Prop. 1 S (2016–2017)

FOR BUDSJETTÅRET 2017 — Utgiftskapitler: 1800–1840, 2440 og 2490 Inntektskapitler: 4800–4840, 5440, 5490, 5582, 5680 og 5685

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Regjeringens petroleums- og energipolitikk

Et overordnet mål for regjeringens petroleums- og energipolitikk er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Politikken må legges opp slik at man innenfor miljømessig forsvarlige rammer, utnytter den samlede tilgangen på arbeidskraft, kunnskap, kapital og naturressurser best mulig.

I budsjettet for 2017 prioriterer regjeringen tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringen vektlegger satsing på kunnskap og forskning for å fremskaffe ny viten og utvikling av ny petroleums-, energi- og klimateknologi som bidrar til økt verdiskaping og redusert klimapåvirkning. En forutsetning for å legge til rette for økt sysselsetting, verdiskaping og aktivitet, er å gi tilgang til nye, attraktive arealer, sikre stabile og forutsigbare rammevilkår og øke innsatsen på forskning og teknologiutvikling. Ny kunnskap og innovasjon skal sikre og skape nye arbeidsplasser. Norge skal være et foregangsland innen miljøvennlig energibruk og energiproduksjon. Regjeringen vil legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi.

1.1 Petroleum

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Den gir sysselsetting over hele landet og bidrar til å finansiere velferdsstaten. I 2015 utgjorde petroleumssektoren 15 prosent av all verdiskaping i landet og sto for 40 prosent av eksportinntektene. Selv små utbyggingsprosjekter på sokkelen vil vært svært store industriprosjekter hvis gjennomført på land. Virksomheten sysselsetter et betydelig antall personer og bidrar derigjennom til arbeidsplasser og nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling over hele landet. I følge Statistisk Sentralbyrås anslag for 2015 var litt over 200 000 sysselsatte i den norske økonomien direkte eller indirekte knyttet til petroleumsnæringen.

Det overordnede målet er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Det skal legges til rette for kostnadseffektiv leting, utbygging og drift der en ivaretar hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Sentralt for å realisere verdipotensialet som ligger i petroleumsressursene på norsk sokkel er investeringsvillige aktører og et effektivt og helhetlig rammeverk som er basert på kunnskap og fakta. Fortsatt høyt aktivitetsnivå og effektiv utnyttelse av ressursene skal sikres gjennom økt utvinning fra eksisterende felt, utbygging av drivverdige funn og fortsatt tilgang på attraktivt areal for leting.

Investeringene på norsk sokkel var om lag 15 prosent lavere i 2015 enn i 2014. Det ventes et ytterligere fall på 10 prosent i 2016 ned til et nivå på om lag 135 mrd. kroner. De siste anslagene tilsier at investeringsnivået vil stabilisere seg etter 2017. Investeringene på norsk sokkel kommer ned fra rekordhøye nivåer og investeringsanslaget for 2016 er fortsatt høyt i et historisk perspektiv.

Boks 1.1 Prioriteringer i budsjettforslaget for 2017

Det foreslås bevilgninger på til sammen 32 738 mill. kroner til petroleumssektoren, blant annet:

  • 25 500 mill. kroner i investeringer under Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). De største investeringene gjelder feltene Sverdrup, Troll og Oseberg.

  • 6 407 mill. kroner i utbytteaksjer i Statoil ASA som er den delen av utbyttet som blir benyttet til å utstede nye aksjer for staten. For budsjettformål legges det til grunn samme fordeling mellom kontantutbytte og utbytteaksjer som for fjerde kvartal 2015 for alle kvartaler som utbetales i 2017.

  • 343,7 mill. kroner i administrasjonstilskudd til Petoro AS som ivaretar SDØE, statens direkte eide andeler i norsk olje- og gassvirksomhet. Petoro skal bidra til å realisere gode og lønnsomme nye feltutbygginger, realisering av tilleggsressurser og tiltak for økt utvinning, og at driften av feltene på norsk sokkel effektiviseres ytterligere for å sikre langsiktig lønnsom drift.

  • 297 mill. kroner i driftsbevilgning til Oljedirektoratet. Det er en grunnleggende oppgave for direktoratet å bidra til å realisere mest mulig av ressurspotensialet på sokkelen og skape størst mulig verdier for samfunnet. En sentral oppgave er å rådgi departementet i løpende saker, følge opp leting, utbygging og drift, herunder være en pådriver for realisering av potensialet for økt utvinning på norsk sokkel.

  • 57 mill. kroner til geologisk kartlegging, hvorav hoveddelen gjelder kunnskapsinnhenting og kartlegging i nordområdene. Dette er en videreføring av et kartleggingsarbeid for å sikre god ressursforvaltning og ivareta norske nasjonale interesser.

  • 45,8 mill. kroner til Norsk Oljemuseum, hvorav 32,6 mill. kroner er øremerket videreføring av byggingen av et nytt museumsmagasin i Stavanger for å ivareta den materielle industriarven fra petroleumsvirksomheten på en forsvarlig måte. Dette byggeprosjektet er et av flere tiltak fra regjeringens side for å stimulere til økt aktivitet og sysselsetting i regionen.

1.2 Energi og vannressurser

Politikken på energi- og vannressursområdet skal legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Regjeringen la våren 2016 frem Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – energipolitikken mot 2030 (energimeldingen), jf. Innst. 401 S (2015–2016). Meldingen slår fast at energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling må ses i sammenheng for å sikre en effektiv og klimavennlig energiforsyning.

Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Det store innslaget av fornybar energi gir lave utslipp av klimagasser fra energisektoren, og utgangspunktet vårt er derfor annerledes enn i land hvor det arbeides for å erstatte kull- og kjernekraft med fornybar energi.

Samfunnets krav til forsyningssikkerheten er økende. Regjeringen vil sikre fortsatt god forsyningssikkerhet i årene framover og ta markedsløsninger i bruk for å bringe frem mer av fleksibiliteten i energisystemet. Det er viktig å legge til rette for et sterkt overføringsnett for strøm. Regjeringen vil styrke forbindelsene til de europeiske energimarkedene.

Regjeringen vil legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi i Norge. Innsatsen for å utvikle og ta i bruk nye teknologier for fornybar energi skal fortsette, men den store regulerbare vannkraften vil fortsatt være ryggraden i energisystemet vårt. I tråd med energimeldingen vil regjeringen ikke innføre nye mål under elsertifikatsystemet etter at fristen for det eksisterende systemet løper ut i 2021.

Regjeringen vil gjøre konsesjonsbehandlingen mer effektiv. Samlet plan for vassdrag er avviklet som forvaltningsverktøy, og det skal legges til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft. Arbeidet med en nasjonal ramme for vindkraft skal bidra til at de beste vindkraftlokalitetene blir valgt og dempe konflikter.

Regjeringen vil legge til rette for miljøforbedringer i vassdrag med eksisterende vannkraftutbygginger, blant annet som en oppfølging av de regionale vannforvaltningsplanene som Klima- og miljødepartementet godkjente i juli 2016. De miljøforbedringer som kan oppnås må veies opp mot tapt kraftproduksjon og reguleringsevne.

Regjeringen ønsker å dreie oppmerksomheten fra støtte til kjente produksjonsteknologier, over mot innovasjon og utvikling av nye energi- og klimaløsninger. Enova er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet. Regjeringen vil høsten 2016 inngå en ny styringsavtale med Enova for årene 2017–2020. Enovas overordnede mål skal være reduserte klimagassutslipp, styrket forsyningssikkerhet for energi og teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp.

Regjeringen legger opp til fortsatt styrket satsing gjennom Enova. For å sikre en bedre forutsigbarhet for Enovas virksomhet, legger regjeringen opp til at ordningen med Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging avvikles fra og med 2018, og at overføringen til Energifondet fra samme tidspunkt erstattes med en ordinær utgiftspost, overføring tilKlima- og energifondet, frikoblet fra rentenivået. Den årlige overføringen trappes opp til 2 mrd. kroner fra og med 2018. I tillegg kommer inntekter fra påslag på nettariffen. Det vises til nærmere omtale under kap. 1825, post 50.

Regjeringen foreslår å etablere et nytt investeringsselskap med formål å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til reduserte klimagassutslipp. Selskapet skal i hovedsak rette investeringsinnsatsen mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Selskapet vil bli etablert som et aksjeselskap.

Flom og skred kan medføre skader på mennesker, eiendom, infrastruktur og miljø. Det er viktig at folk flest opplever trygghet for liv og eiendom. Samtidig vil det ikke være mulig å sikre seg fullt ut, og vi må leve med at flom og skred kan føre til skader. Norges vassdrags- og energidirektorat skal prioritere sin bistand til kommunene etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader.

Boks 1.2 Prioriteringer i budsjettforslaget for 2017

Det foreslås bevilgninger på til sammen om lag 3 362 mill. kroner under energi- og vannressursområdet, blant annet:

  • 2 286 mill. kroner i overføring til Energifondet og Enova sin virksomhet.

  • 25 mill. kroner til etablering av et nytt investeringsselskap med formål å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til reduserte klimagassutslipp.

  • 587 mill. kroner i driftsbevilgning til Norges vassdrags- og energidirektorat, som skal bidra til helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene, fremme en sikker kraftforsyning og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

  • om lag 350 mill. kroner til tiltak for forebygging av flom- og skredskader. 100 mill. kroner skal gå til å forsere kartleggings- og sikringstiltak som ett av flere tiltak fra regjeringen for å stimulere til økt aktivitet og sysselsetting.

1.3 Forskning og næringsutvikling

Forskning og næringsutvikling er viktig for norsk verdiskaping og for effektiv og miljøvennlig ressursforvaltning innenfor energi- og petroleumssektoren. Norge har sterke forskningsmiljøer og en betydelig industriell virksomhet som bygger på utnyttelse av våre energi- og petroleumsressurser. Offentlig støtte til forskning, teknologi og næringsutvikling skal bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet og at forskningsmiljøene og industrien videreutvikler sin kompetanse og er internasjonalt konkurransedyktig.

De overordnede målene for forskning og næringsutvikling er å bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene. Forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsvirksomheten skal bidra til sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av energi- og petroleumsressursene. Innsatsen skal rettes mot å sikre langsiktig kunnskaps- og teknologiutvikling samt å fremme konkurransedyktighet og økt verdiskaping i energi- og petroleumsnæringene i Norge.

Når det gjelder petroleumsvirksomheten, skal satsingen bidra til å ivareta samfunnets og næringens behov for langsiktig kompetanseutvikling og fremme verdiskaping og konkurransekraft i industrien og i forskningsmiljøene. Redusert aktivitet i petroleumsnæringen som følge av lav oljepris, krever tiltak for å opprettholde kompetansebygging i industrien. Regjeringens forslag til bevilgning til petroleumsforskning skal utnytte ledig kapasitet og sikre rekruttering av kvalifisert arbeidskraft i et langsiktig perspektiv. Det skal utvikles ny teknologi og kunnskap som skal gjøre det mulig å finne mer ressurser, øke utvinningen, forbedre effektivitet og ytelse, redusere kostnader i utbygging og drift av petroleumsforekomster og redusere miljø- og klimapåvirkningen av virksomheten. Forskningsinnsatsen skal også gi økt kunnskap som grunnlag for politikkutforming og god forvaltning av petroleumsressursene.

Regjeringens satsing på energiforskning skal bidra til å utnytte norske energiressurser effektivt og utvikle nødvendig kompetanse for langsiktig verdiskaping og næringsutvikling. Det skal utvikles teknologi, løsninger og kunnskap for å sikre mer effektiv energiproduksjon, energioverføring og energibruk, økt energitilgang basert på miljøvennlig energi, og bedre sikkerhet og fleksibilitet. Offentlig støtte skal også bidra til utvikling av et internasjonalt konkurransedyktig forskningsmiljø og næringsliv. Forskning og utvikling er et sentralt element i regjeringens intensjon om at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energibruk og energiproduksjon.

Boks 1.3 Prioriteringer i budsjettforslaget for 2017

Det foreslås bevilgninger på til sammen om lag 958 mill. kroner til forskning og næringsutvikling, blant annet:

  • 408 mill. kroner til petroleumsforskning gjennom Norges forskningsråd, hvorav 155,5 mill. kroner til petroleumsrettet utvikling og demonstrasjon gjennom DEMO 2000-programmet. Dette er ett av flere tiltak fra regjeringen for å bidra til langsiktig kompetanseutvikling, økt aktivitet og sysselsetting i sektoren.

  • 480 mill. kroner til energiforskning gjennom Norges forskningsråd, hvorav 286 mill. kroner til ENERGIX-programmet. Økt og målrettet satsing på teknologi- og kunnskapsutvikling i energisektoren vil legge til rette for økt fremtidig verdiskaping og bidra til innovasjon og sysselsetting i norsk næringsliv. Styrkingen av ENERGIX skal bidra til å sikre at flere bedrifter gjennomfører hele teknologiutviklingsløpet fra forskingsidé til kommersialisering. Det skal medvirke til at norsk næringsliv hevder seg internasjonalt i markedet for miljøteknologi, og satsingen er derfor sentral i regjeringen sitt arbeid med omstilling og grønn vekst.

  • 30 mill. kroner i tilskudd til Norwegian Energy Partners – det sammenslåtte INTSOK og INTPOW. Sammenslåingen vil utnytte enda bedre de synergieffektene som finnes ved et tettere samarbeid mellom de to næringene for å konkurrere mer effektivt i de store globale markedene.

1.4 CO2-håndtering

CO2-håndtering kan bli et viktig virkemiddel for å redusere utslipp av klimagasser, ifølge rapporter fra FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået. Det overordnede målet er å bidra til at CO2-håndtering blir et kostnadseffektivt tiltak i arbeidet mot globale klimaendringer. Arbeid med CO2-håndtering skal bidra til å utvikle og demonstrere teknologi for fangst og lagring av CO2 med et spredningspotensial. For at målene for arbeidet med CO2-håndtering skal nås er det nødvendig med teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner, blant annet gjennom utbygging av fullskala demonstrasjonsanlegg.

Regjeringen presenterte sin strategi for arbeidet med CO2-håndtering i Prop. 1 S (2014–2015) for Olje- og energidepartementet. Tiltakene i strategien omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon og arbeidet med å realisere fullskala prosjekt med spredningspotensial. Fullskala demonstrasjonsanlegg omfatter fangst, transport, lagring eller alternativ bruk av CO2. Strategien omfatter også internasjonalt arbeid for å fremme CO2-håndtering.

Fullskala CO2-håndtering i Norge er utredet og fulgt opp gjennom flere studier, blant annet idéstudien fra 2015 og mulighetsstudiene som ble lagt frem 4. juli 2016. Formålet med mulighetsstudiene var å vise minst én teknisk gjennomførbar fullskala CO2-håndteringskjede med tilhørende kostnadsestimater. En slik kjede omfatter fangst, transport og lagring av CO2. Resultatene viser at det er flere alternativer som er teknisk mulige å realisere i Norge. Tre ulike fangstanlegg er studert; Norcems sementanlegg i Brevik, Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya i Porsgrunn og Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune (EGE) sitt energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud (Klemetsrudanlegget AS). I tillegg har ulike konsepter for skipsbasert transport blitt studert og Statoil har på oppdrag fra departementet utredet ulike lagerlokasjoner og tekniske løsninger for lagring.

Mulighetsstudiene viser at flere alternativ for fangst, transport og lagring er mulige. Planleggings- og investeringskostnadene for en slik kjede er estimert å være mellom 7,2 og 12,6 mrd. kroner (eksklusiv merverdiavgift). Dette vil avhenge av hvor mye CO2 som skal fanges, hvor den skal fanges fra og hvor mange transportskip som behøves. Kostnadsestimatene er innenfor et usikkerhetsnivå på +/- 40 prosent eller lavere.

Departementet vil igangsette konseptstudier av mulige fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering i Norge. Arbeidet innebærer å studere løsninger for fangst, transport og lagring av CO2 som grunnlag for konseptvalg ved de enkelte delene av CO2-håndteringskjeden. Konseptstudiene skal ferdigstilles høsten 2017. Studiene inngår i arbeidet med å utarbeide et grunnlag for investeringsbeslutning som etter planen vil legges fram høsten 2018.

Teknologisenteret på Mongstad er en arena for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO2-fangst og bidrar til internasjonal spredning av disse erfaringene, slik at kostnader og risiko for fullskala CO2-fangst kan reduseres. Hovedmålet med teknologisenteret er å bidra til teknologiutvikling for økt utbredelse av CO2-fangst globalt. Avtalen mellom staten, Statoil, Shell og Sasol som regulerer eierskap og drift av anlegget går ut i august 2017. Staten, Statoil og Shell har forhandlet frem rammer for videre forhandlinger om videreføring av teknologisenteret, i første omgang i tre år til. Målet er å bli enige om en avtale innen utgangen av 2016.

Regjeringen vil satse videre på forskning og utvikling. I strategien inngår en fortsatt satsing på CLIMIT, forskningssentre for miljøvennlig energi og internasjonale forskningsaktiviteter. CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO2 fra fossilt basert kraftproduksjon og industri.

Boks 1.4 Prioriteringer i budsjettforslaget for 2017

Det foreslås bevilgninger på totalt om lag 1 314 mill. kroner til arbeidet med CO2-håndtering, blant annet:

  • 642 mill. kroner til teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM). Bevilgningen dekker statens andel av driftsutgifter og investeringer ved anlegget og utgifter til avdrag og renter på lån til selskapet.

  • 360 mill. kroner til videre studier av fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering i Norge. Konseptstudiene skal optimalisere de tekniske løsningene samt redusere risiko og etablere sikrere kostnadsestimater for prosjektene. Målet for arbeidet er å ha utarbeidet et grunnlag for investeringsbeslutning høsten 2018.

  • 200 mill. kroner til CLIMIT. Programmet gir støtte til forskning og demonstrasjon av teknologier for CO2-håndtering.

  • 107 mill. kroner i administrasjonstilskudd til Gassnova SF som forvalter statens interesser knyttet til CO2-håndtering, herunder oppfølging av Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad.

1.5 Miljø- og klimahensyn i petroleums- og energipolitikken

Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk og bidrar til en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn innen 2050. I Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, er det fem prioriterte innsatsområder i klimapolitikken:

  1. Reduserte utslipp i transportsektoren

  2. Teknologiutvikling i industrien

  3. CO2-håndtering

  4. Styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi

  5. Miljøvennlig skipsfart

Olje- og energidepartementet har virkemidler innenfor alle disse områdene. Departementet vil i 2017 følge opp innsatsområdene og fortsette arbeidet for å følge opp og forsterke klimaforliket gjennom blant annet forskning og teknologiutvikling, uttesting av ny teknologi og energiomlegging.

Norge er en energinasjon. Vi er blant verdens største eksportører av olje og gass. Vi har store vannkraftressurser. Regjeringen vil forene Norges rolle som petroleumsprodusent og eksportør med ambisjonen om å være ledende i miljø- og klimapolitikken.

I desember 2015 vedtok partskonferansen under FNs klimakonvensjon Paris-avtalen med tilhørende beslutninger. Paris-avtalen og dens beslutninger markerer et vendepunkt for internasjonalt samarbeid på klimaområdet. Verden beveger seg i en retning der lavutslippsløsninger vil spille en viktigere rolle. Norge arbeider for ren produksjon og bruk av energi.

Forskning og utvikling på fornybar energi, miljøvennlige energiteknologier og energieffektivisering er viktig for å nå klima- og miljømålene. Ny teknologi og nye løsninger medvirker også til å gjøre petroleumsvirksomheten stadig mer miljøvennlig. Satsing på forskning og teknologiutvikling er sentralt for at Norge skal ha en effektiv og miljøvennlig forvaltning av energi- og petroleumsressursene.

1.6 Tiltakspakke for økt sysselsetting

I statsbudsjettet for 2017 vil regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Det er en særlig utfordring at mange nå mister jobben i de næringer og fylker som berøres sterkest av fallet i oljepris. Som en del av budsjettet viderefører regjeringen en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting. De særskilte tiltakene i denne pakken vil være midlertidige og er innrettet slik at de lett skal kunne reverseres.

Også utover denne særskilte tiltakspakken fremmer budsjettet for 2017 aktivitet og omstilling. Tiltakene skal fremme økt sysselsetting på kort sikt, samtidig som de legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi. For Olje- og energidepartementet gjelder dette blant annet:

  • 100 mill. kroner til styrking av petroleumsrettet utvikling og demonstrasjon gjennom DEMO 2000-programmet. Bevilgningen skal bidra til å opprettholde og styrke kompetanse, kapasitet og å avhjelpe norsk olje- og gassnæring i en vanskelig fase, da midlene raskt kan utlyses til prosjekter og gi sysselsettingseffekt.

  • 100 mill. kroner til flom- og skredforebygging. Norges vassdrags- og energidirektorat har en portefølje av kartleggings- og sikringstiltak på Sør- og Vestlandet som kan realiseres raskt. Mange av tiltakene i porteføljen er ferdig planlagte tiltak som kan forseres.

  • 32,6 mill. kroner til etablering av et nytt museumsmagasin for Norsk Oljemuseum i Stavanger. Byggeprosjektet stimulerer til aktivitet og sysselsetting i regionen.

I tillegg er det flere prioriteringer i budsjettet for 2017 under Olje- og energidepartementet som fremmer regjeringens satsing på arbeid, aktivitet og omstilling:

  • Sammenslåing av INTSOK og INTPOW til Norwegian Energy Partners og styrking av virksomheten. Sammenslåingen vil utnytte enda bedre de synergieffektene som finnes ved et tettere samarbeid mellom petroleums- og fornybarnæringene for å konkurrere mer effektivt i de store globale markedene.

  • Satsing på forskning og teknologiutvikling og styrking av de markedsnære programmene under Norges forskningsråd, blant annet styrking av ENERGIX-programmet. Økt og målrettet satsing på teknologi- og kunnskapsutvikling i energisektoren vil legge til rette for økt fremtidig verdiskaping og bidra til innovasjon og sysselsetting i norsk næringsliv.

  • Videre satsing på CO2-håndtering gjennom ny avtaleperiode for teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad, CLIMIT-programmet og videre studier av mulige fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering i Norge.

  • Videre satsing på Enova som et sentralt virkemiddel i å redusere klimagassutslipp, styrke forsyningssikkerheten og teknologiutvikling. Regjeringen styrker virksomheten til Enova og legger opp til å trappe opp de årlige overføringer til Enova til 2 mrd. kroner fra og med 2018. I tillegg kommer inntekter fra påslag på nettariffen, som for 2017 er anslått til 630 mill. kroner.

2 Oversikt over budsjettforslaget

Utgifter fordelt på kapitler

(i 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2015

Saldert budsjett 2016

Forslag 2017

Pst. endr. 16/17

Administrasjon

1800

Olje- og energidepartementet

234 316

240 555

268 559

11,6

Sum kategori 18.00 234 316 240 555 268 559 11,6

Petroleumssektoren

1810

Oljedirektoratet

451 439

448 718

479 000

6,7

1811

Statoil ASA

6 407 000

1815

Petoro AS

347 689

351 956

352 300

0,1

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

28 955 296

29 000 000

25 500 000

-12,1

2442

Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

89

Sum kategori 18.10 29 754 513 29 800 674 32 738 300 9,9

Energi- og vannressurssektoren

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

988 744

1 017 362

1 060 600

4,3

1821

Hjemfalte anlegg

3 200

1825

Energiomlegging, energi- og klimateknologi

10 886 926

15 816 000

2 311 000

-85,4

2490

NVE Anlegg

5 409

3 500

-10 000

-385,7

Sum kategori 18.20 11 884 279 16 836 862 3 361 600 -80,0

Forskning og næringsutvikling

1830

Forskning og næringsutvikling

763 942

932 468

957 700

2,7

1832

Internasjonalisering

200

Sum kategori 18.30 764 142 932 468 957 700 2,7

CO2-håndtering

1840

CO2-håndtering

2 113 964

2 240 664

1 313 800

-41,4

Sum kategori 18.40

2 113 964

2 240 664

1 313 800

-41,4

Sum utgifter

44 751 214

50 051 223

38 639 959

-22,8

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2015

Saldert budsjett 2016

Forslag 2017

Pst. endr. 16/17

Administrasjon

4800

Olje- og energidepartementet

4 708

3 448

2 094

-39,3

Sum kategori 18.00 4 708 3 448 2 094 -39,3

Petroleumssektoren

4810

Oljedirektoratet

163 017

150 464

161 654

7,4

4811

Statoil ASA

6 407 000

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

121 672 499

119 900 000

95 500 000

-20,4

5685

Aksjer i Statoil ASA

15 382 034

15 382 000

9 068 000

-41,0

Sum kategori 18.10 137 217 550 135 432 464 111 136 654 -17,9

Energi- og vannressurssektoren

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

206 678

189 318

182 000

-3,9

4821

Hjemfalte anlegg

9 500

4825

Energiomlegging, energi- og klimateknologi

1 418 210

1 636 000

1 861 000

13,8

5490

NVE Anlegg

173

200

200

0,0

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

167 823

154 300

786 300

409,6

5680

Statnett SF

321 000

240 000

366 000

52,5

Sum kategori 18.20 2 123 384 2 219 818 3 195 500 44,0

Forskning og næringsutvikling

4830

Forskning

22

Sum kategori 18.30 22

CO2-håndtering

4840

CO2-håndtering

1 160 090

1 261 000

334 000

-73,5

Sum kategori 18.40

1 160 090

1 261 000

334 000

-73,5

Sum inntekter

140 505 754

138 916 730

114 668 248

-17,5

2.1 Reform for mindre byråkrati og mer effektivisering

Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Regjeringen har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet som for Olje- og energidepartementet utgjør om lag 16 mill. kroner i statsbudsjettet for 2017 og berører alle drifts- og administrasjonsbevilgningene under Olje- og energidepartementet.

2.2 Overgang til digital post til innbyggere og næringsliv

Alle statlige virksomheter skal i 2016 ta i bruk digital post til innbyggere. Dette gjelder utsending av post til innbyggere som har valgt digital postkasse og som ikke har reservert seg. Altinn skal benyttes for digital post fra forvaltningen til næringsdrivende. Overgangen fra papirbasert post til digital post vil gi besparelser for statlige virksomheter, blant annet i form av reduserte portokostnader. For å realisere deler av disse gevinstene, foreslår regjeringen en samlet reduksjon på 196,3 mill. kroner i 2017. For Olje- og energidepartementet innebærer dette at til sammen 0,6 mill. kroner er trukket ut fra driftsbevilgningene til Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat i 2017.

2.3 Forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse

Fra 2017 innfører regjeringen en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for de virksomhetene som ikke betaler premie i dag. Dette vil i større grad ansvarliggjøre virksomhetene for deres pensjonskostnader. Bare én av tre statlige virksomheter betaler i dag pensjonspremie til SPK. Dette kan føre til at virksomhetene ansetter mer personale enn de ville gjort med en riktigere prising av innsatsfaktorene. Investeringer i digitale løsninger eller kjøp av tjenester fra private vil bli mer aktuelt og regningssvarende hvis staten møter en riktigere pris på arbeidskraft.

Den delen av statens pensjonsutgifter som i dag ikke blir finansiert av premieinntekter, dekkes sentralt av staten som tilskudd over egne budsjettkapittel. Modellen som innføres vil medføre økte premieinntekter til SPK og dermed reduserte tilskudd til SPK. Virksomhetene er gjennom budsjettforslaget kompensert for anslåtte økte utgifter. For Olje- og energidepartementet er kompensasjonsbeløpet på 101 mill. kroner fordelt under kap. 1800, post 01, kap. 1810, post 01 og kap. 1820, post 01, 21 og 22. Modellen er samlet sett provenynøytral på omleggingstidspunktet. Det vises til Gul bok 2017 for nærmere omtale.

2.4 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2017 helt eller delvis kan foretas i 2018 eller senere budsjettår for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted.

Når det gjelder kap. 1820, post 22, post 60 og post 72 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg og materiell.

Under Olje- og energidepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2016

Forslag 2017

1800

21

Spesielle driftsutgifter

10 748

27 000

1800

50

Overføring til andre forvaltningsorganer

500

1800

72

Tilskudd til olje- og energiformål

5 000

1810

21

Spesielle driftsutgifter

17 580

57 000

1810

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

125 000

1815

73

Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel

1 000

7 100

1820

21

Spesielle driftsutgifter

2 315

31 000

1820

22

Flom- og skredforebygging

47 535

254 000

1820

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

90 000

1820

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging

70 000

1820

72

Tilskudd til flom- og skredforebygging

5 000

1820

74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak

5 695

6 600

1830

70

Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak

271

31 300

1840

21

Spesielle driftsutgifter

9 985

4 800

1840

70

Gassnova SF

36 250

437 000

1840

74

Tilskudd til Gassco AS

1 250

30 000

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Tabell 3.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak

Stikkord

Omtalt side

2014–2015

455

Fjernvarme

53

2015–2016

50

Strategi for havbasert fornybar energi

54

2015–2016

56

Ny avtale med Enova – vektlegging av umoden teknologi innen skipsfart

54

2015–2016

69

Forberede opprettelsen av Fornybar AS

54

2015–2016

81

Status for Enovatilskuddet

54

2015–2016

82

Ny avtale Enova – rettighetsbasert ordning for offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur

54

2015–2016

83

Ny avtale Enova – støtteordning for hydrogenfyllestasjoner

55

2015–2016

85

Plusskunder og elsertifikater

55

2015–2016

404

Varig flomvern Opovassdraget

55

2015–2016

685

Klimaavtalen fra Paris – realisering av minst ett CCS-anlegg

97

2015–2016

686

Stimulere til økt bruk av hydrogen

55

2015–2016

687

Stimulere til økt bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien

55

2015–2016

869

Støtteordning demonstrasjonsprosjekt flytende havvind og havbasert fornybar teknologi

55

2015–2016

870

Mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg

56

2015–2016

872

Ny avtale Enova – sikre støtte til etablering av et nettverk av hydrogenstasjoner

56

2015–2016

877

Enova – utrede ulike modeller for biogassforsyning og -kjøretøy

56

2015–2016

882

Utrede verdikjeden og en finansieringsmodell for fangst og lagring av CO2

98

2015–2016

883

Enova – støtte til realisering av lavutslippsteknologi i industrien

56

2015–2016

884

Program for lavutslippsteknologi i olje- og gassnæringen

83

2015–2016

885

Regelverksutvikling EUs energiunion – sikring av norske interesser

56

Til dokumentets forside