Del 2
Budsjettforslag

5 Nærmere omtale av budsjettforslagene

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

Programkategori 17.10 omfatter bevilgninger til drift av departementet og de fleste underliggende virksomhetene, samt enkelte tilskudd og ordninger innenfor nærings- og fiskeriområdet. Programkategorien omfatter sentrale forvaltningsoppgaver og virkemidler som legger grunnlaget for regelverksutvikling, markedstilsyn, beredskap og statlig myndighetsutøvelse.

Departementets arbeid under programkategorien skal bidra til forutsigbare rammevilkår, effektiv og kompetent forvaltning og bærekraftig verdiskaping i næringslivet og kystsamfunnene.

Næringslivslovgivning

Næringslivslovgivningen skal gi næringslivet gode rammevilkår. Et velfungerende selskaps- og registerregelverk er en forutsetning for verdiskaping, rettssikkerhet og tillit i næringslivet.

Departementets arbeid på området skal bidra til forutsigbare og moderne regler, velfungerende registre og likeverdige konkurransevilkår i det indre marked.

Velfungerende markeder forutsetter at det finnes orden og oversikt over økonomiske ansvarsforhold. Lover, regler og systemer for informasjonsutveksling mellom næringslivet og offentlig sektor danner viktige rammevilkår for næringslivet. Regjeringen har mål om mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser og arbeider for en enklere hverdag for privatpersoner og bedrifter. Regjeringens arbeid med å forenkle regelverket og fjerne unødvendige rapporteringsbyrder skal styrke næringslivets konkurranseevne og ved det legge til rette for økt verdiskaping i norsk økonomi.

Sammenslutningsretten legger rammer for organiseringen av virksomheter i Norge gjennom å regulere rettigheter, plikter, ansvar og risiko for ulike organisasjonsformer. Nærings- og fiskeridepartementet er ansvarlig for rettsområdet og prioriterer løpende utvikling av de sentrale selskapslovene som aksjelovene og selskapsloven, samt regelverket for registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Selskapsrett er et prioritert område for EU, som har vedtatt flere direktiver og forordninger som etter EØS-avtalen er EØS-relevant. Gjennomføring av dette regelverket i norsk rett bidrar til at norske foretak kan konkurrere på likeverdige vilkår med foretak fra EU-land og gir forutsigbarhet for utenlandske foretak ved samhandling med norske foretak.

Det er flere EU-rettsakter som er ansett som EØS-relevante, men som ikke er innlemmet i EØS-avtalen og dermed ikke implementert i norsk rett. Det er et prioritert område å gjennomføre EØS-relevante rettsakter i norsk rett og ved det redusere etterslepet.

Departementet forvalter regelverket for registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Opplysninger som registreres i disse registrene sikrer at grunnleggende informasjon om foretakene er pålitelig, har god kvalitet og gjøres kjent, slik at allmennheten og det offentlige kan bygge på disse. Dette innebærer at foretakene ikke behøver å gi de registrerte opplysningene flere ganger til private eller offentlige virksomheter. Departementets arbeid med å sikre at informasjonen i registrene er korrekt, forenkle regelverket og forbedre de digitale løsningene i Brønnøysundregistrene, er viktige tiltak for å legge til rette for norsk næringsliv.

De aller fleste foretak og virksomheter følger gjeldende regelverk. Det offentliges kontroll skal sikre etterlevelse og like rammebetingelser for aktørene, og skal være målrettet slik at innsatsen rettes inn etter en vurdering av risikoen for, og konsekvensene av overtredelser.

Status og resultater

En av forutsetningene for vekst i næringslivet er at det etableres nye virksomheter. Nyetableringer av foretak gir en indikasjon på økt aktivitet. I 2025 ble det registrert 36 454 nye foretak i Foretaksregisteret. Dette inkluderer ikke stiftelser, organisasjoner som kun kan etableres av stat eller kommune, eller registrering av enkeltpersonforetak. Til sammenlikning ble det i 2024 registrert 33 081 nye foretak i Foretaksregisteret. Totalt antall registrerte foretak i Foretaksregisteret per 1. januar 2026 var 480 779, en økning fra 470 607 per 1. januar 2025.

Brønnøysundregistrene skal sørge for sikker, brukervennlig og effektiv registrering og tilgjengeliggjøring av informasjon fra sine registre. Med økt digital dialog med næringslivet kan saksbehandlingen skje raskere, enklere og med høyere kvalitet for både bedrifter og det offentlige. Brønnøysundregistrenes deltakelse i det europeiske registersamarbeidet BRIS (Business Register Interconnection System) gjør det mulig å finne grunnleggende opplysninger om foretak i andre EØS-land via Brønnøysundregistrenes hjemmesider. Enklere tilgang til informasjon på tvers av landegrensene bidrar til at norske foretak og privatpersoner kan samhandle enklere og tryggere med foretak i andre EØS-land, og styrker kvaliteten på registerdata i hele EØS-området.1

Andelen elektronisk innsending til Brønnøysundregistrene er 96 pst. for Foretaksregisteret, 95 pst. for Enhetsregisteret, 89 pst. for Løsøreregisteret og 100 pst. for årsregnskap i Regnskapsregisteret. Digital innrapportering gjør det også i større grad mulig med helmaskinell saksbehandling. Departementet la våren 2025 frem forslag til nye lover om Enhetsregisteret og Foretaksregisteret som Stortinget enstemmig sluttet seg til. De nye lovene trådte i kraft 1. januar 2026 og innebærer modernisering av regelverket for Enhetsregisteret som er en nasjonal felleskomponent, og for Foretaksregisteret som inneholder grunnleggende informasjon om norske foretak. Regelverket for registrering og bruk av opplysninger om enheter og foretak i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret bidrar både til samfunnsøkonomisk effektivitet og ivaretar rettsikkerheten for virksomheter og innbyggere.

Prioriteringer 2027

I 2027 vil Nærings- og fiskeridepartementet fortsette arbeidet med å forbedre sammenslutningslovgivningen gjennom å revidere og videreutvikle nasjonalt regelverk med utgangspunkt i nasjonale behov og ved implementering av EØS-relevante rettsakter fra EU.

Departementet vil i 2026–2027 ferdigstille arbeidet med gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/2121 om endring av direktiv (EU) 2017/1132 med hensyn til omdanninger, fusjoner og fisjoner over landegrensene. Direktivet ble vedtatt i EU 27. november 2019. Det ble innlemmet i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen nr. 85/2025 av 14. mars 2025. Gjeldende norsk selskapslovgivning regulerer ikke omdanning over landegrensene. Departementet sendte forslag til regler som vil gjennomføre direktivet i norsk rett på alminnelig høring i juni 2026. Det tas sikte på å fremme lovproposisjon for Stortinget i 2027.

EU vedtok i 2024 et direktiv om videreutvikling av felleseuropeiske regler om digitale verktøy og prosesser innen selskapsretten. Formålet er å redusere administrative byrder i det indre marked, særlig for små og mellomstore bedrifter, ved å digitalisere og tilgjengeliggjøre informasjon om selskaper som opererer på tvers av medlemsstatenes landegrenser på en bedre måte. Gjennomføring av direktivet i norsk rett vil bidra til departementets mål om å sikre konkurransedyktige vilkår for norsk næringsliv, med tilgang til velfungerende digitale tjenester.

Europakommisjonen la 18. mars 2026 frem forslag til forordning om ny selskapsform i EU/EØS. Ny selskapsform er del av EUs arbeid med forenkling og konkurransekraft. Den enkelte EØS-stat skal innføre regler om den nye selskapsformen. «EU Inc.» skal stå etter selskapets navn. Selskaper som benytter EU Inc. må være registrert i en EØS-stat. Slike selskaper skal kunne stiftes innen 48 timer, og offentlige gebyrer for stiftelse og registrering skal være maksimalt 100 euro. Departementet vil følge opp forslaget i samarbeid med berørte myndigheter, norske samfunnsaktører og de andre EØS/EFTA-statene.

Åpenhet og transparens er en grunnsten i norsk samfunnsliv. Tilgang til opplysninger om hvem som eier norske virksomheter er et viktig element i dette. Departementet vil videreføre arbeidet med å forbedre løsningene for å gi nødvendig tilgang til slik informasjon. Skatteetaten og Brønnøysundregistrene leverte i januar 2026 et sentralt styringsdokument for utviklingen av en løpende oppdatert oversikt over aksjeeierskap. Utviklingen av løsningen og lovarbeidet vil etter planen ha prosjektoppstart i 2027, med planlagt ferdigstillelse i 2031. Departementet arbeider parallelt med å vurdere mulige løsninger for å oppnå større åpenhet om aksjeeiere for andre enn myndighetene i forbindelse med prosjektet.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å gjøre sammenslutningsretten og registerregelverket gjeldende på Svalbard. Arbeidet er en del av regjeringens svalbardpolitikk, hvor det i Svalbardmeldingen presiseres at regjeringen vil vurdere å gi nærmere bestemmelser om selskaps- og registerlovgivningens anvendelse på Svalbard.

Forenklinger for næringslivet

Målet med forenklingsarbeidet er å bruke samfunnets ressurser mer effektivt og styrke norsk næringslivs konkurranseevne. Forenklinger i regelverk, rapporterings- og dokumentasjonskrav, kombinert med bedre digitale løsninger og veiledning, reduserer næringslivets administrative byrder og frigjør ressurser til verdiskaping og omstilling. Nærings- og fiskeridepartementet kartlegger og har oversikt over forvaltningens forenklingstiltak for næringslivet.

Digitalisering som bidrar til en effektiv digital offentlig infrastruktur og gode koblinger mellom offentlige og private systemer, gjør kontakten med myndighetene enklere for virksomhetene. Bedre deling og gjenbruk av data, samt mer automatisert rapportering, bidrar til mer effektive arbeidsprosesser, redusert rapporteringsbyrde og økt produktivitet i næringslivet.

Forenklinger er særlig viktige for små og mellomstore virksomheter, som normalt bruker relativt sett mer tid og ressurser på rapportering og dokumentasjon enn større virksomheter. Forenkling for næringslivet må balanseres mot behovet for kontroll og ses i sammenheng med andre samfunnshensyn, internasjonale forpliktelser og overordnede politiske mål.

Status og resultater

Regjeringen la i juni 2026 fram en strategi for forenklinger for næringslivet. I strategien ses målet om økt produktivitet og konkurransekraft i sammenheng med den digitale omstillingen av næringslivet. Ved å integrere reglene i digitale systemer og koble dem sammen slik at dataene flyter mellom systemene, reduseres manuelt arbeid, faren for feil og mulighet for manipulasjon, samtidig som bedriftene får mer oppdatert og bedre beslutningsgrunnlag. En del av regelverksetterlevelsen kan i så fall oppnås automatisk, gjennom måten bedriften jobber, ikke som en manuell oppgave i etterkant. Strategien setter dette som en langsiktig ambisjon, kalt «Fra plikt til flyt».

Regjeringen har videreutviklet Tilda, den nasjonale løsningen for samordning av statlige tilsyn. Våren 2026 er 12 statlige tilsynsmyndigheter, samtlige lokale el-tilsyn (om lag 100 aktører) og 40 brann- og redningsvesen tilkoblet tjenesten. Dette gir bedre koordinering mellom tilsynsmyndighetene og legger til rette for økt gjenbruk av data og mer risikobaserte tilsyn. Høsten 2026 lanseres en KI-modul for analyse av økonomiske data, som videre skal utvides til å omfatte andre historiske virksomhetsdata. Dette vil styrke risikoanalysene og bidra til mer målrettet tilsyn med mindre belastning for virksomheter med god regelverksetterlevelse.

Det er vedtatt lovendringer som innebærer at bokføringspliktige virksomheter skal benytte elektronisk faktura ved fakturering mellom virksomheter fra 1. januar 2027, og bokføre digitalt innen 1. januar 2030. Tiltakene legger til rette for mer automatiserte arbeidsprosesser, mindre manuell registrering og færre feil. Dette vil forenkle hverdagen for virksomhetene, redusere administrative kostnader og legge grunnlaget for mer effektiv rapportering og dataflyt.

Prioriteringer 2027

I 2027 vil regjeringen følge opp forenklingsstrategien for næringslivet. Gjennom forenklinger i regelverk, digitalisering og gjenbruk av data skal norsk konkurransekraft styrkes.

Terskelverdier er et virkemiddel for å sikre at kravene som stilles til virksomhetene, står i et rimelig forhold til virksomhetens størrelse og risiko. Dette bygger på et proporsjonalitetsprinsipp, der regelverksbyrden ikke bør være større enn det som er nødvendig for å oppnå formålet med reguleringen. Det er startet et arbeid med å vurdere om det er hensiktsmessig å innføre eller justere terskelverdier for rapporteringsplikt. Regjeringen tar sikte på å legge frem en samlet oversikt i 2026 over områder som kan inngå i en samordnet prosess for regelverksforenklinger, for deretter å legge frem en lovproposisjon i løpet av 2027.

Regjeringen vil arbeide videre med å realisere prinsippet om at opplysninger i størst mulig grad bare skal innhentes én gang. Dette innebærer blant annet å legge til rette for mer effektiv digital rapportering og økt bruk av maskin-til-maskin-løsninger, i tett samarbeid med næringslivet og systemleverandørene. Oppgaveregisteret skal brukes som hovedverktøy for måling av oppnådde resultater i forenklingsarbeidet. Dette innebærer blant annet å sikre en mer fullstendig registrering og oppdatering av rapporteringsplikter på tvers av forvaltningen.

Regjeringen vil samarbeide med næringslivet om et langsiktig målbilde for økt automatisering, bedre samspill mellom virksomhetenes og myndighetenes systemer og økt bruk av innebygd etterlevelse. Arbeidet, omtalt som «Fra plikt til flyt», skal bygge videre på eksisterende og planlagte digitale løsninger, herunder digital bokføring og digitale virksomhetslommebøker.

Digitale lommebøker gjør det enklere for virksomhetene å dele og verifisere opplysninger digitalt. Regjeringen vil legge til rette for løsninger som bidrar til mer effektiv informasjonsutveksling mellom virksomheter, myndigheter og andre aktører. Det konkrete innføringsløpet vil imidlertid måtte ses i lys av den videre utviklingen av EUs regelverk og det pågående arbeidet med nasjonale strategiske avklaringer.

Konkurransepolitikk

Velfungerende markeder med effektiv konkurranse er en grunnleggende forutsetning for produktivitet og effektiv ressursutnyttelse. Dette igjen er sentralt for verdiskapingen i norsk økonomi og norsk næringslivs konkurransekraft. Årsaken er blant annet at bedrifter i markeder med effektiv konkurranse må levere bedre og rimeligere produkter og tjenester enn sine konkurrenter for å bli værende i markedet.

Økt globalisering og digitalisering medfører at norske bedrifter møter mer konkurranse fra internasjonale aktører. Dette krever at bedriftene må omstille seg for å være konkurransedyktige. Effektiv konkurranse bidrar således til omstilling og vekst, og at norske bedrifter blir mer konkurransedyktige i internasjonale markeder.

Regjeringen vil føre en konkurransepolitikk som bidrar til effektiv ressursbruk, innovasjon og verdiskaping. For å oppnå dette er det viktig med regelverksveiledning, effektiv håndheving av konkurranseregelverket der alvorlige regelverksbrudd sanksjoneres strengt, samt gode og forutsigbare rammer for offentlige anskaffelser og offentlig støtte.

Nærings- og fiskeridepartementet har det samlede ansvaret for konkurransereglene, reglene om offentlige anskaffelser og reglene om offentlig støtte.

Konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler forbyr konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling og gir hjemmel til inngrep mot konkurransebegrensende foretakssammenslutninger. Konkurransetilsynet håndhever konkurranseloven og EØS-avtalens forbudsbestemmelser. Konkurranseklagenemnda er klageinstans for Konkurransetilsynets vedtak.

Regelverket om offentlige anskaffelser skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser og bidra til at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Anskaffelsesregelverket gjennomfører i stor grad EØS-rettslige forpliktelser, og over visse terskelverdier skal konkurranser om offentlige kontrakter i Norge kunngjøres i hele EØS-området. Nærings- og fiskeridepartementet følger også opp internasjonale forpliktelser på anskaffelsesområdet gjennom WTO, EFTA og bilaterale avtaler. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har ansvar for å legge til rette for at offentlige virksomheter har god anskaffelsesfaglig kompetanse og organiserer sine anskaffelser effektivt, blant annet gjennom veiledning, jf. omtale i Finansdepartementets Prop. 1 S (2025–2026). Brudd på regelverket om offentlige anskaffelser kan klages inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) eller tas til domstolene eller EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

EØS-avtalens regler om offentlig støtte setter rammer for hvilke muligheter norske myndigheter har til å gi støtte til næringsvirksomhet. Det er støttegiver (departement, fylkeskommune, kommune, andre offentlige myndigheter og offentlig eide virksomheter) som har ansvar for at støtten er gitt i samsvar med regelverket, og eventuelt for å melde støtten til ESA for godkjenning. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere informasjon om nye støttetiltak til ESA og gir veiledning om regelverket. Departementet koordinerer norske støttegiveres dialog med ESA for å bidra til å sikre norske interesser i notifikasjons- og klagesaker om offentlig støtte som behandles i ESA.

Status og resultater

Konkurranselovgivningen

Konkurranseloven er sektornøytral, og gjelder som utgangspunkt for alle foretak. Lovens formål er å bidra til effektiv ressursbruk, der konkurranse er virkemiddelet. Loven forbyr konkurransebegrensende samarbeid mellom bedrifter. Det er også forbudt for foretak som har en dominerende stilling å misbruke sin dominerende stilling slik at konkurransen begrenses. Loven har også regler om kontroll med foretakssammenslutninger, som skal forhindre at fusjoner og oppkjøp fører til svekket konkurranse, for eksempel ved å fjerne en konkurrent, eller ved at en dominerende stilling skapes eller styrkes.

Markedsetterforskning gir Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn mot vesentlige konkurransebegrensninger, selv om loven ikke er brutt. Dersom Konkurransetilsynet, etter en grundig vurdering, avdekker alvorlige konkurransebegrensninger, vil tilsynet kunne pålegge foretakene avhjelpende tiltak for å styrke konkurransen.

Regjeringen mottok den 1. desember 2025 NOU 2025: 11 Revidert konkurranselov fra Konkurranselovutvalget. Utvalget har foreslått flere endringer i loven, hvor hovedvekten av forslagene dreier seg om reglene for saksbehandling i Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnda. I tillegg foreslår utvalget flere endringer som har til hensikt å bedre balansen mellom hensynet til avdekking av pågående konkurranselovbrudd og avskrekkingen fra å begå slike lovbrudd i utgangspunktet. Utvalget foreslår også endringer i reglene som regulerer forholdet mellom Konkurransetilsynet, Konkurranseklagenemnda og departementet, herunder forslag om at departementets instruksjonsmyndighet skal justeres, og at Kongen i statsråd skal ha mulighet til å overprøve Konkurransetilsynet i fusjonssaker dersom nasjonale sikkerhetsinteresser tilsier det. NOU 2025: 11 Revidert konkurranselov har vært på høring, der høringsfristen var 27. mars 2026.

Konkurransen i dagligvarebransjen

Konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen er utfordrende. Noen få aktører dominerer markedene, og det er omfattende etableringshindringer i både detaljist-, grossist- og leverandørleddet. Norske forbrukere møter høyere priser og mindre utvalg i dagligvarehyllene sammenlignet med forbrukere i andre land. Samlet sett gir dette grunn til bekymring for at konkurransen ikke er så god som den kan og bør være. Konkurransen i dagligvarebransjen er et satsingsområde for regjeringen og Konkurransetilsynet.

At dagligvareaktører har tilgang til egnede butikklokaler, er viktig for konkurransen. Aktørens tilgang til butikklokaler kan begrenses ved bruk av negative servitutter og eksklusive leieavtaler. Den 1. januar 2024 innførte regjeringen en forskrift som forbyr dagligvareaktører fra å etablere nye negative servitutter som hindrer etablering av dagligvarevirksomhet, under forutsetning av at servitutter anses som en ensidig handling. På oppdrag fra departementet har Konkurransetilsynet kartlagt bruken av negative servitutter og eksklusive leieavtaler i dagligvaremarkedet. Resultatet av kartleggingene viser at det fremdeles benyttes negative servitutter og eksklusive leieavtaler per mars 2026, men at omfanget er fallende. Konkurransetilsynet vurderer at reduksjonen skyldes myndighetenes arbeid med tilgang til butikklokaler.

Konkurransetilsynet er gitt i oppdrag å gjennomføre årlige kartlegginger av dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV) og andre merkevarekategorier, selskapsstrukturer og markedsandeler. Resultatene fra kartleggingen av EMV ble for første gang publisert i tilsynets dagligvarerapport for 2025. Kartleggingen viser at andelen EMV økte moderat, fra 23,1 pst. i 2022 til 24,2 pst. i 2025. EMV-andelen varierer mellom produktkategorier. Samlet sett er EMV-andelen i Norge lavere enn gjennomsnittet i Europa som er på ca. 40 pst.

Kartleggingen av markedsandeler viste at det fortsatt er høy konsentrasjon i det norske dagligvaremarkedet og at de tre store dagligvarekjedene samlet hadde en markedsandel på 96,7 pst. Når det gjelder selskapsstrukturer viste kartleggingen at alle dagligvarekonsernene har flest selskap innenfor eiendomsvirksomhet. For Coop-, NorgesGruppen- og Reitan-konsernene utgjør eiendomsselskapene mellom 70 til 79 prosent av det samlede antall selskaper tilknyttet konsernene.

I 2025 og 2026 har departementet utredet endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden, med sikte på å oppnå et tydeligere regelverk, som i større grad legger til rette for effektive forhandlinger og god handelsskikk. Loven er ikke en konkurranselov, men flere av dens bestemmelser har relevans for konkurransen i dagligvarebransjen. Forslag om å flytte ansvaret for loven fra Dagligvaretilsynet til Konkurransetilsynet ble vedtatt av Stortinget 19. desember 2025. Endringene trådte i kraft 30. april 2026. Det vises til nærmere omtale under kap. 911 og 913. Forslag om andre endringer av loven ble oversendt Stortinget 18. september 2026.

Det vises også til kap. 4 i del I om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak og kap. 911 Konkurransetilsynet.

Håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler

De nasjonale konkurransetilsynene i EFTA/EØS landene håndhever EØS-avtalens konkurranseregler parallelt med egen nasjonal konkurranselovgivning. Tilsvarende er ikke tilfellet på EU siden, der de nasjonale konkurransemyndighetene kun kan håndheve konkurransereglene i Traktaten om den europeiske unions virkemåte (TEUV), men ikke de identiske bestemmelsene i EØS-avtalen. Som konsekvens av dette har det ikke blitt etablert grensekryssende samarbeid om etterforskning mellom nasjonale tilsyn i EFTA landene og nasjonale tilsyn i EUs medlemsstater, med unntak for reglene som følger av den nordiske avtalen om samarbeid på konkurranseområdet. Dette har ført til forsinket innlemmelse av EØS-relevant konkurranselovgivning fra EU, som bygger på at de nasjonale konkurransetilsynene samarbeider om håndhevingen av konkurransereglene, blant annet ved informasjonsinnhenting og -deling. Dette gjør det vanskeligere å oppfylle EØS-avtalens målsetting om lik regelverksutvikling på konkurranserettens område. Det arbeides med å finne en løsning sammen med EU-Kommisjonen.

Offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser spiller en stor rolle for ressursbruken i offentlig sektor og er et viktig marked for næringslivet. Tall for 2025 viser at det offentlige kjøpte bygge- og anleggsarbeider, varer og tjenester for om lag 863 mrd. kroner. Bruken av disse midlene har mye å si for hvor effektiv, grønn og innovativ offentlig sektor og næringslivet blir. Offentlig etterspørsel etter bærekraftige løsninger kan også bidra til å styrke markedene for bærekraftige varer og tjenester generelt, og til å fremme innovasjon.

Departementet arbeider med å gjøre regelverket om offentlige anskaffelser enklere og lettere tilgjengelig, og å styrke reglene om klima- og miljøhensyn, sosial bærekraft og andre samfunnshensyn.

Regjeringen la 15. mai 2025 fram Prop. 147 L (2024–2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) for Stortinget. Stortinget vedtok endringene i loven 5. februar 2026, og endringene trådte i hovedsak i kraft 1. juli 2026. Endringene i anskaffelsesloven samler og tydeliggjør bestemmelser om samfunnshensyn i offentlige anskaffelser, som blant annet lønns- og arbeidsvilkår og klima og miljø. Regelen om 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser, som trådte i kraft 1. januar 2024, videreføres med enkelte justeringer. Stortinget vedtok i tillegg en ny bestemmelse om sikkerhet og beredskapshensyn. Lovendringen tydeliggjør at sikkerhets- og beredskapshensyn må vurderes mer systematisk i alle ledd av anskaffelsesprosessen.

Det ble også gjort endringer med sikte på å forenkle regelverket. Innslagspunktet for når regelverket gjelder ble økt, slik at regelverket kun skal gjelde for anskaffelser over 500 000 kroner eksklusive merverdiavgift. I tillegg ble det gjort lovendringer som legger til rette for at det kan vedtas enklere regler i forskrift for anskaffelser som ikke omfattes av EØS-retten.

Regjeringen arbeider også med Norgesmodellen for offentlige anskaffelser, som skal fremme sosial bærekraft. Gjennom Norgesmodellen har det blant annet blitt stilt nye krav til innholdet i kontrakter mellom offentlige oppdragsgivere og leverandører i særlig utsatte bransjer, slik som bygg, anlegg og renhold. På sikt er det ønskelig at Norgesmodellen også skal omfatte krav til digitale lommebøker. Dette arbeidet er avhengig av EUs kommende regulering av såkalte «Business Wallets». Dette arbeidet er i en tidlig fase i EU.

EU har startet en revisjon av anskaffelsesdirektivene fra 2014. Europakommisjonens forslag til nytt regelverk ble lagt frem 9. september 2026. Formålet er å forenkle og modernisere regelverket. Revisjonen tar også sikte på å øke effektiviteten i offentlige anskaffelser. Det legges opp til at anskaffelser i større grad skal brukes som et strategisk virkemiddel. Dette omfatter blant annet klima, innovasjon og forsyningssikkerhet. Revisjonen vil få betydning for Norge gjennom EØS-avtalen, og norske myndigheter har spilt inn sine synspunkter i prosessen i EU.

Offentlig støtte

I 2023 ble det i Norge totalt utbetalt om lag 58,2 mrd. kroner i statsstøtte innenfor EØS-avtalens bestemmelser, jf. ESA State Aid Scoreboard for 2024, som inneholder de senest tilgjengelige tallene for utbetalt støtte. Hovedformålet med støtten har vært å fremme energi- og miljøtiltak, regional utvikling, forskning, utvikling og innovasjon. Støtte til fiskeri- og landbrukssektoren faller i utgangspunktet utenfor EØS-avtalen og er derfor ikke omfattet.

EØS-avtalen legger rammer for offentlig støtte, som må oppfylle bestemte vilkår for å kunne anses som forenlig med EØS-avtalen. Gruppeunntaksforordningen fra 2014 (GBER) tillater en rekke former for offentlig støtte. GBER er et praktisk og viktig verktøy for støttegivere, og størsteparten av norsk offentlig støtte gis med grunnlag i forordningen. Gjeldende GBER utløper 31. desember 2026, og Europakommisjonen har begynt arbeidet med en ny forordning som vil få virkning fra 1. januar 2027. Norge har inngitt høringsinnspill til Europakommisjonen, og et formelt forslag vil legges frem i løpet av høsten 2026. Når forordningen er vedtatt i EU, må den inntas i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett før den får virkning i Norge.

Prosedyreforordningen er det sentrale regelverket for saksbehandling på statsstøtteområdet, som angir hvilke saksbehandlingsregler ESA og nasjonale myndigheter skal følge i støttesaker. Forordningen inneholder blant annet regler om ESAs innhenting av informasjon fra EFTA-statene, hvem som kan klage til ESA og saksbehandlingsregler for notifikasjon av støttetiltak til ESA. Den opprinnelige prosedyreforordningen er fra 1999, og denne er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. I 2013 vedtok imidlertid EU endringer i prosedyreforordningen, og i 2015 vedtok EU en ny konsolidert versjon som erstattet forordningen fra 1999 med endringene fra 2013. Stortinget samtykket 2. juni 2026 til at den nye prosedyreforordningen inntas i EØS-avtalen, og vedtok 8. juni 2026 at støtteprosessloven samtidig endres slik at forordningen gjennomføres i norsk rett, jf. lovvedtak 57 (2025–2026).

EØS-avtalen pålegger Norge å ha et register for offentlig støtte som tildeles. Brønnøysundregistrene forvalter det norske støtteregisteret. Fra og med 1. januar 2026 gjelder registreringsplikten også alle tildelinger gjort etter reglene om bagatellmessig støtte og bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning. Stortinget bevilget derfor i statsbudsjettet for 2022 midler til å opprette et nytt støtteregister. I januar 2025 ble det nye støtteregisteret lansert av Brønnøysundregistrene. Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte forskrift 10. desember 2025 for å gjennomføre de ovennevnte forpliktelsene etter EØS-avtalen og for å registrere utvalgte støttetildelinger under koronapandemien. De nye reglene trådte i kraft 1. januar 2026.

I høringsnotat 13. juni 2025 om registerplikt for offentlig støtte la Nærings- og fiskeridepartementet frem forslag til endringer i støtteprosessloven § 7 om registreringsplikt. Departementet fulgte opp enkelte av forslagene i Prop. 91 L (2025–2026) Endringer i støtteprosessloven (registreringsplikt). Det ble foreslått at støtteregisteret skal være et offentlig tilgjengelig register, og at departementet får hjemmel til å pålegge støttegivere i forskrift en plikt til å registrere offentlige støtteordninger og utbetalt offentlig støtte. Lovendringene ble vedtatt i Stortinget 15. juni og trådte i kraft 1. juli 2026.

Europakommisjonen har som følge av den pågående krisen i Midtøsten vedtatt midlertidige retningslinjer for tildeling av støtte til berørte sektorer. ESA har truffet et tilsvarende vedtak med virkning for Norge, Island og Liechtenstein. For Norge har retningslinjene særlig betydning for adgangen til å tildele støtte til bedrifter som opplever økte drivstoffkostnader og strømutgifter.

Prioriteringer 2027

Effektiv håndheving av konkurransereglene

Konkurransetilsynet skal avdekke og forebygge konkurransekriminalitet, som pris- og anbudssamarbeid, markedsdeling og misbruk av dominerende stilling, i tillegg til å gripe inn mot konkurransebegrensende foretakssammenslutninger. Konkurransetilsynet arbeider også for å fremme og synliggjøre samfunnsøkonomiske virkninger av konkurransereglene.

Reglene om markedsetterforskning i konkurranseloven trådte i kraft 1. juli 2025. Konkurransetilsynet varslet i juni i 2026 at de vil iverksette en markedsundersøkelse av bankmarkedet, som et mulig forstadium til en markedsetterforskning i dette markedet.

Effektiv saksbehandling med høy faglig standard og streng sanksjonering av alvorlige brudd på konkurransereglene, øker omfanget av håndhevingens samlede virkninger. Konkurransetilsynet skal innrette sin virksomhet mest mulig effektivt, blant annet gjennom tiltak for å effektivisere saksbehandling og ressursbruk.

Andre viktige prioriteringsområder for Konkurransetilsynet er konkurransen i den digitale økonomien, dagligvarebransjen og bærekraft. Effektiv håndheving av konkurranseloven kan gi viktige bidrag til den grønne omstillingen i norsk økonomi. Videre kan effektiv konkurranse bidra til at gevinster og muligheter som følger av digitalisering kommer forbrukere og næringsliv til gode. Det vises også til kap. 911.

Regjeringen nedsatte i september 2025 et utvalg som skulle revidere konkurranseloven, med sikte på at loven skal moderniseres, effektiviseres og forenkles. Utvalget leverte sin rapport NOU 2025: 11 Revidert konkurranselov, som var på høring våren 2026. Departementet arbeider nå med å følge opp rapporten og innspillene i høringen.

Departementet vil fortsette arbeidet for å sikre ensartet rettsutvikling på konkurranseområdet i hele EØS-området. Dette inkluderer å vurdere innlemmelse av to direktiver; erstatningsdirektivet fra 2014 som skal gjøre det enklere å få erstatning for de som lider tap som følge av brudd på konkurransereglene, og ECN+ direktivet som stiller visse minimumskrav til nasjonale konkurransemyndigheters håndhevingskompetanse, ressurser og uavhengighet.

Legge til rette for økt konkurranse i verdikjeden for mat og dagligvarer

Arbeidet med konkurransen i verdikjeden for mat og dagligvarer prioriteres høyt av regjeringen. Det arbeides med flere pågående tiltak som skal bidra til å bedre konkurransen og gi norske forbrukere et bedre dagligvaretilbud.

Regjeringen har sendt på høring et forslag til forskrift om fullsortimentsgrossister i dagligvarebransjen, hjemlet i konkurranseloven § 14. Forskriften pålegger fullsortimentsgrossister som er eid av en dagligvarekjede med over 20 pst. markedsandel å gi tilgang til sine tjenester på ikke-diskriminerende og rimelige vilkår til detaljister med en markedsandel under fem pst. Intensjonen med forslaget er å senke etableringshindringene for detaljister i dagligvaremarkedet, noe som kan bidra til bedre konkurranse. Videre foreslås det i forskriften at det skal bli forbudt for fullsortimentsgrossister å favorisere dagligvarekjedenes egne merkevarer på en konkurranseskadelig måte. Høringsfristen er tre måneder.

Regjeringen har i 2026 gitt Forbrukertilsynet i oppdrag å prioritere tilsynet med priser, kampanjer og prismarkedsføring i bransjen. Det er også gjennomført en kartlegging av hvordan dagligvarekjedenes prising og bruk av fordelsprogrammer oppleves av forbrukerne. Dette skal bidra til økt og oppdatert kunnskap om forbrukernes muligheter til å ta opplyste valg når de handler dagligvarer. Det kan også utgjøre grunnlag for vurdering av eventuelle relevante tiltak.

Konkurransetilsynet vil fortsette å gjennomføre årlige kartlegginger av dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV) og andre merkevarekategorier, selskapsstrukturer og markedsandeler. Konkurransetilsynet kartlegger også forskjeller i innkjøpspriser. De årlige kartleggingene er viktig markedsovervåking og gjør myndighetene bedre i stand til å føre tilsyn med bransjen.

Flere av tiltakene vurderes på bakgrunn av anmodningsvedtak fra Stortinget. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølgingen av disse vedtakene. Det vises også til kap. 4 i del I om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak.

Legge til rette for mer effektive og bærekraftige offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser og bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Samtidig skal offentlige anskaffelser bidra til økt innovasjon og et konkurransedyktig næringsliv. Målet er gode offentlige ytelser med kvalitet som dekker brukernes behov, konkurranse om offentlige kontrakter og reduserte administrative kostnader i gjennomføringen av anskaffelsesprosesser. Anskaffelser skal også være et virkemiddel til å løse andre viktige samfunnsoppgaver som klimautfordringene og bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Stortinget vedtok 5. februar 2026 lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.). En av hovedmålsettingene med revisjonen av anskaffelsesregelverket er forenkling. Framover vil regjeringen jobbe videre med å få til reelle forenklinger i anskaffelsesregelverket, og det er først og fremst for de mindre anskaffelsene at vi har nasjonalt handlingsrom til å velge hvilke regler som skal gjelde.

Det norske regelverket om offentlige anskaffelser er i stor grad basert på EØS-rett. EUs arbeid med å revidere sitt regelverk vil dermed være viktig for utviklingen av det norske regelverket fremover. Det er foreløpig ikke klart når nytt regelverk fra EU vil vedtas, men norske myndigheter vil følge prosessen tett og jobbe for å ivareta norske interesser. Når regelverket er vedtatt på EU-siden vil det tas inn i EØS-avtalen og norsk rett. Det vil være behov for å tilpasse digitale verktøy, veiledning og andre virkemidler i oppfølgingen av regelverksendringene.

Regjeringen vil arbeide med å videreutvikle Norgesmodellen for offentlige anskaffelser med sikte på å fremme et trygt og seriøst arbeidsliv og bevare den norske arbeidslivsmodellen. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for arbeidet, i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Regjeringen fører en aktiv og målrettet politikk for bruk av offentlige anskaffelser i arbeidet for å nå klima- og miljømålene. Stortinget vedtok 5. februar 2026 å lovfeste klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Det ble samtidig innført et nytt unntak fra bestemmelsen dersom kravene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring arbeider for å gjøre veiledningsmateriell om grønne offentlige anskaffelser mer brukervennlig og bedre kjent for offentlige oppdragsgivere.

Regjeringen utreder tiltak for å motvirke brudd på menneskerettighetene i offentlige anskaffelser. Nærings- og fiskeridepartementet har i den forbindelse innhentet en ekstern utredning om problemstillingen. I utredningen er forholdet mellom reglene om offentlige anskaffelser og åpenhetsloven et viktig element. Den eksterne utredningen leveres høsten 2026. Departementet vil deretter ta stilling til videre prosess.

Samordning av offentlige anskaffelser

Det er vedtatt en satsing innenfor Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets budsjettrammer for å samordne og effektivisere offentlige innkjøp. Satsingen er omtalt i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets Prop. 1 S (2026–2027), og skal bidra til en enklere og mer effektiv innkjøpspraksis både i statlig og kommunal sektor. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring vil få hovedansvaret for arbeidet. Offentlige innkjøp utgjorde 863 mrd. kroner i 2025, og det anslås at tiltaket kan gi en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst. Tiltaket forventes å gi reduserte transaksjonskostnader for offentlige oppdragsgivere, særlig i kommunal sektor. Tiltaket kan videre bidra til bedre kvalitet i anskaffelsesprosessene, mer effektiv ressursbruk og bedre styring av offentlig sektors samlede innkjøp. For å realisere de anslåtte gevinstene er det avgjørende å legge til rette for effektiv konkurranse i leverandørmarkedene.

Ny gruppeunntaksforordning for offentlig støtte

Dagens forordning (EU) 651/2014 om gruppeunntatt støtte (GBER) er et viktig grunnlag for tildeling av offentlig støtte i overensstemmelse med EØS-avtalen. Forordningen utløper 31. desember 2026. Europakommisjonen vil derfor legge frem et forslag til en ny forordning til høsten 2026. Nærings- og fiskeridepartementet følger prosessen på vegne av norske myndigheter. Den nye gruppeunntaksforordning forventes å få virkning i EU fra 1. januar 2027. Før den nye forordningen blir bindende for Norge, må rettsakten inntas i EØS-avtalen, som Nærings- og fiskeridepartementet vil arbeide med i 2027.

Innlemming og gjennomføring av prosedyreforordningen

Stortinget besluttet 2. juni 2026 å samtykke til EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av forordning (EU) nr. 734/2013 og forordning (EU) 2015/1589 om revisjon av prosedyreforordningen i EØS-avtalen. Samtidig vedtok Stortinget å endre støtteprosessloven, slik at forordningen gjennomføres i norsk rett. Innlemmelsen innebærer at ESA får kompetanse til å innhente opplysninger direkte fra norske foretak og fastsette sanksjoner ved brudd på opplysningsplikten, og til å avvise uhensiktsmessige klager. Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp implementeringsprosessen i EØS-avtalen, og vil legge til rette for nødvendige tilpasninger til gjennomføring i nasjonal rett.

Industri og tjenestenæringer

Industrien og tjenestenæringene er viktige for sysselsetting, omstilling og verdiskaping i norsk økonomi. Utviklingen i disse næringene har stor betydning for produktivitet og regional utvikling. Departementets arbeid på området skal bidra til gode rammevilkår, økt konkurransekraft og et mer omstillingsdyktig næringsliv.

Status og resultater

Industrien

Industrien sto i 2025 for om lag 7 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge og sysselsettingen utgjorde om lag 235 000 personer, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det går rimelig godt i norsk industri. Produksjonen og omsetningen er på høye nivåer. I 2025 økte industriproduksjonen med om lag fire pst. sammenlignet med året før, og omsetning økte samlet med om lag åtte pst. sammenlignet med året før. Industrisysselsettingen er redusert over tid i Norge, som i mange andre vestlige land. Det er grunn til å anta at med en kontinuerlig effektivisering i norsk industri, forventninger om fortsatt økt produksjon per sysselsatt og knapphet på arbeidskraft, kan trenden med noe færre sysselsatte over tid fortsette. Produktivitetsnivået i Norge er høyt.

Norsk industri er et stort mangfold av bedrifter innenfor ulike bransjer som produserer et stort antall produkter som et velfungerende samfunn trenger. Noen produkter er relativt standardiserte, mens andre er mer spesialiserte og rettet mot markedsnisjer. Norge har flere store industribedrifter med mer enn 100 års historie, som gjennom kontinuerlig forbedring fortsatt er ledende i dag. Norge har også mange små og mellomstore industribedrifter med potensial og ambisjoner for vekst ved å utnytte muligheter i lokale, regionale og globale markeder. Industrien kan bidra til å fremme teknologiske fremskritt, som igjen kan fremme produktivitetsvekst, kunnskap og innovasjon.

Bygge- og anleggsnæringen

Bygge- og anleggsnæringen sto i 2025 for om lag 5 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge og sysselsatte om lag 226 000 personer ifølge SSB. Bygge- og anleggsnæringen er relativt jevnt spredt utover landet, og antall ansatte og omsetningen henger sammen med innbyggertallet i de ulike regionene. Bygge- og anleggsnæringen berøres av flere av de samme trendene som industrien, slik som digitalisering, raskere teknologisk utvikling, behov for mer miljø- og klimavennlig produksjon og tilgang på kompetent arbeidskraft. Næringen har de siste tiårene hatt god vekst, med det har samtidig de siste årene vært krevende for deler av næringen, spesielt for aktører som har hovedaktiviteten rettet mot bygging av boliger. Utviklingen i næringen framover vil være avhengig av blant annet den generelle utviklingen i norsk økonomi.

Tjenestenæringene

Tjenestenæringene, definert som privat tjenesteyting, står for om lag 40 pst. av verdiskapingen og sysselsettingen i Norge. Næringene omfatter blant annet varehandel, forretningsmessig tjenesteyting, virksomheter innenfor informasjon og kommunikasjon, overnattings- og serveringsvirksomhet, transport, kultur og underholdning. Blant tjenestenæringene er varehandelen den største bidragsyteren til verdiskaping og sysselsetting. Tjenestenæringenes omfang gjør at evnen til innovasjon og omstilling i disse næringene har stor betydning for landets samlede produktivitetsutvikling og verdiskaping.

Vare- og tjenesteproduksjon er ofte knyttet sammen i verdikjeder. Varer skal ikke bare produseres, men også utvikles, designes, markedsføres, selges og transporteres. Tjenester har fått en økende betydning som innsatsfaktor i varer og i andre tjenester. Videre selges tjenester og varer i økende grad som komplementære goder, og produkter får i økende grad et tjenesteinnhold. Tjenesteinnholdet i produktene synes også å bli en stadig viktigere konkurranseparameter for bedrifter i avanserte økonomier.

Handelsnæringen, ofte omtalt som varehandelen, er av stor betydning for norsk økonomi og verdiskaping. Med rundt 347 000 sysselsatte personer i 2025 er varehandelen en stor sysselsetter i privat næringsliv og bidrar til rundt 9,3 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge. Næringen består av om lag 71 000 virksomheter og er sammensatt av små og store aktører. Næringen har vært en viktig bidragsyter til produktivitetsveksten i norsk økonomi de siste tiårene. Handelsnæringen kan bidra til at økonomien blir mer sirkulær ved å stille krav til produsenter av varer og tjenester, utvikle nye forretningsmodeller og legge til rette for at forbrukere tar bærekraftige valg.

Handelsnæringen gjennomgår store endringer, blant annet på grunn av økt digitalisering og netthandel. Teknologiske endringer griper inn i hele verdikjeden og utfordrer eksisterende forretningsmodeller, blant annet som følge av nye muligheter til å kommunisere med kundene og mer effektiv logistikk. Handelsnæringen har blitt mer konkurranseutsatt. En fysisk butikk i Norge er nå gjerne i konkurranse med både norske og utenlandske nettbutikker.

Tjenestenæringene er en viktig brikke i overgangen til en mer sirkulær økonomi. Forretningsmodeller som stimulerer til mer ombruk, reparasjon og deling, er noen eksempler innenfor tjenestenæringene. Endringene i brukthandellova, som trådte i kraft 1. juli 2024, legger bedre til rette for omstilling til en mer sirkulær økonomi. Lovendringen har gjort det enklere og mer attraktivt å drive med handel med brukte varer.

Ekspertgruppen for virkemidler for sirkulærøkonomi leverte sin rapport våren 2025. Rapporten inneholder 79 anbefalinger til tiltak som skal bidra til å redusere forbruk og omstille samfunnet i retning av en mer sirkulær økonomi. Regjeringen vil vurdere anbefalingene og høringsinnspillene i den videre satsingen på sirkulær økonomi. Regjeringen har også etablert et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi med hovedmål: I 2035 skal Norge ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjon og deling av knappe ressurser. Det vises til nærmere omtale av dette i Prop. 1 S (2025–2026) for Klima- og miljødepartementet.

Prioriteringer 2027

Regjeringen vil prioritere politikk som bidrar til økt verdiskaping, legger til rette for lønnsomme private investeringer og et mer omstillingsdyktig næringsliv.

Regjeringen følger opp tiltakene i Meld. St. 16 (2024–2025) Industrien – konkurransekraft for en ny tid, som ble lagt frem våren 2025. Regjeringen trekker frem seks industripolitiske hovedprioriteringer som vektlegger at regjeringens aktive næringspolitikk skal bidra til at industrien skal:

• Ha tilgang på ren og rimelig kraft

• Ha tilgang på kompetent arbeidskraft og et velorganisert arbeidsliv

• Være nyskapende og utvikle og utnytte ny teknologi

• Bidra til lavutslippssamfunnet

• Ha god markedsadgang

• Støtte opp under regjeringens beredskaps- og sikkerhetspolitikk

Som oppfølging av industrimeldingen har regjeringen mottatt en rapport fra Norges Forskningsråd og Prosess21 med en kartlegging av norsk industris posisjon og potensialer innen kritiske og strategiske råmaterialer. Norges Forskningsråd og Prosess21 vil i forlengelsen av rapporten gjennomføre en målrettet oppfølgingsstudie om hvordan norsk produksjons- og prosesskapasitet konkret inngår i globale og allierte verdikjeder. Rapportene skal gi et kunnskapsgrunnlag for videre politikkutforming.

Regjeringen viderefører også Prosess21 som skal gi råd om hvordan prosessindustrien best kan bidra i overgangen til lavutslippssamfunnet fram mot 2050.

Regjeringen vil legge til rette for at norsk industri har gode samlede rammevilkår. Regjeringen arbeider overfor EU for å ivareta hensynet til en ren norsk industri, herunder å sikre likebehandling av karbonlekkasjeutsatte virksomheter og samtidig ivareta insentivene for å redusere klimagassutslipp.

Regjeringen vil også legge til rette for at overgangen til en sirkulær økonomi skal skje så raskt som mulig, på en måte som reduserer avfall og bidrar til målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi.

Reiselivsnæringen

Reiselivsnæringen er viktig for verdiskaping, sysselsetting og attraktive lokalsamfunn over hele landet. Departementets arbeid på området skal bidra til en konkurransedyktig og mer bærekraftig reiselivsnæring.

Reiselivsnæringen brukes som samlebetegnelse på tjenestebransjer som selger en betydelig del av sin produksjon til turister eller andre reisende: overnatting, servering, transport, opplevelser (kultur/aktiviteter) og formidling (reisearrangører). Dette er bransjer som i stor grad utfyller og påvirker hverandres virksomhet. Transport og servering er de to største reiselivsbransjene, blant annet som en følge av at deres tjenester også i stor grad benyttes av lokalbefolkningen.

Noen av de mest sentrale statlige virkemidlene for reiselivsnæringen forvaltes av Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, jf. omtale under programkategori 17.20. Reiselivsprosjekter finansieres gjennom de generelle ordningene i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge forvalter midler for å bidra til målet for reiselivspolitikken. Departementet gir også tilskudd til Visit Svalbard AS.

Status og resultater

Samlet sysselsatte reiselivsnæringen i Norge i 20192 om lag 182 000 årsverk og skapte ifølge Statistisk sentralbyrå verdier for om lag 128 mrd. kroner. Dette utgjorde 7,4 pst. av sysselsettingen og 4,2 pst. av verdiskapingen i norsk fastlandsøkonomi.

Reiseliv har det siste tiåret vært en av verdens raskest voksende næringer. Etter en nedgang i losjiomsetning på hotellene under pandemiårene 2020 og 2021, har hotellenes omsetning økt jevnt frem til 2025. I 2025 var det 40,6 mill. overnattinger ved kommersielle overnattingsvirksomheter, en økning på om lag 5 pst. fra 2024. Utenlandske gjestedøgn økte med 14 pst, og norske overnattinger økte med 1 pst.

I 2026 ble Standard Norge sitt arbeid med Norsk Standard (NS 11011) med krav til grunnleggende kompetanse for guider ferdigstilt og publisert. Regjeringen bidro med et øremerket tilskudd over statsbudsjettet for 2025, og Innovasjon Norge har bidratt i arbeidet. Målet med å støtte dette arbeidet er å sikre økt profesjonalitet, kvalitet og trygghet i guidede reiselivsopplevelser.

Lov om besøksbidrag ble vedtatt av Stortinget i juni 2025 og trådde i kraft 1. juli 2026. Loven setter rammene for en frivillig, kommunal overnattingsavgift. Den inneholder en hjemmel som gir regjeringen mulighet til å innføre en avgift fra cruisevirksomhet, og en hjemmel som gir regjeringen mulighet til å innføre en ordning med besøksbidrag i Longyearbyen. Loven gir kommunene et nytt verktøy til å håndtere utfordringene som oppstår som følge av vekst i reiselivet. Besøksbidragsloven legger dermed til rette for at besøkende i større grad enn tidligere, vil bære kostnadene de påfører lokalsamfunnene.

Forskrift om overnattingsavgift ble vedtatt 22. mai og trådde i kraft 1. juli 2026.

Prioriteringer 2027

Målet med reiselivspolitikken er en størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Regjeringen vil legge til rette for at norsk reiseliv blir mer lønnsomt, grønnere, mer bærekraftig, og skaper positive ringvirkninger i store og små lokalsamfunn over hele landet. Arbeidet for gode generelle rammevilkår for reiselivet vil fortsatt være prioritert. Regjeringen viderefører reiselivsoppdraget til Innovasjon Norge, som et viktig virkemiddel for å oppnå målet for reiselivspolitikken. Selskapet skal bidra til å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører gjennom hele året, tilrettelegge for utvikling av produkttilbudet i næringen og profilere Norge som helårlig reisemål.

Næringsministeren lanserte i januar 2026 en ny reiselivssatsing som en del av Regjeringens plan for Norge. Satsingen innebærer å utarbeide en helhetlig plan for reiselivet, gi kommunene mulighet til å innføre et besøksbidrag på overnatting og cruisevirksomhet, arrangere en årlig kontaktkonferanse med reiselivsnæringen, og kartlegge utfordringer og regelverk knyttet til den naturbaserte opplevelsesbransjen særlig i Nord-Norge for å sikre like konkurransevilkår, seriøsitet i bransjen og ordnede arbeidsvilkår. Overordnet for alle tiltakene er regjeringens mål om å utvikle en helhetlig politikk for reiselivsnæringen gjennom en mer samordnet og koordinert innsats.

Regjeringen vil legge til rette for at standardiseringsarbeidet knyttet til guiders grunnleggende kompetanse kan tas et steg videre i retning av en sertifiseringsordning, og vil støtte Standard Norge i å utvikle en sertifiseringsstandard.

Mineralnæringen

Mineralnæringen er viktig for verdiskaping, arbeidsplasser og tilgang til strategiske råvarer. I en situasjon med økt geopolitisk usikkerhet og sterkere internasjonal konkurranse om tilgang til kritiske råmaterialer, har næringen også betydning for forsyningssikkerhet, strategisk autonomi og reduserer Europas avhengighet av import fra tredjeland og dermed sårbarhet for svingning i råvarepriser, geopolitiske hendelser og aktiv politikk knyttet til f.eks. eksportbegrensende tiltak. Departementets arbeid på området skal bidra til bærekraftig forvaltning av mineralressursene og utvikling av lønnsomme prosjekter i mineralnæringen, innenfor rammer som ivaretar blant annet miljøhensyn, lokalsamfunn og nasjonale strategiske interesser.

Status og resultater

Stortinget vedtok ny minerallov 20. juni 2025, og ny forskrift til loven ble vedtatt av departementet 12. juni 2026. Loven erstatter mineralloven av 2009 og følger opp minerallovutvalget som leverte NOU 2022: 8 Ny minerallov, i juli 2022. Målet med loven er å legge til rette for økt og bærekraftig mineralutvinning i Norge. Lov og forskrift til mineralloven trådte i kraft 1. juli 2026,

Regjeringen besluttet våren 2026 at det skal utarbeides statlig plan for Fensfeltet. Det er første gang det skal utarbeides statlig plan for et mineralprosjekt, og arbeidet er viktig for å legge til rette for en rask og forsvarlig utvikling av mineralforekomstene i Fensfeltet. Nærings- og fiskeridepartementet har påtatt seg å være forslagsstiller og vil fra 2027 utarbeide planprogram, gjennomføre konsekvensutredninger og utarbeide forslag til områderegulering for Fensfeltet.

Nærings- og fiskeridepartementet har videreutviklet det internasjonale arbeidet på området, med bl.a. tiltredelse til de amerikanske FORGE og Pax Silica om verdikjeden for KI. Det er også inngåelse av samarbeidsavtaler med Canada og Italia knyttet til kritiske råmaterialer.

Prioriteringer 2027

Regjeringen vil prioritere å gjennomføre et pilotprosjekt for å teste ut en ny styringsmodell for mer effektive og forutsigbare tillatelsesprosesser for mineralprosjekter. Styringsmodellen er utviklet av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren på Svalbard og innebærer at tillatelsesprosessen skal være mer strukturert og forpliktende, med tidlig koordinering, tydelig rollefordeling og aktiv fremdriftsstyring.

Regjeringen vil fortsatt arbeide for et godt og oppdatert regelverk for mineralnæringen. Regjeringen vil særlig prioritere forskrift om nasjonal sikkerhet knyttet til mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser.

Regjeringen vil videreutvikle det internasjonale samarbeidet på mineralfeltet, herunder å prioritere at Norge i samarbeid med allierte land bidrar til å sikre kritiske verdikjeder.

Maritim politikk, kystutvikling og sjøtransport

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for helheten i den maritime politikken, kystutviklingen og sjøtransport, herunder etatsstyringsansvaret for Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Sentrale lover i sektoren er skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven, NIS-loven, lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, havne- og farvannsloven, deler av sjøloven, deler av forurensningsloven og deler av svalbardmiljøloven. Den maritime politikken skal legge til rette for gode og framtidsrettede rammebetingelser for maritimt nærings- og arbeidsliv.

Maritim sikkerhet har i løpet av de siste årene fått en sentral rolle i norsk maritim politikk. Et mer uforutsigbart og sammensatt trusselbilde, økt geopolitisk uro og bredere forståelse av økonomisk sikkerhet har ført til at maritim sektor i større grad vurderes i sammenheng med nasjonal sikkerhet.

Viktige virkemidler i sektoren er blant annet tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, støtte til maritim forskning, og utvikling rettet mot blant annet grønn skipsfart og digitalisering, regelverket for sjøsikkerhet for nærings- og fritidsfartøy, arbeidsmiljø og sikringsarbeid. Videre er utbedringer i farvannet, maritim infrastruktur, navigasjonstjenester, og tilskuddsordninger rettet mot havner viktig for sjøtransporten. Samlet skal disse virkemidlene bidra til styrket konkurransekraft i maritim sektor og en sikker, effektiv og bærekraftig sjøtransport.

Tilgang på kompetent arbeidskraft er viktig for konkurranseevnen til norsk maritim næring. Grønn omstilling og teknologiutvikling påvirker kompetansebehovet.

Maritime forsknings- og innovasjonsprosjekter utløser offentlig støtte fra virkemiddelapparatet herunder Innovasjon Norge og Forskningsrådet, jf. omtale under kap. 920 og 2421. Eksportfinansiering Norge gir finansiering på markedsmessige vilkår til kjøpere av skip bygget i Norge, samt byggelånsgarantier. jf. omtale under programkategori 17.30.

Moderne havner og gode koblinger mellom kyst og vei, er viktig for kystsamfunn og næringslivet langs hele kysten. En stor del av næringsutviklingen skjer langs kysten, og det må derfor tilrettelegges for effektiv, sikker og klima- og miljøvennlig sjøtransport, med effektive havner og farleder.

Status og resultater

Markedssituasjonen for norsk maritim næring er betinget av utviklingen i verdensøkonomien, internasjonal handel, geopolitiske forhold, utviklingen i nye havnæringer, teknologiutvikling og innføring av klima- og miljøkrav.

Maritim næring hadde verdiskaping på om lag 115 mrd. kroner i 2023. Foreløpige tall for 2024 viser en verdiskaping på om lag 98 mrd. kroner. I følge SSB eksporterte maritim næring varer og tjenester for 193 mrd. kroner i 20233. I 2025 var det om lag 22 000 norske sjøfolk, der om lag 19 800 arbeidet på skip i NIS og NOR. Antallet har økt noe fra 2024 til 20254.

Norge har hatt en stabil handelsflåte det siste tiåret på i underkant av 2 400 skip. Ved utgangen av 2025 bestod handelsflåten av 884 NOR-registrerte skip og 688 NIS-registrerte. Den norske flåten utgjør 2,2 pst. av verdens samlede lastekapasitet og er den syvende største flåten i verden målt i kommersiell verdi.

Norske farvann er preget av krevende topografi og værforhold, og stedvis tett trafikk. Lostjenestene bidrar til å tilføre fartøyets mannskap nødvendig kompetanse om farvannet. Moderniseringen av navigasjonsinnretningene var også i 2025 et prioritert område for regjeringen. Dette arbeidet gir bedre oppetid for innretningene, reduserte klimagassutslipp og en mer effektiv drift av merkesystemet. Fyrene langs kysten er fortsatt en viktig del av infrastruktur for sikker ferdsel til sjøs. I 2025 reduserte Kystverket vedlikeholdsetterslepet for fyr, og gjennomførte mer enn 30 vedlikeholdsprosjekter langs hele kysten

I 2025 ble ni prosjekter innvilget tilskudd gjennom tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner. Disse prosjektene skal bidra til reduserte transportkostnader gjennom mer effektiv logistikk samt bedre utnyttelse og oppgradering av havneinfrastruktur og digitale løsninger. Kystverket innvilget elleve nye prosjekter gjennom tilskuddsordningen for fiskerihavneanlegg, med mål om å styrke kapasitet, sikkerhet og drift.

Kystverket har gjennomført en kartlegging av vedlikeholdsetterslepet for fiskerihavnene. Kartleggingen viser at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep, særlig for kaier, og Kystverket vil følge opp med tiltak der det er nødvendig.

Regjeringen fremmet 4. april 2025 lovforslag om endringer i allmenngjøringsloven og petroleumsloven mv. Lovforslaget ble vedtatt 6. juni 2025. Formålet med lovendringene er å beskytte arbeidstakere i det norske arbeidsmarkedet og hindre urettferdig lavlønnskonkurranse i maritim næring.

Regjeringen har etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar fra 2025. Sjøfartsdirektoratet har arbeidet med oppfølgingen av den nasjonale handlingsplanen for sjøsikkerhet, som har som formål å redusere antall omkomne og hardt skadde på en systematisk, helhetlig og kunnskapsbasert måte i tråd med den vedtatte nullvisjonen.

Sjøfartsdirektoratets tilsynsvirksomhet er et sentralt virkemiddel for å opprettholde en høy sikkerhetsstandard på norske og utenlandske skip i norske farvann. I 2025 ble det gjennomført 7 694 tilsyn. I samme periode ble det registrert 320 personulykker og 343 skipsulykker med næringsfartøy. Det omkom i 2025 syv personer i forbindelse med næringsfartøyulykker, og 18 personer i forbindelse med fritidsfartøyulykker.

Prioriteringer 2027

Regjeringen prioriterer gode rammevilkår for maritimt nærings- og arbeidsliv, fremmer utvikling av klima- og miljøvennlig skipsfart, samt effektiv og sikker sjøtransport. Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, jf. omtale under kap. 909. Regjeringen arbeider med å notifisere tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk til Eftas Overvåkingsorgan (ESA) for ti nye år. Arbeidet gjøres i samråd med den partssammensatte arbeidsgruppen i maritim næring.

Regjeringen vil ruste opp havner og farleder for å legge til rette for en effektiv og sikker sjøtransport, og bidra til videre utvikling av fiskeriavhengige kystsamfunn. Dette omfatter blant annet utbedringer i farvannet og fiskerihavnetiltak. I tråd med prioriteringer i NTP 2025–2030 prioriterer vi også drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur i 2027.

I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2026 har Stortinget vedtatt å øke kostnadsrammen for investeringsprosjektet Stad skipstunnel til 8 588 mill. kroner. For å følge opp Stortingets vedtak foreslås det en bevilgning på 1 050 mill. kroner i 2027 til igangsetting av bygging av Stad skipstunnel. Med oppdatert prisjustering etter 2. kvartal 2026 er kostnadsrammen beregnet til 8 768 mill. kroner. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2032.

Transportsystemet, herunder havner, skip og sjøfolk, bidrar til å understøtte Forsvaret, og ivareta nasjonale forvars- og beredskapsinteresser. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og utvidelsen av NATO med Sverige og Finland vil kunne stille nye krav til maritim infrastruktur, tilgang til havneanlegg, tilgjengelige havnetjenester og norsk flåte. I tråd med «Rammeverk for samhandling om militære behov for transportinfrastruktur» blir de militære behovene for maritim infrastruktur og havner kartlagt og prioritert. Nærings- og fiskeridepartementet og Kystverket vil sammen med sivile og militære myndigheter, kommuner og havneiere, vurdere nødvendige tiltak for å understøtte en robust infrastruktur.

Regjeringen vil legge til rette for at maritim næring kan videreutvikle sitt konkurransefortrinn gjennom å ta i bruk og utvikle ny teknologi som bygger opp under norsk klima- og miljøpolitikk, og legge til rette for grønn verdiskaping og grønne arbeidsplasser. Tiltak og virkemidler for energieffektivisering av flåten skal utredes jf. omtale av vedtak nr. 58 i kap. 4 og i Klimastatus- og Plan (KSP). Energieffektiviseringstiltak skal bidra til kortsiktige utslippskutt uten å undergrave de langsiktige strukturelle endringene som skal til for å nå netto null. Tiltakene planlegges fulgt opp i samråd med klimapartnerskapet inngått med maritim næring.

Regjeringen vil arbeide videre for å sikre en effektiv og kompetent sjøfartsadministrasjon med vekt på sikkerhet og klima- og miljøvennlig skipsfart. Regjeringen har etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Direktoratet har utarbeidet en handlingsplan som følges opp i 2027. Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal evaluere og revidere maritimt regelverk. Det omfatter skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven, samt deler av NIS-loven og sjøloven. Det skal legges frem en NOU i september 2027.

Regjeringen følger opp Samarbeidserklæringen med partene i maritim næring for økt likestilling og mangfold fra 2025. Økt likestilling og mangfold er sentralt i arbeidet med å gjøre maritim næring til en mer attraktiv arbeidsgiver for alle, øke rekrutteringen til næringen og støtte oppom næringens verdiskaping, innovasjon og kompetansebehov.

Maritim strategi planlegges fremlagt ved årsskiftet 2026/2027. En ny maritim strategi skal understøtte en tryggere, mer konkurransedyktig og grønnere næring. Norge er en stor maritim nasjon og norsk maritim næring består av viktige hjørnesteinsbedrifter langs kysten i hele landet. Maritim sektor er viktig for norsk trygghet og en del av vår samlede sikkerhet og beredskap. Sikkerhet og beredskap vil derfor være et gjennomgående tema i strategien, i tillegg til fokus på områdene rekruttering og kompetanse, maritim industri, det globale handelsbildet, maritim infrastruktur og grønn omstilling og ny teknologi.

Sjømatnæringene og de akvatiske matsystemene

Bærekraftige matsystemer skal sørge for matsikkerhet og god ernæring for alle, og sikre det økonomiske, sosiale og miljømessige grunnlaget for matsikkerhet og ernæring for fremtidige generasjoner. De knytter klima, miljø, infrastruktur og institusjoner sammen med verdikjeden for mat og omfatter alle aktører. De akvatiske matsystemene, handler om verdikjeden fra hav til konsument, inkludert hvordan den påvirker sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Sjømatnæringene er viktige for matsikkerhet, eksport, sysselsetting og verdiskaping. Departementets arbeid på området skal bidra til bærekraftig høsting og produksjon, konsum av trygg og sunn sjømat, bærekraftige verdikjeder og størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

Fiskeri

Det overordnede målet i fiskeripolitikken er å sikre en økologisk bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materialet. Fiskeriforvaltningen skal også medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Departementets oppgaver på fiskeriområdet omfatter blant annet internasjonale kvoteforhandlinger, nasjonal kvotefastsettelse, regulering av adgangen til å drive fiske og fangst og tilrettelegging for kontroll med høstingen og forebygging av fiskerikriminalitet. Fiskeridirektoratet er rådgivende og utøvende organ innen fiskeriforvaltning og har blant annet ansvar for nasjonale reguleringer, tillatelser, overvåking og kontroll, jf. nærmere omtale under kap. 917.

Havets og kystens ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Et høyt langtidsutbytte av bestandene forutsetter at forvaltningen bygger på vitenskapelige råd, gode forvaltningsprinsipper og god kontroll med høstingen av ressursene. Kvotene svinger med bestandsstørrelsene. Innenfor de biologiske rammene søkes det stabilitet i kvotefordelingen, for å sikre mest mulig forutsigbarhet for næringsaktørene.

Internasjonalt arbeider Norge for at forvaltningen av viltlevende marine ressurser skal skje i tråd med anerkjente prinsipper som bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning. Det inngås internasjonale avtaler om felles forvaltning av delte fiskebestander for å sikre bærekraftig høsting og forvaltning av fiskeriene.

Status og resultater

Lønnsomhet

Lønnsomheten for fiskeflåten varierer mye fra år til år, og mellom flåtegrupper, men har de siste 30 årene gjennomgående hatt en positiv utvikling. Siden 2004 har gjennomsnittlig driftsmargin for fiskeflåten vært over 10 pst., og etter 2015 har den vært over 15 pst. Lønnsomheten er høyest blant torsketrålere og i de pelagiske fiskeriene5 og lavest for konvensjonelle havfiskefartøy.

Det er flere underliggende årsaker til den positive utviklingen i lønnsomhet i perioden. Økte fiskebestander og reduksjon i antallet fiskefartøyer har bidratt til lavere kostnader og høyere produktivitet. De siste årene har økte priser bidratt sterkt til den positive utviklingen. I dag er bestandssituasjonen mer krevende, med nedadgående kvoter på viktige bestander som torsk, hyse og sei nord for 62°N. Kvoterådene for 2027 for torsk og hyse gir imidlertid grunn til optimisme med økning fra fastsatt kvote i 2026 på hhv. 10 og 18 pst. Kvotene for 2027 fastsettes av kyststatene Norge og Russland i løpet av høsten. Når det gjelder de tre viktigste pelagiske bestandene for Norge i Nordøst-Atlanteren, så står de overfor ulike utfordringer. Makrellbestanden er i en alvorlig situasjon, men med svake tegn til forbedring. Bestanden av norsk vårgytende sild og kolmule er fortsatt på et relativt stabilt høyt nivå, men med noen svingninger. Kyststatene til de ulike bestandene skal bli enige om totalkvoter for de pelagiske bestandene i løpet av høsten.

Totalt var det 9 172 som hadde fiske som hovedyrke i Norge i 2025, en nedgang fra om lag 9 450 i 2024. Antallet kvinner som har fiske som hovedyrke og andelen unge fiskere har vist en økende trend de siste årene, og holdt seg på et relativt stabilt nivå i 2025.

Fiskeriforvaltning

Siden Norge deler rundt 90 pst. av fiskeressursene vi høster av med andre land, er de årlige fiskeriavtalene avgjørende for å nå målene i fiskeripolitikken. I en krevende geopolitisk situasjon legger regjeringen stor vekt på å få på plass ansvarlige avtaler som ivaretar en bærekraftig forvaltning av felles bestander, gir Norge en rettferdig del av kvotefordelingen og sikrer tilfredsstillende kontroll og håndheving. Likevel har det de senere årene ikke blitt enighet mellom kyststatene om kvotefordeling for de pelagiske bestandene makrell, norsk vårgytende (nvg) sild og kolmule, noe som har medført overfiske, fordi summen av nasjonalt fastsatte kvoter har vært høyere enn avtalt totalkvote.

Det vises til Meld. St. 5 (2025–2026) Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 for rapportering om de internasjonale fiskeriavtalene. Meldingen rapporterer også om status for de viktigste kommersielle fiskebestandene og om Norges arbeid med FNs havretts- og fiskeriresolusjoner.

Kvotene har de siste årene gått ned både på torsk, hyse og sei. For villfiskindustrien betyr fallende kvoter mindre tilgjengelig råstoff og økt behov for omstilling. I 2024 og 2025 er det gjennomført en rekke tiltak for å styrke torsk- og hysebestandene i nord, herunder økt minstemål for torsk, periodevise stenginger av felt med mye undermålsfisk og tiltak i seinotfisket og i hysefisket i Øst-Finnmark for fartøy over 15 meter. Dette har gitt et mer effektivt vern av småsei, og resultatene vil bli vurdert opp mot reguleringsmøtet 2026. Kvoterådene for torsk og hyse for 2027 viser en positiv utvikling for første gang på flere år.

Kvotesystemet skal sørge for at vi tar vare på de fiskeressursene vi har, både for dagens og framtidige generasjoner, og det skal bidra til å skape aktivitet, arbeidsplasser og verdiskaping i kystsamfunnene. Viktige veivalg for norsk fiskerinæring ble tatt ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024). Oppfølging av Stortingets vedtak ved behandlingen av kvotemeldingen har vært en hovedprioritet i fiskeriforvaltningen i 2025 og 2026, og dette arbeidet vil fortsette i 2027. Det er lagt opp til at regelverk for fordeling av strukturgevinst skal være på plass i løpet av andre halvår 2026, før de første tidsbegrensningene i strukturkvoteordningene inntreffer ved årsskiftet 2026–27. Departementet innførte fra 2026 tre id-kvoteordninger for den minste pelagiske flåten, i fiskeriene for henholdsvis makrell, nvg-sild og nordsjøsild, og det arbeides med å utforme et høringsnotat om leiefartøy for nybygg, i tråd med føringene fra Stortinget ved behandlingen av kvotemeldingen.

Som del av denne oppfølgingen har en arbeidsgruppe gjennomgått åpen gruppe og vurdert innretning og tiltak som i større grad sørger for at åpen gruppe fungerer etter intensjonen. Arbeidsgruppens rapport ble levert til NFD 23. juni 2026 og deretter sendt på høring med høringsfrist 15. oktober.

Regjeringen vil forbedre pliktsystemet i fiskerinæringen, og har satt ned et partssammensatt utvalg som skal gjennomgå systemet. Utvalget hadde sitt første møte 13.-14. januar 2026, og vil levere sin rapport tidlig i 2027.

Deltakerregulering er ofte nødvendig for å sikre lønnsomhet i næringen. Nærings- og fiskeridepartementet besluttet i desember 2023 å begrense deltakelsen i snøkrabbefangst fra 1. januar 2025 ved å trekke tilbake tidligere snøkrabbetillatelser ved kongelig resolusjon 24. mai 2024, og vedta nye vilkår for tildeling av snøkrabbetillatelser. I dag er det 30 fartøyer som har fått snøkrabbetillatelse på nye deltakerkriterier. Færre deltakere vil gi mer forutsigbarhet for aktørene og begrense miljøpåvirkningen fangsten medfører i form av etterlatte og tapte redskaper i havet.

Det er et økende press på kystsonen, med etablering av infrastruktur og aktivitet som kan påvirke gyte- og oppvekstområder og fiskefelt. Det er stedvis også stort fiskepress på lokale og kystnære fiskebestander, som er viktige for deler av fiskeflåten og lokalsamfunn. Regjeringen har i 2025 blant annet innført tiltak for å forbedre reguleringen av fisket etter kysttorsk, kveite, breiflabb, brosme og lange og vil fortsette innsatsen for forvaltningen av kystnære bestander. Regjeringen har i 2025 strammet inn reguleringen av fritids- og turistfiske. Ytterligere tiltak for bedre regulering og kontroll med fritids- og turistfiske vil vurderes framover.

Oslofjorden er et av kystområdene i Norge som er under størst menneskelig påvirkning, og regjeringen har i 2025 og 2026 innført en rekke fiskeritiltak i Oslofjorden, herunder tre store nullfiskeområder, som skal bidra til å styrke fiskebestandene og økosystemet i fjorden. Tiltakene har omfattende konsekvenser for deler av den lokale fiskerinæringen som blant annet mister tilgangen til viktige fangstområder. I den forbindelse har regjeringen i 2026 opprettet en midlertidig tilskuddsordning for berørte fiskere som fisker reker med trål og som har vesentlig begrenset tilgang til fangstområder som følge av innføringen av nullfiskeområder i Oslofjorden og ønsker å gå ut av fisket. I løpet av høsten vil det også opprettes en tilskuddsordning for fiskere som fisker med andre redskaper enn reketrål i Oslofjorden.

Departementet jobber for å finne en god balanse mellom bruk og vern for å bevare framtidens fiskeriressurser, samtidig som vi skal høste mat fra havet, og har i 2025 bidratt i en rekke bevaringsprosesser og arbeidet med de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder. Departementet har i 2025 begynt arbeidet med en nasjonal plan for restaurering av tareskog.

Regjeringen viderefører arbeidet med å forbedre fiskerikontrollen og forebygge og bekjempe fiskerikriminalitet. Foruten styrkingen av Økokrims arbeid innen fiskekrim fra 2023, er et viktig element i arbeidet å få bedre data om det som høstes og omsettes. Sporing og fangstrapportering ble fra 1. januar 2026 innført for alle fiskefartøyer ned til 8 meter. Det ble i 2026 også vedtatt nye krav til automatiske vekter og veiesystemer ved norske fiskemottak. Det nye regelverket trer i kraft 1. januar 2027 for pelagiske sektor, og 1. januar 2028 for landinger av hvitfisk, skalldyr og andre viltlevende marine ressurser. Gjennom sitt FangstID-program jobber Fiskeridirektoratet samtidig langsiktig for å fremme utviklingen av teknologi for automatisk fangstdokumentasjon til havs.

Regjeringen prioriterer internasjonalt samarbeid mot fiskerikriminalitet, og Norge har sekretariatet for en internasjonal ministererklæring med 61 medlemsland. Erklæringen implementeres gjennom «Blue Justice-initiativet» som Norge finansierer.

Klima

Norsk villfanget sjømat har generelt et lavt klimaavtrykk sammenlignet med andre animalske proteinkilder. Likevel er det et mål at også fiskeflåten bidrar til å nå Norges klimaforpliktelser ved å redusere sitt CO₂-avtrykk. Data fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse har imidlertid vist en økende trend i drivstofforbruket til den norske fiskeflåten siden 2014. I 2024 er forbruket noe redusert, ifølge lønnsomhetsundersøkelsen. Disse tallene tar imidlertid ikke nødvendigvis høyde for økningen i norske fartøys bunkringer i utenlandske havner som man har sett de siste årene. Årsakene til flåtens bunkringsmønster er sammensatte. Drivstofforbruket i fiskeflåten blir påvirket av mange faktorer, som båtstørrelse og motorkraft, fangstredskap, kvotestørrelser og fiskens vandringsmønster og tilgjengelighet. Siden 2021 har begrenset adgang til britisk sone bidratt til økt drivstofforbruk i makrellfisket.

CO₂-avgiften gir insentiver til å redusere drivstofforbruket og finne alternative energikilder. Fiskeflåten ble derfor fra 2020 underlagt ordinær CO₂-avgift for fiske og fangst i nære farvann. I 2025 ble det innført CO₂-avgift for fiske i fjerne farvann. Satsen er satt til 25 pst. av generelt nivå for utslipp under innsatsfordelingen. I 2026 er det i tillegg innført en tredje sats for fiske som foregår i både nære og fjerne farvann på samme tur, for å stimulere til økt bunkring i Norge.

For å lette omstillingen for næringen ble det opprettet en midlertidig kompensasjonsordning, som skulle avvikles fra 2025. Kompensasjonsordningen er ikke knyttet til drivstoffkjøp, men innrettet slik at den ikke undergraver CO₂-avgiftens insentiv til energieffektivisering.

Kompensasjonsordningen i 2027 skal kompensere for CO₂-avgift betalt i 2026. I slutten av mars besluttet Stortinget at CO₂-avgiften skulle midlertidig reduseres til null for fiskeflåten, frem til 1. september 2026. For fiske i fjerne farvann og fiske som foregår både i nære og fjerne farvann på samme tur, ble avgiftsatsen redusert til null fra 1. april til 1. september. For fiske i nære farvann ble avgiftsatsen redusert til null fra 1. mai til 1. september.

Kompensasjonsordningen skal kompensere for norsk avgiftsbelagt drivstoff. Kompensasjonen utbetales i påfølgende år, slik at bevilgningen for 2027 skal kompensere for avgift betalt i 2026. I lys av at fiskeflåten i flere måneder i 2026 ikke har betalt CO₂-avgift, foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til kompensasjonsordningen. Det anslås at månedene uten avgift vil utgjøre en reduksjon i salg av marin gassolje på om lag 34 pst. Samtidig har CO₂-avgiften økt med 14 pst. i 2026. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen til ordningen med 26 pst., til totalt 475 mill. kroner.

Videre foreslår regjeringen å utvide dokumentasjonskravene for ordningen, slik at alle som søker om kompensasjon må dokumentere alle bunkringer av drivstoff. Dette vil bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag om fiskeflåtens drivstofforbruk og kompensasjonsordningens effekt. Forslaget vil sendes på høring i løpet av høsten.

Prioriteringer 2027

Nærings- og fiskeridepartementet vil legge stor vekt på å ivareta en bærekraftig forvaltning av felles bestander og sikre norske interesser ved forhandlinger av fiskeriavtaler. Departementet vil fortsette å følge opp Stortingets vedtak ved behandling av kvotemeldingen. Andre prioriterte områder er forvaltningen av lokale og kystnære bestander, forbedre fiskerikontrollen, forebygge fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt, og legge til rette for grønn omstilling i fiskeflåten.

Havbruk

Havbruksnæringen er viktig for matproduksjon, eksport og verdiskaping. Departementets arbeid på området skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

Fiskeridirektoratet og Mattilsynet er rådgivende og utøvende etater innen forvaltning av havbruksnæringen. De samarbeider bl.a.nært med Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og diverse miljøer nasjonalt og internasjonalt. Det vises til omtaler for de ulike etatene.

Status og resultater

Produksjon og lønnsomhet

Førstehåndsverdien av produksjonen fra havbruksnæringen utgjorde omlag 115 mrd. kroner i 2025, en liten økning fra 2024. Kvantumsutviklingen i næringen har over tid vært stigende, og tok seg opp igjen i 2025 etter noen år med mer moderat vekst. I 2025 ble det solgt 1 754 557 tonn atlantisk laks, en økning på om lag 13 pst. fra 2024. For regnbueørret ble det solgt 103 546 tonn, en økning på om lag 8 pst. fra året før.

Salg av andre fiskearter har økt i 2025. Salget av oppdrettstorsk utgjorde 19 473 tonn i 2025, en betydelig økning på om lag 46 pst. fra 2024. For øvrige arter ble det solgt 950 tonn røye og 2 456 tonn kveite, som begge representerer økning fra året før.

Det ble videre solgt om lag 2 243 tonn bløtdyr, krepsdyr og pigghuder (herunder kamskjell, østers, blåskjell og andre arter), som er en økning fra 2024 hvor det ble solgt 1 674 tonn.

Interessen for dyrking av tang og tare fremstår som stabil, med en viss økning i produksjonen. I 2025 ble det høstet 123 tonn dyrket tare (sukkertare og butare), opp fra 91 tonn i 2024.

I 2025 var om lag 11 447 personer direkte sysselsatt i havbruksnæringen, en økning fra året før. De siste årene har driftsmarginen vært gjennomgående høy i havbruksnæringen som følge av høye priser . Gjennomsnittlig driftsmargin for laks og regnbueørret i 2024 var 10,9 pst. for matfiskproduksjon, og 21,8 pst. for settefiskproduksjon. Gjennomsnittlig salgspris pr kg for laks og regnbueørret var 68,14 kroner i 2024, en liten nedgang fra 2023 på 68,93 kroner. Gjennomsnittlig kostnad per kg var 64,64 kroner, tilnærmet uendret fra 2023. Fiskeridirektoratets Lønnsomhetsundersøkelse for 2025 ferdigstilles i løpet av 2026.

Kapasitetsjustering

Akvakulturvirksomhet reguleres blant annet gjennom en grense for maksimal tillatt biomasse (MTB), som angir hvor mye levende fisk innehaver av en akvakulturtillatelse kan ha stående i sjøen til enhver tid. En forutsetning for vekst er at næringen drives innenfor miljømessig akseptable rammer.

Ved behandling av Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett har Stortinget gjort klart hvilket miljøavtrykk som er akseptabelt når det gjelder lakseluspåvirkning fra lakse- og ørretoppdrett. En ekspertgruppe utarbeider årlige rapporter om risiko for lakselusindusert dødelighet hos villfisk innenfor de enkelte produksjonsområdene. Rapportene inngår i det faglige grunnlaget for regjeringens beslutning om justering av produksjonskapasiteten i lakse- og ørretproduksjonen som skjer annethvert år.

I forbindelse med behandling av Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden har et bredt stortingsflertall sagt seg enige i en rekke prinsipper for fremtidig havbruksregulering. Det fremkommer videre at dagens system med MTB og trafikklyssystem videreføres inntil nytt regelverk er utviklet og vedtatt, men med insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket i form av en miljøteknologiordning.

På bakgrunn av denne enigheten, og basert på miljøvurderingene i 2024 og 2025, besluttet regjeringen å gjennomføre den femte kapasitetsjusteringen i 2026. Av 13 produksjonsområder besluttet regjeringen at tre ble satt til grønt (akseptabel miljøpåvirkning), ni til gult (moderat miljøpåvirkning) og ett produksjonsområder til rødt (uakseptabel miljøpåvirkning). I tråd med fargeleggingen blir det gjennomført en tildelingsrunde av ny produksjonskapasitet høsten 2026.

Arealstruktur

Tilgang på egnet areal og at dette arealet utnyttes på best mulig måte, er avgjørende for en bærekraftig havbruksnæring. Utviklingen har i store trekk gått fra en forvaltning som tok utgangspunkt i det enkelte oppdrettsanleggets påvirkning, til i stadig større grad vektlegge samlet effekt fra flere anlegg i et større geografisk område, i tråd med miljølovgivningens krav om å vurdere samlet belastning. Et slikt skifte var nødvendig for bedre å håndtere næringens sykdoms- og miljøutfordringer, men det er fortsatt behov for at større areal ses i sammenheng, i større grad enn det som er tilfellet i dag.

Utvikling av ny teknologi

Egnede oppdrettslokaliteter er et knapphetsgode. Utvikling av ny teknologi kan legge til rette for oppdrettsvirksomhet i tidligere uegnede områder og dermed også for økt produksjon. Bruk av bedre og mer tilpasset produksjonsteknologi kan også bidra til å redusere miljøpåvirkningen fra eksisterende oppdrettslokaliteter.

For å tilrettelegge for best mulig utvikling av den framtidige havbruksnæringen, samtidig som sikkerhet, arbeidsforhold og ytre miljø blir ivaretatt på en forsvarlig måte, er det viktig at regelverket er teknologinøytralt og funksjonsbasert. Derfor har regjeringen særlig pekt på at det viktigste er ikke hvor mye som produseres, men hvordan det produseres.

Høsten 2025 gjorde Nærings- og fiskeridepartementet endringer i produksjonsområdeforskriften som lar selskap som har fått nedtrekk i sin tillatelseskapasitet etter trafikklyssystemet likevel bruke den nedjusterte tillatelseskapasiteten mot at dette skjer i lukkede produksjonsanlegg. Dette bidrar til innovasjon og implementering av produksjonsanlegg med lavere miljøpåvirkning enn dagens åpne merder.

I januar 2026 ble det fastsatt endringer i laksetildelingsforskriften som åpner for tildeling av større områder, sammen med en plikt til å utarbeide en plan for etablering, utvikling, drift og avvikling av havbruk til havs innenfor områdene som tildeles. Videre fastsatte regjeringen den 27. februar en kongelig resolusjon som beslutter at områder innenfor de konsekvensvurderte områdene «Norskerenna sør», «Frøyabanken nord» og «Trænabanken» kan utlyses for havbruk til havs. Det utarbeides nå en områdetildelingsforskrift som vil være grunnlaget for en konkurranse om områdetilsagn. Denne vil blant annet omfatte innretning av konkurransen, krav for deltakelse i konkurransen samt avgrensning av konkrete utlysningsområder.

Tap og sykdom

Det er i dag betydelige velferdsutfordringer knyttet til håndtering av oppdrettsfisk, særlig ved bruk av ulike avlusningsmetoder. Velferdsutfordringene gir utslag i hele verdikjeden, med blant annet nedsatt slaktekvalitet og dårligere omdømme for bransjen, og har dermed økonomiske konsekvenser i tillegg til de velferdsmessige konsekvensene for fisken. I 2025 var superiorandelen for laks 86,9 pst., noe som er en betydelig bedring siden 2024. Den viktigste årsaken til nedklassifisering var «sår/skader», som tidligere år. For regnbueørret var superiorandelen 91,2 pst., og «defekter» var den viktigste årsaken til nedklassifisering.

God velferd er mer enn overlevelse, men velferdsutfordringene synliggjøres i sin ytterste konsekvens gjennom antall fisk som dør under produksjonen. Dødelighetstallene for 2025 viser at det døde 54,8 millioner laks, 3,2 millioner regnbueørret og 2,4 millioner torsk i sjøfasen, noe som ga en beregnet dødelighet på 14,2 pst. for laks, 17,0 pst. for regnbueørret og 20,4 pst. for torsk. For laks og torsk er dette en liten nedgang fra 2024, mens det er en økning for regnbueørret. I tillegg døde om lag 43,3 millioner settefisk av laks, 2,84 millioner settefisk av regnbueørret og 2,44 millioner settefisk av torsk. Dette er en nedgang fra 2024 for laks og regnbueørret, men en økning for torsk.

Fiskesykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) ble stadfestet på 18 sjølokaliteter i 2025, mens det var mistanke på ytterligere tre lokaliteter. Dette er noe over gjennomsnittet for perioden 2015–2024. En betydelig andel av stadfestede utbrudd var i Vesterålen, men utbruddene var spredt langs hele kysten fra nord i Vestland til vest i Finnmark. Det har vært økt bruk av vaksiner mot ILA-virus de siste årene. Fisken var vaksinert mot ILA ved syv av lokalitetene som fikk utbrudd i 2025 .

Pankreassykdom (PD) fører til lidelser for fisken og store økonomiske tap for oppdrettere. Det har vært en betydelig nedgang i antall nye tilfeller de siste årene, fra 158 nye tilfeller i 2020 til 44 i 2025. Dette er det laveste antall påvisninger siden 2004, og det var ingen påvisninger utenfor det avgrensede geografiske området der sykdommen vanligvis påvises (endemisk sone, som strekker seg fra produksjonsområde (PO) 2 til 6). For tredje året på rad ble ikke PD påvist i PO2.

Lakselus er en vedvarende utfordring hos oppdrettet laksefisk, og mekaniske skader relatert til avlusing er rangert som det nest viktigste helseproblemet hos laks i matfiskanlegg. I 2025 var det nær fire tusen behandlingsuker med ikke-medikamentell behandling mot lakselus, noe som er en betydelig økning fra 2024.

Produksjonen av lakseluslarver i perioden på våren med lavere lusegrense økte fra 2024 til 2025 i alle produksjonsområder unntatt PO8, PO12 og PO13. Utslipp av larver fra anleggene i denne perioden var høyere enn alle årene fra 2019 til 2023 i PO2, PO7, PO8, PO10, PO11 og PO13. I de fleste produksjonsområdene var larveutslippet om høsten relativt høyt sett i et langtidsperspektiv, selv om det i de nordligste områdene (PO8 – PO12) var enda høyere i 2024. Den sterke økningen i larveutslipp utover sommeren skyldes både økende antall hunnlus i anleggene og at hver hunnlus produserer flere larver når det er varmere. I både 2024 og 2025 økte temperaturen utover sommeren mer enn normalt i de nordligste produksjonsområdene.

Langtidstrendene i den totale mengden voksne hunnlus i hvert produksjonsområde er i stor grad drevet av trendene i mengden oppdrettsfisk. Den tillatte produksjonskapasiteten for ordinære tillatelser til laksefisk er regulert gjennom Trafikklyssystemet. I store trekk er mønsteret at i grønne områder har biomassen av oppdrettsfisk og antallet lakselus økt, i gule områder har tallene flatet ut, og i røde områder har tallene minket. Ett unntak er i PO4, der biomassen av laks og ørret har holdt seg relativt stabilt til tross for flere røde trafikklys. Både PO3 og PO4 har hatt en større reduksjon i totalantallet voksne hunnlus enn reduksjonen i biomasse som følge av nedtrekk etter Trafikklyssystemet skulle tilsi. Høye lusetall i PO3 og PO4 i siste halvdel av 2025 bryter imidlertid med denne trenden.Prioriteringer 2027

Nærings- og fiskeridepartementet vil legge til rette for en havbruksnæring som bidrar til størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftig rammer. For å oppnå dette må næringens miljøpåvirkning reduseres og fiskevelferden bedres. Nærings- og fiskeridepartementet vil prioritere å følge opp Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk og Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd, i tråd med Stortingets vedtak og merknader. Nærings- og fiskeridepartementet prioriterer også å utvikle og etablere et tillatelsesregime for havbruk til havs.

Sjømat – matsikkerhet, omsetning og konsum

Arbeidet med bærekraftige akvatiske matsystemer skal bidra til matsikkerhet. Det handler om velfungerende verdikjer fra hav til konsum og tilgang til nok, trygg og sunn sjømat og som møter våre ernæringsmessige behov og matpreferanser. Departementets arbeid på området skal også bidra til, god markedsadgang og økt verdiskaping gjennom hele verdikjeden.

Regjeringen vil fremme betydningen av sjømat for forbærekraftige matsystemer og matsikkerhet, i nasjonalt og internasjonalt arbeid med bærekraftig forvaltning av hav, akvakultur og fiskeri, matsikkerhet og ernæring. Betydningen av akvatiske matsystemer, mat fra havet og matsikkerhet fremmes nasjonalt og gjennom vårt engasjement bl.a. i FN, Havpanelet og i det globale handlingsnettverket for mat fra havet under FNs ernæringstiår.

Nærings- og fiskeridepartementet har som et av tre matdepartement ansvar for sunn og trygg mat, kvalitet og forbrukerhensyn som er hjemlet i matloven og fiskekvalitetsforskriften. Sjømaten som tilbys forbruker må til enhver tid tilfredsstille gjeldende krav fra myndighet, marked og forbrukere om bærekraft, sunn og trygg mat, god kvalitet og redelighet i omsetningen.

Mattilsynet har delegert myndighet for regelverksutvikling, tilsyn og overvåking på matområdet og deltar i regelverksprosesser i EU og i utvikling av det internasjonale rammeverket i Codex Alimentarius, et globalt regelverk for mattrygghet og handel, på vegne av matdepartementene. Mattilsynet har også en sentral rolle i arbeidet med å legge til rette for markedsadgang for norsk sjømat, blant annet gjennom samarbeid med matmyndighetene i mottakerland og ved å bidra til forutsigbare rammevilkår for eksport.

God kunnskap og vitenskapelig dokumentasjon er avgjørende for å nå målene i sjømatpolitikken. Helhetlig kunnskap om innholdet av uønskede stoffer og næringsstoffer i sjømat, samt helseeffekter av sjømatkonsum, er viktig for omsetning og konsum, og for å ivareta omdømmet.

Havforskningsinstituttet overvåker og dokumenterer innholdet av næringsstoffer og uønskede stoffer i fôr, fôrråvarer, i oppdrett og villfanget sjømat, på oppdrag fra Mattilsynet, jf. omtale under kap. 923.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gjør uavhengige vitenskapelige nytte-risikovurderinger av knyttet til sunn og trygg mat og for miljøet, på oppdrag fra Mattilsynet og å eget initiativ. God samhandling med Mattilsynet og øvrige kunnskapsinstitusjoner er viktig for en faglig og vitenskapelig fundert forvaltning.

Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt. Sjømatforskningen retter seg mot hele verdikjeden, fra produksjon til forbruker, og skal bidra til bærekraftige akvatiske matsystemer, økt konkurranseevne, mer bearbeiding og produktutvikling, jf. omtale under kap. 928, post 72.

Status og resultater

Matsikkerhet og det akvatiske matsystemet

NFD ansvarsområde omfatter arbeid i hele verdikjeden fra hav til konsum. Regjeringen la 12.august 2026 frem Veikart for bærekraftige akvatiske matsystemer som gir en oversikt over status, muligheter, sentrale prosesser og tiltak som i sum fører til at akvatiske matsystemer bidrar til matsikkerhet og utvikles bærekraftig. Å fremme betydningen av mat fra havet i matsystem- og matsikkerhetsarbeidet er et uttalt mål for regjeringen, og veikartet skal synliggjøre og bidra til at hensynet til bærekraftige akvatiske matsystemer og sjømat inkluderes i relevant arbeid.

Som et ledd i dette arbeidet leder Norge et globalt handlingsnettverk under FNs ernæringstiår. Nettverket skal fremme bærekraftig mat fra hav og innlandsvann for matsikkerhet og ernæring, Norge har forpliktet seg til å fortsette arbeidet frem til 2030, tilknyttet FNs ernæringstiår og FNs havforskningstiår. Aktivitetene i nettverket er godkjent som offisielle bidrag til FNs havforskningstiår. Deltagere fra 131 land har deltatt i nettverkets aktiviteter. Nettverket har gjennomført en rekke arrangement på internasjonale konferanser om hav, klima, matsikkerhet og ernæring, fiskeri og akvakultur, bl.a. på One Ocean Week i Bergen med lansering av global arbeidsgruppe for sjømatkonsum.

Sjømatindustrien

Sjømatindustrien utgjør en bred gruppe næringsaktører. Disse er svært ulike når det gjelder eierskap, selskapsstørrelse og -struktur, men også når det kommer til hvilke produkter som blir produsert. Det er også store variasjoner i lønnsomhet mellom de forskjellige produktsegmentene. Deler av sjømatindustrien har slitt med tilgang til nok råstoff og jevne leveranser gjennom året. Nedgang i bestandene for sentrale arter og høye priser har forsterket dette problemet ytterligere.

Som oppfølging av fiskeri- og havministerens prioriteringer i Regjeringens plan for Norge, har Nærings- og fiskeridepartementet nedsatt ekspertgruppe som skal gi råd om hvordan man kan oppnå økt råstoffkvalitet og verdi villfisknæringen. Departementet har også etablert et nasjonalt sjømatnettverk som skal arbeide for økt sjømatkonsum i Norge. Som ledd i fiskeri- havministerens ambisjoner om å videreutvikle markedsplassen for fisk, jobber departementet også med oppfølging av etterkontrollen av fiskesalslagslova.

Førstehåndsomsetningen

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova). Loven regulerer førstehåndsomsetningen av vill sjømat, og innebærer at all fangst som landes i Norge må omsettes gjennom eller med godkjenning av et av de fem godkjente fiskesalgslagene: Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal fiskesalgslag, Vest-Norges Fiskesalslag, Fiskehav og Norges Sildesalgslag. Fiskesalgslagene er organisert som samvirkeforetak. Norges Sildesalgslag omsetter pelagisk fisk i hele landet, mens de fire andre omsetter bunnfisk i respektive geografiske ansvarsområder. Formålet med fiskesalslagslova er at fiskesalgslagene skal bidra til en bærekraftig og samfunnsøkonomisk forvaltning av viltlevende marine ressurser. Samlet ble det omsatt viltlevende marine ressurser for 37,65 mrd. kroner gjennom salgslagene i 2025.

Departementet gjennomførte en etterkontroll av fiskesalslagslova i 2025. Etterkontrollrapporten ble offentliggjort og sendt på høring 19. november 2025, med frist for innspill 27. februar 2026. Departementet jobber nå med å gjennomgå høringsinnspillene og vurdere videre oppfølging av disse og funnene i etterkontrollen.

I rapporten identifiseres både utfordringer og behov for endringer. Rapporten peker på problemstillinger knyttet til ulik praktisering og håndhevelse av loven, for eksempel knyttet til salgs- og omsetningsvilkår og utøvelse av offentlig myndighet. Det er viktig at salgslagsstrukturen ikke skaper uheldig forskjellsbehandling og verditap i verdikjeden. Videre må salgslagsstrukturen bidra til at markedsplassen for fisk er effektiv, og sikre at kontrollfunksjonene kan utøves på en tilstrekkelig uavhengig måte. Salgslagenes struktur vil vurderes i forbindelse med oppfølgingen av etterkontrollen.

Trygg, sunn sjømat av god kvalitet, omsetning og konsum

Mat- og fôrregelverket i EU/EØS er i stor grad utviklet for landbasert matproduksjon. Rettsaktene på matområdet utgjør om lag 40 pst. av rettsaktene i EØS-avtalen. NFD er medansvarlig for oppfølgingen av EØS-regelverksprosessen på matområdet, fra påvirkningsarbeid når en rettsakt forberedes i EU og til innlemmelse av rettsakten i norsk rett. Arbeidet med å redusere etterslepet i EØS har vært en prioritert sak.

Norsk kunnskap og data fra høsting, produksjon og overvåking av sjømat er viktig for å bidra til et regelverk som er tilpasset akvatisk matproduksjon, og som ivaretar norske nærings- og forbruker interesser. Resultatene fra Mattilsynets overvåking og tilsyn i 2025 viser at norsk sjømat er trygg, med få funn av forurensede stoffer over gjeldene grenseverdier. Samtidig er det behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om nye fremmedstoffer.

Tall fra helsemyndighetene viser at sjømatkonsumet fremdeles er lavere enn det helsemyndighetene anbefaler. Helsedirektoratets rapport om utvikling i norsk kosthold for 2025 viser at forbruket av fisk og sjømat er 18 pst. Lavere i 2024 enn i 2014. for å legge til rette for økt konsum er det blant annet viktig med oppdatert kunnskap om egenskapene ved sjømaten og sammenheng mellom inntak av sjømat og helse, samt økt kunnskap om tilberedning. Det vises til omtale av tiltak av sjømatkonsum under kap. 900, post 77. Arbeidet med kvalitet har fått økt oppmerksomhet og departementet har bedt Mattilsynet om å utrede om eksisterende fiskekvalitetsregelverk bør endres.

Prioriteringer 2027

Nærings- og fiskeridepartementet vil legge til rette for en fremtidsrettet og konkurransedyktig sjømatindustri, som bidrar til attraktive arbeidsplasser og sysselsetting langs hele kysten.

Nærings- og fiskeridepartementet vil prioritere å følge opp regjeringens prioriteringer for en framtidsrettet sjømatindustri gjennom blant annet ekspertgruppen for økt råstoffkvalitet i villfisknæringen, gjennomgå kvalitetsregelverket for fisk, arbeidet for å øke sjømatkonsumet i tråd med de nasjonale kostrådene, og følge opp etterkontrollen av fiskesalgslagsloven.

Departementet skal i 2027 vurdere innretning i overvåkings- og kontrollprogrammene for sjømat basert på faglige innspill fra Mattilsynet og Havforskningsinstituttet.

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp arbeidet med å fremme havet som matfat og betydningen av mat fra havet for matsikkerhet og ernæring, som omtalt i Veikart for bærekraftige akvatiske matsystemer.

Arbeidet med å påvirke utvikling av EØS-regelverk i tidlig fase av utformingen av nytt EU-regelverk og redusere EØS-etterslepet på matområdet skal fortsatt prioriteres.

Nærings- og fiskeridepartementet vil arbeide for at det innføres overtredelsesgebyr ved brudd på matloven, eller forskrifter gitt med hjemmel i matloven

Sjømathandel

Departementet har et særskilt ansvar for sjømathandel og arbeider for å opprettholde og bedre markedsadgang for sjømat i viktige markeder. Det arbeides med spørsmål knyttet til tollavgifter og opprinnelsesregler, tekniske og veterinære bestemmelser som regulerer den bilaterale sjømathandelen, dokumentasjonskrav knyttet til bærekraftig forvaltning av handelen med sjømat og krav til miljømerking av sjømatprodukter. Arbeidet gjøres i alle relevante fora, herunder ved å delta i arbeidet med å følge opp relevante avtaler og forhandlinger med EU, handelsavtaler, WTO og FAO, i tett samarbeid med Utenriksdepartementet.

Departementet jobber tett med Mattilsynet, som er en sentral aktør for å sikre markedsadgang for norsk sjømat til land utenfor EU/EØS. Departementet har eierstyring av Norges sjømatråd, et statsaksjeselskap med formål å øke eksportverdien på sjømat gjennom styrket etterspørsel, kunnskap og omdømme i internasjonale markeder.

Status og resultatet

Norge er verdens andre største sjømateksportør og sjømat er Norges største fastlandseksport. I 2025 eksporterte Norge 2,8 mill. tonn sjømat for 181,2 mrd. kroner. Det var en økning på 6 mrd. kroner, eller 3 pst., sammenlignet med 2024. Volumet var på ca. samme nivå som i 2024.

EU er det viktigste markedet og sto for 55 pst. av eksportverdien, mens USA, Storbritannia og Kina de største markedene utenfor EU. Til sammen eksporterer Norge sjømat til over 150 land. Arter fra oppdrett utgjorde 73 pst. av eksportverdien og 54 pst. av eksportvolumet, mens arter fra fangst utgjorde 46 pst. av volumet og 27 pst. av verdien. Det er utfordrende å sikre næringen så gode rammer for handel som mulig i urolige tider der sjømatnæringen i økende grad opplever handelsbarrierer. Det jobbes målrettet med dette i NFD, UD og i Mattilsynet.

Prioriteringer 2027

Nærings- og fiskeridepartementet vil fortsette å arbeide for å opprettholde og bedre markedsadgang for sjømat i viktige markeder.

Opprydding etter nukleær virksomhet

Opprydding etter nukleær virksomhet er nødvendig for å ivareta sikkerhet, miljø og forsvarlig håndtering av radioaktivt materiale. Departementets arbeid på området skal bidra til trygg drift, sikker overføring av ansvar og en forsvarlig opprydningsprosess.

Status og resultater

Staten har siden 1947 delfinansiert nukleær forskningsvirksomhet ved Institutt for energiteknikk (IFE). Staten har påtatt seg ansvaret med å dekke alle nødvendige oppryddingskostnader etter IFEs nukleære virksomhet, jf. Meld. St. 8 (2020–2021) Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall og Innst. 293 S (2020–2021). IFE drifter nå atomanleggene på Kjeller, selv om atomreaktorene er i nedstengt tilstand. I tillegg drifter IFE Kombinert lager og deponi for lav- og mellom aktivt radioaktivt avfall (KLDRA) i Aurskog-Høland kommune. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) overtok driften av atomanlegget i Halden fra IFE 1. april 2025. Videre har NND ansvaret for planlegging og gjennomføring av oppryddingen. Det er en forutsetning for både drift og opprydding at arbeidet foregår på en sikker, trygg og forsvarlig måte. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) fører tilsyn og kontroll med oppryddingen.

Ivaretakelse av sikkerheten ved og sikringen av atomanleggene, planleggingen av oppryddingen og avfallshåndteringen er prioriterte oppgaver. En særlig viktig oppgave er overføring av atomanlegget på Kjeller og tilhørende personell fra IFE til NND, som vil legge grunnlaget for statlig kontroll med oppryddingen i tråd med Meld. St. 8 (2020–2021). Overføringen av atomanlegget skal skje så raskt som mulig. I mai 2026 besluttet regjeringen at det skal igangsettes en prosess med sikte på å fremskynde overføringen av atomanlegget på Kjeller så snart det er praktisk mulig, men tidligst 1. januar 2027. Det forventes at KLDRA overføres rundt årsskiftet i 2026–2027.

Nærings- og fiskeridepartementet fortsatte i 2026 den tette oppfølgingen av IFE og NND gjennom månedlige statusmøter om driften av atomanleggene, virksomhetsoverføringen og andre vesentlige sider ved oppryddingsarbeidet.

Med mål om en trygg og effektiv opprydningsprosess, har Nærings- og fiskeridepartementet satt i gang arbeidet med en gjennomføringsplan med vekt på oppgaver, ansvar, avhengigheter, beslutninger og tentative tidsangivelser. Det pågår flere utredninger i henhold til Statens prosjektmodell. De største prosjektene er dekommisjonering av atomanleggene på Kjeller og i Halden, håndtering av det brukte atombrenselet og etablering av deponi for radioaktivt avfall.

Arbeidet med opprydding etter atomanleggene vil gå over mange tiår. Kostnadene vil være avhengig av hvilke løsninger som velges for håndtering av radioaktivt avfall (inkludert det brukte brenselet), oppstart og varighet av den fysiske dekommisjoneringen av anleggene og etablering av nye atomanlegg for behandling, lagring og deponering av radioaktivt avfall. NND har utarbeidet en prognose for de samlede kostnadene i perioden 2018–2060. På grunn av stor usikkerhet er prognosen oppgitt i kostnadsspenn og er anslått å ligge mellom 34 og 58 mrd. kroner (2026-kroner). Kostnadsbildet viser at oppryddingsarbeidet vil ta lengre tid og er mer komplisert enn tidligere antatt. I tillegg omfatter den nye prognosen drift av atomanleggene fram til dekommisjoneringen kan starte, samt drift av nødvendige nye atomanlegg fram til driftsettelse av deponi for radioaktivt avfall.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med en returgaranti som skal sikre at brukt atombrensel som sendes til Sverige for videre behandling returneres til Norge, jf. omtale under pkt. 3.5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger i kap. 3.

Prioriteringer 2027

Hovedprioriteringen for 2027 er sikker drift av atomanleggene. Videre skal det arbeides for at overføringen av IFEs atomanlegg på Kjeller og tilhørende personell til NND skjer så raskt som mulig og på en sømløs måte. IFE og NND skal også prioritere arbeidet med å finne gode løsninger for det radioaktive avfallet, inkludert brukt brensel.

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2026 ble følgende endringer vedtatt, jf. Innst. 450 S og Prop. 96 S (2025–2026):

• Post 01 ble redusert med 0,5 mill. kroner.

• Post 21 ble økt med 3,45 mill. kroner.

• Post 25 ble redusert med 2,5 mill. kroner.

• Post 71 ble økt med 1,7 mill. kroner.

• Post 80 ble bevilget med 176 000 kroner.

• Post 81 ble økt med 5 mill. kroner.

• Post 85 ble bevilget med 300 000 kroner.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst og skal dekke lønns- og pensjonsutgifter inklusiv arbeidsgiveravgift, husleie, reiseutgifter, administrative fellesutgifter og mindre investeringer.

Som følge av at ansvaret for bilaterale handelsavtaler og EFTAs forhandlinger med tredjeland ble overført fra Nærings- og fiskeridepartementet til Utenriksdepartementet 1. juni 2026 og tilskuddsordningen for næringsfremme overføres til Nærings- og fiskeridepartementet fra 2027, rammeoverføres totalt 10,2 mill. kroner til Utenriksdepartementets driftspost. Samtidig er det bestemt at Nærings- og fiskeridepartementets arbeid med næringsfremme skal tydeliggjøres og styrkes. Som følge av dette er bevilgningen økt med 7 mill. kroner.

Bevilgningen er redusert med 0,7 mill. kroner som følge av rammeoverføring til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) til sikringstiltak og IT-infrastruktur for DFØs økonomitjenester.

I forbindelse med etableringen av flere fellestjenester i departementsfelleskapet skal service- og kontorstøttetjenester overføres fra departementene til DSS og DIO. Bevilgningen er redusert med 2,2 mill. kroner som følge av rammeoverføring til DFD.

Bevilgningen er økt med 0,65 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 917, post 01, i forbindelse med Nærings- og fiskeridepartementets midlertidige ansvar for behandling av klager hvor Fiskeridirektoratet er førsteinstans.

Lov om besøksbidrag (besøksbidragsloven) trådte i kraft 1. juli 2026. Loven gir kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet adgang til å innføre en overnattingsavgift. For å gi rom for å gjennomføre varige økte forvaltningsoppgaver som følge av Stortingsvedtaket, foreslås det å øke bevilgningen med 1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 900, post 21.

Det foreslås en samlet bevilgning på 550,8 mill. kroner. Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten skal dekke utgifter knyttet til tjenester, oppdrag og prosjekter som er viktige for departementets arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre selv. Dette omfatter blant annet større utredningsutvalg, evalueringer og prosjekter.

Styrking av forsyningssikkerheten

Regjeringen besluttet i 2026 at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha hovedansvaret på direktoratsnivå innenfor Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområder. Dette som del av oppfølgingen av totalberedskapsmeldingen. Det foreslås å øremerke 5 mill. kroner i 2027 til DSBs arbeid for å styrke forsyningssikkerheten på tvers av sektorer og understøtte departementets koordinering av forsyningssikkerhetsarbeidet. DSB skal blant annet iverksette besluttede beredskapstiltak, bistå departementet med å håndtere forsyningssvikt som markedet ikke selv løser, og styrke det offentlig-private samarbeidet.

Én vei inn til det næringsrettede virkemiddelapparatet

«Én vei inn» er en digital inngang til det næringsrettede virkemiddelapparatet. Gjennom denne løsningen kan næringslivet henvende seg til ett sted for å få rask avklaring og veiledning til videre kontakt. Innovasjon Norge er prosjektleder for arbeidet. For 2027 foreslås det en øremerking på 14,5 mill. kroner til Innovasjon Norges arbeid med Én vei inn på kap. 900, post 21. I tillegg foreslås det avsatt inntil 15,5 mill. kroner til samme formål på kap. 2421, post 50. Totalt foreslås det dermed øremerket inntil 30 mill. kroner til arbeidet med Én vei inn i 2027. Fordelingen av prosjektmidler på to budsjettposter skal legge til rette for god balanse mellom overordnet styring fra departementets side og prosjektfremdrift hos Innovasjon Norge. Det vises for øvrig til omtale under programkategori 17.20 og kap. 2421, post 50.

Satellittbasert havovervåking

Det foreslås å øremerke 14 mill. kroner til oppfølging av prosjekt satellittbasert havovervåking under nasjonal kontroll, herunder prosjektledelse og koordinering i departementene og i etatene, samt i videreutvikling av bakkesegment. Midlene vil tilrettelegge for sivil-militært samarbeid innen romvirksomhet for å bidra til størst mulig nytte for både militære og sivile brukere av satellittdata. Midlene vil kunne brukes for å få bedre nytte av dagens situasjon med flere ulike nasjonale satellitter og danne grunnlag for eventuell ytterligere satsing på området. Prosjektets overordnede mål er å øke situasjonsforståelsen i norske og tilliggende havområder.

Oppsummering

Det foreslås en bevilgning på 89,5 mill. kroner.

Post 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

Posten finansierer utredninger og prosjektledelse i departementet knyttet til oppryddingen etter Institutt for energiteknikk (IFE) sin nukleære aktivitet på Kjeller og i Halden og håndtering av norsk radioaktivt avfall.

Det foreslås en bevilgning på 7,9 mill. kroner.

Post 23 Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

Posten dekker administrasjon av statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter. Eksportfinansiering Norge (Eksfin) forvalter ordningen på vegne av staten. Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner for 2027.

Post 25 Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger

Bevilgningen benyttes til Brønnøysundregistrenes arbeid med å forvalte og drifte kompensasjonsordninger for næringslivet som ble utviklet for å støtte virksomheter som ble økonomisk rammet av koronatiltak. Dette omfatter ordningen for støtte til faste, uunngåelige utgifter og ordningen for støtte til innreisekarantene. Ordningene er avsluttet, men det er fortsatt behov for drift, forvaltning og etterkontroll, som følger av klagebehandling og krav satt i forskrift. Det foreslås en bevilgning på 9,4 mill. kroner.

Post 26 Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier og forvalter til sammen 98,75 pst. av all grunn på Svalbard. All bruk av statens grunn på øygruppen krever enten grunnleieavtale eller annen tillatelse fra departementet. Departementet er stedlig representert i Longyearbyen med et eget lokalkontor og grunnforvaltere. Organiseringen av grunnforvaltningen er provenynøytral. Inntekter fra grunnleien skal dekke utgiftene knyttet til å ivareta departementets rolle som grunneier på Svalbard, jf. omtale under kap. 3900, post 03.

Rollen som grunneier inkluderer forvaltning og oppfølging av leieforhold med eksterne aktører som benytter statens grunn på Svalbard til blant annet boliger, infrastruktur, kontorer og forretninger. Videre innebærer det å ivareta eieransvaret for fredede kulturminner og andre bygninger som i dag eies av departementet. Ansvaret som grunneier forutsetter involvering i diverse reguleringsarbeid for å muliggjøre arealutvikling i Longyearbyen og tilsyn og oppfølging med bruken av grunneiendommene.

Det foreslås en bevilgning på 11,4 mill. kroner. Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, post 03, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 32 Nytt sjøfibersamarbeid til Svalbard og Jan Mayen

I forbindelse med behandling av Prop. 47 S (2024–2025) vedtok Stortinget 25. mars 2025 å anskaffe nytt sjøfibersamband fra Space Norway innenfor en kostnadsramme på 2 835 mill. kroner. Kostnadsrammen ble da satt ut fra prisnivå per 1. februar 2025. Nærings- og fiskeridepartementet ble videre gitt fullmakt til å pris- og valutajustere kostnadsrammen i senere år. Det foreslås derfor å videreføre fullmakten til å kunne overskride bevilgningen i 2027 innenfor en prisjustert totalramme for prosjektet på 2 940 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 9.

Det foreslås en samlet bevilgning på 807,8 mill. kroner for 2027. Forsvarsdepartementets andel av utgiftene er inkludert i dette beløpet.

Post 51 Tilskudd til Senter for hav og Arktis

Senter for hav og Arktis er et nasjonalt kunnskapssenter for analyse, sammenstilling og formidling av kunnskap om sameksistens og verdiskaping til havs. Senteret er en del av UiT Norges arktiske universitet og har grunnfinansiering fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Senteret har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet utarbeidet en skrivebordspilot som analyserer uhensiktsmessige hindringer for samlokalisering når flere marine næringer etablerer seg i samme område.

Senteret har gjennomført en analyse av verdiskapingen i havfisketurismen for å styrke kunnskapsgrunnlaget om næringens betydning i kystsamfunnene. Analysen viser at disse bedriftene skapte verdier for om lag 452 mill. kroner i 2023, med størst verdiskaping i Nord-Norge.

Senteret har hatt ansvaret for forskningsprosjektet GOMPLAR (Governance Models for Plastic Pollution in the Arctic). Prosjektet har sammenliknet juridiske og politiske rammeverk i Nordøst-Atlanteren og Nordvest-Stillehavet for å identifisere beste praksis og overførbare løsninger for en arktisk kontekst.

Det foreslås en bevilgning på 6,6 mill. kroner til drift av senteret, dvs. lønns- og driftskostnader, utredninger og arrangementskostnader.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner som er viktige premissleverandører for utformingen av norsk nærings- og fiskeripolitikk. Formålet med det statlige tilskuddet til internasjonale organisasjoner er å:

• Bidra til at berørte næringer, bedrifter og organisasjoner i Norge får opplysninger om og kan dra nytte av gjeldende internasjonale ramme- og konkurransevilkår på de respektive områdene.

• Sikre at norske interesser blir ivaretatt på de aktuelle områdene.

• Medvirke til at norske myndigheter, organisasjoner og næringer/virksomheter får anledning til å påvirke utformingen av internasjonale lover og regelverk, konvensjoner og retningslinjer.

Nærmere informasjon om organisasjonene finnes i vedlegg 1. Kriterier for måloppnåelse og tildelingskriteriene/beregningsregler er knyttet til hvert enkelt medlemsbidrag. Størrelsen på Norges kontingent utgjør som hovedregel en andel av organisasjonenes vedtatte driftsbudsjett basert på fastsatte fordelingsnøkler.

Størrelsen på flere av bidragene vil avhenge av kursutviklingen for de aktuelle betalingsvalutaene og eventuelle endringer i medlemskontingentene.

Det foreslås en bevilgning på 68,6 mill. kroner. Posten er foreslått økt med 2,1 mill. kroner til å dekke kostnadene for norsk medlemskap i Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis – CCAMLR (Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources), som inntil 2026 har vært finansiert over Utenriksdepartementets budsjett. For perioden 2027 til 2029 er det også lagt inn en årlig kostnad på 1,5 mill. kroner til en rådgiverstilling ved styrekontoret i EBRD. Stillingen delfinansieres av Norge sammen med Finland og Latvia.

Post 71 Miljøtiltak Raufoss

Formålet med bevilgningen er å oppfylle statens garantiforpliktelser for historisk forurensning ved Raufoss Industripark i Innlandet, jf. Innst. S. nr. 147 og St.prp. nr. 40 (2003–2004). Miljøtiltakene som er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004, har gitt en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Miljøovervåkingen viser at vannkvaliteten i Hunnselva er i forbedring, og miljøbelastningen fra industriparken til omgivelsene reduseres årlig. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gitte pålegg fra Miljødirektoratet og miljømålene som er satt.

Miljøtiltakene er nå konsentrert om fjerning av forurenset grunn i forbindelse med nye graveprosjekter samt miljøovervåking. Miljøovervåkingen er basert på Miljødirektoratets krav til overvåkingsprogram for Raufoss Næringspark ANS fra 2012. Som følge av at miljøtilstanden har forbedret seg i parken har miljøovervåkingsprogrammet vært justert flere ganger siden 2012 i samråd med Miljødirektoratet. Eksempelvis så er det nå mange steder hvor det ikke lenger detekteres olje i grunnvannet og det er kun 3 oljeutskillere som krever prøvetaking og overvåking. Miljøovervåkingsprogrammet er tiltaksrettet og har fokus på overvåking av vannkvaliteten i Hunnselva, utløp fra industriparken til Hunnselva, grunnvann, oljeutskillere og hydroksiddeponiet.

Per 1. juli 2026 er det utbetalt om lag til sammen 161 mill. kroner siden ordningen ble operativ.

Garantiforpliktelsene omfatter også de latente historiske miljøforpliktelsene knyttet til dumping av ammunisjon i Mjøsa, som måtte følge av offentligrettslige miljøpålegg etter forurensningslovens bestemmelser. I den forbindelse har Nærings- og fiskeridepartementet overfor Forsvarsdepartementet bekreftet at departementet vil etterskuddsvis dekke halvparten av kostnadene som Forsvarsdepartementet pådrar seg som følge av eventuelle offentligrettslige pålegg eller erstatningsansvar etter forurensningslovens bestemmelser.

Rammen for garantien ble ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026 utvidet til 207 mill. kroner. Utvidelsen tar høyde for å dekke kostnader som i hovedsak er knyttet til fortsatt overvåking og oppfølging av krav til dokumentasjon i pålegget fra Miljødirektoratet i perioden 2026–2035, områder hvor det er avdekket mulig historisk relatert forurensning i grunnen som vil kunne kreve oppryddingstiltak, og historiske forhold knyttet til ammunisjonsdeponiet i Mjøsa. Det kan også komme ytterligere garantiforpliktelser, blant annet dersom det avdekkes historisk relatert forurensning i forbindelse med gravearbeider for bygg og infrastruktur ved Raufoss Industripark. Utvidelse av garantirammen var en forutsetning for at staten skal kunne oppfylle sitt garantiansvar for historisk forurensning på Raufoss og i Mjøsa.

Det foreslås en bevilgning på 12 mill. kroner. Videre foreslås det en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor garantirammen på 208,2 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1.

Post 72 Tilskudd til skipsfartsberedskap

Skipsfarten og den maritime næringen bidrar til vekst og verdiskaping, og er også en strategisk beredskapsressurs for Norge og våre allierte. Gjennom NORTRASHIP-ledelsen har vi et unikt beredskapssamarbeid med rederinæringen som gjør det mulig å mobilisere norskkontrollerte skip i krise og krig. For å sikre best mulig beredskap og håndtering av krisesituasjoner på skipsfartsområdet, har departementet også en samarbeidsavtale med Norges Rederiforbund om utførelsen av sikkerhets- og beredskapsoppgaver. . Norges Rederiforbund er også sekretariat for NORTRASHIP-ledelsen. I en alvorlig krise eller krig skal Norges Rederiforbund være et bindeledd mellom myndighetene og næringen og bistå med å skaffe til veie skipsfartsressurser for å understøtte norske myndigheters eller alliertes behov. Tilskuddet gis direkte til Rederiforbundet for å ivareta disse oppgavene som følge av kompetansemiljøet i organisasjonen.

Skipsfartsberedskapen opererer i et uforutsigbart og komplekst risikobildeNorges Rederiforbund samarbeider tett med Den norske krigsforsikring for skib og NORMA Cyber og bidrar gjennom dette med å formidle relevant informasjon og styrke situasjonsforståelse til norske rederier, departementer og berørte fagmyndigheter. Norges Rederiforbund gir også faglige råd og innspill til departementets arbeid med å videreutvikle skipsfartsberedskapen.

Det foreslås en bevilgning på 4,5 mill. kroner til dette arbeidet i 2027.

Post 73 Tilskudd til entreprenørskapsfremmende aktiviteter for ungdom

Tilskuddsordningen skal bidra til å styrke interessen for og kunnskap om entreprenørskap hos elever under videregående opplæring. Gjennom praktisk deltakelse på entreprenørskapsfremmende aktiviteter er målet å inspirere elever til å velge en karriere som entreprenører og bidra til etablering og/eller utvikling av framtidig næringsvirksomhet. Målgruppen for tilskuddsordningen er elever under videregående opplæring, herunder lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater.

Ordningen er søknadsbasert. Tilskuddet kan tildeles både nasjonale og regionale aktører. Muligheten for fylkesvise tildelinger vil styrke aktivitetene i fylkene som er tilpasset regionenes utdanningstilbud og utviklingsbehov. Det er et krav for tildeling av tilskudd at tiltaket gjennomføres i samarbeid med skole og næringsliv.

Tilskuddet i 2025 var på 35,2 mill. kroner, og ble fordelt på 18 prosjekter med mottakere i alle landets fylker.

Våren 2025 (i skoleåret 2024–2025) deltok ca. 12 600 elever på en eller flere av aktivitetene. Høsten 2025 (i skoleåret 2025–2026) var tallet 13 700. Deltakelse er omtrent likt fordelt mellom elever på studiespesialisering og yrkesfag.

Det foreslås en bevilgning på 37,8 mill. kroner i 2027, hvorav inntil 0,8 mill. kroner skal dekke Utdanningsdirektoratets kostnader. Forvaltningen av ordningen ble i 2025 overført fra Nærings- og fiskeridepartementet til Utdanningsdirektoratet.

Post 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS

Formålet med Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til Visit Svalbard AS er å støtte opp under selskapets arbeid for at reiselivsaktiviteten på øygruppen bidrar til å nå hovedmålene i Svalbardpolitikken. Dette gjelder spesielt målet om bevaring av områdets særegne villmarksnatur og målet om å opprettholde norske samfunn på øygruppen.

Statens tilskudd til Visit Svalbard AS skal bidra til å samle næringen for å utvikle hensiktsmessige retningslinjer for reiselivsaktiviteten, framskaffe informasjon om reiselivsaktivitet i området, bistå sentrale myndigheter i politikkutvikling og ivareta fellesoppgaver som drift av helårlig turistinformasjon.

Visit Svalbard AS har som mål at all reiselivsutvikling på Svalbard skal være bærekraftig. For å understøtte målet om å bevare områdets særegne villmarksnatur arbeider Visit Svalbard med kompetansebygging blant aktørene og opplæring av guider og turledere. Målet er å skolere reiselivsaktørene med tanke på skånsom ferdsel i naturen og forebygge at aktiviteten bidrar til skader på flora, fauna og kulturminner.

For å understøtte målet om å opprettholde norske samfunn på øygruppen har Visit Svalbard hatt særskilt oppmerksomhet knyttet til utvikling av et helårig reiseliv i Longyearbyen. Attraktive reise livsprodukter utenom høysesong kan bidra til å spre etterspørselen etter Svalbard som reisemål ut over året. Helårige arbeidsplasser kan bidra til å gjøre Svalbard attraktivt for norske arbeidstakere.

Visit Svalbard AS er eid av Svalbard Reiselivsråd som gjennom 2025 har hatt 72 medlemsbedrifter innenfor reiselivs- og reiselivsrelaterte næringer. Medlemstallet er stabilt, og det er god oppslutning om selskapet. Høy kompetanse og lokal tilstedeværelse er etter Nærings- og fiskeridepartementets vurdering avgjørende for at statens interesser skal ivaretas. I motsetning til på fastlandet der det er flere miljø som kan løse tilsvarende oppgaver, gjerne med støtte fra fylkeskommuner og kommuner, er det kun Visit Svalbard AS som kan ivareta disse oppgavene på Svalbard. Tilskuddet gis derfor direkte til selskapet.

Visit Svalbard AS utarbeider hvert år en rapport som viser hvordan det statlige tilskuddet er benyttet og hvordan bruken av midlene har gitt ønskede resultater og effekter. Som en del av årsrapporten leverer også Visit Svalbard AS statistikk som grunnlag for sine analyser av utviklingen i reiselivet på Svalbard. Analysene bygger på tallmateriale som selskapet samler inn fra reiselivsbedrifter, havn og flyplass.

I 2025 ble det registrert om lag 180 000 gjestedøgn på kommersielle overnattingsbedrifter i Longyearbyen, en økning fra 2024 på 12 000 gjestedøgn. Beleggsprosenten var på 65 i 2025, mot 62 i 2024. Antall ankomne gjester var i 2025 om lag 69 000, opp fra om lag 67 500 i 2024. Gjennomsnittlig oppholdstid per gjest var 2,7 døgn i 2025, en videreføring fra 2024.

I Longyearbyen havn ankom det i 2025 om lag 38 000 passasjerer fra konvensjonelle (oversjøiske) cruise, en videreføring av nivået fra 2024. Når det gjelder ekspedisjonscruise, var det om lag 28 600 passasjerer i 2025, mot 29 000 i 2024. Visit Svalbard AS hadde i 2025 en omsetning på om lag 15,5 mill. kroner. Det statlige tilskuddet utgjorde 3,6 mill. kroner. Selskapets virksomhet er for øvrig finansiert gjennom medlemsavgifter, salg av tjenester til Svalbard Reiselivsråd og deltakelse i prosjekter.

Det foreslås en bevilgning på 3,9 mill. kroner til Visit Svalbard AS.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å kunne gi tilskudd til tiltak som er vesentlige i departementets arbeid med nærings- og fiskeripolitikken. Målgruppen er organisasjoner, virksomheter og forskningsmiljøer. Områder der det kan være aktuelt å gi støtte, er blant annet:

• samarbeidsarenaer mellom viktige aktører i næringslivet

• samfinansiering av utredninger som skal bidra til bedre kunnskapsgrunnlag for nærings- og fiskeripolitikken

• informasjonstiltak

• internasjonale organisasjoner

• utprøving av tiltak

• andre prosjekter

Tiltakene vurderes ut fra hvor relevante de er for å gjennomføre regjeringens nærings- og fiskeri politikk. Det legges vekt på tiltak som har forankring i politiske dokumenter, som blant annet stortingsproposisjoner og -meldinger, handlingsplaner og strategier på Nærings- og fiskeridepartementets område. Det gis ikke støtte til tiltak som naturlig hører inn under andre tilskuddsordninger under Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjøring av mulighet for å søke om tilskudd gjøres gjennom Prop. 1 S for Nærings- og fiskeridepartementet og på departementets nettside.

I statsbudsjettet for 2026 ble det vedtatt et tilskudd til Akvariet i Bergen på 5 mill. kroner. Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører nå en vurdering om utbetaling av tilskuddet er i tråd med regelverket om statsstøtte.

Departementet foreslår at det øremerkede tilskuddet til husleiekostnader for Akvariet i Bergen videreføres. Tilskuddet i 2026 er på 5,6 mill. kroner. Tilskuddet følger opp en juridisk forpliktelse som følger av en avtale som ble inngått mellom staten og Stiftelsen Akvariet i Bergen i 1959. Tilskuddet skal dekke utgiftene til husleie for bygg som akvariet disponerer. Bygningen forvaltes av Statsbygg, og tilskuddet tilsvarer husleien som betales til Statsbygg. For 2027 antas dette å utgjøre om lag 5,8 mill. kroner. Videre foreslås det øremerket 1 mill. kroner til Longyearbyen lokalstyres næringsarbeid der arbeid for å fremme lavutslippssamfunnet skal vektlegges. Det foreslås også øremerket 1 mill. kroner til Arctic Safety Center ved Universitetet på Svalbard til kompetanse og testing for økt sikkerhet i arktiske strøk. Regjeringen foreslår å videreføre det øremerkede tilskuddet på 7 mill. kroner til et samisk næringsfond. Sametinget er mottaker av tilskuddet. Fondet skal bidra til å styrke tilgangen på investeringskapital for prosjekter med potensial for å utvikle lønnsom næringsvirksomhet basert på samisk kultur og identitet, særlig i samiske områder. Det foreslås en bevilgning på 28,7 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til Standard Norge

Standard Norge er en nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider med standardisering. Organisasjonen utvikler standarder som er til nytte for samfunnet, virksomheter og enkeltpersoner.

En standard beskriver krav og spesifikasjoner for hvordan en vare, tjeneste eller prosess skal lages eller gjennomføres. Standardisering er prosessen fra behovet for en standard oppstår, til den er ferdig utviklet. Bruk av standarder bidrar til effektiv ressursbruk, reduserer handelshindringer, fremmer innovasjon og forenkling, og sikrer at produkter og tjenester holder ønsket kvalitet og oppfyller krav fra marked og myndigheter.

Nærings- og fiskeridepartementet har, i tråd med standardiseringsforordningen, oppnevnt Standard Norge som Norges nasjonale standardiseringsorgan og medlem i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. Dette gir både rettigheter og plikter, blant annet ansvar for å sikre norsk deltakelse i europeisk standardiseringsarbeid og plikt til å gjøre Europakommisjonens harmoniserte standarder til Norsk Standard. Som nasjonalt standardiseringsorgan har Standard Norge enerett på å utgi Norsk Standard. Organisasjonen representerer også Norge i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO.

Formålet med Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd er at Standard Norge skal bidra til økt verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Standard Norge skal sikre en infrastruktur for standardiseringsarbeidet i Norge og ivareta norske interesser og forpliktelser på en best mulig måte i internasjonalt standardiseringsarbeid. Standard Norge utvikler og forvalter standarder i Norge på alle områder unntatt elektro og telestandardisering.

Det er fastsatt tre mål for tilskuddet til Standard Norge. Det skal føre til:

• en best mulig infrastruktur for standardiseringsarbeid som gjør at norske aktører deltar.

• at internasjonale standarder med betydning for norske virksomheter i størst mulig grad er utviklet i samsvar med innspill fra norske aktører.

• at næringslivet og offentlige myndigheter har kunnskap og kompetanse om standarder og deres betydning, og at relevante fagmiljøer deltar aktivt i standardiseringsarbeidet.

Standard Norges virksomhet finansieres hovedsakelig gjennom bidrag fra offentlige og private interessenter, royalties fra salg av standarder, medlemsavgifter og offentlige tilskudd.

EU-forordning nr. 1025/2012 om europeisk standardisering er innført i norsk rett. Forordningen regulerer samarbeidet mellom de europeiske og nasjonale standardiseringsorganisasjonene, EØS-statene og Europakommisjonen. Departementet legger til grunn at Standard Norge, som nasjonal standardiseringsorganisasjon, ivaretar de oppgavene som følger av forordningen.

En del av tilskuddet foreslås øremerket til standardiseringsarbeid innenfor fiskeri- og havministerens ansvarsområder. Målet er å forenkle og effektivisere internasjonal handel med fisk, fiskeprodukter og utstyr brukt i fiskeri og havbruk. Det skal også bidra til dyrevelferd og en mer bærekraftig utvikling av næringen gjennom en effektiv miljø- og ressursovervåking.

Det foreslås også å øremerke midler til standardisering innenfor sirkulær økonomi. Disse midlene skal bidra til å fremme nasjonale interesser og deltakelse i relevante europeiske og internasjonale standardiseringskomiteer.

Standard Norge gjør nasjonale og internasjonale standarder tilgjengelig for det norske markedet gjennom det digitale dokumenthåndteringssystemet Sarepta. Dette gjør det mulig å selge standardene digitalt og integrere dem i digitale verktøy hos brukerne.

Det ble i 2025 fastsatt 1 116 nye standarder som Norsk Standard, en liten økning fra 2024 hvor antallet var 1 076. Den årlige brukerundersøkelsen blant deltakere i standardiseringskomiteene viser at brukerne er godt fornøyde med Standard Norges tilrettelegging for standardiseringsarbeidet. Resultatene viser en stabil eller positiv utvikling på de fleste områdene som måles.

En sentral årsak til at virksomheter deltar i standardiseringsarbeid, er deres muligheter til å påvirke standardene på sektornivå, etablere nettverk med andre eksperter og få tidlig varsling om endringer. Internasjonalt bidrar Standard Norge aktivt i arbeidene til CEN og ISO, der norske eksperter deltar i komiteer som utvikler globale og regionale standarder. Standard Norge ledet ved utgangen av 2025 arbeidet i henholdsvis ti komiteer og 35 arbeidsgrupper i CEN og ti komiteer og 50 arbeidsgrupper i ISO.

Arrangementer er en sentral arena for Standard Norge for å formidle kunnskap om standarder og deres betydning for næringsliv og offentlig sektor. Samtidig bidrar de til å engasjere fagmiljøer og motivere til aktiv deltakelse i standardiseringsarbeidet. I 2025 gjennomførte Standard Norge 29 arrangementer, med nærmere 3 200 påmeldte personer. Standard Norge prioriterer også å delta på studentarrangementer ved utdanningsinstitusjoner som er faglig viktige for standardiseringsarbeidet.

Det er en stor etterspørsel etter kurs i standardisering. Standard Norge tilbyr kursene Introduksjon til standardisering og Komitéarbeid to ganger i året. Videre fortsatte samarbeidet med Innovasjon Norge i 2025 med utviklingen av to digitale kurs om merkeordninger og CE-merking, rettet mot norske eksportbedrifter. Kursene oppnådde gode resultater, med høy fullføringsgrad og positive tilbakemeldinger fra brukerne.

Standard Norge har i 2025 forbedret nettsidene sine for å gjøre informasjon om standardisering mer tilgjengelig og brukervennlig. Tiltakene omfatter blant annet videreutvikling av chatboten og nye informasjonssider for deltakere i standardiseringsarbeidet. I perioden 2014–2025 økte antall brukere fra 1,08 millioner til 1,25 millioner, mens antall økter økte fra 1,82 millioner til 2,05 millioner. Dette indikerer at nettsidene når ut til flere brukere og benyttes oftere.

Høsten 2025 ble det igangsatt en ekstern evaluering av det generelle tilskuddet til Standard Norge. Evalueringen ble ferdigstilt i februar 2026. Evalueringen viser blant annet at Standard Norge, gjennom det generelle tilskuddet, fungerer som en samlende aktør som kobler sektorer, fanger opp tverrgående problemstillinger og bidrar til en mer helhetlig norsk deltakelse i internasjonalt standardiseringsarbeid.

Det foreslås en bevilgning på 52,4 mill. kroner. Av dette foreslås 2,1 mill. kroner avsatt til standardisering innenfor fiskeri- og havministerens ansvarsområde og 4,2 mill. kroner til å følge opp standardisering innenfor sirkulær økonomi.

Post 77 Tilskudd til tiltak for økt sjømatkonsum, kan overføres

Sjømatkonsumet i den norske befolkningen er lavere enn helsemyndighetenes anbefalinger. Gode kostholdsvaner etableres tidlig i livet, og bevilgningen skal bidra til at barn og unge får kunnskap om, tilgang til og positive erfaringer med sjømat som del av et sunt og variert kosthold. Tall fra helsemyndighetene viser at konsumet av fisk og sjømat over tid har hatt en negativ utvikling.

Tilskuddet går i sin helhet til myndighetenes kostholdsprogram Fiskesprell. Fiskesprell finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Norges Sjømatråd i fellesskap og er administrativt plassert i Norges Sjømatråd. Programmet mottar i tillegg midler som er øremerket råvarestøtte i mat- og helsefaget fra fiskesalgslaget Norges Råfisklag. Råvarestøtte utbetales etter søknad.

Fiskesprells hovedaktivitet er å kurse voksne med ansvar for barn i barnehage, skole og SFO/AKS i praktisk matlaging med fisk og sjømat. Den formelle matfaglige kompetansen i skole og barnehage er lav, og Fiskesprell bidrar til å øke kompetansen på dette området. Kursmateriellet Fiskesprell bruker kvalitetssikres av Helsedirektoratet og Havforskningsinstituttet.

Gjennom å styrke kompetansen hos ansatte og studenter som arbeider med barn og unge, skal programmet legge til rette for at flere barn og unge får positive erfaringer med sjømat og utvikler gode kostholdsvaner. I 2025 har Fiskesprell videreført et høyt aktivitetsnivå gjennom fylkessamarbeidet, med kurs, råvarestøtte og praktiske tiltak rettet mot barnehager, SFO/AKS, grunnskoler, videregående opplæring og lærerutdanninger. Året har vært preget av stor interesse for flere av ordningene, samtidig som rapporteringen viser variasjon mellom fylkene når det gjelder rekruttering, kapasitet og gjennomføring. Totalt deltok 3413 ansatte i barnehage, skole, SFO/BUA i tillegg til studenter til grunnskolelærer og barnehagelærer på Fiskesprellkurs skoleåret 2024/2025.

Som del av programmet gjennomfører Fiskesprell også den nasjonale sjømatkonkurransen Kokkesprell for elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Konkurransen kobler sjømat, praktisk matlaging og læringsmål i faget mat og helse. I 2025 deltok i overkant av 350 skoleklasser og 9 200 elever i konkurransen. Mange skoler deltar årlig og har integrert Kokkesprell i sine undervisnings- og årsplaner.

Det foreslås en bevilgning på 3,7 mill. kroner i 2027.

Post 78 Tilskuddsordning – kompetansemiljøet for havvind

Departementet foreslår å sette av 10 mill. kroner i tilskudd eller andre tiltak som bidrar til å styrke kompetansemiljøet for havvind. Nærings- og fiskeridepartementet vil fastsette hvordan tilskuddsordningen skal forvaltes.

Ordningen skal bidra til kapasitets- og kunnskapsoppbygging, kompetanseoverføring og formidling for industriutvikling og legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling innenfor havvind. Ordningen skal bidra til å realisere regjeringens mål for havvindssatsingen.

Post 81 Tilskudd til Leverandørutviklingsprogrammet

Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) ble etablert i 2010 av KS og NHO, og er formelt en del av Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). LUP finansieres gjennom bidrag fra kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige virksomheter.

LUP jobber for at offentlige virksomheter i økende grad skal velge å gjennomføre innovative anskaffelsesprosedyrer. I 2025 ble det bevilget 10,3 mill. kroner i tilskudd til LUP over posten. LUP har i løpet av året særlig prioritert arbeid innenfor områdene helse og velferd, infrastruktur, digitalisering, sikkerhet og beredskap og grønn maritim eksport. I løpet av året bidro LUP til igangsettelse av 38 innovative offentlige anskaffelsesprosesser. 12 av disse var fellesprosesser. Sistnevnte er prosesser hvor mangeoffentlige innkjøpere går sammen om likelydende behov.

Det foreslås en bevilgning på 5,6 mill. kroner til LUP i 2027. Målet for tilskuddet er å legge til rette for at flere offentlige virksomheter gjennomfører innovative anskaffelser. Måloppnåelsen for tilskuddet skal dokumenteres gjennom en redegjørelse for LUPs innsats og en kvalitativ vurdering av effektene av arbeidet. Spredningseffekter fra arbeidet skal særlig vektlegges.

Post 86 Lånesikringsordning for bolig- og næringsformål på Svalbard

Det vises til omtale i Del I under Andre garantiliknende ordninger. Stortinget vedtok i 2017 å ta inn en bestemmelse om en lånesikringsordning i standardavtale ved utleie av grunn til private på Svalbard. Dette innebærer at staten kan bli forpliktet til å innfri eksisterende lån med tinglyst pant i bygninger på grunnen som omfattes av avtalen dersom staten sier opp en avtale eller nekter å overføre leieretten til ny leietaker.

Det foreslås å videreføre fullmakten til å gi garantier for lån i 2027 innenfor en samlet garantiramme for nye og gamle avtaler på 25 mill. kroner, og til å kunne utgiftsføre uten bevilgning innenfor en ramme på 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak XI. Det foreslås ingen bevilgning på denne posten, men det legges til grunn at dersom det blir aktuelt med utbetaling i 2027, skal denne posten benyttes. Dersom det skjer, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endringer av budsjettet i 2027.

Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 01 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 219 000 kroner. Videre foreslås det en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 900, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 03 Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard

Det vises til omtale under kap. 900, post 26 om forvaltningen av statlig grunn på Svalbard. Organiseringen av grunnforvaltningen er provenynøytral. Leieinntekter dekker lønns- og driftsutgifter knyttet til arbeidet som blir utført i Longyearbyen. Det foreslås en bevilgning på 11,7 mill. kroner. Videre foreslås det en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 900, post 26 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 901 Havbunns- og kystkartlegging

Resultater 2025

I 2025 ble det satt av 51 mill. kroner til Mareano-programmet over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, fordelt med 31,8 mill. kroner på kap. 905, post 01 og 19,2 mill. kroner på kap. 928, post 21. Kartleggingen bidrar til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene. Arbeidet utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltningsplanene for norske havområder. Det vises til nærmere omtale under kap. 7 i del III i proposisjonen.

Budsjettforslag

Post 21 Spesielle driftsutgifter – Mareano-programmet, kan overføres

Mareano er et program for kartlegging av havbunnen i norske havområder gjennom systematisk innsamling av dybdedata og data om havbunnens geologi, landskap og naturtyper, biologiske mangfold og forurensning. Formålet med kartleggingen er blant annet å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene gjennom bidrag til forvaltningsplanene for norske havområder. Programmet er finansiert med bevilgninger over Klima- og miljødepartementets budsjett og Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Det foreslås en bevilgning på 30,9 mill. kroner, fordelt med 20,5 mill. kroner til Norges geologiske undersøkelse og 10,4 mill. kroner til Havforskningsinstituttet. For Mareano skal områder i Nordsjøen og Norskehavet prioriteres i 2027. Det vises spesielt til den videre prosessen for «havbruk til havs».

Post 22 Spesielle driftsutgifter – kystkartlegging, kan overføres

Program for kartlegging av sjøbunn og økosystemer i kystsonen gjennomføres i samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse, Kartverket og Havforskningsinstituttet. Programmet skal bidra til å utvikle kunnskap som kan anvendes i bærekraftig næringsutvikling og kommunal arealplanlegging i sjø.

Det foreslås en bevilgning på 33,2 mill. kroner, fordelt på 12,4 mill. kroner til Norges geologiske undersøkelse, 10,4 mill. kroner til Havforskningsinstituttet og 10,4 mill. kroner til Kartverket. Kystkartleggingsprogrammet vil i hovedsak fortsette sin aktivitet med kartlegging i Varangerfjorden i 2027.

Kap. 902 Justervesenet

Justervesenet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være nasjonal måleteknisk myndighet. Etaten skal sikre nasjonal og internasjonal tillit til norske målinger og måleresultater ved å forvalte det tekniske regelverket for måleteknikk og føre tilsyn med at bestemmelsene etterleves. Videre forvalter etaten de nasjonale målenormalene og referansene, driver forskning og utvikling og gir råd og yter bistand innenfor måleteknikk i næringslivet og for offentlige myndigheter.

Justervesenet deltar i globalt samarbeid gjennom Meterkonvensjonen og International Organization of Legal Metrology (OIML), og i europeisk samarbeid gjennom European Association of National Metrology Institutes (EURAMET) og European Cooperation in Legal Metrology (WELMEC). I 2025 hadde Justervesenet 91 årsverk. Etaten har hoved- og distriktskontor på Kjeller i Akershus og i tillegg distriktskontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger.

Det er fastsatt følgende hovedmål for Justervesenet:

• Justervesenets tilsynsarbeid skal føre til at aktører som er omfattet av gjeldende regelverk, har måleresultater som er nøyaktige.

• Justervesenets forskningsvirksomhet og utvikling av nasjonale normaler, skal gi relevant kunnskap som overføres til og benyttes av næringslivet.

• Justervesenets måletekniske tjenester skal føre til at målinger utført i næringslivet, forskningsinstitusjoner og forvaltningen, er sporbare og nøyaktige, både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

• Justervesenets arbeid skal føre til en utvikling og forvaltning av regelverk på måleteknikkområdet som dekker relevante endringer i sektorregelverk og øvrige relevante samfunnsendringer.

Resultater 2025

Departementet vurderer at Justervesenet samlet sett hadde god måloppnåelse i 2025. Etaten leverte gode resultater innen tilsyn, forskning og regelverksutvikling. Samtidig gjennomførte Justervesenet sentrale utviklingstiltak, blant annet omstilling av tilsynsvirksomheten og utvikling av digitale løsninger for en mer risikobasert, effektiv og brukerrettet oppgaveløsning.

Innen forskning oppnådde Justervesenet gode resultater gjennom deltakelse i internasjonale forskningssamarbeid og EU-finansierte prosjekter. Departementet merker seg samtidig at prioritering av forsknings- og utviklingsaktiviteter har ført til noe lavere aktivitet innen enkelte måletekniske tjenester. Etaten arbeider med å styrke tjenestetilbudet gjennom digitalisering og videreutvikling av tjenestene.

Tilsyn og risikovurderinger

Måleresultater brukes som grunnlag for økonomiske oppgjør. For den enkelte forbruker eller bedrift kan det være vanskelig selv å kontrollere om måleresultatene for oppgjøret er tilstrekkelig nøyaktig. På områder av vesentlig betydning har myndighetene derfor stilt krav til måleredskap og hvordan de benyttes. Justervesenet fører tilsyn med at virksomheter følger kravene slik at forbrukere og næringsliv kan ha tillit til at måleresultatene, som deres oppgjør er basert på, er tilstrekkelig nøyaktige. Justervesenets tilsynsarbeid finansieres ved avgifter eller gebyrer. Finansiering ved årsavgift gir Justervesenet fleksibilitet til å velge tilsynsmetoder, og bidrar til at etaten kan utføre mer målrettede tilsyn.

Antallet tilsynsbesøk er redusert fra 2 970 i 2024 til 2 475 i 2025. Mer treffsikre risikovurderinger og økt informasjonsaktivitet fra Justervesenet har bidratt til mer målrettet tilsyn og bedre etterlevelse av regelverket. På enkelte områder er behovet for tilsyn derfor redusert. Ressursene kan i stedet prioriteres mot aktører med høyest risiko, noe som gir en mer effektiv ressursbruk.

Justervesenet gjennomførte i 2025 omfattende endringer i tilsynsvirksomheten. Tilsynsavdelingen ble omorganisert fra en geografisk til en fagbasert struktur for å styrke faglig utvikling, kvalitet og effektiv ressursbruk. Dette representerer en betydelig endring i Justervesenets tilsynsarbeid og skal bidra til mer treffsikker virkemiddelbruk, bedre ressursutnyttelse, fornøyde brukere og en bærekraftig oppgaveløsning. Samtidig har Justervesenet arbeidet videre med å utvikle et digitalt tilsynsverktøy som skal forenkle samhandlingen med brukerne, gjøre data lettere tilgjengelig og fungere som støtte i bedriftenes egenkontroll og internkontrollsystemer.

Laboratorie- og kalibreringsvirksomhet

Justervesenets laboratorievirksomhet omfatter etatens måletekniske virksomhet. Måleteknikk dreier seg om målinger og måleredskapers generiske egenskaper, og Justervesenet forvalter en nasjonal infrastruktur som sikrer tillit til det norske målesystemet – både nasjonalt og internasjonalt. Justervesenet tilbyr også kalibrering av målenormaler og måleinstrumenter i markedet, med referanse til de nasjonale normalene som etaten har ansvar for. Dette innebærer blant annet å undersøke instrumenters nøyaktighet og om de er i samsvar med lovregulerte krav.

Justervesenet baserer mye av sine forsknings- og utviklingsoppgaver på deltakelse i de europeiske metrologiforskningsprogrammene. I 2025 ble fire prosjekter i metrologipartnerskapet ferdigstilt. Etter de fem første utlysningene i europeiske metrologipartnerskapet (EPM) er resultatet, målt i EU-bidrag, allerede større enn summen av begge foregående forskningsprogram, og suksessraten for norske søknader har vært god. Per 1. januar 2026 deltar Justervesenet i 12 pågående prosjekter.

Justervesenet deltar også i prosjekter utenom de europeiske metrologiprogrammene. I 2025 har Justervesenet deltatt i ti prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet, og har hatt et godt samarbeid med blant annet Romdirektoratet og Statnett som finansierer flere av Justervesenets prosjekter. Etaten har også videreutviklet samarbeidet med flere andre miljøer, blant annet instituttene på Kjeller, SINTEF, NTNU, Universitetet i Sørøst-Norge (USN), SIKT og flere industribedrifter.

Justervesenet er akkreditert som teknisk kontrollorgan etter måleinstrumentdirektivet og i direktivet om ikke-automatiske vekter. Som uavhengig tredjepart dokumenterer etaten at måleredskaper oppfyller kravene i EØS-regelverket, og gir produsenter nødvendig bekreftelse på samsvar. I 2025 gjennomførte Justervesenet 194 oppdrag knyttet til samsvarsvurdering og sertifisering av måleredskaper.

Justervesenet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fikk i januar 2025 et felles oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet om å kartlegge behovet for en robust infrastruktur for distribusjon av presist og sporbart klokkesignal, samt å utrede mulige løsninger for denne infrastrukturen. Utredningen ble levert sommeren 2025 og viser at det er et reelt og økende behov for en nasjonal tjeneste for tid og frekvens. For å følge opp utredningen ga departementene etatene i desember 2025 i oppdrag å utarbeide en plan for den videre oppfølgingen av arbeidet med en nasjonal tidstjeneste. Som en del av oppfølgingen skal det gjennomføres en pilot i 2026, som vil gi grunnlag for videre vurderinger av en nasjonal tidstjeneste.

Utvikling av måleteknisk regelverk

Regelverk på måleteknikkområdet skal bidra til at måleresultater på viktige samfunnsområder er tilstrekkelig nøyaktige ut fra samfunnets behov. Justervesenets arbeid skal bidra til å sikre at norsk regelverksutvikling er harmonisert med internasjonale regler, og at den legger til rette for tilstrekkelig nøyaktige målinger i tråd med formålet i lov om målenheter, måling og normaltid. Som en del av dette, utfører Justervesenet utredninger på ulike områder.

Justervesenet og Nærings- og fiskeridepartementet startet i 2025 et felles arbeid med å gjennomgå det måletekniske regelverket for å vurdere behovet for endringer i lov om målenheter, måling og normaltid og forskrift om målenheter og måling. Arbeidet videreføres i 2026, og omfatter kartlegging av behov, muligheter, kostnader og nytteeffekter.

I 2025 har Justervesenet prioritert arbeidet med EU-kommisjonens forslag til endringer i måleinstrumentdirektivet (MID). Sammen med svenske SWEDAC, finske TUKES og sveitsiske METAS, har etaten gitt innspill til forslaget for å bidra til et mer teknologinøytralt og hensiktsmessig regelverk. Gjennom dette arbeidet har Justervesenet bidratt til å synliggjøre norske og EØS/EFTA-relevante interesser i europeiske prosesser.

Prioriteringer 2027

Justervesenet skal fortsette utviklingen av tilsynsvirksomheten for å møte samfunnets og næringslivets behov, blant annet gjennom økt bruk av digitale løsninger, kompetanseutvikling og mer målrettet ressursbruk.

I tillegg skal Justervesenet, i samarbeid med departementet, arbeide videre med å forberede det måletekniske regelverket som også omfatter områder der målinger brukes til annet enn økonomiske oppgjør.

Justervesenet skal delta i det europeiske partnerskapet for metrologi og forskningsprosjekter, og formidle kunnskap og kompetanse fra pågående prosjekter til nytte for norsk næringsliv. Etaten skal også bidra med innspill til og vurderinger av et eventuelt nytt europeisk forskningsprogram. I samarbeid med relevante aktører, skal Justervesenet etablere en nasjonal tidstjeneste som sikrer tilgang til presis og sporbar tid under nasjonal kontroll.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter, husleie og andre løpende driftsutgifter. Utgifter til lovpålagt tilsynsvirksomhet og laboratorievirksomhet belastes kundene gjennom gebyrer og avgifter. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og foreløpig anslått lønnsvekst. I tillegg er posten foreslått økt med 8,3 mill. kroner på grunn av flere tildelte EU-prosjekter i det europeiske partnerskapet for metrologi og omlegging til et mer digitalt tilsyn. De økte driftsutgiftene dekkes inn av økning av inntekter, jf. omtale under kap. 3902 og kap. 5574.

Det foreslås totalt en bevilgning på 172,7 mill. kroner i 2027.

Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902, postene 01 og 03 og under kap. 5574, post 75, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen skal benyttes til etablering av en nasjonal tidstjeneste for presis og sporbar tid, gjennom en integrasjon i det nye landsdekkende forskningsnettet til Sikt. Dette omfatter blant annet utgifter knyttet til innkjøp av nødvendige klokkenoder, nettverksutstyr, utrulling av leveransenoder og tilrettelegging for nasjonal distribusjon av tidssignaler i nettet.

Det foreslås bevilget 94 mill. kroner i 2027. Det foreslås også en bestillingsfullmakt på 85 mill. kroner ut over gitt bevilgning på posten for å kunne inngå avtaler som kommer til utbetaling i senere år, jf. forslag til vedtak VIII, 4.

Nasjonal tidstjeneste

Norge mangler i dag en robust infrastruktur for distribusjon av presis og sporbar tid under nasjonal kontroll, til tross for at kritiske samfunnsfunksjoner i økende grad er avhengige av nøyaktig og synkronisert tid for å fungere. I dag er sektorene ofte avhengige av tidssignaler fra satellittbaserte systemer (eks. GPS) som er utenfor nasjonal kontroll og er sårbare for forstyrrelser, bortfall og manipulering. Dagens avhengighet til satellittbasert presis tid utgjør en vesentlig nasjonal sårbarhet som kan få konsekvenser for både samfunnssikkerhet og beredskap. Nasjonal sikkerhetsstrategi fremhever at kritisk infrastruktur og tjenester må være under tilstrekkelig nasjonal kontroll.

Regjeringen foreslår derfor å etablere en nasjonal tidstjeneste for presis og sporbar tid. Tjenesten skal gi Norge en robust og satellittuavhengig infrastruktur for nasjonal distribusjon av nøyaktig tid. Arbeidet gjennomføres i samarbeid mellom Justervesenet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Sikt.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 11,8 mill. kroner. Bevilgningen skal benyttes til å ta igjen vedlikehold og gjenanskaffelse av måleteknisk utstyr.

Kap. 3902 Justervesenet

Post 01 Gebyrinntekter

På posten føres gebyrinntekter fra kontroll med veiing og målinger fra en rekke bransjer. Kontrollene omfatter blant annet framstilling og omsetning av ferdigpakninger, distribusjon av flytende petroleumsprodukter, tilsyn med oljeraffineri, petrokjemisk- og prosessindustri, og flytende gass fra store anlegg (som LNG og luftgasser). Andre kontrollområder inkluderer veiing på bilvekter, inn- og utmåling av melk og øl, og tilsyn med farmasøytisk industri og helsesektor og omsetning av varer av edelt metall.

Det foreslås en bevilgning på 23,3 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst. Samtidig er bevilgningen foreslått redusert med 1 mill. kroner som følge av omlegging til mer digitalt tilsyn og redusert omfang av stedlige tilsyn. Gebyrinntektene skal dekke Justervesenets driftsutgifter knyttet til kontrollaktiviteter. Det foreslås en merinntektsfullmakt til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 03 Inntekter fra salg av tjenester

Posten er knyttet til laboratorievirksomheten, inntekter for oppgaver som teknisk kontrollorgan og andre oppdrag. Det foreslås en bevilgning på 39,1 mill. kroner, en økning på 3 mill. kroner som følge av flere fakturerbare timer innenfor tildelte EU-prosjekter i det europeiske partnerskapet for metrologi, og økt omfang av tjenesteleveranser. Inntektene skal dekke Justervesenets driftsutgifter knyttet til salg av tjenester. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 86 Overtredelsesgebyr

Ved alvorlige overtredelser kan Justervesenet gi overtredelsesgebyr. Det foreslås ingen bevilgning for 2027, men det legges til grunn at dersom det blir aktuelt for Justervesenet å inntektsføre slike gebyrer i 2027, kan denne posten benyttes. Dersom det skjer, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endring av budsjettet i 2027.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 75 Tilsynsavgift Justervesenet

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Justervesenets tilsynsvirksomhet. Dette omfatter tilsyn med taksametre, drivstoffmålere på bensinstasjoner, målere for LPG (flytende propangass), vekter i dagligvarebutikker og postkontor, vekter ved fiskemottak og elektriske målere. Det foreslås å innføre en sektoravgift med inntekter på 6,3 mill. kroner for å kunne finansiere en omlegging fra dagens ressurskrevende stedlige tilsyn til et mer effektivt, digitalt og kompetansebasert tilsyn. Forslaget har vært på høring.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 42 mill. kroner i 2027. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 903 Norsk akkreditering

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved Stortingsvedtak 19. juni ble post 21 redusert med 2,6 mill. kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 96 S (2025–2026).

Norsk akkreditering er lokalisert på Lillestrøm og disponerte 34,8 årsverk i 2025.

Etaten er Norges nasjonale akkrediteringsorgan i henhold til Lov om det frie varebytte i EØS (EØS-vareloven), som gjennomfører EUs forordning om markedstilsyn og produktansvar (765/2008) i norsk rett. I henhold til forordningen skal hver medlemsstat i EØS sikre at dens nasjonale akkrediteringsorgan har ressurser til å utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Norsk akkreditering inngår som en del av Nærings- og fiskeridepartementets virkemiddelapparat som bidrar til departementets overordnede mål om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Akkreditering er et viktig verktøy for å sikre trygge varer og tjenester på det norske markedet og for å bidra til konkurransekraft og internasjonal markedsadgang for norske virksomheter. Akkreditering er en formell annerkjennelse av at en virksomhets kvalitetssystemer og kompetanse er i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale krav. Gjennom akkreditering viser virksomheter til omverdenen at en uavhengig tredjepart bekrefter at de overholder relevante krav og følger gjeldende regelverk. Akkreditering er et viktig virkemiddel i det grønne skiftet og kan bidra til høyere kvalitet på, og mer effektive, offentlige tjenester. Akkrediterte virksomheter kan kvalitetssikre teknisk krevende godkjenningsordninger på vegne av det offentlige. De kan kontrollere at eksempelvis utstyr til EU-kontroll av kjøretøy, oppdrettsanlegg og avløpsrenseanlegg er i tråd med regelverket.

Gjennom arbeid i europeiske og internasjonale samarbeidsorganisasjoner bidrar Norsk akkreditering til å sikre tilliten til norske akkreditering. Internasjonale avtaler om gjensidig anerkjennelse av akkrediteringer bidrar til å senke kostnadene for bedrifter, forbrukere og myndigheter, fordi f.eks. samme testrapport kan brukes i flere land. Norsk akkreditering har også myndighet til å utføre inspeksjoner i samsvar med OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis (GLP). Etaten har ansvar for akkreditering av miljørevisorer i Norge som et ledd i EUs ordning for miljøstyring og miljørevisjon (Eco-Management and Audit Scheme).

Resultater 2025

Norsk akkreditering har god måloppnåelse i 2025, og har gjennomført 429 bedømmingsaktiviteter innen akkreditering og GLP-godkjenning. Utviklingen med at nye EU-forordninger og direktiver enten krever akkreditering, eller på annen måte legger opp til at akkreditering skal benyttes, fortsatte i 2025.

Det er svært ressurskrevende og opparbeide den kompetansen som kreves for å tilby nye akkrediteringsordninger på ulike saksfelt og organisasjonen er sårbar når personell slutter og ved reansettelser.

Arbeidet med å utvikle et nytt fagsystem Accreditation Information Management System (AIMS) fortsatte i 2025.

Gjennom året har Norsk akkreditering overholdt forpliktelsene som medlem av European Accreditation (EA) og de internasjonale samarbeidsorganisasjonene innen akkreditering. Dette omfatter aktiv deltagelse i møter, deltagelse fagfellevurderinger og forpliktelser i form av medlemsavgifter.

Prioriteringer 2027

Norsk akkreditering skal prioritere behandling av søknader om akkreditering innen gjeldende frister og delta i arbeidet med å videreutvikle det europeiske akkrediteringssystemet. Arbeidet med digitalisering og informasjonssikkerhet skal vektlegges. Det er i økende grad krav om akkreditering i nytt EU-regelverk. Dette gjør at det er nødvendig å følge utviklingen tett, for å sikre at Norsk akkreditering er klare til å tilby akkreditering når slike krav gis anvendelse. Dette påvirker behov for kompetanse og setter press på prioritering av Norsk akkrediterings ressurser. Det er ressurskrevende for Norsk akkreditering å opparbeide seg kompetansen som kreves for å kunne tilby nye akkrediteringsordninger på ulike saksfelt. For at Norsk akkreditering skal kunne ivareta den samlede oppgavemengden på en god måte er det behov for at departementene som har ansvar for de nye ordningene dekker kostnadene ved å etablere disse.

Norsk akkreditering fullfører innføringen av AIMS i 2027. Systemet muliggjøre bedre ivaretakelse av informasjonssikkerhet, integritet og sporbarhet, og vil dermed øke sikkerheten og robustheten. Innføringen skal også bidra til å øke kvalitet og etterlevelse, og trygg og konsistent forvaltning.

Departementet gjennomfører nå i høst, sammen med Norsk akkreditering, en helhetlig gjennomgang av etatens finansieringsmodell. Formålet er å komme frem til en finansieringsmodell som er bærekraftig over tid. Akkrediteringstjenester skal i utgangspunktet være selvfinansierende gjennom gebyrer. Dagens gebyrer dekker imidlertid ikke Norsk akkrediterings utgifter forbundet med etableringen av nye akkrediteringsordninger. En særlig utfordring som har dukket opp de senere årene er EU-regelverk som i økende grad stiller krav til akkreditering, mens etterspørselen etter mange av disse nye akkrediteringsordningene i Norge er lav.

Departementet legger i første omgang opp til å øke gebyrnivået på 10 pst. i 2027. Endringer i gebyrforskriften vil høres høsten 2026. Dette vil ikke være tilstrekkelig til å dekke alle utgifter til akkreditering, men i vurderingen av økt gebyrtrykk er det viktig å ta hensyn til hvordan endringer vil påvirke Norsk akkrediterings kunder og helheten i kvalitetsinfrastrukturen. Arbeidet med helheten i gebyrmodell vil pågå utover i 2027.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 94,8 mill. kroner som skal dekke utgifter til lønn, pensjon, husleie, løpende drift, kjøp av tjenester, mindre investeringer, informasjons- og utviklingsarbeid og internasjonale forpliktelser. Bevilgningen er pris- og lønnsjustert. Akkrediteringsoppdrag belastes kundene gjennom gebyrer. Det er rammeoverført 1,6 mill. kroner fra Klima- og miljødepartementet for å dekke utgiftene ved innføringen av CBAM-forordningen (EUs regelverk for justering av karbonpris ved import av varer), og 1,6 mill. kroner fra Samferdselsdepartementet for å dekke utgiftene ved innføring av eFTI-forordningen (Elektronisk godsinformasjon).

Som følge av usikkerhet om omfanget av akkrediteringsoppdrag foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3903, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 3903 Norsk akkreditering

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved Stortingsvedtak 19. juni ble post 01 redusert med 11,6 mill. kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 96 S (2025–2026).

Post 01 Gebyrinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 67,7 mill. kroner i 2027. Utgifter for utføring av akkreditering, andre godkjenningsordninger og relaterte aktiviteter dekkes gjennom gebyrer. Utgifter til etablering av nye akkrediteringsordninger forutsettes dekket av departementene som etterspør disse på sine ansvarsområder. Bevilgningen er foreslått justert for anslått pris- og lønnsvekst. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale over og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2026 ble post 45 redusert med 75,3 mill. kroner, jf. Innst. 450 S og Prop 96 S 2025–2026.

Brønnøysundregistrene skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonal registerfører og datakilde. Etaten skal forvalte registerdata på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for brukerne; næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor.

Brønnøysundregistrene har hovedkontor i Brønnøysund og i tillegg kontorer i Oslo og Narvik, og utførte 461 årsverk i 2025. Dette er en økning på 11 årsverk sammenlignet med 2024. Økningen skyldes primært behov for økt kapasitet til å gjennomføre store IT-prosjekter for å utvikle, samordne og effektivisere digitale og sikre løsninger. Videre medfører drift og forvaltning av både gammel og ny registerplattform et økt samlet ressurspådrag til drift og forvaltning av IT-løsninger.

Brønnøysundregistrene forvalter 17 registre med informasjon om selskaper, foreninger, pantsettelser og annen informasjon om rettigheter og plikter som allmennheten eller myndighetene har behov for. Registrene gir rettsvern, trygghet og enkel adgang til oppdaterte opplysninger om bedrifter.

Det er fastsatt følgende hovedmål for Brønnøysundregistrene:

• Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal føre til at registrerte data i størst mulig grad og til enhver tid er sikre og korrekte.

• Brønnøysundregistrenes virksomhet skal føre til en økt digital registerforvaltning og løsninger som gir økt digital samhandling med og mellom ulike aktører i samfunnet.

I tillegg ble Brønnøysundregistrene i 2025 bedt om å prioritere arbeidet med å øke informasjonssikkerheten, sikre god porteføljestyring av prosjekter med særlig vekt på å øke kostnadseffektiviteten og fremdriften i prosjektet for ny registerplattform, gjennomføre femte og siste år av forpliktende plan for omstilling og identifisere og gjennomføre konkrete forenklingstiltak.

Resultater 2025

Brønnøysundregistrene forvalter viktige nasjonale registre som er av stor betydning for oversikt og kontroll over registrerte selskaper i Norge. Etaten har i 2025 gjennomført flere tiltak for å sikre kvalitet i dataene, sikkerhet og tilgjengelighet. Blant de mest sentrale tiltakene finner vi:

• BRsys-prosjektet (ny registerplattform), som innebærer modernisering av saksbehandlingssystemet for å bidra til en mer effektiv saksbehandling, bedre sikkerhet og datakvalitet.

• BVR-prosjektet (brukervennlige registertjenester), som innebærer modernisering av innrapportering og tilgjengelighetstjenester for brukerne.

• Økt registerkvalitet gjennom å forebygge økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.

• Økt informasjonssikkerhet inkludert cybersikkerhet.

Hovedmål 1: Registervirksomheten skal føre til at registrerte data i størst mulig grad og til enhver tid er sikre og korrekte

Etaten skal ha kvalitet i registerforvaltningen, slik at samfunnet kan ha tillit til at registrerte data er sikre og korrekte. En trygg digital samhandling avhenger av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Samtidig stiller økt kompleksitet i Brønnøysundregistrenes digitale løsninger, bruken av disse og et skjerpet trusselbilde økte krav for å opprettholde informasjonssikkerheten.

Den tekniske løsningen for registrene i Brønnøysund består av både eldre infrastruktur og en nyutviklet registerplattform. Overføring av registre til og videreutvikling av ny plattform, bidrar gradvis til økt informasjonssikkerhet. I tillegg har Brønnøysundregistrene i perioden 2022–2025 gjennomført et eget cybersikkerhetsprogram som adresserer hele sikkerhetsverdikjeden, fra risikovurdering til dokumentert etterlevelse av sikkerhetskrav. Som en del av dette har Brønnøysundregistrene gjennomført konkrete aktiviteter, blant annet tiltak for å øke motstandsdyktigheten i infrastrukturen og øke cyberkompetansen i utviklingsprosesser. Etaten har med det, oppnådd en økt modenhet innen både sikkerhetsstyring og cybersikkerhet. Brønnøysundregistrene hadde ingen kritiske sikkerhetshendelser i 2025.

I Dokument 1 (2025–2026) fremgår det at Riksrevisjonen avslutter saken om oppfølging av registerplattform og informasjonssikkerheten ved Brønnøysundregistrene, med henvisning til at etaten har gjennomført en rekke tiltak som har redusert flere av svakhetene i informasjonssikkerheten som ble tatt opp i Dokument 1 (2021–2022), samtidig som det fortsatt gjenstår arbeid for å sikre at virksomhetens tjenester har et godt nok sikkerhetsnivå.

Etaten gjennomfører en årlig brukerundersøkelse for å kartlegge brukernes erfaringer. Undersøkelsen for 2025 viser at majoriteten av brukerne har høy tillit til virksomhetens registre og data. Undersøkelsen Traction Offentlig kartlegger omdømmet til offentlige etater. I 2025 ble Brønnøysundregistrene, blant 40 virksomheter, kåret til den offentlige etaten i Norge med best omdømme.

Kvalitet i dataene oppnås blant annet ved rask oppdatering fra brukerne og rask saksbehandling. En faktor som bidrar til å redusere saksbehandlingstiden, er andelen saker som behandles helautomatisk. I 2025 har denne andelen økt vesentlig i Enhetsregisteret som følge av nytt saksbehandlingssystem (BRsys) for enkeltpersonforetak. Det er også en liten økning i andelen helautomatisk saksbehandling i Løsøreregisteret, mens andelen i Foretaksregisteret har gått litt ned, jf. tabell 5.2 under.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har vært innenfor etatens målsettinger for alle registrene, utenom Enhetsregisteret. Saksbehandlingstiden har variert i løpet av året og avhenger blant annet av sakstype, fra helautomatiske saker der vedtak fattes umiddelbart, til manuelle saker som krever lengre saksbehandlingstid. Saksbehandlingstiden har for enkelte typer saker vært svært lange i perioder, og tidvis har den ligget på rundt en måned. Dette gir i noen tilfeller utfordringer for næringslivet. I 2025 var utfordringene særlig knyttet til saksbehandlingstiden for totrinnsmeldinger, hvor registrering- eller endringsmeldinger krever behandling i to trinn.

Hovedmål 2: Registerløsningene skal føre til en økt digital registerforvaltning, og løsninger som gir økt digital samhandling med og mellom ulike aktører i samfunnet

Brønnøysundregistrene bidrar til effektiv samhandling ved å innhente og tilgjengeliggjøre data som gir grunnlag for å utvikle tjenester som bidrar til økt verdiskaping. God datakvalitet i registrene er avgjørende for å kunne etablere effektive digitale løsninger og sikre at brukerne kan stole på opplysningene og legge disse til grunn i videre oppgavebehandling og samhandling med andre aktører. Etaten har i 2025 arbeidet for å øke effektiviteten i digital samhandling gjennom å sikre korrekte data og tilby brukervennlige og automatiserte saksbehandlingsløsninger, blant annet gjennom prosjektene for ny registerplattform (BRsys) og brukervennlige registertjenester (BVR).

Brukerundersøkelsen for 2025 viser at 74 pst. finner opplysninger fra Brønnøysundregistrene nyttige og at 51 pst. opplever at data og tjenester fra etaten bidrar til at virksomheten sparer tid i samhandling med andre aktører. Andel digital innrapportering har økt gradvis de siste årene, men ligger fortsatt noe under Brønnøysundregistrenes egen målsetting for Foretaksregisteret, Løsøreregisteret og Enhetsregisteret. Målet for andel helautomatisk saksbehandling er nådd for de fire største registrene, med unntak av Foretaksregisteret.

Antall oppslag i Foretaksregisteret, Enhetsregisteret og Regnskapsregisteret har økt betraktelig i 2025. Etaten tilgjengeliggjør dataene sine gjennom maskinelle grensesnitt (API-er) og oppslagstjenester på nettsiden brreg.no. Antall oppslag hentet gjennom maskinelle grensesnitt doblet seg fra 2024 til 2025, og var på nesten 12 mrd. oppslag i 2025.

Prosjektene for ny registerplattform og brukervennlige registertjenester

Prosjektet for ny registerplattform (BRsys-prosjektet) utvikler mer moderne og automatiske løsninger for en enklere og mer effektiv saksbehandling, samtidig som informasjonssikkerheten styrkes. Prosjektet har hatt flere produksjonssettinger i 2025, og leveransene fra prosjektet har vist høy kvalitet, med få feil og gode tilbakemeldinger fra brukerne. I 2025 har fremdriften likevel vært betydelig lavere enn angitt i gjeldende styringsdokument, som ble godkjent i 2024.

BRsys-prosjektet ble vedtatt av Stortinget i 2016 med prosjektperiode 2017–2022, en styringsramme på 1,1 mrd. kroner og en kostnadsramme på 1,2 mrd. kroner. Prosjektet har hatt vedvarende utfordringer med fremdrift og effektivitet. Prosjektperioden ble utvidet til 2023, og senere til 2025, og omfanget av prosjektet er redusert. I 2024 ble prosjektperioden på nytt utvidet, til første kvartal 2028, og med ytterligere redusert omfang, jf. orientering om forsinkelser og utfordringer i prosjektet i Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 1 S (2024–2025).

I løpet av 2025 og våren 2026 er det blitt tydelig at Brønnøysundregistrene fortsatt ikke klarer å levere i henhold til gjeldende prosjektplan, selv etter nevnte revideringsrunder. Avvikene vurderes som vesentlige, både når det gjelder fremdrift og tilgjengelig prosjektkapasitet. Brønnøysundregistrene vurderer at det ikke er realistisk å gjennomføre prosjektet i tråd med plan fra 2024.

På bakgrunn av manglende fremdrift, kapasitetsutfordringer og opparbeidet etterslep, arbeider Brønnøysundregistrene med reviderte planer på oppdrag fra departementet. Departementet har mottatt forslag fra Brønnøysundregistrene om å forlenge prosjektplanen til andre halvdel av 2029. Forslaget bygger på utkast til oppdatert kapasitetsplan, reviderte estimat for restomfang, vurdering av usikkerhet og en tydelig prioritering av leveranserekkefølgen.

Kapasitet har vært en utfordring for BRsys-prosjektet. Basert på prosjektets historikk og Brønnøysundregistrenes vurderinger av tilgjengelig kapasitet, vurderer departementet at gjeldende fremdriftsforutsetninger fra 2024 ikke er realistiske og at en realistisk plan vil innebære en utvidet prosjektperiode.

Den viktigste økonomiske konsekvensen av en revidert plan er utsatt intern og ekstern gevinstrealisering, både i BRsys og prosjektet for brukervennlige registertjenester. Kostnadsrammen for prosjektet holdes uendret.

Prosjektet brukervennlige registertjenester (BVR) ble vedtatt av Stortinget i 2023 med prosjektperiode 2024–2027, løpende gevinstrealisering, og en styringsramme på 399,5 mill. kroner og en kostnadsramme på 515 mill. kroner (begge beløpene i 2023-kroner). BVR skal utvikle løsninger for innrapportering og tilgjengeliggjøring av registerdata som utnytter mulighetene i ny registerplattform til å lage helhetlige digitale tjenester for brukerne. Som følge av avhengigheter til BRsys-prosjektet er også fremdriften i BVR forsinket. Departementet godkjente i 2025 et revidert styringsdokument for prosjektet, som innebærer forlengelse av prosjektperioden med to år, ut 2029. Departementet vil komme tilbake med en orientering av konsekvensene for BVR av forlenget prosjektperiode i BRsys.

Gebyrstruktur

De største registrene blir finansiert gjennom gebyr fra brukerne. I henhold til bestemmelse 3.3.2 i Finansdepartementets rundskriv R-112/15 Bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering skal prisingen av de gebyrbelagte tjenestene i Brønnøysundregistrene ta utgangspunkt i de estimerte kostnadene ved å produsere og levere de aktuelle tjenestene. Satsene gjennomgås og om nødvendig oppdateres i tilknytning til den årlige budsjettprosessen.

I en ekstern gjennomgang av etatens gebyrmodell og -struktur utført i 2025, konkluderer revisjons- og rådgivningsselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) med at dagens gebyrmodell har flere styrker, og at den framstår overordnet sett som en hensiktsmessig modell for fordeling av kostnader og fastsettelse av gebyrsatser. Samtidig påpekes enkelte mindre forbedringsområder som etaten og departementet arbeider videre med.

Forpliktende plan for omstilling

Brønnøysundregistrene gjennomførte i 2025 siste år av en forpliktende plan for omstilling i perioden 2020–2025 med mål om besparelser innen lønn, reiser og tjenester for å skape større økonomisk handlingsrom. Samlet har etaten oppnådd en fast årlig besparelse på 29,5 mill. kroner, noe som er høyere enn den faste årlige besparelsen på 28,3 mill. kroner fastsatt i planen. Den største besparelsen har vært innen lønn, og er blant annet oppnådd ved ikke å erstatte all naturlig avgang. Handlingsrommet som er oppnådd i perioden benyttes i hovedsak til å dekke kostnader til drift og forvaltning av både gammel og ny registerplattform og til økte husleiekostnader.

Overordnet vurdering

Resultatene fra brukerundersøkelsen og Traction Offentlig fra 2025 tyder på at brukerne har høy tillit til data fra Brønnøysundregistrene, at dataene oppleves som nyttige for brukerne og at Brønnøysundregistrene har et godt omdømme. Departementet vurderer at etaten fortsatt bør prioritere arbeidet med å sikre korrekte og oppdaterte data for å øke brukernes tillit ytterligere, særlig blant næringslivet.

Videre vurderer departementet at Brønnøysundregistrene har arbeidet målrettet for å bedre informasjonssikkerheten, både i systemene, i organisasjonen og gjennom konkrete tiltak. Med et skjerpet trusselbilde er det vesentlig at Brønnøysundregistrene fortsetter dette arbeidet og sikrer at tiltakene som gjennomføres, har tiltenkte effekt.

På bakgrunn av den lange saksbehandlingstiden for enkelte sakstyper i 2025, ble rimelig saksbehandlingstid løftet som en av de viktigste prioriteringene i tildelingsbrevet for 2026. Samtidig må Brønnøysundregistrene gjøre vanskelige avveininger i ressursbruken mellom å få unna saksbehandlingen raskt i dag og å øke automatiseringsgraden gjennom prosjektene BRsys og BVR. Departementet legger til grunn at etaten fortsetter å jobbe for å holde saksbehandlingstiden på et rimelig nivå.

Det er vesentlige avvik i BRsys-prosjektet, både når det gjelder fremdrift og prosjektkapasitet, målt opp mot gjeldende plan. Departementet vurderer at prosjektperioden for BRsys-prosjektet bør utvides, og legger foreløpig til grunn Brønnøysundregistrenes anslag om en utvidelse til andre halvdel av 2029. På grunn av særlig avhengigheter til BRsys har også BVR hatt utfordringer med fremdrift og kostnadseffektivitet. Departementet forventer at Brønnøysundregistrene utarbeider reviderte planer for prosjektene som er realistiske og gjennomførbare, og at etaten arbeider målrettet og systematisk for å oppnå de fastsatte målene og realisere forventede gevinster fra prosjektene.

Departementet anser det som positivt at Brønnøysundregistrene har gjennomført forpliktende plan for omstilling som planlagt, og forventer at Brønnøysundregistrene fortsatt har oppmerksomhet rettet mot å øke det økonomiske handlingsrommet.

Prioriteringer 2027

Brønnøysundregistrene spiller en sentral rolle for næringslivets økonomiske aktivitet. Etaten skal prioritere tiltak som styrker tilliten til at opplysningene i registrene er sikre, korrekte og oppdaterte. Dette innebærer blant annet kortere saksbehandlingstid, høy informasjonssikkerhet og effektiv forebygging av økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.

Brønnøysundregistrene skal ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å sikre effektiv drift på kort og lang sikt. Samtidig skal etaten utvikle og forvalte løsninger for økt automatisering.

For å få en høyest mulig samlet måloppnåelse i pågående IT-prosjekter skal Brønnøysundregistrene arbeide aktivt med porteføljestyring. Dette innebærer tett oppfølging av prosjektene for å sikre at de leverer forventede resultater og gjennomføres i tråd med prosjektenes sentrale styringsdokumenter. Brønnøysundregistrene skal arbeide målrettet for å bedre fremdrift og effektivitet i prosjektene BRsys og BVR, og sikre leveranser i samsvar med gjeldende planer. Videre skal Brønnøysundregistrene prioritere oppstart av prosjektet Samordnet aksjeeierregister og modernisert aksjonærbeskatningssystem. Gevinstrealisering skal prioriteres, og gevinstene av digitaliseringsprosjektene skal dokumenteres og synliggjøres.

Etaten skal samle inn data som best mulig underbygger resultater fra sin virksomhet.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Samlet foreslås det en bevilgning på 624,4 mill. kroner i 2027. Dette skal dekke lønns-, pensjons- og driftsutgifter, utgifter til informasjonssikkerhet, mindre investeringer og videreutvikling av eksisterende tjenester, samt utgifter forbundet med oppdrag.

Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og anslått lønnsvekst.

Bevilgningen foreslås på den annen side redusert som følge av en rammeoverføring til Digdir knyttet til Altinn.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Samlet foreslås det en bevilgning på 203,5 mill. kroner i 2027. 79,4 mill. kroner er øremerket prosjektet for ny registerplattform (BRsys), 82,3 mill. kroner er øremerket prosjektet Brukervennlige registertjenester (BVR) og 41,8 mill. kroner er øremerket prosjektet samordnet aksjeeierregister og modernisert aksjonærbeskatningssystem.

BRsys og BVR

Bevilgningen til BRsys og BVR er foreslått økt for anslått pris- og lønnsvekst. På den annen side er bevilgningen i 2027 trukket ned på grunn av lavere forventet fremdrift i BRsys-prosjektet enn tidligere estimert. Dette påvirker også behovet for midler til drift og forvaltning av løsningene under post 01, jf. omtale over.

Samordnet aksjeeierregister og modernisert aksjonærbeskatningssystem

Dagens aksjonærregister i Skatteetaten bygger på årlig rapportering, og danner grunnlaget for beskatning av aksjer og skattemeldingen til om lag 900 000 aksjonærer. Registeret gir ikke tilstrekkelig oppdaterte opplysninger om eierskap, noe som svekker myndighetenes oversikt, øker risikoen for økonomisk kriminalitet og gjør det lettere å skjule reelle eiere. Samtidig er systemet teknisk utdatert og gir ineffektive prosesser for både forvaltningen og skatteyterne. Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner til å starte opp prosjektet Samordnet aksjeeierregister og modernisert aksjonærbeskatningssystem (SAMOA). Det nye, samordnede aksjeeierregisteret blir etablert i Brønnøysundregistrene og skal bygge på automatisk løpende oppdatering fra de digitale aksjeeierbøkene til virksomhetene, framfor dagens manuelle, årlige innrapportering. Virksomhetene plikter allerede å føre aksjeeierbok, og tiltaket innebærer at digital aksjeeierbok blir obligatorisk. Prosjektet er planlagt gjennomført i perioden 2027 til 2031. Det blir etablert som et tverretatlig prosjekt, gjennomført av Skatteetaten som hovedprosjekteier i samarbeid med Brønnøysundregistrene. Regjeringen foreslår en kostnadsramme på 1 510 mill. kroner og en styringsramme på 1 333 mill. kroner. Av de 100 mill. kronene som foreslås til prosjektet i 2027, fordeles 58,2 mill. kroner til Skatteetaten og 41,8 mill. kroner til Brønnøysundregistrene. Samordnet aksjeeierregister skal også danne grunnlag for innsyn fra tredjepart, allmenheten generelt eller særskilte grupper, så som pressen. Slikt innsyn inngår ikke i dette forslaget og vurderes i en egen prosess, hvor anslått kostnad for løsningen er 19 mill. kroner.

Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Post 01 Gebyrinntekter

Hoveddelen av tjenestene fra Brønnøysundregistrene er brukerfinansiert med gebyrer. Gebyrinntektene er hjemlet i ulike lover og forskrifter knyttet til Enhetsregisteret, Løsøreregisteret inklusiv Ektepaktregisteret og Foretaksregisteret inklusiv Regnskapsregisteret.

Det foreslås en bevilgning på 733,5 mill. kroner i 2027. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst, samt at estimatet for merverdiavgift er forbedret sammenlignet med tidligere ved at det nå er basert på historiske tall.

Post 02 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 35,4 mill. kroner. Posten benyttes til å inntektsføre refunderte midler for oppdrag Brønnøysundregistrene påtar seg for andre. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst. På den annen side er det forventet at oppdragsinntektene vil bli lavere i 2027, og totalt sett blir det derfor en nedgang i bevilgningen fra 2026.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten mot økte utgifter under kap. 904, postene 01 og 21, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal bidra til økt verdiskaping gjennom å framskaffe, bearbeide og formidle kunnskap om Norges geologiske ressurser på land og i havområder. NGU skal dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap, blant annet for næringsutvikling.

Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, ved kartlegging samfinansiert med andre offentlige etater, kommuner og bedrifter, og ved at data blir overført til NGU fra universiteter, konsulentfirmaer eller bedrifter som ledd i bedriftenes rapporteringsforpliktelser etter mineralloven. NGUs forskningskompetanse er viktig for å utvikle og kvalitetssikre innsamlings- og undersøkelsesmetoder, og for å tolke geologiske data.

Gjennom digitale løsninger distribuerer NGU kart og data til næringsliv, offentlig forvaltning, grunneiere og allmennheten. Informasjonen bidrar til å gi et bedre beslutningsgrunnlag, blant annet for arealplanlegging og ressursforvaltning. NGU har hovedkontor i Trondheim og et bor-kjerne- og prøvesenter på Løkken i Orkland kommune. Etaten utførte 192 årsverk i 2025. Om lag 77 pst. av virksomheten finansieres med bevilgninger over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Resten finansieres med inntekter fra samfinansieringsprosjekter og eksterne oppdrag.

Det er fastsatt følgende hovedmål for NGU:

• NGUs virksomhet skal føre til at Norges geologi og geologiske ressurser er kartlagt på en måte som gir kartdata av best mulig kvalitet og bruksverdi innenfor gjeldende budsjettrammer.

• Geologisk kunnskap som NGU besitter, skal være lett tilgjengelig og kostnadsfri for bruk innenfor næringsutvikling, samferdsel, samfunnssikkerhet, miljøspørsmål og areal- og naturforvaltning.

Resultater 2025

Samlet sett vurderer departementet at NGU hadde god måloppnåelse i 2025. Samtidig har ikke NGU ressurser til å dekke etterspørselen på alle områder, f.eks. innen løsmassekartlegging. Det er ikke nødvendigvis et mål i seg selv å dekke all etterspørsel, og måloppnåelsen må vurderes i lys av tilgjengelige ressurser og ramme.

Innen mineralkartlegging og kartlegging av hav- og kystområder vurderer departementet at NGU har oppnådd gode resultater. På digitaliseringsområdet har NGU over tid opparbeidet noe teknologisk gjeld som påvirker måloppnåelsen. Dette har NGU tatt tak i og departementet forventer at situasjonen vil bedres fremover. Dette gjelder både de digitale løsningene knyttet til NGUs databaser og arbeidet med å effektivisere arbeidsflyten fra kartlegging og datainnsamling i felt til tilgjengeliggjøring av data for sluttbrukerne.

NGU arbeider med å effektivisere arbeidsflyten i egne prosesser, inkludert å få data raskere inn i databasene. Som en del av dette, har NGU utarbeidet interne retningslinjer knyttet til dataflyt. Departementet forventer forbedring på dette området fremover. En styrket måloppnåelse vil også kunne foregå gjennom økt bruk av felleskomponenter, som for eksempel ID-porten, Altinn og Felles datakatalog. Særlig viktig for NGU de kommende årene er Kartverkets satsing på å rendyrke en offentlig infrastruktur for autoritative geodata, og utvikle en innovasjonsplattform for offentlige og private virksomheter innenfor Geonorge-samarbeidet.

Geologisk kartlegging på fastlandet

NGU har økt omfanget av aktiviteter rettet mot mineralske råvarer, og særlig kritiske mineraler. Dekningsgraden for kartlagt areal i ulike målestokker øker. Samtidig oppdateres data i tidligere kartlagte områder der nytteverdien av kartlegging er særlig stor. Dette gjelder spesielt områder med betydelig potensial for funn av nye mineralressurser og områder som er prioritert med hensyn til skredfare.

I tråd med regjeringens mineralstrategi prioriterer NGU kartlegging av områder med antatt eller kjent ressurspotensial, særlig for kritiske råvarer. NGU arbeider med å utforme et eget kartleggingsprogram rettet mot kritiske råvarer. I arbeidet med mineralprogrammet har NGU tatt utgangspunkt i brukernes behov og forberedt en overgang til å organisere arbeidet etter produkter. Målet er å styrke verdiskapingen og øke tempoet i utviklings- og innovasjonsarbeidet gjennom tydeligere prioriteringer, kortere beslutningsveier og bedre gjennomføringsevne. NGUs prosjekter rettet mot kritiske råvarer omfattet i 2025 kobber, nikkel, kobolt, fosfat, vanadium, platinametaller, og kobber-sink-bly-forekomster som kan inneholde kritiske metaller som bi-produkter. I tillegg ble arbeidet med en nasjonal screening og detaljundersøkelser av de deponier som ansees å ha størst potensial for drivbare konsentrasjoner av kritiske metaller, videreført. Dette arbeidet fortsetter også de nærmeste årene. Videre arbeider NGU bl.a. med å innføre United Nations Framework Classification for Resource (UNFC) i nasjonale ressursdatabaser og sikre at norske data er harmoniserte og delbare, i tillegg til ordinært kartleggingsarbeid.

Geofysisk kartlegging fra fly, helikopter og på bakken er en forutsetning for å kunne gjøre effektiv geologisk kartlegging, og er et viktig datagrunnlag for mineralressurskartlegging, kartlegging av berggrunn, løsmasser og skred. I 2025 leide NGU inn et konsulentselskap for helikopterflyging i tillegg til å benytte et helikopter utstyrt med NGUs måleinstrumenter. Geofysisk kartlegging ble gjennomført med to helikoptre over områder i Innlandet, Buskerud og Nordland. Samlet ble det kartlagt ca. 4 150 km² på fastlandet, tilsvarende rundt 1,2 pst. av Norges fastlandsareal. Etter kartleggingen i 2025 er om lag 53,6 pst. av Norges fastlandsareal dekket med høyoppløselig geofysikk som tilfredsstiller leteindustriens behov for grunnlagsdata og NGUs behov for geofysiske basisdata.

I tillegg til geofysiske kart, utarbeider NGU også berggrunnsgeologiske kart. Berggrunnsgeologiske kart og data er nødvendig for mineralnæringens undersøkelser av mineralressurser. Samtidig danner de også grunnlaget for en rekke andre brukertilpassede leveranser rettet mot samferdsel/utbygging, areal- og naturforvaltning, og samfunnssikkerhet. Kartene, som er åpent tilgjengelige i NGUs berggrunnsdatabase, dekker nå 203 235 km2, tilsvarende totalt 62,5 pst. av Norges fastlandsareal. Av dette utgjør kart av høyeste kartkvalitet 11,2 pst. av fastlandsarealet. Den samlede dekningsgraden for kartene er økt med om lag 1,9 pst. i perioden 2023–2025.

Samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører blir stadig viktigere for å kunne levere kart og data av høy kvalitet og med stor nytteverdi. Samarbeidet i det europeiske felleskapet av geologiske undersøkelser, EuroGeoSurveys, og særlig med NGUs nordiske og nordvesteuropeiske søsterorganisasjoner, vurderes som strategisk viktig for blant annet å sikre kritiske verdikjeder og fremtidig mineralproduksjon.

I 2025 gjennomførte NGU kartlegging med vekt på skredprosesser i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 28,3 mill. kroner av dette arbeidet ble finansiert med midler over NVEs budsjett. Finansieringen omfattet kartlegging av skred og løsmasser, samt bidrag til databasene InSAR og NADAG. NGU har videre formidlet kunnskap om skred til fylkeskommuner, kommuner, privatpersoner og akademiske miljøer, og bidratt på nasjonale og internasjonale konferanser og fagmøter.

Kvartærgeologiske kart viser fordelingen av løsmasser klassifisert etter dannelsesmåte. Kartene er blant de mest brukte geologiske kart fra NGU, særlig kartene på lokalt og detaljert nivå. De benyttes blant annet i arealforvaltning, tiltaksvurdering, myndighetsutøvelse og annen kommunal saksbehandling og forskning. NGUs løsmassekartlegging har i 2025 i hovedsak vært innrettet mot NVEs behov. En felles prioritering har vært kartlegging av områder med tykke løsmassedekker under marin grense, da dette kan gi NVE grunnlag for å redusere aktsomhetsområder for leirskred. Færre aktsomhetsområder bidrar til enklere areal- og samferdselsutvikling uten at samfunnssikkerheten reduseres. I 2025 ble 12 kommuner ferdig kartlagt, og resultatene ble overlevert til NVE for videre arbeid med reduksjon av aktsomhetsområder.

I 2025 finansierte NGU kvartærgeologisk kartlegging i utvalgte områder i Valdres i Innlandet og i Tydal i Trøndelag over eget budsjett. Kartlegging i Nordland, Troms og Finnmark ble finansiert i fellesskap av NVE og NGU, med 50 pst. fra hver virksomhet. Kvartærgeologisk kartlegging i bratt terreng var i 2025 konsentrert om kommunene Gausdal og Nordreisa. I 2025 videreutviklet NGU Nasjonal løsmassedatabase for å muliggjøre visning av kart på flere nivåer (nasjonalt, regionalt, lokalt og detaljert). Den nye løsningen ferdigstilles tidlig i 2026 og vil gjøre det enklere for brukerne å velge riktige kartgrunnlag, samtidig som risikoen for feil bruk av kartgrunnlaget reduseres.

På anmodning fra Energidepartementet (ED) har NVE sagt opp samarbeidsavtalen med NGU om skredkartlegging, med virkning fra 1. januar 2027. Med bakgrunn i dette må oppgavefordelingen mellom NVE og NGU gjennomgås og tydeliggjøres.

Geologisk kartlegging av hav- og kyst

Maringeologisk kartlegging er blant NGUs mest omfattende aktiviteter. Mareano-programmet kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske havområder. Totalt ble 6 807 km² havområder kartlagt i 2025, og om lag 200 km² i kystnære områder. Kartene gir stor nytteverdi for brukere i offentlig forvaltning, petroleum- og mineralindustrien, reiseliv, turisme, friluftsliv, og forskning og undervisning. I 2025 gjennomførte Mareano to geologi-biologi-kjemi-tokt; ett i Nordsjøen og ett på dypt vann i Norskehavet. Kartleggingen resulterte i flere nye kart, publisert i Mareanos kartløsning, deriblant et nytt temakart for undersjøiske fjell som blant annet kan brukes innenfor nasjonalt og internasjonalt havforvaltningsarbeid.

I 2026 ble det tildelt midler til et nytt program for marine grunnkart i kystsonen, og forberedelsesarbeidet for dette programmet ble startet opp høsten 2025. Selve kartleggingsarbeidet i Varangerfjorden har startet opp våren 2026. Utover dette ble to nye kartleggingsprosjekter startet i Hordaland, og tilhørende tokt ble gjennomført som planlagt i 2025. Arbeidet resulterte i nye marine grunnkart for et område på 200 km², inkludert sjøområdene utenfor Trondheim og det marine verneområdet på Tautraryggen. Datainnsamling ble også gjennomført på Helgelandskysten og ved Loppa i Troms, sistnevnte i samarbeid med Havforskningsinstituttet.

Lett tilgjengelige geologiske data og digitalisering

NGU implementerte i 2025 en ny kommunikasjonsstrategi. Kartinnsynsløsningene er en sentral del av etatens formidling av geologiske data og kunnskap. NGU arbeider systematisk med å modernisere den digitale infrastrukturen, selv om det over tid er opparbeidet noe teknisk gjeld som fortsatt må håndteres. Kunnskap formidles også i stor grad gjennom vitenskapelige publikasjoner, som dokumenterer kvaliteten av NGUs kartleggings- og forskningsarbeid og synliggjør norsk geofaglig kompetanse nasjonalt og internasjonalt. I tillegg publiserer NGU årlig en rekke egne rapporter som presenterer resultater fra samarbeidsprosjekter, oppdrag og egen forskning. NGUs ansatte bidrar videre aktivt gjennom foredrag, undervisning, veiledning og deltakelse i bedømmelseskomiteer ved universiteter og høyskoler.

Prioriteringer 2027

NGU skal videreføre arbeidet med relevante deler av regjeringens mineralstrategi. Dette innebærer å prioritere kartlegging i områder med potensial for kritiske mineraler, og å tilrettelegge og gjøre data fra disse områdene tilgjengelige.

Videre skal NGU fortsatt prioritere oppfølging av programmet for kartlegging av sjøbunn og økosystemer i kystsonen (marine grunnkart). For nærmere omtale av dette vises det til kap. 901.

NGU skal i sammen med departementet følge opp arbeidet med om framtidige lokaler. I 2027 skal avklaringsfasen for framtidige lokaler gjennomføres.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 214,8 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått prisvekst og foreløpig anslått lønnsvekst og skal dekke lønns-, pensjons- og driftsutgifter, utgifter til mindre investeringer, investeringer til informasjonssikkerhet, samt utgifter forbundet med oppdrag. Midler til Mareano-programmet og kystkartlegging er foreslått bevilget på kap. 901.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Under denne posten føres utgifter til eksternfinansierte prosjekter. Det foreslås en bevilgning på 52,1 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3905, post 03 Oppdragsinntekter og andre inntekter, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre fremmes det forslag om fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Post 03 Oppdragsinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 52,4 mill. kroner. Under posten føres eksterne inntekter fra oppdrag og bidrag fra eksterne deltakere til finansiering av samfinansieringsprosjekter. Oppdragsinntektene ventes i hovedsak å komme fra oljeselskaper, Norges forskningsråd, mineralnæringen, kommuner, fylkeskommuner, andre departementer og statlige etater. Inntektene skal dekke NGUs driftsutgifter knyttet til oppdragsvirksomhet og eksternt finansierte prosjekter.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 905, post 21 og forslag til vedtak II, 1, og en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme postene, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2026 ble det gjort følgende endringer, jf. Innst. 450 S og Prop 96 S 2025–2026):

• Post 01 ble økt med 1,5 mill. kroner.

• Post 30 ble redusert med 1,5 mill. kroner.

• Post 31 ble redusert med 6,7 mill. kroner.

• Post 32 ble redusert med 19,3 mill. kroner.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) skal bidra til økt verdiskaping gjennom å legge til rette for en langsiktig ressurstilgang basert på en forsvarlig og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler i Norge. DMF skal også bidra til at Svalbards geologiske ressurser forvaltes og utnyttes best mulig til nytte for samfunnet. Etaten er lokalisert i Trondheim og på Svalbard. Virksomheten utførte 51 årsverk i 2025. DMF tildeler undersøkelsesrett og utvinningsrett til mineralske ressurser som staten eier, og gir driftskonsesjon for mineralvirksomhet innen alle typer mineraler. DMF er høringsinstans og har innsigelseskompetanse i saker om mineralske ressurser etter plan- og bygningsloven. Videre kan DMF være ansvarlig myndighet for konsekvensvurderinger etter plan- og bygningsloven for større uttak av mineralressurser. På fullmakt fra Nærings- og fiskeridepartementet administrerer og følger DMF opp en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver. På Svalbard er grunnlaget for DMFs virksomhet Bergverksordningen for Svalbard med utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. DMF tildeler utmål og utgir oversikter over geologiske funn på Svalbard. Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel 11 Bergmesteren i Svalbardbudsjettet.

Det er fastsatt følgende mål:

• DMF skal til enhver tid sørge for en mest mulig bærekraftig forvaltning av Norges mineralressurser basert på helhetlige samfunnsøkonomiske vurderinger.

• DMFs virksomhet skal føre til en lønnsom og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler.

• DMFs virksomhet skal føre til en forsvarlig sikring av tidligere mineralvirksomhet og så langt som mulig redusere miljøkonsekvenser på hjemfalte gruveeiendommer underlagt Nærings- og fiskeridepartementet innenfor gjeldende budsjettrammer.

• DMF skal sørge for at Svalbards geologiske ressurser i størst mulig grad forvaltes og utnyttes helhetlig i tråd med svalbardpolitiske målsettinger og Bergverksordningen.

• DMF skal til enhver tid, og innenfor tilgjengelige rammer, ha et best mulig kunnskapsgrunnlag om mineralnæringen.

Resultater 2025

Samlet sett vurderer departementet at DMF hadde en tilfredsstillende måloppnåelse i 2025. På enkelte områder, som tilsynsarbeidet, har DMF økt måloppnåelsen. Samtidig har måloppnåelsen vært noe lavere innen sikring- og miljøtiltak. Dette kommer bl.a. til utrykk gjennom manglende utnyttelse av tilgjengelige midler på postene 30-32, noe som har vært en utfordring over tid.

Etter departementets vurdering har DMF håndtert tidligere rekrutteringsutfordringer på en god måte og etablert en tydelig plan for bedre og mer effektiv bruk av midlene til sikrings- og miljøtiltak. Dette gjenspeiles også i økningen i antall årsverk fra 2024 til 2025, en utvikling som forventes å fortsette i 2026.

Departementet forventer at økt intern kapasitet i DMF vil bidra til mer effektiv utnyttelse tilgjengelige midler og dermed økt måloppnåelse i årene fremover.

Forvaltning

DMF har over tid arbeidet med å løfte ressursforvaltningen fra enkeltsaksnivå til systemnivå. DMF har lagt et godt grunnlag for å drive helhetlig mineralressursforvaltning, fra letefasen til oppstart av uttak. DMF har også bidratt i NFDs arbeid med ny minerallov og tilhørende forskrifter. I 2025 har DMF hatt en nedgang i antall uttalelser, og har prioritert saker om kritiske mineraler i den ordinære saksbehandlingen. Etaten har samtidig varslet at saksbehandlingstid har økt for andre sakstyper, bl.a. søknader knyttet til byggeråstoff.

I 2025 tilpasset DMF organisasjonen for å skille mellom to ulike mineralgrupper, hhv. «mineralforsyning» og «masseforvaltning». Inndelingen er sammenfallende med ny minerallov. Mineralforsyning omfatter statens mineraler, industrimineraler og lette metaller, hvor forsyningssikkerhet og råvaretilførsel står sentralt. Masseforvaltning omfatter på sin side byggeråstoff og naturstein, hvor god masseforvaltning er essensielt. Omorganiseringen vil gjøre det lettere for DMF å prioritere de kritiske mineralprosjektene, og forvalte norske mineralressurser i et mer helhetlig samfunnsperspektiv. Tidlig involvering i mineralprosjekter kan bidra til økt måloppnåelse gjennom økt samordning mellom aktører og et bedre beslutningsgrunnlag. Fensfeltet er det prosjektet DMF til nå har vært mest involvert i, gjennom deltakelse i en planressursgruppe og månedlige kontaktmøter med Nome kommune. DMF har også gjennomført et møte med relevante aktører knyttet til et prosjekt i Joma gruver.

Tidlig dialog og tett oppfølging av kommuner bidrar til at det kan være mulig å løse mulige konflikter før de utvikler seg til formelle innsigelser. Dette kan styrke forutsigbarhet i planprosesser, og redusere tidsbruk både for DMF og for kommunene. DMF har i 2025 fortsatt veiledningsarbeidet overfor kommunene, noe som bl.a. har bidratt til at DMF mottar flere relevante og færre irrelevante plansaker. DMF har bl.a. gjennomført webinarer og opplæring i bruk av Mineralkompasset for metaller og industrimineraler.

Antall tilsyn har over tid vært relativt lavt, men økte vesentlig i 2025. Økt tilsynsaktivitet har vært en klar forventning fra NFD, og DMF er godt i gang med å følge opp dette. Kritiske mineraler prioriteres også i tilsynsarbeidet, men risiko for liv og helse er det viktigste kriteriet ved valg av tilsynsobjekter.

DMF har innført effektiviseringstiltak i håndteringen av innkomne tips og videreutviklet rutiner for tilsyn. DMF har fått bedre struktur, systematikk og effektivitet i tilsynsarbeidet. DMF har også blitt medlem i tilsynsnettverket TILDA, noe som legger til rette for nyttig erfaringsutveksling med andre tilsynsetater. Avviksprosenten som oppdages ved tilsyn er fortsatt høy. Avvik som oppdages gjennom tilsyn har ofte en sammenheng med manglende forståelse av vedtak eller lov- og regelverk. Gjennom tilsynsarbeidet kan DMF bidra til at næringen forstår hvordan og hvorfor de skal sikre at driften er i tråd med vedtak, lovverk og forskrifter.

DMF tildelte 846 undersøkelsesretter i 2025, en nedgang på 38 pst. fra 2024. Endring i antall undersøkelsesretter fra ett år til annet gir i seg selv ikke mye informasjon. Det er mer interessant å se på utviklingen over lengre tid. Antall undersøkelsesrettigheter var uvanlig høyt i 2024, og antallet for 2025 er på samme nivå som for 2023. I perioden 2018–2022 var antall årlige undersøkelsesrettigheter til sammenligning om lag 200-400. Andelen undersøkelsesrettigheter som utvikles til utvinningsretter er lav. DMF tildelte 11 utvinningsretter i 2025.

Mineralkompasset, som DMF lanserte i 2024, var en viktig leveranse for å følge opp regjeringens mineralstrategi. I 2025 har DMF videreutviklet tjenesten med en løsning som gir direkte tilgang til historiske undersøkelsesrapporter. Løsningen gjør det enklere for brukerne å få oversikt over tidligere undersøkelser av mineralforekomster, og innebærer en gevinstrealisering av det mangeårige arbeidet med å digitalisere DMFs historiske arkiver. Både næringen og kommuner har gitt gode tilbakemeldinger på tjenesten.

Mye av DMFs formidling av kunnskap om bærekraftig mineralutvinning foregår i direkte kontakt med andre forvaltningsorganer og næringen. I 2025 fortsatte DMF arbeidet med å styrke informasjon og veiledning, samt videreutvikling etatens plandatabase. Dette gjør det enklere for kommunene å ivareta mineralressurser i arealplanleggingen. DMF har også deltatt i relevante nasjonale og internasjonale fora.

Miljøtiltak og vannovervåkning

På vegne av Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører DMF tiltak for å redusere miljø-konsekvenser etter tidligere mineralvirksomhet i områder hvor departementet har et eier- eller forvaltningsansvar. Departementet har eieransvar for 15 hjemfalte gruveområder. DMF har særskilt fulgt opp og har god oversikt over miljøtilstanden i de tre høyest prioriterte områdene – Løkken, Folldal og Sulitjelma. DMF gjennomfører også årlig overvåking av miljøtilstanden i vann ved disse gruveområdene samt i Røros (Nordgruvefeltet). Overvåkingsprogrammene omfatter både vannkjemiske undersøkelser (hvert år) og biologiske undersøkelser (hvert tredje år). Målet med undersøkelsene er å få kunnskap om økologisk og kjemisk tilstand i vassdragene som påvirkes av gruveavrenning, og hvordan tilstanden utvikles. Resultatene rapporteres til Miljødirektoratet. For nærmere beskrivelse av miljøtiltak og vannovervåking vises det til kap. 7 Omtale av klima- og miljøpolitikk i del III i proposisjonen.

For de andre 12 hjemfalte gruveområdene som departementet har eierskap til, startet DMF i 2025 et prosjekt for å kartlegge og vurdere miljøtilstanden også ved disse områdene. Prosjektet følger også opp kritikk fra Riksrevisjonen i Dokument 1 (2022–2023) om at staten har et ansvar etter forurensingsloven og vannforskriften, og går ut på å kartlegge og oppdatere datagrunnlag for miljøpåvirkningen ved de hjemfalte gruvene. Avhengig av hvilke resultater undersøkelsene i prosjektet viser, kan det bli behov for flere prosjekter for nærmere kartlegging av miljøsituasjonen ved ulike lokaliteter. Skorovas gruber og Knaben Molybdengruver er tidligere blitt anbefalt for utredning av tiltak. I 2026 vil DMF prioritere å iverksette et forprosjekt med mål om å kartlegge behov, omfang og forslag til utbedring av miljøsituasjonen ved Skorovas gruver.

Sikring

DMF har registrert om lag 2 000 gruveåpninger etter drift på statens mineraler. DMF foretar i utgangspunktet utvelgelse av konkrete områder for sikringstiltak ut fra risiko for liv og helse. I 2025 ble det gjennomført 15 befaringer. Det er også gjennomført flere sikringstiltak, herunder i Kragerø, på Knaben, i Holtålen og i Folldal. Det er en utfordring at gjerder, som har vært et mye brukt sikringstiltak rundt farlige gruveåpninger, forfaller over tid. Dette innebærer at det totale sikringsbehovet forventes å øke fremover.

Prioriteringer 2027

DMF skal videreføre arbeidet med relevante deler av regjeringens mineralstrategi og legge til rette for raskere realisering av mineralprosjekter. I behandlingen av saker etter mineralloven, skal kritiske mineraler prioriteres.

DMF skal prioritere oppfølgingen av den nye mineralloven som trådte i kraft 1. juli 2026. DMF skal, i samarbeid med departementet, fortsette arbeidet med samordning og effektivisering av myndighetsprosesser.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 76,2 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått pris- og lønnsvekst. På Svalbardbudsjettet for 2027 foreslås det i tillegg bevilget om lag 3 mill. kroner under kap. 11 Bergmesteren til drift av virksomheten på Svalbard.

Post 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 14 mill. kroner. Midlene vil bli brukt til sikring av farlige gruveåpninger, tiltak for å redusere forurensningen fra gamle gruveområder og til vedlikehold og kontroll med tidligere gjennomførte forurensningstiltak. I tillegg vil deler av bevilgningen bli benyttet til arbeidet med nødvendige vedlikeholds- og sikringstiltak på gamle gruvebygninger som eies av Nærings- og fiskeridepartementet. Bevilgningen kan dekke lønn til ansatte i DMF, for den tid de arbeider med prosjekter som finansieres over denne posten.

Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 21 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke utgifter knyttet til gjennomføring av tiltak i samsvar med tiltaksplan for Løkken gruver og kan også dekke lønnsutgifter for den tid ansatte i DMF arbeider med prosjekter som finansieres av denne posten. Det foreslås å videreføre øvre ramme på 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken, jf. forslag til vedtak XIII, 1.

Post 32 Miljøtiltak Folldal, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 27,9 mill. kroner. Totalutgiftene for oppryddingsarbeidet er i perioden 2023 til 2028 anslått til 225 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke utgifter til gjennomføring av miljøtiltak for å redusere forurensningen etter den tidligere gruvevirksomheten i Folldal og kan også dekke lønnsutgifter for den tid ansatte i DMF arbeider med prosjekter som finansieres av denne posten. I tillegg til bevilgningsforslaget foreslås en fullmakt for staten til å pådra seg forpliktelser knyttet til hele den foreslåtte prosjektrammen på 225 mill. kroner, jf. forslag til vedtak XIII, 2.

Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Post 01 Leie av bergrettigheter og eiendommer

Inntektene kommer fra leie av bergrettigheter og utleie av gruveeiendommer. Det foreslås en bevilgning på 108 000 kroner i 2027. Det foreslås også at bortfeste av gruver til museale formål kan skje vederlagsfritt, jf. forslag til vedtak XVIII.

Post 02 Behandlingsgebyrer

Inntektene kommer fra behandlingsgebyr, forundersøkelses- og utvinningssøknader. Det foreslås en bevilgning på 4,5 mill. kroner i 2027.

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Etter minerallovens §§ 66 og 67 kan DMF ilegge henholdsvis tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Gebyr kan ilegges ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av mineralloven og tvangsmulkt for å sikre at bestemmelsene i mineralloven eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført.

Det foreslås en bevilgning på 1,4 mill. kroner i 2027.

Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2026 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 450 S og Prop. 96 S (2025–2026):

• Post 01 ble økt med 8,1 mill. kroner.

• Post 21 ble redusert med 115,1 mill. kroner.

• Det ble bevilget 799,8 mill. kroner på ny post 31.

• Det ble gitt merinntektsfullmakt under post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3907 post 02.

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er et statlig forvaltningsorgan opprettet i 2018. Virksomheten er lokalisert med hovedkontor i Halden og avdelingskontor på Kjeller.

Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt to hovedmål for NND:

NND skal drive atomanlegg i samsvar med konsesjon, tillatelser og annet regelverk. Opprydding skal planlegges og gjennomføres på en sikker, effektiv og helhetlig måte.

NND har konsesjon etter atomenergiloven § 4 fastsatt ved kgl. res 28. mars 2025 for å eie og drive atomanlegget i Halden. Konsesjonen fastsetter vilkår som NND skal være i samsvar med. Driften av atomanlegget medfører også krav om tillatelser etter andre regelverk, blant annet sikkerhetsloven.

Oppryddingen (dekommisjonering, håndtering av radioaktivt avfall og etablering av ny nødvendig infrastruktur) består av prosesser der avhengigheter og grensesnitt må ivaretas for å oppnå en helhetlig og effektiv opprydding.

NND skal bidra til samfunnsøkonomisk gode løsninger innenfor sitt ansvarsområde og utføre oppgavene på en måte som sikrer tillit i samfunnet. NND skal også gjennomføre opprydding av avfall fra virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark.

NND har ansvaret for atomanlegget i Halden. Det arbeides med å forberede overføring av atomanleggene på Kjeller og Kombinert lager og deponi for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall (KLDRA) fra Institutt for energiteknikk (IFE) til NND.

NND utførte 146 årsverk og hadde 223 ansatte ved utgangen av 2025.

Resultater 2025

NND brukte de første månedene av 2025 til å forberede organisasjonen på å overta atomanlegget i Halden. Konsesjonen for å eie og drive atomanlegget ble overført fra IFE til NND 1. april 2025. Etter overføringen har NND brukt betydelige ressurser på å oppfylle konsesjonsvilkår, herunder følge opp tilleggsvilkår fra DSA. Tilleggsvilkår er særskilte regler som stilles i tillegg til de generelle konsesjonsvilkårene ved drift eller overføring av atomanlegg. Konsesjonsoverføringen medførte store endringer for NND. Det innebar tettere myndighetsoppfølging i form av tilsyn fra og rapportering til DSA og inspeksjoner fra Det internasjonale energibyrået (IAEA). I tillegg gjennomgikk NND store organisatoriske endringer ved at 128 IFE-ansatte ble overført til NND.

Prioriteringer i 2027

Hovedprioriteringen for NND vil være å ivareta sikker drift av atomanleggene i Halden og arbeide for å oppfylle vilkårene i konsesjonen. Videre skal det arbeides for at overføringen av IFEs atomanlegg på Kjeller og tilhørende personell til NND skjer så raskt som mulig og på en sømløs måte. Dette er et omfattende arbeid, blant annet fordi IFE har annen forskningsvirksomhet på Kjeller, noe som krever hensiktsmessig håndtering av tomten og fordi en slik prosess medfører store organisatoriske endringer. NND og IFE skal også prioritere arbeidet med å finne gode løsninger for det radioaktive avfallet, inkludert brukt brensel. NND skal også videreføre planleggingen av oppryddingen etter IFEs drift av atomanlegg. NND skal videreutvikle egen organisasjon og bygge opp nødvendig kompetanse for å løse sine oppgaver mest mulig hensiktsmessig.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 507,2 mill. kroner som skal dekke lønns- og pensjonsutgifter, husleie, gebyrer til DSA, andre driftsutgifter og mindre investeringer. Bevilgningen er foreslått økt med 47,5 mill. kroner for å dekke økte IKT-kostnader og økt bemanning, og 7 mill. kroner for å dekke kostnader til mottak av radioaktivt avfall fra eksterne kilder. Bevilgningen er videre foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal benyttes til nødvendige oppryddingsrelaterte aktiviteter. Det omfatter blant annet videre utredninger om behandling av ikke-lagringsbestandig brukt atombrensel, IT-systemer, investeringer i håndtering, lagring og deponering av atombrensel og annet radioaktivt avfall, og planlegging av framtidig dekommisjonering av atomanleggene.

Det foreslås bevilget 539,8 mill. kroner i 2027. Bevilgningen foreslått økt for anslått prisvekst. Det foreslås en bestillingsfullmakt på 1 000 mill. kroner ut over gitt bevilgning på posten for å kunne inngå avtaler som kommer til utbetaling i senere år, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Post 30 Opprydding Søve, kan overføres

Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 NND i oppdrag å forestå den videre forberedelsen og gjennomføringen av nødvendige miljøtiltak. Anbudskonkurranse ble gjennomført første halvår 2024 etter flere forsinkelser, og kontrakt med tilbyder ble inngått i juli 2024. AF Decom ble tildelt oppdraget som innebærer at radioaktive masser plasserer i en sarkofag av betong. Fase 2 skal etter planen starte når alle tillatelser er gitt, og er estimert til siste kvartal 2026. Det foreslås en bevilgning på 36,2 mill. kroner til miljøtiltak ved Søve i 2027.

Post 60 Tilskudd til kommuner

Formålet med ordningen er å støtte opp under berørte kommuners rolle i arbeidet med drift av og opprydding etter norsk atomvirksomhet og håndtering av atomavfall. Tilskudd kan gis til norske kommuner som i dag er vertskap for et atomanlegg eller ønsker å undersøke muligheten for å bli vertskap. Planlegging og utvikling av atomkraftverk er ikke omfattet av ordningen. Tilskuddsmidlene kan brukes til kompetanseutvikling, informasjonsarbeid, innbyggerdialog, ekstern faglig ekspertstøtte eller samarbeid med NND.

Det foreslås bevilget 6 mill. kroner i 2027 og en tilsagnsfullmakt på 14,7 mill. kroner knyttet til ordningen, jf. forslag til vedtak IX,1.

Post 70 Tilskudd til organisasjoner

Formålet med ordningen er å bidra med felles kunnskapsoppbygging og god dialog med organisasjoner som har et engasjement i arbeidet med drift av og opprydding etter norsk atomvirksomhet og håndtering av radioaktivt avfall. Målgruppen for ordningen er organisasjoner som har nasjonal dekning og organisasjoner som er lokalisert i kommuner som er eller planlegger å bli vertskap for atomanlegg, og nabokommuner til disse.

Det foreslås bevilget 1,8 mill. kroner i 2027 og en tilsagnsfullmakt på 2,7 mill. kroner knyttet til ordningen, jf. forslag til vedtak IX,1.

Kap. 3907 Norsk nukleær dekommisjonering

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2026 ble det bevilget 17,4 mill. kroner på post 03, jf. Innst. 450 S og Prop. 96 S (2025–2026).

Post 01 Inntekter fra mottak av radioaktivt avfall

Ved overføring av atomanleggene på Kjeller fra IFE, vil NND også få ansvaret for å motta radioaktivt avfall fra eksterne kilder som bl.a. helsevesenet, industri, forskningsinstitusjoner og forsvaret. Det foreslås en bevilgning på 7 mill. kroner.

Post 02 Diverse inntekter

Det foreslås en bevilgning på 319 000 kroner. Dette vil i hovedsak være inntekter fra egen kantinedrift.

Post 03 Husleieinntekter for tomt i Halden

I 2026 har staten kjøpt en tomt i Halden fra Norske Skog Saugbrugs AS som skal brukes til lager for brukt brensel og avfall fra dekommisjonering av atomanlegg. Det følger av kjøpsavtalen at Norske Skog Saugbrugs AS skal leie deler av tomten frem til selskapet har flyttet ut av området. For 2027 innebærer dette leieinntekter på til sammen 24,8 mill. kroner.

Kap. 908 Institutt for energiteknikk

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2026 ble bevilgningen på post 72 økt med 17,5 mill. kroner, jf. Innst. S 450 S (2025–2026) og Prop. 96 S (2025–2026).

Institutt for energiteknikk (IFE) er et teknisk industrielt forskningsinstitutt med virksomhet innen blant annet energi, nukleær forskning, reaktorsikkerhet, digitale systemer, og radiofarmasi.

Instituttet er en stiftelse og hadde ved utgangen av 2025 om lag 500 ansatte, hvorav 135 ansatte var tilknyttet nukleær sektor. Totalomsetningen i 2025 var på om lag 1,4 mrd. kroner, inkluder tilskudd fra staten.

Hovedmålet for bevilgningene er å ivareta den helhetlige sikkerheten ved atomanleggene og sørge for trygg og effektiv håndtering av radioaktivt avfall. For å sikre tydelige ansvarsforhold og statlig kontroll, legges det opp til at ansvar, oppgaver og anlegg overføres fra IFE skal overføres til NND så raskt som mulig. Atomanlegget i Halden ble overført 1. april 2025.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) leverte i juli 2026 en innstilling til regjeringen om overføring av konsesjonen for Kombinert lager og deponi for lav- og mellom- aktivt radioaktivt avfall (KLDRA). DSA vil levere innstilling om overføring av konsesjonen for atomanlegget på Kjeller i løpet av høsten 2026.

Resultater 2025

IFE driftet i 2025 atomanleggene på Kjeller, Halden og KLDRA, men uten noen pågående forskningsaktiviteter. Konsesjonen for anlegget i Halden ble overført fra IFE til NND 1. april 2025. IFE har konsesjonsvilkår og pålegg fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) hvor oppfølgingen ikke er avsluttet.

Forberedelse til stegvis overføring av atomanleggene fortsatte å være en sentral oppgave for IFE i 2025. IFE samarbeidet tett med NND for å legge til rette for en best mulig overføring av anleggene med personell, i første omgang anlegget i Halden.

Bevilgningen til sikring gikk til ulike tiltak for å beskytte IFEs skjermingsverdige verdier i tråd med de pålegg som er gitt av DSA, krav som følger av lovgivning og vedtak fattet av Nærings- og fiskeridepartementet etter sikkerhetsloven. IFE viste god fremdrift i oppfølgingen på sikringssiden. IFE fortsatte i 2025 arbeidet med å utrede løsninger for oppbevaring og håndtering av atombrensel og annet radioaktivt avfall.

Prioriteringer 2027

IFE skal drive atomanleggene trygt og sikkert i henhold til konsesjonskravene og ansvaret som lovgivningen pålegger IFE som konsesjonshaver for atomanlegg. Arbeidet med oppfølging av konsesjonsvilkår og pålegg og sikring av atomanleggene, skal fortsatt ha høyeste prioritet. Nødvendig kompetanse knyttet til atomanleggene skal ivaretas og utvikles. Ettersom IFE-personell med nukleær kompetanse er overført til NND i forbindelse med overføringen av atomanlegget i Halden, er dette en prioritert oppgave. IFE skal legge til rette for trygg overføring av resterende atomanlegg og nødvendig personell til NND så raskt som mulig. Etter virksomhetsoverføringen oppnevner IFE sitt eget styre. IFE og NND skal også prioritere arbeidet med å finne gode løsninger for det radioaktive avfallet, inkludert brukt brensel. Finansiering av oppryddingsrelaterte aktiviteter dekkes over kap. 907, post 21.

Budsjettforslag

Post 70 Tilskudd til drift og sikring av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907, post 01

Tilskuddet skal dekke sikker drift ved IFEs atomanlegg og oppgradering av sikringsnivået ved IFEs atomanlegg i tråd med de pålegg som er gitt av DSA, krav som følger av lovgiving og vedtak fattet av Nærings- og fiskeridepartementet etter sikkerhetsloven. Det foreslås bevilget 438,9 mill. kroner i 2027. Bevilgningen er økt på bakgrunn av anslått lønns- og prisvekst. Bevilgningen på post 71 er innarbeidet under post 70.

Det arbeides med sikte på å overføre atomanlegget på Kjeller fra IFE til NND så raskt som mulig, og tidligst 1. januar 2027. Tidspunktet for overføring av anlegget avhenger av behandling av konsesjonssøknad, og er derfor usikkert. Det foreslås derfor at stikkordet «kan nyttes under kap. 907, post 01» tilføyes posten.

Post 71 Tilskudd til sikring av atomanlegg

Bevilgningen er flyttet til post 70.

Post 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur

I 2022 ble det inngått låneavtale mellom staten og IFE for å finansiere flytting av laboratorier og infrastruktur ut fra det nukleære området på Kjeller. Lånet hadde en ramme på 120 mill. kroner. Etter planen skal resterende låneramme utbetales i 2026

Fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

Statsgarantien for ansvaret foreslås satt til 80 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 3.3 i del I av proposisjonen og forslag til vedtak XII, 1.

Kap. 5626 Renter av lån til Institutt for energiteknikk

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2026 ble bevilgningen redusert med 2 mill. kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 96 S (2025–2026).

Post 80 Renter

Høsten 2022 ble det inngått låneavtale med IFE om lån til flytting av laboratorier og infrastruktur. Det foreslås en bevilgning på 7,2 mill. kroner i 2027.

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved Stortingsvedtak 19. juni ble post 73 økt med 99 mill. kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 96 S (2025–2026)

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal legge til rette for norsk maritim virksomhet. Ordningen skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av sjøfolk og bidra til å sikre sjøfolks konkurranseevne og skipsfarten som beredskapsressurs. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og de andre EØS-landene. Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, forskrift og oppdragsbrev fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighetsbasert. Den omfatter arbeidstakere på skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Rederier kan søke om tilskudd på grunnlag av innbetalt forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettiget mannskap. Ordningen omfatter åtte ulike tilskuddsmodeller med ulike vilkår og virkeområder:

• generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på skip i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på petroleumsskip i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på passasjerskip i utenriksfart i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på skip i NOR som betjener strekningen Bergen-Kirkenes

• tilskudd for arbeidstakere på seilskip i NOR

• generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på skip i NIS

• tilskudd for arbeidstakere på lasteskip i utenriksfart i NIS

• tilskudd for arbeidstakere på konstruksjonsskip i NIS

Endringer i ordningen

Tilskuddsordningen er et viktig skipsfartspolitisk virkemiddel som bidrar til at Norge har et høyt antall sjøfolk og en betydelig flåte under norsk flagg. Under gjeldende regelverk er ordningen begrenset til de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Tilskuddsordningen utgjør statsstøtte etter EØS-avtalen og ordningen må derfor godkjennes av Eftas overvåkingsorgan ESA. Ordningen var opprinnelig godkjent frem til 28. februar 2026.

Ordningen ble deretter, i januar 2026, midlertidig forlenget frem til 28. februar 2027, samtidig som departementet sendte på høring et forslag til endringer i lov og forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs. Hensikten med forslaget var å bringe ordningen i samsvar med Europakommisjonens statsstøttepraksis, som tilsier at nasjonale støtteordninger for maritim sektor må være tilgjengelige for skip i alle register innenfor EØS-området. Flere høringsinstanser anførte at å åpne ordningen for skip under annet EØS-flagg vil føre til betydelig utflagging, særlig fra NIS, med negative konsekvenser for sysselsetting av norske sjøfolk, norsk maritim kompetanse og norsk sikkerhet og beredskap. På denne bakgrunn ble det nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som har vurdert konsekvensene og mulige tilpasninger av ordningen for å motvirke utflagging.

Regjeringen fremmet 27. mars 2026 forslag til endringer i lov 22. mai 2017 nr. 28 om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. Prop. 84 L (2025–2026). Lovforslaget endret formålsbestemmelsen i § 1 og kravene til tilskuddsmottakere i § 2. Stortinget vedtok lovendringene, jf. lovvedtak nr. 89 (2025–2026). Samtidig vektla Stortinget ordningens betydning for norsk sikkerhets- og beredskapsevne og bevaring av norsk maritim kompetanse, og henstilte regjeringen til å videreføre dagens ordning forbeholdt skip i NOR og NIS. Regjeringens hovedspor er derfor å videreføre dagens ordning, bl.a. begrunnet i hensynet til nasjonal sikkerhet og beredskap. En videreføring må godkjennes av EFTAs Overvåkingsorgan (ESA).

Stortinget vedtok at lovens formålsbestemmelse § 1 skal være: «Formålet med tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs er å legge til rette for norsk maritim virksomhet. Ordningen skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av sjøfolk og bidra til å sikre sjøfolks konkurranseevne og skipsfarten som beredskapsressurs.» Videre vedtok Stortinget å endre lovens § 2 om ordningens virkeområde, slik at hvilke registre som kan omfattes av ordningen «fastsettes nærmere i forskrift.»

Ved behandlingen 12. juni 2026 traff Stortinget syv anmodningsvedtak (vedtak 1010–1016). Regjeringen ble bedt om snarest å sikre en midlertidig forlengelse av dagens ordning hos ESA, slik at det er tilstrekkelig tid til å behandle den formelle notifikasjonen (1012), og å arbeide for å videreføre dagens ordning gjennom en formell notifikasjonsprosess der ordningens betydning for nasjonal beredskap, sikkerhet og tilgang på norsk maritim kompetanse vektlegges (1013). I dialogen med ESA bes regjeringen arbeide for at hensynet til nasjonal sikkerhet, beredskap, forsyningssikkerhet og maritim kompetanse tillegges avgjørende vekt (1010).

For den fremtidige ordningen ber Stortinget regjeringen utforme den slik at skip registrert i NOR og NIS samlet sett ivaretar Norges sikkerhet og beredskap (1015), og videreføre kravet om vesentlig norsk tilknytning for tilskuddsmottakere, herunder krav om norsk foretak, norsk skatteplikt, rett til norsk sjømannsfradrag og medlemskap i Maritim pensjonskasse (1016). Stortinget ber videre regjeringen videreføre den partssammensatte arbeidsgruppen fram til notifikasjonen for nye ti år er gjennomført, og orientere Stortinget om gruppens vurderinger av konsekvensene for norsk flagg, norske sjøfolk, maritim kompetanse og beredskap (1011), samt komme tilbake med en orientering om utfallet av dialogen og notifikasjonsprosessen med ESA, med tilhørende konsekvensvurdering (1014).

I tråd med Stortingets anmodningsvedtak arbeider departementet med å videreføre dagens ordning avgrenset til skip under norsk flagg. Departementet vil vurdere i hvilken grad sikkerhets- og beredskapshensyn alene kan begrunne ordningen, sammenhengen mellom flagg og skipsfarten som beredskapsressurs, og hvordan disse hensynene forholder seg til blant annet EØS-reglene om statsstøtte og konkurranse. Som et første skritt vil departementet arbeide for å notifisere en ny, ettårig forlengelse av gjeldende ordning. I løpet av en eventuell forlengelsesperiode vil departementet arbeide for videreføring av en ordning som er forbeholdt skip under norsk flagg for ti nye år. Den partssammensatte arbeidsgruppen videreføres frem til ordningen er notifisert for en ny tiårsperiode, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak.

Dersom ordningen i ytterste konsekvens vil måtte åpnes for EU/EØS-skip vil regjeringen se nærmere på en innretning av ordningen som er åpen for EU/EØS-registrerte skip, og som reduserer risikoen for utflagging. Departementet vurderer derfor om nødvendig en innretning som er åpen for øvrige EØS-registrerte skip og som ivaretar skipsfarten som beredskapsressurs ved å begrense insentiver til omflagging, i tråd med den endrede formålsbestemmelsen, jf. lovvedtak 89 (2025–2026).

Resultater 2025

I 2025 omfattet ordningen i gjennomsnitt 14 160 sjøfolk per termin og i gjennomsnitt om lag 640 skip, fordelt på om lag 208 rederier. Samlet utbetaling av tilskudd i 2025 var om lag 2,5 mrd. kroner.

Den generelle tilskuddsmodellen for arbeidstakere på skip i NOR sto for den største andelen av tilskuddsutbetalinger og sjøfolk i ordningen.

Rederier som mottar tilskudd, skal bidra til opplæring av arbeidstakere til sjøs og er pålagt å ha et visst antall opplæringsstillinger om bord gjennom året. Rederiene betaler månedlig inn et beløp per ansatt omfattet av ordningen til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Fondets utbetalinger bidrar positivt til antallet opplæringsstillinger i norske rederier. I 2025 utbetalte stiftelsen tilskudd for om lag 3 400 opplæringsplasser. Tilskuddsmottakernes samlede kompetansefremmende bidrag til fondet beløp seg til om lag 86 mill. kroner.

Budsjettforslag

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Det foreslås en overslagsbevilgning til ordningen på 2 575 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke utbetalinger av tilskudd for seks terminer. Utbetalingene av tilskudd beror i stor grad på utviklingen i antall sjøfolk og deres lønnsnivå. Dersom ordningen i ytterste konsekvens vil måtte åpnes for EU/EØS-skip må Sjøfartsdirektoratets IKT-systemer for forvaltning av ordningen oppgraderes. Regjeringen foreslår derfor 10 mill. kroner av til dette formålet. Regjeringen foreslår et makstak på utbetalinger til 223 400 kroner per sysselsatt i samtlige tilskuddsmodeller, utenom den generelle tilskuddsmodellen for skip i NIS, hvor grensen for maksimalt tilskudd på 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget foreslås videreført.

Kap. 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Post 01 Tilbakeføring av tilskudd

Sjøfartsdirektoratet fører kontroll med utbetalinger under tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Et av vilkårene for at rederier kan motta tilskudd, er at arbeidstaker det søkes om tilskudd for, har rett til sjømannsfradrag etter skatteloven. Sjøfartsdirektoratet har fra 2019 forsterket kontrollen av at kravet om rett til sjømannsfradrag er oppfylt. Resultater fra kontrollen viser at de siste års særskilte kontroll har hatt en preventiv effekt. På usikkert grunnlag legges det til grunn forventede tilbakebetalinger på 3 mill. kroner i 2027.

Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved Stortingsvedtak 19. juni ble post 01 økt med 2 mill. kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 96 S (2025–2026). Videre ble det gitt merinntektsfullmakt under post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3910 post 05.

Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag:

«Sjøfartsdirektoratet skal bidra til at sjøsikkerheten ivaretas, ved å utforme regelverk og følge opp at krav til sikkerhet for liv, helse, klima og miljø etterleves. Direktoratet skal tilrettelegge for utvikling og grønn omstilling i norsk maritim næring, samt bidra i internasjonalt arbeid som fremmer sjøsikkerhet og klima og miljø. Direktoratet skal være en tillitsskapende registerfører, og er en viktig bidragsyter i arbeidet for at Norge anses som et kvalitetsflagg.»

Direktoratet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for fartøy med norsk flagg og utenlandske fartøy i norske farvann. Direktoratet ivaretar også funksjonen som realregister gjennom skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Sjøfartsdirektoratet har hovedkontor i Haugesund, avdeling for skipsregistrering i Bergen og sju regioner med tilsynskontorer langs kysten. Direktoratet disponerte til sammen 358 årsverk i 2025, hvorav 234 ved hovedkontoret i Haugesund, 23 ved Skipsregistrene i Bergen og 101 årsverk ved regionskontorene.

Hoveddelen av direktoratets virksomhet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. I saker som gjelder forurensning fra skip og vern av det marine miljøet, er direktoratet underlagt Klima- og miljødepartementet. Økt klima- og miljøregelverk fra EU/EØS krever utvidet tilsynsvirksomhet for direktoratet.

Direktoratet bistår Kystverket blant annet med skipsteknisk kompetanse under oljevernaksjoner, Havindustritilsynet med å håndheve petroleumsloven på norsk sokkel og Statens havarikommisjon i forbindelse med skipsulykker.

Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er å forvalte og utvikle norsk og internasjonalt regelverk på skipsfartsområdet, føre risikobasert tilsyn og drive forebyggende arbeid innen sjøsikkerhet. Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er også en del av Sjøfartsdirektoratets ordinære virksomhet. For nærmere omtale av samfunnssikkerhetsarbeidet vises det til omtalen i kap. 6 Samfunnssikkerhet og beredskap i proposisjonens del III. Videre forvalter direktoratet tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. omtale under kap. 909.

Resultater 2025

Sikre og miljøvennlige fartøy

Sjøfartsdirektoratet registrerer ulykker med norske fartøy (NOR/NIS) og ulykker med utenlandske fartøy i norske farvann.

I 2025 registrerte Sjøfartsdirektoratet 320 personulykker og 343 skipsulykker med næringsfartøy. Dette er en økning i antall personulykker på 48, og en økning i antall skipsulykker på 49 fra 2024. Det omkom syv personer i forbindelse med næringsfartøyulykker i 2025, to mer enn året før. Direktoratet registrerer også ulykker med fritidsfartøy. I 2025 omkom 18 personer i fritidsfartøyulykker, 22 færre enn året før. Tallene er basert på Sjøfartsdirektoratets årsrapport, og kan bli justert basert på ny informasjon direktoratet mottar.

Regjeringen har etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar fra 2025. Dette omfatter både nærings- og fritidsfartøy. Sjøfartsdirektoratet har også arbeidet med oppfølging av nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet. Formålet er å redusere antall omkomne og hardt skadde på en systematisk, helhetlig og kunnskapsbasert måte i tråd med den vedtatte nullvisjonen.

Sjøfartsdirektoratet arbeider kontinuerlig med ulykkesforebygging. Direktoratets inspeksjons- og revisjonsvirksomhet er et sentralt virkemiddel for å opprettholde en høy sikkerhetsstandard på norske og utenlandske skip i norske farvann. Direktoratet driver risikobasert tilsyn, gjennomfører årlige risikovurderinger og velger ut områder som skal prioriteres. Det er gjennomført 7 694 tilsyn i 2025. Direktoratet utførte 648 uanmeldte inspeksjoner på norsk kontrollpliktige skip i 2025, en økning på 151 sammenlignet med året før.

I 2025 var psykososialt arbeidsmiljø et prioritert område, og området ble innarbeidet i ordinære sertifikatinspeksjoner, revisjoner og uanmeldte tilsyn, samt gjennom et helhetlig holdningsskapende arbeid. Direktoratet har iverksatt ordning med årlig tilsyn av passasjerskip som fjerntilsyn. Direktoratet jobbet også med oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:9 (2022–2023).

Direktoratet har gjennomført holdningskampanjer rettet mot fritidsbåtflåten og har en tilskuddsordning for sjøvett-tiltak.

Direktoratet har deltatt i det internasjonale arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO. I IMOs sjøsikkerhetskomité jobbes det blant annet med revisjon av STCW, som er det internasjonale regelverket for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, samt et regelverk for autonome skip. Direktoratet har blant annet ledet underkomiteen for menneskelig faktor, opplæring og vakthold (HTW). I IMOs miljøkomité er det viktigste arbeidet fortsatt knyttet til reduksjon av klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Sjøfartsdirektoratet har gjennom revisjoner og annen oppfølging ført kontroll med at skoler og kurssentre som inngår i den maritime utdanningen, oppfyller internasjonale krav og overholder relevant EU-regelverk. Det er etablert faste samarbeidsforum med næringen, herunder maritimt samarbeidsforum, HMS i fiskeflåten, og Sakkyndig råd for fritidsfartøy. Direktoratet har arbeidet målrettet for å forbedre kompetansen hos blant annet de ansatte og rederiene knyttet til arbeidsmiljøforhold. I den pågående revisjonen av STCW-konvensjonen er det arbeidet med å oppdatere kompetansekravene i tråd med utviklingen av ny teknologi og styrke sjøfolks kompetanse knyttet til psykososiale arbeidsforhold.

Dagens velferdstjeneste vektlegger elektroniske løsninger, helse og trivsel for sjøfolk. Direktoratet tilbyr blant annet e-bibliotek og Idrettstjenesten Aktiv på sjøen.

NOR og NIS skal være attraktive kvalitetsregistre

NOR og NIS er realregistre som skal sikre rettsvern og realkreditt og være et ledd i den offentlige kontrollen med skip og skips eierforhold. En betydelig flåte under norsk flagg og en kompetent sjøfartsadministrasjon er viktig for norsk verdiskaping. Et sterkt NIS, både i antall skip og tonnasje, bidrar til økt innflytelse i internasjonale myndighetsfora, og større gjennomslagskraft ved utforming av nye regelverk for internasjonal skipsfart.

Aktiviteten i NOR har vært noe høyere i 2025 enn i 2024. Antallet fartøy som inngår i handelsflåten i NOR, er redusert med seks og besto ved årsskiftet av 884 fartøy. Det har vært en positiv utvikling i antall registrerte fritidsfartøy. Totalt var 20 605 fartøy registrert i NOR ved utgangen av 2025. I NIS var det ved årsskiftet registrert 688 skip, en nedgang fra 744 i 2024. I 2025 var det om lag 21 930 norske sjøfolk med norske maritime arbeidsforhold. Av disse jobbet om lag 17 055 på NOR skip og 2 730 på NIS-skip.

Sjøfartsdirektoratet arbeider for å ligge i forkant av andre flaggstater når det gjelder digitale løsninger og tjenester slik at direktoratet kan tilby best mulig tilgjengelighet og servicenivå for den maritime næringen.

Sjøfartsdirektoratet har, i samarbeid med flere aktører, arrangert Maritim uke. Målet er å samle det maritime Norge i Haugesund. Maritim uke samlet 45 konferanser, seminarer, kurs og møter med mer enn 1200 deltakere.

Oppsummering

Sjøfartsdirektoratet er en sentral aktør for at sjøsikkerheten ivaretas, gjennom å være forvaltnings- og tilsynsmyndighet for fartøy med norsk flagg og utenlandske fartøy i norske farvann. Direktoratet jobber risikobasert og holdningsskapende, og arbeidet godt for å ivareta sjøsikkerheten innenfor sitt sektoransvar.

Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er høyt prioritert, som følge av den tilspissede geopolitiske situasjonen.

Sjøfartsdirektoratet er delvis konkurranseutsatt. Det innebærer at blant annet service, brukervennlighet og kompetanse måles mot kvaliteten på tjenestene i andre lands sjøfartsadministrasjoner. Direktoratet arbeidet for at både nye og eksisterende brukere foretrekker Sjøfartsdirektoratet framfor andre flaggstater. Omstillingen i maritim næring krever at direktoratet opprettholder og fornyer sin kompetanse, og at det arbeides for at internasjonalt regelverk legger til rette for bruk av innovative løsninger og økt digitalisering i årene framover.

Prioriteringer 2027

Direktoratet skal, innenfor sektoransvaret, følge opp nullvisjonen, og forvalte og videreutvikle regelverket på sjøsikkerhets- og klima- og miljøområdet. Tilsynsaktiviteten skal være risikobasert. Direktoratet skal fortsette med forebyggende og holdningsskapende arbeid for å redusere antall ulykker i både nærings- og fritidsflåten. Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap skal være integrert i direktoratets øvrige virksomhet. Direktoratet skal være en aktiv samarbeidspart i responsmiljøet for maritim sektor.

Direktoratet skal bidra til at skip skal være gode, seriøse og trygge arbeidsplasser bemannet med kompetente sjøfolk. Direktoratet skal legge til rette for et godt trepartssamarbeid med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, samt bidra til å fremme likestilling i maritim næring og oppfølging av Likestillingsstrategien for maritim næring.

Sjøfartsdirektoratet skal bidra inn i arbeidet til det offentlige utvalget som skal evaluere og revidere maritimt regelverk.

Videre skal direktoratet være en pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet, klima og miljø gjennom å delta i organisasjoner som IMO, ILO, Paris MoU og gjennom EU/EØS.

Direktoratet skal også bidra til at maritim næring skal være klima- og miljøvennlig og velge grønne løsninger, og videreutvikle den tekniske, maritime og juridiske kunnskapen knyttet til nye klima- og miljøvennlige løsninger.

Arbeidet med å markedsføre Norge som flaggstat for å få norske rederier til å velge NOR og NIS skal videreføres.

Sjøfartsdirektoratet, med bidrag fra Miljødirektoratet, skal arbeide videre med utredningsarbeid knyttet til en registreringsplikt for fritidsfartøy under 15 meter.

Sjøfartsdirektoratet skal arbeide for ytterligere effektivisering av tjenestene, samtidig som hensynet til IKT-sikkerhet opprettholdes.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 563,9 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjonsutgifter, husleie og andre ordinære driftsutgifter og mindre investeringer. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Det foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3910, post 03 og post 05, jf. forslag til vedtak II, 1.

Andre utgifter

Sjøfartsdirektoratets utgifter knyttet til arbeid med deler av regelverket på miljøområdet, utarbeidelse og oppfølgning av forvaltningsplaner m.m. belastes Klima- og miljødepartementets kap. 1422, post 21.

Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved Stortingsvedtak 19. juni ble post 02 økt med 2 mill. kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 96 S (2025–2026). Videre ble det gitt merinntektsfullmakt under post 05 mot tilsvarende merutgifter under kap. 910 post 01.

Post 01 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

Skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) er i hovedsak underlagt kontroll av Sjøfartsdirektoratet. Gebyrene gir ikke full dekning for kontrollutgiftene. Gebyrene for skip og flyttbare innretninger i NOR omfatter førstegangsgebyr, årsgebyr, gebyr for flyttbare innretninger, andre NOR-gebyrer og gebyr for registrering av NOR-skip i Skipsregistrene.

HNS-konvensjonen (konvensjon om ansvar og erstatning for skade i forbindelse med sjøtransport av farlige og skadelige stoffer) trer i kraft i november 2027. HNS konvensjonen stiller krav til at eier av skip skal tegne forsikring med tilhørende forsikringssertifikat for skipet. Det er estimert at direktoratet vil utstede om lag 7 500 sertifikater til norske og utenlandske skip. HNS-sertifikatet fornyes årlig. Ikrafttredelse av HNS-konvensjonen vil medføre ekstra kostnader for Sjøfartsdirektoratet i 2027.

Det foreslås en bevilgning på 269,3 mill. kroner. Bevilgningen er justert for anslått pris- og lønnsvekst.

Post 02 Maritime personellsertifikater

Posten omfatter gebyr knyttet til personlige sertifikater, ferdighetssertifikater og obligatorisk båtførerbevis. Det forventes at det utstedes om lag 23 000 norske personlige sertifikater. Det forventes om lag 10 000 utstedelser av ferdighetssertifikater. Videre forventes at det utstedes om lag 19 000 båtførerbevis og 1 500 høyhastighetsbevis.

Det foreslås at bevilgningen på 36,1 mill. kroner. Bevilgningen er justert for anslått pris- og lønnsvekst.

Post 03 Diverse inntekter

Posten omfatter refusjoner for oppdrag fra Havindustritilsynet, Kystverket, og inntekter fra Maritim uke.

Det foreslås en bevilging på 583 000 kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 910, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 04 Gebyrer for skip i NIS

Gebyrene for skip i NIS skal minst dekke virksomhetens kontrollutgifter og i tillegg norsk bidrag til IMO og andre utgifter knyttet til IMO-arbeidet. Gebyrene omfatter førstegangsgebyr, årsgebyr, andre NIS-gebyrer og gebyr for registrering av NIS-skip i Skipsregistrene.

Det foreslås en bevilgning på 80,9 mill. kroner i 2027. Bevilgningen er justert for anslått pris- og lønnsvekst.

Post 05 Kystradiotjenesten

Posten omfatter gebyr knyttet til utstedelse av maritime radiooperatørsertifikater og radioinspeksjoner. Det foreslås en bevilgning på 17,4 mill. kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 910, post 01 og forslag til vedtak II, .

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Bestemmelsene i skipssikkerhetslovens §§ 55 og 56, skipsarbeidsloven § 12-3 og NIS-loven § 23 gir Sjøfartsdirektoratet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på lovene. Sjøfartsdirektoratet har hjemmel i skipssikkerhetslovens § 50 til å ilegge tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan ilegges dersom pålegg ikke er innfridd innen den pålagte fristen som er gitt i vedtaket. Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner. Anslaget er usikkert.

Kap. 911 Konkurransetilsynet

Konkurransetilsynets samfunnsoppdrag er å bidra til effektiv ressursbruk gjennom å fremme konkurranse som virkemiddel. Velfungerende markeder med effektiv konkurranse kommer både samfunnet og forbrukerne til gode. Når norske bedrifter tvinges til å kjempe hardt om kundene gjennom å tilby lavere priser og bedre varer og tjenester, blir de samtidig mer konkurransedyktige i internasjonale markeder. Effektiv konkurranse bidrar dermed til den økonomiske utviklingen i samfunnet i form av mer innovasjon, høyere produktivitet, økt verdiskaping og sysselsetting.

Konkurranseloven forbyr konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling. Foretak må melde fra om fusjoner og oppkjøp over fastsatte terskler til tilsynet. Tilsynet griper inn mot fusjoner og oppkjøp som svekker konkurransen. Gjennom markedsetterforskning kan tilsynet pålegge målrettede tiltak dersom det avdekkes vesentlige konkurranseproblemer i et marked, selv om det ikke skyldes at noen har brutt konkurranseloven.

Konkurransetilsynet bidrar til etterlevelse av konkurranseloven ved å informere og veilede. Ved å øke kunnskapen om konkurranseloven forebygges lovbrudd og konkurransereduserende adferd. Tilsynet bidrar også ved å peke på konkurransebegrensende virkninger av offentlige ordninger og reguleringer.

Konkurransetilsynet har ansvar for håndheving av lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Loven skal bidra til effektiv ressursbruk og ivareta forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutsigbarhet og lojalitet i kontraktsforhold i dagligvarebransjen.

Konkurransetilsynet ligger i Bergen og hadde 86,4 årsverk i 2025.

Resultater 2025

Konkurransekriminalitet

Avdekking og forebygging av konkurransekriminalitet og andre konkurranselovbrudd er sentralt for at Konkurransetilsynet skal nå sitt hovedmål. Ulovlig pris- og anbudssamarbeid, markedsdeling og misbruk av dominerende stilling har samfunnsøkonomiske konsekvenser som mindre innovasjon, lavere produktivitet og mindre effektiv ressursbruk. Det er gjennomført flere kartlegginger og estimater av gevinstene av håndhevingen av konkurransepolitikken. Av årsrapporten til Konkurransetilsynet for 2025 framgår det at norske, danske og europeiske konkurransemyndigheter har anslått at håndhevingen av konkurransereglene fører årlig til direkte og indirekte milliardgevinster for forbrukerne. Indirekte virkninger kan for eksempel være at håndhevingen bidrar til positive virkninger i andre markeder enn det som er direkte berørt. Indirekte virkninger kan også være preventive effekter ved at tilsynets håndheving fører til at andre foretak avstår fra lignende skadelige handlinger. I tillegg har håndhevingen makroøkonomiske effekter. Konkurransetilsynet viser til i sin årsrapport for 2025 at EU-kommisjonen (DG COMP) har estimert at konkurransepolitikken fører til en langsiktig økning i BNP på 0,6–1,1 pst. Hovedårsakene til økningen i BNP er at bedret konkurranse fører til økt etterspørsel og investeringsvilje.

Konkurransetilsynet har hatt høy aktivitet i arbeidet med å avdekke og forebygge konkurranseskadelige samarbeid og handlinger. I 2025 mottok tilsynet 403 tips om mulige brudd på konkurranseloven og ti søknader om lempning av overtredelsesgebyr.

Det ble gjennomført bevissikring i to nye saker om konkurranseskadelig samarbeid, i veterinærmarkedet og i et digitalt plattformmarked. Etterforskningen i disse sakene pågår. Tilsynet arbeidet også videre med flere andre etterforskningssaker, blant annet av ulovlig samarbeid i trafikkskolemarkedet og av misbruk av dominerende stilling i markedet for offentlig tjenestepensjon.

Konkurransetilsynet besluttet å videreføre et tidligere vedtak om tiltak i drivstoffmarkedet, for å motvirke priskoordinering. Videre opprettholdt Konkurranseklagenemnda tilsynets vedtak fra 2024 om å ilegge NorgesGruppen ASA, Coop Norge SA og Rema 1000 AS til sammen 4,9 mrd. kroner i overtredelsesgebyr for ulovlig informasjonsdeling (prisjegersaken).

Foretakssammenslutninger

Konkurransetilsynet mottok totalt 188 meldinger om fusjoner og oppkjøp i 2025. Av disse ble 96,8 pst. behandlet innen 25 virkedager.

Tilsynet varslet mulig inngrep i seks saker. I tre av sakene traff tilsynet vedtak om avhjelpende tiltak, to oppkjøp ble godkjent etter en nærmere vurdering, og én sak var ved utgangen av året fortsatt til behandling.

Blant de mest sentrale sakene var sammenslåingene mellom Schlumberger og ChampionX, Retriever og Infomedia, og Karo Healthcare og Aco, som alle ble godkjent med vilkår. Tilsynet behandlet også Telenors oppkjøp av GlobalConnect. I juni 2026 varslet Konkurransetilsynet at oppkjøpet ble tillatt på vilkår. I tillegg ble sammenslåingene mellom Vy og Flytoget, og mellom NorgesGruppen og Norsk Medisinaldepot, avsluttet uten inngrep. Konkurranseklagenemnda stadfestet videre Konkurransetilsynets forbud mot Norva24 Vests oppkjøp av Vitek Miljø.

Konkurransetilsynet overvåker markeder for å fange opp mulige konkurransebegrensende fusjoner og oppkjøp som er under terskelverdiene for meldeplikt. Tilsynet overvåker i tillegg særskilte markeder med høy konsentrasjon, og har pålagt en rekke aktører en utvidet meldeplikt. Denne overvåkningen er et viktig virkemiddel i arbeidet for å forhindre konkurranseskadelige fusjoner og oppkjøp.

Synlighet

Konkurransetilsynet skal være synlig i offentligheten for å fremme konkurranse og forebygge konkurranseskadelige samarbeid og handlinger. Synlighet fører til bedre kunnskap om tilsynets arbeid og øker næringslivets kjennskap til konkurransereglene. Både kjennskap til konkurranseregelverket og risiko for sanksjoner ved brudd på regelverket forebygger konkurransekriminalitet. Konkurransetilsynet deltar i norsk offentlighet blant annet via redaksjonelle media, høringsuttalelser, kronikker, rapporter, fagartikler, foredrag og samarbeid med andre etater.

I 2025 ble det startet en informasjonskampanje om ulovlig anbudssamarbeid rettet mot offentlige innkjøpere, i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.

Særlig prioriterte områder

Digitalisering driver teknologisk utvikling og innovasjon, men kan også øke risikoen for at bedrifter misbruker sin dominerende stilling eller samarbeider ulovlig. Tilsynet prioriterer derfor arbeidet i digitale markeder og følger tett med på utviklingen i EU, blant annet gjennom Digital Markets Act. Ved årsskiftet gjennomførte Konkurransetilsynet bevissikring i et digitalt plattform-marked hvor det er mistanke om konkurranseskadelig samarbeid. Tilsynet videreutviklet også arbeidet med dataanalyse og digitale verktøy i saksbehandlingen.

Tilsynet overvåker dagligvaremarkedet tett gjennom analyser, undersøkelser og kartlegginger, samt håndhevingen av konkurranseloven i enkeltsaker. Analyser lagt fram i 2026 viste at forskjellene i innkjøpspriser mellom kjedene er redusert i 2025 sammenlignet med tidligere år. Tilsynet har også kartlagt marginer, lønnsomhet, markedsandeler og markedsstruktur, og gjennomført undersøkelser av blant annet eksklusive leieavtaler og egne merkevarer.

«Bærekraft gjennom konkurranse» er en strategisk målsetting for tilsynet. Tilsynet prioriterer saker med bærekraftsaspekt og arbeider for å legge til rette for konkurranse som bidrar til grønn omstilling. I 2025 ga tilsynet blant annet veiledning om bærekraftsamarbeid til en rekke aktører og kom med konkurransefaglige innspill i flere klima- og energirelaterte høringer.

Prioriteringer 2027

Konkurransetilsynets hovedoppgaver i 2027 vil være effektiv håndheving konkurranseloven, lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden og EØS-avtalens konkurranseregler. Det innebærer å bekjempe konkurransebegrensende samarbeid, slå ned på misbruk av dominerende stilling, gripe inn mot konkurransebegrensende fusjoner, samt iverksette markedsetterforskning der det kan være nødvendig. Håndhevingen skal bidra til rask og effektiv sanksjonering av lovbrudd og en effektiv kontroll med foretakssammenslutninger, både for partene og tilsynet. Konkurransetilsynet skal aktivt håndheve lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. I likhet med konkurranseloven skal håndheving av lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden sørge for effektiv ressursbruk til det beste for forbrukerne.

Tilsynet skal jobbe aktivt for at relevante aktører i næringslivet skal være kjent med konkurranseloven og Konkurransetilsynets virksomhet.

Konkurransetilsynet skal prioritere arbeid med sektorer hvor velfungerende konkurranse har stor betydning for forbrukerne, som for eksempel dagligvaremarkedet og bankmarkedet. Tilsynet skal arbeide med aktiv håndheving av konkurransereglene i hele verdikjeden for mat og dagligvare, og gi faglige råd og anbefalinger for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen. Tilsynet skal videreføre kartleggingen av dagligvaremarkedet, blant annet ved å beregne markedsandeler, overvåke forskjeller i innkjøpspriser og beregne marginer.

Konkurransetilsynet skal legge til rette for at digitalisering bidrar til økt konkurranse til fordel for forbrukere og næringsliv, for eksempel ved å øke kunnskapen om hvordan digitaliseringen påvirker de økonomiske og rettslige vurderingene i konkurransesaker. Tilsynet skal også vurdere bruken av nye metoder for å avdekke ulovlig samarbeid og utnytte mulighetene kunstig intelligens gir. I denne konteksten er tverretatlig samarbeid og kompetansedeling avgjørende sammen med internasjonalt samarbeid.

Bærekraft gjennom konkurranse vil fortsatt være et viktig område. En effektiv konkurransepolitikk er en viktig driver for bærekraft fordi konkurranse fører til økt kostnadseffektivitet, produktivitet og innovasjon.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 155,6 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke husleie, lønns- og pensjonsutgifter, andre løpende driftsutgifter og mindre investeringer. Bevilgningen er foreslått økt for anslått pris- og lønnsvekst.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Markedsetterforskning gir Konkurransetilsynet mulighet til å treffe vedtak som pålegger aktører bindende adferdsregulerende eller strukturelle tiltak. Anvendelsen av inngrepshjemmelen kan i helt spesielle tilfeller medføre at staten ved Konkurransetilsynet blir erstatningsansvarlig. Et slikt erstatningsansvar kan bli aktuelt dersom et foretak lider et tap som følge av et inngrep Konkurransetilsynet gjør, og inngrepet i rettslig forstand er å anse som et ekspropriasjonsinngrep etter Grunnloven § 105 eller utgjør inngrep i eiendomsretten. Konkurransetilsynets budsjett er ikke dimensjonert for å dekke slike utgifter, og det kan heller ikke anses som en ordinær driftsutgift.

Forskrift om renter på overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven innebærer at foretak som har betalt overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven, skal få refundert beløpet med tillegg av renter dersom gebyret reduseres eller oppheves. Størrelsen på eventuelle tilbakebetalinger av renter vil være vanskelig å forutse fordi de vil avhenge av hvor ofte Konkurransetilsynets vedtak oppheves eller reduseres. Det vil variere fra sak til sak. Det er heller ikke tatt høyde for slike utgifter i fastsettelsen av Konkurransetilsynets driftsbevilgning.

Det foreslås ingen bevilgning for 2027, men to fullmakter til å kunne overskride posten for å dekke eventuelle erstatninger og renter på overtredelsesgebyr, jf. forslag til vedtak IV, 7 og 8. Dersom det blir aktuelt å benytte fullmaktene, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endring av budsjettet i 2027.

Post 70 Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres

Konkurransetilsynet har årlig utlyst midler til konkurransefaglige forskningsprosjekter og utredninger. Tildeling av tilskuddsmidler til konkurransefaglig forskning har som formål å fremme forskning innenfor konkurranseøkonomiske og konkurranserettslige problemstillinger, som skal styrke kunnskapsgrunnlaget for konkurransepolitikk. Tilskuddet er ment å bidra til å sikre kontinuitet og aktivitet i relevante og uavhengige forskningsmiljøer, samt tilrettelegge for kunnskapsdeling mellom konkurransemyndighetene og akademia. Målgruppen for ordningen er privatpersoner, foretak og undervisnings- og forskningsinstitusjoner, og kriterier for måloppnåelse er at konkurransemyndigheter og forvaltningen kan nyttiggjøre seg resultatene av den konkurransefaglige forskningen i sitt arbeid.

Søkere må utarbeide tydelige målsettinger for måloppnåelse på prosjektnivå. Mottaker av tilskudd må rapportere til Konkurransetilsynet om hvordan tildelte midler har bidratt til ordningens formål.

Det foreslås en bevilgning på 2,4 mill. kroner i 2027.

Kap. 3911 Konkurransetilsynet

Post 03 Refusjoner og andre inntekter

Inntektene gjelder blant annet eksterne refusjoner til Konkurransetilsynet for kurs og konferanser. Det foreslås en bevilgning på 233 000 kroner i 2027.

Post 86 Lovbruddsgebyr

Konkurransetilsynet kan ilegge gebyr for blant annet brudd på konkurranselovens og EØS-avtalens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid, forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling og påbudet om alminnelig melding av foretakssammenslutninger. Ved de mest alvorlige bruddene kan det ilegges gebyr på inntil 10 pst. av den årlige omsetningen til et foretak.

For å sørge for etterlevelse av et enkeltvedtak etter konkurranseloven kan Konkurransetilsynet ilegge tvangsmulkt som løper inntil forholdet er rettet opp. Det samme gjelder for å sikre at pålegg om å gi opplysninger etter kravene i loven blir oppfylt.

Det er knyttet stor usikkerhet til den samlede summen for gebyr og tvangsmulkt for 2027, blant annet på grunn av eventuell klage- og domstolsbehandling. Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2026.

Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Formålet med opprettelsen av Klagenemndssekretariatet var å skape synergieffekter ved å samle sekretariatene for flere nemnder i én etat. Klagenemndssekretariatet er sekretariat for ti klagenemnder: Konkurranseklagenemnda, Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda, Frivillighetsregisternemnda, Energiklagenemnda, Markedsrådet, Finanstilsynsklagenemnda og Klagenemnda for utenlandsk utdanning og yrkesgodkjenning (KUY). Det er videre besluttet at Klagenemndssekretariatet skal være sekretariat for Klagenemnda for elektronisk kommunikasjon (KEK). Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har i 2026 arbeidet med å oppnevne klagenemnda. Forventet oppstart er høsten 2026.

Klagenemndssekretariatets samfunnsoppdrag er å legge til rette for at nemndene de er sekretariat for gjennomfører sine oppgaver effektivt og med høy kvalitet, gjennom en profesjonell og uavhengig forberedelse av nemndenes klagebehandling. Hovedmålet er at Klagenemndssekretariatet skal være et velfungerende og effektivt sekretariat for nemndene. Klagenemndssekretariatet holder til i Bergen og disponerte 30 årsverk i 2025. Nemndene som Klagenemndssekretariatet betjener har til sammen 72 medlemmer, inkludert varamedlemmer.

Resultater 2025

Klagenemndssekretariatet drifter et velfungerende og effektivt sekretariat for klagenemndene. Lavest mulig saksbehandlingstid og høy kvalitet på de tjenestene som leveres, er sentralt for Klagenemndssekretariatets måloppnåelse og har vært styrende for prioriteringene gjennom året.

Målet om inntil tre måneders saksbehandlingstid er nådd, eller tilnærmet nådd, for alle nemndene unntatt for Lotterinemnda, Medieklagenemnda, og de ordinære rådgivende klagesakene i KOFA. For gebyrsaker i KOFA er det et mål om seks måneders saksbehandlingstid, og dette målet ble nådd i 2025. Konkurranseklagenemnda overholdt alle sine lovpålagte frister i 2025. En undersøkelse foretatt blant nemndsmedlemmene i januar 2026 viser at kvaliteten på sekretariatets juridiske og administrative tjenester til nemndene oppleves som god.

Klagenemndssekretariatet overtok ansvaret for å betjene den nyopprettede Finanstilsynsklagenemnda i april 2025, og forberedte overtakelse av ytterligere to nye klagenemnder med planlagt oppstart i januar 2026 (KUY og KEK). I oktober 2025 signerte Klagenemndssekretariatet en leieavtale for nye kontorlokaler, etter å ha gjennomført en anskaffelsesprosess i samarbeid med Statsbygg. Klagenemndssekretariatet flyttet inn i nye lokaler i mai 2026.

Resultatene sekretariatet har oppnådd i 2025, har sammenheng med en god grunnbemanning, en mer erfaren og kompetent arbeidsstyrke enn tidligere og en klar prioritering av ressursene.

Prioriteringer 2027

I 2027 vil Klagenemndssekretariatet fortsatt prioritere å nå målene om saksbehandlingstid i nemndene og sikre god kvalitet på de tjenestene sekretariatet leverer.

Administrativt vil fokus være på ytterligere effektivisering ved hjelp av digitale løsninger. Klagenemndssekretariatet vil fortsette å utforske bruk av kunstig intelligens som del av sitt effektiviseringsarbeid. Klagenemndssekretariatet vil også arbeide for å innlemme eventuelle nye nemnder så smidig og effektivt som mulig.

Å opprettholde kvaliteten på både de juridiske og administrative tjenestene er en viktig prioritering. For å opprettholde høy kvalitet på de juridiske tjenestene, er det sentralt å beholde og rekruttere medarbeidere med nødvendig kompetanse på de relevante rettsområdene.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 55,4 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter og andre driftsutgifter for sekretariatet og driften av klagenemndene. Bevilgningen er pris- og lønnsjustert. Videre foreslås bevilgningen økt med 0,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under Barne- og familiedepartementets kap. 865, post 21 for utgifter til saksbehandling som Klagenemndssekretariatet har for sakene til Markedsrådet. Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3912, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Når en av klagenemndene tilknyttet Klagenemndssekretariatet endrer et forvaltningsvedtak til gunst for en part, har parten rett på dekning av vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, jf. forvaltningsloven § 36 første ledd, hvor det framgår at organet som treffer avgjørelsen, er ansvarlig for å dekke kostnadene.

Klagenemndssekretariatets budsjett er ikke dimensjonert for å dekke slike saksomkostningskrav, og det kan heller ikke anses som en ordinær driftsutgift. Det foreslås derfor å videreføre fullmakt til å kunne overskride bevilgningen i 2027 for å dekke eventuelle saksomkostninger knyttet til endring av påklagde vedtak til fordel for en part i medhold av forvaltningsloven § 36, i saker som behandles av klagenemndene som Klagenemndssekretariatet betjener, jf. forslag til vedtak IV, 6. Dersom det blir aktuelt å benytte fullmakten, vil departementet foreslå bevilgning i forbindelse med endring av budsjettet i 2027.

Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

Post 01 Klagegebyr

Inntektene gjelder klagegebyr for KOFA. Det foreslås en bevilgning på 768 000 kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 912, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 02 Refusjoner og andre inntekter

Inntektene på denne posten knytter seg først og fremst til refusjoner for kurs og konferanser. Det foreslås en bevilgning på 233 000 kroner.

Post 87 Overtredelsesgebyr

Klagenemnda for offentlige anskaffelser har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkteanskaffelser.

Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2027.

Kap. 913 Dagligvaretilsynet

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2025–2026) Nærings- og fiskeridepartementet og Prop. 4 L (2025–2026) Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet) vedtok Stortinget 19. desember 2025 nødvendige bevilgnings- og lovendringer for å legge ned Dagligvaretilsynet, og å overføre ansvaret for håndheving av lov om god handelsskikk til Konkurransetilsynet. Lovvedtaket ble sanksjonert i statsråd 22. desember 2025.

I statsråd 17. april 2026 ble det vedtatt at Dagligvaretilsynet legges ned med virkning fra 30. april 2026. Det ble også vedtatt at endringene i lov om god handelsskikk trer i kraft fra samme tidspunkt, slik at ansvaret for å håndheve loven overføres til Konkurransetilsynet.

Dagligvaretilsynet ble opprettet 1. januar 2021 for å håndheve lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Dagligvaretilsynets samfunnsoppdrag var å fremme redelighet, forutberegnelighet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i bransjen. Tilsynet var lokalisert i Porsgrunn og disponerte om lag 3,4 årsverk i 2025. Dagligvaretilsynets hovedmål var en dagligvarebransje som kjennetegnes av god handelsskikk.

Resultater 2025

Siden Dagligvaretilsynet ble etablert i 2021, har tilsynet behandlet få formelle saker om konkrete problemstillinger tilknyttet lov om god handelsskikk. Dagligvaretilsynet har prioritert å løse konflikter gjennom dialog, før det har utviklet seg behov for å fatte formelle vedtak.

Dagligvaretilsynet har i 2025 prioritert dialog, synlighet og bygging av tillit blant aktørene i bransjen. Tilsynet har også gjennomgått kjedemalene til de tre store kjedene, bidratt med innspill til endringer i lov om god handelsskikk, og undersøkt skriftlige avtaler på lokalt og regionalt nivå for lokalmat- og drikkeprodusenter.

I 2025 ble undersøkelsen om samarbeidsklimaet i dagligvarebransjen gjennomført for femte gang. Resultatet viser at samarbeidsklimaet i bransjen fortsetter å utvikle seg i positiv retning, men at det samtidig er klare forskjeller mellom kjedene. Undersøkelsen viser også at det fremdeles er rom for forbedringer på flere områder, blant annet når det kommer til felles markedsføringsaktiviteter, saklig begrunnelse ved delisting og dagligvarekjedenes etterligning av leverandørenes produkter.

Dagligvaretilsynet gjennomførte for første gang en egen undersøkelse av samarbeidsklimaet for små lokalmatprodusenter. Resultatene viser at de små lokalmatprodusentene gjennomgående opplever samarbeidsklimaet som verre enn større leverandører.

Kap. 915 Regelrådet

Regelrådet ble etablert i 2015 som et statlig forvaltningsorgan med en fri og uavhengig stilling innenfor rammer fastsatt av departementet. Regelrådets rolle var å bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. Etaten var lokalisert i Hønefoss, med åtte faste ansatte i sekretariatet, og seks oppnevnte rådsmedlemmer.

Regelrådet ble avviklet 1. mars 2026.

Resultater 2025

I 2025 ga Regelrådet 19 uttalelser i høringssaker. Etter at Stortinget 20. juni 2025 vedtok å legge ned Regelrådet, ga ikke Regelrådet flere uttalelser.

Totalt har Regelrådet totalt gitt 340 uttalelser til 344 høringssaker (det er gitt en felles uttalelse til to høringssaker ved fire anledninger) i perioden 2016–2025. Regelrådet har gitt 98 røde uttalelser, 148 gule uttalelser og 94 grønne uttalelser. Regelrådet har gitt uttalelser til 14 departementer og 18 direktorater.

Gjennom veiledning, i overleveringsmøter og gjennom informasjon på nettsiden, ga Regelrådet råd om hvordan utredninger kan bli bedre før den sendes på høring. Det ble ikke gjennomført overleveringsmøter i forbindelse med uttalelser i 2025.

Regelrådet har fulgt den faglige utviklingen innen regelforenkling og bedre regulering gjennom deltakelse i nettverket for europeiske regelråd, RegWatchEurope (RWE), og i OECD Regulatory Policy Committee.

Kap. 916 Kystverket

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2026 ble følgende endringer vedtatt, jf. Innst. 450 S og Prop. 96 S (2025–2026):

• Post 01 ble økt med 19,5 mill. kroner.

• Post 30 ble økt med 1,5 mill. kroner.

• Post 45 ble redusert med 19,5 mill. kroner.

• Det ble gitt bestillingsfullmakt på inntil 45 mill. kroner under post 45 til batteriskifte på Kystverkets multifunksjonsfartøy OV Ryvingen.

• Kostnadsrammen for Stad skipstunnel ble økt til 8 588 mill. kroner.

Resultater 2025

For 2025 rapporteres det på hovedmålene i Nasjonalt transportplan 2025–2036 Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet.

Farvanns- og fiskerihavnetiltak

I 2025 pågikk det arbeid i følgende prosjekt:

• Stamsund – Risøyrenna med gjennomseiling Raftsundet

• Bognes – Tjeldsund – Harstad

• Bergen – Sognesjøen

• Husøy fiskerihavn

• Vestergapet og Ullerøysundet

• Innseiling Mo i Rana

• Innseiling Halden

• Helgelandskysten

Utbedringene bidrar til redusert risiko for ulykker, bedre fremkommelighet i trange farvann og redusert silingsdistanse.

For å unngå forsinkelser ved statens overtakelse av ansvaret for fiskerihavnene, kunne kommunene forskuttere prosjektkostnader mot senere refusjon. I 2025 ble tiltak i Bømlo fiskerihavn ferdigstilt, og kommunens utgifter ble refundert i tråd med forskutteringsavtalene mellom Kystverket og kommunene. Gamvik fiskerihavn er fortsatt ikke ferdigstilt.

Kystverket gjennomfører årlig tilstandskartlegging av fiskerihavner, som viser at det er et stort vedlikeholdsbehov på moloer og kaier. Med bakgrunn i tilstandskartleggingene ble det gjennomført flere større og mindre vedlikeholdstiltak i fiskerihavneanlegg.

Tilskuddsordninger under Kystverket

I 2025 ble det gitt tilsagn om 155,5 mill. kroner til ni prosjekter gjennom tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner. Prosjektene skal bidra til en mer effektiv logistikkjede, blant annet gjennom reduserte tidsbruk for skip og lastebiler i havn. Kystverkets erfaring viser at tett oppfølging er nødvendig for å sikre gjennomføring innen avtalt tidsramme.

I forbindelse med fremleggelsen av Nasjonal transportplan ble det besluttet at formål og innretning av ordningen skal videreutvikles, slik at den i større grad bidrar til grønn omstilling av sjøtransporten.

Gjennom tilskuddsordningen for fiskerihavner ble det i 2025 gitt tilsagn om støtte til 11 prosjekter på til sammen 85,2 mill. kroner. Ordningen har bidratt til å realisere en lang rekke større og mindre utbedringer i kommunale fiskerihavner.

Navigasjonsinfrastruktur- og sjøsikkerhetstjenester inkludert Los og sjøtrafikksentraler

Kystverkets navigasjonsinfrastruktur omfatter nær 22 000 navigasjonsinnretninger (fyr, faste og flytende merker og radarsvarere). Vedlikeholdsetterslepet for navigasjonsinnretninger har økt, mens etterslepet for fyrbygninger er redusert. Vedlikehold av fyr ble prioritert i 2025. Tilgjengeligheten for Kystverkets navigasjonsinnretninger med lys, fyr, lykter, lanterner, lysbøyere og radarsvarere var 99,8 pst. som er innenfor krav til oppetid satt av IALA (International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities).

Kystverket drifter i tillegg fem sjøtrafikksentraler i Horten, Brevik, Fedje, Kvitsøy og Vardø. Sentralen i Vardø er statlig finansiert, mens de øvrige sentralene er brukerfinansiert. I 2025 klarerte trafikksentralene om lag 431 200 seilaser, om lag samme som i 2024.

Kystverket har ansvaret for losordningen, som er brukerfinansiert. Den lospliktige trafikken i 2025 var 4,6 pst. høyere enn i 2024. Økningen kom fra passasjerskip, lasteskip og offshore- og spesialfartøy. Cruiseaktiviteten målt i antall losingstimer har økt med 3,3 pst. sammenlignet med 2024.

Kystverket har fått i oppdrag å gjennomføre en rekke tiltak for å ivareta sikkerheten og forebygge sikkerhetstruende aktivitet i den maritime sektoren. Kystverkets havovervåking er også viktig i arbeidet med å overvåke og redusere risiko knyttet til skyggeflåten.

Kystverket drifter en rekke digitale tjenester til nytte for sjøtransporten, herunder SafeSea-NET og BarentsWatch. Kystverket har i 2025 gjennomført vesentlige tiltak for å styrke robustheten i etatens IKT- systemer.

Som ansvarlig etat for å ivareta statens beredskap mot akutt forurensning har Kystverket mottatt 1022 varsler om akutt forurensning. Kystverket har fulgt opp disse hendelsene, blant annet ved å påse at den ansvarlige har utført nødvendige tiltak i henhold til tiltaksplikten og særskilte pålegg. Kystverket overvåker skipsvrak langs kysten, alle skipsvrak som vurderes å ha høy risiko for miljøskade er underlagt overvåkingstiltak, blant annet flyovervåking av vrak med forsterket overvåking. Kystverket har i 2025 gjennomført undersøkelser og innhentet vurderinger knyttet til videre håndtering av ubåtvraket U-864 og kvikksølvforurensningen utenfor Fedje i Vestland.

Prioriteringer 2027

Sjøtransport er den dominerende transportformen i norsk utenrikshandel. Om lag 91 pst. av alt gods til og fra Norge målt i tonn fraktes med skip. Innenlands står sjøtransporten for om lag 41 pst. av godstransportarbeidet målt i tonnkilometer. Passasjertransport til sjøs utgjør en svært viktig del av transporttilbudet i mange kystsamfunn.

Utviklingen i sjøtransporten følger langsiktige trender. Selv i møte med internasjonale kriser og økende usikkerhet i økonomi og handelsmønster forventes det samlet sett økt skipstrafikk i norske farvann. Den økte aktiviteten forsterker behovet for investeringer i sikkerhet, framkommelighet og helhetlig forvaltning av kysten og havområdene. Navigasjonsstøtte og forvaltning av farledene vil være avgjørende for trygg og effektiv ferdsel. Drift og vedlikehold av eksisterende fysisk og digital infrastruktur vil derfor prioriteres i 2027.

Byggearbeidene med prosjektet Stad skipstunnel vil starte i 2027. Prosjektet vil medføre redusert ventetid, bedre regularitet og sikrere seilas for fartøy som skal passere Stadhavet i dårlig vær. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2032.

En desentralisert havne- og kaistruktur bidrar til god tilgjengelighet for kystnært næringsliv. Geografisk nærhet mellom bedrift og havn gir grunnlag for et effektivt transporttilbud. Det er viktig å utvikle næringsarealer i eller nær havner for å sikre effektive logistikkløsninger. Kommunene har ansvar for lokal arealplanlegging, men statlige og regionale myndigheter kan benytte virkemidler i plan- og bygningsloven ved behov.

Tilskuddsordningene for investeringer i effektive og miljøvennlige havner og tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak bidrar til å støtte opp under havnenes kapasitet, konkurransekraft og verdiskaping. Tilskudd til investeringer i effektive og miljøvennlige havner skal bidra til effektivisering og grønn omstilling av logistikkjeden. Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak skal stimulere til utbygging og forbedring av infrastrukturen i fiskerihavner og dermed styrke rammevilkårene for fiskerinæringen og kystsamfunnene.

Kystverkets tjenester skal være rustet for å operere i ulike kriser, også høyt i krisespekteret, og etaten skal videreføre sitt bidrag til totalforsvaret. Kystverket skal videreføre arbeidet med nasjonal sikkerhet i maritim sektor. Arbeidet skal gjøres i tett dialog med berørte etater og andre relevante aktører, herunder havnene. Kystverket skal sikre at havner og andre relevante aktører har nødvendige risikoanalyser og planer for å håndtere eventuelle kriser.

Regjeringen vil i 2027 prioritere beredskap mot akutt forurensning. Grunnstøtinger og kollisjoner vurderes fortsatt som de mest sannsynlige hendelsene som kan føre til akutt forurensing. Blant annet skal arbeidet med å styrke kommunal beredskap mot akutt forurensing, særlig i Oslofjorden og Finnmarkskysten, fortsette.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

Det foreslås en bevilgning på 1 295,8 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått pris- og lønnsvekst og skal blant annet dekke lønns- og pensjonsutgifter, husleie og andre løpende driftsutgifter. For øvrige områder vises det til omtalene under.

Det foreslås å omdisponere 42,4 mill. kroner fra post 45 til posten for å dekke driftsutgifter til utvikling av digitale tjenester, utgifter til satellittbasert havovervåking, samt driftsutgifter knyttet til kystradiotjenesten. Det settes av om lag 240 mill. kroner til felles administrasjon og IKT-infrastruktur for Kystverket.

Det foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3916, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Ut over dette skal bevilgningen dekke:

Transport, havn og farleder

Infrastruktur og arealforvaltning er viktig for å sikre framkommelighet og opprettholde og styrke sikkerhetsnivået i sjøtransporten. Den fysiske infrastrukturen består av farleder og navigasjonsinnretninger. Det settes av om lag 600 mill. kroner til vedlikehold av navigasjonsinfrastrukturen. Midlene skal blant annet bidra til å opprettholde høy oppetid for navigasjonsinnretningene, og dekke utgifter til drift, vedlikehold og tilsyn av den eksisterende navigasjonsinfrastrukturen langs kysten. I tillegg skal midlene dekke planlegging av farvannstiltak, kystforvaltning og transportplanlegging.

Beredskap mot akutt forurensning

For å ivareta den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning settes det av om lag 130 mill. kroner til flyovervåking og satellittjenester, lagring og vedlikehold av utstyr, gjennomføring av kurs og øvelser. I forbindelse med iverksatte statlige aksjoner mot akutt forurensning kan det komme a konto innbetalinger fra advokatfirmaer og forsikringsselskap. Det foreslås derfor at Kystverkets fullmakt til å bokføre disse som forpliktelse mot mellomværendet med statskassen videreføres i 2026. Dette innebærer at når oppgjør etter en aksjon er endelig avgjort, vil forpliktelsen i mellomværendet med statskassen gjøres opp, og inntektene føres på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse, jf. forslag til vedtak XXVIII, 1.

Navigasjonsteknologi og maritime tjenester

Det settes av om lag 200 mill. kroner til navigasjonsteknologi og maritime tjenester, herunder om lag 60 mill. kroner til drift av BarentsWatch, om lag 60 mill. kroner til digitale meldings- og informasjonstjenester og om lag 40 mill. kroner til drift av sjøtrafikksentralen i Vardø.

Kystkultur

Det settes av om lag 14,7 mill. kroner til kystkultur. Formålet er å ivareta den maritime kulturarven gjennom å bidra til finansiering av Kystverkmusea. Kystverkmusea er et nettverkssamarbeid mellom Lindesnes Fyrmuseum, Jærmuseet, Sunnmøre Museum, Museum Nord og Museene for kystkultur og gjenreising i Finnmark. Kystverkmusea dokumenterer og formidler etatens historie i tråd med mål om at Kystverkets kulturarv skal være grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 42,1 mill. kroner for å dekke utgifter til tiltak for å bekjempe og redusere fare for akutt forurensning, samt fjerne gjenstander i eller nær farledene som kan medføre fare for skipstrafikken.

I tilfeller av akutt forurensning kan det raskt være behov for midler til aksjoner som staten setter i verk, eller garantier til kommuner som starter aksjoner med vesentlige driftsutgifter, og som selv ikke er i stand til å dekke påløpte utgifter før refusjon for aksjonen fra ansvarlig forurenser er betalt. Det foreslås å videreføre fullmakten til å kunne overskride bevilgningen med inntil 70 mill. kroner per aksjon dersom det er nødvendig for å iverksette tiltak uten opphold, jf. forslag til vedtak IV, 5.

Post 22 Driftsutgifter brukerfinansierte tjenester, kan overføres, kan nyttes under post 46

Midler til los- og sjøtrafikksentralenes tjenester bevilges på post 22 og 46. Bevilgningene motsvares av inntekter fra sektoravgifter, jf. kap. 5574, post 77. Om lag 112,5 mill. kroner av utgiftene er statlig finansiert.

Det foreslås en bevilgning på 1 317,3 mill. kroner. Om lag 1 183,9 mill. kroner gjelder forvaltning av losordningen og drift av lostjenesten og om lag 133,4 mill. kroner driften av de fire sjøtrafikksentralene i Sør-Norge.

Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Det foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 77, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 1 413,2 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 796,6 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2026. Det er satt av 1 050 mill. kroner til prosjektet Stad skipstunnel på posten. Bevilgningen til andre tiltak er redusert med 253,4 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2026.

Det foreslås en fullmakt til å pådra forpliktelser ut over budsjettåret for investeringer med en samlet ramme for gamle og nye forpliktelser for inntil 1 664 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VIII, 2.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026, jf. Innst. 450 S (2025–2026) vedtok Stortinget en kostnadsramme på 8 588 mill. kroner til prosjektet Stad skipstunnel. Med oppdatert prisjustering etter 2. kvartal 2026 er kostnadsrammen beregnet til 8 768 mill. kroner, jf. forslag til vedtak XIV,4. Kystverket har inngått avtale med AF gruppen om gjennomføring av prosjektet. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2032.

Det er satt av om lag 146 mill. kroner til større vedlikehold og fornying av fysiske navigasjonsinnretninger, samt ny merking i farleden.

Videre dekker bevilgningen investeringer i farledstiltak. Tiltakene innebærer utdyping, skjerming og merking av farvannet og bidrar til sikkerhet og framkommelighet. Tiltakene er del av Kystverkets investeringsportefølje, jf. NTP 2025–2036. I 2027 er det bl.a. planlagt å starte arbeider med prosjektet gjennomseiling Bognes–Tjeldsundet–Harstad. Prosjektene Stamsund–Risøyrenna med gjennomseiling Raftsundet og gjennomseiling Herøy/Ulstein til Ålesund er planlagt ferdigstilt i 2027.

Bevilgningen dekker også investeringer i større fiskerihavnetiltak. I 2027 er det planlagt å starte arbeider med bl.a. prosjektene Kjøllefjord fiskerihavn og Vardø fiskerihavn. Prosjektet Husøy fiskerihavn er planlagt ferdigstilt i 2027.

Det er også satt av midler til i vedlikehold av moloer, kaier og vedlikeholdsmudring.

I Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 orienterte regjeringen om at oppstart av prosjektet Borg havn må ses i sammenheng med Kystverkets øvrige portefølje, og at regjeringen ville komme tilbake til den videre håndteringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027. Prosjektet har en anbefalt kostnadsramme (P85) på 1 664 mill. kroner inkluder merverdi avgift og en ny styringsramme (P50) er beregnet til 1 299 mill. kroner inkludert merverdi avgift. Det prioriteres ikke midler til prosjektet i 2027.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 01

Bevilgningen omfatter anskaffelse av datasystemer og IKT-utstyr til blant annet maritim trafikkovervåking, vedlikehold og fornying av Kystverkets fartøyer, navigasjons- og meldingstjenester og BarentsWatch. Bevilgningen skal også dekke produksjons- og anleggsmidler til Kystverkets operative arbeider med navigasjonsinfrastrukturen og utstyr som inngår i statens beredskap mot akutt forurensning.

Det foreslås en bevilgning på 171,9 mill. kroner. Det er foreslått å omdisponere 42,4 mill. kroner av bevilgningen til post 01. Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3916, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1. I tillegg foreslås en bestillingsfullmakt til å gjennomføre batteriskifte på fartøyet OV Ryvingen, jf. forslag til vedtak VIII, 3.

Post 46 Større utstyrsanskaffelser og brukerfinansierte tjenester, kan overføres, kan nyttes under post 22.

Bevilgningen skal dekke anskaffelse av datasystemer og IKT-utstyr til sjøtrafikksentraler og losordningen, jf. omtale under post 22. Posten motsvares av inntekter fra sektoravgifter, jf. kap. 5574, post 77. Det foreslås en bevilgning på 22,1 mill. kroner. Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 77, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres

Formålet med ordningen er å stimulere til lokal og regional fiskerirelatert næringsutvikling. Målgruppen er kommuner med eksisterende eller planlagte fiskerihavneanlegg. Aktuelle prosjekter kan omfatte kaianlegg (fast eller flytende), utdyping og bølgedemping (fast eller flytende). Det kan gis tilsagn om inntil 50 pst. samlet statlig tilskudd.

Kriterier som vektlegges er prosjektets evne til å trygge eksisterende næringsaktivitet og/eller skape ny aktivitet, gjennomføringsevne og netto nytte per budsjettkrone. Det er et vilkår at tilskuddet har prosjektutløsende effekt. Når tiltaket er ferdigstilt skal det sendes sluttrapport og revisorbekreftet regnskap til Kystverket.

Det foreslås en bevilgning på 86,7 mill. kroner. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 55,2 mill. kroner knyttet til ordningen, jf. forslag til vedtak IX, 1.

Post 71 Tilskudd til i effektive og miljøvennlige havner, kan overføres

Formålet med tilskuddsordningen er effektivisering og grønn omstilling av logistikkjeden gjennom støtte til tiltak i norske havner. Tilskuddsordningen er rettet mot eiere og operatører av havner og havneanlegg som er allment tilgjengelige. Aktuelle prosjekter kan omfatte blant annet investeringer i havneinfrastruktur og tilgangsinfrastruktur, men også andre investeringer som støtter opp under formålet med ordningen. Det kan gis tilsagn om inntil 80 pst. samlet statlig tilskudd. Størrelsen på tilskuddet vurderes for det enkelte prosjekt.

Det foreslås en bevilgning på 138,2 mill. kroner. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 260 mill. kroner knyttet til posten, jf. forslag til vedtak IX, 1.

Kap. 3916 Kystverket

Post 02 Andre inntekter

Posten omfatter inntekter fra eksterne, blant annet knyttet til salg av fiskerihavner og statens beredskap mot akutt forurensning. Det foreslås en bevilgning på 11,2 mill. kroner for 2027.

Det foreslås fullmakter til å kunne overskride bevilgningene under kap. 916, post 01 og post 45 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre foreslås en fullmakt til å nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av fiskerihavner til dekning av salgsomkostninger ved salg, oppgradering og vedlikehold av fiskerihavner under kap. 916, post 30, jf. forslag til vedtak II, 3.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 77 Sektoravgifter Kystverket

Posten omfatter Kystverkets inntekter fra losavgiftene og sikkerhetsavgiften. Losavgiftene skal dekke en andel av utgiftene for losordningen og sjøtrafikksentraltjenesten, jf. omtale under kap. 916, post 22 og 46. Losavgiften består av:

• losingsavgift som betales ved bruk av los

• losberedskapsavgift som betales både ved bruk av los og av fartøy som seiler med farledsbevis

• farledsbevisavgift som betales ved utstedelse, fornying eller endring av farledsbeviset

Sikkerhetsavgiften skal dekke driftskostnadene ved sjøtrafikksentralene i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje.

Det foreslås en bevilgning på 1 326,3 mill. kroner. Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningene under kap. 916, post 22 og post 46 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2026 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 450 S og Prop. 96 S (2025–2026):

• Post 01 ble økt med 3,7 mill. kroner.

• Post 23 ble økt med 0,5 mill. kroner.

Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag er å fremme verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Direktoratet regulerer og kontrollerer fiske og fangst med sikte på å skape langsiktig balanse mellom høsting og beskyttelse av ressursene. Forvaltningen regulerer både hvem som kan fiske, og hvor mye, hvor og hvordan det fiskes. Internasjonalt samarbeid om forvaltningen av felles bestander er en viktig del av Fiskeridirektoratets arbeid for å regulere fiskeriene. Direktoratet samarbeider også med kontrollmyndigheter i andre land, og med andre etater og politiet nasjonalt, for å følge opp etablerte fiskerireguleringer og bekjempe ulovlig fiske.

Fiskeridirektoratet har en sentral rolle i å gjennomføre regjeringens havbrukspolitikk, både gjennom å bistå i tildelingen av tillatelser til akvakulturvirksomhet og ved oppfølging av fylkeskommunenes arbeid med tildelings- og lokalitetsklareringer. Når tillatelsene er i drift, har Fiskeridirektoratet ansvar for å følge opp at de kravene som er satt, blir fulgt. Tilsynsansvaret retter seg mot miljømessig forsvarlig drift, forebygging av og skadebegrensning ved rømming og at biomassen holdes innenfor de rammene som er satt i regelverk og tillatelser.

Direktoratet er i tillegg en viktig aktør i marin arealforvaltning og arbeidet mot marin forsøpling.

Fiskeridirektoratet disponerte 451 årsverk i 2025 og har medarbeidere ved 20 kontorsteder langs kysten. Hovedkontoret ligger i Bergen, og ledelsesfunksjonene er samlet i tre lederklynger i Bergen, Bodø og Tromsø.

Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte ny hovedinstruks for Fiskeridirektoratet med virkning fra 1. januar 2026, og jobber med å revidere direktoratets indikatorer.

Resultater 2025

Fiskeriforvaltning

Fiskeridirektoratet har prioritert kjerneoppgavene innenfor fiskeriforvaltning. I tillegg til arbeidet inn mot internasjonale forhandlinger og årlige reguleringer for de mest sentrale fiskebestandene, har direktoratet prioritert kystnære bestander. I 2025 ble forvaltningstiltak for kysttorsk, kveite, breiflabb, brosme, lange, sjøkreps, flatøsters, lyr og hummer prioritert i tråd med forvaltningsprinsippet i havressursloven. Det er også innført nye forvaltningstiltak i Oslofjorden, som blant annet omfatter torsk, hummer og sjøkreps.

Som følge av bekymring for uttak av småfisk ble det i 2025 gjennomført flere tiltak rettet mot snurrevadfisket i nord. Det er innført tiltak særlig i seinotfisket og i hysefisket i Øst-Finnmark for fartøy over 15 meter. Dette har gitt et mer effektivt vern av småsei, men ikke like effektivt vern av småhyse. Tiltakene er imidlertid videreført og strammet inn i 2026.

Etter en høring gjennomført av Fiskeridirektoratet ble det innført endringer i regelverk for turistfiske og utførsel av fisk fra sommeren 2025. Utførselskvoten ble redusert fra 1. januar 2026. En mer omfattende høring av andre tiltak er under arbeid.

Effektiv saksbehandling i fartøysaker er viktig for å unngå unødvendige driftsavbrudd. Økt kompleksitet i enkeltsaker har bidratt til utfordringer med saksbehandlingstiden i enkelte saker i 2025. Flere tiltak er gjort for å redusere saksbehandlingstiden. På lengre sikt er utvikling av et enklere og mer digitaliseringsvennlig regelverk et viktig tiltak. Fiskeridirektoratet har i 2025 blant annet arbeidet med forslag til endringer i forskrift om manntall for fiskere og fangstsmenn.

Utvikling av fiskerikontrollen og forebygging av fiskerikriminalitet er en hovedprioritering i Fiskeridirektoratet. I 2025 er reguleringen av dokumentasjonskrav både til havs og ved landing forbedret, herunder fiskernes rapporteringskrav (ERS-forskriften). Direktoratet har forberedt implementeringen av nye krav til automatiske vekter og veiesystemer, og forbedret reguleringen av prøvetaking ved landing av fangster til fiskemel og -olje. Gjennom FangstID-programmet er tre prototyper for automatisert registrering av fangst i 2025 testet på norske fiskefartøy og viser lovende resultater for identifisering av art og vektestimering av hvitfisk.

Direktoratet har i 2025 reorganisert den landbaserte fiskerikontrollen, og styrket kontrollen av fiskeriene i Troms og Finnmark. Kontrollen har medført en moderat økning i antall reaksjoner sammenlignet med 2024. Direktoratet har i 2025 bistått politiet i flere etterforskninger og styrket samarbeidet med Økokrim om informasjonsdeling og forebygging av fiskerikriminalitet.

Havbruksforvaltning

Fiskeridirektoratets tilsyn med havbruksnæringen har de senere årene blitt styrket både med teknisk kompetanse, nye tilsynsmetoder og med mer nettbasert risiko- og erfaringsformidling og veiledning overfor næringen.

Å forebygge og redusere konsekvensene av rømmingshendelser er fortsatt et høyt prioritert tilsynsområde for Fiskeridirektoratet. At aktørene overholder de kravene som gjelder for biomasse i forskrifter og tillatelsesdokumenter, er avgjørende for å ivareta legitimiteten til tillatelsessystemet og sikre like konkurransevilkår for aktørene. Fiskeridirektoratet har i de senere år løftet dette som en prioritering for det operative tilsynet. Direktoratet har også utviklet tilsynsmetodikken på havbruksområdet. Et risikobasert tilsyn med systemrevisjon som hovedverktøy skal sikre at direktoratet bruker tilsynsressursene der det oppnås størst effekt. I 2025 fortsatte Fiskeridirektoratet satsingen på kontroll av etterlevelse av biomasseregelverket og virksomhetenes styringssystem for biomassekontroll. Direktoratet har startet utviklingen av nye rapporteringsløsninger for biomasse og styrket satsingen på regelverksutvikling.

I 2025 bidro Fiskeridirektoratet aktivt inn i arbeidet med å avklare rammebetingelser for havbruk lenger til havs enn det som er vanlig i dag.

Marint miljø og arealforvaltning

Fiskeridirektoratet gir råd om hvordan fiskeri- og havbruksnæringens interesser kan ivaretas i planprosesser i kystsonen og i arbeidet med forvaltningsplaner for havområdene. I 2025 har direktoratet bidratt i arbeidet med det faglige grunnlaget for neste forvaltningsplanmelding.

Utvikling og formidling av kunnskap er en viktig oppgave for arealforvaltningen. Det er stor etterspørsel etter geodata fra Fiskeridirektoratets kartverktøy Yggdrasil. Løsningen har i snitt 17 000 visninger av webkart per måned. I 2025 har direktoratet oppdatert kystnære fiskeridata for flere relevante kommuner.

Direktoratet har i 2025 vært involvert i en rekke kommunale arealplanprosesser langs kysten og fremmet fire nye innsigelser til arealplaner for å ivareta nasjonale fiskeriinteresser. Fiskeri-direktoratet er også involvert i en rekke verneprosesser, der de blant annet bidrar med kunnskap om fiskeriaktivitet i aktuelle områder.

Fiskeridirektoratet har bistått departementet i arbeidet med regelverk for de nye fiskeritiltakene i Oslofjorden, og startet oppfølging av tiltakene med informasjon, forskning og kontroll.

Fiskeridirektoratet gjør en betydelig innsats for å forebygge og redusere marin forsøpling fra de marine næringene og fritidsfiske. Direktoratet har de siste årene økt oppryddingsinnsatsen og jobber samtidig for å forebygge framtidig forsøpling gjennom internasjonalt samarbeid og i samarbeid med næringens organisasjoner, forskning og forvaltning.

Prioriteringer 2027

Direktoratets kjerneoppgaver innenfor fiskeriforvaltning, havbruksforvaltning og marin arealforvaltning vil alltid være første prioritet.

På fiskeriområdet vil en viktig prioritering i 2027 være å fortsette arbeidet med å følge opp Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling. En annen hovedprioritering er kriminalitetsforebygging og utviklingen av effektive dokumentasjons- og kontrollsystemer, herunder implementeringen av nye krav til automatiske vekter og veiesystemer ved fiskemottak. Fiskeridirektoratets oppfølging av de nye fiskeritiltakene i Oslofjorden vil også bli viktig i 2027.

På akvakulturområdet vil en viktig prioritering i 2027 være å bidra i oppfølgingen av Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden. Utviklingen av samhandling mellom havbruksnæringen og myndighetene og mellom direktoratet og andre forvaltnings- og tilsynsmyndigheter vil fortsatt være viktig, herunder samarbeid om digitale løsninger Utvikling av bedre biomassekontroll skal prioriteres. Direktoratet skal også bistå departementet med å legge til rette for havbruk til havs.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 553 mill. kroner i 2027. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon, husleie, andre driftsutgifter og mindre investeringer. Bevilgningen er foreslått økt for anslått pris- og lønnsvekst. Bevilgningen er også redusert med 0,65 mill. kroner mot en tilsvarende økning over kap. 900 post 01, ifm. Nærings- og fiskeridepartementets midlertidige ansvar for behandling av klager der Fiskeridirektoratet er førsteinstans.

Bevilgningen er økt med 5 mill. kroner til arbeidet med oppfølging av nye fiskeritiltak i Oslofjorden.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3917, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften trekkes av førstehåndsomsetningen til fiskerne og skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen, til å forebygge marin forsøpling fra fiskerinæringen og rydde tapte fiskeredskap.

Det foreslås en bevilgning på 174,5 mill. kroner. Videre foreslås det at de tre utgiftsbevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 23 Prisråd for havbruk

Sekretariat og klagemyndighet for prisrådet for havbruk er lagt til Fiskeridirektoratet. Rådet har i oppgave å sette bindende priser til bruk ved fastsettelse av grunnrenteskattepliktig inntekt.

Det foreslås en bevilgning på 20,1 mill. kroner i 2027.

Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Post 01 Diverse inntekter

Inntektene gjelder registrering av pant i akvakulturregisteret m.m.

Det foreslås en bevilgning på 1,4 mill. kroner i 2027. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 917, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 05 Saksbehandlingsgebyr

Inntektene gjelder tre typer gebyr for saksbehandling: gebyr for søknader om ervervstillatelser o.l., gebyr ved akvakultursøknader og innmeldingsgebyr i Merkeregisteret for fiskefartøy.

Det foreslås at gebyr for søknader om erverstillatelser o.l. og innmeldingsgebyr i Merkeregisteret for fiskerfartøy videreføres på samme nivå som i 2026.

Akvakulturgebyret foreslås økt med 5,8 mill. kroner, for å at det skal dekke en noe større andel av kostnadene ved søknadsbehandling. I dag er det beregnet at dekningsgraden er under 50 pst, men det er usikkerhet i beregningsgrunnlaget. Nærings- og fiskeridepartementet vil gjennomføre en helhetlig gjennomgang av gebyrer og avgifter for havbruksnæringen, regulert i egen forskrift.

Det foreslås en bevilgning på 35,8 mill. kroner i 2027.

Post 86 Forvaltningssanksjoner

Posten gjelder inntekter fra overtredelsesgebyr ilagt for brudd på fiskeri- og havbrukslovgivningen og administrativ inndragning av utbytte på havbruksområdet. Inntektene varierer fra år til år avhengig av mengde og type saker, klagebehandling og rettsoppgjør. Basert på innbetalinger de siste årene foreslås det å videreføre bevilgningen på 3 mill. kroner i 2027.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

Inntekten dekker deler av Fiskeridirektoratets kostnader til kontroll og tilsyn med havbruksnæringen. Gebyr- og avgiftsforskriften for akvakultur skal revideres, og det fremmes derfor ikke endringer i avgiftssatsene før ny forskrift er fastsatt.

Det foreslås en bevilgning på 33,1 mill. kroner i 2027.

Post 73 Årsavgift Merkeregisteret

Inntektene dekker en del av statens kostnader knyttet til drift og vedlikehold av merkeregisteret og bruk av registeret til statistikk- og forvaltningsformål.

Det foreslås en bevilgning på 3,9 mill. kroner i 2027.

Post 74 Fiskeriforskningsavgift

Posten omfatter inntekt fra fiskeriforskningsavgiften. Avgiften skal bidra til å dekke kostnader til å innhente kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen og forebygge marin forsøpling fra fiskerinæringen, blant annet ved å rydde tapte fiskeredskap.

Det foreslås en bevilgning på 498,8 mill. kroner i 2027, basert på anslag på verdien av førstehåndsomsetningen fra norske fiskerier i 2027.

Inntektene motsvares av utgifter på tre budsjettposter, jf. tabell 5.7.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten slik at eventuelle merinntekter kan motsvares av tilsvarende økte utgifter under de tre nevnte utgiftspostene, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 76 Kontrollavgift fiskeflåten

Posten gjelder inntekter fra kontroller av fiskeflåten. Formålet med avgiften er å bidra til å dekke forvaltningens arbeid med kontroll av fiskeriene. Avgiften kreves inn av fiskesalgslagene ved avregning av oppgjør til fisker, og satsen er 0,22 pst. av brutto fangstverdi. Fartøy under 15 meter er fritatt for avgift med bakgrunn i kostnader i forbindelse med nye krav til sporing og rapportering.

Det foreslås en bevilgning på 65,8 mill. kroner i 2027. Økningen i forhold til 2026 skyldes endret anslag på verdien av førstehåndsomsetningen fra norske fiskerier i 2027.

Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2026 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 450 S og Prop. 96 S (2025–2026):

• Post 60 ble økt med 9,6 mill. kroner.

• Post 61 ble økt med 2 mill. kroner.

• Post 75 ble økt med 15 mill. kroner.

Oppfølging av WTO-fiskerisubsidieavtalen

WTOs avtale om fiskerisubsidier (Agreement on Fisheries Subsidies – AFS), som ble vedtatt på WTOs ministerkonferanse 17. juni 2022, trådte i kraft 15. september 2025. Det innebar at to tredjedeler av medlemmene hadde ratifisert avtalen. Samtidig forhandles det videre for å komme i mål med forbud mot visse former for subsidier som bidrar til overfiske og overkapasitet, og som man ikke oppnådde enighet om i 2022. Det kan følgelig bli en mer omfattende fiskerisubsidieavtale på et senere tidspunkt

Gjennom behandlingen av Prop. 7 S og Innst. 178 S (2023-24) gjorde Stortinget 15. februar 2024 vedtak om norsk ratifisering av avtalen.

Det ble i Prop. 7 S (2023–24) redegjort for behovet for å etablere det nødvendige hjemmelsgrunnlaget for at Norge kan overholde forpliktelsene i avtalen. Det ble lagt til grunn at dette kan gjøres direkte i budsjettvedtakene i tillegg til at det vil bli presisert i de enkelte subsidieordningene som gjennomfører budsjettvedtaket (for eksempel forskrifter). Oppfølging av subsidieforbudene innebærer å nekte å gi eller opprettholde en subsidie dersom det foreligger brudd på en av avtalens tre forbudsbestemmelser.

For å sikre hjemmelsgrunnlag for implementeringen av AFS presiseres det at fiskerisubsidiene som omhandles i budsjettpostene under kap. 919 kun er tilgjengelig for aktører som ikke har overtrådt noen av bestemmelsene i AFS.

Budsjettforslag

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Posten gjelder kommunenes og fylkeskommunenes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser, samt provenyet fra produksjonsavgiften. Formålet med tilskuddet er at kommuner som stiller arealer til disposisjon for havbruksnæringen, skal få en del av verdiskapingen.

I 2021 ble det innført en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret. 3 mill. kroner av det årlige provenyet benyttes til å dekke Fiskeridirektoratets kostnader til forvaltning av ordningen. Øvrige inntekter fra produksjonsavgiften inngår i tilskuddet. Videre inngår 55 pst. av inntektene fra salg av nye tillatelser til oppdrett også i tilskuddet. Tilskuddet fordeles gjennom fordelingsnøklene i Havbruksfondet.

Det foreslås en bevilgning på 1 552 mill. kroner.

Post 61 Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt

Ordningen skal gi støtte til konkrete kommunale tiltak som tilrettelegger for at ungdom kan få erfaring i fiskeriyrket. Dette er en nasjonal søknadsbasert tilskuddsordning, og tilsagn vil bli gitt etter en samlet vurdering av de innkomne søknadene.

Det foreslås en bevilgning på 2,4 mill. kroner i 2027.

Post 71 Tilskudd til velferdsstasjoner

Midlene brukes til å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon. Det foreslås en bevilgning på 2,9 mill. kroner i 2027, fordelt med 1,6 mill. kroner til Norges Fiskarlag og 1,3 mill. kroner til Den Indre Sjømannsmisjon. Tilskuddet forvaltes av Fiskeridirektoratet.

Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift

Fiskeflåten har siden 2020 vært pålagt full CO₂-avgift. For å lette omstillingen for næringen ble det opprettet en midlertidig kompensasjonsordning som skulle avvikles fra 2025. Ordningen forvaltes av Garantikassen for fiskere. Kompensasjonsordningen er ikke knyttet til drivstoffkjøp, men innrettet slik at den gir insentiv til energieffektivisering. Som følge av dette vil kompensasjonsgraden variere kraftig mellom fartøy. Fiskeflåten har imidlertid hatt en høy kompensasjonsgrad over tid.

I slutten av mars besluttet Stortinget at CO₂-avgiften skulle midlertidig reduseres til null for fiskeflåten, frem til 1. september 2026. For fiske i fjerne farvann og fiske som foregår både i nære og fjerne farvann på samme tur, ble avgiftsatsen redusert til null fra 1. april til 1. september. For fiske i nære farvann ble avgiftsatsen redusert til null fra 1. mai til 1. september.

Kompensasjonsordningen skal kompensere for norsk avgiftsbelagt drivstoff. Kompensasjonen utbetales i påfølgende år, slik at bevilgningen for 2027 skal kompensere for avgift betalt i 2026. I lys av at fiskeflåten i flere måneder i 2026 ikke har betalt CO₂-avgift, foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til kompensasjonsordningen. Det anslås at månedene uten avgift vil utgjøre en reduksjon i salg av marin gassolje på om lag 34 pst. Samtidig har CO₂-avgiften økt med 14 pst. i 2026.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til CO₂-kompensasjonsordningen for fiskeflåten i 2027 med 165 mill. kroner, til 475 mill. kroner. Reduksjonen tar høyde for at månedene uten CO₂-avgift, og avgiftsøkningen i 2026.

Det foreslås en bevilgning på 475 mill. kroner i 2027.

Post 74 Erstatninger, kan overføres

Bevilgningen dekker eventuell utbetaling av erstatning til fiskere etter to erstatningsordninger:

• erstatning som følge av beslagleggelse av fiskefelt etter vedtak i medhold av petroleumsloven § 8-2 og FOR 2008-12-12-1357

• kompensasjon til fiskere for tapt fangsttid ved lokalisering, opptak og ilandbringelse av skrap som ikke stammer fra petroleumsvirksomhet etter vedtak i medhold av petroleumsloven § 10-18 og FOR–2009-06-19-700

Sakene behandles i erstatningsnemnder. Fiskeridirektoratet er sekretariat for nemdene. De fleste sakene om erstatning gjelder økonomisk tap som følge av seismikkinnsamling. Utbetaling av erstatninger varierer mye fra år til år. Det foreslås en bevilgning på 1,9 mill. kroner for 2027.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Posten dekker utgifter til ordninger som skal bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen, samt til utstedelse av fangstsertifikat. For 2027 tas det sikte på å finansiere føringstilskudd, Catch Certificate og ordningen med garantilott for fiskere. Andre mindre ordninger kan også være aktuelle.

I 2026 ble posten økt med 15 mill. kroner i saldert budsjett og ytterligere økt med 15 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett. Midlene er øremerket omstillingsmidler for fiskerinæringen i Oslofjorden som følge av innføringen av nye fiskeritiltak. I den forbindelse har regjeringen i 2026 opprettet en midlertidig tilskuddsordning for berørte fiskere som fisker reker med trål og som har vesentlig begrenset tilgang til fangstområder som følge av innføringen av nullfiskeområder i Oslofjorden. Departementet vil i løpet av høsten fastsette en ny tilskuddsordning for fiskere som fisker med andre redskaper enn reketrål i Oslofjorden. I 2025 ble det gitt tilskudd til følgende formål.

Føringstilskudd

Føring innebærer frakt av fangst fra ett område til et annet. Formålet med ordningen med føringstilskudd er å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur, bidra til at ressursene utnyttes også i områder hvor det ikke er mottak i umiddelbar nærhet, og bidra til en effektiv gjennomføring av fisket ved å føre råstoff ut av overskuddsområder. Tilskuddet har vært bevilget over statsbudsjettet siden 2005, da hovedavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag ble avviklet. Det er fiskesalgslagene som administrerer føringstilskuddene. I 2026 er det avsatt 14,3 mill. kroner til føringstilskudd på posten. Fiskesalgslagene finansierer også en andel av føringstilskuddet gjennom bruk av administrativt inndratte midler. Disponeringen av de inndratte midlene er regulert i en egen forskrift. I 2026 er rammen for salgslagenes bruk av inndratte midler til føring på 15,7 mill. kroner. Den totale rammen for føringstilskuddet blir dermed 30 mill. kroner.

Catch Certificate

Stadig flere land stiller krav om at villfanget fisk som eksporteres, skal ledsages av et offentlig utstedt fangstsertifikat. Siden 2010 har det vært utstedt slik fangstdokumentasjon ved eksport til EU. Det utstedes videre sertifikater ved eksport av sjømat til Storbritannia, Ukraina, Serbia og Japan. For Japan utstedes det for tiden sertifikater for visse produkter, blant annet krabbe og makrell.

Ansvaret for utstedelse av fangstsertifikater i Norge er lagt til fiskesalgslagene som del av deres kontrolloppgaver. Salgslagene har opprettet et felles selskap, Catch Certificate SA, som løser oppgaven på vegne av alle salgslagene.

Det følger av forskrift om fangstsertifikat m.v. at salgslagene utsteder og godkjenner norske fangstsertifikater og produsenterklæringer til eksportør av partier av norskfanget fisk, samt lager- og produsenterklæringer for partier av fisk som ikke er norskfanget. Kopi av godkjente dokumenter formidles til Fiskeridirektoratet som er verifikasjonsmyndighet.

Tilskuddet skal dekke kostnader knyttet til drift av Catch Certificate SAs portal for utstedelse av norske fangstsertifikater, herunder lønnskostnader, drift og vedlikehold av portalen.

Tilskudd til selfangstnæringen

Formålet med tilskuddet har vært å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel ble tatt, og å legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring. I 2025 ble det utbetalt støtte for 1,5 mill. kroner til ett fartøy og ett mottak.

Garantilott

Formålet med ordningen er å sikre fiskere en viss minsteinntekt i de ulike fiskeriene dersom fisket av ulike årsaker skulle slå feil. Ordningen er hjemlet i forskrift om garantiordningen og administreres av Garantikassen for fiskere. Ordningen er regelstyrt, som innebærer at fiskere som tilfredsstiller vilkårene, er berettiget til garantilott.

Nivået på utbetalingene har holdt seg stabilt de siste årene. Utbetalingene for 2025 lå på tilnærmet likt nivå som i 2024, og utgjorde om lag 248 000 kroner.

Tilskudd til lineegning

De siste årene har kostnadene til agn i linefiske økt kraftig, blant annet som følge av økte fiskepriser. For å avhjelpe den krevende likviditetssituasjonen ble det bevilget 18 mill. kroner til en midlertidig ordning for lineegnetilskudd for å redusere næringens kostnadsbyrde i 2025. Ordningen ble administrert av Garantikassen for Fiskere. Fartøy som fisker med line og autoline kunne søke om tilskudd.

Budsjettforslag

Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet til selfangstnæringen fra og med 2027. Tilskuddet har hatt som formål å bidra til at størst mulig del av den norske kvoten på grønlandssel tas, samt å legge til rette for verdiskapning fra råstoff fra sel. Det har vært en målsetning å styrke selfangstnæringen slik at den skal kunne stå på egne ben økonomisk. Tilskuddet har ikke lykkes med å skape økt lønnsomhet fra selfangstprodukter, og deltakelsen i selfangsten har vært nedadgående over lengre tid.

Det foreslås en bevilgning på 23,3 mill. kroner i 2027.

Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Tilskudd gis til bruk av fartøy og andre ekstrakostnader ved toktbasert fiskeriforskning. Fiskeridirektoratet forvalter ordningen. Det er i senere tid blant annet gitt støtte til prosjekter som gjelder Oslofjorden, Bergens urbane fjorder, kongekrabbe, sjøpølse og nedbrytbare fiskeredskap.

Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner i 2027.

Det foreslås at bevilgningene på de tre utgiftspostene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 77 Tilskudd til kystrekeflåten

Den midlertidige tilskuddsordningen for kystrekeflåten ble opprettet i 2023, blant annet på grunn av den vanskelige situasjonen de økte drivstoffprisene hadde ført til for denne flåtegruppen. Ordningen har vært administrert av Garantikassen for fiskere.

Ordningen ble opprettet som et midlertidig tilskudd. Etter at tilskuddet ble opprettet økte kystrekeflåtens driftsmargin fra -1,1 pst. i 2022 til 16,1 pst. i 2024, ifølge Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse. Kystrekeflåten mottar samtidig støtte gjennom kompensasjonsordningen for CO₂-avgift for fiskeflåten, og har over tid vært kompensert for mer enn den innbetalte CO₂-avgiften.

Det midlertidige tilskuddet til kystrekeflåten over post 77 er et rent drivstofftilskudd, og utbetales etter en fast kronesats per liter. En slik direkte subsidiering av drivstoff strider mot regjeringens øvrige klimapolitikk. Tilskuddet premierer økt forbruk av drivstoff og økte klimautslipp. Regjeringen foreslår å avvikle den midlertidige tilskuddsordningen for kystrekeflåten fra og med 2027.

Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 17.20 fordelt på kapitler

Programkategori 17.20 omfatter bevilgninger til offentlige virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet. I tillegg bevilges midler til marin forvaltningsrettet forskning. Inntektene knyttet til programkategorien er i hovedsak oppdragsinntekter, gebyrer, sektoravgifter, renteinntekter og lånetransaksjoner.

Nedenfor omtales departementets arbeid med næringsrettet forskning og innovasjon og marin forvaltningsrettet forskning.

Næringsrettet forskning og innovasjon

Mål

Forskning, utvikling og innovasjon er avgjørende innsatsfaktorer for å fremme økt produktivitet og omstillingsevne i norsk næringsliv. Departementets bevilgninger til forskning og innovasjon i næringslivet skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

Innovasjon er en av de viktigste drivkreftene for å opprettholde og utvikle Norges konkurranseevne, verdiskaping og velstand. Verdiskaping og produktivitetsvekst krever både fornyelse og forbedring. Verdiskaping er avhengig av at det tilbys varer og tjenester som har høy betalingsvilje, gjennom etablerte foretak og etablering av nye foretak. Innovasjon innebærer utvikling av nye eller forbedrede produkter og prosesser. Det meste av forskning og innovasjon i næringslivet skjer uten støtte fra det offentlige, fordi foretak finner det lønnsomt å investere for å nå egne mål.

Forskning og innovasjon kan ha en større verdi for samfunnet enn den har for enkeltbedrifter, fordi kunnskap sprer seg og skaper verdier for andre enn den som finansierer forsknings- og innovasjonsaktiviteten. Derfor legges det til grunn at samfunnet bør bidra til at det investeres mer i forskning og innovasjon i næringslivet enn det foretakene ville gjort basert på egne økonomiske resultater. Målet med offentlig støtte er derfor å gi foretakene insentiver til å satse mer, ha høyere ambisjoner og/eller gjennomføre prosjekter tidligere eller raskere enn de ville gjort uten denne støtten.

En rekke politikkområder har betydning for innovasjonsevnen, blant annet utdannings- og forskningspolitikken, konkurransepolitikken, skattepolitikken, samferdselspolitikken, arbeidsmarkedspolitikken, sikkerhetspolitikken og politikk for offentlige innkjøp. Innovasjon krever et godt samspill mellom ulike aktører, og en helhetlig innovasjonspolitikk avhenger av samarbeid på tvers av mange departementer og politikkområder. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere regjeringens politikk og virkemidler for å fremme innovasjon i næringslivet.

Aktører og virkemidler

Bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til næringsrettet forskning og innovasjon blir forvaltet av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Direktoratet for romvirksomhet, Siva, Patentstyret og Nofima. I tillegg tildeles støtte gjennom Skattefunn, som gir et ekstra skattefradrag for forskning og utvikling (FoU). Skattefunn er den ordningen som flest foretak anvender. Ordningen er hjemlet i Skatteloven og forvaltes av Finansdepartementet og Skatteetaten, jf. omtale i Prop. 1 LS (2026–2027) Skatter og avgifter 2027. Forskningsrådet forhåndsgodkjenner FoU-innholdet basert på søknader innenfor skatteåret. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF) tildeler også midler til næringsrettet FoU.

Videre deltar Norge i en rekke næringsrelevante EU-programmer i perioden 2021–2027, inkludert rammeprogrammet for forskning og innovasjon Horisont Europa, investeringsprogrammet InvestEU, EUs romprogram, Programmet for et digitalt Europa, Det europeiske forsvarsfondet og EUs indre markedsprogram. Norge deltar også i internasjonalt samarbeid om FoU-relatert romvirksomhet i Den europeiske romorganisasjonen (ESA). Deltakelse i programmene som finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, omtales nærmere under kap. 922 og 924.

I tillegg bidrar flere andre aktører og virkemidler til forskning og innovasjon i næringslivet, blant annet Investinor AS, Nysnø Klimainvesteringer AS og Eksportfinansiering Norge, jf. omtaler under henholdsvis kap. 952, 953 og 2460. Til sammen utgjør disse aktørene et helhetlig virkemiddelapparat for næringsrelevant forskning og innovasjon. Virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet bidrar til infrastruktur, tilførsel av kapital, kompetanse og forskning. Figur 5.1 illustrerer sammenhengene mellom målene om økt verdiskaping gjennom styrket omstillingsevne og vekstkraftige bedrifter og virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet, mens boks 5.1 og 5.2 beskriver de forskjellige virkemidlene og virkningene de skal skape i næringslivet.

Status og resultater

Nedenfor gis en omtale av status og resultater for innsatsområder og tiltak som anses som sentrale for å oppnå de ønskede virkningene av bevilgningene til forskning og innovasjon over næringsministerens og fiskeri- og havministerens budsjetter.

Den næringsrettede forsknings- og innovasjonsinnsatsen

Nyskaping og omstilling skjer kontinuerlig i næringslivet, og de konkrete virkningene av de offentlige virkemidlene for næringsrettet forskning og innovasjon materialiserer seg ofte ikke før det er gått lang tid.

Hovedformålet med de næringsrettede forsknings- og innovasjonsvirkemidlene har ligget fast over tid. Den globale konteksten disse virkemidlene skal virke innenfor, er imidlertid stadig under utvikling. Det haster med tiltak for å nå klimamålene, og etterspørselen etter grønne løsninger øker internasjonalt. Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn påvirker også rammene for innretning og utøvelse av nasjonal og regional forsknings- og innovasjonspolitikk. Ulike politikkområder og -formål må ses i sammenheng, også forholdet mellom næringspolitikk, klimapolitikk, energipolitikk og sikkerhets- og beredskapshensyn. Samtidig skaper endrede etterspørselsmønstre og behov nye muligheter for norske bedrifter i et internasjonalt marked.

Regjeringen har innført et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Hovedprinsippet gjelder i utgangspunktet for hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Med dette menes alle vesentlige næringsrettede bevilgninger til Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva, Design og arkitektur Norge, Eksportfinansiering Norge, Enova, Gassnova og Bionova. Hovedprinsippet gjelder også for Investinor AS og Nysnø Klimainvesteringer AS, og anses for disse aktørene å være ivaretatt i forventningene som er lagt i eierskapspolitikken.

For å dokumentere og følge opp den grønne dreiningen av virkemiddelapparatet, ble virkemiddelaktørene i 2022 bedt om å etablere sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold. I mai 2024 leverte virkemiddelaktørene et forslag til løsning for rapportering på «do no significant harm-prinsippet» og iverksatte 1. januar 2025 klassifisering av prosjekter med potensial for positiv effekt på klima og miljø og prosjekter med potensial for å gjøre vesentlig skade. Rapporteringssystemet er innført som en pilot.

For å sikre at den grønne prosjektklassifiseringen og rapporteringen gir best mulig balanse mellom datakvalitet og administrasjonsbyrde for virkemiddelaktørene og næringslivet, ble det høsten 2025 igangsatt en ekstern følgeevaluering av implementeringen. Sluttrapport fra Oslo Economics ble levert i mars 2026, og er nå til vurdering og oppfølging i departementet.

Status for næringslivets FoU- og innovasjonsinnsats

Det har vært fall i næringslivets FoU-innsats. Statistisk sentralbyrå (SSB) la i april 2026 fram endelige tall for forskning og utvikling (FoU) i næringslivet for året 2024. Næringslivet utførte forskning og utviklingsarbeid (FoU) for 46,6 mrd. kroner i 2024, om lag 0,4 mrd. kroner mindre enn i 2023. Det tilsvarer en nedgang på 0,9 pst. i løpende kroner og 6 pst. i faste kroner. Nedgang i antall årsverk bekrefter størrelsen på fallet i realinvesteringer i FoU.

Også i de andre forskningsutøvende sektorene er det fall i samlet FoU. Sammen med næringslivet brukte universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren drøyt 94,5 mrd. kroner på FoU i 2024. Dette innebærer samlet realnedgang i FoU-investeringene på 5,4 pst., og det var realnedgang for alle tre sektorer. Universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren hadde realnedgang i FoU-investeringer også året før, i motsetning til næringslivet.

Tallene viser at det særlig var unge og små foretak som bidro til nedgangen i næringslivets FoU. Foretak med 10–19 sysselsatte brukte til sammen 4,4 mrd. kroner på egenutført FoU i 2024. Dette er 1,5 mrd. kroner mindre enn i 2023, tilsvarende en realnedgang på 30 pst. Det ble utført knapt 2 600 FoU-årsverk i disse foretakene, som er 27 pst. færre enn i 2023. Fall i FoU-investeringene betyr at det blir lavere forskningsbasert kunnskap i årene som kommer, og kan innebære at foretakenes evne til å tilegne seg ny kunnskap og lære fra de beste i Norge og i utlandet avtar.

Nedgangen i sektor for fiskeri og havbruk var markant større enn i øvrig næringsliv. I sektoren var det samlede fallet på om lag 36 pst. i løpende kroner, mens reduksjonen i antall personale og gjennomførte årsverk var mindre.

Næringslivet, slik SSB avgrenser det, sto for 49 pst. av Norges samlede FoU-investeringer i 2024. SSBs avgrensing av «næringslivet» er noe snevrere enn det som brukes av andre land, OECD eller av Eurostat, og vil gi forholdsmessig lave tall dersom SSBs nasjonale tall for næringslivet sammenliknes med OECD-gjennomsnittet. Eurostat har nylig publisert sammenliknbare tall der FoU utført av næringslivet i Norge utgjør 0,98 pst. av BNP i 2024, ned fra 1,01 pst. året før.

Samlet FoU utgjorde 1,80 pst. av bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2024. Dette er betydelig lavere enn gjennomsnittet for EUs 27 medlemsland på 2,13 pst. og gjennomsnittet blant OECDs medlemsland på 2,72 pst. i 2024. Realveksten for forskning og utvikling i OECD-området lå på 2,6 pst. i snitt i 2024, med et spenn på 3,4 pst. i USA til 0,4 pst i EU. Offentlig støtte til næringslivets FoU-innsats utgjør i snitt 0,26 pst. av BNP blant OECD-landene mot 0,17 pst. av BNP i Norge, og fordeler seg med 60 pst. gjennom skattefradrag blant OECD-landene mot 40 pst. i Norge.

Annet hvert år gjennomfører SSB en kartlegging av innovasjon i næringslivet. Dette er en forpliktelse etter EØS-avtalen, og gjennomføringen bygger i hovedsak på et sett med spørsmål fastlagt av Eurostat, med anledning til å inkludere nasjonale spørsmål. Undersøkelsen viser en svak økning i antall foretak som rapporterer om innovasjonsaktiviteter i 2024, samtidig er det flere som har gjennomført grønne innovasjoner. Endringene er ikke store nok til å være signifikante.

De brede europeiske innovasjonsindikatorene viser nå en noe svakere norsk utvikling. I EUs årlige European Innovation Scoreboard (EIS) rangeres Norge fortsatt som en «sterk innovatør», dvs. i den nest øverste av fire grupper land. I EUs omtale av Norge trekkes det fram at resultatene over tid har økt mindre enn gjennomsnittet for EU-landene og at utviklingen var negativ i den siste perioden.

Videreutvikling av det næringsrettede virkemiddelapparatet

Det næringsrettede virkemiddelapparatet er en sentral del av verktøykassen i næringspolitikken, sammen med de mer generelle rammebetingelsene for næringslivet. For å oppnå målene i næringspolitikken må det næringsrettede virkemiddelapparatet være omstillingsdyktig og tilpasset framtidens næringsliv. I 2022 satt regjeringen derfor i gang utviklingen av «Virkemiddelapparatet 2.0» med mål om å etablere én vei inn til virkemidlene, mer helhetlige brukerreiser, økt samarbeid på tvers og bedre koordinering av innsatsen rettet mot grønn omstilling.

Et sentralt tiltak i arbeidet var opprettelsen av «Én vei inn» til virkemiddelapparatet. Gjennom Én vei inn kan næringslivet henvende seg til ett sted for å få rask avklaring og veiledning til videre kontakt med virkemiddelapparatet. Prosjektlederansvaret for Én vei inn ligger hos Innovasjon Norge, men selskapet samarbeider tett med de andre involverte virkemiddelaktørene om løsningen. I 2025 ble det øremerket totalt 29 mill. kroner til Innovasjon Norges arbeid med Én vei inn, jf. omtale under kap. 900, post 21 og kap. 2421, post 50.

Ved inngangen til 2026 bestod Én vei inn-samarbeidet av 14 av 15 fylkeskommuner og ti nasjonale aktører (Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva, Eksportfinansiering Norge, Enova, Patentstyret, Design og arkitektur Norge (DOGA), Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), Direktoratet for romvirksomhet og Nysnø Klimainvesteringer AS). Gjennom fylkeskommunene dekkes også lokaltilbudet til næringslivet i over 300 kommuner. Oslo er eneste fylke som ikke er en del av Én vei inn, men flere inkubatorer i området er koblet på løsningen. I 2025 håndterte Innovasjon Norge over 5 400 henvendelser gjennom Én vei inn, mot om lag 3 600 i 2024. Siden oppstarten i 2022 har løsningen håndtert nesten 14 000 henvendelser. Undersøkelser i regi av Innovasjon Norge tyder på at brukerne stort sett synes det er enkelt å bruke Én vei inn og er fornøyde med hjelpen de får. Innovasjon Norge jobber også med å levere helautomatiserte henvisninger, og mot slutten av 2025 lå andelen på mellom 10 og 15 pst.

I 2025 arbeidet virkemiddelaktørene også videre med samhandlingsmodellen i virkemiddelapparatet. Ideen er at kunder med store og komplekse prosjekter, stort verdiskapingspotensial og behov for ulike virkemidler, skal bli møtt av et felles kundeteam og få godt koordinert oppfølging fra virkemiddelapparatet. Både Én vei inn og samhandlingsmodellen evalueres i 2026. Evalueringene vil legge grunnlaget for arbeidet med disse tiltakene fremover. Det vises til omtale under «Prioriteringer 2027», kap. 900, post 21 og kap. 2421, post 50.

Tiltak for å møte næringslivets kompetansebehov

Norges konkurransekraft er avhengig av et næringsliv som har relevant kompetanse og god omstillingsevne. Kompetanse er grunnlaget for å håndtere komplekse utfordringer og for hensiktsmessige omstillinger både i næringslivet og samfunnet ellers. Hvordan forskningskompetanse og -resultater kan tas i bruk og spres i næringslivet, er derfor sentralt i regjeringens forsknings- og innovasjonspolitiske satsinger.

Tilgang til kompetent arbeidskraft er viktig for å bidra til omstilling og et mer forskningsintensivt næringsliv. I kompetansebudsjettet vektlegger regjeringen at det blant annet må utdannes flere kandidater med teknologisk og realfaglig kompetanse i samsvar med behovet i arbeidslivet, jf. Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet. Regjeringen foreslår i tråd med dette 120 mill. kroner i statsbudsjettet for 2027 for å styrke rekruttering til og kvalitet i ingeniørutdanningen. Det har også vært en liten økning i bruken av Nærings-phd. -ordningen de senere årene. Tall fra 2026 viser nær like mange tildelinger frem til 1. september 2026 som ordningen hadde i 2025. Ordningen ble evaluert av Menon Economics i 2025, der den fikk en overordnet positiv evaluering. Menon leverte i 2025 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, en utredning om behov, muligheter og barrierer for å tiltrekke og beholde høyt kvalifiserte utenlandske forskningsmedarbeidere. Arbeidet følges videre opp gjennom ulike løp, blant annet i arbeidet til en ekspertgruppe som skal gjennomgå doktorgradsutdanningen i Norge.

Universiteter og høyskoler skal tilby undervisning og utføre forskning, men har også et ansvar for å bidra til spredning og formidling av kunnskap og bidra til innovasjon og verdiskaping. Samarbeid mellom næringslivet, universitets- og høyskolesektoren, forskningsinstitutter og offentlig sektor er viktig for å ta kunnskapen som utvikles ved høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i bruk. Nærings- og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet og flere andre departementer samarbeider om tiltak for at universitetene og høyskolene (UH) og helseforetakene skal ta et større ansvar for kommersialisering av FoU-resultater i egen sektor. Ideer fra forskning kan bidra til nye arbeidsplasser, innovasjon og verdiskaping. Institusjonene har selv ansvaret for hvordan de organiserer dette arbeidet. Kunnskapsdepartementet følger også dette opp i sin styringsdialog med UH-institusjonene der dette er relevant.

Norsk deltakelse i næringsrelevante EU-programmer og strategiske satsinger

Internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid er av stor betydning for Norge. Deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, er den største enkeltsatsingen fra norske myndigheter innen internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid. Deltakelsen gir tilgang på ny kunnskap, teknologi, nettverk, markeder og infrastruktur for norske virksomheter. I Horisont Europa (2021–2027) har innovasjon fått en styrket rolle.

Norske forsknings- og innovasjonsmiljøer, næringsliv, offentlige virksomheter og helseforetak hadde per juni 2026 hentet hjem til sammen 1,9 mrd. euro fra Horisont Europa. Dette tilsvarer en returandel på 2,96 pst., det vil si den andelen av de konkurranseutsatte midlene i Horisont Europa som er tildelt norske deltakere. Returandelen ligger dermed over regjeringens ambisjon om en retur på 2,8 pst. for hele programperioden. Omregnet til norske kroner utgjør det over 20 mrd. kroner. Av dette har ca. 300 mill. euro, dvs. ca. 3,3 mrd. kroner, gått til norsk næringsliv. Næringslivets andel av den samlede norske returen utgjør dermed om lag 16 pst. Dette er en reduksjon fra en retur på 18 pst. i 2025, som delvis kan forklares ved sterkere konkurranse om midlene og at den seneste oppdateringen inneholder enkelte tall der næringslivets deltakelse ikke kommer frem.

Norsk næringsliv har særlig god uttelling innenfor klima, energi og hav (marin og maritim). Innenfor maritim forskning er den norske returandelen på 17,2 pst. Norsk næringsliv er også godt representert og henter betydelig finansiering innenfor temaer som KI, råmaterialer og avanserte materialer.

Om lag 46 pst. av næringslivets returandel i Horisont Europa er hentet fra deltakelse i partnerskap. Partnerskapene består av konsortier av aktører fra næringsliv og akademia, og finansieres dels av EU-midler og dels av medfinansiering fra medlemslandene og næringslivet.

Norge deltar blant annet i Chips Joint Undertaking som er et partnerskap som forvalter EUs strategiske satsing på forskning og teknologiutvikling innenfor halvlederteknologi innenfor rammene av European Chips Act. Partnerskapet finansieres av midler fra Horisont Europa og Digital i tillegg til nasjonal medfinansiering fra deltakende land og aktørene selv.

Norge deltar også i EUs partnerskap for forskning og innovasjon innen bærekraftig blå økonomi (Sustainable Blue Economy Partnership – SBEP). Norge har også høy deltakelse i EUs samfunnsoppdrag Sunne hav og vann (Mission Ocean), som er en sentral satsing under Horisont Europa for å beskytte og restaurere hav- og ferskvannsøkosystemer. Norske aktører deltar i om lag 40 prosjekter under samfunnsoppdraget.

Norge har takket ja til å delta i EUs nye havobservasjonsallianse OceanEye. Formålet med initiativet er å styrke internasjonalt samarbeid om havobservasjon og bidra til langsiktig finansiering og videreutvikling av globale observasjonssystemer. Norge er også en pådriver for det mellomstatlige europeiske havforskningssamarbeidet gjennom organisasjonen Joint Programming Initiative Healthy and Productive Seas and Oceans (JPI Oceans).

Forskningsrådet og Innovasjon Norge samarbeider for å styrke den norske deltakelsen i Horisont Europa. Det er gjennomført flere tiltak de siste årene, blant annet styrking av stimuleringsmidler og bedre synliggjøring av mulighetene som finnes i EUs forsknings- og innovasjonssamarbeid, ved mobiliseringskonferanser og møter. De arbeider også med å få på plass et godt samspill mellom nasjonale virkemidler og EU-virkemidler. Dette gjelder blant annet på havområdet der EU nylig lanserte en samlet framstilling av havpolitikken, EUs havpakt, som også varsler en forsknings- og innovasjonsstrategi.

For nærmere omtale av Norges deltakelse i Horisont Europa vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kunnskapsdepartementet, og til omtale under kap. 920 Norges forskningsråd og kap. 2421 Innovasjon Norge.

Norge deltar i de vesentligste delene av EUs investeringsprogram InvestEU fra 2023. InvestEU samler EUs finansielle instrumenter i ett program og gir norsk næringsliv tilgang på virkemidler som kan komplementere nasjonale ordninger, jf. nærmere omtale under kap. 924.

Norge deltar også i delprogrammet for konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (SMB-pilaren/COSME) under EUs indre markedsprogram. Programmet består av det EU-omfattende rådgivningsnettverket for små og mellomstore bedrifter og vitenskapsinstitusjoner Enterprise Europe Network (EEN), klyngevirkemidler, skaleringsvirkmidler og en mentorordning, jf. nærmere omtale av SMB-pilaren/COSME under kap. 2421 og kap. 924.

Nærings- og fiskeridepartementet har også ansvaret for deltakelse i EUs romprogram. For en stor del handler dette om tilgang på tjenester innen satellittnavigasjon, kommunikasjon og overvåking, men EUs romprogram gir også muligheter for kontrakter for næringslivet.

Omstilling i næringslivet

De næringsrettede virkemidlene skal styrke evnen til omstilling og konkurransekraft i næringslivet. Forskning og utvikling er avgjørende innsatsfaktorer for å fremstille og omsette kunnskap til innovasjon og høyere produktivitet.

Norsk næringsliv har hatt vekst i FoU-investeringene over lengre tid, men vi ser et brudd i denne trenden for 2024. Regjeringen mener at en styrking av FoU i næringslivet er helt sentralt for å bedre omstillingsevnen og øke verdiskapingen framover. I 2025 ble det igangsatt to utredningsarbeider i oppfølgingen av regjeringens strategi for å øke næringslivets investeringer i FoU av 2024, henholdsvis en kartlegging av barrierer og muligheter for å tiltrekke og beholde internasjonal forskningskompetanse i Norge, og en utredning av kunnskapsspredningseffekten av de næringsrettede FoU-virkemidlene.

Den næringsrelevante FoU-støtten skal fremme økte FoU-investeringer i næringslivet, og nylige analyser fra SSB og Samfunnsøkonomisk analyse viser at støtten bidrar til realisering av prosjekter som ikke ellers ville blitt gjennomført og har en positiv effekt på kompetanse, samarbeidsrelasjoner og innovasjonsevne.

Skattefunn er det mest brukte virkemiddelet for å stimulere til økt FoU i næringslivet, særlig i små og mellomstore bedrifter. Finansdepartementet anslår det samlede skattefradraget for 2025 til 3,7 mrd. kroner. De største næringsområdene i ordningen var annen tjenesteyting, IKT og bygg/anlegg/eiendom, med 10–11 pst. av søknadene hver.

Den næringsrelevante porteføljen i Norges forskningsråd har de senere årene dreid fra å ha tyngde innenfor ressursbaserte næringer til å ha en mer generell industri- og teknologiprofil. I 2025 utgjorde porteføljen 5,3 mrd. kroner, der 1,3 mrd. kroner var prosjekter ledet av næringslivet (Innovasjonsprosjekt i næringslivet – IPN). I 2025 er det gjort endringer i IPN-ordningen blant annet gjennom løpende utlysing som har gitt kortere tid fra søknad til vedtak, lavere søknadsinngang og dermed økt tildelingsprosent.

Andre sentrale virkemidler for å bidra til å øke omstillingsevnen i næringslivet er blant annet Grønn plattform og støtte til muliggjørende teknologier, jf. nærmere omtale i kap. 920 Norges forskningsråd.

Grønn plattform er et virkemiddel for grønn omstilling i næringslivet der Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva samarbeider om utlysning og oppfølging. Ordningen retter seg mot grønne prosjekter innenfor alle tematiske områder og gir støtte til store, ambisiøse prosjekter som gjennomføres av et konsortium. I Grønn plattform ses hele løpet fra forskning til kommersialisering og markedsintroduksjon i sammenheng og på tvers av de involverte virkemiddelaktørene. Formålet med ordningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv. Gjennom plattformen kan bedrifter og forskningsinstitutter få støtte gjennom tre år til å gjennomføre forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst og omstilling. De tre aktørene samarbeider også med Enova om plattformen.

Det ble utlyst 1 125 mill. kroner til treårige prosjekter under Grønn plattform i 2020, inntil 750 mill. kroner i 2022, inntil 600 mill. kroner i 2023, inntil 823,5 mill. kroner i 2025 og inntil 644,5 mill. kroner i 2026. Det legges ikke opp til en ny utlysning i Grønn plattform i 2027, men virkemiddelaktørene skal fortsette samarbeidet om ordningen og de pågående prosjektene i porteføljen. Ordningen evalueres i 2025/2026 for å undersøke relevans, effektivitet og oppnådde og forventede effekter av ordningen. Evalueringsrapport vil ferdigstilles i løpet av høsten 2026.

Samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr

Regjeringen følger opp det målrettede samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr med mål om at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge. Styringsgruppen for samfunnsoppdraget kommer med en ny rapport høsten 2026 med råd til regjeringen for hvordan man kan nå målene for samfunnsoppdraget.

Kunnskap og teknologi for utvikling av havnæringene

FNs havforskningstiår (2021–2030) for bærekraftig utvikling er en viktig kontekst for arbeidet knyttet til hav og kyst. Norges bidrag i denne satsingen har som mål å styrke både den nasjonale og den internasjonale kompetansen.

Hav og kyst er en tematisk prioritering i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjorde forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) rettet mot sjømatnæringen 5,3 mrd. kroner i 2023. Av dette gikk nær 4 mrd. kroner til havbruk og om lag 1,4 mrd. kroner til fiskerirelatert forskning. Teknologi og utstyr var det største forskningsområdet med FoU-utgifter på om lag 1,1 mrd. kroner, mens forskning på helse og sykdom utgjorde det største enkeltområdet innen havbruk.

Det kanaliseres betydelige midler til kunnskap og teknologi i havnæringene gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge, jf. omtale under kap. 920 og kap. 2421. Tilskudd til Nofima for næringsrettet marin forskning omtales under kap. 928, post 72.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF) er et statlig aksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet som finansieres 100 pst. av sjømatnæringen gjennom en FoU-avgift på eksportverdien av fisk og fiskevarer på 0,3 pst. FHF finansierer forsknings- og utviklingsoppgaver som fiskeri- og havbruksnæringen ønsker gjennomført. FHFs inntekter fra FoU-avgiften utgjorde 545 mill. kroner i 2025. Selskapet tar initiativ til og finansierer FoU-prosjekter med generell nytteverdi for hele eller deler av marin næring. Midlene gis som tilsagn til FoU-leverandører basert på FHFs strategier, utarbeidet i dialog med næringen.

Norsk havteknologisenter skal sikre verdiskaping for Norge gjennom konkurransedyktige havromsnæringer. Senteret skal gjøre de norske havromsnæringene mer produktive gjennom kunnskaps- og teknologiutvikling, kunnskapsspredning, verdensledende utdanningsmiljø og bidrag til omstilling av næringsliv. Prosjektet er modulbasert med suksessiv utbygging av fire fløyer. Arbeidet med bygging av senteret foregår i hovedsak i tråd med planene. Senteret forventes ferdigstilt i 2030. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026 vedtok Stortinget å øke kostnadsrammen for byggeprosjektet til 6 098 mill. kroner og å øke kostnadsrammen for brukerutstyrsprosjektet til 6 287 mill. kroner, kroneverdi 1. juli 2026. Regjeringen vektlegger god styring og kostnadskontroll i prosjektet. Innsparingstiltak vurderes opp mot målsettingene for prosjektet og betingelsene i notifiseringen til EFTAs overvåkingsorgan ESA. For bevilgning til prosjektet for 2027 vises det til Prop. 1 S (2026–2027) Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Forskning, teknologi og infrastruktur innenfor romvirksomhet

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere norsk romvirksomhet. Norsk romvirksomhet skal bidra til å oppnå mål innen flere områder, som klima- og miljø, samfunnssikkerhet, transport og forskning. Det nasjonale romprogrammet NORKAP ble opprettet i 2025 for å samle nasjonale og internasjonale virkemidler knyttet til romvirksomhet. Programmet skal bidra til økt næringsutvikling og dekke norske behov. 1. juli 2026 trådde ny romlov i kraft. Gjennom Lov om aktiviteter i verdensrommet (romloven) legges det til rette for næringsutvikling og innovasjon ved å gi forutsigbarhet.

Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjennom den europeiske romorganisasjonen ESA og i de fleste aktivitetene i EUs romprogram for perioden 2021–2027. Deltakelse i europeisk romsamarbeid sikrer Norge markedsadgang, tilgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte systemer. Deltakelse gir også gevinster i form av arbeidsplasser, forskning, teknologiutvikling og utvikling av nasjonal evne til å ivareta strategisk viktige oppgaver som miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, havovervåking, værvarsling, redning og sjøsikkerhet.

Direktoratet for romvirksomhet er statens strategiske rådgiver for romvirksomhet, og jobber for en så effektiv utnyttelse av verdensrommet som mulig til beste for det norske samfunnet. Norge har to selskaper for romvirksomhet som er helt eller delvis statseid: Space Norway AS og Andøya Space AS.

Marin forvaltningsrettet forskning

Marin forvaltningsrettet forskning er avgjørende for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for bærekraftig høsting og produksjon av sjømat og forvaltning av de norske hav- og kystområdene. Endringer i klima og økt aktivitet i havområdene stiller høyere krav til kunnskapsbaserte beslutninger. Departementets tildelinger til marin forvaltningsrettet forskning skal bidra til kunnskap om økosystemer, bestandsutvikling, fiskehelse, mattrygghet og miljøforhold som grunnlag for god forvaltning og bærekraftig verdiskaping.

Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet gir forskningsbaserte råd til forvaltningen. De skal levere data, forskning og kunnskap som grunnlag for god forvaltning og til bruk i nasjonal overvåking og beredskap, samt for næringsliv og samfunnet ellers. I tillegg kanaliseres en del av de forvaltningsrettede forskningsressursene gjennom Forskningsrådet.

Institusjonenes forskningsfartøy, forskningsstasjoner og laboratorier utgjør en betydelig del av marin forskningsinfrastruktur i statlig eie. Denne infrastrukturen er også tilgjengelig for bruk av andre forskningsinstitusjoner og næringslivet. Godt datagrunnlag er en forutsetning for kunnskap om havmiljøet og havressursene, effektene av nye næringer på naturen og økosystemene og på andre næringer. Det arbeides med å effektivisere datainnsamlingen ved bruk av ny teknologi. Havforskningsinstituttet arbeider også med å samle data fra offentlige og private aktører gjennom overvåkingskonseptet Coastwatch, i samarbeid med Veterinærinstituttet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet.

God forvaltning av fiskebestandene forutsetter tett internasjonalt samarbeid om forskning og overvåking av havområder. Det internasjonale havforskningsrådet er det viktigste forumet for samarbeid om marin forskning i Nord-Atlanteren. Forskningssamarbeidet i EU er en annen viktig arena for internasjonalt marint forskningssamarbeid. Videre er Veterinærinstituttet referansesenter for utvalgte fiskesykdommer for Verdens dyrehelseorganisasjon, noe som innebærer samarbeid om å bekrefte diagnoser og utveksle kunnskap av betydning for fiskehelse. Instituttenes medarbeidere deltar i komiteer og fagpaneler tilknyttet Vitenskapskomiteen for mat og miljø og instituttene leverer også data til den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet.

Status og resultater

Samlet bevilgning til marin forvaltningsrettet forskning over Nærings- og fiskeridepartementet i saldert budsjett 2026 er 1 931 mill. kroner. I tillegg er det bevilget 517,7 mill. kroner til Norges forskningsråd, som omfatter både marin forvaltningsrettet og næringsrettet forskning.

Tilstanden for de kommersielt sett viktigste fiskebestandene har det siste tiåret vært meget god, og bestandene har vært høstet med godt utbytte. De siste par årene har vært preget av stor reduksjon i torskekvotene, og også reduserte kvoter på kommersielt viktige bestander som hyse og sei. Kvoterådene for 2027 for torsk og hyse gir imidlertid grunn til optimisme med økning fra fastsatt kvote i 2026 på hhv. 10 og 18 pst.. Kvoten for 2027 fastsettes av kyststatene Norge og Russland i løpet av høsten. I kystsonen mangler det kunnskap om tilstanden for mange arter. Det er utfordrende når det fiskes mer på kystnære bestander enn før både fra yrkesfiskere og turister, og påvirkningen fra annen aktivitet og klimaendringer øker. Kysttorsk er en av artene som det er iverksatt tiltak for.

Årlige statusrapporter fra Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Vitenskapelig råd for villaksforvaltning viser at lakselus, rømming og spredning av smitte er blant de største miljøutfordringene i havbruksnæringen. Helse- og velferdssituasjonen til oppdrettsfisk, inkludert rensefisk, er også utfordrende. Behandling mot lakselus er fortsatt den største utfordringen for fiskevelferden i oppdrett. De viktigste helseutfordringene for oppdrettsfisk er knyttet til gjellesykdommer, sår/skader og hjertelidelser.

Nivåene av uønskede stoffer i sjømat, fôr og fôrmidler er generelt lave. Samlede resultater fra overvåkingen i 2025 viser at norsk sjømat er trygg, med få til ingen funn av uønskede stoffer over gjeldende grenseverdi. Enkeltfunn kan forekomme, men regnes ikke som overskridelser når metodeusikkerhet tas hensyn til. Det gjennomføres kontinuerlig overvåking for både uønskede stoffer og næringsstoffer, slik at den samlede nytte-risikoeffekten av sjømat kan dokumenteres. Overvåkingen omfatter de viktigste kommersielle artene, samt nye marine arter som kan være aktuelle for bruk i mat og fôr.

Marin forskning inngår i EUs forskningssatsinger på mat, miljø og klima. Norsk retur fra EU-programmene er høy når det gjelder marin forskning. Dette synliggjør at de marine forskningsmiljøene i Norge holder høy kvalitet, og at de på mange områder er verdensledende. Det marine forskningssamarbeidet med EU er nærmere omtalt under kap. 920.

Prioriteringer 2027

Bevilgningene til forskning og innovasjon på Nærings- og fiskeridepartementets område skal legge til rette for langsiktig konkurransekraft og omstillingsevne, stimulere til vekst i næringslivet og bidra til kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av de marine ressursene. I 2027 foreslår regjeringen å prioritere innsatsen rettet mot tilgang på privat vekstkapital, strukturendringer i det næringsrettede virkemiddelapparatet, omstilling i næringslivet, videreutvikling av romvirksomheten og omstilling av kunnskapsproduksjonen innen marin forskning. I tillegg vil 2027 være et viktig år for å forberede norsk deltakelse i næringsrelevante EU-programmer i EUs nye langtidsbudsjett (2028–2034).

Regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning er samlet i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Langtidsplanen inneholder tiårige mål og prioriteringer for perioden. For nærmere omtale av regjeringens oppfølging av langtidsplanen og den samlede FoU-innsatsen vises det til del III, kap. 6 i Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet.

Tilgang på privat vekstkapital

Regjeringen fortsetter å legge til rette for mer privat vekstkapital i forslag til statsbudsjett for 2027. Regjeringen foreslår å åpne for at frigjorte midler fra Investinors såkornordninger også kan investeres i nye fond. Dette kan fortløpende frigjøre 940 mill. kroner til nye investeringer i innovative vekstselskaper i årene fremover. Sammen med endringene i Investinor i revidert nasjonalbudsjett for 2026, innebærer dette at det over tid frigjøres om lag 2 mrd. kroner til nye investeringer gjennom Investinors mandat for fond-i-fond og matchinginvesteringer. I denne sammenheng vil regjeringen invitere sentrale aktører fra næringslivet til en felles innsats for å legge til rette for bedre tilgang på privat vekstkapital i Norge. Regjeringen ønsker å komme frem til en felles ambisjon for vekstkapital sammen med næringslivet, og vil samarbeide tett med næringslivet for å nå denne ambisjonen. Fra regjeringens side kan det bli aktuelt å foreslå tiltak knyttet til blant annet skatt, offentlige innkjøp, forenklinger for næringslivet og annen relevant regulering. Det kan også bli aktuelt å foreslå endringer i de offentlige egenkapitalvirkemidlene og andre relevante næringsrettede virkemidler. Innsatsen knyttet til privat vekstkapital er beskrevet nærmere i kap. 1 og 2 i del I, og i kap. 952 Investinor AS.

Strukturendringer i det næringsrettede virkemiddelapparatet

I budsjettforslaget for 2027 omprioriterer regjeringen midler fra det næringsrettede virkemiddelapparatet til andre formål på statsbudsjettet, herunder betydelig satsing på forsvar og beredskap. Samtidig er regjeringen opptatt av at vi skal få mest mulig ut av den offentlige innsatsen for forskning, innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og setter derfor i gang en reform av virkemiddelapparatet. Formålet med reformen er blant annet å legge til rette for mer privat kapital i innovative vekstselskaper og vurdere effektiviserende strukturendringer i virkemiddelapparatet. Regjeringen vil legge til rette for god dialog med næringslivet, fylkeskommunene og andre berørte aktører om arbeidet.

Omstilling i næringslivet

I tillegg til arbeidet med strukturendringer i det næringsrettede virkemiddelapparatet som omtales ovenfor, vil regjeringen arbeide med aktuelle tiltak for å effektivisere virkemidlene for FoU i næringslivet. Regjeringen vil også sette i gang et arbeid for å se på mulige tiltak for å øke kommersialiseringen av offentlig finansiert forskning.

Skattefunn er vår største enkeltordning for å fremme FoU i næringslivet. Ordningen er særlig viktig for å mobilisere små bedrifter og nytt næringsliv til å drive med FoU. Dagens innretning via skattesystemet gir forutsigbarhet for næringslivet og den er enkel å bruke. Finansdepartementet vil i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet utrede endringer i Skattefunnordningen, med formål om at ordningen i større grad kan stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet, blant annet gjennom samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Departementene vil innhente innspill fra næringslivet og andre berørte parter om de eventuelle endringene og tar sikte på å sende mulige forslag på høring våren 2027.

Finansdepartementet har sendt på høring forslag om endringer i Skattefunnordningen, som skal redusere misbruk og uønskede tilpasninger. Til sammen skal forslagene gjøre Skattefunn mer motstandsdyktig mot misbruk, samtidig som ordningen skal bevares som en enkel og tilgjengelig finansieringsmulighet for forskning og utvikling i næringslivet. Endringer i skatteloven § 16-40 fremmes i Prop. 1 LS og forskriftsendringene følges opp i en egen prosess og fastsettes av Finansdepartementet.

I 2027 vil regjeringen også videreføre hovedprinsippet om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Hovedprinsippet gjelder i utgangspunktet for hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Med dette menes alle vesentlige næringsrettede bevilgninger til Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva, Eksportfinansiering Norge, Enova, Gassnova og Bionova. Hovedprinsippet gjelder også for Investinor AS og Nysnø Klimainvesteringer AS, og anses for disse aktørene å være ivaretatt i forventningene som er lagt i eierskapspolitikken.

Videreutvikling av norsk romvirksomhet

Ambisjonene for rompolitikken er at Norge skal være best på situasjonsforståelse i Arktis, Andøya skal være et av de mest attraktive stedene i verden for å skyte opp satellitter, og vi skal være i front innen sivil-militær romvirksomhet. I årets budsjett foreslås det å videreutvikle rammene og infrastrukturen for oppskytingsvirksomheten ved Andøya Spaceport, for å understøtte norsk egenevne i romdomenet og bidra til egne og alliertes sikkerhet. Formålet med satsingsforslaget er også å bidra til videreutviklingen av norsk romindustri. I tillegg vil regjeringen fortsatt prioritere å jobbe for muligheten for full norsk deltakelse i EUs nye romprogram.

Norsk deltakelse i næringsrelevante EU-programmer og strategiske satsinger

EU-kommisjonen la 16. juli 2025 fram sitt forslag til EUs langtidsbudsjett (MFF – Multiannual Financial Framework) for 2028–2034 sammen med forslag til ny programstruktur. Det foreslås at 12 av dagens programmer, deriblant InvestEU, Romprogrammet og indre markedsprogrammet, samles i et Konkurranseevnefond (ECF – European Competitivness Fund), og at rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont Europa, opprettholdes som et selvstendig program. 2027 vil være et viktig år for å vurdere og forberede fortsatt norsk deltakelse i programsamarbeid med EU for blant annet å fremme norsk næringsrettet forskning og innovasjon og legge til rette for norsk tilgang på samfunnskritisk infrastruktur på romområdet. Forslag til eventuell norsk deltakelse vil etter planen fremmes i budsjettforslaget for 2028.

Omstilling av kunnskapsproduksjonen innen marin forskning

Metoder og teknologi for datainnhenting, forskning og rådgivning er i sterk utvikling. I tiden fremover vil datainnhenting og forskning effektiviseres og skje med bruk av færre ansatte og mer infrastruktur og kunstig intelligens. Det er satt i gang en prosess for digital omstilling i Havforskningsinstituttet, for å ta i bruk ny teknologi, digitalisere og utnytte mulighetene som kunstig intelligens, satellittdata og modellering gir. Dette arbeidet vil bli videreført i 2027, og det er et mål å styrke samarbeidet mellom statlige myndigheter og mellom staten og næringen for innsamling, deling og håndtering av data.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Om Forskningsrådet

Norges forskningsråd er det sentrale organet for oppfølging av regjeringens forskningspolitiske prioriteringer. Forskningsrådet har ansvar for forskning på alle fagområder, med virkemidler som spenner fra grunnforskning til innovasjonsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater.

Forskningsrådets tre hovedoppgaver er å finansiere forskning, gi forskningspolitiske råd og skape møteplasser. Forskningsrådet er et forvaltningsorgan, administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet.

Forskningsrådet har følgende fem mål:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving

Sektoransvaret for forskning innebærer at alle departementene har ansvaret for forskning innenfor sine områder. Kunnskapsdepartementet (KD) har det overordnede ansvaret for det norske forskningssystemet. KD har også ansvaret for etatsstyringen av Forskningsrådet, inkludert oppfølging av Forskningsrådet måloppnåelse. Målene som er satt er felles for alle departementene. Under hvert mål er det til og med 2026 definert strategiske områder som skal bidra til å nå målene. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med de øvrige berørte departementene utarbeidet systemet for departementenes styring av Forskningsrådet. Fra og med 2027 endres dette styringssystemet og kravene til rapportering på de enkelte målene. Se nærmere omtale i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å samordne styringssignalene, mens hvert enkelt departement er ansvarlig for styringen av midlene som kanaliseres gjennom Forskningsrådet fra sine respektive budsjetter. Samlet måloppnåelse for Forskningsrådet i 2025 omtales i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Tilskuddene fra Nærings- og fiskeridepartementet skal primært bidra til mål 2 om økt verdiskaping i næringslivet, og til mål 3 om å møte store samfunnsutfordringer innenfor det strategiske området Hav og kyst. De relevante strategiske områdene for mål 2 er nærmere omtalt under Resultater 2025.

Resultater 2025

Den næringsrelevante innovasjonsporteføljen i Forskningsrådet, som inkluderer prosjekter finansiert gjennom ulike virkemidler inkludert Skattefunn-prosjekter og deltakelse i Horisont Europa, har de senere årene dreid fra å ha tyngde innenfor ressursbaserte næringer til å ha en mer generell industri- og teknologiprofil. Økt samspill mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv har påvirket både virkemiddelbruken og profilen på porteføljen.

I 2025 utgjorde porteføljen 5,3 mrd. kroner, hvorav 1,3 mrd. kroner var prosjekter ledet av næringslivet. Tilsvarende tall i 2024 var hhv. 4,7 mrd. kroner og 1,1 mrd. kroner. Energi er det klart største næringsområdet, og også området med størst vekst fra 2024. Fiskeri og havbruk og maritim næring utgjør til sammen det nest største innsatsområdet. Andre store næringsområder er IKT og Prosess- og foredlingsindustri.

Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) er ett av Forskningsrådets viktigste virkemidler for å utløse private investeringer i FoU. I 2025 er det gjort endringer blant annet gjennom løpende utlysning, som har gitt kortere tid fra søknad til vedtak. Søknadsinngangen i 2025 har vært lavere enn i rekordåret 2024, og Forskningsrådet peker på at omleggingen til løpende mottak påvirker søkeradferden. Den lavere søknadsinngangen gir økt tildelingsprosent, men det er fremdeles mange prosjekter som oppnår høy skår i vurderingen som må avslås.

Forskningsrådet har i 2025 prioritert økt innsats på kommersialiseringsområdet, med en total innsats på om lag 367 mill. kroner, mot 190 mill. kroner i 2024. TTO6-funksjonsstøtten, som alle FoU-institusjoner kan søke om til sitt arbeid med teknologioverføring, var på 87,5 mill. kroner i 2025, mot 50 mill. kroner i 2024. Forskningsrådet rapporterer om at FoU-institusjonene har god utvikling i sitt arbeid på dette området, og at koblingen mellom gode grunnforskningsmiljøer og innovasjon har blitt sterkere.

Mål 2: Økt verdiskaping i næringslivet

Forskningsrådet skal utløse FoU som skal øke den samlede verdiskapingen i norsk økonomi.

Resultatanalyser

Som en del av vurderinger rundt måloppnåelse gjennomfører Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) årlig en analyse for å se på resultater fra prosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet. Analysene viser at støtten bidrar til realisering av prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført i samme skala og/eller til samme tid. Analysene indikerer også at den offentlige støtten utløser private investeringer i FoU. Fire år etter prosjektslutt er 45 pst. av bedriftene tilfreds med de kommersielle resultatene av prosjektet, og 65 pst. oppgir at de har eller forventer å få økte inntekter fra salg av varer eller tjenester. Rundt halvparten av respondentene har opplevd eller forventer økt produktivitet. Analysene indikerer også at prosjektene styrker kompetanse i gjennomføringen og prosjektenes bidrag til kompetansebygging og nettverksutvikling, uansett virkemiddel.

SSB undersøker bl.a. FoU-innsatsen i bedrifter som har mottatt støtte fra Forskningsrådet sammenlignet med FoU-innsatsen i bedrifter som har fått avslag, for prosjekter med ganske lik vurdering. Undersøkelsene viser at foretak som mottok støtte har høyere vekst de påfølgende årene både i FoU-intensitet, omsetning og antall ansatte enn foretak som ikke mottok støtte i samme tildelingsår. De estimerte effektene er sterkere og tydeligere jo yngre og mindre foretaket er. Mht. produktivitet finner analysene signifikante forskjeller kun for de yngste foretakene.

Totalt sett tyder analysene på at Forskningsrådets innsats på dette området har en positiv effekt på kompetanse, samarbeidsrelasjoner og innovasjonsevne.

Analyser av samarbeid og kunnskapsspredning

Innenfor analysene Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) gjør av prosjekter med støtte fra Forskningsrådet, ser de også på effekter på samarbeid og kunnskapsspredning. Offentlig FoU-støtte til prosjekter skal gi nytte for samfunnet utover nytten det har for prosjektpartnerne. Effektene kan ha ulike former, men en viktig forutsetning er at kunnskap og teknologi tas i bruk og/eller gjøres tilgjengelig. Spredning av ny kunnskap, kvalitetsforbedringer av teknologi og positive miljøeffekter er derfor en viktig del av begrunnelsen for offentlig FoU-støtte. I undersøkelser fire år etter støtten oppgir 63 pst. av de prosjektansvarlige at resultatene er tatt i bruk av FoU-institusjoner, og 47 pst. at bedrifter har tatt i bruk resultatene. Bedrifter bruker gjerne kunnskapen som grunnlag for å gjøre endringer i egne varer eller tjenester, og FoU-institusjoner bruker kunnskapen videre i nye prosjekter. Det kan for eksempel være at metoder kan brukes videre eller at FoU-resultatene kan ha relevans for andre brukergrupper, samfunnsområder eller sektorer, eller at kunnskapen utviklet gjennom prosjektet har avdekket nye problemstillinger som bør utforskes.

Analysene viser at samarbeid mellom private eller offentlige aktører og FoU-institusjoner gir betydelige positive effekter, både gjennom utveksling av kunnskapsbehov og fagkunnskap, styrking av opparbeidet kunnskap og relasjoner og etablering av nye nasjonale eller internasjonale nettverk. Samarbeid kan også være viktig i selve prosjektgjennomføringen fordi partnerne komplementerer og utvikler hverandre. I snitt er det 4,8 samarbeidspartnere i hvert prosjekt, og norske bedrifter og forskningsinstitutter inngår oftest i konsortiene. Siden samarbeid er krevende, tolker SØA det relativt store antallet deltakere som en indikasjon på at virksomhetene vurderer det som formålstjenlig å ha flere partnere med i prosjektene. Dette er også tidligere understøttet i intervjuer SØA har gjennomført.

Respondentene blir spurt om prosjektenes mulige bidrag til kunnskaps- og teknologiutvikling i møte med store samfunnsutfordringer. Både for prosjekter som ble avsluttet i 2024 og i 2020 er det bidrag til «mer effektiv bruk, eller gjenbruk, av ressurser» det som flest bedrifter rapporterer som relevant i sitt prosjekt, fulgt av «sikrere eller mer bærekraftig forvaltning av ressurser og økosystemer».

Det rapporteres under om status og resultater for målene og de strategiske områdene som midlene er rettet mot.

Strategisk område: Økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv

Mål for det strategiske området: Forskningsrådet skal utløse forskningsbasert innovasjon som gir økt konkurranseevne i næringslivet. Forskningsrådet skal utløse økt FoU-innsats i bedriftene og økt kvalitet i prosjektene.

Porteføljen for innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) bestod i 2025 av 428 aktive prosjekter, med et totalt FoU-budsjett på 4,29 mrd. kroner i 2025. Til 2025-utlysningene kom det inn 304 søknader, en nedgang på vel 30 pst. fra 2024. Omsøkt beløp var 3,3 mrd. kroner, mot 5,1 mrd. kroner året før. Av søknadene ble 31 pst. innvilget, opp fra 26 pst. i 2024. Løpende søknadsmottak, som ble innført fra 2025, gir erfaringsmessig lavere tilsøkning enn en fastsatt søknadsfrist. Forskningsrådet begrunner dette med at en fastsatt søknadsfrist virker mobiliserende. Den høye avslagsandelen i 2024 kan også ha bidratt til lavere søknadsinngang i 2025.

Midler fra kap. 920, post 70 brukes til IPN-prosjekter innenfor Industri og tjenestenæringer. Porteføljen dekker helsenæringen, IKT, prosess- og foredlingsindustri, vareproduserende industri, bygg, anlegg og eiendom samt ulike tjenestenæringer. Tildeling gis til prosjekter som på best mulig måte bidrar til økt verdiskaping gjennom forskningsbasert innovasjon, styrket konkurranseevne, omstilling, bærekraftig utvikling og forskning som skaper kunnskap som spres. Innenfor denne porteføljen var søknadsinngangen omtrent halvert i 2025 sammenlignet med 2024, og tildelingsandelen økte fra 15 pst. i 2024 til 32 pst. i 2025. Av rammen på post 70 ble 725,4 mill. kroner gitt i tildelinger til IPN-prosjekter.

Kvaliteten på søknadene er generelt høy, og 37 pst. av søknadene ble gitt karakter 6 eller høyere.7 En IPN-tildeling oppfattes som et kvalitetsstempel og utløser ofte innhenting av ny kapital.

Søknadene i 2025 fordelte seg bredt på bransjer og næringer, med helsenæringen som største kategori. Små bedrifter (under 10 ansatte) var den største søkergruppen med 53 pst. i 2025, som i 2024. Andelen nye søkere var 55 pst.. Andelen prosjekter som har samarbeid med norske FoU-miljøer er på om lag 80 pst..

Skattefunn

Foretak med kostnader til forskning og utvikling (FoU) kan få skattefradrag gjennom Skattefunn-ordningen. Forskningsrådet godkjenner FoU-innholdet i søknadene, mens Skatteetaten behandler selve fradraget.

Skattefunn er det mest brukte virkemiddelet for å stimulere til økt FoU i næringslivet, særlig i små og mellomstore bedrifter. Ordningen bidrar til å rette opp en kjent markedssvikt: bedrifter investerer gjerne mindre i FoU enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt, fordi en del av gevinstene tilfaller andre enn de som bærer kostnadene.

Skattefradraget utgjør 19 pst. av godkjente FoU-kostnader, med et maksimalt kostnadsgrunnlag på 25 mill. kroner per skatteår – det vil si inntil 4,75 mill. kroner i fradrag per foretak.

I 2025 besto porteføljen av 5 219 aktive prosjekter med et samlet FoU-budsjett på 30,6 mrd. kroner. Finansdepartementet anslår det samlede skattefradraget til 3,7 mrd. kroner. Forskningsrådet mottok 2 930 søknader – en økning på 11 pst. fra året før – og godkjente 76 pst. av disse. En fjerdedel av godkjente prosjekter kom fra nye søkere.

Ordningen treffer bredt: 62 pst. av søknadene kom fra bedrifter med 1–20 ansatte, og 25 pst. fra bedrifter med 21–100 ansatte. De største næringsområdene var annen tjenesteyting, IKT og bygg/anlegg/eiendom, med 10–11 pst. av søknadene hver. Oslo sto for 30 pst. av søknadene, etterfulgt av Rogaland (12 pst.) og Vestland, Akershus og Trøndelag (rundt 10 pst. hver).

Av 6 342 godkjente prosjekter er 29 pst. klassifisert som å ha positiv effekt på minst én kategori i EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet. Omtrent halvparten av disse gjelder reduksjon av klimagassutslipp.

Skattefunn krever ikke samarbeid med andre aktører, men mer enn halvparten av brukerne oppgir likevel at prosjektene gjennomføres i samarbeid, og at dette er avgjørende for gjennomføringen. Mange peker på Skattefunn som direkte utløsende for samarbeidet. På bakgrunn av dette antas det at ordningen bidrar til kunnskapsdeling og nettverksbygging, både mellom bedrifter og med FoU-institusjoner. I 2025 ble også forskerpool-ordningen gjeninnført for IKT-prosjekter, for å stimulere ytterligere til slikt samarbeid. Forskerpool er en ordning som gir bedrifter tilgang til et antall timer med gratis forskerkompetanse og bistand for å utvikle ideer, løse tekniske utfordringer eller øke innovasjonsevnen.

Skattefunn var den første ordningen ut på Forskningsrådets nye saksbehandlingssystem, innført i 2024. Brukerne er gjennomgående fornøyde: de opplever tidsbesparelse, bedre innlogging og enklere håndtering av informasjonssikkerhet og personvern.

Strategisk område: Styrket evne til omstilling i norsk økonomi

Mål for det strategiske området: Forskningsrådet skal identifisere, bygge opp kunnskap og legge til rette for utvikling av forskningsmiljøer på områder som er viktige for omstilling i økonomien.

Forskningsrådets innsats innenfor dette strategiske området skal bidra til å styrke omstillingsevnen i norsk økonomi. Sentrale ordninger for å bidra til å øke omstillingsevnen i næringslivet er blant annet Grønn plattform og støtte til muliggjørende teknologier.

Grønn plattform ble lansert i mai 2020 og utlyst for første gang i 2021. Ordningen er et felles oppdrag til Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, og har som formål å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Ordningen gir støtte til store og ambisiøse prosjekter der bedrifter og forskningsinstitusjoner samarbeider i konsortier gjennom hele løpet fra forskning til kommersialisering og markedsintroduksjon. Ordningen er åpen for prosjekter innenfor de fleste bransjer, teknologier og næringer, og skal gjøre næringslivet og forskningsmiljøene bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer. Grønn plattform bygger på etablerte ordninger hos de enkelte aktørene. Fra 2021 til 2025 har ordningen hatt jevnlige utlysninger som samlet har gitt støtte til 44 større innovasjonsprosjekter. Tildelingene har variert i omfang, og i 2025 ble det tildelt 781 mill. kroner til 12 nye prosjekter med god geografisk og tematisk spredning, inkludert styrking av innsats innen transport, bygg og anlegg og mineraler. Prosjektene er jevnt fordelt mellom bedrifter og forskningsinstitutter som prosjekteiere, og har en god spredning i bedriftsstørrelse. Flere bransjer, som energisektoren, bygg og anlegg og deler av transportsektoren, preges av lav investeringsvilje på grunn av usikre markedsutsikter, økte kapitalkostnader og presset likviditet, regulatorisk usikkerhet og venting på nye standarder, og krevende rammevilkår for pilotering og skalering. NFD har igangsatt en ekstern evaluering av Grønn plattform, som vil ferdigstilles i løpet av 2026. Evalueringen ser blant annet på måloppnåelse, tilleggseffekter, samfunnsnytte og hvordan virkemiddelaktørene samarbeider om gjennomføringen.

Muliggjørende teknologier er en av de store porteføljene i Forskningsrådet. Med muliggjørende teknologier menes brede teknologiområder med mange anvendelsesmuligheter og potensial til å drive frem radikale innovasjoner og bidra til å løse store samfunnsutfordringer (bl.a. IKT, KI, nano- og bioteknologi). Forskningsrådets portefølje på dette området hadde en samlet FoU-innsats på 4,7 mrd. kroner i 2025, hvorav 67 pst. var finansiert med nasjonale midler og 33 pst. av EU. Forskningsrådet investerte 2,2 mrd. kroner i nye teknologiprosjekter i 2025. 65 pst. av dette ble tildelt seks forskningssentre for kunstig intelligens og fire grunnforskningssentre innenfor kvanteteknologi. Porteføljen har høy grad av samarbeid, både tverrfaglig, tverrsektorielt, nasjonalt og internasjonalt, og bidrar til kompetanseheving, kunnskapsspredning og kunnskap som tas i bruk for omstilling og verdiskaping i privat og offentlig sektor. Av midlene på kap. 920, post 70 ble om lag 80 mill. kroner anvendt innenfor porteføljestyret for muliggjørende teknologier i 2025, til bla. Chips Act, Kompetanse- og samarbeidsprosjekter og Forskerprosjekter.

Det er stor konkurranse om de strategiske midlene til forskning på muliggjørende teknologier, og gjennomsnittskarakteren til nye nasjonale prosjekter har de siste fem årene holdt seg stabilt på 6.

Forskningsrådets støtte til prosjekter i næringslivet er konsentrert rundt de store byene, men alle fylker er representert. Som i tidligere år er Troms og Finnmark noe svakt representert. Prosjektene i ulike deler av landet reflekterer næringsstruktur, FoU-kapasitet og hovedkontor-lokasjon. Eksempelvis har Oslo høy andel oppstartsbedrifter og SMB-er innenfor IKT og helse, som vinner frem på åpne arenaer.

Forskningsrådet er bevisst på at nasjonale ordninger bør utfylle de internasjonale og også kvalifisere til utlysningene i EU. En analyse av Horisont Europas klynge 4 Digital, Industry and Space, viser at i 2025 deltok Norge i 43 av 163 prosjekter, og at rundt 37 mill. euro er tilfalt prosjekter med norske partnere. Norge er godt representert og henter betydelig finansiering innenfor temaer som KI, generativ KI, råmaterialer, fotonikk og innovative avanserte materialer. Norge lykkes ikke like godt innenfor halvledere og sirkularitet, og er også svake på robotikk og til dels på kvante- og høyytelsesdatabehandling (HPC).

Strategisk område: Bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv

Mål for det strategiske området: Forskningsrådet skal fremme samspill og kunnskapsoverføring mellom offentlig finansierte forskningsinstitusjoner og næringsliv som fører til økt verdiskaping i norsk økonomi. Forskningsrådets virksomhet skal gi økt næringsrelevant kompetanse i FoU-miljøene og økt FoU-kompetanse i næringslivet. Forskningsrådet skal også bidra til at forskning ved offentlig finansierte institusjoner kommer til bedre utnyttelse i næringslivet, blant annet gjennom kommersialisering av forskningsresultater.

Forskningsrådets innsats for kommersialisering og nyskaping er rettet mot den tidlige fasen i lange utviklingsløp fra forskning til innovasjon, og bidrar til at forskning ved offentlig finansierte forskningsorganisasjoner kommer til nytte nærings- og samfunnsmessig. TTO-funksjonsstøtte er rettet mot FoU-institusjonenes teknologioverføringsarbeid, mens kvalifiserings- og verifiseringsstøtte gis til prosjekter for innledende undersøkelser og for videreutvikling. Målet med prosjektene er å utvikle prosjektene slik at de blir interessante for næringsliv, kapitalaktører, EU og virkemiddelaktører.

Forskningsrådet har i 2025 fulgt opp tiltak fra regjeringens gründermelding8 om å styrke støtten til tidligfase kommersialisering. Støtten til TTO-funksjon ble økt fra 50 mill. kroner i 2024 til 87,5 mill. kroner i 2025. Etter omleggingen i 2023, fra å støtte enkelte TTO-er direkte til å gjøre ordningen søkbar for alle forskningsorganisasjonene, er antall aktører som mottar TTO-funksjonsstøtte firedoblet, til 40 institusjoner i perioden 2025–2026. Den totale innsatsen på kommersialiserings-området var på 455 mill. kroner i 2025, mot 190 mill. kroner i 2024. 2025-beløpet inkluderer toårig tildeling av TTO-funksjonsstøtte (for 2025 og 2026), slik at reell bruk på området i 2025 var 367,5 mill. kroner. Av tildelt beløp utgjorde midlene fra NFD 221 mill. kroner, fra KD 231 mill. kroner og fra HOD 3 mill. kroner. Etter ønske fra søkerne er det innført løpende søknadsmottak, behandling og tildeling av kvalifiserings- og verifiseringsprosjekter, noe som har gitt raskere responstid.

I 2025 ble det tildelt 51 mill. kroner til 102 kvalifiseringsprosjekter og 235 mill. kroner til 47 verifiseringsprosjekter (mot hhv. 40 mill. kroner til 80 kvalifiseringsprosjekter og 100 mill. kroner til 21 verifiseringsprosjekter i 2024). Tildelingsandelen er høy for de korte kvalifiserings-søknadene, og 30 pst. for verifiseringssøknad. Dette er i tråd med tidligere år, og innebærer avslag på mange støtteverdige prosjekter. Rundt 60 pst. av verifiseringsprosjektene med tildeling har tidligere hatt kvalifiseringsprosjekt.

Resultatrapporteringen om kommersialiseringsresultater fra aktører med TTO-funksjonsordningen viser at 2025 var et år med god vekst og fortsatt høy aktivitet. Samlet sett var innhentet kapital til oppstartsselskaper nær doblet fra årene før, men drevet av noen få og store kapitalinnhentinger. Det var en vekst i antall forretningsideer fra rundt 600-900 per år i årene 2021–2024 til 1700 i 2025. Dette kan dels forklares av at flere institusjoner mottar TTO-funksjonsstøtte og at det er økt bevissthet om nyskaping og kommersialisering, i tillegg til faktisk aktivitetsøkning.

Hovedinntrykket er at det er store potensialer i forskningen, og at støtte til kommersialisering spiller en viktig rolle i å mobilisere privat kapital og styrke overgangen fra forskning til marked.

Forskningsrådet har i 2025 videreutviklet samarbeidet med andre aktører både nasjonalt og internasjonalt, særlig i arbeidet med å styrke koordineringen mot EU.

Nærings-ph.d.-ordningen bidrar til rekruttering, samarbeid mellom akademia og bedrifter og til at kunnskap spres og tas i bruk. I 2025 ble det tildelt 110 mill. kroner til totalt 51 prosjekter innen transport, maritim, KI, kryptologi, natur og klima mm. Til sammenligning ble det i 2024 tildelt 103 mill. kroner til 49 prosjekter innen blant annet maritim sektor, kunstig intelligens, IKT-sikkerhet og helse. Ordningen ble evaluert i 2025 og viser at den er velfungerende og med addisjonalitet, dvs. at den utløser aktivitet som ellers ikke ville ha skjedd. Evalueringen viser også at mange bedrifter i etterkant av et nærings- ph.d.-prosjekt øker sin forskningsinnsats. Forskningsrådet følger kandidatene enkeltvis og i nettverksamliger for å styrke samarbeidet mellom kandidatene og bidra til erfaringsutveksling på tvers av sektorer og fagfelt.

Internasjonalt næringsrettet FoU-samarbeid er viktig for næringslivets tilgang på kunnskap, partnere og markeder. Forskningsrådet skal både mobilisere norsk næringsliv til Horisont Europa, hjelpe aktørene til å lykkes i konkurransen om EU-midler, ivareta norske forsknings- og innovasjonsinteresser i utviklingen av programmet og koble europeiske satsinger og partnerskap til nasjonale FoU-virkemidler.

Forskningsrådet har i 2025 styrket arbeidet med samspillet mellom nasjonal og internasjonal forskningsfinansiering gjennom Horisont Europa. Dette innebærer blant annet å bygge norske miljøer, herunder næringsaktører, som kan lykkes i Horisont Europa, delta i europeiske partnerskap og se innretningen av nasjonale virkemidler og utlysninger i sammenheng med europeiske finansieringsmuligheter. EUs industrisatsinger og partnerskap er attraktive virkemidler, som gir tilgang til samfinansiering og internasjonale nettverk Retur-EU-ordningen, som er en kompensasjonsordning for forskningsinstituttenes deltakelse i EU-prosjekter, har stor betydning og stimulerer til økt deltakelse fra næringslivet gjennom forskningsinstituttene. Formålet med ordningen er å dekke noe av gapet mellom det EU utbetaler i støtte og de faktiske kostnadene instituttene har ved å delta i prosjektet.

Eurostars-programmet er et samarbeid mellom EU-kommisjonen og Eureka, som er et internasjonalt nettverk for å fremme forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid, der nasjonale midler forsterkes av Kommisjonen. Ordningen er komplementær til norske virkemidler ved at SMB-er med markedsnære FoU- prosjekter får støtte til internasjonalt samarbeid, også med land utenfor Europa. I 2025 ble 20 prosjekter med norsk deltagelse tildelt vel 100 mill. kroner, hovedsakelig innenfor akvakultur-, helse-, energi- og IKT næringene.

Norge, ved NSM og Forskningsrådet, har ansvar for et norsk koordineringssenter for forskning og innovasjon innenfor cybersikkerhet (NCC-NO) finansiert av EU, og er dermed med i et bredt europeisk nettverk på feltet.

Grunnbevilgning til instituttene

Regjeringens strategi for helhetlig instituttpolitikk slår fast at instituttsektoren skal utvikle kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og bidra til bærekraftig utvikling og omstilling, gjennom forskning av høy kvalitet og relevans. Grunnbevilgningen skal disponeres til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging, relevant for dagens og framtidens brukere. Grunnbevilgningen er et strategisk virkemiddel for at instituttene selv skal kunne definere målsetting og innhold for forskning som skal styrke instituttets konkurransekraft, relevans og posisjonering.

Følgende institutter mottar grunnbevilgning fra NFD via Forskningsrådet til den teknisk- industrielle arenaen: IFE, NGI, NORCE (teknisk-industriell del), NORSAR, Norsk regnesentral, RISE PFI og SINTEF-konsernet (teknisk-industriell del). Samlet beløp i 2025 var 553,25 mill. kroner, mot 512 mill. kroner i 2024.

De marine primærnæringsinstituttene Nofima og SINTEF Ocean mottok grunnbevilgning fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2025. I 2025 ble 5 pst. av grunnbevilgningen til primærnæringsinstituttene omfordelt etter oppnådde resultater. Samlet grunnbevilgning til primærnæringsinstituttene fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2025 var 132,8 mill. kroner. Det ble også tildelt strategiske instituttmidler til kunnskaps- og kompetanseoppbygging i Havforskningsinstituttet gjennom Forskningsrådet.

Det strategiske området Hav og kyst – økt verdiskaping fra havnæringene

Hav og kyst er ett av seks strategiske områder under Forskningsrådets mål 3 Møte store samfunnsutfordringer. Området omfatter de marine og maritime næringene, petroleumsvirksomhet og utvikling av nye havbaserte næringer. Forskningsrådets havsekretariat skal ivareta den nasjonale koordinering og oppfølgingen av FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling (2021–2030). Det er finansiert prosjekter innen kommunikasjon og formidling for styrke befolkningens havforståelse, som er sentralt i havforskningstiåret, og lansert en midtveisrapport «Midtveis – men halvveis?».

Marin forskning

Forskningsrådets innsats på det marine området omfatter forskning for økte verdier fra fiskeri-, havbruk og nye næringer basert på marine ressurser, forvaltning av økosystemer og ressurser i hav- og kystområdene og forskning for et rent hav og sunn og trygg sjømat.

Norge er i den internasjonale forskningsfronten på flere områder innenfor marin sektor med forskning som har svært høy kvalitet og relevans. I 2025 styrket Forskningsrådet innsatsen innen hav-, klima og miljø. Forskning på biodiversitet er fortsatt et prioritert område nasjonalt og internasjonalt. Andre prioriterte områder har vært forskning som belyser sammenhengen mat, miljø, klima og folkehelse, areal og sameksistens, og havbruk, inkludert fiskehelse og -velferd. Det ble satt i gang en senterutlysing for bærekraftig areal- og naturbruk, med etablering av sentre i 2026. Det ble igangsatt en utlysning innenfor forvaltning av lokale og kystnære bestander, som har søknadsfrist i 2026. En betydelig del av forskningen på området skjer i bedriftene, gjennom blant annet innovasjonsprosjekter og Skattefunn-ordningen, der fiskeri- og havbruk er et av de største næringsområdene.

Forskningsrådet er vertskap for sekretariatet for samfunnsoppdraget innen bærekraftig fôr. I 2025 har sekretariatet sammen med styringsgruppen gjennomført en årskonferanse, en toppledersamling og en rekke dialogmøter. En ekspertgruppe har levert et rammeverk for vurdering av bærekraftig i fôr og fôrråvarer. Styringsgruppen har levert rapporten «På vei mot bærekraftig fôr – 20 grep for 2026» som foreslår sentrale grep for å nå målene i samfunnsoppdraget. For å støtte opp om samfunnsoppdraget ble det lyst ut midler og satt i gang forskning innen fôr til oppdrettsfisk.

Maritim forskning

Maritim forskning, utvikling og innovasjon skal bidra til bærekraftig vekst og verdiskaping, økt konkuranseevne og eksport fra maritim næring. En helhetlig forsknings- og innovasjonsstrategi Maritim21 er lagt til grunn for Forskningsrådets øremerkede tilsagnsramme for maritime prosjekter. Maritim21 utarbeides av næringen på oppdrag fra regjeringen, og ble sist oppdatert i 2022.

Øremerkede midler til maritim forskning bevilges i hovedsak over NFDs budsjett. KLD bevilger midler til maritim forskning gjennom satsingen Maritim Zero 2050 over kap 1410 post 73, De øremerkede midlene forvaltes av Forskningsrådet gjennom porteføljestyret for Energi og transport, og støtter utvikling av kompetanse og innovasjoner innenfor temaområdene digitalisering av maritim næring, grønn skipsfart og sikkerhet til havs. Prosjekter med bred deltakelse fra ulike aktører i den maritime verdikjeden blir prioritert. Instituttsektoren og universitets- og høyskolesektoren deltar både som prosjektledere og samarbeidspartnere. Prosjekter som støttes av Forskningsrådet har en varighet på 2-8 år.

Forskningsrådet ga i 2025 tilsagn om 187 mill. kroner fra fiskeri- og havministerens øremerking til nye forskningsprosjekter. Et maritimt KI-senter, Norwegian Maritime AI Centre, som ledes av NTNU, fikk tilsagn om 100 mill. kroner for virksomhet over fem år. Senteret har 47 partnere fra næringsliv, offentlig sektor og akademia. Utover dette ble det tildelt støtte til seks innovasjonsprosjekter og to europeiske prosjekter der norske og ledende europeiske forsknings- og industrimiljøer utvikler maritime batteriløsninger og datadrevne løsninger for isfylte farvann. I tillegg ble det gitt tilsagn om finansiering for to stillinger som nærings-PhD., samt støtte til fagkonferanser og seminarer for spredning av maritime forskningsresultater og kunnskap. Over KLDs budsjett er det gitt tilsagn om 40 mill. kroner til tre innovasjonsprosjekter for nullutslippsløsninger for store skip som går over lengre strekninger.

I 2025 har 95 pågående prosjekter, som har fått tildelt midler i tidligere år, mottatt 123 mill. kroner fra den øremerkede maritime bevilgningen, herav 23,6 mill. kroner fra KLD. Porteføljen innen grønn skipsfart bidrar til lav- og nullutslipp og støtter forsking og utvikling av ulike energibærere og teknologier, energieffektivitet og optimaliserte operasjoner. Eksempler på forskningstema er batteri, ammoniakk, LNG i kombinasjon med karbonfangst og lagring, vindassistert fremdrift og kjernekraft. Porteføljen innen digitalisering, autonomi og bruk av kunstig intelligens bidrar til mer effektiv, sikker og fleksibel design, og bygging og drift av fartøy. Eksempler på forskningstema er autonome funksjoner, tilstandsovervåking, intelligente systemer, samt beslutningsstøtte. Samlet bidrar porteføljen til en grunnleggende omstilling av maritim næring og til at Norge opprettholder en ledende posisjon innen maritim teknologiutvikling og innovasjon.

Forskningsrådets maritime innsats suppleres gjennom virkemidler er tildelt med ulike føringer, eksempelvis energieffektivitet, energiomstilling og innovasjon. Forskningsrådets samlede maritime portefølje i 2025 omfatter 227 prosjekter med et en samlet utbetaling på 373 mill. kroner. Virkemidler som kompetanse- og samarbeidsprosjekter, innovasjonsprosjekter i næringslivet Grønn plattform, forskningssentre og forskningsinfrastruktur og nærings-PhD benyttes i hovedsak til prosjektene som har maritime tema.

Prioriteringer 2027

Forskning, utvikling og innovasjon er avgjørende for at norsk næringsliv skal omstille seg og opprettholde sin konkurransekraft. Med den raske teknologiske utviklingen globalt, er det av stor betydning at norsk næringsliv og forskningsmiljøer investerer tilstrekkelig i kunnskapsutvikling og innovasjon. Verdien av forskning og innovasjon i næringslivet er større for samfunnet enn den bedriftsøkonomiske verdien for enkeltbedrifter, siden kunnskap og teknologiutvikling spres og gir nytte for flere enn de som utfører den. Regjeringen prioriterer derfor å støtte økt forskning og innovasjon gjennom ulike virkemidler. Med Forskningsrådets virkemidler legges det blant annet til rette for bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringslivet, med mål om økt omstilling og verdiskaping.

Det er et hovedprinsipp at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling, og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Forskningsrådet skal også videreføre samarbeidet om sirkulærøkonomi i virkemiddelapparatet. I 2027 skal Forskningsrådet prioritere følgende:

• utløse gode prosjekter som bidrar til omstilling og verdiskaping i næringslivet

• arbeide for at forskningen som finansieres kommer best mulig til nytte i samfunnet, gjennom kommersialisering og spredning av forskningsresultater

• videreføre satsingen på muliggjørende teknologier som IKT, nanoteknologi og bioteknologi

• opprettholde innsatsen for å forenkle og øke brukervennligheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet

• videreføre mobiliseringsarbeidet for høy norsk returandel fra Horisont Europa

• arbeide for et best mulig kunnskapsgrunnlag for forvaltning av marine ressurser

• arbeide for at Norge forblir ledende på det maritime området internasjonalt, blant annet gjennom videre satsing på nullutslippsløsninger og autonome fartøy

• bidra til utvikling av det målrettede samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr, og være vertskap for sekretariatet

• videreføre oppfølgingen av norsk deltakelse i European Chips Act (EUs strategiske satsing på teknologiutvikling, produksjon og forsyningssikkerhet for halvledere)

Budsjettforslag

Post 70 Tilskudd til næringsrettet forskning, kan overføres

I 2025 gikk Forskningsrådet over fra netto- til bruttobudsjettering, noe som innebar betydelige endringer. Tilsagnsrammer og tilsagnsfullmakter viser nå igangsatt aktivitet og planlagt forskningsvirksomhet fremover, mens bevilgningen er tilpasset faktisk utbetaling av midler til prosjekter som har mottatt tilsagn om støtte.

Basert på anslag for utbetalinger i 2027 av tidligere gitte tilsagn og nye tilsagn som gis i 2027, foreslås det en bevilgning på 1 168,8 mill. kroner.

I tillegg foreslås en tilsagnsramme og en tilsagnsfullmakt.

Tilsagnsrammen (rammen for ny aktivitet) for 2027 tar utgangspunkt i prisjustert tilsagnsramme for 2025 og 2026, men korrigeres for sykliske aktiviteter og andre justeringer. I 2027 planlegges det bl.a. en utlysning av TTO-funksjonsstøtte (tidligfase teknologioverføring) på 92,2 mill. kroner, som gir en økning i tilsagnsrammen på 46,1 mill. kroner (utlysningen skjer annet hvert år). Prisjustering av tilsagnsrammen er 3,7 pst. av tilsagnsrammen fra saldert budsjett for 2026 på 1 392,3 mill. kroner, dvs. 51,5 mill. kroner. Dette gir en tilsagnsramme på totalt 1 470,4 mill. kroner for 2027. Tilsagnsfullmakten er foreslått til 3 234,7 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IX, 1.

Bevilgningsnivået fremover forventes å øke på grunn av høyere tilsagnsrammer i 2025 og 2026 knyttet til bruk av ubenyttet fullmakt, samt en økning i tildelinger til Grønn plattform.

Midlene under post 70 fordeles på nasjonale konkurransearenaer, og det legges ikke geografiske føringer på fordelingen av midlene.

Midler til Teknologirådet, som tidligere var inkludert i kap. 920, ble fra og med 2025 overført til Kunnskapsdepartementets budsjett kap. 285 Norges forskningsråd, post 21 Spesielle driftsutgifter, og omtales der.

Grønn plattform

Ordningen foreslås videreført, men det legges ikke opp til en ny utlysning under Grønn plattform i 2027. Forskningsrådet skal videreføre samarbeidet med Innovasjon Norge og Siva om plattformen og de pågående prosjektene i porteføljen. Virkemiddelaktørene skal også følge opp eventuelle anbefalinger i evalueringen av Grønn plattform, som ferdigstilles høsten 2026. Bevilgningen på post 70 skal dekke utbetalinger tilknyttet tilsagn gitt i tidligere års utlysninger, som ikke er utbetalt innen utgangen av 2026.

European Chips Act

Det stilles 40 mill. kroner til disposisjon for Forskningsrådet for å sikre nasjonal medfinansiering av norsk deltakelse i pilar 1 i European Chips Act. Forskningsrådet skal følge opp og rapportere om de samlede midlene som er bevilget til deltakelse i Chips Act gjennom statsbudsjettene i 2025 (RNB), 2026 og 2027.

Satsingen finansieres dels gjennom EUs rammeprogrammer Horisont Europa og Digital Europa, og dels gjennom nasjonal medfinansiering. Ettersom Norge deltar i de nevnte rammeprogrammene, har norske aktører i utgangspunktet tilgang til å delta i forsknings- og innovasjonssamarbeidet innenfor Chips Act. Halvlederteknologi er strategisk viktig for mange industrielle verdikjeder, 5G, kunstig intelligens m.m., og regjeringen prioriterer derfor nasjonal medfinansiering til norske aktørers deltakelse i dette forsknings- og innovasjonssamarbeidet.

Det foreslås å øremerke 1,4 mill. kroner for å videreføre arbeidet med å tilby virkemidler for kunnskapsbasert næringsutvikling på Svalbard i 2026, samt 2 mill. kroner til Norges Tekniske Vitenskapsakademi.

Post 71 Grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter

Det foreslås en bevilgning på 594,4 mill. kroner til grunnbevilgning til teknisk-industrielle forskningsinstitutter. Dette er en økning på 21,2 mill. kroner fra 2026.

Post 72 Tilskudd til marin og maritim forskning, kan overføres

Basert på anslag for utbetalinger i 2027 av tidligere gitte tilsagn og nye tilsagn som gis i 2027, foreslås det en bevilgning på 485,3 mill. kroner. Det foreslås satt av 32,5 mill. kroner til strategisk tildeling til Havforskningsinstituttet.

I tillegg foreslås en tilsagnsramme og en tilsagnsfullmakt. Tilsagnsrammen (rammen for ny aktivitet) for 2027 tar utgangspunkt i prisjustering av tilsagnsrammen for 2026, 23,5 mill. kroner. Ubenyttet tilsagnsfullmakt fra 2025 utgjorde en engangsøkning av tilsagnsrammen for 2026, og skal trekkes ut av tilsagnsrammen for 2027. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026 ble tilsagnsrammen økt med 46 mill. kroner knyttet til et senter for bærekraftig arealbruk, for å sikre jevn bevilgningsutvikling. Den økte tilsagnsrammen skal trekkes ut i statsbudsjettet 2027, og i tillegg skal rammen reduseres med 13 mill. kroner. Endringene knyttet til senter for bærekraftig arealbruk gjelder marin forskning.

På bakgrunn av dette forslås det at tilsagnsrammen settes til 582,2 mill. kroner. Det foreslås at 375,1 mill. kroner av tilsagnsrammen settes av til forvaltnings- og næringsrettet marin forskning, og at 207,1 mill. kroner av tilsagnsrammen settes av til næringsrettet maritim forskning, rettet mot grønn skipsfart og digitalisering i maritim næring.

Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 1 620,2 mill. kroner for å dekke nye og gamle tilsagn som utbetales i senere budsjettår, jf. forslag til vedtak IX, 1.

Post 73 Grunnbevilgning til primærnæringsinstitutter

Det foreslås en bevilgning på 138,1 mill. kroner til grunnbevilgning til primærnæringsinstituttene Nofima og SINTEF Ocean.

Kap. 922 Romvirksomhet

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2026 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 450 S og Prop. 96 S (2025–2026):

• Post 70 ble økt med 16,9 mill. kroner.

• Post 71 ble redusert med 13,1 mill. kroner.

• Post 73 ble redusert med 191,9 mill. kroner.

Bevilgningene på kap. 922 omfatter driften av Direktoratet for romvirksomhet, deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet gjennom Den europeiske romorganisasjonen (ESA), EUs romprogram og bilaterale avtaler. I tillegg dekker bevilgningene FoU-støtte til norske bedrifter og fagmiljøer gjennom støtteordninger forvaltet av Direktoratet for romvirksomhet, samt investeringer i nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter. Internasjonalt samarbeid gir Norge tilgang på infrastruktur som det ikke er hensiktsmessig eller mulig å bygge opp i nasjonal regi, mens de nasjonale satsingene bidrar til å dekke norske behov som ikke håndteres gjennom internasjonalt samarbeid. Det foreslås også midler til videreutvikling av oppskytingsvirksomheten ved Andøya Spaceport. I tillegg er det foreslått 14 mill. kroner i prosjektutviklingsmidler til satellittbasert overvåking, se egen omtale under kap. 900, post 21.

Luftfartstilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet for romaktiviteter og satellitter. Statens havarikommisjon er undersøkelsesmyndighet for ulykker innen romvirksomhet. Midler til disse aktivitetene går over Samferdselsdepartementets budsjett.

Post 50 Direktoratet for romvirksomhet

Direktoratet for romvirksomhet er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Direktoratet for romvirksomhet er lokalisert i Oslo og disponerte 52 årsverk i 2025. Direktoratet ivaretar Norges interesser i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og driver rådgivning og utredning rettet mot norsk forvaltning og næringsliv. Direktoratet forvalter flere tilskuddsordninger, inkludert det nasjonale romprogrammet NORKAP.

Direktoratet for romvirksomhet er statens strategiske rådgiver for romvirksomhet, og arbeider for en så effektiv utnyttelse av verdensrommet som mulig til beste for det norske samfunnet.

Direktoratet skal oppnå best mulig måloppnåelse innenfor sitt ansvarsområde og de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer. Nærings- og fiskeridepartementet har for 2026 fastsatt nye mål for Direktoratet for romvirksomhet. Det er imidlertid de gamle målene som rapporteres på for 2025:

Direktoratets hovedmål: Viktige samfunnsutfordringer løses effektivt ved bruk av romvirksomhet.

• Delmål 1: Konkurransedyktig norsk romnæring i et internasjonalt marked.

• Delmål 2: Romvirksomhet utnyttes for nyskaping og omstilling også utenfor romnæringen.

• Delmål 3: Effektiv og sikker utnyttelse av romvirksomhet i offentlig forvaltning.

• Delmål 4: Riktig og relevant kunnskap om bruken av romvirksomhet.

Resultater 2025

Konkurransedyktig norsk romnæring i et internasjonalt marked

Direktoratet for romvirksomhet har fulgt opp sin rolle som tilrettelegger og veileder for norsk deltakelse i ESA og EUs romprogrammer. Den norske romnæringen har høy eksportandel og markerer seg som underleverandører til europeiske satellitt- og rakettsystemer. Norge er ledende på nedlesing av data fra polare satellitter. Under ESAs ministerrådsmøte i november 2025, signerte Norge en intensjonsavtale om etablering av et arktisk romsenter i Tromsø. Senteret vil kunne sikre ESA en permanent tilstedeværelse i Norge og dermed tettere samarbeid mellom Norge og ESA.

Norge deltar i ESA for å fremme utvikling av ny teknologi og infrastruktur som ivaretar norske brukerbehov, og for å utvikle norsk industri. Direktoratet for romvirksomhet beregner hvert år effekten av offentlige midler brukt i ESA-samarbeidet. Denne såkalte ringvirkningsfaktoren var 3,5 i 2025. Det betyr at for hver krone norske virksomheter som deltar i ESA-prosjekter får i følgemidler og ESA-midler, kommer 3,50 kroner tilbake til Norge i form av ringvirkninger i industrien.

Norge har fortsatt en underretur i ESAs programmer. Det vil si at norsk industri ikke får kontrakter tilsvarende det Norge har gått inn med av midler. I 2025 har returandelen for ESAs obligatoriske programmer holdt seg stabil gjennom året, og returen i de industrirettede programmene har økt. Den positive utviklingen i de industrirettede programmene er særlig drevet av at norske aktører vant viktige kontrakter innen romtransport i 2025.

Norge deltar i EUs romprogram (2021–2027) gjennom EØS-avtalen. Det samlede kontraktsbeløpet tildelt norske aktører i programperioden er 92,3 mill. euro i Copernicus (jordobservasjon for klima- og miljøovervåking) og 42,4 mill. euro i Galileo og EGNOS (navigasjonssystem). Norge var sjette største aktør i Copernicus i perioden 2021–2025. Det vises til øvrig omtale under post 73 EUs romprogrammer.

Romvirksomhet utnyttes for nyskaping og omstilling også utenfor romnæringen

Direktoratet for romvirksomhet jobber for at flere norske aktører skal utnytte romvirksomhet for nyskaping og omstilling i næringslivet. Det ble i 2025 tildelt 833,4 mill. kroner i ESA-kontrakter og om lag 21 mill. kroner i nasjonale følgemidler. Det var totalt 60 aktører som fikk nasjonale følgemidler eller ESA-kontrakter i 2025, og ni av disse fikk slike midler for første gang. I tildelingen for 2025 ble mer enn 85 pst. av følgemidlene gitt til små og mellomstore bedrifter (SMB), som er en økning fra 48 pst. i 2024. Norske SMBer i romnæringen markerer seg både nasjonalt og internasjonalt og leverer tjenester som er relevante også utenfor romnæringen. Flere av de fremvoksende aktørene benytter satellittdata iblant annet skogovervåking, shipping og kunstig intelligens.

Effektiv og sikker utnyttelse av romvirksomhet i offentlig forvaltning

Bruken av rombaserte tjenester i offentlig sektor øker. Mange av tjenestene er knyttet til offentlig tilgjengelige datakilder, for eksempel gjennom EUs jordobservasjonsprogram Copernicus. Norges vassdrags- og energidirektorat og Norsk Polarinstitutt er blant de offentlige etatene som bruker data fra Copernicus til å gjøre risikovurderinger, overvåke ustabile fjellpartier og forbedre feltsikkerhet i egne oppdrag.

Forstyrrelser av satellittnavigasjonssignalene over Øst-Finnmark har blitt et vedvarende problem etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Forstyrrelsene gir særlig utfordringer for luftfart og beredskapsaktører. I 2025 var det igjen rekordstor oppslutning for den årlige Jammertesten på Andøya, hvor virksomheter kan teste hvordan moderne teknologi responderer og håndterer slike forstyrrelser.

Riktig og relevant kunnskap om bruken av romvirksomhet

Direktoratet for romvirksomhet har en sentral rolle i å bidra til riktig og relevant kunnskap om bruken av romvirksomhet, både gjennom generell formidling og i form av kunnskapsinnhenting til og på vegne av norske myndigheter. Direktoratet har i 2025 fulgt opp arbeidet med ny kommunikasjonsstrategi. Målet er å synliggjøre rollen direktoratet spiller i det norske romøkosystemet og gjøre betydningen av romvirksomhet mer kjent i det norske samfunnet.

Tabeller med økonomiske nøkkeltall for Direktoratet for romvirksomhet er gjengitt i kap. 12 i proposisjonens del III Andre saker, jf. standardrapportering for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter.

Direktoratet for romvirksomhet skal i 2027 særlig prioritere følgende oppgaver:

• Videreutvikle og styrke Norges posisjon i EUs romprogram og Den europeiske romorganisasjonen (ESA).

• Legge til rette for rombaserte tjenester som grunnlag for å løse viktige samfunnsutfordringer.

• Understøtte Nærings- og fiskeridepartementet i arbeidet med romsikkerhet.

• Følge opp realiseringen av det nasjonale romprogrammet NORKAP.

Nærings- og fiskeridepartementet har for 2026 fastsatt følgende nye mål for Direktoratet for romvirksomhet.

Direktoratets hovedmål: Romvirksomhet skal forbedre samfunnets evne til å løse relevante samfunnsutfordringer på en bærekraftig og sikker måte.

• Delmål 1: Norske romaktører skal bli mest mulig konkurransedyktige.

• Delmål 2: Offentlig og privat sektor skal utnytte rombaserte løsninger der det gir positiv effekt.

• Delmål 3: Samfunnet skal i økende grad ha relevant kunnskap om nytte og avhengigheter av rombaserte løsninger.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 115 mill. kroner for å dekke administrasjonsutgifter for Direktoratet for romvirksomhet.

Post 51 Egenkapital Andøya Space, kan overføres

Stortinget ga i 2020 gjennom Prop. 127 S (2019–2020) Andøya Space et betinget tilsagn om egenkapital på inntil 282,6 mill. kroner for etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya (Andøya Spaceport). Finansieringen var en statlig formuesplassering, hvor statens mål for investeringen var høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer. Nærings- og fiskeridepartementet har per 1. september 2026 tilført Andøya Space 209,6 mill. kroner av egenkapitalen Stortinget ga tilsagn om, og det gjenstår nå 73 mill. kroner av denne egenkapitalen. Andøya Spaceport ble offisielt åpnet 2. november 2023, og Nærings- og fiskeridepartementet ga tillatelse til Andøya Spaceport AS til drift av romhavnen Andøya Spaceport 22. august 2024. Første prøveoppskyting ble gjennomført i mars 2025.

Videreutvikling av Andøya Spaceport

Sivil og militær virksomhet er avhengige av satellitter, samtidig som satellitter er sårbare for både tilsiktede og utilsiktede trusler. Å kunne skyte opp satellitter på kort varsel er derfor viktig for å ivareta kritiske samfunnsfunksjoner, herunder nasjonal og alliert forsvarsevne. Andøya Spaceport er et av få initiativer på europeisk jord som på kort sikt kan forbedre europeisk egenevne til å skyte opp satellitter. Romhavnen kan derfor bli et viktig bidrag til alliert tilgang til verdensrommet.

For å realisere potensialet i Andøya Spaceport er det nødvendig å både oppskalere og justere finansieringsmodellen av romhavnen, slik at staten bygger og forvalter infrastrukturen. Andøya Space blir en romhavnoperatør med ansvar for kontroll av oppskyting og avtaler med oppskytingsselskapet. Andøya Space skal betale leie i henhold til avtalte vilkår.

Bygging av oppskytingsrampe nummer to og nødvendig, tilhørende infrastruktur og sikringstiltak iverksettes i 2027 med mål om ferdigstillelse i 2028. Forvaltningsmodell for den nye oppskytingsrampen og tilhørende infrastruktur er under avklaring, tilknyttet justert finansieringsmodell for romhavnen. Det legges opp til at Forsvaret overtar ansvaret for områdesikringen tilknyttet romhavnen.

Det foreslås en bevilgning på til sammen 323,3 mill. kroner til videreutvikling av Andøya Spaceport i 2027. Det foreslås å sette av 223,5 mill. kroner over Forsvarsdepartementets budsjett på kap. 1760, post 45, og 99,5 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett gjennom å omdisponere 73 mill. kroner fra kap. 922, post 51 og 26,5 mill. kroner fra kap. 922, post 76. Den samlede kostnaden for tiltak knyttet til ny oppskytingsrampe ved Andøya Spaceport forventes å være 646 mill. kroner (styringsramme P50) fordelt på 2027 og 2028.

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Medlemskapet i den europeiske romorganisasjonen ESA er av stor betydning for norsk industri, brukerinteresser og forskning. Kontingenten i ESA er obligatorisk og dekker ESAs administrasjon, vitenskapsprogrammet og bidrag til oppskytningsbasen i Kourou i Fransk Guyana.

Nivået på ESAs budsjett bestemmes av ESAs ministerrådsmøter. Hvert land betaler en andel basert på størrelsen på nettonasjonalinntekt (NNI). For perioden 2026–2028 er Norges andel satt til 2,22 pst. av ESAs budsjett. For 2027 tilsvarer dette 26,72 mill. euro. I tillegg er det pensjonsutgifter knyttet til posten på 1,75 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 290,4 mill. kroner.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Norges deltakelse i ESAs programmer og Norges øvrige internasjonale avtaler om romvirksomhet bidrar til teknologisk utvikling i norsk industri, ivaretakelse av norske brukerinteresser, utvikling av nasjonal kompetanse og etablering av romrelatert infrastruktur. Bevilgningen dekker også Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen med Tyskland, Frankrike, Sveits og Sverige, Radarsat-avtalen og bidrag til utdanningskontoret ESERO ved Andøya Space.

Norges innbetalinger til ESAs industrirettede programmer følger av flerårige forpliktelser Norge har inngått i forbindelse med ESAs ministerrådsmøter, som avholdes hvert tredje år. Programmene der Norge har inngått forpliktelser, har varierende løpetid i perioden fram til rundt 2033. Størrelsen på Norges årlige innbetalinger følger fremdriften i programmene. Forrige ministerrådsmøte var i november 2025, og Norge inngikk da forpliktelser for 161 mill. euro. Norges gjenstående forpliktelser er forventet å utgjøre 303,61 mill. euro ved inngangen til 2027.

Norsk program for romkapasiteter (NORKAP)

For å øke nytteverdien av norsk deltakelse i ESAs industrirettede programmer, ble det i statsbudsjettet for 2026 besluttet å kombinere virkemidlene i ESA med norske virkemidler, for en målrettet innsats som vil dekke viktige samfunns- og brukerbehov i Norge. Denne kombinasjonen er nå samlet i det nasjonale romprogrammet Norsk program for romkapasiteter (NORKAP). Midlene er fordelt på post 71, 72 og 74. Direktoratet for romvirksomhet er i gang med å realisere NORKAP, blant annet ved å utvikle samarbeidet med ESA og vurdere innretningen på de nasjonale virkemidlene. De første pilotutlysningene i programmet ble gjennomført våren 2026.

ESAs programmer

Jordobservasjon

Programmet utvikler satellitter og tjenester for blant annet værvarsling, miljøovervåking og forskning. Jordobservasjonssatellitter har de senere årene fått stadig større betydning for en rekke viktige samfunnsoppgaver, som miljø- og klimaovervåking, ressursforvaltning, samfunnssikkerhet og katastrofehåndtering. Størrelsen på Norges territorium og spredte bosetting gjør satellittbasert overvåking svært nyttig. ESA-programmene har for eksempel vært viktige for utviklingen av hav- og maritim overvåking, skredvarsling og miljøovervåking i Norge.

Telekommunikasjon

Telekommunikasjonsprogrammene skal styrke konkurranseevnen til medlemslandenes satellittkommunikasjonsindustri gjennom prosjekter for utvikling av teknologi, utstyr og systemer. ESA støtter også opp om utvikling og validering knyttet til sikker satellittkommunikasjon og framtidige kommunikasjons- og navigasjonsløsninger for utforskning av månen. I tillegg dekker programmene utviklingen av kommersielt orienterte tjenester. Satellittkommunikasjon står for den største delen av omsetningen innen norsk romvirksomhet.

Teknologi- og kommersialiseringsprogrammer

ESA har flere teknologiutviklings- og kommersialiseringsprogrammer hvor norske aktører kan få støtte til å utvikle sine teknologier, ideer og bedrifter. Disse programmene dekker blant annet de ESA-finansierte aktivitetene knyttet til utviklingen av et nasjonalt system for satellittbasert havovervåking, næringsinkubatoren ESA BIC Norway på Kjeller og innovasjonssenteret ESA Arctic Phi Lab i Tromsø.

Navigasjon

Navigasjonsprogrammene tilrettelegger for utvikling av produkter og tjenester for å sikre europeisk konkurransekraft i det globale markedet for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT). Norge har stor nytte av satellittnavigasjon, blant annet innenfor maritim virksomhet, luftfart og søk- og redning.

Romtransport

ESAs romtransportprogram utvikler teknologi og bæreraketter med sikte på å gi Europa uavhengig tilgang til verdensrommet. Deltakelse gir norsk næringsliv andeler i utvikling og produksjon av de europeiske bærerakettene Ariane og Vega og markedet for kommersielle oppskytninger. Norge deltar også i utviklingen av ESAs gjenbrukbare romfly Space Rider og utnytter ESAs programmer til å støtte aktiviteter knyttet til Andøya Spaceport.

Bemannet og robotisk romfart og utforskning

Programmet for bemannet og robotisk romfart og utforskning balanserer europeisk egenevne og internasjonalt samarbeid, og bygger på store og langvarige internasjonale samarbeidsprosjekter for utforskning av solsystemet, herunder samarbeid om den internasjonale romstasjonen (ISS) til forskning og teknologiutvikling. Norge legger særlig vekt på teknologiutviklingsløp som gir industrien leveransemuligheter i framtiden, og som har synergier med andre aktiviteter i ESA og kommersielle muligheter.

Overvåking av rommet for trygghet og sikkerhet

Målet for ESAs romovervåkingsprogram er å utrede og legge til rette for europeisk egenevne innen sporing av satellitter og romsøppel, romværvarsling og overvåking og varsling av asteroider og kometer som passerer nær jorda. Romovervåking er et domene hvor Norge har både spesielle forutsetninger og behov knyttet til romværvarsling, kollisjonsvarsler for norske satellitter i bane og i forbindelse med oppskytning av satellitter fra Andøya.

Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen

EASP-avtalen er et samarbeid mellom Tyskland, Frankrike, Sveits, Sverige og Norge om bruken av rakettskytefeltene Esrange i Kiruna og Andøya Space på Andøya. Avtalen bidrar med en betydelig del av inntektene til Andøya Space og finansierer norsk og internasjonal forskning som har betydning blant annet for forståelsen av klimaendringer og for hvordan romvær påvirker satellittnavigasjonssystemer. Avtalen fornyes automatisk for fem år av gangen. Stortinget forpliktet Norge til en ny femårsperiode (2026–2030) i EASP-avtalen i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2025. For 2027 er Norges forpliktelse anslått til 37 mill. kroner.

Radarsat

Norge har i en årrekke benyttet seg av bilder fra den kanadiske radarsatellitten Radarsat. Radarsat-avtalen gir kostnadseffektiv tilgang til satellittbilder av områder andre satellitter i begrenset grad dekker, spesielt i nordområdene. Det er flere norske etater som har god nytte av bildene. Det foreslås derfor at avtalen videreføres for andre halvår 2027 og første halvår 2028, der begge utbetalinger skjer i 2027. Den foreslåtte forlengelsen koster totalt 1,5 mill. dollar, eller om lag 13,9 mill. kroner.

Budsjettforslag

Det foreslås samlet en bevilgning på 881,3 mill. kroner. Av dette er 831,6 mill. kroner forventede utbetalinger til ESAs industrirettede programmer, 35,5 mill. kroner til EASP-avtalen, 0,3 mill. kroner til ESAs utdanningskontor ESERO og 13,9 mill. kroner til Radarsat.

Post 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres

Nasjonale følgemidler er en søknadsbasert støtteordning for romrelatert teknologi- og tjenesteutvikling som skal bidra til bedre utnyttelse av de norske investeringene i ESAs og EUs programmer. Målgruppen for ordningen er norske bedrifter og forskningsmiljøer som har eller kan få leveranser til internasjonal romrelatert virksomhet eller til anvendelsesområder av stor betydning for Norge. Direktoratet for romvirksomhet forvalter ordningen og bidrar også som rådgivende og koordinerende støttespiller. Midler fra post 72 inngår i det nye NORKAP-programmet, se omtale under post 71.

Det foreslås en bevilgning på 24,4 mill. kroner.

Post 73 EUs romprogrammer

EUs romprogram er en samling av ulike komponenter tilknyttet romvirksomhet. I inneværende periode (2021–2027) deltar Norge helt eller delvis i de fleste underkomponentene.

Norsk deltakelse i EUs romprogram skal bidra til at Norge får innflytelse på beslutninger knyttet til samfunnsviktig infrastruktur. Deltakelsen skal også legge til rette for at norske aktører får den innsikten som er nødvendig for best mulig utnyttelse av EUs satellittsystemer, bakkeinfrastruktur og tilhørende tjenester for norske brukere. Norge deltar i programmets styrende og rådgivende organer, men uten stemmerett. Deltakelse i disse organene har gitt norsk forvaltning og industri tidlig innsikt i systemer som leverer tjenester som samfunnet er avhengig av, og har bidratt til å posisjonere norsk industri i det voksende markedet for rombaserte tjenester.

Budsjettrammen for EUs romprogram 2021–2027 er satt til 14,88 mrd. euro. Norges kontingent følger av EØS-avtalen og baseres på BNP-andel av programbudsjettet. For 2027 er BNP-andelen på 2,44 pst. I tillegg kommer forpliktelser knyttet til foregående programperiode og norsk deltakelse i Secure Connectivity.

Direktoratet for romvirksomhet ivaretar rollen som sekretariat for Norges deltakelse i EUs romprogram og arbeider for å sikre norske bruker- og industriinteresser i alle programkomponenter. Fra 2028 vil dagens romprogram, Secure Connectivity og nye romaktiviteter inngå i Det europeiske konkurranseevnefondet. Regjeringen arbeider for mulighet til full norsk deltakelse i alle romaktivitetene i Konkurranseevnefondet.

Galileo og EGNOS

EUs satsing på satellittnavigasjon skjer gjennom programmene Galileo og EGNOS. Galileo er et selvstendig, globalt satellittnavigasjonssystem som fungerer sammen med GPS. Galileo gir bedre posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidssignaler over hele verden.

EGNOS er et støttesystem for GPS som gjør at brukere mottar integritetsinformasjon og opplever bedre ytelse i Europa enn ved bruk av GPS alene. EGNOS har vært operativt siden 2011 og har fått økende betydning for luftfarten i Norge. Bruken av EGNOS i Norge spenner seg nå fra offshore helikopterflygning, luftambulanseflygning og redningshelikopteroperasjoner til daglige flygninger på hele kortbanenettet. Framtidige versjoner av EGNOS vil få økt sikkerhet og motstandsdyktighet mot blant annet cybertrusler og påvirkning fra romvær, slik at sannsynligheten for driftsavbrudd reduseres. Industrien er godt i gang med utrullingen av en helt ny generasjon EGNOS som etter hvert også skal ta i bruk Galileo, i tillegg til GPS. EGNOS versjon 3 er forsinket, og planen er nå at det skal settes i drift i 2030.

Norge har vært med på å utvikle teknologien og systemene bak Galileo og EGNOS siden arbeidet startet i ESA og senere gjennom samarbeid med EU. Geografi, topografi og nærings- og bosettingsstruktur gjør Norge til et av landene som har størst nytte av Galileo og EGNOS.

Som følge av Norges deltakelse er det utplassert bakkeinfrastruktur for Galileo og EGNOS på Svalbard, Jan Mayen, i Trondheim, Tromsø, Kirkenes og på Troll-basen i Antarktis. Den norske infrastrukturen sørger for bedre ytelse i områder som er viktige for Norge, norsk tilstedeværelse i områder av strategisk betydning og inntekter til norske operatører. I tillegg styrker infrastrukturen Norges posisjon som en viktig samarbeidspartner i programmene.

Forhandlinger med EU om norsk deltakelse i Galileos offentlige regulerte tjeneste (Public Regulated Service, PRS) er sluttført, men det gjenstår fremdeles noen formaliteter før avtalen kan signeres.

Copernicus

Copernicus er EUs jordobservasjonsprogram og skal støtte opp under bærekraftig ressursforvaltning, sikkerhet og beredskap, klima og miljø. Programmet omfatter bygging og drift av satellitter, sensorer og tilhørende tjenester og har forbedret global kapasitet for blant annet havovervåking, overvåking av klimaendringer og miljøtrusler, katastrofehåndtering og overvåking av rasfare. Norge har deltatt i utviklingen og utbyggingen av Copernicus siden programmet ble startet opp, og mange norske etater og forskningsmiljøer er nå storbrukere av data fra programmet. Norge har vært med å kravspesifisere de 13 satellittene som er i bane og de satellittene som nå er under bygging. Totalt vil om lag 30 satellitter være i bane rundt 2030.

Norge har etablert nasjonal infrastruktur for å dekke spesielle data- og prosesseringsbehov for nasjonale brukere, inkludert rask tilgang til radardata over våre store havområder for brukere som Forsvaret og Meteorologisk Institutt. InSAR Norge kartlegger nedsynking og ustabile fjellparti over hele Norge og Svalbard. SvalSat på Svalbard er den viktigste bakkestasjonen for nedlesing av data fra Copernicus-satellittene, og norske aktører har sentrale roller i de europeiske tjenestene innen hav, atmosfære, klima, bakkebevegelser og maritim sikkerhet.

GOVSATCOM/Secure Connectivity

I 2023 opprettet EU et nytt program for global sikker satellittkommunikasjon for myndigheter, Secure Connectivity (IRIS2). Programmet er tett tilknyttet GOVSATCOM-komponenten i EUs romprogram, som er et system for fordeling av kapasiteter fra Secure Connectivity og eksisterende satellittkommunikasjon. Norge signerte sammen med Europakommisjonen avtale om reglene for norsk deltakelse 26. mars 2026. Avtalen utgjør sammen med EØS-komitebeslutning av 10. juli 2026 grunnlaget for norsk deltakelse. For nærmere omtale vises til Prop. 109 S (2025–2026) om samtykke til norsk deltakelse i Secure Connectivity og GOVSATCOM, som ble lagt frem 21. august 2026.

Norsk deltakelse ut 2027 er samlet sett beregnet å koste 449,9 mill. kroner. Utbetalingen vil pågå over flere år. I tillegg kommer oppfølgingskostnader i Direktoratet for romvirksomhet på 4,6 mill. kroner og i Nasjonal sikkerhetsmyndighet på 3 mill. kroner årlig.

Space Situational Awareness (SSA)

EUs romprogram omfatter også et samarbeid om romovervåking, eller SSA. SSA inkluderer tjenester innen varsling av romvær og kollisjonsfare med jordnære objekter, og romtrafikkovervåking (Space Surveillance and Tracking, SST) for sporing av romobjekter, varsling av kollisjonsfare og beregning av manøvrer for kollisjonsunngåelse for satellitter.

EØS/EFTA-stater har ikke anledning til å delta i SST-samarbeidet, men har tilgang til tjenester for varsling av romvær, kollisjonsfare og for tilbakevending av romobjekter. Sistnevnte innebærer at Direktoratet for romvirksomhet får et varsel når romobjekter som veier mer enn to tonn er i ferd med å komme tilbake til jordas atmosfære over norske områder.

Norge har uttrykt ønske om deltakelse også i SST-samarbeidet. Forslaget om Det europeiske konkurranseevnefondet åpner for det.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 768,9 mill. kroner. Bevilgningen dekker gjenstående forpliktelser fra forrige programperiode 2014–2020, medlemskontingenten for norsk deltakelse i EUs romprogram og i EUs byrå for romprogrammet. Den årlige kontingenten fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av forventet fremdrift for de enkelte delprogrammene. I tillegg inkluderer forslaget kostnader til EU for norsk deltakelse i Secure Connectivity og GOVSATCOM, 298,1 mill. kroner.

Post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

Posten omfatter midler til infrastrukturutvikling og tekniske støtteaktiviteter som skal løse særskilte norske brukerbehov. Midlene benyttes til utviklingsprosjekter i norske etater og institutter og til å anskaffe tjenester og infrastruktur. Formålet er å øke nytten av Norges deltakelse i internasjonalt romsamarbeid og skaffe til veie infrastruktur og tjenester som Norge har særlige behov for, men som det ikke er mulig eller hensiktsmessig å skaffe tilgang til gjennom internasjonalt samarbeid. Midler fra posten inngår i NORKAP-programmet. Se også omtale under post 71 og 72.

Resultater 2025

Direktoratet for romvirksomhet har gjennom året gitt støtte til etater og forskningsinstitutter for utvikling av nye og forbedrede nasjonale tjenester basert på data fra EUs romprogram (se også omtale av Direktoratet for romvirksomhets resultater under post 50). Midler fra posten har også vært benyttet for videreutvikling av satellitter for skipsidentifikasjon (AIS) og for effektiv bruk av bilder fra Radarsat, der norske brukeretaters behov ivaretas ved felles prosessering av satellittbildene.

Det ble i perioden 2023–2025 bevilget midler på denne posten for å utvikle et nasjonalt system for satellittbasert havovervåking, kalt Arctic Ocean Surveillance (AOS). Formålet med prosjektet er å gi nasjonal egenevne innen utvikling av satellitter og sikre nasjonal kontroll med havområder til nytte for forsvar, sivil beredskap og fiskeriforvaltning. Rammen for prosjektet var 150 mill. kroner i nasjonale midler og 30 mill. euro gjennom tidligere ESA-deklarasjoner, og det er etablert et nært samarbeid med forsvarssektoren og industriaktører. Det skal bygges to satellitter som skal skytes opp av Isar Aerospace fra Andøya Spaceport. Oppskytning skal etter planen skje i 2027 og 2028. Økte krav til sikkerhet har medført større kostnader og kompleksitet ved prosjektet. Det er iverksatt tiltak for å redusere kostnader og kompleksitet.

Prioriteringer 2027

I 2027 foreslås det å videreføre arbeidet med utvikling av AIS. Det vil også være behov for nasjonale tekniske oppfølgingsaktiviteter knyttet til Norges deltakelse i EUs romprogram og i ESAs industrirettede programmer. Midler fra denne posten vil dekke deler av det nasjonale romprogrammet NORKAP.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 145,9 mill. kroner. Bevilgningen benyttes blant annet til oppfølging av Norges deltakelse i EUs romprogrammer og ESAs industrirettede programmer, NORKAP-programmet, skipsidentifikasjon/videreutvikling av AIS-konseptet og flerbruksprosessering av data fra Radarsat-avtalen.

Post 75 Tilskuddsordning tilknyttet nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø

Posten omfatter prosjektmidler knyttet til utvikling av et senter for jordobservasjon i Tromsø. Direktoratet for romvirksomhet forvalter ordningen. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner.

Resultater 2025

Første utlysning fra denne posten ble gjennomført høsten 2025. Det kom inn én søknad, og denne søkeren fikk tilslag på 2,35 mill. kroner.

Post 76 – Tilskudd Andøya Space, kan overføres

I tillegg til tilsagn om egenkapital, jf. omtale under post 51, ble det i forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) vedtatt å gi Andøya Space et betinget tilsagn om inntil 83 mill. kroner i regionalstøttetilskudd for etableringen av Andøya Spaceport. Det gjenstår nå 26,5 mill. kroner av tilskuddet.

Det foreslås å omdisponere 26,5 mill. kroner som allerede er bevilget på posten til videreutvikling av Andøya Spaceport for 2027. Det vises for øvrig til omtale av Andøya Spaceport under post 51.

Kap. 923 Havforskningsinstituttet

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2026 ble post 1 økt med 12,5 mill. kroner, jf. Innst. 450 S og Prop. 96 S (2025–2026).

Havforskningsinstituttet har som hovedmål at det skal være en ledende kunnskapsleverandør for forvaltningen nasjonalt og internasjonalt, for høsting, akvakultur, sjømat og forvaltning av marine økosystem.

Havforskningsinstituttet har tre delmål; instituttet skal:

• levere råd og kunnskapsgrunnlag basert på beste tilgjengelige data og forskning.

• levere internasjonalt ledende forskning.

• generere, samle, forvalte og gjøre tilgjengelig relevante data av høy kvalitet for forskning, forvaltning og næringsutøvere.

Det er satt i gang en prosess for å revidere Havforskningsinstituttets mål- og resultatstyringssystem. Det tas sikte på å innarbeide nye mål i tildelingsbrevet til Havforskningsinstituttet for 2027.

Havforskningsinstituttets faglige kjerneområder er fiskeri, havbruk, sjømat og økosystem. Instituttet har en fri og uavhengig rolle i alle faglige spørsmål.

Instituttet er et forvaltningsrettet forskningsinstitutt tilknyttet departementet som et ordinært forvaltningsorgan, med hovedkontor i Bergen og avdelinger i Tromsø og Arendal. Instituttet utførte 944 årsverk i 2025. Instituttet forvalter en betydelig del av norsk marin forskningsinfrastruktur som laboratorier, fartøy og forskningsstasjoner på Austevoll, Masfjorden (Matre) og Arendal (Flødevigen). Programmet Global utvikling er organisert under Havforskningsinstituttet, men rapporterer også til NORAD.

En betydelig del av instituttets aktivitet skjer som en direkte oppfølging av internasjonale og nasjonale forpliktelser i tilknytning til arbeid i Det internasjonale råd for havforskning, Vitenskapskomiteen for mat og miljø, EUs vitenskapelige komité for mattrygghet, fiskeriavtaler, lovverk og reguleringer for fiskeri-, havbruks- og matforvaltningen, forvaltningsplanarbeid for norske havområder og vannforskriften. Instituttet bidrar i arbeidet med det globale handlingsnettverket under FNs ernæringstiår. Nettverket skal bidra til å fremme bærekraftige akvatiske matsystemer for matsikkerhet og ernæring.

Resultater 2025

Samlet ressursbruk i Havforskningsinstituttets forsknings- og rådgivingsprogrammer var på 1 762 mill. kroner. Av dette gikk 867 mill. kroner til datainnsamling og dataforvaltning, 631 mill. kroner til forskning og 264 mill. kroner til rådgiving. Fordelingen av ressursbruken på de ulike programmene framgår av figur 5.5 (tall i mill. kroner).

For informasjon om tilstanden for de marine ressursene vises det til Havforskningsinstituttets årlige risikovurdering av norsk fiskeoppdrett og oppdateringer av bestandsoversikten. En oversikt over kvoteråd m.m. presenteres i den årlige meldingen til Stortinget om Norges fiskeriavtaler og fisket etter avtalene. Databasen Sjømatdata gir informasjon om innholdet av uønskede stoffer og næringsstoffer i fisk og annen sjømat.

Havforskningsinstituttets virksomhet finansieres av driftsbevilgning over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, oppdragsinntekter og en bevilgning som er finansiert av fiskeriforskningsavgiften, jf. omtale under post 22. Tabellen nedenfor gir oversikt over hvilke aktiviteter som er finansiert av fiskeriforskningsavgiften.

Omstilling av Havforskningsinstituttet

Omstillingsprosessen som ble satt i gang i 2024 er videreført. Bakgrunnen for omstillingen er økende kunnskapsbehov i forvaltningen bl.a. knyttet til klimaendringer, økosystempåvirkning og sameksistens mellom næringer. Samtidig har kostnadene til tokt, infrastruktur og digitalisering økt. For å frigjøre handlingsrom til omstilling er det gjennomført omfattende tiltak for å redusere kostnader, blant annet redusert bemanning og reduserte husleiekostnader. Omstillingen er konsentrert i fire strategiske prosjekter, der det utvikles nye metoder for overvåkning, analyse og databehandling. Havforskningsinstituttet har utviklet og testet autonome plattformer for datainnsamling, inkludert fjernstyrte overflatefarkoster og undervannsfarkoster, som gir bedre dekning og mer kostnadseffektiv datainnhenting. Det vurderes ytterligere samarbeid om utvikling av systemer for datadeling med blant annet Meteorologisk institutt.

Råd og kunnskapsgrunnlag basert på beste tilgjengelige data og forskning

Havforskningsinstituttets rådgivning bygger på instituttets omfattende datainnsamling og forskningsaktivitet. I 2025 har instituttet arbeidet med å utvikle nye modeller og beregninger som i større grad inkluderer klimaendringer i grunnlaget for instituttets kunnskapsgrunnlag og rådgivning.

Instituttet leverte i 2025 datagrunnlag til Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) for 68 bestander. Det ble gjennomført metoderevisjoner og evalueringer av forvaltningsstrategier, blant annet for torsk og hyse i Barentshavet. Redusert bestandsnivå for flere kommersielle arter har økt behovet for kunnskap om alternative ressurser, og Havforskningsinstituttet har prioritert arbeid med blant annet uer, blåkveite, brosme og lange.

Innen havbruk har instituttet videreført arbeidet med risikovurderinger av dyrevelferd, lakselus og sykdomsspredning, og utviklet nye modeller for smitte, rømming og arealbruk. Det er lagt særlig vekt på vurdering av ny teknologi, inkludert nedsenkede og lukkede merder.

Havforskningsinstituttet har prioritert vurderinger knyttet til innføring av nytt EU-regelverk for mattrygghet for villfanget sjømat. Instituttet har vurdert 43 arter, og gitt råd om hvilken art og i hvilket omfang denne bør overvåkes. Havforskningsinstituttet har også levert kunnskapsgrunnlag om samlet påvirkning på økosystemene.

Levere internasjonalt ledende forskning

Havforskningsinstituttet hadde høy vitenskapelig produksjon i 2025. Forskningen er i hovedsak rettet mot behovene innen fiskeri, havbruk, økosystem og sjømattrygghet. Det er særlig lagt vekt på forskning knyttet til klimaendringer, havvind, økosystemrestaurering og nye overvåkingsmetoder. Instituttet har også bidratt til internasjonale kunnskapsprosesser, blant annet innen effekter av klimaendringer på plankton, fisk og tareskog.

Generere, samle, forvalte og gjøre tilgjengelig relevante data

Datainnsamling og dataforvaltning er grunnlaget for Havforskningsinstituttets forskning og rådgivning. Det er gjennomført omfattende toktaktivitet, men med økende innslag av ny teknologi. Det er testet ut nye metoder ved bruk av fjernstyrte farkoster til telling av sel og hval, telling av kongekrabbe og bestandsvurdering av brisling. Overvåkingsaktivitetene er gjennomført som planlagt, men innsatsen på noen bestander er redusert, bl.a. hval.

Havforskningsinstituttet har videreutviklet automatiserte dataløyper og startet arbeidet med en ny kartløsning, Havtrykk, som skal gi samlet oversikt over påvirkning i hav- og kystområder. Instituttet har også ansvar for årlige analyser av fremmedstoffer og næringsstoffer i sjømat, og publiserer nye data i den åpne Sjømatdatabasen.

Prioriteringer 2027

Havforskningsinstituttet skal i 2027 videreføre arbeidet med å omstille instituttet. Dette innebærer å prioritere kjerneoppgavene i samfunnsoppdraget (bærekraftig fiskeri, bærekraftig havbruk, sunn og trygg sjømat, økosystemer og menneskelig påvirkning) og fortsette arbeidet med å redusere kostnader. Det skal skapes størst mulig handlingsrom for å gjennomføre omstilling til mer effektiv kunnskapsproduksjon ved hjelp av digitalisering og bruk av ny teknologi. I omstillingsperioden vil deler av kunnskapsproduksjonen kunne bli noe redusert. En viktig del av arbeidet er å sikre en god og effektiv arbeidsdeling og samhandling med næringene, forskningsinstitusjoner, andre myndigheter og samarbeidspartnere.

Innenfor kjerneoppgavene er følgende nye oppgaver sentrale for Havforskningsinstituttet i 2027:

• Bevilgningen er økt med 5 mill. kroner til forskning knyttet til nullfiskeområdene i Oslofjorden.

• Havforskningsinstituttet skal bidra inn i arbeidet med oppfølging av Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd og Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk. Havforskningsinstituttet må videre bidra inn i forvaltningens arbeid med havbruk til havs.

• Havforskningsinstituttet skal bidra i arbeidet med å vurdere og gi anbefaling om framtidig innretning av overvåkings- og kartleggingsprogrammene på sjømatområdet, i samarbeid med Mattilsynet.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter til lønn, pensjoner, husleie og kjøp av varer og tjenester. Posten inkluderer lønns- og pensjonskostnader og utgifter til drift og vedlikehold av forskningsfartøyene G.O. Sars, Johan Hjort, G.M. Dannevig og instituttets del av kostnadene for Kronprins Haakon, Harald Brattström, Prinsesse Ingrid Alexandra og Hydrograf.

Det foreslås en bevilgning på 888,4 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner til forskning knyttet til nullfiskeområdene i Oslofjorden. Videre foreslås bevilgningen økt for anslått lønns- og prisvekst. Det foreslås å flytte 40 mill. kroner til kap. 923, post 45 til gjennomføring av større vedlikeholds- og investeringsprosjekter.

Det foreslås at Nærings- og fiskeridepartementet kan gi Havforskningsinstituttet fullmakt til å inngå avtaler om skadesløsholdelse, jf. forslag til vedtak XXIX.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker utgifter til eksterne oppdrag, inkludert prosjekter som finansieres av Norges forskningsråd og EU, og motsvares av inntekter under kap. 3923, post 01. Oppdrag knyttet til drift av forskningsfartøy budsjetteres på post 23. Det foreslås en bevilgning på 510,2 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3923, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre fremmes forslag om fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak V.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 314,3 mill. kroner. Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeri-forskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiftsinntektene skal dekke deler av utgiftene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften varierer med verdien av førstehåndsomsetningen av fisk. Bevilgningen for 2027 foreslås økt med 51,9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2026, noe som samsvarer med prognosene for avgiftsinntektene i 2027. Anslaget er imidlertid usikkert, og regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av bevilgningen. Det er store svingninger i verdien av førstehåndsomsetningen av fisk. I planleggingen av bruken av midlene tas det høyde for at svingningene i avgiftsinntektene i minst mulig grad skal påvirke aktivitetsnivået.

Bevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, foreslås å kunne overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 23 Oppdragsutgifter forskningsfartøy, kan overføres

Bevilgningen blir motsvart av inntekter på kap. 3923, post 02. Utgiftene omfatter lønn og drift av Dr. Fridtjof Nansen i henhold til trepartsavtale mellom Norad, FAO og Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergens andel av drift og lønn for G.O. Sars og Hans Brattström, Statens kartverks andel av drift og lønn for Hydrograf, Nord Universitets andel av drift og lønn for Prinsesse Ingrid Alexandra og drift av H.U Sverdrup II på oppdrag fra Forsvarets forskningsinstitutt. Videre dekker posten utstyr som omfattes av samarbeidsavtalen mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen. Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Tromsø sine andeler av lønns- og driftskostnader for Kronprins Haakon er også budsjettert på denne posten. Eventuelle utgifter i forbindelse med utleie av forskningsfartøy på kommersielle vilkår blir regnskapsført på posten.

Det foreslås en bevilgning på 330,9 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3923, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak VI, 2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner til anskaffelses- og vedlikeholdsprosjekter.

Kap. 3923 Havforskningsinstituttet

Post 01 Oppdragsinntekter

Posten omfatter inntekter fra eksternfinansierte oppdrag, inkludert finansiering fra Norges forskningsråd og EU, og motsvares av utgifter på kap. 923, post 21. Det fremmes forslag om en bevilgning på 514,4 mill. kroner i 2027.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 923, post 21 og forslag til vedtak II, 1, samt en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og poster, jf. forslag til vedtak VI,2

Post 02 Oppdragsinntekter forskningsfartøy

Posten omfatter inntekter fra drift av forskningsfartøy på oppdrag fra andre, inkludert eventuell utleie av fartøy på kommersielle vilkår. Posten motsvares av tilsvarende utgifter under kap. 923, post 23 Oppdragsutgifter forskningsfartøy. Det fremmes forslag om å bevilge 333 mill. kroner i 2027.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 923, post 23 og forslag til vedtak II, 1, og en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og poster, jf. forslag til vedtak VI, 1.

Kap. 924 Internasjonale samarbeidsprogrammer

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2026 ble følgende endringer vedtatt, jf. Innst. 450 S og Prop. 96 S (2025–2026):

• Post 70 ble redusert med 12,3 mill. kroner

• Tilsagnsfullmakten ble endret til 623,7 mill. kroner

Post 70 Tilskudd

Regjeringen ønsker å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og andre land i Europa og legge til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene som ligger i deltakelse i EUs programsamarbeid. Norge deltar i flere EU-programmer og bidrar til Europakommisjonens arbeid med det indre marked. EUs programsamarbeid gikk inn i en ny sjuårsperiode fra 2021. Tilskuddet over kap. 924 dekker delvis deltakelse i investeringsprogrammet InvestEU, og deler av Norges deltakelse i EUs program for det indre marked. I tillegg til dette tilskuddet har Nærings- og fiskeridepartementet ansvar for norsk deltakelse i EUs romprogram, jf. nærmere omtale under kap. 922 Romvirksomhet, post 73, og deler av norsk deltakelse i forsknings- og innovasjonssamarbeidet innenfor European Chips Act under kap. 920 post 70 Tilskudd til næringsrettet forskning og grunnbevilgning til teknisk industrielle institutter mv. Norges årlige kontingentbidrag til EU-programmene fastsettes i euro på grunnlag av forventet fremdrift og Norges «proporsjonalitetsfaktor», som er Norges andel av total BNP i EU og Norge. Disse bidragene betales samlet av Utenriksdepartementet mot senere refusjon fra ansvarlige departementer. Norges bidrag til tapsavsetning for InvestEU er fastsatt i euro i egne avtaler med EU, jf. Innst. 338 S og Prop. 52 S (2022–2023)

InvestEU

InvestEU ble lansert i Norge i november 2023. De første avtalene om finansiering til norske bedrifter ble signert i 2024. Programmet blir i Norge gjennomført av EIB (Den Europeiske investeringsbanken), EIF (Det europeiske investeringsfondet) og NIB (Den nordiske investeringsbanken). EIF signerte garantiavtaler med DNB, Nordea og Danske Bank som kan gi lån til inntil 350 små og mellomstore bedrifter som ikke kan stille tilstrekkelig sikkerhet. I tillegg er det signert en avtale med Innovasjon Norge som gir mindre norske banker tilsvarende mulighet som de større bankene. I tillegg fortsatte utlånene fra direkte fra Innovasjon Norge innenfor garantiavtalen signert med EIF i 2024. Se også omtale under kap. 2421 Innovasjon Norge.

Det ble ikke inngått nye avtaler med banker eller fondsforvaltere direkte fra EIB eller EIF i 2025, men investeringsaktivitet under de eksisterende avtalene fortsatte. NIB gjorde heller ingen nye investeringer under mandatet. I tillegg til avtalene som er nevnt over, har norske bedrifter tilgang på finansering fra aktører i utlandet som kan investere i Norge under sine InvestEU-mandater. Europakommisjonens indikatorer for investeringer i ulike land tyder på at investeringsaktiviteten i Norge så langt er på sammenlignbart nivå med aktiviteten i våre naboland. Samfunnsøkonomisk analyse leverer høsten 2026 en evalueringsrapport som vil gi et mer fullstendig bilde av resultatene fra Norges deltakelse i programmet.

InvestEU er EUs investeringsprogram for perioden 2021–2027. Programmet samler og videreutvikler finansieringsvirkemidler fra 13 tidligere EU-programmer og Det europeiske fondet for strategiske investeringer. InvestEU-forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2022, og avtalene med EU om Norges deltakelse ble undertegnet i mai 2023. Programmet finansieres ved at EU og enkelte andre land stiller en garanti for tap på investeringer. Garantien stilles til InvestEUs gjennomføringspartnere, som inkluderer EIB, EIF og NIB. Gjennom garantien kan gjennomføringspartnerne tilby finansieringsvirkemidler som lån, garantier og egenkapital til nærings livet. Investeringene som muliggjøres av InvestEU, kan komme både direkte fra gjennom føringspartnerne og indirekte gjennom private fond og banker.

InvestEU er delt opp i følgende politikkvinduer:

• Bærekraftig infrastruktur

• Forskning, innovasjon og digitalisering

• Små og mellomstore bedrifter

• Sosiale investeringer og humankapital

Opprinnelig var InvestEU-garantien på 26,2 mrd. euro, hvorav 40 pst. utgiftsføres i EU-budsjettet som avsetning til tap. 75 pst. av EU-garantien forvaltes av EIB og EIF, mens den resterende andelen implementeres av NIB og andre lignende aktører. Norges andel av garantien er på 461,1 mill. euro, mens innbetalingen av 40 pst. til tapsavsetning utgjør 184,5 mill. euro. Fra og med 2026 er InvestEU-garantien økt med om lag 10 pst. som følge av gjenbruk av midler fra forløperne til InvestEU, herunder Det europeiske fondet for strategiske investeringer, Connecting Europe Facility og Innovfin (Horisont 2020). Norge har tidligere kun deltatt i en mindre del av disse programmene og Europakommisjonen har foreløpig anslått at norsk deltakelse i økningen i programmet, vil medføre et utgiftsført bidrag på om lag 40 mill. euro over tre år. Eventuell deltakelse vil vurderes videre i den norske budsjettprosessen.

I overensstemmelse med tidligere stortingsvedtak deltar Norge i de opprinnelige virkemidlene som er igangsatt av EIB, EIF og NIB under InvestEU, med unntak av virkemidlene under politikkvinduet for sosiale investeringer og humankapital, jf. Innst. 338 S og Prop. 52 S (2022–2023). Norge del tar også i InvestEU-portalen, som samler investorer og prosjekter med investeringsbehov i en EU omfattende database. Portalen gir prosjekter som trenger finansiering, muligheten til å nå fram til investorer som de kanskje ellers ikke ville kommet i kontakt med. Innovasjon Norge er nasjonal koordinator for InvestEU i Norge og bistår næringslivet med informasjon og faglig kunnskap om mulighetene i programmet, jf. omtale under kap. 2421. I tillegg har Innovasjon Norge og Investinor mandater til å samarbeide med EIF om virkemidler i Norge, jf. omtale under kap. 2421 og kap. 952.

Det vises til Stortingets vedtak av 16. juni 2023 om fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til tapsavsetning for norsk deltakelse i InvestEU med inntil 1 477 mill. kroner og til å fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene, jf. Innst. 490 S og Prop. 118 S (2022–2023). Det vises også til Stortingets vedtak av 17. juni 2022 om fullmakt til å stille en garanti tilsvarende 4 555 mill. kroner for deltakelse InvestEU i perioden 2021–2027, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022).

Norges bidrag til tapsavsetning for InvestEU utgjør 13,2 mill. euro i 2027, tilsvarende 142,8 mill. kroner, jf. Innst. 338 S og Prop. 52 S (2022–2023) Samtykke til inngåelse av bidragsavtale og garantiavtale med Den europeiske union (EU) om norsk tilknytning til InvestEU. I tillegg kommer i underkant av 0,2 mill. euro til norsk deltakelse i InvestEU-portalen og administrasjonskostnader knyttet til InvestEU, tilsvarende om lag 2 mill. kroner. Totalt foreslås det 144,8 mill. kroner til norsk deltakelse i InvestEU i 2027. Beløpet er justert i henhold til utbetalingsplanen for Norges tapsavsetning til InvestEU, jf. under vedlegg 1 til Prop. 52 S (2022–2023).

Videre foreslås en tilsagnsfullmakt for 2027 for Norges gjenstående forpliktelser til tapsavsetning for resten av InvestEU-perioden på 55,7 mill. euro i 2027. Basert på anslått eurokurs per 1. juni 2026 vil dette utgjøre 601,9 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IX, 3.

EUs program for det indre marked

Norges deltakelse i det nåværende indre markedsprogrammet (programperioden 2021–2027), og det kommende indre markeds- og tollprogrammet (fra 2028), koordineres av Nærings- og fiskeridepartementet. Finansdepartementet og Barne- og familiedepartementet deltar også i deler av programmet.

Hovedformålet med programmet er å styrke videreutviklingen av et velfungerende indre marked i EU. EØS-avtalen innebærer at EUs indre marked også omfatter Island, Liechtenstein og Norge, som siden 2004 har bidratt med finansiering av Europakommisjonens aktiviteter knyttet til gjennomføring og utvikling av det indre marked. Slike tiltak er positive for verdiskapingen og bidrar til at norsk næringsliv får like gode vilkår som øvrig europeisk næringsliv. Programmet favner bredt, og ansvaret for finansiering og gjennomføring er derfor fordelt på flere departementer. Over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett finansieres følgende programdeler:

• Effektivt indre marked

• Selskapsrett

• Konkurransepolitikk for et sterkere EU i den digitale tidsalder

• Markedstilsyn for varer

• Konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (SMB-pilaren/COSME)

I tillegg finansierer departementet en andel av administrasjonskostnader knyttet til norsk deltakelse i EUs program for det indre marked.

Aktivitetene er knyttet til effektivisering av det indre marked, markedstilsyn med varer, videreutvikling og forbedring av digitale verktøy, konkurransepolitikk i den digitale tidsalder, informasjonstiltak rettet mot bedrifter og borgere og mobilisering av bedrifter.

I 2025 utgjorde Nærings- og fiskeridepartementets utgifter til deltakelse i delprogrammene under programmet 72,3 mill. kroner.

Effektivt indre marked

Programdelen for et effektivt indre marked skal bidra til videreutvikling av det indre markedet for varer og tjenester. At regelverk fungerer etter hensikten, og at bedrifter og borgere er kjent med og på en enkel måte kan benytte seg av sine rettigheter, er sentralt i arbeidet med dette. I tillegg må myndigheter ha tilstrekkelig kompetanse og verktøy for å kunne håndheve regelverket på en god måte. Under delprogrammet støttes derfor blant annet evaluering av eksisterende og foreslått EØS-regelverk, opplæring av personell, informasjonskampanjer og drift og videreutvikling av digitale løsninger for bedrifter, borgere og myndigheter.

Programdelen dekker et bredt område relatert til forbedring og effektivisering av det indre marked. Eksempelvis har det blitt gitt støtte til vedlikehold og utvikling av digitale løsninger for informasjonsutveksling mellom myndigheter. Gjennom Internal Market Information System (IMI) utveksler norske etater og departementer trygg informasjon med alle land i EØS. SOLVIT er et system for uformell problemløsning for borgere og bedrifter i EØS og bistår disse med å benytte seg av de rettigheter de har etter EØS-retten.

Selskapsrett

Selskapsrett inngår som en av byggeklossene i det indre marked. Programdelen for selskapsrett og hvitvasking omfatter blant annet samspill mellom foretaksregistrene, tilgang til og utnyttelse av digitale løsninger for å stifte, omdanne og drive selskaper og vedlikehold av regelverk og utvikling av prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Innsatsen gjennom programdelen skal blant annet motvirke at juridiske personer benyttes i kriminell aktivitet som for eksempel hvitvasking, arbeidslivskriminalitet og bedrageri.

Aktuelle problemstillinger for delprogrammet er utfordringene som digitalisering og endrede forretningsmodeller skaper for eierstyring og selskapsledelse og forebygging av hvitvasking og annen kriminalitet, inkludert tiltak for å benytte virtuell valuta. Andre aktuelle temaer er forbedret og sikrere digital tilgang til foretaksregistrene, styrerepresentanters forpliktelser og ansvar og traktatfestede rettigheter for juridiske personer.

EU vedtok i 2024 et direktiv om videreutvikling av felleseuropeiske regler om digitale verktøy og prosesser innen selskapsretten. Formålet er å redusere administrative byrder i det indre marked, særlig for små og mellomstore bedrifter, ved å digitalisere og tilgjengeliggjøre informasjon om selskaper som opererer på tvers av medlemsstatenes landegrenser på en bedre måte. Samtidig utvikles systemet for sammenkopling av foretaksregistre (Business Register Interconnection System – BRIS).

Konkurransepolitikk for et sterkere EU i den digitale tidsalder

Delprogrammet omfatter tilsyn med konkurransebegrensende adferd, fusjonskontroll og kontroll av offentlig støtte. Programmet skal bidra til å styrke EUs konkurransepolitikk, blant annet ved å fremme samarbeidet mellom Kommisjonen på den ene siden, og nasjonale konkurransemyndigheter og domstoler i og utenfor EU på den annen. Videre skal delprogrammet gi økt kunnskap om EUs konkurransepolitikk til et bredere publikum og bidra til effektivt og tidsriktig regelverk og håndheving, blant annet gjennom undersøkelser og analyser. Gjennom deltakelse i programmet får EFTA-landene ytterligere anledning til å bidra aktivt i og høste fruktene av dette arbeidet.

Delprogrammet skal bidra til finansiering av Kommisjonens nettverk av nasjonale konkurransemyndigheter og myndigheter med ansvar for regelverket for offentlig støtte, organisering av møter med nasjonale myndigheter i EU/EØS, tredjeland og interesserte parter, gjennomføring av studier, evalueringer, analyser, konsekvensutredninger mv., som grunnlag for vurdering og utvikling av konkurransepolitikk og regelverk, samt utvikling av digitale verktøy for håndhevingen av regelverket. Delprogrammet omfatter finansiering av løpende arbeid i Kommisjonens nettverk med nasjonale myndigheter for offentlig støtte og konkurranse.

Markedstilsyn for varer

Programdelen for markedstilsyn for varer omfatter samarbeid mellom tilsynsaktører i EU spesielt innenfor rammen av EUs nettverk for markedstilsyn (EU Product and Compliance Network). Videre omfatter programdelen felles systemer for markedstilsyn, felles aktiviteter og kontroll av produkter, kunnskapsinnhenting også innenfor produkter med ny teknologi, utvikling av testkapasitet og -fasiliteter, fagfellevurderinger og opplæringsprogrammer og kapasitetsbygging hos myndigheter.

Programdelen for markedstilsyn for varer finansierer samarbeid mellom tilsynsaktører i EU innenfor rammen av EUs nettverk for markedstilsyn (EU Product and Compliance Network), felles aktiviteter og kontroll av produkter m.m. Norske myndigheter deltok i en rekke samarbeidsprosjekter med myndigheter fra andre medlemsland på flere områder. Dette har bidratt til en mer harmonisert tilnærming til gjennomføring av markedstilsyn i det indre marked og bedre utnyttelse av ressursene på tvers av landegrensene. Et effektivt markedstilsyn for varer i det indre marked er avgjørende for å forhindre at skadelige produkter tilbys i Norge og forhindre at næringsdrivende som ikke oppfyller kravene, gis et konkurransefortrinn sammenlignet med næringsdrivende som opererer i tråd med reglene i det indre marked. Det har de siste årene vært en eksplosiv økning av ulovlige varer som selges over nett fra tredjeland, samtidig som at handelsmønstre har blitt mer kompliserte. Handel av varer via nett og digitale markedsplasser har dermed fått et større fokus hos tilsynsmyndighetene i EU/EØS og av Europakommisjonen. Europakommisjonen utvikler stadig nye verktøy, blant annet KI-verktøy, som skal bidra til å effektivisere markedstilsyn og kontroll av produktene på det indre marked.

Konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (SMB-pilaren/COSME)

Delprogrammet SMB-pilaren/COSME er rettet mot små og mellomstore bedrifter og entreprenører. Deltakelse i programmet gir tilgang til Enterprise Europe Network (EEN), klyngevirkemidler, skaleringsvirkmidler og mentorordninger. EEN er et EU-omfattende rådgivningsnettverk som bistår små og mellomstore bedrifter og vitenskapsinstitusjoner med å finne markedsmuligheter, teknologier, prosjekter og partnere i andre land i det indre marked. Innovasjon Norge har koordinert EEN nasjonalt siden nettverkets oppstart i 2008. Programmet kan gjennom de ulike ordningene forbedre norske små og mellomstore bedrifters markedsadgang og bidra til vekstmuligheter.

I 2025 har Innovasjon Norge jobbet med å mobilisere norske aktører til utlysninger i SMB-pilaren/COSME. Innovasjon Norge har den nasjonale koordineringsfunksjonen for Enterprise Europe Network (EEN) og ble våren 2025 godkjent som nasjonal koordinator for EEN i perioden 2025–2028. Gjennom EEN bistår Innovasjon Norge norske bedrifter med å finne markedsmuligheter, teknologier, prosjekter og partnere i utlandet. Det var i 2025 en økning i aktivitet og retur knyttet til klyngeutlysningene i COSME, og det ble gjort tildelinger til seks norske aktører, fordelt på fem ulike prosjekter med total tildeling på om lag 12,5 mill. kroner til norske aktører.

Prioriteringer 2027

Regjeringen prioriterer norsk deltakelse i flere av delprogrammene i EUs indre markedsprogram som finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Ved å kombinere ulike tiltak og initiativer i et bredt felles program skal EUs indre markedsprogram bidra til en mer strategisk og integrert tilnærming til utviklingen av det indre marked. En bred felles tilnærming skal bidra til økt samvirke mellom forskjellige EU-initiativ og bidra til bedre koordinering mellom ulike tiltak for til slutt å få mer igjen for midlene.

Fra 2028 starter en ny programperiode, og de deltakende departementene må i løpet av høsten 2026 beslutte om deltakelse er ønskelig, og om dette gjelder deler av eller hele det kommende programmet, eller hele programmet. I det nye programmet som starter i 2028 inkluderes EUs Tollunion. Dette betyr at en større del av programmet er innenfor Finansdepartementets ansvarsområder. Barne- og familiedepartementet deltar i en del av programmet som gjelder forbrukere og som videreføres i det nye programmet. For Nærings- og fiskeridepartementets del så videreføres de fleste av delene som vi nå deltar i. SMB pilaren er av EU-kommisjonen foreslått flyttet til det nye europeiske konkurranseevnefondet fra 2028.

Oppsummering

Til sammen foreslås en bevilgning på 199,4 mill. kroner, hvorav 144,8 mill. kroner til å dekke delvis deltakelse i investeringsprogrammet InvestEUog 54,4 mill. kroner til den norske kontingenten for deltakelse i EUs program for det indre marked. Bevilgningsbehovet er usikkert som følge av at det kan bli endringer i programfremdrift og/eller valutakurs, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet i 2027.

Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås ikke bevilgning på posten i 2027.

Resultater 2025

I 2025 ble det satt av 19,2 mill. kroner til Mareano-programmet under denne posten og 31,8 mill. kroner under kap. 905, post 01. Kartleggingen bidrar til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene. Arbeidet utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltningsplanene for norske havområder. Fra 2026 er bevilgningen til Mareano-programmet på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett på kap. 901, post 21.

Det ble satt av 4,3 mill. kroner til Norsk nettverk for blå skog, som bestod av Havforskningsinstituttet, GRID9-Arendal og Norsk institutt for vannforskning. Formålet med nettverket var å bidra til økt kunnskap og bevissthet om blå skog, det vil si fastsittende alger og planter som vokser under vann. I 2025 har nettverket bidratt med kunnskapsgrunnlag til regjeringens arbeid med handlingsplan for restaurering av tareskog.

Videre ble det satt av 5 mill. kroner til Norsk institutt for naturforvaltnings arbeid tilknyttet trafikklyssystemet for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett. Systemet baserer seg på en bred kunnskapsvurdering hvor flere forskningsinstitusjoner deltar. I 2025 leverte Norsk institutt for naturforvaltning i tillegg en modell for beregning av lakseluspåvirkning på sjøørret, tilsvarende som de modeller som brukes i trafikklyssystemet for beregning av lakseluspåvirkning på villaks. I 2024 og 2025 ble det videre gitt tilskudd på 4,85 mill. kroner på kap. 900, post 21 for beregning av lakseluspåvirkning på sjøørret. Fra 2026 er bevilgningen til Norsk institutt for naturforvaltning flyttet til post 70, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Det ble satt av 21,5 mill. kroner til polarforskningsprogrammet Go North i 2025. Midlene ble brukt til blant annet å dekke kostnader til utstyr til forskningstokt høsten 2025. Toktet gikk til nordøst for Svalbard. Toktet i desember gikk i all hovedsak som planlagt, men en ødelagt motor gjorde at det ble mindre tid til toktet enn opprinnelig planlagt. Toktet bidro likevel til økt kunnskap som er viktig for forvaltning av ressurser, økosystem og miljø i Polhavet. Toktet i 2025 var det fjerde og siste toktet i regi av Go North.

Post 50 Tilskudd til Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er et biomedisinsk beredskaps- og forskningsinstitutt innen dyrehelse -velferd, fôr- og mattrygghet. Instituttet bistår myndigheter, produsenter og andre over hele landet i å hindre spredning av smittestoffer og utvikling av sykdom hos akvatiske dyr, landdyr og mennesker. Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan underlagt Landbruks- og matdepartementet, jf. omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Landbruks- og matdepartementet. Instituttets hovedmål er «God helse hos dyr, fisk og mennesker».

Det er utarbeidet tre delmål:

• Kunnskapsbasert forvaltning

• God beredskap

• Konkurransekraftige bionæringer

Hovedmålet tar utgangspunkt i begrepet «én helse», hvor helse hos dyr, planter, miljø i hav og på land og mennesker henger sammen og må ses i sammenheng. Veterinærinstituttets hovedoppgave er å bidra til kunnskap om og opprettholde god beredskap mot sykdom som truer helse og velferd hos landdyr og fisk, og mot sykdom som kan overføres til mennesker.

Instituttet er referansesenter for Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH) for utvalgte sykdommer og parasitter på fisk, epidemiologi/risikovurdering for sykdommer hos akvatiske dyr, helse økonomi og sykdomsbyrde, og nasjonalt referanselaboratorium for listeførte sykdommer hos fisk og krepsdyr. Formålet med referansefunksjonene er å sikre like og gode testresultater gjennom å harmonisere og øke kvaliteten i metodene til laboratoriene som utfører analyser, noe som også bidrar til kompetansebygging og effektivisering.

Tilskuddet over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett er rettet mot å utvikle en god vitenskapelig forståelse av fiskehelse, fiskevelferd, risiko for sykdom og sjømattrygghet. Tilskuddet benyttes til kunnskapsutvikling, diagnostikk og analyser, kunnskapsformidling, biosikkerhetsarbeid, beredskap og internasjonalt arbeid. Instituttets arbeid for Nærings- og fiskeridepartementet er relevant for flere bærekraftsmål, særlig knyttet til bærekraftig bruk av hav og marine ressurser, mat og klima. Instituttet har en fri og uavhengig rolle i alle faglige spørsmål.

Fiskehelserapporten og Villfiskrapporten er faste leveranser for å kartlegge status for fiskehelse og fiskevelferd og gi oversikt over sammenhengen mellom alvorlige sykdommer hos villfisk og oppdrettsfisk. Videre er bidrag til kunnskapsgrunnlag om hvordan lakselus fra oppdrett påvirker vill laksefisk etter mandat for styrings- og ekspertgruppen for vurdering av lakseluspåvirkning, samt oversikt og vurdering av diagnostisk aktivitet på prøver av både listeførte og ikke-listeførte sykdommer hos fisk, også faste leveranser.

Resultater 2025

Innenfor delmålet «kunnskapsbasert forvaltning» brukte Veterinærinstituttet om lag 24 mill. kroner i 2025. Veterinærinstituttet har blant annet produsert Fiskehelserapporten, Villfiskrapporten, deltatt i ekspertgruppen og styringsgruppen for trafikklyssystemet, svart på kunnskapsbestillinger fra Mattilsynet, samt drevet kompetanseutvikling innenfor relevante områder.

Veterinærinstituttets årlige fiskehelserapport gir næring, forvaltning og beslutningstakere oversikt og kunnskap om utfordringer knyttet til oppdrettsfiskens helse og velferd. Fiskehelserapporten for 2025 viste at dødeligheten fortsatt er høy både for oppdrettsfisk og rensefisk. For laks er skader den hyppigste dødsårsaken (33,5 pst.). Håndteringsskader og ikke-medikamentelle behandlinger i forbindelse med lakselus fremstår som de viktigste årsakene innen denne kategorien. Infeksjonssykdommer utgjør den nest største dødsårsaken (28,1 pst.), der særlig tre lidelser peker seg ut: vintersår forårsaket av M. viscosa, vintersår knyttet til uspesifiserte bakterier, samt kardiomyopatisyndrom (CMS). Ukjent årsak (27,4 pst.) utgjør den tredje største kategorien av dødelighet. Dødeligheten i sjøfasen for laks var 14,2 pst. i 2025, noe som tilsvarer en reduksjon på 1,2 prosentpoeng sammenlignet med 2024. For regnbueørret økte derimot dødeligheten i sjøfasen fra 15 pst. til 17 pst. i samme periode.

Dødeligheten varierer betydelig mellom produksjonsområdene (PO). PO4 (Nordhordland til Stadt) hadde den høyeste dødeligheten med 20,1 pst., mens den laveste ble registrert i PO12–PO13 (Vest- og Øst-Finnmark) med 9,4 pst. I tillegg til PO4 hadde fem andre produksjonsområder en årlig laksedødelighet på over 15 pst.: PO1–PO2 (Svenskegrensen til Jæren og Ryfylke), PO3 (Karmøy til Sotra), PO5 (Stadt til Hustadvika) og PO9 (Vestfjorden og Vesterålen). I PO7 (Nord-Trøndelag med Bindal), PO8 (Helgeland til Bodø), PO10 (Andøya til Senja) og PO11 (Kvaløya til Loppa) lå dødeligheten under 12 pst.

Syv produksjonsområder opplevde en reduksjon i dødelighet sammenlignet med 2024 (PO3, PO4, PO6, PO7, PO8, PO10 og PO12–PO13). Nedgangen var størst i PO6 (Nordmøre og Sør-Trøndelag), med en reduksjon på nesten 6 prosentpoeng. Dette brakte den uvanlig høye dødeligheten i 2024 tilbake til et nivå mer i tråd med tidligere år.

Størstedelen av tildelingen fra NFD – om lag 31 mill. kroner ble brukt til arbeid innenfor delmålet «god beredskap». Under dette delmålet er diagnostikk den største aktiviteten. Veterinærinstituttet er pekt ut av Mattilsynet som Nasjonalt referanselaboratorium (NRL) på 26 områder, og gir med dette faglige råd til Mattilsynet og bidrar til at myndighetene er oppdaterte på den epidemiologiske situasjonen innen disse fagfeltene. Videre bruker Veterinærinstituttet også ressurser på metodeutvikling, ulike NRL-funksjoner og hendelseshåndtering. Veterinærinstituttet påpeker imidlertid at mengden diagnostiske prøver fra private aktører fortsetter å gå nedover, noe som svekker deres oversikt over ikke-listeførte sykdommer og kan påvirke beredskapsevnen.

Under delmålet «konkurransekraftige bionæringer» brukte Veterinærinstituttet om lag 12 mill. kroner. Her har Veterinærinstituttet gjennomført aktiviteter knyttet til rådgivning, formidling, biosikkerhetsarbeid og WOAH, inkludert arbeid for Aquatic Animal Health Standards Commission.

Prioriteringer 2027

Veterinærinstituttet skal videreføre arbeidet innen fiskehelse. Herunder skal Veterinærinstituttet fortsette med oppgavene knyttet til risikobasert overvåking, sykdomsforebygging, kunnskapsutvikling på biosikkerhetsområdet, øke kunnskapen om de viktigste faktorene for sykdomsutvikling og dødelighet, samt diagnostikk- og varslingsfunksjonene.

Videre skal Veterinærinstituttet fortsette å bidra i arbeidet med å følge opp Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd og Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk og fortsette å prioritere samarbeid med Havforskningsinstituttet for å oppnå god fiskevelferd. Tiltak og forskning som kan bidra til å redusere dødelighet slik at målsettingen om å komme ned mot 5 pst. dødelighet i oppdrett, skal prioriteres særskilt.

Veterinærinstituttet skal også samarbeide videre med næringen for å bidra til å nå målet bærekraftig akvakultur, både gjennom at instituttet formidler kunnskap og deler data, men også for å benytte mulighetene som finnes for å øke datainnsamlingen.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 83,7 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til samarbeidsprosjekter

Tilskuddet til Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) ble i 2026 flyttet fra post 21 til 70, jf. Prop. 1 S (2025–2026). Se resultater for 2025 på post 21. Tilskuddet skal dekke arbeidet med lakseluspåvirkning på vill laksefisk, herunder deltakelse i Styringsgruppen og Ekspertgruppen. Det foreslås å styrke tilskuddet med 2,2 mill. kroner, for å videreutvikle og beregne resultater i indikator for lakseluspåvirkning på sjøørret.

Fra 2027 flyttes også tilskuddet til Sintef for arbeidet med beregning av lakseluspåvirkning fra oppdrettsfisk på villaks. Det flyttes 1,8 mill. kroner til sammen til post 70, hvorav 0,4 mill. kroner fra kap. 919, post 75 og 1,4 mill. kroner fra kap 923, post 01, slik at dette tildeles direkte fra NFD. For å ta i bruk en utvidet lakselusmodell foreslås det videre å styrke bevilgningen til Sintef med 0,4 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 9,5 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til Nofima AS

Nofima AS er et næringsrettet forskningsinstitutt som skal levere forskning og innovasjon som bidrag til bærekraftig matproduksjon og god forvaltning av ressurser fra hav og land. Staten eier 56,8 pst. av aksjene i selskapet. Statens begrunnelse for eierskapet er å legge til rette for forskningsaktivitet og forskningsinfrastruktur innenfor akvakulturnæringen, fiskerinæringen og sjømatmatindustrien på områder markedet ikke finansierer, og som er viktige for samfunnet. Hovedkontoret ligger i Tromsø, og selskapet hadde 373 ansatte ved utgangen av 2025.

Nofima mottar tilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet og grunnbevilgning fra Norges forskningsråd. Nofima får mesteparten av sine inntekter gjennom konkurranseutsatte prosjektbevilgninger fra blant annet Norges forskningsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS og EU, samt oppdrag fra næringsliv

Tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet skal benyttes til forskning innenfor sjømat, fiskeri og havbruk gjennom hele verdikjeden og finansiere aktiviteter innenfor følgende fire hovedområder:

• Utvikling og utnytting av egen infrastruktur gjennom kostnadseffektiv drift som muliggjør langsiktig forskning

• Kunnskapsgrunnlag for å bidra til en effektiv sjømat-, fiskeri- og havbruksforvaltning

• Forskning som fremmer bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen

• Forskning som fremmer og ivaretar sjømatens plass i et sunt og bærekraftig kosthold

Resultater 2025

Størstedelen av tilskuddet gikk til å sikre og videreutvikle forskningsinfrastruktur som muliggjør langsiktig og kostnadseffektiv forskning. Nofima leverer også kunnskap til myndighetene, særlig innen økonomi, forvaltning, bærekraft og utvikling av nye forvaltningsmodeller. Instituttets forskning er relevant for sjømatnæringens verdiskaping, bærekraft og samfunnsøkonomisk utvikling, og dekker både tradisjonelle og nye utfordringer i næringen.

Infrastruktur

Av tilskuddet i 2025 ble om lag 86 mill. kroner brukt til å dekke kostnader til nasjonal forskningsinfrastruktur. Infrastrukturen i Nofima er de siste ti årene videreutviklet og bygget ut i tråd med forskningens behov, og utgjør en viktig ressurs, men også en utfordring på grunn av økende driftskostnader. For å sikre kostnadseffektiv drift og framtidsrettet infrastruktur har Nofima satset på å styrke forskernes kompetanse i prosjektkalkyler, investert i moderne anlegg og forskningsverktøy og profilert infrastrukturen mot næringsaktører og andre forskningsmiljøer. Nofima har gjennomført tiltak som nedlegging av sjøanlegg ved Havbruksstasjonen i Tromsø, investeringer i RAS-anlegg og etablering av nye forskningsverktøy for storskalaforsøk i form av FoU-tillatelser, for å møte både forskningsmessige og økonomiske krav.

Havbruksstasjonen i Tromsø eies av UiT Norges arktiske universitet og Nofima. Selskapet driver et landanlegg og et fiskehelselaboratorium. I tillegg drifter Havbruksstasjonen Senter for marin akvakultur med to avdelinger.

Senter for marin akvakultur i Tromsø er etablert som et anlegg for «Det nasjonale avlsprogrammet for torsk». Anlegget er spesialdesignet med tanke på produksjon og oppfôring av familiegrupper av marin yngel, og særlig torsk. Senteret blir også brukt til forskning på grunnleggende biologi og reproduksjon for annen marin fisk. Nofima har videreført det nasjonale avlsprogrammet for torsk. Programmet har bidratt med kunnskap om avl og genetikk, og det har blitt gjennomført salg av rogn fra avlsprogrammet til kommersielle aktører. Dette gir næringen tilgang til forbedret genetisk materiale og bidrar samtidig til finansiering av programmet.

Nasjonalt senter for marin bioprosessering (Biotep) i Tromsø er designet for oppskalering av produksjonsprosesser ved utnyttelse av marint råstoff. Anlegget brukes i hovedsak av bedrifter som utvikler nye prosesser og produkter fra slikt råstoff, for å teste prosessene i industriell skala. Biotep er et pilotanlegg som både små og store bedrifter kan benytte.

Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur på Sunndalsøra er et landbasert forskningsanlegg med ferskvann, sjøvann og resirkulert vann. Hovedaktiviteten ved stasjonen er forskning innenfor ernæring, fôr og fôring, avl og genetikk, nye arter, produksjonsteknologi og miljø, kvalitet og forebyggende helsearbeid. Senteret skal legge grunnlaget for utviklingen av framtidens lukkede oppdrettskonsepter.

Kunnskapsgrunnlag for forvaltningen og forskning for bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen og sjømatens plass i et sunt og bærekraftig kosthold

I 2025 benyttet Nofima i overkant av 18 mill. kroner av tilskuddet til å styrke kunnskapsgrunnlaget for en effektiv fiskeri- og havbruksforvaltning og til forskning som fremmer bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen. Nofima har levert data og analyser til Nærings- og fiskeridepartementet, blant annet om næringsøkonomi, lønnsomhet, verdiskaping, ringvirkninger og arealbruk og sameksistens i kystsonen, samt oppdaterte tall om eierskapsstrukturen i sjømatnæringen.

Nofima bidro i 2025 med kunnskap om klimagassutslipp fra fiskeri- og havbruksnæringen, virkninger av kvotenedgang for fiskerinæringen og kystsamfunn, samt implementering av tiltak i etterkant av kvotemeldingen. Videre har Nofima bidratt med forskning og kunnskap om sporbarhet, matsvindel, standardiseringsarbeid og internasjonalt samarbeid, blant annet gjennom deltakelse i ICES, FAO og nordiske prosjekter om matsikkerhet og beredskap.

Prioriteringer 2027

Innenfor rammen av bevilgningen for 2027 skal Nofima prioritere å videreutvikle kostnadseffektiv drift av selskapets forskningsinfrastruktur, videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen og for bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen.

Staten har igangsatt en prosess for å avslutte det statlige eierskapet i det nasjonale torskeavlsprogrammet.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 106,9 mill. kroner.

Kap. 930 Design og arkitektur Norge

Post 70 Tilskudd

Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) skal fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur i næringslivet og i samfunnet. Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som er hovedansvarlig for oppfølging av stiftelsen, og DOGA mottar også tilskudd over departementets budsjett.

Målet for tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet har vært å øke samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer gjennom design- og arkitekturdrevet nyskaping. Dette skal gjøres gjennom å fremme økt konkurranseevne i næringslivet. Tilskuddet har i hovedsak gått til programmet Designdrevet innovasjonsprogram (DIP), som skal stimulere norske bedrifter til økt bruk av design tidlig i innovasjonsprosessen. Gjennom programmet har innovasjonsprosjekter i alle typer bransjer og samfunnssektorer søkt støtte til å involvere designkompetanse i idéfasen. DOGA har ledet programmet i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Det foreslås å avvikle DIP og tilhørende faglige aktiviteter fra og med 2027, og bevilgningen foreslås redusert til om lag 10 mill. kroner. Bakgrunnen er behovet for å frigjøre midler til andre formål på statsbudsjettet.

Resultater 2025

DOGA mottok 28,5 mill. kroner i tilskudd i 2025 fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Hoveddelen av midlene går til Designdrevet innovasjonsprogram. Gjennom DIP fikk 25 prosjekter støtte i 2025, mot 23 i 2024. Totalt ble det tildelt om lag 12 mill. kroner til disse prosjektene.

Programmet ble evaluert i 2025, og evalueringen konkluderte med at DIP er et relevant virkemiddel for norsk næringsliv. Evalueringen indikerer også at ordningen virker utløsende for prosjektene som får tildeling, og at bedriftene som deltar får ny kompetanse. For en redegjørelse for DOGAs øvrige resultater vises det til Prop. 1 S (2026–2027) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Budsjettforslag

Post 70 Tilskudd

Det foreslås en bevilgning på 10,3 mill. kroner som skal dekke nødvendige omstillingskostnader i DOGA knyttet til avviklingen av oppdraget fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Kap. 935 Patentstyret

Patentstyret har som hovedmål å legge til rette for størst mulig verdiskaping gjennom immaterielle verdier. Etaten har to delmål for å sikre:

• flest mulig gode rettigheter, gjennom avgjørelser med rett kvalitet og høyest mulig kvalitet.

• best mulig bruk av immaterielle rettigheter.

Patentstyret skal behandle søknader om immaterielle rettigheter, det vil si patent, varemerke og design, innvilge eller avslå disse rettighetene, og føre register over gyldige rettigheter.

Søknadsbehandlingen utgjør kjernen i Patentstyrets lovpålagte myndighetsoppgaver. Registrene skal gjøre det enklere for enhver å søke opp og informere seg om hvilke rettigheter som innehas av hvem. I tillegg er Patentstyret et kompetansesenter for immaterielle rettigheter som skal stimulere til større bevissthet om, økt beskyttelse av og bedre bruk av slike rettigheter. Patentstyret ivaretar også nasjonale og internasjonale forpliktelser, blant annet som følge av norsk medlemskap i Den europeiske patentorganisasjonen (EPO) og Verdens immaterialrettsorganisasjon (WIPO). Etaten bidrar inn i Norges frihandelsforhandlinger som fageksperter, i forbindelse med teknisk utforming av avtaler. Patentstyret er lokalisert i Oslo og utførte 248 årsverk ved utgangen av 2025.

Patentstyret er en del av det norske innovasjonssystemet. Etaten skal bidra til innovasjon og økt verdiskaping, ved å legge til rette for at norske bedrifter kan sikre seg inntjening av egen nyskaping for strategisk markedsføring og design. Patentstyret skal ivareta en best mulig balanse mellom det å gi beskyttelse til rettigheter som innfrir kravene reglene stiller, opp mot å sikre mest mulig fri konkurranse i næringslivet ved å hindre vern av eneretter som ikke oppfyller lovens krav. Å treffe denne balansen antas å gi forutsetninger for størst mulig privat- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet fra Patentstyrets virksomhet. Det medfører at Patentstyret ikke har noe mål om å maksimere antall nye registrerte rettigheter.

Resultater 2025

Flere gode rettigheter

Patentstyret skal i sitt arbeid tilstrebe at det blir flere gode rettigheter. Dette innebærer at patenter, varemerker og designrettigheter som tildeles skal oppfylle satte juridiske og forvaltningsmessige vilkår. Patentstyrets saksbehandling skal ha høy juridisk kvalitet og samtidig være effektiv. Det meste av Patentstyrets ressurser benyttes for å nå dette målet. Patentstyret rapporterer på effektivitet, kvalitet og kundetilfredshet i søknadsbehandlingen.

Effektivitet i saksbehandlingen

I 2025 mottok Patentstyret totalt rundt 24 200 søknader om varemerke, patent og design, en økning på fire pst. fra 2024. Tallet omfatter også europeiske patenter mottatt for validering i Norge. Validering innebærer at såkalte europapatenter, som innvilges av Det europeiske patentverket EPO, gjøres om til norske patenter.

Effektivitet i saksbehandlingen, målt i antall ferdigbehandlede saker per saksbehandler-årsverk, må vurderes separat for hver rettighetstype. Dette innebærer at effektiviteten i behandlingen av eksempelvis patentsøknader kan øke et gitt år, samtidig som effektiviteten i behandlingen av varemerkesøknader kan falle det samme året.

På patentområdet økte Patentstyret sin effektivitet i 2025. Etaten avgjorde gjennomsnittlig 42 patentsøknader per årsverk mot 38 patentsøknader per årsverk i 2024. Effektiviteten i saksbehandlingen har økt de siste fire årene og forklares med flere erfarne medarbeidere og bruk av nye digitale saksbehandlingsverktøy.

I 2025 mottok Patentstyret 5 610 europeiske patenter til validering i Norge. Dette er patenter som er godkjent av EPO, hvor Patentstyrets foretar en faglig kontroll og registrering som norsk patent. Dette var om lag 400 færre enn i 2024.

I 2025 avgjorde Patentstyret i gjennomsnitt nær 490 varemerkesøknader per årsverk mot 526 søknader i 2024. Reduksjonen skyldes at det ble brukt mer tid per sak i behandlingen av internasjonale saker, og at etaten brukte ressurser på å utvikle digitalisere prosesser. Tiltaket forventes å føre til økt effektivitet og redusert sårbarhet i fremtiden. Videre var flere saksbehandlere under opplæring i 2025, og effektiviteten øker med økende erfaring.

Innenfor designområdet avgjorde Patentstyret rundt 730 saker per årsverk, om lag samme nivå som i 2024. Det har vært en positiv utvikling det siste tiåret hvor antallet avgjørelser per årsverk har økt med over 60 pst. uten at det har påvirket kvaliteten på søknadsbehandlingen.

Kvalitet i saksbehandlingen

Kvalitet i søknadsbehandlingen er viktig for å sikre høy tillit hos brukerne. Patentstyret gjennomfører derfor kontroller for å måle kvalitet i søknadsbehandlingen. Kontrollen skjer i overensstemmelse med et system etablert av EPO Det ble ikke avdekket avvik fra Patentstyrets kvalitetsmål når det gjelder søknader innen varemerke og design. i 2025. Når det gjelder patentsøknader, viser resultatene fra kontrollen at saksbehandlingen i all hovedsak gjennomføres i tråd med gjeldende regelverk, prosedyrer og retningslinjer.

Antall klager på Patentstyrets avgjørelser som blir behandlet i l Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) har ligget mellom 100 og 150 i flere år. I 2025 ble det 92 nye klagesaker, hvor hovedandelen gjaldt varemerkesaker. I flertallet av klagesakene ble Patentstyrets opprinnelige avgjørelse opprettholdt av KFIR.

Kundetilfredshet

Patentstyrets kundefront får jevnlig svært gode tilbakemeldinger fra brukerne. Etatens kundeservice har de siste årene blitt kåret til Norges beste kundesenter i offentlig sektor av innsikts- og analysebyrået Dive See You.

Bedre bruk av immaterielle rettigheter

Patentstyret skal arbeide for bedre bruk av immaterielle rettigheter. Dette innebærer at etaten skal arbeide for at norske bedrifter har tilstrekkelig kunnskap og bevissthet om riktig bruk av immaterielle rettigheter, og gjennom dette bidra til å øke norske bedrifters lønnsomhet. Etaten bruker en begrenset del av sine ressurser på å nå dette målet, og det er mer utfordrende å måle virkningene av Patentstyrets arbeid på dette området. Samtidig kan kompetanseoverføring og IR-modenhet gi visse indikasjoner på virkningene av Patentstyrets arbeid. I 2025 hadde etaten en rekke ulike aktiviteter for å nå dette målet, rettet mot forskjellige kundegrupper. Se nærmere beskrivelse i avsnittene under.

Kompetanseoverføring

Patentstyret skal drive med kompetanseoverføring og bidra til å øke kompetansen om industrielle rettigheter (IR-kompetansen) blant norske bedrifter og andre næringslivsaktører. I 2025 gjennomførte Patentstyret elleve arrangementer og en rekke foredrag ved universiteter og høgskoler og for andre aktører, blant annet virkemiddelapparatet, næringslivsorganisasjoner og inkubatorer. Patentstyret gjennomførte også aktiviteter i samarbeid med Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Brønnøysundregistrene, blant annet gjennom Starte og drive bedrift-dagen. Verdens immaterialrettsdag ble markert med et arrangement om immaterielle rettigheter med over 200 deltakere. I tillegg fortsatte Patentstyret arbeidet med å nå ut til flere digitalt. Det ble gjort 31 opptak av arrangementer, samt lagt ut opplæringsvideoer, med over 4000 visninger.

IR-modenhet

IR-modenhet sier noe om hvor bevisst bedriftene utnytter sine immaterielle rettigheter og verdier. En indikator på bedriftenes IR-modenhet er blant annet omfanget av bruken av oppdrag og forundersøkelser.

Antall oppdrag og forundersøkelser levert av Patentstyret var noe lavere i 2025 (536) enn i 2024 (615). Nedgangen skyldes først og fremst bedre verktøy og at fullmektiger i større grad utfører oppdrag eller gjør forundersøkelser selv eller velger andre leverandører enn Patentstyret.

Prioriteringer 2027

Patentstyret skal fortsette med å utrede og ta i bruk ny teknologi i saksbehandlingen og i driften av etaten. Etaten skal fortsette arbeidet med oppdatering og oppgradering av IKT-systemene og ytterligere effektivisering av søknadsbehandlingen.

Etaten skal dessuten videreføre arbeidet med å bidra til å øke næringslivets, og andre relevante aktørers, kompetanse om immaterielle verdier og rettigheter. Dette bør oppnås blant annet gjennom økt målretting av tiltak for å tilby kunnskap og kompetanseøkning, også i samarbeid med andre deler av virkemiddelapparatet og universitets- og høyskolesektoren. En aktiv utforskning og utnyttelse av data og analyser bør stå sentralt i etatens videre arbeid med kunnskaps- og kompetanseøkning i både næringslivet og hos andre aktører.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 382,8 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon, husleie, vedlikehold og oppdatering av IKT-systemer, blant annet for økt IKT-sikkerhet, andre driftsutgifter og mindre investeringer. Bevilgningen er foreslått økt ut fra anslått pris- og lønnsvekst.

Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3935, post 04, jf. forslag til vedtak II, 1.

Om lag 75 pst. av søknadene fremmes av rettighetshavere er fra utlandet. En stor andel av Patentstyrets innbetalinger gjennomføres derfor i annen valuta enn norske kroner. Variasjoner i valutakursene påvirker treffsikkerheten i inntektsprognosene.

Kap. 3935 Patentstyret

Post 01 Inntekter av informasjonstjenester

Posten omfatter i hovedsak inntekter fra forundersøkelser til primært norske kunder. Dette kan dreie seg om kartlegging av teknikkområder, om oppfinnelser kan patenteres eller varemerker registreres. Det foreslås en bevilgning på 3,7 mill. kroner.

Post 02 Inntekter knyttet til NPI

Posten omfatter inntekter fra oppdragsvirksomhet utført for Nordisk patentinstitutt (NPI). Det dreier seg om forundersøkelser for utenlandske kunder på patentområdet og granskning av internasjonale patentsøknader fra patentsøkere. Det foreslås en bevilgning på 6,3 mill. kroner.

Post 03 Gebyrer immaterielle rettigheter

Posten omfatter inntekter fra gebyrer som avkreves kundene for Patentstyrets tjenester i forbindelse med saksbehandling. Sammen med avgiftene for enkelte typer tjenester, jf. omtale under kap. 5574, post 71 nedenfor, går gebyrene til å dekke Patentstyrets utgifter til utøvelse av myndighetsrollen, dvs. behandling av patent-, varemerke- og designsøknader og føring av registre over slike rettigheter, enkelte andre lovpålagte oppgaver og utvikling av kunderettede elektroniske tjenester.

Det foreslås en bevilgning på 147 mill. kroner. Økningen fra 2026 følger av høyere forventet søknadsinngang i 2027.

Post 04 Ymse inntekter

Posten omfatter refusjoner knyttet til bistandsarbeid i utviklingsland som Patentstyret eventuelt utfører. Det foreslås ingen bevilgning, men en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 71 Avgifter immaterielle rettigheter

Det foreslås en bevilgning på 222 mill. kroner fra avgifter knyttet til fornyelse av beskyttelsen av industrielle rettigheter registrert hos Patentstyret. Beløpet følger av forventet antall fornyelser av beskyttelsen av industrielle rettigheter i 2027. Posten omfatter de fornyelsesavgiftene for å opprettholde beskyttelsen av patenter, varemerker og design i en ny periode på henholdsvis ett, ti og fem år. Variasjoner i valutakursene påvirker treffsikkerheten i inntektsprognosen.

Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) er et faglig uavhengig klageorgan som behandler klager på endelige førsteinstansvedtak fattet av Patentstyret i saker om industrielle rettigheter. Klagenemnda innehar i tillegg funksjonen som sekretariat for Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser. Virksomheten reguleres av lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) og forskriften til den.

Klagenemnda er lokalisert i Oslo og utførte om lag fem årsverk i 2025. De fleste klagesakene behandles av paneler satt sammen av én av lederne i nemnda og eksterne eksperter. Det er rundt 35 eksterne eksperter tilknyttet nemnda fordelt på ulike tekniske felt og det juridiske området. Departementet utnevner ekspertene for perioder på tre år av gangen etter forslag fra nemnda.

Klagene gjelder i hovedsak avslag på og innvilgelse av søknader om patenter og varemerker. I tillegg behandler nemnda saker etter lov om planteforedlerrettigheter, foretaksnavneloven og edelmetalloven. Saksbehandlingen skal skje på en enkel, rask og effektiv måte sammenlignet med det mest nærliggende alternativet, som hadde vært domstolsbehandling.

Hovedmål:

Klagenemndas hovedmål er å bidra til å øke rettssikkerheten innenfor industrielle rettigheter mest mulig innenfor rammen av tilgjengelige ressurser.

Delmål:

• En best mulig kombinasjon av brukervennlighet, juridisk kvalitet og effektivitet i behandlingen av klagesakene.

• Best mulig kunnskap om rettsområdet industrielle rettigheter hos relevante brukergrupper, innenfor rammen av tilgjengelige ressurser.

Klagenemnda skal i tråd med de nye målformuleringene fortsette med å effektivt behandle innkommende klagesaker med riktig kvalitet og tidsbruk, og være aktiv i å øke kunnskapen om rettsområdet industrielle rettigheter hos relevante brukergrupper.

Resultater 2025

Klagenemnda skal bidra til økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter

KFIR mottok litt færre nye varemerke- og patentsaker i 2025 sammenlignet med 2024. Dette gjorde det mulig for etaten å redusere gjenværende restanser. Ved inngangen til 2026 var det i realiteten ingen restanser.

Klagenemnda avholdt i 2025 én muntlig forhandling. Det er på samme nivå som i tidligere år. Det ble reist ni nye søksmål mot nemndas avgjørelser. Antallet anses som tilstrekkelig for å sikre en betryggende grad av domstolskontroll av nemndas avgjørelser.

Klagenemnda skal bidra til økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter

Nemnda deltok i 2025 i både nasjonale og europeiske faglige fora, og tilbød kompetansetiltak til nemndas eksterne medlemmer. Nemnda bidro også aktivt til kompetansespredning på fagområdet gjennom blant annet egen nettside og synliggjøring av Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser gjennom en egen nettside.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønns- og pensjonsutgifter, husleie og kjøp av varer og tjenester. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner. Bevilgningen er foreslått økt for anslått lønns- og prisvekst.

Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Post 01 Gebyrer

Posten omfatter gebyrer for klager på Patentstyrets avgjørelser ved behandling av søknader om patent, varemerke, design og etter edelmetalloven, samt klager på avgjørelser om planteforedlerrettigheter og foretaksnavn fattet av henholdsvis Plantesortsnemnda og Foretaksregisteret. Klagegebyrene er satt betydelig lavere enn kostnadene med å behandle klagene, for at terskelen for å klage på Patentstyrets vedtak ikke skal være for høy.

Det foreslås en bevilgning på 519 000 kroner. Inntektene avhenger av saksinngangen.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2026 ble følgende endringer vedtatt, jf. Innst. 450 S og Prop. 96 S (2025–2026):

• Post 50 ble økt med 50,75 mill. kroner.

• Post 70 ble redusert med 6,2 mill. kroner.

• Tilsagnsfullmakten under post 50 ble redusert med 50 mill. kroner, fra 800 mill. kroner til 750 mill. kroner.

Om Innovasjon Norge

Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet.

Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Innovasjon Norges virkemidler skal bygge opp under selskapets delmål om flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer.

Innovasjon Norge er et særlovsselskap, regulert av lov om Innovasjon Norge. Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier 51 pst., mens fylkeskommunene til sammen eier 49 pst. Innovasjon Norge har hovedkontor i Oslo, ti regionkontorer fordelt på 17 steder i landet og 25 utekontorer fordelt på 21 land. Ved utgangen av 2025 disponerte Innovasjon Norge 734 årsverk, fordelt på 293 ved hovedkontoret, 306 ved regionkontorene og 135 på utekontorene. Innovasjon Norge har rollen som Norges offisielle eksportfremmeorganisasjon og investeringsfremmeorganisasjon, se nærmere omtale av det eksportrettede virkemiddelapparatet under programkategori 17.30.

Innovasjon Norge utfører oppdrag for departementer og fylkeskommunene innenfor finansiering, nettverk, kompetanse og rådgivning. Virkemidlene som selskapet forvalter, skal bygge opp under Innovasjon Norges formål og delmål og skal forvaltes i overensstemmelse med føringer gitt i lov om Innovasjon Norge, Stortingets behandling av årlige budsjettproposisjoner, oppdragsbrev og øvrige føringer fra oppdragsgiverne. Innovasjon Norge kan utforme og prioritere virkemidler.

Innovasjon Norges virkemidler skal gi addisjonalitet, som innebærer at selskapets bidrag skal være utløsende for gjennomføring av prosjektene som støttes. Flere av Innovasjon Norges virkemidler, som tilskudd, lån og garantier, utgjør lovlig statsstøtte forenlig med EØS-avtalen. Virkemidler som innebærer statsstøtte, er innmeldt til ESA (EFTA Surveillance Agency) under det alminnelige gruppeunntaket (GBER), eventuelt notifisert som egen ordning. Støtte gis i henhold til de spesifikke kravene som gjelder for den enkelte ordning.

Innovasjon Norges basiskostnader dekkes av bevilgning over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, se nærmere beskrivelse under kap. 2421, post 70. Administrasjons- og gjennomføringskostnader dekkes innenfor bevilgningene for tilskuddsvirkemidlene, mens låne- og garantivirkemidlene hver for seg skal være selvfinansierende.

Resultater 2025

Innovasjon Norges virkemidler bygger opp under ett eller flere av Innovasjon Norges delmål om flere gode gründere, vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer.

I 2025 ga Innovasjon Norge tilsagn om finansiering til nye prosjekter på totalt om lag 9,4 mrd. kroner, fordelt mellom 4,4 mrd. kroner i tilskudd, 4,2 mrd. kroner i lån og 800 mill. kroner i garantier. Midlene er fra bevilgninger på flere departementers budsjetter og fra fylkeskommunene.

Fra bevilgninger over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett har Innovasjon Norge i 2025 gitt tilsagn om totalt 6,3 mrd. kroner til nye prosjekter, fordelt på 1,5 mrd. kroner i tilskudd, 4 mrd. kroner i lån og 800 mill. kroner i garantier.

Til gründere (definert som foretak opptil fem år) ble det i 2025 tildelt 880 mill. kroner i tilskudd, 975 mill. kroner i lån og 145 mill. kroner i garantier. Dette inkluderer også tildelinger fra ordninger som finansieres av andre departementer.

Lavrisikolån

Lavrisikolån gis for å finansiere anleggsmidler, eksempelvis investeringer i bygninger, driftsutstyr, fiskefartøy og til investeringer i landbruket, og er orientert mot langsiktige kapitalbehov i de deler av markedet hvor konkurransen er moderat eller begrenset. Tilsagn om store lavrisikolån er som hovedregel basert på deling av risiko med en medfinansierende bank. Lån gis på konkurransedyktige/markedsmessige betingelser og utgjør ikke statsstøtte.

I 2025 ble det innvilget nye lån på totalt 2,25 mrd. kroner, hvorav 974 mill. kroner til industriformål, 1,15 mrd. kroner til fiskeflåten og 121 mill. kroner til landbruksformål. Sammenlignet med 2024 utgjør dette samlet sett en reduksjon, hvorav det er har vært en økning i lån til fiskeflåten og en reduksjon i lån til industriformål.

Landsdekkende risikolåneordninger

Landsdekkende risikolån er en toppfinansiering av bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter knyttet til nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling. Landsdekkende risikolån benyttes i kombinasjon med finansiering på kommersielle vilkår, ved samarbeid med bank og i noen grad sammen med lavrisikolåneordningen. Rentenivå, avdragsfrihet og løpetid kan avvike fra markedsmessige lån, på så måte utgjør en andel av lånebetingelsene statsstøtte i tråd med statsstøtteregelverket. De landsdekkende risikolåneordningene finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, mens den distriktsrettede risikolåneordningen finansieres over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. De landsdekkende risikolåneordningene er rettet mot innovative små og mellomstore bedrifter med ambisjoner og gjennomføringsevne til å realisere kommersiell utvikling også i internasjonale markeder. De landsdekkende risikolåneordningene har generelt et strengere krav til innovasjonsnivå enn de distriktsrettede risikolåneordningene.

Ved tilsagn om lån kalkuleres en avsetning til tapsfond på grunnlag av prosjektets risiko. Innovasjon Norge skal påse at tapsfondet for landsdekkende risikolån til enhver tid gjenspeiler den reelle risikoen i porteføljen.

De landsdekkende risikolånene består av flere låneprodukter og kan brukes til å finansiere et bredt spekter av kapitalbehov i ulike utviklingsfaser. Dette inkluderer ordinære innovasjonslån, vekstlån, oppstartslån og grønne vekstlån. I tillegg forvalter Innovasjon Norge en risikolåneordning for lav- og nullutslippsskip (omtalt under).

Ordinære innovasjonslån er den opprinnelige produktvarianten under paraplybetegnelsen landsdekkende risikolån. Lånet er rettet mot å finansiere innovasjon, vekst og internasjonalisering. Sistnevnte gjelder også for de øvrige låneproduktene.

Vekstlån ble pilotert i 2022, og introdusert for markedet i 2023. Hovedforskjellen fra ordinære innovasjonslån er at vekstlån gir større lånebeløp, uten krav til sikkerheter, men med strengere krav til betjeningsevne.

Oppstartslån er forbehold oppstartsbedrifter, foretak yngre enn fem år, med potensial for innovasjon og vekst.

Grønne vekstlån ble introdusert i markedet i 2022 og er forbeholdt prosjekter som forventes å ha en direkte eller indirekte effekt på miljømålene i EUs taksonomi. Låneordningen har en øremerket utlånsramme under innovasjonslåneordningen.

I 2024 inngikk Innovasjon Norge en ny garantiavtale med Det europeiske investeringsfondet (EIF) om risikodeling som benyttes for flere av risikolåneordningene. Fra og med siste tertial 2024 har Innovasjon Norge tilbudt lån med garanti fra EIF. I 2025 ble det gitt tilsagn om totalt 818 mill. kroner i nye ordinære innovasjonslån, 54 mill. kroner i nye vekstlån og 110 mill. kroner i nye oppstartslån. Til sammen hadde disse tre låneordningene samlet tapsavsetning på 266 mill. kroner. Under ordningen Grønne vekstlån ble det i 2025 gitt tilsagn om 217 mill. kroner i nye lån, med en tapsavsetning på 30 mill. kroner. Av de nye utlånene under disse ordningene utgjorde lån med garanti fra EIF 763 mill. kroner, noe som er økning fra 325 mill. kroner i 2024. Avtalen med EIF bidrar altså til at Innovasjon Norge kan øke sine utlån uten et behov for økt tapsavsetning.

Risikolån for lav- og nullutslippsskip

Risikolån for lav- og nullutslippsskip skal bidra til å finansiere investeringer på skip og har en øremerket utlånsramme. Det kan gis lån til kjøp av null- og lavutslippsfartøyer eller til investeringer i et brukt fartøy som bygges om for å gi lavere klima- og miljøutslipp. Ordningen ble etablert 2020 og ble i 2023 utvidet til flere skipstyper. Ordningens tapsavsetning bevilges av Stortinget, og det er totalt bevilget 420 mill. kroner til tapsavsetning siden oppstart av ordningen. Ved tilsagn om lån bindes ordningens tapsavsetning med 50 pst. av lånebeløpet. Markedsmessige forhold som stålpriser, fraktrater og geopolitikk påvirker etterspørselen etter risikolån. Det var ingen søknader til ordningen i 2025.

Garantier

Garantier gir risikoavlastning for banker og kan lette tilgang til finansiering for bedrifter med svak eller manglende pantesikkerhet. Innovasjon Norge har både en direkte garantiordning for enkeltstående garantier ytt til bedrifter, og en porteføljegarantiordning gjennom Vekstgarantiordningen, der Innovasjon Norge samarbeider med 14 banker. De siste årene er det hovedsakelig gitt garantier gjennom Vekstgarantiordningen. I 2024 etablerte Innovasjon Norge en ny avtale med Det europeiske investeringsfondet (EIF) om risikodeling av garantiansvaret under ordningen. Denne hadde virkning for ordningen fra og med 2025. I den forbindelse har Innovasjon Norge hatt en offentlig utlysning for banker som ønsker å delta i Vekstgarantiordningen. De nye avtalene med bankene ble inngått i løpet av første halvår 2025. I 2025 har Innovasjon Norge kun gitt garantier uten risikodeling fra EIF. Det ble innvilget 300 vekstgarantier tilknyttet utlån fra private banker på totalt 1070,3 mill. kroner i 2025.

Grønn industrifinansiering

Grønn industrifinansiering ble introdusert for markedet i september 2024 og er rettet mot nyskapende, grønne industriprosjekter i vekst- og oppskaleringsfasen. Den er først og fremst etablert som en risikolåneordning, men det er også gitt rom for å kunne gi garantier. Det er siden oppstart av ordningen innvilget fire tilsagn på til sammen 1 040 mill. kroner, hvorav 550 mill. kroner ble innvilget i 2025.

Tilskuddsordninger for innovasjonsprosjekter

Innovasjonskontrakter er tilskudd til forsknings- og utviklingssamarbeid mellom en leverandørbedrift og offentlig eller privat kunde. Formålet er å øke markedsorienteringen hos næringslivet, og dermed potensialet for kommersialisering, skalering og vekst. I 2025 ble det gitt tilsagn om tilskudd på til sammen 255 mill. kroner til 79 prosjekter. Av disse er 37 mill. kroner gitt til prosjekter med offentlig pilotkunde, og 218 mill. kroner med privat pilotkunde.

Innovasjonstilskudd for større batteriprosjekter er en særordning knyttet til norsk deltakelse i det europeiske partnerskapet IPCEI-EuBatIn, rettet mot bedrifter med større teknologiutviklingsprosjekter innenfor batteriverdikjeden som deltar i forpliktende og grenseoverskridende samarbeid innenfor det europeiske partnerskapet. Alle tilsagn under ordningen på totalt inntil 1 mrd. kroner ble tildelt i 2024, og det gis ikke tilsagn til nye prosjekter over ordningen. Det vil utbetales midler til prosjektene som har fått tilsagn i tråd med progresjon i prosjektene og i takt med årlige øremerkinger på 200 mill. kroner av bevilgninger til og med 2028.

Grønn Plattform er en egen tilskuddsordning, men bygger på etablerte ordninger i Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva og skal støtte opp under hele løpet fra forskning til kommersialisering og markedsintroduksjon. Grønn plattform beskrives nærmere i omtalen under Kap. 920 Norges forskningsråd. I 2025 ble det sendt inn 162 obligatoriske skisser via Innovasjon Norges søkeportal «En vei inn». Til søknadsfristen i juni mottok aktørene 61 søknader til ordningen. Totalt ga Innovasjon Norge tilsagn på 347 mill. kroner fordelt på 74 bedrifter i 2025.

Miljøteknologiordningen gir tilskudd til pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Med miljøteknologi menes teknologier, prosesser, løsninger og tjenester som er bedre for miljøet enn det som brukes i dag. EUs taksonomi er førende for hvilke prosjekter som kan defineres som miljøteknologi. Målgruppen for ordningen er bedrifter i hele landet som skal sette i gang pilot- og demonstrasjonsprosjekter.

I 2025 ble det innvilget 497,6 mill. kroner i miljøteknologitilskudd, fordelt på 86 nye prosjekter.

Klyngeprogram

Fra og med 2025 finansieres Innovasjon Norges klyngeprogram (Norwegian Innovation Cluster – NIC) kun over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Målsettingen er å utvikle gode, effektive klynger gjennom samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. Programmet støtter etablering og utvikling av klynger gjennom finansiering, kompetanse, rådgivning, profilering og nettverk. Klyngeprogrammet ble endret i 2024. Det nye klyngeprogrammet er rettet mot unge klynger og vektlegger klyngenes rolle som tilrettelegger for vekst og omstilling i næringslivet I 2025 har 24 klynger fått tjenester fra klyngeprogrammet, hvorav 11 er tatt opp som nye klynger i nye klyngeprogrammer, mens 13 er i avslutningen på gamle klyngenivå.

Gründere og oppstartsbedrifter

Det er et mål at unge bedrifter med innovative forretningsideer kan utnytte sitt potensial for vekst og verdiskaping i Norge. Innovasjon Norge skal stimulere gründere og oppstartsbedrifter til å utnytte sine muligheter for vekst, utvikling av konsepter og produkter slik at bedrifter kan utvikle en skalerbar forretningsmodell. Tilbudet skal bøte på markedssvikt i oppstartsfasen og bidra til at flest mulig lovende nyetableringer utnytter sitt vekstpotensial.

Oppstartstilskudd og oppstartslån er finansieringsvirkemidler særlig rettet mot gründere og oppstartsselskaper. I tillegg har Innovasjon Norge et eget tilskudd til studententreprenørskap. I 2025 ble det innvilget om lag 260 mill. kroner i oppstartstilskudd 1, 2 og 3, hvorav 170 mill. kroner er finansiert av Nærings- og fiskeridepartementets bevilgninger og resten av Kommunal- og distriktsdepartementets via fylkeskommune. Videre ble det i 2025 innvilget om lag 32 mill. kroner i tilskudd til studententreprenørskap og 110 mill. kroner i oppstartslån.

Innovasjon Norges tilbud til oppstartsbedrifter omfatter i tillegg dialog med kunder, mentorering, informasjon og rådgivning, workshops og nettverksaktiviteter, og kobling av gründere med relevante samarbeidspartnere.

I 2025 ble det lyst ut midler til økosystemtilskudd. Innovasjon Norge mottok 65 søknader, hvorav 13 miljøer fikk tildelt finansiering. De viktigste kriteriene for utvelgelse var prosjekter som dekker markedssvikt, med et særlig vekt på studententreprenørskap og mangfold.

Kapitalstrategikurset ble lansert i 2024, og hadde i 2025 1838 deltagere fordelt på tre ulike digitale kursmoduler. Formålet med kursene er å unngå feiltrinn og gi bedre forutsetninger for å hente kapital, slik at de kan realisere sitt vekstpotensial.

Sammen med partnere i oppstartsøkosystemet har Innovasjon Norge i 2025 jobbet med tiltak for å stimulere til økt gründerskap blant kvinner. I 2025 ble det øremerket 7,5 millioner kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet til tiltak som skal fremme kvinnelig entreprenørskap og utnytte et bredere gründermangfold. Innovasjon Norge har jobbet bredt med gründermangfold gjennom møteplasser og workshops, samt tildelt tilskudd til programmer og tiltak for kvinnelige gründere. Det er også utviklet et konsept som fremhever kvinnelige gründere som rollemodeller.

Innovasjon Norge tilbyr også tre skaleringsprogrammer, TINC, EMNY og TEA, for oppstarts- og skaleringsbedrifter. Programmene har søkelys på mentorkoblinger, nettverk og skaleringsmetodikk. I 2025 deltok til sammen 109 personer og 51 bedrifter på disse programmene.

Oppstartsselskaper kan også benytte de generelle virkemidlene innen lån, tilskudd og klyngeprogrammet. Av ordningene som finansieres av bevilgningene fra Nærings- og fiskeridepartementet, ble det tildelt om lag 1,58 mrd. kroner til oppstartsselskaper i 2025, hvorav 525 mill. kroner i tilskudd, 912 mill. kroner i lån og 145 mill. kroner i garantier. I 2025 mottok oppstartsselskaper 27 av 79 tilskudd til innovasjonskontrakter og 30 av 86 tilskudd innenfor miljøteknologiordningen.

Totalt ble det tildelt 2 mrd. kroner til oppstartsselskaper i 2025, fordelt på 879 mill. kroner i tilskudd, 975 mill. kroner i lån og 146 mill. kroner i garantier.

Kompetanse og rådgivning

Innovasjon Norge skal tilby kompetanse til næringslivet om temaer relatert til innovasjon og gründerskap, forretningsutvikling, internasjonalisering, markedsadgang og eksport, immaterielle verdier, samhandling og nettverk, samt veilede næringslivet i bruk av virkemidler for utvikling og kommersialisering av miljøteknologi. Deler av oppdraget finansieres over basisbevilgningen.

Kompetansetjenestene omfatter blant annet rådgivning, selvbetjente kurs, veiledningsmateriale, workshops og arrangering av nettverks- og møteplasser. Ved utgangen av 2025 inneholdt Innovasjon Norges kompetansesenter en kurskatalog på totalt 39 kurs innen temaer som eksport, oppstart og utvikling av egen bedrift, markedsføring og miljø og bærekraft.

Eksport og internasjonalisering

I en tid med handels- og geopolitisk usikkerhet er det av stor betydning å ivareta Norges økonomiske interesser i sentrale markeder, og å legge til rette for at norske bedrifter kan gripe mulighetene som finnes i internasjonale markeder. Innovasjon Norges uteapparat har en viktig rolle i dette arbeidet.

Som Norges offisielle eksportfremmeorganisasjon (Trade Promotion Organisation) og investeringsfremmeorganisasjon (Investment Promotion Agency) skal Innovasjon Norge bidra til en bærekraftig vekst i internasjonale markeder for norske bedrifter og å tiltrekke internasjonale investeringer til Norge. Innovasjon Norges tilstedeværelse og nettverk i internasjonale markeder er en viktig del av tjenestetilbudet. Det gir selskaper økt tilgang til nettverk både nasjonalt og internasjonalt, og bidrar til å styrke næringslivets internasjonale posisjonering.

Innovasjon Norges tilbud av tjenester omfatter rådgivning, digitale kurs, workshops, eksportprogrammer og tilrettelegging ved arrangementer på utekontorer og knyttet til næringslivsdelegasjoner ved kongehusets utenlandsbesøk og internasjonale messer. Tjenestene gir innsikt i internasjonale markeder, handels- og eksportregler, etablering og vekst, samt internasjonal synlighet og posisjonering.

Som en oppfølging av eksportreformen Hele Norge eksporterer fikk Innovasjon Norge i oppdrag å gjennomføre regjeringens strategiske eksportsatsinger innen havvind, maritim, helsenæringen, vareproduksjon og design og reiseliv. Satsingene hadde en varighet på tre år, og havvind- og maritimsatsingene ble avsluttet etter endt periode i 2025. Når prosjektene er avsluttet, vil arbeidet med å fremme eksport fra disse sektorene ivaretas av næringslivet og gjennom virkemiddelapparatets eksisterende bevilgninger og virkemidler. Satsingene på helsenæringen og vareproduksjon og design varer ut 2026.

Innovasjon Norge forvalter en eksportfremstøtsordning hvor norske bedrifter kan søke om midler til å delta på messer og eksportframstøt i utlandet. Videre forvalter Innovasjon Norge merkeordningen Made in Norway. Formålet med denne er å styrke norsk konkurransekraft i det internasjonale markedet gjennom å dra nytte av de mange positive assosiasjonene verden har til Norge som opprinnelsesland og å styrke norsk næringslivs egen bevissthet rundt viktigheten av markedsføring.

Innovasjon Norge skal bidra til å legge til rette for at norsk næringsliv kan delta i gjenoppbyggingen av Ukraina. Innovasjon Norge opprettet i 2025 tilstedeværelse i Kyiv, samlokalisert med Norsk-ukrainsk handelskammer, og samarbeider tett med den norske ambassaden i Kyiv. Oppgavene inkluderer å koordinere Team Norway-arbeidet med Ukraina, herunder arbeid med å posisjonere norske bedrifter opp mot relevante internasjonale finansieringsinstitusjoner.

Reiseliv

Innovasjon Norges reiselivsarbeid omfatter strategisk markedsføring, målrettet utvikling av reiselivsprodukter- og tjenester og innhenting og deling av statistikk, analyser og innsikt. I 2025 benyttet Innovasjon Norge 194,8 mill. kroner til sin reiselivssatsing. Næringsinntektene til reiselivssatsingen var på 30,6 mill. kroner i 2025.

Innovasjon Norge har lansert en ny strategisk handlingsplan for reiseliv, med tre hovedmål:

• 1. bidra til en mer lønnsom og produktiv reiselivsnæring.

• 2. utvikle norsk reiseliv i en bærekraftig retning – sosialt, økonomisk og miljømessig.

• 3. gjøre Norge mer kjent som et attraktivt helårlig reisemål med økt eksport som resultat.

Det er også identifisert nye indikatorer for reiselivsoppdraget, som viser resultater for de tre målområdene.

Sesongutvidelse er viktig for å øke lønnsomheten og produktiviteten i næringen. Etter stor vekst utenfor høysesongene fra 2023 til 2024, er utviklingen fra 2024 til 2025 stabil på 49 pst., målt i andel kommersielle overnattinger utenfor de tre toppmånendene juni, juli og august. Gjennomsnittlig døgnforbruk per gjest øker noe fra 2024 til 2025, med en nominell oppgang på 220 kroner per døgn. Reisebarometeret viser at reiselysten til Norge på kort sikt er stabil. Fem pst. planlegger å reise til Norge de kommende 12 månedene, en økning fra 4 pst. i 2023. For å måle utviklingen innen målområdet bærekraft, er oppholdstid for utenlandske besøkende valgt som indikator. I 2025 gikk oppholdstiden noe ned i første og andre tertial.

Markedsføringen av Norge som reisemål består av kampanjer og pressearbeid, blant annet på visitnorway.com og i sosiale medier. Innovasjon Norge produserte i 2025 12 større kampanjer, som oppnådde 93 mill. minutter visningstid, noe som er 11 pst. bedre enn målet for 2025. Innovasjon Norge gjennomfører også operative aktiviteter mot turoperatører og beslutningstakere i møte-, kongress- og arrangementsmarkedene. I 2025 deltok 1 166 bedrifter på messer, Norwegian Travel Workshop o.l.

For å styrke utviklingen av produkttilbudet i reiselivet ga Innovasjon Norge i 2025 støtte til kompetanseheving og utvikling i næringen. Det ble innvilget lån, tilskudd og garantier på totalt 243,6 mill. kroner til reiselivsnæringen. Merket for bærekraftig reisemål er et styrings- og planleggingsverktøy for reisemål som ønsker å arbeide langsiktig og fokusert med økt bærekraft. Til sammen omfatter merkeordningen 61 reisemål, hvorav 48 er merket og 13 er i gang med prosessen for å bli merket. Innovasjon Norge har gjennomført en evaluering av ordningen. Evalueringen viser at ordningen spiller en sentral rolle i å strukturere og profesjonalisere bærekraftsarbeidet ved norske reisemål. Det er særlig små reisemål med fragmentert aktørbilde som har nytte av ordningen, mens større byer opplever merkeordningen som mindre relevant.

Innovasjon Norge har i 2024 innhentet og delt statistikk, analyser og innsikt. Det ble blant annet gjennomført en ny turistundersøkelse og et reisebarometer i de seks viktigste markedene.

Innovasjon Norge og europeiske virkemidler

Innovasjon Norge har ansvar for å koordinere og følge opp norsk engasjement i flere europeiske virkemidler. Gjennom dette arbeidet gis norske bedrifter mulighet til å få større lån og garantier gjennom Innovasjon Norge og anledning til å søke støtte fra EUs virkemidler for innovasjon, skalering og grønn omstilling.

Innovasjon Norge er hovedansvarlig virkemiddelaktør for norsk oppfølging av Horisont Europas søyle 3, et Innovativt Europa. Søyle 3 omfatter virkemidler for innovasjon, vekst og skalering og omfatter det europeiske innovasjonsrådet (EIC), europeiske innovasjonsøkosystemer (EIE) og European Institute of Innovation and Technology. Både EIC og EIE har flere ordninger som er aktuelle for norske aktører, eksempelvis EIC Pathfinder, EIC Transition og EIC Accelerator for små og mellomstore bedrifter (SMB) som bidrar til å løse en eller flere globale samfunnsutfordringer. EIC har også etablert initiativer som EIC Scaling Club for bedrifter med stort vekstpotensial og Women Tech EU for kvinnelige teknologigründere. I 2025 fikk én norsk bedrift gjennomslag for sin søknad i EIC Accelerator og fem norske bedrifter fikk gjennomslag for sine søknader i programmet WomenTechEU.

Innovasjon Norge følger opp Norges deltakelse i delprogrammet for konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (SMB-pilaren/COSME) under EUs program for det indre marked. Programmet består av rådgivningsnettverket Enterprise Europe Network (EEN) for små og mellomstore bedrifter og vitenskapsinstitusjoner, klyngevirkemidler, skaleringsvirkmidler og en mentorordning. EEN er hovedinstrumentet for å styrke SMBers tilgang til markeder nasjonalt og internasjonalt. Innovasjon Norge hadde den nasjonale koordineringsfunksjonen for EEN i programperioden fra 2022–2025, og ble våren 2025 godkjent av Kommisjonen som nasjonal koordinator for EEN i perioden 2025–2028. Det var i 2025 en økning i aktivitet og retur knyttet til klyngeutlysningene i COSME, og det ble gjort tildelinger til seks norske aktører, fordelt på fem ulike prosjekter med total tildeling på om lag 12,5 mill. kroner til norske aktører. Se ytterligere omtale under kap. 924.

Innovasjon Norge er nasjonal koordinator for InvestEU i Norge og bistår næringslivet med informasjon og faglig kunnskap om mulighetene i programmet. InvestEU gir blant annet risikodeling med EIF. Se ytterligere omtale om InvestEU under kap. 924.

Innovasjon Norge har gjennom garantiavtaler med Det europeiske investeringsfondet (EIF) kunnet gi garantier og lån innenfor en større garanti- og låneramme. Se ytterligere rapportering under Innovasjon Norges garanti- og låneordninger.

Innovasjon Norge er nasjonal koordinator for internasjonale prosjekter av felleseuropeisk interesse (Important Projects of Common European Interest, IPCEI). I 2025 var Norge med i mikroelektronikk partnerskapet IPCEI Microelectronics gjennom to indirekte partnere, i hydrogenpartnerskapet IPCEI Hydrogen (følges opp av Enova) gjennom tre direkte partnere, og i batteripartnerskapet IPCEI EuBatin gjennom fire assosierte partnerbedrifter.

Innovasjon Norge har i 2025 fortsatt arbeidet med å forenkle norske bedrifters tilgang til kapital og kompetanse gjennom EU-programmer.

Effekter i næringslivet av Innovasjon Norges aktivitet

Innovasjon Norge har løpende kontakt med næringslivet over hele Norge og i internasjonale markeder. Dette har gjort det mulig å gi oppdragsgivere og eiere jevnlige rapporter om signaler, innblikk og trender som gjør seg gjeldende.

Målet er å styrke næringslivets evne til å gripe markedsmuligheter gjennom å utvikle og skalere verdensledende løsninger som svar på regionale, nasjonale og globale utfordringer. Innovasjon Norges rolle er knyttet til næringslivets behov for kapital, kompetanse og adgang til framvoksende markeder. Selskapet legger stor vekt på grønn forretningsutvikling, bærekraft og klimarisiko, og arbeider for å fremme et ansvarlig næringsliv.

Innovasjon Norge totale tilsagn om tilskudd, lån og garantier på om lag 9,4 mrd. kroner i 2025 har utløst samlet om lag 23,6 mrd. kroner i investeringer i næringslivet.

Innovasjon Norge vurderer løpende sin formålseffektivitet ved å måle hvordan deres arbeid bidrar til å utløse økte investeringer i næringslivet, effekter på verdiskaping, salgsinntekter og produktivitet, samt hvordan arbeidet bidra til å utløse prosjekter som ikke ville funnet sted uten bidrag fra Innovasjon Norge (addisjonalitet, se boks 5.4).

Resultat- og effektundersøkelser gir informasjon om hvordan Innovasjon Norge oppfyller sitt hovedmål om å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, utløse regionenes næringsmessige muligheter og sine delmål om flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer.

Effektindikatorenes resultater for 2025 er beregnet av Oslo Economics og er basert på regnskapsårene 2015–2024. Effektindikatorene viser at Innovasjon Norges samlede virkemidler i perioden 2015–2024 ga en gjennomsnittlig årlig mervekst for salgsinntekter på 17,4 pst., verdiskaping på 12,8 pst. og produktivitet på 5,6 pst. Oslo Economics angir at alle virkemiddelkategoriene har positiv beregnet mervekst på salgsinntekter, verdiskaping og produktivitet. Effektestimatene indikerer en sterkere effekt for gründere enn for etablerte bedrifter.

Resultatindikatorer for delmål om flere gode gründere viser at støtte fra Innovasjon Norge over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett var utløsende for 97 pst. av bedriftene. Av tildelt støtte i 2025 gikk 85 pst. til prosjekter som representerer innovasjon på internasjonalt nivå. Indikatoren for prosjektrisiko sier noe om hvor høy risiko det er i prosjektet med tanke på inntjening. I 2025 utgjør andelen med høy prosjektrisiko 58 pst. av tildelte midler, mens prosjekter med normal risiko har fått 39 pst. av midlene. Samlet for Innovasjon Norges innsats, uavhengig av bevilgende departement, oppgir om lag 92 pst. at støtten har bidratt til vesentlig endringer i bedriften på minst ett område, hvorav flest oppgir en effekt i stor eller noen grad på vekst og skalering (77 pst.), salg og markedsføring (64 pst.) og produksjonsprosesser (54 pst.). Andelen som oppgir at bistanden fra Innovasjon Norge har utløst annen privat kapital (finansiell innsatsaddisjonalitet), er 62 pst. i 2025.

Resultatindikatorer for delmål om flere vekstkraftige bedrifter viser at støtte fra Innovasjon Norge over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett var utløsende for 97 pst. av bedriftene. Av tildelt støtte i 2025 gikk 90 pst. til prosjekter som representerer innovasjon på internasjonalt nivå. Bedriftenes driftsrisiko inngår i vurderingene av bedriftenes gjennomføringsevne. Blant bedriftene som fikk tilsagn i 2025, vurderes 72 pst. med høy risiko (driftsrisikogruppe C). Samlet for Innovasjon Norges innsats, uavhengig av bevilgende departement, oppgir om lag 92 pst. at støtten har bidratt til vesentlig endringer i bedriften på minst ett området, hvorav flest oppgir en effekt i stor eller noen grad på områdene vekst og skalering (79 pst.), etterfulgt av salg og markedsføring (63 pst.) og produksjonsprosesser (56 pst.). Andelen som oppgir at bistanden fra Innovasjon Norge har utløst annen privat kapital (finansiell innsatsaddisjonalitet), var 61 pst. i 2025.

Effekt og resultatindikatorer for delmål om flere innovative miljøer er begrenset til klyngeprogrammet. Effektindikatorene viser en positiv effekt på klyngemedlemmenes vekst i salgsinntekter, produktivitet og verdiskaping de tre første årene i klyngeprogrammet, men effektene ser ut til å avta over tid. Klyngene samarbeider med internasjonale partnere, FoU institusjoner og med andre klynger nasjonalt og internasjonalt.

De overordnede resultatene fra mål- og resultatstyringssystemet gir indikasjoner på at oppdraget fra Nærings- og fiskeridepartementet bidrar til positive resultater hos bedriftene som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Estimatene indikerer blant annet at Innovasjon Norges oppdrag totalt sett bidrar til vekst i omsetning, verdiskaping, produktivitet og sysselsetting i de bedriftene som mottar støtte.

Innovasjon Norges kostnadseffektivitet, drift og resultat

Innovasjon Norge har et selvstendig ansvar for at selskapets virksomhet og resultatene som oppnås, er i tråd med oppdragsbrev fra oppdragsgiverne og de til enhver tid gjeldende regelverk. Innovasjon Norge har ikke noe økonomisk formål utover effektiv drift, men det er knyttet avkastningsmål og krav om egenkapital til enkelte av låneordningene.

Innovasjon Norges driftskostnader består i hovedsak av administrasjonskostnader og kostnader knyttet til å produsere og gjennomføre de ulike ordningene og tjenestene selskapet leverer til sine kunder. Midlene kommer fra offentlige bevilgninger, renteinntekter fra låneordningene, garantipremier og brukerbetalinger ved internasjonale kontorer, næringslivsprofilering (delegasjoner og fellesstands/messedeltakelse) og reiselivsvirksomheten.

Innovasjon Norge legger vekt på kostnadseffektiv drift, som ses i sammenheng med oppnådde effekter i næringslivet (formålseffektiviteten), slik at effekten av tjenestene har en kostnad som er rimelig. Dette måles ved samlet kostnadsnivå delt på tilsagn og utbetaling av virkemidler. I 2025 var Innovasjon Norges samlede driftskostnader på 2 131 mill. kroner, som gjør at andel kostnader per levert krone er 21,4 pst. i 2025, mot 17,8 pst. i 2024. Dette er på cirka samme nivå som årene før koronapandemien. Under pandemien ble Innovasjon Norge tildelt ekstraordinære midler, hvilket gjorde at kostnadseffektiviteten for 2020 og 2021 ikke var direkte sammenlignbare med dagens virksomhet.

Generelt er kostnadsandelen størst på små ordninger, ordninger med særskilte kriterier eller prosesser, samt nye ordninger. Innovasjon Norge har derfor valgt å vurdere kostnadseffektivitet for de største ordningene og de som har løpt over flere år. Beregning av kostnadseffektivitet for rådgivnings-, kompetanse-, nettverks- og profileringstjenester er metodisk krevende. Selskapet har fastsatt interne mål om utviklingen i selskapets samlede kostnadseffektivitet over rullerende fireårsperioder. Det rullerende snittet for siste fireårsperiode er på 19,7 pst. i 2025, mot 18 pst. i 2024.

Prioriteringer 2027

Innovasjon Norge skal bidra til verdiskapende næringsutvikling i hele landet, legge til rette for flere gode gründere og bidra til at Norge får flere vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer. Det er et hovedprinsipp at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Innovasjon Norge skal også videreføre samarbeidet om sirkulærøkonomi i virkemiddelapparatet.

For 2027 foreslår regjeringen å redusere bevilgninger på flere av Nærings- og fiskeridepartementets budsjettposter til Innovasjon Norge. Bakgrunnen er behovet for å frigjøre midler til andre prioriterte formål.

Selskapet skal sikre best mulig måloppnåelse og dimensjonere virkemidler og aktivitetsnivå innenfor gjeldende rammer. Det ligger til selskapets styre å organisere virksomheten kostnadseffektivt i tråd med den samlede oppdragsmengden og til å gjennomføre nødvendig omstilling, herunder nedbemanning og justering i kontorstruktur.

Innovasjon Norge skal i 2027 prioritere å

• utløse prosjekter av høy kvalitet som bidrar til omstilling og verdiskaping i norsk næringsliv.

• videreutvikle samhandlingsvirkemidlene klyngeprogrammet, bedriftsnettverk, næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet i samarbeid med relevante oppdragsgivere.

• arbeide for økt norsk deltakelse i europeiske programmer som Horisont Europa, InvestEU, SMB-pilaren/COSME og IPCEI, i samarbeid med relevante nasjonale virkemiddelaktører.

• legge til rette for økt handel og internasjonalisering av norsk næringsliv.

• opprettholde innsatsen for å forenkle og forbedre brukervennligheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet.

• fortsette innsats rettet mot gründere og oppstartsbedrifter.

• sikre en god videreutvikling av selskapet og dimensjonering av virkemidler og aktivitetsnivå for best mulig måloppnåelse innenfor reduserte rammer.

Budsjettforslag

Vilkår for Innovasjon Norges virksomhet

Innovasjon Norges virksomhet og organisasjon skal dimensjoneres kostnadseffektivt utfra et samlet aktivitetsnivå av oppdrag og bevilgninger. Dette ansvaret ligger til selskapets styre.

Kostnadene ved å forvalte tilskuddsordningene, inklusiv IT-investeringer, belastes innenfor rammen av bevilgningene til de enkelte virkemidlene, mens kostnadene ved å forvalte garanti- og lånevirkemidlene dekkes av henholdsvis premieinntekter og rentemargin. Innovasjon Norges brukerbetalte tjenester dekker kostnader tilknyttet reiselivsvirksomheten, næringslivsprofilering (delegasjoner og fellesstands) og internasjonal markedsrådgivning.

Låne- og garantirammer

Innovasjon Norges låne- og garantiordninger skal utfylle det private kredittmarkedet og medvirke til gjennomføring av prosjekter som er bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme. Stortinget fastsetter årlig en øvre ramme for hvor mye Innovasjon Norge samlet kan gi i nye tilsagn om lån og garantier under den enkelte ordning, jf. romertallsvedtak XIII. Rammene angir dermed selskapets øvre handlingsrom for nye tilsagn i budsjettåret, eventuelt begrenset av en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar.

Landsdekkende risikolåneordninger

Det foreslås at risikolåneordningens utlånsramme settes til 3 mrd. kroner for 2027. Utlånsrammen inkluderer øremerking til Grønne vekstlån (inntil 900 mill. kroner), jf. forslag til vedtak XIII, 1.

For lån gitt under de landsdekkende risikolåneordninger og garantiordninger skal det settes av midler til tapsfond, jf. nærmere omtale under post 50.

For risikolåneordningen for lav- og nullutslippsskip er mulighetene for nye utlån i 2027 sterkt begrenset, ettersom den ubundne tapsavsetningen ved utgangen av 2025 ble vedtatt tilbakeført til statskassen i statsbudsjettet for 2026.

Grønn industrifinansiering

Det foreslås å videreføre ordningen i 2027, med en samlet ramme for nye og gamle tilsagn på 4,1 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak XIII, 4. Ordningen er innrettet som en risikolåneordning, og lån kan gis med elementer av statsstøtte eller på markedsmessige vilkår. Det er også åpnet for å kunne gi tilsagn om garantier under ordningen innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 mrd. kroner, men slik at rammen for garantier og lån ikke overstiger 4,1 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak X, 2. Det er et eget tapsfond for ordningen, og risikoen for tap i utlånsporteføljen påvirker hvor stor andel av rammen på 4,1 mrd. kroner som kan lånes ut.

Lavrisikolån

Rammen for nye årlige utlån under Innovasjon Norges lavrisikolåneordning foreslås videreført på 3,5 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak XIII, 2.

Garantier

Det foreslås en fullmakt for Innovasjon Norges landsdekkende garantiordninger til å inngå nytt ansvar for inntil 350 mill. kroner i 2027, jf. forslag til vedtak X, 1. Samlet ramme for nytt og gammelt ansvar skal ikke overstige 1 500 mill. kroner. For garantier gitt under de landsdekkende garantiordningene skal det settes av midler til tapsfond, jf. nærmere omtale under post 50.

Post 50 Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger

Posten inneholder tilskudd til gründere og næringsliv og vil være hovedposten for å nå Innovasjon Norges delmål om flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter.

For 2027 foreslås en samlet bevilgning på 1 147,6 mill. kroner. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 550 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IX, 1.

Bevilgningen skal benyttes til tilskuddsordninger som landsdekkende etablerertilskudd, ordninger for oppstartsfinansiering, innovasjonskontrakter og avsetninger til tapsfond knyttet til de landsdekkende garantiordningene og landsdekkende risikolåneordningene. Sett opp mot saldert budsjett 2026 er foreslått bevilgning en økning på 56,4 mill. kroner.

Bevilgningsøkningen i 2027 skyldes hovedsakelig at det er foreslått å overføre enkelte aktiviteter som tidligere ble finansiert på post 74 til post 50. Dette i forbindelse med at også andre aktiviteter som tidligere lå på post 74 er skilt ut i egen post, post 78 Reiseliv. Aktivitetene som er overført gjelder EU-mobilisering og deler av kompetansetjenestene som ikke naturlig faller under fremme av handel og internasjonalisering. Overført beløp fra post 74 til post 50 utgjør 55 mill. kroner. Sett bort fra denne overføringen er foreslått bevilgning på posten i 2027 en nominell videreføring av bevilgningsnivået i saldert budsjett 2026. Justert for prisvekst tilsier dette en reduksjon på 40 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2026.

Selskapet skal innrette sin bruk av bevilgningen ut ifra gjeldende rammer og utfra innsikt i hvilke aktiviteter og ordninger som gir størst mulig måloppnåelse.

Forslag til rammer for låne- og garantiordningene der midler til tapsavsetninger dekkes over post 50, er nærmere omtalt under Låne- og garantirammer ovenfor. Innovasjon Norge skal selv påse at avsetning til tapsfond for låne- og garantiordningene er på riktig nivå, innenfor rammen av bevilgningen.

Inntil 200 mill. kroner av årets bevilgning settes av til utbetaling av tilsagn gitt i 2024 under ordningen Innovasjonstilskudd for større batteriprosjekter. Utbetalinger følger prosjektenes progresjon i opptil fem år, hvorav 2024 var første utbetalingsår. For at den samlede rammen for ordningen skal være 1 mrd. kroner siden 2024, foreslås inntil 200 mill. kroner av tilsagnsfullmakten på post 50 på 550 mill. kroner for 2027 knyttet til denne ordningen. Ved hel- eller delvis annulleringer av tilsagn under ordningen kan midlene benyttes til andre ordninger under posten, på samme måte som ved annullering av tilsagn under postens øvrige ordninger.

Det forutsettes at en nødvendig del av bevilgningen benyttes til å dekke tilsagn om innovasjonskontrakter fra tidligere år som ikke er utbetalt innen utgangen av 2026, jf. tilsagnsfullmakten på posten. Det foreslås at inntil 350 mill. kroner av tilsagnsfullmakten for 2027 på 550 mill. kroner knyttes til innovasjonskontrakter.

Innenfor bevilgningen på post 50 skal Innovasjon Norge videreføre aktivitetsnivået knyttet til mobilisering til og arbeid med EU-programmene InvestEU, SMB-pilaren/COSME, Horisont Europa og IPCEI. Innovasjon Norge skal i 2027 videreføre sin rolle som kontaktpunkt for Enterprise Europe Network. Disse aktivitetene lå tidligere år på post 74.

Innovasjon Norge er prosjektleder for arbeidet med den digitale inngangen «Én vei inn» til det næringsrettede virkemiddelapparatet. For 2027 foreslås det en øremerking på inntil 15,5 mill. kroner på post 50. I tillegg foreslås det avsatt 14,5 mill. kroner til samme formål på kap. 900, post 21. Totalt foreslås det dermed øremerket inntil 30 mill. kroner til arbeidet med Én vei inn i 2027. Fordelingen av prosjektmidler på to budsjettposter skal legge til rette for god balanse mellom overordnet styring fra departementets side og prosjektfremdrift hos Innovasjon Norge. Årets øremerking inkluderer 1 mill. kroner som er overført fra Sivas kap. 2426, post 70. Det vises ellers til omtale under programkategori 17.20 og kap. 900, post 21.

Det foreslås videre en øremerking på 2,3 mill. kroner til Innovasjon Norges arbeid med å mobilisere og støtte gode prosjekter på Svalbard etter modell av distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Prosjektene skal understøtte de svalbardpolitiske målene. Innovasjon Norge skal synliggjøre mulighetene som finnes innenfor eksisterende virkemidler til å utnytte Svalbards potensial som testarena for bærekraftige løsninger og arktisk teknologi.

Post 70 Basiskostnader

Formålet med bevilgningen er å sette Innovasjon Norge i stand til å oppfylle rollen som en samarbeidspartner og premissleverandør for næringslivet og offentlige myndigheter. Innovasjon Norge skal bidra med kunnskap og faglige innspill til nasjonale og regionale myndigheter på bakgrunn av sitt nettverk og kunnskap om næringslivet og bedriftenes utfordringer og rammebetingelser. Innovasjon Norge skal bruke sin kompetanse til å gi bedrifter i Norge og norske bedrifter i utlandet et godt og effektivt tilbud som bidrar til å oppfylle selskapets mål. Innovasjon Norge skal videreføre rollen som lyttepost og innovasjonspolitisk rådgiver for eiere og oppdragsgivere.

Innovasjon Norges kostnader til administrasjon og gjennomføring skal dekkes av den enkelte oppdragsgiver med unntak av selskapets basiskostnader og kostnader spesifisert i budsjettforslaget for 2027. Basiskostnadene omfatter:

• direkte personalkostnader for administrerende direktør, lederne ved distriktskontorene og lederne ved utekontorene, med unntak av utekontorer som er dedikert særskilte ordninger

• honorar til styret og valgkomiteen.

• en grunnkapasitet til å ta imot henvendelser ved distriktskontorene.

• strategiarbeid og virksomhetsstyring som ikke er knyttet til særskilte oppdrag.

• styringsdialog med eierne.

• innspill til nasjonal og regional politikkutforming.

• deltakelse i utviklingsprosesser på nasjonalt og regionalt plan.

• fysisk og digital infrastruktur knyttet til funksjoner som dekkes av basiskostnadene.

I forbindelse med overføringen av næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet fra Siva til Innovasjon Norge i 2026, ble det overført 1,7 mill. kroner fra Sivas kap. 2426, post 70 til Innovasjon Norges kap. 2421, post 70. Disse midlene er ikke direkte knyttet til de aktuelle programmene og berøres dermed ikke av overføringen. Midlene foreslås derfor tilbakeført til Siva i 2027, jf. omtale under kap. 2426 Siva SF, post 70 Tilskudd.

Det foreslås en bevilgning på 189,1 mill. kroner. Sett bort fra overføringer, er foreslått bevilgning på posten i 2027 om lag en nominell videreføring av bevilgningsnivået i saldert budsjett 2026.

Post 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres

Innovasjon Norge skal prioritere bruken av bevilgningen slik at selskapet i størst mulig grad bidrar til å nå delmål 3 om flere innovative næringsmiljøer.

Bevilgningen skal i hovedsak finansiere nettverks- og klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Videre kan den delfinansiere andre samhandlingsvirkemidler slik som økosystemtilskudd og ordningen EU-rådgiver i klynger. Sistnevnte har som mål at klynger jobber strategisk med EU som marked og finansieringskilde og bidrar til økt norsk næringslivsdeltakelse i EU-prosjekter blant klynger og klyngemedlemmer.

Det er bedriftene som er grunnlaget for de sterke næringsmiljøene vi har i Norge. De mest konkurransedyktige bedriftene i de sterkeste miljøene har den beste uttellingen i virkemiddelapparatet for forskning og innovasjon. Klyngeprogrammet skal løfte fram nye miljøer og gi insentiver til konsolidering og samarbeid, for å bygge sterkere, mer nyskapende og konkurransedyktige miljøer.

Det foreslås en bevilgning på 134,5 mill. kroner. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 120 mill. kroner i 2027 for å dekke utbetalinger i senere budsjettår til nye og gamle tilsagn, jf. forslag til vedtak IX, 1.

Post 74 Business Norway, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 395,1 mill. kroner. Midlene skal bygge opp under Innovasjon Norges hovedmål og delmål.

At norske selskaper lykkes i internasjonale markeder, er svært viktig for utvikling av lønnsomme arbeidsplasser i Norge, og for å understøtte en verdiskapende og positiv omstilling av norsk næringsliv. I en tid preget av økende handels- og geopolitisk usikkerhet, er det avgjørende for Norge å ivareta og beskytte sine økonomiske interesser i sentrale markeder for norsk eksport. For å støtte dette arbeidet bidrar Innovasjon Norge med sin kompetanse og tilstedeværelse i viktige markeder for norsk næringsliv.

Det foreslås å sette av 395,1 mill. kroner til Innovasjon Norges fremme av handel og internasjonalisering i 2027 (inkl. utekontorer). En viktig oppgave for Innovasjon Norge er å ivareta breddetilbudet med generelle eksporttjenester og tilbyr eksportutviklingstjenester til bedrifter som har forutsetning for å lykkes internasjonalt. Midlene skal også benyttes til å forvalte ordningen for messer og eksportframstøt og merkevareprogrammet Made in Norway.

Øremerking på 10 mill. kroner til Invest in Norway foreslås videreført i 2027. I tillegg foreslås øremerking på 3 mill. kroner til Invest in Norways arbeid med å legge til rette for investeringer i databasert verdiskaping og datasentre i Norge videreført. Innovasjon Norge prioriterer selv midler til funksjonen utover dette.

Post 75 Grønn plattform, kan overføres, kan nyttes under post 50, 71 og 76

Grønn plattform retter seg mot grønne prosjekter innenfor alle tematiske områder. Det vises også til omtale av Grønn plattform under Kap. 920 Norges forskningsråd. Ordningen foreslås videreført, men det legges ikke opp til noen utlysning under Grønn plattform i 2027. De involverte virkemiddelaktørene skal fortsette samarbeidet om plattformen og de pågående prosjektene i porteføljen. Virkemiddelaktørene skal også følge opp eventuelle anbefalinger i evalueringen av Grønn plattform, som ferdigstilles høsten 2026.

Selv uten ny utlysning i 2027, vil det likevel være behov for en bevilgning for å dekke utbetalinger tilknyttet tilsagn gitt innenfor rammen av tilsagnsfullmakten fra tidligere år, som ikke er utbetalt innen utgangen av 2026. Til dette foreslås en bevilgning på 266,9 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 44,5 mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjett 2026. Justert for prisvekst utgjør foreslått bevilgning i 2027 en reduksjon på 56 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2026.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 600 mill. kroner i 2027, jf. forslag til vedtak IX, 1. Fullmakten skal dekke tidligere års tilsagn som ikke antas å være utbetalt innen utgangen av 2027.

Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 208,5 mill. kroner. Det er en reduksjon på 143 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2026. Justert for prisvekst utgjør foreslått bevilgning i 2027 en reduksjon på 156 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2026. Ordningen foreslås avviklet fra og med 2027. Bevilgningen skal kun dekke utbetaling av tilsagn gitt over posten i tidligere år, samt kostnader til administrasjon og gjennomføring av ordningen.

Det vil ta flere år før alle tilsagn gitt tidligere år vil være gjort opp. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner i 2027, jf. forslag til vedtak IX, 1. Fullmakten skal dekke tidligere års tilsagn som ikke antas å være utbetalt innen utgangen av 2027.

Bevilgningsnivå og tilsagnsfullmakt knyttet til posten vil kunne bli foreslått justert i kommende budsjettrunder, i samsvar med oppdaterte prognoser for utbetaling av tidligere års tilsagn.

Post 78 Reiseliv, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 179,4 mill. kroner for å bidra til målet for reiselivspolitikken. Midlene skal bygge opp under Innovasjon Norges hovedmål og delmål.

Det overordnede målet for reiselivspolitikken er størst mulig verdiskaping i reiselivsnæringen innenfor bærekraftige rammer. Innovasjon Norge skal legge til rette for at reiselivsnæringen er konkurransedyktig, har stadig lavere klima- og miljøavtrykk, respekterer naturens og lokalsamfunnenes tålegrenser og bidrar til lønnsomme helårs arbeidsplasser og attraktive reisemål over hele landet. Reiselivsnæringen kan også benytte de generelle virkemidlene innen lån, tilskudd, kompetanse og nettverk.

Innovasjon Norge har en viktig rolle i å tilrettelegge for at norsk reiseliv kan fortsette å utvikle seg i en mer bærekraftig retning. Selskapet skal gjennom å tilby ulike tjenester, legge til rette for å utvikle et bredere og mer lønnsomt produkttilbud i norsk reiseliv. Eksempler på dette er merkeordningen for bærekraftige reisemål, bedriftsnettverk, kurs og andre utviklingsprosjekter.

Gjennom strategisk markedsføring av Norge som reisemål skal Innovasjon Norge styrke reiselivsnæringens evne til nå fram i et konkurranseutsatt internasjonalt marked. Markedsføringen skal innrettes slik at den bidrar til økt etterspørsel i de mest lønnsomme og bærekraftige kundesegmentene. Satsingen er også et virkemiddel for å spre besøksstrømmene til Norge over tid og sted.

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Det vises til nærmere omtale av de enkelte låneordningene innledningsvis i omtalen av budsjettforslag. For å finansiere egen utlånsvirksomhet foretar Innovasjon Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid og med samme rentesats som på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassen budsjetteres under kap. 2421, mens avdrag/tilbakebetaling og låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a. budsjetteres under kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang selskapet tar opp eller tilbakebetaler et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig innlånene refinansieres enn som følge av endringer i lånerammene. Løpetiden på innlånene kan variere fra to måneder til flere år. Rentene som Innovasjon Norge betaler på innlån, inntektsføres under kap. 5625. Selv om det er felles poster i statsbudsjettet for finansiering av Innovasjon Norges ulike låneordninger, er det en forutsetning at ordningene holdes regnskaps- og rapporteringsmessig adskilt.

Tabell 5.15 viser Innovasjon Norges utlånsportefølje fordelt på ulike typer ordninger ved utgangen av 2025 og per 30. juni 2026.

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlån for samtlige lånetyper under innovasjons- og lavrisikolåneordningene. Den dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 62,2 mrd. kroner for 2027. Anslaget på brutto innlånsvolum er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet i 2027.

Kap. 5325 Innovasjon Norge

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2026 ble følgende bevilgningsendringer vedtatt, jf. Innst. 450 S og Prop. 96 S (2025–2026):

• Post 53 ble økt med 32,29 mill. kroner.

• Post 70 ble redusert med 10,8 mill. kroner.

• Post 92 ble redusert med 15,5 mill. kroner.

Post 70 Låneprovisjoner

Det vises til omtale av innlånssystemet for Innovasjon Norge under kap. 2421, post 90. Provisjonen beregnes og innbetales etter utgangen av året. Selskapet skal betale en låneprovisjon på 0,4 pst. p.a. for innlån fra statskassen for å kompensere for mulig subsidieeffekt ved låneopptak i statskassen. Det foreslås en bevilgning på 70 mill. kroner for 2027 som provisjon for innlån i 2026. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet i 2027.

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421, post 90. Det foreslås en bevilgning på 62,6 mrd. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet i 2027.

Post 92 Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag

Som et av tiltakene i møte med koronapandemien ble det i 2020 opprettet en midlertidig låneordning for pakkereisearrangører med en ramme på 1,5 mrd. kroner. Det ble gitt tilsagn om lån for om lag 260 mill. kroner. Tabellen over viser avdragsbeløpet ført i regnskapet for 2025 og avdragsbevilgningen i 2026. Det forventes at utestående lån under ordningen gjøres opp i løpet av 2026. Det foreslås dermed ingen avdragsbevilgning i 2027.

Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Endringer etter saldert budsjett 2026:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2026 ble følgende bevilgningsendringer vedtatt, jf. Innst. 450 S og Prop. 96 S (2025–2026):

• Post 80 ble redusert med 60 mill. kroner

• Post 81 ble redusert med 17,1 mill. kroner

• Post 82 ble redusert med 0,3 mill. kroner

• Post 85 ble økt med 98,6 mill. kroner

Post 80 Renter på lån fra statskassen

Innovasjon Norge foretar innlån fra statskassen til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med samme løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421, post 90. Det foreslås en bevilgning på 655 mill. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet i 2027.

Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon Norges utlån under de landsdekkende risikolåneordningene følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningenes administrasjonskostnader dekkes innenfor rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres til statskassen. Netto rentemargin for regnskapsåret 2026 med utbetaling til staten i 2027 foreslås budsjettert med 10 mill. kroner. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet i 2027.

Post 82 Låneordning for pakkereisearrangører – renter

Det ble opprettet en særskilt låneordning for pakkereisearrangører i 2020 som følge av koronapandemien. Tabellen over viser rentebeløpet ført i regnskapet for 2025 og rentebevilgningen på utestående lån i 2026. Det forventes at utestående lån under ordningen gjøres opp i løpet av 2026. Det foreslås dermed ingen rentebevilgning i 2027.

Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Lavrisikolåneordningen skal drives på kommersielle vilkår. Innovasjon Norge bør ha tilsvarende minstekrav og bevaringsbuffer som private banker. Alt overskudd skal tilbakeføres staten så lenge målet om egenkapitaldekning på 10,5 pst. er nådd. Det anslås et resultat for ordningen på om lag 45 mill. kroner for regnskapsåret 2026 med utbetaling til staten i 2027. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet i 2027.

Kap. 2426 Siva SF