Prop. 53 L (2020–2021)

Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv.

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Kulturdepartementet legger i denne proposisjonen frem et forslag til ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. Loven regulerer hvordan kollektive forvaltningsorganisasjoner skal forvalte opphavsrett og nærstående rettigheter, slik at dette kan gjøres på en effektiv, betryggende og åpen måte.

Forslaget er en gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/26/EU om kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærståande rettar og multiterritoriell lisensiering av rettar til musikkverk for bruk på nettet i den indre marknaden («direktivet om kollektiv rettighetsforvaltning»).

Direktivet ble vedtatt 26. februar 2014 og publisert i Den europeiske unions tidende 20. mars samme år. Direktivet er EØS-relevant, og EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 186/2017 av 22. september 2017 å innlemme direktivet i EØS-avtalen vedlegg XVII (Opphavsrett). Gjennom Prop. 97 S (2017–2018) ble Stortinget bedt om å gjøre vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning. Stortinget fattet slikt vedtak 10. desember 2018, jf. Innst. 90 S (2018–2019). Norge vil derfor være forpliktet til å gjennomføre direktivets bestemmelser.

Direktivet om kollektiv rettighetsforvaltning har som formål å etablere en rettslig ramme for kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter, det vil si virksomhet der kollektive forvaltningsorganisasjoner forvalter rettigheter på rettighetshavernes vegne. Slik forvaltning har som regel grunnlag i fullmakt fra den enkelte rettighetshaveren og/eller forvaltningskontrakt med en organisasjon som representerer rettighetshaveren. Gjennom direktivet styrkes rettighetshavernes stilling i situasjoner der disse har overlatt forvaltningen av rettigheter til en kollektiv forvaltningsorganisasjon. Direktivet fastsetter krav til kollektive forvaltningsorganisasjoner, blant annet når det gjelder styring, åpenhet og innsyn, forvaltning av rettighetsvederlag og medlemmenes medbestemmelsesrett. Disse kravene skal sikre at god forvaltningsskikk utøves både overfor rettighetshavere og brukere. Direktivet skal også legge til rette for og forenkle lisensiering av musikkrettigheter for flere territorier (bestemte geografiske områder), og på den måten bidra til å skape et reelt digitalt indre marked.

I norsk rett er kollektive forvaltningsorganisasjoner ikke særskilt regulert. Gjennomføring av direktivet krever derfor lovendring. Departementet foreslår i proposisjonen at direktivet gjennomføres i en ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. Lovforslaget er delt inn i 11 kapitler.

Loven kapittel 1 inneholder innledende bestemmelser om lovens formål, virkeområde samt definisjoner av sentrale begreper. Formålet med loven er å sørge for at kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter håndteres på en ansvarlig, effektiv og åpen måte overfor både rettighetshavere og brukere. Loven skal også sikre rettighetshavernes valgfrihet ved kollektiv forvaltning av rettigheter. Disse reglene er nærmere behandlet i punkt 3.

Lovforslaget kapittel 2 har bestemmelser om rettighetshavernes rettigheter. Her foreslås bestemmelser som fastslår prinsippet om at rettighetshaverne står fritt til selv å bestemme hvilken forvaltningsorganisasjon som skal forvalte rettigheter på deres vegne, og omfanget av forvaltningsoppdraget. Rettighetshaveren kan også helt eller delvis si opp en allerede inngått forvaltningsavtale. Reglene er nærmere behandlet i punkt 4.

I loven kapittel 3 foreslås det bestemmelser som regulerer medlemskap og medbestemmelsesrett i kollektive forvaltningsorganisasjoner. Her stilles det krav om at forvaltningsorganisasjonene skal avholde årsmøte regelmessig. I tillegg foreslås det bestemmelser om årsmøtets kompetanse og medlemmenes møte- og stemmerett. Bestemmelsene skal sikre medlemsdemokratiet i organisasjonene, slik at medlemmene får en reell innflytelse på forvaltningen av rettighetene sine. Disse reglene er nærmere behandlet i punkt 5.

I loven kapittel 4 foreslås regler som omhandler styring og kontroll i kollektive forvaltningsorganisasjoner. Her gis det bestemmelser om at forvaltningsorganisasjonene skal ha en intern kontrollfunksjon som overvåker og kontrollerer virksomheten. Det foreslås at denne funksjonen kan utøves av styret i organisasjonen. Det stilles også krav til den daglige ledelsen i organisasjonene, blant annet for å unngå interessekonflikter. Disse reglene er nærmere behandlet i punkt 6.

Forslaget til kapittel 5 i loven gjelder forvaltning av vederlagsmidler. Her gis det bestemmelser som fastsetter detaljerte krav om kollektive forvaltningsorganisasjoners økonomiske forvaltning av inntekter fra rettigheter, for eksempel når det gjelder investeringer og fradrag for administrasjonskostnader samt til kollektiv fordeling av vederlag. Vederlag som rettighetshaverne har krav på, skal fordeles regelmessig, og det skal gjennomføres nødvendige tiltak for å identifisere og lokalisere rettighetshavere. Reglene om dette er nærmere behandlet i punkt 7.

Det foreslås i loven kapittel 6 bestemmelser om forvaltning av rettigheter på vegne av andre kollektive forvaltningsorganisasjoner. Slik forvaltning skjer gjennom representasjonsavtaler. Det stilles blant annet krav om ikke-diskriminering når en forvaltningsorganisasjon forvalter rettigheter for en rettighetshaver gjennom en representasjonsavtale. I tillegg er det bestemmelser som regulerer fradrag og utbetalinger til forvaltningsorganisasjoner det er inngått representasjonsavtaler med. Disse reglene er nærmere behandlet i punkt 8.

I loven kapittel 7 foreslås regler om organisasjonens forhold til brukere i ulike sammenhenger. Her gis det blant annet bestemmelser som stiller krav til at avtaleforhandlinger om lisens skal skje i god tro og bestemmelser om hvordan lisensforespørsler skal håndteres. Det stilles også krav om at lisensvilkårene skal bygge på objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Videre foreslås det i kapitlet regler om tilrettelegging for elektronisk kommunikasjon, samt en bestemmelse som pålegger brukeren en rapporteringsplikt. Disse reglene er nærmere behandlet i punkt 9.

Kapittel 8 i loven gjelder rapportering og innsyn, og fastsetter krav til den kollektive forvaltningsorganisasjonens offentliggjøring av opplysninger knyttet til virksomheten. Her foreslås det bestemmelser om opplysninger til rettighetshavere om forvaltningen av deres rettigheter, opplysninger til andre kollektive forvaltningsorganisasjoner, opplysningsplikt om repertoaret og om organisasjonens plikt til å utarbeide en årlig åpenhetsrapport. Reglene om dette er nærmere behandlet i punkt 10.

Særskilte regler om grensekryssende lisensiering av nettrettigheter til musikkverk er foreslått i loven kapittel 9. Det som kjennetegner slike lisenser, er at de muliggjør bruk av rettigheter i to eller flere EØS-stater. I kapitlet gis det bestemmelser om blant annet krav til organisasjonens behandlingskapasitet, innsyn i repertoar, kontroll og rapportering, fakturering og fordeling av vederlag til rettighetshaverne. Disse reglene er nærmere behandlet i punkt 11.

Kapittel 10 i loven omhandler håndheving, tilsyn og administrative reaksjoner. Her foreslås det bestemmelser om klagehåndtering, tilsyn, overtredelsesgebyr, tvangsmulkt, registreringsplikt, tvister om foreslåtte lisensvilkår og tvungent verneting. Det foreslås at Patentstyret blir tilsynsorgan etter den nye loven. Tilsynet skal kontrollere at lovens bestemmelser overholdes. Disse reglene er nærmere behandlet i punkt 12.

Sluttbestemmelser er gitt i loven kapittel 11. Her er det bestemmelser om ikrafttredelse, overgangsregler og endringer i andre lover. Som følge av at Patentstyret utpekes som tilsynsorgan etter loven, foreslås det også at Patentstyret skal behandle søknader om godkjenning av organisasjoner som kan inngå avtaler med avtalelisensvirkning etter reglene i åndsverkloven. I dag er det Kulturdepartementet som behandler slike saker. I kapitlet foreslås det endringer i åndsverkloven og patentstyrelova på bakgrunn av de nye oppgavene som Patentstyret etter forslaget i proposisjonen skal få. Disse forslagene er nærmere behandlet i punkt 14.

Det foreslås videre enkelte tekniske endringer i åndsverkloven. Disse endringene er nærmere behandlet i punkt 15.

I proposisjonen punkt 13 omtales forskjellige avsluttende og tekniske direktivbestemmelser som departementet ikke anser nødvendig å gjennomføre særskilt. Lovforslagets økonomiske og administrative konsekvenser er behandlet i punkt 16.

For å klargjøre forholdet til direktivet, er det utarbeidet og vedlagt en gjennomføringstabell, som viser hvordan de ulike direktivbestemmelsene er foreslått gjennomført i norsk rett.

Til dokumentets forside