5 Kulturminner og kulturmiljøer
5.1 Mål
Mål på resultatområdet kulturminner og kulturmiljøer slik disse er foreslått i St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner framgår av boks 5.1.
Boks 5.5 Mål for kulturminner og kulturmiljøer
Strategisk mål:
Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser, som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv.
Nasjonale resultatmål:
Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimaliseres og skal innen år 2020 ikke overstige 0,5 prosent årlig.
Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå i 2020.
Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i varige vernede kulturminner og kulturmiljøer skal bedres, og et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer skal være fredet innen 2020.
I følge nasjonale miljømål for kulturminnefeltet skal alle fredete bygninger og anlegg settes i stand til ordinært vedlikeholdsnivå innen 2010. Undersøkelser viser at viktige deler av kulturarven er i dårlig forfatning. Forfallet er akselererende, og uerstattelige verdier kan gå tapt dersom det ikke settes inn tiltak. Virkemidlene har hittil vært utilstrekkelige, og det vil ikke være mulig å nå gjeldende nasjonale mål med dagens virkemidler. I følge Riksantikvaren vil en tidshorisont på 15 år gi de beste forutsetningene for en rasjonell planlegging og gjennomføring av tiltak for å nå de nasjonale målene. Regjeringen ønsker å opprettholde ambisjonene i de gjeldende nasjonale målene men forskyve tidspunktet for når de skal nås til 2020.
Regjeringen har som mål å øke de årlige tilskuddene til sikring, istandsetting og vedlikehold av fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer. Den årlige oppfølgingen vil avhenge av budsjettsituasjonen.
Norge har gjennom Europarådets landskapskonvensjon forpliktet seg til å øke oppmerksomheten om landskapsverdier og fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap. I kapittel 11.2 om arealforvaltning foreslås derfor et nytt nasjonalt resultatmål for å sikre landskapsverdiene.
5.2 Tilstand og måloppnåelse
Det vises til St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner.
Kulturminner og kulturmiljøer representerer verdier både for enkeltmennesket og for samfunnet. De representerer også til dels store private eller samfunnsmessige investeringer. De er kilder til kunnskap om samspillet mellom natur og kultur, om fortidige økologiske forløp og menneskepåvirkete økosystemer. De kan gi innsikt i hvordan miljøproblemer er oppstått og forståelse for hvordan de kan løses.
Kulturminner og kulturmiljøer blir i for liten grad tatt i bruk som ressurs i samfunnsutviklingen. Kulturminner og kulturmiljøer kan være med og danne grunnlag for levende lokalsamfunn og verdiskaping.
Kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer er grunnleggende både for god forvaltning og for å kunne formidle historien og gi opplevelser. Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom økt forskning. Skolen skal gis bedre tilbud for å ta kulturarven i bruk gjennom Den kulturelle skolesekken. Utdanningsmuligheter innenfor tradisjonelle håndverksfag skal utvides. Gode registre og overvåkingssystemer skal utvikles. Kunnskapen skal formidles og være lett tilgjengelig. Dette forutsetter bl.a. et godt samarbeid mellom kulturminnemyndighetene og museene.
Landbruket har kommet langt i arbeidet med å ta ansvar for kulturminner og kulturmiljøer. Et eksempel på dette er det nasjonale og de regionale miljøprogrammene, samt SMIL- ordningen. Kunnskapen om kulturminner i skog er mangelfull og ufullstendig. På denne bakgrunn har Landbruks- og matdepartementet finansiert et prosjekt for å utrede en mulig metodikk for registrering av kulturminner i forbindelse med skogbruksplanleggingen.
Sikring av kulturminner og kulturmiljøer er en viktig miljøpolitisk utfordring på lokalt nivå. Forvaltere av kulturminner og kulturmiljøer må gis rammebetingelser som gjør det mulig å sikre dem på en god måte. Kommunene er som planleggings- og reguleringsmyndighet de største forvalterne av kulturhistoriske verdier. Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet for bruk og vern av mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer.
Det er en utfordring å sikre tilgjengelighet til arkitektonisk og kulturhistorisk verdifulle bygninger og en del automatisk fredete kulturminner. Fordi det er klare begrensninger i hva som kan gjøres med kulturminner, er det viktig å se på hvilke muligheter som finnes og utvikle dem videre.
5.3 Virkemiddelbruk og tiltak
Regjeringen vil føre en politikk som sikrer at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer gir grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping.
Regjeringen vil fremme en politikk som sikrer at det (ressurs)potensialet som ligger i kulturminnene blir tatt i bruk på en bedre måte enn i dag. Det vil bli satset på utvikling av lokalsamfunn og næringsvirksomhet med grunnlag i kulturminner og kulturmiljøer i byer og tettsteder, langs kysten og landbrukets kulturlandskap. Det skal etableres et verdiskapingsprogram og et nasjonalt kunnskapsnettverk for kulturhistoriske eiendommer.
Regjeringen vil gjennomføre særlig satsinger rettet mot barn og unge og for å sikre minoritetsgruppenes kulturarv i det flerkulturelle Norge.
Regjeringen vil gjennom utvikling av plan- og bygningsloven legge til rette for at kommunene kan ta i bruk kulturminner og kulturmiljøer i lokalsamfunnsutviklingen.
Tilgjengeligheten til kulturminner og kulturmiljøer skal bedres gjennom forsøk, kompetanseheving og informasjon.