4 Gjenstående midler i Haugalandspakken

Finansieringen av Haugalandspakken var basert på bompenger, statlige midler og fylkeskommunale midler innenfor en økonomisk ramme på 2 860 mill. 2008-kr, jf. St.prp. nr. 45 (2007–2008) og Innst. S. nr. 242 (2007–2008). Av dette var bompengebidraget forutsatt å utgjøre 1 940 mill. kr.

Fram til 2023 er det brukt om lag 4 100 mill. 2023-kroner i Haugalandspakken. Av disse er om lag 2 800 mill. kr rekvirerte bompenger, om lag 700 mill. kr statlige midler og 600 mill. kr fylkeskommunale midler, inkl. fylkeskommunal mva-kompensasjon. Rogaland fylkeskommune garanterte underveis i pakken for et lån på 210 mill. 2010-kr, jf. Prop. 119 S (2010–2011) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område og Innst. 403 S (2010–2011). Dette lånet ble nedbetalt i 2018.

I pakkens levetid har det vært kostnadsøkninger på prosjekter og tiltak. Det er ikke rom for å gjennomføre alle prosjekter og tiltak i porteføljen.

Det er gjenstående midler i Haugalandspakken til å kunne realisere prosjekter og tiltak for om lag 1 mrd. kr. Av disse utgjør innbetalte bompenger om lag 750 mill. kr og fylkeskommunale midler i form av mva. kompensasjon om lag 150 mill. kr. I tillegg er det forutsatt statlige midler på om lag 100 mill. kr til igangsatte tiltak langs riksvei, jf. St.prp. nr. 45 (2007–2008). Prioritering av de statlige midlene i Haugalandspakken vil skje gjennom de årlige budsjettprosessene.

Av rammen på om lag 1 mrd. kr er det satt av 860 mill. kr til følgende prosjekter:

• E134 Tveit – Mørkeli

• E39 Gismarvik – Aksdal

• Fv. 47 Karmsundgata

• Fv. 47 Fagerheim – Førland

• Fv. 547 Åkra sør – Veakrossen

• Fv. 47 Undergang Rophus

I tillegg er det satt av om lag 140 mill. kr som i hovedsak skal gå til mindre tiltak og planlegging.