1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Rammer for finanspolitikken

Regjeringen legger vekt på trygg styring, og handlingsregelen ligger til grunn for budsjettpolitikken. Finanspolitikken skal bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt, og brukes til å jevne ut svingninger i økonomien. Høy prisvekst fortsetter å være en hovedutfordring i det økonomiske bildet. I lys av utsiktene for økonomien har regjeringen derfor lagt vekt på å unngå en mer ekspansiv finanspolitikk.

Samlet sett innebærer regjeringens forslag til revisjon av budsjettet for 2026 en bedring av budsjettbalansen på 4,9 mrd. kroner sammenlignet med budsjettet Stortinget vedtok før jul.

Regjeringens forslag til revidert budsjett holder seg innenfor et uttak fra Statens pensjonsfond utland på 2,7 pst., ned fra 2,8 pst. i budsjettet Stortinget vedtok før jul. Dette er i tråd med handlingsregelen, og godt under den forventede realavkastningen på 3 pst. Nedgangen må ses i lys av at fondsverdien ved inngangen til året, som er den verdien uttaksprosenten regnes fra, ble høyere enn anslaget i budsjettet i fjor høst. Verdien på fondet har økt kraftig de siste årene, men siden nyttår har verdien på fondet svingt betydelig, og det er stor usikkerhet om utviklingen fremover. I innretningen av finanspolitikken i det enkelte år må det tas høyde for at fondsverdien er usikker og at fondet kan falle brått og mye.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen frem oppdaterte anslag for utgifter og inntekter, og foreslår nødvendige bevilgningsendringer. De strukturelle skatteinntektene anslås høyere enn i fjor høst. Oppjusteringen skyldes i hovedsak at lønns- og prisveksten i 2025 ble høyere enn ventet, i tillegg til at anslagene på lønns- og prisvekst både i 2026 og 2027 er justert opp. Høyere utbytter fra børsnoterte selskaper gir også økte inntekter. I motsatt retning trekker stortingsvedtaket fra i mars i år om å sette ned avgifter på drivstoff, som reduserer inntektene med 5,5 mrd. kroner. Som følge av høyere strømpriser øker dessuten utgiftene til strømstønadsordningene, inkludert Norgespris, med 10 mrd. kroner. Også utgiftene under folketrygden øker, først og fremst som følge av høyere lønnsvekst.

For 2026 anslås bruken av fondsmidler å utgjøre 12,6 pst. av BNP for Fastlands-Norge, en økning fra 11,6 pst. i 2025. Det gir en budsjettimpuls i 2026 på 0,9 prosentenheter, opp fra 0,6 prosentenheter i saldert budsjett. Det må ses i sammenheng med at det strukturelle underskuddet for 2025 er nesten 24 mrd. kroner lavere enn anslått i Saldert budsjett 2026.

Ulike offentlige inntekter og utgifter har forskjellig virkning på aktiviteten i fastlandsøkonomien. Beregninger med de makroøkonomiske modellene Finansdepartementet benytter, tyder på at forslaget til revidert budsjettopplegg for 2026 har en nøytral effekt på økonomien.

Det vises til Meld. St. 2 (2025–2026) Revidert nasjonalbudsjett 2026 for nærmere omtale av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 95 LS (2025–2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige.

I Saldert budsjett 2026 utgjorde det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 584,0 mrd. kroner. I regjeringens forslag til revisjon av 2026-budsjettet utgjør det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 579,0 mrd. kroner.

Det fremmes i denne proposisjonen forslag som øker utgiftene med 15,9 mrd. kroner og øker inntektene med 6,3 mrd. kroner. Da er petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og enkelte endringer som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, holdt utenom. Budsjettsvekkelsen på 9,6 mrd. kroner som følger av disse forslagene, mer enn motsvares av at anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. øker med 15,2 mrd. kroner. Anslaget for de strukturelle skatte- og avgiftsinntektene inkluderer effektene av Stortingets vedtak om midlertidig reduserte drivstoffavgifter. Når det også tas hensyn til økte utgifter som er fremmet og vedtatt før revidert nasjonalbudsjett (0,7 mrd. kroner), reduseres det strukturelle oljekorrigerte underskuddet samlet sett med 4,9 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Budsjettimpulsen, som måler endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, anslås nå til 0,9 pst. mot 0,6 pst. i saldert budsjett. Økningen skyldes at underskuddet i 2025 ble lavere enn anslått.

Bruken av fondsmidler utgjør 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2026, en reduksjon fra 2,8 pst. i saldert budsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2026 anslås nå til 466,4 mrd. kroner, mot 456,8 mrd. kroner i saldert budsjett. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.1

Sammenlignet med saldert budsjett øker utgiftene med til sammen 16,7 mrd. kroner. Samtidig øker inntektene med 7,0 mrd. kroner, hvorav anslag for faktiske skatte- og avgiftsinntekter øker med 6,0 mrd. kroner, mens inntektene utenom skatter og avgifter samlet sett anslås å øke med 1,0 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringene til og fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2025 til 2026 anslås til 2,1 pst., mot 1,5 pst. i saldert budsjett og 1,0 pst. i Nasjonalbudsjettet 2026. Økningen sammenlignet med tidligere anslag skyldes både økte utgifter i 2026 og lavere utgifter i 2025. Underliggende utgifter utgjør statsbudsjettets utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige, renteutgifter, og utgifter til flyktninger finansiert over bistandsrammen. For å gjøre utgiftene sammenlignbare over tid er det også gjort enkelte andre korreksjoner, herunder at pensjonspremiene i helseforetakene inngår med sin trendverdi.

1.2 Forslagene i denne proposisjonen

Det fremmes i denne proposisjonen forslag som øker utgiftene med 15,9 mrd. kroner og øker inntektene med 6,3 mrd. kroner. Da er petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og enkelte endringer som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, holdt utenom. Tidligere har Stortinget vedtatt forslag som øker utgiftene med 0,7 mrd. kroner, jf. første linje i tabell 1.1.

Kostnadsanslaget for Norgespris og strømstønadsordningen for husholdninger, inkludert fjernvarme, øker med 10,0 mrd. kroner, fra 11,5 mrd. kroner til 21,5 mrd. kroner sammenlignet med anslagene som lå til grunn for Saldert budsjett. Økningen skyldes høyere strømpriser i 2026, både realiserte priser og forventede priser ut året. Kostnadsanslaget er usikkert. Faktiske utgifter for staten avhenger av utviklingen i strømpriser og husholdningenes forbruk, samt hvor mange som velger Norgespris eller strømstønad.

Utgiftene under folketrygden utenom dagpenger anslås å øke med 4,4 mrd. kroner fra saldert budsjett. Endret anslag for grunnbeløpet, lønns- og prisvekst i 2025 og 2026, samt flere alderspensjonister, bidrar til utgiftsøkningen.

På grunnlag av regnskapsutvikling i 2025 og foreløpig forbruk i 2026 anslås bevilgningsbehovet for nettoordningen for statlig betalt merverdiavgift å øke med 2 mrd. kroner, fra 11,5 til 13,5 mrd. kroner. Bevilgningsbehovet for kompensasjonsordningen til kommuner og fylkeskommuner for betalt merverdiavgift anslås redusert med 400 mill. kroner, fra 33,6 mrd. kroner til 33,2 mrd. kroner.

Staten ved Norsk nukleær dekommisjonering har inngått kontrakt med Norske Skog Saugbrugs AS om kjøp av en tomt i Halden, med forbehold om Stortingets bevilgning. Tomten skal benyttes til lager for brukt brensel og avfall fra dekommisjonering av atomanlegg. Samlet kjøpskostnad for tomten er 831,1 mill. kroner, hvorav 779,8 mill. kroner påløper i 2026 og resten i 2028. Det følger av den fremforhandlede kjøpsavtalen at Norske Skog Saugbrugs AS skal leie deler av tomten frem til selskapet har flyttet ut av området. For 2026 gir det leieinntekter på til sammen 17,4 mill. kroner.

Utgifter til utdanningsstøtteordninger i Statens lånekasse for utdanning anslås å øke med 542 mill. kroner, utenom lånetransaksjoner, som følge av oppdaterte forutsetninger for låne- og stipendopptak, renter og avskrivninger.

Utbetaling av tilskudd til bygging av studentboliger anslås å øke med 383,5 mill. kroner. Dette skyldes lavere utbetalinger enn forventet i 2025, som forskyver kostnadene til senere år.

Oppdaterte prognoser for asylankomster tilsier at bevilgningen på de anslagsstyrte postene på statsbudsjettet må økes med om lag 0,4 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett. ODA-godkjente flyktningutgifter øker med 0,7 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å stanse arbeidet med Stad skipstunnel. Kystverket har gjennomført forhandlinger med tilbyderne som deltok i anbudskonkurransen og undersøkt mulighetene for å gjøre prosjektet rimeligere. Kystverket har vurdert at kostnadsrammen for Stad skipstunnel må økes til 8,6 mrd. kroner dersom det skal være mulig å gjennomføre prosjektet innenfor realistiske budsjettrammer. Stortingets vedtatte kostnadsramme for prosjektet er på 5,4 mrd. 2026-kroner, og oppdatert anslag er dermed 3,2 mrd. kroner over denne kostnadsrammen. Netto nytte ved prosjektet er beregnet til -5,9 mrd. kroner. Regjeringen mener den høye kostnaden ikke kan forsvare nytten av prosjektet. Ved å stanse prosjektet frigjøres midler som kan brukes til andre prosjekter som gir mer nytte og som i større grad vil bidra til økt sikkerhet og fremkommelighet. Som følge av forslaget om å stanse videre arbeid på prosjektet, er det et mindrebehov på 150 mill. kroner til prosjektet i 2026. Disse midlene foreslås omdisponert innenfor NTP-rammen til vedlikehold av riksveier.

Bevilgningen til Statens pensjonskasse er nettobudsjettert og anslås på bakgrunn av differansen mellom utgifter og inntekter. På bakgrunn av oppdaterte prognoser for utgifter og inntekter foreslås bevilgningen redusert med 373,9 mill. kroner.

Bevilgningsbehovet til byggeprosjekter under DFD reduseres samlet med 493 mill. kroner. Bevilgningen reduseres med 718 mill. kroner som følge av endringer i likviditetsbehov i byggetrinn 2 del I i nytt regjeringskvartal, Griegakademiet, Vikingtidsmuseet, og brukerutstyrprosjektet ved Norsk havteknologisenter, redusert bevilgning til byggelånsrenter og tilbakeføringskostnader av sikringstiltak for erstatningslokalene for departementene. I tillegg foreslås det å bevilge 225 mill. kroner til kjøp av eiendom i forbindelse med nytt politihus i Bergen.

I tråd med innretningen i Nansen-programmet for Ukraina, skal verdien av donert materiell som skal gjenanskaffes trekkes fra bevilgningen i donasjonsåret mot en tilsvarende økning det året gjenanskaffelsen kommer til utbetaling. Donasjoner i 2026 innebærer en utgiftsreduksjon på 0,9 mrd. kroner. I tillegg reduseres bevilgninger til større materiellinvesteringer under FD med 1,3 mrd. kroner som følge av valutajusteringer.

På inntektssiden anslås det at utbytteinntektene fra selskaper under NFDs forvaltning (utenom Equinor) blir 32,0 mrd. kroner, en økning på 4,7 mrd. kroner fra saldert budsjett. Utbyttene fra de børsnoterte selskapene, basert på styrenes forslag til utbytte for regnskapsåret 2025, øker med 4,3 mrd. kroner.

Inntekter fra tilbakeføring av tapsavsetning fra avviklede, midlertidige ordninger under Eksportfinansiering Norge øker med 301 mill. kroner. Inntektene kommer i hovedsak fra Lånegarantiordningen for SMB.

Inntekter fra kvotesalg i 2026 anslås til 1 225,5 mill. kroner. Dette er 392,4 mill. kroner lavere enn saldert budsjett for 2026. Årsaken til reduksjonen skyldes både lavere auksjoneringsvolum og et høyere uttak til markedsstabiliseringsreserven enn antatt ved beregningen til saldert budsjett.

1.3 Statsbudsjettets stilling

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet var 456,8 mrd. kroner i Saldert budsjett 2026. Nå anslås underskuddet til 466,4 mrd. kroner. Da inngår de samlede endringene i budsjettet så langt i år, nye anslag for skatter og avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning mv., og forslag om endrede bevilgninger i denne proposisjonen.

Statsbudsjettets stilling fremgår av tabell 1.2 og 1.3.

Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond består av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fratrukket overføringen fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og overføringen fra Statens pensjonsfond Norge til statsbudsjettet, samt rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2026 forventes å bli 685,6 mrd. kroner, som er 164,1 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2026. Av dette skyldes 94,7 mrd. kroner høyere anslag for skatte- og avgiftsinntekter fra petroleumsvirksomhet, og 69,8 mrd. kroner høyere netto inntekter fra SDØE. Fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, innebærer dette at nettoavsetningen til Statens pensjonsfond utland anslås til 219,1 mrd. kroner. Videre budsjetteres det med en overføring fra Statens pensjonsfond Norge på 12,3 mrd. kroner i 2026. Samlede rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond anslås å utgjøre 447,8 mrd. kroner i 2026, hvorav 428,4 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2026 anslås dermed til 654,6 mrd. kroner.

Det vil i forbindelse med nysalderingen bli fremmet et oppdatert bevilgningsforslag for overføringen av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet til Statens pensjonsfond utland. Det vil da også bli foreslått et oppdatert bevilgningsforslag for tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte underskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner. Statsbudsjettets lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Med avkastning på alternative plasseringer menes finansiell avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen. Lånetransaksjoner inngår verken i det oljekorrigerte, eller det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov for 2026 anslås nå til 77,6 mrd. kroner. Det er en reduksjon på 18,1 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett. Dette skyldes i hovedsak at avdrag på langsiktige statsobligasjonslån reduseres med 16,0 mrd. kroner. I motsatt retning trekker overføring av 4,5 mrd. kroner til Statens pensjonsfond utland, jf. omtale under kap. 2800, post 97.

Det vil også i 2026 være inntekter fra salg av aksjer i Equinor ASA knyttet til gjennomføringen av Equinors varslede tilbakekjøpsprogram for egne aksjer. Dette vil bli budsjettert i forbindelse med nysalderingen av 2026-budsjettet.

Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet i tabell 1.3. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder renter og overføringer fra Norges Bank.

1.4 Anmodningsvedtak