4 Erfaringer med tilskuddsordningene

4.1 Omleggingen i 2001

Etter omleggingen i 2001 kan norske filmer vise til bedre besøkstall på kino enn på lenge, jf, tabell 2.2 2003 ble et av de beste i norsk films historie. Dette skyldes både økt aktivitet med flere filmer, men også at flere filmer har hatt høyere besøkstall enn tidligere. I tidligere år har det ofte vært slik at høyt samlet besøkstall skyldes enkeltfilmer. I 2003 hadde hele 10 av 18 filmer et besøk på over 100.000. Norsk films omdømme er styrket hos publikum, også blant den yngre generasjonen. I 2003 har det også vært flere barnefilmer enn på lenge. Disse har hatt et betydelig publikumsbesøk.

Produksjon av film er en langvarig prosses. Det tar dermed noe tid før man får generelle erfaringer fra gjeldende tilskuddsordninger, som trådte i kraft i forbindelse med omleggingen i 2001. Det er først filmene som hadde premiere i 2003 som i sin helhet har mottatt tilskudd etter det nye tilskuddsystemet. Departementet vil i lys av dette peke på at det er for tidlig med en fullstendig gjennomgang av tilskuddsordningene allerede ett år etter at endringene har fått full effekt. Departementet foreslår likevel noen justeringer i regelverket, jf. kap. 5.

I tabellene i dette kapitlet har departementet valgt å benytte filmene med premiere i 2003 som illustrasjon bl.a. på de store variasjonene i egenfinansiering, statlige tilskudd, støtteintensitet og avkastning. Grunnen til dette er som nevnt ovenfor at det er disse filmene som i sin helhet har mottatt tilskudd etter systemet som ble vedtatt i 2001.

4.2 Privat kapital i norsk filmproduksjon

4.2.1 Generelt

Etter regelverket regnes privat kapital som den delen av finansieringen som ikke er statlig støtte, dvs. prosjektets egenfinansiering. Som egenfinansiering regnes kontante innskudd fra produsentene eller andre investorer, ulike former for kreditter (arbeidskreditter, produksjonskreditter og leverandørkreditter), forhåndssalg og investeringer fra distributørene.

Samlet egenfinansiering i norske filmer med premiere i 2003 var om lag 89 mill. kroner (jf. tabell 4.1). For filmer med premiere i 2002 var samlet egenfinansiering på om lag 62 mill. kroner. Foreløpige tall for filmer som vil få premiere i 2004 viser at samlet egenfinansiering er om lag 78 mill. kroner.

4.2.2 Andelen egenfinansiering

Andelen egenfinansiering i forhold til filmenes produksjonsbudsjett har økt i 2003, jf. tabell 4.2. Dette har bl.a. sammenheng med innføringen av tilskudd etter markedsvurdering. Av filmene med premiere i 2003 hadde fire filmer fått tilskudd etter markedsvurdering, hvorav alle hadde en godkjent egenfinansiering i henhold til forskriften på minimum 50 pst. For alle filmer med premiere i 2003 utgjorde egenfinansieringen i gjennomsnitt 37 pst. av det samlede budsjettet, mens andelen var på 21 pst. for filmene med premiere i 2002. Foreløpige tall for filmer med forventet premiere i 2004 viser at andelen privat kapital ligger på ca. 37 pst.

4.2.3 Sammensetningen av egenfinansieringen

Det er store variasjoner fra prosjekt til prosjekt med hensyn til sammensetningen av egenfinansieringen. Dette gir igjen utslag i variasjoner fra år til år (jf. tabell 4.3). Sammensetningen avhenger blant annet av hvilke aktører som er involvert i de ulike prosjektene. Andelen av egenfinansieringen som stammer fra kontant kapital øker når produsenter med økonomi til å foreta tunge investeringer er involvert.

4.3 Billettstøtte

Totalt utbetalt billettstøtte i 2003 var 64 mill. kroner (ekskl. samproduksjoner).

Tabell 4.4 gjengir de faktiske utbetalingene av billettstøtte til den enkelte film. For perioden 1999-2002 kan disse utbetalingene ha funnet sted på et senere tidspunkt enn det året filmen hadde premiere. Tallene sier derfor ikke noe om utbetalingene fra tilskuddsordningene for det enkelte året, kun hvor mye som er utbetalt til den enkelte film. Filmene med premiere i 2003 vil i svært liten grad få utbetalt billettstøtte i 2004.

Økningen i billettstøtteutbetalingene for filmer med premiere i 2003 i forhold til tidligere år skyldes i hovedsak to forhold: Økt publikumsoppslutning og økt andel egenfinansiering. Spesielt gjelder dette for filmer som har fått tilskudd etter markedsvurdering.

Fire av filmene med premiere i 2003 har fått tilskudd etter markedsvurdering. Disse filmene er Olsenbanden jr. går under vann, Ulvesommer, Mors Ellingog Kvinnen i mitt liv. Billettstøtten til disse fire filmene utgjør 33 mill. kroner eller om lag 50 pst. av de samlede utbetalingene i 2003. Dette skyldes kombinasjonen av høy egenfinansiering og høy publikumsoppslutning. Alle de fire filmene har nådd grensen for maksimal billettstøtte. Samlet tilskudd fra Norsk filmfond for disse filmene ligger mellom 83 pst. og 98 pst. av filmens budsjett (jf. tabell 4.6). Støtteintensiteten vil bli noe redusert som følge av krav om tilbakebetaling av tilskudd. Dagens tilbakebetalingsordning er imidlertid svært mild og fører kun til en beskjeden reduksjon i støtteintensitet.

I tillegg har flere andre filmer med premiere i 2003, som har fått tilskudd etter konsulentvurdering, hatt svært god publikumsoppslutning og mottatt maksimal billettstøtte. Dette gjelder filmene Pelle politibil, Villmark, United, Buddy, Salmer fra kjøkkenet og Lille Frøken Norge. Filmene har mottatt samlet tilskudd fra Norsk filmfond som utgjør fra 72 pst. til 97 pst. av budsjett.

4.4 Støtteintensitet

Som en direkte konsekvens av økt egenfinansiering i det enkelte filmprosjektet har forhåndsstøtten prosentvis gått ned. Samlet støtteintensitet har imidlertid økt på grunn av den kraftige økningen i billettstøtte.

Billettstøttens andel av produksjonsbudsjett varierer fra film til film. For filmer med premiere i 2003 utgjør billettstøtten fra 1 pst. til 48 pst. av filmenes godkjente budsjett. For barnefilmer som har mottatt tilskudd etter markedsvurdering utgjør billettstøtten opp til 48 pst. av filmens samlede budsjett. Samlet kan dermed støtteintensiteten for barnefilmer som har mottatt tilskudd etter markedsvurdering komme opp i 98 pst. av filmens produksjonsbudsjett. For andre filmer kan samlet støtteintensitet komme opp i 91 pst. av produksjonsbudsjett. For filmer som har mottatt tilskudd etter konsulentvurdering, og som minimum har 25 pst. i egenfinansiering, kan støtteintensiteten komme opp i henholdsvis 99 pst. og 96 pst. for barnefilm og andre filmer.

Et trekk som kommer klart frem blant filmene med premiere i 2003 er at sammenliknet med produksjonstilskudd, fører billettstøtten til økt forskjell mellom kommersielle suksesser og andre filmer. Som det fremgår av tabell 4.6 får de mest kommersielle prosjektene både mest tilskudd i kroner og høyest støtteintensitet.

4.5 Produsentens inntekter

I tillegg til billettstøtten har en filmprodusent inntekter fra kinovisning av filmen. Dette er den såkalte filmleien, som i gjennomsnitt er beregnet til å utgjøre 25 pst. av inntektene fra kinovisning.

I tillegg til disse inntektene får produsenten inntekter fra sekundærmarkedene bl.a. i form av salg og utleie av video/DVD, TV-rettigheter, m.v. I lang tid har kinovisning vært så godt som den eneste inntekstkilden for en film. I dag representerer sekundærmarkedene en stor andel av produsentens inntekter. Den store økningen i sekundærmarkedene har ført til en økning i produsentens samlede inntekter. DVD er fortsatt i kraftig vekst og det er sannsynlig at sekundærinntektene vil øke ytterligere i de kommende år.

Det finnes per i dag ingen statistikk som indikerer hvor stor andel sekundærinntektene utgjør av de samlede inntektene for norske filmer. Etter regelverket for tilskudd til filmproduksjon skal produsentene oppgi slike inntekter til Norsk filmfond. Dette er tatt inn i regelverket for filmer som har fått innvilget støtte etter februar 2002 for at staten skal få oversikt over de samlede pengestrømmene i bransjen. Ifølge Norsk filmfond har produsentene så langt i liten grad oppgitt slike opplysninger. Departementet har derfor liten oversikt over de samlede, faktiske inntektene til norske filmproduksjoner opp gjennom årene. Departementet legger til grunn at Norsk filmfond fremover sørger for at produsentene oppgir opplysninger i tråd med regelverket. 1

Når det ikke gis opplysninger om inntekter fra sekundærmarkedene, må departementet derfor forholde seg til andre kilder. I et brev av 10. oktober 2001 til Skattedirektoratet om merverdiavgiftsproblematikken, gir Norske film- og TV produsenters forening et anslag over inntektsfordelingen mellom kino og andre inntekter. Brevet er tatt inn som trykt vedlegg 1 til meldingen. Det gis «forsiktige» og «maksimale» anslag for perioden 1990-2000. Inntektene fra kinovisning (filmleien) anslås til mellom 18 pst. og 22 pst. av totalinntektene. I det forsiktige anslaget utgjør sekundærinntektene 78 pst. og i det maksimale 82 pst.

Tabell 4.7 viser en oversikt over sekundærinntektene for utvalgte filmer basert på Produsentforeningens «forsiktige» og «maksimale» anslag. Produsentens totale inntekter består av filmleie pluss sekundærinntektene, dvs. dersom sekundærinntektene utgjør 82 pst. vil filmleien utgjøre 18 pst., hvis sekundærinntektene utgjør 78 pst. vil filmleien utgjøre 22 pst. Departementet har som nevnt ovenfor ikke grunnlag for å kontrollere Produsentforeningens opplysninger. Selv om man skulle legge til grunn at sekundærinntektene utgjør 50 pst. av de samlede inntektene, viser tabell 4.7 at disse likevel er betydelige.

Det er derfor vanskelig å si noe generelt om inntektsfordelingen og forventede inntekter fra sekundærmarkedene. Det finnes heller ingen sammenlignbar statistikk for land i Norden og EU. Mens kinoomsetningen i Danmark og Finland i perioden 2000-2002 har vist en fremgang i forhold til omsetning av video/DVD, fikk video/DVD i samme periode større betydning for inntektene i Sverige og EU-området totalt.

Selv om det ikke kan dokumenteres statistisk, må det ut fra økningen i omsetningen i DVD-markedet og Produsentforeningens egne tall kunne fastslås at produsentenes sekundærinntekter utgjør en viktig og rakst voksende inntektskilde. Forventede inntekter fra sekundærmarkedene har så langt hatt liten betydning for tilskuddsordningenes innretning. Dette skyldes at veksten i sekundærinntektene i all hovedsak har funnet sted i løpet av de to-tre siste årene. Gjeldende regelverk ble fastsatt mens inntektene fra kino fortsatt utgjorde produsentens hovedinntektskilde.

4.6 Avkastningsgrad

Veksten i sekundærmarkedene har ført til en økning i produsentens samlede inntekter.

Tabell 4.8 gir en oversikt over avkastningsgraden for et utvalg av filmene med premiere i 2003, både før og etter at man tar hensyn til inntekter fra sekundærmarkedene. For enkelthets skyld opererer departementet med stipulerte inntekter fra sekundærmarkedene på 50 pst. av samlede inntekter. Høyst sannsynlig er disse høyere, jf. Produsentforeningens egne tall, se trykt vedlegg 1 samt tabell 4.7.

For filmer som hadde premiere i 2003 har 12 filmer positiv avkastning. Laveste avkastning blant disse er 29 pst. og den høyeste er 147 pst.

4.7 Tilbakebetaling

Krav om tilbakebetaling trådte i kraft for filmer som er satt i produksjon etter 2002. Kriteriene for tilbakebetaling fremgår av pkt. 3.4. Det er først for filmene som hadde premiere i 2003, og som har fått tilskudd etter regelverket som trådte i kraft i 2002, at det kan bli aktuelt å tilbakebetale støtte. En fullstendig oversikt over hvilke filmer dette vil gjelde for, vil først være klar når Norsk filmfond får inn oversikt over filmenes samlede inntekter, herunder inntekter fra video/DVD-salg, TV-rettigheter, m.v.

Hvis man legger til grunn meget forsiktige anslag over sekundærinntektene i forhold til Produsentforeningens egne anslag, og legger til grunn at disse utgjør 50 pst. av produsentens inntekter, kan vi allerede nå få en viss oversikt over hvilket omfang dette dreier seg om. Departementet har som nevnt i pkt. 4.5 p.t. ikke dokumentasjon som viser de faktiske inntektene.

Filmene i tabell 4.9 som har mottatt tilskudd etter markedsvurdering har til sammen mottatt om lag 69 mill. kroner i tilskudd. Gitt forutsetningen om størrelsen på sekundærinntektene nevnt ovenfor, vil de fire filmene ha inntekter på om lag 34 mill. kroner ut over de statlige tilskuddene. Samlet krav om tilbakebetaling vil i henhold til gjeldende regler kun utgjøre om lag 2,75 mill. kroner.

Dagens regelverk innebærer således en meget mild tilbakebetalingsordning. I tillegg kommer det faktum at filmer med høy egenfinansiering har en lavere tilbakebetalingsgrad enn filmer med lav egenfinansiering.

Tabell 4.10 viser at støtteintensiteten fortsatt vil være svært høy for enkelte filmer.