1 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 515/2014 av 16. april 2014 om opprettelse av ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum, som en del av fondet for indre sikkerhet, og om oppheving av vedtak nr. 574/2007/EF

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 77 nr. 2, under henvisning til forslag fra Europakommisjonen, etter oversending av utkast til rettsakten til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen2,

etter den ordinære lovgivningsprosedyren3

og ut fra følgende betraktninger:

1. Unionens mål om å sikre et høyt sikkerhetsnivå innenfor et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet i henhold til artikkel 67 nr. 3 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) bør nås blant annet gjennom felles tiltak for personers passering av de indre grensene og for grensekontroll ved de ytre grensene samt den felles visumpolitikk som en del av et ensartet flernivåsystem som kan gjøre det mulig å utveksle data og få full oversikt over situasjonen, og som har til formål å lette lovlig reisevirksomhet og bekjempe ulovlig innvandring.

2. Unionen trenger en mer sammenhengende tilnærming til de indre og ytre forholdene ved håndtering av migrasjon og indre sikkerhet og bør etablere en sammenheng mellom bekjempelse av ulovlig innvandring og forbedring av sikkerheten ved Unionens ytre grenser samt bedre samarbeid og dialog med tredjestater med sikte på å håndtere ulovlig innvandring og fremme lovlig migrasjon.

3. Det er nødvendig å utvikle en integrert tilnærming til spørsmål som oppstår i forbindelse med migrasjonspress og asylsøknader, og når det gjelder forvaltningen av Unionens ytre grenser, og sikre at det foreligger et budsjett og tilstrekkelige midler til å håndtere nødssituasjoner som et uttrykk for respekt for menneskerettighetene og solidaritet mellom alle medlemsstatene, samtidig som man fortsatt må være klar over det nasjonale ansvaret og sikrer en klar oppgavefordeling.

4. Den europeiske unions strategi for indre sikkerhet («strategien for indre sikkerhet») som Rådet vedtok i februar 2010, utgjør en felles dagsorden for å håndtere disse felles sikkerhetsutfordringene. Kommisjonsmeldingen av november 2010 med tittelen «EUs strategi for indre sikkerhet i praksis» omsetter strategiens prinsipper og retningslinjer i konkrete tiltak ved å fastslå fem strategiske mål: å svekke de internasjonale kriminelle nettverkene, å forebygge terrorisme og bekjempe radikalisering og rekruttering, å heve sikkerhetsnivået for borgere og virksomheter på Internett, å styrke sikkerheten gjennom grenseforvaltning og øke Europas evne til å stå imot kriser og katastrofer.

5. I samsvar med strategien for indre sikkerhet er frihet, sikkerhet og rettferdighet mål som skal søkes oppnådd parallelt, og for å oppnå frihet og rettferdighet bør det alltid arbeides mot målet om sikkerhet i samsvar med traktatenes prinsipper, prinsippet om rettsstaten og Unionens forpliktelser med hensyn til grunnleggende rettigheter.

6. Solidaritet blant medlemsstatene, en tydelig fordeling av oppgavene, respekt for grunnleggende friheter og menneskerettigheter og prinsippet om rettsstaten, et sterkt fokus på det globale perspektivet og forbindelsen til ytre sikkerhet samt konsekvens og sammenheng i forhold til Unionens utenrikspolitiske mål som fastsatt i artikkel 21 i traktaten om Den europeiske union (TEU), bør være hovedprinsipper i gjennomføringen av strategien for indre sikkerhet.

7. For å fremme gjennomføringen av strategien for indre sikkerhet og sikre at den blir satt ut i livet bør medlemsstatene motta tilstrekkelig økonomisk støtte fra Unionen gjennom opprettelsen av et fond for indre sikkerhet («fondet»).

8. På grunn av de særlige juridiske forholdene som gjelder for avdeling V i TEUV, er det ikke juridisk mulig å opprette fondet som én samlet finansieringsordning. Fondet bør derfor opprettes som en felles ramme for Unionens økonomiske støtte på området indre sikkerhet som omfatter ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum («ordningen»), som opprettes ved denne forordning, samt ordningen for økonomisk støtte til politisamarbeid, forebygging og bekjempelse av kriminalitet samt krisehåndtering som opprettes ved Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 513/20144. Denne felles rammen bør utfylles ved Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 514/20145 som denne forordning skal vise til når det gjelder regler for programplanlegging, økonomistyring, forvaltning og kontroll, regnskapsoppgjør, avslutning av programmer og rapportering og vurdering.

9. Den nye todelte strukturen for finansiering av innenrikssaker bør bidra til forenkling, rasjonalisering, konsolidering og innsyn på dette området. Synergi, konsekvens og komplementaritet med andre fond og programmer bør søkes oppnådd, blant annet med sikte på tildeling av midler til felles mål. Det bør imidlertid unngås at ulike finansieringsordninger overlapper hverandre.

10. Fondet bør gjenspeile behovet for økt fleksibilitet og forenkling samtidig som det oppfyller kravene til forutsigbarhet og sikrer en rettferdig og åpen fordeling av midlene med sikte på å nå de allmenne og særskilte målene som er fastsatt i denne forordning.

11. Effektive tiltak og kvalitet i måten midlene brukes på er veiledende prinsipper for gjennomføringen av fondet. Videre bør fondet også gjennomføres på en mest mulig effektiv og brukervennlig måte.

12. Fondet bør ta særlig hensyn til medlemsstater som på grunn av den geografiske beliggenheten sin står overfor uforholdsmessige byrder som følge av migrasjonsstrømmer.

13. Solidaritet og ansvarsdeling mellom medlemsstatene og Unionen er en grunnleggende del av den felles politikken for forvaltning av de ytre grensene.

14. Fondet bør uttrykke solidaritet gjennom økonomisk støtte både til de medlemsstatene som fullt ut anvender Schengen-bestemmelsene om de ytre grensene, samt de medlemsstatene som forbereder seg på full deltakelse i Schengen-samarbeidet, og det bør brukes av medlemsstatene til beste for Unionens felles politikk for forvaltning av de ytre grensene.

15. Med sikte på å bidra til at fondets allmenne mål nås bør medlemsstatene sikre at de nasjonale programmene er rettet mot ordningens særskilte mål, og at fordelingen av midler mellom målene står i forhold til utfordringene og behovene og sikrer at målene kan nås. Dersom et nasjonalt program ikke er rettet mot et av de særskilte målene eller det tildelte beløpet er under den minste prosentandelen for noen mål i de nasjonale programmene som er angitt i denne forordning, bør den berørte medlemsstaten begrunne dette i programmet.

16. For at fondets resultater skal kunne måles bør det fastsettes felles indikatorer for hvert av ordningens særskilte mål. Når det brukes felles indikatorer til å måle om de særskilte målene er oppfylt, blir det ikke obligatorisk å gjennomføre tiltak i tilknytning til disse indikatorene.

17. En medlemsstat bør ikke samtidig delta i fondet og i en av Unionens midlertidige finansieringsordninger som hjelper de støtteberettigede medlemsstatene med blant annet å finansiere tiltak ved Unionens nye ytre grenser med sikte på å gjennomføre Schengen-regelverket om grenser, visum og kontroll ved de ytre grensene.

18. Ordningen bør bygge på kapasitetsutbyggingen som er utviklet med støtte fra fondet for de ytre grenser for perioden 2007–2013 som ble opprettet ved Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 574/2007/EF6, og bør utvide den slik at den tar hensyn til den siste utviklingen.

19. Når medlemsstatene utfører oppgaver ved ytre grenser og konsulater i samsvar med Schengen-regelverket for grenser og visum, gjør de det til beste for og på vegne av alle andre medlemsstater i Schengen-området og dermed utfører de en offentlig tjeneste for Unionen. Ordningen bør bidra til å dekke driftskostnader i tilknytning til grensekontroll og visumpolitikk og gjøre det mulig for medlemsstatene å opprettholde den kapasiteten som er avgjørende for å kunne utføre denne tjenesten på vegne av alle. Denne støtten består av full tilbakebetaling av et utvalg av særlige kostnader i tilknytning til målene for ordningen og bør utgjøre en integrert del av de nasjonale programmene.

20. Ordningen bør utfylle og forsterke virksomheten som utøves for å utvikle det operative samarbeidet i regi av Det europeiske byrå for forvaltning av det operative samarbeidet ved de ytre grensene til medlemsstatene i Den europeiske union («Frontex»), som ble opprettet ved forordning (EF) nr. 2007/20047, herunder den nye virksomheten som følge av endringene som ble innført ved Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1168/20118, og dermed ytterligere styrke solidariteten mellom medlemsstatene som har ansvar for kontrollen ved de ytre grensene til beste for og på vegne av hele Schengen-området. Dette betyr blant annet at medlemsstatene når de utarbeider de nasjonale programmene, bør ta hensyn til analyseverktøy og operative og tekniske retningslinjer som Frontex har utformet, samt opplæringsplanene som er utarbeidet, det vil si den felles opplæringsplanen for grensekontrollører, herunder de delene av planen som gjelder grunnleggende rettigheter og adgang til internasjonal beskyttelse. For å utvikle komplementariteten mellom Frontex' oppdrag og medlemsstatenes ansvar for kontroll og overvåking av de ytre grensene samt sikre sammenheng og unngå kostnadsineffektivitet bør Kommisjonen rådspørre Frontex om utkastene til nasjonale programmer som medlemsstatene framlegger, og særlig om virksomheten som skal finansieres ved hjelp av driftsstøtte.

21. Ordningen bør gjennomføres i fullstendig samsvar med rettigheter og prinsipper som er nedfelt i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter og med Unionens internasjonale forpliktelser og uten at det berører anvendelsen av særlige bestemmelser om retten til asyl og til internasjonal beskyttelse.

22. Ensartet kontroll av høy kvalitet ved de ytre grensene er avgjørende for å styrke området med frihet, sikkerhet og rettferdighet. I samsvar med de felles EU-standardene bør ordningen støtte tiltak som gjelder forvaltningen av de ytre grensene, og som skal gjennomføres i samsvar med firetrinnsmodellen for adgangskontroll som omfatter tiltak i tredjestater, samarbeid med nabostater, kontrolltiltak ved grensen og kontrolltiltak innenfor området med fri bevegelighet for å forebygge ulovlig innvandring og kriminalitet over landegrensene innenfor Schengen-området.

23. I henhold til artikkel 3 i TEU bør ordningen støtte virksomhet som sikrer beskyttelse av barn som er i en utsatt situasjon ved de ytre grensene. Særlig bør medlemsstatene når de gjennomfører tiltak som gjelder identifisering, umiddelbar hjelp og henvisning til omsorgstjenester så langt det er mulig rette særlig oppmerksomhet mot sårbare personer, særlig barn og enslige mindreårige.

24. For å sikre ensartet kontroll av høy kvalitet ved de ytre grensene og lette lovlig reisevirksomhet på tvers av de ytre grensene innenfor rammen av strategien for indre sikkerhet, bør ordningen bidra til at det utvikles et europeisk helhetlig grenseforvaltningssystem. Dette systemet omfatter alle tiltak som gjelder politikk, lovgivning, systematisk samarbeid, fordeling av byrder, vurdering av situasjonen og skiftende omstendigheter med hensyn til grensekryssingssteder for ulovlige innvandrere, personale, utstyr og teknologi, som treffes på ulike plan av medlemsstatenes vedkommende myndigheter i samarbeid med Frontex, tredjestater og om nødvendig med andre aktører, særlig Europol og Byrået for den operative forvaltningen av store IT-systemer, blant annet ved hjelp av Unionens firedelte grensesikkerhetsmodell og integrerte risikoanalyse.

25. I samsvar med protokoll nr. 5 til tiltredelsesakten om persontransitt over land mellom Kaliningrad- regionen og andre deler av Den russiske føderasjon bør ordningen dekke eventuelle tilleggskostnader knyttet til gjennomføringen av de særlige bestemmelsene i Unionens regelverk som omfatter slik transitt, dvs. Rådsforordning (EF) nr. 693/20039 og Rådsforordning (EF) nr. 694/200310. Behovet for fortsatt finansiell støtte ved tapte avgifter bør imidlertid være avhengig av den gjeldende visumordningen mellom Unionen og Den russiske føderasjon.

26. Ordningen bør omfatte støtte til nasjonale tiltak og samarbeid mellom medlemsstatene om visumpolitikk og annen virksomhet før grensen som foregår før kontrollen ved de ytre grensene, og bør utnytte visuminformasjonssystemet (VIS) fullt ut. En effektiv forvaltning av virksomhet som organiseres av medlemsstatenes tjenester i tredjestater, er viktig for den felles visumpolitikken som ledd i et system med flere bestanddeler som har som mål å lette den lovlige reisevirksomheten og bekjempe ulovlig innvandring til Den europeiske union, og utgjør en integrert del av det felles integrerte grenseforvaltningssystemet.

27. Videre bør ordningen støtte tiltak på Schengen-statenes territorium som ledd i utviklingen av et helhetlig grenseforvaltningssystem som får Schengen-området til å virke bedre som helhet.

28. Ordningen bør også støtte utviklingen av Unionens IT-systemer, på grunnlag av eksisterende og/eller nye IT-systemer, som vil utstyre medlemsstatene med verktøy til å håndtere tredjestatsborgeres grensepassering mer effektivt og sikre bedre identifisering og kontroll av reisende, og på denne måten gjøre det lettere å reise og forbedre grensesikkerheten. For dette formål bør det opprettes et program i samsvar med informasjonshåndteringsstrategien for EUs indre sikkerhet som kan dekke kostnadene til utvikling av både de sentrale og de nasjonale delene av slike systemer, og sikre teknisk samsvar og samvirkingsevne med andre IT-systemer i Unionen, reduserte kostnader og en smidig gjennomføring i medlemsstatene. Disse IT-systemene bør være i samsvar med grunnleggende rettigheter, herunder retten til vern av personopplysninger.

29. Medlemsstatene bør avsette de nødvendige midlene til Det europeiske system for grenseovervåking (Eurosur) som ble opprettet ved Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) nr. 1052/201311, for å sikre at systemet fungerer godt.

30. For umiddelbart å kunne håndtere uforutsett migrasjonspress og risiko for grensesikkerheten bør det være mulig å gi nødhjelp innenfor rammen som er fastsatt i forordning (EU) nr. 514/2014.

31. Videre bør den berørte medlemsstaten med det formål å forbedre solidariteten i Schengen-området som helhet, dersom svakheter eller mulig risiko fastslås, særlig etter en Schengen-evaluering, følge opp saken på en passende måte ved å bruke midler innenfor rammen av det nasjonale programmet etter prioritet, der det er relevant, for å utfylle tiltakene i nødssituasjoner.

32. For å styrke solidariteten og ansvarsdelingen bør medlemsstatene oppfordres til å bruke en del av de tilgjengelige midlene innenfor rammen av de nasjonale programmene til særlige prioriteringer som Unionen har fastlagt, for eksempel innkjøp av teknisk utstyr til Frontex og utvikling av Unionens konsulære samarbeid. Det er behov for å oppnå størst mulig virkning av unionsfinansieringen ved å mobilisere, samle og øke offentlige og private økonomiske midler. Det bør sikres mest mulig innsyn, ansvarlighet og demokratisk kontroll for nyskapende finansieringsordninger som omfatter Unionens budsjett.

33. For å sikre anvendelsen av Schengen-regelverket i hele Schengen-området bør gjennomføringen av Rådsforordning (EU) nr. 1053/201312 også støttes innenfor rammen av ordningen som et viktig verktøy for å lette gjennomføringen av Unionens politikk på området med frihet, rettferdighet og sikkerhet ved å sikre at det er et høyt beskyttelsesnivå ved de ytre grensene, og at det ikke er grensekontroll innenfor Schengen-området.

34. På bakgrunn av erfaringen med fondet for de ytre grenser og utviklingen av SIS II og VIS anses det som hensiktsmessig å tillate en viss grad av fleksibilitet med hensyn til mulig overføring av midler mellom de ulike metodene for gjennomføring av målene for ordningen, uten at det berører prinsippet om at programmene og medlemsstatenes driftsstøtte fra begynnelsen skal sikres en kritisk masse og økonomisk stabilitet, og uten å berøre Europaparlamentets og Rådets kontroll.

35. Tilsvarende bør virkeområdet for tiltakene og den øvre grensen for midler som Unionen fortsatt har til rådighet («unionstiltak»), økes for å forbedre Unionens kapasitet til i et gitt budsjettår å gjennomføre en rekke former for virksomhet i forbindelse med forvaltningen av de ytre grensene og den felles visumpolitikken til beste for Unionen som helhet, når og i den grad behovet oppstår. Slike unionstiltak omfatter undersøkelser og forsøksprosjekter med sikte på å fremme forvaltningen av de ytre grensene og den felles visumpolitikken og anvendelsen av disse, opplæring av grensekontrollører i beskyttelse av menneskerettighetene, tiltak eller ordninger i tredjestater for å håndtere migrasjonspress fra disse statene med det formål å oppnå en best mulig håndtering av migrasjonsstrømmen til Unionen og en effektiv organisering av de tilknyttede oppgavene ved de ytre grensene og konsulatene.

36. Tiltak i og i tilknytning til tredjestater som støttes gjennom ordningen, bør treffes i synergi og sammenheng med andre tiltak utenfor Unionen som støttes gjennom Unionens ordninger for ekstern støtte, både geografisk og tematisk. Ved gjennomføringen av slike tiltak bør det særlig arbeides for fullstendig samsvar med prinsippene og de allmenne målene for Unionens opptreden utad og utenrikspolitikk som gjelder den aktuelle staten eller regionen. De bør ikke ha til hensikt å støtte tiltak som er direkte rettet mot utvikling, og de bør, der det er hensiktsmessig, utfylle den økonomiske støtten som gis gjennom ordninger for ekstern bistand. Det bør også arbeides for samsvar med Unionens humanitære politikk, særlig når det gjelder gjennomføring av nødstiltak.

37. Finansiering over Unionens budsjett bør fokusere på virksomhet der innsats fra Unionen kan tilføre tilleggsverdi i forhold til tiltak som medlemsstaten treffer på egen hånd. Ettersom Unionen er bedre stilt enn medlemsstatene til å sørge for en ramme for Unionens solidaritet innen grensekontroll, visumpolitikk og håndtering av migrasjonsstrømmer samt skape et grunnlag for å utvikle felles IT- systemer som kan underbygge denne politikken, vil økonomisk støtte i henhold til denne forordning bidra til særlig å styrke medlemsstatenes og Unionens kapasitet på disse områdene.

38. Tildelingen av grunnbeløp til medlemsstatene bør fastsettes i denne forordning. Grunnbeløpet til hver medlemsstat bør beregnes på grunnlag av tildelingene fra fondet for de ytre grenser til hver medlemsstat i årene 2010–2012, og ved å dividere det oppnådde tallet med de samlede bevilgningene som har vært tilgjengelige for delt forvaltning i disse tre årene. Beregningene ble foretatt i samsvar med fordelingskriteriene som er fastsatt i vedtak nr. 574/2007/EF.

39. Kommisjonen bør overvåke gjennomføringen av ordningen i samsvar med de relevante bestemmelsene i forordning (EU) nr. 514/2014 ved hjelp av sentrale indikatorer for vurdering av resultater og virkninger. Disse indikatorene, herunder relevante utgangstilstander, bør utgjøre minstegrunnlaget for å vurdere i hvilken grad målene for ordningen er nådd.

40. For å utfylle eller endre bestemmelsene i denne forordning om definisjonen av særlige tiltak i henhold til de nasjonale programmene, bør Kommisjonen gis myndighet til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i TEUV. Det er av særlig betydning at Kommisjonen gjennomfører relevante samråd under det forberedende arbeidet, herunder på sakkyndignivå. Kommisjonen bør ved forberedelse og utarbeiding av delegerte rettsakter sikre en samtidig, rettidig og hensiktsmessig oversending av relevante dokumenter til Europaparlamentet og til Rådet.

41. Ved anvendelsen av denne forordning, herunder forberedelsen av delegerte rettsakter, bør Kommisjonen rådspørre sakkyndige fra alle medlemsstatene.

42. For å sikre en ensartet, effektiv og rettidig gjennomføring av bestemmelsene om driftsstøtte som er fastsatt i denne forordning, bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet. Denne myndigheten bør utøves i samsvar med Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/201113.

43. Ettersom målet for denne forordning, som er å oppnå solidaritet og ansvarsdeling mellom medlemsstatene og Unionen i forvaltningen av de ytre grensene og visumpolitikken, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene, men bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i TEU. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet.

44. Vedtak nr. 574/2007/EF bør oppheves, med forbehold for overgangsbestemmelsene som er fastsatt i denne forordning.

45. Med hensyn til Island og Norge er denne forordning en utvikling av Schengen-regelverket som definert i avtalen inngått av Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevntes gjennomføring, anvendelse og utvikling av Schengen-regelverket14 som omfattes av områdene nevnt i artikkel 1 bokstav A og B i rådsbeslutning 1999/437/EF 15.

46. Med hensyn til Sveits er denne forordning en utvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket som definert i avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om Det sveitsiske edsforbunds gjennomføring, anvendelse og utvikling av Schengen-regelverket16 som omfattes av området nevnt i artikkel 1 bokstav A og B i beslutning 1999/437/EF lest som angitt i artikkel 3 i rådsbeslutning 2008/146/EF17.

47. Med hensyn til Liechtenstein er denne forordning en utvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket som definert i protokollen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap, Det sveitsiske edsforbund og Fyrstedømmet Liechtenstein om Fyrstedømmet Liechtensteins tiltredelse til avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om Det sveitsiske edsforbunds gjennomføring, anvendelse og utvikling av Schengen-regelverket18 som omfattes av området nevnt i artikkel 1 bokstav A og B i beslutning 1999/437/EF lest som angitt i artikkel 3 i rådsbeslutning 2011/350/EU19.

48. I samsvar med artikkel 1 og 2 i protokoll nr. 22 om Danmarks holdning, som er vedlagt TEU og TEUV, deltar ikke Danmark i vedtakelsen av denne forordning og er ikke bundet av den eller omfattet av dens anvendelse. Ettersom denne forordning bygger på Schengen-regelverket, skal Danmark i samsvar med artikkel 4 i protokollen innen seks måneder etter at Rådet har vedtatt denne forordning, beslutte om staten vil gjennomføre denne forordning i sin nasjonale lovgivning.

49. Denne forordning er en utvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket som Det forente kongerike ikke deltar i, i samsvar med rådsbeslutning 2000/365/EF20. Det forente kongeriket deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordning og er ikke bundet av den eller omfattet av dens anvendelse.

50. Denne forordning er en utvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket som Irland ikke deltar i, i samsvar med rådsbeslutning 2002/192/EF21. Irland deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordning og er ikke bundet av den eller omfattet av dens anvendelse.

51. Det er hensiktsmessig å tilpasse anvendelsestiden for denne forordning til anvendelsestiden for rådsforordning (EU, Euratom) nr. 1311/201322. Derfor bør denne forordning få anvendelse fra 1. januar 2014 —

Vedtatt denne forordning:

Kapittel I

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

Formål og virkeområde

1. Ved denne forordning opprettes ordningen for økonomisk støtte til forvaltning av de ytre grensene og den felles visumpolitikken («ordningen») som en del av fondet for indre sikkerhet («fondet»).

   Sammen med forordning (EU) nr. 513/2014 opprettes fondet ved denne forordning for tidsrommet fra 1. januar 2014 til 31. desember 2020.

2. Ved denne forordning fastsettes:

   1. målene for den økonomiske støtten og de støtteberettigede tiltakene,

   2. den allmenne rammen for gjennomføringen av de støtteberettigede tiltakene,

   3. midlene som stilles til rådighet innenfor rammen av ordningen fra 1. januar 2014 til 31. desember 2020, og fordelingen av disse,

   4. virkeområdet og formålet for de ulike særskilte metodene for finansiering av utgiftene til forvaltning av de ytre grensene og den felles visumpolitikken.

3. Denne forordning inneholder bestemmelser om anvendelsen av reglene som er fastsatt i forordning (EU) nr. 514/2014.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordning menes med:

1. «ytre grenser» medlemsstatenes landegrenser, herunder grenser i elver og innsjøer, sjøgrenser samt lufthavner, elvehavner, sjøhavner og innsjøhavner, som er omfattet av unionsrettens bestemmelser om passering av de ytre grensene, enten grensene er midlertidige eller ikke,

2. «felles EU-standarder» felles og sammenhengende anvendelse av operative tiltak for å oppnå et høyt og ensartet sikkerhetsnivå på grensekontroll- og visumområdet i samsvar med Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 562/200623, Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/200924, Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/200825, forordning (EF) nr. 2007/2004, Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1931/200626, Schengen-katalogen for kontroll ved de ytre grensene, den praktiske håndboken for grensekontrollører, visumhåndboken, Eurosur-håndboken og alle andre forordninger og retningslinjer for grensekontroll og visum som vedtas på unionsplan,

3. «midlertidige ytre grenser»

   1. felles grense mellom en medlemsstat som anvender Schengen-regelverket fullt ut, og en medlemsstat som i henhold til tiltredelsesakten er forpliktet til å anvende Schengen-regelverket fullt ut, men der rådsbeslutningen som gir medlemsstaten myndighet til å anvende regelverket fullt ut, ikke er trådt i kraft,

   2. felles grense mellom to medlemsstater som i henhold til de respektive tiltredelsesaktene er forpliktet til å anvende Schengen-regelverket fullt ut, men der rådsbeslutningen som gir dem myndighet til å anvende regelverket fullt ut, ennå ikke er trådt i kraft,

4. «grensepasseringssted» ethvert passeringssted som er godkjent av vedkommende myndigheter for passering av de ytre grensene, og som er meldt i samsvar med artikkel 34 nr. 2 i forordning (EF) nr. 562/2006,

5. «Schengen evaluerings- og overvåkingsmekanisme» kontroll av at Schengen-regelverket som er fastsatt i forordning (EU) nr. 1053/2013, anvendes riktig,

6. «nødssituasjon» en situasjon som følge av et akutt og ekstraordinært press, der et stort eller uforholdsmessig høyt antall tredjestatsborgere passerer eller forventes å passere den ytre grensen til en eller flere medlemsstater, eller en annen behørig dokumentert nødssituasjon som krever hastetiltak ved de ytre grensene,

7. «strekning av den ytre grensen» hele eller en del av en medlemsstats ytre landegrense eller sjøgrense som definert i nasjonal lovgivning eller som fastsatt av det nasjonale koordineringssenteret eller en annen ansvarlig nasjonal myndighet med henblikk på gjennomføringen av forordning (EU) nr. 1052/2013.

Artikkel 3

Mål

1. Det allmenne målet for ordningen skal være å bidra til å sikre et høyt sikkerhetsnivå i Unionen og samtidig lette lovlig reisevirksomhet gjennom et ensartet og høyt kontrollnivå ved de ytre grensene og en effektiv behandling av Schengen-visa i samsvar med Unionens forpliktelse med hensyn til grunnleggende friheter og menneskerettigheter.

2. Innenfor rammen av det allmenne målet som er fastsatt i nr. 1, skal ordningen — i samsvar med prioriteringene som er fastslått i relevante unionsstrategier, programmer, trusselvurderinger og risikovurderinger — bidra til å nå følgende særskilte mål:

   1. støtte en felles visumpolitikk for å lette lovlig reisevirksomhet, yte visumsøkere tjenester av høy kvalitet, sikre likebehandling av tredjestatsborgere og bekjempe ulovlig innvandring,

   2. støtte en helhetlig grenseforvaltning, herunder fremme ytterligere harmonisering av tiltak i forbindelse med grenseforvaltning i samsvar med felles EU-standarder og ved utveksling av opplysninger mellom medlemsstatene samt mellom medlemsstatene og Frontex for å sikre både et ensartet og høyt kontroll- og beskyttelsesnivå ved de ytre grensene, herunder ved å bekjempe ulovlig innvandring, og en smidig passering av de ytre grensene i samsvar med Schengen-regelverket og samtidig sikre adgang til internasjonal beskyttelse for personer som har behov for det, i samsvar med forpliktelsene som medlemsstatene har inngått med hensyn til menneskerettigheter, herunder non-refoulement-prinsippet.

   Oppnåelsen av de særskilte målene skal evalueres i samsvar med artikkel 55 nr. 2 i forordning (EU) nr. 514/2014 ved hjelp av felles indikatorer, som angitt i vedlegg IV til denne forordning, og programspesifikke indikatorer som inngår i de nasjonale programmene.

3. For å nå målene som er nevnt i nr. 1 og 2, skal ordningen bidra til følgende handlingsmål:

   1. fremme utviklingen, gjennomføringen og håndhevingen av politikk med sikte på å sikre at ingen personer, uavhengig av nasjonalitet, kontrolleres når de passerer de indre grensene, samt å foreta kontroll av personer og effektiv overvåking ved passering av de ytre grensene,

   2. gradvis innføre et integrert forvaltningssystem for de ytre grensene på grunnlag av solidaritet og ansvarlighet, særlig ved hjelp av:

      1. forsterking av systemene for kontroll og overvåking ved de ytre grensene og av samarbeidet ved de ytre grensene, herunder i området ved sjøgrensene, mellom medlemsstatenes grensekontrollører, toll-, migrasjons- og asylmyndigheter samt rettshåndhevende myndigheter,

      2. tiltak innenfor territoriet som gjelder forvaltningen av de ytre grensene, og nødvendige utfyllende tiltak som gjelder dokumentsikkerhet, identitetshåndtering og samvirkingsevnen til innkjøpt teknisk utstyr,

      3. alle tiltak som ellers bidrar til å forebygge og bekjempe grensekryssende kriminalitet ved de ytre grensene i forbindelse med personbevegelse, herunder menneskehandel og menneskesmugling,

   3. fremme utviklingen og gjennomføringen av den felles politikken for visum og andre oppholdstillatelser for kortvarige opphold samt av ulike former for konsulært samarbeid for å sikre bedre konsulær dekning og harmonisert praksis for utstedelse av visum,

   4. opprette og sørge for driften av IT-systemer og tilknyttet kommunikasjonsinfrastruktur og utstyr som er til støtte for den felles visumpolitikken, grensekontroller og grenseovervåking ved de ytre grensene, og som fullt ut overholder personvernlovgivningen,

   5. styrke situasjonsforståelsen ved de ytre grensene og medlemsstatenes reaksjonsevne,

   6. sikre en effektiv og ensartet anvendelse av gjeldende unionsrett om grenser og visum, herunder en effektiv virkemåte for Schengen evaluerings- og overvåkingsmekanismen,

   7. styrke medlemsstatenes tiltak som bidrar til å forbedre samarbeidet mellom medlemsstater med virksomhet i tredjestater når det gjelder tilstrømming av tredjestatsborgere til medlemsstatenes territorium, herunder forebygging og bekjempelse av ulovlig innvandring, samt samarbeidet med tredjestater om dette i fullstendig samsvar med målene og prinsippene for Unionens opptreden utad og humanitære politikk.

4. Tiltak som finansieres innenfor rammen av ordningen, skal gjennomføres i fullstendig samsvar med grunnleggende rettigheter og respekt for menneskeverd. Tiltakene skal særlig være i samsvar med bestemmelsene i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, Unionens personvernlovgivning, Den europeiske konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, prinsippet om rettferdig behandling av tredjestatsborgere, retten til asyl og internasjonal beskyttelse, non-refoulement-prinsippet og Unionens og medlemsstatenes internasjonale forpliktelser i henhold til de internasjonale ordningene som de har undertegnet, for eksempel Genève- konvensjonen om flyktningers stilling av 28. juli 1951, endret ved New York- protokollen av 31. januar 1967.

   Særlig skal medlemsstatene, når de gjennomfører tiltak, så langt det er mulig sørge for at sårbare personer, særlig barn og enslige mindreårige, identifiseres, får umiddelbar hjelp og henvises til omsorgstjenester

5. Når medlemsstatene gjennomfører tiltak som finansieres innenfor rammen av denne ordningen, og som gjelder overvåking av sjøgrenser, skal de være særlig oppmerksomme på forpliktelsene sine i henhold til internasjonal sjørett til å yte bistand til personer i nød. I denne forbindelsen kan utstyr og systemer som mottar støtte innenfor rammen av ordningen, brukes til å håndtere søke- og redningssituasjoner som kan oppstå under grenseovervåking til sjøs, og dermed bidra til å beskytte og redde livet til migranter.

6. Ordningen skal også bidra til å finansiere teknisk bistand på medlemsstatenes og Kommisjonens initiativ.

Artikkel 4

Støtteberettigede tiltak

1. Innenfor målene nevnt i artikkel 3 i denne forordning og på bakgrunn av resultatet av den politikkdialogen som fastsatt i artikkel 13 i forordning (EU) nr. 514/2014 og i samsvar med målene for de nasjonale programmene nevnt i artikkel 9 i denne forordning, skal ordningen gi støtte til tiltak som treffes i eller av medlemsstatene, særlig følgende:

   1. infrastruktur, bygninger og systemer som kreves ved grensepasseringssteder og for overvåking mellom grensepasseringssteder for å forebygge og bekjempe ulovlig grensepassering, ulovlig innvandring og kriminalitet over landegrensene samt sikre smidige reisestrømmer,

   2. driftsutstyr, transportmidler og kommunikasjonssystemer som kreves for effektiv og sikker grensekontroll og sporing av personer,

   3. IT- og kommunikasjonssystemer for effektiv håndtering av migrasjonsstrømmer over grensene, herunder investering i eksisterende og framtidige systemer,

   4. infrastruktur, bygninger, kommunikasjons- og IT-systemer og driftsutstyr som kreves for behandling av visumsøknader og konsulært samarbeid, samt andre tiltak for å forbedre kvaliteten på tjenestene som ytes til visumsøkerne,

   5. opplæring i bruk av utstyret og systemene som er nevnt i bokstav b), c) og d), og fremme av standarder for kvalitetsstyring samt opplæring av grensekontrollører, herunder om nødvendig i tredjestater, i å utføre overvåkings-, rådgivnings- og kontrolloppgaver i samsvar med internasjonale menneskerettslover, herunder identifisering av ofre for menneskehandel og menneskesmugling,

   6. utstasjonering av kontaktpersoner for innvandringssaker og dokumentrådgivere i tredjestater samt utveksling og utstasjonering av grensekontrollører mellom medlemsstater eller mellom en medlemsstat og en tredjestat,

   7. undersøkelser, opplæring, forsøksprosjekter og andre tiltak for gradvis å innføre et integrert forvaltningssystem for de ytre grensene som nevnt i artikkel 3 nr. 3, herunder tiltak for å fremme samarbeid mellom myndigheter, enten innenfor medlemsstater eller mellom medlemsstater, og tiltak som gjelder samvirkingsevne og harmonisering av grenseforvaltningssystemer,

   8. undersøkelser, forsøksprosjekter og tiltak med sikte på å gjennomføre anbefalinger, driftsstandarder og beste praksis som er et resultat av det operative samarbeidet mellom medlemsstatene og Unionens organer.

2. Innenfor målene nevnt i artikkel 3 i denne forordning og på bakgrunn av resultatet av politikkdialogen som fastsatt i artikkel 13 i forordning (EU) nr. 514/2014 og i samsvar med målene for de nasjonale programmene nevnt i artikkel 9 i denne forordning, skal ordningen gi støtte til tiltak som treffes i og i tilknytning til tredjestater, særlig følgende:

   1. informasjonssystemer, verktøy eller utstyr for utveksling av opplysninger mellom medlemsstater og tredjestater,

   2. tiltak som gjelder det operative samarbeidet mellom medlemsstater og tredjestater, herunder felles operasjoner,

   3. prosjekter i tredjestater med sikte på å forbedre overvåkingssystemene for å sikre samarbeidet med Eurosur,

   4. undersøkelser, seminarer, arbeidsgrupper, konferanser, opplæring, utstyr og forsøksprosjekter med sikte på å skaffe til veie ekstraordinær teknisk og driftsmessig sakkunnskap til tredjestatene,

   5. undersøkelser, seminarer, arbeidsgrupper, konferanser, opplæring, utstyr og forsøksprosjekter med sikte på å gjennomføre særlige anbefalinger, driftsstandarder og beste praksis som er et resultat av det operative samarbeidet mellom medlemsstatene og Unionens byråer.

      Kommisjonen og medlemsstatene skal sammen med europeisk tjeneste for utenriksforbindelser sikre samordning av tiltak som treffes i og i tilknytning til tredjestater, som angitt i artikkel 3 nr. 5 i forordning (EU) nr. 514/2014.

3. Tiltakene som er nevnt i nr. 1 bokstav a), skal ikke være støtteberettiget ved midlertidige ytre grenser.

4. Tiltak i forbindelse med midlertidig og ekstraordinær gjeninnføring av kontroll ved de indre grensene som nevnt i Schengen-grensereglene, er ikke støtteberettiget.

5. Tiltak der varekontroll er det eneste målet eller den eneste virkningen, skal ikke være støtteberettiget.

Kapittel II

Finansiell ramme og gjennomføringsramme

Artikkel 5

Samlede midler og gjennomføring

1. De samlede midlene til gjennomføringen av ordningen skal være 2 760 millioner euro i løpende priser.

2. Europaparlamentet og Rådet skal godkjenne de årlige bevilgningene innenfor den flerårige finansielle rammen.

3. De samlede midlene skal anvendes til følgende:

   1. nasjonale programmer i samsvar med artikkel 9 og 12,

   2. driftsstøtte innenfor rammen av de nasjonale programmene og på vilkårene som er fastsatt i artikkel 10,

   3. den særlige transittordningen i samsvar med artikkel 11,

   4. unionstiltak i samsvar med artikkel 13,

   5. nødhjelp i samsvar med artikkel 14,

   6. gjennomføring av et program for innføring av IT-systemer til støtte for håndteringen av migrasjonsstrømmer over de ytre grensene på vilkårene som er fastsatt i artikkel 15,

   7. teknisk bistand i samsvar med artikkel 16.

4. Budsjettmidlene som innenfor rammen av ordningen tildeles unionstiltak som nevnt i artikkel 13 i denne forordning, nødhjelp som nevnt i artikkel 14 i denne forordning og teknisk bistand som nevnt i artikkel 16 nr. 1 i denne forordning, skal anvendes ved direkte forvaltning i samsvar med artikkel 58 nr. 1 bokstav a) i Europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 966/201227 og der det er relevant, ved indirekte forvaltning i samsvar med artikkel 58 nr. 1 bokstav c) i Europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 966/2012.

   Budsjettmidlene som tildeles nasjonale programmer som nevnt i artikkel 9, driftsstøtten som nevnt i artikkel 10 og den særlige transittordningen som nevnt i artikkel 11, skal anvendes ved delt forvaltning i samsvar med artikkel 58 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU, Euratom) nr. 966/2012.

   Budsjettmidlene som tildeles stater som deltar i gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket som nevnt i nr. 7 i denne artikkel, skal anvendes ved indirekte forvaltning i samsvar med artikkel 58 nr. 1 bokstav c) punkt i) i forordning (EU, Euratom) nr. 966/2012.

   Metoden(e) for anvendelse av budsjettmidlene til programmet for utvikling av IT-systemer på grunnlag av eksisterende og/eller nye IT-systemer skal fastlegges i Unionens relevante rettsakter, med forbehold for at disse vedtas.

5. De samlede midlene skal anvendes på følgende måte:

   1. 1 551 millioner euro til medlemsstatenes nasjonale programmer,

   2. 791 millioner euro til utvikling av IT-systemer på grunnlag av eksisterende og/eller nye IT-systemer, til støtte for håndtering av migrasjonsstrømmer over de ytre grensene, med forbehold for at Unionens relevante rettsakter vedtas.

      Dersom dette beløpet ikke tildeles eller anvendes, skal Kommisjonen ved en delegert rettsakt i samsvar med artikkel 17, omfordele det til en eller flere av de formene for virksomhet som er nevnt i artikkel 6 nr. 1 bokstav b) og c) og i bokstav d) i dette nummer. Denne delegerte rettsakten skal inneholde en vurdering av utviklingen av de relevante IT-systemene, herunder gjennomføringen av budsjettet og forventede ubenyttede beløp. Omfordelingen kan foretas etter at de relevante rettsaktene er vedtatt eller i forbindelse med vurderingen midtveis som er nevnt i artikkel 8,

   3. 154 millioner euro til den særlige transittordningen,

   4. 264 millioner euro til unionstiltak, nødhjelp og teknisk bistand på Kommisjonens initiativ, der minst 30 % skal brukes til unionstiltak.

6. De samlede tilgjengelige midlene i ordningen som fastsatt i nr. 1 utgjør sammen med de samlede midlene som er fastsatt ved forordning (EU) nr. 513/2014, den finansielle rammen for fondet og utgjør hovedreferansebeløpet for Europaparlamentet og Rådet under den årlige budsjettbehandlingen i henhold til nr. 17 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 2. desember 2013 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin, samarbeid i budsjettsaker og god økonomistyring28.

7. Statene som deltar i gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket, skal delta i ordningen i samsvar med denne forordning.

   Det skal inngås avtaler om disse statenes finansielle bidrag til ordningen og tilleggsreglene som er nødvendige for at statene kan delta, herunder bestemmelser som sikrer beskyttelse av Unionens økonomiske interesser og Revisjonsrettens revisjonsmyndighet.

   Disse statenes finansielle bidrag skal legges til de samlede tilgjengelige midlene fra Unionens budsjett som er nevnt i nr. 1.

Artikkel 6

Midler til støtteberettigede tiltak i medlemsstatene

1. 1 551 millioner euro skal tildeles medlemsstatene og fordeles på følgende måte:

   1. 1 276 millioner euro som angitt i vedlegg I,

   2. 147 millioner euro på grunnlag av resultatene av ordningen som er nevnt i artikkel 7,

   3. innenfor rammen av vurderingen midtveis som er nevnt i artikkel 8, og fra og med budsjettåret 2018, 128 millioner euro, resten av de tilgjengelige bevilgningene i henhold til denne artikkel eller et annet beløp som fastsatt i henhold til nr. 4 på grunnlag av resultatene av risikoanalysen og vurderingen midtveis.

2. Hver medlemsstat skal fordele grunnbeløpene til nasjonale programmer som er angitt i vedlegg I, på følgende måte:

   1. minst 10 % til tiltak som gjelder artikkel 9 nr. 2 bokstav a),

   2. minst 25 % til tiltak som gjelder artikkel 9 nr. 2 bokstav b),

   3. minst 5 % til tiltak som gjelder artikkel 9 nr. 2 bokstav c), d), e) og f),

      Medlemsstatene kan avvike fra disse minste prosentdelene, forutsatt at det nasjonale programmet inneholder en forklaring på hvorfor tildeling av midler under disse minstesatsene ikke setter oppnåelsen av det relevante målet i fare. Kommisjonen vil vurdere forklaringen i forbindelse med godkjenningen av de nasjonale programmene som nevnt i artikkel 9 nr. 2.

3. Medlemsstatene skal tildele Eurosur de nødvendige midlene for at systemet skal kunne fungere godt.

4. For at målene for ordningen skal kunne nås på riktig måte ved uforutsette eller nye omstendigheter og/eller for at midlene innenfor rammen av ordningen skal kunne anvendes effektivt, skal Kommisjonen ha myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 17 for å justere det veiledende beløpet som er fastsatt i nr. 1 bokstav c) i denne artikkel.

5. Medlemsstater som tiltrer Unionen i tidsrommet 2012–2020, kan ikke få tildelt midler til nasjonale programmer innenfor rammen av ordningen, så lenge de er omfattet av en midlertidig unionsordning som bidrar til å finansiere de støtteberettigede medlemsstatenes tiltak ved de nye ytre grensene med sikte på å gjennomføre Schengen-regelverket for grenser, visum og kontroll ved de ytre grensene.

Artikkel 7

Midler til særlige tiltak

1. Medlemsstatene kan i tillegg til beløpet som de tildeles i samsvar med artikkel 6 nr. 1 bokstav a), motta et tilleggsbeløp, forutsatt at det er øremerket i det nasjonale programmet og skal brukes til de særlige tiltakene som er oppført i vedlegg II.

2. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 17 med sikte på å revidere de særlige tiltakene som er oppført i vedlegg II, dersom det anses som hensiktsmessig, herunder i forbindelse med vurderingen midtveis. På grunnlag av de nye særlige tiltakene kan medlemsstatene motta et tilleggsbeløp som fastsatt i artikkel 1 i denne artikkel, forutsatt at det finnes tilgjengelige midler.

3. Tilleggsbeløpene i henhold til denne artikkel skal tildeles de berørte medlemsstatene i de enkelte finansieringsbeslutningene om godkjenning eller revisjon av det nasjonale programmet etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 i forordning (EU) nr. 514/2014.

Artikkel 8

Midler innenfor rammen av vurderingen midtveis

1. Med sikte på å tildele beløpet som er angitt i artikkel 6 nr. 1 bokstav c), skal Kommisjonen innen 1. juni 2017 ta hensyn til medlemsstatenes byrder i forbindelse med grenseforvaltning, herunder søke- og redningsvirksomhet som kan oppstå under grenseovervåking til sjøs, og evalueringsrapporter som er utarbeidet som en del av ordningen for vurdering og overvåking av Schengen-regelverket, og trusselnivået ved de ytre grensene for tidsrommet 2017–2020 samt faktorene som påvirket sikkerheten ved de ytre grensene i 2014–2016. Beløpet skal fordeles mellom medlemsstatene på grunnlag av vektingen av følgende grensekategorier, idet det tas hensyn til nr. 6 i denne artikkel:

   1. 45 % til ytre sjøgrenser,

   2. 38 % til ytre landegrenser,

   3. 17 % til lufthavner.

2. Når det gjelder de ytre sjø- og landegrensene skal beregningen av beløpet baseres på lengden på strekningene av den ytre grensen multiplisert med et trusselnivå (lavt, normalt, middels, høyt) for hver strekning av grensen på følgende måte:

   1. koeffisienten 0,5 for lavt trusselnivå,

   2. koeffisienten 1 for normalt trusselnivå,

   3. koeffisienten 3 for middels trusselnivå,

   4. koeffisienten 5 for høyt trusselnivå.

3. Når det gjelder lufthavner, skal det tildelte beløpet beregnes for hver medlemsstat på følgende måte:

   1. 50 % på grunnlag av antall personer som passerer de ytre grensene,

   2. 50 % på grunnlag av antall tredjestatsborgere som nektes innreise ved de ytre grensene.

4. I samsvar med Frontex' risikoanalyse og i samråd med Frontex og der det er relevant, med andre byråer i Unionen, skal Kommisjonen fastsette trusselnivået for hver strekning av den ytre grensen i medlemsstatene for tidsrommet 2017–2020. Trusselnivået skal baseres på følgende faktorer:

   1. byrde i forbindelse med grenseforvaltning ved de ytre grensene,

   2. faktorer som påvirket sikkerheten ved medlemsstatenes ytre grenser i tidsrommet 2014–2016,

   3. endringer i Unionens politikk, for eksempel visumpolitikk,

   4. mulige framtidige utviklingstrekk i migrasjonsstrømmene og risiko for ulovlig virksomhet i tilknytning til ureglementert passering av de ytre grensene og

   5. den sannsynlige politiske, økonomiske og sosiale utviklingen i tredjestater og særlig i nabostater.

      Før Kommisjonen utarbeider rapporten der trusselnivået fastsettes, skal den utveksle synspunkter med medlemsstatene.

5. Når det gjelder fordelingen av midlene i henhold til nr. 1, skal følgende gjelde:

   1. linjen mellom områdene som er nevnt i artikkel 1 i rådsforordning (EF) nr. 866/200429, men ikke sjøgrensen nord for denne linjen, skal tas i betraktning selv om den ikke utgjør en ytre landegrense, så lenge bestemmelsene i artikkel 1 i protokoll nr. 10 om Kypros til tiltredelsesakten av 2003 er gjeldende,

   2. med «ytre sjøgrenser» menes den ytre grensen for medlemsstatenes sjøterritorium som fastlagt i samsvar med artiklene 4 til 16 i De forente nasjoners havrettskonvensjon. I tilfeller der det regelmessig kreves operasjoner over store avstander for å forebygge ulovlig grensepassering, menes det imidlertid med «ytre sjøgrenser» den ytre grensen for områder med høyt trusselnivå. Disse ytre grensene skal fastsettes ved å ta hensyn til de relevante dataene fra disse operasjonene i 2014–2016 som de berørte medlemsstatene skaffer til veie.

6. Videre kan medlemsstatene på oppfordring fra Kommisjonen innen 1. juni 2017 tildeles et tilleggsbeløp, forutsatt at det er øremerket i det nasjonale programmet og skal brukes til særlige tiltak som skal fastsettes på bakgrunn av Unionens prioriteringer på dette tidspunktet.

7. Tilleggsbeløpene i henhold til denne artikkel skal tildeles de berørte medlemsstatene i en individuell finansieringsbeslutning om godkjenning eller revisjon av det nasjonale programmet etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 14 i forordning (EU) nr. 514/2014.

Artikkel 9

Nasjonale programmer

1. Det nasjonale programmet som skal utarbeides innenfor rammene av ordningen, idet det tas hensyn til resultatet av politikkdialogen som er nevnt i artikkel 13 i forordning (EU) nr. 514/2014, og programmet som skal utarbeides i henhold til forordning (EU) nr. 513/2014, skal framlegges for Kommisjonen som ett enkelt nasjonalt program for fondet og i samsvar med artikkel 14 i forordning (EU) nr. 514/2014.

2. Innenfor rammen av de nasjonale programmene som Kommisjonen skal undersøke og godkjenne i henhold til artikkel 14 i forordning (EU) nr. 514/2014, skal medlemsstatene i henhold til målene nevnt i artikkel 3 i denne forordning og idet de tar hensyn til resultatet av politikkdialogen som er nevnt i artikkel 13 i forordning (EU) nr. 514/2014, særlig arbeide mot følgende mål:

   1. utvikle Eurosur i samsvar med unionsretten og Unionens retningslinjer,

   2. støtte og utvikle den eksisterende kapasiteten på nasjonalt plan innen visumpolitikk og forvaltning av de ytre grensene samt støtte og utvikle tiltak på området med fri bevegelighet som gjelder forvaltningen av de ytre grensene, idet det særlig tas hensyn til ny teknologi, utvikling og/eller standarder i tilknytning til håndteringen av migrasjonsstrømmer,

   3. støtte videreutvikling av håndteringen av migrasjonsstrømmer som utføres av medlemsstatenes konsulære og andre tjenester i tredjestater, herunder ved å opprette ordninger for konsulært samarbeid med sikte på å lette lovlig reisevirksomhet i samsvar med unionsretten eller den berørte medlemsstatens lovgivning og forebygge ulovlig innvandring til Unionen,

   4. styrke integrert grenseforvaltning ved å prøve ut og innføre nye verktøy, samvirkende systemer og arbeidsmetoder med sikte på å forbedre utvekslingen av opplysninger innen medlemsstaten eller forbedre samarbeidet mellom myndighetene,

   5. utvikle prosjekter med sikte på å sikre en ensartet kontroll av høy kvalitet ved de ytre grensene i samsvar med felles EU-standarder og øke samvirkingsevnen mellom medlemsstatenes grenseforvaltningssystemer,

   6. støtte tiltak, etter samråd med Frontex, med sikte på å fremme ytterligere harmonisering av grenseforvaltningen og særlig den teknologiske kapasiteten i samsvar med felles EU-standarder,

   7. sikre en riktig og ensartet anvendelse av gjeldende unionsrett om grensekontroll og visum som reaksjon på svakheter som er fastslått på unionsplan og dokumentert ved resultater innenfor rammene av Schengen evaluerings- og overvåkingsmekanismen,

   8. bygge opp kapasiteten til å kunne møte framtidige utfordringer, herunder nåværende og framtidige trusler og press ved de ytre grensene, idet det tas særlig hensyn til analyser som er foretatt av Unionens relevante byråer.

3. For å nå målene som er nevnt i nr. 2, kan medlemsstatene innenfor rammen av de nasjonale programmene støtte tiltak i og i tilknytning til tredjestater, herunder gjennom informasjonsdeling og operativt samarbeid.

4. Kommisjonen skal rådspørre Frontex om utkastene til nasjonale programmer som medlemsstatene framlegger, særlig om virksomheten som finansieres ved hjelp av driftsstøtte, med sikte på å utvikle komplementaritet mellom Frontex' oppdrag og medlemsstatenes ansvar for kontroll og overvåking av de ytre grensene samt sikre sammenheng og unngå kostnadsineffektivitet.

Artikkel 10

Driftsstøtte innenfor rammen av medlemsstatenes nasjonale programmer

1. En medlemsstat kan bruke inntil 40 % av beløpet som er tildelt det nasjonale programmet innenfor rammen av ordningen, til å finansiere driftsstøtte til offentlige myndigheter som har ansvar for å utføre oppgaver og tjenester som utgjør en offentlig tjeneste for Unionen.

2. Driftsstøtte skal gis når den berørte medlemsstaten oppfyller følgende vilkår:

   1. samsvar med gjeldende unionsrett om grenser og visum,

   2. samsvar med målene i det nasjonale programmet,

   3. samsvar med felles EU-standarder med sikte på å forbedre samordningen mellom medlemsstatene og unngå dobbeltarbeid, oppsplitting og kostnadsineffektivitet på området grensekontroll.

3. For dette formål skal Kommisjonen før den godkjenner det nasjonale programmet vurdere utgangstilstanden i medlemsstatene som har angitt at de har til hensikt å søke om driftsstøtte, idet det tas hensyn til Schengen-evalueringsrapportene, dersom det er relevant.

   Kommisjonens resultater skal diskuteres med den berørte medlemsstaten.

   Etter diskusjonen kan Kommisjonen for å godkjenne budsjettstøtten innenfor rammen av en medlemsstats nasjonale program, stille krav om programplanlegging og gjennomføring av en rekke tiltak med sikte på å sikre at vilkårene som er fastsatt i nr. 2, er oppfylt fullt ut når budsjettstøtten tildeles.

4. Driftsstøtten skal konsentreres om konkrete oppgaver og/eller tjenester og skal fokusere på målene som er fastsatt i vedlegg III. Den skal innebære full tilbakebetaling av utgiftene til å utføre oppgavene og/eller tjenestene som er fastlagt i det nasjonale programmet, innenfor de finansielle rammene angitt ved programmet og den øvre grensen som er fastsatt i nr. 1.

5. Driftsstøtten skal være omfattet av overvåking og utveksling av opplysninger mellom Kommisjonen og den berørte medlemsstaten i forhold til utgangstilstanden i nevnte medlemsstat, målene som skal nås, og indikatorene som skal måle framdrift.

6. Kommisjonen skal ved gjennomføringsrettsakter fastsette framgangsmåten for rapportering om anvendelsen av denne bestemmelsen og andre praktiske avtaler som inngås mellom medlemsstatene og Kommisjonen for å overholde denne artikkel. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité som er nevnt i artikkel 18 nr. 2.

Artikkel 11

Driftsstøtte til den særlige transittordningen

1. Ved ordningen skal det gis støtte til dekning av tapte gebyrer for transittvisa og tilleggskostnader som har påløpt ved gjennomføringen av ordningen med forenklet transittdokument (FTD) og forenklet jernbanetransittdokument (FRTD) i samsvar med forordning (EF) nr. 693/2003 og forordning (EF) nr. 694/2003.

2. Midlene som tildeles Litauen i henhold til nr. 1, skal ikke overstige 154 millioner euro for tidsrommet 2014–2020 og skal stilles til rådighet som ytterligere særlig driftsstøtte til Litauen.

3. I nr. 1 menes med tilleggskostnader kostnadene som er et direkte resultat av de særskilte kravene i forbindelse med gjennomføringen av den særlige transittordningen, og som ikke oppstår som følge av utstedelse av transittvisa eller andre visa.

   Følgende typer tilleggskostnader skal være støtteberettiget:

   1. investering i infrastruktur,

   2. opplæring av personale som arbeider med å gjennomføre den særlige transittordningen,

   3. ytterligere driftskostnader, herunder lønn til personale som spesifikt arbeider med å gjennomføre den særlige transittordningen.

4. De tapte gebyrene som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel, skal beregnes på grunnlag av nivået på visumgebyrene og gebyrfritakene som er fastsatt ved avtalen mellom Det europeiske fellesskap og Den russiske føderasjon om lettelser i utstedelsen av visa til borgere i Den europeiske union og Den russiske føderasjon30, innenfor den finansielle rammen som er angitt i nr. 2 i denne artikkel.

5. Kommisjonen og Litauen skal gjennomgå anvendelsen av denne artikkel ved endringer som påvirker den særlige transittordningen og/eller ordningens virkemåte.

6. Kommisjonen skal ved gjennomføringsrettsakter fastsette framgangsmåten for rapportering om anvendelsen av denne bestemmelsen og økonomiske og andre praktiske avtaler som inngås mellom Litauen og Kommisjonen for å overholde denne artikkel. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité som er nevnt i artikkel 18 nr. 2.

7. For å sikre at den særlige transittordningen fungerer smidig kan Kommisjonen innføre særskilte ordninger for a konto-betaling som fraviker bestemmelsene i forordning (EU) nr. 514/2014.

Artikkel 12

Programplanlegging i henhold til resultatet av Schengen evaluerings- og overvåkingsmekanismen

Etter at en Schengen-evalueringsrapport er vedtatt i samsvar med forordning (EU) nr. 1053/2013 skal den berørte medlemsstaten, sammen med Kommisjonen og Frontex, undersøke hvordan resultatene skal behandles, herunder eventuelle mangler, og gjennomføre anbefalingene innenfor rammen av medlemsstatens nasjonale program.

Om nødvendig skal medlemsstaten revidere det nasjonale programmet i samsvar med artikkel 14 nr. 9 i forordning (EU) nr. 514/2014 for å ta hensyn til disse resultatene og anbefalingene.

Finansieringen av korrigerende tiltak skal prioriteres. I dialog med Kommisjonen og Frontex skal den berørte medlemsstaten omfordele midler innenfor rammen av det nasjonale programmet, herunder midler til driftsstøtte, og/eller innføre eller endre tiltak med sikte på å utbedre svakhetene i samsvar med resultatene og anbefalingene i Schengen-evalueringsrapporten.

Artikkel 13

Unionstiltak

1. På Kommisjonens initiativ kan ordningen brukes til å finansiere tverrnasjonale tiltak eller tiltak av særlig interesse for Unionen («unionstiltak») som gjelder de allmenne, særskilte og operative målene som er nevnt i artikkel 3.

2. For å være berettiget til støtte skal unionstiltakene særlig være rettet mot følgende mål:

   1. å støtte forberedende, overvåkende, administrativ og teknisk virksomhet som kreves for å gjennomføre politikken for ytre grenser og visum, herunder å styrke styringen av Schengen-området ved å utvikle og gjennomføre evalueringsordningen som fastsatt ved forordning (EU) nr. 1053/2013 for å kontrollere anvendelsen av Schengen-regelverket og Schengen-grensereglene, særlig reiseutgifter for Kommisjonens og medlemsstatenes sakkyndige som avlegger besøk på stedet,

   2. å forbedre kunnskapen om og forståelsen av de rådende forholdene i medlemsstatene og tredjestatene, gjennom analyse, vurdering og nøye overvåking av politikken,

   3. å støtte utviklingen av statistiske verktøy, herunder felles statistiske verktøy, metoder og felles indikatorer,

   4. å støtte og overvåke gjennomføringen av unionsretten og Unionens politiske mål i medlemsstatene og vurdere hvor effektive de er og hvilken virkning de har, herunder når det gjelder respekt for menneskerettigheter og grunnleggende friheter, i den grad de er omfattet av ordningens virkeområde,

   5. å fremme nettverksarbeid, gjensidig læring, kartlegging og spredning av beste praksis og nyskapende metoder blant ulike berørte parter på europeisk plan,

   6. å fremme prosjekter rettet mot harmonisering og samvirkingsevne for tiltak som gjelder grenseforvaltning, i samsvar med felles EU-standarder med sikte på å utvikle et helhetlig europeisk grenseforvaltningssystem,

   7. å øke bevisstheten om Unionens politikk og mål blant berørte parter og offentligheten, herunder opplysningskampanjer om Unionens politiske prioriteringer rettet mot institusjoner,

   8. å øke de europeiske nettverkenes evne til å vurdere, fremme, støtte og videreutvikle Unionens politikk og mål,

   9. å støtte særlig nyskapende prosjekter for utvikling av nye metoder og/eller ny teknologi som kan overføres til andre medlemsstater, særlig prosjekter med sikte på å prøve og validere forskningsprosjekter,

   10. å støtte tiltak i og i tilknytning til tredjestater som nevnt i artikkel 4 nr. 2.

3. Unionstiltak skal gjennomføres i samsvar med artikkel 6 i forordning (EU) nr. 514/2014.

Artikkel 14

Nødhjelp

1. Ordningen skal yte finansieringsbistand med sikte på å dekke akutte og særskilte behov ved nødssituasjoner som definert i artikkel 2 bokstav f).

2. Nødhjelp skal gjennomføres i samsvar med artikkel 6 og 7 i forordning (EU) nr. 514/2014.

Artikkel 15

Opprette et program for utvikling av IT-systemer

Programmet for utvikling av IT-systemer på grunnlag av eksisterende og/eller nye IT-systemer skal gjennomføres med forbehold for at Unionens rettsakter vedtas slik at disse IT-systemene og kommunikasjonsinfrastrukturen defineres, særlig med sikte på å forbedre forvaltningen og kontrollen av reisestrømmene ved de ytre grensene gjennom styrket grensekontroll og raskere grensepassering for vanlige reisende. Der det er relevant, skal det arbeides for synergi med eksisterende IT-systemer for å unngå doble utgifter.

Fordelingen av beløpet som er nevnt i artikkel 5 nr. 5 bokstav b), skal foretas enten i Unionens relevante rettsakter eller etter at disse rettsaktene er vedtatt, ved en delegert rettsakt i samsvar med artikkel 17.

Kommisjonen skal underrette Europaparlamentet og Rådet om framdriften i utviklingen av disse IT- systemene minst én gang i året og ellers når det er hensiktsmessig.

Artikkel 16

Teknisk bistand

1. På Kommisjonens initiativ og/eller dens vegne kan ordningen yte inntil 1,7 millioner euro per år i teknisk bistand til fondet i samsvar med artikkel 9 i forordning (EU) nr. 514/2014.

2. På en medlemsstats initiativ kan ordningen finansiere teknisk bistandsvirksomhet i samsvar med artikkel 20 forordning (EU) nr. 514/2014. Beløpet som avsettes til teknisk bistand, skal for tidsrommet 2014–2020 ikke overstige 5 % av det samlede beløpet som tildeles en medlemsstat, pluss 500 000 euro.

Kapittel III

Sluttbestemmelser

Artikkel 17

Utøvelse av delegert myndighet

1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen på vilkårene fastsatt i denne artikkel.

2. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter som nevnt i artikkel 5 nr. 5 bokstav b) og artikkel 6 nr. 4, artikkel 7 nr. 2 og artikkel 15 gis Kommisjonen i et tidsrom på sju år fra 21. mai 2014. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om delegeringen av myndighet senest ni måneder før utløpet av tidsrommet på sju år. Delegeringen av myndighet skal stilltiende forlenges med et tidsrom på tre år med mindre Europaparlamentet eller Rådet motsetter seg slik forlengelse senest tre måneder før utløpet av tidsrommet på sju år.

3. Delegeringen av myndighet som nevnt i artikkel 5 nr. 5 bokstav b) og artikkel 6 nr. 4, artikkel 7 nr. 2 og artikkel 15, kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegeringen av myndighet som angis i beslutningen, opphører. Beslutningen trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt som angis i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede har trådt i kraft.

4. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den samtidig underrette Europaparlamentet og Rådet om dette.

5. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 5 nr. 5 bokstav b) og artikkel 6 nr. 4, artikkel 7 nr. 2 og artikkel 15 skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet gjør innsigelser mot den innen to måneder fra den dag da rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom både Europaparlamentet og Rådet før utløpet av nevnte tidsrom har underrettet Kommisjonen om at de ikke akter å gjøre innsigelse. Denne fristen skal forlenges med to måneder på initiativ fra Europaparlamentet eller Rådet.

Artikkel 18

Komitéframgangsmåte

1. Kommisjonen skal bistås av Komiteen for asyl-, migrasjons- og integrasjonsfondet og fondet for indre sikkerhet nedsatt ved artikkel 59 nr. 1 i forordning (EU) nr. 514/2014.

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

Artikkel 19

Anvendelse av forordning (EU) nr. 514/2014

Bestemmelsene i forordning (EU) nr. 514/2014 får anvendelse på ordningen.

Artikkel 20

Oppheving

Beslutning nr. 574/2007/EF oppheves med virkning fra 1. januar 2014.

Artikkel 21

Overgangsbestemmelser

1. Denne forordning skal ikke berøre videreføring eller endring, herunder hel eller delvis annullering, av prosjektene og de årlige programmene til de er avsluttet, eller av finansieringsbistand som Kommisjonen har godkjent på grunnlag av vedtak nr. 574/2007/EF eller annen lovgivning som får anvendelse på denne bistanden per 31. desember 2013.

2. Når Kommisjonen tar beslutninger om samfinansiering innenfor rammen av ordningen, skal den ta hensyn til tiltak som er vedtatt på grunnlag av vedtak nr. 574/2007/EF før 20. mai 2014, og som har økonomiske virkninger i tidsrommet som er omfattet av samfinansieringen.

3. Beløp som er avsatt til samfinansiering som er godkjent av Kommisjonen mellom 1. januar 2011 og 31. desember 2014, der dokumentene som kreves for at tiltakene kan avsluttes, ikke er sendt til Kommisjonen innen fristen for å framlegge sluttrapporten, skal automatisk trekkes tilbake av Kommisjonen innen 31. desember 2017, og beløp som er urettmessig utbetalt, skal tilbakebetales.

4. Beløp som gjelder tiltak som er utsatt på grunn av en rettssak eller klage til overordnet forvaltningsmyndighet med oppsettende virkning, skal ikke tas i betraktning ved beregningen av beløpet som skal trekkes tilbake automatisk.

5. Medlemsstatene skal innen 30. juni 2015 framlegge for Kommisjonen en evalueringsrapport om resultatene og virkningen av tiltakene som samfinansieres i henhold til vedtak nr. 574/2007/EF, for tidsrommet 2011–2013.

6. Kommisjonen skal innen 31. desember 2015 framlegge for Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen sluttevalueringsrapporten i henhold til vedtak nr. 574/2007/EF for perioden 2011–2013.

Artikkel 22

Gjennomgåelse

Europaparlamentet og Rådet skal, etter forslag fra Kommisjonen, gjennomgå denne forordning innen 30. juni 2020.

Artikkel 23

Ikrafttredelse og anvendelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. januar 2014.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg, 16. april 2014.

Vedlegg I

Beløp som utgjør grunnlaget for medlemsstatenes nasjonale programmer (i euro)

Vedlegg II

Liste over særlige tiltak

1. Å opprette ordninger for konsulært samarbeid mellom minst to medlemsstater som gir stordriftsfordeler i forbindelse med behandling av søknader og utstedelse av visum ved konsulatene i samsvar med prinsippene om samarbeid som er fastsatt i visumreglene, herunder felles sentre for visumsøknader.

2. Å kjøpe transportmidler og driftsutstyr som anses å være nødvendig å ta i bruk ved felles Frontex- virksomhet, og som skal stilles til rådighet for Frontex i samsvar med artikkel 7 nr. 5 annet og tredje ledd i forordning (EF) nr. 2007/2004.

Vedlegg III

Mål for driftsstøtte innenfor rammen av de nasjonale programmene

Mål 1: Fremme utviklingen og gjennomføringen av politikk med sikte på å sikre at ingen personer, uavhengig av nasjonalitet, kontrolleres når de passerer de indre grensene, samt å foreta kontroll av personer og effektiv overvåking ved passering av de ytre grensene,

• virksomhet,

• personalkostnader, herunder til opplæring,

• kostnader til tjenesteytelser, for eksempel vedlikehold og reparasjoner,

• opprusting/utskifting av utstyr,

• fast eiendom (avskrivning, renovering).

Mål 2: Fremme utviklingen og gjennomføringen av den felles politikken for visum og andre oppholdstillatelser for kortvarige opphold, herunder konsulært samarbeid,

• personalkostnader, herunder til opplæring,

• kostnader til tjenesteytelser, vedlikehold og reparasjoner,

• opprusting/utskifting av utstyr,

• fast eiendom (avskrivning, renovering).

Mål 3: Innføre og sørge for driften av IT-systemer, tilknyttet kommunikasjonsinfrastruktur og utstyr til støtte for håndteringen av migrasjonsstrømmene over Unionens ytre grenser, herunder overvåking,

• operativ forvaltning av SIS, VIS og nye systemer som skal innføres,

• personalkostnader, herunder til opplæring,

• kostnader til tjenesteytelser, for eksempel vedlikehold og reparasjoner,

• kommunikasjonsinfrastruktur og sikkerhet samt datasikkerhet og personvernforhold

• opprusting/utskifting av utstyr,

• leie av sikre lokaler og/eller renovering.

Vedlegg IV

Liste over felles indikatorer for måling av de særskilte målene

1. Støtte en felles visumpolitikk for å lette lovlig reisevirksomhet, sikre likebehandling av tredjestatsborgere og bekjempe ulovlig innvandring.

   1. Antall konsulære samarbeidsaktiviteter som er utarbeidet ved hjelp av ordningen.

      I de årlige gjennomføringsrapportene som er nevnt i artikkel 54 i forordning (EU) nr. 514/2014, skal denne indikatoren deles opp ytterligere i underkategorier som:

      • samlokalisering,

      • felles visumsøknadssentre,

      • utenriksstasjoner,

      • annet.

   2. Antall ansatte som har fått opplæring, og antall opplæringskurs om sider ved den felles visumpolitikken som er holdt ved hjelp av ordningen.

   3. Antall spesialstillinger i tredjestater med støtte fra ordningen

      I de årlige gjennomføringsrapportene som er nevnt i artikkel 54 i forordning (EU) nr. 514/2014, skal denne indikatoren deles opp ytterligere i underkategorier som:

      • spesialutsendinger for utlendingssaker,

      • annet.

   4. Prosentandel og antall konsulater som er opprettet eller opprustet ved hjelp av ordningen, i forhold til det samlede antallet konsulater.

2. Støtte grenseforvaltning, herunder ved utveksling av opplysninger mellom medlemsstatene samt mellom medlemsstatene og Frontex for å sikre både et høyt beskyttelsesnivå ved de ytre grensene, herunder ved å bekjempe ulovlig innvandring, og en smidig passering av de ytre grensene i samsvar med Schengen-regelverket

   1. Antall ansatte som har fått opplæring, og antall opplæringskurs om sider ved grenseforvaltning som er holdt ved hjelp av ordningen.

   2. Antall infrastrukturer og midler til grensekontroll (kontroller og overvåking) som er utviklet eller opprustet ved hjelp av ordningen.

      I de årlige gjennomføringsrapportene som er nevnt i artikkel 54 i forordning (EU) nr. 514/2014, skal denne indikatoren deles opp ytterligere i underkategorier som:

      • infrastruktur,

      • luftfartøyflåte, kjøretøypark og fartøyflåte (luft-, land- og sjøgrenser),

      • utstyr,

      • annet.

   3. Antall grensepasseringer ved de ytre grensene med automatisk grensekontroll (ABC) med støtte fra ordningen i forhold til det samlede antallet grensepasseringer.

   4. Antall nasjonale infrastrukturer for grenseovervåking som er opprettet/videreutviklet innenfor rammen av Eurosur

      I de årlige gjennomføringsrapportene som er nevnt i artikkel 54 i forordning (EU) nr. 514/2014, skal denne indikatoren deles opp ytterligere i underkategorier som:

      • nasjonale koordineringssentre,

      • regionale koordineringssentre,

      • lokale koordineringssentre,

      • andre typer koordineringssentre.

   5. Antall hendelser som medlemsstatene rapporterer til det europeiske situasjonsbildet.

      I de årlige gjennomføringsrapportene som er nevnt i artikkel 54 i forordning (EU) nr. 514/2014, skal denne indikatoren deles opp ytterligere i underkategorier som:

      • ulovlig innvandring, herunder hendelser der det var risiko for innvandrernes liv,

      • grensekryssendekriminalitet,

      • krisesituasjoner.