2 Bakgrunn
Staten ble den 28. oktober 2021 enig med jordbruket om en foreløpig kompensasjon på 754 mill. kroner som følge av den ekstraordinære kostnadsøkningen på gjødsel og bygningsmaterialer. Jordbruket tok i forhandlingene også opp kostnadsøkningen på kraftfôr og elektrisk kraft. Staten og jordbruket kom til enighet om følgende protokoll:
«Partene vil vurdere særskilt hvor stor kostnadsveksten ble for gjødsel, bygningsmaterialer og elektrisk kraft i 2021/2022 og håndtere dette som en del av helheten, både på inntekts- og kostnadssiden, med utgangspunkt i et nytt fullstendig grunnlagsmateriale til forhandlingene i 2022.»
Fra et høyt nivå i oktober, har prisene på elektrisk kraft økt betydelig. Dette har skapt en akutt vanskelig økonomisk situasjon for jordbruks- og veksthusnæringen. Stortinget har vedtatt en midlertidig strømstønadsordning for husholdninger. Ordningen skal kompensere for ekstraordinært høye utgifter til strømforbruk i perioden fra og med desember 2021 til og med mars 2022, og er regulert i midlertidig lov av 22. desember 2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (strømstønadsloven). I Prop. 50 L (2021–2022) foreslår regjeringen å øke stønadsgraden til 80 pst. når gjennomsnittlig månedlig strømpris (elspotpris) i det aktuelle prisområdet overstiger 70 øre/kWt i januar, februar og mars 2022. Stortinget vedtok dette 24. januar 2022.
Regjeringen foreslår at jordbruks- og veksthusnæringen kompenseres tilsvarende.
2.1 Om kraftsituasjonen
For en generell gjennomgang av kraftsituasjonen i dag, og av regjeringens tiltak for å avhjelpe situasjonen, viser Landbruks- og matdepartementet til omtale i kapittel 2.1 i hhv. Prop. 44 L (2021–2022) Midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter og Prop. 45 S (2021–2022) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Olje- og energidepartementet (midlertidig stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter) samt kapittel 2 i Prop. 50 L (2021–2022) Endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter.
2.2 Situasjonen i jordbruks- og veksthusnæringen
Til de ordinære jordbruksforhandlingene våren 2021 beregnet Budsjettnemnda for jordbruket et samlet energiforbruk for hele jordbruksnæringen inkludert veksthus på knapt 1,7 mill. kWt i 2021. Det ble beregnet en total kostnad til elektrisk kraft på 1,2 mrd. kroner. Departementet har nå anslått at kostnadene i 2021 vil bli 4–500 mill. kroner høyere enn det som ble lagt til grunn i jordbruksoppgjøret. De høye strømprisene vedvarer, og strømkostnadene for landbruket vil bli betydelig høyere enn forutsatt også for 2022.
For veksthusnæringen er situasjonen særlig krevende fordi elektrisk kraft utgjør en svært stor andel av de samlede kostnadene i denne næringen. Veksthusprodusentene har også en betydelig kostnadsvekst som følge av den sterke økningen i prisen på gass. I tillegg til de økte prisene på elektrisk kraft, opplever hele jordbruksnæringen nå kostnadsøkninger på en rekke andre innsatsfaktorer. Sammen med de høye strømprisene bidrar dette til at mange produsenter har alvorlige likviditetsutfordringer.
Det er regjeringens politikk å legge fram en opptrappingsplan for matproduksjon og ha en høy selvforsyningsgrad på norske jordbruksvarer på grunn av samfunnsoppdraget til jordbruket, som er å sikre Norges befolkning nok og trygg mat produsert på norske naturressurser. Det er derfor nødvendig å innføre en stønadsordning til jordbruks- og veksthusnæringen nå. Gjennom å innføre en stønadsordning for elektrisk kraft til jordbruket, vil vi bidra til å hjelpe mange gjennom krisen, og sikre videre produksjon.
I Prop. 45 S (2021–2022), som ble behandlet av Stortinget 6. januar 2022, heter det at «Landbruksvirksomhet inkluderes i ordningen eller kompenseres tilsvarende», og videre:
«For landbrukseiendom er det i Prop. 44 L (2021–2022) tatt inn en forskriftshjemmel til å bestemme at ordningen utvides til landbrukskunder så raskt det er praktisk gjennomførbart. Dette må gjøres i tråd med den avgrensningen mot landbruk som ligger i EØS-avtalen. Regjeringen vil sikre at landbrukskunder får stønad på samme vilkår som andre husholdninger for perioden desember–mars, enten gjennom etterbetaling for januar på nettleien for februar eller gjennom andre ordninger. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med bevilgningsmessige konsekvenser av en slik utvidelse av stønadsordningen.»
2.3 Jordbrukshusholdningene
Mange jordbrukshusholdninger har felles måler for husholdning og næringsvirksomhet, og er registrert i nettselskapene som næringskunder. Så langt har ikke disse husholdningene fått strømstønad over den etablerte ordningen med stønad til husholdningene fordi forbruket er registrert som næringsvirksomhet i nettselskapenes kundesystemer.
Den foreslåtte strømstønadsordningen for jordbruks- og veksthusnæringen omfatter derfor også husholdninger på landbrukseiendommer med felles måler for husholdning og næringsbygning/driftsbygning, og regjeringen sikrer med dette at også disse husholdningene får strømstønad i tråd med føringene som ble gitt i Prop. 44 L (2021–2022). Ordningen er imidlertid avgrenset hos nettselskapene til nettkunder med aktiv jordbruksproduksjon og har et tak på 20 000 kWt/mnd per foretak.