Rundskriv I-2/2012 Om krav til godkjenning av skadedyrbekjempere

Du kan laste ned pdf-versjonen av rundskrivet her

Om krav til godkjenning av skadedyrbekjempere

1. Bakgrunn

Forskrift 21. desember 2000 om skadedyrbekjempelse stiller krav om at bare godkjente skadedyrbekjempere kan planlegge og utføre ervervsmessig skadedyrbekjempelse og bruke enkelte bekjempelsesmidler.

Godkjente skadedyrbekjempere må kunne godtgjøre at de har nødvendig kunnskap og praksis fra skadedyrbekjempelse. Departementet fastsetter krav til gjennomgått teoretisk utdanning, relevant kurs og praksis, og Nasjonalt folkehelseinstitutt gir godkjenning. Det kan settes vilkår for godkjenningen, og dersom vilkårene er bortfalt eller skadedyrbekjemperen anses uskikket til å utøve virksomheten skal Folkehelseinstituttet tilbakekalle godkjenningen, jf forskriftens § 4-2. Godkjenningen gjelder for ti år.

Departementet gir i dette rundskrivet nærmere bestemmelser om hvem som i henhold til forskriften skal gjennomgå kurs, samt presiserer kravene til teori og praksis.

2. Krav til kurs

For å bli godkjent som skadedyrbekjemper må kurset for skadedyrbekjempere være fullført og bestått. Kurset skal til sammen ha en varighet på minst ti dager. Kurset er delt i to, kursdel I og kursdel II. Hver del skal ha en varighet på minst fem dager. Det skal tas en skriftlig eksamen for hver del. For å kunne bruke bekjempelsesmidler merket med faresymbol og farebetegnelse meget giftig og giftig kreves det at skadedyrbekjemperen i tillegg gjennomfører særskilt kurs, se dette rundskrivet punkt 5.

Nasjonalt folkehelseinstitutt er ansvarlig for gjennomføring og faglig innhold i kursene. Helse- og omsorgsdepartementet er klageinstans for vedtak om ikke-bestått kurs i henhold til bestemmelsene i forvaltningsloven.

Kravet om godkjenning i forskriften § 3-1 annet ledd gjelder både for de som planlegger og de som bekjemper, eller de som gjør begge deler. Mange firmaer bruker betegnelsen "selger" eller "kunderådgiver" om ansatte som ikke selv aktivt foretar bekjempelsen, men som selger service-avtaler og enkeltoppdrag eller gir råd til kunder. Der salget omfatter en vurdering av hvilke type tjeneste kunden trenger, eller der det gis råd om midler og metoder, kreves det at selger eller kunderådgiver vurderer substitusjonsprinsippet som følger av forskriften § 3-2 første ledd. Dette prinsippet stiller krav til at den som skal foreta skadedyrbekjempelse plikter å bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger for miljø og helse, og som kan føre til ønsket resultat. Det følger også av substitusjonsprinsippet at man skal være særlig forsiktig ved skadedyrkontroll i for eksempel barnehager og skoler fordi barn generelt er mer sårbare for eksponering av pesticider enn voksne. Slike vurderinger krever blant annet kunnskap om biologi, bekjempelse av skadedyr og toksikologi, og er å anse som planlegging i forskriftens forstand. En slik selger eller kunderådgiver må derfor etter departementets vurdering være godkjent skadedyrbekjemper.

Personer uten godkjenning kan medvirke som medhjelpere i henhold til forskriften. En medhjelper er en person som under oppsyn/veiledning av en godkjent skadedyrbekjemper, og som hovedregel under fysisk tilstedeværelse av denne, hjelper til på oppdrag, jf merknader til forskriften § 3-1, annet ledd.

I forskriften § 1-3 nr. 4 defineres skadedyrbekjempelse som "alle tiltak som skal forebygge forekomst av skadedyr og/eller tar sikte på å utrydde eller redusere forekomst av skadedyr." Innen enkelte håndverksgrupper utføres oppdrag som skal forebygge forekomst av skadedyr som en naturlig del av yrket. Eksempler er en snekker som bygningsmessig sikrer et hus mot rotter og en blikkenslager som setter opp pinnematter mot fugler. Så lenge personen kun driver sikring og opprydding, og ikke aktiv bekjempelse av skadedyr i bygningen, kreves det etter departementets vurdering ikke godkjenning som skadedyrbekjemper. Enkelte virksomheter driver kombinert med skadedyrbekjempelse og soppsanering. Departementet legger til grunn at soppsanering faller utenfor skadedyrbekjempelse. Det kreves derfor ikke godkjenning for virksomheter som kun driver med utbedring av soppskader.

3. Krav til innhold i kursdel I og II

Kursdel I skal som minimum omfatte følgende emner:

  • Forskrift om skadedyrbekjempelse og annet relevant regelverk, herunder kjemikalielovgivningen
  • Kjemiske bekjempelsesmidler og toksikologi
  • Utstyr og tekniske hjelpemidler for påføring og spredning av bekjempelsesmidler
  • HMS-tiltak ved bekjempelse
  • Førstehjelp ved forgiftninger
  • Ulike metoder og teknikker for forebygging og bekjempelse av skadedyr
  • Praktiske øvelser med utstyr
  • Eksamen i del I

Kursdel II forutsetter at kursdel I er gjennomført. Kursdel II skal som minimum omfatte følgende emner:

  • Biologi om ulike skadedyr. Med skadedyr menes pattedyr, fugler, insekter og andre levende organismer som kan overføre smittsomme sykdommer eller forårsake andre sykdommer eller helseproblemer hos mennesker, eller som gjør materiell skade og derved utløser bekjempelsestiltak
  • Praktiske øvelser i identifisering av skadedyr
  • Bekjempelse og forebygging av skadedyr i ulike miljøer
  • Eksamen i del II

4. Krav til praksis

Det er et krav om at godkjente skadedyrbekjempere skal ha fått noe praktisk erfaring med skadedyr, hvordan man forebygger og bekjemper dem, og hvordan man utfører arbeidet på en sikker og minst mulig helse- eller miljøskadelig måte. Søkere må dokumentere at vedkommende har hatt praksis fra arbeid innen skadedyrbekjempelse under veiledning av godkjent skadedyrbekjemper. Det er søkeren som er ansvarlig for å skaffe seg og dokumentere nødvendig praksis. Praksis skal dokumenteres ved at søkeren under praksisperioden selv fører protokoller, etter nærmere angivelse fra Folkehelseinstituttet. Protokollene skal være attestert av veilederen og framlegges Folkehelseinstituttet sammen med søknad om godkjenning. Ut fra omfang og kvalitet på protokollene vil disse bedømmes bestått eller ikke bestått.

Praksis skal omfatte inspeksjoner, forebyggende tiltak og ulike bekjempelsestiltak. Arbeidsoppgavene skal være varierte når det gjelder omfang, bekjempelsesmetoder, hvilket miljø man bekjemper i og type skadedyr som bekjempes.

Praksisen skal være utført i løpet av de fem siste årene. Praksis av minst en måneds varighet og minst 20 bekjempelser på hvert av følgende områder er nødvendig:

  • Inspeksjon og bekjempelse av gnagere. Både forebygging/sikring og ulike mekaniske og kjemiske bekjempelsesmetoder skal ha blitt brukt.
  • Inspeksjon og bekjempelse av insekter. Både forebygging/sikring og ulike mekaniske og kjemiske bekjempelsesmetoder skal ha blitt brukt.

Om man blir ferdig med et av områdene først, for eksempel gnagere, kan man få midlertidig delgodkjenning til selvstendig bekjempelse innen dette området i ett år. Forutsetningen er at kursdel I og II er gjennomført og bestått. For å bli godkjent skadedyrbekjemper må praksis på det andre området gjennomføres innen ett år etter første delgodkjenning.

5. Krav om tilleggskurs for gassingsledere og bruk av bekjempelsesmidler merket meget giftig og giftig

For å bli godkjent til å bruke bekjempelsesmidler merket med faresymbol og farebetegnelse meget giftig og giftig, må skadedyrbekjemperen gjennomføre og bestå spesialkurs. Nasjonalt folkehelseinstitutt avgjør hvilke kurs som gir rett til slik godkjenning. Informasjon om dette vil gis fortløpende på www.fhi.no/skadedyr. Følgende spesialkurs er aktuelle per 1. desember 2012:

1) Ledelse av gassing av bygninger, containere, gods og lignende.

Det arrangeres kurs som gir rett til godkjenning i Norge av Socialstyrelsen i Sverige under navnet "Kurs i bekämpningsmedel klass 1 SoX". Skadedyrbekjempere med denne godkjenningen betegnes "gassingsledere".

2) Utlegging av aluminiumfosfid i gangsystemene til vånd (jordrotte). Det arrangeres kurs som gir rett til godkjenning i Norge av Skadedyrlaboratoriet ved Aarhus Universitet i Danmark under navnet "Kursus i bekæmpelse af muldvarpe og mosegrise". Ved eventuelt stort behov kan det være aktuelt å avholde dette kurset i Norge.

For å bli godkjent gassingsleder, kreves at man er godkjent skadedyrbekjemper, at man har deltatt og bestått relevant spesialkurs, at man under oppsyn av godkjent gassingsleder har deltatt i praktisk arbeid med gassing minst tre ganger de siste fem år, og at man leverer helse- og vandelsattest som viser at man er skikket til arbeidet. Godkjenning for gassingsledere er gyldig i 5 år før nytt kurs må tas i sin helhet.

For å bli godkjent til å bruke aluminiumfosfid mot vånd, kreves at man er godkjent skadedyrbekjemper og har bestått relevant spesialkurs. Det er her ikke krav til praksis. Godkjenning gjelder for 10 år før nytt kurs må tas i sin helhet. Godkjente gassingsledere kan bruke aluminiumfosfid mot vånd inntil deres nåværende godkjenning utløper, senest 1. januar 2014. Etter det kreves eget kurs for bekjempelse av vånd.

6. Godkjenning, kursbevis og fornyelse av godkjenning

For å få godkjenning som skadedyrbekjemper må søker kunne dokumentere gjennomgått teoretisk utdanning, relevante kurs og praksis bekreftet av veileder, jf. punktene 2 til 4 i dette rundskrivet. Folkehelseinstituttet utsteder kursbevis for gjennomført og bestått kurs for skadedyrbekjempere. Det skal fremgå av kursbeviset at kursdel I og kursdel II er gjennomgått og bestått og at kravet til praksis er oppfylt. Det skal fremgå av kursbeviset at skadedyrbekjemperen er godkjent i henhold til gjeldende regelverk. Kursbeviset er dokumentasjon på godkjenning. Godkjenningen gir ikke rett til å bruke bekjempelsesmidler merket med faresymbol og farebetegnelse meget giftig og giftig uten at spesialkurs er gjennomført og bestått.

Godkjenningen er gyldig i ti år, jf forskriften § 4-1. For å få fornyet godkjenning må skadedyrbekjemperen dokumentere at vedkommende har tilstrekkelig praksis og har oppdatert kunnskap om gjeldende regelverk, bekjempelsesmidler og metoder, jf forskriften § 4-1, fjerde ledd. Ved fornyet godkjenning kan praksis dokumenteres gjennom egenmelding. For å få fornyet godkjenning skal skadedyrbekjemperen ha gjennomgått og bestått fornyelseskurs som fastsatt av Folkehelseinstituttet.

En skadedyrbekjemper kan ved både førstegangs godkjenning og fornyet godkjenning melde seg opp til eksamen tre ganger, men er eksamen ikke bestått etter tredje forsøk, vil det ikke gis fornyet godkjenning for skadedyrbekjempelse. I så fall må man ta hele kurset på nytt, og det gis kun ett nytt forsøk på eksamen. Dersom man ikke består, gis ingen nye muligheter for godkjenning.

Folkehelseinstituttet utarbeider en oversikt over godkjente skadedyrbekjempere. Av oversikten skal det fremgå hvem som er godkjent til å bruke bekjempelsesmidler merket med faresymbol og farebetegnelse meget giftig og giftig. Det skal også fremgå hvem som er godkjente gassingsledere, hvem som er godkjent til bekjempelse av vånd med aluminiumfosfid og eventuell annen godkjenning etter andre spesialkurs. Oversikten skal være offentlig tilgjengelig.

7. Lenker

Informasjon om kurs for skadedyrbekjempere, spesialkurs for bruk av midler merket meget giftig og giftig, liste over godkjente skadedyrbekjempere og bekjempere med spesialkurs finnes på Folkehelseinstituttets internettside.

Om godkjenningskurset for skadedyrbekjempere og spesialkurs for bruk av midler merket meget giftig og giftig

Liste over godkjente skadedyrbekjempere og bekjempere med spesialkurs

Med vennlig hilsen

Geir Stene-Larsen e.f.
ekspedisjonssjef


Katrine S. Edvardsen Espantaléon
rådgiver