3 Bakgrunn

Riksrevisjonen har hatt vesentlige merknader til regnskapet for Forsvarets militære organisasjon de senere år. Regnskapet for 2003 ble ikke godkjent, og Riksrevisjonen kunne ikke bekrefte at regnskapet for 2004 var uten vesentlige feil og mangler. Merknadene til Forsvarets regnskap gjaldt blant annet regnskap og lønn, ledelse og virksomhetsstyring, manglende kompetanse, samt mangler ved anskaffelser og lagerområdet. Det har vært nedlagt et omfattende arbeid med å rette opp dette gjennom 2004 og hele 2005.

Forsvarets militære organisasjon etablerte på bakgrunn av antegnelsene til regnskapet for 2003 en tiltaksliste for å sikre tilfredsstillende økonomistyring og forsvarlig forvaltning. Tiltakslisten er videreutviklet på bakgrunn av antegnelsene til regnskapet for 2004 og føringene i Innst. S. nr. 272 (2004–2005), jf. St.meld. nr. 29 (2004–2005). De iverksatte tiltakene har hatt et betydelig fokus i etaten og i dialogen mellom Forsvarsdepartementet og Forsvarets militære organisasjon, og har bidratt til vesentlige forbedringer i kontroll og styring med Forsvarets økonomi. Riksrevisjonen viste da også, i Dokument nr. 3:8 (2004–2005) om Forsvarets regnskap for 2004, til at det på flere områder hadde vært en positiv utvikling i forhold til antegnelsene til regnskapet for 2003.

Det ble ikke anført vesentlige merknader til regnskapene for de tre øvrige etatene under Forsvarsdepartementet, dvs. Forsvarsbygg, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets forskningsinstitutt, i 2004.

Det alt vesentlige av merforbruket i 2004 oppstod innenfor Forsvarets logistikkorganisasjon og Hæren. Forsvarssektoren hadde i 2004 et uhjemlet merforbruk på 1 156,3 mill. kroner. At et slikt betydelig merforbruk kunne oppstå, og først bli identifisert etter at regnskapsåret ble avsluttet, var høyst utilfredsstillende, og ble tatt ytterst alvorlig av departement og forsvarsledelse. Innenfor Forsvarets logistikkorganisasjon og Hæren hadde ikke personelldatabasen for egne ansatte vært korrekt, noe som medførte feilposteringer av lønn. I tillegg har det vært for mange personer med bestiller- og attestasjonsfullmakter. Dette, kombinert med mangelfull oversikt over utestående fordringer og forpliktelser, medførte at forbruksprognosene og kontrollen med forbruket ble basert på et feilaktig grunnlag, hvilket resulterte i merforbruk. Dette understreket behovet for å iverksette tiltak for å bedre budsjettstyringen på utvalgte områder i Forsvaret.

3.1 St.meld. nr. 29 (2004–2005) - Om merforbruket på forsvarsbudsjettet i 2004

I St.meld. nr. 29 (2004–2005) ble det informert om en rekke tiltak som var og skulle bli iverksatt, både for å bedre økonomistyringen i alle deler av Forsvarets militære organisasjon og for å sikre at aktiviteten gjennomføres i henhold til tildelte budsjettmidler. Noen tiltak har vært av generell karakter, andre har vært spesifikt rettet mot avdelinger som spesielt i 2004 viste sviktende styringsevne. Bl.a. ble alle organisasjons- og personelldata gjennomgått for å sikre korrekte lønnsutbetalinger og at korrekt avdeling ble belastet og likt behandlet i lønns- og regnskapssystemene. Videre ble antall personer med bestiller- og attestasjonsfullmakter kritisk gjennomgått og redusert i antall. Bygningsmassen ble gjennomgått med tanke på å øke tempoet i utrangeringen og dermed redusere husleiekostnadene. Systemet for horisontal samhandel ble videreutviklet for å sikre en felles mal for gjennomføring i alle forsvarsgrener, og alle leveranseavtaler mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og forsvarsgrenene ble revidert. For å redusere de administrative utgiftene ble spesielt konsulentbruk og utgifter til reiser og kurs vurdert, herunder avslutning av konsulentavtaler som ikke var strengt nødvendige for virksomheten i Forsvaret.

For å øke kompetansen innenfor forvaltning, økonomi og regnskapsfunksjoner ble det iverksatt en tiltakspakke inneholdende bl.a. opprettelse av en egen gruppe som gir støtte ved funksjonelle problemer, og målrettet opplæring i regnskapssystemet.

De forannevnte tiltak ble beskrevet mer utfyllende i St.meld. nr. 29 (2004–2005). De enkelte tiltak har, både hver for seg og samlet, rettet fokus mot viktigheten av å ha god kontroll over forpliktelser, prognoser og forbruk. I kapittel 5 er det gitt en nærmere status og vurdering av gjennomføringen av tiltakene.

3.2 Revidert nasjonalbudsjett 2005

Som følge av merforbruket i 2004 vedtok Stortinget gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 240 (2004–2005), jf. St.prp. nr. 65 (2004–2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, de budsjettmessige konsekvenser for 2005 av merforbruket i 2004. Proposisjonen beskrev innledningsvis bl.a. årsaker til merforbruket, og hvilke tiltak regjeringen ville iverksette for å styrke økonomistyringen i Forsvarets militære organisasjon.

Sett i lys av merforbruket i 2004 foretok Forsvarsdepartementet en helhetlig vurdering av en rekke tiltak i den hensikt å balansere forbruket i 2005 mot det endelig vedtatte budsjett. Vurderingen ble foretatt for å kunne foreslå realistiske budsjettreduksjoner ut fra en målsetting om at den videre omstilling og modernisering av Forsvaret og Forsvarets operative evne ikke skulle svekkes. Bl.a. med denne bakgrunn vedtok Stortinget at 600 mill. kroner av Forsvarets brutto merforbruk i 2004 skulle dekkes innenfor budsjettrammen som Stortinget hadde vedtatt for 2005.

Det ble lagt til grunn for den foreslåtte inndekningen på 2005-budsjettet at den i hovedsak skulle belastes de kapitler som hadde hatt merforbruk i 2004. Dette førte til at inndekningen først og fremst berørte kapittel 1731 Hæren og kapittel 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon. Det var dog ikke mulig å unngå mindre reduksjoner i enkelte av de øvrige kapitler.