Del 1
Innleiande del

1 Satsingsområde

1.1 130 000 nye bustader

Ein trygg bustadsituasjon er grunnlaget for eit godt liv. For regjeringa er det eit mål at fleire skal få moglegheit til å eige eigen bustad, og at bustadpolitikken bidrar til å jamne ut økonomiske, sosiale og geografiske forskjellar. Regjeringa si bustadpolitikk har som eit viktig mål å gjere det enklare å komme seg inn på bustadmarknaden.

Regjeringa sitt mål om 130 000 igangsette bustader innan 2030 er forankra i Regjeringens plan for Norge. Regjeringa jobbar med tiltak som på ulike måtar bidrar til bustadbygging på kort og lengre sikt. Dette inneber òg tiltak som bidrar til å betre rammevilkåra, få ned reguleringstrykket og redusere byggekostnadane. Målet inneber at regjeringa løftar og revitaliserer bustadpolitikken. Arbeidet er operasjonalisert i tre delmål: å legge til rette for bustadbygging, ta betre i bruk eksisterande bygg og bidra til ein velfungerande leigemarknad.

For å styrkje bustad- og bygningspolitikken opprettar regjeringa frå 1. januar 2027 eit nytt bustad- og bygningsdirektorat ved å slå saman Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), med nytt namn Husbanken – Bustad- og bygningsdirektoratet. Dette vil bidra til å sjå bustad- og bygningspolitikken i samanheng, noko som òg bidrar til å underbygge målet om igangsetting av 130 000 bustader. Det nye direktoratet får ei nasjonal kunnskapsrolle på temaet bustadbygging. Bustadpolitikken kan ikkje overlatast til marknaden åleine, og han kan ikkje bli sett isolert frå andre delar av samfunnsutviklinga. Framover må vi bruke dei verkemidla vi har, og skape nye. Stat og kommune må ta eit større ansvar for å ivareta ein heilskapleg bustadpolitikk for å sikre folk ein høveleg bustad.

Tidsbruken i plan- og byggesaksprosessar må ned. I 2027 foreslår regjeringa ei ytterlegare satsing for å styrkje det nye bustad- og bygningsdirektoratet sitt arbeid med forenkling og digitalisering. Effektive plan- og byggesaksprosessar kan redusere tidsbruk og kostnadar i byggeprosjekt, og vil gjere prosessane meir føreseielege for både utbyggarar og kommunar. Departementet forbereder lov- og forskriftsendringar som skal bidra til færre byggesøknadar med manglar, meir føreseieleg tidsfristberekning og meir effektiv byggesaksbehandling. Regjeringa har sett i gang eit større arbeid med å forenkle og modernisere byggteknisk forskrift.

I 2027 vil departementet òg opprette eit nytt forskingssenter for produktivitet i byggenæringa under Noregs forskingsråd. Departementet har sett i gang ei kartlegging av kva som er drivarane for veksten i byggekostnadar. Vidare skal det gjerast ein gjennomgang av korleis regelverk, standardar og bransjenormer blir forstått og praktisert. Departementet vil ta initiativ til eit nærare samarbeid med næringa og kommunesektoren om bustad- og bygningspolitikken.

Regjeringa har styrkt låneramma til Husbanken ein rekke gonger, og foreslår å vidareføre låneramma til det nye bustad- og bygningsdirektoratet på 34 mrd. kroner i 2027. Låna bidrar til fleire eigna bustader i heile landet.

Omfattande og uklare reglar om tilsyn, kontroll og kvalifikasjonar i byggesaker forseinkar og fordyrar byggeprosjekta. Samstundes er det ikkje sikkert at alle reglane er nødvendige bidrag til trygge byggverk. Det er òg meir omfattande regulering i Noreg enn i andre land, utan at omfanget av byggfeil ser ut til å vere lågare i Noreg. Samstundes gjer mangel på arbeidskraft framover at vi må prioritere korleis vi brukar ressursane best mogleg. Departementet tar sikte på å sende forslag til endringar på høyring i 2027.

For å legge til rette for raskare planprosessar vurderer regjeringa å innføre fristar for å auke framdrifta i reguleringsplansaker. Departementet har òg etablert eit motsegnsprosjekt som skal sjå på praktiseringa av statlege motsegner og korleis planprosessane kan bli betre. I prosjektet vil ein òg forsøke å samordne dei statlege styringssignala i arealpolitikken betre. Gjennom god dialog og tydeleg rettleiing vil departementet bidra til at nasjonale interesser blir ivaretekne, samstundes som prosessane blir meir effektive.

Betre bruk av bygningsmassen kan bidra til å støtte opp under regjeringa sitt mål om 130 000 nye bustader, samstundes som det blir teke omsyn til klima, energibruk og redusert nedbygging av natur. Departementet har sendt forslag til endringar i lån til bustadkvalitet på høyring, for mellom anna å bidra til transformasjon av bygg til bustader og oppgradering som gir fleire energieffektive bustader. Departementet arbeider òg med forslag til krav i byggteknisk forskrift som kan redusere klimafotavtrykket frå bygging og legge til rette for auka energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon, som har vore på høyring i 2026. Første kvartal 2026 sette regjeringa i gang eit samarbeid mellom Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet, slik at dei saman kan legge til rette for betre bruk av bygga vi allereie har. Arbeidet blir styrkt gjennom samanslåinga av etatane.

Ein velfungerande leigemarknad er viktig for å sikre trygge og gode leigeforhold, ein fleksibel arbeidsmarknad og for den økonomiske stabiliteten i landet. Det er sett i gang ei rekke tiltak for å sikre ein meir velfungerande leigemarknad. Departementet utarbeider mellom anna ei ny bustadleigelov, er i gang med eit lovarbeid for å gi kommunane betre verktøy for å regulere korttidsutleige lokalt og har gitt Husbanken i oppdrag å greie ut modellar for leige. Regjeringa har òg sett ned eit utval som vurderer kva rolle og føremål bustøtta bør ha framover og vil vurdere utvalet sine vurderingar i 2027.

Regjeringa fortset å satse på bygging av studentbustader gjennom lån og tilskot frå Husbanken – Bustad- og bygningsdirektoratet. Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet.

Dei siste åra har talet på bustadlause og husstandar som oppheld seg i mellombelse butilbod auka, etter ein lengre periode med nedgang. I 2020 var det 4 500 husstandar i mellombelse butilbod, medan talet steig til 7 335 i 2025. I 2025 var 4 197 registrert bustadslause. Dette er 872 fleire enn i 2020 og ein auke på 26 pst. Auka var særleg stor blant barnefamiliar. Departementet har invitert storbyane til eit samarbeid om å snu utviklinga. For å bidra til tilgang på fleire trygge, rimelege bustader og gode bumiljø for barnefamiliar, vart det òg vedtatt i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2026 å innføre eit eittårig tilskot til kommunale kjøp av burettslagsbustader. Alle kommunar får tilbod om å ta i bruk Husbanken sitt system Kobo, som gjer det enklare å tildele og forvalte kommunale utleigebustader.

Kommunane har eit stort bustadpolitisk ansvar. Dei skal drive heilskapleg bustadplanlegging, legge til rette for at det blir bygd nok bustader og at fleire eldre skal kunne bu lengre heime. Regjeringa vil bidra til at kommunane har dei føresetnadene og rammevilkåra dei treng for å kunne ta ei aktiv bustadpolitisk rolle ut frå lokale forhold, prioriteringar og nasjonale mål. Bustadbehovsanalysar gir kunnskap om forventa bustadbehov dei neste åra. Regjeringa vil legge til rette for meir bruk av bustadbehovsanalysar i kommunane.

1.2 Eit sterkt og velfungerande kommunesystem

Eit sterkt og velfungerande kommunesystem er avgjerande for å sikre gode tenester, små forskjellar og like moglegheiter i heile landet. Når kommunane har kapasitet til å møte nye behov, styrkjer ein fellesskapet og tilliten i samfunnet. I ei tid med behov for store omstillingar – som følgje av endringar i demografi, klima og teknologi – må vi sørgje for at kommunane står godt rusta. Det handlar både om sikkerheit for folk i kvardagen og om å gi framtidstru gjennom gode velferdstilbod, ansvarleg økonomistyring og lokal utviklingskraft.

Omstillingsbehov som følgje av mangel på arbeidskraft og demografiendringar treffer alle kommunar, men nokre meir enn andre. Ulike kommunar har ulike føresetnadar for å møte desse utfordringane. Regjeringa vil bevare eit sterkt lokaldemokrati og eit kommunesystem basert på generalistkommuneprinsippet som leverer likeverdige tenester til innbyggarane i heile landet. Staten må sørgje for rammeføresetnadar som legg til rette for at kommunane kan møte utfordringane. Kommunane har sjølv ansvaret for omstilling, og for å finne lokale løysingar på korleis utfordringane best kan møtast.

Det kommunale sjølvstyret gir rom for skreddarsydde løysingar for kvart einskilt lokalsamfunn, tilpassa dei utfordringane dei står overfor. Derfor skal kommunesektoren i all hovudsak vere rammefinansiert, hovudsakeleg gjennom frie midlar. Øyremerkte tilskot skal som hovudregel berre gå til viktige nasjonale prioriteringsområde i ein oppstartsfase og med ein plan for eventuell innlemming i rammetilskotet, eller til finansiering av oppgåver som få kommunar har ansvar for. I Regjeringens plan Norge går det fram at regjeringa vil styrkje den tillitsbaserte styringa, som omfattar mindre detaljstyring og auka lokalt handlingsrom for kommunane. Inntektssystemet er viktig for å sikre eit likeverdig tenestetilbod i heile landet. Det nye inntektssystemet for kommunane, som vart innført i 2025, sikrar ei jamnare fordeling av inntekter mellom kommunane.

Regjeringa sette i mai 2025 ned Kommunekommisjonen, som skal foreslå endringar i den statlege styringa av kommunesektoren som legg til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgåveløysing i kommunesektoren. Kommisjonen skal òg vurdere og foreslå tiltak om det er andre forhold som bind kompetanse unødvendig, bidrar til unødvendig høge kostnadar eller lite effektiv oppgåveløysing i kommunar og fylkeskommunar.

Den første delrapporten frå kommisjonen vart lagt fram i januar i år, jf. NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor, og sendt ut på høyring. Den andre rapporten skal kome i løpet av 2026. Kommisjonen peiker på at aldring av befolkninga og mangel på arbeidskraft utfordrar evna kommunane har til å løyse grunnleggande oppgåver og levere tenester til innbyggarane. Utfordringane gir behov for omstilling. Statleg detaljstyring kan vere til hinder for kommunane i å utnytte ressursane best mogleg, ut frå lokale føresetnader og behov. I rapporten foreslår fleirtalet i kommisjonen fleire endringar i den juridiske og økonomiske styringa av kommunesektoren.

Regjeringa tar fleire grep for å følgje opp anbefalingane til kommisjonen, som varsla i kommuneproposisjonen for 2027. Allereie i statsbudsjettet for 2026 vart det innlemma øyremerkte tilskot som totalt utgjorde 1,6 mrd. kroner. I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringa å innlemme fleire tilskot i rammetilskotet til kommunesektoren. Grensa for når kommunar og fylkeskommunar som hovudregel ikkje skal rapportere på øyremerkte tilskot vart heva frå 100 000 kroner til 1 mill. kroner frå 1. januar 2026. Regjeringa foreslår òg å slå saman fleire øyremerkte tilskot, som vil bidra til forenkling og å redusere talet på øyremerkte tilskot. Helse- og omsorgsdepartementet skal sende på høyring eit forslag om å oppheve krava i helse- og omsorgstenesteloven om kva for profesjonar kommunane som minimum må ha knytte til seg. Regjeringa vil vidare redusere dei detaljerte forskriftskrava for tilsetting i lærarstilling på ulike trinn, med sikte på å gi kommunar og fylkeskommunar auka fleksibilitet ved rekruttering og disponering av lærarressursar.

Regjeringa er positiv til kommunar som ønskjer å slå seg saman med ein eller fleire nabokommunar for ei meir framtidsretta organisering. Større kommunar vil i dei fleste tilfelle ha betre føresetnader for mellom anna å handtere utfordringar knytte til mangel på arbeidskraft og sårbare fagmiljø. Det er krevjande å gjennomføre ei samanslåing, og det beste utgangspunktet for å bygge ein ny kommune er lokale ønske og initiativ. Regjeringa legg derfor til grunn at samanslåing av kommunar bør vere frivillig. I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringa å etablere nye økonomiske verkemiddel for kommunar som vurderer å slå seg saman. Verkemidla skal vere meir føreseielege for kommunane og legge betre til rette for gode samanslåingsprosessar.

Regjeringa meiner at interkommunalt samarbeid er heilt nødvendig for at mange kommunar skal kunne løyse oppgåvene sine. For å handtere utfordringar med mangel på arbeidskraft og sårbare fagmiljø, vil mange kommunar ha behov for å samarbeide om fleire oppgåver og tenester framover. Derfor er det viktig at kommunane har tilgang til samarbeidsmodellar som treffer behova dei har. Departementet har hatt på høyring eit forslag til endringar i reglane om interkommunalt samarbeid, som vil kunne legge til rette for mindre fragmentert og meir framtidsretta interkommunalt samarbeid.

Nokre enkeltkommunar kan over tid stå i ein særleg krevjande økonomisk situasjon og ha langvarige styringsutfordringar. Generalistkommuneutvalet tilrådde at det blir greidd ut ei særskild oppfølgingsordning for kommunar med store og vedvarande utfordringar, jf. NOU 2023: 9. Regjeringa tar sikte på å sende forslag til nye reglar om særskilt oppfølging av kommunar med vesentlege manglar eller svikt i styring og kontroll av kommunen på høyring hausten 2026. Målet er at dei kommunane som har store utfordringar, skal setjast betre i stand til sjølv å løyse utfordringane dei har, og at staten skal få fleire verkemeddel til å følgje opp desse kommunane.

Regjeringa foreslår ein vekst i frie inntekter i 2027 på 3,2 mrd. kroner. Dette kjem på toppen av ein historisk høg vekst i 2025 og 2026. Veksten blir fordelt med 2,6 mrd. kroner til kommunane og 0,6 mrd. kroner til fylkeskommunane. Kommunal etterspørsel står for om lag 16 pst. av BNP for fastlands-Noreg. Om lag kvar femte sysselsette i landet er tilsett i kommunal sektor. Storleiken på kommunesektoren inneber at utviklinga i sektoren har stor betyding for utviklinga i norsk økonomi, og sektoren sin samla ressursbruk har stor verknad på heilskapen i økonomien. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2027 er omtalt i kapittel 2.

1.3 Ein heilskapleg nordområdepolitikk

Nordområda er Noreg sitt viktigaste strategiske satsingsområde og regjeringa vil bidra til auka busetnad i nord. Dei siste åra har vore prega av geopolitiske omveltingar som tydeleggjer behovet for ein styrka og samordna nordområdepolitikk. Kommunal- og distriktsdepartementet har hovudansvar for å koordinere nordområdepolitikken, i samarbeid med Utanriksdepartementet. I 2025 la regjeringa fram Norge i nord – Nordområdepolitikken i en ny virkelighet, med mål om at «Nord-Noreg skal ha livskraftige lokalsamfunn der folk ønskjer å bu, og som bidreg til sikkerheit og beredskap». Sterke kommunar er avgjerande for utviklinga i nord. Regjeringa vil støtte opp om kommunane si evne til å handtere demografiske endringar og levere gode tenester til innbyggarane. Samstundes skal ein legge til rette for at satsinga på Forsvaret gir positive ringverknader for lokalsamfunna, gjennom auka aktivitet, arbeidsplassar og utvikling av bustader og tenester. Dei naturgitte føresetnadene i nord gir store moglegheiter for næringsutvikling og verdiskaping, og regjeringa vil bidra til å utvikle attraktive lokalsamfunn med eit rikt kultur- og samfunnsliv.

Innsatssona omfattar Finnmark og Nord-Troms, og gir særskilde økonomiske verkemiddel til personar og verksemder. Frå 2021 er verkemidla styrkte med vel 2 mrd. kroner. I 2026 vart dei auka med om lag 350 mill. kroner, og samla utgjer verkemidla om lag 7 mrd. kroner. Gjennom innsatssonekalkulatoren kan den enkelte berekne kor mykje ein kan spare ved å busette seg i innsatssona. Bustader tilpassa innbyggarane sine behov er viktig for å styrkje attraktiviteten i Nord-Noreg. Husbanken – Bustad- og bygningsdirektoratet har fått 9 mill. kroner i 2026 for å styrkje nærværet og bistanden til kommunane. Midlane skal mellom anna fremje samhandling mellom kommunane, statlege aktørar og næringslivet for å stimulere til bustadutvikling lokalt. Eit døme er nettverket By i Nord, som styrkjer samarbeidet om bustadutvikling i Troms og Finnmark. Regjeringa ønskjer òg å styrkje arealplankapasiteten i dei tre nordlegaste fylka. Dette for å gi fylkeskommunane auka kapasitet og tilgang på spesialiserte arbeidskraftressursar for å utarbeide planar til prosjekt av stor samfunnsmessig betyding, men òg avlaste kommunane med planvask.

Forsvaret satsar tungt i Nord-Noreg. Regjeringa har mellom anna framskunda ferdigstillinga av Finnmarksbrigaden, noko som styrkjer landmilitær evne i nordområda. Regjeringa vil styrkje samarbeidet mellom kommunane og forsvarssektoren for å legge til rette for busetting og attraktive lokalsamfunn. I 2026 vart det òg innført nye ordningar for leverandørutvikling til Forsvaret. Målet er at lokale og regionale leverandørar får levere til Forsvaret og at Forsvaret sin vekst styrkjer både beredskap og næringsutvikling. Dei fire bygdevekstavtalane i Nord-Noreg legg òg til rette for nye samarbeidsformer. I Midt-Finnmark har bygdevekstpiloten bidrege til å etablere ei forsvarslinje med studiespesialisering ved den vidaregåande skulen i Porsanger.

Det går føre seg eit kontinuerleg arbeid for å styrkje beredskap og tryggleik i nordområda, både nasjonalt og i samarbeid med nabolanda. Gjennom Platform North er det etablert eit tett nordisk samarbeid om militær mobilitet, motstandskraft og beredskap i transportsektoren. Styrkt beredskap i nord er avgjerande for både lokal og nasjonal sikkerheit. Samstundes er ei nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark under utvikling, og Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) etablerte i 2026 Senter for motstandskraft i nord som eit statleg knutepunkt i Kirkenes. Senteret skal støtte statsforvaltaren i arbeidet med å styrkje den kommunale beredskapen og sørgje for god koordinering av statleg bidrag til beredskap i Finnmark. Senteret skal vere ein sentral arena for kunnskapsdeling, øvingar og samarbeid om motstandskraft i samfunn og på tvers av sektorar og landegrenser. Regjeringa foreslår å styrke DSB sitt budsjett med 15 mill. kroner i samband med dette.

For å møte dei særskilde utfordringane i transportsystemet i Nord-Noreg blir det investert i veg-, bane-, luftfarts- og digital infrastruktur. E6 Megården–Mørsvikbotn i Fauske og Sørfold og E10/riksveg 85 mellom Tjeldsund og Gullesfjordbotn (Hålogalandsvegen) er to av dei største samferdsleutbyggingane i Nord-Noreg nokon gong. På E8 inn mot Tromsø blir det bygd ny veg mellom Sørbotn og Laukslett for å betre framkome og trafikktryggleik. Det går òg føre seg utbetring av E45 Kløfta i Finnmark, ei strekning med stor skredfare som er særleg krevjande om vinteren og utgjer ein flaskehals for tungtransporten. Kapasiteten på Ofotbanen blir styrkt gjennom nye kryssingsspor, medan vedlikehald og fornying av mellom anna Nordlandsbanen blir følgd opp. Samstundes går det føre seg lufthamnutbyggingar i Bodø og Mo i Rana, og arbeidet med framtidige FOT-ruteavtalar skal bidra til eit godt flyrutetilbod i landsdelen.

Det blir òg investert i digital infrastruktur og fiskerihamner for å styrkje samfunnstryggleik, næringsutvikling og regional samanhengskraft. Nord-Noreg står òg sentralt i utviklinga av romverksemd, med Andøya Spaceport som eit viktig knutepunkt for satellittbaserte tenester og infrastruktur

Nord-Noreg treng eit konkurransedyktig og mangfaldig næringsliv som bidreg til busetjing, verdiskaping og tryggleik. Utbygging av kraftinfrastruktur i Finnmark skal legge til rette for auka aktivitet i regionen gjennom kraftløftet i Finnmark. Havområda i nord er sentrale for vidare utvikling av petroleumsverksemda, og regjeringa vil legge til rette for lønnsam olje- og gassproduksjon i eit langsiktig perspektiv. Samstundes blir det arbeidd med å utvikle mineralnæringa. Ei ny minerallov skal gjere det enklare å realisere prosjekt, samstundes som samiske rettar blir ivaretekne. Utbygging av energi, næringsverksemd og infrastruktur er viktig for å utvikle livskraftige lokalsamfunn i nord, men må skje med omsyn til natur, samiske interesser og anna arealbruk. Tiltakspakka for reindrift og energi skal styrkje medverknad, betre kunnskapsgrunnlaget og bidra til å handtere ulemper ved utbygging.

Sjømat er ryggrada i nordnorsk eksport og verdiskaping. For å møte utfordringar, som kvotenedgang og sesongvariasjonar, blir det satsa på omstilling, innovasjon og betre utnytting av marine ressursar. Samstundes blir det arbeidd for høgare råstoffkvalitet og berekraftig sameksistens mellom ulike havnæringar. Reiselivsnæringa i nord veks raskt og gir grunnlag for lokal verdiskaping. Besøksbidragslova gir kommunar med høg turistbelastning høve til å innføre overnattingsavgift for å finansiere infrastruktur og fellestenester.

Samarbeidet i nord har fått auka betydning etter at Finland og Sverige vart med i NATO. Gjennom samarbeid mellom landa, regionar og lokalsamfunn blir beredskap, samfunnsutvikling og kontakten over grensene styrkt. Samarbeidsprogramma Interreg og Nordisk Atlantsamarbeid (NORA) er viktige verkemiddel i dette arbeidet. Det norske Barentssekretariatet forvaltar ordningar som støttar nordisk samarbeid, mellom anna med svenske og finske regionar, og i Sápmi. Noreg er samstundes ein leiande polarnasjon med sterk forskingsaktivitet i Arktis. Regjeringa har styrkt norsk forsking i arktiske havområde og støttar forskingsprosjektet Polhavet 2050 med 1 mrd. kroner over ti år. Arktisk råd er framleis den viktigaste arenaen for arktisk samarbeid basert på folkeretten.

1.4 Betre og meir effektive arealprosessar

Arealplanlegging er eit av dei viktigaste styringsverktøya vi har for å løyse fleire samfunnsutfordringar på ein gang. Planlegging etter plan- og bygningslova er òg eit sentralt verkemiddel for korleis Noreg skal lykkast med å nå berekraftsmåla. Samfunnssikkerheit og beredskap, forsvarsformål, samfunnskritisk digital infrastruktur og behov for næringsutvikling, bustadbygging, fornybar energi og nett skal vektleggast i samfunns- og arealplanlegginga. Plansystemet skal sikre heilskap, langsiktige perspektiv og samordning på tvers av sektorar og forvaltingsnivå. Kommunar og fylkeskommunar har rolla som samfunnsutviklar og er planmyndigheit med ansvar for arealforvaltinga. Samspelet mellom dei ulike forvaltingsnivåa og dei ulike sektormyndigheitene er avgjerande for å lykkast med regjeringa si satsing på betre og meir effektive arealprosessar.

Lange, uføreseielege planprosessar kan forsinke samfunnsutvikling, bustadbygging og grøn omstilling, auke kostnadar og skape konflikt mellom ulike forvaltingsnivå og sektorar. Regjeringa ønskjer betre og meir effektive arealprosessar og har sett i gang fleire tiltak for å oppnå dette.

Eit av oppfølgingspunkta i arkitekturstrategien Rom for kvalitet (2025) var at regjeringa vil legge fram ei stortingsmelding om arealplanlegging og arkitektur. Departementet har starta dette arbeidet, og tar sikte på å legge fram meldinga hausten 2027. Kommunal- og distriktsdepartementet leiar arbeidet med stortingsmeldinga, i tett samarbeid med dei andre departementa. Arbeidet med stortingsmeldinga vil bidra til ein systematisk gjennomgang av plansystemet. Arbeidet skal bidra til å følgje opp regjeringa sin plan for Noreg, der bustadbygging, fornying, forsterking og forbetring av offentleg sektor, klimaomstilling, styrka forsvarsevne og økonomisk tryggleik er blant prioriteringane.

I arbeidet med meldinga vil ein mellom anna sjå på korleis plansystemet kan bidra til betre og meir effektive arealprosessar, betre samordning mellom ulike arealomsyn og korleis vi kan gjere kommunar og offentlege aktørar betre i stand til å handtere ansvaret sitt. Sentrale spørsmål vil vere korleis sikre raskare bustadbygging og kvalitet i det som blir bygd, og korleis samfunnsviktige funksjonar og infrastruktur som forsvar, næring og kraft best kan ivaretakast i arealforvaltinga.

Det tar ofte for lang tid å finne løysingar i plansaker der det er store interessemotsetnader, særleg der det ligg føre motsegner. Regjeringa sitt pågåande motsegnsprosjekt ser nærare på statlege og regionale styresmakter sin bruk av motsegn i plansaker, og om det er grunnlag for å heve terskelen for motsegner òg å unngå overlappande motsegner mellom ulike styresmakter. I prosjektet vil ein og sjå på korleis tidlegare involvering av regionale styresmakter, betre samordning mellom statlege sektorinteresser, og klarare forventingar til kva omsyn som avklarast på ulike plannivå kan gi meir føreseielege planprosessar. Revisjon av Rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelser i plansaker etter plan- og bygningsloven er ein viktig del av motsegnsprosjektet. Her vil ein mellom anna sjå nærare på korleis statsforvaltaren si samordningsrolle kan styrkast. Målet er meir effektive og meir føreseielege prosessar, og at terskelen for kva som er regionale og nasjonale interesser ligg på riktig nivå.

Det er eit mål at ein i tildelingsbrevet til statsforvaltarane for 2027 kan oppnå ei betre samordning av styringssignala til statsforvaltarane på planområdet. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til statsforvaltarane for å styrkje sakshandsamingskapasiteten. Auken tilsvara éi stilling i kvart embete.

Dei statlege planretningslinjene skal brukast aktivt i planlegginga og vere ein del av vurderingsgrunnlaget ved utarbeiding av planar og reguleringsforslag. Dei skal sikre at omsynet til både vern og utvikling blir vurdert på ein systematisk og etterprøvbar måte, og at planlegginga skjer i tråd med nasjonale mål og føringar. Regjeringa sine nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging blir oppdatert kvart fjerde år, og leggast neste gang fram våren 2027.

Digitalisering blir brukt aktivt som verkemiddel for å effektivisere planprosessane og betre kvaliteten i planlegginga. Regjeringa har lagt til rette for digital framstilling og kontroll av plankart og forskrift for å redusere sjansen for feil og dobbeltarbeid, gjere planmateriale meir tilgjengeleg og forståeleg, støtte betre samhandling mellom forvaltingsnivå og legge til rette for meir kunnskapsbaserte avgjerder. Ein eksempelkatalog for planforskrift og utvida bruk av tenester for planvarsling er gode døme som er teke i bruk og blir utvida fortløpande. Vidare vil ei rekke løysingar for innsending av forslag og planar, gjennomføring av høyringar og likande lanserast i tida framover.

Betre og enklare tilgang til geodata er viktig for å gjere arbeidet med planprosessane enklare. Regjeringa si satsing på løysingane for forvalting og distribusjon av geodata frå Kartverket gjer at tenestene blir meir stabile, framtidsretta og senkar terskelen for kompetanse for å nytte seg av dei. Kartverket har utvikla ei løysing og spesifikasjon for standardiserte analyser av det offentlege kartgrunnlaget (DOK), altså dei datasetta som skal nyttast i planlegging. Analysen vil gi oversikt over risiko- og verdivurderingar som grunnforureining, flaumfare, mineralressursar og sårbare naturtypar, slik at ein allereie i første del av planprosessen kan forstå kvar utgangpunktet for konflikt med sektorinteresser er. Regjeringa ønskjer å sikre betre kontroll og oversikt over eigarskap til fast eigedom i Noreg, og har sett i gang fleire konseptuavhengige tiltak frå Kartverket si konseptvalutgreiing for eigarskap til fast eigedom. Dette vil mellom anna innebere at elektronisk tinglysing blir mogleg for privatpersonar.

Den gjennomsnittlege sakshandsamingstida for utarbeiding av reguleringsplanar har dei siste åra gått opp, noko som mellom anna skuldast meir komplekse problemstillingar, mange motsegner og klager og tolkingstvil. Regjeringa har sett i gang eit arbeid med endringar i plan- og bygningslova, med tilhøyrande forskrifter, som skal føre til raskare planprosessar, forenklingar og forbetringar. Regjeringa legg opp til ei stegvis og målretta regelverksutvikling for å redusere tolkingstvil og grunnlaget for konfliktar, noko som vil gjere regelverket meir presist. Planen er å sende enkelte forslag på høyring før årsskiftet 2026 –2027, og ytterlegare forslag før sommaren 2027.

Dei bygde omgjevnadene blir utvikla i samspel mellom lokalt sjølvstyre, statlege rammer, private initiativ og investeringar, og medverknad frå innbyggarane. Kompleksiteten i arealplanlegginga aukar når mesteparten av ny utbygging skjer som fortetting og transformasjon. Regjeringa følgjer opp arkitekturstrategien mellom anna gjennom tiltak for betre samordning av statlege sektorar og verkemiddel, utvikling av kompetanse og verktøy for arkitektonisk kvalitet og ved å løfte førebilete og stimulere til nytenking. Målet er at varige kvalitetar i dei fysiske omgjevnadene i byar og tettstader ikkje skal forsinke eller fordyre byggeprosessane.

Byvekstavtalane er eit sentralt verkemiddel for samordna areal- og transportplanlegging i dei største byområda, og fungerer som ein arena for å løfte dei store prinsipielle avvegingane ut av einskildsaker. I nye, reforhandla byvekstavtalar vil regjeringa styrkje avtalane sine bidrag til fortetting og transformasjon, slik at vi bruker dei knappe areala effektivt og det blir utvikla gode byrom og nabolag. Avtalane skal derfor òg kunne tene som ein arena for å prøve ut nye verktøy i plan- og bygningslova.

Mange kommunar, særleg distriktskommunar har utfordringar med å legge til rette for god planlegging etter plan- og bygningslova. Nord-Noreg opplever særskilte utfordringar og fråflytting, samstundes som enkelte kommunar i nord er utsette for vekstsjokk som følgje av forsvarsetableringar eller prosjekt som skal utnytte naturressursar. For å hjelpe kommunane med planprosessar foreslår regjeringa å etablere oppgåveavlastande team med plankompetanse hos fylkeskommunen i dei tre nordlegaste fylka.

1.5 Eit sterkt demokrati – tillit og openheit

Frie og hemmelege val er grunnleggande i demokratiet vårt. Tilliten til val og demokratiet som styreform er høg i Noreg, og det er viktig at den blir oppretthalden.

Stortingsvalet 2025 var det første valet gjennomført med den nye vallova som Stortinget vedtok i juni 2023. Evalueringar av valet viser at det vart godt gjennomført, og at kommunane og fylkeskommunane i stort var nøgde med tenestene frå Valdirektoratet. OSSE sitt kontor for demokratiske institusjonar og menneskerettar (ODIHR) gjennomførte valobservasjon med eit ekspertteam. Rapporten frå ODIHR vurderer at valgjennomføringa var god og profesjonell, men kjem òg med nokre anbefalingar som skal vurderast.

Den tryggingspolitiske situasjonen er meir tilspissa. Det har følgjer òg for val og demokrati, og det blir lagt ned betydeleg innsats mellom anna i å trygge dei elektroniske systema som blir brukt i val. Regjeringa la før valet fram ein tiltaksplan for å styrkje motstandsdyktigheita mot uønskt valpåverknad. Planen hadde 18 tiltak som hadde som mål å auke bevisstheita og styrkje kompetansen hos ulike aktørar som har ei rolle i val, samt auke dei stemmeføre si motstandskraft mot informasjonspåverknad og falske nyheiter retta mot valgjennomføringa.

Erfaringar frå andre land viser at utfordringsbiletet kan endre seg raskt, og ein har sett fleire urovekkjande utviklingstrekk for demokrati globalt, òg i europeiske land. Det er viktig å ha god kunnskap om tilstanden i det norske demokratiet for å ta vare på dei sterke sidene og kunne setje inn tiltak mot nye utfordringar i demokratiet vårt. Det blir gjennomført ein oppdatert tilstandsanalyse av det norske demokratiet som vil vere klar i 2027. Funna frå analysen vil gi eit omfattande fagleg grunnlag for å vidareutvikle ein heilskapleg demokratipolitikk og styrkje innsatsen mot nye utfordringar i ei uroleg verd.

Regjeringa vil arbeide for å halde oppe frie, trygge og opne demokratiske prosessar. Dette inneber mellom anna å styrkje evna kommunane har til å gjennomføre frie, hemmelege og tillitsskapande val, styrkje motstandskrafta mot uønskt utanlandsk påverknad og sikre føreseielege rammer for dei politiske partia.

Regjeringa sette i 2025 ned eit offentleg utval som skal gjennomføre ein heilskapleg gjennomgang av partiloven, og mellom anna vurdere reglane for registrering av politiske parti, partifinansiering og offentleggjering av inntektene til partia. Utvalet skal vidare vurdere om det er behov for å innføre noko form for regulering av valkamp, og om det bør innførast ei grense for kor store beløp partia kan få som bidrag. I tillegg skal utvalet drøfte om det er ønskeleg å regulere valkampanjar frå tredjepartar og anonyme kjelder. Utvalet skal levere si utgreiing innan 1. juni 2027.

Det er alvorleg at tilliten til staten er lågare i mange samiske miljø og blant nasjonale minoritetar enn hos majoritetsbefolkninga. Regjeringa er oppteken av å legge til rette for opne prosessar og god kommunikasjon. Eitt viktig verkemiddel for å bygge tillit mellom den samiske befolkninga og styresmaktene er konsultasjonsreglane i samelova kapittel 4.

Kulturen og språka til samane og dei nasjonale minoritetane er viktige delar av historia og kulturarven i Noreg. Kunnskap om felles historie, kulturarv, verdiar og tradisjonar er viktig for å bygge tillit, tryggleik og inkludering. Å motvirke hets, rasisme og diskriming som råkar samar og nasjonale minoritetar står sentralt i regjeringa sitt arbeid.

Oppmodningsvedtaka frå Stortinget etter handsaminga av rapporten frå Sannings- og forsoningskommisjonen blir følgt opp i tråd med omtale i Prop. 1 S (2025–2026), del III kap. 6. Vidare rapportering vil gå fram av dei respektive fagdepartementa sine budsjettproposisjonar.

I mai 2026 la regjeringa fram ein handlingsplan for kvensk språk. Med handlingsplanen ønskjer regjeringa å skape betre vilkår for læring, bruk og utvikling av kvensk språk. Regjeringa har òg sett i gang arbeidet med ein handlingsplan for skogfinsk kultur, der tiltak for språk vil inngå. I tillegg er det sett i gong arbeid med ei stortingsmelding om forsoningspolitikken som skal leggast fram i 2027, i tråd med oppmodingsvedtak 31 frå Stortinget. Stortingsmeldinga vil famne breiare enn oppmodingsvedtaka frå Stortinget og vil i stor grad omhandla tema som er felles for samar og nasjonale minoritetar.

Vidare forsoning er ein prosess som vil ta tid og som involverer ulike aktørar nasjonalt og lokalt. I tillegg vil det vere utstrekt kontakt med Sametinget, og med organisasjonar som representerer kvener/norskfinnar og skogfinnar.

2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

2.1 Kommunesektoren sine inntekter i 2026

I saldert budsjett for 2026 vart det lagt opp til ein realvekst i dei frie inntektene på 8,4 mrd. kroner rekna frå inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2025. Når ein trekk frå anslåtte meirkostnadar til demografi på 2,9 mrd. kroner, vart det dermed lagt opp til eit handlingsrom på 5,5 mrd. kroner.

Anslaget for skatteinntektene frå inntekt og formue auka med 3,2 mrd. kroner frå saldert budsjett til revidert nasjonalbudsjett for 2026. Frå revidert nasjonalbudsjett for 2026 til no er skatteanslaget redusert med 2,8 mrd. kroner. Samanlikna med saldert budsjett for 2026 til no er dermed anslaget for skatteinntektene auka med 0,4 mrd. kroner.

Anslaget for den kommunale deflatoren var på 3,5 pst. i saldert budsjett for 2026. I revidert nasjonalbudsjett for 2026 ble anslaget endra til 4,1 pst. Anslaget er no endra til 4,0 pst. Dette trekk isolert sett inntektsveksten opp med om lag 0,6 mrd. kroner frå revidert nasjonalbudsjett for 2026 til no.

2.2 Kommunesektoren sine inntekter i 2027

Signal i kommuneproposisjonen

I kommuneproposisjonen for 2027 la regjeringa opp til ein realvekst i kommunesektoren sine frie inntekter i intervallet 3,5–4 mrd. kroner. Med det anslaget ein då la til grunn for demografikostnadane, ville den føreslåtte veksten gi eit handlingsrom på 0,5 til 1 mrd. kroner ut over meirkostnadane til demografi. Regjeringa foreslo at kommunane skulle få 80 pst. av handlingsrommet ut over meirkostnadar til demografi, medan fylkeskommunane skulle få 20 pst. av handlingsrommet. Det vart vidare varsla at dersom det skulle kome vesentleg ny informasjon om den økonomiske situasjonen i kommunesektoren, kunne den føreslåtte veksten bli endra i forslaget til statsbudsjettet for 2027.

Demografi

I kommuneproposisjonen for 2027 vart det anslått ein vekst i kommunesektoren sine demografikostnadar på om lag 3,7 mrd. 2027-kroner. Av dette var om lag 3 mrd. kroner knytt til tenester som blir finansiert av dei frie inntektene.

Teknisk berekningsutval for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) oppdaterte anslaget for demografikostnadar i juni 2026. I det oppdaterte anslaget er demografikostnadane som må dekkast av dei frie inntektene redusert til 2,7 mrd. kroner. Dette er 0,3 mrd. kroner lågare enn anslaget i kommuneproposisjonen for 2027. Auken i demografikostnadane er fordelt med 2,2 mrd. kroner på kommunane og 0,5 mrd. kroner på fylkeskommunane.

Pensjon

I kommuneproposisjonen for 2026 vart det varsla at departementet tar sikte på ei gradvis justering av berekningsføresetnadar for pensjonskostnadane i åra framover. Målet er at pensjonskostnadane, gjennom forventningsrette anslag, over tid skal reflektere nivået på pensjonspremiane. Det er særleg forholdet mellom diskonteringsrenta og lønsvekst som har betyding for nivået på pensjonskostnadane. For 2026 er forholdstallet redusert frå 1 til 0,88.

I juni sendte departementet ut Rundskriv H-2/26 Beregningsforutsetninger for pensjonskostnadene regnskapsåret 2027. I rundskrivet fastsette departementet at det såkalla forholdstalet mellom diskonteringsrente og lønsvekst blir redusert frå 0,88 til 0,75. Dette vil isolert sett innebere ein auke i dei rekneskapsmessige pensjonskostnadane. Denne auken er det tatt omsyn til i anslaget på den kommunale deflatoren for 2027.

Vekst i frie inntekter

Tabell 2.1 viser den foreslåtte veksten i frie inntekter og handlingsrommet i 2027. Regjeringa foreslår ein realvekst i sektoren sine frie inntekter på 3,2 mrd. kroner, noko som svarer til ein realvekst på om lag 0,5 pst. Realvekst er vekst ut over anslått prisvekst på varer og tenester, lønsvekst og vekst i pensjonskostnadar. Ved berekning av realveksten er det lagt til grunn ein kommunal deflator på 3,8 pst. Realveksten på 3,2 mrd. kroner kjem derfor i tillegg til dekking av forventa pris- og lønsvekst på om lag 22,2 mrd. kroner.

Inntektsveksten er rekna frå inntektsnivået i 2026 slik det vart anslått etter stortingsbehandlinga av revidert nasjonalbudsjett for 2026. Ved behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 2026 vedtok Stortinget ein auke i løyvingane til fylkeskommunane på 1,45 mrd. kroner. Av dette var 1 mrd. kroner ei mellombels styrking i 2026 knytt til vedlikehald og mindre investeringar på fylkesvegar, medan 450 mill. kroner var ei varig styrking av inntektene til fylkeskommunane. Veksten i frie inntekter i 2027 blir rekna frå eit nivå som er 450 mill. kroner høgare enn lagt til grunn då regjeringa la fram sitt forslag i kommuneproposisjonen.

Veksten i frie inntekter på 3,2 mrd. kroner gir kommunesektoren eit anslått handlingsrom ut over meirkostnadar til demografi på 0,5 mrd. kroner. Regjeringa følgjer då opp lovnadene som vart gitt i kommuneproposisjonen. Det er tatt omsyn til at anslaget for demografikostnadar er nedjustert frå 3,0 til 2,7 mrd. kroner etter at kommuneproposisjonen vart behandla i Stortinget.

I tråd med signala i kommuneproposisjonen foreslår regjeringa at handlingsrommet på 0,5 mrd. kroner blir fordelt med 80 pst. på kommunane og 20 pst. på fylkeskommunane. Kommunane vil da få ein vekst i frie inntekter på 2,6 mrd. kroner, medan fylkeskommunane får ein vekst på 0,6 mrd. kroner, rekna frå inntektsnivået i 2026 etter stortingsbehandlinga av revidert nasjonalbudsjett. Innanfor handlingsrommet til kommunane er 80 mill. kroner grunngjeve med opptrappingsplanen for psykisk helse.

Mange kommunar og fylkeskommunar opplever den økonomiske situasjonen som utfordrande. Særleg var 2024 eit krevjande år for kommunesektoren. Den økonomiske situasjonen for kommunesektoren vart vesentleg betra i 2025 samanlikna med 2024. Inntektsveksten i 2025 var historisk høg. Realveksten i dei frie inntektene frå 2024 til 2025, utover meirkostnader til demografi og pensjon, er no anslått til om lag 18 mrd. 2026-kroner målt frå rekneskapen.

Auken i realinntektene i 2025 kjem av betydelege løyvingar til kommunesektoren, høgare skatteinngang enn venta i 2025 og at skattesvikten i 2024 var mellombels. Netto driftsresultat for kommunesektoren i 2025 vart på 2,6 pst. av inntektene. Dette er over tilrådinga frå Teknisk berekningsutval for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) på 2 pst. over tid, og ei klar forbetring frå det låge nivået på 0,1 pst. i 2024. Det er likevel store forskjellar i resultat mellom kommunane.

TBU vurderer at dei gode resultata i 2025 må sjåast i samanheng med sterk realvekst i dei frie inntektene i 2025, og med omstillingar og innsparingar i mange kommunar og fylkeskommunar.

Regjeringa vil understreke at kommunane og fylkeskommunane har eit sjølvstendig ansvar for å tilpasse aktivitetsnivået til inntektene dei har gjennom kloke prioriteringar, nødvendige omstillingstiltak og god økonomistyring, slik at drifta er berekraftig over tid. Kommunane og fylkeskommunane kan ut frå lokale behov og vurderingar bruke handlingsrommet til å betre den økonomiske balansen eller betre tenestetilbodet. Styrkinga av inntektsrammene dei siste åra legg til rette for gode velferdstenester ute i kommunane.

Nærare om realveksten i samla inntekter

I tabell 2.2 er realveksten i kommunesektoren sine samla inntekter på 4,6 mrd. kroner dekomponert.

Ved pålegg om nye eller utvida oppgåver for kommunesektoren, avvikling av oppgåver eller regelendringar som har økonomiske konsekvensar, blir kommunesektoren kompensert eller trekt i frie inntekter basert på endring i økonomisk belastning. Desse endringane blir haldne utanom berekna vekst i frie inntekter, men inngår i veksten i samla inntekter. For 2027 utgjer desse endringane i løyvingane samla sett ein reduksjon på 0,1 mrd. kroner.

Realveksten i øyremerkte tilskot er anslått til 1 mrd. kroner.

Nærare om realveksten i frie inntekter

Tabell 2.3 viser anslag på kommunesektoren sine frie inntekter i 2026 og 2027 i løpande prisar. Inntektsnivået i 2026 er anslag på rekneskap i denne proposisjonen. Det inneber mellom anna at den varige auken i løyvingar til fylkeskommunane på 450 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett 2026 er medrekna. Likeins er reduksjonen i skatteanslaget etter Revidert nasjonalbudsjett 2026 innarbeidd. Inntektsnivået i 2026 er korrigert for oppgåveendringar, regelendringar, eingongsløyvingar og endringar i finansieringa av kommunesektoren sine oppgåver. Hensikta med å korrigere for oppgåveendringar mv. er å gjere inntektsnivået i 2026 samanliknbart med inntektsnivået i 2027. Det er gjort nærare greie for korreksjonar i programkategori 13.70, tabell 5.4.

I kommuneproposisjonen for 2027 vart det varsla at den kommunale skattøyren skal fastsettast ut frå ei målsetting om at skatteinntektene skal utgjere om lag 40 pst. av dei samla inntektene for kommunesektoren. Anslaget på kommunesektoren sine skatteinntekter i 2027 bygger mellom anna på ein vekst i sysselsettinga på 0,3 pst. og ein årleg lønsvekst på 4,0 pst. frå 2026 til 2027.

Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattøyrar for 2027 er lagt fram i Prop. 1 LS (2026–2027) Skatter og avgifter 2027. Det er foreslått at den kommunale skattøyren blir 13,40 pst., medan den fylkeskommunale skattøyren blir 2,85 pst.

Etter dette er det anslått at skatteinntektene vil utgjere om lag 40 pst. av kommunesektoren sine samla inntekter i 2027.

Arbeidsgruppe for berekning av vekst i frie inntekter

I Kommuneproposisjonen 2027 vart det varsla at regjeringa vil invitere KS til å delta i eit utgreiingsarbeid for å gjennomgå budsjetteringa av veksten i dei frie inntektene til kommunesektoren, med sikte på å vurdere tiltak som kan gi auka føreseielegheit og dermed betre styringsinformasjon for sektoren. Gjennom dei kommunale skatteinntektene får kommunane del i verdiskapinga som skjer lokalt. Dei seinare åra har utviklinga i skatteinntektene avvike frå anslaga i nasjonalbudsjetta. Sektoren fekk ein betydeleg høgare skattevekst enn venta i åra 2021–2023, medan skatteinntektene vart vesentleg lågare enn venta i 2024. Finansieringssystemet for kommunesektoren bygger på at kommunane og fylkeskommunane skal handtere både positive og negative avvik i skatteinntektene gjennom året. Samstundes inneber uvisse og svingingar i desse inntektene utfordringar for planlegginga og gjennomføringa av eigne budsjett i kommunane og fylkeskommunane. Arbeidsgruppa er i gang og vil levere ei kort orientering til det bilaterale konsultasjonsmøtet mellom Kommunal- og distriktsdepartementet og KS hausten 2026.

3 Oppfølging av oppmodingsvedtak

Nedanfor er ei oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Kommunal- og distriktsdepartementet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingssesjonen 2025–2026 og alle vedtak frå tidlegare sesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 125 S (2025–2026) ikkje har kvittert ut. I tabellen blir det opplyst om departementet planlegg at rapporteringa blir avslutta eller om departementet vil rapportere på vedtaket under oppmodingsvedtak i budsjettproposisjonen for neste år.

Departementet har foreslått å avslutte rapporteringa på fleire vedtak der vedtaket gir føringar for politikkutforming på eit konkret område, og der departementet har omtala korleis dette skal følgjast opp i politikken framover. Orientering til Stortinget om det videre arbeidet i desse sakene vil skje i den ordinære omtalen i dei årlege budsjettframlegga og i andre dokument til Stortinget.

3.1 Stortingssesjon 2025–2026

Partiloven – regulering av anonym finansiering

Vedtak 3, 14. oktober 2025

«Stortinget ber regjeringen inkludere regulering av anonym finansiering av politisk reklame og markedsføring i den helhetlige gjennomgangen av partiloven, og komme tilbake til Stortinget med forslag som følger opp dette.»

Vedtaket vart fatta i samband med trontaledebatten 14. oktober 2025.

Vedtaket er innarbeida i mandatet for partilovutvalet. Utvalet skal levere sin rapport innan 1. juni 2027. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Bustøtte til barnefamiliar

Vedtak 52, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede mulige modeller for en mer stabil bostøtteutbetaling til barnefamilier og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2025–2026) Nasjonalbudsjettet 2026 og Innst. 2 S (2025–2026).

Vedtaket er innarbeida i mandatet for bustøtteutvalet. Utvalet skal levere sin rapport i løpet av 2026. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Bustøtte – eigenandel

Vedtak 53, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede egenandelen i bostøtta for personer som ikke har nok til et forsvarlig livsopphold og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2025–2026) Nasjonalbudsjettet 2026 og Innst. 2 S (2025–2026).

Vedtaket er innarbeida i mandatet for bustøtteutvalet. Utvalet skal levere sin rapport i løpet av 2026. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Innbyggartilskotet – omfordeling til fylkesveg og ferje

Vedtak 69, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen innenfor innbyggertilskuddet omfordele 375 mill. kroner fra samlet kostnadsnøkkel til hhv. 250 mill. kroner til delkostnadsnøkkel for fylkesvei og 125 mill. kroner til delkostnadsnøkkel for ferje.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2025–2026) Nasjonalbudsjettet 2026 og Innst. 2 S (2025–2026).

I samband med saldert budsjett for 2026 vart 375 mill. kroner innanfor fylkeskommunane sitt innbyggartilskot omfordelt frå ei fordeling etter samla kostnadsnøkkel, til ei fordeling med 250 mill. kroner fordelt etter delkostnadsnøkkelen for fylkesveg og 125 mill. kroner etter delkostnadsnøkkelen for ferje. Den nye fordelinga er lagt til grunn for utbetalinga av rammetilskotet til fylkeskommunane i 2026.

Departementet meiner med dette at oppmodningsvedtaket er følgt opp.

Offentlege data om leigemarknaden

Vedtak 80, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for bedre offentlig tilgjengelige data om leiemarkedet, herunder om omfang av utleie og leiepris.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2025–2026) Nasjonalbudsjettet 2026 og Innst. 2 S (2025–2026).

Departementet arbeider langs fleire spor for å sørgje for eit solid kunnskapsgrunnlag om leigemarknaden. Husbanken fekk frå 2025 det nasjonale fagansvaret for leigemarknaden, og Husbanken – Bustad- og bygningsdirektoratet skal i åra som kjem gradvis fylle denne rolla med innhald. Husbanken følgjer utviklinga i marknaden, og har god kunnskap om særtrekk ved og utviklinga i lokale leigemarknadar. Husbanken legg årleg fram ein offentleg statusrapport om leigemarknaden, noko det nye direktoratet vil fortsetje med. Til no er det publisert rapportar for 2024 og 2025. På sikt skal dei òg sørgje for at kommunane har nødvendig tilgang til data, analysar og verktøy. I tillegg er departementet i dialog med SSB om moglege prosjekt for å skaffe betre offentleg tilgjengeleg statistikk om leigemarknaden.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Ordninga med premieavvik

Vedtak 83, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen i Kommuneproposisjonen 2027 redegjøre for ordningen med premieavvik og redegjøre for ev. tiltak for å forbedre ordningen.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2025–2026) Nasjonalbudsjettet 2026 og Innst. 2 S (2025–2026).

Departementet har gjort greie for ordninga med premieavvik i Prop. 94 S (2025–2026) Kommuneproposisjonen 2027, kap. 8. Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Kommunane sitt handlingsrom i areal- og naturforvalting

Vedtak 503, 3. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene større handlingsrom i areal- og naturforvaltning, og fjerne unødige sentrale restriksjoner.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 35 (2024–2025) Norges arbeid med bærekraftsmålene og Innst. 109 S (2025–2026).

Hausten 2025 starta departementet eit arbeid med å sjå nærare på statlege og regionale myndigheiter sin bruk av motsegner i plansaker (motsegnsprosjektet). Målet er raskare og betre planprosessar, og at betre dialog mellom kommunane og statlege myndigheiter skal redusere behovet for motsegner.

Gjennom arbeidet vil alle departement sine motsegnsgrunnlag bli gjennomgått, og det vil bli vurdert om det er grunnlag for å heve terskelen for motsegn og unngå overlappande motsegnskompetanse.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Varig løysing for Roseslottet

Vedtak 589, 9. april 2026

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en statlig arealplan for å hjemle et unntak fra byggeforbudet i markaloven, jf. markaloven § 6 fjerde ledd, for å sikre en varig løsning for Roseslottet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:69 S og Innst. 170 S (2025–2026).

Det vil bli utarbeida ein statleg reguleringsplan for Roseslottet, med Kommunal- og distriktsdepartementet som planmyndigheit. Planarbeidet vil starte opp hausten 2026, og det vil ta minimum eit år før ein plan kan bli vedtatt.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Vektlegge lokale vedtak i innsigelses-behandlinga

Vedtak 604, 9. april 2026

«Stortinget ber regjeringen redusere statsforvalterens mulighet til å fremme innsigelse på lokale planer som ikke har nasjonal betydning, og vektlegge lokale vedtak i innsigelsesbehandlingen.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:52 S og Innst. 195 S (2025–2026).

Det blir vist til omtale av motsegnsprosjektet under vedtak 503, 3. mars 2026.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Forenkle byggtekniske krav, regler og planprosessar i plan- og bygningslova

Vedtak 606, 9. april 2026

«Stortinget ber regjeringen forenkle byggtekniske krav, reguleringsbestemmelser og planprosesser i plan- og bygningsloven og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:52 S og Innst. 195 S (2025–2026).

Oppmodinga blir ivaretatt i ein lovutviklingsprosess med ambisjon om forenklingar og forbetringar i plan- og bygningslovgivinga, igangsett våren 2026. Arbeidet har fleire fasar og det planleggast for å sende første del på høyring før jul 2026. Vidare planleggast det for å sende ytterlegare forslag til endringar på høyring før sommaren 2027. Arbeidet vil gi grunnlag for forslag til forenkla planprosessar.

Departementet er i gang med å forenkle byggtekniske krav. Direktoratet for byggkvalitet har fått oppdrag om å modernisere byggteknisk forskrift (TEK), og vurdere forenklingar og lempingar som kan bidra til rimelegare bustadbygging, samstundes som god bustadkvalitet blir ivareteke. I 2026 skal direktoratet arbeide med krava i TEK om dokumentasjon, dagslys, utsyn og ventilasjon. I 2027 skal direktoratet òg arbeide med lyd, radon og tilgjengelegheit, og justere og oppdatere brannreglane i TEK.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Evaluering av endringane i dispensasjonsføresegna

Vedtak 685, 5. mai 2026

«Stortinget ber regjeringa evaluere konsekvensane av 2021-endringa i plan- og bygningsloven § 19-2, med særleg vekt på Høgsteretts praksis og korleis denne har påverka lokaldemokratiet, og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:112 S og Innst. 227 S (2025–2026).

Departementet planlegg å sette ut eit oppdrag våren 2027 om å evaluere endringane i dispensasjonsføresegna i plan- og bygningslova § 19-2.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Samordning av statlege aktørar

Vedtak 726, 19. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at statsforvalterne sikrer en effektiv samordning av statlige aktører og avskjære innsigelser som ikke gjelder nasjonale hensyn.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:188 S og Innst. 238 S (2025–2026).

Departementet arbeider med å revidere rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven. I arbeidet med revisjonen vil det bli vurdert tiltak for å styrke statsforvaltarane si samordning av motsegner. Det vil òg bli vurdert å om det kan vere aktuelt å gi statsforvaltarane utvida moglegheit til å avskjere statlege motsegn. Eit revidert rundskriv planleggast ferdigstilt i løpet av 2026.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Tidsfristar for handsaming av klagesaker etter plan- og bygningslova

Vedtak 728, 19. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen innføre absolutte tidsfrister for statsforvalterens behandling av klagesaker etter plan- og bygningsloven.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:188 S og Innst. 238 S (2025–2026).

Oppmodinga blir ivaretatt i ein lovutviklingsprosess med ambisjon om forenklingar og forbetringar i plan- og bygningslovgivinga, igangsett våren 2026. Det planleggast for å sende forslag til endringar på høyring før sommaren 2027. I samband med dette arbeidet vil mellom anna innføring av absolutte tidsfristar for statsforvaltaren si behandling av klagesaker etter plan- og bygningslova greiast ut.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Parkeringsnorma for IKEA Forus I

Vedtak 819, 28. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen omgjøre Statsforvalteren i Vestlands avgjørelse av 16. mars 2026 om overprøving av Stavanger kommunes vedtak av 15. mai 2025 om å gi dispensasjon fra parkeringsnormen for Forus, og med dette sikre at dispensasjon gitt av Stavanger kommune blir gyldig innen 1. juni 2026. Dersom dette ikke lar seg gjøre, ber Stortinget regjeringen i dialog med Stavanger kommune sørge for at kommunens ønskede løsning for parkeringssituasjonen for IKEA Forus realiseres innen de tidsrammer som kommunen skisserer.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:216 S og Innst. 271 S (2025–2026).

Departementet si vurdering er at det ikkje er rettsleg tilgang til å gjere om vedtaket til Statsforvaltaren slik at dispensasjon frå kommunen blir gyldig.

Etter forvaltningslova § 35 kan eit overordna organ, på visse vilkår, gjere om eit vedtak som er fatta av eit underordna organ, dersom vedtaket er ugyldig. Det er strenge krav til når eit endeleg klagevedtak kan gjerast om, og departementet har ikkje høve til å gjennomføre ei ny klagehandsaming av saka.

Etter ei gjennomgang av dokumenta i saka kan departementet ikkje sjå at det ligg føre feil eller manglar ved klagevedtaket til Statsforvaltaren som gir grunnlag for å oppheve vedtaket som ugyldig etter reglane i forvaltningslova. Departementet er samd i vurderinga til Statsforvaltaren og meiner at vilkåra for å gi dispensasjon ikkje er oppfylte.

Departementet har vore i dialog med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune om å gjennomføre ei endring av parkeringsføresegnene i reguleringsplanen gjennom ein ordinær planprosess, i dialog med dei aktørane som bør involverast. Departementet har dessutan, seinast 2. september, bedt kommunen om å greie ut om status for dette arbeidet.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at vedtak 819 blir oppheva, jf. forslag til romartalsvedtak.

Parkeringsnorma for IKEA Forus II

Vedtak 820, 28. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen følge opp dialogen med Stavanger kommune for å finne en fornuftig løsning for å realisere IKEA Forus.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:216 S og Innst. 271 S (2025–2026).

Departementet har vore i dialog med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune om å gjennomføre ei endring av parkeringsføresegnene i reguleringsplanen gjennom ein ordinær planprosess, i dialog med dei aktørane som bør involverast.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Statsforvaltaren i Agder I

Vedtak 886, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen oppheve Statsforvalteren i Agder sine vedtak som er fattet i medhold av kommuneloven § 27-1, fra perioden november 2025 til og med dags dato. Dersom dette ikke lar seg gjøre, ber Stortinget regjeringen sørge for at de aktuelle tiltak som er i henhold til kommunens vedtak etter plan- og bygningsloven, kan realiseres og fullføres uten at kommuner og tiltakshavere blir økonomisk skadelidende.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:230 S og Innst. 421 S (2025–2026).

Vedtaket er under oppfølging. Departementet er i gang med å greie ut moglegheitene for å følgje opp Stortinget sitt vedtak innanfor rammene av gjeldande lovverk.

Statsforvaltaren i Agder II

Vedtak 887, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen stoppe Statsforvalteren i Agder sin pågående prosess med å vurdere lovlighetskontroll av rettskraftige dispensasjonsvedtak.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:230 S og Innst. 421 S (2025–2026).

Oppfølginga av vedtaket har nær samanheng med og vil bli følgt opp under vedtak 886, og det vises til omtale under dette vedtaket. Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Tiltak retta mot bustadlause barnefamiliar

Vedtak 888, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen raskt iverksette konkrete tiltak mot bostedsløshet og boligusikkerhet blant barnefamilier, i tråd med OECDs kunnskapsgrunnlag, og komme snarlig tilbake til Stortinget om arbeidet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:243 S og Innst. 425 S (2025–2026).

Bustadløyse, og bustadløyse blant barnefamiliar, er i hovudsak ei utfordring i dei store byane. Departementet har gjennom Husbanken sett i gang eit samarbeid med aktuelle kommunar for å kartlegge kva dei treng for raskt å sette i verk målretta tiltak. Bustadløyse er eit komplekst og samansett problem som ikkje kan løysast innafor ein sektor åleine. Husbanken skal i tråd med tildelingsbrevet for 2026, samarbeide med dei andre velferdsdirektorata om busituasjonen for særleg utsette grupper.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Målretting av bustadøkonomiske verkemiddel

Vedtak 889, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen, i sammenheng med Bostøtteutvalgets arbeid, gjennomgå bostøtten og øvrige boligsosiale støtteordninger, med særlig vekt på å gjøre ordningene mer målrettede, treffsikre og mindre byråkratiske for familier med lav inntekt og reelt behov for støtte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:243 S og Innst. 425 S (2025–2026).

Bustøtteutvalet skal belyse bustøtta si rolle og formål i bustad- og sosialpolitikken. Heilt konkret skal utvalet vurdere korleis samspelet og arbeidsdelinga mellom bustøtta, andre verkemedel på leigemarknaden og det heilskaplege inntektssikringssystemet fungerer. Sentrale moment er ordningane sine formål og roller, korleis ordningane blir forvalta og finansierte og brukarperspektivet. Utvalet skal òg vurdere korleis omsynet til det beste for barnet blir ivareteke. Utvalet skal levere ein NOU før 31. desember 2026. Departementet vil da gå i gang med å vurdere utvalet sine forslag.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Heilskapleg bistand til bustadusikre familiar

Vedtak 890, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre tidlig og helhetlig bistand til familier i risikosonen for boligusikkerhet, herunder bedre samordning mellom Nav, barnevern, helsestasjon, skole og frivillige aktører.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:243 S og Innst. 425 S (2025–2026).

Formålet med bustadsosiallova er å førebygge bustadsosiale utfordringar og bidra til at vanskelegstilte på bustadmarknaden får den hjelpen dei treng for å skaffe seg og behalde ein eigna bustad. Lova tydelegger at kommunane skal sørgje for samarbeid på tvers av sektorar og samordning av tenester. Lova presiserer òg at kommunane skal samarbeide med andre offentlege aktørar i arbeidet for vanskelegstilte på bustadmarknaden. Bustadsosiallova tredde i kraft i 2023, og det tar noko tid før ei ny lov er godt forankra i alle ledd i kommunane. Husbanken jobbar derfor aktivt med kommunane om korleis dei best kan følgje opp lova og utarbeider digital rettleiing om lova for å støtte kommunane i arbeidet. Departementet har gitt Husbanken i oppdrag å vurdere korleis dei kan vidareutvikle Kobo, eit digitalt fagsystem for kommunale bustader og bustadsosialt arbeid, for å gi kommunane betre systemstøtte på tvers av sektorar og bidra til betre samarbeid mellom velferdssektorane. Målet er mellom anna at kommunane skal få betre oversikt over bustadløyse og risiko for bustadløyse, slik at dei så tidleg som mogleg, kan sette i gang førebyggande tiltak. Det er allereie sett i gang eit arbeid for å avklare dei juridiske implikasjonane ved eit slikt system.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Kommunale utgifter til mellombelse butilbod

Vedtak 891, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen lage en oversikt over norske kommuners utgifter til midlertidig botilbud og komme tilbake til Stortinget på egnet måte»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:243 S og Innst. 425 S (2025–2026).

I dag føreligg det ingen nasjonal oversikt over kommunane sine utgifter til mellombelse butilbod. Kommunane si plikt til å finne eit mellombels butilbod for dei som ikkje klarar det sjølve, er forankra i sosialtenestelova som Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for. Kommunal- og distriktsdepartementet vil saman med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, be Husbanken – Bustad- og bygningsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet gjere greie for kommunane sine utgifter til mellombelse butilbod.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Styrke regionale energiplanar

Vedtak 928, 10. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med fylkeskommunene om å opprette og styrke regionale energiplaner.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:261 S og Innst. 397 S (2025–2026).

Departementet vil starte eit arbeid med å endre statlege planretningslinjer for å legge til rette for raskare utbygging av kraft og nett. I tillegg vil vedtaket følgjast opp gjennom dialog med fylkeskommunane.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Mellombelse bygg til forsvarsformål

Vedtak 1004, 12. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gjør det enklere å etablere midlertidige bygg og installasjoner i områder regulert for forsvarsformål.»

Dokumenta som ligg til grunn er Prop. 68 S (2025–2026) Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringar i Langtidsplanen for forsvarssektoren og Innst. 440 S (2025–2026).

Forsvaret har allereie eit eige unntak frå krav i plan- og bygningslova i § 20-7. Unntaket er relativt omfattande, og medfører at Forsvaret ikkje må søke kommunen om å etablere mellombelse bygg og installasjonar dersom tiltaket krev bruk av skjermingsverdig informasjon etter sikkerheitslova eller det gjeld eit objekt som Forsvarsdepartementet har utpeikt som skjermingsverdig i medhald av sikkerheitslova.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Forbetre ferjeavløysingsordninga

Vedtak 1027, 16. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som forbedrer ferjeavløsningsordningen, med mål om at flere fylkesveiprosjekter kan realiseres herunder at kapitalkostnadene kan dekkes av midlene, og at den særskilte rentekompensasjonsordningen som omhandler renteutgiftene de 5 første årene etter at et veiprosjekt blir ferdig blir gjort permanent.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 94 S (2025–2026) Kommuneproposisjonen 2027 og Innst. 448 S (2025–2026).

Eit ferjeavløysingsprosjekt inneber at det blir bygd eit nytt vegsamband, vanlegvis ei bru eller ein undersjøisk tunnel med tilhøyrande vegnett, som erstattar eller kortar inn på eit ferjesamband. Ferjeavløysingsordninga inneber at fylkeskommunane kan delfinansiere slike prosjekt med midlane dei får for ferjesambandet gjennom inntektssystemet. Regjeringa meiner at ferjeavløysingsordninga er ei god ordning for fylkeskommunane som bidrar til ei stor, langvarig og føreseieleg delfinansiering av nye vegsamband. Det er òg viktig at fylkeskommunane er med på å delfinansiere eigne vegprosjekt.

Den særskilde rentekompensasjonsordninga, som vart lagt fram i kommuneproposisjonen for 2022, kan kompensere fylkeskommunane for inntil 50 pst. av årlege, berekna rentekostnader dei første fem åra etter at vegprosjektet er ferdig, for ferjeavløysingsprosjekt som blir ferdig mellom 2022 og 2027. Det er ein føresetnad at finansieringa av ordninga ikkje skal gå ut over andre fylkeskommunar. Ordninga som vart omtalt i kommuneproposisjonen for 2022 hadde ei årleg ramme på inntil 50 mill. kroner.

Kommunal- og distriktsdepartementet og Samferdselsdepartementet kunngjorde i juli i år eit prosjekt for å få ei heilskapleg evaluering av ferjeavløysingsordninga for fylkesvegferjer. Oppdragstakar skal levere ein sluttrapport innan 1. mars 2027.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte etter at sluttrapporten er levert.

Distriktstilskot Nord-Noreg for kommunar i innsatssona i Nord-Troms

Vedtak 1029, 16. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere å likestille innsatssonen i Nord-Troms med innsatssonen i Finnmark i distriktstilskudd Nord-Norge i forslag til statsbudsjett for 2027.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 94 S (2025–2026) Kommuneproposisjonen 2027 og Innst. 448 S (2025–2026).

Innsatssona er ei samlenemning for staten sine økonomiske verkemiddel retta mot personar og næringsliv i Finnmark og Nord-Troms. Målet med sona er å skape ein attraktiv region å bu, arbeide og drive næringsverksemd i. Innsatssona omfattar alle kommunar i Finnmark og sju kommunar i Nord-Troms: Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord. Dei personretta verkemidla omfattar blant anna sletting av utdanningslån frå Lånekassen, lågare skattesats på alminneleg inntekt og gratis barnehage. Det største verkemiddelet retta mot næringslivet er fritak frå arbeidsgjevaravgift, og dette nyt òg kommunane i innsatssona godt av.

Gjennom utgiftsutjamninga i inntektssystemet blir kommunane kompenserte for objektive kostnadsulemper knytt til faktorar som kommunestorleik, avstandar og demografi. Regionalpolitiske tilskot kjem i tillegg til dette, og er eitt av elementa i inntektssystemet som bidreg til inntektsskilnader mellom kommunane.

Distriktstilskot Nord-Noreg er eitt av fire regionalpolitiske tilskot i rammetilskotet til kommunane, og utgjer om lag 2,7 mrd. kroner i 2026. Tilskotet består av to delar; eit småkommunetillegg som blir fordelt med ein sats per kommune til kommunar med færre enn 3 200 innbyggarar, og ein del som blir fordelt med ein sats per innbyggar til alle kommunar i Nord-Noreg og Namdalen. For kommunane i innsatssona er full sats på småkommunetillegget 14,7 mill. kroner per kommune, om lag det dobbelte av satsen for kommunar i resten av landet.

I den delen av tilskotet som blir gitt med eit likt beløp per innbyggar varierer satsen mellom ulike fylke og regionar innanfor fylke. Kommunane i Finnmark får tilskot etter den høgaste satsen, medan kommunane i innsatssona i Nord-Troms har den nest høgaste satsen, høgare enn dei andre kommunane i Troms. Ei eventuell likestilling av satsane vil auke tilskotet til kommunane i Nord-Troms med om lag 96 mill. kroner, fordelt på dei sju kommunane. Sidan distriktstilskot Nord-Noreg er ein del av rammetilskotet, vil ein slik auke i distriktstilskotet til desse kommunane gi lågare rammetilskot til alle andre kommunar.

Kommunane i innsatssona i Nord-Troms mottek allereie i dag betydelege beløp gjennom distriktstilskot Nord-Noreg, og er blant dei kommunane som mottek mest i regionalpolitiske tilskot. Dette medverkar til at desse kommunane har eit høgt samla inntektsnivå, samanlikna med dei fleste andre fylka. Tabell 3.2 viser gjennomsnittleg inntektsnivå, målt ved korrigerte frie inntekter, og regionalpolitiske tilskot i kroner per innbyggar for kommunane gruppert fylkesvis.1

Ei likestilling av satsane ville ført til ei stor auke i tilskotet til dei aktuelle kommunane, og kostnaden ville bli dekt av dei øvrige kommunane. Departementet meiner at ei slik omfordeling ikkje er riktig prioritering. Fleire av kommunane som ville ha medverka med finansiering har liknande type utfordringar som kommunane i Nord-Troms og lågare inntektsnivå, jf. departementet sin vurderingar av satsane i distriktstilskot Nord-Noreg i Prop. 142 S (2024–2025) Kommuneproposisjonen 2026.

Inntektssystemet for kommunane vart endra frå og med 2025, etter ein heilskapleg gjennomgang av systemet. Som ein del av denne gjennomgangen vart òg innretning og satsar på dei regionalpolitiske tilskota vurdert, og det vart ikkje gjort endringar i satsane per innbyggar i distriktstilskot Nord-Noreg. Departementet viser til at inntektssystemet skal bidra til at kommunane har føreseielege og stabile inntekter, og at større endringar i innretning og satsar på dei regionalpolitiske tilskota bør vurderast i samanheng med andre element i inntektssystemet. Systemet bør derfor i utgangspunktet ikkje endrast meir enn det som er strengt nødvendig mellom dei heilskaplege revisjonane. Stortinget har i eit anna oppmodingsvedtak bedt om at det nye inntektssystemet blir evaluert i løpet av 2029, og regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

På bakgrunn av desse momenta foreslår departementet ingen endringar i satsane for distriktstilskot Nord-Noreg for kommunar i innsatssona i Nord-Troms.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Frivillige kommunesamanslåingar

Vedtak 1032, 16. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at eventuelle kommunesammenslåinger ikke skal gjennomføres med tvang.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 94 S (2025–2026) Kommuneproposisjonen 2027 og Innst. 448 S (2025–2026).

Regjeringa er positiv til kommunar som ønsker å slå seg saman med ein eller fleire nabokommunar. Det er krevjande å gjennomføre ei kommunesamanslåing, og det beste utgangspunktet for å bygge ein ny kommune er lokale ønsker og initiativ. Regjeringa legg derfor til grunn at samanslåing av kommunar bør vere frivillig. Når kommunar har fatta gjensidige vedtak om samanslåing kan Kongen i statsråd fatte vedtak om samanslåing. Det er berre Stortinget som kan vedta kommunesamanslåingar som ikkje er i tråd med lokale vedtak, jf. inndelingsloven § 4.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Det kommunale sjølvstyre i plan-, areal- og byggesaker

Vedtak 1037, 16. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen vektlegge sterkere det kommunale selvstyret som en grunnleggende verdi i plan-, areal- og byggesaker enn i dagens praksis.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 94 S (2025–2026) Kommuneproposisjonen 2027 og Innst. 448 S (2025–2026).

Det visast til omtale av motsegnsprosjektet under vedtak 503, 3. mars 2026.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Betre verktøy til kommunane for å regulere korttidsutleige

Vedtak 1135, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag til lovendringer som gir kommunene bedre verktøy for å regulere korttidsutleie lokalt, i løpet av 2026. Høringsnotatet skal inkludere en modell som lar kommunene forby korttidsutleie i hele eller deler av kommunen. Stortinget ber videre om at regjeringen legger til rette for bedre offentlig tilgjengelige data om korttidsutleie.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2025–2026) Revidert nasjonalbudsjett 2026 og Innst. 450 S (2025–2026).

Husbanken har i 2025 auka kunnskapen om marknaden for kortidsutleige av bustader, og mellom anna vurdert behov for nye tiltak. Husbanken har meldt tilbake i sin rapport frå mars 2026 at fleire kommunar etterspør større lokalt handlingsrom for å kunne regulere omfanget av korttidsutleige i pressområde, og for oppfølging og handheving. Departementet har mellom anna på bakgrunn av dette sett i gang eit lovarbeid med sikte på å gi kommunane moglegheit til å regulere korttidsutleige lokalt og ved tilsyn i enkeltsaker moglegheit til å krevje informasjon om leigeforhold direkte frå utleigeplattformene. Forslag til lovendringar vil etter planen bli sendt på høyring i løpet av 2026. Departementet vil òg greie ut ei registreringsordning for bustader som blir korttidsutleigde. Departementet vil i tillegg hente inn informasjon frå burettslag og eigarseksjonssameiger for å kartlegge kva for utfordringar bustadselskapa har med korttidsutleige, og om det er behov for lovendringar for å følgje opp eventuelle brot på reglane om korttidsutleige.

Departementet viser òg til rapporteringa på vedtak 80, 5. desember 2025, Offentlege data om leigemarknaden.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Modellar for bustadleige

Vedtak 1139, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller for boligleie som kan supplere, og ikke konkurrere med, den norske eierlinjen. I utredningen skal det ses hen til Leieboerforeningens utredninger om leiesamvirke. Utredningen skal særlig se på krav til utleierne, forholdet til statsstøtteregelverket, og til EUs «Housing Affordable Act». Det skal også vurderes et pilotprosjekt for leiesamvirke i Tromsø, i dialog med kommunen. Utredningen skal leveres innen 1. mars 2027.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2025–2026) Revidert nasjonalbudsjett 2026 og Innst. 450 S (2025–2026).

Departementet har bedt Husbanken om å greie ut modellar for leige i samsvar med oppmodningsvedtaket. Husbanken skal òg vurdere eit pilotprosjekt for leigesamvirke i Tromsø i samanheng med dette. Husbanken har frist 1. mars 2027.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Skjerming av bustøtte for auka minstepensjon

Vedtak 1152, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen sikre at etterbetaling som følge av økt sats for minste pensjonsnivå i alderspensjon i folketrygden i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 ikke blir regnet med i grunnlaget for bostøtte for måneden etterbetalingen blir utbetalt.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2025–2026) Revidert nasjonalbudsjett 2026 og Innst. 450 S (2025–2026).

Departementet har bedt Husbanken om å sjå bort frå etterbetalt alderspensjon som følgje av det omtalte vedtaket om auka pensjon ved utrekning av bustøtte.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Bustadbygging i område omfatta av bygdevekstavtalar

Vedtak 1155, 19. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen legge frem tiltak som kan bidra til boligbygging i områder omfattet av bygdevekstavtaler, der panteverdi/markedsverdi er lavere enn byggekostnadene, gjennom ulike tiltak for risikoavlastning/garanti og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2025–2026) Revidert nasjonalbudsjett 2026 og Innst. 450 S (2025–2026).

Problembeskriving

Marknadsverdien på bustader blir bestemt av lokal etterspørsel og betalingsvilje, medan byggekostnadane følgjer nasjonale kostnadsnivå og varierer lite mellom regionar. I mange distriktskommunar, mellom anna dei som er omfatta av bygdevekstavtalane, gjer svak befolkningsutvikling, få bustadkjøparar, låg betalingsvilje og låge inntekter at bustadprisane blir låge. Marknadsverdien er då ofte lågare enn det kostar å bygge nytt. Den økonomiske risikoen ved å investere i bustad blir dermed høg, fordi verdien ved eit eventuelt sal kan vere lågare enn investeringskostnaden. Sjølv om dei fleste hushald skaffar seg bustad først og fremst som ein stad å bu, og ikkje som ei finansiell investering, kan risikoen for økonomisk tap gjere at nødvendige bustadinvesteringar blir utsette eller ikkje gjennomførte.

Gapet mellom byggekostnader og marknadsverdi er likevel ikkje den einaste barrieren. Få aktørar i byggemarknaden og avgrensa kapasitet og kompetanse i kommunane til å planlegge og legge til rette for bustadbygging held òg bustadprosjekt tilbake. Kor mykje kvar av desse faktorane har å seie, er i liten grad dokumentert. Innsatsen må derfor rettast mot heile breidda av flaskehalsar, og ikkje mot den økonomiske risikoen ved å investere i bustadåleine.

Tiltak for å legge til rette for bustadbygging i område som er omfatta av bygdevekstavtalar

Regjeringa følgjer opp vedtaket langs to spor. For det første er det vurdert om risikoavlastande ordningar, til dømes tapsfond, bør etablerast som eit nasjonalt verkemiddel. For det andre skal eksisterande verkemiddel vidareutviklast og målrettast mot dei kommunane som har dei svakaste bustadmarknadene. Verkemidla kan rettast både mot tilbodssida, gjennom lågare byggekostnader og meir effektive plan- og byggesaksprosessar, og mot etterspørselssida, gjennom sterkare finansieringsmoglegheiter for hushalda og tiltak som gir attraktive bumiljø og god stadutvikling. Blant aktuelle tiltak som er trekte fram, er etablering av tapsfond, eigne tilskot og justering av eksisterande verkemiddel. Nedanfor gjer departementet nærare greie for vurderingane.

Risikoavlastande tiltak

Regjeringa går ikkje inn for å etablere ei nasjonal tapsfondsordning med lik innretning for alle kommunar. Risikoavlastning bør skje lokalt og tilpassast den enkelte bustadmarknaden. Den enkelte kommunen står fritt til å opprette risikoavlastande ordningar, til dømes tapsfond som blir forvalta etter lokale retningslinjer. Der slike ordningar blir tatt i bruk, bør dei avgrensast til situasjonar der bustadeigaren er nøydd til å selje, mellom anna som følgje av sjukdom, arbeidsløyse eller samlivsbrot. Innretta på denne måten reduserer ordninga den risikoen bustadeigaren faktisk står overfor.

Risikoavlastande tiltak kan redusere den økonomiske risikoen for hushald og utbyggarar ved å overføre delar av eit eventuelt tap til det offentlege, og kan bidra til at enkelte bustadprosjekt som elles ikkje ville blitt realiserte, blir gjennomførte. Lågare tapsrisiko påverkar avgjerdene til aktørane, men skaper ikkje i seg sjølv auka etterspørsel etter bustader. Bustadmarknadene i distrikta skil seg dessutan frå kvarandre, både mellom og innanfor lokale marknader. Ei nasjonal ordning med lik innretning for alle ville derfor treffe ujamt.

Kunnskapsgrunnlaget for ei nasjonal ordning er heller ikkje godt nok. Effekten av slike ordningar er i liten grad dokumentert, mellom anna om dei gir svakare insentiv til å ta i bruk eksisterande bygningar. Ordningane kan òg svekke insentiva til verdibevarande vedlikehald, til å halde byggekostnadane nede og til å oppnå ein god pris ved eit vidaresal. Kor sterke desse verknadene blir, heng saman med korleis rammene for eit eventuelt fond blir innretta. Det er uvisst om eit tapsfond gjer noko med dei underliggande utfordringane: svak eller usikker etterspørsel etter bustader, få omsetningar og avgrensa forventningar om framtidig prisutvikling. Erfaringane frå lokale initiativ, mellom anna i Senja kommune, er førebelse og gir ikkje tilstrekkeleg grunnlag for å bygge ei nasjonal ordning.

Eit tapsfond inneber vidare at delar av risikoen blir overført frå private aktørar til det offentlege. Det gir budsjettmessige kostnadar, og kommunane kan få redusert handlingsrom til å omprioritere midlane til andre formål. Er ordninga ikkje tilstrekkeleg målretta, tar det offentlege risiko i prosjekt som ikkje er berekraftige over tid, eller som det ikkje er etterspørsel etter i marknaden.

Vidareutvikling og målretting av eksisterande verkemiddel

Regjeringa meiner at utfordringane i bustadmarknadene i distriktskommunane best blir møtte gjennom å vidareutvikle og målrette eksisterande verkemiddel. Husbanken forvaltar allereie ei brei portefølje av økonomiske verkemiddel som bidreg til bustadutvikling i distrikta. Startlån, lån til bustadkvalitet, tilskot til bustadtiltak og bygdevekstmidlane gir kommunane høve til å føre ein aktiv bustadpolitikk tilpassa lokale utfordringar. I 2025 vart det mellom anna gitt tilskot til prosjekt som prøver ut nye bustadkonsept, utviklar strategisk bustadplanlegging og kartlegg eksisterande bygg med potensial for transformasjon.

Erfaringane frå Husbanken sitt arbeid i bygdevekstkommunane viser at utfordringane ikkje berre handlar om finansiering og ubalanse i bustadmarknaden. Mange kommunar har avgrensa kapasitet og kompetanse til å drive langsiktig bustadplanlegging og utvikle konkrete bustadprosjekt. Husbanken har dei siste åra styrkt innsatsen overfor distriktskommunane gjennom tettare dialog, rettleiing og oppfølging, og har i arbeidet med bygdevekstavtalane bidrege med kompetanse om bustadplanlegging, økonomiske verkemiddel og utvikling av lokale bustadtiltak. Kompetansestøtte og koordinert oppfølging utløyser utviklingsprosjekt som elles ikkje ville blitt gjennomførte. Regjeringa vil derfor vidareføre og utvikle denne støttespelarrolla, slik at Husbanken i større grad bygger opp kapasiteten og kompetansen i kommunane og evna deira til å sjå bustadpolitikken i samanheng med næringsutvikling, stadutvikling og tenestebehov.

Frå 1. januar 2027 blir Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet slått saman til eit nytt bustad- og bygningsdirektorat. Samanslåinga gir etaten eit breiare fagleg grunnlag og gjer det mogleg å sjå bustad- og bygningspolitikken meir i samanheng. Regjeringa vil bruke det nye direktoratet til å styrkje støtta til kommunar i område med svake bustadmarknader og til å utvikle betre løysingar for bustad- og stadutvikling.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

3.2 Stortingssesjon 2024–2025

Sannings- og forsoningskommisjonen – forpliktande handlingsplanar

Vedtak 29, 12. november 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere effektene av gjeldende virkemiddelapparat og å utforme forpliktende handlingsplaner for å styrke språkene som ble utsatt for fornorsking, med et tilpasset ambisjonsnivå, for henholdsvis levende og utdødde språk.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 19 (2022–2023) Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen og Innst. 30 S (2024–2025).

Regjeringa la i mai 2026 fram Handlingsplan for kvensk språk 2026–2031. Handlingsplanen vart utarbeidd i samarbeidd med Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet, og i dialog med ei referansegruppe med representantar for kvenske organisasjonar og fagmiljø. Handlingsplanen har 21 tiltak som skal bidra til å styrke det kvenske språket på tre innsatsområde: å bruke, å lære og å utvikle kvensk språk.

Departementet starta hausten 2025 arbeidet med ein handlingsplan for skogfinsk kulturarv, der språktiltak vil inngå. Det vart etablert ei referansegruppe med representantar frå dei skogfinske organisasjonane og institusjonane. Etter ønske frå dei skogfinske organisasjonane har regjeringa avgjort at handlingsplanen òg skal omfatte synleggjering og vitalisering av skogfinske tradisjonar og skogfinsk kultur og identitet, i tillegg til språktradisjonar. Dei skogfinske organisasjonane vil vurdere kva dei ønskjer ein handlingsplan skal innehalde før vidare arbeid i referansegruppa blir tatt opp at hausten 2026.

Når det gjelder spørsmålet om handlingsplan for dei samiske språka, har departementet i første omgang starta dialog med Sametinget om moglege måtar å legge opp arbeidet på.

Arbeidet med å følgje opp oppmodingsvedtaket vil òg bli tema i meldinga om forsoningspolitikken som skal leggast fram hausten 2027.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Gjennomgang av partiloven

Vedtak 697, 20. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av partiloven, herunder regelverket for finansiering av politiske partier, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:118 L og Innst. 275 L (2024–2025).

Regjeringa har sett ned eit utval som skal foreta ein heilskapleg gjennomgang av partiloven og mellom anna vurdere reglane for finansiering av verksemda til dei politiske partia. Dei politiske partia på Stortinget er representerte i utvalet. Utvalet skal levere si utgreiing innan 1. juni 2027. Departementet vil da gå i gang med å vurdere forslaga frå utvalet.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Særskild rentekompensasjon for ferjeavløysingsprosjekt

Vedtak 1105, 17. juni 2025

«Stortinget ber regjeringa vidareføre den særskilde rentekompensasjonsordninga for fergeavløsningsprosjektet som Stortinget har vedtatt, der fylkeskommunen får kompensert for inntil 50 prosent av dei faktiske årlige rentekostnadene de fem første åra etter at veiprosjektet er ferdig, også for prosjekt som vert ferdigstilte etter 2027.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 142 S (2024–2025) Kommuneproposisjonen 2026 og Innst. 532 S (2024–2025).

Departementet viser til oppfølging av vedtak 1027, 16. juni 2026, forbetre ferjeavløysingsordninga. Kommunal- og distriktsdepartementet og Samferdselsdepartementet kunngjorde i juli i år eit prosjekt for å få ei heilskapleg evaluering av ferjeavløysingsordninga for fylkesvegferjer. Oppdragstakar skal levere ein sluttrapport innan 1. mars 2027. Dette vedtaket vil følgjast opp gjennom oppfølginga av vedtak 1027.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa for dette vedtaket blir avslutta.

Korttidsutleige av bustader

Vedtak 1221, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede hjemler i løpet av 2026 for at kommuner kan forby kortidsutleie i hele eller deler av kommunen samt at borettslag og sameier bedre kan begrense og håndheve reglene om kortidsutleie.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025 og Innst. 540 S (2024–2025).

I Innst. 125 S (2025–2026) viser komiteen til Meld. St. 4 (2025–2026) der regjeringa foreslår å avslutte rapporteringa. Eit fleirtal i komitéen er einige om at vedtaket ikkje kan avsluttast.

Departementet viser til omtale på vedtak 1135, 19. juni 2026. Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Merkur-ordninga

Vedtak 1234, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gi føringer om å øke maksimal årlig støtteramme per butikk under Merkur-ordningen til 800 000 kroner.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025 og Innst. 540 S (2024–2025). I Innst. 125 S (2025–2026) viser komiteen til Meld. St. 4 (2025–2026), der regjeringa foreslår å avslutte rapporteringa. Eit fleirtal i komiteen viser til at fullført gjennomføring krev forskriftsendring, og vil ikkje utkvittere vedtaket på noverande tidspunkt.

Departementet har justert maksimalt tilskotsbeløp på Merkur-programmet si investeringsstøtte frå inntil 600 000 kroner per butikk per år til inntil 800 000 kroner per butikk per år. Endringa trådde i kraft frå 1. januar 2026.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

3.3 Stortingssesjon 2023–2024

Klimagassrekneskap

Vedtak 74, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 sikre at data fra klimagassregnskap, som det stilles krav om i TEK 17, samles inn slik at det kan bidra til en faglig utvikling av klimagassregnskapene og kravene som stilles i TEK 17.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024 og Innst. 2 S (2023–2024). I Innst. 125 S (2025–2026) viser komiteen til Meld. St. 4 (2025–2026), der regjeringa foreslår å avslutte rapporteringa. Eit fleirtal i komitéen anerkjenner at regjeringa arbeider vidare med oppfølging av vedtaket, men meiner at det ikkje kan utkvitterast no. Ein føresetnad for at vedtaket kan utkvitterast, er at det blir etablert ei digital teneste for innsending av klimagassrekneskap i tråd med oppmodningsvedtaket.

Kravet i byggteknisk forskrift om at det skal utarbeidast klimagassrekneskap for bygging av bustadblokker og yrkesbygg hadde verknad frå 1. juli 2023, og gjeld for prosjekt som søkjer om byggeløyve etter dette. Ein klimagassrekneskap blir ferdigstilt når byggeprosjektet er gjennomført, og det vil derfor ta tid før det finst data som kan bidra til fagleg utvikling som følgje av dette kravet.

Direktoratet for byggkvalitet har greidd ut forslag til vidareutvikling av klimakrava i byggteknisk forskrift. Forslaget var på høyring våren 2026. I samband med tiltak knytt til standardisering, rapportering og deling av informasjon frå byggeprosjekt, etablerer direktoratet òg ei digital teneste for frivillig innsending av klimagassrekneskap. Tenesta blir testa ut i 2026.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Innføre obligatorisk registrering av eigarskap i fast eigedom

Vedtak 756, 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å innføre obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 15 (2023–2024) Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av kriminalitet og Innst. 412 S (2023–2024).

Departementet ser i handsaming av dette vedtaket òg på spørsmål knytt til bruken av blankoskøyter, under dette å vurdere eit forbod mot blankoskøyter, men med unntak for utbyggingsprosjekt. For at ei ordning med eigarskapsregistrering skal virke må den òg koordinerast med anna arbeid knytt til kven som eig eigedom og selskap.

Oppmodingsvedtaket si underliggande problemstilling må sjåast i samanheng med den moglege bruken til styresmaktene av opplysningar om eigarskap til aksjar og fast eigedom. Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet ga Skatteetaten, Brønnøysundregistera og Kartverket i oppdrag å kartlegge styresmaktene sin moglege bruk av opplysningar om eigarskapsforhold til aksjar og fast eigedom.

Kartverket har gjennomført ei konseptvalutgreiing i 2025 og ei høyring av utgreiinga. Det har deretter vore gjennomført ein kvalitetssikring av utgreiinga og regjeringa har gått vidare med eit konsept og har etablert eit forprosjekt for å organisere kordan eit mogleg videre arbeid kan gjerast. Det valte konseptet legg opp til innføring av eit sentralisert eigedomsregister som samlar og standardiserer eigarskap og roller til fast eigedom på ein stad. Det innførast då ei plikt til å registrere eigarskap og overdragingar. Kartverket og Skatteetaten reknar med å ferdigstille forprosjektet mot slutten av 2026. Departementet vil følje opp videre i tråd med statens prosjektmodell.

Regjeringa forslår å løyve midlar i 2027 til konseptuavhengige tiltak som mellom anna vil lette gjennomføringa av ei større satsing i samsvar med konseptvalet.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Husbanklån til ideelle stiftingar til bygging av studentbustader

Vedtak 909, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 sende på høring endrede retningslinjer for tildeling av Husbanklån til studentboliger, slik at også ideelle stiftelser er berettiget husbanklån til bygging av studentboliger.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2023–2024) Revidert nasjonalbudsjett 2024 og Innst. 447 S (2023–2024).

Saka vart ikkje sendt på høyring i 2024. Departementet vil vurdere saka på nytt etter at lov om registrering av ideelle velferdsaktørar er på plass, jf. oppmodningsvedtak 87, 5. desember 2024, som blir handsama av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

3.4 Stortingssesjon 2022–2023

Husleigelovutval

Vedtak 88, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen sette ned et Husleielovutvalg som går gjennom Husleieloven for å vurdere hvordan den kan styrke leietagernes rettigheter, sikre grunnleggende botrygghet og at loven samsvarer bedre med dagens situasjon på leiemarkedet. Utvalget settes ned våren 2023, og en ny lov skal behandles i inneværende stortingsperiode.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023 og Innst. 2 S (2022–2023).

Med utgangspunkt i NOU 2024: 19 Ny boligleielov er departementet no godt i gang med arbeidet med ein lovproposisjon, og vil legge den fram med sikte på handsaming i Stortinget i vårsesjonen 2027.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Forbod mot nedbygging av myr til utbyggingsformål

Vedtak nr. 108, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023. Det skal utredes mulige dispensasjoner fra forbudet for å ta vare på andre arealer med høy verdi og utbygging av samfunnskritisk infrastruktur. Målet er at forbudet reelt sett skal redusere nedbyggingen av myr.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023 og Innst. 2 S (2022–2023).

Vedtaket er overført frå Klima- og miljødepartementet og er under oppfølging. Eit forslag til lovendring vart sendt på offentleg høyring 2. juli med frist 1. november. Regjeringa vurderer no korleis høyringa skal følgjast opp vidare.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Digital marknadsplass for overskotsmassar

Vedtak 455, 12. januar 2023

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etableringen av en digital markedsplass for overskuddsmasser, etter modell fra Bærum ressursbank.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:254 S (2021–2022) og Innst. 124 S (2022–2023).

I Innst. 125 S (2025–2026) viser komiteen til Meld. St. 4 (2025–2026) der regjeringa foreslår å avslutte rapporteringa. Eit fleirtal i komitéen viser til at det fortsett er ei utfordring å realisere meir ombruk av overskotsmassar, og meiner derfor at dette arbeidet ikkje kan anses fullført overfor Stortinget.

Departementet har innhenta ein rapport frå Asplan Viak AS (2025) som inneheld forslag til korleis staten kan legge til rette for etablering av digitale marknadsplassar for overskotsmassar ulike stader i landet. På kort sikt vurderer departementet, i samarbeid med andre relevante departement, å opprette eit nasjonalt samarbeidsforum for handtering av overskotsmassar. Samarbeidsforumet skal mellom anna bidra til erfaringsutveksling mellom regionane om berekraftig massehandtering og utbreiing av digitale marknadsplassar.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at rapporteringa blir avslutta.

Fordeling av førehandsstemmer og stemmer på valkrins

Vedtak 780, 7. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forhåndsstemmer og stemmer avgitt i en annen valgkrets enn der velger er manntallsført ved valgoppgjøret, fordeles på den krets der velgeren er manntallsført.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 45 L (2022–2023) Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven), Innst. 431 L (2022–2023) og Lovvedtak 96 (2022–2023).

Vedtaket er under oppfølging. Forslag til endringar i vallova har vore på høyring med frist 1. juli 2026. I høyringsnotatet har departementet gjort greie for korleis stemmer kan takast imot og teljast opp etter stemmekrinsen til veljaren. I høyringsnotatet foreslo departementet at hovuddelen av førehandsstemmene skal teljast opp etter krins, medan valtingsstemmene framleis skal teljast opp per vallokale. Departementet tilrådde i høyringsnotatet at eventuelle endringar tar til å gjelde frå stortings- og sametingsvalet i 2029. Eit stort fleirtal av høyringsinstansane er imot forslaget.

4 Oversikt over budsjettforslaget

Utgifter fordelte på programkategori og kapittel

Inntekter fordelte på programkategori og kapittel