Del 1
Innleiande del

1 Hovudoppgåver og organisering

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet skal sikre eit høgt tempo på digitalisering i Noreg og bidra til å styrkje staten og samfunnet si evne til å utnytte potensialet og handtere utfordringane som digital teknologi skapar. Departementet har eit pådrivaransvar og ei samordningsrolle i dette arbeidet. Befolkninga si tillit til bruken av digitale løysingar i det offentlege er avgjerande, og departementet skal arbeide målretta for å sikre at alle skal med, òg digitalt.

Departementet skal gjennom forvaltningspolitikken bidra til god og effektiv styring av fellesskapet sine ressursar og ein betre offentleg sektor til fordel for befolkninga, næringslivet og frivillig sektor. Departementet skal bidra til vidareutvikling av ein effektiv og høgt kompetent statleg sektor.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvaret for fornying av offentleg sektor, digitaliseringspolitikk, elektronisk kommunikasjon og digital infrastruktur, nytt nødnett, oppfølging av berekraftsmåla, personvern, statleg arbeidsgivarpolitikk, sikkerheit og fellestenester for departementa, overordna ansvar for statlege bygg og statsforvaltarane og budsjettet for Kongehuset.

Departementet har etatsstyringsansvaret for Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, Digitaliseringsdirektoratet, Datatilsynet, Statsbygg, Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa, Digitaliseringsorganisasjonen til departementa, Statsforvaltaren og Statsforvaltarens fellestenester. I tillegg har departementet ansvaret for eigarstyringa av Norid AS, styring og forvaltning av departementet sine løyvingar til Noregs forskingsråd og det administrative ansvaret for Personvernnemnda. Vidare får Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og Statens pensjonskasse oppdrag frå Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets organisering:

2 Hovudprioriteringar

2.1 Ein fornya, forsterka og forbetra offentleg sektor

Regjeringa skal fornye, forsterke og forbetre offentleg sektor. Innbyggarane skal møte ei effektiv, open og digitalisert forvaltning som bidrar til norsk konkurransekraft. Regjeringa vil sikre best mogleg bruk av samfunnet sine ressursar, og legge til rette for auka produktivitet, sterkare velferd og betre og meir berekraftige tenester. Det inneber å redusere unødvendig byråkrati, styrkje lokal fridom og sikre at ressursane blir brukt der behovet og effekten er størst. Den norske modellen, med sterk kompetanse, medråderett og tillitsbasert styring og leiing, skal ligge til grunn.

I Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 blir kamp om arbeidskraft og behov for omstilling løfta fram som viktige samfunnsutfordringar. Ei aldrande befolkning aukar etterspørselen etter helse- og omsorgstenester fram mot 2060, samstundes som veksten i tal på personar i arbeidsfør alder stoppar opp. Vi har auka forventningar til kvalitet og tilgjengelegheit i velferdstenestene, aukande press innan helse og omsorg, fallande resultat i skulen og rekrutteringsutfordringar i barnehage. I tillegg møter tilsette og leiarar auka forventningar, raskare omstillingstakt og høgare krav til kompetanse, særleg innan digitalisering og tverrfagleg samhandling.

Offentleg sektor sysselset om lag ein tredel av arbeidstakarane i Noreg. Det er nesten dobbelt så mange som gjennomsnittet i OECD. Når så store delar av arbeidskrafta og dei andre ressursane i økonomien blir nytta av stat og kommunar, får ressursbruken i offentleg sektor stor betyding både for økonomisk utvikling, produktivitet og velferd. Det blir dermed avgjerande at vi klarar å flytte ressursar dit behovet er størst.

OECD peikar på tillit både som ei drivkraft for ei effektiv forvaltning og som eit mål på kor godt offentleg sektor lykkast. Når befolkninga har høg tillit til forvaltninga, til dømes til at sensitive data blir behandla forsvarleg, er det enklare å levere effektive og brukarretta tenester. Samstundes blir innbyggarane sin tillit til styresmaktene påverka både av kor godt dei offentlege tenestene fungerer i kvardagen og av kor godt politikarane evnar å løyse store samfunnsutfordringar. For at innbyggarane skal ha tillit til forvaltninga, må dei òg kunne vente at forvaltninga opptrer med integritet gjennom saklege avgjerder, open og etterprøvbar forvaltning og ansvarleg bruk av makt og ressursar til det beste for fellesskapet.

Innbyggarundersøkinga 2026 viste at tilliten til offentlege styresmakter framleis er på eit høgt nivå i Noreg, sjølv om den har gått noko ned for andre gong sidan 2021. Ser ein bort frå pandemiåret, ligg delen av befolkninga med høg tillit nokså stabil. Dette blir òg støtta av andre tillitsundersøkingar, som Statistisk sentralbyrå si lokalvalsundersøking, ifølgje Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.

I 2025 oppdaterte Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet dei etiske retningslinjene for statstenesta. Omtalen av ytringsfridom er løfta fram, i tråd med Ytringsfrihetskommisjonen sine anbefalingar. Vidare er retningslinjene oppdaterte i tråd med endringane i arbeidsmiljølova sine reglar om varslingsrutinar, statstilsettelova sine reglar om registrering av statstilsette og embetsmenn sine verv og økonomiske interesser, rettleiar om gåver i tenesta og forbodet i straffelova mot kjøp av seksuelle tenester. I 2026 har departementet publisert refleksjonsmateriale til dei etiske retningslinjene. Ei dilemmasamling er tenkt som eit praktisk verktøy for å øve på ulike etiske dilemma statstilsette kan kome i.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er pådrivar og samordnar for arbeidet med openheit i forvaltninga, som er ein viktig føresetnad for ein ansvarleg, effektiv og tillitsskapande offentleg sektor. Ei open forvaltning legg til rette for innsyn, medverknad og betre offentlege avgjerder, og styrkjer dermed både legitimiteten og omstillingsevna i offentleg sektor. Handlingsplanen Ei open forvaltning – Noregs handlingsplan 5 – Open Government Partnership (OGP) 2024–2027 gir retning for arbeidet med mellom anna openheit om offentlege innkjøp, antikorrupsjon, digital inkludering og innsyn i offentlege dokument.

Regjeringa vil fortsette arbeidet med å styrkje den tillitsbaserte styringa og leiinga og styrkje partssamarbeidet i omstillinga. Arbeidet har eit langsiktig perspektiv og inneber ein ny måte å tenkje styring og leiing på i offentleg sektor, noko som er høgt prioritert i Regjeringens plan for Norge 2025–2029. Ei rekke tiltak er iverksett, slik som forsøksordninga, ventetidsløftet og arbeidet med eit enklare NAV. Forsøksordninga bidrar til å teste ut fritak frå regelverk og smartare organisering av kommunane sine oppgåver og verksemd. Status for forsøksordninga er nærare omtalt i Kommuneproposisjonen 2026.

Det er dei enkelte departementa som skal sørgje for at arbeidet med tillitsbasert styring og leiing blir følgt opp i praksis i sektorane sine. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvaret for å sette rammene og vere pådrivar i arbeidet.

Framover vil regjeringa, med bakgrunn i erfaringane frå arbeidet så langt, utvikle ei ny plattform for arbeidet med tillitsbasert styring og leiing. Partssamarbeidet må framleis ha ei sterk kopling til digitaliserings- og effektiviseringsarbeidet.

I arbeidet er regjeringa oppteken av utvikling nedanfrå gjennom å bruke kompetansen til medarbeidarane. Ved å utvikle nye modellar for styring, finansiering, leiing og samordning, vil offentleg sektor kunne omstille seg og innovere raskare. I dette arbeidet bidrar Digitaliseringsdirektoratet, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og Design og arkitektur Norge med innsikt, kompetanseheving og verkemiddel for innovasjon. Regjeringa har òg inngått ei innovasjons- og berekraftsavtale med KS kor felles utfordringar og tiltak blir drøfta.

At offentleg sektor klarer å utnytte potensialet som ligg i innovasjon, digitalisering og kunstig intelligens (KI) er avgjerande for å realisere moglegheiter for auka produktivitet og verdiskaping. Utviklinga av KI går svært raskt, og kan føre til store endringar i arbeidslivet. Men det er viktig at KI blir innført og brukt forsvarleg. For å unngå utanforskap, kompetansetap og uønskt kontroll av arbeidstakarar, og for å bidra til effektivitet og betre tenester, er det viktig med godt samarbeid med tillitsvalde. Som del av den statlege arbeidsgivarpolitikken blir KI sett på dagsorden jamleg. Departementet innhentar regelmessig kunnskap om bruk av KI i staten.

Staten har viktige og komplekse samfunnsoppdrag. Statlege verksemder må klare å levere på samfunnsoppdraga, gjennomføre store og krevjande omstillingstiltak, ta i bruk KI og gjennomføre digitalisering, og òg i framtida levere tenester med høg kvalitet. Staten må derfor ha evne til å halde på, utvikle og rekruttere dyktige leiarar og medarbeidarar, og må ha løns- og arbeidsvilkår som legg til rette for og understøttar dette målet.

Verksemdene må møte kompetansebehova for framtida. Kompetanseutvikling for både leiarar og yngre og eldre arbeidstakarar er sentralt. God tenesteproduksjon og vellykka omstillingstiltak i dei statlege verksemdene må derfor sjåast i nær samanheng med vidare utvikling av den statlege arbeidsgivarpolitikken.

Staten skal ha leiarar som er tydelege i utøvinga av arbeidsgivarrolla. Leiarane må òg legge til rette for godt partssamarbeid, tillitsbasert leiing og medverknad for dei tilsette. For å lykkast med dei store omstillingsutfordringane som statlege verksemder står ovanfor i åra framover, er det svært viktig at verksemdene har dyktige tillitsvalde og arbeidsgivarar som kjenner rollene sine og handlingsrommet sitt. Staten og hovudsamanslutningane arrangerer årlege samarbeidskonferansar for leiarar og tillitsvalde i statlege verksemder. Målet er mellom anna å styrkje partssamarbeidet og formidle kunnskap om sentrale forvaltningsspørsmål.

Som ansvarleg for den sektorovergripande arbeidsgivarpolitikken har departementet utarbeidd fire overordna og retningsgivande dokument for statlege arbeidsgivarar: Grunnlag for god ledelse i staten, Arbeidsgivarstrategien (2024–2027), Tverrgåande kompetansemål og Lærlingestrategien (2026–2029). I sum skal desse bidra til at statlege verksemder leverer på sine samfunnsoppdrag gjennom gode leiarar, tydelege arbeidsgivarar og strategisk kompetansestyring.

Regjeringa arbeider for at alle som kan og vil jobbe skal få høve til det. Dei statlege verksemdene må ta sin del av ansvaret for å legge til rette for arbeidsinkludering, og aktivt arbeide med å gjere seg nytte av den arbeidskrafta som er tilgjengeleg i samfunnet. Knappare tilgang på arbeidskraft i åra framover gjer at inkludering blir viktigare. Departementet arbeider kontinuerleg med å skaffe auka innsikt i tema som mellom anna inkludering, seniorpolitikk, sjukefråvær og KI, ofte i samarbeid med hovudsamanslutningane i staten. Departementet innhentar òg regelmessig kunnskap om mange andre tema som er relevante for utvikling av arbeidsgivarpolitikken i staten. Dette blir mellom anna gjort ved hjelp av arbeidsgivarbarometeret og Arbeidsgivarrådet.

I det offentlege er ein stor del av innkjøp spreidde på statlege verksemder, fylkeskommunar og kommunar. Det er store gevinstar ved å samordne innkjøpa. Då kan det offentlege oppnå lågare prisar, frigjere administrative ressursar og sikre betre etterleving av regelverket. Oslo Economics har på oppdrag frå Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet evaluert Statens innkjøpssenter i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Senteret inngår og forvaltar felles innkjøpsavtaler på vegne av om lag 190 statlege verksemder. Ved utgangen av 2025 forvalta innkjøpssenteret 1 980 felles innkjøpsavtaler for staten innan 19 avtaleområde. Dei legg til rette for at staten reduserer innkjøpskostnadar med om lag 411 mill. kroner i året. Med relativt avgrensa ressursar har innkjøpssenteret bidratt til betydeleg reduserte transaksjonskostnader, både i statlege verksemder og hos leverandørar, og gode avtaleføresegner som reduserer statens innkjøpskostnadar. I tillegg viser evalueringa positive verknader når det gjeld etterleving av regelverket, berekraft og andre samfunnsomsyn samt handtering av leverandørrisiko. Verknaden på langsiktig konkurranse er ubetydeleg eller fråverande.

Offentlege innkjøp utgjorde 835 mrd. kroner i 2024. Sjølv små forbetringar i måten innkjøp blir gjennomførte på, kan derfor gi store gevinstar for samfunnet. Nasjonal samordning av offentlege innkjøp er eit program i regi av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring som skal bidra til enklare, meir effektive og meir samordna innkjøp i offentleg sektor. Programmet vil gjere offentleg sektor til ein meir samla, kompetent og profesjonell kunde, redusere dobbeltarbeid, gi betre utnytting av offentlege midlar og frigjere ressursar som kan bli brukt på tenester retta mot innbyggarane. I tillegg skal kommunane kunne delta frivillig i fellesavtalene. Dette gir særleg mindre kommunar tilgang til sterke innkjøpsmiljø og betre avtaler, samstundes som det lokale handlingsrommet blir tatt vare på. Regjeringa foreslår 30 mill. kroner til satsinga på nasjonal samordning av offentlege innkjøp, sjå omtale i Prop. 1 S (2026–2027) for Finansdepartementet kap. 1605, post 01.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har òg etablert marknadsplassen for skytenester som eit tiltak for å forenkle anskaffingar av skytenester, støtte digital omstilling, auke sikkerheita og styrkje etterlevinga av regelverk. Marknadsplassen forhandlar fram skybaserte tenester som skal vere tilgjengelege for innkjøparar i offentleg sektor. I 2025 og 2026 blei det inngått kontraktar for skybaserte infrastruktur- og plattformtenester, avtaler for strategisk rådgiving og analyse, opplæring og bevisstgjering innan cybersikkerheit og personvern, handtering av tredjeparts personvern og skybasert trusseletterretning. Marknadsplassen har òg publisert ei rettleiing om anskaffing og bruk av KI. Det har vore stor etterspurnad etter tenestene frå marknadsplassen med over 400 tilslutta offentlege verksemder frå stat, fylkeskommunar og kommunar. Prosessane som marknadsplassen gjennomfører, fører til høgare kvalitet og betre kontraktsvilkår, samstundes som konkurransesituasjonen i marknaden blir styrkt. Marknadsplassen vil vere eit viktig verkemiddel for å avgrense ein venta sterk auke i offentlege kostnadar knytte til skytenester og programvare.

Noreg har forplikta seg til å jobbe målretta for å nå berekraftsmåla innan 2030. Regjeringa følgjer opp ved å integrere måla i den ordinære politikkutviklinga. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet koordinerer den nasjonale oppfølginga, og la i juni 2025 fram Meld. St. 35 (2024–2025) Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre. Meldinga løftar fram område der Noreg har størst forbetringspotensial, og viser til pågåande arbeid og prosessar regjeringa gjer for å betre måloppnåinga.

Noreg har eit solid utgangspunkt for å nå berekraftsmåla, særleg innan infrastruktur, energi, utdanning, likestilling og velfungerande institusjonar. Samstundes skapar høg levestandard og omfattande forbruk utfordringar for ei berekraftig utvikling. Dette gjeld særleg delmål knytte til ernæring, ressursbruk, avfall, klima, natur og samspelet mellom økonomisk vekst og miljøøydeleggingar.

Regjeringa sin årlege rapport til Stortinget om oppfølginga av berekraftsmåla i Noreg følgjer som eit digitalt vedlegg til denne proposisjonen. I rapporten vurderer regjeringa alle dei 169 delmåla under berekraftsmåla. Vurderinga viser at Noreg har nådd 98 delmål, medan det trengst ytterlegare innsats for dei resterande 71. Dei fleste av desse delmåla er nær ved å bli oppfylte, men seks delmål krev vesentleg betring. Samla sett peikar vurderinga av måla på ei positiv utvikling. Utviklinga er positiv for 85 delmål, medan framgangen for ytterlegare 76 delmål er vurdert som stagnert, noko som tyder på at utviklinga blir halden ved lag. Berre åtte delmål viser ei negativ utvikling. Dette understrekar at dei fleste områda anten er i framgang eller held seg stabile.

Statsforvaltarane skal arbeide for at Stortinget og regjeringa sine vedtak, mål og retningslinjer blir følgde opp, og rettleie kommunar og fylkeskommunar. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har sett i gang eit arbeid for meir heilskapleg styring av statsforvaltaren og betre balansen mellom statsforvaltarane sine oppgåver og ressursar for å legge til rette for at dei kan levere effektivt på samfunnsoppdraga sine. Dei ulike departementa som styrer statsforvaltarane, skal sette færre og meir overordna krav til styring og rapportering, og gi fleire felles oppdrag og meir lik og felles utforming av styringskrava. Departementa må òg sjå til at omfanget av oppgåvene er i samsvar med løyvingane på fagområda sine.

Regjeringa ønskjer ei meir effektiv utnytting av staten sine lokale. Etter løn er kostnadane til husleige blant dei største driftskostnadane i staten. I 2025 brukte staten om lag 19 mrd. kroner på lokale, ein nedgang frå 20,6 mrd. kroner i 2019 (2025-kroner). Utgiftene staten har til kontorlokale leigd i marknaden, utgjer i dag om lag 4,6 mrd. kroner årleg. Det er eit mål å redusere desse utgiftene med 15 pst. frå 2020 til 2029. Bruk av Statsbygg som obligatorisk rådgivar, og koordinering og standardisering av leigeforholda til staten, har gitt store reduksjonar i leigeutgiftene. I 2025 passerte staten ei innsparing på over 3 mrd. kroner over samla leigeperiode for kontraktar inngåtte i den private marknaden, der rådgivingstenesta til Statsbygg har medverka.

I dag blir lokalbehov i hovudsak løyst for den enkelte verksemd aleine. Det største effektiviseringspotensialet framover ligg i å sjå meir til det samla behovet til staten framfor å sjå kvar verksemd for seg. Ei betre utnytting av bygningsmassen kan redusere behovet for nybygg og bidra til lågare klimaavtrykk og ressursbruk. Statsbygg arbeider òg målretta med å redusere kompleksitet, arealbruk og kvadratmeterprisar i byggeprosjekt.

Statsministerens kontor og seks departement flytta våren 2026 inn i første byggetrinn i nytt regjeringskvartal. Samlokalisering av departementa i det nye regjeringskvartalet legg til rette for nye arbeidsformer og tettare samspel mellom einingar og departement, samstundes som det nye kvartalet gir dei innflyttande departementa forsvarleg sikkerheit. Lokala skal bidra til trivsel, effektivitet og produktivitet for medarbeidarane. Det nye regjeringskvartalet styrkjer departementsfellesskapet si evne til å samarbeidet på tvers for å løyse komplekse samfunnsoppdrag. Når dei fire neste departementa tar første del av byggetrinn 2 i bruk i 2030, blir dette enda tydelegare.

For å utløyse potensialet i det nye regjeringskvartalet er det viktig med framtidsretta, sikre og effektive fellestenester og fellesfunksjonar. Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa leverer fleire nye tenester innan service og sikkerheit i det nye regjeringskvartalet, mellom anna servicetorg, eksternt kontrollsenter for post og varer på Mastemyr og sikker teknisk infrastruktur. Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa legg òg til rette for felles kompetanseutvikling og faglege møteplassar for alle departementstilsette.

Digitaliseringsorganisasjonen til departementa etablerer gjennom arbeidet i program for felles IKT-tenester ein felles sikker, funksjonell, kostnadseffektiv og moderne IKT-løysing, for behandling og deling av informasjon for Statsministerens kontor, alle departementa, Noregs utanriksstasjonar og Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa. Digitaliseringsorganisasjonen til departementa leverer nye digitale fellestenester i det nye regjeringskvartalet og utviklar seg til i endå større grad å bli ein strategisk digitaliseringspartnar for departementsfellesskapet.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet jobbar med å følgje opp avgjerdene til regjeringa om å etablere fleire fellestenester for departementa innan fagområda kontorstøtte og servicetenester, HR, førebyggande sikkerheitsarbeid og informasjonsforvaltning, og samle ansvaret for regjeringa sitt representasjonsanlegg (dagens representasjonsanlegg og lokala i nytt regjeringskvartal) i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Det er foreløpig etablert nye fellestenester på kontorstøtte og service, og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har fått det samla ansvaret for regjeringa sitt representasjonsanlegg. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet held fram med å følgje opp regjeringa sine avgjerder om fellestenester på HR, førebyggande sikkerheitsarbeid og informasjonsforvaltning.

Regjeringa har gjort det klart at bruken av konsulentar i staten skal reduserast på område der det ligg til rette for å bygge opp intern kompetanse. Verksemdene skal rapportere på totalbeløp for kjøp av konsulentar i årsrapportane for 2026. I medhald av standard kontoplan skal statlege verksemder bokføre utgifter til kjøp av konsulenttenester i kontogruppe 67 Kjøp av konsulenttenester og andre framande tenester på artskontoane 670–673. For verksemder som fører rekneskap etter periodiseringsprinsippet i medhald av dei statlege rekneskapsstandardane, bør kostnadar til kjøp av konsulenttenester som gjennom året er balanseført på artskonto 107 Immaterielle eigedelar under utføring, òg inngå i talgrunnlaget for rapportering om totalbeløp. Dette er aktuelt for tilfelle der utgifter til kjøp av konsulenttenester aktiverast som investeringar, og skal bli utgiftsført jamt over levetida til investeringa, til dømes i forbindelse med større IKT-prosjekt. Dei statlege rekneskapsstandardane har blitt gradvis innført over tid. Dei tidlegaste puljane hadde oppstart i 2023 og det blir obligatorisk for alle statlege verksemder frå 2027. Framover vil derfor artskonto 107 bli inkludert ved rapportering på totalbeløp for kjøp av konsulentar. Det blir vist til nærare omtale av innføringa av dei statlege rekneskapsstandardane i Prop. 1 S (2026–2027) Gul bok.

2.2 Betre digitale tenester for folk

Noreg har gode føresetnadar for å lykkast med digitalisering, KI og andre djupe teknologiar. Vi har ei digitalt moden befolkning, ein solid digital infrastruktur, ein sterk og digitalisert offentleg sektor, tilgang på ei rekke data av høg kvalitet og verdsleiande kompetanse på ei rekke områder som til dømes innanfor energi, helse og det maritime.

Digitalisering skal bidra til gode tenester for innbyggarane, næringslivet og frivillig sektor, uansett kvar i landet ein bur. Digitalisering skal òg vere eit verktøy for å jobbe smartare i offentleg sektor. Med Fremtidens digitale Norge – Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030 setter regjeringa retninga for den vidare digitaliseringa av Noreg. Målet med strategien er at vi skal bli det mest digitaliserte landet i verda innan 2030. Det skal vi oppnå mellom anna gjennom sterkare styring og samordning av politikken, slik at vi utnyttar potensialet i digitaliseringa fullt ut. Rapporteringa på tiltaka per mai 2026 viser at regjeringa er godt i gang med arbeidet for å nå måla i digitaliseringsstrategien. Av dei 123 tiltaka i strategien er 103 sette i gang, 15 fullførte og 5 ikkje starta opp, sjå figur 2.1.

Noreg er eit av dei mest digitale landa i verda. Figur 2.2 viser at OECD sin Digital Government Index1 plasserer Noreg som det femte best digitaliserte blant OECD-landa. Indeksen er sett saman av ei rekke indikatorar for innsatsen styresmaktene har gjort for å bygge det nødvendige grunnlaget for ei samanhengande, menneskeorientert digital omforming av offentleg sektor.

På FN sin E-Government Development Index2 finn vi Noreg på 15. plass i verda, tilnærma med same poengsum som Sverige og New Zealand. Om ein samanliknar blant dei europeiske landa i same indeks, ligg Noreg på 9. plass. Danmark ligg på topp i verda, framfor Estland og Island.

I Perspektivmeldingen 2024 blir kamp om arbeidskraft og behov for omstilling løfta fram som viktige samfunnsutfordringar. Regjeringa sin digitaliseringsstrategi speglar dette utfordringsbilde og peikar mellom anna på ei aldrande befolkning, mangel på kompetent arbeidskraft, miljøutfordringar og sikkerheit.

Digitalisering og bruk av ny teknologi er sentrale verkemiddel for å løyse fleire av dei samfunnsutfordringane Noreg står overfor, særleg den aukande mangelen på arbeidskraft. Digital omstilling gjer det mogleg å effektivisere offentleg sektor, auke nytta for brukarane og frigjere ressursar.

Regjeringa ønskjer å tilby stadig betre tenester til innbyggarane og næringslivet. Det har over mange år blitt investert store summar i digitalisering av offentleg verksemd og tenester, og store ressursar går til forvaltning, drift og vedlikehald av den digitale porteføljen. KI byr på eit nytt stort potensial for meir effektiv bruk av arbeidskraft og for nye og betre tenester frå det offentlege. Dei største effektiviseringsgevinstane ved digitaliseringsarbeidet er allereie tatt ut, men det finst framleis rom for vidare forbetring gjennom meir avansert teknologi og meir radikal omlegging av arbeidsprosessar. Ein vesentleg del av digitaliseringsinvesteringane i dag gjeld utskifting og oppgradering av gamle og utdaterte system.

Gammal og utdatert teknologi representerer ein risiko for offentlege tenester, og hindrar både utvikling av nye og forbetring av eksisterande tenester. Vi må få meir igjen for det vi brukar til digitalisering i tida framover. Når digitalisering gjer det mogleg å frigjere arbeidskraft, må vi sørgje for at desse gevinstane faktisk blir realiserte. Vi må sjå etter om det kan jobbast smartare på tvers av sektorar og verksemder, og ikkje lage løysingar for same behov fleire gongar. Vi må evne å ta i bruk teknologi til å frigjere ressursar og endre tenestekjeder, og til dømes legge til rette for samanhengande tenester.

I digitaliseringsstrategien er forsterka styring og samordning definert som eit strategisk mål. For å nå målet må vi ta i bruk verkemiddel innan organisering, finansiering, regelverk og kompetansebygging. Ressursane må blir styrt mot dei områda der behovet er størst, og der innsatsen gir størst samfunnsnytte. Det er innført ein ny delprosess i statsbudsjettprosessen der dei ulike forslaga til digitaliseringstiltak blir sett i samanheng og blir målt ut frå modnad, samfunnsøkonomisk gevinst og samsvar med digitaliseringsstrategien og digitaliseringsfaglege krav og føringar. Dette gir viktig kunnskap for å satse på dei riktige digitaliseringstiltaka.

Regjeringa vil sørgje for ei heilskapleg, langsiktig og meir strategisk prioritering av digitaliseringstiltak i offentleg sektor. Med utgangspunkt i eit godt kunnskapsgrunnlag om digitaliseringsarbeidet i sektorane skal prioriteringane bygge på faglege tilrådingar, konsistente og transparente kriterium og ha eit fleirårig perspektiv. Målet er å sikre at ressursane blir retta mot dei områda med størst behov og som gir størst samfunnsnytte.

Det er òg viktig å ha gode rammevilkår som støttar deling og bruk av offentlege data. Betre utnytting av data frå offentleg sektor kan bidra til effektivisering og innovasjon i offentleg sektor, næringsutvikling og verdiskaping, og eit opent og demokratisk samfunn. Departementet fremja våren 2026 Prop. 54 LS (2025–2026) Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningslova) for Stortinget. Dataforvaltningslova blei vedtatt i juni 2026. Lova bygger på vidarebruksutvalet si utgreiing NOU 2024: 14 Med lov skal data deles. Lova skal gjere det enklare å finne og ta i bruk data frå offentleg sektor til å skape betre tenester, meir innovasjon og næringsutvikling.

Nasjonal strategi for eID i offentleg sektor set mål om at alle skal bli inkludert og kunne delta i det digitale samfunnet, mellom anna gjennom gode løysingar for fullmakt og representasjon. Støtte for verjemål i Altinn skal vere klar til bruk i løpet av 2026, og det blir arbeidd med ein heilskapleg fullmaktsløysing som etter planen skal vere klar innan utgangen av 2028. Dette skal legge til rette for at ikkje-digitale brukarar kan la andre representere seg i digitale tenester. I tillegg blir det arbeidd med å gjere ferdig og rulle ut ei teknisk løysing for å utferde MinID i skulen, inkludert å gi opplæring og hjelp til skolepersonell og ungdom så dei kan ta MinID i bruk. Ungdom treng eID mellom anna når dei skal søkje vidaregåande utdanning.

Samstundes går det føre seg eit arbeid for å sikre at flest mogleg av dei som ønskjer det kan få eID på høgt sikkerheitsnivå. Dette arbeidet inngår i regjeringa sitt arbeid med å gjennomføre den reviderte eIDAS-forordninga i norsk rett og legge til rette for at staten skal kunne tilby innbyggarane ei digital lommebok, som mellom anna kan innehalde ein eID på høgt sikkerheitsnivå. Lommeboka skal vere frivillig å ta i bruk.

Vi blir stadig meir avhengige av digitale løysingar og tenester frå både offentlege og private tenestetilbydarar. Mange av tenestene er avhengige av at det blir samla inn og behandla personopplysningar. Det er avgjerande for innbyggarane sin tillit til forvaltninga at dei kan stole på at desse opplysningane blir behandla på ein sikker og god måte. Gode digitale løysingar tar vare på brukarane sitt personvern på ein god måte. Offentleg sektor må ta eit særleg ansvar mellom anna gjennom å sikre innebygd personvern i løysingane sine.

Ny teknologi og digital omstilling gjer det mogleg å effektivisere offentleg sektor, forbetre brukartilpassing og frigjere ressursar. Ved å automatisere rutineoppgåver kan offentlege verksemder oppretthalde tenestenivået utan å auke bemanninga, og frigjere tilsette til meir krevjande oppgåver, føresett at gevinstpotensialet blir henta ut. Døme på teknologi som kan vere personellsparande, er velferdsteknologi og robotisering av administrative funksjonar.

Regjeringa arbeider for å beskytte norske brukarar, særleg barn og unge, på nett. Forslag til lov om digitale tenester, som gjennomfører EUs forordning om digitale tenester (DSA) i norsk rett, var på høyring hausten 2025. Lovforslaget skal sikre at norske forbrukarar får auka beskyttelse på nett. DSA skal førebygge ulovlege og skadelege aktivitetar på nett og motvirke spreiing av desinformasjon. For at DSA skal kunne gjelde i Noreg, må forordninga innlemmast i EØS-avtala og gjennomførast i norsk rett. Europakommisjonen og EØS EFTA-landa forhandlar no om tilpassingar ved innlemming av DSA i EØS-avtala. Samstundes førebur departementet ein lovproposisjon til Stortinget.

Regjeringa har òg sendt på høyring forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medium. Hensikta er å beskytte barn og unge mot moglege skadeverknader ved bruk av sosiale medium, mellom anna kriminalitet.

Regjeringa arbeider òg for rammevilkåra for utviklinga av internett langs andre spor. I juni 2025 arrangerte Noreg Internet Governance Forum. I gjennomføringa av arrangementet blei verdiar som menneskerettar, ytringsfridom og personvern haldne høgt, og departementet har arbeidd vidare med desse verdiane som grunnlag i oppfølgingsarbeidet etter arrangementet.

Om lag 2,2 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2027

Regjeringa er opptatt av å dra nytte av moglegheitene digitaliseringa gir for betre tenester til innbyggarar og næringsliv og for ein fornya, forsterka og forbetra offentleg sektor. Regjeringa foreslår derfor ei fortsett offensiv satsing på digitalisering. Budsjettforslaget til regjeringa inneber om lag 2,2 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2027, jf. tabell 2.1. Regjeringa sitt budsjettforslag vil gjere det mogleg å realisere digitaliseringstiltak som vil bidra til forenkling og effektivisering i offentleg sektor, betre offentlege tenester og auka IT-sikkerheit.

Dei seinare åra har det blitt investert betydelege summar over statsbudsjettet til digitalisering. Budsjettforslaget viser at regjeringa fortsett satsar stort på digitalisering på tvers av alle sektorar. Regjeringa foreslår både investeringar i nye og betre tenester til innbyggarane og næringslivet, og i betre og meir effektive prosessar i og mellom offentlege etatar. Fleire av dei foreslåtte tiltaka gjeld erstatning og utbetring av gamle og utdaterte system for å sikre fortsett funksjonalitet, ta ned risiko ved digitale angrep og legge til rette for vidare utvikling av digitale tenester. Samstundes er det nødvendig å gjennomføre digitaliseringstiltak som bidrar til å trygge Noregs digitale sjølvstende og handlingsrom i ei tid med aukande geopolitisk usikkerheit og å sikre høg sikkerheit og beredskap i netta og tenestene, då dette er ein føresetnad for at potensialet for digitalisering skal kunne utnyttast.

I tillegg til dei nye digitaliseringstiltaka som inngår i tabellen, blir allereie vedtatte digitaliseringssatsingar på fleire sentrale område vidareførte. Samstundes blir ei rekke prosjekt gjennomførte innanfor dei gjeldande budsjettrammene til verksemdene. Digitale løysingar krev òg mykje ressursar i verksemdene knytte til forvaltning, drift og vedlikehald.

Nedanfor følgjer ei kort omtale av nokre av tiltaka i tabellen. Tiltaka er nærare omtalt i budsjettproposisjonane til dei enkelte departementa.

Regjeringa foreslår 500 mill. kroner og ei investeringsfullmakt på 5 675 mill. 2026-kroner inkl. mva til første trinn av eit stort digitaliseringsprogram i politiet. Politiets IT-system er gamle og utdaterte. Dei gamle systema forsinkar arbeidet til politiet, og skapar utfordringar med IT-sikkerheita i politiet. Det gjer politiet sårbart og svekker evna til effektiv innsats. Over tid har det blitt eit gap mellom trussel- og kriminalitetsbilde og dei digitale verktøya politiet har tilgjengeleg.

Regjeringa foreslår 100 mill. kroner til Samordna aksjeeigarregister og nytt system for skattlegging av aksjonærar (SAMOA). Dette vil redusere handlingsrommet for kriminelle aktørar, gjere tenestene til næringslivet og innbyggarane betre og enklare og medverke til å styrkje tilliten til det offentlege. Prosjektet er planlagt gjennomført i perioden 2027–2031, og blir etablert som eit tverretatleg prosjekt gjennomført av Skatteetaten som hovudprosjekteigar i samarbeid med Brønnøysundregistra.

Med dagens digitale løysing for opplæring i fengsel får ikkje innsette ei opplæring i tråd med rettane i opplæringslova. Regjeringa foreslår derfor 10,9 mill. kroner til ei ny digital løysing som er eigna til å oppfylle pedagogiske og sikringsmessige behov.

Regjeringa foreslår 96,3 mill. kroner til eit toårig prosjekt for å sikre betre kontroll og oversikt over eigarskap til fast eigedom i Noreg. Prosjektet inneber oppstart av sju konseptuavhengige tiltak. Det største tiltaket vil innføre moglegheit for elektronisk tinglysing for privatpersonar, som vil vere eit tydeleg digitaliserings- og effektiviseringstiltak.

Regjeringa foreslår 36 mill. kroner til oppstart av arbeidet med å modernisere systemet for forvalting av lån og tilskot i Husbanken – bustad- og bygningsdirektoratet. Prosjektet er planlagt gjennomført over fleire år. Dei digitale systema som direktoratet brukar i forvaltninga av lån og tilskot i bustadpolitikken er teknologisk utdaterte. Regjeringa vil legge til rette for at direktoratet kan utvikle eit nytt system for utbetalingar av lån og tilskot (kjernebanken). Tiltaket vil bidra til å styrkje den digitale sikkerheita og kvaliteten i låne- og tilskotsforvaltninga.

2.3 Kunstig intelligens skal styrkje produktivitet, konkurransekraft og nasjonal sikkerheit

KI har allereie endra kvardagen vår og har innverknad på alle samfunnsområda. Noreg skal vere leiande i ansvarleg og sikker bruk av KI, med gode vilkår for innovasjon og verdiskaping i næringslivet. Dersom vi brukar teknologien på ein god måte, kan KI bidra til vekst og betre tenester for innbyggarane og næringslivet i heile landet. Folk skal vere trygge på at rettane deira, personvernet og sikkerheita deira blir ivaretekne. Derfor skal KI takast i bruk i både offentleg og privat sektor i tråd med målsettingane i regjeringa sin plan for Noreg og den nasjonale digitaliseringsstrategien.

Regjeringa foreslår ei kraftfull satsing med nye KI-tiltak på til saman 121,3 mill. kroner som samla skal gi betre offentlege tenester, auka produktivitet og styrkt sikkerheit i Noreg. Satsinga omfattar følgjande tiltak:

Evalueringskapasitet i KI Noreg (Digitaliseringsdirektoratet): Den sikkerheitspolitiske situasjonen og teknologiutviklinga aukar behovet for uavhengige vurderingar av KI-modellar, inkludert sikkerheita i desse. Det blir foreslått 30 mill. kroner til å styrkje KI Noreg med kapasitet til å evaluere KI-modellar samt skaffe kunnskap om konsekvensar og risiko knytt til avansert kunstig intelligens. KI Noreg skal rettleie om eignaheit ved val av konkrete modellar til ulike bruksområde. Arbeidet skal skje i samarbeid med forskingsmiljø og andre relevante aktørar. KI Noreg skal vere kontaktpunktet mot internasjonale sikkerheitsmiljø innan KI, til dømes AI Safety Institutes, med mål om samarbeid om mellom anna metodar, vurderingar og testverktøy Noreg ikkje kan bygge opp åleine.

Statleg innkjøpsmakt for KI-modellar og Graphics Processing Unit (GPU)3 (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring): Store KI-selskap går over til tokenbasert prising med svært store kostnadsverknader. Forvaltninga må ha kontroll på desse kostnadane. Regjeringa foreslår derfor 5 mill. kroner til å styrkje marknadsplassen for skytenester for å auke den samla forhandlingsmakta til staten. Tiltaket skal bidra til å dekke behova i heile offentleg sektor og til å kunne oppnå gunstigare prisar. Dette omfattar òg å stille oppdaterte krav til sikkerheit og personvern.

KI-helseteneste for innbyggarar (Helsedirektoratet): Stadig fleire søkjer helseinformasjon og deler eigne data om dette med globale plattformer og språkmodellar. Ei offentleg KI-teneste for helseråd, omtalt i Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040, skal møte innbyggarane der dei er og gi eit trygt og påliteleg alternativ til internasjonale talerobotar, som ChatGPT. Regjeringa foreslår 20 mill. kroner til tenesta.

Fellesløysing for generativ KI (Digitaliseringsdirektoratet): Regjeringa foreslår 25 mill. kroner til å etablere ein felles løysing for sikker og koordinert bruk av generativ KI i offentleg sektor. Løysinga skal vere eit felles fundament som dekker like behov på tvers av offentlege verksemder, mellom anna krav til sikkerheit og personvern, tilgang til relevante data, logging og tilkopling til språkmodellar. Løysinga skal redusere dobbeltarbeid ved å bli bygd éin gong for deretter å bli delt og brukt breitt.

Kunnskap om økonomiske verknader av KI: Regjeringa vil utgreie moglegheita for å få meir utfyllande og samanliknbare data om bruk av KI, og om og korleis slike data kan gjerast tilgjengelege, med sikte på at data kan brukast i forsking og analyse for å forstå KI si verknad på økonomien.

Bruk av generativ KI i konsesjonsbehandlinga (Noregs vassdrags- og energidirektorat): Regjeringa foreslår 20 mill. kroner til å anskaffe verktøy og bruke agentisk KI for å kvalitetssikre at meldingar og konsesjonssøknader som Noregs vassdrags- og energidirektorat tar imot, er fullstendige, og at sentrale problemstillingar er godt nok belyste til å starte konsesjonsbehandlinga. Tiltaket vil redusere manuelt arbeid i direktoratet og legge til rette for at søkjarar raskare kan levere søknader med tilstrekkeleg kvalitet. Tiltaket vil frigjere saksbehandlingstid i direktoratet slik at fleire søknader kan behandlast.

Digitalisering og KI i departementa: Det blir foreslått 21,3 mill. kroner for å styrkje arbeidet til Digitaliseringsorganisasjonen til departementa med digitalisering og KI i departementa.

Regjeringa vil òg samarbeide tett med partane i arbeidslivet for å sikre at den norske arbeidslivsmodellen blir lagt til grunn når KI blir innført og tatt i bruk, slik at tillitsvalde er godt involvert. Innføring av KI må skje gjennom openheit og deltaking i teknologiutviklinga. Arbeidsmiljølova og medråderetten må brukast slik at dei gir fortrinn, og legg til rette for at den enkelte verksemd i privat og offentleg sektor kan ta i bruk ny teknologi raskt for å oppretthalde konkurransekraft, verdiskaping og gi betre tenester til innbyggarane.

Regjeringa skal òg styrkje den digitale infrastrukturen og sikre tilgang til nok reknekraft for offentleg sektor, næringslivet og forskingsmiljøa. I 2025 fekk Forskingsrådet i oppdrag frå regjeringa å greie ut kor mykje reknekraft Noreg vil trenge dei komande åra, behovet for ein nasjonal infrastruktur og korleis ein nasjonal infrastruktur for reknekraft til forsking, forvaltning og KI bør organiserast og finansierast. I 2026 fekk Digitaliseringsdirektoratet og Sikt i oppdrag å kartlegge behovet for tungrekning for utvikling og bruk av KI i offentleg sektor. Rapporten blei levert sommaren 2026 og hovudanbefaling er at reknekrafta skal kjøpast frå kommersielle aktørar og at vidare statlege investeringar må vere grunna i konkretisert behov.

Regjeringa foreslår 93,3 mill. kroner til å vidareføre arbeidet med å etablere ein sikker, fleksibel og berekraftig infrastruktur for tungrekning. I tillegg foreslår regjeringa 21,5 mill. kroner til å vidareføre kapasitet hos Sigma2 for tungrekning til Nasjonalbiblioteket sitt arbeid med utvikling av norske og samiske språkmodellar, jf. Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet. Dette er viktig for å styrkje både forskinga, samfunnssikkerheita og konkurranseevna til Noreg.

Regjeringa foreslår å vidareføre den nasjonale satsinga på språkmodellar på norsk og samisk, inkludert tilgang til nødvendig reknekraft for utvikling og drift av desse modellane, jf. Prop. 1 S (2026–2027) for Kultur- og likestillingsdepartementet. Hausten 2026 blei Nasjonalbiblioteket sin forbetra versjon av språkmodellen Borealis, trent på opphavsrettsleg materiale frå avisar, gjort tilgjengeleg opent og gratis for alle.

Det er eit klart mål å innlemme EUs forordning om kunstig intelligens (KI-forordninga) i norsk rett så raskt som mogleg. Regjeringa tar sikte på at forslag til lov om kunstig intelligens (KI-lova), som var på høyring hausten 2025, skal tre i kraft i Noreg i 2027. For at dette skal skje, må forordninga bli innlemma i EØS-avtala, noko som krev samtykke frå Stortinget.

Eit myndigheitsapparat for handheving av reglane for KI er under etablering. Myndigheitsapparatet skal vere etablert og operativt frå tidspunktet ny lov om KI trer i kraft i Noreg.

2.4 Eit trygt digitalt samfunn for alle

Noreg har ein open økonomi og er derfor avhengig av eit tett samarbeid med dei nordiske naboane våre og EU for å vareta nasjonal sikkerheit og digitalt handlingsrom. Digitalt handlingsrom er evna til å handle sjølvstendig og strategisk i ei digitalisert verd, òg når vi er avhengige av andre. Sentrale tema er evna til å kunne velje, og byte, leverandørar, og å bygge opp eiga evne der det er nødvendig for å unngå for sterke bindingar og sårbarheiter. Dess viktigare KI blir i det digitale økosystemet vårt, dess viktigare blir det å sikre digitalt handlingsrom innanfor KI. Vi må derfor investere tungt og målretta i KI for å nå ambisjonane, men òg for å sikre digitalt handlingsrom.

Den skjerpa geopolitiske situasjonen har aktualisert spørsmål om digitale avhengigheiter. Noreg er, på same måte som dei fleste andre land, avhengig av nokre få store internasjonale teknologileverandørar. Desse leverer ofte sikre, brukarvennlege og kostnadseffektive tenester, men den sterke marknadskonsentrasjonen kan òg innebere sårbarheiter. Konsentrasjonen kan til dømes auke risikoen knytt til både cyberangrep, handelskonfliktar, eksportrestriksjonar eller andre politiske truslar mot forsyningslinjer. Derfor er det viktig å styrkje Noregs digitale handlingsrom og redusere avhengigheiter der det er hensiktsmessig.

Regjeringa har mellom anna bygd ut norsk KI-infrastruktur med superdatamaskina Olivia og norske og samiske språkmodellar, etablert marknadsplassen for skytenester for auka forhandlingsmakt, signert ei felleserklæring med Canada om digital suverenitet og KI, og sett digitalt handlingsrom på agendaen for nordisk ministerråd, der Noreg tar over formannskapet i 2027.

Regjeringa vil framover ta fleire konkrete grep for å bidra til ei meir langsiktig og heilskapleg tilnærming til korleis den digitale robustheita til Noreg kan styrkjast og korleis kritiske avhengigheiter kan reduserast over tid. Dette inkluderer å revidere den nasjonale skypolitikken, vidareutvikle politikken for open kildekode og opne standarar i offentleg sektor og å følgje opp EU-kommisjonens forslag til Cloud and AI Development Act (CADA).

Datasenter og mobil- og breibandnett (elektroniske kommunikasjonsnett) utgjer den digitale grunnmuren i Noreg, og er ein føresetnad for digitale løysingar og tenester på tvers av alle sektorar. Ein sikker, framtidsretta og tilgjengeleg digital grunnmur i heile landet er avgjerande for å nå måla på digitaliseringsområdet. Noreg ligg langt framme i internasjonal målestokk med gode og sikre elektroniske kommunikasjonsnett.

Tal frå Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit viser at 99,3 pst. av husstandane og 98,9 pst. av verksemdene hadde tilbod om høghastigheits breiband med minst 100 Mbit/s nedlastingshastigheit ved utgangen av 2025. Vidare hadde 96,3 pst. av husstandane tilbod om gigabitbreiband ved utgangen av 2025, medan 94,1 pst. av verksemdene hadde det. Breibandutbygginga i Noreg har kome svært langt. Ein stor del av husstandane og verksemdene som i dag manglar høghastigheits breiband, vil kunne få eit slik tilbod gjennom utbygging som følgje av allereie løyvde tilskotsmidlar som ikkje har resultert i ferdig utbygd breiband eller gjennom tilbod over lågbanesatellittsystem. Gjennom ordninga for funksjonell internettilgang vil dei som ikkje kan få tilbod om breiband på anna vis, kunne få tilskot til eit tilfredsstillande tilbod.

Den teknologiske utviklinga går raskt og 5G-utbygginga held fram. Ved utgangen av 2025 hadde 99,8 pst. av husstandane tilbod om 5G der dei bur, og 71,4 pst. av desse med hastigheit på over 100 Mbit/s. Regjeringa vil legge til rette for vidare utvikling og utbygging av mobilnetta der folk bur, jobbar og ferdast, mellom anna gjennom frekvensforvaltninga. Mobilnetta, og særleg 5G, mogleggjer saman med sensorar som kommuniserer med internett og KI, nye løysingar for auka produktivitet og reduserte klimautslepp i industrien, gjennom å legge til rette for forbetring og automatisering av prosessar. Noreg har òg eit breibandtilbod frå lågbanesatellittar. Saman med fullføringa av 5G-utbygginga, gir dette auka tilgjengelegheit og bidrar til eit breibandstilbod med god kapasitet mange plassar, særleg i spreiddbygde strøk.

Det er avgjerande for Noregs beredskapsevne at netta er sikre og robuste. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit følgjer opp sikkerheit og beredskap både etter ekomlova og sikkerheitslova, mellom anna gjennom tilsyn, pålegg og rettleiing.

Både Nasjonal sikkerhetsstrategi og Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, vektlegg den store betydinga mobil- og breibandnett har for motstandskraft i krise og krig. Regjeringa la i september 2025 fram Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur – Elektronisk kommunikasjon i fred, krise og krig, som følgjer opp nasjonal sikkerheitsstrategi og totalberedskapsmeldinga. Gjennomføring av tiltaka i planen, som strekker seg fram til 2030, har starta.

Løyvinga til telesikkerheit og -beredskap blei om lag dobla frå 2025 til 2026. Regjeringa vil auke innsatsen på telesikkerheit og -beredskap ytterlegare i 2027, jf. nærare omtale under programkategori 01.40.

Tilskotsmidlane skal mellom anna bidra til utbygginga av forsterka mobildekning i kommunane for auka beredskap for lokal kriseleiing og befolkninga elles. Vidare vil regjeringa fortsetje innsatsen med å styrkje infrastrukturen i sårbare regionar, basert på grundige og systematiske risiko- og sårbarheitsanalysar frå Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit i samarbeid med ei rekke aktørar. Midlane til telesikkerheit og -beredskap skal bidra til ein tilgjengeleg og sikker digital grunnmur i ein ny sikkerheitspolitisk situasjon, og legge til rette for sikre digitale tenester og løysingar i privat og offentleg sektor.

Regjeringa tar sikte på å fremje den første langtidsplanen for sivil beredskap i slutten av 2026. Planen skal bidra til å styrkje den sivile beredskapen, med særleg vekt på situasjonar høgt i krisespekteret og dei kritiske samfunnsområda kraftforsyning, digital infrastruktur (ekom) og transport. Helseberedskap og vassforsyning for forsvarssektoren vil òg bli gitt merksemd. På bakgrunn av tilstandsvurderingane innanfor dei nemnde områda vil planen gjere greie for regjeringa sine strategiske, tverrsektorielle prioriteringar for å styrkje beredskapen høgt i krisespekteret.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet tok hausten 2025 over ansvaret for prosjektet for nytt nødnett. Det vidare arbeidet med å utgreie nytt nødnett skal baserast på den til ei kvar tid best tilgjengelege og oppdaterte teknologien, med nødvendig sikkerheit, per no 5G-teknologi og skivedeling. Nytt nødnett skal sikre at nød- og beredskapsaktørane kan løyse oppdraga sine på ein meir sikker og effektiv måte, med mellom anna deling av data og video i tillegg til dagens tale, jf. nærare omtale under programkategori 01.40.

Dei siste åra er sikkerheita og beredskapen knytt til ekominfrastruktur på sokkelen auka, det eksisterande fibersambandet til Svalbard er styrkt og løysinga for prioritetsabonnement for brukarar med samfunnsviktige oppgåver er oppgradert til 4G og 5G.

Datasenter er ein grunnleggande føresetnad for gode og sikre digitale tenester og løysingar, inkludert utvikling og bruk av mogleggjerande teknologiar. Datasenter er kritisk digital infrastruktur og legg, saman med ein god og robust nasjonal digital grunnmur generelt, til rette for at kritiske digitale tenester kan produserast nasjonalt framfor i utlandet.

Regjeringa arbeider med å følgje opp strategien Datasenternæringa – ei berekraftig framtidsnæring for det digitale Noreg. Dette omfattar mellom anna oppdatering av kommunerettleiaren for å styrkje kommunane i rolla som planmyndigheit for datasenteretableringar, og auke kunnskapen om datasenter og datasenternæringa. Vidare er det sett i gang etablering av eit bransjesamarbeid mellom ekommyndigheitene og sentrale aktørar for å utvikle felles mål og visjonar for auka og varig berekraft knytt til digital infrastruktur. I første omgang vil samarbeidet ha særleg fokus på datasenternæringa. I tilknyting til dette utviklar Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit ein berekraftindeks om påverknad av digital infrastruktur på klima og miljø. Indeksen kan danne eit utgangspunkt for måling og framskriving av nasjonal status på digital berekraft. I tillegg arbeider regjeringa med å innhente eit oppdatert kunnskapsgrunnlag gjennom ein ringverknadsanalyse av datasenternæringa og datasenteretableringar, som skal bidra i den vidare utforminga av datasenterpolitikken og inngå i departementet sitt kunnskapsgrunnlag for å vurdere den samfunnsmessige nytta av datasenteretableringar. Datasenteroperatørar med terskelverdi over 0,5 MW blei frå 1. juli 2025 pålagt å registrere seg hos Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit. Per 7. september 2026 var det 112 registrerte datasenter (inkludert verksemdsinterne).

3 Oppfølging av oppmodingsvedtak

Nedanfor er ei oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingssesjonen 2025–2026 og alle vedtak frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 125 S (2025–2026) meinte ikkje var kvittert ut. I tabellen nedanfor blir det òg angitt om departementet planlegg at rapporteringa knytt til oppmodingsvedtaket no blir avslutta eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket òg i budsjettproposisjonen for neste år.

3.1 Stortingssesjon 2025–2026

Høyre forslag mot etablering av datasenter for kryptovaluta

Vedtak nr. 81, 5. desember 2025

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sende et forslag på høring som vil bidra til å hindre etablering av datasenter som utvinner krypotovaluta i Norge.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2025–2026) Nasjonalbudsjettet 2026 og Innst. 2 S (2025–2026).

Regjeringa er i gang med å greie ut ei statleg planforskrift heimla i plan- og bygningslova med eit mellombels og avgrensa forbod mot etablering av kraftkrevjande kryptodatasenter. Sjå elles omtale under vedtak nr. 526, 12. mars 2026.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Samfunnsmessig nytte av ulike datasenteretableringar

Vedtak nr. 525, 12. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer og hvilke virkninger disse har på sysselsetting, verdiskaping, beredskap, sikkerhet og andre samfunnsområder som for eksempel kraftsystemet, og komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Kirsti Bergstø, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Fredlund, Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer og Lars Haltbrekken om ein konsesjonsordning for etablering av datasenter, jf. Dokument 8:60 S (2025–2026) og Innst. 140 S (2025–2026).

Regjeringa sitt mål er å legge til rette for ei datasenternæring og datasenteretableringar som bidrar til samla verdiskaping, auka sikkerheit, digitalisering av Noreg og varetaking av norske interesser. Den aukande etterspurnaden etter kapasitet til datalagring og databehandling har vore ein stor drivar for veksten i datasenteretableringar.

Ei vurdering av den samfunnsmessige nytta av ulike datasenteretableringar krev omfattande kunnskapsgrunnlag. Regjeringa er i gang med å innhente eit oppdatert kunnskapsgrunnlag og analysar om kva verknadar ulike datasenteretableringar har for mellom anna verdiskaping, næringsutvikling og det digitale handlingsrommet vårt.

Datasenter lagrar og prosesserer data som ligg til grunn for nær sagt alle digitale tenester, og er like grunnleggande som veg, straum og elektronisk kommunikasjon. Kvar enkelt av oss er innom rundt 40 datasenter dagleg når vi brukar digitale verktøy. Tilgang til reknekraft og databehandling er ein føresetnad for utvikling og bruk av digitale tenester som KI og skylagring. Desse blir leverte av datasenter. Føreseielege og hensiktsmessige rammevilkår er derfor viktig for å sikre ei god vidareutvikling av datasenternæringa i Noreg.

Regjeringa følgjer opp datasenterstrategien og vurderer òg andre tiltak, i lys av veksten i talet på datasenter som ønskjer å etablere seg.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Forslag om forbod mot etablering av datasenter for kryptovaluta

Vedtak nr. 526, 12. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om forbud mot etablering av datasentre for kryptovaluta.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Kirsti Bergstø, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Fredlund, Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer og Lars Haltbrekken om ei konsesjonsordning for etablering av datasenter, jf. Dokument 8:60 S (2025–2026) og Innst. 140 S (2025–2026).

Regjeringa har ein klar intensjon om å avgrense utvinning av kryptovaluta mest mogleg. Utvinning av kryptovaluta er kraftkrevjande, og kastar lite av seg i lokalsamfunnet i form av arbeidsplassar og inntekter. Noreg er eit attraktivt land for utvinning av kryptovaluta på grunn av kombinasjonen av låge kraftprisar, fornybar kraft, eit stabilt kraftsystem og eit kjølig klima, noko som betyr lågare kostnadar til kjøling. Kraftprisen er ein viktig lokaliseringsfaktor for kryptoaktørar.

Tiltak må vere effektive og treffe utvinning av kryptovaluta. Eit forbod må ikkje ramme ordinære datasenter som er ein kritisk føresetnad for all digitalisering av Noreg og norsk digital sikkerheit. Det er avgjerande for næringa å ha føreseielege og hensiktsmessige rammevilkår. Registreringsplikta i den nye datasenterforskrifta skal gjere det enklare å få oversikt, følgje med på utviklinga og føre tilsyn med datasenter, medrekna dei som vinn ut kryptovaluta. Det er usikkert kor stort omfanget av kryptoutvinning vil vere i Noreg framover.

Regjeringa er i gang med å greie ut ei statleg planforskrift heimla i plan- og bygningslova med eit mellombels og avgrensa forbod mot etablering av kraftkrevjande kryptodatasenter.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Digitale fellesløysingar for kommunesektoren

Vedtak nr. 603, 9. april 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for flere digitale fellesløsninger for kommunesektoren som reduserer behovet for at hver kommune finner sin egen løsning.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Mudassar Kapur, Erna Solberg, Tage Pettersen, Kari Sofie Bjørnsen, Erlend Larsen og Nikolai Astrup om betre tenester for innbyggarane gjennom mindre statleg detaljstyring, jf. Dokument 8:52 S (2025–2026) og Innst. 195 S (2025–2026).

Regjeringa vil at bruken av digitale fellesløysingar i offentleg sektor skal aukast. Statlege fellesløysingar skal dekke nasjonale behov, derfor er det viktig at løysningane òg er tilrettelagte for kommunale behov. Regjeringa vil vurdere verkemidlar for auka bruk av digitale fellesløysingar i offentleg sektor. Eit slikt verkemiddel er å vurdere pliktig bruk av løysingane. Vurderingane skal gjerast i samarbeid med Kommunesektorens organisasjon (KS). Innanfor fleire av sektorane er det allereie etablert fellesløysingar som kommunane kan eller må bruke. Dette gjeld til dømes innanfor helse- og omsorgstenestene, bustad- og bygningsområdet og kart- og geodataområdet.

Departementet erfarer at kommunane sitt behov på digitaliseringsområdet best blir ivareteken gjennom dei etablerte samordningsstrukturane innanfor kommunal sektor. KS har fått dette samordningsansvaret frå kommunane og fylkeskommunane. KS er regjeringa sin viktigaste samarbeidspartner for digitaliseringa i offentleg sektor, jf. nasjonal digitaliseringsstrategi. Kommunale behov, òg ved behov for fleire digitale fellesløysingar, blir handterte innanfor dei etablerte samarbeidsstrukturane mellom regjeringa og KS.

KS er i dialogen med regjeringa tydelege på at kommunar og fylkeskommunar tar i bruk statlege fellesløysingar når løysingane dekker behovet deira. KS har etablert KS Digital, som utviklar, drifter og forvaltar digitale fellesløysingar og tenester som i hovudsak blir brukt av kommunar og fylkeskommunar. KS Digital har eit tett samarbeid med ei rekke statlege verksemder om digitalisering, òg om bruk av statlege fellesløysingar. KS Digital samarbeider med leverandørane av teknologi og fagsystem til kommunal sektor. Regjeringa har ikkje til hensikt å utvikle løysingar for kommunal sektor i konkurranse med KS Digital eller den private marknaden.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Betydinga av datasenter for digital sikkerheit og nasjonal beredskap

Vedtak nr. 643, 23. april 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere datasentrenes betydning for digital sikkerhet og nasjonal beredskap, inkludert behovet for lokalisering og infrastruktur under norsk eller europeisk kontroll.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram og Geir Pollestad om å utgreie ei auka elavgift for datasenter, jf. Dokument 8:105 S (2025–2026) og Innst. 183 S (2025–2026).

Den nye lova om elektronisk kommunikasjon regulerer datasenter og stiller krav til mellom anna registrering og forsvarleg sikkerheit. Vidare er kontrollen styrkt ved innføring av krav om at datasenteroperatørane skal ha oppdatert informasjon om kundane som brukar datasentertenestene deira. Samtidig får Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, Nasjonalt tryggingsorgan, Politiets tryggingsteneste og politiet tydelegere heimel til raskt å innhente slike opplysningar når omsynet til nasjonal sikkerheit eller kriminalitetsnedkjemping krev det. Dette er viktige tiltak for å styrkje kontrollen med datasentera og auke sikkerheita og beredskapen i Noreg.

Regjeringa er i gang med å innhente eit oppdatert kunnskapsgrunnlag og analyser om datasenternæringa og datasenteretableringar. Kunnskapsgrunnlaget vil auke innsikta, og saman med sikkerheitsarbeidet som gjerast i Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet danne grunnlag for vurderingar av datasentera si rolle for digital sikkerheit og nasjonal beredskap.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Oppfølging av vedtak nr. 87 (2024–2025) om ny lov om registrering av ideelle velferdsaktørar

Vedtak nr. 698, 7. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen følge opp stortingsvedtak nr. 87 (2024–2025) og innen utløpet av 2026 og sende på høring forslag om lov om registrering, inkludert en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om tiltak for å styrkje ideell sektor i helse- og omsorgstenesta, jf. Dokument 8:118 S (2025–2026) og Innst. 219 S (2025–2026).

Regjeringa arbeider med ei ny lov om definisjon og registrering av ideelle aktørar i velferdstenestene. Arbeidet følgjer opp Støstad-utvalet sin delrapport, NOU 2024: 1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører, der utvalet la fram forslag til ein juridisk definisjon og ei registreringsløysing for ideelle aktørar i offentleg finansierte velferdstenester. Regjeringa vil sende eit forslag til ny lov på offentleg høyring i slutten av 2026.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Statsforvaltarane sine oppgåver

Vedtak nr. 727, 19. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå statsforvalternes oppgaver og presentere løsninger som innebærer at statsforvalternes oppgaver blir redusert.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om meir ja og mindre nei i byggesaker, jf. Dokument 8:188 S (2025–2026) og Innst. 238 S (2025–2026).

Oppmodingsvedtaket blir følgt opp i det årlege arbeidet med utarbeiding av styringsdokument for statsforvaltaren, og i oppfølginga av «Heilskapleg styring av statsforvaltaren», som er ein grundig oppfølging av statsforvaltaren si oppgåveportefølje. Arbeidet skal mellom anna bidra til å sikre betre balanse mellom ressursar og oppgåver og meir lik styring på dei ulike departementsområda.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Omsyn til sårbare grupper ved utarbeiding av ny eID-lov

Vedtak nr. 915, 9. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen ta særlig hensyn til sårbare grupper ved utarbeidelsen av ny eID-lov.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Une Bastholm og Julie E. Stuestøl om rettigheter og trygghet for personer som selger sex, jf. Dokument 8:204 S (2025–2026) og Innst. 428 S (2025–2026).

Regjeringa er i ein oppstartsfase i lovarbeidet om mogleg gjennomføring av eIDAS-forordninga i norsk rett, og ein mogeleg ny eID-lov. Oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp i lovarbeidet.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

3.2 Stortingssesjon 2024–2025

Registreringsordning for ideelle velferdsaktørar

Vedtak nr. 86, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av inneværende stortingssesjon fremme forslag om en registreringsordning for ideelle velferdsaktører.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2024–2025) for budsjettåret 2025 – Statsbudsjettet (Gul bok) og Innst. 2 S (2024–2025).

Regjeringa arbeider med ei ny lov om definisjon og registrering av ideelle aktørar i velferdstenestene. Arbeidet følgjer opp Støstad-utvalet sin delrapport, NOU 2024: 1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører, der utvalet la fram forslag til ein juridisk definisjon og ei registreringsløysing for ideelle aktørar i offentleg finansierte velferdstenester. Regjeringa vil sende eit forslag til ny lov på offentleg høyring i slutten av 2026.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Ny lov om registrering av ideelle velferdsaktørar

Vedtak nr. 87, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til ny lov om registrering av ideelle velferdsaktører, som også inkluderer en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører. Lovproposisjonen fremmes for Stortinget i løpet av inneværende stortingssesjon.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2024–2025) for budsjettåret 2025 – Statsbudsjettet (Gul bok) og Innst. 2 S (2024–2025).

Regjeringa arbeider med ei ny lov om definisjon og registrering av ideelle aktørar i velferdstenestene. Arbeidet følgjer opp Støstad-utvalet sin delrapport, NOU 2024: 1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører, der utvalet la fram forslag til ein juridisk definisjon og ei registreringsløysing for ideelle aktørar i offentleg finansierte velferdstenester. Regjeringa vil sende eit forslag til ny lov på offentleg høyring i slutten av 2026.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Manglande svar frå offentleg forvaltning og lang saksbehandlingstid

Vedtak nr. 942, 6 juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse om hvordan arbeidet med å senke antall manglende svar fra offentlig forvaltning og redusere saksbehandlingstid går.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 4:2 (2024–2025) og Innst. 472 S (2024–2025).

Justis- og beredskapsdepartementet rapporterte på oppfølginga av oppmodingsvedtaket i Prop. 1 S (2025–2026). Oppmodingsvedtaket har etter dette blitt overført til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet som ansvarleg departement for digitaliserings- og forvaltningspolitikken.

I regjeringa sin plan for Noreg er fornying, forsterking og forbetring av offentleg sektor eit prioritert område. Regjeringa vil sikre best mogleg bruk av samfunnet sine ressursar, og legge til rette for produktivitetsvekst, sterkare velferd og auka velstand. Byråkrati vi ikkje treng og tidstjuvar skal fjernast for å oppnå betre tenester, rett bemanning og ei meir effektiv forvaltning. Over tid vil arbeidet frigjere ressursar som verksemdene kan nytte til kjerneverksemda og redusere sakshandsamingstida.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Offentleg statistikk over venta saksbehandlingstid

Vedtak nr. 943, 6 juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at langt flere forvaltningsorganer løpende offentliggjør statistikk over forventet/reell saksbehandlingstid for de søknader og klager organet behandler.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 4:2 (2024–2025) og Innst. 472 S (2024–2025).

Justis- og beredskapsdepartementet rapporterte på oppfølginga av oppmodingsvedtaket i Prop. 1 S (2025–2026). Oppmodingsvedtaket har etter dette blitt overført til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet som ansvarleg departement for digitaliserings- og forvaltningspolitikken.

Forvaltningslova gir reglar om saksbehandlinga i offentleg forvaltning, som alle offentlege organ må følgje. I tillegg har enkelte verksemder oversikter over forventa saksbehandlingstid, til dømes NAV.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er pådrivar og samordnar for arbeidet med openheit i forvaltninga, som er ein viktig føresetnad for ein ansvarleg, effektiv og tillitsskapande offentleg sektor. Mellom anna bidrar innsynsløysinga eInnsyn til ei meir open og tilgjengeleg offentleg forvaltning og gjer det enklare for brukaren å søkje innsyn i offentlege dokument.

Openheit i forvaltninga er eit kontinuerleg arbeid som departementet har vedvarande søkjelys på, men departementet har ingen myndigheit til å pålegge alle verksemder å offentleggjere statistikk over saksbehandlingstid.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Forvaltningslova – alternativ til digitale løysingar

Vedtak nr. 972, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan forvaltningen skal imøtekomme behovet for alternative løsninger som ivaretar rettighetene til personer som ikke kan eller ønsker å ta i bruk digitale løsninger.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 478 L (2024–2025).

Justis- og beredskapsdepartementet rapporterte på oppfølginga av oppmodingsvedtaket i Prop. 1 S (2025–2026). Oppmodingsvedtaket har etter dette blitt overført til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet som ansvarleg departement for digitaliserings- og forvaltningspolitikken.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ga i tildelingsbrevet for 2026 eit oppdrag til Digitaliseringsdirektoratet om å levere forslag til løysingar for ein heilskapleg digital fullmaktsløysing for offentleg sektor. Direktoratet leverte ei utgreiing sommaren 2026. Denne er no til vurdering i departementet. Samstundes har det blitt arbeidd med ei fullmaktløysing for verjemål. Denne er klar og blir no testa i utvalde offentlege etatar. Slike løysingar vil bidra til at personar som ikkje kan eller vil vere digitale kan få hjelp til å vareta rettane sine.

Departementet arbeider òg med kompetansehevande tiltak for personer som ikkje kan ta i bruk digitale løysingar. Tilskot til Seniornett skal styrkje aktivitetar retta mot svake eller ikkje-brukarar av internett over 65 år over heile landet og slik bidra til å unngå digitale skilje i befolkninga. Gjennom tilskot til hjelpe- og rettleiingstilbod til innbyggarar med manglande eller låg digital kompetanse skal fleire settast i stand til å bruke digitale verktøy og tenester frå offentlege og private aktørar.

I mars 2026 leverte Digitaliseringsdirektoratet, i samarbeid med Politidirektoratet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet, ei konseptvalutgreiing om digital lommebok med eID på høgt nivå. Konseptvalutgreiinga gjer greie for alternative løysingar for korleis fleire kan få tilbod om ein eID på høgt sikkerheitsnivå slik at dei sjølve kan ta i bruk digitale tenester som krev innlogging på dette nivået. Regjeringa arbeider no med å følgje opp utgreiinga.

Samstundes skal offentleg sektor framleis tilby ikkje-digitale tenester til brukarar som ønskjer dette.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

4 Oversikt over budsjettforslaget

Utgifter fordelte på kapittel

Inntekter fordelte på kapittel