Del 2
Budsjettforslag

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslaget

Programkategori 08.10 Administrasjon (kap. 300)

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på kapitler

Kap. 300 Kultur- og likestillingsdepartementet

Innledning

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for den statlige politikken og forvaltningen på områdene kultur, likestilling og diskriminering, medier, idrett, frivillighet, pengespill og lotteri.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke Kultur- og likestillingsdepartementets egne lønns- og driftsutgifter. Bevilgningen er foreslått redusert med 28 mill. kroner, som følge av bortfall av husleie m.m. etter at departementet har flyttet inn i det nye regjeringskvartalet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke særskilte driftsutgifter i Kultur- og likestillingsdepartementet som ikke naturlig dekkes av bevilgningen på post 01.

Post 78 Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

Bevilgningen på posten gjelder tilskudd til ulike prisutdelinger og konkurranser.

Forslag til fordeling av bevilgningen på posten er oppstilt i vedlegg 2.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere på posten vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 79 Til disposisjon

Bevilgningen på posten foreslås stilt til departementets disposisjon og skal blant annet dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Bevilgningen på posten kan også nyttes til å dekke tilskudd til enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under andre tilskuddsposter på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett.

Tilskudd til Prøysenhuset foreslås videreført med 1 mill. kroner innenfor rammen av bevilgningen på posten. Tilskuddet videreføres med forutsetning om at Prøysenhuset går i dialog med Anno museum om samarbeid med sikte på framtidig konsolidering.

Rapport 2025

Organisering og drift av departementet

Kultur- og likestillingsdepartementet skal både ivareta oppgavene som et effektivt faglig sekretariat for den politiske ledelsen, være en tydelig etatsstyrer og utføre forvaltningsoppgaver på en sikker og god måte. For å nå målene arbeider departementet blant annet med kontinuerlig utvikling av organisasjon, ledelse og medarbeiderskap.

Underliggende virksomheter

Kultur- og likestillingsdepartementet hadde i 2025 følgende underliggende virksomheter: Diskrimineringsnemnda, Kunst i offentlige rom (KORO), Kulturtanken, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Medietilsynet, Nasjonalarkivet, Nasjonalbiblioteket, Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, Norsk filminstitutt, Kulturdirektoratet, Riksteatret og Språkrådet. Arkivverket endret navn til Nasjonalarkivet fra 1. januar 2026.

Tilskuddsforvaltning

Tilskuddsbevilgninger utgjør den klart største delen av Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett. Av de samlede utgiftene på om lag 26,2 mrd. kroner som var ført under Kultur- og likestillingsdepartementet i statsregnskapet for 2025, utgjorde tilskudd (overføringer til andre) 23,2 mrd. kroner. Mer enn halvparten av budsjettet ble fordelt på ulike enkeltstående tilskudd (øremerket til navngitte mottakere), mens de øvrige tilskuddsbevilgningene var fordelt på ulike søkbare ordninger. Søkbare ordninger forvaltes i hovedsak av Kultur- og likestillingsdepartementets underliggende virksomheter. Det er Stortinget som fastsetter størrelsen på tilskudd til navngitte mottakere.

Programkategori 08.15 Frivillighetsformål (kap. 315)

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til frivillighetsformål, herunder idrett og frivillig kulturliv. Departementets hovedoppgaver på disse feltene er:

• samordning av den statlige frivillighetspolitikken

• forvaltning av tilskudd til frivillige organisasjoner

Tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet gis over statsbudsjettet og av spillemidler, det vil si Norsk Tippings overskudd til ulike formål. Departementet ser tilskuddsforvaltningen i sammenheng. Bevilgningene på statsbudsjettet omfatter i stor grad generelle ordninger som bidrar til å fremme bred deltakelse og gode rammevilkår for frivillig sektor. Spillemidler fordeles i større grad til mer målrettede tilskudd for deltakelse og aktivitet. Fordelingen av spillemidler fastsettes om våren.

Bevilgningsforslagene til frivillighetsformål er omtalt under kap. 315. Informasjon om fordelingen av spillemidler i 2026 framgår av kapittel 5 i Del III.

Mål

Et sentralt mål for den statlige frivillighetspolitikken er at alle skal ha muligheten til å delta, uavhengig av bakgrunn og hvor de bor. Regjeringens viktigste virkemiddel for å nå dette målet er å sørge for at frivillig sektor har gode rammevilkår. Det inkluderer gode anlegg og lokaler for aktivitet, forutsigbar finansiering og treffsikre og enkle støtteordninger.

Aktuelle saker

Full momskompensasjon til frivillige organisasjoner

Regjeringen vil også i 2027 legge til rette for full merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner. Ordningen når ut til om lag 25 000 organisasjoner, og treffer hele bredden av frivillig sektor. Ordningen er dermed sentral i regjeringens prioritering av gode rammevilkår for frivilligheten. Regjeringen har sørget for full momskompensasjon siden 2021. Med bevilgningsforslaget for 2027 vil regjeringen ha økt tilskuddet til ordningen med over 1,4 mrd. kroner fra 2021.

Nytt toppidrettssenter

Toppidrett og gode norske idrettsprestasjoner skaper glede, begeistring, stolthet og en følelse av fellesskap i befolkningen. Toppidrett bidrar til en positiv prestasjonskultur i samfunnet og gir Norge et positivt omdømme i utlandet. Vinterens olympiske og paralympiske leker og, ikke minst, sommerens fotball-VM for herrer er gode eksempler på dette.

De norske toppidrettsmiljøene er gjennomgående små. Samarbeid og erfaringsutveksling mellom idretter er derfor sentralt for å oppnå gode resultater. Olympiatoppen og toppidrettssenteret på Sognsvann i Oslo er hjørnesteinen i denne satsingen. Dagens toppidrettssenter ble bygget på 1980-tallet. Det har levd sin tid og oppfyller ikke lenger krav til å være et funksjonelt toppidrettssenter. Senteret er for lite og oppfyller ikke krav til universell utforming.

Regjeringen mener det er behov for nye fasiliteter og er innforstått med at et nytt toppidrettssenter ikke kan la seg realisere uten betydelig statlig finansiering. Regjeringen ønsker å bidra til at vi også i framtiden kan få norske idrettsprestasjoner i verdenstoppen og foreslår derfor at staten, ved hjelp av spillemidler og statsbudsjettet, bidrar med finansiering av 90 pst. av kostnadene for et nytt toppidrettssenter. De resterende 10 pst. finansieres av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.

Kap. 315 Frivillighetsformål

Innledning

Kapittelet omhandler tilskudd til frivillig sektor og til enkelte idrettsformål. Bevilgningene under kapittelet støtter opp om de overordnede målene for den statlige frivillighets- og idrettspolitikken. Frivilligheten er uavhengig, og de frivillige organisasjonene setter selv mål for sin virksomhet. Måloppnåelsen på området er derfor i stor grad avhengig av frivillighetens egne prioriteringer.

Mål og strategier for 2027

Frivilligheten er en integrert del av det norske samfunnet på alle felt. Frivillige organisasjoner skaper aktivitet, kompetanse, mestring og inkludering, og gir folk i alle aldre mulighet til å møtes, engasjere seg og være en del av et fellesskap. Frivilligheten er en bærebjelke i det norske demokratiet, og er med på å skape levende lokalsamfunn i hele landet.

Bevilgningene til frivillighetsformål bidrar til en selvstendig og sterk frivillig sektor, der alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta.

Regjeringen legger følgende mål til grunn for frivillighetspolitikken:

• bred deltakelse og aktivitet i hele landet

• gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor

• enkle regelverk og tilskuddsordninger

• en samordnet frivillighetspolitikk

For en mer detaljert omtale av regjeringens frivillighetspolitikk vises det til Del III, kapittel 6.

Budsjettforslag 2027

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Forskning og kunnskapsutvikling er sentrale virkemidler for å nå frivillighetspolitiske mål. Bevilgningen på posten skal gå til forskning, utredning og andre utviklingsoppgaver på frivillighetsområdet.

Bevilgningen på posten er med på å finansiere driften ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. En ny femårig programperiode ble innledet i 2025, med vekt på følgende forskningsområder:

• perspektiver på deltakelse

• frivillige organisasjoners rammevilkår

• endringer i frivillig sektor og organisasjonslandskap

• frivillighetens samfunnseffekter

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er basert på et forpliktende samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og forskningsinstituttet NORCE. Flere departementer bidrar i finansieringen av senteret. Kultur- og likestillingsdepartementet er oppdragsgiver og samordner arbeidet, i tråd med departementets ansvar for å koordinere den statlige frivillighetspolitikken.

Av bevilgningen på posten er det satt av 2 mill. kroner til forsknings-, utrednings- og utviklingsprosjekter knyttet til barn og unges deltakelse i kultur- og idrettsaktiviteter.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner til videreutvikling av portalen tilskudd.no. Tilskudd.no gir oversikt over statlige tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner, og omfatter tilskuddsordninger, tildelinger og tilskuddsmottakere. Utvikling av tilskudd.no blir ivaretatt av Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Post 60 Tilskudd til frivilligsentraler

Frivillig aktivitet skjer der mennesker bor – i lokalsamfunnene. Regjeringen vil støtte opp om en aktiv, lokal frivillighetspolitikk. Bevilgningen på posten skal gå til tilskuddsordningen for frivilligsentraler i kommunene og et enkeltstående tilskudd til Costa Blanca Nord Frivilligsentral i Spania. Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter tilskudd til frivilligsentralene. I tillegg avsettes midler til Norges Frivilligsentraler, som er interesseorganisasjon og ressurssenter for frivilligsentralene.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 296,1 mill. kroner på posten. Av dette foreslås 293,5 mill. kroner fordelt som tilskudd til frivilligsentralene. For 2027 er det godkjent søknader fra 336 kommuner om tilskudd til 601 sentraler i Norge. Eventuelle utbetalinger som følge av klager vil bli belastet neste års bevilgning. Det foreslås også et tilskudd på 2,6 mill. kroner til Norges Frivilligsentraler. Tilskuddet til Norges Frivilligsentraler for å utvikle lavterskel-møteplasser for eldre foreslås avviklet.

Gjeldende forskrift, forskrift 30. juni 2022 nr. 1272 om tilskudd til frivilligsentraler, ble evaluert i 2025. Evalueringen viser at kommunene og frivilligsentralene uttrykker tilfredshet med rammene som er satt og handlingsrommet dagens forskrift gir. Samtidig peker evalueringen på at innretningen på ordningen bidrar til for stor vekst i antall frivilligsentraler, noe som legger press på rammevilkårene til frivilligsentralene. På bakgrunn av evalueringen har Kultur- og likestillingsdepartementet satt i gang et arbeid med å revidere forskriften. Regjeringen foreslår at det ikke etableres nye frivilligsentraler i kommuner som har minst én frivilligsentral mens arbeidet med å revidere forskriften pågår.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner er regjeringens viktigste virkemiddel for å støtte hele bredden av frivillig sektor. Ordningen gjør frivillige organisasjoner i stand til å legge til rette for aktivitet og deltakelse i hele landet.

Regjeringen er opptatt av å styrke de brede ordningene til frivillige organisasjoner, og har derfor innfridd løftet om full kompensasjon i perioden 2021–2025. Regjeringen foreslår en bevilgning på 3 250 mill. kroner, og legger med det til rette for full kompensasjon også i 2027. Ordningen er regulert i forskrift 18. desember 2025 nr. 2719 om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 71 Strømstøtteordning for frivillige organisasjoner

Regjeringen opprettet i 2022 en egen strømstøtteordning for frivillig sektor, jf. Innst. 251 S (2021–2022) og Prop. 77 S (2021–2022). Formålet med ordningen er å motvirke negative konsekvenser av høye strømpriser i frivillig sektor og å bidra til at organisasjonene holder aktivitetsnivået oppe og prisene nede. Regjeringen er opptatt av at frivillige organisasjoner skal ha forutsigbare rammevilkår og foreslår derfor å videreføre strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner i 2027.

Strømstøtten utbetales etterskuddsvis på grunnlag av søknader fra frivillige organisasjoner. Strømstøtte for fjerde kvartal 2026 vil derfor først komme til utbetaling i 2027. Bevilgningsforslaget på posten skal dekke strømstøtte for fjerde kvartal 2026 og for de tre første kvartalene av 2027. Regjeringen foreslår å bevilge 165,2 mill. kroner til formålet.

Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter tilskuddsordningen. For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.

Bevilgningen på posten skal finansiere tilskudd til studieforbundene og til Voksenopplæringsforbundet (Vofo), som er studieforbundenes interesseorganisasjon. Regjeringen foreslår at bevilgningen fordeles med 157 mill. kroner til studieforbundene og 10,6 mill. kroner til Vofo. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir.) forvalter midlene på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet.

Tilskudd til studieforbund

Tilskuddet til studieforbundene skal bidra til opplæringsaktiviteter i regi av frivillige organisasjoner over hele landet. Ordningen skal bidra til å redusere deltakernes kostnader og legge til rette for bred deltakelse i opplæringstilbudene. Fordelingen av tilskudd mellom studieforbundene tar utgangspunkt i aktivitetsnivået fra tidligere år.

Tilskudd til studieforbund gis både over Kunnskapsdepartementets og Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett. Midlene fra Kunnskapsdepartementet går til tre studieforbund med hovedvekt på utdannings- og kompetansepolitiske mål, mens midlene fra Kultur- og likestillingsdepartementet går til 10 studieforbund med hovedvekt på frivillighets- og kulturpolitiske mål.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Tilskudd til Voksenopplæringsforbundet (Vofo)

Tilskuddet til Vofo skal dekke drift og bidra til at organisasjonen kan styrke studieforbundenes evne til å tilby fleksibel, brukertilpasset opplæring av høy kvalitet for voksne. Vofo har også en sentral rolle i å utvikle kunnskap om voksenopplæring, samordne arbeidet mellom studieforbundene og ivareta oppgaver på vegne av departementet, jf. voksenopplæringsloven § 8.

Post 75 Aktivitetsstøtta

Tilskuddsordningen Aktivitetsstøtta finansieres av nettoformue fra avdøde som ikke har arvinger etter loven eller testament, jf. arveloven § 76. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) fordeler midlene. Bevilgningsforslaget på 48,5 mill. kroner tilsvarer det som ble regnskapsført av slike midler i 2025. Den foreslåtte bevilgningen inkluderer midler til administrasjon av tilskuddsordningen.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 78 Frivillighetstiltak

Bevilgningen på posten skal i hovedsak dekke tilskudd til paraplyorganisasjoner på frivillighetsområdet: Frivillighet Norge, Norsk musikkråd og Noregs Ungdomslag. Organisasjonene representerer på hver sin måte bredden av frivilligheten, og tilskuddene bygger opp under målene om bred deltakelse i hele landet og en samordnet frivillighetspolitikk.

Forslag om fordeling av bevilgningen framgår av vedlegg 2.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere på posten vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Bevilgningen på posten skal kompensere for kostnader til merverdiavgift som idrettslag og foreninger har ved bygging av idrettsanlegg. Regjeringen foreslår å bevilge 415,5 mill. kroner til formålet. Merverdiavgiftskompensasjonsordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortningen være lik for alle godkjente søknader.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 85 (ny) Nytt toppidrettssenter

Bevilgningsforslaget på posten gjelder statlig investeringstilskudd til et nytt nasjonalt toppidrettssenter i Oslo. Det foreslås en bevilgning på 21 mill. kroner over statsbudsjettet til formålet i 2027. Regjeringen foreslår i tillegg en tilsagnsfullmakt på inntil 497 mill. kroner (i 2027-kroner) utover bevilgningen i statsbudsjettet for 2027, jf. forslag til vedtak III.

Dagens nasjonale toppidrettssenter på Sognsvann i Oslo ble etablert i 1986. Bygget har utfordringer bl.a. når det gjelder kapasitet og universell utforming. Nytt nasjonalt toppidrettssenter omfatter både nybygg og nye utendørs idrettsanlegg. Byggeperioden for prosjektet er beregnet til tre år. Et nytt toppidrettssenter vil ikke kunne la seg realisere uten betydelig statlig finansiering.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har søkt staten om et investeringstilskudd til prosjektet for årene 2027–2029. NIF har søkt om et statlig bidrag på 90 pst. av investeringskostnadene for å realisere et nytt nasjonalt toppidrettssenter. Søknaden har vært underlagt en ekstern kvalitetssikring (KS2) i statlig regi innenfor statens prosjektmodell. Med utgangspunkt i kvalitetssikringsrapporten legger departementet til grunn en styringsramme for prosjektet på 1 295 mill. kroner og en kostnadsramme på 1 360 mill. kroner (2027-kroner).

Regjeringen foreslår et samlet statlig bidrag som utgjør inntil 90 pst. av prosjektets styringsramme, hvorav til sammen 518 mill. kroner (40 pst. av estimert styringsramme) foreslås bevilget over statsbudsjettet. Regjeringen foreslår at gjenstående tilsagn prisomregnes årlig fram til tilskuddet er utbetalt.

Regjeringen legger videre til grunn et statlig bidrag finansiert av spillemidler til idrettsformål som utgjør 50 pst. av prosjektets estimerte styringsramme. Det er en forutsetning for statlig bidrag til prosjektet at NIF selv tar ansvar for øvrig finansiering, herunder eventuelt behov utover prosjektets styringsramme.

Dersom kostnadene blir mindre enn det som er angitt som prosjektets styringsramme vil det statlige bidraget reduseres etter samme fordelingsnøkkel som er angitt ovenfor.

Post 86 Idrettstiltak

Bevilgningen på posten skal dekke ulike tiltak på idrettsområdet.

Fra 2031 vil det være forbudt å kjøpe og selge gummigranulat som fyllmateriale til kunstgressbaner i Europa. Fotball er landets største barne- og ungdomsidrett, og er en viktig inkluderingsarena. Regjeringen ønsker å bidra til at det utvikles et reelt og bærekraftig alternativ til gummigranulat. Gummigranulat benyttes på om lag 2 000 kunstgressbaner i Norge, og fører til et betydelig utslipp av mikroplast. Det foreslås en videreføring av tilskuddet til Norges Fotballforbund for å bidra til kompetanse om alternativer til gummigranulat på kunstgressbaner.

Flere av tilskuddene på posten bidrar til å støtte opp under regjeringens nordområdepolitikk. Regjeringen foreslår å videreføre prøveordningen med reisestøtte for idrettslag i Nord-Norge med 5 mill. kroner. Målet med tiltaket er å holde kostnadene for idrettslagene og deres medlemmer nede, slik at flere barn og unge kan delta på arrangementer, turneringer og i seriespill. Regjeringen foreslår også å videreføre tilskuddet til Finnmarksløpet. Tilskuddet til sykkelrittet Arctic Race of Norway foreslås overført til Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett.

Regjeringen foreslår å opprettholde det økte driftstilskuddet til Vikersund Hoppsenter. Dette er begrunnet med at senteret er i en svært utfordrende økonomisk situasjon. Det forutsettes at Stiftelsen Vikersund Hoppsenter arbeider med en langsiktig økonomisk løsning som på sikt reduserer behovet for statlig driftstilskudd.

Forslag om fordeling av bevilgningen på posten til enkeltstående tilskudd framgår av vedlegg 2.

For en presentasjon av hovedelementene i enkeltstående tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere på posten vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Rapport 2025

Bevilgningene under programkategorien Frivillighetsformål har bidratt til å styrke rammevilkårene for frivillig sektor, og har støttet opp under målet om bred deltakelse og aktivitet i hele landet. Oversikt over statlige tildelinger til frivillige organisasjoner ligger på tilskudd.no. Her ligger også informasjon om de ulike tilskuddsordningenes formål, hvem som kan søke og motta tilskudd, hva tilskuddet kan brukes til og krav til rapportering. Informasjon fra tilskudd.no viser at nivået på statlige tilskudd til frivillige organisasjoner økte fra 14,6 mrd. kroner i 2024 til 15,8 mrd. kroner i 2025. Økningen, som er på over åtte pst., reflekterer at regjeringen prioriterer frivillig sektors rammevilkår.

For femte året på rad har regjeringen sørget for full momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Frivilligheten har framhevet denne ordningen som den viktigste støtteordningen for frivillig sektor. Regjeringen prioriterer de universelle ordningene som treffer hele bredden av frivillig sektor. Dette suppleres med målrettet innsats for å øke deltakelsen i fritidsaktiviteter for barn og unge, fortrinnsvis gjennom tilskuddsordninger finansiert av spillemidler til idrettsformål og spillemidler til kulturformål.

Forskning og utredning

Frivillighetspolitikken skal være kunnskapsbasert, og Kultur- og likestillingsdepartementet gir tilskudd til Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor for å øke kunnskapen om frivillig sektors rammevilkår, samfunnsbetydning og graden av frivillig innsats i befolkningen. Forskningen er viktig for å nå de frivillighetspolitiske målene. Innenfor senterets fire programområder ble følgende rapporter publisert i 2025:

• Tilskuddsregimer for frivillig sektor. Statlige tilskudd i et feltperspektiv

• Digitalt samfunnsengasjement. Omfang, utvikling og ulikskap

• Samskaping i Norge

• Frivillige organisasjoners interne demokrati og samfunnsvirkninger: kvinners og innvandreres andeler av medlemskap og styreverv mellom 2009 og 2023

• Frivillig arbeid, livsfase og motivasjon

• Organisasjonslandskap i endring: mellom medlemsdemokrati og samfunnsinnovasjon

Senterets publikasjoner er tilgjengelige på sivilsamfunn.no.

Strømstøtteordning for frivillig sektor

Formålet med støtteordningen er å motvirke de negative konsekvensene høye strømpriser har for frivillig sektor, og å bidra til at organisasjonene kan opprettholde aktivitetsnivået. Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter ordningen. Strømstøtten er basert på dokumentert forbruk og strømpriser på timesbasis. Forbruket per time beregnes ved hjelp av et gjennomsnittlig forbruksmønster for frivillige organisasjoner. Det er kvartalvise søknadsrunder med fortløpende søknadsbehandling og utbetaling av støtte.

For de tre kvartalsvise søknadsperiodene som kom til utbetaling i 2025 ble det fordelt til sammen 27,3 mill. kroner til 3747 organisasjoner. Idrettslag utgjorde den største søkergruppen.

Frivilligsentraler

Frivilligsentralene skal stimulere til frivillig innsats, være åpne møteplasser for befolkningen og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor. I 2025 var det 556 frivilligsentraler i 334 kommuner som mottok statstilskudd. Antallet frivilligsentraler som mottok tilskudd i 2025 var det høyeste til da, noe som tyder på at tilskuddet bidrar til bred deltakelse i hele landet. Tilskuddsordningen for frivilligsentraler ble evaluert i 2025. Evalueringen viser at ordningen i all hovedsak er utformet og forvaltet på en måte som støtter opp om ordningens formål, men at innretningen på ordningen bidrar til for stor vekst i antall frivilligsentraler, jf. omtale på kap. 315, post 60. For å bidra til mer forutsigbare rammevilkår for frivilligsentralene arbeider departementet med å revidere forskriften.

I tilskuddsåret 2025 ble det bevilget 271,3 mill. kroner på kap. 315, post 60. Av dette ble 265,8 mill. kroner fordelt til frivilligsentralene i Norge og en frivilligsentral i Spania. Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter tilskuddene til frivilligsentraler. Norges Frivilligsentraler, frivilligsentralenes interesseorganisasjon og ressurssenter, mottok 2,5 mill. kroner i driftstilskudd og 2 mill. kroner til en tilskuddsordning for eldretiltak i regi av frivilligsentralene.

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Formålet med merverdiavgiftskompensasjonsordningen er å fremme frivillig aktivitet. Ordningen når hele bredden av frivillig sektor, både geografisk og med tanke på organisasjonskategori og organisasjonsnivå. Flertallet av mottakerne er små lag og foreninger på lokalt nivå, og det kreves ingen rapportering på bruken av midlene.

I 2025 mottok 25 000 frivillige lag og organisasjoner til sammen 2,9 mrd. kroner fra ordningen. Regjeringen er opptatt av å styrke de brede ordningene, og har prioritert full momskompensasjon. For femte år på rad fikk alle frivillige lag og organisasjoner utbetalt hele den godkjente søknadssummen. Rundt 95 pst. av tildelt beløp går til organisasjoner som benytter forenklet søknadsmodell. I organisasjoner som består av flere organisasjonsledd, fremmes søknaden av sentralleddet på vegne av hele organisasjonen. Dette bidrar til en vesentlig forenkling for små lag og foreninger.

Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter tilskuddsordningen. På stiftelsens nettsider er det en oversikt over fordelingen av tilskudd per organisasjon (via tilskudd.no).

Forslag til forenklinger og justeringer i ordningen ble sendt på høring i 2024/2025. Ny forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner ble fastsatt 18. desember 2025.

Studieforbund

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) forvalter tilskuddet til studieforbundene under Kultur- og likestillingsdepartementet. I 2025 har tilskuddet gått til opplæring i regi av frivillige organisasjoner i hele landet, og tilskuddet har bidratt til å redusere opplæringskostnader for deltakerne. Tilskuddet til studieforbundene under Kultur- og likestillingsdepartementet var i 2025 på 187 mill. kroner. Voksenopplæringsforbundet (Vofo) mottok 11,1 mill. kroner.

I 2025 har det vært 401 782 deltakere fordelt på 40 051 kurs, som representerer en økning i aktivitet fra 2024. HK-dir vurderer at studieforbundenes aktivitet og Vofos tilskudd er tilfredsstillende og i samsvar med ordningens retningslinjer.

Aktivitetsstøtta

Tilskuddsordningen Aktivitetsstøtta finansieres av nettoformue fra avdøde som ikke har arvinger etter lov eller testament. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) fordeler midlene. Barn og unge med funksjonsnedsettelser prioriteres både gjennom egne tiltak og gjennom tilrettelegging i ordinære aktiviteter, noe som er i tråd med formålet med tilskuddsordningen.

Til sammen mottok LNU 121 søknader om tilskudd i 2025, hvorav 90 fra tilskuddsberettigede organisasjoner. Det ble gitt tilskudd til 70 prosjekter. Av disse var 33 rettet mot den prioriterte målgruppen for ordningen – barn og unge med funksjonsnedsettelser.

Tilskuddene i 2025 bidro til en rekke ulike aktiviteter for barn og unge. Oversikt med kort beskrivelse av hvert prosjekt som fikk tilskudd er tilgjengelig på tilskudd.no.

Områdesatsing

I 2025 fikk Oslo kommune et tilskudd på 5 mill. kroner til områdesatsingen Groruddalssatsingen 2017–2026. Gjennom delprogram for nærmiljø har midlene i avtaleperioden bidratt til tiltak innen frivillighet, kunst og kultur med vekt på barn og unge. Departementet ga i tillegg 2,5 mill. kroner av spillemidler til idrettsformål til tiltak som skal bidra til idrett og fysisk aktivitet i områdesatsingene i Oslo.

Handlingsplan for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter

Regjeringens handlingsplan Alle inkludert! Handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter 2024–2026 ble lagt fram 30. april 2024. Planen har 43 tiltak blant annet for å redusere økonomiske barrierer, skape mer mangfold i tilbudet, gi bedre informasjon og bedre medvirkning og samhandling. Planen er laget i et bredt samarbeid med barn og unge, lag og foreninger og offentlig sektor. Handlingsplanen er også en oppfølging av Fritidserklæringen og ses i sammenheng med samfunnsoppdraget Ingen barn og unge utenfor! (2025–2035) og Meld. St. 28. (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn, som ble lagt fram i juni 2025.

Fra 2023 til og med 2025 er det tildelt over 900 mill. kroner ekstra til kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter fra statsbudsjettet og spillemidlene for å jevne ut forskjeller og øke deltakelsen for barn og unge. Midlene er blant annet fordelt gjennom brede og enkle tilskuddsordninger til frivillig sektor som Frifond, Ungdom og Fritids Fond og ekstrainnsats til idrettslag i områder med høy andel barn og unge i lavinntektsfamilier. I tillegg er det gitt økte tilskudd til ordningen Lokale aktivitetsmidler (LAM) og til anlegg for idrett og fysisk aktivitet.

Kulturtanken forvalter to nye tilskuddsordninger som et prøveprosjekt i perioden 2024–2026: Utviklingsmidler for mangfold i kulturlivet og Styrket medvirkning i kultur- og fritidsaktiviteter. Formålet er å styrke nettverk, kompetanse, deling og samarbeid i kulturfrivilligheten om inkludering av barn og unge, og involverer barn og unge i utvikling av det lokale fritidstilbudet. Tiltakene har utviklet modeller for medvirkning som kan brukes flere steder, slik at barn og unge får mer innflytelse. Over 20 tiltak og organisasjoner er i 2025 inkludert i læringsnettverket.

KS har levert en rapport om alternative tilnærminger til digitale fellesløsninger for aktivitetsinformasjon. Rapporten vurderer ulike løsninger for digital infrastruktur og forbedret datakvalitet. Frivillighet Norge har formidlet verktøy og kunnskap om inkludering i fritidsaktiviteter i frivillig sektor. Norges Frivilligsentraler har gjennomført nettverksmøter og laget en veileder for å styrke frivilligsentralenes rolle som bindeledd mellom kommuner og frivillig sektor. Tiltakene støtter opp om innsatsområdene og bidrar samlet til mer inkluderende og tilgjengelige fritidstilbud.

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Formålet med ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer for idrettslag og foreninger. Ordningen bidrar til en bred og omfattende anleggsbygging over hele landet, som igjen bidrar til at flere barn og unge kan delta i idrett og aktivitet uavhengig av hvor de bor. I 2025 utbetalte Lotteri- og stiftelsestilsynet 366,5 mill. kroner i kompensasjon. Alle mottakere fikk 100 pst. innvilgelse av godkjent søknadsbeløp.

Idrettstiltak

Tilskuddene til internasjonale idrettsarrangement har som formål å bidra til opplevelser for deltakere, publikum og frivillige, og å gi positive bidrag til det lokale næringslivet. I 2025 utbetalte departementet tilskudd til følgende internasjonale idrettsarrangementer i Norge: Ekstremsportveko, Femundløpet, Finnmarksløpet, Tour of Norway og Arctic Race of Norway. Det ble også utbetalt et tilskudd på 20 mill. kroner til Frelsesarmeens rusomsorg til gjennomføringen av Homeless World Cup 2025 i Oslo, samt et tilskudd på 1 mill. kroner til Frelsesarmeens arbeid med gatefotball.

Tre anlegg av nasjonal verdi mottok driftstilskudd: Lillehammer bob- og akebane, Vikersund skiflyvningsbakke og Vikingskipet.

I 2025 fikk Norges Fotballforbund tildelt 5,5 mill. kroner for å kartlegge bruken av gummigranulat på kunstgressbaner i Norge. Bevilgningen må ses i sammenheng med EUs omsetningsforbud av gummigranulat som trer i kraft i 2031.

Programkategori 08.20 Kulturformål (kap. 320–329)

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til kunst- og kulturformål. Bevilgningene skal bidra til et fritt og uavhengig kunst- og kulturliv som er åpent, inkluderende, bærekraftig og mangfoldig.

Statlige midler til kulturformål forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand. Dette innebærer at tilskuddsmottakerne er faglig uavhengige, og at beslutninger som hovedsakelig er basert på kunst- og kulturfaglig skjønn, ikke underlegges politisk detaljstyring, jf. kulturloven § 2 a.

Mål

I Regjeringens plan for Norge er kultur for alle et hovedmål. Regjeringens kulturpolitikk vil støtte opp under et åpent, inkluderende, bærekraftig og mangfoldig kulturliv og satse særlig på den lokale og regionale kulturen. Folk skal ha tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, uavhengig av hvem de er og hvor de bor. Regjeringen vil legge til rette for flere kulturarbeidsplasser og kompetansemiljø over hele landet og for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter.

I Regjeringens plan for Norge er det et mål at alle i Norge skal få gode leseropplevelser gjennom et mangfoldig litteraturtilbud, god litteraturformidling og levende folkebibliotek.

Kulturfrivilligheten skal sikres gode rammebetingelser. Barn og unge i hele landet skal oppleve kunst og kultur av høy kvalitet der de bor, og alle barn, uavhengig av kjønn, økonomi, bakgrunn eller funksjonsevne, skal ha like muligheter til å delta i kulturaktiviteter.

Regjeringen vil sikre både materielle og immaterielle uttrykk som dokumenterer landets kultur og historie. Museer, Nasjonalarkivet og Nasjonalbiblioteket m.fl. skal ha rammevilkår som gir disse institusjonene handlingsrom for å bygge opp, ta vare på, forske på, gjøre tilgjengelig og formidle et bredt spekter av samlinger og arkiver. ABM-institusjoner (arkiv, bibliotek og museer) har mange overlappende innsatsområder og utfordringer og har derfor gjensidig nytte av å samarbeide med hverandre, særlig når det gjelder digitalisering av kulturarven.

Regjeringen vil sikre at norsk fremdeles skal være et vitalt, fullverdig og samfunnsbærende språk i landet vårt. Nynorsk og bokmål er likestilte språk, og som det minst brukte skriftspråket skal nynorsk fremmes og sikres gode vilkår. Alle språk er bærere og formidlere av identitet, innhold og kultur. Spesielt for små språksamfunn er dette sentrale perspektiv. Regjeringen vil derfor arbeide for å styrke bokmål, nynorsk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk i tråd med språkloven. Å legge til rette for bruk av norsk og samisk i språkteknologi og kunstig intelligens er en prioritert oppgave.

Målene for den internasjonale kulturpolitikken er å sikre kunstnerisk frihet, styrke norske aktørers internasjonale muligheter, og fremme norsk kunst og kultur internasjonalt. Regjeringen vil legge til rette for internasjonalt samarbeid som bidrar til å skape og utvikle kunst og kultur som er bærekraftig, mangfoldig og av høy kvalitet, og gir et utvidet marked for kunst og kultur fra Norge.

Et fritt og levende kulturliv er en forutsetning for demokratiet. Regjeringen arbeider for at kunstnerisk frihet og ytringsfrihet skal respekteres i alle land, og deltar aktivt i internasjonale fora hvor disse verdiene og ny kulturpolitikk diskuteres, både i nordisk, europeisk og global sammenheng. Dette er særlig viktig i en tid med press på ytringsfriheten, klimautfordringer, uro, kriser og konflikt. Både materiell og immateriell kulturarv står i økende grad i fare for skade og ødeleggelse.

Aktuelle saker

NOU om musikk

Kultur- og likestillingsdepartementet hadde høsten 2025 Musikkutvalgets NOU 2025: 7 Musikklandet på høring. Regjeringens mål med å sette i gang arbeidet med en NOU om musikk var å bedre vilkårene for musikkvirksomhet, effektiv bruk av ressurser og et fortsatt levende musikkliv i hele landet. Musikklandet gir oppdatert kunnskap og nye analyser. Høringen viser at Musikklandet er tatt godt imot som et grundig og solid arbeid som synliggjør musikkens betydning i samfunnet, musikk som næring og organiseringen av musikkfeltet. Departementets arbeid med en nasjonal kulturarenastrategi følger opp tilrådinger i Musikklandet, jf. omtale under.

Kulturarenastrategi

Rom for deltakelse – regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023–2025) og NOU 2025: 7 Musikklandet tar opp manglende tilgang til egnede lokaler for kulturaktiviteter som en barriere for deltakelse. Mange kulturaktiviteter foregår i lokaler som er dårlig tilpasset formålet, med svak teknisk standard, mangelfull universell utforming eller lav fleksibilitet. Samtidig står mange bygg tomme eller er lite brukt. På bakgrunn av dette har departementet påbegynt arbeidet med en nasjonal kulturarenastrategi. Målet er å styrke utvikling av og økt tilgang til kulturlokaler, og å legge til rette for økt deltakelse, bedre ressursbruk og mer samordnet innsats på tvers av forvaltningsnivåene.

Forskrift om Statens kunstnerstipend

Ny forskrift om Statens kunstnerstipend ble fastsatt 26. mai 2026. Forskriften trådte i kraft 1. juli 2026 og vil gjelde for stipender som blir tildelt fra 2027. Formålet med en ny forskrift er å sikre ordningens legitimitet ved å legge til rette for en ryddig forvaltning med nødvendig informasjonsflyt, etterprøvbarhet og transparens. Forskriften skal også gjøre regelverket enklere for søkere, stipendmottakere og forvaltningen.

Gjennomgang av operapensjonsloven

Det er behov for å gjennomgå operapensjonsloven i lys av endringene i pensjonssystemet som følger av pensjonsreformen. Operapensjonsloven omfatter ballettdansere, sangsolister og korsangere som er ansatt ved Den Norske Opera & Ballett. I samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet lyste departementet i 2025 ut et oppdrag om å utrede hvorvidt pensjonsordningen er hensiktsmessig, sett opp mot pensjonssystemet etter pensjonsreformen og det pågående arbeidet med endringer av pensjonsregler for andre yrkesgrupper med særaldersregler. Menon Economics med samarbeidspartnere fikk oppdraget og skal etter planen levere sluttrapport høsten 2026.

Utredningen skal vurdere alternative løsninger for de tre kunstnergruppene, og om pensjonsordningen kan erstattes med en ordning der det i stedet gis en ytelse over en viss tid til omstilling når arbeidstakerne avslutter sitt arbeidsforhold ved Den Norske Opera & Ballett. Utredningen skal danne grunnlag for å vurdere endringer i pensjonsordningen og mulige overgangsordninger og tilpasninger etter pensjonsreformen.

Bedre vilkår for kunstnere

Som det framgår av Meld. St. 22 (2022–2023) Kunstnarkår, er gratisarbeid og underbetaling en utfordring for mange kunstnere. Dette gjelder særlig selvstendig næringsdrivende, som ikke er en del av lønnsdannelsen og tariffavtaler slik som kunstnere med fast ansettelse og frilansoppdrag. Regjeringens mål er at kunstnere skal få rimelig betalt for arbeidet sitt, også når de er oppdragstakere.

Kulturdirektoratet fikk i 2024 i oppdrag å utarbeide overordnede verdiprinsipper for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid og en oppfølgende strategi. Prinsippene skal gjelde for statlig finansierte kunst- og kulturinstitusjoner og tilskuddsordninger. Forslag til verdiprinsipper ble sendt på høring i 2025 med frist 1. mars 2026. Det kom inn 44 høringssvar. Departementet har bedt Kulturdirektoratet om å følge opp flere innspill i det videre arbeidet med prinsippene og den oppfølgende strategien.

Kulturdirektoratet vil gjennomføre jevnlige kunstnerundersøkelser for å følge opp kunstneres inntekts- og arbeidsforhold, og har inngått rammeavtale med Telemarksforsking for perioden april 2026 til februar 2032. Den første undersøkelsen vil gjennomføres i perioden 2026–2027, og rapport vil etter planen foreligge i 2027. I tillegg er statlig finansierte kunst- og kulturinstitusjoner pålagt å rapportere om bruk og honorering av selvstendig næringsdrivende kunstnere.

Som en del av oppfølgingen av Ytringsfrihetskommisjonens anbefalinger har Kulturdirektoratet fått i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse av ytringsrommet og den kunstneriske friheten for kunstnere i Norge. Det skal utvikles metode og indikatorer som kan brukes i framtidige undersøkelser, slik at utviklingen kan følges over tid. Undersøkelsen vil gjennomføres i perioden 2026–2027 som en del av kunstnerundersøkelsen.

Leselyststrategi for voksne

I Regjeringens plan for Norge er et leseløft en viktig prioritering. Leseløftet handler om å legge til rette for en sterkere kultur for lesing i Norge, både i skolen og samfunnet ellers. I 2024 la regjeringen fram leselyststrategien Sammen om lesing. Denne har barn og unge som målgruppe og gjelder ut 2030. Departementet har i 2026 igangsatt arbeidet med en leselyststrategi for voksne. Leselyststrategien vil løfte betydningen av lesing, både for den enkelte og for samfunnet. Befolkningen skal ha rikelige muligheter til å bli og forbli aktive og gode lesere.

Rehabilitering av Nationaltheatret

Nationaltheatrets hovedbygning fra 1899 har behov for rehabilitering. For regjeringen er det viktig at Nationaltheaterbygningen skal bevares samtidig som teateret også i framtiden skal ha lokaler som legger til rette for teaterdrift av høy kunstnerisk kvalitet. Det ble i 2022 besluttet at rehabiliteringsprosjektet skulle gjennomgås og utredes videre. Som en del av beslutningsgrunnlaget for regjeringen har Statsbygg utredet alternative løsninger, og det er gjennomført ekstern kvalitetssikring og supplerende analyse. Regjeringen besluttet i 2025 å gå videre med det såkalte minimumsalternativet anbefalt i kvalitetssikringsrapporten. Minimumsalternativet innebærer rehabilitering av Nationaltheaterbygningen og etablering av scenefasiliteter som både ivaretar teaterdriften under byggeperioden, og som senere vil brukes til permanente biscener. Avklaringsfase for prosjektet pågår. Rehabilitering av Nationaltheatret er nærmere omtalt under kap. 322 Bygg og offentlige rom.

Bærekraft

Regjeringen legger bærekraftsmålene til grunn for kulturpolitikken. Kunst og kultur har en sentral rolle i arbeidet med sosial og økonomisk bærekraft. Sektoren står overfor et behov for grønn omstilling, blant annet gjennom reduksjon av klimaavtrykk, klimatilpasning og overgang til sirkulærøkonomi. Det er derfor viktig at aktørene møter disse utfordringene.

Kulturdirektoratet arbeider med kompetanseheving, utvikling av verktøy og veiledning for sektoren, samt videreutvikling av virkemidler som kan understøtte grønn omstilling.

Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

Innledning

Bevilgningene under kapittelet består av driftsmidler til Kulturdirektoratet, statsstipend, tilskuddsmidler til kulturtiltak, og avsetninger til Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend.

Midlene til Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend skal forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand. De kollegiale organene er derfor ikke underlagt departementets instruksjonsmyndighet i sitt arbeid når det gjelder kunst- og kulturfaglig skjønn og kan ikke instrueres når det gjelder enkeltvedtak om fordeling av tilskudd, stipend og garantiinntekter.

Mål og strategier for 2027

Målene for bevilgningene på kapittelet er

• et nyskapende, bærekraftig og mangfoldig kunst- og kulturliv

• god tilgang til og økt bruk av kunst og kultur i hele landet

• god, relevant og tilgjengelig kunnskap om kultursektoren

• effektiv og god forvaltning

Kulturdirektoratet

Kulturdirektoratet er en statlig virksomhet som har hele landet som virkeområde. Direktoratet er sekretariat for de kollegiale organene Kulturrådet, styret for Fond for lyd og bilde og utvalget for Statens kunstnerstipend. I tillegg forvalter Kulturdirektoratet tilskudd til blant annet museer, kunst- og kulturinstitusjoner og nasjonale minoriteter og har oppgaver knyttet til museumsutvikling og internasjonalt kultursamarbeid. Virksomheten er nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren. Kulturdirektoratet skal gjennom sin rolle som kunnskapsprodusent bidra til å gi departementet et godt faglig grunnlag for kulturpolitiske beslutninger. Kulturdirektoratets internasjonale arbeid skal bidra til å nå regjeringens mål for den internasjonale kulturpolitikken, som er å styrke kunstnerisk frihet og ytringsfrihet, og legge grunnlag for at aktører fra Norge benytter internasjonale muligheter. Arbeidet skjer gjennom konkrete oppdrag og samarbeid.

Kulturdirektoratet jobber i henhold til sin strategi for perioden 2023–2030 for et nyskapende, bærekraftig og mangfoldig kunst- og kulturliv, økt bruk av kunst og kultur for flere, og at kunst og kultur skal verdsettes høyt i samfunnet.

Kulturrådet

Kulturrådet har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Kulturrådet forvalter Norsk kulturfond og andre statlige tilskudd som er lagt til rådet, og er et rådgivende organ for staten i kulturspørsmål.

Kulturrådet har i sin strategi for perioden 2025–2028 valgt fire satsingsområder som skal bidra til å sikre at formålet for Norsk kulturfond innfris. Satsingsområdene er

• økt mangfold, flere stemmer

• økt likeverd for den samiske urbefolkningen og nasjonale minoriteter

• et åpent og tilgjengelig kunst- og kulturliv

• et kunst- og kulturfelt som møter klima- og naturkrisen

Strategien virkeliggjøres blant annet gjennom rådets prioriteringer av tilskudd, dialog med kunst- og kulturfeltet, forsøksordninger, videreutvikling av de faste tilskuddsordningene og sammensetningen av fagutvalg.

Kulturrådet har ti medlemmer oppnevnt av Kongen i statsråd for fire år av gangen. Oppnevningen er rullerende, slik at halvparten av rådets medlemmer står på valg hvert annet år. Rådet oppnevner fagutvalg, der medlemmene sitter i to år av gangen. Sammensetningen av fagutvalgene sikrer bred kunst- og kulturfaglig kompetanse og skal i tillegg ivareta kjønnsmessig likevekt og geografisk spredning. Det er per nå totalt 125 medlemmer og 43 varamedlemmer til utvalgene.

Statens kunstnerstipend

Statens kunstnerstipend skal bidra i den statlige kunstnerpolitikken ved å legge til rette for at enkeltkunstnere, gjennom direkte tilskudd fra staten, kan bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv av høy kvalitet.

Kultur- og likestillingsdepartementet oppnevner utvalget for Statens kunstnerstipend hvert fjerde år. To av fem representanter er oppnevnt etter innstilling fra kunstnerorganisasjoner som har rett til å oppnevne medlemmer av stipendkomiteene under ordningen. Utvalget tildeler midler etter innstilling fra stipendkomiteene. Det er per nå 103 stipendkomitémedlemmer og 52 varamedlemmer totalt.

Fordelingen av midlene mellom de ulike kunstnergruppene (kvotefordelingen) blir fastsatt av departementet etter høringsinnspill fra kunstnerorganisasjoner og innstilling fra utvalget.

Ny forskrift for Statens kunstnerstipend ble fastsatt 26. mai 2026 og trådte i kraft 1. juli 2026. Endringene i forskriften vil gjelde for stipender som blir tildelt fra 2027.

Regjeringen har som mål å fortsette opptrappingen av ordningene under Statens kunstnerstipend.

Fond for lyd og bilde

Fond for lyd og bilde skal fremme produksjon og formidling av innspillinger av lyd- og filmopptak og fordeles til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene og film. Fondet er i tillegg en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere for den lovlige kopieringen av deres verk som skjer til privat bruk. Opphavere, utøvende kunstnere og produsenter kan søke tilskudd fra fondet.

Fond for lyd og bilde forvaltes av et styre på sju medlemmer som oppnevnes av Kultur- og likestillingsdepartementet for tre år av gangen. Styreleder oppnevnes av departementet, mens øvrige medlemmer oppnevnes etter innstilling fra rettighetshaverorganisasjonene. Styret i Fond for lyd og bilde oppnevner fagutvalg som behandler søknader om prosjektstøtte fra fondet. Det er per nå totalt 16 utvalgsmedlemmer og 15 varamedlemmer.

Styret for Fond for lyd og bilde har i sin strategiperiode 2026–2028 som mål å ha et solid kunnskapsgrunnlag for beslutninger og sikre rettferdig kompensasjon og like muligheter for søkerne. De vil også arbeide for å øke åpenhet og tilgjengelighet for brukere og interessenter.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for de ansatte i Kulturdirektoratet og utgifter til drift av råd, styre og utvalg.

Kulturdirektoratet har fått i oppdrag å være sekretariat for gjennomføring av periodiske evalueringer av musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer. Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner til formålet.

Bevilgningen på posten er økt med 6 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 3320, post 03, jf. omtale nedenfor.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Kulturdirektoratet får i merinntekter på kap. 3320, post 01, og regnskapsførte inntekter på kap. 3320, post 03, jf. forslag til vedtak II.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Bevilgningen på posten skal dekke tilskuddsordninger og avsetninger under Fond for lyd og bilde.

Posten gjelder også en kollektiv kompensasjonsordning til rettighetshavere for kopiering av åndsverk til privat bruk, jf. omtale på kap. 337, post 70.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 55 Norsk kulturfond

Bevilgningen på posten skal dekke Kulturrådets tilskuddsordninger og avsetninger under Norsk kulturfond. Kulturrådet fordeler fondsavsetningen på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger. Norsk kulturfond kan nyttes til enkeltstående og flerårige prosjekter og til tiltak av mer varig karakter. Etter nærmere bestemmelse fra departementet kan i tillegg enkelte driftsutgifter ved ordningene dekkes av fondet.

Som ledd i departementets arbeid med en leselyststrategi for voksne, foreslås det å styrke innkjøpsordningene under Norsk kulturfond med 6 mill. kroner.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet. For nærmere omtale av de enkelte ordningene vises det til Kulturdirektoratets nettsider.

Post 71 Statsstipend

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til statsstipendiater.

I 2027 vil det være fem statsstipendiater i ordningen. Regjeringen legger ikke opp til at det skal utnevnes nye stipendiater i 2027.

Post 72 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Posten omfatter arbeidsstipend, arbeidsstipend for nyetablerte kunstnere, diversestipend, etableringsstipend for unge kunstnere (tidligere diversestipend for nyutdannede kunstnere), samt fire stipend til nordiske forfattere.

Bevilgningen dekker også honorar til stipendkomiteene, som gir sakkyndig innstilling til utvalget for Statens kunstnerstipend om fordeling av stipend, og en avsetning til kunnskapsinnhenting. For 2027 foreslås det 1 mill. kroner til kunnskapsinnhenting. Utvalget for Statens kunstnerstipend kan vurdere eventuell overføring av ubrukte kunnskapsinnhentingsmidler til stipender dersom de ser rom for det.

Forskrift om Statens kunstnarstipend trådte i kraft i 1. juli 2026 og medfører endringer i forvaltning av ordningen. Bevilgningen på posten foreslås økt med 1,7 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjoner på post 74 og 75, jf. omtale nedenfor. Forslaget er knyttet til endringer i forvaltningen av stipendordningene og samordning av midler til honorering. Deler av bevilgningen på posten skal nyttes til honorering av stipendkomiteene.

Bevilgningen på posten foreslås ellers fordelt på følgende stipendordninger:

Diversestipend og etableringsstipend for unge kunstnere

Det foreslås 21,6 mill. kroner til diversestipend. Diversestipend for nyutdannede kunstnere er etter den nye forskriften endret til et etableringsstipend for unge kunstnere med tildeling av stipend fra 2027. I forbindelse med at det nye stipendet skal gjelde for alle kunstnergrupper er avsetningen til etableringsstipend for unge kunstnere foreslått økt fra 22,1 mill. kroner til 25,9 mill. kroner i 2027. Utvalget for Statens kunstnerstipend kan vurdere eventuell overføring mellom disse ordningene ut fra endringer i kunstnergruppenes sammensetning og behov.

Arbeidsstipend

Det foreslås 698 ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for nyetablerte kunstnere, en økning på fem stipendhjemler fra 2026. Utvalget for Statens kunstnerstipend fastsetter antall kvoter fordelt mellom ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for nyetablerte kunstnere.

Stipendstørrelsen foreslås økt fra 342 193 kroner i saldert budsjett 2026 til 354 801 kroner i 2027.

Andre stipend

Bevilgningsforslaget omfatter 200 000 kroner til æreslønn til sanger, tekstforfatter og musiker Mari Boine. I tillegg gjelder det midler til stipendordninger som er under utfasing, herunder stipend for eldre fortjente kunstnere.

For en presentasjon av hovedelementene i ordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 73 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

Posten omfatter garantiinntekter, stipend for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere.

Bevilgningen skal dekke utgifter ved totalt 34 garantiinntekter og 463 stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere i 2027. I løpet av 2027 vil det bli frigjort 28 hjemler som kan tildeles som stipend fra måneden etter at de blir frigjort.

Stipendstørrelsen foreslås økt fra 342 193 kroner i saldert budsjett 2026 til 354 801 kroner i 2027.

Det tildeles ikke nye garantiinntekter, da ordningen er under utfasing. I henhold til forskrift om Statens kunstnarstipend kan kunstnere, på visse vilkår, få sin garantiinntektshjemmel omdannet til tiårig stipend for etablerte kunstnere eller seniorkunstnere.

For en presentasjon av hovedelementene i ordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til drift og utvikling til organisasjoner og kompetansesentre m.m. på kulturområdet. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås tilskudd til, er gitt i vedlegg 2.

I 2026 startet regjeringen en satsing på dans hvor feltet ble styrket med 10 mill. kroner. Regjeringen vil videreføre satsingen og foreslår å styrke dansefeltet med ytterligere 10 mill. kroner i 2027. Det foreslås derfor å øke tilskuddet til fire dansesentre på posten med totalt 2,2 mill. kroner for å styrke deres kjernevirksomhet, fordelt slik:

• 700 000 kroner til Dansekunst i Østfold

• 685 000 kroner til Fjelldansen

• 400 000 kroner til Bærum Kulturhus – Dans Sørøst-Norge

• 400 000 kroner til Dansekraft

Som del av denne satsingen foreslås det i tillegg å øke tilskuddene til Kilden teater og konserthus med 6 mill. kroner til opprettelse av et dansekompani, og til Dansens Hus med 1,8 mill. kroner for å styrke produsentfaglig støtte rundt produksjoner i dansefeltet, jf. kap. 323, post 70.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1,5 mill. kroner som følge av flytting av øremerkede midler til å bedre kunstnerøkonomien ved visningssteder, jf. omtale under kap. 337, post 71, og vedlegg 2.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,4 mill. kroner som følge av endringer i forvaltningen av stipendordningene under Statens kunstnerstipend, jf. omtale under post 72 og vedlegg 2.

Enkelte av tilskuddene på posten er foreslått redusert eller ikke videreført i 2027, jf. vedlegg 2.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere på posten vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Bevilgningen omfatter tilskudd til drift og utvikling til kunst- og kulturtiltak som litteraturhus, kunstscener, kunsthaller, ensembler og kompanier m.m. på kulturområdet. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til, er gitt i vedlegg 2. I tillegg foreslås det 4,6 mill. kroner til insentivordningen for ny dramatikk.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 12,4 mill. kroner som følge av flytting av øremerkede midler til å bedre kunstnerøkonomien ved visningssteder, jf. omtale under kap. 337, post 71, og vedlegg 2.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1,3 mill. kroner som følge av endringer i forvaltningen av stipendordningene under Statens kunstnerstipend, jf. omtale under post 72 og vedlegg 2.

Enkelte av tilskuddene på posten er foreslått redusert eller ikke videreført i 2027, jf. vedlegg 2.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere på posten vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Rapport 2025

Rapporten nedenfor gir en samlet vurdering av måloppnåelsen basert på den årlige rapporteringen fra Kulturdirektoratet om oppnådde resultater for 2025. Tallene er i all hovedsak hentet fra årsrapporten for Kulturdirektoratet, Kulturrådet, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend for 2025.

Målene for bevilgningene på kapittelet i 2025 var et nyskapende, bærekraftig og mangfoldig kunst- og kulturliv, god tilgang og økt bruk av kunst og kultur i hele landet, god, relevant og tilgjengelig kunnskap om kultursektoren og effektiv og god forvaltning.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen til å være tilfredsstillende.

Et nyskapende, bærekraftig og mangfoldig kunst- og kulturliv

Norsk kulturfond – Kulturrådet

Bevilgningen til Norsk kulturfond var i 2025 på om lag 1 015 mill. kroner.

Norsk kulturfond retter seg i hovedsak mot det frie kunst- og kulturfeltet og omfattet i overkant av 40 tilskudds- og innkjøpsordninger i 2025. Kulturrådet fordeler tilskudd på grunnlag av kunst- og kulturfaglige vurderinger.

Gjennom tildelinger fra Norsk kulturfond i 2025 bidro Kulturrådet til at det ble skapt og formidlet kunst og kultur i alle deler av landet, innenfor et bredt spekter av sjangre og uttrykksformer. Kulturrådet tildelte både ettårige og flerårige tilskudd til kunstnere, kulturaktører og arrangører, samt mer varige tilskudd til virksomheter. Rådet finansierte også evalueringer og forskning om samtidens kunst og kultur.

Kulturrådets arbeid for å øke mangfoldet i søkermassen, og at tildelingene skal gå til hele landet, resulterte i at flere nye kunstnere og aktører fikk tilskudd. I 2025 mottok Kulturrådet 9 133 søknader, mens antallet var 8 495 i 2024. Økningen skyldes i hovedsak at skolebibliotekordningen ble utlyst i 2025, men ikke i 2024. Det samlede søknadstallet har ellers holdt seg stabilt fra 2024. Antall tildelinger i 2025 var 3 298. Samlet tildelingsprosent var 36. I tillegg var det 1 391 påmeldte bøker til innkjøpsordningene. Av disse ble 681 bøker kjøpt inn.

Tverrgående tilskuddsordninger

Kulturrådets tverrgående tilskuddsordninger omfatter ARENA – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur, tverrfaglig kulturvirksomhet, utviklingstilskudd for kulturaktører, aspirantordningen, forsøksordning for aspiranter med funksjonsnedsettelser og internasjonalt bærekraftprogram for musikk og scenekunst.

Samlet bidro ordningene i 2025 til etablering, styrking og videreutvikling av kulturarenaer og arrangører i hele landet. Det ble gitt tilskudd til alt fra små lokale festivaler og kulturarenaer til store tverrfaglige kunstarenaer med produksjonsfasiliteter. Gjennom tilskudd til universell utforming av arenaer og bygg, bidro Kulturrådet til å gjøre kulturlivet tilgjengelig for flere. Kulturrådet videreførte også satsingen på å bygge opp og styrke kulturaktører i samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske miljøer.

En evaluering av forsøksordningen for aspiranter med funksjonsnedsettelser ble ferdigstilt i 2025. Evalueringen viser at ordningen gir viktig arbeidserfaring og kompetanseløft for aspirantene som er med i den. Ordningen videreføres i 2026.

Kulturrådet mottok 482 søknader til fondets tverrgående ordninger i 2025, og 42 pst. ble innvilget.

Visuell kunst

Kulturrådets tilskuddsordninger på det visuelle kunstområdet sikrer bred produksjon og formidling av visuelle uttrykk over hele landet. Tilskuddene går til utstillinger, visningssteder, kunstfestivaler, publikasjoner, kunstnerassistenter og utstyr.

Kulturrådet hadde i 2025 fokus på de visuelle kunstnernes arbeidsvilkår og muligheten for kunstnere i alle sjangere til å skape og vise kunst. Rådets tildelinger bidro til at et stort mangfold av kunstprosjekter, utstillinger, arrangementer og utgivelser av høy kvalitet ble produsert og vist over hele landet.

Kulturrådet mottok 1 663 søknader til visuell kunst i 2025, og 32 pst. av dem ble innvilget.

Musikk

Kulturrådets tilskuddsordninger på musikkområdet dekker hele produksjons- og formidlingskjeden, og bidrar til at et mangfold av musikk blir skapt, produsert og formidlet til flest mulig.

Kulturrådet er opptatt av at musikken skal nå ut til publikum, samt å synliggjøre omfanget av tilskuddene fra Norsk kulturfond til framføring og formidling av musikk. Tall fra søknadene viser at det i 2025 ble gitt tilskudd til over 10 830 planlagte konserter i alle deler av landet. Rådet jobbet også for å øke det kulturelle og sjangermessige mangfoldet på musikkområdet, med det resultat at antall søknader fra utøvere innen både populærmusikk- og tradisjonsmusikkfeltet økte.

Kulturrådet mottok 3 866 søknader til musikkformål i 2025, og 40 pst. av dem ble innvilget.

Scenekunst

Kulturrådets ordninger til scenekunstformål i Norsk kulturfond bidrar til at scenekunst utvikles og skapes, sikrer rekruttering av nye stemmer til scenekunstfeltet og styrker infrastrukturen for visning av scenekunst rundt i landet.

Tildelingene har bidratt til stor sjangerbredde innen scenekunstproduksjoner på både teater- og dansefeltet. Fra kunstnerskapordningen fikk fem nye kunstnerskap tilskudd til videre drift og utvikling. Tilskudd fra forprosjektordningen bidro til rekruttering av nye stemmer, mens tilskuddene til arrangører, gjestespill og turneer sikrer at forestillinger når ut til publikum, nasjonalt og internasjonalt.

Kulturrådet mottok 1 698 søknader til scenekunstformål i 2025, og 21 pst. av dem ble innvilget.

Litteratur

Kulturrådets avsetning til litteraturformål bidrar til at en mangfoldig litteratur blir produsert, utgitt og formidlet og når et bredt publikum over hele landet. Innkjøpsordningene for litteratur utgjør hoveddelen av avsetningen og bidrar til økte forfatterinntekter, styrking av redaksjonelle miljøer og tilgjengeliggjøring av litteratur i folkebibliotekene.

I 2025 fulgte Kulturrådet opp regjeringens satsing på leselyst for barn og unge blant annet gjennom den økte avsetningen til skolebibliotekordningen. Utlysningen bidro til at 162 nye skoler ble tatt inn på ordningen. Kulturrådet og Sametinget hadde dialog om utformingen av en framtidig innkjøpsordning for samiskspråklig litteratur, og litteraturprosjektordningen ble justert slik at litteratur på de nasjonale minoritetsspråkene kan kjøpes inn til bibliotek over hele landet.

Antall påmeldte titler til innkjøpsordningene var 1 391 i 2025. 681 titler ble innkjøpt.

Kulturrådet mottok 909 søknader til litteraturformål i 2025 (unntatt innkjøpsordningene). 49 pst. av søknadene ble innvilget.

Kulturvern

Kulturrådets avsetning til kulturvernformål skal stimulere til innsamling, dokumentasjon, bevaring og formidling av kulturarv i Norge.

Kulturrådet prioriterte i 2025 å gi tilskudd til prosjekter som gir økt kunnskap om det samiske urfolket og de nasjonale minoritetenes kulturarv og historie fram til i dag. Prioriteringen har resultert i et større mangfold, bredere representasjon og flere stemmer i kulturvernet som helhet. Det var rekordhøye søknadstall til kulturvernordningene i Norsk kulturfond i 2025.

Kulturrådet mottok 393 søknader til kulturvernformål i 2024, og 35 pst. av dem ble innvilget.

Tidsskrift og kritikk

Kulturrådets avsetning til tidsskrift og kritikk bidrar til å styrke og utvide den offentlige ytrings- og refleksjonskulturen gjennom de uavhengige tidsskriftene og kritikken som blir skapt og utøvd i ulike sjangre, formater og formidlingsformer.

I 2025 prioriterte Kulturrådet tidsskrift og uavhengige kritikere som leverer godt på redaksjonell grundighet. Rådet bidro samtidig til at tidsskrift og kritikk når ut til et bredt publikum gjennom en egen ordning for innkjøp og formidling av tidsskrift til bibliotek. Øremerkede midler til samisk kritikk ble lyst ut i 2025 med det resultat at ti prosjekter med samiske aktører og/eller om samisk kunst mottok tilskudd.

Kulturrådets ordning for innkjøp og formidling av tidsskrift til bibliotek ble utredet i 2025 av eksterne forskere. Utredningen konkluderte med at ordningen bidrar til å oppfylle tidsskrift- og kritikkordningens formål.

Kulturrådet mottok 122 søknader til tilskuddsordningen for tidsskrift og kritikk i 2025, og 67 pst. av søknadene ble innvilget.

Fond for lyd og bilde

Fond for lyd og bilde var i 2025 på 54,2 mill. kroner. I tillegg fordelte fondets styre 3,3 mill. kroner fra tilbakeførte midler knyttet til tidligere avbrutte prosjekter.

Styret for Fond for lyd og bilde bevilget tilskudd til 638 prosjekter i 2025, fordelt på ti ulike tilskuddsordninger for produksjon og formidling innen musikk, film, scenekunst og visuell kunst. Det ble også gitt støtte til markedsføringstiltak og gjenopptakelse av scenekunstforestillinger.

I dialog med Kultur- og likestillingsdepartementet iverksatte styret for Fond for lyd og bilde i 2025 en forenkling av søknadsbehandlingen. Styrets vedtak om ny modell var basert på arbeidet til et arbeidsutvalg med representanter fra styret og sekretariat. Formålet var forenkling og å minske driftskostnadene. Hovedgrepet er at ti ordninger fra og med 2026 er samlet til fire: musikk, film, scenekunst og markedsføring.

Statens kunstnerstipend

Bevilgningen til Statens kunstnerstipend var totalt 515,8 mill. kroner i 2025. Stipendordningene gir kunstnere anledning til å videreutvikle sitt kunstneriske virke og ha kunstnerisk aktivitet som sin hovedbeskjeftigelse. Ordningene treffer kunstnere i ulike faser av kunstnerskapet gjennom egne stipender for kunstnere i etableringsfasen og for seniorkunstnere. Dette gjenspeiles både i søknadene og blant stipendmottakere.

Utvalget for Statens kunstnerstipend tildelte 1 090 nye stipend til i alt 20 forskjellige kunstnergrupper i 2025. Det var 5 208 individuelle søkere i søknadsrunden. Det var 1 001 førstegangssøkere, det vil si søkere som ikke har søkt om stipend så langt direktoratet har data på dette.

Statsstipend

Statsstipendiatene avgir årlig rapport om sitt arbeid til Kulturdirektoratet. I 2025 var antall statsstipendiater 9.

Et internasjonalt kunst- og kulturliv

Kulturdirektoratet fremmer et internasjonalt kunst- og kulturliv gjennom Kreativt Europa, EØS-programmene for kultur og Norsk-islandsk kultursamarbeid.

Kulturdirektoratet er norsk kontaktpunkt for nye kulturprogrammer under EØS-midlene. Direktoratet bidro i 2025 i utviklingen av fire nye programmer og startet dialog med norske kulturaktører om muligheter for partnerskap fra 2026. Programarbeidet bidro til videreføring av bilaterale relasjoner og har lagt grunnlaget for samarbeidsmuligheter i Europa for norsk kultursektor.

I 2025 ble ordningen Norsk-islandsk kulturstøtte styrket gjennom oppdaterte kriterier og tilgjengeliggjøring på islandsk, noe som bidro til flere søknader. Avsetningen på om lag 2 mill. kroner ble fordelt på 18 prosjekter. Det var 46 søknader til ordningen.

Kulturdirektoratets bidrag til Norges oppfølging av UNESCOs 2005-konvensjon om mangfold av kulturuttrykk har i 2025 styrket involvering av sivilsamfunnet og økt oppmerksomheten om kunstnerisk frihet og ytringsfrihet.

I arbeidet med oppfølgingen av UNESCOs 2003-konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven, utarbeidet Kulturdirektoratet nye retningslinjer for nominasjoner og listeføring. Retningslinjene skal bidra til økt kvalitet i nominasjonsarbeidet, tydeligere prioriteringer og styrket vern og synliggjøring. Norge har besluttet å åpne for nominasjoner til listene hvert tredje år. Dette bidrar til forutsigbarhet og bedre oppfølging av aktuelle kandidater.

Et mangfoldig kunst- og kulturliv

I 2025 videreførte Kulturdirektoratet arbeidet som nasjonal koordinator for mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren i tråd med egen mangfoldsplan. Et viktig mål har vært å bidra til å styrke kulturvirksomhetenes eget mangfoldsarbeid gjennom veiledning, dialog og faglige innspill. Framsyn 2035 var en sentral satsing, med bred deltakelse fra kultursektoren, og resulterte i et nytt strategisk verktøy for langsiktig arbeid med mangfold og ytringsfrihet. Det ble også opprettet seks masterstipender for å styrke forskning på likestilling og mangfold i kunst- og kultursektoren. Evaluering, seminarer og dialogmøter har gitt økt innsikt i minoriteters og underrepresenterte gruppers vilkår.

Et bærekraftig kunst- og kulturliv

Kulturdirektoratet lanserte i 2025 et klima- og miljøprogram for kultursektoren for 2025–2026. Programmet er utviklet i samarbeid med kultursektoren, og har tre strategiske fokusområder: reduksjon av klimagassutslipp, tilpasning til fysisk klimarisiko (klimatilpasning), og økt gjenbruk og sirkulærøkonomi. Kulturdirektoratet startet også et prosjekt der man måler kultursektorens utslipp og følger effektene av bærekraftarbeid over tid.

I Kulturrådets strategi for den neste fireårsperioden er klima og natur et eget satsningsområde. Samarbeidet med Arts Council England og Statens Kunstfond Danmark om internasjonalt bærekraftprogram for musikk- og scenekunstaktører ble også videreført.

Kulturinstitusjoner og -organisasjoner

Kulturdirektoratet gjennomfører den administrative behandlingen av en rekke statstilskudd på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. For mottakere på kap. 320, post 74 og 75, er tilskuddsforvaltningen delegert til direktoratet.

Virksomhetene på kap. 320, post 74 og 75, har ulike formål, aktiviteter og funksjoner i kultursektoren som helhet og innenfor de enkelte kunst- og kulturfelt. Samlet gjennomførte de 11 400 ulike formidlingsaktiviteter, utstillinger, konserter, forestillinger, andre arrangementer og større publikasjoner i 2025, og nådde ut til om lag 1,5 mill. deltagere, publikummere og brukere.

Kulturdirektoratet bistår også departementet med vurderinger av søknader og rapporter fra museer som mottar tilskudd på kap. 328, post 70, og musikk- og scenekunstinstitusjoner som mottar tilskudd på kap. 323, post 70. Sammen med rapporteringen på kap. 320, post 74 og 75, ga det en helhetlig oversikt over resultatene til museer, musikk- og scenekunstformål for 2025. Kulturdirektoratet presenterer statistikk for musikk- og scenekunstinstitusjonene og museene på sine nettsider.

God tilgang og økt bruk av kunst og kultur i hele landet

Tilskudd og stipender til kunst og kultur fordeles over hele landet. Dette bidrar til å sikre kulturtilbud i alle regioner.

I 2025 publiserte Kulturdirektoratet Kulturens tilstand 2024, den første i en serie analyser av utviklingstrekk i norsk kultursektor. Rapporten belyser tilgjengeligheten i kunst- og kulturlivet og analyserer fem sentrale temaer: omfang av kulturtilbud, fysisk tilgjengelighet, økonomisk og sosial tilgjengelighet, digital tilgjengelighet, og rekruttering av nye brukere. Rapporten viser at kulturtilbudet vokser, særlig innen bibliotek, museer og visuell kunst og musikk. Utfordringene er likevel tydelige: Geografisk og sosial skjevfordeling preger tilgangen. Tilbudene er mer tilgjengelige i storbyene, billettprisene stiger raskere enn lønnsveksten, og personer med innvandrerbakgrunn er fortsatt underrepresentert blant de sysselsatte i sektoren. Rapporten dokumenterer dermed både vekst og strukturelle ulikheter.

God, relevant og tilgjengelig kunnskap om kultursektoren

Kulturdirektoratet og Kulturrådet arbeider systematisk med å utvikle og formidle relevant og tilgjengelig kunnskap om utviklingen i kunst- og kultursektoren, samt om virkemidlenes treffsikkerhet og effekter.

Kulturdirektoratets kunnskapsarbeid var i 2025 særlig rettet mot sektorens økonomi og tilgjengelighet. Arbeidet med å sikre gode og sammenlignbare data fra søknader og rapporter har også fortsatt gjennom året, blant annet for å styrke grunnlaget for analyser, evalueringer og sektorovergripende innsikt.

I 2025 publiserte Kulturdirektoratet den årlige analysen Kunst i tall, som viser at den samlede omsetningen av musikk, litteratur, visuell kunst og scenekunst i Norge, og kunstbransjenes inntekter fra utlandet, i 2024 lå om lag 2 mrd. kroner høyere enn nivået i perioden 2016–2019. Veksten har særlig kommet innen musikk og visuell kunst, mens litteratur og scenekunst i 2024 lå nær nivået fra før pandemien. Inntektene fra utlandet har samtidig økt betydelig.

For å gjøre kunnskapen mer tilgjengelig begynte Kulturdirektoratet i 2025 å sammenstille korte kunnskapsoversikter. Den første oversikten omhandlet kunst, kultur og helse.

Et mål med kunnskapsutviklingen er å sikre at virkemidlene fungerer etter hensikten. Kulturdirektoratet og Kulturrådet gjennomfører derfor jevnlig evalueringer av tilskuddsordninger. I løpet av 2025 ble to evalueringer av Kulturrådets tilskuddsordninger avsluttet: en evaluering av forsøksordningen for aspiranter med funksjonsnedsettelse og en evaluering av ordningen for innkjøp og formidling av tidsskrift til bibliotek. Kulturrådet igangsatte også utredninger om det visuelle feltet, om samarbeid mellom det frie feltet og institusjonene på scenekunstområdet og om produksjon, utgivelse og formidling av innspilt musikk.

Kulturrådet finansierer i tillegg større forskningsprosjekter som bidrar til langsiktig innsiktsbygging i kultursektoren og kompetanseutvikling på kulturfaglige spørsmål i akademia.

Effektiv og god forvaltning

Kulturdirektoratet videreførte i 2025 arbeidet med digital utvikling for en mer effektiv, brukervennlig og transparent forvaltning. I løpet av året tok direktoratet i bruk ny saksbehandlingsløsning for søkbare tilskudd, ny publiseringsløsning og nettside, ny dataplattform og en ny rapport- og statistikkmodul for institusjoner med faste tilskudd over statsbudsjettet. Tiltakene har bidratt til bedre informasjonsflyt, mer standardiserte arbeidsprosesser og styrket grunnlag for analyse, rapportering og styringsinformasjon.

Den nye saksbehandlingsløsningen for tilskuddsforvaltning har gitt mer oversiktlige og brukervennlige søkeprosesser for tilskuddsmottakere. Erfaringene så langt viser redusert behov for brukerstøtte, forenkling av prosesser og mer effektiv saksbehandling.

Kulturdirektoratet satte i 2025 den nye dataplattformen i ordinær drift.

Direktoratet tok også i bruk nye nettsider i 2025. Arbeidet har hatt særlig vekt på klarspråk, universell utforming og bedre brukeropplevelser, og løsningene skal bidra til mer tilgjengelig informasjon og enklere tilgang til tjenester og kunnskap.

Kap. 3320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter knyttet til forvaltning av spillemidler, egenandeler for kurs og seminarer m.m. ved Kulturdirektoratet, jf. kap. 320, post 01.

Post 03 Refusjoner EU-midler

Posten gjelder inntekter knyttet til Kulturdirektoratets arbeid med EU-programmet Kreativt Europa og Kulturdirektoratets arbeid med EØS-midlene. I 2027 er det forventet at disse inntektene vil utgjøre 6 mill. kroner. Utgiftsbevilgningen på kap. 320, post 01 er økt med tilsvarende beløp, jf. omtale under kap. 320, post 01.

Kap. 322 Bygg og offentlige rom

Innledning

Midlene som bevilges under dette kapittelet, omfatter den statlige virksomheten Kunst i offentlige rom (KORO) og investeringstilskudd over ordningen Nasjonale kulturbygg. Kapittelet omfatter også omtale av statlige byggeprosjekter hvor Kultur- og likestillingsdepartementet er oppdragsgiver.

Egnede lokaler for kunst og kultur legger til rette for at kulturlivet kan tilby møteplasser og arenaer for kulturaktiviteter for alle, og gi rom for å skape, bevare og formidle kunst og kultur av høy kvalitet over hele landet.

Lokaler for kulturaktiviteter som oppføres med statlige midler, skal ha høy arkitektonisk kvalitet. Det vurderes som positivt hvis slike lokaler innebærer bærekraftige, kostnads- og energieffektive løsninger, og at de bidrar til kulturelle møteplasser, der medvirkning, aktivitet og digitale tjenester står sentralt. God arkitektur skal gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser.

Kunst i offentlige rom skal bidra til at alle kan møte relevant kunst i samspill med omgivelsene. Dette bidrar til å styrke den offentlige debatten om kunst, og skaper kritisk refleksjon om arkitektur og kunst.

Mål og strategier for 2027

Målene for bevilgningene til bygg og offentlige rom i 2027 er å legge til rette for:

• produksjon, bevaring, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk

• oppføring og/eller ombygging av bygg og lokaler for kulturinstitusjoner som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon

Kunst i offentlige rom

KORO er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og er organisert som en statlig etat under Kultur- og likestillingsdepartementet. Virksomheten produserer, finansierer og forvalter kunst i offentlige rom over hele Norge og ved norske utenriksstasjoner. Den faglige virksomheten er underlagt prinsippet om armlengdes avstand. I 2027 er det 50 år siden KORO ble etablert som «Utsmykkingsfondet for nye statsbygg».

Kjernevirksomheten til KORO er å produsere kunstprosjekter i statlige nybygg, å gi oppdrag og utviklingsmuligheter til kunstfeltet, samt å forvalte en kunstsamling som er produsert gjennom fem tiår. KORO samarbeider tett med Statsbygg, Forsvarsbygg og andre statlige byggherrer. I tillegg forvalter KORO to kunstordninger: ordningen for leiebygg og eldre statsbygg (LES) og lokalsamfunnsordningen for kommuner, fylkeskommuner og det frie feltet (LOK). KORO driver rådgivningstjenester innenfor sitt fagfelt for aktører over hele landet.

KORO er faglig og administrativt ansvarlig for gjennomføring av kunstprosjektet for nytt regjeringskvartal. Første byggetrinn er nå gjennomført, men prosjektet fortsetter og vil kreve betydelige ressurser fram til hele kvartalet er ferdigstilt. Planleggingen av byggetrinn 2 er i gang.

KORO har det overordnede forvaltningsansvaret for statens kunstsamling i offentlige rom. Samlingen utgjør over 9 300 registrerte verk, fordelt på over 1 000 lokasjoner, og representerer norsk kunsthistorie og kulturarv. Den landsdekkende samlingen er unik i sitt slag og er i sin helhet offentlig tilgjengelig på DigitaltMuseum.

Gjennom oppfølging av brukeravtaler, befaringer og løpende kontakt med mottakerinstitusjonene, samt seminarer og andre former for kunnskapsdeling, driver KORO omfattende rådgivning og veiledning om forvaltning av kunst i offentlige rom. Forvaltningskompetansen inngår i kunstproduksjoner under statlig ordning, der råd om materialvalg og produksjonsmåter kan forlenge levetid, begrense vedlikeholdskostnader og forebygge verdiforringelse av samlingen. KORO gir også råd til kommuner og fylkeskommuner om forvaltning av kunst i offentlige rom. KORO arbeider for å bidra til effektiv ressursbruk og kunnskapsdeling om kunstens rolle i steds- og byutviklingsprosjekter gjennom et nettverk for steds- og byutvikling.

Nasjonale kulturbygg

Regjeringen er opptatt av å sikre gode lokaler for museumsvirksomhet, musikk- og scenekunst m.m. over hele landet. Dette bidrar til å øke tilgjengeligheten til kunst og kultur. Målet med tilskudd fra posten Nasjonale kulturbygg er å bidra til å sikre tilgang til gode arenaer over hele landet. For å søke om investeringstilskudd fra denne ordningen, må søknaden gjelde bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.

Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet eller økt sikkerhet gjennom ombygging og/eller nybygg. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet. Det vurderes som positivt hvis prosjektet innebærer bærekraftige, kostnads- og energieffektive løsninger, gjerne utført av entreprenører som har fokus på sirkulær økonomi, og hvis prosjektet bidrar til kulturelle møteplasser, der medvirkning, aktivitet og digitale tjenester står sentralt.

Hovedregelen er at den maksimale statlige tilskuddsandelen er 1/3 av den delen av prosjektet som er i samsvar med kriteriene for posten. Det vil være en fordel at øvrig finansiering er bekreftet i form av bindende tilsagn fra andre tilskuddsytere. Tilsagnene om statlig tilskudd til mottakere fra denne posten er fast og blir ikke justert for eventuelle endringer i kroneverdi, kostnadsutvikling eller endringer i prosjektets innhold. Departementet følger opp prosjektene ut fra framdrift og de rapporterte likviditetsbehovene.

Statlige byggeprosjekter

Kultur- og likestillingsdepartementet er oppdragsgiver for statlige byggeprosjekter i kultursektoren. Dette gjelder lokaler for statlige etater, enkelte store nasjonale institusjoner og samiske prosjekter, hvor gjeldende praksis er at bygg normalt oppføres i regi av Statsbygg på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Midler til slike statlige byggeprosjekter fremmes over Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets budsjett. Regelverket for håndtering av slike byggesaker forvaltes av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, og det stilles også krav om ekstern kvalitetssikring for prosjekter som antas å ha et kostnadsnivå over terskelverdien fastsatt av Finansdepartementet.

Statsbygg gjennomfører på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet forprosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret. Regjeringen legger vekt på at Nationaltheaterbygningen må bevares, samtidig som teateret også i framtiden skal ha lokaler som legger til rette for teaterdrift av høy kunstnerisk kvalitet. Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å føre prosjektet fram til ferdig forprosjekt. Arbeidet ble igangsatt i 2018. I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2022 sluttet Stortinget seg til at prosjektet skulle gjennomgås og utredes videre, og at det må gjennomføres nødvendige tiltak for å sikre at bygget skal kunne benyttes fram til rehabilitering kan settes i gang.

Som en del av beslutningsgrunnlaget om Nationaltheatret har Statsbygg utredet alternative løsninger, og det er gjennomført ekstern kvalitetssikring og supplerende analyse. Regjeringen besluttet i 2025 å gå videre med det såkalte minimumsalternativet anbefalt i kvalitetssikringsrapporten. Det valgte minimumsalternativet innebærer rehabilitering av Nationaltheaterbygningen og etablering av scenefasiliteter et annet sted i Oslo som både ivaretar teaterdriften under byggeperioden, og som senere vil brukes til permanente biscener. Hovedscenen skal opprettholdes i Nationaltheaterbygningen. Avklaringsfase for prosjektet ble igangsatt i 2025 og skal etter planen ferdigstilles rundt årsskiftet, med oppstart forprosjekt for minimumsalternativet i 2027. Valg av tomt/eiendom for de nye lokalene skal etter planen besluttes i avklaringsfasen.

Regjeringen har lagt fram forslag om videreføring av midler til planlegging og prosjektering av Nationaltheaterprosjektet i 2027 på Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets kap. 1530, post 30 Prosjektering av bygg. Regjeringen har lagt fram forslag om midler til videreføring av arbeidet med nødvendig sikring i 2027 på Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets kap. 1530, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Det samiske museet RiddoDuottarMuseat (RDM) i Karasjok har behov for nye lokaler, bl.a. for å kunne vise fram den betydelige samiske kunstsamlingen som forvaltes av museet, og for å kunne ta imot gjenstandene som skal tilbakeføres gjennom Bååstede-avtalen. Kultur- og likestillingsdepartementet ga i 2023 Statsbygg i oppdrag å igangsette forprosjektering av nybygg for RDM. Forprosjektfasen pågår.

Forprosjektfasen for RDM er finansiert over Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets budsjett på kap. 2445 Statsbygg, post 30 Prosjektering av bygg. I tråd med gjeldende prosedyre for samiske kulturbygg planlegges prosjektet realisert som et ordinært prosjekt innenfor husleieordningen i staten. Dette innebærer at Statsbygg vil være byggherre, eier, forvalter og utleier av nybygget.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kunst i offentlige rom (KORO), samt evaluerings- og utviklingsarbeid og visse fellestiltak på departementets område.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som KORO får i merinntekt på kap. 3322, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder hovedsakelig prosjektkostnader som KORO har i kunstprosjekter ved nye statlige bygg (oppdragsvirksomhet). Disse midlene finansieres i sin helhet ved inntekter fra statlige byggherrer/oppdragsgivere, hovedsakelig av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gjennom Statsbygg. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som KORO får i merinntekt på kap. 3322, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Bevilgningen omfatter også KOROs prosjektkostnader for de søkbare kunstordningene som KORO forvalter, samt andre kunnskaps- og utviklingsprosjekter.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Bevilgningen på posten skal benyttes til lokalsamfunnsordningen (LOK).

Departementet foreslår at KORO får fullmakt til å gi tilsagn til kunstproduksjon på inntil 5,6 mill. kroner utover bevilgningen i 2027 til denne ordningen, jf. forslag til vedtak III.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder tilskudd over ordningen Nasjonale kulturbygg.

Det er foreslått en bevilgning på 374,2 mill. kroner til Nasjonale kulturbygg i 2027. I tillegg foreslår departementet en tilsagnsfullmakt på 452,4 mill. kroner utover bevilgningen for 2027, jf. forslag til vedtak III.

Forslag til fordeling av bevilgning framgår av tabell 4.6.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til postomtalen i Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet. Søknadsfristen til Nasjonale kulturbygg for vurdering til 2028-budsjettet, er 1. desember 2026.

Prosjektsøknader 2027

For 2027 er det vurdert i alt 48 prosjektsøknader til ordningen Nasjonale kulturbygg. Dette er det høyeste antallet søknader til ordningen noen gang. Prosjektene fordeler seg over hele landet og gjelder i hovedsak museer og scenekunstinstitusjoner. Av disse søknadene er 28 fornyet fra tidligere år, og 20 er nye. Prosjektene omfatter både nybygg og oppgraderinger/ombygging av eksisterende bygningsmasse. Samlet er det søkt om i overkant av 6,4 mrd. kroner.

Fem av søknadene representerer investerings- og/eller prosjekteringstilskudd til store prosjekter i noen av våre største byer, der søknadsbeløpet til staten er opptil 2 mrd. kroner.1 Søknadene er uttrykk for lokal og regional satsingsvilje, og viser til tydelige behov. For staten er det imidlertid en utfordring å finne rom for prosjekter i denne størrelsesordenen over denne ordningen.

Bevilgninger i 2027

Innenfor foreslått bevilgning og tilhørende tilsagnsfullmakt for utbetaling i senere budsjettår vil igangsatte prosjekter videreføres i tråd med prosjektenes framdrift. Det er i tillegg funnet rom til syv nye prosjekter. Forslag til fordeling framgår av tabellen under.

Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår at det i 2027 gis tilsagn om tilskudd over posten Nasjonale kulturbygg til følgende syv nye prosjekter, deriblant tilleggsbevilgning til to igangsatte prosjekter.

Kunstnernes hus, Oslo – rehabilitering og universell utforming

Foreslått tilskudd: 20,5 mill. kroner samt tilsagn om ytterligere 44,1 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 64,6 mill. kroner.

Kunstnernes Hus har et stort behov for rehabilitering. Bygget har et betydelig etterslep på vedlikehold, har behov for tiltak for universell utforming som kan sikre lik tilgang til bygget for alle, og har svært utilfredsstillende arbeidsforhold for ansatte. Dersom Kunstnernes Hus skal kunne fortsette sin virksomhet, er det helt nødvendig med utbedringer. Det er et mål å gjennomføre rehabiliteringen av bygget før byggets 100-årsjubileum skal markeres i 2030.

Det Norske Teatret – rehabilitering av bygg og scenemaskineri – fase 1

Foreslått tilskudd: 23,5 mill. kroner.

Det Norske Teatret har et akutt behov for omfattende rehabilitering, både av bygningsmassen og scenemaskineriet. Dette er grundig dokumentert i to uavhengige tilstandsrapporter. Store deler av scenemaskineriet og annet nødvendig driftsutstyr er godt over forventet levetid og stammer fra da bygget stod ferdig i 1985. Teateret har over tid drevet løpende vedlikehold og utskiftinger i bygget, men nå er det behov for større og omfattende utskiftinger. Kostnadsestimatet for hele oppgraderingen er ifølge søknaden fra teateret på 559 mill. kroner. Staten er eneste offentlige tilskuddsyter for teateret. Det har ikke vært mulig å finne rom for en slik oppgradering i årets budsjett, men i lys av den prekære situasjonen foreslås det et tilskudd på 23,5 mill. kroner slik at teateret kan komme i gang med noen tidskritiske utbedringer i 2027.

Østfoldmuseene – St. Olavs Vold, tilleggsbevilgning

Foreslått tilskudd: 2,8 mill. kroner

For å istandsette den fredede teglbygningen St. Olavs Vold ved Borgarsyssel museum i Sarpsborg ble det i 2020-budsjettet gitt tilsagn om 34,5 mill. kroner til Østfoldmuseene. Bygningen ble oppført i 1840-årene for ansatte ved Borregaard fabrikker, og vil etter rehabiliteringen være den eneste av Borregaards tidligere arbeiderboliger som er tilgjengelig for publikum. Bygget skal brukes som arena for formidling av regionens rike arbeider- og gründerhistorie, med mål om å stimulere unge til utdanning og fremtidig verdiskapning. For at rehabiliteringen av bygget skal kunne fullføres, foreslås et tilskudd for 2027 på 2,8 mill. kroner.

Helgeland museum – nytt museumsanlegg i Mosjøen, tilleggsbevilgning

Foreslått tilskudd: 7 mill. kroner

For å etablere nytt museumsanlegg i Mosjøen, ble det i 2019-budsjettet gitt tilsagn om 32,5 mill. kroner til Helgeland museum. Prosjektet omfatter oppgradering av Mjaavatnanlegget i Sjøgata og nybygg i Skjervgata. Anlegget skal bli hovedbase for det museumsfaglige utviklingsarbeidet på Helgeland, et senter for by- og bygningshistorie og en drivkraft i den videre utviklingen av Mosjøen sentrum. Det opprinnelige prosjektet måtte revideres pga. rasfare, og nybygget er nå planlagt reist på en ny tomt like ved, utenfor rasfaresonen. Det reviderte prosjektet måtte deles i to faser for å ivareta funksjonene og formålet med det opprinnelige prosjektet. For å realisere siste del av prosjektet foreslås et tilskudd for 2027 på 7 mill. kroner.

Museene i Sør-Trøndelag, bevaringssenter for gjenstander

Foreslått tilskudd: 10 mill. kroner samt tilsagn om ytterligere 58 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 68 mill. kroner.

Museene i Sør-Trøndelag forvalter de største samlingene i Trøndelag og er et av de største konsoliderte museene i landet. Store deler av gjenstandene oppbevares under forhold som ikke er tilfredsstillende. For å bedre oppbevaringsforholdene, foreslås i alt 68 mill. kroner for å tilpasse arealer i Dora I i Trondheim til bevaringssenter for museets samlinger.

Nordlandsmuseet – revitalisering av Hamsunsenteret

Foreslått tilskudd: 4 mill. kroner samt tilsagn om ytterligere 5 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 9 mill. kroner.

Hamsunsenteret på Hamarøy er et nasjonalt senter for formidling av Knut Hamsuns liv og forfatterskap. Bygget ble oppført i 2009. Tekniske installasjoner og utstillingsproduksjon ved senteret har nådd forventet levetid og må fornyes.

Fjaler kommune – visningsrom for scenekunst

Foreslått tilskudd: 3 mill. kroner samt tilsagn om ytterligere 7 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 10 mill. kroner.

I 2018 kjøpte Fjaler kommune et nedlagt butikklokale som nå fungerer som produksjonslokale for scenekunst, publikumsrettede arrangementer, og har blitt en viktig møteplass. Det er gjort store investeringer i bygget for å kunne tilpasse det et større publikum og tilrettelegge for kunstproduksjon. Investeringskostnadene er i stor grad dekket gjennom låneopptak. Et statlig tilskudd vil derfor kunne bedre det økonomiske handlingsrommet og driftsbetingelsene for bygget.

Rapport 2025

Målene for bevilgningene til bygg og offentlige rom i 2025 var å legge til rette for produksjon, bevaring, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk, samt oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.

Departementet vurderer måloppnåelsen for bevilgningene til bygg og offentlige rom som tilfredsstillende.

Kunst i offentlige rom (KORO)

KOROs virksomhet skal sikre at flest mulig skal kunne oppleve kunst av høy kvalitet i offentlige inne- og uterom over hele landet. Oppdraget ivaretas gjennom produksjon og finansiering, formidling og forvaltning av kunst, samt gjennom funksjonen som kompetansesenter for kunst i offentlige rom. KOROs arbeid bidrar til å utvikle samtidskunsten, til å gi kunstnere oppdrag, og ivareta en omfattende samling av kunstverk. KORO har prosjektlederansvar i alle prosjekter som settes i gang i kunstordningen for statlige nybygg, og forvaltet i 2025 i tillegg to søkbare kunstordninger, LES og LOK.

I 2025 var KORO prosjektleder, produsent og/eller tilskuddsyter i 334 prosjekter.

KORO gjennomfører kunstprosjekter på oppdrag i statlige byggeprosjekter, og blant de statlige byggherrene er Statsbygg den klart største oppdragsgiveren. Forsvarsbygg er også en viktig oppdragsgiver. Den statlige byggevirksomheten er fortsatt høy, og prosjektene er større og mer komplekse enn før. Fra 2024 til 2025 var det en tilvekst av 13 nye prosjekter. Produksjon av kunst, og spesielt bygningsintegrert kunst, strekker seg normalt over flere år. Kunstprosjektene varierer i størrelse og omfatter vanligvis mer enn ett kunstverk.

Oppdraget om kunst til nytt regjeringskvartal, både nyproduksjoner og omplassering av kunst, har vært en hovedoppgave for KORO i 2025. Dette er det største prosjektet KORO har vært ansvarlig for noensinne, med en økonomisk ramme i første byggetrinn på 107,5 mill. kroner. Flere milepæler ble nådd i 2025, med oppføring og ferdigstilling av store bygningsintegrerte kunstverk, kunst til inngangspartier og representasjonsområder.

KORO har også gjennomført et omfattende arbeid med ny kuratering og omplassering av kunstverk fra flere departementer og KOROs egen samling. Sammen med nye kunstverk utgjør disse nå Departementenes kunstsamling. Samlingen viser en bredde i norsk kunsthistorie og omfatter 300 verk av nærmere 150 kunstnere. Flytting, registrering, magasinering og ivaretakelse av verkene har krevd mye av organisasjonen. Magasinfunksjonene har fått nødvendig oppgradering.

KORO fikk i 2022 oppdrag om et permanent minnested i regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli 2011, og om et kunstprosjekt i forbindelse med det nye 22. juli-senteret i Høyblokka. En jury kåret det endelige vinnerforslaget i 2025, og Mathias Faldbakkens monumentale torgskulptur «En opprettholdelse» på den åpne plassen foran 22. juli-senteret ble ferdigstilt i juli 2026.

KORO har også flere store kunstprosjekter i statlige bygg rundt om i landet. Stavanger universitetssykehus åpnet i 2025 med kunst produsert av KORO. NTNU Campussamling i Trondheim og Griegakademiet i Bergen er i startfasen. Gjennom både prosjektene i statlige nybygg, og gjennom tilskuddsordningene, bidrar KORO til at folk kan oppleve kunst av høy kvalitet i offentlige inne- og uterom over hele landet.

KORO blir 50 år i 2027, og har gjennom disse årene opparbeidet en stor kunstsamling. Samlingen består av over 9 300 verk fordelt på mer enn tusen ulike steder i Norge og ved norske ambassader i utlandet. Det å sikre en bærekraftig forvaltning av samlingen er av stor betydning. I forbindelse med at statlige virksomheter flytter, innebærer det retur av kunst, istandsetting eller avhending. Det er stadig større etterspørsel etter å låne verk fra samlingen.

Arbeidet med produksjon, formidling og forvaltning av kunst gjør at KORO er en stor oppdragsgiver for kunstnere, kuratorer og kunstkonsulenter. I 2025 ga KORO oppdrag til 92 kunstnere, inkludert konkurransedeltakere, og 34 eksterne kuratorer.

Nasjonale kulturbygg

På denne posten gis det tilskudd, og tilsagn om tilskudd som strekker seg over flere budsjettår. I statsbudsjettet for 2025 bevilget Stortinget tilskudd og tilsagn til i alt 22 ulike investeringsprosjekter fra denne posten. Av disse var 16 nye prosjekter, mens seks var prosjekter det var gitt tilsagn til i tidligere budsjettår. Prosjektene omfatter både museer og scenekunstarenaer og har god geografisk spredning. De største prosjektene er moderniseringen av teaterbygningen ved Den Nationale Scene i Bergen, Anno museums nybygg på Domkirkeodden i Hamar og oppgradering av Stiklestad Nasjonale Kultursenter ved Museene Arven i Steinkjer. Av andre prosjekter kan nevnes oppføring av et nytt formidlingsbygg for Norsk Skogfinsk Museum på Svullrya i Grue kommune, Museum Nords opplevelsessenter Skrei i Lofoten, oppgradering av scenekunsthuset Olavshallen i Trondheim og oppgradering av Ole Bulls villa Lysøen ved Kode: Museum for kunst, design og musikk i Bergen. Ansvaret for gjennomføringen av byggeprosjektene på denne posten ligger hos tilskuddsmottakeren.

Kap. 3322 Bygg og offentlige rom

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter knyttet til prosjekter i regi av Kunst i offentlige rom (KORO) m.m., jf. kap. 322, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter knyttet til KOROs oppdrag om nye kunstprosjekter ved nye statlige bygg, jf. kap. 322, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres.

Kap. 323 Musikk og scenekunst

Innledning

Kapittelet omfatter bevilgningene til Riksteatret og 35 musikk- og scenekunstinstitusjoner landet rundt, Kultur- og likestillingsdepartementets andel av bevilgningene til Forsvarets musikk og tilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. Det bevilges også midler til festivaler, arrangører, scener, ensembler og andre tiltak på musikk- og scenekunstområdet under kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

Mål og strategier for 2027

Målene for bevilgningene til musikk og scenekunst i 2027 er å legge til rette for

• produksjon og formidling av ulike musikk- og scenekunstuttrykk av høy kvalitet over hele landet

• kunstnerisk utvikling og fornyelse av musikk- og scenekunstuttrykk

• et musikk- og scenekunsttilbud som er tilgjengelig for et bredt og mangfoldig publikum

Musikk- og scenekunstinstitusjonene utgjør et viktig fundament i norsk kunst- og kulturliv og er sentrale arenaer for å sikre ivaretakelse av ytringsfrihet og demokrati. Den landsdekkende strukturen av institusjoner bidrar til tilgang til kunst og kultur, kunst- og kulturarbeidsplasser og gode levekår over hele landet. Bevilgningene skal bidra til å sikre rammevilkårene for institusjonenes produksjon og formidling av musikk og scenekunst.

Institusjonene har ulik størrelse og profil, organisering og eierstruktur, og også ulike rammebetingelser når det gjelder økonomiske, geografiske, befolkningsmessige og markedsmessige forhold. Samlet bidrar de til måloppnåelsen på feltet, de skal ikke hver for seg innfri alle mål. Institusjonene definerer selv målene for sin virksomhet på bakgrunn av de nasjonale målene for kulturpolitikken og målene for bevilgningene til musikk og scenekunst.

De offentlig finansierte musikk- og scenekunstinstitusjonene bidrar til inntekter, oppdrag og ordnede ansettelsesforhold for kunstnere. Institusjonene er også viktige samarbeidspartnere for kunstnere fra det frie, ikke-institusjonelle feltet. Særlig på scenekunstfeltet har det over år vært en økende grad av samarbeid mellom institusjonene og den prosjektbaserte delen av feltet. Det bidrar til bedre ressursutnyttelse, og også til at det totale tilbudet av scenekunst av høy kunstnerisk kvalitet når ut til et bredere publikum over hele Norge.

Institusjonene er viktige bidragsytere til at folk over hele landet får tilgang til kunst og kultur. Kultur- og likestillingsdepartementet forventer at institusjonene har strategier for å medvirke til mer mangfold i kunst- og kulturlivet, og at de arbeider aktivt for å sikre at disse arenaene oppleves som relevante, tilgjengelige og inkluderende for befolkningen.

I Regjeringens plan for Norge er det et mål om kunst og kultur i hele landet. I 2027 foreslår regjeringen en samlet bevilgning på nærmere 3,6 mrd. kroner til musikk- og scenekunstinstitusjonene.

Riksteatret

Riksteatret ble opprettet ved lov i 1948 og har som formål «å fremja arbeidet med å føra dramatisk kunst ut til folket i bygd og by og på andre tenlege måtar å auka kjennskapen til god dramatisk kunst», jf. lov om Riksteatret av 13. desember 1948. Gjennom å tilby profesjonell scenekunst i hele landet supplerer teateret det øvrige scenekunsttilbudet. Mange av stedene utgjør Riksteatret en betydelig del av det lokale scenekunsttilbudet. Teateret har årlig et allsidig repertoar med om lag 8–10 produksjoner på 75 faste spillesteder over hele landet. Riksteatret presenterer både egne produksjoner, samarbeidsproduksjoner og innkjøpte produksjoner fra andre teatre og frie grupper.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgiftene ved Riksteatret, utenom turnévirksomheten. Utgifter til turnévirksomheten dekkes av post 21, jf. omtale nedenfor.

Videre skal bevilgningen dekke husleie for Riksscenens lokaler.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter på kap. 3323, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter ved Riksteatrets turnévirksomhet.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter på kap. 3323, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 22 Forsvarets musikk

Bevilgningen på posten skal dekke 40 pst. av utgiftene til drift av fire av korpsene i Forsvarets musikk, jf. omtale under kap. 1720 Forsvaret i Prop. 1 S (2026–2027) Forsvarsdepartementet og Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Dette omfatter Sjøforsvarets musikkorps i Bergen, Hærens musikkorps i Harstad, Kongelig norske marines musikkorps i Horten og Luftforsvarets musikkorps i Trondheim.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Bevilgningen på denne posten gjelder driftstilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. Landsdelsmusikerordningen er et musikksamarbeid som omfatter de fylkeskommunale enhetene Musikk i Nordland og Scene Nord med ensembler i ulike sjangre, i tillegg til Nordnorsk Jazzsenter.

Post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Bevilgningen på posten gjelder driftstilskudd til institusjoner på musikk- og scenekunstfeltet, jf. vedlegg 2.

Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til Dansens Hus, Den Nationale Scene, Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Teatret, Musikkselskapet Harmonien, Nationaltheatret, Oslo-filharmonien og Teater Manu.

For de øvrige institusjonene på posten er finansieringen delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel på 30 pst. av det ordinære offentlige driftstilskuddet, jf. forslag til vedtak IV, nr. 1. I det ordinære statlige driftstilskuddet inngår ikke husleietilskudd og andre særskilte tilskudd som er beskrevet i noter til vedlegg 2. Forutsetningen om regional medfinansiering er knyttet til det ordinære statstilskuddet slik det framgår i denne proposisjonen. Dersom statstilskuddet i 2027 økes utover dette, enten som følge av Stortingets behandling eller ved tilleggsbevilgninger i løpet av året, er det ikke en forutsetning at regionen øker sin finansieringsandel tilsvarende i gjeldende budsjettår. Dette er for å gi forutsigbarhet i de kommunale og fylkeskommunale budsjettprosessene.

Som ledd i regjeringens videre satsing på dans foreslås det å øke tilskuddene til Kilden teater og konserthus med 6 mill. kroner til opprettelse av et dansekompani, og til Dansens hus med 1,8 mill. kroner for å styrke produsentfaglig støtte til produksjoner i dansefeltet, jf. også omtale under kap. 320, post 74.

Videre foreslår regjeringen et økt tilskudd på 1 mill. kroner til Haugesund Teater for å styrke driften og opprettholde den kunstneriske aktiviteten. Regjeringen foreslår også å øke tilskuddet til Trøndelag Teater med 3 mill. kroner for 2027, i tillegg til å videreføre økningen på 5 mill. kroner gitt i budsjettet for 2026. Økningen skal blant annet dekke utgifter til utbedringer av publikumsamfi og dreiescene. Tilskuddsøkningen til Teater Vestland på 1 mill. kroner gitt i budsjettet for 2026 foreslås også videreført i 2027.

Det offentlige tilskuddet til Teater Ibsen er delt mellom staten, Skien kommune, Telemark fylkeskommune og Vestfold fylkeskommune. Fra 2027 trekker Vestfold fylkeskommune seg som eier av og tilskuddsyter til Teater Ibsen. Kultur- og likestillingsdepartementet har akseptert at midler fra Telemark Utviklingsfond kan erstatte den regionale medfinansieringen som til og med 2026 har blitt gitt av Vestfold fylkeskommune, som en overgangsordning i 2027 og 2028. Fra 2029 må dette tilskuddet erstattes med et ordinært offentlig tilskudd.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere på posten vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Rapport 2025

Rapporten omfatter institusjoner og tiltak under kap. 323 og er basert på institusjonenes årsrapporter og rapportering til Kulturdirektoratet. Kulturdirektoratet presenterer en utvidet statistikk for musikk- og scenekunstfeltet på sine nettsider.

Målene for bevilgningene til musikk og scenekunst i 2025 var å legge til rette for

• produksjon og formidling av ulike musikk- og scenekunstuttrykk av høy kvalitet over hele landet

• kunstnerisk utvikling og fornyelse av musikk- og scenekunstuttrykk

• et musikk- og scenekunsttilbud som er tilgjengelig for et bredt og mangfoldig publikum

Bevilgningene skal bidra til å sikre rammevilkårene for institusjonenes produksjon og formidling av musikk og scenekunst og sette dem i stand til å bidra til den samlede måloppnåelsen i et langsiktig perspektiv. Institusjonene avgir rapport om sin virksomhet, og rapportene inngår i en samlet vurdering av institusjonenes måloppnåelse.

Rapporteringen for 2025 viser at samlet aktivitet og publikumsbesøk ved musikk- og scenekunstinstitusjonene er på omtrent samme nivå som i 2024. Det er imidlertid til dels store variasjoner mellom institusjonene i både publikums- og aktivitetstall. Departementet gjennomfører periodiske evalueringer av den kvalitative måloppnåelsen ved musikk- og scenekunstinstitusjonene. Samlet sett vurderer departementet den sektorpolitiske måloppnåelsen i 2025 som tilfredsstillende.

Det er en forutsetning for det statlige driftstilskuddet til de regionale musikk- og scenekunstinstitusjonene at fylkene og kommunene skal bidra med sin andel i den offentlige finansieringen av institusjonene. Prinsippet om at de ordinære driftstilskuddene skal fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionene, har ligget fast over flere år, jf. Innst. 14 S (2025–2026), vedtak IV.

Institusjonenes rapportering viser at forutsetningen om 30 pst. regional medfinansiering var oppfylt for samtlige av de 26 regionale institusjonene som var omfattet av vedtaket i 2025. Det er departementets vurdering at den delte finansieringsmodellen mellom staten og regionen både bidrar til å bygge opp under institusjonenes regionale forankring, og at den sikrer institusjonene forutsigbare økonomiske rammevilkår.

Produksjon og formidling av ulike musikk- og scenekunstuttrykk av høy kvalitet over hele landet

Riksteatret

Målene for Riksteatret i 2025 var at teateret skal tilby et scenekunstrepertoar av høy kvalitet og fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, bygge fellesskap gjennom et scenekunsttilbud som er tilgjengelig, mangfoldig og relevant for publikum i hele Norge, og være en aktiv samarbeidspartner for andre aktører i scenekunstfeltet.

På oppdrag fra departementet leverte Telemarksforsking i 2025 en rapport om Riksteatrets virksomhet, der det inngikk en evaluering av kunstnerisk kvalitet og ressursutnyttelse. Rapporten konkluderer med at Riksteatret spiller en viktig rolle i scenekunstfeltet i Norge, at den kunstneriske produksjonen jevnt over preges av profesjonalitet og høy kvalitet, samt at virksomheten utnytter ressursene godt. Samtidig trekker rapporten fram at teateret har uutnyttet handlingsrom når det gjelder ytterligere kunstnerisk utvikling og fornyelse, alternative formidlingsformer og bredere publikumsrekruttering. Riksteatret har allerede startet arbeidet med flere av utfordringene rapporten peker på, og en ny strategi om å utvide publikumsgrunnlaget og senke terskelen for teaterbesøk ble vedtatt høsten 2025.

Rapporteringen for 2025 viser at Riksteatrets aktivitet har hatt en liten økning, mens publikumsbesøket har gått noe ned, blant annet som følge av strategisk prioritering av nye målgrupper og formater, særlig rettet mot barn og unge, jf. tabell 4.8. Antall barn og unge utgjorde 59 pst. av det totale publikumsbesøket. Ordning med gratisforestillinger for barn og unge, enten på dagtid i skoletiden eller på kveldstid sammen med ordinært publikum, har blitt styrket i 2025.

Ulike samarbeidspartnere bidro til at Riksteatret kunne presentere et variert repertoar på 75 spillesteder over hele landet. Teateret viste i gjennomsnitt fire forestillinger per spillested.

Gjennom egne tiltak og i samarbeid med lokale aktører har Riksteatret jobbet aktivt med å nå nye publikumsgrupper, styrke relasjonen til eksisterende publikum og senke terskelen for teaterbesøk. Riksteatret tilbød i 2025 også digitale visninger av ulike forestillinger. Gjennom kompetansedeling, hospitantopphold og ulike andre tiltak bidro Riksteatret til å utvikle samarbeidet med kulturhus og institusjonsteatre.

Tilskuddsinstitusjonene

I 2025 mottok 34 musikk- og scenekunstinstitusjoner over hele landet tilskudd over kap. 323, post 70. Sammen med Riksteatret bidro disse institusjonene til at publikum over hele landet fikk tilgang til ulike musikk- og scenekunstuttrykk av høy kvalitet.

Tilskuddsinstitusjonene gjennomførte noen færre arrangementer i 2025 enn i 2024, jf. figur 4.1. Hovedsakelig skyldes nedgangen færre formidlingsaktiviteter. Institusjonenes samlede kunstneriske aktivitet har økt med 4,1 pst. sammenlignet med 2024.

Samlet publikumsbesøk ved institusjonene i 2025 var stabilt sammenlignet med 2024, jf. figur 4.2. Publikum på kunstnerisk aktivitet økte med 2 pst., mens publikum på formidlingsaktiviteter gikk ned med 9,8 pst. sammenlignet med 2024.

Institusjonenes turnévirksomhet gir flere tilgang til musikk og scenekunst av høy kvalitet. Mange av institusjonene turnerer regionalt og nasjonalt, enkelte også internasjonalt. Mens antall arrangementer og publikum på turné i Norge viste en oppgang for 2024, gikk både turnéaktiviteten og turnépublikummet innenlands ned i 2025, med henholdsvis 8 pst. og 18,1 pst., jf. tabell 4.9 og 4.10. Nedgangen i turnétallene kan delvis forklares med endring i rapporteringskategorier fra 2025 med hensikt å tydeliggjøre at turnéaktivitet skjer utenfor egen hjemkommune. Samlet sett viser rapporteringen at institusjonene fortsatt ser turné som et sentralt virkemiddel for å nå et bredt og mangfoldig publikum, særlig barn og unge og publikum utenfor de største byene.

Kunstnerisk utvikling og fornyelse av musikk- og scenekunstuttrykk

Mål om kunstnerisk utvikling er nedfelt i både strategier og målformuleringer for samtlige institusjoner på post 70. Samlet sett viser rapporteringen at institusjonene prioriterer kunstnerisk utvikling høyt, og at ambisjonene på dette området er store. Rapporteringen for 2025 viser at institusjonene i høy grad nådde sine egne mål om utvikling og fornyelse.

Scenekunstinstitusjonene rapporterer samlet om høy aktivitet knyttet til nye verk, nye produksjoner og framføringsformater. Orkestrene har færre urframføringer og færre framføringer av nyere verk. Kunstnerisk fornyelse handler ikke bare om nytt repertoar, men også om å utvikle nye fortolkninger av historiske verk.

Et musikk- og scenekunsttilbud som er tilgjengelig for et bredt og mangfoldig publikum

Den landsomfattende strukturen av institusjoner bidrar til at et musikk- og scenekunsttilbud er tilgjengelig over hele landet. Institusjonene har en rekke tiltak for å øke tilgjengeligheten, senke tersklene for besøk og bidra til et mer mangfoldig publikum. De fleste institusjonene rapporterer om mangfolds- og inkluderingstiltak i kunstnerisk innhold, formidlingsaktiviteter, publikumsarbeid og samarbeid. Mange kan vise til god måloppnåelse på sentrale mangfoldsområder som språk og målform, urfolks- og minoritetsperspektiver og regional inkludering.

Musikk- og scenekunstinstitusjonene har et omfattende gratistilbud, og i 2025 utgjorde gratispublikummet 26,8 pst. av samlet publikum. Tallene omfatter også tilbud til skoleelever gjennom Den kulturelle skolesekken og sponsorbilletter. Institusjonene rapporterer også om omfattende bruk av rabattordninger og egne kategorier for barn, ungdom og unge voksne, familiepriser og gratisordninger.

Rapporteringen viser at musikk- og scenekunstinstitusjonene arbeider bredt og systematisk for å nå barn og unge, både som publikum og som aktive deltakere. Publikum på arrangementer for barn og unge økte fra rundt 531 000 til om lag 600 000 i 2025, mens antall arrangementer økte fra rundt 4 200 til om lag 5 300. Andelen publikum på arrangementer for barn og unge utgjorde dermed 28,2 pst. av det totale publikummet, mens arrangementer for denne målgruppen utgjorde 41,1 pst. av samtlige arrangementer.

Institusjonenes rapportering sett under ett tyder på at digital formidling i dag i hovedsak behandles som et supplement til den fysiske virksomheten, og ofte som et tiltak for kommunikasjon med publikum og for å nå ut til flere.

Andre musikk- og scenekunsttiltak

Det ble i 2025 bevilget midler til andre musikk- og scenekunsttiltak, jf. post 60 og kap. 320, postene 74 og 75, som også bidro til eller tilrettela for måloppnåelsen.

Kap. 3323 Musikk og scenekunst

Post 01 Ymse inntekter

Posten omfatter ymse inntekter ved Riksteatret, jf. kap. 323, post 01.

Post 02 Billett- og salgsinntekter m.m.

Posten gjelder salg av billetter og program ved Riksteatret m.m., jf. kap. 323, post 21.

Kap. 325 Allmenne kulturformål

Innledning

Kapittelet omfatter bevilgningen til Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge (heretter Kulturtanken) og bevilgninger til regionale kulturfond, forskning og utvikling, internasjonalt arbeid i nordområdene, kulturtiltak på Svalbard, europeisk kultursamarbeid og arbeid med UNESCO, Nobels Fredssenter, talentutvikling og tilskudd til en rekke institusjoner og tiltak som på ulike måter bidrar til å nå målene for kapittelet.

Mål og strategier for 2027

Bevilgningene til allmenne kulturformål skal i 2027 bygge opp under de overordnede nasjonale målene for kulturpolitikken, jf. omtale under programkategori 08.20.

Målene for bevilgningene til allmenne kulturformål i 2027 er å legge til rette for

• å bidra til gode lokalsamfunn og et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet

• at barn og unge har tilgang til og kan delta i kunst- og kulturaktiviteter uavhengig av bakgrunn, bosted og økonomiske ressurser

• økt mangfold og likestilling i kulturlivet

• bred rekruttering til kulturlivet gjennom talentutviklingsarbeid i hele landet

• økt forskningsbasert kunnskap på departementets ansvarsområder

• økt kultursamarbeid på tvers av landegrenser

• å være en tydelig stemme internasjonalt for kunstnerisk frihet og ytringsfrihet

Bevilgningene til Kulturtanken og talentutvikling skal bidra til at alle barn og unge får et kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, uavhengig av bakgrunn, bosted og økonomiske ressurser.

Bevilgningen går videre til å følge opp departementets internasjonale forpliktelser på kulturfeltet, blant annet samarbeid med UNESCO, Europarådet og EU-programmer. Innenfor det nordiske og arktiske området omfatter kultursamarbeidet blant annet Nordisk ministerråd. Bevilgningene bidrar til departementets arbeid for å fremme kunstnerisk frihet og ytringsfrihet internasjonalt, og til økt kultursamarbeid på tvers av landegrenser.

Kulturtanken

Kulturtanken er statens forvaltningsorgan på området barne- og ungdomskultur. Sentrale oppgaver er å gi råd til departementene i spørsmål om barne- og ungdomskultur, tilrettelegge for samarbeid og samordne innsats på feltet i dialog med relevante aktører, ha oversikt over og videreutvikle kunnskap på området og forvalte ulike virkemidler. Med barne- og ungdomskultur menes kunst- og kulturuttrykk som har barn og unge som målgruppe, både som mottakere, deltakere og aktører. Kulturtanken skal, innenfor de målsettinger, rammer og ressurser som til enhver tid er fastsatt av departementet og Stortinget, arbeide for å nå målene på området.

En sentral oppgave for Kulturtanken er å ivareta det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS) for alle kunst- og kulturuttrykk, og forvalte statlige midler til ordningen. Dette ansvaret skal følges opp i tråd med de til enhver tid gjeldende nasjonale målene for DKS. Det statlige tilskuddet til DKS finansieres av spillemidler til kulturformål.

Kulturtanken skal bidra til å oppfylle regjeringens mål om at barn og unge skal ha like muligheter til å delta i kulturaktivitet, uavhengig av bosted, sosial og kulturell bakgrunn, funksjonsevne eller foreldrenes økonomi. I 2027 følges ansvaret opp gjennom blant annet forvaltning av tilskudd, kunnskapsutvikling og læringsarenaer for mangfold, medvirkning og inkludering, som ble etablert gjennom handlingsplanen for deltakelse Alle inkludert! (2024–2026). Innsatsen finansieres i hovedsak av spillemidler til kulturformål.

Målene for Kulturtankens virksomhet er å:

• 1) bidra til at barn og unge får delta i, oppleve og skape kunst og kultur på fritiden

• 2) fremme en kunnskapsbasert utvikling av kunst- og kulturtilbudet for barn og unge

• 3) utvikle DKS i tråd med de nasjonale målene for ordningen

• 4) sørge for en effektiv og god forvaltning og styringsstruktur

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kulturtanken. Bevilgningen på posten dekker også evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og andre typer fellestiltak på kulturområdet i departementets regi.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Kulturtanken får i merinntekter under kap. 3325, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter midler til forskning, utredninger og statistikk, samt spesielle drifts- og utviklingsutgifter på Kultur- og likestillingsdepartementets ansvarsområder, herunder digitaliserings- og omstillingsprosjekter.

Innenfor rammen av bevilgningen på posten er det satt av 3 mill. kroner i forbindelse med Norges formannskap i Nordisk ministerråd i 2027. Midlene skal dekke utgifter ved to ministermøter, et kulturfaglig program og andre aktiviteter knyttet til formannskapet.

Post 60 Regionale kulturfond

Bevilgningen på posten omfatter tilskuddsordningen Regionale kulturfond. Ordningen skal forvaltes av fylkeskommunene og Longyearbyen lokalstyre etter forskrift 10. juni 2025 nr. 985 om regionale kulturfond. Regjeringen foreslår en bevilgning på 70 mill. kroner til ordningen i 2027. Fordelingen av midler framgår av tabellen under.

Regionale kulturfond skal i henhold til forskriften bidra til utvikling av gode lokalsamfunn og et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet. Ordningen skal stimulere til økt aktivitet og deltakelse i kulturlivet, styrke samspillet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, forsterke lokal og regional kulturfrivillighet og bidra til økt kvalitet på kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt. Forskriften åpner for at fylkeskommunene kan prioritere innenfor formålet og fastsette ytterligere tildelingskriterier.

Fordelingsnøkkel

Bevilgningen skal fordeles mellom fylkeskommunene etter følgende fordelingsnøkkel: 35 pst. av beløpet fordeles likt på alle fylkeskommunene, 60 pst. fordeles i tråd med folketallet og 5 pst. basert på landareal. Tilskuddet til Svalbard er beregnet med utgangspunkt i gjennomsnittlig beløp per innbygger i Finnmark, det høyeste blant fylkene, multiplisert med folketall (befolkningen i Longyearbyen og Ny-Ålesund).

Post 70 Norges forskningsråd, kan overføres

Bevilgningen på posten, som disponeres av Norges forskningsråd (Forskningsrådet), finansierer forskning på kultur- og mediesektoren, forskning og forskerrekruttering i museene og bredere orientert kulturforskning. Forskningen skal bidra til å utvide kunnskapsgrunnlaget for kultur- og mediepolitikken og håndtere store samfunnsutfordringer. Inntil 1,5 mill. kroner av bevilgningen kan benyttes for å dekke norsk deltakelse i Resilient Cultural Heritage, et partnerskap under Horisont Europa.

Forskningsrådet har en viktig rolle for å nå de forskningspolitiske målene til regjeringen. Den samlede måloppnåelsen for virksomheten og økonomisituasjonen i Forskningsrådet er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2027.

Bevilgningen på posten skal dekke forventede utbetalinger i 2027 for tilsagn som Forskningsrådet har gitt tidligere år samt til nye tilsagn. Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på 34,3 mill. kroner i 2027.

Ettersom Forskningsrådet finansierer flerårige forskningsprosjekter, er det nødvendig med fullmakt fra Stortinget for å forplikte staten utover budsjettåret. Tilsagnsfullmakten skal vise statens utestående forpliktelser på posten, det vil si den delen av gitte tilsagn som ikke er utbetalt ved utgangen av budsjettåret. Departementet foreslår en tilsagnsfullmakt på 134,8 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III.

Med en bevilgning på posten på 34,3 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 134,8 mill. kroner vil Forskningsrådet kunne gi tilsagn om midler til nye forskningsprosjekter innenfor en samlet ramme (tilsagnsramme) på 34,3 mill. kroner i 2027.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til arbeid med å utvikle kultursamarbeid over grensene i nordområdene. Tilskuddene støtter opp om regjeringens nordområdeinnsats. Urfolkskultur står sentralt, og Sametinget er en viktig samarbeidspartner i nordområdepolitikken. Midlene skal benyttes til å utvikle og styrke det internasjonale samarbeidet over grensene i nordområdene, bl.a. tilskudd til Riddu Riđđu-festivalen, Dáiddadállu, Pikene på broen og Arctic Arts Summit. Som følge av Russlands invasjon og krigføring i Ukraina støttes ikke lenger norsk-russisk kultursamarbeid.

Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner som følge av flytting av øremerkede midler til å bedre kunstnerøkonomien ved visningssteder, jf. omtale under kap. 337, post 71 og vedlegg 2.

Forslag til fordeling av bevilgningen på posten framgår av vedlegg 2. For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere på posten vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

Bevilgningen på posten dekker øremerkede tilskudd til europeisk kultursamarbeid og UNESCO i tråd med internasjonale forpliktelser og konvensjoner.

Størstedelen av bevilgningen på posten skal dekke utgifter til norsk deltakelse i EUs program for kulturell og audiovisuell sektor, Kreativt Europa (2021–2027). Bevilgningen skal utover dette dekke Norges årlige bidrag til Europarådets utvidede delavtale om europeiske kulturruter.

Norge gir årlige bidrag til fondet for UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven (2003) og til fondet for UNESCOs konvensjon om vern og fremme av et mangfold av kulturuttrykk (2005). Hvert av bidragene utgjør én pst. av Norges ordinære, årlige bidrag til UNESCO.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddene til Kreativt Europa og UNESCO-fondene vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 82 Nobels Fredssenter

Bevilgningen på posten gjelder tilskudd til drift av Nobels Fredssenter. Hoveddelen av driftsutgiftene, utstillinger og fornyelser av disse, særskilte arrangementer og andre aktiviteter forutsettes dekket ved andre inntekter.

Post 86 Talentutvikling

Bevilgningen på posten gjelder Talent Norge AS, som stimulerer privat støtte til programmer for kunstfaglig utvikling av talenter på vei mot en profesjonell karriere. Virksomheten opererer innenfor alle kunstfelt og er et offentlig-privat samarbeid, hvor statlig bevilgning utløser tilsvarende eller høyere medfinansiering fra private.

Talent Norge er per i dag involvert i over 80 talentprogrammer innenfor musikk, scenekunst, visuell kunst, film og spill, litteratur og tverrkunstneriske initiativer. Talent Norge fyller en viktig rolle for mange talenter som står i et avgjørende stadium i utviklingen fra talentfull utøver til levedyktig karriere.

Rapport 2025

Kulturtanken

Kulturtanken har i 2025 videreført arbeidet med å gi barn og unge tilgang til kunst- og kulturtilbud på fritiden gjennom nettverksarbeid, tilskuddsordninger og enkeltstående tilskudd. Tilskuddsordningene har styrket inkludering, deltakelse og medvirkning blant barn og unge som møter barrierer, og har bidratt til å utvikle mer inkluderende modeller for planlegging, organisering og tilgjengeliggjøring av tilbud. Arbeidet med Fritidserklæringen og handlingsplanen Alle inkludert! (2024–2026) har styrket samarbeid og koordinering på feltet. Virksomheten har styrket den kunnskapsbaserte utviklingen på barne- og ungdomskulturområdet gjennom tilrettelegging for forskning, nettverk og erfaringsdeling.

Departementet tildelte 390 mill. kroner i tilskudd til Den kulturelle skolesekken (DKS) i 2025, av Norsk Tippings overskudd til kulturformål. Kulturtanken har bidratt til å opprettholde og videreutvikle DKS som en nasjonal ordning med høy måloppnåelse. I 2025 ble det gjennomført i overkant av 48 000 arrangementer gjennom DKS i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Gjennom utvikling av fellesløsninger er planlegging, rapportering og informasjonsflyt styrket. Virksomheten har også lagt til rette for økt kvalitet i DKS gjennom faglige møteplasser, visningsarenaer og kompetansetiltak. Elevmedvirkning er styrket gjennom digitale tilbakemeldingsløsninger og involvering i vurdering av produksjoner, noe som bidrar til økt relevans for målgruppen. Innholdet i ordningen er videreutviklet gjennom satsinger på litteratur, samisk og minoritetsspråklig innhold og tilbud til barnehagebarn. Samarbeidet mellom kultur- og utdanningssektoren og forvaltningsnivåene er videreutviklet gjennom nasjonale møteplasser og nettverk for økt samordning, kunnskapsdeling og kvalitetsutvikling.

Kulturtanken gjennomførte i 2025 flere tiltak for å effektivisere forvaltning og styring, herunder intern kompetanseutvikling, økt satsing på digitale verktøy og bruk av kunstig intelligens. Virksomheten har videreutviklet digitale systemer for tilskuddsforvaltning, som bidrar til mer standardiserte og transparente prosesser. Styringsinformasjon, internkontroll og saksbehandling er forbedret, blant annet gjennom klarere språk og bedre tilgjengelighet i ordningene. Tiltakene har samlet sett bidratt til mer effektiv ressursbruk og bedre virksomhetsstyring.

Departementet vurderer måloppnåelsen som tilfredsstillende.

Barne- og ungdomstiltak

Bevilgningen på posten er benyttet til tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre på barne- og ungdomskulturfeltet. Midlene har i hovedsak finansiert aktiviteter og tilbud som legger til rette for bred deltakelse i kulturfrivilligheten over hele landet, samt tilgang til kunst og kultur med høyt kunstnerisk nivå for barn og unge.

Gjennom tilskuddene har organisasjonene bidratt til å oppnå mål om økt tilgjengelighet til kunst- og kulturtilbud uavhengig av bosted, styrket inkludering og deltakelse i organiserte kulturaktiviteter, og bidratt til utvikling av kunstnerisk kvalitet i tilbud rettet mot barn og unge. Midlene har også støttet opp under kompetanseutvikling i sektoren og bidratt til bedre formidling og produksjon av kunst og kultur for målgruppen.

Posten er avviklet og tilskuddene er fra 2026 finansiert av spillemidler til kulturformål eller flyttet til andre poster.

Norges forskningsråd

Kultur- og likestillingsdepartementets tildeling til Forskningsrådet finansierer forskning på kultur- og mediesektoren, forskning i museer, bredere orientert kulturforskning og forskning på spillproblematikk. Overordnet vurderes måloppnåelsen som god når det gjelder forskning på temaer, fag og sektorer som bidrar med kunnskap på departementets politikkområder. Måloppnåelsen vurderes som særlig god når det gjelder kapasitetsbygging og forskerrekruttering i museene. I 2025 lyste Forskningsrådet ut midler under temaet Samarbeidsprosjekt for å styrke forskning og forskerrekruttering i museene. 5 av 20 søknader fikk tilslag om midler.

Forskningsrådets porteføljeanalyse fra 2025 viser at det er et udekket behov for forskning på kultur- og mediepolitikk, samt på kunst, estetikk og kulturelle uttrykk. Kultur- og likestillingsdepartementet, i samråd med Forskningsrådet, følger utviklingen og vurderer mulige grep for å sørge for økt forskningsaktivitet på disse områdene. Av prosjektene som ble avsluttet i 2025 på kultur- og mediefeltet kan følgende trekkes fram:

• The datafication of communicative power: Towards an independent media policy for Norway’s digital infrastructures

• Understanding youth participation and media literacy in digital dialogue spaces

• Unashamed citizenship: minority literary voices in contemporary Scandinavia

• PHOTOFAKE – Visual disinformation, the digital economy and the epistomology of the camera image.

Tematikken likestilling og ikke-diskriminering er sentral i flere prosjekter innenfor den allmenne kulturforskningen og i andre aktiviteter og porteføljer i Forskningsrådet. Departementet og Forskningsrådet samarbeidet i 2025 om en helhetlig innsats for forskning og innovasjon på likestillings- og diskrimineringsfeltet. Forskningsrådet leverte i desember 2025 en rapport om et tverrsektorielt FoU-kunnskapsgrunnlag for likestilling og ikke-diskriminering. Rapporten har gitt departementet et solid kunnskapsgrunnlag for å følge opp FoU-innsatsen på området. Forskningsrådet har i 2025 tildelt midler til to offentlig sektor-ph.d.-er til forskning på likestilling og ikke-diskriminering.

Tildelingen til Norges forskningsråd er en sentral del av Kultur- og likestillingsdepartementets oppfølging av sitt sektoransvar for forskning, som er nærmere omtalt i Del III, kapittel 10.

Regionale kulturfond

Tilskuddsordningen Regionale kulturfond ble etablert i 2025 og forvaltes av fylkeskommunene og Longyearbyen lokalstyre (forvalterne) i henhold til forskrift om regionale kulturfond.

Tildelingene har gjennomgående hatt geografisk spredning innen fylkene. Midlene er blant annet brukt til arrangementer, produksjoner, utviklingsprosjekter og kompetansetiltak med lokal og regional forankring. Flere av prosjektene har hatt mål om å nå nye deltakere, og de gjennomførte prosjektene omfatter et mangfold av målgrupper og kulturuttrykk. Finnmark, Troms og Nordland rapporterer at ordningen har ivaretatt samiske og kvenske språk- og kulturaktiviteter. Forvalterne viser gjennomgående til at tildelingene har bidratt til inkludering og deltakelse, og til et variert kulturtilbud i regionene.

Tilskuddene har i stor grad lagt til rette for aktivitet i frivillige miljøer, i samarbeid med profesjonelle utøvere. Slike samarbeidsprosjekter utgjør en betydelig del av tildelingene i mange fylker, og rapporteringen viser at dette har gitt grunnlag for kompetanseutveksling og utvikling av nye samarbeidsformer. I flere prosjekter har bruk av profesjonell kompetanse bidratt til å styrke kvaliteten i aktivitetene. Flere fylkeskommuner har også gitt tilskudd til profesjonell kunst- og kulturproduksjon, uten krav om samarbeid med frivillige. Tildelingene har etter forvalternes vurdering bidratt til å utvikle kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt.

Fylkeskommunene vurderer at regionale kulturfond i hovedsak fungerer som et supplement til eksisterende tilskuddsordninger, og at ordningen i flere tilfeller har gjort det mulig å støtte prosjekter som ellers ikke faller innenfor etablerte virkemidler. Enkelte fylkeskommuner har gjort tilpasninger og forenklinger i sine virkemidler som følge av innføringen av regionale kulturfond. Endringene gjelder særlig samordning, sammenslåing eller erstatning av eksisterende tilskuddsordninger.

Departementet viser til at 2025 var et oppstartsår for ordningen. Etablering av forskriften om regionale kulturfond og utarbeidelse av lokale og regionale retningslinjer har lagt grunnlaget for forvaltning av ordningen. Flere fylkeskommuner viser til at kort tid mellom etablering av ordningen og frist for gjennomføring av prosjekter har påvirket hvilke tiltak som har kvalifisert for tilskudd. Erfaringene fra 2025 reflekterer i noen grad en innføringsfase, og måloppnåelsen må vurderes i lys av dette. Med bakgrunn i resultatene som er omtalt ovenfor, vurderer departementet at målene i 2025 ble ivaretatt.

Økt kultursamarbeid på tvers av landegrenser

Myndighetssamarbeidet med Russland i kultursektoren er stilt i bero etter Russlands krigføring i Ukraina. Departementet har lagt om deler av avsetningen til internasjonalt kultursamarbeid i nord, slik at støtte ikke gis til prosjekter med russisk deltakelse.

Tilskudd til kultursamarbeid i nordområdene ble i 2025 gitt til blant andre kunstnerfellesskapet Dáiddadállu, Riddu Riđđu-festivalen og Pikene på broen som organiserer festivalen Barents Spektakel og formidler kultur i sine lokaler, Terminal B, i Kirkenes. Tilskudd ble også gitt til kulturprogrammet Barentskult til fordeling til internasjonale samarbeidsprosjekter, til Arctic Arts Summit og til samarbeidet Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap (NDPC). Støtten gjennom NDPC var særlig rettet mot samarbeidsprosjekter innenfor kulturell og kreativ næring. Dette samarbeidet, der Russland har vært blant samarbeidslandene, er under omlegging som følge av Russlands krigføring i Ukraina.

Det norske initiativet Arctic Arts Summit er en arena for kultur og kulturpolitikk og for kulturbasert samarbeid og utvikling i det sirkumpolare nord. Departementet styrker arenaen gjennom bidrag til utviklingen av hensiktsmessige sekretariatsfunksjoner for samarbeidet.

Stiftelsen Artica Svalbard har blant annet prioritert residensopphold for kunstnere og har avholdt arrangementer for og med lokalsamfunnet i Longyearbyen.

Bodø2024 Europeisk kulturhovedstad

Nord universitet har lagt fram en rapport om de kort- og langsiktige samfunnseffektene av kulturhovedstadsprosjektet på oppdrag av Bodø2024 IKS. Rapporten har bl.a. belyst effekter på kulturområdet, bolyst, verdiskaping, omdømme og langsiktige effekter på kompetanse og nettverk. Prosjektet har gitt mye oppmerksomhet og positive effekter for kulturlivet på kort sikt, men mer usikre økonomiske ringvirkninger på lang sikt.

Kreativt Europa

EUs program for kulturell og audiovisuell sektor, Kreativt Europa, gir norske aktører innen TV, film, kunst og kultur gode muligheter til å samarbeide internasjonalt og nå et større publikum. Programperioden varer fra 2021 til 2027, og tilskuddene til kulturproduksjon og samarbeid har økt sammenlignet med forrige periode. Norsk deltakelse i Kreativt Europa var høy i 2025, med gode resultater i alle delprogrammer.

For delprogrammet Kultur deltok Norge i 25 søknader som prosjektleder og i 98 samarbeidsprosjekter totalt, en økning fra 2024. Norske aktører styrket sin posisjon både som prosjektledere og partnere. Den samlede økonomiske uttellingen var om lag 1,5 mill. euro, med en tildelingsprosent på 9 pst. Det var også økt uttelling i mobilitetsordninger. Veiledningsarbeidet har bidratt til å styrke kompetansen og kapasiteten i sektoren.

For delprogrammet MEDIA oppnådde den norske audiovisuelle bransjen over 4,1 mill. euro i tilskudd. Norske aktører fikk særlig uttelling innen utvikling (om lag 1,4 mill. euro), samt til produksjon og distribusjon. Også festivaler og filmer mottok støtte, og flere norske filmer ble distribuert bredt i Europa.

Norge oppnådde også resultater i den tverrgående delen av programmet, der norske aktører fikk over 1,1 mill. euro gjennom Innovation Lab.

Samlet sett viser dette god måloppnåelse og sterk norsk deltakelse i programmet. Kreativt Europa styrket det internasjonale samarbeidet i 2025. Programmet bidrar til at flere norske aktører i kultursektoren og den audiovisuelle industrien deltar i internasjonale prosjekter. Deltakerne får ikke bare økonomisk støtte, men også tilgang til sterke nettverk, nye markeder og viktige kunstneriske impulser. Aktører fra hele landet deltar, både som prosjektledere og partnere.

I 2025 bestilte Kultur- og likestillingsdepartementet en midtveisevaluering av norsk deltakelse i Kreativt Europa for perioden 2021–2027. Evalueringen ble lagt fram i 2026 og skal brukes i vurderingen av norsk deltakelse i neste programperiode (AgoraEU 2028–2034).

UNESCO

Norge oppnådde i 2025 resultater i arbeidet med å følge opp UNESCOs kulturkonvensjoner om ulovlig handel med kulturgjenstander (1970), vern av den immaterielle kulturarven (2003) og konvensjonen om vern og fremme av et mangfold av kulturuttrykk (2005).

Norge ble i 2025 valgt inn i UNESCOs styre og avsluttet sin periode i den mellomstatlige komiteen under 2005-konvensjonen for et mangfold av kulturuttrykk med aktiv innsats for norske prioriteringer.

Gjennom deltakelse i sentrale UNESCO-prosesser som generalkonferansen og verdenskonferansen for kulturministre (Mondiacult), bidro Norge til økt oppmerksomhet om kunstnerisk frihet, immateriell kulturarv, kulturelt mangfold og kunstneres vilkår.

Samlet sett har Norge styrket sitt gjennomslag i oppfølgingen av konvensjonene og sin posisjon i UNESCO på kulturfeltet.

Ministerrådet for kultur (MR-K)

Norge deltar i det nordiske kultursamarbeidet i Nordisk ministerråd. Gjennom det nordiske kulturpolitiske samarbeidet blir det gjennomført en rekke initiativer og tiltak på flere områder knyttet til miljø, språk, teknologi og medier. De siste årene har samarbeidet om kultur og beredskap blitt styrket. Fem nordiske institusjoner bistår i arbeidet. Kulturanalyse Norden og Nordicom bidrar med kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling på henholdsvis kultur- og medieområdet. Kultur- og medieaktører har anledning til å søke prosjektmidler gjennom flere ulike nordiske fond.

Nobels Fredssenter

Nobels Fredssenter presenterer fredsprisvinnerne og deres arbeid knyttet til krig, fred og konfliktløsning. Bevilgningen har stor symbolsk verdi og representerer Norges ønske om og arbeid for demokrati, menneskerettigheter og fred i verden. Barn og unge over hele landet får lære om demokrati, menneskerettigheter og medborgerskap gjennom skolebesøk og digitale løsninger. En stor del av de som aktivt oppsøker senteret er tilreisende, både norske og utenlandske. Gjennom utstillinger, arrangementer, kommunikasjon og undervisningsopplegg bidrar Nobels Fredssenter til å opplyse om ulike temaer knyttet til FNs bærekraftsmål.

Talentutvikling

Talent Norge har i 2025 bidratt til å utløse betydelige midler fra private aktører og andre bidragsytere til talentsatsinger. De regionale satsingene i Nord-Norge, Innlandet og Midt-Norge ble i 2025 videreført og styrket, og det er lagt et grunnlag for en fremtidig regionsatsing i Sør-Norge gjennom tildelinger til programmer i Kristiansand. Med mål om å bygge en sterk talentkultur for kunst og kultur i hele landet og skape forutsetninger for kunstnerisk kvalitet på høyt internasjonalt nivå, samarbeider Talent Norge med kulturaktører og institusjoner over hele Norge. Arbeidet retter seg særlig mot overgangen mellom utdanning og profesjonell kunstnerisk virksomhet. Gjennom talentutviklingsprogrammer, fagsamlinger, coaching og andre målrettede tiltak styrker Talent Norge kvaliteten i talentutviklingen og bidrar til sterke kunstneriske utviklingsmiljøer over hele landet.

Kap. 3325 Allmenne kulturformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder Kulturtankens inntekter fra prosjektvirksomhet m.m., jf. kap. 325, post 01.

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

Innledning

Mesteparten av bevilgningen under kapittelet går til driften av Nasjonalbiblioteket. Språkrådet budsjetteres også på post 01. Under kapittelet gis det ellers tilskudd til språktiltak og ordboksarbeid. Under rapportdelen gis det en oversikt over hovedelementene i departementets oppfølging av de litteraturpolitiske målene.

Mål og strategier for 2027

Følgende mål er lagt til grunn for bevilgningen under kapittelet:

• Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, og arbeide for økt bruk av og interesse for samlingen.

• Nasjonalbiblioteket skal trene, oppdatere og tilgjengeliggjøre norske og samiske språkmodeller til bruk i det norske samfunnet.

• Nasjonalbiblioteket skal bidra til at biblioteksektoren styrkes som formidler av litteratur, kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

• Nasjonalbiblioteket skal digitalisere dokumentbasert kulturarv fra norske arkiv, bibliotek og museer, og bidra til at kulturarven blir tilgjengelig for det norske folk.

• Nasjonalbiblioteket skal legge til rette for at personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese trykt tekst, har god tilgang til litteratur og bibliotektjenester.

• Norsk – både bokmål og nynorsk – brukes på alle samfunnsområder og til alle formål.

• God tilgang for alle til et mangfoldig tilbud av norsk litteratur.

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket er en statlig virksomhet som har som oppgave å samle inn, registrere, bevare og gi tilgang til publisert materiale fra alle publiseringsplattformer. Dette gjør Nasjonalbiblioteket til en viktig kilde til kunnskap om Norge og norske forhold. Ved å tilgjengeliggjøre og formidle litteratur og kulturarv skal Nasjonalbiblioteket legge til rette for forskning, læring og språkutvikling, og bidra til å skape identitet og tilhørighet. Å tilgjengeliggjøre litteratur og kulturarv fremmer leselyst, demokrati og kunnskapsutvikling over hele landet.

Nasjonalbiblioteket har status som forskningsinstitusjon og har ansvar for å koordinere forfatterjubileer, herunder det kommende 200-årsjubileet for Henrik Ibsen i 2028.

Nasjonalbiblioteket har ansvar for tjenesten Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur. Gjennom Tibi bidrar Nasjonalbiblioteket til at personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese trykt tekst, har samme tilgang til informasjon, litteratur og bibliotektjenester som befolkningen ellers.

Nasjonalbiblioteket har siden 2006 arbeidet kontinuerlig med å digitalisere alle materialtyper fra egen samling, og en stor del av samlingen er gjort søkbar på nett. I 2020 ble samfunnsoppdraget utvidet til også å digitalisere norsk kulturarv fra norske arkiv, bibliotek og museer. Digitaliseringsarbeidet, som foregår ved virksomhetens anlegg i Mo i Rana, er styrket i flere omganger ved oppbemanninger og bygningsmessige utvidelser av anlegget. Nytt lydlaboratorium og automatlager 3 åpnet i februar 2025 og legger til rette for mer effektiv digitalisering og styrket samarbeid med Nasjonalarkivet og andre ABM-institusjoner. Digitaliseringsprogrammet fortsetter i 2027 og vil pågå i lang tid. En utfordring framover er knyttet til de bygningsmessige forholdene for bevaring av nitratfilm. Arbeid med utredning av nytt nitratfilmmagasin er igangsatt.

Å legge til rette for bruk av norsk og samisk i informasjons- og kommunikasjonsteknologi bidrar til effektivisering og god oppgaveløsning, og til å ta vare på språkene våre. Nasjonalbiblioteket har siden 2010 hatt ansvar for å tilby grunnlagsressurser for språkteknologi slik at datamaskiner kan forstå bokmål, nynorsk og norske dialekter, og uttrykke seg på norsk.

I 2025 fikk Nasjonalbiblioteket i oppdrag å trene, oppdatere og tilgjengeliggjøre norske og samiske språkmodeller til bruk i det norske samfunnet. Som hovedregel skal Nasjonalbiblioteket tilby grunnmodeller som aktører i offentlig sektor eller næringslivet kan bruke for å utvikle KI-baserte verktøy og tjenester. Regnekraft til trening av språkmodeller leveres gjennom Sigma2, som finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 273, post 70 i Prop. 1 S. (2026–2027) Kunnskapsdepartementet.

For å gjøre språkmodellene best mulig for norsk og samisk bruk må modellene trenes på store mengder språkdata av høy kvalitet. I 2026 ble det bevilget midler til en vederlagsordning som gir Nasjonalbiblioteket tilgang til å trene språkmodeller på aviser under opphavsrett. Ordningen er basert på en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor på vegne av Mediebedriftenes Landsforening, som legger til rette for at journalister og mediebedrifter kan få betalt for at språkmodeller trenes på deres materiale. De første språkmodellene som fullt ut er trent på avismateriale ble lansert i august 2026.

Språkmodellsatsingen er en del av regjeringens arbeid med å etablere en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens. Den legger til rette for kunstig intelligens som gjenspeiler norsk og samisk språk, kunnskap og verdier, og som dermed er tilpasset bruk i norsk sammenheng. Satsingen styrker norske og samiske språk, og bidrar til trygg og etisk bruk av KI. Videre bidrar satsingen til å styrke Norges digitale suverenitet og handlingsrom. Nasjonalbibliotekets arbeid med språkmodeller innebærer nær kontakt og dialog med relevante forskningsmiljø, utviklere og brukere.

Bibliotekutvikling

Nasjonalbiblioteket er statens utviklingsorgan for biblioteksektoren og skal bidra til utvikling og styrking av landets folke- og fagbibliotek. Driften av folkebibliotekene er en kommunal oppgave, mens universitetene og høgskolene har de største og viktigste fagbibliotekene. Nasjonalbiblioteket forvalter og tildeler prosjekt- og utviklingsmidler (spillemidler) til folkebibliotekene. I perioden 2015–2025 har bibliotekpolitikken vært styrt av flere nasjonale bibliotekstrategier. På bakgrunn av disse strategiene har bibliotekene utviklet seg som sosiale møteplasser, som aktive formidlere av litteratur og kulturarv, og som relevante kunnskapsinstitusjoner som bidrar til leselyst, folkeopplysning og dannelse i befolkningen. Siden 2026 har arbeidet med bibliotekutvikling hovedsakelig vært basert på følgende pilarer: 1) nasjonal infrastruktur for bibliotek og 2) formidling og utvikling i bibliotek. Dette bygger videre på utviklingen som har skjedd i sektoren det siste tiåret, og arbeidet fortsetter i 2027.

Nasjonalbiblioteket følger opp tiltak i regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing. Leselyststrategien 2024–2030. Målet med strategien er at barn og unge skal få gode leseferdigheter og gode leseopplevelser. Lesing og leselyst er et prioritert område for regjeringen, og Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp med en leselyststrategi for voksne. Bibliotekene er sentrale i arbeidet med leselyst.

Språkrådet

Språkrådet er statens forvaltningsorgan for språk og skal bidra til gjennomføring av språkpolitikken. Språkrådet skal arbeide for å styrke norsk språks status og bruk på alle samfunnsområder, og særlig på områder der bruken er utsatt.

Kunnskap i norsk språk er en forutsetning for å delta i det norske samfunnet, det offentlige ordskiftet, i opplæring, utdanning og arbeidsliv. At norsk språk står sterkt på disse områdene bidrar til å opprettholde norsk som et samfunnsbærende språk. Leseferdigheter og tekstforståelse er viktig beredskap i møte med desinformasjon, falske nyheter og kunstig generert tekst. I tråd med dette prioriterer Språkrådet sin innsats på områder som språk i opplæring og utdanning, integrering, digitalisering og språk i forvaltningen.

Norsk språk står overfor tydelige utfordringer i årene som kommer, bl.a. som følge av økt bruk av engelsk på ulike samfunnsområder. Språkrådets kartlegginger viser for eksempel at bruken av engelsk øker i akademia, bl.a. i lærebøker og som undervisningsspråk. Barn og unge møter mye engelsk i mediehverdagen sin, framfor alt i spill, på nett og i sosiale medier. Manglende norskferdigheter øker risiko for utenforskap. På alle områder der norsk språk er under press, er utfordringen særlig stor for nynorsken.

Språkpolitikken er sektorovergripende, og språkloven pålegger alle offentlige organer et ansvar for språkene som omfattes av loven. Skal en lykkes i å møte de språkpolitiske utfordringene, må oppfølgingen styrkes i alle sektorer. Språkrådet har på sin side ansvar for rådgiving og veiledning om språkpolitikken og -lovverket, og hvordan virksomheter kan arbeide med språk på en systematisk måte. Språkrådet fører tilsyn med etterlevelse av enkelte av pliktreglene i språkloven, jf. Rapport 2025 nedenfor.

Språkrådet skal arbeide for å fremme bruk av norsk språk i språkteknologi og kunstig intelligens. Språkrådet bidrar til å dokumentere språklig kvalitet på ulike digitale verktøy og formidler resultater både til myndigheter, utviklere og offentligheten ellers. Undersøkelser viser at de mest brukte språkmodellene i det norske markedet ikke har god nok språklig kvalitet. Det samme gjelder skriveprogrammer til bruk i skolen. Språkloven pålegger offentlige organer et ansvar for å bruke et klart og korrekt nynorsk eller bokmål i sine tekster, uavhengig av om teksten er skrevet av et menneske eller generert av en maskin. Språkrådet bidrar til at både utviklere og virksomheter som skal ta i bruk språkteknologiske produkter, kjenner kravene. Samarbeidet med Nasjonalbiblioteket om språkteknologi og språkmodeller skal fortsette.

For å gjøre språkpolitikken mer kunnskapsbasert, og anbefalinger og tiltak mer treffsikre og effektive, har Språkrådet etablert en enhet for analyse og innsikt. Arbeidet fortsetter i 2027. Språkrådet utarbeider også indikatorer som kan brukes til å vurdere situasjonen for norsk språk i samfunnet.

Språkrådet skal bidra til å verne og fremme norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes, som alle har lovfestet vern etter språkloven.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Nasjonalbiblioteket og Språkrådet. Innenfor rammen av bevilgningen på posten er det satt av 6,1 mill. kroner til Statens kartverk for å ivareta forvaltningsoppgaver etter stedsnavnloven. Bevilgningen dekker dessuten honorarer og enkelte andre utgifter i departementets regi.

Det foreslås at midler til vederlag for bruk av opphavsrettslig beskyttet avismateriale i Nasjonalbibliotekets trening av språkmodeller fra og med 2027 budsjetteres over kap. 337, post 71. Som følge av dette er bevilgningen på posten foreslått redusert med 47,8 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 337, post 71, jf. omtale under posten.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter på kap. 3326, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter midler til bl.a. utvikling og drift av infrastruktur og fellestjenester for folkebibliotekene. Departementet kan gi Nasjonalbiblioteket oppdrag knyttet til slik utvikling. Det er et stort behov i biblioteksektoren for sentral utvikling og tilrettelegging av infrastruktur og fellestjenester. Eventuelle gavemidler som Nasjonalbiblioteket mottar til bestemte prosjekter, kan utgiftsføres på posten.

Utgifter og inntekter for Nasjonalbiblioteket ved prosjekter som hører inn under posten, forventes å bli høyere enn budsjetterte beløp for 2026. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 12,5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 3326, post 02.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap. 3326, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer. Bevilgningen skal i hovedsak dekke oppgraderinger og utskiftinger av den tekniske infrastrukturen, inkludert digitalt sikringsmagasin, og investeringer i forbindelse med utvidelsen av virksomheten i Mo i Rana.

Post 73 Språktiltak

Av bevilgningen på posten gis det tilskudd til språkorganisasjoner og andre språktiltak som støtter opp under de overordnede språkpolitiske målene om å sikre norsk som samfunnsbærende språk og å verne og fremme nasjonale minoritetsspråk, samiske språk og norsk tegnspråk. Bevilgningen gjelder i hovedsak tilskudd til navngitte tiltak. I tillegg er det foreslått vel 1,6 mill. kroner til en tilskuddsordning for innsamling og registrering av stedsnavn.

Som et ledd i oppfølgingen av regjeringens Handlingsplan for kvensk språk 2026–2031, er det tidligere gitt tilskudd til Kvensk institutt sitt arbeid for kvenske språkbrukere og språkteknologi over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjettkapittel 567, post 73. Tilskuddet, som utgjør 1,6 mill. kroner, foreslås overført til Kultur- og likestillingsdepartements budsjett og innlemmet i det ordinære driftstilskuddet til Kvensk institutt.

På posten er det også budsjettert med 100 000 kroner til prisen Årets nynorskkommune som forvaltes av Språkrådet på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet.

Forslag om fordeling av bevilgningen på posten til enkeltstående tilskudd framgår av vedlegg 2.

For en presentasjon av hovedelementene i forvaltning av tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere på posten og tilskuddsordningen for innsamling av stedsnavn vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 74 Det Norske Samlaget

Bevilgningen på posten gjelder Det Norske Samlagets arbeid med å styrke nynorsk språk, kultur og litteratur gjennom å gi ut et bredt tilbud av bøker på nynorsk. Samlaget gir hvert år ut om lag 100 titler av norsk og omsatt skjønnlitteratur, barne- og ungdomsbøker og dokumentar- og faktalitteratur. Tilskuddet skal bidra til at befolkningen får et større og bredere tilbud av litteratur på nynorsk.

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Formålet med tilskudd til ordboksarbeid er å gi innbyggerne tilgang til offisiell norsk rettskriving og sikre vitenskapelig dokumentasjon av norsk språk. På denne posten gis det tilskudd til ordboksarbeid og arbeid med utvikling og tilgjengeliggjøring av terminologi på norsk. Av bevilgningen på posten foreslås 2,4 mill. kroner til Standard Norges arbeid med å oversette og tilgjengeliggjøre standarder på norsk.

Departementet foreslår et tilskudd på 9,6 mill. kroner til Universitetet i Bergens arbeid med utvikling, drift og digital tilgjengeliggjøring av Norsk Ordbok, Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Arbeidet skal ta høyde for at det i perioden 2018–2024 er gjennomført en omfattende revisjon av Bokmålsordboka og Nynorskordboka, og at det til sammenligning gjenstår flere uløste oppgaver i arbeidet med Norsk Ordbok. Det er en målsetting å få til en infrastruktur for norsk språk og et samvirke mellom ulike ordbokbaser.

Det foreslås et tilskudd på 4,2 mill. kroner til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Tilskuddet skal i hovedsak gå til arbeidet med Det Norske Akademis Ordbok.

Som oppfølging av Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova), jf. Innst. 253 L (2020–2021), har Universitetet i Bergen og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur laget en plan for samordning av ordboksprosjektene.

Ordbøker og ordbokverk som er bygd opp helt eller delvis for offentlige midler, skal gi opplysninger om hva som er offisiell rettskriving.

For en presentasjon av hovedelementene i forvaltning av tilskudd til ordboksarbeid vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 80 Bibliotektiltak

Bevilgningen på posten gjelder bibliotektjenester i fengsel og andre bibliotekrelaterte tiltak.

På posten er det budsjettert med 35,5 mill. kroner til bibliotektjenester i fengsel og 0,5 mill. kroner til Finnmark fylkesbibliotek for finsk bibliotektjeneste. Tilskuddet til Kristent Arbeid blant Blinde og svaksynte foreslås ikke videreført i 2027.

Rapport 2025

Rapporten omfatter biblioteksektoren, med særlig vekt på Nasjonalbiblioteket. Rapporten omfatter også Språkrådets virksomhet. Enkelte nøkkelopplysninger fra litteraturfeltet er tatt med, jf. øvrig rapportering under kap. 320. På bakgrunn av resultatene som er omtalt nedenfor er det departementets vurdering at målene for bevilgningene til språk- og bibliotekformål er innfridd på en tilfredsstillende måte i 2025.

Mål 1: Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, og arbeide for økt bruk av og interesse for samlingen.

Ved å utvikle, digitalisere og utvide samlingen har Nasjonalbiblioteket i 2025 tatt vare på det publiserte materialet og gjort en større del av kulturarven tilgjengelig. Det pliktavleverte materialet blir bevart i egne magasiner, i både fysisk og digitalt format. I 2025 ble 80 pst. av det pliktavleverte materialet avlevert digitalt. Dette har frigjort tid til å digitalisere mer analogt materiale.

I 2025 nådde Nasjonalbiblioteket ut til over to millioner publikummere gjennom fysisk og digital formidling via utstillinger, arrangementer, skoleundervisning, podkaster, strømming og sosiale medier. I 2025 startet Nasjonalbiblioteket også med formidling av norsk matkultur og håndverkstradisjoner i samarbeid med Credo. Fosseforedraget og Fosseprisen for oversettere ble for første gang gjennomført med et arrangement på Slottet og tilhørende arrangementer i Nasjonalbiblioteket. Utvandrerjubileet i 2025 sto ellers sentralt i formidlingen, blant annet med utstillingen Rett vest. Drømmen om et bedre liv i Amerika. Nasjonalbibliotekets skoleformidling nådde ut til 70 pst. av landets videregående skoler i 2025, og det er en økning på 10 prosentpoeng fra året før. Nasjonalbibliotekets nettbibliotek hadde 5,5 millioner besøk i 2025.

I 2025 deltok Nasjonalbiblioteket i 23 forsknings- og utviklingsprosjekter med ekstern finansiering.

Nasjonalbibliotekets arbeid med kunstig intelligens og språkteknologi fortsatte i 2025, blant annet gjennom å utvikle og tilby datasett og tekstkorpus for forskning og teknologiutvikling. Nasjonalbiblioteket framforhandlet en avtale med rettighetshavere som gir tilgang til å trene språkmodeller på nyere avisinnhold. Sammen med Stanford University Library var Nasjonalbiblioteket sentral i etableringen av AI4LAM, en global organisasjon for kunstig intelligens i kulturarvsektoren. Organisasjonen ble formelt stiftet høsten 2025 og omfatter rundt 40 nasjonalbibliotek, museer og arkiv over hele verden.

Mål 2: Nasjonalbiblioteket skal bidra til at biblioteksektoren styrkes som formidler av litteratur, kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

Som oppfølging av regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing har Nasjonalbiblioteket i 2025 styrket tilgangen til tilrettelagt og flerspråklig litteratur gjennom henholdsvis Tibi (Biblioteket for tilrettelagt litteratur) og Det flerspråklige bibliotek. Nasjonalbiblioteket har også styrket bibliotekenes lesekampanje Sommerles og bidratt til bedre tilgang til bøker for barnehagebarn gjennom samarbeid mellom bibliotek og barnehage. I 2025 fullførte Nasjonalbiblioteket gjennomføringen av den utvidede nasjonale bibliotekstrategien Rom for demokrati og dannelse ved å styrke bibliotekenes arbeid med lesestimulering og formidling, og etablere en felles digital infrastruktur for bibliotekene. Til dette forvaltet Nasjonalbiblioteket 56,7 mill. kroner av Norsk Tippings spillemidler til kulturformål i 2025, hvorav 16,6 mill. kroner gikk til leselysttiltak.

Mål 3: Nasjonalbiblioteket skal digitalisere dokumentbasert kulturarv fra norske arkiv, bibliotek og museer, og bidra til at kulturarven blir tilgjengelig for det norske folk.

Nasjonalbiblioteket fikk i budsjettet for 2025 en økning på 20 mill. kroner for å utvide digitaliseringsproduksjonen ved anlegget i Mo i Rana. Midlene har gått til nyansettelser innen digitalisering og IT-tjenester. I februar 2025 ble to nybygg ved anlegget i Mo i Rana offisielt åpent, og byggene har bidratt til effektivisering av digitaliseringsarbeidet.

Nasjonalbiblioteket jobbet i 2025 videre med planer for nytt nitratfilmmagasin som følge av behovet for å oppgradere eller fornye nåværende magasin. Arbeidet ble basert på Statsbyggs mulighetsstudie fra 2024, der alternative løsninger for oppgradering og fornying ble skissert.

Arbeidet med å digitalisere dokumentbasert kulturarv fra landets arkiv, bibliotek og museer ble videreført. I 2025 digitaliserte Nasjonalbiblioteket over 1,55 millioner objekter (for eksempel avis, bok, manuskript, film, time med radio), hvorav 418 000 objekter fra ABM-institusjoner. Dette var én pst. lavere enn året før, som følge av lengre stans i noen av digitaliseringsløypene ved overgangen til nytt forvaltningssystem. Det er en utfordring at det ikke finnes gode løsninger for bevaring av museenes digitale materiale. På bakgrunn av dette gjennomførte Nasjonalbiblioteket i 2025 et pilotprosjekt for bevaring av museenes digitale samlinger i samarbeid med Kulturdirektoratet, KulturIT og utvalgte bevaringsinstitusjoner. Prosjektet konkluderte med at det er teknisk mulig å ta imot digitalt materiale fra museene til digital bevaring i Nasjonalbiblioteket. Samarbeidet med Arkivverket om digitalisering av arkivmateriale ble videreført i 2025.

Mål 4: Nasjonalbiblioteket skal legge til rette for at personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese trykt tekst, har god tilgang til litteratur og bibliotektjenester.

Nasjonalbibliotekets tjeneste Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur, fortsatte i 2025 med å lage og låne ut tilrettelagt litteratur for personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse, har vansker med å lese trykt tekst. I 2025 fikk Tibi på plass en ny produksjonslinje for tilrettelagte tegneserier for barn og unge med dysleksi og andre leseutfordringer. Sammen med Nasjonalt lesesenter utviklet Tibi webinaret Tibi i klasserommet for å øke skolenes kjennskap til Tibi, og senke terskelen for at elever i målgruppen kan bruke tilrettelagte bøker i undervisningen. Tiltakene inngår i Nasjonalbibliotekets oppfølging av leselyststrategien. I tabellen under framgår utvalgte nøkkeltall fra Tibi.

Mål 5: Språkrådet skal gjennom målrettede aktiviteter fremme norsk språks status og bruk på utsatte samfunnsområder.

Språkrådet ga i 2025 råd og veiledning om systematisk arbeid med språk og oppfølging av språkloven. Språkrådet fører årlig tilsyn med sentrale statsorganers bruk av bokmål og nynorsk på statsorganenes hovednettsteder, i sosiale medier, skjema og digitale selvbetjeningstjenester, jf. krav i språkloven §§ 13 og 14. Tilsynet for 2025 viste at Statsministerens kontor og fem departementer innfridde lovens krav om minst 25 pst. nynorsk på nettsider og i dokumenter til Stortinget. Seks departementer hadde en samlet nynorskprosent på under 10. Av de 159 underliggende virksomhetene som var omfattet av tilsynet, hadde 27 stykker mer enn 25 pst. nynorsk i ny tekst på egne nettsider. Resultatene viser at statsforvaltningen under ett ikke nådde de språkpolitiske målene om bruk av nynorsk i 2025, og at det er behov for mer systematikk og planmessighet i arbeidet med å innfri de lovpålagte kravene.

Språkrådet opprettet i 2025 en enhet for innsikt og analyse. Formålet var å dekke et dokumentert behov for et bedre og mer systematisk kunnskapsgrunnlag på språkfeltet. Det ble gjennomført kartlegginger på språkpolitisk prioriterte områder, bl.a. om pensumspråk i høyere utdanning og innvandrerbefolkningens tilgang til norskopplæring. Kunnskapsgrunnlaget bidrar til en mer kunnskapsbasert og treffsikker rådgiving og oppfølging av språkpolitikken.

Språkrådet prioriterte i 2025 å arbeide med de språkpolitiske utfordringene som følge av den økte bruken av språkteknologiske produkter i samfunnet, fra skriveprogrammer til prateroboter (KI-verktøy). Innsatsen omfattet testing, samt språkfaglig rådgiving og veiledning om utvikling og bruk av språkteknologi. Testene uført av Språkrådet, viste at de mest brukte skriveprogrammene i skolen ikke innfrir opplæringslovens krav om at programmene skal støtte både nynorsk og bokmål og følge offisiell rettskriving.

Språkrådet testet fire prateroboter som var i bruk, eller planlagt tatt i bruk, i skole og offentlig forvaltning. Det var mange språkfeil i de maskingenererte tekstene, de fleste i nynorsk tekst. Ifølge Språkrådet gir både rettskrivingsfeilene og den generelt lave språklige kvaliteten i robottekster, grunn til uro, gitt at maskingenererte tekster har stor utbredelse og dermed kraft til å virke normdannende på norsk språkbruk. Språkrådet har registrert at praterobotene gjengir innhold på Språkrådets nettsider feil. I lys av dette har Språkrådet prioritert komplett og utfyllende rettskrivingsinformasjon på egne nettsider for å sikre språkbrukerne enkel tilgang til kvalitetssikret informasjon.

Språkrådet samarbeidet med Nasjonalbiblioteket for å sikre at Nasjonalbibliotekets satsing på språkteknologi og språkmodeller er i tråd med språkpolitiske mål.

Mål 6: God tilgang for alle til et mangfoldig tilbud av norsk litteratur

Et bredt utvalg av litteratur og god tilgjengelighet er viktig for demokratiet og ytringsfriheten. Sentrale virkemidler for å nå målene i litteraturpolitikken er Kulturrådets innkjøpsordninger, fastpris på bøker gjennom bokloven, fritak for merverdiavgift og kompensasjon for bruk av verk gjennom bibliotekvederlaget. I tillegg gis det statlig støtte til en rekke formidlingstiltak og stipender til forfattere. Bevilgninger til litteraturformål gis i hovedsak under kap. 320, postene 55, 74 og 75. Tilskuddsmottakere som Norsk Forfattersentrum, NORLA, litteraturhusene og Stiftelsen LESE bidrar gjennom sin aktivitet til de overordnede litteraturpolitiske målene. Nasjonalbiblioteket ivaretar oppgaver som bidrar til tilgjengeliggjøring og formidling av litteratur, blant annet som ansvarlig for utvikling av folkebibliotekfeltet.

Til tross for økt digitalisering og nye medievaner, holder boklesing i den voksne befolkningen seg nokså stabil i Norge. Andelen som leser papirbøker, har gått noe opp siden 1994. I 2025 leste 26 pst. av befolkningen papirbøker en gjennomsnittsdag. Tall fra SSB viser at kvinner, eldre og personer med høy utdanning leser mest, mens unge voksne og personer med lavere utdanning leser minst. 19 pst. av befolkningen leser ikke bøker. Tall fra Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen viser at andelen ikke-lesere er høyest blant menn og personer under 20 år. Internasjonale undersøkelser viser at norske barn og unge leser mindre og dårligere.

Det norske bokmarkedet er i stadig endring, men litteraturen har fortsatt en sterk posisjon i samfunnet. Bransjestatistikken fra Den norske Forleggerforening viser at den norske bokbransjen omsatte for totalt 6,1 mrd. kroner i 2025, noe som innebærer en vekst på 4,6 pst. fra 2024. Etter flere år med flat utvikling i allmennmarkedet er det i 2025 en samlet vekst på 11 pst. Interessen for sakprosa fortsetter å vokse, og det er en tydelig økning i interessen for både skjønnlitteratur og barne- og ungdomslitteratur. Antall lyttinger til lydbøker i strømmetjenester fortsetter å vokse til 15,5 millioner lyttinger i 2025. Skolebokmarkedet fortsetter nedgangen etter årene med innføringen av Fagfornyelsen.

Kultur- og likestillingsministeren og kunnskapsministeren la i 2024 fram leselyststrategien for barn og unge, Sammen om lesing. Strategien varer i perioden 2024–2030 og har tiltak rettet mot skolebibliotek, trykte lærebøker, leseopplæring, tilgang til variert litteratur og litteraturformidling. I Regjeringens plan for Norge er et leseløft en viktig prioritering, jf. omtale under programkategori 08.20. Arbeidet med oppfølgingen av leselyststrategien for barn og unge og leselyststrategien for voksne fortsetter i 2027.

Kap. 3326 Språk- og bibliotekformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Nasjonalbiblioteket og Språkrådet, jf. kap. 326, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten omfatter oppdragsinntekter for Nasjonalbiblioteket, samt gaver mv., jf. kap. 326, post 21.

Nasjonalbiblioteket forventer høyere oppdragsinntekter i 2027, og bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 12,5 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 326, post 21.

Kap. 327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Innledning

Bevilgningene under kapittelet omfatter driftsutgiftene til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR), en statlig virksomhet som forvalter Nidarosdomen og Erkebispegården i Trondheim. NDR har også ansvaret for det statlige pilegrimsarbeidet.

NDR skal ivareta det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidaros domkirke og sørge for at kirken og Erkebispegården er tilgjengelige og presenteres for publikum på en god måte. Restaureringen av domkirken ble påbegynt i 1869 og blir regnet som avsluttet i 2001. Det antikvariske arbeidet er likevel en kontinuerlig prosess. NDR driver Bygghytta, et nasjonalt kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein, som også tilbyr sin unike kompetanse innen stein, mur, gips og blyglass over hele landet.

NDRs virksomhet er knyttet til det overordnede kulturpolitiske målet om å verne og formidle kulturarven. Det innebærer blant annet å vekke interesse for og formidle kunnskap om kulturarven blant folk og gjøre den tilgjengelig for framtidige generasjoner.

Det gis også tilskudd til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge under kapittelet.

Mål og strategier for 2027

Følgende mål er lagt til grunn for bevilgningene under kapittelet:

• Nidaros domkirke og Erkebispegården skal planmessig sikres, vedlikeholdes og restaureres basert på forskning og etter gjeldende internasjonale restaureringsprinsipper.

• Nidaros domkirke og Erkebispegårdens historie skal gjøres tilgjengelig og formidles til et nasjonalt og internasjonalt publikum. Formidlingen skal skape refleksjon og forståelse.

• Nidaros domkirkes restaureringsarbeider skal opprettholde og videreutvikle sin posisjon som et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein.

• Pilegrimsarbeidet skal bidra til verdiskaping og positiv utvikling langs St. Olavsveiene til Trondheim. Det skal ha en kirkelig forankring og være åpent og inkluderende for mennesker med ulik tro, kultur og tradisjon.

• Krigsgravene skal holdes i hevd og forvaltes med den verdighet deres egenart tilsier.

For å løse samfunnsoppdraget på en god måte, også på lang sikt, er det sentralt at den særskilte kompetansen innen de kulturhistoriske håndverksfagene som er samlet i virksomheten, sikres for kommende år. Med dette bevares ikke bare Nidarosdomen og Erkebispegården, men også den immaterielle kulturarven som håndverksfagene representerer. NDR satser derfor bevisst på lærlinger og kompetanseoverføring.

En utfordring for en stadig eldre bygningsmasse er belastningen framover med et våtere klima. NDR prioriterer tiltak for å hindre at nedfall av stein fra Nidarosdomen skal utgjøre en sikkerhetsrisiko.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgiftene for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR). Driftsutgiftene på posten er delvis finansiert gjennom salgs-, billett- og leieinntekter, jf. kap. 3327, post 01. NDR forventer høyere utgifter og inntekter enn budsjetterte beløp for 2026. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 4,8 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 3327, post 01. Videre foreslås det at 5,2 mill. kroner til NDRs oppdragsvirksomhet, som tidligere ble ført på kap. 327, post 21, budsjetteres på posten.

I tillegg foreslås det å øke bevilgningen på posten med 6,5 mill. kroner for å skifte kobbertaket på Nidarosdomen. Taket lekker, og vann som trenger inn, gir forvitring i steinkonstruksjonene. Dette øker faren for steinnedfall inne i kirka, som igjen kan skade mennesker og kulturminner. Levetiden til et kobbertak er til vanlig 100 år. De eldste delene av kobbertaket på katedralen er over 100 år gamle. Arbeidet med å skifte ut taket vil måtte utføres over tid.

Bevilgningen på posten skal også dekke enkelte utgifter for krigsgravtjenesten i departementets regi.

Post 01 kan overskrides med samme beløp som virksomheten får i merinntekter under kap. 3327, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 70 Utenlandske krigsgraver i Norge

Bevilgningen på posten er knyttet til at staten har ansvar for å forvalte og vedlikeholde 29 500 utenlandske krigsgraver i Norge. Bestemmelser om forvaltning og vedlikehold av krigsgraver, krigsgravplasser og krigsminnesmerker er fastsatt i forskrift.

Innenfor rammen av bevilgningen på posten er det også satt av midler til Falstadsenteret til registerføring og formidling av dokumentasjon om krigsgravene.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 71 Tilskudd til regionale pilegrimssentre

Posten dekker utgifter til tilskuddsordningen for regionale pilegrimssentre. Ordningen forvaltes av NDR.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Rapport 2025

Følgende mål ble lagt til grunn for bevilgningen til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) i 2025:

• Nidaros domkirke og Erkebispegården skal planmessig sikres, vedlikeholdes og restaureres basert på forskning og etter gjeldende internasjonale restaureringsprinsipper.

• Nidaros domkirke og Erkebispegårdens historie skal gjøres tilgjengelig og formidles til publikum. Formidlingen skal skape refleksjon og forståelse, ta i bruk moderne metoder og være tilpasset ulike målgrupper.

• Nidaros domkirkes restaureringsarbeider skal opprettholde og videreutvikle sin posisjon som et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein.

• Pilegrimsarbeidet skal bidra til verdiskaping og positiv utvikling langs St. Olavsveiene til Trondheim. Det skal ha en tydelig kirkelig forankring og samtidig være åpent og inkluderende for mennesker med ulik tro, kultur og tradisjon.

Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til NDR under kap. 327 er tilfredsstillende innfridd i 2025.

Restaureringsplanen for Nidarosdomen 2024–2035 ble ferdigstilt i 2024. Den legger et godt grunnlag for restaureringsarbeidene de neste ti årene, ikke minst når det gjelder å identifisere arbeid som bør prioriteres fram mot nasjonaljubileet i 2030.

Restaureringen av fasaden på Nidarosdomens søndre tverrskip har også i 2025 vært det største restaureringsprosjektet i NDR. 150 steiner er nyhugget. Alle fag i NDR er involvert i arbeidet. Framdriften er god, og restaureringen skal etter planen bli sluttført i 2027.

15. januar 2025 ble Fredrik Tydén kunngjort som vinner av en kunstnerkonkurranse om utforming av nye dører til Vestfronten. Dørene er fullfinansiert av en privat giver. Dette vil bli den største ytre endringen på Nidarosdomen på mange tiår og et av de tydeligste avtrykkene fra vår generasjons domkirkearbeidere. Dørene skal være ferdige til 2030.

Nidarosdomen fikk mye oppmerksomhet under ski-VM i 2025 og var svært synlig i internasjonale og nasjonale fjernsynssendinger. NDR hadde også et utvidet publikumstilbud for tilreisende og lokalt publikum under ski-VM. Flere nye formidlingsopplegg og utstillinger ble utviklet. Festivalen «Sommer i Borggården» ble gjennomført for sjette gang. Nidarosdomen er den fremste turistattraksjonen i Trondheim med nærmere 250 000 solgte billetter i året.

NDR er et nasjonalt kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein og har deltatt med rådgivning og praktisk bistand på flere eksterne prosjekter. NDR er involvert i to prosjekter finansiert av Kirkebevaringsfondet.

Rekruttering av håndverkere er svært viktig for å kunne utføre restaureringsarbeider. Tilgang på kompetanse er også svært viktig for oppgaven som nasjonalt kompetansesenter. Den internasjonale rollen NDR har ved å være innskrevet på UNESCOs liste over god bevaringspraksis krever også god restaureringskompetanse, praktisk og teoretisk. NDR startet i 2025 opp et nytt utdanningstilbud i teknisk bygningsvern og restaurering sammen med NTNU og Innlandet fylkeskommune, finansiert av Kirkebevaringsfondet.

Arbeidet med sikkerhet og beredskap er styrket og har blitt mer systematisk i NDR de siste årene. I 2025 har det hatt høy prioritet. Det er fortsatt en utfordring med steinnedfall, kontroll av ferdsel utendørs og innendørs og oppgradering av de tekniske anleggene.

NDR fikk i 2025 tildelt 9,5 mill. kroner til fordeling av tilskudd til regionale pilegrimssentre. I tillegg kom 1 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett, øremerket pilegrimssentrene langs Kystpilegrimsleden. Det er en jevn vekst av pilegrimer som kommer til Nidaros. Den årlige nasjonale pilegrimskonferansen har blitt en viktig arena for samarbeidspartnere og ulike interessenter på pilegrimsfeltet.

Utenlandske krigsgraver i Norge

Følgende mål ble lagt til grunn for bevilgningen i 2025:

• Krigsgravene skal holdes i hevd og forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier.

Det er departementets vurdering at målet for bevilgningen til utenlandske krigsgraver i Norge er tilfredsstillende innfridd i 2025.

Departementet gjennomfører inspeksjonsreiser til krigsgravplassene i Norge. Fra inspeksjonene rapporteres det om et jevnt over godt vedlikehold. Norske krigsgraver i utlandet blir vedlikeholdt og ivaretatt etter avtale med Commonwealth War Graves Commission. Det store flertallet av krigsgraver i Norge er lokalisert i Alstahaug, Bergen, Narvik, Oslo, Saltdal og Trondheim. De lokale gravplassmyndighetene rapporterer årlig til departementet om virksomheten.

I 2025 var tilskuddet til kirkelige fellesråd og kommuner for vedlikehold av krigsgraver på 3,5 mill. kroner. Det ble gjennomført navnemerking av krigsgraver i Aukra, Lillehammer, Mo i Rana, Tjøtta, Våler i Solør og Ålesund. Det ble gjennomført restaurerings- eller vedlikeholdsprosjekter i Bardu, Eiken, Fitjar, Hamarøy, Harstad, Kabelvåg, Kristiansand, Kvam, Nord-Sel, Oslo, Polarsirkelen, Trondheim og Vågan. Ved de norske krigsgravene i utlandet ble det gjennomført arbeider i Canada, Island, Storbritannia, Uruguay og USA.

Kap. 3327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder i hovedsak salgs-, billett- og leieinntekter for NDR knyttet til Nidarosdomen og anleggene i Erkebispegården, jf. kap. 327, post 01. NDR forventer høyere salgs- og billettinntekter i 2027. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 4,8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 326, post 01. Videre foreslås bevilgningen økt med 5,1 mill. kroner utover dette, som følge av at kap. 3327, post 02 foreslås avviklet.

Kap. 328 Museer m.m.

Innledning

Bevilgningene til museer og andre museums- og kulturverntiltak bygger opp under de nasjonale målene om å bidra til et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet, samt å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv.

Kapittelet omfatter årlige driftstilskudd til museer i det nasjonale museumsnettverket samt driftstilskudd til de tre skværriggerne som er i aktiv drift som flytende kulturminner. I tillegg omfatter bevilgningen midler til andre museums- og kulturverntiltak.

Mål og strategier for 2027

Målene for bevilgningene til museer og andre museums- og kulturverntiltak er å legge til rette for institusjonenes videre utvikling gjennom solid kunnskapsproduksjon, relevant formidling, helhetlig samlingsutvikling, trygg ivaretakelse og aktiv samhandling.

I Innst. 573 S (2020–2021), jf. Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid, sluttet en samlet stortingskomité seg til de ovennevnte målene. I innstillingen var det videre bred politisk enighet om retningen for museumspolitikken framover.

Kultur- og likestillingsdepartementet legger til grunn at museene selv er sentrale aktører i sin egen utvikling. Profesjonell og solid drift er avgjørende for å få dette til. God økonomistyring, tydelige prioriteringer, godt planverk, god museumsfaglig kompetanse samt samarbeid med andre aktører er sentrale elementer i museumspolitikken.

Under kapittelet bevilges det midler til en rekke museer og andre museums- og kulturverntiltak som i ulik grad bidrar til å nå målene på dette området. Institusjonene og tiltakene definerer selv målene for sin virksomhet innenfor rammene av de overordnede målene.

Museum

Det viktigste statlige virkemiddelet på området er tilskudd til museer i det nasjonale museumsnettverket, som er et resultat av museumsreformen iverksatt i 2001. I 2026 omfatter det nasjonale museumsnettverket 61 institusjoner. Reformen har hatt som mål å profesjonalisere driften og styrke fagmiljøene ved museer med fast driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet, gjennom etablering av større enheter. Departementet legger til grunn at alle museer i det nasjonale museumsnettverket i dag har bedre forutsetninger for videre museumsfaglig utvikling enn før museumsreformens tid. I enkelte deler av landet er det ønskelig å få iverksatt ytterligere konsolideringer for å oppnå mer bærekraftige institusjoner, men i store deler av landet er målet med museumsreformen langt på vei innfridd organisatorisk.

Museer er sentrale aktører i den grunnleggende infrastrukturen for demokrati og frie ytringer. I dette er det særlig viktig å sikre mangfold og representativitet. Den videre utviklingen av museumssektoren vil også være preget av noen store utviklingstrekk som globalisering, digitalisering, klimautfordringer og arbeidet for en bærekraftig framtid.

Museenes kunnskapsproduksjon er en viktig forutsetning for relevante formidlingstilbud til et bredt publikum. Framover skal museene ha en enda tydeligere rolle som kunnskapsinstitusjoner knyttet til forskning, immateriell kulturarv, kulturelt samspill og kritiske perspektiver.

Formidling av kunnskap til ulike brukergrupper er en kjerneoppgave for museer og må oppleves relevant for de ulike brukerne. Formidling handler både om budskap og dialog med publikum. Den fysiske og den digitale formidlingen må utfylle hverandre slik at det styrker museumsformidlingen i stort.

Museer forvalter store samlinger av gjenstander, bygninger, foto, arkiv m.m. Det er viktig at museene, gjennom ulike samarbeidsformer, bidrar til en mer koordinert og helhetlig samlingsutvikling. Målet er at samlingsarbeidet er dekkende og balansert med tanke på mangfold og representativitet både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Å ta vare på gjenstandssamlinger i museer krever gode oppbevaringsforhold og tilstrekkelig grad av sikring. Trygg ivaretakelse av samlinger må ses i sammenheng med en helhetlig samlingsutvikling. En viktig oppgave er også å ta vare på den immaterielle delen av kulturarven gjennom å legge til rette for at håndverkstradisjoner og kulturuttrykk blir ivaretatt gjennom aktiv bruk.

Samarbeid utover egen institusjon har lenge vært en sentral del av museenes arbeidsform. Det er viktig at museene framover legger vekt på sin rolle som en samhandlende aktør på tvers av fagfelt, institusjoner, brukergrupper og interessenter.

Den digitale utviklingen vil også framover prege museumshverdagen og kreve økt digital forståelse og kompetanse. Det ligger et stort formidlingspotensial i digitale plattformer og digital teknologi. Museene forventes å ha økt fokus på dette området framover.

Samspillet mellom museer og de frivillige er en verdifull ressurs som må tas vare på og videreutvikles. Frivillig innsats bidrar til å sikre felles kulturarv og er avgjørende for mye virksomhet i museene. Lokal forankring, større aktivitet og kunnskapsdeling er sentrale gevinster av slikt samarbeid.

Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet er landets fremste institusjon for samling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur.

Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo er Nordens største kunstmuseum. Siden åpningen i 2022 har tilstrømmingen av publikum til museet vært betydelig.

Målet med museet er å skape et vitalt, nasjonalt forsknings- og formidlingssenter for de visuelle kunstartene. Museet skal være en nyskapende møteplass der et bredt sammensatt publikum skal oppleve og få kunnskap om de visuelle kunstartene. Museumsbygget skal bidra til å styrke Nasjonalmuseets posisjon som utstillings- og formidlingsarena på internasjonalt nivå.

Skværriggerne

Kultur- og likestillingsdepartementet gir årlig driftstilskudd til tre seilskuter som er i aktiv drift som flytende kulturminner. Det gjelder barken Statsraad Lehmkuhl og fullriggerne SS Sørlandet og SS Christian Radich, som har hjemmehavn i hhv. Bergen, Kristiansand og Oslo. Disse tre skværriggerne ble bygd som skoleskip i første halvdel av 1900-tallet for opplæring av sjøfolk. Vedlikehold og drift av alle de tre skipene er krevende og kostbart fordi det er nødvendig å ivareta skutene etter antikvariske prinsipper. Samtidig skal skipene innfri internasjonale krav til sertifisering for at de skal kunne fortsette å være operative som skoleskip for ungdom i dag og i framtiden. Utgiftene for seilskutene varierer betydelig fra år til år, bl.a. som følge av vedlikeholdsopphold og sertifiseringer (klassinger). Kultur- og likestillingsdepartementet legger til grunn at de årlige statstilskuddene forvaltes på en måte som tar hensyn til at utgiftsbehovet varierer fra et år til et annet.

Budsjettforslag 2027

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Bevilgningen på posten gjelder ordinært driftstilskudd til museer i det nasjonale museumsnettverket. Forslag til fordeling av bevilgningen er gitt i vedlegg 2.

Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår å øke bevilgningene til følgende museer for å dekke driftsutgifter ved museenes nye bygg:

• 2 mill. kroner til Museum Nord til drift av museets nye formidlingsarena Skrei i Vågan

• 0,5 mill. kroner til Anno museum til drift av det regionale historiesenteret på Domkirkeodden. Med økningen som ble innarbeidet for 2026 vil Anno museum motta 4,4 mill. kroner i driftstilskudd knyttet til det regionale historiesenteret på Domkirkeodden.

Departementet foreslår videre å øke bevilgningene til følgende museer i nordområdene for å styrke museenes faglige arbeid:

• 0,5 mill. kroner til Midt-Troms Museum

• 0,5 mill. kroner til Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark

• 0,5 mill. kroner til Verdensarvsenter for bergkunst – Alta museum

Fra 2028 vil Randsfjordmuseet være delt mellom to fylker som følge av at Gran kommune bytter fylkestilhørighet fra Innlandet til Akershus. Det foreslås 1 mill. kroner i økt driftstilskudd til Randsfjordmuseet for å støtte opp under museets pågående arbeid med å gjennomføre nye konsolideringer i hhv. Akershus og Innlandet.

Vestfoldmuseenes avdeling Berger museum har endret fylkestilhørighet fra Vestfold til Buskerud. Det foreslås at 1,4 mill. kroner overføres fra Vestfoldmuseene til Drammens museum for kunst og kulturhistorie, som fra 2027 overtar driftsansvaret for Berger museum. Det er enighet mellom museene om dette.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 4,3 mill. kroner som følge av flytting av øremerkede midler til å bedre kunstnerøkonomien ved visningssteder, jf. omtale under kap. 337, post 71, og vedlegg 2.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere på posten vises det til Prop. 1 S (2025–2026) for Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 78 Andre museums- og kulturverntiltak

Bevilgningen skal dekke tilskudd til ymse faste tiltak på museums- og kulturvernområdet. Dette gjelder bl.a. særskilte museer, de tre skværriggerne og ulike andre tiltak. Oversikt over øvrige tiltak på posten det foreslås midler til, følger av vedlegg 2.

Departementet foreslår totalt 4 mill. kroner i økt tilskudd til vedlikehold av de tre skværriggerne, jf. vedlegg 2. Økningen fordeles med 2 mill. kroner til Statsraad Lehmkuhl og 1 mill. kroner hver til Christian Radich og Fullriggeren Sørlandet.

Som følge av flytting av øremerkede midler til å bedre kunstnerøkonomien ved visningssteder, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 225 000 kroner, jf. omtale under kap. 337, post 71 og vedlegg 2.

Innenfor rammen av bevilgningen på posten er det satt av 100 000 kroner til tiltaket Årets museum som fordeles av Norges museumsforbund.

I statsbudsjettet for 2026 var det innenfor rammen av bevilgningen på posten satt av 3,7 mill. kroner for å dekke utgifter ved Kulturdirektoratets tilskuddsordning for kommersiell forsikring for innlån av gjenstander fra utlandet til utstillinger i Norge. Fra 2027 er utgiftene ved denne tilskuddsordningen forutsatt dekket innenfor rammen av avsetningen til spillemidler til museumstiltak, jf. omtale under del III. Bevilgningen på posten er som følge av dette redusert med 3,7 mill. kroner.

Kultur- og likestillingsdepartementet har forlenget avtalen om det samisk-tyske samarbeidsprosjektet Dávvirat Duiskkas – Gjenstander i Tyskland med to år. Formålet er å få oversikt over samiske samlinger i tyske museer, og gi det samiske folk tilgang til egen kulturarv.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere på posten vises det til Prop. 1 S (2025–2026) for Kultur- og likestillingsdepartementet.

Rapport 2025

Rapporten tar utgangspunkt i museenes statistikkrapportering og årsrapporter for 2025, som inneholder både rapportering på indikatorer som måles over tid og måloppnåelse på gjeldende museumspolitiske mål.

I 2025 var det i alt 68 museer som fikk driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet.2

De overordnede målene for bevilgningene til museene i 2025 var å legge til rette for institusjonenes videre utvikling gjennom solid kunnskapsproduksjon, relevant formidling, helhetlig samlingsutvikling, trygg ivaretakelse og aktiv samhandling.

Museene er ulike, både når det gjelder størrelse og bredde i forvaltningsansvar. I tillegg har de ulik grad av statlig og annen offentlig finansiering. Med grunnlag i de overordnede målene for bevilgningene definerer museene selv konkrete mål for virksomheten og rapporterer om måloppnåelse på disse.

Rapporteringen viser at museene har arbeidet i samsvar med de mål og faglige forventninger som kan stilles til profesjonell museumsdrift. Samlet bidrar museene til å nå de overordnede målene for sektoren. Rapporteringen viser høy aktivitet og god måloppnåelse i museumssektoren i 2025, særlig innen formidling, kunnskapsproduksjon og samhandling. Samtidig viser rapporteringen at samlingsforvaltning og bevaring er områder hvor museene fortsatt har store utfordringer. Departementet vurderer måloppnåelsen for bevilgningene til museer og andre kulturverntiltak som tilfredsstillende.

For relevante nøkkeltall for museene i 2025, vises det til Kulturdirektoratets nettsider.

Solid kunnskapsproduksjon

Museene rapporterer om høy aktivitet innen kunnskapsutvikling og forskning, som har vært stabil de siste årene. Rapporteringen viser resultater i form av blant annet vitenskapelige artikler, rapporter, bøker, foredrag og utstillinger. Museene rapporterte om 717 nyåpnede utstillinger og vandreutstillinger. Dette er en liten nedgang fra året før, men tallene har vært ganske stabile de siste fem årene.

Museene samarbeider med andre museer, universitets- og høyskolesektoren og andre kunnskapsmiljøer. I 2025 rapporterte museene om 348 deltagelser i FoU-prosjekter, som er langt høyere enn de siste årene. Deler av økningen kan imidlertid forklares med endringer i formuleringen av spørsmålene i rapporteringen. Samarbeid om kunnskapsproduksjon bidrar til kompetanseutvikling, arbeidsdeling og styrket faglig aktivitet. Samlet sett viser rapporteringen at museene opprettholder høy aktivitet innen kunnskapsproduksjon, og forskningsbasert kunnskap gjøres tilgjengelig for publikum i stort omfang.

Relevant formidling

Museene rapporterer om høy formidlingsaktivitet. Det totale besøkstallet ved museene var om lag 7,7 millioner i 2025, en økning på 7,5 pst. fra 2024. Barn og unge utgjorde om lag 1,7 millioner besøkende. Andelen barn og unge av det samlede besøkstallet gikk ned til 22 pst. i 2025, mot rundt 25 pst. de siste årene.

Barn og unge deltar i ulike pedagogiske opplegg i regi av museer. I alt har nærmere 700 000 barn og unge deltatt i slike opplegg, som er en økning fra 2024.

Museene rapporterte om 13 718 arrangementer, hvorav 5 072 var særskilt rettet mot barn og unge.

Antall museer med formidlingsplaner har vært stabilt høy de siste fem årene, og i 2025 rapporterte 94 pst. av museene at de hadde en formidlingsplan.

Videre rapporterte 76 pst. av museene at de hadde en strategi for mangfold og inkludering.

Samlet sett viser rapporteringen god måloppnåelse i museenes formidlingsarbeid, med stort omfang av arrangementer, høye besøkstall og omfattende pedagogiske tilbud. Rapporteringen viser videre at museene har styrket sin rolle som arenaer for kunnskapsformidling, deltakelse og opplevelser i hele landet. Samtidig er det fortsatt behov for at museene styrker sitt arbeid med å nå flere barn og unge.

Helhetlig samlingsutvikling og trygg ivaretakelse

Museene forvalter store og sammensatte samlinger. Rapporteringen viser at samlingsutviklingen i økende grad skjer planmessig og koordinert. Samtidig har museene fortsatt store utfordringer i dette arbeidet.

Museene jobber planmessig med dokumentasjon av sine samlinger, og statistikken viser en svak positiv utvikling over tid når det gjelder registrering, digitalisering og tilgjengeliggjøring av samlingene. Samtidig gjenstår det betydelig arbeid. Rapporteringen for 2025 viser at om lag 38 pst. av samlingene ikke er tilfredsstillende registrert, 52 pst. ikke er digitalisert og 71 pst. ikke er tilgjengeliggjort, når foto og digitalt fødte objekter holdes utenfor.

Statistikken viser også en svak positiv utvikling over tid for oppbevaringsforhold. For kulturhistoriske gjenstander anslås om lag 62 pst. å ha akseptable oppbevaringsforhold. Det innebærer at over 1 million kulturhistoriske gjenstander fortsatt ikke oppbevares under tilfredsstillende forhold.

Museene rapporterer fortsatt om betydelige vedlikeholds- og restaureringsbehov i de kulturhistoriske bygningssamlingene. Om lag halvparten av bygningene har behov for restaurering. Rapporteringen viser videre at vedlikeholdsetterslepet på kulturhistoriske bygninger er betydelig, og at klimaendringer, mangel på håndverkskompetanse og høy lønns- og prisvekst gjør det mer krevende å ta inn etterslepet.

Samlet sett viser rapporteringen mer planmessig og koordinert samlingsutvikling, men det er fortsatt store utfordringer knyttet til registrering, digitalisering, tilgjengeliggjøring, oppbevaring og vedlikehold av samlingene.

Aktiv samhandling

Museene rapporterer om omfattende samarbeid lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidet gjelder bl.a. forskning, utstillinger, samlingsforvaltning, arrangementer og undervisning.

Flere museer har gått sammen for å etablere nye samarbeidsformer innenfor sitt fylke for å løse utfordringer knyttet til samlingsforvaltning og forskning. Slike samarbeid er under utvikling, med mål om kompetansebygging og erfaringsutveksling.

De faglige museumsnettverkene er et sentralt virkemiddel for samarbeid, arbeidsdeling og kompetanseutvikling i sektoren. Alle de 20 faglige museumsnettverkene rapporterte om aktivitet i 2025, og aktivitetsnivået var samlet sett stabilt.

Rapporteringen viser gjennomgående høy grad av samarbeid i museumssektoren. De faglige museumsnettverkene har styrket kompetansedeling og faglig utvikling.

Økonomiske nøkkeltall

Museenes totale inntekter var om lag 5,5 mrd. kroner i 2025 sammenlignet med 5,4 mrd. kroner i 2024. Egeninntektene er stigende for femte år på rad, med en 2,7 pst. økning fra 2024.

Museenes totale kostnader var på om lag 5,4 mrd. kroner i 2025, en økning fra 5,35 mrd. kroner i 2024. Lønns- og pensjonskostnadene utgjorde sammen med drift og vedlikehold av lokaler, samt husleie om lag 71 pst. av museenes samlede utgifter.

Kap. 329 Arkivformål

Innledning

Målene for bevilgningene under kapittelet inngår blant annet i departementets overordnede mål om å ta vare på og formidle kulturarv. Kapittelet omfatter drifts- og investeringsutgifter for Nasjonalarkivet, som er det nye navnet til Arkivverket fra 1. januar 2026. Kapittelet omfatter også tilskudd til tre tiltak på arkivområdet.

Mål og strategier for 2027

Bevilgningene til Nasjonalarkivet i 2027 skal fremme følgende mål:

• Samfunnet har tillit til offentlige virksomheters forvaltning av sin dokumentasjon.

• Samfunnets arkiver er sikret og tatt vare på for framtidig bruk.

• Arkiver er tilgjengelige og legger til rette for åpenhet, demokratisk kontroll, rettigheter og ny kunnskap.

• Fellesløsningen Digitalarkivet gjør det enkelt å forvalte og bruke arkiver.

Nasjonalarkivet er statens fagmyndighet for dokumentasjonsforvaltning og arkiv. Etaten utvikler og forvalter regelverk, standarder og fellesløsninger som legger til rette for å skape, ta vare på og dele informasjon som troverdig dokumentasjon. Nasjonalarkivet utfører tilsyn, gir veiledning og gjennomfører nasjonal politikk på arkivfeltet. Som bevaringsinstitusjon for statlige arkiver og prioriterte privatarkiver bidrar Nasjonalarkivet til åpenhet, effektiv forvaltning og innbyggernes rett til innsyn.

Arkivenes rolle og funksjon

Arkiver er samfunnets kollektive hukommelse. De gjør det mulig å kontrollere myndighetsutøvelse, forsvare rettigheter og forstå samfunnsutviklingen. Pålitelig, sporbar og tilgjengelig dokumentasjon styrker rettsstaten, bygger tillit og danner grunnlag for en opplyst offentlig debatt. Arkivene er unike kilder til kunnskap om vår samtid og fortid. Som unike kunnskapskilder gjør arkivene samfunnet bedre rustet til å møte kriser og endring.

Offentlige virksomheter har arkivplikt og skal overføre avsluttede arkiver til bevaringsinstitusjoner som sørger for trygg langtidsbevaring og gir tilgang for bruk. Private aktører er som hovedregel ikke underlagt arkivplikt. Dette gjør det mer krevende å sikre at også dokumentasjon fra privat sektor er godt representert blant de arkivene som blir tatt vare på, som del av norsk kulturarv. Mange aktører bidrar derfor til å ta hånd om slike privatarkiver – et samarbeid som koordineres av Nasjonalarkivet.

Utfordringer og strategier

Digital omstilling, et mer komplekst trusselbilde og nytt arkivregelverk preger, og vil fortsette å prege, dokumentasjonsforvaltningen framover. Informasjon produseres i høyt tempo i sammenhengende prosesser som krysser forvaltningsnivåer og plattformer. Volumet av data vokser raskt og mangelen på helhetlige løsninger er allerede en utfordring. Endret geopolitisk trusselbilde krever større innsats for å sikre at arkiver tas vare på. Digitaliseringen har endret mye, men å sikre og ta vare på riktig dokumentasjon er viktigere nå enn noen gang. Den nye arkivloven vil åpne for å endre metoder og framgangsmåter for dette i takt med tiden.

Det er kostbart og ressurskrevende å forvalte IT-systemer med store datamengder over tid. Systemer oppdateres og erstattes, og utdaterte systemer blir holdt i drift lenger enn nødvendig for å sikre tilgang til lovpålagt dokumentasjon og verdifulle data. Statsforvaltningen utfører i for liten grad lovpålagt avlevering av arkivdata til Nasjonalarkivet for langtidsbevaring. Dette er blant annet fordi avlevering av arkivdata, ofte fra utdaterte informasjonssystemer, er både kompetansekrevende og kostbart. Etterslepet som nå bygges opp i statsforvaltningen, gjør dataene lite tilgjengelig for deling og gjenbruk og gir høyere risiko for at bevaringsverdig dokumentasjon kan gå tapt. Det er behov for effektive verktøy og prosesser for å sikre overføringene.

Den nye arkivlova med forskrifter trådte i kraft 1. januar 2026. Loven stiller funksjonsbaserte krav som gir større teknologisk fleksibilitet og understøtter moderne arbeidsmåter. Nasjonalarkivet skal med veiledning, tilsyn, metodeutvikling og standardisering gjøre det enklere for virksomhetene å oppfylle sine plikter, slik at bevaringsverdig dokumentasjon identifiseres tidlig og kan overføres effektivt til langtidsbevaring og gjøres tilgjengelig for bruk. Innføringen av det nye regelverket vil legge beslag på betydelig kapasitet hos Nasjonalarkivet også i 2027.

Nasjonalarkivet har ansvaret for å utvikle Digitalarkivet som en nasjonal fellesløsning for langtidsbevaring, deling og tilgjengeliggjøring av digitale arkiver fra statlig, kommunal og privat sektor. Løsningen er allerede sentral for institusjoner som bevarer arkiver i et evighetsperspektiv, og har fortsatt et stort potensial for deling av historiske data mellom virksomheter. Ved å tilby Digitalarkivet motvirkes parallelle systemer og kostnader, samtidig som data kan gjøres søkbare og gjenbrukes på tvers av sektorer og fagområder. Et viktig ledd i å gjøre data tilgjengelig er å ha effektive metoder for å digitalisere papirbaserte arkiver. Nasjonalarkivets satsing på digitalisering av arkiver på Tynset er en innsatsfaktor for å få dette til.

De økende datamengdene vil kreve at Nasjonalarkivet er godt rustet for å kunne håndtere og gi tilgang til dataene på en trygg måte og gi god betjening av digitale arkiver.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Nasjonalarkivet.

Bevilgningen på posten er foreslått økt med 0,9 mill. kroner for å dekke administrative utgifter knyttet til Nasjonalarkivets forvaltning av tilskuddsordningen for arkivutvikling, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 329, post 78.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Nasjonalarkivet får i merinntekter på kap. 3329, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Bevilgningene til Norsk helsearkiv er budsjettert under Helse- og omsorgsdepartementet, kap. 704 Norsk helsearkiv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgiftene til Nasjonalarkivets oppdragsvirksomhet.

Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Nasjonalarkivet får i merinntekter under kap. 3329, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten skal gå til større anskaffelser og vedlikehold i Nasjonalarkivet.

Bevilgningen på posten er foreslått økt med 3,5 mill. kroner til økt lagringskapasitet og vedlikehold av fellesløsningen Digitalarkivet.

Post 78 Arkivtiltak

Posten dekker utgifter til tilskuddsordningen for prosjekt- og utviklingstiltak på arkivfeltet (arkivutviklingsmidler) og tilskudd til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) og Stiftelsen Asta som bidrar til å ivareta overordnede oppgaver og felles infrastruktur på arkivområdet.

For 2027 foreslås det et tilskudd på 9,7 mill. kroner til Arbeiderbevegelsens arkiv og biblioteks arbeid med å dokumentere, bevare og formidle arkivmateriale fra arbeiderbevegelsen og venstresiden i politikk og samfunnsliv. Tilskuddet til Stiftelsen Asta foreslås videreført med 1,5 mill. kroner for å ivareta forvaltning, vedlikehold og utvikling av informasjonssystemet Asta og Arkivportalen.

Tilskuddsordningen for arkivutviklingsmidlene er søknadsbasert og forvaltes av Nasjonalarkivet. Det foreslås en bevilgning på 17,6 mill. kroner for 2027. For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Rapport 2025

Rapporten gjelder virksomheten til Nasjonalarkivet (daværende Arkivverket) i 2025. Følgende mål ble lagt til grunn for bevilgningene under kap. 329 i 2025:

• velfungerende dokumentasjonsforvaltning og arkivering i offentlig sektor

• avleverte statlige arkiver er bevart og gjort tilgjengelig for bruk

• planmessig sikring, bevaring og tilgjengeliggjøring av privatarkiver

• nasjonale fellesløsninger for å langtidsbevare og gi tilgang til arkiver

Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til Nasjonalarkivet under kap. 329 er innfridd på en tilfredsstillende måte i 2025, jf. rapporten nedenfor. Nasjonalarkivet har i 2025 oppnådd gode resultater på flere sentrale områder, særlig innen utvikling av nytt arkivregelverk, styrking av Digitalarkivet og økt digitalisering av arkivmateriale. Samtidig har prioriteringen av regelverksarbeidet medført redusert aktivitet på enkelte områder, spesielt innen tilsyn og avlevering.

Arbeidet i 2025 har i stor grad vært rettet mot å forberede sektoren på innføringen av nytt regelverk og videre digital transformasjon. Dette gir et godt grunnlag for fremtidig utvikling av dokumentasjonsforvaltningen i offentlig sektor. Effektene av tiltakene vil i hovedsak komme gradvis i årene fremover, etter hvert som nye løsninger tas i bruk og regelverket implementeres i praksis.

Bevilgninger til Norsk helsearkiv ble gitt fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett under kap. 704 Norsk helsearkiv, se rapportering i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Dokumentasjonsforvaltning og arkivering i offentlig sektor

Arbeidet med ny arkivlov og tilhørende forskrifter har vært den klart viktigste prioriteringen for Nasjonalarkivet i 2025. Regelverket ble vedtatt av Stortinget juni 2025 og trådte i kraft 1. januar 2026. Det nye regelverket er teknologinøytralt og legger til rette for mer fleksibel og fremtidsrettet dokumentasjonsforvaltning, samtidig som det gir Nasjonalarkivet utvidede virkemidler i oppfølgingen av virksomhetene i årene framover.

Prioriteringen av regelverksarbeidet har hatt konsekvenser for andre aktiviteter. Tilsynsaktiviteten er redusert betydelig i 2025, og det ble gjennomført 18 tilsyn i løpet av første halvår før aktiviteten ble satt på pause. Tilsynsressursene har i stedet blitt brukt til å utvikle ny metodikk tilpasset det nye regelverket. Samtidig er det gjennomført temabaserte tilsyn og utarbeidet en samlet tilsynsrapport som gir en overordnet fremstilling av utfordringer og mangel på etterlevelse av arkivregelverket i offentlig sektor. Dette har bidratt til å styrke Nasjonalarkivets rolle som kunnskaps- og utviklingsorgan.

Kravet om å følge Noark-standarden er ikke videreført i nytt regelverk, men er en anbefalt løsning siden det vil ta tid for virksomhetene å kunne utnytte handlingsrommet i nytt regelverk. Nasjonalarkivet har derfor i 2025 videreutviklet standarden. Den nye versjonen innebærer en betydelig forenkling av kravene og gir virksomhetene større fleksibilitet i valg av løsninger, samtidig som kravene til dokumentasjon og etterprøvbarhet opprettholdes.

Avlevering av statlige arkiver

Nasjonalarkivet har som kjerneoppgave å sikre at statlige arkiver blir bevart og gjort tilgjengelige for bruk. I 2025 ble det mottatt 42 digitale arkiver fra statlige virksomheter, som er en nedgang fra året før. En hovedutfordring er at mange virksomheter har vanskeligheter med uttrekk fra sine fagsystemer og ofte må benytte eksterne leverandører, noe som medfører økte kostnader.

Det er etablert en ny løsning for mottak av digitalt skapte arkiv, som har bidratt til bedre kvalitet og mer standardiserte prosesser. Samtidig er det arbeidet videre med å styrke Digitalarkivet som plattform for mottak, bevaring og tilgjengeliggjøring av arkivdata. Det forventes at det nye regelverket over tid vil bidra til enklere og mer forutsigbar avlevering, men effektene vil først bli synlige etter hvert som regelverket tas i bruk.

For papirbaserte arkiver har 2025 vært et krevende år preget av store logistikkoppgaver. Mottaket av departementenes arkiver i forbindelse med flytting til nytt regjeringskvartal har krevd betydelige ressurser. Samtidig er det etablert en ny produksjonsløype for digitalisering av papirarkiv, med mål om å øke tempoet i digitalisering og tilgjengeliggjøring.

Planmessig sikring og tilgjengeliggjøring av privatarkiv

Privatarkiv utgjør en viktig del av samfunnets samlede dokumentasjon. Det er ikke en lovpålagt oppgave for private virksomheter å ta vare på sine arkiver, og det blir bevart lite arkivmateriale fra privat sektor sammenlignet med offentlig sektor. I 2025 utgjorde privatarkiv rundt 22 prosent av den samlede nasjonale arkivbestanden.

Nasjonalarkivet har i 2025 videreført arbeidet med nasjonale bevaringsplaner og styrket koordineringen gjennom privatarkivnettverkene. Det er også startet arbeid med en ny nasjonal privatarkivstrategi. Erfaringene viser at innsamling, ordning og tilgjengeliggjøring av privatarkiv er ressurskrevende oppgaver som krever langsiktig innsats.

Arkivutviklingsmidlene som bevilges over kap. 329, post 78 er et viktig virkemiddel for å styrke arbeidet regionalt og nasjonalt. I 2025 ble det mottatt et høyt antall søknader, noe som bekrefter et vedvarende stort behov for midler til bevaring og tilgjengeliggjøring av privatarkiv.

Nasjonalarkivet har også styrket sin myndighetsrolle på området. For første gang ble statens forkjøpsrett benyttet for å sikre arkivmateriale av nasjonal betydning. I tillegg er arbeidet med samiske privatarkiv videreutviklet gjennom etablering av nettverk og oppfølging av bevaringsplan.

Fellesløsningen Digitalarkivet

Digitalarkivet er en nasjonal fellesløsning for digital langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring av arkivdata og forvaltes av Nasjonalarkivet. I 2025 er fellesløsningen ytterligere styrket som digital infrastruktur. Det er gjennomført tiltak for å øke sikkerheten i et beredskapsperspektiv, blant annet gjennom bedre løsninger for sikkerhetskopiering og kopiering av data på tvers av geografiske lokasjoner. Samtidig er løsningen gjort mer selvbetjent, slik at virksomheter i større grad kan håndtere egne arkivoverføringer.

Ved utgangen av året var 162 kommuner tilknyttet langtidsbevaring i Digitalarkivet, mens 63 virksomheter benyttet løsningen for tilgjengeliggjøring av arkivdata. I tillegg er et stort antall kommuner tilknyttet visningsløsningene.

Digitalarkivet utvikles videre som en felles plattform for hele arkivsektoren. Gjennom standardiserte løsninger og felles funksjonalitet legges det til rette for mer effektiv oppgaveløsning, bedre datakvalitet og mer ensartet praksis på tvers av sektoren.

Kap. 3329 Arkivformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder salgsinntekter i Nasjonalarkivet og inntekter fra ulike samarbeidsprosjekter og tjenester i Nasjonalarkivet, jf. kap. 329, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder oppdragsinntekter i Nasjonalarkivet, jf. kap. 329, post 21.

Programkategori 08.30 Medieformål (334–339)

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til film- og medieformål, i tillegg til forvaltning av pengespill, lotterier og stiftelser.

Mål

Film- og dataspillformål

Film- og dataspillpolitikken skal bidra til å oppnå de overordnede målene for kulturpolitikken, samt gjeldende mål for film- og dataspillpolitikken, jf. omtale under Mål og strategier for 2027 i kap. 334.

Medieformål

De overordnede målene for mediepolitikken er å legge til rette for ytringsfrihet, inkludert pressefrihet og informasjonsfrihet, gjennom en åpen og opplyst offentlig samtale. En åpen og opplyst offentlig samtale forutsetter kritisk medieforståelse i befolkningen. Det styrker evnen til å vurdere hva som er pålitelig informasjon og øker motstandskraften mot feil- og desinformasjon.

Regjeringen vil understøtte medienes demokratiske funksjon, både som formidler av pålitelig og uavhengig informasjon, som arena for debatt og som samfunnets vaktbikkje.

For å bidra til at alle grupper i samfunnet har tilgang på et bredt tilbud av samfunnsviktig og undersøkende journalistikk, vil regjeringen legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte medier over hele landet.

Kompensasjons- og vederlagsordninger

Kategorien omfatter kompensasjons- og vederlagsordninger. Kompensasjonsordningen under kategorien bidrar til tilgjengeliggjøring av kunst og kultur gjennom å sikre rettighetshavere kompensasjon for lovlig kopiering av åndsverk. Vederlagsordningene gir opphavere betaling for offentlig bruk av deres verk og bidrar med dette til å sikre befolkningens tilgang til et fritt og uavhengig kulturliv.

En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk

De overordnede målene for pengespillpolitikken er å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill og å sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte. Pengespillpolitikken skal i tillegg legge til rette for at overskudd fra pengespill og lotterier tilfaller helse- og rehabiliteringsformål, samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett og kultur.

Aktuelle saker

Ytringsberedskap – Nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale

Statens myndigheter har etter Grunnloven § 100 et ansvar for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Hvordan dette skal gjøres i praksis var et sentralt tema i utredningen fra Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 2022: 9). Med utgangspunkt i vurderingene og forslagene fra Ytringsfrihetskommisjonen, har Kultur- og likestillingsdepartementet lagt fram en nasjonal strategi for å bevare og utvikle det norske ordskiftet. Strategien er et overordnet dokument som trekker opp prinsipper for og synliggjør regjeringens arbeid på ytringsfrihetsområdet. Regjeringens arbeid med å legge til rette for ytringsfrihet og en velfungerende offentlighet fortsetter, inkludert oppfølging av de konkrete anbefalingene fra Ytringsfrihetskommisjonen. Konkrete tiltak blir løpende publisert på en temaside på regjeringen.no.

Strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon

Endrede medievaner, ny teknologi og en tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon gjør det enklere, raskere og mer aktuelt å spre falsk eller villedende informasjon for å svekke tilliten i samfunnet. Norge er i utgangspunktet godt rustet mot slike påvirkningsforsøk, med høy tillit, en godt utdannet befolkning og et mangfold av redaktørstyrte medier som når bredt ut.

Samtidig kan utviklingen sette den offentlige samtalen under press. En åpen og opplyst offentlig samtale forutsetter at befolkningen har tilgang til pålitelig informasjon slik at de kan danne seg sin egen mening. Regjeringen har lagt frem en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon og vil jobbe med oppfølging av strategien i 2027.

Endringer på opphavsrettsområdet

Departementet fremmet Prop. 41 LS (2025–2026) for Stortinget i mars 2026. Proposisjonen inneholder forslag til endringer i åndsverkloven mv. Endringene gjennomfører EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790) og nett- og videresendingsdirektiv ((EU) 2019/789). Det foreslås en rekke lovendringer knyttet til grensekryssende bruk av ny teknologi.

Lovforslaget inneholder bl.a. nye avgrensningsregler om bruk av åndsverk ved tekst- og datautvinning, i undervisnings-, forsknings- og kulturarvinstitusjoner, regler om alternativ tvisteløsning, nye rettigheter for utgivere av pressepublikasjoner, regler om forholdet mellom plattformtilbydere og rettighetshavere når det gjelder brukeropplastet innhold, og regler som skal sikre rimelig vederlag til opphavere og utøvende kunstnere. Forslaget inneholder også bestemmelser om visse nettoverføringer samt videresending og annen distribusjon av radio- og TV-programmer. Proposisjonen vil bli behandlet av Stortinget og departementet vil følge opp på egnet måte.

Forordning om mediefrihet (EMFA)

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/1083 om mediefrihet (European Media Freedom Act) ble vedtatt i 2024. Formålet er å styrke redaksjonelle mediers uavhengighet og fremme mediemangfold og ytringsfrihet i det indre markedet.

Det følger blant annet av forordningen at medlemsstatene skal respektere den redaksjonelle friheten til tilbydere av medietjenester og sikre effektiv beskyttelse av journalistiske kilder. Forordningen inneholder videre bestemmelser som skal sikre allmennkringkasteres redaksjonelle uavhengighet.

Forordningen gir også et styrket vern av redaksjonelt innhold på svært store nettplattformer, som er utpekt etter forordningen om digitale tjenester (Digital Services Act). Dersom en slik plattform ønsker å fjerne eller begrense synligheten av innhold fra en medietjenestetilbyder, skal den først begrunne beslutningen og gi mediet anledning til å svare innen 24 timer. Vernet forutsetter at mediet på forhånd erklærer overfor plattformen at det oppfyller nærmere bestemte vilkår, blant annet om redaksjonell uavhengighet. Medienes klager på slike beslutninger skal gis prioritet av plattformene.

Det legges videre til rette for en strukturert dialog mellom mediene, de svært store nettplattformene og sivilsamfunnet, organisert av det europeiske rådet for medietjenester (European Board for Media Services). Dialogen skal fremme tilgangen til et mangfold av uavhengige medier på plattformene, legge til rette for erfaringsutveksling om blant annet innholdsmoderering og overvåke etterlevelsen av egenreguleringstiltak som skal beskytte brukerne mot skadelig innhold og desinformasjon.

Forordningen er fra EUs side merket som EØS-relevant. Dersom forordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel, tar departementet sikte på å sende et høringsnotat med forslag til gjennomføring i norsk rett i løpet av første halvår 2027.

Forordning om åpenhet og målretting av politisk reklame

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/900 om åpenhet rundt og målretting av politisk reklame ble vedtatt av EU i 2024. Formålet er å motvirke desinformasjon og utenlandsk innblanding i valgprosesser, og å gi harmoniserte europeiske regler om politisk reklame. Reglene skal gjøre det enklere for borgerne å gjenkjenne politisk reklame og å vite hvem som står bak reklamen.

Forordningen stiller bl.a. krav om at politisk reklame skal merkes, slik at det er åpenhet rundt hvem som har betalt for reklamen og hvor pengene kommer fra.

Forordningen gir også regler for tilsyn og håndheving av forordningen, og regler om samarbeid og samordning mellom medlemsstatenes myndigheter. Bruk av personopplysninger til målretting av politisk reklame er kun tillatt etter uttrykkelig samtykke. Profilering ved bruk av særlige kategorier (sensitive) personopplysninger er ikke tillatt. Med profilering menes automatisert bruk av personopplysninger for å analysere eller forutsi blant annet en persons interesser, preferanser eller atferd. Bruk av persondata fra mindreårige til målretting av politisk reklame er også forbudt.

Dersom forordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel, tar departementet sikte på å sende et høringsnotat med forslag til gjennomføring av forordningen i norsk rett i løpet av vinteren 2026/2027.

Avvikling av videogramavgift

I tilknytning til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet i norsk rett gjorde Stortinget blant annet vedtak om å oppheve avgiften på omsetning av videogram. Oppheving av avgiften skal skje samtidig med at investeringsplikten regulert i kringkastingsloven §§ 2-22 og 2-23 trer i kraft. Departementet legger opp til at investeringsplikten trer i kraft fra 1. januar 2027 og at videogramavgiften bortfaller fra samme dato.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

Innledning

Bevilgningene under kapittelet skal fremme nasjonale mål for kulturpolitikken og bidra til et fritt og uavhengig kulturliv som er åpent, inkluderende, likestilt og mangfoldig.

Bevilgningene skal stimulere til produksjon og tilgjengeliggjøring av et mangfoldig tilbud av audiovisuelt innhold med høy kvalitet, som styrker demokratiet gjennom å vekke engasjement og ved å tilrettelegge for meningsbryting. Bevilgningene skal også styrke norsk og samisk språk, identitet og kultur.

Mål og strategier for 2027

Målene for film- og dataspillpolitikken er å legge til rette for

• sterke og økonomisk bærekraftige bransjer med nasjonal og internasjonal gjennomslagskraft

• filmer, serier og dataspill av høy kvalitet

• filmer, serier og dataspill som gjenspeiler hele befolkningen

• et bredt og variert tilbud, og en tilgjengelig, trygg og inkluderende film- og dataspillkultur i hele landet

Satsing på film

Norsk filmbransje opplever nå lavere etterspørsel etter nye produksjoner. Endringene i de økonomiske rammevilkårene på feltet fører til at filmarbeidere og talenter forlater bransjen, og dette vil på sikt kunne ramme evnen til å produsere film i Norge. Samtidig er det behov for nødvendig oppgradering av teknisk kinoutstyr, for å opprettholde en desentralisert kinostruktur. Regjeringen foreslår en satsing på 45 mill. kroner til filmfeltet for å bedre kunne møte utfordringene for norsk film og sikre fremtidig politisk måloppnåelse. Bevilgningsøkningene skal benyttes til å styrke norsk filmproduksjon og insentivordningen for film- og serieproduksjoner og til etablering av en ny tilskuddsordning for oppgradering av digitalt kinoutstyr, jf. omtale under postene.

Stortingsmelding om film og filmpolitikken

Kultur- og likestillingsdepartementet vil starte arbeidet med en stortingsmelding om filmpolitikken. I tiårsperioden siden forrige filmmelding har filmmarkedet gjennomgått grunnleggende endringer. Meldingen vil gi anledning til å vurdere offentlige virkemidler i relasjon til hverandre og i samspill med de økonomiske driverne i markedet, herunder evaluering av virkemidlene for å stimulere regional filmbransje og filmproduksjon.

Nasjonalt mandat for samisk film – Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI)

Kultur- og likestillingsdepartementet har i samsvar med anmodningsvedtak 206 (2024–2025) og i samarbeid med aktuelle aktører (ISFI, Sametinget, Norsk filminstitutt (NFI) og FilmReg) utredet et nasjonalt mandat for ISFI, med mål om å definere hovedansvaret for forvaltning og finansiering av det samiske filmfeltet. Kultur- og likestillingsdepartementet anbefalte at ISFI gis et nasjonalt mandat i form av et hovedansvar for samisk film i Norge og Stortinget har sluttet seg til dette. Mandatet innebærer ikke en negativ avgrensning av NFIs eller regionale filmvirksomheters mandat. Departementet er i dialog med ISFI om utarbeidelse av regelverk for tildeling av tilskudd i lys av det nye nasjonale mandatet.

Medfinansiering av audiovisuelle produksjoner (investeringsplikt)

Stortinget gjorde i 2024 vedtak om å etablere en investeringsplikt for strømmeaktører, som vil kunne bidra til en stabil og høyere produksjon av filmer og serier, og mer aktivitet i bransjen. Departementet har hatt gjennomføringen av de reglene Stortinget vedtok på høring og tar sikte på at investeringsplikten trer i kraft fra 1. januar 2027.

Filmparken AS

Staten eier 77,6 pst. av aksjene i Filmparken AS, som tilbyr fasiliteter for innspilling av film, herunder studioer og kontorbygg. Statens begrunnelse for eierskapet er å legge til rette for produksjon av film i Norge. Statens mål som eier i Filmparken, er filmproduksjon av høy kvalitet. Filmparken er i positiv utvikling, men markedsusikkerhet samt behov for oppgradering av selskapets bygningsmasse bidrar til et press på økonomien i selskapet. Styret har fått fullmakt til å inngå salgsavtale for inntil 40 pst. av Filmparkens eiendom. Selskapet arbeider videre med å utvikle Filmparken i lys av endringene i markedet, selskapets ressurser og statens begrunnelse for eierskapet.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsmidler til Norsk filminstitutt. Bevilgningen dekker også evaluerings- og utviklingsarbeid og enkelte fellestiltak på film- og medieområdet i departementets regi.

Norsk filminstitutt skal bistå Medietilsynet med kontrolloppgaver tilknyttet den kommende investeringsplikten for strømmeaktører, jf. endringer i kringkastingsforskriften. Bevilgningen på posten foreslås som følge av dette økt med 1 mill. kroner.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap. 3334, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Filmfondet

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til film- og dataspillfeltet, fra utvikling og produksjon til lansering, formidling og tilgjengeliggjøring av audiovisuelt innhold.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 25 mill. kroner for bedre å kunne møte utfordringene i norsk filmbransje og sikre fremtidig politisk måloppnåelse. Bevilgningsøkningen skal benyttes til å styrke både bredden og toppen i norsk filmproduksjon gjennom filmfondets tilskuddsordninger. Ordninger som bidrar til mangfold og talentutvikling, internasjonalt samarbeid og finansiering av filmproduksjoner med størst markedspotensial skal prioriteres.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3,5 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 334, post 75, jf. omtale nedenfor.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningene vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 72 Insentivordning for film- og serieproduksjoner, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til insentivordningen for film- og serieproduksjoner. Ordningen er refusjonsbasert, som innebærer at store produksjoner med internasjonalt potensial, som produseres helt eller delvis i Norge, og som oppfyller vilkårene for ordningen, kan søke om tilskudd til refusjon på inntil 25 pst. av godkjente kostnader.

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til tilsagn gitt i tidligere år, som kommer til utbetaling i 2027. Ordningen er refusjonsbasert, og det kan ta inntil tre år fra tilsagn blir gitt under ordningen til refusjonene kommer til utbetaling. Det er derfor knyttet en tilsagnsfullmakt til bevilgningen på posten. Regjeringen foreslår en fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til nye prosjekter utover bevilgningen på posten. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal ikke overstige 130 mill. kroner i 2027, jf. forslag til vedtak III.

NFI forvalter tilskuddsordningen gjennom å gi tilsagn om tilskudd til nye prosjekter innenfor ordningens økonomiske ramme. Deretter behandler NFI anmodning om utbetaling av tilskudd mot avregning (refusjon) fortløpende. Den økonomiske rammen som kan stilles til disposisjon for tilsagn til nye prosjekter i 2027 vil være avhengig av utbetalingstakten under ordningen, og hvilke tilsagn som faktisk kommer til utbetaling. Produksjonene som har fått tilsagn om utbetaling under ordningen endres ofte underveis i produksjonsløpene og dette bidrar til usikkerhet om den faktiske utbetalingen blir lavere enn gitte tilsagn. Som følge av dette vil tilsagnsrammen for nye prosjekter i 2027 først være klar ved begynnelsen av året, etter at NFI har avsluttet behandlingen av innkomne anmodninger om refusjon for fullførte prosjekter i 2026. I 2026 har NFI gitt 84 mill. kroner i tilsagn om tilskudd til nye prosjekter under ordningen. Den foreslåtte bevilgningsøkningen på 15 mill. kroner i 2027 vil bidra til å styrke ordningens økonomiske ramme dette året.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 73 Regionale filmvirksomheter, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til regionale filmvirksomheter. Den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale filmpolitikken og dekker tilskudd til regionale filmsentre og filmfond. Regionale filmvirksomheter bidrar i stadig flere produksjoner og er med på å styrke både profesjonalitet, kvalitet og finansiering på filmområdet. Bevilgningen på posten bidrar til at flere stemmer fra hele landet blir hørt. Departementet legger opp til å evaluere virkemidlene rettet mot regionale filmvirksomheter som ledd i arbeidet med en ny stortingsmelding om film, jf. omtale i innledningen til kapitlet.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 75 Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke faste, årlige tilskudd til tiltak som er forankret i internasjonale film- og medieavtaler. Det gjelder blant annet Eurimages, Nordisk Film & TV Fond og Det Europeiske Audiovisuelle Observatoriet.

For å dekke utgifter ved avtale om norsk bidrag til et europeisk solidaritetsfond for Ukraina, Europarådets pilotprogram for samproduksjon av tv-serier og kostnader til medlemskap i The Five Nordics, som er et nettverk for de nordiske filminstituttene, foreslås bevilgningen på posten økt med 3,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 334, post 50.

Post 78 Film- og dataspilltiltak

Bevilgningen på posten omfatter enkeltstående tilskudd til Internasjonalt Samisk Filminstitutt, Bygdekinoen og stiftelsen Den nasjonale filmkommisjonen.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner for å etablere en ny behovsprøvd tilskuddsordning for oppgradering av digitalt kinoutstyr, i samsvar med et tiltak i regjeringens strategi for kino og filmformidling.

Staten bidro til digitalisering av samtlige norske kinoer i 2011, sammen med kinoene og filmdistributørene. Dette visningsutstyret er nå i ferd med å bli utrangert. For å kunne vise de største filmene, som er viktige for kinoens inntekter, forutsettes det ofte at kinoens tekniske utstyr oppfyller visse kvalitative krav. Det er derfor et behov for å skifte ut første generasjons fremvisere. Bevilgningen vil kunne bidra til å finansiere nødvendig oppgradering av digitalt fremvisningsutstyr og bidra til å opprettholde dagens kinostruktur og slik oppfylle regjeringens mål om å bidra til en desentralisert kinostruktur.

Forslag til fordeling av bevilgningen til navngitte mottakere framgår av vedlegg 2.

Rapport 2025

Målene for bevilgningene til film-, serie- og dataspillfeltet i 2025 var å legge til rette for filmer, serier og dataspill med høy kvalitet og gjennomslagskraft, likestilling og mangfold, sterke og bærekraftige bransjer i hele landet, samt en tilgjengelig, inkluderende og trygg dataspillkultur. Samlet sett vurderer departementet at måloppnåelsen i 2025 er god, med særlig sterke resultater knyttet til kvalitet og internasjonal gjennomslagskraft, men med svakere utvikling i økonomisk bærekraft og representativt mangfold.

Filmer, serier og dataspill med høy kvalitet og gjennomslagskraft

2025 var et svært sterkt år for norsk audiovisuell produksjon. Norske filmer og serier oppnådde betydelig internasjonal anerkjennelse med priser ved sentrale festivaler som Berlin og Cannes, og norske produksjoner hevdet seg bredt internasjonalt.

På nasjonalt nivå nådde norsk film en markedsandel på 31,3 pst., det høyeste nivået i et normalår etter årtusenskiftet. Kinoåret var godt, med over 8,3 millioner besøk, og norsk film bidro vesentlig til samlet publikumsoppslutning.

Det ble produsert et bredt spekter av filmer og serier, med 35 norske kinofilmer, herunder 8 barnefilmer. Befolkningen vurderer kvaliteten på norske filmer og serier som stabilt høy, og et flertall mener at norsk innhold holder samme nivå som internasjonale produksjoner.

Også norske dataspill oppnådde internasjonal oppmerksomhet, med nominasjoner, priser og tilstedeværelse ved viktige arenaer som Gamescom og Tokyo Game Show.

Likestilling og mangfold

Det har vært god utvikling i likestilling i film- og serieproduksjon. Kvinneandelen i sentrale roller ligger samlet på om lag 50 pst., med særlig høy andel innen dokumentar.

I dataspillbransjen er kvinneandelen lavere, på om lag 23 pst., men utviklingen er positiv sammenlignet med tidligere år.

Mangfold etter landbakgrunn ligger stabilt på om lag 9–11 pst. blant tilskuddsmottakere, noe som er lavere enn befolkningen ellers. Det er derfor fortsatt et potensial for å styrke representasjonen. Regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt, jf. de filmpolitiske målene som kommer frem ovenfor under «Mål og strategier».

Tilskudd til produksjoner for barn og unge økte betydelig i 2025, og det ble også gitt tilskudd til samiske produksjoner, selv om omfanget var lavere enn tidligere år på grunn av få søknader.

Sterke og bærekraftige bransjer i hele landet

Norsk filminstitutt tildelte totalt om lag 945 mill. kroner til film- og spillformål i 2025, gjennom filmfondet, insentivordningen for film- og serieproduksjoner, samt tilskudd til regionale filmvirksomheter.

De regionale tilskuddene bidrar til aktivitet i hele landet, blant annet gjennom filmsentre og regionale filmfond. Bransjen som helhet viser vekst i omsetning og sysselsetting, men denne veksten ligger i stor grad utenfor de kulturpolitiske kjerneområdene. Produksjon av spillefilm, dokumentar og dramaserier er fortsatt preget av en krevende finansieringssituasjon.

Dataspillbransjen har hatt en negativ utvikling de siste årene, med fall i omsetning og utviklingsbudsjetter. Norsk filminstitutts tilskudd har hatt en stabiliserende effekt, men den økonomiske bærekraften vurderes fortsatt som svak.

En tilgjengelig, inkluderende og trygg dataspillkultur

Det ble i 2025 gjennomført flere tiltak for å styrke dataspillkulturen. Dette omfatter blant annet etablering av møteplasser i bibliotek, ungdomsklubber og kulturhus, samt utvikling av formidlingsressurser og kompetansetiltak.

Norsk filminstitutt har også arbeidet med tiltak for inkludering og trygghet i spillmiljøer, herunder utvikling av nasjonale retningslinjer mot hets og trakassering, og tiltak i tråd med dataspillstrategien.

Tiltakene har bidratt til økt tilgjengelighet og bredere deltakelse i dataspillkultur over hele landet.

Kap. 3334 Film- og dataspillformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter fra Cinemateket i Oslo, samt inntekter knyttet til mediedesken i EUs program for kulturell og audiovisuell sektor, Kreativt Europa. I tillegg omfatter posten inntekter fra egenandeler for kurs og diverse andre inntekter ved Norsk filminstitutt.

Kap. 335 Medieformål

Innledning

Kapittelet omfatter driftstilskudd til den statlige virksomheten Medietilsynet. Kapittelet omfatter også bevilgning til Senter for forskning på det offentlige ordskiftet, tilskudd til NRK, kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting, produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, tilskudd til innovasjon og utvikling, tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, tilskudd til medieforskning, tilskudd til samiske nyhets- og aktualitetsmedier og øvrige medietiltak.

Mål og strategier for 2027

Bevilgningene til medieformål skal legge til rette for

• et mangfold av uavhengige, redaktørstyrte medier

• å sikre NRKs rolle som en bred allmennkringkaster

• å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen

• å beskytte barn og unge mot skadelig mediepåvirkning

Regjeringen skal understøtte medienes demokratiske funksjon gjennom å legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet, tilgjengelighet, mediemangfold, uavhengighet, nyhetsproduksjon over hele landet og en åpen og opplyst offentlig samtale.

Bevilgningen bidrar til å sikre gode rammevilkår for et mangfold av uavhengige, redaktørstyrte medier, fra lokalaviser og nisjeaviser til allmennkringkasterne NRK og TV 2. Ulike medier fyller ulike funksjoner og treffer ulike grupper av befolkningen. Et sunt mediemangfold bidrar til at ulike stemmer og meninger slipper til i den offentlige debatten. Bevilgningene bidrar til mediemangfoldet gjennom forutsigbare rammebetingelser, jf. Del III kap. 11 Mediepolitiske styringssignaler 2027–2030.

Regjeringen vil følge opp strategien for å styrke motstandskraften mot desinformasjon (2025–2030). I det digitale mediesamfunnet kan det være utfordrende å vurdere hva som er pålitelig innhold. Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 2022: 9) pekte på at det er en alvorlig trussel for ytringsfriheten og tilliten i samfunnet dersom vi ikke kan stole på vesentlige deler av informasjonen vi mottar.

Bevilgningene under kapittelet skal derfor blant annet bidra til å styrke befolkningens kritiske medieforståelse. Det vil si å styrke befolkningens evne til kritisk å vurdere hvilke kilder de kan ha tillit til, og om informasjonen de leser, hører og ser, er pålitelig. Bevilgningen skal også legge til rette for økt kunnskap om hvordan sosiale medier og internettplattformer påvirker den offentlige samtalen.

Regjeringen vil bidra til et tryggere internett ved å gjennomføre forordningen om digitale tjenester i norsk rett. Forordningen vil blant annet styrke befolkningens rettigheter på nett og bidra til tryggere digitale tjenester for barn og unge.

Nye fireårige styringssignaler for den direkte mediestøtten og NRK (2027–2030)

I henhold til mediestøtteloven § 3 skal regjeringen foreslå faste, langsiktige økonomiske rammer for NRK og de direkte tilskuddsordningene for mediestøtte gjennom fireårige styringssignal. Forslag til styringssignal skal legges frem for Stortinget i en budsjettproposisjon året etter stortingsvalg, og skal bygge på en helhetlig gjennomgang av mediepolitikken og de mediepolitiske virkemidlene.

For å sikre en velfungerende offentlighet, blant annet ved å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon, trengs et mangfold av redaktørstyrte medier som folk bruker og har tillit til. Medievanene er i stor endring, og unge får i økende grad nyheter gjennom sosiale medier. Det kan bidra til å gjøre unge særlig utsatt for desinformasjon, påvirkningsforsøk og radikalisering. Regjeringen vil arbeide for å sikre unges tilgang til redaktørstyre medier, og dermed deres mulighet for informert demokratisk deltakelse. Samtidig er den norske medieøkonomien sårbar. Lokalmediene er avgjørende for å sikre et godt lokaldemokrati, og bidrar også til å skape gode lokalsamfunn. Det er derfor også behov for å styrke de små lokale medienes mulighet til å utvikle journalistikk og nye formater som også kan treffe yngre målgrupper bedre.

Regjeringens hovedprioriteringer i den kommende styringssignalperioden er å bidra til økt bruk av redaktørstyrte medier blant unge, og støtte redaksjonell utvikling i lokale medier. For å bidra til dette foreslår regjeringen å øke produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier og innovasjonsordningen med til sammen 40 mill. kroner. Økningen vil gi et solid løft for mediemangfoldet og lokalmedier over hele landet. Det vil videre stimulere til innovative tiltak som kan øke nyhetsbruken blant unge. Departementet viser til Del III, kap. 11 Mediepolitiske styringssignaler 2027–2030 for vurderinger av endringer og bevilgningsnivået i de direkte mediestøtteordningene. Forslag til bevilgning til de direkte mediestøtteordningene framkommer av post 71 og 74.

Regjeringen vil sikre et sterkt NRK med et bredt mandat. Forutsigbare rammer i den kommende perioden er viktig for at NRK skal kunne gjennomføre den omfattende moderniseringen av teknologi og bygg som de er i gang med, inkludert nytt hovedkontor og overgang til ny teknologisk plattform. Disse investeringene er nødvendige for å opprettholde kvalitet, styrke beredskapsrollen og sikre et bredt innholdstilbud. Regjeringen vil derfor videreføre bevilgningen til NRK med prisjustering. For å ivareta nødvendig handlingsrom i perioden, kan likevel den årlige bevilgningen avkortes med inntil 0,4 pst., jf. Del III kap. 11 Mediepolitiske styringssignaler 2027–2030.

Offentlig utredning av de mediepolitiske virkemidlene

Regjeringen vil sette ned et utvalg som får i oppdrag å vurdere hvordan de mediepolitiske virkemidlene kan innrettes for å best oppfylle de mediepolitiske målene. Det inkluderer vurdering av de direkte mediestøtteordningene, merverdiavgiftsfritaket for aviser og tidsskrifter, og kjøp av avisdistribusjon i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for egen distribusjon. Ved Stortingets behandling av Dokument 8:244 S (2025–2026), jf. Innst. 259 S (2025–2026), Representantforslag om fastsettelse av provenyeffekt av fritak fra merverdiavgift på levende lyd og bilde, vedtok Stortinget å be regjeringen om å «utrede et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift for nyhetstjenester, herunder provenyvirkning og hvordan fritaket kan avgrenses i samsvar med ordningens formål, involvere berørte parter i utredningsarbeidet og legge resultatet frem for Stortinget på egnet måte». Finansdepartementet vil lede arbeidet med å utrede hvordan et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak kan utformes, slik Stortinget har anmodet om. Utvalget og relevante myndigheter på skatte-, kultur- og medieområdet vil bli involvert i arbeidet, herunder i spørsmål om hvilke alternative utforminger av plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak som skal utredes. Utredningen skal legges frem i en rapport som vil være et underlag for den helhetlige vurderingen av de mediepolitiske virkemidlene utvalget skal gjøre. Utredningen vil senest bli lagt frem høsten 2027.

Finansieringen av NRK og avtalen om kommersiell allmennkringkasting ligger utenfor utvalgets mandat, men inngår i det samlede mediepolitiske landskapet og kan tas i betraktning som relevant kontekst. Utvalget skal avgi sin utredning som en NOU innen 1. november 2028.

DigiUng og ung.no

Barn og unge skal tilbys lett tilgjengelig og kvalitetssikret informasjon, hjelp og veiledning som gjør dem i stand til å ta gode valg og mestre eget liv. DigiUng og ung.no er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. I 2024 ble DigiUng-samarbeidet etablert i en varig struktur både strategisk og operativt. Det tverrsektorielle samarbeidet har allerede gitt gevinster i form av at flere virksomheter når ut med informasjon til målgruppen, og nye tjenester har blitt tilgjengelige via ung.no.

Ung.no er statens primære kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge på tvers av sektorer og tjenestenivåer. I 2027 vil arbeidet med å videreutvikle ung.no som den felles tverrsektorielle inngangen til offentlige digitale informasjons-, veilednings- og hjelpetjenester for ungdom videreføres gjennom DigiUng- samarbeidet. Dette er et samarbeid mellom Barne- ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet og en rekke andre offentlige tjenester og etater der alle virksomheter i samarbeidet skal få tilgang til å lage kvalitetssikret innhold på ung.no innenfor egne fagområder.

Det vises for øvrig til omtale i Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets proposisjoner.

Lokalradio på FM

Departementet har bedt Medietilsynet om å forlenge anleggs- og innholdskonsesjonene for lokalradio på FM for perioden 2027–2031. Forlengelse av anleggskonsesjonene forutsetter også en forlengelse av frekvenstillatelsene. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) vil, i samråd med Medietilsynet, sende forslag til utlysningsvilkår og tildelingsregler for lokale FM-sendernett på høring. Høringen vil blant annet omfatte hvilke sendernett som skal lyses ut, vilkårene for tillatelsene, krav til søkerne og reglene for tildeling dersom flere kvalifiserte søkere ønsker samme sendernett. Etter høringen vil de endelige reglene bli fastsatt, og interesserte aktører vil bli invitert til å søke. Eksisterende tillatelser vil bli forlenget midlertidig der det er nødvendig for å fullføre tildelingsprosessen. Formålet er å sikre kontinuitet i lokalradiosendingene.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Medietilsynet samt mindre utredningsoppgaver og kostnader på medieområdet.

I 2026 ble det satt av 5 mill. kroner til et senter for forskning på det offentlige ordskiftet. Senteret skal bidra med langsiktig forskning på det offentlige ordskiftet, inkludert statusen for ytringsfrihet, polarisering og desinformasjon. Institutt for samfunnsforskning, i samarbeid med UiO og NORCE, vant anbudskonkurransen sommeren 2026. Kontrakten har en varighet frem til 2030.

Innenfor rammen av bevilgningen på posten er det satt av 10 mill. kroner til forskningssenteret i 2027, som blir første hele driftsår.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter ved oppdrag som Medietilsynet utfører på vegne av andre.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Medietilsynet får i merinntekter på kap. 3335, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 70 Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

Bevilgningen på posten skal dekke kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting i henhold til avtalen mellom staten, ved Kultur- og likestillingsdepartementet, og TV 2 i perioden 2024–2028. Kompensasjonen skal bidra til å opprettholde mediemangfoldet, sikre en reell konkurrent til NRK og sikre produksjon av riksdekkende nyhetssendinger utenfor Oslo, jf. Del III kap. 11 Mediepolitiske styringssignaler 2027–2030.

Budsjettforslaget på posten er basert på at statens økonomiske forpliktelser i henhold til avtalen kan beløpe seg på inntil 150 mill. kroner i 2027.

Post 71 Mediestøtte

Bevilgningen på posten omfatter produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier og tilskudd til samiske nyhets- og aktualitetsmedier.

Ifølge mediestøtteloven skal den økonomiske rammen for mediestøtten fastsettes for fire år av gangen, og regjeringen skal legge fram forslag til fireårige økonomiske styringssignal året etter stortingsvalg.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier med 30 mill. kroner. Økningen skal bidra til å gi et løft for mediene og styrke mediemangfoldet over hele landet. Økningen vil særlig gå til lokale medier, men kan også gå til andre kategorier aviser. For eksempel har antallet nasjonale nisjemedier økt de siste årene, slik at tilskuddsmidlene som fordeles til denne kategorien har blitt fordelt mellom stadig flere medier. I forbindelse med fastsettelse av satsene for produksjonstilskudd vil departementet vurdere om det også er behov for å øke tilskuddet til denne kategorien medier.

Bevilgningen til innovasjon og utvikling foreslås økt med 10 mill. kroner. Økningen skal særlig bidra til å støtte innovasjons- og utviklingstiltak som kan bidra til å øke unges bruk av redaktørstyrte medier.

Bevilgningen til de direkte mediestøtteordningene skal for årene 2028–2030 videreføres med prisjustering. Den årlige bevilgningen kan avkortes med inntil 0,4 prosent, jf. Del III kap. 11 Mediepolitiske styringssignaler 2027–2030 og forslag til vedtak V.

Regjeringen vil følge utviklingen i mediemarkedet i perioden, og eventuelt foreslå justeringer for å styrke mediemangfoldet og medienes mulighet til å utvikle attraktive nyhetstilbud for unge.

For en presentasjon av hovedelementene i de øvrige tilskuddsordningene vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Forslag til bevilgning for 2027 til de ulike tilskuddsordningene framkommer av tabell nedenfor.

Post 73 Medietiltak

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ulike tiltak på mediefeltet, herunder tilskudd til medieforskning, etterutdanning og kompetanseheving i mediebransjen m.m.

Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner til Senter for undersøkende journalistikk. Økningen skal bidra til å ytterligere styrke deres arbeid for mer undersøkende journalistikk, særlig blant lokalaviser.

Stiftelsen Tenk – Senter for kildebevissthet, er en uavhengig stiftelse med formål om å øke kildebevisstheten og motstandskraften mot desinformasjon, særlig med sikte på å verne barn og unge. Tenk ble stiftet av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Den norske Forleggerforening og Norsk Presseforbund våren 2026. Tilskuddet til Stiftelsen Tenk er foreslått videreført med 20,6 mill. kroner i 2027.

Fordelingen av tilskuddene på posten kommer fram av vedlegg 2.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere på posten vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til lokalkringkastingsformål og digitaliseringstiltak i lokalradiosektoren. Ordningen forvaltes av Medietilsynet i henhold til forskrift om tilskudd til lokale lyd- og bildemedier.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 79 Norsk rikskringkasting – NRK

Bevilgningen til NRK skal for årene 2028–2030 videreføres med prisjustering. Den årlige bevilgningen kan avkortes med inntil 0,4 prosent, jf. Del III kap. 11 Mediepolitiske styringssignaler 2027–2030 og forslag til vedtak V.

Samlet foreslås en bevilgning til NRK på 8 mrd. kroner i 2027. Bevilgningen skal dekke driften av NRK, samt utgifter til utgående merverdiavgift etter lav sats. Merverdiavgift etter lav sats av det statlige driftstilskuddet til NRKs kringkastingsvirksomhet i 2027 utgjør om lag 858 mill. kroner.

Bevilgningen forvaltes av Medietilsynet, som sørger for utbetalingene av de statlige overføringene til NRK.

Rapport 2025

Bevilgningene til medieformål i 2025 skulle blant annet bidra til å sikre et mangfold av redaktørstyrte medier, styrke ytringsfrihet og informasjonsfrihet, legge til rette for lokale medier i hele landet og støtte innovasjon og samfunnsviktig journalistikk.

Samlet sett vurderes måloppnåelsen på mediefeltet som god, selv om utviklingen i mediemarkedet gir nye utfordringer. Overgang fra papiravis til digitale formater, konkurranse fra de store globale aktørene om annonseinntektene og utviklingen innen KI er alle trender som utfordrer medienes forretningsmodell.

Sammenliknet med andre land ligger likevel antall aviser og utgiversteder i Norge på et svært høyt nivå. Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier og innovasjons- og utviklingstilskuddet bidro også i 2025 til å opprettholde et bredt medietilbud over hele landet. 163 aviser mottok produksjonstilskudd i 2025. Tallet er relativt stabilt, selv om det er noe utskiftning. Forskriften for innovasjons- og utviklingstilskudd ble endret i 2025, slik at flere typer medier kunne søke. I 2025 var det en større bredde blant søkerne enn tidligere, og om lag 75 pst. av midlene gikk til små, lokale medier.

I 2025 ble det lagt frem en ny forskrift om tilskudd til samiske nyhets- og aktualitetsmedier. Fra og med 2026 vil også digitale nyhets- og aktualitetsmedier på samisk være støtteberettigede. Dette bidrar til å styrke mediemangfoldet og de samiske språkene.

Styrke motstandskraften mot desinformasjon

Den teknologiske utviklingen og befolkningens endrede medievaner har gjort det enklere å spre falsk eller villedende informasjon til flere, raskere. Fremmede stater kan ønske å påvirke Norge for å skape splid og uro eller oppnå spesifikke politiske mål. Dette kan være en trussel mot både demokratiet og den offentlige samtalen, fordi det kan bidra til polarisering og lavere tillit.

Regjeringen la i juni 2025 frem Strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon (2026–2030). Strategien inneholder en bred pakke med tiltak som skal sikre et åpent og opplyst offentlig ordskifte, styrke tilliten i samfunnet og verne demokratiet mot skjult påvirkning. Strategien er delt inn i fem innsatsområder: 1) Styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen, 2) ansvarliggjøre sosiale medier, 3) styrke redaktørstyrte medier, 4) styrke kunnskap og forskning og 5) styrke myndighetenes arbeid og samordning.

Forskning og kunnskapsutvikling på medieområdet

For å sikre et faktabasert grunnlag for utformingen av mediepolitikken og de regulatoriske virkemidlene på mediefeltet er det nødvendig å følge utviklingen i det norske mediemangfoldet systematisk og over tid. Medietilsynet har etablert Mediemangfoldsregnskapet for å jevnlig kunne gi innsikt i status og utvikling for de ulike aspektene ved mediemangfoldet, både i et avsender-, innholds- og bruksperspektiv.

Gjennom bevilgninger til Norges forskningsråd bidrar Kultur- og likestillingsdepartementet til finansiering av langsiktig forskning av høy kvalitet og styrking av relevante forskningsmiljøer.

Fagutvalget for medieforskning fordelte 4,6 mill. kroner til ni forskningsprosjekter og tre mastergradsstipender i 2025. Prosjekter som handlet om kritisk medieforståelse og mediemangfold ble særlig prioritert. Fagutvalget for medieforskning ligger under Medietilsynet.

Norsk rikskringkasting

Rapport for tilskudd til NRK i 2025

Departementet vurderer at målet med tilskuddet til NRK samlet sett ble tilfredsstillende innfridd i 2025, jf. rapportering nedenfor.

NRK rapporterer hvert år om selskapets driftsøkonomi sett i et femårsperspektiv i en egen rapport om effektiv drift. I tillegg utarbeider NRK allmennkringkasterregnskap og årsregnskap.

Nøkkeltall for NRKs inntekter de fem seneste årene framgår av tabell 4.17.

NRK AS hadde et underskudd på 44 mill. kroner i 2025, mot et underskudd på 129 mill. kroner i 2024. Ifølge NRKs vedtekter § 10 skal NRK normalt gå i regnskapsmessig balanse. Justert for kostnader til flytting til nytt hovedkontor, viser NRKs ordinære drift et positivt resultat på ca. 13 mill. kroner i 2025. Fra 2026 har NRK AS et mål om regnskapsmessig balanse.

Det framgår av NRKs årsrapport for 2025 at 91 pst. av befolkningen brukte et tilbud fra NRK daglig. Denne andelen har holdt seg stabil de siste fem årene. I samme periode har imidlertid tiden som befolkningen bruker på NRK, gått jevnt nedover fra 128 minutter per dag i 2021, til 102 minutter per dag i 2025.

Medietilsynet utarbeider hvert år en rapport om hvordan NRK oppfyller allmennkringkastingsforpliktelsene. Tilsynsresultatet for programåret 2025 viste at NRK i det store og hele oppfylte sitt samfunnsoppdrag i samsvar med kravene.

Allmennkringkastingsrapporten viser at NRK har et bredt nyhets- og aktualitetstilbud, som forklarer nyhetsbildet og setter det inn i en større sammenheng. NRKs samlede tilbud hadde høy kvalitet og stor bredde i tematikk og sjangre, med et solid innholdstilbud som kilde til innsikt, refleksjon, opplevelser og kunnskap. Tilbudene når både brede og smale grupper i befolkningen, og appellerer til ulike aldersgrupper. Medietilsynet rapporterer også at NRK viser at de jobber godt for å ivareta de utvidede musikk- og språkkravene som inngår i oppdraget fra 2023.

Medietilsynet kom fram til at NRK har brutt to av de rundt 50 kravene til programvirksomheten. Dette gjelder kravet om 25 pst. nynorsk på nett og på radio. NRKs nynorskandel på nrk.no var 23,4 pst. i 2025, mens nynorskandelen på radio lå på 23,3 pst.

Kap. 3335 Medieformål

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter fra oppdragsvirksomheten ved Medietilsynet, jf. kap. 335, post 21.

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger

Innledning

Kapittelet omfatter bevilgninger til en kompensasjonsordning for kopiering av åndsverk til privat bruk og vederlags- og kompensasjonsordninger til opphavere for offentlig bruk av deres åndsverk.

Det er etter åndsverkloven tillatt å kopiere åndsverk til privat bruk. Rettighetshaverne skal etter loven § 26 gis en årlig kompensasjon over statsbudsjettet.

Vederlags- og kompensasjonsordningene skal sikre vederlag og kompensasjon til opphavere for offentlig bruk av deres åndsverk. Forvaltningen ivaretas av organisasjoner for opphavere på de aktuelle områdene.

Mål og strategier for 2027

Målet med bevilgningene er å sikre at rettighetshavere kompenseres for lovlig kopiering til privat bruk og at opphavere får vederlag og kompensasjon for offentlig bruk av sine åndsverk.

Departementet har satt i gang et arbeid med å se nærmere på kompensasjonsordningen for kopiering til privat bruk. Det er utført en ekstern juridisk utredning av forskjellige sider av ordningen, og departementet vurderer nå videre oppfølging blant annet i lys av denne utredningen.

Budsjettforslag 2027

Post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Posten gjelder en kompensasjonsordning for kopiering av åndsverk til privat bruk. Ordningen forvaltes av Norwaco og må ses i sammenheng med kompensasjonsordningen til kollektive formål gjennom Fond for lyd og bilde, kap. 320, post 51.

For en presentasjon av hovedelementene i kompensasjonsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 71 Vederlagsordninger mv., kan overføres

Bevilgningen på posten skal i hovedsak dekke utgifter for vederlagsavtaler staten har inngått.

Bibliotekvederlag

Bibliotekvederlaget er en kulturpolitisk ordning der staten årlig bevilger et kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt i Norge, og som disponeres for utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag. Vederlaget for 2026 ble fastsatt til 174,8 mill. kroner. For 2027 er det budsjettert med 183,4 mill. kroner.

Vederlaget fastsettes hvert år på bakgrunn av avtale inngått mellom departementet og forhandlingsutvalget for opphaverorganisasjonene. Gjeldende avtale varer fra 1. januar 2025 til 31. desember 2034. For hvert år i avtaleperioden skal vederlaget justeres i samsvar med prisvekst og økningen i antall verk.

Ordningen gir vederlag for publikums bruk av verk i offentlige bibliotek, herunder forsknings- og spesialbibliotek. Vederlaget ytes kollektivt og utbetales til fond forvaltet av opphaverorganisasjonene. Fondsmidlene skal nyttes til fordel for opphaverne, bl.a. gjennom stipendtildelinger, og til formål som kommer vedkommende gruppe av opphavere til gode. Fordelingen av vederlaget på de ulike fondene avtales mellom opphaverorganisasjonene.

Visningsvederlag

Visningsvederlaget er hjemlet i lov om vederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverk mv. (lov 28. mai 1993 nr. 52), og gjelder visning av norsk og samisk visuell kunst i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie.

Avtalen som regulerer vederlagets størrelse ble forhandlet frem mellom kunstnerorganisasjonene; Norske billedkunstnere, Norske Kunsthåndverkere, Forbundet Frie Fotografer og Samiske Kunstneres Forbund og Kultur- og likestillingsdepartementet i 2007. Avtalen løper for ett år om gangen, og fornyes automatisk hvis den ikke blir sagt opp med seks måneders varsel. Vederlaget reguleres årlig ved at det først gis et tillegg på 4,25 pst. og deretter et tillegg lik rammen for lønnsoppgjøret i staten (samlet begrenset oppad til 8,25 pst.).

Vederlaget fordeles til Billedkunstnernes vederlagsfond, Kunsthåndverkernes fond, Norsk Fotografisk Fond og Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlagsfond og forvaltes av kunstnerorganisasjonene.

Med bakgrunn i dette er visningsvederlaget budsjettert med 136,6 mill. kroner for 2027.

Tilskudd til utstillingsøkonomien

Kunstinstitusjoner og visningssteder med statsstøtte har et særlig ansvar for å sikre kunstnere rimelig betaling. Disse institusjonene og visningsstedene skal både følge avtalen om utstillingsvederlag og bidra til å sikre kunstnere rimelig honorar for deres arbeid med utstillinger.

Innenfor rammen av bevilgningen på posten har det tidligere blitt utbetalt særskilt tilskudd til 48 visningssteder for visuell kunst som mottar statsstøtte. Tilskuddet har vært øremerket honorar til kunstnere som har utstillingsoppdrag ved disse visningsstedene. Fra 2027 foreslås midlene budsjettert på de kapitler og poster der disse institusjonene får sitt ordinære driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Samtidig foreslås det en reduksjon i dette særskilte tilskuddet for kunstmuseer og andre museer med kunstavdelinger, samt at tilskuddet til Nasjonalmuseet bortfaller, jf. omtale under kap. 328 post 70 og 78. For de øvrige visningsstedene som har mottatt tilskuddet, fordeles avsetningen på posten likt med 495 000 kroner til hver av tilskuddsmottakerne.

Bevilgningen på posten foreslås med bakgrunn i dette redusert med 18,8 mill. kroner, mot tilsvarende økninger på kap. 320, post 74 og 75, kap. 325, post 72 og kap. 328, post 70 og 78, jf. omtale under disse postene og i vedlegg 2.

Visningsstedene er pålagt særskilt rapportering om utstillingsøkonomien til Kulturdirektoratet, for å synliggjøre ivaretakelse av kunstnernes økonomiske vilkår. Rapporteringen danner grunnlag for videre målretting og forenkling av alle de utstillingspolitiske virkemidlene, i dialog med kunstnerorganisasjonene og visningsstedene.

Kompensasjon for musikk brukt i seremonier m.m.

Kompensasjonen omfatter nærmere angitt bruk av musikk i religiøse seremonier og seremonier basert på ikke-religiøse livssyn. Kompensasjonen utbetales gjennom TONO. Kompensasjonen fastsettes i løpet av høsten og tar hensyn til pris- og lønnsvekst samme år. For 2027 er det budsjettert med 3 mill. kroner.

Kompensasjonsordning – framstilling av litteratur i tilgjengelige formater til bruk for personer med funksjonsnedsettelse

Marrakechtraktaten og Marrakechdirektivet om tilgang til litteratur for blinde mv. er gjennomført i forskrift til åndsverkloven. I samsvar med § 15 første ledd i forskriften har staten opprettet en kompensasjonsordning for framstilling av litteratur i tilgjengelige formater til bruk for personer med en funksjonsnedsettelse som gjør det vanskelig å lese visuell tekst.

Det er budsjettert en bevilgning på 5,7 mill. kroner til ordningen for 2027. Midlene forvaltes av Kopinor. Kompensasjonen skal fordeles til opphavere. Å motta kompensasjon er ikke en rettighet på lik linje med andre opphavsrettigheter etter åndsverkloven, og er heller ikke en rettighet som kan overdras ved avtale eller arv.

Vederlag for bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale i trening av språkmodeller

Nasjonalbiblioteket og Kopinor inngikk i 2026 en avtale om bruk av opphavsrettsbeskyttet avisinnhold i Nasjonalbibliotekets trening av språkmodeller, jf. omtale under kap. 326. Avtalen legger til rette for at rettighetshaverne kan få betalt for bruken av aviser i trening av KI. Avisinnhold under opphavsrett øker kvaliteten på språkmodellene. Midler for å finansiere avtalen ble i 2026 budsjettert under kap. 326, post 01. For 2027 foreslås dette budsjettert under kap. 337, post 71. Som følge av dette er bevilgningen på posten økt med 47,8 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 326, post 01.

Rapport 2025

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Departementet ga 60,3 mill. kroner i tilskudd til Norwacos kompensasjonsordning for kopiering av åndsverk til privat bruk i 2025. I samme år utbetalte Norwaco om lag 58,6 mill. kroner gjennom ordningen til Norwacos medlemmer, utenlandske og individuelle rettighetshavere og kringkastingsselskap.

Vederlagsordninger

Av bevilgningen på posten ble det for 2025 satt av 22 mill. kroner til statlig finansierte visningssteder for å bedre kunstnerøkonomien og at kunstinstitusjoner og visningssteder kunne opprettholde utstillingsfrekvensen av samtidskunst. Tilskuddene ble fordelt likt med kr 337 292 kroner til 19 museer med tilskudd fra kap. 328, post 70 og 78, til 28 institusjoner med tilskudd fra kap. 320, post 74 og 75, og til én institusjon med tilskudd fra kap. 325, post 72. I tillegg ble en avsluttende prosjektperiode øremerket kunstneres arbeid med utstillinger fordelt med 250 000 kroner hver til 14 museer med tilskudd fra kap. 328, post 70 og 78, og til ti institusjoner med tilskudd fra kap. 320, post 74 og 75. Ordningene både supplerte og overlappet hverandre, traff kunstnere over hele landet, og bidro til økt produksjon og formidling av samtidskunst.

Kopinor forvaltet midlene under kompensasjonsordning for framstilling av litteratur i tilgjengelige formater til bruk for personer med en funksjonsnedsettelse som gir lesevansker. I hovedsak ble midlene fordelt individuelt til om lag 2 400 opphavere etter bruksdata fra Tibi over antall utlån. Om lag 10 pst. ble fordelt kollektivt til opphaverorganisasjonene.

For å sikre opphavere vederlag og kompensasjon for offentlig bruk av åndsverk ble det i 2025 fordelt midler under følgende ordninger:

Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser

Innledning

Kapittelet gjelder i sin helhet finansieringen av Lotteri- og stiftelsestilsynets arbeid, og skal bygge opp under regjeringens overordnede mål om en ansvarlig pengespillpolitikk. Lotteri- og stiftelsestilsynet er statens forvaltningsorgan på pengespill-, frivillighets- og stiftelsesområdet.

Mål og strategier for 2027

Målene for pengespillpolitikken er

• å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill

• å sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte

• å legge til rette for at overskudd fra pengespill går til ikke-fortjenestebaserte formål

Det regulerte markedet for pengespill består av de statlig kontrollerte aktørene Norsk Rikstoto og Norsk Tipping, den private spillsektoren med bingo- og lotterivirksomhet samt spill på skip. Det uregulerte markedet for pengespill består i all hovedsak av private aktører som tilbyr spilltjenester fra utlandet rettet mot det norske markedet via internett, uten å ha tillatelse til dette.

For å nå målene for pengespillpolitikken, må det regulerte pengespillmarkedet være attraktivt nok, uten at tilbudet bidrar til å øke pengespillproblemer. Den økte kanaliseringen av spillere til norske, ansvarlige tilbud, viser at den norske pengespillmodellen fungerer. Pengespilloven og -forskriften sikrer en helhetlig og konsekvent regulering. Regjeringen er spesielt opptatt av å forebygge spilleproblemer, og vil vurdere tiltak i forbindelse med ny handlingsplan mot spilleproblemer.

Målene for politikken for stiftelser er å sikre en forsvarlig forvaltning av stiftelser og øke kunnskapen om deres samfunnsmessige betydning. Stiftelsestilsynet skal sikre at norske stiftelser driver lovlig og i tråd med formålet.

Målene for frivillighetspolitikken er nærmere gjengitt under kap. 315 Frivillighetsformål.

Ny handlingsplan mot spilleproblemer

Minst 0,5 prosent av Norsk Tippings overskudd skal gå til tiltak mot spilleproblemer. Regjeringen la frem Handlingsplan mot speleproblem (2026–2029) våren 2026.

Handlingsplanen skal bidra til at færre utvikler spilleproblemer og at flere får hjelp og behandling. Barn og unge er en sentral målgruppe i handlingsplanen, blant annet fordi regjeringen er bekymret for en utvikling der barn blir eksponert for pengespill gjennom dataspill. Kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling er også sentralt i arbeidet for å forebygge og behandle spilleproblemer. Som en del av oppfølgingen av den forrige handlingsplanen ble det satt i gang en felles nordisk undersøkelse av spillevaner og spilleproblemer. Dette er den første undersøkelsen av sitt slag og resultatene forventes å foreligge innen utgangen av 2026.

Evaluering av Norsk Tippings arbeid med effektiv drift

Regjeringen har bestilt en ekstern evaluering av Norsk Tippings arbeid med effektiv drift. Evalueringen vil foreligge i løpet av 2027 og skal blant annet se på lønnsnivå og kostnadsutvikling i selskapet. Formålet med evalueringsoppdraget vil være å utarbeide et best mulig kunnskapsgrunnlag til å vurdere hvorvidt selskapet driver effektivt slik at mest mulig av inntektene fra selskapets pengespill går til formålene satt i pengespilloven.

Nettpoker

Det finnes en betydelig interesse for nettpoker i befolkningen, men denne gruppen har ikke et lovlig tilbud å benytte seg av. For å kanalisere denne spillelysten fra utenlandske spillselskaper til et ansvarlig, norsk tilbud med bl.a. innsats- og tapsgrenser, vurderer regjeringen å gi Norsk Tipping tillatelse til å tilby nettpoker.

En utvidelse av Norsk Tippings spilltilbud krever en endring av pengespillforskriften. Regjeringen har et forslag til nærmere regler for dette tilbudet på høring høsten 2026.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Lotteri- og stiftelsestilsynet. Utgiftene finansieres i stor grad av avgifter og gebyrer fra lotterier og stiftelser samt overføringer fra Norsk Tipping og Norsk Rikstoto.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter på kap. 3339, post 02 og 04 og kap. 5568, post 71, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder i hovedsak kostnader knyttet til oppfølging av Handlingsplan mot speleproblemer (2026–2029), Anleggsregisteret og andre prosjekter som finansieres fra eksterne inntekter. Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner på grunn av forventede økte kostnader knyttet til tiltak i Handlingsplan mot speleproblemer (2026–2029). Kap. 3339, post 07 økes tilsvarende, jf. omtale nedenfor.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter på kap. 3339, post 07, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2025

Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til Lotteri- og stiftelsestilsynet er tilstrekkelig innfridd, jf. rapport nedenfor.

Pengespill

Lotteri- og stiftelsestilsynet skulle i 2025 bidra til å sikre et ansvarlig og trygt pengespillmarked, forebygge spilleproblemer og motvirke negative sosiale konsekvenser av pengespill. Tilsynet skulle også bidra til at overskudd fra lovlige pengespill tilfaller helse- og rehabiliteringsformål, samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett og kultur.

I 2025 gjennomførte Lotteri- og stiftelsestilsynet omfattende tilsyn rettet mot både regulerte og uregulerte aktører. Tilsynet fulgte opp flere alvorlige avvik hos Norsk Tipping og Norsk Rikstoto og det ble ilagt flere lovbruddsgebyrer. Feilene var knyttet til både trekningene, svikt i ansvarlighetssystemene og brudd på hvitvaskingsloven.

Den nye pengespilloven ga tilsynet utvidede virkemidler for å stanse ulovlig virksomhet. I 2025 ble DNS-blokkering tatt i ordinær bruk, og Lotteri- og stiftelsestilsynet fattet vedtak om blokkering av en rekke nettsider som tilbød pengespill uten norsk tillatelse. Tilsynet så også god effekt av bl.a. tvangsmulkt mot influensere som markedsførte ulovlige pengespill. Flere aktører avsluttet markedsføringen eller trakk seg ut av det norske markedet etter reaksjoner fra tilsynet.

Krav om registrerte spill og tapsgrenser i bingohallene ble innført fra hhv. 1. januar og 1. september 2025. Dette er viktige tiltak for å sikre et ansvarlig spilltilbud i bingohallene og beskytte sårbare spillere. Kravene har ført til en nedgang i omsetningen i bingobransjen.

Tilsynet fortsatte arbeidet med å følge opp handlingsplanen mot spilleproblemer og deltok i utviklingen av en ny nordisk undersøkelse om barn og unges spillevaner. Videre ble arbeidet med godkjenning av ikke-fortjenestebaserte organisasjoner videreført i tråd med kravene i pengespilloven.

Stiftelser

Målet for bevilgningene på kapittelet i 2025 var å sikre en forsvarlig forvaltning av stiftelser og øke kunnskapen om deres samfunnsmessige betydning. Stiftelsestilsynet skal sikre at norske stiftelser driver lovlig og i tråd med formålet.

Stiftelsestilsynet gjennomførte i 2025 et omfattende tilsyns- og kontrollarbeid for å sikre at stiftelser drives i samsvar med lov og vedtekter. Det ble registrert 444 tilsynssaker, en liten økning fra året før. De fleste sakene ble løst gjennom dialog og veiledning, men i saker med høy risiko gjennomførte Stiftelsestilsynet enkelttilsyn med omfattende dokumentinnhenting og rapportering.

Registerbasert tilsyn var et sentralt virkemiddel. Tilsynet sendte standardiserte påminnelser til stiftelser som manglet revisor, manglet styremedlemmer eller ikke hadde levert årsregnskap.

Det forebyggende arbeidet ble også styrket. Tilsynet holdt en rekke foredrag, utviklet nye veiledningssider og ga direkte veiledning. Arbeidet med å styrke revisors rolle fortsatte gjennom revidert veileder, fagseminar og dialog.

Frivillighet

Det vises til rapport under kap. 315 Frivillighetsformål.

Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

Post 02 Gebyr – lotterier

Bevilgningen på posten gjelder inntekter fra gebyrer for bl.a. behandling av søknader om godkjenning og autorisasjon av aktører i lotterimarkedet. Bevilgningen er foreslått redusert med 3 mill. kroner som følge av forventet lavere gebyrinntekter fra bingobransjen.

Post 04 Gebyr – stiftelser

Bevilgningen på posten gjelder registreringsgebyret som stiftelser må innbetale ved første gangs registrering i stiftelsesregisteret, jf. § 3 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 til stiftelsesloven.

Årsavgiften for stiftelser blir inntektsført på kap. 5568, post 71. Gebyrinntektene skal, sammen med årsavgiften for stiftelser, dekke kostnader ved drift av Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven, herunder driften av stiftelsesregisteret.

Post 07 Inntekter ved oppdrag

Bevilgningen gjelder inntekter knyttet til oppdragsvirksomheten til Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf. kap. 339, post 21. Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner på grunn av forventede økte inntekter gjennom Handlingsplan mot speleproblem (2026–2029), jf. omtale på kap. 339 post 21.

Kap. 5568 Sektoravgifter under Kultur- og likestillingsdepartementet

Innledning

Kapittelet omfatter årsavgift fra stiftelser, refusjoner etter kontroll av pengespill og kinoavgift. I tillegg er det gitt en omtale av kunstavgiften som også er en sektoravgift, men som ikke budsjetteres på statsbudsjettet.

Budsjettforslag 2027

Post 71 Årsavgift – stiftelser

Posten gjelder den årlige avgiften som alle stiftelser registrert i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 til stiftelsesloven mv. Bevilgningen på posten foreslås økt med 1,5 mill. kroner, som følge av en forventet økning i inntektene etter prisjustering i 2026.

Post 73 Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets kontroll av Norsk Rikstoto og Norsk Tipping. Kontrollen innebærer å føre tilsyn med at Norsk Rikstoto og Norsk Tipping overholder regelverket for pengespill. Dette innebærer blant annet regler om utforming og omfang av reklame, hvilke spill som kan tilbys og hvordan spillene tilbys.

Post 75 Kinoavgift

Inntektene omfatter avgift på visning av film og videogram i næring, jf. § 3 i lov om film og videogram. Avgiften utgjør 2,5 pst. av bruttoomsetning.

Avgiften til visning av videogram skal avvikles fra og med 1. januar 2027, jf. omtale under programkategori 08.30.

Kunstavgiften

Kunstavgiften er hjemlet i lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift på offentlig omsetning av billedkunst m.m. Loven innebærer at kjøper skal betale en avgift på 5 pst. av salgssummen ved offentlig omsetning av kunstverk med salgspris på over kr 2 000 ekskl. mva.

Kunstavgiften betales inn til Bildende kunstneres hjelpefond. I 2025 utgjorde avgiften vel 53 mill. kroner. Midlene forvaltes av fondet og føres tilbake til kunstfeltet gjennom stipendordninger, kunstpriser og kollektive tilskuddsordninger. Fondet er dermed en betydelig aktør og tilskuddsforvalter i kunstfeltet, og yter viktig bidrag til et mangfoldig kunstliv og ny produksjon av kunst i Norge.

Programkategori 08.45 Likestilling (kap. 350–353)

Utgifter under programkategori 08.45 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.45 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Mål

Regjeringens overordnede mål for likestillingspolitikken er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve det livet de ønsker. Et samfunn preget av reelle muligheter til deltakelse, trygghet, inkludering, aksept og mangfold er grunnlaget for likestilling og demokrati. Regjeringen fører en offensiv likestillingspolitikk som skal sikre like rettigheter for alle – uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, funksjonsevne eller alder. Et godt samfunn er et samfunn med plass til alle.

En effektiv likestillingspolitikk krever tett samarbeid mellom ulike deler av forvaltningen, offentlige institusjoner og sivilsamfunnet. Alle offentlige myndigheter har plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 24. Det vil si at hvert departement må ivareta likestillingshensyn innenfor sin sektor og at regjeringens virkemidler for å oppnå et mer likestilt samfunn i stor grad ligger hos de enkelte departementene.

Kultur- og likestillingsdepartements ansvar for å koordinere regjeringens likestillingspolitikk består blant annet av å samordne arbeidet med sektorovergripende likestillingsutfordringer, vise retning, være en pådriver og sørge for helhet, og å bidra til at likestillingsperspektivet blir vurdert i alle saker hvor det er relevant, i tråd med offentlige myndigheters aktivitetsplikt. For å sikre at enkeltpersoners rettigheter blir ivaretatt i praksis, er det avgjørende med et sterkt og velfungerende håndhevingsapparat på likestillings- og diskrimineringsområdet.

Aktuelle saker

En god struktur på likestillingsarbeidet

Regjeringen vil vurdere om virkemidlene for likestillingspolitikken er hensiktsmessig organisert. Det handler om å sikre et effektivt likestillingsapparat for å gjennomføre de politiske ambisjonene. Regjeringen ønsker å utrede organiseringen, ansvarsfordelingen og virkemidlene til sentrale aktører på likestillingsfeltet, som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Diskrimineringsnemnda (DN) og tilskuddet til likestillingssentrene. Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt oppdraget med å evaluere likestillingsapparatet til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Evalueringen fra DFØ skal ferdigstilles våren 2027.

Ny strategi for kjønns- og seksualitetsmangfold

Mange skeive opplever fordommer, diskriminering og hatkriminalitet. Skeive har dårligere livskvalitet og psykisk helse enn resten av befolkningen. Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) har bidratt til å bedre livskvaliteten til skeive, sikre deres rettigheter og skape større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold. Holdningsundersøkelser viser likevel at vi ikke er i mål. Derfor vil regjeringen i 2027 legge fram en ny strategi for å videreføre arbeidet for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Forsterket innsats mot hatytringer

Hatytringer er en utfordring for demokrati, likestilling og demokratiet. Stadig flere enkeltpersoner, grupper og sektorer rammes. Regjeringen tar derfor sikte på å utarbeide en egen strategi mot hatytringer.

Strategien skal ha som mål å motvirke hatytringer og hets i bredt, og ikke begrense seg til de ytringene som er ulovlige.

Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

Innledning

Diskrimineringsnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan som er administrativt underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet. Nemnda er et kostnadsfritt lavterskeltilbud for behandling av saker etter diskrimineringslovgivningen, og et reelt alternativ til domstolsbehandling.

Diskrimineringsnemnda består i dag av seks avdelinger som hver består av én leder og to medlemmer. Det er i tillegg oppnevnt seks varamedlemmer. Nemnda har et faglig sekretariat som forbereder møtene i nemnda.

Mål og strategier for 2027

Diskriminering er et alvorlig hinder for at folk skal kunne leve det livet de ønsker. Å få behandlet klagen sin, er et spørsmål om rettssikkerhet for den som utsettes for diskriminering. Målet er et sterkt og effektivt håndhevingsapparat på likestillings- og diskrimineringsområdet. Det innebærer blant annet at klager får nødvendig bistand, får avgjort saken sin raskt og at vedtaket er korrekt.

Målet er videre å sikre at enkeltpersoner får god og rettssikker veiledning i klagesaker. Dette innebærer blant annet at Diskrimineringsnemnda i samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet utvikler gode veiledningsrutiner og et godt system for samarbeid om veiledning i klagesaker.

Budsjettforslag 2027

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker utgifter til lønn for ansatte og andre driftsutgifter ved sekretariatet for Diskrimineringsnemnda. I tillegg dekker posten godtgjørelse til medlemmene av Diskrimineringsnemnda og eventuelle vitner og sakkyndige som blir kalt inn.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2 mill. kroner, blant annet som følge av en økning i behandling av klagesaker.

Rapport 2025

Diskrimineringsnemnda er et domstollignende organ som behandler saker om diskriminering, trakassering, seksuell trakassering og gjengjeldelse.

Samlet sett finner departementet at målene for bevilgningen til nemnda under kap. 350 i hovedsak er innfridd. Nemnda hadde i 2025 en økning i gjennomsnittlig saksbehandlingstid, men behandlet samtidig langt flere saker i 2025 enn i 2024, jf. rapporteringen for 2025 nedenfor. Målene om et sterkt og effektivt håndhevingsapparat på likestillings- og diskrimineringsområdet og å sikre at enkeltpersoner får god og rettssikker veiledning i klagesaker vurderes av departementet på denne bakgrunn som oppnådd.

Diskrimineringsnemnda har i 2025 hatt som mål å få ned restanser og avgjøre flest mulig saker. Nemnda mottok i 2025 totalt 703 nye klagesaker. Nemnda ferdigbehandlet 661 klagesaker i 2025. Til sammenligning avgjorde nemnda 381 klagesaker i 2024. Ved årsskiftet hadde nemnda en omfattende restanse på 800 saker. Til sammenligning var den 758 saker i 2024. Selv om restansene økte noe i 2025, avgjorde altså nemnda flere saker i 2025 enn de mottok i 2024. I tillegg til høy restanse har nemnda den lengste saksbehandlingstiden siden oppstart. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2025 var på 400 dager (13,1 måneder) sammenlignet med 2024 da saksbehandlingstiden var 12,7 måneder. Antallet mottatte klagesaker har mer enn doblet seg siden 2021. Diskrimineringsnemnda viser til at økningen i gjennomsnittlig saksbehandlingstid skyldes en vesentlig økning i saksmengde og restanser samt flere kompliserte saker enn tidligere.

Bevilgningen til Diskrimineringsnemnda ble ytterligere økt i 2025 for å redusere saksbehandlingstiden.

Kap. 3350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

Post 85 Tvangsmulkt

I henhold til lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda kan Diskrimineringsnemda ilegge tvangsmulkt. Dette vil gjelde i tilfeller der pålegg om å rette opp forhold i strid med diskrimineringslovgivningen ikke følges opp. Det foreslås en bevilgning på posten på 1 mill. kroner.

Kap. 351 Likestilling

Innledning

Kapittelet omfatter tilskuddsordninger og tilskudd til navngitte mottagere og forsknings- og utviklingsmidler som skal finansiere prosjekter av særlig relevans på likestillingsområdet. Bevilgningene understøtter de overordnede målene for likestillingspolitikken.

Mål og strategier for 2027

Regjeringens overordnede mål for likestillingspolitikken er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve det livet de ønsker.

Bevilgingen under dette kapittelet skal bygge opp under regjeringens likestillingsmål, som er:

• et likestilt samfunn

• et samfunn uten vold og seksuell trakassering

• et samfunn uten rasisme og diskriminering

• bedre livskvalitet, styrkede rettigheter og større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold

• internasjonalt og multilateralt samarbeid som bidrar til å fremme likestilling og hindre diskriminering

Aktuelle saker

Et likestilt samfunn

Regjeringen legger fram melding til Stortinget om gutter og menns likestillingsutfordringer innen utgangen av 2026, og vil følge opp denne i 2027. Meldingen følger bl.a. opp Mannsutvalget sin NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg.

Regjeringen legger vekt på et godt samarbeid med partene i arbeidslivet og vil videreføre dette i arbeidet for et mer likestilt arbeidsliv. Trepartssamarbeidet er forankret i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd.

Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for utformingen av likestillingspolitikken. Regjeringen bidrar med en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag til dette, for eksempel forskning om økonomiske konsekvenser av foreldreskap for kvinner og menn. Helt sentralt på dette området er også CORE – Senter for likestillingsforskning. Senteret bidrar med relevant kunnskap om stabilitet og endring i arbeidslivet, familielivet og om oppslutning om likestilling og likestillingspolitikk.

Bedre livskvalitet, styrkede rettigheter og større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold

Regjeringen mottok resultater fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) fra en undersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+ sommeren 2026. Denne viser at et flertall er positive til lesbiske, homofile og bifile, men at fremgangen har stoppet opp. Videre har holdninger til transpersoner og kjønnsmangfold blitt mer polarisert.

Bufdir har videre igangsatt et nytt forskningsprosjekt om lhbt+-personers levekår i 2025 med midler fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Sluttrapport fra undersøkelsen skal etter planen overleveres departementet i 2027.

Regjeringen har besluttet å utarbeide en strategi for kjønns- og seksualitetsmangfold. Det tas sikte på å legge frem strategien sommeren 2027. Den nye strategien skal bygge videre på erfaringene fra Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) og pågående evaluering av denne.

Fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom internasjonalt, multilateralt samarbeid

Internasjonalt står arbeidet for likestilling, mangfold og ikke-diskriminering overfor økende utfordringer. Normer og rettigheter som det er oppnådd enighet om de siste tiårene, er under betydelig press. Samtidig svekkes oppslutningen om det regelstyrte multilaterale systemet og den globale bærekraftsagendaen.

Norge har en rekke internasjonale forpliktelser overfor FN, OECD, EU/EØS, Europarådet og Nordisk ministerråd på likestillings- og diskrimineringsfeltet. Forpliktelsene, som bl.a. følger av FNs kvinnekonvensjon (CEDAW), FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD) og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), legger føringer for den norske lovgivningen og politikken for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

I 2027 har Norge formannskapet i Nordisk ministerråd. I denne perioden vil Kultur- og likestillingsdepartementet ha et særlig ansvar for å lede og prioritere det nordiske likestillingssamarbeidet.

Budsjettforslag 2027

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen på posten skal finansiere forsknings- og utviklingsprosjekter med særlig relevans for kunnskap for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Bevilgningen skal også dekke deltakelse i internasjonale fora knyttet til arbeid for likestilling.

Innenfor rammen av bevilgningen på posten var det i 2026 satt av 2 mill. kroner i tilskudd til prosjektet Gutter og helsefag i regi av UiT – Norges arktiske universitet. Tilskuddet til dette prosjektet foreslås i 2027 dekket av bevilgningen på post 70, jf. omtale nedenfor. Bevilgningen på posten er som følge av dette redusert med 2 mill. kroner, mot tilsvarende økning på post 70.

Blant annet vil følgende tiltak i 2027 dekkes av bevilgningen på posten:

• Gutter og menns likestillingsutfordringer er viktig for regjeringen. Regjeringen satte derfor ned Mannsutvalget. Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å sikre likestillingen, men er ikke i mål. Regjeringen tar sikte på i løpet av høsten 2026 å legge frem en melding for Stortinget som følger opp utvalgets utredning.

• Det er inngått en samarbeidsavtale med KS om å drive prosjektet Likestilte kommuner. Målet er å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet til å arbeide systematisk med likestilling, mangfold og menneskerettigheter i styring, planlegging og tjenesteutøvelse.

• Prosjektet Fora for likestillingssamtaler som Likestillings- og diskrimineringsombudet etablerte i 2026, videreføres i 2027.

• Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme – Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft, følges opp bl.a. ved å finansiere Frivillighet Norges arbeid for å drive kompetanseheving av ledelse i både frivillighet og idrett med 0,8 mill. kroner i 2027. I tillegg vil regjeringen invitere til dialog med ungdom med muslimsk bakgrunn om temaer som gjelder diskriminering, rasisme og muslimfiendtlighet. Dette er også en oppfølging av Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024–2027.

• To utredninger av arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt skal gjennomføres i 2027. Dette er en oppfølging av tiltak i Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030 og en del av arbeidet med å gjennomføre EUs likelønnsdirektiv. Det skal foretas en utredning av tekniske løsninger for å gjennomføre og innrapportere på pliktene som følger av arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt, herunder lønnskartleggingsplikten. Prosjektet skal ses i lys av eventuelle nye krav som følger av likelønnsdirektivet og bærekraftsdirektivet. Det skal også foretas en gjennomgang av arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt med sikte på å gjøre regelverket til et mer effektivt virkemiddel for likestilling i arbeidslivet og mer håndterlig for arbeidsgivere. Det skal blant annet ses på muligheten for å innføre mer effektive sanksjoner.

• Regjeringen vil videreføre innsatsen for skeives trygghet, rettigheter og levekår, og tar sikte på å legge fram en strategi for kjønns- og seksualitetsmangfold sommeren 2027.

• Det er også behov for å se på innsatsene mot hatytringer, hatkriminalitet og hets i sammenheng. Regjeringen vil ha en mer koordinert innsats og en felles retning på tvers av sektorer og tar sikte på å utarbeide en strategi om hatytringer.

• Regjeringen prioriterer videre å følge opp tiltak i Handlingsplan mot muslimfiendtlighet 2025–2030 og Handlingsplan mot hets og diskriminering av samer 2025–2030. Regjeringen fortsetter blant annet støtten til en formalisert muslimsk veiviserordning og forsøksordningen med en filial av Likestillings- og diskrimineringsombudet i Alta.

• En del av midlene forvaltes av Bufdir, og vil blant annet dekke utgifter til forskningsprosjekter innen seksuell trakassering, rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og om forebygging av ekstremisme. Bufdir skal også forvalte, følge opp og videreutvikle ordningen TryggEst. Dette omfatter midler til regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) for oppfølging av og støtte til kommuner som benytter TryggEst-modellen.

• Norge skal lede Ministerrådet for likestilling og LGBTI (MR-JÄM) i Nordisk ministerråd i 2027. Dette omfatter blant annet koordinering av det faglige og politiske samarbeidet om kjønnslikestilling og lhbt+ mellom partene i samarbeidet; Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Færøyene, Grønland og Åland. I tillegg har Norge forpliktelser som gjelder OECDs forum for likestilling.

• Støttegruppa 25. juni fikk 2 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 til oppfølging av prosjektet Historien om 25. juni. Innenfor rammen av bevilgningen på posten er det satt av 2 mill. kroner til videre arbeid med prosjektet i 2027.

Post 70 Tilskudd til likestilling

Bevilgningen omfatter i hovedsak ordningen for tilskudd til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet, ordningen for tilskudd til tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer og tilskuddsordningen TryggEst.

Ordningen for tilskudd til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet

Regjeringen vil videreføre arbeidet med kjønnslikestilling. Innenfor rammen av bevilgningen er det satt av om lag 18,1 mill. kroner til ordningen for tilskudd til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Ordningen for tilskudd til tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer

Regjeringen vil videreføre arbeidet mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Innenfor rammen av bevilgningen er det satt av 25,2 mill. kroner til tilskuddsordningen for tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Tilskuddsordningen TryggEst

TryggEst-modellen er et nasjonalt system for å støtte kommuner i arbeidet med å beskytte risikoutsatte voksne personer. Modellen skal bidra til å styrke kommunens evne til å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot risikoutsatte voksne innbyggere. Tilskuddsordningen skal stimulere kommunene til å ta i bruk TryggEst. Innenfor rammen av bevilgningen er det satt av om lag 8,2 mill. kroner til kommunene under tilskuddsordningen.

Forvaltningsansvaret for TryggEst vil bli overført fra Kultur- og likestillingsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet i 2028.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Tilskudd til særskilte mottakere

Bevilgningen omfatter også midler til særskilte tilskuddsmottakere som på ulike måter arbeider for å fremme likestilling på ulike diskrimineringsgrunnlag.

Regjeringen vil videreføre støtten til rollemodellprosjektet Gutter og helsefag ved UiT – Norges arktiske universitet, som skal bidra til at flere gutter velger helsefaglige utdanninger, og foreslår en økning til formålet på 2 mill. kroner i 2027. Målet er at prosjektet skal bli et nasjonalt tilbud.

På posten finansieres også bl.a. tilskudd til CORE – Senter for likestillingsforskning, som foreslås økt med 480 000 kroner.

Enkelte av de navngitte tilskuddene på posten er ikke foreslått videreført i 2027. En oversikt over særskilte mottakere som mottar tilskudd fra posten er gitt under vedlegg 2.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddene til navngitte tilskuddsmottakere på posten vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 72 Kjønns- og seksualitetsmangfold

Bevilgningen på posten finansierer i hovedsak ordningen for tilskudd til å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold. I tillegg finansierer posten noen særskilte tilskudd, jf. vedlegg 2.

Innenfor rammen av bevilgningen er det satt av om lag 38,8 mill. kroner til ordningen for tilskudd til å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 73 Likestillingssentrene

Bevilgningen delfinansierer Likestillingssenteret, Likestillingssenteret KUN, Likestillingssenteret på Vestlandet, Reform – ressurssenter for menn og Senter for likestilling ved Universitetet i Agder. Likestillingssentrene jobber bredt med likestilling. Reform har i tillegg et særskilt mannsperspektiv. Sentrene skal være oppdaterte på, og utvikle og formidle kunnskap om, likestilling på alle diskrimineringsgrunnlag. Tilskuddene forvaltes av Bufdir og fordeles basert på søknad.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Rapport 2025

Rapporten omhandler regjeringens arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Rapporten omfatter også tilskuddsordninger og øremerkede tilskudd til navngitte mottakere samt det internasjonale arbeidet for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Departementet vurderer måloppnåelsen og framdriften på feltet som tilfredsstillende.

Et likestilt arbeidsliv

Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030

Strategien følges opp i de ulike departementene, og arbeidet er godt i gang. Regjeringen har blant annet etablert et trepartssamarbeid for bedre balanse mellom arbeid og familie i mannsdominerte og kvinnedominerte bransjer og igangsatt ulike tiltak for å redusere lønnsforskjeller og bedre kjønnsbalanse i høyere utdanning. Indikatorene viser utvikling på strategiens seks hovedmål og oppdateres fortløpende gjennom året i takt med tilgjengelig statistikk. Indikatorene presenteres samlet på hjemmesidene til Bufdir.

Et godt trepartssamarbeid for likestilling i arbeidslivet

Arbeidsgruppe for likestilling i arbeidslivet er et organisert samarbeid mellom hovedorganisasjonene i arbeidslivet og regjeringen. I 2025 ble det, i regi av trepartssamarbeidet, igangsatt et forskningsprosjekt om familie-arbeid-balanse i manns- og kvinnedominerte bransjer. Arbeidsgruppen fungerer som referansegruppe for prosjektet. Kultur- og likestillingsministeren deltok i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd i 2025.

Departementet vurderer trepartssamarbeidet som viktig for framdrift i arbeidet med likestilling i arbeidslivet.

Likestillingssentrene

I 2025 fikk fem sentre støtte over posten: Likestillingssenteret, som ligger på Hamar, Likestillingssenteret KUN i Steigen og Steinkjer, Likestillingssenteret på Vestlandet (underlagt KUN), Senter for likestilling i Agder og Reform, ressurssenter for menn. Likestillingssentrene har støttet opp om regjeringens ambisjon om en mer offensiv likestillingspolitikk og bidratt til å sikre at likestillingsarbeidet styrkes regionalt. Sentrene har også arbeidet lokalt og nasjonalt og gjør internasjonale prosjekter. Likestillingssentrene jobber med likestilling knyttet til alle diskrimineringsgrunnlag, og Reform har et særskilt mannsperspektiv. I 2025 bidro tilskuddet til at likestillingssentrene videreutviklet drift som kunnskaps- og kompetansesentre og fremmet aktivt likestillingsarbeid. Departementet vurderer at bevilgningen har bidratt til å spre kunnskap og kompetanse om likestilling, og til at nasjonale faglige råd blir formidlet og tatt i bruk.

Ordningen for tilskudd til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet

I 2025 var den totale bevilgningen til ordningen for tilskudd til frivillige organisasjoner på familie- og likestillingsområdet på 17 mill. kroner. Driftstilskudd ble tildelt de organisasjonene som hadde utadrettet familie- og likestillingspolitisk arbeid som sin kjernevirksomhet, med 16 innvilgede søknader i 2025. Prosjekttilskudd ble tildelt i tråd med kriteriene for ordningen, med 19 nye innvilgede søknader i 2025. Departementet vurderer at bevilgningen bidrar til å sikre drift og et mangfold av aktiviteter blant frivillige organisasjoner som arbeider med familie og likestilling. Tiltakene bidrar på ulike måter til å redusere kjønnsbaserte forskjeller, endre normer og praksiser og fremme like muligheter.

CORE – Senter for likestillingsforskning

CORE – Senter for likestillingsforskning er et senter ved Institutt for samfunnsforskning. COREs forskning er et viktig kunnskapsgrunnlag for likestilling i arbeidslivet, med vekt på samspillet mellom familie og arbeidsliv. I 2025 bidro forskningen med kunnskap om kjønnsdelt arbeidsliv, omstilling og kompetanse, herunder lønn, deltid og utvikling i ny teknologi. Senteret har også levert forskning om arbeid og familie i et livsløpsperspektiv, blant annet om fedrekvoten og fødselstall, samt om likestilling i opinion, offentlighet og politikk, inkludert CORE Survey 2025 – likestillingsundersøkelsen.

Mindre kjønnsdelte utdanningsvalg

Gutter og helsefag

Prosjektet Gutter og helsefag ved UiT skal bidra til at flere gutter velger helsefaglige utdanninger og yrker og bruker rollemodeller for å informere om disse mulighetene. I 2025 har prosjektet blant annet rekruttert og lært opp 39 nye rollemodeller. Siden oppstarten i 2023 har disse møtt tusenvis av elever i ungdomsskole og videregående opplæring. I tillegg til rollemodelltiltak har prosjektet også gjennomført tiltak rettet mot skolen og arbeidet med nettverksbygging. Prosjektet har videreført aktivitet i Nordland, Troms og Finnmark, og samtidig startet arbeidet med en landsdekkende satsing.

Jenter og teknologi

Prosjektet Jenter og teknologi gjennomførte i 2025 tre hovedaktiviteter: inspirasjonsdager ved universiteter, en landsdekkende turné og bedriftsbesøk, med mål om å øke andelen jenter som velger teknologiutdanning. Rollemodeller har vært brukt aktivt i arbeidet. Aktivitetene har hatt bred geografisk spredning og involvert samarbeid med utdanningsinstitusjoner, næringsliv og organisasjoner, og nådd et stort antall elever.

Aktivitets- og redegjørelsespliktene (ARP)

Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030 har mål og tiltak om bedre oppfølging av aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere og offentlige myndigheter.

Flere arbeidsgivere og myndigheter ønsker å jobbe aktivt og forebyggende for å få til mer likestilling og mangfold. Bufdir støtter opp under virksomheter og offentlige myndigheters systematiske arbeid med likestilling. I 2025 holdt direktoratet bla. seminarer for å støtte andre sektormyndigheters systematiske arbeid med likestilling, igangsatte samarbeid med ulike direktorater om likestillingsintegrering og bidro inn i det statlige mangfoldsnettverket.

Et samfunn uten vold og seksuell trakassering

Melding til Stortinget om seksuell trakassering

Melding til Stortinget om seksuell trakassering ble behandlet av Stortinget april 2025, jf. Innst. 223 S (2024–2025) og Meld. St. 7 (2024–2025) Om seksuell trakassering. Meldingen er utgangspunkt for arbeidet med å forebygge seksuell trakassering.

Stopp hatprat

I 2025 har Stopp hatprat videreutviklet og styrket sitt arbeid mot hatprat og diskriminering gjennom blant annet kurs, møteplasser og utvikling av nye digitale og pedagogiske ressurser. De har hatt et særlig fokus på bruk av kunstig intelligens for å motvirke hatprat og på samarbeid med utsatte grupper, med særskilt innsats rettet mot samer, jøder og muslimer. Arbeidet har bidratt til økt kompetanse, bevisstgjøring og mobilisering mot hatprat i hele landet.

TryggEst

Ved utgangen av 2025 har 102 kommuner enten implementert TryggEst-modellen eller fattet vedtak om oppstart, en økning fra 85 kommuner i 2024. Ordningen dekker følgelig over halvparten av befolkningen. I 2025 ble det fordelt 6,5 mill. kroner til 39 kommuner gjennom tilskuddsordningen for kompetanseheving mot vold – TryggEst. I 2025 har TryggEst blitt videreutviklet og styrket, blant annet gjennom en ny oppstartspakke for kommuner som skal ta i bruk modellen. Departementet vurderer TryggEst som en vellykket modell som har bidratt til økt systematikk og kvalitet i kommunenes arbeid med å beskytte risikoutsatte voksne.

Bedre livskvalitet og styrkede rettigheter for lhbt+-personer og større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold

Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) ble lansert i 2023. Handlingsplanen skal bidra til å bedre livskvaliteten til skeive, sikre deres rettigheter og bidra til større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold. Handlingsplanen inneholder 49 tiltak for å trappe opp innsatsen for skeive, både nasjonalt og internasjonalt.

Ordningen for tilskudd til å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold

På oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet tildelte Bufdir litt over 42 mill. kroner i tilskudd til organisasjoner som jobber for å styrke aksepten for kjønns- og seksualitetsmangfold i 2025. Tolv organisasjoner mottok driftstilskudd i 2025, mens 20 prosjekter mottok aktivitetstilskudd. For å bidra til større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold, ga Bufdir i 2025 tilskudd til ti Pride-arrangementer fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord.

Basert på tilbakemeldingene og rapportene Bufdir får inn fra tiltakene, kan det stadfestes at denne tilskuddsordningen finansierer prosjekter og organisasjoner som utgjør en forskjell for lhbt+-personer og at målene i denne ordningen oppfylles i tråd med Stortingets intensjon.

Et samfunn uten rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn

I januar 2025 ble Handlingsplan mot hets og diskriminering av samer 2025–2030 lansert. Et viktig tiltak i handlingsplanen er utprøving av en egen veiledningstjeneste i Nord-Norge, og i august 2025 ble en filial av Likestillings- og diskrimineringsnemnda (LDO) i Alta åpnet.

I 2025 ble Muslimsk dialognettverk, i samarbeid med Minotenk – Minoritetspolitisk tenketank, Det islamske forbundet – Rabita og Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, tildelt oppdraget med å etablere en formalisert muslimsk veiviserordning etter offentlig kunngjøring. Veiviserordningen skal gjenspeile mangfoldet i den muslimske befolkningen i Norge, og har som formål å bidra til økt kunnskap om muslimer, samt å motvirke stereotypier, fordommer og diskriminering. Veiviserordningen er et tiltak i Handlingsplan mot muslimfiendtlighet 2025–2030.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter har etter en kunngjøring fått i oppdrag å gjennomføre en ny undersøkelse om befolkningens holdninger til etniske og religiøse minoriteter, med særlig vekt på muslimer og jøder. Rapporten vil være klar i slutten av 2027. Undersøkelsen er knyttet til oppfølgingen av flere handlingsplaner på rasismefeltet.

Bufdir har gjennomført en kartlegging av dialogtiltak som kan brukes som verktøy for dialog og arbeid mot polarisering. Kartleggingen inngår i kunnskapsgrunnlaget for å vurdere videre innsatser på området.

Ordningen for tilskudd til tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer

I 2025 tildelte Bufdir totalt 23,6 mill. kroner i støtte til 54 forskjellige prosjekter under tilskuddsordningen. Prosjektene som har fått tilskudd i 2025 skal bl.a. bidra til rettighetsinformasjon, utvikling av digitale læringsressurser, lokale møteplasser, skolebesøk og forebygging av rasisme i idretten.

Om lag 40 pst. av prosjektene var videreføring av tiltak som har fått tilskudd over ordningen tidligere. Bufdir vurderer at kontinuitet påvirker måloppnåelsen positivt. Det er også en tydelig trend mot større regionale initiativer, og som tidligere retter mange av prosjektene seg mot barn og ungdom. Prosjektene har god geografisk spredning, og flere kombinerer digital formidling nasjonalt og fysiske tiltak lokalt. Dermed oppnås både lokalt engasjement og nasjonal rekkevidde. Bufdir ser en gradvis forbedring i kvaliteten på søknader og prosjekter, og at søknadsmassen i større grad enn tidligere treffer ordningen. Det rapporteres om økt bevissthet om diskriminering og rasisme blant deltagerne.

Melding til Stortinget om forebygging av ekstremisme

Melding til Stortinget om forebygging av ekstremisme ble behandlet av Stortinget i juni 2025, jf. Innst. 490 S (2024–2025) og Meld. St. 13 (2024–2025) Om forebygging av ekstremisme. Meldingen følger opp Ekstremismekommisjonens rapport fra 2024 og ligger til grunn for regjeringens arbeid med forebygging av ekstremisme. Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer oppfølgingen av tiltakene i meldingen, hvor særskilt Justis- og beredskapsdepartementet har en sentral rolle i oppfølgningen.

Fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom internasjonalt, multilateralt samarbeid

Norge deltar aktivt i internasjonale fora for å fremme likestilling og motvirke diskriminering.

G20

I likhet med i 2024 var Norge gjesteland i G20 i 2025. Likestilling var et prioritert innsatsområde fra regjeringen, og Norge deltok blant annet i arbeidsgruppen for kvinners likestilling. Det ble framforhandlet et sluttdokument som ble lagt fram av det sør-afrikanske formannskapet under likestillingsministermøtet. Norge bidro aktivt inn i krevende forhandlinger og markerte seg som en tydelig stemme for likestilling og kvinners rettigheter. Enkelte land sluttet seg ikke til dokumentet.

FNs kvinnekommisjon (CSW)

FNs kvinnekommisjon (CSW) er en sentral møteplass for FNs medlemsstater og sivilt samfunn for å diskutere kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene. Møtene i kvinnekommisjonen finner sted i mars hvert år. I 2025 markerte kvinnekommisjonen at det var 30 år siden Beijing-erklæringen og -handlingsplanen ble vedtatt på kvinnekonferansen i Beijing i 1995. Det er ikke ordinære forhandlinger i jubileumsårene, men det ble lagt fram en kort politisk erklæring fra konferansen.

Ministerrådet for likestilling og LGBTI (MR-JÄM)

Norge deltar aktivt i det nordiske likestillingssamarbeidet i Nordisk ministerråd. Under det finsk-ålandske formannskapet i 2025 har arbeidet vært konsentrert om oppfølgingen av Beijing+30, bekjempelse av kjønnsbasert vold, arbeid for likelønn, samt økt oppmerksomhet knyttet til menn, maskulinitet og likestilling. Samarbeidet har også bidratt til økt oppmerksomhet og kunnskap om lhbt+-personers velferd og levekår, blant annet gjennom dialog om utvikling av offentlig statistikk og datainnsamling.

Ministerrådet har styrket det internasjonale likestillingsarbeidet gjennom programmet Pushing for Progress (2025–2027), etablert som et motsvar til det økende presset på særlig kvinners, jenters og skeives grunnleggende rettigheter. Programmet gjennomføres i samarbeid med nordiske sivilsamfunnsorganisasjoner og med finansiering fra Gates Foundation. Innsatsen har blant annet omfattet synlig og aktiv deltakelse under FNs kvinnekommisjon (CSW), støtte til strategiske ambassadesamarbeider i Polen og Chile, samt nordisk-baltisk samarbeid om oppfølging av Istanbulkonvensjonen.

Departementet vurderer at innsatsene samlet sett har bidratt til å innfri mål beskrevet i ministerrådets vedtatte samarbeidsprogram for perioden 2025–2030.

Likestilling for utvikling (LiFU)

Utenriksdepartementets programdokument for Likestilling for utvikling (LiFU) gjelder i perioden 2024–2028. Kultur- og likestillingsdepartementet har delegert oppdraget til Bufdir.

Som oppfølging av avtalen som er inngått om myndighetssamarbeid om likestilling mellom Norge og Uganda i 2024, har en langtidsrådgiver fra Bufdir vært til stede i Uganda.

I 2025 ble det startet opp en dialog om mulig institusjonssamarbeid mellom Norge og Tanzania (Zanzibar). En delegasjon fra Zanzibar var på besøk i Norge. Under besøket ble det avklart at samarbeidet skal ha fokus på kapasitetsbygging, koordinering og bedre utnyttelse av statistikk og forskning.

Bufdir ble i 2025 koblet på Hav for utvikling sitt myndighetssamarbeid i Ghana, og skal bistå Fiskeridirektoratet i Ghana (Fisheries Commission) med likestillingsintegrering i fiskerisektoren.

Styrket kunnskapsgrunnlag for mer likestilling og mindre diskriminering

Kultur- og likestillingsdepartementet finansierer årlig større og mindre forsknings- og utviklingsmiljøer og -prosjekter om likestilling og diskriminering, som CORE – Senter for likestillingsforskning, og likestillingssentrene med flere. Dette bidrar til kunnskap om likestilling og diskriminering. Se nærmere under omtale av de konkrete tiltakene ovenfor.

Som en oppfølging av regjeringens langtidsplan for forskning samarbeider Kultur- og likestillingsdepartementet med Bufdir og Forskningsrådet om en ny helhetlig innsats for forskning og innovasjon på likestillings- og diskrimineringsfeltet, på tvers av samfunnssektorer og diskrimineringsgrunnlag. Høsten 2025 gjennomførte Forskningsrådet innspillsrunder for å utvikle kunnskapsgrunnlag for FoU-innsatsen på likestilling og ikke-diskriminering. Forskningsrådet ferdigstilte sin rapport om kunnskapsgrunnlaget ved utgangen av 2025 og publiserte den våren 2026.

I 2025 gjennomførte OECD en «Country Scan» for å undersøke hvordan norske myndigheter jobber med likestilling. Formålet er å utarbeide en analyse av hvordan offentlig sektor arbeider med å inkludere likestillingsperspektiv i egen virksomhet, i tråd med aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven. OECD publiserte rapporten i mai 2026.

Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne

Innledning

Kapittelet omfatter tilskuddsordninger, tilskudd til navngitte mottakere, prosjekter og forsknings- og utviklingsmidler på området funksjonsnedsettelse. Bevilgningene bygger opp under de overordnede målene for regjeringens likestillingspolitikk på området funksjonsnedsettelse.

Mål og strategier for 2027

Regjeringens overordnede mål for politikken for mennesker med funksjonsnedsettelser er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve det livet de ønsker.

Følgende mål legges til grunn for likestillingspolitikken for området funksjonsnedsettelse:

• like muligheter til deltakelse på alle samfunnsområder

• et universelt utformet samfunn

• internasjonalt og multilateralt samarbeid som bidrar til å fremme likestilling og hindre diskriminering

Aktuelle saker

Like muligheter til deltakelse på alle samfunnsområder – strategi for personer med funksjonsnedsettelser

Regjeringens mål er et samfunn der mennesker med funksjonsnedsettelse skal kunne delta i arbeidslivet, ta den utdanningen de vil, delta i kunst- og kulturlivet og på de fritidsaktivitetene de ønsker – på like vilkår, uten diskriminerende barrierer.

Inkorporering av CRPD i menneskerettsloven sendte et tydelig signal om at menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelse skal respekteres og sikres. I tråd med dette har regjeringen lagt fram en revidert strategi for personer med funksjonsnedsettelse med fokus på gjennomføring av CRPD i politikkutforming, myndighetsutøvelse og tjenesteyting. Strategien varer ut 2032 og har fire innsatsområder:

• Demokrati og likestilt deltakelse

• Trygghet og frihet fra diskriminering

• Et godt virkemiddelapparat

• Et universelt utformet samfunn

Fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom internasjonalt, multilateralt samarbeid

Regjeringen legger stor vekt på å delta i internasjonale fora der normer for ny politikk utvikles og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering diskuteres. Norge deltar blant annet i det nordiske helse- og sosialsamarbeidet gjennom Nordisk ministerråd, som også omfatter samarbeid på områdene funksjonsnedsettelse og universell utforming. Under det norske formannskapet i 2027 vil Norge blant annet løfte like muligheter for deltakelse på kultur- og fritidsarenaen, og erfaringsdeling på tvers av de nordiske landene. I 2027 vil en sentral oppgave være å utvikle et nytt samarbeidsprogram for området.

Budsjettforslag 2027

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71

Bevilgningen på posten skal finansiere forsknings- og utviklingstiltak som er av særlig relevans på området funksjonsnedsettelse, herunder blant annet oppfølgning av strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse, arbeid med universell utforming, og oppfølging av CRPD nasjonalt og internasjonalt. En vesentlig del av midlene forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), og vil blant annet dekke utgifter til videreutvikling av CRPD-prosjektet og en ny undersøkelse om befolkningens holdninger til personer med funksjonsnedsettelse.

Deler av bevilgningen på posten har vært benyttet til UnIKT. Tilskuddet til UnIKT foreslås overført til post 71. Bevilgningen på posten foreslås som følge av dette redusert med 5 mill. kroner, mot tilsvarende økning på post 71.

Post 70 Deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse

Bevilgningen på posten skal finansiere ordningene for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner og tilskudd til ferie- og fritidstiltak for personer med funksjonsnedsettelse.

Innenfor rammen av bevilgningen er det satt av 6,4 mill. kroner i tilskudd til Stiftelsen TV BRA som er en TV-kanal av, for og med personer med utviklingshemming. TV BRA bidrar til at mennesker med utviklingshemming får en stemme i det offentlige ordskiftet. Tilskuddet til TV BRA ble økt med 2 mill. kroner i budsjettet for 2026. Økningen er videreført i 2027, jf. vedlegg 2.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningene vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 71 Universell utforming og økt tilgjengelighet

Bevilgningen på posten skal stimulere til og støtte tiltak for universell utforming og bidra til gjennomføring av tiltak i handlingsplanen for universell utforming.

Innenfor rammen av bevilgningen settes det av om lag 16,8 mill. kroner til ordningen for tilskudd til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon innen universell utforming som forvaltes av Bufdir. Formålet med tilskuddsordningen er å utvikle og styrke gjennomføringen av universell utforming som samfunnskvalitet og bedre livskvalitet og likestilling for personer med funksjonsnedsettelse. Av dette settes det av 5 mill. kroner til UnIKT i tilskudd til FoU-prosjekter. UnIKT har som formål å styrke arbeidet med digital deltakelse, å medvirke til at flere digitale satsinger kan komme flere til gode og stimulere til gode, inkluderende digitale prosjekter rettet mot allmenheten. Bevilgningen foreslås derfor økt med 5 mill. kroner, jf. omtale under post 21.

En oversikt over særskilte mottakere som mottar tilskudd fra posten, er gitt under vedlegg 2.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere på posten vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Post 72 Tilskudd til likestilling av personer med funksjonsnedsettelse

Bevilgningen på posten skal finansiere ordningen for tilskudd til tiltak som fremmer likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Tiltak som er direkte rettet mot å fremme likestilling av personer med funksjonsnedsettelse kan få støtte gjennom ordningen.

Innenfor rammen av bevilgningen på posten er det i tillegg satt av om lag 18,3 mill. i tilskudd til Stiftelsen HELT MED, jf. vedlegg 2. Tilskuddet skal bidra til deres arbeid med sysselsetting av personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv. Dette bidrar til et mer mangfoldig arbeidsliv og at personer med utviklingshemming får samme mulighet som andre til å finne seg en jobb basert på interesser og kompetanse.

For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningen vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Kultur- og likestillingsdepartementet.

Rapport 2025

Rapporten omfatter arbeid for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Rapporten omfatter også arbeid for universell utforming med vekt på et samfunn der alle kan delta. Internasjonalt arbeid er også inkludert. Departementets samlede vurdering er at måloppnåelsen og fremdriften på feltet er tilfredsstillende.

Like muligheter til deltakelse på alle samfunnsområder

Et samfunn for alle

Strategien for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020 – 2030, Et samfunn for alle, ble lagt fram i 2018. Strategien vil revideres i 2026. Handlingsplanen for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse, Et samfunn for alle – Likestilling, demokrati og menneskerettigheter, som ble lansert i 2019, følger opp strategien og er videreført med varighet ut 2026. Bufdir samordner og koordinerer oppfølgingen av handlingsplanen på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og utfører en evaluering av handlingsplanen i 2026.

Inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Regjeringen fremmet i Prop. 162 L (2024–2025) Endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) forslag om inkorporering av konvensjonen i menneskerettsloven. CRPD er inkorporert i menneskerettsloven fra januar 2026.

CRPD-prosjektet

I 2025 har Bufdir fortsatt samarbeidet med statsforvalterne, og har jevnlig holdt foredrag og innlegg for statsforvalterne og kommunene. Bufdir har videreutviklet digitalt læringsmateriell som kan støtte statsforvalternes veiledning og opplæring av kommunene og internt i embetene. Direktoratet har utviklet nytt innhold til veileder om CRPD og publisert e-læringskurs om CRPD med til sammen over 5 500 påmeldte.

Kunnskap og FoU

Kunnskap om status er viktig for å utvikle og prioritere regjeringens innsatser og tiltak. I 2025 lanserte Bufdir sammen med oppdragstaker SSB en kartlegging av økonomiske levekår for personer med funksjonsnedsettelse som var gjennomført på vegne av departementet. Undersøkelsen viser særlig at husholdninger hvor én av foreldrene har en funksjonsnedsettelse, har en trangere økonomi. I 2025 igangsatte Bufdir forskning om reproduktiv frihet og rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse.

Aktivitets- og redegjørelsespliktene (ARP)

Bufdir drifter ressurssider med veiledning og maler om aktivitets- og redegjørelsespliktene (ARP) for å hjelpe offentlige myndigheter og arbeidsgivere. For mer informasjon om Bufdirs arbeid med ARP i 2025, se omtale under kap. 351.

Interessepolitisk arbeid

Målet med tilskuddsordningen til funksjonshemmedes organisasjoner er å styrke muligheten for frivillige og landsomfattende organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse til å jobbe mot diskriminering og for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse i samfunnet. Det ble tildelt 280 mill. kroner til 137 organisasjoner i 2025. TV BRA mottok et øremerket tilskudd på 4,1 millioner kroner.

Bedre levekårene og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelse

I 2025 ble det bevilget til sammen 16,3 mill. kroner gjennom tilskuddsordningen for å bedre levekårene og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelse. 23 nye prosjekter fikk tilskudd. Av disse var 15 landsdekkende. Øvrige prosjekter var fordelt med fem på Østlandet, ett på Vestlandet, ett på Sørlandet og ett i Nord-Norge. Til sammen ble 37 søknader innvilget. Tiltak som bidrar til inkludering av personer med funksjonsnedsettelse i utdanning, arbeid, kultur og idrett, og tiltak som bidrar til kunnskap om og bevisstgjøring rundt CRPD ble prioritert.

Stiftelsen HELT MED mottok 17,2 mill. kroner i tilskudd til sitt arbeid med mangfold og inkludering gjennom arbeidsplasser for mennesker med utviklingshemming.

Fritidstiltak for personer med funksjonsnedsettelse

I 2025 ble det tildelt 28,3 mill. kroner til fritidstiltak for personer med funksjonsnedsettelse. Målet er å gi det sivile samfunnet ved frivillige organisasjoner og stiftelser mulighet til å arrangere gode ferie- og fritidstiltak for personer med funksjonsnedsettelse.

I ordningen prioriteres sommerleir i regi av organisasjoner som er godkjente under regelverket for ordningen for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner. Disse mottok 38 pst. av den totale bevilgningen.

Et universelt utformet samfunn

Handlingsplan for universell utforming

Handlingsplanen Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet samfunn (2021–2025) ble lagt fram i august 2021. Virketiden for handlingsplanen er forlenget til utgangen av 2026. Bufdir samordner og koordinerer oppfølgingen av handlingsplanen på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og utfører en evaluering av handlingsplanen i 2026.

Tilskudd til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon innen universell utforming

I 2025 fordelte regjeringen 15 mill. kroner til 34 prosjekter innen blant annet skole, bygg, uteområder for barn, transport og IKT. I tillegg ble det fordelt 3 mill. kroner til totalt 20 prosjekter i KS-nettverket for universell utforming. Ordningen skal styrke gjennomføringen av universell utforming som samfunnskvalitet gjennom kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon innen universell utforming.

Fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom internasjonalt, multilateralt samarbeid

Statspartsmøte for partene til FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Det 18. statspartsmøtet for FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) ble gjennomført i New York i juni 2025. For første gang ble den norske delegasjonen ledet av kultur- og likestillingsministeren.

Kap. 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Innledning

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. LDO er administrativt underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet. Formål og oppgaver framgår av diskrimineringsombudsloven. Ombudet skal arbeide for å fremme reell likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder på grunnlag av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Ombudet skal også arbeide for å fremme likebehandling i arbeidslivet, uavhengig av politisk syn og medlemskap i arbeidstakerorganisasjoner.

Ombudet skal være en aktiv pådriver for mer likestilling i samfunnet. Ombudet skal gi informasjon, støtte og veiledning om likestillingsregelverket og følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Ombudet skal videre føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med forpliktelsene Norge har etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW), rasediskrimineringskonvensjonen (CERD) og konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Mål og strategier for 2027

Regjeringens mål er et sterkt og effektivt håndhevingsapparat på likestilling- og diskrimineringsområdet. Målet er videre å sikre at enkeltpersoner får god og rettssikker veiledning i klagesaker. Dette innebærer blant annet at LDO i samarbeid med Diskrimineringsnemnda utvikler gode veiledningsrutiner og et godt system for samarbeid om veiledning i klagesaker.

LDO skal gi god, effektiv og relevant veiledning i spørsmål om diskriminering, og sikre at enkeltpersoner får hjelp. Videre skal de veilede enkeltpersoner om hvordan man kan fremme en klagesak for Diskrimineringsnemnda.

LDO skal følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Budsjettforslag 2027

Post 50 Basisbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgiftene i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Bevilgningen omfatter også dekning av utgifter til pilotprosjekt for opprettelse av en egen filial av LDO i Nord-Norge. Filialen skal være et tilbud til hele befolkningen i landsdelen, med et særlig fokus på den samiske befolkningen. Målet med prosjektet er at personer som opplever å bli diskriminert, får et sted å henvende seg for veiledning og bistand. Filialen skal bidra til å sikre utvikling av likeverdige tjenester til hele befolkningen.

Rapport 2025

Rapporten omfatter LDOs aktivitet som et veilednings- og pådriverorgan på likestillings- og diskrimineringsområdet. Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningen til LDO under kap. 353 er innfridd.

I 2025 mottok ombudet 2 487 forespørsler om veiledning. Antall forespørsler om veiledning har ligget stabilt de siste årene. Mer enn 50 pst. av henvendelsene dreier seg om arbeidsliv. Fordelt på diskrimineringsgrunnlag ligger nedsatt funksjonsevne på topp med 598 saker, kjønn (inkludert graviditet og foreldrepermisjon) 532 saker og etnisitet 442 saker. Antall veiledningssaker som gjelder nedsatt funksjonsevne er redusert med over sju pst.

I 2025 etablerte ombudet et lokalkontor i Alta med mål om å nå en større del av den samiske befolkningen som et pilotprosjekt.

Seksuell trakassering

Innsats mot seksuell trakassering har vært et av hovedsatsingsområdene til ombudet også i 2025. Ombudet har blant annet en samarbeidsavtale med Arbeidstilsynet om arbeidet med kampanjen Sette strek. I 2025 har Sjøfartsdirektoratet og ombudet utarbeidet en ny og bredere samarbeidsavtale om å forebygge seksuell trakassering som også omfatter likestilling. Avtalen ble signert av organisasjonene i fiskerinæringen, partene og havministeren i mars 2026.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP)

I 2025 fikk LDO 39 veiledningssaker som gjaldt ARP, mot 51 i 2024 og 50 i 2023. I 2025 gjorde ombudet en tilgjengelighetskontroll av utredninger om likestilling etter kravene i likestillings- og diskrimineringsloven § 26 a fra 2024. LDO vurderte om 25 tilfeldig utvalgte virksomheter innen transport hadde redegjort for likestilling eller ikke. Ombudet har også gjennomført en gjennomgang av åtte større virksomheter innen detaljhandel. I tillegg har ombudet gjennomført fire målrettede kontroller av aktivitetsplikten.

I 2025 har ombudet også fortsatt arbeidet med å styrke sin kompetanse om hvordan offentlige myndigheter etterlever aktivitets- og redegjørelsesplikten i praksis.