1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Generelt om lovforslagene

Nærings- og fiskeridepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til ny lov om Enhetsregisteret og ny lov om Foretaksregisteret. De nye lovene vil erstatte lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret og lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak. Lovforslagene bygger på høringsnotat datert 19. juni 2024.

Enhetsregisteret registrerer grunndata om virksomhetene, og tildeler det unike nisifrede organisasjonsnummeret. Enhetsregisteret er sammen med blant annet Folkeregisteret, Grunnboken, Altinn og ID-porten en av de nasjonale felleskomponentene som bidrar til å gi innbyggerne mer enhetlige digitale tjenester på tvers av forvaltningen. Foretaksregisteret samler, kontrollerer, registrerer og tilgjengeliggjør opplysninger om norske næringsdrivende foretak til alle som har behov for informasjon om aktører i næringslivet. Foretaksregisteret inneholder informasjon om blant annet organisasjonsform, ledelse og fullmaktsforhold.

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er de viktigste kildene til grunndata om norske virksomheter, både innenfor næringslivet, frivilligheten og offentlig forvaltning. Enhetsregisteret inneholder grunndata om cirka 1,1 millioner virksomheter. Blant disse er det om lag 406 000 aksjeselskaper, 433 000 enkeltpersonforetak, 125 000 foreninger, 31 000 eierseksjonssameier, 6 800 samvirkeforetak, 6 900 tingsrettslige sameier, 229 allmennaksjeselskaper og 47 boligbyggelag. Av de drøyt 1 million virksomhetene som er registrert i Enhetsregisteret, er om lag 543 000 virksomheter også registrert i Foretaksregisteret. Informasjon i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er offentlig tilgjengelig på Brønnøysundregistrenes nettsider (www.brreg.no). Der kan man få informasjon ved å søke på virksomhetens navn eller foretaksnavn, eller ved å søke på organisasjonsnummer. I 2024 ble det gjort om lag 5,97 milliarder oppslag i Enhetsregisteret. Dette tilsvarer om lag 16,3 millioner oppslag daglig og 189 oppslag i sekundet.

Gjeldende lov om Enhetsregisteret fylte 30 år i fjor, og lov om registrering av foretak er nå 40 år gammel. Selv om begge lovene er endret en rekke ganger, bærer de preg av at de ble skrevet før digitaliseringen av offentlig sektor, i en tid da fysiske papirkopier ble sendt inn ved registreringer og endringer. Lovene har ulik struktur, utdaterte skrivemåter og flere tilfeller av dobbeltregulering i lov og forskrift. Det gjør regelverket lite oversiktlig for brukerne. I tillegg gjør en rekke endringer i Brønnøysundregistrene, blant annet utvikling av nye innrapporterings- og tilgjengeliggjøringstjenester, at regelverkene er modne for en helhetlig gjennomgang.

Arbeidet med de to nye lovene har blitt gjort parallelt med Brønnøysundregistrenes pågående arbeid med endringer i registerplattformen og prosjektet Brukervennlige registertjenester. Departementet har lagt vekt på at regelverket og de mulighetene som åpner seg med den teknologiske utviklingen, i størst mulig grad bør sees i sammenheng. Slik kan man sikre at lovene blir tilpasset dagens digitale utvikling, legger til rette for at så godt som all saksbehandling foregår eller vil foregå digitalt og samtidig tar høyde for ytterligere digitale sprang.

Regjeringen ønsker at registerlovgivningen skal innrettes slik at den bidrar til et overordnet mål om størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Tiltak som legger til rette for økt bruk av digitale løsninger kan bidra til effektivisering og ha en positiv effekt for næringslivet i form av reduserte administrative og økonomiske byrder. Lovforslagene som legges frem i denne proposisjonen er en del av regjeringens arbeid for å øke bruken av digitale løsninger i kontakt med det offentlige, og for å gjøre kontakten med det offentlige enklere for norske virksomheter. Forslagene skal bidra til å nå regjeringens forenklingsmål.

Departementet ser flere grunner til å foreslå to nye lover. Det er behov for å gjøre regelverkene klarere, og å harmonisere dem der det er hensiktsmessig. Formålet med klarere og mer like lover er å bedre etterlevelsen og å bidra til enklere prosesser ved registrering. Dette vil også styrke opplysnings- og informasjonssikkerheten. Et oppdatert regelverk gir brukerne bedre mulighet til å forutse sin rettsstilling og sikre sine rettigheter, samtidig som behovet for ekstern bistand reduseres.

Tilpasning av reglene for innsending, lagring og gjenbruk av data til dagens teknologiske muligheter innebærer også positive effekter for næringslivet, frivillige organisasjoner og andre aktører. Disse endringene vil redusere både administrative og økonomiske byrder, samtidig som de effektiviserer arbeidet i Brønnøysundregistrene. I tillegg vil et oppdatert regelverk bidra til økt beskyttelse av personopplysninger og forretningshemmeligheter. Forslagene legger også til rette for en mer utstrakt bruk av digitale løsninger, noe som vil fremme mer effektiv utnyttelse av samfunnets samlede ressurser.

Selv om lovforslagene i stor grad bygger på strukturen i gjeldende enhetsregisterlov og foretaksregisterlov, inneholder de også flere forslag til endringer. Departementet foreslår at reglene for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal være mest mulig like. Forskjeller ved Enhetsregisterets og Foretaksregisterets formål eller oppgaver eller andre forhold kan likevel tilsi ulik regulering. Forslagene innebærer også en ny fordeling mellom hva som skal reguleres i lov og hva som skal fastsettes i forskrift. Lovforslagene har flere bestemmelser som har til formål å heve kvaliteten på registrene. Blant annet foreslår departementet å tydeliggjøre hvilke forhold registrene skal kontrollere. Det er også foreslått at utgående styremedlemmer, varamedlemmer til styret og daglig leder skal motta underretning ved registrering av nye styremedlemmer og ny daglig leder. Dette vil gjøre at de rettmessig valgte representantene umiddelbart vil få informasjon og kan reagere hvis andre forsøker å tilegne seg kontrollen over selskaper gjennom å sende falske protokoller som dokumentasjon for endringer av styret og daglig leder. Departementet foreslår også å gi registrene hjemmel til å varsle og overføre taushetsbelagte opplysninger til andre offentlige myndigheter og finansforetak som de kan ha bruk for i sin virksomhet. Slik varsling vil være særlig aktuell ved mistanke om bruk av uriktig eller falsk dokumentasjon, feilaktig identitet eller andre uriktige opplysninger i forbindelse med nyregistrering av virksomheter eller endringer av rolleinnehavere.

1.2 Behovet for nye registerlover

1.2.1 Tilpasning til ny teknologi

Det offentlige produserer og samler inn store mengder data som er eller kan bli digitalisert og lagret elektronisk. Dataene brukes i saksbehandling og myndighetsutøvelse på alle samfunnsområder.1 Store mengder data samles inn, lagres og deles også av Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Selv om både enhetsregisterloven og foretaksregisterloven er endret en rekke ganger etter at de ble vedtatt, blant annet for å tilpasse reglene til mer digital teknologi, bærer lovene preg av at de opprinnelig ble skrevet i en tid da fysiske papirkopier ble sendt inn ved registrering og endring. Lovene er derfor foreslått endret slik at de er bedre tilpasset dagens muligheter og behov for samling, lagring og deling av opplysninger.

Det er store verdier i data som forvaltes av offentlige og private virksomheter. Den digitale verdikjeden og aktørbildet er komplisert, ofte med både nasjonale og utenlandske aktører. Når ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov skal utformes, må det tas hensyn til både fordeler og sårbarheter ved samling, lagring og deling av data.

Det har skjedd en omfattende teknologisk utvikling siden lovene ble vedtatt. I 2024 var 95 prosent av registermeldingene som ble sendt inn til Enhetsregisteret elektroniske, mens tilsvarende tall for Foretaksregisteret var 96 prosent. Tabell 1.1 ovenfor viser antall meldinger som kom inn til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret i årene 2022 til 2024 henholdsvis elektronisk og på papir.

Spesifikke tekniske krav i registerregelverket kan være til hinder for å ta i bruk ny og hensiktsmessig teknologi, eller medføre forsinkelser fordi eksisterende regler om tekniske krav må høres og vedtas før ny teknologi kan tas i bruk. Slike regler bidrar ikke til å legge til rette for effektive og trygge prosesser.

En rekke endringer i Brønnøysundregistrene, blant annet utvikling av nye innrapporterings- og tilgjengeliggjøringstjenester, gjør også at regelverkene er modne for en full revisjon. Å ta i bruk nye teknologiske løsninger for utfylling, innsending og signering av meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, legger til rette for mer effektiv innrapportering og mer effektiv saksbehandling og kontroll i registrene. Det kan redusere ressursbruken både hos virksomhetene og i registrene. Økt bruk av automatiserte avgjørelser og elektronisk behandling vil kunne gi mer effektiv saksbehandling. Automatisert saksbehandling er omtalt i kapittel 9. Målet bør derfor være å utvikle et registerregelverk som legger til rette for å ta i bruk nye teknologiske løsninger uten at regelverket må endres.

1.2.2 Tydeligere kontrollplikter

Registerenheten i Brønnøysund (Brønnøysundregistrene) er nasjonal registerfører og datakilde. Brønnøysundregistrene skal forvalte registerdata på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor, noe som igjen bidrar til økt verdiskaping. Brønnøysundregistrenes registervirksomhet er basert på en tillitsmodell der informasjonen som registreres i stor grad er avhengig av at virksomhetene selv rapporterer korrekt informasjon. Tilliten er avgjørende for å opprettholde et effektivt og funksjonelt system, men innebærer på den annen side risiko for misbruk.

Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal bidra til at samfunnet har tillit til at registrerte data er sikre og korrekte. Dette setter høye krav til kvaliteten på Brønnøysundregistrenes arbeid med innsamling og dokumentasjon av opplysningene som registreres. Blant annet forutsetter det at det er klart hva som skal kontrolleres. Klarhet rundt hva som er kontrollert og hva som ikke er kontrollert, gjør det enklere for brukerne ved at deres egen kontroll av opplysningene kan tilpasses den kontrollen Foretaksregisteret og Enhetsregisteret faktisk har foretatt. Klarhet og forutberegnelighet om hva som er kontrollert vil også øke tilliten til de registrerte opplysningene.

Tillit er generelt avgjørende for at velferdssystemet skal fungere effektivt og rettferdig. Når sårbarheter i systemet utnyttes, undergraves denne tilliten. Et eksempel på slik utnyttelse er registermanipulasjon, der kriminelle endrer eller forfalsker opplysninger som sendes inn til offentlige registre for å oppnå urettmessige fordeler.

Det er eksempler på at kriminelle har etablert fiktive foretak, og brukt disse til å tappe staten for penger gjennom ulike ordninger, for eksempel momskompensasjon. Det finnes også noen eksempler på såkalt selskapstyveri, der kriminelle sender inn endringsmelding og overtar styrende roller i en virksomhet som de igjen kan bruke til å få banklån mv. Denne typen registermanipulasjon kan også brukes til å hvitvaske utbytte fra kriminelle handlinger. Disse sakene har ført til bekymringer om misbruk av offentlige midler. I den forbindelse har kontroll av innmeldte opplysninger i Brønnøysundregistrene, blitt diskutert.

Sikre og korrekte data stiller krav til kvalitet på Brønnøysundregistrenes arbeid med innsamling og dokumentasjon. For å oppnå tilstrekkelig kvalitet, inneholder enhetsregisterloven og foretaksregisterloven regler om at det skal foretas en viss kontroll av innmeldte opplysninger. Samtidig er det viktig å ta hensyn til at det kan være behov for ulikt omfang og nivå på kontrollen, blant annet basert på risiko knyttet til opplysningene.

Brønnøysundregistrenes rolle og oppgaver som registeretat er å kontrollere at informasjon som blir registrert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og andre registre som etaten forvalter er korrekt basert på dokumentkontroll. Brønnøysundregistrene har imidlertid ikke etterforskningskompetanse. Ansvar for etterforskning og å ettergå bedrageri, tyveri og annen kriminalitet ligger til politi, påtalemyndigheter og domstolene. Brønnøysundregistrene er imidlertid en viktig brikke i økt samarbeid mellom kontrolletater som skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet, regnskapskontroll, og datadeling og samhandling mellom offentlige registre og etater.

Brønnøysundregistrenes rolle i kampen mot økonomisk kriminalitet er beskrevet i Meld. St. 15 (2023−2024) kapittel 9 Åpenhet og kvalitet i offentlige registre. I boks 9.1 Brønnøysundregistrene står det:

«Brønnøysundregistrene har ansvar for å forvalte en rekke ulike registre på vegne av ni departementer. Etaten kontrollerer at innkomne registermeldinger er i samsvar med lovene vedrørende de aktuelle registrene.

Brønnøysundregistrene har ikke egen tilsynsmyndighet som sådan, men tilrettelegger for andre aktørers kontroll gjennom registrering og tilgjengeliggjøring av data. Brønnøysundregistrene er en viktig aktør i forenklingsarbeidet, og deres tjenester har gjennom 40 år vært sentrale i forebyggingen av økonomisk kriminalitet i norsk næringsliv. Ny teknologi, en ny registerplattform og muligheten for kontroll og analyser fra flere kilder vil i kombinasjon med et tilpasset og tidsriktig regelverk bidra til at data fra Brønnøysundregistrene kan brukes mer aktivt i forebyggingen av økonomisk kriminalitet.»

Selv om reglene for kontroll av opplysninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret ikke kan forhindre alle kriminelle handlinger, kan slike regler likevel bidra til å redusere enkelte sårbarheter slik at denne typen registermanipulasjon blir vanskeligere eller oppdages enklere.

Brønnøysundregistrene kan også bidra til å redusere sårbarheter ved utvidet datadeling og samarbeid, digitalisering og automatisering. Ved bruk av kunstig intelligens og maskinlæring kan store mengder data analyseres for å oppdage uvanlige mønstre som kan indikere kriminell aktivitet.

Når det gjelder selve kontrollen, er utfordringene både knyttet til hva som skal kontrolleres og omfanget av den. Kontrollbestemmelsene i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven er i dag vidt formulert, og departementet har erfart at brukere og tredjeparter har ulike oppfatninger om både hva registerføreren kan og skal kontrollere, og det faktiske omfanget av kontrollen.

Hvor omfattende kontrollen skal være, avhenger av en balanse mellom målet om god registerkvalitet, ressursbruk og oppgavene til Brønnøysundregistrene. Klarhet i regelverket kan øke tilliten til registrene og redusere unødvendig tidsbruk og konflikter. Departementets forslag til nye lovregler om kontroll av meldinger er behandlet i kapittel 15.

1.2.3 Øke bevisstgjøring hos brukere

Sett i lys av punktene ovenfor er det også behov for å øke den kunnskapen brukerne av registrene har til hva Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er og kan brukes til. De foreslåtte endringene har derfor også som mål å øke brukernes bevissthet om reglene som gjelder for kompetanse, ansvar og saksbehandling, og hvilke forpliktelser brukerne selv har. Økt bevissthet blant brukerne kan bidra til å skape tryggere rammer for både næringslivet og frivilligheten ved å fremme regeletterlevelse. At reglene etterleves er avgjørende både for de som på ulike måter forholder seg til virksomheter, og for de som påtar seg roller uten å være fullt ut klar over hva dette innebærer.

Hvis alle parter er informerte og er klar over hvilke regler som gjelder for dem, vil sannsynligheten for at de aktivt søker informasjon og veiledning når det er nødvendig, øke. Bevisstgjøring kan også føre til en mer effektiv og rettferdig saksbehandling, hvor misforståelser og feil reduseres til et minimum.

Økt regeletterlevelse kan bidra til å forhindre misbruk av systemet. For næringslivet betyr dette at selskaper kan operere innenfor klare og forutsigbare rammer, noe som fremmer en sunn konkurranse og et stabilt marked. For enkeltpersoner som tar på seg roller i selskaper eller andre enheter for eksempel innen frivilligheten, er det viktig å forstå de juridiske og etiske forpliktelsene som følger med disse rollene, for å unngå ubevisste regelbrudd med de konsekvensene dette kan få.

Tydeliggjøring av regelverket er også viktig for å sikre at alle aktører forstår sine plikter og rettigheter, spesielt når det gjelder registreringsplikt og -rett i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, og hvilke opplysninger som skal registreres i de to registrene. Forslagene til nye regler om registreringsplikt og registreringsrett er behandlet i kapittel 11, mens forslagene til regler om hvilke opplysninger som skal registreres er behandlet i kapittel 12.

1.2.4 Begrense overskuddsinformasjon

For noen av opplysningene som skal registreres i henholdsvis Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, er det i dag krav om å sende inn kopi av virksomhetens interne dokumenter. Et internt dokument som sendes inn, er for eksempel protokoll fra generalforsamlingen eller årsmøtet som viser valg av styre. Slik intern dokumentasjon kan inneholde opplysninger som ikke er relevante for det som skal registreres og registerførerens kontroll (overskuddsinformasjon). Intern dokumentasjon kan også inneholde forretningshemmeligheter eller personopplysninger.

I og med at enhver kan be om innsyn i alle dokumenter som Enhetsregisteret og Foretaksregisteret har, kan det være uheldig at ikke-relevante personopplysninger og forretningssensitiv informasjon mottas og lagres hos det offentlige. Brønnøysundregistrene har ikke alltid rettsgrunnlag for å innhente, oppbevare og dele dem. For å kunne dele data som ikke er unntatt offentlighet, må disse først skilles fra beskyttede data. Lagring kan også innebære risiko for utilsiktet deling av opplysninger på grunn av menneskelig svikt, og risiko for at utenforstående skaffer seg tilgang til opplysninger ved datainnbrudd.

Departementet har derfor vurdert om mengden overskuddsinformasjon som sendes inn til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, kan reduseres. Tydeligere regler om hvilken dokumentasjon som skal inngå i meldinger til registrene, kan bidra til å minske omfanget av overskuddsinformasjon. Det kan samtidig redusere Brønnøysundregistrenes kostnader knyttet til lagring av data. Omfanget og innholdet i datamengden bør også vurderes ut fra et informasjonssikkerhets-, bærekrafts- og kostnadsperspektiv.

Departementet foreslår regelendringer som kan bidra til at mindre overskuddsinformasjon sendes inn til og lagres hos Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Hensikten er særlig å gi bedre vern av forretningshemmeligheter og personopplysninger. De foreslåtte endringene skal også gi bedre kontroll med hvilken informasjon det offentlige mottar, innehar og kan behandle, inkludert hva det kan gis innsyn i. Dette er behandlet i kapittel 14.

1.2.5 Muligheter for kostnads- og ressursbesparelser hos brukerne og Brønnøysundregistrene

En full lovrevisjon har åpnet for å se på muligheter til kostnads- og ressursbesparelser både hos brukerne og hos Brønnøysundregistrene. Reduksjon av kostnader i næringslivet vil øke konkurransekraften. Et tydelig regelverk kan redusere behovet for ekstern bistand, og dermed redusere de økonomiske byrdene for næringslivet og frivilligheten. Relativt sett kan dette få størst betydning for små virksomheter.

En samlet vurdering av hvilke opplysninger som skal registreres i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret og hvordan disse skal dokumenteres, samt hvilken kontroll som skal gjøres i registrene, bør resultere i at samlet ressursbruk stemmes av mot behovet for kontroll av det som registreres. Dette er viktig på grunn av legitimasjonsvirkningene de registrerte opplysningene har.

Målet er å sikre at informasjonen som registreres i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er korrekt, samtidig som man ikke bruker uforholdsmessig mye ressurser på kontroll. Dette betyr at man må gjøre en helhetlig vurdering av hvilke opplysninger som skal registreres, hvordan de skal dokumenteres, og hvilken kontroll som skal utføres i registrene.

1.3 Nærmere om innholdet i proposisjonen

Kapittel 2 gir en oppsummering av bakgrunnen for lovforslagene som fremmes i proposisjonen.

I kapittel 3 er Enhetsregisterets og Foretaksregisterets formål og oppgaver beskrevet. Også forholdet mellom de to registrene og de viktigste kildene til opplysninger i de to registrene, omtales her.

Kapittel 4 gir oversikt over hvilke brukergrupper som i hovedsak bruker opplysningene i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Kapittelet beskriver hvilke opplysninger de enkelte brukergruppene har størst behov for og hva opplysningene brukes til.

Kapittel 5 omhandler overordnede samfunnsmessige mål og hensyn når regulering på registerrettens område skal utformes. Registrering i offentlige registre som Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er ikke et mål i seg selv, men et middel for å legge til rette for effektiv bruk av samfunnets ressurser, det vil si samfunnsøkonomisk effektivitet. Regelverket må samtidig ivareta den enkeltes rettssikkerhet. I kapittelet beskrives hva som ligger i de overordnede målene om samfunnsøkonomisk effektivitet og rettssikkerhet, hvordan registerregelverket kan bidra til å oppnå disse målene, og hvilke hensyn som må tas i betraktning når man vurderer hvordan registerregelverket bør innrettes for å oppnå målene. Sentrale hensyn er blant annet tillit og legitimitet, effektivitet og ressursbruk, tydelig regelverk, tilgjengelighet, vern av personopplysninger og forretningshemmeligheter, samt informasjonssikkerhet.

I kapittel 6 drøftes lovtekniske spørsmål knyttet til utforming av paragrafer i lovforslagene, lovspråk, fordeling av regelverk mellom lov og forskrift, samt utforming av forskriftshjemler. Suksessive endringer har gjort at lovene har blitt mindre oversiktlige over tid. I lovforslagene har departementet lagt vekt på at lovenes oppbygging og tekniske utforming skal gi redaksjonell forbedring med tydelig kapittelinndeling og overskrifter i hver paragraf.

Overordnede høringsinnspill som kom inn i høringen omtales og kommenteres i kapittel 7.

Kapittel 8 omhandler regler som skal inngå i innledningskapitlene i lovforslagene. Dette omfatter formålsparagrafer, regler om Enhetsregisterets og Foretaksregisterets organisasjon og hjemler til å gi forskrift om lovenes anvendelse på Svalbard og Jan Mayen. I tillegg behandles forholdet mellom enhetsregisterloven og foretaksregisterloven og annen lovgivning, samt regler om beregning av frister.

I kapittel 9 foreslås det å innføre uttrykkelig hjemmel for bruk av helautomatiserte avgjørelser i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven. Dette vil imøtekomme kravet i personvernforordningen om at helautomatisert behandling skal hjemles i nasjonal rett som den behandlingsansvarlige er underlagt. En uttrykkelig hjemmel vil også ivareta rettssikkerhet og forutsigbarhet for brukerne. Lignende regler finnes i dag i arbeids- og velferdsforvaltningsloven, og i flere lover på skatterettens område.

Kapittel 10 omhandler plikten til å gjenbruke opplysninger (grunndata) som er registrert i Enhetsregisteret. En forutsetning for effektiv bruk og samordning av opplysninger om virksomheter, er at tilknyttede registre og andre offentlige organer gjenbruker organisasjonsnummeret og andre opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret. Reglene om dette i gjeldende enhetsregisterlov foreslås i all hovedsak videreført.

I kapittel 11 behandles reglene om registreringsplikt og registreringsrett i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Departementet foreslår å videreføre gjeldende regler om registreringsplikt i Enhetsregisteret. Dette betyr at juridiske personer, enkeltpersonforetak og visse andre typer virksomheter som er registrert i Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsregisteret eller annet tilknyttet register, skal registreres i Enhetsregisteret. Departementet foreslår også å gjøre registreringsplikten i Enhetsregisteret tydeligere for juridiske personer som er registrert i et tilknyttet register. Departementet foreslår å videreføre gjeldende hovedregel om registreringsrett i Enhetsregisteret. Det innebærer at juridiske personer, enkeltpersonforetak og visse andre typer virksomheter som ikke er registrert i et tilknyttet register, har registreringsrett i Enhetsregisteret.

Når det gjelder registreringsplikt i Foretaksregisteret, foreslår departementet å tydeliggjøre hvilke organisasjonsformer som har registreringsplikt. Departementet foreslår blant annet at kategorien «andre næringsdrivende selskaper» erstattes med regler som fastslår registreringsplikt for ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, partrederier og europeiske økonomiske foretaksgrupper. Det er disse organisasjonsformene som registreres under kategorien «andre næringsdrivende selskaper» i dag. For foreninger foreslår departementet at registreringsplikten i Foretaksregisteret skal gjelde for foreninger som driver næringsvirksomhet. Forslaget innebærer at registreringsplikten for foreninger innsnevres sammenlignet med nåværende regler. Departementet foreslår også å videreføre enkeltpersonforetaks rett til registrering i Foretaksregisteret.

I kapittel 12 behandles regler om hvilke opplysninger som skal registreres i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. I dag er reglene innrettet ulikt i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven. Enhetsregisterloven har i all hovedsak generelle opplysningskrav som gjelder for alle virksomheter, mens foretaksregisterloven har egne paragrafer for ulike organisasjonsformer. Departementet foreslår at bestemmelsene isteden innrettes slik at det er hvilke typer opplysninger som angis.

Departementet foreslår enkelte endringer i hvilke opplysninger som skal registreres i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Blant annet foreslår departementet å innføre krav om at varamedlemmer til styret skal registreres i Enhetsregisteret, mens kravet om å registrere observatører i Foretaksregisteret ikke er foreslått videreført.

Kapittel 13 omhandler krav til meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Departementet foreslår regler om meldinger som legger til rette for å ta i bruk nye og hensiktsmessige teknologiske løsninger uten at regelverket må endres. Det foreslås også endringer for å samordne reglene om meldinger i de to lovene. Hensikten er å gjøre reglene om krav til meldinger mer oversiktlige. Det kan legge til rette for høyere etterlevelse og gjøre det enklere for registrene å kontrollere at regelverket etterleves.

På enkelte områder vil det fortsatt være nødvendig med ulik regulering for de to registrene. Blant annet vil det være behov for særregler i enhetsregisterloven om ansvarsdelingen mellom Enhetsregisteret og tilknyttede registre knyttet til håndtering av meldinger.

Kapittel 14 omhandler krav om dokumentasjon og bekreftelse av opplysninger som meldes til registrering. Hvilke dokumentasjonskrav som skal stilles, må ses i sammenheng med den kontrollen Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal gjøre. Omfanget av kontrollen er avgjørende for hvilken dokumentasjon som er nødvendig. På noen områder er kontrollen ulik for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Kravene om dokumentasjon i gjeldende lover, særlig protokoll fra styremøter, og generalforsamlingen eller årsmøtet, medfører at Enhetsregisteret og Foretaksregisteret mottar og lagrer store mengder informasjon som ikke er nødvendig for å dokumentere de opplysningene som skal registreres. Denne typen overskuddsinformasjon kan også inneholde personopplysninger og forretningshemmeligheter. Departementet foreslår regler om dokumentasjon av de opplysningene som er meldt, som kan redusere mengden overskuddsinformasjon som Enhetsregisteret og Foretaksregisteret mottar. Blant annet foreslås det regler som åpner for at beslutninger som ligger til grunn for meldte opplysninger kan dokumenteres på annen måte enn ved at virksomhetene sender inn kopi av møteprotokoller. Det foreslås også regler som gir virksomhetene adgang til å sladde overskuddsinformasjon i dokumentasjonen som sendes inn. Det vil gi virksomhetene mulighet til å sladde personsensitive og forretningssensitive opplysninger som ikke er relevante for det som meldes til registrering og registerførerens kontroll. I tillegg foreslås det å gi departementet myndighet til å fastsette forskrift med nærmere krav til dokumentasjonens form og format. Gjennom regulering i forskrift vil kravene til dokumentasjon fortløpende kunne tilpasses den teknologiske utviklingen, for eksempel ved å kreve strukturerte og maskinlesbare data.

I kapittel 15 behandles regler om kontroll av det som meldes til registrering. Departementet foreslår regler som tydeliggjør hvilke forhold Enhetsregisteret og Foretaksregisteret skal kontrollere, og foreslår at omfanget av kontrollen i større grad fremgår direkte av lovteksten. Departementet foreslår også at Foretaksregisteret skal ha generell adgang til å kontrollere at meldte opplysninger og grunnlaget for dem er i samsvar med lov, og er i samsvar med foretakets vedtekter hvis de er registrert. Det vil gi Foretaksregisteret mulighet til å foreta en mer utvidet kontroll der meldingen, dokumentasjon som inngår i meldingen eller andre opplysninger, gir registeret indikasjon på at meldte opplysninger ikke er i samsvar med lov eller eventuelle vedtekter. Utvidet kontrolladgang for Foretaksregisteret vil også gi registeret mulighet til å foreta stikkprøvekontroll, og trolig kunne ha en preventiv virkning mot at aktører forsøker å melde noe som er i strid med lov eller vedtekter.

Når det gjelder Enhetsregisteret, foreslår departementet i kapittel 15 en viss innskjerping av Enhetsregisterets kontroll. Departementet foreslår blant annet at Enhetsregisteret skal kontrollere at beslutning som danner grunnlag for meldt opplysning om styre, varamedlem, daglig leder, signatur og prokura er truffet av kompetent organ. Departementet foreslår samtidig at virksomheten skal sende inn dokumentasjon av at det foreligger slik beslutning. Forslagene vil styrke register- og datakvaliteten i Enhetsregisteret, og kan derved øke tilliten til at registrerte opplysninger er korrekte.

Kapittel 16 omhandler regler om registrering, underretning og kunngjøring. I punkt 16.1 behandles reglene om registrering og registreringsnektelse. Departementet foreslår enkelte justeringer i reglene om registreringsnektelse for å tilpasse disse til forslagene til nye kontrollregler. Nåværende regler om registrering og registreringsnektelse foreslås ellers i all hovedsak videreført.

Underretning av registrerings- og nektingsvedtak er behandlet i punkt 16.2. Departementet foreslår at det ved registrering av endringer i styret eller av daglig leder, skal sendes underretning om vedtaket til den som ikke lenger er registrert som styremedlem, varamedlem til styret eller daglig leder som følge av registreringen. For øvrig foreslås det å videreføre gjeldende regler om underretning.

Foretaksregisterloven har regler om at visse opplysninger som registreres i Foretaksregisteret skal kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Reglene om kunngjøring gjennomfører i stor grad EØS-regelverk. I punkt 16.4 foreslår departementet å videreføre kunngjøringsreglene.

I kapittel 17 behandles reglene om legitimasjonsvirkninger av det som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Reglene om legitimasjonsvirkninger er et viktig aspekt ved registerregelverket, og er en sentral grunn til at opplysningene i registrene brukes av næringslivet og andre. Reglene om legitimasjonsvirkninger står i dag i lovkapitler som dekker forskjellige bestemmelser. For å synliggjøre reglene bedre, foreslår departementet at reglene plasseres i egne kapitler i de nye lovene. Både enhetsregisterloven og foretaksregisterloven stiller krav til opplysninger som skal fremgå av virksomheters forretningsdokumenter, brev og nettsider mv. Formålet med kravene er å identifisere virksomhetene, slik at tredjeparter vet hvem de forholder seg til. Departementet foreslår at disse reglene videreføres.

Kapittel 18 omhandler regler om klage på registrerings- og nektingsvedtak og vilkår for å reise søksmål. Forvaltningslovens klageregler gjelder generelt for klager på vedtak som er fattet av forvaltningsorganer, med mindre annet er bestemt i særlovgivningen. I dag har foretaksregisterloven én regel som avviker fra forvaltningslovens klageregler, navnlig at den absolutte klagefristen på vedtak «om registrering» er tre måneder etter at vedtaket ble fattet. Departementet foreslår å videreføre dette i ny foretaksregisterlov og at det samme fastsettes i ny enhetsregisterlov.

Når det gjelder reglene om vilkår for å reise søksmål om registerførerens vedtak, er det i gjeldende foretaksregisterlov krav om at retten til å påklage vedtaket er benyttet og at klagen er avgjort. Klagebehandling i forvaltningen er normalt rimeligere og raskere enn domstolsbehandling, og bidrar til at man unngår parallell klage- og domstolsbehandling om samme registrerings- eller nektingsvedtak. Departementet foreslår å videreføre reglene i ny foretaksregisterlov og å fastsette det samme i ny enhetsregisterlov. Departementet foreslår også nye regler som gir registerføreren adgang til å stille behandlingen av en melding eller klage i bero der det er reist søksmål om forhold som kan få betydning for behandlingen av meldingen eller klagen.

Kapittel 19 behandler spørsmål om retting av feil, påtegninger og sletting av opphørte virksomheter fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Punkt 19.1 omhandler retting av feil i registrene uten at virksomheten må sende inn endringsmelding. Departementet foreslår at hovedregelen skal være at retting bare kan foretas dersom berørt virksomhet får forhåndsvarsel. Departementet foreslår at det ikke skal være krav om forhåndsvarsel der rettingen er ubetenkelig. I punkt 19.2 foreslår departementet nye regler om påtegninger, det vil si en skriftlig anmerkning i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret som gir tilleggsinformasjon om en registrert opplysning. Forslagene innebærer til en viss grad å lovfeste praksis i registrene. I punkt 19.3 behandles regler om sletting av opphørte virksomheter fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Foretaksregisterloven stiller i dag krav om varsling og deretter kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon før en opphørt virksomhet kan slettes fra Foretaksregisteret. Departementet foreslår at krav om kunngjøring også innføres i Enhetsregisteret. Øvrige regler om sletting foreslås i all hovedsak videreført.

Kapittel 20 omhandler regler om utlevering av opplysninger fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, innhenting av opplysninger til registrene og utveksling av opplysninger mellom Enhetsregisteret og Foretaksregisteret og utenlandske foretaksregistre.

Når det gjelder utlevering av opplysninger, fastsetter gjeldende regler at enhver kan kreve innsyn i opplysninger og dokumenter som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Dette gjelder likevel ikke fødselsnummer og d-nummer som kun offentlige myndigheter og visse andre aktører kan få tilgang til. Disse reglene har nylig vært behandlet av Stortinget og foreslås videreført. Dette er behandlet i punkt 20.1.

Enhetsregisterets og Foretaksregisterets adgang til å innhente opplysninger er behandlet i punkt 20.2. Ifølge enhetsregisterloven kan opplysninger som er registrert i tilknyttede registre, innhentes og registreres i Enhetsregisteret. Enhetsregisterloven fastsetter også at opplysninger som er registrert i andre registre enn tilknyttede registre, kan innhentes og registreres i Enhetsregisteret dersom registerføreren mener at det ikke er betenkelig. Reglene gir Enhetsregisteret adgang til å innhente opplysninger både fra offentlige registre og registre som ikke føres av offentlig myndighet (ikke-offentlige registre). Departementet foreslår at den nye loven gir Enhetsregisteret samme adgang som i dag til å innhente og registrere opplysninger som er registrert i andre offentlige registre. Rettssikkerhetshensyn tilsier imidlertid at det bør fastsettes særskilt hvilke ikke-offentlige registre som Enhetsregisteret kan innhente opplysninger fra. Departementet foreslår at det gis en forskriftshjemmel om dette. Innhenting av opplysninger fra ikke-offentlige registre vil legge til rette for effektiv utnyttelse og samordning av grunndata, og bidra til å redusere næringslivets oppgaveplikter. Departementet foreslår at Foretaksregisteret gis samme adgang.

Gjeldende regler om overføring av opplysninger fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret til andre offentlige registre foreslås i all hovedsak videreført. Dette er behandlet i punkt 20.3. Bestemmelsene om utveksling og tilgjengeliggjøring av opplysninger mellom Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret og utenlandske foretaksregistre gjennom registersammenkoblingssystemet BRIS trådte i kraft i juli 2023. Bestemmelsene gjennomfører EØS-regelverk. Departementet foreslår i punkt 20.4 å videreføre disse bestemmelsene.

Det er i dag ingen egne bestemmelser som gir Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret hjemmel til å overføre taushetsbelagt informasjon til andre offentlige myndigheter. Departementet foreslår i punkt 20.5 at begge registrene gis hjemmel til å kunne varsle og utlevere taushetsbelagte opplysninger til andre offentlige myndigheter som de kan ha bruk for i sin virksomhet. Departementet foreslår også at finansforetak skal kunne varsles. Den offentlige myndigheten eller finansforetaket som mottar varselet, må selv vurdere om og i tilfelle hvordan det skal ageres på varselet. Varsling vil være særlig aktuelt ved mistanke om at det er brukt uriktig eller falsk dokumentasjon eller identitet eller det er meldt andre uriktige opplysninger i forbindelse med nyregistrering av en virksomhet eller registrering av nye rolleinnehavere.

Kapittel 21 omhandler reglene om statens erstatningsansvar ved feil. Enhetsregisterloven og foretaksregisterloven har regler som fastslår statens plikt til å yte erstatning for tap som skyldes visse feil fra registreringsmyndighetens side. Departementet foreslår å videreføre reglene.

I kapittel 22 behandles regler om sanksjoner og tvangsmulkt. Foretaksregisterloven har regler om straff ved brudd på plikten til å sende inn melding om nyregistrering eller endringsmelding til Foretaksregisteret. Det er ikke straffebestemmelser i enhetsregisterloven. Departementet foreslår ingen endringer i dette. Departementet vil imidlertid vurdere straffereguleringen i en samlet gjennomgang av Enhetsregisterets og Foretaksregisterets virkemidler og sanksjoner for brudd på lovene. Se punkt 22.1.

Enhetsregisterloven og foretaksregisterloven har flere bestemmelser som gir hjemmel til å ilegge virksomheter og meldepliktige tvangsmulkt ved manglende etterlevelse av pålegg eller lovpålagte plikter. Formålet med tvangsmulkt er å fremtvinge oppfyllelse. Nåværende regler gir Foretaksregisteret videre adgang til å ilegge tvangsmulkt enn Enhetsregisteret. Departementet foreslår i punkt 22.2 å samordne registrenes adgang til å ilegge tvangsmulkt. Departementet foreslår at reguleringen av tvangsmulkt samles i én paragraf i hver av de to lovene.

I kapittel 23 omtales regler i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven som ikke foreslås videreført. Enkelte av reglene kan utgå fordi de ikke har vært brukt eller fordi de ikke brukes lenger. Andre regler foreslås fjernet fordi de er dekket i annet regelverk.

I kapittel 24 omtales tidspunkt for ikraftsetting av lovforslagene. Enkelte av forslagene krever at det gjøres tekniske tilpasninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, før bestemmelsene kan tre i kraft. Arbeidet med de tekniske tilpasningene må blant annet ses i lys av og i sammenheng med annet teknisk utviklingsarbeid i Brønnøysundregistrene, som for eksempel arbeidet med å få på plass en ny innrapporteringsløsning.

Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene er behandlet i kapittel 25. Forslagene vil legge til rette for økt bruk av digitale løsninger. Dette kan ha en positiv effekt for næringslivet og frivilligheten i form av reduserte administrative og økonomiske byrder. Tids- og ressursbesparelser kan også innebære et lavere etableringshinder og gjøre det enklere å starte næringsvirksomhet. Enkelte av forslagene vil kreve tekniske tilpasninger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, mens andre forslag forventes å medføre noe økt administrasjon for Brønnøysundregistrene. Kostnadene til dette dekkes innenfor de ordinære budsjettrammene.