2 Forslag under det enkelte departement

2.1 Utenriksdepartementet

Programområde 02 Utenriksforvaltning

Under programområde 02 Utenriksforvaltning foreslås det blant annet å øke bevilgningen til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) samt til stiftelsen NORSAR. I tillegg flyttes ansvar og midler for drift av statsministerboligen og regjeringens representasjonsanlegg fra Utenriksdepartementet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med etableringen av flere fellestjenester i departementsfellesskapet skal service- og kontorstøttetjenester overføres fra departementene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) og Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO). Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen med 2,25 mill. kroner. Det foreslås også at trykkeritjenester i Utenriksdepartementet, som utgjør 0,7 mill. kroner i 2026, overføres til DSS. Se ytterligere omtale under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

DSS overtok ansvaret for statsministerboligen og regjeringens representasjonsanlegg (RRA) fra og med 1. januar 2026. I den forbindelse foreslås det å rammeoverføre 5,9 mill. kroner for lønn og driftsutgifter for ansatte som er flyttet til DSS. Se også omtale under kap. 103 Regjeringens representasjon, post 01 Driftsutgifter.

Samlet foreslås det å rammeoverføre 8,8 mill. kroner til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

I forbindelse med at Kunnskapsdepartementets spesialutsending for utdanning og forskning ved ambassaden i Berlin avvikles per juli 2026 foreslås det å tilbakeføre 1,75 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak, post 21 Spesielle driftsutgifter tilsvarende halvårsvirkning i 2026.

Bevilgningen på posten foreslås samlet redusert med 10,6 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

I forbindelse med utvidelse av ambassadens kontorlokaler i Kyiv foreslås det å øke posten med 25 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 159 Regionbevilgninger, post 73 Ukraina og naboland. Se også omtale under kap. 159, post 73.

Kap. 3100 Utenriksdepartementet

Post 01 Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene

Basert på regnskapstall for 2025 forventes det en reduksjon i gebyrinntekter ved utenriksstasjonene i 2026.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 8,4 mill. kroner.

Post 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

Som følge av nye beregninger i beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen (BGU) forventes en økning i gebyrinntekter ved utenriksstasjonene. Dette skyldes forventet økt saksinngang av visumsøknader, samt innføring av gebyr for barn i søknader om opphold mottatt ved utenriksstasjonene.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 40,8 mill. kroner.

Post 70 (Ny) Tilbakebetaling av kapital fra INSTEX SAS

I 2020 gikk Norge inn som aksjonær i betalingsmekanismen INSTEX SAS (et fransk aksjeselskap) for å kunne legge til rette for legitim handel med Iran, i første rekke for varer til humanitære formål, som mat, medisiner og medisinsk utstyr. Amerikanske sanksjoner førte til at betalingsoverføringer med Iran ble vanskelige å gjennomføre. INSTEX søkte å muliggjøre betalingsoverføringer der kommersielle banker ikke lenger opererte. Andre aksjonærer var bl.a. Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Sverige og Danmark.

INSTEX var ment å understøtte atomavtalen mellom Iran og sikkerhetsrådets fem faste medlemmer og Tyskland etter at USA trakk seg fra atomavtalen i 2018. INSTEX ble besluttet avviklet som følge av at Iran, en tid etter at USA trakk seg fra atomavtalen, også sluttet å etterleve den.

Det har vært en lang prosess med avvikling av INSTEX og likvideringsprosessen er gjennomført under fransk jurisdiksjon. Norge kjøpte i 2020 aksjer for 418 500 euro som tilsvarte en eierandel på 4,2 pst. Norge får nå tilbakebetalt en andel på 4,2 pst. av resterende midler i INSTEX etter tap, som er 136 384 euro tilsvarende om lag 1,54 mill. kroner. Tap av deler av den innskutte kapitalen skyldes at instrumentet aldri kom i drift som tiltenkt mens det samtidig har påløpt kostnader knyttet til opprettelse, drift og likvidering av INSTEX.

Aksjebeholdningen i INSTEX ble innrapportert til kapitalregnskapet i 2020. Med avviklingen vil aksjebeholdningen deaktiveres og utgå fra kapitalregnskapet fra 2026. Det foreslås en bevilgning på 1,5 mill. kroner på posten.

Kap. 103 Regjeringens representasjon

Post 01 Driftsutgifter

Som en del av arbeidet med etablering og samling av flere fellestjenester overtok Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ved Departementenes sikkerhet- og serviceorganisasjon (DSS) ansvaret for drift av statsministerboligen og regjeringens representasjonsanlegg (RRA) fra og med 1. januar 2026. Det foreslås derfor å rammeoverføre 49,6 mill. kroner fra denne posten til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets kap. 1510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon post 01 Driftsutgifter. Resterende bevilgning dekker andre utgifter i forbindelse med offisielle besøk på stats-, regjeringssjefs- og utenriksministernivå, og beholdes i Utenriksdepartementet. Se også omtale under kap. 100, Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter.

Grunnet økte utgifter til offisielle besøk på regjeringssjefsnivå samt til ferdigstillelse av Utenriksdepartementets planverk for særskilte hendelser foreslås det å øke bevilgningen på posten med 7 mill. kroner. Det foreslås i tillegg å øke bevilgningen med 1,2 mill. kroner til reiseutgifter til etterlatte i forbindelse med minnemarkering for 15-årsdagen for 22. juli.

Bevilgningen på posten foreslås til sammen redusert med 41,4 mill. kroner.

Kap. 105 Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår en midlertidig økt bevilgning til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) for å styrke DEKSAs saksbehandlingskapasitet. Antall søknader og henvendelser til DEKSA har økt betraktelig i tiden etter at statsbudsjettet for 2026 ble lagt frem. Midlene skal bidra til å redusere saksbehandlingstiden og styrke veiledningstjenestene for industri- og kunnskapssektoren.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 4,3 mill. kroner.

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner

Post 70 Pliktige bidrag

Det er et merbehov på posten som bl.a. skyldes at Norges bidrag til Nordisk ministerråd økes med 43 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2026. Økningen skyldes endret fordelingsnøkkel for Norge pga. utviklingen i BNI relativt til de øvrige landene. Det pliktige bidraget til FNs fredsbevarende operasjoner øker med 49 mill. kroner, i hovedsak som følge av en ny multilateral fredsbevarende styrke på Haiti. Samtidig reduseres de regulære bidragene til FN og EØS-organene, Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) med hhv. 20 og 36 mill. kroner.

De fleste pliktige bidragene utbetales i utenlandsk valuta, først og fremst euro, sveitsiske franc og amerikanske dollar. Flere av valutaene har svekket seg mot den norske kronen siden statsbudsjettet for 2026 ble utarbeidet.

Bevilgningen på posten foreslås samlet økt med 35,1 mill. kroner.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71, 72, 73 og 76

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til stiftelsen NORSAR. NORSAR ivaretar rollen som norsk datasenter og utfører tilhørende verifikasjonsoppgaver i henhold til Stortingets vedtak om samtykke til ratifikasjon av Traktat om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger (Prøvestansavtalen, CTBT). Dagens skjerpede geopolitiske situasjon øker sannsynligheten for nye prøvesprengninger av kjernevåpen. Midlene skal benyttes til å sikre og vedlikeholde den seismiske stasjonen på Jan Mayen.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,2 mill. kroner.

Andre saker

I budsjettforliket for statsbudsjettet 2026 ble det bevilget 10 mill. kroner til Den internasjonale straffedomstol (ICC) under kap. 118, post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv. Norges ekstrabidrag til ICC vil bli gitt til domstolens forvaltningsfond til fordel for ofre for forbrytelser som faller inn under Domstolens jurisdiksjon.

Programområde 03 Internasjonal bistand

Norsk bistand er basert på regelverket for offisiell utviklingsbistand (Official Development Assistance, ODA), som vedtas av utviklingskomitéen (DAC) i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). ODA er OECDs betegnelse på offentlig bistand som fremmer og er særskilt rettet inn mot økonomisk vekst og velferd i utviklingsland. Hvilke land som regnes som utviklingsland defineres av DAC.

Regelverket innebærer at visse utgifter til flyktninger og asylsøkeres opphold i løpet av det første året i Norge kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Disse utgiftene inngår i bistandsbudsjettet og bevilges på kap. 179 Flyktningtiltak i Norge, post 21 Spesielle driftsutgifter. Oppdaterte anslag tilsier at det vil komme noen flere fra Ukraina enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2026, og at de som kommer vil sitte lenger i mottak før bosetting i kommunene. De oppdaterte anslagene gir en økning i ODA-godkjente flyktningutgifter på 654,5 mill. kroner i år og regjeringen foreslår derfor å omprioritere tilsvarende beløp fra andre deler av bistandsbudsjettet for å dekke de økte flyktningutgiftene. 589,3 mill. kroner dekkes av Utenriksdepartementets del av bistandsbudsjettet og 65,2 mill. kroner dekkes av Klima- og miljødepartementets del (se omtale under kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak). I tillegg reduseres bistandsrammen med 1,2 mill. kroner for økte flyktningutgifter som ikke er ODA-godkjent. Bistandsbudsjettet tilsvarer med dette fortsatt 0,995 pst. av BNI-anslaget for 2026 og er på 56,6 mrd. kroner.

På klimatoppmøtet COP30 i Brasil november 2025 annonserte statsministeren norsk deltakelse i det nye internasjonale regnskogsfondet Tropical Forest Forever Facility (TFFF), under visse vilkår. Fondet skal bidra med finansiering til å ta vare på regnskogen i generasjoner fremover, og regjeringen ber nå Stortinget om fullmakt til norsk deltakelse under visse vilkår, jf. omtale under Klima- og miljødepartementet, kap. 1482. Det er til vurdering hvor stor andel av et norsk lånebidrag til TFFF som kan rapporteres som ODA.

Kap. 140 Utenriksdepartementet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å øke posten med 5,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 159 Regionbevilgninger, post 73 Ukraina og naboland for å dekke økte administrative kostnader til forvaltning av midler under Nansen-programmet i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), samt etablering av en utsendt representant i Ukraina fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Utsendingen skal følge opp norske donasjoner og bidra til mer effektive og målrettede leveranser, særlig i energisektoren, med mål om bedre totalforsvar i landet. Se også omtale under kap. 159, post 73.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke Norads driftsutgifter tilsvarende økte inntekter i 2026. Se omtale under kap. 3141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), post 01 Diverse inntekter og post 02 Garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland. Til sammen foreslås det å øke bevilgningen med 2,9 mill. kroner i 2026.

Samtidig foreslås det tilhørende merinntektsfullmakt for de to inntektspostene jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3141 (Nytt) Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Regjeringen foreslår å opprette et nytt inntektskapittel for Norad for å håndtere inntekter fra garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland og diverse andre inntekter.

Post 01 (Ny) Diverse inntekter

Det er behov for en generell inntektspost for Norad i 2026 bl.a. fordi direktoratet har mottatt 0,9 mill. kroner for utvikling av medarbeiderskapsprogram fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.

Det foreslås en bevilgning på 0,9 mill. kroner og en merinntektsfullmakt mot kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), post 01 Driftsutgifter. Se også omtale under kap. 141 post 01.

Post 02 (Ny) Garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland

Garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland skal gi garantier som bidrar til investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Garantimottakerne må betale risikopremie og gebyr. Gebyret skal delvis finansiere Norads administrasjon av garantiordningen, og består av administrasjonsgebyr (engangsinnbetaling ved avtaleinngåelse) og årlig tilsynsgebyr. Den første garantien er utstedt, og det er derfor behov for å opprette en ny inntektspost for innbetaling av gebyr fra garantimottakerne. Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner og en merinntektsfullmakt mot kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), post 01 Driftsutgifter. Se også omtale under kap. 141, post 01.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker utgifter til kjøp av eksterne tjenester for evaluering av norsk utviklingssamarbeid. Evalueringsavdelingen i Norec hadde sitt første driftsår i 2025, og er fortsatt i en etableringsfase. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2,9 mill. kroner til inndekning av økte flyktningutgifter.

Post 70 Utvekslingsordninger, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 10 mill. kroner til inndekning av økte flyktningutgifter i Norge. Forslaget innebærer at færre nye utvekslingsprosjekter enn planlagt kan starte i 2026.

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Post 70 Fred og konfliktløsning, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 30 mill. kroner til inndekning av økte flyktningutgifter i Norge. Det kan innebære redusert støtte til pågående freds- og forsoningsarbeid og konfliktløsningsprosesser.

Post 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv.

Det er et mindrebehov på posten som i hovedsak skyldes at Norges regulære bidrag til FN reduseres med 18 mill. kroner etter FNs behandling av sitt budsjett i desember 2025. Samtidig øker det pliktige bidraget til FNs fredsbevarende operasjoner med om lag 6 mill. kroner som følge av en ny multilateral fredsbevarende styrke på Haiti.

De fleste pliktige bidragene utbetales i utenlandsk valuta, først og fremst euro, sveitsiske franc og amerikanske dollar. Flere av valutaene har svekket seg mot den norske kronen siden statsbudsjettet for 2026 ble utarbeidet.

Bevilgningen på posten foreslås samlet redusert med 25,2 mill. kroner. Mindreforbruket foreslås benyttet som inndekning av økte flyktningutgifter.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Post 71 Europa og Sentral-Asia, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 15 mill. kroner til inndekning av økte flyktningutgifter i Norge. Forslaget innebærer at avtalen med NORDEM om sekonderinger av personell til internasjonale organisasjoner reduseres. Dette vil medføre at et mindre antall nordmenn blir sekondert til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

Post 73 Ukraina og naboland, kan overføres

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) forvalter midler på vegne av Nansen-programmet. Det foreslås å flytte 5,5 mill. kroner fra denne posten til kap. 140 Utenriksdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter for å dekke økte administrative kostnader i direktoratene. Se omtale under kap. 140, post 21.

Videre foreslås det å flytte 25 mill. kroner fra posten mot tilsvarende økning på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold i forbindelse med utvidelse av ambassadens kontorlokaler i Kyiv.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 30,5 mill. kroner.

Post 75 Afrika, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 40 mill. kroner til inndekning av økte flyktningutgifter i Norge. Forslaget innebærer at utviklingssamarbeidet i Ghana, Kenya og Nigeria blir redusert.

Post 76 Asia, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 20 mill. kroner til inndekning av økte flyktningutgifter i Norge. Forslaget innebærer at utviklingssamarbeidet i India, Pakistan, Filippinene, Nepal og Myanmar blir redusert.

Post 77 Latin-Amerika og Karibia, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 25 mill. kroner til inndekning av økte flyktningutgifter i Norge. Forslaget innebærer at utviklingssamarbeidet i Colombia, Cuba og på Haiti blir redusert.

Kap. 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner

Post 70 Utdanning, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 80 mill. kroner til inndekning av økte flyktningutgifter i Norge. Forslaget innebærer utfasing av støtte til yrkesopplæring i løpet av 2026. Reduksjonen innebærer også redusert støtte til FNs barnefonds (UNICEF) arbeid med grunnutdanning og redusert støtte til FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) sitt normative arbeid, seksualitetsundervisning og styrking av utdanningssystemer.

Post 74 Norges forskningsråd – utviklingsområdet, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 15,8 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at Forskningsrådet estimerer et lavere behov for førsteårsutbetalinger i 2026. Mindreforbruket foreslås benyttet som inndekning av økte flyktningutgifter. Det forventes at disse forpliktelsene vil komme til utbetaling i senere år. Det foreslås derfor å øke tilsagnsfullmakten for 2026 med 7,25 mill. kroner til 767,1 mill. kroner jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi

Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 100 mill. kroner til inndekning av økte flyktningutgifter i Norge. Forslaget innebærer redusert støtte til FNs organisasjon for landbruk og ernæring (FAO) og andre samarbeidspartnere, samt arbeidet med kapasitetsbygging av nasjonale institusjoner innen matsikkerhet.

Post 72 Fornybar energi, kan overføres

Statlig garantiordning for fornybar energi i utviklingsland

Regjeringen foreslo i Prop. 1 S (2023–2024) å etablere en ny statlig garantiordning for fornybar energi i utviklingsland, og Stortinget vedtok dette i tråd med Innst. 7 S (2023–2024). I forbindelse med forslag til garantifullmakt for 2025 foreslo regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) enkelte unntak, justeringer og presiseringer av ordningens innretning. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Innst. 7 S (2024–2025) til forslagene. Slik det er omtalt i disse vedtakene skal ordningen være garantipremiefinansiert, men ikke fullt ut være selvfinansierende, da det bevilges driftsmidler i oppstartsfasen og det er anledning til å subsidiere søkerne.

Det foreslås å opprette en inntektspost for gebyrinntektene, jf. kap. 3141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), post 02 Garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland.

I tilfeller der mottaker ikke har mulighet til å betale hele eller deler av risikopremien kan Norad subsidiere premien med midler fra kap. 162 Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi, post 72 Fornybar energi. Sammenlagt skal subsidiebeløpet og risikopremien tilsvare forventet tap i transaksjonen og innbetales til tapsavsetningskontoen til garantiordningen. Garantiavtaler som inngås under garantiordningen vil normalt ha en løpetid på 10–20 år. Garantimottaker skal betale inn en risikopremie beregnet som en årlig premie betalbar etter nærmere avtale, typisk kvartalsvis/halvårig. Ved subsidiering av risikopremier vil Norad overføre det subsidierte beløpet til tapsavsetningen på samme tidspunkt som garantimottaker innbetaler risikopremien. I enkelte tilfeller vil det trolig være en forutsetning for inngåelse av en garantiavtale at det samtidig etableres en avtale om subsidiering av risikopremier gjennom hele avtaleperioden. Dette innebærer at staten vil måtte påta seg flerårige betalingsforpliktelser knyttet til subsidiering av risikopremier med varighet som tilsvarer løpetiden til den underliggende garantiavtalen. Det er dermed behov for godkjennelse fra Stortinget til å inngå flerårige forpliktelser, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 163 Klima, miljø og hav

Post 70 Miljø og klima, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 55 mill. kroner til inndekning av økte flyktningutgifter i Norge. Støtte til konvensjonsfondene (Det grønne klimafondet (GCF) og Den globale miljøfasiliteten (GEF)) opprettholdes. Tiltak til klimatilpasning vil skjermes fra kutt i den grad det er mulig, men reduksjonen vil sammen med forslag om omprioritering av midler på andre poster påvirke oppnåelsen av målet om en tredobling av støtten til klimatilpasning innen 2026. Målet om dobling av klimafinansiering ligger fast, men beregnes etterskuddsvis, jf. omtale av klimafinansieringsmål i Prop. 1 S (2025–2026).

Regjeringen foreslår at Norge deltar i den 9. runden av påfyllingsforhandlingene til Den globale miljøfasiliteten (GEF9) med et utbetalt bidrag på inntil 780 mill. kroner for perioden 1. juli 2026 til 20. juni 2030. Norsk bidrag til GEF ble i forbindelse med 8. runde av påfyllingsforhandlingene i 2022 lagt om fra tidligere praksis med gjeldsbrev til årlige kontantbidrag over fire år. Verdensbanken og GEF foretrekker at giverland går over til kontantbidrag, slik som med nesten all annen norsk bistand. Regjeringen foreslår at norsk bidrag til GEF9 også skjer i form av kontantbidrag med årlige utbetalinger. Ved overgang til kontantbidrag vil GEF få raskere tilgang på midlene, noe som øker realverdien av bidraget. Som godtgjørelse for dette får giverland to opsjoner. Man kan få godskrevet et påslag, utover forpliktet og innbetalt beløp. Alternativt kan giverlandene få en rabatt, som i denne sammenheng forstås som et avslag giverne får som følge av raskere innbetaling av giverbidrag ved kontantbidrag fremfor nedbetaling av gjeldsbrev over flere år. Regjeringen fremmer med dette forslag om at praksis med kontantbidrag til GEF som ble etablert i forbindelse med GEF8 videreføres også for GEF9, og at det velges et påslag som kommer «på toppen av» det norske bidraget. Ved et slikt valg vil et innbetalt kontantbidrag på 780 mill. kroner gi en beregnet verdi av det norske bidraget på opp mot 832 mill. kroner i henhold til Verdensbankens metode.

Regjeringen ber Stortinget om fullmakt for tilsagn om flerårig bidrag til GEF9, jf. forslag til romertallsvedtak. Bidraget i 2026 håndteres innenfor bevilgningen på posten.

Post 71 Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 100 mill. kroner til inndekning av økte flyktningutgifter i Norge. Forslaget innebærer bl.a. at den norske innsatsen mot plastforurensing og marin forsøpling trappes vesentlig ned sammenlignet med tidligere år.

Kap. 164 Likestilling

Post 71 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 40 mill. kroner til inndekning av økte flyktningutgifter i Norge. Forslaget innebærer at økningen i bevilgningen omtalt i Prop. 1 S (2025–2026) utgår. Forslaget reduserer UN Women sine globale og nasjonale tiltak for styrket kjønnslikestilling i FN, gjennom normativ regelverksutvikling og landinnsatser.

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Det vises til fullmakt XI, punkt 2 i Prop. 1 S (2025–2026) om Norges deltakelse i den generelle kapitaløkningen i Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB). Norges kapitalinnskudd for 2026 ble anslått til 97,4 mill. kroner i Saldert budsjett 2026. Etter valutajustering knyttet til utbetalingstidspunkt ble faktisk forpliktelse redusert til 95,7 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1,7 mill. kroner. Mindreforbruket foreslås benyttet som inndekning av økte flyktningutgifter.

Post 73 Gjeldslette, kan overføres

Norge deltar i den 17. giverlandspåfyllingen av Den afrikanske utviklingsbankens fond for de fattigste landene, Afrikafondet (AfDF17) for perioden 2026-2028, jf. fullmakt XI, punkt 9 i Prop. 1 S (2025–2026). Forhandlingene om ny påfylling ble ferdigstilt ved slutten av 2025. Norges forpliktelser knyttet til AfDF om gjeldslette og tilhørende fullmakter foreslås justert i tråd med forhandlingsutfall som gir et lavere bevilgningsbehov enn anslaget i statsbudsjettet for 2026 som ble lagt frem før forhandlingene var ferdige. Dette gjelder Norges forpliktelser knyttet til det internasjonale gjeldsletteinitiativet for de fattigste landene (Heavily Indebted Poor Countries initiative – HIPC) og Det multilaterale gjeldsletteinitiativet (MDRI) under AfDF17-perioden 2026-2028. Det foreslås derfor justeringer i fullmaktene knyttet til AfDF sine HIPC-forpliktelser og MDRI-forpliktelser, jf. forslag til romertallsvedtak.

Bevilgningen på posten foreslås samlet redusert med 29,9 mill. kroner. Mindreforbruket foreslås benyttet som inndekning av økte flyktningutgifter.

Kap. 179 Flyktningtiltak i Norge

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Regelverket til OECDs utviklingskomité (DAC) innebærer at visse utgifter til flyktninger og asylsøkeres opphold i løpet av det første året i Norge kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Ansvaret for flyktningtiltak i Norge ligger under Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet og budsjetteres over disse departementenes budsjetter. Det legges også til grunn at helseforetakenes ekstraordinære utgifter til medevac-pasienter som evakueres fra Ukraina, som Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for, kan klassifiseres som bistand. Bevilgningen under kap. 179, post 21 benyttes til å refundere beregnet ODA-andel av utgiftene til de fem departementene.

Bevilgningen for 2026 var basert på et anslag om 14 000 flyktninger og asylsøkere til Norge i 2026, inkludert 9 000 fra Ukraina under ordningen om midlertidig kollektiv beskyttelse. Utlendingsdirektoratets planleggingstall er nå økt til at det vil komme 14 900 til Norge i år, der 9 600 faller inn under ordningen om midlertidig kollektiv beskyttelse. Det antas også at de som kommer vil sitte lenger i mottak enn tidligere før bosetting i kommunene. Anslagene er usikre. Se nærmere omtale under de respektive departementene.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 654,5 mill. kroner.

2.2 Kunnskapsdepartementet

Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med etableringen av flere fellestjenester i departementsfellesskapet skal service- og kontorstøttetjenester overføres fra departementene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Departementenes digitaliseringsorganisasjon. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 2,3 mill. kroner mot en utgiftsøkning på 1,6 mill. kroner på kap. 1510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 01 Driftsutgifter og 0,8 mill. kroner på kap. 1515 Departementenes digitaliseringsorganisasjon, post 01 Driftsutgifter.

Kap. 3200 Kunnskapsdepartementet

Post 03 Inntekter fra fremleie

I 2024 ble det opprettet en budsjettpost for inntekter fra fremleie av deler av Kunnskapsdepartementets lokaler i Tollbugata 12 til annen statlig virksomhet. Inntektene på posten tilfaller statskassen. På bakgrunn av inngåtte fremleieavtaler for 2026, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 3200, post 03 med 1,5 mill. kroner.

Kap. 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Kunnskapsdepartementet har i 2026 gitt et oppdrag til Forskningsrådet knyttet til den grunnleggende nasjonale funksjonen (GNF) Forskning og utvikling av betydning for nasjonal sikkerhet. Det er satt av 1,4 mill. kroner til oppdraget på kap. 201, post 21. Det foreslås å flytte midlene fra posten til kap. 285, post 21.

Post 70 Norges forskningsråd – forskning om utdanning og forskning, kan overføres

Post 70 blir budsjettert med en årlig bevilgning og en tilsagnsramme, med tilhørende tilsagnsfullmakt. Tilsagnsrammen setter rammen for nye forpliktelser som Forskningsrådet kan inngå i 2026. Bevilgningen skal dekke forventede utbetalinger av tilsagn i det gjeldende budsjettåret som Forskningsrådet har gitt i tidligere år, og nye tilsagn som kommer til utbetaling i budsjettåret. Posten blir budsjettert med en tilsagnsfullmakt fordi Forskningsrådet finansierer flerårige forskningsprosjekt og trenger fullmakt fra Stortinget for å kunne forplikte staten utover gjeldende budsjettår. Tilsagnsfullmakten viser utestående forpliktelser på posten, det vil si den delen av gitte tilsagn som enda ikke er utbetalt ved utgangen av budsjettåret.

Det foreslås en tilsagnsramme på 328 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 36,9 mill. kroner sammenlignet med tilsagnsrammen som ble foreslått for posten i Prop. 1 S (2025–2026). Forslaget inkluderer en økning i rammen på 6,9 mill. kroner knyttet til ikke-tildelt tilsagnsramme fra 2025. I tillegg er det en reduksjon i rammen på 10 mill. kroner knyttet til forskyvning til 2027 av en planlagt årlig tildeling til forskning på forsknings- og innovasjonspolitikk. Rammen inkluderer 40 mill. kroner til Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims), som ved en feil ikke ble inkludert i tilsagnsrammen på posten i Prop. 1 S (2025–2026).

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på post 70 med 65,7 mill. kroner. Forslaget inkluderer en økt utbetaling til SpedAims på 2 mill. kroner knyttet til finansiering av senteret i tråd med forslaget i Prop. 1 S (2025–2026). Videre har Forskningsrådet over kap. 285, post 01 tildelt 1 mill. kroner til Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), som delfinansiering av et fagblad om forskningspolitikk. Midlene til et fagblad for forskningspolitikk skal lyses ut. Det foreslås derfor å flytte 1 mill. kroner fra kap. 285, post 01 til kap. 201, post 70. Videre foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 68,7 mill. kroner. Reduksjonen er knyttet til overførte midler fra 2025 i forbindelse med forskyvninger i prosjektfremdrift fra 2025. Prosjektfremdriften er forventet å forskyves videre frem i tid og det vil derfor ikke være behov for høyere utbetalinger i 2026.

Det foreslås å øke tilsagnsfullmakten på posten med 96,7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Forslaget inkluderer en reduksjon på 10 mill. kroner knyttet til forskyvningen av den planlagte årlige tildelingen til forskning på forsknings- og innovasjonspolitikk, og en økning på 68,7 mill. kroner knyttet til den forventede forskyvningen i prosjektfremdrift fra 2025. I tillegg foreslås det å øke tilsagnsfullmakten med 38 mill. kroner knyttet til fremtidige utbetalinger til SpedAims.

Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke kap. 220, post 01 med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 253, post 71, som følge av at Udir har fått arbeidsgiveransvaret for elevombudet som skal opprettes for elever i folkehøgskoler.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

Det foreslås å redusere bevilgningen med 22,8 mill. kroner som følge av et lavere anslag for antall elever som utløser tilskudd enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2026. Endringen skyldes i hovedsak redusert anslag for antall ordinære asylsøkere enn det som lå til grunn i saldert budsjett.

Post 65 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg

Det foreslås å redusere bevilgningen med 33 mill. kroner som følge av at renteforutsetningen for ordningen er redusert.

Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,9 mill. kroner. Endringen skyldes oppdatert anslag for utgifter til opplæring i forbindelse med nedstengingen av Oslo fengsel og lavere utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt tidligere år, jf. tilsagnsfullmakten på posten.

I statsbudsjettet for 2026 er det vedtatt å bevilge 6 mill. kroner til kvalitetssikring og arbeid for å finne en digital løsning som kan gi innsatte opplæring i tråd med rettighetene deres. Disse midlene vil i hovedsak gå til lønn og driftskostnader. Det foreslås derfor å flytte midlene til en driftspost og det foreslås å redusere kap. 225, post 68 med 6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 226, post 21.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 7,9 mill. kroner.

Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 11,8 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak redusert anslag for antall elever som utløser tilskudd, jf. kap. 225, post 64.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 226, post 21 med 6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 225, post 68, som følge av at utgiftene til en digital løsning i kriminalomsorgen består av lønn og driftsutgifter. Se nærmere omtale under kap. 225, post 68.

I tillegg foreslås det å øke bevilgningen til Senter for samisk i opplæringa med 1 mill. kroner. Økningen går til at samiske elever kan delta i innsatser som Tid for lesing og Nasjonalt program for en mer praktisk skole, på lik linje med støtten som utvikles for de norske elevene. Det foreslås å finansiere utgiftsøkningen gjennom omprioriteringer innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 7 mill. kroner.

Innenfor handlingsrommet på posten foreslås det å tildele 5 mill. kroner til KS for å finansiere deres bidrag i etablering og drift av støttetjenesten for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming. Støttetjenesten etableres i 2026 og skal bistå kommuner og private skoleeiere med å etterleve regelverket for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming i digitale ressurser som benyttes i opplæringen. Tjenesten skal driftes som et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet, Sikt og KS.

Det er på posten satt av 30 mill. kroner til å utvikle pedagogiske, kompetansebyggende og veiledende ressurser gjennom det nasjonale programmet for en mer praktisk skole, jf. Meld. St. 34 (2023–2024). Midlene skal stimulere til en særlig praktisk skolehverdag, herunder en mer fysisk aktiv skolehverdag. Gjennom lokale utviklingsprosjekter skal det blant annet rekrutteres pilotskoler som skal bidra til kompetanseutvikling, erfaringsdeling og spredning av inspirasjon.

Det foreslås følgende fordeling av midlene:

• 4 mill. kroner til Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen (Matematikksenteret) v/NTNU

• 4 mill. kroner til Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (Naturfagsenteret) v/UiO

• 4 mill. kroner til Nasjonalt senter for leseforskning og leseopplæring (Lesesenteret) v/UiS

• 4 mill. kroner til Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning (Skrivesenteret) v/NTNU

• 4 mill. kroner til Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) v/UiS

• 8 mill. kroner til Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA-senteret) v/HVL

• 2 mill. kroner til Utdanningsdirektoratet

Post 22 System for kompetanse- og karriereutvikling

Fra høsten 2026 innføres en ny plikt for skolen til å dele personopplysninger når det er nødvendig for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går utover skolemiljøet eller de ansattes arbeidsmiljø.

For å kompensere kommunesektoren for halvårseffekten i 2026 foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner mot en utgiftsøkning på 2,1 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd og 0,4 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Post 78 Tilskudd

Fossumkollektivet la ned sin skoledrift på Innlandet fra 1. januar 2026. Avdelingen ville ha mottatt 1,9 mill. kroner i 2026 og bevilgningen reduseres tilsvarende som følge av nedleggelsen.

Kap. 228 Tilskudd til private skoler mv.

Post 74 Private videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning

I budsjettet for 2026 ble det bevilget 14 000 kroner for mye over kap. 228, post 74. Disse midlene skulle egentlig bevilges over kap. 228, post 77. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 228, post 74 mot en tilsvarende økning på kap. 228, post 77.

Post 77 Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsbevilgning

I budsjettet for 2026 ble det bevilget 14 000 kroner for lite over kap. 228, post 77. Disse midlene ble i stedet bevilget over kap. 228, post 74. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 14 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 228, post 74.

Kap. 229 22. juli-senteret

Post 45 (Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 01

I 2024 finansierte 22. juli-senteret 5 mill. kroner for rehabilitering av et område i senteret. Dette er en utgift som skulle vært finansiert av byggeprosjektet. Det foreslås derfor å øke kap. 229, post 45 med 5 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 2445 Statsbygg, post 33 Videreføring av byggeprosjekt.

Kap. 240 Fagskoler

Post 61 Utviklingsmidler for høyere yrkesfaglig utdanning, kan overføres

Post 61 blir budsjettert med en årlig bevilgning og en tilsagnsramme, med tilhørende tilsagnsfullmakt. Det foreslås å øke tilsagnsfullmakten fra 33,3 mill. kroner til 42 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette som følge av oppdaterte anslag for utbetalinger etter 2026.

Kap. 241 Tiltak for høyere yrkesfaglig utdanning

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det er udisponerte midler på posten grunnet overføring av ubrukt bevilgning fra 2025. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner.

Kap. 253 Folkehøyskoler

Post 71 Tilskudd til Folkehøgskolerådet

I statsbudsjettet for 2026 er det vedtatt å bevilge 0,7 mill. kroner til opprettelse av elevombud for elever på folkehøgskolene. Udir har fått arbeidsgiveransvaret for elevombudet.

Det foreslås derfor å redusere kap. 253, post 71 med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 220, post 01.

Kap. 256 Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I 2026 er det satt av 18,5 mill. kroner til investering i et nytt IT-system for Samordna opptak, fordelt mellom Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – Sikt og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Etter dialog mellom virksomhetene og Kunnskapsdepartementet er det ønskelig å endre fordelingen.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 1,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 273, post 50.

Kap. 257 Kompetanseprogrammet

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Post 70 blir budsjettert med en årlig bevilgning og en tilsagnsramme, med tilhørende tilsagnsfullmakt. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 9,6 mill. kroner som følge av oppdaterte anslag for utbetalinger i 2026. Av samme grunn er det behov for å redusere tilsagnsfullmakten fra 143,7 mill. kroner til 134,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det er udisponerte midler på posten grunnet overføring av ubrukt bevilgning fra 2025. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner.

Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler, kan nyttes under post 70

Studieplasser i folkedans

I 2026 er rammebevilgningen til Universitetet i Sørøst-Norge (USN) redusert basert på forutsetningen om at studiet i folkedans som de fikk finansiering til i 2024, ikke var blitt etablert, jf. Prop. 1 S (2025–2026). Den forutsetningen var ikke riktig. I 2024 ble det tatt opp studenter til deltidsemner i folkedans. I 2025 ble det tatt opp studenter til bachelorutdanningen gjennom lokalt opptak. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 5,9 mill. kroner for å videreføre tildelingen til USN, inkludert opptrapping av midler for nytt kull høsten 2026. Det foreslås å finansiere utgiftsøkningen gjennom omprioriteringer innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett.

Nasjonalt begrenset plattform (NBP)

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har ført til et økende behov for å kunne dele gradert informasjon mellom Kunnskapsdepartementet og underliggende virksomheter i sektoren. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 7,3 mill. kroner til investering i NBP ved statlige universiteter og høyskoler. Det foreslås å finansiere utgiftsøkningen gjennom omprioriteringer innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett.

Husleiekompensasjon for Livsvitenskapsbygget

Universitetet i Oslo skal ta i bruk Livsvitenskapsbygget i 2026. Universitetets rammebevilgning er økt med 259,8 mill. kroner som kompensasjon for deler av husleien som universitetet skal betale til Statsbygg, jf. Prop. 1 S (2025–2026) og Innst. 12 S (2025–2026). Nye beregninger viser at husleiekompensasjonen skal være 277,7 mill. kroner i 2026. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 17,9 mill. kroner.

Oppsummering

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 31,1 mill. kroner.

Post 70 Private høyskoler, kan nyttes under post 50

Korreksjon av resultatbasert uttelling

På grunn av en feilrapportering var den resultatbaserte uttellingen til Fjellhaug Internasjonale Høgskole for lav i 2025 og 2026. Det foreslås å korrigere tilskuddet for 2026 ved å øke bevilgningen på posten med 636 000 kroner.

Kap. 270 Studentvelferd

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger

Utbetaling av tilskudd til studentsamskipnadene som har fått tilsagn til byggeprosjekter, blir gjort i tråd med fremdriften i prosjektene. Gjeldende bevilgning på posten er 863,4 mill. kroner. Prognosene fra Husbanken viser at utbetalingene av tilskudd vil være 1 247 mill. kroner i 2026. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 383,5 mill. kroner. Dette skyldes at utbetalingene ble lavere enn forventet i 2025, slik at mer av kostnadene forskyves til senere år.

Av samme grunn er det behov for å øke tilsagnsfullmakten fra 1 494,3 mill. kroner til 1 520,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Tilsagnsfullmakten i 2026 skal dekke utbetalinger til gitte tilsagn som utbetales i 2027 og senere år. Bevilgningen for 2026 skal dekke utbetaling i 2026.

Kap. 272 Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning

Post 71 Tilskudd til tiltak for internasjonalisering, kan overføres

Den nordiske avtalen om gjensidig tilgang til høyere utdanning

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) betaler årlig Norges godtgjørelse til de andre nordiske landene for den nordiske avtalen om gjensidig tilgang til høyere utdanning. I tråd med Overenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om adgang til høyere utdanning justeres det enkelte lands årlige bidrag til det nordiske samarbeidet basert på antallet studenter bosatt i det landet og som studerer i andre nordiske land. HK-dir har i 2026 fått tildelt 77,3 mill. kroner til formålet. Den faktisk innbetalte kontingenten utgjør 57 mill. kroner.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 20,3 mill. kroner.

Udisponerte midler

Det er 24,2 mill. kroner på posten som ikke er disponert i 2026. Det foreslås at midlene går til å finansiere andre tiltak på Kunnskapsdepartementets område.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 44,5 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til tiltak for høyere utdanning, kan overføres

Det er 12,6 mill. kroner på posten som ikke er disponert i 2026. Det foreslås at midlene går til å finansiere andre tiltak på Kunnskapsdepartementets område.

Kap. 273 Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – Sikt

Post 50 Virksomhetskostnader

I 2026 er det satt av 18,5 mill. kroner til investering i et nytt IT-system for Samordna opptak, fordelt mellom Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – Sikt og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Etter dialog mellom virksomhetene og Kunnskapsdepartementet er det ønskelig å endre fordelingen. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 1,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 256, post 21.

Kap. 274 Universitetssenteret på Svalbard

Post 70 Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner i 2026 som følge av at UNIS har opplevd en stor økning i utgiftene til blant annet strøm, husleie, oppvarming og fiberleie. Det foreslås å finansiere utgiftsøkningen gjennom omprioriteringer innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett.

Nasjonalt begrenset plattform (NBP)

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har ført til et økende behov for å kunne dele gradert informasjon mellom Kunnskapsdepartementet og underliggende virksomheter i sektoren. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 360 000 kroner til investering i NBP ved Universitetssenteret på Svalbard. Det foreslås å finansiere utgiftsøkningen gjennom omprioriteringer innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett.

Oppsummering

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 10,4 mill. kroner.

Kap. 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Kunnskapsdepartementet har gitt et felles oppdrag til Forskningsrådet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) for å følge opp tiltak i Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden, knyttet til forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt samarbeid. I 2026 og 2027 skal Forskningsrådet og HK-dir følge opp identifiserte kunnskapsbehov knyttet til sensitive fagområder, samarbeidsland av særlig bekymring og Norges internasjonale høyere utdannings- og forskningssamarbeid. Departementet har satt av 1 mill. kroner til Forskningsrådets oppfølging av oppdraget på kap. 275, post 21. Det foreslås å flytte midlene fra kap. 275, post 21 til kap. 285, post 21.

Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

International Agency for Research on Cancer

Norge er medlem av Verdens helseorganisasjons (WHOs) kreftforskningsinstitutt, International Agency for Research on Cancer (IARC). IARC har til oppgave å planlegge og stimulere til forskning på årsaker til og forebygging av kreft. Ledelsen i IARC har orientert medlemslandene om at monografi-programmet vil miste store deler av finansieringen innen utgangen av august 2026 fordi amerikanske National Cancer Institute ikke fornyer bidraget sitt. IARCs medlemsland har blitt oppfordret til å gi økonomiske bidrag for å sørge for at arbeidet med monografiene kan fortsette. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2,9 mill. kroner til et ettårig bidrag til IARCs monografi-program. Det foreslås å finansiere utgiftsøkningen gjennom omprioriteringer innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett.

Nasjonalt begrenset plattform (NBP)

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har ført til et økende behov for å kunne dele gradert informasjon mellom Kunnskapsdepartementet og underliggende virksomheter i sektoren. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 360 000 kroner til investering i NBP ved Simula Research Laboratory AS. Det foreslås å finansiere utgiftsøkningen gjennom omprioriteringer innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett.

Oppsummering

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3,3 mill. kroner.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 01 Driftsutgifter

Tilskuddsordning for fagblad for forskningspolitikk

Forskningsrådet har over kap. 285, post 01 tildelt 1 mill. kroner til Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) som delfinansiering av et fagblad om forskningspolitikk. Fagbladet forskningspolitikk er et åpent og uavhengig tidsskrift for fagbasert analyse og debatt om forskning, høyere utdanning og innovasjon i Norge og de øvrige nordiske landene. Midlene til et fagblad for forskningspolitikk skal lyses ut. Det foreslås derfor å flytte 1 mill. kroner fra kap. 285, post 01 til kap. 201, post 70.

Justering og flytting av utgifter og inntekter

I forbindelse med etableringen av ny budsjettstruktur og bruttobudsjettering av Forskningsrådet ble det opprettet driftsposter for utgifter med koblinger til motsvarende inntektsposter. Etter noe erfaring med den nye modellen har Forskningsrådet spilt inn en del anslagsendringer og forslag til flyttinger og justeringer av enkelte inntekter. Det ble foretatt enkelte justeringer knyttet til dette i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2025, og basert på disse endringene og oppdaterte anslag foreslås det også enkelte justeringer nå. På denne bakgrunn foreslås det å øke kap. 285, post 01 med 8,3 mill. kroner og tilsvarende øke kap. 3285, post 02.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 7,3 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

European University Institute (EUI)

Forskningsrådet har en avtale med European University Institute (EUI) i Firenze om finansiering av inntil fire stipendiater årlig fra Norge og et professorat ved EUI. Universitetet i Oslo er arbeidsgiver for stipendiatene som ble tatt opp i 2023 og 2024, og fakturerer Forskningsrådet for lønns- og driftsmidler til stipendiatene, inkludert utenlandsopphold for det fjerde året. Dette er betaling for en tjeneste i form av et oppdrag. Det foreslås derfor å flytte 11 mill. kroner fra kap. 285, post 72 til kap. 285, post 21.

Oppdrag knyttet til forskning og utvikling av betydning for nasjonal sikkerhet

Kunnskapsdepartementet har i 2026 gitt et oppdrag til Forskningsrådet knyttet til den grunnleggende nasjonale funksjonen (GNF) Forskning og utvikling av betydning for nasjonal sikkerhet. Det er satt av 1,4 mill. kroner til oppdraget på kap. 201, post 21. Det foreslås å flytte midlene fra kap. 201, post 21 til kap. 285, post 21.

KVAST fase 2

Oppdraget om å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologier (KVAST) er et felles oppdrag gitt av Kunnskapsdepartementet til Forskningsrådet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets forskningsinstitutt. KVAST fase 2 har varighet fra 1. januar 2026 til 31. august 2026. Departementet har satt av 0,5 mill. kroner på kap. 288, post 21 til Forskningsrådets oppfølging av oppdraget. Det foreslås å flytte midlene fra kap. 288, post 21 til kap. 285, post 21.

Kunnskapsgrunnlag for forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt arbeid

Kunnskapsdepartementet har gitt et felles oppdrag til Forskningsrådet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) for å følge opp tiltak i Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden knyttet til forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt samarbeid. I 2026 og 2027 skal Forskningsrådet og HK-dir følge opp identifiserte kunnskapsbehov knyttet til sensitive fagområder, samarbeidsland av særlig bekymring og Norges internasjonale høyere utdannings- og forskningssamarbeid. Departementet har satt av 1 mill. kroner til Forskningsrådets oppfølging av oppdraget på kap. 275, post 21. Det foreslås å flytte midlene fra kap. 275, post 21 til kap. 285, post 21.

Justering og flytting av utgifter og inntekter

I forbindelse med etableringen av ny budsjettstruktur og bruttobudsjettering av Forskningsrådet ble det opprettet driftsposter for utgifter med koblinger til motsvarende inntektsposter. Etter noe erfaring med den nye modellen har Forskningsrådet spilt inn en del anslagsendringer og forslag til flyttinger og justeringer av enkelte inntekter. Det ble foretatt enkelte justeringer knyttet til dette i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2025, og basert på disse endringene og oppdaterte anslag foreslås det også enkelte justeringer nå. På denne bakgrunn foreslås det å redusere kap. 285, post 21 med 6,3 mill. kroner og tilsvarende redusere kap. 3285, post 01.

Ocean Monitor og Oppdrag om maritimt kunnskapsbehov

Forskningsrådet følger opp prosjektet Ocean Monitor i forbindelse med norsk deltakelse i OECDs arbeid med havøkonomi. Deler av arbeidet med prosjektet er forskjøvet fra 2025 til 2026, og det er derfor behov for 0,2 mill. kroner til Forskningsrådets arbeid i 2026. Videre har Nærings- og fiskeridepartementet bedt Forskningsrådet vurdere kunnskapsbehov for utvikling av maritim næring frem mot 2032 og gjennom et eksternt oppdrag evaluere effekten av forskningen utført under Maritim21-strategiene fra 2016 og 2022. Det er behov for 2 mill. kroner knyttet til dette arbeidet. Det foreslås derfor å øke kap. 285, post 21 med 2,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under Nærings- og fiskeridepartementets kap. 920 Norges Forskningsråd, post 72 Tilskudd til marin og maritim forskning.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 9,8 mill. kroner.

Post 71 Strategiske forskningsprioriteringer, kan overføres

Post 71 blir budsjettert med en årlig bevilgning og en tilsagnsramme, med tilhørende tilsagnsfullmakt. Tilsagnsrammen setter rammen for nye forpliktelser som Forskningsrådet kan inngå i 2026.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 96,3 mill. kroner som følge av oppdaterte anslag for utbetalinger i 2026. Samtidig foreslås det å øke bevilgningen på posten med 18 mill. kroner for å ettårig øke tilskuddene til European Spallation Source (ESS) og NorArgo.

European Spallation Source

European Spallation Source (ESS) er europeisk forskningsinfrastruktur i Lund i Sverige som skal bli verdens kraftigste nøytronkilde. ESS opplevde et strømbrudd i slutten av november 2025, som førte til skader på sentralt utstyr og forsinkelser i prosjektet. Kostnadene for reparasjon av det ødelagte utstyret utgjør 51 mill. svenske kroner. Norges bidrag til konstruksjon av ESS finansieres over kap. 285, post 71. Det foreslås å øke bevilgningen på posten ettårig med 8 mill. kroner til norsk bidrag til reparasjon av det ødelagte utstyret ved ESS. Det foreslås å finansiere utgiftsøkningen gjennom omprioriteringer innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett.

NorArgo

NorArgo er Norges bidrag til den internasjonale forskningsinfrastrukturen Euro-Argo ERIC, som er det eneste globale havovervåkningssystemet for data om havet og virkningene av klimaendringer. Med nylige kutt i amerikansk finansiering av havforskning er det nødvendig med økt europeisk og norsk bidrag for å opprettholde Argo-infrastrukturen. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 285, post 71 ettårig med 10 mill. kroner. Midlene skal tildeles Havforskningsinstituttet og skal gå til oseanografiske batteri-drevne Argo-bøyer, som samler inn havdata. Det foreslås å finansiere utgiftsøkningen gjennom omprioriteringer innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 78,3 mill. kroner. Som følge av oppdaterte anslag for utbetalinger i 2026 foreslås det å justere tilsagnsfullmakten til 11,7 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Tilsagnsrammen foreslås økt med 234,1 mill. kroner fra 4 871 mill. kroner til 5 105 mill. kroner. 216,1 mill. kroner av økningen er knyttet til ubrukt del av tilsagnsrammen for 2025, mens 18 mill. kroner er knyttet til engangsøkning i tilskudd til tiltak på posten.

Post 72 Langsiktig, grunnleggende forskning, kan overføres

Post 72 blir budsjettert med en årlig bevilgning og en tilsagnsramme, med tilhørende tilsagnsfullmakt. Tilsagnsrammen setter rammen for nye forpliktelser som Forskningsrådet kan inngå i 2026.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 47,7 mill. kroner som følge av oppdaterte anslag for utbetalinger i 2026. Videre foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 10,6 mill. kroner for å korrigere for flytting gjort i revidert nasjonalbudsjett for 2025, og som foreslås varig flyttet i statsbudsjettet for 2026. Det foreslås i tillegg å redusere bevilgningen med 11 mill. kroner knyttet til stipend for European University Institute (EUI).

European University Institute

Forskningsrådet har en avtale med European University Institute (EUI) i Firenze om finansiering av inntil fire stipendiater årlig fra Norge og et professorat ved universitetet. Universitetet i Oslo er arbeidsgiver for stipendiatene som ble tatt opp i 2023 og 2024, og fakturerer Forskningsrådet for lønns- og driftsmidler til stipendiatene, inkludert utenlandsopphold for det fjerde året. Dette er betaling for en tjeneste i form av et oppdrag. Det foreslås derfor å flytte 11 mill. kroner fra kap. 285, post 72 til kap. 285, post 21.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 69,2 mill. kroner. Som følge av oppdaterte anslag for utbetalinger i 2026, korrigeringer for flere flytting gjort i revidert nasjonalbudsjett for 2025 og flytting av midler knyttet til EUI, foreslås det å justere tilsagnsfullmakten til 6 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Tilsagnsrammen foreslås samlet redusert med 0,6 mill. kroner fra 1 784 mill. kroner til 1 783,4 mill. kroner.

Kap. 3285 Norges forskningsråd

Post 01 Inntekter fra oppdrag

Justering og flytting av utgifter og inntekter

I forbindelse med etableringen av ny budsjettstruktur og bruttobudsjettering av Forskningsrådet ble det opprettet driftsposter for utgifter med koblinger til motsvarende inntektsposter. Etter noe erfaring med den nye modellen har Forskningsrådet spilt inn en del anslagsendringer og forslag til flyttinger og justeringer av enkelte inntekter. Det ble foretatt enkelte justeringer knyttet til dette i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2025, og basert på disse endringene og oppdaterte anslag foreslås det også enkelte justeringer nå. På denne bakgrunn foreslås det å redusere kap. 3285, post 01 med 6,3 mill. kroner og tilsvarende redusere kap. 285, post 21.

Post 02 Inntekter fra refusjoner mv.

Justering og flytting av utgifter og inntekter

I forbindelse med etableringen av ny budsjettstruktur og bruttobudsjettering av Forskningsrådet ble det opprettet driftsposter for utgifter med koblinger til motsvarende inntektsposter. Etter noe erfaring med den nye modellen har Forskningsrådet spilt inn en del anslagsendringer og forslag til flyttinger og justeringer av enkelte inntekter. Det ble foretatt enkelte justeringer knyttet til dette i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2025, og basert på disse endringene og oppdaterte anslag foreslås det også enkelte justeringer nå. På denne bakgrunn foreslås det å øke kap. 3285, post 02 med 8,3 mill. kroner og tilsvarende øke kap. 285, post 01.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Spesialutsending

Kunnskapsdepartementet har tidligere overført midler til Utenriksdepartementet for kostnader knyttet til opprettelsen av en spesialutsending for forskning og utdanning i Berlin. Det er besluttet at stillingen ikke skal gjenbesettes etter inneværende periode, som varer til august 2026. Midlene for spesialutsendingen skal derfor tilbakeføres til Kunnskapsdepartementet. Det foreslås å flytte 1,8 mill. kroner, tilsvarende halvårseffekt, fra Utenriksdepartementets kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter, til kap. 288, post 21.

KVAST 2

Oppdraget om å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologier (KVAST) er et felles oppdrag gitt av Kunnskapsdepartementet til Forskningsrådet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets forskningsinstitutt. KVAST fase 2 har varighet fra 1. januar 2026 til 31. august 2026. Departementet har satt av 0,5 mill. kroner på kap. 288, post 21 til Forskningsrådets oppfølging av oppdraget. Det foreslås å flytte midlene fra kap. 288, post 21 til kap. 285, post 21.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 1,3 mill. kroner.

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Norge er gjennom sin deltakelse i en rekke ulike internasjonale grunnforskningsorganisasjoner forpliktet til å betale kontingent. Kap. 288, post 72 dekker norsk deltakelse i:

• Den europeiske organisasjonen for kjerneforskning (CERN)

• Det europeiske molekylærbiologiske laboratorium (EMBL)

• European Molecular Biology Conference (EMBC)

• European Synchrotron Radiation Facility (ESRF)

• International Agency for Research on Cancer (IARC)

Kunnskapsdepartementet har mottatt endelig informasjon om kontingentene til de internasjonale grunnforskningsorganisasjonene for 2026. Budsjettene for de fleste organisasjonene var ikke fastsatt da statsbudsjettet for 2026 ble lagt frem, men ble først vedtatt rett før årsskiftet 2025/2026. Basert på de mottatte kontingentkravene for 2026 foreslås det å øke bevilgningen med 6,6 mill. kroner.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

Det foreslås å redusere bevilgningen med 86,1 mill. kroner. Endringen skyldes oppdatert kontingentanslag basert på utkast til utbetalingsbudsjett fra Europakommisjonen og valutakursjusteringer.

Post 74 EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

Det foreslås å redusere bevilgningen med 8,9 mill. kroner. Endringen skyldes oppdatert kontingentanslag basert på utkast til utbetalingsbudsjett fra Europakommisjonen og valutakursjusteringer.

Post 75 UNESCO-kontingent

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,4 mill. kroner, som følge av oppdatert kontingentanslag. Se også omtale under kap. 3288, post 04.

Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Kontingentforpliktelsen for norsk medlemskap i UNESCO utløser rett til refusjon av ODA-godkjente utgifter på 60 pst. Reduserte utgifter til kontingent til UNESCO fører til en reduksjon i refusjonen på 1,4 mill. kroner.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 3,4 mill. kroner for å dekke forvaltningskostnader Lånekassen har i forbindelse med deltakelse i prosjektet Fremtidens innkreving i regi av Skatteetaten.

Det foreslås videre å øke bevilgningen med 2 mill. kroner i 2026 grunnet økt manuell saksbehandling av saker i den nye ordningen for avskrivning av studiegjeld i distriktene. Det foreslås å finansiere utgiftsøkningen gjennom omprioriteringer innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 5,4 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 01

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,9 mill. kroner til prosjektet Fremtidens innkreving i regi av Skatteetaten. Endringen skyldes oppdaterte anslag for Lånekassens bidrag inn i prosjektet.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 225,9 mill. kroner som følge av anslagsendringer. Endringene skyldes i hovedsak økt anslag for lån som kan gjøres om til stipend (omgjøringslån).

Det foreslås videre å øke bevilgningen med 2 mill. kroner grunnet ny praksis for behovsprøving av inntekt og formue tilknyttet personskadeerstatning. Endringen innebærer at avkastningen som er forutsatt ved utmåling av personskadeerstatning unntas behovsprøving. Den økte bevilgningen skal dekke saker både i 2026 og fra tidligere år. Det foreslås å finansiere utgiftsøkningen gjennom omprioriteringer innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett.

Det foreslås videre å øke bevilgningen med 1 mill. kroner som følge av forslag om økt opptak til politiutdanningen ved Politihøgskolen på 49 studieplasser.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 228,9 mill. kroner.

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 424,8 mill. kroner som følge av anslagsendringer. Dette skyldes hovedsakelig økt anslag for flyktningstipend. I tillegg øker anslagene for borteboerstipend, tilleggsstipend ved nedsatt funksjonsevne, foreldrestipend og utstyrsstipend med til sammen 187 mill. kroner.

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen med 11,1 mill. kroner, i hovedsak som følge av redusert anslag for antall mottakere av stipend til skolepenger i utlandet.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Bevilgningen dekker kostnadene ved å gi rentefrie lån i studietiden. Som følge av lavere renteforutsetninger for den årlige effektive studielånsrenten foreslås det å redusere bevilgningen med 471,4 mill. kroner. Det foreslås som følge av forslag om økt opptak til politiutdanningen ved Politihøgskolen på 49 studieplasser å øke bevilgningen med 29 000 kroner. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 471,3 mill. kroner.

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 373,6 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak høyere anslag for avskrivning av gjeld grunnet uførhet på 173,8 mill. kroner og et økt anslag for sletting av renter på 186,4 mill. kroner. Andre mindre justeringer av posten utgjør til sammen 13,4 mill. kroner.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Grunnet høyere utlån enn tidligere anslått og en justering av postens renteelementer foreslås det å øke bevilgningen på posten med 385,1 mill. kroner.

Det foreslås videre å øke bevilgningen med 2,4 mill. kroner som følge av forslag om økt opptak til politiutdanningen ved Politihøgskolen på 49 studieplasser.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 387,4 mill. kroner.

Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,6 mill. kroner som følge av ettergitt beløp hittil i regnskapsperioden.

Post 89 Purregebyrer

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,1 mill. kroner på bakgrunn av observert økt antall purringer.

Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Det foreslås å øke bevilgningen med 773,4 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak at anslagene nå hensyntar at gjeldsetteordningen i distriktene også gjelder for kommuner i sentralitetssone 5. Videre er anslaget for avskrivning grunnet uførhet økt.

Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Som følge av endret praksis for behovsprøving av lån og stipend ved personskadeerstatning, foreslås det å øke bevilgningen med 2 mill. kroner. Se omtale under kap. 2410, post 50. På bakgrunn av fordelingen av lån som ble omgjort til stipend i 2025 økes anslaget for omgjøring av lån ved oppnådde studiepoeng med 91 mill. kroner. Samtidig reduseres anslaget for lån som omgjøres til stipend ved fullført grad med 83,9 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 9,1 mill. kroner.

Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1 182,6 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak en reduksjon i påløpte og innbetalte renter, grunnet endrede renteforutsetninger.

Andre saker

Fullmakter til brukerutstyrsprosjekter

I Prop. 1 S (2023–2024) gjorde Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet en omlegging av investeringsfullmaktene. Før omleggingen omfattet fullmakten brukerutstyrsprosjektene som bevilges på kapittel 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Etter omleggingen omfatter ikke lenger fullmakten brukerutstyrsprosjektene. Det foreslås derfor å justere fullmaktene til brukerutstyrsprosjektene NTNU Campussamling, Nytt vikingtidsmuseum og Livsvitenskapsbygget, slik at Kunnskapsdepartementet får fullmakt til å inngå forpliktelser innenfor kostnadsrammen i senere budsjettår for disse prosjektene, jf. forslag til romertallsvedtak. Det foreslås også at Kunnskapsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammene i senere år.

Nytt vikingtidsmuseum ved Universitetet i Oslo

Nytt vikingtidsmuseum har en kostnadsramme på 4 091 mill. kroner, og en styringsramme på 3 629 mill. kroner (prisnivå 31.12.2025). Prosjektet omfatter i hovedsak et nybygg som er koblet på det eksisterende museumsbygget og sikring og flytting av skip og sleder fra det eksisterende museumsbygget til nybygget.

I 2022 ble flere funksjoner tatt ut av prosjektet for å få kontroll på kostnadene, blant annet rehabilitering av det eksisterende museumsbygget. Statsbygg har nå gjennomført tre skipsflyttinger og nybygget er nær ferdigstilt. Usikkerheten i prosjektet er redusert. Statsbygg har gjennomført en usikkerhetsanalyse med ekstern bistand som viser at rehabiliteringen av det eksisterende bygget kan tas inn i prosjektet, uten å øke styrings- og kostnadsrammen.

Kostnaden av å gjennomføre rehabiliteringen som en del av det pågående prosjektet vil være lavere sammenlignet med å gjennomføre tiltaket som et eget prosjekt senere. Fremdriftskonsekvensene vil være begrenset, og man unngår å måtte stenge museet etter åpning for å gjennomføre nødvendig rehabilitering. På denne bakgrunn vil rehabilitering av det eksisterende museumsbygget tas inn i prosjektet, og dekkes innenfor styringsrammen.

Estimert kostnad av å ta inn rehabiliteringen i byggeprosjektet er 135 mill. kroner. Endringen gir et økt likviditetsbehov for prosjektet på 40 mill. kroner i 2026. Det foreslås at Midlene bevilges over Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets budsjett, kapittel 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 33 Videreføring av byggeprosjekter.

Polhavet 2050

I forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2026 ble det vedtatt 1 mrd. kroner over ti år til forskningsprogrammet Polhavet 2050, hvorav 750 mill. kroner skal til kjerneprosjektet. Polhavet 2050 er organisert som et konsortium av 18 institusjoner. Midlene skal tildeles Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) på vegne av konsortiet. UiT har ansvar for å fordele midlene videre i tråd med samarbeidsavtalen for deltakerne i konsortiet.

Oppfølging av anmodninger

Strømstøtte til studentsamskipnader

Vedtak nr. 614 og 615, 21. april 2026:

Stortinget ber regjeringen utrede, før revidert nasjonalbudsjett 2026, alternativene og kostnadsrammene for at studenter som leier bolig av studentsamskipnader og stiftelser kan kompenseres for økte strøm- og fjernvarmeutgifter. Utredning av alternativer til kompensasjon skal tilsvare det som studentene får i økte utgifter som følge av at samskipnadene og stiftelsene ikke får hensyntatt antall boenheter i beregningen av sitt forbrukstak under Norgespris og strømstønadsordningen.

Stortinget ber regjeringen sikre at studentboliger med fellesmåling av strømforbruk omfattes av Norgespris som husholdningsforbruk per boenhet eller en tilsvarende fullgod ordning som kompenserer for økte strøm- og fjernvarmeutgifter, og komme tilbake til Stortinget senest innen revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Anmodningen ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Dok 8:71 S (2025–2026), jf. Innst. 169 S (2025–2026).

Formålet med Norgespris og strømstønadsordningen er å gi trygghet og forutsigbarhet for husholdningers strøm- og fjernvarmeutgifter i en tid med volatile og tidvis svært høye strømpriser. I ordningene er det et forbrukstak per energimåler per måned for husholdningsforbruk. Studentsamskipnader og studentboligstiftelser som har mange boenheter knyttet til samme måler, vil raskt kunne nå forbrukstaket i ordningene. Konsekvensen er at dagens innretning gir uheldige utslag for studenter som leier bolig av samskipnader og studentboligstiftelser da økte energikostnader gir utslag i økt husleie. Regjeringen ønsker at ordningene med strømstønad og Norgespris skal fungere best mulig. Samtidig er det viktig å sikre at ordningene forblir enkle å administrere og forvalte, og sikre at det ikke gis støtte som er i strid med statsstøtteregelverket.

Kunnskapsdepartementet og Energidepartementet er derfor i gang med en utredning med sikte på å finne en løsning for studentene. Blant annet vil det være nødvendig å belyse statsstøtterettslige problemstillinger i utredningen. Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte når alternativer er utredet og vurdert.

Et alternativ, som en midlertidig løsning i 2026, for å skjerme studenter i studentboliger med felles strømmåling fra høye strømpriser, er å øke tilskuddet til studentvelferd midlertidig med anslått merkostnad som følge av de ikke omfattes av strømstøtteordningen. Anslaget for 2026 er på om lag 65 mill. kroner. En slik økning av velferdstilskuddet vil utelukkende være for å kompensere for høye strømkostnader slik at husleien til studentene ikke må settes opp. Samskipnadene og studentboligstiftelsene skal i tilfelle ikke kunne benytte tilskuddet til å finansiere andre aktiviteter eller tilbud og samtidig sette opp husleien for studentene for å dekke høye strømkostnader. Et økt velferdstilskudd vil bare omfatte studentboliger som eies av studentsamskipnader og studentboligstiftelser som kvalifiserer for tilskudd til bygging av studentboliger. Det vil ikke omfatte studentboliger som eies av stiftelser som ikke kvalifiserer for tilskudd.

Høyere yrkesfaglig utdanning og ECTS

Vedtak nr. 683, 13. mai 2025:

Stortinget ber regjeringen sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til ECTS i løpet av stortingssesjonen 2025–2026. Utredningen som er igangsatt knyttet til tiltakspunkt 25 i Meld. St. 11 (2024–2025), må utrede og bidra med forslag til hvordan en ECTS-tilkobling best kan etableres og implementeres.

Anmodningen ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning, jf. Innst. 266 S (2024–2025).

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) la frem rapporten ECTS i høyere yrkesfaglig utdanning – Behov, forutsetninger og konsekvenser 22. oktober 2025. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Kunnskapsdepartementet arbeider med å følge opp anmodningen om ECTS (European Credit Transfer and Accumulation System) i to spor. Det ene er gjennom Norges deltakelse og påvirkning i Bologna-prosessen, der dagens ECTS User’s Guide fra 2015 nå gjennomgås og revideres. Denne guiden gir føringer for bruken av ECTS, og eventuelle endringer skal vedtas på ministermøtet våren 2027. I det andre sporet har departementet bedt Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om et kunnskapsgrunnlag om hvordan fagskolene forholder seg til kvalitetssikringsstandarder og -retningslinjer i Bologna-prosessen (ESG). På grunn av den pågående internasjonale prosessen med tidshorisont frem til våren 2027, en prosess som vil være avgjørende for det videre arbeidet, rekker ikke Kunnskapsdepartementet å følge opp anmodningen i inneværende stortingssesjon.

Private barnehager: Ny søknadsordning for pensjonstilskudd

Vedtak nr. 868, 3. juni 2025:

Stortinget ber regjeringen innføre en ny søknadsordning for pensjonstilskudd for private barnehager. Søknadsordningen må være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak og være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en konkretisering av modellen.

Anmodningen ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Prop. 138 L (2024–2025) Endringer i barnehageloven (styring og finansiering av barnehagesektoren), jf. Innst. 510 L (2024–2025) og Lovvedtak 89 (2024–2025).

Fra 1. januar 2026 ble det innført en ny søknadsordning for private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn det de får dekket gjennom det ordinære pensjonstilskuddet. Mars 2026 fastsatte regjeringen en ny forskrift om finansiering av private barnehager som blant annet videreførte den nye søknadsordningen. Søknadsordningen innebærer at barnehager som over de siste tre årene har hatt pensjonsutgifter som er mer enn 5 pst. høyere enn tilskudd til pensjon, etter søknad til kommunen har krav på å få dekket utgiftene opp til et tak på 13 pst. av barnehagens lønnsutgifter.

Private barnehager: Søknadsordning som kan kompensere for midlertidig høye utgifter

Vedtak nr. 869, 3. juni 2025:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til hvordan søknadsordningen for pensjonstilskudd for private barnehager kan bidra til å kompensere barnehager for midlertidige høye utgifter i enkeltår, eksempelvis i forbindelse med innføring av AFP.

Anmodningen ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Prop. 138 L (2024–2025) Endringer i barnehageloven (styring og finansiering av barnehagesektoren), jf. Innst. 510 L (2024–2025) og Lovvedtak 89 (2024–2025).

Fra 1. januar 2026 ble det innført en ny søknadsordning for private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn det de får dekket gjennom det ordinære pensjonstilskuddet. Mars 2026 fastsatte regjeringen en ny forskrift om finansiering av private barnehager som blant annet videreførte den nye søknadsordningen. Søknadsordningen innebærer at barnehager som over de siste tre årene har hatt pensjonsutgifter som er mer enn 5 pst. høyere enn tilskudd til pensjon, etter søknad til kommunen har krav på å få dekket utgiftene opp til et tak på 13 pst. av barnehagens lønnsutgifter.

Permanent søknadsordning for dekning av pensjonsutgifter i private barnehager

Vedtak nr. 9, 14. oktober 2025:

Stortinget ber regjeringen innføre og finansiere en permanent søknadsordning for dekning av reelle pensjonskostnader i private barnehager, i tråd med stortingsflertallets Innst. 510 L (2024–2025). Private barnehager må dokumentere sine utgifter til pensjon i året de søker, inkludert varige kostnader til AFP. Kommunens plikt til å dekke barnehagens pensjonsutgifter er begrenset oppad til tilsvarende kommunale kostnader. Bruk av kommunale premiefond skal holdes utenfor beregningene av det kommunale taket. Ordningen skal innføres og finansieres med virkning fra 1. januar 2026. De økte kostnadene til kommunene fullfinansieres fra innføringstidspunktet.

Anmodningen ble vedtatt i forbindelse med trontaledebatten 14. oktober 2025. Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til saken i forbindelse med RNB.

Å dekke de private barnehagenes pensjonsutgifter fullt ut oppad begrenset til kommunale utgifter vil gi private barnehager insentiver til å pådra seg pensjonsutgifter som er betydelig høyere enn i dag. Dette vil ha store økonomiske konsekvenser. Dersom barnehagene tilpasser seg fullt ut til et kommunalt tak, kan kostnaden utgjøre mellom 2-3 mrd. kroner årlig. Selv om det er lite sannsynlig med en full tilpasning, vil også en begrenset grad av tilpasning ha store budsjettkonsekvenser. Dersom kostnadene til pensjon eksempelvis øker med 2 prosentpoeng som en andel av lønnsutgiftene og barnehagene skal få dekket dette, vil kostnaden være over 500 mill. kroner hvert år.

Pensjonstilskudd er et av flere tilskudd private barnehager får, og tilskudd beregnes ikke etter den enkelte barnehages faktiske utgifter. Dette bevarer i utgangspunktet private barnehagers insentiver til effektiv drift. Dersom enkelte utgifter dekkes etter regning, vil barnehagene ikke ha noen grunn til å begrense disse utgiftene. Regjeringen mener det er lagt opp til en god oppfølging av stortingsflertallets Innst. 510 L (2024–2025). Fra 1. januar 2027 trer en ny tilskuddsordning for pensjonsutgifter i kraft, basert på tre sjablonger, som gir god dekning av pensjonsutgifter. Fra 1. januar 2026 ble det i tillegg innført en ny søknadsordning for private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn det de får dekket gjennom det ordinære pensjonstilskuddet. Søknadsordningen innebærer at barnehager som over de siste tre årene har hatt pensjonsutgifter som er mer enn 5 pst. høyere enn det ordinære tilskuddet til pensjon, etter søknad har krav på å få dekket utgiftene opp til et tak på 13 pst. av barnehagens lønnsutgifter. Utgifter til AFP omfattes av tilskuddet. Dersom en barnehage har midlertidige høye utgifter i enkeltår, for eksempel i forbindelse med innføring av AFP, vurderer regjeringen at slike utgifter må håndteres innenfor den etablerte søknadsordningen. Det er i tillegg fastsatt en særregel for pensjonstilskudd til private barnehager som har historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon. Med den nye søknadsordningen vil en større andel av sektorens pensjonsutgifter bli dekket enn før. Det er forventet at pensjonsutgiftene for de private barnehagene vil bli noe høyere de nærmeste årene, blant annet som følge av merutgifter for tilslutning til AFP-ordningen.

Regjeringen mener at den nye søknadsordningen, i kombinasjon med den nye hovedregelen og særregelen for pensjonstilskudd, vil gi god dekning for sektorens pensjonsutgifter. Regjeringen anslår at om lag 8 av 10 barnehager over tid vil ha utgifter under taket på 13 pst. Det vil likevel være en del barnehager som ikke får dekket utgiftene fullt ut. Dette gjelder for eksempel små barnehager med mange eldre ansatte på lukkede ytelsespensjonsordninger.

Pensjonstilskuddet er ikke utformet for å dekke utgifter krone for krone i enkeltår. Utgiftene kan ligge litt over tilskuddet i ett år, mens de kan være lavere i et annet år uten at tilskudd må betales tilbake. Dette er forenklende for kommunene og sikrer forutsigbarhet for barnehagene.

Det er mulig å øke den øvre grensen i søknadsordningen. Følgende tabell gir en kostnads-oversikt over mulige justeringer i den øvre grensen, angitt som årlig kostnad i 2026-kroner. Tabellen inkluderer også et grovt anslag over andel barnehager under den øvre grensen på lang sikt. Forutsetningene for dette er at utgifter til ytelsespensjonsordninger reduseres, og kostnader til AFP over tid vil stabilisere seg når gamle AFP-ordninger fases ut. På kort sikt vil andelen barnehager som ligger under den øvre grensen, være lavere, blant annet på grunn av midlertidig høye utgifter til AFP og lukkede ytelsespensjonsordninger som fortsatt ikke er faset ut. Anslagene er usikre, som betyr at utgiftene kan bli høyere enn tabellen angir, og usikkerheten øker når den øvre grensen øker. Det er forutsatt liten grad av tilpasning av de private barnehagene. Barnehager som omfattes av særordningen, er ikke inkludert i anslagene.

Forbedre søknadsordningen for private barnehager med høye pensjonsutgifter

Vedtak nr. 531, 12. mars 2026:

Stortinget ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med en forbedret søknadsordning for private barnehager med høye pensjonsutgifter, i tråd med stortingsflertallets Innst. 510 L (2024–2025) og Stortingets vedtak av 14. oktober 2025. Søknadsordningen skal dekke private barnehagers reelle og dokumenterte pensjonsutgifter, inkludert varige kostnader til AFP.

Anmodningen ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Kunnskapsministerens redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren 26. februar 2026 og påfølgende debatt 05. mars 2026.

Vi viser til omtalen av vedtak nr. 9, 14. oktober 2025.

2.3 Kultur- og likestillingsdepartementet

Kap. 300 Kultur- og likestillingsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter.

I forbindelse med etableringen av fellestjenester i departementsfellesskapet skal service- og kontorstøttetjenester overføres fra departementene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Departementenes digitaliseringsorganisasjon. Som følge av dette foreslås bevilgningen på posten redusert med 1,0 mill. kroner.

Post 79 Til disposisjon

Bevilgningen på posten disponeres av departementet og nyttes til å dekke nye behov som oppstår i budsjettåret og til dekning av utgifter ved enkelttiltak og prosjekter som ikke hører hjemme under andre tilskuddsposter på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett. Bevilgningen på posten foreslås økt med 5,0 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 335, post 73.

Kap. 315 Frivillighetsformål

Post 71 Strømstøtteordning for frivillige organisasjoner

Bevilgningen på posten skal dekke utgiftene ved strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner i perioden oktober 2025 til og med september 2026.

Bevilgningen på posten utgjør 63,6 mill. kroner i saldert budsjett 2026. Strømstøtten utbetales etterskuddsvis på bakgrunn av søknader fra frivillige organisasjoner. Basert på de faktiske utbetalingene for fjerde kvartal 2025 og oppdaterte prognoser for utbetalinger for de tre første kvartalene i 2026, er det behov for å øke bevilgningen på posten med 65,7 mill. kroner for å kunne utbetale strømstøtte til alle godkjente søknader. Det økte budsjettbehovet skyldes i hovedsak at strømprisene hittil i 2026 har vært betydelig høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Bevilgningen på posten skal kompensere for kostnader idrettslag har hatt til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Ordningen gir kompensasjon for utgifter organisasjonene har hatt til merverdiavgift ved bygging og rehabilitering i egne anlegg. For å kunne gi full kompensasjon til alle med godkjente søknader, er det behov for en tilleggsbevilgning på 29,6 mill. kroner, til totalt 430,3 mill. kroner.

Kap. 322 Bygg og offentlige rom

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Posten gjelder tilskudd og tilsagnsfullmakter for byggeprosjekter i ordningen for nasjonale kulturbygg.

Det er gitt tilsagn om statlig tilskudd på 708,4 mill. kroner til Den Nationale Scene for oppgradering av den statlig eide teaterbygningen i Bergen sentrum, jf. Innst. 14 S (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026). I forbindelse med arbeidet er det avdekket uforutsette utfordringer med fukt, asbest og ustabile grunnforhold. For å løse utfordringene er det nødvendig å iverksette tiltak som gjør byggeprosjektet dyrere. Det foreslås derfor å øke tilsagnet om tilskudd til prosjektet med 77 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakten som er knyttet til bevilgningen på kap. 322, post 70, må på denne bakgrunn økes fra 564,7 mill. kroner til 641,7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 325 Allmenne kulturformål

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten gjelder i hovedsak Kulturtanken, men også ulike fellestiltak på kulturområdet i regi av departementet. Utgifter knyttet til fellestiltakene blir lavere enn forventet i 2026 og det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 334, post 78.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen gjelder midler til forskning, utredning og statistikk, samt spesielle drifts- og utviklingsutgifter på Kultur- og likestillingsdepartementets ansvarsområder. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5,0 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 335, post 73.

Post 70 Norges forskningsråd, kan overføres

Bevilgningen på posten med tilhørende tilsagnsfullmakt skal finansiere forskning om kultur- og mediesektoren.

Det er for 2026 vedtatt en bevilgning på posten på 32,3 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 123 mill. kroner, jf. Innst. 14 S (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026) for Kultur- og likestillingsdepartementet. Tilsagnsrammen, som begrenser nye forpliktelser Norges forskningsråd kan inngå i 2026, er budsjettert til 59,4 mill. kroner.

Forsinket fremdrift i prosjekter som har fått tilsagn om midler fra Forskningsrådet, medfører lavere utbetalinger i 2026 enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen på posten med 11,8 mill. kroner. Siden reduksjonen av bevilgningen skyldes forskyvninger av forpliktelser frem i tid, må tilsagnsfullmakten økes med samme beløp. Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår derfor å øke tilsagnsfullmakten på posten til 134,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Forskningsrådets tilsagnsramme for 2025 ble ikke nyttet fullt ut. Ubenyttet tilsagn i 2025, på 0,7 mill. kroner, skal legges til tilsagnsrammen for 2026. Forskningsrådet har etter dette adgang til å inngå forpliktelser på i alt 60,1 mill. kroner i 2026.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten gjelder i hovedsak Norsk filminstitutt, men også ulike fellestiltak på film- og medieområdet i departementets regi. Utgifter knyttet til fellestiltakene blir lavere enn forventet i 2026 og det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 334, post 78, jf. omtale nedenfor.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten som gjelder oppdragsvirksomhet for Norsk filminstitutt kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter.

Norsk filminstitutt forventer lavere utgifter og inntekter enn budsjettert i 2026. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 6,4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 3334, post 02.

Post 50 Filmfondet

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til film- og dataspillfeltet.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3,5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 334, post 75, jf. omtale nedenfor.

Post 75 Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter ved ulike internasjonale avtaler på medie- og filmfeltet.

For å dekke utgifter ved avtale om norsk bidrag til et europeisk solidaritetsfond for Ukraina, Europarådets pilotprogram for samproduksjon av tv-serier og kostnader til medlemskap i The Five Nordics, som er et nettverk for de nordiske filminstituttene, foreslås bevilgningen på posten økt med 3,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 334, post 50.

Post 78 Film- og dataspilltiltak

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til ulike film- og dataspilltiltak.

For at Bygdekinoen skal kunne opprettholde dagens aktivitet i Finnmark, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1,0 mill. kroner. Økningen foreslås dekket inn ved tilsvarende reduksjoner av bevilgningene på kap. 325, post 01, og kap. 334, post 01, jf. omtale over.

Kap. 335 Medieformål

Post 73 Medietiltak

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ulike tiltak på mediefeltet, herunder tilskudd til medieforskning.

Av bevilgningen på posten er det i 2026 satt av 20 mill. kroner i tilskudd til opprettelse av Tenk – senter for kildebevissthet. Som følge av at etableringen av senteret er blitt forsinket, er det ikke grunnlag for å utbetale mer enn 10 mill. kroner i tilskudd til senteret i 2026.

Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn redusert med 10,0 mill. kroner mot tilsvarende økninger av bevilgningene på kap. 300, post 79, og kap. 325, post 21, jf. omtale over.

Kap. 350 Sekretariat for Diskrimineringsnemnda

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgifter for sekretariatet og godtgjørelse til nemndsmedlemmer, vitner og sakkyndige.

Diskrimineringsnemnda har opplevd en stor økning i innkomne klagesaker, og forventer også økning i saksmengde fremover. Nemnda har en stor saksrestanse, som fører til lengre saksbehandlingstid. Nemnda har iverksatt en plan for å bygge ned restansene og korte ned saksbehandlingstiden.

Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn økt med 3 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjoner på kap. 351, post 21, og kap. 352, post 21, jf. omtaler nedenfor.

Kap. 351 Likestilling

Post 21 Forskning, utreding og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen på posten skal finansiere forsknings- og utviklingsprosjekter med særlig relevans for kunnskap som kan fremme likestilling og hindre diskriminering.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap 350, post 01.

Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne

Post 21 Forskning, utreding og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71

Bevilgningen på posten finansierer forsknings- og utviklingstiltak innen området nedsatt funksjonsevne.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2 mill. kroner, jf. omtale under kap 350, post 01.

Kap. 3334 Film- og dataspillformål

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Bevilgningen på posten gjelder oppdragsinntekter for Norsk filminstitutt. Inntektene forventes å bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen på posten foreslås derfor satt ned med 6,4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 334, post 21, jf. omtale over.

2.4 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 61 Høyesterett

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 1

Lønnsendringer for dommere i Høyesterett

Lønnsjustering for dommere i Høyesterett ble fastsatt av Stortinget etter at budsjettforslaget for 2026 ble lagt frem, og det er derfor ikke tatt høyde for det i saldert budsjett. Endringene har virkning fra 1. oktober 2025 og er beregnet til å utgjøre 3 mill. kroner for perioden 1. oktober 2025 til 31. desember 2026, medregnet arbeidsgiveravgift, ferielønnstillegg og fremtidige pensjonsforpliktelser.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 3 mill. kroner.

Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Omdisponering av midler til NSM

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 400, post 01 med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 457, post 01. Bakgrunnen er at departementet midlertidig har disponert en ressurs fra NSM.

Avvikling kantine

Justis- og beredskapsdepartementet flyttet i februar 2026 fra Nydalen til nytt regjeringskvartal, hvor kantinedriften er sentralisert. Dette innebærer at kantinedriften i departementets tidligere lokaler i Nydalen er avviklet, og kostnadene har opphørt fra 1. mars 2026. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 400, post 01 med 3 mill. kroner, mot en tilsvarende nedjustering av inntektene på kap. 3400, post 01.

Flere fellestjenester i departementsfellesskapet

I forbindelse med etableringen av flere fellestjenester i departementsfellesskapet skal service- og kontorstøttetjenester overføres fra departementene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Departementenes digitaliseringsorganisasjon. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen med 2,1 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 400, post 01 med 6,6 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Redusert bidrag fra Norge

Det forventes en reduksjon i bidraget fra Norge til EU-byrået ENISA (European Union Agency for Cybersecurity) i 2026. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 500 000 kroner.

Post 73 Tilskudd til Norges forskningsråd, kan overføres

Post 73 blir budsjettert med en årlig bevilgning og en tilsagnsramme, med tilhørende tilsagnsfullmakt. Tilsagnsrammen setter rammen for nye forpliktelser som Norges forskningsråd kan inngå i 2026.

Som følge av oppdaterte anslag for utbetalinger i 2026 foreslås det å redusere bevilgningen med 5,2 mill. kroner. Det foreslås å øke tilsagnsrammen med 3,1 mill. kroner, fra 213,1 mill. kroner til 216,2 mill. kroner. Samtidig foreslås det å redusere tilsagnsfullmakten med 6,1 mill. kroner, jf. forslag til vedtak. Justeringene av tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning foreslås hovedsakelig for å ivareta forskyvning av forpliktelser og oppdaterte anslag for utbetalinger i 2026.

Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Diverse inntekter

Avvikling kantine

Justis- og beredskapsdepartementet flyttet i februar 2026 fra Nydalen til nytt regjeringskvartal, hvor kantinedriften er sentralisert. Dette innebærer at kantinedriften i departementets tidligere lokaler i Nydalen er avviklet, og kostnadene har opphørt fra 1. mars 2026. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 3400, post 01 med 3 mill. kroner, mot en tilsvarende nedjustering av bevilgningen på kap. 400, post 01.

Kap. 410 Domstolene

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 1

Lønnsendringer for dommere i tingrettene og lagmannsrettene

Lønnsendringer for dommere i tingrettene og lagmannsrettene ble fastsatt av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet etter at budsjettforslaget for 2026 ble lagt frem, og det er derfor ikke tatt høyde for det i saldert budsjett. Endringene har virkning fra 1. oktober 2025 og er beregnet til å utgjøre 67,3 mill. kroner for perioden 1. oktober 2025 til 31. desember 2026, medregnet arbeidsgiveravgift, ferielønnstillegg og fremtidige pensjonsforpliktelser.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 67,3 mill. kroner.

Brukerutstyr for rehabilitering av Bergen tinghus

Det er bevilget midler på posten i 2026 til brukerutstyr og midlertidige lokaler mv. knyttet til rehabiliteringen av Bergen tinghus. På grunn av forsinkelser i prosjektet må bevilgningen til brukerutstyr overføres til 2027. Dette kommer Justis- og beredskapsdepartementet tilbake til i statsbudsjettet for 2027.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 99,6 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 410, post 01 med 32,3 mill. kroner.

Kap. 3410 Domstolene

Post 01 Rettsgebyr

Posten dekker inntekter fra gebyrpliktige oppgaver i domstolene i forbindelse med sivile saker, skjønn, skifte, konkurs m.m.

Antall saker har det siste året vært økende, noe som gjør at inntektene har blitt høyere enn tidligere anslått. Basert på tilgjengelig informasjon om saksinngangen forventes det en svak økning i 2026 sammenlignet med 2025.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 8,1 mill. kroner.

Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker godtgjørelse og tapt arbeidsgodtgjørelse til meddommere, enkelte sakkyndige, vitner m.m. og reiser til disse. Bevilgningen dekker også utgifter til tolk i sivile saker.

Det siste året har antall saker vært noe økende og gjennomsnittsutgiften per sak har økt. Det har særlig vært en vekst i utgiftene til noen av aktørene, eksempelvis sakkyndige, noe som kan indikere større kompleksitet i sakene.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 17,6 mill. kroner.

Kap. 430 Kriminalomsorgen

Post 01 Driftsutgifter

Ompostering av midler til prosjektoppfølging for brukerutstyrsprosjektet Ilseng fengsel

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 430, post 45. Endringen skal bidra å sikre nødvendig prosjektoppfølging ved utvidelsen av Innlandet fengsel, Ilseng avdeling. Midlene skal dekke planlegging av nytt fengsel.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Ompostering av midler til prosjektoppfølging for brukerutstyrsprosjektet Ilseng fengsel

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 3 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 430, post 01 for å sikre nødvendig prosjektoppfølging ved utvidelsen av Innlandet fengsel, Ilseng avdeling.

Kap. 433 Konfliktrådet

Post 01 Driftsutgifter

Ompostering av tilskuddsmidler

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 2,8 kroner, mot tilsvarende økning på kap. 433, post 70. Midlene er tilskudd til regionale ressurssentre om vold (RVTS) og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og bør dermed bevilges på en tilskuddspost.

Post 70 Tilskudd

Ompostering av tilskuddsmidler

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 2,8 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 433, post 01. Midlene er tilskudd til RVTS og NKVTS og bør dermed bevilges på en tilskuddspost.

Kap. 440 Politiet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 443, post 1

Økt bevilgning til politiet til å håndtere den sikkerhetspolitiske situasjonen

Den sikkerhetspolitiske situasjonen legger press på alle områder i politiet, både etterforskning, beredskap og sikring av ro og orden. Oslo politidistrikt opplever også økt press knyttet til blant annet vakthold og sikring som en del av hovedstadsoppdraget. Innstramminger i bruk av kollektiv beskyttelse medfører økt ressurspådrag i politiet, blant annet på grunn av at flere saker må behandles som ordinære asylsaker. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 105 mill. kroner. Se for øvrig omtale under kap. 443, post 01.

Forsinkelser i EUs pakt for migrasjon og asyl

EU vedtok i 2025 en regelverkspakke på asyl- og migrasjonsområdet. Norge er bundet av noen av disse rettsaktene, som blant annet skal sikre bedre kontroll med irregulære migranter og asylsøkere. I 2026 ble det bevilget 153,4 mill. kroner til nødvendige tilpasninger i politiets systemer og arbeidsprosesser for å etterleve rettsaktene. Grunnet forsinkelser i implementeringen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 70 mill. kroner i inneværende år.

Schengen IT-systemer – SIS/IO/VIS/EURODAC/EES/ETIAS – endret periodisering

Politiets driftskostnader i prosjektperioden knyttet til Schengen IT- systemene SIS/IO/VIS/EURODAC/EES/ETIAS er bevilget på kap. 440, post 01. Forsinkelser i enkelte prosjekter i 2026 medfører et redusert behov for drift i 2026. Det pågår et arbeid med re-estimering av behov for varige driftsmidler, som ventes å gi et mer presist beslutningsgrunnlag. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i inneværende år.

Etterforskningsstudium og omdisponering av midler til opptak ved Politihøgskolen

Det er besluttet å etablere et årsstudium i etterforskning for personer uten bachelorutdanning i politiet, med oppstart høsten 2026. I supplerende tildelingsbrev nr. 1 av 26. januar 2026, fikk Politidirektoratet i oppdrag å øke studentopptaket til politiutdanningen ved Politihøgskolen med 49 studenter, hvorav 24 gjennom ett nytt kull i Alta og 25 i varig økt opptak i Oslo med virkning fra studiestart i 2026. Utgiftene til økt opptak håndteres innenfor politiets gjeldende budsjettrammer. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 440, post 01 med 33,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 442, post 01, og med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 2410, post 50 og 72.

Arbeidet mot narkotika- og økonomisk kriminalitet

Det er i 2026 bevilget 50 mill. kroner under kap. 440, post 01 til å styrke arbeidet mot narkotika- og økonomisk kriminalitet. Midlene er blant annet tildelt Økokrim for å styrke innsatsen til å gjennomføre pengesporetterforskning og inndragning av utbytte. For å oppnå størst mulig effekt av bevilgningen foreslås det at deler av midlene benyttes av påtalemyndigheten i politiet. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med 8 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 443, post 01.

Overføring av midler til Forsvaret – oppgradering av treningssenter

Trøndelag politidistrikt har behov for oppgradering av sitt treningssenter. Oppgraderingen er mulig på tomten der treningssenteret ligger. Arealet er eid av Forsvarsbygg som også vil gjennomføre oppgraderingen. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 440, post 01 med 30 mill. kroner mot tilsvarende økning på Forsvarsdepartementets kap. 1710, post 01.

Medisinsk evakuering fra Ukraina

Det ble i 2022 besluttet at Norge skulle bistå med medisinsk evakuering av syke og skadde ukrainere via en EU-ordning. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 456 000 kroner. Det vises til omtale under kap. 490, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 440, post 01 med 46,6 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

I programmet Fremtidens Innkreving skal politiet i 2026 bidra inn i arbeidet med et forprosjekt som skal planlegge aktivitetene som må gjennomføres i 2027. Politiets del vil omfatte øvrige sivile gjøremål, samt innkreving av bøter og andre straffekrav. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 2,3 mill. kroner.

Post 46 Investeringer i Schengen IT-systemer, kan overføres

Posten omfatter prosjektutgiftene politiet har til utvikling og implementering av Schengen IT-systemene for å styrke grensekontroll, bedre informasjonsdeling og økt trygghet. Det er forventet mindreforbruk i 2026 som skyldes forskyvninger i tidsløpet for aktiviteter knyttet til VIS og SIS. Endringene innebærer ingen endring i samlet styringsramme. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med 16,6 mill. kroner.

Post 48 Tildeling fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger, kan overføres

Det er gjort justeringer i tildelingen fra EUs grense- og visumfinansieringsordning (BMVI) i 2026. Endringene gjelder blant annet politiets prosjekt Grenseovervåkning. For tildelingen under UDIs budsjett foreslås det en ekstra tildeling fra technical assistance for prosjektet «Kapasitet og kompetanseheving på visumfeltet». På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med 58 mill. kroner.

Post 73 Internasjonale forpliktelser mv., kan overføres

Det er bevilget 864,7 mill. kroner til politiets andel av Norges internasjonale kontingentforpliktelser for 2026. Det gjelder blant annet Norges kontingent til Frontex, politiets andel av kontingentene til EUs IT-byrå (eu-LISA) og Norges bidrag til EUs grense- og visumfinansieringsordning (BMVI). På bakgrunn av endret valutakurs og regnskapstall foreslås det å øke bevilgningen på posten med 8,1 mill. kroner.

Kap. 3440 Politiet

Post 01 Gebyr – pass og ID-kort

Redusert inntekt fra pass og ID-kort

Etterspørselen etter pass og ID-kort er relativt stabil, men økt samsøkingsprosent fører til reduserte inntekter fra gebyr. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 70 mill. kroner.

Post 02 Refusjoner mv.

Deltakelse i internasjonale operasjoner

Deltakelse i internasjonale operasjoner blir bevilget over Utenriksdepartementets sitt budsjettkapittel 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid. Tidligere har politiet fått refundert utgiftene fra Utenriksdepartementet. Fra og med 2026 vil politiet motta tildeling av midler fra Utenriksdepartementets på kap. 151. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 50 mill. kroner.

Post 06 Gebyr – utlendingssaker

Forventet nedgang i gebyrinntekter

Oppdaterte prognoser tilsier at gebyrinntektene for utlendingssaker blir noe lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2026. Endringen skyldes en forventet nedgang i saksinngangen i søknader om arbeidstillatelse, statsborgerskap, reisedokument og andre oppholdssaker. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 7 mill. kroner.

Post 08 Refusjoner fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger

Endringer i periodisering i refusjoner fra EU

Bevilgningen omfatter refusjoner fra EUs indre sikkerhetshetsfond. Det forventes lavere refusjoner enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2026. Inntektene på posten vil samsvare med utgiftene på kap. 440, post 48 over fondsperioden. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 24,6 mill. kroner.

Kap. 442 Politihøgskolen

Post 01 Driftsutgifter

Etterforskningsstudium og omdisponering av midler til opptak ved Politihøgskolen

Det er besluttet å etablere et årsstudium i etterforskning for personer uten bachelorutdanning i politiet, med oppstart høsten 2026. I supplerende tildelingsbrev nr. 1 av 26. januar 2026, fikk Politidirektoratet i oppdrag å øke studentopptaket til politiutdanningen ved Politihøgskolen med 49 studenter, hvorav 24 gjennom ett nytt kull i Alta og 25 i varig økt opptak i Oslo med virkning fra studiestart i 2026. Utgiftene til økt opptak håndteres innenfor politiets gjeldende budsjettrammer. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 33,1 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 440, post 01. Det vises også til omtale under Kunnskapsdepartementets kap. 2410, post 50 og kap. 2410, post 72.

Økt aktivitet ved Politihøgskolen i 2026

Økt aktivitet ved Politihøgskolen fører til økte inntekter i kantina, salg av verkstedtjenester til politidistriktene, studentinnbetalinger, og gjennomføring av kurs og konferanser i leirene. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner, med tilsvarende økning av kap. 3442, post 02.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 442, post 01 med 38,1 mill. kroner.

Kap. 3442 Politihøgskolen

Post 02 Diverse inntekter

Økt aktivitet ved Politihøgskolen i 2026

På grunn av økt aktivitet ved Politihøgskolen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 442, post 01.

Kap. 443 Påtalemyndigheten i politiet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 1

Styrking av påtalemyndigheten til å håndtere den sikkerhetspolitiske situasjonen

Det vises til omtale under kap. 440, post 01. Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever at flere hendelser blir etterforsket, og dette bidrar til økt press på kapasiteten i påtalemyndigheten. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 40 mill. kroner.

Arbeidet mot narkotika- og økonomisk kriminalitet

Det vises til omtale under kap. 440, post 01. For å oppnå mest mulig effekt av Økokrims innsats til å gjennomføre pengesporetterforskning og inndragning av utbytte foreslås det å øke bevilgningen på posten med 8 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 440, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 443, post 01 med 48 mill. kroner.

Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 01 Driftsutgifter

Ivaretagelse av DSBs oppgaver i prosjekt nytt nødnett

Nødnett er et nasjonalt digitalt samband som benyttes av politi, brann, helse og andre beredskapsaktører. Nåværende nødnett skal byttes ut i 2031 til en ny og mer robust løsning. Ansvaret for prosjekt nytt nødnett ble i 2025 overført fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. I 2026 har DSB fått ansvar for å koordinere brukerbehov til brann- og redningsvesenet samt ulike frivillige organisasjoner som Røde Kors og Redningsselskapet, kommuner og andre brukere i totalforsvaret, som samlet utgjør over halvparten av nødnettbrukerne. Det skal legges til rette for opplæring og utvikling av rutiner som er tilpasset de nye tekniske løsningene. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 2 mill. kroner.

Redusert aktivitet ved sivilforsvarets kompetansesenter

Det har de siste årene vært mindre aktivitet ved sivilforsvarets kompetansesenter. Som følge av dette har det vært en reduksjon i inntekter knyttet til gjennomføring av kurs for eksterne aktører. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 451 post 01 med 2 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 3451, post 03.

Rammeoverføring fra Forsvarsdepartementet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

I sammenheng med gradert prosjekt for regjeringens lokasjoner foreslås en rammeoverføring av 4 mill. kroner fra Forsvarsdepartementets kap. 1710, post 01 til kap. 451, post 01.

Rammeoverføring til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

I sammenheng med gradert prosjekt knyttet til gjennomføring av sikkerhetstiltak foreslås det å øke bevilgningen med 5,2 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under Finansdepartementets budsjett, kap. 41 Stortinget, post 01 Driftsutgifter.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 451 post 01 med 9,2 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Rammeoverføring fra Forsvarsdepartementet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

I sammenheng med gradert prosjekt for regjeringens lokasjoner foreslås en rammeoverføring på 56 mill. kroner fra Forsvarsdepartementets kap. 1710, post 01 til kap. 451 post 45.

Rammeoverføring til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

I sammenheng med gradert prosjekt knyttet til gjennomføring av sikkerhetstiltak foreslås det å øke bevilgningen med 16,8 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 41 Stortinget, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 451 post 45 med 72,8 mill. kroner.

Kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 03 Diverse inntekter

Inntekter knyttet til gebyr for behandling av søknader

Som følge av reduksjon i antall søknader om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utenlandske elektrofagsarbeidere, foreslås det å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner.

Inntekter knyttet til kursvirksomhet ved sivilforsvarets kompetansesenter

Som følge av mindre kursaktivitet ved sivilforsvarets kompetansesenter foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 3451 post 03 med 2 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 451 post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 3451 post 03 med 6 mill. kroner.

Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Drift av redningshelikoptertjenesten

De nye redningshelikoptrene gir Norge økt beredskap. Samtidig er moderne helikoptersystemer mer krevende å drifte. I 2025 var alle redningshelikoptrene i drift ved de seks fastlandsbaserte basene. Bevilgningen til drift av redningshelikoptertjenesten ble varig økt med 272 mill. kroner fra 2025. Bevilgningen ble også økt med 133,3 mill. kroner i forbindelse med Stortingets behandling av nysaldering av statsbudsjettet 2025 for å legge til rette for å opprettholde beredskapsnivået til redningshelikoptrene. I Prop. 32 S (2025–2026) Endringer i statsbudsjettet 2026 under Justis- og beredskapsdepartementet (operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø mv.) ble det informert om at foreløpige beregninger tilsa at også vedtatt budsjettramme for 2026 vil være for lav for å kunne opprettholde beredskapsnivået til redningshelikoptertjenesten på dagens nivå, og at det ble tatt sikte på å komme tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026. På bakgrunn av oppdaterte beregninger foreslås det å øke bevilgningen på posten med 170,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under Forsvarsdepartementets kap. 1760 post 45. Det vises til omtale under Forsvarsdepartementets kap. 1760, kap. 1791 og kap. 4791.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Anskaffelse av nye redningshelikoptre, kostnadsramme og periodisering

Bevilgningen dekker bl.a. investeringer knyttet til kjøp av nye redningshelikopter. Grunnet forsinkelser innenfor prosjektet for kjøp av nye redningshelikoptre ble milepæler, og dermed kostnader, forskjøvet fra 2025 til 2026. Videre ble kostnader knyttet til eiendom, bygg og anlegg, oppgradering av landingsplasser ved sykehus, kommunikasjonsutstyr til Hovedredningssentralen mv. også forskjøvet fra 2025 til 2026. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 182,8 mill. kroner.

Kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Omdisponering av midler til NSM

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 457, post 01 med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 400, post 01. Bakgrunnen er at Justis- og beredskapsdepartementet midlertidig har disponert en ressurs fra NSM.

Kap. 461 Advokattilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Advokattilsynet blir finansiert av advokatbransjen gjennom årlige bidrag fra advokatene, jf. Advokatloven § 60. Advokatnemnda er et selvstendig forvaltningsorgan som avgjør disiplinærsaker og er klageinstans for vedtak fattet av Advokattilsynet. Advokatnemnda er ikke organisert som en statlig virksomhet. Justis- og beredskapsdepartementet har lagt opp til at inntekter og utgifter knyttet til driften av Advokatnemnda skal bevilges på budsjettet til Advokattilsynet, og at Statens innkrevingssentral (SI) skal kreve inn bidrag fra advokatene som finansierer driften av Advokatnemnda. Bidraget fra advokatene som skal finansiere driften av Advokatnemnda ble ved en feil ikke omtalt i Prop. 1 S (2025–2026) for Justis- og beredskapsdepartementet, og er derfor ikke inkludert i inntekts- og utgiftsbevilgningene til Advokattilsynet.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 461, post 01 med 32 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 3461, post 01.

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1

Det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner, tilsvarende renteinntekter for Advokattilsynet i 2025.

Kap. 3461 Advokattilsynet

Post 01 Bidrag fra advokater og forvalterordning

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3461, post 01 med 32 mill. kroner, mot en tilsvarende justering på kap. 461, post 01.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter

Posten dekker utgifter til juridisk bistand i straffesaker til personer som har rett til advokatbistand. I tillegg føres det utgifter knyttet til bruk av sakkyndige og tolk. Dette gjelder både salær, reise- og kostgodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste. Utgiftene er regelstyrt og knyttet til antall behandlede straffesaker og omfanget av disse.

Ompostering fra post 70

I saldert budsjett 2026 er bevilgningen til særskilte straffesaksutgifter flyttet fra post 01 til en ny post 70. Det blir foreslått å opprette en ny post 21 fra og med 1. juli 2026, hvor særskilte straffesaksutgifter skal bevilges.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 466, ny post 21 med 1 828,7 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 466, post 70.

Anslagsendring

Tingrettene har de siste årene opplevd en markant vekst i antall innkomne enedommersaker. Et økende antall fengslingssaker og oppnevninger står for den største delen av økningen i saksvolumet på dette feltet de senere år. I tillegg til veksten i antall saker har også gjennomsnittsutgiften per sak økt. En del av denne utviklingen kan forklares med høyere salærsatser. Det forventes at aktivitetsnivået vil øke også i 2026.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 466, post 21 med 32,9 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det en bevilgning på 1 861,5 mill. kroner på posten.

Post 70 Juridisk bistand

I saldert budsjett 2026 ble bevilgningen til særskilte straffesaksutgifter på post 01 Driftsutgifter flyttet til en ny post 70 Juridisk bistand. På grunn av utilsiktede og uheldige konsekvenser for regnskapsføringen av utgiftene på den nye posten, foreslås det nå å føre disse utgiftene på en ny post 21 Spesielle driftsutgifter. Det foreslås derfor å avvikle post 70, og overføre bevilgningen på 1 828,7 mill. kroner til ny post 21 Spesielle driftsutgifter.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter

I saldert budsjett 2026 er bevilgningen til særskilte straffesaksutgifter flyttet fra post 01 til en ny post 70. Det blir foreslått å opprette en ny post 21 fra og med 1. juli 2026. Det er vurdert at utgifter til fri rettshjelp skal regnskapsføres på en ny 21-post.

Det foreslås en bevilgning på 921,2 mill. kroner på posten.

Post 70 Juridisk bistand

I saldert budsjett 2026 ble bevilgningen til fri rettshjelp på post 01 Driftsutgifter flyttet til en ny post 70 Juridisk bistand. På grunn av utilsiktede og uheldige konsekvenser for regnskapsføringen av utgiftene på den nye posten, foreslås det nå å føre disse utgiftene på en ny post 21 Spesielle driftsutgifter. Det foreslås derfor å avvikle post 70, og overføre bevilgningen på 921,2 mill. kroner til ny post 21 Spesielle driftsutgifter.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

Post 72 Erstatning i anledning av strafforfølging, overslagsbevilgning

Flere større erstatningskrav er under forvaltningsmessig behandling eller brakt inn for domstolen. Det er en sannsynlighet for at høye erstatningskrav kommer til utbetaling i 2026. Det foreslås derfor å øke bevilgingen med 75,7 mill. kroner.

Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning

Post 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning

Utbetalingene på posten svinger som følge av at erstatningene varierer ut fra sakenes alvorlighetsgrad. Utbetalingene avhenger også av antall behandlede og innkomne saker. I tillegg har gjennomsnittlig utbetaling per sak økt de seneste årene.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 110 mill. kroner.

Kap. 475 Bobehandling

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Omkostningene ved avvikling av selskaper som går konkurs dekkes av det offentlige dersom selskapet ikke selv har midler til dette. Utgiftene føres på kap. 475, post 01 og utgiftene er regelstyrte etter konkursloven § 73. Hovedandelen av sakene som belastes denne posten er oppbud og konkursbegjæring fra arbeidstaker og tvangsoppløsning av aksjeselskaper.

Utgiftene på posten er konjunkturavhengige og har til dels store svingninger. I 2025 var det en sterk økning i utgiftene på posten, spesielt mot slutten av året. I prognosen for 2026 er det lagt til grunn at utgiftene vil være på samme nivå som i 2025.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 16,3 mill. kroner.

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Post 50 Tilskudd

Fraktkapasitet mellom Svalbard og fastlandet

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 10,0 mill. kroner, som støtte til fraktkapasitet mellom Svalbard og fastlandet. Den økte bevilgningen foreslås som et ekstraordinært omstillingstilskudd for å sørge for at Longyearbyen lokalstyre kan skaffe nødvendig fraktkapasitet i 2026, inntil de lokale aktørene har kommet frem til en langsiktig løsning.

Det skal kunne tilbys kapasitet til alle aktører som trenger frakt på markedsmessige vilkår, tilsvarende kjøp av samme kapasitet fra kommersielle rutefly. Midlene skal kunne brukes både til flytransport og andre transportmidler, med sikte på å sikre mest mulig effektiv bruk av midlene. Dersom merutgiftene til frakten blir lavere enn tilskuddet, skal Longyearbyen lokalstyre betale tilbake overskytende tilskudd.

På Svalbardbudsjettet blir bevilgningen foreslått som en økning på kap. 0003 Tilskudd til Longyearbyen lokalstyre, post 50 Tilskudd til Longyearbyen lokalstyre.

Tilskudd til reduserte energipriser i Longyearbyen

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 9,3 mill. kroner til innføring av Svalbardpris for strøm og fjernvarme i Longyearbyen. Gjennom Svalbardpris settes prisen for husholdninger og frivillige organisasjoner i Longyearbyen til 1,2 kr/kWt for strøm og 0,6 kr/kWt for fjernvarme. Regjeringen vil komme tilbake til endelig innretning for 2027 og fremover, inkludert modell for prisjustering, i budsjettforslaget for 2027.

Det foreslås videre å øke bevilgningen på posten med 30,0 mill. kroner for å dekke utgiftene Svalbard Energi AS har som følge av økte priser på diesel.

På Svalbardbudsjettet blir midlene foreslått som en økning av bevilgningen på kap. 0008 Tilskudd til energistøtte i Longyearbyen, post 70 Tilskudd til Svalbard Energi AS.

Sanering- og oppryddingstiltak ved kullkraftverket i Longyearbyen

Stortinget har tidligere samtykket i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 på kap. 480 Svalbardbudsjettet m.m. Post 50 Tilskudd kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret til sanerings- og oppryddingstiltak ved kullkraftverket i Longyearbyen. Samlede forpliktelser og utbetalinger kan ikke overstige kostnadsrammen på 134 mill. 2026-kroner, jf. Prop. 1 S (2025–2026) Justis- og beredskapsdepartementet og Innst. 17. S (2025–2026).

Fullmakten dekker både avslutning av slagg- og askedeponiet ved Gruve 3 og sanering av selve kullkraftverkstomten. I 2026 gjennomfører lokalstyret opprydding av et annet deponi i Adventdalen. Det er mulig med samdeponering tilknyttet de to oppryddingsprosjektene, hvilket er ventet å gi kostnadsbesparelser for sanerings- og oppryddingstiltak ved kullkraftverket. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 19,0 mill. kroner, til arbeidet med opprydningen i 2026. Det foreslås samtidig at fullmakten reduseres tilsvarende, jf. forslag til vedtak. Tilskuddsmottaker er Svalbard Energi AS. På Svalbardbudsjettet blir bevilgningen foreslått som en økning på kap. 0007 Tilfeldige utgifter, kap. 70 Tilfeldige utgifter.

Beredskapslager på Svalbard

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 4,0 mill. kroner. Midlene skal brukes til å opprette et beredskapslager på Svalbard. På Svalbardbudsjettet blir bevilgningen foreslått som en økning på kap. 0005 Sysselmesteren, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 480, post 50 med 72,3 mill. kroner

Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Automatisering av retursaksbehandling

Det er et behov for å ha beredskap for å behandle flere søknader om frivillig retur til Syria og Ukraina. En automatisering av retursaksbehandling vil bidra til å sikre en effektiv søknadsbehandling av støtte til frivillig retur. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på post 01 med 10 mill. kroner.

Asyl- og migrasjonspakten – Screening

EU har vedtatt flere rettsakter på asyl- og migrasjonsområdet i en samlet regelverkspakke som handler om styrket kontroll og saksbehandling for irregulære migranter og asylsøkere. Det er bevilget midler til implementering av Asyl- og migrasjonspakten i 2026, men det er et behov for å omdisponere midler fra kap. 490, post 01 og, post 21 til, post 30. Dette er knyttet til et redusert behov for bemanning og økt behov for bygningsmessige tilpassinger av lokalene ved nasjonalt ankomstsenter i 2026. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på post 01 med 0,2 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 490, post 30.

Medisinsk evakuering fra Ukraina

Det ble i 2022 besluttet at Norge skulle bistå med medisinsk evakuering av syke og skadde ukrainere via en EU-ordning. Det er ønskelig at Norge skal fortsette med denne innsatsen. Dette fører til at det er forventet at Norge vil ta imot 15 flere pasienter i tillegg til pårørende i 2026, noe som vil påvirke bevilgningsbehovet på flere poster på kap. 490 og kap. 440.

Det vises også til omtale under Helse- og omsorgsdepartementets kap. 732 post 70. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på post 01 med 0,5 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 490, post 01 med 10,3 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Endring i prognoser

Det er en økning i prognosen for antall beboere i asylmottak i 2026 fra 8 700 til 12 300. En hovedårsak til økningen er at det kom flere asylsøkere mot slutten av 2025, noe som har ført til en økning i belegget i asylmottak i 2026. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på post 21 med 481,8 mill. kroner.

Asyl- og migrasjonspakten – Screening

Det er et behov for å omdisponere midler knyttet til implementeringen av asyl- og migrasjonspakten i 2026, jf. omtale under kap. 490, post 01. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på post 21 med 4,8 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 490, post 30.

Medisinsk evakuering fra Ukraina

Som følge av videreføring av medisinsk evakuering fra Ukraina er det et økt bevilgningsbehov på posten på 2,1 mill. kroner i 2026, jf. omtale under kap. 490, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 490, post 21 med 479,2 mill. kroner.

Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Endring i prognoser

Behovet for tolketjenester reduseres som følge av at det forventes at det vil gjennomføres færre asylintervjuer og vedtakssamtaler en tidligere lagt til grunn. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på post 22 med 6,2 mill. kroner.

Medisinsk evakuering fra Ukraina

Som følge av videreføring av medisinsk evakuering fra Ukraina er det et økt bevilgningsbehov på posten på 0,2 mill. kroner i 2026, jf. omtale under kap. 490, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 490, post 22 med 6,0 mill. kroner.

Post 30 (Ny) Ombygginger, ankomstsenter for asylregistrering og mottak, kan overføres

Det er et behov for å omdisponere midler knyttet til implementeringen av asyl- og migrasjonspakten i 2026, jf. omtale under kap. 490, post 01. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 490, post 01 og post 21.

Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Endring i prognoser

Bevilgningsbehovet på posten øker med 98,6 mill. kroner som følge av økning i prognosen for behovet for asylmottaksplasser i 2026 sammenlignet med prognosen som lå til grunn for saldert budsjett.

Medisinsk evakuering fra Ukraina

Som følge av videreføring av medisinsk evakuering fra Ukraina er det et økt bevilgningsbehov på posten på 0,1 mill. kroner i 2026, jf. omtale under kap. 490, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 490, post 60 med 98,9 mill. kroner.

Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Endring i prognoser

Bevilgningsbehovet på posten øker med 172,2 mill. kroner som følge av at det er flere beboere i mottak enn tidligere lagt til grunn.

Medisinsk evakuering fra Ukraina

Som følge av videreføring av medisinsk evakuering fra Ukraina er det et økt bevilgningsbehov på posten på 0,7 mill. kroner i 2026, jf. omtale under kap. 490, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 490, post 70 med 173,5 mill. kroner.

Post 72 Assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres

I saldert budsjett 2026 ligger det til grunn gjennomføring av 220 assisterte returer og 4 800 tilbakevendinger i 2026. Oppdaterte vurderinger tilsier at prognosen for antall assisterte returer øker til 500 og at prognosen for antall tilbakevendinger reduseres fra 4 800 til 2 000. De to endringene trekker bevilgningsbehovet i motsatt retning, men i sum er det et mindrebehov på posten. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på post 72 med 30,7 mill. kroner.

Post 74 Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres

Det er et mindrebehov på posten på 33,1 mill. kroner som følge av at Norge ikke har inngått ny tilknytningsavtale med EUs asylstøttekontor (European Union Agency for asylum, EUAA), og at det forventes at Norge fortsetter å betale i 2026 henhold til tidligere betingelser. Videre er det et merbehov på posten på om 5,3 mill. kroner til eu-LISA som følge av økt utviklingsaktivitet på systemene VIS og Eurodac.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på post 74 med 27,8 mill. kroner.

Post 75 Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, kan overføres

Det er et mindrebehov som i all hovedsak skyldes at en reduksjon i prognosen for antall ankomster i 2026. I tillegg er det endringer i valutakurs. Det foreslås å redusere bevilgningen på post 75 med 0,6 mill. kroner.

Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

Post 01 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3490, post 01, med 2,8 mill. kroner på grunn av økning i prognosen for antall personer som forventes å reise med assisterte returer i 2026 (basert på endringer på kap. 490, post 72).

Post 03 Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen på post 03 med 1,2 mill. kroner på grunn av endringer i ankomstprognoser for overføringsflyktninger og valutakurs (basert på endringer på kap. 490, post 01 og 75).

Post 04 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på post 04 med 774,9 mill. kroner bl.a. som følge av økt anslag for belegg i mottak som beskrevet under kap. 490, post 21, 60 og 70, samt endring i andel ODA-godkjente utgifter.

Post 07 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen på post 07 med 7,3 mill. kroner som følge av reduksjon i behov for tolketjenester (basert på endringer på kap. 490, post 22.

Post 08 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen på post 08 med 48,8 mill. kroner som følge av endret prognose på assistert retur og tilbakevending (basert på kap. 490, post 72).

Andre saker

Nytt Oslo fengsel på Grønland

Det er lagt opp til at Oslo fengsel skal erstattes gjennom utvidelse av Romerike fengsel, Ullersmo avdeling, Innlandet fengsel, Ilseng avdeling og et nytt fengsel på dagens fengselstomt på Grønland, jf. Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2025–2026). Utvidelsen ved Romerike fengsel ble ferdigstilt i 2025. Byggingen av nytt høysikkerhetsfengsel på Ilseng pågår, og skal være ferdigstilt i 2028. Det er gjennomført et forprosjekt for nye fengselsplasser på dagens tomt på Grønland, som er under ekstern kvalitetssikring (KS2). Som ledd i videre arbeid vil Oslo fengsel bli stengt fra sommeren 2026. Regjeringen vil komme tilbake til videre arbeid med nytt fengsel på Grønland i budsjettforslaget for 2027.

Nytt saksbehandlingssystem i Kriminalomsorgsdirektoratet

Kriminalomsorgsdirektoratet har siden 2018 arbeidet med å utvikle KODA, et nytt saksbehandlingssystem som skal erstatte dagens utdaterte IKT-løsning fra 1990-tallet. Systemet skal styrke internkontroll, datakvalitet og sikkerhet og forbedre samhandling med helsetjenesten. Systemet skal også gi innsatte en selvbetjeningsløsning for å håndtere egne saker, noe som vil bidra til bedre forutsetninger for et kriminalitetsfritt liv etter endt straffegjennomføring. Prosjektet dekkes innenfor Kriminalomsorgsdirektoratets budsjettrammer, men har vist seg å bli mer omfattende enn tidligere antatt, med overskridelser i tid og kostnader. Opprinnelig var prosjektets estimerte kostnader 163 mill. kroner (P85), med planlagt utrulling i 2021. Totalkostnaden per april 2026 er anslått til ca. 450 mill. kroner, og full utrulling av KODA er nå planlagt til fjerde kvartal 2028.

Det vil bli gjennomført en tilpasset ekstern kvalitetssikring av prosjektet, som tar hensyn til at prosjektet er i gjennomføring.

Etablering av nye plasser ved ungdomsenheten på Eidsvoll

I 2026 er det satt av 35 mill. kroner til drift av seks nye plasser ved ungdomsenhet øst på Eidsvoll. I 2024 og i 2025 ble det i tillegg bevilget 60 mill. kroner i investeringsmidler til utvidelse av både Ungdomsenhet øst og Ungdomsenhet sørvest på Evje, som tiltak for å øke kapasiteten i ungdomsenhetene på kort sikt.

Arbeidet med Ungdomsenhet øst er forsinket, da kommunen nylig har gitt informasjon om at det kreves en reguleringsplan for det aktuelle området, ettersom det ligger i en erosjonssone. Det er etter dette usikkerhet om det er mulig å gjennomføre prosjektet, og ev. om det vil medføre økte kostnader utover opprinnelig ramme for prosjektet. Utvidelsen av Eidsvoll vil derfor ses i sammenheng med regjeringens igangsatte utredning av nye permanente ungdomsenheter. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med status for arbeidet med å utrede behovet på lang sikt i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet for 2027.

Da de seks nye plassene på Eidsvoll ikke kan tas i bruk i 2026 som tidligere forutsatt, er det nødvendig å gjennomføre risikoreduserende tiltak på kort sikt for å sikre tilstrekkelig kapasitet ved ungdomsenhetene. Regjeringen foreslår derfor at midlene i 2026 omprioriteres på følgende måte:

Ungdomsenhet sørvest vil i løpet av 2026 ha totalt elleve plasser, hvorav fire i utgangspunktet er plasser med lavere sikkerhetsnivå. Det er lite etterspørsel etter slike plasser, da majoriteten av innsettelsene av mindreårige gjelder varetekt. Regjeringen foreslår å gjøre om fire plasser med lavere sikkerhet til plasser med kombinert sikkerhetsnivå. Dette medfører behov for mindre bygningsmessige tiltak, i tillegg til økte driftskostnader.

I tillegg foreslår regjeringen å styrke tilbudet for mindreårige innsatte ved Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling. I påvente av etableringen av de seks plassene på Eidsvoll er det etablert seks beredskapsplasser ved Eidsberg. Fengselet har et ungdomsteam, og en egen avdeling som er tilpasset mindreårige. Beredskapsplassene må være i drift lengre enn tidligere forutsatt, og det er derfor behov for mindre bygningsmessige tilpasninger for å i større grad holde mindreårige adskilt fra voksne innsatte.

På bakgrunn av dette foreslås det at midlene på kap. 430, post 01 til drift av seks nye plasser ved Ungdomsenhet øst i 2026 også kan benyttes til drift av plasser ved Ungdomsenhet sørvest og Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling. Det foreslås i tillegg at om lag 6 mill. kroner, av resterende om lag 47 mill. kroner til utbygging av Ungdomsenhet øst og Ungdomsenhet sørvest på kap. 430, post 45, også kan benyttes til investeringer ved Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling.

Kjøp av eiendom – Bergen politihus

Dagens politihus i Bergen leies i markedet, er nedslitt, lite egnet for politiets fremtidige virksomhet og må snart fraflyttes. Regjeringen har derfor igangsatt et forprosjekt med sikte på å realisere nytt politihus i Bergen som et ordinært, statlig byggeprosjekt. Som ledd i videre arbeid foreslås det å bevilge 225 mill. kroner knyttet til kjøp av eiendom. Jf. forslag under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets budsjett, kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres.

Romertallsfullmakt – Oslo politihus

Det ble i slutten av 2024 igangsatt et forprosjekt for rehabilitering og nybygg Oslo politihus. Forprosjektet dekkes innenfor politiets ramme, og skal etter planen være ferdigstilt primo 2027. Det skal deretter gjennomgå ekstern kvalitetssikring (KS2), med sikte på at Stortinget kan ta stilling til prosjektet, herunder forslag til kostnadsramme og startbevilgning, ved behandlingen av statsbudsjettet for 2028.

Som et forberedende tiltak foreslås det at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inngåelse av leieavtaler i forbindelse med rehabilitering og nybygg av Oslo politihus, jf. forslag til romertallsvedtak. Fullmakten som foreslås innebærer at Justis- og beredskapsdepartementet kan pådra seg forpliktelser til leie av midlertidige lokaler innenfor en ramme på 910 mill. kroner, med varighet ut rehabiliteringsperioden, eksklusive eventuelle opsjoner om forlengelse mv. Årlig husleie og kontraktslengde vil først avklares etter at det er gjennomført en konkurranse i markedet.

En slik fullmakt vil bidra til kostnadseffektiv gjennomføring av et ev. rehabiliteringsprosjekt og nybygg. Dersom Stortinget ikke vedtar en startbevilgning i forbindelse med 2028-budsjettet, vil staten trolig bli ansvarlig for å kompensere utleier som følge av inngåtte avtaler. Å inngå leiekontraktene allerede nå forventes likevel å gi lavere kostnader, høyere nytte og større sannsynlighet for vellykket prosjektgjennomføring sammenlignet med å vente.

Diverse endringer på Svalbardbudsjettet

Ved en inkurie har en av inntektspostene på Svalbardbudsjettet blitt gitt galt nummer. Kap. 3030 Skatter og avgifter, post 58 Bøter foreslås derfor endret til post 85 Bøter, jf. Finansdepartementets rundskriv R-101.

Ved en inkurie ble ikke følgende inntektsposter en del av budsjettfremlegget i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2025–2026) Svalbardbudsjettet jf. Innst. 17 (2025–2026).

• Svalbardbudsjettet kap. 3030 Skatter og avgifter, post 29 Ymse. Det foreslås en bevilgning på 0 kroner jf. tekstomtale i Prop. 1 S (2025–2026).

• Svalbardbudsjettet kap. 3030 Skatter og avgifter, post 85 Bøter. Det foreslås en bevilgning på 0 kroner, jf. tekstomtale i Prop. 1 S (2025–2026).

Redningsutgifter på Svalbard

Ny feltsikkerhetsforskrift for Svalbard ble innført 1. januar 2026. I forskriften er det krav om forsikring for og dekning av redningsutgifter på Svalbard, noe som vil gi Sysselmesteren inntekter. Det foreslås derfor på Svalbardbudsjettet en ny kap. 3006 Sysselmesterens transporttjeneste, post 85 Refusjon for søk- og redningsoppdrag. Det foreslås en bevilgning på 0 kroner på inntektsposten.

Det foreslås at Sysselmesteren gis en merinntektsfullmakt hvor inntekter på ovennevnte kap. 3006, post 85 kan benyttes på. kap. 0006 Sysselmesterens transporttjeneste, post 01 Transportutgifter.

Tilskudd til Svalbard Museum

Det foreslås at tilskudd på Svalbardbudsjettet kap. 0004 Tilskudd til Svalbard Museum, post 70 Tilskudd til Svalbard Museum også skal kunne brukes til å dekke husleie til lokaler i Longyearbyen til Svalbard Museums kompetansesenter for kulturmiljø.

2.5 Kommunal- og distriktsdepartementet

Kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med etableringen av flere fellestjenester i departementsfellesskapet er service- og kontorstøttetjenester overført fra departementene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Departementenes digitaliseringsorganisasjon fra 1. mars 2026. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen med 1,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning under nevnte etater.

Post 70 Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Handlingsplan mot antisemittisme – navngitte tilskuddsmottakere

Bevilgningen på posten dekker kontingenter og enkeltstående tilskudd med navngitt mottaker, som ikke hører naturlig inn under andre budsjettposter. Regjeringen lanserte Handlingsplan mot antisemittisme 2025-2030 i november 2024. I saldert budsjett for 2026 ble bevilgningen på posten økt med 1 mill. kroner til «å følgje opp tiltaka og til å innhente meir kunnskap om jødisk liv og antisemittisme i Noreg i dag».

Det blir foreslått å benytte bevilgningen til å videreføre tiltak 2 i Handlingsplan mot antisemittisme: «Styrke den jødiske minoritetens egne organisasjoner». Det foreslås tilskudd til to navngitte mottakere, som allerede mottar midler over statsbudsjettet: Det Mosaiske Trossamfund i Oslo (200 000 kroner) og Det jødiske samfunn i Trondheim (800 000 kroner) til deres arbeid for barn, ungdom og unge voksne.

Målet med tilskuddet er å bidra til å motvirke antisemittisme, støtte opp om synlig jødisk kultur, identitet og samfunnsliv i Norge, og styrke de jødiske minoritetenes egne organisasjoner slik at de har ressurser til å kunne skape egne møteplasser. I en utfordrende situasjon er det spesielt viktig å styrke aktiviteter og møteplasser for barn og unge.

Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Post 73 Kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur, kan overføres

Handlingsplan for kvensk språk – navngitte tilskuddsmottakere

Bevilgningen dekker tiltak som bidrar til å revitalisere kvensk språk og fremme kvensk/norskfinsk kultur, særlig hos barn og unge. I saldert budsjett for 2026 ble bevilgningen økt med 3 mill. kroner til «tiltak i ny handlingsplan for kvensk språk».

Innenfor midlene til handlingsplanen vil Kommunal- og distriktsdepartementet tildele tilskudd til to navngitte mottakere: Kväänin institutti – Kvensk institutt (1 375 000 kroner) og KS (450 000 kroner).

Kväänin institutti – Kvensk institutt er et nasjonalt kompetansemiljø for kvensk språk i Norge. Instituttet innehar en stor del av den kvenske fagkompetansen og legger grunnlaget og utviklingen for det kvenske språkarbeidet i Norge.

KS har særegen erfaring som utviklingspartner for kommuner og fylkeskommuner, og har lang erfaring med å drifte samisk utviklingsnettverk. Denne erfaringen har stor verdi i arbeidet med oppfølgingen av kvenske språksaker i kommuner og fylkeskommuner.

Handlingsplan for kvensk språk 2026–2031 skal etter planen legges frem i slutten av mai 2026.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Kunnskapsdepartementet la 27. mars i år frem Prop. 79 L (2025–2026) Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon). Proposisjonen inneholder blant annet forslag om å innføre en plikt til å dele visse personopplysninger om elever ved skolebytte. Regelen omfatter alle former for skolebytter, inkludert overgangen fra grunnskolen til videregående skoler. For å kompensere kommunene foreslås det å øke bevilgningen med 2,1 mill. kroner (halvårseffekt).

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Det vises til omtale under kap. 571, post 60. Det foreslås å øke bevilgningen med 0,4 mill. kroner for å kompensere fylkeskommunene for den nye plikten til å dele personopplysninger mellom skoler. Dette er en halvårseffekt.

Kap. 5616 Kommunalbanken AS

Post 85 Aksjeutbytte

Kommunalbanken er et heleid statlig aksjeselskap. Staten eier Kommunalbanken for å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kommunesektoren. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Staten har en langsiktig utbytteforventning for Kommunalbanken på om lag 55 pst. av kjerneresultatet etter skatt, gitt tilfredsstillende kapitaldekning. Årlig utbytteforventning er basert på en vurdering av den aktuelle situasjonen for selskapet, bl.a. resultatutvikling, finansiell situasjon og kapitalsituasjonen, og vil kunne avvike fra langsiktig forventning.

Aksjeutbytte for regnskapsåret 2025 er bevilget på statsbudsjettet for 2026 med 700 mill. kroner. I Prop. 1 S for 2026 fremgår det at det er stor usikkerhet knyttet til utbytteanslaget, siden årsregnskapet for 2025 og annen vesentlig informasjon om den aktuelle situasjonen for selskapet ikke var kjent da budsjettet ble vedtatt. Det ble derfor varslet at oppdatert anslag på utbytte eventuelt vil bli lagt frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Kommunalbankens kjerneresultat for regnskapsåret 2025 ble 1 381 mill. kroner. Utbytte i tråd med forventning om 55 pst. av kjerneresultat etter skatt tilsvarer 760 mill. kroner. På dette grunnlaget foreslås bevilgningen økt med 60 mill. kroner, til 760 mill. kroner.

Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kan overføres

Bevilgningen dekker utredninger og samhandlings- og kommunikasjonsaktiviteter som bidrar til kunnskapsutvikling og formidling av informasjon om bygningspolitiske tema.

For å bidra til økt boligbygging, er det behov for å forsere arbeidet med å forenkle og modernisere byggeteknisk forskrift. Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner, slik at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) kan fremskynde arbeidet med å utrede endringer i byggteknisk forskrift og sende forslag til endringer på høring i 2026 og 2027.

Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet

Post 85 Diverse inntekter

Bevilgningen omfatter inntekter fra tvangsmulkt og overtredelsesgebyr som DiBK kan ilegge dersom det blir omsatt eller brukt produkter til byggverk som ikke er i tråd med kravene i plan- og bygningslovgivingen. Bevilgningen omfatter også inntekter fra overtredelsesgebyr for misbruk av godkjenningsmerke og innsending av uriktig informasjon i forbindelse med sentral godkjenning.

Basert på oppdaterte anslag foreslås det å redusere bevilgningen med 55 000 kroner.

Kap. 2412 Husbanken

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn, husleie og andre faste utgifter for Husbanken. Posten dekker også lønn til ansatte, godtgjørelse til utvalgsmedlemmer, husleie og andre faste utgifter for Husleietvistutvalget (HTU), som med virkning fra 1. januar 2026 ble slått sammen med Husbanken.

HTU har vært inkludert i nettoføringsordningen for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorgan. Husbanken er ikke omfattet av nettoføringsordningen. Som følge av sammenslåingen, vil anskaffelser på HTU sitt område fra og med 2026 ha en høyere utgift tilsvarende merverdiavgiften.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner.

Post 90 Nye lån, overslagsbevilgning

Bevilgningen dekker utbetaling av nye lån, i tillegg til beregnede, opptjente, ikke betalte renter på lånene. Lån fra Husbanken skal bidra til å nå boligpolitiske mål. Husbanken gir startlån, lån til utleieboliger, lån til boligkvalitet og lån til studentboliger. Startlån utbetales i hovedsak det året tilsagn gis, mens de andre lånene blir utbetalt over flere år.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 719 mill. kroner som følge av anslagsendringer. Endringene kommer i hovedsak av at 2 mrd. kroner av årets låneramme er omfordelt fra startlån til lån til boligkvalitet. Bakgrunnen er at Husbanken forventer lavere etterspørsel etter startlån enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Siden lån til boligkvalitet blir utbetalt senere enn startlån, blir utbetalingene lavere i 2026 enn tidligere anslått.

Kap. 5312 Husbanken

Post 90 Avdrag

Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag og andre innbetalinger, tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap.

Det foreslås å øke bevilgningen med 488 mill. kroner som følge av oppdaterte anslag basert på regnskap for 2025. Mens endelige regnskap viser at ordinære avdrag ble lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett, ble ekstraordinære innbetalinger vesentlig høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Videre foreslås det å øke bevilgningen med 76 mill. kroner som følge av økt tilbakebetalt rentegjeld.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 564 mill. kroner.

Kap. 5615 Husbanken

Post 80 Renter

Posten omfatter betalte renter på lån, opptjente ikke betalte renter og rentestøtte.

Som følge av noe lavere utlånsportefølje og lavere renteforutsetninger enn lagt til grunn i saldert budsjett, foreslås det å redusere bevilgningen med 1 019 mill. kroner.

Kap. 595 Statens kartverk

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45

Bevilgningen dekker Kartverkets utgifter til lønn og andre faste driftsutgifter. Deler av utgiftene blir dekket av inntekter fra kap. 3595, post 02 Salg og abonnement m.m. og post 03 Samfinansiering.

Kartverket har driftsansvaret for den internasjonale elektroniske sjøkarttjenesten PRIMAR. Medlemslandene i PRIMAR-samarbeidet ønsker å trappe opp utviklingsarbeidet knyttet til elektroniske sjøkart. I tillegg har Kartverket mange andre prosjekter som øker i omsetning i 2026. Det foreslås derfor en parallell økning av inntektene og utgiftene knyttet til drift og utvikling på 32,4 mill. kroner, hvorav 20,1 mill. kroner på post 01.

Som følge av økt aktivitet for samfinansierte prosjekter har Kartverket økte inntekter og utgifter på 15,5 mill. kroner, hvorav 3,1 mill. kroner på post 01.

I forbindelse med modernisering av den geografiske infrastrukturen i perioden 2026–2030 er det behov for å omfordele midler mellom post 01 og 21. Det foreslås å redusere bevilgningen med 17 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på post 21.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på post 01 med 6,2 mill. kroner. Se omtale under kap. 595, post 21 og kap. 3595, post 02 og 03.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01 og 45

Bevilgningen dekker i hovedsak Kartverkets tidsavgrensede prosjekter og kjøp av tjenester fra private leverandører.

Det foreslås å øke bevilgningen med 12,3 mill. kroner som følge av økte salgsinntekter, 12,4 mill. kroner som følge av økte samfinansieringsinntekter og 17 mill. kroner som følge av overføring fra post 01, jf. omtale under post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 41,7 mill. kroner.

Kap. 3595 Statens kartverk

Post 01 Gebyrinntekter tinglysning

På posten føres inntekter knyttet til gebyr for rettsregistrering av boretter og tinglysing i fast eiendom.

Saldert budsjett for 2026 er 489,1 mill. kroner. Kartverket anslår nå at gebyrinntektene vil ligge på 496 mill. kroner, grunnet høyere aktivitet i boligmarkedet. Det foreslås å øke bevilgningen med 6,7 mill. kroner.

Post 02 Salg og abonnement m.m.

På posten føres inntekter fra ulike salg og abonnement i Kartverket. Det foreslås å øke bevilgningen med 32,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 595, post 01.

Post 03 Samfinansiering

På posten føres inntekter knyttet til samfinansiering. Det foreslås å øke bevilgningen med 15,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 595, post 01.

2.6 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med etableringen av flere fellestjenester i departementsfellesskapet skal service- og kontorstøttetjenester overføres fra departementene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Departementenes digitaliseringsorganisasjon. Som følge av dette overføres det 1,4 mill. kroner til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet sitt budsjett.

For å finansiere behovet for økte driftsmidler til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet knyttet til bosetting av flyktninger, foreslås bevilgningen redusert med 2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 671, post 01.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 3,4 mill. kroner.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Post 74 Tilskudd til Norges forskningsråd, kan overføres

Posten blir budsjettert med en årlig bevilgning og en tilsagnsramme, med tilhørende tilsagnsfullmakt. Tilsagnsrammen setter rammen for nye forpliktelser som Norges forskningsråd kan inngå i 2026.

Tilsagnsrammen foreslås økt med 6,4 mill. kroner fra 272,4 mill. kroner til 278,8 mill. kroner. Økningen tilsvarer ubrukt del av tilsagnsrammen for 2025.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 27,4 mill. kroner, tilsvarende overført bevilgning fra 2025. Som følge av forsinket prosjektfremdrift forventes midlene utbetalt i senere år enn 2026. Det foreslås derfor å øke tilsagnsfullmakten med 27,4 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 01 Driftsutgifter

Det er flere endringer på posten som trekker utgiftene i begge retninger. I sum foreslås det en økt bevilgning på 69,2 mill. kroner.

Bedre beslutningsstøtte for sykmeldere og utveksling av helseopplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetjenesten

Regjeringen vil gi sykmeldere bedre verktøy og støtte for å kunne gjøre gode sykmeldingsvurderinger. Formålet er å bidra til redusert sykefravær, ved færre, kortere og i hovedsak graderte sykmeldinger.

Helsedirektoratet har i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet fått i oppdrag å utarbeide en nasjonal faglig retningslinje om sykmeldingsarbeid i 2026, som skal ha sterkere grad av normering enn dagens sykmeldingsveileder. Dette skal gi tydeligere og mer enhetlige rammer for sykmeldingspraksis, herunder for når sykmelding er hensiktsmessig og for sykmeldingslengde og -grad. Regjeringen vil også igangsette et mer langsiktig utviklingsarbeid knyttet til blant annet sykmelders funksjonsevnevurderinger og teknisk tilrettelegging for beslutningsstøtte i legenes EPJ-systemer.

I samarbeid med Helsedirektoratet arbeider Arbeids- og velferdsdirektoratet med å forbedre informasjonsutvekslingen mellom helsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten. Utvikling av ny digital løsning for sykmelding er en sentral del av dette arbeidet. Ny sykmelding anses som en forutsetning for å kunne legge teknisk til rette for beslutningsstøtte i legenes EPJ-systemer.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 12 mill. kroner for å kunne gjennomføre arbeid med disse tiltakene. Bevilgningsøkningen håndteres gjennom omdisponering, og det vises til omtale under kap. 621, post 63 hvor midlene blir omdisponert fra.

Redusert saksbehandlingstid for sykepenger

I frontfagsoppgjøret ble det enighet mellom partene om at arbeidsgiver heretter skal forskuttere de første fire månedene med sykepenger. Etter dette er tilsvarende avtalt i flere tariffoppgjør. Regjeringen er innstilt på å iverksette tiltak for å sikre at saksbehandlingstiden for refusjonskrav til arbeidsgiverne på sykepengeutbetalinger reduseres.

Arbeids- og velferdsetaten har over tid satt i verk tiltak for å omprioritere ressurser til saksbehandling på sykepengeområdet, og jobber med å overføre saksområder til ny saksbehandlingsløsning med betydelig innslag av automatisert saksbehandling. Regjeringen foreslår utover dette en økt bevilgning på 20 mill. kroner for 2026 til Arbeids- og velferdsetaten som skal bidra til økt kapasitet til behandling av refusjon for sykepenger fra arbeidsgivere og søknader om sykepenger fra sykmeldte.

Økte ressurser skal bidra til kortere ventetider og vil dermed føre til at flere får utbetalingene de har krav på tidligere enn ellers. Tiltaket må dermed antas å gi en økning i stønadsutgiftene mens restansene bygges ned. Fremdriften avhenger blant annet av hvor raskt etaten kan øke bemanningen, behov for opplæring og kompleksiteten i saksporteføljen. Det er derfor usikkert hvor stor budsjetteffekten blir i inneværende år. Sykepenger bevilges over kap. 2650, postene 70–71 og har stikkordet overslagsbevilgning. Dette innebærer at Arbeids- og velferdsetaten kan utbetale sykepenger i tråd med gjeldende regelverk når saker er behandlet. Regjeringen vil på vanlig måte komme tilbake til Stortinget i forbindelse med nysalderingen med oppdaterte anslag på utgiftene i 2026 og rapportere om status i arbeidet med nedbygging av restanser.

Regjeringen vil også legge frem et forslag om å utvide fristen til arbeidsgiverne for å fremme krav om refusjon til Arbeids- og velferdsetaten til seks måneder.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 20 mill. kroner i 2026.

Oppfølging av pensjonsforliket

I oppfølgingen av pensjonsforliket skal det utarbeides en helhetlig strategi for informasjon på pensjonsområdet. Informasjonsstrategien skal bidra til å tilgjengeliggjøre informasjon slik at den enkelte har forståelse av de økonomiske konsekvensene ved ulike valg, øke interessen for pensjon, bidra til tillit til pensjonssystemet og sikre oppslutning om pensjonsreformen. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 5 mill. kroner. Bevilgningsøkningen håndteres gjennom omdisponering, og det vises til omtale under kap. 621, post 63 hvor midlene blir omdisponert fra.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har tidligere informert Stortinget om at oppfølgingen av pensjonsforliket har tatt mer tid enn forventet, jf. Prop. 1 S (2025–2026) og Prop. 19 S (2025–2026). Færre av de administrative forberedelsene gjennomføres innværende år, sammenlignet med det som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2026. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 11 mill. kroner.

Fremtidens innkreving

Som følge av endret fordeling av midler mellom deltakende virksomheter i programmet, foreslås bevilgningen redusert med 4,5 mill. kroner.

Parallelljustering

Det vises til omtale under kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten, post 05 Oppdragsinntekter mv. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 3605, post 05 med 47,7 mill. kroner mot en tilsvarende parallelljustering under kap. 605, post 01.

Forslag

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 69,2 mill. kroner.

Post 22 Forsknings- og utredningsaktiviteter, kan overføres

I 2026 starter rekrutteringsprogrammet til helse- og omsorgssektoren, primært for unge som står utenfor arbeid og utdanning. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal ha ansvar for følgeforskningen. Opprinnelig ble midler til følgeforskningen lagt til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Det foreslås derfor å omdisponere 1,5 mill. kroner fra kap. 760, post 60 under Helse- og omsorgsdepartementet til kap. 605, post 22 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner.

Kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 05 Oppdragsinntekter mv.

Nav Oslo administrerer Delprogram sysselsetting. Tildelinger fra Oslo kommune som tidligere har gått direkte til bydelene, blir nå i større grad inntektsført på Arbeids- og velferdsetatens kap. 3605, post 05.

Bevilgningen foreslås økt med 47,7 mill. kroner mot en tilsvarende parallelljustering under kap. 605, post 01.

Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Posten dekker utbetalinger til visse grupper som ikke har opptjente pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse. På grunnlag av oppdatert anslag foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner.

Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen til Statens pensjonskasse er nettobudsjettert og anslås på bakgrunn av differansen mellom utgifter og inntekter. Tilskuddet til Statens pensjonskasse foreslås redusert med 373,9 mill. kroner til 14 140 mill. kroner. Utgiftene til pensjon mv. inkludert administrasjonskostnader anslås til i underkant av 40,6 mrd. kroner, mens inntekter fra premiebetalende virksomheter, medlemsinnskudd mv. anslås til i overkant av 26,4 mrd. kroner.

Inntektene oppjusteres med 177 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak netto økning i anslaget for premieinntekter, i hovedsak som følge av at anslaget for lønnsvekst og vekst i grunnbeløpet fra 1. mai 2026 er høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Utgiftene nedjusteres med til sammen 196,9 mill. kroner. Endringen skyldes blant annet at anslaget for utbetalte alderspensjoner og uførepensjoner er redusert som følge av at utbetalte pensjoner ved inngangen til 2026 var på et lavere nivå enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2026, samt at anslaget for tidlig uttak av alderspensjon er redusert.

Bevilgningen foreslås redusert med 373,9 mill. kroner.

Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

Behovet for midler til videreføring av eksisterende prosjekter i 2026 er noe mindre enn det som lå til grunn for Saldert budsjett 2026. Dette gir rom for å prioritere andre nødvendige formål, bl.a. innenfor Arbeids- og inkluderingsdepartementets egen ramme. I tillegg overføres 5,5 mill. kroner til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets kap. 1520, post 01, til statsforvalternes arbeid på sosialtjenesteområdet. Se nærmere omtale under kap. 1520 Statsforvalterne, post 01 Driftsutgifter.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 29,5 mill. kroner.

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Det foreslås å omdisponere 10 mill. kroner til kap. 634, post 79 som følge av økte utgifter til funksjonsassistanse i arbeidslivet. Se nærmere omtale under post 79.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres

Det er behov for å justere tilsagnsfullmakten for aktivitet i 2025 som kommer til utbetaling i 2026, og for aktivitet i 2026 som kommer til utbetaling i 2027. Justeringen følger av at Arbeids- og velferdsdirektoratet har tatt i bruk et nytt fagsystem, der oppgjør for gjennomført aktivitet utbetales raskere enn før. Det foreslås å redusere tilsagnsfullmakten med 49,3 mill. kroner til 1 287,4 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Av samme grunn foreslås bevilgningen redusert med 8,5 mill. kroner. Endringen påvirker ikke gjennomføringen av tiltak i 2026.

Post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet, kan overføres

Som følge av økte utgifter per deltaker som mottar funksjonsassistanse, foreslås det å øke bevilgningen over kap. 634, post 79 med 10 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 634, post 76.

Kap. 647 Kompensasjonsordning for oljepionerene

Post 70 Kompensasjonsutbetalinger til oljepionerene, overslagsbevilgning

Det vises til Arbeids- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2025–2026) og Prop. 7 L (2025–2026) angående forslag om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer.

Det har vist seg at ikke alle relevante undergrupper av sykdomsgruppen non-Hodgkin lymfom ble tatt med i sykdomslisten fremmet i Prop. 7 L.

Dette rettes opp ved at denne sykdomsgruppen nå legges til i lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer. Det understrekes likevel at ikke alle underkategorier av non-Hodgkins lymfom vil kvalifisere til kompensasjon, og at oljepionernemnda må foreta en individuell vurdering av sammenhengen mellom den aktuelle eksponeringen og sykdommen. Det anslås at kostnaden ved dette er 4 mill. kroner. Det vises til Prop. 95 LS (2025–2026) for nærmere redegjørelse om lovendringen.

Det foreslås å øke bevilgningen med 4 mill. kroner.

Kap. 660 Krigspensjon

Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner som følge av at antall mottakere er justert ned.

Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner som følge av at gjennomsnittlig ytelse er justert opp.

Kap. 666 Avtalefestet pensjon

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 30 mill. kroner som følge av at antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse er justert opp.

Kap. 667 Supplerende stønad

Post 70 Tilskudd til personer over 67 år med kort botid, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 15 mill. kroner hovedsakelig som følge av økt anslag for antall mottakere.

Post 71 Tilskudd til uføre flyktninger med kort botid, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner hovedsakelig som følge av redusert anslag for antall mottakere.

Kap. 670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har siden 2022 fått midlertidig økt driftsbevilgning som følge av ekstraordinært høye ankomster av fordrevne fra Ukraina. Fra 2025 til 2026 ble tilleggsbevilgningen til IMDi redusert fra 60 til 20 mill. kroner. Direktoratet har varslet om utfordringer med å håndtere reduksjonen, til tross for et grundig arbeid med å redusere driftskostnadene i 2026. Samtidig er prognosen for antallet flyktninger som har behov for å bli bosatt i inneværende år, høyere enn antallet som ligger til grunn for saldert budsjett. Samlet har IMDi i 2026 ekstrakostnader som følge av krigen i Ukraina som overstiger tilleggsbevilgningen på 20 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen med 12 mill. kroner. Deler av økningen håndteres gjennom omdisponering fra kap. 600, post 01 og kap. 621, post 63.

Det er behov for å utvikle en ny dataløsning på integreringsfeltet som skal erstatte Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Den nye løsningen skal gjøre det enklere for kommunene å rapportere lovpålagt informasjon, legge til rette for gjenbruk av data og bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for utvikling av integreringspolitikken. Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner for å utrede forslaget i tråd med Statens prosjektmodell. Bevilgningsøkningen håndteres gjennom omdisponering, og det vises til omtale under kap. 621, post 63 hvor midlene blir omdisponert fra.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 17 mill. kroner.

Kap. 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har flere poster under kap. 671 og kap. 672 som påvirkes av ankomst- og bosettingstall. Usikkerhet knyttet til anslagene for ankomster og bosettinger kan lede til overskridelser av rammen på de enkelte postene. Det foreslås derfor at bevilgningene på kap. 671 post 60 og 61, samt kap. 672 post 60 og 61 kan overskrides med inntil 5 pst. av bevilgningen under posten, dersom ankomst- og bosettingsnivået fører til at antall personer som utløser tilskudd på postene blir høyere enn forutsatt i budsjettet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Kommuner som bosetter flyktninger, mottar integreringstilskudd. Prognosen for antall personer som utløser tredje til femte års integreringstilskudd i 2026 er redusert, hovedsakelig som følge av registrert utvandring. Samtidig er det en økning i bosettingsprognosen for 2026 og antall bosatte i 2025. Samlet sett er bevilgningsbehovet på posten redusert.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 152 mill. kroner.

Det vises videre til omtalen under kap. 671 om overskridelse av bevilgning og forslag til romertallsvedtak.

Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Ved bosetting av enslige mindreårige mottar kommunene et særskilt tilskudd, i tillegg til integreringstilskuddet. Prognosen for antall enslige mindreårige som utløser det særskilte tilskuddet fra og med andre bosettingsår er redusert sammenlignet med saldert budsjett, i tillegg anslås det at færre av disse utløser høy tilskuddssats. Videre er det en reduksjon i prognosen for antall enslige mindreårige som bosettes i 2026.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 231,3 mill. kroner.

Det vises videre til omtalen under kap. 671 om overskridelse av bevilgning og forslag til romertallsvedtak.

Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

Det er bevilget 41,9 mill. kroner til tilskudd til nasjonale ressurssentre på integreringsfeltet. Tilskuddsordningen ble i 2026 lagt om fra en navngitt til en søkbar ordning og 10 organisasjoner er tildelt tilskudd. 8,3 mill. kroner står udisponert og skyldes at flere organisasjoner som har søkt om midler, ikke i tilstrekkelig grad oppfyller kriteriene for ordningen. Det foreslås at midler som gjenstår etter klagebehandling, benyttes til tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner på samme post.

Kap. 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Hovedårsaken til endringen er en økning i prognosen for antall fordrevne fra Ukraina som kommer i målgruppen for tilskudd i 2026. Samtidig forventes det et lavere etterslep av tilskudd til utvidet norskopplæring, som ble avviklet 1. januar 2026. Videre er det en reduksjon i tilskudd til opplæring for asylsøkere i mottak, som skyldes færre asylsøkere i målgruppen for tilskudd i 2025. Samlet sett er bevilgningsbehovet på posten økt.

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner.

Det vises videre til omtalen under kap. 671 om overskridelse av bevilgning og forslag til romertallsvedtak.

Post 61 Kompetansekartlegging i mottak før bosetting

Årsaken til endringen er en reduksjon i antall personer i mottak som får innvilget oppholdstillatelse og som er i målgruppen for tilskuddet. Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,4 mill. kroner.

Det vises videre til omtalen under kap. 671 om overskridelse av bevilgning og forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

Det er en reduksjon i prognosen for antall personer i målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 12,8 mill. kroner.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

Post 24 Driftsresultat

Bevilgningen på kap. 2470, post 24 foreslås videreført med -20 mill. kroner.

Det foreslås følgende justeringer på underpostene:

Post 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

Driftsinntektene er budsjettert med 850 mill. kroner. Inntektene foreslås økt med 25 mill. kroner, til 875 mill. kroner. Økningen skyldes blant annet økte inntekter innen låneforvaltningen. Økningen motsvares av tilsvarende økning av utgiftene under post 24.2.

Post 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Driftsutgiftene er budsjettert med 641 mill. kroner. Utgiftene foreslås økt med 25 mill. kroner til 666 mill. kroner. Økningen skyldes blant annet en økning av driftsutgiftene til låneforvaltningen og pågående låneprosjekt, samt til forvaltning av SPKs øvrige systemportefølje.

Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Det forventes færre helt og delvis ledige i år enn det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2026. Videre er forventet gjennomsnittlig ytelse per dagpengemottaker redusert.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 437 mill. kroner.

Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Post 70 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

På bakgrunn av forventet utvikling i refusjonsnivået i 2026 foreslås bevilgningen redusert med 5 mill. kroner.

Post 72 Innkreving av forskutterte dagpenger

Posten gjelder inntekter fra tilbakebetaling av forskudd på dagpenger som ble utbetalt under koronapandemien for å sikre rask utbetaling til permitterte og arbeidsledige. Ordningen med forskuddsutbetaling ble avviklet ved utgangen av 2022. Kravene om tilbakebetaling kan kreves inn etter reglene i bidragsinnkrevingsloven, og Skatteetaten står for innkrevingen på vegne av Arbeids- og velferdsetaten. Det ventes lavere innbetalinger enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2026. Det skyldes at en stor andel av de gjenstående kravene ikke vil kunne kreves inn på grunn av manglende betalingsevne.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 13 mill. kroner.

Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning

Lønnsgarantiordningen er en statlig ordning som, på visse vilkår, dekker arbeidstakernes utestående krav på lønn mv. når arbeidsgiver går konkurs. Det anslås at utgiftene til ordningen vil bli lavere enn det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2026. Det skyldes i hovedsak at færre ansatte forventes å bli berørt av konkurser enn tidligere lagt til grunn.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 85 mill. kroner.

Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Post 70 Dividende

På bakgrunn av forventet utvikling i 2026 foreslås bevilgningen redusert med 65 mill. kroner.

Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Det forventes noen flere mottakere og noe høyere gjennomsnittlig ytelse per mottaker av overgangsstønaden enn det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2026.

Det foreslås å øke bevilgningen med 26 mill. kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning

På bakgrunn av forventet utvikling i 2026 foreslås bevilgningen redusert med 2 mill. kroner.

Post 73 Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning

Det forventes at utgiftene til tilleggsstønader vil bli høyere enn det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2026.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner.

Kap. 2650 Sykepenger

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Utviklingen til og med februar 2026 tilsier en nedgang i utbetalingene til sykepenger på 1 pst. fra 2025 til 2026, korrigert for lønns- og sysselsettingsvekst. Det er en nedgang sammenlignet med det som lå til grunn for Saldert budsjett 2026, og reduserer anslaget med 648 mill. kroner. Lavere utgifter enn ventet i 2025 bidrar også til redusert anslag. Samtidig medfører høyere forventet lønnsvekst i 2026 en økning i anslaget på 239 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 640 mill. kroner.

Det blir videre vist til omtale under kap. 605, post 01 vedrørende økt saksbehandlingskapasitet for sykepenger i Arbeids- og velferdsetaten. Regjeringen vil på vanlig måte komme tilbake til Stortinget i forbindelse med nysalderingen med oppdaterte anslag på utgiftene til sykepenger i 2026.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Lavere utgifter enn ventet i 2025 medfører en anslått reduksjon på 96 mill. kroner i bevilgningsbehovet for 2026. Det er samtidig ventet at utbetalingene til sykepenger for selvstendige vil øke noe fra 2025 til 2026, korrigert for lønns- og sysselsettingsvekst.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 70 mill. kroner.

Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

Lavere utgifter enn ventet i 2025 reduserer anslaget for 2026 med 77 mill. kroner. Det er videre ventet lavere volumvekst i 2026 enn det som lå til grunn for anslaget i Saldert budsjett 2026. Det medfører en ytterligere reduksjon i bevilgningsbehovet på 84 mill. kroner. Økt anslag for lønnsvekst i 2026 bidrar i motsatt retning.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 150 mill. kroner.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

Det ytes feriepenger til arbeidstakere både av sykepenger (post 70) og pleie-, opplærings- og omsorgspenger (post 72). Samlet er anslaget på utgiftene til disse ytelsene redusert sammenlignet med Saldert budsjett 2026, som følge av nedjustering av utgifter i 2025 under post 70 og 72. Det medfører også redusert anslag på bevilgningen til feriepenger av sykepenger.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

Det er anslått en økning i gjennomsnittlig antall mottakere sammenlignet med Saldert budsjett 2026, som medfører en anslagsendring på 455 mill. kroner. Det skyldes i hovedsak redusert avgang fra ordningen. Høyere anslag for folketrygdens grunnbeløp øker utgiftene med 495 mill. kroner, mens lavere anslag for gjennomsnittlig utbetaling per mottaker reduserer anslaget med om lag 275 mill. kroner.

Det anslås videre at forsøket med aktivitetspenger for unge vil redusere utgiftene til arbeidsavklaringspenger med 4 mill. kroner i 2026, ettersom flere deltakere i forsøket vil få aktivitetspenger i stedet for arbeidsavklaringspenger. Det er derimot ikke behov for å øke bevilgningen til aktivitetspenger.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 680 mill. kroner.

Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

Lavere utgifter enn ventet i 2025 og lavere anslag for volumveksten i 2026 reduserer anslaget for utgiftene på posten i 2026.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner.

Post 72 Legeerklæringer

Bevilgningen på posten er 490 mill. kroner.

Høyere utgifter enn ventet i 2025 og økt anslag for volumveksten i 2026, øker anslaget for utgiftene på posten i 2026.

Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Kap. 2655 Uførhet

Post 70 Uføretrygd, overslagsbevilgning

Høyere anslag for vekst i folketrygdens grunnbeløp enn det som lå til grunn for Saldert budsjett 2026 øker anslaget med 1 245 mill. kroner. Høyere underliggende vekst i gjennomsnittlig ytelse enn forventet trekker også anslaget opp.

Veksten i antall mottakere har derimot vært lavere enn tidligere anslått, som reduserer utgiftsanslaget med 930 mill. kroner. Nedgangen i antall mottakere skyldes redusert overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd. Samtidig bidrar redusert avgang fra ordningen til å dempe nedgangen i antall mottakere noe.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 550 mill. kroner.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Regnskapsutviklingen i 2025 og utviklingen så langt i 2026 tilsier lavere utgifter enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2026. Anslaget på posten justeres ned.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 8 mill. kroner.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning

Det er ventet noe lavere utgifter enn det som lå til grunn for saldert budsjett 2026. Det skyldes hovedsakelig lavere gjennomsnittlig ytelse og litt lavere volumvekst enn ventet.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 21,8 mill. kroner.

Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Det er ventet noe høyere utgifter enn det som lå til grunn for Saldert budsjett 2026, hovedsakelig som følge av flere mottakere.

Det foreslås å øke bevilgningen med 11,8 mill. kroner.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Det er ventet noe høyere utgifter enn det som lå til grunn for Saldert budsjett 2026. Det skyldes blant annet høyere forventet volumvekst enn tidligere anslått. Det forventes også høyere utgifter enn tidligere anslått til utvikling av tolketjenesten.

Det foreslås å øke bevilgningen med 7 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til biler

Det var lavere vekst i leveransen av biler og nye søkere i 2025 og starten av 2026, enn tidligere antatt. Det reduserer anslaget sammenlignet med det som lå til grunn for Saldert budsjett 2026.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 159,7 mill. kroner.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Bevilgningen på posten er 5 821,9 mill. kroner.

Det er ventet lavere utgifter enn det som lå til grunn for saldert budsjett 2026, hovedsakelig som følge av lavere volumvekst enn tidligere anslått.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 361,9 mill. kroner.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Det er ventet lavere utgifter enn det som lå til grunn for Saldert budsjett 2026, hovedsakelig som følge av lavere volumvekst enn tidligere anslått. Samtidig er det forventet høyere utgifter til utvikling av tolketjenesten enn tidligere anslått.

Det foreslås samlet å redusere bevilgningen med 35 mill. kroner.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

Det er ventet lavere utgifter enn det som lå til grunn for saldert budsjett 2026, hovedsakelig som følge av lavere forventet volumvekst enn tidligere anslått.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 18,2 mill. kroner.

Post 78 Høreapparater

Lavere utgifter enn ventet i 2025 trekker anslaget ned, samtidig som høyere forventet prisvekst i 2026 bidrar i motsatt retning.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 0,2 mill. kroner.

Kap. 2670 Alderdom

Anslaget for alderspensjon er samlet sett justert opp med 4 520 mill. kroner.

Endret anslag for effekt av pensjonsreguleringen som følge av nye anslag for pris- og lønnsvekst i 2025 og 2026 gir en økning i anslaget på 4 330 mill. kroner, mens økt anslag for antall alderspensjonister gir en økning på om lag 1 210 mill. kroner. Redusert anslag for underliggende vekst i gjennomsnittlig alderspensjon gir en reduksjon på 1 020 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 990 mill. kroner som følge av økt anslag for gjennomsnittlig ytelse.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2 510 mill. kroner som følge av økt anslag for gjennomsnittlig ytelse.

Post 72 Inntektspensjon, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 150 mill. kroner som følge av økt anslag for gjennomsnittlig ytelse.

Post 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning

Posten dekker flere ulike tillegg, der særtillegg og pensjonstillegg til sammen utgjør om lag 51 pst. av utgiftene. Det er gjort justeringer i gjennomsnittlig antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse for alle tilleggene og samlet sett justeres anslaget ned med 130 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 130 mill. kroner.

Kap. 2680 Etterlatte

Post 70 Omstillingsstønad mv., overslagsbevilgning

Det er gjort mindre justeringer i anslagene både for gjennomsnittlig antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner.

Post 71 Barnepensjon, overslagsbevilgning

Det er gjort mindre justeringer i anslagene for både gjennomsnittlig antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse. Samlet sett justeres anslaget ned.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner.

Post 74 Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning

Regnskapsutviklingen i 2025 og utviklingen så langt i 2026 tilsier høyere utgifter enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2026.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,1 mill. kroner.

Post 75 Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning

Regnskapsutviklingen i 2025 og utviklingen så langt i 2026 tilsier lavere utgifter enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2026. Anslaget på posten justeres ned.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,1 mill. kroner.

Kap. 2686 Stønad ved gravferd

Post 70 Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen med 30 mill. kroner som følge av oppjusterte anslag for gjennomsnittlig ytelse for båretransport.

Kap. 5701 Diverse inntekter

Post 71 Refusjon ved yrkesskade

En vesentlig del av folketrygdens utgifter ved yrkesskade blir finansiert av arbeidsgivere ved en refusjonsordning knyttet til den obligatoriske yrkesskadeforsikringen etter lov av 16. juni 1989 nr. 65. Refusjonen skjer gjennom en fastsatt prosentsats av de faktiske erstatningsutbetalinger fra forsikringsgiverne.

På bakgrunn av forventede innbetalinger av refusjoner foreslås det å redusere bevilgningen med 16,5 mill. kroner.

Post 88 Hjelpemiddelsentraler mv.

Anslaget reduseres primært som følge av at faktiske inntekter i 2025 ble lavere enn det som lå til grunn for anslaget i Saldert budsjett 2026, hovedsakelig som følge av lavere inntekter fra dagbøter.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 12 mill. kroner.

Andre saker

Oppfølging av anmodninger

Forbedret kompensasjonsnivå for kjemikalieskadde oljepionerer

Ved behandling av Prop. 1 S (2025–2026) og Prop. 7 L (2025–2026) fattet Stortinget 16. desember 2025 vedtak nr. 163:

Stortinget ber regjeringa kome tilbake med forslag om forbetra kompensasjonsnivå for kjemikalieskadde oljepionerar med budsjettverknad frå 2027. Forslaget må leggjast fram for Stortinget seinast i samband med revidert nasjonalbudsjett 2026.

Regjeringen la frem forslag om en egen kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer i budsjettforslaget Prop. 1 S (2025–2026) og med et eget lovforslag Prop. 7 L (2025–2026 Lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar). Forslagene baserer seg i all hovedsak på anbefalingene fra NOU 2022: 19, Oljepionerene – en kompensasjonsordning. Begge forslagene ble vedtatt av Stortinget 16. desember 2025 og kompensasjonsordningen åpnet for mottak av søknader den 5. januar 2026.

Regjeringen er opptatt av at alle skal få den erstatningen de har krav på i henhold til det eksisterende systemet for yrkesskadeerstatning. Folketrygden og yrkesskadeforsikringsordningen skal ivareta alle arbeidstakere som får yrkesskader, uavhengig av yrke eller næring, nasjonalitet eller kjønn. Saker om yrkesskader bør derfor, som et utgangspunkt, håndteres likt og innenfor det etablerte yrkesskadesystemet.

For denne særskilte kompensasjonsordningen er vilkårene for å motta kompensasjon beskrevet i loven, og følger av anbefalingene i NOU 2022: 19. Her fremkommer det bl.a. at ordningen bør målrettes mot arbeidstakergrupper som var utsatt for en særskilt eksponering og helseskader som skiller seg fra situasjonen til andre sammenlignbare arbeidstakergrupper på land i den samme perioden. Utgangspunktet for denne ordningen er dermed ikke Nordsjødykkerne, eller andre tilsvarende ordninger, og bør heller ikke sammenlignes med disse.

Tabellen under skisserer de økonomiske konsekvensene av en økt kompensasjon, forutsatt at det ikke gjøres ytterligere endringer på ordningen slik den er vedtatt av Stortinget.

Nytt prøvesystem i norsk og samfunnskunnskap, inkludert statsborgerprøven

HK-dir skal anskaffe og etablere et nytt prøvesystem i norsk og samfunnskunnskap, inkludert statsborgerprøven. I Prop. 1 S for 2026 for Arbeids- og inkluderingsdepartementet fremgår det at forventet tidspunkt for første gjennomføring av prøver i nytt system er mars 2026 og at endelig leveranse er forventet innen utgangen av 2026. Prosjektet er forsinket og endelig leveranse er forventet i 2027.

2.7 Helse- og omsorgsdepartementet

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med etableringen av flere fellestjenester i departementsfellesskapet skal service- og kontorstøttetjenester overføres fra departementene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Departementenes digitaliseringsorganisasjon. Som følge av dette foreslås bevilgningen redusert med 1,4 mill. kroner.

Kap. 701 Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Deler av midlene til digital samhandling utbetales som tilskudd via helseteknologiordningen, og det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner mot tilsvarende økning på post 60.

Post 60 Tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste

Det foreslås å øke bevilgningen med 30 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på post 21, jf. omtale der.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Det overordnede målet for det internasjonale arbeidet er å bidra til god folkehelse, helsetjenester og styrket helseberedskap nasjonalt, europeisk og globalt. Dette gjøres bl.a. gjennom å aktivt delta i EUs ulike prosesser, programmer, byråer og komiteer. Programmene, byråene og komiteene har utarbeidet oppdaterte budsjetter for 2026 som viser en reduksjon. Dette gjelder i hovedsak helseprogram EU4Health hvor Norge sin andel er redusert med om lag 4,6 mill. euro, fra 13,9 mill. euro til 9,3 mill. euro.

Bevilgningen foreslås redusert med 57,1 mill. kroner begrunnet i at budsjettposten justeres årlig med bakgrunn i oppdaterte prognoser.

Kap. 704 Norsk helsearkiv

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende økning på post 21, jf. omtale der.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på post 1 knyttet til modernisering og investeringer for digital langtidsbevaring.

Kap. 3704 Norsk helsearkiv

Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner knyttet til tilpasning av inntektene til avtalt oppdragsmengde.

Kap. 710 Vaksiner mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 8,6 mill. kroner på bakgrunn av oppdaterte prognoser for barnevaksinasjonsprogrammet. Reduksjonen er knyttet til redusert etterspørsel og nødvendige lagerjusteringer for flere vaksiner.

Bestillingsfullmakten for 2026 på posten foreslås økt fra 235 mill. kroner til 249 mill. kroner. Oppdatert prognose tilsier at Folkehelseinstituttet ved utgangen av 2025 vil ha forpliktelser ut over gitte bevilgninger på til sammen 249 mill. kroner.

Post 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m., kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 13,4 mill. kroner på bakgrunn av oppdaterte prognoser for salgs- og beredskapsprodukter. Økningen er i hovedsak knyttet til økt etterspørsel og behov for lageroppbygging for enkelte vaksiner.

Post 23 Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 24,2 mill. kroner på bakgrunn av oppdaterte prognoser for voksenvaksinasjonsprogrammet. Reduksjonen er knyttet til justerte anslag for etterspørsel og innkjøpsbehov for covid-19-vaksine, sesonginfluensavaksine og pneumokokkvaksine.

Kap. 3710 Vaksiner mv.

Post 03 Vaksinesalg

Bevilgningen foreslås økt med 10,3 mill. kroner på bakgrunn av oppdaterte prognoser for vaksinesalg.

Kap. 714 Folkehelse

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner knyttet til omprioritering til etableringstiltak for styrket overvåking ved innføring i norsk rett av EU-forordning om alvorlige grensekryssende helsetrusler, jf. omtale under kap. 745, post 01.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 0,7 mill. kroner knyttet til omprioritering til delfinansiering av den femte datainnsamlingen i Helseundersøkelsen i Trøndelag, Hunt5, jf. omtale under post 79.

Post 60 Kommunale tiltak, kan overføres

Det foreslås å øke det enkeltstående tilskuddet til Fremsam – Nettverk for helsefremmende samfunn med 1 mill. kroner innenfor gjeldende økonomiske rammer på posten. Fremsam er en ideell organisasjon og et nettverk av kommuner og fylkeskommuner. Økningen kommer i tillegg til 0,8 mill. kroner øremerket Fremsam i forbindelse med tiltaksutvikling innen program for folkehelsearbeid i kommunene, jf. Prop. 1 S (2025–2026) Helse- og omsorgsdepartementet.

Post 79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen foreslås økt med 0,7 mill. kroner til delfinansiering av den femte datainnsamlingen i Helseundersøkelsen i Trøndelag, Hunt5. Det ble bevilget 3 mill. kroner i statsbudsjettet for 2026 til oppstart av datainnsamlingen i Hunt5. Midlene skal bidra til videre planlegging av datainnsamlingen i Hunt5.

Kap. 3714 Folkehelse

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner. Inntektene er knyttet til gebyrer på tobakksfeltet, samt tobakksanalyser i Folkehelseinstituttet. Bevilgningen justeres for å sikre samsvar mellom utgifter på kap. 714, post 22 og inntekter på området.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

I saldert budsjett 2026 er det bevilget 3 mill. kroner til oppfølging og veiledning av utprøvingene i «Prosjekt X» i Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det foreslås å øke posten med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på post 70.

Stortinget har ved behandlingen av Innst. 159 S (2025–2026) besluttet at regjeringen skal nedsette en hurtigarbeidende ekspertgruppe for å utrede hvordan tidlig tilgang til legemidler med begrenset dokumentasjon av sikkerhet og effekt kan tilgjengeliggjøres for pasienter med alvorlig sykdom med kort forventet levetid og uten behandlingsmuligheter – utenfor kliniske studier. Det foreslås å benytte 1 mill. kroner innenfor rammen på kap. 732, post 21 for å dekke utgifter til ekspertgruppens arbeid.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 1,5 mill. kroner.

Post 70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Posten foreslås redusert med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post 21 forbundet med oppfølging av Prosjekt X, jf. egen omtale.

Medevac-pasienter i helseforetakene fra Ukraina

Stortinget vedtok gjennom behandlingen av Prop. 78 S (2021–2022) evakuering av inntil 550 pasienter og deres pårørende i forbindelse med krigen i Ukraina. Per tidlig mars 2026 har 509 pasienter ankommet Norge. Fremskrivninger tilsier at taket på 550 pasienter vil passeres i løpet av året. Det anslås at antall pasienter vil kunne bli om lag 565 pasienter i løpet av 2026. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med oppdaterte status i forbindelse med nysaldering av statsbudsjettet 2026.

Post 71 Resultatbasert finansiering

I fordelingen av tilskuddet for 2026 er det data for 1. tertial 2025 som ligger til grunn. Ifm. revidert nasjonalbudsjett 2023 ble det før første gang gjennomført en avregning, der data for hele foregående år ble benyttet. Det bidrar til en sterkere kobling mellom endring i resultat og utbetaling enn i den tidligere ordningen med kvalitetsbasert finansiering. Det følger ingen bevilgningsmessige endringer av forslaget.

Oppdatering av datagrunnlaget for 2025 tilsier følgende endringer i fordelingen mellom de regionale helseforetakene, sammenlignet med det som ble lagt til grunn i Prop. 1 S (2025–2026):

• Helse Sør-Øst RHF: -0,443 mill. kroner

• Helse Vest RHF: 2,549 mill. kroner

• Helse Midt-Norge RHF: -1,864 mill. kroner

• Helse Nord RHF: -0,242 mill. kroner

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Posten foreslås økt med 4,4 mill. kroner som følge av flytting av prisomregning fra post 78.

Posten foreslås økt med 154 mill. kroner som følge av håndtering av feil i beregningsgrunnlaget for pensjonskostnader for 2025, jf. omtale under post 86.

Posten foreslås redusert med 4 700 mill. kroner som følge av reduserte pensjonskostnader i 2026, jf. omtale under post 86.

Posten foreslås økt med 3 862 mill. kroner som følge av håndtering av opparbeidet driftskreditt under regnskapslovens bestemmelser, jf. omtale under post 86.

I forbindelse med lansering av et nytt ventetidsmål vil de regionale helseforetakene bes om å opprette insentivordninger for lavere ventetid til videre utredning og behandling.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 2,9 mill. kroner knyttet til for høy prisomregning og tilsvarende manglende prisomregning på kap. 740, post 01, jf. omtale der.

Samlet sett foreslås posten redusert med 682,5 mill. kroner.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Posten foreslås økt med 1,52 mill. kroner som følge av flytting av prisomregning fra post 78.

Posten foreslås økt med 134 mill. kroner som følge av håndtering av feil i beregningsgrunnlaget for pensjonskostnader for 2025, jf. omtale under post 86.

Posten foreslås redusert med 1 651 mill. kroner som følge av reduserte pensjonskostnader i 2026, jf. omtale under post 86.

Posten foreslås økt med 1 466 mill. kroner som følge av håndtering av opparbeidet driftskreditt under regnskapslovens bestemmelser, jf. omtale under post 86.

I forbindelse med lansering av et nytt ventetidsmål vil de regionale helseforetakene bes om å opprette insentivordninger for lavere ventetid til videre utredning og behandling.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 1,008 mill. kroner knyttet til for høy prisomregning og tilsvarende manglende prisomregning på kap. 740, post 01, jf. omtale der.

Samlet sett foreslås posten redusert med 50,5 mill. kroner.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Posten foreslås økt med 1,13 mill. kroner som følge av flytting av prisomregning fra post 78.

Posten foreslås økt med 102 mill. kroner som følge av håndtering av feil i beregningsgrunnlaget for pensjonskostnader for 2025, jf. omtale under post 86.

Posten foreslås redusert med 1 219 mill. kroner som følge av reduserte pensjonskostnader i 2026, jf. omtale under post 86.

Posten foreslås økt med 1 137 mill. kroner som følge av håndtering av opparbeidet driftskreditt under regnskapslovens bestemmelser, jf. omtale under post 86.

I forbindelse med lansering av et nytt ventetidsmål vil de regionale helseforetakene bes om å opprette insentivordninger for lavere ventetid til videre utredning og behandling.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 0,745 mill. kroner knyttet til for høy prisomregning og tilsvarende manglende prisomregning på kap. 740, post 01, jf. omtale der.

Samlet sett foreslås posten økt med 20,4 mill. kroner.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Posten foreslås økt med 0,95 mill. kroner som følge av flytting av prisomregning fra post 78.

Posten foreslås økt med 75 mill. kroner som følge av håndtering av feil i beregningsgrunnlaget for pensjonskostnader for 2025, jf. omtale under post 86.

Posten foreslås redusert med 1 030 mill. kroner som følge av reduserte pensjonskostnader i 2026, jf. omtale under post 86.

Posten foreslås økt med 996 mill. kroner som følge av håndtering av opparbeidet driftskreditt under regnskapslovens bestemmelser, jf. omtale under post 86.

I forbindelse med lansering av et nytt ventetidsmål vil de regionale helseforetakene bes om å opprette insentivordninger for lavere ventetid til videre utredning og behandling.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 0,637 mill. kroner knyttet til for høy prisomregning og tilsvarende manglende prisomregning på kap. 740, post 01, jf. omtale der.

Samlet sett foreslås posten økt med 41,3 mill. kroner.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

Saldert budsjett 2025 la til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,8 pst. ut over anslått aktivitetsnivå i 2024 per 1. tertial 2024. Den faktiske aktiviteten i 2024 ble samlet 0,5 prosentpoeng lavere enn dette og saldert budsjett for 2025 ga dermed rom for en aktivitetsvekst på om lag 2,3 pst.

I budsjettet for 2026 er det lagt til grunn en vekst på 1,7 pst. for 2026 fra anslått nivå i 2025 per 1. tertial 2025. Oppdaterte analyser for 2025 tilsier nå at det er rom for en vekst på 1,2 pst. fra faktisk nivå i 2025.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2025 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2026. Endelig avregning vil inkludere justeringer som følge av behandling av kontrollsaker i Helsedirektoratet og behandling av enkeltsaker i Avregningsutvalget.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 760, post 71 forbundet med å flytte midler til å dekke kostnader ved forventet økt aktivitet i spesialisthelsetjenesten i forbindelse med gjennomføring av en nasjonal prøveordning med henvisningsrett til BUP for helsesykepleiere.

Helsedirektoratet reviderer årlig regelverket for ISF og det forutsettes at endringer i regelverket skal gjennomføres budsjettnøytralt. Etter mottak av årsdata fra 2025 er det gjennomført evaluering av regelverksendringene for 2026 som viser at beregnede ISF-poeng blir 0,8 pst. over forutsetningen. Departementet vil håndtere dette gjennom lavere enhetspris enn det som ble kommunisert i forslaget til statsbudsjett for 2026. Foreløpige beregninger viser at enhetsprisen bør settes til 55 704 kroner for 2026.

Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

Aktivitet 2025

Saldert budsjett 2025 på 4 463 mill. kroner la til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,8 pst. utover et anslått aktivitetsnivå i 2024 som la til grunn regnskapstall per mai i 2024. Regnskapet for 2025 viser at utbetalingene ble 4 958 mill. kroner. Dette er 52 mill. kroner lavere enn budsjett etter Stortingets behandling av Prop. 20 S (2025–2026), jf. Innst. 75 S (2025–2026).

Aktivitet 2026

Saldert budsjett for 2026 la til rette for en vekst tilsvarende 1,7 pst. utover anslag for aktivitetsnivået i 2025, som var basert på regnskapstall per juli 2025 for laboratorievirksomhet og per mai 2025 for radiologisk virksomhet og refusjon av egenandeler. Prognosen for 2026, basert på oppdaterte aktivitetstall per februar 2026 anslår en samlet aktivitetsvekst på 3,2 pst. Anslaget er usikkert.

Bevilgningen omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi og laboratorievirksomheter. Refusjon av egenandeler inngår også. Mens veksten for både radiologi og refusjon av egenandeler anslås til 4 pst., anslås aktivitetsveksten innenfor laboratorieområdet til 3 pst. Samlet tilsier dette et anslag for utgifter i 2026 tilsvarende 4 750 mill. kroner eller 134 mill. kroner høyere enn saldert budsjett for 2026.

Gjennom behandlingen av Prop. 1 S (2025–2026) ble bevilgningen på posten redusert med 258 mill. kroner i forbindelse med forslag om å avvikle laboratorierefusjon fra 1. mai 2026 når rekvirenten var fullt ut privat finansiert. Sammen med en innsparing på 34 mill. kroner på kap. 2711, post 76 ville gjennomføring av tiltaket innebåret 292 mill. kroner i samlet innsparing inneværende år og en samlet innsparing på 438 mill. kroner fra 2027. I Prop. 50 L (2025–2026) orienterte Helse- og omsorgsdepartementet om at endringen ikke gjennomføres nå og at inndekning skulle foreslås i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

At tiltaket lagt til grunn i saldert budsjett ikke gjennomføres, øker bevilgningsbehovet på denne budsjettposten med 258 mill. kroner isolert sett. Det foreslås å redusere refusjonstakstene for laboratorieanalyser med 7 pst. fra 1. juli, som isolert sett reduserer bevilgningen på denne budsjettposten med 138,5 mill. kroner. Disse to endringene innebærer at bevilgningen må øke med 119,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2026. Det vises også til omtale på kap. 2711, post 76.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med til sammen 253,5 mill. kroner.

Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester

I saldert budsjett 2026 ble det flyttet 248,5 mill. kroner fra post 78 til de regionale helseforetakenes basisbevilgning, postene 72–75. Ved en inkurie omfattet denne budsjettmessige flyttingen prisomregning på 3,2 pst. Dette utgjør 7,95 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 7,95 mill. kroner mot en tilsvarende økning på basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, se postene 72-75.

Post 82 Investeringslån, kan overføres

Lån til forsterket helikopterlandingsplass for SAR Queen inkluderes i lånerammen til stråle- og somatikkbygg ved Sykehuset Østfold

I Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 1 S (2025–2026) er det vist til at lån for å tilpasse den nye helikopterlandingsplassen til SAR Queen skulle vurderes på nytt før denne delen ble inkludert i lånerammen til nytt stråle- og somatikkbygg ved Sykehuset Østfold. Helse Sør-Øst har gjort en ny vurdering som konkluderer med at landingsplass for SAR Queen er viktig for akuttberedskapen i Helse Sør-Øst og viser til at dette inngår som en del av utbyggingen av nytt stråle- og somatikkbygg.

Lånerammen til stråle- og somatikkbygget ved Sykehuset Østfold foreslås derfor økt med 56 mill. kroner, fra 3 987 mill. kroner til 4 043 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2025). Bevilgningen for 2026 er uendret.

Post 86 Driftskreditter

Bevilgningen på posten benyttes til å håndtere svingninger i forholdet mellom pensjonskostnader og -premier. Ved inngangen til 2026 hadde de regionale helseforetakene en samlet driftskredittramme på 15 386 mill. kroner. I Saldert budsjett 2026 ble driftskredittrammen foreslått økt med 2 318 mill. kroner. Driftskredittrammen til de regionale helseforetakene foreslås nå økt med 369 mill. kroner utover økningen vedtatt i Saldert budsjett. Forslaget innebærer at samlet driftskredittramme for de regionale helseforetakene ved utgangen av 2026 vil være 18 073 mill. kroner. Forslaget legger nye regler for regnskapsføring av pensjonsforhold i de regionale helseforetakene til grunn, se ytterligere omtale under.

Gjennom St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble dagens bevilgningsmessige ordning for håndtering av pensjon i helseforetakene etablert. Ordningen innebærer at anslag for pensjonskostnader legges til grunn for helseforetakenes årlige inntektsbevilgninger over kap. 732 postene 72-75 og at basisbevilgningen justeres i ordinære budsjettproposisjoner når nye beregninger foreligger. Samtidig vil de årlige betalbare pensjonspremiene til pensjonsleverandørene ikke være lik pensjonskostnadene, og sykehusenes likviditetsbehov håndteres derfor gjennom endringer i driftskredittrammer til staten over kap. 732 post 86.

Håndtering av økte pensjonskostnader for 2025 som følge av feil i beregningsgrunnlaget

I forbindelse med ordinær revisjon av helseforetakenes årsregnskaper for 2025 ble det oppdaget feil i beregningene av helseforetakenes pensjonskostnader for 2025. Feilen lå i programvaren hos en av helseforetakenes pensjonsleverandører og innebar at pensjonskostnadene ble beregnet 465 mill. kroner for lavt samlet sett for helseregionene. Dersom riktige beregninger for 2025 hadde vært kjent i tide, ville helseforetakenes basisbevilgning under kap. 732, postene 72-75, for 2025 blitt foreslått økt med 465 mill. kroner utover nivåene i Prop. 20 S (2025–2026) Endringar i statsbudsjettet 2025 under Helse- og omsorgsdepartementet. Helseforetakene har etter avklaring med Helse- og omsorgsdepartementet avlagt sine årsregnskaper i tråd med riktige beregninger av pensjonskostnader for 2025. Basert på etablert ordning for bevilgningsmessig kompensasjon har helseforetakene samtidig ført en fordring på staten tilsvarende 465 mill. kroner. Det er tatt forbehold om Stortingets budsjettvedtak i revidert nasjonalbudsjett. Den foreslåtte økte basisbevilgningen under kap. 732, postene 72-75, innebærer tilsvarende redusert behov for driftskreditt og post 86 foreslås derfor redusert med 465 mill. kroner som følge av dette forholdet.

Ny modell for regnskapsføring av pensjonsforhold i helseforetak og regionale helseforetak

I Prop. 145 LS (2024–2025) ble det, på bakgrunn av de særlige rammevilkårene for helseforetakene, vurdert som formålstjenlig å kunne gi egne regler for regnskapsføring av pensjonsforhold som er bedre tilpasset statens behov som bruker av regnskapene. Helseforetaksloven § 43 ble derfor endret slik at departementet i forskrift kan utfylle eller fravike regnskapsloven om regnskapsføring av pensjonsforhold, jf. lov 20. juni 2025 nr. 62 og Innst. 516 L (2024–2025). Gjennom Stortingets behandling av Prop. 20 S (2025–2026) ble det formidlet at forskrift med regler som kan utfylle eller fravike bestemmelsene i regnskapsloven skal legges frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2026.

Helse- og omsorgsdepartementet sendte forslag til forskrift om regnskapsføring av pensjonsforhold i helseforetak og regionale helseforetak på offentlig høring den 13. februar 2026 med fem ukers svarfrist. Forslaget innebar at det innføres en fastsatt nettorente på 0,75 prosentenheter ved beregning av de regionale helseforetakenes pensjonsforpliktelse, samt at det innføres amortisering av avviket mellom årets pensjonskostnad og -premie, det vil si at helseforetaket skal kostnadsføre ett års premieavvik skal over en periode på tre år fra og med påfølgende regnskapsår. Reglene er førende for den bevilgningsmessige håndteringen av helseforetakenes pensjonskostnader.

Helse- og omsorgsdepartementet mottok 38 høringssvar, hvorav hoveddelen hadde innvendinger til forslaget. Høringsinstansene var bl.a. opptatt av statens budsjettmessige håndtering av de foreslåtte regnskapsreglene, forutsetningen om nøytrale økonomiske rammebetingelser, akkumulering av premieavvik over tid, regnskapsmessig styringsinformasjon, likebehandling av private ideelle virksomheter i spesialisthelsetjenesten, samt administrative konsekvenser.

Basert på en samlet vurdering har regjeringen valgt å gå videre med forslag til nye regler for regnskapsføring av pensjonsforhold for helseforetakene i tråd med den anbefalte modellen slik beskrevet i høringsnotatet, men noe justert for å ta hensyn til innspillene i høringen. I vurderingen har regjeringen blant annet sett hen til på håndteringen av tilsvarende forhold i kommunesektoren.

Reglene vil innebære forutsetninger som er konsistente med statens langsiktige perspektiver. Å innføre sikkerhetsventil mot høy gjeld ved såkalt amortisering av avviket mellom årets pensjonskostnad og -premie, antas over tid å bidra til at helseforetakene ikke opparbeider seg høy driftskreditt. En tilsvarende mekanisme finnes i håndteringen av kommunenes pensjonsforpliktelse, hvor perioden er satt til syv år. De nye reglene forventes å bidra til å stabilisere og redusere den samlede driftskreditten på sikt i større grad enn gjeldende regler.

Helse- og omsorgsdepartementet vil avklare de regnskapsmessige detaljene i forskriften og eventuelt utarbeide en tilhørende veiledning. Det legges til grunn at endringene skal gjelde fra og med regnskapsåret 2026 og endelig forskrift vil foreligge i god tid før regnskapsårets avslutning. Regjeringen vil på nytt kunne se på håndteringen av helseforetakenes pensjonsforhold dersom den nye ordningen likevel ikke virker nøytralt på driften over tid slik forutsatt. Den nye modellen skal evalueres innen fem år.

Det legges til grunn fullt regnskapsmessig prinsippbrudd ved etablering av ny modell. Nytt regelverk inkluderer ikke estimatavvik/korridor utover ny amortisering som følger av høringsforslaget.

Nye regler for regnskapsføring av pensjonsforhold ligger til grunn for forslaget til bevilgningsendringer under postene 72-75 og denne budsjettposten.

Oppdaterte beregninger av pensjonskostnader basert på ny modell og pensjonspremier for 2026

I Prop. 1 S (2025–2026) for Helse- og omsorgsdepartementet ble det lagt til grunn et anslag for samlede pensjonskostnader for helseforetakene på 22 000 mill. kroner inkludert arbeidsgiveravgift og pensjonspremier på 26 600 mill. kroner inkludert arbeidsgiveravgift. Anslaget for pensjonspremie for 2026 er utarbeidet på bakgrunn av en lønnsvekstforutsetning på 4 pst. I påvente av forskriftsarbeidet for regnskapsføring av helseforetakenes pensjonskostnader ble anslaget for pensjonskostnad for 2026 utarbeidet med utgangspunkt i kostnadsberegninger fra 2024, justert for lønnsoppgjør og antatt kostnadsøkning som følge av ny offentlig AFP og nye pensjonsregler for ansatte som har jobb med særaldersgrense. Oppdaterte beregninger fra pensjonsleverandørene for 2026, som hensyntar forutsetningene i ny modell for regnskapsføring av helseforetakenes pensjonskostnader, gir et anslag på 13 400 mill. kroner i pensjonskostnad. Anslaget for pensjonspremier er oppjustert til 32 000 mill. kroner.

Den reduserte pensjonskostnaden sammenlignet med Saldert budsjett 2026 forklares hovedsakelig ved endringer i de økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for beregning av pensjonskostnaden, samt at effektene ved ny offentlig AFP og særaldersgrenser var et anslag med stor usikkerhet. Basisbevilgningen til de regionale helseforetakene foreslås samlet redusert med 8 600 mill. kroner, tilsvarende det reduserte anslaget for helseforetakenes pensjonskostnader i 2026, jf. omtale under kap. 732, postene 72-75.

Nytt anslag for pensjonspremie for 2026 innebærer en økning på 5 400 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2026, og forklares dels av økt lønnsvekstanslag fra 4,0 pst. til 4,4 pst. Endelig pensjonspremie for 2026 vil først være kjent etter at lønnsoppgjørene i sektoren er ferdigstilt. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle endringer i nysalderingen for 2026.

Håndtering av opparbeidet driftskreditt under regnskapslovens bestemmelser

I ovennevnte høringsnotats kap. 3.5 Om eksisterende driftskreditt ble det foreslått at helseforetakenes driftskreditt per utgangen av 2025 skulle kostnadsføres over tre år fra og med 2026. Formålet var å nullstille eksisterende driftskreditt ved overgang til nytt regelverk for regnskapsføring av pensjonsforhold. For å nullstille tidligere opparbeidet driftskreditt raskere, foreslås det nå at driftskreditt per utgangen av 2025 skal kostnadsføres over to år fra og med 2026.

Med bevilgningsendringene vedtatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 20 S (2025–2026) var helseforetakenes driftskredittramme på 15 386 mill. kroner ved utgangen av 2025. Hensyntatt justering av helseforetakenes driftskredittrammer som følge av feil i beregningsgrunnlaget for 2025 omtalt over, er dermed helseforetakenes driftskredittrammer ved overgangen til ny modell 14 921 mill. kroner. Årets kostnadsføring av eksisterende driftskreditt vil dermed være 7 461 mill. kroner. Det foreslås at dette kompenseres med tilsvarende bevilgningsøkning over kap. 732 post 72-75 fordelt i tråd med de fire regionale helseforetakenes driftskredittrammer hensyntatt håndteringen av kostnadsendringen i 2025 omtalt under kap. 732, postene 72-75, fordelt i tråd med de fire regionale helseforetakenes driftskredittrammer hensyntatt håndteringen av kostnadsendringen i 2025 omtalt over.

Økt bruk av midler fra premiefond til betaling av pensjonspremier i 2026

I Saldert budsjett 2026 er det lagt til grunn at helseforetakene skal kunne bruke 2 mrd. kroner fra premiefond til betaling av pensjonspremier i 2026. Som varslet i Prop. 20 S (2025–2026) foreslås det at helseforetakene skal få bruke ytterligere 5 mrd. kroner fra premiefond til betaling av pensjonspremier i 2026. Samlet bruk av premiefondsmidler i 2026 foreslås derfor økt fra 2 mrd. kroner til 7 mrd. kroner.

I sum gir de foreslåtte endringene reduserte inntektsbevilgninger over kap. 732, postene 72-75, på 674 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2026. Økte betalbare pensjonspremier gir en ytterligere økt likviditetsbelastning på 5 400 mill. kroner. I sum gir dette de regionale helseforetakene et økt likviditetsbehov på 6 074 mill. kroner. Dette foreslås hovedsakelig dekket gjennom økt bruk av premiefond til betaling av pensjonspremier slik omtalt over. Det svares ikke arbeidsgiveravgift av pensjonspremie dekket gjennom premiefond, og den økte premiefondsbruken reduserer dermed likviditetsbehovet inneværende år med 5 705 mill. kroner.

I sum gir den foreslåtte håndteringen og de oppdaterte pensjonsanslagene et resterende likviditetsbehov på 369 mill. kroner. Driftskredittbevilgningen foreslås derfor satt opp fra 2 318 mill. kroner til 2 687 mill. kroner i 2026. Dette gir en samlet driftskredittramme for de regionale helseforetakene på 18 073 mill. kroner ved utgangen av 2026, se oppsummerende tabell under. Dette innebærer at helseforetakenes driftskredittramme øker med 2 687 mill. kroner, fra 15 386 mill. kroner ved inngangen av året til 18 073 mill. kroner ved utgangen av året.

Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF har langsiktige avtaler med 11 private ideelle institusjoner som årlig mottar oppdrags-/bestillerdokument fra de regionale helseforetakene. Endringer i disse institusjonenes pensjonskostnader som følge av forhold de selv i liten grad kan påvirke, håndteres som hovedregel på linje med helseforetakene. Disse 11 virksomhetene er ikke omfattet av de nye regnskapsreglene ettersom unntaket fra regnskapslovens bestemmelser er knyttet til helseforetakslovens bestemmelser. Regjeringen vil komme tilbake i nysalderingen 2026 med forslag til håndtering av disse 11 virksomhetene der målet er å sikre likeverdige økonomiske rammebetingelser som for helseforetakene.

Kap. 740 Helsedirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 6,6 mill. kroner knyttet til manglende prisomregning på posten i saldert budsjett. Bevilgningen på kap. 732, post 72–75, kap. 742, post 21, kap. 745, post 01, kap. 746, post 01, kap. 746, post 21, kap. 747, post 01 og kap. 748, post 01 foreslås tilsvarende redusert med til sammen 6,6 mill. kroner knyttet til for høy prisomregning på disse postene i saldert budsjett.

Kap. 3740 Helsedirektoratet

Post 05 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Regnskap for 2025 og inntektsutviklingen per februar 2026 tilsier at inntektene vil bli høyere enn anslått. Bevilgningen foreslås økt med 60 mill. kroner.

Kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 23 000 kroner knyttet til for høy prisomregning og tilsvarende manglende prisomregning på kap. 740, post 01, jf. omtale der.

Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner til etableringstiltak for styrket overvåking knyttet til innføring i norsk rett av EU-forordning om alvorlige grensekryssende helsetrusler, jf. Prop. 77 LS (2025–2026).

Forordning (EU) 2022/2371 og endringene i ECDCs mandat gjennom forordning (EU) 2022/2370 innebærer bl.a. økte krav til overvåking, digitalisering og mer standardisert og automatisert utveksling av data, herunder deling av sekvensdata. Midlene skal benyttes til prosjektering og oppstart av nødvendig utviklings- og koordineringsarbeid.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,084 mill. kroner knyttet til for høy prisomregning og tilsvarende manglende prisomregning på kap. 740, post 01, jf. omtale der.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 1,916 mill. kroner.

Kap. 746 Direktoratet for medisinske produkter

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 61 000 kroner knyttet til for høy prisomregning og tilsvarende manglende prisomregning på kap. 740, post 01, jf. omtale der.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner mot tilsvarende økning av budsjettet på kap. 3746 post 02. Justeringen foreslås da inntektene fra EMA-oppdrag har økt de siste årene, slik at merinntektene på kap. 3746, post 02 også er blitt høyere.

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner for å dekke merutgifter knyttet til utvikling og implementering av ny løsning for overføring av data om kliniske behandlingsstudier innenfor legemidler fra europeisk database til nasjonal database i Sikt.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 39 000 kroner knyttet til for høy prisomregning og tilsvarende manglende prisomregning på kap. 740, post 01, jf. omtale der.

Kap. 3746 Direktoratet for medisinske produkter

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner mot tilsvarende økning av budsjettet på kap. 746 post 21. Justeringen foreslås da inntektene fra EMA-oppdrag har økt de siste årene, slik at merinntektene på kap. 3746, post 02 også er blitt høyere.

Kap. 747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 30 000 kroner knyttet til for høy prisomregning og tilsvarende manglende prisomregning på kap. 740, post 01, jf. omtale der.

Kap. 748 Statens helsetilsyn

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon over kap. 3748, post 02 knyttet til feilaktig prisjustering, jf. nærmere omtale under kap. 3748, post 02.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 25 000 kroner knyttet til for høy prisomregning og tilsvarende manglende prisomregning på kap. 740, post 01, jf. omtale der.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 0,15 mill. kroner.

Kap. 3748 Statens helsetilsyn

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,1 mill. kroner knyttet til feilaktig prisjustering på posten. Grunnlaget for inntektskravet er en årlig avtale med Forsvaret som er avtalefestet til 1 mill. kroner.

Kap. 749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 92 000 kroner knyttet til for høy prisomregning og tilsvarende manglende prisomregning på kap. 740, post 01, jf. omtale der.

Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 70 og 71

Bevilgningen foreslås økt med 3,6 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på post 60 forbundet med flytting av midler for å dekke programkostnad for rekrutteringsprogram for unge utenfor arbeid og utdanning i Helsedirektoratet.

Post 60 Kompetanse, rekruttering og innovasjon

Det er bevilget 69,5 mill. kroner til rekrutteringsprogram for unge utenfor arbeid og utdanning på denne budsjettposten. Det foreslås å flytte til sammen 5,1 mill. kroner til post 21 og kap. 605, post 22. Dette fordeler seg som 3,6 mill. kroner til post 21 for å dekke programkostnad i Helsedirektoratet og 1,5 mill. kroner til kap. 605, post 22 for følgeforskningen av ordningen under Arbeids- og velferdsdirektoratet. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 5,1 mill. kroner.

Post 63 Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 292 mill. kroner som følge av at tilsagnsrammen for investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser ikke ble fullt utnyttet i 2025. Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Bevilgningen på posten er summen av forventede utbetalinger av innvilgede tilsagn om tilskudd i årene 2022 til 2026. I saldert budsjett 2026 er det lagt til grunn utbetaling tilsvarende full utnyttelse av tilsagnsrammen i 2025 på 3 250 mill. kroner. Regnskapstallene viser at det ble innvilget tilsagn om tilskudd på 2 415,4 mill. kroner. Utbetalingsprofilen tilsier at 35 pst. av tilsagnene utbetales det andre året.

Post 64 Kompensasjon for renter og avdrag

Bevilgningen foreslås redusert med 24,2 mill. kroner som følge av nytt renteanslag for rentekompensasjonsordningene fra 4 pst. til 3,5 pst. i 2026.

Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Det foreslås å flytte 1 mill. kroner til posten fra Barne- og familiedepartementets kap. 846, post 63. I 2026 ble midler fra tilskuddsordningen Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten overført fra kap. 760, post 61 til den nye tilskuddsordningen Tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge (nå kalt Forebyggingsprogrammet), kap. 846, post 63. Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har tidligere kunnet søke om og mottatt tilskudd over ordningen til helsestasjon- og skolehelsetjenesten på Svalbard. For å opprettholde finansieringen av disse tjenestene på Svalbard, foreslås det å flytte 1 mill. kroner fra tilskuddsordningen Tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge til helsestasjons- og skolehelsetjenesten på Svalbard gjennom en øremerking til UNN.

Post 71 Kompetanse-, forsknings- og rekrutteringstiltak, kan nyttes under post 21

Det er bevilget 10 mill. kroner til gjennomføring av en nasjonal prøveordning med henvisningsrett til BUP for helsesykepleiere. Bevilgningen skal i tillegg til å dekke kostnader til evaluering, nødvendig teknisk utvikling og tilrettelegging også dekke kostnader ved forventet økt aktivitet i spesialisthelsetjenesten. Det foreslås å flytte 5 mill. kroner til kap. 732, post 76 knyttet gjennomføringen av prøveordningen og bevilgningen foreslås redusert tilsvarende.

Post 72 Aldersvennlige boliger

Det foreslås at posten får stikkordet «kan overføres». Det legges opp til at Husbanken først gir et tilsagn om tilskudd og at søker deretter må søke om utbetaling etter at tiltaket er ferdig utført og betalt. Dette innebærer usikkerhet knyttet til utbetalingstakten av tilskuddet. For å kunne dekke kostnader knyttet til innvilget tilsagn som ikke blir utbetalt det samme året, bør posten ha stikkord «kan overføres» for å sikre at bevilgningen på posten kan nyttes fullt ut.

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

Det foreslås å flytte 4 mill. kroner til post 74 for å øke NAPHA sin innsats med implementering av Rask psykisk helsehjelp og øke bruken av digitale verktøy innenfor samme område.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,5 mill. kroner mot at bevilgningen på post 75 øker tilsvarende, til NKVTS og RVTS sitt arbeid med menneskehandel. Det vises til nærmere omtale på post 75.

Bevilgningen foreslås redusert med 4,2 mill. kroner knyttet til ubrukt bevilgning overført fra 2025.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 9,7 mill. kroner.

Det foreslås i tillegg at evalueringen av Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten finansieres med 3,6 mill. kroner innenfor bevilgningen på posten. Det vises til Prop. 121 L (2024–2025) jf. Innst. 459 L (2024–2025) hvor det legges opp til en evaluering av Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Evalueringen skal belyse undersøkelseskommisjonens arbeid og praksis, måloppnåelse og nytteverdi for en undersøkelsesordning så langt, samt spørsmålet om en eventuell sammenslåing med Statens helsetilsyn. Evalueringen gjennomføres i 2026.

Post 74 Kompetansesentre, kan overføres

Det foreslås å flytte 4 mill. kroner fra post 21 for å øke NAPHA sin innsats med implementering av Rask psykisk helsehjelp og øke bruken av digitale verktøy innenfor samme område.

Post 75 Vold og traumatisk stress, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner mot at bevilgningen på post 21 reduseres tilsvarende. Regjeringen har lagt frem Nasjonal strategi mot menneskehandel (2025–2030) og vil styrke helse- og omsorgstjenestenes kompetanse, prosedyrer og rutiner for å identifisere og følge opp utsatte for menneskehandel. Forslaget innebærer at de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTSene) styrkes med 1 mill. kroner på området menneskehandel og utnyttelse. Videre økes bevilgningen til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) med 0,5 mill. kroner, slik at senteret kan vurdere hvorvidt og ev. hvordan området menneskehandel og utnyttelse kan ivaretas som en del av aktiviteten ved senteret.

Det foreslås 7 mill. kroner av bevilgningen på posten som et engangstilskudd til NKVTS for dekke deler av kostnadene knyttet til innføringen av livsvarig AFP. Endringene i pensjonssystemet som følge av Stortingets vedtak om livsvarig AFP utløser en beregnet økning i pensjonsforpliktelsen på om lag 9,6 mill. kroner (oppreservering) for NKVTS. Siden senteret i hovedsak er finansiert gjennom tilskudd i statsbudsjettet vil det være krevende å bygge opp igjen virksomhetens egenkapital uten en særskilt bevilgning til dette. Det foreslås at det bevilges 7 mill. kroner som en engangsbevilging til NKVTS for å dekke økt pensjonsforpliktelse i forbindelse med Stortingets vedtak om livsvarig AFP, de resterende kostnadene må dekkes av senteret selv. Merkostnadene dekkes gjennom ubrukt bevilgning på posten som er overført fra 2025.

I tillegg foreslås bevilgningen redusert med 0,2 mill. knyttet til ubrukt bevilgning på posten overført fra 2025.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 1,3 mill. kroner.

Kompensasjonsordning for ofrene i Varhaug-saken

Pasientskadeordningen er en statlig erstatningsordning som gir pasienter rett til erstatning når de får skade som følge av svikt i helsehjelpen. Ordningen skal sikre pasienter erstatning for skader forårsaket av svikt i helsetjenesten, uavhengig av om noen kan lastes for svikten. For at erstatning skal tilkjennes, må pasientskaden som hovedregel ha ført til et økonomisk tap på minst 10 000 kroner. Dersom skaden er varig og betydelig, kan det tilkjennes menerstatning. Med varig menes vanligvis at pasientskaden varer i en periode på minst ti år. Med betydelig menes at pasientskaden må gi en medisinsk invaliditet på minst 15 pst. Pasientskadeordningen gir ikke rett til oppreisningserstatning. Erstatningsutmålingen følger alminnelig erstatningsrett.

Voldserstatningsordningen er en statlig erstatningsordning som skal sikre personer som er utsatt for alvorlige overgreps- eller voldshandlinger, eller deres etterlatte, økonomisk kompensasjon, uavhengig av skadevolder betalingsevne. Både voldtekt (strl. § 291) og misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold (strl. § 295) er omfattet av lovens virkeområde. Erstatningskravet skal som hovedregel behandles av domstolen i straffesaken. Voldserstatningsloven følger i utgangspunktet alminnelig erstatningsrett, men har et beløpstak på 60 ganger grunnbeløpet per person per sak. I 2025 utgjorde gjennomsnittlig erstatningsutbetaling etter loven 189 000 kroner.

Ut over slike lovfestede ordninger kan man få erstatning etter alminnelig erstatningsrett, hvor vilkårene om ansvarsgrunnlag, skade/tap og årsakssammenheng må være oppfylt. Regelverket gjelder for alle erstatningskrav, og sikrer et forutsigbart og rettferdig system. Dette hindrer at borgerne får ulik behandling basert på blant annet kjønn, status, bransje eller arbeidsgiver. Retten til erstatning gjelder kun for erstatningskrav som ikke er foreldet, og innebærer at krav som hovedregel må fremmes innen fristene som følger av foreldelsesloven.

Etter alminnelig erstatningsrett skal den skadelidte ha full erstatning for sitt økonomiske tap når vilkårene for erstatning er oppfylt. Som hovedregel utmåles erstatningen individuelt, men på enkelte områder er det gitt regler om en standardisert erstatningsutmåling. Når det gjelder oppreisning er nivået i norsk rett moderat. I saker om voldtekt til samleie følger det av høyesterettspraksis at det alminnelig oppreisningsnivå er to ganger grunnbeløpet, det vil si 260 320 kroner i 2025.

Gjennom Stortingets rettferdsvederlagsordning kan det gis en skjønnsmessig kompensasjon fra staten når vedkommende mener seg sviktet av det offentlige og har kommet særlig uheldig ut og er påført skade eller ulempe som ikke dekkes etter de ordinære ordningene. Forholdet må være foreldet, og det kan ikke finnes andre ordninger vedkommende kan søke på. Maksbeløpet etter ordningen er på kr 250 000.

Ved opprettelsen av særskilte kompensasjonsordninger for enkeltgrupper bør en se hen til det som følger av det alminnelige erstatningssystemet og foreldelsesreglene, og prinsippene om likhet og forutberegnelighet.

Stortinget har i vedtak 2. juni 2025 nr. 829 (2024–2025) bedt «regjeringen følge opp anbefalingene fra Pasientovergrepsutvalgets rapport fra 2022 og sørge for at man raskt setter i gang arbeidet med en erstatning til ofrene i Varhaug-saken». En slik erstatningsordning kan etableres ved at ofrene i Varhaug-saken gis en lik sum i kompensasjon for den krenkelsen som Stortinget mener ofrene har vært utsatt for ved myndighetenes svikt i å få stoppet Varhaug. Da det ikke foreligger noen oversikt over «ofrene i Varhaug-saken», og forholdene ligger langt tilbake i tid, bør en eventuell kompensasjon innrettes som en søknadsordning. Foreløpige anslag tilsier at det bør tas høyde for at det opptil 20 personer som vil kunne søke og få innvilget kompensasjon. Det innebærer at en erstatning på f.eks. 500 000 kroner per offer krever en bevilgning på 10 mill. kroner. Det bør oppstilles et vilkår om at den enkelte kan sannsynliggjøre (krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt) at vedkommende har vært utsatt for overgrep av Varhaug i en behandlingssituasjon. En eventuell kompensasjonsordning bør forvaltes av Helsedirektoratet. Direktoratets avgjørelser vil være enkeltvedtak som kan påklages til Helse- og omsorgsdepartementet. Det bør gis en søknadsfrist på ett år etter at et eventuelt budsjettvedtak er fattet.

Kap. 770 Tannhelsetjenester

Helse- og omsorgsdepartementet jobber med oppfølgingen av Stortingets anmodning om å legge frem et høringsnotat med minst tre ulike modeller for tannhelsereform høsten 2026. Arbeidet er i rute, og relevante organisasjoner, universitets- og høgskolesektoren og den offentlige tannhelsetjenesten har bidratt gjennom innspillsmøter til arbeidet.

Helsedirektoratet har levert en rapport om innholdet i begrepene nødvendig tannhelsehjelp og nødvendig tannregulering. Statistisk sentralbyrå vil levere en sammenstilling av tall og data om tannhelse før sommeren. Den økte bevilgningen til refusjoner over folketrygden ble iverksatt fra 1. januar, gjennom at tannlegers og tannpleieres refusjonstakster ble økt tilsvarende, og økningen i tilskudd til det tilrettelagte tannhelsetilbudet for personer med tortur og/eller overgrepserfaringer og/eller sterk tannlegeskrekk (TOO-tilbudet) ble utbetalt til fylkeskommunene i april.

Kap. 780 Forskning

Post 70 Norges forskningsråd, kan overføres

Post 70 blir budsjettert med en årlig bevilgning og en tilsagnsramme, med tilhørende tilsagnsfullmakt. Tilsagnsrammen setter rammen for nye forpliktelser som Norges forskningsråd kan inngå i 2026.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å redusere bevilgningen med 71,4 mill. kroner som følge av oppdaterte anslag for utbetalinger i 2026. Samtidig foreslås det å øke tilsagnsrammen på posten med 62,1 mill. kroner. I praksis innebærer det at den ubrukte delen av tilsagnsrammen for 2025, tildeles i 2026. Revidert tilsagnsramme for 2026 foreslås til 448,5 mill. kroner.

Forslaget gir ingen endring i tilsagnsfullmakten for 2026, ettersom den ubrukte tilsagnsrammen er inkludert i tilsagnsfullmakten for 2025.

Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.

Post 70 Spesialisthjelp

Regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 21 mill. kroner.

Post 71 Psykologhjelp

Regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 14 mill. kroner.

Post 72 Tannbehandling

Regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått. Bevilgningen foreslås økt med 11,9 mill. kroner.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 tilsier at utgiftene vil bli 233 mill. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett.

Gjennom behandlingen av Prop. 1 S (2025–2026) ble bevilgningen på posten redusert med 34 mill. kroner i forbindelse med forslag om å avvikle laboratorierefusjon fra 1. mai 2026 når rekvirenten var fullt ut privat finansiert. Sammen med en innsparing på 258 mill. kroner på kap. 732, post 77 ville gjennomføring av tiltaket innebåret 292 mill. kroner i samlet innsparing inneværende år og en samlet innsparing på 438 mill. kroner fra 2027. I Prop. 50 L (2025–2026) orienterte Helse- og omsorgsdepartementet om at endringen ikke gjennomføres nå og at inndekning skulle foreslås i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

At tiltaket lagt til grunn i saldert budsjett ikke gjennomføres, øker bevilgningsbehovet på denne budsjettposten med 34 mill. kroner isolert sett. Det foreslås å redusere refusjonstakstene for laboratorieanalyser med 7 pst. fra 1. juli, som isolert sett reduserer bevilgningen på denne budsjettposten med 39 mill. kroner. Disse to endringene innebærer at bevilgningen må reduseres med 5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2026. Det vises også til omtale på kap. 732, post 77.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 238 mill. kroner.

Kap. 2751 Legemidler mv.

Post 70 Legemidler

Regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 519 mill. kroner.

Post 71 Legeerklæringer

Regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Post 72 Medisinsk forbruksmateriell

Regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 3,4 mill. kroner.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Post 72 Egenandelstak

Regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått. Bevilgningen foreslås redusert med 466 mill. kroner. Reduksjonen er i det vesentligste knyttet til at egenandelstaket ikke ble økt i 2026, egenandeler på legehjelp i spesialisthelsetjenesten ble økt med 10 pst. og egenandel for røntgen ble økt med 100 kroner ved behandlingen av budsjettet for 2026 i Stortinget.

Budsjettet for 2026 er økt med 50 mill. kroner grunnet økt aktivitet i fastlegeordningen etter at det ble åpnet for delegasjon av konsultasjoner fra fastleger til sykepleiere fra 1. januar 2026. Alle midlene ble plassert på refusjonsposten for allmennlegene på kap. 2755, post 70. Det foreslås imidlertid å flytte 10 mill. kroner av disse midlene til denne budsjettposten til dekning av refusjon av økt egenbetaling på grunn av aktivitetsøkningen. Det vises til omtale på kap. 2755, post 70.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 456 mill. kroner.

Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.

Post 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

Regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått. Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner.

Post 70 Allmennlegehjelp

Regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått. Bevilgningen foreslås redusert med 59 mill. kroner.

Budsjettet på posten er for 2026 økt med 50 mill. kroner grunnet økt aktivitet i fastlegeordningen etter at det ble åpnet for delegasjon av konsultasjoner fra fastleger til sykepleiere fra 1. januar 2026. 10 mill. kroner av disse midlene flyttes til kap. 2752, post 72 til dekning av refusjon av økt egenbetaling på grunn av aktivitetsøkningen. Det vises til omtale på kap. 2752, post 72.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 69 mill. kroner.

Post 71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62

Regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått. Bevilgningen foreslås redusert med 19 mill. kroner.

Post 72 Jordmorhjelp

Regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått. Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner.

Post 73 Kiropraktorbehandling

I sammenheng med reduksjon av refusjonstakstene til kiropraktorene i 2025 ble det budsjettert med for høye utgifter i 2026. Regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 viser at utgiftene blir lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås redusert med 8,5 mill. kroner.

Post 75 Logopedisk og ortoptisk behandling

Regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått. Bevilgningen foreslås redusert med 7 mill. kroner.

Kap. 2756 Andre helsetjenester

Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått. Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner.

Post 71 Helsetjenester i utlandet mv.

Regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått. Bevilgningen foreslås økt med 167,8 mill. kroner. Økningen er knyttet til store utbetalinger i desember 2025.

Post 72 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått. Bevilgningen foreslås økt med 85 mill. kroner.

Kap. 2790 Andre helsetiltak

Post 70 Bidrag

Regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått. Bevilgningen foreslås redusert med 18 mill. kroner.

Andre saker

Oppfølging av anmodninger

Anmodningsvedtak 455

«Stortinget ber regjeringen straks stanse alle kontraktsinngåelser når det gjelder rehabiliteringsanskaffelser i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge, avlyse anskaffelsen der kontrakt ikke er inngått og videreføre dagens avtaler fram til det er etablert faglig gode kvalitetskrav basert på et solid kunnskapsgrunnlag, pasientens behov og en langsiktig plan for ulike typer rehabilitering er lagt fram for Stortinget.»

Regjeringen viser til svar til Stortinget (Dokument nr. 15:2014 (2025–2026)) om at det vil være i strid med anskaffelsesreglene å avlyse de pågående anskaffelsene og forlenge de eksisterende avtalene. Stortingets anmodningsvedtak gir ikke adgang til å dispensere fra Stortingets lover. Det er med andre ord ikke lovlig adgang til å følge opp Stortingets vedtak med krav overfor de to aktuelle regionale helseforetakene – Helse Midt-Norge RHF og Helse Sør-Øst RHF.

Regjeringen vil komme tilbake til de øvrige vedtakene om rehabiliteringstjenester på egnet måte.

2.8 Barne- og familiedepartementet

Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønn og andre driftsutgifter for Barne- og familiedepartementet (BFD). I forbindelse med etableringen av flere fellestjenester i departementsfellesskapet skal service- og kontorstøttetjenester overføres fra departementene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Departementenes digitaliseringsorganisasjon. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner.

Post 70 Norges forskningsråd, kan overføres

Bevilgningen på posten tildeles til Norges forskningsråd. Som følge av oppdaterte anslag for utbetalinger i 2026 foreslås det å nedjustere bevilgningen på posten med 9,7 mill. kroner.

På grunn av forskyvninger i prosjektfremdrift foreslås tilsagnsfullmakten økt fra 167,2 mill. kroner til 176,9 mill. kroner, se forslag til romertallsvedtak.

Tilsagnsrammen foreslås også økt fra 75,9 mill. kroner til 76,7 mill. kroner, slik at ubrukt del av tilsagnsrammen for 2025 blir satt i omløp i år.

Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

Post 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten dekker refusjon av utgifter til DNA-analyser som utenriksstasjonene, domstolene og Arbeids- og velferdsdirektoratet har rekvirert ved fastsettelse av farskap.

Utgiftene på posten er anslått til 4 mill. kroner. Anslaget er nedjustert med 2,5 mill. kroner. Endringen skyldes færre forventede DNA-analyser enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 2,5 mill. kroner.

Kap. 842 Familievern

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Bevilgningen på posten dekker bl.a. lønn til ansatte og utgifter til varer og tjenester knyttet til de offentlig eide familievernkontorene.

Bufdir har fra 1. januar 2026 gjennomført en endring i kompetansestrukturen i virksomheten. På familievernområdet flyttes oppgaver til fagutvikling til Bufdir fra spisskompetansemiljøet ved familievernkontorene i Bufetat. Ansatte i disse stillingene ved familievernkontorene har i svært begrenset grad jobbet med kliniske saker, flyttingen av stillingene vil derfor ikke påvirke kapasiteten i tjenesten negativt. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 6,8 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 858, post 01, jf. nærmere omtale under kap. 858, post 01.

Kap. 843 Adopsjonsstøtte

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten dekker utgifter til stønad til foreldre som adopterer barn fra utlandet.

Utgiftene på posten er anslått til 2,6 mill. kroner i 2026. Anslaget er nedjustert med 1,7 mill. kroner grunnet færre forventede utenlandsadopsjoner i 2026. Det anslås på usikkert grunnlag at det vil bli gjennomført om lag 20 adopsjoner i 2026.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 1,7 mill. kroner.

Kap. 844 Kontantstøtte

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten dekker utgifter til kontantstøtte.

Utgiftene til kontantstøtte i 2026 anslås til 700 mill. kroner. Anslaget er nedjustert med 24,6 mill. kroner fra saldert budsjett. Endringen skyldes noe færre kontantstøttemottakere enn tidligere anslått.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 24,6 mill. kroner.

Kap. 845 Barnetrygd

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten dekker utgifter til barnetrygd.

Utgiftene til barnetrygd i 2026 anslås til 30 230 mill. kroner. Anslaget er nedjustert med 79 mill. kroner fra saldert budsjett. Endringen skyldes færre barnetrygdmottakere enn tidligere anslått.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 79 mill. kroner.

Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Post 63 Tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge

Bevilgningen på posten dekker utgifter til tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge. I 2026 ble midler fra tilskuddsordningen Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) overført til den nye tilskuddsordningen Tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge (Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge) på kap. 846, post 63. Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har tidligere kunnet motta tilskudd over HODs ordning til helsestasjon- og skolehelsetjenesten på Svalbard. For å opprettholde finansieringen av disse tjenestene på Svalbard, foreslås det at 1 mill. kroner overføres fra kap. 846, post 63 til helsestasjons- og skolehelsetjenesten på Svalbard gjennom en øremerking til UNN på kap. 760, post 70.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner.

Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til utviklingstiltak, i hovedsak tidsavgrensede prosjekter, på barnevernsområdet.

Midler til grunnmodell for hjelpetiltak foreslås flyttet til kap. 854, post 72 fordi arbeidet i løpet av 2026 går over fra utviklingsfase til mer varige løsninger for drift og videreutvikling. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 3,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 854, post 72. Se nærmere omtale under den posten.

Post 61 Utvikling i kommunene, kan nyttes under post 72

Bevilgningen dekker tilskudd til utviklingsprosjekter og andre tiltak i regi av kommuner og statsforvalterne.

I Prop. 1 S for 2026-budsjettet er det navngitt barnevernstjenester som mottar tilskudd for å implementere Grunnmodell for hjelpetiltak i barnevernet. Dette er Harstad, Narvik, Haugesund og Utsira, Øvre Telemark, Midt-Telemark, Vest-Telemark, Lørenskog, Aurskog-Høland og Bydel Nordstrand i Oslo. BFD foreslår at deler av tilskuddet fortsatt skal gå til disse tidligere navngitte barnevernstjenestene. Disse skal også fungere som «faddere»/mentorer for nye kommuner/barnevernstjenester som ønsker å implementere modellen i 2026. Det foreslås at deler av tilskuddet skal gå til følgende nye barnevernstjenester/kommuner: Senja-Sørreisa, Vågan, Lofoten, Vesterålen, Karmøy, Nome, Vestmar, Siljan, Lillestrøm, Nittedal og Rælingen.

Det er i 2026 bevilget midler til et tilskudd til et pilotprosjekt for samarbeid mellom Bufetat og kommuner om fosterhjem for barn med omfattende og komplekse behov. Etter dialog med kommuner er det nå avklart at følgende kommuner kan delta i pilotprosjektet: Trondheim, Midtre-Namdal barneverntjeneste (Namsos, Overhalla og Flatanger), Søre Sunnmøre barneverntjeneste (Hareid, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda og Ørsta), Stavanger, Sunnhordland interkommunale barneverntjeneste (Stord, Fitjar og Bømlo), Drammen, Larvik, Sarpsborg, Fredrikstad, og Tromsø. Dette er et mindre pilotprosjekt og det opprettes derfor ikke en egen tilskuddsordning av hensyn til administrative utgifter.

Post 72 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23

Bevilgningen går til langsiktig utviklingsarbeid for å øke kompetansen og kunnskapsnivået i barnevernet. Det foreslås at midler til grunnmodell for hjelpetiltak flyttes fra kap. 854, post 21 til post 72 fordi arbeidet i løpet av 2026 går over fra utviklingsfase til mer varige løsninger for drift og videreutvikling. Midlene går til Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) og de andre regionale kunnskaps- og kompetansesentrene på barnevernsområdet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 3,5 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 854, post 21.

Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22

Bevilgningen dekker lønn og sosiale kostnader til ansatte i Bufetat. Andre vesentlige utgifter omfatter leie og drift av barnevernsinstitusjoner, opplæring og varer og tjenester. Det er overført 232 mill. kroner på posten fra 2025 til 2026, slik at disponibelt beløp på posten er 5 301 mill. kroner. Oppdaterte prognoser tilsier at det ikke er behov for hele det overførte beløpet, og det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 855, post 01 med 85 mill. kroner.

Bufdir har fra 1. januar 2026 gjennomført en endring i kompetansestrukturen i virksomheten. Oppgaver til fagutvikling flyttes fra spisskompetansemiljøet for barnevernet i Bufetat til Bufdir. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 855, post 01 med 6 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 858, post 01, jf. nærmere omtale under kap. 858, post 01.

Bevilgningen på kap. 855, post 01 foreslås videre økt med 1,6 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 855 post 21, for å samle finansieringen av familieråd på én post.

Samlet foreslås det at bevilgningen reduseres med 89,4 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker utgifter til forskning og annen kunnskapsinnhenting, i hovedsak for å heve kvaliteten i arbeidet til det statlige og det kommunale barnevernet.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,6 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 855, post 01, for å samle finansieringen av familieråd på én post.

Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 60 Kommunale egenandeler

Inntektene på posten kommer fra kommunale egenandeler for tiltak i det statlige barnevernet. Det er forventet høyere inntekter fra kommunale egenandeler til det statlige barnevernet enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2026. Økningen skyldes at det var noe flere oppholdsdager i 4. kvartal 2025 enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det forventes også nå noe flere oppholdsdager i 2026 på hjelpetiltak og sentre for foreldre og barn, samt høyere inntekter fra kommunene for barn som har rettigheter etter andre regelverk enn barnevernsloven.

Bevilgningen foreslås dermed økt med 101 mill. kroner.

Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22

Bevilgningen på posten dekker utgifter til drift av statlige omsorgsplasser og arbeid med godkjenning av senter, opplæring og oppfølging, anskaffelser, administrasjon og bosetting av enslige mindreårige fra omsorgssentrene. Det er overført 0,6 mill. kroner på posten fra 2025 til 2026, slik at disponibelt beløp er 182 mill. kroner. Oppdaterte prognoser tilsier at det ikke er behov for det overførte beløpet og bevilgningen foreslås redusert med 0,6 mill. kroner.

Post 22 Kjøp av plasser i private omsorgssentre, kan nyttes under post 01

Bevilgningen på posten dekker kjøp av plasser i private omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Bevilgningen i saldert budsjett legger til rette for kjøp av i gjennomsnitt 82 private plasser. Det anslås nå et behov for å kjøpe i gjennomsnitt 68 private plasser. Noe lavere kapasitetsutnyttelse og økte utgifter til forsterkningstiltak fører imidlertid til noe høyere prisnivå på plassene enn lagt til grunn i saldert budsjett. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 35 mill. kroner.

Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

Post 04 Refusjon av ODA godkjente utgifter

Innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan ifølge OECD/DACs statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det er kun utgifter det første året som kan ODA-godkjennes.

Andelen barn med en botid under ett år i omsorgssentrene er nå anslått til 49 pst. Dette er en nedgang fra saldert budsjett der andelen ble beregnet til 54 pst. Som følge av dette og reduksjon i anslaget for kjøp av plasser i private omsorgssentre, jf. omtale under kap. 856, post 22, foreslås det at bevilgningen reduseres med 41,5 mill. kroner.

Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker lønn og andre driftsutgifter i Bufdir og Bufetats senter for administrasjon og utvikling.

Bufdir har fra 1. januar 2026 gjennomført en endring i kompetansestrukturen i virksomheten. Spisskompetansemiljøene i Bufetat for statlig barnevern og familievernet avvikles. Oppgaver knyttet til fagutvikling flyttes fra Bufetat til Bufdir. Dette er en del av arbeidet med faglig normering av barne- og familievernet. Arbeidet ses i sammenheng med anbefalinger i bl.a. områdegjennomgangen om det statlige barnevernet. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 858, post 01 med 12,8 mill. kroner, mot reduksjon på kap. 842, post 01 og kap. 855, post 01.

Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50

Bevilgningen på posten skal blant annet dekke utgifter til prosjekter, utredninger og tiltak med særlig relevans for forbrukerområdet. I statsbudsjettet for 2026 ble det satt av 152 000 kroner for å finansiere forbrukertiltak i OECD over posten.

Midler til OECD regnes som tilskudd til en internasjonal organisasjon Norge er medlem av. For å sikre rett postbruk foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 152 000 kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 865, post 70.

Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Bevilgningen på posten skal blant annet dekke utgifter til tiltak og enkeltstående prosjekter som fremmer målene med regjeringens forbrukerpolitikk. For å sikre rett postbruk ved tilskudd til OECD, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 152 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon over kap. 865, post 21.

Kap. 880 Den norske kirke

Post 70 Rammetilskudd til Den norske kirke

I forbindelse med ny trossamfunnslov med forskrifter, ble det vedtatt flere overgangsbestemmelser, herunder om refusjon av utgifter til kommunal prestebolig som overstiger kontraktsfestet husleie. Med bakgrunn i avviklingen av det finansielle tilskuddet fra Opplysningsvesenets fond, jf. Prop. 1 S (2023–2024) opphevelsen av lov 18. juni 2021 om Opplysningsvesenets fond 1. januar 2025, dekkes statens refusjon fra og med 2026 fra rammetilskuddet til Den norske kirke.

Kap. 882 Kirkebygg og gravplasser

Post 60 Rentekompensasjon – kirkebygg

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter tilsvarende rentene for de investeringskostnadene som det er gitt tilsagn om kompensasjon for i perioden 2005-2019. Saldert budsjett på posten er på 96,6 mill. kroner. Renteforutsetningene for ordningen for 2026 er siden blitt endret fra 4,0 til 3,5 pst. Dette gir et beregnet budsjettbehov på 85 mill. kroner i 2026.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 11,6 mill. kroner.

Kap. 883 Kirkebevaringsfondet

Post 01 Driftsutgifter

Det skal etableres et digitalt saksflytsystem for å sikre en mer effektiv og sikker drift av tilskuddsordningen for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på posten økes med 7,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 883, post 60.

I statsbudsjettet for 2026 er det også avsatt 0,5 mill. kroner på kap. 883, post 70 til Hovedorganisasjonen KA, for å dekke kostnader til integrasjon mot Ordna Eiendom i prosjektet digital saksflyt. Det foreslås å flytte disse midlene til kap. 883, post 01. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 883, post 70.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 8,4 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker utgifter til tilskuddsordningen til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 7,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 883, post 01, jf. nærmere omtale under kap. 883, post 01.

Post 70 Driftstilskudd bevaringsstrategi

Bevilgningen på posten dekker driftstilskudd for å stille fagressurser til rådighet for programsekretariatet for Kirkebevaringsfondet. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 883, post 01, jf. nærmere omtale under kap. 883, post 01.

Kap. 2530 Foreldrepenger

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten dekker utgifter til foreldrepenger ved fødsel.

Utgiftene til foreldrepenger ved fødsel i 2026 anslås til 30 530 mill. kroner. Anslaget er oppjustert med 1 261 mill. kroner fra saldert budsjett. Det skyldes hovedsakelig flere fødsler og høyere lønnsvekst enn tidligere anslått. Nav sin praksis skal også legges om i tilfeller der en person kun mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) på tidspunktet for uttak av foreldrepenger. Bakgrunnen er at Trygderetten ved to tilfeller har satt Navs praksis til side og benyttet reglene for beregning av sykepenger som er hovedregelen i loven. Nytt anslag for praksisendringen for personer som går fra AAP til foreldrepenger utgjør 20 mill. kroner i etterbetalinger i 2026. Varige merutgifter er anslått til 8 mill. kroner per år, og inntreffer fra 2027.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1 261 mill. kroner.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten dekker utgifter til engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

Utgiftene til engangsstønad ved fødsel og adopsjon i 2026 anslås til 725 mill. kroner. Anslaget er nedjustert med 5 mill. kroner fra saldert budsjett. Økt antall mottakere motvirkes av nytt anslag for tiltakseffekten av innføringen av et botidskrav på ett år, hvor innsparingseffekten er større enn tidligere anslått.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner.

Post 72 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten dekker utgifter til feriepenger av foreldrepenger.

Utgiftene til feriepenger av foreldrepenger i 2026 anslås til 790 mill. kroner. Anslaget er oppjustert med 20 mill. kroner fra saldert budsjett. Feriepengene opparbeides på grunnlag av utbetalte foreldrepenger foregående år. Økningen skyldes høyere utgifter til foreldrepenger i 2025.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten dekker utgifter til foreldrepenger ved adopsjon.

Utgiftene til foreldrepenger ved adopsjon i 2026 anslås til 14 mill. kroner. Anslaget er nedjustert med 4 mill. kroner fra saldert budsjett. Endringen skyldes at det har vært en nedgang i antall adopsjoner. Det forventes derfor færre mottakere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2026.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner.

Kap. 2531 Bidragsforskott

Post 70 Forskott til utbetaling

Bevilgningen på posten dekker utgifter til bidragsforskott.

Utgiftene til bidragsforskudd i 2026 anslås til 765 mill. kroner. Anslaget er økt med 30 mill. kroner fra saldert budsjett. Utgiftsveksten skyldes i hovedsak flere mottakere.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 30 mill. kroner.

Kap. 5706 Bidragsforskott

Post 70 Refusjon fra bidragspliktige

Inntektene på posten kommer fra refusjon for utbetalt bidragsforskott i barnebidraget fra de bidragspliktige.

Utgiftene til refusjon av bidragsforskott anslås til 181 mill. kroner. Anslaget er nedjustert med 11 mill. kroner fra saldert budsjett. Endringen skyldes lavere innbetaling fra bidragspliktige enn tidligere anslått.

Det foreslås derfor å redusere anslaget for inntekter med 11 mill. kroner.

2.9 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Ansvaret for klagesaker der Fiskeridirektoratet er førsteinstans ble i september 2024 overført fra Fiskeridirektoratets klagesaksenhet til Nærings- og fiskeridepartementet. I saldert budsjett 2026 ble det ved en inkurie ikke overført budsjettmidler fra direktoratet til departementet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 900, post 01 med 1,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av driftsutgiftene under Fiskeridirektoratet, kap. 917, post 01.

I forbindelse med etableringen av flere fellestjenester i departementsfellesskapet skal service- og kontorstøttetjenester overføres fra departementene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Departementenes digitaliseringsorganisasjon. Som følge av dette foreslås det å redusere Nærings- og fiskeridepartementets driftsbevilgning med 1,8 mill. kroner, se nærmere omtale under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,53 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,55 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 954, post 70, som følge av at oppgaven med å gjennomføre verdivurderinger av SDØE-porteføljen overføres til Petoro AS, jf. nærmere omtale under kap. 954, post 70.

I lys av den geopolitiske uroen og særlig situasjonen i Midtøsten og konsekvensene det har for globalt drivstoffberedskap, bør det utredes flere alternativer for å øke Norges drivstoffkapasitet, blant annet 61 og 90 dagers lagerkapasitet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. Det foreslås å bevilge 4 mill. kroner til å gjennomføre en ekstern utredning som skisserer ulike alternativer for hvordan en økning av drivstofflager kan innrettes og realiseres.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3,45 mill. kroner.

Post 25 Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger

I saldert budsjett for 2026 ble det bevilget 9,6 mill. kroner til Brønnøysundregistrenes arbeid med å forvalte og drifte kompensasjonsordninger for næringslivet utviklet for å støtte virksomheter som ble økonomisk rammet av koronatiltak. I 2026 skal støtten som ble gitt som følge av kompensasjonsordningene, rapporteres inn til støtteregisteret. Brønnøysundregistrene forventer at det vil være et mindre behov for saksbehandling enn først antatt. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner.

Post 71 Miljøtiltak Raufoss

I saldert budsjett for 2026 er det bevilget 4,8 mill. kroner til refusjon av utgifter til pålagte miljøtiltak knyttet til historisk forurensning i Raufoss Industripark og Mjøsa. Tiltaket gjelder opprydding av forurensning etter den tidligere virksomheten til Raufoss ASA og følger av pålegg fra Miljødirektoratet. Kostnadene i 2026 er nå anslått til 6,5 mill. kroner. Hovedårsaken til økningen er oppjusterte anslag til særskilte prosjekter og videre undersøkelser av ammunisjonsdeponiet i Mjøsa.

Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 1,7 mill. kroner.

Post 80 (Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft

I forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2025 ble det tatt høyde for en bevilgning som skulle dekke eventuell utbetaling i forbindelse med en klagesak, jf. Prop. 24 S (2025–2026). Utbetalingen ble først foretatt i 2026. Det foreslås derfor en ny bevilgning på 176 000 kroner på posten for å dekke utbetalingen.

Post 85 (Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning

Det er i 2026 utbetalt 300 000 kroner i tilskudd som tidligere var tilbakebetalt av tilskuddsmottaker, men som er utbetalt på nytt etter klagebehandling og nytt vedtak.

Det foreslås derfor en bevilgning på 300 000 kroner på posten.

Kap. 903 Norsk akkreditering

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere utgiftene med 3,4 mill. kroner for delvis å dekke anslåtte reduserte inntekter, jf. omtale under kap. 3903.

Videre foreslås en rammeoverføring fra Klima- og miljødepartementet på 0,8 mill. kroner for etableringen av en ny akkrediteringsordning etter EUs CBAM-forordning. Det vises til omtale under Klima- og miljødepartementet.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 2,6 mill. kroner.

Kap. 3903 Norsk akkreditering

Post 01 Gebyrinntekter og andre inntekter

Akkreditering er en lovpålagt myndighetsutøvelse som skal bidra til å sikre kvaliteten på varer og tjenester i Norge, samt internasjonal anerkjennelse av, og markedsadgang for, norske varer og tjenester.

Basert på oppdaterte anslag er det behov for å redusere inntektsbevilgningen på posten med 11,6 mill. kroner. Av dette motsvares 3,4 mill. kroner av tilsvarende nedjustering av bevilgningen på kap. 903 post 01 Driftsutgifter. Resterende reduksjon på 8,2 mill. kroner vil innebære en lavere brukerfinansiering enn lagt til grunn i saldert budsjett 2026.

I Prop. 1 S (2025–2026) ble det derfor fastsatt at etableringen av nye akkrediteringsordninger skal finansieres av oppdragsgivende departement. Det har medført at Norsk akkreditering fikk overført bevilgning til etableringen av KI-forordningen fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, og at det nå foreslås en økt bevilgning for etableringen av en akkrediteringsordning for CBAM som overføres fra Klima- og miljødepartementet.

Regjeringen vil i 2027-budsjettet komme tilbake med en vurdering av endringer som kan bidra til en mer forutsigbar og bærekraftig finansiering av Norsk akkreditering.

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningsbehovet til prosjektet for ny registerplattform (BRsys) er lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2026. BRsys-prosjektet har hatt færre ressurser tilgjengelig enn planlagt, noe som har medført lavere fremdrift og forbruk. Dette har igjen medført at gjennomføring av prosjektet sannsynligvis vil strekke seg noe lenger ut i 2028. Det foreslås som følge av dette en reduksjon i bevilgningen for 2026 på 43,8 mill. kroner, mot en tilsvarende økning senere i prosjektperioden.

Prosjekt Brukervennlige registertjenester (BVR) er avhengig av fremdriften i BRsys-prosjektet. BVR fikk i 2025 godkjent en revidert versjon av sentralt styringsdokument, som blant annet innebærer at prosjektperioden ble utvidet til 2029. Forlengelsen av prosjektperioden gjør at bevilgningsbehovet inneværende år reduseres betydelig, og det foreslås derfor at bevilgningen reduseres med 31,5 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 75,3 mill. kroner.

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Post 01 Driftsutgifter

Den nye mineralloven, gjeldende fra 1. juli 2026, stiller strengere krav til digital samordning, datahåndtering, rapportering og effektiv saksbehandling i mineralforvaltningen. Samlet sett medfører lov og forskrift at etaten må etablere ny IT funksjonalitet og bygge opp en mer omfattende digital infrastruktur innen ikrafttredelsen i 2026.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner til 75,6 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 906, post 30.

Post 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner til 12 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post 906, post 01 knyttet til digitaliseringsarbeid i Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, jf. nærmere omtale under kap. 906, post 01.

Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres

Fremdriften for flere tiltak er forsinket og enkelte tiltak må forskyves til 2027. Det mest krevende tiltaket planlagt for årene 2026 og 2027, er rehabilitering av survannsnettet som handler om å skille rent og surt (forurenset) vann. Tiltaket krever små utbedringer og kartlegging, som utføres våren 2026. Kartleggingen vil kunne si noe om omfanget av videre utbedring av survannsnettet.

Forsinkelsene i oppfølgingen av den reviderte tiltaksplanen for Løkken medfører et redusert bevilgningsbehov i 2026. Det foreslås derfor bevilgningen på posten reduseres med 6,7 mill. kroner.

Post 32 Miljøtiltak Folldal, kan overføres

I saldert budsjett 2026 er det bevilget 65 mill. kroner. Av hensyn til realistisk tiltaksgjennomføring foreslås bevilgningen redusert med 19,3 mill. kroner.

Den helhetlige planen for Folldal har tre trinn:

• 1. Utbedring av grøftesystem og survannsnett

• 2. Tildekking av gruvemasser

• 3. Etablering av et renseanlegg

Den største usikkerheten i 2026 er knyttet til entreprisen for trinn 1. Tiltaket blir ferdig detaljprosjektert i første kvartal 2026, og konkurransen er også planlagt utlyst første kvartal. Reelle kostnader og fremdrift blir avklart når tilbudene er vurdert. Trinn 2 (tildekking) er foreløpig ikke planlagt, da trinn 1 virker å være tilstrekkelig i denne omgang. Det er videre stor usikkerhet knyttet til kostnader for innovativ anskaffelse med verifisering/pilot med utvalgte tilbudte renseløsninger i trinn 3. Konkurransen for renseløsning er planlagt utlyst første halvår 2026, og usikkerhetene vil reduseres etter mottak av tilbud, gjennom forhandlinger og endelige tilbud.

Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Post 01 Driftsutgifter

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) planlegger virksomhetsoverdragelse av atomanleggene på Kjeller. Det er avdekket behov for å øke bemanningen for å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen på en god måte I tillegg er det ønskelig å erstatte konsulenter med fast ansatte. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 8,1 mill. kroner til 458,4 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 907, post 21.

Det foreslås videre en fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 907, post 01 mot tilsvarende merinntekter under 3907, post 02. NND driver egen kantine, der utgiftene føres på denne posten og har sammenheng med tilsvarende inntekter som føres på kap. 3907, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen finansierer oppryddingsprosjekter i regi av Norsk nukleær dekommisjonering (NND) og Institutt for energiteknikk (IFE). Det ble overført 115,1 mill. kroner fra 2025 til 2026. Mindreforbruket skyldes lavere fremdrift i oppryddingsprosjektene enn det som var lagt til grunn for bevilgningen. Oppryddingsprosjektene som er planlagt i 2026 kan gjennomføres innenfor bevilgningen i saldert budsjett 2026.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 907, post 21 redusert med 115,1 mill. kroner, hvorav 8,1 mill. kroner omdisponeres til kap. 907, post 01 og 107 mill. kroner til kap. 907, post 31, jf. omtale under disse postene.

Post 31 (Ny) Tomtekjøp

Den 27. februar 2026 ble det signert kontrakt mellom staten v/Norsk nukleær dekommisjonering og Norske Skog Saugbrugs AS om kjøp av en tomt i Halden, med forbehold om Stortingets bevilgning. Tomten skal benyttes til lager for brukt brensel og avfall fra dekommisjonering av atomanlegg. Samlet kjøpskostnad for tomten er 831,1 mill. kroner, av dette påløper 779,8 mill. kroner i 2026 og resten i 2028.

På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning på posten på 779,8 mill. kroner.

Kap. 3907 Norsk nukleær dekommisjonering

Post 03 (Ny) Leieinntekter for tomt i Halden

Det vises til omtale av kjøp av tomt i Halden under kap. 907, post 31. Det følger av kjøpsavtalen at Norske Skog Saugbrugs AS skal leie deler av tomten frem til selskapet har flyttet ut av området. For 2026 innebærer dette leieinntekter på til sammen 17,4 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning på 17,4 mill. kroner.

Kap. 908 Institutt for energiteknikk

Post 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur

Det er inngått avtale mellom staten og Institutt for energiteknikk om lån på inntil 120 mill. kroner for å finansiere flytting av laboratorier og infrastruktur ut av det konsesjonsbelagte området på Kjeller. I årene 2022–2025 er det utbetalt 41,5 mill. kroner. For å sikre fremdriften i flytteprosessen har Institutt for energiteknikk behov for å få utbetalt resterende låneramme. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på posten økt med 17,5 mill. kroner til 78,5 mill. kroner.

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Departementet foreslår å øke bevilgningen med 99 mill. kroner til 2 579 mill. kroner. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er en regelstyrt og rettighetsbasert ordning. Ordningens overslagsbevilgning avhenger av antall sjøfolk som omfattes av ordningen og deres lønn.

Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Norge har ratifisert ILO konvensjon nr. 108 om sjømenns nasjonale identitetskort. Konvensjonen er gjennomført i forskrift og ved utstedelse av sjøfartsbok. Sjøfartsbok er identifikasjonsdokument i henhold til konvensjonen og dokumentasjon på fartstid om bord.

I 2026 overtar Sjøfartsdirektoratets saksbehandling og produksjon av sjøfartsidentifikasjon fra NAV. Sjøfartsdirektoratet vil starte utstedelse i mai 2026 og estimert kostnad er 2 mill. kroner. Endringen medfører også økte gebyrinntekter på om lag 2 mill. kroner i 2026.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på posten økt med 2 mill. kroner, til 546,6 mill. kroner, mot en tilsvarende økt inntektsbevilgning under kap. 3910, post 02, til 33,9 mill. kroner.

Det foreslås videre en fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 910 post 01 mot tilsvarende inntekter på kap. 3910, post 05. Utgiftene på kap. 910, post 01 er knyttet til Sjøfartsdirektoratets utstedelse av radiolisens til fartøy, sertifikatutstedelse og drift av skipsradioregisteret, som ble overtatt fra Telenor kystradiotjeneste 1. januar 2026, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Post 02 Maritime personellsertifikater

Det vises til omtale under kap. 910, post 01 om utstedelse av sertifikater. Det foreslås at bevilgningen økes med 2 mill. kroner.

Kap. 916 Kystverket

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

Selv om det er knyttet stikkordet «kan nyttes under» mellom post 01 og post 45, skal bevilgningen foreslås justert i tråd med anslått bevilgningsbehov. Det foreslås i tråd med dette å omdisponere 19,5 mill. kroner fra kap. 916, post 45 for å dekke driftsutgifter til utvikling av digitale tjenester. Den foreslåtte økningen ble omtalt i Prop. 1 S (2025–2026), men på grunn av en feil ble ikke omdisponeringen budsjetteknisk innarbeidet i bevilgningen på posten i Prop. 1 S (2025–2026), jf. tabell på side 147 i Prop. 1 S (2025–2026) for NFD.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres

I behandlingen av Prop. 97 S (2020–2021) Bygging av Stad skipstunnel vedtok Stortinget bygging av Stad skipstunnel innenfor en kostnadsramme på 4 090 mill. kroner, jf. Innst. 389 S (2020–2021). Den vedtatte kostnadsrammen er etter dette prisjustert til 5 060 mill. kroner som følge av betydelig prisvekst i anleggssektoren, jf. Prop. 1 S (2023–2024) for Nærings- og fiskeridepartementet. Prisjustert til 2026-kroner er vedtatt kostnadsramme på 5 385 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2025–2026). Kystverket lyste ut anbudskonkurranse for prosjektet Stad skipstunnel 1. desember 2024, med forbehold om gjennomføring dersom det ikke ble levert tilbud innenfor kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt.

Kystverket mottok tre tilbud, og har gjennomført forhandlinger med tilbyderne, i tråd med Stortingets vedtak høsten 2025. Kystverket har vurdert at kostnadsrammen ville måtte oppjusteres til 8 588 mill. kroner dersom prosjektet skal videreføres innenfor realistiske budsjettrammer. På bakgrunn av at det ikke er realistisk å gjennomføre prosjektet innenfor kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt og at de høye kostnadene ikke forsvarer nytten av prosjektet, foreslås det å stanse videre arbeider med prosjektet Stad skipstunnel, herunder gjeldende anbudsprosess.

Det anslås som følge av forslaget at om lag 150 mill. kroner av overførte prosjekteringsmidler på posten ikke vil bli benyttet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 150 mill. kroner. Disse midlene foreslås omdisponert innenfor NTP-rammen til vedlikehold av riksveier.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 01

Det foreslås å omdisponere 19,5 mill. kroner fra posten til post 01 for å dekke driftsutgifter til utvikling av digitale tjenester, jf. omtale under post 01. Videre foreslås det en bestillingsfullmakt på posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Ansvaret for klagesaker der Fiskeridirektoratet er førsteinstans ble i september 2024 overført fra Fiskeridirektoratets klagesaksenhet til Nærings- og fiskeridepartementet. Det foreslås i tråd med dette å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner tilsvarende anslåtte kostnader for klagesaksbehandlingen, mot en tilsvarende økning av driftsutgiftene under Nærings- og fiskeridepartementet kap. 900, post 01.

Post 23 Prisråd for havbruk

Prisrådet for havbruk er et faglig uavhengig organ, som er administrativt underlagt Finansdepartementet. Prisrådets hovedoppgave er å sette skatteavregningspriser for laks, ørret og regnbueørret til bruk i inntektsfastsettelsen i grunnrenteskatten på havbruk. Saksmengden på det juridiske området er større og mer komplekst enn først ventet, samtidig som prosesser for ulike prisfastsettingsperioder til dels overlapper og løper parallelt. Det foreslås derfor at sekretariatet utvides med ett årsverk på juristsiden. For 2026 innebærer det forslag om å øke bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner til 18,4 mill. kroner.

Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Posten gjelder utbetalinger gjennom Havbruksfondet, som utgjør kommunenes og fylkeskommunenes andel av inntekter fra avgiften på oppdrettsfisk og inntekter fra salg av nye oppdrettstillatelser. I saldert budsjett 2026 ble det lagt til grunn et beregningsteknisk anslag på inntekter fra produksjonsavgift i 2025 på 1,56 mrd. kroner. Endelige tall for avgift på oppdrettsfisk i 2025 er 1,57 mrd. kroner, etter fratrekk på 3 mill. kroner i administrative kostnader.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 919, post 60 med 9,6 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres.

Det er bevilget 15 mill. kroner over statsbudsjettet for 2026 til omstillingstiltak for fiskerinæringen i Oslofjorden, som følge av innføringen av nye fiskeritiltak for å bidra til å bedre økosystemet i fjorden. Det er nylig gjennomført en høring av forslag til innretning av midlene, i form av en tilskuddsordning for de mest berørte fiskerne. Det foreslås å øke bevilgningen til tilskuddsordningen over kap. 919, post 75 med 10 mill. kroner.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Post 70 Tilskudd til næringsrettet forskning, kan overføres

Tilsagnsrammen, som gir nivået for planlagte tildelinger i 2026, økes med 10 mill. kroner til 1 402,3 mill. kroner som følge av lavere tildelinger enn rammen for 2025. Økningen i tilsagnsrammen er ettårig og skal ikke tas med i grunnlag for beregning av tilsagnsramme for senere år. Utgående tilsagnsfullmakt for 2026, som er forpliktelser Forskningsrådet kan inngå med forfall etter 2026, reduseres med samme beløp.

Disponibel bevilgning for 2026 består av saldert budsjett på 1 220,1 mill. kroner og overførte midler fra 2025 på 62,9 mill. kroner. Forventede utbetalinger i 2026 anslås å være 62,9 mill. kroner lavere enn disponibel bevilgning. Bevilgningen reduseres derfor med 62,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning i tilsagnsfullmakten på posten.

Videre foreslås det å øke tilsagnsfullmakten på posten med 35,8 mill. kroner tilknyttet Chips Act. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 ble 40 mill. kroner stilt til disposisjon til Forskningsrådet for å sikre nasjonal medfinansiering av norsk deltakelse i pilar 1 i European Chips Act, uten at dette er hensyntatt i tilsagnsfullmakten i saldert budsjett for 2026. Det forventes at 4,2 mill. kroner utbetales i 2026. Samlet foreslås det å øke tilsagnsfullmakten med 98,7 mill. kroner til 2 933,1 mill. kroner. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Post 72 Tilskudd til marin og maritim forskning, kan overføres

Den 20. mars 2026 ble det tildelt midler til fire sentre for bærekraftig areal- og naturbruk. Det er ikke tatt høyde for dette ved fastsettelse av tilsagnsrammen (rammen for ny aktivitet) i saldert budsjett 2026. Mens vanlige utlysinger har hoveddelen av utbetalingene de første fem årene, har senterutlysingen utbetalinger i ti år. For å sikre et jevnt aktivitetsnivå foreslås det derfor å øke tilsagnsrammen i 2026 med 47 mill. kroner. Økningen videreføres ikke i 2027 og kommende år, og rammen blir redusert gradvis i de påfølgende årene. Forslaget har dermed nettoeffekt lik null på tilsagnsrammen over perioden. Både økningen og den etterfølgende reduksjonen er knyttet til den delen av tilsagnsrammen som er avsatt til marin forskning.

Deler av tilsagnsrammen i 2025 ble ikke utnyttet, blant annet på grunn av endringer i søknadsfrister for innovasjonsprosjekt i næringslivet (INP) og forsinkelse knyttet til en internasjonal utlysing. Det foreslås å øke tilsagnsrammen i 2026 tilsvarende den delen av tilsagnsrammen for 2025 som ikke ble brukt. Dette utgjør 46 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke tilsagnsrammen med 93 mill. kroner, til 681,7 mill. kroner. Den foreslåtte endringen i tilsagnsrammen påvirker ikke utbetalingene i 2026.

På grunn av forskyvninger i prosjektfremdrift (60 mill. kroner) og forslag til endring av tilsagnsrammen som følge av utlysing av senter for bærekraftig areal- og naturbruk, (47 mill. kroner) foreslås det å øke tilsagnsfullmakten med 107 mill. kroner til 1 522,5 mill. kroner. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Saldert bevilgning 2026 under posten er 517 mill. kroner, i tillegg er det overført 72,8 mill. kroner fra 2025 til 2026 på grunn av forsinkelser i prosjektfremdrift. Forventede utbetalinger i 2026 anslås å være 60 mill. kroner lavere enn disponibel bevilgning. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen reduseres med 60 mill. kroner.

Det foreslås følgende rammeoverføringer:

Det vises til Prop. 146 S (2024–2025) og omtale av norsk deltakelse i OECDs arbeid med havøkonomi gjennom prosjektet «Ocean Monitor». I forbindelse med revidert budsjett 2025 ble bevilgningen på kap. 920, post 72 økt med 1,4 mill. kroner til finansiering av norsk deltakelse i programmet. Deler av arbeidet med prosjektet er forskjøvet til 2026, med tilhørende overføring av bevilgningen på posten. For å dekke Forskningsrådets virksomhetskostnader til oppdraget foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 920, post 72 med 200 000 kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen på Kunnskapsdepartementets kap. 285, post 21.

Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Norges forskningsråd i oppdrag å vurdere kunnskapsbehov for utvikling av maritim næring frem mot 2032, samt gjennom et eksternt oppdrag å evaluere effekten av forskningen utført under Maritim21-strategiene fra 2016 og 2022. For å dekke Forskningsrådets virksomhetskostnader til oppdraget, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 920, post 72 med 2 mill. kroner mot tilsvarende økning på KDs kap. 285, post 21.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 920, post 72 med 62,2 mill. kroner, til 455,5 mill. kroner. Det legges opp til en samlet utbetaling på 528,3 mill. kroner i 2026.

Kap. 922 Romvirksomhet

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Bevilgningen i saldert budsjett på 273,4 mill. kroner i kontingent til Den europeiske romorganisasjonen (European Space Agency, ESA) for 2026 var basert på foreløpige budsjettdokumenter fra ESA. På ESAs ministerrådskonferanse i november 2025 ble det vedtatt å øke den samlede kontingenten til ESAs obligatoriske programmer for perioden 2026-2030. Dette innebærer kostnader som er 1,86 mill. euro (om lag 21,5 mill. kroner) høyere enn saldert budsjett. Utvikling i valutakurs siden saldert budsjett for 2026 har redusert bevilgningsbehovet med 4,6 mill. kroner. Samlet foreslås det derfor å øke bevilgningen med 16,9 mill. kroner, til 290,3 mill. kroner.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Det er bevilget 713 mill. kroner til internasjonal romvirksomhet i 2026. Bevilgningen dekker ESAs industrirettede programmer, Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen med Tyskland, Frankrike, Sveits og Sverige og bidrag til utdanningskontoret ESERO ved Andøya Space, i tillegg til Radarsat-avtalen. Midlene utbetales i hovedsak i euro og dollar. Det ble avsatt 57,38 mill. euro til ESAs industrirettede programmer. På ESAs ministerrådskonferanse i november 2025 ble det gjort en mindre nedjustering av Norges betalingsforpliktelser til de industrirettede programmene. Dette utgjør et redusert bevilgningsbehov på 0,08 mill. euro i 2026, som tilsvarer om lag 0,9 mill. kroner.

Resterende utbetalinger til ESA-programmene vil ut fra ovenstående utgjøre 57,3 mill. euro for 2026. Også kostnader knyttet til EASP-avtalen betales i euro og utgjør om lag 3,2 mill. euro per år. Estimerte valutakostnader på de resterende ESA-utbetalingene og EASP-avtalen utgjør et redusert bevilgningsbehov på 11,4 mill. kroner. Valutajustering knyttet til reduksjon i dollarkursen for betaling av Radarsat-avtalen for inneværende år utgjør en reduksjon på 0,8 mill. kroner. Samlet foreslås bevilgningen redusert med 13,1 mill. kroner.

Post 73 EUs romprogrammer

I statsbudsjettet for 2026 ble det bevilget 686,5 mill. kroner til deltakelse i EUs romprogrammer. Midlene skal dekke nåværende og gamle forpliktelser, medlemskontingenten for norsk deltakelse i EUs romprogrammer inkludert Secure Connectivity, samt i EUs byrå for romprogrammet. Endelig budsjett vedtas i juni/juli hvert år, og norske innbetalinger skjer i august. Utvikling i valutakursen tilsier et redusert bevilgningsbehov på 18,52 mill. kroner i 2026.

Som del av bevilgningen for 2026 ble det satt av 177,3 mill. kroner til Secure Connectivity-programmet, og anslått 451,6 mill. kroner samlet for norsk deltakelse ut 2027. Utbetalinger vil foregå over flere år. Det anslås at de samlede kostnadene for norsk deltakelse øker med 2,4 mill. euro, og det vil bli en forskyvning av utbetalingene. Dette innebærer reduserte utbetalinger i 2026 og 2027, og en forventet økning i 2028. I 2026 er det reduserte bevilgningsbehovet etter valutakursjusteringer på 12,4 mill. kroner. Samlet anslås nå kostnaden for norsk deltakelse å øke fra 451,6 til 466,2 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 31 mill. kroner.

Kap. 923 Havforskningsinstituttet

Post 01 Driftsutgifter

Den 14. januar 2026 oppstod det varmgang i elektriske komponenter knyttet til landstrømanlegget, med påfølgende røykutvikling om bord på Havforskningsinstituttets forskningsskip «Johan Hjort». Som følge av hendelsen er det nødvendig med reparasjon av fartøyet, til en kostnad på 7,5 mill. kroner.

Branntilløpet sammenfalt med Havforskningsinstituttets tokt for å kartlegge torskebestanden i Barentshavet. Havforskningsinstituttet valgte derfor å forlenge toktaktivitet i Barentshavet på et annet fartøy («Kronprins Haakon»). For å unngå følgekonsekvenser for gjennomføringen av et annet tokt knyttet til rådgivningen for Norsk vårgytende sild, leide Havforskningsinstituttet inn et privat fiskefartøy, til en kostnad på 5 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 12,5 mill. kroner for å dekke kostnader til reparasjon av fartøyet og innleie av privat fartøy for å gjennomføre nødvendige tokt.

Kap. 924 Internasjonale samarbeidsprogrammer

Post 70 Tilskudd

Basert på oppdaterte valutakurser vil bevilgningsbehovet til tilskudd til InvestEU reduseres. Tilskudd til programmene var i saldert budsjett 2026 estimert til henholdsvis 30,4 og 4,85 mill. kroner. Bevilgningen var basert på valutakurs per 2. juni 2025 som ga et bevilgningsbehov på ca. 405,6 mill. kroner, hvorav tilskuddet til InvestEU utgjorde 349,9 mill. kroner. Basert på valutakurs per 2. mars 2026 vil bevilgningsbehovet til InvestEU reduseres med 9,6 mill. kroner, til 340,2 mill. kroner.

Anslaget for NFDs andel av norsk deltakelse i EUs indre markedsprogram for 2026 var 44,1 mill. kroner med valutakurs per 2. juni 2025. Med valutakurs per 2. mars 2026 nedjusteres dette med 2,7 mill. kroner, til 41,4 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 12,3 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakten knyttet til InvestEU var basert på at det ved utgangen av 2026 gjensto å betale 55,729 mill. euro i tapsavsetning i programperioden. Med valutakurs per 2. juni 2025 ga det en tilsagnsfullmakt på 641,4 mill. kroner. Basert på valutakurs per 2. mars 2026 kan fullmakten reduseres med 17,8 mill. kroner til 623,7 mill. kroner, jf. romertallsvedtak.

Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

Post 70 (Ny) Eksportfremmetiltak

Stiftelsen Norwegian Energy Partners (NORWEP) er en stiftelse som arbeider for å fremme internasjonalisering av norske virksomheter i energinæringen. Stiftelsen ble opprettet av flere departementer og næringslivsaktører i 1997, og har siden opprettelsen mottatt økonomisk støtte fra norske myndigheter. Stiftelsen finansieres ellers gjennom medfinansiering fra næringslivet i form av partnerkontingent og brukerbetaling på nettverksarrangementer.

I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026 besluttet Stortinget at det ikke skulle bevilges tilskudd til NORWEP i 2026. I forbindelse med behandling av nysalderingen for 2025-budsjettet bevilget imidlertid Stortinget et tilskudd til NORWEP på 25 mill. kroner over Energidepartementets budsjett, jf. Innst. 75 S (2025–2026) og Stortingets vedtak av 22. desember 2025. Stortinget ba samtidig regjeringen om å gå i dialog med NORWEP og næringslivet om langsiktig finansiering og drift av NORWEP. En slik dialog er gjennomført, og NORWEP har økt partnerkontingenten med 10 pst. som ledd i å øke næringslivets bidrag. NORWEP har videre redusert antall ansatte i stiftelsen noe. Til tross for dette er tilbakemeldingen fra NORWEPs styre at den økonomiske støtten fra norske myndigheter er avgjørende for videre drift av stiftelsen. Vurderingen er at dersom stiftelsen ikke mottar tilskudd i 2026, vil den høyst sannsynlig avvikles. I lys av dette foreslås det å gi et tilskudd til stiftelsen for å bidra til at stiftelsen kan fortsette arbeidet for den norske energinæringen.

Det foreslås videre at ansvaret for statens tilskudd til stiftelsen flyttes fra Energidepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Dette vil bidra til at tilskuddet kan vurderes i sammenheng med Nærings- og fiskeridepartements øvrige eksportrettede virkemidler og departementets ansvar for næringsfremme i utlandet.

Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner til stiftelsen Norwegian Energy Partners.

Kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Post 72 Tilskudd til opprydding kulldrift

I saldert budsjett 2026 er det bevilget 134 mill. kroner på posten. Bevilgningen skal delfinansiere avvikling og opprydding etter kulldriften i Longyearbyen. Driften i Gruve 7 ble avsluttet sommeren 2025, og arbeidet med å rydde opp etter gruvevirksomheten er igangsatt. Basert på Store Norskes anslag ble kostnadene for opprydding etter kulldriften opprinnelig beregnet til 259 mill. 2025-kroner. Oppryddingsarbeidet vil hovedsakelig skje i perioden 2025–2027. Store Norske forventer at 130 mill. kroner kan finansieres med egne midler. Oppdaterte beregninger anslår nå behovet for 2026 til 129 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 5 mill. kroner.

Kap. 954 Petoro AS

Post 70 Tilskudd til administrasjon

Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører verdivurderinger av SDØE-porteføljen annethvert år. Verdivurderingene har hittil blitt gjennomført av eksterne konsulenter. Ettersom Petoro både har datagrunnlag og høy faglig kompetanse knyttet til verdsettelse av petroleumsressurser, anser departementet det som mer hensiktsmessig at Petoro overtar oppgaven med å gjennomføre verdivurdering av SDØE-porteføljen på oppdrag fra departementet. Det foreslås derfor å overføre 0,55 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementets post 21 Spesielle driftsutgifter til Petoro, jf. omtale under kap. 900, post. 21. Overføringen til Petoro tar også høyde for merverdiavgift på 0,38 mill. kroner

Samlet foreslås derfor bevilgningen på posten økt med 0,69 mill. kroner.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 50 Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger

I saldert budsjett 2026 er det bevilget 1 091,23 mill. kroner på posten. Videre er det gitt en tilsagnsfullmakt på 800 mill. kroner, hvorav 400 mill. kroner er knyttet til Innovasjonskontrakter og 400 mill. kroner til innovasjonstilskudd til større batteriprosjekter.

Bevilgningen skal blant annet dekke anslåtte utbetalinger av nye og tidligere gitte tilsagn under tilskuddsordningen Innovasjonskontrakter. Innovasjon Norges siste utbetalingsprognoser viser at utbetalingsforpliktelsene i 2026 fra tidligere gitte tilsagn er høyere enn tidligere anslått, og det er derfor behov for å justere forholdet mellom bevilgning og tilsagnsfullmakter. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 50 mill. kroner for å dekke økte forventede utbetalinger fra Innovasjonskontrakter, mot tilsvarende redusert nivå på tilsagnsfullmakten tilknyttet ordningen.

Det foreslås i tillegg at bevilgningen økes med 0,75 mill. kroner som følge av overføringen av næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet fra Siva til Innovasjon Norge fra og med 1. april 2026. Midlene har tidligere dekket Sivas merkostnader knyttet til samarbeidet med Innovasjon Norge om «Flerbedriftsportalen», som er et felles styrings- og rapporteringssystem for flere programmer. Bevilgningsøkningen dekker perioden fra april til desember 2026. Midlene foreslås overført til kap. 2421, post 50 fordi Flerbedriftsportalen er koblet til den digitale inngangen Én vei inn til det næringsrettede virkemiddelapparatet, som bl.a. finansieres over denne budsjettposten. Det vises til kap. 2426 Siva SF, post 70 Tilskudd.

Basert på endringene over, foreslås det at bevilgningen på posten økes med 50,75 mill. kroner til 1 141,98 mill. kroner. Videre foreslås det at tilsagnsfullmakten tilhørende posten reduseres med 50 mill. kroner til 750 mill. kroner, jf. romertallsvedtak.

Post 70 Basiskostnader

I forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2025 ble det gitt en tilleggsbevilgning på 139,6 mill. kroner, hvorav 49,6 mill. kroner skulle dekke NFDs andel av ekstraordinære kostnader for Innovasjon Norge knyttet til en planendring for avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor. Endelig beregning av engangskostnaden fra Statens pensjonskasse viser at NFDs andel er 45,1 mill. kroner, det vil si 4,5 mill. kroner lavere enn anslaget som lå til grunn for bevilgningen gitt i nysalderingen for 2025. Det foreslås derfor at 4,5 mill. kroner tilbakeføres til statskassen ved at bevilgningen for 2026 reduseres med dette beløpet.

I forbindelse med overføringen av næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet fra Siva til Innovasjon Norge 1. april 2026, ble det overført 1,7 mill. kroner fra Sivas kap. 2426, post 70 til Innovasjon Norges kap. 2421, post 70. Disse midlene er ikke direkte knyttet til de aktuelle programmene og berøres dermed ikke av overføringen. Midlene foreslås derfor tilbakeført til Siva. Det vises til kap. 2426 Siva SF, post 70 Tilskudd.

Basert på endringene over, foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 6,2 mill. kroner til 185,08 mill. kroner.

Kap. 5325 Innovasjon Norge

Post 53 Tilbakeføring av ubrukte tiltakspakkemidler

Innovasjon Norge skal tilbakebetale midler til statskassen tilsvarende annullerte tilsagn på koronatiltak finansiert over kap. 2421 post 50 i 2020 og 2021.

I saldert budsjett 2026 ble det anslått en samlet tilbakeføring på 91 mill. kroner. Det har vært flere annullerte tilsagn enn opprinnelig anslått, og samlet anslås det at bevilgningen kan økes med 32,3 mill. kroner. De økte tilbakeføringene fordeler seg slik på de ulike koronaordningene:

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 32,3 mill. kroner i 2026, til 123,3 mill. kroner.

Post 70 Låneprovisjoner

Innovasjon Norge tok opp mindre innlån i statskassen i 2025 enn anslått i statsbudsjettet for 2026. Låneprovisjonen for 2025 skal innbetales til statskassen i 2026 og er på i overkant av 66,2 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 10,8 mill. kroner, til 66,2 mill. kroner.

Post 92 Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag

Innovasjon Norge mottok høsten 2025 en stor ekstraordinær innfrielse av et lån på den midlertidige låneordningen som ble opprettet under pandemien, som medfører tilsvarende reduserte avdrag i 2026. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 15,5 mill. kroner, til 6,9 mill. kroner.

Kap. 2426 Siva SF

Post 70 Tilskudd

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 0,75 mill. kroner som følge av overføringen av næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet fra Siva til Innovasjon Norge fra og med 1. april 2026. Midlene har tidligere dekket Sivas merkostnader knyttet til samarbeidet med Innovasjon Norge om «Flerbedriftsportalen», som er et felles styrings- og rapporteringssystem for flere programmer. Bevilgningsendringen dekker perioden fra april til desember 2026. Det vises til kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkludert tapsavsetninger.

I forbindelse med overføringen av næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet fra Siva til Innovasjon Norge 1. april 2026, ble det overført 1,7 mill. kroner fra Sivas kap. 2426, post 70 til Innovasjon Norges kap. 2421, post 70. Disse midlene er ikke direkte knyttet til de aktuelle programmene og berøres dermed ikke av overføringen. Midlene foreslås derfor tilbakeført til Siva. Det vises til kap. 2421 Innovasjon Norge, post 70 Basiskostnader.

Basert på endringene over, foreslås bevilgningen på posten økt med 0,95 mill. kroner til 50,95 mill. kroner.

Kap. 2429 Eksportkredittordningen

Post 90 Utlån

Anslagene på posten er justert ned på bakgrunn av at flere prosjekt og investeringsavgjørelser har blitt utsatt på grunn av usikkerhet knyttet til blant annet handels- og geopolitikk. På bakgrunn av dette reduseres bevilgningen med 7,9 mrd. kroner til 7 mrd. kroner.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Post 30 Investeringer

Bevilgningen foreslås redusert med 600 mill. kroner. Reduksjonen skyldes hovedsakelig lavere utbyggingsinvesteringer, delvis motvirket av økt produksjonsboring på enkelte felt.

Kap. 5329 Eksportkredittordningen

Post 70 Gebyr m.m.

Gebyrinntekter følger av avtalene i de ulike kontraktene om eksportlån. Ettersom anslaget på inngåtte lånekontrakter har gått ned, anslås gebyrinntektene redusert med om lag 5 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 5 mill. kroner, til 25 mill. kroner.

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Avdragsinntekter avhenger av avdragsprofil, løpetid og nye utbetalinger på utestående låneportefølje. Anslaget har blitt justert ned ettersom porteføljen er lavere nå enn anslått i 2025, og at det kan komme førtidsinnfrielser.

På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen redusert med 1,3 mrd. kroner, til 7,5 mrd. kroner.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Post 24 Driftsresultat

Anslaget for underpost 24.1 Driftsinntekter, foreslås økt med 73 300 mill. kroner. Økningen skyldes høyere gass- og oljeprisforutsetninger.

Anslaget for underpost 24.2 Driftsutgifter, foreslås økt med 4 100 mill. kroner. Økningen skyldes hovedsakelig økte kostnader knyttet til kjøp av tredjepartsgass.

Anslaget for underpost 24.4 Avskrivinger, foreslås økt med 4 500 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak økte avskrivninger for Johan Castberg og Tyrihans, delvis motvirket av reduserte avskrivninger på Heidrun.

Anslaget for underpost 24.5 Renter av statens kapital, foreslås økt med 700 mill. kroner.

Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat økes med 64 000 mill. kroner, til 248 900 mill. kroner.

Post 30 Avskrivninger

Bevilgningen foreslås økt med 4 500 mill. kroner, til 43 800 mill. kroner.

Post 80 Renter av statens kapital

Bevilgningen foreslås økt med 700 mill. kroner, til 5 600 mill. kroner.

Forslagene på kap. 2440 og 5440 innebærer at netto kontantstrøm fra SDØE øker med 69 800 mill. kroner, til 262 800 mill. kroner.

Fullmakt til kjøp av deltakerandeler i gasstransportinteressentskap

Ved Stortingets behandling av nysalderingen av statsbudsjettet for 2025 (Prop. 24 S (2025–2026)), jf. Innst. 75 S (2025–2026) ble det gitt fullmakt til kjøp av deltakerandeler i gasstransportinteressentskap.

Bakgrunnen for fullmakten er statens kjøp av eierandeler i den sentrale gassinfrastrukturen, som ble gjennomført i desember 2024. Etter oppkjøpet har staten 100 pst. eierskap i Gassled, 90 pst. i Polarled og 81,3 pst. i Nyhamna. Formålet med fullmakten er å legge til rette for en byttehandel hvor staten bytter SDØE-andeler i en eller flere utvinningstillatelser mot en av de gjenværende rettighetshavernes eierandel i Polarled.

Det er behov for å videreføre fullmakten for å legge til rette for at transaksjonen kan gjennomføres dersom man oppnår enighet om en byttehandel i 2026, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 5460 Eksportfinansiering Norge

Post 85 Inntekter fra avviklede midlertidige ordninger

På posten føres inntekter fra avviklede midlertidige ordninger.

Under lånegarantiordningen for SMB skal en relativt stor del av lånene bli innfridd i løpet av 2026. Videre har flere lån blitt restrukturert og de vil gi inntekter sammen med lån som har forfall i 2027 og 2028. Basert på en vurdering av tapsrisikoen i porteføljen foreslår NFD å tilbakeføre ytterligere 300 mill. kroner av tapsavsetningen.

Under lånegarantiordningen ifm. høye strømpriser foreslås det å tilbakeføre ytterligere 1 mill. kroner i 2026.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 301 mill. kroner.

Det vises til Meld. St. 3 (2025–2026) for nærmere redegjørelse for utestående garantiansvar per 31.12.2025 for de ulike ordningene.

Kap. 5613 Renter fra Siva SF

Post 80 Renter

Siva kan ta opp lån i statskassen med en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med samme løpetid, innenfor en låneramme på 700 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen med 26,9 mill. kroner fra 10,6 mill. kroner til 37,5 mill. kroner.

Økningen skyldes hovedsakelig at Siva i februar 2026 tok opp to nye lån knyttet til statspapirer med svært lav rente og derfor måtte betale et betydelig beløp i underkurs på lånene.

Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Post 80 Renter på lån fra statskassen

Oppdaterte renteanslag og estimater for Innovasjon Norges innlånsportefølje for 2026 gjør at bevilgningen anslås å kunne reduseres med 60 mill. kroner.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 60 mill. kroner.

Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Innovasjon Norges innovasjonslåneordning finansieres med innlån fra statskassen hvor renten følger statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes av rentemarginen mellom innlån og utlån. Nettobeløpet etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres statskassen i påfølgende år. Netto rentemargin for regnskapsåret 2025, som skal innbetales i 2026, er budsjettert til 26 mill. kroner. Det faktiske beløpet ble 8,9 mill. kroner. Lavere rentemargin skyldes høyere direkte prosjektkostnader enn budsjettert.

Bevilgningen foreslås derfor redusert med 17,1 mill. kroner, til 8,9 mill. kroner.

Post 82 Låneordning for pakkereisearrangører – renter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 300 000 kroner, til 100 000 kroner. Årsaken er lavere gjenstående lån under ordningen ved inngangen til 2026 enn budsjettert, jf. omtale under kap. 5325, post 92.

Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Det er satt et krav om at Innovasjon Norges egenkapitalandel for lavrisikolåneordningen skal være på 10,5 pst. Alt overskytende overskudd når egenkapitaldekning på 10,5 pst. er nådd, skal tilbakeføres til staten. Overskuddet for 2025, som skal innbetales i 2026, ble budsjettert til 75 mill. kroner, mens årsregnskapet viser et overskudd på om lag 173,6 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak at Innovasjon Norge har hatt mindre tap på ordningen enn budsjettert for 2025.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med 98,6 mill. kroner, til 173,6 mill. kroner.

Kap. 5626 Renter av lån til Institutt for energiteknikk

Post 80 Renter

Det vises til omtale under kap. 908, post 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur.

I 2022 ble det inngått avtale med Institutt for energiteknikk om lån til flytting av laboratorier og infrastruktur. Vilkåret i låneavtalen er gjennomsnittlig rente NIBOR 3 mnd. forrige år, med et påslag på 1,5 pst. Forskyvning av utbetaling av lån fra 2025 til 2026 gjør at renteinntektene blir lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2026.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 2 mill. kroner, til 3,5 mill. kroner.

Kap. 5629 Renter fra eksportkredittordningen

Post 80 Renter

Renteinntektene er i hovedsak styrt av rentenivå, utestående lånesaldo og valutaeffekt. På grunn av lavere vekst i utlånssaldoen enn anslått i 2025 foreslås bevilgningen redusert med 190 mill. kroner, til 950 mill. kroner.

Kap. 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Post 85 Utbytte

Basert på opplysninger fra selskapene anslås det at utbytteinntektene i 2026 blir 32,0 mrd. kroner fra selskaper under NFD utenom Equinor ASA og Allstad AS. I Saldert budsjett 2026, var anslaget på utbyttene på 27,3 mrd. kroner, jf. tabellen under. Utbyttene fra de børsnoterte selskapene utenom Equinor anslås å bli 22,8 mrd. kroner, sammenlignet med 18,5 mrd. kroner i Saldert budsjett 2026. Anslag for utbytter fra de børsnoterte selskapene er basert på styrenes forslag til utbytte for regnskapsåret 2025.

Utbyttene fra de unoterte selskapene anslås til 9,2 mrd. kroner, sammenlignet med 8,8 mrd. kroner i saldert budsjett 2026. For Posten og Statkraft er utbytteanslaget økt på grunn av bedre resultater enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. For Baneservice er utbytteanslaget redusert fordi selskapet har behov for å styrke kapitalstrukturen.

Bevilgningen foreslås økt med 4 707,3 mill. kroner.

Kap. 5685 Aksjer i Equinor ASA

Post 85 Utbytte

Staten eier 67 pst. av aksjene i Equinor ASA. Equinor ASA betaler kvartalsvise utbytter. Styret vedtar utbytte for første, andre og tredje kvartal basert på fullmakt fra generalforsamlingen. Utbytte for fjerde kvartal vedtas av generalforsamlingen basert på styrets anbefaling. I løpet av et kalenderår betales utbyttet for tredje og fjerde kvartal fra foregående kalenderår, samt første og andre kvartal i inneværende kalenderår.

Equinors utbytte for tredje kvartal 2025 er 0,37 amerikanske dollar per aksje. Equinors styre har foreslått et utbytte for fjerde kvartal 2025 på 0,39 dollar per aksje. For budsjettformål legges det til grunn 0,39 dollar per aksje i utbytte for første og andre kvartal 2026, som samlet utgjør 1,54 dollar per aksje. Dette gir et anslått utbytte på om lag 25,4 mrd. kroner i 2026, mens anslaget i saldert budsjett 2026 var 25,8 mrd. kroner.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 418,1 mill. kroner.

Andre saker

Fullmakt til å endre statens eierskap i enkeltselskaper

Staten er eier i Mantena AS for å ha en leverandør av vedlikeholds- og verkstedtjenester for skinnegående materiell. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Det norske markedet for vedlikehold av tog preges av økende konkurranse bl.a. fra togprodusenter, togoperatører og spesialiserte nisjeaktører. Som en uavhengig og bred vedlikeholdstilbyder står Mantena i en krevende situasjon, og tilpasning av virksomheten fremstår nødvendig. En fullmakt til helt eller delvis salg av aksjer, samt andre transaksjoner, herunder utskillelse, avvikling og/eller salg av deler av selskapets virksomhet, vil kunne gi handlingsrom for løsninger som understøtter statens mål som eier.

Det foreslås fullmakt til reduksjon av statens eierskap for 2026, jf. forslag til romertallsvedtak.

Oppfølging av anmodninger

Ved behandling av Innst. 540 S (2024–2025) vedtok Stortinget 17. juni 2025 følgende anmodning nr. 1246 (2024–2025):

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre KS2 for prosjektet Borg havn og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet innseiling Borg havn. I KS2-rapporten anslås forventet kostnad (P50) til 1 509 mill. kroner inkludert merverdiavgift og kostnadsramme (P85) på 1 930 mill. kroner inkludert merverdiavgift. Kystverket har arbeidet videre med prosjektet og foreslår et noe redusert omfang. Det er også inngått en opsjonsavtale om deponi av urene masser, som reduserer usikkerheten i prosjektet. Kystverket anbefaler en kostnadsramme (P85) på 1 664 mill. kroner inkludert merverdiavgift, og ny styringsramme (P50) er beregnet til 1 299 mill. kroner inkludert merverdiavgift.

Oppstart av prosjektet må sees i sammenheng med Kystverkets øvrige portefølje, og regjeringen kommer tilbake til den videre håndteringen i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet for 2027.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Arctic Surveillance program (ASP)

Direktoratet for romvirksomhet har ansvar for utvikling av prosjektet Arctic Surveillance Project (ASP) for satellittbasert havovervåking under nasjonal kontroll. Prosjektet kan bli sentralt i å realisere regjeringens ambisjon om at Norge skal være best på situasjonsforståelse i nord. Dette er et samarbeidsprosjekt på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet som følger statens prosjektmodell. Kvalitetssikring 2 av prosjektet ble levert i februar 2026, og det er nødvendig å gjøre ytterligere analyser. Det foreslås derfor å omprioritere 1 mill. kroner som opprinnelig var satt av til arbeid med oppfølging av Secure Connectivity-programmet til satellittbasert maritim overvåking på samme post. Forsvarsdepartementet vil bidra med et tilsvarende beløp

Norsk havteknologisenter

Kompleksiteten ved Norsk havteknologisenter har vist seg å være undervurdert ved fastsettelse av kostnads- og styringsrammer for prosjektene. Dette er særlig knyttet til bassengbygget. Det har vært forsinkelser og økte kostnader knyttet til prosjektering og installering i grenseflaten mellom bygg og brukerutstyr. I tillegg har det inntruffet uforutsette hendelser fra tidlig i gjennomføringsfasen i prosjektet. Eksempler på dette er støybegrensninger og sprengningsulykke som har medført forsinkelser og stans på byggeplass med påfølgende fristforlengelser. Med unntak av et testbasseng, utviklet for å kvalitetssikre beregningene for utforming av bassengbygget, er det ikke lagt til ny funksjonalitet eller gjennomført standardhevninger etter oppstart. Det gjenstår fortsatt mye usikkerhet i prosjektet knyttet til bassengbygget. Dette er blant annet knyttet til design, installasjon og testing av brukerutstyr og følgekonsekvenser av forsinkelser på byggeprosjekt forårsaket av brukerutstyr.

Gjeldende kostnadsramme er 5 805 mill. kroner for byggeprosjektet og 5 694 mill. kroner for brukerutstyrsprosjektet. Statsbygg har gjennomført en usikkerhetsanalyse, og denne analysen er eksternt kvalitetssikret. Disse analysene viser at det ikke vil være mulig å gjennomføre det planlagte prosjektet innenfor gjeldende kostnadsrammer.

Prosjektet er notifisert hos EFTAs overvåkingsorgan (ESA). ESA konkluderte 15. desember 2021 med at de ikke vurderte støtte til prosjektet som statsstøtte ut fra artikkel 61(1) i EØS-avtalen. Et vilkår var at økonomisk aktivitet i senteret, målt i timetall, ikke skal overstige 20 pst. av samlet aktivitet. Brudd på dette vilkåret vil håndteres med en tilbakebetalingsmekanisme der NTNU, som statsstøttemottaker, må betale tilbake deler av støtten til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Eventuelle kutt i prosjektet som kan medføre at andelen ikke-økonomisk aktivitet går ned og den økonomiske aktiviteten ved senteret overstiger 20 pst., vil utløse tilbakebetalingsmekanismen.

På bakgrunn av dette foreslås det at følgende nye kostnadsrammer fastsettes:

• Byggeprosjektet til Norsk havteknologisenter: 6 098 mill. kroner (kroneverdi 1. juli 2026).

• Brukerutstyrsprosjektet til Norsk havteknologisenter: 6 287 mill. kroner (kroneverdi 1. juli 2026).

De nye kostnadsrammene innebærer en økning på 293 mill. kroner for byggeprosjektet og 593 mill. kroner for brukerutstyrsprosjektet, i kroneverdi 1. juli 2026. I forslaget til nye kostnadsrammer er det innarbeidet kutt på 82 mill. kroner i byggeprosjektet og 69 mill. kroner i brukerutstyrsprosjektet. Kuttene vil påvirke gevinstrealiseringen i prosjektet, men vil primært få en kvalitetsreduserende effekt og i mindre grad kapasitetsreduserende effekt.

Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Se også omtale under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Investinor

Under behandlingen av statsbudsjettet for 2008 bevilget Stortinget 2,2 mrd. kroner til opprettelsen av et statlig investeringsfond, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) Nærings- og handelsdepartementet, og la med det grunnlaget for opprettelsen av Investinors direkteinvesteringsmandat. I 2013 ble mandatet tilført ytterligere 2 mrd. kroner, herunder 500 mill. kroner øremerket skog- og trenæringene.

Direkteinvesteringsmandatet foreslås justert slik at Investinor også kan investere i private fond under mandatet, herunder gjennom fond-i-fond konstruksjoner, sammen med private investorer og nordiske og europeiske virkemiddelaktører. Fondsinvesteringer har historisk utløst mer privat kapital per offentlige krone og gir erfaringsmessig bedre avkasting enn direkteinvesteringer. Videre bidrar fondsinvesteringer til å bygge et mangfold av investeringsmiljøer og kompetanse i ulike deler av landet. Våre naboland har disponert en større andel av den offentlige tidligfasekapitalen til fondsinvesteringer enn Norge.

Føringer for formål, bransjer og investeringsfaser for mandatet vil også oppdateres. Det nåværende formålet sier at Investinor skal «bidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte konkurransedyktige bedrifter, primært nyetableringer. I tillegg til risikokapital skal selskapet bidra med et kompetent og aktivt eierskap i porteføljebedriftene.» Dagens føringer for bransjer har til dels liten praktisk påvirkning på investeringsvirksomheten og til dels binder de deler av kapitalen til skog- og trenæringene med få relevante investeringsmuligheter. Regjeringen vil derfor fjerne øremerkingen på 500 mill. kroner til skog- og trenæringene. Regjeringen vil også fjerne den allerede oppfylte øremerkingen av 500 mill. kroner av den opprinnelige innskuddskapitalen til marin næringsvirksomhet. Prosjekter i disse næringene vil fremdeles dekkes av Investinors mandat på lik linje med andre prosjekter. Et formål for mandatet om «å fremme økt samlet verdiskaping og omstilling av norsk næringsliv gjennom å bedre markedet for tidligfasekapital i Norge» kan erstatte bransjemessige føringer og gi selskapet handlingsrom til å innrette virksomheten mot deler av markedet hvor Investinors investeringer kan gjøre en forskjell og bidra til økt omstilling og verdiskapning.

I dag sier mandatet at Investinor primært skal investere i nyetableringer, samt at «investeringsfokus skal være bedrifter i tidlig vekstfase, med noe fleksibilitet mot ekspansjonsfasen i tilfeller som er forenlig med formålet». Dette viser til tidligere definisjoner av risikokapital som ble brukt både av EU og Den europeiske venturekapitalforeningen (Invest Europe). Disse føringene kan forenkles og oppdateres med formuleringer om at investeringene både direkte og gjennom fond skal rettes mot selskap i tidlige faser til og med ekspansjonsfasen. Ekspansjonsfasen vil da bety samme målgruppe som Invest Europe definerer under «Growth funds».

Det er en forutsetning for investeringene at de gjennomføres i tråd med markedsoperatørprinsippet i statsstøtteretten, herunder at det legges kommersielle vurderinger til grunn for de enkelte investeringene og at det er minst 50 pst. privat medfinansiering.

Det bør være en forutsetning for fonds- og fond-i-fond investeringer at Investinor med rimelighet kan forvente at en andel lik Investinors bidrag, investeres i Norge. Regjeringen vil også åpne for at Investinor kan forvalte fond-i-fond med privat kapital fra for eksempel pensjonskasser, jf. Gründermeldingen og senere budsjettproposisjoners omtale av dette. I dag har Investinor en lignende mulighet knyttet til øremerkingen til skog- og trenæringene. Endringene for Investinor er en del av regjeringens arbeid for å forbedre det næringsrettede virkemiddelapparatet for å sikre at det fortsatt fremmer forskning, innovasjon, omstilling og vekst i næringslivet. Endringene av Investinors direktemandat er også en del av regjeringens ambisjoner om å legge bedre til rette for økt tilførsel av tidligfasekapital for unge vekstbedrifter.

Havforskningsinstituttet – håndtering av forskuddsbetalte oppdragsinntekter i regnskapet for 2025

Hovedregelen for bevilgningsregnskapet, som følger kontant- og bruttoprinsippet, er at innbetalinger skal rapporteres som inntekt i den perioden innbetalingen skjer.

I rundskriv R-101 datert 2. oktober 2019 ble det imidlertid spesifisert at mottatte forskuddsbetalinger knyttet til prosjekter eller andre tidsbegrensede oppgaver har unntak fra kontantprinsippet, og skal derfor inngå som del av mellomværende med statskassen fra og med regnskapsåret 2020. For Havforskningsinstituttet gjelder det spesifikt de eksternfinansierte FoU-prosjektene.

I årene 2020-2024 har Havforskningsinstituttet likevel inntektsført slike forskuddsbetalinger, og ikke ført disse mot mellomværende med statskassen. Riksrevisjonen har gitt revisjonsberetning med forbehold om instituttets regnskap i 2023 og 2024, blant annet med bakgrunn i dette avviket.

For å kunne håndtere forskuddsbetalinger i tråd med rundskriv R-101 har Havforskningsinstituttet i 2025 valgt å gjøre en samlet regnskapsmessig tilbakeføring av forskuddsinnbetalinger svarende til mottatte, ikke anvendte forskuddsbetalinger per 31.12.2025 mot mellomværende med statskassen. Korrigeringen er gjort ved at regnskapsførte oppdragsinntekter i 2025 er redusert tilsvarende. Det er tatt inn en redegjørelse for den gjennomførte korreksjonen i note til årsregnskapet for 2025. Korreksjonen er også omtalt i tilknytning til kap. 3923 Havforskningsinstituttet i Meld. St. 3 (2025–2026) – Statsrekneskapen 2025. Fra og med 2025 håndterer dermed Havforskningsinstituttet forskuddsbetalte inntekter i tråd med rundskriv R-101.

Feil i rapporteringen av forskuddsbetalte inntekter i perioden 2020-2024 har ikke hatt reelle konsekvenser for Havforskningsinstituttets likviditet, og instituttet har dermed ikke hatt verken fordeler eller ulemper som følge av dette. Dette skyldes at:

• instituttet har egne fullmakter som gir adgang til å overskride utgiftsbevilgningen på oppdragsvirksomheten mot tilsvarende opptjente, ikke innbetalte inntekter.

• eventuelle kontantmessige merforbruk (inklusive eventuelle kontantmessige mer- eller mindreinntekter) i ett budsjettår skal dekkes inn i påfølgende budsjettår,

• eventuelle kontantmessige mindreforbruk (inklusive eventuelle kontantmessige mer- eller mindreinntekter) overføres til påfølgende budsjettår.

Nedleggelse av Dagligvaretilsynet, og overføring av ansvaret for lov om god handelsskikk til Konkurransetilsynet

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2025–2026) Nærings- og fiskeridepartementet og Prop. 4 L (2025–2026) Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet) vedtok Stortinget 19. desember 2025 nødvendige bevilgnings- og lovendringer for å legge ned Dagligvaretilsynet, og å overføre ansvaret for håndheving av lov om god handelsskikk til Konkurransetilsynet. Lovvedtaket ble sanksjonert i statsråd 22. desember 2025.

I statsråd 17. april 2026, ble det vedtatt at Dagligvaretilsynet legges ned med virkning fra 30. april. Det ble også vedtatt at endringene i lov om god handelsskikk trer i kraft fra samme tidspunkt, slik at ansvaret for å håndheve loven overføres til Konkurransetilsynet.

Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) – vurdering av forholdet til statsstøtteregelverket

Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) er et nasjonalt partnerskapsprogram, og er formelt en del av NHO. LUP jobber for at offentlige virksomheter i økende grad skal velge å gjennomføre innovative anskaffelsesprosedyrer. I 2026 er det bevilget midler til LUP over budsjettene til Nærings- og fiskeridepartementet (5,371 mill. kroner over kap. 900, post 81), Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (0,5 mill. kroner over kap. 1541, post 70), Helse- og omsorgsdepartementet (0,25 mill. kroner over kap. 760, post 21) og Klima- og miljødepartementet (0,25 mill. kroner over kap. 1400, post 76).

Det vises til omtale av støtterettslige problemstillinger knyttet til tilskuddene i Prop. 26 S (2025–2026) Ny saldering av statsbudsjettet 2025 og Innst. 75 S (2025–2026). Departementenes nye vurderinger i saken tilsier at tilskuddene kan videreføres innenfor statsstøtteregelverket så lenge de avgrenses til ikke-økonomisk aktiviteter. Det foreslås at tilskuddene til LUP videreføres i tråd med dette. Den overordnede målsetningen for tilskuddene om å legge til rette for at flere offentlige virksomheter gjennomfører innovative anskaffelser, opprettholdes.

2.10 Landbruks- og matdepartementet

Kap. 1115 Mattilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1115, post 01, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1135, post 50, jf. omtale under. Midlene skal nyttes til arbeidet med alternativer til bruk av forsøksdyr gjennom etableringen av et 3R-senter under Mattilsynet. 3R står for følgende:

• Replace – erstatte dyreforsøk med alternative metoder

• Reduce – redusere antall forsøksdyr

• Refine – forbedre forsøksmetodene

Bevilgningen foreslås økt med 3,0 mill. kroner.

Kap. 1135 Veterinærinstituttet

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Det vises til omtale under kap. 1115, post 01. Som oppfølging av Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd, har en arbeidsgruppe utredet hvordan arbeidet med reduksjon, forbedring og erstatning av dyreforsøk (3R), kan organiseres. Det er identifisert tiltak som kan effektivisere forsøksdyrforvaltningen og gjøre rapporteringen av bruk av dyr i forsøk mer korrekt. Arbeidsgruppen har også foreslått ulike tiltak som kan bedre arbeidet med 3R i Norge.

Regjeringen vil etablere et nasjonalt 3R-senter ved Mattilsynets hovedkontor etter tilsvarende modell som i Sverige og Danmark, og at det føres hyppigere tilsyn med forsøksdyrvirksomhetene. Når 3R-senteret er etablert, avvikles den statlige støtten til Norecopa som i dag finansieres av Veterinærinstituttets budsjett på kap. 1135, ettersom Norecopas oppgaver videreføres gjennom 3R-senteret. I statsbudsjettet for 2026 ble det i budsjettforliket på Stortinget besluttet å øke bevilgningen til arbeidet med alternativer til dyreforsøk med 6,0 mill. kroner. Midlene ble da plassert på budsjettkapittelet til Veterinærinstituttet. Det foreslås at 3,0 mill. kroner overføres til Mattilsynet, og at Veterinærinstituttet i 2026 beholder 3,0 mill. kroner for å lage en kunnskapsoppsummering knyttet til dyreforsøk.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,0 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1115, post 01.

Kap. 1137 Forskning og innovasjon

Post 71 Forskningsaktivitet – Norges Forskningsråd, kan overføres

Det er behov for å justere bevilgningen og tilsagnsfullmakten på kap. 1137, post 71, for 2026.

Norges forskningsråd har, som følge av forskyvninger i prosjektfremdrift, fått overført ubrukt bevilgning fra 2025 på 25,7 mill. kroner. De overførte midlene forventes utbetalt i 2026. Siden det er forskyvninger av forpliktelser frem i tid, foreslås det å redusere bevilgningen for 2026 med 25,7 mill. kroner og å øke tilsagnsfullmakten for 2026 tilsvarende. Det foreslås derfor en tilsagnsfullmakt for 2026 på 620,9 mill. kroner.

Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

I forbindelse med budsjettforliket for 2026-budsjettet ble bevilgningen til prosjekt for gjennomføring og videreføring av en mentorordning for veterinærer økt, under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 60 Tilskudd til veterinærdekning. Ordningen skal bidra til tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Den Norske Veterinærforening vil tildeles midler til videreføring av prosjektet med inntil 6,0 mill. kroner.

Post 75 Støtte til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning

I 2021 ble det innført en midlertidig strømstønadsordning for primærprodusenter i jordbruk, veksthus og vanningsanlegg for å dekke ekstraordinære kostnader. Nye anslag for strømpriser tilsier at utgiftene til strømstønad øker sammenlignet med det som var lagt til grunn i vedtatt budsjett for 2026.

Bevilgningen foreslås økt med 161,3 mill. kroner.

Post 81 Tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark, kan overføres

Gjeldende bevilgning på posten er 19,0 mill. kroner, og skal dekke tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark som benytter råvarer fra jordbruket eller reindriften. Ordningens formål er å bidra til forsyningssikkerhet i Troms og Finnmark.

For å kunne gi tilsagn til flerårige utviklingsprosjekter foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 12,0 mill. kroner. Samtidig foreslås det å etablere en tilsagnsfullmakt tilknyttet posten på 12,0 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. En tilsagnsfullmakt vil gjøre det mulig å innvilge tilskudd i 2026 til flerårige prosjekter, hvor utbetalinger skjer etter 2026. Samlet ramme for ordningen vil fortsatt utgjøre 19,0 mill. kroner i 2026.

Post 83 Tiltak for sameksistens mellom reindrift og jordbruk

Det er bevilget 20,0 mill. kroner til oppfølging av tiltak foreslått av Utvalg for bedre sameksistens mellom reindrift og jordbruk i 2026. Utvalget skulle levert sin rapport 1. desember 2025, men har fått utsatt frist til 1. juni 2026. Det legges til grunn at det ikke vil være mulig å ferdigstille oppfølgingen av tiltak i 2026, og det er usikkerhet om utbetalingstidspunktet. Det foreslås at posten tilføyes stikkordet «kan overføres», jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskader det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom alminnelige forsikringsordninger, og bevilgningen skal dekke utbetalinger fra ordningen. Tilsagn om erstatning for naturskader blir gitt med en frist for oppretting på tre år og utbetaling av erstatning skjer når skaden er rettet opp. Det er derfor også knyttet en tilsagnsfullmakt til posten. Ansvaret ved utgangen av 2025 ble lavere enn anslått, og antall saker til behandling i 2026 forventes å bli lavere enn antatt.

Bevilgningen foreslås redusert med 30,4 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten reduseres til 157,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Post 53 (Ny) Utvikling av metodikk for flerbruk i skogbruksplanleggingen

Ved behandling av Innst. 540 S (2024–2025) ble det bevilget 10,0 mill. kroner til utvikling av metodikk for flerbruk i skogbruksplanleggingen i 2025. Om lag 6,5 mill. kroner ble utbetalt over posten i 2025. Bevilgningen på posten var ikke overførbar, og det foreslås å bevilge 3,5 mill. kroner som ikke ble utbetalt i 2025, på nytt i 2026.

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide et informasjonsopplegg om formål og bruksområde for kartlagte naturtyper etter Miljødirektoratets instruks, kartlagte naturtyper etter DN-Håndbok 13 og registrerte livsmiljøer etter instruks og veileder om Miljøregistrering i Skog. Direktoratene er videre bedt om å utrede om det er mulig å etablere en effektiv og god naturkartlegging basert på NiN (Natur i Norge) i skog, som kan brukes av alle offentlige instanser og andre relevante aktører. Den foreslåtte bevilgningen skal i sin helhet gå til et prosjekt i samarbeid med Eiker skogforum, som følger opp direktoratenes utredning. Midlene tildeles Landbruksdirektoratet. Prosjektet skal bidra til utvikling av metodikk for flerbruk i skogbruksplanleggingen, herunder vurdere hvordan innsamlede data kan følges opp videre, og bidra i arbeidet med å finne samlende løsninger for næring og naturhensyn i skogbruket.

Det foreslås en bevilgning på 3,5 mill. kroner, mot tilsvarende inndekning på kap. 1149, post 71 Verdiskapingstiltak i skogbruket, jf. omtale under denne posten.

Post 60 Flaskehalsprosjekter for veier for skogbruket, kan overføres

Posten ble opprettet i 2026 med en bevilgning på 25,0 mill. kroner. Formålet er å utbedre infrastruktur for tømmertransport, med vekt på utbedring av prioriterte flaskehalser på kommunale veier. Det arbeides i 2026 med å utvikle retningslinjer og å iverksette ordningen.

Av hensyn til at det tar noe tid å etablere ordningen, og at enkelte prosjekter går over flere år, foreslås det å redusere bevilgningen med 15,0 mill. kroner, til 10,0 mill. kroner, og samtidig knytte en tilsagnsfullmakt til posten på 15,0 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Samlet ramme for tilsagn under ordningen vil fortsatt utgjøre 25,0 mill. kroner i 2026.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert for å dekke inn bevilgningsforslag til utvikling av metodikk for flerbruk i skogbruksplanleggingen, jf. kap. 1149, post 53, samt tiltak knyttet til kadmium i løk, hvor kartleggingskostnader omtales på kap. 1150, post 21 og etablering av en kompensasjonsordning på kap. 1150, post 72 (Ny). Bevilgningen foreslås redusert med 15,5 mill. kroner.

Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Forordning 2023/915 om grenseverdier for visse næringsmidler, herunder kadmium i løk, skulle innlemmes i EØS-avtalen i desember 2025, med en tilpasning for kadmium i løk, som skulle tre i kraft 1. juli 2026. Flertallet på Stortinget fattet 4. desember 2025 vedtak om å utsette innføringen av nye, lavere grenseverdier til 1. juli 2027. Stortinget vedtok i januar en ny anmodning, der det bl.a. heter at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med støtte til kartlegging samt en vurdering av midlertidige tiltak for å avhjelpe løkprodusenter ved inntektsbortfall. Videre har Stortinget i Innst. 163 S (2025–2026) lagt føringer for det videre arbeidet med saken. Det foreslås å opprette en ny erstatningsordning for løkprodusenter, jf. forslag på kap. 1150, post 72 under. Kompensasjonsgraden vil påvirke bevilgningsbehovet på posten.

Det skal også gjennomføres kartlegging av kadmiumforekomster i Mjøs-regionen. Denne kartleggingen vil blant annet innebære jordprøver, måling med droner/ATV og data knyttet til opptak av kadmium i løk, mv. Kostnadene ved en slik kartlegging er anslått til 5,0 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen økes med 5,0 mill. kroner, mot tilsvarende inndekning fra kap. 1149, post 71. Kartleggingsprosjektet vil ledes av Norsk landbruksrådgivning, og gjennomføres i samarbeid med bl.a. Norsk institutt for bioøkonomi og Norges geologiske undersøkelse. Midlene til kartlegging tildeles og fordeles på disse ut fra nærmere angitt prosjektplan.

Post 72 (Ny) Kompensasjon for tap – kadmium i løk, overslagsbevilgning

Det vises til omtale over på kap. 1150, post 21.

Ny grenseverdi for kadmium i løk som innføres 1. juli 2026, kan påvirke deler av løkproduksjonen i Innlandet. Regjeringen foreslår derfor å etablere en ny midlertidig kompensasjonsordning for løkprodusenter som ikke får oppgjør for produsert løk på grunn av nye grenseverdier for kadmium, jf. Innst. 163 S (2025–2026).

Landbruksdirektoratet skal forvalte ordningen, som skal gjelde for gul løk, rød løk og sjalottløk produsert i 2026 og som er avvist etter at ny grenseverdi trer i kraft. Det er et vilkår at løken er avvist av pakkeri eller grossist på grunn av et kadmiuminnhold på mellom 0,03 mg/kg og 0,05 mg/kg. Kompensasjon kan gis til foretak som oppfyller vilkårene for å motta tilskudd etter forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjons- og avløsertilskudd i jordbruket.

Kompensasjonen vil utmåles ut fra mengden løk som produsenten ikke får oppgjør for. Manglende oppgjør må kunne dokumenteres i form av tilbakebetalingskrav eller erklæring om at oppgjør ikke vil utbetales. Det vil ikke stilles krav om at produsentene må dokumentere tapsbegrensende tiltak.

Kompensasjonsgraden skal være 95 pst. av noteringspris for den aktuelle løktypen den uken løken ble pakket. Noteringspris beregnes ukentlig av Landbruksdirektoratet basert på innrapporterte priser.

Det foreslås å forskriftsfeste ordningen i samsvar med ovennevnte kriterier. Det er usikkerhet om utbetalingstidspunkt og -omfang, blant annet som følge av været, omfanget av testing, tidspunkt for leveranse og hvor stor del av produksjonen som foregår på alunskiferjord. Av den grunn foreslås det at posten tilføyes stikkordet overslagsbevilgning.

Landbruksdirektoratet har beregnet den totale verdien av løk produsert i Innlandet til om lag 130 mill. kroner. Bevilgningsforslaget på 7 mill. kroner, som inkluderer 0,5 mill. kroner i administrative kostnader, er et anslag basert på at 5 pst. av produsert løk i områder med alunskiferjord kommer innenfor ordningen. Anslaget er usikkert, men er realistisk gitt dagens begrensede informasjonsgrunnlag.

Det foreslås en bevilgning på 7,0 mill. kroner, mot tilsvarende inndekning fra kap. 1149, post 71 Verdiskapingstiltak i skogbruket, jf. omtale under denne posten.

Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte

Post 85 Utbytte

Utbytte fra Statskog SF for 2025 er satt til 75 pst. av årsresultatet etter skatt, jf. Prop. 1 S (2024–2025) for Landbruks- og matdepartementet. Årsregnskapet for 2025 viser et resultat etter skatt på 130,4 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 87,8 mill. kroner, til 97,8 mill. kroner.

2.11 Samferdselsdepartementet

Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner i forbindelse med overføring av service- og kontorstøttetjenester til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon fra 1. mars 2026, jf. kap. 1510, post 01 Driftsutgifter.

Kap. 4300 Samferdselsdepartementet

Post 90 (Ny) Tilbakebetaling av obligasjonslån

Norske tog AS skal ved forfall betale tilbake hovedstol for utestående obligasjonslån som staten kjøpte fra markedet høsten 2025. To av disse lånene forfaller i 2026. Det foreslås derfor å budsjettere med 562 mill. kroner på en ny post 90 Tilbakebetaling av obligasjonslån.

Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

Post 72 Norges forskningsråd – NTP-formål, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 6,1 mill. kroner fordi det i 2025 ble gitt lavere tilsagn om tilskudd enn opprinnelig planlagt.

For 2026 er det vedtatt en tilsagnsfullmakt med en samlet ramme for gamle og nye forpliktelser på 321 mill. kroner på kap. 1301, post 72 Norges forskningsråd – NTP-formål. Tilsagnsfullmakten foreslås økt med 16 mill. kroner til 337 mill. kroner, på grunn av lavere anslag for utbetalinger i 2026, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1315 Tilskudd til Avinor AS

Post 71 Tilskudd til pålagte oppgaver, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 292,8 mill. kroner.

Anslag for fremdrift og kostnader i prosjektene ny lufthavn ved Mo i Rana og flytting av Bodø lufthavn er oppdatert. Det økte anslaget gjelder dels forskyvning av aktivitet og utbetalinger fra tidligere år, og dels kostnadsøkninger som fremskynder de statlige utbetalingene i prosjektet flytting av Bodø lufthavn, der de statlige midlene kommer først i prosjektperioden.

Kostnadsøkningene gjelder blant annet prisstigning i anleggsmarkedet og prognoser for terminalutforming, sikkerhetsløsninger og overgang fra prosjekt til drift av de nye lufthavnene. Økningene ligger innenfor prosjektenes kostnadsrammer og påvirker ikke den avtalte kostnadsfordelingen mellom staten og Avinor AS.

Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 22 Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under postene 29, 30 og 32

Bevilgningen foreslås økt med 603,3 mill. kroner. Forslaget dekkes inn ved omdisponeringer fra andre bevilgninger til Nasjonal transportplan 2025–2036.

Forslaget gir økt vedlikehold av riksveier og bidrar til å begrense forfallet på veinettet. Det er særlig behov for tiltak i tunneler, utbedring av veidekke, tiltak på strekninger som er viktige for militær mobilitet, og oppgradering av rasteplasser og servicebygg.

I tunneler er det krav om vifter for å sikre utlufting ved brann. Statens vegvesen avdekte mot slutten av 2025 at én av leverandørene har levert rotasjonsdeler (impellere) til vifter som ikke tilfredsstiller kravene. Det har ført til at deler av viftene i enkelte tilfeller har falt ned i veibanen. Vifter fra den aktuelle leverandøren må derfor skiftes ut for å kunne ha tilstrekkelig sikring ved ev. brann og redusere faren for at de faller ned. Ut fra foreløpige anslag vil størstedelen av den foreslåtte økningen gå til å skifte ut vifter.

Samferdselsdepartementet har fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for drifts- og vedlikeholdsarbeider. Det foreslås å øke fullmakten med 1 200 mill. kroner for samlet ramme for gamle og nye forpliktelser til 24 020 mill. kroner, og rammen for forpliktelser som forfaller hvert år med 420 mill. kroner til 8 410 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 100 mill. kroner.

På trafikant- og kjøretøyområdet har det vært gjennomført effektiviseringstiltak blant annet ved redusert bruk av konsulenter, og det har vært innsparinger knyttet til ledige stillinger, lavere pensjonspremie og høyere sykepengerefusjoner. Dette er en engangsinnsparing i 2026.

Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

Bevilgningen foreslås redusert med 50 mill. kroner på grunn av nedjustering av renteforutsetningene i rentekompensasjonsordningene for 2026.

Post 72 Tilskudd til riksveiferjedriften, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 180 mill. kroner.

Statlige krav som påvirker kostnader i inngåtte kontrakter kan gi ferjeselskapene grunnlag for å fremme krav om kompensasjon. Eksempler på dette er CO₂-avgift for flytende naturgass (LNG), krav til brannsikkerhet på fartøyer og kompensasjon for innkjøp av klimakvoter. Størrelsen på kompensasjon påvirkes av flere forhold som det tar tid å avklare. I 2026 blir omfanget av kompensasjonen lavere enn tidligere anslått. Det har tatt lengre tid fra krav er avklart og til faktisk utbetaling, noe som har forskjøvet utbetalinger til ferjeselskapene. Det er i tillegg noe lavere behov fordi ferjeselskap ikke har levert i tråd med krav fastsatt i kontrakt.

Kap. 4320 Statens vegvesen

Post 04 Billettinntekter fra riksveiferjedriften

Bevilgningen foreslås økt med 50 mill. kroner på grunn av høyere trafikkvekst enn forventet.

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes

Det foreslås å øke bevilgningen med 60,4 mill. kroner for å oppfylle kontrakten med Havila Kystruten AS (Havila).

I Prop. 17 S (2025–2026) Endringar i statsbudsjettet 2025 under Samferdselsdepartementet ble det varslet om et økt bevilgningsbehov i 2026 på om lag 60 mill. kroner til Havila fordi Statistisk sentralbyrå (SSB) har endret indeksen for innenriks sjøfart, delindeks med drivstoffkomponent for flytende naturgass. Denne indeksen brukes til å regulere kontrakten med Havila. Videre varslet Samferdselsdepartementet at det ville komme tilbake til saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 fordi endringene ikke var reflektert i budsjettforslaget for 2026.

Kap. 1332 Transport i byområder mv.

Post 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 290 mill. kroner.

Anleggsarbeidene for Fornebubanen i Oslo og Akershus er forsinket. For Bussveien på Nord-Jæren er det forsinkelser i planprosesser og anleggsarbeid på flere strekninger. Dette reduserer behovet for statlige midler i 2026 med henholdsvis 220 mill. kroner og 70 mill. kroner.

Post 66 Tilskudd til byområder, kan overføres, kan nyttes under kap. 1320, post 30

Det foreslås å redusere bevilgningen med 220 mill. kroner.

Behovet for tilskudd i 2026 er redusert fordi det er lavere fremdrift enn forutsatt på flere investeringstiltak for gange, sykkel og kollektivtransport på kommunal vei og fylkesvei i de fire største byområdene med byvekstavtaler.

Samferdselsdepartementet har fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til mindre investeringstiltak på kommunal vei og fylkesvei i byvekstavtaler. Lavere fremdrift i prosjekter som får tilskudd, gir økte forpliktelser til prosjektene etter 2026. Tilsagnsfullmakten for samlet ramme for gamle og nye forpliktelser foreslås derfor økt med 180 mill. kroner fra 2 100 mill. kroner, til 2 280 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

Post 77 (Ny) Kompensasjon til godstogselskaper etter uforutsette hendelser

Det foreslås å bevilge 150 mill. kroner for å kompensere godstogselskaper for tapte inntekter etter kvikkleireskredet ved Nesvatnet i Levanger i Trøndelag i august 2025.

Foreløpige anslag tilsier et behov på 150 mill. kroner. Ordningen må godkjennes av ESA før støtte kan utbetales.

Skredet førte til at E6 og Nordlandsbanen skled ut i Nesvatnet, og godstransporten på jernbanen mellom Trondheim og Bodø stanset. Bane NOR har anslått at strekningen kan gjenåpnes for trafikk i løpet av juni 2026.

Ved slike langvarige stenginger sitter godstogselskapene igjen med høye faste kostnader. I tillegg mister de inntekter og må refundere kunder. Det er gjort tiltak for å redusere konsekvensene av skredet. Mellom Trondheim og Steinkjer fraktes godset på vei. En nødterminal på Steinkjer brukes slik at gods kan fraktes på jernbane mellom Steinkjer og Bodø.

Kap. 1358 Norske tog AS

Post 70 Lån, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 232,4 mill. kroner.

Norske tog AS’ kapitalbehov i 2026 er lavere enn det som var lagt til grunn i Prop. 1 S (2025–2026) for Samferdselsdepartementet, hovedsakelig på grunn av forskyvninger i betalingsplaner for nye tog. Særlig leveringen av nye lokaltog er forsinket. Det vises til omtale av lokaltoganskaffelsen i Prop. 17 S (2025–2026) Endringar i statsbudsjettet 2025 under Samferdselsdepartementet. I en oppdatert plan fra leverandøren planlegges det nå å starte innføringen av nye lokaltog i første halvår 2027. Det er imidlertid risiko for ytterligere forsinkelser.

25 pst. av bevilgningen til nye lån til Norske tog føres på post 70 Lån («over streken»), mens 75 pst. føres på post 90 Lån («under streken»). I samsvar med dette opplegget foreslås det å redusere bevilgningen til lån til Norske tog med til sammen 929,7 mill. kroner, jf. også forslag om bevilgning på kap. 1358, post 90 Lån.

Post 90 Lån, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 697,3 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 1358, post 70 Lån.

Kap. 4358 Norske tog AS

Post 85 Gebyrer

I 2026 er det budsjettert med 9,9 mill. kroner i gebyrinntekter fra Norske tog AS for å dekke Samferdselsdepartementets kostnader ved å administrere låneordningen. Det foreslås å redusere anslaget med 3,8 mill. kroner.

I Prop. 1 S (2025–2026) for Samferdselsdepartementet var det lagt opp til at gebyrinnbetaling skjer etterskuddsvis en gang i året, og at det budsjetterte anslaget for gebyrer i 2026 gjaldt administrasjon av ordningen i 2025. Det er nå lagt opp til at gebyret for å administrere ordningen betales løpende i forbindelse med at Norske tog trekker på den statlige lånerammen. Da Prop. 1 S (2025–2026) ble lagt frem, var ikke innretningen av gebyrordningen fastsatt. Samferdselsdepartementet har nå besluttet at gebyrnivået i 2026 settes til 10 basispunkter (0,1 pst.) av trukket beløp på lånerammen. Det lavere anslaget for gebyrinntekter henger sammen med at gebyrnivået er lavere enn lagt til grunn i Prop. 1 S (2025–2026) for Samferdselsdepartementet samt et redusert behov for å trekke på lånerammen.

Kap. 5641 Renter fra Norske tog AS

Post 80 Renter

I 2026 er det budsjettert med 251,8 mill. kroner i renteinntekter fra Norske tog AS. Det foreslås å øke de budsjetterte inntektene med 147,8 mill. kroner.

Hovedårsaken til økningen er at renteinntektene fra statens utestående obligasjoner, som ble kjøpt tilbake i september 2025, nå inngår i anslaget. Dette utgjør 195,4 mill. kroner i 2026.

Andre saker

Budsjettfullmakter under jernbaneformål

Økt fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for kjøp av persontransport med tog

For kjøp av persontransport med tog er det i 2026 gitt en fullmakt på 30 400 mill. kroner i samlet ramme for gamle og nye forpliktelser og 6 620 mill. kroner for ramme i forpliktelser som forfaller hvert år. I fullmakten inngår avtalte forpliktelser for staten for trafikkpakke 1 Sør, trafikkpakke 2 Nord, trafikkpakke 3 Vest, Østlandet 1 og Østlandet 2 samt trafikkavtalene på Ofotbanen og Oslo–Riksgrensen (–Stockholm).

Det foreslås å øke den samlede fullmaktsrammen for kjøp av persontransport med tog med 2 780 mill. kroner til 33 180 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Forslaget om å øke rammen for gamle og nye forpliktelser skyldes både økte prognoser for fremtidige forpliktelser utover budsjettåret og behov for å ha en høyere usikkerhetsmargin. Anslått økning i fremtidige forpliktelser gjelder både inngåelse av nye trafikkavtaler og høyere behov enn forutsatt for vedlikehold, oppgraderinger og mindre investeringer i eksisterende togmateriell på grunn av forsinket levering av nye tog. Denne forsinkelsen innebærer at gamle tog må holdes lenger i trafikk, noe som øker behovet for vedlikehold mv.

I en overgangsfase frem til nye tog er levert innebærer det også at staten i større grad kan måtte bidra til å opprettholde togtilbudet ved å sikre tilgang på deler, utstyr og tjenester, der eierskapet til innsatsfaktorene i dag er konsentrert hos noen få tilbydere. Formålet med bevilgningen på kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 70 Kjøp av persontransport med tog, utvides derfor til å kunne omfatte kjøp av deler, utstyr og tjenester som er nødvendige for å opprettholde driften av togtilbudet frem til nye lokal-, region- og fjerntog fases inn.

Oppfølging av anmodninger

Anmodning om bompengebelastningen på E39 Mandal–Kristiansand

Ved behandlingen av Innst. 76 S (2025–2026), jf. Dokument 8:22 S (2025–2026), fattet Stortinget 13. januar 2026 vedtak nr. 421:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2026, med forslag til forlenget nedbetalingstid av lånene på prosjektet E39 Mandal–Kristiansand, slik at bompengebelastningen for privatbiler og nyttetransport på strekningen går ned.»

Det gjenstår to delstrekninger før prosjektet E39 Kristiansand vest–Lyngdal er ferdig utbygd. Evalueringen av strekningen Kristiansand vest–Mandal som ble utført av bompengeselskapet våren 2025, og påfølgende utredning av Statens vegvesen i samråd med bompengeselskapet, Nye Veier AS og Agder fylkeskommune viste at økonomien i prosjektet er sårbar. Ev. tiltak må derfor vurderes i lys av prosjektets totale risiko. Det er beregnet at prosjektet vil ha en betydelig restgjeld ved endt innkrevingstid samtidig som trafikken er vesentlig lavere enn forutsatt. Dette tilsier at det er behov for å vurdere alle sider av saken på nytt. Ansvaret for en ev. restgjeld ligger hos Agder fylkeskommune som garantist for bompengelånet. Et grunnleggende prinsipp for bompengefinansiering av offentlig vei er lokalpolitisk tilslutning. Endringer av vedtatt bompengeopplegg vil også kreve at lokale myndigheter slutter seg til endringene. Samferdselsdepartementet har oversendt forslag til Agder fylkeskommune om videre prosess med forslag til tiltak for å løse utfordringer i prosjektet.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Anmodning om rutetilbudet ved Svingen stasjon og stoppmønsteret ved Steinberg stasjon

Ved behandlingen av Innst. 91 S (2025–2026), jf. Dokument 8:40 S (2025–2026), fattet Stortinget 10. februar 2026, vedtak nr. 467:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at stoppmønsteret ved Steinberg stasjon opprettholdes på samme nivå som før ruteendringen i desember 2025.»

Videre ved behandlingen av Innst. 91 S (2025–2026), jf. Dokument 8:62 S (2025–2026), fattet Stortinget 12. mars 2026 vedtak nr. 536:

«Stortinget ber regjeringen instruere Bane NOR vedrørende rutetilbudet ved Svingen stasjon slik at tilbudet til de togreisende kommer opp på samme nivå som før ruteendringen som ble gjennomført i desember 2025»

Som infrastrukturforvalter har Bane NOR SF ansvaret for å fordele infrastrukturkapasitet etter søknad fra operatørene. Endringer i omsøkte ruteleier kan justeres når dette kan begrunnes i kjøreplantekniske forutsetninger og prinsippene for ruteplanen. Når det ikke er tilstrekkelig kapasitet i infrastrukturen til å etterkomme alle søknadene, skal Bane NOR fordele kapasiteten med sikte på å få størst mulig nytte for samfunnet. Dette følger av bestemmelsene om kapasitetsfordeling i jernbaneforskriften.

Bane NOR skal i henhold til jernbaneforskriften bidra til et hensiktsmessig person- og godstogtilbud der kapasitet og øvrige ressurser utnyttes på en effektiv, samfunnsnyttig og sikker måte. Beslutningene Bane NOR tar som infrastrukturforvalter, herunder om kapasitetsfordeling, gjøres på en uavhengig måte uten at andre skal kunne utøve avgjørende innflytelse på disse. Kravene til Bane NORs uavhengighet er basert på direktiv 2012/34/EU som Stortinget har gitt samtykke til å ta inn i EØS-avtalen, jf. Innst. 526 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet har derfor ikke rettslig adgang til å overprøve Bane NORs tildeling av ruteleier eller instruere hvordan kapasiteten fordeles. Det er heller ikke mulig å endre de nasjonale reglene om infrastrukturforvalters uavhengighet, da dette vil være i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Samferdselsdepartementet vurderer at Stortingets vedtak ikke lar seg følge opp etter sin ordlyd innenfor de rettslige rammer som Stortinget har gitt sin tilslutning til. Anmodningene er videre i motstrid til tidligere føringer fra Stortinget om å oppnå god punktlighet og et godt togtilbud for de reisende. Det vises til anmodningsvedtak nr. 707 av 20. mai 2025 om at regjeringen skal sikre at utbetaling av refusjon til reisende på jernbanen kan automatiseres. Bakgrunnen for vedtaket var Dokument 8:111 S (2024–2025) om å gjenreise tilliten til jernbanen, som ble begrunnet med andel forsinkede tog rundt Oslo og antall innstillinger, og at pendlere lurer på om de kan stole på toget.

For å sikre en størst mulig utnyttelse av tilgjengelig infrastrukturkapasitet og få mer punktlige tog for de reisende på Østlandet, gjennomførte Bane NOR justeringer i ruteplanen for 2026, blant annet å redusere antall stopp på stasjonene Steinberg og Svingen, hovedsakelig utenfor rushtiden. Disse stasjonene har svært få reisende sammenlignet med andre stoppesteder på de samme linjene. Endringene i stoppmønster på Steinberg og Svingen reduserer tilbudet for noen svært få, samtidig som det gir positive effekter for svært mange. En endring slik Stortinget ber om i anmodningene, vil derfor innebære at flere får et dårligere tilbud enn i dag.

For Svingen stasjon besluttet Bane NOR å fjerne 19 av 21 stopp i hver retning. To togstopp vestover i rushtid om morgenen og to østover om ettermiddagen er beholdt. I 2025 var det i gjennomsnitt én person per togavgang fra Svingen som reiste østover, og seks personer per togavgang som reiste vestover. De fleste reiser fra Svingen på rushtidsavgangene vestover, som er beholdt i dagens ruteplan. På de andre stasjonene på linje R14 var det i 2025 i gjennomsnitt 273 personer som reiste østover og 280 personer som reiste vestover per avgang.

Etter reduserte stopp på Svingen stasjon er registrerte følgeforsinkelser for linje R14 på strekningen Kongsvinger–Oslo redusert med 34 pst. sammenlignet med forrige rutetermin. Punktligheten for linjen er økt med 5,8 prosentpoeng, fra 80,4 pst. i de siste tre ruteterminer til 86,2 pst. i denne ruteterminen (R26). I tillegg er det også positive effekter for reisende på andre linjer ved at disse linjene er mer punktlige enn tidligere.

For Steinberg stasjon har Bane NOR besluttet å redusere antall stopp fra 43 til 30 i døgnet. I rushtiden stopper fortsatt åtte av ti tog. Flertallet av de reisende fra denne stasjonen har fortsatt et godt togtilbud. Rushtidsavgangene som ikke lenger stopper på Steinberg stasjon, hadde i snitt 14 som gikk på toget i morgenrushet og 9 som gikk av i ettermiddagsrushet. Etter reduserte stopp på Steinberg stasjon er følgeforsinkelser for linje R12 på strekningen Kongsberg–Oslo per 15. april 2026 redusert med 26 pst. sammenlignet med forrige rutetermin. Punktligheten for linjen har økt med 3,7 prosentpoeng, fra 82,7 pst. i de siste tre ruteterminer til 86,4 pst. i denne ruteterminen (R26). I tillegg har reisende på andre linjer også fått mer punktlige tog.

I Dokument 3:14 (2023–2024) Riksrevisjonens undersøking styresmaktene sitt arbeid med å redusere forseinkingar og innstillingar på jernbanen, pekte Riksrevisjonen på at «Ein hardfør ruteplan absorberer mindre driftsforstyrringar og forhindrar at forseinkingar forplantar seg. Riksrevisjonen meiner at ruteplanen ikkje har vore robust.» og anbefalte blant annet at «departementet sørgjer for at ruteplanen er robust». Dette sluttet Stortinget seg til. Samferdselsdepartementet har fulgt opp Riksrevisjonens anbefaling ved å sette i verk en rekke tiltak for å bedre punktligheten. Blant annet er jernbaneforskriften § 8-6 endret slik at Bane NOR kan vektlegge overfor togselskapene at de ruteplantekniske forutsetningene følges. Departementet har videre i tildelingsbrev til Jernbanedirektoratet og oppdragsbrev til Bane NOR fremhevet god driftsstabilitet som et viktig mål.

Samferdselsdepartementet foreslår derfor at anmodningsvedtak nr. 467 og 536 oppheves, jf. forslag til romertallsvedtak.

Anmodning om drøfting av stoppmønsteret ved Steinberg og Brakerøya stasjon

Ved behandlingen av Innst. 91 S (2025–2026), jf. Dokument 8:40 S (2025–2026), fattet Stortinget 10. februar 2026 vedtak nr. 468:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at endringer i stoppmønsteret ved Steinberg og Brakerøya stasjon må drøftes med lokalbefolkning, kommuner og fylkeskommuner, og at pendlere og lokalt næringsliv høres.»

I jernbaneforskriften er det krav om at infrastrukturforvalter skal rådføre seg om utkast til ruteplan med alle som har søkt om infrastrukturkapasitet og andre som ønsker muligheten til å kommentere hvordan ruteplanen kan påvirke deres mulighet til å anskaffe jernbanetjenester i ruteplanperioden. Jernbanedirektoratet og Bane NOR evaluerte ruteplanprosessen i 2025 og ble enige om å justere den for å gi fylkeskommunen, som er ansvarlig for øvrig kollektivtrafikk, større forutsigbarhet og lengre tid til å forberede ev. alternativ transport i fremtidige prosesser.

For å gjøre behovet for at Bane NOR sikrer god involvering av berørte mer tydelig ble følgende tatt inn i foretakets vedtekter: «Foretaket skal etterstrebe åpenhet, forutsigbarhet og tidlig involvering i sin dialog med offentlige myndigheter og virksomheter, private aktører samt bransje- og brukerorganisasjoner.» Samferdselsdepartementet har også i eierdialogen med Bane NOR understreket sine forventninger knyttet til dette.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Anmodning om å revurdere indikatorer i Bane NOR SFs rapporteringskrav

Ved behandlingen av Innst. 105 S (2025–2026), jf. Dokument 8:62 S (2025–2026), fattet Stortinget 12. mars 2026 vedtak nr. 535:

«Stortinget ber regjeringen revurdere indikatorene i Bane NORs rapporteringskrav med sikte på at det ikke bør gi bedre resultatoppnåelse å kutte i rutetilbudet eller kansellere avganger selv om dette isolert sett gjør at det blir færre forsinkede avganger.»

De transportpolitiske målene, herunder målet om enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet, er fastsatt gjennom behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036. I meldingen fremgår det også at driftsstabilitet for person- og godstog ligger til grunn som indikatorer for å følge opp dette målet. Høy driftsstabilitet er derfor et viktig mål i Samferdselsdepartementets tildelingsbrev til Jernbanedirektoratet, oppdragsbrevet til Bane NOR SF og trafikkavtalene med togoperatørene.

Samferdselsdepartementet tolker at med «indikatorene i Bane NORs rapporteringskrav» menes punktlighetsmålet til Bane NOR. Dagens punktlighetsmål er fastsatt med tanke på at en av jernbanens viktigste oppgaver er å håndtere de store trafikkstrømmene på Østlandet, særlig til og gjennom Oslo. Reisevaneundersøkelser viser at de reisende verdsetter punktlige tog svært høyt. Punktlige tog er derfor viktig for å nå det transportpolitiske målet om «en enklere reisehverdag for de reisende».

Kapasiteten på jernbanenettet er begrenset, og på flere strekninger er infrastrukturen overbelastet. Mange ulike faktorer påvirker den tilgjengelige kapasiteten. Dette omfatter blant annet oppholdstid på stasjoner, ulike togtypers egenskaper og hvordan tog fra ulike linjer møtes inn og ut fra stasjoner og spor. Sikkerhetskrav medfører at det må legges inn marginer i ruteplanen, trafikkstyringen og signalsystemene. Når det ikke er tilstrekkelig kapasitet i infrastrukturen til å etterkomme alle søknadene om ruteleier, skal Bane NOR fordele kapasiteten med sikte på å få størst mulig nytte for samfunnet, jf. bestemmelsene om kapasitetsfordeling i jernbaneforskriften.

Bane NOR utarbeider ruteplanen med sikte på at togene skal kunne kjøre på den oppsatte rutetiden, og hvert sekund teller i denne nøye planlagte logistikkoperasjonen. Togbevegelsene er nøye koordinert og overvåket for at togene skal gå når de skal og ikke forstyrrer hverandre. For å oppnå realistiske ruteplaner har derfor Bane NOR gjennomført de endringer som er vurdert å gi minst negative konsekvenser for de reisende og som samtidig gir togene realistiske forutsetninger for den kompliserte logistikkoperasjonen som daglig gjennomføres i Østlandsområdet. For ruteplanen for 2026 innebar dette blant annet reduserte antall stopp på stasjonene Svingen og Steinberg. Erfaringer fra Bane NORs ruteplanendringer så langt tilsier at punktligheten per 15. april 2026 har blitt merkbart bedre på de aktuelle strekningene. Som et alternativ til å redusere enkelte stopp kan Bane NOR bli nødt til å redusere antall avganger for å ivareta sitt ansvar for å sikre en robust ruteplan. Dette ville gitt et redusert tilbud for mange reisende i Oslo-området, med negative konsekvenser for folks hverdag.

Samferdselsdepartementet understreker viktigheten av å holde fast ved ambisjonene for punktlighet, som Stortinget har sluttet seg til. Departementet vurderer det ikke som aktuelt å redusere disse ambisjonene, og viser også til at punktlighetsmålet er nedfelt i inngåtte trafikkavtaler med togoperatørene. Departementet vil i tillegg peke på Bane NORs ansvar i henhold til regelverket, om å sikre robuste ruteplaner. Dette ansvaret må Bane NOR ivareta, uavhengig av hvilke krav til rapportering av driftsstabilitet som fastsettes av departementet.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Anmodning om bakkebaserte navigasjonssystemer

Ved behandlingen av Innst. 106 (2025–2026), jf. Dokument 8:68 (2025–2026), fattet Stortinget 12. mars 2026 vedtak nr. 537:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak, senest ved fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett for 2026, der Avinors planer om nedlegging av bakkebaserte navigasjonssystemer blir gjennomgått og konsekvensene for flysikkerhet, regularitet og kostnader, både for flyselskapene og Avinor, blir gjort greie for. Flyselskapene og sikkerhetsmyndighetene skal inkluderes i dette arbeidet.»

Innføring av satellittbasert flynavigasjon følger av felleseuropeisk lovgivning, med støtte i anbefalinger fra FNs luftfartsorganisasjon (ICAO).

I tråd med EU-forordning 2018/1048 har Avinor AS utarbeidet en plan for overgang til ytelsesbasert navigasjon (Performance Based Navigation, PBN) for Norge. Planen omfatter utfasing av deler av konvensjonell navigasjonsinfrastruktur. Dette er en tilpasning til krav om at det fra juni 2030 skal klareres for inn- og utflygninger basert på satellittnavigasjon. Avinor har anslått at utfasingen vil gi en samlet besparelse på om lag 450–500 mill. kroner frem mot 2030.

I forordningen er det krav til robusthet i tilfelle tap av satellittsignaler. Dette ivaretas ved å opprettholde bakkebasert konvensjonell navigasjonsinfrastruktur på utvalgte lufthavner, såkalte trygge havner (Safe Havens). Faller satellittsignaler bort, er det mulig å lande trygt på en annen lufthavn. Alle Avinors lufthavner har i dag minimum én tilgjengelig innflygingsprosedyre som er basert på bakkebasert navigasjonsinfrastruktur.

I de senere år har forstyrrelser av satellittsignaler i Øst-Finnmark økt. Det skyldes mest sannsynlig defensive tiltak i Russland for å beskytte egne installasjoner mot angrep. Dette må nå ansees som en ny normalsituasjon, og Avinor har derfor valgt å beholde bakkebasert navigasjonsinfrastruktur på alle lufthavnene i Øst-Finnmark.

Avinor og Widerøe har i dialog etablert en rekke tiltak for å ivareta sikkerhet og regularitet. Luftambulanse-operatøren Avincis er informert og slutter seg til Widerøes vurderinger. Avinor og Luftfartstilsynet mener at flysikkerheten er ivaretatt gjennom etablerte tiltak og nettverket av lufthavner i Finnmark.

Det jobbes på flere områder for å se på hvordan satellittnavigasjon kan gjøres mer pålitelig. Det europeiske flysikkerhetsbyrådet (EASA) og Eurocontrol vedtok nylig en tiltaksplan «European Aviation Action Plan for Ensuring Safe Operations during GNSS Interferences».

Videre har EASA satt i gang en revisjon av EU-forordningen, som forventes å medføre tydeligere krav om reserveløsninger i form av tilgjengelig bakkebasert navigasjonsinfrastruktur. Luftfartstilsynet har derfor inntil videre pålagt Avinor å stoppe videre utfasing av relevant bakkebasert navigasjonsinfrastruktur.

Avinor har startet en revisjon av planen for overgang til ytelsesbasert navigasjon. Revisjonen må på høring hos berørte parter og endelig godkjennes av Luftfartstilsynet. Avinor planlegger også egne tiltak for å øke robustheten for navigasjon i Øst-Finnmark, noe som er planlagt gjennomført i 2026–2028 og anslått å koste om lag 100 mill. kroner.

Infrastrukturen i luftfarten finansieres gjennom avgifter. Det er også felleseuropeiske regelverkskrav som regulerer avgifter og hva som kan inngå i disse. Avinors kommersielle inntekter bidrar til å holde avgiftene på et akseptabelt nivå. Dagens avgiftsnivå har lagt til grunn utfasing av bakkebasert navigasjonsinfrastruktur i henhold til den opprinnelige planen for overgang til ytelsesbasert navigasjon.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Orienteringssaker

Orientering om omklassifisering til fylkesvei av deler av strekningen som inngår i OPS-kontrakten E39 Lyngdal–Flekkefjord

Nye Veier AS åpnet ny E39 ved Lyngdal 2. juni 2025. Den nye strekningen erstatter blant annet 7,4 km av gamle E39 på strekningen Røyskår–Rom. Agder fylkeskommune og Statens vegvesen er enige om å omklassifisere denne delstrekningen til fylkesvei. Dette kan bli aktuelt allerede i løpet av 2026.

Strekningen som er aktuell å omklassifisere til fylkesvei inngår i en kontrakt om offentlig-privat samarbeid (OPS) for E39 Lyngdal–Flekkefjord frem til kontrakten løper ut 31. august 2031. Det legges ikke opp til å gjøre endringer i OPS-kontrakten som følge av omklassifiseringen. Dette innebærer at Statens vegvesen fortsetter å betale hele det avtalefestede vederlaget for drift og vedlikehold av strekningen til OPS-selskapet ut kontraktsperioden.

For å dekke Statens vegvesens utgifter til drift og vedlikehold av delstrekningen har vegvesenet foreslått for Agder fylkeskommunene at fylkeskommunen betaler et årlig bidrag til Statens vegvesen frem til OPS-kontrakten løper ut. Etter dette vil fylkeskommunen ha ansvaret for drift og vedlikehold av strekningen gjennom egne kontrakter. Statens vegvesen og Agder fylkeskommune forhandler nå om størrelsen på et ev. bidrag. Dette innebærer at Statens vegvesens utgifter til det årlige bidraget til OPS-selskapet dekkes over bevilgningen på kap. 1320, post 29 OPS-prosjekter ut kontraktsperioden. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til hvordan ev. bidrag håndteres i statsbudsjettet.

Orientering om fremdrift og kostnader i enkelte veiprosjekter

Entreprenøren Bertelsen og Garpestad AS meldte oppbud i mars inneværende år. Selskapet er blant annet entreprenør i tre prosjekter som Statens vegvesen nå gjennomfører: E8 Sørbotn–Laukslett, E134 Røldal–Seljestad og E39 Stormyra–Staurset. Ved konkurs er det risiko for økte kostnader og forsinkelser i prosjekter der entreprenøren har vært leverandør. Statens vegvesen har varslet Samferdselsdepartementet om mulige kostnadsøkninger i prosjektene E134 Røldal–Seljestad og E8 Sørbotn–Laukslett. Departementet vurderer dette nærmere. De konkrete konsekvensene av konkursen for øvrige prosjekter er ennå ikke kjent.

Prosjektet rv. 555 Sotrasambandet er organisert som et offentlig-privat samarbeid (OPS) der Statens vegvesen som byggherre har kontrakt med OPS-selskapet Sotra Link AS, som har ansvaret for å finansiere, bygge og drifte veiprosjektet i en avtalt periode. I januar 2026 ble det kjent at åpningen av prosjektet er forsinket fra 1. juli 2027 til tidligst fjerde kvartal 2027. Dette er et stort og krevende prosjekt med fortsatt risiko. Statens vegvesen følger opp prosjektet gjennom jevnlige møter og dialog med OPS-selskapet for å redusere risiko.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om ev. endring i fremdriften eller kostnader i de nevnte veiprosjektene på egnet måte.

Orientering om investeringsporteføljen og tilbudsforbedringer på jernbanen

Samferdselsdepartementet redegjorde i Prop. 1 S (2025–2026) for hvordan foreslått bevilgning på kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, er planlagt fordelt mellom de ulike infrastrukturtiltakene som er under bygging og planlegging. Det er lagt til grunn at alle igangsatte utbyggingsprosjekter sikres rasjonell fremdrift. Planleggingen av fremtidige utbyggingsprosjekter tar utgangspunkt i den prioriterte planporteføljen i Nasjonal transportplan 2025–2036 og behandlingen av de årlige statsbudsjettene. Fordelingen av midlene på de konkrete tiltakene er en foreløpig plan, basert på prognoser og anslag som var tilgjengelige da budsjettforslaget ble utarbeidet. Bane NOR SF har ansvar for å tilpasse fremdrift og gjennomføring av tiltakene dersom forutsetninger lagt til grunn for gjennomføringen, endrer seg. Foretaket må gjøre disse tilpasningene innenfor rammene av Stortingets vedtak og avtalene med Jernbanedirektoratet. Regjeringen vil i budsjettforslagene redegjøre for vesentlige endringer.

Det er et viktig skille mellom de større investeringene som finansieres over post 73 og vedlikehold, fornyingstiltak, og mindre investeringer som finansieres over post 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, og post 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – fornying og mindre investeringer. Bevilgningene på postene 71 og 72 finansierer tiltak i infrastrukturen som er nødvendige for blant annet å sikre fornying av utdatert infrastruktur, sikkerhet, klimatilpasning og universell utforming. Bevilgningene dekker mange tiltak over hele landet. Som infrastrukturforvalter har Bane NOR ansvaret for å innrette innsatsen av disse ressursene på en måte som gir best mulig måloppnåelse, oppfyller lovpålagte krav og effektivt utnytter tiden tilgjengelig i sporet til vedlikehold og fornying.

I Prop. 1 S (2025–2026) opplyste Samferdselsdepartementet at det var lagt opp til å bruke 10,4 mrd. kroner til planlegging og investeringer i jernbanen i 2026, hvorav 1,7 mrd. kroner skulle hentes fra Bane NOR SFs produksjonsgjeld til staten. Den oppdaterte prognosen for gjennomførte investeringer i jernbanen i 2026 er 10,6 mrd. kroner, altså om lag 0,2 mrd. kroner høyere enn i Prop. 1 S (2025–2026). Beløpene inkluderer ikke jernbanens del av Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle. Produksjonsgjelden til staten anslås å utgjøre om lag 1,1 mrd. kroner ved utgangen av 2026. Det er 2,3 mrd. kroner mindre enn anslaget gitt i Prop. 1 S (2025–2026). Endringen skyldes i hovedsak at foretaket hadde en høyere produksjon enn ventet i 2025.

Under orienteres det nærmere om enkelte endringer fra omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) om status for investeringsporteføljen og tilbudsforbedringer på jernbanen. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med nærmere status i sakene omtalt under i budsjettforslaget for 2027.

Flere og raskere tog på Østfoldbanen (Oslo–Moss)

Det ble i Prop. 1 S (2025–2026) for Samferdselsdepartementet varslet om risiko knyttet til den planlagte ferdigstillelsen i 2030 av utbyggingen mellom Oslo og Moss på Østfoldbanen, blant annet på grunn av behov for ytterligere tiltak knyttet til grunnstabilisering i Moss sentrum.

Arbeidet med grunnstabilisering i Moss sentrum pågår, men omfanget av det krevende arbeidet gjør at det ikke er mulig å realisere tilbudsforbedringen før tidligst i desember 2032. Det er fortsatt stor usikkerhet om fremdrift i prosjektet og risiko for ytterligere forsinkelse.

Flere og raskere tog på Vestfoldbanen (Oslo–Tønsberg)

Det ble i Prop. 1 S (2025–2026) for Samferdselsdepartementet orientert om at tilbudsforbedringen med å gå fra ett til fire tog i timen mellom Oslo og Tønsberg var planlagt realisert fra desember 2026.

Det planlegges for å innføre tre tog i timen høsten 2027, og det tas sikte på å innføre fire avganger i timen fra desember 2027. Endringen skyldes først og fremst at nye lokaltog er forsinket fra leverandøren, slik at det i 2027 ikke blir mulig å gjennomføre alle planlagte omdisponeringer av togene som kjører på Østlandet. Det vises til nærmere omtale av togmateriell under.

Realiseringen av effektpakken forutsetter at ERTMS innføres på Vestfoldbanen. Risiko i fremdriften for ERTMS-programmet, jf. omtale under, medfører derfor risiko for planlagt tilbudsforbedring på Vestfoldbanen. Ev. ytterligere forsinkelser i leveransene av nye lokal- og regiontog vil også kunne forsinke tilbudsforbedringen.

Flere og raskere tog på Dovrebanen (Oslo–Hamar)

Det ble i Prop. 1 S (2025–2026) for Samferdselsdepartementet opplyst at opprinnelig planlagt tilbudsforbedring på Dovrebanen i desember 2027 var forsinket med minimum ett år, og at det var risiko for ytterligere forsinkelse og økte kostnader.

Gjeldende prognose fra Bane NOR for åpning av dobbeltsporet er i 2032. Prognosene for fremdrift og kostnader er svært usikre fordi Bane NOR fortsatt jobber med å vurdere alternative løsninger for gjennomføring av prosjektet Sørli–Åkersvika. Jernbanedirektoratet og Bane NOR arbeider med å vurdere alle muligheter for å redusere forsinkelsen.

Flere tog Trønderbanen

Det ble i Prop. 1 S (2025–2026) for Samferdselsdepartementet opplyst at infrastrukturen mellom Støren på Dovrebanen og Steinkjer på Nordlandsbanen bygges ut med konvensjonelt signalanlegg, i stedet for ERTMS.

Bane NOR har nå avdekt at valget av konvensjonelt signalanlegg medfører risiko for om deler av rushtidstilbudet i tilbudsforbedringen kan realiseres som forutsatt fra ruteterminskiftet i desember 2029.

ERTMS

I Prop. 1 S (2025–2026) orienterte Samferdselsdepartementet om at Bane NOR, for å få kontroll på risikoen i innføringen av nytt moderne signalsystem (ERTMS) og minimere negative økonomiske konsekvenser, skulle videreføre arbeidet med replanlegging av ERTMS-programmet og etablering av ny gjennomføringsstrategi frem til utgangen av 2025.

Arbeidet har avdekt ytterligere kostnadsøkninger og forsinkelser i ERTMS-programmet. Det er derfor behov for å videreføre arbeidet med replanlegging og gjennomføringsstrategi også i 2026.

Planlegging av effektpakker

Samferdselsdepartementet omtalte i Prop. 1 S (2025–2026) planlegging av nye effektpakker i Nasjonal transportplan 2025–2036.

Det har vært flere endringer i forutsetninger for de pågående prosjektene i jernbaneporteføljen siden Prop. 1 S (2025–2026) ble lagt frem. Rasjonell fremdrift i prosjekter som allerede er igangsatt, må prioriteres fremfor videre planlegging av nye prosjekter i sektoren.

Jernbaneporteføljen må derfor gås gjennom for å tilpasse den samlede aktiviteten til budsjettrammene fremover. Samferdselsdepartementet vil redegjøre for arbeidet med planleggingen av effektpakker i budsjettforslaget for 2027. En nærmere avklaring av videre fremdrift i effektpakker som planlegges, må avvente denne gjennomgangen, fordi videre arbeid blant annet kan ha betydning for kontraktinngåelser som medfører betydelige fremtidige bindinger. Se nærmere omtale under.

Effektpakken Økt kapasitet for kombigods Oslo–Trondheim omfatter hovedsakelig bygging av nye og lengre kryssingsspor samt ombygging av Hamar stasjon. Samferdselsdepartementet varslet i Prop. 1 S (2025–2026) om mulig oppstart av prosjektet Hamar stasjon i 2026, og at departementet ville komme tilbake til Stortinget med forslag om kostnadsramme.

Det er gevinster ved samkjøring av prosjektet Hamar stasjon og dobbeltsporutbyggingen mot Hamar. Oppstarten av prosjektet Hamar stasjon må derfor vurderes i lys av det pågående arbeidet med å finne alternative løsninger for prosjektet Sørli–Åkersvika, jf. omtale over.

I omtalen av Flere og raskere tog på Østfoldbanen (Oslo–Fredrikstad) viste Samferdselsdepartementet til at budsjettforslaget for 2026 blant annet legger til rette for å videreføre planarbeidet.

I 2026 gjennomføres nødvendig arbeid med utvikling av infrastrukturkonsept i effektpakken for å forberede oppstart av reguleringsplanarbeidet.

I omtalen av Flere og raskere tog på Vestfoldbanen (Oslo–Skien) viste Samferdselsdepartementet til at budsjettforslaget blant annet la til rette for å videreføre planlegging blant annet for dobbeltspor Stokke–Sandefjord.

Bane NOR har i 2026 jobbet med å forberede underlaget for videre arbeid med reguleringsplan og planprogram. Videre arbeid krever at det inngås større kontrakter knyttet til oppstart av reguleringsplanarbeidet. Dette vil binde opp fremtidige utgifter.

Tilbudsforbedring fra 2028

I desember 2027 innføres et nytt rutetilbud på Østlandet. Det blir den største tilbudsforbedringen på over ti år, med flere avganger og bedre kapasitet. Omleggingen innebærer at region- og flytogtilbudet slås sammen til ett felles togtilbud som Vygruppen AS skal drive. Jernbanedirektoratet, Norske tog AS, Bane NOR SF og Vygruppen samarbeider tett om tiltakene som er nødvendige for å gjennomføre tilbudsforbedringen. For å få til en god og effektiv omlegging må flere forhold være på plass, blant annet levering av nye lokal- og regiontog. Det er risiko for ytterligere forsinkelser i innfasingen, jf. omtale av togmateriell under. Det kan innebære at eksisterende togmateriell må holdes i drift lengre enn forutsatt. Virksomhetene jobber med risikoreduserende tiltak, som for eksempel levetidsforlengende tiltak på eksisterende materiell.

Togmateriell

I Prop. 17 S (2025–2026) Endringar i statsbudsjettet 2025 under Samferdselsdepartementet ble det redegjort for anskaffelsen av nye lokaltog, og at nye tog trolig blir faset inn fra høsten 2026/vinteren 2027. I oppdatert plan fra leverandør om levering av nye tog planlegges det nå å starte innføringen av nye lokaltog i første halvår 2027. Det er risiko for ytterligere forsinkelser i innfasingen.

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2025–2026) om at Jernbanedirektoratet og Norske tog jobbet med å leie inn lokomotiv til Nordlandsbanen for å styrke driftssikkerheten i dag- og nattogtilbudet frem til nye fjerntog settes i drift i 2029/2030, jf. anmodningsvedtak nr. 1123 av 20. juni 2025. I oktober 2025 signerte Norske tog avtale om leie av fire diesellokomotiv som skal brukes på Nordlandsbanen. Det er ventet at det første av de innleide lokomotivene kan settes i drift høsten 2026.

I lys av at elektrifiseringen av Trønderbanen kan bli forsinket, kartlegges det nå alternative løsninger for å dekke behovet for tog på Rørosbanen, jf. Prop. 1 S (2025–2026) for Samferdselsdepartementet. I tillegg må økonomiske, tekniske og juridiske forhold ved bruk av ulike togtyper vurderes opp mot utvikling i togtilbudet på strekningen. Departementet har tidligere opplyst om at fristen for å ev. bestille fjerntog som passer på Rørosbanen, er i mai 2026. Nærmere avklaringer viser at overskridelse av denne fristen ikke får konsekvenser for pris eller leveransetidspunkt. Departementet vil komme tilbake med helhetlig vurdering av materiellbehovet blant annet for Rørosbanen i budsjettforslaget for 2027.

2.12 Klima- og miljødepartementet

Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 6 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1400, post 76 til Klimapanelets (IPCC) syvende syklus med rapporter.

Videre foreslås en rammeoverføring på 1,8 mill. kroner til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. I forbindelse med etableringen av flere fellestjenester i departementsfellesskapet skal service- og kontorstøttetjenester overføres fra departementene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Departementenes digitaliseringsorganisasjon.

Samtidig foreslås det en rammeoverføring fra Digitalisering- og forvaltningsdepartementets kap. 1533 post 45, som følge av mindreforbruk i arbeidet med rassikring av gruveinngangene under de fredede bygningene på Øvre Storwatz på Røros. I nysalderingen for 2024 og 2025 ble det rammeoverført totalt 17 mill. kroner til tiltaket. Tiltaket er nå fullført til 15 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 5,8 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås redusert med 12 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1400, post 76 til økning av Norges bidrag til Klimakonvensjonens sekretariat og arbeid med Klimapanelets (IPCC) syvende syklus med rapporter.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

Det følger av utkast til EØS-komitébeslutning om tilgang til og finansiering av IT-tekniske systemer i CBAM at Norge må bidra med finansiering av drift, etablering og investeringer til forvaltning av felles systemer i EØS. Dette inkluderer CBAM-registeret og tilhørende støttesystemer, samt felles salgsplattform av CBAM-sertifikater. Midlene skal utbetales til EU-kommisjonen. Se ytterligere beskrivelse i Prop. 60 LS (2025–2026). Det er anslått et behov på 14 mill. kroner i 2026 til formålet. Av dette dekkes 5 mill. kroner innenfor gjeldende bevilgning på posten, og 3,3 mill. kroner omdisponeres fra kap. 1420, post 31. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5,7 mill. kroner for å dekke gjenstående beløp.

Klimakonvensjonens sekretariat er avgjørende for at Parisavtalen fungerer. Det foreslås en økning av Norges frivillige bidrag til Klimakonvensjonens sekretariat med 10 mill. kroner, jf. omtale av omdisponering under kap. 1400, post 21. Etter dette vil Norges bidrag i 2026 til Klimakonvensjonens sekretariat, utgjøre 20 mill. kroner.

Til arbeid med Klimapanelets (IPCC) syvende syklus med rapporter foreslås det 8 mill. kroner gjennom en omdisponering fra hhv. kap. 1400, post 01 og 21. Midlene skal legge til rette for at forskere kan bidra i IPCCs arbeid.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 27 mill. kroner.

Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

Post 73 Norges forskningsråd, kan overføres

Posten budsjetteres med en årlig bevilgning med tilhørende tilsagnsfullmakt. Det foreslås å redusere bevilgningen med 47,8 mill. kroner til 450,7 mill. kroner, som følge av forsinkelser i ulike prosjekter. Forsinkelsene innebærer forskyvninger av forpliktelser frem i tid. Tilsagnsfullmakten for 2026 foreslås derfor økt med tilsvarende beløp, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1412 Meteorologiformål

Post 70 Internasjonale samarbeidsprosjekter

Bevilgningen på posten dekker kontingenter til deltakelse i internasjonale meteorologiske organisasjoner. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 9,1 mill. kroner i hovedsak som følge av reduksjoner i kontingenten til den europeiske organisasjonen for meteorologiske satellitter (EUMETSAT).

Kap. 1420 Miljødirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å omdisponere til sammen 6,8 mill. kroner fra kap. 1420 post 31. Av disse er 5,1 mill. kroner knyttet til seks nye stillinger i Miljødirektoratets avdeling for Statens naturoppsyn (SNO) for å opprettholde kapasitet til nødvendige arbeidsoppgaver i verneområder. Bakgrunnen er endringer i arbeidsmiljøloven som har medført at SNO sin praksis over mange år med kjøp av tjenester fra et stort antall enkeltmannsforetak og mindre aksjeselskap, ikke kan videreføres. Ytterligere 1,7 mill. kroner foreslås omdisponert fra kap. 1420 post 31, til to nye stillinger under SNO for å ivareta behovet for økt kontroll, informasjon og oppsyn i Oslofjorden etter innføring av nullfiskeområdene i fjorden.

Videre foreslås å omdisponere 1,3 mill. kroner fra kap. 1420 post 32 til to nye stillinger i Miljødirektoratet for midlertidig å øke kapasiteten i arbeidet med frivillig skogvern.

Det foreslås også å parallelt justere posten med økte inntekter fra andre statlige etater til arbeid med tidsbegrensede prosjekter, jf. omtale under kap. 4420 post 50. Paralleljusteringen øker posten med 2 mill. kroner. Samlet foreslås posten økt med 10,1 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å flytte 2,0 mill. kroner fra kap. 1420 post 32 til en midlertidig økning av kapasiteten hos statsforvalterne med tre stillinger i arbeidet med frivillig skogvern.

For å være forberedt til det store innsiget av pukkellaks som er ventet i 2027, foreslås det å opprette en bestillingsfullmakt på 30 mill. kroner til innkjøp av pukkellaks-feller og utstyr til sortering av pukkellaks fra annen villaks. Det er lang leveringstid på utstyret, og derfor nødvendig å bestille dette i 2026 for levering i 2027.

Post 30 Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder, kan overføres

Posten foreslås økt med 1,8 mill. kroner som følge av salg av statlige friluftsområder, jf. kap. 4420 post 40.

Post 31 Tiltak i verneområder, tiltak for villrein og naturrestaurering, kan overføres

Posten foreslås redusert med 10,1 mill. kroner. Av disse foreslås 6,8 mill. kroner omdisponert til nye stillinger under Statens naturoppsyn, jf. kap. 1420, post 01. Det øvrige beløpet på 3,3 mill. kroner foreslås omdisponert til CBAM, jf. kap. 1400, post 76.

Post 32 Statlige erverv, vern av naturområder, kan overføres

Som en del av forliket om 2026-budsjettet ble bevilgningen til frivillig skogvern økt med 1 mrd. kroner i nysaldert budsjett 2025. Midlene er i all hovedsak overført til 2026. Dette er en kraftig økning fra tidligere års budsjett til skogvern. Det foreslås å omdisponere 3,3 mill. kroner fra midlene til frivillig skogvern til midlertidig økt saksbehandlingskapasitet hos Miljødirektoratet og statsforvalteren, jf. kap. 1420 post 01 og 21.

Post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres

Posten foreslås redusert med 123,7 mill. kroner som følge av avlysning av prosjekter under tilskuddsordningen Klimasats.

Post 62 Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres

Posten gjelder Hurtigbåtprogrammet i Miljødirektoratet. Som følge av oppdaterte anslag for utbetaling foreslås bevilgning økt med 22,4 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten foreslås justert ned med 16 mill. kroner.

Kap. 1424 Statens villreinfond

Det foreslås å etablere et statlig villreinfond for å bedre tilstanden for villrein som blir berørt av vannkraftregulering, finansiert ved innbetaling av engangsbeløp som pålegges vannkraftprodusenter ved revisjon av konsesjonsvilkår etter vassdragsreguleringsloven. Uttak fra fondet inntektsføres i statsbudsjettet under kap. 4424, post 50 og gir grunnlag for tilsvarende utgiftsbevilgninger under kap. 1424.

Post 30 (Ny) Statlige tiltak for villrein i områder berørt av vannkraftregulering, kan nyttes under post 70

Posten skal dekke utgifter som staten selv har til tiltak for villrein, enten disse blir utført av Miljødirektoratet, statsforvaltere eller andre statlige etater.

Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner. Det foreslås at posten tilføyes stikkordet «kan nyttes under post 70» for å kunne tilpasses hvilke typer tiltak som gjennomføres.

For å inngå forpliktelser utover inneværende år, foreslås det en bestillingsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 70 (Ny) Tilskudd til tiltak for villrein i områder berørt av vannkraftregulering, kan nyttes under post 30

Posten skal dekke utgifter til tilskudd til villreintiltak som utføres av andre enn staten.

Det foreslås en bevilgning på 4 mill. kroner. Det foreslås videre at posten tilføyes stikkordet «kan nyttes under post 30» for å kunne tilpasses hvilke typer tiltak som gjennomføres.

Det er i tillegg behov for å kunne gi tilsagn om tilskudd til prosjekter som går utover inneværende år, og det foreslås derfor en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å bidra til finansiering av undersøkelser og tiltak som bedrer levevilkårene for villreinen som blir berørt av vannkraftregulering.

Kriterier for måloppnåelse

Ordningen skal bidra til tiltak som bedrer levevilkårene for villrein som blir berørt av vannkraftreguleringen. Midlene skal i hovedsak benyttes i de villreinområdene hvor konsesjonær har blitt pålagt å innbetale til fondet.

Midlene skal også kunne brukes på tiltak som ikke har direkte tilknytning til vannkraftutbyggingen.

Den faktiske effekten av tilskuddene kan ikke måles fra år til år, men må vurderes i et langsiktig perspektiv og i sammenheng med andre virkemidler og årsaksforhold.

Tildelingskriterier

Det er under utarbeidelse et tilskuddsregelverk som fastsetter hva tilskuddsmidlene kan benyttes til. På nåværende tidspunkt vurderes det at tilskuddsberettigede tiltak omfatter følgende:

• etablering av landbroer i vannmagasin eller over vinteråpne elver

• tilbakeføring til natur av anleggsveier og andre veier, parkeringsplasser mv,

• tilpassing av anleggsveier og andre veier for at villrein lettere kan krysse disse,

• fjerning av luftspenn til fordel for jordkabel,

• sanering/flytting av turisthytter,

• kjøp av fritidsboliger/tomter for sanering eller stans av pågående bruk,

• prosjektledelse, utredning og planlegging knyttet til ovennevnte tiltak.

Det kan også gis tilskudd til andre tiltak som faller innenfor ordningens formål, utover de tiltakene som er nevnt ovenfor.

Det gis ikke tilskudd til tiltak som konsesjonær er blitt pålagt i medhold av vassdrags- eller energilovgivningen. Noen tiltak vil kunne kreve vedtak etter vassdrags- eller energilovgivningen, eventuelle verneforskrifter for området, eller annet relevant lovverk.

For å få tilskudd er det et krav at tiltaket er i samsvar med de overordnede grepene i tiltaksplan for villreinområdet, der slik plan foreligger.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskuddsmottakerne leverer sluttrapporter og regnskap og eventuelt fremdriftsrapporter med regnskap. Det blir gjort en generell formalia- og sannsynlighetskontroll av rapportene og regnskapene. Ordningen forvaltes av Miljødirektoratet.

Kap. 1428 Enova SF

Post 52 (Ny) Tilskudd til landstrøm, kan overføres

Som oppfølging av anmodningsvedtak nr. 691, 25. februar 2021 ble det i 2025 bevilget 100 mill. kroner for å finansiere landstrømanlegg i Flåm. Enova fikk oppdraget med å administrere finansieringen av landstrømanlegget. Utbetalingene vil skje i henhold til fremdriften. I 2025-budsjettet ble det bevilget 43,8 mill. kroner, herunder ble 28,7 mill. kroner regnskapsført og 15,1 mill. kroner overført til 2026

Som følge av oppdaterte prognoser for forventede utbetalinger i 2026 på 44,2 mill. kroner, foreslås det en bevilgning på posten på 29,1 mill. kroner. På grunn av usikker utbetalingstakt foreslås det at posten tilføres stikkord «kan overføres». Det foreslås også en tilsagnsfullmakt på 27,1 mill. kroner for å dekke forpliktelser i kommende år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås økt med 2 mill. kroner for å dekke utgifter til endringer i Riksantikvarens digitale systemer for tilskuddsforvaltning. Det foreslås inndekning fra kap. 1429, post 71.

Det har oppstått behov for å gjennomføre flere endringer i Riksantikvarens digitale systemer for tilskuddsforvaltning, enn det som opprinnelige var forutsatt. Systemene brukes både av Riksantikvaren selv, og av fylkeskommunene i sin behandling av bl.a. søknader fra private eiere av fredet kulturmiljø. Endringene i systemene er nødvendige for å opprettholde en effektivt og digital samhandling mellom forvaltningen og private eiere.

Post 22 Flerårige prosjekt kulturmiljøforvaltning, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner til å installere verdensarv utstillingen Vår verdensarv for verdensarvområdet Struves Meridianbue i Hammerfest. I 2026 vil denne utstillingen også bli installert for verdensarvområdet Nærøyfjorden.

Post 71 Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder tilskuddsordningen for bevaring av fredet kulturmiljø i privat eie. Posten foreslås redusert med 2 mill. kroner for å dekke utgifter i Riksantikvarens digitale systemer for tilskuddsforvaltning, jf. kap. 1429, post 21.

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 7 mill. kroner som følge av økte inntekter under kap. 4471, post 01.

Videre foreslås det å øke bevilgningen med 5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1471, post 21. Dette skyldes behov for justering mellom disse postene knyttet til budsjettering av administrative støttefunksjoner og felleskostnader.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 12 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, Troll forskningsstasjon, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 30 mill. kroner som følge av merinntekter under kap. 4471, post 21, jf. omtale under denne. Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1471, post 01, jf. omtale under denne.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 25 mill. kroner.

Post 23 Eksterne prosjekter, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 7 mill. kroner knyttet til merinntekter under kap. 4471, post 23, jf. omtale under denne.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

I forbindelse med forprosjektet for oppgraderingen av Troll forskningsstasjon i Antarktis, er det inngått avtale omkjøp av spesialutstyr til frakt av byggemateriell over innlandsisen. Det er inngått kontrakter på leveranse av sleder på 35 mill. kroner som ikke kommer til utbetaling før i 2027. Det foreslås derfor å sette ned bevilgningen med 35 mill. kroner, og at det opprettes en bestillingsfullmakt med tilsvarende beløp, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1481 Klimakvoter

Post 22 Internasjonalt samarbeid under Parisavtalens artikkel 6, kan overføres

Som et risikoreduserende tiltak for å nå Norges utslippsmål under Parisavtalen for 2030, jobber regjeringen med å kjøpe klimakvoter tilsvarende opptil 15 mill. tonn CO₂-ekvivalenter frem til 2030 utenfor Europa. For å nå ambisjonen, må arbeidet oppskaleres.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 215 mill. kroner for kvotekjøp og for å legge til rette for nye avtaleinngåelser. Fullmakten for kjøp av klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6, foreslås redusert med tilsvarende beløp til 14,8 mrd. kroner, jf. forslag romertallsvedtak.

De justerte prognosene for kvotekjøp skyldes hovedsakelig forventet utbetaling til Asiabankens karbonfond, Climate Action Catalyst Fund (CACF), for inngåelse av kjøpsavtaler og økte kostnader knyttet til oppskalering av arbeidet med kjøp av klimakvoter under Artikkel 6.

Oppskaleringen innebærer både en styrking av eksisterende samarbeid og etablering av nye samarbeid. Avtalene er ikke ferdigforhandlet, men de vil binde budsjettet i flere år fremover. Gitt den korte tiden til 2030-målet skal være oppfylt, er arbeidet tidssensitivt.

Når det gjelder eksisterende samarbeid, har klima- og miljødepartementet en intensjon om å oppskalere arbeidet i CACF under Asian Development Bank. For å legge til rette for dette foreslås en økning av rammen for å forplikte midler til CACF i fra 50 mill. US dollar til 200 mill. US dollar, jf. forslag til romertallsvedtak. Etablering av nye samarbeid kan inkludere et nytt kjøpsfond. Det kan også bety å opprette samarbeid med aktører som kan bidra til å utvikle prosjekter som Norge kan kjøpe gjennom et av våre kjøpsfond. Til sammen har dette en øvre ramme på 3,2 mrd. kroner med utbetalinger over flere år. Utbetalingene vil i hovedsak være resultatbaserte, altså betaling etter at klimakvoter er levert og verifiserte. Klima- og miljødepartementet jobber for at avtalene både inngås og blir operative de nærmeste månedene.

Det vil kunne komme nye bindinger innenfor rammen av fullmakten dersom det er fremgang i forhandlingene om kjøpsavtaler. Fullmakten gir Klima- og miljødepartementet mulighet til å inngå kjøpsavtaler og andre avtaler med bindinger over flere år.

Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Post 73 Klima- og skoginitiativet, kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 65,2 mill. kroner til inndekning av økte flyktningeutgifter, jf. omtale under Utenriksdepartementet kap. 179, post 21.

Fullmakt til å inngå låneavtale med Tropical Forest Forever Facility

Regjeringen fremmer forslag om tilsagnsfullmakt til å inngå avtale som forplikter staten for inntil 30 mrd. kroner i lån til Tropical Forest Forever Facility (TFFF) over perioden 2026-2035, gitt at visse betingelser for norsk deltakelse anses oppfylt.

TFFF ble lansert på klimamøtet COP30 i november 2025 som en ny finansieringsmekanisme for tropiske skogland som lykkes med å bevare regnskog. Etablering av en global incentivstruktur som gir resultatbasert støtte til land som leverer resultater har vært et mål for Norges regnskogssatsing siden starten i 2008. Under klimatoppmøtet COP30 signerte 66 land, inkludert over 40 tropiske skogland, samt EU en støtteerklæring om TFFF.

Et mål med TFFF er at strukturen blir selvfinansierende over tid. Sponsorland bidrar med subsidiert kapital (juniortransje) som brukes for å låne opp ytterligere kapital i markedet på markedsvilkår (seniortransje). Målet med TFFF er at det skal mobiliseres 125 mrd. dollar i de to transjene. Ved en lavere kapitalbase, vil beløpet som kan utbetales til skogland reduseres. Fondet vil investeres i en portefølje av verdipapirer med høyere forventet avkastning. Investeringsmandatet til fondet er under utvikling. Etter tilbakebetaling av renter og avdrag, administrative kostnader, avsetning til reserver for å ta ned risiko og oppbygging av egenkapital, skal fondets overskudd overføres til skogland som leverer dokumenterte resultater på skogbevaring. Kun skogland som har tilstrekkelig lav avskoging, kvalifiserer for utbetaling. Utbetalingen bestemmes årlig basert på hvor mye skog de har bevart, med fratrekk for avskoging. Skoglandenes resultater skal bekreftes av satellittbilder. Dersom overskuddet fra investeringene overstiger skoglandenes resultater, økes egenkapitalen. Dersom det er for lite overskudd til å betale alle resultatene for skogbevaring, senkes prisen per hektar bevart skog. Etter at bidrag (både renter og avdrag) fra sponsorlander nedbetalt (anslått til 40 år), er målet at det er opparbeidet tilstrekkelig egenkapital i TFFF til at fondet er selvfinansierende og dermed kan fortsette med årlige utbetalinger til skogland uten tilførsel av ytterligere kapital fra sponsorland.

Regjeringen annonserte på COP30, med forbehold som Stortingets samtykke, at Norge vil bidra med et lån på inntil 30 mrd. kroner i perioden 2026-2035, fordelt med 3 mrd. kroner årlig, under følgende betingelser:

• Minst 100 mrd. kroner / 10 mrd. dollar må være mobilisert til juniortransjen i løpet av 2026

• Norges bidrag skal ikke utgjøre mer enn 20 pst. av juniortransjen

• TFFF er basert på en bærekraftig finansieringsmodell

Norge har over tid vært en av de største giverne til tiltak for å redusere tropisk avskoging. For at TFFF skal fungere, er det nødvendig at flere sponsorland bidrar. Derfor skal ikke Norges bidrag overstige 20 pst. av kapitalen i juniortransjen. Samtidig må TFFF vise at initiativet kan oppskaleres raskt, og regjeringen har derfor satt som betingelse at 100 mrd. kroner må være mobilisert i løpet av 2026. Brasil og andre sponsorland refererer til denne betingelsen som et felles mål for 2026, på veien mot 25 mrd. dollar på sikt.

På COP30 annonserte regjeringen også at en forutsetning for deltakelse i TFFF er at den endelige finansieringsmodellen er bærekraftig. Dette innebærer at risikoen Norge påtar seg er forholdsmessig og akseptabel. Modellen må forventes å kunne bli selvfinansierende på sikt, og utbetale tilstrekkelig kontantstrøm både til sponsorland og skogland. Klima- og miljødepartementet har engasjert en finansiell rådgiver til å bistå i arbeidet med finansieringsmodellen og fondets investeringsmandat. Flere sentrale elementer knyttet til selve finansieringsmodellen, organisering og tilhørende styresett er ikke avklart, herunder risikofordelingen mellom sponsorlandene.

Regjeringen ser det ikke som aktuelt for Norge å bidra med garantier eller annen sikkerhet utover det opprinnelige lånet, dersom finansieringsmodellen kommer under press.

Så langt har investorer annonsert ulike typer bidrag på opptil 6,7 mrd. dollar til juniortransjen, inkludert fra Norge, Brasil, Indonesia, Frankrike og Tyskland. Det tyske bidraget er ikke et lån, men innskudd som egenkapital. Brasil har planer om å utbetale hele sitt lånebidrag i 2026. Klima- og miljødepartementet vurderer det som realistisk at TFFF kan mobilisere 10 mrd. dollar innen utgangen av 2026.

Bidrag til juniortransjen i TFFF kan komme i ulike former, som lån, egenkapital, garantier eller tilskudd. De kan også bli utbetalt over ulik tidshorisont. Det pågår et arbeid mellom landene for å vurdere hvordan ulike bidrag virker inn på finansieringsmodellen, og kan telles mot finansieringsmålene TFFF har satt. Det norske bidraget på inntil 30 mrd. kroner regnes inn i det kortsiktige mobiliseringsmålet på 100 mrd. kroner. Det norske bidraget vil ikke kunne utbetales i sin helhet før juniortransjen har sikret seg annonserte bidrag fra andre sponsorland på 120 mrd. kroner, gitt vilkåret om at Norges bidrag ikke skal utgjøre mer enn 20 pst. av juniortransjen.

Norge har delt styrelederansvar for TFFF sammen med Brasil i perioden inntil fasiliteten og investeringsfondet er etablert med egne styrer. Det gir Norge en større mulighet til å påvirke retningen på TFFF, basert på mer enn 15 års erfaringer fra Klima- og skoginitiativet.

Etter lanseringen på COP30 har TFFF blitt satt opp i to parallelle strukturer, hver del med sitt eget overgangsstyre hvor Norge er representert:

• 1. Tropical Forest Investment Fund (TFIF) skal motta lån eller egenkapital fra investorland og bruke denne kapitalen til å generere et overførbart overskudd. Forslaget er at TFIF vil etableres som en egen juridisk enhet, i en egnet jurisdiksjon, hvor sponsorlandene vil bli enige om representanter til styret. Styret skal bestå av personer med høy relevant finansekspertise. Overgangsstyret for TFIF jobber nå for å definere den finansielle modellen nærmere, inkludert prinsipper for investeringsmandatet og hvor mye som skal holdes tilbake til egenkapital/reserver. Valgene vil påvirke risikoen i juniortransjen, samt utsiktene til årlige utbetalinger til skogland.

• 2. Tropical Forest Forever Facility (TFFF-fasiliteten) vil ha i oppgave å fordele TFIFs overførbare overskudd til skogland som har bevart skog. Arbeidet konsentreres på å definere en operasjonsmanual for det skogtekniske arbeidet, regelverk knyttet til TFFFs betingelse om at 20 pst. av inntektene skal kanaliseres til urfolk og lokalsamfunn, og prosedyrer for innhenting og vurdering av rapportering. Verdensbanken er løpende involvert i arbeidet med å formalisere fasiliteten og etablere nødvendige formelle strukturer. Det endelige styret i TFFF-fasiliteten vil ha en lik blanding av sponsorland og skogland. Verdensbanken vil bemanne et sekretariat, og ha en trustee-funksjon.

Regjeringen fremmer nå forslag om tilsagnsfullmakt til å forplikte staten for 30 mrd. kroner i lån til TFFF, gitt at betingelsene for norsk deltakelse beskrevet over, anses oppfylt, jf. forslag til romertallsvedtak. Det er vanskelig å si akkurat når betingelsene vil bli oppfylt og en norsk utbetaling kan skje. Med delt styrelederansvar bidrar regjeringen i arbeidet med mobilisering av andre sponsorland til TFFF.

Forutsatt at betingelsene for norsk deltakelse i TFFF innfris, planlegges det for at et lånebidrag på inntil 3 mrd. kroner utbetales årlig i perioden 2026-2035. Et norsk bidrag vil være et lån med subsidieelement. Det må derfor vurderes hvor stor andel av lånebeløpet som kan budsjetteres som lånetransaksjon, jf. omtale av prinsipper og praksis for budsjettering av lånetransaksjoner i avsnitt 8.1 i Prop. 1 S (2025–2026) Statsbudsjettet 2026 (Gul bok). Resterende andel av lånebeløpet vil bli foreslått omdisponert fra post 73 Klima- og skoginitiativet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med konkret forslag til bevilgning, inkludert budsjettering, når betingelsene for norsk deltakelse er oppfylt.

Norsk bistand er i all hovedsak basert på regelverket for Official Development Assistance (ODA), som vedtas av OECDs utviklingskomite (DAC). Det er til vurdering hvor stor andel av et norsk lånebidrag til TFFF som kan rapporteres som ODA. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en tilrådning i forbindelse med forslag om bevilgning.

Kap. 4420 Miljødirektoratet

Post 40 (Ny) Salg av eiendom og innløsning av festetomter i statlig sikrede friluftslivsområder

Posten foreslås økt med 1,8 mill. kroner som følge av salg av festetomter på statlig sikrede friluftslivsområder, med tilsvarende økning under kap. 1420 post 30.

Post 50 (Ny) Overføringer fra andre statlige regnskaper

Det forventes inntekter fra andre statlige etater til arbeid med tidsbegrensede prosjekter på 2 mill. kroner. Det foreslås derfor at kap. 4420 post 50 økes med 2 mill. kroner, med tilsvarende økning under kap. 1420 post 01.

Kap. 4424 Statens villreinfond

Det foreslås å etablere Statens villreinfond, jf. omtale under kap. 1424.

I de tilfeller hvor vassdragsreguleringer påvirker villreinen og man ikke finner andre egnede avbøtende tiltak, kan vassdragsregulantene ved revisjon av konsesjonsvilkår bli pålagt å betale et bestemt engangsbeløp til villreinfondet etter vassdragsreguleringsloven. Midlene konsesjonærene blir pålagt å betale, skal være øremerket finansiering av undersøkelser og tiltak som bedrer levevilkårene for villrein.

Tiltakene skal hovedsakelig bedre forholdene for den villreinbestanden som er påvirket av vannkraftutbyggingen. Det vil være aktuelt å bruke fondet til å finansiere tiltak i tiltaksplaner for villrein for å gjenopprette trekkruter for villrein som har gått ut av bruk som følge av vannkraftutbygging. Midlene skal også kunne brukes på tiltak som ikke har direkte tilknytning til vannkraftutbygging, men som bedrer forholdene for villreinen.

Energidepartementet ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er ansvarlig for å påse at konsesjonærene innbetaler engangsbeløpet til villreinfondet. Klima- og miljøverndepartementet ved Miljødirektoratet skal ha ansvar for fondet og forvaltningen av dets midler. Det vil bli etablert et tilskuddsregelverk (jf. kap. 1424, post 70) og en instruks for fondet.

Nærmere om Statens villreinfond

Inntekter

Engangsbeløp som vassdragskonsesjonærene er pålagt å innbetale, innbetales direkte i Statens villreinfond. Uttak fra fondet inntektsføres i statsbudsjettet under kap. 4424, post 50 og gir grunnlag for tilsvarende utgiftsbevilgningene under kap. 1424.

I 2026 budsjetteres det med innbetalinger til fondet på totalt 54 mill. kroner, og inntektsføring i statsbudsjettet under kap. 4424, post 50 på 7 mill. kroner, jf. tabellen nedenfor.

Post 50 (Ny) Overføring fra Statens villreinfond

Det foreslås en inntektsbevilgning på 7 mill. kroner i 2026. Inntektsbevilgningen gir som omtalt over grunnlag for tilsvarende utgifter under kap. 1424.

Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

Post 01 Diverse inntekter

Anslaget for inntekter fra salg av kart, flybilder, publikasjoner og administrasjonsgebyr og overhead fra eksterne prosjekter er høyere enn budsjettert. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 7 mill. kroner, mot en justering med samme beløp på kap. 1471, post 01

Post 21 Inntekter, Antarktis

Inntektene foreslås økt med 30 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 1471, post 21. Økningen skyldes 5 mill. kroner i økte inntekter for frakt av materiell til Antarktis.

Resterende økning på 25 mill. kroner skyldes endret regnskapspraksis i Norsk Polarinstitutt i tråd med bevilgningsreglementet, slik at refusjon av utgifter fremover skal regnskapsføres som inntekter.

Post 23 Eksterne forskningsprosjekter

Det er anslått at inntektene på posten vil øke, sammenlignet med saldert budsjett 2026. Det foreslås derfor øke bevilgningen på posten med 7 mill. kroner, mot en tilsvarende økning som omtalt på kap. 1471, post 21.

Kap. 4481 Salg av klimakvoter

Post 01 Salgsinntekter

Oppdatert anslag på inntekter fra kvotesalg i 2026 er 1 225,5 mill. kroner. Det er 392,4 mill. kroner lavere enn Saldert budsjett for 2026. Reduksjonen skyldes både at Norge får auksjonere færre klimakvoter, samt at flere klimakvoter skal tas ut av kvotemarkedet og settes inn på markedsstabliseringsreserven enn lagt til grunn i anslaget i Saldert budsjett.

Bevilgningen på posten foreslås dermed redusert med 392,4 mill. kroner.

Andre saker

Oppfølging av anmodninger

Anmodning om virkemidler for å motvirke økte utslipp som følge av redusert veibruksavgift

Ved behandling Innst. 2 S (2025–2026) fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 48 (2025–2026):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at klimagassutslippene ikke skal øke som følge av endringene i veibruksavgiften sammenlignet med budsjettforslaget som regjeringen la frem i oktober og vil komme tilbake med forslag til endret virkemiddelbruk i revidert nasjonalbudsjett. Endringene skal gi utslippskutt som minimum tilsvarer utslippsøkningen som følger av kutt i veibruksavgiften.»

Norge har lang tradisjon for å føre en ambisiøs klimapolitikk og har siden tidlig på 1990-tallet vært et foregangsland når det gjelder prinsippet om at forurenser skal betale. I dag er om lag 85 pst. av norske utslipp priset gjennom avgifter og deltakelse i EUs kvotesystem. I tillegg til en forutsigbar opptrapping av CO₂-avgiften bidrar virkemidler som støtte gjennom for eksempel Enova, krav, reguleringer og brukerfordeler til at utslippene går nedover. I 2024 falt norske klimagassutslipp med 4,1 pst. sammenlignet med året før. Fra 2020 til 2024 har utslippene gått ned med 9,6 pst. Norske virksomheter bidrar også til betydelige utslippsreduksjoner gjennom deltakelsen i EUs kvotesystem, og Norge finansierer ytterligere utslippskutt internasjonalt gjennom artikkel 6-samarbeid under Parisavtalen, Klima- og skoginitiativet, Klimainvesteringsfondet mv.

Gjennom det årlige arbeidet med klimastatus- og plan følger regjeringen opp eksisterende planer og foreslår nye eller forsterkede virkemidler for å oppfylle klimamålene. Et nylig eksempel på oppfølging av klimaplanen er regjeringens fastsatte krav til klimagassintensiteten til offshorefartøy frem mot 2040. Dette vil bidra til store utslippskutt og utvikling av klimavennlig teknologi i maritim sektor. Kravet er innrettet på en forutsigbar og fleksibel måte og gjelder operatører på norsk sokkel og fartøy de benytter i forbindelse med petroleumsvirksomhet.

For å følge opp anmodningsvedtak 48 har regjeringen sendt på høring forslag om krav til nullutslippsløsninger og biogass ved offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid. Forslaget går ut på at en andel av energibruken på bygge- og anleggsplasser i offentlig regi skal være nullutslipp eller biogass. Det er anslått at kravet med innføring fra 1.1.2027, kan gi utslippsreduksjoner på om lag 0,4 mill. tonn over perioden 2027–2030. Det tilsvarer den beregnede utslippsøkningen som følge av endringene i veibruksavgiften sammenlignet med budsjettforslaget som regjeringen la frem i oktober.

Høringsforslaget fra regjeringen vil øke de offentlige virksomhetenes etterspørsel etter utslippsfrie løsninger og bidra til å modne teknologien og markedet for slike løsninger. Minimumskravet kan også gi økt forutsigbarhet for bransjen, da alle offentlige virksomheter stiller samme krav. Samtidig vil kravet øke kostnadene til det offentlige frem til nullutslippsløsninger er konkurransedyktig på pris. Siden et krav kan favorisere større aktører vil det også kunne ha uheldige konkurranseeffekter. Regjeringens forslag innebærer at en lav andel av energibruken skal være nullutslipp i første omgang, noe som gir aktørene tid til å tilpasse seg. I høringen bes det om innspill på hva som bør være nivå for minimumskravet, og hvordan dette skal trappes opp.

Anmodningsvedtak 48 anses med dette som fulgt opp.

2.13 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Kap. 1500 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak lønn, husleie og andre faste driftsutgifter i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

I forbindelse med etableringen av flere fellestjenester i departementsfellesskapet skal service- og kontorstøttetjenester overføres fra departementene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Departementenes digitaliseringsorganisasjon. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen dekker Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets behov for kjøp av statistikk, data, utredninger, evalueringer og formidling av kunnskap og gjennomføring av midlertidige tiltak og prosjekter.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forbindelse med åpningen av det nasjonale minnestedet etter 22. juli 2011 i regjeringskvartalet.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 1510, post 01 til Effektiv informasjonsutveksling mellom regjeringen og Stortinget (EIREST), jf. omtale under kap. 1510, post 01.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner.

Kap. 1510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter for Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til fellestjenester for departementene og Statsministerens kontor.

I forbindelse med etableringen av flere fellestjenester i departementsfellesskapet skal service- og kontorstøttetjenester overføres fra departementene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Departementenes digitaliseringsorganisasjon. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen med 17,8 mill. kroner mot en reduksjon av departementenes driftsposter. Utgiftsanslagene er usikre, og det kan være behov for senere justeringer.

I forbindelse med etableringen av flere fellestjenester i departementsfellesskapet er det også besluttet at Utenriksdepartementet skal overføre sine trykkeritjenester til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon i 2026. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 100, post 01.

Ansvaret for driften av regjeringens representasjonsanlegg ble fra og med 1. januar 2026 overført fra Utenriksdepartementet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon vil stå for selve driften av anlegget. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen med 55,5 mill. kroner mot en reduksjon av bevilgningene på kap. 100, post 01 med 5,9 mill. kroner og kap. 103, post 01 med 49,6 mill. kroner.

Effektiv informasjonsutveksling mellom regjeringen og Stortinget (EIREST) skal bidra til effektiv og sikker informasjonsutveksling mellom regjeringen og Stortinget. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon holder i dette arbeidet for departementene. Det foreslås å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1500, post 21.

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon har høy driftsaktivitet i forbindelse med innflytting av departementene og idriftsettelse av nye tjenester i nytt regjeringskvartal, utflytting av teknisk utstyr fra tidligere departementsbygninger og arbeid med etablering av flere fellestjenester. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 15 mill. kroner mot en reduksjon av bevilgningene på post 22 med 10 mill. kroner og post 45 med 5 mill. kroner.

Det er behov for å flytte midler til lisensutgifter til nødnett i nytt regjeringskvartal fra Departementenes digitaliseringsorganisasjon til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon fordi sistnevnte har ansvaret for å koordinere nødnett både i eksisterende bygningsmasse og i nytt regjeringskvartal. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1515, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 91,5 mill. kroner.

Post 22 Fellesutgifter

Bevilgningen dekker husleie og andre fellesutgifter for fellesarealene for departementene og statsforvaltningens avtale med Kopinor.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på post 01, jf. omtale under post 01.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til investeringer, vedlikehold, utskifting av utstyr og utviklingskostnader til tjenesteleveranser innenfor tjenesteområdene HR-tjenester, fasilitetstjenester og innkjøps- og oversettelsestjenester.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på post 01, jf. omtale under post 01.

Kap. 1515 Departementenes digitaliseringsorganisasjon

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter for Departementenes digitaliseringsorganisasjon. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til digitale fellestjenester for departementene og Statsministerens kontor.

I forbindelse med etableringen av flere fellestjenester i departementsfellesskapet skal service- og kontorstøttetjenester overføres fra departementene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Departementenes digitaliseringsorganisasjon. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen med 7,8 mill. kroner mot en reduksjon av departementenes driftsposter. Utgiftsanslagene er usikre, og det kan være behov for senere justeringer.

Som følge av en skjerpet geopolitisk situasjon og et økt behov for sikkerhet og beredskap knyttet til skjermingsverdige verdier i sikker teknisk infrastruktur, er det vurdert som nødvendig at Departementenes digitaliseringsorganisasjon etablerer en vaktordning i sikker teknisk infrastruktur. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på post 22.

Som følge av økte brukerbetalte inntekter fra Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, foreslås det å øke bevilgningen med 32,4 mill. kroner mot en økning av inntektene på kap. 4515, post 01 med 6,7 mill. kroner og post 02 med 25,7 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 1510, post 01 til dekning av lisensutgifter til nødnett i nytt regjeringskvartal, jf. omtale under kap. 1510, post 01.

Det foreslås å flytte midler knyttet til reinvesteringer av datautstyr til utenriksstasjonene og AV- og IKT- utstyr i fellesarealer i nytt regjeringskvartal til post 45. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 10 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post 45.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 32,2 mill. kroner.

Post 22 Større IKT-/digitaliseringsprosjekter, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til store IKT- og digitaliseringsprosjekter som Departementenes digitaliseringsorganisasjon skal utføre for departementsfellesskapet.

Det foreslås at Departementenes digitaliseringsorganisasjon kan benytte midler innenfor gjeldende bevilgning til forprosjektering av IKT-brukerutstyr for senere byggetrinn for nytt regjeringskvartal.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på post 01 til etablering av vaktordning i Departementenes digitaliseringsorganisasjon i sikker teknisk infrastruktur, jf. omtale under post 01.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til investeringer, vedlikehold, utskifting av utstyr og utviklingskostnader til tjenesteleveranser innenfor digitale tjenester.

Som følge av flytting av midler knyttet til reinvesteringer av datautstyr til utenriksstasjonene og AV- og IKT- utstyr i fellesarealer i nytt regjeringskvartal, foreslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på post 01.

Kap. 4515 Departementenes digitaliseringsorganisasjon

Post 01 Diverse inntekter

På posten føres betalinger for standard- og tilleggstjenester til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, 22. juli-senteret og Statsbygg. Størrelsen på beløpet varierer med arbeidet i prosjektene.

Det foreslås å øke bevilgningen med 6,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 1515, post 01.

Post 02 Brukerbetalinger

På posten føres brukerbetaling for tilleggstjenester til departementene og Statsministerens kontor.

Det foreslås å øke bevilgningen med 25,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 1515, post 01.

Kap. 1520 Statsforvalterne

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære lønns- og driftsutgifter for statsforvalterne og Statsforvalterens fellestjenester. Bevilgningen skal bidra til forsvarlig gjennomføring av oppgavene fra 14 departementer.

En sterk vekst i antall rettighetsklager siden 2022 har medført en ubalanse mellom ressurser og oppgaver på sosialtjenesteområdet. Statsforvalterne har behov for en bevilgningsøkning som skal bidra til å forhindre lange saksbehandlingstider for rettighetsklager i embetene i tiden fremover, samt å forhindre at øvrige oppgaver på sosialtjenesteområdet som for eksempel tilsyn, veiledning og opplæring i Nav-kontorene må nedprioriteres på grunn av høy klageinngang. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 5,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av Arbeids- og inkluderingsdepartementets kap. 621, post 63. Regjeringen vil komme tilbake til en eventuell varig styrking av statsforvalterne i statsbudsjettet for 2027.

Kap. 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen dekker midler til videreføring av prosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp.

Det foreslås å øke bevilgningen til byggeprosjektet Vikingtidsmuseet med 40 mill. kroner for å rehabilitere det eksisterende museet på Bygdøy. Rehabiliteringen vil inngå i pågående prosjekt, og dekkes innenfor gjeldende kostnadsramme, jf. omtale av museet under Kunnskapsdepartementet.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Posten gjelder midler til kunstnerisk utsmykking i statlige bygg under oppføring, også for byggeprosjekter på kap. 2445 Statsbygg. Bevilgningen disponeres av Kunst i offentlige rom (KORO) som gjennomfører kunstprosjektene. Kostnader til kunstnerisk utsmykking blir ikke tatt inn i grunnlaget for husleieberegningen.

Som følge av høyt aktivitetsnivå og at det pågår flere store prosjekter foreslås det å øke bevilgningen med 8 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen gjelder de tilfeller der Statsbygg får i oppdrag å prosjektere og bistå i anskaffelsen av brukerutstyr til byggeprosjektene. Det inkluderer også brukerutstyr til byggeprosjekter på kap. 2445 Statsbygg. Bevilgningen gjelder i tillegg nødvendige sikringstiltak på Nationaltheatret. Et brukerutstyrsprosjekt er et separat prosjekt med egne økonomiske rammer, og er ikke del av byggeprosjektet, selv om deler av prosjektene normalt er tett integrerte. Oppdragsdepartementet er ansvarlig for gjennomføring av brukerutstyrsprosjektet, også i de tilfellene Statsbygg hjelper til med innkjøpene.

Som følge av at Norsk havteknologisenter har et lavere likviditetsbehov enn bevilget grunnet forsinkelser i prosjektet foreslås det å redusere bevilgningen med 400 mill. kroner.

Kap. 1533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til restaurerings- og rehabiliteringsarbeid ved eiendommene.

Det er bevilget til sammen 17 mill. kroner til rassikring av gruveinngangene under de fredede bygningene på Øvre Storwartz på Røros, finansiert med rammeoverførte midler fra Klima- og miljødepartementet. Tiltaket er gjennomført til 15 mill. kroner. De ubrukte midlene skal tilbakeføres til Klima- og miljødepartementet, og det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 1400, post 01.

Kap. 1534 Erstatningslokaler for departementene

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker tilbakeføringskostnader av sikringstiltak som ble opprettet i og rundt erstatningslokalene for departementene.

Arbeidet med å tilbakestille Gullhaug torg 4 blir trolig utsatt til tidlig på 2030-tallet. Endringen forutsetter at Oslo politidistrikt benytter lokalene. Kostnader til tilbakestilling påløper etter at Oslo politidistrikt har flyttet ut.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 108,5 mill. kroner.

Kap. 2445 Statsbygg

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen dekker midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Midlene skal sikre best mulig fremdrift i pågående prosjekter.

Som følge av at nytt regjeringskvartal byggetrinn 2 del I og Griegakademiet har oppdaterte betalingsplaner og dermed lavere likviditetsbehov enn bevilget, foreslås det å redusere bevilgningen med 200 mill. kroner.

I 2024 ble en faktura for rehabilitering av et område i 22. juli-senteret betalt av senterets bevilgning på kap. 229, post 45, mens den skulle ha vært finansiert innenfor byggeprosjektet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 229, post 45.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 205 mill. kroner.

Post 39 Byggelånsrenter, kan overføres

Bevilgningen dekker byggelånsrenter, som i tråd med økonomimodellen for Statsbygg blir aktiverte i balansen på investeringspostene 30 til 34, og dermed er en utgift.

Som følge av lavere forventet forbruk på kap. 2445 enn først antatt, foreslås det å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner.

Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Bevilgningen gjelder kjøp av eiendommer og tomter til bruk i aktuelle byggeprosjekter.

Det pågår et forprosjekt for å realisere et nytt politihus i Bergen. I den forbindelse foreslås det å øke bevilgningen med 225 mill. kroner til kjøp av eiendom.

Kap. 1540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres

Bevilgningen dekker utvikling, forvaltning og drift av de nasjonale fellesløsningene som Digitaliseringsdirektoratet har ansvar for. Bevilgningen dekker også direktoratets innsats knyttet til sikkerhet i de digitale fellesløsningene.

Altinn er en viktig fellesløsning for digital dialog mellom offentlige etater, næringsliv og privatpersoner. Det er etablert et program, Nye Altinn, med Digitaliseringsdirektoratet, Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Brønnøysundregistrene, som skal modernisere Altinn-plattformen. Den nye plattformen skal ivareta kravene til sikkerhet, regulatoriske rammevilkår, etterleving av personvern og tjenesteeiernes funksjonelle behov. Programmet skal også flytte tjenester fra Altinn II til den moderniserte plattformen.

I 2024 vedtok Stortinget en kostnadsramme på 1 267 mill. kroner for programmet Nye Altinn, prisjustert til 1 372 mill. kroner i 2026. Det er i statsbudsjettet for 2026 bevilget 190,2 mill. kroner til investeringskostnader for Nye Altinn i Digitaliseringsdirektoratet, Skatteetaten, SSB og Brønnøysundregistrene.

Arbeidet med Nye Altinn er omfattende, med en stram tidsplan og høy risiko. Programmet skal etter planen avsluttes i desember 2026. Oppdaterte prognoser per februar 2026 viser et merbehov på til sammen 52 mill. kroner knyttet til økte kostnader i forbindelse med dokumenterte forsinkelser og økt omfang av innføringsaktiviteter og risikoreduserende tiltak. Bevilgningen foreslås derfor økt med 52 mill. kroner. Programmet vil med bevilgningsøkningen fortsatt være innenfor vedtatt kostnadsramme.

Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å bidra til gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter og realisering av gevinster.

Gjennomførte prosjekter som fikk tilsagn fra tilsagnsrammen i 2023 har til sammen et mindreforbruk på 38,1 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 38,1 mill. kroner.

Kap. 1543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur, som ble lagt frem i september 2025, skal klargjøre kritisk digital infrastruktur for krise og krig. En rekke tiltak i planen, mange komplekse og omfattende, skal følges opp parallelt med eksisterende tiltak som finansieres over posten. Det er behov for å øke kapasiteten i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, slik at tiltakene i sikkerhetsplanen kan gjennomføres i planperioden 2026–2030 på en god og effektiv måte.

Bevilgningen foreslås derfor økt med 2,6 mill. kroner.

EUs forordning om cybersikkerhet i produkter med digitale elementer (CRA) er et sektorovergripende regelverk med bindende cybersikkerhetskrav for produkter med digitale elementer. CRA omfatter alt fra for eksempel smartklokker og leketøy til rutere, brannmurer og programvare. Regelverket skal redusere sårbarheter i produkter og sikre at produsenter blir ansvarlige for cybersikkerheten i hele produktets livssyklus.

Ved gjennomføring av regelverket skal Norge utpeke myndighetsfunksjoner, i hovedsak ansvaret for å føre tilsyn med markedsaktørene, utpeking av tekniske kontrollorgan og håndtering av CSIRT som skal motta notifiseringer fra utstyrsprodusenter om sårbarheter som har blitt utnyttet i produkter. Oppgavene skal utføres av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Bevilgningen foreslås økt med 1,95 mill. for å følge opp ansvaret etter CRA.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 4,6 mill. kroner.

Post 22 Nytt nødnett, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til prosjektet nytt nødnett. Nødnett er det landsdekkende nettet for nød- og beredskapskommunikasjon i Norge. Staten har kontrakt med Motorola om drift av dagens nødnett til og med 2031.

Nytt nødnett skal bruke de kommersielle mobilnettene som bærere. Dette skal gi en robust løsning som også ivaretar konkurranse i mobilmarkedet. Nytt nødnett skal sikre at nød- og beredskapsaktørene kan løse oppdragene sine på en tryggere og mer effektiv måte, med blant annet deling av data og video, i tillegg til dagens tale. Løsningen muliggjør utviklingen av nye tjenester i fremtiden. Det nye nødnettet skal være klart til migrering ved utgangen av 2029 og alle brukere skal være migrert fra dagens nødnett innen utgangen av 2031, noe som gir en svært stram tidsplan. Forsinkelser vil ha svært høy kostnad, og for å kunne gjennomføre prosjektet i tide og få kontroll på viktige usikkerheter forut for investeringsoppstart er det behov for risikoreduserende tiltak som tidlig testing, utvikling og pilotering samt å styrke prosjektorganisasjonen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og å styrke samarbeidet med brukerorganisasjonene.

Bevilgningen foreslås derfor økt med 100 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker blant annet måleutstyr til analyse- og tilsynsvirksomhet på radiofrekvensområdet, videreutvikling av Nasjonal kommunikasjonsmyndighets IT-løsninger og -utstyr og utvikling av analysemodeller som brukes i arbeidet med regulering av markedsutgifter i forbindelse med prosjektet for nytt nødnett.

Distribusjon av robust og høypresis tid er avgjørende for tilstrekkelig sikkerhet og videre utvikling innenfor en rekke sektorer. Den vanligste metoden for å skaffe seg nøyaktig tid i dag, er fra globale satellittnavigasjonssystemer som GPS og Galileo. Disse systemene er sårbare for frekvensforstyrrelser, med potensielt alvorlige konsekvenser for digital infrastruktur for kritiske og sentrale samfunnsfunksjoner. I Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur varslet regjeringen at man ville vurdere å etablere en nasjonal tjeneste for distribusjon av nøyaktig tid, som tilleggstjeneste og redundans til eksisterende tjenester.

For å sørge for et tilstrekkelig utredet kunnskapsgrunnlag foreslås bevilgningen økt med 2,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 70.

Post 70 Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres

Bevilgningen brukes til tiltak for å styrke beredskapsevnen og gjøre ekomnettene mer robuste, blant annet på grunn av mer ekstremvær, et endret trusselbilde og økt avhengighet av elektronisk kommunikasjon og digitale tjenester på tvers av alle sektorer.

Det er behov for å gjennomføre tiltak for å styrke kommunikasjonen mellom Svalbard og fastlandet. Bevilgningen foreslås derfor økt med 25 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 2,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post 45, jf. omtale under post 45.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 22,1 mill. kroner.

Kap. 1560 Tariffavtalte avsetninger mv.

Post 72 Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene

Virksomheter som er medlemmer i Statens pensjonskasse skal betale en aktuarielt beregnet premie (arbeidsgiverandel), slik det gjøres i privat sektor.

Tjenestemannsorganisasjonene betaler ikke arbeidsgiverandel for ansatte som har ulønnet permisjon fra statlig virksomhet for å ha verv eller være ansatt i en slik organisasjon. I samsvar med permisjonsavtalen betaler organisasjonene kun 2 pst. medlemsinnskudd. For å synliggjøre statens årlige bidrag til tjenestemannsorganisasjonene på pensjonsområdet, budsjetteres disse premiekostnadene på en egen post i statsbudsjettet. Posten inkluderer også arbeidsgiveravgift.

Som følge av nye anslag for premiekostnadene, foreslås det å redusere bevilgningen med 3,5 mill. kroner.

Kap. 1565 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker kostnadene til Statens pensjonskasse for å administrere boliglånsordningen. Hoveddelen av kostnadene dekkes av lånekundene gjennom betaling av ulike former for gebyr, jf. kap. 4565, post 01.

Som følge av nye anslag for administrasjonskostnadene, foreslås det å øke bevilgningen med 6 mill. kroner.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Bevilgningen dekker forventede brutto utlån til boliglån i Statens pensjonskasse, og beregnede, men ikke betalte renter på lånene.

Som følge av nye anslag for antall utbetalte lån, foreslås det å øke bevilgningen med 4 700 mill. kroner.

Kap. 4565 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Bevilgningen gjelder innbetaling av gebyrer fra låntakerne i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr o.l.

Som følge av nye anslag for innbetaling av gebyrer, foreslås det å øke bevilgningen med 6 mill. kroner.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag, innfrielser av boliglån og tilbakeføring av beregnede opptjente, men ikke betalte renteinntekter og tilbakeføring av tap.

Som følge av nye anslag for forventede ordinære avdrag og innfrielser av lån, foreslås det å øke bevilgningen med 800 mill. kroner.

Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 80 Renter

Bevilgningen gjelder renteinntekter og opptjente, ikke betalte renter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Som følge av nye anslag for gjennomsnittlig låneportefølje, foreslås det å redusere bevilgningen med 263 mill. kroner.

Kap. 4567 Gruppelivsforsikring

Post 01 Premieinntekter

Posten omfatter innbetaling av premie for de virksomhetene som betaler gruppelivspremie direkte til Statens pensjonskasse.

Som følge av nye anslag for premieinntekter på bakgrunn av at virksomheter som ikke er omfattet av hovedtariffavtalene i staten ikke lenger kan ha gruppelivsordning i Statens pensjonskasse, foreslås det å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner.

Andre saker

Tilsagnsfullmakt Norges forskningsråd

Bevilgningen på kap. 1500, post 71 dekker Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets behov for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av Norges forskningsråd. Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Tilsagnsrammen er summen av nye tilsagn som kan gis i budsjettåret og er den relevante størrelsen for å vurdere aktiviteten på ordningen. Bevilgningen dekker den delen av tilsagn gitt i budsjettåret som forventes å bli utbetalt i samme år, og tilsagn fra tidligere år som antas å komme til utbetaling dette budsjettåret. Tilsagnsfullmakten viser statens forpliktelser ved utgangen av året, det vil si den delen av gitte tilsagn som enda ikke er utbetalt.

Stortinget har samtykket i en tilsagnsfullmakt på 256,6 mill. kroner i 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026) og Innst. 16 S (2025–2026). Etter overgangen fra nettobudsjettering til bruttobudsjettering, har det blitt klart at inngående forpliktelser til 2025 ble satt for lavt. Tilsagnsfullmakten for 2026 må korrigeres for dette, og foreslås økt til 290,2 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Overføring av boliger fra Longyearbyen lokalstyre til Statsbygg

Det er vedtatt å overføre 123 boliger fra Longyearbyen lokalstyre til Statsbygg mot at gjelden på boligene blir dekket. Ved behandlingen av Prop. 18 S (2025–2026) Endringar i statsbudsjettet 2025 under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet fikk Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet fullmakt til å aktivere boligenes verdi på 240,56 mill. kroner i Statsbyggs balanse i 2025, jf. Innst. 75 S (2025–2026). Grunnet kort tid fra stortingsbehandlingen til årsskiftet, ble ikke overføringen gjennomført i 2025. Det er derfor behov for fullmakt til å aktivere verdien i Statsbyggs balanse i 2026, jf. forslag til romertallsvedtak.

Omklassifisering av investeringskostnader for byggetrinn 1 i nytt regjeringskvartal

I Prop. 18 S (2025–2026) ble det varslet at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 vil komme tilbake til behovet for å fremme forslag til romertallsvedtak om oppføring av fast kapital i Statsbygg i kontogruppe 68 til kapitalregnskapet som følge av omklassifisering av 50 pst. av investeringskostnaden for byggeprosjektet nytt regjeringskvartal byggetrinn 1.

I tråd med gjeldende regnskapsregler har Statsbygg aktivert investeringskostnaden for byggeprosjektet nytt regjeringskvartal byggetrinn 1 både i virksomhetsregnskapet og i kapitalregnskapets kontogruppe 68 mens byggeprosjektet har vært under utførelse.

I byggetrinn 1 utgjør sikkerhets- og infrastrukturtiltak en betydelig del av investeringskostnaden. Husleieberegningen av disse tiltakene er holdt utenfor husleiegrunnlaget, og blir ikke finansiert som statens rentebærende kapital i Statsbyggs balanse.

Den delen av investeringskostnadene som inngår i husleiegrunnlaget blir ved ibruktakelse omklassifisert fra anlegg under utførelse til ordinære anleggsmidler i Statsbyggs balanse, og blir finansiert som statens rentebærende kapital. Resterende del av investeringen blir behandlet som bevilgningsfinansiert investering, og blir regnskapsført i Statsbyggs virksomhetsregnskap i samsvar med de statlige regnskapsstandardene (SRS).

Den samlede investeringskostnaden for nytt regjeringskvartal byggetrinn 1 er anslått til om lag 22,2 mrd. kroner (prisnivå per desember 2025). Byggelånsrenter kommer i tillegg, og utgjør om lag 1,7 mrd. kroner. Kostnader til sikkerhets- og infrastrukturtiltak utgjør i overkant av halvparten av investeringskostnaden. Det er behov for å justere ned en tilsvarende del av balanseført fast kapital i Statsbyggs kapitalregnskap (kontogruppe 68), slik at denne svarer til kapitalen som inngår i husleieberegningen når bygget er tatt i bruk.

Hovedregelen etter bevilgningsreglementet § 7 er at statens investeringer i forvaltningsbedrifter blir aktivert fullt ut i kapitalregnskapet. Den foreslåtte behandlingen er et avvik fra hovedregelen. På denne bakgrunn bes det om fullmakt til å nedjustere kontogruppe 68 i kapitalregnskapet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Bestillingsfullmakt nytt HF-peileanlegg for sikkerhet og beredskap

I 2023 oppdaget Nasjonal kommunikasjonsmyndighet at antenneparken ved et HF-peileanlegg på Skjæveland var revet av Telenor. Det var i ettertid uenighet om eier- og bruksrettigheter. I desember 2025 inngikk Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet en forliksavtale med Telenor. Avtalen innebærer at Telenor i desember 2025 betalte 10 mill. kroner i erstatning for peileanlegget som ble revet, at staten kan sette opp et nytt HF-peileanlegg på samme sted og at staten eier grunnen det sto på. Videre er det nå avklart at staten eier HF-peileanleggene som er plassert på Dønna og Andenes og det gjenværende av et anlegg på Ingøy. I de tilfellene tomtene er festet, overtar staten festeretten.

Det er nødvendig å gjenoppføre anlegget på Skjæveland. Anlegget er viktig for frekvenskontrolltjenesten i Norge og for å oppfylle statens nasjonale og internasjonale forpliktelser knyttet til frekvenskontroll. Anlegget på Skjæveland var og vil være særlig viktig på grunn av plasseringen ut mot åpent hav fra Sør-Vestlandet.

Gjenoppføring av anlegget på Skjæveland er estimert til å koste 33 mill. kroner inkludert merverdiavgift. Det foreslås å opprette en bestillingsfullmakt tilknyttet kap. 1543, post 45 slik at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan inngå forpliktelser for senere budsjettår til gjenreising av anlegget, jf. forslag til romertallsvedtak.

Statens lederlønnssystem

Det ble i 2025 besluttet at lønnstaket på statens lederlønnssystem skulle heves fra nivået for 2024 på 2 104 000 kroner. Det nye lønnstaket er fra 2025 på 2 188 000 kroner. Økningen fra 2024 er dermed på 4,0 pst., noe som er 0,4 prosentpoeng under frontfagsrammen. Dette er et ledd i oppfølging av lederlønnsutvalgets anbefalinger. Lederlønnsutvalget ble oppnevnt av forrige regjering for å foreta en gjennomgang av statens lederlønnssystem.

Om lag 230 av statens øverste ledere er tilknyttet statens lederlønnssystem, blant annet departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene, samt toppledere i større etater og institusjoner, statsforvaltere og politimestere. Statens lederlønnssystem ble etablert i 1991. Ordningen kopler resultater og lønn tettere sammen, og legger til rette for økt mobilitet i lederstillingene.

2.14 Finansdepartementet

Kap. 20 Statsministerens kontor

Post 01 Driftsutgifter

Gitt den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen internasjonalt og at regjeringen behandler flere saker knyttet til nasjonal sikkerhet, er det nødvendig å styrke kapasiteten på Statsministerens kontor med tre årsverk. Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 4,5 mill. kroner.

Videre ble det i kongelig resolusjon av 13. februar 2026 bestemt at Forsvarsdepartementet overtar oppgaver innenfor forebyggende sikkerhet fra Statsministerens kontor fra 1. mars 2026. Det foreslås som følge av det at bevilgningen på kap. 20, post 01 reduseres med 2,7 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1700 Forsvarsdepartementet, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 20, post 01 med 1,8 mill. kroner.

Kap. 21 Statsrådet

Post 01 Driftsutgifter

Den sikkerhetspolitiske situasjonen internasjonalt setter krav til statsministerens tilstedeværelse internasjonalt. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.

Kap. 41 Stortinget

Post 01 Driftsutgifter

I sammenheng med gradert prosjekt knyttet til gjennomføring av sikkerhetstiltak foreslås det å redusere bevilgningen med 5,2 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen under Justisdepartementets budsjett, kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 01 Driftsutgifter.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

I sammenheng med gradert prosjekt knyttet til gjennomføring av sikkerhetstiltak foreslås det å redusere bevilgningen med 16,8 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Kap. 45 Norges institusjon for menneskerettigheter

Post 01 Driftsutgifter

I tråd med vedtak i Stortingets presidentskap foreslås bevilgningen på posten økt med 488 000 kroner. På kap. 3045, ny post 01 foreslås tilsvarende inntekt ført opp.

Kap. 55 (Nytt) Granskningskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene

Post 01 (Ny) Driftsutgifter

Stortinget har opprettet en granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene. I tråd med vedtak i Stortingets presidentskap foreslås det å øke bevilgningen på posten med 22 mill. kroner, som skal dekke kommisjonens oppstartskostnader og forventede aktiviteter i 2026.

Kap. 3045 Norges institusjon for menneskerettigheter

Post 01 (Ny) Inntekter fra offentlige foretak

I tråd med vedtak i Stortingets presidentskap foreslås det å opprette en ny inntektspost til Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) hvor det føres opp en inntekt på 488 000 kroner.

Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3,5 mill. kroner for å dekke DFØs utgifter til midlertidig håndtering av utfordringer knyttet til Altinn 3, jf. omtale under kap. 1605.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner for å dekke Tolletatens merkostnader i forbindelse med nye forordninger fra EU, jf. omtale under kap. 1610.

I forbindelse med etableringen av flere fellestjenester i departementsfellesskapet skal service- og kontorstøttetjenester overføres fra departementene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Departementenes digitaliseringsorganisasjon. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 2,3 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 15,8 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Omstillingskommisjonen ble formelt oppnevnt av regjeringen i statsråd 20. mars 2026. Kommisjonen skal levere sin endelige utredning til Stortinget i løpet av våren 2027. Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til kommisjonens arbeid.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 5,2 mill. kroner. Av dette skal 1,7 mill. kroner dekke uforutsette merutgifter i SSB, jf. omtale under kap. 1620. Resterende 3,5 mill. kroner foreslås omprioritert til DFØ for å dekke utgifter til midlertidig håndtering av konsekvenser av Altinn 3-prosjektet, jf. omtale under kap. 1605. Inndekningen muliggjøres blant annet av lavere kapasitet til gjennomføring av prosjekter og utredninger enn tidligere lagt til grunn.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 4,8 mill. kroner.

Post 71 Forskning og allmennopplysning – Norges forskningsråd

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,2 mill. kroner. Reduksjonen tilsvarer merforbruket på posten i 2025. Bevilgningsendringen medfører ingen endringer i tilsagnsfullmakten.

Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Post 01 Driftsutgifter

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er system- og tjenesteleverandør innenfor lønn og HR til 181 virksomheter i staten med i alt 250 000 ansatte. Leveransene i Altinn 3-programmet gir ikke DFØ mulighet til å gjennomføre lovpålagte innrapporteringer til Skatteetaten og NAV når Altinn 2 stenger 19. juni. DFØ må derfor etablere en midlertidig løsning, inntil en varig løsning for felles system- og tjenesteleverandører er etablert.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 7 mill. kroner. Økningen dekkes gjennom en omprioritering på 3,5 mill. kroner fra kap. 1600, post 01 og 3,5 mill. kroner fra kap. 1600, post 21.

Kap. 1610 Tolletaten

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Tolletaten håndhever regelverket for grensekryssende vareførsel på vegne av 20 statlige myndigheter. Tolletatens arbeid påvirkes av EU-regelverk på andre myndigheters område som er innlemmet i EØS-avtalen, bl.a. ved å legge begrensninger på hvilke varer som får adgang til det indre marked. Forordningene stiller i stor grad konkrete krav til gjennomføringen, og etaten kan i mindre grad enn ved den ordinære grensekontrollen selv tilpasse innretningen og kontrollnivået.

Innlemming av EU-forordningene, herunder Markedstilsynsforordningen og Avskogingsforordningen, er besluttet gjennomført i norsk rett, og trer i kraft i januar 2027. Bevilgningsforslaget i 2026 knytter seg til nødvendig IT-utvikling som må gjennomføres før forordningene trer i kraft. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1600 Finansdepartementet, post 01.

Kap. 1618 Skatteetaten

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen fremmer i forbindelse med RNB forslag om revidert modell for verdsetting av bolig, ved at inn-slagspunktet for høy verdsetting av primærbolig økes fra 10 til 14 mill. kroner jf. Prop. 95 LS (2025–2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga, kapittel 2.2. Gjennomføringen vil gi Skatteetaten merkostnader knyttet til systemutvikling, veiledning og saksbehandling. Merbehovet er også knyttet til økt oppmerksomhet om den reviderte boligmodellen, som har ført til økt arbeid med å bidra til likebehandling og å følge opp og kontrollere den ventede økningen i bruk av «sikkerhetsventilen». Arbeidet vil gjennomføres fra august 2026 til februar 2027 for å være klart til skattemeldingen for inntektsåret 2026.

Samlet anslås merbehovet i 2026 til 33 mill. kroner, hvorav 15 mill. kroner gjelder IT- og systemutvikling, mens 18 mill. kroner gjelder antatt merarbeid i saksbehandling og veiledning. Midlene omdisponeres fra tidligere bevilgninger til nytt verdsettingssystem for fritidsboliger (på samme post), hvor arbeidet nå er avsluttet. Det foreslås derfor ingen endret bevilgning på posten.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Programmet Fremtidens innkreving skal modernisere statlig innkreving. Programmet er delt i 3 steg og gjennomføres i perioden 2025–2029. I saldert budsjett for 2026 er det bevilget 500,3 mill. kroner ekskludert merverdiavgift til arbeid med steg 2, hvorav 452,7 mill. kroner er Skatteetatens andel. Det øvrige gjelder NAV, Brønnøysundregistrene, Politidirektoratet og Lånekassen.

Gjeldende prognose og gjennomføringsplan for Fremtidens innkreving – steg 2 viser at bevilgningsbehovet er lavere enn gjeldende bevilgning for i år. Av den grunn foreslås bevilgningen på posten redusert med 80 mill. kroner. Bevilgningsbehovet senere år vil øke tilsvarende. Ettersom programmet er satt opp med en Design-to-cost (DTC)-ramme, påvirker endringen ikke kostnadsrammen og den innebærer ikke økte kostnader, verken for steg 2 eller for programmet samlet sett.

Det foreslås samtidig å øke bevilgningen på posten med 3,8 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 605 NAV, post 01. Dette er kun en omdisponering av programmets kostnader mellom deltakende etater og medfører ikke endringer i det totale kostnadsbildet.

Samlet foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 76,2 mill. kroner.

Kap. 4618 Skatteetaten

Post 01 Refunderte utleggs- og tinglysningsgebyr

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3,5 mill. kroner. Reduksjonen skyldes oppdaterte anslag for inntektsreduksjon knyttet til endringer i innkrevingsmyndighetenes utleggskompetanse og utsettelse av ikrafttredelsen av reglene om gebyr etter innkrevingsloven.

Post 05 Gebyr for utleggsforretninger

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner. Ny innkrevingslov trådte i kraft 1. januar 2026, men på bakgrunn av manglende systemstøtte er ikrafttredelsen av reglene om gebyr for utleggssaker etter innkrevingsloven utsatt til 1. januar 2027. Det er også knyttet stor usikkerhet til hvor mange saker som vil bli behandlet etter henholdsvis gammelt og nytt regelverk i 2026.

Post 86 Bøter, inndragninger mv.

På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen på posten redusert med 88 mill. kroner.

Post 89 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 12 mill. kroner. Økningen skyldes nye anslag for overtredelsesgebyr, tvangsmulkt, offentlig tjenestepensjon og personallistegebyr.

Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,7 mill. kroner for å ivareta SSBs behov for å opprettholde ressursinnsatsen til å utføre beregninger i skatteberegningsmodellen LOTTE. Økningen dekkes gjennom en omprioritering på 1,7 mill. kroner fra kap. 1600, post 21.

Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 400 mill. kroner, til 33 200 mill. kroner, som følge av oppdaterte anslag.

Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 50 mill. kroner, til 2 800 mill. kroner, som følge av oppdaterte anslag.

Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

På grunnlag av regnskapsutvikling foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2 000 mill. kroner, til 13 500 mill. kroner.

Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Bevilgningsbehovet på posten er usikkert og varierer med størrelsen på og sammensetningen av statsgjelden samt endringer i rentenivået. Bevilgningen på posten foreslås økt med 791,4 mill. kroner til 20 872,8 mill. kroner.

Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Posten omfatter avdrag på langsiktige statsobligasjonslån. Bevilgningen foreslås redusert med 15 985 mill. kroner, til 45 158 mill. kroner. Reduksjonen skyldes Norges Banks tilbakekjøp i markedet før hovedforfallet i 2026, som vil redusere det endelige beløpet som må betales i 2026.

Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

Post 97 (Ny) Overføring, korreksjon for overskudd/underskudd i statsregnskapet

Fra og med statsbudsjettet for 2025 er det innført en årlig korreksjonsmekanisme, hvor avviket mellom anslått og faktisk oljekorrigert underskudd i statsregnskapet for foregående år foreslås bevilget på kapittel 2800, post 96 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, omtale i avsnitt 8.1 i Prop. 1 S (2024–2025). Det foreslås at dette fra og med 2026 bevilges på en egen post 97 under kap. 2800, siden post 96 også benyttes til andre formål. Statsregnskapet for 2025 viser et oljekorrigert underskudd på 475,7 mrd. kroner, jf. Meld. St. 3 (2025–2026) Statsrekneskapen 2025. Det er 4,5 mrd. kroner mindre enn anslått i nysaldert budsjett. Det foreslås derfor en bevilgning på kap. 2800, ny post 97 på 4,5 mrd. kroner.

Kap. 4634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Post 85 (Ny) Tilskudd til støtteberettigede virksomheter – tilbakebetaling

På bakgrunn av regnskapsførte inntekter og anslag for utviklingen ut året foreslås det å føre opp en bevilgning på posten med 0,1 mill. kroner.

Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Post 85 Overføring

I saldert budsjett for 2026 er det ført opp 20 100 mill. kroner på kap. 5351, post 85. Bankens representantskap fastsatte endelig beløp til 20 068,5 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten reduseres med 31,5 mill. kroner.

Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

Post 70 Trinnskatt og formuesskatt mv.

Regjeringen foreslår å øke grensen for den laveste verdsettelsen av primærbolig i formuesskatten fra ti til 14 mill. kroner. Forslaget anslås å redusere provenyet med 550 mill. kroner bokført i 2026. Se omtale i Prop. 95 LS (2025–2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga. Provenytapet fordeles mellom stat og kommuner. Bokført provenytap i 2026 anslås til 358 mill. kroner for stat og 192 mill. kroner for kommuner. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 358 mill. kroner.

Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

Post 70 CO₂-avgift

Stortinget fattet 26. mars 2026 flere vedtak om midlertidige lettelser i veibruksavgiften på drivstoff og CO₂-avgiften på mineralske produkter. Reduksjonene i CO₂-avgiften ble under behandlingen av forslagene i Stortinget anslått å gi et provenytap på 3,0 mrd. kroner. I anslaget ble det lagt til grunn at alle vedtakene i CO₂-avgiften skulle tre i kraft 1. april. Flere av vedtakene reiste statsstøtterettslige og avgiftstekniske problemstillinger. Fem av de sju vedtakene i CO₂-avgiften trådte derfor først i kraft 1. mai. Departementet anslår at vedtakene om midlertidige lettelser i CO₂-avgiften vil gi et provenytap på 2,2 mrd. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningene med 800 mill. kroner sammenlignet med Stortingets bevilgningsforslag.

Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

Post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,1 mill. kroner. Anslaget er i tråd med forutsetningene i Prop. 1 S, justert med faktiske tall for lønnskompensasjon, mindreutgifter som ikke kan overføres og belastning for merverdiavgift i 2025.

Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter

Post 80 Renter av statens faste kapital

På denne posten inntektsføres summen av renter av statens kapital som bevilges på underpost 4 i statens forvaltningsbedrifter (kap. 2445–2490). På bakgrunn av endringer på disse underpostene foreslås bevilgningen på kap. 5603, post 80 redusert med 50 mill. kroner.

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Renten på foliokontoen i Norges Bank beregnes på grunnlag av renten banken får på sine utenlandske krav. Renten fastsettes for ett kvartal av gangen. Det foreslås å redusere bevilgningen med 2 185 mill. kroner. Reduksjonen skyldes reduserte renteinntekter som følge av lavere anslag på gjennomsnittlig innestående gjennom året.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Bevilgningen på posten foreslås økt med 53,9 mill. kroner. Økningen skyldes oppjustert renteanslag.

Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 489,3 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak lavere anslag for renter av lån under opptrekk.

2.15 Forsvarsdepartementet

Å sørge for trygghet for folk i Norge er en av regjeringens viktigste oppgaver. Regjeringen la i april 2024 frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren for perioden 2025–2036, jf. Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet. Et samlet Storting stilte seg bak planen da den ble vedtatt. I Prop. 68 S (2025–2026) Forsvarsløftet – Prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren har regjeringen redegjort for status i gjennomføringen av Forsvarsløftet, endrete forutsetninger for planen og foreslår justeringer og prioriteringer fra 2027 for å realisere en nødvendig og rask styrking av vår forsvarsevne.

I revidert nasjonalbudsjett for 2026 foreslår regjeringen nødvendige endringer i forsvarsbudsjettet for å håndtere endrede forutsetninger og tekniske justeringer. Videre foreslår regjeringen å omdisponere 1,9 mrd. kroner fra materiellinvesteringer for å forsere investeringer i eiendom, bygg og anlegg som har høy prioritet. Endringen i bevilgning til materiellinvesteringer kommer som følge av porteføljestyringen i sektoren og innebærer ikke en redusert satsing på materiellinvesteringer i planperioden sammenlignet med forutsetningene som er lagt til grunn for langtidsplanen for forsvarssektoren.

I revidert nasjonalbudsjett foreslås det også omdisponeringer og tekniske endringer knyttet til den militære støtten til Ukraina i Nansen-programmet, i hovedsak knyttet til ompostering av midler fra tilskudd til anskaffelser og drift og økte donasjoner av materiell.

I tillegg foreslås det en rekke omdisponeringer innenfor forsvarsbudsjettet med bevilgningsmessige konsekvenser for flere budsjettposter. Med de foreslåtte endringene vil forsvarsbudsjettet i 2026 bli på om lag 167,1 mrd. kroner, som er om lag 1,3 mrd. kroner lavere enn det budsjettet som ble vedtatt av Stortinget i desember 2025. Den foreslåtte reduksjonen skyldes i hovedsak økte donasjoner til Ukraina på 929 mill. kroner og reduserte utgifter som følge av valutajusteringer for større materiellinvesteringer på om lag 1,3 mrd. kroner.

Forslagene til endrede bevilgninger over forsvarsbudsjettet er nærmere omtalt under de enkelte budsjettpostene under.

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter i tillegg til blant annet utgifter til Forsvarsdepartementets internrevisjon, Norges faste delegasjon til NATO og forsvarsråder, forsvarsattachéer og militærrådgivere.

Det foreslås å øke bevilgningen med 9,1 mill. kroner som følge av økte utgifter for Forsvarsdepartementets utsendte attachéer, militærrådgivere og andre ansatte, som følge av endrede valutakurser og høyere prisnivå i utlandet. Videre foreslås bevilgningen økt med 2,7 mill. kroner som følge av at det overføres to årsverk fra Statsministerens kontor, kap. 20, post 01, til Forsvarsdepartementet.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 6,2 mill. kroner mot tilsvarende økning som omtalt på kap. 1750, post 21 som følge av at bevilgninger til støtte til Ukraina samles på kap. 1750. Videre foreslår regjeringen å redusere bevilgningen på posten med 2 mill. kroner, mot tilsvarende økning som omtalt på kap. 1720, post 01 som følge av at et årsverk som militærassistent til Forsvarssjefen er overført fra Forsvarsdepartementet til Forsvaret. Utover dette foreslås det å redusere bevilgningen med om lag 0,3 mill. kroner for inndekning av kostnader forbundet med to NATO-tiltak som omtalt på kap. 1700, post 78.

I forbindelse med etableringen av flere fellestjenester i departementsfellesskapet skal service- og kontorstøttetjenester overføres fra departementene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Departementenes digitaliseringsorganisasjon. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2,3 mill. kroner.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 mill. kroner for økt kunnskapstilgang om den sikkerhetspolitiske utviklingen gjennom tettere samarbeid med europeiske tenketanker og forskningsinstitusjoner, jf. omtale på kap. 1720, post 01.

Post 73 Forskning og utvikling, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1,9 mill. kroner som del av omfordeling av midler innenfor Forsvarsdepartementets tilskuddsordning for forskning på sikkerhetspolitikk. Den foreslåtte økningen skjer som del av justering av bevilgningen mellom kap. 1700, post 71 og 73, og kap. 1720, post 01, jf. omtale på kap. 1720, post 01.

Regjeringen utsetter tildelinger av enkeltstående tilskudd i forbindelse med FoU-søknader mottatt 15. august 2025 og 15. januar 2026 fra FoU-ordningen «Støtte til FoU-samarbeidsprosjekter mellom Forsvaret og industrien i Norge». Det arbeides med å forskriftsfeste ordningen for å skape mer forutsigbare og åpne prosesser. Før en ny forskrift er på plass vil det ikke lyses ut midler fra denne ordningen.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres

Det er inngått to avtaler om deltakelse i henholdsvis NATO Climate Change and Security Centre of Excellence og NATO HVP Alliance Persistent Surveillance from Space hvor deltakelsen vil komme på om lag 2,6 mill. kroner i 2026. Det foreslås å finansiere dette gjennom en omdisponering av 0,3 mill. kroner fra kap. 1700, post 01 og 2,3 mill. kroner fra kap. 1760, post 45.

Fra budsjettåret 2026 er det opprettet et eget budsjettkapittel 1750 Militær støtte til Ukraina. I den forbindelse foreslås det å omdisponere 483 mill. kroner til kap. 1750, post 79, for tiltak om økt produksjonskapasitet til støtte for Ukrainas forsvarskamp som ble bevilget på kap. 1700, post 78 i saldert budsjett 2026.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 47 mill. kroner som følge av at Norges bidrag til NATOs driftsbudsjett blir lavere enn budsjettert i 2026. Årsaken er sterkere norsk krone, justeringer i NATOs budsjetter og redusert norsk andel av NATOs budsjetter som ikke ble besluttet før etter innspill til Prop. 1 S (2025–2026).

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 527,4 mill. kroner.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsinntekter

Midler til NATO innovasjonsfond overføres til Investinor, som overfører videre til NATO. Grunnet forsinkelser i NATO har midler har blitt stående på konto hos Investinor og har generert renteinntekter på 2,7 mill. kroner. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 2,7 mill. kroner.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen omfatter utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftninger og utvikling av forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg.

Bevilgningen foreslås økt med 30 mill. kroner knyttet til utvidelse av politiets treningssenter på Værnes, gjennom en rammeoverføring fra Justis- og beredskapsdepartementets budsjett (JD), jf. omtale på kap. 440, post 01 under JD. Bevilgningen foreslås også økt med 25,7 mill. kroner til infrastrukturarbeidet som følger av tilleggsavtalen mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid (SDCA). Merbehovet skyldes behov for infrastruktur som må på plass før USA kan starte byggeaktiviteter på Rygge.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner, mot tilsvarende økning som omtalt på kap. 1720, post 01 som følge av at enkelte renholdstjenester overføres fra Forsvarsbygg til Forsvaret. Videre foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 30 mill. kroner mot en tilsvarende økning som omtalt på kap. 1760, post 45 som følge av at Forsvarssektorens forventede effektiviseringsgevinster er blitt fordelt på budsjettkapitlene gevinstene forventes å realiseres.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 245,3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon som omtalt på kap. 4710, post 01. Som følge av lavere prognoser for investeringer i NATO Security Investment Programme (NSIP) infrastrukturprosjekter foreslår regjeringen en reduksjon på 101 mill. kroner, tilsvarende reduksjon i inntekter som omtalt på kap. 4710, post 01.

Videre foreslås det en reduksjon av bevilgningen som knytter seg til korreksjon av utgifts- og inntektsrammen på til sammen 50,1 mill. kroner, jf. omtale på kap. 4710, post 01.

Knyttet til Regjeringens lokasjoner (gradert prosjekt) foreslås bevilgningen redusert med 66,5 mill. kroner. Av dette rammeoverføres 60 mill. kroner til JD kap. 451, post 01 (4 mill. kroner) og post 45 (56 mill. kroner), jf. omtale på kap. 451 under JD, og 6,5 mill. kroner er en reduksjon mot en økning på kap. 1720, post 01 og kap. 1740, post 01.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 438,5 mill. kroner.

Post 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 45

Kap. 1760, post 45, har stikkordet «kan nyttes under kap. 1710, post 47». Det er i 2026 planlagt å benytte 1 900 mill. kroner mer til investeringer i eiendom, bygg og anlegg enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2026. Regjeringen foreslår å omdisponere 1 900 mill. kroner fra kap. 1760, post 45, for å forsere investeringer i eiendom, bygg og anlegg som har høy prioritet. Omdisponeringen er gjort i tråd med formålet til stikkordet «kan nyttes under kap. 1710, post 47» på kap. 1760, post 45 om å se investeringer i materiell og investeringer i eiendom, bygg og anlegg, i sammenheng. Redusert bevilgning til materiellinvesteringer i 2026 håndteres gjennom den samlede porteføljestyringen av materiellinvesteringer. Endringen innebærer ikke en redusert satsing på materiellinvesteringer i planperioden sammenlignet med forutsetningene som er lagt til grunn for langtidsplanen for forsvarssektoren.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 19 mill. kroner mot tilsvarende økning som omtalt på kap. 1760, post 45 som følge av at Forsvarssektorens forventede effektiviseringsgevinster er blitt fordelt på budsjettkapitlene gevinstene forventes å realiseres.

For understøttelse av etableringen av Combined Air Operations Centre (CAOC) foreslår regjeringen å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner mot tilsvarende økning som omtalt på kap. 1720, post 01. Omdisponeringen kommer av at midlene i utgangspunktet er bevilget hos Forsvarsbygg, men påløper i Forsvaret. For prosjektfinansierte stillinger foreslås det å redusere bevilgningen med 10,2 mill. kroner, jf. omtale på kap. 1720, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1 860,8 mill. kroner.

Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 01 Driftsinntekter

Grunnet endring i leie- og forsyningsinntekter foreslås det å øke bevilgningen med 245,3 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 1710, post 01 foreslås økt tilsvarende. Utover dette foreslås bevilgningen redusert med 101 mill. kroner for å bedre gjenspeile prognosen for infrastrukturprosjekter i NATO Security Investment Programme (NSIP)-. Endringen medfører en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 1710, post 01. Resterende foreslåtte endringer knytter seg til korreksjon av inntektsrammen for øvrige drifts- og investeringstiltak på til sammen 50,1 mill. kroner. Endringen medfører en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 1710, post 47.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 396,3 mill. kroner.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 3,2 mill. kroner for å reversere en feilaktig reduksjon av husleiemidler i forbindelse med nysalderingen av 2025-budsjettet, jf. Innst. 75 S (2025–2026) til Prop. 16 S (2025–2026).

Kap. 1720 Forsvaret

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 300 mill. kroner for å ivareta nødvendige merutgifter til understøttelse av P58-systemet i P-8 maritime patruljefly, knyttet til en skjermet del av patruljeflyene.

Videre foreslås det å øke bevilgningen på posten med 435,7 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1760, post 45, for flytting av midler knyttet til nasjonalt lagringskonsept for stridsklart materiell og forsinkelse av Norwegian Maritime Exchange (NOME). Midler til nasjonalt lagringskonsept for stridsklart materiell er i utgangspunktet finansiert over kap. 1760, post 45. Midlene foreslås omdisponert, noe som øker bevilgningen på posten med 400 mill. kroner. På bakgrunn av forsinkelse av NOME med innfasing og mottak av Seahawk kystvakthelikopter foreslås posten økt med 20,7 mill. kroner. Det foreslås videre å øke posten med 15 mill. kroner for forprosjekter som skal realisere ny IKT og ny IKT-plattform for Forsvaret.

Det har vært gjennomført to organisasjonsendringer som følge av sektorreform F24 mellom Forsvarsmateriell og Forsvaret. 1. juni 2025 overførte Forsvarsmateriell 150 årsverk til Forsvaret i forbindelse med sektorreform F24 materiell og vedlikehold (M&V). I tillegg ble det overført 60 årsverk til Forsvaret ved Cyberforsvaret fra 1. september 2025. Endringene var ikke klare til å hensyntas i budsjettet for 2026. For å reflektere endringene foreslår regjeringen å øke bevilgningen på posten med 298,3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1760, post 01.

I forbindelse med prosjektfinansierte stillinger for forprosjekter i gjennomføringsfasen foreslås bevilgningen på posten økt med til sammen 85,5 mill. kroner. Økningen motsvares av en reduksjon på kap. 1760 post 45 på 75,3 mill. kroner, samt en reduksjon på kap. 1710, post 47 på 10,2 mill. kroner.

For understøttelse av etablering av Combined Air Operations Centre (CAOC) foreslås posten økt med 10 mill. kroner. Utgiftene er bevilget hos Forsvarsbygg, men påløper Forsvaret. Kap. 1710, post 47 foreslås derfor redusert tilsvarende.

Ett årsverk som militærassistent til forsvarssjefen er overført fra Forsvarsdepartementet til Forsvaret og bevilgningen på posten foreslås økt med 2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1700, post 01.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1,8 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1735, post 21.

Enkelte renholdstjenester er overført fra Forsvarsbygg til Forsvaret. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 1720, post 01.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 mill. kroner knyttet til regjeringens lokasjoner (gradert), mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1710, post 01.

I forbindelse med opprettelsen av et eget budsjettkapittel for den militære støtten til Ukraina foreslås det å omdisponere 458,3 mill. kroner til kap. 1750, post 21. Midlene gjelder utgifter til Forsvarets aktivitet i forbindelse med den militære støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet.

Knyttet til effektiviseringskrav foreslås bevilgningen på posten redusert med 49,9 mill. kroner mot tilsvarende økning som omtalt på kap. 1760, post 45.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 33,2 mill. kroner mot tilsvarende økning som omtalt på kap. 1720, post 71. Endringen kommer som følge av en økt bevilgning til militær støtte til Moldova og et mindreforbruk i 2025.

Videre foreslås bevilgningen på posten redusert med 3,4 mill. kroner knyttet til sikkerhetspolitisk forskning mot tilsvarende økning som omtalt på kap. 1700, post 01, 71 og 73.

Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen på posten med 590,7 mill. kroner.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 33,2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1720, post 01. Av dette utgjør 44 mill. kroner midler til militær støtte til Moldova som vil bli gitt som tilskudd. Videre foreslås en teknisk endring som innebærer at bevilgningen blir redusert med 10,8 mill. kroner. Reduksjonen er knyttet til et mindreforbruk i 2025 som overføres til Forsvarets drift på kap. 1720, post 01.

Kap. 4720 Forsvaret

Post 01 Driftsinntekter

For å korrigere fordelingen av priskompensasjon mellom Forsvaret og Forsvarshistorisk museum foreslås det å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 4730, post 01. Videre foreslås det å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon som omtalt på kap. 4760, post 01. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 8 mill. kroner.

Kap. 1730 Forsvarshistorisk museum

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 5,6 mill. kroner som følge av økte inntekter, jf. omtale på kap. 4730, post 01. Økningen vil nyttes til å forsterke arbeidet med å bevare, videreutvikle og tilgjengeliggjøre samlingene, utøve forskningsaktivitet og videreutvikle formidlingsvirksomheten.

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter – gaver og donasjoner, kan overføres

Regjeringen foreslår å opprette en ny post til utgifter knyttet til bruk av gaver og donasjoner i 2026 med en bevilgning på 19 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 4730, post 02. Bevilgningsnivået er basert på et anslag fra Forsvarshistorisk museum på forventede gaver og donasjoner i 2026. Det foreslås at posten gis stikkordet «kan overføres» siden det vil være usikkerhet knyttet til om det vil være mulig å bruke hele gavebeløpet året gaven mottas. Det vises til nærmere omtale på kap. 4730, post 02 og forslag om romertallsfullmakt for mottak av gaver.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

I innstillingen til budsjett 2026, og Innst. 7 S (2025–2026) er det lagt til grunn en bevilgningsøkning på 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2025–2026) til å forsterke den søknadsbaserte ordningen for historieformidling som i dag er avgrenset til andre verdenskrig, samt utvide ordningen til å gjelde forsvarsrelatert historieformidling generelt.

Forsvarsdepartementet er i gang med å revidere den forskriftsfestede tilskuddsordningen til historie- og minnekultur relatert til andre verdenskrig og utvide denne. Tildelingen av tilskuddsmidler for første halvår 2026 vil derfor skje i tråd med eksisterende forskrift. Den økte bevilgningen på posten på 3 mill. kroner vil ikke tildeles før revidert forskrift er vedtatt.

Kap. 4730 Forsvarshistorisk museum

Post 01 Driftsinntekter

Det er forventet økte inntekter fra salg av billetter og varer i museumsbutikker, samt inntekter fra arrangementer. Bevilgningen foreslås derfor økt med 5,6 mill. kroner. Endringen medfører en tilsvarende økning i utgifter under kap. 1730, post 01. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner for å rette opp feilfordelt priskompensasjon mellom Forsvarshistorisk museum og Forsvaret. Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 5,1 mill. kroner.

Post 02 (Ny) Gaver og donasjoner, inntekter

Det foreslås en bevilgning på 19 mill. kroner på posten for å hensynta anslag for mottak av gaver og donasjoner i 2026, mot tilsvarende økte utgifter som omtalt på kap. 1730, post 21 (Ny) og forslag om romertallsfullmakt for mottak av gaver.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Knyttet til en teknisk endring foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1720, post 01.

Kap. 1740 Statens graderte plattformtjenester

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 1740, post 45

Knyttet til regjeringens lokasjoner (gradert) foreslås det å øke bevilgningen på posten med 5,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1710, post 01.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 24 mill. kroner som følge av høy prisstigning på IKT-utstyrsanskaffelser. Leverandører erfarer svært høy global etterspørsel og presset produksjonskapasitet hos underleverandører, som fører til høyere priser enn forutsatt på budsjetteringstidspunktet. Økningen dekkes ved en omdisponering av royalty-inntekter fra salg av NASAMS missilsystemer som omtalt under kap. 4760, post 01.

Kap. 1750 Militær støtte til Ukraina

Fra 2026 er det opprettet et eget budsjettkapittel for den militære støtten til Ukraina. Regjeringen foreslår noen justeringer internt på forsvarsbudsjettet og mellom postene på kapittelet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 1750, post 79

Posten dekker utgifter i forsvarssektoren i forbindelse med gjennomføringen av den militære støtten til Ukraina. I tillegg dekker posten utgifter til anskaffelser, utvikling og produksjon av materiell og teknologi for donasjon til Ukraina.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 19 387,7 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1750, post 79. I saldert budsjett 2026 ble det lagt til grunn en sjablongmessig fordeling mellom drift, anskaffelser og tilskudd på kap. 1750, post 21 og post 79. Siden budsjettet ble lagt frem i oktober har regjeringen gjort vesentlige endringer i innretningen på anvendelsen av midler i 2026-budsjettet. Blant annet ble det i forbindelse med nysalderingen av 2025-budsjettet, jf. Innst. 75 S (2025–2026) jf. Prop. 16 S (2025–2026), prioritert tilskudd planlagt i 2026 allerede i 2025, som innebærer økte anskaffelser i 2026. Dette gjelder om lag 11,5 mrd. kroner i anskaffelser, som først kommer til utbetaling i 2026. I tillegg er det lagt til grunn vesentlig høyere andel anskaffelser av materiell gjennom internasjonale initiativer for blant annet droner, autonomi og arbeidet i den maritime kapabilitetskoalisjonen enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2026. Dette endrer fordelingen mellom tilskudd, drift og anskaffelser i 2026-budsjettet vesentlig. Videre gjelder 12 mill. kroner overføring av midler til prosjektstillinger for oppfølging av militær støtte til Ukraina.

Det foreslås å omdisponere 458,3 mill. kroner fra kap. 1720, post 01. Midlene gjelder utgifter til Forsvarets aktivitet i forbindelse med den militære støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet, hovedsakelig knyttet til prosjekter i 2025 som først kommer til utbetaling i 2026.

For flytting av midler som gjelder militær støtte til Ukraina til rett post foreslås det å øke bevilgningen med 6,2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1700, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 19 852,2 mill. kroner.

Post 79 Tilskudd til militær støtte for Ukraina, kan overføres, kan nyttes under kap. 1750, post 21

Posten dekker tilskudd til militær støtte for Ukraina, og omfatter tilskudd til nasjonale samarbeidspartnere, bilaterale avtaler og internasjonale finansieringsmekanismer.

Bevilgningen foreslås økt med 483 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1700, post 78, for tiltak om økt produksjonskapasitet til støtte for Ukrainas forsvarskamp. Hensikten er å samle tilskudd til militær støtte til Ukraina på kap. 1750.

Prisjusteringen i Nansen-programmet av midler til gjenanskaffelse av donert materiell er 14,3 mill. kroner lavere enn det som ble lagt til grunn i 2026-budsjettet. Det totale beløpet for utbetalinger til gjenanskaffelser, inkludert prisjustering, er uendret. Det foreslås derfor en teknisk justering som innebærer å øke bevilgningen på posten med 14,3 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 19 387,7 mill. kroner mot tilsvarende økning som omtalt på kap. 1750, post 21.

I tråd med innretningen i Nansen-programmet skal verdien av donert materiell som skal gjenanskaffes trekkes fra bevilgningen i donasjonsåret, mot en tilsvarende økning det året gjenanskaffelsen kommer til utbetaling. I Saldert budsjett 2026 ble bevilgningen på kap. 1750, post 79, redusert med 2 000 mill. kroner i påvente av forventede donasjoner i 2026. Regjeringen foreslår at bevilgningen reduseres med ytterligere 929 mill. kroner i forbindelse med ytterligere donasjoner av materiell i 2026.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 19 819,4 mill. kroner.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45

Bevilgningen på posten foreslås økt med 15 mill. kroner for å øke Forsvarsmateriells kapasitet til å håndtere driftsanskaffelser og redusere etterslep på inngåelse av rammeavtaler. Med etterslep menes det avtaledekning sett opp mot behovene. Forsvarsmateriell har opplyst at de anslår at etterslepet vil bli tatt igjen i 2028. Økningen dekkes ved en omdisponering av royalty-inntekter fra salg av NASAMS missilsystemer som omtalt under kap. 4760, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen med 21 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1760, post 45. Dette er en teknisk flytting av midler til prosjektstillinger i Forsvarsdepartementet som understøtter for kampfly- og ubåtinvesteringen.

Som følge av endringer av roller, ansvar og myndighet (sektorreform F24) foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 298,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning som omtalt på kap. 1720, post 01. Videre foreslås bevilgningen på posten redusert med 6,8 mill. kroner for forbedrings- og effektiviseringskrav for å innfri sektorens gevinstkrav, jf. omtale på kap. 1760, post 45.

Samlet foreslår regjeringen å redusere bevilgningen på posten med 269,1 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710, post 47

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 2 437,9 mill. kroner til 31 857,1 mill. kroner.

Inntekter fra pre-finansierte prosjekter i NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge er økt. Bevilgningen på posten foreslås økt med 796,1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1760 post 48.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 509 mill. kroner for å dekke utgifter til salg av F-16-fly til Romania. Som varslet i Prop. 16 S (2024–2025) er salget forsinket til 2026. Det vises til nærmere omtale under kap. 4760, post 45.

Videre foreslås det å øke bevilgningen til materiellinvesteringer med 20,6 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1700, post 78 som følge av at Norges bidrag til NATOs driftsbudsjett blir lavere enn budsjettert i 2026.

Forsvarssektorens forventede effektiviseringsgevinster er midlertidig plassert på kap. 1760, post 45 i Saldert budsjett, og er nå fordelt på de budsjettkapitlene gevinstene forventes å realiseres. I lys av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 105,7 mill. kroner sett opp mot følgende endringer på andre poster: Kap. 1720, post 01 reduseres med 49,9 mill. kroner, kap. 1710, post 01 reduseres med 30 mill. kroner, kap. 1710, post 47 reduseres med 19 mill. kroner og kap. 1760, post 01 reduseres med 6,8 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 1 900 mill. kroner mot tilsvarende økning som omtalt på kap. 1710, post 47 for å forsere investeringer i eiendom, bygg og anlegg.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 264,6 mill. kroner knyttet til valutajustering av store prosjekter over 1 mrd. kroner. Dette er som følge av at norske kroner har styrket seg sammenlignet med forutsetningene som ble lagt til grunn for Saldert budsjett 2026.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 435,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning som omtalt på kap. 1720, post 01. Dette gjelder midler til nasjonalt lagringskonsept for stridsklart materiell på 400 mill. kroner, Norwegian Maritime Exchange (NOME) på 20,7 mill. kroner og 15 mill. kroner for forprosjekter som skal realisere ny IKT og ny IKT-plattform for Forsvaret.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 21 mill. kroner for inndekning av prosjektstillinger til understøttelse av kampfly- og ubåtinvesteringer som omtalt på kap. 1760, post 01.

Det foreslås en rammeoverføring til Justis- og beredskapsdepartementets kap. 454, post 01, knyttet til finansiering av Redningshelikoptertjenesten, med 170,3 mill. kroner. Se også omtale under kap. 1791 og 4791.

Knyttet til prosjektfinansierte stillinger i Forsvaret foreslås det å redusere bevilgningen med 75,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning som omtalt på kap. 1720, post 01.

For å finansiere kostnadsdelingen for drift av senteret for NATO Alliance Persistent Surveillance from Space foreslås det å redusere bevilgningen med 2,3 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1700, post 78.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås økt med 436,7 mill. kroner i tråd med forventede økte inntekter på kap. 4760, post 48. Bevilgningen på posten foreslås videre redusert med 796,1 mill. kroner som omdisponeres til kap. 1760, post 45. Årsaken er at midlene ikke kommer til anvendelse på posten i 2026. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 359,4 mill. kroner.

Kap. 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarsdepartementet har mottatt royalty-inntekter fra salg av NASAMS missilsystemer. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 350 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 7,5 mill. kroner. Som følge av at deler av driften av redningshelikoptre overføres fra Forsvarsmateriell til Forsvaret vil inntektene fra Justis- og beredskapsdepartementet tilfalle Forsvaret, jf. omtale på kap. 4720, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 342,5 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 150 mill. kroner som følge av endring i forventet inntekt fra NH-90 forliket Det var i 2026 ventet 3 300 mill. kroner i inntekter fra forliket mellom Staten v/Forsvarsdepartementet og selskapet NH Industries (NHI) og selskapet sine morselskaper om heving av kontrakt om kjøp av NH90-helikoptre til Forsvaret. Dette foreslås nedjustert ned til 3 150 mill. kroner som følge av endret valutakurs.

Bevilgningen foreslås økt med 147,4 mill. kroner knyttet til salg av F-16-fly til Romania som er forsinket til 2026, jf. omtale i Prop. 16 S (2025–2026). Det forventes salgsinntekter på om lag 1,2 mrd. kroner i 2026, med en tilhørende utgiftsside som omtalt på kap. 1760, post 45

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 2,57 mill. kroner

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

For inntekter fra pre-finansierte NSIP-prosjekter foreslås det å øke bevilgningen på posten med 436,7 mill. kroner. Det foreslås at utgiftene på kap. 1760, post 48 økes tilsvarende.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 170,3 mill. kroner. Økningen kommer som følge av dimensjonering av organisasjonen for å ivareta beredskapskravene, og har en motsvarende økning på kap. 4791, post 01 som følge av at utgiftene for å levere redningshelikoptertjeneste faktureres Justis- og beredskapsdepartementet.

Forsvarets budsjettramme for redningshelikoptertjenesten er justert i tråd med Stortingets vedtak jf. Innst. 6 S (2025–2026) til Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2025–2026). Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 20,5 mill. kroner, med tilsvarende økning som omtalt på kap. 4791, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 190,8 mill. kroner.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsinntekter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 170,3 mill. kroner, mot tilsvarende økning som omtalt på kap. 1791, post 01. Videre foreslås det å øke bevilgningen på posten med 20,5 mill. kroner. Utgiftssiden økes tilsvarende, jf. omtale på kap. 1791, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 190,8 mill. kroner

Andre saker

Norges deltakelse i EUs Program for europeisk forsvarsindustri (EDIP)

EU har opprettet et nytt programsamarbeid, EUs Program for europeisk forsvarsindustri (EDIP), for å øke produksjonskapasiteten og styrke konkurranseevnen og effektiviteten i europeisk og ukrainsk forsvarsindustri. Med forbehold om Stortingets samtykke har regjeringen besluttet at Norge skal delta i EDIP og at forordning 2023/2418 «EDIP-forordningen» innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31 for frivillig samarbeid. EDIP-programmet vil være en videreføring av programmene for økt produksjonskapasitet (ASAP) og felles anskaffelser (EDIRPA) der Norge allerede deltar. Regjeringen foreslår at kostnadene dekkes innenfor den militære delen av Nansen-programmet.

EØS/EFTA-landene omfattes av alle deler av EDIP-forordningen, utenom «Støtteinstrumentet for Ukraina» som er en bilateral avtale mellom EU og Ukraina. Uten «Støtteinstrumentet for Ukraina» er programmets totale budsjett på 1,2 mrd. euro. EØS/EFTA-statenes finansielle bidrag til EDIP bestemmes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82 nr. 1 bokstav a. Norges andel av totalbudsjettet vil i tråd med vanlig praksis for EU-programmer tilsvare Norges BNP-andel, for tiden 2,43 pst. De samlede kontingentutgiftene ved Norges deltakelse i EDIP for perioden 2026–2028 er anslått til om lag 29 mill. euro.

Forsvarsdepartementet utarbeider en forskrift for en ny tilskuddsordning for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien. Ordningen skal kunne brukes til å blant annet medfinansiere industrisøknader til EDIP. Forskriften er under utarbeidelse og vil etableres og tre i kraft i 2026. Regjeringen vil komme tilbake med et forslag til økonomisk ramme for ordningen i Prop. 1 S (2026–2027).

Risiko knyttet til forskuddsbetaling i gjennomføringen av den militære støtten til Ukraina

Som beskrevet i Prop. 16 S (2025–2026), Prop. 1 S (2025–2026), Prop. 107 S (2024–2025), Meld. St. 8 (2023–2024), Prop. 44 S (2022–2023) er det risiko knyttet til gjennomføringen av den militære støtten til Ukraina. Den særskilte risikoen som følger med støtten til Ukraina og gjennomføring av tiltakene i Nansen-programmet innebærer en større risikoaksept enn ved andre statlige tiltak som forvaltes i en normalsituasjon.

Forsvarsdepartementet har i 2026 fullmakt fra Stortinget til utvidet bruk av forskuddsbetalinger, der dette er økonomisk forsvarlig og nødvendig av forretningsmessige årsaker. Utstrakt bruk av forskudd i avtaler med ukrainske leverandører er helt nødvendig for å få gjennomført kjøp av forsvarsmateriell fra ukrainsk forsvarsindustri. Ukrainske leverandører benytter forskudd fra blant annet Norge for å betale forskudd til sine underleverandører. Utbetaling av forskudd til ukrainsk forsvarsindustri er omfattende og innebærer dermed en betydelig økonomisk risiko.

Forsvarsmateriell har, ved anskaffelser fra ukrainsk forsvarsindustri, fullmakter fra departementet til å utbetale forskudd opp til 500 mill. kroner per leverandør og uten garantistillelse. Gjennom den norske modellen og Forsvarsmateriell sin etablerte praksis for gjennomføring av anskaffelser fra norsk og ukrainsk industri søker regjeringen å redusere risikoen forbundet med anskaffelser til et akseptabelt nivå. Dette inkluderer bruk av leverandører som også ukrainske myndigheter og våre allierte har kontakter med, og kontroll av leverandører, oppfølging og mottakskontroll.

Bestillingsfullmakter

Kap. 1710, post 01

For å dekke et økt forsyningsbehov på Rygge gjennomfører Forsvarsbygg en konkurranse med ulike tilbydere for å etablere en energisentral som skal selge kwh/varmtvann inn til leiren. Det foreslås derfor å øke bestillingsfullmakten på posten med 200 mill. kroner til 750 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1760, post 44 og post 48

Forventet godkjenning og oppstart av flere nye prosjekter under NATOs investeringsprogram for sikkerhet gir usikkert og økt behov for å inngå forpliktelser utover budsjettåret. Særlig planlagte kontraktsinngåelser på «Restore spureline to Rygge airbase», «Ramsund-restore naval base facilities» og «Bogen restore existing NATO RORO jetty» øker behovet for bestillingsfullmakter. Regjeringen foreslår å øke bestillingsfullmakten på kap. 1760, post 44, fra 440 mill. kroner til 850 mill. kroner, og å øke bestillingsfullmakten på kap. 1760, post 48, fra 1 280 mill. kroner til 2 200 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1760, post 45

Bestillingsfullmakten på posten er på 20 mrd. kroner i saldert budsjett 2026. Fullmakten ble redusert i saldert budsjett sammenlignet med nivået for 2025 som følge av at forpliktelser for prosjekter med en kostnadsramme på mer enn 1 mrd. kroner ble tatt ut av anslaget for fullmakten (kategori 1-prosjekter). Forpliktelser knyttet til kategori 1-prosjektene ble tatt ut av bestillingsfullmakten fordi disse forpliktelsene allerede er dekket av kostnadsrammen for det enkelte prosjekt som er vedtatt av Stortinget. Fullmakten gir samlet ramme til å inngå forpliktelser for prosjekter som er anslått å koste mindre enn 1 mrd. kroner (kategori 2-prosjekter). For å legge til rette for fremdrift i gjennomføring av kategori 2-prosjekter foreslår regjeringen å øke fullmakten med 5 mrd. kroner til 25 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Informasjon om interne endringer på kap. 1720 Forsvaret

Tabellen under viser forsvarssjefens (FSJ) planlagte tildelinger til driftsenhetene på kap. 1720, post 01 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2026, relativt til opprinnelig plan for 2026.

De viktigste interne endringene kommer som følge av:

• 302,4 mill. kroner til personellopptrapping som er avsatt sentralt under Forsvarsstaben felles fordeles med 116,3 mill. kroner til Hæren, 67,7 mill. kroner til Luftforsvaret, 52,5 mill. kroner til Sjøforsvaret, 0,8 mill. kroner til Heimevernet samt andre driftsenheter i Forsvaret.

• 874,1 mill. kroner til internasjonal virksomhet fordeles fra Norske styrker i utlandet med 477,8 mill. kroner til Hæren, 137,0 mill. kroner til Forsvarets spesialstryker, 71,5 mill. kroner til Forsvarets operative hovedkvarter, 33,1 mill. kroner til Sjøforsvaret samt andre driftsenheter i Forsvaret.

• 459,1 mill. kroner til fellesoperative øvingsmidler som er avsatt sentralt fordeles fra Forsvarsstaben felles med 203,6 mill. kroner til Forsvarets operative hovedkvarter, 131,0 mill. kroner til Forsvarets logistikkorganisasjon, 32,0 mill. kroner til Hæren, 32,0 mill. kroner til Luftforsvaret, 20,0 mill. kroner til Sjøforsvaret og 18,0 mill. kroner til Heimevernet.

Romertallsvedtak om mottak av gaver

Forsvarshistorisk museum ble opprettet som en etat under Forsvarsdepartementet 1. januar 2025 og forvalter på vegne av Forsvarsdepartementet store, viktige samlinger knyttet til nasjonens forsvars- og militærhistorie. Etaten opplever at det er interesse fra eksterne aktører til å bidra med pengegaver, herunder donasjoner, sponsorater, private tilskudd eller lignende, til museumsvirksomheten. Som et ordinært bruttobudsjettert forvaltningsorgan kan Forsvarhistorisk museum, på vegne av Forsvarsdepartementet, kun motta mindre gaver som ikke medfører bevilgningsmessige konsekvenser, og det ellers er ubetenkelig, jf. bevilgningsreglementet § 10. Dette innebærer at mottak av gaver ikke skal påvirke eller binde opp den delen av ressursbruken i etaten som finansieres over statsbudsjettet.

For gaver utover dette er det nødvendig å innhente Stortingets samtykke. Slik økonomisk støtte vil ofte ha et langsiktig perspektiv, hvor bruken av pengegaven vil fordeles over flere år. Gaver vil bidra til å styrke etatens økonomiske handlingsrom og bedre tjenestetilbudet. Regjeringen fremmer på bakgrunn av dette et forslag til Stortinget om at Forsvarsdepartementet kan motta pengegaver til Forsvarshistorisk museum på inntil 10 mill. kroner per gave. Uansett sum forutsettes det at gaven ikke er ubetenkelig. Fullmakten vil gi Forsvarshistorisk museum bedre forutsetninger for bevaring, videreutvikling og tilgjengeliggjøring av museets ressurser, samtidig som formidlingsevnen og forskningskompetansen styrkes. Dette bygger også opp under målsettingen om å øke egeninntjeningen for etaten, hvilket vil kunne bidra til å akselerere modernisering av virksomheten. Regjeringen vil utarbeide retningslinjer for mottak av gaver og bruk av midler mottatt som pengegaver. Disse vil omtales i Prop. 1 S (2026–2027). Inntil slike retningslinjer foreligger, vil mottak og bruk av gaver skje innenfor gjeldende regelverk for statlig økonomistyring.

Regjeringen foreslår at mottatte pengegaver føres på kap. 4730, post 02 (Ny), og at tilsvarende utgifter bevilges på kap. 1730, post 21 (Ny). Forsvarsdepartementet foreslår at denne utgiftsposten kun benyttes til pengegaver og at den gis stikkordet «kan overføres». Utgiftsbevilgningen på kap. 1730, post 21 kan ikke benyttes før tilsvarende beløp er mottatt som gave. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

2.16 Energidepartementet

Kap. 1800 Energidepartementet

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med etableringen av flere fellestjenester i departementsfellesskapet ble service- og kontorstøttetjenester overført fra departementene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Departementenes digitaliseringsorganisasjon fra 1. mars.

Det foreslås en rammeoverføring på 1,42 mill. kroner i 2026 til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, kap. 1510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 01 Driftsutgifter og kap. 1515 Departementenes digitaliseringsorganisasjon, post 01 Driftsutgifter. Rammeoverføringen dekker lønn og kostnader for ansatte og stillingsbrøker som overføres.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 25 Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser, kan overføres, kan nyttes under post 61

Bestillingsfullmakten for 2026 tilknyttet posten er på 350 mill. kroner. Av bestillingsfullmakten er 300 mill. kroner knyttet til flomsikringen av Nesbyen sentrum etter ekstremværet Hans. Sikringsarbeidet er ventet å pågå frem til 2030.

Sikringstiltakene i Nesbyen er delt inn i flere delområder. NVE planlegger utlysning av anbudskonkurranser for deler av arbeidene i 2026. Kontraktsinngåelse for øvrige delområder vil inngås etter 2026. Kostnadsanslaget for utførelse av tiltak som gjennomføres i regi av NVE, er økt fra et tidlig anslag på 300 mill. kroner til 460 mill. kroner (P50). Inkludert usikkerhetsavsetning frem mot ferdigstillelse, anslås P85-rammen til 630 mill. kroner. Kostnadsøkningen skyldes mer kunnskap som følge av detaljprosjektering og grundigere kostnadsberegninger. NVEs kost-nytteberegning viser fremdeles en positiv nettonytte av flomsikringen av Nesbyen.

Det foreslås at den opprinnelige bestillingsfullmakten på posten reduseres med 300 mill. kroner, og erstattes med en kostnadsramme for utførelse av flomsikringen av Nesbyen. Det foreslås at denne settes til 630 mill. kroner, med en styringsramme på 460 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Gjenstående del av bestillingsfullmakten på 50 mill. kroner gjelder nye krise- og hastetiltak som følge av eventuelle nye flom- og skredhendelser i 2026, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 62 Fordeling av inntekt fra avgift på vindkraft

Innbetalt produksjonsavgift fra landbasert vindkraft for 2025 fordeles og utbetales av NVE til vertskommunene i 2026. For 2025 var avgiftssatsen 2,37 øre/kWh, og det ble innbetalt om lag 331,8 mill. kroner. Det er en reduksjon på 28,2 mill. kroner fra Saldert budsjett 2026.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 28,2 mill. kroner.

Stønadsordningene for strøm og fjernvarme i husholdningene

Det er stor usikkerhet knyttet til kostnadsanslaget for stønadsordningene for strøm og fjernvarme. Statens utgifter og inntekter avhenger av utviklingen i strømpriser og strømforbruk, samt hvor mange som velger Norgespris og hvor mange som beholder strømstønadsordningen. Anslagene er derfor beheftet med usikkerhet. Det er gjort oppdaterte beregninger for overslagsbevilgningene i 2026. Under følger en samlet oversikt over hvordan bevilgningsøkningen fordeler seg på de ulike ordningene.

Energidepartementet har oppdatert anslagene for Norgespris og strømstønadsordningen, basert på hvor mange som per medio mars har valgt Norgespris for 2026. Under følger en oversikt over anslagene for boliger sammenlignet med Saldert budsjett 2026. Det anslås at en reduksjon i antallet som velger Norgespris, isolert sett innebærer reduserte utgifter for staten.

Post 75 Strømstønadsordning, overslagsbevilgning

Bevilgningen til strømstønadsordningen skal dekke utbetalinger av stønad for strømforbruk fra desember 2025 til november 2026. Forbrukstaket for strømstønadsordningen er 5 000 kWh per måned per målepunkt for boliger med en stønadsgrad på 90 pst. over en terskelverdi på 77 øre per kWh fra og med 1. januar 2026. Med utgangspunkt i gjennomførte utbetalinger så langt i 2026 og terminpris per mars 2026, er forventede utbetalinger under strømstønadsordningen anslått til 4 850 mill. kroner i 2026.

Kostnadsanslaget for strømstønadsordningen er usikkert. I kostnadsanslaget for 2026 er det lagt til grunn at 35 pst. av husholdningene i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) og 90 pst. av husholdningene i Midt-Norge (NO3) beholder strømstønadsordningen. Videre er det lagt til grunn at alle i Nord-Norge (NO4) er omfattet av strømstønadsordningen.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2 950 mill. kroner.

Post 77 Norgespris for strøm, overslagsbevilgning

Bevilgningen til Norgespris for strøm skal dekke netto utbetaling av prissikringsbeløpet for fastprisen i perioden fra desember 2025 til november 2026. Fra og med 1. oktober 2025 til og med 31. desember 2026 er Norgesprisen 40 øre per kWh ekskludert avgifter. Prisen gjelder for de første 5 000 kWh per måned per målepunkt for boliger og tilsvarende de første 1 000 kWh for fritidsboliger. Med utgangspunkt i gjennomførte utbetalinger så langt i 2026 og terminpris per mars 2026 er forventede utbetalinger under Norgesprisordningen anslått til 15 400 mill. kroner i 2026. Prissikringsbeløpet blir netto avregnet per måned. På månedsbasis forventes det kun utbetalinger i 2026 med utgangspunkt i terminprisene per mars 2026 og antallet som har valgt Norgespris.

Kostnadsanslaget for Norgespris for strøm er usikkert. I kostnadsanslaget for 2026 er det lagt til grunn at 65 pst. av husholdningene og 75 pst. av fritidsboligene i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) velger Norgespris. Videre er det lagt til grunn at 10 pst. av husholdningene og 20 pst. av fritidsboligene i Midt-Norge (NO3) velger Norgespris. For Nord-Norge (NO4) er det lagt til grunn at ingen husholdninger eller fritidsboliger vil velge Norgespris i 2026.

Det foreslås å øke bevilgningen med 6 300 mill. kroner.

Post 78 Norgespris for fjernvarme, overslagsbevilgning

Bevilgningen til Norgespris for fjernvarme skal dekke netto utbetaling av prissikringsbeløpet for fastprisen i perioden fra desember 2025 til november 2026. Fra og med 1. oktober 2025 til og med 31. desember 2026 er Norgesprisen en referansepris på 40 øre per kWh ekskludert avgifter. Prisen gjelder for de første 4 500 kWh per måned per energimåler for boliger og tilsvarende de første 1 000 kWh for fritidsboliger. Med utgangspunkt i gjennomførte utbetalinger så langt i 2026 og terminpris per mars 2026, er forventede utbetalinger under Norgesprisordningen anslått til 1 100 mill. kroner i 2026. Prissikringsbeløpet blir netto avregnet per måned. På månedsbasis forventes det kun utbetalinger i 2026 med utgangspunkt i terminprisene per mars 2026 og antallet som har valgt Norgespris.

Kostnadsanslaget for Norgespris for fjernvarme er usikkert. I kostnadsanslaget for 2026 er det lagt til grunn at henholdsvis 75 pst. av husholdningene på Østlandet (NO1), 90 pst. av husholdningene på Sørlandet (NO2) og 55 pst. av husholdningene på Vestlandet (NO5) velger Norgespris. For Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4) er det lagt til grunn at ingen vil velge Norgespris for fjernvarme i 2026. Det er beregnet at en svært liten andel vil velge Norgespris for fjernvarme for fritidsboliger.

Det foreslås å øke bevilgningen med 600 mill. kroner.

Post 79 Strømstønad for fjernvarme, overslagsbevilgning

Bevilgningen til strømstønadsordningen skal dekke utbetalinger av stønad for strømforbruk fra desember 2025 til november 2026. Forbrukstaket for strømstønadsordningen for fjernvarme er 4 500 kWh per måned per målepunkt for boliger med en stønadsgrad på 90 pst. over en terskelverdi på 77 øre per kWh fra og med 1. januar 2026. Med utgangspunkt i gjennomførte utbetalinger så langt i 2026 og terminpris per mars 2026 er forventede utbetalinger under strømstønadsordningen for fjernvarme anslått til 175 mill. kroner i 2026.

Kostnadsanslaget for strømstønad for fjernvarme er usikkert. I kostnadsanslaget for 2026 er det lagt til grunn at henholdsvis 25 pst. av husholdningene på Østlandet (NO1), 10 pst. av husholdningene på Sørlandet (NO2) og 45 pst. av husholdningene på Vestlandet (NO5) velger strømstønad for fjernvarme. For Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4) er det lagt til grunn at alle vil velge strømstønad for fjernvarme i 2026.

Det foreslås å øke bevilgningen med 140 mill. kroner.

Kap. 1850 Klima, industri og teknologi

Post 73 Norges forskningsråd, kan overføres

Posten budsjetteres med en årlig bevilgning og en tilsagnsramme, med tilhørende tilsagnsfullmakt. Tilsagnsrammen setter rammen for nye forpliktelser som Norges forskningsråd kan inngå i 2026. Som følge av oppdatert anslag for utbetalinger i 2026, foreslås det å redusere bevilgningen til Norges forskningsråd med 95 mill. kroner til 990 mill. kroner. Reduksjonen i bevilgning skyldes i hovedsak forskyvninger av utbetalinger til senere år.

Som følge av at utbetalingstakten er lavere enn forutsatt, forskyves de eksisterende økonomiske forpliktelsene til 2027 og senere år. En tilsvarende økning i tilsagnsfullmakten er nødvendig for å gi Forskningsrådet den juridiske rammen som kreves for å dekke disse forpliktelsene i prosjektenes senere faser.

I tråd med kravet til realistisk budsjettering foreslås det å redusere bevilgningen med 95 mill. kroner. Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 4 250 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 4810 Sokkeldirektoratet

Post 03 (Ny) Salg av undersøkelsesmateriale

Sokkeldirektoratet ferdigstilte i 2024 innsamlingen av grunnundersøkelser for havvind på Utsira Nord. Datasettene fra undersøkelsene er gjort tilgjengelig for de to aktørene som er tildelt prosjektområde, og som skal refundere statens utgifter for grunnundersøkelsene i de tildelte prosjektområdene. De to aktørene som er tildelt areal, skal dekke en tredel av disse kostnadene hver fratrukket kostnadene ved å gjøre dataene tilgjengelig. Sokkeldirektoratet skal innkreve statens utgifter for grunnundersøkelser fra de to aktørene som er tildelt prosjektområde på Utsira Nord, som samlet er beregnet til om lag 25,6 mill. kroner. Aktørene vil bli belastet for statens utgifter til grunnundersøkelsene knyttet til deres spesifikke område.

Det foreslås en bevilgning på 25,6 mill. kroner.

Kap. 5680 Statnett SF

Post 85 Utbytte

I Saldert budsjett er det ikke budsjettert med utbytte fra Statnett, med bakgrunn i en forventning om negativt resultat for 2025. I januar 2026 vedtok Reguleringsmyndigheten for energi (RME) å gi Statnett en kompensasjon på 5,2 mrd. kroner for økte systemdriftskostnader i perioden 2021 til 2024. Kompensasjonen gis ved at Statnett tillates å hente inn høyere inntekter i årene fremover. Kompensasjonen regnskapsføres som en inntekt i 2025 og 2026, men har ikke kontanteffekt for foretaket før i 2027 og påfølgende år. Dette gjør at Statnett regnskapsmessig får et driftsresultat for 2025, justert for endring i saldo for mer- og mindreinntekt etter skatt, på 2 843 mill. kroner.

Gjeldende utbyttepolitikk for Statnett innebærer at 50 pst. av årsresultatet etter skatt, justert for endringer i mer-/mindreinntekt, deles ut som utbytte i etterfølgende budsjettår. Regjeringen foreslår likevel ikke at det tas utbytte fra foretaket i 2026. I tillegg til at det positive driftsresultatet følger av en kompensasjon uten kontanteffekt i 2025, begrunnes dette med at det er stor etterspørsel etter nettkapasitet, og at Statnett derfor planlegger store investeringer i årene fremover. Frem mot 2035 planlegger Statnett mer enn en dobling av investeringene i nett og kraftsystem. Foretaket har behov for en langsiktig finansiell evne til å gjennomføre investeringsplanene, og tilbakeholdt utbytte i 2026 vil bidra til dette.

Ettersom det ikke foreslås utbytte fra Statnett i 2026, foreslås det ingen endringer på posten.

Andre saker

Midlertidig løsning for videre drift av Teknologisenter Mongstad (TCM)

I Prop. 1 S (2025–2026) ble Stortinget informert om at inneværende avtaleperiode for drift av Teknologisenter Mongstad (TCM) varer ut 2025, og at videre drift avhenger av forhandlinger mellom aktørene som har vært på eiersiden. For at staten skal delta videre som eier i TCM, må de statlige utgiftene reduseres. Alternativet til videre drift er en styrt avvikling av senteret. En slik avvikling vil medføre kostnader knyttet til selskapsavvikling, demobilisering og fjerning av infrastruktur.

Det er inngått avtaler med Equinor og TotalEnergies om videre finansiering og drift av TCM frem til 31. desember 2027. Avtalene legger til rette for at TCM kan fortsette som et uavhengig og teknologinøytralt testsenter for CO₂-fangstteknologi, men TCM vil i større grad være avhengig av inntekter fra brukere av anlegget.

TCM vil få omstillingsbidrag i perioden 2026–2027 for å gå over til ny forretningsmodell som ikke krever eierbidrag etter 2027. Gassnova ivaretar statens interesser i TCM og skal legge til rette for at selskapet utvikler forslag til modeller med lavere eller ingen statlig finansiering. Forslag til ny forretningsmodell skal være utformet og forankret hos de andre eierne i første kvartal 2027.

Det er avgjørende at TCM forblir industridrevet. Med de nye avtalene har Energidepartementet lagt til rette for videreutvikling av TCM, men dette utelukker ikke at senteret kan bli avviklet. Fremtiden for teknologisenteret vil avhenge av markedsutviklingen for testing av CO₂-fangstteknologi og hvordan industriaktørene agerer. Ulike alternativer etter 2027 vil bli nærmere utredet, og departementet vil komme tilbake til Stortinget med orientering.

Oppfølging av Stortingets anmodning om en kompensasjonsordning for overlevende og etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken

Stortinget har gjennom anmodningsvedtak nr. 917 (2024–2025) og nr. 7 (2025–2026) bedt regjeringen etablere en særskilt kompensasjonsordning for overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken. I budsjettforliket om 2026-budsjettet ble det ikke avsatt budsjettmidler til oppfølging av de vedtatte anmodningene.

Det vises til omtale av erstatnings- og vederlagsordninger under Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Dersom en kompensasjonsordning skal etableres, mener departementet at den bør gjennomføres ved egen særlov, etter modell fra ordningen for oljepionerene. Utkast til særlov kan sendes på høring så snart Stortinget har tatt stilling til og gjort nødvendige bevilgningsvedtak for gjennomføring. Nedenfor følger overordnede rammer for hvordan en ev. kompensasjonsordning kan utformes og anslag på budsjettmessige konsekvenser av en slik ordning gitt ulike nivåer for kompensasjonsbeløp.

• Flere av de elementene i en ev. kompensasjonsordning etter Kielland-ulykken vil kreve hjemmel i lov og kan oppleves å være av stor rettssikkerhetsmessig betydning for den enkelte søker. Det er derfor hensiktsmessig at en ev. ordning hjemles i egen særlov.

• En ev. kompensasjonsordning bør være søknadsbasert, med søknader som innvilges dersom søkeren oppfyller vilkår for å få tilkjent kompensasjon. Vilkår for å få kompensasjon vil være at søkeren var til stede på boligplattformen Alexander L. Kielland da ulykken inntraff, eller at søkeren er ektefelle, samboer eller barn av avdød person som var til stede da ulykken inntraff.

• Det bør opprettes en nemnd for å behandle søknader om økonomisk kompensasjon for overlevende og etterlatte etter Kielland-ulykken. Kompensasjonsnemnda for Kielland-ulykken bør være uavhengig og ikke underlagt instruksjonsmyndigheten til departementet eller andre forvaltningsorgan. Departementet eller andre forvaltningsorgan bør heller ikke kunne omgjøre vedtak i saker som tilhører kompensasjonsnemndas myndighet etter loven.

• Vedtak i nemnda bør være endelig i forvaltningsrettslig forstand, og det bør dermed ikke etableres en egen klageordning for en ev. kompensasjonsordning. Vedtak i nemnda vil på vanlig måte kunne bringes inn for domstolene, som kan prøve alle sider av saken. Det bør derfor etableres en regel for å presisere søksmålsadgang og frist for å ta ut søksmål etter at vedtak foreligger.

• Det bør gjøres fradrag for tidligere utbetalt kompensasjon eller erstatning i forbindelse med Kielland-ulykken. Det vises i den sammenheng til at Philips Petroleum og Stavanger Drilling gjennomførte erstatningsoppgjør med etterlatte og overlevende i 1980 i tråd med norske regler for personskadeoppgjør. Søkeren bør ha en uttrykkelig plikt til å opplyse nemnda om vedkommende har mottatt slike utbetalinger. Det bør også etableres en egen hjemmel for tilbakebetaling ved for høy eller urettmessig utbetalt kompensasjon.

• Ordningen bør likestille norske og utenlandske arbeidstakere som var til stede på Kielland-plattformen da ulykken inntraff. Det bør derfor ikke stilles krav om norsk statsborgerskap eller medlemskap i folketrygden for å kunne ha rett til kompensasjon etter loven.

En kompensasjonsordning i tråd med ovennevnte vil omfatte de 212 personene som var om bord på Kielland-plattformen da ulykken inntraff og etterlatte etter avdøde av disse. Tabellen under viser maksimalt mulig bevilgningsbehov til kompensasjonsutbetalinger ved ulike alternativer for kompensasjon. Det er i beregningen ikke tatt hensyn til fradrag for tidligere utbetalt kompensasjon eller erstatning.

Utover bevilgning til utbetaling av kompensasjonsbeløp vil det være budsjettmessige konsekvenser for å dekke administrative kostnader til forberedelser og etablering av en kompensasjonsordning. Dette inkluderer utgifter til sekretariat, opprettelse av nemnd, systemer for søknadsbehandling, arkiv, økonomistyring og utbetalingsløsninger. De samlede administrative kostnadene anslås til 20–25 mill. kroner.

Rammevilkår for fjernvarme

I statsbudsjettet for 2026 varslet regjeringen at den vil vurdere tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarmeproduksjon. Energidepartementet følger opp dette i samarbeid med andre departementer og har innhentet vurderinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Departementet har også innhentet vurderinger fra Oslo Economics og Sintef Energi som omhandler både den samfunnsøkonomiske nytten av fjernvarme og en vurdering av den bedriftsøkonomiske situasjonen. Vurderingene viser at den samfunnsøkonomiske verdien av fjernvarme avhenger av lokale forhold, etterspørselsmønstre, kundetetthet og tilgang på egnede varmekilder. I gitte situasjoner har fjernvarme en klar samfunnsøkonomisk verdi, utover verdien på solgt varme. Investeringer i ny fjernvarme er samfunnsøkonomisk lønnsomt særlig i områder der varmegrunnlaget er tilstrekkelig stabilt og konsentrert, der investeringene kan avlaste kraftsystemet i perioder med høy belastning, og der fjernvarme kan utnytte energiressurser som ellers ville gått tapt eller hatt lavere verdi.

Regjeringen har gjort flere grep som påvirker fjernvarmeselskapene positivt. Avgiften på avfallsforbrenning ble redusert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025, til om lag den gjennomsnittlige utslippsprisen svenske og danske anlegg betaler gjennom EUs kvotesystem når man hensyntar tildelingen av gratiskvoter. Videre ble energimerkeordningen for bygninger endret med virkning fra 1. januar 2026 slik at bygninger med fjernvarme kommer bedre ut. Innføring av strømstønadsordning og Norgespris for fjernvarme fra 1. oktober 2025 har også bidratt positivt for selskapene. Gjennom vinteren 2025/2026 var det relativt høye strømpriser i Norge og kaldt vær. Dette bidro trolig til en relativt sett bedre inntjening for flere av fjernvarmeselskapene. Samtidig peker bransjeaktører på at usikkerhet om og endringer i rammevilkår, herunder redusert elavgift, trekker i negativ retning for selskapene. Ifølge Oslo Economics og SINTEF Energi er det vanskelig å si noe sikkert om utviklingen i lønnsomheten til fjernvarmeselskapene i 2025 og i første kvartal 2026, siden det er forhold som trekker i begge retninger. Ifølge Oslo Economics og SINTEF Energi er det lite sannsynlig at situasjonen for fjernvarmeselskapene er forverret i 2025 og 2026 sammenlignet med 2023 og 2024, da det generelt var lav lønnsomhet i bransjen.

Parallelt arbeider Energidepartementet med å vurdere endringer i prisreguleringen av fjernvarme, som varslet i statsbudsjettet for 2025. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er gitt et oppdrag om dette, og NVE avholdt i forbindelse med oppdraget et innspillmøte i mars 2026. Dersom det blir aktuelt med lov- eller forskriftsendringer, vil disse bli sendt på offentlig høring. Ev. forslag til lovendringer vil bli fremmet for Stortinget.

Energidepartementet arbeider videre med å kartlegge behov og identifisere eventuelle tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarme. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.