2 Endringer i finansforetaksloven og inkassoloven (om hjemmel for utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret)

2.1 Bakgrunn

Finansdepartementet ba i brev 17. oktober 2017 og 2. januar 2018 Finanstilsynet om å vurdere en utvidelse av finansforetaksloven § 16-2 til å hjemle utlevering av opplysninger om foreldreansvar samt kontaktopplysninger for dødsbo direkte fra Folkeregisteret til finansforetak. Bakgrunnen for saken var bl.a. henvendelser fra Finans Norge og Oslo byfogdembete i brev hhv. 16. juni 2017 og 4. januar 2018.

Finanstilsynet oversendte 23. mars 2018 et utkast til høringsnotat vedrørende endring av finansforetaksloven § 16-2 til departementet. I Finanstilsynets høringsnotat ble det vist til at også inkassoforetak henvender seg til domstolene vedrørende kontaktopplysninger for dødsbo. Inkassoforetak reguleres av inkassoloven, som forvaltes av Justis- og beredskapsdepartementet. I overensstemmelse med Justis- og beredskapsdepartementet ble derfor et forslag om hjemmel i inkassoloven for utlevering av kontaktopplysninger for dødsbo fra Folkeregisteret til inkassoforetak også drøftet i høringsbrevet.

Justis- og beredskapsdepartementet har hatt på høring et forslag om mulige endringer i vergemålsloven og i annet regelverk blant annet om taushetsplikt for opplysninger om vergemål og stadfestet fremtidsfullmakt. Justis- og beredskapsdepartementets høringsforslag inneholder et forslag om at også opplysninger om vergemål og om stadfestet fremtidsfullmakt skal være taushetsbelagte opplysninger for Folkeregisteret. Videre er det i høringsnotatet inntatt et forslag om endring av finansforetaksloven § 16-2 sjette ledd, slik at opplysninger om vergemål og stadfestet fremtidsfullmakt kan utleveres direkte til finansforetak fra Folkeregisteret. Justis- og beredskapsdepartementets forslag hadde høringsfrist 14. februar 2019. En eventuell utvidelse av hjemmelen i finansforetaksloven § 16-2 sjette ledd til å omfatte de ovennevnte opplysningene vil følges opp av Justis- og beredskapsdepartementet i samråd med Finansdepartementet.

2.2 Høring

Finansdepartementet sendte Finanstilsynets høringsnotat på høring 14. september 2018. Høringsfristen ble satt til 5. november 2018.

Notatet ble sendt på høring til følgende instanser:

• Alle departementene

• Statsministerens kontor

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Bankenes sikringsfond

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Direktoratet for økonomistyring

• Domstoladministrasjonen

• Finansklagenemnda

• Finansmarkedsfondet

• Finanstilsynet

• Folketrygdfondet

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Handelshøyskolen i Bodø

• Høgskolen i Sørøst-Norge

• Høyskolen i Sogn og Fjordane

• Kommunalbanken Norge

• Konkurransetilsynet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Lotteri- og stiftelsestilsynet

• Regelrådet

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Riksrevisjonen

• Skattedirektoratet

• Statens Innkrevingssentral

• Statens Pensjonskasse

• Statistisk sentralbyrå

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet

• Tingrettene

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Økokrim

• Akademikerne

• Aksjonærforeningen i Norge

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Bedriftsforbundet

• Caritas Norge

• Changemaker

• Coop Norge SA

• Deloitte AS

• Den norske Advokatforening

• Den norske Aktuarforening

• Den norske Dommerforening

• Den norske Revisorforening

• Econa

• Eiendomsmeglerforetakenes forening

• Energi Norge

• EVRY

• Finans Norge

• Finansforbundet

• Finansieringsselskapenes Forening

• Forum for Utvikling og Miljø

• Gjeldsoffer-Alliansen (GOA)

• Handelshøyskolen BI

• Havtrygd Gjensidig Forsikring

• Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

• Hovedorganisasjonen Virke

• Huseiernes Landsforbund

• Industri Energi

• Initiativ for Etisk Handel

• Inka Management AS

• Juridisk rådgivning for kvinner

• Jussbuss

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• KnowledgeGroup AS

• Kpmg AS

• KS

• Landsorganisasjonen i Norge

• Nasdaq OMX Oslo ASA

• Nordic Association of Electricity Traders

• Nordic Trustee

• Norges Bank

• Norges Bondelag

• Norges Eiendomsmeglerforbund

• Norges Handelshøyskole

• Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon

• Norges Interne Revisorers Forening

• Norges Juristforbund

• Norges Kommunerevisorforbund

• Norges Rederiforbund

• Norges Røde Kors

• Norges Skogeierforbund

• Norges Takseringsforbund

• Norsk Bergindustri

• Norsk Hydro ASA

• Norsk Journalistlag

• Norsk Kapitalforvalterforening

• Norsk Landbrukssamvirke

• Norsk olje og gass

• Norsk Presseforbund

• Norsk Redaktørforening

• Norsk Sjøoffisersforbund

• Norsk Venturekapitalforening

• Norsk Øko-Forum

• Norske Boligbyggelags Landsforbund AL

• Norske Finansanalytikeres Forening

• Norske Forsikringsmegleres Forening

• Norske Kredittopplysningsbyråers Forening

• NOS Clearing ASA

• NTL-Skatt

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Oslo Børs

• Oslosenteret

• Pensjonskasseforeningen

• Personskadeforbundet LTN

• Plan Norge

• Publish What You Pay Norway

• Redd Barna

• Regnskap Norge

• Skattebetalerforeningen

• Skatterevisorenes Forening

• Småbedriftsforbundet

• Sparebankforeningen i Norge

• Statoil Norge AS

• Storebrand

• Støttekomiteen for Vest-Sahara

• The Nordic Association of Marine Insurers

• Verdipapirfondenes forening

• Verdipapirforetakenes Forbund

• Verdipapirsentralen

• Virke Inkasso

• Yara International ASA

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

• Økonomiforbundet

Følgende høringsinstanser har gitt merknader til høringsforslaget:

• Coop Norge AS

• Domstoladministrasjonen

• Finans Norge

• Finansieringsselskapenes Forening

• NTL Skatt

• Oslo byfogdembete

• Pensjonskasseforeningen

• Skattedirektoratet

• Stavanger tingrett

• Virke Inkasso

Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader eller ikke ønsker å delta i høringen:

• Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Norges Bank

• Regelrådet

• Riksadvokaten

• Statistisk sentralbyrå

• Utenriksdepartementet

2.3 Gjeldende rett

I henhold til folkeregisterloven § 3-1 første ledd bokstav f og m, kan opplysninger om «kontaktopplysninger for dødsbo» og om «foreldreansvar» registreres i Folkeregisteret.

Folkeregisterloven § 9-1 fastsetter i første ledd at «enhver som behandler personopplysninger» etter loven, har taushetsplikt om det han eller hun får kjennskap til i sitt arbeid. I bestemmelsens annet ledd er det gjort konkrete unntak for nærmere bestemte opplysninger som inngår i registeret, jf. folkeregisterloven § 3-1 første ledd.

Folkeregisterloven § 9-1 annet ledd gjør unntak fra taushetsplikten for konkrete registrerbare opplysninger, blant annet opplysninger som navn, fødselsdato, statsborgerskap eller sivilstand.

De spesifikt angitte opplysningene i § 9-1 annet ledd anses som ikke-taushetsbelagte opplysninger og kan utleveres til offentlige myndigheter og virksomheter, og private virksomheter og aktører, etter søknad til Skatteetaten, jf. folkeregisterloven § 10-1 første og annet ledd. Privatpersoner kan også få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret.

Opplysningene «kontaktopplysninger for dødsbo» og om «foreldreansvar» er ikke nevnt i folkeregisterloven § 9-1 annet ledd, og anses derfor som taushetsbelagte opplysninger etter folkeregisterloven. For slike taushetsbelagte opplysninger følger det av folkeregisterloven § 10-2 første ledd at offentlige myndigheter og virksomheter, og private virksomheter må ha hjemmel i lov for å kunne innhente slike opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt. Formålet med å stille krav til hjemmel for utlevering av opplysninger i særlover er å sikre bedre notoritet og klarhet i hvem som kan få tilgang til Folkeregisterets taushetsbelagte opplysninger, jf. Prop. 164 L (2015–2016) punkt 18.4.4.

Finansforetaksloven inneholder per i dag ikke hjemmel som gir finansforetak rett til å kreve utlevert fra Folkeregisteret opplysninger om foreldreansvar og kontaktopplysninger for dødsbo. Inkassoloven inneholder ikke hjemmel for utlevering av kontaktopplysninger for dødsbo fra Folkeregisteret.

2.4 Forslaget i høringsnotatet

Forslaget innebærer en utvidelse av hjemmelen i finansforetaksloven § 16-2 sjette ledd vedrørende finansforetaks adgang til å få utlevert opplysninger fra Folkeregisteret om foreldreansvar og kontaktopplysninger for dødsbo, samt ny hjemmel i inkassoloven § 28 vedrørende inkassoforetaks adgang til å begjære utlevert kontaktopplysninger for dødsbo fra Folkeregisteret.

Endringen går ut på at finansforetak og inkassoforetak gis egne hjemler til å få utlevert de nevnte opplysningene direkte fra Folkeregisteret, i tråd med det nye systemet med etablering av særhjemler for utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret som ble innført med den nye folkeregisterloven. Lovendringene innebærer at finansforetak og inkassoforetak ikke lenger vil måtte begjære innsyn i kontaktopplysninger for dødsbo hos domstolene. Videre vil finansforetak kunne få utlevert opplysninger om foreldreansvar direkte fra Folkeregisteret, fremfor at privatpersoner selv må få utstedt en bekreftelse fra Folkeregisteret som deretter sendes elektronisk eller leveres manuelt til et finansforetak.

2.5 Høringsinstansenes syn

Coop Norge SA viser til at samvirkeforetak som mottar innskudd fra en ubestemt krets, ikke omfattes av finansforetakslovens definisjon av finansforetak, og at samvirkeforetak dermed ikke er omfattet av endringsforslaget. Coop Norge AS peker imidlertid på at samvirkeforetak som mottar andels- og låneinnskudd fra medlemmer, har de samme behov for forenklinger og effektivisering som finansforetak. Blant annet vil samvirkeforetak kunne ha behov for opplysninger om foreldreansvar i forbindelse med opprettelse av familiemedlemskap. Coop Norge AS foreslår på denne bakgrunn at forslaget til endring av finansforetaksloven § 16-2 sjette ledd suppleres slik at den gjelder tilsvarende for samvirkeforetak som mottar innskudd fra medlemmer, jf. finansforetaksloven § 2-2 tredje ledd.

Domstoladministrasjonen støtter forslaget, og uttaler at forslaget vil redusere domstolenes arbeidsbyrde. Domstoladministrasjonen uttaler at melding om hvem som er attestmottaker/boets kontaktopplysninger, sendes elektronisk fra domstolene til Folkeregisteret. En naturlig fortsettelse av denne informasjonsstrømmen er etter Domstoladministrasjonens syn at det åpnes for at også videreformidling fra Folkeregisteret av denne informasjonen til finans- og inkassoforetak automatiseres.

Finans Norge støtter lovendringsforslaget, og mener at endringene vil medføre forenklinger og effektivisering for alle involverte parter, herunder finansforetak, Folkeregisteret, domstolene, arvinger og potensielle kunder.

Finansieringsselskapenes Forening støtter forslaget, og uttaler at dagens ordning genererer ekstra arbeid for de involverte, samt at den fremstår som utidsmessig i en prosess som i det øvrige er basert på digital informasjonsflyt og automatiserte rutiner. Finansieringsselskapenes Forening anser at forslaget vil avhjelpe situasjonen og bidra til en tryggere, mer effektiv og tidsriktig informasjonsflyt.

NTL Skatt finner forslaget godt begrunnet, og støtter forslaget. NTL Skatt kan ikke se at forslaget til lovendring vil svekke norsk ID-lovgivning, men derimot bidra til at ulike aktører med behov har tilgang på korrekte og oppdaterte opplysninger fra Folkeregisteret. NTL Skatt påpeker at personvernet ivaretas, da forfalskning av opplysninger knyttet til bl.a. foreldreansvar vil vanskeliggjøres. NTL Skatt mener at forslaget kan bidra til en raskere og riktigere oppgaveløsning for de berørte.

Oslo byfogdembete viser til at domstolene fra 31. august 2018 har sendt elektronisk melding til Folkeregisteret om hvem som er attestmottaker i alle dødsfallsaker som er avsluttet fra dette tidspunkt. I Folkeregisteret registreres attestmottakeren som kontaktperson. Oslo byfogdembete viser til at bare enkelte offentlige virksomheter i dag har innsynsrett i denne informasjonen i Folkeregisteret, og at registrering av kontaktperson i Folkeregisteret dermed får begrenset praktisk betydning. Oslo byfogdembete uttaler at lovendringen som er på høring, vil føre til at langt flere får innsynsrett hos Folkeregisteret, slik at hensikten med ordningen blir oppfylt i vesentlig større grad. Oslo byfogdembete peker på at enkelte foretak ikke bruker inkassobyrå, men inndriver kravene sine selv. Dette gjelder blant annet foretak som selger varer på kreditt til store kundegrupper. Disse foretakene vil ikke få innsynshjemmel etter lovforslaget. Oslo byfogdembete uttaler imidlertid at forslaget vil omfatte de aller fleste innsynsforespørslene, og at det ventes å medføre en betydelig reduksjon i antallet forespørsler.

Pensjonskasseforeningen støtter departementets forslag til lovendring, og tiltrer den angitte begrunnelsen. Pensjonskasseforeningen anmoder om at den foreslåtte endringen trer i kraft omgående.

Skattedirektoratet støtter forslaget til lovendring da det vil innebære en forenkling og effektivisering av dagens ordning for finans- og inkassoforetakenes innhenting av slike opplysninger. Skattedirektoratet peker på at kontaktopplysninger for dødsbo ikke er underlagt taushetsplikt hos primærkilden, jf. domstolloven § 63a, og at det av hensyn til lovharmonisering kan stilles spørsmål ved om opplysningen må være underlagt taushetsplikt i Folkeregisteret.

Stavanger tingrett er enig i at en hjemmel for utlevering av opplysninger om kontaktperson for dødsbo direkte fra Folkeregisteret vil være ressursbesparende både for domstolene og finans- og inkassoforetakene. Stavanger tingrett støtter derfor høringsforslaget.

Virke Inkasso støtter forslaget til nytt tredje ledd i inkassoloven § 28, men understreker at tilgang også til opplysninger om foreldreansvar vil styrke mulighetene til å effektivisere innfordringsprosessen. Et eksempel er at krav mot mindreårige raskere kan fremsettes overfor den som faktisk har foreldreansvaret, og som dermed kan være helt eller delvis økonomisk ansvarlig for kravet og ellers ha rett til innsyn i innfordringsprosessen mot den mindreårige. Virke Inkasso mener det vil være ønskelig at også tilgang til opplysninger om foreldreansvar tas inn i inkassoloven § 28.

2.6 Departementets vurdering

Departementet foreslår at finansforetaksloven § 16-2 sjette ledd endres til å omfatte utlevering av opplysninger om foreldreansvar og kontaktopplysninger for dødsbo. Videre foreslår departementet i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet at inkassoloven § 28 endres slik at inkassoforetak har hjemmel til å få utlevert kontaktopplysninger for dødsbo direkte fra Folkeregisteret.

Departementet merker seg at endringsforslaget har fått mye støtte. Høringsinstansene som har uttalt seg, er gjennomgående positive til endringsforslagene.

Coop Norge SA foreslår i sin høringsuttalelse at også samvirkeforetak som mottar innskudd fra allmenheten, bør inkluderes i forslaget om utvidelse av finansforetaksloven § 16-2. Departementet har ikke vurdert om samvirkeforetak i samme grad og omfang har behov for hjemmel for utlevering av opplysninger direkte fra Folkeregisteret som finansforetak. Det er ikke aktuelt for departementet å følge opp dette forslaget på nåværende tidspunkt.

Skattedirektoratet har pekt på at kontaktopplysninger for dødsbo ikke er underlagt taushetsplikt hos domstolene, jf. domstolloven § 63 a, og at det av hensyn til lovharmonisering kan stilles spørsmål ved om opplysningen må være underlagt taushetsplikt i Folkeregisteret. Departementet viser til at den nye folkeregisterloven har en skjematisk opplisting av hvilke registrerbare opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt i Folkeregisteret. Tilnærmingen valgt i folkeregisterloven tilrettelegger for automatisering og digitalisering av måten en får tilgang til registrerte opplysninger. Opplysninger som er taushetsbelagte etter folkeregisterloven, vil dermed ikke nødvendigvis omfattes av taushetspliktbestemmelsene i forvaltningsloven § 13 eller domstolloven § 63 a.

Departementet følger ikke opp forslaget fra Virke inkasso om at også inkassoforetak skal gis hjemmel for utlevering av opplysninger om foreldreansvar direkte fra Folkeregisteret. Departementet viser til at personvernhensyn taler mot utlevering av opplysninger om foreldreansvar, og kan heller ikke se at behovet er like stort som for finansforetak. Etter vergemålsloven § 9 kan en mindreårig ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt. Dette innebærer at en mindreårig ikke kan pådra seg gjeld. I en tolkningsuttalelse fra Justis- og beredskapsdepartementet (sak 2006/01456) er det lagt til grunn at mindreårige ikke kan ilegges ansvar for inndrivingskostnader. Ut fra dette antar departementet at det er meget sjelden at skyldneren i en inkassosak er mindreårig. Den mindreårige har heller ikke kompetanse til å pådra foreldrene et gjeldsansvar ut over det som måtte følge av det objektive ansvaret etter skadeserstatningsloven. En inndriving f.eks. av egenandeler for helsetjenester overfor andre enn personen selv, vil i tillegg kunne innebære brudd på taushetsplikt.