjømat i matsystemet

Økt konsum av bærekraftig sjømat kan bidra til mer bærekraftige matsystemer med lavere klimagassutslipp. Ifølge Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge 2026: Veivalg og utslippsbaner mot 2050 vil en omlegging til et kosthold i tråd med kostrådene (mindre rødt kjøtt, mer fisk og plantebasert mat) gi en utslippsreduksjon på 2,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2035. Regjeringen vil derfor fremme havet som matfat og legge til rette for bærekraftig produksjon og konsum av mat fra havet.

Det arbeides for å øke sjømatinntaket i befolkningen i tråd med kostrådene, blant annet gjennom kostholdsprogrammet Fiskesprell, som er departementets viktigste tiltak på området.

Kunnskapsbasert ressursforvaltning er en grunnpilar for bærekraftig høsting av ville marine arter. Samtidig må sjømatnæringen redusere utslipp og miljøpåvirkning gjennom hele verdikjeden. Sjømaten skal være sunn, trygg og produsert med minst mulig svinn. Dette krever en helhetlig tilnærming og samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og kunnskapsmiljøer. Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Nofima og SINTEF bidrar med kunnskap som understøtter bærekraft i verdikjedene og matsystemene.

Fiskesprell

Kostholdsvaner utvikles tidlig, og det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell er etablert for å øke sjømatkonsumet hos barn og unge (programmet er nærmere omtalt under kap. 900, post 77).

Økt ressursutnyttelse gjennom verdikjeden

Økt ressursutnyttelse er viktig for å styrke verdiskapingen i sjømatnæringen, redusere klima- og miljøavtrykket og bidra til en mer sirkulær økonomi. En betydelig del av potensialet ligger i bedre utnyttelse av restråstoff, biprodukter og andre marine sidestrømmer som oppstår gjennom fangst, havbruk og bearbeiding av sjømat.

Norsk sjømatnæring har over tid oppnådd høy utnyttelse av marint restråstoff. I 2024 ble om lag 89 pst. av restråstoffet fra fiskeri- og havbruksnæringen utnyttet til mat, fôr og andre produkter. Samtidig gjenstår det et potensial for økt verdiskaping gjennom bedre utnyttelse av tilgjengelige restråstoffressurser og ved å flytte en større andel av råstoffet til anvendelser høyere i ressurspyramiden til humant konsum og fôr.

Matsvinn er også en del av arbeidet med økt ressursutnyttelse. Mat som produseres uten å bli spist representerer unødvendig ressursbruk og økte klima- og miljøbelastninger. Myndighetene og matbransjen samarbeider om å halvere matsvinnet innen 2030.

Trygg sjømat

Rene hav er en viktig forutsetning for havet som et trygt og sunt matfat. Myndighetenes overvåkings- og kontrollprogram for både miljøgifter og næringsstoffer er derfor viktig for å for å sikre sjømattrygghet og folkehelse.

Kravene til dokumentasjon øker stadig, og overvåkingen må tilpasses nye utfordringer knyttet til klima- og miljøendringer. Klimaendringer påvirker blant annet arters utbredelsesområde og diett, noe som kan endre nivåene av miljøgifter og næringsstoffer oppover i næringskjeden.

På oppdrag fra Mattilsynet overvåker Havforskningsinstituttet årlig innholdet av uønskede stoffer i villfisk, skjell, skalldyr, fôr, fôrråvarer og oppdrettsfisk. Med få unntak ligger nivåene i norsk sjømat under grenseverdiene fastsatt i internasjonalt regelverk for handel med mat. Ved funn av uønskede stoffer over grenseverdier iverksetter myndighetene tiltak.

Miljøgifter og andre uønskede stoffer i oppdrettsfisk kommer hovedsakelig fra fôret. Innholdet reguleres gjennom grenseverdier for både fôrråvarer og ferdig fôr i EUs veterinære regelverk, som gjelder gjennom EØS-avtalen. I 2025 ble det ikke funnet tungmetaller eller miljøgifter over tillatte grenseverdiene i villfisk, fôr, fôrråvarer eller i oppdrettsfisk.

For å sikre et mer bærekraftig havbruk, må fôret være både trygt og produsert med ansvarlig ressursbruk. Øket bruk av plantebaserte fôringredienser krever overvåking av plantevernmidler og soppgifter. Samtidig tas nye råvarer i bruk, som insektsmel, gjær og marine arter lavt i næringskjeden. Disse kan bidra til mer sirkulær ressursbruk, men reiser også spørsmål om innhold av uønskede stoffer og næringsstoffer.

Havforskningsinstituttet bidrar til samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr gjennom forskning og analyser av slike fôringredienser. Kunnskapen gir grunnlag for utviklingen av trygt og bærekraftig fôr, og for å oppdatere regelverk i takt med utviklingen.

Videre arbeid

Regjeringen vil videreføre arbeidet med å fremme sjømat som en del av innsatsen for klima og bærekraft gjennom ernærings- og kostholdsarbeidet. Helhetlig overvåking av de viktigste fiskebestandene og sjømat for innholdet av uønskede stoffer og næringsstoffer videreføres. Det samme gjelder kartlegging og kunnskapsoppbygging om uønskede stoffer, smittestoffer og næringsstoffer i nye marine arter til mat og fôr, samt forskning på forekomst og betydning av mikroplast og nanoplast i det marine miljøet og i sjømat.

Som en del av dette arbeidet har Mattilsynet og Havforskningsinstituttet gjennomført en vurdering av innretningen på overvåkings- og kartleggingsprogrammene på sjømatområdet, inkludert ressursbruk, finansiering og fremtidig behov. Rapporten er levert til departementet og utgjør et kunnskapsgrunnlag for å vurdere eventuelle endringer i innretning og prioriteringer. Arbeidet vil bidra til å sikre at overvåkings- og kartleggingsprogrammene er målrettede, faglig oppdaterte og tilpasset framtidig behov, og at de understøtter trygg, sunn og bærekraftig sjømatproduksjon.

8 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

Mål 2 Utrydde sult

Bærekraftsmål 2 er å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk. Begrepet landbruk brukes her i betydningen matproduksjon og inkluderer fiskeri og akvakultur. Å fremme betydningen av mat fra havet i matsystem- og matsikkerhetsarbeidet er et uttalt mål for regjeringen, som høsten 2026 la frem Veikart for bærekraftige akvatiske matsystem. En helhetlig oversikt vil synliggjøre og bidra til at hensynet til bærekraftige akvatiske matsystemer og sjømat inkluderes i relevant arbeid for matsikkerhet og bærekraftige matsystemer. Norge fremmer dette også som leder i globalt handlingsnettverk under FNs ernæringstiår og FNs havforskningstiår. Mer om under omtale av Sjømatnæringene og de akvatiske matsystemene.

Delmål 2.1) Innen 2030 utrydde sult og sikre alle mennesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, inkludert spedbarn, tilgang til nok, trygg og sunn mat hele året

Mangel på viktige næringsstoffer forårsaker underernæring og «hidden hunger» (mangel på mikronæringsstoffer). Sjømat er viktig kilde til disse næringsstoffer og kan bidra til gode helse og utvikling. Norge bidrar til matsikkerhet og ernæring, nasjonalt og internasjonalt, gjennom kunnskap, teknologi, høsting og produksjon av sjømat.

Delmål 2.2) Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, og innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som omhandler veksthemming og avmagring hos barn under fem år, og ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende kvinner og eldre personer

Sjømat inneholder essensielle næringsstoffer som er viktige for å dekke våre ernæringsmessige behov og hindre mangelsykdommer. Havforskningsinstituttet bidrar med kunnskapsutvikling om sammenhengen mellom sjømatkonsum og helse. Helsedirektoratet har i 2024 revidert de nasjonale kostrådene og råder befolkningen til å velge fisk og sjømat oftere. Det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell skal bidra til økt konsum av fisk hos barn og unge.

Delmål 2.4) Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste metoder som gir økt produktivitet og produksjon, som bidrar til å opprettholde økosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelse og andre katastrofer, og som gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet

Norge har gode naturgitte forutsetninger for biologisk produksjon i sjø. En forutsetning for å kunne produsere mat fra havet også i framtiden er at de økologiske systemene som produksjonen inngår i, ivaretas på en bærekraftig måte. Regjeringen la våren 2025 fram Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk, hvor det ble foreslått økte individuelle insentiver for å sikre bærekraftig akvakulturvirksomhet. Nærings- og fiskeridepartementet jobber med å følge opp stortingsmeldingen, i tråd med Stortingets vedtak.

Fôr er sentralt i matproduksjon. Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr ble etablert i 2024 og har som mål at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge.

Viltlevende marine ressurser forvaltes gjennom kvotereguleringer, tekniske regler for fiske, strukturtiltak og internasjonalt samarbeid, med mål om å sikre bærekraftig forvaltning og høsting av bestandene.

Mål 5 Likestilling mellom kjønnene

Bærekraftsmål 5 er å oppnå likestilling og styrke stillingen for jenter og kvinner i samfunnet.

Delmål 5.5) Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer der beslutninger tas, i det politiske, det økonomiske og det offentlige liv

Regjeringen vil arbeide for mer kjønnsbalanse på toppen av det private næringslivet. Stortinget har vedtatt krav til kjønnssammensetningen i styret blant annet i aksjeselskaper med flere enn 30 ansatte eller med drifts- og finansinntekter over 50 mill. kroner. I foretak som omfattes av kravet kan maksimalt 60 prosent av styrets medlemmer ha samme kjønn. Kravet vil innføres trinnvis fram til 1. juli 2028.

Delmål 5.a) Iverksette reformer for å gi kvinner lik rett til økonomiske ressurser, mulighet til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom samt tilgang til finansielle tjenester, arv og naturressurser, i samsvar med nasjonal lovgivning

Norge følger opp samarbeidsavtalen for likestilling i fiskeriene arbeider for å styrke rekrutteringen av kvinner, forbedre arbeidsmiljøet, forebygge trakassering og sikre at arbeidsplassen er tilpasset ulike livsfaser og behov.

Mål 8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Bærekraftsmål 8 er å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Delmål 8.2) Øke den økonomiske produktiviteten gjennom diversifisering, teknologisk fremgang og innovasjon, blant annet med vekt på lønnsomme og arbeidsintensive sektorer

Det vises til omtale under mål 9.

Delmål 8.3) Fremme en utviklingsrettet politikk som støtter produktive aktiviteter, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å gi dem tilgang til finansielle tjenester

Gjennom sine ideer og gjennomføringskraft kan gründere bidra til å skape verdier og utfordre det eksisterende næringslivet. Mange i Norge starter egen bedrift, og antall nye foretak har økt betydelig de siste femten årene. Regjeringen arbeider for å legge til rette for at vi skal få flere vekstkraftige oppstartsbedrifter i Norge.

Tilgang til kapital og velfungerende kapitalmarkeder er en forutsetning for bærekraftig vekst, omstilling og innovasjon. Det er etablert offentlige virkemidler som stimulerer til økte investeringer i vekstbedrifter over hele landet. Regjeringens mål er at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i, og at flere gründere skal kunne lykkes med å bygge gode, vekstkraftige bedrifter.

Det vises til delmål 9.3.

Delmål 8.9) Innen 2030 utarbeide og iverksette politikk for å fremme en bærekraftig turistnæring som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter

Reiseliv er en framtidsnæring som skal bidra til å sikre verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen vil legge til rette for en helårlig reiselivsnæring som er konkurransedyktig, har stadig lavere klima- og miljøavtrykk, respekterer naturens og lokalsamfunnenes tålegrenser, og bidrar til lønnsomme helårsarbeidsplasser og attraktive reisemål over hele landet.

Det vises til nærmere omtale av reiselivsnæringen i omtalen av programkategori 17.10.

Mål 9 Industri, innovasjon og infrastruktur

Bærekraftsmål 9 er å bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon.

Delmål 9.2) Fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og næringsutvikling, innen 2030 øke industriens andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt betydelig, i tråd med forholdene i de respektive landene og doble industriens andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt i de minst utviklede landene

Det vises til delmål 9.4.

Delmål 9.3) Øke tilgangen til finansielle tjenester, inkludert rimelig kreditt, for små industribedrifter og andre bedrifter, særlig i utviklingsland, og styrke disse bedriftenes posisjon og integrere dem i verdikjeder og markeder

Det vises til delmål 8.3.

Tilgang til kapital og velfungerende kapitalmarkeder er en forutsetning for bærekraftig verdiskaping, vekst, omstilling og innovasjon. I Norge fungerer kapitalmarkedene i hovedsak godt, og finansforetakene er solide og likvide. Se for eksempel omtale i Meld. St. 9 (2025–2026) Finansmarkedsmeldingen 2026. Det kan likevel være utfordrende for enkelte bedrifter å finne finansiering tidlig i utviklingsfasen. Særlig gjelder dette bedrifter med et lengre utviklingsløp. For å bøte på disse utfordringene er det etablert offentlige virkemidler som stimulerer til økte investeringer i vekstbedrifter over hele landet.

For utviklingsland er det egne satsinger og programmer for næringsutvikling, mobilisering, av privat kapital, jobbskaping og handelsrettet utviklingssamarbeid. Dette gjøres blant annet gjennom Norad og Norfund, se omtale under kap. 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi og kap. 165 Norfund i Prop. 1 S (2026–2027) Utenriksdepartementet.

Delmål 9.4) Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med mer effektiv bruk av ressurser og mer utstrakt bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet

Industrien i Norge står for om lag 24 pst. av Norges utslipp, der en betydelig andel kommer fra noen større punktutslipp. Regjeringen arbeider kontinuerlig med å omstille industrien til å bli mer bærekraftig. Eksempler på regjeringens politikk for å kutte utslipp i industrien er Enovas punktutslippsprogram, CO₂-kompensasjonsordningen der 40 pst. av støtten skal gå til energi- og klimatiltak i Norge og virkemidler for å støtte utviklingen av lavutslippsteknologier med potensial for kutt i industrien.

Samhandlingsforumet Prosess21 skal gi råd og tilrådninger til både regjeringen og industrien om hvordan Norge best kan redusere klimagassutslipp fra prosessindustrien frem til 2050 og samtidig legge til rette for bærekraftig omstilling, vekst og verdiskaping. Et sentralt utgangspunkt for Prosess21 er at utslippsreduksjoner ikke skal skje som følge av at utslipp flyttes til land med mindre ambisiøs klimapolitikk.

Delmål 9.5) Styrke vitenskapelig forskning og oppgradere teknologien i næringslivssektorene i alle land, særlig i utviklingsland, blant annet ved – innen 2030 – å stimulere til innovasjon, betydelig øke antallet ansatte (per million innbyggere) innenfor forsknings- og utviklingsvirksomhet og betydelig øke bevilgningene til offentlig og privat forskning og utvikling

Kvaliteten i forskning og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap til å skape verdier og løse samfunnsutfordringer nasjonalt og globalt. Regjeringen vil styrke norsk forskning, blant annet ved å videreføre treprosentmålet i forskningspolitikken, og har lagt fram en strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling.

Bærekraftsmålene spiller en stadig viktigere rolle i det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Norge trenger både verdensledende fagmiljøer og høy kvalitet i hele bredde av forskning og høyere utdanning for å utvikle og ta i bruk ny kunnskap for verdiskaping, omstilling og bærekraft. Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig vekst, og dette blir avspeilet i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (2023–2032).

Norge har et virkemiddelapparat for næringsutvikling som skal fremme forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet innenfor bærekraftige rammer. Regjeringen har innført et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Bærekraft blir vektlagt i generelle ordninger og gjennom målrettede virkemidler for klima- og miljøvennlige løsninger. Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Nysnø Klimainvesteringer AS er noen av aktørene som har virkemidler som bidrar til grønn omstilling. Virkemiddelapparatet skal utløse gode prosjekter som bidrar til omstilling og verdiskaping i næringslivet.

Mål 12 Ansvarlig forbruk og produksjon

Bærekraftsmål 12 er å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.

Målet innebærer at produsenter og forbrukere skal ta hensyn til eksterne kostnader, særlig kostnader for miljøet, ved produksjon og forbruk.

Delmål 12.3) Innen 2030 halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting

I 2017 signerte regjeringen en bransjeavtale med aktørene i verdikjeden for mat der målet er å halvere matsvinnet innen 2030. Matsvinnutvalget som ble nedsatt i 2023, har kartlagt barrierene som hindrer reduksjon i matsvinn og foreslått tiltak som kan styrke det allerede pågående arbeidet. Regjeringen har fulgt opp matsvinnutvalget, blant annet ved å innføre en matsvinnlov i 2025 og arbeider nå med forskrifter til matsvinnloven og revidering av bransjeavtalen slik at disse kan virke understøttende på hverandre.

Delmål 12.6) Stimulere selskaper, særlig store og flernasjonale selskaper, til å innføre bærekraftige arbeidsmetoder og integrere informasjon om bærekraft i sine rapporteringsrutiner

Lov 18. juni 2021 nr. 99 om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) trådte i kraft 1. juli 2022. Loven gjelder virksomheter som er foretak av allmenn interesse etter regnskapsloven § 1-6, eller som på balansedagen overskrider to av følgende tre vilkår: (i) salgsinntekt på 70 mill. kroner, (ii) balansesum på 35 mill. kroner, og (iii) gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på 50 årsverk. Åpenhetsloven krever at virksomheter gjennomfører aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv. Dette innebærer at virksomheten må ha interne rutiner for hvordan den arbeider med menneskerettigheter og arbeidsforhold, kartlegger risiko for negative konsekvenser både i egen drift og i leverandørkjeden, samt iverksetter tiltak der det avdekkes risiko. Virksomhetene skal utarbeide en årlig redegjørelse for aktsomhetsvurderingene som skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider. Redegjørelsen kan inngå i virksomhetens årsberetning, jf. regnskapsloven. Redegjørelsen skal oppdateres innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige endringer. Åpenhetsloven gir også allmennheten en rett til å kreve informasjon om hvordan virksomhetene håndterer negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold i leverandørkjeden.

I lovproposisjonen om åpenhetsloven (Prop. 150 L (2021–2022)) varslet Barne- og familiedepartementet at loven skulle evalueres etter at den hadde virket en periode. I forbindelse med evalueringsarbeidet ble det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe, ledet av BFD. NFD deltar aktivt i arbeidet sammen med UD, FIN, KLD, AID og Forbrukertilsynet.

I mai 2024 ble EUs aktsomhetsdirektiv (direktiv (EU) 2024/1760) vedtatt. Aktsomhetsdirektivet pålegger store selskaper å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og iverksette tiltak for å ivareta menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Direktivet bygger på de samme internasjonale prinsippene og retningslinjene som åpenhetsloven. Aktsomhetsdirektivet skal inntas i EØS-avtalen, og direktivets bestemmelser gjennomføres i norsk rett gjennom endringer av norsk regelverk. Aktsomhetsdirektivet berører hovedsakelig åpenhetsloven.

I februar 2026 vedtok EU endringer i aktsomhetsdirektivet gjennom Omnibus I-direktivet (direktiv (EU) 2026/470). Hensikten med endringene er å styrke europeiske selskapers konkurranseevne ved å forenkle regelverket og redusere administrative byrder for næringslivet. Terskelverdiene for å omfattes av direktivet ble hevet ytterligere (virksomheter med flere enn 5000 ansatte og med en global nettoomsetning på over 1,5 milliarder EUR), slik at det nå kun er de aller største virksomhetene som vil omfattes av direktivforpliktelsene.

Gjennomføringsfristen i EU er satt til juli 2028. BFD tar sikte på å gjennomføre direktivet innen den fastsatte fristen.

I november 2024 vedtok EU tvangsarbeidsforordningen. Forordningen forbyr salg, import og eksport av varer som er helt eller delvis produsert ved bruk av tvangsarbeid, inkludert barnearbeid. Forbudet trer i kraft i EU 14. desember 2027. EUs tvangsarbeidsforordning er EØS-relevant og skal innlemmes i EØS-avtalen. NFD er i gang med å utarbeide høringsnotat med forslag til gjennomføring i norsk rett. NFD tar sikte på å gjennomføre forordningen slik at forbudet trer i kraft i Norge samtidig som i EU.

Delmål 12.7) Fremme bærekraftige ordninger for offentlige anskaffelser, i samsvar med de enkelte landenes politikk og prioriteringer

Det er vedtatt endringer i anskaffelsesregelverket som innebærer en betydelig skjerping av kravet til å ivareta klima- og miljøhensyn i det offentliges anskaffelser. Den nye klima- og miljøbestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2024. I forbindelse med behandlingen av Prop. 147 L (2024–2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) vedtok Stortinget 5. februar 2026 å ta klima- og miljøbestemmelsen inn i anskaffelsesloven. I tillegg vedtok Stortinget en hjemmel til forskrifter om standardiserte minimumskrav og -kriterier innenfor klima og miljø. Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2026.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har utarbeidet en veileder til bestemmelsen om klima- og miljøhensyn og bistår oppdragsgivere i gjennomføring av grønne anskaffelser.

Mål 14 Livet i havet

Bærekraftsmål 14 er å bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

I Regjeringens plan for Norge slår regjeringen fast at god forvaltning av havressursene er viktig for Norge. En forvaltning som sikrer bærekraftig uttak av levende marine ressurser må ses i sammenheng med bærekraftsmål 2, nok og trygg mat.

Norge har arbeidet aktivt for å sikre innlemmelsen av FNs bærekraftsmål i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMOs) strategiske plan og arbeidsprogrammene for relevante komiteer. Det overordnede målet om å bevare og bruke hav på en måte som fremmer bærekraftig utvikling, er sentralt i IMOs arbeid. I tillegg er det mange aspekter ved IMOs arbeid som kan linkes til flere bærekraftsmål. Dette gjenspeiles i organisasjonens arbeidsplan og bistandsprogrammer.

Utvalgte globale miljøprinsipper blir også innarbeidet i internasjonale sektoravtaler for fiskeriforvaltning.

Hav er et av satsingsområdene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Kontinuerlig kunnskapsinnhenting, god forvaltning og overvåkingsprogrammer sørger for bærekraftig bruk av havets ressurser og bevaring av økosystemene.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS finansierer forskning som skal bidra til å utvikle ny kunnskap for norsk sjømatnæring som muliggjør verdiskaping, bærekraft og innovasjon. Kunnskapen skal bidra til å realisere FNs bærekraftsmål.

Delmål 14.1) Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, inkludert marin forsøpling og utslipp av næringssalter

Som havnasjon har Norge tatt en lederrolle globalt og regionalt for å bekjempe marin forsøpling. Hovedansvaret for dette ligger til Klima- og miljødepartementet, men fiskerimyndighetene gjør en særlig innsats for å redusere og forebygge forsøpling fra fiskeri og akvakultur. Havforskningsinstituttet registrerer forekomster av marint søppel, inkludert plast og mikroplast på sine forskningstokt i norske havområder. Fiskeridirektoratet har siden tidlig på 1980-tallet gjennomført årlige tokt for opprydding av tapte fiskeredskaper i de viktigste fiskefeltene langs norskekysten. Direktoratet har de siste årene økt oppryddingsinnsatsen, og ryddet i 2025 over 1 600 garn, 101 teiner, 34 km fiskeline, 18,5 km tauverk og 6,4 km trålwire under sitt årlige tokt. Direktoratet jobber samtidig for å redusere framtidig forsøpling både i internasjonalt fora og i samarbeid med næringens organisasjoner, forskning og forvaltning. Viktige virkemidler er redskapsutvikling, nye krav til merking av redskaper og holdningsskapende arbeid.

Delmål 14.2) Innen 2020 forvalte og beskytte økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå betydelig skadevirkninger, blant annet ved å styrke økosystemenes motstandsevne og ved å iverksette tiltak for å gjenoppbygge dem, slik at havene kan bli sunne og produktive

Delmålet følges i Norge opp blant annet gjennom økosystembasert forvaltning, gjenoppbygging av tidligere overfiskede bestander, vern og beskyttelse gjennom effektive arealbaserte bevaringstiltak. Forvaltningen av havområdene baserer seg på kunnskap, overvåking og tilsyn og kontroll med at regelverk etterleves. Forvaltningsplanenes kunnskapssammenstilling bidrar til at kunnskapen om havet som grunnlag for bærekraftig matproduksjon og næringsvirksomhet styrkes. En helhetlig havforvaltning bidrar til måloppnåelse under flere av delmålene. Konkurransen om bruken av kystsonen er økende i Norge.

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomster av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåking. Å utrydde fremmede arter er ofte ikke mulig eller aktuelt, men det er et mål å holde kontroll med utviklingen, for eksempel slik det gjøres for kongekrabbe, slik at ikke viktige habitater ødelegges eller økosystemfunksjoner endres i for stor grad.

Klimaendringer, forurensning, overfiske og ødeleggelser av viktige marine økosystemer er de største truslene mot verdens havområder. Situasjonen i norske havområder er i hovedsak god, men vi har utfordringer i Nordsjøen og Skagerrak. Norge legger sterk vekt på internasjonalt samarbeid om havrelaterte saker i FNs generalforsamling, Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), FNs kontor for narkotika og kriminalitet og Interpol, i tillegg til de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene hvor Norge er medlem.

Norge har også arbeidet for økt satsing på havforskning og havobservasjon internasjonalt. Ingen land kan utvikle den nødvendige teknologien og kunnskapen alene. Norge tar et bredt internasjonalt ansvar for bærekraftig havforvaltning og støtter bl.a. UNESCOs mellomstatlige oseanografiske kommisjon (IOC) og har også bidratt til å bygge opp Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) som samler inn vitenskapelige data om havet og gir råd om bærekraftig bruk og vern av marine ressurser.

Norge har et omfattende samarbeid med EU innen havforskning og havteknologi. I en tid der finansieringen av internasjonale havprogrammer er under press, er styrket samarbeid mellom likesinnede viktig. Norge har derfor takket ja til å delta i EUs havobservasjonsallianse OceanEye, som skal bidra til å styrke og sikre det globale havobservasjonssystemet (GOOS). Norges bidrag vil i hovedsak bygge på eksisterende innsats og investeringer i nasjonale og internasjonale observasjonssystemer, uten å redusere den nasjonale satsingen. Deltakelsen vil også gi norske fagmiljøer mulighet til å bidra videre i utviklingen av europeisk havobservasjonssamarbeid. Norge fortsetter å delta aktivt i europeisk havsamarbeid. Foruten deltakelse i Horisont Europa, er Norge en pådriver i Det mellomstatlige europeiske forskningssamarbeidet JPI Healthy and Productive Seas and Oceans, leder EUs partnerskap for en bærekraftig blå havøkonomi sammen med Italia og deltar i EUs samfunnsoppdrag Sunne Hav og vann.

Delmål 14.3) Begrense mest mulig og sørge for håndtering av konsekvensene av havforsuring, blant annet gjennom styrket vitenskapelig samarbeid på alle nivåer. Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret for dette delmålet. Norske fagmiljøer arbeider med å øke kunnskapen om effekter av klimaendringer og havforsuring for grunnleggende økologiske forhold som primærproduksjon, fordeling av ulike arters og bestanders størrelse og utbredelse, samt framtidig fangstpotensial. Havforskningsinstituttet gjennomfører årlig innsamling av data for å vurdere konsekvensene av havforsuring på økosystemene og endringer i menneskelig påvirkning.

Det blir arbeidet videre med å redusere utslipp fra hav- og landbaserte forurensningskilder. Det er behov for å begrense tilførsel av næringssalt fra akvakultur, avrenning fra jordbruket og fra andre forurensningskilder.

Delmål 14.4) Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere uttaket av fiskebestandene, få slutt på overfiske og ulovlig, urapportert og uregulert fiske og ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for å gjenoppbygge fiskebestandene på kortest mulig tid, i det minste til de nivåene som kan gi høyest mulig bærekraftig avkastning ut fra bestandenes biologiske særtrekk

Målet, slik det opprinnelig ble formulert, har utløpt. Det er likevel allmenn aksept for at stater fortsetter å rapportere fram til utløpet av FNs bærekraftsmål i 2030. Målet er også reflektert i FAOs retningslinjer for bærekraftig fiske, og i juridisk forpliktende avtaler som FN-avtalen om fiske på det åpne hav m.m. De regionale fiskeriorganisasjonene i det nordlige Atlanterhav (NEAFC og NAFO) anvender retningslinjer fra Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) for å registrere hvilke forbudsområder som også kan klassifiseres som arealmessige bevaringstiltak, og som kan bidra i å nå målet om 30 prosent vern og bevaring av hav- og kystområder innen 2030.

Norge regulerer de kommersielt viktige fiskebestandene gjennom vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for å sikre bærekraftige uttak. Om lag 90 pst. av fisken vi fisker, kommer fra bestander vi deler med andre land. Norge inngår derfor en rekke bi- og multilaterale fiskeriavtaler årlig, i tillegg til at vi deltar i relevante regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner. Det er en utfordring at det ikke er blitt enighet mellom kyststatene om blant annet kvotefordeling for de pelagiske bestandene makrell, norsk vårgytende sild (nvg-sild) og kolmule. Det betyr at summen av nasjonalt fastsatte kvoter har vært høyere enn avtalt totalkvote.

Norge har i forhandlingene om de pelagiske bestandene tatt et betydelig ansvar for å få fremgang. Norge, UK, Færøyene og Island inngikk i 2025 en 3-årig avtale om fordeling og soneadgang for makrell, mens arbeidet med å få til en helhetlig avtale som også omfatter de gjenværende kyststatene; EU, og Grønland fortsetter.

Norge og Færøyene inngikk i 2024 en bilateral kyststatsavtale om andeler for nvg-sild som bidrar til å ta ned overfiske som har vært med nesten 24 %. I dag er summen av unilaterale kvoter ca. 110 %, som sammenlignet med de andre pelagiske bestandene er et stort steg i å få ned overfiske utover totalkvoten.

Den langt største delen av vårt fiske foregår på bestander hvor det fastsettes årlige kvoter for uttaket, mens det brukes andre metoder for å følge utviklingen for bestander som ikke er kvoteregulert og heller ikke prioritert like høyt i forskningssammenheng. Sammen med kontrolltiltak og forskningsinnsats utgjør det et helhetlig forvaltningsregime med mål om et kontrollert og forutsigbart uttak av fiskebestandene. Norge har implementert relevant internasjonalt regelverk som skal forhindre UUU-fiske. En rekke arealverktøy anvendes i fiskerireguleringene, for eksempel forbud mot å fiske med visse redskaper, tidsavgrenset fiske, åpning og lukking av fiskefelt og arealbaserte reguleringer som korallvern og forbud mot bunnfiske. I 2024 og 2025 er det gjennomført en rekke tiltak for å styrke torske- og hysebestandene i nord, herunder økt minstemål for torsk, periodevise stenginger av felt med mye undermålsfisk og tiltak i seinotfisket og i hysefisket i Øst-Finnmark for fartøy over 15 meter. Fiskeriforvaltningen har de siste tiårene innført en rekke arealbaserte tiltak for en miljømessig bærekraftig forvaltning, som bidrar til beskyttelse mot negativ påvirkning fra fiskeriaktivitet i over 40 pst. av norsk økonomisk sone. Regjeringen arbeider med å vurdere hvilke norske havområder som kan anerkjennes som bevart gjennom andre effektive arealbaserte bevaringstiltak, og dermed bidra til å nå det nye globale målet om 30 pst. bevaring av kyst og havområder.

I 2019 lanserte Norge «Blue Justice-initiativet» som skal bistå med å implementere den internasjonale erklæringen mot organisert kriminalitet i den globale fiskeindustrien som Norge tok initiativ til i 2018, og som nå har støtte fra 61 land. Initiativet og erklæringen adresserer både bærekraftsmål 14 og 16 ved at det arbeides med å styrke institusjoner i utviklingsland og bekjempe korrupsjon og organisert kriminalitet i fiskerinæringen. I 2024 ble initiativet styrket ved at det ble gitt tilgang til data for havovervåking fra norske statlige satellitter.

En bærekraftig fiskeriforvaltning forutsetter at både forvaltningen og kontrollstyresmaktene har pålitelige data om det som blir høstet og omsatt. De siste årene har krav til sporing og rapportering blitt innført for alle fartøy ned til 8 meter. Det er også innført krav til prøvetaking fra industrifangster, som gir mer presis rapportering på sammensetning av arter i dette fiskeriet, som har et stort volum. Det er i 2026 også fastsatt nye krav til automatiske vekter og veiesystem for fiskemottak. De nye reglene krever at vektopplysningene på salgsoppgavene til fangsten dokumenteres, og vil gi økt transparens og redusere handlingsrommet for feilrapportering. Regelverket trer i kraft 1. januar 2027 for mottak av pelagisk fisk og 1. januar 2028 for mottak av øvrige fiskeslag.

Delmål 14.5) Innen 2020 bevare minst 10 pst. av kyst- og havområdene, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den beste vitenskapelige kunnskapen som er tilgjengelig

I Norge er det ved utgangen av 2025 etablert 18 marine verneområder og fire nasjonalparker med store deler av arealet i sjø i tillegg til andre arealbaserte bevaringstiltak i havområdene.

Målet har utløpt, men er i praksis erstattet av nytt mål om bevaring av 30 pst. av havområdene (Naturavtalen av 2022, under FNs konvensjon om biologisk mangfold). Målet omfatter flere aspekter som ikke er rapportert tidligere, blant annet «andre effektive arealbaserte bevaringstiltak» dvs. sektortiltak. Slike globale mål adopteres inn i andre globale avtaler (blant annet FNs nye havavtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold i marine områder utenfor nasjonal jurisdiksjon – kalt BBNJ) og prosesser, slik som Havpanelet, under ledelse av Norges statsminister. Marine verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak er viktige verktøy for å ta vare på økosystemer og naturverdier, samtidig som det er mulig å drive bærekraftig næringsaktivitet. Regjeringen arbeider med å vurdere hvilke norske havområder som kan anerkjennes som bevart gjennom andre effektive arealbaserte bevaringstiltak.

Delmål 14.6) Innen 2020 forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og dessuten unngå å innføre nye tilsvarende subsidier, samtidig som man erkjenner at en hensiktsmessig og effektiv særskilt og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier

Gjennom nittitallet ble de til dels omfattende fiskerisubsidiene i Norge bygget kraftig ned. I dag er det noen få ordninger igjen hvorav kompensasjonsordningen for CO₂-avgift utgjør den dominerende subsidien. WTOs ministerkonferanse vedtok 17. juni 2022 en avtale om å begrense noen former for skadelige fiskerisubsidier. Den forbyr subsidier til ulovlig, uregulert og urapportert fiske, subsidier til fiske på overfiskede bestander, og subsidier til fiske eller fiskerirelaterte aktiviteter utenfor en kyststats jurisdiksjon og i områder som ikke er dekket av en fiskeriforvaltningsorganisasjons myndighet. Norge ratifiserte avtalen i februar 2024 og 15. september 2025 trådte avtalen i kraft. Avtalen innfrir deler av bærekraftsmål 14.6, men det forhandles videre for å komme i mål med forbud mot visse former for subsidier som bidrar til overfiske og overkapasitet og som man ikke oppnådde enighet om i 2022.

Delmål 14.a) Styrke vitenskapelig kunnskap, bygge opp forskningskapasitet og overføre marin teknologi – og samtidig ta hensyn til kriterier og retningslinjer fra Den mellomstatlige oseanografiske kommisjon for overføring av marin teknologi – med sikte på å bedre tilstanden i havet og øke det marine artsmangfoldets bidrag til utviklingen i utviklingslandene, særlig i små utviklingsøystater og de minst utviklede landene

Norge investerer mye i forskning, kartlegging og overvåking, og er ett av de landene som bruker størst andel av forskningsressursene til havrelaterte problemstillinger. Prioriteringene gjenspeiles i de årlige tildelings- og tilskuddsbrevene til Havforskningsinstituttet, Norges forskningsråd, Nofima, Veterinærinstituttet m.fl. og blir omtalt i langtidsplanen til regjeringen for forskning og høyere utdanning (2023–2032).

FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling fra 2021–2030 skal bli et globalt løft for å heve kunnskapen om havene. Tiåret skal stimulere og koordinere forskningsinnsatsen nasjonalt og globalt, slik at bærekraftsmålene nås. Norge er nå en av de største bidragsyterne til havforskningstiåret gjennom støtte til FNs havforskningskommisjon (IOC) og deltar i havforskningstiårsalliansen (Ocean Decade Alliance). Det tverrdepartementale norske havbunnskartleggingsprogrammet Mareano, Program for kartlegging av sjøbunn og økosystemer i kystsonen og de årlige havforskningstoktene fra Havforskningsinstituttets side er eksempler på nasjonal innsats for både kompetanseheving og oppdateringer som grunnlag for forvaltningstiltak. Ved utgangen av 2025 var det totalt dybdemålt ca. 310 000 km² i norsk økonomisk sone, og av dette er totalt 293 796 km² sjøbunn kartlagt med hensyn til geologi, biologi og kjemi.

Delmål 14.c) Styrke bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene ved å implementere folkeretten slik den er reflektert i FNs havrettskonvensjon, som utgjør rettsgrunnlaget for bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene, slik det framgår av punkt 158 i FN-rapporten «The Future We Want»

Norsk forvaltning etterlever alle relevante deler av FNs havrettskonvensjon og underliggende avtaler og vedtak, som FN-avtalen om fiske på det åpne hav, FNs årlige fiskeriresolusjoner, retningslinjer, vedtak under FAO og FNs sluttdokument «The Future We Want» fra 2012. I praksis omfatter dette blant annet utøvelsen av fiske både i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon, dvs. i de regionale fiskeriorganisasjonene som Norge er medlem av, og i Norges økonomiske sone. Norge rapporterte om norsk status og deltok i Reviewkonferansen for FN-avtalen om fiske på det åpne hav i mai 2023, et møte som bar preg av den geopolitiske situasjonen. I 2026 gjennomfører FN en ny revisjon av stater og RFMOers etterlevelse av alle vedtak knyttet til bunnfiske og bevaring av marin biodiversitet utenfor nasjonal jurisdiksjon. FNs nye avtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold i marine områder utenfor nasjonal jurisdiksjon trådte i kraft i januar 2026 og avholder første partsmøte i 2027. Avtalen vil fordre forbedret samarbeid med eksisterende havavtaler og sektorer innen miljø, skipsfart, fiskeri m.m.

9 Likestilling, inkludering og mangfold

I tabell 9.1 på neste side følger en oversikt over tilstand og status for arbeidet med likestilling, inkludering og mangfold i Nærings- og fiskeridepartementet, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 26. For rapportering for departementets underliggende virksomheter vises det til årsrapportene til de ulike virksomhetene.

Kvinneandelen i departementet var 57 pst. i 2025, som er en økning fra 56 pst. i 2024. I stillingskategorien fagdirektør er kjønnsbalansen tilnærmet lik. Kjønnsfordelingen har blitt jevnere i stillingskategoriene underdirektør, prosjektleder, rådgiver og avdelingsdirektør med personalansvar sammenlignet med 2024. Samtidig er menn fortsatt underrepresentert i flere stillingskategorier, herunder ekspedisjonssjef, avdelingsdirektør med personalansvar, underdirektør, utredningsleder, seniorrådgiver, rådgiver og førstekonsulent.

I 2025 utgjorde kvinners gjennomsnittlige årslønn 96,2 prosent av menns, mot 98,2 prosent i 2024. Dette innebærer en økning i lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. For de fleste stillingskategorier har lønnsforskjellene økt i 2025 sammenlignet med 2024. Samtidig er lønnsforskjellene redusert i stillingskategoriene avdelingsdirektør, prosjektleder og rådgiver, hvor lønnsnivået mellom kvinner og menn fremstår som likere enn året før.

Lønnskartleggingen for 2025 viser ingen markant forskjell i kvinner og menns årslønn. Kartleggingen viser ingen systematiske forskjeller mellom kjønnene når stillingskategori, ansiennitet, alder og utdanning legges til grunn. Departementet vil fortsette å tilstrebe at kjønn ikke er en faktor ved lønnsfastsettelse.

Tilstanden for kjønnslikestilling i departementet

Nærings- og fiskeridepartementet har lav andel ansatte i midlertidige stillinger. Bruken av midlertidige ansatte begrenses til behov for å dekke fravær ved permisjoner, annet midlertidig fravær, og for å bistå med å løse tidsbegrensede oppgaver. Departementet hadde i 2025 én lærling, som er midlertidig ansatt i henhold til opplæringslova § 7-1 og gjeldende særavtale for lærlinger i staten. Lærlingen inngår i statistikken over midlertidig ansatte.

Bruk av deltidsstillinger (reduserte stillinger) følger i all hovedsak av ansattes ønske om tilrettelegging ut fra sin livssituasjon.

Sykefraværet er høyere blant kvinnelige ansatte enn blant mannlige ansatte. Fra 2024 til 2025 har sykefraværet blant menn gått noe ned, mens det har økt noe blant kvinner. Samtidig er sykefravær mellom kvinner og menn ikke nødvendigvis direkte sammenlignbart, da både biologiske og strukturelle forhold, som kvinnehelse, svangerskap og fødselsrelaterte plager, kan påvirke kvinners fravær. I 2024 ble malen for medarbeidersamtaler revidert, blant annet ved at livsfaseperspektivet ble tydeliggjort.

Kvinnelige ansatte tar også ut flere uker lønnet foreldrepermisjon enn mannlige ansatte, noe som er i tråd med utviklingen observert i 2024

Departementets arbeid for likestilling og mot diskriminering som arbeidsgiver

Departementet har en handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold for perioden 2024–2027. Handlingsplanen har fire fokusområder:

• aktivt, målrettet og planmessig arbeid med likestilling, inkludering og mangfold

• øke kompetansen om mangfold og mangfoldsledelse

• mangfoldsrekruttering

• god åpenhetskultur

I 2025 ble det utarbeidet et årshjul for arbeidet med handlingsplanen. Årshjulet setter fokus på et planmessig og kontinuerlig arbeid med likestilling, inkludering og mangfold, i samarbeid med tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalget.

I tillegg er likestillingsperspektivet forankret i departementets tilpasningsavtale og den lokale lønnspolitikken.

Rekruttering

Departementet jobber systematisk med å sikre hensynet til likestilling og mangfold i rekrutteringsprosesser. Departementet har en likestillingsobservatør i ansettelsesrådet, som får forelagt alle innstillinger før ansettelse.

I samtlige stillingsutlysninger er det inntatt en mangfoldserklæring, der søkere med minoritetsbakgrunn, nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en blir oppfordret til å krysse av for dette i jobbportalen (søknaden) som sikrer mulighet til positiv særbehandling. Departementet erfarer at det er få søkere som oppgir at de har funksjonsnedsettelse eller innvandrerbakgrunn når de søker på stillinger.

I 2025 var det en overvekt av kvinner blant søkerne til ledige stillinger i departementet, og 58,5 pst. av de ansatte var kvinner, mot 41,5 pst. menn. Dette er en endring fra 2024, da var det flere menn enn kvinner blant søkerne mens det likevel var flere kvinner enn menn som ble ansatt.

Lønns- og arbeidsvilkår

Det følger av departementets lokale lønnspolitikk at kjønnsbetingede og andre utilsiktede lønnsforskjeller skal unngås. Det stilles objektive kriterier som vektlegges ved lønns- og stillingsvurdering for å redusere diskrimineringsrisiko og bidra til lik lønn for likt arbeid. Et av kriteriene som skal vektlegges i personvurderingen av ledere, er i hvilken grad de opparbeider mangfoldskompetanse og utøver mangfoldsledelse.

Forfremmelse og utviklingsmuligheter

Den enkelte ansattes utviklingsmål er et tema på årlige medarbeidersamtaler mellom leder og ansatt. De ansatte får informasjon om ulike interne og eksterne opplæringstiltak innenfor departementets ansvarsområder. Hvert år holdes to interne fellesarrangementer i departementet med variert faglig innhold. Det blir også annonsert informasjon om hospiteringsmuligheter (internt i departementet og i internasjonale organer) og ledige stillinger i departementet slik at utviklingsmuligheter er kjent for alle ansatte. Departementet har også en ordning for å søke om utdanningsstipend for ansatte som ønsker å ta etter- eller videreutdanning.

Tilrettelegging og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv

Departementet er en IA-virksomhet og tilbyr blant annet fleksible arbeidstidsordninger og hjemmekontorløsninger. For ansatte med behov for tilrettelegging bidrar departementet, eventuelt i samarbeid med bedriftshelsetjenesten, til å tilpasse arbeidsplass og arbeidsoppgaver til den enkeltes behov.

I arbeidet med forberedelsene til innflytting i nytt regjeringskvartal i 2026 ble det gjennomført en risikokartlegging av arbeidsmiljøet. Behovet for tilrettelegging for enkelte arbeidstakere er, så langt det har vært mulig, ivaretatt, herunder både individuell tilrettelegging knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet og hensyn til universell utforming. Erfaringene fra innflyttingen vil bli evaluert, og det planlegges oppfølging og eventuelle justeringer i 2026, blant annet gjennom anonyme pulsmålinger.

Andre relevante områder

I tråd med departementets tilpasningsavtale ble utkast til likestillingsredegjørelse for 2024 forelagt for arbeidsmiljøutvalget og de tillitsvalgte i 2025. I tillegg ble bruken av midlertidige stillinger drøftet med de tillitsvalgte. Det kom ikke frem noen utfordringer knyttet til likestilling ifm. drøftelsene.

Det ble holdt et pensjonskurs i regi av Statens Pensjonskasse i 2025 for å gi ansatte informasjon om deres pensjonsrettigheter og mulighetene for å stå i arbeid.

Departementet gjennomførte en medarbeiderundersøkelse høsten 2025. I 2026 utarbeides en mål- og tiltaksplan for å videre oppfølging av funnene i undersøkelsen.

Departementets arbeid for likestilling, inkludering og mangfold som offentlig myndighet

Næringspolitikken

Det er regjeringens vurdering at likestilling og mangfold i næringslivet på lang sikt vil skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, bedre beslutninger og øke verdiskapingen. Regjeringen fremmet 20. juni 2023 Prop. 131 LS (2022–2023) Endringer i foretakslovgivningen mv. (kjønnssammensetning i styret) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktiv (EU) 2022/2381 i EØS-avtalen. Endringene skal bidra til at næringslivet tar i bruk den samlede kompetansen i samfunnet. Det stilles krav til kjønnssammensetningen i styret i visse foretak, hovedsakelig avgrenset til foretak av en viss størrelse. Styret er ansvarlig for forvaltningen av selskapet, og for regjeringen er det viktig å utnytte kvinners kompetanse. Av andelen styrerepresentanter i aksjeselskaper er 22 pst. kvinner og 77,9 pst. menn. For daglig ledere i aksjeselskaper er andelen 18 pst. kvinner og 82 pst. menn. «CORE Topplederbarometer 2024» fra Institutt for samfunnsforskning viser kjønnslikestillingstall om selskapsledelsen i de 200 største bedriftene i norsk næringsliv. Tallene viser kjønnsfordeling i toppledergruppene, styrene, blant styrelederne og de administrerende direktørene. Barometeret viser at 17,5 pst. av topplederne, 14,5 pst. av styrelederne og 34 pst. av styremedlemmene er kvinner. Barometeret fra samme undersøkelse i 2022 viste at 15,5 pst. av topplederne, 13 pst. av styrelederne og 32 pst. av styremedlemmene er kvinner. Tallene viser en svak, men positiv utvikling fra 2022 til 2024. Andelen kvinnelige toppledere (administrerende direktører) har steget fra 15,5 til 17,5, styreledere fra 13 til 14,5 prosent, og styremedlemmer fra 32 til 34 prosent. Det er fremgang i alle tre kategoriene, men den er beskjeden. Årsaken til den langsomme utviklingen er sannsynligvis sammensatt. Det er trolig behov for tiltak innenfor en rekke områder dersom man skal nå målet om en vesentlig bedring av kjønnsrepresentasjon i ledelsen av norske selskaper innen rimelig tid. Det vil heller ikke være tilstrekkelig med tiltak fra det offentlige. Både næringslivet selv og arbeids livets parter må bidra i arbeidet på sine områder.

Handel- og eksportnæringene

Handel- og eksportnæringene har et stort potensial til å fremme likestilling, inkludering og mangfold, særlig i møte med internasjonale partnere og markeder. Ved å sikre at kvinner, minoriteter og personer med ulik bakgrunn inkluderes i hele leverandørkjeden, styrker man både innovasjonsevne og konkurransekraft.

Regjeringen forventer at norske selskaper etterlever internasjonale standarder for ansvarlig næringsliv, herunder FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv. Ved å stille slike forventninger legger myndighetene til rette for at handel kan bidra til bærekraftig utvikling og sosial bærekraft både nasjonalt og internasjonalt. En høy grad av samfunnsansvar kan dessuten gi norske bedrifter et viktig konkurransefortrinn i internasjonale markeder.

Et konkret virkemiddel i denne sammenhengen er åpenhetsloven, som trådte i kraft i 2022. Den skal fremme norske virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmenheten tilgang på informasjon om hvordan virksomhetene håndterer negative konsekvenser på disse områdene. Likestilling inngår som en del av dette arbeidet.

Innovasjon, forskning og entreprenørskap

Fra og med 2023 estimerer Innovasjon Norge selv kjønnsfordelingen for daglig leder i bedriftene som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge, basert på daglig leders navn. For tildelinger gitt i 2025 anslår Innovasjon Norge at 21 pst. av mottakerne hadde kvinnelig daglig leder, omtrent tilsvarende som i 2024 og 2023. Kvinneandelen varierer mellom ulike fylker, fra 15 pst. i Akershus til 29 pst. i Nordland.

Innovasjon Norge har i løpet av 2025 jobbet med å løfte fram gode kvinnelige rollemodeller blant annet gjennom arrangementer, i kommunikasjon og kampanjer, ved å bevisstgjøre sine rådgivere om prioritering av kvinnelige søkere når prosjekter evalueres likt, og gjennom mobilisering av kvinnelig gründere innenfor dypteknologi som kandidater til EUs Women TechEU2. I 2025 fikk fem norske bedrifter gjennomslag i Women TechEU.

I Nærings- og fiskeridepartementets bevilgning til Innovasjon Norge i 2025, ble det øremerket midler til Innovasjon Norges arbeid med å stimulere økt gründerskap blant kvinner. Sammen med aktører i økosystemet har Innovasjon Norge jobbet for å identifisere målrettede tiltak som skal stimulere til kvinnelig entreprenørskap. Det ble i 2025 gjennomført økosystemutlysning, egne møteplasser der kvinnelige rollemodeller ble løftet frem, og utviklet en kampanje for å løfte frem flere kvinnelige gründere som rollemodeller og inspirere flere til å tørre å starte selskaper. Øvrige tiltak ble ikke iverksatt som følge av en reduksjon i bevilgningen på posten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Forskningsrådet har i 2025 godkjent en ny og oppdatert plan for kjønnsbalanse, kjønnsperspektiv og mangfold. Planen skal være et verktøy i arbeidet med å gi alle forskere og deres samarbeidspartnere like muligheter til å ta del i Forskingsrådets finansiering og aktiviteter. Arbeidet med forskningskultur, etikk, mangfold og kjønnsbalanse er styrket og konkretisert gjennom denne planen, hvor det stilles tydelige forventninger om at flere utlysninger skal stille krav om kjønnsperspektiver og mangfold, og at praksis for moderat kjønnskvotering skal brukes mer målrettet.

Forskningsrådet har videreført satsingen BALANSE+, som skal fremme kjønnsbalanse og mangfold, og dermed bidra til et velfungerende og bærekraftig forskningssystem. I 2025 hadde utlysningen en ramme på 30 mill. kroner, fordelt på prosjekter på inntil 1 mill. hver. Prosjektene inngår i nettverket BalanseHub, koordinert av NIFU. Innenfor porteføljen Industri- og tjenestenæringers IPN (Innovasjonsprosjekter i næringslivet) rapporterer Forskningsrådet om 23 pst. prosjekter med kvinnelig prosjektleder blant prosjektene som fikk støtte i 2025, mot 31 pst. i 2024. Søknader med kvinnelig prosjektleder prioriteres dersom kvaliteten er god.

Ved utgangen av 2025 var Siva medeier i 65 innovasjonsselskaper over hele landet. Gjennom dette eierskapet bidrar Siva til at selskapene fremhever likestilling. Blant innovasjonsselskapene i porteføljen var andelen kvinner med stilling som daglig leder 42 pst. ved utgangen av 2025, mot 46 pst. ved utgangen av 2024. Andelen kvinnelige styreledere var 20 pst. i 2025, mens andelen kvinnelige styremedlemmer var 44 pst. Siva rapporterer også på andelen bedrifter med kvinnelig ledelse3 i deres programvirksomhet. Blant bedriftene i Sivas inkubasjonsprogram i 2025 hadde 30,3 pst. kvinnelig ledelse (daglig leder og/eller styreleder), samme nivå som i 2024. Blant bedriftene i næringshageprogrammet var andelen 34,4 pst. i 2025, mot 34,1 pst. i 2024

Maritim næring

Det er fortsatt generelt lav kvinneandel i maritim næring og i maritime utdanninger som blant annet kan forklares av kultur og holdninger, arbeidsmiljø, samt arbeidsvilkår og betingelser. Kvinner er særlig underrepresentert i tekniske, operative, sjøbaserte og flere ledende roller. Regjeringen har satt fokus på tiltak og initiativer som har mål om å både tiltrekke og beholde flere kvinner i næringen, og løfter denne tematikken i både nasjonale og internasjonale fora. Regjeringen har forpliktet seg til oppfølgingen av dette arbeidet sammen med maritim næring og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner i samarbeidserklæringen for økt likestilling og mangfold i maritim næring fra 2025. Arbeidet fokuserer på tiltak under de fire innsatsområdene i regjeringens strategi for likestilling i maritim næring fra 2023: rekruttering og rollemodeller, et arbeidsmiljø for alle, et arbeidsliv fritt for trakassering, og en tilpasset arbeidsplass.

Departementet oppdaterer årlig kunnskapsgrunnlaget om likestilling i maritim næring i et indikatorsett som utveksles mellom partene i sammenheng med diskusjon av måloppnåelse. Regjeringen møtte partene under erklæringen til to utvekslinger om status på arbeidet i løpet av 2025. I 2025 har kvinneandelen i maritim næring på land økt minimalt til 23,2 pst. fra 22,9 pst. i 2023, og til sjøs har den økt til 12,9 i 2025 fra 12,3 pst. i 2023. Det har generelt vært en økning i andelen kvinnelige lærlinger og andelen kvinner i utdanning i maritime fag og programmer på alle nivåer over de siste årene, selv om det fortsatt finnes et betydelig kjønnsskille.

Sjøfartsdirektoratet, bransjeorganisasjoner og næringslivet har flere pågående initiativ som retter seg mot å øke synligheten og attraktiviteten til sektoren før, under, og etter utdanning for høyere rekruttering av kvinner, samt holdningsskapende og kompetansehevende tiltak som fremmer likestilling og mangfold på arbeidsplassene. Et utdrag fra Sjøfartsdirektoratets spørreundersøkelse for ansatte i maritim næring til sjøs i 2025 viste for eksempel at både mannlige og kvinnelige respondenter var mer tilfredse med deres arbeids- og levevilkår om bord i 2025 enn i 2023. De registrerte tallene for kvinner som har opplevd trakassering i løpet av det siste året har gått ned fra 15,7 pst. til 14,5 pst., mens andelen kvinner som registrerer at de har vært utsatt for mobbing har gått opp fra 38,6 pst. til 42,4 pst. mellom 2023 og 2025.

Fiskeri

Antall kvinnelige fiskere er fortsatt lavt, men økende. Ved utgangen av 2025 var det registrert 501 kvinner med fiske som hovedyrke. Dette er tilsvarende som ved utgangen av 2024, men andelen kvinner med fiske som hovedyrke har økt noe fra 2024 til 2025. Sammenlignet med 2021 er dette imidlertid en økning på 22 pst. Likevel utgjør kvinnene fortsatt kun om lag 5,5 pst. av personer registrert med fiske som hovedyrke i fiskermanntallet.

Det skal være trygt og godt å jobbe om bord på alle fiskefartøy. Nærings- og fiskeridepartementet tar regelmessig opp utfordringer knyttet til likestilling i fiskeriene med næringen. Mange fiskeriorganisasjoner arbeider målrettet for å bedre situasjonen. I mars i 2026 signerte fiskeri- og havministeren en samarbeidsavtale for likestilling i fiskeriene. Den bygger på en samarbeidsavtale mellom Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sjøfartsdirektoratet og flere fiskeriorganisasjoner (Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Norsk sjømannsforbund, Pelagisk forening og Hun Fisker) fra 2022. Samarbeidsavtalen har tre innsatsområder: rekruttering og rollemodeller, et arbeidsmiljø for alle, fritt for trakassering og en arbeidsplass tilpasset ulike ansatte og livssituasjoner.

Etter oppfordring fra fiskeri- og havministeren om å rekruttere flere kvinner inn i styrer, råd m.m. har nå både fiskarlag og fiskesalgslagene valgt kvinner inn i sine styrer. Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag er omfattet av samvirkelovas krav til kjønnsrepresentasjon, og begge fiskesalgslag har styrer som er i samsvar med gjeldende lovkrav. Vest-Norges Fiskesalgslag, Fiskehav og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag er ikke omfattet av lovkravet, men har også valgt inn kvinner i sine styrer.

Gjennom det globale handlingsnettverket for bærekraftig mat fra hav og innlandsvann for matsikkerhet og ernæring under FNs ernæringstiår har Norge bidratt til å sette likestilling på dagsorden i flere internasjonale arrangementer.

Havbruk

Fra 2000 til 2014 var andelen kvinner direkte sysselsatt i havbruksnæringen forholdsvis stabil og utgjorde mellom 13 og 16 pst. av arbeidsstyrken. Siden 2014 har imidlertid andelen kvinner økt og i 2025 utgjorde kvinner i underkant av en fjerdedel av de 11 447 personene som er direkte sysselsatt i havbruksnæringen, jf. figur 9.1.

Statlig eierskap

Hvordan hensynet til likestilling og ikke-diskriminering følges opp av staten som eier i statens direkte eierskap i selskaper, følger av eierskapspolitikken i Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper (eierskapsmeldingen).

Hensynet til likestilling er i eierpolitikken integrert både ved styrevalg og ved oppfølging av selskapene. Relevant kompetanse er hovedhensynet ved statens arbeid med styresammensetning. Gitt kompetanse skal staten vektlegge kapasitet og mangfold. Med utgangspunkt i kompetansebehovene vil departementet bidra til at det enkelte styret har relevant mangfold. Meningsmangfold gir ulike perspektiver og legger til rette for åpne og godt belyste diskusjoner, som igjen kan gi bedre beslutninger. Foruten kjønn kan mangfold i perspektiver oppnås gjennom ulik arbeidserfaring, utdanning, alder, geografisk tilhørighet og kulturell bakgrunn. Arbeidet med mangfold i styrevalg er operasjonalisert blant annet gjennom en etablert praksis. I tråd med en definert kompetansebeskrivelse ber departementet eksterne rådgivere som departementet har rammeavtale med for identifisering av styrekandidater, om å identifisere både menn og kvinner, fra alle deler av landet, yngre kandidater, samt å søke særskilt etter kandidater med flerkulturell bakgrunn. Gjennomsnittlig kvinneandel blant eiervalgte styremedlemmer var 46 pst. pr. 31. mars 2026. På samme tidspunkt var kvinneandelen blant styreledere i selskapene 30 pst.

Det følger av eierskapsmeldingen at det forventes at selskaper med statlig eierandel har tydelige mål og tiltak for å fremme og utløse verdien av økt mangfold, likestilling og inkludering i alle deler av organisasjonen og arbeider planmessig med utvikling og rekruttering av medarbeidere i tråd med selskapets mål og strategier. Departementet følger opp statens forventninger til mangfold, likestilling og inkludering som del av eierdialogen med selskapene. I Statens eierrapport for 2025 framgår det at for selskaper med statlig eierandel var gjennomsnittlig kvinneandel ved utgangen av 2025 henholdsvis 41 pst. i konsernledelsen og 40 pst. på nivået under konsernledelsen. På samme tidspunkt var kvinneandelen blant administrerende direktører på 45 pst.

Konkurransepolitikk

Regjeringen har i 2026 endret anskaffelsesloven, med mål om å samordne regler om samfunnshensyn i offentlige anskaffelser. Lovendringene bidrar blant annet til bedre sammenheng mellom regelverket for offentlige anskaffelser og åpenhetsloven. I henhold til anskaffelsesloven må offentlige oppdragsgivere stille krav til universell utforming i offentlige kontrakter der det er pålagt, og ved risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold, bør oppdragsgiver stille krav eller kriterier for å motvirke slike brudd. I anskaffelsesforskriften er det er det åpnet for at oppdragsgiver kan begrense konkurransen til virksomheter som har minst 30 pst. ansatte med funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer.

Norge har sluttet seg til en rekommandasjon fra OECD om en mer kjønnsinkluderende konkurransepolitikk4. OECD har utformet retningslinjer for hvordan hensyn til kjønnsinkludering kan inngå i konkurransemyndigheters arbeid. Blant annet kan innsamling av data fra konkurranse myndigheter gi innsikt i hvordan ulike grupper påvirkes ulikt av konkurransebegrensende atferd. Videre kan kjønn påvirke forbrukernes preferanser og dermed etterspørselen etter varer, noe som kan være relevant i avgrensning av det relevante markedet.

10 Tilskuddsordninger og enkeltstående tilskudd

Tilskuddsmidler skal som hovedregel lyses ut og fordeles gjennom åpne søknadsprosesser og på grunnlag av kjente tildelingskriterier. Dette gir flere mulighet til å søke og gjør det mulig å vurdere alternative tiltak opp mot hverandre.

Enkeltstående tilskudd er tilskudd som er øremerket en navngitt mottaker uten utlysning gjennom en tilskuddsordning. Regjeringen har siden statsbudsjettet for 2023 arbeidet for å redusere bruken av navngitte tilskuddsmottakere der formålet kan ivaretas gjennom åpne tilskuddsordninger.

Begrunnelsen for å benytte enkeltstående tilskudd fremfor en tilskuddsordning og den øvrige omtalen av tilskuddene kommer frem under de enkelte budsjettpostene.

11 Lederes ansettelsesvilkår i virksomheter heleid av staten der eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet

I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet skal det gis en samlet framstilling av ansettelses-vilkårene til lederne i heleide statlige foretak i departementenes fagproposisjoner. For Nærings- og fiskeridepartementet omfatter oversikten selskapene inntatt i tabellen under. Det gjøres oppmerksom på at godtgjørelsen til administrerende direktører for 2025 i disse selskapene også framgår av Statens eierrapport for 2025, og fullstendig rapportering framgår i lønnsrapport og/eller årsrapport fra selskapene for regnskapsåret 2025.

12 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Direktoratet for romvirksomhet

Innledning

Det er i tilknytning til budsjettproposisjonen for 2027 utarbeidet tre standardtabeller med følgende nøkkeltall for Direktoratet for romvirksomhet:

Tabell 12.1 Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetens brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene. Tall for årene 2023–2025 og 2026 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 12.2 Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder, og formålet med tabellen er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene. Tall for årene 2023–2025 og 2026 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 12.3 Virksomhetens kontantbeholdninger per 31. desember: Med spesifikasjon av de formål kontantbeholdningene skal benyttes til. Formålet med tabellen er å vise totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabeller med kommentarer

Kommentarer til tabell 12.2

Tildelinger fra internasjonale organisasjoner er overføringer fra den europeiske romorganisasjonen ESA, som bidrag til EASP-programmet på Andøya Space. Beløpet knytter seg til Frankrikes, Tysklands og Sveits sine deler av programmet.

Andre inntekter er inntekter fra avtaler Direktoratet for romvirksomhet har med de amerikanske organisasjonene National Oceanic and Atmospheric Administration og United States Geological Survey og den europeiske romorganisasjonen ESA om å levere bakkestasjonstjenester til noen av deres romprogrammer. Disse inntektene motsvares av nærmest identiske utgiftsposter.

Kommentarer til tabell 12.3

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet er i hovedsak tilskuddsmidler hvor planlagte og inngåtte aktiviteter er i gang, men ikke utbetalt. Posten er netto med fradrag av kundefordringer.