2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Moderniseringsarbeidet i Arbeids- og velferdsetaten
Store deler av Arbeids- og velferdsetatens IKT-løsninger fornyes som ledd i moderniseringsarbeidet i Arbeids- og velferdsetaten. Dette gjøres for å kunne levere bedre tjenester til befolkningen, effektivisere arbeidsprosesser og for å forbedre saksbehandlingen, i tråd med Regjeringens digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025 – Én digital offentlig sektor. Stadige flere brukere foretrekker og forventer digitale løsninger, samtidig som digitale løsninger reduserer ressursbruken og bidrar til likebehandling i Arbeids- og velferdsetaten. Nye løsninger skal, så langt det er mulig, baseres på selvbetjeningsløsninger og automatiserte vedtaksprosesser.
Der det er ønskelig med økt automatisering av saksbehandlingen, og dagens regelverk er utformet på en måte som er til hinder for dette, er det behov for å gjøre visse tilpasninger i regelverket. Departementet vil samtidig understreke at tilpasning av regelverket til digital kommunikasjon ikke skal føre til reduserte muligheter for brukere som av ulike grunner ønsker kontakt med etaten gjennom andre kanaler. Digital behandling av saker internt i arbeids- og velferdsforvaltningen innebærer ikke at brukerne må henvende seg digitalt i alle saker. Ikke alle er komfortable med å bruke digitale løsninger. Noen har av ulike grunner ikke mulighet til det. Et teknologinøytralt regelverk vil gjøre det mulig for etaten å tilpasse kommunikasjonen til den enkelte brukers ønsker og behov.
Arbeids- og velferdsetaten har ferdigstilt en elektronisk saksbehandlingsløsning for foreldrepenger og svangerskapspenger. Etaten er nå i ferd med å utvikle ny saksbehandlingsløsning for sykepenger og for stønad ved barns og andre nærståendes sykdom (pleiepenger mv.). Automatisering av behandling av sykepengesaker vil gi store gevinster, da denne ytelsen omfatter et stort antall saker. I 2019 ble det behandlet 2,6 millioner sykepengesøknader, fordelt på ca. 610 000 sykepengesaker. (En sak kan ha flere søknader om forlengelse).
2.2 Gjeldende rett
2.2.1 Regelverket for sykepenger (folketrygdloven kapittel 8)
Retten til sykepenger følger av folketrygdloven kapittel 8. Formålet med sykepenger er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive personer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Det er krav om minst fire ukers forutgående yrkesaktivitet (opptjeningstid), og at inntektsgrunnlaget minst må svare til halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G), for at man skal få rett til sykepenger. Per 1. mai 2020 er 0,5 G lik 50 675 kroner. Sykepenger skal graderes dersom den sykmeldte delvis kan arbeide. Sykepenger kan graderes ned til 20 prosent.
Sykepengene blir beregnet ut fra inntekten en nærmere bestemt periode før man ble syk (sykepengegrunnlaget). Sykepengegrunnlaget kan ikke overstige seks G, og maksimalt sykepengegrunnlag er dermed 608 106 kroner per 1. mai 2020.
For arbeidstakere beregnes sykepengene etter ulike regler i arbeidsgiverperioden (etter § 8-28 de første 16 fraværsdagene) og trygdeperioden (etter § 8-30 fra 17. fraværsdag). Sykepenger til arbeidstakere gis med 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra første fraværsdag. Sykepenger til frilansere gis med 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra 17. fraværsdag. Selvstendig næringsdrivende gis sykepenger med 80 prosent av grunnlaget fra 17. fraværsdag. Frilansere og selvstendig næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan gi rett til tilleggssykepenger med 100 prosent kompensasjon fra første fraværsdag.
Sykepenger fra trygden ytes som hovedregel i 248 dager (tilsvarer 52 uker). For arbeidstakere dekker arbeidsgiver sykepenger de første 16 fraværsdagene, mens frilansere og selvstendig næringsdrivende må dekke disse selv (ventetid), med mindre de har tegnet forsikring for tilleggssykepenger. En sykepengedag telles uavhengig om det tas ut fulle eller graderte sykepenger.
Den sykmeldte har plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiveren og Arbeids- og velferdsetaten om egen funksjonsevne, og til å bidra med hensiktsmessige tiltak for å utprøve funksjonsevnen. Medvirkningsplikten gjelder også utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner, samt deltakelse i dialogmøter med arbeidsgiver og eventuelt sykmelder (behandlende lege). Det foreligger også en plikt for den sykmeldte så tidlig som mulig og senest inne åtte uker, å prøve seg i aktivitet (aktivitetsplikt) unntatt når medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet. Brudd på disse pliktene kan føre til at sykepengene faller bort.
Gjeldende rett knyttet til de konkrete bestemmelsene som foreslås endret, omtales sammen med endringsforslagene i punkt 4.
Departementet gjør oppmerksom på at det i forbindelse med koronapandemien er vedtatt enkelte særregler på sykepengeområdet i forskrift av 20. mars 2020 nr. 368 – Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien. Denne proposisjonen berører ikke disse særskilte reglene.
2.2.2 Regelverket for pleiepenger (folketrygdloven kapittel 9)
Retten til pleiepenger følger av folketrygdloven kapittel 9. Formålet med pleiepenger er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive personer som ikke kan arbeide fordi de har omsorg for et barn under 18 år som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom, skade eller lyte. Dersom barnet er i en etablert tilsynsordning deler av dagen, skal pleiepengene graderes. Ved graderingen tas det hensyn til hvorvidt omsorgspersonen ikke kan være i arbeid mens andre har tilsyn med barnet. Det er aktuelt der omsorgspersonen trenger hvile fordi hun/han ikke får tilstrekkelig søvn om natten fordi barnet har behov for tilsyn og pleie, eller der omsorgspersonen må være i beredskap selv om barnet har tilsyn av andre. Pleiepenger kan graderes ned til 20 prosent. Retten til pleiepenger faller bort når pleieforholdet opphører eller når barnet fyller 18 år. Til et medlem som har omsorg for en person med utviklingshemming som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, gis det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen. Dersom barnet dør i stønadsperioden kan det fortsatt gis pleiepenger i inntil seks uker eller tre måneder, avhengig av hvor lenge stønadsforholdet har vart før dødsfallet.
Reglene for opptjening og beregning av pleiepenger er de samme som for sykepenger. Se punkt 2.2.1.
Gjeldende rett knyttet til de konkrete bestemmelsene som foreslås endret, omtales sammen med endringsforslagene i punkt 4.
Departementet gjør oppmerksom på at det i forbindelse med koronapandemien er vedtatt enkelte særregler på sykepengeområdet i forskrift av 20. mars 2020 nr. 368 – Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien. Denne proposisjonen berører ikke disse særskilte reglene.
2.2.3 Særlig om internasjonale avtaler som har innvirkning på regelverket som er omhandlet i proposisjonen.
Avtalen om Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde av 2. mai 1992 (EØS-avtalen) gjør Norge til en del av EUs indre marked. Reglene i EU om fritt varebytte og fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital – de såkalte «fire frihetene» – er gjennomført i norsk rett ved lov av 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) mv.
Utgangspunktet ved enhver EØS-rettslig vurdering av trygdeytelser og stønader er hovedprinsippene om fri flyt av personer og etableringsretten (for selvstendig næringsdrivende og tjenesteytere/-mottagere) i EØS-avtalens art. 28 og 31. Disse forbyr nasjonale regler og praksis som direkte eller indirekte diskriminerer på grunn av nasjonalitet eller utgjør en restriksjon på fri bevegelighet.
Trygdeforordning 883/2004 (som erstattet forordning 1408/71) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitéens beslutning nr. 76/2011 av 1. juli 2011, som trådte i kraft 1. juni 2012. Trygdeforordningen er videre supplert av reglene i den tilknyttede forordning 987/2009 (gjennomføringsforordningen), som inneholder en rekke administrative bestemmelser.
Trygdeforordningen tar sikte på å koordinere og ikke harmonisere EØS-statenes nasjonale trygdelovgivning.
For personer som er omfattet av trygdeforordningen, (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr. 987/2009, (i utgangspunktet EØS-borgere samt statsløse og flykninger bosatt i EØS-stater, og deres familiemedlemmer) vil opphold i andre EØS-land likestilles med opphold i Norge når bestemmelsen stiller krav til opphold i Norge for å få rett til ytelsen. Sykepenger og pleiepenger anses som kontantytelser ved sykdom, og er omfattet av bestemmelsene i disse forordningene.
Etter Nordisk konvensjon om trygd (12-06-2012 nr. 18) artikkel 4 utvides anvendelsen av forordning (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr. 987/2009 til å gjelde for alle personer som er omfattet av konvensjonen og som er bosatt i et nordisk land. Dette er av særlig betydning for Danmark, Island og Norge som, i motsetning til Finland og Sverige, ikke anvender forordning (EF) nr. 859/2003 om utvidelse av de europeiske koordineringsreglene til også å gjelde for tredjelandsborgere. Gjennom den nordiske konvensjonen reguleres trygdeforholdet for alle personer som arbeider, bor eller oppholder seg i Norden, fra og med 1. mai 2015 inklusive Grønland og Færøyene, av EØS-avtalens trygdebestemmelser.