2 Bakgrunnen for lovforslagene og annen oppfølging
2.1 Overordnet om etterlattereformen i folketrygden
Stortinget vedtok i desember 2020 en omfattende reform av folketrygdens etterlatteytelser, se lov 18. desember 2020 nr. 139 om endringer i folketrygden (nye etterlatteytelser). Med etterlatteytelser menes pensjon og overgangsstønad til tidligere familiepleiere og gjenlevende ektefeller. Begrepet omfatter også barnepensjon og fordeler og tillegg som gis til gjenlevende ved beregningen av uføretrygd og alderspensjon.
Forslaget til reform ble framsatt av Arbeids- og sosialdepartementet i Prop. 13 L (2020–2021) Endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser), og bygger på Etterlatteutvalgets utredning NOU 2017: 3 Folketrygdens ytelser til etterlatte – Forslag til reform.
Reformen innebærer at folketrygdens ytelser til etterlatte legges om. Ett av hovedtrekkene ved reformen er at folketrygdens pensjon og overgangsstønad til tidligere familiepleier (folketrygdloven kapittel 16) og gjenlevende ektefelle (folketrygdloven kapittel 17) erstattes av en tidsbegrenset omstillingsstønad. Regler om stønaden er gitt i folketrygdloven revidert kapittel 17 om ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier.
Full årlig omstillingsstønad er 2,25 ganger grunnbeløpet. Den reduseres med 45 prosent av arbeidsinntekt som årlig overstiger halvparten av grunnbeløpet. Det er vedtatt at enkelte ytelser som for eksempel arbeidsavklaringspenger og uføretrygd fra folketrygden skal likestilles med arbeidsinntekt. Stønaden skal også som hovedregel reduseres forholdsmessig dersom trygdetiden er under 40 år. Hvis omstillingsstønaden gis til en gjenlevende ektefelle, er det den avdødes trygdetid som legges til grunn. Hvis omstillingsstønaden gis til en tidligere familiepleier, er det familiepleierens egen trygdetid som benyttes i beregningen.
Stønaden kan gis i inntil tre år etter dødsfallet, med mulighet for å forlenge stønadsperioden med to år hvis personen er under nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller har behov for tiltak for å komme i arbeid. Det vil som utgangspunkt gjelde et krav om å være i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet under stønadsperioden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan gi forskrifter om kravet til aktivitet. Et utkast til slike forskrifter ble sendt på høring 13. juli 2022. Departementet vil fastsette forskrifter før de nye reglene trer i kraft.
Personer som er 60 år eller eldre når de nye reglene trer i kraft og har svak tilknytning til arbeidslivet, kan i utgangspunktet motta omstillingsstønaden fram til de fyller 67 år.
I Prop. 13 L (2020–2021) punktene 3.5.2 og 3.5.3 foreslo departementet at den nye omstillingsstønaden skal være pensjonsgivende inntekt. Det ble vist til at det var forutsatt at stønaden skal skattlegges som lønnsinntekt. Videre framgår det at Finansdepartementet tar sikte på å fremme forslag om nødvendige endringer i skatteloven senere, slik at de kan tre i kraft samtidig med de nye reglene for etterlatteytelsene.
Med reformen er det også vedtatt et nytt kapittel 17 A i folketrygdloven. Kapitlet inneholder overgangsregler for personer som på tidspunktet de nye reglene trer i kraft, er innvilget og mottar ytelser til tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle etter nåværende kapitler 16 og 17 i folketrygdloven. Overgangsreglene innebærer i hovedtrekk at disse personene kan fortsette å motta ytelsen i tre til fem år etter ikrafttredelsen, og at dagens regler vil fortsette å gjelde i denne perioden. Det er imidlertid enkelte forskjeller, blant annet at disse ytelsene etter reformen vil kunne kombineres med gradert uføretrygd fra folketrygden. Personer som er 53 år eller eldre når nye regler trer i kraft, og som har svak tilknytning til arbeidslivet, er delvis skjermet mot endringene ved at de i utgangspunktet kan fortsette å motta ytelsen fram til de fyller 67 år. Fem år etter ikrafttredelsen av de nye reglene, vil de imidlertid få ytelsen beregnet og skattlagt som en omstillingsstønad.
Folketrygdens barnepensjon er også lagt om med reformen. I Prop. 13 L (2020–2021) punktene 4.5.2 og 4.5.3 foreslo departementet blant annet at barnepensjonen skulle beregnes etter faste satser. Stortinget fulgte opp dette, men vedtok høyere satser enn hva som var foreslått i proposisjonen. Det er vedtatt at årlig pensjon er én ganger grunnbeløpet for hvert barn dersom barnet har mistet én forelder, og 2,25 ganger grunnbeløpet for hvert barn dersom barnet har mistet begge foreldrene. Pensjonen skal etter hovedregelen reduseres forholdsmessig dersom den avdøde hadde mindre enn 40 års trygdetid. Barnepensjonen skal kunne gis inntil barnet fyller 20 år.
Reformen innebærer også at ordningen med å innvilge gjenlevendetillegg og gjenlevendefordeler til uføretrygd og alderspensjon fra folketrygden fases ut. For alderspensjon skjer denne utfasingen ved at det gis gjenlevenderettigheter opptjent etter folketrygdloven kapittel 19, men at fordelen fryses nominelt og unntas fra årlig regulering. For alderspensjon opptjent etter kapittel 20, gis det ingen tillegg til etterlatte. Gjenlevendetillegg til uføretrygdede utfases ved at det ikke gis tillegg til nye tilfeller av uføre gjenlevende etter at nye regler er trådt i kraft. Gjenlevendetillegg og -fordeler innvilget før ikrafttredelsestidspunktet videreføres, men unntas fra årlig regulering.
De nye reglene for folketrygdens etterlatteytelser, er kjønnsnøytrale i den forstand at reglene er like uavhengig av kjønn. Kvinner er imidlertid i flertall blant mottakerne av etterlatteytelsene i dag. Dette skyldes at kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn, og at de ofte gifter seg ved en lavere alder enn menn. Departementet legger derfor til grunn at de endringene i etterlatteytelsene som reformen vil føre med seg, berører flere kvinner enn menn. Samme forhold gjør at også forslagene som følger opp reformen, har en kjønnsdimensjon. I Innst. 128 L (2020–2021) er det trukket fram at forslaget til reform representerer en modernisering av folketrygdens ytelser til etterlatte i lys av samfunnsutviklingen de siste femti årene. Det ble blant annet vist til at disse forslagene svarer på samfunnsmessige utviklingstrekk som endrede familie- og samlivsmønstre, endrede holdninger til likestilling mellom kjønnene, en sterk økning i kvinners yrkesdeltaking, utbygging av gode velferdsordninger som utvidet foreldrepermisjon, lovfestet rett til barnehageplass og offentlige ordninger for omsorg av pleietrengende, samt økte minstenivåer og opptjening til pensjon på bakgrunn av ubetalte omsorgsoppgaver. I Prop. 13 L (2020–2021) punkt 7.6.4 ble det trukket fram at forslagene i reformen også tar sikte på å utjevne enkelte kjønnsforskjeller, heriblant pensjonsnivået for kvinner ved å gi insentiver til økt egenopptjening. Etter departementets vurdering innebærer reformen av den grunn ikke uheldige likestillingsmessige konsekvenser. Det samme gjelder forslagene som følger den opp.
2.2 Oppfølging av reformen
I Prop. 13 L (2020–2021) punkt 1.3.1 varslet Arbeids- og sosialdepartementet at det er behov for andre regelendringer før de nye reglene for etterlatteytelsene kan tre i kraft, og at dette ville følges opp med nødvendige forslag på et senere tidspunkt. Forslagene i proposisjonen her er en oppfølging av dette.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på at de nye reglene for etterlatteytelser i folketrygden skal tre i kraft 1. januar 2024. Arbeids- og velferdsetaten og andre leverandører av etterlatteytelsene har behov for å implementere reglene i sine systemer før dette. De har også behov for å kunne gi riktig informasjon om de nye reglene til personer som blir berørt av dem. Det er derfor en forutsetning for at ikrafttredelse kan skje 1. januar 2024, at reglene er vedtatt i god nok tid før dette.
Det er behov for å tilpasse regelverk som henviser til eller på annen måte bygger på de vedtatte reglene. Dette gjelder blant annet bestemmelser i folketrygdloven, som for eksempel henviser til «pensjon til gjenlevende ektefelle». Departementet foreslår slike lovendringer i denne proposisjonen.
På tilsvarende måte må reglene for offentlig tjenestepensjon og personskadetrygd tilpasses omleggingen av folketrygdens etterlatteytelser. Dette inkluderer reglene i samordningsloven om reduksjon av offentlig tjenestepensjon og personskadetrygd som følge av blant annet folketrygdens etterlatteytelser. Departementet fremmer forslag om endringer i dette regelverket i en parallell proposisjon.
Under oppfølgingen av reformen har det også vist seg å være behov for å gjøre visse endringer i de nye reglene som er vedtatt med reformen. Departementet foreslår slike endringer i denne proposisjonen. Endringene skal rette opp utilsiktede virkninger av enkelte av de vedtatte reglene, og presisere enkelte av bestemmelsene for å unngå uklarheter.
Det er også behov for å supplere de vedtatte reglene med informasjonsbestemmelser om forholdet til internasjonal rett med betydning for trygdekoordinering (folkerettsmarkører), lik de kapittelvise markørene som er innført i folketrygdloven ved lov 25. november 2022 nr. 86 om endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering). Forslag til slike markører er også med i denne proposisjonen.
2.3 Andre oppfølgingsbehov
Av samme grunn som det er behov for å oppdatere bestemmelser i folketrygdloven som henviser til eller på annen måte bygger på reglene som endres med reformen, er det behov for å tilpasse forskrifter til folketrygdloven. Departementet sendte utkast til slike forskriftsjusteringer på høring 12. desember 2022. Departementet vil gjøre de nødvendige justeringene i disse forskriftene før de nye reglene trer i kraft.
Det er også nødvendig å supplere de vedtatte reglene for den nye omstillingsstønaden med forskrifter. Det må blant annet forskriftsfestes nærmere regler for aktivitetskravet som gjelder for mottakere av omstillingsstønad. Et forslag til slike forskrifter ble sendt på høring 13. juli 2022. Forskrifter vil bli fastsatt av departementet før de nye reglene trer i kraft.
Det må også vedtas endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven), for å følge opp at den nye omstillingsstønaden til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier skal skattlegges som lønn, jf. Prop. 13 L (2020–2021) punkt 1.3.2. Folketrygdloven kapittel 23 og skatteloven må også oppdateres i tråd med endringene i etterlatteytelsene generelt. Dette vil bli fulgt opp av Finansdepartementet.
2.4 Høringen
2.4.1 Høringsbrevene
Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag om lovendringer som følger opp etterlattereformen, ble sendt på høring gjennom tre høringsnotater. Notatene som omhandler forslag om lovendringer på folketrygdens område, ble sendt på høring henholdsvis 13. juli 2022, med høringsfrist 13. oktober 2022, og 12. desember 2022, med høringsfrist 26. januar 2023. Forslagene i disse høringene blir behandlet i denne proposisjonen.
I tillegg ble forslag om nødvendige tilpasninger i regelverket om offentlig tjenestepensjon og yrkesskadetrygd sendt på høring 9. desember 2022. Disse forslagene blir behandlet i en parallell proposisjon.
2.4.2 Departementets forslag til lovendringer
2.4.2.1 Høringsnotat 13. juli 2022
I høringsnotat 13. juli 2022 foreslo departementet å korrigere bestemmelsen om krav til forutgående medlemskap i folketrygdloven §§ 17-2 og 17-15, slik disse vil lyde etter reformen har trådt i kraft. Det ble foreslått å endre ordlyden, slik at kravet til forutgående medlemskap bare gjelder rett til omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier. Hensikten var å unngå at bestemmelsene ble forstått slik at kravet også gjelder for rett til stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader, stønader til skolepenger m.m. til samme gruppe. Departementet begrunnet forslaget med at man i henhold til forarbeidene til bestemmelsen, Prop. 13 L (2020–2021) punkt 3.5.6.2, hadde ment å videreføre gjeldende rett med bestemmelsen. I henhold til gjeldende rett er det ikke et krav til forutgående medlemskap for rett til stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier. Departementet foreslo å justere ordlyden i tråd med det.
Departementet foreslo også å endre ordlyden i bestemmelsen om reduksjon av omstillingsstønad på grunnlag av arbeidsinntekt, slik at det uttrykkelig kommer fram av bestemmelsen at arbeidsinntekt fra utlandet skal regnes som arbeidsinntekt som fører til reduksjon av den nye omstillingsstønaden. Det samme ble foreslått for bestemmelsen om reduksjon av pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier, som vil reguleres av overgangsreglene i folketrygdloven kapittel 17 A.
Høringsnotatet inneholdt i tillegg et forslag om å videreføre unntaket fra kravet om fortsatt medlemskap for rett til pensjon til gjenlevende ektefelle i overgangsreglene i folketrygdloven kapittel 17 A, som gjelder dersom dødsfallet skyldes en yrkesskade. Departementet foreslo dessuten å justere bestemmelsene om ytelser under opphold i institusjon og straffegjennomføring i folketrygdloven kapittel 17 A, slik at disse bestemmelsene også omfatter tidligere familiepleiere.
2.4.2.2 Høringsnotat 12. desember 2022
I høringsnotat 12. desember 2022 foreslo departementet endringer og justeringer i bestemmelser i folketrygdloven, for å tilpasse disse til de endringene som innføres når etterlattereformen trer i kraft.
Departementet kom også med forslag om endringer i reglene som ble vedtatt med etterlattereformen. Departementet foreslo å justere virkeområdet til folketrygdloven kapittel 17 A, slik at kapitlet omfatter personer som har rett til ytelsene som reguleres av kapitlet med virkning før de nye reglene trer i kraft. Det ble i tillegg foreslått supplerende overgangsregler for personer som har rett til ytelser etter dagens kapitler 16 og 17 i folketrygdloven med virkning før de nye reglene trer i kraft, som ikke er omfattet av reglene i folketrygdloven kapittel 17 A. Forslaget innebar i hovedsak å videreføre reglene i de gjeldende kapitlene 16 og 17 i folketrygdloven for disse ytelsene så lenge vedtaksperioden varer.
Videre foreslo departementet å presisere overgangsregelen om at et barn som allerede fyller vilkårene for rett til en ytelse etter folketrygdloven kapittel 18 når nye regler trer i kraft, skal få ytelsen beregnet etter det nye regelverket dersom dette gir høyere ytelse enn etter det gamle regelverket. Det ble foreslått å endre ordlyden slik at det framgår at det avgjørende er hvilket regelverk som gir høyest ytelse ved ikrafttredelsen av de nye reglene.
Departementet foreslo også å justere regelen for gjenlevendetillegg til uføretrygd, slik at tillegg som er innvilget med virkning før ikrafttredelsen skal videreføres med den nominelle verdien. Det ble i tillegg foreslått å presisere at den fordelen en gjenlevende som mottar minsteytelsen får ved at den avdøde har høyere trygdetid enn den etterlatte, skal defineres som et gjenlevendetillegg.
Regelen om hvordan omstillingsstønad skal beregnes i et tilfelle der vilkåret om fortsatt medlemskap i folketrygden ikke er oppfylt og både den avdøde og den gjenlevende har mindre enn 20 års botid i Norge, ble i høringen foreslått presisert slik at det kommer klart fram at omstillingsstønad i slike tilfeller skal gis etter en trygdetid som svarer til den avdødes poengår.
Høringsnotatet inneholdt også et forslag til endringer i reglene for reduksjon av omstillingsstønad på grunnlag av uføretrygd. Forslaget innebar i hovedtrekk å endre bestemmelsen om reduksjon av omstillingsstønad, slik at stønaden ikke skal reduseres på grunn av uføretrygd fra folketrygden. På bakgrunn av at departementet i høringen 13. juli 2022 foreslo å forskriftsfeste en etteroppgjørsordning for omstillingsstønaden, ble det også foreslått å lovfeste at krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt omstillingsstønad er tvangsgrunnlag for utlegg.
For å klargjøre hvilken trygdetid som er relevant ved beregningen av omstillingsstønad til tidligere familiepleiere, foreslo departementet å presisere regelen om beregning av omstillingsstønad til tidligere familiepleiere slik at det framgår tydelig at det er familiepleierens trygdetid som skal legges til grunn. Departementet foreslo også å klargjøre kravet til trygdetilknytning for den som ble pleid, ved å endre ordlyden i lovbestemmelsen slik at det framgår at den som ble pleid må ha mottatt pensjon fra folketrygden eller vært medlem i trygden med et medlemskap som omfattet folketrygdens pensjonskapitler i minst fem år fram til pleieforholdet opphører.
Departementet foreslo også å justere årstallene det er henvist til i de vedtatte reglene, for å hensynta at reformen forutsettes å tre i kraft 1. januar 2024.
2.4.3 Høringsinstansene
Høringsbrevene og høringsnotatene er i all hovedsak sendt til de samme høringsinstansene. De høringsinstansene som bare har fått det ene høringsnotatet, er markert med dette i parentes etter navnet i listen under. Høringsinstansene var:
Departementene
Arbeidsforskningsinstituttet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Finanstilsynet
Garantikassen for fiskere
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Maritim pensjonskasse (tidligere Pensjonstrygden for sjømenn)
Skattedirektoratet
Statens pensjonskasse
Statens seniorråd
Statistisk sentralbyrå
Statsforvalterne
Trygderetten
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Sametinget
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den Norske Advokatforening
Den norske aktuarforening
Finans Norge
Forsvarets seniorforbund
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Hovedorganisasjonen Virke
Innvandrernes landsorganisasjon (høringsnotatet 13. juli 2022)
Juridisk rådgivning for kvinner
Kommunal Landspensjonskasse
KS – Kommunesektorens organisasjon
Landsforbundet for offentlige pensjonister (tidligere Landslaget for offentlige pensjonister)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Norges Blindeforbund
Norges Bondelag
Norges Bonde- og Småbrukarlag
Norges Fiskarlag
Norsk forening for flyktninger og asylsøkere (høringsnotatet 12. desember 2022)
Norsk Fosterhjemsforening
Norges Handikapforbund
Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon
Norges Kvinne- og familieforbund
Norsk Pensjon AS
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Oslo Pensjonsforsikring AS
Pensjonskasseforeningen
Pensjonskontoret
Pensjonsordningen for apotekvirksomhet
Pensjonsordningen for sykepleiere
Pensjonistforbundet
Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner
Senter for seniorpolitikk
Senior Norge
Stiftelsen Rettferd (tidligere Stiftelsen Rettferd for Taperne)
Uføres landsorganisasjon (tidligere Landsorganisasjonen for uføre)
Unio
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)
Samlet har det kommet inn 34 høringsuttalelser til de to høringsnotatene. Av disse inneholdt 14 materielle merknader til det første notatet og sju til det siste.
Disse høringsinstansene har hatt merknader til lovforslagene i minst ett av høringsnotatene:
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Statens pensjonskasse
AVYO
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Landsforbundet for offentlige pensjonister
Unio
Disse har hatt merknader til forskriftsforslagene i minst ett av høringsnotatene:
Forsvarsdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Kommunal Landspensjonskasse
Skattedirektoratet
AVYO
Den Norske Aktuarforening
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Landsforbundet for offentlige pensjonister
Rettspolitisk forening
Unio
Disse høringsinstansene har svart at de ikke har noen merknader til forslagene i det første høringsnotatet:
Justis- og beredskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Statistisk sentralbyrå
Disse høringsinstansene har svart at de ikke har noen merknader til forslagene i det siste høringsnotatet:
Forsvarsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Statistisk sentralbyrå
Bondelagets Servicekontor
Hovedorganisasjonen Virke
Kommunal Landspensjonskasse
Disse høringsinstansene har kommet med generelle merknader knyttet til etterlattereformen:
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Khon Norway
Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene (LO-Stats Pensjonistutvalg, Telepensjonistenes Forbund, Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Postens Pensjonistforbund, Politiets Pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund og Statens Vegvesens Pensjonistforbund)
I tillegg har to privatpersoner kommet med merknader til det første høringsnotatet, og én til det siste.
2.4.4 Generelt om høringsinstansenes syn på forslagene
Det vil bli redegjort nærmere for høringsinstansenes merknader til de enkelte forslagene i høringene i punktene 3 og 4 i proposisjonen. Her gis det bare en kortfattet oversikt over det generelle inntrykket av høringsinstansenes vurdering av forslagene i høringene.
Enkelte av høringsinstansene har kommet med merknader som ikke direkte knytter seg til lovforslagene som ble sendt på høring. Departementet har merket seg disse innspillene, men de vil ikke bli omtalt i denne proposisjonen. De fleste høringssvarene som kom inn i den første høringen, gjelder forslagene til forskrifter som ble sendt på høring sammen med lovforslagene. Disse innspillene vil bli fulgt opp av departementet i forbindelse med forskriftsarbeidet.
Flere av høringsinstansene har kommet med merknader til reformen av folketrygdens ytelser til etterlatte som ble vedtatt av Stortinget med lov 18. desember 2020 nr. 139. Pensjonistforbundet og SAKO (LO-Stats Pensjonistutvalg, Telepensjonistenes Forbund, Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Postens Pensjonistforbund, Politiets Pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund og Statens Vegvesens Pensjonistforbund) støtter ikke reformen av etterlatteytelsene til alderspensjonister, og uttrykker misnøye med at regjeringen har sendt ut et høringsnotat som følger opp reformen. De krever en tilpasning og videreføring av etterlatteytelsene for alderspensjonister. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon mener det er beklagelig at Stortinget har vedtatt å avvikle gjenlevendetillegget til uføretrygden og at regjeringen følger opp dette. Khon Norway peker på at argumentene som er brukt for å svekke etterlatteytelsene, ikke er treffende for etterlatte i Thailand. De ber om at ytelsene til etterlatte thailandske kvinner ikke svekkes ytterligere. En av privatpersonene uttrykker også misnøye med reformen, og en annen mener at det haster med å få endret barnepensjonen. Disse innspillene faller utenfor forslagene i denne proposisjonen.
Flere av høringsinstansene påpeker at regelverket er komplisert, og at det er vanskelig å komme med innspill. Dette gjelder blant andre Den Norske Aktuarforening og Khon Norway. Den Norske Aktuarforening og Unio har pekt på at det er en ulempe at forslagene som følger opp etterlattereformen har blitt sendt på høring i flere omganger.
Av de høringsinstansene som har uttalt seg om lovforslagene som ble sendt på høring, er det bare Arbeids- og velferdsdirektoratet, AVYO og Statens pensjonskasse som har kommet med generelle merknader til forslagene. AVYO støtter forslagene til lovendringer i høringsnotatet 13. juli 2022. Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at de i det vesentlige er enige i de justeringene og endringene som ble foreslått i høringsnotatet 12. desember 2022. Statens pensjonskasse uttaler at flere av de foreslåtte endringene i dette høringsnotatet er viktige presiseringer som vil forenkle håndteringen for offentlige tjenestepensjonsordninger ved tilpasningen til endringer i regelverket for etterlatteytelsene i offentlig tjenestepensjon.