1 Danmark

I Danmark forvaltes støtte til film av Det danske filminstitut (DFI), som også har filmkulturelle oppgaver. DFIs midler til tilskuddsordninger bevilges over statsbudsjettet, på grunnlag av et «filmforlik» som inngås mellom regjeringen og Folketinget ved inngangen til en ny valgperiode. I tillegg finansierers støtte til film av midler fra offentlig TV-selskaper

Filmstøtten i Danmark består av følgende tilskuddsordninger:

60/40-ordningen tilsvarer den norske ordningen med støtte etter markedsvurdering: Produsenter som stiller med 40% egenkapital, får 60% støtte uten forutgående konsulentvurdering. Prosjektene må godtgjøre å ha potensiale til å nå en 175 000 besøk. Omfanget på støtte innenfor denne ordningen er ca. 40 mill. kroner pr. år.

Konsulentordningen tilsvarer den norske ordningen for tilskudd til langfilm. En filmkonsulent vurderer prosjektene og kommer med innstilling om støtte. Omfang av støtte innenfor denne ordningen er på vel 90 mill. kroner pr. år.

I Danmark gis ikke etterhåndsstøtte (billettstøtte) til langfilm på kino.

2 Sverige

I Sverige er Svenska filminstitutet (SFI) ansvarlig for tilskudd til filmproduksjon. SFI er en offentlig stiftelse, der styre og direktør oppnevnes av den svenske staten. Virksomheten finansieres gjennom en avtale mellom staten, filmbransjen og fjernsynsorganisasjonene (SVT of TV4), «filmavtalet», som har en løpetid på fire år.

Det gis støtte til film i Sverige innenfor følgende ordninger:

Produksjonsstøtte er selektiv og tilsvarer den norske ordningen med tilskudd til langfilm. Prosjektene evalueres av en konsulent, som fremmer innstilling om støtte til prosjektet. Årlig omfang på støtte innenfor ordningen er ca. 80 mill. kroner, som også omfatter samproduksjoner med utlandet.

Publikumsrelatert støtte er automatisk og tilsvarer (delvis) den norske billettstøtten, dvs. at den er knyttet til hvilket besøk filmene får på kino. Støtten avhenger av hvor stor andel produksjonsstøtte som filmen har mottatt, og den avtrappes opp til et tak på maksimum 50 pst. av egenkapitalen eller 7 millioner kroner i brutto billettinntekter. Omfanget for ordningen er ca. 50 mill. kroner årlig, men varierer etter hvor mange kvalifiserte filmer det er hvert år og hvor stort besøket på disse filmene er.

3 Finland

Offentlig støtte til filmproduksjon i Finland administreres gjennom Finlands Filmstiftelse (Suomen Elokuvasäätiö, SES), som formelt er en privat stiftelse. Støttemidler bevilges over statsbudsjettet, med hjemmel i lov om fremme av filmkunsten.

Det finnes følgende tilskuddsordninger i Finland

Forhåndsstøtte til filmproduksjon er selektiv og basert på konsulentvurdering av prosjektene. Den er således sammenlignbar med den norske ordningen med tilskudd til langfilm. Ordningen har et omfang på ca. 50 mill. kroner pr. år.

Etterhåndsstøtte til filmproduksjon er automatisk og kan delvis sidestilles den norske billettstøtten. En film må ha hatt minimum 45.000 besøk første visningsår for å oppnå etterhåndsstøtte på 3,50 (kr. 28,50) per solgte billett. Maksimum etterhåndsstøtte er 350.000 (2,85 mill. kroner) og maksimum 50% av produksjonskostnadene. Dersom filmen har fått forhåndsstøtte, er maksimal kumulert støtte ? 700.000 (5,7 mill kroner) og 70% av godkjente totalkostnader. Utbetaling av etterhåndsstøtte har svingt mellom 4 og 6,5 millioner kroner de senere årene.

Pohojoinen Elokuva ja Mediakeskus (Det nordlige film- og mediesenteret, POEM) kan også støtte spillefilmproduksjon.

4 Enkelte andre land i Europa

Finansieringskildene for spillefilmproduksjon er vesentlig annerledes i mange andre land i Europa enn i Norge. Tabellen nedenfor viser forholdene i tre av de fem «store» produksjonslandene 1. Det mest påfallende trekket er de mange finansieringskildene, som antyder at filmproduksjon i disse landene er et betydelig stykke «financial engineering».

Et annet uttalt trekk er fjernsynets betydning som finansieringskilde, særlig i Spania og Frankrike. Mens Frankrike bevisst har skjøvet deler av finansieringsansvaret for filmproduksjon over på fjernsynsselskapene gjennom kjøps- og investeringskrav knyttet til konsesjonsbetingelsene, er situasjonen i Spania først og fremst resultat av en langvarig konkurransesituasjon, dels mellom to ledende kabel-TV-selskaper, dels mellom det statlige fjernsynsselskapet og de private konkurrentene.

Også investorkapital, enten det er produsentens egen (nær halvparten av kostnadene i Tyskland) eller produsentens og andre investorers innsatskapital (over halvparten av kostnadene i Frankrike), utgjør et betydelig innslag i finansieringspakkene.