10 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 48 første ledd

Det inntas en henvisning til 41 a, som innebærer en presisering av at 24-årskravet i saker om familieetablering også vil gjelde når noen søker tillatelse som for å inngå ekteskap (forlovedetillatelse). 24-årskravet foreslås også presisert uttrykkelig i første ledd.

Det kan helt unntaksvis forekomme tilfeller hvor en søknad om forlovedetillatelse vil være en sak om familiegjenforening i henhold til § 41 a, for eksempel dersom partene hadde eller ventet barn før referansepersonen reiste inn i riket og partene velger å søke om forlovedetillatelse istedenfor tillatelse som samboere. I slike grensetilfeller kan det gjøres unntak og praktiseres et krav om at partene må være over 18 år, jf. forslag til presisering av dette i første ledd fjerde punktum.

Det kan også praktiseres et 18-årskrav dersom det er grunnlag for å gjøre unntak fra 24-årskravet i henhold til § 41 a annet ledd («dersom det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig»).

Til § 108 sjuende ledd

Dagens henvisning i utlendingsloven 108 sjuende ledd til første ledd bokstav a og annet ledd bokstav a endres slik at det i stedet henvises til bestemmelsens annet ledd bokstav a og tredje ledd bokstav a.

Til § 128 første ledd første og annet punktum

Det vises til de alminnelige motivene avsnitt 4.1.3.

Endringen innebærer for det første en presisering slik at det i § 128 første ledd første punktum henvises til § 76 annet ledd og ikke til § 76 som sådan. Det vises til at de begrensninger mht. instruksjonsadgang som følger av § 76 kun finnes i annet ledd.

Endringen innebærer videre en presisering av at reglene i utlendingsloven § 128 første ledd første og annet punktum gjelder enkeltsaker. Presiseringen i annet punktum, sett i sammenheng med utlendingsloven §§ 105 og 130, sikrer departementet myndighet til å gi generelle instrukser om tvangsmidler i sikkerhetssaker etter utlendingsloven.

Hva som kan være innholdet i en generell instruks vil begrenses blant annet av i § 99 første ledd som forutsetter at avgjørelser om bruk av tvangsmidler må være basert på en konkret og individuell vurdering.

Til § 130 fjerde ledd

Det vises til de alminnelige motivene avsnitt 4.2.3.

Endringen innebærer at det kommer inn en hjemmel for å gi forskrift om pålegg om meldeplikt eller bestemt oppholdssted etter bestemmelsens første ledd.