1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Kunnskapsdepartementet legger med dette frem forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven).

Departementet foreslår å innføre en etableringsgodkjenning med rett til tilskudd for nye private barnehager. Det foreslås at kommunen skal legge vekt på behovet for nye barnehageplasser og barnehagestrukturen i kommunen. Videre kan kommunen legge vekt på om barnehagen er ordinær, familiebarnehage eller åpen barnehage, om barnehagen har et særskilt pedagogisk tilbud, om barnehagen er ideell og søkerens seriøsitet og egnethet. Det foreslås en regel som gir rett til tilskudd til private barnehager som har fått etableringsgodkjenning, og som viderefører retten til tilskudd for private barnehager som har rett til tilskudd etter tidligere regelverk. Se punkt 4.4.1 og 4.4.2.

Departementet foreslår å lovfeste at kommunen kan stille vilkår for etableringsgodkjenningen. Vilkåret må ha saklig sammenheng med godkjenningen og ikke være uforholdsmessig tyngende. Se punkt 4.4.3.

I bestemmelser som omhandler plikter som gjelder for barnehagen foreslås det å bruke begrepet «barnehagen», i stedet for «barnehageeier». Videre foreslår departementet å presisere i loven hvem som har ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med regelverket. Se punkt 4.4.7.

Departementet foreslår å lovfeste at en etableringsgodkjenning faller bort hvis barnehagen ikke er startet opp i løpet av fem år etter at godkjenningen ble gitt, eller hvis barnehagen blir nedlagt. Forslaget gjelder også for eksisterende private barnehager med rett til tilskudd, men for disse barnehagene faller retten til tilskudd bort dersom barnehagedriften ikke er startet opp innen 1. juni 2031 eller barnehagedriften legges ned. Se punkt 5.5.1.

Det foreslås å presisere i barnehageloven at barnehagen skal søke om godkjenning av endringer som går utover rammene som er satt for barnehagens etableringsgodkjenning eller driftsgodkjenning. Se punkt 6.5.1. Videre foreslås det å presisere at kommunen kan føre tilsyn med om barnehagen drives i samsvar med rammene som er satt for godkjenningen. Se punkt 6.5.2.

Departementet foreslår å lovfeste at ved opptak av barn fra andre kommuner, skal private barnehager melde fra til kommunen barnehagen er etablert i og til kommunen der barnet er bosatt. Se punkt 7.5.

Det foreslås å gi kommunen hjemmel til å gi lokale forskrifter om åpningstid, bemanning og krav til kompetanse og maksimalt nivå for foreldrebetaling. Se punkt 8.2.4, 8.3.4 og 8.4.4.

Departementet foreslår å lovfeste at regler om tilskudd til private barnehager særlig skal legge til rette for likebehandling av private og kommunale barnehagetilbud, forutsigbarhet for private barnehager, en mangfoldig barnehagestruktur og effektiv ressursbruk. Se punkt 9.1.4.

I punkt 9.2.5 foreslår departementet regler om driftstilskudd til private barnehager. Kommunen skal gi grunntilskudd til private barnehager som har rett til tilskudd og som har driftsgodkjenning. Grunntilskuddet skal beregnes ut fra ordinære driftsutgifter i kommunale barnehager, fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter, arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter og utgifter som dekkes av andre tilskudd enn rammetilskuddet til kommunen og pålagte kommunale egenandeler knyttet til slike tilskudd. Grunnlaget for beregningen skal være det siste tilgjengelige kommuneregnskapet.

Det foreslås videre å lovfeste at kommunen kan holde ordinære driftsutgifter i en kommunal barnehage som skyldes særlige driftsforutsetninger eller særlige behov i barnegruppen utenfor beregningen av grunntilskuddet. Dersom kommunen holder slike utgifter utenfor beregningsgrunnlaget, skal kommunen gi ekstra grunntilskudd til private barnehager med tilsvarende driftsforutsetninger eller behov i barnegruppen. Kommunen kan etter forslaget stille vilkår for bruken av det ekstra grunntilskuddet. Vilkårene må ha saklig sammenheng med tilskuddet og ikke være uforholdsmessig tyngende for den private barnehagen.

Ved innføring av nye krav som ikke er en del av beregningen av grunntilskuddet, skal kommunen gi ekstra grunntilskudd fra det tidspunktet kravene får virkning for private barnehager.

Det foreslås å lovfeste at kommunen kan gi tilleggstilskudd og stille vilkår for bruken av dette tilskuddet. Vilkårene må ha saklig sammenheng med tilskuddet og ikke være uforholdsmessig tyngende for den private barnehagen.

Det foreslås også å lovfeste at kommunen skal vise hvordan tilskuddene er beregnet, og at kommunen skal likebehandle kommunale og private barnehager ved beregning og tildeling av tilskudd til drift.

Departementet kan gi forskrift om tilskudd til drift. Forskriftshjemmelen åpner for å gjøre unntak fra reglene om grunntilskudd og kommunens adgang til å holde utgifter utenfor beregningsgrunnlaget, med tilhørende plikt til å gi ekstra grunntilskudd.

I punkt 9.3.5 foreslås det regler om pensjonstilskudd til private barnehager. Kommunen skal gi pensjonstilskudd til private barnehager som har rett til tilskudd og som har driftsgodkjenning. Pensjonstilskuddet skal beregnes ved å gange antall årsverk i barnehagen med gjennomsnittlig, vektet samlet lønn per årsverk i barnehagen, en prosentsats basert på pensjonsvilkårene til den enkelte barnehage og lokal arbeidsgiveravgift. Det foreslås at prosentsatsene skal fastsettes i forskrift, og det foreslås en øvre grense som den høyeste prosentsatsen ikke skal overstige.

Departementet foreslår en særregel for private barnehager med historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon. Disse barnehagene skal få dekket sine pensjonsutgifter opp til en øvre grense. Departementet skal gi forskrift om hvilke barnehager som er omfattet av særregelen og om den øvre grensen for dekningen.

Det foreslås at departementet kan gi forskrift om tilskudd til pensjon. Dette kan blant annet være nærmere regler om beregningen av pensjonstilskuddet, prosentsatser til bruk i beregningen og dokumentasjonskrav.

Det foreslås å lovfeste at private barnehager skal melde fra til kommunen uten ugrunnet opphold dersom de inngår en ny pensjonsavtale med endrede pensjonsvilkår.

I punkt 9.4.4 foreslås det regler om eiendomstilskudd til private barnehager. Det foreslås å lovfeste at kommunen skal gi eiendomstilskudd til private barnehager som har rett til tilskudd og som har driftsgodkjenning. Videre foreslås det at departementet skal gi forskrift om tildeling av, og satser for, eiendomstilskudd.

I proposisjonen foreslås det videre endringer i kravene til private barnehagers bruk av tilskudd og foreldrebetaling. Når det gjelder regelen om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling som en privat barnehage mottar, bare kan brukes til å dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen, foreslår departementet å presisere at kostnadene også må ha et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen. Se punkt 10.1.4.

Videre foreslår departementet i punkt 10.2.4 å endre bestemmelsen om hva som menes med nærstående i barnehageloven. Med barnehagens nærstående menes etter forslaget

1. fysiske eller juridiske personer som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer barnehagen med minst 50 prosent

2. styremedlem, daglig leder eller annen fysisk person med beslutningsmyndighet i barnehagen

3. foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre til fysisk person etter bokstavene a og b

4. selskaper mv. som direkte eller indirekte, eies eller kontrolleres med minst 50 prosent av nærstående etter bokstav a, b eller c

Bestemmelsen om at barnehagen ikke overfor nærstående skal foreta transaksjoner på vilkår som avviker fra det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter, videreføres med noen språklige endringer. Det foreslås videre å lovfeste at dette kravet også gjelder ved transaksjoner med fysiske eller juridiske personer som har en felles økonomisk interesse med den som er ansvarlig for barnehagen, eller med barnehagens nærstående.

Departementet foreslår også å lovfeste at barnehagen kan kreve betaling for kost i tillegg til foreldrebetalingen og at kostpengene ikke skal overstige de faktiske utgiftene barnehagen har til mat og drikke til barna. Se punkt 10.3.4.

Departementet foreslår i tillegg å lovfeste at barnehagen ikke skal låne ut midler som stammer fra offentlige tilskudd eller foreldrebetaling. Kortsiktige utlån i form av en konsernkontoordning omfattes ikke av forbudet. Se punkt 10.4.4.

Det foreslås å lovfeste at private barnehager skal melde fra til kommunen og Utdanningsdirektoratet ved overføring av eiendom. Det foreslås også å lovfeste at melding om nedleggelse, eierskifte, overføring av eiendom og andre organisatoriske endringer skal gis så snart endringen er besluttet. Se punkt 11.5.

Departementet foreslår å lovfeste at kommunen kan fatte vedtak om at tilskudd til barnehagen skal holdes tilbake, reduseres eller kreves tilbakebetalt ved brudd på kravene i barnehageloven med forskrifter som kommunen fører tilsyn med. Departementet foreslår også å lovfeste at Utdanningsdirektoratet kan fatte vedtak om at tilskudd til barnehagen skal reduseres ved brudd på kravene som direktoratet fører tilsyn med. Se punkt 12.5.1 og 12.5.2.

Departementet foreslår å lovfeste at Utdanningsdirektoratet kan føre tilsyn med bruk av kostpenger i private barnehager og fatte vedtak om reaksjoner ved brudd på kravene til bruk av kostpenger. Se punkt 13.5.

Det foreslås også å lovfeste at dersom Utdanningsdirektoratet i forbindelse med gjennomføring av tilsyn har behov for opplysninger fra barnehagens regnskapsfører, revisor eller bank, skal Utdanningsdirektoratet ha tilgang til slike opplysninger uten hinder av taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2. Se punkt 14.5.