Rapporten tar for seg fem av målene: utdanning (mål 4 i OWG-rapporten), godt styresett og menneskerettigheter (mål 16), likestilling (mål 5), energi (mål 7) og helse (mål 3). Dette er de fem målene som regjeringen har fremmet fra starten av, for å sikre at de kommer med blant de endelige bærekraftsmålene. Klimaendring, bevaring og bærekraftig bruk av naturressurser og matsikkerhet ble lagt til som prioriterte områder senere.

I motsetning til tusenårsmålene vil de nye SDGene ikke fokusere bare på fattigdom eller fattige land. De er ment å være globale og universelle, og alle land må sette i verk tiltak på nasjonalt nivå for å nå dem. Universaliteten i de nye målene kan dermed sees på som en måte å fremme samstemt politikk for utvikling på.

Formålet med rapporten er ikke å foreslå endringer i eksisterende politikk. Politikkutvikling på de områdene som omfattes av rapporten finner sted på ulike arenaer og involverer samhandling mellom næringsliv, det sivile samfunn og den politiske sfære. Rapporten viser imidlertid indirekte hvordan politikken kan justeres for å sikre at den er i tråd med "gjør-ingen-skade"-prinsippet. For å sikre at dette prinsippet respekteres har rapporten også en sjekkliste for politikkutvikling som anbefales brukt av andre departementer.