Prop. 13 S (2014–2015)

Samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll av 12. januar 1998 om forbud mot kloning av mennesker (CETS 168), tilleggsprotokoll av 25. januar 2005 om biomedisinsk forskning (CETS 195) og undertegning og ratifikasjon av tilleggsprotokoll av 27. november 2008 om genetiske undersøkelser for helseformål (CETS 203), til Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin

Til innholdsfortegnelse

3 Vurdering og tilrådning

Formålet med tilleggsprotokollen om forbud mot kloning av mennesker er å beskytte alle menneskers verdighet og identitet. Et internasjonalt forbud er viktig for å unngå at kloningsteknikken tas i bruk og mennesker klones. En slik kloning av mennesker kan føre til alvorlige vanskeligheter av medisinsk, psykologisk og sosial karakter for alle impliserte parter. Protokollens forbud om kloning av mennesker er tilsvarende som forbudet etter bioteknologiloven § 3-5.

Framskritt innen biomedisinsk vitenskap og praksis er avhengig av forskning på mennesker. Samtidig er det klart at enkeltmennesker som deltar i forskningsprosjekter kan være i en sårbar situasjon. Tilleggsprotokollen om biomedisinsk forskning har derfor et viktig formål, ved å bidra til å sikre en internasjonal harmonisering av etiske og juridiske standarder innen biomedisinsk forskning. Den skal verne om velferden og interessene til den enkelte forskningsdeltaker og sikre at hensynet til forskningsdeltakerne går foran samfunnets og vitenskapens egeninteresse. Den norske helseforskningsloven fra 2008 (i kraft 1. juli 2009) bygger i stor grad på tilleggsprotokollen og ivaretar tilleggsprotokollens rettslige krav.

Tilleggsprotokollen om genetiske undersøkelser for helseformål ivaretar biomedisinkonvensjonens prinsipper om menneskeverd og menneskelig integritet. Protokollen er et instrumentet for å sikre klare rettigheter og vern for personer som skal gjennomgå en genetisk undersøkelse, blant annet rett til genetisk veiledning og vern mot enhver form for diskriminering på grunn av genetisk arv. Protokollens innhold og rettslige krav er ivaretatt i bioteknologilovens bestemmelser om genetiske undersøkelser av fødte.

Ratifikasjon av protokollene nødvendiggjør ikke lov- eller forskriftsendringer. Alminnelig høring av spørsmålet om ratifikasjon av protokollene vurderes ikke å være nødvendig, siden protokollene allerede er i samsvar med norsk rett.

Ratifikasjon av tilleggsprotokollene ventes ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Helse- og omsorgsdepartementet tilrår ratifikasjon av tilleggsprotokoll av 12. januar 1998 om forbud mot kloning av mennesker (CETS 168), tilleggsprotokoll av 25. januar 2005 om biomedisinsk forskning (CETS 195) og undertegning og ratifikasjon av tilleggsprotokoll av 27. november 2008 om genetiske undersøkelser for helseformål (ETS 203), til Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Til forsiden