Del 3
Andre saker

5 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd

Norsk Tipping AS er et statlig aksjeselskap som har enerett til å tilby en rekke pengespill på det norske markedet.

Norsk Tippings formål er å legge til rette for et ansvarlig pengespilltilbud og å forebygge negative konsekvenser av pengespill. Effektiv drift skal sikre at mest mulig av inntektene går til formålene som er nevnt i lov 18. mars 2022 nr. 12 om pengespill (pengespilloven).

5.1 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd – totalt

Fordelingen av overskuddet fra Norsk Tippings pengespill er regulert i pengespilloven. Midler fra Norsk Tippings overskudd omtales som spillemidler. Midler fra overskuddet i ett kalenderår fordeles om våren i følgende kalenderår.

Fordelingen framgår av pengespilloven § 12. Overskuddet fra Norsk Tippings pengespill fordeles av selskapets generalforsamling i følgende rekkefølge:

• 1. Overskuddet fra Norsk Tippings bingoterminaler fordeles etter forskrift om fordelingen.

• 2. Minimum 0,5 pst. av selskapets overskudd settes av til tiltak mot spilleproblemer.

• 3. Midler settes ved behov av til annen egenkapital.

• 4. 6,4 pst. av resten av overskuddet fordeles til helse- og rehabiliteringsformål.

• 5. Det gjenværende beløpet fordeles med 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner.

Midler fra Norsk Tipping til fordeling i 2026, årsresultatet fra 2025 samt overførte midler fra egenkapital og investeringsfond, var 7 823 mill. kroner. Dette er 216 mill. kroner mindre enn det som ble fordelt til formålene i 2025. Grasrotandelen, jf. pengespilloven § 13, inngår i totalbeløpet.

Ifølge Norsk Tippings regnskapsprognose fra august 2026, ligger det an til at årsresultatet for 2026 blir 8 098 mill. kroner. Beløp til fordeling i 2027 blir først kjent etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping er avholdt og regnskapet for 2026 er godkjent.

5.2 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til kulturformål

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 5 framgår det at fordelingen til kulturformål er 18 pst. av Norsk Tippings overskudd etter fordeling som fastsatt i nr. 1–4.

Fordelingen skjer i tråd med forskrift 17. april 2026 nr. 615 om fordeling av Norsk Tippings overskudd til kulturformål.

Hovedfordelingen av spillemidler til kulturformål fastsettes i Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping er avholdt. Beløpet til fordeling til kulturformål i 2026 var 1 157,5 mill. kroner. Fordelingen for 2026 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 7. mai 2026.

Departementet er gitt fullmakt til å disponere ufordelte midler, ikke utbetalte midler og opptjente renter av innestående spillemidler til kulturformål.

Nedenfor følger omtale av tiltakene det er tildelt midler til i 2026, jf. tabellen over.

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som sørger for at alle skoleelever i Norge får oppleve profesjonell kunst og kultur hvert år. DKS er et samarbeid mellom flere aktører på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, herunder Kultur- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, fylkeskommuner og kommuner.

Tilskuddet til DKS forvaltes av Kulturtanken. Tilskuddet fordeles videre til fylkeskommuner og kommuner i DKS-ordningen etter en fordelingsnøkkel som tar hensyn til elevtall i grunnskole og videregående skole, geografiske avstander og infrastruktur.

Kulturtanken har, i enighet med fylkeskommunene, tatt ansvar for å forhandle og inngå avtaler med opphavsrettsorganisasjoner for hele DKS-ordningen. Kostnadene til vederlag, og en del av kostnadene til markeder og visningsarenaer dekkes av DKS-tilskuddet. Det resterende, dvs. mesteparten av tilskuddsmidlene til DKS, fordeles videre til fylkeskommunene og kommunene. I tilskuddet til DKS inngår nå også midler til litteraturtiltak i DKS, som oppfølging av regjeringens strategi, Sammen om lesing. Leselyststrategien 2024–2030.

De nasjonale målene for DKS, som Stortinget sluttet seg til i behandling av Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge, jf. vedtak av 8. juni 2021 i sak 29, videreføres.

Frifond

Formålet med Frifond er å stimulere barn og unges lokale aktivitet og deltakelse, og å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Frifondmidlene skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag.

Departementet gir tilskudd til paraplyorganisasjonene Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk musikkråd, som fordeler midlene videre til lokal aktivitet gjennom Frifond. Den største andelen av midlene fordeles gjennom ordningen Frifond organisasjon til lokale lag gjennom sentralleddet til landsdekkende, frivillige og demokratiske organisasjoner med barne- og ungdomsaktivitet. I tillegg fordeler paraplyorganisasjonene midler direkte til frittstående grupper i ordningene Frifond barn og unge og Frifond musikk.

Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg/kulturarenaer

Gjennom denne tilskuddsordningen kan det gis tilskudd til kulturhus, flerbrukslokaler eller spesiallokaler for kunst og kultur. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering av kulturbyggene, men ikke til vedlikehold eller drift. Midlene fordeles til fylkeskommunene inkl. Oslo kommune etter en fordelingsnøkkel, hvor 35 pst. av tilskuddet fordeles likt per fylkeskommune, 60 pst. fordeles etter folketall og 5 pst. etter landareal. Søknader fremmes gjennom kommunen der bygget skal ligge. Tilskudd kan utgjøre inntil 1/3 av godkjente prosjektkostnader for kulturbygget.

Kulturrom

Tilskuddet til Kulturrom går til øvingslokaler og gode tekniske vilkår for fremføring av musikk, dans og teater over hele landet. Kulturrom fordeler tilskudd til teknisk utstyr, tilskudd til lokaler og tilskudd til grønnere investeringer.

Bibliotektiltak

Nasjonalbiblioteket forvalter midler til prosjekter og utviklingstiltak på bibliotekfeltet. Midlene går til utvikling og drift av infrastrukturtiltak og fellestjenester for folkebibliotekene i regi av Nasjonalbiblioteket, og til en søknadsbasert tilskuddsordning som skal stimulere til utvikling av norske folke- og fagbibliotek og til leselysttiltak.

Nasjonale musikkorganisasjoner og arbeid med rekruttering og deltakelse

Norsk musikkråd viderefordeler tilskudd gjennom ordningen Tilskudd til nasjonale musikkorganisasjoner. Ordningen sikrer drift av og aktiviteter i frivillige, demokratiske nasjonale musikkorganisasjoner i hele landet. Norsk musikkråd mottar også midler til lokale tiltak som kan bidra til økt rekruttering og deltakelse i musikkaktiviteter.

Norsk kulturfond – skolebibliotekordningen og innkjøpsordninger for litteratur for barn og unge

Avsetningen er en oppfølging av regjeringens satsing på litteratur og lesing, jf. Sammen om lesing. Leselyststrategien 2024–2030. Midlene fordeles av Kulturrådet. Skolebibliotekordningen bidrar til å gi barn og unge i grunnskolen tilgang til et variert og aktuelt utvalg av nye bøker gjennom skolebiblioteket. Innkjøpsordningene for barn og unge legger til rette for at litteratur for barn og unge i ulike sjangere skapes og gjøres tilgjengelig i bibliotek over hele landet.

Amatørteatertiltak

Kulturdirektoratet forvalter midler til tilskuddsordninger på amatørteaterfeltet – en ordning for driftstilskudd, en ordning for aktivitet i grupper og ordningen Historiske spel.

Tilskudd til barne- og ungdomstiltak

Departementet gir enkeltstående tilskudd til barne- og ungdomstiltak innen orkester, kunst, teater og musikk, film og spill. Tilskuddene forvaltes både av Kulturtanken og av departementet. Det er også gitt midler til tilskuddsordninger via Kulturtanken.

Museumstiltak

Kulturdirektoratet forvalter midlene som er avsatt til museumsfeltet. Midlene fordeles til sikringstiltak og utviklingsprogrammer for museumssektoren. Programmene skal stimulere til kompetanseheving, samordning og metodeutvikling i museene. For perioden 2024–2026 utlyses både et treårig program og ettårige program med ulike tema for hvert år, jf. Kulturdirektoratets nettsider for nærmere informasjon.

For 2027 har departementet lagt til grunn at også utgifter til forsikringsordningen for innlån av gjenstander fra utlandet til utstillinger i Norge skal dekkes innenfor rammen av tildelingen til museumstiltak.

Ungdom og Fritid

Tilskuddet til Ungdom og Fritid – Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus skal fordeles videre til de lokale medlemsklubbene etter søknad gjennom Ungdom og Fritids Fond. Tilskuddsmidlene skal brukes til å styrke ungdommers egne initiativer og aktiviteter slik at flere skal ha tilgang til et fritidstilbud uten kostnader. I tillegg til fondsmidler, får Ungdom og Fritid tilskudd til tiltak for inkluderende datakultur.

Instrumentfondet

Instrumentfondet er en tilskuddsordning for kjøp av instrumenter for skolekorps og orkester. Formålet med ordningen er å stimulere til rekruttering og inkludering i barne- og ungdomsorkester, samt å gi orkestrene mulighet til å anskaffe kvalitetsinstrumenter av mer varig karakter. Norges Musikkorps Forbund og De Unges Orkesterforbund (UNOF) fordeler midler gjennom Instrumentfondet.

UKM

UKM er en landsdekkende kulturfestival for alle mellom 13 og 20 år – et breddetiltak med åpne møteplasser for ung kultur som stimulerer og synliggjør ungdomskultur lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom UKM får ungdom bruke kunst, kultur og kreativitet til å ytre seg, utøve, medvirke og lære.

Sang og kor

En rekke kortiltak mottar tilskudd fra spillemidler til kulturformål. Tilskuddene gis til paraplyorganisasjoner som bidrar til å utvikle og styrke koraktiviteten i hele landet. Organisasjonene dekker bredden av koraktivitet, herunder barne- og ungdomskor, dirigenter og amatørkor.

Spillemidler til sang og kor fordeles til:

• Norges Korforbund, til tilskuddsordninger for kor – konsertstøtte og produksjons- og driftsstøtte

• Krafttak for sang, til utvikling av kurs, programmer, ressursportaler og verktøy som skal gjøre det enklere å synge mer i hverdagen, og et øremerket tilskudd til Skolenes sangdag

• Foreningen norske kordirigenter, en ideell organisasjon for kordirigenter og andre engasjerte i musikkfaglig korarbeid, til ordninger for kordirigenter – dirigentkurs og mentorordninger

Inkludering i kulturliv

Kulturtanken fordeler midler gjennom tilskuddsordningen Inkludering i kulturliv. Formålet med tilskuddsordningen er å skape møteplasser og gi flere barn og unge mulighet til å delta i felles kulturaktiviteter på tvers av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonshindringer, sosial- og økonomisk bakgrunn og bosted.

Akademier

De frivillige organisasjonene Folkeakademienes Landsforbund og Norske kirkeakademier mottar tilskudd til arbeidet med kunnskap og kulturopplevelser i vid forstand. Akademiene bidrar med aktivitet i lokalsamfunn i hele landet.

Kulturstøtta

Kulturstøtta er en ordning for prosjekttilskudd til nye kulturprosjekter i barne- og ungdomsorganisasjoner. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) fordeler midlene.

Talent Norge – scenekunsttiltak

Talent Norge får tilskudd til talentutviklingsprogrammet Scenekunstløftet. Scenekunstløftet skal bidra til en styrking av talentkulturen i norsk scenekunst, med programmer som Regiløftet ved Trøndelag Teater, Produsentløftet ved Teater Innlandet og Kilden teater og konserthus’ tverrkunstneriske talentprogram. Tilskuddet skal bidra til kontinuitet ved å bygge varige strukturer for talentutvikling, åpne for nye muligheter for unge scenekunstnere i hele landet og legge grunnlag for bredere representasjon og økt kvalitet. Ulike private fond og aktører har bidratt med medfinansiering.

5.3 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til idrettsformål

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 5 framgår det at fordelingen til idrettsformål er 64 pst. av Norsk Tippings overskudd etter fordeling som fastsatt i nr. 1–4.

Fordelingen skjer i tråd med forskrift 5. desember 2022 nr. 2122 om fordeling av Norsk Tippings overskudd til idrettsformål.

Hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål fastsettes i Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping er avholdt. Beløpet til fordeling til idrettsformål i 2026 var 4 115,7 mill. kroner. Fordelingen for 2026 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 7. mai 2026.

Departementet er gitt fullmakt til å disponere ufordelte midler, ikke utbetalte midler og opptjente renter av innestående spillemidler til idrettsformål.

Nedenfor følger omtale av tiltakene det er tildelt midler til i 2026, jf. tabellen over.

Idrettsanlegg – tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Idrettsanlegg i kommunene

Statens viktigste virkemiddel for å bidra til idrett og fysisk aktivitet for alle er tilskudd til idrettsanlegg. Tilskuddene delfinansierer bygging og rehabilitering av anlegg for organisert og egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, samt friluftsliv – fra større konkurranseanlegg til mindre anlegg i barn og unges nærmiljø. Barn og unge (6–19 år) er hovedmålgruppen. Tilskuddene skal også legge til rette for at personer med funksjonsnedsettelse kan delta på lik linje med andre, og at inaktive kan komme i gang med aktivitet.

Det er fylkeskommunene som foretar detaljfordelingen av tilskudd til idrettsanlegg i kommunene. Som hovedregel kan det søkes om tilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad til bygging og rehabilitering av ordinære anlegg.

Løypetiltak i fjellet og overnattingshytter

Det gis tilskudd til bygging og rehabilitering av overnattingshytter i fjellet, i lavlandet og ved kysten, samt til løypetiltak i fjellet. Den Norske Turistforening (DNT) prioriterer og fordeler spillemidler til hytter og løypetiltak i fjellet, mens DNT, Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund fordeler spillemidler til hytter i lavlandet og ved kysten.

Utstyr

Det gis tilskudd til utstyr via Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), både til den ordinære utstyrsordningen, hvor særforbundene kan søke om tilskudd til godkjent utstyr, og til en egen ordning for rekrutteringsutstyr for personer med funksjonsnedsettelse.

I tillegg gis det tilskudd til utstyr via Norges Bilsportforbund.

Nasjonalanlegg/spesielle anlegg

Nasjonalanlegg skal brukes til presentasjon av internasjonal eliteidrett, og skal kunne være arenaer for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge. Det er videre et mål at nasjonalanleggene skal fungere som sentre for de respektive særidrettene. Tilskudd gis til investeringer i form av utbygging, ombygging eller rehabilitering. I 2026 er det avsatt midler til Hafjell (alpine tekniske disipliner), Kvitfjell (alpine fartsdisipliner) og Ullevaal Stadion (fotball).

Tilskudd til spesielle anlegg gis etter særskilt vurdering fra departementet. I 2025 er det avsatt midler til anlegg i forbindelse med VM i alpint i Narvik 2029 og til Svalbardhallen.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Idrettsforskning er en forutsetning for en kunnskapsbasert utvikling på idrettsområdet og for den statlige idrettspolitikken. Avsetningen skal blant annet dekke tilskudd til fire forskningssentre: Senter for idrettsskadeforskning og Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole, og Senter for idrettsanlegg og teknologi og Senter for toppidrettsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Det er også avsatt midler til Ungdatasenteret ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Tilskudd til drift og utvikling av Anleggsregisteret, som forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, og til Gode idrettsanlegg, som forvaltes av NTNU, dekkes også av avsetningen til forsknings- og utviklingsarbeid.

Spesielle aktiviteter

Antidopingarbeid mv.

Det avsettes midler til nasjonalt og internasjonalt antidopingarbeid. Nasjonale tilskudd gis til Stiftelsen Antidoping Norge (ADNO) og til Norges laboratorium for dopinganalyse.

Gjennom UNESCOs antidopingkonvensjon (International Convention against Doping in Sport) og Europarådets antidopingkonvensjon (The Anti-Doping Convention) har Norge internasjonale forpliktelser på antidopingområdet. Det avsettes midler til Norges bidrag til Verdens antidopingbyrå (WADA). I tillegg er det avsatt midler til sekretariatet for forberedelse av saker og koordinering av myndighetenes posisjoner i WADAs styrende organer. Sekretariatet ligger i Europarådet.

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

Det fordeles midler til tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag. Ordningen skal bidra til å inkludere nye grupper i idrettslagenes aktivitetstilbud ved å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som hindrer deltakelse. Midlene skal gå til tiltak for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, særlig jenter, og for barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne.

I tillegg fordeles midler til tiltak innenfor paraidrett, blant annet til arrangementer. Det gis også tilskudd til opprettholdelse og videreføring av tradisjonelle samiske idrettsaktiviteter.

Friluftstiltak for barn og ungdom

Friluftsliv, særlig i form av lavterskeltilbud i nærområdene, er viktig for å nå mål om økt fysisk aktivitet. Tilskuddet skal primært stimulere barn og ungdom mellom 6 og 19 år til å drive friluftsliv.

Midlene til friluftstiltak for barn og ungdom fordeles til Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund, og midlene går blant annet til nærmiljøanlegg, friluftsskoler, friluftsdager, Barnas turlag og bynært friluftsliv.

Egenorganisert fysisk aktivitet

Selv om det er et mål at flest mulig skal få muligheten til å delta i idrettsaktivitet, vet vi at ikke alle ønsker å drive med organisert idrett. Det er viktig å legge til rette for aktivitet også for denne gruppen. Det fordeles midler gjennom tilskuddsordningen Frifond barn og unge til slik aktivitet. Barn og ungdom som driver egenorganisert fysisk aktivitet utenfor rammene av den organiserte idretten, kan søke om tilskudd til aktiviteten sin fra denne ordningen.

Det gis også tilskudd til Tverga, ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge. Senteret skal legge til rette for aktivitet i hele landet og ivareta interessene for barn og unge som står utenfor den organiserte idretten. Tverga skal også gi bistand og fremme kunnskap og kompetanse om egenorganisertes erfaringer og behov.

Arrangementstilskudd

Dette er en tilskuddsordning der aktører med begrensede kommersielle inntektsmuligheter kan søke om tilskudd til å arrangere europa- eller verdensmesterskap for seniorer innenfor idrett eller annen fysisk aktivitet. Ordningen er forbeholdt frivillige, medlemsbaserte organisasjoner eller arrangementsselskap som er majoritetseid av slike organisasjoner, og som kan dokumentere at de oppfyller nærmere fastsatte kriterier.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)

Statens overordnede mål for tilskuddet til NIF er å

• bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon

• bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene er arenaer for meningsdannelse og sosialt fellesskap

Tilskuddet til NIF skal bidra til at norsk idrett har gode og stabile rammebetingelser som gir grunnlag for et godt og omfattende aktivitetstilbud. Det er idrettslagenes aktivitetstilbud som i første rekke legitimerer tilskuddet. NIF har et spesielt ansvar for å legge til rette for deltakelse for alle, uavhengig av for eksempel kjønn, alder, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og/eller kulturell-, sosial- og økonomisk bakgrunn og bosted. Arbeidet med å forebygge rasisme, seksuell trakassering og overgrep i idretten er viktig. Det samme gjelder arbeidet mot spiseforstyrrelser og kroppspress i idretten.

Tilskuddet for 2026 skal blant annet bidra til at NIF kan styrke arbeidet med å inkludere barn og ungdom mellom 6 og 19 år som faller utenfor, eller som står i fare for å falle utenfor, på grunn av sosial ulikhet og sosioøkonomiske årsaker. Tilskuddet skal også bidra til videreføring av NIFs innsats for mangfold og inkludering, herunder arbeidet for bedre kjønnsbalanse, arbeidet mot rasisme i idretten og satsingen på paraidrett.

NIF formulerer selv konkrete mål og prioriteringer for bruken av spillemidler innenfor de fire tilskuddspostene grunnstøtte til NIF sentralt og regionalt, grunnstøtte til særforbund, tilskudd til barn, ungdom og bredde og tilskudd til toppidrett. Målene og prioriteringene skal reflektere behovene blant medlemmer og medlemsorganisasjoner.

Tilskudd til lokale lag og foreninger

Tilskudd til lokale lag og foreninger, også kalt lokale aktivitetsmidler (LAM), er midler til lokalidretten. Fordelingen er basert på antall 6–19-åringer i kommunene og på Svalbard. Midlene går i sin helhet til idrettslag og foreninger og skal bidra til økt aktivitetstilbud og til å holde kostnadene i lagene nede. LAM-ordningen er en grunnstøtteordning som gir store rom for lokale tilpasninger og prioriteringer.

Mangfold og inkludering

Det er avsatt midler til mangfold og inkludering, til tiltak som bidrar til deltakelse i fysisk aktivitet og idrett.

Ekstrainnsats for deltakelse i idrettslag

Tilskuddsmidlene skal bidra til at alle barn og ungdom mellom 6 og 19 år får like muligheter til å delta i medlemsbaserte lag og foreninger som driver idrett eller fysisk aktivitet. Midlene fordeles over hele landet til geografiske områder der de sosioøkonomiske forskjellene er store. Fordelingen er basert på SSBs statistikk for antall og andel barn i familier med vedvarende lavinntekt. Tilskuddsmidlene skal bidra til å holde kostnadsnivået og foreldrebetalingen nede.

5.4 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 5 framgår det at fordelingen til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner er 18 pst. av Norsk Tippings overskudd etter fordeling som fastsatt i nr. 1–4.

Midlene til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fordeles av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Fordelingen til organisasjonene følger av forskrift 5. desember 2022 nr. 2123 om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping. Tre beredskapsorganisasjoner mottar en andel av midlene fra Norsk Tipping, uten søknad: Røde Kors 31,6 pst., Redningsselskapet 19,5 pst. og Norsk Folkehjelp 2,4 pst. Øvrige landsdekkende organisasjoner som oppfyller kriterier i henhold til forskriften, kan søke om tilskudd fra resten av beløpet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.

Ordningen skal bidra til å trygge viktige samfunnsoppgaver på områdene helse, sosiale tjenester, krisehjelp, støttearbeid, natur- og miljøvern og dyrevern, i tillegg til å sikre at sentrale rednings- og beredskapsoppgaver videreføres.

Midler fra Norsk Tipping som fordeles til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2026 er 1 157,5 mill. kroner. I tillegg er det benyttet 15,2 mill. kroner av opptjente renter fra tidligere år, slik at det totale beløpet til fordeling i 2026 er 1 172,7 mill. kroner.

5.5 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til helse- og rehabiliteringsformål

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 4 framgår det at fordelingen til helse- og rehabiliteringsformål er 6,4 pst. av Norsk Tippings overskudd etter fordeling som fastsatt i nr. 1–3.

Midlene til helse- og rehabiliteringsformål fordeles av Stiftelsen Dam. Stiftelsen mottar en tredjedel av forventet overskudd til helse- og rehabiliteringsformål som forskudd i januar. Resten av beløpet overføres om våren, etter at kongelig resolusjon er vedtatt.

Spillemidlene til helse- og rehabiliteringsformål går til forskning og helseprosjekter, drevet fram av frivillige helseorganisasjoner, som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for den norske befolkningen.

Norsk Tippings overskudd i 2025 til helse- og rehabiliteringsformål i 2026 var 439,7 mill. kroner.

5.6 Fordelingen av overskudd fra Norsk Tippings bingoterminaler

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 1 framgår det at overskuddet fra Norsk Tippings bingoterminaler fordeles etter forskrift om fordelingen.

Fordelingen av overskuddet fra Norsk Tippings bingoterminaler følger av kapittel 11 i forskrift 17. november 2022 nr. 1978 om pengespill.

Overskuddet i 2025 til fordeling i 2026 var 34,3 mill. kroner.

5.7 Fordelingen til tiltak mot spilleproblemer

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 2 framgår det at minst 0,5 pst. av Norsk Tippings overskudd settes av til tiltak mot spilleproblemer.

Av Norsk Tippings overskudd i 2025 ble det avsatt 38,5 mill. kroner til tiltak mot spilleproblemer.

Midlene til tiltak mot spilleproblemer fordeles til forskning, informasjon, forebygging og behandling i tilknytning til spilleavhengighet. Midlene går til tiltak i regi av blant annet Medietilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Helsedirektoratet og Norges forskningsråd, i tråd med Handlingsplan mot speleproblem 2026–2029.

5.8 Grasrotandelen

I pengespilloven § 13 første ledd framgår det at den som spiller noen av Norsk Tippings pengespill, kan gi en andel av innsatsbeløpet som grasrotandel. Med grasrotandel menes at andelen skal gå direkte til en frivillig organisasjon som spilleren selv velger, og som driver aktivitet på regionalt eller lokalt nivå. Organisasjonen skal være registrert i Frivillighetsregisteret som deltaker i grasrotandelen.

I 2025 ble det regnskapsført 879,4 mill. kroner i grasrotandel. Grasrotmidlene utbetales direkte fra Norsk Tipping til mottakerne. Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn med ordningen. Rammene for grasrotandelen følger av forskrift 5. desember 2022 nr. 2124 om grasrotandel.

Grasrotmidlene går i hovedsak til små organisasjoner og er en viktig inntektskilde for lag og foreninger i hele Norge. At midlene er frie, bidrar til å fremme lokal frivillighet.

6 Frivillighetspolitikken

Frivillighetspolitikken er forankret i Stortingets behandling av Innst. 254 S (2018–2019), jf. Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig – Den statlege frivilligheitspolitikken, som hadde bred oppslutning.

Regjeringens plan for Norge (2025–2029) bygger på styrken i de små forskjellene, den høye tilliten og de sterke fellesskapene som kjennetegner landet vårt. Frivillig sektor spiller en sentral rolle i å utvikle og opprettholde disse verdiene gjennom å skape arenaer for deltakelse, inkludering og samfunnsengasjement. Frivilligheten styrker demokratiet, bidrar til sosial bærekraft og bygger samfunnets tillit og motstandskraft. Idrett, kultur, frivillighet og levende lokalsamfunn bidrar til tilhørighet, mestring og deltakelse over hele landet. Frivillig sektor er derfor en viktig del av den demokratiske infrastrukturen og den sivile motstandskraften.

Frivillige organisasjoner er en integrert del av det norske samfunnet og har stor verdi for enkeltmennesker, samtidig som de spiller en avgjørende rolle i å løse samfunnets utfordringer. Et mangfoldig og levende sivilsamfunn sikrer representasjon, deltakelse og åpenhet i det offentlige liv og bygger demokratisk motstandskraft. Det er gjennom deltakelse i organisasjonslivet mange lærer om de viktigste spillereglene i et demokrati, blant annet knyttet til medbestemmelse, flertallsbeslutninger og en åpen og tolerant ytringskultur. Frivillige organisasjoner bidrar også til å formidle kunnskap, informasjon og synspunkter om saker som er viktige i det norske samfunnet. Frivillige organisasjoner er ytringsarenaer som fungerer som bindeledd mellom enkeltmennesker, grupper og storsamfunnet. Samtidig skaper de aktivitet som gir folk i alle aldre, med ulike interesser og erfaringer, en mulighet til å delta og bidra i meningsfulle fellesskap med andre.

For å utløse frivillighetens fulle potensial er det avgjørende at offentlige myndigheter har en god dialog og samspill med frivillige organisasjoner. Frivillig aktivitet foregår i stor grad lokalt, og kommunene er viktige bidragsytere til frivilligheten. Regjeringen anerkjenner det viktige arbeidet som KS og Frivillighet Norge gjør for å styrke og videreutvikle samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor.

Målene for frivillighetspolitikken

Kultur- og likestillingsdepartementet samordner den statlige frivillighetspolitikken, mens det enkelte departement har ansvar for virkemidler og tiltak som berører frivillige organisasjoner i sin sektor. Hovedmålene for frivillighetspolitikken er:

• bred deltakelse og aktivitet i hele landet

• gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor

• enkle regelverk og tilskuddsordninger

• en samordnet frivillighetspolitikk

Dette er overordnede mål som ligger til grunn for de samlede statlige bevilgningene til frivillig sektor og for regjeringens prioriteringer, noe som utdypes videre i beskrivelsen av de fire målene under. For en mer utfyllende beskrivelse av virkemidler og tiltak på ulike samfunnsområder, vises det til omtale i de enkelte departementenes budsjettproposisjoner. På Kultur- og likestillingsdepartementets område omtales virkemidler og tiltak for 2027 i programkategori 08.15, kap. 315, programkategori 08.20, kap. 325 og programkategori 08.45, kap. 351 og 352.

Bred deltakelse og aktivitet i hele landet

Deltakelse i fritidsaktiviteter gir store gevinster, både for den enkelte og for samfunnet. Regjeringen har et overordnet mål om at alle som ønsker det, skal ha muligheten til å delta i frivillige organisasjoner og i frivillig arbeid.

Både den statlige frivillighetspolitikken og frivilligheten selv legger til grunn at frivillige organisasjoner skal være inkluderende, mangfoldige og representative. Dette betyr at det skal gis like muligheter for deltakelse for alle i befolkningen, uavhengig av bl.a. kjønn, etnisitet, religion og livssyn, seksuell orientering og kjønnsidentitet, funksjonsevne og sosioøkonomisk bakgrunn.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har i nyere undersøkelser brukt opplysninger fra Frivillighetsregisteret for å beskrive det norske frivillige organisasjonslandskapets omfang og sammensetning.1 Frivillighetsregisteret dekker i stadig større grad hele den frivillige sektoren i Norge. I midten av 2026 er over 72 000 frivillige og ideelle organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret. Det store flertallet av organisasjonene i det norske organisasjonslandskapet er lag og foreninger som har sin tilhørighet og kjernevirksomhet i lokalsamfunnet. Antallet organisasjoner med nasjonalt omfang har av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor vært estimert til rundt 3 300.

Forskningsrapporten Tilbake til normalen? Frivillig engasjement i Norge 1998–2023, viser at andelen som har utført frivillig arbeid i Norge er på et stabilt høyt nivå, og at deltakelsen i stor grad er tilbake på de samme nivåene som før koronapandemien.2 63 pst. av befolkningen oppgir i denne undersøkelsen at de i 2023 har utført frivillig arbeid for minst én organisasjon i løpet av det siste året, en like stor andel som i 2017. 37 pst. oppga at de hadde utført slik innsats i løpet av den siste måneden, marginalt lavere enn i 2017 og 2014, men høyere enn i alle undersøkelser før den tid.

Økt inkludering og senket terskel for barn og unges deltakelse

Frivillige organisasjoner som har aktiviteter for barn og unge utgjør rundt halvparten av organisasjonene som er registrert i Frivillighetsregisteret. Idrett, som er det største aktivitetsområdet, skiller seg ut med en høyere bevissthet knyttet til inkluderingstiltak.3 Samtidig arbeider også mange andre typer organisasjoner direkte eller indirekte med å inkludere barn og unge.

Frivillige lag og foreninger samarbeider med det offentlige om å følge opp regjeringens handlingsplan, Alle inkludert! Handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter 2024–2026. Innsatsen har handlet om å senke priser, skape flere tilbud, øke samarbeid og medvirkning, dele kunnskap og spre informasjon. Siden 2023 har regjeringen styrket innsatsen for å inkludere enda flere barn og unge i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter og fordelt over 1 mrd. kroner ekstra. Det er blant annet etablert en målrettet tilskuddsordning for idrettslag i områder med mange barn i lavinntektsfamilier. Det har også vært en betydelig økning i tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Ventetiden for tilskudd er gått ned fra rundt tre til ett år i gjennomsnitt. Kulturtanken har i handlingsplanperioden etablert et krafttak for mangfold i kulturfrivilligheten. Innsatsen skal bidra til økt inkludering og mangfold og består av tilskudd, læringsnettverk, kompetanseheving og følgeforskning. Kulturtanken vurderer hvordan krafttaket for mangfold kan videreføres i 2027.

Målet om like muligheter til å delta i kultur- og fritidsaktiviteter fra Alle inkludert! følges opp videre fra 2027 gjennom Regjeringens plan for Norge og langsiktige prioriteringer om inkludering og deltakelse. Ifølge FNs barnekonvensjon og norsk lov har alle barn og unge rett til å delta i fritidsaktiviteter, kulturliv og kunstnerisk virksomhet.4 Fritidserklæringen er en intensjonsavtale mellom regjeringen, KS og frivillige organisasjoner. Den har som mål at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre barn. Fritidserklæringen er et viktig rammeverk og samarbeid for å oppnå barns rett til deltakelse, både nasjonalt og lokalt.

Mobilisering på tvers av sektorer for inkludering av barn og unge

Til tross for stor innsats for å forebygge utenforskap har antallet unge som står utenfor arbeid, skole og fritidsaktiviteter vært stabilt i flere år. Regjeringen har satt i gang samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge, Ingen barn og unge utenfor! (2025–2035). Samfunnsoppdraget skal samordne innsatsen i samfunnet slik at aktørene jobber mer systematisk og forskningsbasert med inkludering.

Det innebærer at stat, fylkeskommune, kommune, næringsliv, frivillighet og forskningsmiljø aktivt arbeider sammen for å nå det langsiktige målet om at utenforskap blant barn og unge blir betydelig redusert innen 2035. Ett av delmålene i dette arbeidet er å øke andelen ungdom som deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Oppfølgingen av Fritidserklæringen ses i sammenheng med samfunnsoppdraget, og det er etablert en partnerskapsgruppe med KS, Frivillighet Norge, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) samt representanter for partene i arbeidslivet, i tillegg til staten.

For å få mer praksisnær kunnskap om virkemidler som styrker barn og unges trygghet og deltakelse på tvers av sentrale arenaer, ble det i 2025 tildelt 116 mill. kroner og i 2026 lyst ut 156 mill. kroner til forskningsprosjekter under samfunnsoppdraget.

Kjernegruppe for utsatte barn og unge (KUBU) med sju samarbeidende departementer og etatssamarbeidet der 13 etater deltar, skal bidra til å se politikkområdene i sammenheng og støtte kommunene i arbeidet med å gi utsatte barn og unge tidlig, koordinert og tilpasset hjelp. KUBU og etatssamarbeidet har i 2025 og 2026 særlig arbeidet med å legge til rette for mer helhet og sammenheng i kommunenes oppvekstarbeid på tvers av sektorer.

Frivillig sektor er en viktig del av det forebyggende arbeidet lokalt. Frivillige organisasjoner, lag og foreninger kan bidra med trygge fellesskap, meningsfulle fritidsaktiviteter og arenaer for deltakelse og mestring. Et godt samarbeid mellom kommunale tjenester og frivilligheten kan styrke det helhetlige oppvekstarbeidet og bidra til å forebygge utenforskap, kriminalitet og andre oppvekstutfordringer.

Frivillig innsats på ulike samfunnsområder

Beregninger gjort av Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at verdien av den samlede frivillige innsatsen i Norge har økt de siste årene, fra 78 mrd. kroner i 2018 til 107 mrd. kroner i 2023. Det ble brukt rundt 280 mill. timeverk i 2023, mens beregninger for året 2018 viste at det ble brukt 241 mill. timer. Det er innenfor kultur, kunst og idrett det brukes mest tid. Dette omfatter aktivitet innen blant annet skolekorps og idrettslag, og gjenspeiler arbeidet som gjøres for å tilby og ivareta et variert og mangfoldig fritidstilbud for barn og unge over hele landet.

Frivillig sektor i Norge er i stor grad aktivitets- og lokalsamfunnsorientert, med kultur og fritid som dominerende felt. Samtidig viser undersøkelser fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor at det har vært en økning i organisasjoner som arbeider for å ivareta interessene til ulike grupper og bidra til å løse samfunnsutfordringer. Denne utviklingen reflekterer frivillighetens viktige rolle og betydning.

Frivilligheten bidrar i samfunnet på forskjellige måter og innenfor ulike områder. Flere frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i å understøtte det offentlige tjenestetilbudet. Det betyr likevel ikke at de er underlagt offentlig styring. På helse- og velferdsfeltet er for eksempel bruker- og pårørendeorganisasjoner sentrale i utviklingen av gode velferdstilbud. På arbeids- og inkluderingsområdet yter frivillige organisasjoner viktige bidrag for eksempel i arbeidet med å utvikle og ta i bruk nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige problemer, som et viktig supplement til det offentlige velferdstilbudet. Flere kommuner benytter frivillig norsktrening som supplement til norskopplæring for voksne innvandrere. Frivillige organisasjoner jobber også med å tilby språktrening, møteplasser, kurs og fritidsaktiviteter innen kultur, idrett og friluftsliv, både i asylmottak og i lokalsamfunnet.

Frivillighetens beredskapsrolle

Frivillig sektors betydning for samfunnssikkerhet, beredskap og totalforsvar er understreket i regjeringens arbeid med totalberedskap og helseberedskap, blant annet gjennom vektlegging av samordning mellom frivillighet, myndigheter og næringsliv, etablering av kommunale beredskapsråd og styrking av de frivillige redningsorganisasjonene.5

Frivillige organisasjoners tilstedeværelse over hele landet er en viktig styrke for norsk beredskap og bidrar til et robust og motstandsdyktig samfunn. Gjennom sterk lokal forankring, omfattende kompetanse, tilgang på ressurser og evne til rask mobilisering bidrar frivillige organisasjoner til å forebygge, håndtere og følge opp kriser og andre alvorlige hendelser. Frivilligheten bidrar også til å styrke befolkningens egenberedskap gjennom opplæring, informasjon, øvelser og mobilisering av innbyggere til aktiv deltakelse i beredskapsarbeidet.

Erfaringene fra koronapandemien viste at frivillige organisasjoner er en viktig del av helse- og omsorgsberedskapen, og at de kan ha avgjørende betydning for sårbare grupper. Frivilligheten bidrar blant annet med psykososial støtte, praktisk bistand og aktiviteter som styrker befolkningens trygghet og motstandskraft i krisesituasjoner.

På justis- og beredskapsfeltet er de frivillige redningsorganisasjonene en integrert del av den norske beredskapsmodellen. Frivillige organisasjoner spiller en sentral rolle innen redningstjeneste, førstehjelp, evakuering, omsorgs- og støttefunksjoner og annen bistand til befolkningen og offentlige beredskapsaktører. Samtidig bidrar organisasjonene til å styrke fellesskap, tillit, inkludering og samfunnssolidaritet, noe som er særlig viktig i møte med sammensatte trusler, desinformasjon og polarisering. Gjennom å skape møteplasser, deltakelse og tilhørighet bidrar frivilligheten til sosial motstandskraft og robuste lokalsamfunn. Frivilligheten er dermed ikke bare en operativ beredskapsressurs, men også en viktig arena for å bygge tillit, deltakelse, egenberedskap og motstandskraft i befolkningen.

Forsvarsdepartementet tildeler tilskudd til frivillige organisasjoner med det formål å stimulere til at samfunnet bidrar til og støtter opp om Forsvarets mål og virksomhet, samt bidrar til økt kunnskap om, og forståelse for, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Frivillighetens viktigste bidrag i kriser og krig er å opprettholde egne kjerneoppgaver og egen beredskapsevne, samtidig som organisasjonene stiller kompetanse, personell, ressurser og lokalkunnskap til rådighet der behovene oppstår. Dette styrker samfunnets evne til å opprettholde viktige funksjoner under ekstraordinære påkjenninger og bidrar til et best mulig samvirke mellom frivillige, offentlige og private aktører.

En forutsetning for innsatsen er kontinuerlig arbeid med rekruttering, opplæring, øvelser, beredskapsplanlegging og samarbeid med kommuner, nødetater, næringsliv og andre relevante aktører. Et godt samarbeid mellom offentlige myndigheter, næringsliv, frivillig sektor og befolkningen er en grunnleggende forutsetning for en effektiv nasjonal beredskap og et velfungerende totalforsvar. Samtidig er det viktig med tydelige avklaringer av roller og personellressurser, ettersom mange frivillige også kan ha oppgaver eller forpliktelser i Forsvaret, helsevesenet, næringslivet eller andre samfunnskritiske funksjoner.

Helse og livskvalitet

Frivillig innsats er i seg selv viktig for helse og livskvalitet. Det gir utløp for engasjement og interesser og mulighet for sosialt samvær. Innenfor folkehelsearbeidet er det flere tiltak som skal sikre frivillig innsats. Helsedirektoratet, i samarbeid med Frivillighet Norge, arrangerer Møteplass folkehelse to ganger årlig, blant annet med søkelys på kommunens ansvar for medvirkning og innsats fra frivillig sektor. Helsedirektoratet forvalter også tilskudd der frivillige organisasjoner kan søke om støtte, blant annet til å mobilisere mot ensomhet og utenforskap, innenfor psykisk helse- og rusmiddelfeltet, spillavhengighetsforebyggende innsats og til bruker- og pårørendeorganisasjoner.

I program for et aldersvennlig Norge 2030, som er en del av Bo trygt hjemme-reformen, samarbeider Helse- og omsorgsdepartementet med frivilligheten, herunder Frivillighet Norge, om å få flere eldre innbyggere med i frivillige aktiviteter. Deltakelse i frivilligheten kan bidra til en mer aktiv alderdom, bedre helse, trivsel og høyere livskvalitet. Det er et stort potensial i kapasiteten og innsatsen til eldre, noe som kan være nyttig for frivillige organisasjoner. Aldersdiskriminering og sosioøkonomiske forskjeller er løftet fram som barrierer mot eldres deltakelse i frivilligheten.6 I tiårene som kommer blir det derfor svært viktig å legge forholdene bedre til rette for eldres deltakelse i frivillig aktivitet.

Som en del av regjeringens Eldreløfte er frivilligheten og KS invitert med inn i et partnerskap for eldrekraften. Hensikten er å systematisere og forsterke samarbeidet med frivilligheten, og finne gode løsninger på hvordan eldre kan bidra til å løse viktige oppgaver og samfunnsfloker. Hvordan vi best kan oppfylle en aktivitetsgaranti for eldre blir også et viktig tema.

Gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor

Frivilligheten er uavhengig, og de frivillige organisasjonene setter selv mål for sin virksomhet og utvikling. For å utløse frivillighetens potensial og kraft er det viktig å få til et godt samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivilligheten.

Gode rammevilkår er regjeringens viktigste virkemiddel for å understøtte en mangfoldig frivillig sektor. Gode rammevilkår for frivillig sektor innebærer blant annet forutsigbar finansiering, enkle regelverk og ordninger, samt tilgang til egnede lokaler.

Tilskudd.no gir god innsikt i statlige tilskuddsordninger og fordelingen av midler til frivillige og ideelle organisasjoner. Samlet fordeles det rundt 16 mrd. kroner i årlige tilskudd fra staten til frivillige og ideelle organisasjoner. For 2025 er det på tilskudd.no registrert opplysninger om 140 søkbare tilskuddsordninger og 334 enkelttilskudd. Informasjon og data registreres og lastes inn av departementer og andre som forvalter midler til frivillig sektor. Tilskudd.no sammenstiller disse nøkkeltallene og viser hva hver mottaker mottar samlet av statlige tilskudd.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor ferdigstilte i 2025 en rapport som tar for seg fordelingen av statlige tilskudd til frivillig sektor. Rapporten belyser blant annet i hvilken grad tilskuddene påvirker organisasjonenes autonomi og bidrag til samfunnet. Det anbefales blant annet at det bør være et tydeligere skille mellom tilskudd som har til formål å støtte frivillig aktivitet generelt og tilskudd som knyttes tettere opp mot departementenes sektormål. Videre anbefales det at tilskuddsordninger bør ha krav om at søkere er registrert i Frivillighetsregisteret og at tilskudd.no i større grad tas i bruk i tilskuddsforvaltningen. Rapporten anbefaler også at det bør vurderes mer standardisert rapportering av regnskapstall.7

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og spillemiddelfinansierte ordninger, som lokale aktivitetsmidler til idretten, grasrotandelen og Frifond, er store og viktige ordninger for frivilligheten. Disse ordningene har hatt en jevn og solid vekst de siste årene. Overskuddet i Norsk Tipping som fordeles til ulike formål utgjør en viktig del av Kultur- og likestillingsdepartementets finansiering til frivillig sektor. I statsbudsjettet prioriterer regjeringen særlig de generelle og universelle ordningene som når ut til hele bredden av frivilligheten. De brede ordningene sikrer frivilligheten forutsigbar finansiering og fleksibilitet. Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er den største av disse ordningene. Rundt 25 000 organisasjoner mottar midler fra ordningen, hvorav flertallet er små lag og foreninger. Selv med en betydelig vekst i ordningen har regjeringen sikret full merverdiavgiftskompensasjon i alle årene siden den tiltrådte.

Enkle regelverk og tilskuddsordninger

Forenklingsarbeidet handler i stor grad om digitalisering. Digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor, og ett av målene er at flere oppgaver løses digitalt og som sammenhengende tjenester. Regjeringen la høsten 2024 fram en ny nasjonal digitaliseringsstrategi: Vi bygger og trygger fremtidens digitale Norge – Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030.

Regjeringen viderefører innsatsen i prosjektet Starte og drive en frivillig organisasjon. Det skal være enkelt å engasjere seg i frivillig arbeid. Forenklingsarbeidet skal legge til rette for at frivillige kan bruke mer tid på aktivitet og mindre tid på administrasjon, og understøtter målene om bred deltakelse og aktivitet i hele landet. Regjeringen ønsker å legge til rette for at tilskuddsordningene som etableres for frivilligheten skal være enkle og tilgjengelige.

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er innrettet slik at den skal være enkel for små lag og foreninger. Fra 2026 har regjeringen gjort endringer i forskriften som gjør det enda enklere, ved at flere organisasjoner slipper kostnader til revisor og små lag og foreninger slipper å gjøre fradrag for utleie. Dette sikrer at organisasjonene kan bruke mer tid og ressurser på aktivitet framfor administrasjon.

Flere ulike grep bidrar til forenkling. Forskriftsfesting av tilskuddsordninger, flerårige tilskudd og økt bruk av Frivillighetsregisteret som inngangskriterium i ordninger beregnet for frivillig sektor er alle eksempler på viktige grep i denne sammenhengen.

På vegne av Lotteri- og stiftelsestilsynet kartla Menon Economics i 2026 dokumentasjonskrav for frivillig sektor når de søker om og rapporterer på tilskudd i statlige og ikke-statlige tilskuddsordninger. Kartleggingen bygger på en landsdekkende spørreundersøkelse til frivillige organisasjoner, intervjuer med sentrale aktører og dokumentstudier. Et gjennomgående resultat er at det er store variasjoner i nivået av dokumentasjonskrav, både mellom forvaltere og mellom enkeltordninger, også innenfor staten. Departementet vil i samarbeid med Lotteri- og stiftelsestilsynet og sektoren følge opp funn og anbefalinger fra rapporten.

Flere av anbefalingene ligger allerede i Kultur- og likestillingsdepartementets veileder for forenkling av statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner. Veilederen, som er et viktig virkemiddel for å få på plass felles føringer og forenkling for statlig tilskudd rettet mot sektoren, ble digitalisert i 2025. Mye av innholdet er videreført fra den tidligere veilederen, men den inneholder også nyheter. For eksempel foreslås det å øke grensen for når det stilles krav om revisorattestert regnskap til 500 000 kroner. Veilederen løfter også fram betydningen av klarspråk i regelverk og forskrifter, aktiv bruk av Frivillighetsregisteret som inngangskriterium og gjenbruk av informasjon, slik at frivillige organisasjoner ikke skal trenge å levere samme informasjon til det offentlige mer enn en gang.

Økt bruk av frivillighetsregisteret i offentlig forvaltning er et sentralt mål for den pågående gjennomgangen av lov 29. juni 2007 nr. 88 om register for frivillig virksomhet (frivillighetsregisterloven). Sentrale spørsmål som blir berørt er registreringsrett i Frivillighetsregisteret og hvordan registeret kan bidra til forenkling og bedre samordning i forvaltningen. En arbeidsgruppe med deltakelse fra Brønnøysundregistrene, Lotteri- og stiftelsestilsynet og frivillig sektor har bidratt med innspill til arbeidet. Videreutvikling av frivillighetsregisteret må også ses i sammenheng med oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak nummer 558, 559 og 560 (2022–2023). Anmodningsvedtakene peker på at Frivillighetsregisteret skal ha en mer sentral rolle i statlig forvaltning av tilskudd til frivillig sektor, og at registreringsrett i Frivillighetsregisteret skal benyttes som definisjon på frivillig organisasjon.

Tilgang på lokaler

Frivillige organisasjoner er avhengige av lokaler for å kunne skape aktivitet. Lokal kulturaktivitet er et godt grunnlag for bærekraftige samfunn, og regjeringen har som mål at flere skal kunne delta i og oppleve kunst og kultur uansett hvor i landet man bor.

Statens viktigste bidrag til idrett og fysisk aktivitet er tilskudd til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og aktivitet. Regjeringen har derfor en betydelig satsing på slike anlegg. Av nær 4,3 mrd. kroner i spillemidler til idrettsformål i 2025 er 2,4 mrd. kroner tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet.

Regjeringen har prioritert å redusere det såkalte «etterslepet» i tilskuddsordningen slik at idrettslag og andre som bygger anlegg kan få tildelt spillemiddeltilskuddet raskere. I tillegg bidrar regjeringen til anleggsbygging ved å legge til rette for full merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg.

En nasjonal kulturarenastrategi

Med Rom for deltakelse – regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023–2025) ble kulturfrivilligheten etablert som et tydeligere og mer helhetlig politikkområde. Strategien har bidratt til å synliggjøre kulturfrivillighetens betydning for kulturlivet og frivillig sektor samlet, og har lagt et bedre kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på feltet.

I strategiperioden er rammebetingelsene for kulturfrivilligheten gjennomgått, og en rekke virkemidler er etablert eller videreutviklet. Regjeringen har hatt fokus på økt deltakelse i kulturfrivilligheten, særlig blant barn og unge, blant annet gjennom tiltak som reduserer økonomiske og strukturelle barrierer for deltakelse. Et sentralt arbeid har også vært å synliggjøre og adressere behovet for egnede lokaler, som en grunnleggende forutsetning for aktivitet og deltakelse. Strategiperioden er nå avsluttet. Erfaringene og resultatene fra arbeidet følges opp og videreutvikles blant annet gjennom arbeidet med en nasjonal kulturarenastrategi fra 2026.

Kulturarenastrategien bygger videre på innsatsen i kulturfrivillighetsstrategien, og retter særlig oppmerksomhet mot de fysiske og strukturelle rammene for kulturaktivitet. Strategien skal bidra til bedre tilgang til egnede, tilgjengelige og funksjonelle kulturarenaer, blant annet gjennom mer effektiv bruk av eksisterende bygg, reduksjon av barrierer i regelverk og planprosesser, og en bedre samordning av statlige virkemidler. Arbeidet skal støtte kommuner og fylkeskommuner i deres rolle som tilretteleggere, og legge til rette for at både frivillig og profesjonelt kulturliv kan utvikle seg i hele landet.

Samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivilligheten

Undersøkelser fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viser at det har blitt større forventninger til at frivilligheten skal bidra til å løse samfunnsutfordringer, eksempelvis på områder som arbeid og velferd, utdanning, integrering og barn og ungdom. Samtidig er man opptatt av at dette ikke skal gå på bekostning av frivillig sektors selvstendighet ved at organisasjonene blir avhengige av offentlig finansiering eller ved at de blir bundet av sektorpolitiske målsettinger.8

Det er viktig å understreke at hovedandelen av inntektene til frivilligheten genereres av organisasjonene selv gjennom medlemsaktiviteter, frivillig innsats og pengeinnsamlinger. Statlige og kommunale tilskudd utgjør til sammen rundt 25 pst. av inntektene, mens andre inntekter utgjør hovedandelen innenfor de fleste virksomhets- og kategoriområdene.9

Samarbeid mellom kommunal og frivillig sektor er avgjørende for å sikre gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor. KS og Frivillighet Norge har siden 2011 stått sammen om en plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor. For å legge til rette for økt deltakelse og samhandling har Frivillighet Norge i 2025 utarbeidet Samhandlingskoden for utvikling av lokal frivillighetspolitikk og en veileder for økt deltakelse i frivilligheten som er tilpasset ulike målgrupper.

Frivilligsentraler finnes i nesten alle kommuner og skal stimulere til frivillig innsats, være åpne møteplasser og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor. Tilskuddsordningen for frivilligsentraler ble evaluert i 2025. Evalueringen viser at den i hovedsak fungerer etter hensikten, og at kommuner og frivilligsentraler er tilfredse med rammene. Samtidig viser evalueringen og Lotteri- og stiftelsestilsynets erfaringer at et vidt formål, enkle formalkrav og dagens fordelingsmodell bidrar til mindre aktiv kommunal forvaltning enn forskriften legger opp til. Siden ordningen er rammestyrt, fører vekst i antall sentraler til lavere tilskudd per sentral, noe som kan svekke forutsigbarheten og undergrave ordningens mål. Departementet har derfor satt i gang et arbeid med å revidere forskriften om tilskudd til frivilligsentraler.

Regjeringen vil styrke frivilligsentralenes mulighet til å bli et godt virkemiddel i kommunenes frivillighetspolitikk ved å støtte regionale kompetanseplattformer og øke kunnskapen om lokal frivillighetspolitikk. Norges Frivilligsentraler har fått tilskudd til å lede et pilotprosjekt i 2024–2026 der målet er å styrke frivilligsentralenes kompetanse som bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor. Bl.a. er en veileder for frivilligsentralenes rolle i lokal frivillighetspolitikk lansert, faglige samlinger gjennomført og samarbeid om lokal frivillighetspolitikk er styrket mellom Frivillighet Norge, KS og Norges Frivilligsentraler.

Fritidsklubbene har de siste årene blitt trukket fram som et viktig tjenestetilbud for ungdom på tvers av flere sektorer. I Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn (Oppvekstmeldinga) beskrives et kvalitetsløft i fritidsklubber lokalt, blant annet ved å videreutvikle kulturell og digital infrastruktur i fritidsklubber og utrede status for ikke-kommunale fritidsklubber. Forskningsinstituttet NORCE har fått i oppdrag fra departementet å utrede status for ikke-kommunale og frivillig drevne åpne møteplasser for ungdom for å få mer kunnskap om bl.a. utbredelse, rammevilkår og samhandlingen med kommunen.

En samordnet frivillighetspolitikk

Kultur- og likestillingsdepartementet har et koordinerings- og samordningsansvar for regjeringens frivillighetspolitiske mål. Utover dette er frivillighetspolitikken et ansvar på tvers av departementer og følger sektorprinsippet.

En viktig prioritering for Kultur- og likestillingsdepartementet er å samordne og forenkle forvaltningen av tilskudd til frivillig sektor. Kultur- og likestillingsdepartementet har opprettet en tverrdepartemental samarbeidsgruppe med frivillighetspolitikk som tema. Samarbeidsgruppen tar blant annet for seg felles føringer i tilskuddsforvaltningen, utveksling av kunnskap og oppdatert forskning om frivillig sektor.

På oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet opprettet Lotteri- og stiftelsestilsynet i 2026 en direktoratsgruppe for å styrke arbeidet med frivillighetspolitikken på tvers av fagdirektoratene. Gruppen vil være en arena der direktorater og underliggende virksomheter kan dele erfaringer, diskutere utfordringer og sette felles mål for forenklingsarbeidet og samarbeidet med frivillig sektor.

En annen tydelig prioritering er å sørge for jevnlig og åpen dialog med frivillig sektor. Dette er avgjørende for å skape et godt beslutningsgrunnlag i saker av betydning for sektoren. Årlig støtte til frivillige organisasjoners interesse- og samarbeidsorgan, Frivillighet Norge, må også ses i denne sammenhengen.

Alle aspekter av frivillighetspolitikken fordrer oppdatert kunnskap om hele bredden av frivillig sektor. Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for og samordner forskningspolitikken på feltet sivilsamfunn og frivillig sektor gjennom forskningsprogrammer i Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Formålet med forskningen er å

• øke og utvikle kunnskapen om frivillig sektors betydning og rolle i samfunnet

• utvikle frivillighetspolitikken

• styrke frivillig sektor gjennom forskningsbasert kunnskap

• utforske samhandlingen mellom det offentlige, frivilligheten og andre relevante aktører

Forskningen ved senteret er basert på et samarbeid med flere departementer og med innspill fra frivillig sektor. En ny femårig forskningsavtale ble inngått i 2025 og har varighet til og med 2029. Forskningen kretser rundt fire programområder:

• perspektiver på deltakelse

• frivillige organisasjoners rammevilkår

• endringer i frivillig sektor og organisasjonslandskap

• frivillighetens samfunnseffekter

Resultatene fra forskningen er åpent tilgjengelige på nettstedet sivilsamfunn.no.

7 Samfunnssikkerhet og beredskap

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for egen beredskap og for å være klar til å delta i sentral håndtering ved nasjonale kriser. I Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen) er det stilt krav til departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kultur- og likestillingsdepartementet skal gjennom et godt egnet beredskapsplanverk, hensiktsmessig organisering og deltakelse i relevante øvelser være forberedt på å møte alle typer kriser i egen sektor.

Kultur- og likestillingsdepartementet har også ansvar for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon. Kombinasjonen av en mer anspent sikkerhetspolitisk situasjon, et mer fragmentert medielandskap og en rask teknologisk utvikling gjør det nødvendig å forberede samfunnet på en langvarig situasjon der befolkningen i økende grad blir utsatt for forsøk på påvirkning og spredning av desinformasjon. Motstandskraften skal styrkes gjennom en bred satsing på kunnskap, forskning og redaktørstyrte medier. Regjeringens virkemidler og tiltak er nærmere beskrevet i Strategi for å styrkje motstandskrafta mot desinformasjon (2025–2030).

Lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) har som formål å trygge våre nasjonale sikkerhetsinteresser, samt å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene beskyttes ved at departementene identifiserer grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innenfor sine ansvarsområder og utpeker og holder oversikt over virksomheter og skjermingsverdige verdier som har betydning for disse, slik at nødvendige sikkerhetstiltak kan gjennomføres. Arbeidet med å følge opp lovens formål er en kontinuerlig prosess.

Kultur- og likestillingsdepartementet har fastsatt følgende grunnleggende nasjonale funksjoner i egen sektor:

• KUD GNF 1: Kultur- og likestillingsdepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet, omfatter departementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse, utøvelse av myndighet, og styring og oppfølging av underliggende virksomheter.

• KUD GNF 2: Krisekommunikasjon til befolkningen, er knyttet til NRKs pålagte beredskap for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen over kringkastingsnettene under beredskap og i krig.

De statlige virksomhetene i kultursektoren er svært forskjellige med hensyn til omfang og ansvarsområder, og vil ha ulike roller og ansvar i en større krise. Hver enkelt virksomhet må dimensjonere sine planer, øvelser, kapasiteter og kompetanse opp mot samfunnsoppdrag, ansvar og rolle innen samfunnssikkerhet og forebyggende sikkerhet. Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp de underliggende virksomhetene gjennom styringsdialogen. Departementet stiller krav om at virksomhetene har oversikt over sine verdier og kartlegger risiko og sårbarhet på egne ansvarsområder, inklusive gjensidige avhengigheter til andre virksomheter og sektorer der dette er aktuelt. Virksomhetene skal ha oppdaterte beredskapsplaner og delta i eller selv gjennomføre beredskapsøvelser. Øvelser og uønskede hendelser skal evalueres og følges opp. Virksomhetens internkontroll og risikostyring på informasjonssikkerhetsområdet skal være en integrert del av virksomhetens styring og skal basere seg på gjeldende regler, anerkjente standarder og vurderinger av trusselbildet. Vesentlige hendelser som truer eller kompromitterer informasjonssikkerheten skal varsles til departementet.

Norsk rikskringkasting AS (NRK) er i en særstilling innenfor kultursektoren i kraft av sine nasjonale beredskapsforpliktelser. NRK er pålagt beredskap for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen over kringkastingsnettene under beredskap og i krig. Departementet er i nær dialog med NRK for å sikre at de oppfyller denne forpliktelsen. Det er inngått en egen avtale mellom Kultur- og likestillingsdepartementet og NRK som beskriver NRKs plikt til å stille mobil teknisk kapasitet til rådighet for regjeringen. NRKs beredskapsforpliktelser inngår i den kritiske samfunnsfunksjonen Styring og kriseledelse. I tillegg har NRK inngått en avtale med Norsk Lokalradioforbund om å benytte lokalradioene for å komme ut med krisekommunikasjon. Avtalen regulerer forholdet mellom NRK og lokale radiostasjoner til oppfyllelse av forpliktelser etter gjeldende lover og forskrifter.

Regjeringen legger til rette for infrastruktur for produksjon og formidling av kunst og kultur gjennom institusjoner og offentlige støtteordninger. Så langt som mulig vil regjeringen sørge for dette også i kriser og krig.

En kultursektor som fungerer så normalt som mulig i krisetid vil være et viktig ledd i nasjonens totalberedskap og befolkningens evne til utholdenhet, opprettholdelse av mental helse og kampmoral. I krisetid vil dette kunne være avgjørende for hvordan nasjonen som helhet står gjennom en krise.

Regjeringen forutsetter at institusjoner som får statlig støtte lager planer for å kunne formidle kultur, kunst- og kulturarv også under kriser, i den grad det er forsvarlig.

8 Likestilling i budsjettet og oppfølging av aktivitets- og redegjørelsespliktene

8.1 Kultur- og likestillingsdepartementets likestillingsarbeid som offentlig myndighet

Plikten i likestillings- og diskrimineringsloven om å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering, tar utgangspunkt i at det ikke er rimelig å overlate til enkeltpersoner som diskrimineres, å peke på forskjellsbehandling. Beslutningstakere må jobbe med dette på eget initiativ.

Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider målrettet og planmessig slik at likestillings- og diskrimineringshensyn innlemmes i alle departementets ansvarsområder.

Departementet sin likestillingspolicy for det aktive likestillingsarbeidet sier:

Kultur- og likestillingsdepartementet skal bidra til et mer likestilt samfunn med bred og mangfoldig deltakelse uavhengig av hvem folk er, deres bakgrunn, etnisitet, kjønn, seksuell orientering, religion og livssyn, funksjonsevne eller alder, i kultursektoren, idretten og i frivilligheten. Dette skal sikres gjennom forvaltningen av ressurser og styring av underliggende etater.

Rollen som koordinerende departement innebærer ansvar for å utvikle den overordnede likestillingspolitikken og bidra til at likestillingsperspektivet også integreres og synliggjøres i politikkutformingen og beslutningene som tas på andre statsråders ansvarsområder.

Arbeidet for å fremme likestilling og hindre diskriminering er en integrert del i all virksomheten i Kultur- og likestillingsdepartementet. Arbeidet skal være godt forankret på alle nivåer.

Prinsippene som ligger til grunn

Likestilling og ikke-diskriminering er integrert i egen virksomhet

Likestilling, inkludering og deltakelse er integrert i utviklingen av departementets politikk, som kulturpolitikk, mediepolitikk, idrettspolitikk og frivillighetsfeltet. Når vi henter inn ny kunnskap, gjennomfører evalueringer og utformer tilskuddsordninger skal departementet kjenne til mulige diskriminerende forhold og ta nødvendige skritt for å sikre at hensynet til likestilling er ivaretatt.

Kultur- og likestillingsdepartementet har som mål å være tilgjengelig og gjenspeile hele befolkningen ved blant annet å sikre universell utforming og tilrettelegging av fysiske lokaler, digitale plattformer og i forbindelse med arrangement.

Likestilling og ikke-diskriminering er integrert i underliggende virksomheters arbeid

De underliggende virksomhetene skal bidra til å fremme likestilling og hindre diskriminering i sitt arbeid. Det aktive likestillingsarbeidet er tema i styringsdialogen.

Likestilling og ikke-diskriminering er integrert i sektordepartementenes arbeid

Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer den statlige politikken for likestilling og mot diskriminering. Departementet bidrar til at andre departement arbeider aktivt med å fremme likestilling og hindre diskriminering, blant annet gjennom å synliggjøre likestillingsperspektivet i politikkutformingen og beslutningene på andre statsråders ansvarsområder.

Hvilke områder har vært særlig prioritert i 2025?

I 2025 har departementet videreført arbeidet med å gjennomgå og utvikle forventninger og krav til underliggende virksomheter i tildelingsbrev og instruks. I tillegg har departementet systematisert arbeidet for at likestillingsperspektivet ivaretas i all regjeringens politikkutforming, gjennom dialog med andre sektordepartementer.

Kjernegruppe for utsatte barn og unge

Kjernegruppe for utsatte barn og unge (KUBU) ble etablert i 2021. Barne- og familiedepartementet koordinerer arbeidet i gruppen. Syv departementer deltar i samarbeidet, inkludert Kultur- og likestillingsdepartementet.

Gjennom KUBU skal statlige aktører i større grad se politikkområdene i sammenheng og støtte kommunene i arbeidet med å gi barn og unge tidlig, koordinert og tilpasset hjelp. Arbeidet med samordning av tjenester har betydning for likestilling og ikke-diskriminering. Når barn og unge med behov for hjelp fra flere tjenester får et koordinert og helhetlig tilbud, kan det bidra til mer likeverdig tilgang til offentlige tjenester og støtte opp under målet om at alle barn og unge skal få nødvendig hjelp uavhengig av bakgrunn og forutsetninger.

KUBU, og 13 etater som deltar i et etatssamarbeid, har i 2025 særlig arbeidet med å koordinere departementenes innsats for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet og å utvikle veiledning til mer helhet og sammenheng i kommunenes oppvekstarbeid på tvers av sektorer.

Hvordan vurderer departementet arbeidet og hva prioriteres framover?

Departementet vil videreføre arbeidet med en systematisk tilnærming for å innarbeide likestillingshensynene i konkrete tiltak på alle departementets ansvarsområder.

Departementet vil følge opp underliggende virksomheters redegjørelser etter likestillings- og diskrimineringslovens § 24 i etatsstyringen.

Nedenfor følger en kort omtale av noen prioriterte politikkområder. For en oversikt over regjeringens likestillingspolitikk, se programkategori 08.45 Likestilling.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten – veiledning og tilsyn

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er gitt ansvar for å følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten. Bufdir gir veiledning og råd til offentlige myndigheter. LDO følger i tillegg opp om virksomheter etterlever aktivitets- og redegjørelsesplikten. Bufdir og LDO samarbeider med de regionale likestillingssentrene og arbeidslivets parter om arbeidet.

Likestilling, deltakelse og mangfold i kultur, frivillighet og idrett

Kultur- og likestillingsdepartementet har de siste årene arbeidet aktivt med å fremme likestilling, deltakelse og mangfold i kultur, frivillighet og idrett. Målet er at kunst- og kulturlivet, frivilligheten og idretten oppleves som inkluderende, mangfoldig, representativ og med like muligheter for alle i befolkningen.

Kulturtanken har som en del av oppfølgingen av handlingsplanen Alle Inkludert! fått i oppdrag å gjennomføre et krafttak for mangfold i 2024–2026. Innsatsen retter seg særlig mot å redusere barrierer for deltakelse og å styrke mangfoldet i kulturfrivilligheten. Dette er fulgt opp gjennom tilskudd, samarbeid og tiltak på tvers av sektorer. Kulturtanken vurderer hvordan krafttaket for mangfold kan videreføres fra 2027.

Kulturdirektoratet har rollen som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren. Kunst- og kulturinstitusjonene har likevel selv ansvar for å skape et representativt og tilgjengelig kulturliv. Institusjonene forventes å utvikle egne strategier for å medvirke til økt relevans og representativitet i kulturlivet.

Kultur- og likestillingsdepartementets overordnede ansvar for regjeringens likestillingsinnsats

Handlingsplanene mot muslimfiendtlighet og mot diskriminering og hets av samer (2025–2030) er viktige dokumenter i regjeringens samlede likestillingsinnsats.

Mannsutvalgets rapport NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg, ble overlevert kultur- og likestillingsministeren i april 2024. Arbeidet med stortingsmelding om gutter og menns likestillingsutfordringer ble igangsatt i 2025, og skal legges fram for Stortinget innen utgangen av 2026.

Regjeringens ambisjoner om en styrket innsats i arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn framgår av Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030, og melding til Stortinget om seksuell trakassering, jf. Innst. 223 S (2024–2025), og Meld. St. 7 (2024–2025) Om seksuell trakassering, som ble lansert desember 2024.

Regjeringens melding til Stortinget om forebygging av ekstremisme (Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme – Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft ble behandlet av Stortinget 3. juni 2025, jf. Innst. 490 S (2024–2025). Meldingen følger opp Ekstremismekommisjonens rapport som ble lagt fram for regjeringen i mars 2024.

Kultur- og likestillingsdepartementet samarbeider tett med Utenriksdepartementet om Norges internasjonale innsats for likestilling og kvinners rettigheter. Departementet deltar på sentrale internasjonale arenaer for å løfte viktige likestillingsspørsmål, og påvirke utviklingen.

8.2 Kultur- og likestillingsdepartementets likestillingsarbeid som arbeidsgiver

Departementet arbeider målrettet i samarbeid med tillitsvalgte for å fremme likestilling og hindre diskriminering som arbeidsgiver, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 26. Departementets interne handlingsplan for inkludering og mangfold i Kultur- og likestillingsdepartementet følges opp i departementets samarbeidsutvalg.

Tilstanden for kjønnslikestilling i Kultur- og likestillingsdepartementet, og de underliggende virksomhetene presenteres i tabellene 8.1 og 8.2. Tabellene presenterer tilstanden per 31. desember 2025.

Likestilling og mangfold i Kultur- og likestillingsdepartementet

Tilstand for kjønnslikestilling i departementet

Departementet har fortsatt en høyere andel kvinner enn menn. Tiltak for å oppnå jevnere kjønnsbalanse, blant annet i rekrutteringen, har bidratt til at andelen mannlige ansatte økte fra 31 til 36 pst. i 2025.

I toppledergruppen var kjønnsfordelingen uendret fra året før, med 43 pst. kvinner og 57 pst. menn.

Departementet arbeider kontinuerlig for å redusere lønnsforskjeller mellom kjønnene. I 2025 tjente kvinnene i gjennomsnitt 94 pst. av det menn tjente. For avdelingsdirektørene tjente kvinner i snitt likt som sine mannlige kollegaer. Blant fagdirektørene og rådgiverne tjener kvinnene mer, henholdsvis 103 og 102 pst. sammenlignet med sine mannlige kollegaer.

Departementet arbeider for å begrense bruken av både deltids- og midlertidige stillinger, og evaluerer årlig bruken av midlertidige stillinger sammen med ansattes representanter. I løpet av 2025 tok fire kvinner ut foreldrepermisjon.

Departementets arbeid for likestilling og mot diskriminering

Kultur- og likestillingsdepartementet skal være en likestilt og inkluderende arbeidsplass, der ulikheter og mangfold verdsettes. Organisasjonskulturen skal være preget av åpenhet og raushet.

Likestillingsarbeidet er forankret i departementets verdigrunnlag, personalpolitikk og lønnspolitikk, som revideres jevnlig. Hensynet til likestilling og ikke-diskriminering ivaretas også i øvrige HR-prosesser i departementet.

Arbeidet med likestilling og mangfold skjer i samarbeid mellom arbeidsgiver og de ansattes representanter i Samarbeidsutvalget. En arbeidsgruppe med representanter fra arbeidsgiver og ansatte har kartlagt mulige risikoer for diskriminering og utarbeidet tiltak. Kartleggingen avdekket ingen områder med kjente risikoer som krever umiddelbare tiltak. Arbeidet med aktivitets- og redegjørelsesplikten er samlet i en intern handlingsplan som behandles to ganger i året. Samarbeidsutvalget involveres i prosesser knyttet til arbeidet.

Nedenfor omtales områder som har vært særlig prioritert i 2025.

Rekruttering

Departementets rekrutteringsprosess skal bidra til at flere personer med ulik bakgrunn rekrutteres og ivaretas. HR bidrar og deltar aktivt i rekrutteringsprosessene.

I 2025 fortsatte departementet med standardiserte kandidattester for faste stillinger, samt elektronisk referanseinnhenting for alle stillinger, noe som bidrar til etterlevelse av kvalifikasjonsprinsippet, likebehandling av søkere og ivaretakelse av mangfoldsperspektivet. For å nå et mer mangfoldig søkergrunnlag, er det iverksatt tiltak for mer bevisst språk- og bildebruk i stillingsannonser. Lederne har styrket sin kompetanse om mangfoldsledelse og inkluderende rekruttering.

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønnspolitikken skal bidra til en åpen og forutsigbar prosess for lønnsfastsettelse, og sikre at lønn og karrieremuligheter ikke påvirkes av kjønn, alder, etnisitet, funksjonsnedsettelse, religion, livssyn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, politisk syn eller livsfase.

Departementet arbeider systematisk for å identifisere og rette opp utilsiktede forskjeller og skjevheter i lønns- og arbeidsvilkår. Ansatte i foreldrepermisjon skal for eksempel få like muligheter til å delta i lønnsutvikling og karriereprogresjon.

Karrieremuligheter

Alle medarbeidere skal få like muligheter for utvikling, uavhengig av livsfase eller livssituasjon. Medarbeiderne tilbys mål- og utviklingssamtale med nærmeste leder, hvor det utarbeides en individuell utviklingsplan. Samtalene skal også inkludere dialog om livsfase og karrieremuligheter.

Utviklings- og karrieremuligheter omfatter alle, også ansatte i foreldrepermisjon, i senkarrieren eller i andre livssituasjoner som kan påvirke arbeidshverdagen. For ansatte i senkarrieren legges det til rette for videre faglig utvikling og intern mobilitet.

Tilrettelegging

Departementet legger til rette for at ansatte med behov for tilrettelegging skal kunne opprettholde arbeidsforholdet sitt, helt eller delvis. Ved behov samarbeider departementet med NAV og bedriftshelsetjenesten. Det tilrettelegges ved ansettelse og ved endrede behov.

For å sikre et inkluderende arbeidsmiljø, er det etablert rutiner for universell utforming og individuelle behov ved sosiale arrangementer, inkludert hensyn til dietetiske og religiøse forhold. Hensynet til universell utforming er ivaretatt av Statsbygg i nytt regjeringskvartal. Tilrettelegging omfatter tilpasninger knyttet til livsfaser som småbarnsperioder, omsorgsansvar, helseutfordringer og senkarriere. For å støtte ansatte i disse fasene, legger departementet til rette for balanse mellom arbeids- og familieliv gjennom tiltak som fleksible arbeidsformer, hjemmearbeid, behandling i arbeidstiden og permisjoner. Ledere skal være åpne for tilretteleggingsbehov gjennom hele yrkesløpet.

Arbeidsmiljø

Kultur- og likestillingsdepartementet har nulltoleranse for mobbing, trakassering og seksuell trakassering, og arbeidsmiljøet skal oppleves trygt og inkluderende. Arbeidsmiljøet følges opp gjennom medarbeiderundersøkelser, HMS-runder, mål- og utviklingssamtaler og ledersamtaler.

Departementet gjennomførte en medarbeiderundersøkelse høsten 2025, der flytting til nytt regjeringskvartal var sentralt tema. I tillegg deltok departementet i STAMI sin undersøkelse om nytt arbeidsplasskonsept. Tilbakemeldingene fra medarbeiderne var overordnet positive.

Det er iverksatt en rekke forebyggende tiltak som skal bidra til trivsel, åpenhet og god dialog. Det er blant annet høy deltakelse på sosiale arrangementer og aktiviteter som er viktig i arbeidet med å sikre et trygt og godt arbeidsmiljø.

8.3 Underliggende virksomheters likestillingsarbeid

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Som offentlig myndighet

Hensynet til likestilling, likeverd og ikke-diskriminering er forankret i Bufdirs og Bufetats samfunnsoppdrag, en felles likestillingspolicy og virksomhetsstrategien. Likestillingspolicyen, som ble revidert i 2025, tydeliggjør ansvar, roller og krav til systematikk i arbeidet for likestilling og mot diskriminering.

Direktoratet benytter et bredt sett av virkemidler, som forventningsstyring, faglige føringer, veiledning, kunnskapsutvikling, bruker- og interessentdialog samt rapportering og læring. Det er iverksatt tiltak for å fremme likeverdige tjenester og motvirke diskriminering på sentrale fagområder, som familie og oppvekst, vold, barnevern og digitale tjenester.

Bufdir vurderer at arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering er styrket i 2025, men at det fortsatt er behov for bedre oversikt over risiko, tiltak og resultater, samt styrket datagrunnlag, kompetanseheving og mer enhetlig etterlevelse på tvers av fagområder og regioner.

Som arbeidsgiver

Bufdir redegjør for likestillingsarbeidet som arbeidsgiver i Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon.

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Som offentlig myndighet

Likestillings- og diskrimineringsombudet gir hvert år veiledning i mer enn 2 000 saker til personer som har spørsmål om diskriminering. De som tar kontakt, skal få rask og tilpasset veiledning. Det er mulig å kontakte ombudet både muntlig og skriftlig, og man kan også avtale møter. Ombudet tilbyr tolk og skjermtolk.

Ombudet holder kurs og foredrag for ulike målgrupper, både for dem som opplever diskriminering, instanser som bistår i saker om diskriminering, og dem som kan stå i fare for å diskriminere. Ombudet har egne veiledningssider på www.ldo.no.

I 2025 har ombudet fortsatt arbeidet med å styrke offentlige myndigheters kompetanse om hvordan aktivitets- og redegjørelsesplikten kan etterleves i praksis. Ombudet har organisert webinar og kurs for fylkeskommunene og rundebordskonferanse for regionale helseforetak. Ombudet har inngått samarbeid med NAV om kurs i offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt. Ombudet hadde et arrangement om likeverdige tjenester under Oslo Pride.

Som arbeidsgiver

Kartleggingen av kjønnsfordeling og lønn i ombudet viser at det fremdeles er sterk overvekt av kvinnelige medarbeidere. Det er imidlertid små lønnsforskjeller. Lønnspolitikken legger vekt på at alle medarbeidere skal ha like muligheter for lønn og karriereutvikling.

Ombudet arbeider aktivt for å sikre et større mangfold blant kvalifiserte søkere til LDO, slik at medarbeiderne i størst mulig grad speiler befolkningen. Ombudet har rutiner for tilrettelegging for medarbeidere som har behov for det.

I 2025 gjennomførte ombudet en medarbeiderundersøkelse for å kartlegge arbeidsmiljøet. I ombudets strategi for perioden 2026–2028 legges det vekt på trygt og inkluderende arbeidsmiljø som bygger på åpenhet, og systematisk arbeid med likestilling.

Diskrimineringsnemnda

Som offentlig myndighet

Diskrimineringsnemndas strategi for likestilling og mangfold skisserer mål og strategier for nemnda som offentlig myndighetsorgan. Strategien konkretiseres i årshjulet og de årlige handlingsplanene.

Det er gratis å få en diskrimineringssak behandlet i nemnda. Personer som ønsker å klage et forhold inn for nemnda, kan få veiledning, og hvis nødvendig, bistand til å utforme klagen. All informasjon er tilrettelagt, med hensyn til tilgjengelighet og språk. Diskrimineringsnemnda har hatt dialog med ulike organisasjoner, og samarbeidet med Likestillings- og diskrimineringsombudet for å kunne tilby et tilgjengelig og likeverdig tilbud til alle. I tillegg sikres dette gjennom kortest mulig saksbehandlingstid og skrivehjelp i klageprosessen for dem som trenger det.

Diskrimineringsnemnda jobber aktivt for å gjøre tjenestetilbud og avgjørelser godt kjent. Dette gjøres gjennom promoteringskampanjer, nettsiden, deltakelse og møter med ulike aktører på området, som Bergen Pride, månedlige nyhetsbrev og gjennom informasjon om avgjørelser til media og relevante interesseorganisasjoner.

Som arbeidsgiver

Diskrimineringsnemnda er oppdelt i en nemnd og et sekretariat. Nemndsmedlemmene oppnevnes av Kultur- og likestillingsdepartementet og er ikke ansatt i Diskrimineringsnemnda. Det var i 2025 totalt ti nemndmedlemmer, fem nemndledere og seks varamedlemmer. Blant disse var det åtte menn og 13 kvinner per 31. desember 2025.

For å følge opp arbeidsgivers aktivitetsplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven, gjennomfører nemnda årlig en risikokartlegging av de ulike diskrimineringsgrunnlagene på ulike personalområder. Nemnda har analysert virksomhetens lønnsstatistikk og eventuelle forskjeller. Statistikk, medarbeidersamtaler, medarbeiderundersøkelser og erfaringer benyttes som grunnlag for risikovurderingen. Basert på risikovurderingen ble det fastsatt nye mål og tiltak i ny strategi for 2026–2028.

Kulturdirektoratet

Som offentlig myndighet

I 2025 styrket Kulturdirektoratet arbeidet for mangfold, inkludering og deltakelse i kunst- og kultursektoren. Prosjektet Framsyn 2035 resulterte i et nytt strategisk verktøy for langsiktig arbeid med mangfold og ytringsfrihet, publisert som Mangfoldskompasset våren 2026. Det ble opprettet et stipendtiltak for forskning på likestilling og mangfold, arrangert seminarer og dialogmøter med underrepresenterte kunstnergrupper og aspirantordningen for personer med funksjonsnedsettelser ble evaluert. Direktoratet gjennomførte også kartlegging og organisering av egen tilgjengelighet. Kulturdirektoratets kompetanse på mangfold er etterspurt nasjonalt og internasjonalt.

Som nasjonal koordinator for mangfold i kultursektoren ser Kulturdirektoratet behov for å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget om mangfoldsarbeid, både i statistikk og selvrapportering, slik at status og utvikling kan følges mer presist over tid.

Ett av fire satsningsområder til det kollegiale organet Kulturrådet for perioden 2025–2028, er økt mangfold, flere stemmer. Styret for Fond for lyd og bilde har i sin strategi for perioden 2021–2025 kunstnerisk kvalitet og mangfold som prioritert område. Utvalget for Statens kunstnerstipend legger til rette for at enkeltkunstnere gjennom stipender skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv.

Som arbeidsgiver

Kulturdirektoratets arbeid for likestilling og mot diskriminering er forankret i retningslinjer og personalpolitikk.

I 2025 er det jobbet med tiltak på ulike personalområder for å sikre likestilling og unngå diskriminering. Rekruttering har fortsatt oppmerksomhet, med ulike tiltak for å sikre gode prosesser som sikrer likestilling og ikke diskriminerer. Kulturdirektoratet har jobbet med tiltak for at ledere og medarbeidere blir bedre kjent med bl.a. personalhåndbok, lønnspolitikk og varslingsrutiner slik at alle kjenner sine rettigheter og plikter, og hindre at manglende kunnskap bidrar til forskjellsbehandling.

Medietilsynet

Som offentlig myndighet

Medietilsynet har forankret arbeidet med likestilling i styringsdokumentene til virksomheten. Arbeidet med likestilling og diskriminering er en integrert del av arbeidet med flere av tilskuddsordningene tilsynet forvalter, blant annet ved at tilbud rettet mot innvandrere og språklige minoritetsgrupper er prioriterte.

I 2025 tildelte Medietilsynet driftstilskudd til ulike etniske og språklige minoritetskringkastere, og det ble tildelt tilskudd til innovasjon og utvikling i nyhets- og aktualitetsmedier. Tjenester rettet mot personer med funksjonsnedsettelser og prosjekter rettet mot grupper som innvandrere og språklige minoriteter ble prioritert.

I tilsynsarbeidet følger Medietilsynet opp om kringkasterne oppfyller pliktene sine og eventuelt styrker arbeidet med å legge til rette for at de er tilgjengelige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I 2025 har Medietilsynet fulgt opp kringkasterne gjennom kontroll, skriftlig rapportering og dialog.

Medietilsynet undersøker kjønnsforskjeller i mediebransjen og i mediebruk i flere av sine kartlegginger. Både alder, kjønn, utdanning og inntekt er sentrale dimensjoner for å belyse mediebruken til ulike grupper i Mediemangfoldsregnskapet for 2025. Medietilsynet er også involvert i SSBs arbeid med å utvikle mediebruksundersøkelser, der medievanene til personer med innvandrerbakgrunn ble kartlagt for første gang i 2022.

Som arbeidsgiver

Medietilsynet jobber sammen med de tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalget for å identifisere konkrete tiltak som kan fremme likestilling og hindre diskriminering, blant annet i rekrutteringsprosesser, gjennom lønnspolitikken og de ansattes muligheter for tilrettelegging.

Medietilsynet jobber for en jevnere kjønnsfordeling blant de ansatte. Dette er tema i alle ansettelsesprosesser, og det blir lagt vekt på å ha kvalifiserte kandidater av begge kjønn med i finalerundene.

Lotteri- og stiftelsestilsynet

Som offentlig myndighet

Arbeidet med likestilling er en integrert del av Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet. Også i 2025 har Stiftelsestilsynet arbeidet med å informere stiftelsene om nye lovkrav om kjønnssammensetning i styrene og behandling av vedtektsendringer.

På pengespillområdet er hensynet til likestilling og ikke-diskriminering en del av regelverket. For eksempel vil en organisasjon, som ifølge vedtektene begrenser mulighet for medlemskap på en måte som ikke følger naturlig av virksomheten til organisasjonen, ikke bli godkjent som mottaker av inntekter fra pengespill.

Som forvalter av tilskuddsordninger for frivillig sektor jobber tilsynet aktivt med å forenkle og sørge for at informasjon om tilskuddsordninger når ut til alle målgrupper.

Som arbeidsgiver

Tilsynet jobber med likestilling og mot diskriminering i tråd med lovgivning og anbefalinger.

Kjønnsfordelingen i Lotteri- og stiftelsestilsynet er relativt jevn. Kvinner og menn tjener tilnærmet det samme, men kvinner litt lavere enn menn. Tilsynet vil se nærmere på årsakene til lønnsforskjellene.

I 2025 har tilsynet prioritert tiltak for å øke likestillingskompetansen, slik at alle ansatte skal bli mer bevisste på hva arbeidet for et mer likestilt og mangfoldig arbeidsliv innebærer. Tilsynet etablerte blant annet en egen ARP-gruppe (aktivitets- og redegjørelsesplikt) for å forsterke arbeidet. ARP-gruppen har gjennomført en kartlegging i virksomheten og foreslått konkrete tiltak.

Språkrådet

Som offentlig myndighet

Norskkunnskaper som forutsetning for samfunnsdeltakelse er ett av tre prioriterte områder i Språkrådets strategi for perioden 2025–2028.

Likestillingsarbeidet omfatter bl.a. tiltak for å oppnå mer reell likestilling mellom nynorsk og bokmål og fremme språklig mangfold, norsk tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk innenfor rammen av språkloven. Språkrådet fremmer arbeidet med et klart og brukertilpasset språk og sikrer at mangfold og likestilling gjenspeiles i Språkrådets og Universitetet i Bergens ordbøker. Språkrådets vurdering er at offentlige virksomheter ikke alltid tar nok hensyn til språkmangfold og mindretallsrettigheter i sitt arbeid, og Språkrådet er en pådriver for at alle deler av offentlig sektor tar språkpolitisk ansvar, herunder ivaretar hensynet til språklige mindretallsrettigheter.

Språkrådet opplever å bidra til økt bevissthet om språklig toleranse, og at arbeidet deres bidrar til å redusere språklig diskriminering i samfunnet.

Som arbeidsgiver

Språkrådets likestillingsarbeid som arbeidsgiver er forankret i virksomhetens personalpolitikk og styringsdokumenter. Ledelsen, de tillitsvalgte og vernetjenesten samarbeider for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Språkrådets lønnspolitikk har som mål å jevne ut lønnsforskjeller som ikke kan grunngis. En kartlegging av lønnsforholdene i 2025 viser at det er små forskjeller i lønn mellom kvinnelige og mannlige ansatte. Det gjennomføres tiltak for å kartlegge ufrivillig deltid, om tilsatte utsettes for trakassering og om fysiske forhold på arbeidsplassen er tilrettelagt. Språkrådets vurdering er at tiltakene som er iverksatt, har vært med på å fremme likestilling i virksomheten, og arbeidet følges opp sammen med de tillitsvalgte.

I alle tilsettingsprosesser vurderer Språkrådet systematisk hvordan de kan bidra til at søkere med nedsatt funksjonsevne, innvandrerbakgrunn eller hull i CV, kan tilsettes. I stillingsutlysninger går det fram at alle er velkommen til å søke jobb hos Språkrådet, uansett kjønn, alder, funksjonsevne eller kulturell bakgrunn.

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge

Som offentlig myndighet

Kulturtankens arbeid med likestilling og ikke-diskriminering er integrert i virksomhetens styring, og er tett knyttet til samfunnsoppdraget om å sikre at alle barn og unge, uavhengig av bakgrunn, bosted og livssituasjon, har like muligheter til å oppleve, delta i og skape kunst og kultur.

I 2025 gjennomførte Kulturtanken en systematisk situasjonsanalyse av risiko for diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlag, inkludert en vurdering av årsaker. Analysen danner grunnlaget for kort- og langsiktige tiltak for mer tilgjengelige og inkluderende tjenester. Virksomheten har utviklet en likestillingspolicy som tydeliggjør mål, prinsipper og forventninger. Informasjon om universell utforming og praktisk tilrettelegging i Kulturtankens lokaler og arrangementer, er samlet i en egen nettside.

I 2025 har Kulturtanken videreført integreringen av likestilling og ikke-diskriminering i utviklingen av Den kulturelle skolesekken (DKS) og i tilskuddsordningene på fritidsfeltet.

Kulturtanken har videre arbeidet systematisk med kunnskapsutvikling og erfaringsdeling, inkludert innhenting av tilbakemeldinger og utvikling av verktøy for økt tilgjengelighet og relevans. Arbeidet har styrket oppmerksomheten om representasjon og mangfold, blant annet gjennom satsing på samisk kunst og kultur, nasjonale minoriteter og fokus på universell utforming.

Kulturtanken vurderer at tiltakene har bidratt til økt bevissthet og bedre tilgjengelighet, men at det fortsatt er utfordringer med å nå alle grupper likt. Det gjelder særlig i kulturaktiviteter for barn og unge på fritiden og i tilrettelegging for enkelte elevgrupper.

Som arbeidsgiver

Kulturtankens arbeid med likestilling og ikke-diskriminering er forankret i virksomhetens personalpolitikk, styringsdokumenter og tilpasningsavtale. Kulturtanken har som mål å ha en variert arbeidsstokk som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Dette innebærer å rekruttere medarbeidere med ulik kompetanse, fagbakgrunn og erfaring, for å styrke kvaliteten i oppgaveløsningen.

Virksomheten arbeider systematisk med likestilling og ikke-diskriminering på arbeidsgiverfeltet. Dette omfatter blant annet kompetanseheving i rekrutteringsprosesser, analyser av lønnsforhold for å avdekke og følge opp eventuelle utilsiktede forskjeller, og rutiner for å forebygge trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.

Kulturtanken arbeider også systematisk med likelønn, blant annet i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger og gjennom oppfølging i partssamarbeidet.

Kulturtanken vurderer at arbeidet på området i hovedsak er godt ivaretatt, men vil videreutvikle arbeidet med analyser og systematisk oppfølging for å sikre bedre måloppnåelse.

Kunst i offentlige rom

Som offentlig myndighet

KOROs likestillingsarbeid er forankret i virksomhetens strategi for perioden 2025–2029.

KORO vektlegger kulturelt mangfold og representativitet i fordeling av eksterne kunstner- og kulturoppdrag. KORO er medlem av Balansekunst, som arbeider for et mangfoldig kulturliv. KOROs handlingsplan for mangfold og likestilling bidrar til en bevisst praksis for et mangfoldig kulturliv, med tiltak innen personale, produksjon og program, publikum og samling. Dette bidrar til at KORO er en relevant og attraktiv samarbeidspartner og rådgiver, også i spørsmål om mangfold og inkludering.

KORO vil fortsette sitt arbeid med likestilling og ikke-diskriminering etter samme mal som tidligere, og KOROs handlingsplan vil være et viktig redskap for den videre innsatsen.

Som arbeidsgiver

I 2025 har forskjellen i gjennomsnittslønn mellom kvinner og menn økt noe fra fjoråret. Gjennomsnittslønnen for kvinner er 93,1 pst. av gjennomsnittslønnen for menn i 2025, mot 94,9 pst. i 2024. På ledernivå er forskjellen mellom menn og kvinner redusert.

KORO har ikke avdekket tilfeller av ufrivillig deltid. Omfanget av midlertidige stillinger har sammenheng med den store prosjektporteføljen til KORO.

KORO vil fortsette sitt arbeid med å fremme likestilling og hindre diskriminering etter samme mal som tidligere.

Nasjonalbiblioteket

Som offentlig myndighet

Nasjonalbiblioteket samler inn, bevarer, digitaliserer og tilgjengeliggjør alle dokumenter som er utgitt i Norge. Virksomhetens formidlingsprogram gjenspeiler at de er et samfunnsinstrument for å fremme mangfold. For å nå ut til flest mulig satser Nasjonalbiblioteket på formidling av digitalt innhold, som video, sosiale medier og podkast. Nasjonalbiblioteket har også i oppdrag å digitalisere dokumentbasert kulturarv fra norske arkiv, bibliotek og museum, og å bidra til at kulturarven blir tilgjengelig for det norske folk.

Nasjonalbiblioteket skal medvirke til at biblioteksektoren styrkes som formidler av litteratur, kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle, uavhengige og inkluderende møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

Nasjonalbiblioteket har ansvar for Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur. Gjennom Tibi bidrar Nasjonalbiblioteket til at personer med en funksjonsnedsettelse som medfører lesevansker, har samme tilgang til litteratur og bibliotektjenester som befolkningen ellers.

Som arbeidsgiver

Nasjonalbiblioteket arbeider systematisk for å fremme likestilling, mangfold og inkludering, og for å forebygge diskriminering i tråd med aktivitets- og redegjørelsesplikten. Virksomheten legger særlig vekt på å inkludere personer med funksjonsnedsettelse og å motvirke diskriminering av utsatte grupper.

Kjønnsbalansen blant ansatte i Nasjonalbiblioteket er relativt jevn, med en liten overvekt av kvinner. Kvinner og menn tjener omtrent det samme. Der det er større lønnsforskjeller, er årsakene kjent og virksomheten følger opp disse.

For å følge opp likestillingsarbeidet benytter Nasjonalbiblioteket kartlegginger, regelmessig revisjon av rutiner og internkontroll, medarbeiderundersøkelser og lederoppfølging. Rekrutteringsprosessene følger lovpålagte krav og anbefalinger, og stillingsutlysninger utformes med vekt på inkludering og mangfold. Virksomheten vurderer også hvordan prosedyrer fungerer for ulike grupper av ansatte og søkere.

I 2025 har Nasjonalbiblioteket utvidet rekrutteringsgrunnlaget for enkelte spesialiststillinger til å omfatte kandidater fra hele Europa. Dette stiller nye krav til arbeidet med likestilling og mangfold og vil være et særskilt fokusområde for Nasjonalbiblioteket framover.

Norsk filminstitutt

Som offentlig myndighet

NFI skal fremme mangfold og talentutvikling, og bidra til både skaper-, innholds- og brukermangfold. NFI legger vekt på at ulike stemmer skal komme til uttrykk, og at det skal finnes et bredt og variert tilbud av filmer, serier og spill som oppleves som relevant og representativt i alle deler av befolkningen.

NFI har blant annet mål om kjønnsbalanse i tildelingene. For film og serier ligger kvinneandelen for nøkkelrollene regissør, manusforfatter og produsent samlet på nær 50 pst., både i utvikling og produksjon. Når det gjelder spill, er kvinneandelen betydelig lavere, på 23 pst. Dette representerer likevel en liten økning sammenlignet med tidligere år. Blant tiltakene for å sikre likestilling i bransjen er moderat kjønnskvotering og kurs, seminarer og flere utviklingsprogram for filmskapere.

Som arbeidsgiver

Norsk filminstitutt (NFI) sin strategi for mangfoldsrekruttering 2021–2025 for å utvikle en mer mangfoldig arbeidsstokk, herunder også kjønn, ligger til grunn for innsatsen som arbeidsgiver for å sikre likestilling og mangfold i ansattegruppen.

Kjønnsfordelingen i NFI har over tid vært relativt jevn. Det samme er lønnsnivået fordelt på kvinner og menn.

NFI har gjennom 2025 arbeidet strukturert med organisatoriske tiltak og kompetanseutvikling, med mål om å bidra samlet til et mer likestilt arbeidsmiljø. Arbeidet har tatt utgangspunkt i en kartlegging av risiko for diskriminering og barrierer for likestilling på tvers av diskrimineringsgrunnlagene. Dette ble gjennomført av arbeidsgruppen for aktivitets- og redegjørelsesplikten, bestående av mangfoldsrådgiver, hovedverneombud og fagansvarlig HR.

Kartleggingen identifiserte styrker og risiko innen områder som rekruttering, tilrettelegging, mulighet for å kombinere arbeid og familieliv, og risiko for trakassering. Arbeidsgruppen vurderte årsaker til disse risikofaktorene, og funnene dannet grunnlag for prioritering av tiltak i 2025.

Nasjonalarkivet

Som offentlig myndighet

Nasjonalarkivet har siden 2020 arbeidet med å videreutvikle fellesløsningen Digitalarkivet for digital langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring av historiske arkiv og data. Arkivene tilrettelegges slik at de kan gjenfinnes, uavhengig av kunnskap om hvordan offentlig forvaltning har vært og er organisert, og uavhengig av den enkeltes funksjonsevne, bosted i verden eller når på døgnet det er behov for informasjonen. Bevaringsinstitusjoner i privat, kommunal og statlig sektor er invitert til å ta i bruk løsningen, slik at de som søker i den, kan søke i en størst mulig mengde variert arkivmateriale fra hele landet på ett og samme sted.

Arkivene skal dessuten gjenspeile mangfoldet i samfunnet, i dag og for framtida. Nasjonalarkivet har utarbeidet to særskilte bevaringsplaner – én for privatarkiver av nasjonal betydning og én for samiske arkiver, Sámi priváhtaarkiivvaid seailluhanplána. Etaten er en av flere aktører som skal bidra til å samle inn, bevare og tilgjengeliggjøre disse arkivene. Nasjonalarkivet koordinerer arbeidet med at regionale bevaringsplaner for privatarkiv utarbeides i alle fylker.

Som arbeidsgiver

Nasjonalarkivets prinsipper for likestilling er nedfelt i sentrale personalpolitiske dokumenter som virksomhetens lønnspolitikk, livsfasepolitikk og i tilpasningsavtalen om medbestemmelse.

Kjønnsbalansen blant de ansatte er relativt jevn, med en liten overvekt av kvinner.

Nasjonalarkivet utarbeider årlig analyser og oversikter for å vurdere om eventuelle lønnsforskjeller kan forklares i strukturelle forskjeller basert på kjønn eller andre diskrimineringsgrunnlag. Det ble i 2025 ikke avdekket slike utilsiktede forskjeller. I 2025 hadde kvinnelige ansatte høyere eller lik gjennomsnittslønn som mannlige ansatte i fem av ni stillingskategorier. Dette er en endring fra tidligere år.

Nasjonalarkivet startet i 2025 arbeidet med kompetanseutvikling for rekrutteringsansvarlige for å sikre en mer inkluderende rekruttering og å bevisstgjøre ledere på verdien av å tenke mangfold i rekruttering. For å styrke organisasjonskulturen, samarbeid på tvers, godt arbeidsmiljø og inkludering, har alle ansatte i 2025 gjennomført et felles kompetanseutviklingstiltak med støtte fra DFØ. Tiltaket har vektlagt tilbakemeldingskultur og hvordan man gir konstruktive tilbakemeldinger.

Nasjonalarkivet har i 2025 også kartlagt status for universell utforming ved alle etatens arbeidssteder. Grunnleggende krav er ivaretatt, men enkelte utfordringer gjenstår lokalt. Det er foreslått konkrete tiltak for å forbedre universell utforming ytterligere, og disse vil følges opp internt og lokalt i 2026.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR)

Som offentlig myndighet

NDR arbeider aktivt for å nå ut til nye grupper med et relevant og representativt tilbud.

I NDRs formidlingsplan, og i arbeidet med Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år, er målet å skape et publikumstilbud som engasjerer, inkluderer og utfordrer, og som på den måten motvirker utenforskap og fremmer toleranse.

NDR har sluttet seg til jubileumsplattformen for Nasjonaljubileet 2030 og vil hvert år fram mot 2030 belyse Olavsarvens påvirkning gjennom historien og hva den betyr for oss i dag gjennom tema som kulturmøte og endring, migrasjon og identitet og tilhørighet og fellesskap.

Som arbeidsgiver

Arbeidet for likestilling som arbeidsgiver er forankret i den interne handlingsplanen for likestilling (revidert i 2022), som følges opp årlig. Handlingsplanen omfatter tiltak, rutiner, prosedyrer og system knyttet til rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, utviklingsmuligheter og tilrettelegging. NDR utfører jevnlig medarbeiderundersøkelser med tilhørende oppfølgingsprosesser og handlingsplaner.

Ved rekruttering legger NDR vekt på å få en balansert kjønns- og aldersfordeling i de ulike stillingsgruppene. Kjønnsbalansen ved NDR er god for virksomheten sett under ett. Det er ønskelig å rekruttere flere menn til publikumsavdelingen og flere kvinner til verkstedene. Virksomheten rekrutterer fra hele befolkningen og internasjonalt.

Lønnsoversikter sikrer oversikt og sammenheng på tvers av organisasjonen og inngår som grunnlag i planverk og lønnsforhandlinger. Totalt sett ligger kvinners lønn noe under menns lønn.

Ufrivillig deltidsarbeid kartlegges bl.a. i medarbeidersamtaler. Ved ledighet kartlegges interessen for utvidelse av stilling der dette lar seg praktisk gjennomføre. NDR har hovedsakelig faste deltidsstillinger knyttet til den turnusbaserte formidlingstjenesten.

Midlertidig ansatte er i hovedsak sesongbaserte tilsettinger, for eksempel til sommersesongen med utvidet bemanning av guider og publikumsverter, tilkallingsvikarer og tidsavgrensede prosjektstillinger.

Riksteatret

Som offentlig myndighet

Riksteatret gjennomførte i 2025 en rekke tiltak for å nå et mer sammensatt og mangfoldig publikum. Teatret har innført tiltak som Riks+ og Riksteatrets billettfond, som på sine måter bidrar til bred deltakelse, blant skoleklasser og gir muligheter til pensjonister og familier med lav inntekt til å besøke teatret.

Det legges til rette for å tiltrekke seg ensembler og kunstneriske team som gjenspeiler bredden i befolkningen

Som arbeidsgiver

Riksteatrets likestillingsarbeid er forankret i teatrets personalpolitikk, strategier, verktøy og retningslinjer for å fremme likestilling, hindre diskriminering, trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold, med et tilhørende varslingssystem.

Riksteatret hadde 72 fast ansatte ved utgangen av 2025. Totalt antall årsverk var 89,7, inkludert ca. 25 årsverk som var summen av ulike midlertidige ansatte, dvs. i hovedsak prosjektengasjerte frilanskunstnere. Det er ingen medarbeidere i ufrivillig deltid hos Riksteatret.

Kjønnsbalansen blant Riksteatrets faste ansatte i 2025 var som helhet jevn. Det var noen skjevheter innenfor enkelte avdelinger, som kostyme- og lydavdelingen, som preges av tradisjonelle kjønnsrollevalg.

Riksteatret har i 2025 fulgt opp arbeidet med å identifisere risiko for diskriminering og hindre for likestilling, og har arbeidet med flere tiltak, bla. i rekrutteringsprosessene og tettere oppfølging av ansiennitetsopprykk for ansatte innen teaterfagene. Arbeidet med å ansette flere kvinner i kunstneriske posisjoner ble videreført i 2025. I sum har kjønnsfordelingen blitt jevnere, men det er fortsatt noe skjevfordeling mellom midlertidig ansatte kunstnere på enkelte fagområder.

Det har vært en utfordring å rekruttere blant personer med nedsatt funksjonsevne og hull i CV til tekniske og administrative stillinger, særlig på grunn av turnélivet, som preger Riksteatret.

Institusjoner som mottar tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet

Musikk- og scenekunstinstitusjonene

I musikk- og scenekunstinstitusjonene som fikk tilskudd fra kap. 323, post 70 i 2025, var fordelingen av lønnede årsverk på kvinner og menn tilnærmet jevn, hhv. 49,7 pst. kvinner og 50,3 pst. menn. Andelen kvinner på øverste kunstneriske og administrative ledernivå var 48 pst. Institusjonenes styrer har en jevn fordeling av kvinner og menn, hhv 50,3 pst. og 49,7 pst. Andelen kvinnelige styreledere var 48 pst. De små operatiltakene er ikke medregnet her.

Museene

I museene som fikk tilskudd over kap. 328 i 2025, var andelen kvinner og menn i faste stillinger hhv. 58 pst. og 42 pst. Andelen kvinner i direktørstillinger var 54 pst. Museenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde 48 pst. kvinner og 52 pst. menn. 37 pst. av styrelederne var kvinner.

Innsats for å fremme likestilling og hindre diskriminering på andre fagområder

Frivillighetsområdet

Rapporten Frivillige organisasjoners interne demokrati og samfunnsvirkninger. Kvinners og innvandreres andeler av medlemskap og styreverv mellom 2009 og 2023 presenterer for første gang data som viser den sosiale bakgrunnen til styremedlemmer og styreledere i alle organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret.

Det er generelt en økning i andelen kvinner og personer med utenlandsk bakgrunn som har styreverv, men de er underrepresentert sammenlignet med deres andel i medlemsmassen. Kvinner utgjorde 45,7 pst. av styremedlemmene i frivillige organisasjoner, men kun 37,1 pst. av styrelederne. Kvinner har høyere styrerepresentasjon enn menn innen helse, pleie og redning, sosiale tjenester og fremme av frivillighet, mens idrett, rekreasjon og sosiale foreninger, tro og livssyn og nærings- og arbeidsliv har de laveste andelene.

Rapporten viser at i 2020 utgjorde personer med utenlandsk bakgrunn 12,6 pst. av styremedlemmene og 12,7 pst. av styrelederne. De høyeste andelene finnes i organisasjoner innen mangfold og inkludering, internasjonale aktiviteter og tro og livssyn, mens bo- og lokalmiljø, kultur, idrett og fritid har de laveste andelene. Personer med utenlandsk bakgrunn er fortsatt underrepresentert i organisasjonstyper der innvandrerbakgrunn, språk og kultur ikke har stor relevans.

Deltakelsesnivået for både kvinner og innvandrere er imidlertid høyt sammenlignet med mange andre samfunnsområder, og dette indikerer at frivillig sektor har samfunnsvirkninger som fremmer inkludering og likestilling.

Idrettsområdet

Jenter og gutter rekrutteres i omtrent samme grad inn i barneidretten. Samtidig faller jenter fra tidligere og raskere enn gutter, og ved overgangen til ungdomsidretten er flertallet av medlemmene gutter. Det var en liten nedgang i kvinneandelen blant både medlemmer og aktive i de fleste aldersgrupper fra 2023 til 2024.

Kvinneandelen i styringen av norsk idrett har over tid hatt en jevn oppgang i de fleste organisasjonstyper, og nivåer. I 2024 var kvinneandelen i styrene 37,6 pst. Tallene er høyest i de sentrale organisasjonsleddene, men lavere i idrettslagene. På styreledernivå er menn fortsatt klart overrepresentert. Kvinneandelen blant styreledere var 28,5 pst., mens andelen kvinnelige administrative ledere var 28,8 pst. i 2024.

Idretten skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering eller sosial bakgrunn. Norges idrettsforbund har nulltoleranse for rasisme, diskriminering og trakassering, og arbeider målrettet for likestilling, mangfold og inkludering gjennom tiltak som skal senke barrierer for deltakelse og bidra til trygge og inkluderende idrettsmiljøer.

9 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

Kultur, idrett, frivillighet og likestilling som drivere for økonomisk, sosial og klima- og miljømessig bærekraft

Kultur- og likestillingsdepartementet har koordinerende ansvar for bærekraftsmål 5 om likestilling mellom kjønnene, i tillegg til det overordnede ansvaret for regjeringens likestillingspolitikk. Flere tiltak mot diskriminering og for økt likestilling bidrar også til andre mål.

Kultur, idrett, frivillighet og likestilling er viktige drivere for sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Gjennom å styrke deltakelse, fellesskap, demokratisk medvirkning, likestilling og tilgang til kunnskap bidrar politikken under Kultur- og likestillingsdepartementets ansvarsområder til å nå flere av FNs bærekraftsmål. Kultur- og frivillighetsfeltet bidrar samtidig til lokal samfunnsutvikling, verdiskaping og grønn omstilling gjennom bærekraftig bruk av ressurser, gjenbruk, energieffektivisering og utvikling av bærekraftige arbeids- og produksjonsformer.

Prioriterte tiltak i 2025 som bidrar til å nå bærekraftsmål og delmål

Mål 3: God helse

Økte bevilgninger til kultur, idrett, frivillighet og likestilling støtter generelt opp under forebyggende helsearbeid og sosial inkludering. Det gir flere arenaer for mestring og fellesskap – faktorer som er dokumentert å ha positiv effekt på psykisk helse. Hele 76 pst. av norske barn i alderen 9 til 15 år deltar i organisert idrett. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har over 800 000 medlemmer mellom 6 og 19 år. Det gjør idretten til en helt sentral arena for inkludering av barn og unge og av stor betydning for barn og unges fysiske og psykiske helse.

Deltakelse i kunst- og kulturaktiviteter bidrar også til mestring, tilhørighet og sosial inkludering. Kulturarenaer, bibliotek, frivillige organisasjoner og kulturaktiviteter er viktige møteplasser som kan forebygge ensomhet og utenforskap.

Tiltakene støtter delmål 3.4 og 3.5.

Mål 4: God utdanning

Gode rammevilkår og bevilgninger legger til rette for at kulturlivets institusjoner og aktører kan skape og formidle kunnskap og opplevelser til hele befolkningen, i uorganiserte så vel som organiserte læringssituasjoner. Samlingene i arkiv, bibliotek og museer gir en unik inngang til kunnskap om norsk kulturarv. Nasjonalarkivet gir tilgang til autentiske og samtidige kilder for å forstå norsk historie og identitet. Regjeringen fører en aktiv litteraturpolitikk for å støtte opp om en opplyst og lesende befolkning. Departementet har styrket avsetninger til litteraturformidling og leselyst, og midler til Nasjonalbibliotekets arbeid med formidling og bibliotekutvikling. Opplæring i og tilgang til norsk språk er en forutsetning for deltakelse på en rekke arenaer i samfunnet. Språkrådet bidrar til at språkbrukerne har oppdatert kunnskap om norsk språk og rettskriving.

Den kulturelle skolesekken (DKS) ble styrket i 2025 og bidrar til at alle elever får tilgang til profesjonell kunst og kultur i løpet av skolegangen, med særlig vekt på mangfold, språk og kulturell deltakelse. Den kulturelle skolesekken bidrar til delmål 4.7 ved å gi alle elever tilgang til kunst- og kulturopplevelser som fremmer kulturell forståelse, demokratiforståelse, ytringsevne og respekt for mangfold.

Med tiltak som Trenerattesten og ungdomsledersatsinger bidrar idretten også til livslang læring og utvikling av sosial kompetanse. Gjennom plattformen Ungfritid.no har frivillig sektor bidratt til å synliggjøre fritidstilbud og til å redusere barrierer for deltakelse i organiserte aktiviteter for barn og unge. Samarbeid med skoler og helsesykepleiere har styrket innsatsen for livslang læring og sosial inkludering.

Tiltakene støtter delmål 4.7.

Mål 5: Likestilling mellom kjønnene

Likestilling mellom kjønnene er både et eget mål og en forutsetning for å nå flere av bærekraftsmålene, herunder mål om helse, utdanning, arbeid, redusert ulikhet og demokratisk deltakelse.

Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer regjeringens likestillingspolitikk. Det omfatter oppfølging av bærekraftsmål 5. Strategi for likestilling mellom kvinner og menn ble i 2025 fulgt opp i departementene og det er bevilget økte midler til likestillingsorganisasjoner og etablering av et nytt likestillingssenter. Likestillingens neste steg (NOU 2024: 8) følges opp med en stortingsmelding om gutter og menns likestillingsutfordringer. Kultur- og likestillingsdepartementets Meld. St. 7 (2024–2025) – Om seksuell trakassering har vært et grunnlag for innsatsen på dette området i 2025. I 2025 ble også handlingsplanen for kjønns- og seksualitetsmangfold fulgt opp.

Internasjonalt har Norge en tydelig stemme for å styrke jenters og kvinners stilling og rettigheter. Under FNs kvinnekommisjon i 2025, der tema var 30-årsmarkeringen av Beijing-erklæringen, deltok Norge aktivt i forhandlingene om sluttdokument. Norge var klar på at investering i likestilling, mangfold og inkludering er avgjørende for å oppnå økonomisk vekst, innovasjon og stabilitet. Kultur- og likestillingsministeren deltok på ministermøte om likestilling i G20 og var tydelig i sitt budskap om at verdenssamfunnet må stå opp for og beskytte kvinners og jenters rettigheter og fortsette å jobbe for fremgang.

Tiltakene støtter delmål 5.1, 5.2, 5.5 og 5.c.

Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Kultur-, medie-, frivillighets- og idrettssektoren bidrar til sysselsetting, innovasjon, verdiskaping og lokal næringsutvikling i hele landet. Kultur- og kreativ næring er en voksende del av norsk økonomi, og kulturarrangementer, festivaler, idrettsarrangementer og kulturinstitusjoner skaper ringvirkninger for blant annet reiseliv, handel og tjenesteyting.

Færre kjønnsdelte utdanningsvalg, økonomisk selvstendighet og et likestilt arbeidsliv er sentrale målsetninger i regjeringens strategi for likestilling mellom kvinner og menn. Regjeringens likestillingspolitikk bidrar til å oppnå disse målene.

Frivillig arbeid kan fungere som en bro inn i arbeidslivet ved å gi erfaring, bygge nettverk og utvikle kompetanse. I tillegg kan det øke den enkeltes helse, trivsel og tilhørighet, som igjen kan gjøre det lettere å komme i jobb. Kunst, kultur, film og idrettsarrangementer bidrar til økonomisk verdiskaping, lokal og regional utvikling og kan også være viktig for reiselivet.

Frivillige organisasjoner leverer tjenester og skaper aktivitet som ellers ville krevd offentlige midler, og bidro i 2022 og 2023 med nær 200 mrd. kroner til verdiskaping gjennom ulønnet arbeid.10 Partnerskapet mellom frivillig sektor, næringslivet og offentlig sektor styrker samfunnets evne til å møte bærekraftsmålene på en kostnadseffektiv måte.

Regjeringen har fulgt opp kunstnermeldingen med tiltak som styrker kunstneres vilkår. Dette inkluderer bl.a. økt bevilgning til kunstnerstipender, ny støtteordning for etablerte scenekunstgrupper og styrking av utstillingsøkonomien. Regjeringen har utarbeidet ny forskrift for Statens kunstnerstipend og gitt Kulturdirektoratet i oppdrag å utarbeide verdiprinsipper for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid, og en oppfølgende strategi. Forslag til verdiprinsipper og ny forskrift om Statens kunstnerstipend ble sendt på høring i 2025.

Tiltakene støtter delmål 8.3, 8.5 og 8.9.

Mål 9: Innovasjon og infrastruktur

Arbeidet med digitalisering av kulturarv og utvikling av digitale fellestjenester bidrar til å styrke kunnskapsinfrastruktur, digital inkludering og samfunnets evne til å bevare og tilgjengeliggjøre kulturarven for framtidige generasjoner.

Det å gjøre norsk kulturarv digitalt tilgjengelig gir enklere tilgang for flere, uavhengig av tid og sted. Digital tilgang er også et viktig tiltak i et beredskapsperspektiv, ved å redusere risiko for at viktig informasjon går tapt eller blir fysisk utilgjengelig i kriser eller krig. Offentliggjort informasjon fra norsk samfunnsliv og arkiver fra både offentlig og privat sektor blir publisert i henholdsvis Nettbiblioteket til Nasjonalbiblioteket og i fellesløsningen Digitalarkivet som forvaltes av Nasjonalarkivet.

Regjeringen økte i 2025 bevilgningen til Nasjonalarkivet for å utvide digitaliseringsproduksjonen i Norsk helsearkiv på Tynset og til Nasjonalbiblioteket for å utvide digitaliseringsproduksjonen ved Nasjonalbibliotekets anlegg i Mo i Rana. Bevilgningen til Nasjonalbiblioteket ble videre økt for å etablere en enhet for trening, oppdatering og tilgjengeliggjøring av norske og samiske språkmodeller i Nasjonalbiblioteket.

På vegne av museene utvikler KulturIT digitale løsninger for forvaltning og formidling av museenes samlinger. I 2025 gjennomførte Nasjonalbiblioteket, Kulturdirektoratet og KulturIT et pilotprosjekt som viste at det er teknisk mulig å langtidsbevare museenes digitale samlinger i Nasjonalbibliotekets systemer. Arbeidet bidrar til å sikre kulturarven for framtidige generasjoner og styrke den digitale infrastrukturen på museumsfeltet.

Tiltakene støtter delmål 9.1 og 9.5.

Mål 10: Mindre ulikhet

Kultur-, idretts- og frivillighetsaktiviteter gir barn, unge og voksne mulighet til deltakelse, fellesskap og mestring uavhengig av sosial bakgrunn. Arbeidet for å redusere økonomiske og praktiske barrierer for deltakelse er et viktig bidrag til sosial inkludering og mindre ulikhet.

Regjeringen har i 2025 prioritert flere tiltak som skal redusere sosiale forskjeller og sikre like muligheter til deltakelse. Dette inkluderer full kompensasjon for merverdiavgift til frivillige organisasjoner, bygging av idrettsanlegg, økt støtte til frivilligsentraler og videreføring av strømstøtteordningen for frivillig sektor. Midler er også satt av til oppfølging av handlingsplan for deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge – Alle inkludert! (2024–2026). Det er fordelt over 900 mill. kroner fra statsbudsjettet og spillemidlene i årene 2023–2025 til tiltak knyttet til handlingsplanen for økt deltakelse blant annet i idrett, kor, korps og fritidsklubber.

Regjeringens Handlingsplan mot muslimfiendtlighet (2025–2030) inngår som en del av regjeringens arbeid for å forsterke og fornye innsatsen mot rasisme. Handlingsplan mot hets og diskriminering av samer (2025–2030) ble lagt fram i januar 2025.

Regjeringens handlingsplan for universell utforming, Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge (2021–2025) – forlenget til 2026, skal bidra til et bærekraftig og likestilt samfunn gjennom universell utforming av fysiske og tekniske omgivelser. Dette har særlig betydning for personer med funksjonsnedsettelse. Universell utforming inngår også som et innsatsområde i regjeringens strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse, som er under revisjon.

Tiltakene støtter delmål 10.2 og 10.3.

Mål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn

Kulturinstitusjoner, bibliotek, kulturarenaer, museer, frivillige organisasjoner og idrettsanlegg utgjør viktig sosial infrastruktur i lokalsamfunn over hele landet. De bidrar til levende lokalsamfunn, tilhørighet, identitet, attraktivitet og stedstilknytning, og er viktige møteplasser for demokratisk deltakelse og fellesskap.

Regjeringen har hatt som en hovedprioritering å gjennomføre et lokalt og regionalt kulturløft som skal komme hele landet til gode. Denne satsingen har i 2025 blant annet medført økte driftstilskudd til museer, regionale film- og dataspilltiltak og musikk- og scenekunstinstitusjoner, og nye investeringer i nasjonale kulturbygg.

I 2025 begynte arbeidet med oppfølgingen av Mer film sammen – regjeringens strategi for kino og filmformidling, med mål om å legge til rette for filmkulturelle møteplasser i hele landet.

Som en del av oppfølgingen av Rom for deltakelse – regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023–2025), har regjeringen også i 2025 gjennomført tiltak som styrker rammevilkårene for kulturfrivilligheten. Arbeidet med kulturarenaer og kulturfrivillighet bidrar til inkluderende og tilgjengelige lokalsamfunn.

Tiltakene støtter delmål 11.3, 11.4, 11.7 og 11.a.

Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon

Flere tiltak i kultursektoren bidrar til overgangen til en mer sirkulær økonomi gjennom gjenbruk av bygg, materiale, utstyr og kunstneriske produksjoner.

Kulturroms tilskuddsordning Grønnere investeringer bidrar til å utvikle grønnere løsninger for kulturlivet, blant annet ved å legge til rette for ombruk av kulturlokaler og utstyr. I 2025 lanserte Kulturrom programmet Gjenklang, der man kan søke tilskudd til investeringer til kulturaktivitet i eksisterende bygg.

Statens fagorgan for kunst i offentlige rom (KORO) har hatt gjenbruk som et førende prinsipp for kunsten i det nye regjeringskvartalet, og dette viser seg i ferdigstillingen av byggetrinn 1 i 2025. Prinsippet viser seg både i gjenbruk av kunst fra departementene i nye kontekster, og i produksjonen av nye kunstverk. Flere av kunstnerne har valgt gjenbruksmaterialer og viser en bevissthet om betydningen av bærekraft og sirkulærøkonomi.

Frivillighet Norges frivillighetspolitiske plattform (2023–2027) er bygget rundt FNs bærekraftsmål. Handlingsplanen deres for 2025–2026 slår fast at frivillig sektor må sørge for at risiko for og vurdering av miljøbelastning og klimaendringer reflekteres i planer for aktiviteter, arrangement og oppføring av bygg og anlegg. Frivilligsentraler bidrar gjennom lavforbruksaktiviteter som reparasjon, gjenbruk og deling lokalt.

Departementet stiller konkrete krav til mottakere av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, og forutsetter at mottakere av spillemidler til slike formål følger relevant regelverk om klima- og miljørelaterte forhold. Regjeringen ønsker å bidra til at det utvikles et reelt og bærekraftig alternativ til gummigranulat. EUs omsetningsforbud trer i kraft i 2031. Det gis derfor høyere tilskudd fra spillemidlene til baner uten gummigranulat enn til dem med.

Tiltakene bidrar til delmål 12.5.

Mål 13: Stoppe klimaendringene

Kultur- og frivillighetssektoren skal bidra til oppfyllelse av Norges klimamål og til omstillingen til et lavutslippssamfunn. Arbeidet omfatter både reduksjon av klimagassutslipp fra egen virksomhet og stimulering til grønn omstilling i kultur-, medie-, frivillighets- og idrettssektoren.

I fellesføringen for 2025 er virksomhetene bedt om å arbeide systematisk og helhetlig for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk, og om å innlemme bærekraftsperspektivet i strategier og handlingsplaner.

Kulturdirektoratet lanserte i 2025 et klima- og miljøprogram for kultursektoren, samt nettportalen Gro, som skal styrke kunnskap og bidra til utslippskutt, klimatilpasning og økt sirkularitet. Flere kulturinstitusjoner rapporterer om klima- og miljøstrategier, energisparing, miljøsertifisering og mer bærekraftige arbeidsformer.

I museumssektoren er det rapportert om økt bruk av miljøsertifiseringer, tiltak for energieffektivisering og løsninger for gjenbruk. Det er igangsatt et forskningsprosjekt for utvikling av klimaverktøy tilpasset kultursektoren i Norge og Norden, der det blant annet skal utvikles et verktøy spesielt rettet mot kunstformidling og kunstproduksjon.

Norsk filminstitutt ferdigstilte i 2025 en felles nordisk bærekraftsstandard for film- og dramaproduksjoner, som innføres som krav i tilskuddsforvaltningen fra januar 2026. Også NRK og idrettssektoren har styrket sitt klima- og miljøarbeid gjennom konkrete tiltak for utslippsreduksjon og energieffektivisering.

Kultur- og likestillingsdepartementet er aktiv bidragsyter i internasjonale fora der klimaendringene og likestilling diskuteres. Under FNs kvinnekommisjon (CSW) i 2025 var klimaendringenes betydning for kvinner og jenter et av flere tema som ble satt på agendaen.

I 2025 fikk Folkehelseinstituttet oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Miljødirektoratet om å gjennomføre en kartlegging om betydningen av klimaendringer og klimarelaterte hendelser for likestilling og sosial ulikhet. Rapporten lanseres i 2026 og skal brukes videre i en større nasjonal analyse av hvor sårbart samfunnet er for klimaendringer.

Tiltakene bidrar til delmål 13.2 og 13.3.

Mål 16: Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner

Kultur, medier, frivillighet og likestillingsarbeid er grunnleggende byggesteiner i et åpent, demokratisk og tillitsbasert samfunn. Arbeidet med ytringsfrihet, deltakelse, rettsvern, tilgang til informasjon og bekjempelse av diskriminering bidrar direkte til oppfyllelse av bærekraftsmål 16.

Diskrimineringsnemndas budsjett ble styrket i 2025 for å bedre saksbehandlingstiden. Kultur- og likestillingsdepartementet sendte høsten 2025 på høring et forslag om etablering av et meklingstilbud for diskrimineringssaker i Diskrimineringsnemnda. Høringsnotatet inneholder også noen forslag om endringer i diskrimineringsombudsloven.

Mediepolitikken og arbeidet for ytringsfrihet har vært sentrale innsatsområder i 2025. Regjeringen la blant annet fram to strategier: én strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale og én strategi for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon. Departementet har også satt i gang arbeidet med de fireårige styringssignalene for NRK og mediestøtten for perioden 2027–2030.

Idretten og kulturfrivilligheten er viktige arenaer for fellesskap og tillit, og inkluderer svært mange barn og unge. Regjeringens målrettede satsing på deltakelse har styrket tiltak som gir bred tilgang til kultur- og idrettsaktiviteter over hele landet. Frivillighetens dag og samarbeid med offentlige aktører har bidratt til å synliggjøre frivillighetens rolle i å bygge fellesskap og styrke demokratiet.

Tiltakene støtter delmål 16.3, 16.6, 16.10 og 16.b.

10 Forskning og kunnskapsutvikling på kultur-, frivillighets- og likestillingsfeltet

Forskning og kunnskapsinnhenting inngår i mange deler av Kultur- og likestillingsdepartementets arbeid og legger grunnlaget for en kunnskapsbasert politikkutvikling, lovgivning, forvaltning og faglig utvikling.

Norsk forskningspolitikk er organisert etter sektorprinsippet. Det enkelte departement har ansvar for forskning og kunnskapsutvikling innenfor sine sektorer for å bidra til faglig utvikling og god måloppnåelse på de aktuelle områdene. Kultur- og likestillingsdepartementet har sektoransvar innenfor områdene kultur, medier, idrett, pengespill og lotteri. Kultur- og likestillingsdepartementet er også med på å stimulere til og koordinere forskning og kunnskapsutvikling på tvers av departementer og sektorer på områder hvor departementet har et koordineringsansvar. Dette gjelder den statlige likestillings- og diskrimineringspolitikken, frivillighetspolitikken og språkpolitikken.

I tråd med sektoransvaret skal departementet:

• ha oversikt over sektorens kunnskapsbehov

• systematisk vurdere forskning som virkemiddel for å nå sektorpolitiske mål

• bidra til forskning og kompetanseutvikling for sektoren

• sørge for forskning for politikkutforming og forvaltning

• legge til rette for høy vitenskapelig kvalitet og relevans i forskningen

• være bevisst på hvilken kanal som velges for forskningsfinansiering

• samarbeide med andre departementer

• følge opp internasjonalt forskningssamarbeid innenfor sektoren

Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp dette på ulike måter og de viktigste virkemidlene er:

• bevilgninger til Norges forskningsråd

• bevilgninger til underliggende etater med FoU-ansvar

• tilskudd til forskningssentre

• tilskudd og bevilgninger til statistikkutvikling, blant annet til SSB

• fortløpende utlysninger/bestillinger av kunnskapsoppdrag, evalueringer og utredninger

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023–2032)

Et sentralt forskningspolitisk virkemiddel er langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Planen rulleres hvert fjerde år. Regjeringen la høsten 2022 fram Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Regjeringen peker ut tre overordnede mål for perioden: styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft og høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning. I tillegg til målene har regjeringen seks prioriterte tematiske områder:

• hav og kyst

• helse

• klima, miljø og energi

• muliggjørende og industrielle teknologier

• samfunnssikkerhet og beredskap

• tillit og fellesskap

Forskningen som finansieres av Kultur- og likestillingsdepartementet, bidrar særlig til den tematiske prioriteringen tillit og fellesskap, men også til det overordnede målet miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Medier og kulturliv blir i langtidsplanen omtalt som viktig infrastruktur for samfunnsdeltakelse og offentlig samtale og som en forutsetning for et demokratisk samfunn. Planen peker på behov for kunnskap om tilhørighet og mangfold og hvordan medienes, sivilsamfunnets og kulturens roller i samfunnet har stor betydning for demokrati, fellesskap, integrering og samfunnsmessig tillit. For en utdypende omtale vises det til Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet.

Prioriterte områder

Kultur- og likestillingsdepartementet har igangsatt arbeidet med å utarbeide en FoU-strategi som vil angi innhold, struktur og retning for departementets FoU-arbeid. Strategien vil kretse rundt kunnskapsstatus, kunnskapsbehov og relevante virkemidler på områdene som faller innenfor departementets sektoransvar, samt på områdene der departementet har et tverrsektorielt ansvar. Det er avholdt innspillsmøter med departementets underliggende etater i forbindelse med strategiarbeidet.

Under følger en kort presentasjon av de viktigste prioriteringene når det gjelder forskning og kunnskapsinnhenting på Kultur- og likestillingsdepartementets områder.

Idrett, sivilsamfunn og frivillighet

Kultur- og likestillingsdepartementet er med på å finansiere forskningsinnsatsen ved blant annet Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett (Norges idrettshøgskole) og ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (Institutt for samfunnsforskning/NORCE). Forskningen ved sistnevnte senter omhandler temaene perspektiver på deltakelse, rammevilkår for frivilligheten, endringer i organisasjonslandskapet i frivillig sektor og frivillighetens samfunnseffekter. Forskningen på området er helt sentral for Kultur- og likestillingsdepartementets koordineringsansvar for den statlige frivillighetspolitikken. Et viktig felles tema ved de to sentrene er graden av deltakelse, både i barne- og ungdomsidretten og i frivillige organisasjoner generelt. Denne forskningen er viktig for å forstå hva som fremmer og hva som hemmer deltakelse i frivilligheten. Faktorer som sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering og funksjonsevne påvirker alle graden av deltakelse i frivillige organisasjoner. Forskningen er dermed med på å belyse sentrale ekskluderings- og inkluderingsmekanismer, og utgjør et viktig bidrag når det gjelder kunnskap om utviklingen av sosiale ferdigheter, fysisk og mental helse og inkludering i det norske samfunnet. Forskningsprogrammet ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor ble fornyet for en ny femårsperiode i 2025. De fire ovennevnte temaområdene er i all hovedsak videreført, noe som gir kontinuitet i kunnskapstilfanget, og gjør det mulig å følge utviklingen over tid.

Likestilling og ikke-diskriminering

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har, som Kultur- og likestillingsdepartementets fagdirektorat for likestilling og diskriminering, ansvar for å bidra til forskning og utvikling på likestillingsfeltet. En rekke forsknings- og evalueringsprosjekter gjennomføres hvert år som del av implementeringen av ulike meldinger, handlingsplaner og strategier. Direktoratet har de senere årene utviklet et indikatorsett som blant annet dekker likestilling, diskriminering og levekår blant ulike grupper i befolkningen. Det gis i tillegg årlige tilskudd til CORE – Senter for likestillingsforskning og til en likestillingskoordinator i SSB.

Det er satt i gang en målrettet og helhetlig innsats for forskning og innovasjon på likestilling og diskriminering, på tvers av samfunnssektorer og diskrimineringsgrunnlag. Ved inngangen av 2026 leverte Norges forskningsråd en rapport om kunnskapsgrunnlaget for FoU-innsatsen på likestilling og diskriminering. Sommeren 2026 leverte Bufdir en utredning om tiltak for å styrke forskningen på likestilling og diskriminering. Begge rapportene inngår i departementets kunnskapsgrunnlag i den videre prosessen.

Arbeidet med forskning og utvikling på tvers av sektorer er et av regjeringens tiltak i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og det skal styrke kunnskapsgrunnlaget for likestillingsinnsatsen på en rekke arenaer og sektorer framover.

Kunst, kultur og medier

Kultur- og likestillingsdepartementets midler til kultur- og medieforskning kanaliseres i hovedsak gjennom Norges forskningsråd som lyser ut midler til formålet, hovedsakelig gjennom porteføljen Velferd og utdanning. Prosjektene som finansieres, omfatter fag som medievitenskap og journalistikk, bibliotekvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, økonomi, rettsvitenskap, kulturvitenskap, kulturhistorie, filmvitenskap og musikkvitenskap. I 2026 er det en større utlysning i regi av Norges forskningsråd med tittelen Kulturens samfunnsbetydning. Utlysningen dekker temaer som kulturens legitimitet, kulturens betydning for individ og samfunn, kulturens finansiering og styring og konsekvenser av medie- og teknologiutvikling for kulturlivet og kultursektoren. Midlene fra departementet går også til styrking av forskning på kulturarven innenfor museumssektoren og deltakelse i partnerskapet Resilient Cultural Heritage, som ligger under Horisont Europa.

I budsjettet for 2026 ble det satt av 5 mill. kroner til et nytt senter for forskning på det offentlige ordskiftet. Senteret skal bidra med langsiktig forskning på det offentlige ordskiftet, inkludert statusen for ytringsfrihet, polarisering og desinformasjon. Institutt for samfunnsforskning, i samarbeid med Universitetet i Oslo og forskningsinstituttet NORCE, vant anbudskonkurransen sommeren 2026. Kontrakten har en varighet fram til 2030. Regjeringen foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til forskningssenteret i 2027, som blir første hele driftsår.

Også underliggende virksomheter som Kulturdirektoratet, Medietilsynet, Norsk filminstitutt og Kulturtanken bidrar på ulike måter til forskning og kunnskapsutvikling på det kultur- og mediepolitiske området gjennom sitt kunnskapsarbeid. Dette innbefatter blant annet ny kunnskap om kunstfeltenes og mediefeltets utvikling, om kunstens rolle i samfunnet og om barn og unges møter med kunst, kultur, sosiale medier og norske medier.

Bevilgninger til SSB sikrer statistikk på departementets områder og ligger til grunn for analyser og forskning utført av vitenskapelige miljøer.

Medietilsynet innhenter og formidler kunnskap om den økonomiske og markedsmessige situasjonen for norske medier. Videre rapporterer tilsynet jevnlig om status for kritisk medieforståelse i befolkningen, befolkningens tillit til mediene og utviklingen i mediemangfoldet. Medietilsynet har de seneste årene styrket arbeidet med innsikt, analyse og kommunikasjon innenfor tilsynets arbeidsområder, inkludert hvordan algoritmer, kunstig intelligens, systemdesign og plattformpraksiser påvirker både spredning av feil- og desinformasjon og tilgang til troverdig informasjon.

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet, og flere institusjoner på feltet utfører egen forskning, i tillegg til å være infrastruktur for forskning. Forsknings- og kunnskapsarbeidet i disse institusjonene bidrar til ny viten om den kulturarven som institusjonene ivaretar. De statlige virksomhetene Nasjonalbiblioteket og Nasjonalarkivet er godkjente forskningsinstitusjoner etter Forskningsrådets kriterier. Departementet gir også driftstilskudd til 61 museer i det nasjonale museumsnettverket, og flere av museene driver forskning. De siste tjue årene har det blitt gjennomført en storstilt digitalisering av Nasjonalbibliotekets samlinger og Nasjonalarkivets arkiver. Tilrettelegging av de digitale samlingene som forskningsinfrastruktur har muliggjort stordataanalyser og datadrevet forskning. Samlingene har verdi for forskning om ulike tema i flere fag, bl.a. humaniora, samfunnsvitenskap, medisin og meteorologi. Nasjonalbibliotekets arbeid med språkmodeller, jf. omtale under kap. 326, er forskningsdrevet. Både modellene og grunnlagsdata legger til rette for videre forskning på og med kunstig intelligens. Språkrådet etablerte en egen enhet for analyse i 2025. Enheten skal legge til rette for mer kunnskapsbasert og målrettet språkpolitikk og språkpolitisk innsats. Arbeidet ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider skal være forskningsbasert. FoU-arbeidet i virksomheten er kjennetegnet av tett kontakt mellom tradisjonshåndverkere og akademikere.

11 Mediepolitiske styringssignaler 2027–2030

11.1 Innledning og bakgrunn

11.1.1 Innledning

I henhold til grunnloven § 100 skal myndighetene legge til rette for et åpent og opplyst offentlig ordskifte. Et velfungerende demokrati forutsetter blant annet at befolkningen har tilgang til troverdig informasjon fra uavhengige redaktørstyrte medier med tilstrekkelige ressurser til å utøve sin samfunnsrolle. Redaktørstyrte medier er derfor også sentrale i sivil beredskap og for befolkningens motstandskraft mot desinformasjon.

Norske mediers rammevilkår skal sikre denne delen av den demokratiske infrastrukturen. I et langstrakt land med et lite språk kan ikke mediesektoren overlates til markedet alene. Mediestøtten skal derfor bidra til forutsigbare økonomiske rammer slik at vi kan opprettholde et mangfold av redaktørstyrte medier over hele landet. Mediestøtten skal også forvaltes på armlengdes avstand fra politiske myndigheter, slik at medienes uavhengighet ivaretas.

Ordningen med fireårige styringssignaler skal sikre dette. I henhold til mediestøtteloven § 3 skal regjeringen foreslå faste, langsiktige økonomiske rammer for NRK og de direkte tilskuddsordningene for mediestøtte gjennom fireårige styringssignaler. Forslag til styringssignaler skal legges frem for Stortinget i en budsjettproposisjon året etter stortingsvalg og skal bygge på en helhetlig gjennomgang av mediepolitikken og de mediepolitiske virkemidlene. Til grunn for forslaget om fireårige styringssignaler skal det ligge en bred omtale av de økonomiske forutsetningene for medievirksomhet i Norge. Departementet skal også vurdere de mediepolitiske målene og virkemidlene i lys av utviklingen i mediesektoren.

11.1.2 Regjeringens mediepolitikk

Regjeringen skal understøtte medienes demokratiske funksjon gjennom å legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet, tilgjengelighet, mediemangfold, uavhengighet, nyhetsproduksjon over hele landet og en åpen og opplyst offentlig samtale. At befolkningen, på tvers av samfunnsgrupper, har tilgang til og bruker norske redaktørstyrte medier, er sentralt for demokratisk beredskap og for å sikre en informert, åpen og fri offentlig samtale. I møte med rask teknologiutvikling og store utenlandske teknologiselskapers dominans i annonse- og brukermarkedet, må redaktørstyrte medier innovere og utvikle seg for å opprettholde sin samfunns- og beredskapsrolle. De statlige virkemidlene kan bidra til dette.

Regjeringen vil legge til rette for et mangfoldig, utbredt og bærekraftig medielandskap hvor norske, uavhengige og redaktørstyrte medier tilbyr variert og troverdig informasjon, og der de kan fungere som arenaer for offentlig deltakelse og tilknytning. Nasjonal strategi for et åpent og opplyst offentlig ordskifte (ytringsberedskapsstrategien), strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon, totalberedskapsmeldingen og nasjonal sikkerhetsstrategi peker på et mangfold av redaktørstyrte medier som sentralt for vår demokratiske infrastruktur og motstandskraft mot desinformasjon og uønsket påvirkning. Som ytringsberedskapsstrategien påpeker, bidrar redaktørstyrte medier med et «korrektiv og motvekt til stormen av uredigert, uverifisert og partisk informasjon»11. Regjeringens strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon påpeker at god tilgang på verifisert, balansert og aktuell informasjon bidrar til å gjøre befolkningen mindre sårbar for påvirkning.

Mediene står overfor store utfordringer, med et stadig mer krevende mediemarked og kontinuerlig teknologisk omveltning. Samtidig er troverdige redaktørstyrte medier som folk har tillit til viktigere enn noen gang. Regjeringen mener derfor det er behov for en styrket mediestøtte i den kommende styringssignalperioden.

Regjeringen har valgt å særlig prioritere to områder i den kommende styringssignalperioden. For det første vil regjeringen støtte redaksjonell utvikling i lokale medier. Lokalmediene bidrar til lokaldemokratiet og til gode lokalsamfunn. Det er fortsatt et stort behov for å styrke de lokale medienes mulighet til å utvikle journalistikken og nye formater. Det henger også sammen med regjeringens andre hovedprioritering, som er å bidra til økt bruk av redaktørstyrte medier blant unge. Yngre mediebrukere retter seg særlig mot digitale plattformer og video- og lydformater for aktualitets- og nyhetsinnhold. Selv om norske medier ligger langt fremme, står de fortsatt overfor rask teknologiutvikling, og konkurranse fra nye tjenester og produkter fra utenlandske teknologiselskaper. Brukernes vaner og preferanser endrer seg også raskt, og utviklingen av kunstig intelligens skaper nye muligheter og utfordringer. For å sikre fremtidig bruk og tillit, må mediene produsere innhold tilpasset formater som brukere etterspør og er villige til å betale for. I en tid hvor produksjon og distribusjon av desinformasjon er enklere og hvor desinformasjon samtidig er vanskeligere å avdekke, er det også særlig viktig at befolkningen er bevisst skillet mellom informasjon produsert i tråd med journalistiske arbeidsmetoder og annet innhold.

Regjeringen vil følge utviklingen i mediemarkedet i perioden og eventuelt foreslå justeringer for å styrke mediemangfoldet og medienes mulighet til å utvikle attraktive nyhetstilbud for unge.

11.2 Tendenser i mediemarkedet

I dette kapittelet beskrives det norske mediemarkedet og de teknologiske endringene som påvirker de norske redaktørstyrte mediene. Kapittelet beskriver også hvordan mediemarkedet vil kunne utvikle seg, og utviklingen innenfor mediebruk og medieøkonomi.

11.2.1 Teknologiske endringer

Raske teknologiske endringer de siste tiårene har bidratt til nye muligheter for informasjonsproduksjon, -distribusjon, -innhenting og -eksponering. De store teknologiselskapene har etablert seg som dominerende leverandører for offentlighetens arenaer og informasjonsflyt. Terskler for offentlig deltakelse og informasjonstilgang har endret seg; mens borgere har fått utvidede muligheter til å delta og ytre seg i offentligheten og til å innhente informasjon og oppdage nye perspektiver, har nye former for demokratiske barrierer samtidig dukket opp. I stedet for å utelukkende demokratisere og utjevne forskjeller, kan digitale plattformer og tjenester, slik som språkmodeller, reproduserte diskriminerende strukturer. Digitale plattformer og tjenester er også uovertrufne verktøy for aktører som ønsker å spre desinformasjon, manipulere borgeres meningsdannelse, skape usikkerhet og frykt, eller utfordre samhold og fellesskap, sterkt intensivert av kunstig intelligens.

Samtidig som teknologiutviklingen tilbyr store muligheter på tvers av samfunnsområder, har redaktørstyrte medier blitt utfordret av flere av de store teknologiselskapenes tjenester. Tjenestene tilbyr plattformdesign, algoritmer og innhenting og analyse av brukerdata som gir brukerne sømløse og personaliserte opplevelser, men ofte er dette i bytte mot mindre personvern og sikkerhet. Datafisering av borgeres handlinger og preferanser har gått hånd i hånd med en intensivert oppmerksomhetsøkonomi. I denne økonomien har teknologiselskapene utfordret troverdige informasjonsleverandører som redaktørstyrte medier.

Rapporter som Fremtidens redaktørstyrte medier 2035, utarbeidet av NRK, Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og rådgivningsselskapet InFuture12, peker på hvordan kunstig intelligens både gir store muligheter og utfordringer for de redaktørstyrte nyhetsmediene. Rapporten viser blant annet til at kunstig intelligens kan virke effektiviserende for redaksjonene. Flere redaktørstyrte medier har for eksempel brukt kunstig intelligens både til personalisert nyhetsformidling og til arbeidsprosesser i undersøkende journalistikk13. På den andre siden kan KI-tjenester som tilbyr nyhetsformidling basert på redaktørstyrte mediers innhold – uten økonomisk kompensasjon selv om det kan omfatte innhold hentet bak betalingsmur – minske trafikk til nyhetsnettsteder og utfordre direkterelasjonen mellom redaktørstyrte medier og publikum. Denne direkterelasjonen er sentral for avisenes forretningsmodell, som i økende grad baseres på brukerbetaling. KI-tjenestene følger heller ikke journalistiske etiske og faglige retningslinjer for utvelgelse og presentasjon av nyhetsstoff.

11.2.2 Mediebruk og tilgang

Befolkningens mediebruk har endret seg i takt med omveltende teknologisk utvikling i mediemarkedet. Gjennom internett og digitale flater kan nyheter og aktualitetsinnhold konsumeres fra hvor som helst, døgnet rundt. På digitale plattformer kan nyhets- og aktualitetsinnhold videre produseres av innholdsprodusenter uten redaksjonell tilknytning og distribueres av algoritmer innrettet mot å fange og holde på brukeres oppmerksomhet. SSBs mediebarometer fra 2025 viser at nordmenn i stadig større grad tar i bruk digitale medier til nyheter, og at bruken av tradisjonelle medieformater går ned. På sosiale medieplattformer har mediebrukere tilgang til et uendelig antall innholdsprodusenter, hvis eksponering til den enkelte bruker følger personaliseringsprinsipper og algoritmer. Samtidig har nordmenn høy betalingsvilje for nyheter, noe som står seg tross teknologiutvikling og utenlandske selskapers inntreden i redaktørstyrte mediers annonse- og publikumsmarked, ifølge Medietilsynet. Dette antas å blant annet komme av en solid avislesingstradisjon, en innovativ mediebransje og langvarige mediestøtteordninger14.

De fleste nordmenn har et variert nyhetskonsum som består av ulike redaktørstyrte kilder15. Lokal- og regionalaviser har for eksempel en viktig posisjon i befolkningens nyhetsdiett, også blant de yngre16. 72 pst. av befolkningen hadde i 2025 tilgang til minst ett avisabonnement, en liten økning fra årene før17, og tilgang til lokale nyheter er den vanligste motivasjonen for å holde et avisabonnement18. MBLs undersøkelse fra 2024 om betaling for nyheter viser at flere under 30 år har tilgang til et avisabonnement enn før. Oslo Economics rapport om redaktørstyrte mediers fremtidsutsikter fra 2025 viser at enkelte av bransjeaktørene oppga at unge i dag i større grad betaler for nyhets- og aktualitetsinnhold enn det de har gjort historisk.

Selv om man samlet sett ikke finner grunnlag for å hevde at dagens unge er mindre interesserte i nyheter enn tidligere, fører teknologiutvikling og endrede bruksmønstre med seg nye utfordringer. Sosiale medier og nettaviser er de mest brukte kildene til nyheter for dem mellom 16 og 24 år19, med henholdsvis 81 pst. og 42 pst. som daglig bruker disse kildene. SSBs mediebarometer for 2025 viser at blant dem i aldersgruppen 16–24 år som får nyheter via sosiale medier, er det bare 49 pst. som får det ved å følge redaktørstyrte medier. Ellers får de også med seg nyheter på sosiale medier via at nyheter «dukker opp i feeden» (66 pst.), via at venner deler innlegg og lenker (29 pst.), via organisasjoner (20 pst.) eller offentlige personer (17 pst.) som de følger. Medietilsynets rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet fra 2026 viser også at tillit til nyhetsmedier stiger med alder. Unge under 35 år har også høyere tillit til KI-samtaleroboter og sosiale medier som nyhetsformidlere enn de over 35 år20. Uavhengige innholdsskapere opptrer også som aktualitets- og nyhetsformidlere i formatene som unge særlig foretrekker – på sosiale medier og i podkastformater. Medietilsynets rapport Feed, fornuft og følelser: ungdoms refleksjoner om politikk, medier og påvirkning fra 2025 viser at tillit til redaktørstyrt innhold ikke nødvendigvis bygger på kunnskap om redaksjonelle prinsipper eller faktasjekking, men snarere på opplevelse, gjenkjennelse og tidligere erfaringer. Influensere vurderes på samme måte som redaktørstyrte medier. Medietilsynet vurderer det slik at unge har medievaner som kan gjøre dem særlig utsatte for feil- og desinformasjon.

Som påpekt av Oslo Economics, er det også usikkerhet knyttet til om unge vil ha betalingsvilje for aktualitets- og nyhetsinnhold i fremtiden. Yngre mediebrukere retter seg oftere mot digitale plattformer og video- og lydformater for nyhets- og aktualitetsinnhold enn eldre21, og etterspørselen etter disse formatene for nyhetskonsum er antatt å øke22. I en økonomi hvor det er sentralt å fange og holde på brukeres oppmerksomhet, kan utenlandske teknologiselskaper ha et konkurransefortrinn grunnet personaliserte og sømløse opplevelser muliggjort av omfattende innhenting og bruk av data om brukernes atferd.

11.2.3 Mediemarkedet og økonomi

11.2.3.1 Avis

Mediemarkedet er preget av omfattende strukturelle endringer. Norske aviser er verdensledende på digitalisering av innhold og kan vise til stadig økende digitale brukerinntekter23. Deres lønnsomhet har også styrket seg noe i 2025, fra et særlig dårlig resultat i 2022. Likevel viser Medietilsynets rapport om økonomien i norske aviser 2021-2025 at avisenes økonomi stadig er under press. Bakgrunnen for en noe styrket lønnsomhet er fallende driftsutgifter og økte driftsinntekter, sett for avisbransjen som helhet. Driftsinntektene har imidlertid økt mindre enn prisveksten, og avisene opplever stadig et inntektstap. Medietilsynets rapport viser at driftsresultatet for avisene som inngår i rapporten var nær 613 mill. kroner i 2025 før statlige tilskudd. I sum økte avisenes driftsresultat med 156 mill. kroner fra 2024. Med et bunnpunkt i avisenes driftsmargin på 2,1 pst i 2022 (fra 6 pst. i 2020 og 7 pst. i 2021) økte avisenes driftsmargin til 5 pst. i 2025 før statlige tilskudd. I 2025 gikk 208 av 251 aviser med overskudd etter tilskudd og før skatt, sju flere enn i 2024. Det er imidlertid forskjeller mellom de ulike avistypene. I 2025 fikk de nasjonale breddeavisene og de største lokal- og regionalavisene svakere lønnsomhet enn i 2024, om man ser på resultater før tilskudd. Små og mellomstore lokalaviser og de nasjonale nisjeavisene styrket på sin side lønnsomheten i 2025, sett mot 2024. De minste lokalavisene og de nasjonale nisjeavisene har en betydelig negativ driftsmargin før tilskudd. Et hovedtrekk ved utviklingen de siste fem årene er ifølge Medietilsynets rapport at de større lokalavisene har tapt inntekter, mens de nasjonale avisene og de minste lokalavisene har sett inntektsøkninger.

I arbeidet med styringssignalene har departementet innhentet framskrivinger fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Landslaget for lokalaviser, Sálas og Norsk Lokalradioforbund (NLR). MBL har levert framskrivinger på vegne av avisorganisasjonene. Fremskrivingene viser til at norske aviser foreløpig ikke har klart å etablere en bærekraftig heldigital forretningsmodell. Bransjen legger fram tre ulike framskrivninger basert på ulike økonomiske utviklingsscenarioer («lav», «middels» og «høy»). Framskrivingene i mellomscenariet, som beskrives som det mest sannsynlige, viser at kostnadene vil øke mer enn inntektene frem mot 2031. For å opprettholde en driftsmargin på 6 pst. må avisene kutte 1,077 mrd. kroner i perioden 2027–2031, i tillegg til allerede planlagte besparelser. De konkluderer med at uten omfattende tilpasninger står medieøkonomien overfor betydelige utfordringer. Oslo Economics rapport peker også på behov for omfattende kostnadsbesparende tiltak som følge av betydelige inntektstap av salg av papirutgaver, som kun i noen grad er erstattet av inntekter fra digitale flater. Annonseinntektene har i tillegg sunket til et historisk lavt nivå. En sentral årsak til avisenes tap av annonseinntekter er globale teknologiselskapers inntreden i markedet. De hadde en markedsandel på 47 pst. mot avisenes 13 pst. i 202524.

Samtidig viser Medietilsynets rapport at papiravisen fortsatt har stor betydning for avisenes finansieringsgrunnlag, og at de direkte mediestøtteordningene fortsatt er sentrale for å opprettholde et godt mediemangfold. Uten produksjonstilskuddet ville mange av tilskuddsmottakerne fått et lavt eller negativt driftsresultat i 2025. Ifølge Medietilsynet kommer den noe styrkede lønnsomheten i avisbransjen blant annet som følge av økte brukerinntekter og god kostnadskontroll. Mange aviser har blant annet redusert utgivelsesfrekvens, noe som har resultert i en innsparing på 917 mill. kroner i lavere trykking- og distribusjonskostnader for bransjen som helhet.

Mens avisenes forretningsmodeller har beveget seg bort fra å i hovedsak basere seg på annonsefinansiering til brukerfinansiering, presses de imidlertid også i brukermarkedet. Ifølge de økonomiske framskrivningene fra bransjen, er det på grunn av prisøkninger og nye abonnementsmodeller som Amedias +Alt at inntektene foreløpig holder seg, men potensialet for ytterligere inntektsvekst fra prisøkninger eller nye abonnementsmodeller er begrenset. Framskrivningene beskriver at brukerinntektene kan synke med mindre man i større grad når de under 40 år. Samtidig anslår blant annet Medietilsynet at brukerinntekter kommer til å være stadig viktigere for redaktørstyrte medier. Ifølge Oslo Economics rapport fra 2025 om nyhetsmediers økonomiske situasjon og fremtidsutsikter, vil økt behov for digital brukerfinansiering føre til at lite innhold blir åpent tilgjengelig, og at tilgang vil avhenge av betalingsvilje.

Avismarkedet har over lengre tid vært preget av konsolidering og samarbeid som har muliggjort stordriftsfordeler for den enkelte medieaktør gjennom tilgang til teknologiske løsninger, digital infrastruktur og nye inntektsstrømmer. Konsernmodellen gir enkeltaktører tilgang til blant annet kostbare digitale løsninger og felles data-, annonse- og abonnementsløsninger. Ifølge Medietilsynet har man ikke sett at mediemangfoldet er svekket som følge av oppkjøp og høy eierkonsentrasjon i avismarkedet. Norge har fremdeles et godt utgangspunkt med redaksjoner over hele landet, på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå25. Samtidig står særlig små aviser utenfor konsern dårligere posisjonert, med store driftsøkonomiske utfordringer26.

11.2.3.2 Radio

Ifølge Medietilsynets rapport Mediemangfoldsregnskapet 2025 – Mediemangfold i et avsenderperspektiv har det vært stabilitet i det nasjonale radiomarkedet etter overgangen fra FM til DAB i 2017, med stabil oppslutning for de tre store radioaktørene NRK, P4-gruppen og Bauer Media. Overgangen til DAB tillot etableringen av flere nye riksdekkende kanaler. Ifølge Oslo Economics, bestod disse i hovedsak av nyetablerte nisjekanaler med mindre nyhets- og aktualitetsinnhold. Dette kom som følge av bortfall av forpliktelser knyttet til sendingsrettigheter, etter at overgangen til digital distribusjon fjernet kapasitetsbegrensninger i det analoge bakkenettet. Radioens forretningsmodeller baserer seg fortsatt på salg av reklame27. Ifølge Oslo Economics rapport om redaktørstyrte mediers økonomiske forutsetninger har annonseinntektene økt for radiobransjen, samtidig som distribusjonskostnader har gått ned. Samtidig har nye kostnader og konkurranse fra utenlandske teknologiselskaper lagt press på radiobransjen.

Medietilsynets rapport viser at det lokale radiomarkedet har vært preget av endringer i eierstruktur og innholdstilbud, og at lokalradioene står i en utfordrende økonomisk situasjon med svekket lønnsomhet. Lokalradiomarkedet består av aktører av ulik størrelse og type – fra større profesjonelle aktører til mindre aktører som i stor grad er drevet av frivillighet. Lokalradioene har fått fortsette å sende på FM-nettet, og denne delen av bransjen er fremdeles preget av behov for digital omstilling.

Norsk Lokalradioforbund (NLR) har levert økonomiske framskrivninger til departementet, som viser at lokalradioenes samlede driftsinntekter vil fortsette å avta gradvis i perioden 2025–2031, mens kostnadsnivået ventes å stige moderat. Samlet gir dette en gradvis svekket økonomisk balanse for bransjen. Lokalradiolyttingen har falt jevnt siden 2018. Ifølge Kantars prognoser vil daglig dekning reduseres fra 6,0 pst. i 2025 til 3,9 pst. i 2030 – en nedgang på nær 35 pst. Lytterutviklingen er den klart viktigste enkeltfaktoren for lokalradioenes økonomi, da samtlige hovedinntektskilder påvirkes av publikumsoppslutningen. En framskrivning av lyttertall fra Kantar, bestilt av NLR, viser samtidig at lokalradioene møter økende konkurranse fra globale teknologiselskaper, podkast og strømmetjenester. Under gitte forutsetninger estimeres det at daglig dekning for lokalradio vil være om lag 5 pst. i 2027 og 4 pst. i 2031.

Ifølge Medietilsynets rapport om de direkte mediestøtteordningen, er inntekter fra reklame fortsatt viktigst for lokalradioene, etterfulgt av inntekter fra bingospilling. Ordningen for lokale lyd- og bildemedier utgjorde 8,5 pst., av inntektene i lokalradiobransjen i 2024. For mindre aktører er også pengegaver, frivillig lisens og øvrige ikke-kommersielle bidrag viktige.

NLRs økonomiske framskrivning viser at lokalradioenes samlede driftsinntekter ventes å avta gradvis fram mot 2030, mens kostnadene ventes å øke moderat. Framskrivningen peker særlig på fallende reklame- og sponsorinntekter, svekkede bingoinntekter og økte kostnader til distribusjon og musikkrettigheter.

11.2.3.3 Podkast

Samtidig som færre lytter til radio enn før, viser SSBs Norsk Mediebarometer at bruken av lydmedier i det store og hele har økt de siste tre tiårene. I 2025 lyttet seks av ti nordmenn til ett eller flere lydmedier i løpet av en typisk dag. Mye av denne lyttingen er strømmet musikk, men det er også en økning i antall nordmenn som lytter til podkast. Bruken av podkast er størst blant de mellom 25 og 44 år. Et voksende podkastmarked illustrerer en økt brukerpreferanse for ikke-lineært mediekonsum28, og det er samtidig lave etableringskostnader29. I tillegg til allerede etablerte radioaktører, har også redaktørstyrte medier utviklet en sterk rolle i det norske podkastmarkedet, særlig innenfor nyhets- og aktualitetssegmentet. Flere tilbyr podkaster over egne plattformer for distribusjon og betalingsløsninger, fremfor via utenlandske teknologiselskapers plattformer. Også produsenter uten redaksjonell tilknytning tilbyr podkaster som tar for seg samfunnsaktuell tematikk. I motsetning til radio, blir podkast i større grad finansiert av brukerbetaling, ved siden av salg av annonser30. Ifølge Medietilsynet var det seks av ti podkastlyttere som oppga at de hadde betalt for å høre på podkast i 2024, mot fem av ti i 2022. Betaling for både strømming av musikk og podkastlytting er mer vanlig blant unge. Blant de som lytter til podkast og er over 15 år, lyttet 18 pst. til podkaster om nyheter i 2024. Medietilsynets Mediemangfold i et bruksperspektiv fra 2025 viser at podkaster i kategorien humor (34 pst.), livsstil og helse (25 pst.) og historier fra virkeligheten (22 pst.) er de mest populære.

11.2.3.4 Fjernsyn og strømmetjenester

Det norske fjernsynsmarkedet har opplevd fallende annonseinntekter, mens inntekter fra distribusjon og brukerbetaling har økt.31 De største aktørene i det norske tv-markedet er NRK og TV2, som er underlagt norsk jurisdiksjon, ved siden av Viaplay Group (tidligere NENT) og Warner Bros. Discovery (tidligere Discovery). Markedsandelene for og mellom de fire største aktørene viser høy grad av stabilitet, ifølge Medietilsynets rapport Mediemangfold i et bruksperspektiv fra 2025.

I tråd med teknologiutvikling, endrede medievaner og konkurranse fra utenlandske selskaper, har norske fjernsynsaktører utviklet egne strømmetjenester i tillegg til sitt tradisjonelle lineære tilbud. Samtidig har samarbeid på tvers av bransjer preget fjernsyns- og strømmemarkedet, med pakkeløsninger som tilbyr både internett, strømmetjenester og fjernsyn i ett. Brukerbetaling er med andre ord en stadig viktigere inntektskilde for norske fjernsynsaktører.

SSBs Mediebarometer fra 2025 viser at halvparten av befolkningen ser på strømmet innhold hver dag, og at det er de mellom 25 og 34 år som ser mest. 16 pst. av befolkningen ser på nyheter daglig via en strømmetjeneste. Innenfor denne gruppen er det flest som ser på nasjonale nyheter (77 pst.) eller lokale eller regionale norske nyheter (32 pst.). 18 pst. ser på internasjonale nyheter via en strømmetjeneste. Ifølge Medietilsynet er Netflix, NRK TV og TV 2 Play de mest brukte strømmetjenestene. Utenlandske strømmetjenester har fått en sterk posisjon i det norske fjernsyns- og strømmemarkedet. Samtidig som strømming på NRK er åpent tilgjengelig for hele den norske befolkningen, har 90 pst. av nordmenn tilgang til en betalt strømmetjeneste, ifølge SSBs Norsk Mediebarometer. De strømmetjenestene flest har tilgang til, er Netflix (70 pst.), TV2 Play (54 pst.), Disney + (38 pst.), Viaplay (37 pst.), HBO Max (36 pst.) og Prime Video (19 pst.).

Markedet for kommersiell nyhetsformidling på fjernsyn har endret seg de siste årene. Når strømming blir stadig mer populært, kan nyhetsmarkedet på fjernsyn være særlig sårbart fordi aktualitets- og nyhetsinnhold raskt blir utdatert. Det er derfor ikke like vanlig å se denne typen innhold i opptak. Publikums muligheter til å velge og kombinere strømmetjenester fremfor å kjøpe kanalpakker hvor nyheter inngår, kan påvirke brukerinntekter og annonseinntekter ettersom nyhetssendingene kan få færre seere. I det norske markedet for kommersiell nyhetsformidling reflekteres disse tendensene i TV 2s utfordringer knyttet til lav betalingsvilje for nyhets- og aktualitetsinnhold, til tross for at TV2 Play er en av de mest brukte strømmetjenestene i den norske befolkningen32.

11.3 Utredning av de medieøkonomiske virkemidlene

11.3.1 Innledning

Grunnloven § 100 sjette ledd pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Det innebærer blant annet et offentlig ansvar for å bidra til et mangfold av norske, redaktørstyrte medier i hele landet. De redaktørstyrte mediene har en særlig demokratisk rolle og en særlig funksjon ved å rapportere om saker av offentlig interesse og avdekke kritikkverdige forhold og maktmisbruk. Det er derfor et politisk mål å støtte de redaktørstyrte mediene ved å fremme avsender-, innholds- og bruksmangfold.

Det norske markedet for redaksjonelle nyhetsmedier består av nasjonale, regionale og lokale nyhetsmedier, radio- og TV-kanaler og fagpresse. Markedet omfatter allmennkringkastere som NRK og TV 2, store mediekonsern som Amedia, Schibsted og Polaris Media, og mindre, uavhengige medieaktører. Norge har et godt mediemangfold med en bred geografisk spredning. Markedet har de siste årene vært preget av konsolidering og samarbeid mellom aktørene. Det medieøkonomiske virkemiddelapparatet er bygget opp over tid og omfatter blant annet direkte tilskudd til medier, finansiering av NRK, avtalen om kommersiell allmennkringkasting og merverdiavgiftsfritaket for aviser.

Medietilsynets økonomirapport Økonomien i norske aviser 2021–2025 viser at avisenes inntektsgrunnlag er under press. De samlede driftsinntektene har økt mindre enn prisveksten de siste fem årene, men samtidig har driftsutgiftene falt. Lønnsomheten har derfor vært økende fra 2022 og bedret seg ytterligere i 2025. Annonseinntektene har fortsatt å falle og er på et historisk lavt nivå. Samtidig er papirinntektene fremdeles viktige og blir ikke fullt ut erstattet av veksten i digitale brukerinntekter. Inntektstapet gjenspeiler dermed varige strukturelle endringer i mediemarkedet og utfordrer medienes økonomiske bærekraft.

Siden den forrige helhetlige utredningen av de mediepolitiske virkemidlene, NOU 2017: 7 Det norske mediemangfoldet, har digitaliseringen fortsatt å øke, globale plattformer har styrket sin posisjon og befolkningens mediebruk har endret seg. Kunstig intelligens påvirker samtidig produksjon, distribusjon og bruk av redaksjonelt innhold.

Nyhetsmediene formidler i økende grad innhold som lyd, stillbilder og levende bilder, i kombinasjon og på tvers av digitale plattformer. Samtidig innebærer endrede brukervaner at publikum møter og bruker nyheter gjennom andre kanaler enn tidligere. Flere av de medieøkonomiske virkemidlene er imidlertid fortsatt i betydelig grad innrettet mot i hovedsak tekstbaserte medier. Dette kan påvirke nyhetsmedienes insentiver og muligheter til å utvikle journalistiske tilbud i formater og kanaler som er tilpasset publikums endrede mediebruk.

Utviklingen aktualiserer spørsmål om det medieøkonomiske virkemiddelapparatet er innrettet på en treffsikker og god måte. Departementet ser derfor behov for en ny og samlet gjennomgang av virkemidlene, med sikte på å vurdere hvordan de best kan oppfylle de mediepolitiske målene.

11.3.2 Utvalgets oppdrag

Utvalgets hovedoppdrag vil være å vurdere hvordan de medieøkonomiske virkemidlene samlet kan bidra til å nå de mediepolitiske målene. Det inkluderer vurdering av de direkte mediestøtteordningene, merverdiavgiftsfritaket for aviser og tidsskrifter, og kjøp av avisdistribusjon i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for egen distribusjon.

Ved Stortingets behandling av Dokument 8:244 S (2025–2026), jf. Innst. 259 S (2025–2026) Representantforslag om fastsettelse av provenyeffekt av fritak fra merverdiavgift på levende lyd og bilde, vedtok Stortinget å be regjeringen om å «utrede et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift for nyhetstjenester, herunder provenyvirkning og hvordan fritaket kan avgrenses i samsvar med ordningens formål, involvere berørte parter i utredningsarbeidet og legge resultatet frem for Stortinget på egnet måte». Finansdepartementet vil lede arbeidet med å utrede hvordan et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak kan utformes, slik Stortinget har anmodet om. Utvalget og relevante myndigheter på skatte-, kultur- og medieområdet vil bli involvert i arbeidet, herunder i spørsmål om hvilke alternative utforminger av plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak som skal utredes. Utredningen skal legges frem i en rapport som vil være et underlag for den helhetlige vurderingen av de mediepolitiske virkemidlene utvalget skal gjøre. Utredningen vil senest bli lagt frem høsten 2027.

Finansieringen av NRK og avtalen om kommersiell allmennkringkasting ligger utenfor utvalgets mandat, men inngår i det samlede mediepolitiske landskapet og kan tas i betraktning som relevant kontekst.

Utvalget skal avgi sin utredning som en NOU innen 1. november 2028.

11.4 De direkte mediestøtteordningene

Medietilsynet har på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet utarbeidet en rapport om behovet for enkelte endringer i de direkte mediestøtteordningene. I forbindelse med arbeidet med rapporten har Medietilsynet også innhentet innspill fra mediebransjen. Videre har departementet mottatt en rekke innspill til regelverket og behovet for styrking av ordningene fra mediebransjen. I det følgende vurderer departementet forslagene og hva som bør være styringssignalet for de direkte mediestøtteordningene i perioden 2027-2030.

11.4.1 Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier

Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier skal stimulere til et mangfold av tekstbaserte nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet, med et bredt journalistisk innhold rettet mot allmennheten. Videre skal ordningen fremme uavhengig journalistikk karakterisert ved høy kvalitet, særlig i nyhets- og aktualitetsmedier i markeder som er for små til å være bærekraftige eller i nyhets- og aktualitetsmedier som er alternativer til de ledende nyhetsmediene i de ulike mediemarkedene.

Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier er den største ordningen for direkte mediestøtte, både målt i kroner og antall mottakere. I 2026 hadde ordningen en bevilgning på 456,3 mill. kroner. Antall søkere var lenge rimelig stabilt år for år, men det har vært en økning de siste årene. I 2026 var det 175 søkere, opp fra 161 i 2019. Antall innvilgede søknader har gått opp fra 153 i 2019 til 163 i 202533. Det er særlig i kategorien nasjonale nisjemedier at antallet har økt.

Ordningen ble revidert i 2023, og det ble også gjennomført enkelte justeringer av ordningen i 2024. Departementet har derfor ikke sett behov for en fullstendig evaluering og gjennomgang av produksjonstilskuddet i forberedelsene til denne styringssignalperioden, men har bedt Medietilsynet om å vurdere noen avgrensede spørsmål. Medietilsynet ble bedt om å vurdere

• 1. mulige mekanismer for å gjøre utbetalingen av produksjonstilskudd mer forutsigbar for mottakerne

• 2. om dagens opplagsgrenser og krav til egenproduserte saker for å kunne motta produksjonstilskudd bør endres/heves

• 3. om dagens innretning av kategorien nasjonale nisjemedier er hensiktsmessig, eller om det bør gjøres endringer i denne

• 4. markedssituasjonen for nummertoavisene og om denne gir grunnlag for endringer knyttet til denne kategorien.

Departementet har også mottatt innspill fra enkelte bransjeaktører som har ønsket å kommentere Medietilsynet forslag. I det følgende vurderer departementet oppfølging av forslagene.

11.4.1.1 Forslag fra Medietilsynet

I sin rapport om de direkte mediestøtteordningene foreslår Medietilsynet en rekke endringer i ordningen for produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Tilsynet foreslår blant annet mer forutsigbar utbetaling gjennom å fremskynde tidspunktet for å fatte vedtak om tildeling av produksjonstilskudd til januar/februar i tilskuddsåret. Hensikten er at mediene noe tidligere får vite om de får tilskudd, og hvor stort tilskuddet er. Dette vil gjøre det enklere å tilpasse driften. Samtidig vil det å endre vedtakstidspunkt til starten av året gjøre at beregningen av tilskuddets størrelse gjøres på bakgrunn av brukerinntektene to år før tilskuddsåret.

Medietilsynet foreslår også en ny støttekategori for mindre nasjonale breddemedier, for å øke ordningens treffsikkerhet. De peker på at forslaget vil føre til at forskriftens inndeling i tilskuddskategorier er bedre i samsvar med de støtteberettigede gruppenes ulike egenskaper. Videre foreslås det strengere krav til abonnement og egenproduksjon ved at minstekravene til abonnementstall heves og differensieres mellom kategoriene. Medietilsynet foreslår også at minstekravet til omfang og regelmessighet for egenproduksjon av redaksjonelle saker skal videreføres uendret for lokale medier, men at kravet heves og differensieres for nasjonale medier. Videre foreslår tilsynet å innføre et minstekrav på tre redaksjonelle årsverk for å kvalifisere for produksjonstilskudd.

Medietilsynet foreslår også å endre bestemmelsen i § 2 som angir hvilke medier forskriften ikke gjelder for, og legge til at et nyhets- og aktualitetsmedium ikke kan være eid med mer enn 49 pst. av en arbeidsgiver-, arbeidstaker- eller bransjeorganisasjon. Formålet er å tydeligere avgrense kategorien nasjonale nisjemedier og ordningens virkeområde.

11.4.1.2 Innspill

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) peker på at produksjonstilskuddet ikke har økt nok til å kompensere for økning i antall mottakere. MBL mener videre at produksjonstilskuddet må gjøres teknologinøytralt ved å ta med i grunnlaget alle reelle brukerinntekter som tilfaller mediet, uavhengig av plattform/delingsmodell, samtidig som dette ikke må påvirke andre mottakere negativt. MBL mener at mediestøtten bør økes, fordelt på produksjonstilskuddet og innovasjons- og utviklingstilskuddet. MBL ber også om at forslaget fra Medietilsynet om å kreve minst tre redaksjonelt ansatte for å kvalifisere for produksjonstilskudd ikke tas til følge.

Norsk Journalistlag (NJ) støtter Medietilsynets anbefaling om at produksjonstilskuddet tildeles tidligere på året for å gi tilskuddsmottakerne større forutsigbarhet. Samtidig peker de på at antallet tilskuddsmottakere har økt og at den reelle støtten over tid er svekket. Derfor anbefaler også NJ at produksjonstilskuddet økes. De mener også at produksjonstilskuddet bør gjøres teknologinøytralt slik at for eksempel lydmedier kan få tilskudd. NJ mener det er uklart hva som er hensikten med Medietilsynets anbefaling om å innføre et minstekrav til antall redaksjonelle årsverk i forskriften om produksjonstilskudd, og mener departementet må vurdere dette videre.

Amedia deler Medietilsynets vurdering av at det er behov for økt forutsigbarhet i ordningen, men mener Medietilsynets forslag også kan ha noen utilsiktede negative effekter som må vurderes videre. Amedia er uenige i Medietilsynets vurderinger rundt Alt+ og mener at digitale brukerinntekter må telle fullt ut, også nye abonnementsmodeller. Amedia ber departementet avvise Medietilsynets konklusjon om beregning av brukerinntekter fra såkalt «bundlede» abonnementer, og justere forskriftens § 12 andre ledd nr. 8 til å omfatte «brukerinntekter som tilfaller mediet». Amedia mener at forslaget om å endre minstekravet om redaksjonelle årsverk ikke bør følges opp i styringssignalene, for å ivareta den redaksjonelle friheten til de minste redaksjonene.

Landslaget for lokalaviser (LLA) støtter målet om mer forutsigbarhet om utbetaling, men er skeptisk til forslaget fra Medietilsynet. LLA er videre sterkt kritiske til forslaget om å kreve minst tre årsverk for å kvalifisere for produksjonstilskudd. De mener at et slikt krav vil gjøre at flere titalls av de minste lokalavisene vil miste produksjonstilskuddet, med den konsekvens at flere små lokalsamfunn vil miste lokalavisen sin. Det vil også bli vanskelig, kanskje til og med umulig, å etablere nye uavhengige lokalaviser, ifølge LLA. LLA støtter Medietilsynet sine forslag om å gjøre endringer i tilskuddskategorier og tydeliggjøre krav og avgrensinger for gruppene nasjonale nisjemedier og nasjonale breddemedier.

Dag og Tid mener at det er en konkurransevridning i ordningen i favør av Morgenbladet over Dag og Tid. Dag og Tid får støtte fra Noregs Mållag, som mener at mediestøtteordningen må endres slik at den ikke diskriminerer den eneste nynorske riksavisen, at nynorskstøtten til Dag og Tid må gjøres forutsigbar og knyttes til faste regler, og at regjeringen bør utrede de språkpolitiske effektene av pressestøtten.

Klassekampen tar til orde for en KPI-justering av omsetningstaket i regelverket, og peker på at taket innebærer at avisen kan miste pressestøtte selv om inntektene bare øker tilstrekkelig til å dekke kostnadsveksten.

11.4.1.3 Departementets vurdering av endringer i regelverket

Produksjonstilskuddet har over flere tiår bidratt til å opprettholde et stort mediemangfold i Norge både lokalt og nasjonalt. Selv om regelverket etter departementets syn fungerer godt i det store og hele, er det også et komplisert og detaljert regelverk som kan være krevende for søkerne å sette seg inn i og for Medietilsynet å forvalte. Til tross for at de fleste medier i dag publiserer på alle formater, er produksjonstilskuddet innrettet mot medier som hovedsakelig er tekstbaserte. Regelverkets treffsikkerhet mot det faktiske omfanget av nyhets- og aktualitetsmediers produksjoner er dermed utfordret. Dette er en del av bakgrunnen for at departementet ser behov for en fullstendig gjennomgang av det medieøkonomiske virkemiddelapparatet, jf. punkt 11.3.

Departementet mener at eventuelle større endringer i mediestøtten bør vente til utvalgets utredning foreligger. Samtidig vil et utvalgsarbeid og oppfølging av forslagene ta tid. Departementet har derfor vurdert om det er noen av innspillene til endringer i produksjonstilskuddet som likevel bør følges opp i løpet av den kommende styringssignalperioden.

Departementet ser blant annet at den raske utviklingen innenfor generativ kunstig intelligens kan gi behov for skjerpede krav som sikrer at produksjonstilskuddet går til medier med reell journalistisk produksjon. Medietilsynet har foreslått endringer som kan tydeliggjøre avgrensningen av ordningen mot medier som i betydelig grad videreformidler journalistikk andre har produsert, og fremme publikasjoner som produserer og publiserer uavhengig journalistikk av høy kvalitet i tråd med ordningens formål. Departementet vil derfor sende et forslag til enkelte justeringer av regelverket på høring. Departementet vil blant annet vurdere å heve og differensiere minstekravet til omfang og regelmessighet for egenproduksjon, og minstekravet til abonnementstall for nasjonale medier. Departementet vil også høre forslaget om å innta vurderingsmomenter for kravet til redaksjonell selvstendighet og et minstekrav til antall redaksjonelle årsverk for nasjonale medier i forskriften. Videre vil departementet vurdere behovet for å tydeligere avgrense kategorien nasjonale nisjemedier og ordningens virkeområde i tråd med forslagene fra Medietilsynet.

Samtidig som departementet mener det er viktig å legge til rette for solide redaksjoner, er det enkelte medier som i større grad baserer seg på bidrag fra frilansere og eksterne skribenter for å få et mangfold av stemmer inn i publikasjonen. Regelverkets krav om antall redaksjonelle årsverk kan føre til en konkurransevridning på bekostning av slike medier. Departementet vil derfor også høre et forslag om å åpne for at utgifter til frilansere og eksterne skribenter kan regnes inn for å oppnå forskriftens krav til redaksjonelle årsverk. Endringen skal ikke gi insentiver som svekker bruken av faste ansettelser til fordel for frilansere og eksterne skribenter.

På bakgrunn av innspillene fra en rekke bransjeorganisasjoner om konsekvensene for lokalt mediemangfold, vil departementet foreløpig ikke gå videre med forslaget om et minstekrav om tre redaksjonelle årsverk for alle medier i ordningen.

Forslagene om nye tilskuddskategorier og tildeling av produksjonstilskudd tidligere på året vil departementet eventuelt vurdere igjen etter at den helhetlige utredningen av de medieøkonomiske virkemidlene foreligger.

Det tas sikte på å sende et forslag til endringer i produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier på høring i løpet av 2027.

11.4.1.4 Departementets vurdering av ordningens økonomiske rammer

Lokalmediene er helt avgjørende for å sikre et godt lokaldemokrati og bidrar også til å skape levende lokalsamfunn. De siste fem årene har vi sett en trend der de større lokalavisene er særlig utsatt, og i 2025 hadde de aller svakest lønnsomhet av alle avistypene. Samtidig er de aller minste avisene sårbare. Uavhengige aviser som står utenfor konsern risikerer store økonomiske utfordringer, og har utfordringer knyttet til digital omstilling. Regjeringen mener det er behov for å styrke de lokale medienes økonomi for å bidra til at de kan utvikle journalistikken og nye formater. Dette kan også hjelpe dem å nå ut til yngre målgrupper. Produksjonstilskuddet treffer dermed godt på de prioriterte områdene i den kommende styringssignalperioden, og regjeringen foreslår derfor øke produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier med 30 mill. kroner.

Økningen vil særlig gå til lokale medier, men kan også fordeles til andre medier. Nasjonale nisjemedier ble skilt ut i en egen kategori fra 2023, og kategorien utgjør en sammensatt gruppe publikasjoner. Antall innvilgede søknader har gått opp fra 9 i 2023 til 13 i 2025. I 2026 har antall søkere gått opp fra 10 i 2023 til 21 i 2026, og Medietilsynet har varslet mediene i gruppen om at det kan bety en nedgang i tilskuddet til hver avis. I forbindelse med fastsettelse av satsene for produksjonstilskudd vil det vurderes om det også er behov for å øke tilskuddet til denne kategorien medier.

11.4.2 Tilskudd til samiske nyhets- og aktualitetsmedier

Produksjonstilskuddet til samiske nyhets- og aktualitetsmedier skal legge til rette for demokratisk debatt og meningsdanning i det samiske samfunnet og stimulere til produksjon av et bredt journalistisk innhold rettet mot den samiske befolkningen. Ordningen skal også fremme utvikling av de samiske språkene. Tilskudd kan gis til nyhetsmedier som har den samiske befolkningen som hovedmålgruppe, eller som fast og regelmessig publiserer samiskspråklig nyhets- og aktualitetsinnhold. Ordningen hadde en bevilgning på 46 mill. kroner i 2026.

Ordningen ble revidert i 2025, og en ny plattformnøytral forskrift trådte i kraft 1. januar 2026. Medietilsynet ble derfor ikke bedt om å utrede behovet for endringer i ordningen inn mot denne styringssignalsperioden.

11.4.2.1 Innspill

I forbindelse med arbeidet med forskriften ble det gjennomført konsultasjoner med Sametinget. Budsjettsaker er ikke en del av konsultasjonsplikten, men Sametinget pekte den gang på at det i budsjettforslaget for 2026 kun var tatt høyde for alminnelig lønns- og prisvekst og at selve ordningen ikke er budsjettmessig styrket. Videre pekte Sametinget på at flere aktører inn i ordningen kan bety mindre støtte til alle. Sametinget understreket derfor viktigheten av forutsigbarhet for aktørene, og at rammen bør økes dersom endringer går ut over støtten til dagens samiske aviser. Sálas pekte videre i sin høringsuttalelse til regelverksendringene at det samiske mediemangfoldet ikke styrkes ved å endre regelverket for fordeling av støtte, men ved å øke budsjettrammen. Sálas mente at det er et stort behov for å «oppjustere underdekning/etterslep samt å gi den samiske pressen et nødvendig løft til å kunne dekke hele Sápmi». Avisa Ságat leverte også innspill om rammene til ordningen i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2026. Ságat mener at mediestøtten til samisk dagspresse reelt sett har blitt redusert i styringssignalperioden 2023-2026, fordi prisstigningen har vært høyere enn justeringen av tilskuddsrammen. Ságat ba derfor om at ordningen minst økes med 4 mill. kroner.

11.4.2.2 Departementets vurdering

Regelverket for ordningen er nylig revidert, og departementet har derfor ikke sett behov for å vurdere ytterligere endringer i regelverket i forbindelse med ny styringssignalperiode. Den nye ordningen bør evalueres etter noe tid.

Bevilgningen til ordningen har økt betydelig, fra i underkant av 13 mill. kroner i 2005 til over 25 mill. kroner i 2015, og om lag 46 mill. kroner i 2025. Den største delen av økningen har gått til de to samiske dagsavisene som mottar produksjonstilskudd i ordningen. Departementet foreslår å videreføre bevilgningen til samiske medier i kommende styringssignalperiode.

11.4.3 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

Tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier skal fremme mediemangfold og ytringsfrihet og styrke de lokale lyd- og bildemedienes demokratiske funksjon i samfunnet. Ordningen skal blant annet styrke digitaliseringen av lokalradio, bidra til lokal programproduksjon av høy teknisk og innholdsmessig kvalitet, videreutvikle det enkelte lokalmediets egenart og bidra til kompetanseutvikling og samarbeid mellom ulike lokalmedier. Ordningen hadde en bevilgning på 24,7 mill. kroner i 2026.

Tilskuddsordningen er i utgangspunktet prosjektbasert, men det tildeles også andre typer tilskudd til enkelte formål. Ordningen omfatter driftstilskudd og investeringsstøtte (prosjekttilskudd) til digitalisering av lokalradio, prosjekttilskudd til produksjon av lokale programmer, prosjekttilskudd til enkeltstående kompetansehevende tiltak, prosjekttilskudd til utviklingsprosjekter, driftstilskudd til lokalradioer for etniske og språklige minoritetsgrupper og driftstilskudd til nasjonale sammenslutninger for lokale lyd- og bildemedier. Siden 2016 har digitalisering av lokalradio vært særskilt prioritert i ordningen.

11.4.3.1 Forslag fra Medietilsynet

Medietilsynet har gjennomgått ordningen for tilskudd til lokale lyd- og bildemedier i rapporten om de direkte mediestøtteordningene. Medietilsynet vurderer at digitaliseringsstøtten har bidratt til utbygging av senderanlegg i Lokalradioblokka og lettet lokalradioenes overgang til digital distribusjon. Samtidig mener Medietilsynet at behovet for slik støtte er betydelig redusert. Støtten har i økende grad gått fra investeringstilskudd til driftsstøtte, og en vesentlig del av driftsstøtten går til større lokalradioaktører. Etter Medietilsynets vurdering kan dette favorisere store eiere og svekke formålet om å støtte lokal radiovirksomhet med lokal forankring. I 2025 ble det tildelt 11,8 mill. kroner i særskilt digitaliseringsstøtte, fordelt på 10,1 mill. kroner i driftstilskudd og 1,65 mill. kroner i investeringstilskudd (prosjektstøtte).

Medietilsynet anbefaler at digitaliseringsstøtten videreføres til 2030, men at det samtidig planlegges for en styrt avvikling. Medietilsynet anbefaler at det foretas en nærmere vurdering av avsender- og innholdsmangfoldet, samt økonomien i lokalradiobransjen, før utformingen av styringssignalene for 2031–2034. Medietilsynet foreslår også et støttetak på 400 000 kroner per foretak for driftsstøtte til digitalisering. Videre foreslås en prioritering av tilskudd til å etablere multipleksere i hver region for å sikre regionvis drift, og tilgang til DAB-nett som fremmer lokalradiovirksomhet med lokal forankring. Det anbefales også å prioritere tilskudd til nettradio, som er mindre kostnadsdrivende for mindre radioer med et begrenset antall lyttere som ikke har ressurser til å etablere seg på DAB, samt å prioritere områder som ikke er utbygd eller som har lav dekningsgrad.

Medietilsynet anbefaler å videreføre de fleste tilskuddskategoriene uendret, og det foreslås ikke å avvikle eksisterende eller å innføre nye tilskuddskategorier i ordningen. I stedet foreslår Medietilsynet at midlene på sikt i større grad vris mot tiltak som styrker de lokale medienes demokratiske funksjon, særlig lokal programproduksjon og utvikling. Medietilsynet foreslår at programproduksjoner med lokal forankring og særlig relevans for et lokalt publikum prioriteres, i tillegg til produksjoner som fremmer lokalt musikkliv. Medietilsynet anbefaler ikke å innføre en generell begrensning på antall søknader per lokalradioaktør eller stasjon, blant annet fordi dette kan ramme små og ressurssvake aktører.

11.4.3.2 Innspill

Norsk lokalradioforbund (NLR) mener lokalradiobransjen står i en krevende økonomisk situasjon. Forbundet ber om redaksjonell støtte for lokalradio, enten som en egen ordning eller som en ny prosjektbasert tilskuddskategori innenfor ordningen for lokale lyd- og bildemedier. NLR ber også om at digitaliseringsstøtten videreføres og gjøres permanent med et nytt formålsgrunnlag knyttet til digital distribusjonsinfrastruktur for lokalt mediemangfold. Videre ber NLR om at rammen for ordningen økes med minimum 15 mill. kroner.

Norsk Journalistlag mener at midler som frigjøres ved en avvikling av digitaliseringsstøtten bør omdirigeres til tiltak som støtter redaksjonell virksomhet i lokalradio, og anbefaler økt ramme til ordningen dersom produksjonstilskuddet ikke gjøres teknologinøytralt. Norsk Redaktørforening viser til NLRs innspill og mener mediestøtten bør innrettes slik at den treffer det journalistiske arbeidet i lokalradioene bedre. Landslaget for lokalaviser støtter at driftstilskuddet til nasjonale sammenslutninger for lokale lyd- og bildemedier videreføres. RADAR lokalradioforening mener blant annet at støtteordningen bør innrettes tydeligere mot lokal redaksjonell virksomhet, blant annet gjennom krav til lokalt studio og egenprodusert lokalt innhold. Foreningen Bergen Kringkaster har særlig pekt på rammevilkårene for FM-kringkasting og mener FM bør likestilles med DAB+, blant annet av hensyn til kostnader, beredskap, ytringsfrihet og mediemangfold.

11.4.3.3 Departementets vurdering

Tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier er et viktig virkemiddel for å fremme lokalt mediemangfold og styrke de lokale lyd- og bildemedienes demokratiske funksjon som lokale formidlere av nyheter, informasjon, kultur og samfunnsdebatt. Som et gratis lydmedium kan lokalradio nå deler av befolkningen som ikke nødvendigvis bruker tekstbaserte eller abonnementsbaserte medier i samme grad, og dermed bidra til bredere deltakelse i den lokale offentligheten. Samtidig står lokalradiobransjen i en krevende økonomisk situasjon. Framskrivningene fra NLR peker på fallende lyttertall, svekket inntektsgrunnlag og økende kostnadspress. NLR viser likevel at lokalradiostasjoner med tydelig lokal profil, solid redaksjonelt innhold og evne til digital tilpasning oppnår større grad av stabilitet i lyttertall og et bedre økonomisk fundament.

Medietilsynets gjennomgang viser at digitaliseringsstøtten har bidratt til å lette lokalradioenes digitale overgang, men at behovet for støtte er betydelig redusert, særlig når det gjelder investeringsstøtte. Departementet deler Medietilsynets vurdering av at ordningen over tid bør innrettes mer mot lokal programproduksjon og andre tiltak som styrker de lokale lyd- og bildemedienes demokratiske funksjon. Tilbud til etniske og språklige minoritetsgrupper og støtte til kompetanse- og utviklingstiltak bør samtidig videreføres. Departementet er enig med Medietilsynet i at det bør foretas en nærmere vurdering av avsender- og innholdsmangfoldet, samt økonomien i lokalradiobransjen, før utformingen av styringssignalene for 2031–2034, særlig med tanke på en mulig gradvis utfasing eller omlegging av den særskilte digitaliseringsstøtten. Departementet viser i den forbindelse til punkt 11.3 om en NOU om de medieøkonomiske virkemidlene, og at tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier vil inngå i utvalgets mandat.

I påvente av utvalgets utredning tar departementet sikte på å sende forslag til enkelte forskriftsendringer på høring i 2027. Endringene skal gjøre ordningen mer treffsikker, sikre bedre ressursutnyttelse og bidra til at støtten i større grad når lokalradioaktører med svakere kommersielt driftsgrunnlag. Departementet legger til grunn at det ikke bør innføres en generell begrensning på antall søknader per lokalradioaktør eller stasjon nå, i tråd med Medietilsynets vurdering. Medietilsynets forslag knyttet til den særskilte digitaliseringsstøtten og til enkelte av prosjektstøttekategoriene vil bli vurdert. I arbeidet med høringsnotatet vil det også være naturlig med en nærmere vurdering av NLRs forslag om en ny prosjektbasert tilskuddskategori innenfor ordningen.

Departementet foreslår å videreføre bevilgningen til tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier.

11.4.4 Tilskudd til innovasjon og utvikling

Innovasjons- og utviklingstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier er en prosjektbasert støtteordning som skal fremme mediemangfold og en opplyst offentlig samtale gjennom å stimulere til redaksjonell, innholdsrettet innovasjon og utvikling i mediene. Ordningen skal særlig fremme innovasjon og utvikling i små, lokale nyhets- og aktualitetsmedier. Tilskudd kan gis til prosjekter som utvikler redaksjonelt innhold eller som utvikler eller tar i bruk nye løsninger for produksjon, publisering, spredning eller konsum av redaksjonelt innhold.

Forskriften for ordningen er endret flere ganger i styringssignalperioden 2023–2026. Fra 2023 ble blant annet støttetaket for prosjekter i små, lokale nyhets- og aktualitetsmedier økt til inntil 75 pst. av prosjektkostnadene. I 2025 ble det gjort ytterligere endringer. Blant annet ble kretsen av medier som kan kvalifisere til tilskudd utvidet ved å knytte de generelle vilkårene nærmere til medieansvarslovens virkeområde. Ordningen hadde en bevilgning på 24,5 mill. kroner i 2026.

11.4.4.1 Forslag fra Medietilsynet

Medietilsynet har ikke gjort en full gjennomgang av innovasjons- og utviklingstilskuddet i rapporten om de direkte mediestøtteordningene, fordi forskriften nylig hadde vært på høring og flere bestemmelser nylig ble revidert. Medietilsynet vurderer likevel ordningen som relevant for enkelte av temaene i rapporten.

Medietilsynet har i rapporten om de direkte mediestøtteordningene vurdert mulige tiltak for å stimulere unges nyhetsbruk. Tilsynet peker på at unge fortsatt er interessert i nyheter, men at de i større grad enn eldre bruker sosiale medier og digitale plattformer, og at mange i mindre grad oppsøker redaktørstyrte medier direkte. Medietilsynet anbefaler primært å prioritere prosjekter rettet mot unge innenfor innovasjons- og utviklingstilskuddet, og å øke bevilgningen til denne ordningen betydelig. Tilsynet anbefaler ikke å opprette en ny tilskuddsordning som subsidierer unges tilgang til redaktørstyrte medier nå, men peker på at bransjens egne forsøk bør følges opp med mer forskning knyttet til unges nyhetsbruk.

Medietilsynet fikk også i oppdrag å vurdere hvorvidt dagens direkte mediestøtteordninger er tilpasset tegnspråklige medier, om det er behov for endringer i den direkte mediestøtten for å ivareta tegnspråklige medier, og eventuelle forslag til endringer i forskriftene for direkte mediestøtte. Oppdraget ble gitt på bakgrunn av NOU 2023: 20 Tegnspråk for livet og Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2024–202534. Medietilsynet anbefaler at myndighetene i første rekke bør prioritere å støtte utvikling av et tegnspråklig nyhets- og aktualitetstilbud gjennom eksisterende tilskuddsordninger, som prosjekttilskudd til innovasjon- og utviklingstiltak.

11.4.4.2 Innspill

Flere aktører i mediebransjen har spilt inn behov for tiltak rettet mot unge. Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for lokalaviser støtter ulike former for styrking av innovasjons- og utviklingstilskuddet eller andre tiltak som kan hjelpe redaktørstyrte medier med å utvikle tilbud til unge. Norsk Journalistlag anbefaler blant annet en økning av innovasjonstilskuddet og at deler av det øremerkes prosjekter rettet mot unge. Flere peker på at små og lokale medier ofte mangler ressurser til å gjennomføre egne ungprosjekter, og at tiltak rettet mot unge bør støtte både tilgang, utvikling av relevant innhold og nye formater og samarbeid med skole eller andre arenaer. Landslaget for lokalaviser støtter at ordningen brukes til utviklingsprosjekter, men understreker at søknadsprosessen må være enkel nok til at små lokalaviser kan benytte seg av ordningen. Amedia viser til erfaringer med gratis tilgang til konsernets aviser for unge mellom 15 og 20 år, og mener staten bør utrede en modell for subsidiert tilgang til redaktørstyrt journalistikk for unge, for eksempel gjennom skolen.

11.4.4.3 Departementets vurdering

Departementet viser til at innovasjons- og utviklingstilskuddet er et viktig virkemiddel for å styrke redaktørstyrte mediers evne til omstilling, innovasjon og utvikling. Medietilsynet og flere bransjeaktører peker på ordningen som et mulig virkemiddel for utvikling av nye tilbud, blant annet overfor grupper som i dag i mindre grad bruker redaktørstyrte medier.

Uavhengige innholdsskapere opptrer som aktualitets- og nyhetsformidlere i formater og på plattformer som unge særlig foretrekker – slik som i podkaster og på sosiale medier. Tilgang til og bruk av pålitelig informasjon er en forutsetning for informert meningsdannelse og deltakelse i en åpen og opplyst offentlig samtale. Medietilsynet vurderer det slik at unge har medievaner som kan gjøre dem utsatt for feil- og desinformasjon. Departementet mener det er behov for å styrke arbeidet med å nå unge med redaktørstyrt journalistikk.

Medietilsynets utredning og innspillene fra bransjen viser at det ikke finnes ett enkelt tiltak som kan stimulere til økt nyhetskonsum og bruk av redaktørstyrte medier blant unge. Det kan dreie seg om utvikling av relevant innhold, nye formater og formidlingsformer, tilstedeværelse på plattformer unge bruker eller involvering av unge i det redaksjonelle arbeidet. Mange små og lokale medier har begrensede ressurser til å prøve ut slike tiltak. Prosjektstøtte kan derfor gi mediene mulighet til å utvikle og teste nye løsninger, samtidig som prosjektene kan gi kunnskap som har verdi for resten av bransjen.

Departementet vil derfor øke innovasjons- og utviklingstilskuddet med 10 mill. kroner til prosjekter som bidrar til økt nyhetskonsum og bruk av redaktørstyrte medier blant unge.

Departementet er videre enig i Medietilsynets anbefaling om tegnspråklige medier, og vil i den kommende styringssignalperioden be Medietilsynet om å prioritere tegnspråklige medier i ordningen. Dette kan bidra til å utvikle et tegnspråklig medietilbud.

11.4.5 Styringssignal for den direkte mediestøtten

Regjeringens hovedprioriteringer i den kommende styringssignalperioden er å bidra til økt bruk av redaktørstyrte medier blant unge og støtte redaksjonell utvikling i lokale medier. For å bidra til dette foreslår regjeringen å øke produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier og innovasjon- og utviklingstilskuddet med til sammen 40 mill. kroner. Økningen vil gi et solid løft til mediemangfoldet og lokalmedier over hele landet.

Samtidig får den urolige verdenssituasjonen økonomiske konsekvenser for Norge. Handlingsrommet i budsjettene forventes å bli mindre når statens utgifter til helse, omsorg og pensjoner øker fremover, samtidig som lavere vekst i arbeidsstyrken og lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten demper statens inntektsvekst. I tillegg har den urolige situasjonen i verden gjentatte ganger fått direkte konsekvenser i Norge. Utviklingen krever effektivisering i alle sektorer i årene som kommer, samtidig som den teknologiske utviklingen også kan gi mediebransjen nye muligheter for å effektivisere. Regjeringen foreslår derfor å videreføre bevilgningen til mediestøtten i perioden 2028–2030 med prisjustering, men med mulighet til å avkorte bevilgningen med inntil 0,4 pst. Dette vil sikre tilstrekkelig forutsigbarhet samtidig som det ivaretar behovet for et nødvendig politisk og økonomisk handlingsrom.

Regjeringen vil samtidig følge utviklingen i mediemarkedet i perioden og eventuelt foreslå justeringer for å styrke mediemangfoldet og medienes mulighet til å utvikle attraktive nyhetstilbud for unge.

11.5 NRKs allmennkringkastings- oppdrag

I det følgende vurderer departementet om det er behov for endringer i NRKs oppdrag. Vurderingen er blant annet basert på Medietilsynets rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet. Denne rapporten ble sendt på høring med frist 10. juni 2026, og departementet ba samtidig om høringsinstansenes syn på behovet for endringer i NRK-plakaten.

11.5.1 Dagens allmennkringkastingsoppdrag

Det overordnede oppdraget følger av NRK-plakaten, som legges fram for Stortinget. De overordnede kravene drøftes og besluttes av Stortinget for å sikre en åpen debatt og demokratisk forankring av oppdraget. NRK-plakaten fastsetter fellesskapets forventninger til NRKs tilbud. Utfyllende bestemmelser til plakaten kan fastsettes av Kultur- og likestillingsdepartementet som NRKs generalforsamling. Generalforsamlingen står for den formelle eierstyringen av NRK. Plakatens bestemmelser inntas derfor i NRKs vedtekter (del II) i tråd med Stortingets behandling, for å bli formelt bindende for NRK.

Medietilsynet fører tilsyn med NRKs oppfyllelse av allmennkringkastingsoppdraget. Resultatet av tilsynet publiseres i den årlige allmennkringkastingsrappporten, som behandles på NRKs generalforsamling. Videre omtales rapporten i Kultur- og likestillingsdepartementets årlige budsjettproposisjon, slik at Stortinget er orientert om NRKs oppfyllelse av oppdraget.

11.5.2 NRKs nyhetstilbud på nett

11.5.2.1 Relevante bestemmelser i dagens NRK-plakat

§ 14 NRK skal ha et selvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet (regionalt og nasjonalt).

§ 24 NRK skal være til stede på, og utvikle tjenester på, alle viktige medieplattformer, herunder internett, for å nå bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud.

§ 41 NRK skal kunne formidle samme type tilbud som også tilbys av kommersielle aktører, men bør etterstrebe å tilføye sitt tilbud et element av økt samfunnsverdi i forhold til det kommersielle tilbudet.

§ 50 NRKs tjenester på Internett skal samlet i levende bilder, lyd og tekst i det minste inneholde et løpende oppdatert tilbud av:

• Nasjonale og internasjonale nyheter

• Et eget regionalt nyhets- og innholdstilbud

• Egenutviklet innhold for barn og unge

• Fakta- og bakgrunnsinformasjon for nyheter, debatt og aktuelle samfunnsspørsmål

• Kunst og kultur

• Sport og underholdning

• Tjenester og spill som stimulerer til interaktiv deltakelse

11.5.2.2 Medietilsynets vurdering av hvordan NRKs nyhetstilbud virker inn på konkurransen

For å vurdere de konkurransemessige virkningene av NRKs tilbud og NRKs bidrag til mediemangfoldet, bestilte departementet en rapport fra Medietilsynet. Rapporten, som blant annet er basert på en konkurranseanalyse fra Oslo Economics, konkluderer med at NRKs nyhetstilbud på nett ikke har vesentlige negative konkurransevirkninger. Selv om NRKs posisjon i markedet for nyhets- og aktualitetstjenester på nett er styrket over tid, vurderes NRK ikke som en nær konkurrent til kommersielle nyhetstjenester. Utviklingen tolkes heller som et uttrykk for at publikum i større grad oppfatter NRK som en viktig nyhetskilde. Videre finner analysen at NRK i liten grad påvirker betalingsviljen for digitale nyheter eller de kommersielle mediehusenes inntektsgrunnlag. Kun en begrenset del av innholdet på nrk.no anses som et nært substitutt til abonnementsskapende innhold. Dette støttes av empiriske data fra Reuters og samsvarer med Medietilsynets tidligere vurderinger fra 2018 og 2021.

I både nasjonale og lokale markeder vurderes konkurransepresset fra NRK som begrenset og i lokale og regionale markeder enda svakere enn tidligere. NRK anses samtidig som et positivt bidrag til mediemangfoldet, blant annet ved å tilby et alternativ til markedslederen VG og ved flere steder å være det eneste alternativet til lokalavisen. NRKs posisjon blant unge voksne skiller seg i liten grad fra øvrige aldersgrupper, og analysen finner ikke holdepunkter for at NRK svekker etterspørselen etter betalte nyheter i denne gruppen. Redusert tilstedeværelse på sosiale medier kan dessuten bidra til ytterligere dempet konkurranse mot kommersielle aktører.

Medietilsynet fant ikke grunnlag for å anbefale begrensninger i NRKs digitale handlingsrom. Medietilsynet fant at NRK stort sett ikke har negative effekter for konkurransen i medielandskapet, og at NRKs digitale tilstedeværelse er viktig for NRKs funksjon som fellesarena. Begrensninger i NRKs digitale handlingsrom ville, ifølge Medietilsynet, heller innskrenke NRKs muligheter til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Følgelig anbefaler Medietilsynet å videreføre NRKs digitale handlingsrom uendret.

11.5.2.3 Høringsinnspill

Flere høringsinstanser mener at NRK utfordrer kommersielle redaktørstyrte medier og kan svekke publikums betalingsvilje for disse. En årsak som det pekes på er at NRKs digitale tilstedeværelse og digitale produkter i økende grad ligner på kommersielle mediers, særlig når det gjelder tekstbasert innhold. Flere høringsinstanser, blant dem Aller Media, Amedia, LLA, MBL og Schibsted, ønsker en avgrensning av NRKs oppdrag i tråd med en avveining mellom NRKs samfunnsoppdrag og effektene NRK har for private medier og det samlede mediemangfoldet. LLA peker på at NRKs nettpublisering må være varsom og ta hensyn til de private medienes tilbud og behov for brukerbetaling. Schibsted og Amedia peker på merverdiavgiftsreglene som hemmende for innovasjon i private medier og som en konkurransefordel for NRK.

MBL peker på at NRK-plakatens § 50 i liten grad avgrenser hva NRK kan tilby på nrk.no. Flere aktører mener at NRK må pålegges et selvstendig ansvar for å vurdere de konkurransemessige effektene av sitt tilbud, både for nye tjenester og satsinger innenfor NRKs kjernevirksomhet. MBL peker på at § 14 følgelig bør utvides. MBL mener også at § 41 bør inneholde et tydelig krav om at NRK bare skal kunne tilby innhold parallelt med kommersielle medier når tilbudet tilfører reell økt samfunnsverdi, både digitalt og på TV, fremfor dagens formulering om at NRK bør etterstrebe et element av økt samfunnsverdi. Aller Media mener også at NRKs digitale virksomhet bør avgrenses tydeligere til områder hvor allmennkringkastingsverdien er størst, og etterlyser en ordning med samfunnsverditesting av større digitale satsinger og utvidelser fra NRK.

MBL mener at NRK må pålegges å teste sin virksomhet på nrk.no opp mot kringkastingslovens krav om at kun tjenester som oppfyller demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet kan godkjennes. Amedia mener også at det bør fremgå av NRK-plakaten at NRK skal være et supplement, fremfor en konkurrent, til de private redaktørstyrte mediene, og at det bør fremgå av NRK-plakaten at NRKs ansvar for mediemangfold innebærer å i større grad avstå fra tjenester som svekker redaktørstyrte medier. LLA påpeker at NRKs oppdrag bør være avgrenset til å fylle tomrom både i tema og publiseringsmåter.

NRK støtter Medietilsynets anbefaling om at NRKs handlingsrom bør videreføres uendret. De mener at NRKs oppdrag bør være formulert på en måte som gir NRK handlingsrom til å vurdere hvordan de kan oppfylle formålet om å sikre et gratis og bredt medietilbud til hele befolkningen, og for å fortsette å være en nasjonal fellesarena, særlig sett i lys av endringer i teknologi og i brukervaner. NRK påpeker at de må ha rom til å være til stede på relevante plattformer for å oppfylle formålene. Norsk Journalistlag (NJ) støtter også Medietilsynets anbefaling, særlig gitt hensynet til ivaretakelse av NRKs demokratiske funksjon. Samtidig fremhever NJ viktigheten av å følge effektene av NRKs digitale tilstedeværelse for private redaktørstyrte medier tett, særlig gitt konkurranseanalysens indikasjoner om noe økt sannsynlighet for fortrenging av Aftenpostens tilbud. Norsk Redaktørforening mener at NRK må ha handlingsrom til å ta i bruk ulike plattformer, men at NRK må ta særlig hensyn til deres rolle og effekt på private redaktørstyrte medier.

11.5.2.4 Departementets vurdering

Departementet vurderer at NRKs nyhetstilbud på nett ikke bør begrenses. NRK bør stå fritt til å bruke alle relevante medieplattformer for å nå ut med innholdet sitt. En begrensning på nett kan redusere NRKs mulighet til nå ut til hele befolkningen, særlig blant de gruppene som i mindre grad enn andre benytter seg av NRKs tilbud på radio og tv. NRK må kunne forsvare sin plass i det digitale mediemarkedet i takt med at befolkningen gradvis flytter sin mediebruk bort fra tradisjonelle plattformer.

Det bør imidlertid gjøres regelmessige vurderinger av NRKs oppdrag og konkurransemessige virkninger i markedet, for å sikre at NRK oppfyller sin samfunnsfunksjon og for å jevnlig vurdere risikoen for fortrengningseffekter av NRKs virksomhet på de kommersielle aktørene. Medietilsynet bør derfor, opp mot neste fireårsperiode, på nytt gjennomføre en utredning av NRKs bidrag til mediemangfoldet og hvordan NRKs virksomhet virker inn på konkurransesituasjonen i det norske mediemarkedet.

11.5.3 NRKs regionale og lokale nyhetstilbud

11.5.3.1 Relevante bestemmelser i dagens plakat

§ 20 NRK skal reflektere det geografiske mangfoldet i Norge og ha et godt lokalt tilbud. NRK skal være til stede i alle fylker.

§ 26 NRK skal ha et særlig ansvar for å dekke tematiske og geografiske blindsoner.

§ 33 NRK plikter å tilby innhold som er produsert i og tar utgangspunkt i distriktene. NRK skal ha distriktssendinger alle hverdager.

§ 50 NRKs tjenester på internett skal samlet i levende bilder, lyd og tekst i det minste inneholde et løpende oppdatert tilbud av:

• Nasjonale og internasjonale nyheter

• Et eget regionalt nyhets- og innholdstilbud

• Egenutviklet innhold for barn og unge

• Fakta- og bakgrunnsinformasjon for nyheter, debatt og aktuelle samfunnsspørsmål

• Kunst og kultur

• Sport og underholdning

• Tjenester og spill som stimulerer til interaktiv deltakelse

11.5.3.2 Medietilsynets vurdering

Medietilsynet peker på at NRK skal tilby lokale og regionale nyhetsmarkeder et alternativ til de kommersielle nyhetstjenestene, uten å opptre som en konkurrent til lokalavisene, men samtidig nå godt ut i befolkningen og styrke det samlede tilbudet til publikum. Medietilsynet vurderer at NRK håndterer denne balansegangen gjennom blant annet dialog, deling og samarbeid med lokale og regionale redaktørstyrte nyhetsaktører, som er styrket siden 2021. Tilsynet påpeker at NRK er det eneste alternativet til lokalavisen flere steder, og slik spiller en positiv rolle for mediemangfoldet. Samtidig er det Medietilsynets vurdering at NRKs regionale nyhetstjeneste har en svak digital posisjon og at NRK utøver enda svakere konkurranse i det lokale og regionale nyhetsmarkedet på nett enn det svake konkurransepresset som er kartlagt tidligere.

Etter Medietilsynets vurdering gir den svake digitale posisjonen til NRKs regionale nyhetstjeneste på nett grunn til å utrede nærmere hva som er viktige egenskaper ved NRKs regionale oppdrag fremover. En slik utredning bør omfatte en bredere analyse av den journalistiske dekningen av regionene i nyhetsmarkedet generelt, og hvorvidt NRKs tilnærming til den regionale dekningen på radio, tv og nett bidrar til å ivareta distriktsoppdraget og å motvirke geografiske blindsoner.

11.5.3.3 Høringsinnspill

Flere høringsinstanser mener kravet i § 26 om å dekke geografiske blindsoner må fjernes, fordi det utfordrer kommersielle redaktørstyrte mediers etablering og utvikling av lokale tjenester. LLA mener at ansvaret for å bidra til mediemangfoldet må tydeliggjøres, og at NRK ikke må lage lokale nettaviser og/eller publisere digitalt slik at små lokalaviser med svak økonomi svekkes ytterligere. Sametinget advarer også mot at NRK kan utfordre etableringen av nye samiske medieaktører. Amedia mener blant annet at geografiske blindsoner er svakt belyst i Medietilsynets rapport, blant annet fordi flere lokale medier samlet sett kan dekke et område godt, og mener at det må presiseres at NRKs regionale rolle er å være utfyllende, og at NRK ikke skal erstatte eller utfordre lokalaviser.

Andre aktører peker i stedet på viktigheten av at NRK dekker tematiske blindsoner, slik at det settes søkelys på saksområder som i liten grad dekkes av private medier. LLA nevner at NRK kan få et tydeligere mandat til å fylle geografiske blindsoner på det regionale nivået, da dekningen her er svekket, men peker samtidig på hensynet til private redaktørstyrte medier med regionale ambisjoner.

11.5.3.4 Departementets vurdering

NRK skal ha et regionalt nyhets- og innholdstilbud, og har et særskilt ansvar for å dekke tematiske og geografiske blindsoner. Samtidig har NRK et selvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet nasjonalt og regionalt. NRK skal dermed opptre på en måte som styrker det samlede tilbudet til publikum. Medietilsynet vurderer at NRK håndterer denne balansegangen gjennom blant annet dialog, deling og samarbeid med lokale og regionale redaktørstyrte nyhetsaktører, og at dette arbeidet er styrket siden 2021 (se også omtale i punkt 11.5.4 om samarbeid).

Departementet ser ikke behov for å innskrenke rammene for NRKs regionale og lokale nyhetstilbud. Når det gjelder Medietilsynets anbefaling om å gjennomføre en utredning som kartlegger den generelle journalistiske dekningen samt NRKs dekning regionalt, vil departementet vurdere behovet for dette i løpet av neste styringssignalperiode.

11.5.4 Samarbeid med andre redaktørstyrte medier

11.5.4.1 Relevante bestemmelser i dagens NRK-plakat

§ 14 NRK skal ha et selvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet (regionalt og nasjonalt).

11.5.4.2 Medietilsynets forslag

Ifølge Medietilsynet er samarbeid og dialog mellom NRK og andre redaktørstyrte medier styrket etter forrige utredning av NRKs bidrag til mediemangfoldet i 2021. Ifølge Oslo Economics er det særlig mindre redaksjoner som kan antas å ha hatt fordeler av NRKs initiativer, og effekten er derfor trolig størst på lokalt nivå. NRK har flere former for kompetansedeling, blant annet innenfor teknologi- og metodeutvikling, universell utforming og tilgjengelighet. En forventning om samarbeid med andre medieaktører inngår som ett av tolkningsmomentene som følger av forarbeidene og behandlingen i Stortinget da det ble vedtatt at NRKs ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet skulle nedfelles i en egen bestemmelse. Medietilsynet viser til at denne forventningen imidlertid ikke følger direkte av ordlyden i § 14 i NRK-plakaten og NRKs vedtekter. Medietilsynet viser til globale medie- og teknologiaktørers dominerende markedsposisjon og konkurransepress på norske medier, og behovet for tiltak som er egnet til å sikre det norske mediemangfoldet. Medietilsynet foreslår å tydeliggjøre forventningen om samarbeid i NRKs vedtekter – men uten å spesifisere samarbeidsformer, da konkrete føringer kan hemme innovasjon. Medietilsynet anbefaler følgende bestemmelse i NRKs vedtekter: «NRK skal være en åpen og aktiv initiativtaker til samarbeid som styrker det norske mediemangfoldet, nasjonalt, regionalt og lokalt». Medietilsynet påpeker at endringen ikke vil innebære noen materiell endring i NRKs oppdrag.

11.5.4.3 Høringsinnspill

Flere høringsinnspill peker på et behov for tydeligere forpliktelser for NRKs samarbeid med andre redaktørstyrte medier. Amedia og Aller fremhever deling av teknologi, kompetanse og innhold. Medieklyngen legger særlig vekt på nøytrale samarbeidsarenaer og behovet for kompetansebygging i teknologi og kunstig intelligens. MBL påpeker også at NRK særlig kan bidra til mediemangfoldet gjennom å dele teknologi og teknologisk kompetanse, og foreslår en utvidelse av § 14 som skal pålegge NRK å bidra til kompetanseheving og deling av innhold med kommersielle medier. Hørselsforbundet og Pensjonistforbundet ønsker systematisert kompetansedeling om universell utforming og tilrettelegging. NRK og Norsk Redaktørforening støtter samarbeid i sine innspill, men advarer samtidig mot plikter som kan utfordre redaksjonell uavhengighet eller bli for styrende.

NRK peker på at Medietilsynets forslag til ny bestemmelse eller formulering i § 14 gir både prinsipielle og praktiske utfordringer, blant annet knyttet til samarbeidsformer, rapporteringsplikt og tilsynets vurdering. Flere innspill viser til NRKs krav om å dekke geografiske blindsoner og utfordringen dette har for kommersielle redaktørstyrte mediers etablering og utvikling av lokale tjenester. LLA viser i denne forbindelse til et tosidig samarbeid som en sentral måte å styrke mediemangfoldet på, og sammen med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) peker de særlig på Samarbeidsdesken som et konkret eksempel på hvordan NRK kan styrke lokal journalistikk. SUJO støtter Medietilsynets vurdering om en bestemmelse om samarbeid, men mener at det er viktig at en slik bestemmelse også presiserer at NRK skal ta hensyn til andre eksterne medieaktørers uavhengighet ved samarbeid. Sametinget viser til anbefalingene fra Samisk grensehinderutvalg om oppheving av geoblokkering av samisk innhold for NRK, YLE og SVT, og Dïjreguedtije – Sametingsmelding om samiske medier sitt mål om geografi, om allsamisk mediesamarbeid over landegrenser.

11.5.4.4 Departementets vurdering

Departementet vurderer at NRK arbeider systematisk for samarbeid og dialog med andre redaktørstyrte medier, og bidrar med flere former for kompetansedeling. I sitt årlige allmennkringkastingstilsyn vurderer Medietilsynet NRKs samarbeid med andre medieaktører nasjonalt, regionalt og lokalt, når de vurderer oppfyllelsen av § 14, men tilsynet peker samtidig på at det er behov for å fastsette dette som et mer tydelig krav i plakaten.

NRKs høringsinnspill peker blant annet på at et krav om at NRK skal være initiativtaker til samarbeid kan ha uheldige konsekvenser. De peker på at krav om at NRK skal initiere samarbeid vil kunne svekke jevnbyrdigheten mellom NRK og mulige samarbeidspartnere, og at en rapporteringsplikt kan eksponere NRKs og andre redaksjoners vurderinger knyttet til upublisert innhold på uforutsigbare og uønskede måter. NRK peker også på at redaksjonell uavhengighet kan utfordres ved Medietilsynets vurdering av om NRK «i tilstrekkelig grad ‘aktivt’ har inngått» samarbeid. Departementet har forståelse for NRKs syn, og vurderer at formuleringen om at NRK skal være en initiativtaker ikke bør tas inn. Medietilsynets intensjon bør likevel bevares ettersom en justering i bestemmelsen vil legge til rette for at NRK fortsetter å styrke det norske mediemangfoldet både gjennom egeninitierte og eksterninitierte samarbeidsprosjekter. Departementet forutsetter at NRKs plikt til å rapportere til Medietilsynet ikke medfører en rapportering som kan utfordre NRKs redaksjonelle uavhengighet. Departementet foreslår følgende endring i NRK-plakaten, men vil samtidig understreke at dette ikke er ment som et nytt krav, men som en forventning om å videreføre arbeidet og som en presisering av dagens praksis:

§ 14 NRK skal ha et selvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet (regionalt og nasjonalt). NRK skal være en åpen og aktiv samarbeidspartner for andre redaksjonelle medier.

11.5.5 Formidling av kunst og kultur

11.5.5.1 Relevante bestemmelser i dagens plakat

§ 17 NRK skal formidle norsk kultur og en bred variasjon av kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner i Norge. NRK skal formidle norsk musikk, film og drama og stimulere norske produksjonsmiljøer.

§ 35 NRK skal bidra til å fremme nye talenter og lokale artister, komponister og tekstforfattere. Minst 40 pst. av musikken som spilles på NRK P1, P2 og P3, NRK P1+, NRK P13, NRK mP3, NRK Nyheter, NRK Sport, NRK Super og NRK Folkemusikk skal være norsk, med vekt på norskspråklig eller norskkomponert musikk. I tillegg skal NRK fremme musikk av samiske artister, komponister og tekstforfattere samt talenter fra nasjonale minoriteter i Norge. NRK skal holde et fast orkester som dekker et bredt repertoar fra underholdningsmusikk til symfonisk musikk.

11.5.5.2 Medietilsynets vurdering

I rapporten om NRKs bidrag til mediemangfoldet fra 2021 anbefalte Medietilsynet at NRK i større grad burde synliggjøre kulturinnholdet på tvers av plattformer. Anbefalingen var begrunnet med at sammenlignbare data for perioden 2010–2020 viste at kulturformidlingen i økende grad ble konsentrert i de tydelige kulturkanalene, særlig NRK P2 og NRK2, samtidig som kulturinnholdet ble redusert i breddekanalene NRK1 og NRK P1.

I rapporten om NRKs bidrag til mediemangfoldet fra 2026 viser Medietilsynet til at NRK har økt antallet timer om kunst og kultur, særlig i NRK P2, men også i P3. De mener dette tyder på en styrket innretning av kulturoppdraget, også mot yngre målgrupper. Medietilsynet anbefaler at kanalene NRK Klassisk og NRK Jazz inkluderes i det generelle 40 prosentkravet, slik at NRKs krav for å fremme norsk musikk omfatter hele NRKs radioportefølje. Tilsynet viser til at NRK allerede oppfyller denne prosentandelen for norsk musikk i samtlige av sine kanaler som er omfattet av kravet, også i NRK Klassisk og NRK Jazz. Medietilsynet foreslår for øvrig ingen endringer i plakatens bestemmelser om kunst og kultur.

11.5.5.3 Høringsinnspill

Et stort antall kulturaktører mener NRK må styrke kunst- og kulturformidlingen. Kunstnernettverket, Norsk teater- og orkesterforening (NTO), Fagforbundet Teater og Scene, Danseinformasjonen, Norsk kritikerlag, Norske Billedkunstnere og NordicStories mener vurderingen av NRKs kulturoppdrag bør bygge på mer enn sendetimer og NRKs egen rapportering. Flere, blant dem Fagforbundet Teater og Scene og NTO, advarer mot å la publikumstall og digital rekkevidde bli avgjørende mål. Flere innspill viser til kulturens samfunnsverdi, og flere innspill viser til § 41 om at NRK «[…] bør etterstrebe å tilføye sitt tilbud et element av økt samfunnsverdi i forhold til det kommersielle tilbudet», § 42 om at NRK skal tilby innhold for «både smale og brede grupper, herunder egne kulturprogrammer», og om at NRK har et særlig ansvar for å dekke tematiske og geografiske blindsoner. Høringsinstansene mener at NRK bør ta et større ansvar for etterlevelse av disse bestemmelsene. For litteraturfeltet ber Forfatterforbundet, Den norske Forfatterforening og Kunstnernettverket med flere om bredere og mer progressiv litteraturformidling, synliggjøring av flere sjangre, debutanter og distriktsforfattere, samt et eksplisitt litteraturansvar i NRK-plakaten.

Danseinformasjonen ber om at dans og scenekunst gis en større og mer selvstendig plass. Danseinformasjonen mener at visning og journalistikk om scenekunst, herunder også dansekunst, bør inngå i § 17. Flere, blant annet Norske Billedkunstnere og Kunstnernettverket, peker på kunstens rolle i samfunnet utover et underholdningsperspektiv, og ønsker at NRK i større grad ivaretar faglig forankret kulturjournalistikk og mangfoldig visuell kunstkritikk. Kunstnernettverket foreslår en utvidet formulering for § 17, som inkluderer krav til at NRK skal ha bredde «i formidling og representasjon» av ulike kunst- og kulturuttrykk. Kunstnernettverket mener også at Medietilsynets anbefaling fra 2021 om å i større grad synliggjøre kulturinnholdet på tvers av plattformer, bør formaliseres i plakaten. Kunstnernettverket og Dramatikerforbundet ønsker også at § 35 utvides til å også gjelde koreografer, regissører og dramatikere.

Flere høringsinstanser ønsker at plikten til å spille minst 40 pst. norsk musikk også skal gjelde for de to sjangerspesifikke musikkanalene NRK klassisk og NRK Jazz. NOPA mener også at § 36 bør inkludere et krav om 40 pst. norsk musikk i eksterne fjernsynsproduksjoner. Flere etterlyser også bredere sjangerrepresentasjon, inkludert smale sjangre og ulike musikkuttrykk. Norsk musikkråd peker på tydeligere oppfølging av NRK-plakatens § 17 og 42 for å sikre mangfold innen musikkformidlingen. Musikk i Skolen mener at alle aldre bør hensyntas i denne forbindelse, mens Norges Orkesterforbund mener at NRK via sine distriktskontor i større grad bør sikre geografisk musikkmangfold og at deres musikkarkiv må bevares og gjøres mer tilgjengelig. Enkelte trekker også frem betydningen av publiseringskanal for at norske kulturuttrykk skal kunne være synlige og vekke interesse bredt i befolkningen.

En rekke innspill peker også på at kvoter for avspilling av norsk musikk ikke er tilstrekkelig, og etterlyser redaksjonell musikkjournalistikk og kuratering. Flere av dem som tar opp dette uttrykker bekymring for nedleggelser av redaksjonelle musikkprogrammer.

Norsk musikkråd foreslår mer samarbeid mellom NRK og skapere og sjangermiljøer for økt deltakelse og utvikling både i det frivillige og næringsbaserte musikklivet.

Flere mener også at definisjonen av «norsk musikk» må tydeliggjøres og knyttes tydeligere til norske opphavere. Norsk teater- og orkesterforening mener imidlertid at NRKs brede definisjon bør beholdes. Norsk viseforum mener at målet om norsk musikk bør inkludere hensyn til bruk av norske språk særlig. TONO mener at NRK-plakaten bør inkludere en bestemmelse om bruk av KI-generert musikk hvor det fremgår at KI-generert musikk ikke bør telle i oppfyllelsen av kvotekravene.

11.5.5.4 Departementets vurdering

NRK har allerede et omfattende oppdrag knyttet til dekning av kunst og kultur, og av hensyn til NRKs redaksjonelle uavhengighet og handlingsrom er departementet varsomme med å detaljregulere oppdraget ytterligere. Høringen synliggjør mange ulike synspunkter på NRKs kulturdekning, men innspillene gjelder i stor grad beslutninger som etter departementets syn bør ligge innenfor NRKs redaksjonelle handlingsrom.

Litteratur-, musikk- og dansefeltet ønsker mer eksplisitte formuleringer om deres felt i plakaten. Plakaten inneholder allerede krav til å formidle norsk kultur og en bred variasjon av kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner i Norge. Departementet vurderer dette som dekkende for mye av det som høringsinstansene peker på, og at hvordan kravene oppfylles bør ligge til NRKs redaksjonelle vurderinger.

Departementet vurderer i likhet med Medietilsynet at kravet om minst 40 pst. norsk musikk bør utvides til å også omfatte NRK Klassisk og Jazz. Dette har lenge vært et ønske fra flere organisasjoner, både i høringen og i arbeidet med styringssignalet i forrige periode. Som Medietilsynet har vist til i sin rapport, ligger andelen norsk musikk allerede på over 40 pst. i både NRK Klassisk og NRK Jazz, til tross for at disse kanalene ikke er omfattet av kravet. Å inkludere NRK Jazz og NRK Klassisk i kravet om 40 pst., vil bidra til å sikre at norskandelen holder seg på dette nivået også i fremtiden.

Departementet mener videre at NRK har vist at de kontinuerlig arbeider for å forbedre kulturdekningen, utvikle nye formater og tilpasse tilbudet slik at det treffer et publikum som endrer sine medievaner raskt. Departementet ser derfor ikke behov for å gjøre flere endringer i plakaten knyttet til kulturoppdraget, med unntak av endringene som vurderes i neste kapittel om film og audiovisuell produksjon.

11.5.6 Film og audiovisuell produksjon

11.5.6.1 Relevante bestemmelser i gjeldende NRK-plakat

§ 17 NRK skal formidle norsk kultur og en bred variasjon av kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner i Norge. NRK skal formidle norsk musikk, film og drama og stimulere norske produksjonsmiljøer.

§ 36 NRK skal legge ut minst 40 pst. i gjennomsnitt for de siste tre årene av det frie programbudsjettet for TV til eksterne produsenter.

11.5.6.2 Medietilsynets vurdering

I forbindelse med utarbeidelsen av rapporten om NRKs bidrag til mediemangfoldet, har Medietilsynet fått en rekke innspill om NRKs bidrag til norsk filmbransje. Indie Film mener at NRK har blitt mer kommersielt orientert, og at enkeltstående dokumentarer nedprioriteres til fordel for serier. De ber om krav som sikrer større bredde og reell plass til uavhengige dokumentarer. FilmReg mener eksternproduksjonsmidler er for sterkt konsentrert i Oslo, og foreslår geografiske krav i 40 prosent-bestemmelsen. Virke Produsentforeningen vil at NRK setter ut mer produksjon, særlig fiksjon, serier, film og produksjoner for barn og unge, samt vurderer «terms-of-trade» for investering, rettigheter og inntektsdeling. De ønsker også et rimeligere og mer tilgjengelig NRK-arkiv.

Medietilsynets rapport tar ikke opp behov for endringer i NRKs oppdrag knyttet til film og serier, men de skriver at de har merket seg at flere representanter for de uavhengige produksjonsmiljøene har bedt om en nærmere vurdering av hvordan NRK erverver rettigheter og eierskap til eksterne produksjoner, og viser til at departementet tidligere har vurdert at det ikke er hensiktsmessig å regulere avtalemessige forhold i NRK-plakaten.

11.5.6.3 Høringsinnspill

Flere av høringsinstansene viser til utfordringer for den audiovisuelle sektoren, særlig knyttet til teknologiutvikling og internasjonale teknologiselskapers markedsposisjon. Ifølge Norsk filminstitutt (NFI) bør NRK spille en sentral rolle i et mer bærekraftig nasjonalt produksjonsøkosystem, som en utviklings-, finansierings- og distribusjonsaktør for norsk film, serie- og dokumentarbransje. Sammen med Virke, FilmReg, Kunstnettverket, Norsk Filmforbund og Norske Filmregissører mener de at NRKs levering på sitt samfunnsoppdrag og bidrag til mediemangfold må vurderes ut fra samarbeid med og bruk av eksterne produksjonsmiljøer og eksterne produsenters bærekraft.

Flere etterlyser mer konkrete og forutsigbare krav til NRKs investeringer i film, drama, dokumentar, animasjon og dataspill, og viser til modeller i Danmark og Sverige. NFI mener at det bør vurderes hvordan NRKs krav om å bruke eksterne produsenter kan styrkes. De viser til behov for styrking av mangfold og bredde, langsiktige samarbeid, kontinuitet og forutsigbarhet for produksjonsmiljøer.

NFI viser til behov for to nye bestemmelser i NRK-plakaten; en som inneholder krav om NRKs bidrag til utvikling og produksjon av norsk og samisk spillefilm, drama og dokumentar, med rapporteringskrav, og en som tydeliggjør NRKs ansvar for å tilgjengeliggjøre og synliggjøre slikt innhold til et bredt publikum. FilmReg bruker begrepet «produksjonsmessige blindsoner», og ønsker at en ny bestemmelse om NRKs bidrag bør innebære krav om bidrag til utvikling av audiovisuelle produksjonsmiljøer i hele landet og rapportering om geografisk fordeling av eksterne produksjonsmidler.

NFI viser til manglende krav om format, og viser til at NRK-plakatens § 36 om at NRK skal legge ut minst 40 pst. i gjennomsnitt for de siste tre årene av det frie programbudsjettet for tv til eksterne produsenter, ikke inneholder tilstrekkelige krav eller forventninger i denne forbindelse. Virke mener også at det bør innføres krav om hvor mye NRK bruker på innkjøp av ulike formater, og at NRK bør pålegges et særlig ansvar for å investere i spillefilmer og enkeltstående dokumentarer.

11.5.6.4 Departementets vurdering

NRK har krav om å sette ut minst 40 pst. i gjennomsnitt for de siste tre årene av det frie programbudsjettet for TV til eksterne produsenter. Gjennomsnittsandelen har økt jevnt siden kravet ble innført i 2018, og var 51 pst. i perioden 2023–2025. Kravet til eksternproduksjon er etter departementets syn allerede høyt, og NRK overoppfyller også kravet. Det tyder på at NRK ønsker å benytte ekstern produksjon når det er hensiktsmessig, og det er etter departementets syn ikke nødvendig å øke forpliktelsene da dette også vil gi NRK et mindre handlingsrom.

NRK har allerede krav i plakaten knyttet til formidling av norsk film og drama, og at de skal stimulere norske produksjonsmiljøer. Mange høringsinstanser mener likevel at NRK i praksis ikke oppfyller oppdraget knyttet til film. Departementet mener at NRK bør bidra til å løfte norsk film og bidra til at norske historier, også gjennom langfilmformatet, blir fortalt og formidlet til et bredt publikum. Det er i både filmbransjens, NRKs og publikums interesse at NRK tar et noe større ansvar for norsk spillefilm. Nye krav må samtidig balanseres mot hensynet til NRKs redaksjonelle frihet. NRK må fortsatt ha stort handlingsrom til å vurdere hvilke formater de skal investere i for å levere på allmennkringkastingsoppdraget.

Departementet foreslår å ta inn et krav i plakaten om at NRK skal bidra til utvikling og produksjon av norsk spillefilm, drama og dokumentar. Det nye kravet innebærer ikke kvantitative krav, og NRK skal forstsatt ha handlingsrom til å vurdere hvordan kravet skal oppfylles. Departementet vil understreke at formuleringen ikke innebærer en forventning om at NRK skal være en hovedfinansieringskilde for norske spillefilmer. Kravet kan for eksempel oppfylles gjennom bidrag til utvikling, investeringer, forhåndskjøp eller innkjøp av sende- og visningsrettigheter. Kravet vil samtidig gjøre det enklere å vurdere utviklingen over tid, fordi NRK må rapportere konkret på hvordan de oppfyller kravene til formidling av de ulike formatene. Departementet foreslår følgende endring i plakaten:

«§ 17 NRK skal formidle norsk kultur og en bred variasjon av kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner i Norge. NRK skal formidle norsk musikk, film og drama. NRK skal stimulere norske produksjonsmiljøer og bidra til utvikling og produksjon av norsk spillefilm, drama og dokumentar.»

11.5.7 Avtalevilkår og rimelig betaling

11.5.7.1 Medietilsynets vurdering

I arbeidet med rapporten om NRKs bidrag til mediemangfoldet har Medietilsynet fått en rekke innspill knyttet til rettigheter og eierskap til eksterne produksjoner fra de uavhengige produksjonsmiljøene. Virke Produsentforeningen vil at NRK vurderer «terms-of-trade» for investering, rettigheter og inntektsdeling. NFF/NFR (F©R) ber om en konkurranseanalyse av NRKs praksis knyttet til opphavsrett og avtalevilkår og hevder at NRK presser frem «full buyout»-avtaler som kan være i strid med lov eller konkurranseregler. Dette er en kontrakt der en opphaver, kunstner eller utøver gir fra seg samtlige rettigheter til et åndsverk mot en fast engangssum, uten fremtidige royalties eller vederlag.

I rapporten viser Medietilsynet til at departementet, senest i tilknytning til arbeidet med de fireårige styringssignalene for 2023–2026, ikke vurderte det som hensiktsmessig å regulere NRKs avtalemessige forhold i allmennkringkastingsoppdraget. Samtidig ble det lagt til grunn at NRK etterlever åndsverklovens bestemmelser om rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett. Medietilsynet følger departementets vurderinger og har ikke gått nærmere inn på hvordan NRK opptrer i avtalemessige forhold.

11.5.7.2 Høringsinnspill

En rekke høringsinstanser tar til orde for å pålegge NRK å følge gjeldende lover og regler. Kunstnernettverket, Skuespillerforbundet, Norwaco, TONO, Forfatterforbundet, Norsk Filmforbund og Norske Filmregissører etterlyser rettferdige avtale- og investeringsvilkår, og fremhever etterlevelse av opphavsrett, kreditering, kollektiv rettighetsforvaltning og rimelig vederlag. Kunstnernettverket foreslår for eksempel en ny paragraf som pålegger NRK å følge åndsverkloven og lov om kollektiv forvaltning. Dramatikerforbundet støtter dette, og legger til at NRK bør være forpliktet til å etterleve Kulturdirektoratets verdiprinsipper for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid.

NFF og NFR mener at det er behov for en avtale forhandlet frem mellom NRK (og TV2) og produksjonsselskaper og rettighetshavere (samt gjerne NFI), om standardiserte avtalevilkår, og viser til ordninger i Storbritannia og Danmark. De foreslår også en endring i § 36 som presiserer krav om mangfold, åpenhet og volum. NFF og NFR, sammen med Kunstnernettverket, mener også at NRK må utvise en arbeids- og ansvarsfordeling som i høyere grad respekterer kunstnerisk frihet. Kunstnernettverket viser til verdiprinsippene for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid som er utarbeidet av Kulturdirektoratet, og mener NRK selvsagt må være forpliktet til å etterleve disse.

11.5.7.3 Departementets vurdering

Flere høringsinstanser foreslår å ta inn henvisninger til øvrig regelverk (for eksempel lover, regler, forordninger, direktiver eller konvensjoner) i NRK-plakaten for å understreke NRKs plikt til å etterleve regelverket. Departementet legger til grunn at NRK følger gjeldende lover og regler, og forholder seg til de konvensjoner Norge er bundet av. Det er ikke ønskelig å dobbeltregulere ved henvisninger til øvrig regelverk i NRKs allmennkringkastingsoppdrag. Dersom det er en oppfatning at NRKs praksis ikke er tilfredsstillende, til tross for at gjeldende lover og regler følges, bør eventuelle endringer skje gjennom ordinært regel- og lovutviklingsarbeid, ikke ved å endre NRK-plakaten. For øvrig er det NRKs styre som er ansvarlig for driften av selskapet, herunder avtalemessige forhold.

Kulturdirektoratet jobber med å følge opp en rekke innspill fra høringen av verdiprinsippene for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid. Departementet vurderer av den grunn, og på bakgrunn av overnevnte vurdering av dobbeltregulering, at det ikke vil være hensiktsmessig å henvise til verdiprinsippene i NRKs oppdrag. Samtidig vil departementet understreke at det forventes at NRK sørger for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid, i tråd med Kunstnarkår (Meld. St. 22 (2022–2023).

11.5.8 Språk

11.5.8.1 Relevante bestemmelser i dagens NRK-plakat

§ 16 NRK skal styrke det norske og de samiske språkene, og styrke norsk og samisk identitet og kultur. En stor andel av tilbudet skal ha forankring i og speile det kulturelle mangfoldet i Norge. NRK skal ha daglige sendinger for den samiske befolkningen. NRK skal ha programmer for nasjonale og språklige minoriteter samt innhold for tegnspråklige. NRK skal formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk.

§ 19 NRKs tilbud skal i hovedsak ha innhold på norsk. Minst 25 pst. av innholdet skal være på nynorsk. NRK skal også tilby innhold på samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og tegnspråk.

§ 22 NRK skal fremme barns rett til ytringsfrihet og informasjon, og skjerme barn mot skadelige former for innhold. NRK skal ha norskspråklige programmer for barn under 12 år, jevnlige norskspråklige programmer for unge og jevnlige programmer for barn og unge på de samiske språkene.

11.5.8.2 Medietilsynets vurdering

Medietilsynets vurdering er at det ikke er behov for å foreslå nye krav som utvider eller tydeliggjør NRKs språkansvar. Tilsynet viser til at NRKs språkoppdrag, som ble styrket i 2023, bidrar til å styrke de nasjonale minoritetsspråkene og representasjonen av disse gruppene i det samlede medietilbudet. Når det gjelder nynorsk, vises det til at kravet til 25 pst. nynorskandel har ført til at denne andelen har steget jevnt på nett siden 2020. NRKs rolle i styrkingen av norsk tegnspråk er imidlertid ikke omtalt i rapporten.

11.5.8.3 Høringsinnspill

Kringkastingsringen, Noregs Mållag og Språkrådet mener NRK er avgjørende for nynorsk, dialekter og språklig mangfold, men at nynorskkravet på 25 pst. ikke oppfylles godt nok på alle plattformer. Språkrådet mener at NRK-plakatens § 22 bør inkludere krav om programmer til barn og unge på norsk språk og minoritetsspråk. Språkrådet og Norges Døveforbund ønsker tydeligere krav til NRKs styrking av norsk tegnspråk og minoritetsspråk, og mener at NRK bør være forpliktet til selvstendig tegnspråklig journalistikk og en egen redaksjonell enhet for norsk tegnspråk. Norges Døveforbund mener også at NRK bør være forpliktet til oppdaterte tegnspråklige programmer, og at tegnspråktilbudet og kunnskapsgrunnlaget til NRK og Medietilsynet må være basert på erfaringer fra tegnspråklige brukere. Det pekes på at NRKs tegnspråktilbud i stor grad er begrenset til teksting eller tolking av norskspråklig innhold, som er noe annet enn egenproduksjon på tegnspråk, dvs. innhold som utvikles, produseres og formidles på norsk tegnspråk. Sametinget ønsker dekning av flere samiske språk enn det som i dag dekkes av NRK Sápmi og peker på viktigheten av rekruttering og utdanning av samiske journalister.

11.5.8.4 Departementets vurdering

NRKs språkoppdrag ble styrket fra 2023, med krav om at NRK skal tilby innhold på tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk (kvensk, romani og romanes), i tillegg til innhold på norsk og samisk. Medietilsynet har i allmennkringkastingsrapporten for 2025 konkludert med at NRK oppfylte oppdraget om å tilby innhold på de nasjonale minoritetsspråkene. Departementet ser ikke behov for å foreta endringer i NRK-plakatens krav til de nasjonale minoritetsspråkene.

Enkelte høringsinstanser har foreslått å inkludere norsk tegnspråk som ett av språkene NRK har et ansvar for å styrke etter NRK-plakaten § 16. Departementet vurderer at det med fordel kan stilles tydeligere krav til NRKs oppdrag om tegnspråk, og foreslår at norsk tegnspråk inntas blant språkene som NRK skal styrke etter NRK-plakaten § 16. Dette vil understøtte at norsk tegnspråk fikk status som offisielt norsk språk med språkloven fra 2022, i tillegg til å følge opp anbefalinger fra NOU 2023: 20 Tegnspråk for livet.

Flere høringsinstanser har pekt på at NRK bør være forpliktet til å produsere selvstendig tegnspråklig journalistikk og ha en egen redaksjonell enhet for norsk tegnspråk. Dette ble også foreslått av Tegnspråkutvalget i NOU 2023: 20 Tegnspråk for livet.

Fra Medietilsynets allmennkringkastingsrapport for 2025, fremgår det at NRK beskriver en oppbygning av et eget tegnspråklig programtilbud der norsk tegnspråk er hovedspråk, og ikke bare tolking. Det vises til at nyhetssendingen Tegnspråknytt, som oppsummerer de viktigste nyhetssakene nasjonalt og internasjonalt på norsk tegnspråk, sendes alle hverdager med samtidig norsk opplesning og teksting. Samtidig fremgår det av allmennkringkastingsrapporten at programtilbudet på norsk tegnspråk i 2025, utover nyhetssendingene, i stor grad har bestått av repriser. NRK har imidlertid uttrykt at de har en ambisjon om å gjenstarte det egne seerrådet for tegnspråkbrukere i 2026, som ikke har vært aktivt de to siste årene.

Når det gjelder forslaget om at det etableres en egen redaksjon for norsk tegnspråk etter modell av NRK Sápmi, mener departementet at dette bør ligge innenfor NRKs redaksjonelle uavhengighet å ta stilling til. Også forslaget om at NRK skal produsere nytt og aktuelt nyhets-, aktualitets-, kultur- og samfunnsinnhold på norsk tegnspråk hver dag, vil etter departementets syn utgjøre en for omfattende forpliktelse. Departementet vurderer likevel at det kan være grunn til å tydeliggjøre NRKs ansvar for å tilby tegnspråklige programmer, utover ren teksting og tolking. Det foreslås derfor å innta i NRK-plakaten en presisering om at innhold for tegnspråklige skal omfatte «innhold produsert på norsk tegnspråk». Med dette menes innhold som er utvikles, produseres og formidles på norsk tegnspråk. Hensikten med bestemmelsen er å tydeliggjøre at NRKs oppdrag om å tilby innhold for tegnspråklige, går utover ren teksting og tolking av programmer produsert for et hørende publikum. NRK vil imidlertid stå fritt til å vurdere om denne typen tegnspråklig innhold skal egenproduseres eller kjøpes inn fra andre aktører. Departementet foreslår følgende endringer i NRK-plakaten:

§ 16 NRK skal styrke det norske og de samiske språkene og norsk tegnspråk. NRK skal styrke norsk og samisk identitet og kultur. En stor andel av tilbudet skal ha forankring i og speile det kulturelle mangfoldet i Norge. NRK skal ha daglige sendinger for den samiske befolkningen. NRK skal ha programmer for nasjonale og språklige minoriteter. NRK skal tilby innhold for tegnspråklige, herunder innhold produsert på norsk tegnspråk. NRK skal formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk.

11.5.9 Universell utforming

11.5.9.1 Relevante bestemmelser i dagens plakat

§ 13 (…) NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.

§ 15 NRKs allmennkringkastingstilbud skal være tilgjengelig for hele befolkningen. NRK skal ta hensyn til funksjonshemmede ved utformingen av sitt tilbud.

11.5.9.2 Medietilsynets vurdering

Medietilsynets vurdering er at det ikke er behov for å foreslå nye krav som utvider eller tydeliggjør NRKs ansvar for universell utforming.

11.5.9.3 Høringsinnspill

Hørselsforbundet, Pensjonistforbundet, Uloba, Stopp Diskrimineringen og Norges Døveforbund fremhever at innhold må være tilgjengelig for å kunne inngå i reelt mediemangfold og for reelt medborgerskap. Flere høringsinstanser peker på universell utforming som grunnleggende i et beredskapsperspektiv for at hele befolkningen skal få med seg informasjon. Hørselsforbundet peker på tydeligere krav til teksting, hørbarhet og klarspråk, og Norges Døveforbund, Uloba og Språkrådet legger til krav til tegnspråktolkning og at informasjon blir tilgjengelig for alle samtidig. Pensjonistforbundet peker på teksting, lyd, grafikk og enkle digitale løsninger – også for eksterne produksjoner. Stopp Diskrimineringen og Likestillings- og diskrimineringsombudet peker på behov for at NRK tilrettelegger for at ulike informasjons- og kommunikasjonshemmede får kunnskap om identiteten til avsendere av budskap i bildedrevne innslag, og viser til BBCs redaksjonelle veiledning på området som en praktisk tilgjengelighetsnorm som ikke griper inn i redaksjonell frihet. Likestillings- og diskrimineringsombudet etterlyser en tydeliggjøring av NRK-plakaten § 15. Uloba mener at NRK-plakatens ordlyd om at NRK skal være tilgjengelig for hele befolkningen er for svak og generell til å sikre CRPDs krav om «likeverdig og likestilt tilgang til informasjon og deltakelse i offentlig og politisk liv», og foreslår også en tydeliggjøring i NRK-plakatens §§ 13 og 15.

11.5.9.4 Departementets vurdering

Departementet vurderer at det ikke er behov for endringer i NRK-plakatens krav til universell utforming på nåværende tidspunkt. Det vises til at det i fjor ble innført nye bestemmelser om universell utforming i kringkastingsforskriften, herunder en innskjerping av kravene som stilles til NRK i denne sammenheng. De nye kravene innebærer bl.a. at NRK må tekste alle nye bildeprogrammer som legges ut i NRKs nettspiller, samt sørge for at program med tegnspråk- eller synstolking også har dette når de publiseres i nettspilleren. Medietilsynet har hittil ikke avdekket noen brudd på kravene i tilsynet med NRKs etterlevelse av kringkastingsforskriftens krav til universell utforming, og viser til at NRK i tråd med de nye reglene har utarbeidet en handlingsplan for å styrke den universelle utformingen i NRKs bildeprogrammer for perioden 2025–2028. Av handlingsplanen fremgår det at NRKs hovedprioritering de neste tre årene er å utvide tilbudet av universell utforming og tilgjengelighet på digitale plattformer. NRK opplyser også at bruk av kunstig intelligens blir viktig for å kunne øke produksjonen av universelt utformet innhold, og understreker at dette må skje innenfor ansvarlige, lovlige og etiske rammer.

11.5.10 Inkludering og representasjon

11.5.10.1 Relevante bestemmelser i dagens plakat

§ 16 NRK skal styrke det norske og de samiske språkene, og styrke norsk og samisk identitet og kultur. En stor andel av tilbudet skal ha forankring i og speile det kulturelle mangfoldet i Norge. NRK skal ha daglige sendinger for den samiske befolkningen. NRK skal ha programmer for nasjonale og språklige minoriteter samt innhold for tegnspråklige. NRK skal formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk.

§ 32 NRK skal formidle kunnskap om ulike grupper og om mangfoldet i det norske samfunnet. NRK skal skape arenaer for debatt og informasjon om Norge som et flerkulturelt samfunn.

§ 42 NRK skal tilby nyheter, aktualiteter og kulturstoff for både smale og brede grupper, herunder egne kulturprogrammer. Tilbudet skal gjenspeile det mangfoldet som finnes i befolkningen.

11.5.10.2 Medietilsynets vurdering

Medietilsynets vurdering er at NRKs oppdrag er hensiktsmessig utformet når det gjelder inkludering og representasjon av mangfoldet i befolkningen, og viser til NRKs systematiske tiltak for mangfold og integrering for å blant annet oppnå bred representasjon av ulike grupper i sin virksomhet, slik som NRKs rekrutterings- og talentprogrammer for personer med minoritetsbakgrunn og -språk. Medietilsynets vurdering er at det ikke er behov for å foreslå nye krav som utvider eller tydeliggjør NRKs ansvar for minoriteter.

11.5.10.3 Høringsinnspill

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til at mediemangfold innebærer et mangfold i representasjon og inkludering av grupper, erfaringer og perspektiver i offentligheten, og at historisk underrepresenterte, stereotypiserte eller marginaliserte grupper særlig bør hensyntas. Flere høringsinstanser peker på at NRK bør inkludere og representere minoriteter på en måte som i større grad enn i dag bidrar til reell inkludering og medborgerskap. Likestillings- og diskrimineringsombudet etterlyser et bredere og mer systematisk arbeid for en kartlegging av hvilke blindsoner som fortsatt finnes i journalistikken, og viser til FNs CRPD-komites merknader til Norge om manglende bevisstgjøring om funksjonshemmede, stereotypier og fordommer. Uloba og Stopp Diskrimineringen mener for eksempel at funksjonshemmedes erfaringer ikke blir inkludert og representert på en måte som bidrar til og forutsetter inkludering og demokratisk likestilling. Stopp Diskrimineringen mener at rammevilkårene for funksjonshemmedes deltakelse i NRK er snevre og etterlyser et menneskerettslig perspektiv, fremfor diagnosefokus, i tråd med CRPD. Sammen med Uloba mener de at funksjonshemmede må speiles i ordinært innhold og at NRK må arbeide systematisk mot sosiale blindsoner.

Uloba foreslår en tydeliggjøring i NRK-plakatens § 16, med særlig presisering av at mangfold skal komme til uttrykk i det ordinære innholdstilbudet og som en naturlig del av offentligheten, og en ny bestemmelse som vektlegger identifisering og dekking av sosiale blindsoner, sammen med en bestemmelse som muliggjør måling og oppfølging. Hørselsforbundet mener at NRK bør ha et tydeligere ansvar for å styrke innholdsproduksjon av, med og om personer med funksjonsnedsettelser. Norges Døveforbund og Språkrådet foreslår også krav om bedre representasjon av døve, hørselshemmede og tegnspråklige. Språkrådet peker også på behov for språklige rollemodeller for barn og unge som bruker norsk tegnspråk. Pensjonistforbundet peker på behov for medvirkning og synliggjøring av eldre som en mangfoldig gruppe utover et pasient- og helsefokus. Utvalget for kjønns- og seksualitetsmangfold i Oslo kommune peker på at redaksjonell vurdering, kildekritikk og faktasjekking er avgjørende for NRKs dekning, for å ikke gjengi feilinformasjon eller misvisende statistikk uten tilstrekkelig kontekst eller korrigering.

11.5.10.4 Departementets vurdering

Departementet vurderer at NRKs bestemmelser er hensiktsmessig utformet for å ivareta hensynet til representasjon og inkludering av minoriteter i NRKs programinnhold og virksomhet. § 32 i NRK-plakaten stiller blant annet krav til at NRK skal formidle kunnskap om ulike grupper og om mangfoldet i det norske samfunnet. § 42 krever blant annet at NRKs tilbud skal speile det mangfoldet som finnes i befolkningen. NRK gjennomfører, som påpekt av Medietilsynet, systematiske tiltak for mangfold og integrering, blant annet gjennom sitt arbeid for innholdsproduksjon av og med minoriteter gjennom deres rekrutteringsprogrammer for personer med minoritetsbakgrunn og minoritetsspråk. Departementet forutsetter at NRK arbeider for inkludering og representasjon av minoriteter på en måte som bidrar til reell inkludering og medborgerskap.

11.6 NRKs økonomiske rammer

I det følgende vurderer departementet behovet for endringer i NRKs økonomiske rammer. Vurderingene er blant annet basert på innspill fra NRK om den fremtidige konkurransesituasjonen og økonomisk behov fremover. Departementet har også gjennomført en ekstern evaluering av NRKs arbeid med effektiv drift.

11.6.1 Arbeidet med effektiv drift i NRK

For å vurdere om NRK driver effektivt, har departementet bestilt en ekstern evaluering fra Oslo Economics (OE)35. Den viser at NRK har opprettholdt høy måloppnåelse med reelt sett lavere ressursbruk de siste årene, noe som indikerer økt effektivitet. OE finner at effektiviseringsarbeidet er høyt prioritert i NRKs ledelse og godt forankret i de ulike avdelingene. De peker på at NRK har gjennomført tiltak tilsvarende ca. 500 mill. kroner i perioden 2021–2024, blant annet:

• Reduksjon i bemanning og konsulentbruk

• Profesjonalisering av innkjøp og nytt planleggingssystem

• Økt bruk av KI for teksting og logging

• Omprioritering mot innhold og nye plattformer

Oslo Economics peker på at de kommende årene vil preges av flytting til nytt hovedkontor og overgang til ny teknologisk plattform. OE mener begge prosjekter har stort gevinstpotensial, men også høy risiko. De anbefaler derfor ikke at departementet stiller ytterligere effektiviseringskrav i perioden, ettersom NRK allerede har selvpålagte krav og står overfor en omfattende omstilling. OE mener at det i denne perioden er nødvendig å prioritere gevinstrealisering og risikostyring, ikke faste budsjettkutt.

11.6.2 Innspill fra NRK

I sitt innspill til styringssignalet beskriver NRK et medielandskap i fundamental endring, preget av global konkurranse fra strømmetjenester og sosiale medier. Aktører som Netflix og TikTok har enorme ressurser til innholdsutvikling og teknologi og utfordrer NRKs posisjon. Samtidig skjer en maktforskyvning i distribusjon: NRK er ikke lenger «kanal 1» på fjernkontrollen, men én app blant mange på globale plattformer. Dette svekker synlighet og kontroll over publikums tilgang. Endrede medievaner forsterker utfordringen. Unge bruker mer tid på internasjonale plattformer og færre oppsøker redaktørstyrte medier daglig. NRK når fortsatt bredt (daglig 76 pst. i alderen 12–18 år og 84 pst. i alderen 19–29 år), men må investere og utvikle for å opprettholde sin rolle og relevans. I rapporten om NRKs bidrag til mediemangfoldet peker Medietilsynet på at den sterke konkurransen fra store internasjonale aktører (for eksempel Meta, Google og Netflix) forsterker behovet for stabile rammevilkår for både NRK og øvrige redaktørstyrte medier.

I tillegg til de generelle utviklingstrekkene og utfordringene peker NRK på noen særlige kostnadsdrivere:

• Sikkerhet og beredskap: NRK har et lovpålagt beredskapsansvar, og kostnader til IT-sikkerhet, digital infrastruktur og fysisk sikring øker markant.

• Rettigheter og teknologi: Global konkurranse driver opp priser på sports- og dramarettigheter. Overgang til IP-basert produksjonsplattform (MPP) krever store investeringer på kort sikt, men vil gi stor gevinst på lengre sikt.

• Distribusjon: Drift av det digitale bakkenettet er kostbart. NRK vil utrede en avvikling av bakkenettet i perioden.

NRKs forslag til styringssignal er å videreføre dagens tilskuddsnivå, justert for lønns- og prisvekst. De mener dette vil gi forutsigbarhet og muliggjøre den pågående moderniseringen av teknologi og bygg, inkludert det nye hovedkontoret på Normannsløkka. NRK planlegger å finansiere investeringene gjennom eiendomssalg, lån og interne effektiviseringer.

11.6.3 Departementets vurdering

NRK har vist at de prioriterer effektiv drift, og den eksterne evalueringen fra Oslo Economics viser at de har gjennomført betydelige effektiviseringstiltak de siste årene. Det finnes rom for å effektivisere virksomheten, men dette potensialet er særlig knyttet til nytt hovedkontor og ny teknologisk plattform. NRK forventer at de kan flytte inn i nytt hovedkontor i 2030, og de store effektiviseringsgevinstene kan ikke tas ut før da.

Medietilsynets rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet finner at NRK er et positivt bidrag til mediemangfoldet og finner ikke holdepunkter for at NRKs nyhetstilbud på nett har vesentlige negative konkurransevirkninger. NRK er et viktig gratistilbud som når bredt ut i befolkningen, og et slikt tilbud kan være enda viktigere i et marked der de kommersielle mediene blir mer avhengige av brukerbetaling.

Regjeringen vil sikre et sterkt NRK med et bredt mandat som kan oppfylle sitt oppdrag i en tid med økende global konkurranse og raske teknologiske endringer. NRK har et omfattende oppdrag og skal blant annet ha tilstedeværelse i alle fylker. Da må NRK også ha tilstrekkelige rammer til å oppfylle oppdraget. I den kommende perioden har NRK også et særlig behov for forutsigbare rammer, for å gjennomføre den omfattende moderniseringen av teknologi og bygg som de er i gang med, inkludert nytt hovedkontor og overgang til IP-basert produksjonsplattform. Disse investeringene er nødvendige for å opprettholde kvalitet, ivareta beredskapsrollen og sikre et bredt innholdstilbud.

Samtidig får den urolige verdenssituasjonen økonomiske konsekvenser for Norge. Handlingsrommet i budsjettene forventes å bli mindre fremover når statens utgifter til helse, omsorg og pensjoner øker, samtidig som lavere vekst i arbeidsstyrken og lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten demper statens inntektsvekst. Regjeringen vil sikre best mulig bruk av samfunnets ressurser, og legge til rette for produktivitetsvekst, sterkere velferd og økt velstand. Dette krever effektivisering i alle sektorer i årene som kommer, og ny teknologi gir også nye muligheter for effektivisering. Bevilgningen til NRK utgjør en vesentlig andel av Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett. Dersom bevilgningen til NRK skulle vært helt skjermet de neste fire årene, ville det lagt en utilbørlig byrde på de øvrige delene av kultursektoren.

For å ivareta både NRKs behov for forutsigbarhet og behovet for effektivisering av hele offentlig sektor, foreslår departementet å videreføre bevilgningen til NRK med prisjustering, men med mulighet til å avkorte bevilgningen med inntil 0,4 pst. Dette gir etter departementets syn en tilstrekkelig forutsigbarhet for NRK til at selskapet fortsatt skal ha solide rammer gjennom hele den kommende styringssignalperioden. I 2027 er det tilsvarende foreslått en avkortning på om lag 0,4 pst.

11.7 Kommersiell allmennkringkasting

Kultur- og likestillingsdepartementet kunngjorde våren 2023 muligheten til å inngå en avtale om levering av kommersielle allmennkringkastingstjenester. TV 2 var eneste søker. På denne bakgrunn inngikk staten ved departementet en femårig avtale med TV 2 for perioden 1. januar 2024 til 31. desember 2028. Avtalen viderefører hovedlinjene i den første avtalen for perioden 2019–2023. Målet med avtalen er å opprettholde mediemangfoldet, sikre en reell konkurrent til NRK og sikre riksdekkende nyhetssendinger som produseres og sendes utenfor Oslo.

Staten kompenserer TV 2 for nettokostnadene knyttet til oppdraget med inntil 150 mill. kroner i året. Avtalen innebærer blant annet at TV 2 skal tilby egenproduserte, daglige og riksdekkende nyhetssendinger på TV 2 Direkte. TV-kanalens hovedredaksjon og sentrale nyhetsredaksjon skal være lokalisert i Norge, minst 100 kilometer utenfor Oslo sentrum. TV 2 skal i tillegg ha redaksjonelt ansatte engasjert i nyhetssendingene med arbeidssted på minst seks ulike fylker utenfor Vestland og Oslo. TV 2 skal videre tilby norskspråklige programmer for barn og unge. Selskapet skal også bruke minst 300 mill. kroner på førstegangsvisninger av norsk film og TV-drama i avtaleperioden, tilsvarende et gjennomsnitt på 60 mill. kroner årlig. Medietilsynet fører tilsyn med at TV 2 overholder forpliktelsene etter avtalen.

Avtalen sikrer en kommersiell allmennkringkaster med en sterk redaksjonell tilstedeværelse og egen nyhetsproduksjon utenfor hovedstaden og er viktig for å opprettholde og styrke mediemangfoldet i Norge. Regjeringen ønsker at disse hensynene skal ivaretas fremover, og tar sikte på å lyse ut en ny avtale om kommersiell allmennkringkasting i god tid før den nåværende avtalen utløper.