2 Departementets vurderinger og forslag
I dag får virksomhetene tilgang til taushetsbelagte opplysninger etter den tidligere folkeregisterloven 16. januar 1970 nr. 1 § 14. Etter overgangsbestemmelsene i ny folkeregisterlov § 13-1 bortfaller vedtak om utlevering ett år etter at den nye loven trådte i kraft, dvs. 1. oktober 2018. Deretter må man ha hjemmel i særlov for å få tilgang til slike opplysninger. Nødvendige endringer i en rekke særlover ble gjort samtidig med at folkeregisterloven ble vedtatt. Også i Prop. 86 LS (2017–2018) og Prop. 112 L (2017–2018) ble det fremmet endringer i særlover.
I forarbeidene til den nye folkeregisterloven uttales det at etater eller virksomheter som trenger taushetsbelagt informasjon fra Folkeregisteret, selv er nærmest til å begrunne behovet for det. Se den nærmere redegjørelsen i Prop. 164 L (2015–2016) Lov om folkeregistrering, særlig kap. 18 (punkt 18.4.4) og kap. 23. Forslagene i denne proposisjonen skal gi nødvendig særlovshjemmel til Statens sivilrettsforvaltning, fylkesmannen, Kontoret for voldsoffererstatning, Sekretariatet for konfliktrådene, konfliktrådet og sentralmyndigheten for barnebortføringssaker etter Haagkonvensjonen 1980.
Disse virksomhetene trenger taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret for å kunne utføre sine lovbestemte oppgaver.
2.1 Endringer i rettshjelploven
Departementet foreslår at det innføres en ny bestemmelse i rettshjelploven § 28 som sikrer at fylkesmannen som førsteinstans, og Statens sivilrettsforvaltning som klageinstans, fortsatt får tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret. Denne tilgangen er nødvendig for at fylkesmannen og Statens sivilrettsforvaltning kan utføre oppgavene de er pålagt etter rettshjelploven og tilhørende forskrift.
Opplysninger om søkerens sivilstatus er av avgjørende betydning for å kunne ta stilling til om de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp er oppfylt. Det gjelder ulike inntektsgrenser etter rettshjelpsordningen avhengig av om søkeren er enslig eller har samboer/ektefelle. Videre er opplysninger om eventuelle barn av betydning for spørsmålet om det kan dispenseres fra de økonomiske vilkårene. Dersom søkeren forsørger barn, vil det kunne dispenseres fra en inntektsoverskridelse på inntil kr 20 000. For personer som ikke forsørger barn, vil det også kunne dispenseres fra en inntektsoverskridelse på inntil kr 20 000, men det må da sannsynliggjøres at det vil medgå juridisk bistand utover 12 timer. Opplysninger om søkers sivilstatus og eventuelle barn og deres bosted vil derfor regelmessig være av avgjørende betydning for om søkeren får innvilget fri rettshjelp eller ikke. Tilgang til disse opplysningene er derfor nødvendig for å kunne treffe riktig avgjørelse.
Fylkesmannen og Statens sivilrettsforvaltning har i dag tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret. Den foreslåtte hjemmelen vil danne grunnlag for å kunne videreføre dagens tilgang.
2.2 Endringer i barnebortføringsloven
Departementet foreslår at det tilføyes en ny bestemmelse i barnebortføringsloven § 5 annet ledd). Denne skal sikre sentralmyndigheten etter Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring fortsatt tilgang til opplysninger i Folkeregisteret som er nødvendige for å løse sine oppgaver etter barnebortføringsloven.
En forelder som får sitt barn bortført fra Norge, kan søke om tilbakelevering av barnet etter Haagkonvensjonen 1980. Slik søknad sendes til sentralmyndigheten, som kontrollerer og påser at søknaden er komplett før den sendes videre til sentralmyndigheten i det landet barnet er bortført til. Den som søker om tilbakelevering, må blant annet dokumentere familierelasjoner, herunder hvem som har foreldreansvaret, at barnet har bosted i Norge, og adressehistorikk. Tilsvarende vil gjelde for søknader om tilbakelevering av barnet fra utlandet til Norge. Tidsaspektet er meget viktig i disse sakene og det er derfor viktig at sakene håndteres effektivt på alle stadier. For å spare tid og lette saksbehandlingen har sentralmyndigheten behov for selv å hente ut opplysninger fra Folkeregisteret.
Sentralmyndigheten har i dag tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret. Den foreslåtte hjemmelen vil danne grunnlag for å videreføre dagens tilgang.
2.3 Endringer i voldsoffererstatningsloven
Departementet foreslår at det tilføyes et nytt sjette ledd i voldsoffererstatningsloven § 14 som sikrer Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning fortsatt tilgang til opplysninger i Folkeregisteret som er nødvendige for å løse oppgavene de er pålagt etter voldsoffererstatningsloven.
Som ledd i behandlingen av søknad om voldsoffererstatning føres kontroll med blant annet søkerens familiemessige relasjon til en avdød skadelidt og om det er søkers verge eller forelder som har underskrevet søknadsskjemaet for en mindreårig skadelidt. Familieforholdet kan være avgjørende for hvem som har rett til å fremme søknad om erstatning. Det er videre behov for opplysninger om en søkers oppholdsstatus, da dette har betydning for hvilke ytelser og rettigheter vedkommende har. Slike opplysninger kan også ha betydning for utmåling av voldsoffererstatning, da voldsoffererstatningsordningen er subsidiær andre ytelser skadelidte har krav på som følge av skaden.
Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning har i dag tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret. Den foreslåtte hjemmelen vil danne grunnlag for å videreføre dermed dagens tilgang.
2.4 Endringer i vergemålsloven
Departementet foreslår at det tilføyes et nytt annet ledd i vergemålsloven § 66, som sikrer vergemålsmyndigheten – fylkesmannen og Statens sivilrettsforvaltning – fortsatt tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret som disse trenger for å løse oppgavene de er pålagt etter vergemålsloven.
Tilgangen til opplysninger fra Folkeregisteret er avgjørende for at vergemålsmyndigheten skal kunne utføre sine plikter etter vergemålsloven og sikre forsvarlig saksbehandling. For eksempel er tilgang til opplysninger om hvem som er ektefelle, barn eller annen nærstående til en person som har behov for vergemål, helt nødvendig for at vergemålsmyndigheten skal oppfylle sin underretningsplikt etter vergemålsloven § 60, og for å kontrollere at den personen som begjærer vergemål opprettet, har rett til dette, jf. vergemålsloven § 56.
Etter vergemålsloven § 59 annet ledd kan helsepersonell og ansatte i sosialtjenesten og barnevernstjenesten gi nødvendige og relevante opplysninger til fylkesmannen uten hinder av taushetsplikten. Etter vergemålsloven § 66 har vergemålsmyndigheten videre rett til å behandle personopplysninger når det er nødvendig som ledd i saksbehandlingen.
Både Statens sivilrettsforvaltning og fylkesmannen har i dag tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Den foreslåtte hjemmelen vil danne grunnlag for å videreføre dagens tilgang.
2.5 Endringer i konfliktrådsloven
Departementet foreslår at det tilføyes en ny bestemmelse i konfliktrådsloven § 9 a som sikrer konfliktrådene og Sekretariatet for konfliktrådene fortsatt tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret som de trenger for å løse oppgavene de er pålagt etter konfliktrådsloven.
Dersom en part er under 18 år, skal som utgangspunkt partens verge samtykke til konfliktrådsbehandling etter konfliktrådsloven § 11 annet ledd. Vergene skal varsles om konfliktrådsmøtet og har rett til å være til stede i møtet. Videre skal avtalen for den mindreårige som utgangspunkt godkjennes av vergen, jf. konfliktrådsloven § 17 første ledd. Ved ungdomsstraff og ungdomsoppfølging skal den mindreåriges verger være til stede under ungdomsstormøtet, jf. konfliktrådsloven § 24 tredje og fjerde ledd, og ved møter i oppfølgingsteam, jf. konfliktrådsloven § 26 første ledd. Også ungdomsplanen skal godkjennes av den mindreåriges verger, jf. konfliktrådsloven § 25 første ledd, og verger må samtykke til eventuelle innskjerpingsvilkår som fastsettes med hjemmel i konfliktrådsloven § 31 annet ledd (ungdomsstraff) eller § 33 annet ledd (ungdomsoppfølging).
Både konfliktrådene og Sekretariatet for konfliktrådene har i dag tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Bestemmelsen vil danne grunnlag for å videreføre dagens tilgang.
De foreslåtte lovendringene gir grunnlag for å videreføre gjeldende tilganger. Departementet har derfor lagt til grunn at det åpenbart ikke var nødvendig å sende forslagene i denne proposisjonen på allmenn høring, jf. punkt 3-3 i utredningsinstruksen.