8 Forvaltning av rettigheter på vegne av andre kollektive forvaltningsorganisasjoner
8.1 Rettigheter som forvaltes gjennom representasjonsavtaler
8.1.1 Gjeldende rett
Avtaler mellom kollektive forvaltningsorganisasjoner om at en organisasjon forvalter rettigheter på vegne av den andre, er viktige i det internasjonale samarbeidet mellom organisasjonene. Slike representasjonsavtaler, eller gjensidighetsavtaler, gjør det mulig for en kollektiv forvaltningsorganisasjon å overlate forvaltningen av sitt repertoar i et annet land til en av sine søsterorganisasjoner. For eksempel har TONO inngått gjensidighetsavtaler med søsterselskaper i en lang rekke land i alle verdensdeler. Gjensidighetsavtalene innebærer at TONO forvalter de øvrige selskapenes repertoar i Norge, og omvendt.
Representasjonsavtaler er viktige også for at en kollektiv forvaltningsorganisasjon kan vise at den på et rettighetsområde representerer et betydelig antall opphavere til verk som brukes i Norge. Dette er et av kravene for å bli godkjent av departementet til å inngå avtaler om bruk av verk ved avtalelisens, jf. åndsverkloven § 63 tredje ledd.
Representasjonsavtaler inneholder vanligvis bestemmelser om hvilke verk som er omfattet av avtalen, hvordan verkene kan utnyttes og i hvilke geografiske områder avtalen gjelder. Videre inneholder avtalene bestemmelser om hvordan rettighetsvederlag som er innhentet av søsterorganisasjoner skal fordeles til kategori og utbetales, samt krav til hva slags dokumentasjon som skal utveksles mellom organisasjonene.
Slike avtaler er ikke særskilt regulert i norsk lov i dag, men er basert på alminnelige avtalerettslige regler.
8.1.2 Direktivet
Direktivet kapittel 3 inneholder regler om forvaltning av rettigheter på vegne av andre kollektive forvaltningsorganisasjoner. Kapitlet regulerer forholdet mellom kollektive forvaltningsorganisasjoner når de inngår representasjonsavtaler.
I artikkel 14 stilles det krav om ikke-diskriminering når en forvaltningsorganisasjon forvalter rettigheter for en rettighetshaver gjennom en representasjonsavtale. Særlig gjelder dette vederlagssatser, administrasjonskostnader og vilkår for innkreving av inntekter fra rettighetene og fordeling av vederlag til rettighetshavere.
8.1.3 Andre nordiske land
Innholdet i artikkel 14 er gjennomført i § 17 i den danske gjennomføringsloven, den finske gjennomføringsloven 28 § og i den svenske gjennomføringsloven 8. kapittel 1 §.
8.1.4 Høringsnotatet
Høringsnotatet inneholdt et forslag om å gjennomføre prinsippet om ikke-diskriminering i utkastet § 22. Prinsippet innebærer at rettighetshavere som får sine rettigheter forvaltet gjennom en representasjonsavtale, skal ha like vilkår og tariffer som de som er direkte forvaltet av en kollektiv forvaltningsorganisasjon.
8.1.5 Høringen
Det er kun Kopinor som har konkrete merknader til utkastet § 22. Kopinor påpeker at bestemmelsen fremstår som uklar, og foreslår enkelte språklige justeringer i teksten.
8.1.6 Departementets vurderinger
Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet med enkelte språklige justeringer.
Departementet mener at det er av stor betydning at ordningen med representasjonsavtaler mellom de kollektive forvaltningsorganisasjonene i forskjellige land fungerer på en god måte. Dette skaper tillit til forvaltningen av rettighetene og legger til rette for at organisasjonenes kunnskap om markedet i sine territorier kommer rettighetshaverne til gode. Ordningen gjør det også enklere for brukerne, som kan forholde seg til den kollektive forvaltningsorganisasjonen i sitt eget land, istedenfor organisasjonen i det landet som i utgangspunktet forvalter rettighetene.
Prinsippet om ikke-diskriminering er et grunnleggende prinsipp i norsk opphavsrett og er blant annet nedfelt i åndsverkloven § 64 om vederlag for bruk av verk ved avtalelisens. Direktivet utvider dette prinsippet til også å gjelde for forvaltning av rettigheter basert på representasjonsavtaler.
Departementet foreslår en del språklige justeringer med bakgrunn i innspillet fra Kopinor.
Bestemmelsen om rettigheter som forvaltes gjennom representasjonsavtaler foreslås tatt inn som § 23.
8.2 Fradrag ved representasjonsavtaler
8.2.1 Gjeldende rett
Siden representasjonsavtaler ikke er særskilt regulert i norsk lov i dag, er det heller ingen gjeldende lovbestemmelser om hvilke fradrag som kan gjøres før utbetaling av rettighetsvederlag ved representasjonsavtaler.
8.2.2 Direktivet
Artikkel 15 inneholder regler om fradrag og fordeling av rettighetsvederlag når en kollektiv forvaltningsorganisasjon forvalter rettigheter på vegne av en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon etter vilkårene i en representasjonsavtale.
Artikkel 15 nr. 1 fastslår at en kollektiv forvaltningsorganisasjon ikke kan gjøre andre fradrag i innkrevde vederlag enn fradrag til administrasjonskostnader, før den utbetaler vederlagene til den andre kollektive forvaltningsorganisasjonen. Unntak kan gjøres der organisasjonen har gitt uttrykkelig samtykke til at det kan gjøres andre fradrag.
8.2.3 Andre nordiske land
Innholdet i artikkel 15 er gjennomført i § 18 i den danske gjennomføringsloven. I den finske loven er artikkelen gjennomført i paragrafene 29 til 31. Den finske loven 31 § inneholder en spesifikk liste over hvilken informasjon og dokumentasjon som skal gis. I den svenske gjennomføringsloven er reglene om fradrag ved representasjonsavtaler gjennomført i 8. kapittel 2 §.
8.2.4 Høringsnotatet
I høringsnotatet foreslo departementet å gjennomføre artikkel 15 i to paragrafer. Reglene i artikkel 15 nr. 1 om hvilke fradrag som kan tillates i vederlagsmidler som skal fordeles på grunnlag av en representasjonsavtale, ble foreslått gjennomført i utkastet § 23. Etter bestemmelsen skulle det som utgangspunkt ikke gjøres andre fradrag enn for administrasjonskostnader i rettighetsvederlag som er innkrevd på vegne av en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon eller i inntekter som følge av investering av disse rettighetsvederlagene. Unntak kunne gjøres hvis den andre organisasjonen har gitt uttrykkelig samtykke til det.
8.2.5 Høringen
Ingen høringsinstanser uttaler seg spesielt om forslaget til gjennomføring av artikkel 15 nr. 1. om fradrag ved representasjonsavtaler.
8.2.6 Departementets vurderinger
Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet.
Etter departementets syn er det et viktig prinsipp at hvis det skal gjøres fradrag utover administrasjonskostnader i vederlagsmidler før fordeling til rettighetshavere, skal dette være uttrykkelig avtalt mellom de kollektive forvaltningsorganisasjonene som er part i avtalen. Dette er avgjørende for å skape tillit mellom de kollektive forvaltningsorganisasjonene og mellom organisasjonene og rettighetshaverne. Departementet merker seg at ingen høringsinstanser har merknader til departementets forslag til gjennomføring av artikkel 15 nr. 1.
Bestemmelsen om fradrag ved representasjonsavtaler foreslås tatt inn som § 24.
8.3 Fordeling av rettighetsvederlag ved representasjonsavtaler
8.3.1 Gjeldende rett
Siden representasjonsavtaler ikke er særskilt regulert i norsk lov i dag, er det heller ingen gjeldende lovbestemmelser om fordeling av rettighetsvederlag ved representasjonsavtaler.
8.3.2 Direktivet
Artikkel 15 nr. 2 og 3 gjelder frister for fordeling av vederlag. Fristene er i stor grad sammenfallende med fristene etter artikkel 13, men har i tillegg en frist for viderefordeling av vederlagsmidler til andre kollektive forvaltningsorganisasjoner som det er inngått representasjonsavtale med.
8.3.3 Andre nordiske land
Innholdet i artikkel 15 nr. 2 og nr. 3 er gjennomført i § 18 i den danske gjennomføringsloven og i den finske loven 30 §. Finland har i tillegg tatt inn en egen paragraf om hvilken informasjon kollektive forvaltningsorganisasjoner som har inngått representasjonsavtaler, skal gi til den andre avtaleparten. I den svenske loven er reglene om fordeling av rettighetsvederlag ved representasjonsavtaler gjennomført i 8. kapittel 3 §.
8.3.4 Høringsnotatet
I høringsnotatet foreslo departementet å gjennomføre artikkel 15 nr. 2 og nr. 3 i utkastet til § 24. Bestemmelsen inneholdt fristene for fordeling og viderefordeling av rettighetsvederlag til rettighetshavere i henhold til en representasjonsavtale.
I direktivet artikkel 15 nr. 3 om fordeling og utbetaling av vederlag til andre kollektive forvaltningsorganisasjoner, fremkommer det at det må foreligge «objektive grunner» hvis utbetaling ikke kan skje innen fristene. Departementet foreslo at betegnelsen «saklige grunner» isteden benyttes i lovutkastet.
Departementet foreslo ikke å regulere hvilken informasjon kollektive forvaltningsorganisasjoner som har inngått representasjonsavtaler, skal gi til den andre avtaleparten.
8.3.5 Høringen
Det er kun Kopinor og Norwaco som har konkrete merknader til utkastet.
Kopinor viser til sine kommentarer til utkastet § 11 om betegnelsen «utestående» og har samme innvending til bruk av betegnelsen i utkastet § 24. Kopinor viser også til sin uttalelse til utkastet § 20 tredje ledd om fordeling av vederlagsmidler og foreslår at leddsetningen om at bestemmelsen gjelder for medlemsorganisasjoner som forestår fordeling på vegne av kollektive forvaltningsorganisasjoner, tas ut av utkastet § 24 tredje ledd. Kopinor begrunner dette med at denne situasjonen allerede er omfattet av virkeområdebestemmelsen i utkastet § 2 femte ledd. I tillegg foreslår Kopinor enkelte språklige justeringer i teksten.
Norwaco støtter departementets forslag til gjennomføring:
«Norwaco støtter at medlemsorganisasjoner kan forestå fordeling av vederlag som en paraplyorganisasjon får fra utlandet.
Vi er dessuten enige med departementet i at det bør være opp til de kollektive forvaltningsorganisasjonene selv å inngå avtaler som gjelder hvilken informasjon og dokumentasjon som skal utveksles i medhold av en representasjonsavtale. Norwaco har avtaler både med andre paraplyorganisasjoner og organisasjoner som representerer en enkelt rettighetshaverkategori. Behovet for informasjon og dokumentasjon kan således variere fra representasjonsavtale til representasjonsavtale.»
8.3.6 Departementets vurderinger
Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet med enkelte justeringer.
Departementet merker seg at det er få høringsinstanser som har kommentert forslaget til gjennomføring av reglene om fordeling av rettighetsvederlag ved representasjonsavtaler. Departementet er enig med Kopinor i at det ikke er hensiktsmessig å ta inn i bestemmelsen at den også gjelder for medlemsorganisasjoner som forestår fordeling av vederlag. De aktuelle medlemsorganisasjonene er allerede omfattet, jf. forslaget § 2 femte ledd.
Departementet mener at de kollektive forvaltningsorganisasjonene selv er nærmest til å vurdere hvilken informasjon og dokumentasjon de har behov for, for at de skal kunne innfri kravene i direktivet og gjennomføringsloven.
Bestemmelsen om fordeling og utbetaling av rettighetsvederlag ved representasjonsavtaler foreslås tatt inn som § 25.