6 Forordning om formidlingsgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner og krav til utenrettslig tvisteløsningsorgan

6.1 Bakgrunn

Forordning (EU) 2015/751 om formidlingsgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner innfører bl.a. maksimumsgrenser for formidlingsgebyrer. Forordningen inneholder også regler om opplysningsplikt om gebyrene for de forskjellige betalingskortene og varemerkene. Forordningen har også virksomhetsregler, bl.a. settes krav til uavhengighet mellom eier av kortordning og selskap som forestår kortprosesseringen.

Nasjonale regler som i all hovedsak samsvarer med forordningen, ble fastsatt av Finansdepartementet i forskrift 27. juni 2016 nr. 827 om formidlingsgebyr i kortordninger mv.

Forordningens krav om utenomrettslige tvisteløsningsorgan for behandling av tvister utenfor forbrukerforhold er ikke inntatt i forskriften om formidlingsgebyr. Forordningen stiller krav om at medlemslandene påser at det finnes utenomrettslig tvisteløsningsorgan for behandling av tvister mellom betalingsmottakere og betalingstjenestetilbydere under forordningen. Finanstilsynet viser i høringsnotat 30. november 2015 til at klager på finansinstitusjoner kan behandles i Finansklagenemnda. Finanstilsynet antar at det vil være mest hensiktsmessig at Finansklagenemndas mandat utvides til også å kunne behandle tvister knyttet til forordningen.

6.2 Høring

Utkast til regler tilsvarende forordning (EU) 2015/751 utarbeidet av Finanstilsynet ble sendt på høring 1. april 2016. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

• Alle departementene

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Finanstilsynet

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Høgskolen i Telemark

• Høyskolen i Sogn og Fjordane

• Konkurransetilsynet

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Skattedirektoratet

• Statistisk sentralbyrå

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Tromsø

• Norges Bank

• ØKOKRIM

• Akademikerne

• Aksjonærforeningen i Norge

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Banklovkommisjonen

• Bedriftsforbundet

• Coop Norge SA

• Den norske advokatforening

• Eiendomsmeglerforetakenes forening

• Finans Norge

• Finansforbundet

• Finansieringsselskapenes Forening

• Handelshøyskolen BI

• Handelshøyskolen i Bodø

• Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

• Hovedorganisasjonen Virke

• Initiativ for etisk handel

• Kommunalbanken Norge

• KS

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges handelshøyskole

• Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon

• Norsk Øko-Forum

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Oslo børs

• Oslo Clearing ASA

• Sparebankforeningen i Norge

• Strex AS

• Verdipapirfondenes forening

• Verdipapirforetakenes Forbund

• Verdipapirsentralen

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

• Økonomiforbundet

Følgende instans har hatt merknader til den delen av høringen som gjaldt forordningens krav til utenrettslig tvisteløsning:

• Justis- og beredskapsdepartementet

6.3 Gjeldende rett

Lov 17. juni 2016 nr. 29 om klageorganer for forbrukersaker etablerer en offentlig godkjenningsordning for nemnder og meklingsorganer (klageorganer). Lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 4 angir at Kongen kan godkjenne klageorgan for behandling av tvister, og i forskrift gi bestemmelser om klageorganets virksomhet.

Finansklagenemnda (FinKN) er et utenrettslig tvisteløsningsorgan opprettet etter avtale mellom organisasjoner som representerer finansforetakene på den ene siden og deres kunder på den andre siden, jf. finansavtaleloven § 4. FinKN dekker tjenesteområdene forsikring, bank, finans og verdipapirfond. FinKN er godkjent etter både finansavtaleloven § 4 og forsikringsavtaleloven § 20-1. For tvister om forsikringsavtaler er Finansklagenemndas kompetanse regulert i lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven) § 20-1. Det følger av Finansklagenemndas vedtekter punkt 1.4 at nemnda kan behandle klager fra forbrukere mot et finans- eller inkassoselskap. I forsikringsforhold har også næringsdrivende klageadgang.

Finansforetaksloven § 16-3 gir hjemmel for å gi pålegg til finansforetak om tilslutning til en godkjent utenrettslig tvisteløsningsordning.

6.4 Forslaget i høringsnotatet

Finanstilsynet antar det vil være hensiktsmessig at Finansklagenemndas mandat utvides til også å kunne behandle tvister mellom brukersted og kortinnløser knyttet til forordningens bestemmelser. Finanstilsynet viser til at Finansklagenemnda er et utenomrettslig tvisteløsningsorgan etablert ved avtale mellom Forbrukerrådet, Næringslivets Hovedorganisasjon, Finans Norge, Finansieringsselskapenes Forening og Verdipapirfondenes forening. Det vises til at Finansklagenemndas kompetanse er begrenset til å løse tvister mellom finansinstitusjoner og forbrukere, mens klager knyttet til forordningen vil være næringsdrivende brukersteder. Tilsynet viser til at det følger av Finansklagenemndas vedtekter § 1-4 at nemnda også kan behandle klagesaker fra næringsdrivende på skadeforsikringsområdet, eller der det fremgår av saksbehandlingsreglene for den enkelte nemnd. Tilsynet mener dette taler for at nemndas kompetanse kan utvides til også å omfatte klager fra næringsdrivende på dette området.

6.5 Høringsinstansenes merknader

Justis- og beredskapsdepartementet bemerker at det er opp til partene som har opprettet finansklagenemnda, å avgjøre om det er ønskelig å utvide nemndas kompetanse.

6.6 Departementets vurdering

Departementet viser til at forordningen stiller krav om at medlemslandene påser at det finnes utenrettslig tvisteløsningsorgan for behandling av tvister mellom betalingsmottakere og betalingstjenestetilbydere knyttet til bestemmelser i forordningen. Departementet er enig med Finanstilsynet i at Finansklagenemnda vil kunne være et hensiktsmessig organ for å behandle tvister som kan oppstå knyttet til bestemmelser i forordningen. Departementet mener det bør kunne vurderes om Finansklagenemndas mandat kan utvides slik at nemnda kan behandle tvister mellom finansinstitusjoner og næringsdrivende brukersteder. Som Justis- og beredskapsdepartementet påpeker, er det imidlertid opp til partene som har opprettet nemnda, ev. å utvide nemndas kompetanse. Departementet vil ta kontakt med nemnda og be om at en slik utvidelse vurderes.

Etter departementets vurdering vil det mest hensiktsmessige være om nemnda utvider sitt mandat og oppfyller forordningens krav om utenrettslig tvisteløsning, men dersom Finansklagenemndas mandat ikke utvides, vil det kunne bli aktuelt å etablere et særskilt utenrettslig organ. For å tilfredsstille forordningens krav om opprettelse av et utenrettslig tvisteløsningsorgan som kan behandle tvister knyttet til bestemmelser i forordningen, foreslår departementet en forskriftshjemmel om opprettelse og regulering av et slikt organ. Bestemmelsen gir departementet myndighet til å opprette et organ som kan behandle tvister knyttet til forordning om formidlingsgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner. Bestemmelsen gir også departementet myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om organet i forskrift. Departementet viser til forslag til endring av betalingssystemloven § 6-2 bokstav d.