2 Bakgrunn
Norsk kulturråd ble etablert i 1965 som et uavhengig organ som skulle forvalte det nyopprettede Norsk kulturfond på «armlengdes avstand» fra myndighetene.
Det såkalte «armlengdeprinsippet» beskrives slik i Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettproposisjon, jf. Prop. 1 S (2022–2023):
«Statlige midler til kulturformål forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand. Dette innebærer at tilskuddsmottakerne er faglig uavhengige, og at beslutninger som krever kunst- og kulturfaglig skjønn, ikke underlegges statlig styring.»
Kulturfondet var opprinnelig på 10 mill. kroner, og fagadministrasjonen, den gang bestående av én person, var sekretariat for rådet.
I dag har både Kulturfondet, rådsstrukturen og fagadministrasjonen vokst, men prinsippet bak er det samme. Norsk kulturfond utgjør i 2023 936,9 mill. kroner, og rådskollegiet forvalter fondet gjennom en struktur av faglige utvalg som er delegert myndighet til å fatte de fleste tildelingsvedtak. Rådskollegiet er autonomt både i fordelingen av midlene og i oppnevningen av utvalg, og vedtakene kan ikke påklages til Kultur- og likestillingsdepartementet når det gjelder det kunst- og kulturfaglige skjønnet. I løpet av de siste drøyt tjue årene har fagadministrasjonen i Norsk kulturråd også fått en rekke andre forvaltningsoppgaver, som kommer i tillegg til sekretariatsfunksjonen for de kollegiale organene som forvalter hhv. Norsk kulturfond, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde. I dag har virksomheten ca. 140 ansatte fordelt på kontorer i Oslo, Trondheim og Bodø.
Organisasjonsformen til Norsk kulturråd har vært utredet flere ganger tidligere. Regjeringen Stoltenberg II nedsatte i 2007 et utvalg ledet av Lene Løken, med mandat å gjennomgå tildeling av statstilskudd til kulturformål. Utvalget leverte rapporten «Forenklet, samordnet og uavhengig» i 2008. Løken-utvalget drøftet spørsmålet om å dele virksomheten i to funksjoner: En autonom funksjon, der rådet på kunstfaglig grunnlag forvalter Norsk kulturfond, og en forvaltningsfunksjon, med direktøren som øverste ansvarlig, underlagt departement og Storting på linje med andre direktorater. Løken-utvalget drøftet om de to funksjonene burde ligge i hver sin virksomhet, men kom til at «en oppsplitting i to atskilte virksomheter ikke er hensiktsmessig fordi det ville svekke fagmiljøet i administrasjonen». Utvalget konkluderte med at «[d]en samme administrasjonen som arbeider med den autonome funksjonen bør altså også håndtere forvaltningsdelen».
Ifølge Løken-utvalget var hovedproblemet ikke at virksomheten forvalter både forvaltningsoppgaver og kunstfaglige oppgaver. «Hovedproblemet synes snarere å være at det for omverdenen er vanskelig å oppfatte når Kulturrådet har faglig autonomi i enkeltsaker, og når Kulturrådet er et ledd i styringskjeden fra departementet», skrev utvalget. Utvalget mente at det burde «gjøres klart både internt i forvaltningen og overfor omverdenen når Kulturrådet opptrer autonomt og når Kulturrådet er et ordinært forvaltningsorgan.»
Kulturutredningen 2014 (NOU 2013: 4), oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. mars 2011, drøftet også Norsk kulturråds organisering og oppgaver. Utvalget, ledet av Anne Enger, pekte på den «tiltakende sammenblandingen av armlengdeoppgaver og delegerte forvaltningsoppgaver» i virksomheten som problematisk. I følge utvalget burde det derfor gjøres et tydeligere skille mellom det kollegiale organet og administrasjonen gjennom en navneendring. Utvalget sa seg enig i Løken-utvalgets argumentasjon om at en deling av virksomheten vil svekke fagmiljøet i administrasjonen, gitt at fagmiljøet på dette området er lite i Norge.
I 2013 nedsatte regjeringen Solberg en utredningsgruppe som fikk i oppdrag å gjennomgå Norsk kulturråd. Rapporten Gjennomgang av Norsk kulturråd ble levert i 2014. Spørsmålet om å skille Norsk kulturråd i to ulike virksomheter ble drøftet av utredningsgruppen. Flertallet anbefalte at kombinasjonen av «armlengdeoppgaver» og direktoratsoppgaver videreføres, blant annet på grunn av «hensynet til synergieffekter og best mulig utnyttelse av kompetanse og ressurser». Samtidig så også denne utredningsgruppen behov for å tydeliggjøre de ulike rollene, og pekte på at det «er ekstra utfordrende for forståelsen av Kulturrådets virksomhet at det kollegiale organet som forvalter tilskudd etter armlengdesprinsippet, og fagadministrasjonens mer direktoratspregede virksomhet, bærer samme navn».
8. april 2021 la representantene Freddy André Øvstegård (SV), Karin Andersen SV) og Mona Fagerås (SV) fram et Dokument 8-forslag for Stortinget der de bl.a. foreslo at Stortinget skulle be regjeringen «utrede og komme tilbake til Stortinget med en sak om mulige endringer i kulturforvaltningen, inkludert å skille Kulturrådet i to funksjoner, slik at armlengdesoppgavene og direktoratsoppgavene ivaretas i hver sine separate organisasjoner». Forslaget ble behandlet i Stortinget 7. juni 2021 og fikk ikke flertall, jf. Innst. 538 S (2020–2021).
Fra 1. januar 2023 ble navnet på virksomheten endret til Kulturdirektoratet. Rådskollegiet beholdt, i tråd med eget ønske, navnet Kulturrådet. Målet var å tydeliggjøre hvilke beslutninger som tas på vegne av regjeringen, og hvilke beslutninger som tas på «armlengdes avstand».