Statsrådens forord
Den norske stat har direkte eierskap i 69 selskaper som forvaltes av 12 departementer. Mange av disse selskapene er på ulike måter påvirket av krigen i Ukraina og andre geopolitiske forhold. Selskaper som produserer energi, har opplevd en betydelig verdiøkning. Andre selskaper har opplevd økte kostnader og lavere marginer. I årets rapport deler direktør i NUPI, Ulf Sverdrup, sine perspektiver på statlig eierskap og geopolitiske utfordringer. Yara International, Simula, Telenor og Norges Sjømatråd gir også et innblikk i hvordan slike forhold har påvirket selskapenes virksomhet.
Eierrapporten for 2022 viser tydelig hvilke store verdier de ansatte, ledelsen og styrene i selskapene hvor staten er eier, er med på å skape og hvilke sentrale tjenester de leverer. Samlet verdi av statens eierandeler i selskaper hvor staten har mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer (kategori 1) er om lag 1247 mrd. kroner. For selskapene hvor staten har mål om bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål (kategori 2), er det en økning i antall selskaper som rapporterer på måloppnåelse i 2022 sammenlignet med 2021. Enda viktigere er det at rapporteringen gir et godt inntrykk av måloppnåelsen og synliggjør selskapenes resultater for allmenheten.
Ny eierskapsmelding ble lagt frem for Stortinget 21. oktober 2022. Innenfor de sentrale rammene for statens eierutøvelse, som det over tid har vært bred politisk enighet om, har regjeringen videreutviklet og tilpasset eierpolitikken til muligheter og utfordringer i dette tiåret. Dette med sikte på økt verdiskaping og en fortsatt god og bærekraftig forvaltning av det statlige eierskapet.
Regjeringen har en pragmatisk tilnærming til hva staten skal eie. Dette vurderes i lys av om det er det beste tiltaket for å nå samfunnsmessige mål, eller om andre tiltak treffer bedre. Det kan være aktuelt både å øke og redusere det statlige eierskapet. Regjeringen fører en aktiv eierpolitikk innenfor rammen for statens eierutøvelse. Det er fortsatt styret og daglig leder som er ansvarlig for forvaltningen av selskapet, men i likhet med private eiere stiller staten klare forventninger til selskapene. Disse har vi i den siste eierskapsmeldingen tydeliggjort og økt i antall. Vi mener dette bidrar til konkurransedyktige selskaper nå og i fremtiden. Forventningene stilles til styrene, og gir disse mulighet til å tilpasse arbeidet ut ifra selskapets egenart, størrelse, risiko og hva som er vesentlig for det enkelte selskap. Nytt i årets rapport er at selskapene selv rapporterer på hvordan de vurderer sin egen oppfyllelse av statens forventningsområder. Formålet er å synliggjøre status og progresjon, samt å være et utgangspunkt for eierdialogen med selskapene.
Klimaendringene skaper utfordringer for selskapene og staten som eier. Vi forventer at selskapene setter klimamål og iverksetter tiltak på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalen. Klimamålene er omtalt i denne rapporten. For å kunne sette klimamål er det avgjørende å ha oversikt over direkte og indirekte klimagassutslipp. På eierskapskonferansen for et år siden uttrykte jeg en forhåpning om at samtlige selskaper i porteføljen ville rapportere på klimagassutslipp for 2022, og i eierskapsmeldingen er det gitt klare forventninger om dette. I årets rapport er det 60 selskaper som rapporterer på klimagassutslipp. Dette er en økning på 18 selskaper fra i fjor – en positiv utvikling. Det er mitt inntrykk at rapporteringen stadig blir bedre og mer relevant.
Som eier har staten forventninger til at godtgjørelsen til ledende ansatte er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende og at hensynet til moderasjon ivaretas. Staten har også forventninger til at selskapene er ledende i sitt arbeid med åpenhet og rapportering. På samme måte som dette er vesentlig for eiernes og kapitalmarkedets tillit til selskapene, er åpenhet om statens eierskap og eierutøvelse sentralt for tilliten til staten som eier. Statens eierrapport bidrar etter min mening til dette.
Riktig god lesing!
Jan Christian Vestre
næringsminister