2 Bakgrunn for lovforslaget
2.1 Endringer i hvitvaskingsloven
2.1.1 Bakgrunn
2.1.1.1 Tredje og fjerde hvitvaskingsdirektiv
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/60/EF om tiltak for å hindre at det finansielle system brukes til hvitvasking og finansiering av terrorisme (tredje hvitvaskingsdirektiv) ble vedtatt i EU 26. oktober 2005. Frist for gjennomføring i nasjonal rett for EU-landene var 15. desember 2007. Direktivet ble del av EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 87/2006 av 7. juli 2006. EØS-komiteens beslutning ble godkjent av Stortinget 19. desember 2006 (St.prp. nr. 6 (2006–2007)).
Tredje hvitvaskingsdirektiv er i all hovedsak gjennomført i norsk rett ved lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven), jf. Ot.prp. nr. 3 (2008–2009) Om lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven).
Norge har imidlertid ikke etablert en registrerings- eller autorisasjonsordning for tilbydere av virksomhetstjenester, slik tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 36 krever. Forhandlere av gjenstander og tilbydere av virksomhetstjenester er heller ikke underlagt tilsyn med etterlevelsen av loven, slik tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 37 krever. Norge er dømt to ganger i EFTA-domstolen for disse forholdene, senest 16. november 2016.
Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/849 om tiltak for å hindre at det finansielle system brukes til hvitvasking og finansiering av terrorisme (fjerde hvitvaskingsdirektiv) ble vedtatt i EU 20. mai 2015. Frist for gjennomføring i nasjonal rett i EU-landene er 26. juni 2017. Direktivet er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen, men er EØS-relevant. Fjerde hvitvaskingsdirektiv medfører ikke lempeligere regler enn tredje hvitvaskingsdirektiv på de områdene som behandles i denne proposisjonen. I det følgende vil det derfor i hovedsak vises til kravene i fjerde hvitvaskingsdirektiv.
2.1.1.2 NOU 2015: 12 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering
Hvitvaskingslovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 6. februar 2015. Utvalget ble i mandatet gitt følgende utredningsoppgaver:
«1. Utvalget skal utarbeide utkast til lov- og forskriftsendringer for å gjennomføre ventede nye EØS-regler som svarer til EUs kommende fjerde hvitvaskingsdirektiv, og ny EU-forordning om informasjon som skal følge betalinger, samt eventuelle utfyllende rettsakter.
2. Utvalget skal vurdere og foreslå tiltak for å følge opp merknader i FATFs evalueringsrapport knyttet til gjeldende norsk hvitvaskingsregelverk som ikke dekkes av utkast etter pkt. 1.
3. Utvalget skal vurdere behovet for, og eventuelt fremme forslag til endringer i, reguleringen av den finansielle etterretningsenhetens (EFEs) tilgang til, behandling av og videreformidling av informasjon, og organiseringen av kontrollen med at EFE etterlever saksbehandlingsreglene.
4. Utvalget skal vurdere og fremme forslag til hvordan registrering/autorisering av og tilsyn med nye og eksisterende grupper rapporteringspliktige som i dag ikke er underlagt hvitvaskingstilsyn, bør organiseres, herunder fremsette forslag til hvilken myndighet som bør ha ansvar for tilsynet, og forslag til regulering av tilsyns- og sanksjonskompetanse.
5. Utvalget skal vurdere om det bør innføres en beløpsgrense for kontantvederlag, og hvordan en slik eventuell begrensning bør håndheves, jf. at en effektiv begrensning på adgangen til å motta større kontantvederlag kan være et alternativ til rapporteringsplikt for grupper som blir rapporteringspliktige først ved kontantvederlag over et visst beløp. Utvalget bør innhente opplysninger om erfaringer fra andre land med beløpsmessige begrensninger på adgangen til å motta kontanter. Fordeler og ulemper ved hhv. beløpsgrense for kontantbetaling og rapporteringsplikt og hvitvaskingstilsyn, skal belyses.
6. Utvalget kan vurdere og foreslå andre endringer i gjeldende norsk hvitvaskingsregelverk for å motvirke hvitvasking og terrorfinansiering.»
Utvalget ble gitt følgende tidsfrister:
«En delutredning med vurderinger og forslag som angitt i punktene 4 og 5, skal avgis til Finansdepartementet innen ni måneder etter at utvalget er nedsatt.
En utredning med vurderinger og forslag som angitt i de øvrige punktene skal avgis til Finansdepartementet innen 18 måneder etter at utvalget er nedsatt.»
Utvalget leverte første delutredning, NOU 2015: 12 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering – Første delutredning, til Finansdepartementet 6. november 2015. Utvalget ble etter anmodning innvilget fristutsettelse for levering av andre delutredning. Andre delutredning, NOU 2016: 27 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering II – Andre delutredning, ble levert 16. desember 2016.
I første delutredning behandlet utvalget spørsmålet om beløpsgrense for kontantvederlag til forhandlere av gjenstander og spørsmålet om tilsynsordning for forhandlere av gjenstander, tilbydere av virksomhetstjenester og tilbydere av spilltjenester. Utvalgets forslag til tilsynsordning for tilbydere av virksomhetstjenester og anbefalinger om beløpsgrense for kontantvederlag behandles i denne proposisjonen. Utvalgets øvrige forslag i NOU 2015: 12 og utvalgets forslag i NOU 2016: 27 vil behandles i en senere lovproposisjon.
2.1.2 Høring
Departementet sendte NOU 2015: 12 på høring ved brev 15. februar 2016. Høringsfristen ble satt til 1. mai 2016.
Utredningen ble sendt på høring til følgende instanser:
Alle departementene
Banklovkommisjonen
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Finanstilsynet
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Norges Forskningsråd
Handelshøyskolen BI
Handelshøyskolen i Bodø
Høgskolen i Sørøst-Norge
Høgskulen i Sogn og Fjordane
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Norges Bank
Norges Handelshøyskole
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Skattedirektoratet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
ØKOKRIM
Aksjonærforeningen i Norge
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bedriftsforbundet
Coop Norge SA
Den Norske Advokatforening
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Econa
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
EVRY
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Hovedorganisasjonen Virke
Kommunalbanken
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Bondelag
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon
Norges Interne Revisorers Forening (NIRF)
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Rikstoto
Norsk Tipping AS
Norsk Venture
Norsk Øko-Forum
Norske Finansanalytikeres Forening
NTL-Skatt
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Oslo Børs
Regnskap Norge
Skattebetalerforeningen
Skatterevisorenes Forening
Småbedriftsforbundet
Sparebankforeningen i Norge
Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet
Unio
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Økonomiforbundet
Følgende høringsinstanser har gitt merknader til høringsforslaget:
Justis- og beredskapsdepartementet
Brønnøysundregistrene
Finanstilsynet
Forbrukerombudet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Skattedirektoratet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Coop Norge SA
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Finans Norge
Frivillighet Norge
Heyerdahl Gullsmed – Urmaker AS
Hovedorganisasjonen Virke
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
NHO Reiseliv
NHO Transport
Norsk Institutt for Styremedlemmer
Norsk Kommunerevisorforbund
Norsk Tipping AS
Posten Norge AS
Regnskap Norge
Stiftelsen Norsk Rikstoto
Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet
Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader eller ikke ønsker å delta i høringen:
Arbeids- og sosialdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Norges Bank
Riksadvokaten
ØKOKRIM
Landsorganisasjonen i Norge
2.2 Endringer i verdipapirhandelloven
Stortinget vedtok i desember 2013 regler med krav om at store regnskapspliktige foretak, samt utstedere av noterte verdipapirer, som driver virksomhet innen utvinningsindustrien og/eller skogsdrift innen ikke-beplantet skog (urskog), skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport om sin virksomhet på land- og eventuelt prosjektnivå, såkalt «land-for-land-rapportering» (LLR). Reglene er inntatt i regnskapsloven § 3-3d og verdipapirhandelloven § 5-5a, som utfylles av forskrift om land-for-land-rapportering. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 LS (2013–2014) kapittel 20.
Stortinget fattet i juni 2015 anmodningsvedtak nr. 792 (2014–2015), som lyder som følger:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for LLR-rapportering målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Stortinget ber regjeringen også vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket.»