Prop. 86 L (2020–2021)

Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for forslaget

2.1 Om samerettsutvalget

Samerettsutvalget ble oppnevnt første gang i 1980 som en direkte følge av Alta-saken. I 1984 la utvalget fram utredning NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling, som lå til grunn for sameloven, etableringen av Sametinget og Grunnloven § 108 om samene og bevaring av den samiske kulturen. I 1997 la utvalget fram utredningen NOU 1997: 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur, som lå til grunn for vedtakelsen av lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark (Finnmarksloven).

Ved kongelig resolusjon 1. juni 2001 ble samerettsutvalget gjenoppnevnt, det såkalte «samerettsutvalget 2».

2.2 Hovedtrekk i forslagene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten

Samerettsutvalget 2 avla sin innstilling, NOU 2007: 13 Den nye sameretten, i desember 2007.

Innstillingen inneholder blant annet forslag om tre nye lover:

  • En ny lov om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder (saksbehandlings- og konsultasjonsloven).

  • En ny lov om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter til grunn og naturressurser i de tradisjonelle samiske områdene fra tidligere Troms fylke og sørover (kartleggings- og anerkjennelsesloven).

  • En ny lov om rettsforhold og disponering av grunn og naturressurser på Hålogalandsallmenningens grunn (nå statsgrunn) i Nordland og tidligere Troms fylke (Hålogalandsloven).

I denne proposisjonen behandles det første forslaget. Utvalget har foreslått en ny lov om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning på naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder (saksbehandlings- og konsultasjonsloven). Utvalget har i tillegg foreslått ulike endringer i eksisterende lovgivning, blant annet plan- og bygningsloven, naturvernloven og den tidligere bergverksloven. Det geografiske virkeområdet for loven er foreslått å være tradisjonelle samiske områder i Norge. Ifølge spesialmerknadene er dette området ment å tilsvare virkeområdet for den delen av konsultasjonsavtalen mellom regjeringen og Sametinget som gjelder bruk og disponering av grunn og naturressurser. Lovforslaget består i hovedsak av to deler – en del om konsultasjonsregler og en del om andre saksbehandlingsregler mv. Utvalget foreslår at loven skal gjelde ved siden av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og sektorlovgivningen.

Bestemmelsene om konsultasjoner handler om hva som er formålet med konsultasjoner, i hvilke tilfeller og på hvilken måte konsultasjoner med representanter for samiske interesser skal gjennomføres, hvem som har konsultasjonsplikt, og hvem som har rett til å bli konsultert.

Utvalget foreslår at bestemmelsene blir gjort gjeldende for lovgivning, forskrifter, enkeltvedtak, reguleringsvedtak og andre tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder. Det er også foreslått som et vilkår at det dreier seg om saker som kan få «direkte betydning» for samiske rettighetshavere eller arealbruksinteresser.

Utvalget foreslår at Sametinget, samiske rettighetshavere, andre samiske interesser knyttet til bruk av land og naturressurser, representanter for samiske allmennkulturelle interesser og representanter for samiske lokalsamfunn skal ha rett til å bli konsultert. Retten gjelder imidlertid bare i den utstrekning den aktuelle aktøren kan bli direkte berørt av tiltaket.

Utvalget foreslår at statlige myndigheter, som regjeringen, departementene og andre underliggende statlige etater, og også kommuner og fylkeskommuner, i den grad disse treffer vedtak som kan få direkte betydning for utnyttelsen av grunn og naturressurser i tradisjonelle samiske områder, skal ha plikt til å konsultere samiske interesser. Utvalget foreslår også at private rettssubjekter som er underlagt offentlig kontroll, som Statskog og Finnmarkseiendommen, skal ha konsultasjonsplikt. I tillegg foreslås det at Stortinget og Sametinget skal omfattes av plikten til å konsultere samiske interesser.

Utvalget foreslår videre bestemmelser om at gjennomføringen av konsultasjonene skal foregå i god tro og med målsetting om å oppnå enighet om de aktuelle tiltakene. Lovforslaget inneholder også bestemmelser om varsling og informasjon, tidsfrister for å sikre fremdrift i konsultasjonene, om protokoll og offentlighet samt bestemmelser om fagdepartementenes og Sametingets særlige roller i konsultasjonene.

Utvalget har også foreslått en bestemmelse om samisk representasjon i oppnevnte organer.

I tillegg til reglene om konsultasjoner har utvalget også foreslått enkelte andre saksbehandlingsregler mv. Ifølge utvalget innebærer bestemmelsene ikke nye forpliktelser for de ulike vedtaksorganene. Bestemmelsene vil mer konkret angi hvilke forpliktelser vedtaksorganene har etter gjeldende forvaltningslovgivning når det gjelder å klargjøre hvilke konsekvenser et omsøkt tiltak kan ha for samiske interesser.

Utvalget foreslår bestemmelser om kunngjøring av omsøkte tiltak, høring og plikt til å utrede et tiltaks konsekvenser for samisk kulturutøvelse. Bestemmelsene skal etter forslaget gjelde for enkeltvedtak og andre enkeltstående beslutninger av offentlig myndighet om å iverksette tiltak i tradisjonelle samiske områder. Videre foreslår utvalget en hjemmel for at Sametinget kan gi retningslinjer for vedtaksorganets vurdering av samiske hensyn, tilsvarende bestemmelsen som i dag finnes i Finnmarksloven. Utvalget foreslår også en vektleggingsbestemmelse som pålegger vedtaksorganet å ta tilbørlig hensyn til samisk bruk og samiske lokalsamfunn. Utvalget har videre foreslått en bestemmelse om kvalifisert interesseovervekt for at omsøkte tiltak skal kunne tillates iverksatt i områder som må anses som særlig viktige for samisk bruk, og der tiltaket kan få betydelig negativ innvirkning på fremtidig bruk av disse områdene. Utvalget har også foreslått en hjemmel for vedtaksorganet til å sette vilkår og en egen bestemmelse om fastsettelse av forskrifter.

2.3 Høringen av NOU 2007: 13 og NOU 2007: 14

Justisdepartementet sendte 15. februar 2008 samerettsutvalgets utredning NOU 2007: 13 Den nye sameretten og NOU 2007: 14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms på høring til følgende institusjoner:

  • Departementene

  • Høyesterett

  • Domstolsadministrasjonen

  • Frostating lagmannsrett

  • Hålogaland lagmannsrett

  • Sametinget

  • Bergvesenet

  • Den norske kirke – Kirkerådet

  • Direktoratet for naturforvaltning

  • Fiskeridirektoratet

  • Norges vassdrags- og energidirektorat

  • Regjeringsadvokaten

  • Sivilombudsmannen

  • Statens kartverk

  • Statens naturoppsyn

  • Statkraft

  • Statnett

  • Statskog SF

  • Fylkesmannen i Finnmark (heter Statsforvalteren i Troms og Finnmark etter 1. januar 2021)

  • Fylkesmannen i Hedmark (heter Statsforvalteren i Innlandet etter 1. januar 2021)

  • Fylkesmannen i Møre og Romsdal (heter Statsforvalteren i Møre og Romsdal etter 1. januar 2021)

  • Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (heter Statsforvalteren i Trøndelag etter 1. januar 2021)

  • Fylkesmannen i Nordland (heter Statsforvalteren i Nordland etter 1. januar 2021)

  • Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (heter Statsforvalteren i Trøndelag etter 1. januar 2021)

  • Fylkesmannen i Troms (heter Statsforvalteren i Troms og Finnmark etter 1. januar 2021)

  • Finnmarkseiendommen

  • Reindriftsforvaltningen

  • Reindriftsstyret

  • Fiskerisjefen i Nordland

  • Fiskerisjefen i Finnmark

  • Områdestyret i Sør-Trøndelag/Hedmark

  • Områdestyret i Nord-Trøndelag

  • Områdestyret i Nordland

  • Områdestyret i Troms

  • Områdestyret i Vest-Finnmark

  • Områdestyret i Øst-Finnmark

  • Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag

  • Reindriftsforvaltningen i Nordland

  • Reindriftsforvaltningen i Troms

  • Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark

  • Finnmark fylkeskommune

  • Hedmark fylkeskommune

  • Møre og Romsdal fylkeskommune

  • Nord-Trøndelag fylkeskommune

  • Nordland fylkeskommune

  • Sør-Trøndelag fylkeskommune

  • Troms fylkeskommune

  • Finnmark fylkeslandbruksstyre

  • Hedmark fylkeslandbruksstyre

  • Nord-Trøndelag fylkeslandbruksstyre

  • Nordland fylkeslandbruksstyre

  • Sør-Trøndelag fylkeslandbruksstyre

  • Troms fylkeslandbruksstyre

  • Kommunene i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

  • Osen kommune

  • Roan kommune

  • Åfjord kommune

  • Bjugn kommune

  • Rissa kommune

  • Selbu kommune

  • Meldal kommune

  • Rennebu kommune

  • Oppdal kommune

  • Midtre Gauldal kommune

  • Tydal kommune

  • Holtålen kommune

  • Røros kommune

  • Engerdal kommune

  • Rendalen kommune

  • Os kommune

  • Tolga kommune

  • Tynset kommune

  • Folldal kommune

  • Rindal kommune

  • Surnadal kommune

  • Sunndal kommune

  • Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

  • Nordisk Samisk Institutt

  • Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Tromsø

  • Høgskolen i Bodø

  • Høgskolen i Finnmark

  • Høgskolen i Nesna

  • Høgskolen i Nord-Trøndelag

  • IWGIA Oslo, Sosialantropologisk institutt

  • Norges forskningsråd

  • Samisk høgskole

  • Norsk senter for menneskerettigheter

  • NTNU

  • Norsk institutt for by- og regionsforskning

  • NORUT – NIBR

  • Samisk språksenter

  • Saemien Sijte

  • Samisk Kultursenter – Sijti Jarnge

  • Duodje Instituhtta

  • Ája Samisk Senter

  • Árran – julevsáme guovdásj/lulesamisk senter

  • Mearrasámi diehtoguovddaš – Sjøsamisk kompetansesenter

  • Pitesamisk senter

  • Saemien Sijte

  • SEG – Samisk nærings- og utredningssenter

  • Várdobáiki samisk senter

  • Gærjah – Sørsamisk bok- og kulturbuss

  • Gaske-Nøørjen Saemienskovle

  • KS

  • KS Finnmark

  • KS Nord-Trøndelag

  • KS Nordland

  • KS Sør-Trøndelag

  • KS Troms

  • Utmarkkommunenes sammenslutning

  • Bergindustriens fellessekretariat

  • Bivdi – Sjøsamisk Fangst- og fiskeriorganisasjon

  • Den Norske Turistforening

  • Finnmark Bonde- og Småbrukarlag

  • Finnmark Bondelag

  • Finnmark fiskarlag

  • Finnøy grunneierlag

  • Fiskarlaget Midt-Norge

  • Friluftslivets fellesorganisasjon

  • Goahtegearret – Samenes naturressursforbund

  • Grasmyrvassdragets elveeierlag

  • Hedmark Bonde- og Småbrukarlag

  • Hedmark Bondelag

  • Hedmark Sau og geit

  • Helland grunneierlag

  • Hellemobotn grunneierlag

  • Innhavet grunneierlag

  • Lysebotn Fiskelag

  • Miljøstiftelsen Bellona

  • Natur og Ungdom

  • Naturvernforbundet i Hedmark

  • Naturvernforbundet i Nordland

  • Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag

  • Naturvernforbundet i Troms

  • NJFF Finnmark

  • NJFF Hedmark

  • NJFF Nordland

  • NJFF Sør-Trøndelag

  • NJFF Troms

  • Nordbukt grunneierlag

  • Nordland Bonde- og Småbrukarlag

  • Nordland Bondelag

  • Nordland Reindriftsamers Fylkeslag

  • Nordland Fylkes Fiskarlag

  • Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag

  • Nord-Trøndelag Bondelag

  • Nord-Trøndelag Fjellstyresamband

  • Nord-Trøndelag Jeger og Fiskerforening

  • Nord-Trøndelag Reinsamelag

  • Nord-Trøndelag Sau og geit

  • Norges Bondelag

  • Norges Fiskarlag

  • Norges Fjellstyresamband

  • Norges Jeger- og Fiskerforbund

  • Norges jordskiftekandidatforening

  • Norges Kystfiskarlag

  • Norges Miljøvernforbund

  • Norges Naturvernforbund

  • Norges skogeierforbund

  • Nordland Sau og geit

  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag

  • Norsk Sau og geit

  • Norske Reindriftsamers Landsforbund

  • Pål Sommerseth grunneierlag

  • Røros Utmarksråd

  • Sagvatnan grunneierlag

  • Sør-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag

  • Sør-Trøndelag Bondelag

  • Sør-Trøndelag og Hedmark Reinsamelag

  • Sør-Trøndelag Sau og geit

  • Sør-Trøndelag/Hedmark fjellstyresamband

  • Troms Bonde- og Småbrukarlag

  • Troms Fiskarfylking

  • Troms Reindriftsamers Fylkeslag

  • Troms Sau og geit

  • Troms Turlag

  • Varanger reinsamelag

  • Vasja Vestra grunneierlag

  • Vassdal grunneierlag

  • Verdensforbundet for reindriftsfolk

  • Østsida Utmarkslag

  • Øvre Haltdalen Utmarkslag

  • Ballangen sameforening

  • Den Norske Advokatforening

  • Den norske dommerforening

  • EDL – Etnisk og demokratisk likeverd

  • Fellesforbundet

  • Foreningen Cahput Siida

  • Giella berosteddjik

  • Helgeland Samiid Særvi

  • Helmofjordens Bosetningsråd HEBO

  • Hemnes Sameforening

  • Kautokeino flyttsamelag

  • Landsorganisasjonen i Norge – LO

  • Lavangseidet og omegn sameforening

  • Luvlie nåamesjen dajve

  • Maje AS

  • MuskenSenter AS

  • Nissolbbmo joavku

  • Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto

  • Norske Samers Riksforbund

  • Ofoten samiske forening

  • Pitesamene i Tollådalen

  • Polmak flyttsamelag

  • Referansegruppa for markebygdene i Skånland

  • Rettspolitisk forening

  • Riddu Riđđu

  • Salto Pite Samid særvie

  • Samenes Folkeforbund

  • Samenes Landsforbund

  • Sámeráđđi/Samerådet, norsk seksjon

  • Sámi Juristtaid Searvi (SAJUS)

  • Sandemark bygdeutviklingsselskap AS

  • Sárahká Sámemának o/s

  • Sjeltie

  • Skániid girjie

  • Skoltene i Norge

  • Spansdalen sameforening

  • Stiftelsen Maaje Njueåna

  • Storfjord sjøsameforening

  • Stuornjárgá Sámiid Duodje

  • Vesterålen sameforening

  • Voengelen Diehtie

  • Østsamene i Neiden

  • Åarjel Lastoe

  • Åarjel-saemien Noereh

  • Ábborášša reinbeitedistrikt

  • Árdni/Gávvir reinbeitedistrikt

  • Balvatn reinbeitedistrikt

  • Beahcegealli reinbeitedistrikt

  • Beahceveai/Pasvik reinbeitedistrikt

  • Beaskádas reinbeitedistrikt

  • Brurskanken/Brønnøy Kvitfjell reinbeitedistrikt

  • Byrkije reinbeitedistrikt

  • Cohkolat ja Biertavárri reinbeitedistrikt

  • Čorgas/Oarje Deatnu reinbeitedistrikt

  • Cuokcavuotna/Bergsfjord reinbeitedistrikt

  • Elgå/Svahke reinbeitedistrikt

  • Essand/Saanti reinbeitedistrikt

  • Femund reinbeitedistrikt

  • Fálá/Kvaløy reinbeitedistrikt

  • Fávrossorda reinbeitedistrikt

  • Fiettar reinbeitedistrikt

  • Fosen reinbeitedistrikt

  • Frostisen reinbeitedistrikt

  • Færen reinbeitedistrikt

  • Gearretnjárga reinbeitedistrikt

  • Gielas reinbeitedistrikt

  • Grovfjord reinbeitedistrikt

  • Helligskogen reinbeitedistrikt

  • Hestmannen/strandtindene reinbeitedistrikt

  • Hjertind, Fagerfjell og Altevatn reinbeitedistrikt

  • Ildgruben reinbeitedistrikt

  • Ittunjárga/Rendalen reinbeitedistrikt

  • Ittunjárga/Rendalen reinbeitedistrikt

  • Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt

  • Joahkonjárga reinbeitedistrikt

  • Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt

  • Kongsvikdalen reinbeitedistrikt

  • Kvaløy reinbeitedistrikt

  • Láhku-Vuosvággi reinbeitedistrikt

  • Lákkonjárga reinbeitedistrikt

  • Lakselvdal-Lyngsdal reinbeitedistrikt

  • Loabagaiddie siida

  • Luru/Låarte Sijte reinbeitedistrikt

  • Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt

  • Midtre sonestyre/Guovdojohtolat

  • Nord-Senja og Dividalen reinbeitedistrikt

  • Nuorta-Sievju/Seiland Øst reinbeitedistrikt

  • Nuorttat Mahtta Varjjat reinbeitedistrikt

  • Oarje-Sievju/Seiland Vest reinbeitedistrikt

  • Oarjjit Mahtta – Varjjat reinbeitedistrikt

  • Orda reinbeitedistrikt

  • Rákkonjárga reinbeitedistrikt

  • Reinbeitedistrikt 16 – Vestre sone

  • Reinbeitedistrikt 17 – Østre sone

  • Reinøy reinbeitedistrikt

  • Riast-Hylling/Gåebrie reinbeitedistrikt

  • Ringvassøy reinbeitedistrikt

  • Ruobba/Rebbenesøy reinbeitedistrikt

  • Røssåga/Toven reinbeitedistrikt

  • Sállan/Sørøy reinbeitedistrikt

  • Saltfjellet reinbeitedistrikt

  • Seahkesnjárga ja Sildá reinbeitedistrikt

  • Seainnus/ Návggastat reinbeitedistrikt gruppe D

  • Seainnus/ Návggastat reinbeitedistrikt gruppe C

  • Seainnus/Návggastat reinbeitedistrikt gruppe A

  • Seainnus/Návggastat reinbeitedistrikt gruppe B

  • Silvetnjárga reinbeitedistrikt

  • Siskit Čorgas / Lágjesduottar reinbeitedistrikt

  • Skárfvággi reinbeitedistrikt

  • Skjomen reinbeitedistrikt

  • Skjækerfjell reinbeitedistrikt

  • Spalca reinbeitedistrikt

  • Spiertagáissá reinbeitedistrikt

  • Spiertanjarga/Børselvfjellet reinbeitedistrikt

  • Stájggo-Hábmer reinbeitedistrikt

  • Stierdná/Stjernøy reinbeitedistrikt

  • Storskog/Sjunkfjell reinbeitedistrikt

  • Sør-Senja reinbeitedistrikt

  • Tjeldøy reinbeitedistrikt

  • Trollheimen reinbeitedistrikt

  • Vannøy reinbeitedistrikt

  • Varjjatnjárga reinbeitedistrikt

  • Vestre sonestyre/Oarjjabealli

  • Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt

  • Østre sonestyre/Nuorttabealli

  • Østre-Namdal reinbeitedistrikt

  • Åarjel-Njaarke sijte/Vestre Namdal reinbeitedistrikt

  • Grans sameby

  • Könkämä sameby

  • Laevas sameby

  • Lainiovuoma sameby

  • Luokta-Mavas sameby

  • Rans sameby

  • Saarivuoma sameby

  • Sirges sameby

  • Svaipa sameby

  • Sörkaitums sameby

  • Talma sameby

  • Tuorpons sameby

  • Umbyens sameby

  • Vapstens sameby

  • Vilhelmina Norra sameby

  • Vilhelmina Södra sameby

Følgende høringsinstanser avga uttalelse:

  • Arbeids- og inkluderingsdepartementet

  • Fiskeri- og kystdepartementet

  • Kommunal- og regionaldepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Miljøverndepartementet

  • Nærings- og handelsdepartementet

  • Olje- og energidepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Sametinget

  • Bergvesenet

  • Direktoratet for naturforvaltning

  • Domstoladministrasjonen

  • Norges vassdrags- og energidirektorat

  • Regjeringsadvokaten

  • Statskog

  • Den norske kirke

  • Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

  • Universitetet i Tromsø

  • Fylkesmannen i Finnmark (heter Statsforvalteren i Troms og Finnmark etter 1. januar 2021)

  • Fylkesmannen i Hedmark (heter Statsforvalteren i Innlandet etter 1. januar 2021)

  • Fylkesmannen i Nordland (heter Statsforvalteren i Nordland etter 1. januar 2021)

  • Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (heter Statsforvalteren i Trøndelag etter 1. januar 2021)

  • Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Landbruksavdelingen (heter Statsforvalteren i Trøndelag etter 1. januar 2021)

  • Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (heter Statsforvalteren i Trøndelag etter 1. januar 2021)

  • Reindriftsforvaltningen

  • Reindriftsforvaltningen Nordland

  • Reindriftsforvaltningen Nord-Trøndelag

  • Reindriftsforvaltningen Troms

  • Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark

  • Områdestyret for reindrift Sør-Trøndelag/Hedmark

  • Områdestyret i Troms reinbeiteområde

  • Finnmark fylkeskommune

  • Fylkeslandbruksstyret i Sør-Trøndelag

  • Hedmark fylkeskommune

  • Hedmark fylkeslandbruksstyre

  • Nordland fylkeskommune

  • Nord-Trøndelag fylkeskommune

  • Sør-Trøndelag fylkeskommune

  • Troms fylkeskommune

  • Alta kommune

  • Balsfjord kommune

  • Bardu kommune

  • Beiarn kommune

  • Båtsfjord kommune

  • Engerdal kommune

  • Evenes kommune

  • Fauske kommune

  • Gamvik kommune

  • Gildeskål kommune

  • Grane kommune

  • Gratangen kommune

  • Grong kommune

  • Hamarøy kommune

  • Hattfjelldal kommune

  • Hemnes kommune

  • Holtålen kommune

  • Høylandet kommune

  • Karlsøy kommune

  • Kautokeino kommune

  • Kvalsund kommune

  • Lavangen kommune

  • Lenvik kommune

  • Lierne kommune

  • Loppa kommune

  • Meldal kommune

  • Meløy kommune

  • Midtre Gauldal kommune

  • Målselv kommune

  • Namsos kommune

  • Namsskogan kommune

  • Nordreisa kommune

  • Oppdal kommune

  • Porsanger kommune

  • Rana kommune

  • Rennebu kommune

  • Røros kommune

  • Røyrvik kommune

  • Saltdal kommune

  • Selbu kommune

  • Skjervøy kommune

  • Skånland kommune

  • Snåsa kommune

  • Storfjord kommune

  • Sørfold kommune

  • Sør-Varanger kommune

  • Tana kommune

  • Tromsø kommune

  • Tydal kommune

  • Vefsn kommune

  • Vikna kommune

  • Salten jordskifterett

  • Indre Helgeland Regionråd

  • Midt-Troms friluftsråd

  • Ishavskysten friluftsråd

  • Nord-Troms Regionråd DA

  • Ofoten regionråd

  • Vest-Finnmark Regionråd

  • Ája samisk senter

  • Várdobáiki samisk senter

  • KS Finnmark

  • KS Nord-Trøndelag

  • KS Troms

  • Bleikvassli og omegn grunneierlag

  • Den norske Turistforening

  • Finnmark Bonde- og Småbrukarlag

  • Forum for natur og friluftsliv i Nordland

  • Friluftslivets fellesorganisasjon

  • Friluftsrådenes Landsforbund

  • Hattfjelldal Jakt og Fiskelag

  • Lysbotnvassdraget Fiskelag

  • Mathisdalen Bonde og Småbrukarlag

  • Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag

  • Nord-Trøndelag Reinsamelag

  • Norges Bonde- og Småbrukarlag

  • Norges Bondelag

  • Norges Fjellstyresamband

  • Norges Jeger- og Fiskerforbund

  • Norges Naturvernforbund

  • Norges Skogeierforbund

  • Norsk Bergindustri

  • Norsk Industri

  • Norske Kveners Forbund

  • Norske Reindriftsamers Landsforbund

  • Næringsaksjon Fjord-Finnmark

  • Oppdal Bygdealmenning

  • Røyrvik Skogeierlag

  • Søndre Lønsdal hytteforening

  • Troms Reindriftsamers Fylkeslag

  • Troms Turlag

  • Tydal grunneierlag

  • Utmarkskommunenes Sammenslutning

  • Vassdalen Grunneierlag og Bjerkvik Utmarkslag

  • Vefsn JFF

  • Verdal Fjellstyre

  • Vesterålen Turlag

  • Østsida Utmarkslag m.fl.

  • AHA Forlag DA

  • Árja – samepolitisk parti

  • Bjerkvik og omegn sameforening m.fl.

  • Den norske Advokatforening

  • EDL – Etnisk og demokratisk likeverd

  • Fauske Arbeiderparti

  • Fellesforbundet

  • Finnmark KrF

  • Hinnøy og omegn sameforening

  • Kokelv bygde- og ungdomslag

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Naturviterne

  • Nordland Kristelig Folkeparti

  • Nordland Venstre

  • Norges Jordskiftekandidatforening

  • Norske Samers Riksforbund

  • Rana Senterparti

  • RØDT

  • Samenes Folkeforbund

  • Sijte Årjel Fovsen

  • Stiftelsen Saemien Sijte/Sørsamiske organisasjoner

  • Svenska Samernas Riksförbund

  • Sørsamiske organisasjoner og privatpersoner

  • Svahken sijte/Elgå reinbeitedistrikt

  • Saarivuoma sameby

  • Talma sameby

  • Rasmus John Anti og Anne Lise Hoel

  • Samuel Petter Anti

  • Stein Bjørgen

  • Albert Jåma

  • Anne Marit Jåma

  • Torbjørg Myrheim

  • Bengt Renfjell

  • Laura Jåma Renfjell

  • Lisa Maria Renfjell

  • Magda Renfjell

  • Jan-Eirik Strømsmo

  • Siv Granamo Strømsmo

  • Alf Tjønna

Enkelte høringsinstanser har vedlagt uttalelser fra underliggende organer. Flere avgir felles høringsuttalelse, og flere viser til andres uttalelser.

Høringsinstanser som ikke hadde merknader:

  • Barne- og likestillingsdepartementet

  • Finansdepartementet

  • Fornyings- og administrasjonsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Kirke- og kulturdepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

2.4 Høringsinstansenes syn

I dette punktet gis det noen korte generelle betraktninger om høringen. For øvrig gis det et tematisk sammendrag av høringsuttalelsene for den delen av NOU 2007: 13 som gjelder saksbehandlingsregler og konsultasjoner, under det enkelte punktet i proposisjonen.

Høringsrunden omfattet hele utredningen til utvalget, både forslaget om en kartleggings- og anerkjennelseslov for samiske områder fra og med tidligere Troms fylke og sørover og forslaget om en ny forvaltningsordning for nåværende statsgrunn i Nordland og tidligere Troms. Til sammen utgjør utredningen ca. 1300 sider, og i tillegg kommer bakgrunnsmaterialet (NOU 2007: 14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms) til samerettsutvalget på ca. 740 sider. Materialet som ble sendt på høring, er med andre ord svært omfattende og krevende å sette seg inn i. Flere høringsinstanser har henvist til andres uttalelser, og flere har hentet inspirasjon fra andres uttalelser. Det kan videre se ut til at mange høringsinstanser har valgt å konsentrere seg om de delene av forslaget som angår kartleggings- og anerkjennelseslov og ny forvaltningsordning. En årsak til det kan være at de nevnte delene fremstår som noe nytt, mens de foreslåtte saksbehandlings- og konsultasjonsreglene langt på vei eksisterer fra før.

Mange høringsinstanser gir sin generelle støtte til utredningen i sin helhet, og mange støtter forslaget til en saksbehandlings- og konsultasjonslov. Generelt er det flere innvendinger mot saksbehandlingsbestemmelsene enn mot konsultasjonsbestemmelsene.

Flere høringsinstanser fra daværende Finnmark fylke retter kritikk mot at utvalgets forslag inkluderer Finnmark. De viser til at utvalgets mandat ikke omfattet Finnmark. Utvalget kritiseres også for ikke å ha informert Finnmarks befolkning godt nok underveis i prosessen.

Flere høringsinstanser retter kritikk mot at FNs erklæring om urfolks rettigheter (2007) ikke er behandlet godt nok i utredningen. Flere hevder også at utvalgets vurderinger ikke er oppdatert med hensyn til gjeldende urfolksrett.

2.5 Lovforslagets geografiske og saklige avgrensninger

Samerettsutvalget har foreslått at lov om saksbehandling og konsultasjoner skal gjelde for beslutninger og tiltak som planlegges iverksatt i tradisjonelle samiske områder, og for andre beslutninger og tiltak som kan få virkning på samisk materiell kulturutøvelse i slike områder, jf. lovforslaget § 3. Mandatet til samerettsutvalget var avgrenset til «samiske bruksområder utenfor Finnmark fylke». Samerettsutvalget har likevel valgt å foreslå at saksbehandlings- og konsultasjonsloven skal gis anvendelse også i Finnmark. Utvalget har kommentert det geografiske virkeområdet for loven under punkt 17.5.4.5:

Statens konsultasjonsforpliktelser etter folkeretten gjelder også ved tiltak og beslutninger som gjelder virksomhet som planlegges lokalisert i Finnmark. Dersom det først gis lovregler for å gjennomføre og konkretisere disse forpliktelsene i intern rett, ville det gi dårlig mening om reglene om konsultasjoner bare skulle gjelde direkte for tiltak og beslutninger som kan få virkning i de tradisjonelle samiske områdene fra og med Troms og sørover. Myndighetene ville da måtte følge de interne lovreglene bare når vedtakene kan få virkning utenom Finnmark fylke, mens de for vedtak som kan få virkning i Finnmark i prinsippet ville måtte forholde seg til de mer generelle og vage folkerettslige bestemmelsene.
Dette ville være en lite heldig løsning ettersom Finnmark er den delen av landet hvor det samiske nærværet og de samiske arealbruksinteressene er sterkest. Riktignok kan det hevdes at de samiske interessene i Finnmark er så fremtredende og dessuten er gitt en så vidt sterk beskyttelse gjennom reglene i finnmarksloven, at det her kanskje ikke er det samme behovet for særlige regler om konsultasjoner som i områder hvor de samiske interessene er mindre fremtredende. Der de samiske naturbruksinteressene er sterkest, vil det imidlertid også kunne være særskilt grunn til å ta hensyn til disse. Derfor er det verken mulig eller ønskelig å unnta Finnmark fra de forslagene som det vil bli nærmere redegjort for i det følgende.
Et tilleggsmoment er dessuten at selv om det er lagt opp til at de foreslåtte konsultasjonsreglene skal inntas i en egen lov, forutsetter reglene likevel at det gjøres endringer landsdekkende lovgivning. Når det først foreslås slike endringer vil det være lite hensiktsmessig å gjøre unntak for landets praktisk viktigste samiske bruksområde.

Departementet er enig med utvalget i at det vil gi liten mening å foreslå lovregler for saksbehandling og konsultasjoner med representanter for samiske interesser som ikke skal gjelde i område som tidligere var omfattet av Finnmark fylke. Departementet har i sin oppfølging av lovforslaget derfor lagt til grunn at regler om konsultasjoner som gjelder for det materielle grunnlaget for samisk kultur, skal gjelde for hele det tradisjonelle samiske området, i tråd med utvalgets forslag.

Mandatet til utvalget var videre avgrenset til «bruk, utnyttelse og disponering av land og vann» i tradisjonelle samiske områder. Utvalget har på den bakgrunn begrenset sine vurderinger og forslag som gjelder konsultasjoner, til slike saker. Utvalget peker på at en slik avgrensning også synes naturlig ettersom ILOs praksis viser at konsultasjonsplikten har stor betydning nettopp i slike saker.

Departementet viser til at statens plikt til å konsultere samiske interesser i artikkel 6 gjelder for alle saker som kan få direkte betydning for samisk kulturutøvelse. I Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget fastsatt ved kongelig resolusjon 1. juli 2005 punkt 2 er det også fastsatt at prosedyrene gjelder «i saker som vil kunne påvirke samiske interesser direkte». Departementet vektlegger at prosedyrene har praktisk betydning både i saker som er knyttet til bruk og forvaltning av landområder og naturressurser, og i saker med betydning for den ideelle kulturutøvelsen, inkludert samisk språk og opplæring. Departementet foreslår derfor at reglene om konsultasjoner bør gis anvendelse i saker som kan ha direkte betydning for både de materielle og ideelle sidene ved samisk kultur. For saker som gjelder ideell kulturutøvelse, som for eksempel språk, vil konsultasjonsreglene kunne komme til anvendelse i hele landet.

For den materielle kulturen, dvs. saker knyttet til bruk og forvaltning av landområder og naturressurser, gjelder reglene i utgangspunktet bare for tiltak og beslutninger som planlegges iverksatt i tradisjonelle samiske områder, se punkt 6.4.4 nedenfor. Men konsultasjonsreglene kan også gjelde utenfor de tradisjonelle samiske områdene, dersom det planlagte tiltaket eller beslutningen vil kunne få virkning på samisk materiell kulturutøvelse innenfor disse områdene. Det avgjørende etter ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6 er ikke om tiltaket er innenfor urfolkets geografiske bruksområder, men om det «kan få direkte betydning» for urfolkets bruksområder. Denne forståelsen er også lagt til grunn i departementets forslag til § 4-1 andre ledd. I saker der det er uklart om samene påvirkes direkte, er det naturlig å ta utgangspunkt i Sametingets vurdering av om saken vil påvirke samiske interesser direkte. Se for øvrig punkt 6.2.2.2 nedenfor.

2.6 Konsultasjoner med Sametinget og NRL

Departementet har konsultert både Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) om lovforslaget. I februar 2011 hadde statsråden med ansvar for samiske saker et innledende møte med sametingspresidenten om oppfølgingen av NOU 2007: 13. Departementet har etter dette hatt jevnlige konsultasjonsmøter med Sametinget på administrativt nivå om utkastet til proposisjon. Partene har utvekslet utkast til proposisjon og lovtekst, og konsultasjonene har gjennomgående vært preget av godt samarbeid mellom Sametinget og departementet. Våren 2017 ble det holdt et konsultasjonsmøte på politisk nivå. Status og fremdrift i saken har også blitt gjennomgått på de halvårlige politiske møtene mellom sametingspresidenten og statsråden med ansvar for samiske saker. Konsultasjonene ble avsluttet med at det ble oppnådd enighet mellom departementet og Sametinget i konsultasjonsmøte på politisk nivå 3. april 2018, med forbehold om at Sametingets plenum og regjeringen ville slutte seg til resultatet. Et endelig utkast til proposisjon ble sendt Sametinget 11. mai 2018, og Sametinget ga sin tilslutning til lovforslaget i plenum 13. juni 2018.

Sametinget har i sitt plenumsvedtak gitt uttrykk for en del av sine vurderinger og standpunkter til de forholdene proposisjonen omhandler. Formuleringene i Sametingets vedtak avviker noe fra proposisjonens formuleringer. Proposisjonen gjenspeiler den forståelsen det er oppnådd enighet om gjennom konsultasjonene i saken. Departementet presiserer derfor at det er omtalen i de øvrige delene av proposisjonen her som skal legges til grunn for hvordan bestemmelsene i lovforslaget skal tolkes og forstås. Vedtaket i Sametingets plenum har følgende ordlyd:

Sametinget viser til oversendt forslag til lovproposisjonen «Endring i sameloven mv. (konsultasjoner)» av 11. mai 2018.
Sametinget konstaterer at forslaget er en lovfesting av den konsultasjonsplikten som følger av folkeretten og at dette forstås å tilsvare prinsippet om konsultasjoner for å oppnå et fritt og informert forhåndssamtykke. Sametinget legger til grunn at i hvilken grad samtykke må oppnås før en beslutning kan fattes, vil avhenge av hvor viktig eller inngripende en beslutning er for samisk språk, kultur, næringer, land, ressurser og samfunnsliv.
Sametinget presiserer at samene har rett til selvbestemmelse, jf. FNs erklæring om urfolks rettigheter artikkel 3 og FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 1. Selvbestemmelsesretten utøves først og fremst gjennom selvstyreordninger, samt i forbindelse med konsultasjoner og samstyre. I konsultasjoner er selvbestemmelsesretten særlig fremtredende i de tilfeller det er et krav om enighet eller et fritt informert forhåndssamtykke før en lov, beslutning eller tiltak kan vedtas av det organet som har konsultasjonsplikt.
Sametinget konstaterer at forslaget om et nytt andre ledd i samelovens formålsbestemmelse inkorporerer ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, slik det også er gjort i finnmarksloven § 3. I praksis innebærer dette at ILO-konvensjonen går foran sameloven dersom bestemmelser i loven skulle vise seg å være i motstrid med bestemmelser i konvensjonen. Videre skal loven anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Sametinget legger til grunn at FNs erklæring om urfolks rettigheter er et sentralt dokument innenfor urfolksretten, blant annet fordi erklæringen er et nyere dokument som reflekterer gjeldende folkerett og folkerettslige prinsipper og at den har bred tilslutning fra statene. Den er derfor en sentral tolkingsfaktor for hvordan blant annet konsultasjonsretten skal forstås og praktiseres, for eksempel når det gjelder retten til et fritt og informert forhåndssamtykke.
Sametinget viser til at forslaget til konsultasjonsregler skal følges opp med forskrifter for gjennomføring av bestemmelsene og med en veileder overfor fylkeskommuner og kommuner for oppfølging av deres konsultasjonsforpliktelser. Sametinget påpeker at utarbeidelse og beslutning om slik forskrift og veileder også vil være gjenstand for konsultasjoner. Sametinget understreker at selv om Sametinget i lovbestemmelsen ikke er nevnt direkte som konsultasjonspart for kommuner og fylkeskommuner vil Sametinget normalt være en direkte berørt part for beslutninger og tiltak på fylkeskommunalt nivå, i alle saker som Sametinget finner å være av prinsipiell og generell karakter, samt når lokale samiske interesser ber kommunen konsultere Sametinget.
Sametinget understreker at selv om konsultasjonsreglene er avgrenset mot saker hvor det reises innsigelser etter plan- og bygningsloven og energi- og vassdragslovgivingen, så framkommer det av lovforarbeidene at det legges til grunn at innsigelsesordningen som helhet skal ivareta de samme hensynene som konsultasjonsordningen. Dette gjelder også for departementets sluttbehandling av saker der Sametinget har reist innsigelse.
Sametinget viser til at forlaget til lovproposisjon legger til grunn at Stortinget har konsultasjonsplikt etter folkeretten, men at arbeidsdelingen mellom Stortinget og regjeringen tilsier at det overlates til Stortinget selv å regulere dette. Sametinget ber Stortinget konsultere med Sametinget om etablering av retningslinjer i Stortinget for konsultasjoner med Sametinget og samiske interesser.
Sametinget viser til at det i forslaget til lovproposisjon framgår at departementet i den videre oppfølgingen av Samerettsutvalget vil vurdere å lovregulere de materielle grensene for inngrep som følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Sametinget forventer at et slikt arbeid blir gjort og at lovforslag for dette blir fremmet etter konsultasjoner med og samtykke fra Sametinget.
Sametinget forutsetter at Samerettsutvalgets øvrige forslag for sikringen av samiske land- og ressursrettigheter utenfor Finnmark har en rask, samlet og helhetlig oppfølging som sikrer en gjennomføring av Norges folkerettslige forpliktelser med et rettsbilde som er likeverdig over hele det tradisjonelle samiske området.
Sametinget gir på bakgrunn av dette sin tilslutning til forslag til proposisjon om endringer i sameloven mv. (konsultasjoner).

Departementet viser til at Sametinget og departementet i konsultasjonsprosessen har blitt enige om hva det innebærer at formålet med konsultasjoner skal være å oppnå enighet. Departementet har merket seg at vedtaket i Sametingets plenum har noe andre formuleringer enn i proposisjonen. Departementet vil derfor klargjøre at følgende forståelse skal legges til grunn for hvordan dette elementet i lovforslaget skal tolkes: Desto viktigere eller mer inngripende en sak er for det samiske samfunn, jo mer kreves for å oppfylle kravet om å konsultere med formål om å oppnå enighet. Det vil dessuten være et samspill mellom den prosessuelle plikten til å konsultere og materielle forpliktelser i de ulike konvensjonene. Konsultasjoner kan også bidra til å klargjøre hva som skal til for å oppfylle de materielle forpliktelsene, og hvilke handlingsalternativer staten har.

Departementet var i kontakt med NRL i 2011 og har gjennomført videre konsultasjoner etter dette. Siste konsultasjonsmøte med NRL ble holdt 19. mars 2018. Partene kom til enighet om lovforslaget i konsultasjonene. Samtidig har NRL fremhevet at det er viktig å arbeide videre med spørsmålet om en lovfesting av de sentrale elementene i vernet etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Departementet viser i den forbindelse til punkt 10.2 i proposisjonen. NRL er videre opptatt av at retten til konsultasjoner må være reell. NRL uttrykte bekymring for reindriftens manglende økonomiske kapasitet og ressurser til å ivareta egne rettigheter og interesser overfor myndighetsorganer og utbyggere i konsultasjonsprosesser. Departementet og NRL er enige om å ta med seg utfordringen med å gjøre konsultasjonsretten reell i det videre arbeidet med forskriftsregler og veileder for kommuner og fylkeskommuner.

Til forsiden