1. Innledning

Formålet med disse rutinene er å beskrive og gi veiledning for norske myndigheters arbeid med oppfølging av dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i saker der Norge er part, og sikre rask og fullstendig etterlevelse av EMDs dommer mot Norge på en samordnet og helthetlig måte. Rutinene følger opp Meld. St. 20 (2024–2025) Innsats for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i Europa – Norges arbeid i Europarådet, der regjeringen påtok seg å «[f]ortsette å støtte opp under Den europeiske menneskerettighetsdomstolens     legitimitet, blant annet ved lojalt å følge opp EMDs dommer mot Norge og sørge for at våre rapporter til Ministerkomiteen om oppfølging av dommer leveres i tide og med høy kvalitet».

Etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 46 nr. 1 har statene plikt til å rette seg etter domstolens endelige dom i enhver sak de er part i. Europarådets ministerkomité fører tilsyn med at medlemsstatene etterlever dommene. I saker hvor det er inngått forlik, fører Ministerkomiteen etter EMK artikkel 39 tilsyn med gjennomføringen av forliksvilkårene som EMD har fastsatt. Rutinene bør, så langt de passer, også følges ved oppfølgingen av eventuelle vedtak fra EMD som fastsetter forliksvilkår i saker hvor Norge er part. 

Rutinene omtaler forberedelser forut for og i forbindelse med domsavsigelsen, for eksempel utarbeidelse av en plan for mediehåndtering (punkt 2 og 3). Videre gir rutinene veiledning for fasen etter domsavsigelsen, hvor hovedelementene er vurdering av om Norge skal be om fornyet behandling av saken i EMDs storkammer (punkt 4), publisering av dommen (punkt 5), vurdering av hvilke individuelle og generelle tiltak som kreves for å følge opp en endelig dom (punkt 6), statens rapportering om oppfølging av dommen til Europarådets ministerkomité (punkt 7) og tilsynsprosessen under Ministerkomiteen (punkt 8).

Rutinene gjelder først og fremst saker hvor EMD konstaterer krenkelse av EMK i en sak mot Norge, men punkt 2, 3 og 5 er også relevante i saker hvor EMD avviser en klage etter EMK artikkel 35 eller hvor staten frifinnes.

Hovedansvaret for oppfølging av dommer ligger hos det fagdepartementet som er ansvarlig for saksområdet som dommen gjelder. Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling har rollen som koordinator for oppfølging av dommer fra EMD, i tråd med en anbefaling som Ministerkomiteen vedtok i 2008.[1] I tillegg er Utenriksdepartementets rettsavdeling (ved seksjon for humanitær- og strafferett), Norges faste delegasjon til Europarådet i Strasbourg (heretter Delegasjonen) og Regjeringsadvokaten sentrale aktører.

2. Domsavsigelse

Regjeringsadvokaten vil normalt bli orientert én til to uker på forhånd om at EMD vil offentliggjøre en dom på en angitt dato, men får ikke informasjon om utfallet. Regjeringsadvokaten eller den myndigheten som mottar varselet, videreformidler informasjonen til fagdepartementet, Lovavdelingen, Rettsavdelingen, Delegasjonen og Statsministerens kontor.

Dommen blir offentliggjort på EMDs nettsider, vanligvis ca. klokken 10.00 den dagen som er angitt på forhånd. Når dommen offentliggjøres, informerer Regjeringsadvokaten fagdepartementet, Lovavdelingen, Rettsavdelingen, Delegasjonen, Statsministerens kontor og eventuelt andre berørte myndigheter. Samtidig opplyser Regjeringsadvokaten om at Lovavdelingen er koordinator for oppfølgingen av EMDs dommer, og viser til disse rutinene.

Snarest mulig og senest innen to uker etter domsavsigelsen utarbeider Regjeringsadvokaten kommentarer til dommen. Kommentarene bør inneholde et sammendrag av dommen, en anbefaling av om det bør begjæres fornyet behandling i EMDs storkammer, jf. punkt 4, og en vurdering av behovet for oppfølging, blant annet hvilke individuelle og generelle tiltak som eventuelt bør iverksettes, jf. punkt 6.

3. Kommunikasjon

Det aktuelle fagdepartementet skal varsle sin kommunikasjonsavdeling når tidspunktet for offentliggjøring av dommen er kjent. Fagdepartementet lager en plan for mediehåndtering i forkant av domsavsigelsen, der det tas høyde for ulike mulige utfall. Etter domsavsigelsen avklarer fagdepartementet i samarbeid med Regjeringsadvokaten de endelige formuleringene. Det kan være tilstrekkelig å gi et kort sammendrag av dommen, og informere om at den tas til etterretning og at departementet vurderer om det er nødvendig å iverksette oppfølgingstiltak.

Også i den videre prosessen med oppfølging av dommen bør det vurderes om det er behov for å kommunisere noe til offentligheten.

4. Eventuell begjæring om fornyet behandling i EMDs storkammer

I særlige tilfeller kan en part i saken kreve saken oversendt til EMDs storkammer, jf. EMK artikkel 43. Fristen for å begjære storkammerbehandling er tre måneder fra datoen for kammerets dom. Vilkårene for å få en sak behandlet av storkammeret er strenge: Det kreves at saken reiser et alvorlig spørsmål vedrørende tolkning eller anvendelse av konvensjonen og dens protokoller eller et alvorlig spørsmål av allmenn betydning, jf. EMK artikkel 43 nr. 2.

Praksis viser at terskelen for å få en sak behandlet i storkammeret er meget høy. I perioden 2011–2020 ble gjennomsnittlig ca. fem prosent av årlige storkammeranmodninger tatt til behandling. Tall fra EMDs årsrapporter tyder også på en nedgang i antallet dommer avsagt av storkammeret i perioden 2019–2025. Kun fem og seks dommer ble avsagt av storkammeret i henholdsvis 2024 og 2025. I perioden 1999–2025 behandlet storkammeret sju saker mot Norge. De har blant annet handlet om hvorvidt fritaksordningen for KRL-faget var i overensstemmelse med foreldrenes rett til å sikre sine barn utdanning og undervisning i samsvar med foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning etter EMK tilleggsprotokoll 1 artikkel 2 (dom 29. juni 2007 Folgerø m.fl. mot Norge (sak nr. 15472/02)), hvorvidt forbudet mot dobbelstraff etter EMK tilleggsprotokoll 7 artikkel 4 var krenket i en sak hvor klagerne både var ilagt tilleggsskatt og idømt fengselsstraff (dom 15. november 2016 A og B mot Norge (sak nr. 24130/11 og 29758/11)) og hvorvidt retten til familieliv etter EMK artikkel 8 var krenket i en sak om tvangsadopsjon (dom 10. september 2019 Strand Lobben m.fl. mot Norge (sak nr. 37283/13)).

Begjæringer om storkammerbehandling bør begrenses til prinsipielle saker som er særlig viktige for Norge. Spørsmålet om man skal fremme en slik begjæring, bør drøftes mellom fagdepartementet, Lovavdelingen, Rettsavdelingen og Regjeringsadvokaten. En beslutning om å begjære fornyet behandling i storkammeret fattes i regjeringskonferanse.

Dersom ingen av partene har krevd saken oversendt til storkammeret, blir dommen endelig tre måneder etter at den ble avsagt, eller når partene erklærer at de ikke vil kreve at saken oversendes storkammeret, jf. EMK artikkel 44 nr. 2 bokstav a og b.

5. Publisering av dommen

Et kort sammendrag på norsk av alle dommer fra EMD i saker mot Norge publiseres på Lovdata (www.lovdata.no), sammen med lenke til EMDs dom. Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo utarbeider sammendragene. Utarbeidelsen av norsk sammendrag og publisering på Lovdata skjer uten medvirkning fra departementene.

I tillegg bør det vurderes å publisere dommen på departementets eller andre ansvarlige eller relevante organers nettsider.

Når det rapporteres til Ministerkomiteen (jf. punkt 7), må det opplyses om at dommen er publisert og eventuelt hvordan den for øvrig er gjort kjent.

6. Oppfølging av en endelig dom

6.1 Innledning

Statenes forpliktelse til å etterleve dommer fra EMD følger som nevnt av EMK artikkel 46 nr. 1, som fastslår at statspartene til EMK forplikter seg til å rette seg etter EMDs endelige dom i enhver sak de er part i. EMK inneholder ikke detaljerte regler om hva etterlevelsen består i. Ofte vil heller ikke EMDs dom inneholde spesifikke krav til etterlevelsen, utover at klageren eventuelt tilkjennes erstatning etter EMK artikkel 41. I noen tilfeller vil likevel EMD gi enkelte føringer i domspremissene. Det vil være opp til staten selv å tolke dommen for å identifisere hvilke tiltak som er nødvendige for å etterleve den.

Ministerkomiteens reglement for tilsynet med fullbyrdelsen av dommer deler tiltakene inn i tre typer: betaling av erstatning, andre individuelle tiltak og generelle tiltak.[2]

Fagdepartementet skal snarest mulig identifisere nødvendige oppfølgingstiltak. I vurderingen av hvilke oppfølgingstiltak som er nødvendige, må fagdepartementet ta utgangspunkt i EMDs dom og Regjeringsadvokatens kommentarer til dommen, jf. punkt 2. Senest tre uker etter at EMDs dom ble endelig, bør fagdepartementet ta kontakt med Lovavdelingen. I samråd med Lovavdelingen må det tas stilling til

  • utbetaling av eventuell erstatning etter EMK artikkel 41 og om det er nødvendig å iverksette andre individuelle tiltak, jf. punkt 6.2.
  • om det er nødvendig å iverksette generelle tiltak, jf. punkt 6.3.
  • om det bør lages en handlingsplan for oppfølgingen, jf. punkt 7.2, eller om alle nødvendige tiltak kan iverksettes innen seks måneder etter at EMDs dom ble endelig, slik at det eventuelt er tilstrekkelig å utarbeide en handlingsrapport, jf. punkt 7.3.
  • om, og eventuelt i hvilken grad, øvrige organer skal involveres i oppfølgingsarbeidet.

Dersom det er tvil om hvilke tiltak som bør iverksettes, kan det være hensiktsmessig å innkalle Lovavdelingen, Rettsavdelingen og Regjeringsadvokaten til et møte. Oppfølging av en dom mot Norge fra EMD kan ved behov tas opp i det interdepartementale menneskerettslige utvalget.[3] Det er også mulig å ta kontakt med Europarådets avdeling for gjennomføring av dommer (Department for the Execution of Judgments of the European Court of Human Rights), som er Ministerkomiteens sekretariat i disse sakene, og som kan ha innspill til oppfølgingsarbeidet også i en innledende fase. 

6.2 Individuelle tiltak

6.2.1 Erstatning

EMD kan etter EMK artikkel 41 tilkjenne klageren erstatning, som kan omfatte både økonomisk og ikke-økonomisk skade og sakskostnader. Dersom EMD har tilkjent klageren erstatning, skal fagdepartementet utbetale erstatningen i samsvar med domsslutningen, normalt innen en frist på tre måneder etter at dommen ble endelig.

Utbetalingen belastes budsjettkapittel 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning, post 71 Erstatningsansvar m.m., forutsatt at vilkårene for å belaste budsjettposten er oppfylt, se Justis- og beredskapsdepartementets rundskriv G-01/2017 Erstatningskrav mot staten – belastning av budsjettkapittel 471, post 71 og frafall av foreldelsesinnsigelse.[4] Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har administrasjonsansvaret for budsjettposten. Justis- og beredskapsdepartementet skal varsles om krav som antas å utgjøre mer enn 2 millioner kroner. For de nærmere rutinene for utbetaling av erstatning vises det til rundskrivet.

EMD fastsetter erstatningen i euro, men utbetalingen skal skje i norske kroner etter valutakursen på datoen for utbetalingen. Det innebærer at banken må gis i oppdrag å utbetale erstatningsbeløpet i euro, omregnet til norske kroner etter kursen på datoen for utbetaling.

Så snart erstatningen er utbetalt og senest dagen etter at betalingsfristen løper ut, skal fagdepartementet sende et standardisert skjema for erstatningsutbetaling til Ministerkomiteens sekretariat med kopi til Delegasjonen (se vedlegg).

6.2.2 Andre individuelle tiltak

Fagdepartementet vurderer om det er behov for ytterligere individuelle tiltak for å etterleve EMDs dom. Med individuelle tiltak menes tiltak som gjelder klageren eller klagerne i den konkrete saken, og som er nødvendige for å sikre at bruddet på klagerens rettigheter etter EMK opphører og at klageren – så langt det er mulig – settes i den stillingen han eller hun ville ha vært i uten konvensjonsbruddet.

EMD spesifiserer normalt ikke eventuelle individuelle tiltak. Utgangspunktet er at det er opp til medlemsstaten å avgjøre hvilke tiltak som er nødvendige. Hvilke tiltak som kan være aktuelle, vil dermed avhenge av den konkrete saken og en tolkning av EMDs dom. Individuelle tiltak kan for eksempel være muligheten til å få gjenåpnet en straffesak etter straffeprosessloven § 391 nr. 2 eller en sivil sak etter tvisteloven § 31-3 første ledd bokstav d eller § 31-4 bokstav b, omgjøring av et konvensjonsstridig forvaltningsvedtak eller sletting av informasjon innhentet i strid med artikkel 8 om rett til respekt for privatlivet mv.

I mange tilfeller gjelder dommen en enkeltstående avsluttet handling, som ikke lar seg reparere på annen måte enn gjennom konstatering av krenkelsen og utbetaling av eventuell erstatning i tråd med EMDs dom.

6.3 Generelle tiltak

6.3.1 Innledning

Ofte vil det ikke være tilstrekkelig med tiltak rettet mot den individuelle klageren i den konkrete saken: Det kan være nødvendig med generelle tiltak for å unngå tilsvarende konvensjonsbrudd i framtiden og bringe fortsatte brudd til opphør. Dette gjelder først og fremst der konvensjonsbruddet er en følge av at norsk lovgivning, forvaltningspraksis eller rettspraksis er i strid med konvensjonen. Det kan også gjelde der konvensjonsbruddet skyldes praktiske forhold.

6.3.2 Publisering og spredning

Publisering av dommen på Lovdata og eventuelt på fagdepartementets eller andre ansvarlige eller relevante organers nettsider (jf. punkt 5) kan bidra til å forhindre framtidige likeartede krenkelser.

I enkelte tilfeller vil det i tillegg være nødvendig å distribuere dommen særskilt til domstolene eller til forvaltningsorganer. I saker der konvensjonsbruddet skyldes domstolenes praktisering av prosesslovgivningen, kan det for eksempel etter en nærmere vurdering bli vurdert som nødvendig å videreformidle dommen til domstolene. Et eksempel på dette er EMDs dom 31. juli 2007 i saken Ekeberg m.fl. mot Norge (sak nr. 11106/04, 11108/04, 11116/04, 11311/04 og 13276/04) der domstolen kom til at det ville være i strid med EMK artikkel 6 at en dommer som hadde deltatt i en fengslingskjennelse etter straffeprosessloven § 172, senere deltar som dommer under hovedforhandlingen. Dommen medførte ikke behov for å endre straffeprosessloven, men det ble vurdert som nødvendig å gjøre domstolene oppmerksom på praktiseringen av habilitetsreglene. I rapporten til Ministerkomiteen ble det derfor redegjort for følgende tiltak: 

«The judgment has also been communicated to all Norwegian courts and judges, see e-letter 26 June 2008 from the National Courts Administration (enclosed). In addition to a copy of the judgment in English, the judges have been provided with a note containing a summary of the decision of the European Court of Human Rights and detailing the consequences for the interpretation of the Criminal Procedure Act. In the note it is thus emphasised that the rule precluding a judge who has participated in a decision regarding detention under section 172 from taking part in the main hearing in the same case also applies to cases heard by a jury, and not only to the presiding judge but also to the other professional judges.»

Eventuell videreformidling til domstolene gjøres via Domstoladministrasjonen. Sivilavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet vurderer behovet for kontakt med Domstoladministrasjonen.

I enkelte tilfeller kan det også være nødvendig eller hensiktsmessig å utarbeide rundskriv. Et eksempel på det er Justis- og beredskapsdepartementets rundskriv G-13/02 Lang saksbehandlingstid i straffesaker – kravet til effektivt, nasjonalt rettsmiddel i EMK artikkel 13.

6.3.3 Lovendringer og praksisendringer mv.

Dersom konvensjonsbruddet skyldes at norsk lovgivning er i strid med EMK, må loven

endres. Et eksempel på at en dom fra EMD har gjort det nødvendig med lovendringer, er EMDs dom 12. juni 2012 i saken Lindheim m.fl. mot Norge (sak nr. 13221/08 og 2139/10) som førte til at det ble vedtatt endringer i tomtefesteloven. Tilsvarende må man dersom det viser seg at en bestemt forvaltningspraksis er i strid med konvensjonen, vurdere om det er behov for endringer i forskrifter eller instrukser.

En dom fra EMD vil videre kunne medføre praksisendring i domstolene. For eksempel behandlet Høyesterett i etterkant av EMDs dom 10. september 2019 i saken Strand Lobben m.fl. mot Norge (sak nr. 37283/13) tre barnevernssaker i storkammer, for å trekke opp retningslinjer for behandlingen av denne typen saker i lys av EMDs praksis.

6.3.4 Praktiske tiltak

I enkelte saker kan det også være nødvendig å treffe praktiske tiltak, for eksempel

utbedre forholdene i institusjoner eller iverksette opplæringstiltak. For eksempel ble det i etterkant av EMDs dommer mot Norge i flere barnevernssaker (blant andre Strand Lobben m.fl. mot Norge) iverksatt kompetansehevende tiltak både i domstolene, de daværende fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker og i barnevernstjenesten.

7. Rapportering til Ministerkomiteen m.m.

7.1 Utarbeidelse av handlingsplaner og -rapporter

Ministerkomiteens tilsyn med oppfølgingen av fellende dommer fra EMD skjer vanligvis i egne møter, jf. punkt 8. Ministerkomiteens sekretariat (ved Department for the Execution of Judgments of the European Court of Human Rights) forbereder sakene for komiteen. Grunnlaget for Ministerkomiteens tilsyn er statenes handlingsplaner og -rapporter, som beskriver planlagte og iverksatte tiltak for å følge opp dommen. Systematiske oversikter over gjennomførte og planlagte tiltak vil lette arbeidet med oppfølging av dommen både for Ministerkomiteen og for norske myndigheter.

Fagdepartementet utarbeider handlingsplanene og -rapportene på engelsk i brevs form. Brevet adresseres til «Department for the Execution of Judgments of the European Court of Human Rights, Council of Europe» og undertegnes på passende nivå i departementet (som oftest avdelingsdirektør).  

Handlingsplaner og -rapporter bør utarbeides etter følgende struktur:

  1. Beskrivelse av saken
  2. Individuelle tiltak
  3. Generelle tiltak
  4. Statens konklusjon
  5. Eventuelt vedlegg ved behov

I den innledende beskrivelsen av saken bør det framgå hva som er sakens tema, et sammendrag av relevante fakta og datoer og en kort beskrivelse av hvilke krenkelser EMD fant.

Handlingsplaner og -rapporter bør utformes på en pedagogisk måte, og det bør ikke forutsettes forkunnskaper om norsk rettssystem, forvaltning, lovgivning etc. Det må framgå uttrykkelig på hvilken måte hvert enkelt tiltak som beskrives, følger opp de forholdene som ligger til grunn for at EMD har konstatert krenkelse av EMK. Innholdet i relevant lovgivning, rettspraksis, rundskriv mv. må beskrives og knyttes direkte til forholdene som ligger til grunn for krenkelsen.

Det bør utvises varsomhet med å nevne mulige lovendringer og andre tiltak som ikke vurderes som nødvendige for å etterleve dommen, særlig når de ligger langt fram i tid. Rapportering om tiltak utover det man er forpliktet til, kan føre til at det tar unødig lang tid før tilsynet avsluttes, og det kan tenkes å skape forventninger som det ikke er grunnlag for. Dersom det unntaksvis er ønskelig å nevne tiltak som går lenger enn det som kreves for å etterleve dommen, bør det skilles tydelig mellom det som er nødvendige oppfølgingstiltak og det som er tilleggsinformasjon, for eksempel ved å skille ut tilleggsinformasjon i et eget punkt.

Ministerkomiteens sekretariat har utarbeidet en guide for utarbeidelse av handlingsplaner og -rapporter, som kan være et nyttig hjelpemiddel. Guiden er tilgjengelig sekretariatets nettside.[5] Sekretariatet kan også kontaktes for råd og veiledning. Eksempler på handlingsplaner og -rapporter kan finnes i databasen HUDOC-EXEC, som inneholder dokumenter om oppfølgingen av den enkelte dom fra EMD.[6]

7.2 Nærmere om utarbeidelse av handlingsplaner («action plans»)

Når ikke alle nødvendige tiltak kan iverksettes innen seks måneder etter at EMDs dom ble endelig, for eksempel fordi det må vedtas lovendringer eller gjennomføres andre omfattende generelle tiltak, skal det utarbeides en handlingsplan for oppfølgingen. Handlingsplanen skal sendes Ministerkomiteens sekretariat så snart som mulig og senest innen seks måneder etter at dommen ble endelig. 

I handlingsplanen skal det redegjøres for hvilke individuelle og generelle tiltak som er nødvendige og angis en tidsplan for gjennomføringen. Dersom det ikke er mulig å identifisere alle tiltakene på dette tidspunktet, skal planen angi hvilke skritt som vil tas for å avgjøre hvilke tiltak som er nødvendige, og angi en tidsplan for dette.

Det bør framgå av handlingsplanens konklusjon hva som er neste steg i gjennomføringsprosessen og når det planlegges å sendes en oppdatert versjon av handlingsplanen.

For øvrig skal det alltid rapporteres til Ministerkomiteen så snart ny, vesentlig informasjon om oppfølgingen av dommen foreligger. Slike oppdateringer bør normalt gis i form av en ny, konsolidert handlingsplan.

7.3 Nærmere om utarbeidelse av handlingsrapporter («action reports»)

Dersom det ikke anses nødvendig å iverksette individuelle eller generelle tiltak, eller tiltakene kan iverksettes innen seks måneder etter at dommen ble endelig, utarbeides en handlingsrapport i stedet for en handlingsplan. Handlingsrapporten skal sendes til Ministerkomitéen så snart som mulig og senest innen seks måneder etter at dommen ble endelig. En handlingsrapport utarbeides også når alle tiltakene som framgår av en tidligere innsendt handlingsplan, er fullført. I sistnevnte tilfelle skal det utarbeides en handlingsrapport som gir en fullstendig beskrivelse av iverksatte tiltak, og som trer i stedet for tidligere innsendte handlingsplaner.

I rapporten skal det framgå hvilke individuelle og generelle tiltak som er gjennomført. Det bør framgå uttrykkelig at alle nødvendige tiltak anses gjennomført. Hvis det ikke anses nødvendig å gjennomføre tiltak, bør det redegjøres for dette og for hvorfor det ikke lenger foreligger noen krenkelse av konvensjonen. I konklusjonen ber staten om at tilsynet avsluttes.

Rapportering om generelle tiltak skal omfatte informasjon om publisering av dommen og hvordan den ellers er gjort kjent, jf. punkt 5 og 6.3.2. Følgende tekst er et eksempel på hvordan publisering på Lovdata kan omtales:

«A summary of the Court’s judgment in Norwegian, with a link to the original judgment, has been published on Lovdata, the principal Internet source for legal information in Norway. Lovdata is widely used by all who practice the legal profession, including lawyers, civil servants and judges. The Norwegian summaries are written by the Norwegian Centre for Human Rights at the University of Oslo. The dissemination of the judgment to practicing lawyers, judges, and other interested persons is thus ensured.»

I tilfeller hvor det ikke er behov for lov- eller forskriftsendringer fordi domstolene, forvaltningsorganer etc. kan forventes å justere sin praksis i overensstemmelse med EMDs dom, er det viktig å beskrive Norges system for inkorporasjon av EMK i menneskerettsloven og betydningen av dommer fra EMD som rettskilde. Det kan for eksempel gjøres slik:

«The Convention is incorporated into Norwegian legislation by the adoption of the Norwegian Human Rights Act of 21 May 1999. Section 2 of the Act states that the Convention shall have the force of Norwegian law insofar as it is binding on Norway. In the event of conflict between the Convention and domestic legislation, Section 3 provides that the Convention shall prevail. The general principles set out in the judgments of the European Court of Human Rights are the primary sources of law when Norwegian courts, administrative bodies and legal practitioners interpret the European Convention on Human Rights. When equal or similar questions arise before Norwegian courts in the future, the Courts are expected to apply the general principles set out in the Court’s judgment in [xxx] v. Norway, as well as in other relevant case law.»

Det bør også redegjøres for eventuell rettspraksis som følger opp EMDs dom. Det er særlig viktig å omtale eventuell høyesterettspraksis, men også underrettspraksis som viser en kursendring som følge av EMDs dom, kan etter omstendighetene være relevant. Dersom Høyesterett tydelig har tatt stilling til konsekvensene av EMDs dom, er det ikke nødvendig å redegjøre for underrettspraksis.

7.4 Praktiske spørsmål og informasjonsutveksling

Dersom ikke annet er avtalt, bør et utkast til handlingsplan eller -rapport forelegges Lovavdelingen minst tre uker før fristen for innsendelse til Ministerkomiteen. Ved større rapporter og prinsipielle saker eller dersom det er grunn til å tro at det kan blir reist spørsmål om tiltakene er tilstrekkelige for å etterleve dommen, bør fristen være lengre.

Lovavdelingen går gjennom utkastet med sikte på at det skal inneholde all relevant og nødvendig informasjon, at framstillingen er logisk og tilgjengelig, og at Norges planer og rapporter i hovedtrekk følger samme oppsett.

Etter at utkastet er forelagt Lovavdelingen og eventuelle endringer er innarbeidet, sender fagdepartementet rapporten i elektronisk form til Ministerkomiteens sekretariat med Delegasjonen i kopi. Fagdepartementet vurderer i samråd med Lovavdelingen om kopi av rapporten bør sendes til klageren eller klagerens advokat.

Kopi av all korrespondanse i forbindelse med oppfølging av dommer fra EMD sendes Lovavdelingen. I tillegg skal kopi av handlingsplaner og -rapporter som oversendes Ministerkomiteen, sendes Rettsavdelingen og Regjeringsadvokaten. For øvrig må alle aktører vurdere konkret hvilke dokumenter det er behov for å sende kopi av til fagdepartementet, Rettsavdelingen, Delegasjonen og Regjeringsadvokaten.

Hvis Ministerkomiteen ikke har mottatt noen handlingsplan eller -rapport innen seks måneder etter at dommen ble endelig, sender sekretariatet en påminnelse til staten, med en ny frist som enten er tre måneder (for saker under standardprosedyre) eller to måneder (for saker under forsterket prosedyre). Se nærmere om standardprosedyren og forsterket prosedyre i punkt 8.1. Er ikke handlingsplan eller -rapport mottatt innen den nye fristen, uten at staten har gitt Ministerkomiteen noen forklaring på dette, vil sekretariatet foreslå at saken overvåkes under forsterket prosedyre.

Fagdepartementet bør vurdere om det ved oversendelse av handlingsplanen eller -rapporten skal utarbeides en kort pressemelding om tiltakene.

8. Ministerkomiteens tilsyn 

8.1 Standardprosedyre eller forsterket prosedyre

Fire ganger i året avholdes Ministerkomiteens tilsynsmøter om medlemsstatenes gjennomføring av dommer og avgjørelser fra EMD, omtalt som Ministerkomiteens menneskerettsmøte («human rights meeting»). I møtene klassifiseres nye dommer og avgjørelser avsagt av EMD for behandling etter standardprosedyre eller forsterket prosedyre. Enkelte forhåndsutvalgte saker debatteres i møtene.

I de fleste sakene fører Ministerkomiteen tilsyn i henhold til standardprosedyren («standard procedure»), hvor komiteen i liten grad engasjerer seg ut over å beslutte at denne prosedyren skal benyttes, å konstatere at statene sender inn handlingsplaner og -rapporter, og å gi sin tilslutning til tiltakene som statene setter i verk.

Forsterket prosedyre («enhanced procedure») benyttes i mellomstatlige saker, saker som krever at individuelle tiltak gjennomføres raskt, saker som avdekker viktige strukturelle eller komplekse problemer og pilotsaker. Da følges statenes gjennomføring av dommene tettere opp, for eksempel ved at sekretariatet bistår statene med å utarbeide handlingsplaner eller med å identifisere hva slags tiltak som bør iverksettes. Ministerkomiteen kan også avgi foreløpige resolusjoner, blant annet for å be om informasjon om status for gjennomføringen eller for å uttrykke bekymring eller komme med forslag knyttet til gjennomføringen.[7] For eksempel har Norges oppfølging av EMDs dommer om barnevern (Strand Lobben m.fl. mot Norge og flere andre saker) vært satt under forsterket prosedyre.

Dersom det foreslås å behandle en sak mot Norge etter forsterket prosedyre, vil sekretariatet ta kontakt med norske myndigheter, normalt via fagdepartementet og Delegasjonen.

Blir det besluttet å behandle en sak mot Norge under forsterket prosedyre, bør fagdepartementet vurdere å utarbeide beredskapspunkter til bruk ved eventuelle mediehenvendelser.

8.2 Saker som settes på tilsynsmøtets dagsorden

Ministerkomiteens sekretariat og andre medlemsstater kan foreslå at en sak skal settes på dagsordenen til et tilsynsmøte for særskilt vurdering, dersom visse vilkår er oppfylt.  Dersom det foreslås i en sak mot Norge, gir Delegasjonen beskjed til fagdepartementet, med kopi til Lovavdelingen og Rettsavdelingen. For Norges del har oppfølgningen av EMDs dommer om barnevern (Strand Lobben m.fl. mot Norge og flere andre saker) vært satt på dagsordenen i Ministerkomiteens møter, og Norge har møtt til muntlig høring i komiteen. Fagdepartementet, Regjeringsadvokaten og Delegasjonen bør delta i tilsynsmøter hvor saker mot Norge er satt på dagsordenen.

I forkant av møter hvor en sak skal behandles, utarbeider Ministerkomiteens sekretariat utkast til merknader («notes») som oppsummerer saksforholdet og de siste oppdateringene fra handlingsplanene og et utkast til beslutning (alternativt resolusjon som uttrykk for vedvarende manglende oppfølging). Utkastet sendes fagdepartementet og Delegasjonen til gjennomlesing. Fagdepartementet avgjør, i samråd med Lovavdelingen, om det er behov for å avgi merknader eller forslag til endringer i utkastet. Endringsforslag bør begrenses til eventuelle rettelser av feil og presiseringer av fakta, og terskelen for å motsette seg distribusjon av utkastet til beslutning er høy. Sekretariatets merknader publiseres og distribueres til alle delegasjonene to uker før møtestart.

Andre land kan komme med endringsforslag til sekretariatets utkast til beslutning. Dette skjer imidlertid sjelden, men vil også medføre at fagdepartementet, i samråd med Lovavdelingen og Delegasjonen, må ta stilling til endringsforslaget. Norge kan enten motsette seg eller akseptere endringsforslagene, alternativt komme med forslag til et kompromiss. Dersom endringsforslagene aksepteres, vil de automatisk inkluderes i beslutningen, men dersom Norge motsetter seg endringsforslagene, kan det føre til avstemning i Ministerkomiteen som siste utvei.

8.3 Innspill fra tredjeparter 

I henhold til punkt 9 i Ministerkomiteens reglement kan tredjeparter, for eksempel Europarådets menneskerettskommissær, andre medlemsland og sivilsamfunnsorganisasjoner, også spille inn til Ministerkomiteens behandling av sakene. Eventuelle innspill vil distribueres til alle medlemslandene. I noen tilfeller vil også Ministerkomiteens sekretariat innta innspillene fra tredjeparter i oppsummeringen av saken i sine merknader.

Det er ikke nødvendig å svare ut innspill fra tredjeparter. I visse tilfeller velger likevel medlemsstatene å komme med et skriftlig tilsvar som også distribueres blant medlemslandene. 

8.4 Avslutningsresolusjon

Innen seks måneder etter at staten har sendt inn sin avsluttende handlingsrapport, kan andre stater kommentere eller stille spørsmål til tiltakene som er iverksatt. Deretter utarbeider Ministerkomiteens sekretariat et utkast til avslutningsresolusjon, som forelegges den berørte staten med spørsmål om merknader. Delegasjonen videreformidler foreleggelsen til fagdepartementet med kopi til Lovavdelingen og Rettsavdelingen. Fagdepartementet avgjør, i samråd med Lovavdelingen, om det er behov for å avgi merknader eller forslag til endringer i resolusjonen.

Når Ministerkomiteen finner at alle nødvendige tiltak er gjennomført, vedtar den en avsluttende resolusjon. Resolusjonen inneholder et vedtak om at tilsynet avsluttes og et kort sammendrag av dommen og av hvilke tiltak som er iverksatt. 

[1] Rec 2008(2) on efficient domestic capacity for rapid execution of judgments of the European Court of Human Rights

[2] Rules of the Committee of Ministers for the supervision of the execution of judgments and of the terms of friendly settlements, 10. mai 2006 med endringer vedtatt 18. januar 2017 og 6. juli 2022

[3] Se mandat for menneskerettslig utvalg https://www.regjeringen.no/no/dep/jd/org/styre-rad-og-utval/permanente-rad-utvalg-og-arbeidsgrupper-/menneskerettslig-utvalg/id3117078/

[4] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/erstatningskrav-mot-staten--belastning-av-budsjettkapittel-471-post-71-og-frafall-av-foreldelsesinnsigelse/id2548368/

[5] https://rm.coe.int/guide-drafting-action-plans-reports-en/1680592206

[6] https://hudoc.exec.coe.int

[7] Jf. Rules of the Committee of Ministers for the supervision of the execution of judgments and of the terms of friendly settlements, Rule 16