Helsedirektoratets oppgave har vært å følge utprøvingene, sammenstille erfaringer og læringspunkter og bistå med avklaringer og veiledning innenfor direktoratets virkemidler.

Utprøvingene er svært ulike når det gjelder målgruppe, geografi, innretning og modenhet. Flere befinner seg fortsatt i tidlig fase, mens syv har kommet så langt at det foreligger erfaringer fra pilotering, utvidet utprøving eller drift – og i ulik grad foreløpige resultater eller effekter.

Kunnskapsgrunnlaget varierer betydelig mellom utprøvingene, og Helsedirektoratet har ikke gjennomført egne evalueringer av de enkelte utprøvingene. Rapporten bygger derfor på prosjektinnrapportering, tilgjengelige evalueringer og rapporter, dialog med utprøvingene og Helsedirektoratets faglige vurderinger.

Prosjekt X viser at det finnes betydelig lokal og regional utviklingskraft og vilje til å utvikle mer sammenhengende tjenester. Utprøvingene har etablert konkrete modeller for samarbeid, blant annet tverrfaglige team, felles mottaksfunksjoner, kartleggingsteam, direkte kontaktlinjer og utviklingspartnerskap. Erfaringene viser samtidig at gode samarbeidsintensjoner og samarbeidsarenaer alene ikke er tilstrekkelige. Nye arbeidsformer må omsettes i tydelige roller, ansvar, beslutningsstrukturer, arbeidsprosesser og varig drift. 

De fleste barrierene og erfaringen som løftes i Prosjekt X samsvarer med erfaringer Helsedirektoratet har fra andre samhandlingsprosjekter, og understøtter dermed et bredere utfordringsbilde.

Den viktigste samlede læringen er at utfordringen i mindre grad er mangel på ideer, samarbeidsvilje eller lokale initiativ, og i større grad evnen til å gå fra utvikling og pilotering til implementering, varig drift og spredning. De mest krevende problemstillingene blir ofte tydeligere når utprøvingene møter ordinær virksomhet, etablerte styringslinjer, finansieringsordninger, pasientjournal- og informasjonssystemer og personellkapasitet.