2 Bakgrunn

2.1 Innledning

Koronaviruset SARS-CoV-2 har spredt seg mellom mennesker siden 2019 og forårsaker sykdommen covid-19. Verdens helseorganisasjon erklærte 30. januar 2020 utbruddet av covid-19 som en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse. Verdens helseorganisasjon har også definert utbruddet som en pandemi. Etter smittevernloven er covid-19 en allmennfarlig smittsom sykdom og utbruddet er definert som et alvorlig utbrudd. Sykdommen har forårsaket en helt ekstraordinær situasjon og det har blitt satt i verk en rekke smitteverntiltak for å forebygge spredning.

Regjeringens strategi er å håndtere covid-19-pandemien slik at vi til enhver tid har kontroll på smittespredningen. Kontroll innebærer at sykdomsbyrden er lav og at antall pasienter er håndterbart. Bruk av koronasertifikat kan bidra til en raskere gjenåpning nasjonalt, og til at kommuner kan klare å slå ned utbrudd med mindre strenge tiltak enn uten bruk av koronasertifikat.

Bakgrunnen for denne proposisjonen er å regulere overordnede krav til dokumentasjon av vaksinasjonsstatus, gjennomgått covid-19 og testresultater, samt å omtale enkelte prinsipielle spørsmål som bruk av koronasertifikat reiser.

Innføring og bruk av koronasertifikat reiser spørsmål om behov for ny lovhjemmel. Departementet mener at vurderingen av om det er adgang til å differensiere smitteverntiltak basert på vaksinasjonsstatus, gjennomgått covid-19 eller negativt testresultat, må foretas med utgangspunkt i eksisterende hjemler i smittevernloven og midlertidig lov 19. juni 2020 nr. 83 om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen. I denne proposisjonen foreslår departementet nye bestemmelser i smittevernloven som etablerer et system for sikker og verifisert dokumentasjon av vaksinasjonsstatus, gjennomgått koronasykdom og testresultat. Det foreslås også en hjemmel for gjennomføring av EU-forordning om koronasertifikat og kommende EU-rettsakter om digitale grønne sertifikater ved behov.

Gjenåpningsplanen legger opp til en trinnvis nedtrapping av de nasjonale tiltakene. Selv om det kommer lettelser i nasjonale tiltak, vil det være nødvendig å slå ned på lokale utbrudd med kommunale eller regionale tiltak. Det kan bli nødvendig å gjøre endringer i de skisserte trinnene, og det kan ikke utelukkes at innstramminger vil kunne bli nødvendig i løpet av gjenåpningsperioden.

2.2 Hva er koronasertifikatet?

Koronasertifikatet er et system for sikker og verifisert dokumentasjon av vaksinasjonsstatus, gjennomgått koronasykdom (covid-19) og testresultat, som bygger på EUs rammeverk for «digitale grønne sertifikater». Sertifikatet kan vises digitalt eller lastes ned til mobiltelefon for bruk uten kopling til internett, eventuelt skrives ut på papir.

Sertifikatet skal bestå av identitetsopplysninger og tre medisinske deler. Identitetsopplysninger omfatter kun navn og fødselsdato. De medisinske delene består av en del som viser vaksinasjonsstatus, en del som viser gjennomgått koronasykdom og en del som viser negativt testresultat. Sertifikatet vil også inneholde metadata om sertifikatutsteder, sertifikatidentifikator og sertifikatets gyldighetstid (fra og til).

Vaksinasjonsstatus omfatter oversikt over både første og eventuelt andre dose, legemiddel, legemiddelnavn (medisinsk produktnavn) og dato for vaksinasjon.

Personer som har fått påvist SARS-CoV-2 (viruset som forårsaker sykdommen covid-19) med PCR-test vurderes som immune i seks måneder etter positiv test. Denne perioden kan endres (forkortes eller forlenges) i tråd med eventuelle nye vitenskapelige funn.

Testresultat omfatter både PCR-test og antigen hurtigtest. For at testresultater skal være tilgjengelige i koronasertifikatet, kreves det imidlertid at testen er tatt i helse- og omsorgstjenesten og at prøvesvaret er registrert i laboratoriedatabasen som tilhører Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). MSIS vil være kilden til informasjon om prøvesvar. Både positive og negative testresultater vil vises i sertifikatet, sammen med informasjon om type test, dato og tidspunkt for når testen ble tatt. Positiv test benyttes kun for å dokumentere gjennomgått covid-19. Resultat fra selvtester som utføres og avleses av testpersonen (ikke ved hjelp av helsepersonell) vil ikke inngå i koronasertifikatet. Heller ikke resultat fra massetesting som utføres på skoler eller andre steder vil inngå.

Det vil være flere grupper mennesker som av ulike grunner ikke vil ha tilgang til det digitale sertifikatet på helsenorge.no når det lanseres. Det kan være av eget valg, eller at det fremstår for krevende. Personer uten samtykkekompetanse vil per definisjon ikke ha egen tilgang til koronasertifikatet via helsenorge.no. I tillegg kommer grupper som ikke kan identifisere seg på rett sikkerhetsnivå fordi de ikke har norsk fødselsnummer eller d-nummer.

Det er lagt til rette for at innbyggere som ikke kan, eller selv ønsker å være digitalt aktive, kan opprette en fullmakt slik at andre, på vegne av dem kan få tilgang til tjenestene. Dette betyr at den som har fullmakt kan få tilgang til vedkommendes koronasertifikat og for eksempel skrive det ut på papir.

Det utredes også løsninger for bestilling av papirbaserte koronasertifikater. Løsningen kan innebære at vedkommende kan ta kontakt med en offentlig instans, hvor personer med autorisert tilgang kan produsere papirutskrift av koronasertifikatet, som kan utleveres eller sendes med posten. Detaljene i et slikt alternativ er ennå ikke avklart, men det arbeides med sikte på at det vil være tilgjengelig så raskt som mulig.

Se også punkt 2.4 om de tekniske løsningene, punkt 6.6.3 om nasjonal bruk og punkt 6.12.2 om informasjonssikkerhet og andre personvernkrav.

2.3 Opprettelse av et europeisk koronasertifikat

Europakommisjonen la 17. mars 2021 frem et forslag om opprettelse av et europeisk koronasertifikat for å legge til rette for økt bevegelighet over landegrensene i EU under covid-19-pandemien. To forslag til forordninger gjelder koronasertifikater (digitale grønne sertifikater). Rettsaktene skal etter planen vedtas og tre i kraft i EU i løpet av juni.

De to forordningene skal etablere et felles juridisk og teknisk rammeverk for utstedelse, verifikasjon og aksept av koronasertifikater i EØS. EUs koronasertifikat består av en del som viser vaksinasjonsstatus, en del som viser gjennomgått koronasykdom (covid-19) og en del som viser negativt testresultat.

Den ene forordningen (COM/2021/130 final) legger opp til at det skal være en rettighet for medlemsstatenes borgere å få utstedt et koronasertifikat digitalt eller i papirformat. Sertifikatet skal kunne verifiseres i en annen medlemsstat enn der det er utstedt, slik at man under reiser skal kunne dokumentere status for vaksinasjon, gjennomgått koronasykdom eller testing. Et gyldig koronasertifikat skal ikke være en forutsetning for å kunne reise i EØS. Det er foreslått at det skal være opp til det enkelte land å bestemme bruken av sertifikatene og hvilke reiserestriksjoner som skal gjelde.

Denne forordningen vil utgjøre substansen i EU-reguleringen av «digitale grønne sertifikater» og omfatter definisjoner, virkeområdet, kriterier for personvern og informasjonssikkerhet. Hovedformålet er å legge til rette for fri personbevegelse under pandemien. Fri personbevegelse ligger i kjernen av EØS-avtalen. Bruk av koronasertifikater vil kunne få stor praktisk betydning både for borgere og markedsaktører i EØS. En samlet vurdering tilsier at utkastet til forordning bør vurderes som EØS-relevant.

Den andre forordningen (COM/2021/140 final) sier at tredjelandsborgere som bor eller oppholder seg lovlig i det felles reiseområdet, vil omfattes av regelverket om koronasertifikater. Denne forordningen er Schengen-relevant, jf. fortalen punkt 15 som opplyser at den er en videreutvikling av Schengen-aquis. I henhold til Norges tilknytningsavtale artikkel 8 nr. 2, skal Rådet underrette Norge når rettsakten er vedtatt, og Norge skal innen fastsatte frister svare Rådet og Kommisjonen at man godtar rettsakten. Ved siden av EØS-rettsakten, antas Schengen-rettsakten ikke å kreve egne regelverksendringer.

De to rettsaktene behandles samlet i Rådet, og i fellesorganet for Schengen (COMIX) hvor Norge i henhold til Schengen-tilknytningsavtalen deltar i arbeidet. Norge har lagt vekt på at en koordinert europeisk tilnærming kan bidra til en trygg gjenåpning i Europa.

Rådet og Europaparlamentet har behandlet Europakommisjonens forslag, og det pågår nå forhandlinger mellom de tre institusjonene. Det er mål om enighet og ikrafttredelse innen utgangen av juni. Det må tas høyde for at det kan komme endringer i det endelige regelverket.

2.4 Tekniske løsninger for opprettelse av norsk koronasertifikat

Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Norsk helsenett SF og Direktoratet for e-helse arbeider med å etablere en løsning som er i tråd med det foreslåtte europeiske rammeverket for «digitale grønne sertifikater». Et fullverdig norsk koronasertifikat skal være enkelt å verifisere og helseinformasjon skal håndteres på forsvarlig måte.

Det arbeides med en trinnvis realisering av de ulike delene av løsningene i sertifikatet. Første trinn ble lansert tidlig i mai og er en samlet visning av testresultat og vaksinasjonsstatus. I begynnelsen av juni vil sertifikatet inkludere gjennomgått covid-19 sykdom og være verifiserbart. Det arbeides med sikte på at koronasertifikatet kan etableres i tråd med EUs rammeverk i slutten av juni.

Vaksinasjoner registreres i SYSVAK (Nasjonalt vaksinasjonsregister), og laboratorier melder inn testsvar til MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer). Registrerte har krav på innsyn i opplysninger om seg selv i disse registrene, og kan allerede i dag se de registrerte dataene via helsenorge.no.

Det norske koronasertifikatet er en videreutvikling av de eksisterende løsningene på helsenorge.no og av smittevernregistrene hos Folkehelseinstituttet (MSIS og SYSVAK). De nødvendige opplysningene i sertifikatet (vaksinasjonsstatus og testresultat) er i hovedsak allerede tilgjengelig på helsenorge.no. Sammenliknet med eksisterende vaksinasjonskort og visning av prøvesvar etter covid-19-test på helsenorge.no, må noen flere dataelementer inkluderes fra MSIS og SYSVAK. Videre må det utvikles sikkerhetsmekanismer for å kunne legge rette for verifisering av informasjonen i sertifikatet.

De foreslåtte EU-reglene vil gi detaljerte føringer om hvilke opplysninger et norsk koronasertifikat skal inneholde, slik som vaksinenavn og dato for vaksinasjon (se punkt 2.3).

Norsk Helsenett SF vil tilby en tjeneste for å utstede koronasertifikat til innbyggerne på helsenorge.no. Sertifikatet kan vises digitalt eller lastes ned til mobiltelefon for bruk uten kopling til internett, eventuelt skrives ut på papir. Det vil også bli etablert en alternativ løsning for utstedelse av koronasertifikat for personer som ikke bruker helsenorge.no.

EUs felles rammeverk for koronasertifikater stiller krav til hvilke sikkerhetsmekanismer som må foreligge for å kunne verifisere et koronasertifikat. Disse mekanismene vil legge til rette for verifisering av at sertifikatet er ekte. Sammen med fødselsdato og navn, som må kontrolleres manuelt mot et fremvist ID-bevis, vil vedkommende legitimere seg og med det bevise sin knytning til opplysningene i sertifikatet. Verifiseringen knytter seg til om sertifikatet er ekte og ikke til personens identitet. Se nærmere i punkt 6.12.2.

2.5 Forenklet utgave for nasjonal bruk

I Norge har vi som nevnt allerede et vaksinasjonskort som er digitalt tilgjengelig gjennom helsenorge.no. Gjennom helsenorge.no kan den enkelte få en utskrift av vaksinestatus og testresultat. Løsningen er basert på det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK. Det er denne løsningen det arbeides med å videreutvikle til et koronasertifikat som er i tråd med det felleseuropeiske rammeverket.

Departementet vil etablere en midlertidig dokumentasjonsløsning som kan tas i bruk før EØS-regelverket trer i kraft. Første utgave kom i mai 2021 og er en samlet visning av testresultat og vaksinasjonsstatus. Det arbeides med sikte på at løsningen i begynnelsen av juni vil inkludere gjennomgått covid-19 sykdom og være verifiserbart i Norge. Dette vil være en forenklet innsynsløsning for MSIS og SYSVAK-registrene ved bruk av helsenorge.no, der den registrerte selv kan hente ut dokumentasjonen. Departementet legger til grunn at denne midlertidige dokumentasjonsløsningen kan etableres innen rammene av gjeldende rett.

Den forenklede utgaven av koronasertifikatet vil fortsette å eksistere, selv når et koronasertifikat som er i tråd med EUs rammeverk er etablert. Den forenklede utgaven kan benyttes til innenlands bruk, med QR-kode som viser mindre helseopplysninger og minimalt med personlige opplysninger.

2.6 Høringen

Helse- og omsorgsdepartementet sendte 5. mai 2021 på høring forslag om et nytt og midlertidig kapittel 4A i smittevernloven. Høringsfristen var satt til 12. mai. Det ble foreslått at det skal etableres et koronasertifikat i samsvar med et felles europeisk teknisk rammeverk, som dokumenterer at en person er vaksinert mot covid-19, har gjennomgått covid-19 basert på godkjent test eller er testet for SARS-CoV-2. Videre ble det foreslått at departementet skal kunne gi forskrift for å gjennomføre forpliktelser som følger av EØS-avtalen om EU-covid-19- sertifikat. Det ble også foreslått at ingen skal kunne forskjellsbehandles på grunnlag av at de ikke kan fremvise koronasertifikat, med mindre bestemmelser i eller i medhold av lov gir adgang til dette. Departementet kan etter forslaget gi forskrifter for hele eller deler av landet om bruk av koronasertifikat. Til slutt foreslo departementet at bestemmelser om at koronasertifikat er eneste aksepterte dokumentasjon på vaksinasjonsstatus, gjennomgått covid-19 og testresultat, bare kan fastsettes når det etter en smittevernfaglig vurdering anses nødvendig med effektiv og sikker verifikasjon, og det etter smitteverntiltakets art og forholdene ellers ikke vil være uforholdsmessig.

Den korte høringsfristen ble satt for å sikre at lovforslaget kan legges frem for Stortinget snarest mulig, i tråd med kravene i EØS-avtalen. Departementet la til grunn at det var bedre med en begrenset høring enn at forslaget ikke ble hørt.

2.6.1 Høringsinstansene

Høringsbrevet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Bioteknologirådet

• Datatilsynet

• De fylkeskommunale eldrerådene

• De regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)

• Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM)

• Den rettsmedisinske kommisjon

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for e-helse

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Folkehelseinstituttet

• Forbrukertilsynet

• Forbrukerrådet

• Fylkesrådet for funksjonshemmede

• Helsedirektoratet

• Helse- og sosialombudet i Oslo

• Helsepersonellnemnda

• Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)

• Institutt for helse og samfunn HELSAM

• Kreftregisteret

• Landets høgskoler med helsefaglig utdanning

• Landets pasient- og brukerombud

• Landets regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål

• Landets regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

• Landets statsforvaltere

• Landets universiteter

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

• Norges forskningsråd

• Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

• Norsk helsenett SF

• Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

• Personvernnemnda

• Politidirektoratet

• Regelrådet

• Regionsentrene for barn og unges psykiske helse

• Regjeringsadvokaten

• Riksrevisjonen

• Råd for et aldersvennlig Norge

• Sametinget

• Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo

• Senter for omsorgsforskning

• Sivilombudsmannen

• Statens helsetilsyn

• Statens legemiddelverk

• Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Sysselmannen på Svalbard

• Tolldirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Utlendingsnemnda

• Landets fylkeskommuner

• Landets kommuner

• Landets helseforetak

• Landets regionale helseforetak

• Actis

• ACOS AS

• ADHD Norge

• Afasiforbundet i Norge

• Akademikerne

• A-larm bruker- og pårørendeorganisasjon for åpenhet om rus og behandling

• Aleris Helse AS

• Alliance Boots Norge AS

• Alliance Healthcare Norge AS

• Allmennlegeforeningen

• Amnesty International Norge

• Anonyme alkoholikere

• Apotek 1 Gruppen AS

• Apotekforeningen

• Apotekgruppen

• Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund

• Aurora – støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer

• Autismeforeningen i Norge

• Barn av rusmisbrukere – BAR

• Barnekreftforeningen

• BarnsBeste

• Bedriftsforbundet

• Bikuben – regionalt brukerstyrt senter

• Bipolarforeningen

• Blå Kors Norge

• Borgestadklinikken

• Buddhistforbundet

• CGM (Compugroup Medical Norway AS)

• Dedicare

• De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål

• Delta

• Den norske Advokatforening

• Den norske Dommerforening

• Den Norske Jordmorforening

• Den norske legeforening

• Den norske tannlegeforening

• Diabetesforbundet

• DIPS ASA

• DNT – edru livsstil

• Erfaringssentrum

• Europharma AS

• Fagforbundet

• Fagrådet innen rusfeltet i Norge

• Familieklubbene i Norge

• Fana medisinske senter

• Farma Holding

• Fellesorganisasjonen (FO)

• Finans Norge

• Forbundet mot rusgift

• Foreningen for blødere i Norge

• Foreningen for hjertesyke barn

• Foreningen for human narkotikapolitikk

• Foreningen for Muskelsyke

• Foreningen for kroniske smertepasienter

• Foreningen Norges Døvblinde (FNDB)

• Foreningen tryggere ruspolitikk

• Foreningen vi som har et barn for lite

• Forskerforbundet

• Forskningsstiftelsen FAFO

• Frambu

• Frelsesarmeen

• Frivillighet Norge

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

• Fürst medisinske laboratorium AS

• Gatejuristen

• Helsetjenestens Lederforbund

• Helseutvalget

• HIV-Norge

• Hjernerådet

• Hvite Ørn – interesse- og brukerorganisasjon for psykisk helse

• Hørselshemmedes Landsforbund

• IKT-Norge

• Infodoc

• Informasjonssenteret Hieronimus

• Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

• Institutt for aktiv psykoterapi (IAP)

• Institutt for barne- og ungdomspsykoterapi

• Institutt for gruppeanalyse og gruppepsykoterapi

• Institutt for mentalisering

• Institutt for psykoterapi

• Institutt for samfunnsforskning

• IOGT Norge

• IRIS

• Ja, det nytter

• Junior- og barneorganisasjonen JUBA

• JURK

• Juss-Buss

• Jussformidlingen

• Jusshjelpa

• Juvente

• Kirkens bymisjon

• Kliniske ernæringsfysiologiske forening

• Kommunalbanken

• Kommunal landspensjonskasse

• Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT)

• Kreftforeningen

• KS

• Landets private sykehus

• Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE)

• Ivareta – Pårørende berørt av rus

• Landsforeningen 1001 dager – mental helse under graviditet og etter fødsel

• Landsforeningen Alopecia Areata

• Landsforeningen for etterlatte ved selvmord – LEVE

• Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)

• Landsforeningen for Huntingtons sykdom

• Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte

• Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse

• Landsforeningen for slagrammede

• Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer

• Landsforeningen We Shall Overcome

• Landsgruppen av psykiatriske sykepleiere

• Landsgruppen av helsesykepleiere, NSF

• Landslaget for rusfri oppvekst

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Legeforeningens forskningsinstitutt

• Legemiddelgrossistforeningen

• Legemiddelindustrien

• Legemiddelparallellimportørforeningen

• Legestudentenes rusopplysning

• LFSS – Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord

• Likestillingssenteret

• LISA-gruppene

• MA – Rusfri Trafikk

• Marborg

• Matmerk

• Mental Helse Norge

• Mental Helse Ungdom

• MIRA-senteret

• Moreno-instituttet – Norsk psykodramainstitutt

• Munn- og halskreftforeningen

• MS-forbundet

• NA Anonyme Narkomane

• Nasjonalforeningen for folkehelsen

• Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

• Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser

• Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)

• Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS)

• Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI)

• Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA)

• Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling

• Nasjonalt senter for e-helseforskning

• Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

• Norges Astma- og Allergiforbund

• Norges Blindeforbund

• Norges Døveforbund

• Norges Farmaceutiske Forening

• Norges Fibromyalgi Forbund

• Norges Handikapforbund

• Norges kristelige legeforening

• Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon, Bioingeniørfaglig institutt (NITO/BFI)

• Norges Juristforbund

• Norges kommunerevisorforbund

• Norges kvinne- og familieforbund

• Norges Parkinsonforbund

• Norges Tannteknikerforbund

• Norlandia

• Normal Norge

• Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

• Norsk Biotekforum

• Norsk Cøliakiforening

• Norsk Epilepsiforbund

• Norsk Ergoterapeutforbund

• Norsk Farmasøytisk Selskap

• Norsk Forbund for Osteopatisk Medisin

• Norsk Forbund for psykoterapi

• Norsk Forbund for Svaksynte

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• Norsk Forening for barn og unges psykiske helse (N-BUP)

• Norsk Forening for cystisk fibrose

• Norsk Forening for Ernæringsfysiologer

• Norsk forening for infeksjonsmedisin

• Norsk forening for kognitiv terapi

• Norsk Forening for nevrofibromatose

• Norsk forening for palliativ medisin

• Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid

• Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM)

• Norsk forening for slagrammede

• Norsk Forening for Tuberøs Sklerose

• Norsk Forum for terapeutiske samfunn

• Norsk Fysioterapeutforbund

• Norsk Gestaltterapeut forening

• Norsk gynekologisk forening

• Norsk Helsesekretærforbund

• Norsk Immunsviktforening

• Norsk Intravenøs Forening

• Norsk karakteranalytisk institutt

• Norsk Kiropraktorforening

• Norsk legemiddelhåndbok

• Norsk Logopedlag

• Norsk Manuellterapeutforening

• Norsk Medisinaldepot AS

• Norsk OCD forening, ANANKE

• Norsk Ortopedisk Forening

• Norsk Osteopatforbund

• Norsk Osteoporoseforening

• Norsk Pasientforening

• Norsk Presseforbund

• Norsk Psoriasis Forbund

• Norsk Psykiatrisk Forening

• Norsk Psykoanalytisk Forening

• Norsk Psykologforening

• Norsk Radiografforbund

• Norsk Revmatikerforbund

• Norsk selskap for ernæring

• Norsk senter for stamcelleforskning

• Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH)

• Norsk sykepleierforbund

• Norsk Tannhelsesekretærers Forbund

• Norsk Tannpleierforening

• Norsk Tjenestemannslag (NTL)

• Norsk Tourette Forening

• Norske Fotterapeuters Forbund

• Norske Homeopaters Landsforbund

• Norske Kvinners Sanitetsforening

• Norske Ortoptister Forening

• Norske Sykehusfarmasøyters Forening

• NUPI

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Organisasjonen Voksne for Barn

• Oslo amatørbryggerlaug

• Omsorgsjuss

• Parat Helse

• Pensjonistforbundet

• Personskadeforbundet

• Praksiseierforeningen

• Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund

• Prima Omsorg

• Program for helseøkonomi i Bergen

• proLAR

• Psykiatrialliansen BIL

• Pårørendealliansen

• Pårørendesenteret

• Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO)

• Rettspolitisk forening

• ROM – Råd og muligheter

• ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser

• Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)

• Ryggforeningen i Norge

• Ryggmargsbrokk- og Hydrocephalusforeningen

• Røde Kors

• Rådet for psykisk helse

• Rådgivning om spiseforstyrrelser

• Sagatun brukerstyrt senter

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

• Selvhjelpsstiftelsen

• Seniorsaken i Norge

• Seniorstøtten

• Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)

• Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP)

• Senter for seniorpolitikk

• SINTEF Helse

• Sintef Unimed, Helsetjenesteforskning i Trondheim

• Skeiv ungdom

• Spekter

• Spillavhengighet Norge

• Spiseforstyrrelsesforeningen

• Stabburshella bruker- og pårørendeforum og værested

• Statstjenestemannsforbundet

• Stiftelsen Albatrossen ettervernsenter

• Stiftelsen Angstringen Norge (ARN)

• Stiftelsen Det er mitt valg

• Stiftelsen Fransiskushjelpen

• Stiftelsen Golden Colombia

• Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser

• Stiftelsen Menneskerettighetshuset

• Stiftelsen Norsk Luftambulanse

• Stiftelsen Organdonasjon

• Stiftelsen Phoenix Haga

• Stiftelsen Pinsevennenes evangeliesentre

• Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

• Stiftelsen Pårørendesenteret

• Stiftelsen Verdighetssenteret – omsorg for gamle

• Stoffskifteforbundet

• Tekna

• Teknologirådet

• Trust Arktikugol

• Turner Syndrom foreningen i Norge

• Tyrili Utvikling og prosjekt – stiftelse

• Ungdom mot narkotika (UMN)

• Ung i Trafikk

• Uni Research AS (NORCE)

• Unio

• Universitets- og høyskolerådet

• Universitets- og høyskoleutdannedes forbund

• Utdanningsforbundet

• Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester

• Verdialliansen

• Velferdsforskningsinstituttet NOVA

• Vestlandske Blindeforbund

• Virke

• Visma

• Volvat Medisinske Senter AS

• Vårres regionalt brukerstyrt senter Midt-Norge

• Yngre legers forening

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

2.6.2 Høringsuttalelsene

Departementet har mottatt i alt 10572 høringsuttalelser og kan derfor ikke gjengi alle som har gitt uttalelser i denne proposisjonen. Departementet gjør oppmerksom på at alle uttalelser er lest og at synspunktene fra høringsuttalelsene er reflektert i departementets vurderinger.

Av et representativt utvalg kan nevnes at følgende høringsinstanser har gitt positive merknader til forslaget i høringsnotatet: Samferdselsdepartementet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Digitaliseringsdirektoratet, Tolldirektoratet, Datatilsynet, Luftfartstilsynet, Politidirektoratet, Statsforvalteren i Agder, Helse Førde HF, Eldreombudet, Oslo kommune, Aurskog-Høland kommune, Legeforeningen, LO, Unio, KS, NHO, Virke, Spekter, Tannhelsesekretærenes Forbund, Senior Norge, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, IKT-Norge, MIRA-senteret, Industriell Energi, GramArt, Creo og Norske konsertarrangører.

Av et representativt utvalg kan nevnes at følgende høringsinstanser har gitt negative merknader til forslaget i høringsnotatet: Gjerdrum kommune, Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), KrF-folkevalgte og -medlemmer, Helsepartiet, Partiet De Kristne, universitetsjuristene Anna Nylund, Mona Naomi Lintvedt, Hans Petter Graver og Kristin Bergtora Sandvik, Oslo Legal AS, Norsk Forening for Integrative & Komplementære Terapeuter, Ditt Potensial AS, Stop Lockdown og Elektronisk Forpost Norge.

I tillegg har om lag 10500 privatpersoner avgitt høringsuttalelser om koronasertifikatordningen og det å differensiere tiltak og tilgang til tjenester ut fra vaksinestatus. Disse høringsuttalelsene kommenterer bare i liten grad departementets konkrete lovforslag eller vurderinger. Flertallet av disse personene er sterkt kritiske til en ordning med koronasertifikat. De mener at ordningen vil være urettferdig, diskriminerende og i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Sertifikatet vil bringe oss nærmere et sorteringssamfunn og et kontroll- og overvåkningssamfunn. Flere mener at viruset ikke er så alvorlig at det tilsier inngripende tiltak som et koronasertifikat. Andre er kritiske til vaksinen og er redd for eventuelle bivirkninger. Flere mener at koronasertifikatet vil innebære et press som betyr at vaksinering i praksis ikke blir frivillig. Det er også privatpersoner som uttaler at de er positive til koronasertifikatet.

Det er mange som har sendt anonyme høringsuttalelser uten innhold eller som bare i liten grad kommenterer departementets konkrete lovforslag eller vurderinger. Det er derfor vanskelig å utlede om de er positive eller negative.

Tekna, Unio, Den internasjonale juristkommisjon (ICJ-Norge), Oslo legal AS, Frelsesarmeen, Norsk Forening for Integrative & Komplementære Terapeuter mfl kritiserer den korte høringsfristen og mener at dette går utover kvaliteten på høringsprosessen og dermed en bedre opplyst debatt om et viktig og alvorlig tema som griper inn i folks privatliv og valgmuligheter.