St.meld. nr. 26 (2000-2001)

Om virksomheten til Posten Norge BA

Til innholdsfortegnelse

4 Personale

4.1 Bemanningsutvikling

Til tross for store omlegginger har bemanningen i selskapet vært relativt stabil i forrige planperiode sett under ett. Fra 1999 til 2000 ble imidlertid antall årsverk redusert i morselskapet, noe som også har gitt seg utslag i årsverkutviklingen i konsernet totalt. Reduksjonen har skjedd både i forhold til heltidsansatte og deltidsansatte.

Tabell 4.1 viser bemanningsutviklingen i morselskapet i perioden 1997-2000.

Tabell 4.1 Bemanningsutviklingen i morselskapet 1997-2000

Morselskapet1997199819992000
Antall ansatte - heltid19 25419 96819 63318 381
Antall ansatte - deltid10 70210 5469 6078 797
Totalt antall ansatte29 95630 51429 24027 178
Antall årsverk26 22426 38025 40824 1251

1 Inkl. overtallige (ca. 200 årsverk)

Tilsvarende tall for konsernet fremgår av tabell 4.2

Tabell 4.2 Bemanningsutviklingen i konsernet 1997-2000

Konsernet1997199819992000
Antall ansatte - heltid20 07221 02721 08620 691
Antall ansatte - deltid10 83810 55910 52811 674
Totalt antall ansatte30 91031 58631 61432 365
Antall årsverk27 05027 44627 20826 822

De omorganiseringer og effektiviseringer som er gjennomført den senere tid har i tillegg til en reell nedgang i antall årsverk i konsernet også ført til en overgang av ansatte fra morselskapet til datterselskapene. Datterselskapet ErgoGroup AS har hatt en betydelig bemanningsvekst i planperioden.

En vesentlig andel av Postens ansatte arbeider i Oslo. Posten er imidlertid en viktig arbeidsgiver i de fleste kommuner og Posten har aktiviteter spredt over hele landet. I planperioden har det imidlertid skjedd en viss forskyvning av arbeidsstokken til regionale sentra og det sentrale østlandsområdet.

Når det gjelder fordelingen av ansatte på hovedarbeidsområdene i morselskapet, har det i perioden 31.12.1997 til 31.12.2000 skjedd en forskyvning av antall ansatte fra ekspedisjonsnettet til andre deler av virksomheten som logistikknettet og landposttjenesten. Det har også skjedd en overføring av personale knyttet til ulike service- og støttefunksjoner til datterselskaper o.a.

De vedtatte omorganiseringene knyttet til bl.a. ekspedisjonsnettet, sorteringsterminalstrukturen og administrasjon/støttefunksjoner (EAP) vil gi en vesentlig reduksjon av antall ansatte i selskapet. Reduksjonene vil komme innen alle deler av virksomheten og i alle deler av landet. De spesifiserte rasjonaliseringsprosjektene er ifølge Posten beregnet å gi en redusert bemanning på om lag 4200 årsverk innen utgangen av 2005. I tillegg kommer løpende rasjonaliseringer. Totalt sett beregnes reduksjonen til 5000 årsverk, eller om lag 6000 ansatte, over perioden. Ikke alle overtallige vil kunne gis ny jobb i Posten. Det vil være nødvendig å si opp tilsatte ved steder og i funksjoner hvor arbeidskraftbehovet er redusert.

Posten har anslått at ca. 2500 årsverk, eller ca. 3000 ansatte, vil bli berørt av omleggingen av ekspedisjonsnettet. Posten vil innarbeide det nye ekspedisjonsnettet i løpet av 2001 og 2002, slik at de personalmessige konsekvensene av omleggingen i stor grad vil oppstå i disse to årene. Denne omleggingen vil gi overtallighet både i distriktene og i byer/sentrale strøk. Når det gjelder omleggingen av omdelingsnettet vil den personalmessige effekten av dette gi overtallighet som særlig vil komme på steder med mange lokalomdelingsruter, dvs. i byer og mer tettbygde strøk.

Ut fra de foreliggende fremdriftsplaner vil bemanningsreduksjonen som følge av effektiviseringen av sorterings- og transportfunksjonen inntre fra 2001 etter hvert som nye bygninger og ny maskinpark er i ordinær drift. Effekten vil særlig være lokalisert til steder hvor maskinparken installeres, og uttaket vil skje over kort tid. Det forventes beskjeden mulighet for overføring av sorteringspersonale til andre arbeidsområder.

Når det gjelder effektiviseringen av stabs- og støttefunksjoner (EAP-prosjektet), vil denne gi overtallighet, først og fremst i byer og regionale tettsteder der disse funksjonene hovedsakelig er lokalisert. Ut fra foreløpige beregninger innebærer omorganiseringen en bemanningsreduksjon i konsernet på 623 årsverk (hvorav om lag halvparten er en del av omorganiseringsprosjektet i ekspedisjonsnettet), av tidligere totalt 1490 årsverk innen området. Gevinstuttaket i antall årsverk vil i hovedsak komme i 2001, men vil totalt strekke seg frem mot 2005. Bemanningsendringer (årsverk) som følge av EAP-prosjektet fremgår av tabell 4.3.

Av overtallige som er registrert i forbindelse med rasjonaliseringsplanene er 70 pst. kvinner. Den høye kvinneandelen må ses i lys av at det er en betydelig overvekt av kvinnelig ansatte i de deler av virksomheten som berøres av de store omstillingsprosjektene.

Tabell 4.3 Bemanningsendringer som følge av EAP-prosjektet (årsverk)

OmrådePr. 01.06.2000Ny dimensjoneringEndring i org.1
Kommunikasjon5223-29
Logistikk10365-38
Nærtjenester531234-297
Distribusjonsnett694347-347
Service3318-15
ErgoGroup179-8
Konsernstab6031-29
Fellestjen./Øk.enhet131131
Forretningsparter99
Totalt1490867623

1 Om lag halvparten av årsverkreduksjonen er også en del av ekspedisjonsnettprosjektet.

4.2 Tiltak for overtallige

Omorganiseringene Posten står foran stiller store krav til selskapets omstillingsapparat m.v. Det er mot en slik bakgrunn Posten i 2000 etablerte en sentral omstillingsenhet som skal være en støtte for linjen i arbeidet med nedbemanning og bidra til administrering av ulike virkemidler. Omstillingsenheten bidrar også ved administrering av tiltak for ansatte som berøres av omstilling uten å bli overtallige. Det er også etablert regionale omstillingsenheter.

Det er inngått en ny omstillingsavtale mellom Posten og personalorganisasjonene. Avtalen trådte i kraft 1. april 2000 og er nærmere omtalt i St.meld. nr. 37 (1999-2000). For overtallige arbeidstakere som må slutte, vil Posten tilby kompensasjonsløsninger som skal motivere til fratreden på frivillig basis. Omfanget av omstillingene vil gjøre det nødvendig å søke etter løsninger for de overtallige også utenfor konsernet, eller mellom konsernet og eksterne aktører. Selv om lokaliseringstiltak kan gi nyttige bemanningseffekter, vil en hovedkonsekvens av effektiviseringstiltakene være sentralisering av store deler av produksjonsapparatet til regionale enheter. Dette betyr foruten reduksjon av bemanningen en forskyvning av bemanningsbehovet til pressområder. Effektiviseringene vil som det fremgår av omtalen ovenfor berøre ansatte både i byer/tettbygde strøk og i spredtbygde strøk. Med dagens arbeidsmarked vil det være betydelig lettere for overtallige å finne alternativt arbeid i byer o.l. enn i distriktene.

4.3 Rekruttering av arbeidstakere m.v.

Arbeidsmarkedet forventes fortsatt å være stramt i de nærmeste årene. Posten må etablere ordninger for å sikre nødvendig tilgang på arbeidskraft, særlig i pressområder, bl.a. ved å motivere til flytting og omskolering/omstilling av de ansatte til enheter (geografi), oppgaver og arbeidsordninger som skal beholdes eller utvikles. Gjennom markedsføring av jobbmuligheter og bruk av mobilitetsordninger ønsker Posten å stimulere til mobilitet.

Det må fokuseres på tiltak for å mobilisere og bedre utnytte medarbeidernes kompetanse. Dette både i form av tiltak for å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet, og bruk av motivasjons- og belønningsordninger for å bidra til økt mål- og resultatoppnåelse både på individ- og bedriftsnivå.

Det er ikke realistisk å regne med at rekrutteringsbehovet i sin helhet lar seg dekke gjennom frivillig og styrt omplassering. En del av behovet vil derfor måtte dekkes ved nytilsettinger.

Posten vil videreutvikle selskapet som en attraktiv arbeidsplass, bl.a. ved å etablere nye incentiv- og belønningssystemer og å forbedre karrieremulighetene i selskapet.

4.4 Sykefravær, uføretrygding m.v.

Posten sliter med høyt sykefravær. Til tross for stor oppmerksomhet og iverksetting av en rekke nye tiltak var sykefraværet i 2000 på 9,4 pst. Dette var en bedring på 0,1 pst. i forhold til året før. Samtidig har Posten hatt en sterk økning i antall uføretrygdede. Økningen har vært større enn ellers i landet, og utviklingen er bekymringsfull. Det høye sykefraværet og utviklingen i antall uføretrygdede kan bl.a. ses i sammenheng med de betydelige omstillingene selskapet har vært gjennom de senere år og den allmenne utviklingen i samfunnet. Kvinneandelen i økningen av uføretrygdede er høy, noe som kan ha sammenheng med at omstillingene i stor grad berører virksomhet med overvekt av kvinnelige ansatte. Når det gjelder sykefravær, er andelen kvinner høyere enn menn.

Tabell 4.4 viser utviklingen i sykefravær og antall uføretrygdede i perioden 1997-2000.

Tabell 4.4 Utvikling i sykefravær og antall uføretrygdede 1997-2000

1997199819992000
Sykefravær8,5 %9,4 %9,5 %9,4 %
Antall uføretrygdede3534536477001

1 Anslag

Den sterke økningen i antall uføretrygdede i perioden 1997 til 2000 har medført betydelige merkostnader for Posten overfor Statens Pensjonskasse, da økningen var langt høyere enn beregnet på forhånd. Det er derfor foretatt en avsetning på 200 mill. kroner i regnskapet for 2000 for å dekke disse merkostnadene, se nærmere omtale i kapittel 5.1.1.

Reduksjon av sykefraværet og antall uføretrygdede er en av de kritiske faktorene for å kunne lykkes med de strategiske valgene til konsernet. Dette vil ifølge Posten fortsatt være prioriterte oppgaver i neste planperiode. På sentralt hold i Posten er det tatt initiativ til en rekke prosjekter for å få ned sykefraværet og antall uføre. Disse omfatter både kartlegging av årsaker til sykefravær/uføretrygding og utprøving av tiltak med påfølgende evaluering. Posten har også deltatt i det toårige prosjektet «Fraværsforebygging i Staten» i regi av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. I tillegg arbeides det med lokale sykefraværstiltak. Alle forretnings- og driftsområdene har vedtatte mål i forretningsplanen om reduksjoner i sykefravær.

Det er mange ulike årsaker til sykefravær, og Posten arbeider derfor med forebygging på en rekke områder. Dette gjelder så vel fysisk, mellommenneskelig og sosialt arbeidsmiljø, som lederstøtte og opplæring. Selskapet arbeider også med tiltak for bedre oppfølging av sykemeldte og andre individrettede tiltak. For å redusere langtidsfraværet har Posten utviklet et verktøy, «Postmodellen», som linjeledere skal bruke i oppfølging av sykemeldte arbeidstakere. I tillegg er det laget prosedyrer for oppfølging av sykefravær og bedriftsintern attføring i HMS kvalitetssystemet.

4.5 Samferdselsdepartementets kommentarer

Posten går for tiden gjennom de største omstillingsprosessene i selskapets historie. Siden omgivelsene stadig forandrer seg, vil også omstillinger måtte være kontinuerlige prosesser i Posten. Dette vil berøre svært mange ansatte i selskapet. Mange vil få nye arbeidsoppgaver og som det går frem av kapittel 4.1 ovenfor vil også flere tusen ansatte bli overtallige i årene som kommer. Dette er nødvendig for å få ned personalkostnadene i selskapet. I en slik situasjon er det viktig at det våren 2000 ble inngått en ny omstillingsavtale med personalorganisasjonene og at det er etablert et omstillingsapparat som skal støtte både de som blir overtallige og andre ansatte som blir berørt. Samferdselsdepartementet legger stor vekt på at omstillinger som gjennomføres i selskapet skjer i samarbeid med og med stor åpenhet i forhold til de ansatte. Lov og avtaleverk skal overholdes. Det er viktig at omstillinger gjennomføres slik at motivasjonen og serviceinnstillingen til de ansatte opprettholdes. Bare slik kan en best mulig posttjeneste sikres også i fremtiden. Det er videre viktig at Posten tar vare på organisasjonskompetansen i bedriften. Departementet legger for øvrig også vekt på at Posten ivaretar likestillingshensyn i omstillingsarbeidet.

De vedtatte omstillingene vil berøre kommuner i alle deler av landet. Som understreket ved tidligere omstillinger, legger departementet til grunn at kommunene holdes orientert om omstillinger som berører dem (pga. forventet overtallighet i kommunen) og gis anledning til å uttale seg.

Av hensyn til de ansatte, den daglige driften og de betydelige ekstra kostnader som påføres selskapet, er det videre viktig at arbeidet med å få ned antallet sykemeldte og uføretrygdede fortsatt gis høy prioritet.

Til forsiden