1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Departementet foreslår en endring i forskriftshjemmelen knyttet til nasjonal kjernejournal i pasientjournalloven § 13. Endringen skal klargjøre at flere opplysningstyper kan inkluderes i nasjonal kjernejournal, blant annet prøvesvar. Hensikten med forslaget er i første omgang å gjøre laboratorie- og radiologisvar lettere tilgjengelig for helsepersonell og innbyggerne.

Inkludering av laboratorie- og radiologisvar i kjernejournalen forutsetter også enkelte endringer i kjernejournalforskriften, herunder i reguleringen av lagringstid. Dette vil bli håndtert i en separat prosess.

I dag sendes laboratorie- og radiologisvar digitalt til helsepersonellet som har bestilt undersøkelsen (rekvirenten). Det er ikke etablert en samlet, nasjonal oversikt over laboratorie- og radiologisvar. Øvrig helsepersonell som trenger innsyn i laboratorie- og radiologisvar for å yte helsehjelp, må kontakte de ulike virksomhetene der opplysningene er lagret. Tilgjengeliggjøring av opplysningene skjer da enkeltvis for hver virksomhet. Helsepersonellet vet sjelden hvor relevante laboratorie- og radiologisvar er lagret, og mange av prøvesvarene er dermed i praksis utilgjengelig.

Med forslaget til endringer pasientjournalloven § 13 og tilhørende forskriftsendringer, skal helsepersonell kunne gjøre søk og få en samlet oversikt over pasientens laboratorie- og radiologisvar fra alle landets virksomheter. Nasjonal kjernejournal vil gi helsepersonell og pasienter trygg og sikker tilgang til alle typer laboratorie- og radiologisvar, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen og hvor undersøkelsen er utført. Pasienter og innbyggere skal kunne få tilgang til den samme informasjonen via helsenorge.no. Departementet foreslår ikke å endre utgangspunktet om at det kun er helsepersonell med tjenstlig behov som kan gis tilgang til nødvendige og relevante helseopplysninger fra nasjonal kjernejournal.

Prøvesvar skal kunne sammenstilles og sammenlignes visuelt i grafer o.l. med tilsvarende undersøkelser utført tidligere i andre deler av helsetjenesten. På den måten vil mistenkelige funn raskere kunne avklares, eller trender i prøvesvarene som tyder på sykdom eller som kan være til hjelp i videre diagnostikk og behandling, kunne oppdages. I behandlingen av pasienter med kroniske sykdommer, vil det kunne være spesielt viktig å undersøke hvordan laboratorie- og radiologisvar har variert over flere år. Det vil derfor være av stor betydning at prøvesvarene i størst mulig grad er komplette og omfatter opplysninger om pasienten tilbake i tid. Omfanget av prøvesvar i nasjonal kjernejournal vil utvides gradvis.

Departementet legger til grunn at forslaget vil være ressursbesparende og bidra til bedre helsehjelp. Det vil bidra til å gi raskere utredninger og redusere belastningen for pasienten, og unødvendige undersøkelser vil kunne unngås.

I nasjonal kjernejournal inngår opplysninger fra primærkilder og helseregistre. Forslaget innebærer at laboratorie- og radiologisvar nå vil inngå som en integrert del av kjernejournal og bli behandlet av Norsk helsenett SF, som er dataansvarlig. I tillegg vil opplysningene fortsatt lagres i virksomhetenes egne behandlingsrettede helseregistre. Hver enkelt innbygger kan motsette (reservere) seg at «sine» helseopplysninger behandles i kjernejournalen, noe som også vil omfatte laboratorie- og radiologisvar.

Departementet foreslår at forskriftshjemmelen i pasientjournalloven § 13 også skal kunne omfatte prøvesvar fra genetiske undersøkelser. Pasientens hele genom eller eksom vil ikke fremgå.

Pasientens laboratorie- og radiologisvar som en del av nasjonal kjernejournal, vil omfattes av pasientjournalloven § 8 og departementets hjemmel til å gi forskrift om plikt til bruk og betaling for forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene. Plikt til innmelding av laboratorie- og radiologisvar til nasjonal kjernejournal vil følge av pasientjournalloven § 14.

Departementet foreslår videre en teknisk endring i pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2 første ledd. Endringen er nærmere omtalt i kapittel 5.