Del 2
Budsjettforslag

5 Nærare om budsjettforslaget

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar

Programkategori 00.10 Det kongelege hus

Utgifter under programkategori 00.10 fordelte på kapittel

Innleiing

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvaret for løyvingane til Kongehuset. Tronskiftet inneber at det blir fastsett ny apanasje for den kongelege familien. Av den grunn blir det ikkje oppgitt tal for rekneskap 2025 eller saldert budsjett 2026 i budsjettabellane. For 2025 viser rekneskapen at det totalt blei utbetalt 28,5 mill. kroner i apanasje over kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronninga, post 01 Apanasje og kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessa, post 01 Apanasje. I saldert budsjett 2026 er det løyvd totalt 29,7 mill. kroner. Det blir tatt sikte på å kome tilbake med forslag til endra kapittelstruktur under programkategori 00.10 Det kongelege hus i 2028 med nye forslag til apanasje til den kongelege familien. Som ei mellombels løysing blir det no berre foreslått apanasje på kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronninga. Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessa går ut.

I tillegg til løyvingane under kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronninga, er følgjande midlar foreslått brukt til kongelege føremål i 2027:

Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronninga

Post 01 Apanasje

Løyvinga dekker personlege utgifter for den kongelege familien, medrekna utgifter til drift og vedlikehald av eigne eigedomar.

Det blir foreslått å løyve 30,8 mill. kroner.

Post 50 Det kongelege hoff

Det kongelege hoff er H.M. Kongen sin organisasjon, som skal støtte H.M. Kongen og den kongelege familien. Det kongelege hoff førebur og legg til rette for den kongelege familien sin offisielle verksemd, og utfører andre nødvendige støttande funksjonar.

Løyvinga blir brukt til kongehuset sine utgifter til offisielle oppgåver og drift av organisasjonen, mellom anna løn for alle tilsette. Løyvinga skal òg dekke utgifter til jamleg indre vedlikehald og utvikling av dei statlege kongelege eigedomane, Det kongelege slott, Bygdø kongsgard (hovudhuset med sidebygning og park) og Oscarshall slott. Det kongelege hoff rapporterer gjennom sin årsrapport på bruken av dei årlege løyvingane, der òg årsrekneskap og revisorberetning kjem fram.

Det kongelege hoff beheld disposisjonsretten til utbetalte midlar dersom årsrekneskapen viser eit positivt driftsresultat, og har ansvaret for å dekke eit eventuelt negativt årsresultat. Det kongelege hoff rapporterer gjennom sin årsrapport på kor mykje av arbeidstida til dei tilsette som blir brukt til forvaltningsoppgåver, som mellom anna innhenting av tilbod og oppfølging av prosjekt på dei private kongelege eigedomane. Større/verdiaukande tiltak på dei private kongelege eigedomane blir finansierte av private midlar og blir utført av eksterne aktørar.

Det blir foreslått å løyve 288,2 mill. kroner.

Post 51 Særskilde prosjekt ved Det kongelege hoff

I 2026 blei det ikkje løyvd midlar på posten. Det blir heller ikkje foreslått midlar på posten for 2027.

Programområde 01 Digitalisering og forvaltning

Programkategori 01.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 01.00 fordelte på kapittel

Innleiing

Programkategorien omfattar utgifter til drift og administrasjon av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og utgifter til felles forskings- og utgreiingsoppgåver innanfor departementet sine fagområde.

Kap. 1500 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker lønsutgifter, husleige og andre faste driftsutgifter i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

I samband med etableringa av fleire fellestenester i departementsfellesskapet har service- og kontorstøttetenester blitt overført frå departementa til Tryggings- og serviceorganisajonen til departementa og Digitaliseringsorganisasjonen til departementa. Det blir foreslått å redusere løyvinga med 1,2 mill. kroner til heilårsverknaden i 2027.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 3,1 mill. kroner for å styrkje Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets kompetanse og ressursar til å følje opp KI-tematikk.

Samla blir det foreslått å løyve 255,9 mill. kronar.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4500, post 01, jf. forslag romartalsvedtak.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70

Løyvinga dekker Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets behov for kjøp av statistikk, data, utgreiingar, evalueringar og formidling av kunnskap og gjennomføring av mellombels tiltak og prosjekt.

Løyvinga blei i 2025 hovudsak nytta til prosjekt innanfor områda arbeidsgivarpolitikk, lovarbeid, KI-utvikling, sikker teknisk infrastruktur og nytt regjeringskvartal.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 1,5 mill. kroner mot ein tilsvarande auke av kap. 1510, post 01 til dekning av varige kostnadar til forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling av det igangsette arbeidet med effektiv informasjonsutveksling mellom regjering og Storting (EIREST).

Det blir foreslått å auke løyvinga med 20 mill. kroner til å gjennomføre enkelte tilpassingar i sikker teknisk infrastruktur, jf. omtale under programkategori 01.10.

Samla blir det foreslått å løyve 65,7 mill. kronar.

Post 51 Gjennomstrøymingsmidlar til forskingsinstitutt

Løyvinga er frå og med 2026 flytta til post 72, jf. omtale under post 72.

Post 70 Diverse føremål, kan overførast, kan nyttast under post 21

Løyvinga dekker kontingentar og enkelståande tilskot med namngitt mottakar, som ikkje høyrer naturleg inn under andre budsjettpostar.

Løyvinga skal dekke årleg kontingent for Services of General Interest (SGI Europe) på om lag 285 000 kroner. Videre skal løyvinga dekke tilskot på 250 000 kroner til utgifter som Den Nasjonale Støttegruppa etter 22. juli har til vakthald under dei årlege minnemarkeringane på Utøya.

Samla blir det foreslått å løyve 574 000 kroner.

Post 71 Forskingsmidlar til Noregs forskingsråd, kan overførast

Noregs forskingsråd er eit forvaltningsorgan som er underlagt Kunnskapsdepartementet. Forskingsrådet har fem mål:

• Auka vitskapleg kvalitet.

• Auka verdiskaping i næringslivet.

• Møte store samfunnsutfordringar.

• Eit velfungerande forskingssystem.

• God rådgiving.

Måla er felles for alle departementa. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å samordne styringssignala frå departementa og har i samarbeid med departementa og Forskingsrådet utarbeidd systemet for departementa si styring av Forskingsrådet.

Løyvinga skal medverke til langsiktig kompetanse- og kunnskapsoppbygging innanfor ansvarsområda til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Midlane skal underbygge og gi eit godt grunnlag for fagleg utvikling av forvaltninga, og medverke til at det finst kompetente forskingsmiljø innanfor departementet sitt sektoransvar.

Rapport

Løyvinga har bidratt til forsking som medverkar til innovasjon i offentleg sektor og ei forvaltning bygd på demokrati, rettssikkerheit, integritet og effektivitet. Offentleg sektor deltar i fleire prosjekt, noko som bidrar til at forskinga gjerast relevant og aukar offentleg sektor si evne til å gjere bruk av kunnskapen.

Finansieringa av Forskingsrådet sin strategiske IKT-satsing har bidratt til å nå måla i langtidsplanen for forsking og høgare utdanning med fokus på målet om auka verdiskaping i næringslivet og målet om å møte store samfunnsutfordringar innanfor område som helse, digital sikkerheit og samfunnssikkerheit. Satsinga er retta mot alle bruksområde, sektorar og næringsområde på både kort og lang sikt.

Samla måloppnåing for Forskingsrådet i 2025 blir omtalt i Kunnskapsdepartementet sin budsjettproposisjon.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Posten blir budsjettert med tilsegnsramme, tilsegnsfullmakt og løyving. Tilsegnsramma er summen av nye tilsegn som kan givast i budsjettåret og er den relevante størrelsen for å vurdere aktiviteten på ordninga. Løyvinga dekker den delen av tilsegner gitt i budsjettåret som ein forventar å utbetale same år, og tilsegn frå tidlegare år som ein antar kjem til utbetaling dette budsjettåret. Tilsegnsfullmakta viser staten sine forpliktingar ved utgangen av året, det vil seie den delen av gitte tilsegn som enno ikkje er utbetalt.

Det blir foreslått å løyve 111,9 mill. kroner. Det blir foreslått ei tilsegnsfullmakt på 299,9 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak. Løyvinga og tilsegnsfullmakta gir ei tilsegnsramme på 121,6 mill. kroner.

Post 72 Grunnløyving forskingsinstitutt

Løyvinga dekker Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sitt behov for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av Noregs forskingsråd, som grunnløyving som går via Forskingsrådet til forskingsinstitutt og løyving til vitensenter.

Løyvinga inkluderer finansiering av Simula Research Laboratory. Løyvinga inkluderer ei grunnfinansiering og finansiering av forskingssentera for robuste nett (CRNA), Simula UiB og Senter for Effektiv Digitalisering i Offentleg Sektor (EDOS).

I 2025 var departementet sitt bidrag til Simula 50,3 mill. kroner, fordelt på ei grunnløyving på 24,1 mill. kroner og støtte til CRNA, Simula UiB og EDOS. CRNA publiserte i 2025 mellom anna den årlege rapporten om norske mobilnett og ei rekke forskingsartiklar i internasjonale tidsskrift, og ved utgangen av året rettleia senteret fire doktorgradstudentar. Simula UiB utdannar kryptologar. I 2025 publiserte Simula UiB ei rekke forskingsartiklar, og per 31. desember 2025 rettleia senteret åtte doktorgradstudentar og ein postdoktor. EDOS skal skaffe og spreie kunnskap om korleis offentleg sektor kan lykkast betre med å sikre gevinstar av digitaliseringsinvesteringar og unngå kostnadsoverskridingar. I 2025 publiserte EDOS ei rekke artiklar i internasjonale tidsskrift, og senteret rettleia tre doktorgradsstudentar ved utgangen av året. Det er ein føresetnad for å få stønad frå departementet at evalueringar blir gjennomførte jamleg og at resultata er gode. Det blei i 2024 og 2025 sluttført evalueringar av Simula der resultata er svært gode.

Det blir foreslått å løyve 52,5 mill. kroner.

Programkategori 01.10 Fellestenester for departementa og Statsministerens kontor

Utgifter under programkategori 01.10 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 01.10 fordelte på kapittel

Innleiing

Programkategorien omfattar løyvingar til Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa, Digitaliseringsorganisasjonen til departementa og arbeidet med nytt regjeringskvartal.

Mål for programkategorien

1. Departementa sine fellestenester og fellesfunksjonar er framtidsretta, sikre og effektive.

2. Eit sikkert og effektivt nytt regjeringskvartal.

Mål 1 Departementa sine fellestenester og fellesfunksjonar er framtidsretta, sikre og effektive

Gode, framtidsretta, sikre og effektive felles administrative tenester og funksjonar er ein føresetnad for at departementa skal kunne vareta rolla som sekretariat for politisk leiing. Fellesløysingar, samling av kompetanse, standardisering og digitalisering gir sterke fagmiljø, auka effektivitet og betre kvalitet i oppgåveutføringa. I tillegg gir det stordriftsfordelar som kostnadseffektiv drift og forvaltning. Derfor er det viktig å halde fram arbeidet med utvikling av og etablering av felles administrative tenester og funksjonar. Dette kjem òg fram av strategien for departementsfellesskapet, Gode hver for oss. Best sammen.

Viktige fellessatsingar i departementsfellesskapet i tida framover er mellom anna arbeidet til Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa og Digitaliseringsorganisasjonen til departementa med å etablere nye fellestenester for departementa innanfor fagområda kontorstøtte og servicetenester, HR, førebyggande sikkerheitsarbeid og informasjonsforvaltning. Vidare er arbeidet med å følgje opp Departementsakademiet i Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa viktig. Departementsakademiet utviklar og tilbyr relevante kompetansetilbod over eit breitt spekter for alle tilsette i departementa. Topptilbodet i akademiet er ein erfaringsbasert master i offentleg forvaltning som blir levert av Universitetet i Bergen og Noregs Handelshøgskule.

Felles IKT for departementa

Ei av dei viktigaste fellessatsingane i departementsfellesskapet er gjennomføringa av program for felles IKT-tenester i departementsfellesskapet, frå no av omtalt som programmet. Programmet er organisatorisk plassert i Digitaliseringsorganisasjonen til departementa. Samfunnsmålet til programmet er å gi Statsministerens kontor, alle departementa, Noregs utanriksstasjonar, Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa og Digitaliseringsorganisasjonen til departementa ei felles sikker, funksjonell, kostnadseffektiv og moderne IKT-løysing for behandling og deling av informasjon.

For å nå samfunnsmålet til programmet blir det etablert ei hybridløysing basert på kjøp frå tredjepart. Ei hybridløysing inneber at plattforma vil bestå av tre delar med ulike krav til beskyttelse. Ein del vil handtere skjermingsverdig ugradert informasjon, ein del vil handtere ugradert informasjon som er etablert i eige datasenter, og ein del vil legge til rette for tilgang til offentlege skytenester. Dette mogleggjer at informasjon kan sikrast på rett måte i tråd med den faktiske verdien til informasjonen.

I 2026 og i 2027 held programmet fram arbeidet med etablering av den nye plattforma i samarbeid med valde leverandørar. Iverksetting av drift og førebuingar til innføring av brukarar på den nye felles IKT-plattforma starta hausten 2026.

Gjennomføring av nødvendige justeringar og stabilisering av ny felles IKT-plattform vil starte hausten 2027, samstundes som Digitaliseringsorganisasjonen til departementa startar arbeidet med sanering av dagens eksisterande IKT-plattformer. Arbeidet med sanering av eksisterande IKT-plattformer og innføring av brukarar på den nye felles IKT-plattforma vil halde fram i 2028.

Programmet utarbeidde eit revidert kostnadsoverslag etter kontraktsinngåingar sommaren 2025. Det reviderte kostnadsoverslaget var gjenstand for eksternt kontrollpunkt tre med ekstern kvalitetssikrar. Kvalitetssikringa føregjekk i overgangen mellom 2025 og 2026, i tillegg til at det blei gjennomført ein oppdatert analyse av usikkerheit sommaren 2026. Konklusjonen frå ekstern kvalitetssikrar er at programmet si kostnadsramme bør oppretthaldast.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet vil òg kome tilbake med vurderingar av kostnadar for varig drift og forvaltning av den nye felles IKT-plattforma frå 2028.

Mål 2 Eit sikkert og effektivt nytt regjeringskvartal

Nytt regjeringskvartal må ferdigstillast for å vareta forsvarleg sikkerheit for departementa, som har grunnleggande nasjonale funksjonar. Når regjeringskvartalet er ferdig bygd, dekker det resterande behov for arbeidsplassar for departementa, med unntak av Forsvarsdepartementet som skal vere lokalisert på Akershus festning.

Bakgrunnen for bygginga av nytt regjeringskvartal er at store delar av regjeringskvartalet blei skadd som følgje av terroranslaget 22. juli 2011. Regjeringa avgjorde i 2012 at regjeringskvartalet skulle byggast opp og lokaliserast i same område som daverande regjeringskvartal. Konseptvalutgreiinga for prosjektet som heilheit var ferdig i 2013, og blei kvalitetssikra (KS1) av Dovre Group og Transportøkonomisk institutt i 2014. Regjeringa avgjorde at prosjektet skulle forprosjekterast og gjennomførast trinnvis. Samfunnsmålet for prosjektet er å etablere eit effektivt departementsfellesskap med nødvendig sikkerheit i eit langtidsperspektiv.

Byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal blei overlevert frå Statsbygg i 2025. Byggetrinnet består av dei nye bygga A-blokka og D-blokka, rehabilitering av Høgblokka (H-blokka), kjellar og etablering av uteområde og perimetersikring. I 2026 har Statsministerens kontor og seks departement flytta inn i det nye regjeringskvartalet. I 2026 og 2027 blir det gjennomført enkelte tilpassingsarbeid for å sørgje for at lokala fungerer som planlagt etter at departementa har flytta inn. Det ligg an til at endeleg sluttkostnad for prosjektet blir meir enn 2 mrd. kroner lågare enn kostnadsramma som er vedtatt av Stortinget. Endeleg sluttkostnad vil bli kjent når tilpassingsarbeid og sluttoppgjer er ferdige.

I 2025 starta arbeidet med byggetrinn 2, del I av nytt regjeringskvartal. Byggetrinnet består av bygging av C-blokka, kjellarareal, rehabilitering av Møllergata 13, 13b og 15, og vestre del av parken over Ring 1. Arbeidet med byggetrinn 2, del I skal etter planen vere ferdig mot slutten av 2029. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet legg opp til at anleggsområde og byggegjerder skal innrettast på ein slik måte at dei er til minst mogleg hinder for naboar og Oslos befolkning, samstundes som dei legg til rette for trygg og effektiv gjennomføring av byggeprosjektet.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet legg til grunn ei tett oppfølging og stram kostnadsstyring av prosjekt nytt regjeringskvartal. Departementet gjennomfører ei årleg, ekstern kvalitetssikring av kostnadar og usikkerheit, som sist blei gjennomført våren 2026. I sin supplerande analyse finn Marstrand at den forventa kostnaden for byggetrinn 2, del I av nytt regjeringskvartal har auka frå gjennomføring av KS2 som var grunnlaget for avgjerd om investering, jf. omtale i Prop. 21 S (2024–2025) Endringar i statsbudsjettet 2024 under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Dei anbefaler at kutt bør vurderast for å oppretthalde robustheit i prosjektet, men at ein bør vente med å avgjere kutt slik at ein behald handlingsrom og at gjennomføring av kutt kan vurderast opp mot den vidare kostnadsutviklinga i prosjektet. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har følgt opp råda frå Marstrand ved å be Statsbygg gjere ei ny gjennomgang av moglege kutt i prosjektet. Statsbygg skal gjennomføre ein ny analyse av kostnadar og usikkerheit i prosjektet hausten 2026. På bakgrunn av denne analysen vil departementet vurdere på nytt om ein bør gjennomføre kutt i prosjektet.

Når byggetrinn 2, del I er ferdig, er det framleis behov for plass til fem departement med om lag 1 000 tilsette. For å løyse arealbehovet foreslår regjeringa å starte opp rehabilitering av den gamle regjeringsbygningen og prosjektere byggetrinn 3 med ett bygg.

Prosjekteringa av byggetrinn 2, del II av nytt regjeringskvartal, som gjeld vidare bruk og rehabilitering av den gamle regjeringsbygningen (G-blokka) som sto ferdig i 1906, starta i 2022 og blei ferdig i 2026. I den forprosjekterte løysinga er det lagt til grunn at bygget blir modernisert slik at det oppfyller krav til sikkerheit. Moderniseringa skal òg gjere bygget meir arealeffektivt slik at talet på kontorplassar aukar frå om lag 310 til om lag 450. Gjennom forprosjekteringa har Statsbygg samarbeidd tett med Riksantikvaren, for å sørgje for at bygget sine verneverdiar blir varetatt på ein tilfredsstillande måte. Ei ekstern kvalitetssikring av forprosjekta for byggetrinn 2, del II av nytt regjeringskvartal er gjennomført. Ekstern kvalitetssikrar, Marstrand, meiner at prosjektet er modent for oppstart. På denne bakgrunnen foreslår regjeringa å starte gjennomføring av prosjektet.

I arbeidet med forprosjektet har Statsbygg vurdert og sett i verk fleire tiltak for å redusere kostnadane ved å rehabilitere og modernisere den gamle regjeringsbygningen. Når kostnadene er høge, kjem det av at:

• det er skadar på fundament og konstruksjon i kjellaren på grunn av at vatn har trengt inn og at alunskifer har svolle opp,

• alle tekniske anlegg har passert teknisk levetid og må bytast ut,

• bygget oppfyller ikkje forskriftskrav som gjeld inneklima, akustikk, brann, universell utforming, belysning og dagslys,

• bygget så langt som mogleg skal oppfylle sikkerheitskrava i regjeringskvartalet, og

• bygget blir behandla som freda.

Isolert sett for prosjekt nytt regjeringskvartal ville det ha vore mindre kostbart å dekke departementa sine arealbehov med å bygge nytt. Regjeringa foreslår likevel at den gamle regjeringsbygningen blir rehabilitert til bruk for departementa. Det er ein verdi i seg sjølv at eit slikt historisk kulturbygg framleis skal brukast av departementa. Sidan bygget ligg så nær dei andre departementsbygga, vil det av omsyn til sikkerheita ikkje kunne brukast av andre enn statlege aktørar. Kostnadane ved rehabilitering av bygget som må gjennomførast for at bygget skal kunne brukast, ville derfor uansett ha falt til staten.

Regjeringa foreslår å sette i gang byggetrinn 2, del II av nytt regjeringskvartal innanfor ei kostnadsramme på 5 104 mill. kroner for byggeprosjektet og 336 mill. kroner for brukarutstyrsprosjektet (i prisnivå per 1. juli 2027), jf. forslag til romartalsvedtak. Styringsramma for byggeprosjektet er 4 340 mill. kroner medan styringsramma for brukarutstyrsprosjektet er 280 mill. kroner (i prisnivå per 1. juli 2027). Det blir foreslått å løyve til saman 701,9 mill. kroner til gjennomføring av prosjektet i 2027, jf. omtale under kap. 1510, post 01 og kap. 2445, post 31 under programkategori 01.30.

Regjeringa arbeider for å løyse det resterande arealbehovet i nytt regjeringskvartal på ein så kostnads- og arealeffektiv måte som mogleg. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kartlegg tal på tilsette i departementa for å sikre riktig dimensjonering av nytt regjeringskvartal. Tal frå departementa viser at det i 2026 er i overkant av 4 100 tilsette som skal innplasserast i nytt regjeringskvartal. Som omtalt under mål 1 er det sett i gang eit arbeid med å etablere fleire fellestenester for departementa. Nytt regjeringskvartal blir derfor i det vidare dimensjonert for 4 050 tilsette i staden for 4 100 tilsette som tidlegare.

I 2026 starta forprosjekteringa av byggetrinn 3 av nytt regjeringskvartal, jf. omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Regjeringa planlegg no for at byggetrinn 3 berre skal omfatte E-blokka og ikkje E-blokka og B-blokka. På bakgrunn av at to departement med til saman om lag 450 tilsette vil kunne innplasserast i den gamle regjeringsbygningen, og at nytt regjeringskvartal no blir dimensjonert for 4 050 tilsette, vil det vere tilstrekkeleg å berre bygge eitt av dei to planlagde bygga i byggetrinn 3 for å vareta arealbehovet til departementa i det nye regjeringskvartalet. Å bygge B-blokka blir meir kostbart og tidkrevjande enn å bygge E-blokka. I den vidare prosjekteringa vil derfor byggetrinn 3 av nytt regjeringskvartal omfatte bygging av E-blokka. Tomta der B-blokka var planlagt vil bli sett i stand til park, og byrom og park i det nye regjeringskvartalet blir gjorde ferdig, mellom anna austre del av parken som skal ligge over Ring 1. Regjeringa foreslår å løyve 78,7 mill. kroner til vidare forprosjektering av byggetrinn 3 av nytt regjeringskvartal i 2027, jf. omtale under kap. 2445, post 30 under programkategori 01.30.

Arbeidet med sikker teknisk infrastruktur blei starta i 2014, jf. Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014. Første fase av prosjektet var ferdig i 2019. Stortinget har slutta seg til ei kostnadsramme for andre fase av sikker teknisk infrastruktur på 3 253,9 mill. kroner (i prisnivå per 1. juli 2026), jf. Prop. 146 S (2024–2025). Prosjektet er ferdig, men det er nødvendig med enkelte tilpassingar som vil bli gjennomført i 2027 for å sikre at anlegget har nødvendig funksjonalitet i tråd med det godkjente forprosjektet, jf. omtale under programkategori 01.00.

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2023 ei startløyving og ei kostnadsramme for ombygging av Hammersborg- og Vaterlandstunnelen (Ring 1), jf. Prop. 1 S (2022–2023) for Kommunal- og distriktsdepartementet og Innst. 16 S (2022–2023). Ring 1 skal byggast om for å tilfredsstille krav til sikkerheita i nytt regjeringskvartal. Prosjektet blir gjennomført i regi av Statens vegvesen, i nært samarbeid med Statsbygg. I samband med Stortingets behandling av Prop. 118 S (2022–2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023), blei kostnadsramma for prosjektet sett til 3,6 mrd. kroner (i prisnivå per 1. juli 2024). Statens vegvesen signerte kontrakt med entreprenør i juni 2024, og anleggsarbeida starta opp sommaren 2024. Tunnelen er venta opna for trafikk i 2027.

Kunnskapsdepartementet er oppdragsgivar for det permanente 22. juli-senteret i nytt regjeringskvartal. Prosjektet fekk startløyving i samband med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet og Innst. 12 S (2021–2022). Senteret opna i sine nye lokalar 22. juli 2026.

Den nasjonale minnestaden etter 22. juli 2011 i regjeringskvartalet, med verket «En opprettholdelse» av Matias Faldbakken, blei opna 19. juli 2026. Sluttkostnaden for minnestaden vil bli kjent når alle sluttoppgjer er ferdige. Kostnadsramma er på 75 mill. kroner i prisnivå per 2026.

Kunst i offentlege rom har ansvaret for kunstprosjektet i nytt regjeringskvartal. Fleire kunstnarar er valde til å bidra med store verk, i tillegg til at eksisterande kunst blir flytta til det nye regjeringskvartalet. Det såkalla samhandlingsstrøket i nytt regjeringskvartal, eit fellesområde for alle departementa, er i stor grad utsmykka med kunst henta frå departementa sine tidlegare lokalar.

Forslag om løyvingar til bygging av nytt regjeringskvartal i 2027 blir omtalt under kap. 1511 og programkategori 01.30. Oversikt over kostnadsrammer for byggeprosjekt der Stortinget har godkjent kostnadsrammene finnes i vedlegg 1.

Kap. 1510 Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa skal levere framtidsretta, sikre og effektive fellestenester og fellesfunksjonar til departementa og Statsministerens kontor. Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa skal levere fellestenester og fellesløysingar innanfor fire hovudområde; vakt-, resepsjon-, og sikkerheitstenester, HR-tenester, service- og fasilitetstenester og spesialiserte tenester som bedriftshelseteneste, sentralbord, innkjøpstenester og omsettingstenester. Alle fellestenestene og fellesløysingane er regulert ut frå tenesteskildringar. Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa skal, gjennom Departementsakademiet, i samarbeid med departementa og andre fagmiljø i staten, utvikle og tilby relevante kompetansetilbod til leiarar og medarbeidarar i departementsfellesskapet.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker utgifter til løn og andre driftsutgifter for Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa. I tillegg dekker løyvinga utgifter til fellestenester for departementa og Statsministerens kontor.

Rapport

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa sine viktigaste utviklingsaktivitetar i 2025 og 2026 har vore knytt til førebuingar til innflytting og etablering av nye tenester i nytt regjeringskvartal, og etablering av nye fellestenester innanfor fagområda kontorstøtte og servicetenester, HR, førebyggande sikkerheitsarbeid og informasjonsforvaltning. Vidare blei ansvaret for drifta av representasjonsanlegget til regjeringa overført frå Utanriksdepartementet til Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa med verknad frå 1. januar 2026.

Parallelt med dei store utviklingsaktivitetane har Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa sørgt for normal drift, i tillegg til at dei har vidareutvikla dei eksisterande tenestene. Departementsakademiet har lansert ei rekke nye kurs i 2025, og har i dag eit tilbod som omfattar 40 kurs og program. Tenesta for toppleiarrekruttering er òg styrkt.

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa er med i styringsgruppa for Effektiv informasjonsutveksling mellom regjering og Storting (EIREST). I 2025 har etaten arbeidd med tiltak knytte til effektivisering av lovskrivingsarbeidet i departementa, behandling av spørsmål til Stortinget og digitalisert utveksling av budsjettdata mellom Finansdepartementet og Stortinget.

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa har i 2025 arbeidet med oppdatering og revisjon av det interne styringssystemet for informasjonssikkerheit. Det er gjennomført ei omfattande kartlegging av verksemda, noko som har ført fram til ei heilskapleg og god vurdering av dagens situasjon samstundes som det har identifisert konkrete forbetringsområde. Etaten har jobba aktivt med å følgje opp forbetringsområda, og arbeidet held fram i 2026 og 2027. Dette er eit kontinuerleg arbeid.

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa har i 2025 jobba aktivt med å følgja opp anbefalinga til Riksrevisjonen knytt til revisjonen av rammeavtala for IKT-konsulenttenester til departementsfellesskapet. Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa har sett i verk fleire tiltak for å styrkje den vidare forvaltninga av kontraktar i verksemda.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa skal:

• tilby framtidsretta, sikre og effektive fellestenester og fellesfunksjonar som varetar behovet til regjeringa, Statsministerens kontor og departementa

• saman med Digitaliseringsorganisasjonen til departementa, forvalte, drifte, vidareutvikla og utvikla heilskaplege og saumlause fellestenester og fellesfunksjonar for departementa

• vareta det operasjonelle ansvaret for arbeidet med førebyggande objekt- og infrastruktursikkerheit for departementsbygningane

• bidra i oppfølginga av strategien for departementsfellesskapet, Gode hver for oss. Best sammen.

• bidra i arbeidet med nytt regjeringskvartal byggetrinn 2 og legge til rette for byggetrinn 3, med vekt på sikkerheit, funksjonalitet og framtidsretta løysingar

• i samråd med styringsgruppa for effektiv informasjonsutveksling mellom regjeringa og Stortinget, stortingsadministrasjonen og Digitaliseringsorganisasjonen til departementa føre vidare arbeidet med å effektivisere lovprosessen

• fortsette arbeidet med å etablere nye fellestenester og fellesfunksjonar

Det blir foreslått å auke løyvinga med 19,1 mill. kroner som følgje av overføring av service- og kontorstøttetenester frå Statsministerens kontor og departementa.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 4,4 mill. kroner som følgje av at resultata av områdegjennomgangen om samordning av administrative tenester til departementa er ferdig følgt opp.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 30,4 mill. kroner til resterande innkjøp av brukarutstyr til nytt regjeringskvartal, byggetrinn 1, med 2,9 mill. kroner til arbeid med detaljprosjektering av brukarutstyr til byggetrinn 2, del I, med 1,9 mill. kroner til brukarutstyr til byggetrinn 2, del II og med 2,9 mill. kroner til arbeid med prosjektering av brukarutstyr til byggetrinn 3.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 16,2 mill. kroner til mellombelse kostnadar som følgje av etablering av nytt regjeringskvartal.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 57 mill. kroner som følgje av overføring av tenester knytte til drift av representasjonsanlegget til regjeringa frå Utanriksdepartementet.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 949 000 kroner som følgje av overføring av trykkeritenester frå Utanriksdepartementet.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 4,3 mill. kroner som følgje av overføring av vakt-, resepsjons- og sikkerheitstenester frå Statsministerens kontor.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 8,1 mill. kroner som følgje av redusert behov for vakt-, resepsjons- og sikkerheitstenester i Victoria Terrasse.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 1,1 mill. kroner som følgje av overføring av ein kunstforvaltar i departementsfellesskapet frå Kunnskapsdepartementet.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 1 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av post 46 for å etablere ei ny teneste for koordinering av møterom m.m. i sikker teknisk infrastruktur.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 1,5 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av kap. 1500, post 21. Midlane skal dekke varige kostnadar til forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling av det igangsette arbeidet med effektiv informasjonsutveksling mellom regjering og Storting, mellom anna arbeidet med effektivisering av lovprosessen «Magnus».

Det blir foreslått å auke løyvinga med 1 mill. kroner mot ein tilsvarende reduksjon av kap. 1515, post 01 til lisensutgifter til nødnett i nytt regjeringskvartal.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 570 000 kroner mot ein tilsvarande reduksjon av kap. 1515, post 01 til lisensar til ServiceNow.

Samla blir det foreslått å løyve 889,0 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4510, postane 02 og 03, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga har dekt delar av IKT-tenestene som Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa har levert til departementa på felles IKT-plattform. I 2025 blei ansvaret for IKT-tenestene til departementa overført til Digitaliseringsorganisasjonen til departementa, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 22 Fellesutgifter

Løyvinga dekker husleige og andre fellesutgifter for fellesareal for departementa og avtala til statsforvaltninga med Kopinor.

Det blir foreslått å løyve 136,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til investeringar, vedlikehald, utskifting av utstyr og utviklingskostnadar til tenesteleveransar innanfor hovudområda vakt-, resepsjon-, og sikkerheitstenester, HR-tenester, fasilitetstenester og innkjøps- og omsettingstenester.

Det blir foreslått å løyve 12,4 mill. kroner.

Post 46 Sikringsanlegg og sperresystem, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til vedlikehald av elektroniske sikringsanlegg og sperresystem i departementsbygningane i og utanfor regjeringskvartalet. Løyvinga skal bidra til at tekniske sikringssystem og sperresystem støttar opp under felles grunnsikring for departementsbygningane.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 1 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på post 01, jf. omtale under post 01.

Det blir foreslått å løyve 10,1 mill. kroner.

Kap. 4510 Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa

Post 02 Diverse inntekter

På posten blir det ført betaling for standard- og tilleggstenester til Høgsterett, Statsbygg, 22. juli-senteret, Regjeringsadvokaten, Digitaliseringsorganisasjonen til departementa og driftsinntekter for Statens servicesenter i Engerdal. Inntekter frå Statsbygg er i hovudsak betaling for bidrag inn i prosjekt nytt regjeringskvartal. Storleiken på beløpet varierer med arbeidet i prosjekta.

Det blir foreslått å løyve 48,8 mill. kroner.

Post 03 Brukarbetalingar

På posten blir det ført brukarbetaling for tilleggstenester til departementa og Statsministerens kontor.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 8,1 mill. kroner, som følgje av redusert aktivitet knytt til vakt-, resepsjons- og sikkerheitstenester i Victoria Terrasse.

Det blir foreslått å løyve 36,3 mill. kroner.

Kap. 1511 Prosjekt tilknytte nytt regjeringskvartal

Post 25 Prosjektstyring, kan overførast

Løyvinga skal dekke innkjøp av fagleg hjelp og utgreiingar til departementet sitt arbeid med nytt regjeringskvartal, for å sikre god styring av prosjektet. Det omfattar mellom anna vurderingar av sikkerheitsspørsmål og prosjektstyring.

I 2025 blei løyvinga mellom anna brukt til arbeid med sikringsrisikoanalyse, ekstern kvalitetssikring av kostnadar og usikkerheit for byggetrinn 1 og sikker teknisk infrastruktur, og hjelp til styringa av prosjektet.

Det blir foreslått å løyve 4,8 mill. kroner.

Post 30 Ombygging av Ring 1, kan overførast

Løyvinga skal dekke kostnadar for ombygginga av Hammersborg- og Vaterlandstunnelen (Ring 1), for å vareta nødvendig sikkerheit for nytt regjeringskvartal.

I 2025 blei løyvinga brukt til å vidareføre anleggsarbeida, inkludert enkelte tilleggsarbeid knytte til byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal som blir utført av Statens vegvesen av praktiske og anleggstekniske årsaker, jf. Prop. 22 S (2023–2024) og Prop. 21 S (2024–2025). Samferdselsdepartementet er oppdragsgivande departement overfor Statens vegvesen som er ansvarleg byggherre. Løyvinga blir i 2026 brukt til å vidareføre anleggsarbeida.

I 2027 vil løyvinga bli brukt til å vidareføre og avslutte anleggsarbeida. Prosjektet er venta opna for trafikk i 2027.

Det blir foreslått å løyve 350 mill. kroner.

Kap. 1512 Diverse fellestenester

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga skal dekke husleige for nytt regjeringskvartal. Første byggetrinn av nytt regjeringskvartal består av A-blokka, D-blokka, H-blokka, eksternt kontrollsenter for post og varer, kapitalkostnadar for sikker teknisk infrastruktur fase 1 og anlegg for energiforsyning.

Det blir foreslått å løyve 1 078,2 mill. kroner.

Post 23 Husleige for fellesareal m.m.

Løyvinga skal dekke husleige for ledige areal i departementslokala, utgifter til erstatningslokale og andre følgjekostnadar knytte til regjeringslokala.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 113,4 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på Utanriksdepartementets kap. 100, post 01 for midlar knytte til husleige for Victoria Terrasse og andre bygg.

Det blir foreslått å løyve 138,2 mill. kroner.

Post 27 Sak- og arkivløysing, kan overførast

Løyvinga har dekt utgifter for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Digitaliseringsorganisasjonen til departementa til innføring av nye løysingar for saksbehandling og arkivløysing for Statsministerens kontor og departementa. Frå 2026 er midlane overført til kap. 1515, post 22, jf. omtale under kap. 1515, post 22.

Kap. 1515 Digitaliseringsorganisasjonen til departementa

Digitaliseringsorganisasjonen til departementa skal levere framtidsretta, sikre og effektive digitale fellestenester og fellesfunksjonar til departementa og Statsministerens kontor. Verksemda skal levere plattformtenester og applikasjonar for forvaltning av ugradert skjermingsverdig og ugradert informasjon. Verksemda skal òg vere ein strategisk digitaliseringspartnar for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og departementsfellesskapet.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker utgifter til løn og andre driftsutgifter for Digitaliseringsorganisasjonen til departementa. I tillegg dekker løyvinga utgifter til digitale fellestenester for departementa og Statsministerens kontor.

Rapport

2025 har vore første driftsår for Digitaliseringsorganisasjonen til departementa. Hovudinnsatsen har vore retta mot sikker, stabil og påliteleg drift av eksisterande IKT-plattformer og digitale tenester til departementsfellesskapet, samstundes som verksemda er blitt etablert og organisert. Digitaliseringsorganisasjonen til departementa har levert høg tilgjengelegheit på sentrale tenester i eit år prega av høg aktivitet og omfattande omstillingar.

Dagens sikkerheitssituasjon, auka bruk og nye bruksområde set de digitale fellesløysingane under press. Departementas digitaliseringsorganisasjon har derfor hatt auka merksemd på å styrkje arbeidet med forsvarleg drift, sikkerheit og forvaltning av de digitale fellesløysingane i 2025 og 2026. Arbeidet med å styrkje evna til å førebygge, oppdage og handtere digitale angrep frå trusselaktørar held fram.

Departementas digitaliseringsorganisasjon si viktigaste utviklingsaktivitetar i 2025, og i 2026, har vore knytt til etablering av nytt IKT-utstyr og nye tenester i nytt regjeringskvartal, etablering av ny, felles IKT-plattform for departementsfellesskapet, etablering av nye fellestenester innanfor fagområda kontorstøtte og servicetenester, HR, førebyggande sikkerheitsarbeid og informasjonsforvaltning og arbeid med KI for departementa.

Digitaliseringsorganisasjonen til departementa har i 2025 arbeidet med oppdatering og revisjon av det interne styringssystemet for informasjonssikkerheit. Etaten har òg jobba aktivt med å følgja opp anbefalinga til Riksrevisjonen knytt til revisjonen av rammeavtala for IKT-konsulenttenester til departementsfellesskapet.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Digitaliseringsorganisasjonen til departementa skal:

• tilby framtidsretta, sikre og effektive digitale fellestenester og fellesfunksjonar som varetar behovet til regjeringa, Statsministerens kontor og departementa

• saman med Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa, forvalte, drifte, vidareutvikla og utvikla heilskaplege og saumlause fellestenester og fellesfunksjonar for departementa

• vidareutvikle verksemda til å bli ein strategisk digitaliseringspartnar for departementsfellesskapet

• gjennom program for felles IKT-tenester, etablere ei ny, felles, funksjonell, sikker, kostnadseffektiv og moderne IKT-plattform, for behandling og deling av digital informasjon, internt og eksternt, for departementsfellesskapet

• bidra i arbeidet med nytt regjeringskvartal byggetrinn 2 og legge til rette for byggetrinn 3, mellom anna gjennom klargjering av IKT-utstyr og IKT-tenester

• bidra i oppfølginga av strategien for departementsfellesskapet Gode hver for oss. Best sammen.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 21,3 mill. kroner for å styrkje arbeidet til Digitaliseringsorganisasjonen til departementa med digitalisering og KI i departementa.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 11,3 mill. kroner som følgje av overføring av service- og kontorstøttetenester frå Statsministerens kontor og departementa.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 3 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av løyvinga på post 22 til dekning av drift av vaktordning i sikker teknisk infrastruktur.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 33 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 4515, post 01 med 7 mill. kroner og post 02 med 26 mill. kroner. Dette som følgje av auka brukarbetalte inntekter frå Utanriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 10 mill. kroner mot ein tilsvarande auke av løyvinga på post 45. Dette omhandlar midlar til reinvesteringar av datautstyr til utanriksstasjonane og AV- og IKT-utstyr i fellesareal i nytt regjeringskvartal.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 1 mill. kroner til lisensutgifter mot ein tilsvarende auke av kap. 1510, post 01 til nødnett i nytt regjeringskvartal.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 570 000 kroner mot ein tilsvarande auke av kap. 1510, post 01 til lisensar til ServiceNow.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 778 000 kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 1605, post 01 til varige kostnadar knytte opp mot tenesteleveransen frå Direktoratet for forvaltning og økonomistyring for løns- og rekneskapstenester.

Samla blir det foreslått å løyve 536,7 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4515, postane 01 og 02, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga skal dekke delar av IKT-tenestene som Digitaliseringsorganisasjonen til departementa skal levere til departementa på dagens felles IKT-plattform.

Det blir foreslått å løyve 84,8 mill. kroner.

Post 22 Større IKT-/digitaliseringsprosjekt, kan overførast

Løyvinga skal dekke utgifter til store IKT- og digitaliseringsprosjekt som Digitaliseringsorganisasjonen til departementa skal utføre for departementsfellesskapet.

Rapport

I 2025 blei løyvinga brukt til få på plass nødvendig IKT-utstyr i nytt regjeringskvartal byggetrinn 1 gjennom arbeidet i prosjekt for IKT i nytt regjeringskvartal, gjennomføring av program for felles IKT-tenester i departementsfellesskapet og sluttarbeider med det tidlegare prosjektet for innføring av sak- og arkivløysinga Public 360. Dei tre prosjekta blei i 2025 postert på post 45 og post 22. I 2026 blei post 22 oppretta, og løyvingane til prosjekt for IKT i nytt regjeringskvartal, program for felles IKT-tenester og vidare arbeid med system for saksbehandling og arkivering blei overført hit.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

I 2027 skal løyvinga brukast til gjennomføring av program for felles IKT-tenester i departementsfellesskapet og vidare arbeid med etablering av felles system for saksbehandling og arkivering for departementa og Statsministerens kontor.

Det blir foreslått å løyve 110,2 mill. kroner til gjennomføring av program for felles IKT-tenester i departementsfellesskapet, jf. omtale om Felles IKT for departementa under Mål 1. Den foreslåtte løyvinga til programmet er i tråd med den opphavlege planen for løyvingar frå gjeldande kostnadsramme, vedtatt gjennom Stortinget si behandling av Prop. 1 S (2024–2025) for Forsvarsdepartementet, jf. Innst. 7 S (2024–2025).

Det blir foreslått å løyve 40 mill. kroner til vidare arbeid med felles system for saksbehandling og arkivering for departementa. Løyvinga skal dekke nødvendige oppgraderingar av eksisterande system eller investeringar i nye system innanfor til dømes systemstøtte på HR-området, og vidare arbeid med utgreiing og eventuelt forprosjekt for etablering av nye system for saksbehandling og arkivering. Løyvinga skal òg dekke kostnadar knytte til etaten sitt arbeid med å følgje opp arbeidet med etablering av nye fellestenester innanfor fagområda kontorstøtte og servicetenester, HR, førebyggande sikkerheitsarbeid og informasjonsforvaltning.

Det blir foreslått å løyve 45 mill. kroner til Digitaliseringsorganisasjonen til departementa sitt arbeid med innkjøp av IKT-brukarutstyr i samband med byggetrinn 2, del I.

Samla blir det foreslått å løyve 195,2 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga skal dekke utgifter til investeringar, vedlikehald, utskifting av utstyr og utviklingskostnadar til tenesteleveransar innanfor digitale tenester. Løyvinga skal brukast til investeringar, vedlikehald og utskifting av utstyr innanfor områda der Digitaliseringsorganisasjonen til departementa leverer tenester til departementsfellesskapet.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 10 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på post 01, jf. omtale under post 01.

Samla blir det foreslått å løyve 36,3 mill. kroner.

Kap. 4515 Digitaliseringsorganisasjonen til departementa

Post 01 Diverse inntekter

På posten blir det ført betaling for standard- og tilleggstenester til Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa, 22. juli-senteret og Statsbygg. Storleiken på beløpet varierer med arbeidet i prosjekta.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 7 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke av løyvinga på kap. 1515, post 01, jf. omtale under kap. 1515, post 01.

Det blir foreslått å løyve 7,9 mill. kroner.

Post 02 Brukarbetalingar

På posten blir det ført brukarbetaling for tilleggstenester til departementa og Statsministerens kontor.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 26 mill. kroner, mot ein tilsvarande auke av løyvinga på kap. 1515, post 01, jf. omtale under kap. 1515, post 01.

Det blir foreslått å løyve 64,1 mill. kroner.

Programkategori 01.20 Statsforvaltarane

Utgifter under programkategori 01.20 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 01.20 fordelte på kapittel

Innleiing

Statsforvaltaren er Kongen og regjeringa sin representant i fylket og skal arbeide for at Stortinget og regjeringa sine vedtak, mål og retningslinjer blir følgt opp. Statsforvaltaren sitt ansvar er fastsett i instruksen for statsforvaltarane.

Regjeringa har gitt statsforvaltaren eit særleg ansvar for regional samordning innan samfunnstryggleik og beredskap.

Statsforvaltarens fellestenester leverer administrative tenester som støttar opp under samfunnsoppdraget til statsforvaltarane.

Mål for programkategorien

1. Nasjonal politikk er kjent og iverksett.

2. Statleg verksemd er godt samordna på regionalt nivå.

3. Rettstryggleiken er einskapleg varetatt.

Mål 1 Nasjonal politikk er kjent og iverksett

Statsforvaltaren utfører sektoroppgåver på sentrale samfunnsområde på vegne av fleire departement. Departementa har direkte instruksjonsmyndigheit overfor statsforvaltaren på sine ansvarsområde. Som sektormyndigheit skal statsforvaltaren gjennom rettleiing, dialog, kontroll og tilsyn med kommunane, fylkeskommunane og andre offentlege og private tenesteleverandørar medverke til å sette i verk nasjonal politikk.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet følgjer opp arbeidet med meir heilskapleg styring av statsforvaltaren og betre balanse mellom statsforvaltaren sine oppgåver og ressursar, for å gjere statsforvaltaren til ein meir effektiv utøvar av regjeringa sin politikk. Dette inneber mellom anna at Energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er involvert i styringa på planområdet, kor det er eit pågåande arbeid.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsforvaltaren skal gjennom tilsyn, klagesaksbehandling og tiltak som styrkjer kompetanse og leiing, bidra til at kommunane varetar sitt ansvar for dei sosiale tenestene i Nav-kontoret, og yter forsvarlege sosiale tenester som oppfyller krav i regelverket. Statsforvaltaren skal bidra til at Nav-kontora i samsvar med føremålet til lova gjer konkrete, individuelle vurderingar i alle saker, medrekna vurderingar som særleg varetar behovet til barna. Statsforvaltaren skal vidare bidra til at Nav-kontora varetek ansvaret sitt for å førebygge sosiale problem. Statsforvaltaren skal òg vere ein pådrivar for god tilgjengelegheit til dei sosiale tenestene.

Statsforvaltaren skal gjennom tilsyn, klagesaksbehandling og rettleiing etter integreringslova bidra til at kommunane tilbyr flyktningar eit godt kvalifiseringstilbod i tråd med regelverket. Statsforvaltaren skal tilby opplæring til kommunar og fylkeskommunar om integreringslova. Enkelte statsforvaltarar samarbeider med Integrerings- og mangfaldsdirektoratet om regelverksforvaltning av integreringslova.

Barne- og familiedepartementet

Statsforvaltaren skal bidra til at utsette barn og unge blir følgde opp og får samordna og heilskaplege kommunale tenester.

Statsforvaltaren skal bidra til at kommunane varetar ansvaret for å avdekke og førebygge vald og overgrep, og har ei viktig rolle i å støtte og rettleie kommunane i deira tverrsektorielle, valdsførebyggande arbeid.

Statsforvaltaren skal bidra til å identifisere og motivere barnevernstenester med behov for kompetanseheving og rettleiing og informere om relevante tilbod. Statsforvaltaren skal òg legge til rette for at barnevernstenestene etablerer samarbeid med andre kommunar, andre tenester og relevante utdannings- og kompetansemiljø. Vidare skal statsforvaltaren legge til rette for dialog mellom barnevernsleiing og administrativ leiing i kommunane om tilstanden i barnevernet og følgje opp nettverk for barnevernsleiarane.

Energidepartementet

Statsforvaltaren skal mellom anna legge vekt på behovet for fornybar energi og nett i arbeidet med plan- og konsesjonssaker. Statsforvaltaren skal bidra til å legge til rette for fornybar energiproduksjon. I arealforvaltninga skal særleg samfunnsnyttige føremål som mellom anna fornybar kraftproduksjon og kraftleidningar vektast tungt ved konfliktar mellom utbyggingsføremål.

Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvaltaren skal bidra til å sette i verk nasjonal politikk i helse- og omsorgstenestene, gjennom å gjere regelverksendringar, forventningar og tiltak i proposisjonar og meldingar kjent for kommunane.

Departementet legg til grunn dei overordna måla for helse- og omsorgspolitikken slik dei går fram av Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 1 S, som overordna prioriteringar innanfor statsforvaltaren sin rolle som den som set i verk på området.

Statsforvaltaren skal støtte opp under målet om god helse og meistring i befolkninga, uavhengig av sosial bakgrunn. Dei skal vere pådrivar for utvikling av eit kunnskapsbasert og tverrsektorielt folkehelsearbeid lokalt og regionalt, ved å bidra til implementering av nasjonale strategiar, handlingsplanar og faglege føringar. Statsforvaltaren skal òg rettleie kommunar og fylkeskommunar med faglege råd og tilrådingar.

Statsforvaltaren skal bidra til omstilling i dei kommunale helse- og omsorgstenestene for å møte berekraftutfordringane i tenestene.

Statsforvaltaren skal følgje med på utviklingstrekk, utfordringar og behov innan helse- og omsorgstenestene og folkehelsearbeidet i fylket, og bruke denne kunnskapen i råd, rettleiing og dialog med kommunar, fylkeskommunar og nasjonale styresmakter.

Justis- og beredskapsdepartementet

For å auke motstandskrafta i samfunnet, skal statsforvaltaren rettleie kommunar i å førebygge og førebu handtering av hendingar som krig. Som planmyndigheit har kommunane ei viktig rolle inn i dette arbeidet, gjennom samfunns- og arealplanlegging og gjennom arbeidet med kommunal beredskapsplikt. Det er sentralt at det er eit godt samspel mellom dei to miljøa. Statsforvaltaren har ei sentral rolle i arbeidet og skal sørgje for at sikkerheitspolitisk situasjon, klimaendringar, og endringar som følgje av overgang til nye energiformer blir gitt merksemd i samfunnssikkerheitsarbeidet.

Klima- og miljødepartementet

Statsforvaltaren spelar ei sentral rolle i gjennomføringa av den nasjonale klima- og miljøpolitikken. Statsforvaltaren skal bidra til å verne naturen og økosystema, redusere utslepp av miljøgifter og næringsstoff til miljøet, avgrense nedbygging av verdifull natur og sikre at klima- og miljøomsyn blir teken omsyn til i samfunns- og arealplanlegging. Statsforvaltaren har eit breitt spekter av oppgåver knytt til dette arbeidet, mellom anna ved å utøve mynde, formidle kunnskap og gi rettleiing til kommunar, næringsliv og andre relevante aktørar, i tillegg til å styrkje samordninga på tvers av sektorar.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Det er eit overordna nasjonalt mål at kommunane utviklar ei berekraftig og sunn økonomiforvaltning. Statsforvaltaren skal halde fram med å arbeide aktivt med kommuneøkonomi og prioritere oppfølginga av kommunar i ROBEK og andre kommunar i økonomisk ubalanse.

Statsforvaltaren skal vareta heilskap og effektivitet i areal- og samfunnsplanlegginga. Statsforvaltaren skal òg bidra til å identifisere tiltak for meir effektive planprosessar og betre plankvalitet.

Regjeringa har som mål at det skal bli sett i gang bygging av 130 000 nye bustadar innan 2030. Effektive plan- og byggesaksprosessar kan redusere tidsbruk og kostnadar i byggeprosjekt. Det vil gjere prosessane kortare og meir føreseielege for både utbyggarar og kommunar. Ved å overhalde dei lovpålagde tidsfristane i klagesaksbehandlinga av plan- og byggesaker, medverkar statsforvaltaren til raskare plan- og byggesaksprosessar.

Statsforvaltaren skal støtte kommunane i deira bustadsosiale arbeid, og skal bidra til sosialt berekraftige lokalsamfunn gjennom å rettleie kommunane til å ta bustadsosiale omsyn i planlegginga.

Statsforvaltaren skal vere ei ressurs for bygdevekstpilotane i arbeidet med handlingsplanar, og rettleie ved behov. Dette inneber å aktivt utforske samarbeidsformer, å ha tidleg dialog med kommunane i aktuelle prosesser og å hjelpe til med gjennomføring av tiltak.

Statsforvaltaren skal vere ei ressurs for forsvarskommunar som deltar i Forsvarskommuneordning i Nord-Noreg og inngå i ein utvida dialog mellom forsvarssektoren og forsvarskommunar om relevante problemstillingar etter behov.

Kunnskapsdepartementet

Statsforvaltaren skal rettleie fylkeskommunar, kommunar, private skuleeigarar, barnehagemyndigheit og barnehageeigarar i arbeidet med å gi alle barn ein god start i livet gjennom eit inkluderande og utviklingsfremjande barnehagetilbod, og sikre at alle elevar og vaksne deltakarar får ei opplæring som gir god læring, utvikling og danning. I dialogen med kommunane skal statsforvaltaren ha merksemd på elevane sine læringsresultat.

Statsforvaltaren skal bidra til at rettar etter barnehagelova og opplæringslova blir oppfylte gjennom målretta informasjon, rettleiing og tilsyn. Dette omfattar mellom anna at barn i barnehage får oppfylt retten til spesialpedagogisk hjelp, og at elevar og vaksne deltakarar får nødvendig individuell tilrettelegging i heile opplæringsløpet.

Statsforvaltaren skal bidra til å styrkje kvaliteten i barnehage og skule ved å legge til rette for auka deltaking i statlege kompetanseutviklingsordningar og ved å rettleie eigarar og myndigheiter i bruken av systemet for kompetanse- og karriereutvikling. Innsatsen skal bidra til betre utvikling, læring og trivsel.

Statsforvaltaren skal bidra til trygge og inkluderande barnehage- og skulemiljø. Dei skal følgje opp arbeidet til barnehagemyndigheitene og skuleeigarane gjennom informasjon, rettleiing og tilsyn, og sikre ei forsvarleg og effektiv behandling av saker etter handhevingsordninga. Vidare skal dei årleg identifisere og rekruttere nye deltakarar til Læringsmiljøprosjektet. Dei skal òg følgje opp verksemder som tidlegare har delteke i prosjektet.

Statsforvaltaren skal følgje opp at skuleeigarar legg til rette for ei trygg og sikker gjennomføring av eksamen, mellom anna ved at tekniske krav til digital eksamen blir ivaretekne, at det er tilstrekkeleg tilgang til sensorar, og at nødvendige risikovurderingar og tiltak blir gjennomførte.

Nærings- og fiskeridepartementet

Statsforvaltaren skal bidra til at nasjonale og viktige regionale interesser er ivaretatt i kommunale og regionale planar. Statsforvaltaren skal i den samanheng òg sjå til at næringsomsyn blir vektlagde opp mot andre omsyn når statsforvaltaren vurderer motsegn.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvaltaren er statleg sektorstyresmakt regionalt, og kompetansesenter for kommunane på landbruksområdet. I rolla som kompetansesenter bidrar statsforvaltaren til at nasjonal politikk blir gjennomført, og at kommunane blir medvetne deira samla rolle og ansvar som landbruksstyresmakt. God forvaltning og kontroll av økonomiske og juridiske verkemiddel utgjer ein viktig del av oppfølginga av kommunane.

Statsforvaltaren bidrar til eit berekraftig skogbruk med konkurransedyktige skog- og trebaserte verdikjeder, og sørgjer for at prioriteringane til regjeringa av skogtiltak blir følgde opp.

Statsforvaltaren er sentral i iverksetting av jordbrukspolitikken, gjennom forvaltning av verkemiddel og dialog med næring, kommunar og regionalt verkemiddelapparat. Statsforvaltaren bidrar til at klimaavtalen med jordbruket blir følgd opp gjennom vidareformidling av kunnskap om det samla klimagassutsleppet frå jordbruket, innsats knytt til utsleppsreduksjonar og opptak og lagring av karbon.

Statsforvaltaren er førstelinje for reindriftsnæringa, og gir rettleiing for å legge til rette for auka produksjon og lønsemd i næringa. Statsforvaltaren forvaltar juridiske og økonomiske verkemiddel for reindrifta.

Mål 2 Statleg verksemd er godt samordna på regionalt nivå

Statsforvaltaren er det einaste regionale organet med fullmakt til å ta initiativ til samordning overfor andre statlege etatar på same nivå. Oppgåva er i hovudsak grunngitt ut frå eit ønskje om ei effektiv statsforvaltning og omsyn til brukarar, og handlar om staten si evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivå og sektorar, og samordning av staten si styring av kommunane.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsforvaltaren skal, mellom anna gjennom tilsyn, klagesaksbehandling og tiltak som styrkjer kompetansen, bidra til at dei sosiale tenestene inngår i heilskaplege og koordinerte tenester frå Nav-kontoret til den enkelte brukar. Dei skal samarbeide med andre velferdstenester der det er nødvendig for brukarane. Dette gjeld òg for utsette barn og unge og deira familiar som har behov for eit samansett tenestetilbod.

Statsforvaltaren skal bidra til samarbeid mellom stat, fylkeskommunar og kommunar i arbeidet med busetting av flyktningar. Ein statsforvaltarar deltek i Nasjonalt utval for busetting av flyktningar. Utvalet blir leia av Integrerings- og mangfaldsdirektoratet.

Barne- og familiedepartementet

Statsforvaltaren er pådrivar for samarbeid og samordning mellom kommunar, fylkeskommunar, sektorar, tenester og institusjonar som arbeider for og med barn og unge og familiane deira. Statsforvaltaren har ei viktig rolle i å følgje opp kommunar med stor risiko for svikt i tenestene. Statsforvaltaren skal sørgje for at barnekonvensjonen blir lagt til grunn i dette arbeidet. Statsforvaltaren skal òg sørgje for at kommunen tar eit heilskapleg ansvar for førebygging og gode oppvekstvilkår, mellom anna ved at ansvaret til kommunane for førebygging blir gjort tydeleg for alle relevante tenester.

Tilsyn med barneverntenester skal ha vekt på tenestene sitt samarbeid med helsetenesta og andre velferdstenester for å bidra til at barn får nødvendige, heilskaplege og samordna tenester av rett kvalitet og sikkerheit.

Statsforvaltaren skal bidra til eit heilskapleg krisesentertilbod av god kvalitet, med eit velfungerande system for internkontroll.

Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvaltaren har ei viktig rolle som regional samordningsaktør innan helseberedskap og samfunnssikkerheit, og skal bidra til koordinering og samordning mellom statlege, regionale og kommunale aktørar. Rolla er mellom anna viktig for å støtte kommunar i arbeidet med tilgang på tilstrekkeleg personell og robuste tenester.

Statsforvaltaren skal bidra til å vareta omsynet til folkehelse i regional og kommunal planlegging.

Statsforvaltaren skal bidra til samordning og samarbeid internt mellom helse- og omsorgstenestene og andre velferdstenester for å understøtte heilskaplege tenester til innbyggarane.

Rapportar frå det førebyggande tilsynet til statsforvaltarane skal gi god kunnskap om kvalitet i tenesta. Statsforvaltaren skal ha særleg merksemd retta mot overgangar og samarbeid mellom tenestene, både på individ- og systemnivå.

Justis- og beredskapsdepartementet

Statsforvaltaren skal legge til rette for felles arenaer og aktivitetar med andre regionale totalforsvars- og samfunnssikkerheitsaktørar, både offentlege og private. Dette gjeld både som del av det førebyggande arbeidet og i beredskapsplanlegging for handtering av hendingar med store tverrsektorielle konsekvensar.

Statsforvaltaren skal vidareføre arbeidet frå 2026 med vidareutvikling av beredskapsplanverk knytt til nasjonalt beredskapssystem. Samstundes skal det arbeidast med samordning av planverk på regionalt nivå og oppfølging av læringspunkt etter øvingsaktivitetar.

Klima- og miljødepartementet

Statsforvaltaren skal i samarbeid med andre statlege aktørar medverke til at både kommunar og næringsliv reduserer sine klimagassutslepp og den samla sårbarheita i samfunnet knytt til klimaendringar, mellom anna ekstremvêr, flaum og skred. Statsforvaltaren skal sikre at klimaomsyn blir ivaretekne på tvers av sektorar, og at kommunane legg dei statlege planretningslinjene for klima og energi, samt arealbruk og mobilitet, til grunn i planarbeidet.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Statsforvaltarane skal fortsette å samordne statleg tilsyn med kommunesektoren for å sikre koordinerte, effektive og lærande tilsyn.

Statsforvaltaren skal bidra til berekraftig og framtidsretta areal- og samfunnsplanlegging ved å gi eit heilskapleg bilde av staten sine forventningar og krav i planlegginga. Statsforvaltaren skal bidra til at oppfølging av nasjonale mål og ambisjonar blir tilpassa regionale og lokale forhold, og samordne statlege motsegner før dei blir fremja for kommunane.

Statsforvaltaren skal bidra til regionalt samarbeid om ein forsterka innsats for dei som ikkje sjølve klarer å skaffe seg og behalde ein eigna bustad. Målet er at ingen skal vere bustadlause. Bustadlause skal raskt få tilbod om ein varig bustad.

Kunnskapsdepartementet

Statsforvaltaren skal rettleie fylkeskommunar, kommunar, private skuleeigarar, barnehagemyndigheit og barnehageeigarar i arbeidet med å utvikle gode lag rundt barn og unge og styrkje det tverrsektorielle samarbeidet.

Statsforvaltaren skal bidra til å utvikle og styrkje det tverrsektorielle samarbeidet gjennom arbeidet med fellesoppdraget «Helhetlig tjenestetilbud i kommunene til utsatte barn og unge» i samarbeid med relevante aktørar og sektorar.

Nærings- og fiskeridepartementet

I samarbeid med andre statlege aktørar skal statsforvaltaren bidra til at kommunane legg til rette for eigna næringsareal for industrien og dei langsiktige arealbehova for mineral- og akvakulturnæringane, sjøtransporten og hamnene.

Statsforvaltaren skal støtte opp arbeidet med å vedlikehalde prioriteringsordninga for drivstofforsyning.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvaltaren samarbeider med anna regional statleg forvaltning, fylkeskommunar og kommunar i gjennomføringa av landbruks- og matpolitikken. Gjennom dette arbeidet bidrar statsforvaltaren til at regjeringa sin oppdaterte jordvernstrategi med nye tiltak og eit forsterka jordvernmål blir følgd opp. I tillegg bidrar statsforvaltaren til å legge til rette for at reindriftsinteressene blir tatt hand om i planprosessar og utbyggingssaker, og som leiar av beredskapsutvala i reindrifta.

Mål 3 Rettstryggleiken er einskapleg varetatt

Statsforvaltaren er klagemyndigheit for kommunale enkeltvedtak og tilsynsmyndigheit etter særlovgivinga. Tilsyn skal sikre at innbyggarane får oppfylt sine rettar til nødvendige tenester. Statsforvaltaren skal utføre disse myndigheitsoppgåvene med mest mogleg lik og einskapleg praksis.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsforvaltaren skal føre tilsyn med dei sosiale tenestene for å bidra til at brukarane får rettane sine oppfylt. Tilsyn skal òg bidra til å styrkje føresetnadene til tenesta for å gjennomføre forbetrings- og kvalitetsarbeid, under dette sikre at omsynet til medverknaden til barna og barna sitt beste blir varetatt. Statsforvaltaren er klageinstans for enkeltvedtak treft etter sosialtenestelova.

Statsforvaltaren skal føre tilsyn med kommunane si oppfylling av plikter etter integreringslova, og er klageinstans for enkeltvedtak treft etter integreringslova med tilhøyrande forskrift. Statsforvaltaren skal rettleie kommunane og fylkeskommunane om deltakarane sin rett til å klage.

Barne- og familiedepartementet

Statsforvaltaren skal føre tilsyn med barnevernstenesta, og særleg følgje opp kommunar med store utfordringar på barnevernområdet, med råd og rettleiing og bruk av aktuelle tilsynsverkemiddel. Statsforvaltaren skal føre tilsyn med barneverninstitusjonar i tråd med volumkrava i tilsynsforskrifta. Tilsynet inneber òg å føre kontroll med at det enkelte barnet får forsvarleg omsorg. Frå 1. januar 2026 tar statsforvaltaren òg i mot og behandlar meldingar om dødsfall, livstruande hendingar og seksuelle overgrep som involverer barn som har barnevernstiltak utanfor heimen. Dette vil gi viktig informasjon inn i tilsyns- og rettleiingsarbeidet til statsforvaltarane.

Statsforvaltaren skal føre tilsyn med at kommunane oppfyller pliktene etter krisesenterlova, føre tilsyn med familievernkontora, og behandle lovpålagte oppgåver knytt til ekteskapslovgivinga, heilagdagsfredlova, trussamfunnslova og gravplasslova. Statsforvaltaren skal òg bidra med å gi opplysningar om biologisk opphav og innsyn i adopsjonssaker gjort før 1999.

Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvaltaren er kontroll- og klagemyndigheit for enkeltvedtak og tilsynsmyndigheit etter særlovgivinga. Tilsyn skal bidra til at innbyggarane får oppfylt sine rettar til nødvendige tenester, uavhengig av kvar i landet ein bur. Dei skal bidra til forbetring av tenestene, og til at svikt blir førebygd, avdekt og følgd opp.

Justis- og beredskapsdepartementet

Verjemålsforvaltninga jobbar for rettstryggleiken til personar som treng støtte til å handtere sine økonomiske og personlege rettar og plikter. Statsforvaltaren er lokal verjemålsmyndigheit og skal behandle saker etter verjemålslova med tilhøyrande forskrifter i fyrste instans og utlendingslova kapittel 11 A med tilhøyrande forskrifter. Statsforvaltaren har òg ansvaret for opplæring av og tilsyn med verjer og representantar i sitt område.

Statsforvaltaren behandlar saker i første instans etter rettshjelpslova med tilhøyrande forskrifter. Statens sivilrettsforvaltning er klageinstans og skal som etatsstyrar av statsforvaltarane på rettshjelpsområdet bidra til å sikre ein mest mogleg einsarta praksis og god kompetanse på rettsfeltet.

Klima- og miljødepartementet

Statsforvaltaren skal følgje opp verksemder innanfor område der dei er forureiningsstyresmakt og sjå til at løyva er oppdaterte i samsvar med nytt regelverk. Statsforvaltarane skal sikre likebehandling og einskapleg praksis slik at konkurransevilkåra for industrien blir tilnærma like i heile landet. Arbeidet med konsesjonsbehandling og tilsynsaktivitet er gebyrbelagd etter prinsippet om at forureinar betaler, og skal gjennomførast på ein effektiv og målretta måte.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Statsforvaltaren skal rettleie kommunar, folkevalde og private i kommunelova og tilhøyrande forskrifter. Statsforvaltaren skal behandle krav om lovlegkontroll frå medlemer av kommunestyret og eventuelt gjennomføre lovlegkontroll av eige tiltak etter kommunelova kapittel 27. Statsforvaltarane behandlar klager på kommunane sine vedtak om innsyn etter offentleglova.

Statsforvaltaren skal behandle klagesaker på plan- og byggesaksområdet. I enkelte tilfelle fattar statsforvaltaren òg vedtak i førsteinstans, til dømes i saker om oreigning og ved krav om sakskostnadar i samband med klage i byggesak. Statsforvaltaren skal behandle klagesaker etter lov om kommunane sitt ansvar på det bustadsosiale feltet.

Kunnskapsdepartementet

Statsforvaltaren skal støtte sektoren i arbeidet med likeverdige barnehage- og opplæringstilbod. Statsforvaltaren skal gjere behovsbaserte prioriteringar i si verkemiddelbruk, mellom anna tilsyn, rettleiing og andre tiltak, for å bidra til auka kvalitet og regelverksetterleving i sektoren. Vurderingane skal omfatte både offentlege og private aktørar, inkludert private skular.

Statsforvaltaren skal forvalte oppfølgingsordninga ved å vurdere kva kommunar som bør delta, skaffe rettleiarar til kommunane og lyse ut midlar, vurdere søknader og fordele tilskot til kommunane. Statsforvaltaren skal støtte og rettleie kommunane gjennom heile innsatsperioden slik at ordninga bidreg til auka kompetanse og kapasitet.

Statsforvaltaren skal støtte kommunar og fylkeskommunar i arbeidet med å etterleve opplæringslova, med vekt på skulemiljø, individuell tilrettelegging og særskild språkopplæring. Innsatsen skal målrettast mot område med risiko for regelverksbrot og mot kommunar og fylkeskommunar med låg kapasitet og kompetanse

Statsforvaltaren skal bidra til implementeringa av nytt regelverk om finansiering av private barnehagar ved å rettleie kommunane og legge til rette for god forståing og etterleving av regelverket.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvaltaren sørgjer for at system for kontroll og oppfølging av inntekts- og velferdspolitiske verkemiddel blir følgde, og sikrar likebehandling, rettstryggleik og kvalitet i lov- og tilskotsforvaltninga på landbruks- og matområdet.

Statsforvaltaren har system for internkontroll av tilskot til reindriftsnæringa, gjennomfører offentleg teljing av rein og skal aktivt følgje opp brot på reindriftslova og grensereinbeitelova.

Kap. 1520 Statsforvaltarane

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga skal dekke ordinære løns- og driftsutgifter for statsforvaltarane og Statsforvaltarens fellestenester. Løyvinga skal medverke til forsvarleg gjennomføring av oppgåvene frå 14 departement.

Rapport

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsforvaltarane gjennomførte i perioden 2024–2025 landsomfattande tilsyn med Nav-kontoras ansvar for økonomisk rådgjeving til personar i ein vanskeleg økonomisk situasjon. Talet på klager på retta til statsforvaltarane fortsette å auke i 2025 over heile landet. Samstundes med at talet på saker til behandling har gått opp har restansane òg auka.

Statsforvaltarane har ein situasjon med pressa kapasitet på sosialtenesteområdet, mellom anna som følgje av den auka klagetilgangen. Til tross for det har dei arbeida systematisk med å formidle og følgje opp nasjonale føringar i Nav-kontora gjennom opplæring, rettleiing og faglege arenaer. Fleire statsforvaltarar har òg styrkt samarbeidet og samordninga, både internt, med Nav fylke/region og på tvers av sektorar.

Statsforvaltarane førte 51 tilsyn med integreringslova i 2025. Av desse var tolv pilottilsyn av nytt tilsynstema for 2026. Eitt embete førte ingen tilsyn, og to embete førte høvesvis fire og fem tilsyn. Det blei avdekka brot på regelverket i 32 av dei 39 ordinære tilsyna. Kommunane blir valt ut for tilsyn på bakgrunn av ei risikovurdering frå det enkelte statsforvaltarembetet, og er dermed ikkje nødvendigvis representativt for kommunane i stort. Det blei flest brot på regelverket knytt til om kommunen set eit konkret sluttmål for den enkelte si deltaking i introduksjonsprogrammet.

Talet klagesaker etter integreringslova har gått noko ned frå 2024 til 2025.

Barne- og familiedepartementet

Statsforvaltarane gjennomførte forskriftsfesta tilsyn med barnevernsinstitusjonane og behandla klager frå barn på barnevernsinstitusjonar om brot på rettsforskrifta. Dei heldt fram med ein landsomfattande tilsynsverksemd med undersøkingsarbeid i barnevernet som starta året før, der barneverntenestene gjennomfører eigenkontrollar med omsyn til kvalitet og forbetring.

Statsforvaltarane har òg i 2025 motteke eit aukande tal tilsyns- og klagesaker, hovudsakeleg innan kommunalt barnevern. Det var òg i 2025 eit stort tal saker som gjaldt brota til Barne-, ungdoms- og familieetaten på bistandsplikta.

Tverrfagleg samarbeid om utsette barn og unge og deira familiar har vore eit satsingsområde i embeta i 2025.

Statsforvaltaren har gjennomført tilsyn med kommunane si oppfølging av krisesenterlova. Tilsyna har avdekt nokre lovbrot som embeta følgjer tett opp. Embeta rapporterer at tilsyna bidreg til forbetring, utvikling og styrkt prioritering i kommunane.

Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvaltarane gjennomførte landsomfattande tilsyn med kommunale helse- og omsorgstenester i 2025. Temaet var varetaking av grunnleggande behov og omfatta personar over 75 år som bur heime og har behov for langvarige tenester.

Det har i 2025 vore ein auke i tilsyns- og klagesaker til statsforvaltarane på helseområdet. Behandling av desse krev mykje av kapasiteten til enkelte statsforvaltarar, og gjer at fleire av embeta ikkje har fått gjennomført planlagde førebyggande tilsyn. Statsforvaltarane har i 2025 følgt opp eit aukande tal klagesaker knytte til behandling utan eige samtykke, i hovudsak saker om tvangsmedisinering. Embeta si rapportering har gitt nasjonale styresmakter viktig kunnskap om utviklinga i saksmengda, saksbehandlingstid og restansar. Den vedvarande auken i talet på saker har ført til auka belastning på embeta og utfordra kapasiteten til å oppfylle krav til saksbehandlingstid.

I 2025 har statsforvaltaren nytta etablerte møteplassar til arbeidet med psykisk helse, rus og vald, òg på tvers av sektorar, og det blir samarbeidd godt med kompetansesentera på områda. Statsforvaltarane fangar opp utfordringar kommunane står overfor gjennom nær dialog med kommunane.

Frå 2025 har embeta hjelpt kommunar med planlegging av helse- og omsorgstenester.

Det har dei siste åra blitt gitt eit eige tilskot for å sette embeta i stand til å hjelpe kommunane med strategisk kompetanseutvikling.

Statsforvaltarane har arbeidet med oppfølging av Bu trygt heime-reforma i tråd med sitt overordna samordningsansvar. Arbeidet er i gang i alle fylke. Det blir lagt stor vekt på tverrsektoriell samordning.

Statsforvaltarane har i 2025 vore sentrale regionale aktørar i arbeidet med å styrkje kommunal helseberedskap. Gjennom rettleiing, samordning og oppfølging har embeta bidrege til vidare utvikling av beredskapsplanverk, gjennomføring av øvingar og betre oversikt over risikoar og sårbarheiter i kommunane.

Justis- og beredskapsdepartementet

Fleire embete har utover 2025 og i 2026 opplevd ei betydeleg betring i måloppnåinga for saksbehandlingstid på verjemålsområdet. Mange embete har teke initiativ til meir samarbeid med andre embete, mellom anna for å legge til rette for meir lik praksis.

Digitale transaksjonsdata for enkelte bankar har lagt til rette for meir treffsikkert tilsyn med den økonomiske forvaltninga til verjene, og er arbeidssparande for både verjene og embeta.

Per første halvår 2026 tyder utviklinga på ei stabilisering i talet på stadfestingar av framtidsfullmakter.

2025 representerte eit løft i vidareutviklinga og digitaliseringa av rettshjelpsfeltet. Betydelege regelverksendringar tredde i kraft, og søknadsprosessane er i stor grad digitaliserte.

I likskap med tidlegare år er medhaldsprosenten i klager på vedtak fatta etter rettshjelpslova relativt låg og stabil. Dette underbygger høy grad av rettstryggleik og rettsleg likskap.

Det har vore ein auke frå 2025 til 2026 i talet på kommunar som har etablert kommunalt beredskapsråd eller knytt seg til ein kommune som allereie har beredskapsråd.

Klima- og miljødepartementet

Regulering av forureinande verksemder har fått eit tydeleg løft gjennom IED-satsinga, som har bidrege til oppdaterte løyve og meir einskapleg praksis på tvers av embeta. Arbeidet har vore støtta av prosjektorganisering, fagmidlar og tett rettleiing. Samstundes har prioritering av avløpsområdet og endringar i akvaregelverket styrkt reguleringa ytterlegare. Trass i dette står ein framleis overfor utfordringar knytt til kapasitet, kompleksitet i regelverket og behovet for vidare utvikling og innretning av arbeidet.

Forvaltninga av verneområde har hatt positive resultat gjennom tiltak som restaurering og skjøtsel, noko som har forbetra tilstanden i mange område. Samstundes held påverknaden frå mellom anna gjengroing og framande artar fram med å vere ei utfordring. Auka kapasitet og større løyvingar har styrkt arbeidet, men effekten blir delvis motverka av at talet på verneområde òg har auka.

Arealforvaltninga har blitt styrkt ved at kommunane har fått eit betre kunnskapsgrunnlag og har auka innsatsen for natur- og klimaomsyn, mellom anna gjennom ulike tilskotsordningar. Likevel blir natur- og klimaomsyn ofte nedprioriterte i arealplanlegginga som følgje av manglande ressursar. Bit-for-bit nedbygging av natur er framleis den viktigaste utfordringa på området.

Vassforvaltninga er prega av stor innsats og høgt engasjement i embeta. Arbeidet er styrkt gjennom betre kunnskapsgrunnlag, mellom anna via Vann-Nett og Vannmiljø, og fleire målretta tiltak som gir resultat, særleg i innsatsen for Oslofjorden og mot avrenning frå landbruket. Samstundes rapporterer mange embete om ressursutfordringar, redusert kapasitet og vanskar med både rekruttering og det å halde på relevant kompetanse. Dette kan påverke oppfølging, overvaking og datakvalitet innan enkelte område.

Tilsynsarbeidet er eit område der det framleis er behov for auka aktivitet, tydelegare prioriteringar og ei meir reindyrka tilsynsrolle. Det er likevel venta at nytilsettingar og auka gebyrinntekter i embeta vil bidra til høgare aktivitet og betre effekt i tilsynsarbeidet framover.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Statsforvaltarane beskriv i årsrapportane eit aukande konfliktnivå i arealplanlegginga, trass at nasjonal politikk stort sett er godt kjent i kommunane. Det er store ambisjonar både for vekst og vern, og balansen vert oppfatta som stadig vanskelegare. Tal på nasjonale interesser som skal ivaretakast i plansakene aukar.

Statsforvaltarane prioriterer dialog og rettleiing med kommunane i dei ulike fasane i planprosessane høgt. Samordninga av motsegn fungerer godt, og det er god dialog med andre motsegnsmyndigheiter. Ressurssituasjon er utfordrande, med lav bemanning, høy turnover, høgt arbeidspress og stadig meir komplekse plansaker.

Statsforvaltarane har i 2025 bidratt til statleg samordning på det bustadsosiale feltet. Bustadsosiale omsyn i kommunale planer blir etter statsforvaltarane si vurdering ivaretatt, men det er fortsett behov for meir kunnskap om den bustadsosiale lova i kommunane. Så langt har statsforvaltarane i hovudsak behandla få klager etter denne lova, truleg fordi det tar tid å implementere lova i kommunane.

Innanfor plan- og byggesaksområdet er det fleire statsforvaltarar som har levert tilfredsstillande på sakshandsamingstida som klageinstans i 2025, det er likevel enkelte statsforvaltarar som ikkje har oppnådd måla. Statsforvaltarane har generelt signalisert at oppgåva er høvesvis stor, og krev meir tid og kompetanse grunna at sakene blir meir komplekse. Fleire embete har òg hatt ein del vakansar.

Statsforvaltarane jobbar aktivt med dialog og rettleiing av kommunane om kommuneøkonomi. Det vert arbeida særskilt med å følgje opp kommunar med økonomisk ubalanse med sikte på å snu utviklinga i kommunar som har store underskot.

Statsforvaltarane prioriterer kommunedialogen, og brukar det digitale verktøyet kommunebilde som grunnlag for kommunedialogen.

Kunnskapsdepartementet

Statsforvaltarane har i 2025 levert eit omfattande, målretta og ansvarleg arbeid innan barnehage- og opplæringsområdet, og rapporteringa gir eit tydeleg og kunnskapsbasert bilde av situasjonen i sektoren. Årsrapportane viser samstundes at dei fleste embeta har forbetra analysen og vurderingane sine, men òg at risikoen i sektoren er aukande og i stor grad strukturelt forankra i kommunane sine rammevilkår.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvaltaren har tatt i vare dei nasjonale føringane i samsvar med tildelingsbrev innan områda jordvern, tilskotsforvaltning, skogbruk, klima og miljø, reindrift m.m.

Statsforvaltarens fellestenester

Statsforvaltarens fellestenester er ansvarleg for dokumentforvaltning, IKT og større innkjøp hos statsforvaltarane. I 2025 har Statsforvaltarens fellestenester arbeidd for å styrkje si rolle som ein påliteleg og innovativ tenesteleverandør for statsforvaltarane og deira oppdragsgjevarar. Statsforvaltarens fellestenester har òg prioritert å forsterke og forbetre informasjonssikkerheita i tenestene.

Prioriteringar

I 2026 har det vore eit arbeid for meir heilskapleg styring av statsforvaltaren og betre balanse mellom oppgåver og ressursar på enkelte fagområde. Dette arbeidet held fram i 2027.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsforvaltaren skal gjennomføre tiltak som styrkjer kompetansen på sosialtenesteområdet. Risikovurderingar skal ligge til grunn for innretting av tiltaka. Statsforvaltaren skal vere ein pådrivar for god tilgjengelegheit til dei sosiale tenestene ved Nav-kontoret, medrekna akutte førespurnader. Statsforvaltaren skal òg bidra til at kommunen gjer konkrete og individuelle vurderingar i samsvar med føremålet i sosialtenestelova, mellom anna bidra til å vareta og styrkje barneperspektivet i dei sosiale tenestene. I tillegg skal statsforvaltaren vere ein pådrivar for at det blir gitt råd og rettleiing etter lova, irekna økonomisk rådgiving etter § 17. Statsforvaltaren skal òg bidra til at dei sosiale tenestene i Nav-kontoret sikrar heilskaplege og koordinerte tenester for den enkelte brukar.

Statsforvaltaren skal vidare bidra til at alle som fyller vilkåra for deltaking i kvalifiseringsprogrammet får tilbod om program, og medverke til at tiltak i aktivitetsplikta for sosialhjelpsmottakarar under 30 år og andre aktivitetskrav blir individuelt tilpassa og retta mot arbeid eller utdanning for kvar enkelt tenestemottakar.

Statsforvaltaren skal løfte fram plikta kommunane har til å utarbeide ein beredskapsplan for arbeids- og velferdsforvaltninga i kommunen i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap, der sosialberedskapsplanen skal samordnast med dei andre beredskapsplanane i kommunen.

Statsforvaltaren skal gjennomføre førebyggande tilsyn på sosialtenesteområdet. Risikovurderingar skal ligge til grunn for innretting av tilsyn, og landsomfattande tilsyn skal prioriterast. I 2026-2027 skal statsforvaltarane gjennomføre ein landsomfattande tilsynsaktivitet som følgjer opp tidlegare tilsyn med Nav-kontora sitt ansvar for å vareta barns behov når familien søkjer økonomisk stønad. Nav-kontora skal gjennomføre eigenvurdering av praksis og sette i gang forbetringstiltak dersom dei avdekker svikt. Statsforvaltaren skal prioritere å føre tilsyn med kommunane si etterleving av integreringslova og å rettleie kommunane i integreringsarbeidet. Statsforvaltaren skal vidare prioritere å tilby opplæring i integreringslova til kommunar og fylkeskommunar, og særleg kommunar med særskilte utfordringar. Til tross for eit høgt tal personar omfatta av integreringslova dei siste åra, har ikkje talet klager auka tilsvarande. Statsforvaltarane skal derfor prioritere å rettleie kommunane og fylkeskommunane om deltakarane sin rett til å klage. Enkelte statsforvaltarar skal òg prioritere regelverksforvaltning av integreringslova i samarbeid med Integrerings- og mangfaldsdirektoratet.

Barne- og familiedepartementet

Statsforvaltaren skal støtte opp under plikta kommunane har til å samarbeide og samordne velferdstenestene både på systemnivå og overfor kvart enkelt barn og ungdom. Statsforvaltaren skal følgje med på korleis kommunane handterer plikta til å avgjere kva for ei kommunal velferdsteneste som skal vareta koordineringsansvaret i kvar enkelt sak der det ikkje er klarleik eller semje om dette.

Barne- og familiedepartementet foreslår å styrkje statsforvaltaren si rolle i utviklingsarbeid på barnevernsområdet og foreslår ei auke på 6 mill. kroner på kap. 854, post 23 til statsforvaltarane sitt arbeid med å følgje opp og forvalte tilskot til kompetanse- og tenesteutvikling i det kommunale barnevernet, jf. budsjettproposisjonen for Barne- og familiedepartementet. Statsforvaltaren skal bidra i arbeidet med å følgje opp ny kompetanseplan for det kommunale barnevernet. Vidare skal statsforvaltaren forvalte den nye tilskotsordninga til kompetanse- og tenesteutvikling i det kommunale barnevernet.

I 2027 skal statsforvaltaren gjennomføre ein landsomfattande tilsynsaktivitet for å undersøkje om barn som treng hjelp frå fleire tenester, får eit heilskapleg og samordna tilbod til rett tid.

Lovendringane som følgje av Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet) har gitt statsforvaltaren auka oppgåver med tilsyn, oppfølging og kontroll. Lovendringa gir òg ein ny heimel til å opprette kommunale butiltak som eit frivillig hjelpetiltak i barnevernet. Heimelen er planlagt å trå i kraft 1. januar 2027. Statsforvaltaren skal føre tilsyn med kommunale butiltak med heildøgnbemanning, på same vis som med barnevernsinstitusjonar.

Statsforvaltaren skal vere pådrivar for at kommunane implementerer endringane i krisesenterlova som blei vedtekne av Stortinget 16. juni 2025, jf. Prop. 122 L (2024–2025) Endringar i krisesenterlova (tydeleggjering av det kommunale ansvaret og grunnlag for behandling av personopplysningar m.m.) og Innst. 439 L (2024–2025). Det visast til nytt rundskriv til krisesenterlova (20/2026).

Stortinget vedtok våren 2026 barnevoldsundersøkelseslova, jf. Prop. 141 (2024–2025) og Innst. 164 L (2025–2026). Lova blei set i verk 1. juli 2026. Statsforvaltarane har plikt til å melde saker som gjeld vald, overgrep og alvorleg omsorgssvikt mot barn til Statens helsetilsyn, jf. lova §§ 4 og 7.

Dei vedtekne forslaga i Prop. 86 L (2025–20226) Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) gir fleire inngrepsheimlar til barnevernsinstitusjonane. Det vil venteleg gi statsforvaltaren meir arbeid med å behandle klager og tvangsprotokollar.

Helse- og omsorgsdepartementet

Det har vore ein stor auke i talet på rettsklager og auka restansar hos statsforvaltarane, og særleg stor hos nokre embete. Arbeidet med å behandle og prioritere rettsklager skal følgjast opp. Oppgåver knytt til enkeltpersonar sine rettigheiter og rettstryggleik skal prioriterast over andre oppgåver.

Statsforvaltaren er hovudadressat i ny meldeordning for alvorlege hendingar i helse- og omsorgstenesta, som tredde i kraft 1. juli 2026. Statsforvaltaren skal på grunnlag av meldingar og rapportar frå verksemder om alvorlege hendingar, og etter behov, rettleie verksemdene og støtte opp om styringssystemet og det systematiske arbeidet til verksemda med å førebygge og lære av alvorlege hendingar.

Statsforvaltaren skal vere ein pådrivar for eit kunnskapsbasert og tverrsektorielt folkehelsearbeid i kommunane og fylkeskommunane. Statsforvaltaren skal særleg rettleie og støtte kommunane i å nytte oversikter over lokal folkehelse og påverknadsfaktorar aktivt inn i dei ordinære samfunns- og arealplanprosessane, med sikte på å styrkje folkehelse og redusere sosiale helseskilnader.

Statsforvaltaren skal bidra til at pasientar, brukarar og pårørande skal oppleve ei samanhengande helse- og omsorgsteneste.

Statsforvaltaren skal i samarbeid med relevante kompetansesenter gi rettleiing og bistand til kommunane innan psykisk helse, rus og vald, og har ei sentral rolle i arbeidet med implementering av opptrappingsplanar, strategiar og reformer på området.

Statsforvaltaren skal rettleie kommunane i arbeidet med å møte utfordringane i allmennlegetenestene inkludert legevakt, jf. Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre. Statsforvaltaren skal rettleie og støtte kommunane i deira arbeid med strategisk kompetanseutvikling og planlegge for å møte dei venta demografiutfordringane.

Statsforvaltaren skal bidra til å samordne statlege initiativ overfor kommunane på helse – og omsorgsfeltet med særleg vekt på oppfølging av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime.

Statsforvaltaren skal styrkje rettleiinga overfor kommunane i beredskapsplanlegging for heile krisespekteret, inkludert væpna konflikt. Dette omfattar vurdering av risiko og sårbarheit, organisering og leiing og helseberedskapen si rolle i totalforsvaret. Statsforvaltaren skal særleg legge til rette for forpliktande samordning mellom kommunar, helseføretak og sivilt-militære beredskapsaktørar. Statsforvaltaren skal vidare ta ei aktiv rolle i dei nasjonale helseberedskapsutvala.

Statsforvaltaren skal rettleie kommunane i arbeidet med å møte utfordringane i allmennlege tenestene inkludert legevakt, jf. Meld. St. 23 (2024–2025). Statsforvaltaren skal rettleie og støtte kommunane i deira arbeid med strategisk kompetanseutvikling og planlegge for å møte dei venta demografiutfordringane.

Statsforvaltaren skal gjennomføre førebyggande tilsyn. Risikovurderingar skal ligge til grunn for innretting av tilsyn og landsomfattande tilsyn skal prioriterast.

Landsomfattande tilsynsaktivitetar med tema varetaking av grunnleggande behov hos heimebuande eldre held fram i 2027. Det toårige landsomfattande tilsyn med spesialisthelsetenesta med tema delirium (akutt forvirring) hos eldre pasientar vidareførast i 2027.

Justis- og beredskapsdepartementet

Statsforvaltaren har ei sentral rolle i beredskapsarbeidet som regional samordningsmyndigheit og som bindeledd for informasjon mellom nivåa i forvaltninga. Statsforvaltaren skal i 2027 bidra til oppfølging av den sivile beredskapen, mellom anna vidareutvikling av rådsstrukturen.

Utviklinga av verjemålsfeltet vil fortsette i 2027 for å sikre høg kvalitet og effektiv oppgåveløysing. Auka samarbeid mellom statsforvaltarane skal bidra til likare og meir effektiv behandling av oppgåvene etter verjemålslova.

Endringane i rettshjelpsregelverket inneber ein ny modell for økonomisk behovsprøving og ei ny digital løysing. Endringane er rekna å medføre at talet på hushald som blir omfatta av ordninga aukar frå 16 til 33 pst. Vidare er rettshjelpsordninga utvida til å omfatte rettshjelp til innsette i fengsel i fleire sakstypar etter straffegjennomføringslova. Desse regelendringane er av stor betyding for statsforvaltarane, ved deira rettleiingsplikt knytt til den nye digitale løysinga og som sentral aktør i handteringa av eit auka tal på saker etter nytt regelverk.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Statsforvaltarane skal fortsette å jobbe for at saksbehandlingsfristen i klagesaker på plan- og byggesaksområdet blir halden. Fristen skal sørgje for framdrift i sakene og at det for parten(-ane) blir føreseieleg om når avgjersle kan ventast. At fristane blir haldne er òg ei brikke i raskare plan- og byggesaksprosessar som har betyding for målet om å klare 130 000 igangsette utbyggingar av bustadar. Embeta bør legge til rett for erfaringsutveksling om mellom anna generell lovforståing, behandling av sakstypar og metodar for effektivisering av saksbehandlinga. Dette kan bidra positivt inn på ressurssituasjonen til statsforvaltaren og sørgje for effektiv klagesaksbehandling. Erfaringsutveksling har òg betyding for likebehandling i klagesaker som er viktig for rettstryggleiken til den enkelte.

Klima- og miljødepartementet

Statsforvaltaren skal bidra til ei styrkt natur- og arealforvaltning gjennom å vareta nasjonale og regionale miljøinteresser i kommunal planlegging og arealdisponering. Statsforvaltaren skal arbeide for at omsynet til natur og klima blir integrert i samfunnsplanlegginga, legge til rette for klimatilpassing og bidra til å ta vare på verneområde og sårbare naturverdiar, under dette tiltaksplanar for villrein. Statsforvaltaren skal prioritere oppfølging av vassforvaltninga, regulering av forureinande verksemder og risikobasert tilsyn. Gjennom rettleiing, tilsyn og samordning skal statsforvaltaren medverke til effektiv og føreseieleg forvaltning og god måloppnåing på klima- og miljøområdet.

Kunnskapsdepartementet

Statsforvaltarane skal bidra til å sikre likeverdig kvalitet i barnehage- og opplæringstilbod på tvers av geografi og barn og elevar sin bakgrunn og føresetnadar . Arbeidet skal vere førebyggande og systematisk, og inneber at statsforvaltarane skal gi differensiert og målretta støtte til kommunar og fylkeskommunar. Statsforvaltarane skal særleg prioritere å gi kommunane rettleiing og støtte som kan bidra til å betre elevane sine læringsresultat i lesing, skriving og rekning.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvaltaren skal bidra til at regjeringa sin jordvernstrategi med eit forsterka jordvernmål blir følgd opp. Statsforvaltaren skal framleis legge vekt på arbeidet med tilskotsforvaltning og kontroll på heile landbruksområdet, der skogbruk og reindrift skal vere del av arbeidet.

Statsforvaltaren skal stimulere til god oppslutning om klima-, natur- og miljøtiltaka i jordbruket, implementere ny kunnskap i arbeid med miljøverkemidla og bidra til at kunnskap når ut til kommunane og jordbruksnæringa.

Statsforvaltaren i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark har ei viktig oppgåve i å legge til rette for at kommunane har kunnskap om reindrift, og kan vareta reindrifta i arealplanlegging. Statsforvaltaren skal ha ei effektiv oppfølging av brot på reindriftslova.

Budsjettforslag 2027

Det blir foreslått å utvide ordninga med tilskot til beredskapsarbeid i kommunane i Aust-Finnmark som blei innførd i 2026 med 6 mill. kroner, til òg å omfatte dei resterande kommunane i Vest-Finnmark. Kommunane i Finnmark har avgrensa ressursar til å vareta det systematiske arbeidet med samfunnssikkerheit og beredskap. Det er utfordrande å oppfylle lovpålagde krav. Denne utfordringa har ei større nasjonal sikkerheitspolitisk betyding i Finnmark enn i dei fleste andre delar av landet. Sjå òg omtale i Prop. 1 S (2026–2027) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 10 mill. kroner til statsforvaltarane sitt arbeid med digital sikkerheit i kommunane.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 19,5 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av budsjettpost under Helse- og omsorgsdepartementet knytt til ny meldeordning for alvorlege hendingar i helse- og omsorgstenesta.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 25,8 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av budsjettpostar under Helse- og omsorgsdepartementet til faste tilsette og faste oppgåver på helseområdet.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 4,2 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av budsjettpost under Barne- og familiedepartementet for å kompensere for meirutgifter knytte til endringar i barnevernslova, sjå omtale av Prop. 86 L (2025–2026) ovanfor. Dei nye reglane er planlagt å tre i kraft frå 1. januar 2027.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 133,2 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av budsjettpostar under Kunnskapsdepartementet. Midlane skal dekke statsforvaltarane sine faste oppgåver til administrasjon av eksamen, handhevingsmyndigheit i skulemiljøsaker, forvaltning av tilskot i nytt system for kompetanse- og karriereutvikling, utviklingsmidlar til statsforvaltaren, oppgåver knytt til fjernundervisning i samisk og utvikling av læremidlar i kvensk og finsk, tilsyn med barnehagar i særskilte tilfelle, og behandling av klagar.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 23,6 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av budsjettpost under Klima- og miljødepartementet. Midlane skal nyttast til verneområdeforvaltarar i Østmarka nasjonalpark, å styrkje arbeidet med gjennomføring av tiltaksplanar etter kvalitetsnorma for villrein, informasjonsarbeid om ferdsel i villreinområde og verneområde med mykje ferdsel og handheving av kravet til kantvegetasjon langs vassdrag.

Det blir vidare foreslått å auke løyvinga med 20 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av budsjettpost under Klima- og miljødepartementet til arbeidet med avløp i Oslofjordens nedslagsfelt og oppfølging av avløpsområdet nasjonalt.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 12 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av budsjettpostar under Kommunal- og distriktsdepartementet for å styrkje statsforvaltarane sitt arbeid innan plan- og byggesaksområdet.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 10 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av budsjettpost under Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å styrkje statsforvaltarane sitt arbeid med tilsyn, rettleiing og opplæring på sosialtenesteområdet.

Samla blir det foreslått å løyve 2 886,1 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4520, post 02, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga skal dekke løns- og driftsutgifter for tidsavgrensa oppgåver hos statsforvaltaren, finansiert av departement, direktorat, tilsyn og andre verksemder. Dette gjeld mellom anna handlingsplanar og ulike typar prosjekt. Løyvingane blir ført til inntekt på kap. 4520, post 01, medan utgiftene blir ført på kap. 1520, post 21 når dei oppstår.

Det blir foreslått å løyve 99,3 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4520, post 01, jf. forslag til romartalsvedtak.

Kap. 4520 Statsforvaltarane

Post 01 Inntekter ved oppdrag

På posten førast inntekter frå andre som gir statsforvaltaren og Statsforvaltarens fellestenester oppdrag eller prosjekt. Midlane gis frå departement, direktorat, tilsyn eller andre verksemder. Utgiftene som desse inntektene skal dekke, førast på kap. 1520, post 21.

Det blir foreslått å løyve 99,3 mill. kroner.

Post 02 Diverse inntekter

På posten blir det ført refusjonar av ordinære driftsutgifter på kap. 1520, post 01 frå andre statsforvaltarar, andre statlege verksemder eller andre organisasjonar.

Programkategori 01.30 Statlege byggeprosjekt og eigedomsforvaltning

Utgifter under programkategori 01.30 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 01.30 fordelte på kapittel

Innleiing

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvar for bygge- og eigedomspolitikken i statleg sivil sektor, og for reglar og retningslinjer for korleis staten sine byggeprosjekt og leige av lokale skal gjennomførast.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet skal legge til rette for at Statsbygg kan forvalte og utvikle statleg eigedom på ein god måte, slik at statlege verksemder har hensiktsmessige areal som understøtter politiske mål og dei langsiktige behova til samfunnet.

Det er det enkelte departement som er ansvarleg for lokalar, og har det overordna ansvaret for byggeprosjekt, i sin sektor. I byggeprosjekt der Statsbygg er byggherre, koordinerer Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet den budsjettmessige oppfølginga av prosjekta frå oppstart til ferdigstilling.

Statsbygg forvaltar ein stor del av eigedomsmassen til staten og gir råd til statlege verksemder i utgreiing av lokalbehov og ved leige av lokale i marknaden. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet arbeider med å revidere instruksen om handtering av bygg- og leigesaker i statleg sivil sektor.

Det er eit potensial for ei meir effektiv utnytting av statens lokale. Dette føreset ei samla tilnærming til byggeprosjekt, eigedomsforvaltning og leige av lokale.

Mål for programkategorien

1. Statlege verksemder har effektive og berekraftige lokale som støttar verksemdenes føremål.

2. Statleg eigedomsforvaltning er verdibevarande, berekraftig og effektiv.

Mål 1 Statlege verksemder har effektive og berekraftige lokale som støttar verksemdenes føremål

Statsbygg skal gi statlege verksemder råd om berekraftige og kostnadseffektive løysingar som er tilpassa deira behov. Lokale er ein viktig innsatsfaktor og skal vere tilpassa føremåla og funksjonen til verksemdene. For at statlege verksemder skal levere effektive tenester med høg kvalitet, må lokala vere føremålstenlege, funksjonelle og attraktive. Det er viktig å utvikle staten sine lokale på ein måte som tilfredsstillar behova på kort og lang sikt. Statsbygg skal i si rådgiving følgje gjeldande statlege retningslinjer og legge vekt på mellom anna fleksibiliteten, kostnadane til lokala og miljøkvalitetane, samt deira potensielle innverknad på lokal by- og områdeutvikling.

For å bidra til meir effektiv arealforvaltning, skal styringa av den samla eigedomsporteføljen både for eigde og leigde lokale styrkast. Statsbygg legg til rette for dette gjennom å levere analyser til departementa for å synleggjere innsparingsmoglegheiter, og gjennom å identifisere moglegheiter på tvers av sektorar.

Utgreiingar skal legge til rette for samfunnsøkonomisk rasjonelle avgjerder ved å klargjere behov, mål og relevante handlingsalternativ. Gjennom systematiske vurderingar av nytte, kostnadar og risiko blir konsekvensar for samfunnet synleggjorde, mellom anna alternativ bruk av knappe ressursar. Statsbygg avslutta tolv utgreiingar, der tre var konseptvalutgreiingar, i 2025. Ekstern kvalitetssikring av utgreiingane avdekte ingen vesentlege feil eller manglar.

Det er eit mål å redusere utgiftene til leigde kontorlokale i marknaden med 15 pst. frå 2020 til 2029. Utgiftene til kontorlokale leigd i marknaden var på 4,6 mrd. kroner i 2025 mot 5,3 mrd. kroner i 2019 (i 2025-kroner), noko som er ein nedgang på 13,2 pst. I 2025 blei det inngått 20 leigekontraktar der Statsbygg har gitt rådgiving. I dei inngåtte kontraktane reduserte verksemdene arealforbruket per tilsett med 36 pst. Denne reduksjonen, kombinert med overgang til meir energieffektive lokale og lokalisering nær kollektivknutepunkt, gav ein samla nedgang i klimagassutslepp frå energiforbruk per tilsett på 63 pst. samanlikna med tidlegare leigekontraktar. Vidare oppnådde verksemdene ein årleg innsparing på 23 pst., trass i eit generelt prispress i marknaden. Dette viser at rådgivinga gir betydelege kostnadsinnsparingar.

Samstundes aukar leigekostnadane i marknaden med den generelle kostnadsauken i samfunnet, som vil påverke moglegheita for ytterlegare effektivisering.

Statlege byggeprosjekt skal gjennomførast kostnadseffektivt og til avtalt tid og kvalitet. Statsbygg har dei siste fem åra (2021–2025) ferdigstilt 63 byggeprosjekt. Samla sluttkostnad for desse prosjekta var 4 pst. under samla kostnadsramme. I 2025 blei 15 av 16 prosjekt ferdigstilt på eller under kostnadsramma.

Av 18 prosjekt som hadde avtalt ferdigstilling i 2025, blei 16 ferdigstilt til avtalt tid eller tidlegare. Kvaliteten i porteføljen av byggeprosjekt blir vurdert som god.

For å auke kostnadseffektiviteten i bygge- og eigedomsverksemda i statleg sivil sektor, har Statsbygg utvikla standardiseringsrettleiarar og vidareutvikla ei meir strukturert oppfølging av byggeprosjekt, med særleg vekt på standardiserte driftskonsept for fleire sektorar. Statsbygg har òg igangsett ei heilskapleg gjennomgang av krav i byggeprosjekta.

Byggekostnadsveksten har vore høg samanlikna med den generelle prisutviklinga i økonomien dei siste åra. Den geopolitiske situasjonen har ført til ei auke i energi- og råvareprisar og verknadene slår ut både direkte og indirekte gjennom høgare produksjonskostnader for energiintensive materialar og auka transportkostnader, samt truleg høgare risikopåslag i leverandørleddet.

Statsbygg samarbeider med andre statlege aktørar for å styrkje seriøsiteten og motverke arbeidslivskriminalitet. I tillegg til løypande kontrollar av løns- og arbeidsvilkår, blei det i 2025 gjennomført temakontrollar innan obligatorisk tenestepensjon (OTP), andel av faglærde og bruk av lærlingar.

Den samla reduksjonen i Statsbygg sine klimagassutslepp frå 2020 til 2025 var 24,4 pst. Målt som karbonintensitet var reduksjonen i perioden 2020–2025 på 44,9 pst. Reduksjonen kan mellom anna forklarast med lågare utslepp frå materialbruk og byggeplassar i byggeprosjektporteføljen, bruk av klimakrav i anskaffingar i tråd med forskrift om offentlege anskaffingar samt klimagevinstar knytte til energieffektiviseringstiltak i eigedommane.

Mål 2 Statleg eigedomsforvaltning er verdibevarande, berekraftig og effektiv

Statsbygg er den største eigedomsforvaltaren i statleg sivil sektor, og forvaltar statens husleigeordning. Eigedomsforvaltninga omfattar forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling av bygningar og eigedomar som inngår i den statlege husleigeordninga. Føremålet med statens husleigeordning er å synleggjere kostnadane staten har ved å stille lokalane til disposisjon og sikre verdibevarande vedlikehald. I tillegg skal husleigeordninga sikre ein effektiv arbeidsdeling mellom leigetakar og Statsbygg. Forvaltninga av eigedomsmassen og dei ulike porteføljane skal skje i tett dialog med leigetakar og bruker. For å effektivisere drifta og forbetre kvaliteten har Statsbygg over fleire år jobba med å effektivisere eigedomsdrifta, mellom anna gjennom automatisering. Statsbygg forvaltar òg dei statlege kongelege eigedomane under kap. 1531 Eigedomar til kongelege føremål og kulturhistoriske eigedomar under kap. 1533 Eigedomar utanfor husleigeordninga.

I statleg sivil sektor er det òg verksemder som forvaltar den bygningsmassen dei sjølv brukar. Alle eigedomsforvaltarane i statleg sivil sektor skal vareta den statlege eigedomsmassen på ein berekraftig og kostnadseffektiv måte. Føringane og krava til Statsbygg si eigedomsforvaltning blir vurderte som godt tatt hand om i 2025. Det blei gjennomført vedlikehald og påkostnadar for om lag 1,56 mrd. kroner. Statsbygg har i hovudsak ein godt vedlikehalden eigedomsportefølje, med unntak av fengselsporteføljen, delar av bustadporteføljen på Svalbard og enkelte kulturhistoriske eigedomar.

Fengselsporteføljen har hatt særleg merksemd òg i 2025, som følgje av eit omfattande vedlikehaldsetterslep og høge krav til sikkerheit, funksjonalitet og driftssikkerheit. Det er gjennomført og sett i gang ei rekkje tiltak for å handtere akutte behov og redusere risiko.

Statsbygg forvaltar ein stor del av bygningsmassen på Svalbard. Det er eit betydeleg vedlikehaldsetterslep på bustader og bygningsmassen på Svalbard, mellom anna på grunn av klimaendringane. Den tekniske tilstanden blir vurdert som utilfredsstillande. Statsbygg skal no gjennomføre ei avklaringsfase for fornying av bustader som dei komande åra må takast ut av bruk grunna setningsskader som følgje av global oppvarming.

Statsbygg er i rute med å oppnå at eigedomane, unntatt fengsla og enkelte kulturhistoriske eigedomar, skal vere universelt utforma. Målet var å oppnå dette innan utgangen av 2025, men på grunn av lengre søknadsprosessar og forhindra oppstart er eit fåtal bygg ikkje ferdig, men blir ferdige i 2026. Det blir ikkje arbeidd vidare med universell utforming på enkelte kulturhistoriske eigedomar, der kostnadane blir svært høge.

Statsbygg forvaltar, utviklar og drifter eigedomar som er sentrale for kritiske samfunnsfunksjonar og nasjonal beredskap. Dette ansvaret stiller høge krav til Statsbygg si evne til å forebygge, avdekke og handtere uønska hendingar. Sikkerheits- og beredskapsområdet vil få aukande betydning for Statsbygg i årane som kjem. Statsbygg vil fortsette å styrkje robustheita i prosjekt og eigedomsportefølje og vidareutvikle rutinar for handtering av sikkerheit og beredskap.

Energibruk har vore eit prioritert område i Statsbygg over fleire år. Kjøpt energi per kvadratmeter i eigedomsporteføljen har gått ned om lag 12,5 pst. frå 2021 til 2025. Det er òg viktig at byggeprosjekta har høg energistandard og blir forsynte med lokalprodusert fornybar energi der dette er føremålstenleg. Av 21 byggeprosjekt i 2025 var det venta at 20,5 pst. av energiforbruket ville kome frå lokalprodusert fornybar energi.

Statsbygg har gjennomført fleire tiltak for å styrkje digital samhandling, datadrive styring og moderne arbeidsformer. Gjennom satsing på dataplattform, informasjonsforvaltning og digitale tenester, er det lagt til rette for effektivisering og meir brukarvenlege løysingar for både interne og eksterne aktørar.

I 2025 har Statsbygg gjennomført fleire pilotprosjekt innan bruk av kunstig intelligens (KI). Det er mellom anna testa generativ KI for strukturering av bygningsinformasjon og kontraktsgjennomgang, samt utvikla modellar som identifiserer uklare krav i konkurransegrunnlag.

Statsbygg drifter eller forvaltar fleire digitale tenester på vegne av statsforvaltninga. Statens innleie og Statens tomtesøk er to slike løysingar, der det blir opplyst om staten sitt behov for innleige av lokalar eller kjøp av tomter, og marknaden kan svare gjennom same løysingar. Statsbygg forvaltar òg databasen Statens lokalar på vegne av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Staten avhendar fast eigedom der det statlege behovet fell bort og det ikkje er andre grunnar for statleg eigarskap. I 2025 selde Statsbygg eigedomar med ein netto salsgevinst på om lag 49,4 mill. kroner.

Kap. 1530 Byggeprosjekt utanfor husleigeordninga

Løyvingane på kapittelet gjeld byggeprosjekt der Statsbygg er byggherre, men oppdragsgivarane har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehald av bygningane etter at dei er ferdige.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overførast

Løyvinga dekker midlar til prosjektering av byggeprosjekt fram til fullført forprosjekt. I 2025 blei løyvinga brukt til rehabilitering av Nationaltheatret.

Det blir foreslått å løyve 15 mill. kroner til vidareføring av prosjektering for rehabilitering av Nationaltheatret.

Post 33 Vidareføring av byggeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker midlar til vidareføring av prosjekt som Stortinget tidlegare har vedtatt å starte opp. Løyvinga skal sikre best mogleg framdrift i prosjekt under oppføring.

I 2025 blei det brukt 4 951,9 mill. kroner på posten. Dei største prosjekta var nytt livsvitskapsbygg og Vikingtidsmuseet, begge ved Universitetet i Oslo, og Norsk havteknologisenter og NTNU Campussamling, begge i Trondheim.

Tabellen viser prosjekt på kap. 1530 der bygging blir vidareført i 2027.

Statsbygg kan fordele midlane på posten mellom dei ulike prosjekta, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for dei enkelte prosjekta i 2027.

Det blir foreslått å løyve 3 132 mill. kroner.

Post 36 Kunstnarisk utsmykking, kan overførast

Posten inneheld midlar til kunstnarisk utsmykking i statlege bygg under oppføring, og for byggeprosjekt på kap. 2445 Statsbygg. Løyvinga blir disponert av Kunst i offentlege rom (KORO) som gjennomfører kunstprosjekta. Kostnadar til kunstnarisk utsmykking blir ikkje tatt inn i grunnlaget for husleigeutrekninga.

Det blir foreslått å løyve 31,4 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga gjeld der Statsbygg får i oppdrag å prosjektere og hjelpe til med anskaffingane av brukarutstyr til byggeprosjekta. Det inkluderer òg brukarutstyr til byggeprosjekt på kap. 2445 Statsbygg. Løyvinga gjeld òg nødvendige sikringstiltak på Nationaltheatret for å sikre drift.

Eit brukarutstyrsprosjekt er eit separat prosjekt med eigne økonomiske rammer, og er ikkje del av byggeprosjektet, sjølv om delar av prosjekta normalt er tett integrerte. Oppdragsdepartementet er ansvarleg for gjennomføring av brukarutstyrsprosjektet, òg i dei tilfella Statsbygg hjelper til i anskaffingane.

Rapport

I 2025 blei løyvinga brukt til å skaffe brukarutstyr for nytt livsvitskapsbygg og Vikingtidsmuseet, begge ved Universitetet i Oslo, brukarutstyr for nytt regjeringskvartal byggetrinn 1 og brukarutstyr for Norsk havteknologisenter og NTNU Campussamling, begge i Trondheim. I tillegg blei siste avdrag av sluttoppgjer for fagskulen for brann- og redningspersonell utbetalt. Vidare blei løyvinga brukt til prosjektering av brukarutstyr for samlokalisering av Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet i Bergen, brukarutstyr for RiddoDuottarMuseat i Karasjok og sikringstiltak på Nationaltheatret.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Løyvingane til brukarutstyr blir foreslått vidareførte med 210 mill. kroner til nytt livsvitskapsbygg og 120,5 mill. kroner til Vikingtidsmuseet, samt 1 200 mill. kroner til Norsk havteknologisenter og 136 mill. kroner til NTNU Campussamling. I tillegg blir det foreslått 5 mill. kroner til å vidareføre arbeidet med nødvendige tiltak på Nationaltheatret. Sjå Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet for ytterlegare omtale av prosjekta.

Samla blir det foreslått å løyve 1 671,5 mill. kroner.

Kap. 1531 Eigedomar til kongelege føremål

H.M. Kongen har disposisjonsrett til Det kongelege slott, hovudhuset på Bygdø kongsgard med sidebygning og park, Oscarshall slott, Stiftsgarden i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen. Ved Stiftsgarden og Gamlehaugen har Statsbygg ansvaret for bygningar, interiør og utandørsanlegg. Ved eigedomane i Oslo har Statsbygg ansvaret for ytre vedlikehald, tekniske installasjonar og større vedlikehaldsarbeid, medan Det kongelege hoff har ansvaret for innvendig vedlikehald og parkanlegg. Eigedomane representerer store kulturhistoriske verdiar. Det kongelege hoff og Statsbygg har eit nært samarbeid med Riksantikvaren om forvaltning av eigedomane.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehald av dei statlege kongelege eigedomane, som H.M. Kongen har disposisjonsrett til. Dette skjer i nært samarbeid med Det kongelege hoff.

I 2025 blei det utført vedlikehaldstiltak ved mellom anna Gamlehaugen i Bergen, Stiftsgården i Trondheim, Statsarkivet på Kongsberg og eigedomar i Slottsparken. Tiltaka omfatta både tekniske og bygningsmessige oppgraderingar.

Det blir foreslått å løyve 44,4 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til restaurerings- og rehabiliteringsarbeid ved eigedomane.

I 2025 blei løyvinga i hovudsak brukt til restaurering av tverrfløy og istandsetting av stallområdet ved Det kongelege slott. I tillegg blei løyvinga brukt til å dekke kostnadar til utbetring av slottsplassen og til restaurering ved Gamlehaugen og Stiftsgården.

I 2027 vil løyvinga gå til tiltak på Det kongelege slott, Gamlehaugen og Stiftsgården.

Det blir foreslått å løyve 46,3 mill. kroner.

Kap. 4531 Eigedomar til kongelege føremål

Post 01 Ymse inntekter

Inntekta i 2025 gjeld publikumsinntekter frå omvisingar på Gamlehaugen.

Kap. 1533 Eigedomar utanfor husleigeordninga

Kapittelet omfattar forvaltning av kulturhistoriske eigedomar utanfor den statlege husleigeordninga. Samla bygningsareal er om lag 32 000 kvadratmeter og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan prestegard, staten sine eigedomar etter Røros koparverk, Villa Stenersen, Klemenskirken, Stavern fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell og øydestover, Bygdø kongsgard, den nasjonale minnestaden etter 22. juli på Utøyakaia og i regjeringskvartalet. Statsbygg skal utøve fagleg godt vedlikehald av eigedomane i nært samarbeid med vernestyresmaktene. Det er konstatert betydeleg vedlikehaldsetterslep ved fleire av eigedomane. Statsbygg utarbeider jamleg tilstandsanalysar og har ein plan for ei berekraftig kulturminnefagleg sikring av porteføljen i ein tiårsperiode (2020–2029). Det er frå 2019 satt av 35 mill. kroner årleg til ekstraordinært vedlikehald og oppgradering av bygningsmassen, jf. Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehald av bygningsmassen.

I 2025 blei det utført vedlikehaldstiltak ved mellom anna Stavern fort, Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen og Bygdøy kongsgard. I 2026 blei eigedomen Nidaros Pilegrimsgard overdratt til Trondheim kommune.

Det blir foreslått å løyve 29,8 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4533, post 02, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til restaurerings- og rehabiliteringsarbeid ved eigedomane.

I 2025 blei det utført rassikring i Øvre Storwartz på Røros, restaurerings- og rehabiliteringsarbeid mellom anna på Håkonshallen, Stavern Fort Citadelløya, Sjømennenes minnehall Stavern, Villa Stenersen og Munkholmen.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 40,5 mill. kroner som følgje av at etableringa av den nasjonale minnestaden etter 22. juli 2011 i regjeringskvartalet er ferdig.

Det blir foreslått å løyve 35 mill. kroner.

Kap. 4533 Eigedomar utanfor husleigeordninga

Post 02 Diverse inntekter

På posten blir i hovudsak inntekter frå parkering ved Bygdøy kongsgard og leige frå Bygdø skule ført.

Det blir foreslått å løyve 8,4 mill. kroner.

Kap. 1534 Erstatningslokale for departementa

Etter angrepet 22. juli 2011 har staten leigd erstatningslokale til enkelte departement og Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker tilbakeføringskostnader av sikringstiltak som blei oppretta i og rundt erstatningslokala for departementa.

Det blir foreslått å løyve 99,7 mill. kroner.

Kap. 2445 Statsbygg

Statsbygg er organisert som ei forvaltningsbedrift, og forvaltar 2,9 mill. kvadratmeter bygningsmasse, fordelt på 2 142 bygningar. Kap. 2445 Statsbygg inneheld både drifts- og investeringsbudsjett. Post 24 Driftsresultat er driftsinntekter med frådrag av driftskostnadar og kapitalkostnadar, og overføringar til og frå reguleringsfondet. Investeringsbudsjettet, postane 30 til 49, inneheld løyvingar til prosjektering, bygging, kjøp av eigedom, og dessutan renter på byggelån.

Byggeprosjekta blir finansierte etter to ulike modellar, ordinære og brukarfinansierte byggeprosjekt. Ordinære byggeprosjekt blir fremja for Stortinget med forslag til kostnadsramme for kvart enkelt prosjekt og moglegheit for heil eller delvis husleigekompensasjon for brukaren. Kostnadsrammene for prosjekta blir rekna ut med basis i gjennomført forprosjekt og fastsett på eit nivå som inneber at ein med 85 pst. sannsyn skal greie å halde dei. Investeringa for brukarfinansierte byggeprosjekt blir finansiert gjennom husleige som blir dekt innanfor brukaren si eksisterande økonomiske ramme. Desse prosjekta blir behandla etter forenkla prosedyrar i tråd med eiga fullmakt frå Stortinget, jf. forslag til romartalsvedtak. Statsbygg har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehald av alle byggeprosjekt under kap. 2445 Statsbygg, etter at dei er ferdigstilte.

Post 24 Driftsresultat

Driftsbudsjettet til Statsbygg skal dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehald, utskiftingar ved eigedomane, administrasjon og løn, oppgåver for departementet og dessutan avskrivingar, og renter av statens kapital.

Det blir foreslått eit driftsresultat på 402,6 mill. kroner.

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Inntektene består i hovudsak av husleige. Husleiga dekker forvaltning, drift, vedlikehald, utskiftingar av eigedomane, avskrivingar og avkasting på investert kapital samt eventuelt forventa verditap. Husleiga dekker òg administrasjon, løn og resultatkrav. I tillegg blir det rekneskapsført netto inntekter frå sal av eigedom, fakturerte rådgivingstenester og inntekter frå andre oppdrag på denne underposten.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene består i hovudsak av forvaltning, drift og vedlikehald av eigedomsmassen og administrasjon og løn.

Underpost 24.3 Avskrivingar

Alle eigedelar blir avskrivne lineært. Normal avskrivingstid for nybygg er 60 år. Tekniske anlegg og andre særskilde bygningskomponentar har kortare avskrivingstid. Avskrivingane blir førte som ei driftsutgift i Statsbygg og blir utlikna av ei tilsvarande inntekt på Finansdepartementets kap. 5491 Avskrivingar på statens kapital i statens forvaltningsbedrifter, post 30 Avskrivingar, for å vise staten sine totale kostnadar basert på kontantprinsippet.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Rentene blir ført som ei driftsutgift i Statsbygg, og tilsvarande beløp blir ført som ei inntekt på Finansdepartementets kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter, post 80 Renter av statens faste kapital.

Underpost 24.5 Til investeringsføremål

Underposten gjeld avsetning til investeringsføremål, og blir brukt når investeringar ut over løyving blir finansierte frå drifta, til dømes kjøp av eigedom.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Føremålet til reguleringsfondet er å utjamne variasjonar i driftsinntekter og -utgifter mellom år. Fondet skal òg dekke utgifter ved skadetilfelle på eigedomane og eit eventuelt underskot på post 24. For at fondet skal verke slik det er meint, er det viktig å halde det på eit tilstrekkeleg nivå. Stortinget har slutta seg til at reguleringsfondet over tid bør vere om lag 1 pst. av balansen. Ved utgangen av 2025 utgjorde reguleringsfondet 1 548 mill. kroner, mens balansen var om lag 76,5 mrd. kroner. Departementet kan godkjenne overskriding av årlege løyvingar på investeringspostane ved bruk av midlar frå fondet. Det gjeld både tilførsel av likviditet for å halde optimal framdrift i byggeprosjekt under arbeid og kjøp av eigedom på kap. 2445 Statsbygg, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til prosjektering av prioriterte ordinære byggeprosjekt fram til fullført forprosjekt.

I 2025 blei løyvinga brukt til vidare prosjektering av nytt Oslo fengsel, nytt kvinnefengsel på Bredtveit, samlokalisering av Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet, nytt regjeringskvartal byggetrinn 2, del II og 3, Troll forskingsstasjon og RiddoDouttarMuseat.

Det blir foreslått ei løyving på 20,8 mill. kroner til vidare prosjektering av Troll forskingsstasjon og 14 mill. kroner til vidare prosjektering av samlokalisering av Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet i Bergen.

Det blir foreslått ei løyving på 78,7 mill. kroner til prosjektering av nytt regjeringskvartal byggetrinn 3, jf. nærare omtale i programkategori 01.10.

Samla blir det foreslått å løyve 113,5 mill. kroner.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til oppstart av nye byggeprosjekt innanfor husleigeordninga.

I 2025 blei det løyvd midlar til nytt regjeringskvartal, byggetrinn 2, del I, Griegakademiet ved universitetet i Bergen og Innlandet fengsel, Ilseng avdeling.

Regjeringa foreslår å løyve 700 mill. kroner til byggeprosjektet nytt regjeringskvartal byggetrinn 2, del II, oppstart av rehabilitering av den gamle regjeringsbygningen, innanfor ei kostnadsramme på 5 104 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak. Sjå nærare omtale av prosjektet i programkategori 01.10.

Regjeringa foreslår vidare å løyve 232,9 mill. kroner til igangsetting av byggeprosjektet for Oslo fengsel, Grønland, innanfor ei kostnadsramme på 2 787 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak.

Samla blir det foreslått å løyve 932,9 mill. kroner.

Post 32 Prosjektering og igangsetting av brukarfinansierte byggeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker midlar til prosjektering og igangsetting av brukarfinansierte byggeprosjekt på oppdrag frå departementa. Departementet har i eige rundskriv utarbeidd retningslinjer for gjennomføring av brukarfinansierte byggeprosjekt.

Det blir foreslått å løyve 278,9 mill. kroner.

Post 33 Vidareføring av ordinære byggeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker midlar til vidareføring av bygge- prosjekt som Stortinget tidlegare har vedtatt å starte opp. Midlane skal sikre best mogeleg framdrift i pågåande prosjekt.

Rapport

I 2025 blei det brukt 4 139 mill. kroner på posten. Dei største prosjekta var nytt regjeringskvartal byggetrinn 1, 22. juli-senteret, hyblar ved fagskulen for brann- og redningspersonell og Bergen tinghus. I tillegg blei løyvinga brukt til prosjekt i avslutnings- og reklamasjonsfase som mellom anna fagskulen for brann- og redningspersonell og samlokalisering av Det samiske nasjonalteateret Beaivváš og Samisk vidaregåande skule og reindriftsskule i Karasjok.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Tabellen viser prosjekt på kap. 2445 Statsbygg som er under bygging i 2027.

Statsbygg kan fordele midlane på posten mellom dei ulike prosjekta, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2027.

Det blir foreslått å løyve 2 665,9 mill. kroner

Post 34 Vidareføring av brukarfinansierte byggeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til vidareføring av brukarfinansierte byggeprosjekt.

I 2025 var 30 prosjekt i byggefase, og 10 av desse blei ferdigstilte. Prosjekta blei ferdigstilte til avtalt tid eller tidlegare, med unntak av nytt ambassadeanlegg i Nairobi og påbygg hos Statens Havarikommisjon som blei forsinka.

Alle prosjekta blei ferdigstilte på eller under styringsramma. I brukarfinansierte byggeprosjekt forpliktar Statsbygg seg til ei husleige basert på styringsrammene (P50) for prosjekta. 13 prosjekt er venta ferdigstilte i 2026. Dei største prosjekta i 2027 er nybygg og rehabilitering av hovudbygg ved Meteorologisk institutt på Blindern, BUF Lierfoss, Vest Lofoten politihus (Leknes), BUF Vien-senteret, Campus Haugesund ved Høgskolen på Vestlandet, tiltak bygg E og B ved Trondheim fengsel Nermarka, utskifting av scenemaskineri ved Den norske opera og ballett og ungdomssenter for BUF Stjørdal.

Det blir foreslått å løyve 856 mill. kroner.

Post 39 Renter på byggelån, kan overførast

Løyvinga dekker byggelånsrenter, som i tråd med Statsbygg si økonomimodell blir renter på byggelån på investeringspostane 30–34 aktiverte i balansen til Statsbygg.

Det blir foreslått å løyve 250 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga dekker utstyr på eigedomane Statsbygg forvaltar, inkludert utbetringar, utskiftingar og installering av tekniske anlegg samt investeringar i IKT og større utstyr til administrasjonen til Statsbygg og til drift av eigedomane.

Rapport

Løyvinga for 2025 blei brukt til innkjøp som skal aktiverast i balansen og avskrivast. Dette gjeld investeringar i IKT og større utstyr til administrasjonen til Statsbygg og til drift av eigedomane. I tillegg blei løyvinga brukt til bygningsmessige utskiftingar og utbetringar.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

I 2027 blir det foreslått å bruke 184,5 mill. kroner til innkjøp av utstyr og installering av tekniske anlegg på eigedomar som Statsbygg forvaltar samt investeringar i IKT og større utstyr til administrasjonen til Statsbygg, og 200 mill. kroner til bygningsmessige utskiftingar og utbetringar.

Samla blir det foreslått å løyve 384,5 mill. kroner.

Post 49 Kjøp av eigedomar, kan overførast

Løyvinga dekker kjøp av eigedomar og tomter til bruk i aktuelle byggeprosjekt.

I 2025 blei det mellom anna kjøpt eigedom til nytt regjeringskvartal, Møllergata 23-25 og kanselliet i Amman, Jordan. I tillegg blei det kjøpt eigedom til trafikkstasjonar på Jessheim og i Ørsta og til Barne-, ungdoms- og familieetaten i Bodø.

I 2027 er det mellom anna planlagt å kjøpe tomt til trafikkstasjon i Drøbak og bustader i Longyearbyen.

I samband med nytt politihus i Bergen foreslår regjeringa ei fullmakt til å pådra staten forpliktingar utover budsjettåret for kjøp av eigedom innanfor ei samla ramme på 100 mill. kroner (2026-kroner), jf. forslag til romartalsvedtak. Dette kjem i tillegg til løyvinga på 225 mill. kroner til kjøp av eigedom som Stortinget vedtok i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Det blir foreslått å løyve 38 mill. kroner.

Programkategori 01.40 Forvaltningsutvikling, digitaliserings-, personvern- og ekompolitikk

Utgifter under programkategori 01.40 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 01.40 fordelte på kapittel

Innleiing

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har koordineringsansvaret for forvaltningspolitikken, regjeringa sin digitaliseringspolitikk og sektoransvaret for elektronisk kommunikasjon (ekom).

Føremålet med forvaltningspolitikken er å fastsette felles rammer for korleis forvaltninga bør fornye seg, arbeide og vere organisert. Dette skal gi innbyggarane gode tenester, bidra til at avgjerder er fagleg baserte, fremje effektiv bruk av ressursane og vareta rettssikkerheit og demokratiske verdiar. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ei rolle som pådrivar og legg til rette for ei effektiv, open og samordna forvaltning som har høg tillit i befolkninga. Kvar enkelt sektor, departement og underliggande verksemd har eit sjølvstendig ansvar for å organisere seg og arbeide slik at dei politiske måla blir nådd.

Digitalisering skal bidra til eit berekraftig velferdssamfunn som varetar ein trygg og enkel kvardag for innbyggarane og frivillig sektor, eit konkurransedyktig næringsliv og ein betre offentleg sektor. Føremålet med digitaliseringspolitikken er å utvikle rammevilkår som støttar opp under digitaliseringa i sektorane, på tvers av sektorar og samfunnet som heilskap, og som bidrar til å trygge Noregs digitale sjølvstende og handlingsrom i ei tid med aukande geopolitisk usikkerheit.

Digitaliseringa av samfunnet skal skje på ein berekraftig og inkluderande måte, slik at flest mogleg blir inkluderte i det digitale samfunnet. Digitalisering skal òg bidra til forenkling og effektivisering i både offentleg og privat sektor. Samstundes er det viktig å hindre at digitaliseringa svekker personvern og forbrukarvern, aukar sårbarheita for digitale angrep eller svekker Noregs konkurranseevne i dei digitale marknadane.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har eit samordningsansvar på ei rekke område:

• Å identifisere utfordringar på tvers av sektorar og å initiere, koordinere og følgje opp tverrgåande digitaliseringstiltak, irekna utvikling av strategiar og handlingsplanar og utvikling av digitale fellesløysingar som brukast i offentlege tenester.

• Samordning av regjeringa sin digitaliseringspolitikk overfor EU og andre internasjonale fora, til dømes når Noreg er gjesteland i G20.

• Samordning av regjeringa sin politikk for kunstig intelligens (KI) og forvaltning av tilknytt regelverk.

• Eit særskilt ansvar for å arbeide for ei styrkt og meir heilskapleg tilnærming til deling og bruk av data og til informasjonssikkerheit i forvaltninga.

Føremålet med ekompolitikken er å legge til rette for eit likeverdig tilbod av sikre og robuste elektroniske kommunikasjonstenester av høg kvalitet og til rimelege prisar over heile landet, som støttar nasjonal beredskap og større digitalt handlingsrom. Datasenter, høghastigheits breibandnett og mobilnett med god kapasitet er viktig for levering av internett og andre elektroniske kommunikasjonstenester til innbyggarar, næringsliv, organisasjonar, forvaltning og kritiske samfunnsfunksjonar. Datasentera og mobil- og breibandnetta er følgjeleg ein føresetnad for digitalisering og digitale løysingar, og derfor for oppgåveutføring, verdiskaping, innovasjon og samfunnssikkerheit på tvers av alle sektorar. Den sikkerheitspolitiske verdssituasjon er i endring og høg sikkerheit og beredskap i netta og tenestene er ein føresetnad for at potensialet for digitalisering skal kunne utnyttast. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har òg ansvaret for prosjektet for nytt nødnett.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har det overordna ansvaret for personvernpolitikken og ansvaret for personopplysningsforskrifta. Arbeidet skal bidra til at det blir tatt omsyn til personvern i utforming av politikk og regelverk. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for personopplysningslova. Personvernomsyn og den generelle personvernreguleringa gjeld for alle sektorar. Kvart departement har ansvaret for å vareta personvernregelverket og personvernomsyn i sitt arbeid og i sin sektor. Personvernarbeidet i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er nært knytt til departementet sitt arbeid med både forvaltningspolitikk og digitaliseringspolitikk.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvaret for etatsstyringa av Digitaliseringsdirektoratet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit. Departementet har òg det administrative ansvaret for Datatilsynet. Det administrative ansvaret for Personvernnemnda ligg i departementet, medan ansvaret for drift av sekretariatet til nemnda frå 2026 ligg i Statens sivilrettsforvaltning. Staten eig òg 100 pst. av aksjane i Norid AS, som mellom anna forvaltar det norske toppnivådomenet .no. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet forvaltar staten sitt eigarskap i selskapet.

Mål for programkategorien

1. Forvaltninga i Noreg er effektiv, open, samordna og har høg tillit i befolkninga.

2. Digitalisering og bruk av ny teknologi, inkludert kunstig intelligens, skal skje på ein ansvarleg og verdiskapande måte som aukar produktivitet, styrkjer konkurransekraft og gir gode vilkår for deltaking, innovasjon, sikkerheit og personvern.

3. Eit likeverdig tilbod av sikre og robuste elektroniske kommunikasjonstenester av høg kvalitet og til rimelege prisar over heile landet, som støttar nasjonal beredskap og større digitalt handlingsrom.

Mål 1 Forvaltninga i Noreg er effektiv, open, samordna og har høg tillit i befolkninga

Forvaltninga skal tilby gode og effektive offentlege tenester, vere open og ha høg tillit i befolkninga. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvaret for å samordne regjeringa sitt arbeid med å fornye, forsterke og forbetre offentleg sektor. Arbeidet skal føre til betre tenester og styrking av kjerneoppgåvene, bidra til meir heilskapleg organisering og effektiv bruk av ressursane, forenkling, redusert detaljstyring og deregulering. Regjeringa vil redusere unødvendig byråkrati, styrkje lokal fridom og sikre at ressursane blir brukte der behovet og effekten er størst. Tillitsbasert styring og leiing skal styrkjast med færre og tydelegare mål, mindre statleg detaljstyring og større lokalt handlingsrom. Offentleg sektor skal vere sterk og samordna. Utviklinga av offentleg forvaltning skal forankrast i sentrale verdiar som demokrati, rettssikkerheit, fagleg integritet og effektivitet.

Digitaliserings- og forvaltningsministeren har ansvaret for å koordinere regjeringa sitt arbeid med berekraftsmåla nasjonalt. Regjeringa si årlege rapportering til Stortinget om oppfølginga av berekraftsmåla følgjer som eit digitalt vedlegg til denne proposisjonen. Rapporteringa bygger vidare på Meld. St. 35 (2024–2025) Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (berekraftsmeldinga) og Noregs frivillige rapportering til FN som blei presentert under FN sitt høgnivåforum for berekraftig utvikling i juli 2026. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvaret for å koordinere Noregs deltaking i det internasjonale samarbeidet Open Government Partnership (OGP). Gjennom dette samarbeidet forpliktar Noreg seg til å arbeide tett saman med sivilsamfunnet for å fremje openheit i offentleg sektor. I fellesskap skal det utarbeidast forpliktingar som styrkjer arbeidet for ei open forvaltning. Den gjeldande handlingsplanen, Ei open forvaltning, blei lagt fram i 2024 og inneheld konkrete tiltak for å styrkje openheitsarbeidet. Frå 1. oktober 2025 tok Noreg plass i den globale styringskomiteen for OGP for ein treårsperiode.

Mål 2 Digitalisering og bruk av ny teknologi, inkludert kunstig intelligens, skal skje på ein ansvarleg og verdiskapande måte som aukar produktivitet, styrkjer konkurransekraft og gir gode vilkår for deltaking, innovasjon, sikkerheit og personvern

Regjeringa ønskjer ein sterk og effektiv offentleg sektor som gir innbyggarane gode tenester, valfridom og sikkerheit. Offentleg sektor skal vere effektiv, og gjennom digitalisering er målet å tilby forbetra offentlege tenester, fremje innovasjon og verdiskaping i næringslivet og sikre ei berekraftig og inkluderande samfunnsutvikling. Digitaliseringspolitikken grip på tvers av samfunnssektorane, og ei viktig oppgåve for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er samordning av politikken.

Eit sentralt mål i regjeringa sin plan for Noreg er å skape moglegheiter og trygge rammer for bruk av KI. Regjeringa vil utnytte potensialet i teknologien til å styrkje norsk konkurransekraft, auke produktiviteten og samstundes vareta nasjonal sikkerheit. KI kan forbetre tenester, løysingar og arbeidsprosessar i både offentleg forvaltning og næringslivet. Regjeringa vil derfor legge til rette for bruk av teknologien på ein måte som gagnar innbyggarane og samfunnet, samstundes som utfordringar blir handterte på ein ansvarleg og sikker måte. Regjeringa har etablert KI Noreg for å styrkje rettleiing, bidra til raskare og trygg innføring av KI-løysingar og fremje tettare samarbeid mellom offentleg sektor, næringslivet og forskingsmiljø. I 2027 får KI Noreg i oppgåve å evaluere KI-modellar, inkludert sikkerheita i desse. Arbeidet skal skje i samarbeid med forskingsmiljø og andre relevante aktørar. KI Noreg skal òg vere kontaktpunktet mot internasjonale sikkerheitsmiljø innan KI, til dømes AI Safety Institutes.

Regjeringa følgjer opp digitaliseringsstrategien Fremtidens digitale Norge – Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030, som blei lagt fram hausten 2024. Det er eit mål at Noreg skal bli det mest og best digitaliserte landet i verda. Strategien peikar på nokre viktige føresetnadar som må vere på plass for å gjennomføre den digitale omstillinga på ein forsvarleg måte. Det gjeld mellom anna ei forsterka styring og samordning av digitaliseringspolitikken, ein sikker og framtidsretta infrastruktur og styrkt sikkerheit og beredskap. Strategien legg òg vekt på verdien av eit godt personvern for alle, digital inkludering og nødvendig digital kompetanse.

Effektiv deling og bruk av data er viktig for vellykka digitalisering av samfunnet. Ny lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningslova) blei vedtatt av Stortinget i juni 2026, jf. Prop. 54 LS (2025–2026) og Innst. 387 L (2025–2026). Lova fremjar vidarebruk av data frå offentleg sektor og bidrar til forsking, innovasjon og utvikling av produkt og tenester.

Digitale fellesløysingar i forvaltninga bidrar til gode offentlege tenester for innbyggarar, frivillig sektor og næringslivet. Fellesløysingane er viktige for digitaliseringa av Noreg fordi dei dekker like behov og tilbyr standardisert funksjonalitet. Dei sparar samfunnet for millionar av kroner kvart år. Fellesløysingar kan òg vere viktige for å kunne kommunisere med befolkninga i krisetider. Det er derfor viktig at løysingane er sikre og stabile. Digitaliseringsdirektoratet arbeider kontinuerleg med forsvarleg drift, forvaltning og vidareutvikling av fellesløysingane.

Mål 3 Eit likeverdig tilbod av sikre og robuste elektroniske kommunikasjonstenester av høg kvalitet og til rimelege prisar over heile landet, som støttar nasjonal beredskap og større digitalt handlingsrom

Den alvorlege sikkerheitspolitiske situasjonen gjer at høg sikkerheit og beredskap i den digitale infrastrukturen blir stadig viktigare. Grunnleggande digital infrastruktur, som mobil- og breibandnett og datasenter, er viktig for den nasjonale beredskapen og det digitale handlingsrommet til Noreg. Både totalforsvaret og Forsvaret er avhengige av han. Derfor la regjeringa i september 2025 fram Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur – Elektronisk kommunikasjon i fred, krise og krig. Regjeringa har vidare vald ut digital infrastruktur som eitt av tre samfunnsområde som er prioriterte i den første langtidsplanen for sivil beredskap, som regjeringa tar sikte på å legge fram i 2026. Krava til sikkerheit og beredskap er skjerpa i ekomlova som tredde i kraft i 2025 og regjeringa sørga då òg for å regulere datasenter særskilt for første gang. I statsbudsjettet for 2026 blei løyvinga til telesikkerheit og beredskap auka betydeleg, til totalt over 400 mill. kroner. Regjeringa foreslår å trappe opp innsatsen ytterlegare i 2027, jf. omtale under kap. 1543.

Regjeringa ser store moglegheiter i digitalisering og ny teknologi. Grunnleggande digital infrastruktur med høg kvalitet og sikkerheit, er viktig for levering av internett og andre elektroniske kommunikasjonstenester, og er derfor ein føresetnad for digitalisering i alle sektorar og avgjerande for å bygge landet vidare i framtida. Det er viktig at alle kan delta i den digitale utviklinga.

Dei viktigaste linjene i norsk ekompolitikk skal ligge fast. Regjeringa vil vidareføre den marknadsbaserte tilnærminga til utbygging av nett og tenester og prinsippa om forsvarleg sikkerheit, minimumsregulering, teknologinøytralitet og effektiv marknadsregulering. Det er i hovudsak marknadsaktørane som skal finansiere vidare utbygging, og regjeringa vil legge til rette for dette.

Kap. 1540 Digitaliseringsdirektoratet

Digitaliseringsdirektoratet skal hjelpe til å løyse dei store utfordringane som samfunnet står framføre, og har som samfunnsoppdrag å bidra til ein effektiv, brukarretta og samordna digitalisering av offentleg sektor. Digitaliseringsdirektoratet er eit ordinært statleg forvaltningsorgan under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Direktoratet skal, i nært samarbeid med andre aktørar både i offentleg og privat sektor, bidra til å realisere regjeringa sine ambisjonar og mål for digitaliseringa av samfunnet. Digitaliseringsdirektoratet har offentleg sektor som si primære målgruppe. Innbyggarar, frivillig sektor og næringslivet er òg viktige målgrupper. Direktoratet skal legge til rette for tilgang til brukartilpassa digitale løysingar, fremje deling av data og bidra til ansvarleg innovasjon. Gjennom KI Noreg har direktoratet òg eit særskilt ansvar for å rettleie om, og vere ein pådrivar for ansvarleg og innovativ bruk av KI i både offentleg og privat sektor.

Direktoratet skal bidra til samordna digitalisering gjennom å vere eit fagorgan for digitalisering, ansvarleg innovasjon, bruk av KI og deling og bruk av data, heilskapleg informasjonsforvaltning, leverandør av fellesløysingar og tilsyn for universell utforming av ikt. Som fagorgan skal Digitaliseringsdirektoratet vareta den faglege integriteten sin, basert på kunnskap og godt skjønn.

Digitaliseringsdirektoratet er fagdirektorat for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og skal gi råd som fremjar samordna digitalisering. Direktoratet skal støtte departementet i oppfølginga av digitaliseringsstrategien, og gjennomføre relevante tiltak i strategien. Direktoratet skal mellom anna bidra til offentleg sektor sitt arbeid med utvikling av samanhengande tenester og felles økosystem.

Digitaliseringsdirektoratet skal, som fagorgan, òg vere ein pådrivar for auka digitalisering og innovasjon og samordna førebyggande informasjonssikkerheit i forvaltninga. Digitaliseringsdirektoratet er sekretariat for Digitaliseringsrådet og forvaltar òg finansielle verkemiddel som medfinansieringsordninga for digitaliseringsprosjekt som skal bidra til auka digitalisering i forvaltninga, og Stimulab, som skal bidra til auka innovasjon i offentleg sektor.

Som leverandør av fellesløysingar arbeider Digitaliseringsdirektoratet med å drifte, vidareutvikle og utbreie fellesløysingar som Altinn og ID-porten, og å skape nye verdiar og digitale tenester med høg tillit. I lys av den sikkerheitspolitiske situasjonen er det særskild merksemd knytte til sikkerheit i dei digitale løysingane. Oppgåver knytte til rolla som tilsyn for universell utforming av ikt skal utøvast uavhengig av direktoratet sine andre oppgåver.

Digitaliseringsdirektoratet skal støtte opp om målet om at forvaltninga i Noreg er effektiv, open, samordna og har høg tillit i befolkninga. Direktoratet skal òg bidra til målet om at digitaliseringa i samfunnet gir gode vilkår for deltaking, verdiskaping og innovasjon i offentleg og privat sektor.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under post 27

Løyvinga dekker løn til tilsette, husleige og andre faste driftsutgifter.

Rapport

Digitaliseringsdirektoratet har i 2025 styrkt rolla si som fagorgan. Direktoratet utvikla eit kunnskapsgrunnlag som gir oversikt over meir enn 550 pågåande og planlagde digitaliseringstiltak i offentleg sektor. Oversikta legg grunnlag for meir heilskapleg prioritering av digitale tiltak i offentleg sektor.

I 2025 bidrog Digitaliseringsdirektoratet i oppfølginga av digitaliseringsstrategien, gjennom mellom anna å vidareutvikle arbeidet for samordna digitalisering og virkemiddelstøtte.

Hausten 2025 blei felles anbefalingar om styringsaktivitetar for informasjonssikkerheit og personopplysningsvern utarbeida. Anbefalingane er publisert på den nye nasjonale portalen for digital sikkerheit – Sikkert.no – som blei lansert i januar 2026. Anbefalingane gir eit meir samordna og einskapleg bodskap til brukarane.

Digitaliseringsdirektoratet fekk i juni 2025 i oppdrag å etablere KI Noreg, ein nasjonal arena for ansvarleg og innovativ bruk av KI. I løpet av året blei det gjennomført omfattande førebuande arbeid, og ei interimsorganisering blei etablert. Vidare blei arbeidet med å etablere ei norsk regulatorisk KI-sandkasse starta, i samarbeid med Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit og Datatilsynet. For meir informasjon om KI Noreg og den regulatoriske KI-sandkassa, sjå omtale under post 28.

I 2025 blei den samanhengande tenesta Digitalt dødsbu lansert. Tenesta gir etterlatne betre oversikt og enklare handtering av dødsbu, og er eit viktig steg i retning av meir brukarorienterte og sektorovergripande digitale tenester. Vidare utrulling og utvikling av tenesta blir planlagt i dialog med dei involverte aktørane.

Regjeringa la i 2023 fram både handlingsplan for auka inkludering i eit digitalt samfunn og strategi for eID i offentleg sektor. Digitaliseringsdirektoratet har i 2025 følgt opp desse dokumenta som ledd i regjeringa sin politikk for digital inkludering. Målet med handlingsplanen var å motverke digital utanforskap, og å legge til rette for at alle blir inkluderte i samfunnet, uavhengig av bakgrunn, språkkunnskapar, alder og så vidare. Handlingsplanen gjekk ut i 2025, og oppsummeringa av arbeidet viser at 59 av dei totalt 71 tiltaka blei gjennomførte, eller blir vidareførte. Digitaliseringsdirektoratet vil halde fram innsatsen for å bidra til auka digital deltaking og kompetanse blant innbyggarane som ein del av arbeidet med oppfølging av digitaliseringsstrategien til regjeringa.

Gjennom tilskotsordningar blei det i 2025 løyvd midlar til tiltak som styrkjer digital kompetanse og rettleiing for innbyggarar med låg eller manglande digital kompetanse.

I 2025 har Digitaliseringsdirektoratet leia arbeidet med ei konseptvalutgreiing (KVU) på eID-området. Utgreiinga er eitt av fleire tiltak i arbeidet med å førebu Noreg på innføringa av nytt eID-regelverk og europeisk digital lommebok. Det blei lansert ei nasjonal sandkasse for digital lommebok for å utforske nye løysingar og tenester basert på lommebokteknologi. Digitaliseringsdirektoratet arbeidde òg vidare med nasjonal fullmaktsløysing for ikkje-digitale brukarar. I samarbeidsprosjektet «MinID for ungdom» jobbar Digitaliseringsdirektoratet med å gjere det enklare å skaffe og bruke MinID gjennom tildeling av MinID i skulen.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Digitaliseringsdirektoratet skal, som fagorgan innan digitalisering, ha god kunnskap og oversikt over status for digitalisering i offentleg sektor. Direktoratet skal gi råd og løfte relevante problemstillingar til departementet. Sentrale tiltak som direktoratet har ansvar for, er å følgje opp utgreiinga av tilbod om digital lommebok med eID på høgt nivå til alle og utvikling av ein heilskapleg digital fullmaktsløysing for å bidra til auka digital inkludering.

Direktoratet skal sørgje for at digitale fellesløysingar blir drifta, forvalta og vidareutvikla på ein berekraftig og forsvarleg måte. Direktoratet skal etablere ny finansieringsmodell for digitale fellesløysingar. Modellen inneber at delar av kostnadane til forvaltning, drift og vidareutvikling av Digitaliseringsdirektoratets fellesløysingar er sentralfinansierte, medan delar av kostnadane skal fakturerast verksemdene som brukar løysingane. Sjå ytterlegare omtale under post 22 og 23.

Digitaliseringsdirektoratet skal framleis prioritere KI Noreg og vidareutvikling av eininga. KI Noreg har ei sentral rolle som pådrivar og rettleiar, og skal fungere som den nasjonale arenaen for ansvarleg innovasjon, utvikling og bruk av KI i offentleg og privat sektor. Direktoratet skal arbeide vidare med etableringa av den regulatoriske KI-sandkassa saman med Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit og Datatilsynet. Sandkassa blir formelt etablert og operativ frå det tidspunktet KI-lova tar til å gjelde i Noreg. Sjå ytterlegare omtale under post 28.

Som følgje av tekniske budsjettjusteringar blir det foreslått å auke posten med 1,4 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 1540, post 23.

Samla blir det foreslått å løyve 186,4 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4540, post 03, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til Digitaliseringsdirektoratet sine utviklingsoppgåver og it-prosjekt, og nyutvikling knytt til nasjonale fellesløysingar.

For rapportering sjå omtale under post 01.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Det blir foreslått å auke løyvinga med 25 mill. kroner til å etablere ei felles løysing for trygg og koordinert bruk av generativ KI i offentleg sektor. Løysinga skal vere eit felles fundament som dekker like behov på tvers av verksemder, mellom anna krav til sikkerheit og personvern, tilgang til relevante data, logging og tilkopling til språkmodellar. Ho skal redusere dobbeltarbeid ved å bli bygd éin gong for deretter å bli delt og brukt breitt. I første fase er prosjektet avgrensa til å utvikle eit rammeverk i samarbeid med Helsedirektoratet. Dette omfattar tilgang til KI-modellar, komponentar for søkbasert forbetring av KI-svar, integrasjonar, sikkerheit og logging. Arbeidet med løysinga skal òg vere kopla til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring sine rammeavtaler om KI-modellar.

For å samle all aktivitet knytt til KI Noreg blir det foreslått å redusere løyvinga med 4,8 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på post 28.

Samla blir det foreslått å løyve 42,3 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4540, post 03, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 22 Tredjepartskostnadar nasjonale fellesløysingar

Løyvinga dekker utgifter for bruk av elektronisk ID på høgt sikkerheitsnivå skrive ut av private leverandørar, og elektronisk ID med lågare sikkerheitsnivå skrive ut av enten det offentlege eller private leverandørar. På vegne av offentlege verksemder har Digitaliseringsdirektoratet inngått avtale med fleire private leverandørar. Forslaget til løyving er basert på forventa volum for bruk hos verksemdene som brukar ID-porten.

Løyvinga dekker òg utgifter for bruk av Digital postkasse til innbyggarar der det er inngått avtale med fleire private leverandørar, og kostnadar for innlogging til postkassene via ID-porten og kostnadar knytte til eSignering. Desse kostnadane blir dei enkelte verksemdene fakturert for, jf. kap. 4540, post 05.

Løyvinga skal vere tilpassa faktisk bruk av løysingane i forvaltninga og gjeldande rammevilkår frå underleverandørar. I 2027 er det ekstra usikkerheit knytt til løyvingsanslaget og forventa kostnadar knytte til bruk, på grunn av iverksetting av ny finansieringsmodell for fellesløysingane frå 1. januar 2027.

For rapportering sjå omtale under post 01.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Det blir foreslått å løyve 210 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4540, post 05, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløysingar, kan overførast

Løyvinga dekker utvikling, forvaltning og drift av dei nasjonale fellesløysingane som Digitaliseringsdirektoratet har ansvaret for. Løyvinga dekker òg direktoratet sin innsats knytt til sikkerheit i dei digitale fellesløysingane.

Vidare dekker løyvinga nødvendige tilpassingar som følgje av samarbeid med EU og nordisk-baltisk samarbeid. Løyvinga dekker òg deler av arbeidet med strategi og samordning av nasjonale fellesløysingar slik at dei blir forvalta og vidareutvikla på ein heilskapleg måte.

Som ein del av oppgåvene med å drifte, forvalte og utvikle løysingane, utfører Digitaliseringsdirektoratet enkelte oppdrag knytte til utvikling av særskild funksjonalitet og tilleggstenester som er etterspurt av kundar og tenesteeigarar. Desse kostnadane blir fakturert vidare. Føring av inntektene skjer på kap. 4540, post 03.

Rapport

Digitaliseringsdirektoratet forvaltar digitale fellesløysingar og register som er del av Noreg sin felles digitale infrastruktur. Sikre og robuste fellesløysingar er ein føresetnad for å kunne utvikle gode digitale tenester raskt og kostnadseffektivt. Det er ei vedvarande auke i bruk både målt i transaksjonar og tal på verksemder som nyttar løysingane.

I 2025 hadde Digitaliseringsdirektoratet stabil drift og oppetid innanfor krava i dei nasjonale fellesløysingane som direktoratet forvaltar, samstundes som sikkerheit og beredskap blei ytterlegare styrkt i lys av eit skjerpa trusselbilde. Det blei sett i verk tiltak for å styrkje overvaking, beredskap og handtering av digitale hendingar.

Våren 2023 blei det etablert eit tverretatleg program (Nye Altinn), under leiing av Digitaliseringsdirektoratet og med dei største tenesteeigarane som brukar Altinn; Brønnøysundregistera, Skatteetaten og Statistisk Sentralbyrå. Programmet har utvikleutvikla Altinn 3 i Digitaliseringsdirektoratet og reetablert tenestene til verksemdene i den nye plattforma. Programmet varer ut 2026. Moderniseringa av Altinn har vore ein av dei viktigaste innsatsane for vidareutvikling av fellesløysingane. I løpet av 2025 blei sentrale komponentar i Altinn 3 sett i ordinær bruk, og fleire høgvolumtenester er migrert til ny plattform. Den gamle plattforma, Altinn II, blei avvikla i høve til planen i juni 2026.

Bruken av fleire av fellesløysingane auka i 2025. Det er mellom anna solid vekst i bruk av autorisasjonstenester og talet på innbyggarar med Digital postkasse. Dialogporten, som er ei digital løysing som legg til rette for sikker og effektiv kommunikasjon mellom offentlege tenesteplattformer (som Altinn) og brukarar, blei lansert i 2025. Løysinga blir no nytta av fleire verksemder.

Digitaliseringsdirektoratet arbeidde òg målretta med å utvikle ein ny og meir føreseieleg finansieringsmodell for direktoratet sine fellesløysingar i tett samarbeid med departementet og aktuelle verksemder.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Fellesløysingane har ein sentral plass i tenesteproduksjonen i offentleg sektor og den digitale samhandlinga med innbyggarar og næringsliv. Aktiviteten frå profesjonelle trusselaktørar er aukande knytt til digitale løysingar og tenester. Det er viktig at fellesløysingane har tilstrekkeleg kapasitet og er robuste nok til å dekke ikkje berre ein normal situasjon, men òg krisesituasjonar der fellesløysingar kan vere nyttige til informasjonsdeling og kommunikasjon.

Den nye Altinn-plattforma (Altinn 3) er basert på moderne skyteknologi og open kjeldekode. Frå januar 2027 går Altinn-løysinga over i ordinær drift og forvaltning i Digitaliseringsdirektoratet. Direktoratet skal sørgje for ei god overføring av programmet Nye Altinn til ordinær drift, forvaltning og utvikling av plattforma. Som følgje av at investeringsprogrammet Nye Altinn no er gjennomført, blir løyvinga foreslått redusert med 103,2 mill. kroner.

Regjeringa har vedtatt ny finansieringsmodell med verknad frå 1. januar 2027 for å sikre berekraftig og langsiktig finansiering av fellesløysingane til Digitaliseringsdirektoratet. For å vareta dette blir det foreslått å auke løyvinga med 105,7 mill. kroner til teknisk infrastruktur og styrking av drift- og forvaltningsorganisasjonen i Digitaliseringsdirektoratet. Inkludert i beløpet er ei rammeoverføring på 30,7 mill. kroner frå verksemder som får tilsvarande kostnadsreduksjon som følgje av den nye modellen.

Som følgje av tekniske budsjettjusteringar blir det foreslått å redusere posten med 1,4 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 1540, post 01.

Samla blir det foreslått å løyve 548,7 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4540, post 03, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekt, kan overførast

Føremålet med løyvinga er å bidra til gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønsame digitaliseringsprosjekt og realisering av gevinstar. Posten blir budsjettert med tilsegnsramme, tilsegnsfullmakt og løyving. Tilsegnsramma er summen av nye tilsegn som kan bli gitt i budsjettåret og er den relevante størrelsen for å vurdere aktiviteten på ordninga. Løyvinga dekker den delen av tilsegner gitt i budsjettåret som ein forventar å utbetale same år og tilsegn frå tidlegare år som ein antar kjem til utbetaling dette budsjettåret. Tilsegnsfullmakta viser staten sine forpliktingar ved utgangen av året, det vil seie den delen av gitte tilsegn som enno ikkje er utbetalt.

Rapport

Medfinansieringsordninga har sidan oppstarten i 2016 bidratt til 111 tiltak med samla tilsegn på over 1,4 mrd. kroner. Verksemdene som tar imot medfinansiering bidrar med tilsvarande beløp i eigenfinansiering. Prosjekta i perioden 2016–2026 melder samla netto gevinstar i offentleg sektor på over 1,6 mrd. kroner per år. Dette fordeler seg på statleg sektor med om lag 452 mill. kroner per år og kommunal sektor med over 1,3 mrd. kroner per år. I tillegg er det berekna betydelege nytteverknadar for privat næringsliv og innbyggarar.

I 2025 fekk 10 prosjekt tilsegn frå medfinansieringsordninga, med ei samla tilsegnsramme på 180 mill. kroner. I 2026 har fem prosjekt fått tilsegn om til saman 112,7 mill. kroner i medfinansiering.

I gjeldande retningslinjer kan det søkjast om medfinansiering til digitaliseringstiltak med ei kostnadsramme på mellom 10 og 100 mill. kroner, og maksimal del for medfinansiering er 50 pst. Ordninga inneber at verksemder som mottar midlar, skal tilbakebetale 50 pst. av netto verksemdsinterne gevinstar gjennom budsjettreduksjon. Det krevst òg at andre statlege verksemder som får vesentlege gevinstar, godtar å realisere 50 pst. av netto gevinstane gjennom budsjettreduksjon.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Digitaliseringsdirektoratet skal forvalte medfinansieringsordninga i samsvar med retningslinjene for ordninga.

Tilsegnsramma blir foreslått satt til 100 mill. kroner i 2027. Dette er ein reduksjon på 13,5 mill. kroner frå 2026. Det blir foreslått ei tilsegnsfullmakt på 97 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak, og ei løyving på 124,4 mill. kroner.

Post 26 Stimulab, kan overførast

Stimulab er ei stimuleringsordning for designdriven innovasjon i offentleg sektor som skal stimulere til ein meir effektiv offentleg sektor. Ordninga brukar ei verktøykasse av innovative metodar med design som utgangspunkt. Den eignar seg mellom anna for å løyse komplekse og tverrgåande problemstillingar. Designdriven innovasjon kan betre samordning og føre til betre relevans og treffsikkerheit av tiltak, og dermed òg meir effektivitet i stat og kommune. Ordninga er retta inn mot å auke innovasjonskompetanse og -kapasitet i offentlege verksemder, gjennom støtte og fagleg rettleiing til enkeltprosjekt som til dømes ansvarleg innovasjon med KI. Ordninga skal òg spreie kunnskap og erfaringar og utvikle kunnskap om brukarorientert innovasjon i offentleg sektor.

Tilskotsregelverket for Stimulab omfattar mellom anna tildelingskriterium. Prosjektet skal ha tydeleg brukarfokus, innovasjonspotensial, gjennomføringsevne og klar leiarforankring og eigen ressursinnsats, eit tydeleg gevinstpotensial for samfunnet saman med lærings- og overføringsverdi til andre verksemder. For 2026 blei søknadar som vektla utforsking av KI og andre teknologiar på nye måtar prioriterte. Søkjarar skal bidra med eigenfinansiering. Ordninga rettar seg mot tidlegfasen i innovasjonsprosessen, og prosjekta må vere opne og ikkje ha ei førehandsavgjort løysing.

Inntil 15 pst. av budsjettet kan brukast til å dele erfaringar og fremje kunnskapsutvikling om brukarorientert innovasjon og samordning i forvaltninga, nasjonalt og internasjonalt.

Rapport

Digitaliseringsdirektoratet forvaltar Stimulab i samarbeid med DOGA. Sidan opprettinga i 2016 har i alt 56 prosjekt fått tilskot eller tilsegn om tilskot frå Stimulab. Per juni 2026 var 46 prosjekt ferdigstilte. Den samla prosjektporteføljen dekker no eit breitt spekter av tema frå ulike offentlege verksemder. For 2025 blei samarbeid mellom fleire verksemder prioritert i søkjekriteria. Departementet har bedt om ei ekstern evaluering av Stimulab med sikte på å gjere forbetringar. Evalueringsrapporten blei levert til departementet i november 2025. Evalueringa konkluderer med at Stimulab mest sannsynleg er samfunnsøkonomisk lønsam og har råd om vidareutvikling av Stimulab og utvikling av ei heilskapleg ordning for innovasjon i offentleg sektor. Stimulab har gitt anbefalingar for oppfølging av ordninga til departementet. I 2025 tok departementet initiativ til ei prøveordning kalla Stimulab-tech. Ordninga bidrar til å fremje innovasjon med KI i offentleg sektor, ved å knyte saman behov i forvaltninga med løysingar frå oppstartsverksemder i teknologimarknaden. Erfaringane frå prosjektet vil gi departementet verdifull innsikt i korleis samarbeid mellom offentleg og privat sektor kan bidra til nye og meir effektive løysingar.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Generelt skal Stimulab prioritere prosjekt som har forventa samfunnsøkonomisk gevinst, òg utover kvart enkelt prosjekt. Som for dei seinaste åra vil prosjekt som krev samarbeid mellom fleire aktørar om problemstillingar som lett «fell mellom fleire stolar», på grunn av sektoransvar, manglande finansiering, samordningsutfordringar eller liknande, bli prioritert. Det kan bli endringar i ordninga som følgje av evalueringsarbeidet.

Det blir foreslått å løyve 5,7 mill. kroner.

Post 27 Tilsyn for universell utforming av ikt, kan nyttast under post 01

Løyvinga dekker drift og forvaltning av Tilsynet for universell utforming av ikt.

Rapport

I 2025 starta Tilsynet for universell utforming av ikt eit sektortilsyn med digitale løysingar i helsesektoren. Sektortilsynet omfattar tilsyn med sentrale løysingar, innbyggarundersøking og informasjonsinnhenting, og dialog med bransje, sektor og brukarorganisasjonar. Målet er å kartlegge om digitale helsetenester er tilgjengelege for alle, i tråd med krava til universell utforming. Tilsyna avdekte brot på regelverket i alle løysingane. Dei fleste brota ble retta innan fristen. I eitt tilfelle ble det gitt dagbøter.

Tilsynet har vidareutvikla eit datadrive tilsyn, og gjennomførte i 2025 for første gong forenkla kontrollar i større skala. Totalt blei 250 nettstader kontrollerte ved bruk av automatiserte verktøy. Forenkla kontroll blir gjennomført årleg som ein del av Noreg si rapportering til EU etter webdirektivet (WAD).

Krav om tilgjengelegheitserklæring følgjer av WAD, og gjeld offentlege verksemder i heile Europa, og leverandørar som utviklar digitale løysingar for desse. Den sentrale løysinga for tilgjengelegheitserklæringar er eit viktig verkemiddel for openheit og etterleving av regelverket. Ved utgangen av 2025 var det publisert 8 577 erklæringar. Samstundes var 5 445 erklæringar ikkje oppdaterte i tråd med kravet om årleg oppdatering. Våren 2025 lanserte tilsynet ein leverandørportal som gjer det mogleg for leverandørar å registrere samsvarsdata for digitale løysingar.

I 2025 lanserte tilsynet, i samarbeid med Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, ein nasjonal indeks for digital inkludering (DI-indeksen). Indeksen gir eit samla bilde av tilstanden for digital inkludering i Noreg. Tilsynet gir òg faglege vurderingar til Diskrimineringsnemnda i saker om digital diskriminering. I 2025 behandla tilsynet seks saker for Diskrimineringsnemnda. Tilsynet deltar i standardiseringsarbeid og følgjer utviklinga i EU tett. Erfaringar frå europeisk samarbeid blir nytta i vidare utvikling av tilsynsmetodikk og førebuing av norsk regelverk.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Tilsynet skal prioritere tilsynsverksemda ved å gjennomføre kontrollar og tilsyn. I tillegg skal tilsynet rettleie aktørar i etterleving av krava i forskrifta om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (ikt)-løysingar.

Det blir foreslått å løyve 22,2 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4540, post 04, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 28 KI Noreg

Løyvinga dekker utgifter til vidareutvikling og drift av KI Noreg. Løyvinga skal òg dekke etablering, drift og vidareutvikling av den lovpålagte regulatoriske KI-sandkassa saman med Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit og Datatilsynet. Sandkassa blir formelt etablert og operativ frå det tidspunktet KI-lova tar til å gjelde i Noreg.

KI Noreg er ein del av Digitaliseringsdirektoratet og er den nasjonale arenaen for ansvarleg innovasjon med, utvikling og bruk av KI. Eininga skal styrkje rettleiingsarbeidet og fremje effektiv og forsvarleg bruk av KI i offentleg og privat sektor. KI Noreg har ei sentral pådrivarrolle og gir nasjonal rettleiing og informasjon, mellom anna gjennom å forvalte ein nasjonal ressursportal for KI.

Eininga skal bidra til kunnskapsbygging og kompetanseutvikling, legge til rette for møteplassar og erfaringsutveksling på tvers av sektorar, med næringsliv og forskingsmiljø, og koordinere nasjonal innsats på KI på etatsnivå. KI Noreg skal òg vere eit kontaktpunkt mot internasjonale sikkerheitsmiljø innan KI, til dømes AI Safety Institutes, med mål om samarbeid om mellom anna metodar, vurderingar og testverktøy Noreg ikkje kan bygge opp åleine.

For rapportering sjå omtale under post 01.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Den sikkerheitspolitiske situasjonen og teknologiutviklinga aukar behovet for uavhengige vurderingar av KI-modellar, inkludert sikkerheita i desse. Frå 2027 blir det foreslått å auke løyvinga med 30 mill. kroner til å styrkje KI Noreg med kapasitet til å evaluere KI-modellar, samt skaffe kunnskap om konsekvensar og risiko knytt til avansert kunstig intelligens. KI Noreg skal rettleie om eignaheit ved val av konkrete modellar til ulike bruksområde. Arbeidet skal skje i samarbeid med forskingsmiljø og andre relevante aktørar. KI Noreg skal vere kontaktpunktet mot internasjonale sikkerheitsmiljø innan KI, til dømes AI Safety Institutes, med mål om samarbeid om mellom anna metodar, vurderingar og testverktøy Noreg ikkje kan bygge opp åleine.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 4,8 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon på post 21, for å samle all aktivitet knytte til KI Noreg og den regulatoriske KI-sandkassa på éin post.

Samla blir det foreslått å løyve 45,1 mill. kroner.

Post 29 Brukarutløyste kostnadar Altinn, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til brukarutløyste kostnadar knytt til Altinn.

I samband med innføring av nye finansieringsmodellar for fellesløysingane frå 2027 vil tenesteeigarfinansiering (samarbeidsavtalar med tenesteeigarar) for Altinn avsluttast og ny finansieringsmodell bli innført. Dette medfører ei endring av berekning av kostnadar og inntekter for produkta i Altinn. Digitaliseringsdirektoratet må identifisere brukarutløyste kostnadar og inntekter knytt til produkta Altinn autorisasjon, Altinn studio, Altinn varsling, Altinn melding og Altinn formidling.

Utgiftene blir fakturert vidare til tenesteeigarane (kundar) i samsvar med estimert kostnad og volum i inneverande år, med endeleg avrekning for faktiske kostnadar og volum påfølgjande budsjettår. Inntektene frå tenesteeigarane blir budsjettert på kap. 4540, post 07. I 2027 er det ekstra usikkerheit knytt til løyvingsanslaget og forventa kostnadar knytte til bruk, på grunn av iverksetting av ny finansieringsmodell for fellesløysingane frå 1. januar 2027.

For rapportering sjå omtale under post 01.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Det blir foreslått å løyve 126,5 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 4540, post 07, jf. forslag til romartalsvedtak.

Pos 71 IT-tilskot

Løyvinga dekker tilskot til Standard Noreg og tiltak for auka digital kompetanse.

Standard Noreg

Føremålet med tilskotet er å støtte Standard Noreg sitt arbeid med IT-standardisering og standardisering av KI, og medverke til kompetanseoverføring mellom Standard Noreg og forvaltninga. Standard Noreg har eigenrett på å fastsette og gi ut Norsk standard, og på denne bakgrunnen blir enkelståande tilskot brukt med Standard Noreg som tilskotsmottakar i staden for tilskotsordning som verkemiddel.

Digitaliseringsdirektoratet vil gjennom tilskotsbrev stille krav og vilkår for bruken av midlane og rapportering. Standard Noreg rapporterer årleg på bruken av tildelte midlar.

Tilskotet skal mellom anna medverke til å fastsette og utbreie bruk av standardar og styrkje norsk deltaking i det internasjonale standardiseringsarbeidet på IT-området. Tilskotet skal òg bidra til å vareta norske interesser i utviklinga av internasjonale og europeiske standardar for KI, og støtte implementering av dei harmoniserte standardane på KI i Noreg. Det blir foreslått 2 mill. kroner som tilskot til Standard Noreg.

Hjelpe- og rettleiingstilbod til innbyggarar med manglande eller låg digital kompetanse

Føremålet med ordninga er å bidra til at alle innbyggarar skal settast i stand til å bruke digitale verktøy og tenester frå offentlege og private aktørar. Tilskotsordninga blir foreslått med ei ramme på 8 mill. kroner. Ordninga skal bidra til etablering av varige hjelpe- og rettleiingstilbod til innbyggarar med manglande eller låg digital kompetanse. Digital inkludering er eit prioritert område i digitaliseringsstrategien. Tilskotet skal støtte opp om målet i strategien om at 95 pst. av befolkninga skal ha grunnleggande digitale ferdigheiter, og alle skal ha tilbod om å utvikle grunnleggande digitale ferdigheiter innan 2030.

Hovudkriteriet for måloppnåing er kor mange innbyggarar som får opplæring i samsvar med læringsmåla for digital kompetanse i løpet av tilskotsperioden.

Kommunar og frivillige organisasjonar kan søkje om tilskot til opplæringstilbod og/eller rettleiingstilbod. Tilgjengelege midlar vil bli fordelte på grunnlag av mellom anna følgjande kriterium:

• Kvifor det er viktig å gi opplæring til innbyggarar med behov for digital kompetanseheving.

• Korleis søkjaren vil utvikle tiltaket, og korleis det skal gi rettleiing og opplæring til innbyggarane. Korleis opplæringa skal førast vidare og bli ein varig del av tilbodet etter at prosjektperioden er over. Tilskotsordninga blir forvalta av Digitaliseringsdirektoratet. I 2025 tildelte Digitaliseringsdirektoratet 8 mill. kroner i eingongsstønad til 18 kommunar som ønskte å heve den digitale kompetansen til innbyggarane.

Digitaliseringsdirektoratet følgjer òg opp rapporteringa for bruken av tilskota etter dei krava og vilkåra som er sett i regelverk og tilskotsbrev.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Det blir foreslått å løyve 10 mill. kroner.

Kap. 4540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 03 Diverse inntekter

På posten budsjetterast diverse inntekter i Digitaliseringsdirektoratet som ikkje kan netto inntektsførast på utgiftsposten i følgje rundskriv R-101 Statens kontoplan for statsbudsjettet og statsregnskapet.

Som følgje av innføring av nye finansieringsmodellar for fellesløysingane frå 2027, vil inntekter som det ikkje er mogleg å fakturere vidare bli sentralfinansiert over Digitaliseringsdirektoratet sitt budsjett. Løyvinga blir derfor foreslått redusert med 2,3 mill. kroner.

Det blir foreslått å løyve 211 000 kroner.

Post 05 Tredjepartsinntekter nasjonale fellesløysingar

På posten budsjetterast inntekter knytte til betaling frå offentlege verksemder for bruk av elektronisk ID på høgt sikkerheitsnivå som private leverandørar har ferda ut, og elektronisk ID med lågare sikkerheitsnivå og SMS-kostnadar. I tillegg budsjetterast inntekter frå verksemder for bruk av Digital postkasse til innbyggarar og til å logge inn til postkassene via ID-porten. Løyvinga dekker òg brukskostnadar for eSignering, sjå omtale under kap. 1540, post 22.

Det blir foreslått å løyve 210 mill. kroner.

Post 07 Brukarutløyste inntekter Altinn

På posten budsjetterast inntekter knytt til brukarutløyste kostnadar for Altinn-produkta Altinn autorisasjon, Altinn studio, Altinn varsling, Altinn melding og Altinn formidling.

Utgiftene blir fakturert vidare til tenesteeigarane (kundar) i samsvar med estimert kostnad og volum i inneverande år, med endeleg avrekning for faktiske kostnadar og volum påfølgjande budsjettår, jf. omtale under kap. 1540, post 29.

Det blir foreslått å løyve 126,5 mill. kroner.

Post 86 Tvangsmulkt

Digitaliseringsdirektoratet fører tilsyn etter forskrift om universell utforming av IKT-løysingar. Direktoratet kan gi påbod om at verksemder gjennomfører tiltak for å sikre at forskrifta oppfyllast og treffe vedtak om tvangsmulkt etter lov om likestilling og forbod mot diskriminering § 36.

Det er usikkert om tvangsmulkt vil bli pålagt. Det blir derfor ikkje foreslått ei løyving på posten.

Kap. 1541 Digitaliserings- og ekompolitikk

Post 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av digitaliserings- og ekompolitikken, kan overførast, kan nyttast under post 70

Løyvinga skal brukast til tiltak for å gjennomføre og utvikle digitaliserings- og ekompolitikken.

Rapport

Løyvinga blei i 2025 brukt til oppfølging av tverrgåande digitaliseringstiltak og til finansiering av utgreiingar og rapportar for å styrkje kunnskapsgrunnlaget og utforminga av politikk innanfor digitaliserings- og ekompolitikken, mellom anna til arbeidet med oppfølginga av digitaliseringsstrategien og regjeringa sin plan for Noreg.

Løyvinga blei brukt til å dekke driftskostnadane til KommuneCERT (Computer Emergency Response Team), eit responsmiljø som skal medverke til å gjere kommunane betre rusta til å handtere digitale hendingar og truslar, som saman med HelseCERT er ein del av Norsk helsenett SF.

Vidare blei løyvinga brukt til koordinering av og mobilisering for norsk deltaking i programmet for eit digitalt Europa (DIGITAL) 2021–2027.

Løyvinga blei òg brukt til tiltak for auka digital kompetanse i befolkninga, mellom anna til drift og vidareutvikling av gratis læringsressursar for dei som driv opplæring og rettleiing i grunnleggande digitale ferdigheiter i befolkninga (Digidel-ressursane) hos Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Det skal gjennomførast utgreiingar og tiltak som følgjer opp digitaliseringsstrategien, og som styrkjar kunnskapsgrunnlaget og utforminga av politikk innanfor digitaliserings- og ekompolitikken.

Den sikkerheitspolitiske situasjonen gjer det naudsynt å styrkje digital sikkerheit i kommunal sektor. Gjennom digitale angrep kan store mengder sensitive personopplysningar og annan informasjon kome på avvegar. Det er ikkje nødvendigvis fragmentert eller manglande rettleiing eller regulering som er utfordringa for mange kommunar. Det kan òg handle om avgrensa kompetanse, kapasitet og modnad i sikkerheitsarbeidet. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga til Helse- og kommuneCERT med 12,5 mill. kroner til totalt 25 mill. kroner til ei betydeleg styrking av kapasiteten i Helse- og kommuneCERT. Den vil auke evna til koordinering, førebyggande aktivitet og auka praktisk hjelp til kommunane, og dessutan til analyse og handtering av hendingar.

Løyvinga skal brukast til å dekke Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sin medlemskontingent til Digital Norway – Toppindustrisenteret. Det blir foreslått 3 mill. kroner til Digital Norway.

Løyvinga skal òg vere med å sikre koordinering av og mobilisering til norsk deltaking i EU-programmet DIGITAL.

Samla blir det foreslått å løyve 39,3 mill. kroner.

Post 60 Breibandutbygging

Løyvinga har blitt brukt til tilskotsordning for utbygging av breiband.

Sidan 2022 har staten saman med fylker og kommunar nytta over 2 mrd. kroner på breibandutbygging. Saman med finansiering frå tilbydarar, gir dette investeringar i nye nett på nær 3 mrd. kroner og tilbod om høghastigheits breibandnett til rundt 30 000 husstandar.

Dekningsgraden for breiband i Noreg er svært god. Dei siste offisielle dekningstala frå Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit viser at 99,3 pst. av husstandane og 98,9 pst. av verksemdene hadde tilbod om høghastigheits breiband med minst 100 Mbit/s nedlastingshastigheit ved utgangen av 2025. Ein stor del av husstandane og verksemdene som i dag manglar 100 Mbit/s hastigheit, vil kunne få eit slik tilbod gjennom kommersiell utbygging, gjennom utbygging som følgje av allereie løyvde tilskotsmidlar som ikkje har resultert i ferdig utbygd breiband eller gjennom tilbod over lågbanesatellittsystem. Regjeringa vil bruke ordninga for funksjonell internettilgang, jf. kap. 1543, post 71, til å bidra til eit tilfredsstillande tilbod om breiband til dei aller siste husstandane og verksemdene.

Samstundes har ein ny sikkerheitspolitisk situasjon gjort det naudsynt å auke investeringane i sikkerheit og beredskap i ekomnett og -tenester. Det er òg særs høge marginalkostnadar knytt til utbygging av høgfarts breiband til dei resterande husstandane og verksemdene. Derfor meiner regjeringa at det er riktig no heller å prioritere sikkerheit og beredskap enn vidare støtte til breiband. På denne bakgrunn blir det foreslått å avvikle breibandstøtteordninga frå 2027.

Det er notifisert ei ny støtteordning for breiband i 2026, som mellom anna legg til rette for større og meir effektive utbyggingsprosjekt. Fylkeskommunane har overført om lag 282 mill. kroner i unytta tilskotsmidlar frå tidlegare år til 2026-ordninga, slik at fylka totalt sett disponerer 441 mill. kroner til nye prosjekt i 2026-ordninga. Departementet i samråd med Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit vil i 2027 og framover følgje opp fylkeskommunane når det gjeld dei prosjekta frå 2026 og tidlegare år som ikkje er avslutta ved utgangen av 2026.

Post 61 Førebygging og handtering av digitale hendingar, kan nyttast under post 22

Kommunar og fylkeskommunar opplever i stadig større grad digitale angrep og hendingar som trugar den digitale infrastrukturen og tenesta deira. Det er derfor nødvendig å iverksette tiltak som raskt kan bidra til å styrkje digital sikkerheit i kommunane.

Løyvinga skal dekke prosjektmidlar til KS/KS Digital for å utvikle verktøy og verkemiddel som kommunane kan ta i bruk, og til å gjennomføre tiltak som styrkjer kommunesektoren si evne til å handtere sikkerheitsutfordringar i eigen sektor og medverke til å gjennomføre mål og tiltak i digitaliseringsstrategien til regjeringa.

Sjå òg omtale under kap. 1520 Statsforvaltarane og kap. 1541, post 22 om Helse- og kommuneCERT.

Det blir foreslått å løyve 3,5 mill. kroner.

Post 70 Forvaltningsutvikling, digitaliserings- og ekompolitikk, kan nyttast under post 22

Mål for ordninga

Løyvinga dekker diverse tilskot og kontingentar innanfor forvaltningsutvikling, digitaliserings- og ekompolitikk.

Tilskot til Seniornett Norge

Det blir foreslått eit driftstilskot på 5,3 mill. kroner til Seniornett Norge.

Seniornett Norge er ein uavhengig, ideell organisasjon som arbeider for å styrkje den digitale kompetansen blant eldre gjennom opplærings- og informasjonstiltak. Digital kompetanse er viktig for å sikre at innbyggarane kan bruke digitale tenester, nyttiggjere seg informasjon i digitale kanalar og vere aktiv i det digitaliserte samfunnet. Digital kompetanse bidrar òg til å gjere befolkninga meir motstandsdyktig mot digital svindel og desinformasjon. Seniornett er den einaste organisasjonen som arbeider med digital kompetanse der opplæring og kompetansetiltak blir gjennomført av frivillige som er i same aldersgruppe. Målet med driftstilskotet til Seniornett Norge er å styrkje aktivitetar retta mot svake brukarar eller ikkje-brukarar av internett over 65 år over heile landet og slik bidra til å unngå digitale skilje i befolkninga. Foreininga hadde ved utgangen av 2025 ca. 9 800 medlemer og 195 lokalforeiningar.

Departementet har stilt krav og vilkår for bruken av midlar og rapportering på bruken, og følgjer opp rapporteringa frå Seniornett Norge i lys av krava. Viktige kriterium for måloppnåing er talet på lokalforeiningar, geografisk plassering av foreiningane og tilbodet av kurs og rettleiing i foreiningane og eit overordna anslag på kor mange som nyttar tilbodet.

I 2025 fekk Seniornett Norge eit driftstilskot på 5 mill. kroner for å styrkje kompetansen til eldre og deltaking på nett. Seniornett Noreg har rapportert på bruken av midlane gjennom årsrapport og revisorgodkjent rekneskap.

Tilskot til Leverandørutviklingsprogrammet

Det blir foreslått eit tilskot på 500 000 kroner til Leverandørutviklingsprogrammet (LUP).

LUP har som føremål å gi praktisk støtte til kommunar, fylkeskommunar og statlege verksemder slik at dei kan gjennomføre fleire lønsame innovative innkjøp som sikrar brukartilpassa tenester, effektivisering av offentleg sektor og utvikling av lokal og nasjonal leverandørmarknad. I 2025 blei det sett i gang 38 innovative innkjøp. Av desse var det flest prosjekt innan helse og velferd, infrastruktur og digitalisering. Til saman involverte desse prosjekta 110 offentlege verksemder spreidde over heile landet. Målet med å samle fleire offentlege verksemder i felles innkjøpsprosessar er å sikre berekraftige løysingar som løyser felles utfordringar, reduserer samfunnskostnadane og skapar ein større marknad for leverandørane. Føremålet er å styrkje arbeidet med offentlege innkjøp som ein drivar for innovasjon i offentleg sektor. LUP er eigd av Forskingsrådet, Innovasjon Noreg, KS og NHO. Det er sistnemnte som mottar tilskotet og administrerer programmet. Partnarskapet utgjer samla sett ein kompetanse som er unik, og som ikkje let seg erstatte av ei generell tilskotsordning. Det likeverdige samarbeidet mellom stat, kommune og næringsliv har gitt programmet sterk legitimitet. Programmet har bidratt til innovasjonar i næringslivet og bidratt til å modernisere og effektivisere stat og kommune.

Partnarskapen kring LUP er ein viktig premiss for at Noreg har klart å motivere og mobilisere alle aktørane som er viktige for å lykkast med nasjonal utbreiing og effekt av innovative innkjøp.

Departementet stiller krav og vilkår for bruken av midlane og rapportering, og følgjer opp rapporteringa frå LUP. Sjå nærare omtale av programmet i Prop. 1 S (2026–2027) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Open Government Partnership

Det blir budsjettert med 2,4 mill. kroner til medlemskontingent til Open Government Partnership (OGP) og oppfølgingsoppgåver i 2027.

Målet med det internasjonale samarbeidet OGP er å bidra til at offentleg sektor og det sivile samfunnet samarbeider om å skape ei meir open, velfungerande og brukarvenleg forvaltning som har høg tillit i befolkninga. OGP samarbeider med multilaterale organisasjonar som OECD og Verdsbanken.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er samordnar og pådrivar for Noregs OGP-handlingsplanar. Departementet har etablert eit interessentforum med deltakarar frå forvaltninga og det sivile samfunnet. Forumet skal bidra i arbeidet med å utvikle og implementere handlingsplanane.

Noreg sin femte OGP-handlingsplan gjeld frå 2024 og ut 2027. Handlingsplanen blei laga i samarbeid med det sivile samfunnet og i tråd med samskapingsprinsippa som OGP legg til grunn. Regjeringa og sivilsamfunnet har mellom anna prioritert meir openheit om innkjøp, anti-korrupsjonsarbeidet, evaluering av eInnsyn, digital inkludering og openheit rundt straffesaksdokument i denne planen.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har saman med relevante offentlege aktørar og sivilsamfunnet gjennomført ein midtvegsgjennomgang av handlingsplanen i 2026, i tråd med OGP sine krav. Gjennomgangen viser framdrift på fleire område, og dei sju tiltaka i planen blir førte vidare utan endringar.

Kontingentar til internasjonale organisasjonar

Det blir budsjettert med 18,8 mill. kroner til å dekke kontingentane til Noreg si deltaking i Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) og den europeiske post- og teleorganisasjon (CEPT).

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Samla blir det foreslått å løyve 27 mill. kroner.

Kap. 1542 Internasjonalt samarbeid

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker utgifter til løn og drift for nasjonale ekspertar til Europakommisjonen som del av deltaking i EU-programma. Løyvinga kan òg dekke enkelte kostnadar for hospitering av norsk personell i EU. Det blir foreslått å løyve 5,5 mill. kroner.

Post 70 Internasjonale program

Løyvinga dekker EU-program som Noreg tar del i etter EØS-avtala og som er knytte til digitalisering av samfunn, næringsliv og forvaltning. Storleiken på kontingenten blir fastsett av EU i samsvar med EØS-avtala og varierer frå år til år basert på utviklinga av Noreg og EU-medlemslanda sitt BNP, valutautviklinga og framdrift innanfor programma. Utanriksdepartementet betaler samla kontingent mot seinare refusjon frå dei departementa som er ansvarlege for dei enkelte programma. Løyvinga dekker òg kontingent til Noreg si deltaking i det europeiske nettverks- og informasjonssikkerheitsbyrået ENISA.

Mål for ordninga

Løyvinga støttar opp om målet om at forvaltninga i Noreg er effektiv, open, samordna og har høg tillit i befolkninga og målet om at digitalisering og bruk av ny teknologi, inkludert KI, skal skje på ein ansvarleg og verdiskapande måte som aukar produktivitet, styrkjer konkurransekraft og gir gode vilkår for deltaking, innovasjon, sikkerheit og personvern. Det er eit mål at norsk næringsliv og norske fagmiljø nyttiggjer seg den norske deltakinga i EU-program. Då må Noreg delta aktivt, koordinert og målretta. I samband med det strategiske nordisk-baltiske samarbeidet om digitalisering, er det eit viktig mål å støtte opp under det europeiske digitaliseringssamarbeidet og realiseringa av den indre, digitale marknaden. Å bli einige om viktige posisjonar eller innspel til Europakommisjonen på område som er strategisk viktig for den nordiske regionen, er eit døme på korleis det nordiske samarbeidet konkret kan følgjast opp.

Kriterium for måloppnåing

Programmet for eit digitalt Europa 2021–2027 (DIGITAL) er eit investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologiar i samfunn og næringsliv. Programmet har ei ramme på 8,2 mrd. euro i perioden 2021–2027 og er fordelt på seks hovudområde: Tungrekning og superdatamaskiner, skyteknologi, data og KI, digital sikkerheit, avansert digital kompetanse, bruk av digitale teknologiar og halvleiarar (mikrobrikker).

DIGITAL er eit dynamisk program og erfaringa er at Europakommisjonen gjer justeringar og omprioriteringar undervegs for å oppnå det overordna målet med programmet. Den nasjonale strategien for Noregs deltaking i programmet angir mål, prioriteringar og innsatsområde som skal støtte opp under eit best mogleg utbytte av norsk deltaking. Element som kan utgjere «retur» frå programmet er mellom anna tilgang til finansiering og tilgang til europeiske fellesløysingar og kapasitetar. Infrastruktur som blir utvikla vil kunne bli nytta av både næringsliv, akademia og offentleg sektor. Norske aktørar får tilgang til faglege nettverk og ekspertise. Programmet gir òg indirekte effektar ved at Noreg er del av eit Europa som bygger kapasitet på strategisk viktige område som digital sikkerheit, tungrekning, sikker kommunikasjon og tilgang på halvleiarar. Nytta norske verksemder vil ha av denne kapasiteten, kan vanskeleg målast gjennom tradisjonelle mål som returdel og suksessrate.

Regjeringa har gjennomført ei nasjonal undervegsevaluering av norsk deltaking i DIGITAL-programmet. Evalueringa viser at deltakinga har gitt tydelege gevinstar innan digital transformasjon, kompetanseutvikling, tilgang til digital infrastruktur og styrkt cybersikkerheit. Samstundes peiker rapporten på at Noreg kan hente endå større nytte gjennom ein meir strategisk og koordinert innsats. Evalueringa viser at Noreg ligg etter andre nordiske land når det gjeld talet på søknadar og utløyste midlar frå DIGITAL. Evalueringa peikar på at mekanismar for mobilisering og medfinansiering har betyding for moglegheitene og viljen norske aktørar har til å delta i europeiske prosjekt. Samstundes er det viktig å peike på at nytta ved deltaking ikkje aleine kan målast i returandel. Ein betydeleg del av midlane i programmet blir nytta til å utvikle felles europeiske kapasitetar og digital infrastruktur som kjem alle deltakarland til gode, òg aktørar og fagmiljø som ikkje deltar direkte i prosjekt.

Tildelingskriterium

Noreg betaler ein årleg kontingent til programmet. Programmet har eit eige sett med tildelingskriterium som EU fastset, og søknadar blir sende inn til og behandla av Europakommisjonen.

Oppfølging og kontroll

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har det overordna ansvaret å koordinere oppfølginga av norsk deltaking i DIGITAL. Digitaliseringsdirektoratet, Innovasjon Noreg, Noregs forskingsråd og Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse utgjer mobiliserings- og koordineringsapparatet for programmet, og har eit fast ansvar for å følgje opp den norske deltakinga i DIGITAL, medrekna ansvaret for å sikre nødvendig nasjonal koordinering og mobilisering. Digitaliseringsdirektoratet leiar mobiliserings- og koordineringsgruppa og har ansvaret for å samordne arbeidet til dei fire aktørane. Dei fire aktørane rapporterer om arbeidet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Rapport

I 2025 har Digitaliseringsdirektoratet jobba som sekretariat for mobiliserings- og koordineringsgruppa for DIGITAL-programmet. Gruppa har jobba med å kommunisere moglegheitene som ligg i DIGITAL og med å mobilisere norske aktørar til å delta i programmet. Gruppa har mellom anna etablert og halde ved like nettsider med informasjon og har gjennomført digitale informasjonsmøte med føremål om å promotere moglegheiter i DIGITAL for offentlege verksemder, næringsliv og forskingsmiljø i Noreg.

Nasjonal medfinansiering er ein føresetnad for støtte frå EU og etablering av nasjonale innovasjonsnav. Noreg har to godkjente digitale innovasjonsnav, eit som fokuserer på anvendt KI og eit som retter seg mot hav og kyst. Dei digitale innovasjonsnava får medfinansieringsmidlar, sjå omtale under kap. 1542, post 71.

Noreg har òg i 2026 halde fram arbeidet for å påverke utviklinga av programmet på EU-nivå, og har deltatt i ekspertgrupper og sendt innspel til arbeidsprogramma.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Deltaking i DIGITAL kan gi norske verksemder, forskingsmiljø og offentleg sektor tilgang til nødvendige samarbeidspartnarar og ressursar innanfor alle satsingsområda for programmet. Det overordna målet for norsk deltaking er å få mest mogleg igjen for investeringane i programmet i form av auka innovasjons- og konkurransekraft, auka takt på den digitale og grøne omstillinga og evne til å møte auka sårbarheit for digitale truslar. Den nasjonale strategien for deltaking i programmet vil bli følgt opp ut programperioden.

Europakommisjonen har foreslått at programmet frå 2028 blir erstatta av eit europeisk konkurranseevnefond (EKF), der ein av hovuddelane dreier seg om digitalisering. Regjeringa er i gang med å vurdere ei eventuell norsk deltaking i EKF.

Det blir foreslått ei løyving på 314,7 mill. kroner til Noreg si deltaking i DIGITAL, 2,5 mill. kroner til etterslep for det avslutta programmet CEF Digital og 3,6 mill. kroner til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sin andel av Noregs kontingent for deltaking i ENISA.

Samla blir det foreslått å løyve 320,8 mill. kroner. Løyvingsforslaget er usikkert. Dei endelege kontingentkrava frå Europakommisjonen vil ligge føre hausten 2026.

Post 71 Nasjonal medfinansiering og mobilisering, kan overførast

Løyvinga dekker medfinanisering og oppfølging av dei to norske European Digital Innovation Hubs (EDIH) – digitale innovasjonsnav. EDIH er eit sentralt tiltak i DIGITAL, som er eit samfinansieringsprogram. Det betyr at mange av prosjekta delvis blir finansiert av landa sjølv. Det er viktig å sikre at norske aktørar kan delta i prosjekt/konsortium som krev nasjonal medfinansiering. Dei to norske innovasjonsnava, Nemonoor og Oceanopolis, kan få årleg støtte frå EU dersom Noreg stiller med tilsvarande nasjonal medfinansiering.

EDIH-ane medverkar til å styrkje den digitale omstillinga i små og mellomstore verksemder gjennom kompetanseheving, rådgiving og utprøving av ny teknologi, særleg innan KI. EDIH-ane melder om aukande aktivitet og etterspørsel etter tenestene sine. Sidan oppstarten har Nemonoor gjennomført kompetansehevingstiltak med deltaking frå over 2 200 verksemder, i tillegg til å ha gjeve rådgiving til om lag 700 verksemder. Oceanopolis har levert tenester til 682 unike verksemder og nådd over 6 200 deltakarar gjennom kompetanse- og opplæringsaktivitetar. Erfaringane viser at behova i aukande grad er knytte til praktisk utprøving og innføring av KI og andre digitale løysingar.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Det blir foreslått å løyve 20,1 mill. kroner.

Kap. 4542 Internasjonalt samarbeid

Post 01 Refusjon frå Utanriksdepartementet

Enkelte bidrag til internasjonale organisasjonar kan i samsvar med statistikkdirektiva til Development Assistance Committee (OECD/DAC) godkjennast som offisiell utviklingshjelp (ODA). Sjå nærare omtale i Prop. 1 S (2026–2027) for Utanriksdepartementet kap. 151 Fred, tryggleik og globalt samarbeid, post 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjonar m.m.

Inntektsanslaget gjeld 18 pst. av bidraget til Den internasjonale telekommunikasjonsunion, jf. kap. 1541, post 70. Det blir foreslått å løyve 3,4 mill. kroner.

Kap. 1543 Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er det sentrale, utøvande tilsyns- og kontrollorganet på områda for post, elektronisk kommunikasjon og elektroniske tillitstenester i Noreg. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har òg ei rolle som tilsynsmyndigheit for datasenter, og som nasjonal koordinerande tilsynsmyndigheit etter forordninga om digitale tenester og KI-forordninga.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal bidra til å sikre brukarane i heile landet gode, rimelege og framtidsretta elektroniske kommunikasjonstenester med forsvarleg sikkerheit. Etaten har eit særskilt ansvar knytt til sikkerheit og beredskap i ekomnett, ekomtenester og datasenter. Etaten skal òg legge til rette for at brukarane i heile landet får eit landsdekkande tilbod av postsendingar til overkomeleg pris og god kvalitet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal legge til rette for berekraftig konkurranse, bidra til effektiv bruk av ressursane i samfunnet og stimulere til næringsutvikling og innovasjon.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er eit ordinært statleg forvaltningsorgan under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Samferdselsdepartementet har ansvaret for saker på postområdet, jf. Prop. 1 S (2026–2027) for Samferdselsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker løn til tilsette, husleige og andre faste driftsutgifter for Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit. Løyvinga dekker òg Noreg sin kontingent for deltaking i Body of European Regulators for Electronic Communications (BEREC).

Rapport

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har ei stor breidde av aktivitetar innanfor etaten sine mange fagområde, og gjennomførte ei rekke aktivitetar og prosjekt i 2025.

Den sikkerheitspolitiske situasjonen i Europa har prega trussel- og risikobildet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine prioriteringar av sikkerheitsaktivitetar i 2025. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit bidrog i 2025 tungt inn i departementet sitt arbeid med nasjonal sikkerheitsplan for digital infrastruktur, som inneheld ei lang rekke tiltak som skal gjennomførast frå 2026 til 2030, og som skal betre sikkerheita og beredskapen i møte med ekstremvær og det skjerpa sikkerheitspolitiske bildet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har døgnbemanna vaktordningar for monitorering og rapportering av sikkerheitshendingar på fysisk og logisk nivå, og følgde i 2025 kontinuerleg opp varslingspliktige hendingar. I 2025 fekk etaten varsel om 183 unike hendingar, mot 153 i 2024. I tillegg handterte Nkom EkomCERT 239 cyberhendingar og sende ut 60 varsel. Vidare har Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit gjennomført tilsyn med sikkerheita hos ekomtilbydarar og datasenter og arrangert og deltatt i øvingar.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har utarbeidd ei løysing for registreringsplikt for datasenteroperatørar etter ny ekomlov, og denne vil oppdaterast kontinuerleg. Aktørane har fått rettleiing om sikkerheitskrava i ekomlova og sikkerheitslova.

Arbeidet med å styrkje overvakinga av frekvensbruken, både på land og på norsk kontinentalsokkel, er vidareført og forsterka, mellom anna som følgje av funn frå Jammetest og vedvarande forstyrringar i austlege delar av Finnmark. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har i samarbeid med Justervesenet derfor hatt særleg fokus på arbeid knytt til ei meir robust nasjonal tidsteneste.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit arbeidde òg med rolla som koordinerande marknadstilsynsmyndigheit for KI i 2025. Arbeidet omfatta kompetansebygging, etablering av strukturar for koordinering og samhandling mellom relevante styresmakter og førebuing av rammer for effektivt tilsyn.

For å legge til rette for vidare utbygging av mobilnett (5G) og breiband med høg kapasitet, heldt Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit i 2025 fram arbeidet med førebuing av tildeling av frekvensar i 1500 MHz- og 26 GHz-bandet. Vidare heldt arbeidet med å forbetre og effektivisere tildelingsprosessane for frekvensressursar og med langsiktig planlegging av framtidige frekvenstildelingar til mobilkommunikasjon fram i fjor.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har i 2025 og 2026 halde kontroll med at Telenor, som tilbydar med sterk marknadsstilling (SMP) som må gi tilgang til andre tilbydarar som vil tilby tenester gjennom Telenor sitt mobilnett, følgjer sine plikter. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit arbeider elles med å følgje opp tiltak frå analysen sin frå juni 2025 av årsaker til at mobil- og breibandprisane er høgare i Noreg enn i nabolanda våre, og publiserte i 2025 òg ei revidert utgåve av rettleiar til offentlege aktørar om innplassering av infrastruktur for mobilnett.

Når det gjeld breibandmarknadane sende Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit nye analysar på høyring i 2025 og ein tilleggsanalyse på høyring i 2026. I tilleggsanalysen blei tre regionale tilbydarar varsla at dei kan bli utpeika med SMP. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har i etterkant av den siste høyringa vore i dialog med desse tilbydarane, og dei har avklart at dei vil tilby grossisttilgang på frivillig grunnlag. Det vil derfor truleg ikkje vere nødvendig å fatte vedtak om SMP-utpeiking basert på varsla som blei sende til tilbydarane.

Nkom publiserte bransjeprinsipp for inkluderande ekomtenester våren 2025. Prinsippa blei utarbeidde i samråd med Bransjeforum for inkluderande ekomtenester, og hovuddelen av aktørane i bransjen stadfesta tilslutning til prinsippa.

Saman med partnarar og bransje har Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit bidratt til at netteigarane har stoppa fleire titals millionar av svindelforsøk det siste året. Det nasjonale samarbeidet på området har gitt internasjonal merksemd. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har i fleire år leia eit globalt samarbeid i kampen mot digital svindel og ei nasjonal ekspertgruppe mot digital svindel i partnarskap med Økokrim.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit arbeidde i 2025 vidare med å kartlegge kven som skal reknast som tilbydarar av posttenester i Noreg. I mars 2025 stadfesta Samferdselsdepartementet vedtaka frå Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit om kven som skal reknast som ein posttilbydar. Etter vedtaka frå Samferdselsdepartementet følgde Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit opp dialogen med aktørane. Den 1. juli 2025 blei det klart at aktørane gjekk til søksmål mot staten v/Samferdselsdepartementet. Hovudforhandlinga starta før sommaren 2026. Staten valde å anke saka til lagmannsretten, og anken blei send inn 15. september 2026.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Sikkerheit og beredskap skal ha høgste prioritet i Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit òg i 2027. Det er viktig at etaten har oversikt over sikkerheitstilstanden i ekomnetta og foreslår, gjennomfører og vidarefører nødvendige tiltak for å vareta kravet om sikre og robuste nett og tenester, og bidrar i den operasjonelle oppfølginga av sikkerheitslova. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har ansvar for å gjennomføre sikkerheitsplanen for digital infrastruktur.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal vidareføre arbeidet med å legge til rette for investeringar og kostnadseffektiv utbygging av breiband med høg kapasitet og auka konkurranse i breibandmarknadane.

Det er ei sentral oppgåve for Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit å følgje opp konkurransen i breibandmarknadane og bidra til at sluttbrukarane kan velje mellom breibandleverandørar. Ei anna viktig oppgåve for Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er å fortsette å legge til rette for konkurransen i mobilmarknaden og bidra til rimelegare prisar og innovative tenester.

Kunnskap om valmoglegheiter og rettigheiter er vesentlege føresetnadar for velfungerande konkurranse, og derfor skal Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit ha ei aktiv rolle som rettleiar og tilretteleggar i sektoren.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal legge til rette for vidare utbygging av mobilkommunikasjon, inkludert 5G, ved at aktørane kan ta i bruk relevante frekvensressursar når dei ønskjer det. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal arbeide for at frekvensar, nummerseriar, domenenamn og IP-adresser blir forvalta og blir tildelte med sikte på ein mest mogleg effektiv og berekraftig utnytting av desse avgrensa ressursane, for å legge til rette for konkurranse, samfunnsviktige investeringar, innovasjon og næringsutvikling.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal halde fram arbeidet med å førebu rolla som nasjonal koordinerande marknadstilsynsmyndigheit og nasjonalt kontaktpunkt overfor EU-organ og relevante myndigheiter i andre land etter EUs forordning om KI. Dette inneber mellom anna å halde fram arbeidet med tilsynsnettverket og fortsette samarbeidet med Digitaliseringsdirektoratet og Datatilsynet om å etablere, drifte og vidareutvikle den lovpålagte regulatoriske KI-sandkassa.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal vere nasjonal koordinator etter forordninga om digitale tenester (Digital Services Act – DSA). Koordinatoren har overordna ansvar for handheving av DSA i Noreg og skal koordinere saksbehandling og tilsyn med dei andre vedkomande myndigheitene, og koordinere med andre land sine nasjonale koordinatorar og representere Noreg i EU sitt DSA-råd. I tillegg skal det førast sektortilsyn i ekomsektoren. Dette er samla sett omfattande oppgåver. Det blir foreslått å auke løyvinga med 2,6 mill. kroner til arbeidet.

Gjennomføringa av nasjonal sikkerheitsplan for digital infrastruktur, inneber oppfølging av ei lang rekke komplekse og omfattande tiltak. I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2026 blei løyvinga auka for å gi Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit auka kapasitet til å gjennomføre tiltaka i sikkerheitsplanen i planperioden 2026–2030 på ein god og effektiv måte. Det blir foreslått å auke løyvinga med 5,2 mill. kroner til å dekke heilårsverknaden, mot ein tilsvarande reduksjon på post 70.

EUs forordning om cybersikkerheit i produkt med digitale element (CRA) er eit sektorovergripande regelverk med bindande cybersikkerheitskrav for produkt med digitale element. CRA omfattar alt frå til dømes smartklokker og leiketøy til ruterar, brannmurar og programvare. Regelverket skal redusere sårbarheiter i produkt og sikre at produsentar blir ansvarlege for cybersikkerheita i heile livssyklusen til produktet. Ved gjennomføring av regelverket skal Noreg utpeike myndigheitsfunksjonar, i hovudsak ansvaret for å føre tilsyn med marknadsaktørane, utpeiking av tekniske kontrollorgan og handtering av Computer Security Incident Response Team (CSIRT) som skal ta imot notifiseringar frå utstyrsprodusentar om sårbarheiter som har blitt utnytta i produkt. Oppgåvene skal utførast av Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit. Det blir foreslått å auke løyvinga med 3,9 mill. kroner for å følgje opp ansvaret etter CRA. Dette er heilårsverknaden av ein auke av løyvinga i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Eit meir samansett trusselbilde og endringar i postmarknaden aukar behovet for styrkt kompetanse og oppfølging på postområdet. Det blir foreslått å auke løyvinga med 6,5 mill. kroner for å styrkje Nasjonal kommunikasjonsmyndigheits kapasitet innan sikkerheit, marknadsovervaking og tilsyn på postområdet. Dette vil betre evna til å handtere hendingar, gi auka innsikt i marknadsutviklinga og legge til rette for meir effektiv oppfølging av regelverket. Tiltaket skal bidra til robuste og pålitelege posttenester i heile landet og eit betre grunnlag for statlege verkemiddel på postområdet.

Samla blir det foreslått å løyve 324,3 mill. kroner.

Post 22 Nytt nødnett, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til prosjektet nytt nødnett. Nødnett er det landsdekkande nettet for nød- og beredskapskommunikasjon i Noreg. Staten har kontrakt om drift av dagens Nødnett til og med 2031. Det ligg føre opsjon om toårig forlenging av avtala.

Arbeidet med å utgreie nytt nødnett blei starta i 2019. Det vidare arbeidet skal baserast på den til ei kvar tid best tilgjengelege og oppdaterte teknologien, med nødvendig sikkerheit, per no 5G-teknologi og skivedeling. Alle dei tre mobilnetta skal nyttast for å få ei robust løysing som varetar konkurranse i mobilmarknaden. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvaret for prosjektet for nytt nødnett. Justis- og beredskapsdepartementet, i samråd med mellom andre Helse- og omsorgsdepartementet, har ansvaret for å identifisere, kravstille og forvalte brukarbehov for dei ulike brukargruppene av nytt nødnett.

Rapport

Nytt nødnett-prosjektet er i 2026 i ein forprosjektfase, som skal følgjast av ekstern kvalitetssikring. Løyvinga har mellom anna blitt brukt til å bygge ein robust prosjektorganisasjon i Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, gjere enkelte anskaffingar og starte testing og pilotering knytt til nytt nødnett.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Nytt nødnett skal sikre at nød- og beredskapsaktørane kan løyse oppdraga sine på ein tryggare og meir effektiv måte, med mellom anna deling av data og video, i tillegg til dagens tale. Løysinga mogleggjer utviklinga av nye tenester i framtida. Parallell drift av nytt og gammalt nett vil ha svært høge kostnadar. Målet er derfor at alle brukarar skal vere migrert frå dagens Nødnett innan utgangen av 2031, når statens avtale om drift av dagens Nødnett går ut.

Dette gir ein svært stram tidsplan. Samstundes peikar ekstern kvalitetssikrar på høg usikkerheit, i eit svært omfattande og komplekst investeringsprosjekt. Vidare står prosjektet overfor ein marknadssituasjon der det for delar av løysninga er lange leietider og omfattande godkjenningsregime. Ekstern kvalitetssikrar tilrår derfor at enkelte anskaffingar blir sette i gang før investeringsavgjerd.

For å få betre kontroll på viktige usikkerheiter før investeringsoppstart er det behov for risikoreduserande tiltak som å utvide igangsett testing, utvikling og pilotering.

Ekstern kvalitetssikrar peikar på at omfanget, kompleksiteten, gjennomføringsintensiteten, innovasjonsbehovet og det krevjande interessent- og aktørbildet i prosjektet, tilseier at prosjektet har vesentleg høgare usikkerheit enn andre store statlege investeringsprosjekt.

Det er òg behov for å styrkje prosjektorganisasjonen i Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit og samarbeidet med brukarorganisasjonane, slik at prosjektet står klart til å handtere omfanget som følgjer av ei investeringsavgjerd.

Med bakgrunn i det ovanståande blir det foreslått å auke løyvinga med 200 mill. kroner.

Det blir vidare foreslått å auke løyvinga med 20,8 mill. kroner for å dekke utgifter knytt til tilsette som blei overførte frå Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit i samband med overføringa av ansvaret for prosjektet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Samla blir det foreslått å løyve 324,5 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga skal mellom anna dekke måleutstyr til analyse- og tilsynsverksemd på radiofrekvensområdet, vidareutvikling av IT-løysingane og -utstyret til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit og utvikling av analysemodellar som brukast i arbeidet med reguleringa av marknadane.

Rapport

I 2025 har Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit mellom anna brukt midlar på utvikling av IT-løysingar, ein målebil og diverse utstyr som blir brukt til monitorering av frekvensbruk.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal ha til gang til moderne og oppgradert utstyr som gjer at etaten er godt rusta til å løyse samfunnsoppdraget sitt.

Det blir foreslått å løyve 18,9 mill. kroner.

Post 70 Telesikkerheit og -beredskap, kan overførast

Løyvinga brukast til tiltak for å styrkje beredskapsevna og gjere ekomnetta meir robuste, mellom anna på grunn av meir ekstremvêr, eit endra trusselbilde og auka avhengnad av elektronisk kommunikasjon og digitale tenester på tvers av alle sektorar.

Mål for ordninga

Det er eit mål med auka beredskap i krisesituasjonar og ved hendingar. Beredskapsavtaler med utvalde tilbydarar sørgjer for investeringar i ekominfrastruktur og beredskapsmateriell.

Eit anna mål er at utbygging av forsterka ekom i nye kommunar skal bidra til vesentleg forbedra sikkerheit og beredskap for den lokale kriseleiinga og befolkninga i tilfelle med langvarige straumbrot.

I tillegg er det eit mål at styrking av transportnetta gjennom fleire alternative føringsvegar og forsterking av viktige punkt i infrastrukturen gir vesentleg auka beredskap i sårbare regionar.

Vidare er det eit mål å sikre forsvarleg drift av systemet for Nødvarsel i tilbydarane sine mobilnett, og av reserveløysing for kommunikasjon mellom Svalbard og fastlandet.

Til sist er det eit mål å kunne bidra til å vareta sikkerheit og beredskap med dei raske endringane i den sikkerheitspolitiske situasjonen. Til dømes er fleire sikringstiltak implementert for ekominfrastrukturen på norsk sokkel.

Kriterium for måloppnåing

Kriterium for måloppnåing er at det finst avtaler som aukar beredskapen i krisesituasjonar, at det blir etablert forsterka ekom i nye kommunar og at det blir gjennomført tiltak som aukar robustheita i sårbare regionar, eller som aukar robustheita og sikkerheita i andre delar av ekominfrastrukturen der det er nødvendig. Vidare er forsvarleg drift av systema for Nødvarsel over mobilnetta og reserveløysinga for kommunikasjon mellom Svalbard og fastlandet eit kriterium for måloppnåing.

Tildelingskriterium

Tiltaka blir gjennomførte i medhald av ekomlova § 3-1 sjette ledd etter konkrete vurderingar av sårbarheit, og midlar blir tildelte til tiltak som ikkje blir gjennomførte på kommersielt grunnlag, og som ikkje kan påleggast etter ekomlova § 3-1 femte ledd.

Oppfølging og kontroll

Tiltaka blir gjennomførte i medhald av ekomlova § 3-1 sjette ledd og går ut over det tilbydarane vil gjere på kommersielt grunnlag og ut over det som kan påleggast utan kostnadsdekning. For å minimere tilskotsbehovet blir tiltaka konkurranseutsette der det er konkurransemessig grunnlag for å gjere det. Konkurranseutsetting blir sikra via kontraktar med tilskotsmottakarar, som gjennomfører konkurranseutsettinga. Desse mekanismane bidrar til effektiv bruk av dei statlege midlane.

Tiltaka blir vurderte i forhold til statsstøtteregelverket, inkludert vurdering av eventuell eigennytte for tilskotsmottakar som i så fall kjem til fråtrekk på tilskot.

For å sikre størst mogleg samfunnsmessig gevinst og synergieffektar, blir dei fleste tiltaka prioritert og administrert i samråd med lokale og nasjonale tilbydarar, Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap og statsforvaltarane.

Innhaldet og krava i både beredskapsavtalene og avtalene om forsterka ekomutbygging blir vurdert kontinuerleg. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit følgjer opp gjennomføring, mottar rapportering undervegs og stiller krav om sluttrapportering for å etterkontrollere alle tiltaka.

Rapport

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit inngjekk beredskapsavtalar med fem ulike tilbydarar i 2025. I tillegg inngjekk Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit to avtalar om drift og vedlikehald av anlegg med fortifikatorisk sikring med Telenor.

I program for forsterka ekom blei det i 2025 sett i gong tiltak i sju kommunar i Innlandet og tre kommunar i Buskerud. Tiltaka gir auka beredskap for mobildekninga for befolkninga og lokal kriseleiing, mellom anna ved langvarige straumbrot. Totalt har det blitt løyvd midlar til slik forsterka mobilberedskap for 112 kommunar sidan oppstart i 2014 og fram til og med 2025.

Tiltaksavtalar for å styrkje transportnetta og andre sårbare punkt i Trøndelag blei inngått i 2024 og 2025. Tiltaka vil auke sikkerheita og beredskapen for digital kommunikasjon i regionen og landsdelen. I 2025 leverte Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit ein regional risiko- og sårbarheitsanalyse for Innlandet og Buskerud. Arbeidet inkluderte synfaringar og aktørmøte med aktuelle ekomtilbydarar og lokale og statlege instansar. Påfølgjande tiltaksarbeid har blitt sett i gang for Innlandet og Buskerud. Fleire tiltaksavtaler blei signerte i 2025.

Det blei i 2025 i tillegg inngått avtaler om tiltak for å sikre og utvide reservesamband for kommunikasjon mellom Svalbard og fastlandet.

I 2026 blei løyvinga auka med om lag 180 mill. kroner for å følgje opp sikkerheitsplanen for digital infrastruktur, som blei lagt fram i september 2025. I tråd med sikkerheitsplanen har regjeringa i 2026 trappa opp arbeidet med sikkerheit og beredskap i digital infrastruktur.

Midlane er mellom anna brukt til å forsere programmet for forsterka ekom, slik at endå fleire kommunar får forsterka mobildekninga i utvalde område. Arbeid er òg påbegynt for å styrkje mobilnetta ved utvalde tettstader og andre strategisk viktige punkt. I tillegg er arbeidet med regionvise risiko- og sårbarheitsanalysar med tilhøyrande tiltak forsert, slik at fleire tiltak kan gjennomførast raskare.

Andre iverksette tiltak under sikkerheitsplanen inkluderer mellom anna styrking av sikkerheit for sjøfiberkablar og pilotering av satellittbaserte reserveløysingar for gjenoppretting av mobildekning.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

I 2027 skal midlane brukast til å følgje opp og styrkje arbeidet med sikkerheitsplanen. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit tar sikte på å inngå nye beredskapsavtaler med utvalde tilbydarar. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal sette i verk forsterka ekom i nye kommunar, i tråd med det forserte løpet i sikkerheitsplanen. Vidare skal det gjennomførast fleire tiltak for å forsterke transportnetta og andre viktige punkt i infrastrukturen, basert på risiko- og sårbarheitsanalysar. Midlar på posten skal òg bidra til drift av systemet for mobilbasert befolkningsvarsling, Nødvarsel og reserveløysing for kommunikasjon til Svalbard.

I tillegg kan det bli aktuelt å gjennomføre andre tiltak på kort varsel i lys av den sikkerheitspolitiske situasjonen eller som følgje av ny kunnskap eller konkrete hendingar, inkludert til dømes, men ikkje avgrensa til, ytterlegare tiltak knytt til infrastruktur på sokkelen.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 15 mill. kroner for å styrkje utbygginga av forsterka ekom. Talet er allereie auka frå om lag 10 til om lag 20 kommunar årleg som følgje av løyvinga til sikkerheitsplanen i 2026. Auken i 2027 er venta å gi rom for ytterlegare to kommunar årleg.

Under arbeidet med ei tilstandsvurdering som grunnlag for den første langtidsplanen for sivil beredskap, der digital infrastruktur er eitt av tre prioriterte samfunnsområde, blei det avdekka behov for tiltak for å legge til rette for militære behov i dei nordlegaste fylka. Det blir foreslått å auke løyvinga med 25 mill. kroner til dette føremålet.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 5,2 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på post 01 til å auke kapasiteten i Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, slik at tiltaka i sikkerheitsplanen kan gjennomførast i planperioden 2026–2030 på ein god og effektiv måte.

Det blir foreslått å løyve 451,3 mill. kroner.

Post 71 Funksjonell internettilgang til alle, kan overførast

Løyvinga skal brukast til tilskotsordning for funksjonell internettilgang til alle. Ordninga skal erstatte leveringsplikta for telefonteneste, som Telenor i dag har gjennom ei avtale med staten som varer ut 2026.

Mål for ordninga

Husstandar og små og mellomstore verksemder som ikkje kan få eit tilbod om funksjonell internettilgang gjennom marknadsbasert utbygging eller gjennom eksisterande offentlege verkemiddel, skal sikrast moglegheit for funksjonell internettilgang gjennom innkjøpsordninga.

Kriterium for måloppnåing

Hovudkriteriet for måloppnåing er talet på husstandar og små og mellomstore verksemder som får funksjonell internettilgang gjennom ordninga.

Tildelingskriterium

Kriterium for tildeling er fastsette i forskrift.

Husstandar og heilårlege og sesongbaserte verksemder med under 100 tilsette som ikkje har eit tilbod om funksjonell internettilgang, kvalifiserer for støtte gjennom ordninga. Funksjonell internettilgang skal forståast som breibandtilgang med moglegheit til tilkopling til internett som gir minimum 30 Mbit/s nedlastingshastigheit og minimum 5 Mbit/s opplastingshastigheit.

Departementet har foreslått ein eigendel for støttemottakarar på 10 000 kroner og eit øvre tak for statleg støtte på 500 000 kroner (inkl. mva).

Det vil bli fastsett ei rekke krav til tilbodet som blir etablert, irekna krav til minimumsnivå på datapakkar, krav om abonnementspris på nivå med marknadsprisar og krav til feilretting eller kompensasjon ved nedetid.

Oppfølging og kontroll

Ordninga skal forvaltast av Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit. Etaten vil kontrollere opplysningar i samband med søknadsbehandlinga og kontrollere at krav og forpliktingar som er fastsette i forskrifta blir oppfylte. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit vil rapportere til departementet om bruk av ordninga. Ordninga skal evaluerast jamleg.

Rapport

I 2025 arbeidde departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit vidare med å fastsette forskrifta med tilskotsregler. Forskrifta blei fastsett i september 2025, og var planlagd iverksett i 2026. Det har likevel vist seg nødvendig å gjere endringar før ordninga blir sett i verk. Departementet sende på denne bakgrunn i juli 2026 på høyring ei forskriftsendring, der det blei foreslått å auke eigendelen og heve taket for statleg støtte.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Som nemnd ovanfor ser departementet det som nødvendig å gjere endringar i ordninga frå 2027. Departementet foreslår for å sikre samsvar med statsstøtteregelverket ein eigendel for støttemottakarar på 10 000 kroner, på linje med den terskelen som implisitt har lege til grunn for breibandstøtteordninga på kap. 1541, post 60. Vidare foreslår departementet å heve taket for statleg støtte frå 400 000 kroner til 500 000 kroner for å ta omsyn til generell prisstiging sidan ordninga første gong blei foreslått. Departementet tar sikte på å fastsette endringar i forskrifta i 2026 og at ordninga skal tre i kraft frå 2027.

Det blir foreslått å løyve 10,1 mill. kroner.

Kap. 4543 Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit

Post 01 Diverse gebyr

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine utgifter på kap. 1543, postane 01 og 45 blir i hovudsak dekte av inntekter frå sektoravgifter og gebyr.

Det blir foreslått å løyve 359 000 kroner i gebyrinntekter. Dette består i hovudsak av gebyr knytt til løyve for radioamatørar og gebyr for radioutstyr i luftfartøy.

Post 70 Inntekter frå gjennomførde frekvensauksjonar

Posten omfattar inntekter frå gjennomførte frekvensauksjonar.

Frekvensar utgjer ein verdifull og avgrensa naturressurs, som er ein nødvendig innsatsfaktor for å kunne tilby mellom anna mobile elektroniske kommunikasjonstenester og annan samfunnsviktig infrastruktur. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit forvaltar frekvensressursane i Noreg. Ved tildelingar av frekvensar der det er konkurranse om ressursane, brukar ein som hovudregel auksjon som genererer inntekter for staten.

Auksjonen av frekvensbanda omkring 2,6 og 3,6 GHz til mobilkommunikasjon og 5G, blei halde av Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit i september 2021. Det blei opna for at vinnarane av auksjonen kunne betale auksjonsprovenyet over tid. Alle vinnarane i auksjonen betaler no over tid, jf. omtale i Prop. 1 LS (2023–2024). Anslått inntekt i 2027 frå auksjonen av dei nemnde frekvensbanda er 99,6 mill. kroner.

Det vil kunne tilkome inntekter frå tildeling av 26 GHz-bandet og frekvensbandet omkring 1 500 MHz i 2027. Det er ikkje mogleg å angi størrelsen på desse inntektene på førehand.

Det blir foreslått å løyve 99,6 mill. kroner.

Kap. 5579 Sektoravgifter under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Post 70 Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit

Sektoravgiftene og gebyra skal i hovudsak dekke Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine utgifter som er budsjettert på kap. 1543, postane 01 og 45, og meirverdiavgift på kap. 1633, post 01.

I sjølvfinansieringsordninga inngår ikkje 10 mill. kroner i refusjon til drift av Radiostøykontrollen, 324,5 mill. kroner til prosjektet for nytt nødnett og 7,8 mill. kroner til oppgåver knytt til å følgje opp KI-forordninga, kor det ikkje er heimel til å krevje inn gebyr eller sektoravgifter.

Sektoravgiftene skal òg dekke kostnadar Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har med å administrere og tildele 5-sifra nummer direkte til organisasjonar og verksemder.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 2,6 mill. kroner til arbeid med å følgje opp ansvaret etter DSA og 3,9 mill. kroner for å følgje opp ansvaret etter CRA, jf. omtale under post 01.

Det blir òg foreslått å auke løyvinga med 6,5 mill. kroner slik at Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan følgje opp sikkerheit, marknadsovervaking og tilsyn på postområdet, jf. omtale under kap. 1543 post 01. Den auka sektoravgifta skal dekkast av posttilbydarane.

Samla blir det foreslått å løyve 334,4 mill. kroner.

Kap. 1545 Datatilsynet

Datatilsynet er eit forvaltningsorgan med både tilsyns- og rettleiingsoppgåver. Datatilsynet fører mellom anna tilsyn etter personopplysningslova og personvernforordninga, pasientjournallova, helseregisterlova, helseforskingslova, politiregisterlova og lov om Schengen informasjonssystem. Verksemda brukar tilsyn, saksbehandling og andre verkemiddel i arbeidet med å kontrollere at regelverket blir følgt og at manglar blir retta. For å bidra til harmonisert etterleving av det europeiske personvernregelverket i heile EØS-området, deltar Datatilsynet i det europeiske personvernsamarbeidet. Datatilsynet deltar òg aktivt i personverndebatten. Vidare kjem det stadig nye EU-regelverk på digitalområdet. Dette påverkar òg oppgåvene til Datatilsynet og korleis tilsynet disponerer driftsmidlane.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker utgifter til løn og andre driftsutgifter for Datatilsynet.

Rapport

Personvern er eit tema som gjer seg gjeldande på dei fleste samfunnsområde. Hovudmålet er at alle skal ha eit godt personvern. For å nå dette målet er det viktig at den enkelte kjenner og kan vareta rettane sine, og at norske verksemder i både offentleg og privat sektor kjenner og etterlever pliktene sine. Datatilsynet har fem verkemiddel for å styrkje personvernet: saksbehandling, tilsyn, kommunikasjon og rettleiing, utgreiingsarbeid og deltaking i råd og utval og regulatorisk sandkasse. Prioriterte hovudområde for 2025 har vore barn og unge, den regulatoriske sandkassa og deling av data og KI.

Rapporteringsperioden har, som i føregåande år, vore prega av ein svært stor auke i saksmengda til Datatilsynet. Det kjem inn fleire klager, fleire avviksmeldingar og fleire innsynsførespurnader enn tidlegare. Totalt registrerte Datatilsynet 5 532 nye saker i 2025, mot 4 736 i 2024. Kontroll og saksbehandling er sjølve kjerneverksemda til tilsynet og ei hovudprioritering i arbeidet med å nå verksemdas hovudmål. Saksbehandlingstida har gått ned, men det store talet på saker som kjem inn er likevel utfordrande.

Klager etter personvernregelverket utgjer ein stor del av alle førespurnadene Datatilsynet får, og innhaldet i sakene varierer. Nokre av sakene involverer kompliserte problemstillingar som krev omfattande undersøkingar og betydelege ressursar. Talet på klager frå enkeltpersonar i 2025 var 1 848, mot 902 året før. Den store auken kan skuldast fleire forhold. Noko kan truleg forklarast med at Datatilsynet har senka terskelen for å klage gjennom lansering av eit digitalt klageskjema på nettsida si. Samstundes viser ein nærare gjennomgang at ein betydeleg del av klagene i 2025 er genererte ved hjelp av KI. Datatilsynet antar at bruk av KI i form av språkmodellar og avanserte søkjemotorar har gjort informasjon om klagerett til Datatilsynet meir tilgjengeleg, og at teknologien gjer det enklare å utforme klager. Bruk av KI fører òg til at klagene har blitt meir omfattande. Utviklinga har gjort det nødvendig å sette i verk tiltak som utarbeiding av rutinar, malar og standardtekstar som støttar opp om saksbehandlinga. På sikt er det ein risiko for at juridiske og tekniske ressursar blir bundne opp i klagesaksbehandling, og at andre viktige oppgåver må prioriterast ned.

Den auka saksmengda har ført til eit vedvarande høgt tal på førespurnader om dokumentinnsyn etter offentleglova, og behandling av innsynsførespurnader legg beslag på store ressursar. Talet på vedtak og pålegg stig jamt, og auka med 74 pst. frå 2024 til 2025.

Fleire avgjerder gir seg utslag i fleire klager. I 2025 blei 71 av Datatilsynet sine vedtak påklaga. Totalt 91 saker, inkludert fleire påklaga i 2024, blei sende til Personvernnemnda for klagebehandling. Til samanlikning blei det berre sendt 48 saker til nemnda i 2024. Det er dermed ein betydeleg auke i talet på saker som blei oversende nemnda.

I tillegg til ordinære saker legg Datatilsynet ressursar i behandling av utvalde høyringssaker med potensielt store konsekvensar for personvernet og tilsyn.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Datatilsynet har ei særleg uavhengig stilling, jf. personopplysningslova § 20 og personvernforordninga artikkel 52. Løyvinga på posten skal brukast i tråd med dei faglege prioriteringane tilsynet står fritt til å gjere, men likevel slik at 6 mill. kroner blir brukt til den regulatoriske sandkassa for personvernvenleg innovasjon og digitalisering. Datatilsynet skal òg bruke 1,5 mill. kroner av løyvinga til arbeid for ein trygg digital oppvekst i eit digitalt samfunn.

Datatilsynet skal fortsette samarbeidet med Digitaliseringsdirektoratet ved KI Noreg og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit med å etablere, utvikle og drifte den regulatoriske KI-sandkassa etter KI-forordninga. Eit viktig føremål med sandkassa er å fremje innovasjon med KI og gi verksemder moglegheit til å eksperimentere, utvikle og teste KI-løysingar i trygge og kontrollerte rammer.

Det blir foreslått å løyve 93,6 mill. kroner.

Kap. 4545 Datatilsynet

Post 85 Lovbrotsgebyr og tvangsmulkt

Inntekter som blir ført på denne posten kjem frå gebyr og tvangsmulkt for brot på personopplysningsreglane. Inntektene går inn i statskassa.

Kap. 1546 Personvernnemnda

Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fatta av Datatilsynet. Nemnda er ein del av det nasjonale verkemiddelapparatet for å sikre effektiv handheving av personvernreglane.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker løn til sekretariatet, reise- og møtegodtgjersle og generell drift av nemnda.

Rapport

Personvernnemnda har sju medlemer som alle er oppnemnde for fire år om gongen med moglegheit for ei gjenoppnemning. Dei noverande medlemene er oppnemnde for perioden 2025–2028. Nemnda har god juridisk og teknologisk kompetanse og er godt rusta til å gjere krevjande vurderingar i saker der personvern skal vegast mot andre samfunnsomsyn. I 2025 behandla nemnda totalt 23 saker, mot 29 året før. I tillegg til dei 35 sakene som blei overførte frå 2024 til 2025, fekk nemnda 91 nye klagesaker i 2025. Dette er ein betydeleg auke frå tidlegare år. I 2024 var talet på innkomne saker 48.

Fleire av sakene har vore store og komplekse, slik at det har vore nødvendig å behandle dei over fleire møte. Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida var i 2025 på 8,8 månader. 26 pst. av dei behandla sakene førte til vedtaksendring.

Klagesakene som kjem inn til nemnda gjeld alt frå brot på personopplysningssikkerheita og informasjonssikkerheita, til kameraovervaking, behandling av biometriske data og behandling av personopplysningar i arbeidstilhøve. Dette viser at personvern gjer seg gjeldande på dei aller fleste samfunnsområde.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Personvernnemnda si einaste oppgåve er å behandle klager over vedtak fatta av Datatilsynet. Nemnda har som mål å skrive gode vedtak som kan gi rettleiing i seinare, liknande saker. Samstundes skal saksbehandlingstida haldast så låg som mogleg. Eit viktig verkemiddel for å halde saksbehandlingstida nede, er eit sekretariat med nødvendige ressursar og kapasitet for andre nemnder, råd og utval.

Det blir foreslått å løyve 4,3 mill. kroner.

Programkategori 01.60 Statleg arbeidsgivarpolitikk

Utgifter under programkategori 01.60 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 01.60 fordelte på kapittel

Innleiing

Programkategorien omfattar løyvingar knytte til den sentrale arbeidsgivarfunksjonen i staten, bustadlånordninga i Statens pensjonskasse, yrkesskadeforsikring og gruppelivsforsikring i Statens pensjonskasse.

Mål for programkategorien

1. Statlege verksemder er kompetente arbeidsgivarar med attraktive arbeidsplassar.

Mål 1 Statlege verksemder er kompetente arbeidsgivarar med attraktive arbeidsplassar

Det er eit mål at dei statlege verksemdene skal vere kompetente arbeidsgivarar med attraktive arbeidsplassar som løyser samfunnsoppdraga sine og gir brukarane gode tenester. Arbeidsgivarpolitikken skal bidra til at staten har løns- og arbeidsvilkår som legg til rette for at ein klarer å halde på, rekruttere og utvikle velkvalifiserte leiarar og medarbeidarar.

Verksemdene må ta initiativ til og gjennomføre fornying, innovasjon, omstilling og tenesteutvikling. Samstundes må dei levere på samfunnsoppdraga, og levere tenester med høg kvalitet til innbyggarane.

Velkvalifiserte medarbeidarar og leiarar må staten ha om verksemdene skal klare å halde oppe tempoet og krafta i digitaliseringa, ta i bruk KI og utnytte dei moglegheitene for effektivisering og betre tenester som teknologien gir.

KI har eit stort effektiviseringspotensial, men kan òg gi uønskte effektar. Det er viktig at KI blir innført og brukt forsvarleg. Godt samarbeid med tillitsvalde er særs viktig her. Når bruken av KI aukar, er det samstundes viktig at det blir lagt til rette for trygge rammer for KI, slik det går fram av regjeringa sin plan for Noreg.

Staten skal ha leiarar som er tydelege i utøvinga av arbeidsgivarrolla. Dei må kjenne og bruke handlingsrommet sitt, og vise medarbeidarane tillit gjennom tydeleg ansvar og handlingsrom. Dei må òg legge til rette for partssamarbeid og medråderett. Dette er sentrale element i arbeidsgivarstrategien og i grunnlaget for god leiing i staten.

Verksemdene må ta sin del av ansvaret for å legge til rette for arbeidsinkludering, og aktivt arbeide med å gjere seg nytte av den arbeidskrafta som er tilgjengeleg i samfunnet.

Innføring av digital teknologi og utvikling av tenester endrar staten sitt kompetansebehov og medarbeidarane sine arbeidsoppgåver. Verksemdene må bygge kultur for innovasjon og kontinuerleg læring. Tilrettelegging av utviklingstilbod for leiarar, og tilbod om kompetanseutvikling for medarbeidarar, er høgt prioritert i den statlege arbeidsgivarpolitikken.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring driv den digitale læringsplattforma, som er sentral i kompetanseutviklingstilbodet. Direktoratet driv òg Statens arbeidsgivarportal, som formidlar fagstoff innan HR og arbeidsgivarpolitikk, gir høve til å utveksle erfaring og kunnskap, og gir tilgang til fagpersonar som kan yte meir skreddarsydd støtte. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har òg ansvaret for å støtte og rettleie dei statlege verksemdene i utøvinga av arbeidsgivarrolla.

Regelverket som gjeld i staten, skal vere tilpassa ei moderne statsforvaltning. Forutan inngåing av hovudtariffavtaler, inngår arbeid med særavtaler og hovudavtala i staten òg som ein sentral del av arbeidet i den sentrale arbeidsgivarfunksjonen i staten. Vidare inngår regelverksutvikling knytt til statstilsettelova, tenestetvistlova og karantenelova, og utvikling av administrative forskrifter og personalpolitiske føringar som staten som arbeidsgivar har ansvaret for.

Lønsoppgjera i staten skal gjennomførast i tråd med frontfagmodellen. Hovudoppgjeret i 2026 resulterte i at staten fekk fire likelydande hovudtariffavtaler.

Kap. 1560 Tariffavtalte avsetningar mv.

Forhandlingar mellom Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og hovudsamanslutningane i staten, som partar i hovudtariffoppgjeret 2026 i det statlege tariffområdet, ligg til grunn for forslag til avsetningar på kap. 1560, post 21, 70 og 71, jf. Prop. 100 S (2025–2026) Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) og Innst. 461 (2025–2026).

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70

Posten er i hovudsak brukt til anskaffingar i samband med dei sentrale partane sine satsingar på forskings-, utviklings- og utgreiingsoppdrag. Dette er prosjekt der partane har felles interesser, mellom anna knytte til regel- og avtaleverket til staten.

Det blir foreslått å løyve 2 mill. kroner.

Post 70 Kompetanseutvikling mv., kan overførast, kan nyttast under post 21

Løyvinga gjeld tilskot til kompetanse- og omstillingsarbeid. Tilskotet skal legge til rette for god praktisering av medråderetten til dei tillitsvalde, utvikle og effektivisere staten, og dessutan fremje eit godt samarbeid mellom leiinga og medarbeidarar, og mellom partane i verksemda.

Avsetninga skal i hovudsak gå til å styrkje kompetanseutvikling i verksemdene og til å gjennomføre regionale samarbeidskonferansar.

Det blir foreslått å løyve 7 mill. kroner.

Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalde

Løyvinga dekker tilskot til opplæringstiltak for tillitsvalde til organisasjonane i staten innanfor mellom anna organisasjons- og tillitsvaldarbeid, miljø- og vernearbeid, sjukefråvær, medråderett, personalpolitiske spørsmål, omstilling, effektivisering og samfunnsøkonomi med meir. Retningslinjer for opplærings- og utviklingstiltak er fastsett i eiga særavtale mellom staten og hovudsamanslutningane om opplærings- og utviklingsmidlar (OU-midlar). Løyvinga er brukt i samsvar med særavtala.

Det blir foreslått å løyve 279,7 mill. kroner.

Post 72 Pensjonskostnadar tenestemannsorganisasjonane

Verksemder som er medlemer i Statens pensjonskasse skal betale ein aktuarielt berekna premie (arbeidsgivardel), slik det blir gjort i privat sektor.

Tenestemannsorganisasjonane betaler ikkje arbeidsgivardel for tilsette som har permisjon utan løn frå statleg verksemd for å ha verv eller vere tilsett i ein slik organisasjon. I samsvar med permisjonsavtala betaler organisasjonane berre 2 pst. medlemsinnskot.

For å synleggjere det årlege bidraget staten har til tenestemannsorganisasjonane på pensjonsområdet, blir desse premiekostnadane budsjetterte på ein eigen post i statsbudsjettet. Posten inkluderer òg arbeidsgivaravgift.

Berekningar gjennomførte av Statens pensjonskasse tilseier at premiekostnadane, inkludert arbeidsgivaravgift, vil utgjere 51,5 mill. kroner i 2027.

Det blir foreslått å løyve 51,5 mill. kroner.

Kap. 1565 Bustadlånordninga i Statens pensjonskasse

Under dette kapittelet blir det budsjettert med forventa utbetalingar av nye lån, opptente renter ved årets utgang, forventa tap på utlån og driftsutgifter i samband med administrasjon av bustadlånordninga i Statens pensjonskasse. Løyvingane er usikre og avhengige av utlånsramma, rentenivået i marknaden generelt og differansen mellom renta i bustadlånordninga i Statens pensjonskasse og rentenivået i marknaden.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsløyving

Løyvinga dekker kostnadane til Statens pensjonskasse for å administrere bustadlånordninga, jf. post 90. Hovuddelen av kostnadane blir dekt av lånekundane gjennom betaling av ulike former for gebyr, jf. kap. 4565, post 01.

Det blir foreslått å løyve 66 mill. kroner.

På bakgrunn av at utgiftsbehovet følgjer av regelverk fastsett av Stortinget, blir det foreslått å tilføye stikkordet «overslagsløyving» på posten.

Post 70 Tap/avskrivingar

Løyvinga gjeld forventa tap på utlån i bustadlånordninga i Statens pensjonskasse.

Tap på hovudstol blir anslått til 1,5 mill. kroner og opparbeidd rentegjeld blir anslått til 0,5 mill. kroner.

Det blir foreslått å løyve 2 mill. kroner.

Post 90 Utlån, overslagsløyving

Løyvinga dekker forventa brutto utlån til bustadlån i Statens pensjonskasse og berekna opptente, men ikkje betalte renter på låna.

I hovudtariffavtalene i staten kjem det fram at bustadlån kan ytast med inntil 2,8 mill. kroner.

Departementet har fastsett Instruks for forvaltning av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Følgjande medlemer i Statens pensjonskasse kan få lån:

• Yrkesaktive medlemer.

• Dersom det ligg føre særskilde grunnar, kan Statens pensjonskasse gi lån til barn, som på grunn av at begge foreldra er døde, må flytte frå tenestebustad.

• Pensjonistar, med unntak av pensjonistar med pensjon basert på oppsette rettar.

• Statsrådar og stortingsrepresentantar.

• Medlemer av Sametinget som utøver sitt verv på fulltid.

Lån blir innvilga til kjøp av eigen bustad, til refinansiering av bustadlån eller til å modernisere/pusse opp eigen bustad. Lån blir gitt mot sikkerheit innanfor 80 pst. av marknadsverdien til bustaden. Lån har ei maksimal nedbetalingstid på 30 år, der 5 år kan vere avdragsfrie.

Forventa hovudstol per 31. desember 2027 blir anslått til om lag 72 600 mill. kroner. Uteståande lån per 31. desember 2027 er forventa å utgjere 46 200 lån. Det er lagt til grunn at det blir utbetalt 7 300 nye lån på i gjennomsnitt 2,16 mill. kroner i 2027. Vidare er det gjort vurderingar i samsvar med historiske erfaringstal når det gjeld talet på søknadar, utbetalte lån, talet på innfridde lån og gjennomsnittleg utbetalt/innfridd beløp per lån.

Rapport

I 2025 utbetalte Statens pensjonskasse 6 243 lån, som er om lag 63,4 pst. færre enn i 2024. Den totale utlånsporteføljen gjekk ned frå 85,9 mrd. kroner til 79,7 mrd. kroner, ein nedgang på 7,2 pst. frå 2024.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Det er lagt til grunn at det blir utbetalt 7 300 lån i 2027, som er ein auke på 1 000 samanlikna med saldert budsjett for 2026. Auken kjem av ei forventing om fleire utbetalte lån som følgje av at låneramma er auka frå 2,3 til 2,8 mill. kroner.

Det blir foreslått å løyve 16 000 mill. kroner. Anslaget inkluderer 186 mill. kroner i berekna opptente renteinntekter ved utgangen av 2027.

Kap. 4565 Bustadlånordninga i Statens pensjonskasse

Under dette kapittelet blir det budsjettert med forventa innbetalingar av løpande og ekstraordinære avdrag, innfriingar av bustadlån og tilbakeføring av opptente renter ved inngangen til året knytte til bustadlånordninga i Statens pensjonskasse. I tillegg blir det budsjettert med forventa gebyrinntekter frå lånekundane. Løyvingane er usikre og avhengige av rentenivået i marknaden generelt og differansen mellom renta i bustadlånordninga i Statens pensjonskasse og rentenivået i marknaden.

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Posten omfattar innbetaling av gebyr frå låntakarane i bustadlånordninga i Statens pensjonskasse i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr og liknande.

Det blir foreslått å løyve 51 mill. kroner.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Posten omfattar ordinære og ekstraordinære avdrag, innfriingar av bustadlån, tilbakeføring av berekna opptente, men ikkje betalte renteinntekter og tilbakeføring av tap.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2027

Ordinære og ekstraordinære avdrag og innfriingar blir anslått til 17,0 mrd. kroner i 2027. Det er då lagt til grunn 8 500 innfriingar for året, som er ein reduksjon på 1 500 innfriingar samanlikna med saldert budsjett 2026. Årsaka er at låneramma er auka frå 2,3 mill. kroner til 2,8 mill. kroner.

I tillegg blir det anslått 185 mill. kroner i tilbakeføring av berekna opptente renter per 1. januar 2027, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap.

Det blir foreslått å løyve 17 000 mill. kroner.

Kap. 5607 Renter av bustadlånordninga i Statens pensjonskasse

Post 80 Renter

Løyvinga gjeld renteinntekter, og opptente, ikkje betalte renter knytte til bustadlånordninga i Statens pensjonskasse. Det er i overslaget for 2027 lagt til grunn ein auke i utlånsporteføljen, jf. kap. 1565, post 90 og kap. 4565, post 90. Det er vidare lagt til grunn ei effektiv rente eksklusive gebyr på 5,0 pst. i 2027.

Det blir foreslått å løyve 3 576 mill. kroner.

Kap. 1566 Yrkesskadeforsikring

Post 01 Driftsutgifter, overslagsløyving

Løyvinga gjeld utgifter til yrkesskadeutbetalingar. Løyvinga skal òg dekke kostnadane til Statens pensjonskasse for å administrere yrkesskadeordninga, jf. kap. 2470 Statens pensjonskasse under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Alle som arbeider i teneste for arbeidsgivar, er omfatta av lov om yrkesskadeforsikring. Staten som arbeidsgivar er sjølvassurandør, men arbeidstakarar i staten har dei same rettane etter lova som andre arbeidstakarar. Arbeidstakarar som er omfatta av hovudtariffavtalene i staten, er i tillegg dekte av reglane i § 24 i hovudtariffavtalene om ytingar ved yrkesskadar. Utbetalingar frå desse to regelverka blir samordna, slik at arbeidstakar får erstatning etter det regelverket som gir høgast sum.

Yrkesskadeordninga omfattar personskadar som følgje av arbeidsulykker og sjukdomar som følgje av påverknad frå skadelege stoff eller arbeidsprosessar. Erstatning skal ytast utan omsyn til om nokon har skuld i skaden. Vilkåret er at skaden skjer i arbeid på arbeidsstaden og i arbeidstida. Erstatning blir òg ytt når arbeidstakaren blir skadd ved ulykke på direkte reise mellom heim og oppdragsstad (utan at arbeidstakaren har vore innom sin faste arbeidsstad), og på tenestereise.

Frå 1. januar 1996 er yrkesskadeforsikringa i staten basert på eit premiesystem. Dette inneber at det blir kravd ein premie av arbeidsgivarar kvart år, som skal dekke kostnadane for dei skadane som blir konstaterte dette året. Det gjeld òg om skaden blir meld og gjort opp fleire år seinare. Når Statens pensjonskasse behandlar saker der skaden blei konstatert før 1. januar 1996, utbetaler Statens pensjonskasse erstatninga for deretter å krevje summen refundert frå den aktuelle arbeidsgivaren med tillegg av eit administrasjonsgebyr. Skadar konstatert etter 1. januar 1996 blir dekte av innbetalt premie.

Etter lov om yrkesskadeforsikring er staten som sjølvassurandør ansvarleg for ei rekke andre grupper som er definerte som arbeidstakarar. Dette er grupper som er sysselsette av staten, men som likevel fell utanfor statstilsettelova og hovudtariffavtalene.

I 2025 var det ein auke på 6 pst. i innmelde yrkesskadesaker frå året før, medan utbetalingane gjekk ned med 21 pst. Ikkje alle innmelde skadesaker resulterer i erstatningsutbetaling.

Anslaget for 2027 er basert på faktiske erstatningsutbetalingar dei seinaste åra. Anslaget inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjeret i 2025 og 2026.

Det blir foreslått å løyve 95 mill. kroner.

Kap. 4566 Yrkesskadeforsikring

Post 01 Premieinntekter

Løyvinga dekker innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie frå alle arbeidsgivarar som er omfatta av ordninga. Sjå omtale under kap. 1566, post 01.

Det blir foreslått å løyve 102 mill. kroner.

Kap. 1567 Gruppelivsforsikring

Post 01 Driftsutgifter, overslagsløyving

Løyvinga dekker utbetaling av gruppelivserstatningar og kostnadane til Statens pensjonskasse for å administrere gruppelivsordninga, jf. kap. 2470 Statens pensjonskasse under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Utbetalte gruppelivserstatningar varierer frå år til år, mellom anna avhengig av kor mange prioriterte etterlatne avdøde har. Dette gjer at det er knytt uvisse til budsjetteringa av nivået kvart enkelt år.

I 2025 blei det utbetalt erstatning i 167 saker med til saman om lag 259 mill. kroner, mot 154 saker med til saman 265 mill. kroner i 2024.

Anslaget for 2027 er basert på erfarte erstatningsutbetalingar dei seinaste åra. Anslaget inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjeret i 2025 og 2026.

Det blir foreslått å løyve 260 mill. kroner.

Kap. 4567 Gruppelivsforsikring

Post 01 Premieinntekter

Posten omfattar innbetaling av premie for dei verksemdene som betaler gruppelivspremie direkte til Statens pensjonskasse. Sjå omtale under kap. 1567, post 01.

Det blir foreslått å løyve 141 mill. kroner.