Del 1
Innledning

1 Regjeringens kultur- og likestillingspolitikk

1.1 Hovedmål for kultur- og likestillingspolitikken

Kultur, kunst, idrett og frivillighet bidrar til å samle Norge som fellesskap og er en viktig del av den demokratiske infrastrukturen, ytringsfriheten og den sivile motstandskraften. Deltakelse, trygghet, inkludering og mangfold er forutsetninger for et likestilt og demokratisk samfunn.

I Regjeringens plan for Norge – «Kultur for alle», vil vi at alle skal ha tilgang til kultur av høy kvalitet. Kulturens egenverdi er grunnleggende for dette.

Vi lever i en tid preget av internasjonal uro, økt polarisering og raske teknologiske endringer. Da er det viktigere enn noen gang å styrke fellesskapene som holder oss sammen. Åpenhet, tillit, likestilling og bred deltakelse er grunnleggende forutsetninger for et velfungerende demokrati. Et samfunn der alle kan ytre seg fritt, og delta på like vilkår, er et sunt samfunn.

Kulturinstitusjoner, biblioteker, museer, frivillige organisasjoner og idretten skaper møteplasser for deltakelse, refleksjon og fellesskap. Sammen styrker de den offentlige opplyste samtalen, tilliten og den demokratiske motstandskraften som det norske samfunnet bygger på. Frie og uavhengige medier gir redaksjonelt innhold og arenaer for offentlig debatt.

Vi trenger et mangfold av redaktørstyrte medier som folk bruker og har tillit til. Det er med på å sikre en velfungerende offentlighet og det styrker vår motstandskraft mot desinformasjon.

Unges tilgang til kvalitetsjournalistikk er viktig for deres mulighet til å delta i og forstå demokratiet, og regjeringen vil styrke den demokratiske beredskapen ved å bidra til økt bruk av redaktørstyrte medier blant unge. Samtidig er lokalmediene avgjørende for levende lokaldemokratier og gode lokalsamfunn. Redaksjonell utvikling i lokale medier er derfor en prioritering for regjeringen.

På samme måte er et fritt og levende kulturliv en forutsetning for et åpent og demokratisk samfunn. Kunstens egenverdi og den kunstneriske friheten er grunnleggende for regjeringens kulturpolitikk. Et mangfoldig kunstliv, med sterke institusjoner og et levende fritt felt, er viktig for ytringsfriheten og den åpne samfunnssamtalen.

Kunst og kultur kan utfordre, berøre og skape nye perspektiver, og bidra til refleksjon, innsikt og mening. Regjeringen vil legge til rette for at slike opplevelser er tilgjengelige for mennesker i hele landet.

Et rikt og mangfoldig kultur-, idretts- og frivillighetsliv må bygge på lokale forutsetninger og være tilgjengelig for mennesker i ulike livsfaser og med ulike interesser. Regjeringen vil legge til rette for bred deltakelse gjennom en sterk demokratisk infrastruktur, gode rammevilkår for frivilligheten og brede ordninger som når mange. Gode og tilgjengelige kulturarenaer er en viktig del av denne infrastrukturen. Mange kulturaktører mangler i dag tilpassede lokaler, samtidig som mange bygg står tomme eller er lite brukt. Regjeringen arbeider derfor med en nasjonal kulturarenastrategi som skal styrke utvikling, bruk og tilgang til kulturlokaler i hele landet.

Målet er å gi flere mulighet til å oppleve, skape og delta i kultur- og samfunnslivet, uavhengig av bakgrunn og bosted. Her spiller blant annet bibliotekene en nøkkelrolle.

Et mangfoldig litteraturtilbud og god litteraturformidling er en viktig del av den demokratiske infrastrukturen og legger til rette for leselyst, kunnskap og tilgang til kunst- og kulturopplevelser. I Regjeringens plan for Norge er et leseløft en viktig prioritering, og vi har startet arbeidet med en leselyststrategi for voksne med mål om å legge til rette for en sterkere kultur for lesing i hele befolkningen.

Regjeringen vil føre en aktiv og målrettet likestillingspolitikk som gjør at alle inkluderes i samfunnet på like vilkår. Vi vil fjerne hindre for deltakelse og styrke arbeidet mot diskriminering.

Kultur, idrett og frivillighet spiller en viktig rolle for at Norge skal nå FNs bærekraftsmål. Likestilling mellom kjønnene er både et eget mål og en forutsetning for å nå flere av bærekraftsmålene, herunder mål om helse, utdanning, arbeid, redusert ulikhet og demokratisk deltakelse. Deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter bidrar til sosial utjevning, inkludering og livskvalitet, og kulturlivet tilbyr arenaer for fellesskap, mestring og tilhørighet. Regjeringen vil legge til rette for at kulturen, idretten og frivilligheten fortsatt kan spille en viktig rolle i dette arbeidet.

1.2 Budsjettforslaget for 2027

Regjeringens budsjettforslag for Kultur- og likestillingsdepartementet i 2027 er på til sammen 28,1 mrd. kroner. Det er en økning på om lag 946 mill. kroner fra saldert budsjett 2026, eller tilsvarende 3,5 pst.

Forslaget til utgiftsbevilgninger favner en bredde av virkemidler og tiltak, som både omfatter driftsbevilgninger til statlige virksomheter og statlig eide selskap, samt driftstilskudd til en rekke kulturinstitusjoner, frivillige organisasjoner, medievirksomheter og aktører som bidrar til å fremme arbeidet med likestilling. I tillegg kommer stipend-, vederlags- og tilskuddsordninger som er innrettet mot bredden av kunst- og kulturlivet. Med få unntak foreslås bevilgningene videreført i forslaget til statsbudsjett for 2027.

I Regjeringens plan for Norge er det satt som mål at alle skal ha tilgang på kultur av høy kvalitet. Kultur, kunst, idrett og frivillighet bidrar til å samle Norge som fellesskap og er en viktig del av den demokratiske ytringsfriheten og den sivile motstandskraften. I denne perioden er det fem mål som vil ha særlig prioritet. Budsjettforslaget for 2027 er basert på disse målene.

Ytringsfrihet og et mangfold av redaktørstyrte medier:

Regjeringen vil sikre en velfungerende offentlighet ved å styrke motstandskraften mot desinformasjon, som er avgjørende for den demokratiske beredskapen i Norge. Regjeringen vil sikre unges tilgang til kvalitetsjournalistikk og styrke lokalmedienes mulighet til å utvikle journalistikk og formater som treffer yngre målgrupper bedre.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027:

• å styrke mediestøtteordningene med 40 mill. kroner, hvorav 30 mill. til produksjonstilskuddet for nyhets- og aktualitetsmedier og 10 mill. kroner til innovasjons- og utviklingstiltak som kan bidra til å øke unges nyhetskonsum,

• å sette av 10 mill. kroner til drift av nytt Senter for forsking på det offentlige ordskiftet,

• å videreføre tilskuddet på 20 mill. kroner til Tenk – et nytt uavhengig senter med formål å øke kildebevisstheten og motstandskraften mot desinformasjon blant unge,

• å videreføre tilskuddet til NRK med 8 mrd. kroner.

Regjeringen vil sikre økonomisk forutsigbarhet gjennom fireårige styringssignaler for NRK og mediestøtten, og vil i løpet av styringssignalperioden følge utviklingen i mediemarkedet og eventuelt foreslå justeringer for å styrke mediemangfoldet og medienes mulighet til å utvikle attraktive nyhetstilbud for unge.

Det frie kunst- og kulturfeltet

Regjeringen vil ivareta kunst- og kulturinstitusjoner over hele landet og særlig prioritere de sentrale ordningene som er innrettet mot det frie, uavhengige kunst og kulturfeltet.

Regjeringen foreslår:

• å styrke filmfeltet med 45 mill. kroner, fordelt med 25 mill. kroner til styrking av Filmfondet, 15 mill. kroner til videre opptrapping av filminsentivordningen og 5 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for oppgradering av digitalt kinoutstyr,

• å styrke dans som kunstform gjennom å trappe videre opp tilskuddene på dansefeltet med 10 mill. kroner,

• å bevilge til sammen 1 068 mill. kroner til Norsk kulturfond, en økning på 36 mill. kroner fra saldert budsjett 2026,

• å fordele totalt 550 mill. kroner gjennom kunstnerstipendordningene,

• å fordele om lag 6,5 mrd. kroner i driftstilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer i 2027,

• å videreføre bevilgningen til ordningen for tilskudd til nasjonale kulturbygg med 374,2 mill. kroner. I dette inngår blant annet nye tilsagn om tilskudd på 68 mill. kroner til Museene i Sør-Trøndelag (nytt bevaringssenter), 64,6 mill. kroner til rehabilitering av Kunstnernes Hus i Oslo, 23,5 mill. kroner til nødvendige oppgraderinger ved Det Norske Teatret, 10 mill. kroner til Fjaler kommune (Samvirket visningsrom for scenekunst) og 9 mill. kroner til Nordlandsmuseet (Hamsunsenteret).

Frivillighet og deltakelse

Regjeringen vil prioritere å gi frivilligheten gode rammevilkår til å utøve sin rolle i samfunnsbyggingen, og sikre at alle har mulighet til å delta i idretts-, kultur- og fritidsaktiviteter.

Regjeringen foreslår:

• å øke bevilgningen til ordningen for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med 171 mill. kroner. Den samlede bevilgningen til ordningen vil da være på 3 250 mill. kroner, som gir grunnlag for at det kan innvilges full kompensasjon til alle godkjente søknader i 2027,

• å gi Norges idrettsforbund tilsagn om statlige bidrag fra statsbudsjettet og spillemidler til nytt toppidrettssenter på Sognsvann. Regjeringen foreslår et samlet statlig bidrag som utgjør inntil 90 pst. av prosjektets styringsramme, hvorav til sammen 518 mill. kroner (40 pst. av styringsrammen) bevilges over statsbudsjettet.

• å videreføre ordningen for merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg med 416 mill. kroner,

• å fordele 296 mill. kroner i tilskudd til frivilligsentralene i kommunene,

• å videreføre strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner med 165 mill. kroner.

Leselyst

Regjeringen ser på lesing som en forutsetning for demokratiet vårt og mener at god lesekultur er viktig for motstandskraften i befolkningen.

Regjeringen lanserte i 2024 strategien Sammen om lesing, en strategi for å fremme leselyst og leseferdigheter blant barn og unge. Som ledd i oppfølgingen av strategien har regjeringen styrket skolebibliotekordningen og andre innkjøpsordninger under Norsk kulturfond som er innrettet mot barn og unge. I tillegg er strategien fulgt opp gjennom målrettede tiltak i Den kulturelle skolesekken og Nasjonalbiblioteket.

Regjeringen arbeider nå med en leselyststrategi for voksne. Strategien skal løfte betydningen av lesing, både for den enkelte og for samfunnet. I budsjettforslaget for 2027 er det foreslått satt av 6 mill. kroner for å styrke innkjøpsordningene under Norsk kulturfond.

Et likestilt og mangfoldig samfunn

Regjeringen vil styrke arbeidet for et likestilt og mangfoldig samfunn, og vil i perioden prioritere tiltak for at personer med funksjonsnedsettelse får like muligheter i arbeidslivet og samfunnslivet.

Regjeringen har utarbeidet Strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2026-2032. Strategien skal sikre helhet og sammenheng i den nasjonale politikken for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Det overordnede målet er et samfunn der alle kan delta, bidra og bli hørt.

Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 388 mill. kroner på området funksjonsnedsettelse (kap. 352).

Regjeringen mener at en bredere og mer helhetlig likestillingspolitikk, som i større grad omfatter gutter og menn, vil styrke samfunnsutviklingen videre og legger derfor høsten 2026 fram en stortingsmelding om gutter og menns likestillingsutfordringer.

Hatytringer har negative konsekvenser for demokratisk deltakelse og likestilling. Regjeringen har iverksatt mange tiltak mot hatytringer, hatkriminalitet og hets og tar nå sikte på å utarbeide en egen strategi mot hatytringer. Strategien skal ha som mål å motvirke hatytringer og hets i bredt, og ikke begrense seg til de ytringene som er ulovlige. Mange skeive opplever å bli møtt med fordommer, forskjellsbehandling og hat. Regjeringen tar sikte på å legge fram en egen strategi for kjønns- og seksualitetsmangfold i 2027.

Regjeringen foreslår å bevilge 188 mill. kroner på området likestilling (kap. 351).

2 Oversikt over budsjettforslaget for 2027

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

Under Kultur- og likestillingsdepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Kultur- og likestillingsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2025–2026, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 125 S (2025–2026) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

3.1 Stortingssesjon (2025–2026)

Vurdere forbud mot pengespillignende elementer i dataspill

Vedtak nr. 510, 5. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere et forbud mot pengespillignende elementer i dataspill, inkludert lootbokser, og komme tilbake til Stortinget senest i løpet av 2027.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 137 S (2025–2026) og Meld. St. 32 (2024–2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn.

Departementet har bedt Lotteri- og stiftelsestilsynet om å utrede regulering av pengespillignende elementer i dataspill (inkludert lootbokser og simulerte pengespill) eller i tilknytning til dataspill (inkludert skin betting). Frist for endelig leveranse er satt til 1. oktober 2026. Regulering av pengespillignende elementer i dataspill må også ses i sammenheng med utvikling av europeisk lovgivning. Regjeringen har nylig lagt fram en handlingsplan mot spilleproblemer for perioden 2026–2029. Planen løfter forebyggende arbeid rettet mot barn og unge som et tydeligere satsingsområde, inkludert pengespillignende elementer i dataspill.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilgang til lokaler for frivillige organisasjoner

Vedtak nr. 513, 5. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen bidra til at frivillige organisasjoner får tilgang på lokaler til å gjennomføre sine aktiviteter i kommunale og fylkeskommunale bygg.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 136 S (2025–2026) og Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn.

Den 22. juni 2026 sendte regjeringen, i samarbeid med Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), KS og Frivillighet Norge, et brev til landets kommuner og fylkeskommuner med en oppfordring om å legge til rette for at barne- og ungdomsorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner får tilgang til skolelokaler og andre offentlige bygg for gjennomføring av aktiviteter.

Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider også med en nasjonal kulturarenastrategi, som skal legges fram i 2027. Strategien skal blant annet omtale utfordringer og tiltak knyttet til tilgang på egnede lokaler og arenaer for kulturaktivitet, herunder frivillige kulturorganisasjoners tilgang til kommunale og fylkeskommunale bygg. Arbeidet skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget og vurdere tiltak som kan legge bedre til rette for frivillig aktivitet over hele landet.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Økte midler til frivillige lag

Vedtak nr. 570, 26. mars 2026

«Stortinget ber regjeringa, i samband med arbeidet med kulturarenastrategien, innanfor desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg, greia ut ein særskild andel for frivillige lag, eller på annan måte sørgja for at fleire midlar kjem fram til dei frivillige laga.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 168 S (2025–2026) og Dokument 8:73 S (2025–2026) Representantforslag om betre rammevilkår for organisasjonseigde kulturbygg.

Kultur- og likestillingsdepartementet har startet arbeidet med en nasjonal kulturarenastrategi. Som del av dette arbeidet vil departementet innhente og utvikle et kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å foreta en helhetlig vurdering av innretningen av den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg, herunder hvordan ordningen kan oppnå målet om økt tilgang til egnede lokaler for frivillige lag og foreninger. Spørsmålet om prioritering av frivilligheten vil inngå i dette arbeidet.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Momskompensasjonsordning for organisasjonseide kulturbygg

Vedtak nr. 571, 26. mars 2026

«Stortinget ber regjeringen vurdere en egen momskompensasjonsordning for organisasjonseide kulturbygg for kostnader knyttet til oppgradering, modernisering, energieffektivisering og universell utforming for deretter å komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 168 S (2025–2026) og Dokument 8:73 S (2025–2026) Representantforslag om betre rammevilkår for organisasjonseigde kulturbygg.

Kultur- og likestillingsdepartementet har startet arbeidet med en nasjonal kulturarenastrategi. Spørsmål knyttet til tilskuddsordninger rettet mot oppgradering av kulturbygg og universell utforming vil være en del av dette arbeidet.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Økt åpenhet i Kulturrådets beslutningsprosesser

Vedtak nr. 630, 21. april 2026

«Stortinget ber regjeringen utrede og gjennomføre tiltak for å øke åpenheten i Kulturrådets beslutningsprosesser, for eksempel gjennom åpne og strømmede møter.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 199 S (2025–2026) og Dokument 8:87 S (2025–2026) Representantforslag om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren.

Departementet har bedt Kulturrådet redegjøre for mulige tiltak for å øke åpenheten i Kulturrådets beslutningsprosesser med frist i januar 2027.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjøre finansieringen av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner regelstyrt

Vedtak nr. 678, 5. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å regelstyre finansieringen av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner innen framleggingen av statsbudsjettet for 2027.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 217 S (2025–2026) og Dokument 8:110 S (2025–2026) Representantforslag om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar.

En regelstyring av ordningen vil innebære at kompensasjonsnivået ikke lenger tilpasses en årlig bevilgningsramme, men fastsettes etter definerte rettigheter eller objektive beregningsregler. Departementet legger til grunn at dette i realiteten vil innebære etablering av en rettighetsbasert ordning, hvor utbetalingene følger regelverket automatisk.

Dagens ordning er forskriftsfestet med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. For å oppfylle vedtaket om regelstyring må finansieringen legges om fra dagens rammestyrte bevilgning til en overslagsbevilgning. Bevilgningsreglementet fastslår at en overslagsbevilgning må ha hjemmel i regelverk fastsatt av Stortinget, jf. § 5 andre ledd nr. 1. Det innebærer at ordningen må forankres i lov.

Departementet følger opp anmodningsvedtaket ved å utrede grunnlaget for og konsekvensene av en eventuell lovfesting av ordningen. Frivillig sektor vil involveres i arbeidet. Regjeringen legger gjennom sitt budsjettforslag til rette for full momskompensasjon også i 2027.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sørge for at momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner fortsatt gir 100 prosent kompensasjon etter gjeldende forskrift

Vedtak nr. 679, 5. mai 2026

«Stortinget ber regjeringen sørge for at momskompensasjonsordningen fortsatt gir 100 prosent kompensasjon for frivillige organisasjoners merverdiavgiftskostnader, basert på gjeldende forskrift, og at ordningen ikke kan avkortes.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 217 S (2025–2026) og Dokument 8:110 S (2025–2026) Representantforslag om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar.

En regelstyring av ordningen vil innebære at kompensasjonsnivået ikke lenger tilpasses en årlig bevilgningsramme, men fastsettes etter definerte rettigheter eller objektive beregningsregler. Departementet legger til grunn at dette i realiteten vil innebære etablering av en rettighetsbasert ordning, hvor utbetalingene følger regelverket automatisk.

Dagens ordning er forskriftsfestet med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. For å oppfylle vedtaket om regelstyring må finansieringen legges om fra dagens rammestyrte bevilgning til en overslagsbevilgning. Bevilgningsreglementet fastslår at en overslagsbevilgning må ha hjemmel i regelverk fastsatt av Stortinget, jf. § 5 andre ledd nr. 1. Det innebærer at ordningen må forankres i lov.

Departementet følger opp anmodningsvedtaket ved å utrede grunnlaget for og konsekvensene av en eventuell lovfesting av ordningen. Frivillig sektor vil involveres i arbeidet. Regjeringen legger gjennom sitt budsjettforslag til rette for full momskompensasjon også i 2027.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrke insentivordningen for film- og serieproduksjon

Vedtak nr. 894, 5. juni 2026

«Stortinget ber regjeringen i sin pågående gjennomgang av insentivordningen for film- og serieproduksjon foreslå tiltak som styrker ordningen, gjør den internasjonalt konkurransedyktig og mer forutsigbar, herunder om den bør regelstyres, for deretter å snarest komme tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 384 S (2025–2026) og Dokument 8:166 S (2025–2026) Representantforslag om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

3.2 Stortingssesjon (2024–2025)

Evaluering av investeringsforpliktelsen for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester

Vedtak nr. 459, 13. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig evaluering av investeringsforpliktelsen for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester senest når den har virket i tre år.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 117 L (2024–2025) og Prop. 66 LS (2023–2024) Endringer i kringkastingsloven mv.

Lovendringen som inneholder investeringsforpliktelse for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Mer kunnskap om markedsføring av pengespill i sosiale medier

Vedtak nr. 520, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for mer kunnskap om bruk av sosiale medier og andre mer utradisjonelle kanaler for reklame og markedsføring av pengespill, for å kunne vurdere tiltak mot uheldig påvirkning i slike kanaler.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 152 S (2024–2025) og Dokument 8:13 (2024–2025) Representantforslag om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet

Regjeringen la frem en ny handlingsplan mot spilleproblemer i mars 2026. Handlingsplanen inkluderer flere tiltak for økt kunnskap, blant annet forskning på effektene av markedsføring av pengespill i sosiale medier. Handlingsplanen gjelder for perioden 2026–2029 og finansieres gjennom overskuddet til Norsk tipping.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Kompetanseheving om spilleavhengighet

Vedtak nr. 522, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for kompetanseheving om spilleavhengighet.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 152 S (2024–2025) og Dokument 8:13 (2024–2025) Representantforslag om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet

Regjeringen la frem en ny handlingsplan mot spilleproblemer i mars 2026. Handlingsplanen omfatter flere tiltak for økt kunnskapsdeling og kompetanseheving. Det skal blant annet legges til rette for informasjonsdeling til ulike faggrupper, som helsesykepleiere og fritidsklubbledere. Helsedirektoratet og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet skal jobbe for å spre kunnskap og oppmerksomhet om data- og pengespillproblematikk til blant annet kommunene. Videre skal opplæringsprogrammet Penge- og dataspill: Lidenskap og avhengighet videreutvikles. Handlingsplanen gjelder for perioden 2026–2029 og finansieres gjennom overskuddet til Norsk tipping.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Regulering av lootbokser, virtuell valuta og skinbetting i dataspill

Vedtak nr. 523, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen innføre et regelverk for, og eventuelt vurdere et forbud mot, lotterimekanismer (lootbokser) i dataspill i Norge, samt vurdere å innføre regulering av, eventuelt forbud mot, bruk av virtuell valuta og skins gambling i dataspill.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 152 S (2024–2025) og Dokument 8:13 (2024–2025) Representantforslag om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet

Tjenester eller mekanismer som faller inn under definisjonen av pengespill, slik som en del skinbettingsider, er allerede regulert i dagens pengespillov og håndheves av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Departementet har bedt Lotteri- og stiftelsestilsynet om å utrede regulering av pengespillignende elementer i dataspill (inkludert lootbokser og simulerte pengespill) eller i tilknytning til dataspill (inkludert skin betting). Frist for endelig leveranse er satt til 1. oktober 2026. Regjeringen har nylig lagt fram en handlingsplan mot spilleproblemer for perioden 2026–2029. Planen løfter forebyggende arbeid rettet mot barn og unge som et tydeligere satsingsområde, inkludert pengespillignende elementer i dataspill. Regulering av lootbokser eller virtuell valuta i dataspill må også ses i sammenheng med utvikling av europeisk lovgivning.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sikre norsk kulturarv i krise- og krigssituasjoner

Vedtak nr. 638, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det utarbeides beredskapsplaner for å sikre norsk kulturarv i krise- og krigssituasjoner.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2024–2025) og Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig.

Kultur- og likestillingsdepartementet ser anmodningsvedtaket i sammenheng med oppfølgingen av Haag-konvensjonen, som Klima- og miljødepartementet har et overordnet ansvar for.

Riksantikvaren, som ligger under Klima- og miljødepartementet, er nasjonal koordinator for oppfølging av Haag-konvensjonen om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt og annen protokoll av 1999. Sektoransvaret ligger til grunn for oppfølging av forpliktelsene i henhold til konvensjonen. Det er etablert et formelt samarbeid mellom Riksantikvaren, Forsvarsbygg, Forsvarshistorisk museum, Kulturdirektoratet, Kulturhistorisk museum, Nasjonalarkivet og Nasjonalbiblioteket for oppfølging av dette arbeidet. På departementsnivå samarbeider Klima- og miljødepartementet med Forsvarsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

På vegne av de overnevnte departementene har Klima- og miljødepartementet gitt de overnevnte virksomhetene i felles oppdrag å utarbeide en kartlegging av beredskap for kulturarv i kriser og krigssituasjoner. Kartleggingen vil være et viktig underlag for videre oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak.

For øvrig forutsetter Kultur- og likestillingsdepartementet at kulturinstitusjoner som får tilskudd fra departementet, ivaretar sitt ansvar innenfor sikkerhet og beredskap. Siden 2024 har dette eksplisitt vært nedfelt i departementets tilskuddsbrev til kulturinstitusjoner.

Staten har siden 1990-tallet utlyst sikringsmidler til museer. Midlene, som årlig lyses ut av Kulturdirektoratet, går til finansiering av tiltak som kan forebygge og redusere omfanget av ødeleggelse i forbindelse med brann, tyveri, ran, skadeverk, væpnet konflikt og naturskade. Midlene går blant annet til utarbeidelse av risikoanalyser, sikringsplaner og verdibergingsplaner. Utover dette utarbeider Kulturdirektoratet nå en veileder for beste praksis for sikring i museer.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utrede utfordringer ved og behov for behandling av personopplysninger for frivillig sektor

Vedtak nr. 821, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med frivillig sektor utrede utfordringer ved og behov for behandling av personopplysninger for hele den frivillige sektor og komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som kan gi frivillig sektor de nødvendige hjemlene de trenger for å kunne forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv., senest i løpet av våren 2026.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 375 L (2024–2025) og Prop. 49 L (2024–2025) Lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og deres organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten.

En ekstern aktør har på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet kartlagt utfordringer ved og behov for behandling av særskilte personopplysninger for frivillige organisasjoner utenfor idretten. Representanter for frivillig sektor har deltatt i en referansegruppe for arbeidet. Kartleggingen viser at frivilligheten i stor grad mener å ha de samme behovene for behandling av særskilte kategorier personopplysninger som idretten har. Referansegruppen har samtidig pekt på at det er vanskelig å få et reelt bilde av situasjonen når det er så stor variasjon mellom organisasjonene i sektoren, og gruppen har vært opptatt av at spørsmålene bør drøftes og modnes over noe tid. Departementet har dialog med representanter for frivillig sektor om videre oppfølging.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innta konkrete definisjoner og diskrimineringsgrunnlag i loven om behandling av personopplysninger i idretten

Vedtak nr. 822, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å innta definisjonene av trakassering og seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven § 13, samt diskrimineringsgrunnlagene i samme lov § 6, i lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og dets organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten senest i løpet av våren 2026.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 375 L (2024–2025) og Prop. 49 L (2024–2025) Lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og deres organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten.

Kultur- og likestillingsdepartementet har i Prop. 41 LS (2025–2026) fremmet forslag om endringer i lov 20. juni 2025 nr. 95 om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og dets organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten. Forslagene innebærer at definisjonene av trakassering og seksuell trakassering og diskrimineringsgrunnlagene tas inn i loven om behandling av personopplysninger i idretten.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Forskning på psykososiale og økonomiske konsekvenser for direkte berørte av terroren 22. juli 2011

Vedtak nr. 860, 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres en forskningsstudie som ser på bredden av psykososiale og økonomiske konsekvenser for direkte berørte etter terroren 22. juli 2011, både knyttet til Regjeringskvartalet og Utøya.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 490 S (2024–2025) og Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme – Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft.

Kultur- og likestillingsdepartementet har satt av 1 mill. kroner til oppfølging av tiltaket. Regjeringen jobber med å følge opp anmodningsvedtaket og alle øvrige tiltak i Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme – Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Endre virkeområdet for støtte til film- og serieproduksjon til å også omfatte Svalbard

Vedtak nr. 862, 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen endre virkeområdet for Norsk filminstitutts relevante forskrifter om støtte til film- og serieproduksjon til også å omfatte Svalbard, slik at kostnader påløpt på Svalbard regnes som kostnader påløpt i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 383 S (2024–2025) og Dokument 8:154 S (2024–2025) Representantforslag om å innlemme Svalbard i Norsk filminstitutts forskrifter.

Stortinget legger rammene for norsk politikk for Svalbard i svalbardmeldingen, sist i november 2024, jf. Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard. Meldingen understreker særlig hensynet til sikkerhet og vern av sårbar natur og miljø. Stortingsflertallet begrunner i Innst. 383 S (2024–2025) særlig vedtaket med at det vil bidra til næringsutvikling.

Insentivordningen har som formål å tiltrekke seg store internasjonale filmproduksjoner. Dersom anmodningsvedtaket følges opp, vil det kunne bli langt mer attraktivt å legge opptak til Svalbard. Regjeringen ønsker ikke å stimulere til økt aktivitet som ikke er forenlig med svalbardpolitiske mål, særlig hensynet til natur og sikkerhet. Regjeringen ønsker ikke å stimulere til økt aktivitet som kan påvirke sikkerheten, naturen og miljøet på Svalbard negativt. Stortinget sluttet seg til, gjennom Svalbardmeldingen, at «næringsutvikling isolert sett ikke er et mål i svalbardpolitikken, men ett av virkemidlene for å nå målet om norske samfunn i øysamfunnet». Filminnspilling er prosjektbasert, og i den grad opptak legges til Svalbard, vil det kun øke etterspørselen lokalt etter tjenester i en kortere periode. Departementets vurdering er derfor at forslaget i liten grad har potensial til å bidra til å opprettholde norske samfunn på Svalbard. Stortinget understreket videre i behandlingen av Svalbarmeldingen at «målene for miljøvern på Svalbard, slik de er gjengitt i svalbardmeldingen, bør sette rammene for all virksomhet på Svalbard». Filmprodusenter ønske ofte å legge opptak til storslagen natur, noe som kan gi økt press på svært sårbar natur. Regjeringen viser videre til at den geopolitiske spenningen i nord har økt og at etterretningstrusselen mot Svalbard er høy og vedvarende. Store internasjonale besetninger med droner, luftfartøy, kommunikasjonsutstyr og opptak kan være en utfordring. Departementet foreslår derfor at Stortinget opphever anmodningvedtaket, jf. forslag til vedtak VI. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

Videreføre strømstøtteordningen for frivilligheten

Vedtak nr. 1094, 16. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen om å videreføre strømstøtteordningen for frivilligheten til 31. desember 2029.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 535 L (2024–2025) og Prop. 148 L (2024–2025) Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger.

Ordningen for strømstøtte til frivillige organisasjoner ble første gang etablert i 2022, men med virkning fra desember 2021. Fra og med april 2022 har Lotteri- og stiftelsestilsynet forvaltet strømstøtteordningen for frivillig sektor. Gjennom ordningen kan frivillige organisasjoner søke om strømstøtte kvartalsvis. Søkerne får dekket 90 pst. av prisforskjellen mellom terskelverdien, som i 2026 er 77 øre per kWt, og strømprisen. Regjeringen legger til grunn at Stortinget ber om en forlengelse av den eksisterende ordningen forvaltet av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 165,2 mill. kroner i 2027, jf. kap. 315, post 71. Bevilgningsforslaget er utformet på bakgrunn av prisestimater for strøm og forventet strømforbruk. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om videre forlengelse i de årlige budsjettbehandlingene.

Opprette et regionalt filmfond med plassering i Indre Østfold

Vedtak nr. 1245, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen bistå slik at det i samarbeid med Indre Østfold kommune, Østfold fylkeskommune og eventuelle private aktører opprettes et regionalt filmfond med plassering i Indre Østfold.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 540 S (2024–2025) og Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025.

Anmodningsvedtaket ble omtalt i Prop 22 S. (2025–2026) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Kultur- og likestillingsdepartementet, der det heter «Ved behandlingen av Innst. 540 S (2024–2025) ble bevilgningen på kap. 334, post 73, økt med 7 mill. kroner for etablering av filmfond i Østfold, jf. også vedtak 1245. I forbindelse med oppfølgingen av Stortingets vedtak har Indre Østfold kommune og Østfold fylkeskommune gitt uttrykk for at det ikke er formålstjenlig at midlene nyttes for å etablere et eget filmfond i Østfold.» Regjeringen foreslo derfor at midlene i stedet nyttes for å legge til rette for at Østfold kan tre inn i Oslo Filmfond. I samsvar med dette ble bevilgningsøkningen på 7 mill. kroner i stedet tilført Oslo filmfond for å styrke film i Østfoldregionen. Stortinget hadde ingen merknader til denne endringen ved behandling av Innst. 75 S (2025–2026).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

3.3 Stortingssesjon (2023–2024)

Lovgjennomgang med formål om å avskaffe utdaterte, diskriminerende og stigmatiserende begreper om personer med funksjonsnedsettelser

Vedtak nr. 440, 4. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen foreta en lovgjennomgang med formål om å avskaffe språkbruk som beskriver funksjonshemmede eller personer med en funksjonsnedsettelse med utdaterte, diskriminerende og stigmatiserende begreper, og komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å sikre dette.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 120 S (2023–2024) og Dokument 8:17 S (2023–2024) Representantforslag om å endre begrepsbruk i norsk lovverk i tråd med CRPD.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har, på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet, utarbeidet en oversikt over begreper som Bufdir vurderer som utdaterte, stigmatiserende og diskriminerende. I tråd med oppdraget har Bufdir samarbeidet med Språkrådet og involvert sivilt samfunn i vurderingen. Bufdir publiserte sin rapport i 2025.

Kultur- og likestillingsdepartementet ba høsten 2025 departementene om å gjennomgå regelverk på egne områder, med utgangspunkt i Bufdirs oversikt. Samtlige departementer har gitt tilbakemelding, og tilbakemeldingene viser at bestillingen er grundig fulgt opp.

Flere departementer har identifisert mulige problematiske begreper i regelverket, men omfanget varierer. Noen har kun avdekket enkelte tilfeller, mens andre har identifisert flere begreper i lov- og forskrifter på sine områder. For enkelte av disse begrepene er det allerede gjennomført endringer, eller endringer er under arbeid. For andre begreper vil eventuelle regelverksendringer bli vurdert i forbindelse med fremtidig lov- og forskriftsarbeid. Arbeidet med disse vil derfor ha et mer langsiktig perspektiv.

Enkelte departementer viser til behov for koordinering der begreper er innarbeidet i flere regelverk eller utgjør etablerte faglige eller rettslige standarder. Bakgrunnen er at enkelte begreper har en sentral rettslig funksjon, blant annet ved å avgrense personkrets eller rettigheter. Endringer i slike begreper kan være mer krevende og kan få utilsiktede konsekvenser.

Oppfølging av anmodningsvedtaket er også en innsats i regjeringens strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Strategien skal blant annet følge opp Likestillings- og mangfoldsutvalgets utredning, der det ble foreslått endring i begrepsbruken på feltet.

Regjeringen arbeider videre med å foreta nødvendige lov- og forskriftsendringer i tråd med anmodningsvedtaket. Flere av de aktuelle endringene krever nærmere vurderinger og oppfølging på tvers av departementene, og arbeidet vil ha et mer langsiktet perspektiv. Regjeringen vil i tråd med innsatsen i strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse kontinuerlig arbeide videre med nødvendige endringer, og anser på denne bakgrunn intensjonen til Stortinget for oppfylt. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

DNS-blokkering og personvern

Vedtak nr. 534, 19. mars 2024

«Stortinget ber regjeringen om å ta inn Datatilsynet i arbeidet med forskrift om DNS-blokkering, samt at Datatilsynets bekymringer knyttet til personvern og informasjonsfrihet blir tillagt særlig vekt og svart ut i den endelige forskriften.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 212 L (2023–2024) og Prop. 6 L (2023–2024) Endringer i pengespilloven mv.

Kultur- og likestillingsdepartementet har vedtatt endringer i pengespillforskriften som sikrer ytterligere tydelighet og forutsigbarhet rundt praktiseringen av DNS-blokkering. Endringene tydeliggjør bl.a. at hensynet til informasjonsfrihet skal vektlegges i vurderingen av hvorvidt det skal gis pålegg, og at offentlige myndigheter ikke skal samle inn personopplysninger om brukeres forsøk på å oppsøke blokkerte nettsteder. Datatilsynet har vært involvert i arbeidet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

3.4 Stortingssesjon (2022–2023)

Forsterke og utvide arbeidet med Frivillighetsregisteret

Vedtak nr. 558, 28. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen forsterke og utvide arbeidet med Frivillighetsregisteret, blant annet slik at informasjon fra registeret danner grunnlag for samtlige søknadsordninger administrert på statlig nivå. Arbeidet skal gjøres i samråd med frivillig sektor.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 S (2022–2023) og Dokument 8:49 S (2022–2023) Representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.

Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å sende forslag til ny lov om Frivillighetsregisteret på høring innen utgangen av 2026. Lovarbeidet følger opp anbefalingene i rapporten Videreutvikling av Frivillighetsregisteret i samarbeid med Brønnøysundregistrene, Lotteri- og stiftelsestilsynet og frivillig sektor. Anbefalingene i rapporten peker i samme retning som anmodningsvedtaket blant annet når det gjelder målet om at opplysninger i Frivillighetsregisteret skal benyttes i statlige tilskuddsordninger beregnet på frivillig sektor. Hovedgrepet er å legge til rette for økt deling av opplysninger som er relevante i tilskuddsforvaltningen.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Enhetlig definisjon av frivillige organisasjoner

Vedtak nr. 559, 28. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at man i større grad bruker en enhetlig definisjon av «frivillig organisasjon» i den statlige forvaltningen, med utgangspunkt i registreringsrett i Frivillighetsregisteret.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 S (2022–2023) og Dokument 8:49 S (2022–2023) Representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.

Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å sende forslag til ny lov om Frivillighetsregisteret på høring innen utgangen av 2026. Ett av de sentrale temaene i lovarbeidet er spørsmålet om registreringsrett og muligheten for at registeret kan gjøres til et felles inngangskriterium i tilskuddsordninger beregnet for frivillig sektor. Dette kan på sikt medføre at organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret er å regne som en frivillig organisasjon innenfor rammene av statlig tilskuddsforvaltning.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdering av økonomiske levekår for personer med nedsatt funksjonsevne

Vedtak nr. 607, 18. april 2023

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av Likestillings- og mangfoldsutvalget gjøre en vurdering av de økonomiske levekårene og tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 224 S (2022–2023) og Dokument 8:77 S (2022–2023) Representantforslag om hva det koster å være funksjonsnedsatt – et offentlig utvalg som skal utrede de økonomiske levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie.

Likestillings- og mangfoldsutvalgets utredning NOU 2023: 13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter ble overlevert kultur- og likestillingsministeren 2. mai 2023. Utredningen inneholder ingen særlig vurdering av økonomiske levekår. Kultur- og likestillingsdepartementet ga derfor Bufdir i oppdrag å innhente en undersøkelse av de økonomiske levekårene for personer med funksjonsnedsettelse og deres familier. SSB fikk oppdraget, og leverte sin rapport i desember 2025. Kartleggingen viser at det er stor variasjon i økonomiske levekår blant ulike grupper med funksjonsnedsettelse, men at det i alle grupper er markant høyere andel med lavinntekt og lavere medianinntekt enn i andre grupper. Regjeringen vil følge opp med jevnlige kartlegginger.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Universell utforming av lydbøker

Vedtak nr. 796, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede universell utforming av lydbøker.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Regjeringen vil utrede problemstillingen i forbindelse med gjennomføringen av tilgjengelighetsdirektivet i norsk rett.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regulering av strømmemarkedet i bokloven

Vedtak nr. 797, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan strømmemarkedet kan reguleres i bokloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen bør blant annet inkludere en endring av bokloven som sikrer ikke-diskriminering av innholdsleverandører av strømmetjenester for litteratur, samt en grundig vurdering av å opprette en særskilt uavhengig nemnd som skal vurdere mulige brudd på bokloven, enten for rådgivende uttalelser eller også med vedtakskompetanse.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Departementet har fått utredet hvordan strømmemarkedet kan og eventuelt bør reguleres i bokloven, herunder om forbudet mot forskjellsbehandling i bokloven § 11 bør utvides til å omfatte leverandører av strømmetjenester, og om fastprisordningen kan og bør tilpasses strømmemarkedet. Det er videre utredet om det er behov for en tvisteløsningsordning under bokloven. Utredningen er levert av Menon Economics, og rapporten er offentliggjort på regjeringen.no.

Utredningen anbefaler å ikke utvide forbudet mot forskjellsbehandling i bokloven § 11 til å omfatte strømmetjenestene. Videre anbefales det heller ikke å foreta endringer i bokloven for å tilpasse fastprisordningen til strømming av lydbøker. Vedrørende behovet for en tvisteløsningsordning under bokloven, konkluderer rapporten med at det ikke finnes grunnlag for å innføre en bransjedrevet tvisteløsningsordning på det nåværende tidspunkt.

På bakgrunn av dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp og rapporteringen avsluttes.

Vurdere endringer i fastprisreglene for lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet

Vedtak nr. 798, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 vurdere om man lettere kan inkludere lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet i digitale læringstjenester i fastprisperioden, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det bør vurderes konsekvenser av å endre bokloven slik at omsetning ut over eksemplarsalg også tillates i fastprisperioden for lærebøker for høyere utdanning, og at fagbøker for profesjonsmarkedet enten får valgfri fastpris eller en fastprisordning som kun gjelder papirformat i seks måneder, eller at det legges opp til at fastprisperioden for denne bokgruppen kan reguleres i forskrift.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Departementet har fått utredet dagens fastprisordning og økonomiske konsekvenser av eventuelle endringer. Departementet er i gang med å vurdere videre oppfølging og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

3.5 Stortingssesjon (2020–2021)

Innlemme symbolspråk i språkloven

Vedtak nr. 788, 25. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om symbolspråk, der det foreslås hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 253 L (2020–2021) og Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk.

Språkloven trådte i kraft 1. januar 2022. Formålet med loven er å sikre norsk som samfunnsbærende språk og status og vern for norsk, samiske språk, kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk.

Som oppfølging av vedtaket har departementet gjennomført dialogmøter med enkelte interesseorganisasjoner som har avklart at de ønsker seg en anerkjennelse av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) som offisielt språk på linje med norsk, samisk, kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk. I utredningen NOU 2023: 13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter, som er overlevert Kultur- og likestillingsdepartementet, skriver utvalget at ASK ikke er innlemmet i språkloven da det forstås som et verktøy for å uttrykke språk og ikke regnes som et ordinært lingvistisk språk. I utredningen foreslås det at ASK må inkluderes i språkloven på lik linje med tegnspråk.

Kultur- og likestillingsdepartementet har utredet om ASK bør få offisiell status som språk i språkloven. Rettigheter til ASK finnes i dag allerede i barnehageloven, opplæringsloven og folketrygdloven.

ASK er en fellesbetegnelse på en kommunikasjonsform, utviklet av fagfolk med spesialkompetanse. Eksempler på ASK er bruk av håndtegn, fotografi, grafiske symboler eller konkreter. Handlinger, væremåter og kroppslige uttrykk som må fortolkes og tillegges mening av en samtalepartner, kan også omtales som ASK. Tekniske løsninger som talesyntese eller øyestyring som formidler norsk tale og skrift er også ASK. ASK er derfor en samling verktøy, laget for å mediere et språk, for eksempel norsk.

Personer med behov for ASK er en sammensatt gruppe. I gruppen finner man personer som i liten grad forstår talespråk og personer som forstår alt. ASK brukes for å kommunisere språklig når man ikke er i stand til å utvikle et fullverdig tegnspråk eller talespråk, eller dersom brukeren har mistet taleevnen. Felles er at personer som har ulike funksjonsvariasjoner, skal kunne uttrykke sine behov, meninger, kultur og identitet gjennom alternativ og supplerende kommunikasjon.

ASK anses ikke av norske fagmyndigheter som et selvstendig språk. Ut fra etablerte språkvitenskapelige kriterier er ikke ASK et språk på lik linje med norsk, samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk. ASK har ingen egen grammatikk eller et eget fast ordforråd. ASK overføres heller ikke automatisk fra foreldre til barn. At noen talespråk og tegnspråk ikke (lenger) overføres mellom generasjoner betyr at språkene er truet, men de er fortsatt nedarvede språk i lingvistisk forstand og skiller seg dermed vesentlig fra ASK.

Formålet med språkloven er å styrke norsk språk som samfunnsbærende språk og å gi vern og status til andre språk i Norge som staten har ansvar for. Felles for språkene i språkloven er at de er nedarvede, grammatiske språk med opphav og tradisjon i Norge.

ASK er ikke et språk i språklovens forstand. Internasjonalt er heller ikke ASK regnet som et språk etter språkvitenskapelige kriterier. I artikkel 2 i FN-konvensjonen for mennesker med nedsatte funksjonsevner er «alternative og supplerende kommunikasjonsformer» / «augmentative and alternative modes» eksplisitt nevnt i definisjonen av kommunikasjon, men er ikke eksplisitt nevnt i definisjonen av språk. Dette gjelder både i den engelske originalteksten og i den norske oversettelsen av artikkel 2.

Etter å ha utredet saken konkluderer Kultur- og likestillingsdepartementet med at ASK ikke kan innlemmes i språkloven og få status om språk på lik linje med de andre språkene som allerede er omfattet. Regjeringen ønsker å bedre tilgangen til ASK-symboler for dem som trenger slike symboler i kommunikasjon. Behovet for en felles symbolbank for ASK er et tema som engasjerer mange brukere og fagmiljøer. I dag kreves innkjøp av lisenser og programmer fra private leverandører for å få tilgang til ASK-symboler. Et tiltak i regjeringens strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse er å utrede en nasjonal symbolbank for ASK. En slik symbolbank vil legge grunnlaget for at enkeltbrukere og miljøer kan få bedre og åpen tilgang på symboler. Målet med en symbolbank er at en enkeltbruker kan bruke de samme symbolene i kommunikasjon, både i barnehage og på skole, i møte med kommunen og på sykehus. Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår på denne bakgrunnen at Stortinget opphever anmodningsvedtaket, jf. forslag til vedtak VI. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

3.6 Stortingssesjon (2018–2019)

Endre forskrift om kringkasting

Vedtak nr. 706, 21. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kringkasting slik at fotball-VM og fotball-EM for kvinner anses som begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning, på linje med andre tilsvarende idrettsarrangementer, og sikres vederlagsfri visning.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 391 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2019, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, og om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2019.

Kultur- og likestillingsdepartementet fastsatte endringer i kringkastingsforskriften 4. desember 2025, slik at fotball-VM og fotball-EM for kvinner anses som begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning. Samtidig ble også håndball-EM og håndball-VM for menn lagt til listen over begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning. Endringene trådte i kraft 1. januar 2026.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

3.7 Stortingssesjon (2017–2018)

Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag

Vedtak nr. 729, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag og komme tilbake til Stortinget med egen sak på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018) og Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Kultur- og likestillingsdepartementet har fulgt opp anmodningsvedtaket i Prop. 41 LS (2025–2026) Endringer i åndsverkloven mv. (gjennomføring av nett- og videresendingsdirektivet og digitalmarkedsdirektivet). I proposisjonen er det foreslått en alternativ tvisteløsningsordning for tvister knyttet til bestemmelsen om rimelig vederlag i åndsverkloven § 69.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag

Vedtak nr. 730, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere om norske myndigheter kan gi regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018) og Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Kultur- og likestillingsdepartementet har fulgt opp anmodningsvedtaket i Prop. 41 LS (2025–2026) Endringer i åndsverkloven mv. (gjennomføring av nett- og videresendingsdirektivet og digitalmarkedsdirektivet). I proposisjonen er det foreslått regler som pålegger tilbydere av nettbaserte innholdsdelingstjenester større ansvar for at innhold er klarert med rettighetshavere.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig

Vedtak nr. 731, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med sak om hvordan og hvorvidt verk som overføres i klasserommet, deriblant strømming fra Internett, kan likestilles med eksemplarframstilling i klasserommet, og dermed bli vederlagspliktig, slik at det blir mulig for partene å inngå avtalelisens også for strømming og annen overføring.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018) og Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Kultur- og likestillingsdepartementet har fulgt opp anmodningsvedtaket i Prop. 41 LS (2025–2026) Endringer i åndsverkloven mv. (gjennomføring av nett- og videresendingsdirektivet og digitalmarkedsdirektivet).

«Klasseromsregelen» ble lovfestet i ny åndsverklov i 2018. Før dette gjaldt den som ulovfestet regel i mer enn 65 år. Regelen er ikke et unntak/avgrensning fra den opphavsrettslige eneretten for bruk av verk i undervisning, men er et utslag av skillet mellom privat og offentlig bruk av åndsverk. Det er bare den offentlige bruken som må rettighetsklareres, det som skjer innenfor det private området skal være fritt.

I proposisjonen foreslås det å oppheve gjeldende «klasseromsregel» i § 43 fjerde ledd (jf. vedtak nr. 728, 15. mai 2018). Begrunnelsen er at «overføring til allmennheten» er et EU-rettslig begrep som må tolkes EU-autonomt for ikke å være i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser. Norge kan derfor ikke ensidig definere i lov hva som er en overføring til allmennheten og hva som er bruk innenfor det private området, slik klasseromsregelen gjør i dag.

Overføring av verk og vernede arbeider i klasserommet, for eksempel ved strømming, er rettslig sett noe annet enn eksemplarfremstilling. Å behandle disse handlingene likt ville innebære en utvidelse av begrepet «overføring til allmennheten». Siden overføringsbegrepet er harmonisert i EØS-området, har departementet konkludert med at det ikke er adgang til å likestille overføring og eksemplarfremstilling, og har derfor foreslått å oppheve klasseromsregelen.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.