2 Bakgrunn
2.1 Kort om kraftsituasjonen
Kraftprisen har siden midten av 2021 vært på et svært høyt nivå, og har gitt en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter. Kraftprisen har vært særlig høy i prisområdene i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) i 2022, og er fremdeles på et høyere nivå enn tidligere år. Departementet viser til omtale av bakgrunnen for de ekstraordinære høye prisene i Prop. 44 L (2021–2022) punkt 2, samt omtale av kraftsituasjonen i Prop. 1 S (2022–2023).
I 2022 var gjennomsnittprisen i Sør-Norge om lag 200 øre per kWh, men månedsprisene har variert mellom om lag 110 og 430 øre per kWh. I tillegg til høye priser i Sør-Norge, har prisskillet mellom Sør- og Midt- og Nord-Norge vedvart, med vesentlig lavere kraftpriser i Midt- og Nord-Norge. Utover høsten 2022 og inn i 2023 har det også oppstått et prisskille mellom Midt-Norge og Nord-Norge, hvor prisnivået i Midt-Norge er noe høyere enn i Nord-Norge. Gjennomsnittsprisen i 2022 var på hhv. 45 øre per kWh i Midt-Norge og 25 øre per kWh i Nord-Norge. Så langt i år (t.o.m. uke 12) har kraftprisene i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) i gjennomsnitt vært om lag 118 øre per kWh. I Midt- og Nord-Norge har kraftprisene henholdsvis vært om lag 60 og 42 øre per kWh.
Selv om situasjonen i stort enda er preget av den underliggende energi- og kraftsituasjonen i Europa, har tilsigsutviklingen gjennom høsten 2022 ført til at kraftsituasjonen i Norge inn mot vårsmeltingen i 2023 er betydelig bedre enn tidligere fryktet. Magasinfyllingen i Norge ligger nå rett i underkant av normalen for året (sist målt 30.4.23). Utsiktene til kraftsituasjonen i Europa fram mot vinteren 2023-2024 ligger an til å bli noe bedre enn markedet forventet høsten 2022 og prisforventningene både i Norge og Europa har sunket betraktelig. Terminprisen for andre og tredje kvartal 2023 lå ved slutten av mars rundt henholdsvis 90 og 85 øre per kWh i Sør-Norge. Spotprisene har vært volatile og prisforventningene har endret seg mye. Prisene er usikre og kan endre seg fort.
2.2 Behovet for endringer
Strømstønadsordningen tar i dag utgangspunkt i gjennomsnittlig månedlig spotpris i prisområdet husholdningene tilhører. Dersom gjennomsnittlig spotpris i måneden overstiger 70 øre per kWh, får husholdningene i det aktuelle prisområdet strømstønad. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) beregner stønadssatsen per prisområde. Nettselskapene beregner stønadsbeløpet til den enkelte sluttkunde ved å multiplisere stønadssatsen med kundenes månedlige forbruk, opp til et forbrukstak på 5000 kWh.
I den gjeldende ordningen tas det ikke hensyn til når strømmen blir brukt. Da ordningen for husholdninger ble innført ved årsskiftet 2021/22, var det forholdsvis lite variasjon i kraftprisen innad i måneden og døgnet. I perioder har prisene variert til dels mye det siste året, og det har oppstått spørsmål ved måten strømstønaden beregnes på. I høypristimer vil kundene isolert sett ikke få dekket 90 prosent av differansen mellom spotprisen og 70 øre.
Den gjeldende utformingen av strømstønadsordningen gir husholdninger insentiv til å styre forbruket vekk fra timer med høye priser og presset kraftsystem. Da oppnår kunden en lavere pris, samtidig som strømstønaden er uforandret. Slik fleksibilitet bidrar også til bedre utnyttelse av strømnettet, og er viktig for å balansere kraftsystemet. Forbrukerfleksibilitet kan bidra til å få ned kraftprisen i de dyre timene der mange bruker strøm samtidig. Siden det i dag kun gis stønad dersom gjennomsnittlig elspotpris gjennom måneden overstiger 70 øre per kWh, vet ikke husholdningene om og hva de vil motta i stønad før mot slutten av måneden. Dermed har de insentiver til å redusere strømforbruket.
Husholdningenes insentiver til strømsparing og energieffektivisering vil svekkes når hver time over 70 øre per kWh skal utløse strømstønad, uavhengig av om strømprisen er vedvarende høy eller ikke. Ved å gi stønad basert på prisen i hver enkelt time istedenfor gjennomsnitt, svekkes insentivene til å flytte forbruket fra høypristimer til lavpristimer, fordi husholdningene får dekket en større andel av prisen i høypristimene. Med en stønadsgrad på 90 prosent fjernes i stor grad også prisvariasjonen mellom timer i perioder der prisen er over 70 øre per kWh. Insentivet til å flytte forbruk fra de aller dyreste timene vil være svekket så lenge spotprisen er over terskelen.
På den andre siden er forutsigbarhet viktig for mange husholdninger, særlig i en situasjon med prisstigning på flere områder. En endring til timesbasert beregning vil gjøre det mulig for den enkelte husholdning å vite hva strømprisen etter stønad er til enhver tid. De foreslåtte justeringene vil gjøre det mulig for kundene å vite hvor mye de får i stønad hver time.
Hverken dagens innretning på strømstønadsordningen eller forslaget til omlegging til timesoppløsning tar hensyn til hver kundes strømavtale. Kunder som har avtaler som ikke baserer seg på elspotprisen, vil ikke ha insentiver til å styre strømforbruket vekk fra høypristimene, som også er timene hvor kraftsystemet er presset. De kan få insentiv til å flytte forbruket til høypristimer, og det vil kunne oppstå timer der slike kunder kan tjene penger på å bruke strøm. Dette kan inntre i høyprisperioder hvor kraftsystemet er presset og det er knapphet på kraft. Timesoppløsning vil fjerne problemstillingen med at kunder med spotprisavtaler kan utnytte dagens ordning i enkelte timer med lav strømpris, for å oppnå mer strømstønad i måneder med høy gjennomsnittspris.
Samtidig vil kunder som tilpasser forbruket etter prissignalene, få lavere stønadsbeløp enn kunder som ikke gjør det, selv om månedsforbruket er det samme. Timesoppløsning vil også gjøre det vanskeligere for kundene å etterprøve stønadsbeløpet som fremkommer på deres faktura.
Tidligere har stønadsgraden i strømstønadsordningen variert i løpet av året. Departementet foreslår at stønadsgraden settes til 90 prosent gjennom hele året, og ikke bare i vintermånedene. Husholdningene vil dermed få en større andel av strømregningen sin dekket. Det foreslås at endringen skal gjelde fra og med forbruk i juni 2023. Det foreslås videre å forlenge ordningen til å vare ut 2024.
2.3 Høringen
Forslag til endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (timesbasert stønadsberegning mv.) ble sendt på høring 7. mars 2023. Høringsfristen ble satt til 28. mars 2023.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Forbrukerrådet
Landbruksdirektoratet
Sametinget / Sámediggi
Samtlige statsforvaltere
Skatteetaten
Statistisk Sentralbyrå
Samtlige fylkeskommuner
Oslo kommune
CGI
Distriktsenergi
Fornybar Norge
Huseiernes Landsforbund
Kommunenes organisasjoner
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Bondelag
Norsk Bioenergiforening – NoBio
Norsk elbilforening
Norsk Fjernvarme
Norske boligbyggelag
Næringslivets Hovedorganisasjon
OBOS
Samfunnsbedriftene
Samtlige nettselskaper
Departementet mottok i alt 38 høringssvar. Av disse var 35 realitetsmerknader.
Justis- og beredskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet hadde ingen merknad til forslaget.
Følgende høringsinstanser har hatt realitetsmerknader:
Landbruksdirektoratet
Reguleringsmyndigheten for energi (RME)
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Akershus Energi Varme AS
Anonym
Bergen Huseierforening
BKK
CGI Norge AS
Distriksenergi
Elmera Group ASA
Fire privatpersoner
Glitre Nett AS
Hafslund Oslo Celsio AS
Huseierne
Landsorganisasjonen i Norge
Lede AS
Linja AS
Lnett AS
Mo Fjernvarme AS
Nelfo
Norsk Fjernvarme
Norske boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL)
OBOS
Professor emeritus Diderik Lund og professor Knut Einar Rosendahl
Samfunnsbedriftene energi
Skagerak Varme AS
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Statkraft Varme AS
Tafjord Kraftvarme AS
Tensio AS
Ulstein Fjernvarme AS
Vevig AS