St.meld. nr. 41 (2003-2004)

Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

Til innholdsfortegnelse

1 Utenriksdepartementets forskrifter av 10. januar 1989 til ­gjennomføring av utførselsreguleringen for strategiske varer, tjenester og teknologi, med senere endringer

I medhold av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. av 18. desember 1987, § 1, jfr. Kgl. res. av 18. desember 1987 nr. 967, har Utenriksdepartementet fastsatt følgende forskrifter:

§ 1 1

  1. Ved utførsel av visse varer og tilhørende teknologi kreves det tillatelse (utførselslisens) fra Utenriksdepartementet. Lisensplikten gjelder også ved utførsel av slike varer fra lager for ufortollede varer. Likeledes kreves det tillatelse ved utførsel av nærmere angitt teknologi (herunder immaterielle ytelser, tekniske datapakker og produksjonsrettigheter for varer), og visse tjenester.

  2. Utenriksdepartementet utarbeider lister over disse varer og tilhørende teknologi. Departementet avgjør i tvilstilfeller om en vare eller teknologi er lisenspliktig eller ikke. Departementet kan foreta endringer i listene.

  3. Listene omfatter:

    • Liste I: Våpen, ammunisjon, annet militært materiell og tilhørende teknologi.

    • Liste II: Strategiske varer og tilhørende teknologi som ikke er dekket av liste I.

  4. Tjenester knyttet til varer og teknologi på listene I og II, samt tjenester for øvrig som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne, som ytes i utlandet eller her i landet for bruk i utlandet, krever tillatelse fra Utenriksdepartementet.

  5. Ved utførsel av varer og teknologi på listene I og II samt ved tjenesteytelser i forbindelse med slike varer og teknologi, kan Utenriksdepartementet kreve sluttbrukererklæringer.

  6. Uten hensyn til Utenriksdepartementets lister er det lisensplikt for utførsel av enhver vare, teknologi og tjeneste til militær bruk til områder hvor det er krig eller krig truer eller til land hvor det er borgerkrig.

  7. Uten hensyn til Utenriksdepartementets lister er det lisensplikt for utførsel av enhver vare, teknologi og tjeneste i de tilfelle der eksportøren er kjent med at varen, teknologien eller tjenesten er beregnet for eller vil bli brukt i forbindelse med utvikling, produksjon, vedlikehold, lagring, deteksjon, identifikasjon eller destruksjon av kjernevåpen, kjemiske eller biologiske våpen. Tilsvarende regler gjelder i forbindelse med utvikling, produksjon, vedlikehold eller lagring av missiler som kan levere slike våpen.

  8. Handel, formidling eller annen bistand ved salg av de militære varer og teknologi som omfattes av liste I fra et fremmed land til et annet, er ikke tillatt for personer som har bopel eller oppholdssted i Norge og norske selskaper, stiftelser og sammenslutninger uten tillatelse fra Utenriksdepartementet.

§ 2

Forhold som at bindende avtaler er inngått eller at betaling er mottatt vil ikke kunne legges til grunn for innvilgelse av utførselstillatelse. Ved salg av lisenspliktige varer til utlandet bør det derfor tas forbehold om at søknad om utførselstillatelse vil bli innvilget.

§ 3 2

Unntatt fra lisensplikten i § 1 er:

  • utgangsstoffer («precursors») for kjemiske våpen når det aktuelle stoffet utgjør mindre enn 10 vektprosent i en blanding eller inngår som en normal bestanddel i en forbruksvare emballert for personlig bruk. For stoffene 4, 23 og 29 under pkt. 1C350 i liste II er grensen 0,1 vektprosent.

  • varer i utenlandsk eie som returneres til utlandet etter å ha vært midlertidig innført til Norge i forbindelse med utstilling eller demonstrasjon. Unntaket gjelder ikke varer på liste I,

  • redningsutstyr og oljevernutstyr som utføres i forbindelse med hjelpeaksjoner,

  • våpen som tollekspederes med blankett «Erklæring om midlertidig utførsel av jakt- eller konkurransevåpen» (Justisdepartementets forskrifter om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon av 25. januar 1963, del V),

  • varer som utføres til den europeiske romorganisasjonen ESA, eller en representant for denne, og som er strengt nødvendige for organisasjonens offisielle virksomhet (artikkel VI i Vedlegg I til ESA-konvensjonen),

  • varer i direkte transitt når adressat og bestemm­elsesland er uendret i forhold til hva som er oppgitt ved utklarering av varene fra eksportlandet. Unntaket gjelder ikke varer på liste I,

  • varer, teknologi og tjenester til bruk for den norske befolkning og til norske bedrifter på Svalbard og Jan Mayen,

  • varer, tjenester og teknologi til bruk på den norske del av kontinentalsokkelen

  • varer, tjenester og teknologi til bruk ombord på norskeide skip under norsk flagg, og norskeide luftfartøyer, i utenriksfart.

§ 4 3

Utenriksdepartementets tillatelse til utførsel av varer som er lisenspliktige i henhold til § 1, gis i form av utførselslisens etter søknad på fastsatt skjema.

Når det gjelder søknader om tillatelser til utførsel av teknologi eller tjenesteytelser som nevnt i § 1, fremmes søknad i brevs form. Tillatelse vil likeledes bli gitt i brevs form.

Eksportøren plikter å legge fram alle opplysninger og den dokumentasjon som Utenriksdepartementet finner nødvendig for behandling av søknaden.

Søknaden skal være undertegnet av eksportøren eller den som har fullmakt til å handle på eksportørens vegne.

§ 5

Tillatelse til utførsel av varer og teknologi, samt ytelse av tjenester kan ikke overdras til andre uten tillatelse fra Utenriksdepartementet.

§ 6

Eksportøren skal påse:

  • at varer, teknologi eller tjenester som utføres er i samsvar med innvilget tillatelse,

  • at varer, teknologi eller tjenester som utføres går til det bestemmelsessted som framgår av tillatelsen,

  • at varer, teknologi eller tjenester som utføres ikke fraviker de kvanta eller beskrivelser som framgår av utførselstillatelsen,

  • at utførselen skjer innen den gyldighetsfrist som er satt i utførselstillatelsen,

  • at særlige vilkår som er satt i utførselstillatelsen er oppfylt.

§ 7

Ved utførsel av varer som deklareres gjennom tollvesenet skal utførselstillatelsen (utførselslisensen) legges fram for tollvesenet i original (ikke fotokopi eller liknende). Tollvesenet skriver av på lisensen det kvantum som blir utført, samt angir utførselsdatoen. Blir de varer lisensen er innvilget for utført i flere sendinger, må det påses at disse tilsammen ikke overstiger det kvantum lisensen er innvilget for. Tollvesenet tilbakeleverer utførselslisensen til eksportøren etter at avskrivningen er foretatt.

§ 8

Ved søknad om forlenging av tillatelsens gyldighetsfrist skal den sendes Utenriksdepartementet med redegjørelse av grunnen til at fristen ønskes forlenget. Det samme gjelder søknad om endring av tillatelsen. Søknaden sendes inn i form av brev.

Tilføyelser, strykninger og andre rettinger på en utførselstillatelse kan bare foretas av Utenriksdepartementet.

§ 9

Dersom en innvilget utførselstillatelse ikke nyttes, eller ikke kan nyttes i overensstemmelse med anførte vilkår, skal tillatelsen straks sendes tilbake til Utenriksdepartementet med redegjørelse om hvorfor utførselen ikke kan gjennomføres.

§ 10

Tap av innvilget utførselstillatelse meldes skriftlig til Utenriksdepartementet av eksportøren eller den som har fullmakt til å handle på eksportørens vegne.

§ 11

Eksportøren (lisensinnehaveren) skal beholde den nyttede tillatelse i tre år fra den dag gyldighetsfristen for tillatelse utløper. Eksportøren plikter å sende tillatelsen til Utenriksdepartementet for kontroll dersom dette blir pålagt.

§ 12 4

Det kan settes vilkår for innvilgning av utførselstillatelse. Vilkårene skal være forenlige med lovens formål.

§13 5

Utførselstillatelse gitt i medhold av denne forskrift kan tilbakekalles dersom lisensinnehaver vesentlig misbruker tillatelsen eller vesentlig misligholder vilkårene i denne. En tillatelse kan også tilbakekalles dersom det fremkommer nye eller endrede fakta eller skjer endringer i politiske forhold i mottakerstaten eller området, som vesentlig endrer det grunnlaget tillatelsen ble gitt på. For øvrig gjelder de alminnelige reglene om omgjøring av enkeltvedtak.

§ 14

Utenriksdepartementet kan gjøre unntak fra disse forskrifter.

§ 15

Disse forskrifter trer i kraft 15. februar 1989.

Forskrift om utførsel av tungtvann, fastsatt ved Kgl. Resolusjon av 10. mars 1989 i medhold av Lov av 18. desember 1987 nr. 93.

  1. Det er forbudt å utføre tungtvann fra norsk tollområde. Det er videre forbudt for personer som har bopel i Norge og norske selskaper, stiftelser og sammenslutninger å forestå handel, formidling eller bistand ved salg av tungtvann fra et fremmed land til et annet. Med tungtvann forstås deuterium-oksyd og deuteriumgass hvor andelen deuterium i forhold til hydrogen er høyere enn 1:5000.

  2. Utenriksdepartementet kan imidlertid gi utførselslisens når det anses godtgjort at leveransen skal anvendes utelukkende til forskning med fredelige formål, til medisinsk eller farmasøytisk formål, eller i internasjonalt samarbeid som Norge deltar i.

  3. Ved leveranser hvor deuterium-innholdet overskrider 10 kg, kan utførselstillatelse etter pkt. 2 innvilges bare når det foreligger gyldig importsertifikat fra mottagerlandets myndigheter og/eller myndighetsbekreftet sluttbrukererklæring om anvendelsen og erklæring om at reeksport ikke skal finne sted uten samtykke fra norske myndigheter.

    Ved leveranser hvor deuterium-innholdet ikke overskrider 10 kg, kan i stedet godtas en sluttbrukererklæring fra mottager om leveransens anvendelse.

  4. Forøvrig gjelder de alminnelige vilkår knyttet til lisensiering og øvrige bestemmelser i Utenriksdepartementets forskrift av 10. januar 1989 til gjennomføring av utførselsreguleringen for strategiske varer, tjenester og teknologi.

  5. Disse forskrifter trer i kraft straks.

Fotnoter

1.

Endret ved Utenriksdepartementets forskrifter av 1. desember 1990, 9. desember 1992, 2. januar 1995, 1. august 1997 og 4. januar 2000.

2.

Endret ved Utenriksdepartementets forskrifter av 2. januar 1995, 15. januar 1996, 1. august 1997 og 4. januar 2000.

3.

Endret ved Utenriksdepartementets forskrift av 4. januar 2000.

4.

Ny §12 ved Utenriksdepartementets forskrift av 4. januar 2000.

5.

Ny §13 ved Utenriksdepartementets forskrift av 4. januar 2000.

Til forsiden